LFI Uni Miljø Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske

Transkript

1 LFI Uni Miljø Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske Notat Fiskebiologiske undersøkelser ved snorkling i Hellelandselva, Sokndalselva og Sire-Åna høsten 2012 Helge Skoglund Ulrich Pulg Bjørnar Skår

2 Bakgrunn og hensikt Vinteren 2012 fikk LFI Uni Miljø en henvendelse fra Dalane Miljø og Ressurslag SA (DMR) om mulighetene for å gjennomføre gytefisktellinger i Hellelandselva, Sokndalselva og Sire-Åna. Bakgrunnen var at det var behov for informasjon om bestandsforholdene for laks i vassdragene for å sikre en best mulig forvaltning av elvene. I alle tre elvene forekommer det elvepartier med store vannvolum, hvor det ofte vil være vanskelig å utføre tilfredsstillende tellinger av gytefisk. I tillegg er mange av elvene i regionene nokså humøse, noe som vanskeliggjør undervannsobservasjoner. Det var derfor noe usikkerhet knyttet til hvorvidt snorkling var en egnet metode for å telle gytefisk i de aktuelle vassdragene. Det ble avtalt at LFI Uni Miljø skulle utføre undersøkelser av elvene ved snorkling høsten Hensikten var å undersøke hvorvidt det var mulig å utføre tilstrekkelige tellinger av gytefisk for å kartlegge bestandsforholdene, kartlegge gyteforholdene og å danne et erfaringsgrunnlag for å vurdere forholdene for laksebestandene i vassdragene. Gytefisktellingene var planlagt å utføres i løpet av laksens gytetid i slutten av oktober november Som følge av en vedvarende periode med mye nedbør og høy vannføring gjennom store deler av høsten, ble det ikke mulig å utføre tellinger på en forsvarlig måte i denne perioden. Etter noen dager med kaldt og tørt vær i slutten av november ble det rapportert om synkende vannføringer. Informasjon fra lokalt hold opplyste da om at laksen i stor grad synes å være ferdig utgytt og hadde forlatt gyteplassene. Til tross for at forholdene var noe ugunstige for en optimal gjennomføring, ble det etter nærmere avtale med DMR besluttet at det allikevel skulle gjøres en begrenset undersøkelse og dermed få en erfaringsbakgrunn for å vurdere muligheter for fremtidige aktiviteter i vassdragene. Metoder og gjennomføring LFI Uni Miljø utfører årlig program med gytefisktellinger i en rekke elver på Sør- og Vestlandet (>40 elver i talt 2012). Tellingene blir gjort i forbindelse med en rekker prosjekter, med finansiering fra både forvaltning, regulanter og forskning. Vi sammenstiller resultatene fra gytefisktellingene for å følge utvikling i laksebestandene i ulike regioner og som basis for forskning på ulike påvirkningsfaktorer for bestandene av laks og sjøaure. Resultatene fra gytefisktellingene blir rapportert inn til Vitenskapelig råd for lakseforvaltning som grunnlag for å vurdere oppnåelse av gytebestandsmål, og brukes i stadig større grad av forvaltningsmyndigheter for å vurdere bestandsstatus for laks og sjøaure. Gytefisktellinger (drivtellinger) gjennomføres vanligvis ved at en eller flere personer med tørrdrakt, dykkermaske og snorkel svømmer og/eller driver parallelt nedover vassdragene (jmf. Norsk standard - NS 9456). Observasjoner av gytefisk blir fortløpende notert på vannfaste blokker og markert på kart på vannfast papir. Sjøaure blir vurdert og delt inn i følgende størrelseskategorier: <1 kg, 1-2 kg, 2-3 kg, >3 kg. Laksen deles inn i følgende størrelseskategorier: tert/svidde (<3 kg), mellomlaks (3-7 kg) og storlaks (>7 kg), og oppdrettslaks blir skilt fra villaks. Oppdrettslaks kan ofte skilles fra villaks ut i fra morfologiske karakterer som slitasje på finner, kroppsform og avvikende pigmentering, men i mange oppdrettslaks som har gått lenge i sjøen vil ofte ikke kunne skilles fra villaks utelukkende på morfologiske kriterier.

3 Ettersom noe av gytefisken vil kunne unngå dykkerene, eller stå plassert bortgjemt på steder hvor den unngår å bli observert, vil en vanligvis bare kunne observere deler av gytebestanden ved snorkling. Resultater fra gytefisktellingene vil derfor som regel representere et minimumsestimat av gytebestanden. I elver med gode observasjonsforhold, som i mange klare Vestlandelver, vil en allikevel kunne observere en stor andel av gytebestanden. En vil også kunne få mye viktig informasjon om bestandsforhold ved å snorkle i større elver hvor dykkerene ikke kan observere hele elvens tverrsnitt, men det er da viktig å ta hensyn til dette ved vurderinger av resultatene. I tillegg vil en ved snorkling i vassdragene kunne avdekke også mange andre forhold som kan være av betydning for vassdraget og fiskebestandene. Undersøkelsene ble gjennomført 1. desember 2012, med deltakelse av fire personer fra LFI Uni Miljø. Ugunstige vannføringsforhold, kulde og periodevis tett snøvær gjorde det krevende å utføre undersøkelsene som planlagt (Figur 1). Dette førte til at deler av undersøkelsene måtte avbrytes eller begrenses i omfang. I Hellelandselva gjorde brunt vann og dårlige lysforhold at observasjonsforholdene var for dårlige til å utføre snorkling. Det ble av denne grunn ikke utført noen undersøkelser i Hellelandselven. I Sokndalselva ble det snorklet på en om lag 2,5 km lang elvestrekning. Pga. høy vannføring og dårlige observasjonsforhold ble det ble det besluttet å avslutte videre undersøkelser i vassdraget. I Sire-Åna ble det snorklet og talt fisk fra vandringshinderet på den fraførte elvestrekningen, Helvedsfossen, og ned til utløpet av kraftstasjonen. Det ble også på en liten strekning nedstrøms utløpet av kraftstasjonen, men pga av store vannvolum og dårlig sikt var det ikke hensiktsmessig å utføre videre tellinger her. Som følge av at feltundersøkelsene ble avkortet så ble det heller ikke foretatt kartlegging av gyteområder i vassdragene, men gyteforholdene ble undersøkt på de strekningene som ble undersøkt. På grunn av det sene tidspunktet så ble det forventet at mye av fisken var ferdig å gyte og hadde begynt å trekke bort fra gyteplassene. Mye av fisken kan dermed allerede ha vandret ut fra vassdraget. Særlig gjelder dette for sjøauren, som vanligvis gyter før laksen. Figur 1. Vannføringskurve fra Hellelandselva høsten Den røde prikken indikerer tidspunktet da undersøkelsen fant sted. Vannføringen i hele november var for høy til å utføre undersøkelsene tidligere. Data fra nve.no.

4 Resultater og vurderinger Hellelandselva Ettersom det ikke ble utført snorkling foreligger det ikke noen resultater fra Hellelandselva som kan brukes til å vurdere bestandssituasjonen. Basert på synfaring av elven, så vurderes snorkling som en lite egnet metode for å kunne få en tilfredsstillende oversikt over det totale antallet gytefisk i elven. Dette skyldes at store deler av den lakseførende strekningen består av brede og stilleflytende partier. I tillegg var elven ved undersøkelsestidspunktet også såpass humøs at observasjonsforholdene under vann var dårlige. Snorkling vil være egnet til å gi et relativt inntrykk av bestandsforholdene og for å få et inntrykk av hvor i vassdraget de viktigste gyteområdene vil være. Dette betinger imidlertid at snorklingen kan gjennomføres i en periode når vannføringen er lav og sikten er god i løpet av laksens gytetid. En kartlegging av laksens gytehabitat kan også gjøres i til andre tider av året, som for eksempel ved lave vannføringer og klart vann vinterstid. Figur 2. Oversikt over lakseførende strekning i Hellelandselva. Partiet av elven fra utløpet av kraftstasjonen og ned til og med Slettebøvatnet (Figur 2) er stilleflytende og forholdsvis dyp. Denne delen av vassdraget fremtrer i utgangspunktet som lite egnet som gyte- og oppveksthabitat for laks. Det er imidlertid mulig at det kan være tilstrekkelig vannhastighet på deler av strekningen til at laksen gyter dersom det forekommer egnet gytesubstrat. Det er også kjent at lakseunger kan ta i bruk stilleflytende elvepartier og innsjøer som oppvekstområder. Dette kan eventuelt besvares ved en kartlegging av gyteforholdene ved snorkling.

5 Fra Slettebøvatnet deler elven seg i to elveløp med hvert sitt utløp til sjøen. Hver av disse e rom lag 1 km lange og med lette strykområder som i utgangspunktet fremtrer som vært gode oppveksthabitat for lakseunger. Ved brua ved Hestvad, som utgjør utløpsosen til det nordre elveløpet, ble det fra land observert flere mindre partier med egnet gytegrus og spor etter gyteaktivitet. Basert på den enkle synfaringen som ble gjort fremstår disse elvestrekningen som de som de viktigste gyte- og oppvekstområdene for laks i Hellelandselva. Disse spørsmålene kan i stor grad avklares dersom en på et senere tidspunkt får gjennomført kartlegging av gyteforholdene i elven som opprinnelig tiltenkt. Sokndalselva I Sokndalselva ble det gjort et forsøk på å telle gytefisk ved at to dykkere snorklet parallelt fra på den ca. 2,5 km lange elvestrekningen fra broa ved Lindland og ned til broa ved sentrum i Sokndal (Figur 3). Det ble på denne stekningen observert totalt 139 laks og 89 sjøaure. Imidlertid var vannføringen for høy til at det ble mulig å få tilstrekkelig oversikt over gytefisk på strekningen. I større høler (for eksempel Presthølen) var det heller ikke mulig å se bunnen på dypere partier, noe som gjør at mye fisk trolig ikke var mulig å observere. De observerte fiskene utgjør derfor kun et minimum av den totale mengden fisk på strekningen. Det ble vurdert at sikt og vannføringsforholdene var for dårlige til at det var hensiktsmessig å telle hele vassdraget, og tellingene ble derfor avsluttet. Tett snøvær gjorde også fremkommeligheten vanskelig for kartlegging i øvrige deler av vassdraget. Mange av laksene bar preg av å være utgytt, og tyder på at gytesesongen i stor grad var over. Det var gode gyteforhold på hele den 2,5 km lange elvestrekningen. Spesielt tett var det med gytefisk på elvestrekningen i og ovenfor Presthølen. Her ble det også observert mange gytegroper som vitner om intens gyteaktivitet. Tabell 1. Oversikt over laks og sjøaure observert på den ca. 2,5 km lange elvestekningen fra broa ved Lindland og ned til broa ved sentrum i Sokndal den 1. desember Størrelse Antall Sjøaure <1 g kg kg 1 >3 kg 0 Laks Tert (<3 kg) 49 Mellomlaks (3-7 kg) 83 Storlaks (>7 kg) 7 Forholdene tatt i betraktning så tilsier observasjonene av gytefisk og omfanget gytegroper på at det har vært en god gytebestand og stor gyteaktivitet i den undersøkte delen av vassdraget. Erfaringene våre tilsier også at det burde være mulig å få en rimelig god oversikt over gytebestanden ved snorkling dersom en klarer å gjennomføre tellinger under gunstige vannførings- og siktforhold i gytetiden. Ved en lavere vannføring burde to dykkere parallelt kunne dekke det meste av elven i

6 nedre del, mens det trolig vil være tilstrekkelig med en dykker for å dekke elvebredden i de ulike sidegrenene i øvre del. Ettersom den lakseførende strekingen er forholdsvis lang så vil det være nokså ressurskrevende å dekke hele vassdraget ved snorkling (sannsynligvis 4 personer i to dager). Et alternativ kan dermed å dekke utvalgte strekninger. Figur 3. Oversikt over elvestrekningen i Sokndalselva som ble undersøkt ved snorkling 1. desember 2012.

7 Sire-Åna I Sire-Åna ble det snorklet på den ca. 1,2 km lange restvannføringsstrekningen fra Helvedsfoss og ned til utløpet av kraftstasjonene (Figur 4), dvs. elvestrekningen som er berørt av redusert vannføring. Det ble på denne strekningen observert totalt 26 laks (17 tert/svidder, 7 mellomlaks og 2 storlaks). På deler av elvestrekningen (Langhølen) var det for dypt og mørkt til å se bunn, og det kan derfor ha vært flere laks her som ikke ble observert. Det ble også forsøkt å snorkle på elvestrekningen nedstrøms utløpet av kraftstasjonen, men her var det for dypt og mørkt til at det var mulig å telle fisk. Det var heller ikke mulig å se tilstrekkelig av bunnforholdene for å vurdere eventuelle gyte- og oppvekstforhold nedstrøms utløpet av kraftstasjonen. Store deler av elvestrekningen fra Helvedsfossen og ned til utløpet av kraftstasjonen består av en lang og dyp høl, Langhølen. I tillegg er det noen mindre høler og strykpartier på elvestrekningen mellom Langhølen og vandringshinderet. Bunnsubstratet består i stor grad av store blokker og stein, men det var flere mindre partier med tilgjengelig gytesubstrat. Vannføringen på strekningen er svært lav, og ved undersøkelsestidspunktet besto vannføringen i stor grad av vann fra som kom ut fra en lekkasje under demningen. Nederst på elvestrekningen, dvs. der den møter utløpet fra kraftstasjonen, er det et fossestryk hvor det er muret opp en laksetrapp. Ved lav vannføring som ved undersøkelsestidspunktet var oppvandringsmulighetene vanskelige, og det er sannsynlig at denne strekningen hindrer oppvandring i lange perioder. Bare ved middelstor vannføring er det sannsynlig at laksetrappen virker. Fiskepassasjen i Sire-Åna virker dårlig ved lave vannføringer. Mye av vannet siger gjennom stein og mur. Ved middelstore vannføringer virker trappen sannsynligvis bedre. (Foto: LFI Uni Miljø v/ulrich Pulg).

8 Figur 4. Oversikt over lakseførende strekning i Sire-Åna. Det finnes begrenset informasjon om bestandsforholdene i Sire-Åna. I årene ble det rapportert inn fangster på laks per år ( kg). I 2012 er det oppgitt en fangst på 162 laks (556 kg). Per i dag vurderes vannkvaliteten i Sire-Åna å være for dårlig til å opprettholde en selvreproduserende laksebestand i vassdraget (Haraldstad m.fl 2012), og det antas at mye av laksen som fanges ikke er produsert i vassdraget men er feilvandrere fra andre vassdrag og som tiltrekkes av de store vannmengdene fra kraftstasjonen. Det er nylig utarbeidet en kalkingsplan som har utredet mulighetene for å kalke den lakseførende strekningen (Haraldstad m.fl 2012). I tillegg til dårlig vannkjemi er vassdraget kraftig påvirket av vassdragsregulering. Nedstrøms utløpet av kraftstasjonene forekommer det store vannføringsfluktuasjoner i forbindelse med variasjon i produksjonen i kraftverket. Dette vil kunne ha uheldig påvirkninger på produksjonsforholdene for lakseunger. I det fraførte restfeltet er vannføringen vanligvis svært lav. Det foreligger ingen krav til minstevannføring på strekningen, men lekkasjer fra dammen sikrer at det allikevel alltid forekommer en viss vannføring. I tillegg bidrar tilførselsbekker til en viss vannføring i perioder med nedbør. Det blir også rapportert fra lokalt hold at det vandrer opp laks og sjøaure i Logsbekken som har sitt utløp på nordsiden av Sire-Åna (Figur 4). Den vannkjemiske situasjonen synes å være langt bedre i denne bekken (Haraldstad m.fl. 2012), og trolig forkommer de naturlig rekruttering også her. Det var imidlertid ikke mulig å utføre snorkling her pga. snø og isdekke. Dersom de vannkjemiene forholdene bedres, enten i from av kalking eller dersom forsuringssituasjonen avtar, vil det kunne ligge til rette for at det reetableres en laksebestand i Sire- Åna. I så fall vil det være et potensial for å øke lakseproduksjonen ved ulike tiltak. Aktuelle tiltak i

9 denne forbindelsen kan være å sikre en minstevannføring på den fraførte elvestrekningen. Oppvandringsmulighetene i fisketrappen bør også utbedres ved å justere den eksisterende fiskepassasjen, først og fremst å tilpasse dens hydraulisk dimensjonering til relevante vannføringer i vandringsperioden. I tillegg kan gyte- og oppvekstområdene forbedres ved å etablere gyteområder og ulike habitatforbedrende tiltak. I forbindelse med at vilkårsrevisjon for kraftanlegget i 2013 har det blitt foreslått å bygge en laksetrapp for å føre lasken opp i Lundevannet og dermed vider opp i Moiåna (dalane-tidende.no ). En sånn fiskepassasje er teknisk mulig. For å utrede mulighetene og effekter for dette bør det utføres en kartlegging av gyte- og oppvekstforhold på elvestrekningene oppstrøms Lundevatnet. Dette vil gi et godt grunnlag for å vurdere potensialet for økt lakseproduksjon i denne delen av vassdraget. Oppsummering og konklusjon Omfanget av undersøkelsene måtte tilpasses vannføringsforholdene høsten I Helllelandselven var sikten for dårlige til å utføre snorkling, mens det ble utført snorkling på deler av elvestrekningen i Sokndalselva og i Sire-Åna. I Sokndalselva ble det observert 139 laks på en 2,5 km lang strekning som ble undersøkt mellom Lindland og sentrum i Sokndal. Observasjonene av gytefisk og av gytegroper vitner om høy gyteaktivitet og gode gyteforhold for laks på denne strekningen. Forholdene gjorde det ikke mulig å foreta snorkling i øvrige deler av vassdraget. I Sire-Åna ble det observert 26 laks på den fraførte elvestrekningen oppstrøms utløpet av kraftstasjonen. Det ble funnet enkelte områder med mulige gyte- og oppvekstforhold på denne strekningen, men trolig kan forholdene her utbedres ved ulike habitatforbedrende tiltak. En forutsetning for å lykkes med tiltakene er at den vannkjemiske situasjonen i vassdraget bedres. I Hellelandselven vil store vannvolumer gjøre det vanskelig å få til gode tellinger av hele gytebestanden ved snorkling. Det vil allikevel være mulig å få en oversikt over gyteforhold og deler av gytebestanden, spesielt dersom de er konsentrert på gyteplassene. I Sokndalselva vil det være mulig å gi forholdsvis god oversikt over gytebestanden ved snorkling. Ettersom den lakseførende strekningen er lang og består av flere forgreninger vil det være mer ressurskrevende å telle hele den lakseførende strekningen enn det som ble planlagt i Det er eventuelt mulig å justere innsatsen etter ved å telle utvalgte elvestrekninger. I Sire-Åna kan en få forholdsvis gode tellinger i deler av den den fraførte elvestrekningen. Elvestrekningen nedstrøms kraftstasjonene i Sire-Åna er uegnet for telling ved snorkling. Referanser Haraldstad, T., Kroglund, F., Bjerkeng, B. & Hindar, A Kalkingsplan for lakseførende strekning av Sireåna i Vest-Agder. NIVA rapport nr sider.