Evaluering av Arena Smart Grid Services. Sluttevaluering av Arena-prosjekt

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Evaluering av Arena Smart Grid Services. Sluttevaluering av Arena-prosjekt"

Transkript

1 Evaluering av Arena Smart Grid Services Sluttevaluering av Arena-prosjekt

2 Oxford Research er et nordisk analyseselskap. Vi dokumenterer og utvikler kunnskap gjennom analyser, evalueringer og utredninger slik at politiske og strategiske aktører kan få et bedre grunnlag for sine beslutninger. Vi kombinerer vitenskapelige arbeidsmetoder med kreativ idéutvikling for å tilføre våre kunder ny kunnskap. Vårt spesialfelt er analyser og evalueringer innen nærings- og regionalutvikling, forskning og utdanning samt velferds- og utdanningspolitikk. Oxford Research har kontorer i Kristiansand, Stockholm, København, Kotka, Riga og Brussel og retter sitt arbeid mot det nordiske og det europeiske markedet. Se for mer informasjon om selskapet Oxford Research: SWEDEN Oxford Research AB Box 7578 Norrlandsgatan Stockholm Phone: (+6) FINLAND Oxford Research OY Fredrikinkatu 61a, Helsinki, Finland Phone: NORWAY Oxford Research AS Østre Strandgate Kristiansand Norge Phone: (+7) DANMARK Oxford Research A/S Falkoner Allé 0,. sal 000 Frederiksberg C Danmark Phone: (+5) Fax: (+5) 69 1 LATVIA Oxford Research Ltd Vīlandes 6-1, Riga, LV-1010, Latvia Phone: BELGIUM Oxford Research c/o ENSR 5, Rue Archimède, Box 1000 Brussels Phone Fax Oxford Research AS

3 Tittel: Undertittel: Oppdragsgiver: Evaluering av Arena Smart Grid Services Sluttevaluering av Arena-prosjekt Trøndelag Forskning og Utvikling AS Prosjektperiode: Januar - mars 015 Prosjektleder: Forfattere: Kort sammendrag: André Flatnes André Flatnes og Tor Borgar Hansen Arena Smart Grid Services ble etablert som et Arena-prosjekt i 011, som et klyngeutviklingsprosjekt for bedrifter med ambisjon å utvikle nye og smarte løsninger innenfor energisektoren. Klyngeprosjektet har sitt geografiske tyngdepunkt i Trøndelag. I denne rapporten gis en analyse og vurdering av prosjektets aktiviteter, resultater og målrealisering. Oxford Research AS

4 Forord Prosjektet Arena Smart Grid Services ble gjennomført i perioden I henhold til beskrivelsen for Arena-programmet skal det gjennomføres en ekstern evaluering ved avslutningen av prosjekter. Hensikten med evalueringen er å gi en analyse og vurdering av prosjektets aktiviteter, resultater og målrealisering, for å gi innspill til en eventuell videreføring av samarbeidsarenaen utenfor Arena-programmet, samt å bidra til læring på programnivå. Prosjektet er evaluert av Oxford Research AS, i perioden fra januar til mars 015. Arbeidet med evalueringen har vært utført av senioranalytiker André Flatnes (prosjektleder) og senioranalytiker Tor Borgar Hansen. Underveis i evalueringen har vi hatt dialog med Ivar Blikø og Gunnar Vist i prosjektledelsen i Arena Smart Grid Services. Vi takker for et godt samarbeid. Vi vil også takke alle som har bidratt med informasjon og synspunkter til evalueringen. Kristiansand, mars 015 Harald Furre Adm. dir. Oxford Research AS Leserveiledning I denne rapporten benyttes i hovedsak kortformen «Arena Smart Grid» når det refereres til «Arena Smart Grid Services». Oxford Research AS

5 Innhold Kapittel 1. Sammendrag...7 Kapittel. Bakgrunn og metode Beskrivelse av Arena-programmet Evalueringens bakgrunn og formål Konseptuell tilnærming - CORE Evalueringsmetode Rapportens oppbygning Kapittel. Organisering og klyngedynamikk Smart grid som næring Om Arena Smart Grid Services Formulerte målsetninger Klyngedynamikk Veien videre... 0 Kapittel. Aktiviteter og resultater FoU og innovasjon Demo og testfasiliteter Kompetanseheving Internasjonalisering Prosjektets viktighet og nytte Prosjektets måloppnåelse... 7 Kapittel 5. Oppsummering og vurdering Måloppnåelse CORE-konseptet Overordnet vurdering Oppgraderingsmekanismer... Oxford Research AS 5

6 Tabelliste Tabell 1: Informanter Tabell : Medlemsbedrifter... 1 Tabell : Deltakelse i Arena Smart Grid Services Tabell : Finansieringskilder Arena Smart Grid Services. Kroner Tabell 5: Møteplasser i Arena Smart Grid Services Tabell 6: FoU- og innovasjonsprosjekter Tabell 7: Forsknings- og innovasjonsprosjekter i Arena Smart Grid Systems. Beløp i kroner... Tabell 8: Prosjekter med sikte på kompetanseheving. Antall per år Tabell 9: Internasjonale partnere og prosjekter i Arena Smart Grid Services Tabell 10: Typologisering av klyngeprosjekter og nettverk... 1 Figurliste Figur 1: Illustrasjon av forankring og bruk av konseptet... 9 Figur : Illustrasjon av CORE... 9 Figur : Prosjektledelsens rolleutøvelse Figur : Vurdering av prosjektledelsens funksjon Figur 5: Tilfredshet med prosjektledelsen Figur 6: Forankring av deltakelsen Figur 7: Samarbeidsklima Figur 8: Viktigheten av Arena Smart Grid Services for egen bedrift... 7 Figur 9: Innfrielse av forventninger... 7 Figur 10: Nytte av Arena Smart Grid Services... 7 Figur 11: Grad av måloppnåelse for Arena-programmets målsettinger... 8 Figur 1: Oppgraderingsmekanismer i næringsklynger... 6 Oxford Research AS

7 Kapittel 1. Sammendrag Arena Smart Grid Services har fungert som et nav i utviklingen av smart grid-næringen i Trøndelag. Da Arena-prosjektet ble etablert i 011 var bedriftsmassen i regionen og markedet innen smart grid svært umodent. Arena-prosjektet har bidratt til å utvikle næringssegmentet ved å koble aktører og støtte opp under produktutvikling. Denne utviklingen har skjedd blant annet gjennom de om lag 60 FoU- og innovasjonsprosjektene som Arena Smart Grid Services har støttet. På denne måten utvikles massen av smart grid-næringen i regionen (og i landet som helhet), og bidrar dermed til å styrke den spirende næringsklyngen. Arena Smart Grid Systems har gjennomført en rekke aktiviteter som har medført betydelig nytte for involverte bedrifter og FoU-institusjoner. Ikke minst har bedriftene hatt nytte av bistanden til å strukturere og finansiere utviklingsprosjekter. Denne type ressurser er ellers vanskelig tilgjengelige for nyetablerte bedrifter som opererer i et krevende og umodent marked. Det er også skapt nettverk mellom bedrifter og FoU-aktører, samt andre aktører i næringsklyngen. Arena-prosjektet har resultert i etablering av nettverk til relevante aktører regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Samtidig må næringsklyngen fremdeles betegnes som ny og spirende, med et svært begrenset omfang når det gjelder aktive bedrifter. Også markedssiden er under utvikling, og aktiviteten i næringsklyngen som helhet har i noen grad karakter av tilpasning til et forventet fremtidig marked. Smart grid kan karakteriseres som en kommende næring, som adresserer en samfunnsutfordring som med sikkerhet vil manifestere seg på relativt kort sikt. Smart grid-næringen er tidlig i sin utviklingsfase, og det er et betydelig element av risiko for bedriftene som forsøker å etablere seg i næringen. Markedet er umodent, og må til dels bygges av leverandørene av smart grid-løsninger. Samtidig er det stor optimisme i bransjen knyttet til markedets utvikling. I en slik kontekst har Arenaprosjektet hatt en viktig rolle. Sett i forhold til ressursinnsatsen mener Oxford Research resultatene fra innsatsen kan betegnes som god. Evaluator opplever at prosjektets tematiske fokus og prioriteringer har vært noe utydelige. Arena-prosjektet har, som konsekvens av næringens begrensede utstrekning, vært tematisk bred i sammensetningen av bedriftsporteføljen. Bedriftene har svært ulike innganger til smart grid, og den strategiske innrettingen av prosjektet har dermed også vært vid. Det er i prosjektet blitt lagt liten vekt på tverrgående tiltak og klyngebyggende aktiviteter. Prosjektet har kun i noen grad lyktes med å identifisere og gjennomføre fellesprosjekter som har inkludert og vært viktig for medlemsporteføljen som helhet. Arena-prosjektet har etablert et tillitsfundament blant aktørene, og de involverte bedriftene og institusjonene har fått økt kjennskap til aktørbildet. Næringsmiljøet er bedre posisjonert til å arbeide videre med smart grid etter gjennomføringen av Arenaprosjektet. Demo Steinkjer er en viktig ressurs i den spirende næringsklyngen innen smart grid. Tilgangen til denne testfasiliteten innebærer at produkter som er i ferd med å bli lansert i markedet kan gjennomgå en omfattende uttesting. Dette medfører en vesentlig risikoreduksjon for bedriften eller bedriftene bak produktet. Samtidig har Arena-prosjektet vært viktig for Demo Steinkjer, fordi næringskoblingen er styrket gjennom prosjektet. Oxford Research oppfatter at det er et stort spenn når det gjelder Arena-prosjektets forankring i de u- like medlemsbedriftene. For en del medlemsbedrifter har involveringen med Arena-prosjektet vært noe perifer. Bedriftene har mottatt kunnskap og etablert nettverk som følge av deltakelse på samlinger, uten at deltakelsen i prosjektet har medført vesentlige og konkrete resultater for bedriften. Et klyngeutviklingsprosjekt utgjør en potensiell ressurs for bedriftene, som kun realiseres i den grad bedriftene har vilje og evne til å ta den i bruk. Bedriftene som har deltatt aktivt i utviklingsprosjekter har hatt størst utbytte av deltakelsen i Arena-prosjektet. Prosjektet lyktes ikke med å få bedrifter til å ta ansvar for å lede arbeidet innen de tre tematiske satsingsområdene som ble valgt for prosjektet. En næringsklynge karakteriseres av en konsentrasjon av næringsaktivitet og kompetanse innen et begrenset næringsområde og geografisk område. I tillegg krever definisjonen interaksjon mellom aktørene som inngår i klyngen. Det er evaluators inntrykk at næringsklyngen ikke har nådd den kritiske massen som er nødvendig for å skape omfattende klyngedynamikk og å realisere de oppgraderingsmekanismene som kjennetegner høyt utviklede næringsklynger. Oxford Research AS 7

8 Kapittel. Bakgrunn og metode I dette kapittelet beskrives Arena-programmet, evalueringens bakgrunn og formål og den praktiske metoden benyttet i gjennomføringen av evalueringen..1 Beskrivelse av Arena-programmet Arena-programmet tilbyr faglig og finansiell støtte til langsiktig utvikling av regionale næringsmiljøer. Miljøene kan ha karakter av næringsklynger eller representere mer umodne relasjoner mellom bedrifter og kunnskaps- og utviklingsaktører. Formålet med utviklingsprosessene er å forsterke miljøenes evne til innovasjon. Dette skal skje ved at det etableres et sterkere og mer dynamisk samspill mellom næringsaktører, FoU- og utdanningsaktører og offentlige aktører. Utgangspunktet skal være et klart uttrykt potensial for økt verdiskaping hos de deltakende næringsaktørene. Samarbeidet skal være målrettet, langsiktig og bredt orientert med sikte på å forsterke bedriftenes evne til samarbeid om innovasjon, deres internasjonale orientering, tilgang på kompetanse, nyetableringer m.m. Arena-programmet støtter ordinært hovedprosjekter i en -års periode. Det kan gis støtte i ytterligere år til prosjekter med et betydelig vekstpotensial i nasjonal sammenheng og som gjennomføres på en resultatrettet og effektiv måte. Arena er et nasjonalt program eid av Innovasjon Norge, Forskningsrådet og SIVA. Nye prosjekter i programmet godkjennes med grunnlag i åpne årlige utlysninger, faste utvelgelseskriterier og -prosedyrer Arena-programmets målsetninger Målsetningene for Arena-programmet fremgår av programbeskrivelsen. Hovedmål Arena skal forsterke klyngers evne til innovasjon, internasjonalisering og verdiskaping gjennom økt samhandling mellom bedrifter, kunnskapsmiljøer og offentlige utviklingsaktører. Delmålene fremgår av boksen under.. Evalueringens bakgrunn og formål Arena Smart Grid Services avsluttet i 01 sitt tredje år som Arena-prosjekt, og i samsvar med programbeskrivelsen er det nå utført en ekstern evaluering. Hensikten med evalueringen er å bidra til læring på prosjektnivå og programnivå. Evaluators konseptuelle forståelse av oppdraget er å beskrive hvilken betydning Arena-prosjektet har hatt for: Arena-programmets målsettinger 1. Samhandling i klyngen skal økes Økt dialog og samarbeid mellom bedriftene Økt dialog og samarbeid mellom bedrifter og FoU- og utdanningsmiljøer. Klyngens bedrifter skal øke sin innovasjonsevne Bedre intern kompetanse i bedriftene til å innovere Bedre tilgang til nødvendig ekstern kompetanse Økt samarbeid om innovasjon med andre aktører Økt nivå på bedriftenes innovasjonsaktivitet. Klyngens aktører skal forsterke sin internasjonale orientering Bedriftene skal ha bedre innsikt i internasjonale markedsmuligheter, teknologitrender, konkurranseforhold og andre sentrale forutsetninger for egen konkurranseevne Klyngen skal ha en bedre forståelse av sin internasjonale posisjon Aktiviteter i Arena Smart Grid og dets hovedaktører (næringen, FoU, offentlig sektor) Prosesser igangsatt av Arena Smart Grid Resultatene oppnådd i Arena Smart Grid Aktiviteter, prosesser og resultater vil bli vurdert ut fra Arena Smart Grid Services egne målsetninger og målsetningene for Arena-programmet. 1 Programbeskrivelse for Arena-programmet, Oxford Research AS

9 . Konseptuell tilnærming - CORE Figur : Illustrasjon av CORE Oxford Research har utarbeidet et teoretisk og analytisk konsept for klyngeevaluering som vi kaller CORE - Cluster Organization Result Evaluation. CORE er forankret i generell klyngeteori og tradisjonell programteori, og har implikasjoner for metoden som anvendes i evalueringen. Sammenhengene illustreres i figuren under. Figur 1: Illustrasjon av forankring og bruk av konseptet Klyngeteori Programteori Kilde: Oxford Research AS C O R E Konsept Metode Programteori er en systematisk beskrivelse av en innsats, satsing, eller lignende, i dette tilfellet Arenaprogrammet. Beskrivelsen greier ut den teoretiske, logiske, forventede eller antatte påvirkning som en innsats fører til, med hensyn til å avhjelpe utfordringer, eller å nå målsettinger. Sentralt i denne forståelsen er en begrunnelse for hvordan og hvorfor aktivitetene forventes å få gitte resultater. Programteorien anvendes i vårt konsept for å identifisere hovedutfordringer, aktiviteter, og målsettinger. Slik kan evalueringen (primært) forholder seg til kjernen av programmets logikk, og teorigrunnlaget etterprøves via innsamling av data fra ulike kilder. Konseptet illustreres i figuren under. CORE-konseptet klargjør på en systematisk måte ulike aspekter ved klynger og klyngeutvikling, og gir dermed føringer for hvordan evaluator må gå frem for å innhente relevante data og for hvordan disse dataene analyseres. Den konseptuelle tilnærmingen medfører en tydelig avgrensning og et klart fokus når data skal innsamles og analyseres. CORE er inndelt i styring/organisering, resultat og effekt, eller CORE Governance, CORE Impact og CO- RE Effects. Av programbeskrivelsen for Arena fremgår det at fokus i programmet er på styring/organisering og resultat, mens det ikke ligger forventninger i programmet om realisering av effekter (økt verdiskaping, økt produktivitet, etc.) i løpet av perioden som Arena-prosjekt. Dette skyldes blant annet en erkjennelse av at klyngeutvikling og -fasilitering er en langvarig prosess. Følgelig vil også denne evalueringen primært konsentrere seg om «Governance» og «Impact». CORE Governance er den (kronologisk) første ringen på vei til kjernen. Når tiltak eller aktiviteter iverksettes er det sentralt hvilke organisering og styring tiltakene/aktivitetene underlegges. Disse forholdene forventes i henhold til programteorien å påvirke hvilke resultat eller «impact» som oppnås. Følgende indikatorer på organisering og styring av Arenaprosjektet er sentrale: Kilde: Oxford Research AS Fasilitering og organisasjon Samarbeid og tillit Strategi og forankring Kritisk masse Synliggjøring og attraktivitet CORE Impact er den neste ringen på vei til kjernen. Tiltak eller aktiviteter er tenkt å føre til endringer. Disse endringene knytter seg til forhold som påvirker bedriftens fokus, prioriteringer og handlemåte. Om bedriften agerer forskjellig, forventes i henhold til programteorien det å påvirke effektene som oppnås. Følgende indikatorer på resultater av Arena-prosjektet er sentrale: Oxford Research AS 9

10 Innovasjonsevne og -aktivitet Kompetanseheving Internasjonalisering Kommersialisering CORE Effects er den siste ringen i modellen. Fokuset på forretningsdrift erkjennes av de fleste virkemidler for nyskaping og vekst, og CORE Effects omhandler effekter man kan spore knyttet til virksomhetenes kjernevirksomhet å drive business. Sentrale indikatorer på effekter er: Verdiskaping Konkurransekraft Lønnsomhet Produktivitet. Evalueringsmetode I gjennomføringen av evalueringen har Oxford Research benyttet dokumentgjennomgang og intervjuer...1 Dokumentgjennomgang Evaluator mottok relevante dokumenter fra oppdragsgiver. Følgende dokumenter er gjennomgått: Søknad til Arena-programmet (011) Søknad om videreføring (01) Årsrapporter for Arena Smart Grid Services Rapporter fra delprosjekter Diverse presentasjoner Arena Smart Grid Services nettside.. Survey Et spørreskjema ble utarbeidet av evaluator og sendt til bedriftsmedlemmene i Arena Smart Grid. Listen med medlemmer og kontaktpersoner ble utarbeidet av prosjektledelsen for Arena Smart Grid. Av 0 medlemmer ble seks utelatt, på grunn av feilmelding på e-post-adressen (én mottaker) eller lik e-postadresse for flere medlemsbedrifter (fem mottakere). Det var dermed mottakere av spørreskjemaet, hvorav 1 responderte. Dette gir en svarprosent på 6, som etter evaluators mening en tilfredsstillende svarprosent. Informasjonen fra informantene er behandlet konfidensielt, og kun samlede resultater blir presentert i rapporten. Den kvantitative tilnærmingen har gitt oss et bilde av omfanget av ulike forhold som har blitt undersøkt... Intervjuer Prosjektteamet innhentet kvalitative data ved å intervjue et utvalg sentrale aktører i Arena Smart Grid Services. Før intervjuene ble gjennomført ble det utarbeidet intervjuguider. Informantene ble valgt ut delvis på grunnlag av innspill fra oppdragsgiver. I utvalget ble det vektlagt å inkludere representanter for deltakende bedrifter, FoU-aktører og offentlige aktører. I tillegg ble prosjektledelsen intervjuet. Informantene fremgår av tabell 1. Tabell 1: Informanter Navn Aktør 1 Ivar Blikø Prosjektledelsen Gunnar Vist Stig Ørnvall Therese T. Engan Styringsgruppen Rune Evjen Grete H. Coldevin Eilert Bjerkan Hanne S. Hansen Øyvind Skogvold TFoU - Prosjekteier Bjørn Helset Wind Energy Nordic AS 5 Geir Svendsen Fosenkraft AS 6 Ulf Roar Aakernes Enoco AS 7 Erica Löfstrøm SINTEF 8 Hanne S. Hansen HiNT 9 Einar Eriksen NCE Smart Energy Markets 10 Even Ystgård Nord-Trøndelag fylkeskommune 11 Lars André Dahle Norges forskningsråd 1 Linn Kvernland Innovasjon Norge (NT) 1 Ulrik Hammervold Innovasjon Norge (NT) 1 Jon Kveine Innovasjon Norge (Arena) Kilde: Oxford Research AS.5 Rapportens oppbygning Datagrunnlaget for evalueringen presenteres i kapittel og, mens evaluators vurderinger fremkommer i kapittel 5. Datakapitlene er strukturert etter COREkonseptet. I kapittel beskrives organisering og klyngedynamikk (CORE Governance) og i kapittel aktiviteter og resultater (CORE Impact). I kapittel og er det prosjektdeltakernes meninger som fremkommer. Budskapet fra dokumentene og intervjuene er bearbeidet og formulert av Oxford Research, og representerer en syntese av de innhentede dataene. I kapittel 5 presenteres evaluators vurderinger av Arena-prosjektet. 10 Oxford Research AS

11 Kapittel. Organisering og klyngedynamikk I dette kapittelet gis en beskrivelse av Arenaprosjektets bakgrunn, målsettinger, organisering og klyngedynamikk. Beskrivelsen er basert på opplysninger innhentet gjennom dokumentstudier, survey og intervjuer..1 Smart grid som næring Smart grid innebærer en utbygging av det elektriske nettet, samt elektriske apparater, med toveis kommunikasjon, ny sensorteknologi og avanserte kontrollsystemer som muliggjør forbedrede styringsmuligheter for strømproduksjon og forbruk gjennom hele verdikjeden. Smart grid-teknologi adresserer en samfunnsutfordring, der et stadig høyere samlet energiforbruk ikke vil være bærekraftig på sikt. Elektrisiteten må derfor i fremtiden produseres og distribueres på en mer effektiv måte. I tillegg er det et økende behov for å skifte ut aldrende og utdatert energi-infrastruktur. Kraftnettet i Norge er bygget for flyt av kraft fra store kraftstasjoner til kundene. Den teknologiske utviklingen går i retning nye måter å lage og bruke strøm på, hvilket innebærer at nettet har behov for oppgradering og innfasing av ny teknologi. Vannkraftverk med magasiner muliggjør regulering av produksjonen, hvilket i mindre grad er mulig når strømmen i økende grad produseres av småkraftverk basert på vind, sol og elvekraft, der produksjonen følger ressurstilgangen. Strømmen flyter nye veier, og det er behov for nye løsninger for produksjon og distribusjon, inkludert fleksible nettløsninger og avanserte styresystemer. Innføring av smarte målere i alle husstander, eller avanserte måle- og styringssystemer (AMS), er en del av utbygningen av smart grid, og er planlagt ferdigstilt i 019. AMS-infrastrukturen vil tilrettelegge for økt bruk av smart grid-løsninger, og innebærer store muligheter for innovasjon og næringsutvikling. Realisering av nye næringsmuligheter krever evne til å forstå og realisere mulighetene, inkludert samarbeid bedrifter imellom og mellom bedrifter og FoUinstitusjoner. Utvikling, testing og kommersialisering av nye løsninger krever samarbeid i hele verdikjeden. Markedssituasjonen for leverandørene innen næringen er imidlertid fremdeles utfordrende. Markedet er umodent og under utvikling, slik at næringen i vesentlig grad henvender seg til et fremtidig marked. Smart grid er et vidt begrep, og ulike aktører i dette markedssegmentet vil ha sin egen inngang og definisjon.. Om Arena Smart Grid Services Arena Smart Grid Services deltok i Arena-programmet i perioden 011-1, og videreføres i 015 under navnet Smart Grid Services Cluster. Dette er en midtnorsk næringsklynge av virksomheter som samarbeider om utvikling, testing, demonstrasjon og kommersialisering av nye løsninger innen energisektoren. Virksomhetene inkluderer industribedrifter, kunnskapsintensive tjenestebedrifter og utviklingsaktører...1 Ressursfundamentet Arena-prosjektet hadde sitt utspring i teknologimiljøet på Steinkjer og arbeidet spesielt med teknologiske løsninger for smartere å utnytte elektrisk infrastruktur. Arena-prosjektet bygde på et ressursfundament av aktører hovedsakelig lokalisert i aksen Steinkjer- Trondheim. Bedriftsgrupperingen inkluderte bedrifter som var en del av energibransjens primære verdikjede, som Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE), og bedrifter som leverte støttetjenester og produkter til energibransjen. I tillegg var blant andre FoUog kunnskapsaktørene SINTEF, NTNU, HiST og HiNT viktige deler av ressursfundamentet. Mange av bedriftene i næringen var små, hadde begrenset erfaring med bruk av FoU og var uten internasjonal aktivitet. Flere av bedriftene var i en oppstartsfase, hvilket har sammenheng med at smart grid var og er et nytt næringsområde. Bedriftene var dermed avhengig av å samarbeide og innovere for å være konkurransedyktige... Etablering av Arena-prosjektet Foreningen Smart Grid Services Cluster ble stiftet av bedriftsgrupperingen som organiserte seg for å utvikle samarbeid og klyngedynamikk i næringen. Oxford Research AS 11

12 Foreningen søkte om opptak i Arena-programmet i 011, med prosjektnavnet Arena Smart Grid Services. Dette året mottok programmet 18 søknader, hvorav seks ble innvilget. Prosjektplanen ble vurdert som god, med konkrete og relevante delmål og strategier. Selve prosjektet ble vurdert å ha et godt ressursfundament, velforankret blant industriaktørene og med etablert relasjoner til relevante kunnskapsmiljøer.. Formulerte målsetninger Arena-prosjektet målsettinger fremgikk av søknaden til Arena-programmet. Målsettingene ble revidert etter om lag ett års drift...1 Opprinnelig målstruktur Søknaden fra 011 inneholder en målstruktur med en visjon og en ambisjon, samt fem hovedmål med operasjonaliserte delmål. Visjon En sterk, internasjonalt orientert og vekstkraftig midt-norsk klynge der samarbeid mellom bedriftene og utviklingsaktører, kombinert med høsting fra FoU, er motoren i bedriftenes verdiskaping. Ambisjon Den mest vekstkraftige klyngen i Norge innen kommersialisering av produkter og tjenester innen Smart Grids verdikjede hvor tjenesteprodukter har spesiell fokus. Målsettinger 1. Innen utgangen av Arena-prosjektet skal klyngen ha nådd nok momentum slik at den kan utvikle seg videre hovedsakelig ved hjelp av egen kraft. 0 aktive medlemmer der / er fra næringslivet. Etablert seg som den viktigste samarbeidsarenaen for bedrifter med internasjonale ambisjoner innen SG-relaterte produkter og tjenester. Knyttet varige relasjoner til internasjonale miljøer og bedrifter som ligger i front på SG.. Introdusere Steinkjer/Trøndelag som arena for internasjonale konferanser innen SG Avholde minst 1 internasjonal konferanse innen SG relatert til forretningsutvikling.. Etablert som den viktigste motoren for å ta ut kommersielle effekter av FoU innen SG. Initiert 100 utviklingsprosjekter innen nye produkt- og tjenestekonsepter for SG Initiert 10 nye bedrifter innen SG verdikjede. 5. Øke bransjens attraktivitet for høyt utdannede kvinner. I tillegg ble det formulert fem strategier, der det var en bevissthet om at enkelte strategier (møteplasser) ville ha en mer fremtredende posisjon tidlig i prosjektperioden, mens andre strategier (innovasjonsprosjekter og ekstern kommunikasjon) blir mer fremtredende når gode tillitsforhold og samarbeidsarenaer er etablert. De fem strategiene var: Møteplasser og samarbeidsarenaer Forretningsutvikling og innovasjonsprosjekter Eksterne kompetansetiltak og kommunikasjon Internasjonalisering - utvikle relasjoner til ledende aktører Rekruttering av kvinner til prosjektet/bransjen.. Revidert målstruktur Det ble gjennomført en omfattende strategiprosess ett år etter oppstarten av Arena-prosjektet. Visjonen ble opprettholdt, mens målsettingene og strategiene ble noe justert. Det ble etablert en målstruktur med ett hovedmål og tre delmål, samt tre strategier. Hovedmål år 1- Etablere klyngeprosjektet som den viktigste motoren for å ta ut kommersielle effekter av FoU innen SG. Delmål 100 initierte utviklingsprosjekter, 10 nye bedrifter Økt mangfold i bedriftene som øker deres kompetanse, ambisjoner og evner i forhold til å nå ut i et internasjonalt marked Knytte varige relasjoner til internasjonale miljøer og bedrifter som ligger i front på SG Strategier Etablering av nye møteplasser og samarbeidsarenaer (år 1) FoU- og innovasjonsprosjekter (år 1-) Internasjonalisering, kommersialisering og branding (år -).. Strategier og gjennomføring Den strategiske revisjonen ble gjennomført som et resultat av observasjoner og erkjennelser i styringsgruppen, samt innspill fra Innovasjon Norge. Innovasjon Norge fremholdt at gjennomføringen av prosjektet i sterkere grad burde vært styrt av vedtatte strategier og målsettinger. I tidlig fase manglet det 1 Oxford Research AS

13 et strategisk fokus i valget av aktiviteter i prosjektet. Innovasjon Norge oppfattet at det var fokus på å iverksette utviklingsprosjekter, i samsvar med én av målsettingene for prosjektet, mens det var mindre fokus på å «bygge klyngen» som et ledende miljø innen en valgt nisje. Smart grid-feltet er bredt, og det var også stor tematisk bredde i Arena-prosjektets aktiviteter. Det var en omfattende dialog mellom Arena Smart Grid og Innovasjon Norge om prosjektets strategiske retning og behovet for en tydeligere idé om hva bedriftene og andre deltakere om «hva man ville» med klyngeprosjektet. Styringsgruppen erkjente at det var behov for justeringer etter det første året. Man gjorde seg lærdommer, og justerte på grunnlag av disse. I dialog med Arena-programmet og kundeansvarlig i Innovasjon Norge Nord-Trøndelag ble utfordringer identifisert og adressert. Det ble foretatt justeringer i styringsgruppens sammensetning, og det ble etablert et sterkere eierskap til prosjektet blant styringsgruppens medlemmer. Den justerte målstrukturen, med de tre satsingsområdene mikro og off-grid, velferdsteknologi og nettløsninger (transformatorer, overvåkning, etc.), betegnes av styringsgruppen som hensiktsmessig. Det ble gjennomført en prosess for å komme frem til disse segmentene innen smart grid, som man valgte å satse på. Man ønsket at bedrifter eller grupperinger av bedrifter skulle ta et ansvar for å løfte de enkelte satsingsområder, men man lyktes ikke med dette. NTE var tiltenkt å lede arbeidet innen ett av satsingsområdene (nettløsninger), men den interne reorganiseringsprosessen i bedriften vanskeliggjorde dette.. Klyngedynamikk I dette delkapittelet beskrives medlemsporteføljen i Arena Smart Grid Services, finansieringsstruktur, prosjektorganisasjon, inngripen med virkemiddelapparatet, møteplasser og nettverksbygging, forankring og tillitsnivå og profileringsinnsats...1 Medlemsporteføljen Medlemskap i Arena-prosjektet var organisert og håndtert i form av medlemsforeningen Smart Grid Services Cluster. Medlemsporteføljen utviklet seg betydelig fra oppstarten til avslutningen av Arenaperioden. Ved oppstarten var det 15 deltakende bedrifter, mens prosjektet ved utløpet av 01 hadde 0 bedriftsmedlemmer og ytterligere 0 medlemmer innen kategoriene forskningsinstitusjoner, utdanningsinstitusjoner, opplæringsbedrifter og offentlige virksomheter. Av de 0 bedriftsmedlemmene kan i overkant av 0 betegnes som små bedrifter, tre-fire som mellomstore bedrifter og tre-fire som store bedrifter. NTE, Fosenkraft, Evry og Kantega kan betegnes som store bedrifter. Geografisk er de fleste medlemmene lokalisert i aksen Trondheim-Steinkjer, mens enkelte bedrifter er lokalisert andre steder i landet. Bedriftene omfatter høyteknologibedrifter som leverer kraftelektronikk, nettstasjoner og kommunikasjonsløsninger direkte anvendbart for smart grid, samt leverandører av smarthusløsninger, mikro-vindog solkraftanlegg, elæring, industridesign, en husfabrikk og ulike typer IT-bedrifter. Bedriftene er til dels del av energibransjens primære verdikjede og til dels en del av andre bransjers primærverdikjede, men som leverer støttetjenester og produkter til energibransjen. NTE har hatt en sentral funksjon som drivkraft i prosjektet, og hadde ledervervet i styringsgruppen gjennom hele prosjektperioden. NTE gjennomførte interne strategiprosesser i Arena-perioden, hvilket resulterte i økt fokus på selskapets kjerneområder, inkludert utvikling av nye løsninger i tilknytning til disse. Etableringen av test-infrastrukturen Demo Steinkjer er et uttrykk for selskapets fokus på utviklingsaktiviteter. NTE har dermed tatt en posisjon som lokomotiv for utvikling av løsninger innen smart grid, samtidig som selskapet er påpasselig med at aktiviteter man involverer seg i er kompatible med selskapets kjernevirksomhet. De interne strategiprosessene innebar at NTE var noe avventende til arbeidet i Arena-prosjektet, særlig i år to, men med konkluderingen av strategiarbeidet ble NTE revitalisert som et lokomotiv i klyngesamarbeidet. Medlemmer har betalt en medlemsavgift og en serviceavgift til Arena Smart Grid. Medlemsavgiften, som er på 1 000,- kroner, er en engangsavgift og betales ved innmelding. I tillegg er det en årlig serviceavgift som varierer med virksomhetens størrelse og avtalt aktivitet. Medlemsavgiften og serviceavgiften gir medlemmer rett til deltakelse på fellesarrangementer og tilgang på bruk av tjenester fra prosjektledelsen. Inntil fem timer rådgivningstjenester fra prosjektledelsen fulgte med serviceavgiften, mens det ble fakturert for rådgivning utover dette. Arena Smart Grid opererte med tre kategorier medlemmer: Partnere, medlemmer og prøvemedlemmer. Partnere er de mest involverte og aktive deltakere. Disse betalte en individuelt avtalt serviceavgift Oxford Research AS 1

14 basert på avtalt engasjement, nedfelt i en egen partneravtale. Vanlig medlem betalte en serviceavgift på mellom 000,- og 6 000,- kroner basert på bedriftsstørrelsen. Prøvemedlemmer, eller interessenter, ble invitert til å delta på arrangementer og benytte seg av tjenestene i Arena-prosjektet, og betalte kostpris. Status som prøvemedlem kunne opprettholde for maksimalt ett år. Medlemmer i Arena Smart Grid fremgår av tabell. Tabell : Medlemsbedrifter Navn på bedrift Asp Rørservice AS CTM Lyng AS Datapower Learning AS El-tjeneste AS Energi Trøndelag AS ENFO Technology AS Enoco AS Entelligens AS Ersgard Bioeffekt Stein Sakshaug EV Power AS Evry AS Fosenkraft AS FourC Getek Green Biotech Solutions AS Green Future AS Grønn Energi Midt-Norge Hegvik Consult AS Home Control AS Isoreflect Energy Products AS Kantega AS Luxsave AS Nornir AS Norsk Navigasjon Renovasjon AS Norsk Transformator AS Nortroll AS Orion Import AS Orkla Elektronikk Powel AS Sikrings Service AS Skanska Husfabrikken, Steinkjer Smart Grid Norway AS Smart Grid Solutions AS Smart Media AS Softdata Sparebank1 Midt-Norge Synaptic Technologies AS Valtun AS VS Safety AS Wind Energy Nordic AS Kilde: Arena Smart Grid Services Det har i prosjektet vært høy bevissthet om viktigheten av en medlemsportefølje bestående av relevante aktører. På dette grunnlag har prosjektet avvist å inkludere flere store selskaper, som kunne tenkes å støtte opp om smart grid-næringen, men som ikke passet inn i prosjektets strategier. Prosjektledelsen har samtidig vært proaktive når det gjelder å invitere med bedrifter som ble vurdert som relevante og komplementære i porteføljen. I tabell fremgår sentrale parametere for deltakelsen i Arena-prosjektet, for perioden fra 01 til 01. Tabellen viser antall deltakende bedrifter, FoU-/kunnskapsmiljøer og offentlige utviklingsaktører, samt antall medlemmer totalt og antall bedriftsmedlemmer i styringsgruppen. Tabell : Deltakelse i Arena Smart Grid Services Deltakelse - Antall Kjerne-/partnerbedrifter 1 15 Øvrige deltakende bedrifter 19 FoU-/kunnskapsmiljøer 5 5 Offentlige utviklingsaktører 6 6 Medlemmer i prosjektets styringsgruppe (eks. observatører) Bedriftsrepresentanter i styringsgruppen Kilde: Arena Smart Grid Services.. Finansiering Arena Smart Grid Services ble finansiert med en grunnbevilgning fra Arena-programmet. Tilsagnsbeløpet har vært to millioner kroner per år. Ut over dette har prosjektet ikke disponert betydelige midler, med unntak av kontingent fra medlemmene. Det ble ikke krevd kontingent i 01. I 01 ble kontingent innført. Dette året ble det krevd inn totalt 1 500,- kroner i kontingent, mens medlemmene i 01 betalte totalt ,- kroner i kontingent. Totalbudsjett per år, samt fordeling på finansieringskilder, fremgår av tabell. Reelt sett var egeninnsatsen større, men prosjektet sluttet å registrere/rapportere etter at «kravet» var nådd. Tabell : Finansieringskilder Arena Smart Grid Services. Kroner. Kilde Arena Kontingent Egeninnsats Totalt Kilde: Arena Smart Grid Services.. Prosjektorganisasjonen Trøndelag Forskning og Utvikling AS var prosjekteier og kontraktspartner. TFoU var også FoU-partner i 1 Oxford Research AS

15 Arena-prosjektet, men har kun i liten grad vært involvert i konkrete utviklingsaktiviteter. Prosjektledelsen Prosjektledelsen har bestått av tre personer med komplementær kompetanse. Samlet sett har prosjektledelsen utgjort om lag ett årsverk. Det har vært kontinuitet i prosjektledelsen gjennom hele prosjektperioden. Prosjektledelsen beskrives som engasjert og dyktig, med omfattende kompetanse knyttet til bedriftsutvikling generelt og smart grid spesielt. Prosjektledelsens brede kompetanse, nettverk og tillit i miljøet blir av informanter trukket frem som en viktig ressurs i prosjektgjennomføringen. Prosjektledelsen har benyttet sitt nettverk og sin kompetanse til å identifisere mulige strategiske samarbeid mellom aktører, og har vært proaktiv mot bedriftene ved å foreslå samarbeidsmuligheter for aktørene. Arena Smart Grid har gjennomført en Cluster Management Excellence Benchmarking, og oppnådd Bronze label i mars 01. I spørreundersøkelsen til bedriftene ble de spurt om å vurdere hvordan prosjektledelsen hadde utført ulike roller, på en skala fra svært bra til svært dårlig. Svarene fremgår av figur. Hovedbildet er at medlemmene gir en positiv vurdering av prosjektledelsens rolleutøvelse, og at utøvelsen av de ulike typene roller vurderes nokså likt. Andelen som svarer «bra» varierer mellom 8 % og 6 % (fra 10 til 1 av 1 respondenter) for de ulike typene roller. Det er svært få negative tilbakemeldinger på rolleutøvelsen. Aller mest positive er respondentene når det gjelder pådriverrollen, der 6 % (1 av 1) svarer «bra». Bedriftene ble videre bedt om å ta stilling til ulike påstander om kvaliteter ved prosjektledelsen. Svarene fremgår av figur. Tilbakemeldingene fra respondentene overveidende positive. 76 % (16 av 1) svarer at de er «helt eller delvis enig» i at prosjektledelsen har tilstrekkelig kompetanse og at dens arbeid er tilstrekkelig strukturert, og 71 % (15 av 1) at prosjektledelsen tilstrekkelig legitimitet. Betydelig færre (8 %) er enig i at prosjektledelsen har tilstrekkelige ressurser/kapasitet, forstått som administrasjonens totale tidsressurser til å utøve fasilitatorfunksjonen. Antall respondenter som svarer «vet ikke» varierer mellom 10 % og 1 %. Bedriftene fikk også spørsmål om hvor tilfreds de er med jobben som prosjektledelsen har utført. Svarene fremgår av figur 5, og viser høy grad av tilfredshet med prosjektledelsen. Av 1 respondenter 1 fornøyd, fem verken fornøyd eller misfornøyd, én misfornøyd og to vet ikke. Figur : Prosjektledelsens rolleutøvelse Kunnskapsutvikler Koplerrollen Drifter av prosjektet, aktiviteter og tiltak Iverksetterrolle Pådriverrolle Profileringsrolle Bra Verken bra eller dårlig Dårlig Vet ikke Kilde: Oxford Research AS Oxford Research AS 15

16 Figur : Vurdering av prosjektledelsens funksjon Prosjektledelsens arbeid er tilstrekkelig strukturert 16 Prosjektledelsen har tilstrekkelig kompetanse 16 Prosjektledelsen har tilstrekkelige ressurser/kapasitet 10 5 Prosjektledelsen har tilstrekkelig legitimitet 15 0 % 0 % 0 % 60 % 80 % 100 % Helt eller delvis enig Verken enig eller uenig Helt eller delvis uenig Vet ikke Kilde: Oxford Research AS Figur 5: Tilfredshet med prosjektledelsen Kilde: Oxford Research AS Styringsgruppen 5 Styringsgruppen hadde det strategiske ansvaret for gjennomføringen av Arena-prosjektet, og avholdt fire-fem styremøter per år. Styringsgruppen skulle ivareta fellesskapets samlede interesser, og styre prosjektet i samsvar med disse. Styringsgruppen for Arena Smart Grid har bestått av seks personer gjennom hele perioden. Det har vært 1 kontinuitet i flere aktørers deltakelse, samtidig som det var noen utskiftninger. NTE har hatt styringsgruppelederposisjonen gjennom hele prosjektet, og har ledet arbeidet aktivt og strategisk. Også Norwegian Smart Grid Centre, HiNT og Norsk Transformator AS har vært representert i styringsgruppen gjennom hele Arena-perioden. For NTE, HiNT og Norwegian Smart Grid Centre er det imidlertid ulike personer som har deltatt. I tillegg har Innovasjon Norge, TFoU og Nord-Trøndelag fylkeskommune/vri har møtt som observatører. Det har vært en viss av utskiftning av personer i styringsgruppen. Det ble foretatt en justering i styringsgruppens sammensetning ett år etter oppstart av Arena-prosjektet. Justeringen var delvis et resultat av jobbskifte, permisjon, o.l. blant medlemmene, og delvis av en egenevaluering av styringsgruppens arbeid og arbeidsform, etter initiativ fra styreleder. Egenevalueringen identifiserte blant annet styringsgruppens og styremedlemmenes rolleforståelse som et forbedringsområde. Styringsgruppen var ikke toneangivende og tok ikke en strategisk rolle i gjennomføringen av prosjektet i det første prosjektåret. Etter justeringer i styringsgruppens sammensetning etter ett års virke rapporteres det at styringsgruppen fungerte godt og strategisk, har var mer fremoverlent i sin rolleutøvelse. Samspillet mellom prosjektledelsen og styringsgruppen betegnes som velfungerende og godt. 16 Oxford Research AS

17 .. Inngripen med virkemiddelapparatet Det regionale innovasjonssystemet har bidratt svært aktivt med å utvikle næringsklyngen. Grunnet naturlige utskiftninger har Innovasjon Norge hatt tre ulike kundeansvarlige for prosjektet i løpet av treårs-perioden. Utskiftningene har gitt manglende kontinuitet i oppfølgingen av prosjektet, ettersom det tar tid for en ny kundeansvarlig å sette seg inn i prosjektet og i klyngesamarbeid som utviklingsstrategi. Kundeansvarlig er valgt på grunnlag av sektorkompetanse. Den første kundeansvarlige var i prosjektets to siste år leder av prosjektets styringsgruppe, som representant for NTE. Norges forskningsråds involvering i prosjektet har vært begrenset, med prosjektet DeVid, som mottok støtte gjennom ENERGIX-programmet, som et viktig unntak. NFR er også involvert i prosjektet gjennom programsatsingene VRI og RFF, og som aktør i det regionale partnerskapet. Den regionansvarlige i NFR har hatt status som observatør i prosjektets styringsgruppe, men har deltatt kun på et fåtall møter. Nord-Trøndelag fylkeskommune har støttet aktivt opp om Arena-prosjektet. NTFK er eneeier av NTE, og støtte til Arena-prosjektet var i samsvar med prioriteringene i det regionale utviklingsprogrammet, inkludert innovasjon, entreprenørskap, attraktivitet og næringsnettverk. NTFK har blant annet støttet prosjektet «Regionale effekter», som har som formål å etablere Steinkjerregionen i en ledende posisjon når det gjelder å ta i bruk ny smartgrid-teknologi. NTFK har også bidratt med finansiering av et mangfoldprosjekt, samt en innsats for å oppgradere relevante aktørers kompetanse om EU-programmet Horizon 00. Kunnskapsparken i Nord-Trøndelag har en inkubatorfunksjon, og er en viktig samarbeidspartner for Arena Smart Grid på kommersialisering. Arena-prosjektet har hatt en rolle i flere bedriftsetableringer...5 Møteplasser og nettverksbygging I Arena-prosjektet ble det arrangert tre typer møteplasser. Det ble arrangert møteplasser for medlemsporteføljen som helhet, som gjerne var temabaserte og ble avholdt tre-fire ganger i året. Videre ble det arrangert åpne møteplasser, som Arena-lunsj, og spissede initiativer/workshops, som gjerne endte opp i konkrete prosjekter. På møteplassene fikk bedriftene synliggjort egen virksomhet, og det ble tilrettelagt for nettverksbygging mellom aktørene. Tabell 5 viser de viktigste typene møteplasser i Arena Smart Grid Services, antall møter gjennomført og gjennomsnittlig antall deltakere. Tabell 5: Møteplasser i Arena Smart Grid Services Navn på møteplass Antall Antall deltagere (snitt) møter 1 Styringsgruppen 1 6 Generalforsamling 16 Arena-lunsj 98 8 Workshops Konferanser 0 6 Studieturer 1 7 Hackathon 1 50 Kilde: Arena Smart Grid Services Arena-lunsj Arena-lunsjen var en åpen, ukentlig møteplass og nettverkssamling for bedriftene, utviklingsaktørene og kunnskapsaktørene i prosjektet, samt andre interesserte. På møtene var det gjerne presentasjoner av ulike aktiviteter det ble arbeidet med i Arenaprosjektet. Møteplassen ble arrangert i samarbeid med Kunnskapsparken i Nord-Trøndelag. Workshops Arena Smart Grid identifiserte tematiske områder relevant for medlemmene. For disse områdene er det gjennomført workshops med mål å identifisere samarbeidsmuligheter og generere prosjekter med forretningspotensial og kommersialiseringsmuligheter. Eksempler på tematiske workshops er: Internasjonalisering/strategi Microgrid/framvoksende markeder FoU / EU / Horizon00 Idéutvikling Instrumenterte hus Studiereiser Smart Cities Mangfold Workshops samorganisert med Demo Steinkjer Workshops samorganisert med prosjektet DeVid Internasjonale konferanser og studietur Arena Smart Grid har arrangert to internasjonale konferanser. I 01 ble det arrangert en konferanse om Tingenes Internett i Steinkjer. Et konsortium bestående av 1 medlemmer i Arena-prosjektet deltok som arrangører. Konferansen hadde deltakere fra seks land (Frankrike, England, Belgia, Nederland, Sverige og Norge). Det arbeides med en ny konferanse i 015, med ambisjon om å etablere en årlig konferanse. Oxford Research AS 17

18 I 01 var Arena Smart Grid bidragsyter til en «smart living»-konferanse i Åre i Sverige. Konferansen hadde som mål å skape initiativ og prosjekter innen områdene biomasseforedling og ressursintelligens. Interregprosjektet Green Highway sto bak konferansen. Arena Smart Grid har også gjennomført en studietur til Canada, tilrettelagt av Innovasjon Norge. Hackathon Hackathon ble arrangert i 01 av et konsortium av ti partnere, etter en ide fra Kantega. Dette er et konsept fra IT-bransjen der utviklere av software og andre aktører samles for å generere utviklingsideer. NTNU, UMB og HIST var samarbeidspartnere i arrangementet. Tematisk var fokuset på NTE og Demo Steinkjers databasen med statistikk for strømforbruk, og det var et ønske om å synliggjøre muligheter tilknyttet denne ressursen. Arrangementet gikk over timer, og samlet 50 deltakere, inkludert studenter og representanter for bedrifter. Arrangementet resulterte i en rekke koblinger mellom bedrifter og studenter, og medførte en rekke medieoppslag. Det vil gjennomføres en ny hackathon i 015. Interklyngesamarbeid Arena Smart Grid har samarbeidet aktivt med NCE Smart Energy Markets. Arena Smart Grid har fokusert på tekniske løsninger, mens NCE Smart Energy Markets i større grad har fokus på markedsmekanismer. Samtidig har de to aktørene overlappende interessefelt. Prosjektene har blant annet samarbeidet om Norwegian Smart Grid Centre (etablert i 010), som er det nasjonale kompetansesenteret for smart grid. Senteret ble initiert av NCE Smart Energy Markets, og er lokalisert i Trondheim i tilknytning til SINTEF og NTNU. NTE er en aktiv partner i begge klyngeutviklingsprosjektene. Flere bedrifter i Arena Smart Grid har etablert seg som underleverandører til bedrifter i NCE Smart Energy Markets. De to klyngeprosjektene samarbeidet om forskningsprosjektet DeVID, som Smartgridsentret var viktig for å realisere. DeVID hadde som mål å demonstrere og verifisere intelligente distribusjonsnett, hvilket innebærer å teste ut løsninger og produkter som vil bli gjort mulige når man oppgraderer strømmålerne i norske husstander. Prosjektet besto av storskala uttesting i Hvaler-området i Østfold og i testprosjektet Demo Steinkjer. Løsningene som ble testet ut som del av prosjektet, er forventet å bli fremtidens energiløsninger for norske forbrukere. Arena Smart Grid samarbeider også med klyngeprosjektene Smart Water Cluster (Arena-prosjekt ), Windcluster Norway (Arena-prosjekt 009-1), Arena NxtMedia (Arena-prosjekt fra 01) og Electric Mobility Norway (Arena-prosjekt fra 01), samt Energy Association og Innovacio Energia Installacions. Det er gjennomført felles workshoper og etablert en portefølje av samarbeidsprosjekter med Smart Water Cluster. Det er gjennomført en felles juleavslutning med Arena NxtMedia. Med Electric Mobility Norway er det samarbeidet om FoU-prosjekter...6 Forankring og tillitsnivå Informanter betegner prosjektets bedriftsforankring som varierende. Flere bedrifter er svært aktive i prosjektet, samtidig som prosjektets forankring i ledelsen i flere av de store medlemsbedriftene betegnes som svak. Alle betalende medlemmer har vært aktive på minst én møteplasser og/eller utviklingsprosjekt. Innovasjon Norges gjennomganger av prosjektets status og fremdrift avdekket at bedriftsforankringen var noe svak. Oppmøtet på møteplassene var begrenset, og de mindre bedriftene deltok i liten grad. Det er etablert koblinger og nettverk mellom bedriftene, men da primært initiativ fra prosjektledelsen. Direkte koblinger bedriftene i mellom uten involvering av prosjektledelsen har det vært færre av, men det var en tendens til flere bedriftskoblinger mot slutten av prosjektperioden. Prosjektet var i tidlig fase noe prosjektlederstyrt, men forankringen i bedriftsporteføljen og styringsgruppens strategiske funksjon er forbedret i løpet av prosjektperioden. Flere informanter fremholder at prosjektledelsen i noen grad har vært «i forkant av» bedriftsgrupperingen, og vært den proaktive part i utviklingsprosesser, mens bedriftene i mindre grad har vært drivende krefter i disse prosessene. Det påpekes også at det ofte er prosjektledelsen som representerer prosjektet i ulike sammenhenger, og ikke representanter for bedriftsgrupperingen. Samarbeidet mellom bedrifter har økt betydelig som følge av Arena-prosjektet. Bedrifter er blitt kjent med hverandre gjennom deltakelse på møteplasser og som partnere i utviklingsprosjekter, hvilket har medført en styrking av tillitsforholdet i næringsklyngen. Informanter rapporterer om økt kunnskapsdeling mellom bedrifter, samt deling av forespørsler om deltakelse i prosesser og prosjekter. 18 Oxford Research AS

19 Figur 6: Forankring av deltakelsen Aktørene profilerer seg som medlem av Arena Smart Grid Systems 5 8 Aktørene i Arena Smart Grid Systems har en felles identitet 7 9 Arena Smart Grid Systems har klare felles visjoner, mål og strategier Min bedrift er en aktiv deltakende part i Arena Smart Grid Systems 5 6 Min bedrift har god kjennskap til aktivitetene i Arena Smart Grid Systems % 0 % 0 % 60 % 80 % 100 % Helt enig Delvis enig Verken enig eller uenig Delvis uenig Helt uenig Vet ikke/ikke relevant Kilde: Oxford Research AS Bedriftene er involvert i et stort antall utviklingsprosjekter. Gjennom deltakelse i Arena-prosjektet har bedriftenes kjennskap til hverandre blitt styrket. Det er dermed etablert en bedre forståelse for hvilke ressurser og kompetanse som finnes i miljøet, hvilket tilrettelegger for samarbeid. I spørreundersøkelsen til bedriftene ble de spurt om å vurdere ulike påstander om Arena-prosjektets forankring i medlemsmassen, på en skala fra helt enig til helt uenig. Svarene fremgår av figur 6. Hovedbildet som fremgår av svarene er at forankringen av Arena Smart Grid Services blant bedriftene er moderat. 71 % av respondentene er helt eller delvis enig i at egen bedrift har god kjennskap til aktivitetene i Arena Smart Grid Services, mens 5 % er helt eller delvis enig i at egen bedrift er en aktiv deltakende part i Arena Smart Grid Services. 57 % av respondentene er helt eller delvis enig i at Arena Smart Grid Services har klare felles visjoner, mål og strategier. For de øvrige påstandene oppgir respondentene noe lavere grad av enighet. Andelen respondenter som er helt eller delvis enige er % for påstandene om at aktørene i Arena Smart Grid Services har en felles identitet, og 8 % for påstanden om at aktørene profilerer seg som medlem av Arena Smart Grid Services og at det eksisterer et strategisk kunnskaps- og innovasjonssamarbeid mellom aktørene i Arena Smart Grid Services. Figur 7: Samarbeidsklima Kilde: Oxford Research AS Bedriftene ble også spurt om hvordan de vurderer samarbeidsklimaet i Arena Smart Grid Services. Svarene fremgår av figur 7. Av 1 respondenter svarer 19 % (fire respondenter) svært tilfredsstillende, 71 % (8 respondenter) tilfredsstillende og 10 % (to respondenter) lite tilfredsstillende. 15 Oxford Research AS 19

20 ..7 Synliggjøring av prosjektet og smart grid Synligheten til Arena Smart Grid var begrenset, og det var kun i noen grad fokus på å synliggjøre Arenaprosjektet. Arena Smart Grid var ikke et profilert Arena-prosjekt. Arena Smart Grid, i samarbeid med blant andre Demo Steinkjer, har imidlertid bidratt til å øke oppmerksomheten om smart grid som fremtidsrettet konsept for å håndtere fremtidens energiutfordringer. Det var liten oppmerksomhet om smart grid i regionen før etableringen av Arena-prosjektet. Norwegian Smart Grid Centre har påtatt seg rollen med å arbeide for å bedre rammebetingelsene for smart grid-næringen, gjennom myndighetskontakt, og det var derfor ikke naturlig for Arena-prosjektet å ta en rolle i dette arbeidet. Regulatoriske forhold begrenser bransjens muligheter for kommersialisering av produkter..5 Veien videre Arena Smart Grid Services ble avsluttet som Arenaprosjekt ved utløpet av 01, og sikter mot en videreføring i nedskalert form med regional finansiering, gjennom medlemsforeningen Smart Grid Services Cluster. Medlemsbedriftene har vært klare på at det er ønskelig at samarbeidet fra Arena-prosjektet får en videreføring. Styringsgruppen fremholder at prosjektet kan vise til gode resultater samtidig som mange oppgaver gjenstår, og at det derfor var ønskelig med en videreføring av arbeidet i Arena-prosjektet. NTFK og Innovasjon Norge Nord-Trøndelag er prinsipielt positive til delfinansiering av prosjektet. Innovasjon Norge Nord-Trøndelag har signalisert at det gis støtte til en fortsettelse av satsingen, der budsjettet ser ut til å bli halvert sammenlignet med Arenaperioden. Blant annet trekkes det frem som en mulighet å benytte ordningen «Bedriftsnettverk», der et mindre antall bedrifter bistås med arbeid for å sikre markedsadgang eller i innovasjonsarbeid..5.1 Søknad om videreføring Arena Smart Grid søkte i 01 om to års videreføring av Arena-prosjektet. Programmet mottok seks søknader om videreføring, hvorav tre ble innvilget (inkludert én søknad som resulterte i oppgradering til NCE-status). Arena Smart Grids søknad ble innstilt som den fjerde beste, og ble ikke innvilget. I vurderingen ble det trukket frem at prosjektet «i hovedsak har fungert greit», og at klyngeprosjektet har initiert og bearbeidet et betydelig antall prosjektideer og bidratt til kommersialisering av FoUresultater. Arena Smart Grid fikk trekk for at fokus og prioriteringer ikke ble oppfattet som tydelige, liten vekt i prosjektet på klyngebyggende aktiviteter og usikkerhet om den reelle forankringen hos deltakerbedriftene..5. Søknad om GCE-status Det ble gjennomført møter mellom Arena Smart Grid og NCE Smart Energy Markets for å sonere mulighetene for en søknad om GCE-status. Det vil bli sendt en søknad om GCE-status i 015, med NCE Smart Energy Markets som søker, og der næringsmiljøet fra Arena Smart Grid inngår. 0 Oxford Research AS

21 Kapittel. Aktiviteter og resultater I regi av Arena-prosjektet er det gjennomført en rekke aktiviteter til fordel for deltakerne i prosjektet. Aktivitetene kan systematiseres innenfor følgende kategorier: FoU og innovasjon Demo og testfasiliteter Kompetanseutvikling Internasjonalisering I dette kapittelet presenteres aktiviteter gjennomført i Arena Smart Grid etter denne inndelingen..1 FoU og innovasjon Arena Smart Grid har evaluert mer enn 10 produkteller tjenesteideer, hvorav 6 er videreutviklet med bidrag fra offentlige virkemiddelordninger. Tabell 6 viser antall iverksatte prosjekter og antall deltakerbedrifter i disse i Arena Smart Grid. Tabell 6: FoU- og innovasjonsprosjekter Aktivitet Antall prosjekter 7 6 Antall deltakende bedrifter Kilde: Arena Smart Grid Services Arena-prosjektet bidro til å utløse 1,5 millioner kroner fra virkemiddelapparatet i 01, og 1,66 millioner kroner i 01. Flere medlemsbedrifter, og særlig SMB-er, er blitt betydelig mer aktive brukere av FoU i egen virksomhet. Gjennom forskningsprosjektene er det generert kunnskap og teknologi som representerer store kommersialiseringsmuligheter for næringsklyngen. Arena-prosjektet har medført en holdnings- og atferdsendring når det gjelder strategisk bruk av FoU blant bedriftsmedlemmer. Metodikk for prosjektutvikling Arena Smart Grid har utviklet en metodikk for tidligfase prosjektutvikling og evaluering av ideer. Arenaprosjektets bidrag har vært i form av initiering av møter mellom bedrifter, fasilitering av workshops og skriveprosesser, sparring, kobling av bedrifter og forskningsaktører, kompetansedeling, utviklingsassistanse og møter med virkemiddelapparatet. Prosjektet har etablert en faglig arena som understøtter utviklingsaktiviteter innen smart grid. Metodikken som benyttes er stadig utviklet og forbedret gjennom aktivt arbeid med prosjektideer og -initiativer. Innovasjonsplattformen i Arena Smart Grid er et sentralt aspekt ved prosjektet. Prosjektledelsen i Arena Smart Grid har arbeidet med å forstå medlemsbedriftene og deres behov, og på dette grunnlag fasilitert koblinger både i Arena-prosjektet og eksternt. Det er vektlagt å foreta relevante å gode koblinger, basert på bedrifters behov. Arena-prosjektets funksjon som «mellomromarbeider» krever oversikt over aktørbilde og ulike aktørers kompetanse, samt evnen til å forstå alle de tre partene i et triple helixsamarbeid. Informanter fremholder at prosjektledelsen har demonstrert evne til å «oversette» mellom næringsliv og forskermiljøer, samt offentlige aktører inkludert virkemiddelapparatet. I dette ligger det en kompetanse knyttet til de ulike aktørtypenes terminologi, dynamikk, drivkrefter, etc. Forskningsmiljøer er koblet til næringsaktørene i sterkere grad som følge av Arena-prosjektet, i henhold til informanter. Denne koblingsvirksomheten har vært næringslivsorientert, og er muliggjort av det rammeverket som Arena-prosjektet utgjorde. Koblingen mellom næringsaktørene og FoU-aktører har vært en sentral aktivitet i Arena Smart Grid, og er et viktig resultat av innsatsen. De små bedriftene i Arena-prosjektets portefølje er for det meste relativt nyetablerte, med begrensede finansielle muskler, slik at det er nødvendig å samle flere aktører og kompetanser for å iverksette utviklingsprosjekter. Bedriftene arbeider seg gjerne fra prosjekt til prosjekt i utviklingen av produkter og løsninger. Støtte fra virkemiddelapparatet er dermed viktig for å kunne realisere utviklingsplaner. Arenaprosjektet har i utstrakt grad omhandlet å støtte enkeltbedrifter med koblinger til et fåtall andre bedrifter og FoU-aktører, samt å gi støtte til å utarbeide en prosjektplan og en søknad til virkemiddelapparatet. På denne måten har Arena-prosjektet og fasilitatorressursen støttet utviklingen av smart gridnæringen i regionen og blant øvrige deltakende aktører. Flere informanter gir uttrykk for at Arena-prosjektet og fasilitatorfunksjonen har vært viktig som en hub for kompetanse. Arena-prosjektet har fylt en funksjon ved å ha oversikt over aktørbildet og smart gridfeltet, og ved å tilby kompetanse når det gjelder å bygge konsortier og utvikle en prosjektplan som tilfredsstiller virkemiddelapparatets krav for å motta tilsagn. Ettersom smart grid utgjør en umoden næ- Oxford Research AS 1

22 ring er det helt avgjørende med en slik fasilitatorressurs for å realisere utviklings- og kommersialiseringsløp som krever samarbeid mellom flere aktører med ulik kompetanse. FoU-aktører Arena Smart Grid har lyktes med å koble næringslivet til teknologimiljøene på SINTEF/NTNU, som har kompetanse innen smart grid. NTNU har hatt en uttalt strategi om å støtte opp om utvikling av teknologi innen smart grid. SINTEF og NTNU har vært en ressurs for næringsmiljøet i utarbeiding av søknader til virkemiddelapparatet, og som partner eller prosjektleder i FoU-prosjekter. Arena Smart Grid og prosjektledelsen har tett kontakt med relevante FoU-aktører både i og utenfor regionen. Flere SINTEF-avdelinger, inkludert SINTEF Energi, SINTEF Teknologi og samfunn og SINTEF Byggforsk, deltar i prosjekter i Arena-prosjektets portefølje, og utenlandske FoU-miljøer deltar i EUprosjektene. SINTEF samarbeider med næringsaktører i konkrete forskningsprosjekter. Prosjektene omhandler delvis innovasjon og utvikling av nye produkter og løsninger, og delvis testing av produkter og løsninger under utvikling i SINTEFs laboratoriefasiliteter. SINTEF er avhengig av å komme i inngripen med næringslivet på en effektiv måte i etableringen av konsortier og søknader om forskningsmidler. Arena Smart Grid fremholdes som et svært relevant kontaktpunkt og medspiller i slike prosesser innen smart grid feltet, og som en ressurs for både næringsliv og forskermiljøer. SINTEF har meget omfattende koblinger til næringslivet, og innen smart grid er det Arenaprosjektet som tok posisjonen som den naturlige inngangsporten til næringsmiljøet som helhet. SIN- TEF/NTNU er vertsinstitusjon for Norwegian Smart Grid Centre, som også samler aktører på smart gridfeltet og har en koblingsfunksjon, men med fokus på forskning. Beskrivelse av porteføljen Arena-prosjektet har vært en ressurs for medlemsbedriftene når det gjelder kunnskap om virkemiddelapparatet, og det er benyttet et stort antall ulike virkemiddelordninger. Prosjektledelsen har betydelig kompetanse knyttet til utforming av søknader og informanter fremholder at prosjektet har lyktes godt i arbeidet med å bistå næringsaktørene med søknader til virkemiddelapparatet. Arena-prosjektet har tilført bedriftene kunnskap om hvilke muligheter som finnes, og hvordan man utformer prosjektideer og søknader slik at disse møter kravene for å få tilsagn. Næringsklyngen er relativt lite forskningstung, og prosjektporteføljen er preget av «utvikling» i sterkere grad enn «forskning». Antall FoU-prosjekter er lavere enn antall innovasjonsprosjekter. NTE er imidlertid involvert i flere forskningsprosjekter med EUfinansiering. Arena Smart Grid har deltatt i om lag 15 forskningsprosjekter, inkludert små VRI-prosjekter og store prosjekter med brede konsortier og finansiering fra EU-programmer eller Norges forskningsråd. De store FoU-prosjektene har gjerne mottatt offentlig medfinansiering fra EU eller Norges forskningsråd (programmene ENERGIX og BIA). Arena Smart Grid deltar i tre EU-prosjekter. Alle disse prosjektene er initiert av andre aktører, og Arena Smart Grid er invitert med i konsortiene. Arena Smart Grid har ikke nådd gjennom med egne søknader til EU-programmer. De mindre FoU-prosjektene har mottar delfinansiering fra NFRs PES-ordning (prosjektetableringsstøtte), de regionale virkemidlene VRI-programmet (Virkemidler for regional FoU og innovasjon) eller Regionale forskningsfond (RFF). Også Skattefunn er aktivt benyttet. Det er generert totalt seks VRI Kompetansemeglingsprosjekter med ulike FoU-miljøer. VRIprogrammet benyttes gjerne som et «lavterskel» FoU-virkemiddel, som bedrifter som er uerfarne med FoU kan anvende som første trinn i «FoU-trappa». Flere av disse prosjektene er videreført i nye FoUprosjekter. Arena Smart Grid har utløst enkelte prosjekter med medfinansiering fra programmer og ordninger i Innovasjon Norge. Blant programmene Arena Smart Grid har bidratt til å generere støtte fra er Miljøteknologiordningen, OFU (offentlig forsknings- og utviklingskontrakt), bedriftsutvikling, etc. Arena Smart Grid har bidratt til generering av flere innvilgede Norway Grants-søknader. De fleste av prosjektene i porteføljen omfatter to til fem aktører. Forskningsprosjektet DeVID omfattet imidlertid hele partnerskapet i Arena Smart Grid, i tillegg til andre aktører. Tabell 7 viser en oversikt over forsknings- og innovasjonsprosjekter i Arena Smart Grid Services. For hvert prosjekt fremgår prosjektnavn, økonomisk ramme, ekstern finansiering (beløp), ekstern finansiør, deltakende aktører og Arena Smart Grid Services rolle i prosjektet. Oxford Research AS

23 Tabell 7: Forsknings- og innovasjonsprosjekter i Arena Smart Grid Systems. Beløp i kroner. Prosjektnavn Øk. ramme Ekstern finansiering Ekstern finansiør Aktører Fremtidens Nettstasjon INTERREG Norsk Transformator, 7 andre bedrifter Fremtidens Nettstasjon VRI Norsk Transformator, (forts.) TFoU, NTNU, SINTEF Videreutvikling av arbeidsstøttesystem INTERREG Smart Grid Solutions AS, AMS- Nextcon AS, 7 andre målerbytte bedrifter Brukbarhetstest av arbeidsstøttesystem AMSmålerbytte Utnyttelse av avfall til pelletsproduksjon Analyse av forbrenningsprosesser med tanke på konsekvenser for kjel Hurtigladestasjon EL-bil, infrastruktur Brekstad Nye miljøvennlige transportløsninger i distrikt Konsept for detektering av defekt overspenningsvern høyspent VRI Smart Grid Solutions AS, HINT, TFoU INTERREG Røros Energiverk, Vi-Tre AS, VRI Røros Energiverk, Vi-Tre AS, SINTEF Transnova Fosen Kraft, EV Power Søknad Arena-prosjektets rolle Kobling, bistand prosjektinnhold, søknadsbistand Prosjektutvikling, bistand til søknad Bistand til søknad Bistand til søknad Kobling, bistand prosjektinnhold Fasilitering, bistand prosjektinnhold VRI Fosen Kraft, SINTEF Fasilitering, kobling, sparring VRI Gründer, NTE, SINTEF, Sparring og kobling, kompetansemegling KPNT Agregator IN Miljøtek. Enfo AS, NTE Marked, Kobling Energi Trøndelag AS Wind H (Pilot Steinkjer) IN Bedriftsutvikling Noric Wind Energy AS, Bistand til søknad Proneo Effekter Hurtiglading IN, Skattefunn Fosen Kraft Skrev søknaden Miljøvennlig Transport i VRI Fosen Kraft, SINTEF Fasilitering workshop distriktet Transportforskning Grid Guard IN nullohm, NTE, Kobling, ideutvikling, Bistand til søknad Skattefunn, Nornir / OFU Skattefunn, Synaptic, Nextcon, Nornir Kobling, bistand til søknad IN - OFU Skattefunn NTE, DeVid Skattefunn NTE Kobling, bistand til søknad Skattefunn NTE, egotham Skattefunn NTE Kobling, bistand til søknad Skattefunn NTE, ires Skattefunn NTE Kobling, bistand til søknad Forundersøkelse IN Norsk Transformator, etc. Kobling, bistand til søknad ecosmart Hovedprosjekt ecosmart Skattefunn, IN Miljøtek. Norsk Transformator, etc. Kobling, prosjektutvikling, bistand til søknad Styringsalgoritmer for solcelledrevne varmepumper Norway Grant Enoco, TFoU Kobling, bistand til søknad, internasjonale møter, etc. Visualisering og animasjon VRI NTE, ASGS, HIST, etc. Ideutviklingsprosesser av Smartgrid Mangfold Forundersøkelse NTFK ASGS, Vannklyngen Fasilitering workshop Mangfold Fase NTFK ASGS, Vannklyngen Prosjektutvikling, bistand til søknad H00 - finansiering prosjektutvikling NTFK KPNT Prosjektutvikling, bistand til søknad VRI Nettverksentrepenør NTFK TFoU Søknad Fram Marked IN TFoU Søknad Demonstrasjonsprodukter Plusshusteknologi VRI, Husbanken TFoU, SNS, NTE, Steinkjer kommune, etc. Kobling, prosjektutvikling, bistand til søknad ires EU NTE, SINTEF, Smartgrid Norway Kobling, bistand til søknad, internasjonale møter, etc. egotham EU NTE, SINTEF, Smartgrid Norway Kobling, bistand til søknad, internasjonale møter, etc. DeVid NFR - NTE, SINTEF, FEAS, Kobling, bistand til søknad, Oxford Research AS

24 ENERGIX Smartgridsentret, NCE workshops etc. Smart, Smartgrid Services, ca. 7 andre bedrifter Ski: Sikker og effektive driftssentraler RFF NTE, TFoU, Steinkjer og fem andre kommuner Facilitering av søknadsprosess, kobling, ideutvikling Regionale effekter IN, Steinkjer kom, NTFK KPNT, SINTEF, Steinkjer Næringsselskap Initiativtaker, fasilitering av søknadsprosess, forankring, workshops. Hackaton IN, bedrifter Trønderenergi, NTE, TOBB, Kantega, IN, ASGS, NTNU, HiST, UMB Deltakelse i planlegging, prosessledelse, gjennomføring av arrangement Electronic Energy Manager Norway Grant Nextcon, Enoco AS, TFoU, Proneo, etc. BB møter, fasilitering av møter, bisitter i møter Electronic Energy Manager Norway Grant Nextcon, TFoU, etc. Fasilitering av møter, assistanse juridiske forhold District Heat System Norway Grant Enoco AS, TFoU, Proneo, etc. BB møter, fasilitering av møter, bisitter i møter Controlsystem Hybrid District Heat System Norway Grant Enoco AS, TFoU, etc. Fasilitering av møter, assistanse juridiske forhold Smart Heating, PES søknad NFR - PES Synaptic, Nornir, Steinkjer kommune Assistanse på PES-ordning, kobling, søknadsutvikling El-bil faciliteter på motorsportsenter Stjørdal Hell Forest Arena, Stjørdal Koble aktører, ideutvikling næringsfond kom., Proneo, SINTEF smartlv NFR - PES Valtun, SINTEF, Smartgridsentret, NTE + flere nettselskaper Orientering om PES ordningen, sparringspartner Energioptimalisert Oppdrettsplattform, Forprosjekt Off-Grid Hyttefelt, Forundersøkelse Nyskapning i Namdalen Vitek, WENAS, BioConsult, Orkla Elektronikk, Nyskapning i Namdalen IN Statskog, WENAS, Bioconsult, Orkla Elektronikk, GETEK, Gauldal Energi Møtefasilitering, kobling, ideutvikling Workshop, kobling, prosessledelse, søknadsutvikling MIDNATTSSOL Norway Grant Enoco, TFoU, etc. Kobling, juridisk assistanse Living Lab Inntrøndelag Næringsfond Nextcon, Kunskapsparken, TFoU, HiNT, Comparative Prosessledelse, ideutvikling, prosjektutvikling Kilde: Arena Smart Grid Systems For tilsagn fra Norway Grant og EU viser beløp i kolonnen «ekstern finansiering» utbetaling til norske partnere. Forkortelser: ASGS=Arena Smart Grid Services, IN = Innovasjon Norge, NFR = Norges forskningsråd, VRI = Virkemidler for Regional FoU og Innovasjon, RFF=Regionale forskningsfond, NTFK=Nord-Trøndelag fylkeskommune, TFoU=Trøndelag Forskning og Utvikling, KPNT=Kunnskapsparken Nord- Trøndelag, NTE=Nord-Trøndelag Energi, HiNT=Høgskolen i Nord-Trøndelag DeVID Prosjektet DeVID (Demonstrasjon og Verifikasjon av Intelligente Distribusjonsnett) ble gjennomført i perioden 01-1, og hadde som formål å bidra til verdiskaping ved hjelp av kostnadseffektive løsninger og økt produktivitet for nettkunder, nettselskap og leverandørindustri. Dette skulle oppnås gjennom utvikling, demonstrasjon og verifikasjon. Arena Smart Grid var partner og representerer alle medlemsbedriftene i prosjektet. I tillegg var NTE Holding, NTE Nett, Enfo Energy AS og Powel AS prosjektpartnere direkte. NTE var prosjekteier. Totalt deltok 0 nettselskaper, teknologileverandører og forskningsaktører i prosjektet. Andre sentrale deltakere var Smartgridsentret i Trondheim og NCE Smart Energy Markets. Prosjektet hadde et totalt budsjett på 0 millioner kroner, og var støttet av Norges forskningsråds program ENERGIX med 1 millioner kroner. e-gotham Prosjektet e-gotham skal lede til et smartere system for styring av energi i strømnettet, ved å utvikle og demonstrere en ny styringsmodell for energi basert på et Microgrid-konsept. Løsningene testes ut blant annet i Demo Steinkjer. Prosjektet gjennomføres i perioden 01-15, av 17 bedrifter fra Norge, Spania, Italia, Finland og Estland. Fra Norge og Arena Smart Grid deltar NTE, Smartgrid Norway AS, SINTEF og NTNU. Steinkjer kommune Steinkjer kommune har vært en medspiller for Arena Smart Grid. Som et resultat blant annet av involveringen med Arena Smart Grid har kommunen blitt en aktiv bruker av FoU i sin virksomhet. Kommunen er deltaker og medfinansiør i flere av utviklingsprosjektene i Arena-prosjektets portefølje. Oxford Research AS

25 . Demo og testfasiliteter Det er etablert en infrastruktur og betydelig kompetanse for fasilitering av demo-prosjekter i Norge og i Trøndelag. Gjennom samarbeidspartnere The Norwegian Smart Grid Centre og Demo Steinkjer fikk bedriftene i Arena Smart Grid tilgang på «Demo Norge for Smartgrids», som er en næringsnær, teknisk infrastruktur for innovasjon. Arena-prosjektets hadde følgende rolle innen demo og testfasiliteter: Bidra til å bygge opp et økosystem av næringsaktører og FoU-miljøer rundt den regionale plattformen representert ved Demo Steinkjer. Være en katalysator for at bedriftene utnytter muligheter gjennom fire andre demoanlegg i Norge, som har en litt annen profil enn Demo Steinkjer. Utvikle koblingene mot den nasjonale smartgridlaben ved NTNU og SINTEF. Demo Steinkjer Demo Steinkjer ble etablert i 01 og er en fasilitet for å forbedre og effektivisere strømnettet, samt teste ut produkter, tjenester og forbruksmønstre i et strømnett. Fasiliteten er en «living lab», bestående av nett inkludert 800 husstander i Steinkjer kommune, og kan anvendes av energiselskaper og leverandører til disse. Infrastrukturen er tilgjengelig for medlemsbedriftene i Arena Smart Grid, og også for andre aktører, og innebærer tilgang til lokaler, utstyr, datakapasitet og systemer i Demo Steinkjer. Demo Steinkjer har også internasjonale kunder. Fasiliteten er helt sentral i næringsklyngen, og utgjør et viktig fortrinn for bedriftene når det gjelder å kunne utvikle konkurransekraft i et internasjonalt marked. Infrastrukturen har en verdi av om lag 0 millioner kroner, og er finansiert gjennom NTE med støtte fra Innovasjon Norge. Den er etablert og eies av NTE. Infrastrukturen er operativ, samtidig som den stadig videreutvikles. Gjennomførte tester innebærer at det er etablert et omfattende datagrunnlag knyttet til forbruksmønstre. NTE og Norwegian Smart Grid Centre tok initiativ til etablering av testfasiliteten i 011. Arena-prosjektet tok en klar rolle som støttespiller for Demo Steinkjer, som utgjør en sentral ressurs i næringsklyngen. Arena Smart Grid ga bidrag til etablering av Demo Steinkjer som nasjonal arena for demonstrasjon og pilotering av smartgridløsninger. Demo Steinkjer og Arena-prosjektet er utviklet fra det samme fundamentet, og ville ikke eksistert uten hverandre, i henhold til informanter. Forprosjektet til Arena-prosjektet brakte bedriftsfundamentet inn i arbeidet med Demo Steinkjer. Prosjektledelsen var sentral og brukte mye tid på å få Demo Steinkjer finansiert og i drift.. Kompetanseheving Arena Smart Grid har arbeidet på ulike måter med kompetanseheving innen næringsklyngen. Mye av kompetansehevingen har skjedd i de ulike utviklingsprosjektene som Arena-prosjektet har støttet opp om, samt på de ulike møteplassene som er etablert i Arena-prosjektet. Arena Smart Grid har støttet opp om flere initiativer for utvikling eller forbedring av utdanningstilbud og EVU-kurs. NTNU tilbyr nå EVU-kurset «Framtidens Elektriske Energisystem (ET6010)», som Arenaprosjektet i samarbeid med The Norwegian Smart Grid Centre var en pådriver for å etablere. Et initiativ mot HiNT for å etablere et nytt studium ble imidlertid ikke fulgt opp av HiNT på grunn av antatt manglende studentgrunnlag. Blant utdanningsaktørene i regionen ble både NTNU, HiST og HiNT koblet på prosjektet. NTNU og HiST var primært koblet på enkeltprosjekter, mens HiNT var i inngripen med Arena-prosjektet som helhet, blant annet gjennom representasjon i styringsgruppen. Ulike kompetanseprofiler for utdanningsinstitusjonene lå til grunn for ulik inngripen med Arena-prosjektet. Arena Smart Grid har også støttet initiativer for å koble studenter og bedrifter, blant annet i form av studentoppgaver. Gjennom NTNUs studentkurs «Eksperter i Team» har Arena-prosjektet sørget for at seks oppgaver med konkrete problemstillinger fra bedriftene har vært bearbeidet og løst av studentene. Også møteplassen Hackaton var en arena for å koble bedrifter og studenter. Tabell 8 viser antall prosjekter med sikte på kompetanseheving i Arena Smart Grid, per år i prosjektperioden. Ingen slike prosjekter ble rapportert for 01, mens det var to i 01 og fem i 01. Tabell 8: Prosjekter med sikte på kompetanseheving. Antall per år År Antall Kilde: Arena Smart Grid Services Oxford Research AS 5

26 Næringscampus på HiNT Næringscampus Nord-Trøndelag er en paraplyorganisasjon lokalisert ved HiNT, med formål å styrke næringsutviklingen i regionen gjennom økt samhandling mellom HiNT og andre kunnskapsmiljø, næringslivet og offentlig sektor. Særlig er det fokus på å knytte etablerere og gründere tettere til høgskolen. Næringscampus Nord-Trøndelag ble etablert i 01 som et partnerskap med HiNT, TFoU, KPNT, SINTEF, Steinkjer Næringsselskap og Steinkjer kommune som konstituerende medlemmer. Arena Smart Grid var en bidragsyter i realisering av Næringscampusen ved HiNT. Mangfold-prosjektet Mangfold-prosjektet ble gjennomført i 01-1, med formål å bidra til økt kompetanse om mangfold og innovasjon. Det ble utviklet to konsepter for mangfold og innovasjon. Disse ble prøvd ut i to bedrifter, hvorav én (CTM Lyng) ble rekruttert fra medlemsporteføljen til Arena Smart Grid. Prosjektet ble gjennomført i samarbeid med blant andre Arena Smart Water Cluster. Nord-Trøndelag fylkeskommune støttet prosjektet med ,- kroner. Prosjekteier var KUN Senter for kunnskap og likestilling.. Internasjonalisering Arena Smart Grid bistår bedrifter med koblinger til utenlandske aktører, som kan være kunder eller samarbeidspartnere. Tabell 9 viser antall internasjonale samarbeidspartnere og antall prosjekter med sikte på internasjonal forretningsutvikling i Arena Smart Grid, per år i prosjektperioden. Det har vært en betydelig økning på begge parameterne, til 17 samarbeidspartnere og 8 prosjekter i 01. Tabell 9: Internasjonale partnere og prosjekter i Arena Smart Grid Services År Antall internasjonale samarbeidspartnere Antall prosjekter med sikte på internasjonal forretningsutvikling Kilde: Arena Smart Grid Services Internasjonale FoU- og innovasjonsprosjekter Arena Smart Grid har arbeidet med å utvikle internasjonale FoU-prosjekter, og har særlig rettet seg mot EAA Grants, Horizon 00 og EUs 7. rammeprogram. Prosjektledelsen har opparbeidet seg omfattende kompetanse knyttet til programmene gjennom aktiv fasilitering og deltakelse i prosjektutvikling og koblingsaktivitet. Arbeidet med prosjektinitiativer har resultert i relasjoner og nettverk mot utenlandske FoU-institusjoner og bedrifter. Bedrifter har posisjonert seg som kompetanse- og produktleverandører til utenlandske bedrifter gjennom Norway Grant-prosjekter, til Estland og Spania. Også Interreg-ordningen er aktivt benyttet av Arena Smart Grid. Forespørsler om leveranser Arena Smart Grid har mottatt flere forespørsler om systemleveranser innen Off grid og Micro grid i land som Sør-Afrika, Kina og Myanmar. Prosjektledelsen har påtatt seg å etablere konsortier som kan svare på disse forespørslene. Markedsføring av næringsklyngen Prosjektledelsen har vært vertskap og fasilitator ved internasjonale besøk til regionen, og har representert næringsklyngen på konferanser og ved besøk til aktuelle miljøer i utlandet. Arena Smart Grid er presentert for delegasjoner fra Estland, Italia, Spania, Finland, USA, Danmark og Kina, og det er arbeidet med å etablere samarbeidsrelasjoner i oppfølging av disse besøkene..5 Prosjektets viktighet og nytte Arena Smart Grid Services viktighet og nytte for bedriftene ble undersøkt gjennom spørreundersøkelsen til bedriftene. Bedriftene ble bedt om å angi hvor viktig Arena-prosjektet var for ulike forhold knyttet til egen bedrift. Svarene fremgår av figur 8. Viktigheten rapporteres å være størst for samarbeid og tillit i bransjen og innovasjon. 8 % av respondenter sier at Arena Smart Grid Services er viktig eller meget viktig for dette parameteret. % sier Arenaprosjektet har vært viktig eller meget viktig for FoU. Dersom man også inkluderer respondentene som svarer «noe viktig», er tallene 86 % for parameteret «samarbeid og tillit i bransjen» og 76 % for innovasjon. Prosjektet oppgis å ha vært mindre viktig for rekruttering og kapitaltilgang. 6 Oxford Research AS

27 Figur 8: Viktigheten av Arena Smart Grid Services for egen bedrift Bedriftens overlevelse 5 7 Kapitaltilgang Konkurranseevne Forskning og utvikling Innovasjon Samarbeid/tillit i bransjen Rekruttering Profilering % 0 % 0 % 60 % 80 % 100 % Meget viktig Viktig Noe viktig Lite viktig Ikke viktig Vet ikke/ikke relevant Kilde: Oxford Research AS Bedriftene ble videre spurt om i hvilken grad Arena Smart Grid Services har svart til forventningene i egen bedrift/institusjon. Svarene fremgår av figur 9. 0 % av respondentene (6 av 0) svarer «i stor grad», 50 % (10 av 0) «i noen grad» og 0 % ( av 0) svarer «i liten grad». Figur 9: Innfrielse av forventninger I stor grad Kilde: Oxford Research AS 10 I noen grad Bedriftene ble også spurt om i hvilken grad aktivitetene i regi av Arena Smart Grid Services har vært nyttige for egen bedrift. Svarene fremgår av figur 10. % av respondentene (5 av 1) svarer «i stor grad», 8 % (10 av 1) «i noen grad» og 9 % (6 av 1) svarer «i liten grad». I liten grad Figur 10: Nytte av Arena Smart Grid Services I stor grad Kilde: Oxford Research AS 10 I noen grad I liten grad.6 Prosjektets måloppnåelse I spørreundersøkelsen til bedriftene ble det spurt om i hvilken grad respondentene mener at Arena Smart Grid Services har oppnådd Arena-programmets målsettinger. Svarene fremgår av figur 11. I hovedsak gir respondentene en middels positiv tilbakemelding på måloppnåelse for alle målsettingene. Andel respondenter som svarer enten i svært stor grad, i stor grad eller i noen grad varierer fra 6 % til 76 %. Arena-programmet har som første målsetting at samhandling i klyngen skal økes. % av respondentene svarer at målsettingen om økt dialog og samarbeid mellom bedriftene i stor eller svært stor grad er oppnådd, og % svarer tilsvarende for målsett- 6 Oxford Research AS 7

28 ingen om økt dialog og samarbeid mellom bedrifter og FoU- og utdanningsmiljøer. Programmets andre målsetting er at klyngens bedrifter skal øke sin innovasjonsevne. Andelen respondenter som har svart i stor eller svært stor grad er 9 % for målsettingen bedre intern kompetanse i bedriftene til å innovere, % for målsettingen om bedre tilgang til nødvendig ekstern kompetanse, 8 % for målsettingen om økt samarbeid om innovasjon med andre aktører, og % for målsettingen om økt nivå på bedriftenes innovasjonsaktivitet. Den tredje målsettingen til programmet er at klyngens aktører skal forsterke sin internasjonale orientering. Andelen respondenter som har svart i stor eller svært stor grad er 9 % både for målsettingen om at bedriftene skal ha bedre innsikt i sentrale internasjonale forutsetninger for egen konkurranseevne, og for målsettingen om at klyngen skal ha en bedre forståelse av sin internasjonale posisjon. Figur 11: Grad av måloppnåelse for Arena-programmets målsettinger Økt dialog og samarbeid mellom bedriftene 7 7 Økt dialog og samarbeid mellom bedrifter og FoUog utdanningsmiljøer 5 8 Bedre intern kompetanse i bedriftene til å innovere 8 Bedre tilgang til nødvendig ekstern kompetanse 5 7 Økt samarbeid om innovasjon med andre aktører 5 7 Økt nivå på bedriftenes innovasjonsaktivitet 5 8 Bedriftene skal ha bedre innsikt i internasjonale markedsmuligheter, teknologitrender, konkurranseforhold og andre sentrale forutsetninger for egen konkurranseevne 7 1 Klyngen skal ha en bedre forståelse av sin internasjonale posisjon % 0 % 0 % 60 % 80 % 100 % I svært stor grad I stor grad I noen grad I liten grad I svært liten grad Vet ikke/ikke relevant Kilde: Oxford Research AS 8 Oxford Research AS

29 Kapittel 5. Oppsummering og vurdering Dette kapittelet inneholder Oxford Researchs vurdering av Arena Smart Grid Services, basert på datagrunnlaget presentert i de to foregående kapitlene. 5.1 Måloppnåelse Oxford Research mener Arena Smart Grid kan vise til god måloppnåelse for prosjektets egenformulerte (reviderte) målsettinger. Hovedmålet var å etablere klyngeprosjektet som den viktigste motoren for å ta ut kommersielle effekter av FoU innen smart grid. For de bedriftsmedlemmene som har hatt vilje og evne til å engasjere seg i klyngeprosjektet og benytte samarbeids- og innovasjonsplattformen aktivt, har klyngeprosjektet vært den viktigste ressursen eller motoren for å kommersialisere produkter og løsninger som er utviklet på grunnlag av forskning. Delmålet om å bidra til utvikling av 100 prosjektideer i løpet av treårsperioden ble nådd etter det andre prosjektåret, og 60 av prosjektinitiativene har fått finansiering eller er fullført. Også for delmålet om å knytte internasjonale relasjoner kan det vises til god måloppnåelse, da det er knyttet internasjonale relasjoner gjennom aktivt arbeid med utvikling av og deltakelse i EU-finansierte forskningsprosjekter, Norway Grant-prosjekter, Interreg, etc. Når det gjelder Arena-programmets målsettinger vurderer Oxford Research Arena Smart Grids måloppnåelse som middels god. Dette gjelder målsettingene om både økt samhandling i klyngen, økt innovasjonsevne for bedriftene og forsterking av bedriftenes internasjonale orientering. 5. CORE-konseptet Innholdet i Arena-prosjektet kan struktureres etter elementene i CORE-konseptet, det vil si organisering og klyngedynamikk (CORE Governance) og aktivitet og resultater (CORE Impact) Organisering og klyngedynamikk Arena-prosjektets ressursfundament besto av bedrifter som var en del av energibransjens primære verdikjede, og bedrifter som leverte støttetjenester og produkter til energibransjen. I tillegg var blant andre FoU- og kunnskapsaktørene SINTEF, NTNU, HiST og HiNT viktige deler av ressursfundamentet. Mange av bedriftene i næringen var små og i en oppstartsfase, hvilket har sammenheng med at smart grid var og er et nytt næringsområde. Arena-prosjektet hadde en god vekst i medlemsporteføljen, 15 deltakende bedrifter ved oppstarten til 0 bedrifter ved utløpet av 01. En stor andel av bedriftene var små, og mange også relativt nyetablerte. Prosjektledelsen beskrives som engasjert og dyktig, og dens brede kompetanse, nettverk og tillit i miljøet blir av informanter trukket frem som en viktig ressurs i prosjektgjennomføringen. Data fra spørreundersøkelsen til medlemmene viser stor grad av tilfredshet med prosjektledelsen. Styringsgruppen tok ikke en strategisk rolle i gjennomføringen av prosjektet i det første prosjektåret, men har etterhvert fungert godt og strategisk, og blitt mer fremoverlent i rolleutøvelsen. Samspillet mellom prosjektledelsen og styringsgruppen betegnes som velfungerende og godt. Prosjektets forankring hos deltakerbedriftene fremstår som begrenset. Flere bedrifter er svært aktive i prosjektet, mens andre kan betegnes som mer perifert involvert. Samarbeidet mellom de deltakende bedriftene har økt betydelig som følge av Arena-prosjektet. Bedrifter er blitt kjent med hverandre gjennom deltakelse på møteplasser og som partnere i utviklingsprosjekter, hvilket har medført en styrking av tillitsforholdet i næringsklyngen. Data fra spørreundersøkelsen viser at 90 % av respondentene betrakter samarbeidsklimaet i Arena Smart Grid som svært tilfredsstillende eller tilfredsstillende. Det er også en økt kunnskapsdeling mellom bedrifter, samt deling av forespørsler om deltakelse i prosesser og prosjekter. 5.. Aktivitet og resultater Klyngeprosjektet har initiert og bearbeidet et betydelig antall prosjektideer og bidratt til kommersialisering av FoU-resultater. Koblingsfunksjonen mellom FoU og næringsliv var sentral i Arena-prosjektet, og de konkrete koblingene i form av konsortier og forskningsprosjekter er viktige resultater. Arena-prosjektet har fungert som en mellomromarbeider, som kobler næringsaktører med relevante FoU-aktører. Dette krever oversikt over aktørbilde og ulike aktørers kompetanse, samt evnen til å forstå alle de tre partene i et triple helix-samarbeid. Oxford Research vurderer denne kompetansen som grunn- Oxford Research AS 9

30 leggende for å lykkes som fasilitator i et klyngeprosjekt. Arena-prosjektet har vært en ressurs for medlemsbedriftene når det gjelder kunnskap om virkemiddelapparatet, og det er benyttet et stort antall ulike virkemiddelordninger. Gjennom prosjektene er det generert kunnskap og teknologi som representerer store kommersialiseringsmuligheter for næringsklyngen. Næringsklyngen er relativt lite forskningstung, og prosjektporteføljen er preget av «utvikling» i sterkere grad enn «forskning». Antall FoU-prosjekter er lavere enn antall innovasjonsprosjekter. Arena-prosjektet har imidlertid medført en holdnings- og atferdsendring når det gjelder strategisk bruk av FoU blant bedriftsmedlemmer. Arena-prosjektet tok en klar rolle som støttespiller for Demo Steinkjer. Infrastrukturen utgjør en sentral ressurs i næringsklyngen, og ble utviklet fra det samme ressursfundamentet som Arena-prosjektet. Arena Smart Grid har arbeidet på ulike måter med kompetanseheving innen næringsklyngen, inkludert å støtt opp om flere initiativer for utvikling eller forbedring av utdanningstilbud og EVU-kurs, samt initiativer for å koble studenter og bedrifter. Arena-prosjektet har bidratt til å etablere koblinger til internasjonale samarbeidspartnere, blant annet gjennom konkrete utviklingsprosjekter. 5. Overordnet vurdering Det er Oxford Researchs vurdering at Arena Smart Grid Systems har gjennomført en rekke aktiviteter som har medført betydelig nytte for involverte bedrifter og FoU-institusjoner. Ikke minst har bedriftene hatt nytte av bistanden til å strukturere og finansiere utviklingsprosjekter. Denne type ressurser er ellers vanskelig tilgjengelige for nyetablerte bedrifter som opererer i et krevende og umodent marked. Det er også skapt nettverk mellom bedrifter og FoUaktører, samt andre aktører, som for eksempel Demo Steinkjer og Steinkjer kommune, som er viktige aktører i næringsklyngen. Arena-prosjektet har resultert i etablering av nettverk, både internt i medlemsporteføljen og til relevante aktører regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Smart grid som næringsområde er løftet fram i regionen som et resultat av Arena-prosjektet. Arena Smart Grid har fungert som et nav i utviklingen av smart grid-næringen i Trøndelag. Da Arena Smart Grid ble etablert i 011 var bedriftsmassen og markedet innen smart grid svært umodent. Arena-prosjektet har bidratt til å utvikle næringssegmentet ved å koble aktører og støtte opp under produktutvikling. Denne utviklingen har skjedd blant annet gjennom de om lag 60 FoU- og innovasjonsprosjektene som Arena Smart Grid har støttet. Støtten er gitt i form av bistand til søknad til virkemiddelapparatet, utviklingen av prosjektideen, kobling av aktører, etc. Særlig for de mange små bedriftene i medlemsporteføljen er det fokus på produktutvikling, gjennom kobling av aktører og utviklingsprosjekter. På denne måten utvikles massen av smart grid-næringen i regionen (og i landet som helhet), og bidrar dermed til å styrke den spirende næringsklyngen. Samtidig må næringsklyngen fremdeles betegnes som ny og spirende, med et svært begrenset omfang når det gjelder aktive bedrifter. Også markedssiden er under utvikling, og aktiviteten i næringsklyngen som helhet har i noen grad karakter av tilpasning til et forventet fremtidig marked. Smart grid kan karakteriseres som en kommende næring, som adresserer en samfunnsutfordring som med sikkerhet vil manifestere seg på relativt kort sikt. Smart grid-næringen er tidlig i sin utviklingsfase, og det er et betydelig element av risiko for bedriftene som forsøker å etablere seg i næringen. Markedet er umodent, og må til dels bygges av leverandørene av smart grid-løsninger. Samtidig er det stor optimisme i bransjen knyttet til markedets utvikling. I en slik kontekst har Arenaprosjektet hatt en viktig rolle, ettersom det har bistått i utviklingen av næringen. Det har forekommet en vesentlig utvikling av næringsmiljøet samlet sett. Sett i forhold til ressursinnsatsen fra Arena-programmet mener Oxford Research resultatene fra innsatsen kan betegnes som god. Evaluator opplever at prosjektets tematiske fokus og prioriteringer har vært noe utydelige. Arena-prosjektet har, som konsekvens av næringens begrensede utstrekning, vært tematisk bred i sammensetningen av bedriftsporteføljen. Bedriftene har svært ulike innganger til smart grid, og den strategiske innrettingen av prosjektet har dermed også vært vid. Det er i prosjektet blitt lagt liten vekt på tverrgående tiltak og klyngebyggende aktiviteter. Prosjektet har kun i noen grad lyktes med å identifisere og gjennomføre fellesprosjekter som har inkludert og vært viktig for medlemsporteføljen som helhet. Vektfordelingen mellom fokus på enkeltprosjekter og fokus på å bygge samarbeidsarenaen var diskutert i prosjektets styringsgruppe, og var tema i dialogen med Innovasjon Norge. 0 Oxford Research AS

31 Tabell 10: Typologisering av klyngeprosjekter og nettverk Type klyngeprosjekt eller nettverk Innovasjonsplattform Bedriftsnettverk Forskningsdrevet klyngeprosjekt/nettverk Offentlig initiert eller drevet klyngeprosjekt/nettverk Triple helix klyngeprosjekt Kilde: Oxford Research AS Beskrivelse Fokus på å bistå bedrifter og andre aktører med å utvikle, finansiere og iverksette konkrete FoU- og innovasjonsprosjekter. Består kun eller i hovedsak av bedrifter, og alle aktiviteter tar utgangspunkt i bedrifters behov. Ofte er det fokus på både uforpliktende kunnskaps- og erfaringsutveksling og individuell næringsutvikling. Tar utgangspunkt i forskningsmessig kompetanse, ideer eller et konkret forskningsprosjekt, og er forankret på en forskningsinstitusjon, typisk et universitet. På grunnlag av forskningskompetansen søkes det å etablere kommersiell aktivitet, gjerne også med mål om samfunnsmessig nytte. Tar utgangspunkt i en konkret offentlig aktivitet eller behov (eks. større infrastrukturutbygging), der den offentlige etterspørselen benyttes til å skape lokal/regional verdiskaping Fokus på å skape relasjoner og samarbeid mellom næringsaktører, FoU- og utdannelsesinstitusjoner og offentlig sektor. Forskning, innovasjon og utdannelsestilbud står gjerne sentralt i prosjektene, men alltid med utgangspunkt i bedriftenes behov, og det iverksettes typisk aktiviteter for å adressere felles utfordringer i næringsklyngen. Det ble vektlagt å etablere et stort antall utviklingsprosjekter, i tråd med Arena-prosjektets formulerte målsettinger, mer enn å styrke samarbeidsarenaen, selv om det var en vektforskyvning mot å styrke samarbeidsarenaen det siste prosjektåret. Blant fellesprosjektene gjennomført i regi av Arena Smart Grid er mangfoldprosjektet, et forprosjekt innen virkemiddelordningen FRAM Marked, en Off grid-satsing (inkluderte en tredjedel av medlemsbedriftene) og forskningsprosjektet DeVID. Klyngeutviklingsprosjekter varierer med hensyn til fokus og ambisjoner, jf. typologien i tabell 10, og Arena Smart Grid kan hevdes å ha innslag av både innovasjonsplattform, forskningsdrevet klyngeprosjekt og triple helix klyngeprosjekt. I arbeidet med enkeltbedrifter inntar Arena Smart Grid posisjonen som «innovasjonsplattform». Innovasjonsplattformer kjennetegnes primært ved at de har fokus på å bistå bedrifter og andre aktører med å utvikle, finansiere og iverksette konkrete FoU- og innovasjonsprosjekter. Basert på prosjektledelsens kompetanse og nettverk er bedrifter tilført kompetanse i utviklingsprosjekter og koblinger til relevante aktører. Arena Smart Grid har også trekk av å være et forskningsdrevet klyngeprosjekt, ettersom kommersialisering av forskningsbasert kunnskap er sentralt i aktiviteten. Arena Smart Grid har lyktes med å involverte relevante FoU-miljøer i næringsklyngen. I tillegg har Arena Smart Grid et tydelig innsalg av «triple helix klyngeprosjekt». Slike prosjekter karakteriseres ved fokuset på å skape relasjoner og samarbeid mellom næringsaktører, FoU- og utdannelsesinstitusjoner og offentlig sektor. Forskning, innovasjon og utdannelsestilbud står gjerne sentralt i prosjektene, men alltid med utgangspunkt i bedriftenes behov, og det iverksettes typisk aktiviteter for å adressere felles utfordringer i næringsklyngen. Arena-prosjektet har medført viktige resultater når det gjelder utviklingen av smart grid-næringen i Trøndelag. Nettverksbyggingen har etablert et tillitsfundament blant aktørene, og de involverte bedriftene og institusjonene har fått økt kjennskap til aktørbildet. Det er dermed etablert et nettverk mellom aktører innen smart grid i regionen, og til dels utover regionen. NTE og næringsmiljøet for øvrig er bedre posisjonert til å arbeide videre med smart grid etter gjennomføringen av Arena-prosjektet. Demo Steinkjer er en viktig ressurs i den spirende næringsklyngen innen smart grid. Tilgangen til denne testfasiliteten innebærer at produkter som er i ferd med å bli lansert i markedet kan gjennomgå en omfattende uttesting. Dette medfører en vesentlig risikoreduksjon for bedriften eller bedriftene bak produktet. Samtidig har Arena-prosjektet vært viktig for Demo Steinkjer, fordi næringskoblingen er styrket gjennom prosjektet. Oxford Research oppfatter at det er et stort spenn når det gjelder Arena-prosjektets forankring i de u- like medlemsbedriftene. For en del medlemsbedrifter har involveringen med Arena-prosjektet vært noe perifer. Bedriftene har mottatt kunnskap og etablert nettverk som følge av deltakelse på samlinger, uten at deltakelsen i prosjektet har medført vesentlige og konkrete resultater for bedriften. Men det må samtidig understrekes at et klyngeutviklingsprosjekt utgjør en potensiell ressurs for bedriftene, som kun realiseres i den grad bedriftene har vilje og evne til å ta den i bruk. Bedriftene som har deltatt aktivt i utviklingsprosjekter har hatt størst utbytte av deltakelsen i Arena-prosjektet. Enkelte bedrifter har lyktes med å anvende klyngeprosjektet som ressurs, og Oxford Research AS 1

32 har hatt betydelig nytte av deltakelsen, mens andre bedrifter har vært mer perifere i prosjektet. Prosjektet lyktes ikke med å få bedrifter til å ta ansvar for å lede arbeidet innen de tre tematiske satsingsområdene som ble valgt for prosjektet. En næringsklynge karakteriseres av en konsentrasjon av næringsaktivitet og kompetanse innen et begrenset næringsområde og geografisk område. I tillegg krever definisjonen interaksjon mellom aktørene som inngår i klyngen. Soliditeten i den spirende næringsklyngen som Arena Smart Grid støttet opp om begrenses av omfanget av næringsmiljøet samlet sett, og det er evaluators inntrykk at næringsklyngen ikke har nådd den kritiske massen som er nødvendig for å skape omfattende klyngedynamikk og å realisere de oppgraderingsmekanismene som kjennetegner høyt utviklede næringsklynger. Det er også usikkerhet om miljøets særegne kompetanse og attraksjon. Infrastruktur som Demo Steinkjer og forskningskompetansen på smart grid ved NTNU/SINTEF, inkludert Norwegian Smart Grid Centre, samt Steinkjer kommunes aktive støtte blant annet til næringsutvikling innen smart grid, er alle viktige ressurser for næringsmiljøet, men i hvilken grad har det involverte næringsmiljøet i Trøndelag lyktes med å ta en ledende posisjon på feltet? Mangelen på spesialisering, i den grad næringsgrunnlaget i det hele tatt muliggjorde en spesialisering, innen de brede smart gridområdet, har etter evaluators mening ikke bidratt til å bygge en ledende posisjon for miljøet som helhet. Næringsmiljøet inkluderer en rekke bedrifter som har utviklet produkter med stor innovasjonshøyde, men som samlet klyngemiljø er massen begrenset og klyngesamarbeidet umodent. 5. Oppgraderingsmekanismer De mest avanserte næringsklyngene har langt utviklede klyngeegenskaper, der en egendynamikk medfører at innovasjon og verdiskaping utvikler seg i sterkere grad enn i tilsvarende næringsmiljøer uten en slik intern dynamikk (se figur 1). Klyngeprosjektenes funksjon er å bidra til å forsterke de ovennevnte oppgraderingsmekanismene. I verdikjedebaserte klynger er komplementaritet en sentral oppgraderingsmekanisme. I dette ligger at en kritisk masse av produsenter gir grunnlag for en mengde underleverandører som betjener produsentene som helhet med ulike innsatsfaktorer. Oppgraderingsmekanismen er i liten grad til stede i smart grid-klyngen, ettersom massen av produsenter i form av nettselskaper, utbyggere, etc., per tid er begrenset, akkurat som massen av underleverandører også foreløpig er av begrenset omfang. Etter hvert som markedet modnes og utvides, slik aktører i næringsklyngen forventer, kan denne oppgraderingsmekanismen imidlertid forsterkes. En annen oppgraderingsmekanisme er innovasjonspress, det vil si at bedriftene i klyngen drives mot innovasjoner fordi de konkurrerer om leveranser til de samme krevende kundene. Også denne mekanismen er i liten grad tilstede i smart grid-klyngen. Smart grid-feltet er meget vidt, og massen av aktører i verdikjeden, i det minste regionalt, er begrenset. Samtidig er smart grid-teknologien i en tidlig utviklingsfase, og henvender seg til et umodent marked. Situasjonen innen verdikjeden er dermed ikke preget av innkjøpere med tydelige bestillinger som leverandører må forholde seg til og innovere på grunnlag av. Figur 1: Oppgraderingsmekanismer i næringsklynger Prosesser Komplementaritet Innovasjonspress Utvikling og spredning av kunnskap Gjensidig, kollektiv læring Global pipelines Effekter Utvikling av innovasjonsevne og konkurransestyrke for klyngebedrifter Kilde: Oxford Research AS Oxford Research AS

33 En tredje oppgraderingsmekanisme er utvikling og spredning av kunnskap, der bedriftene lærer av hverandre, både gjennom formell kunnskapsdeling på møteplassene og uformell kontakt, og videreutvikler kunnskapen gjennom implementering og tilpassing i egen bedrift. Oxford Research vurderer at denne mekanismen eksisterer i moderat grad i smart gridklyngen. Arena Smart Grid har etablert en serie møteplasser for utvikling og spredning av kunnskap, og det ble i prosjektet arbeidet målrettet og strategisk for å koble aktører som kunne ha nytte av dette. En fjerde oppgraderingsmekanisme er kollektiv læring, det vil si samarbeid om felles utvikling av kunnskap mellom partene. Det er et tydelig innslag av kollektiv læring i smart grid-klyngen, ikke minst gjennom porteføljen av utviklingsprosjekter, selv om de enkelte prosjekter i de fleste tilfeller kun involverte et fåtall bedrifter og eventuelt FoU-institusjoner. En femte oppgraderingsmekanisme er global pipelines, hvilket innebærer at klyngebedriftene har relasjoner til dynamiske bedrifter og kunnskapsmiljøer utenfor klyngen og landet. Disse relasjonene fungerer som kanaler for tilførsel av kunnskap. Oxford Research vurderer at også denne mekanismen eksisterer i moderat grad i smart grid-klyngen, ettersom de er etablert enkelte relasjoner til utenlandske miljøer, blant annet gjennom FoU-prosjektene bestående av internasjonale konsortier. Oxford Research AS

34 Oxford Research AS, Østre Strandgate 1, 610 Kristiansand, Norge, Tlf ,

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART Smart Cities 2020, Strömstad 30. mai 2013 Harald Furre Hovedkonklusjon NCE Smart Energy Markets kan etter første kontraktsperiode vise til gode resultater sett opp mot programmets

Detaljer

Arena-programmets hovedmål

Arena-programmets hovedmål Arena-programmets hovedmål Styrket evne til innovasjon og verdiskaping i regionale næringsmiljøer gjennom økt samspill mellom næringsaktører, kunnskapsaktører og det offentlige Foto: Scandwind group Vi

Detaljer

NCE TOURISM FJORD NORWAY. PARTNERSKAPSMØTE 2013 Hva lærte og erfarte vi i kontraktsperiode 1 Marcel Niederhauser, konst. hovedprosjektleder

NCE TOURISM FJORD NORWAY. PARTNERSKAPSMØTE 2013 Hva lærte og erfarte vi i kontraktsperiode 1 Marcel Niederhauser, konst. hovedprosjektleder NCE TOURISM FJORD NORWAY PARTNERSKAPSMØTE 2013 Hva lærte og erfarte vi i kontraktsperiode 1 Marcel Niederhauser, konst. hovedprosjektleder Første kontraktsperiode: 2009 2013 (3,5 år). Kontraktsperiode

Detaljer

Arena-programmet. Utlysning av midler til nye hovedprosjekter i 2012

Arena-programmet. Utlysning av midler til nye hovedprosjekter i 2012 Arena-programmet Utlysning av midler til nye hovedprosjekter i 2012 Arena-programmet har som formål å stimulere utviklingen i næringsklynger, basert på samarbeid mellom næringsaktører, kunnskapsmiljøer

Detaljer

Arena-programmet. Januar 2009. www.arenaprogrammet.no. Et samarbeidsprosjekt mellom:

Arena-programmet. Januar 2009. www.arenaprogrammet.no. Et samarbeidsprosjekt mellom: Arena-programmet Januar 2009 www.arenaprogrammet.no Et samarbeidsprosjekt mellom: Hva gjør Arenaprogrammet? Stimulerer næringsmiljøer eller nettverk som har muligheter for innovasjonsbasert vekst Forsterker

Detaljer

Om Arena-programmet. Mo i Rana 5. november 2013. Bjørn Kymre, Innovasjon Norge. Et samarbeidsprosjekt mellom:

Om Arena-programmet. Mo i Rana 5. november 2013. Bjørn Kymre, Innovasjon Norge. Et samarbeidsprosjekt mellom: Om Arena-programmet Mo i Rana 5. november 2013 Bjørn Kymre, Innovasjon Norge Et samarbeidsprosjekt mellom: Klynger: Legitimitet og forankring Tverrpolitisk oppslutning om klynger i nærings- og distriktspolitikken

Detaljer

Søknad på NTFK: Regionale utviklingsmidler (RUP)

Søknad på NTFK: Regionale utviklingsmidler (RUP) Søknad på NTFK: Regionale utviklingsmidler (RUP) Søknadsnr. 2014-0041 Søknadsår 2014 Arkivsak Prosjektnavn Utvikling Næringscampus Nord-Trøndelag Kort beskrivelse Prosjektet har som formål og utvikle og

Detaljer

Bedriftsnettverk. Side 1

Bedriftsnettverk. Side 1 Bedriftsnettverk Side 1 Formålet med tjenesten er: Stimulere til økt innovasjon, vekst og internasjonalisering gjennom samarbeid mellom små og mellomstore bedrifter Side 2 Foto: Terje Rakke, Innovasjon

Detaljer

Klyngearbeid rykker. «Champions League»

Klyngearbeid rykker. «Champions League» Klyngearbeid rykker småbedrifter opp til «Champions League» Hva er smart grid? Litt om SGSC 54 aktive medlemmer som jobber forpliktende med å utvikle klyngen. 40 bedrifter (flest SMB) 3 forskningsinstitusjoner

Detaljer

Innovasjon Norge som støttespiller for utvikling av klynger og nettverk

Innovasjon Norge som støttespiller for utvikling av klynger og nettverk Innovasjon Norge som støttespiller for utvikling av klynger og nettverk Arktisk Marint Forum, Tromsø 03.02.2015 Olav Bardalen, Innovasjon Norge olbar@innovasjonnorge.no Jointly owned by Innovasjon Norges

Detaljer

EVALUERING AV ARENA-PROSJEKTER BETRAKTNINGER OM FOKUS OG METODE

EVALUERING AV ARENA-PROSJEKTER BETRAKTNINGER OM FOKUS OG METODE EVALUERING AV ARENA-PROSJEKTER BETRAKTNINGER OM FOKUS OG METODE Nordnorsk Opplevelseskonferanse Harald Furre, 13. november 2012 Vi gjør en forskjell! Visjon «Kunnskap for et bedre samfunn» Forretningsidé

Detaljer

EVALUERING AV KOMPETANSEOFFENSIVEN

EVALUERING AV KOMPETANSEOFFENSIVEN EVALUERING AV KOMPETANSEOFFENSIVEN Sluttseminar for Kompetanseoffensiven Sarpsborg 27. november 2015 André Flatnes Vår inngripen med Kompetanseoffensiven Engasjert av Østfold fylkeskommune for å evaluere

Detaljer

Hvorfor satse på klynger? Divisjonsdirektør Hans Martin Vikdal NCE Smart Energy Markets workshop 31. oktober 2014

Hvorfor satse på klynger? Divisjonsdirektør Hans Martin Vikdal NCE Smart Energy Markets workshop 31. oktober 2014 Hvorfor satse på klynger? Divisjonsdirektør Hans Martin Vikdal NCE Smart Energy Markets workshop 31. oktober 2014 Innovasjon Norge - 2013 Realiserer verdiskaping i hele landet 6 000 000 000 kroner årlig

Detaljer

Evaluering av Arena Magica. Sluttevaluering av Arena-prosjekt

Evaluering av Arena Magica. Sluttevaluering av Arena-prosjekt Evaluering av Arena Magica Sluttevaluering av Arena-prosjekt Oxford Research er et nordisk analyseselskap. Vi dokumenterer og utvikler kunnskap gjennom analyser, evalueringer og utredninger slik at politiske

Detaljer

STATUS Demo Steinkjer pr. mai 2012. Strømstad / Smart Energy Markets Workshop 5-6 juni 2012

STATUS Demo Steinkjer pr. mai 2012. Strømstad / Smart Energy Markets Workshop 5-6 juni 2012 STATUS Demo Steinkjer pr. mai 2012 Strømstad / Smart Energy Markets Workshop 5-6 juni 2012 Ver.1.3 EB 29052012 + IB 05062012 www.demosteinkjer.no Demo Steinkjer fase 1: Bygging av labmiljø Mål: Etablere

Detaljer

Informasjonsmøte. Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer 5. juni - Gardermoen INNOVASJONS- MILJØER

Informasjonsmøte. Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer 5. juni - Gardermoen INNOVASJONS- MILJØER Informasjonsmøte Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer 5. juni - Gardermoen INNOVASJONS- MILJØER Program 10.00-10.30 Kaffe og frukt 10.30-11.45 Gjennomgang av tjenesten og utlysningen v/ Per Øyvind

Detaljer

Gaute Moldestad Prosjektleder klyngeprogram

Gaute Moldestad Prosjektleder klyngeprogram Gaute Moldestad Prosjektleder klyngeprogram Inkubasjon i klynger - muligheter for økt nyskaping og vekstkraft - Hva er en næringsklynge? En geografisk samling av bedrifter Bedriftene er koblet sammen Bedriftene

Detaljer

Hvilke suksesskriterier er nødvendige for å lykkes med klyngearbeid? Klyngeseminar 8. februar 2016

Hvilke suksesskriterier er nødvendige for å lykkes med klyngearbeid? Klyngeseminar 8. februar 2016 Hvilke suksesskriterier er nødvendige for å lykkes med klyngearbeid? Klyngeseminar 8. februar 2016 Menon og klynger (www.menon.no) Faglig grunnlag for utvikling av klyngeprogrammene gjennom forskningsprosjektet

Detaljer

08:30 Kaffe og registrering. 09:00 Velkommen ved ITS Norge og Integra Trond Hovland, daglig leder, ITS Norge og Erik Pilgaard, daglig leder, Integra

08:30 Kaffe og registrering. 09:00 Velkommen ved ITS Norge og Integra Trond Hovland, daglig leder, ITS Norge og Erik Pilgaard, daglig leder, Integra Tidspunkt 08:30 Aktivitet Kaffe og registrering 09:00 Velkommen ved ITS Norge og Integra Trond Hovland, daglig leder, ITS Norge og Erik Pilgaard, daglig leder, Integra 09:10 Betingelser, krav og forventninger

Detaljer

Erfaringer fra arbeidet med målutvikling og resultatvurdering i Innovasjon Norge

Erfaringer fra arbeidet med målutvikling og resultatvurdering i Innovasjon Norge Erfaringer fra arbeidet med målutvikling og resultatvurdering i Innovasjon Norge Programsamling i Boligsosialt utviklingsprogram Husbanken, 05.03.2012 Olav Bardalen, programansvarlig, Innovasjon Norge

Detaljer

Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia. Avdelingsdirektør Elise Husum

Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia. Avdelingsdirektør Elise Husum Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia Avdelingsdirektør Elise Husum Innovation Union Scoreboard Norway moderate innovator Innovasjonsundersøkelsen 2010-2012 Samarbeid

Detaljer

Evaluering av Oslo Medtech. Sluttevaluering av Arena-prosjekt

Evaluering av Oslo Medtech. Sluttevaluering av Arena-prosjekt Evaluering av Oslo Medtech Sluttevaluering av Arena-prosjekt Oxford Research er et nordisk analyseselskap. Vi dokumenterer og utvikler kunnskap gjennom analyser, evalueringer og utredninger slik at politiske

Detaljer

Evaluering av Arena Vindenergi. Sluttevaluering av Arena-prosjekt

Evaluering av Arena Vindenergi. Sluttevaluering av Arena-prosjekt Evaluering av Arena Vindenergi Sluttevaluering av Arena-prosjekt Oxford Research er et nordisk analyseselskap. Vi dokumenterer og utvikler kunnskap gjennom analyser, evalueringer og utredninger slik at

Detaljer

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 SLUTTRAPPORT Forprosjekt Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 Innholdsfortegnelse 1 Mål og Rammer... 3 1.1 Bakgrunnen for prosjektet var følgende:... 3 1.2

Detaljer

Evaluering Fra kontroll i etterkant til et element i utviklingen fremover Klynge caset

Evaluering Fra kontroll i etterkant til et element i utviklingen fremover Klynge caset Evaluering Fra kontroll i etterkant til et element i utviklingen fremover Klynge caset Knut Senneseth Utvärderingsnätverket Stockholm 27 mai 2015 Formål: Innovasjon Norge er staten og fylkeskommunenes

Detaljer

MAT OG OPPLEVELSER I FJELLOMRÅDA 01.03.2015 PROSJEKTPLAN

MAT OG OPPLEVELSER I FJELLOMRÅDA 01.03.2015 PROSJEKTPLAN MAT OG OPPLEVELSER I FJELLOMRÅDA 01.03.2015 PROSJEKTPLAN MAT OG OPPLEVELSER I FJELLOMRÅDA P R O S J E K T P L A N 1.0 MÅL OG RAMMER 1.1 BAKGRUNN Fjellregionsamarbeidet fikk 9. mai tilsagn på et prosjekt

Detaljer

Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer. 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry

Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer. 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry Det norske innovasjonssystemet tre hovedpilarer Forskningsrådet Ca 400 ansatte. Hovedoppgaver: forskningspolitisk

Detaljer

Øyvind Mejdell Jakobsen prosjektleder Grønn forskning i Midt-Norge Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS

Øyvind Mejdell Jakobsen prosjektleder Grønn forskning i Midt-Norge Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS Øyvind Mejdell Jakobsen prosjektleder Grønn forskning i Midt-Norge Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS Trøndelag - Matregion nummer 1 Trøndelag - Matregion nummer 1 "Forskning og forskningsbasert innovasjon

Detaljer

Innovasjonsplattform for UiO

Innovasjonsplattform for UiO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 29/15 Møtedato: 19.10.15 Notatdato: 08.10.15 Saksbehandler: Morten Dæhlen Sakstittel:

Detaljer

Kampflybase på Ørland og FoU-miljøenes rolle i en nasjonal og internasjonal konkurranse

Kampflybase på Ørland og FoU-miljøenes rolle i en nasjonal og internasjonal konkurranse 1 Kampflybase på Ørland og FoU-miljøenes rolle i en nasjonal og internasjonal konkurranse Johan Einar Hustad, prorektor for nyskaping og eksterne relasjoner, NTNU I samarbeid med SINTEF/HiST Stjørdal 07.12.12

Detaljer

Evaluering av NCE Smart Energy Markets. Treårsevaluering av NCE-prosjekt

Evaluering av NCE Smart Energy Markets. Treårsevaluering av NCE-prosjekt Evaluering av NCE Smart Energy Markets Treårsevaluering av NCE-prosjekt Oxford Research er et nordisk analyseselskap. Vi dokumenterer og utvikler kunnskap gjennom analyser, evalueringer og utredninger

Detaljer

Vekst gjennom næringslivssamarbeid

Vekst gjennom næringslivssamarbeid Vekst gjennom næringslivssamarbeid Gøteborg 9. desember 2011 Jan Persson og Mats Kullander Oxford Research A/S Falkoner Allé 20 2000 Frederiksberg C Denmark Oxford Research AB Norrlandsgatan 11 111 43

Detaljer

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post:

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post: Asker kommune 2. Navn på prosjektet: Blikk for muligheter! Innovasjonsstrategi 2015-2015 3. Kort beskrivelse av prosjektet: Kommunestyret i Asker vedtok 3. februar 2015 Asker kommunes Innovasjonsstrategi

Detaljer

Invitasjon til klyngutviklingskurs. Sarpsborg 28-29. april 2015

Invitasjon til klyngutviklingskurs. Sarpsborg 28-29. april 2015 Invitasjon til klyngutviklingskurs Sarpsborg 28-29. april 2015 Bakgrunn Klynger bestående av konkurransedyktige virksomheter og kunnskapsinstitusjoner har vist seg å være en viktig kilde til vekst og velstand,

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon

Sentre for forskningsdrevet innovasjon Sentre for forskningsdrevet innovasjon En ny ordning i regi av Norges forskningsråd 1 Oslo, desember 2004 1 Godkjent av Hovedstyret i Norges forskningsråd på møtet 16. desember 2004 Ambisjoner og mål Forskningsrådets

Detaljer

Frist for innsending av prosjektskisser: 26.02.2016 kl. 15:00

Frist for innsending av prosjektskisser: 26.02.2016 kl. 15:00 Utlysning 2016 Norwegian Innovation Clusters inviterer til forslag til nye klyngeprosjekter innenfor Arena og NCE og til forlengelse av pågående Arena-prosjekter Programmet Norwegian Innovation Clusters

Detaljer

Av William Fagerheim, Mind the Gap AS Utarbeidet i forbindelse med strategiprosess for CWN Vannklyngen, januar 2011

Av William Fagerheim, Mind the Gap AS Utarbeidet i forbindelse med strategiprosess for CWN Vannklyngen, januar 2011 Hva er et fyrtårn? Av William Fagerheim, Mind the Gap AS Utarbeidet i forbindelse med strategiprosess for CWN Vannklyngen, januar 2011 Begrepet fyrtårn er brukt i sammenheng med flere klyngeutviklingsprosjekter

Detaljer

Ledelse og organisering av klyngeprosjekter

Ledelse og organisering av klyngeprosjekter Ledelse og organisering av klyngeprosjekter Regionalt Innovasjonsseminar Vadsø 14.april 2011 Eivind Petershagen, Innovasjon Norge www.arenaprogrammet.no Et samarbeidsprosjekt mellom: Hovedtema Hva er det

Detaljer

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Fredrikstad Næringsforening og Fredrikstad kommune Fredrikstads vei inn i et nasjonalt landskap Fredrikstad er i en nasjonal konkurranse som næringsdestinasjon,

Detaljer

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi?

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi? Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning - hvor står vi og hvor går vi? FORNY-forum, Trondheim 6.mai 2015 Anne Kjersti Fahlvik Bursdagsfeiring for vital 20-åring - erfaren,

Detaljer

Forskningsstrategi i Hordaland 16. september 2009

Forskningsstrategi i Hordaland 16. september 2009 Presentasjon Forskningsstrategi i Hordaland 16. september 2009 Trond Olsen, daglig leder NCE Subsea trond.olsen@ncesubsea.no Image: Aker Solutions/A5 reklame Bergen = Hordaland Norwegian Centres of Expertise

Detaljer

Litt om miljøet på Skogmo

Litt om miljøet på Skogmo Litt om miljøet på Skogmo Hva vi tenker Eksempler «Konklusjon» Skogmo Industripark Fakta Skogmo Industripark AS etablert i 2006 30 bedrifter Sterk vekst de senere årene Bygg og anlegg utgjør ca. 60% Tre

Detaljer

Besøk. Bedrift. Næringsriket Østfold. MNU 1. desember

Besøk. Bedrift. Næringsriket Østfold. MNU 1. desember Bo Bedrift Besøk Næringsriket Østfold MNU 1. desember Bestilling i Økonomiplanen 2015-18 omdanne en ren bransjesatsing bred mobilisering organiseres i et partnerskap en samlende kraft for alle næringsaktører

Detaljer

Motivasjonen for Styr Smart i Smart Grid

Motivasjonen for Styr Smart i Smart Grid Motivasjonen for Styr Smart i Smart Grid Jan Berntzen, Tieto Prosjekteier SSISG Energimarkedet -1930 2010 2015 2020 Tradisjonelt Enveis kommunikasjon AMS Smart strøm Dynamisk marked Forbrukerfleksibilitet

Detaljer

SØKNAD OM MEDFINANSIERING AV ARENA FRITIDSBÅT

SØKNAD OM MEDFINANSIERING AV ARENA FRITIDSBÅT Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 26.03.2009 2008/1558-6037/2009 / 243/U01 Saksframlegg Saksbehandler: Nils Langerød Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget SØKNAD OM MEDFINANSIERING AV ARENA FRITIDSBÅT

Detaljer

Hvordan jobbe smart? Innovasjonsstrategier i Sør-Trøndelag

Hvordan jobbe smart? Innovasjonsstrategier i Sør-Trøndelag Hvordan jobbe smart? Innovasjonsstrategier i Sør-Trøndelag Europa i min region. Er regionen vår smart nok? Hordaland fylkeskommune Amalie Skram videregående skole, Bergen 2014-11-12 Håkon Finne SINTEF

Detaljer

Evaluering av NCE Culinology. Evaluering av NCE-prosjekt etter seks år

Evaluering av NCE Culinology. Evaluering av NCE-prosjekt etter seks år Evaluering av NCE Culinology Evaluering av NCE-prosjekt etter seks år Oxford Research er et nordisk analyseselskap. Vi dokumenterer og utvikler kunnskap gjennom analyser, evalueringer og utredninger slik

Detaljer

Utlysning. Frist for innsending av prosjektskisser: 19. februar 2015 kl. 15:00

Utlysning. Frist for innsending av prosjektskisser: 19. februar 2015 kl. 15:00 Oppdatert 06.01.15 Utlysning Norwegian Innovation Clusters inviterer til nye klyngeprosjekter i 2015 og til forlengelse av pågående prosjekter i nivå Arena fra fase en til fase to Programmet Norwegian

Detaljer

Kompetansekobling i offentlig sektor. 5. og 6. februar 2013 Roald Lysø

Kompetansekobling i offentlig sektor. 5. og 6. februar 2013 Roald Lysø Kompetansekobling i offentlig sektor 5. og 6. februar 2013 Roald Lysø Kompetansekobling Offentlig sektor Pilotprosjekt Desember 2011 mai 2012 i Nord-Trøndelag Utført av TFoU og HiNT Overordnet mål for

Detaljer

Samarbeid og nyskaping. Linda Beate Randal, Direktør Innovasjon Norge Finnmark

Samarbeid og nyskaping. Linda Beate Randal, Direktør Innovasjon Norge Finnmark Samarbeid og nyskaping Linda Beate Randal, Direktør Innovasjon Norge Finnmark Formål: Innovasjon Norges formål er å være statens og fylkeskommunenes virkemiddel for å realisere verdiskapende næringsutvikling

Detaljer

Smart spesialisering i Nordland

Smart spesialisering i Nordland Smart spesialisering i Nordland Una Sjørbotten 12.05.2014 Foto: Peter Hamlin Agenda Hva er smart spesialisering? Hvorfor er Nordland med? Hva har vi gjort? Planer framover Erfaringer så langt Smart spesialisering

Detaljer

1 Vedlegg 3: Evaluering av Entreprenørskapsprogrammet

1 Vedlegg 3: Evaluering av Entreprenørskapsprogrammet 1 Vedlegg 3: Evaluering av Entreprenørskapsprogrammet Evaluering av Entreprenørskapsprogrammet Norges Eksportråd Utarbeidet av Marianne Rød og Kathleen Myklatun Oslo, Desember 2003 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Informasjonsmøte om programmets utlysning 2016

Informasjonsmøte om programmets utlysning 2016 Informasjonsmøte om programmets utlysning 2016 21.01.2016 Jointly owned by AGENDA 1. Introduksjon formålet med møtet 2. Klyngeprogrammets formål og tilbud 3. Utlysningen for 2016: Krav og kriterier 4.

Detaljer

Informasjonsmøte. Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer 15. april- Gardermoen INNOVASJONS- MILJØER

Informasjonsmøte. Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer 15. april- Gardermoen INNOVASJONS- MILJØER Informasjonsmøte Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer 15. april- Gardermoen INNOVASJONS- MILJØER Program 10.00-10.30 Kaffe og frukt 10.30-11.45 Gjennomgang av tjenesten og utlysningen v/ Espen

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Velkommen til. Vekst gjennom ny business og kompetanse. Workshop i NCE Smarts Fremtidsprogram

Velkommen til. Vekst gjennom ny business og kompetanse. Workshop i NCE Smarts Fremtidsprogram 1 Velkommen til Vekst gjennom ny business og kompetanse Workshop i NCE Smarts Fremtidsprogram 25. 26. januar 2012, Quality Spa & Resort Strömstad Workshop - Vekst gjennom ny business og kompetanse Overordnet

Detaljer

Mineralklynge Norge - Et samarbeidsprosjekt for utvikling av mineralnæringen - Foto: Brønnøy Kalk

Mineralklynge Norge - Et samarbeidsprosjekt for utvikling av mineralnæringen - Foto: Brønnøy Kalk Mineralklynge Norge - Et samarbeidsprosjekt for utvikling av mineralnæringen - Foto: Brønnøy Kalk www.mineralklyngenorge.no Hva er Mineralklynge Norge? Et klyngesamarbeid bestående av partnere fra næringsliv,

Detaljer

Erfaringer fra mangfoldsatsingen i NCE Smart og lansering av nye initiativ

Erfaringer fra mangfoldsatsingen i NCE Smart og lansering av nye initiativ Erfaringer fra mangfoldsatsingen i NCE Smart og lansering av nye initiativ Klyngesamling om Smart Cities & Smart People Strømstad, 30. 31. mai 2013 Ingrid Solberg Sætre og Åse Gustavsen 1 NCE SMART ENERGY

Detaljer

Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge

Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge Avdelingsdirektør Eirik Normann Forskningsrådet Et par innledende observasjoner

Detaljer

Infrastrukturmillaradene - Hvor er NMBU?

Infrastrukturmillaradene - Hvor er NMBU? Infrastrukturmillaradene - Hvor er NMBU? Oversikt over infrastruktur tildelinger 2015 2014 veikart Sum 29 14 50 NTNU 13 13 24 UiO 14 9 23 UiB 11 7 21 SINTEF 8 5 13 NOFIMA 1 3 NMBU 1 1 5 IFE 4 5 1,4 mrd

Detaljer

Organisering og ledelse av klyngeprosjekter

Organisering og ledelse av klyngeprosjekter Organisering og ledelse av klyngeprosjekter Arena Prosjektledersamling 9. mars 2015 Jointly owned by Workshop 13.03.2015 1 Organisering og ledelse av klyngeprosjekter AGENDA 1. Hvorfor organisering og

Detaljer

LUEN-seminar 25.10.2011

LUEN-seminar 25.10.2011 LUEN-seminar 25.10.2011 Odd Ståle Dalslåen INNOVASJONS- MILJØER Bedriftssamarbeid - strategiske allianser og Joint Venture Bedriftssamarbeid vs alenegang Økt konkurransekraft/samarbeid som vekststrategi

Detaljer

Ny vår for innovasjon i offentlig sektor?

Ny vår for innovasjon i offentlig sektor? Ny vår for innovasjon i offentlig sektor? Trond Knudsen, Forskningsrådet Vannforsk: FoU: Behov og strategi innen vannsektoren, Oslo 19.4.2012 Forskningsrådet har en nøkkelrolle i det nasjonale forsknings-

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst.

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. 1. Hva er navnet på prosjektet? 2. I hvilken fase er prosjektet? (sett x) Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. a) Forprosjekt b) Hovedprosjekt - X

Detaljer

Kvinnenettverksamling 8. og 9. november, Raufoss

Kvinnenettverksamling 8. og 9. november, Raufoss Kvinnenettverksamling 8. og 9. november, Raufoss Tone Røkenes, tone.rokenes@ncesubsea.no 1 The Future of Solutions Norwegian Centres of Expertise Spissatsing med begrenset antall sentre for å forsterke

Detaljer

Presentasjon for Verdal Formannskap

Presentasjon for Verdal Formannskap Windcluster Mid-Norway Presentasjon for Verdal Formannskap Viggo Iversen Project Manager Windcluster Mid-Norway E-mail: viggo.iversen@proneo.no Uten Trøndelag blir det bare permene igjen av boka om Norsk

Detaljer

... om nettverk, klynger og innovasjonssystemer. Harald Furre, 14. april 2011

... om nettverk, klynger og innovasjonssystemer. Harald Furre, 14. april 2011 Hva vet vi?... om nettverk, klynger og innovasjonssystemer Harald Furre, 14. april 2011 1 Min bakgrunn grenselandet mellom teori og praksis 20 år i forsknings- og konsulentvirksomhet med innovasjon som

Detaljer

NCE TOURISM FJORD NORWAY. PARTNERSKAPSMØTE 2013 Hvordan lykkes i en næringsklynge Bjørn Arne Skogstad, programleder NCE-programmet

NCE TOURISM FJORD NORWAY. PARTNERSKAPSMØTE 2013 Hvordan lykkes i en næringsklynge Bjørn Arne Skogstad, programleder NCE-programmet NCE TOURISM FJORD NORWAY PARTNERSKAPSMØTE 2013 Hvordan lykkes i en næringsklynge Bjørn Arne Skogstad, programleder NCE-programmet NCE satsingen Noen suksess observasjoner Bjørn Arne Skogstad, leder, NCE-programmet

Detaljer

STRATEGIDOKUMENT 2014-2016 STRATEGIDOKUMENT MED HANDLINGSPLAN FOR 2014

STRATEGIDOKUMENT 2014-2016 STRATEGIDOKUMENT MED HANDLINGSPLAN FOR 2014 STRATEGIDOKUMENT 2014-2016 STRATEGIDOKUMENT MED HANDLINGSPLAN FOR 2014 MNU skal være pådriver for næringsetableringer, for innovasjon og nyskaping i eksisterende og nye virksomheter. MNU skal i næringssaker

Detaljer

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015.

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015. Innovasjon Norge Hovedkontoret Postboks 448 Sentrum 0104 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/51-23 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 - Oppdragsbrev til Innovasjon Norge 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

KLYNGEBYGGENDE TILTAK INNEN DATASPILL OG DIGITALE MEDIER - SØKNAD OM STØTTE TIL 2. PROSJEKTÅR

KLYNGEBYGGENDE TILTAK INNEN DATASPILL OG DIGITALE MEDIER - SØKNAD OM STØTTE TIL 2. PROSJEKTÅR Saknr. 7789/08 Ark.nr. 223. Saksbehandler: Turid Lie KLYNGEBYGGENDE TILTAK INNEN DATASPILL OG DIGITALE MEDIER - SØKNAD OM STØTTE TIL 2. PROSJEKTÅR Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner

Detaljer

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Frist: 24. april Sendes til: postmottak@krd.dep.no Årlig rapport BOLYST Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Haram Kommune Integrering i Haram Therese Breen

Detaljer

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger!

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Struktur på planprosessen Arbeidet med planen har vært delt inn i følgende fem faser/delprosjekter: 1. Statusbeskrivelse som grunnlag for

Detaljer

Prosjektforslag "Produktivitetsmåling i byggenæringen"

Prosjektforslag Produktivitetsmåling i byggenæringen Prosjektforslag "Produktivitetsmåling i byggenæringen" Forfattere: Jan Alexander Langlo, Ole Jørgen Karud, Bjørn Andersen, Siri M. Bakken, Rannveig Landet Hensikten med dokumentet Dette dokumentet beskriver

Detaljer

Refleksjoner om kunnskapsstrategi, regional rolle og utvikling

Refleksjoner om kunnskapsstrategi, regional rolle og utvikling Refleksjoner om kunnskapsstrategi, regional rolle og utvikling Seminardag TFoU 5 mars 2013 Sigmund Kvernes Direktør regional utvikling SINTEF og styremedlem TFoU Et kunnskapsbasert Norge regional fokus

Detaljer

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene?

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Presentasjon på Haugesundkonferansen 8. februar 2012 Kjell Røang Seniorrådgiver Innovasjon - En operativ definisjon Innovasjoner er

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 KSU Seminaret 2014 NVE 5. November 2014 Rica Dyreparken Hotel - Kristiansand

Detaljer

Hvordan mobilisere til økt FoU-aktivitet i offentlig virksomhet? Hva er KS sin strategi? Trøndelagsrådet, 17. november 2014 Marit Moe,

Hvordan mobilisere til økt FoU-aktivitet i offentlig virksomhet? Hva er KS sin strategi? Trøndelagsrådet, 17. november 2014 Marit Moe, Hvordan mobilisere til økt FoU-aktivitet i offentlig virksomhet? Hva er KS sin strategi? Trøndelagsrådet, 17. november 2014 Marit Moe, spesialrådgiver, KS Midt-Norge/Nord-Trøndelag Denne presentasjonen

Detaljer

Orientering om Norwegian Innovation Clusters

Orientering om Norwegian Innovation Clusters Orientering om Norwegian Innovation Clusters 8. Feb. 2016 Hans Kristian Torske, Innovasjon Norge, Rogaland Jointly owned by Policy finansiering - Gjennomføring Policy og finansiering Samspill mellom to

Detaljer

The Norwegian Smartgrid Center Grete H. Coldevin. www.smartgrids.no

The Norwegian Smartgrid Center Grete H. Coldevin. www.smartgrids.no The Norwegian Smartgrid Center Grete H. Coldevin www.smartgrids.no 45 medlemmer - 2 nye i år J Senteret jobber for å: 1. Etablere nasjonale Demoer/Laber for utvikling, teseng og verifikasjon av Smart

Detaljer

Klynger som motor for omstilling og varig kompetansebygging. Norwegian Smart Care Cluster

Klynger som motor for omstilling og varig kompetansebygging. Norwegian Smart Care Cluster Klynger som motor for omstilling og varig kompetansebygging Norwegian Smart Care Cluster Arild Kristensen, Validé AS arild.kristensen@ipark.no Tlf. 90532591 Kommunene er midt oppe i en stor omstilling

Detaljer

Trøndelags Europakontor

Trøndelags Europakontor Trøndelags Europakontor Hva kan Europakontoret gjøre for Trondheimsregionen? Møte Trondheimsregionen Støren 17. februar 2012 Trøndelags Europakontor Vidar Segtnan Daglig leder Regionenes Europa EU-budsjettet

Detaljer

Et samordnet initiativ for å øke regionens attraktivitet og konkurransekraft.. Veien videre

Et samordnet initiativ for å øke regionens attraktivitet og konkurransekraft.. Veien videre Et samordnet initiativ for å øke regionens attraktivitet og konkurransekraft.. Veien videre Petropolen, 23.april 2015 Bjørnar Loe, Daglig leder ON Offshore Network 2 24 registrerte DELTAGERE 3 Overordnet

Detaljer

Verdiskaping i mineralnæringen gjennom innovasjonsarbeid

Verdiskaping i mineralnæringen gjennom innovasjonsarbeid Alle foto: Mye i media Verdiskaping i mineralnæringen gjennom innovasjonsarbeid Høstmøte 2015 Nye metoder og teknologi til å møte bergindustriens utfordringer Rune Finsveen Prosjektleder Mineralklynge

Detaljer

Nasjonalt senter for komposittkompetanse

Nasjonalt senter for komposittkompetanse nasjonalt senter for komposittkompetanse Nasjonalt senter for komposittkompetanse - en nyskapning i det norske komposittmiljøet Onno Verberne Styreleder Nasjonalt senter for komposittkompetanse Nordiske

Detaljer

Grønn vekst. Konferanse om energiøkonomisering Longyearbyen 03.12. www.innovasjonnorge.no

Grønn vekst. Konferanse om energiøkonomisering Longyearbyen 03.12. www.innovasjonnorge.no Grønn vekst Konferanse om energiøkonomisering Longyearbyen 03.12. www.innovasjonnorge.no Om oss Innovasjon Norge er staten og fylkeskommunenes virkemiddel for lønnsom næringsutvikling over hele landet

Detaljer

Kompetanseprogram for FoU-strategi og ledelse i sjømatnæringa

Kompetanseprogram for FoU-strategi og ledelse i sjømatnæringa Kompetanseprogram for FoU-strategi og ledelse i sjømatnæringa Nord-norsk havbrukslag, Svolvær 5. juni 2013 Astri Pestalozzi, prosjektleder (tel 414 78 595) Norge verdens fremste sjømatnasjon Øke verdiskapinga

Detaljer

VRI Finnmark Troms Nordland 2011-2013

VRI Finnmark Troms Nordland 2011-2013 VRI Finnmark Troms Nordland 2011-2013 VRI skal bidra til innovasjon og dermed økt lønnsomhet ved å: Øke bruken av FOU kompetanse i næringslivet Gjøre FOU-institusjonene mer næringsorientert Styrke samhandlingen

Detaljer

Innherred Vekst AS - Næringsutvikling i Verdal og Levanger

Innherred Vekst AS - Næringsutvikling i Verdal og Levanger Innherred Vekst AS - Næringsutvikling i Verdal og Levanger Årsrapport 2007 Orientering til kommunestyret i Verdal kommune 25. februar 2008 Knut M. Baglo Høsten 1999 Hvorfor Innherred Vekst Bakgrunn Nyskapings-

Detaljer

Styrking av kulturnæringer i Hammerfest

Styrking av kulturnæringer i Hammerfest Styrking av kulturnæringer i Hammerfest Rapport forprosjekt Oppsummering: Forprosjektet har gjennomført en innledende prosess for å få konkretisert og få fram muligheter knyttet til å styrke kulturnæringene

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN 2013-17. Rådmannsforum 22.08.12

UTVIKLINGSPLAN 2013-17. Rådmannsforum 22.08.12 UTVIKLINGSPLAN 2013-17 Rådmannsforum 22.08.12 Innhold: 1 Hensikt 2 Programområder: 2.1 P1: Strategisk næringsutvikling 2.2 P2: IKAP og andre utviklingsoppgaver 2.3 P3: Profilering/kommunikasjon/påvirkning

Detaljer

Søknadsmal og -kriterier for vurdering av regionale VRI-satsinger i 2011-2013, samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt.

Søknadsmal og -kriterier for vurdering av regionale VRI-satsinger i 2011-2013, samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt. Søknadsmal og -kriterier for vurdering av regionale VRI-satsinger i 2011-2013, samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt. Hver regional VRI-satsing må delta i minst to søknader til Forskningsrådet. Søknadene

Detaljer

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy Forskningsrådets regionale oppdrag På vei mot en regional policy Regional policy Forskningsrådets første regionale policy skal gi innspill til Forskningsrådets nye strategi som skal ferdigstilles i 2014.

Detaljer

Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik

Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik Buskerud topp i næringsrettet forskning! Millioner Millioner Fra Forskningsrådet til

Detaljer

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Innhold Litt om innovasjon Litt om Innovasjon Norge Litt om samarbeid Noen eksempler

Detaljer

Evaluering av NCE Aquaculture. Evaluering av NCE-prosjekt etter seks år

Evaluering av NCE Aquaculture. Evaluering av NCE-prosjekt etter seks år Evaluering av NCE Aquaculture Evaluering av NCE-prosjekt etter seks år Oxford Research er et nordisk analyseselskap. Vi dokumenterer og utvikler kunnskap gjennom analyser, evalueringer og utredninger slik

Detaljer

Smartgridlandskapet i Norge

Smartgridlandskapet i Norge Smartgridkonferansen 2015 Smartgridlandskapet i Norge Grete Coldevin www.smartgrids.no Innhold Smartgridsenteret siden sist Medlemmene og styret Innsatsområder og leveranser Demo Smartgrids for Norge Ønsker

Detaljer

Hovedmål og delmål. Hovedmål: utvikle høgskolens rolle som aktør i forskningsbasert regional næringsutvikling

Hovedmål og delmål. Hovedmål: utvikle høgskolens rolle som aktør i forskningsbasert regional næringsutvikling Næringsrettet HøgskoleSatsing - nhs Interimstyre: Alf Holmelid, HiA Johan Pensgård, VA-f.kom. John Mjåvatn, AA-f.kom Per Kyrkjeeide, Innovasjon Norge Kristen Strat, Sydspissen og Agder IKT-senter Per Kristian

Detaljer

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 1 Visjon Profesjonell og smart bruk av IT Utviklingsidé 2014 Gjennom målrettet, kostnadseffektiv og sikker bruk av informasjonsteknologi yte profesjonell

Detaljer

Regionalt forskningsfond Midt-Norge

Regionalt forskningsfond Midt-Norge Regionalt forskningsfond Midt-Norge Bårdshaug 25. september 2013 Speialrådgiver Arild Egge, NTFK REGIONALE FORSKNINGSFOND SKAL Styrke forskning for regional innovasjon og regional utvikling. Mobilisere

Detaljer