Cilla & Rolf Börjlind. Svart daggry. Oversatt fra svensk av Kjell Jørgen Holbye

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Cilla & Rolf Börjlind. Svart daggry. Oversatt fra svensk av Kjell Jørgen Holbye"

Ask Rasmussen
7 år siden
Visninger:

1 Cilla & Rolf Börjlind Svart daggry Oversatt fra svensk av Kjell Jørgen Holbye

2 Hotell Sheraton, Stockholm 2005 Bartenderen merket seg de fire mennene allerede idet de ankom, på den måten erfarne bartendere merker seg gjestene sine. Særlig når de skiller seg ut. Det gjorde disse mennene. Ikke på måten de kledde seg på, de var gjennomført korrekte, mørke dresser, hvit skjorte, slips. Det var noe annet som ble plukket opp i bartenderens indre. Kanskje var det hvor samkjørte de var, de beveget seg nesten som i formasjon, tett inntil hverandre, med de samme, kontrollerte bevegelsene. Sikkerhetspoliti? Det var mulig, alle var kortklipte, og alle så svært svenske ut. De forsvant inn i en bås innerst i lokalet. Klokken var like over ni, og noen gjester satt spredd rundt i baren, pianistens lettbente melodilinjer la seg som en lett demper på de lavmælte samtalene. Ingen hevet stemmen, hver ny bestilling ble markert med en taus fingerbevegelse mot servitøren. Stemningen var slik den pleier å være i en hotellbar: anonym. Utenfor regnet det lett. Bartenderen fanget blikket til den høye, tynne servitøren og nikket mot båsen. Servitøren gjorde et lite kast på hodet, han likte ikke å bli kommandert. Gulvet var hans domene, og når det kom nye gjester, var det han som avgjorde når de skulle få service. Han gned et par fingre over den lille gullringen han hadde i øret, og slentret bort til båsen, som om han tilfeldigvis skulle i den retningen. Et par meter fra selskapet 7

3 tok han fram en liten lighter og tente lyset i glasskuppelen på bordet. Hva kan vi by på? sa han. Uten å bruke sin mest innsmigrende stemme. Dette var ikke gutter som inviterte til konversasjon, de var helt uinteressert i ham. Bortsett fra som spritleverandør. Fire whisky uten is, Glenfiddich. Bestillingen kom fra en av mennene som satt innerst. Servitøren gjorde en rask vurdering, skulle han spørre om antall centiliter eller servere de vanlige fire? Ønsker dere peanøtter? sa han i stedet. Nei. Servitøren bukket kort og snudde seg mot baren. Mennene i båsen så etter ham. Homse, sa den ene. Ingen av de andre sa noe. Mannen som hadde bestilt trakk opp fire hvite lapper som han spredde ut foran seg på bordet. Han flyttet rundt på lappene med den ene hånden, som for å blande dem. Ett navn på hver? Ja. Mennene trakk hver sin lapp, snudde den og leste ordet som sto skrevet på midten, så brente de dem over lyset, en og en. Det tok en stund, omtrent passe til at servitøren kom tilbake med bestillingen. Han stilte de fire glassene på bordet sammen med små, hvite servietter, og forlot båsen igjen. Da han var kommet på passende avstand, hevet mennene whiskyglassene, så på hverandre og istemte i det samme, lave stemmeleiet: Ære. Hierarki. Disiplin. Troskap. De klinket glassene sammen og tok en slurk av whiskyen. En av dem stakk hånden i innerlommen og fisket fram et 8

4 ark. Han brettet det ut foran seg på bordet og trakk lyset litt tettere til seg. Dette er et utkast, sa han. De andre lente seg fram. En av dem kastet et blikk mot servitøren, som befant seg i den andre enden av lokalet. Mannen med arket kremtet før han begynte å lese. «Retningslinjer for det nye Riket.» Er det overskriften? Et forslag. Bra. Mannen så på arket igjen. «Den nasjonalsosialistiske revolusjonen i Sverige skal gjennomføres gjennom en omskolering med folket. Dette» Av. Av? Omskolering av folket, ikke med. Mannen med arket tok fram en kulepenn fra innerlommen og rettet et ord på arket foran seg. Så begynte han på nytt: «Den nasjonalsosialistiske revolusjonen i Sverige skal gjennomføres gjennom en omskolering av folket. Dette skal skje ved hjelp av sterke og disiplinerte mennesker. Vår egen bevegelse skal omgjøres til en statsbærende orden. Et vokterskap. Målet er en fri stat under vår ledelse.» Mannen leste i noen minutter til. Han avsluttet med: «Vår vei er den eneste redningen for Sverige.» Mannen så opp. Høres det bra ut? Ja. Teoretisk. Spørsmålet er hvordan vi skal popularisere det, hvordan vi formidler budskapet sånn at vanlige mennesker forstår hvorfor det er nødvendig? Ved å si det akkurat som det er. At vårt folk er i ferd med å gå under, at hele vår rase er utrydningstruet, at alt vi setter høyest er i ferd med å skjendes. Og tilintetgjøres. Nettopp. Det må jo alle forstå, det er jo åpenbart, eller? Ja. Nå er jo denne Åkesson på plass også, nå kan han 9

5 sukre pillen, han er sleip som en ål. Om han får inn en fot, er døren åpen om noen år. Skal vi gi eksempler i teksten? På hvem som truer vår eksistens? Det tror jeg ikke er nødvendig, alle er nok klar over det. Negre. Jøder. Sigøynere. Innvandrere. Homser. Et par av mennene så bort på servitøren. Han registrerte blikkene deres, men oppfattet at det ikke var ønske om noe mer ved bordet. Blikkene sa noe helt annet. Han snudde seg mot bartenderen. De gjestene i båsen. Ja? Ubehagelige. Kunder. Bartenderen gikk av gårde med et skittent glass. Han var enig med servitøren, mennene i båsen utstrålte noe han ikke kunne sette fingeren på, bare noe ubehagelig, men det hadde han ikke tenkt å si til kollegaen. Han foretrakk å holde den typen reaksjoner for seg selv. Det var vanligvis det beste. Mennene i de svarte dressene tilbrakte ytterligere to timer i båsen. Nå og da fikk de en ny whisky. Alkoholinntaket burde ha hevet stemmeleiet deres, men gjorde det ikke. Det som ble sagt rundt bordet, forble der. Da klokken nærmet seg midnatt, tok en av mennene fram en pakke som han skjøv over til mannen rett overfor. Til meg? Du har jo bursdag i dag. Det er fra oss alle. Takk. Mannen rettet på brillene sine, åpnet pakken og avdekket en rød eske. Han løftet på lokket og tok opp et lite plastkort, en romnøkkel til hotell Continental. Et kvarter unna. Mannen så opp og kunne se at de andre rundt bordet smilte svakt. 10

6 Rom 304, fjerde etasje, sa en av dem. Du har jo ikke hatt fitte på et halvår. Mannen smilte tilbake og reiste seg. De andre ble sittende. Da mannen med nøkkelen hadde forsvunnet ut på gaten, hevet de glassene igjen. Skal vi tippe? Når han kommer tilbake? Ja. En halv time. Maks. Mennene begynte å le, for første gang så høyt at bartenderen hørte det. Han kastet et blikk mot båsen og så en av mennene heve et tomt glass. Bartenderen banket i disken med fingeren og tilkalte servitøren, nå visste de hva som gjaldt: mer av det samme. Mannen som hadde fått presangen, satt ved vinduet i fjerde etasje, naken. Han hadde sittet der en stund. Trafikklysene fra gaten lyste inn gjennom vinduet og fløt ut over ansiktet hans, snart grønt, så rødt. Blikket hans fulgte en liten, lysebrun kakerlakk langsetter gulvlisten. Han hadde tatt av seg brillene og holdt dem nede i fanget, den ene brillestangen hadde brukket, vegg-til-vegg-teppet krøllet seg opp mellom tærne hans. Til slutt reiste han seg. Mennene i båsen rakk nesten å avslutte den siste whiskyen før en av dem reagerte med et smil. Nå kommer han. De kikket ut i lokalet. Der kom mannen som hadde forlatt baren tre kvarter tidligere: ikke en halvtime, men ikke så langt unna. Mannen kom bort og satte seg på den samme plassen som før. Han var våt i håret av regn. De andre rundt bordet merket seg at pannen var blank og at brillene satt litt merkelig på. Hva har skjedd med brillene? sa en av dem. Brillestangen løsnet. Nå skal dere få en gave av meg. 11

7 Mannen satte den røde esken han hadde fått, midt på bordet, ved siden av lyset. En av mennene åpnet den. Han så på innholdet i noen sekunder. Å fy faen så ekkelt. Han skjøv esken fra seg. Hva faen har du gjort?! Mannen med de ødelagte brillene bøyde seg fram og blåste ut lyset.

Like dokumenter

Svart daggry. Oversatt fra svensk av Kjell Jørgen Holbye

Svart daggry. Oversatt fra svensk av Kjell Jørgen Holbye Cilla & Rolf Börjlind Svart daggry Oversatt fra svensk av Kjell Jørgen Holbye Skjult i menneskemylderet dette hårfestet av ondskap Bruno K. Öijer fra Svart som silver B Hotell Sheraton, Stockholm 2005