NOTAT. DN-notat Reetablering av laks på Sørlandet

Transkript

1 NOTAT DN-notat Reetablering av laks på Sørlandet Årsrapport fra reetableringsprosjektet 21

2 Reetablering av laks på Sørlandet Notat Utgiver: Direktoratet for naturforvaltning Dato: Juni 211 Antall sider: 36 Emneord: Laks, Genetikk, Forsuring, Kalking, Aluminium, Ferskvann, Regulering Keywords: Atlantic salmon, Genetics, Acidification, Liming, Aluminium, Freshwater, Regulated rivers Bestilling: Direktoratet for naturforvaltning, postboks 5672 Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: Telefaks: Refereres som: Hesthagen, Trygve, Redaktør Reetablering av laks på Sørlandet, Årsrapport fra reetableringsprosjektet 21. Notat ISBN (Trykt): ISBN (PDF): ISSN (Trykt): ISSN (PDF): Layout: Guri Jermstad AS Trykk: Norservice Forside: Etablering av nye laksebestander er blant annet gjennomført ved utlegging av befruktede lakserogn i gruskasser som plasseres på utvalgte steder i elva. I Tovdalselva er laksebestanden etablert ved hjelp av lakserogn fra Storelva i Aust-Agder. Foto: Tore Wiers EKSTRAKT: I 21 var utbyttet av laksefisket i Tovdalselva og Mandalselva henholdsvis og kg. I Mandalselva er fangsten noe lavere enn i de beste årene etter kalking, mens det i Tovdalselva var på omtrent samme nivå som i de siste årene. Hovedtyngden av laksen i begge elvene er nå naturlig rekruttert. I Tovdalselva fanges det nå mer laks oppstrøms enn nedstrøms Boenfossen. Her ble rognplantingen på strekningen Teinefossen- Herefossfjorden videreført også i 21, med 178 rogn av Storelvstammen. Det er nå totalt lagt ut millioner lakserogn (2-21). Overlevelsen av den utlagte rogna var høy, med rundt 9 %. I Kosåna og Lågåna i Mandalsvassdraget har det vært lagt ut lakserogn i perioden 23-21, med totalt individ. Her var overlevelsen hos den utlagte rogna hele 98 %. Laksesmolt ved Hesså i Mandalselva hadde i perioden lave nivåer av gjelle- Al. Våren 21 ble det imidlertid målt noe høyere verdier for gjelle-al sammenlignet med de siste fire årene. Det indikerer at vannkvaliteten sist vår var suboptimal, noe som blant annet kan skyldes kaldere vann (seinere avgifting av Al), eller for lav kalkdosering. Ved inntaksbassenget til kraftverket i Boenfossen ble det i perioden 29. april til 19. juni 21 foretatt en kartlegging av vandringen hos anadrom laksefisk ved hjelp av videokameraer. Det ble registrert over 2 6 fiskepasseringer, hvorav hovedtyngden (85 %) var laks og sjøørret. Individ av begge arter vandret både inn mot og tilbake fra inntaks bassenget for kraftverket. For laksesmolt ble det registrert netto 181 individer som vandret inn mot varegrinden i inntaket og aldri kom tilbake. Lakse smolten vandret hovedsakelig i dagslys, mens vinterstøingene og brunørreten passerte kameraene like mye i nattemørket. Undersøkelsen viser at noe smolt og vinterstøinger vandrer inn i tunnelen til kraftstasjonen i Boenfossen. Vi kjenner imidlertid ikke hvor stor denne andelen er sammenlignet med totalt antall utvandrende individ. ABSTRACT: This report gives a summary of the effects and strategies for establishing new stocks of Atlantic salmon (Salmo salar) in two limed rivers in southernmost Norway, the rivers Tovdalselva and Mandalselva. The liming in these two rivers started in 1996 and 1997, respectively. The salmon stocks in both rivers were virtually extinct by the end of the 196s. In River Mandalselva, salmon catches amounts to kg in 21, which is somewhat lower than registered during the recent nine years (21-9). In Tovdalselva, the annual catches of salmon have been much lower so far, reaching kg in 21. This is similar to that obtained during the last five years (25-9). The proportion of natural produced salmon in the rivers Mandalselva and Tovdalselva has increased highly in recent years, reaching > 95 % among adults. The upper part of River Tovdalselva have been stocked with millions eyed eggs in the river bed during the years between 2 and 21, based on a brood stock from the neighbouring River Storelva. The numbers in 21 was 178. River Mandalselva have been stocked with eggs (23-21), of which 24 was stocked in 21. This is based on brook stocks from both River Mandalselva and River Bjerkreimselva. River Mandalselva have also been stocked with about 749 one-summer-old salmon (age +) after liming ( ) and 5 smolts ( ).The condition of smolts based on the concentration of aluminium on the gills, indicated a good health status in recent years in both the rivers Tovdalselva and Mandalselva. During the spring of 21, from April 29 to June 19, descending fish towards the inlet of Boenfossen power station close to the outlet of River Tovdalselva was studied, based on video. A total of 2 6 fish passages were recorded, mainly smolts and adults of Atlantic salmon and sea-running brown trout (85%). Thus, although the exact number cannot be given, this study shows that both species are migrating into the power station, where they might be are subjected to high mortality. 2

3 Forord Agderfylkene hadde opprinnelig sju større lakseførende vassdrag; Nidelva, Otra, Tovdalselva, Mandalselva, Audna, Lygna og Kvina. I løpet av første halvdel av 19-tallet ble alle disse laksebestandene sterkt redusert pga sur nedbør. De siste laksene forsvant trolig i løpet av 196-tallet. Sur nedbør har utryddet laksestammene i minst 18 vassdrag i Sør-Norge, mens 12 stammer ble nær utryddet. I 1996 og 1997 ble det satt i gang kalking på lakseførende strekning av henholdsvis Tovdalselva og Mandalselva. Dette var to av de viktigste laksevassdragene på Sørlandet før forsuringen startet på slutten av 18-tallet. I 1997 opprettet Direktoratet for naturforvaltning (DN) Reetableringsprosjektet, med et styre som ledes i samarbeid med fylkes mennene i Vest-Agder og Aust-Agder. I tillegg er Agder Energi Produksjon, Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Norsk institutt for vannforskning (NIVA) representert i styret. Prosjektet er finansiert av DN, med betydelige bidrag fra Agder Energi Produksjon. Reetableringsprosjektet er organisert i en kultiveringsdel og en forskningsdel. Kultiveringsgruppen ledes av Fylkesmannen i Vest-Agder, med deltakelse fra berørte kommuner og lokale lag/ foreninger. Forskningsgruppen koordineres av NINA, med deltakelse fra DN, fylkesmennene og de engasjerte forskningsinstitusjonene. Målsettingen med kalkingsprosjektet i de to elvene er å skape en så god vannkvalitet at nye sjølreproduserende laksebestander kan etableres, gjennomføre en genetisk og veterinærmessig forsvarlig fiskekultivering, samt sikre en vitenskapelig basert kunnskapsoppfølging gjennom ulike FoU-aktiviteter. Denne rapporten gir en oppsummering av resultatene fra Reetableringsprosjektet for 21. Kontaktperson for Reetablerings prosjektet i DN er Roy M. Langåker. Trondheim, juni 211 Yngve Svarte, direktør, artsforvaltningsavdelingen i DN 3

4 Innhold Forord Innledning Litteratur Beskrivelse av vassdragene Kultiveringstiltak Bruk av rognplanting som metode for å styrke reetableringen av laksebestandene i Tovdalselva, Mandalselva og Nidelva Bakgrunn og hensikt Metoder Resultater og diskusjon Litteratur Smoltundersøkelser Vannkjemiens betydning for laksens fysiologiske status og bestandsutvikling i Mandalselva Innledning Metoder Resultater Litteratur Bestandene av voksen laks og sjøaure Overvåking av bestandene av voksen laks i Mandalselva og Tovdalselva i 29 og Innledning Materiale og metoder Resultater Diskusjon Litteratur Nedvandring av fisk i Tovdalselva Videoovervåking av kraftverksinntaket i Boenfoss i Innledning Metode Resultater Diskusjon Anbefalinger Litteratur

5 1 Innledning Forsuringen har påført laksebestandene i Sør-Norge store skader, med minst 18 tapte bestander. Det var laksen i elvene på Sørlandet som først ble skadet, og ifølge fangststatistikken skjedde dette allerede på slutten av 18-tallet. Det var nemlig en klar nedgang i laksefangstene i denne landsdelen på det tidspunktet. Disse laksebestandene fortsatte å avta også etter 19, og på 192-tallet var utbyttet sterkt redusert sammenliknet med nivået noen tiår tidligere. Bestandsnedgangen tidlig på 19-tallet falt sammen med omfattende fiskedød i flere elver på Sørlandet og sørvestlandet. Allerede på slutten av 192-tallet ble nedgangen i laksebestandene i Sør-Norge koblet til surt vatn. Det samme gjaldt den omfattende dødeligheten på rogn og yngel som inntraff i mange klekkerier. Dette ble etter hvert i stor grad forhindret ved å installere kalkfiltre. På 193-tallet ble det også foreslått å kalke Mandalselva. Men kalking av sure lakseelver på Sørlandet ble ikke satt i gang før over 5 år seinere, med oppstart i Audna i På 198-taltet ble ytterligere to lakselver kalket, nemlig Vikedalselva og Soknedalselva i Rogaland. I dag blir 21 lakseførende vassdrag fullkalket. For Tovdalselva og Mandalselva skjedde dette i henholdsvis 1996 og Samtidig opprettet Direktoratet for naturforvaltning (DN) Reetableringsprosjektet, med fokus på kalking og reetablering av laks i de to elvene. Målsettingen med dette prosjektet var at vannkvalitet i de to elvene skulle bli så god at det kunne etableres nye sjølreproduserende laksebestander. Samtidlig skulle det gjennomføres en faglig forsvarlig fiskekultivering, og sikre en vitenskapelig basert kunnskapsoppfølging og forvaltning. I begge de to elvene ble det etablert sjølreproduserende laksestammer allerede året etter kalkingsstart. I 23 og 21 ble det gitt en oppsummering av resultatene fra prosjektet så langt (Haraldstad & Hesthagen, red. 23, 21). Rapportene beskriver kalkings- og kultiveringstiltakene i prosjektperioden, og viser tilstanden for de nye laksebestandene i de to elvene. Kultiveringstiltakene omfatter både utlegging av øyerogn og utsetting av ungfisk (+) og smolt. Rapportene gir også en dokumentasjon av vannkvaliteten før og etter kalking, fiskens helsetilstand, genetisk karakterisering, utviklingen i tettheten av ungfisk, andelen villfisk blant de voksne individ og fangstutbyttet ved sportsfiske før og etter kalking. Utviklingen i laksebestandene i de to elvene har vært forskjellig. I Mandalselva økte laksebestanden raskt etter kalking, både mht tettheten av ungfisk og størrelsen på gytebestanden. I 26 ble det rapportert inn et oppfisket kvantum laks på over 1 tonn, mens utbyttet i Tovdalselva bare var på 1,651 tonn. I Mandalsvassdraget er de omfattende reguleringsinngrepene en annen utfordring ved etablering av ny laksestamme i elva. Laudal kraftverk, som er den nederste og nyeste kraftverket, fikk konsesjon i Reguleringen medfører blant annet at en del av vannføringen på lakseførende strekning blir tatt inn i en tunnel ved utløpet av Manflåvann. I henhold til konsesjonen er vintervannføringen på den 5 km lange strekningen nedenfor innsjøen bare på 25 liter pr. sek. Tilstanden i vassdraget på 197-tallet, med sterk forsuring og en utryddet laksestamme, var viktige årsaker til at minstevannføringen ble satt så lav. Men ifølge vilkårene for den eksisterende konsesjonen, kan regulanten bli pålagt å øke minstevannføringen dersom Mandalselva kan opparbeides til ei god lakseelv. Som en følge av dette ble det midt på 199-tallet inngått en frivillig avtale om å slippe 1,5 m 3 /sek om vinteren og 3 m 3 /sek om sommeren. I 22 fikk AEP krav om å starte arbeidet med å legge grunnlaget for et nytt manøvreringsreglement. Dette arbeidet er i sluttfasen, og Norges vassdrags og energidirektorat (NVE) sendte sin innstilling til Olje og Energi-departementet i mars 21. NVE forslår å øke minstevannføringen ut fra Manflåvann til 15-2 m 3 /sek på sommeren og 6 m 3 /sek vinterstid. Tovdalsvassdraget er i mindre grad påvirket av vassdragsreguleringer på lakseførende strekning. Men Uldalsgreina er i betydelig grad regulert, med flere magasiner som påvirker vannføringen i hovudelva. I tillegg er Boenfossen ved utløpet regulert til kraftproduksjon. Her er det etablert fisketrapp for å sikre oppgang av laks og sjøaure. Denne rapporten gir en oppsummering av resultatene fra Reetableringsprosjektet for år 21. En del data fra tidligere år er også presentert. Dette omfatter forsterkningstiltak i form av rognplanting, smoltens helsetilstand, andelen villfisk blant voksne individ og fangsutbytte ved sportsfiske. Det er tidligere publisert ti rapporter fra Reetableringsprosjektet (se Litteraturliste). For resultater fra den vannkjemiske overvåkingen i Tovdal- og Mandalsvassdraget, henvises det til DN s rapportserie om Kalking i vann og vassdrag- Effektkontroll av større prosjekter. 5

6 1.1 Litteratur Johnsen, B.O. red., Reetableringsprosjektet. Årsrapport DN-utredning Hesthagen, T. red., 21a. Reetablering av laks på Sørlandet. Årsrapport fra reetableringsprosjektet DN-utredning Hesthagen, T. red., 21b. Reetablering av laks på Sørlandet. Årsrapport fra reetableringsprosjektet 2. DN-utredning Haraldstad, Ø. & Hesthagen, T. red., 23. Laksen er tilbake i kalkede Sørlandselver. - Reetableringsprosjektet DN-utredning Hesthagen, T. red., 25a. Reetablering av laks på Sørlandet. Årsrapport fra reetableringsprosjektet DN-utredning Hesthagen, T. red., 25b. Reetablering av laks på Sørlandet. Årsrapport fra reetableringsprosjektet 24. DN-utredning Hesthagen, T. red., 26. Reetablering av laks på Sørlandet. Årsrapport fra reetableringsprosjektet 25. DN-utredning Hesthagen, T. red., 27. Reetablering av laks på Sørlandet. Årsrapport fra reetableringsprosjektet 26. DN-utredning Hesthagen, T. red., 28. Reetablering av laks på Sørlandet. Årsrapport fra reetableringsprosjektet 27. DN-utredning Hesthagen, T. red., 21. Etablering av nye laksestammer på Sørlandet. Erfaringer fra arbeidet i Mandals elva og Tovdalselva etter kalking. DNutredning Beskrivelse av vassdragene Mandalsvassdraget ligger i Vest-Agder og Aust- Agder fylker. Det har et nedbørfelt på 1.8 km 2, og med en gjennomsnitt vannføring ved utløpet på 89 m 3 /sek. Anadrom fisk kan vandre ei strekning på 48 km, til Kavfossen i Bjelland. Kalkingen startet i Logåna i 1982, og på 198/199-tallet ble flere innsjøer i vassdraget kalket. På midten av 199-tallet ble det satt opp fire kalkdoseringsanlegg i sidelvene Høyeåna, Hesså og Kosåna (figur 2.1). Våren 1997 ble det satt i gang kalking av hovedvassdraget, med anlegg på Smeland, Håverstad og Bjelland. Det vannkjemiske målet for kalkingsvirksomheten i Mandalsvassdraget ble fra 26 fastsatt til ph 6, for perioden fra 1. juni til 14. februar, ph 6,2 fra 15. februar til 14. april og ph 6,4 fra 15. april til 31. mai. Mandalsvassdraget er sterkt berørt av vassdragsreguleringer. Skjerka kraftverk i Åseral var det først, og det stod ferdig allerede i Seinere er det bygd ytterligere tre kraftverk ovenfor lakseførende strekning, ved Håverstad i 1955, Logna i 1961 og Smeland i På lakseførende strekning er det bygd to kraftverk; Bjelland i 1975 og Laudal i Den totale reguleringsgraden for vassdraget er 14 %. To elvestrekninger har redusert vannføring som følge av reguleringene; mellom Kavfossen og ut løpet av Bjelland kraftverk (4 km) og mellom dam Mannflåvann og Laudal (5 km). Bjelland kraftstasjon har inntak i Tungesjøen. Avtalen om minstevannføring gjelder elvestrekningen mellom utløpet av Bjelland kraftstasjon og Tungesjøen, med 1 m 3 / sek om vinteren og 2 m 3 /sek om sommeren. Det slippes bare fra Tungsjøen hvis tilsiget fra Kosåna er mindre. Minstevannføring om dam Mannflåvann og Laudal er altså nå 1,5 m 3 /sek om vinteren og 3 m 3 /sek om sommeren. Denne strekningen har tre fisketrapper og flere løsmasseterskler. Dette vanskeliggjør oppgangen for voksen laks og sjøaure. Tovdalsvassdraget ligger hovedsakelig i Aust-Agder, med mindre arealer i Vest-Agder og Telemark. I øvre deler består dette vassdraget av to hovedgreiner; Tovdalsgreina i øst og Uldalsgreina i vest. Nedbørsfeltet er på 1885 km 2, med ei gjennomsnittlig vannføring ved utløpet på 65 m 3 /sek. Uldalsgreina er regulert med Hanefoss kraftverk, mens Boenfossen ved utløpet er regulert til kraftproduksjon for Boen Bruk. Tovdalselva har ei lakseførende strek- 6

7 ning på 45,5 km, som strekker seg til øvre del av Herefossfjorden. Kalkingen av vassdraget ble satt i gang i stor skala i oktober I tillegg til fem hoveddoserere (Bås, Skjeggedalsåna, Vatnedalsåna, Hovlandsåna [flyttet fra Klepslandsåna i 23] og Herefossfjorden-utløp), samt dosereren i Kateåsåna, kalkes innsjøene Ogge og Høvringsvatn og flere mindre innsjøer (figur 2.2). Det vannkjemiske målet for kalkingsvirksomheten i Tovdalsvassdraget ble fra 26 satt til ph 6, for perioden fra ca 24. juni til 14. februar, ph 6,2 fra 15. februar til 2. april og ph 6,4 fra 21. april til 23. juni. Figur 2.2. Tovdalsvassdraget med angivelse av kalkdoserere og kraftverk. Figur 2.1. Mandalsvassdraget med angivelse av kalkdoserere og kraftverk. 7

8 3 Kultiveringstiltak 3.1 Bruk av rognplanting som metode for å styrke reetableringen av laksebestandene i Tovdalselva, Mandalselva og Nidelva Bjørn T. Barlaup 1, Sven-Erik Gabrielsen 1, Helge Skoglund 1 og Tore Wiers 1 Medarbeidere: Jim Güttrup 2 og Kristian Hestvåg 3 1 Laboratorium for Ferskvannsøkologi og Innlandsfiske, LFI-UNI Miljø, Thormøhlensgt 49, 56 Bergen. 2 Tvedestrand kommune, 49 Tvedestrand. 3 Finså klekkeri AS, 4534 Marnardal Sammendrag I Tovdalselva, Mandalselva og Nidelva er det plantet ut øyerogn for å styrke arbeidet med å reetablere nye laksebestander. I Tovdalselva er det i perioden 2 til 21 totalt plantet ut om lag 2,7 millioner rogn. I Mandalselva har tilsvarende planting pågått årlig siden 23, og det er her fram til og med 21, plantet ut 2,1 millioner rogn. I Nidelva kom rognplantingen i gang etter kalkingen av vassdraget i 26, og fram til og med 21 er det plantet ut om lag 9 rogn. I Tovdalselva og Nidelva er det benyttet stamlaks fra Storelvstammen, mens det i Mandalselva i hovedsak er benyttet stamfisk av Bjerkreimslaks. Rognplantingen har i hovedsak vært gjennomført ved bruk av gruskasser og/eller Whitlock-Vibertbokser. Generelt har eggoverlevelsen vært høy (> 8 %), bortsett fra årene 27 og 28 da overlevelsen var unormalt lav både i Tovdalselva (53 % og 5 %) og i og Nidelva (1 % og 17 %), noe som trolig skyldes at stamfisken hadde dårlig rognkvalitet. I 29 og 21 var imidlertid eggoverlevelsen tilbake på et normalt nivå (> 8 %) i begge disse elvene. Samlet viser resultatene at rognplanting er et effektivt virkemiddel i arbeidet med å reetablere nye laksestammer Bakgrunn og hensikt Høsten 1999 ble det i FoU-gruppa for Reetableringsprosjektet foreslått å undersøke mulighetene for å legge ut øyerogn som en alternativ kulti veringsstrategi i forbindelse med reetableringen av laks i Tovdalsvassdraget. Etter en gjennom gang av ulike tilgjengelige metoder (Barlaup & Moen 21) og etter at den første utprøving av rognplanting i Tovdalselva i 2 ga positive resultat, ble det besluttet å benytte metoden i Reetableringsprosjektet. Resultatene fra rognplantingen er tidligere rapportert i Barlaup m.fl. (23, 25 a,b, 27). Hovedmålsettingen med prosjektet har vært å finne fram til gode metoder for rognplanting og å bruke disse til å styrke reetableringsarbeidet. Her presenteres hovedresultatene fra dette arbeidet Metoder Stamfisk og rogn Til utsetting av øyerogn i Tovdalselva og Nidelva ble det brukt lakserogn fra Storelvstammen i Vegårvassdraget (Storelva i Holt). Stamfisken ble produsert på fiskeanlegget på Finså i Marnadal. I Mandalsvassdraget ble det brukt lakserogn fra Bjerkreimstammen (Bjerkreimselva i Rogaland), og i tillegg noe rogn fra villaks tatt i Mandalselva. Etter stryking og befruktning ble rogna desinfisert med buffodin, og lagt inn i klekkesylindre for svelling. Død rogn ble plukket ut jevnlig etter innlegging og fram til øyerognstadiet. Antallsberegning ble foretatt ved hjelp av tellerenne og Brofeldts skala. Temperaturen i klekkeriet ble logget med en minilogger med et intervall på 2 timer. Før utlegging ble all rogn fargemerket. Siste år med fargemerking var i 29. Merket avsettes i øresteinen (otolitten) og gjør det mulig å identifisere fisk som stammer fra rognplantingen. Utlegging av rogn og evaluering av tilslag På øyerognstadiet ble rogna overført til perforerte plastkasser (21 cm høy, 4 cm bred og 6 cm lang) i elva som på forhånd var fylt med grus. Kassene var plassert på steder som ble vurdert som egnet for rognplanting, bl.a. for å unngå fare for tørrlegging og utspyling av rogn og for å oppnå gunstige oppveksthabitat for yngel. Som regel ble det benyttet fire eller fem Whitlock-Vibertbokser á 5 eller 1 rogn gravd ned i hver gruskasse. Whitlock- Vibert boksene er plastikkbokser (15 cm 9 cm 6 cm) hvor rogna legges i sammen med litt grus (Whitlock 1978). I tillegg ble noe av rogna gravd direkte ned i gruskassene eller i Whitlock-Vibert bokser (WVbokser) som igjen ble gravd ned i elvegrusen. Når rogna ble overført direkte til kassene ble det samtidig som kassene ble fylt med grus, satt ned fire drensrør (ca. 2 cm lange). Rogna ble 8

9 deretter helt i porsjoner â ca. 5-1 rogn i hvert av disse drensrørene, og når rørene så ble trukket opp, raste grusen over og omsluttet eggene. Eggene ble da liggende i lommer innimellom grusen som i en naturlig gytegrop. Det er svært viktig at grusen i kassene har riktig korn fordeling. Hvis det er for mye finpartikulært materiale i grusen vil dette føre til dårlig gjennomstrømming og oksygensvikt for eggene, mens for grov grus kan føre til at hulrommene i grusen blir for store og at eggene lekker ut av kassen. Overlevelse frem til at yngelen kommer opp av grusen ble målt ved å telle antall gjenværende døde rognkorn og plommesekkyngel i et utvalg av kassene og WVboksene. Dette ble i hovedsak utført i siste halvdel av juni eller begynnelsen av juli, etter at all yngelen hadde kommet opp av grusen Resultater og diskusjon I Tovdalselva er det i årene 2 til 21 totalt lagt ut over 2,7 millioner øyerogn fra Storelv stammen (tabell 3.1). Rognplantingen har vært utført på utvalgte stasjoner på strekningen mellom Teinefossen og utløpet av Herefossfjorden. I Mandalselva er det i årene totalt lagt ut om lag millioner rogn (tabell 3.1). Mesteparten av denne rogna stammer fra Bjerkreimsstammen, men i årene ble det lagt ut 465 øyerogn fra stamfisk tatt i Mandalselva (tabell 3.2). I Mandalsvassdraget er det meste av rognplantingen utført oppstrøms lakseførende strekning i Kosåna, hvor det totalt er lagt ut millioner rogn i perioden I tillegg er det i årene lagt ut 258 rogn i Logåna som er en mindre sideelv på den lakseførende delen av Mandals vassdraget. I 29 og 21 ble det plantet ut om lag 54 rogn i hovedløpet av Mandalselva på strekningen nedstrøms utløpet fra Bjelland kraftverk. I dette tallet inngår 18 startforingsklare yngel satt ut i 21. I Nidelva er det i perioden 26 til 21 plantet ut om lag 91 rogn, alle fra Storelvstammen. Plantingen er utført i hovedløpet på strekningen nedstrøms Bøylestad kraftverk. Den praktiske gjennomføringen av rognplantingen er i hovedsak utført av Jim Güttrup ved Tvedestrand kommune, med hjelp fra lokale krefter og Uni Miljø, Bergen. I alle tre vassdragene med rognplanting har eggoverlevelsen normalt vært høy, dvs. > 8 % (figur 3.1). Et klart avvik ble imidlertid registrert i 27 og 28 da eggoverlevelsen var svært lav både i Tovdalselva (53 % og 5 %) og Nidelva (1 % og 17 %). Når en så høy dødelighet ble funnet på samtlige stasjoner skyldes dette høyst sannsynlig at det var noe galt med kvaliteten på rogna levert fra stamfiskan legget på Finså. Dette inntrykket forsterkes ved at det på anlegget ved Finså ble registrert et høyt innslag av flekket/hvitprikket rogn. Også under utleggingen ble det registrert et unormalt høyt innslag av blank rogn og død rogn. Det er ikke kjent hva som forårsaket den dårlige rognkvaliteten, men problemene ble identifisert allerede rett etter stryking og før håndtering. Den mest sannsynlige årsaken er at nærings- og helsestatus hos den aktuelle stamfisken var generelt redusert, og at dette influerte på rognkvaliteten. Årsaken til den lave eggoverlevelsen i 27 og 28 var derfor trolig dårlig rognkvalitet fra stamfiskanlegget på Finså. I 29 og 21 var eggoverlevelsen tilbake på et normalt nivå både i Tovdalselva (88 % og 9,2 %) og Nidelva (8 % og 95,7 %). Samlet tilsier resultatene at rognplanting er et effektivt virkemiddel i arbeidet med å reetablere nye laksestammer. Metoden, slik den er benyttet i Reetableringsprosjektet, vil normalt gi god eggoverlevelse og dermed et viktig bidrag til rekrutteringen. To klare fordeler ved å benytte rognplanting er at det både gir en yngel som i lite grad er påvirket av kultivering og at det gir mulighet for en effektiv spredning av yngelen. I tillegg er det en relativt kostnadseffektiv metode sammenliknet med ordinær Tabell 3.1. Totalt antall rogn plantet ut i Tovdalselva, Mandalsvassdraget og Nidelva i perioden * I 21 i Mandalselva inkluderer tallet utsetting av 18 startforingsklare yngel. År Tovdalselva Mandalselva Nidelva * 24 Sum:

10 klekkeridrift med utsetting av yngel. Men erfaringene fra prosjektet viser også at det er nødvendig med en fortløpende evaluering for å justere metoden etter lokale forhold med tanke på forhold som utspyling og tørrlegging, eller for å påvise andre kilder som kan gi en lav måloppnåelse. Tabell 3.2. Totalt antall rogn plantet ut i Tovdalselva, Mandalsvassdraget og Nidelva i perioden * I 21 i Mandalselva inkluderer tallet utsetting av 18 startforingsklare yngel. År Stamme Kosåna Lågåna Hovedløp Mandalselva Sum 23 Bjerkreim Bjerkreim Bjerkreim Bjerkreim Bjerkreim Mandal Bjerkreim Mandal Bjerkreim Mandal Bjerkreim Mandal 18 * 18 Sum Eggoverlevelse for rognplanting i Reetableringsprosjektet 2-21 Eggoverlevelse (%) År Tovdalselva Mandalselva Nidelva Figur 3.1. Estimert overlevelse av utlagt rogn frem til yngelen har forlatt grusen for de ulike årene med rognplanting i Tovdalselva, i Mandalselva og i Nidelva. 1

11 3.1.4 Litteratur Barlaup, B.T. & V. Moen. 21. Planting of salmonid eggs for stock enhancement a review of the most commonly used methods. Nordic J. Freshwat. Res. 75: Barlaup B.T., J. Güttrup, K. Hestvåg, K., Hindar, E. Kleiven, F. Kroglund, V.Moen & T. Næss. 23. Utlegging av øyerogn som kultiveringsstrategi for å reetablere laks i Tovdalsvassdraget resultater fra prosjektet i 2 og i: Haraldstad, Ø. & Hesthagen, T. (red). Laksen er tilbake i kalkede Sørlandselver. Reetableringsprosjektet DN-utredning Barlaup B.T., Gabrielsen S-E., H. Skoglund, T. Wiers & V. Moen. 25a. Utlegging av øyerogn i Kosåna og Lågåna i Mandalsvassdraget våren 23 beskrivelse og evaluering av tiltaket. - i: Hesthagen, T.(red.) Reetablering av laks på Sørlandet. Års rapport fra reetableringsprosjektet DN-utredning Barlaup B.T., Gabrielsen, S-E., Skoglund, H., Wiers, T. & V. Moen. 25b. Utlegging av øyerogn av laks i Kosåna og Lågåna i Mandalsvassdraget. Årsrapport for 24. -i: Hesthagen, T. (red.) Reetablering av laks på Sørlandet. Årsrapport fra reetableringsprosjektet 24. DN-utredning Barlaup B.T., Skoglund, H., Gabrielsen, S-E., T. Wiers, & V. Moen. 27. Utlegging av øyerogn som kultiveringsstrategi for reetablering av laks. - i: Hesthagen, T. (red.). Reetablering av laks på Sørlandet. Årsrapport fra reetableringsprosjektet 26. DNutredning Whitlock, D The Withlock Vibert Box Handbook. Federation of fly fisherman, California. 4 Smoltundersøkelser 4.1 Vannkjemiens betydning for laksens fysiologiske status og bestandsutvikling i Mandalselva Frode Kroglund NIVA-Sørlandsavdelingen Sammendrag Smolt påvirket av forringet vannkjemi vil kunne dø hvis belastningen er høy. En lavere belastning kan også ha bestandseffekter, men da ved å påvirke smoltkvaliteten. Det forventes at smolt med svekket smoltkvalitet har redusert sjøoverlevelse. Smoltkvalitet er undersøkt årlig siden 1999 i Mandalselva og periodisk i Tovdalselva for å vurdere om vann kjemien har vært tilstrekkelig i forhold til de bio logiske målene. Basert på bl.a. analyse av aluminium (Al) akkumulering på fiskegjeller, ble det hevdet at det opprinnelige ph-målet var satt for lavt. ph-målet ble økt fra våren 26 for på denne måten øke avgiftingen av Al i elva. Det var forventet at dette skulle resultere i redusert Al konsentrasjon på fiskens gjeller. Gjelle-Al avtok etter denne endringen fra nivåer hvor verdier >3 µg Al/g gjelle tørrvekt (tv) var vanlig, til at slike nivåer kun ble påvist i perioden januar til april. Gjelle-Al nivået hos laksesmolt prøvetatt ved Hesså i Mandalselva var i 29 like lavt og på nivå med det som var målt i perioden 26 til 28. I 21 ble det målt høyere verdier for gjelle-al fram til midten av mai enn det som har vært vanlig de senere årene. Det betyr høyere konsentrasjoner av labilt Al i vannet, noe som kan skyldes kaldere vann (seinere avgifting av Al) eller noe lav kalkdosering Innledning Smoltkvalitet er undersøkt årlig siden 1999 i Mandals elva og periodisk i Tovdalselva for å vurdere vannkjemisk og biologisk måloppnåelse knyttet opp mot kalkingstiltakene. Resultater fra disse undersøkelsene ble sist oppsummert fra Reetableringsprosjektet (Hesthagen 21, red.). Da var data til og med 28 inkludert. Her rapporteres data 11

12 fra de siste to årene fra Mandalselva. Ettersom det ikke lenger fanges smolt i Tovdalselva, utgikk registreringene her Metoder Prøvetakingsprotokoll og analysemetoder er i henhold til standard rutiner (Teien 25, Kroglund m.fl. 26). I vurderingene er gjelle-al konsentrasjoner <3 µg Al/g gjelle tv (målt på utvandrende smolt) betraktet som en indikasjon på en smolt med tilfredsstillende hypoosmotisk kapasitet. Når konsentrasjonen overstiger dette nivået, forventes det økt sannsynlighet for redusert postsmoltoverlevelse hvor effekten kan knyttes til Al. Basert på forsøk gir 5 µg Al/g gjelle tv en reduksjon i postsmoltoverlevelse på ca 5 % (Kroglund m.fl. 27, 28). Dette nivået betraktes her som uakseptabelt høyt. I perioder med rask og episodisk endring i vannkvalitet, kan imidlertid gjelle-al angi feil responsklasse. Mens akkumulering og eliminering av Al på gjeller vil være noe forsinket i forhold til utviklingen i vannkvalitet i løpet av en episode, tyder nyere data på at restituering av bl.a. viktige gjelle-enzymer tar uker selv om indikatoren på eksponering (her gjelle-al) er tilbakeført til normalverdier. Dette kan omformuleres som: mens høye konsentrasjoner av Al på en gjelle forventes å indikere skade, er ikke lave konsentrasjoner ensbetydende med tilfredsstillende forhold Resultater I perioden 1999 til 25 var gjelle-al til dels høy i Mandalselva (figur 4.1). Det var sterke tendenser til at konsentrasjonene var høyere nederst i Mandalsvassdraget (Møll) enn lengre opp (Hesså). Økningen i gjelle-al nedover i vassdraget kan skyldes tilførsler av Al fra sure sidebekker, hvor disse ikke avgiftes tilfredsstillende med gitt kalkingsstrategi. Blant annet som følge av denne hypotesen ble ph-målet endret fra våren 26. I perioden 26 til 29 har gjelle- Al konsentrasjonene i hovedsak vært < 3 µg Al/g gjelle tørrvekt (tv). Det tilsier smolt med god tilstand (tabell 4.1). Endringene i nivå kan tyde på en positiv respons på endret ph-mål om våren. Våren 21 ble det derimot målt noe forhøyde verdier av gjelle-al (figur 4.2). Følgelig var det høyere konsentrasjoner av labilt Al i vannet. En suboptimal vannkvalitet kan blant annet skyldes kaldere vann (seinere avgifting av Al fordi kalk da løses saktere), eller for lav kalkdosering. De vannkjemiske dataene fra 21 er enno ikke rapportert. Tabell 4.1. Klassifiseringskriterier for gjelle-al (µg Al/g gjelle tv). Tilstand Gjelle-Al (µg tv) Svært god -15 God 15-3 Moderat 3-6 Dårlig 6-15 Svært dårlig > Litteratur Hesthagen, T. 21 (red). Etablering av nye laksestammer på Sørlandet. Erfaringer fra arbeidet i Mandalselva og Tovdalselva etter kalking. DNutredning Kroglund, F., Barlaup, B., Teien, H.C. & Stefansson, S. 26. Smoltkvalitet i Mandalselva, Otra, Tovdalselva og Nidelva våren i: Hesthagen, T. (red). Reetablering av laks på Sørlandet. Årsrapport fra reetableringsprosjektet 25. DN-utredning Kroglund, F., Barlaup, B., Teien, H.C. & Stefansson, S. 27. Smoltkvalitet i Mandals elva, Tovdalselva og Storelva våren i: Hesthagen, T. (red). Reetablering av laks på Sørlandet. Årsrapport fra reetableringsprosjektet 26. DN-utredning Kroglund, F., Rosseland, B.O., Teien, H.C., Salbu, B., Kristensen, T. & Finstad, B. 28. Water quality limits for Atlantic salmon (Salmo salar L) exposed to reduced ph and increased aluminum in episodes. Hydrol. Earth Syst. Sci. 12: Teien, H.C. 25. Transformasjon av aluminium tilstandsformer i subletale blandsoner mobilitet og biotilgjengelighet til fisk. Dr.grads avhandling 25 ved Universitetet for miljø- og biovitenskap, Ås. 85 s. 12

13 1 Fangstfelle Finså & Hesså >3 µg jan 25 Gjelle-Al, µg/g tv Figur 4.1. År til år variasjon i gjelle-al hos laksesmolt målt på samtlige stasjoner som ble prøvetatt i Mandalselva i perioden 1999 til 21. De horisontale linjene refererer seg til kvalitetsnormene benyttet til å klassifisere mulig effekt på smoltkvaliteten. Gjelle Al, ug/g tv apr 22. apr 2. mai Mandal mai 22. mai 1. jun Gjelle Al, ug/g tv april 29 Mandal mai mai mai juni 29 Gjelle Al, ug/g tv mai 21 Mandal mai mai mai mai 21 Figur 4.2. Gjelle-Al hos laksesmolt målt ved Hesså i Mandalselva i årene

14 5 Bestandene av voksen laks og sjøaure 5.1 Overvåking av bestandene av voksen laks i Mandalselva og Tovdalselva i 29 og 21 Bjørn Ove Johnsen, NINA-Trondheim Sammendrag Laksefisket i Mandalselva økte kraftig de første årene etter kalking, men har i de siste årene flatet ut i på et nivå som tilsvarer omtrent 68 % av forventningsverdien. Fangstene av laks i Tovdalselva økte langsomt etter kalking og har foreløpig stabilisert seg på et lavt nivå som tilsvarer omtrent 17 % av forventningsverdien. Forskjellen mellom de to elvene har sannsynligvis sammenheng med forskjeller i kultiveringsstrategi. Fordelingen av laksefangstene i Mandalselva tyder på at minstevannføringsstrekningen mellom Laudal og Mannflåvann er en betydelig hindring for laksens oppvandring til de øvre delene i fiskesesongen. Fordelingen av fangsten i Tovdalselva i de senere årene tyder på at Boenfossen ikke lenger er det betydelige vandringshinderet som det tidligere ble ansett å være. En fortsatt dominans av 2-årig smolt i skjellprøvematerialet fra begge elvene tyder på at de har et større smoltproduksjonspotensial. Mens begge elvene tidligere ble karakterisert som smålakselver, tyder de senere års skjellmateriale på en utvikling i retning av smålaks-/mellomlakselver Innledning Sur nedbør begynte å gjøre seg gjeldende i lakselvene på Sørlandet ved inngangen til 19 - tallet (Mylona 1993, Kroglund m.fl. 1994) og fangstene avtok (Matzow & Kleiven 23). Etter hvert forsvant laksen fullstendig i mange elver. Fullskala kalking med siktemål å skape god nok vannkvalitet til å kunne reetablere selvreproduserende laksebestander, kom i gang i Tovdalselva i 1996 og i Mandalselva i Hensikten med denne undersøkelsen er å følge utviklingen i bestandene av voksen laks i de to elvene etter at kalkingen kom i gang Materiale og metoder Innsamling av skjellprøver kom i gang i Materiell ble distribuert til aktive fiskere delvis via elveeierlag og kontaktpersoner, og delvis ved at aktive fiskere ble tilskrevet direkte. I løpet av perioden har vi fått inn 2691 og 493 skjellprøver av laks fra henholdsvis Mandalselva og Tovdalselva (tabell 5.1 og 5.2). Skjellprøvene er bearbeidet i henhold til Lund & Hansen (1991), som har beskrevet en metode for bruk av skjellkarakterer hos laks for å skille mellom villaks, utsatt laks og rømt oppdrettslaks. I henhold til denne metoden er materialet inndelt i fire grupper: 1) Villaks som har gjennomgått hele sin livssyklus i naturen. 2) Utsatt laks som har levd deler eller hele ferskvannsstadiet i fiskeanlegg som produserer og setter ut fisk for å styrke villaksbestander. 3) Rømt oppdrettslaks som stammer fra kommersielle oppdrettsanlegg som produserer fisk for konsum. 4) Usikker laks som omfatter alle skjellprøver som ikke lot seg bestemme til villaks, utsatt laks eller rømt oppdrettslaks. I gruppen utsatt laks inngår all fisk som er oppdrettet i fiskeanlegg som produserer fisk for utsetting i vassdrag. I Mandalselva og Tovdalselva har det tidligere vært satt ut både énsomrig settefisk og smolt. Énsomrig settefisk har vært én sommer i fiskeanlegg og all énsomrig settefisk utsatt i Mandalselva og Tovdalselva ble merket ved fettfinneklipp. Smolt har tilbragt ett eller to år i fiskeanlegg. All smolt utsatt i Tovdalselva og Mandalselva ble merket med et utvendig Carlin-merke (Carlin 1955). Carlin-merket laks i skjellprøvematerialet er tatt med under gruppen utsatt laks. Carlin-merket laks som er rapportert direkte til merkesentralen i NINA og som det ikke foreligger skjellprøve av, er ikke tatt med. I gruppen annen utsatt laks forekommer både fettfinneklipt fisk, og de som er bestemt til utsatt laks kun på bakgrunn av skjellprøven. Fra og med 2 er det foretatt årlige utsettinger av øyerogn (rognplanting) i Tovdalselva. I Mandalselva kom slike utsettinger i gang i Lågåna og Kosåna i 23. Det er ikke mulig å skille slik laks fra naturlig gytt laks ved skjellanalyser. I årene f.o.m. 23 (Tovdals elva) og 26 (Mandalselva) inneholder derfor gruppen villaks en andel laks som er satt ut som rogn, men vi vet ikke hvor stor denne andelen er. Skjellanalyser av villfisk gir oss kunnskap om livshistorien til den enkelte fisk ved at vi kan lese fra skjellet hvor mange år fisken har tilbragt i elva før den vandret ut i sjøen som smolt. Vi kan også lese 14

15 av skjellet hvor mange år fisken har vært i havet før den igjen vandret tilbake til elva. Mønsteret i skjellet kan sammenlignes med årringene i et tre ved at det dannes smale ringer om vinteren og brede ringer om sommeren Resultater Fangstutvikling etter kalking Mens Mandalselva hadde en kraftig økning i laksefisket fram til 26, har fangstutviklingen i Tovdalselva vært svært langsom og ser ut til foreløpig å ha stabilisert seg på et nivå omkring 1-1,5 tonn (25-21). Også i Mandalselva har fangsten vært relativt stabil i perioden (5,7-7,9 tonn), og på et lavere nivå enn toppårene 25 og 26 da fangstene var henholdsvis 1,9 og 12 tonn (figur 5.1). Mandalselva Bestandssammensetning Villaks var viktigste gruppe alle år unntatt i 1998, da utsatt laks var viktigst og 1999 da villaks og utsatt laks utgjorde omtrent like store andeler. Andelen villaks økte fra 42 % i 1998 til 66 % i 21 og 94 % i 25. I årene etter 25 har andelen villaks vært stabilt høyere enn 9 % (figur 5.2) Mandalselva Tovdalselva Kg Figur 5.1. Årlig fangst av laks (kg) i Mandalselva og Tovdalselva i perioden År 1 Villaks Utsatt laks Oppdrettslaks Figur 5.2. Prosentandeler villaks, utsatt laks og rømt oppdrettslaks av totalt antall skjellprøver av laks fra Mandalselva i Gruppen usikker er inkludert i beregningene, men ikke tatt med i figuren. 15

16 Tabell 5.1. Antall skjellprøver av laks fra Mandalselva ( ) fordelt på villaks, utsatt laks, rømt oppdrettslaks og usikker. År Antall skjellprøver Villaks Antall utsatt laks Rømt oppdrettslaks Usikker Carlinmerket Annen utsatt (fettfinneklipte) Totalt * 6 () ** 9 (4) *** 43 (29) **** 56 (54) ***** 18 (18) (15) ****** 15 (8) (14) (8) (1) (1) () () 4 2 Sum (152) *:47 utsatt i Audna, 7 utsatt i Tovdalselva, 4 utsatt i Mandalselva og 1 utsatt i Bjerkreimselva.**:11 utsatt i Audna, 7 utsatt i Mandalselva, 1 utsatt i Imsa og 1 med ukjent utsettingssted.*** 2 utsatt i Mandalselva, 1 utsatt i Eira, 2 utsatt i Dirdalselva, 3 utsatt i Audna.****: 64 utsatt i Mandalselva, 1 var utsatt i Audna mens 1 var villsmolt fra Audna.*****: 7 utsatt i Mandalselva. ******: Utsatt i Mandalselva Villaks dominerte i materialet fra Mandalselva med 2184 (81,2 %) av 2691 skjellprøver samlet inn i perioden , mens 361 (13,4 %) av skjellprøvene stammet fra utsatt laks. Rømt oppdrettslaks (1,7 %) og gruppen usikker (3,7 %) utgjorde ubetydelige andeler av totalmaterialet (tabell 5.1). Smoltalder hos villaks I skjellprøvematerialet av villaks fra Mandalselva har 2-års smolt vært viktigste gruppe i alle år, men andelen 3-årig og 4-årig smolt har variert i perioden (figur 5.3). % år 3 år 4 år Figur 5.3. Fordeling av 2, 3 og 4 - års smolt i skjellprøvematerialet av villaks i Mandalselva i perioden

17 Sjøalder hos villaks Mens andelen 1-sjøvinter laks var klart størst i perioden , var 2-sjøvinter og eldre de viktigste gruppene i perioden (figur 5.4). Tovdalselva Bestandssammensetning I Tovdalselva ( ) var 79,7 % av skjellprøvene fra villaks, og 16, % av skjellprøvene fra utsatt laks. Rømt oppdrettslaks utgjorde en ubetydelig andel av totalmaterialet (1, %) og gruppen usikker utgjorde 3,3 % (tabell 5.2). % sjøvinter 2-sjøvinter > 2-sjøvinter Figur 5.4. Fordeling av 1-, 2- og > 2-sjøvinter laks i skjellprøvematerialet av villaks i Mandalselva i perioden Tabell 5.2. Antall skjellprøver av laks fra Tovdalselva fordelt på villaks, utsatt laks, rømt oppdrettslaks og usikker i perioden År Antall skjellprøver Villaks Antall utsatt laks Rømt oppdrettslaks Usikker Carlin-merket Annen utsatt (fettfinneklipt) Totalt * ** (1) *** 2 (2) (1) (1) SUM (14) *: 57 utsatt i Tovdalselva, 1 utsatt i Bjerkreimselva, 1 med ukjent utsettingssted. **: utsatt i Tovdalselva. ***: utsatt i Mandalselva 17

18 I Tovdalselva var det ingen villaks blant skjellprøvene fra 1998 og 1999, men andelen villaks i skjellprøvematerialet har økt jevnt og trutt via 56 % i 2, 88 % i 24 til 1 % i 28 og 29. I 21 var andelen villaks 89,6 %, og det var flere rømte oppdrettslaks (3 stk) enn i alle foregående år til sammen (2 stk) i skjellmaterialet (tabell 5.2). Smoltalder hos villaks I skjellprøvematerialet av villaks fra Tovdalselva har 2-års smolt vært dominerende alle år, men andelen 3-års smolt har vist en økende tendens i perioden 2-21 (figur 5.5). Sjøalder hos villaks Andelen 1-sjøvinter laks har avtatt, mens andelen 2-sjøvinter og eldre har økt i skjellmaterialet fra Tovdalselva i perioden 2-21 (figur 5.6) Diskusjon Fangstutvikling etter kalking Både Mandalselva og Tovdalselva er gode eksempler på hvilken suksesshistorie kalkingen av norske vassdrag har vært. Begge elvene har som følge av kalkingen gått fra døde til levende lakselver, men det er klare forskjeller mellom de to elvene. Mens Mandalselva har hatt en kraftig og rask økning i laksefisket etter kalking, har fangstutviklingen i Tovdalselva vært mye langsommere. I Mandalselva har det blitt gjennomført et omfattende utsettingsprogram bestående av smolt og settefisk. I Tovdalselva har det kun vært satt ut små mengder smolt og settefisk, og bare i en kort periode like etter at kalkingen kom i gang. De omfattende utsettingene er sannsynligvis den viktigste forklaringen på den langt raskere reetableringen i Mandalselva. Resultatene tyder på at utsettingene i Mandalselva har vært % år 3 år 4 år Figur 5.5. Fordeling av 2, 3 og 4 - års smolt i skjellprøvematerialet av villaks i Tovdalselva i perioden % sjøvinter 2-sjøvinter > 2-sjøvinter Figur 5.6. Fordeling av 1-, 2- og > 2-sjøvinter laks i skjellprøvematerialet av villaks i Tovdalselva i perioden

19 særlig viktig for reetableringen i vassdragets øvre deler. Den raskere reetableringen i Mandalselva sammenliknet med Tovdalselva kan også i noen grad skyldes større tilskudd av laks i form av feilvandrere fra andre vassdrag. Den offisielle laksestatistikken kom i gang i I perioden ble det årlig fanget ca. 9 tonn i Tovdalselva og ca. 16 tonn i Mandalselva. Vi kan ikke uten videre gjøre en direkte sammen likning mellom denne perioden og dagens situasjon, blant annet fordi oppvekstforholdene i havet og beskatningsforholdene i sjøen er forskjellige. I tillegg er begge vassdragene påvirket av vannkraftut bygging. I Mandalselva har særlig Laudal kraftverk, som fikk konsesjon i 1975, ført til vanskelige oppvandringsog utvandringsforhold for laks til og fra vassdragets øvre deler. Etter utbygging av Bjelland kraftverk ( ) ble laksefisket på strek ningen Monan - Kavfossen avskrevet fullstendig på grunn av sterk reduksjon i vannføringen på denne strekningen. Men Bjelland kraftverk fører også til betydelige vannføringsvariasjoner på strekningen nedstrøms kraftverket, og dermed til negative effekter på produksjonsforholdene for laks. Områdene ovenfor Laudal var tidligere viktige både som oppvekstområder og for fiske etter laks og sjøaure. Regulerings skadene i Mandalselva må derfor anses å være betydelige. Tovdalsvassdraget er i mindre grad påvirket av vassdragsreguleringer på lakseførende strekning, men Uldalsgreina er betydelig regulert med flere magasiner. Men fangsttallene fra det 19. århundre kan allikevel gi oss en pekepinn på hvilket nivå vi kan forvente at fangstene av laks vil ligge på i de to elvene når bestandene er fult ut reetablert. Dersom vi bruker tallene for perioden som uttrykk for en forventningsverdi og antar 3 % reduksjon i lakseproduksjonen som følge av reguleringene i Mandalselva og tilsvarende 1 % reduksjon i Tovdals elva, vil vi forvente at det i et gjennomsnittsår vil bli fanget 11 2 kg laks i Mandalselva og 8 1 kg i Tovdalselva Mandalselva Mandalselva var tidligere ei svært god laks- og sjøaure elv. Fisket var på topp mellom 188 og 189, og størst utbytte ga fisket i 1884 med kg laks og sjøaure. Fra 19 til 192 var det sterk nedgang i fangstene og i perioden varierte de offisielle fangstene mellom 6 kg og 5 kg. Ifølge Sivertsen (1989) ble den opprinnelige bestanden av laks i Mandalselva betraktet som utdødd. Til tross for dette ble det i perioden årlig fanget gjennomsnittlig 778 kg (Anon.1994). En stor andel av fangstene var laks. Dette var trolig laks av ulike stammer som ble satt ut som smolt i Mandalselva, laks som var satt ut i andre elver, feilvandrende villaks og rømt oppdrettslaks. Merkeforsøk har vist at en del av laksesmolten som ble satt ut i naboelva Audna, vandret opp i Mandalselva (Hansen m.fl. 1997). I de siste fem årene (26-21) har gjennomsnittlig årlig fangst av laks i Mandalselva vært kg og det vil si 68 % av forventningsverdien. Det meste av laksen i Mandalselva blir fanget i nedstrøms Laudal kraftverk og fangstene oppstrøms Laudal kraftverk har foreløpig vært lave. Dette er nærmere omtalt i Johnsen (28). Tovdalselva Ved overgangen mellom 18-tallet og 19- tallet ble det registrert årlige fangster på mer enn 1 tonn laks i Tovdalselva. Som følge av økende forsuring var det utover på 19-tallet en jevn nedgang i fangstene. Ifølge Sivertsen (1989) var elvas egen laksestamme forsvunnet i I perioden var de årlige laksefangstene mindre enn 5 kg (Johnsen m.fl. 1999). Genetiske studier av skjellmateriale av voksen laks fra Tovdalselva innsamlet innsamlet i 191 og i , viste at de to materialene ikke skilte seg nevneverdig fra hverandre mht fordeling av genvarianter i noen mikrosatelitter. Derimot viste det seg at genetiske prøver av den første naturlige rekrutterte årsklassen av laksunger fra Tovdalselva innsamlet i 1997, var signifikant forskjellig fra de to førstnevnte skjellmaterialene (Hindar & Balstad 23). Dette tyder på at den opprinnelige laksestammen i Tovdalselva ble utryddet av forsuringen. Kalkingen kom i gang i 1996, og fram til 25 økte de årlige fangstene langsomt til i underkant av 11 kg. Senere har de årlige fangstene variert mellom 1 og 15 kg, og gjennomsnittsfangsten de siste fem år (26-21) har vært 148 kg hvilket vil si 17 % av forventningsverdien. Boenfossen har vært et betydelig hinder for oppvandring i minst 15 år, først og fremst som følge av inngrep i forbindelse med utnytting av vannkraften (Matzow & Kleiven 23). Det meste av fangstene ble derfor gjort nedstrøms Boenfossen. I tidsrommet ble bare 4,6 % eller 6 kg fanget oppstrøms fossen av totalt kg i hele vassdraget (Landmark 1889 etter Matzow & Kleiven 23). I følge Saltveit (1984) kan ikke laks passere 19

20 Boenfossen før vannføringen er nede i 1-12 m³/s. Videoovervåking av hvor mye fisk som samlet seg opp ved fire kameraposisjoner i bunnen av Boenfossen i 22, ble tolket til at mesteparten av fisken ikke vandret uten at vannføringen var under 5 m³/s i fossen (Lamberg 23). På lav vannføring deler fossen seg i tre løp og fisken kan vandre opp alle løpene. I 21 ble det laget noen terskelkulper for å lette oppgangen i det østligste løpet (Matzow 23), og i september 23 ble det åpnet en ny fisketrapp øst for fossen (Lamberg 25). Denne trappa har avgjort lettet oppgangen, og fisken kan nå vandre ved alle vannføringer (Dag Matzow pers. medd.). I perioden ble 98-1 % av all laks fanget nedstrøms Boenfossen. I 24 skjedde det en endring, idet 21 % av fangsten ble gjort oppstrøms Boenfossen. I 25 og 26 ble henholdsvis 42 % og 41 % av laksen fanget oppstrøms Boenfossen og i 27 hele 63 %. Også skjellprøvene fra Tovdalselva peker i samme retning, idet andelen fanget ovenfor Boenfossen økte fra 7 % i 22 til 32 % i 26 og 27 (Johnsen 28). Dette tyder på at Boenfossen ikke lenger er det betydelige vandringshindret som den tidligere ble ansett å være. Dette skyldes sannsynligvis delvis at tiltakene som er gjennomført i fossen har virket, og delvis at andelen laks som har vokst opp oppstrøms Boenfossen har økt betydelig i de senere årene. I november/desember 24 ble det gjennomført en kartlegging av gytegroper av laks og sjøaure på hele den lakseførende delen av Tovdalselva, fra Herefossfjorden ned til øvre grense for brakkvannspåvirkningen nedenfor Boenfossen (Lund m.fl. 25). Det ble funnet til sammen 271 gytegroper av laks oppstrøms Boenfossen. Gytegropene var temmelig jevnt fordelt i vassdraget. Bestandsutvikling etter kalking I et skjellprøvematerialet fra Mandalselva fra 1996 ble bare 7 % klassifisert som villaks. Siden det ikke var noen naturlig reproduksjon i Mandalselva på dette tidspunkt, må vi anta at samtlige villaks var feilvandrere fra andre vassdrag. Én av laksene var for øvrig Carlin-merket som villsmolt i Audna i 1995 (Thorstad & Heggberget 1997). Senere har andelen villaks i skjellprøvematerialet økt betydelig og har i de senere år vært stabilt høyere enn 9 %. Det er naturlig at villaksbestanden øker i et vassdrag som fullkalkes. I Mandalselva økte imidlertid villaksbestanden raskere enn hva man skulle forvente ut fra naturlig reproduksjon. Mulige årsaker til dette er diskutert i Johnsen (28). De første villaksene ble fanget i Tovdalselva i 2 og dette var sannsynligvis de første individene som hadde vokst opp i vassdraget etter at kalkingen kom i gang. Det kan imidlertid også ha vært villaks fra andre vassdrag blant dem siden det er registrert feilvandrere fra andre vassdrag også i Tovdalselva. Men det er registrert langt færre feilvandrere fra Audna til Tovdalselva enn til for eksempel Mandalselva (Hansen m.fl. 1997). Alle 15 laks som det kom inn skjellprøver av i 2, hadde vært to år i elv og ett år i sjøen. De hadde m.a.o. vandret ut som toårig smolt i 1999 og var dermed gytt høsten Det stemmer godt med at dette var den første høsten Tovdalselva var fullkalket (Nøst 1999) var det første året det ble påvist laksyngel i Tovdalselva (Larsen 1998). Andelen villaks i skjellprøvematerialet økte fra % i 1998 og 1999 til 56 % i 2 og til 98 % i 25, 93 % i 26 og 97 % i 27. På grunn av omfattende rognplantinger i Tovdalselva, er det imidlertid grunn til å anta at gruppen villaks inneholder mye laks som er satt ut som rogn. Utsatt fisk utgjorde en meget vesentlig del av den oppvandrende bestanden av laks i Tovdalselva de første årene etter kalking, og dannet et viktig grunnlag for den bestanden som nå er under utvikling. Samtlige ti fettfinneklipte laks som ble fanget i Tovdalselva i 2 hadde vært ett år i sjøen og hadde vandret ut som to-årig smolt i De stammet derfor høyst sannsynlig fra utsettingen av énsomrig settefisk øverst i vassdraget i 1997 (jf. Johnsen 23). Smoltalder hos villaks Både for laks og aure er det en klar sammenheng mellom vekst hos ungfisk og smoltalder. I elver med god vekst blir smoltalderen lav, og i elver med dårlig vekst blir den høy. I Norge øker smoltalderen for begge arter med breddegraden (L Abée-Lund m.fl. 1989, Metcalfe & Thorpe 199). I et materiale på 178 skjellprøver av voksen laks fra Mandalselva i 199 var det 23 % 2-årig smolt, 73 % 3-årig smolt og 4 % 4-årig smolt. Gjennomsnittlig smoltalder i dette materialet var 2,82 år (Huitfeldt-Kaas 1946). Dette materialet kan sannsynligvis brukes som en klar indikasjon på hva vi kan forvente oss når Mandalselva igjen er i full produksjon. I skjellmaterialet fra Mandalselva etter kalking har det alle år vært overvekt av 2-årig smolt, og det kan tyde på at elva fortsatt ikke er fullt utnyttet med hensyn til smoltproduksjon. 2