Reetablering av laks på Sørlandet

Transkript

1 Utredning 28-8 Reetablering av laks på Sørlandet Årsrapport fra reetableringsprosjektet 27

2 Reetablering av laks på Sørlandet Årsrapport fra reetableringsprosjektet 27 Utredning 28-8 Utgiver: Direktoratet for naturforvaltning Dato: Juni 28 Antall sider: 61 Emneord: Laks Genetikk Forsuring Kalking Aluminium Ferskvann Regulering Keywords: Atlantic salmon Genetics Acidification Liming Aluminium Freshwater Flows Bestilling: Direktoratet for naturforvaltning, 7485 Trondheim Telefon: Telefaks: TE 1273 Refereres som: Hesthagen, Trygve, redaktør 28. Reetablering av laks på Sørlandet. Årsrapport fra reetableringsprosjektet 27. DN-utredning Foto forside: Ørnulf Haraldstad Bilde av Haugefossen i Mandalselva Ekstrakt: I 27 var utbyttet av stangfiske etter laks i Tovdalselva og Mandalselva henholdsvis 1.78 og kg, som var noe lavere enn i foregående år. Hovedtyngden av laksen i begge elvene er nå naturlig rekruttert, med en andel villfisk på henholdsvis 97 og 94 %. For Tovdalselva ble det i 27 for første gang fanget mer laks oppstrøms enn nedstrøms Boenfossen. I Tovdalselva ble rognplantingen videreført også i 27, med 15. rogn av Storelvastammen som ble fordelt på strekningen Teinefossen-Herefossfjorden. Totalt er det nå lagt ut nærmere 2,2 millioner lakserogn i Tovdalselva (2-7). Rogna er fargemerket, og i gjenfangster av smolt i 24-7 utgjorde fargemerket laks av Storelvsstammen hele %. I Kosåna og Lågåna i Mandalsvassdraget har det vært lagt ut fargemerket lakserogn av Bjerkreimsstammen i perioden 23-7, totalt individ. I 27 ble det bare lagt ut øyerogn i Kosåna, med totalt individ. Av smolt fanget i Mandalselselva våren 27 (ved Hesså), var hele 83,7 % fargemerket. I 27 var den gjennomsnittlig overlevelse blant den utlagte rogna i Tovdalselva betydelig lavere enn i tidligere år, med bare 53 %. I Kosåna var derimot rognoverlevelsen hele 98 %. I Mandalselva foregår det sammenlignende studier av overlevelse og vekst hos laksestammene fra Bjerkreimselva og Mandalselva, på basis av utsettinger av énsomrig fisk i 24 og 25. Det er ikke påvist systematiske stammeforskjeller i vekst og overlevelse blant elfiskefanget ungfisk i elva. Blant fellefanget smolt i 26 og 27 var det derimot en større andel av Bjerkreimsstammen. Fellefangst av smolt i Mandalselva og Tovdalselva viser at hovedtyngden vandrer ut mellom 1. og 3. mai, men det er betydelige årlige variasjoner. I 27 var konsentrasjonen av aluminium på gjellene hos smolt i de to elvene blant det laveste som er målt etter kalkingsstart. Dette tyder på at vannkvaliteten er god, og at kalkingen fungerer tilfredsstillende. God vannkvalitet under smoltutvandringen hindrer negative effekter på sjøoverlevelsen til laksen. Abstract: This report gives a summary of the effects and strategies for re-establishing Atlantic salmon (Salmo salar) in two limed rivers in southernmost Norway, the rivers Tovdalselva and Mandalselva. The liming in these two rivers started in 1996 and 1997, respectively. The salmon stocks in both rivers were virtually extinct by the end of the 196s. In River Mandalselva, salmon catches amounts to kg in 27, which is somewhat lower than registered during the recent six years (21-6). In Tovdalselva, the annual catches of salmon have been much lower so far, reaching 1.78 kg in 27. The proportion of natural produced salmon in the rivers Mandalselva and Tovdalselva has increased highly in recent years, reaching 94 and 97 % among adults in 27, respectively. The upper part of River Tovdalselva have been stocked with about 2.2 millions eyed eggs in the river bed during the years between 2 and 27, based on a brood stock from the neighbouring River Storelva. The eyed eggs were colored-marked, and recaptures of smolts in 24-7 showed that between % were stocked. During the period between 23-7, two tributary streams to River Mandalselva; Lågåna and Kosåna, were also stocked with eyed eggs (n= ), based on a brook stock from the nearby River Bjerkreimselva. The eyed eggs were colored-marked, and recaptures of smolts in 27 showed that 83,7 % were stocked. The survival of eyed eggs have been high in all three rivers (81-98%), except for that in River Tovdalselva in 27 (53%). River Mandalselva have also been stocked with about 7. one-summer-old salmon (age +) after liming ( ). During the first seven years ( ), it was based on brood stock from River Bjerkreimselva, while a comparative study using brood stocks from both the rivers Mandalselva and Bjerkreimselva was carried out in 24 and 25. On basis of captures of juveniles by means of electrofishing, no systematic differences in growth and survival between these two strains have been found. However, among smolts caught in 26 and 27, there was significant higher fraction of the River Bjerkreimselva strain compared with that of the River Mandalselva strain. The condition of smolts based on the concentration of aluminium on the gills, indicated a good health status in both the rivers Tovdalselva and Mandalselva in 27, and there has been an improvement in recent years.

3 Forord Agderfylkene hadde opprinnelig sju større lakseførende vassdrag; Nidelva, Otra, Tovdalselva, Mandalselva, Audna, Lygna og Kvina. Men i løpet av første halvdel av 19- tallet ble alle disse laksebestandene sterkt redusert pga sur nedbør. De siste laksene regner en med forsvant i løpet av 196-tallet. Sur nedbør har utryddet laksestammene i minst 18 vassdrag i Sør-Norge. Mange flere laksestammer er og har vært negativt påvirket av sur nedbør. I flere lakseelver er det kalket i mange år for å hindre at laksestammer og andre forsurinsfølsomme organismer blir skadet av sur nedbør. I 1996 og 1997 ble det satt i gang kalking på lakseførende strekning av henholdsvis Tovdalselva og Mandalselva. Dette var to av de viktigste laksevassdragene på Sørlandet før forsuringen startet på slutten av 18-tallet. I 1997 opprettet Direktoratet for naturforvaltning (DN) Reetableringsprosjektet, i samarbeid med fylkesmennene i Vest-Agder og Aust-Agder. Flerbruksplan for Mandalsvassdraget/Agder Energi Produksjon, Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Norsk institutt for vannforskning (NIVA) er også representert. Prosjektet er finansiert av DN, med bidrag fra Flerbruksplan for Mandalsvassdraget. Reetableringsprosjektet har en kultiveringsdel og en forskningsdel. Kultiveringsgruppen koordineres av Fylkesmannen i Vest-Agder. Forskningsgruppen koordineres av NINA. Målsettingen med kalkingsprosjektene i de to elvene er å skape en så god vannkvalitet at sjølreproduserende laksebestander kan etableres. Sentrale delmål er å gjennomføre genetisk og veterinærmessig forsvarlig fiskekultivering og sikre en vitenskapelig basert kunnskapsoppfølging gjennom ulike FoUaktiviteter. Denne rapporten inneholder resultatene fra Reetableringsprosjektet for 27. Trondheim, juni 28 Yngve Svarte Direktør Artsforvaltningsavdelingen 3

4 4

5 Innhold Side Sammendrag Innledning Litteratur Beskrivelse av vassdragene Utlegging av øyerogn som kultiveringsstrategi for reetablering av laks Rognplantingen i Tovdalselva, Mandalsvassdraget og Nidelva i Bakgrunn og hensikt Metoder Resultater og diskusjon Litteratur Smoltundersøkelser Undersøkelser av smoltutgangen i Tovdalselva i Bakgrunn og hensikt Metoder Resultater og diskusjon Litteratur Smoltutvandring i Mandalselva, Innledning Metode og materiale Resultater Litteratur Smoltkvaliteten i Mandalselva, Tovdalselva og Storelva våren Innledning Metode og evalueringskriterier Vassdragsvise resultat og diskusjon Konklusjon Litteratur Bestandene av voksen laks og sjøaure Overvåking av bestandene av voksen laks i Mandalselva og Tovdalselva i Innledning Materiale og metoder Resultater Diskusjon Konklusjon Litteratur

6 6

7 Sammendrag I 1997 opprettet Direktoratet for naturforvaltning (DN) Reetableringsprosjektet for laks på Sørlandet. Hensikten med prosjektet er å reetablere laksebestandene i Mandalselva og Tovdalselva og skape en vannkvalitet som gjør at rekrutteringen og overlevelsen hos smolt (laksunger som er klar til å vandre ut i havet) ikke skades, gjennomføre en genetisk og veterinærmessig forsvarlig fiskekultivering gjennom utsettinger av rogn og fisk, samt sikre en vitenskapelig basert kunnskapsoppfølging gjennom ulike FoU-aktiviteter. Reetableringsprosjektet ledes av et styre i samband med fylkesmennene i Vest-Agder og Aust-Agder. Flerbruksplan for Mandalsvassdraget, Norsk institutt for naturforskning og Norsk institutt for vannforskning er også representert i styret. Prosjektet er finansiert av DN, med betydelige bidrag fra Flerbruksplan for Mandalsvassdraget. Forsuringen har forårsaket store tap av laks i elvene på Sørlandet. Den negative utviklingen startet på slutten av 18-tallet, og rundt 197 hadde de fleste stedegne laksestammene i denne landsdelen gått tapt og 1997 ble det satt i gang kalking på lakseførende strekning av henholdsvis Tovdalselva og Mandalselva. Dette var to av de viktigste lakseførende vassdragene på Sørlandet før forsuringen gjorde seg gjeldende. Mandalsvassdraget er også sterkt berørt av vassdragsreguleringer. På lakseførende strekning er det bygd to kraftverk; ved Bjelland i 1975 og ved Laudal i To elvestrekninger har nå kraftig redusert vannføring som følge av reguleringen, og her er det bygd tre fisketrapper og 12 løsmasseterskler. Den lakseførende strekningen av Tovdalselva er ikke direkte berørt av vassdragsreguleringer. Det er imidlertid bygd kraftverk lenger oppe i vassdraget, som påvirker vannføringen på lakseførende strekning. Boenfossen helt nederst er noe regulert til kraftproduksjon. Her har det i seinere år vært gjort tiltak for å bedre oppvandringsforholdene for anadrom fisk. Mandalselva har hatt en kraftig økning i laksefisket etter kalking. I løpet av de siste sju åra (21-7) har gjennomsnittlig fangst vært kg, med en årsvariasjon på kg. I 27 ga sportsfisket et utbytte på kg laks. I Tovdalselva har fangstene av laks vært betydelig lavere, med et gjennomsnittlig utbytte i samme periode på 753 kg. Fangstene i de siste åra har vært økende, med kg i 26. I 27 var oppfisket kvantum 1.78 kg. Fordelingen av laksefangstene innen ulike deler av Mandalselva tyder på at minstevannføringsstrekningen mellom Laudal og Mannflåvann er et betydelig hinder for oppvandringen av laks til øvre deler av vassdraget i fiskesesongen. Fordelingen av fangstene i ulike deler av Tovdalselva i de siste åra tyder på at Boenfossen ikke lenger er det betydelige vandringshinderet som den tidligere ble ansett å være. I 27 ble det for første gang etter kalkingsstart fanget mer laks oppstrøms enn nedstrøms Boenfossen. Den langt raskere reetableringen av laks i Mandalselva skyldes trolig i hovedsak de store fiskeutsettingene. I åra etter kalking omfatter dette over 7. énsomrig settefisk og 49. smolt. Den énsomrige settefisken ble finneklippet, mens smolten ble Carlin-merket. I tillegg har det vært lagt ut nærmere 1,2 millioner øyerogn av laks i sideelvene Kosåna og Lågåna i løpet av de siste fem åra (23-7). Utsettingene av énsomrig settefisk i Mandalselva har trolig vært særlig viktig for reetableringen av laks i øvre deler av vassdraget. I Tovdalselva har fikseutsettingene vært begrenset til smolt ett år (1997). Derimot har det vært lagt ut nærmere 2,2 millioner lakserogn (2-7). I begge vassdragene ble den utlagte rogna fargemerket, som kan påvises i otolittene. Den har vært høy overlevelse (> 9%) fram til klekking av den utlagte rogna i begge elver, bortsett fra i Tovdalselva i 27 (53%). Blant smolten som ble fanget i Tovdalselva i 24-7 var andelen fargemerkede individ på hele %. Hovedtyngden av laksen i både Mandalselva og Tovdalselva er nå naturlig rekruttert eller stammer fra utlagt øyerogn, med en andel blant voksen fisk på henholdsvis 94 og 97 %. 7

8 I Mandalselva foregår det sammenlignende studier av overlevelse og vekst hos laksestammene fra Bjerkreimselva og Mandalselva, basert på utsettinger av énsomrig fisk i 24 og 25. Det er ikke påvist systematiske stammeforskjeller i vekst og overlevelse hos parr (ungfisk). Hos smolt fanget i 26 og 27 var det derimot størst andel individ av Bjerkreimsstammen. Det er foretatt daglig innsamling av smolt i løpet av våren ved hjelp av ruse eller smoltskrue i både Tovdalselva (24-7) og Mandalselva (21-7). Hovedtyngden av smolten vandrer ut mellom 1. og 25. mai, men med betydelige årlige variasjoner. I 27 foregikk utvandringen svært tidlig, idet 75 % av smolten i de to elvene hadde vandret ut henholdsvis 5. og 8. mai. For Mandalselva er det utviklet en modell der daglig antall utvandrede smolt er relatert til omgivelsesvariabler. Den viser at vannføring og vanntemperatur er de viktigste abiotiske faktorene som styrer smoltutvandringen. Na+K+ATPase i 27 innenfor normale verdier for laksesmolt av god kvalitet. Disse resultatene tyder på at vannkvaliteten i disse elvene nå er god, og uten negative effekter på sjøoverlevelsen til laksesmolt. Kvaliteten til laksesmolten er undersøkt årlig i både Mandalselva og Tovdalselva siden Hensikten er å vurdere om kalkingen gir en tilfredsstillende vannkvalitet for laks. Mulige helseskadelige effekter på utvandrende laksesmolt blir undersøkt ved å måle mengden giftig aluminium på gjellene (gjelle-al). Sjøl lave doser gjelle-al kan påvirke saltvannstoleransen hos laksesmolt, ved evnen til å overleve overgangen fra ferskvann til saltvann. Dette kan redusere overlevelse fra postsmolt til voksen laks. Det har vært noe år til år variasjoner i akkumulering av gjelle-al hos laksesmolt. Blodprøver viser at smoltens fysiologiske tilstand i ferskvann i begge elvene i hovedsak har vært tilfredsstillende etter at kalkingen ble igangsatt. Kalkingsstrategien hadde opprinnelig ph 6,2 om våren som vannkjemisk tiltaksmål. På bakgrunn av undersøkelsene av helsestatus til laksesmolt, bestemte Direktoratet for naturforvaltning at phmålet fra og med våren 26 skulle heves til 6,4. Dette førte til at mengden giftig aluminium på gjellene hos lakssmolt i begge elvene har blitt lavere. Dette tyder på at endringene i kalkingsstrategi har forbedret vannkjemien på de anadrome strekningene. I tillegg til positive effekter på gjelle-al, var nivået av ensymet 8

9 1 Innledning Forsuringen har påført laksebestandene i Sør- Norge store skader, med minst 18 tapte bestander. Laksen i elvene på Sørlandet ble først skadet, og ut fra utviklingen i fangststatistikken skjedde trolig dette allerede på slutten av 18- tallet. Det var nemlig en klar nedgang i laksefangstene i denne landsdelen før århundreskiftet. Reduksjonene i disse laksebestandene fortsatte også etter 19, og på 192- tallet var utbyttet sterkt redusert sammenliknet med med nivået noen tiår tidligere. Tidlig på 19-tallet var det også omfattende fiskedød i flere elver på Sørlandet og Sør-Vestlandet. Allerede på slutten av 192-tallet ble nedgangen i laksebestandene i Sør-Norge koblet til surt vatn. Det samme gjaldt den omfattende dødeligheten på rogn og yngel i mange klekkerier. Dette ble etter hvert i stor grad forhindret ved innstallering av kalkingsfiltre. På 193-tallet ble det også foreslått å kalke Mandalselva, der laksestammen nå var sterkt redusert. Men kalking av sure lakselver på Sørlandet ble ikke satt igang før over 5 år seinere, med oppstart i Audna i Ytterligere to lakselver ble kalket på 198-tallet; Vikedalselva og Soknedalselva i Rogaland. I dag blir 22 norske lakseførende vassdrag fullkalket. Tovdals- og Mandalsvassdraget ble fullkalket i henholdsvis 1996 og Samtidig opprettet Direktoratet for naturforvaltning (DN) et forskningsprosjekt med fokus på kalking og reetablering av laks i de to elvene, det såkalte Reetableringsprosjektet. Målsettingen med prosjektet var å så skape en så god vannkvalitet av sjølreproduserende laksebestander kan reetableres, samt gjennomføre en faglig forsvarlig fiskekultivering og sikre en vitenskapelig basert kunnskapsoppfølging og forvaltning. I både Mandalselva og Tovdalselva ble det sjølreproduksjon av laks allerede året etter kalkingsstart. I 23 ble det gitt en oppsummering av prosjektet (Haraldstad & Hesthagen, red. 23). Rapporten beskriver kalkings- og kultiveringstiltakene i perioden , og viser tilstand for reetableringen av laks i de to vassdragene. Kultiveringstiltakene omfatter både utlegging av øyerogn og utsetting av ungfisk (+) og smolt. Rapporten gir også en dokumentasjon av vannkvaliteten før og etter kalking, fiskens helsetilstad, genetisk karakterisering, utviklingen i tettheten av ungfisk, andelen villfisk i blant voksen laks og fangstutbyttet ved sportsfiske før og etter kalking. Utviklingen i laksebestandene i de to elvene har vært forskjellig. I Mandalselva økte laksebestanden raskt etter kalking, både med hensyn til tettheten av ungfisk og størrelsen på gytebestanden. I 26 ble det rapportert inn et oppfisket kvantum på over 1 tonn, mens utbyttet i Tovdalselva var under to tonn. Den omfattende reguleringen av Mandalsvassdraget er en annen utfordring ved reetablering av laks i elva. Laudal kraftverk, som er den nederste og nyeste kraftverket, fikk konsesjon i Reguleringen medførte blant annet at vannet på lakseførende strekning blir tatt inn i en tunnel ved utløpet av Mannflåvann. Dette medfører at vintervannføringen på en 5 km lang strekning nedstrøms innsjøen bare er på 1,5 m 3 /sek. Tilstanden i vassdraget på 197-tallet, med sterk forsuring og en utryddet laksestamme, var viktige årsaker til at minstevassføringen ble satt så lavt. NVE har nå satt i gang en prosess med tanke på en revisjon av manøvringsreglementet, mens DN og Agder Energi Produksjon er i dialog for å vurdere forskningsog FoU-aktiviteter opp mot konsesjonsforpliktelsene. Tovdalsvassdraget er påvirket av vassdragsreguleringer på lakseførende strekning som en effekt av at Uldalsgreina er i betydelig grad regulert, med flere magasiner som påvirker vannføringen i hovedelva. I tillegg er Boenfossen ved utløpet regulert til kraftproduksjon. Her er det etablert fisketrapp for å sikre oppgang av laks og sjøaure. Denne rapporten gir en oppsummering av resultatene fra Reetableringsprosjektet for 27. En del data fra tidligere år er også presentert. Dette omfatter forsterkningstiltak i form av rognplanting, gjenfangst av fargemerket rogn, smoltutvandring, smoltens helsetilstand, andelen villfisk blant voksne individ og fangsutbytte ved sportsfiske. Det er tidligere publisert åtte rapporter som presenterer resultatene fra Reetableringsprosjektet (se Litteraturliste). 9

10 Resultatene fra den vannkjemiske overvåkingen i Tovdal- og Mandalsvassdraget er publisert i DN rapportserie om Kalking i vann og vassdrag- Effektkontroll av større prosjekter. Disse rapportene finnes på DNs hjemmesider: Litteratur Johnsen, B.O. red., Reetableringsprosjektet. Årsrapport DN-utredning Hesthagen, T. red., 21a. Reetablering av laks på Sørlandet. Årsrapport fra reetableringsprosjektet DN-utredning Hesthagen, T. red., 21b. Reetablering av laks på Sørlandet. Årsrapport fra reetableringsprosjektet 2. DN-utredning Haraldstad, Ø. & Hesthagen, T. red., 23. Laksen er tilbake i kalkede Sørlandselver. - Reetableringsprosjektet DNutredning Hesthagen, T. red., 25a. Reetablering av laks på Sørlandet. Årsrapport fra reetableringsprosjektet DN-utredning Hesthagen, T. red., 25b. Reetablering av laks på Sørlandet. Årsrapport fra reetableringsprosjektet 24. DN-utredning Hesthagen, T. red., 26. Reetablering av laks på Sørlandet. Årsrapport fra reetableringsprosjektet 25. DN-utredning Hesthagen, T. red., 27. Reetablering av laks på Sørlandet. Årsrapport fra reetableringsprosjektet 26. DN-utredning

11 2 Beskrivelse av vassdragene Mandalsvassdraget ligger i Vest-Agder og Aust- Agder fylker. Nedbørfeltet er på 1.8 km 2, og har en gjennomsnittlig vannføring ved utløpet på 89 m 3 /sek. Anadrom fisk kan vandre ei strekning på 48 km, til Kavfossen i Bjelland. Kalkingen startet i Logåna i 1982, og på 198/199-tallet ble flere innsjøer i vassdraget kalket. På midten av 199-tallet ble det satt opp fire kalkdoseringsanlegg i sidelvene Høyeåna, Hesså og Kosåna. Våren 1997 ble det satt igang kalking av hovedvassdraget, med anlegg på Smeland, Håverstad og Bjelland. Det vannkjemiske målet for kalkingsvirksomheten i Mandalsvassdraget er fra 26 satt til ph=6, for perioden fra 1. juni til 14. februar, ph=6,2 fra 15. februar til 14. april og ph=6,4 fra 15. april til 31. mai. Mandalsvassdraget er sterkt berørt av vassdragsreguleringer. Det først kraftverket, Skjerka kraftverk i Åseral, stod ferdig allerede i Seinere er det bygd ytterligere tre kraftverk ovenfor lakseførende strekning, ved Håverstad i 1955, Logna i 1961 og Smeland i På lakseførende strekning er det bygd to kraftverk; Bjelland i 1975 og Laudal i Total reguleringsgrad for vassdraget er 14%. To elvestrekninger har redusert vannføring som følge av reguleringene; elva mellom Kavfossen og utløpet av Bjelland kraftverk og elva mellom dam Mannflå og Laudal. Minstevassføringen om vinteren på de to strekningene er henholdsvis 1, og 1,5 m 3 /sek. Strekningen Laudal-Mannflå på 5 km har tre fisketrapper og flere løsmasseterskler. Dette vanskeliggjør oppgangen for laks. Monn Logna Skjerka Smeland Skjerka kr. st. Kosåna Håverstad Bjørndalsvatn Kavfoss Bjelland Hesså Kalk doserer Finsåna Mannflåvatn Logåna Høyeåna Songåna Kjølemo Mandalsvassdraget med nedbørfelt 1 km M andalsvassdraget 11

12 Tovdalsvassdraget ligger hovedsakelig i Aust- Agder, med mindre arealer i Vest-Agder og Telemark. I øvre deler består Tovdalsvassdraget av to hovedgreiner; Tovdalsgreina i øst og Uldalsgreina i vest. Nedbørfeltet er på km 2, med ei gjennomsnittlig vassføring ved utløpet på 65 m 3 /sek. Uldalsgreina er regulert med Hanefoss kraftverk, mens Boenfossen ved utløpet er regulert til kraftproduksjon for Boen Bruk. Tovdalselva har ei lakseførende strekning på 45,5 km, til øvre del av Herefossfjorden. Kalkingen av vassdraget ble satt i gang i stor skala i oktober I tillegg til fem hoveddoserere (Bås, Skjeggedalsåna, Vatnedalsåna, Hovlandsåna [flyttet fra Klepslandsåna i 23] og Herefossfjordenutløp), samt dosereren i Kateåsåna, kalkes innsjøene Ogge og Høvringsvatn og flere mindre innsjøer. Det vannkjemiske målet for kalkingsvirksomheten i Tovdalsvassdraget ble fra 26 satt til ph=6, for perioden fra ca 24. juni til 14. februar, ph=6,2 fra 15. februar til 2. april og ph=6,4 fra 21. april til ca 23. juni. Tovdalsvassdraget med nedbørfelt 12

13 3 Utlegging av øyerogn som kultiveringsstrategi for reetablering av laks 3.1 Rognplantingen i Tovdalselva, Mandalsvassdraget og Nidelva i 27 Bjørn T. Barlaup 1, Sven-Erik Gabrielsen 1, Helge Skoglund 1, Tore Wiers 1 og Vidar Moen 2 Medarbeidere: Jim Güttrup 3, Kai Severinsen 4 og Kristian Hestvåg 5 1 Laboratorium for Ferskvannsøkologi og Innlandsfiske, LFI-UNIFOB, Universitetsforskning Bergen, Thormøhlensgt 49, 56 Bergen. 2 Veterinærinstituttet, Seksjon for Miljø- og smittetiltak, Tungasletta 2, 7485 Trondheim 3 Tvedestrand kommune, 49 Tvedestrand 4 Topdalsveien 317, 4658 Tveit 5 Finså klekkeri AS, 4534 Marnardal Sammendrag I regi av Reetableringsprosjektet ble det vinteren 27 lagt ut øyerogn i Kosåna, som er et sidevassdrag til Mandalselva. Denne rognplantingen inngår i et feltforsøk der rogn fra Bjerkreimsstammen og rogn fra stamlaks tatt i Mandalselva plantes ut samtidig for å undersøke eventuelle forskjeller i overlevelse fra rogn til smolt. I Tovdalselva ble det i februar 27 lagt ut 15 øyerogn av Storelvastammen. I Nidelva ble det tilsvarende lagt ut 163 rogn fra Storelvastammen. Rogna ble lagt ut i gruskasser der hver kasse hadde fire egglommer á 5 rogn, eller i Vibertbokser á 1 rogn gravd ned i gruskasser. All rogn er fargemerket. I Kosåna var gjennomsnittlig overlevelse fra utlegging og frem til yngelen forlater grusen om lag 97 % i 27. Dette vurderes som en svært god overlevelse som samsvarer med tidligere års resultat fra Kosåna. I 27 var 87 av 14 analyserte otolitter fra innfanget smolt i Mandalselva fargemerket, dvs en andel på 83,7%. Videre viser tilsvarende analyser av otolitter fra 64 voksne laks tatt ved sportsfiske i Mandaselva elva i 27 at 5 individ var merket, dvs78,1%. I Tovdalselva var derimot rognoverlevelsen unormalt lav, med 53, %. Gjenfangst av merket smolt i Tovdasleva er gitt i kap.41. I Nidelva var rognoverlevelsen svært lav, med bare 4,6 % for rogn lagt ut i februar og 22,8 % for rogn lagt ut i mars. Disse resultatene avviker sterkt fra tidligere års resultater både i Tovdalselva og Nidelva, men også fra andre lokaliteter hvor rognplanting er utført på tilsvarende måte. Årsaken til dette uheldige avviket er høyst sannsynlig at rognmaterialet i utgangspunktet var av dårlig kvalitet. På Finså-anlegget ble det på et tidlig stadium registrert et høyt innslag av flekket/hvitprikket rogn, og under utleggingen ble det også påvist et unormalt høyt innslag av blank og død rogn. Det er ikke fullstendig avklart hva som forårsaket den dårlige rognkvaliteten Bakgrunn og hensikt Etter forslag fra FoU-gruppa for Reetableringsprosjektet ble det høsten 1999 foreslått å undersøke mulighetene for å legge ut øyerogn som en alternativ kultiveringsstrategi i forbindelse med reetableringen av laks i Tovdalsvassdraget. En FoU-gruppe med deltagere fra LFI-Bergen/NIVA/ NINA/VESO- Trondheim vurderte spørsmålet (Barlaup & Moen 21) og anbefalte metoden. På denne bakgrunn har det fra våren 2 årlig blitt lagt ut øyerogn i Tovdalselva. Fra våren 23 har det også blitt utført rognplanting i Lågåna og Kosåna, som er to sidevassdrag til Mandalsvassdraget. Resultatene fra rognplantingen fra Tovdalselva tidligere år er rapportert i Barlaup m.fl. (23, 25a,b, 27), og fra Mandalselva i Barlaup m.fl. (25a,b, 27). Hensikten med forsøkene har vært å bruke rognplanting som virkemiddel for å bidra til å reetablere laks i vassdragene. Her presenteres hovedresultatene fra rognplantingen i Tovdalselva og Mandalselva i 27. I tillegg presenteres resultater fra tilsvarende rognplanting i Nidelva som ble iverksatt etter at kalkingen av vassdraget kom i gang i

14 3.1.2 Metoder Stamfisk og rogn Til utsetting av øyerogn i Tovdalselva og Nidelva ble det brukt lakserogn fra Storelvastammen i Vegårs-vassdraget (Storelva i Holt). Stamfisken produseres på fiskeanlegget på Finså i Marnadal. I Kosåna i Mandalsvassdraget ble det brukt lakserogn fra Bjerkreimstammen (Bjerkreimselva i Rogaland) og rogn fra villaks tatt i Mandalselva høsten 26. Rogna fra Bjerkreimssstammen ble produsert på fiskeanlegget på Ims, mens rogna fra villaks i Mandalselva ble overført til Ims på øyerognstadiet. Bakgrunnen for flyttingen var ønske om å oppnå en mest mulig lik ontogenetisk utvikling hos rognpartier av Mandalselva vill og Bjerkreims-materialet. I utgangspunktet hadde materialene ulike befruktningstidspunkt og ligget ved ulike temperaturer. For å eliminere forskjellene ble det nyttet kjøling av rognpartiene. Slik ble den ontogenetiske utviklingen bremset opp for de lengst komne gruppene inntil de var like og kunne settes ut i vassdraget med lik ontogenetisk utvikling. Før utlegging ble rogna blandet sammen og pakket på Ims, med unntak av rogn som ble benyttet til å undersøke rognoverlevelsen for hver av de to gruppene. Etter befruktning ble rogna desinfisert med buffodin, og lagt inn i klekkesylindre for svelling. Død rogn ble plukket ut jevnlig etter innlegging og fram til øyerognstadiet. Antallsberegning ble foretatt ved hjelp av tellerenne og Brofeldts skala. Temperaturen i klekkeriet ble logget med en minilogger med et intervall på 2 timer. Før utlegging ble all rogn fargemerket. Merket avsettes i øresteinen (otolitten) og gjør det senere mulig å identifisere fisk som stammer fra rognplantingen. Utlegging av rogn og evaluering av tilslag Rogna ble som i de foregående årene lagt ut på øyerognstadiet i perforerte plastkasser som på forhånd var fylt med grus og plassert på egnede plasser i elva. I hver kasse ble det lagt ut om lag 2 rogn, fordelt på fire egglommer. I tillegg ble noe av rogna lagt i Whitlock-Vibert bokser (WVbokser). De er plastikkbokser (15 cm 9 cm 6 cm) hvor rogna legges i sammen med litt grus (Whitlock 1978). I hver av disse Vibertboksene ble det lagt ut enten 5 eller 1 øyerogn, som så graves ned i gruskasser eller direkte i elvegrusen. Overlevelse frem til at yngelen kommer opp av grusen ble målt ved å telle antall gjenværende døde rognkorn og plommesekkyngel i et utvalg av kassene og WVboksene. Dette ble gjort i siste halvdel av juni 27, etter at all yngelen hadde kommet opp av grusen Resultater og diskusjon Tovdalselva Det ble lagt ut totalt 15 rogn i perioden 29. januar 1. februar 27. Rogna ble i hovedsak lagt ut i gruskasser og fordelt på sju lokaliteter på strekningen mellom Teinefossen og utløpet av Herefossfjorden. Dette arbeidet ble utført av Jim Güttrup og Kai Severinsen. Med rognplantingen i 27 er det nå totalt plantet ut i overkant av 2 millioner lakserogn i Tovdalselva i perioden 2-27 (Tabell 3.1). Da kassene ble tatt opp og undersøkt i juni 27 var den totale estimerte overlevelsen for utlagt rogn 53, %. Overlevelsen på de ulike stasjonene er vist i figur 3.1. Dette vurderes som en unormalt lav overlevelse. Overlevelsen er trolig noe overestimert siden en slik høy dødelighet medfører sammenhengende klumper med død rogn som er vanskelig å telle ved opptak av kassene. Når en så høy dødelighet ble funnet på samtlige stasjoner skyldes dette høyst sannsynlig at det har vært noe galt med rognkvaliteten. Dette inntrykket forsterkes ved at det på anlegget ved Finså ble registrert et høyt innslag av flekket/hvitprikket rogn. Også under utleggingen ble det registrert et unormalt høyt innslag av blank rogn og død rogn, og det ble bemerket at rogna generelt synes å ha kommet kort i utviklingen på øyerognstadiet. Det er ikke klart hva som forårsaket den dårlige rognkvaliteten. Problemene ble identifisert allerede rett etter stryking og før håndtering. Nærings- og helsestatus hos stamfisken kan influere på rognkvalitet. Hold av stamfisk i ferskvann over mange år stiller store krav til 14

15 fiskens fór. Kvaliteten på stamfiskfóret til fisk som strykes gjentatte ganger er et stadig tilbakevendende tema som diskuteres i denne sammenheng. Vanntemperaturen i anlegget på Finså høsten og vinteren 26/7 var uvanlig høy. Vedvarende høye vanntemperaturer utover høsten kan forårsake redusert rognkvalitet hos stamfisk. Utilfredsstillende vannkvalitet er en annen faktor av potensiell betydning. Hyppig forekommende nefrokalsinose (nyreforkalking) hos stamfisken tyder på at både stamfiskfór og vannkvalitet har betydning. Fenomenet og problemene følges nå opp av personellet ved anlegget i samarbeid med veterinærer. Tabell 3.1. Totalt antall rogn plantet ut i Tovdalsvassdraget i perioden År Antall rogn plantet ut Sum: Overlevelse for rogn lagt ut i Tovdalselva 27 8 Eggoverlevelse (%) Stasjon nr. Figur 3.1. Estimert overlevelse av utlagt rogn frem til yngelen har forlatt grusen på de ulike stasjonene med rognplanting i Tovdalsvassdraget 27. Hver søyle angir gjennomsnittlig overlevelse med standard avvik for hver stasjon. 15

16 Nidelva Det ble for første gang plantet rogn i Nideleva i 26, dvs. etter at kalkingen av vassdraget kom i gang. Det ble da plantet ut totalt 1 øyerogn fra Storelvastammen på strekningen mellom Bøylestad og Bøylefoss. Rogn ble fordelt på 8 stasjoner på strekningen som alle ligger nedstrøms kalkdosereren. Den gjennomsnittlige overlevelsen i 26 var generelt høy dvs. 84,3 %, (std = 5,1). I Nidelva ble det vinteren 27 totalt plantet ut 163 rogn fra Storelvastammen. Den ble det plantet ut 43 øyerogn ved Bøylestad i Nidelva, og den 15.3 ble det lagt ut ytterligere 12 rogn. Ved utplantingen ble det påpekt at rognmaterialet hadde samme dårlige kvaliteten som beskrevet for rogn lagt ut i Tovdalselva. Dett gjelder særlig for partiet lagt ut i februar. Arbeidet med rognplantingen ble utført av Jim Güttrup og Kai Severinsen. Kassene ble tatt opp og undersøkt i juni 27. For rognpartiet som ble lagt ut i februar (43 rogn) var den estimerte gjennomsnittlige overlevelsen svært lav dvs. bare 4,6% (std = 1,5). I mange av kassene var det trolig nær full dødelighet. For hovedandelen av rogna (12 rogn), som ble lagt ut i mars, var imidlertid den gjennomsnittlige overlevelsen noe bedre, dvs. 22,8 %, std = 7,4). Forskjellen i overlevelse mellom de to gruppene er vist i Figur 3.2 hvor rognpartiet som ble lagt ut den 2.2 ligger i kassene fra nr. 1 til 9, mens det partiet som ble lagt ut den 15.3 er plassert i kassene Av resultatene framgår det at rognplantingen i Nidelva i 27 var lite vellykket grunnet lav rognoverlevelse (figur 3.2). Årsaken til den generelt høye dødeligheten er som for materialet plantet i Tovdalselva; lav kvalitet på rognmaterialet nyttet for planting. Overlevelse for rogn lagt ut i Nidelva 27 Eggoverlevelse (%) Rognkasse nr. Figur 3.2. Estimert overlevelse av utlagt rogn frem til yngelen har forlatt grusen i 15 undersøkte gruskasser på stasjon 4 ved Bøylestad i Nidelva i 27. Hver søyle angir gjennomsnittlig overlevelse med standard avvik for hver rognkasse. 16

17 Mandalsvassdraget Kosåna I Mandalsvassdraget ble det i sidevassdraget Kosåna lagt ut ca øyerogn av laks den 21. februar 27. Materialet besto av en gruppe basert på stamfisk fra Bjerkreimsstammen på Ims og en gruppe basert på stryking av villaks tatt fra Mandalselva høsten 26. Før utlegging ble rognas ontogenetiske utvikling styrt for å sikre lik utvikling ved utplanting. Til dette ble det nyttet temperaturstyring av vannet. Grunnet høy vanntemperatur på Finså ble de to rognmaterialene flyttet til Ims i den siste perioden før utplantingen. Før utplantingen ble de gitt gruppespesifikke otolittmerker før de ble blandet i like store mengder. Hensikten er å undersøke overlevelsen for de to gruppene etter utlegging i Kosåna. Ved å gjenfange fisk og undersøke otolittmerker vil en da få et mål på bidraget fra hver av de to gruppene. For å undersøke rognoverlevelsen for de to gruppene ble det for hver gruppe lagt ut 12 Vibertbokser med 1 rogn i hver boks sammen med den ordinære rognplantingen. I tillegg ble det holdt igjen et rognparti på Ims for hver av gruppene for å bestemme klekkeprosent og for å startfore hver av gruppene for å undersøke vekst i tidlig fase. Her presenteres noen foreløpige resultater fra dette forsøket. Rogna ble fordelt på seks ulike stasjoner ovenfor anadrom strekning. I hovedsak ble samme stasjonsnettet benyttet som tidligere år. Det ble ikke plantet rogn i Lågåna i 27. I perioden ble det totalt plantet ut i overkant av en million rogn i Kosåna og Lågåna i Mandalselva. Utplantingen ble foretatt av Helge Skoglund, Tore Wiers, Jim Güttrup og Kai Severinsen (tabell 3.2). I 27 var 87 av 14 analyserte otolitter fra innfanget smolt i Mandalselva fargemerket, dvs en andel på 83,7%. Videre viser tilsvarende analyser av otolitter fra 64 voksne laks tatt ved sportsfiske i Mandaselva elva i 27 at 5 individ var merket, dvs 78,1%. Tabell 3.2. Antall rogn lagt ut i Mandalsvassdraget i perioden År Kosåna Lågåna Totalt Sum Overlevelse fra utlegging og frem til yngelen forlater grusen ble undersøkt i perioden Overlevelsen ble undersøkt i et utvalg kasser og Vibertesker. Den gjennomsnittlige eggoverlevelsen var 96,9 % (tabell 3.3) og viste liten variasjon mellom de ulike stasjonene. Samlet sett viser resultatene at overlevelsen fra utlegging og frem til yngelen forlot kassene var høy. Dette er i tråd med resultatene fra tidligere års undersøkelser i Kosåna (figur 3.3). Det skal bemerkes at det var svært vanskelig forhold for rognplanting i Kosåna med sterk vind, snødrev og minus femten grader. Til tross for disse vanskelige forholdene ga rognplantingen gode resultat. Dette viser at rogna tåler utplantingen godt selv ved slik streng kulde. Eggoverlevesen i de 12 Viberteskene med 1 rogn i hver fra Mandalsstammen var 98,44%, mens tilsvarende for Bjerkreimsstammen var 98,13 %. Det viser nær identisk eggoverlevelse fra utplanting til yngelens første næringsopptak for de to gruppene. Under kontrollerte forhold på anlegget ved Ims begynte begge gruppene å startfores den Etter fire uker med foring i kar på Ims var lengde og vekt for de to gruppene med yngel svært like, dvs. yngelen fra Bjerkreimsstammen var 41,5 mm (std = 2,5, N = 1) og veide,64 g (std =,11, N = 1). Yngelen som stammet fra laks fra Mandalselva hadde tilsvarende en lengde på 41,7 mm (std = 2,8, N = 1) og veide,67 g (std = 2,86, N = 1). 17

18 Tabell 3.3. Oversikt over antall stasjoner og metode for utlegging og antall øyerogn av laks i Kosåna i Mandalsvassdraget den Stasjon nr. Antall rogn plantet Antall rogn undersøkt Rognoverlevelse (%) , , , , , ,28 Sum , Kosåna Eggoverlevelse (%) (1 ) (19 ) (194 ) (192 ) (213 5) Figur 3.3. Gjennomsnittlig eggoverlevelse (med standard avvik) for utlagt rogn i Kosåna i perioden Antall rognkorn er angitt i parentes Litteratur Barlaup B.T., J. Güttrup, K. Hestvåg, K. Hindar, E. Kleiven, F. Kroglund, V.Moen & T. Næss. 23. Utlegging av øyerogn som kultiveringsstrategi for å reetablere laks i Tovdalsvassdraget resultater fra prosjektet i 2 og 21. i Haraldstad, Ø. & Hesthagen, T., redaktører, 23: Laksen er tilbake i kalkede Sørlandselver. Reetableringsprosjektet DNutredning Barlaup B.T., Gabrielsen S-E., H. Skoglund, T. Wiers & V. Moen. 25a. Utlegging av øyerogn i Kosåna og Lågåna i Mandalsvassdraget våren 23 beskrivelse og evaluering av tiltaket. I: Hesthagen T.(red.) 25. Reetablering av laks på Sørlandet. Årsrapport fra reetableringsprosjektet DN-utredning

19 Barlaup, B.T., Gabrielsen, S-E., Skoglund, H., Wiers, T. & V. Moen. 25b. Utlegging av øyerogn av laks i Kosåna og Lågåna i Mandalsvassdraget. Årsrapport for 24. I: Hesthagen T. (red.) 25. Reetablering av laks på Sørlandet. Årsrapport fra reetableringsprosjektet 24. DN-utredning Barlaup, B.T., Gabrielsen, S-E., Skoglund, H., E. Kleiven & V. Moen. 25c. Utlegging av øyerogn som kultiveringsstrategi for å reetablere laks i Tovdalsvassdraget. Årsrapport for 24. I: Hesthagen T. (red.) 25. Reetablering av laks på Sørlandet. Årsrapport fra reetableringsprosjektet 24. DN-utredning Barlaup, B.T. & V. Moen. 21. Planting of salmonid eggs for stock enhancement a review of the most commonly used methods. Nordic J. Freshwat. Res. 75: Hindar, A. & E. Enge. 26. Sjøsaltepisoder under vinterstormene I 25 påvirkninger og effekter på vannkjemi i vassdrag. NIVA-rapport Lnr Whitlock, D The Withlock Vibert Box Handbook. Federation of fly fisherman, California. Barlaup, B.T., Skoglund, H., Gabrielsen, S-E., T. Wiers, & V. Moen. 27. Utlegging av øyerogn som kultiveringsstrategi for reetablere av laks. I Hesthagen T. (red.) 27. Reetablering av laks på Sørlandet. Årsrapport fra reetableringsprosjektet 26. DN-utredning

20 4 Smoltundersøkelser 4.1 Undersøkelser av smoltutgangen i Tovdalselva i 27 Bjørn T. Barlaup 1, Einar Kleiven 2 og Vidar Moen 3 Medarbeidere: Jon Løyland, Kai Severinsen og Jim Güttrup 1 LFI-Unifob, Universitetsforskning Bergen, 2 NIVA-Sørlandsavdelingen 3 Veterinærinstituttet, Seksjon for Miljøog smittetiltak, Tungasletta 2, 7485 Trondheim Sammendrag Undersøkelser av smoltutgangen i Tovdalselva har vært utført i årlig i perioden Utvandrende smolt har vært fanget ved bruk av en spesialbygd lakseruse plassert på nedre del av lakseførende strekning. Resultatene viser at det meste av laksesmolten forlater Tovdalselva i løpet av mai måned. I 27 hadde smolten en gjennomsnittlig lengde på 12,9 cm (SD = 1,29), med gjennomsnittlig smoltalder på 2,42 år (SD =,45). I regi av Reetableringsprosjektet har det siden 2 blitt lagt ut i overkant av 2 millioner øyerogn som en alternativ kultiveringsstrategi for å reetablere laks i Tovdalselva. Før utlegging ble rogna merket med kjemisk kodemerking for senere visuell deteksjon av merke i otolitt (ørestein). Blant smolten som ble undersøkt fra fella i perioden stammet % fra rognplantingen. Videre viser analyser av otolitter fra tert tatt ved sportsfiske i Tovdalselva i 25 at 11 av 35 individ, dvs. 31,5 %, var merket og stammet fra rognplantingen. I 27 ble 21 voksne individ undersøkt, og alle var fargemerket. Selv om antall fisk undersøkt er begrenset, gir disse andelene av merket smolt og tert en klar indikasjon på at rognplantingen har bidratt betydelig til reetableringen av laksebestanden i Tovdalsvassdraget Bakgrunn og hensikt I regi av Reetableringsprosjektet ble det våren 27 gjort undersøkelser av smoltutgangen i Tovdalselva. Hensikten med undersøkelsen var å få et mål på når smolten forlater elva, smoltens lengde- og alderssammensetning og smoltens fysiologiske status. Basert på erfaringer med smoltfangst i Vossovassdraget ble det benyttet en såkalt smoltruse for å fange smolt i Tovdalselva (Barlaup m.fl. 24). I denne årsrapporten gis en gjennomgang av resultatene fra prosjektet i Metoder Smoltrusen er en modifisert utgave av en storruse som er et fangstredskap som normalt benyttes til fangst av aure og røye i innsjøer (figur 4.1). For å fange smolt i elv er storrusa ombygd, bl.a. ved å endre innfallsvinklene og redusere maskevidda i deler av rusa. Smoltrusene er produsert og driftet av firmaet Innfisk As fra Evje. Smoltrusen ble plassert i nedre del av anadrom strekning, dvs. et par hundre meter oppstrøms Boenfossen. Antall laks- og sjøauresmolt som gikk i rusa ble kontrollert daglig. Innfanget smolt ble overført til et akvarium eller en stamp for artsidentifisering. Et utvalg av smolten ble senere undersøkt for bestemmelse av lengde og alder. Alderen ble bestemt ved analyse av otolitter. Det ble også undersøkt om laksesmolten hadde et fargemerke i otolitten (øresteinen) for å bestemme hvor stor andel som stammet fra rognplantingen i vassdraget. Merkingen og avlesingen av merkene er utført av Veterinærinstituttet i Trondheim. 2

21 Figur 4.1. Smoltrusen er en modifisert utgave av storrusa som benyttes for innlandsfisk. Skissen av storrusen er fra ruseprodusenten Innfisk As fra Evje Resultater og diskusjon Smoltfangster og smoltens alders- og lengdefordeling I Tovdalselva ble smoltrusa plassert på strekningen rett ovenfor brua oppstrøms Boenfossen. Rusa ble satt ut den og tatt opp den I denne perioden ble det totalt fanget 187 laks og 166 aure. Dette viser at smoltruse er en egnet fangstredskap for fangst av utvandrende smolt i Tovdalselva. De fleste laksesmoltene ble fanget i første halvdel av mai og allerede den 15.5 var 9% av den totale fangsten gått i rusa. Auresmolten var noe mer spredt og 9% av totalfangsten var tatt den 29.5 (Figur 4.2). Utgangen av laksesmolt i 27 var klart tidligere sammenliknet med resultatene fra tilsvarende undersøkelser i årene (Figur 4.3). Da rusa ble satt ut den ble det umiddelbart tatt relativt store fangster av utvandrende laksesmolt. Dette tilsier at fellefangsten først kom i gang etter at smoltutgangen var begynt, noe som forsterker inntrykket av en spesielt tidlig smoltutgang i 27. De 98 aldersbestemte laksene fra smoltrusa i Tovdal hadde en gjennomsnittlig lengde og vekst på henholdsvis 14, cm (SD=1,61) og 23,1 g (SD=8,28). Blant laksesmolten var det 76 toåringer, 22 treåringer og en fireåring. Dette gir en gjennomsnittlig smoltalder på 2,42 år (SD =,45). For et utvalg av 15 aldersbestemte aurer fra rusefangstene var gjennomsnittlig lengde, vekst og alder henholdsvis 16, cm (sd = 3,), 36,8 g (SD=18,2), og 2,4 år (sd =,83). Aldersog lengdefordelingene er gitt i henholdsvis Figur 4.4 og

22 6 Smoltutgang fra Tovdalselva Laks N = 187 Aure N = Antall Dato Figur 4.2. Antall laks og sjøauresmolt tatt i smoltrusa i Tovdalselva i 27. Rusa ble satt ut den og tatt opp den Andel av smoltutgang (%) Smoltutgang, laks Tovdalselva Utgang 24 Utgang 25 Utgang 26 Utgang Dato Figur 4.3. Akkumulativt antall laksesmolt tatt i smoltrusa i Tovdalselva i årene

23 8 laks; N = 98. Aure; N = Antall Aldersgruppe Figur 4.4. Aldersfordeling for et utvalg aldersbestemte laks- og sjøauresmolt tatt i smoltrusa i Tovdalselva i 27. Tre av laksesmoltene ble ikke aldersbestemt. Antall Lengdefordeling for laksesmolt i Tovdalselva 27, n = Lengde (cm) Figur 4.5. Lengdefordeling for laksesmolt tatt i smoltrusa i Tovdalselva i

24 Innslag av smolt som stammet fra utplanting av rogn i Tovdalselva I regi av Reetableringsprosjektet har det siden 2 blitt lagt ut øyerogn som en alternativ kultiveringsstrategi for å reetablere laks i Tovdalselva. Til utsetting av øyerogn i Tovdalselva er det brukt lakserogn fra Storelvastammen i Vegårsvassdraget (Storelva i Holt). Stamfisken produseres på Finså klekkeri. Etter en gjennomgang av ulike metoder/ metodeutprøving for utlegging av rogn (Barlaup & Moen 21), er det benyttet en metode hvor rogna blir lagt ut i kasser fylt med grus supplert med utlegging av rogn i Vibert bokser. Fra og med 21 er det utført rognplanting i stor skala med utlegging av fra 15 til 56 rogn årlig (Tabell 4.1). I hele perioden har rogna blitt fordelt på ulike stasjoner på strekningen mellom Teinefossen og utløpet av Herefossfjorden. Tabell 4.1. Antall lakserogn lagt ut årlig i Tovdalsvassdraget fra oppstarten i 2 til og med 27. År Antall rogn plantet ut Sum: Før utlegging ble rogna merket med kjemisk kodemerking for senere visuell deteksjon av merke i otolitt (ørestein). Denne merkingen gjør det mulig å identifisere smolt som stammer fra rognplantingen i vassdraget. Følgelig ble otolittene til smolten tatt i smoltrusa i 24 og 25 analysert for fargemerke. Resultatene viste at 47 av 58 smolt innfanget i 24 hadde fargemerket otolitt. Dette betyr at en andel på 81, % av smolten som ble undersøkt stammet fra rognplantingen. I 25 var 39 av 49 analyserte otolitter fra innfanget smolt merket, dvs. en andel på 79,6 %. I 26 var 34 av 48 analyserte otolitter fra innfanget smolt merket, dvs. en andel på 7,8 %. I 27 var 73 av 93 analyserte otolitter fra innfanget smolt merket, dvs en andel på 78,5%. Videre viser analyser av otolitter fra tert tatt ved sportsfiske i Tovdalselva i 25 at 11 av 35 individ dvs. 31,5 % var merket og stammer fra rognplantingen. I 27 ble 21 voksen laks undersøkt (,75-3,92 kg), og alle var merket. Selv om antall fisk undersøkt er begrenset, gir disse andelene av merket smolt og tert en klar indikasjon på at rognplantingen har bidratt betydelig til reetableringen av laksebestanden i Tovdalsvassdraget Litteratur Barlaup, B.T., Skoglund, H & S.E. Gabrielsen. 24. Undersøkelser av ungfisk og smolt i Vossovassdraget, side i : Barlaup, B.T. (red.). Vossolaksen - bestandsutvikling, trusselfaktorer og tiltak. DN.utredning Barlaup, B.T. and V. Moen. 21. Planting of salmonid eggs for stock enhancement- a review of the most commonly used methods. Nordic J. Freshwater Res. 75: Smoltutvandring i Mandalselva, Nils Arne Hvidsten, Bjørn Ove Johnsen og Peder Fiske Norsk institutt for naturforskning - Trondheim Sammendrag Under smoltutvandringen i perioden ble det foretatt daglig registrering av antall utvandrende smolt i Mandalselva. Formålet med undersøkelsen har vært å registrere tidspunkt for smoltutgang i en kalket Sørlandselv og bestemme hvilke omgivelsesvariabler som styrer eller påvirker utvandringen. Videre er det viktig å analysere tilslaget av utsatt sommergamle laksunger. Smolten forlater elva i løpet av mai måned. Median utvandringstid for den første halvdelen av den utvandrende smolten var hhv 24

25 8. og 22. mai ved Hesså og Finså. Det er utviklet utvandringsmodeller (21-27) for smoltutvandringen relatert til omgivelsesvariabler, som gir predikasjon på daglig antall utvandrende smolt. Prediksjonene har noe avvik fra observerte verdier, men er overveiende gode for tidspunkt og antall utvandrere. I tillegg ble det i 23 og 24 gjennomført undersøkelser av atferd hos individuelt radiomerket smolt. På bakgrunn av erfaringene fra smolutvandringsmodellen og atferden til den radiomerkete smolten, ble det gitt anbefalinger om vannslipp fra Mannflåvann (Uglem et al. 24). Både laksog aure smolt er dominert av to- og treåringer. Innslaget av utsatt fisk (satt ut som sommergamle laksunger fra og med 1997) i smoltfangstene har variert mye mellom år, og antall utsette individ i fangstene har avtatt i de siste åra. Dette skyldes at det har blitt satt ut færre settefisk utover i perioden. Andelen merket smolt (fra utsettingene av sommergamle laksunger) utgjorde ca 2 % i 27. Overlevelsen til settefisken som ble satt ut i 24 og 25 hadde 3,7 ganger høyere overlevelse enn de utsatt fra 1999 til og med 23 i gjennomsnitt målt, som innslag i smoltfangstene. I 26 var tilslaget av settefisk av Bjerkreimstammen var signifikant bedre enn de fra Mandalstammen, men det var ikke signifikant forskjell på de to gruppene i Innledning Undersøkelsene kom i gang som en følge av at Direktoratet for naturforvaltning i regi av Reetableringsprosjektet ønsket å undersøke atferd og livshistorie til utvandrende smolt. Daglengde synes å være avgjørende for når på våren smolten går ut (Wagner 1974). Det er vanligvis forhold som vannføring, endring i vannføring, vanntemperatur, endring i vanntemperatur og månefase som er de viktigste faktorene som styrer smoltutvandringen (Ruggles 198). Det er en målsetting for undersøkelsen å vite hvordan laksesmolten oppfører seg i en nyetablert bestand. Formålet med prosjektet er å registrere tidspunkt for smoltutgang i en kalket elv på Sørlandet og bestemme hvilke omgivelsesvariabler som styrer eller påvirke utvandringen. Sentralt står også spørsmål omkring reguleringen av vassdraget (vannføring og kraftverksinntak) i forhold til vandringer og overlevelse hos smolt. Modeller for daglig utvandring av smolt og omgivelsesvariabler er utviklet, blant annet basert på utvandringsresultatene ved Finså og Hesså i perioden (Uglem et al. 24). Det settes ut ensomrige laksunger og tilslaget av disse blir målt som andel av utvandrende smolt. Komparative utsettinger av ensomrige laksunger av Mandal- og Bjerkreimstammen startet i 24, og gjenfangster av disse ble registrert i smoltfangstene Metode og materiale Det ble benyttet en smoltskrue til å fange inn smolt under utvandringen. Smoltskruen var plassert på Finså i I perioden var smoltskruen plassert på Hesså. Smoltskruen består av en trommel og et fangstkammer for fisk som er plassert på to flytepontonger. Trommelen vender mot strømmen og er forsynt med innvendige skovler som gir trommelen rotasjon. Smolten blir øst bakover av skovlene og ført inn i fangstkammeret bak trommelen. Det ble tatt prøver av smolt til analyse av livshistorieparametre, test av saltvannstoleranse og kontroll av finnemerking. Smoltens fysiologiske status er målt under utvandringen, og satt i sammenheng med elvas vannkvalitet. Innsamlings- og testprosedyre er angitt i statusrapport (Hvidsten et al. 22). Smoltfella blir ettersett morgen og kveld. Smolt ble merket med Carlin-merker (21-23) om morgenen og satt ut om kvelden etter akklimatisering. I 25 ble det i tillegg fanget smolt med stor not nederst i vassdraget, ved Møll. 25