Evaluering av Arena Vindenergi. Sluttevaluering av Arena-prosjekt

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Evaluering av Arena Vindenergi. Sluttevaluering av Arena-prosjekt"

Transkript

1 Evaluering av Arena Vindenergi Sluttevaluering av Arena-prosjekt

2 Oxford Research er et nordisk analyseselskap. Vi dokumenterer og utvikler kunnskap gjennom analyser, evalueringer og utredninger slik at politiske og strategiske aktører kan få et bedre grunnlag for sine beslutninger. Vi kombinerer vitenskapelige arbeidsmetoder med kreativ idéutvikling for å tilføre våre kunder ny kunnskap. Vårt spesialfelt er analyser og evalueringer innen nærings- og regionalutvikling, forskning og utdanning samt velferds- og utdanningspolitikk. Oxford Research har kontorer i Kristiansand, Stockholm, København, Kotka og Brussel og retter sitt arbeid mot det nordiske og det europeiske markedet. Se for mer informasjon om selskapet Oxford Research: SVERIGE Oxford Research AB Box 7578 Norrlandsgatan 0 9 Stockholm Telefon: (+46) DANMARK Oxford Research A/S Falkoner Allé 0, 4. sal 000 Frederiksberg C Danmark Telefon: (+45) Fax: (+45) 69 NORGE Oxford Research AS Østre Strandgate 460 Kristiansand Norge Telefon: (+47) FINLAND Oxford Research OY Heikinkatu 7, 4800, Kotka, Finland GSM: BELGIA Oxford Research c/o ENSR 5, Rue Archimède, Box Brussels Phone Fax Oxford Research AS

3 Tittel: Undertittel: Oppdragsgiver: Evaluering av Arena Vindenergi Sluttevaluering av Arena-prosjekt Proneo AS Prosjektperiode: September - november 04 Prosjektleder: Forfattere: Kort sammendrag: André Flatnes André Flatnes og Harald Furre Arena Vindenergi ble etablert som et Arena-prosjekt i 00, som et klyngeutviklingsprosjekt for leverandørindustrien innen vindkraft i Midt-Norge. I denne rapporten gis en analyse og vurdering av prosjektets aktiviteter, resultater og målrealisering. Oxford Research AS

4 Forord Prosjektet Arena Vindenergi gjennomføres i perioden I henhold til programbeskrivelsen for Arena-programmet skal det foretas en ekstern evaluering ved avslutningen av prosjekter. Hensikten med evalueringen er å gi en analyse og vurdering av prosjektets aktiviteter, resultater og målrealisering, for å gi innspill til en eventuell videreføring av samarbeidsarenaen utenfor Arena-programmet, samt å bidra til læring på programnivå. Prosjektet er evaluert av Oxford Research AS, i perioden fra september til november 04. Arbeidet med evalueringen har vært utført av senioranalytiker André Flatnes (prosjektleder) og administrerende direktør Harald Furre. Underveis i evalueringen har vi hatt dialog med daglig leder Vegard Saur i Windcluster Norway. Vi takker for et godt samarbeid. Vi vil også takke alle som har stilt opp til intervjuer og alle som har respondert på utsendt spørreskjema. En lang rekke personer har bidratt med informasjon og synspunkter til evalueringen. Kristiansand, november 04 Harald Furre Adm. dir. Oxford Research AS Begrepsbruk i rapporten Prosjektet Arena Vindenergi har utad benyttet navnet Windcluster Norway (WCN), som er navnet på medlemsforeningen og navnet som er profilert blant aktørene i bransjen. I denne rapporten har vi valg å benytte begrepet Windcluster Norway om aktiviteten og innholdet i klyngeprosjektet. Vi benytter begrepet Arena Vindenergi der det refereres til prosjektet som del av Arena-programmet, etc. Arena Vindenergi ble benyttet som begrep i den nettbaserte surveyen til medlemmene. I e-posten ble det opplyst at «Arena Vindenergi» refererer til «Windcluster Norway». 4 Oxford Research AS

5 Innhold Kapittel. Sammendrag...7 Kapittel. Bakgrunn og metode...8. Beskrivelse av Arena-programmet Evalueringens bakgrunn og formål Konseptuell tilnærming - CORE Evalueringsmetode Rapportens oppbygning... 0 Kapittel. Organisering og klyngedynamikk.... Vindkraft som næring.... Om Windcluster Norway.... Formulerte målsetninger....4 Klyngedynamikk....5 Veien videre... 8 Kapittel 4. Aktiviteter og resultater FoU og innovasjon Kompetanseheving Internasjonalisering Prosjektets viktighet og nytte Prosjektets måloppnåelse... 6 Kapittel 5. Oppsummering og vurdering Måloppnåelse CORE-konseptet Oppgraderingsmekanismer i WCN Overordnet vurdering... 0 Oxford Research AS 5

6 Tabelliste Tabell : Informanter... 0 Tabell : Deltakelse i Windcluster Norway Tabell : Tilskudd fra Arena-programmet. Mill. kroner Tabell 4: Møteplasser i Windcluster Norway... 6 Tabell 5: Deltakende bedrifter og personer på møteplasser i Windcluster Norway Tabell 6: Aktiviteter i Windcluster Norway... 0 Tabell 7: Forsknings- og innovasjonsprosjekter gjennomført eller støttet av WCN. Beløp i mill. kroner.... Figurliste Figur : Illustrasjon av forankring og bruk av konseptet... 9 Figur : Illustrasjon av CORE... 9 Figur : Prosjektledelsens rolleutøvelse... 4 Figur 4: Vurdering av prosjektledelsens funksjon... 5 Figur 5: Tilfredshet med prosjektledelsen... 5 Figur 6: Forankring av deltakelsen... 7 Figur 7: Samarbeidsklima... 7 Figur 8: Innsatsområder medlemmene mener bør prioriteres fremover... 9 Figur 9: Bredden i innsatsområdene... 9 Figur 0: Viktigheten av Arena Vindenergi for egen bedrift... 6 Figur : Innfrielse av forventninger... 6 Figur : Nytte av Arena Vindenergi... 6 Figur : Grad av måloppnåelse for Arena-programmets målsettinger... 7 Figur 4: Oppgraderingsmekanismer i Windcluster Norway Oxford Research AS

7 Kapittel. Sammendrag Windcluster Norway (WCN) er en klyngeorganisasjon for leverandørindustrien innen vindkraft, og har sitt geografiske tyngdepunkt i Midt-Norge. WCNs visjon er å legge grunnlaget for et nytt nasjonalt industrieventyr med basis i markedet for produksjon av vindenergi. I femårsperioden 00-4 har innsatsen mottatt støtte fra Arena-programmet, gjennom prosjektet Arena Vindenergi. Det er Oxford Researchs vurdering at WCN er et solid prosjekt gjennomført innen svært krevende rammer. WCN kan vises til gode resultater, samtidig som det også kan pekes på enkelte svakheter ved prosjektet. WCN kan vise til høy måloppnåelse for Arena-programmets målsettinger som omhandler økt internt og eksternt samspill, og middels god måloppnåelse for målsettingene knyttet til mer innovative og samarbeidsorienterte bedrifter og involvering av FoU- og utdannelsesinstitusjoner i klyngeutviklingsprosjektet. Prosjektet er innrettet mot å synliggjøre muligheter og forberede relevante deler av næringslivet på å ta del i et forventet, fremtidig innenlands marked innen vindkraft, samt bistå bedrifter som ønsker å ta del i det internasjonale vindkraftmarkedet. Prosjektet opererer i en utfordrende kontekst, ettersom markedet (nasjonalt) til dels er under etablering, og i tillegg er sterkt influert av politiske beslutninger og utviklingen i oljeprisen. Det er dermed rimelig å si at risikoen knyttet til avkastning av Arena-prosjektet er relativt stor. På den andre side er potensialet for verdiskaping betydelig innen vindkraft, og WCN har vært viktig for å realisere en spirende næringsklynge, og posisjonere denne leverandørindustrien mot et fremtidig marked. Prosjektet støtter også opp under samfunnsutfordringen knyttet til overgangen fra fossilt brensel til fornybar energi. WCN har lyktes med å gi nytte til deltakende aktører i form av å formidle kunnskap om markedsmuligheter innen vindsektoren, samt tilrettelegge for omfattende nettverksbygging og koblinger både nasjonalt og internasjonalt. Gjennom Arena-prosjektet er leverandørindustrien mobilisert, knyttet sammen i nettverk og synliggjort som interessante samarbeidspartnere for utbyggere av vindkraft og andre aktører. Arena-prosjektet har vært viktig for å heve kompetansen til industriaktørene, ved å spre informasjon om potensielle markedsmuligheter og tydeliggjøre hvilke krav som stilles til leverandører. Etableringen av en leverandørdatabase var instrumentell i den forstand at bedriftene ble oppfordret til å reflektere om sin egen leveranse til vind-industrien, hvilket kan være en nyttig øvelse for mentalt og praktisk forberede seg på å gå inn i eller ta en sterkere posisjon i vindmarkedet. Som resultat av Arena-prosjektet har dermed vindklyngen med tyngdepunkt i Midt-Norge betydelig bedre forutsetninger for å ta del i vindkraftindustrien. Det er stor interesse blant industriaktørene for å holde seg orientert om markedsmuligheter innen vindkraft. Samtidig har markedsmuligheter i form av utbygging av vindparker i Midt-Norge, samt i Norge for øvrig og i Midt-Sverige, i liten grad materialisert seg, og det er bare et fåtall av medlemmene i WCN som per tid har kommersiell aktivitet innen vindkraft. En betydelig andel av bedriftene har imidlertid levert produkter og tjenester til vindbransjen i løpet av perioden WCN har eksistert. Det er åpenbart at utviklingen av markedsmulighetene i vindklyngens nærområde vil ha meget stor betydning også for næringsklyngens utvikling. En utbygging på Fosen vil kunne forventes å heve aktiviteten og dynamikken i næringsklyngen betydelig. Leverandørutvikling ble av aktørene i en strategiprosess i 0 pekt på som den viktigste av seks strategier, og har således hatt føringer for innsatsen. Denne prosessen kan i seg selv betraktes som nyskapende. Fokuset på leverandørutvikling, der bedrifter er informert om innkjøpsregler og krav til bedrifter som ønsker å delta i vindkraftnæringen, ser ut til å ha gått på bekostning av innovasjon- og nyskapingsaktiviteter. Men WCN har vært bidragsyter til flere solide forsknings- og innovasjonsprosjekter. Evaluator mener det kun i noen grad er riktig å betegne summen av medlemmene som en «næringsklynge», i hvert fall om man legger en smal definisjon til grunn. Om man velger å benytte klyngebegrepet, må det i det minste presiseres at det her er tale om en ny, umoden og spirende klynge. En begrenset klyngedynamikk ligger til grunn for denne forståelsen, og fraværet av et marked er en sentral årsak til dette. De mest avanserte næringsklyngene har langt utviklede klyngeegenskaper, der en egendynamikk medfører at innovasjon og verdiskaping utvikler seg i sterkere grad enn i tilsvarende næringsmiljøer uten en slik intern dynamikk. Per tid er de nødvendige mekanismene for en slik dynamikk kun i noen grad tilstede i WCN, mens potensialet er betydelig om markedet blir en realitet. Oxford Research AS 7

8 Kapittel. Bakgrunn og metode I dette kapittelet beskrives Arena-programmet, evalueringens bakgrunn og formål og den praktiske metoden benyttet i gjennomføringen av evalueringen.. Beskrivelse av Arena-programmet Arena-programmet tilbyr faglig og finansiell støtte til langsiktig utvikling av regionale næringsmiljøer. Miljøene kan ha karakter av næringsklynger eller representere mer umodne relasjoner mellom bedrifter og kunnskaps- og utviklingsaktører. Formålet med utviklingsprosessene er å forsterke miljøenes evne til innovasjon. Dette skal skje ved at det etableres et sterkere og mer dynamisk samspill mellom næringsaktører, FoU- og utdanningsaktører og offentlige aktører. Utgangspunktet skal være et klart uttrykt potensial for økt verdiskaping hos de deltakende næringsaktørene. Samarbeidet skal være målrettet, langsiktig og bredt orientert med sikte på å forsterke bedriftenes evne til samarbeid om innovasjon, deres internasjonale orientering, tilgang på kompetanse, nyetableringer m.m. Arena-programmet støtter ordinært hovedprosjekter i en -års periode. Det kan gis støtte i ytterligere år til prosjekter med et betydelig vekstpotensial i nasjonal sammenheng og som gjennomføres på en resultatrettet og effektiv måte. Arena er et nasjonalt program eid av Innovasjon Norge, Forskningsrådet og SIVA. Nye prosjekter i programmet godkjennes med grunnlag i åpne årlige utlysninger, faste utvelgelseskriterier og -prosedyrer. Arena-programmet ble i 04 en del av det nye klyngeprogrammet Norwegian Innovation Clusters... Arena-programmets målsetninger Målsetningene for Arena-programmet fremgår av programbeskrivelsen. Hovedmål Arena skal forsterke klyngers evne til innovasjon, internasjonalisering og verdiskaping gjennom økt samhandling mellom bedrifter, kunnskapsmiljøer og offentlige utviklingsaktører. Delmålene fremgår av boksen under. Programbeskrivelse for Arena-programmet, 0 Vi har her og i spørreundersøkelsen til medlemmene valgt å bruke delmålene fra programbeskrivelsen i 008, som var gjeldende da Arena Vindenergi ble etablert.. Evalueringens bakgrunn og formål Arena Vindenergi, eller Windcluster Norway, avslutter i 04 sitt femte år som Arena-prosjekt, og det utføres derfor en ekstern evaluering, med hensikt å bidra til læring på prosjektnivå og programnivå. Evaluators konseptuelle forståelse av oppdraget er å beskrive hvilken betydning Arena-prosjektet har hatt for: Arena-programmets målsettinger. Økt internt og eksternt samspill Faste, organiserte samarbeidsfora og møteplasser. Økt tillit og reduserte barrierer for samarbeid mellom deltakerne. Nye eller forsterkede relasjoner med eksterne aktører, nasjonalt og internasjonalt.. Mer innovative og samarbeidsorienterte bedrifter Samarbeidsgrupperinger med innovasjon som formål. Konkrete innovasjonsprosjekter basert på samarbeid mellom flere aktører. Deltakerbedrifter med høyere innovasjonsevne og -aktivitet.. Mer næringslivsorienterte FoU- og utdanningsmiljøer Økt engasjement fra FoU-miljøene i utviklingsprosesser og -prosjekter. Økt engasjement fra utdanningsinstitusjoner for å bidra til langsiktig tilgang på kvalifisert personell. Aktiviteter i WCN og dets hovedaktører (næringen, FoU, offentlig sektor) Igangsatte prosesser i WCN Resultatene som er oppnådd i WCN Aktiviteter, prosesser og resultater vil bli vurdert ut fra WCN egne målsetninger og målsetningene for Arena-programmet. 8 Oxford Research AS

9 . Konseptuell tilnærming - CORE Figur : Illustrasjon av CORE Oxford Research har utarbeidet et teoretisk og analytisk konsept for klyngeevaluering som vi kaller CORE - Cluster Organization Result Evaluation. CORE er forankret i generell klyngeteori og tradisjonell programteori, og har implikasjoner for metoden som anvendes i evalueringen. Sammenhengene illustreres i figuren under. Figur : Illustrasjon av forankring og bruk av konseptet Klyngeteori Programteori Kilde: Oxford Research AS C O R E Konsept Metode Programteori er en systematisk beskrivelse av en innsats, satsing, eller lignende, i dette tilfellet Arenaprogrammet. Beskrivelsen greier ut den teoretiske, logiske, forventede eller antatte påvirkning som en innsats fører til, med hensyn til å avhjelpe utfordringer, eller å nå målsettinger. Sentralt i denne forståelsen er en begrunnelse for hvordan og hvorfor aktivitetene forventes å få gitte resultater. Programteorien anvendes i vårt konsept for å identifisere hovedutfordringer, aktiviteter, og målsettinger. Slik kan evalueringen (primært) forholder seg til kjernen av programmets logikk, og teorigrunnlaget etterprøves via innsamling av data fra ulike kilder. Konseptet illustreres i figuren under. CORE-konseptet klargjør på en systematisk måte ulike aspekter ved klynger og klyngeutvikling, og gir dermed føringer for hvordan evaluator må gå frem for å innhente relevante data og for hvordan disse dataene analyseres. Den konseptuelle tilnærmingen medfører en tydelig avgrensning og et klart fokus når data skal innsamles og analyseres. CORE er inndelt i styring/organisering, resultat og effekt, eller CORE Governance, CORE Impact og CO- RE Effects. Av programbeskrivelsen for Arena fremgår det at fokus i programmet er på styring/organisering og resultat, mens det ikke ligger forventninger i programmet om realisering av effekter (økt verdiskaping, økt produktivitet, etc.) i løpet av perioden som Arena-prosjekt. Dette skyldes blant annet en erkjennelse av at klyngeutvikling og -fasilitering er en langvarig prosess. Følgelig vil også denne evalueringen primært konsentrere seg om «Governance» og «Impact». CORE Governance er den (kronologisk) første ringen på vei til kjernen. Når tiltak eller aktiviteter iverksettes er det sentralt hvilke organisering og styring tiltakene/aktivitetene underlegges. Disse forholdene forventes i henhold til programteorien å påvirke hvilke resultat eller «impact» som oppnås. Følgende indikatorer på organisering og styring av Arenaprosjektet er sentrale: Kilde: Oxford Research AS Fasilitering og organisasjon Samarbeid og tillit Strategi og forankring Kritisk masse Synliggjøring og attraktivitet CORE Impact er den neste ringen på vei til kjernen. Tiltak eller aktiviteter er tenkt å føre til endringer. Disse endringene knytter seg til forhold som påvirker bedriftens fokus, prioriteringer og handlemåte. Om bedriften agerer forskjellig, forventes i henhold til programteorien det å påvirke effektene som oppnås. Følgende indikatorer på resultater av Arena-prosjektet er sentrale: Oxford Research AS 9

10 Innovasjonsevne og -aktivitet Kompetanseheving Internasjonalisering Kommersialisering CORE Effects er den siste ringen i modellen. Fokuset på forretningsdrift erkjennes av de fleste virkemidler for nyskaping og vekst, og CORE Effects omhandler effekter man kan spore knyttet til virksomhetenes kjernevirksomhet å drive business. Sentrale indikatorer på effekter er: Verdiskaping Konkurransekraft Lønnsomhet Produktivitet.4 Evalueringsmetode I gjennomføringen av evalueringen har Oxford Research benyttet dokumentgjennomgang og intervjuer..4. Dokumentgjennomgang Evaluator mottok relevante dokumenter fra oppdragsgiver. Følgende dokumenter er gjennomgått: Søknad til Arena-programmet (009) Søknad om videreføring (0) Søknad til NCE-programmet (04) Årsrapporter for Arena Vindenergi Årsmeldinger for Windcluster Norway Vedtekter for Windcluster Norway Strategiplan 0- og 0-4 Årlige handlingsplaner Rapporter fra delprosjekter Diverse presentasjoner Windcluster Norways nettside.4. Survey til medlemmene Et spørreskjema ble utarbeidet av evaluator og sendt til medlemmene i WCN. Listen med medlemmer og kontaktpersoner ble utarbeidet av prosjektledelsen for WCN. Av 65 medlemmer (på dette tidspunktet) ble fem utelatt, på grunn av feilmelding på e-postadressen (to mottakere), lik e-postadresse for to medlemsbedrifter (én mottaker) eller fordi medlemsinstitusjonen ikke ble vurdert som en relevant respondent (to offentlige institusjoner). Det var dermed 60 mottakere av spørreskjemaet, hvorav 4 responderte (én besvarelse var ikke komplett). Dette gir en svarprosent på 40. Dette er etter evaluators mening en tilfredsstillende svarprosent, selv om den er noe lavere enn for andre evalueringer av Arenaprosjekter gjennomført av Oxford Research. Informasjonen fra informantene er behandlet konfidensielt, og kun samlede resultater blir presentert i rapporten. Den kvantitative tilnærmingen har gitt oss et bilde av omfanget av ulike forhold som har blitt undersøkt..4. Intervjuer Prosjektteamet innhentet kvalitative data ved å intervjue et utvalg sentrale aktører i WCN. Før intervjuene ble gjennomført ble det utarbeidet intervjuguider. Informantene ble valgt ut delvis på grunnlag av innspill fra oppdragsgiver. I utvalget ble det vektlagt å inkludere representanter for deltakende bedrifter, FoU-aktører og offentlige aktører. I tillegg ble prosjektledelsen intervjuet. Informantene fremgår av tabell. Tabell : Informanter Navn Aktør Vegard Saur Proneo Viggo Iversen Kristian Holm Kongsberg Maritime AS Tor Ove Nesset E.C.A AS 4 Leiv Låte Force Technology Norway 5 Leif Røv Aak Group 6 Paul Thomassen Simis AS 7 Terje Skjevik Fosdalen Industrier AS 8 John Olav Tande Sintef/Nowitech 9 Terje Meisler Høgskolen i Sør-Trøndelag 0 Even Ystgård Nord-Trøndelag fylkeskommune Linn Kvernland Innovasjon Norge (NT) Inger Einvik Innovasjon Norge (NT) Jon Kveine Innovasjon Norge (Arena) Kilde: Oxford Research AS.5 Rapportens oppbygning Datagrunnlaget for evalueringen presenteres i kapittel og 4, mens evaluators vurderinger fremkommer i kapittel 5. Datakapitlene er strukturert etter COREkonseptet. I kapittel beskrives organisering og klyngedynamikk (CORE Governance) og i kapittel 4 aktiviteter og resultater (CORE Impact). I kapittel og 4 er det prosjektdeltakernes meninger som fremkommer. Budskapet fra dokumentene og intervjuene er bearbeidet og formulert av Oxford Research, og representerer en syntese av de innhentede dataene. I kapittel 5 presenteres evaluators vurderinger av Arena-prosjektet. 0 Oxford Research AS

11 Kapittel. Organisering og klyngedynamikk I dette kapittelet gis en beskrivelse av Windcluster Norways målsettinger, organisering og klyngedynamikk. Beskrivelsen er basert på opplysninger innhentet gjennom dokumentstudier og intervjuer.. Vindkraft som næring Vindkraft er i Norge en umoden næring, med et marked som utvikles på grunnlag av politiske beslutninger. Aktiviteten som er etablert finnes på land, mens det ennå ikke er etablert kommersiell aktivitet på offshore vind. De fleste bedriftene som er involvert i bransjen har sin opprinnelse i andre næringssegmenter, og har orientert seg mot vindkraft som et supplerende forretningsområde for bedriften. Verdiskaping i leverandørindustrien innen vindkraft er i norsk sammenheng nært knyttet til etablering av vindparker, mens drift og vedlikehold også etter hvert er vokst frem som et marked. Per juli 04 er det bygget 6 parker som leverer totalt om lag TWh. Utbygging av nye parker krever politiske vedtak og konsesjonsbehandling, slik at prosesser gjerne tar flere år før utbygging kan begynne. Mange utbyggingsplaner møter motstand på grunn av naturinngrepet som følger med vindparken. Vindnæringen påvirkes også av offentlige støtteordninger innen vindenergi, ettersom produksjon av vindenergi per tid ikke er økonomisk bærekraftig ut fra en ren markedsmessig betraktning. Uten statlig støtte er ingen konsesjonsgitte vindkraftverk lønnsomme i dagens marked. Etableringen av et felles elsertifikatmarked for Norge og Sverige i 0 er et av de markante støttetiltakene som er innført. Den store andelen av verdiskapningen i konstruksjonsfasen av en vindpark er produksjon og oppsetting av vindturbinene. Selve turbinen står for mellom 70 og 75 prosent av totale investeringskostnader. Blaaster Wind Technology i Trondheim er den eneste norske turbinprodusenten i dag. Offshore vindkraft kan gi nye næringsmuligheter for Norges petromaritme næring. På sikt kan offshore vindkraft gi muligheter til flere bedrifter som i dag retter seg mot olje- og gassnæringen, samt skape nye muligheter for bedrifter. Internasjonalt finnes det en langt mer utviklet vindkraftnæring, blant annet i Tyskland og Storbritannia, og til dels i Sverige. En felles utfordring for vindkraftbransjen er å redusere behovet for subsidier og øke lønnsomheten i bransjen. Dette innebærer et insentiv for innovasjon og nyskaping, i form av nye og forbedrede produkter, nye forretningsmodeller, nye samarbeidskonstellasjoner, etc. Nettverksarbeid og etablering av samarbeidskonstellasjoner vil i denne sammenhengen kunne være en hensiktsmessig strategi for å styrke konkurransekraften.. Om Windcluster Norway Windcluster Norway (tidligere Mid-Norway) er, i henhold til vedtektene, en teknologi-, industri-, og leverandørklynge. Klyngens medlemmer samarbeider om gjensidig å styrke hverandres konkurransekraft for å oppnå leveranser av produkter og tjenester til produksjon av vindenergi, samt produksjon av vindenergi, til havs og på land i definerte markeder. Det var ved etableringen av Arena-prosjektet utviklet et visst ressursgrunnlag av nærings- og FoU-aktører knyttet til vindkraft i Midt-Norge. Scanwind, etablert i 999, var en sentral aktør i den gryende næringsklyngen, som turbinprodusent med suksess. Selskapet ble kjøpt opp av General Electric (GE) i september 009, og GE signaliserte en betydelig investering og nye arbeidsplasser i regionen. GE bygget dermed opp under forestillingen om at vindkraft kunne bli en betydelig næring i nær fremtid. På FoU- og forskningsinfrastruktursiden inkluderte miljøet blant annet det nasjonale forskningssenteret for offshore vind, Nowitech, samt VIVA, som er et pilotskala og fullskala testsenter for vindturbiner. Ved NTNU og Sintef er det et betydelig kompetansemiljø innenfor fornybar energi generelt og vindkraft spesielt. NTNU har om lag 0 PhD-studenter innen vindkraft. I Arena-programmets vurdering av søknaden fra Arena Vindenergi ble det vektlagt at vindklyngen med geografisk tyngdepunkt i Midt-Norge hadde et stort potensial for fremtidig verdiskaping. Som virkemiddelsatsing kunne et Arena-prosjekt ha stor addisjonalitet ved å tilrettelegge for realiseringen av Oxford Research AS

12 denne verdiskapingen. For å kunne hevde seg i et internasjonalt marked ble det vurdert som nødvendig at bedriftene samler seg og utvikler seg sammen. Søknaden fra Arena Vindenergi ble godkjent i oktober 009, og Arena-status ble gitt med virkning fra januar 00. I løpet av Arena-perioden har industriaktørene opplevd at den forventede utviklingen av det norske vindkraftmarkedet har latt vente på seg. Optimismen knyttet til utviklingen av vindkraftsatsingen var stor i 009. Fremdeles er det store forventninger til verdiskaping i denne næringen, men erfaringen har vært at det tar tid å utvikle dette markedet.. Formulerte målsetninger Windcluster Norways visjon er å legge grunnlaget for et nytt nasjonalt industrieventyr med basis i markedet for produksjon av vindenergi... Opprinnelig målstruktur Hovedmålsettinger Etablere møteplasser, nettverk og læringsarenaer Tilrettelegge utvikling av felles fysisk infrastruktur og bidra til økt industriell aktivitet og teknologisk utvikling Bidra til, og bistå med, idéutvikling, initiering og gjennomføring av prosjekter internt i klyngen Profilere WCN nasjonalt og internasjonalt Bidra til bedre rammebetingelser for klyngens medlemmer og assistere medlemmene opp mot virkemiddelapparat, nasjonalt og internasjonalt. Hovedstrategier Tilrettelegge og gjennomføre aktiviteter som gjør at medlemmene møtes og får tilført kompetanse Tydeliggjøring av markedsmulighetene Etablere modell som tydeliggjør hvordan det må samhandles for å styrke miljøets posisjon som leverandører til vindkraftmarkedet. Arbeide for at det etableres et nasjonalt test- og demoprogram innenfor vindkraft, undersøke samhandlingsmuligheter for test- og demo internasjonalt. Nettverksbygging i markedsområdene Skandinavia, Storbritannia og Tyskland Profilere klyngen gjennom å synliggjøre hvilke leveranser miljøet kan utføre som klynge Påvirke rammebetingelser for industriell infrastruktur, komponentutvikling og -testing, samt fullskala testing og demonstrasjon av teknologi.. Revidert målstruktur I 0 ble det gjennomført et omfattende strategiarbeid, der ny målstruktur og strategiplan ble utarbeidet. Strategiprosessen ble gjennomført gjennom bruk av «foresight» som metode for å sikre nødvendig langsiktighet i tenkningen. Prosessen ledet frem mot kvantifiserte resultatmål, og leverandørutvikling ble knesatt som viktigste strategi. Bakgrunnen for revisjonen var et økt antall medlemmer med tydelige ambisjoner innen vindkraft. GE trakk seg ut av vindkraft i 0 (grunnet regulatoriske forhold i USA), men kompetansen og fagmiljøet forble i Verdal og i Trondheim. WCN bidro til etableringen av spin-off bedriftene Inturbine (Trondheim) og Aak (Verdal), og personell fra GE ble også spredd til andre bedrifter i regionen med satsing på vindkraft. I tillegg hadde WCN etablert nærere relasjoner til utbyggere i Midt-Norge og Midt-Sverige, og var således kommet i nærmere inngripen med et konkret marked. Bransjen hadde også sett en strukturell endring der markedsmulighetene var mer differensiert. Tidligere håndterte turbinprodusenter (som for eksempel Siemens og Vestas) det meste av utbyggingen og driften av vindparker selv eller med etablerte underleverandører, mens det nå skjedde en utvikling der markedet åpnet seg opp. Følgende mål ble nå satt: Hovedmål 0-4 WCNs medlemsbedrifter skal samlet sett øke sin omsetning innen vindkraft med 00 % i perioden 0-4. Resultatmål 0-04 WCN har lagt grunnlaget for, eller bidratt til utviklingen av, et leverandørnettverk bestående av min bedrifter rundt utbygging av landbasert vindkraft i Norge og Sverige WCN har bidratt til å få opp et prekvalifiseringsprogram for leverandører som er benyttet av minimum 5-0 bedrifter WCN har bidratt til etableringen av minimum 5 prekvalifiserte «joint ventures» som er i stand til å ta kontrakter innenfor onshore og offshore vind prosjekter WCN har bidratt til 0 formaliserte samarbeid eller kontraktsforhold mellom norske og europeiske leverandører Oxford Research AS

13 WCN har i perioden utløst FoU (inklusive demo) aktivitet i størrelsesorden 00 MNOK.4 Klyngedynamikk I dette delkapittelet beskrives medlemsporteføljen i Windcluster Norway, finansieringsstruktur, prosjektorganisasjon, inngripen med virkemiddelapparatet, møteplasser og nettverksbygging, forankring og tillitsnivå og profileringsinnsats..4. Medlemsporteføljen Som medlemmer av foreningen opptas, i henhold til vedtektene, bedrifter, organisasjoner, kompetanseog utdanningsinstitusjoner, regionale utviklingsaktører og finansinstitusjoner som leverer varer og/eller tjenester i eller til vindmarkedet. WCN gjennomfører én-til-én møter med alle medlemmene. WCN baserte seg i oppstarten særlig på det sterke industrimiljøet av produksjonsbedrifter i Verdal. Senere er medlemsporteføljen utvidet både i antall og hva gjelder medlemmenes geografiske lokalisering. Av 70 medlemmer (per november 04) er 5 lokalisert i Trøndelagsfylkene. De resterende medlemmene er lokalisert i Oslo, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Rogaland, Telemark, Buskerud, Østfold og Sverige. WCN har tidligere hatt medlemmer i Storbritannia og Danmark. Klyngeprosjektet kan dermed sies å dekke store deler av landet, samtidig som det har klart tyngdepunkt i Midt-Norge. Regionen rundt aksen Steinkjer-Trondheim fremstår som klyngeprosjektets geografiske kjerne. De fleste av bedriftene som er medlem i WCN har per tid ikke kommersiell virksomhet innen vindnæringen, men opererer innenfor eksempel maritim næring eller olje og gass, og ønsker å holde seg orientert om utviklingen og markedsmuligheter innen vindkraft. En betydelig andel av bedriftene har imidlertid levert produkter eller tjenester til vindbransjen i løpet av perioden WCN har eksistert. De bedriftene som har kommersiell virksomhet innen vindkraft har dette kun som ett av flere markeder for sin virksomhet. Dette innebærer at både utsiktene innen vindnæringen og markedet bedriftene for øvrig opererer Tabell : Deltakelse i Windcluster Norway i påvirker interessen for å satse på vindkraft. For eksempel vil høy oljepris og gode tider innen olje- og gassnæringen trekke bedrifters aktivitet mot denne, på bekostning av vindkraft. Prosjektet var særlig i tidlig fase noe sårbart på grunn av avhengighet til et fåtall store aktører. Kværner Verdal (tidligere Aker Verdal) hadde en nøkkelrolle i prosjektet. Bedriften tok en strategisk beslutning om å satse på leveranser av bunnfaste understell til offshore vindparker, men orienterte seg senere bort fra vindkraft. Scanwind ble kort tid før søknaden til Arena-programmet kjøpt opp av General Electric (GE), og signaliserte at selskapet vil videreutvikle Scanwind for levering til europeiske vindparker. GE avviklet imidlertid sin virksomhet innen vindkraft i 0. Senere kom Kongsberg Maritime inn som en ledende aktør i klyngen, da selskapet bestemte seg for å satse innen dette næringsområdet. Kongsberg Maritime valgte å legge sin vindsatsing til konsernets avdeling i Trondheim, hvilket reflekterer regionens attraksjonskraft for næring og forskning innen vindenergi. Informanter fremholder at WCN har vært viktig for å synliggjøre omfanget og tyngden til vindkraftklyngen, og dermed har bygget opp om attraksjonskraften. Etter hvert som partnerskapet er utvidet, er prosjektet mindre avhengig av enkeltbedrifter. Medlemsmassen utgjør et tverrsnitt over hele verdikjeden innen offshore og onshore vindkraft. Antall medlemmer har økt fra år til år siden etableringen av WCN. Om lag 0 bedrifter hadde meldt sin interesse for å delta i prosjektet da søknad ble sendt til Arena-programmet i 009, mens antall medlemmer i november 04 er 70. Medlemsporteføljen er utvidet fra år til år, men det har samtidig vært et betydelig frafall av medlemmer, ved at bedrifter ikke har valgt å fornye sitt medlemskap. I 0 gjaldt dette elleve bedrifter og i 0 gjaldt det ti bedrifter. I tabell fremgår sentrale parametere for deltakelsen i Arena-prosjektet. Tabellen viser antall deltakende bedrifter, FoU-/kunnskapsmiljøer og offentlige utviklingsaktører, samt antall medlemmer totalt og antall bedriftsmedlemmer i styringsgruppen. Deltakelse Antall kjerne-/partnerbedrifter Antall deltakende FoU-/kunnskapsmiljøer Antall deltakende offentlige utviklingsaktører Antall medlemmer i prosjektets styringsgruppe (eks. observatører) Antall bedriftsrepresentanter i styringsgruppen Kilde: Årsrapporter til Arena-programmet Oxford Research AS

14 .4. Finansiering Arena Vindenergi finansieres gjennom støtte fra Arena-programmet, og ved egeninnsats og kontingent fra medlemmene. Tabell viser tilskudd til Arena Vindenergi fra Arena-programmet per år i den femårige prosjektperioden. Totalt har prosjektet mottatt, millioner kroner fra programmet i perioden som helhet. I tråd med programmets innretting er tilskuddsbeløpene lavere i år fire og fem enn i de tre foregående årene, ettersom medlemmene er forventet å finansiere virksomheten i sterkere grad utover i programperioden. Medlemsbedriftene har investert om lag 5 millioner i WCN, fordelt på medlemskontingent og egeninnsats. Totalt innbetalt medlemskontingent i 0 var ,- kroner. Tabell : Tilskudd fra Arena-programmet. Mill. kroner. År Beløp 00, 0,5 0,5 0,0 04,0 Sum, Kilde: Windcluster Norway.4. Prosjektorganisasjonen Administrasjonen i prosjektet har sitt organisatoriske hjem i innovasjonsselskapet Proneo. Administrasjonen omfatter fire personer, med funksjonene daglig Figur : Prosjektledelsens rolleutøvelse leder, leder marked, leder FoU og leder leverandørutvikling, som totalt utgjør om lag ett årsverk. Proneo har i tillegg støttet opp om prosjektet med personellressurser og på andre måter, ved behov. Informanter gir uttrykk for at Proneo har vist fleksibilitet, romslighet og vilje til å skjøtte funksjonen som fasilitator. Proneo var en viktig drivkraft i etableringen av Arena-prosjektet, og beskrives av informanter som en dynamisk og drivende kraft også i gjennomføringen av prosjektet. Prosjektorganisasjonen har arbeidet meget engasjert, og blir av flere informanter fremholdt som svært viktig for en rekke gode resultater det kan vises til. Samtidig pekes det på at prosjektet har vært nokså avhengig av prosjektledelsen som drivkraft. Med unntak av de mest sentrale bedriftene har ikke medlemmene tatt rollen som bestillere og aktive premissgivere. Prosjektledelsen har arbeidet aktivt for å mobilisere bedrifter og synliggjøre potensielle næringsmuligheter, men informanter fremholder at de fleste medlemmene nok ikke har en eierfølelse til WCN. Flere informanter fremholder at prosjektledelsen med sin kompetanse innen vindkraft har hatt en viktig rolle som samspillspartner i en lang rekke prosjekter og prosesser. Styret utformer strategi for foreningens virksomhet og prioritere aktiviteter som skal gjennomføres i WCN. Styret beskrives av informanter som meget engasjert og svært kunnskapstungt, og balansen mellom styret og administrasjonen som god og hensiktsmessig. Kunnskapsutvikler 7 Koplerrollen 6 Drifter av prosjektet, aktiviteter og tiltak 8 Iverksetterrolle 9 Pådriverrolle 9 Profileringsrolle 0 0 % 0 % 40 % 60 % 80 % 00 % Bra Verken bra eller dårlig Dårlig Vet ikke Kilde: Oxford Research AS 4 Oxford Research AS

15 Figur 4: Vurdering av prosjektledelsens funksjon Prosjektledelsens arbeid er tilstrekkelig strukturert 9 Prosjektledelsen har tilstrekkelig kompetanse 7 Prosjektledelsen har tilstrekkelige ressurser/kapasitet 7 Prosjektledelsen har tilstrekkelig legitimitet 8 0 % 0 % 40 % 60 % 80 % 00 % Helt eller delvis enig Verken enig eller uenig Helt eller delvis uenig Vet ikke Kilde: Oxford Research AS I spørreundersøkelsen til medlemmene ble de spurt om å vurdere hvordan prosjektledelsen hadde utført ulike roller, på en skala fra svært bra til svært dårlig. Svarene fremgår av figur. Hovedbildet er at medlemmene gir en svært positiv vurdering av prosjektledelsens rolleutøvelse. Antall respondenter som svarer «bra» er 0 av for profileringsrollen og 9 av for både pådriverrollen og iverksetterrollen. I rollen som kunnskapsutvikler skårer prosjektledelsen noe svakere enn for de øvrige typene rolleutøvelse. av mener prosjektledelsen har utøvd denne rollen bra. Respondentene ble videre bedt om å ta stilling til ulike påstander om kvaliteter ved prosjektledelsen. Svarene fremgår av figur 4. Også her er tilbakemeldingene fra respondentene overveidende positive. Av respondenter svarer 9 at de er «helt eller delvis enig» i at prosjektledelsens arbeid er tilstrekkelig strukturert, 8 at prosjektledelsen har tilstrekkelig legitimitet, og 7 at prosjektledelsen har tilstrekkelig kompetanse og har tilstrekkelige ressurser/kapasitet. Medlemmene fikk også spørsmål om hvor tilfreds de er med jobben som prosjektledelsen har utført. Svarene fremgår av figur 5, og viser meget høy grad av tilfredshet med prosjektledelsen. Av respondenter svarer 9 fornøyd, to verken fornøyd eller misfornøyd, én misfornøyd og én vet ikke. Figur 5: Tilfredshet med prosjektledelsen Kilde: Oxford Research AS.4.4 Inngripen med virkemiddelapparatet Kundeansvarlig i Innovasjon Norge følger prosjektet tett gjennom observatørplassen i styret. Nåværende prosjektleder hadde tidligere rollen som kundeansvarlig for Arena Vindenergi i Innovasjon Norge. Flere informanter vektlegger verdien av å ha Innovasjon Norge med som en aktiv medspiller på styremøter og ellers. Oxford Research AS 5

16 Nord-Trøndelag fylkeskommune har fulgt prosjektet fra noe avstand, men har vært en støttespiller for prosjektet i hele perioden. Regionansvarlig i Norges forskningsråd har i liten grad hatt direkte inngripen med prosjektet..4.5 Møteplasser og nettverksbygging Nettverksbygging i form av koblinger og møteplasser er et svært sentralt aspekt ved virksomheten i WCN. Innsats i regi av Arena-prosjektet har medført en rekke koblinger næringsaktører imellom og mellom næringsaktører og andre aktører i vindbransjen. Tabell 4 viser de viktigste typene møteplasser i WCN. Tabell 4: Møteplasser i Windcluster Norway Type møteplass Antall møter Styringsgruppen 9 Stiftelsesmøte og årsmøter 5 Konferanser 5 4 Studieturer 0 5 Workshops 9 6 Kurs i egen regi Kilde: Windcluster Norway De viktigste interne møteplassene er styringsgruppen, som møter fire ganger per år, og årsmøte (stiftelsesmøte i 00). WCN har i tillegg arrangert eller vært medarrangør for en rekke konferanser og seminarer, og har fasilitert en rekke studieturer. Tabell 5 viser totalt antall deltakende bedrifter og personer (unike) på møteplassene. Det er en tydelig tendens til økende antall bedrifter og personer som deltakere på møteplassene. Tabell 5: Deltakende bedrifter og personer på møteplasser i Windcluster Norway År Antall unike bedrifter Antall unike personer Kilde: Windcluster Norway Møteplassene og seminarene er kun i noen grad del av permanente møteplasser eller fora. I henhold til vedtektene kan styret i WCN ved behov oppnevne fagkomiteer og utvalg for spesielle oppgaver. I 0 var to slike komiteer i virksomhet. Disse var fagkomiteen for prosjektutvikling, som hadde fire møter, og fagkomiteen for kompetanseutvikling, som hadde ett møte. Flere informanter fremholder at etablering av møteplasser og medførende nettverksbygging og koblingsvirksomhet er den fremste funksjonen til Arenaprosjektet. Leverandørutvikling En sentral målsetting med møteplasser kan knyttes til strategiområdet leverandørutvikling. WCNs førjulstreff (årlig møteplass), leverandørseminar i Åfjord (juni 0), leverandørseminar i Sollefteå (mars 0) og leverandørseminar i Østersund (november 0 og november 0) er eksempler på møteplasser som har satt fokus på faglige tema som innkjøpsstrategier, kontraktstandarder, prosjektgjennomføring og erfaringsdeling fra leverandørbedrifter. Industry Meets Science En annen permanent møteplass er «Industry Meets Science», som arrangeres sammen med Nowitech og Access Mid-Norway. Hensikten med møteplassen er å bidra til å etablere koblinger mellom FoU-aktører og industriaktører, og dermed legge grunnlag for innovasjon og økt konkurransekraft. Første møte var i september 0. I 0 ble det arrangert tre slike møter, som hadde mellom 8 og 48 deltakere, og i 04 arrangeres to møter. North Sea Offshore Wind Mission North Sea Offshore Wind Mission er en årlig konferanse og møteplass for norske bedrifter som ønsker å komme i sterkere inngripen med markedet på offshore vindenergi i Storbritannia. Møteplassen knytter WCN til aktører i vindnæringen i Storbritannia. Konferansen ble første gang arrangert i 0, med WCN og INTPOW som arrangører, og har vært lagt til Norge, Danmark og Storbritannia. Targeting Innovation og Team Humber Marine Alliance i Storbritannia, Enterprise Europe Network og Innovasjon Norge er støttespillere for konferansen..4.6 Forankring og tillitsnivå Engasjementet om prosjektet varierer i medlemsmassen. Forankringen av innsatsen er sterkest blant aktørene som har kommersiell aktivitet innen vindbransjen, samt blant enkelte bedrifter som har en tydelig satsing på vindkraft. Det store flertallet av medlemmene ønsker primært å holde seg orientert om markedsmuligheter, slik at bedriften eventuelt kan gripe slike muligheter når de oppstår. Informantene antyder at medlemsporteføljen inkluderer en gruppering av særlig engasjerte bedrifter, som antydes å bestå av om lag tolv til femten bedrifter. Tillitsnivået blant medlemmene beskrives av informanter som meget godt, med stor grad av åpenhet når det gjelder å dele kunnskap, kontakter og nettverk. 6 Oxford Research AS

17 Figur 6: Forankring av deltakelsen Det eksisterer et strategisk kunnskaps- og innovasjonssamarbeid mellom aktørene i Arena Vindenergi Aktørene profilerer seg som medlem av Arena Vindenergi Aktørene i Arena Vindenergi har en felles identitet 5 8 Arena Vindenergi har klare felles visjoner, mål og strategier 8 0 Min bedrift/institusjon er en aktiv deltakende part i Arena Vindenergi Min bedrift/institusjon har god kjennskap til aktivitetene i Arena Vindenergi 6 0 % 0 % 40 % 60 % 80 % 00 % Helt enig Delvis enig Verken enig eller uenig Delvis uenig Helt uenig Vet ikke/ikke relevant Kilde: Oxford Research AS I spørreundersøkelsen til medlemmene ble de spurt om å vurdere ulike påstander om Arena-prosjektets forankring i medlemsmassen, på en skala fra helt enig til helt uenig. Svarene fremgår av figur 6. Hovedbildet som fremgår av svarene er at forankringen av WCN varierer mellom aktørene, og at den til dels er begrenset til kjennskap, felles visjoner og mål og deltakelse, men i liten grad strekker seg til en felles identitet. Av respondenter er 9 helt eller delvis enig i at egen bedrift/institusjon har god kjennskap til aktivitetene i Arena Vindenergi, og at egen bedrift/- institusjon er aktivt deltakende part i Arena Vindenergi. 8 respondenter er helt eller delvis enige i at Arena Vindenergi har klare felles visjoner, mål og strategier, ni at det eksisterer et strategisk kunnskaps- og innovasjonssamarbeid mellom aktørene i Arena Vindenergi, og åtte at aktørene har en felles identitet. Medlemmene ble også spurt om hvordan de vurderer samarbeidsklimaet i WCN. Svarene fremgår av figur 7. Av respondenter svarer åtte svært tilfredsstillende, tilfredsstillende og to lite tilfredsstillende. Figur 7: Samarbeidsklima Kilde: Oxford Research AS Profilering, kommunikasjon og informasjon Vindklyngen profileres og synliggjøres gjennom en egen nettside, samt gjennom en rekke medieoppslag. Informasjon til medlemmene formidles i hovedsak per e-post. WCN er også profilert nasjonalt og internasjonalt på en rekke seminarer og konferanser. Næringsmiljøet og klyngeorganisasjonen er også pro- Oxford Research AS 7

18 filert direkte mot utbyggere og andre store næringsaktører gjennom direkte kontakt. Ved å samle medlemmene i en klyngeorganisasjon og synliggjøre den samlede kompetansen både nasjonalt og i utvalgte internasjonale markeder har WCN tatt en posisjon som kontaktpunkt for vindbransjen i Norge. Energiselskapet Eon, som et eksempel, tok kontakt med WCN for å få oversikt over leverandørbransjen i Norge..5 Veien videre Allerede i forbindelse med strategiprosessen i 0 ble det vedtatt at WCN skal ta en sterkere posisjon for å utvikle norsk vind-industri og etablere en strategi for videre utvikling av klyngen etter Arena-perioden. Styret besluttet å igangsette et forprosjekt for å utrede grunnlaget for et NCE-prosjekt. Innovasjon Norge Nord-Trøndelag tildelte støtte på ,- kroner til forprosjektet, som ble avsluttet i mars medlemsbedrifter og ti eksterne aktører, i tillegg til styret og administrasjonen i WCN, var involvert i forprosjektet. Styret konkluderte i februar 04 med at grunnlaget for en søknad var etablert, og Windcluster Norway søkte våren 04 om oppgradering til status som Norwegian Centres of Expertise (NCE). Totalt søkte syv klyngeprosjekter om NCE-status i denne opptaksrunden. Innen det nye helhetlige klyngeprogrammet, som omfatter de tre nivåene Arena, NCE og Global Centres of Expertise (GCE), ble det avgjort at det var rom for opptak av to nye prosjekter i NCE-programmet. Av de syv søkerne ble Windcluster Norway rangert som nummer tre, og fikk dermed avslag på søknaden. Søknaden fra Windcluster Norway ble vurdert som meget god. Det som trakk ned var blant annet usikkerhet knyttet til markedsutsiktene for utbygging av vindkraft. En videreføring av klyngeprosjektet på samme eller høyere aktivitetsnivå og med et tilsvarende eller høyere budsjett vil kreve større innsats fra bedriftene som deltar. Flere informanter fremholder at dette kan bli utfordrende med tanke på den begrensede forankringen av prosjektet i medlemsmassen. Samtidig kan en ny markedssituasjon i klyngens nærområde medføre ny dynamikk og satsingsvilje i næringsmiljøet. For klyngeprosjektets del fremstår en ny NCE-søknad eller videreføring med regional finansiering som de to mest sannsynlige alternativene etter Arena-perioden. I spørreundersøkelsen til medlemmene ble de spurt om hvilke innsatsområder de mente burde prioriteres fremover (det var mulig å velge flere innsatsområder). Svarene fremgår av figur 8. 9 (av ) respondenter ønsket å satse på møteplasser for medlemmene og 7 på kobling av aktører innen vindenergi. Dette er innsatsområder som har vært sentrale i hele prosjektperioden. Tolv respondenter ønsker å prioritere felles innovasjonsprosjekter, og tre felles forskningsprosjekter, hvilket innebærer at om lag halvparten av respondentene ønsker at klyngeprosjektet skal ha en funksjon for å adressere innovasjonsbehov som er felles for flere av klyngeprosjektets medlemmer, mens utvikling på grunnlag av forskning kun anses som relevant av et fåtall respondenter. Kun to respondenter ønsker satsing på utvikling av relevante studietilbud. Windcluster Norway har allerede tatt grep for å sikre et studietilbud ved Høgskolen i Sør-Trøndelag som støtter opp under tilførselen av relevant kompetanse til næringsklyngen, basert på en kartlegging av bedriftenes kompetansebehov. Svarene fra medlemmene i spørreundersøkelsen kan bety at klyngeprosjektet allerede har levert på dette området, og at det derfor ikke er nødvendig å prioritere dette videre. De fire respondentene som svarte «Annet» på innsatsområder som bør prioriteres oppga følgende områder: Synliggjøre WCNs samlede kompetanse, tilrettelegge for dialog mellom tjenesteytere og utbyggere, ta en sterkere nasjonal posisjon og fokusere på markedsrettede prosjekter. Medlemmene ble videre bedt om å si sin mening om den tematiske bredden på innrettingen av aktiviteten i WCN. Svarene fremgår av figur 9, og gir ikke et klart råd om et spissere eller bredere fokus i en videreføring av klyngeprosjektet. Ti (av ) respondenter mener arbeidet som er gjort fram til i dag bør videreføres med de samme fokusområdene, syv ønsker et spissere fokus enn det har vært fram til i dag, og fem mener det bør være et bredere fokus innen fornybar energi. 8 Oxford Research AS

19 Figur 8: Innsatsområder medlemmene mener bør prioriteres fremover Annet 4 Utvikling av relevante studietilbud Forskningsprosjekter Felles innovasjonsprosjekter Kobling av aktører innen vindenergi 7 Møteplasser for medlemmene Kilde: Oxford Research AS Figur 9: Bredden i innsatsområdene Det bør være et bredere fokus innen fornybar energi 5 Arbeidet som er gjort fram til i dag bør videreføres med de samme fokusområdene 0 Det bør være et spissere fokus enn det har vært fram til i dag Kilde: Oxford Research AS Oxford Research AS 9

20 Kapittel 4. Aktiviteter og resultater I regi av Arena-prosjektet er det gjennomført en rekke aktiviteter til fordel for deltakerne i prosjektet. Aktivitetene kan systematiseres innenfor følgende kategorier: FoU og innovasjon Kompetanseutvikling Internasjonalisering I dette kapittelet presenteres aktiviteter gjennomført i Windcluster Norway etter denne inndelingen. 4. FoU og innovasjon Windcluster Norway har bistått aktivt i flere FoU- og innovasjonsprosjekter i bedrifter der man har sett et potensielt for økt samhandling med andre bedrifter i klyngen. Eksempel på slike bedrifter er Kongsberg Maritime, GE Wind Energy og Kværner, som alle har vært sentrale lokomotiv i forskjellige faser i Arenaprosjektet. Tabell 6 viser ulike parametere for aktiviteter i WCN, når det gjelder iverksatte prosjekter og antall deltakerbedrifter i disse. Tendensen er et redusert antall innovasjonsprosjekter fra 0 til 0, mens antall internasjonaliseringsprosjekter har holdt seg relativt stabilt, med en liten økning i 0 sammenlignet med foregående år. Arena-prosjektet har støttet opp om FoU- og innovasjonsaktiviteter på ulike måter, ofte som bidragsyter til større prosjekter initiert og gjennomført av næringsaktører i vindbransjen. Informanter fremholder at WCN likevel kun kan sies å ha tatt en begrenset rolle når det gjelder å støtte opp under FoU- og innovasjonsaktiviteter i vindbransjen. Særlig i prosjektets år fire og fem har det vært lite aktivitet på dette feltet, hvilket har vært diskutert i styret og på andre møteplasser ved flere anledninger. Innovasjon Norge er en pådriver for økt innovasjonsfokus, uten at dette har blitt en realitet i WCN. Samtidig kan det sies at prosjektledelsen i WCN har vært bevisst å være forsiktig med å gi Tabell 6: Aktiviteter i Windcluster Norway klyngeprosjektet «æren» for innovasjonsprosjektene i næringsklyngen, også der prosjektet på ulike måter har bidratt til å utløse aktiviteten. Den begrensede innovasjonsaktiviteten skyldes delvis lite innovasjonsbehov eller -fokus blant den store majoriteten av medlemsbedriftene. De fleste bedriftene er små og foreløpig uten kommersiell aktivitet i vindbransjen, hvilket innebærer en betydelig barriere mot å investere i innovasjonsprosjekter rettet mot vindbransjen. Mange av bedriftene har ikke erfaring med forskningsdrevet innovasjon. Man har kun i noen grad lyktes med å koble FoU-aktører sammen med næringsaktørene, om man ser bort fra de store industriaktørene som Kongsberg Maritime, Aak og enkelte andre. WCN har imidlertid tatt en rolle med å koble mindre bedrifter på innovasjonsaktiviteten til disse store lokomotivene i vindklyngen. En annen årsak er at innovasjonsbehovet er begrenset for leveranser til utbygging av onshore vindparker, der de fleste produkter er å betrakte som «hyllevare». Det er lite anerkjennelse av verdien av innovasjon i situasjonen der bedriftene i første omgang forsøker å komme seg inn i vindmarkedet. Bedriftene opererer dessuten i betydelig grad i en situasjon der de leverer veletablerte produkter til store industrikonsern, med medfølgende sikkerhet for driften. Fokus for bedriftene trekkes dermed mot fremtidige leveranser, og bort fra potensielle nye markeder og medfølgende risiko. Satsing på offshore vind vil være svært forskningskrevende, men det er i Norge ikke kommersiell aktivitet på dette området. I 04 er det imidlertid arbeidet med FoU-prosjektet HiprWind, som omhandler offshore vind. Dette er et EU-prosjekt der Nowitech/NTNU deltar som FoU-partnere, og industrimiljøet i Verdal deltar med industriell kompetanse. WCN bidrar som fasilitator og kobler. Samtidig påpekes det fra informanter at det også finnes innovasjonsmuligheter knyttet til landbasert vindkraft, til tross for begrensede behov for produktinnovasjon. Aktivitet Antall innovasjonsprosjekter iverksatt som resultat av Arena-prosjektet Antall bedrifter som deltar i disse prosjektene Antall prosjekter med sikte på internasjonal forretningsutvikling Kilde: Årsrapporter til Arena-programmet 0 Oxford Research AS

21 Tabell 7: Forsknings- og innovasjonsprosjekter gjennomført eller støttet av WCN. Beløp i mill. kroner. Prosjektnavn 0-4 Nettverksentreprenør Vindkraft (og fornybar energi) 0 Kongsberg FoUprosjekt 0 Etablering Spin-off: Deepwater Norway Øk. ramme Ekstern finansiering Ekstern finansiør Aktører WCNs rolle 0,7 0,7 VRI WCN, Vindkraftcentrum (Sve), Targeting Prosjekteier Innovation (UK), IN, Team Humber Alliance (UK), EEN 75 5 IN Miljøteknologi Kongsberg Maritime (eier), Ricardo Bidragsyter (UK), Sintef/NTNU 0,0 WCN Deepwater Norway Bidragsyter 0 FosenVind,5 KMD Åfjord og Roan kommuner, LIV, Åfjord Fasilitator Utvikling, WCN 0 Mobiliseringsprosjekt 0, 0, Åfjord Åfjord, Roan, Bjugn, Osen og Flatanger Fasilitator Nord-Fosen kommune kommuner 0 Sarepta Leverandørdatabase/-seminar 0,5 Sarepta, Sarepta, medlemmene i WCN Prosjektleder WCN 0 Leverandørutvikling,6 0,6 IN Medlemmene i WCN, Rambøll (PL) Prosjekteier Onshore Midt-Norge 0 Leverandørutvikling Onshore Midt-Norge og Midt-Sverige,, Interreg, LS, NTFK, STFK, Sollefteå k bedrifter fra Midt-Norge og Midt- Sverige. Rambøll (PL) Prosjekteier 0 Læringsarena Vindkraft Sollefteå 0 AAK: Utvikling av wind support services 0 Etablering GE spinoff: Inturbine 0 Windsense 0 NFR - RE- NERGI 0, 0,05 VRI Energidalen (Sverige), Rambøll, Interreg, Vindkraftcentrum m.fl. Prosjekteier 5,6,96 IN Aak og Rambøll. NTE m.fl. involvert i Fasilitator gjennomføringen. 0, WCN NTE, Fedem Technology, etablerere Fasilitator Kongsberg Maritime Lade, Sintef Energi, NTNU, Trollhetta, HiST, Statoil, NTE Energi, Sintef Marintek, Light Structures Bidragsyter 0 Leverandørdatabase 0, WCN WCN Prosjekteier 00 Demo 00 0,5 WCN Arena NOW, Nowitech, Norwea, m. fl. Deltaker 00 Test og Demoprosjekt 0, WCN Statoil, GE, NTE Fasilitator Ytre Vikna 00 Infrastruktur for 0, WCN NTE, AAK, VIVA Prosjektleder trening av driftspersonell 0 Software - offshore,5 IN Miljøteknologi Fedem Technology Bidragsyter vind turbiner 00- Dimensjon.,9,94 SkatteFUNN Kværner Verdal, NGI, DNV, Fedem Bidragsyter offshore vind jackets Technology, RWE Innogy 00- Etablering av serieproduksjon av offshore vind jackets 0,7 7,675 IN Kværner Verdal, Vitec, Fedem Technology, Kværner Piping Technology, Proneo Bidragsyter 00- Investering i fabrikasjonsanlegg for offshore vind jackets 7 7, IN, NTFK Kværner Verdal, SIVA Bidragsyter 0- Utvikling av,795 0,68 SkatteFUNN Sarens AS Bidragsyter løftemetode 00- Pantower: Nytt 6, IN Delprodukt Verdal AS, Orkla Engineering Bidragsyter tårnkonsept 00- Pantower: Fabrikasjonsfasiliteter 40,595,6 IN Delprodukt Verdal, Stavnes Holdning, Bidragsyter SIVA, Eiendom, IN 00- Improving availability,6 9,44 NFR GE Wind Energy (Norway) AS, Sintef Bidragsyter of turbines Marintek, NTE, Statoil 00- Demo Rogaland 7,694,85 NFR, Skatte- GE Wind Energy (Norway) AS, Statoil, Bidragsyter FUNN Lyse 00- Fremtidig testsenter,,4,4 IN GE Wind Energy (Norway) AS, SIVA, Bidragsyter etc. IN, Siva Verdal Eiendom 009 Mobilisering GE etablering i Norge,5 0,7 NTFK Sintef, Proneo, NTE, Kværner Verdal, Scanwind, NTNU m.fl. Prosjektleder Kilde: Windcluster Norway. Forkortelser: EEN = Enterprise Europe Network, IN = Innovasjon Norge, LS = Lansstyrelsen, NTFK = Nord-Trøndelag fylkeskommune, STFK = Sør- Trøndelag fylkeskommune, KMD = Kommunal- og moderniseringsdepartementet, VRI = Virkemidler for regional FoU og Innovasjon Oxford Research AS

22 Tabell 7 viser en oversikt over forsknings- og innovasjonsprosjekter i WCN. For hvert prosjekt fremgår prosjektnavn, økonomisk ramme, ekstern finansiering (beløp), ekstern finansiør (aktør og program), deltakende aktører og WCNs rolle i prosjektet. Totalt inngår 7 prosjekter, med betydelige variasjoner hva angår budsjett, WCNs rolle, etc. Rolle som bidragsyter WCN har vært bidragsyter til flere store FoU- og innovasjonsprosjekter, der man har ment at prosjektene har relevans for klyngens utvikling. Dette er prosjekter med budsjetter på flere titalls millioner kroner, i hovedsak gjennomført med støtte fra Norges forskningsråd (ordningene RENERGI og Skatte- FUNN) og Innovasjon Norge (Miljøteknologiordningen). Arena-prosjektets rolle har gjerne vært som bidragsyter i etableringen av prosjektet. Initiativtaker til prosjektet har kommet fra industrien selv (Kongsberg Maritime, Kværner Verdal, etc.). WCN har også bistått med koblinger til egne medlemmer, prosjektvurderinger og rådgivning, fasilitering av workshop, informasjon om muligheter i virkemiddelapparatet, etc. WCN og NCE Instrumentering har etablert et samarbeid der NCE Instrumentering tar hovedansvaret for innovasjonsaktiviteter innen vindfeltet relatert til instrumenteringsteknologi. De to klyngeprosjektene lyktes med en felles mobilisering av prosjektet «Windsense», som var støttet av Norges forskningsråds program Renergi. WCN har bidratt til etablering og gjennomføring av et samhandlingsprosjekt for kommunene på Fosen, i forberedelsene til vindutbygging i regionen. I et forprosjekt bidro WCN med kompetanse og erfaringer omkring lokale muligheter i forbindelse med vindkraftetablering. Forprosjektet sikret forankring for et større regionalt samhandlingsprosjekt. Prosjektet «Fosenvind» støttes av KMD med,5 millioner kroner, og skal tilrettelegge for lokale leveranser og sysselsetting. WCN deltar i prosjektets styringsgruppe. Bistand til bedriftsutvikling WCN har i flere sammenhenger vært en viktig bidragsyter for å bevare kompetanse i forbindelse med restrukturering av virksomheter. Da GE Verdal avviklet sin vindsatsing var WCN sentral i en løsning der Aak ansatte flere sentrale personer fra GE, samt iverksatte et utviklingsløp innen vindtjenester. WCN bidro også til å ivareta ingeniørkompetansen i GE gjennom å bistå etablererne med å starte opp nytt selskap (Inturbine), inklusive kobling mot NTE og Fedem Technology som gikk inn på eiersiden. WCN har også fungert som diskusjonspartner for etablerer i forbindelse med oppstart av ny virksomhet (Deepwater Norway). Samarbeid med Nowitech I 0 inngikk WCN en samarbeidsavtale med Norwegian Research Centre for Offshore Wind Technology (Nowitech). Nowitech er et Forskningssenter for miljøvennlig energi (FME) lokalisert i Trondheim, og er en viktig kunnskapstilbyder og samarbeidspartner. Vertsinstitusjon er Sintef Energi. Målsettingen med samarbeidet er å styrke samhandlingen mellom FoU-aktører og næringsliv innen vindbransjen. Koblingen understøtter kommunikasjon og mulig kommersialisering av forskningsresultater, og gir Nowitech inngripen med industriaktører som kan mobiliseres i forbindelse med forskningsprosjekter. WCN er ett av flere industrielle forankringspunkter for Nowitech. Forskningssenteret har omfattende bilateral kontakt med industriaktører, men har i WCN ett felles kontaktpunkt til vind-industrien, hvilket letter informasjonsspredning. Koblinger mellom Nowitech og industriaktører har vært på agendaen i WCN, og det er diskutert muligheter for etablering av felles prosjekter. Foreløpig har Arena-prosjektet kun i noen grad bidratt til etablering av konkrete forsknings- og utviklingsprosjekter der industrien og Nowicech deltar. EU-prosjektet Hiprwind (omtalt over) er imidlertid et stort prosjekt som kobler FoU- og industriaktører. Informanter fremholder at gapet mellom Nowitech og bedriftene i vindsektoren, særlig de som retter seg mot onshore-markedet, muligens er for stort, og at man ikke har lyktes med å bygge bro mellom dem gjennom aktiviteten i WCN. Nowitech har påbegynt et prosjekt der det skal bygges en flytende testturbin, og har utfordret leverandørindustrien når det gjelder en mulig involvering i denne prosessen. Seminarrekken «Industry Meets Science» er et konkret resultat av samarbeidet. Flere informanter trekker frem denne seminarrekken som en svært interessant møteplass, og det fremholdes fra Nowitech at det er ønskelig å videreføre denne uavhengig av Arena-prosjektet videreføres. Ordning med prosjektstøtte og rådgivning Det ble i 0 etablert en ordning i WCN der medlemmer kunne søke om prosjektbevilgning på inntil 0 000,- kroner for å etablere prosjekter som bidrar til å styrke WCNs måloppnåelse og engasjement blant medlemmene. Det ble gitt tilsagn til tre prosjekter i 0, før ordningen ble avviklet. Oxford Research AS

23 WCN har også tilbudt inntil fem timer med rådgivning vederlagsfritt for det enkelte medlem. Om lag 0-5 bedrifter har benyttet seg av dette tilbudet. Samarbeid med virkemiddelapparatet I 00 involverte WCN seg sammen med Nowitech, Norcowe, Norsk Industri og Arena NOW for å få opp et nasjonalt test- og demoprogram for offshore vind. Dette initiativet ble tatt i betrakting da Innovasjon Norges Miljøteknologiordningen ble etablert. I tillegg har Norges forskningsråds programmer Renergi og Maroff innlemmet offshore vind i sine prioriteringer. På regionalt plan har Innovasjon Norge, VRI Trøndelag og Regionalt forskningsfond innlemmet onshore og offshore vindkraft i sin satsing. WCN har dermed bidratt til å fronte vindnæringen inn mot virkemiddelapparatet og til å styrke integrasjonen mellom næringsliv, FoU-miljø og virkemiddelapparatet. Test- og demonstrasjonsprosjekter WCN har støttet opp om konkrete test- og demonstrasjonsprosjekter, samt om etablering av en infrastruktur for test og demonstrasjon. I 00 ble det tatt et initiativ sammen med Arena NOW, Navitas Network, Nowitech, Norcowe, Norsk Industri og Norwea om å få etablert en nasjonalt test- og demoprogram for havenergi (Demo 00), uten at dette førte frem. Initiativet ga imidlertid innspill som ble del av prosessen frem mot etableringen av Innovasjon Norges Miljøteknologiordning. Hundhammerfjellet (HHF) vindpark (testpark), som eies av NTE, har vært en viktig arenaer for kollektiv læring i WCN. Læringen var først knyttet til byggingen av parken i flere runder, der en rekke aktører var involvert. Senere har den viktigste funksjonen vært at HHF har vært tilgjengelig for leverandører som har hatt behov for å utvikle og teste nye teknologier og/eller tjenester, som teknologi for styringssystemer, metoder for kostnadseffektivt vedlikehold, bytte av komponenter og metoder for fjerning/sanering av vindturbiner. I 0 ble det etablert et prosjekt for å flytte en utrangert turbin på HHF vindpark til test- og treningsformål i Verdal Industripark. Prosjektet stanset imidlertid opp i samband med avviklingen av virksomheten til GE. WCN har bistått blant andre turbinleverandøren Blaaster med å identifisere relevante lokasjoner for testing og demonstrasjon av teknologi. WCN støtter opp om ulike investeringer foretatt av SIVA i samarbeid med næringsaktører i Verdal. Disse har styrket Verdal som industrielt tyngdepunkt innenfor vindkraftrelatert virksomhet. WCN har bistått Delprodukt Verdal AS og GE Wind Energy (Norway) i etablering av utviklingsløp i forbindelse med utbygging av infrastruktur. WCN har også deltatt i et felles mobiliseringsprosjekt mot norske myndigheter for å styrke SIVA som verktøy for bygging av industri. Arbeidet resulterte i en styrking av SIVAs investeringsbudsjett på 00 millioner kroner. 4. Kompetanseheving En sentral aktivitet i WCN har vært leverandørutvikling. Dette innebærer å tilføre informasjon og kompetanse til bedrifter som er potensielle leverandører til utbyggere av vindkraft. WCN har arbeidet for å tydeliggjøre seg som et leverandørnettverk innenfor onshore vind, og for å bidra til etablering av leverandørutviklingsprogrammer for definerte markeder, i samarbeid med utbyggerne. Prosjekter innen leverandørutvikling I 0 ble det sluttført to prosjekter innen leverandørutvikling, der Rambøll Energi var engasjert som prosjektleder. Prosjektene omhandlet onshore vind i Midt-Norge og leverandørutvikling mot et svensk marked. Formålet med prosjektet «Leverandørutvikling Onshore Midt-Norge» var å gi en samlet oversikt over hvilke anskaffelser utbyggingene på Fosen representerer, samt utbyggernes kontraktstrategier. WCN var en sentral bidragsyter i gjennomføringen av prosjektet. Statkraft har siden 0 vært sentral som samarbeidspartner for WCN i leverandørutviklingsprosesser/-prosjekter. Statkraft var en sentral aktør i prosjektet Leverandørutvikling Onshore Midt- Norge og har i tillegg deltatt på en rekke arrangement i regi av WCN der virksomheten har bidratt med informasjon og kunnskap om vindbransjen, anskaffelsesprosesser, krav til leverandører, m.m. WCN har arbeidet med å få et tettere samarbeid med utbyggere av vindkraft, og i november 0 ble det inngått en samarbeidsavtale med utbyggingsselskapet Sarepta Energi AS. Dette er et energiselskap etablert av de to store trønderske kraftselskapene Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE) og Trønderenergi (TE). Selskapets formål er å initiere og utvikle vindkraftprosjekter, bygge og drifte vindkraftanlegg og produsere elektrisk kraft basert på vindkraft. Formålet med samarbeidsavtalen, som er den første i sitt slag i vindkraftbransjen i Norge, er å formidle informasjon om Sareptas innkjøpspolitikk og -prosess, slik at leverandører på best mulig måte kan posisjonere seg for å konkurrere om leveranser til Oxford Research AS

24 Sarepta. Arbeidet med en leverandørdatabase var en viktig del av arbeidet med å gjøre tilgjengelig flest mulig kvalifiserte underleverandører. Både Statkraft og Sarepta var sentrale bedrifter i NCE-søknaden, der de adresserte både behov og bidrag inn i forsterket aktivitet på leverandørutvikling og klyngeutvikling generelt. WCN har også samarbeidet med aktører i Sogn og Fjordane og Rogaland om leverandørutviklingsaktiviteter, ved å tilgjengeliggjøre informasjon om markedene i disse fylkene og markedsføre WCN. Leverandørdatabase Styret i WCN tok initiativ til at det ble utviklet en leverandørdatabase for å synliggjøre medlemmene i en generisk verdikjede for vindkraftutbygging. Leverandørdatabasen var det første i sitt slag i Norden. Leverandørutvikling handler om a sikre best mulig informasjonsgrunnlag om utbyggingsprosesser som kommer til investeringsbeslutning, og øke innsikten i prekvalifikasjonssystemer og anskaffelsesstrategier. Det handler også om å synliggjøre den kompetansen som næringsklyngen samlet sett har, og på denne måten skape nye forretningsmuligheter for bedriftene. Databasen er også et verktøy i arbeidet med internasjonalisering og kommunikasjon med markedet. Utvikling av leverandørdatabase var forløsende i den forstand at medlemmene måttet være konkret på hva de kan levere av produkter og tjenester til vindmarkedet. Databasen er også viktig for å kommunisere tydelig hva næringsklyngen som helhet kan levere til markedet. Databasen ble lansert i september 0. Databasen er grunnlaget for å identifisere mulige konsortier i deler av leverandørkjeden og på tvers i leverandørkjeden, og WCN har med dette etablert en hensiktsmessig infrastruktur for å utvikle leverandørklyngen videre. På grunnlag av leverandørdatabasen skal det identifiseres mulige joint ventures og konsortier som gir konkurransekraft og tilstrekkelig tyngde til å vinne kontrakter. Markedsorientering WCN har identifisert enkelte prioriterte markeder. Innen onshore vind er markedet Norge og Sverige, der målgruppene primært er utbyggere av vindkraft og bedrifter i leverandørindustrien som kan styrke WCNs konkurransekraft. Innen offshore vind er markedet Storbritannia og Tyskland, der målgruppene er klynger og nettverksom kan fungere som døråpnere for WCNs medlemmer for å komme i posisjon for leveranser. Samarbeid med Høgskolen i Sør-Trøndelag WCN har siden 0 samarbeidet aktivt med Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST), for å sikre at det utdannes arbeidskraft med kompetanse som møter behovene i vindkraftbransjen. Gjennom Arena-prosjektet ble det tatt initiativ til å kartlegge kompetansebehovet i vindkraftnæringen og på grunnlag av dette gi innspill til utvikling av fagtilbudet ved HiST. Forprosjektet «Utdanningstilbud innen vindenergi for fagarbeider, bachelor- og mastergradsstudenter» ble gjennomført med støtte fra VRI Trøndelag. Prosjektet hadde deltakelse fra WCN og blant andre HiST, HiNT, NTE, Kværner Verdal og GE, og skulle kartlegge vindklyngens fremtidige kompetansebehov. Bedriftene i vindklyngen rapporterte at de ønsket å styrke den eksisterende ingeniørutdanningen med valgfag og gjesteforelesninger i vindkraftproduksjon. Det ble også konkludert med at det er ønskelig at utdanningen utvikles og drives i tett samarbeid med industrien. Valgfaget Vindkraft ble i 0 etablert med bistand fra WCN. Senere er dette tilbudet integrert i en bachelorutdannelse innen ingeniørfag, med vekt på fornybar energi. Av de 80 studiepoengene i bachelorgraden er 50 en spesialisering innen fornybar energi. Studiet, som har 40 plasser, har opplevd stor interesse, og hadde det høyeste opptakskravet på HiST i 0. Aktører i WCN har bidratt med forelesere på HIST, og det er tilrettelagt for studiebesøk i bedrifter. Det er også etablert relasjoner til Geografisk Institutt ved NTNU, særlig knyttet til studentoppgaver og arbeid utført av PhD-studenter. WCN har fasilitert studentbesøk fra NTNU, HiST og HiNT. 4. Internasjonalisering Internasjonaliseringsaktivitetene i WCN har i stor grad vært innrettet mot å bistå norske industriaktører med å få tilgang til markeder særlig i Storbritannia og Sverige. I tidlig fase arrangerte WCN dessuten flere arrangement i Tyskland, og var vertskap for delegasjoner fra Tyskland som kom til Trøndelag. Denne aktiviteten har vært sentral i arbeidet til WCN. WCN identifiserte tidlig hvilke markeder det var interessant å orientere seg mot, og har etter hvert etablert koblinger til vindklynger i disse landene. WCN har arbeidet systematisk og strategisk mot Sverige og Storbritannia, og har bistått enkeltbedrifter med å koble seg til partnere. Foreløpig har én bedrift etablert en eksportkontrakt med bistand fra 4 Oxford Research AS

25 klyngeprosjektet. Kontrakten er knyttet til vedlikehold av anlegg offshore. Norske bedrifter, med erfaring fra oljevirksomhet offshore, har på mange områder en unik kompetanse som kan eksporteres og benyttes også innen offshore vindkraftproduksjon. WCN har vært representert på en lang rekke internasjonale konferanser og møteplasser. Arrangementene har resultert i en rekke koblinger mellom bedrifter i WCN og bedrifter i utlandet. Det er utarbeidet to kortfattede markedsrapporter med fokus på henholdsvis Storbritannia og Tyskland, der Innovasjon Norges verktøy Hjemhenting av kunnskap ble benyttet. Samarbeidspartnere i prosjektet var Intpow og Arena NOW. I tillegg har WCN selv utarbeidet to markedsrapporter for henholdsvis Storbritannia og Tyskland i 0. VRI Trøndelag har «Fornybar energi og miljøteknologi» som ett av flere innsatsområder, med fokus på blant annet vindkraft. WCN er engasjert som nettverksentreprenør innen vindkraft, og har i perioden 0-4 mottatt ,- kroner fra VRI Trøndelag for å håndtere denne oppgaven, som har bidratt til å styrke WCNs internasjonaliseringsarbeid. Arbeidet har i hovedsak rettet seg mot definerte satsingsområder som Sverige, Storbritannia og Tyskland, men det er også arbeidet med å følge opp muligheter i blant annet Spania og Portugal. Koblinger til Storbritannia Siden 0 har WCN arbeidet aktivt mot det britiske markedet innen offshore vind for å posisjonere aktuelle bedrifter. Enterprise Europe Network har vært en viktig medspiller i dette arbeidet. Konferansen North Sea Offshore Wind Mission har vært en sentral arena for koblingen til britiske aktører. WCN har etablert et samarbeid med Team Humber Marine Alliance i Hull/Grimsby, med formål blant annet å koble bedrifter fra WCN og Humber-regionen. Et konkret resultat av dette arbeidet er etableringen av selskapet CHumber, som eies av Aak AS og en britisk partner i fellesskap, og har produkter i markedet (treningsfasiliteter og kursopplegg). Informantenes vurdering er at WCN har lyktes meget godt med aktiviteten rettet mot Storbritannia. Det er gjennomført mange arrangementer og gjort mange koblinger. Koblinger i Tyskland WCN kom tidlig i kontakt med en næringsklynge innen fornybar energi i Hamburg i Tyskland, og gjennomførte en del møter og arrangementer for å knytte kontakter. Innovasjon Norges kontor i Hamburg var en viktig støttespiller i dette arbeidet. Ettersom aktørene i Tyskland besitter de fleste typer relevant kompetanse på egenhånd er det utfordrende å komme inn i det tyske markedet, og de kommersielle resultatene for WCN er mindre i dette markedet enn i Storbritannia. Koblinger til Sverige WCN har etablert samarbeid med næringsklyngen Vindkraftcentrum i Jämtland. Dette er et prosjekt som arbeider med kompetanseutvikling og næringsutvikling knyttet til vindkraftetableringene i Jämtland. WCN og Vindkraftcentrum har etablert en felles forståelse av at man bør betrakte markedet på begge sider av kjølen som ett marked og strategisk arbeide for å koble bedrifter og kompetansemiljøer sammen for å bygge konkurransekraft. 4.4 Prosjektets viktighet og nytte Arena Vindenergis viktighet og nytte for bedriftene ble undersøkt gjennom spørreundersøkelsen til medlemmene. Medlemmene ble bedt om å angi hvor viktig Arena Vindenergi er for ulike forhold knyttet til egen bedrift. Svarene fremgår av figur 0. Viktigheten rapporteres å være klart størst for samarbeid og tillit i bransjen. av respondenter sier at Arena Vindenergi er viktig eller meget viktig for dette parameteret. Ti respondenter sier Arena-prosjektet har vært viktig eller meget viktig for profilering. Ni respondenter oppgir at prosjektet har vært viktig for innovasjon, og syv at det har vært viktig for både FoU og konkurranseevne. Prosjektet oppgis å ha vært lite viktig for rekruttering, kapitaltilgang og bedriftens/institusjonens overlevelse. Oxford Research AS 5

26 Figur 0: Viktigheten av Arena Vindenergi for egen bedrift Bedriftens/institusjonens overlevelse Kapitaltilgang Konkurranseevne Forskning og utvikling Innovasjon Samarbeid/tillit i bransjen Rekruttering Profilering % 0 % 40 % 60 % 80 % 00 % Meget viktig Viktig Noe viktig Lite viktig Ikke viktig Vet ikke/ikke relevant Kilde: Oxford Research AS Medlemmene ble videre spurt om i hvilken grad Arena Vindenergi har svart til forventningene i egen bedrift/institusjon. Svarene fremgår av figur. Av respondenter svarer ti «i stor grad», elleve «i noen grad» og én «i liten grad». Figur : Innfrielse av forventninger I stor grad Kilde: Oxford Research AS Medlemmene ble også spurt om i hvilken grad aktivitetene i regi av Arena Vindenergi har vært nyttige for egen bedrift/institusjon. Svarene fremgår av figur. Av respondenter svarer syv «i stor grad», «i noen grad» og tre «i liten grad». I noen grad I liten grad Figur : Nytte av Arena Vindenergi I stor grad Kilde: Oxford Research AS I noen grad I liten grad 4.5 Prosjektets måloppnåelse I spørreundersøkelsen til medlemmene ble det spurt om i hvilken grad respondentene mener at Arena Vindenergi har oppnådd Arena-programmets målsetninger. Svarene fremgår av figur. 6 Oxford Research AS

27 Figur : Grad av måloppnåelse for Arena-programmets målsettinger Faste, organiserte samarbeidsfora og møteplasser 8 Økt tillit og reduserte barrierer for samarbeid mellom deltakerne 5 6 Nye eller forsterkede relasjoner med eksterne aktører, nasjonalt og internasjonalt 4 5 Samarbeidsgrupperinger med innovasjon som formål 5 4 Konkrete innovasjonsprosjekter basert på samarbeid mellom flere aktører Deltakerbedrifter med høyere innovasjonsevne og - aktivitet 8 0 Økt engasjement fra FoU-miljøene i utviklingsprosesser og -prosjekter Økt engasjement fra utdanningsinstitusjoner for å bidra til langsiktig tilgang på kvalifisert personell % 0 % 40 % 60 % 80 % 00 % I svært stor grad I stor grad I noen grad I liten grad I svært liten grad Vet ikke/ikke relevant Kilde: Oxford Research AS Høyest måloppnåelse er det for «faste, organiserte samarbeidsfora og møteplasser», som av 4 respondenter mener er oppnådd i stor eller svært stor grad. Det er også høy måloppnåelse for «nye eller forsterkede relasjoner med eksterne aktører, nasjonalt og internasjonalt» og «økt tillit og reduserte barrierer for samarbeid mellom deltakerne», som henholdsvis 9 og 6 respondenter mener er oppnådd i stor eller svært stor grad. Alle disse tre målsettingene omhandler økt internt og eksternt samspill. Arena Vindenergi oppnår det vi kan kalle en middels god måloppnåelse for målsettingene knyttet til mer innovative og samarbeidsorienterte bedrifter. Antall respondenter som mener målsettingen i stor eller svært stor grad er oppnådd er elleve for «samarbeidsgrupperinger med innovasjon som formål», åtte for «deltakerbedrifter med høyere innovasjonsevne og -aktivitet» og syv for «konkrete innovasjonsprosjekter basert på samarbeid mellom flere aktører». Det er også middels god måloppnåelse i Arena Vindenergi for målsettinger knyttet til involvering av FoUog utdannelsesinstitusjoner i klyngeutviklingsprosjektet. Antall respondenter som mener målsettingen i stor eller svært stor grad er oppnådd er ti for «økt engasjement fra FoU-miljøene i utviklingsprosesser og -prosjekter» og ni for «økt engasjement fra utdanningsinstitusjoner for å bidra til langsiktig tilgang på kvalifisert personell». Oxford Research AS 7

28 Kapittel 5. Oppsummering og vurdering Formålet med evalueringen er å gi en analyse og vurdering av prosjektenes aktiviteter og resultater, samt gi innspill til videre utvikling av Arena-prosjektet. Dette kapittelet bygger på datamateriale som er omtalt i de foregående kapitler. I dette kapittelet oppsummeres og drøftes den innhentede informasjonen. Prosjektets utvikling drøftes sett i forhold til målsettinger, CORE-konseptet og oppgraderingsmekanismer for klynger, og evaluators overordnede vurdering presenteres. 5. Måloppnåelse WCN satt som hovedmålsetting for perioden 0-4 at medlemsbedriftene skulle doble sin omsetning innen vindkraft. Porteføljen av medlemsbedrifter er samlet sett langt unna å nå dette målet. Dersom denne målsetningen skulle blitt oppnådd ville det krevd en mer positiv markedsutvikling. For de kvantifiserte resultatmål for 0-04 kan Arena-prosjektet imidlertid vise til god måloppnåelse. WCN har bidratt til utviklingen av et leverandørnettverk bestående av mer enn 60 bedrifter rundt utbygging av landbasert vindkraft i Norge og Sverige. WCN har koblet seg på et prekvalifiseringsprogram for leverandører («Sellicha»), det er etablert mer en fem prekvalifiserte «joint ventures» i stand til å ta kontrakter innenfor onshore og offshore vind prosjekter i klyngen, og WCN har bidratt til minst ti formaliserte samarbeid eller kontraktsforhold mellom norske og europeiske leverandører. WCN kan vise til høy måloppnåelse for Arena-programmets målsettinger som omhandler økt internt og eksternt samspill, og middels god måloppnåelse for målsettingene knyttet til mer innovative og samarbeidsorienterte bedrifter og involvering av FoU- og utdannelsesinstitusjoner i klyngeutviklingsprosjektet. 5. CORE-konseptet Aktiviteten og resultatene i Arena-prosjektet kan struktureres etter elementene i CORE-konseptet, det vil si organisering og klyngedynamikk (CORE Governance) og aktiviteter og resultater (CORE Impact). 5.. Organisering og klyngedynamikk Medlemsporteføljen har blitt gradvis utvidet i antall medlemmer, samtidig som en rekke bedrifter har valgt ikke å videreføre medlemskapet. For 0 og 0 totalt var det medlemmer som ikke valgte å fornye sitt medlemskap. Det er evaluators inntrykk at forankringen av prosjektet i medlemsmassen er begrenset, og at forankringen kun er solid blant de bedriftene som har kommersiell virksomhet innen vindenergi. De øvrige bedriftene deltar i betydelig grad på seminarer og samlinger, men for de fleste av disse er ikke forankringen dypere. Alle medlemsbedriftene har vindenergi som ett av flere aktivitetsfelt, og de fleste medlemmene deltar i WCN for å holde seg orientert og være forberedt på eventuelle markedsmuligheter som oppstår. Dette kan betegnes som en rasjonell adferd av bedriftene, og en mer omfattende deltakelse og forankring vil kreve at bedriftene får mer tilbake fra en slik «investering». Den moderate svarprosenten (40) på spørreundersøkelsen reflekterer en begrenset forankring (det er dessuten, i denne type spørreundersøkelser, rimelig å anta at de mest aktive og positive bedriftene er overrepresentert blant de som har respondert på undersøkelsen). Videre viser data fra spørreundersøkelsen at 57 % av respondentene er helt eller delvis enig i påstanden om at egen bedrift/institusjon er en aktiv deltakende part i Arena Vindenergi. Kun % er helt enige i påstanden om at aktørene i Arena Vindenergi har en felles identitet. For de mindre aktive medlemmene er WCN i hovedsak en tilbyder av informasjon og en arrangør av møteplasser. Medlemmene deltar i stor grad på seminarer og møter som arrangeres, men for de fleste går ikke forankringen dypere. WCN har ikke lyktes med å etablere en «vi-følelse» til klyngeprosjektet og i klyngen. Ettersom de fleste medlemmene ikke har næringsvirksomhet på vindfeltet, og usikkerheten knyttet til fremtidige markedsmuligheter er stor, kan det argumenteres for at forankringen er tilpasset situasjonen. Det er rasjonelt av bedriftene å holde seg informert om potensielle markedsmuligheter, samtidig som det ikke investeres større ressurser i form av tid og penger. Det er i prosjektet gjennomført en rekke seminarer og konferanser som har hatt stor deltakelse fra medlemmene i WCN. Møteplassen «Industry Meets 8 Oxford Research AS

29 Science», som samler bedrifter og FoU-aktører, trekkes frem som nyttig av flere informanter. Samarbeidsklimaet i WCN er godt. I spørreundersøkelsen svarer 9 % at samarbeidsklimaet (i Arena Vindenergi) er svært tilfredsstillende eller tilfredsstillende. Prosjektorganisasjonen, støttet av styret, har hatt en førende rolle i gjennomføringen av Arena-prosjektet. Medlemmene fungerer kun i begrenset grad som bestillere til organisasjonen, som dermed må arbeide proaktivt for å mobilisere bedrifter og skape verdi for medlemmene. Prosjektledelsens kvaliteter blir av mange informanter trukket frem som en svært sentral årsak til prosjektets gode resultater. Engasjement og evne til å bygge nettverk nevnes av informanter som positive egenskaper. Prosjektledelsen har hatt fokus på muligheter, og har vært proaktiv og tatt initiativer på dette grunnlag. Data fra spørreundersøkelsen viser at totalt 8 % er fornøyd med jobben som prosjektledelsen har utført. 5.. Aktivitet og resultater WCN har fylt en viktig funksjon som kunnskapsnav og fasilitator for en spirende vindklynge. Det finnes ikke andre aktører som har tatt denne rollen, og det har vært hensiktsmessig for aktører både i Midt- Norge og til dels utenfor regionen å orientere seg mot WCN for enkel adgang til informasjon. Evaluator oppfatter at arbeidsformen i Arena-prosjektet har vært preget av kobling av aktører, synliggjøring av næringsklyngen og heving av bedriftenes kompetanse slik at disse er i stand til og forberedt på å fungere som leverandører i forbindelse med vindkraftutbygginger. Klyngeprosjektet har informert medlemmene om utviklingen på vind-feltet, samt arbeidet for å oppgradere kompetansen til bedriftene slik at disse er kvalifisert til å gripe markedsmulighetene som oppstår. Leverandørdatabasen er et sentralt verktøy utviklet gjennom Arena-prosjektet. Verktøyet er funksjonelt for å identifisere og benytte bedrifter i klyngen til oppdrag, og selve utviklingen av databasen var viktig for å få oversikt over næringen og tydeliggjøre verdikjeden. Databasen er et steg i WCNs arbeid med å støtte opp under utviklingen av en leverandørindustri innen vindkraft i Norge. Internasjonaliseringsaktivitetene i prosjektet har vært omfattende og gitt resultater i form av en rekke koblinger mellom bedrifter i WCN og utenlandske aktører. WCN kan vise til meget gode resultater når det gjelder kobling til relevante aktører internasjonalt, og da særlig til aktører i Storbritannia og Sverige. Dette gir både kompetanse og adgang til markeder. Koblingene gir bedrifter i WCN inngripen med markeder i disse landene, og således flere innfallsporter til å ta en posisjon innen vindkraft. Inngripenen med markedet i Midt-Sverige kan betraktes som en utvidelse av det norske markedet, da det i begge land er tale om vindparker på land. Det britiske markedet er innen offshore vindkraft, hvilket er en mer forskningstung næring, som krever høyere investeringskostnader for bedriftene som deltar. Kun et lite antall av bedriftene i WCN har konkrete ambisjoner om å ta del i offshoremarkedet. Koblingene internasjonalt er et viktig og solid resultat av Arena-prosjektet. WCN har etablert koblinger til utdannelsessektoren. Etter en kartlegging av bedriftenes kompetansebehov ble det i samarbeid med HiST etablert et valgfag i vindenergi, som senere ble inkludert i en bachelorgrad i fornybar energi (spesialisering av ingeniørgrad). De første studentene uteksamineres i 05. Det er etablert koblinger til FoU-sektoren, der den mest sentrale relasjonen er til Nowitech. WCN har vært instrumentell i å knytte denne aktøren nærmere vind-industrien. I tillegg har klyngeprosjektet på en rekke ulike måter gitt bidrag til prosesser og prosjekter som har støttet opp under visjonen om «å legge grunnlaget for et nytt nasjonalt industrieventyr med basis i markedet for produksjon av vindenergi». Blant annet har Arena-prosjektet vært bidragsyter til en rekke store FoU-prosjekter. Denne arbeidsformen kan være svært virkningsfull, men merverdien av Arena-prosjektets bidrag er utfordrende å fastslå. 5. Oppgraderingsmekanismer i WCN Under er det foretatt noen refleksjoner knyttet til hvilke såkalte oppgraderingsmekanismer som er virksomme i WCN. De mest avanserte næringsklyngene har langt utviklede klyngeegenskaper, der en egendynamikk medfører at innovasjon og verdiskaping utvikler seg i sterkere grad enn i tilsvarende næringsmiljøer uten en slik intern dynamikk. Per tid er de nødvendige mekanismene for en slik dynamikk kun i noen grad tilstede i WCN, mens potensialet er betydelig om markedet blir en realitet. Oxford Research AS 9

30 Figur 4: Oppgraderingsmekanismer i Windcluster Norway Prosesser Komplementaritet Innovasjonspress Utvikling og spredning av kunnskap Gjensidig, kollektiv læring Global pipelines Effekter Utvikling av innovasjonsevne og konkurransestyrke for klyngebedrifter Kilde: Oxford Research AS I verdikjedebaserte klynger er komplementaritet en sentral oppgraderingsmekanisme. I dette ligger at en kritisk masse av produsenter gir grunnlag for en mengde underleverandører som betjener produsentene som helhet med ulike innsatsfaktorer. Ettersom få av bedriftene i WCN per tid har produkter i vindmarkedet, er dette ikke en sentral oppgraderingsmekanisme i klyngen, men den kan potensielt bli det på sikt. Samtidig er det i noen grad synliggjort en leverandørindustri med komplementær kompetanse i forbindelse med satsingen til Scanwind/GE og Blaaster Wind Technologies på utvikling av turbiner, og Kværner Verdals satsing på offshore vind jackets. I disse satsingene ble det benyttet et stort antall underleverandører fra Midt-Norge. Vindklyngen er i ventemodus for utbygging av vindparker på land, og når disse kommer (som de sannsynligvis gjør) og man får betydelig tilstedeværelse fra turbinleverandører, vil klyngen kunne tilby et bredt spekter av produkter og tjenester. Noe komplementaritet finnes i tillegg knyttet til kompetent personell som innsatsfaktor, gjennom mobilitet mellom bedrifter. En annen oppgraderingsmekanisme er innovasjonspress, det vil si at bedriftene i klyngen drives mot innovasjoner fordi de konkurrerer om leveranser til de samme krevende kundene. Denne oppgraderingsmekanismen er ikke sentral for bedriftene i WCN. Det er foreløpig lite aktivitet på offshoremarkedet, som vil kreve produktutvikling og innovasjon, mens produktene (turbinene) til onshoremarkedet er «hyllevare». Samtidig er markedet i endring når det gjelder hvordan eier av vindparkene utfører drift- og vedlikeholdstjenester. For å produsere mest mulig effektivt kjøper eierne i økende grad inn tjenester fra underleverandører, i stedet for å ha slike tjenester som del av eget selskap. Flere av bedriftene i vindklyngen tar del i eller posisjonerer seg for å ta del i dette markedet. Derimot er en tredje oppgraderingsmekanisme, utvikling og spredning av kunnskap, svært sentral. Bedriftene i WCN lærer av hverandre, både gjennom formell kunnskapsdeling på møteplassene og uformell kontakt, og videreutvikler kunnskapen gjennom implementering og tilpassing i egen bedrift. En fjerde oppgraderingsmekanisme er kollektiv læring, det vil si samarbeid om felles utvikling av kunnskap mellom partene, som i noen grad har vært en del av WCN. Det er i liten grad iverksatt innovasjonsog FoU-prosjekter i regi av Arena-prosjektet, men WCN har gitt viktige bidrag til en omfattende portefølje av FoU- og innovasjonsprosjekter der medlemmer i WCN og andre aktører i fellesskap har gjennomført utviklingsaktiviteter. Kollektiv læring krever stor grad av tillit mellom partene og tett interaksjon, hvilket innebærer at denne mekanismen ofte ikke blir virksom før et klyngesamarbeid har nådd et visst modningsnivå. En femte oppgraderingsmekanisme er global pipelines, hvilket innebærer at klyngebedriftene har relasjoner til dynamiske bedrifter og kunnskapsmiljøer utenfor klyngen og landet. Disse relasjonene fungerer som kanaler for tilførsel av kunnskap. Bedriftene i WCN har relasjoner til miljøer blant annet i Sverige og Storbritannia, som er utviklet som del av Arena-prosjektet. 5.4 Overordnet vurdering Det er Oxford Researchs vurdering at Windcluster Norway er et solid prosjekt gjennomført innen svært krevende rammer. WCN kan vises til gode resultater, samtidig som det også kan pekes på enkelte svakheter ved prosjektet. Prosjektet er innrettet mot å synliggjøre muligheter og forberede relevante deler av næringslivet på å ta 0 Oxford Research AS

31 del i et forventet, fremtidig innenlands marked innen vindkraft, samt bistå bedrifter som ønsker å ta del i det internasjonale vindkraftmarkedet. Hvorvidt markedet innenlands utvikler seg som forventet er avhengig av flere forhold, blant annet av om norske myndigheter velger å satse på vindkraft som energikilde. Som virkemiddelsatsing er det dermed betydelig risiko knyttet til klyngeprosjektet. Dette synliggjøres blant annet ved termineringen våren 04 av et annet Arena-prosjektet innen vindkraft. Arena NOW, som var innrettet utelukkende mot offshore vindkraft, ble avsluttet med en generell manglende satsing på offshore vind som begrunnelse. Prosjektet opererer i en utfordrende kontekst, ettersom markedet (nasjonalt) til dels er under etablering, og i tillegg er sterkt influert av politiske beslutninger (konsesjoner for vindkraftutbygging, rammebetingelser, etc.) og utviklingen i oljeprisen. Det er dermed rimelig å si at risikoen knyttet til avkastning av Arena-prosjektet er relativt stor. I tillegg støtter prosjektet opp under samfunnsutfordringen knyttet til overgangen fra fossilt brensel til fornybar energi. Sviktende markedsutvikling og manglende politisk vilje til å satse på offshore vind har virket begrensende på industriaktørenes motivasjon for å igangsette innovasjonsaktivitet. En mer positiv markedsutvikling ville hatt positiv innvirkning på aktiviteten i Arena-prosjektet og muligheten for måloppnåelse totalt sett. På den andre side er potensialet for verdiskaping betydelig innen vindkraft, og WCN har vært viktig for å realisere en spirende næringsklynge, og posisjonere denne leverandørindustrien mot et fremtidig marked. Evaluator mener det kun i noen grad er riktig å betegne summen av medlemmene som en «næringsklynge», i hvert fall om man legger en smal definisjon til grunn, og vurderer status per tid. Om man velger å benytte klyngebegrepet, må det i det minste presiseres at det her er tale om en ny, umoden og spirende klynge. En begrenset klyngedynamikk, forstått som oppgraderingsmekanismene beskrevet over, ligger til grunn for denne forståelsen, og fraværet av et marked er en sentral årsak til dette. I samme lys kan det sies at WCN er mer en medlemsforening enn en næringsklynge. Det mangler per tid enn tett integrasjon mellom de 70 medlemmene, selv om det selvsagt er mange koblinger mellom medlemmene. Det faktum at forankringen av klyngeprosjektet er noe svak, og at en rekke bedrifter har vært medlem for senere å avslutte medlemskapet, støtter en slik tolkning. Prosjektet har i vesentlig grad vært en tilbyder av informasjon og møteplasser. Hovedbildet er at WCN er et meget godt gjennomført Arena-prosjekt, som har lyktes med å gi nytte til deltakende aktører i form av å formidle kunnskap om markedsmuligheter innen vindsektoren, samt tilrettelagt for omfattende nettverksbygging og koblinger både nasjonalt og internasjonalt. Gjennom Arena-prosjektet er leverandørindustrien mobilisert, knyttet sammen i nettverk og synliggjort som interessante samarbeidspartnere for utbyggere av vindkraft og andre aktører. Arena-prosjektet har vært viktig for å heve kompetansen til industriaktørene, ved å spre informasjon om potensielle markedsmuligheter og tydeliggjøre hvilke krav som stilles til leverandører. Etableringen av leverandørdatabasen var instrumentell i den forstand at bedriftene ble oppfordret til å reflektere om sin egen leveranse til vind-industrien, hvilket kan være en nyttig øvelse for mentalt og praktisk forberede seg på å gå inn i eller ta en sterkere posisjon i vindmarkedet. Som resultat av Arena-prosjektet har dermed vindklyngen med tyngdepunkt i Midt-Norge betydelig bedre forutsetninger for å ta del i vindkraftindustrien. Det er stor interesse blant industriaktørene for å holde seg orientert om markedsmuligheter innen vindkraft, hvilket reflekteres i god deltakelse på de ulike møteplassene i Arena-prosjektet. Samtidig har markedsmuligheter i form av utbygging av vindparker i Midt-Norge, samt i Norge for øvrig og i Midt- Sverige, i liten grad materialisert seg, og det er bare et fåtall av medlemmene i WCN som per tid har kommersiell aktivitet innen vindkraft. Det er åpenbart at utviklingen av markedsmulighetene i vindklyngens nærområde vil ha meget stor betydning også for næringsklyngens utvikling. En utbygging på Fosen vil kunne forventes å heve aktiviteten og dynamikken i næringsklyngen betydelig. Fokuset på leverandørutvikling, der bedrifter er informert om innkjøpsregler og krav til bedrifter som ønsker å delta i vindkraftnæringen, ser ut til å ha gått på bekostning av innovasjon- og nyskapingsaktiviteter. Riktignok har WCN vært bidragsyter til flere solide forsknings- og innovasjonsprosjekter, som er støttet av blant annet Forskningsrådets Renergiprogram og Innovasjon Norges Miljøteknologiordning, men prosjektene kan i liten grad betegnes som felles innovasjonsprosjekter for klyngeprosjektet som helhet. Sentrale aktører fremholder da også at de ikke har oppfattet at innovasjonsaktivitet har vært et sentralt aspekt ved WCN. Det er betegnende at Norges forskningsråd, for eksempel representert Oxford Research AS

32 av den regionansvarlige, ikke har deltatt som observatør i styret. Leverandørutvikling ble av aktørene i strategiprosessen i 0 pekt på som den viktigste av seks strategier, og har således hatt føringer for innsatsen. Denne prosessen kan i seg selv betraktes som nyskapende. Prosjektet tilrettelegger for økt verdiskaping, ved å forberede og kvalifisere medlemsbedrifter for deltakelse i vind-markedet. Kun et lite antall av medlemmene har per tid kommersiell aktivitet i dette markedet, og gevinstene av Arena-prosjektet kan dermed potensielt sett primært forventes å kunne realiseres på noe sikt. Handlingsrommet til WCN har ikke minst vært å tilrettelegge for samarbeid og møteplasser, styrke kjennskapet og tilliten mellom aktører i vind-sektoren, samt å styrke koblinger til relevante, eksterne aktører regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Dette korresponderer med Arena-programmets målsettinger om at Arena-prosjektet skal medføre økt internt og eksternt samspill. Evaluator mener WCN med fordel kan tydeliggjøre merverdien av klyngeprosjektet sterkere, og også kommunisere prosjektets profil tydeligere. En videreføring av WCN på et tilsvarende eller økt aktivitetsnivå, enten gjennom NCE-programmet eller med en kombinasjon av egenfinansiering og regional, offentlig finansiering, vil kreve økt innsats, både i deltakelse og kontingent, fra medlemmene. Dette vil medføre en avskalling av de minst involverte medlemmene, slik at «klyngen» som utgjør grunnlaget for klyngeprosjektet uansett vil være en annen etter avslutningen av Arena-prosjektet. Oxford Research AS

33 Oxford Research AS

34 Oxford Research AS, Østre Strandgate, 460 Kristiansand, Norge, Tlf ,

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART Smart Cities 2020, Strömstad 30. mai 2013 Harald Furre Hovedkonklusjon NCE Smart Energy Markets kan etter første kontraktsperiode vise til gode resultater sett opp mot programmets

Detaljer

NCE TOURISM FJORD NORWAY. PARTNERSKAPSMØTE 2013 Hva lærte og erfarte vi i kontraktsperiode 1 Marcel Niederhauser, konst. hovedprosjektleder

NCE TOURISM FJORD NORWAY. PARTNERSKAPSMØTE 2013 Hva lærte og erfarte vi i kontraktsperiode 1 Marcel Niederhauser, konst. hovedprosjektleder NCE TOURISM FJORD NORWAY PARTNERSKAPSMØTE 2013 Hva lærte og erfarte vi i kontraktsperiode 1 Marcel Niederhauser, konst. hovedprosjektleder Første kontraktsperiode: 2009 2013 (3,5 år). Kontraktsperiode

Detaljer

Arena-programmets hovedmål

Arena-programmets hovedmål Arena-programmets hovedmål Styrket evne til innovasjon og verdiskaping i regionale næringsmiljøer gjennom økt samspill mellom næringsaktører, kunnskapsaktører og det offentlige Foto: Scandwind group Vi

Detaljer

Arena-programmet. Utlysning av midler til nye hovedprosjekter i 2012

Arena-programmet. Utlysning av midler til nye hovedprosjekter i 2012 Arena-programmet Utlysning av midler til nye hovedprosjekter i 2012 Arena-programmet har som formål å stimulere utviklingen i næringsklynger, basert på samarbeid mellom næringsaktører, kunnskapsmiljøer

Detaljer

Erfaringer fra arbeidet med målutvikling og resultatvurdering i Innovasjon Norge

Erfaringer fra arbeidet med målutvikling og resultatvurdering i Innovasjon Norge Erfaringer fra arbeidet med målutvikling og resultatvurdering i Innovasjon Norge Programsamling i Boligsosialt utviklingsprogram Husbanken, 05.03.2012 Olav Bardalen, programansvarlig, Innovasjon Norge

Detaljer

Presentasjon for Verdal Formannskap

Presentasjon for Verdal Formannskap Windcluster Mid-Norway Presentasjon for Verdal Formannskap Viggo Iversen Project Manager Windcluster Mid-Norway E-mail: viggo.iversen@proneo.no Uten Trøndelag blir det bare permene igjen av boka om Norsk

Detaljer

Innovasjon Norge som støttespiller for utvikling av klynger og nettverk

Innovasjon Norge som støttespiller for utvikling av klynger og nettverk Innovasjon Norge som støttespiller for utvikling av klynger og nettverk Arktisk Marint Forum, Tromsø 03.02.2015 Olav Bardalen, Innovasjon Norge olbar@innovasjonnorge.no Jointly owned by Innovasjon Norges

Detaljer

EVALUERING AV ARENA-PROSJEKTER BETRAKTNINGER OM FOKUS OG METODE

EVALUERING AV ARENA-PROSJEKTER BETRAKTNINGER OM FOKUS OG METODE EVALUERING AV ARENA-PROSJEKTER BETRAKTNINGER OM FOKUS OG METODE Nordnorsk Opplevelseskonferanse Harald Furre, 13. november 2012 Vi gjør en forskjell! Visjon «Kunnskap for et bedre samfunn» Forretningsidé

Detaljer

Gaute Moldestad Prosjektleder klyngeprogram

Gaute Moldestad Prosjektleder klyngeprogram Gaute Moldestad Prosjektleder klyngeprogram Inkubasjon i klynger - muligheter for økt nyskaping og vekstkraft - Hva er en næringsklynge? En geografisk samling av bedrifter Bedriftene er koblet sammen Bedriftene

Detaljer

Arena-programmet. Januar 2009. www.arenaprogrammet.no. Et samarbeidsprosjekt mellom:

Arena-programmet. Januar 2009. www.arenaprogrammet.no. Et samarbeidsprosjekt mellom: Arena-programmet Januar 2009 www.arenaprogrammet.no Et samarbeidsprosjekt mellom: Hva gjør Arenaprogrammet? Stimulerer næringsmiljøer eller nettverk som har muligheter for innovasjonsbasert vekst Forsterker

Detaljer

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015.

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015. Innovasjon Norge Hovedkontoret Postboks 448 Sentrum 0104 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/51-23 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 - Oppdragsbrev til Innovasjon Norge 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

Informasjonsmøte. Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer 5. juni - Gardermoen INNOVASJONS- MILJØER

Informasjonsmøte. Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer 5. juni - Gardermoen INNOVASJONS- MILJØER Informasjonsmøte Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer 5. juni - Gardermoen INNOVASJONS- MILJØER Program 10.00-10.30 Kaffe og frukt 10.30-11.45 Gjennomgang av tjenesten og utlysningen v/ Per Øyvind

Detaljer

Bedriftsnettverk. Side 1

Bedriftsnettverk. Side 1 Bedriftsnettverk Side 1 Formålet med tjenesten er: Stimulere til økt innovasjon, vekst og internasjonalisering gjennom samarbeid mellom små og mellomstore bedrifter Side 2 Foto: Terje Rakke, Innovasjon

Detaljer

Informasjonsmøte. Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer 15. april- Gardermoen INNOVASJONS- MILJØER

Informasjonsmøte. Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer 15. april- Gardermoen INNOVASJONS- MILJØER Informasjonsmøte Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer 15. april- Gardermoen INNOVASJONS- MILJØER Program 10.00-10.30 Kaffe og frukt 10.30-11.45 Gjennomgang av tjenesten og utlysningen v/ Espen

Detaljer

Evaluering Fra kontroll i etterkant til et element i utviklingen fremover Klynge caset

Evaluering Fra kontroll i etterkant til et element i utviklingen fremover Klynge caset Evaluering Fra kontroll i etterkant til et element i utviklingen fremover Klynge caset Knut Senneseth Utvärderingsnätverket Stockholm 27 mai 2015 Formål: Innovasjon Norge er staten og fylkeskommunenes

Detaljer

Frist for innsending av prosjektskisser: 26.02.2016 kl. 15:00

Frist for innsending av prosjektskisser: 26.02.2016 kl. 15:00 Utlysning 2016 Norwegian Innovation Clusters inviterer til forslag til nye klyngeprosjekter innenfor Arena og NCE og til forlengelse av pågående Arena-prosjekter Programmet Norwegian Innovation Clusters

Detaljer

Informasjonsmøte om programmets utlysning 2016

Informasjonsmøte om programmets utlysning 2016 Informasjonsmøte om programmets utlysning 2016 21.01.2016 Jointly owned by AGENDA 1. Introduksjon formålet med møtet 2. Klyngeprogrammets formål og tilbud 3. Utlysningen for 2016: Krav og kriterier 4.

Detaljer

Evaluering av Arena Magica. Sluttevaluering av Arena-prosjekt

Evaluering av Arena Magica. Sluttevaluering av Arena-prosjekt Evaluering av Arena Magica Sluttevaluering av Arena-prosjekt Oxford Research er et nordisk analyseselskap. Vi dokumenterer og utvikler kunnskap gjennom analyser, evalueringer og utredninger slik at politiske

Detaljer

Om Arena-programmet. Mo i Rana 5. november 2013. Bjørn Kymre, Innovasjon Norge. Et samarbeidsprosjekt mellom:

Om Arena-programmet. Mo i Rana 5. november 2013. Bjørn Kymre, Innovasjon Norge. Et samarbeidsprosjekt mellom: Om Arena-programmet Mo i Rana 5. november 2013 Bjørn Kymre, Innovasjon Norge Et samarbeidsprosjekt mellom: Klynger: Legitimitet og forankring Tverrpolitisk oppslutning om klynger i nærings- og distriktspolitikken

Detaljer

Innovasjonsfremmende satsinger for regional utvikling. Direktør Astrid Langeland Ullevål 19.01.2010

Innovasjonsfremmende satsinger for regional utvikling. Direktør Astrid Langeland Ullevål 19.01.2010 Innovasjonsfremmende satsinger for regional utvikling Direktør Astrid Langeland Ullevål 19.01.2010 Innhold Litt om innovasjon Slik jobber Innovasjon Norge Litt om Innovasjon Norges samarbeids programmer

Detaljer

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 SLUTTRAPPORT Forprosjekt Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 Innholdsfortegnelse 1 Mål og Rammer... 3 1.1 Bakgrunnen for prosjektet var følgende:... 3 1.2

Detaljer

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender?

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Norges rolle i en klimavennlig energiframtid 22. september 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer

Førstelinjetjenesten i Sogn og Fjordane. Forskningsparken 5. november 2015 Philip Lorentzen

Førstelinjetjenesten i Sogn og Fjordane. Forskningsparken 5. november 2015 Philip Lorentzen Førstelinjetjenesten i Sogn og Fjordane Forskningsparken 5. november 2015 Philip Lorentzen Forskningsrådet 2 15 departementer Forskningsrådet 8,6 mrd kr, 470 ansatte, adm kost 8% Næringsliv Institutter

Detaljer

Samarbeid og nyskaping. Linda Beate Randal, Direktør Innovasjon Norge Finnmark

Samarbeid og nyskaping. Linda Beate Randal, Direktør Innovasjon Norge Finnmark Samarbeid og nyskaping Linda Beate Randal, Direktør Innovasjon Norge Finnmark Formål: Innovasjon Norges formål er å være statens og fylkeskommunenes virkemiddel for å realisere verdiskapende næringsutvikling

Detaljer

14/52-15 9.1.2015. Departementet stiller totalt 95,6 mill. kroner til disposisjon for Siva i 2015.

14/52-15 9.1.2015. Departementet stiller totalt 95,6 mill. kroner til disposisjon for Siva i 2015. SIVA - Selskapet for industrivekst SF Postboks 1253 Sluppen 7462 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 14/52-15 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 Oppdragsbrev til Siva SF 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

Klynger som motor for omstilling og varig kompetansebygging. Norwegian Smart Care Cluster

Klynger som motor for omstilling og varig kompetansebygging. Norwegian Smart Care Cluster Klynger som motor for omstilling og varig kompetansebygging Norwegian Smart Care Cluster Arild Kristensen, Validé AS arild.kristensen@ipark.no Tlf. 90532591 Kommunene er midt oppe i en stor omstilling

Detaljer

NCE TOURISM FJORD NORWAY. PARTNERSKAPSMØTE 2013 Hvordan lykkes i en næringsklynge Bjørn Arne Skogstad, programleder NCE-programmet

NCE TOURISM FJORD NORWAY. PARTNERSKAPSMØTE 2013 Hvordan lykkes i en næringsklynge Bjørn Arne Skogstad, programleder NCE-programmet NCE TOURISM FJORD NORWAY PARTNERSKAPSMØTE 2013 Hvordan lykkes i en næringsklynge Bjørn Arne Skogstad, programleder NCE-programmet NCE satsingen Noen suksess observasjoner Bjørn Arne Skogstad, leder, NCE-programmet

Detaljer

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene?

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Presentasjon på Haugesundkonferansen 8. februar 2012 Kjell Røang Seniorrådgiver Innovasjon - En operativ definisjon Innovasjoner er

Detaljer

Prosjektplan Fosen Vind

Prosjektplan Fosen Vind Prosjektplan Fosen Vind Fosen Vind er et utviklingsprosjekt etablert av Åfjord kommune i samarbeid med Roan kommune. Gjennom prosjektet skal det utvikles strategier og iverksettes tiltak som gjøre at Åfjord

Detaljer

Evaluering av Arena Smart Grid Services. Sluttevaluering av Arena-prosjekt

Evaluering av Arena Smart Grid Services. Sluttevaluering av Arena-prosjekt Evaluering av Arena Smart Grid Services Sluttevaluering av Arena-prosjekt Oxford Research er et nordisk analyseselskap. Vi dokumenterer og utvikler kunnskap gjennom analyser, evalueringer og utredninger

Detaljer

EVALUERING AV KOMPETANSEOFFENSIVEN

EVALUERING AV KOMPETANSEOFFENSIVEN EVALUERING AV KOMPETANSEOFFENSIVEN Sluttseminar for Kompetanseoffensiven Sarpsborg 27. november 2015 André Flatnes Vår inngripen med Kompetanseoffensiven Engasjert av Østfold fylkeskommune for å evaluere

Detaljer

Evaluering av Oslo Medtech. Sluttevaluering av Arena-prosjekt

Evaluering av Oslo Medtech. Sluttevaluering av Arena-prosjekt Evaluering av Oslo Medtech Sluttevaluering av Arena-prosjekt Oxford Research er et nordisk analyseselskap. Vi dokumenterer og utvikler kunnskap gjennom analyser, evalueringer og utredninger slik at politiske

Detaljer

Hvilke suksesskriterier er nødvendige for å lykkes med klyngearbeid? Klyngeseminar 8. februar 2016

Hvilke suksesskriterier er nødvendige for å lykkes med klyngearbeid? Klyngeseminar 8. februar 2016 Hvilke suksesskriterier er nødvendige for å lykkes med klyngearbeid? Klyngeseminar 8. februar 2016 Menon og klynger (www.menon.no) Faglig grunnlag for utvikling av klyngeprogrammene gjennom forskningsprosjektet

Detaljer

Forskningsstrategi i Hordaland 16. september 2009

Forskningsstrategi i Hordaland 16. september 2009 Presentasjon Forskningsstrategi i Hordaland 16. september 2009 Trond Olsen, daglig leder NCE Subsea trond.olsen@ncesubsea.no Image: Aker Solutions/A5 reklame Bergen = Hordaland Norwegian Centres of Expertise

Detaljer

Hvorfor satse på klynger? Divisjonsdirektør Hans Martin Vikdal NCE Smart Energy Markets workshop 31. oktober 2014

Hvorfor satse på klynger? Divisjonsdirektør Hans Martin Vikdal NCE Smart Energy Markets workshop 31. oktober 2014 Hvorfor satse på klynger? Divisjonsdirektør Hans Martin Vikdal NCE Smart Energy Markets workshop 31. oktober 2014 Innovasjon Norge - 2013 Realiserer verdiskaping i hele landet 6 000 000 000 kroner årlig

Detaljer

F O R U T V I K L I N G AV LEVERANDØRINDUSTRIEN

F O R U T V I K L I N G AV LEVERANDØRINDUSTRIEN F O R U T V I K L I N G AV LEVERANDØRINDUSTRIEN NORSK/SVENSK ELSERTIFIKAT-MARKED 01.01.2012 31.12.2020 26,4 26,4 TWh skal på nett innen TWh utgangen av 2020 13-14 drøyt halvparten av dette forventes å

Detaljer

Mineralklynge Norge - Et samarbeidsprosjekt for utvikling av mineralnæringen - Foto: Brønnøy Kalk

Mineralklynge Norge - Et samarbeidsprosjekt for utvikling av mineralnæringen - Foto: Brønnøy Kalk Mineralklynge Norge - Et samarbeidsprosjekt for utvikling av mineralnæringen - Foto: Brønnøy Kalk www.mineralklyngenorge.no Hva er Mineralklynge Norge? Et klyngesamarbeid bestående av partnere fra næringsliv,

Detaljer

Offshore vind. Konserndirektør Energi Wenche Teigland BKK AS. Energirikekonferansen Tirsdag 11. august 2009

Offshore vind. Konserndirektør Energi Wenche Teigland BKK AS. Energirikekonferansen Tirsdag 11. august 2009 Offshore vind Konserndirektør Energi Wenche Teigland BKK AS Energirikekonferansen Tirsdag 11. august 2009 Klimaforpliktelsene en sterk pådriver i Europa og i Norge EUs fornybardirektiv og Klimaforlik i

Detaljer

08:30 Kaffe og registrering. 09:00 Velkommen ved ITS Norge og Integra Trond Hovland, daglig leder, ITS Norge og Erik Pilgaard, daglig leder, Integra

08:30 Kaffe og registrering. 09:00 Velkommen ved ITS Norge og Integra Trond Hovland, daglig leder, ITS Norge og Erik Pilgaard, daglig leder, Integra Tidspunkt 08:30 Aktivitet Kaffe og registrering 09:00 Velkommen ved ITS Norge og Integra Trond Hovland, daglig leder, ITS Norge og Erik Pilgaard, daglig leder, Integra 09:10 Betingelser, krav og forventninger

Detaljer

Verdiskaping i mineralnæringen gjennom innovasjonsarbeid

Verdiskaping i mineralnæringen gjennom innovasjonsarbeid Alle foto: Mye i media Verdiskaping i mineralnæringen gjennom innovasjonsarbeid Høstmøte 2015 Nye metoder og teknologi til å møte bergindustriens utfordringer Rune Finsveen Prosjektleder Mineralklynge

Detaljer

Søknad på NTFK: Regionale utviklingsmidler (RUP)

Søknad på NTFK: Regionale utviklingsmidler (RUP) Søknad på NTFK: Regionale utviklingsmidler (RUP) Søknadsnr. 2014-0041 Søknadsår 2014 Arkivsak Prosjektnavn Utvikling Næringscampus Nord-Trøndelag Kort beskrivelse Prosjektet har som formål og utvikle og

Detaljer

Utlysning. Frist for innsending av prosjektskisser: 19. februar 2015 kl. 15:00

Utlysning. Frist for innsending av prosjektskisser: 19. februar 2015 kl. 15:00 Oppdatert 06.01.15 Utlysning Norwegian Innovation Clusters inviterer til nye klyngeprosjekter i 2015 og til forlengelse av pågående prosjekter i nivå Arena fra fase en til fase to Programmet Norwegian

Detaljer

Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer. 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry

Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer. 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry Det norske innovasjonssystemet tre hovedpilarer Forskningsrådet Ca 400 ansatte. Hovedoppgaver: forskningspolitisk

Detaljer

Norsk Eksportindustri - har vi en fremtid?

Norsk Eksportindustri - har vi en fremtid? part of Aker Norsk Eksportindustri - har vi en fremtid? Verdal Formannsskap 3. september 2009 Nina Udnes Tronstad Adm. dir. Aker Solutions, Verdal 2008 Aker Solutions Agenda Utfordringer norsk verftsindustri

Detaljer

FosenVind. Et utviklingsprosjekt i regi av Åfjord kommune

FosenVind. Et utviklingsprosjekt i regi av Åfjord kommune Frokost møte Rissa 21.02.2014 FosenVind Et utviklingsprosjekt i regi av Åfjord kommune Fosenpakken til sammen 860 MW ny energi Sørmarfjellet 150. Eksisterende Bessaker 90 mw Roan transformatorstasjon Vår

Detaljer

Søknadsmal og -kriterier for vurdering av regionale VRI-satsinger i 2011-2013, samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt.

Søknadsmal og -kriterier for vurdering av regionale VRI-satsinger i 2011-2013, samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt. Søknadsmal og -kriterier for vurdering av regionale VRI-satsinger i 2011-2013, samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt. Hver regional VRI-satsing må delta i minst to søknader til Forskningsrådet. Søknadene

Detaljer

Handlingsprogram næring 2015

Handlingsprogram næring 2015 Handlingsprogram næring 2015 Vedtatt i fylkestinget 21. oktober 2014 Innhold: Innledning... side 2 Del 1: Løpende aktiviteter side 3 Del 2: Pågående prosjekter.. side 4 Del 3: Nye prosjekter side 4 3.1

Detaljer

Invitasjon til klyngutviklingskurs. Sarpsborg 28-29. april 2015

Invitasjon til klyngutviklingskurs. Sarpsborg 28-29. april 2015 Invitasjon til klyngutviklingskurs Sarpsborg 28-29. april 2015 Bakgrunn Klynger bestående av konkurransedyktige virksomheter og kunnskapsinstitusjoner har vist seg å være en viktig kilde til vekst og velstand,

Detaljer

Innovasjonsplattform for UiO

Innovasjonsplattform for UiO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 29/15 Møtedato: 19.10.15 Notatdato: 08.10.15 Saksbehandler: Morten Dæhlen Sakstittel:

Detaljer

Evaluering av NCE Culinology. Evaluering av NCE-prosjekt etter seks år

Evaluering av NCE Culinology. Evaluering av NCE-prosjekt etter seks år Evaluering av NCE Culinology Evaluering av NCE-prosjekt etter seks år Oxford Research er et nordisk analyseselskap. Vi dokumenterer og utvikler kunnskap gjennom analyser, evalueringer og utredninger slik

Detaljer

NCE Culinology. Anne Siri Høiland April 2009

NCE Culinology. Anne Siri Høiland April 2009 NCE Culinology Anne Siri Høiland April 2009 Norwegian Centres of Expertise Norwegian Centres of Expertise (NCE) er en ambisiøs satsing som har gitt flere gode resultater. Bak NCE står SIVA, Forskningsrådet

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing ET OPPDRAG FRA I SAMARBEID MED MARUT 1 Bakgrunn Norsk maritim næring står foran store utfordringer: sterk internasjonal konkurranse endringer i

Detaljer

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy Forskningsrådets regionale oppdrag På vei mot en regional policy Regional policy Forskningsrådets første regionale policy skal gi innspill til Forskningsrådets nye strategi som skal ferdigstilles i 2014.

Detaljer

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Industrielle muligheter innen offshore vind Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Vestavind Offshore Etablert august 2009 15 % Kjernevirksomhet innen marin fornybar energiproduksjon

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Et nytt kompetansesenter-program i Norge Motiv og ambisjoner Stockholm, 2. november 2005 Norge må bli mer konkurransedyktig, innovasjon liggere lavere enn inntektsnivå

Detaljer

Orientering om Norwegian Innovation Clusters

Orientering om Norwegian Innovation Clusters Orientering om Norwegian Innovation Clusters 8. Feb. 2016 Hans Kristian Torske, Innovasjon Norge, Rogaland Jointly owned by Policy finansiering - Gjennomføring Policy og finansiering Samspill mellom to

Detaljer

Hvordan jobbe smart? Innovasjonsstrategier i Sør-Trøndelag

Hvordan jobbe smart? Innovasjonsstrategier i Sør-Trøndelag Hvordan jobbe smart? Innovasjonsstrategier i Sør-Trøndelag Europa i min region. Er regionen vår smart nok? Hordaland fylkeskommune Amalie Skram videregående skole, Bergen 2014-11-12 Håkon Finne SINTEF

Detaljer

Tilpasse virkemidlene og bruke dem målrettet mot næringsliv og offentlig sektor. Lars André Dahle, Forskningsrådets regionkontor i Trøndelag

Tilpasse virkemidlene og bruke dem målrettet mot næringsliv og offentlig sektor. Lars André Dahle, Forskningsrådets regionkontor i Trøndelag Tilpasse virkemidlene og bruke dem målrettet mot næringsliv og offentlig sektor Lars André Dahle, Forskningsrådets regionkontor i Trøndelag Mobilisere til økt forskning i næringslivet Nasjonale strategier

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst.

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. 1. Hva er navnet på prosjektet? 2. I hvilken fase er prosjektet? (sett x) Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. a) Forprosjekt b) Hovedprosjekt - X

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing Et oppdrag fra i samarbeid med MARUT MARINTEK 1 Bakgrunn Maritim21 er valgt som begrep for en En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing.

Detaljer

Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia. Avdelingsdirektør Elise Husum

Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia. Avdelingsdirektør Elise Husum Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia Avdelingsdirektør Elise Husum Innovation Union Scoreboard Norway moderate innovator Innovasjonsundersøkelsen 2010-2012 Samarbeid

Detaljer

PROSJEKTEIERE: Prosjektskisse

PROSJEKTEIERE: Prosjektskisse PROSJEKTEIERE: Prosjektskisse Kortversjon, Narvik 8. februar 2011 Innhold 1 BAKGRUNN... 3 2 MÅL, MÅLGRUPPER OG FORUTSETNINGER... 4 3 GJENNOMFØRING... 5 3.1 De tre hovedoppgavene... 6 3.1.1 Utvikling av

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING. Prosjektleder Sissel Kleven

REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING. Prosjektleder Sissel Kleven REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING Prosjektleder Sissel Kleven Hva ønsker vi å oppnå med regional plan? Felles mål, satsingsområder og prioriteringer, som setter Buskerud og således også

Detaljer

Virkemiddelapparatet sovepute eller dynamisk kraft? Finnmarkskonferansen 09.09.04 Stabsdirektør Finn Kristian Aamodt

Virkemiddelapparatet sovepute eller dynamisk kraft? Finnmarkskonferansen 09.09.04 Stabsdirektør Finn Kristian Aamodt Virkemiddelapparatet sovepute eller dynamisk kraft? Finnmarkskonferansen 09.09.04 Stabsdirektør Finn Kristian Aamodt Formål Innovasjon Norge skal fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing ET OPPDRAG FRA I SAMARBEID MED MARUT 1 Bakgrunn Norsk maritim næring står foran store utfordringer: sterk internasjonal konkurranse endringer i

Detaljer

Evaluering av NCE Aquaculture. Evaluering av NCE-prosjekt etter seks år

Evaluering av NCE Aquaculture. Evaluering av NCE-prosjekt etter seks år Evaluering av NCE Aquaculture Evaluering av NCE-prosjekt etter seks år Oxford Research er et nordisk analyseselskap. Vi dokumenterer og utvikler kunnskap gjennom analyser, evalueringer og utredninger slik

Detaljer

FoU-strategi for Telemark 2013-2016

FoU-strategi for Telemark 2013-2016 FoU-strategi for Telemark 2013-2016 Forskningsarbeid blir stadig viktigere for ressursforvaltning, verdiskaping og samfunnsutvikling i fylket vårt. Derfor er det viktig at vi oppdaterer eksisterende kunnskap

Detaljer

VIND I EUROPA - MULIGHETER FOR NORSK LEVERANDØRINDUSTRI

VIND I EUROPA - MULIGHETER FOR NORSK LEVERANDØRINDUSTRI VIND I EUROPA - MULIGHETER FOR NORSK LEVERANDØRINDUSTRI KONSERNSJEF CHRISTIAN RYNNING-TØNNESEN 7-FJELLSKONFERANSEN, 31. MARS 2011 STORE MULIGHETER I EUROPA EUs energi- og klimapakke innebærer omfattende

Detaljer

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi?

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi? Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning - hvor står vi og hvor går vi? FORNY-forum, Trondheim 6.mai 2015 Anne Kjersti Fahlvik Bursdagsfeiring for vital 20-åring - erfaren,

Detaljer

Litt om miljøet på Skogmo

Litt om miljøet på Skogmo Litt om miljøet på Skogmo Hva vi tenker Eksempler «Konklusjon» Skogmo Industripark Fakta Skogmo Industripark AS etablert i 2006 30 bedrifter Sterk vekst de senere årene Bygg og anlegg utgjør ca. 60% Tre

Detaljer

OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND. Presentasjon VRI-styringsgruppemøte 10. sept. 2014 - DPL Monica Paulsen

OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND. Presentasjon VRI-styringsgruppemøte 10. sept. 2014 - DPL Monica Paulsen OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND Presentasjon VRI-styringsgruppemøte 10. sept. 2014 - DPL Monica Paulsen Mål: Utvikle og kvalifisere leverandørbedriftene gjennom samarbeid, kompetansebygging, innovasjon,

Detaljer

Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljø

Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljø Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljø Oversikt over prosjekter som er innvilget støtte 2 utlysningsrunde, våren 2014 1 Biotech North / Norinnova Technology Transfer, Tromsø (tilskudd 2,25 mill)

Detaljer

Regionalt forskningsfond Midt-Norge

Regionalt forskningsfond Midt-Norge Regionalt forskningsfond Midt-Norge Bårdshaug 25. september 2013 Speialrådgiver Arild Egge, NTFK REGIONALE FORSKNINGSFOND SKAL Styrke forskning for regional innovasjon og regional utvikling. Mobilisere

Detaljer

Næringslivet i Nord Norge og StatoilHydro Status og planer utviklingstiltak oktober 2008 Svein J Grønhaug, Industrikoordinator Nord Norge

Næringslivet i Nord Norge og StatoilHydro Status og planer utviklingstiltak oktober 2008 Svein J Grønhaug, Industrikoordinator Nord Norge Classification: Internal Status: Draft Næringslivet i Nord Norge og StatoilHydro Status og planer utviklingstiltak oktober 2008 Svein J Grønhaug, Industrikoordinator Nord Norge 2 Tiltak for utvikling av

Detaljer

Strukturutvikling i norsk vindkraftsektor hva skjer fremover?

Strukturutvikling i norsk vindkraftsektor hva skjer fremover? Kluge / Norwea seminar Kjøp og salg av vindkraftprosjekter Oslo 14.februar 2012 Anders Gaudestad Adm. direktør, Statkraft Agder Energi Vind DA Strukturutvikling i norsk vindkraftsektor hva skjer fremover?

Detaljer

HVA INNEBÆRER ARENA-STATUSEN FOR OLJE- OG GASSKLYNGE HELGELAND?

HVA INNEBÆRER ARENA-STATUSEN FOR OLJE- OG GASSKLYNGE HELGELAND? HVA INNEBÆRER ARENA-STATUSEN FOR OLJE- OG GASSKLYNGE HELGELAND? ARENA kick-off Brønnøysund 20.-21. oktober Bjørn Audun Risøy, prosjektleder OGH og daglig leder Kunnskapsparken Helgeland NYE TIDER OG NYE

Detaljer

Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik

Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik Buskerud topp i næringsrettet forskning! Millioner Millioner Fra Forskningsrådet til

Detaljer

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Innhold Litt om innovasjon Litt om Innovasjon Norge Litt om samarbeid Noen eksempler

Detaljer

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Innledning I tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet til Høgskolen i Telemark (HiT) for 2011 ble det stilt krav om at alle høyere utdanningsinstitusjoner

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon

Sentre for forskningsdrevet innovasjon Sentre for forskningsdrevet innovasjon En ny ordning i regi av Norges forskningsråd 1 Oslo, desember 2004 1 Godkjent av Hovedstyret i Norges forskningsråd på møtet 16. desember 2004 Ambisjoner og mål Forskningsrådets

Detaljer

Smart spesialisering i Nordland

Smart spesialisering i Nordland Smart spesialisering i Nordland Una Sjørbotten 12.05.2014 Foto: Peter Hamlin Agenda Hva er smart spesialisering? Hvorfor er Nordland med? Hva har vi gjort? Planer framover Erfaringer så langt Smart spesialisering

Detaljer

SØKNAD OM MEDFINANSIERING AV ARENA FRITIDSBÅT

SØKNAD OM MEDFINANSIERING AV ARENA FRITIDSBÅT Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 26.03.2009 2008/1558-6037/2009 / 243/U01 Saksframlegg Saksbehandler: Nils Langerød Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget SØKNAD OM MEDFINANSIERING AV ARENA FRITIDSBÅT

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Nasjonalt senter for komposittkompetanse

Nasjonalt senter for komposittkompetanse nasjonalt senter for komposittkompetanse Nasjonalt senter for komposittkompetanse - en nyskapning i det norske komposittmiljøet Onno Verberne Styreleder Nasjonalt senter for komposittkompetanse Nordiske

Detaljer

Innovasjon Norges virkemiddelapparat - muligheter for støtte til prosjekter i farmasøytisk produksjon

Innovasjon Norges virkemiddelapparat - muligheter for støtte til prosjekter i farmasøytisk produksjon Innovasjon Norges virkemiddelapparat - muligheter for støtte til prosjekter i farmasøytisk produksjon 16. Juni 2010, LMI, Ole Johan Borge, Ph.D. Side 1 Disposisjon 1. Om Innovasjon Norge 2. INs virkemidler

Detaljer

MAT OG OPPLEVELSER I FJELLOMRÅDA 01.03.2015 PROSJEKTPLAN

MAT OG OPPLEVELSER I FJELLOMRÅDA 01.03.2015 PROSJEKTPLAN MAT OG OPPLEVELSER I FJELLOMRÅDA 01.03.2015 PROSJEKTPLAN MAT OG OPPLEVELSER I FJELLOMRÅDA P R O S J E K T P L A N 1.0 MÅL OG RAMMER 1.1 BAKGRUNN Fjellregionsamarbeidet fikk 9. mai tilsagn på et prosjekt

Detaljer

NORWAY. powering solutions

NORWAY. powering solutions NORWAY NYSKAPING OG INNOVASJON I KLYNGER Inkubatorledersamling Verdal 7.11.2013 Viggo Iversen Prosjektleder Proneo AS Daglig leder Windcluster Norway Tema Kort om Windcluster Norway Hvorfor ledes det

Detaljer

Workshop Innovasjon Norge

Workshop Innovasjon Norge nopparit/istock/thinkstock Workshop Innovasjon Norge Støtteordninger Oslo, 12. mai 2015 Det offentlige støtteapparatet: Hvem finansierer hva OG FOR HVEM? Forskningsrådet: Forskning og utvikling som bidrar

Detaljer

Forskerkompetanse med lokal forankring: hva kan det bety? Roger Sørheim

Forskerkompetanse med lokal forankring: hva kan det bety? Roger Sørheim Forskerkompetanse med lokal forankring: hva kan det bety? Roger Sørheim Dagens innlegg - Koblingen mellom forskning og industri - Hvorfor? Hvor ligger utfordringene? - Raufoss som eksempel - Etablering

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 KSU Seminaret 2014 NVE 5. November 2014 Rica Dyreparken Hotel - Kristiansand

Detaljer

Kvinnenettverksamling 8. og 9. november, Raufoss

Kvinnenettverksamling 8. og 9. november, Raufoss Kvinnenettverksamling 8. og 9. november, Raufoss Tone Røkenes, tone.rokenes@ncesubsea.no 1 The Future of Solutions Norwegian Centres of Expertise Spissatsing med begrenset antall sentre for å forsterke

Detaljer

STRATEGIDOKUMENT 2014-2016 STRATEGIDOKUMENT MED HANDLINGSPLAN FOR 2014

STRATEGIDOKUMENT 2014-2016 STRATEGIDOKUMENT MED HANDLINGSPLAN FOR 2014 STRATEGIDOKUMENT 2014-2016 STRATEGIDOKUMENT MED HANDLINGSPLAN FOR 2014 MNU skal være pådriver for næringsetableringer, for innovasjon og nyskaping i eksisterende og nye virksomheter. MNU skal i næringssaker

Detaljer

Et samordnet initiativ for å øke regionens attraktivitet og konkurransekraft.. Veien videre

Et samordnet initiativ for å øke regionens attraktivitet og konkurransekraft.. Veien videre Et samordnet initiativ for å øke regionens attraktivitet og konkurransekraft.. Veien videre Petropolen, 23.april 2015 Bjørnar Loe, Daglig leder ON Offshore Network 2 24 registrerte DELTAGERE 3 Overordnet

Detaljer

Ledelse og organisering av klyngeprosjekter

Ledelse og organisering av klyngeprosjekter Ledelse og organisering av klyngeprosjekter Regionalt Innovasjonsseminar Vadsø 14.april 2011 Eivind Petershagen, Innovasjon Norge www.arenaprogrammet.no Et samarbeidsprosjekt mellom: Hovedtema Hva er det

Detaljer

Evaluering av MedITNor Sluttevaluering av Arena-prosjekt

Evaluering av MedITNor Sluttevaluering av Arena-prosjekt Evaluering av MedITNor Sluttevaluering av Arena-prosjekt Oxford Research: NORGE Oxford Research AS Kjøita 42 4630 Kristiansand Norge Telefon: (+47) 40 00 57 93 post@oxford.no DANMARK Oxford Research A/S

Detaljer

Evaluering Hva mener kommunene?

Evaluering Hva mener kommunene? Evaluering Hva mener kommunene? Intervjuundersøkelse: Deltakelse i nettverk klima og energi Bioenergiprosjektet Oppdragsgiver ønsket at undersøkelsen skulle belyse: HYPOTESER: Samarbeidet mellom Fylkeskommunen,

Detaljer

STATKRAFTS VINDKRAFTSATSNING. Ole Christian Albert, prosjektleder vindkraft

STATKRAFTS VINDKRAFTSATSNING. Ole Christian Albert, prosjektleder vindkraft STATKRAFTS VINDKRAFTSATSNING Ole Christian Albert, prosjektleder vindkraft 1. STATKRAFT 2. VINDKRAFT 3. VINDKRAFT I NORGE side 2 STATKRAFT KONSERNET 2008 Kraft produksjon, TWh 53.4 Av dette vind 0.6 TWh

Detaljer

Fylkeskommunens strategiplan 2009 2012 og strategisk bruk av regionale utviklingsmidler. Gleny Foslie, Ida Munkeby Sør-Trøndelag fylkeskommune

Fylkeskommunens strategiplan 2009 2012 og strategisk bruk av regionale utviklingsmidler. Gleny Foslie, Ida Munkeby Sør-Trøndelag fylkeskommune Fylkeskommunens strategiplan 2009 2012 og strategisk bruk av regionale utviklingsmidler Gleny Foslie, Ida Munkeby Sør-Trøndelag fylkeskommune Strategiplan for STFK 4 hovedsatsingsområder: 1. Klima- og

Detaljer