Oppsummeringsrapport. Revisjon Iverksetting av lovendringer i psykisk helsevernloven og vurdering av sikkerhet i psykiatriske avdelinger

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Oppsummeringsrapport. Revisjon Iverksetting av lovendringer i psykisk helsevernloven og vurdering av sikkerhet i psykiatriske avdelinger"

Transkript

1 Oppsummeringsrapport Revisjon Iverksetting av lovendringer i psykisk helsevernloven og vurdering av sikkerhet i psykiatriske avdelinger Stjørdal, 26. februar 2013 INTERNREVISJONEN

2 2 Innholdsfortegnelse 1. Rapportinformasjon Innledning Bakgrunn og formål Omfang Revisjonsenheter Problemstillinger Revisjonskriterier Lovgrunnlag Interne styringsdokumenter Metode Dokumentanalyse Intervjuer og befaring Kort beskrivelse av virksomhetene Sentrale funn og vurderinger Regional Sikkerhetsavdeling Brøset Innledning Ulike aspekter ved sikkerhet Bygningsmessige forhold Bemanning, kompetanse og opplæring Sikkerhetstenkning i det faglige arbeidet Etterlevelse av regelverk Andre sikkerhetsmessige tiltak Implementering av endringer i Lov om psykisk helsevern Systematisk risikovurdering, håndtering av uønskede hendelser og forbedringsarbeid Sentrale funn og vurderinger lokal sikkerhetsavdeling og akuttavdelinger Innledning Ulike aspekter ved sikkerhet Bemanning, kompetanse og opplæring Bygningsmessige forhold Sikkerhetstenkning i det faglige arbeidet Etterlevelse av regelverk Andre sikkerhetsmessige tiltak Systematisk risikovurdering, håndtering av uønskede hendelser og forbedringsarbeid Oppsummering og konklusjon... 14

3 3 1. Rapportinformasjon Revisjonsperiode: November mars Oppdragsgiver: Revisorer: Styret for Helse Midt-Norge RHF v/revisjonsutvalget Fra internrevisjonen: o Tone Opdahl Mo, revisjonsleder o Ellinor Wessel Pettersen Fagpersoner fra helseforetakene: o Gaute Nilsen, psykiater, Helse Nord-Trøndelag o Siv Sæther, psykiatrisk sykepleier, St. Olavs Hospital, Brøset o Stian Kambuås, sykepleier, St. Olavs Hospital, avd Østmarka o Line Lingen, psykiatrisk sykepleier, Helse Møre og Romsdal, Hjelset

4 4 2. Innledning 2.1 Bakgrunn og formål Høsten 2012 ba Helse- og omsorgsdepartementet Helse Midt-Norge RHF om å gjøre rede for implementeringen av de nye bestemmelsene i psykisk helsevernloven kapittel 4A: Sikkerhetstiltak i regionale sikkerhetsavdelinger og i enhet med særlig høyt sikkerhetsnivå. Hensikten med lovendringen er å heve sikkerhetsnivået i landets regionale sikkerhetsavdelinger. Lovendringen trådte i kraft med virkning fra 1. juli Helse- og omsorgsdepartementet etterspurte i tillegg det regionale helseforetakets vurdering av sikkerhet ved den regionale sikkerhetsavdelingen, samt ved lokale sikkerhetsavdelinger og akuttavdelinger i helseregionen. Helse Midt-Norge RHF har bedt Internrevisjonen om å besvare denne forespørselen ved å gjennomføre en revisjon på området. Revisjonen er tatt inn i Internrevisjonens aktivitetsplan for Formål med revisjonen: 1. Undersøke om den regionale sikkerhetsavdelingen Brøset har etablert et system som sikrer styring og kontroll med at kap 4A i psykisk helsevernlov iverksettes i virksomheten i tråd med formålet med de nye reglene. 2. Med basis i relevant informasjon foreta en vurdering av sikkerhetsnivået ved den regionale sikkerhetsavdelingen og sikkerhetsavdelinger og akuttavdelinger i helseforetakene i regionen. 2.2 Omfang Revisjonsenheter Regional sikkerhetsavdeling: St. Olavs hospital HF, avdeling Brøset. 10 regionale sikkerhetsplasser Lokale sikkerhetsavdelinger: St. Olavs hospital HF, avdeling Brøset. Brøset har to regionale og en fylkesdekkende (lokal) sikkerhetspost. Den fylkesdekkende posten dekker behovet for lokale sikkerhetssenger for Sør- og Nord-Trøndelag. 8 sengeplasser Møre og Romsdal HF: Seksjon for forsterket rehabilitering under voksenpsykiatrisk avdeling i Helse Møre og Romsdal i Ålesund. 6 sengeplasser Akuttavdelinger: Nord-Trøndelag HF: Akuttseksjonen ved sengepostavdelingen i psykiatrisk klinikk (gjennomgående i Helse Nord-Trøndelag) i Levanger. 12 sengeplasser. Nord-Trøndelag HF: Akuttpsykiatrisk sengepost ved psykiatrisk klinikk, Namsos. 7 sengeplasser St. Olavs hospital HF, Akuttseksjonen ved avdeling Østmarka: 41 sengeplasser, 30 i sengepost, 11 i intensivt avsnitt Møre og Romsdal HF, Hjelset, Molde: Seksjon for akuttpsykiatri. 12 sengeplasser

5 Problemstillinger Sikkerhet er et sammensatt fenomen, og for å tydeliggjøre ulike sider ved begrepet kan man skille mellom fysisk, dynamisk og organisatorisk sikkerhet. Fysisk sikkerhet vil inneholde forhold knyttet til bygninger, gjerder, bruk av alarmer, slusesystemer og andre konkrete forhold. Med dynamisk sikkerhet menes relasjonelle forhold mellom ansatte og pasienter, måter man arbeider på, og hvilke tilnærminger og hvilken tenkning arbeidet innebærer. Her kommer personalets kompetanse og erfaring inn som et viktig element. De organisatoriske sikkerhetsforholdene er knyttet til rutiner og prosedyrer som etableres for å sørge for en sikker organisatorisk struktur rundt virksomheten og for at man sikrer drift innenfor lover og forskrifter som gjelder for virksomheten. Så vil det være snakk om at sikkerheten skal ivaretas overfor ulike grupper: For pasientene selv og medpasientene, for personalet, og den generelle samfunnssikkerheten sikkerhet for omgivelsene. Med utgangspunkt i oppdraget fra Helse- og omsorgsdepartementet er følgende problemstillinger formulert for revisjonen: 1. Hvordan har Regional Sikkerhetsavdeling Brøset sikret iverksettelse av kap 4A i Lov om psykisk helsevern i tråd med formålet med de nye reglene? 2. Hvordan er sikkerheten ved den regionale sikkerhetsavdelingen? 3. Hvordan er sikkerheten ved lokale sikkerhetsavdelinger og akuttavdelinger i helseforetakene? For å besvare problemstillingene, er følgende forhold undersøkt: Organisering av virksomheten Ulike aspekter ved sikkerhet: Bemanning, kompetanse og opplæring Bygningsmessige forhold Sikkerhetstenkning i det faglige arbeidet Etterlevelse av regelverk Andre sikkerhetsmessige tiltak System for risikovurdering/håndtering av uønskede hendelser/forbedringsarbeid 2.3 Revisjonskriterier Revisjonskriterier er standarden som den innsamlede informasjonen i revisjonen vurderes opp mot. Revisjonskriteriene i denne revisjonen er utledet fra følgende kilder: Lovgrunnlag Spesialisthelsetjenesteloven 2-2: Plikt for spesialisthelsetjenesten til å gi forsvarlig helsehjelp Psykisk helsevernloven - særskilt fokus på kap 4 og kap 4A FOR nr 1258: Forskrift om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern m.m. (psykisk helsevernforskriften) Prop. 108 L ( ) Endringer i psykisk helsevernloven Inst. 371 L ( ) fra helse- og omsorgskomiteen Forskrift om internkontroll i helse- og omsorgstjenesten Interne styringsdokumenter

6 6 Et viktig utgangspunkt for etablering og gjennomføring av psykisk helsevern er formålsbestemmelsen i psykisk helsevernlov ( 1-1): Formålet med loven her er å sikre at etablering og gjennomføring av psykisk helsevern skjer på en forsvarlig måte og i samsvar med grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper. Formålet er videre å sikre at de tiltakene som er beskrevet i loven, tar utgangspunkt i pasientens behov og respekten for menneskeverdet. Nærmere utdyping av regelverket som gjelder for regional sikkerhetsavdeling, lokale sikkerhetsavdelinger og akuttavdelinger finnes som vedlegg i delrapportene fra det enkelte helseforetak Interne styringsdokumenter Oversikt over interne styringsdokumenter tilsendt internrevisjonen finnes som vedlegg i delrapportene fra det enkelte helseforetak. 2.4 Metode Dokumentanalyse Det er innhentet og analysert relevant dokumentasjon som belyser problemstillingene. Dokumentene har blitt benyttet som kildemateriale, underlag for videre undersøkelser og som revisjonskriterier Intervjuer og befaring Det ble gjennomført intervjuer (individuelle intervjuer og gruppeintervjuer) med personer på alle ledernivåer samt med et utvalg av ansatte fra de viktigste personellgruppene i enhetene som inngår i revisjonen. Det ble gjennomført intervju med til sammen 68 personer i de tre helseforetakene: 19 i Helse Nord-Trøndelag HF, 25 i St. Olavs Hospital HF og 24 i Helse Møre og Romsdal HF. De som ble intervjuet var fra de følgende stillinger/grupper: Klinikksjef /divisjonsleder Avdelingssjef Seksjonssjef Teamleder/koordinator/fagansvarlig sykepleier Miljøpersonell (sykepleier/psykiatrisk sykepleier, vernepleier, hjelpepleier, sosionom o.l.) Behandlingspersonell (psykiater, LIS-lege eller turnuslege, psykologspesialist, psykolog) I tillegg til å gjennomføre intervjuer har internrevisjonen gjennomført en befaring i de reviderte enhetene.

7 7 2.5 Kort beskrivelse av virksomhetene St. Olavs Hospital HF: Regional Sikkerhetsavdeling (RSA) Brøset Avdeling Brøset er en del av Divisjon psykisk helsevern i St. Olavs Hospital HF og består av fire enheter: Sikkerhetspostene, Sentral fagenhet for dom til tvungen omsorg, Habiliteringstjenesten og Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri. Denne revisjonen har omfattet sikkerhetspostene som utgjør regional sikkerhetsavdeling Brøset. Ifølge nettsidene til Brøset består den av to regionale og én fylkesdekkende sikkerhetspost samt en enhet for ergoterapi. Postene yter tjenester til pasienter med alvorlige psykiske lidelser som har en høy risikoatferd eller er for ressurskrevende for det ordinære helseog/eller fengselsvesenet. Hovedfokus er å gjøre pasientene i stand til å motta behandling på et lavere omsorgsnivå å redusere atferdsavvik, i særlig grad risikofylt atferd. Brøset har ca. 24 innleggelser hvert år. På revisjonstidspunktet var det 11 pasienter innlagt. Brøset har relativt god kapasitet på sengeplasser. St. Olavs Hospital HF: Akuttseksjonen ved avdeling Østmarka Akuttseksjonen ved Østmarka består av fire akuttposter som skal ivareta sykehusets lovpålagte plikt til å yte døgnbasert øyeblikkelig hjelp til personer over 18 år. Den tilbyr utredning og behandling for ulike psykiske plager som depresjon, angst, psykose, bipolar lidelse og personlighetsforstyrrelse. Hovedmål for behandlingen er utredning av psykisk tilstand og kartlegging av behandlingsbehov, stabilisering og/eller bedring av psykisk helse, samt økt mestring av egen livssituasjon. Akuttpostene har til sammen 41 sengeplasser. De fire postene ligger i to ulike bygninger. Gjennomsnittlig liggetid er på 6-7 dager, og ledelsen vurderer at det er relativt stort press på innleggelser. Helse Møre og Romsdal HF: Seksjon for forsterka rehabilitering, Ålesund Enheten er en spesialisert seksjon under voksenpsykiatrisk avdeling og er en del av Klinikk for Psykisk Helsevern i Helse Møre og Romsdal. Seksjonen åpnet i Pr i dag er det 6 sengeplasser og det skal etter planen trappes opp til 8 plasser. Målgruppen for enheten er mennesker som har ulike psykoselidelser, angstlidelser, rusproblemer, tilpasningsforstyrrelser, personlighetsforstyrrelser og problemer med vold og utfordrende atferd. Enheten er opptatt av å bidra til å gi pasientene et helhetlig tilbud med vekt på rehabilitering og relasjonsbygging. Enheten har i 2012 hatt et gjennomgående belegg på 2-4 av de 6 plassene. På revisjonstidspunktet hadde enheten 3 inneliggende pasienter og oppfølging av 7 tidligere pasienter som bor i egen bolig. Helse Møre og Romsdal HF: Seksjon for akuttpsykiatri, Hjelset, Molde Seksjon for akuttpsykiatri ved Hjelset utenfor Molde er en del av Klinikk for Psykisk Helsevern i Helse Møre og Romsdal. Den yter døgnbasert øyeblikkelig hjelp for ulike psykiske lidelser til den voksne befolkningen i Nordmøre og Romsdal. Seksjonen har 12 sengeplasser, og har en gjennomsnittlig liggetid på ca 10 dager. Enheten har i det siste hatt et pasientbelegg på %. Helse Nord-Trøndelag HF: Akuttseksjonen Levanger Akuttseksjonen er en av tre seksjoner under sengepostavdelingen i Levanger, som er en del av psykiatrisk klinikk i Helse Nord-Trøndelag. Psykiatrisk klinikk er gjennomgående i helseforetaket. De to andre seksjonene i sengepostavdelingen er seksjon allmennpsykiatri og seksjon psykoser. Seksjon for akuttpsykiatri er en lukket akuttpost med øyeblikkelig-hjelp funksjon, som gir behandling til alle typer psykiske lidelser. Målet med innleggelsen er utredning, oppstart av behandling og eventuelt henvisning til annen behandlingsinstans.

8 8 Posten har 12 senger. I intervju blir det sagt at akuttseksjonen har bra kapasitet på sengeplasser. Gjennomsnittlig liggetid er 6 dager. Helse Nord-Trøndelag HF: Akuttpsykiatrisk sengepost, Namsos Akuttpsykiatrisk sengepost er en av tre sengeposter ved sykehuset Namsos, Psykiatrisk Klinikk. Akuttseksjonen består av akuttenheten med 7 sengeplasser og allmennpsykiatrisk enhet med 7 sengeplasser. Revisjonen omfatter akuttenheten. Det har i noen tid vært stor pågang av pasienter på grunn av omlegging av driften, og det er planer om å øke bemanningen på natt for å møte dette. Gjennomsnittlig liggetid ved seksjonen oppgis å være 7-8 dager. 3. Sentrale funn og vurderinger Regional Sikkerhetsavdeling Brøset 3.1 Innledning Regional sikkerhetsavdeling er definert i 4A-2, 2. ledd i Lov om psykisk helsevern: Med regional sikkerhetsavdeling menes avdeling som på regionalt nivå behandler og utreder pasienter med alvorlig sinnslidelse eller mistanke om dette, og hvor det foreligger aktuell risiko for alvorlig voldelig atferd. Brøset er en av tre regionale sikkerhetsavdelinger (RSA) i landet. I det følgende gis en vurdering av ulike aspekter ved sikkerhet samt en beskrivelse av hvordan endringene i Lov om psykisk helsevern kap. 4A er implementert på RSA Brøset. 3.2 Ulike aspekter ved sikkerhet Bygningsmessige forhold Internrevisjonens inntrykk etter befaring og intervjuer på Brøset er at bygningsmassen er gammel og har relativt lav standard, men at lokalene likevel fungerer rimelig godt i forhold til hensikt og behov. Sett i et sikkerhetsperspektiv er det etter internrevisjonens oppfatning først og fremst det som benevnes skallsikring, som blant annet inkluderer gjerder, vinduer og inn- og utganger, som kan utgjøre en sikkerhetsrisiko. Dette har vært påpekt etter vurderinger både av interne og eksterne instanser, senest høsten 2012 i en rapport laget av et konsulentselskap og en annen utført av Sør-Trøndelag politidistrikt. I intervju opplyses det om tiltak som er gjennomført. Et av dem er at det relativt nylig er satt opp et nytt gjerde rundt luftegården, noe som har bedret rømningssikkerheten. I intervju påpekes det at de ansatte opplever at sikkerheten er for dårlig på utsiden av bygningene Bemanning, kompetanse og opplæring Bemanningssituasjonen ved regional sikkerhetsavdeling Brøset karakteriseres generelt som god. Det er en stabil personalgruppe med høy kompetanse og lang erfaring med pasientgruppen. Det ser ut til at det er etablert gode systemer for opplæring og vedlikehold av kompetanse, og de verktøy som brukes for å vurdere ulike sikkerhetsmessige forhold er godt kjent og kan brukes av de ansatte. Det er også en relativt høy bemanningsfaktor i postene, noe som gjør at det er flere fra personalet til stede i de fleste situasjoner og flere å spille på i

9 9 relasjon til pasientene. Dels er det også definert et antall som skal være tilstede i bestemte situasjoner. Dette bidrar til å trygge miljøet og er en styrke sikkerhetsmessig. Det virker også som avdelingen ser framover når det gjelder kompetansebehov gjennom å ha utformet kompetanseplaner og opplegg for videre opplæring Sikkerhetstenkning i det faglige arbeidet Internrevisjonens inntrykk er at sikkerhetstenkning er godt integrert i personalgruppa. Denne formidles først og fremst som en bevissthet på hvordan man tilnærmer seg pasientene og en forståelse av hvordan man kan møte mennesker for å bidra til å dempe konflikt og uro. Videre har revisjonen vist at de etablerte sikkerhetsgruppene har en viktig rolle i det forebyggende sikkerhetsarbeidet. Det er også etablert skriftlige prosedyrer knyttet til sikkerhetsrutiner, noe som er positivt for å sikre en omforent praksis og tenkning blant alle ansatte, og særlig nyansatte. Sikkerhetstenkning konkretiseres også gjennom en strukturert tilnærming til vurdering av risiko i forhold til pasientene, og konkretisering av hvordan ulike situasjoner skal håndteres. Det gjennomføres rutinemessige vurderinger av voldsrisiko ved hjelp av ulike verktøy. Det er etablert skriftlige prosedyrer for opplæring og bruk av verktøy, og de ansatte har høy kompetanse på dette området Etterlevelse av regelverk Etterlevelse av regelverk er her først og fremst konkretisert gjennom to forhold: Hvordan pasienter informeres om rettigheter og klagemuligheter, og hvordan enheten forholder seg til og etterlever gjeldende lover og regler for virksomheten. Både behandlere og miljøpersonale tar ansvar for å sørge for at pasientene får informasjon om rettigheter og klagemuligheter. Pasientene får informasjon om at de kan klage på vedtak, og de får vedtaket utlevert skriftlig. Hvis pasienten er for syk til selv å ta opp sin sak, hjelper personalet pasienten med dette. Regional Sikkerhetsavdeling Brøset har både skriftlig og muntlig vært åpen på at man har hatt en praksis på noen områder som har vært i strid med regelverket som gjaldt før 1. juli Man har begrunnet dette i det generelle fareaspektet ved drift av en regional sikkerhetsavdeling. Slik internrevisjonen oppfatter det er den generelle oppfatningen i avdelingen at den praksisen man har hatt fram til 1. juli nå er i overensstemmelse med det nye regelverket i Kap 4A i psykisk helsevernlov. Gjennom intervju og i gjennomgang av husordensreglene og skriftlige prosedyrer har internrevisjonen funnet grunn til å påpeke to forhold som vi mener er ikke er i overensstemmelse med gjeldende bestemmelser i psykisk helsevernlov Kap 4A: 1. Brøset har formulert en prosedyre for rutinemessig gjennomgang av alle pasienters eiendeler, pasient- og fellesrom minst en gang i måneden. Slik vi leser bestemmelsen i 4A-4 gir denne en hjemmel for at rutinemessig undersøkelse av rom, eiendeler og pasientens kun gjøres ved innleggelse og før og etter utgang. Dersom pasientens rom skal undersøkes under oppholdet, må det foreligge grunn til mistanke og faglig ansvarlig skal fatte vedtak om dette. Dette betyr at Brøset sin praksis med at det

10 10 foretas rutinesmessig undersøkelse av pasientrom under pasientens opphold etter vårt skjønn ikke samsvarer med gjeldende regelverk. 2. I Brøset sine husordensregler fremgår det at mobiltelefon ikke er tillatt og at den oppbevares i sengepostens safe. Etter internrevisjonens vurdering er regelen i Brøset sine husordensregler om totalforbud av oppbevaring og bruk av mobiltelefon ikke i samsvar med gjeldende regelverk. I henhold til 4A-6 skal det gjøres individuell vurdering av slike innskrenkninger og fattes vedtak for et begrenset tidsrom på 4 uker Andre sikkerhetsmessige tiltak Det er etablert sikkerhetsgrupper på hver post som har ansvar for ulike oppgaver knyttet til ivaretakelse av sikkerhet i postene og i bygningene som helhet. De diskuterer forhold som berører sikkerhet generelt og spesielle forhold knyttet til den enkelte post. Sikkerhetsgruppene kommer med påpekninger til ledelsen av forhold som de mener bør forbedres for å ivareta sikkerheten. Ansatte mener at sikkerheten ved avdelingen er høy. De uttrykker at de har godt innarbeidete rutiner for sikkerhet, og mye er skriftliggjort. I intervju fremkommer det at det jobbes etter systematiske verktøy for å vurdere ulike aspekter ved risiko, og gjennomføres omfattende opplæring i disse for å bidra til trygghet på de vurderingene som gjøres i forhold til pasientene. Alle ansatte går med alarm, og bruken av denne er en godt innarbeidet rutine. Alle pasienter blir vurdert individuelt for risiko på en nivåstige som går fra 1-7. Dette er en vurdering som ligger til grunn for å avgjøre hvor strenge sikkerhetstiltak som iverksettes og hvordan bemanningen skal være ved ulike aktiviteter sammen med pasientene. Alle pasienter starter på nivå null ved innleggelse, og observeres over et døgn av flere fra personalet før det bestemmes hvilket nivå pasienten er på. Behandler og miljøpersonell gjennomfører vurderingen. Pasientene vet hvilket nivå de er på til enhver tid. Nivåstigen diskuteres på behandlingsmøter hvor flere fra personalet kan uttale seg, slik at vurderingen av nivåplassering blir mest mulig riktig. Det er skriftlige retningslinjer for antall personale som skal være med pasientene i forskjellige typer situasjoner. Ellers gjøres individuelle vurderinger ut fra farlighetsvurdering til enhver tid. 3.3 Implementering av endringer i Lov om psykisk helsevern Etter lovendringene i psykisk helsevernloven som trådte i kraft 1. juli 2012, har det oppstått et skille mellom hvilke bestemmelser i psykisk helsevernlov som gjelder for regionale og lokale sikkerhetsavdelinger. Ettersom Brøset gir tilbud på to sikkerhetsnivåer gjelder derfor tildels to ulike lovverk for de pasientene som er innlagt der. Lovens Kap 4A gjelder kun for regionale sikkerhetsavdelinger, mens lovens Kap 4 gjelder for lokale sikkerhetsavdelinger og i noen tilfeller for regionale sikkerhetsavdelinger. Ut fra det som er opplyst fra Brøset, skilles det i daglig praksis ikke mellom regelverket som gjelder for regionalt og lokalt sikkerhetsnivå. Alle postene regnes som del av den regionale sikkerhetsavdelingen, slik at pasientene kommer under samme lovverk. Ut fra opplysninger som fremkom under revisjonen har kontrollkommisjonen ikke hatt noen innvendinger mot denne praksisen. Etter internrevisjonens vurdering er det behov for en avklaring av hvilke konsekvenser endringene i psykisk helsevernloven får for organiseringen av tjenestene ved

11 11 Brøset. Dersom Brøset fortsatt skal ha funksjon også som lokal sikkerhetsavdeling, vil dette innebære et skille i utøvelsen av virksomheten i forhold til virksomheten i den regionale sikkerhetsavdelingen. Revisjonen har vist at endringene i psykisk helsevernloven Kap 4A virker relativt godt kjent blant ansatte. Det har imidlertid ikke vært undervist i disse endringene og konsekvensene av dem etter at de trådte i kraft 1. juli, noe som er ønsket av personalet. Det har ikke skjedd endring i postenes praksis etter lovendringen. Det påpekes i intervju at lovverket nå bedre stemmer overens med den praksisen de har hatt lenge. De mener at det nye lovverket er slik at de kan gjennomføre de sikkerhetstiltakene de mener de bør gjennomføre for å ivareta en forsvarlig sikkerhet. Det ble opplyst i forkant av revisjonsbesøket at man er i ferd med å utarbeide nye skriftlige prosedyrer for å tilpasse rutinene til nytt lovverk. Sikkerhetsgruppene deltar i dette arbeidet. De nye rutinene vil sendes til kontrollkommisjonen for kommentarer. Det opplyses at det har vært diskusjon omkring hvordan nytt lovverk skal fortolkes, derfor har det tatt tid å utvikle de nye prosedyrene/rutinene. Selv om personellet har en oppfatning av at den praksisen man har hatt fram til 1. juli nå er i overensstemmelse med det nye regelverket i Kap 4A i psykisk helsevernlov, viser revisjonen etter internrevisjonens mening at man likevel ikke kan konkludere med at lovendringene er implementert i Regional Sikkerhetsavdeling Brøset. 3.4 Systematisk risikovurdering, håndtering av uønskede hendelser og forbedringsarbeid Det formidles en bevissthet om å melde fra om uønskede hendelser, men det varierer hvor hyppig man bruker meldesystemet. Det synes å være noe usikkerhet om kriteriene for hvor alvorlig en hendelse skal være for å meldes. Når det gjelder skriftlig system for håndtering av uønskede hendelser henviser Brøset til St. Olavs Hospital sitt system for dette. Ellers har Brøset en egen prosedyre for avvik/uønskede hendelser som omfatter ansatte. Når det gjelder system for risikovurderinger, viser revisjonen at Brøset har et visst fokus på dette, særlig gjennom de etablerte sikkerhetsgruppene. Brøset har også gjennomført risikovurderinger på ulike områder, jfr rapporter om skallsikring og perifersikring. I tillegg foreligger en beredskapsplan som gjelder ved interne kriser og ulykker.

12 12 4. Sentrale funn og vurderinger lokal sikkerhetsavdeling og akuttavdelinger 4.2 Innledning I dette kapittelet gis en vurdering av ulike aspekter av sikkerhet for både lokal sikkerhetsavdeling og akuttavdelinger i Helse Midt-Norge. 4.3 Ulike aspekter ved sikkerhet Bemanning, kompetanse og opplæring Et hovedinntrykk etter revisjonen i de fire akuttseksjonene og den lokale sikkerhetsavdelingen er at enhetene har god bemanning, både med tanke på antall ansatte og når det gjelder erfaring, kompetanse og stabilitet i personalgruppen. Etter internrevisjonens oppfatning er dette en vesentlig forutsetning for å kunne ivareta sikkerheten i enhetene. Det varierer mellom enhetene i hvor stor grad man har et strukturert og systematisk opplegg for opplæring og kompetanseheving. Noen enheter har et godt og strukturert system, mens noen enheter bl.a. sliter med å få satt av tilstrekkelig tid til opplæring og kompetanseheving. Hovedinntrykket er imidlertid at alle enhetene har fokus på opplæring og kompetanse og viktigheten av dette sett i relasjon til sikkerhet Bygningsmessige forhold De fysiske sikkerhetsforholdene i de fem reviderte enhetene som inngår i denne gruppen er relativt ulike. Tre akuttseksjoner har i hovedsak godt fungerende bygningsmessige forhold, gitt et normalt pasientbelegg. De to andre opplever mangler som er problematiske for daglig utøvelse av virksomheten, og som har sikkerhetsmessige implikasjoner. Dette gjelder både bygningsmessig standard og romløsninger, som til dels har uakseptabel standard. Når det gjelder bygningsmessige forhold knyttet til skjermingsenheter, peker alle de fem enhetene i varierende grad på problemer, knyttet til forhold som materialbruk, utforming og lydisolering/støyforhold. Slik internrevisjonen vurderer det, har helseforetakene en utfordring når det gjelder dårlig lydisolering og trange skjermingsrom/intensivplasser. Ut fra det som er opplyst skaper dette problemer både når det gjelder ivaretakelse av de dårligste pasientene og kravene til ivaretakelse av taushetsplikt Sikkerhetstenkning i det faglige arbeidet Internrevisjonens inntrykk er at sikkerhetstenkning er godt integrert i personalgruppa. Denne formidles først og fremst som en bevissthet på hvordan man tilnærmer seg pasientene og en forståelse av hvordan man kan møte mennesker for å bidra til å dempe konflikt og uro. Dette er svært positivt og viktig som utgangspunkt for å sørge for at miljøet i seksjonen har en god sikkerhetstenkning som del av den faglige tenkningen, og ikke minst å bidra til å etablere trygge relasjoner mellom personell og pasienter. Revisjonen har vist at flere enheter har etablert sikkerhetsgrupper som gjør et viktig arbeid i å sørge for systematisk forebyggende sikkerhetsarbeid. Det er også etablert en del skriftlige

13 13 prosedyrer knyttet til sikkerhetsrutiner, noe som er positivt for å sikre en omforent praksis og tenkning blant alle ansatte, og særlig nyansatte Etterlevelse av regelverk Kap 4 i psykisk helsevernlov gir adgang til tvangsbruk overfor pasienter som er i en svært sårbar situasjon og innebærer et alvorlig inngrep i enkeltmenneskers liv og selvbestemmelsesrett. I tillegg skal bestemmelsene bidra til å skape sikkerhet for pasienten selv, medpasienter, personalet og andre. Det er viktig at de virksomheter som skal praktisere dette regelverket har en omforent forståelse av hvordan regelverket er å forstå og hvordan det skal praktiseres slik at de ulike hensyn kan ivaretas. Revisjonen viste at alle de reviderte enhetene har en praksis der man rutinemessig gjennomfører undersøkelse av pasienters eiendeler ved innleggelse og etter permisjoner Dette kom fram både gjennom intervju og skriftlig dokumentasjon som husordensregler eller prosedyrer/retningslinjer. En slik praksis mener internrevisjonen representerer et brudd på regelverket. Begrunnelsen for å ha etablert denne praksisen oppgis å være hensynet til sikkerhet både for pasienten selv, andre pasienter og personalet. Man er bekymret for at medikamenter eller uønskede gjenstander som pasienten selv eller andre kan skades av, skal komme inn i avdelingen. Jevnt over sies det at man finner relativt sjelden farlige gjenstander, men at det gjøres en del funn av medikamenter. Slike funn blir i litt varierende grad skriftliggjort. Internrevisjonen har ikke problemer med å forstå mange av argumentene som fremføres, men det vil uansett være opp til lovgiver å gjøre eventuelle endringer i regelverket dersom man finner grunn til det. Dette innebærer etter vår oppfatning at de institusjoner som reguleres av psykisk helsevernlov må forholde seg til eksisterende regelverk inntil dette eventuelt blir endret. Med bakgrunn i opplysninger som er mottatt i revisjonen kan det synes som at de reviderte enhetene har en praksis for øvrig som er i samsvar med Kap 4 i psykisk helsevernlov. Det synes jevnt over å være en godt innarbeidet rutine å informere pasientene allerede ved innleggelse om sine rettigheter og muligheter for å klage på vedtak om tvangstiltak. Det formidles at ansatte er bevisste både på at pasientene skal få informasjon og at personalet har en viktig rolle i å bistå pasientene. Flere steder gis det opplæring til ansatte i hvordan de kan hjelpe pasientene på dette området Andre sikkerhetsmessige tiltak I hovedsak gjennomføres rutinemessig vurdering av fare for suicidalitet og voldsrisiko av pasientene ved innkomst. Hvis det er utslag på vurderingene gjennomføres oppfølging med utgangspunkt i dette. I alle seksjoner/avdelinger går de ansatte med alarm, så det er lett å tilkalle flere ved behov. I hovedsak uttrykker de ansatte at de føler seg trygge på arbeideplassen med de rutinene de har for å ivareta sikkerhet. Enhetene påpeker at de er bevisste på å bruke minst mulig tvang. Internrevisjonens inntrykk er at personalet har høy bevissthet på å begrense bruk av tvangsmidler og å arbeide for å forebygge tvangsbruk. Flere steder arbeides det systematisk med å bruke tilnærminger som

14 14 skal bidra til å forebygge uro og bidra til å dempe konflikt eller vanskelige situasjoner. I sammenheng med spørsmål om tvang understreker flere at lokalene og pasientbelegget kan bidra indirekte til omfanget av tvangsbruk ved å påvirke grad av uro i sengepostene. 4.3 Systematisk risikovurdering, håndtering av uønskede hendelser og forbedringsarbeid I helseforetakene i Midt-Norge brukes det elektroniske kvalitetssystemet EQS, som har en komponent for å melde avvik/uønskede hendelser. EQS beskrives jevnt over som tungvint å bruke, og i alle enheter sies det at det varierer mye hvor hyppig man melder fra om uønskede hendelser. Flere steder formidles det at det er noe usikkerhet med hensyn til hvor alvorlig noe skal være for å meldes. Det arbeides bevisst med å formidle at det å melde fra om uønskede hendelser ikke skal oppleves som angiveri men som et viktig grunnlag for forbedringer. Når det gjelder opplegg for systematiske risikovurderinger for å forebygge feil og uønskede hendelser, er inntrykket at dette i all hovedsak mangler ved de reviderte enhetene. 5. Oppsummering og konklusjon De tre problemstillingene som forespørselen fra Helse- og omsorgsdepartementet har etterspurt svar på, er de følgende: 1. Hvordan har Regional Sikkerhetsavdeling Brøset sikret iverksettelse av kap 4A i Lov om psykisk helsevern i tråd med formålet med de nye reglene? 2. Hvordan er sikkerheten ved den regionale sikkerhetsavdelingen? 3. Hvordan er sikkerheten ved lokale sikkerhetsavdelinger og akuttavdelinger i helseforetakene? Problemstilling 1: Iverksettelse av kap 4A i psykisk helsevernloven Regional Sikkerhetsavdeling Brøset har vært åpen på at man har hatt en praksis på noen områder som har vært i strid med regelverket som gjaldt før 1. juli Man har begrunnet dette i det generelle fareaspektet ved drift av en regional sikkerhetsavdeling. Slik internrevisjonen forstår det er den generelle oppfatningen i avdelingen at den praksisen man har hatt fram til 1. juli nå er i overensstemmelse med det nye regelverket i Kap 4A i psykisk helsevernlov. Revisjonen viser imidlertid etter internrevisjonens mening at man likevel må konkludere med at lovendringene ikke er implementert i Regional Sikkerhetsavdeling Brøset. Dette underbygges blant annet av at det i intervju kom fram at man ønsket opplæring i nytt regelverk, og at man foreløpig ikke har gått igjennom eksisterende rutiner og prosedyrer med utgangspunkt i det nye lovverket for å sikre at nye rutiner etableres med bakgrunn i lovverket. Det viser seg også at enkelte etablerte praksiser og skriftlige prosedyrer går ut over de nye reglene i kapittel 4A i psykisk helsevernloven. Problemstilling 2: Sikkerheten ved Regional Sikkerhetsavdeling Brøset Sikkerhet har vært vurdert med utgangspunkt i flere ulike forhold som til sammen utgjør sikkerhetssituasjonen i avdelingen. Disse ble beskrevet i starten av rapporten og omfatter fysiske, dynamiske og organisatoriske aspekter ved sikkerhet. Når det gjelder de fysiske forholdene inngår bygninger og omgivelsene rundt samt den fysiske sikringen av disse, og etableringen av sikringssystemer som alarm. Som revisjonen har påpekt, og understøttet av

15 15 flere eksterne rapporter, har de bygningsmessige sikkerhetsforholdene ved Brøset en del svakheter. Det går spesielt på det som betegnes skallsikring, dvs. eksempelvis gjerder, vinduer og innganger, som ikke er gode nok. Disse svakhetene er risikoområder for sikkerheten ved avdelingen. Revisjonen viser imidlertid at disse forholdene til en viss grad kompenseres ved god bemanning og godt innarbeidete rutiner og prosedyrer, samt høy kunnskap og trygghet i personalgruppen. De dynamiske og organisatoriske sikkerhetsforholdene virker dermed kompenserende i forhold til begrensninger ved de fysiske/bygningsmessige sikkerhetsforholdene. Internrevisjonen vil her trekke frem styrken ved den godt innarbeidete sikkerhetstenkningen, som også er nedfelt i praksis gjennom bruk av godt kjente og etablerte verktøy for risikovurdering og systematisk arbeid i sikkerhetsgrupper. Disse forholdene synes å være av vesentlig betydning for at sikkerhetssituasjonen får kontinuerlig oppmerksomhet, og at det i hovedsak er et inntrykk av at sikkerhetssituasjonen er relativt god. Dette understøttes også av at de ansatte i intervju oppgir at de i hovedsak føler seg trygge på jobb og er trygge på sine kollegers kompetanse. Det synes også å være en godt innarbeidet tenkning om å arbeide forebyggende når det gjelder tvangsbruk, og en gjennomgående oppmerksomhet rettet mot å ivareta pasientenes rett til informasjon om og hjelp til å klage på vedtak. Som nevnt under problemstilling 1 er det imidlertid etablert rutiner som går ut over lovverket når det gjelder enkelte rutinemessige tiltak for å sikre at det ikke kommer uønskede gjenstander inn i avdelingen. Dette er tiltak som berører sikkerheten både overfor pasienter, medpasienter og personale, og som begrunnes med kravet til forsvarlig drift. Som vi har påpekt har vi forståelse for argumentene for dagens praksis, men vil påpeke at det er opp til lovgiver å gjøre endringer i regelverket hvis man finner grunn til det. Problemstilling 3: Sikkerheten ved lokal sikkerhetsavdeling og akuttavdelinger De fysiske sikkerhetsforholdene i de fem reviderte enhetene som inngår i denne gruppen er relativt ulike. Tre akuttseksjoner har i hovedsak godt fungerende bygningsmessige forhold, gitt et normalt pasientbelegg. De to andre opplever mangler som er problematiske for daglig utøvelse av virksomheten, og som har sikkerhetsmessige implikasjoner. Dette gjelder både bygningsmessig standard og romløsninger. Når det gjelder bygningsmessige forhold knyttet til skjermingsenheter, påpeker alle de fem enhetene i ulik grad problemer, knyttet til materialbruk, utforming og lydisolering/støyforhold. Også når det gjelder disse enhetene påpekes det at personalet til en viss grad kompenserer for bygningsmessige mangler med å være mer oppmerksomme, etablere rutiner for å håndtere svakheter og være bevisste på hvordan man tenker sikkerhet i det daglige slik at denne kan ivaretas best mulig på tross av bygningsmessige begrensninger. Det som betegnes dynamiske sikkerhetsforhold omfatter relasjonelle forhold mellom ansatte og pasienter, måter man arbeider på, og hvilke tilnærminger og hvilken tenkning arbeidet innebærer. Her kommer personalets kompetanse og erfaring inn som et viktig element. Dette oppfatter internrevisjonen i hovedsak som relativt sterke sider ved enhetenes sikkerhetssituasjon, både når det gjelder de ansattes tilnærming til sikkerhet i det daglige og når det gjelder bemanningssituasjonen. Når det gjelder planer for opplæring har revisjonen vist at det er noe ulikt hvor systematisk enhetene arbeider med dette. Internrevisjonen ser systematisk kompetanseutvikling som et viktig grunnlag for sikkerhetsarbeidet i seksjonene, og flere steder er dette godt innarbeidet. Det er viktig å få etablert og gjennomført gode rutiner for videreutvikling av kompetanse også der hvor dette ikke er like gjennomført.

16 16 Organisatoriske sikkerhetsforhold er knyttet til rutiner og prosedyrer som etableres for å sørge for en sikker organisatorisk struktur rundt virksomheten og for at man sikrer drift innenfor lover og forskrifter som gjelder for virksomheten. Her finner vi noe ulik grad av systematikk i de forskjellige seksjonene. Kravet til internkontroll i helsetjenesten er nedfelt i Lov om statlig tilsyn med sosial- og helsetjenesten 3: Enhver som yter helse- og omsorgstjenester skal etablere et internkontrollsystem for virksomheten og sørge for at virksomhet og tjenester planlegges, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av lover og forskrifter. Etter internrevisjonens vurdering har de reviderte enhetene et forbedringspotensiale når det gjelder internkontrollsystemet. Seksjonene har en del prosedyrer og retningslinjer som regulerer virksomheten, og noen har mer enn andre, men internrevisjonens oppfatning er at dokumentasjonen er lite helhetlig og til dels lite dekkende i forhold til viktige områder av virksomheten. I internkontrollforskriften 5 fremgår det at internkontrollen skal dokumenteres i den form og det omfang som er nødvendig på bakgrunn av virksomhetens art, aktiviteter, risikoforhold og størrelse. Dokumentasjonen skal til enhver tid være oppdatert og tilgjengelig. De aktuelle bestemmelsene i psykisk helsevernloven gir adgang til tvangsbruk overfor en gruppe pasienter, noe som innebærer et svært alvorlig inngrep i enkeltmenneskers liv og selvbestemmelsesrett. Det er viktig at de virksomheter som skal praktisere dette regelverket har en omforent forståelse av hvordan regelverket er å forstå og hvordan det skal praktiseres. Etter internrevisjonens vurdering vil etablering av skriftlige prosedyrer/retningslinjer som utdyper og presiserer forståelsen og praktiseringen av regelverket bidra til å sikre at regelverket etterleves i samsvar med lovgivers intensjoner og internkontrollforskriftens krav. Slik internrevisjonen ser det vil skriftlige prosedyrer og retningslinjer også gi større sikkerhet og trygghet for personellet i det daglige arbeidet med pasientene.

Internrevisjonsrapport St. Olavs Hospital HF

Internrevisjonsrapport St. Olavs Hospital HF 1 Internrevisjonsrapport St. Olavs Hospital HF Revisjon Iverksetting av lovendringer i psykisk helsevernloven og vurdering av sikkerhet i psykiatriske avdelinger Stjørdal 28.februar 2013 INTERNREVISJONEN

Detaljer

Internrevisjonsrapport Helse Nord-Trøndelag HF

Internrevisjonsrapport Helse Nord-Trøndelag HF 1 Internrevisjonsrapport Helse Nord-Trøndelag HF Revisjon Iverksetting av lovendringer i psykisk helsevernloven og vurdering av sikkerhet i psykiatriske avdelinger Stjørdal 28. februar 2013 INTERNREVISJONEN

Detaljer

Aktivitetsplan Internrevisjonen

Aktivitetsplan Internrevisjonen Aktivitetsplan Internrevisjonen 2013-2015 Innledning Internrevisjonen skal på vegne av styret i Helse Midt-Norge RHF gjennom en systematisk og strukturert metode bidra til forbedringer i risikostyring,

Detaljer

Internrevisjonsrapport Helse Møre og Romsdal HF

Internrevisjonsrapport Helse Møre og Romsdal HF Internrevisjonsrapport Helse Møre og Romsdal HF Iverksetting av lovendringer i psykisk helsevernloven og vurdering av sikkerhet i psykiatriske avdelinger Stjørdal 14. februar 2013 INTERNREVISJONEN 2 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Oversikt over gjennomførte tilsyn med helsetjenester til voksne med psykiske problemer

Oversikt over gjennomførte tilsyn med helsetjenester til voksne med psykiske problemer Vedlegg 1 Oversikt over gjennomførte tilsyn med helsetjenester til voksne med psykiske problemer Helsetilsynet i Nord-Trøndelag gjennomførte tilsyn ved Helse Nord-Trøndelag HF, Sykehuset Levanger, Psykiatrisk

Detaljer

Samlerapport etter tilsyn med sykehusenes ivaretakelse av taushetsplikt, informasjon til pasienter og pasientens rett til å medvirke til helsehjelpen.

Samlerapport etter tilsyn med sykehusenes ivaretakelse av taushetsplikt, informasjon til pasienter og pasientens rett til å medvirke til helsehjelpen. 1 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Samlerapport etter tilsyn med sykehusenes ivaretakelse av taushetsplikt, informasjon til pasienter og pasientens

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 75/13 Internrevisjonsrapporter - intern styring og kontroll med bruk og utnyttelse av elektronisk pasientjournal Saksbehandler Ellinor Wessel Pettersen Ansvarlig direktør

Detaljer

Årsrapport internrevisjonen og revisjonskomiteen 2012

Årsrapport internrevisjonen og revisjonskomiteen 2012 Årsrapport internrevisjonen og revisjonskomiteen 2012 Stjørdal, 25. februar 2013 INTERNREVISJONEN Innhold 1. Internrevisjonen i Helse Midt-Norge... 3 2. Revisjonskomiteen i Helse Midt-Norge RHF... 3 3.

Detaljer

Internrevisjonsrapport - oppsummering

Internrevisjonsrapport - oppsummering Internrevisjonen Internrevisjonsrapport - oppsummering Helse Midt-Norge RHF Samhandlingsreformen Stjørdal, 1. desember 2016 Innledning INNHOLD Innledning....... 2 Bakgrunn Formål og omfang Revisjonskriterier

Detaljer

STYRESAK GÅR TIL: FORETAK: DATO: SAKSBEHANDLER: SAKEN GJELDER: Orientering om tilssynssak BUPA ARKIVSAK: STYRESAK: STYREMØTE:

STYRESAK GÅR TIL: FORETAK: DATO: SAKSBEHANDLER: SAKEN GJELDER: Orientering om tilssynssak BUPA ARKIVSAK: STYRESAK: STYREMØTE: STYRESAK GÅR TIL: FORETAK: DATO: SAKSBEHANDLER: SAKEN GJELDER: Styremedlemmer Helse Stavanger HF Lars Conrad Moe Orientering om tilssynssak BUPA ARKIVSAK: 18/2 STYRESAK: 28/18 STYREMØTE: 23.03.18 FORSLAG

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Helseavdelingen

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Helseavdelingen FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Helseavdelingen Rapport fra tilsyn med pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A ved Enebakk kommune, Enebakk sykehjem avd. Kopås Virksomhetens adresse: Kopåsveien 5,

Detaljer

Saksbehandler: Mari Kristine Rollag Arkiv: G70 &13 Arkivsaksnr.: 12/ Dato:

Saksbehandler: Mari Kristine Rollag Arkiv: G70 &13 Arkivsaksnr.: 12/ Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Mari Kristine Rollag Arkiv: G70 &13 Arkivsaksnr.: 12/4182-2 Dato: 20.03.12 HØRING - FORSLAG OM SÆRLIGE REGLER FOR GJENNOMFØRING AV PSYKISK HELSEVERN I REGIONALE SIKKERHETSAVDELINGER

Detaljer

Styresak /4 Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for Dokument 3:2 ( ), informasjon

Styresak /4 Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for Dokument 3:2 ( ), informasjon Møtedato: 14. desember 2016 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen, 75 51 29 00 Bodø, 2.12.2016 Styresak 157-2016/4 Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for 2015

Detaljer

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik En enhet i utvikling Hvordan er vi bygd opp, hvordan jobber vi og hvilke utfordringer har vi? Koordinator Knut Anders Brevig Akuttnettverket, Holmen 07.04.14 Avdelingssjef

Detaljer

Internrevisjonsrapport Oppsummering Revisjon av system for rapportering, håndtering og oppfølging av uønskede hendelser

Internrevisjonsrapport Oppsummering Revisjon av system for rapportering, håndtering og oppfølging av uønskede hendelser 1 Internrevisjonsrapport Oppsummering Revisjon av system for rapportering, håndtering og oppfølging av uønskede hendelser Stjørdal 28. januar 2009 INTERNREVISJONEN 2 Innhold 1. Rapportinformasjon... 2

Detaljer

Svar på spørsmål knyttet til skjerming/ kontinuerlig observasjon

Svar på spørsmål knyttet til skjerming/ kontinuerlig observasjon v2.2-18.03.2013 Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse Sogn og Fjordane 6977 BYGSTAD Deres ref.: Vår ref.: 14/2907-9 Saksbehandler: Fredrik Bergesen Dato: 07.10.2014 Svar på spørsmål knyttet

Detaljer

Internrevisjonens årsrapport 2008

Internrevisjonens årsrapport 2008 Internrevisjonens årsrapport 2008 Stjørdal 21. januar 2009 INTERNREVISJONEN Internrevisjonens rapport nr. 2009-01 Revisjonsperiode: 2008 Virksomhet: Oppdragsgiver: Rapportansvarlig: Internrevisjon Styret

Detaljer

Tilsyn med rusomsorgen

Tilsyn med rusomsorgen Tilsyn med rusomsorgen Seniorrådgiver Steffen Torsnes Fylkesmannen i Kurs 8. 9. desember 2016 «Riktig bruk av tvang i rusfeltet» 1 Oversikt over det statlige tilsyn med helse- og omsorgstjenesten Aktuelle

Detaljer

PROSJEKTPLAN: Klinisk fagutviklingsprosjekt. Utarbeiding av standardisert forløp for rettspsykiatrisk døgnundersøkelse etter strpl.

PROSJEKTPLAN: Klinisk fagutviklingsprosjekt. Utarbeiding av standardisert forløp for rettspsykiatrisk døgnundersøkelse etter strpl. PROSJEKTPLAN: Klinisk fagutviklingsprosjekt Utarbeiding av standardisert forløp for rettspsykiatrisk døgnundersøkelse etter strpl. 167 St. Olavs Hospital, Psykisk Helsevern Regional sikkerhetsavdeling

Detaljer

Tjenesteavtale. mellom. Loppa kommune. Finnma kssykehuset

Tjenesteavtale. mellom. Loppa kommune. Finnma kssykehuset Tjenesteavtale nr 4 mellom Loppa kommune og Finnma kssykehuset HF om samarbeid om og beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Tilbakeholdsfasen S T I G T E N N Å S O V E R L E G E P S Y K I S K H E L S E O G R U S K L I N I K K E N U N N H F N O V E M B E R

Tilbakeholdsfasen S T I G T E N N Å S O V E R L E G E P S Y K I S K H E L S E O G R U S K L I N I K K E N U N N H F N O V E M B E R Tilbakeholdsfasen S T I G T E N N Å S O V E R L E G E P S Y K I S K H E L S E O G R U S K L I N I K K E N U N N H F N O V E M B E R 2 0 1 6 Disposisjon UNNs mandat UNNs forutsetninger for håndtering av

Detaljer

Kommunen kan la være å sette et vedtak i verk om forholdene tilsier det. Er vedtaket ikke satt i verk innen to uker, faller det bort.

Kommunen kan la være å sette et vedtak i verk om forholdene tilsier det. Er vedtaket ikke satt i verk innen to uker, faller det bort. HØRINGSDOKUMENT: Regional prosedyre for ivaretakelse innleggelser etter Helse- og omsorgstjenestelovens 10-2 og 10-3 i utpekte avdelinger/seksjoner i psykisk helsevern i Helse Møre og Romsdal HF, Helse

Detaljer

Internrevisjonsrapport

Internrevisjonsrapport Internrevisjonen Internrevisjonsrapport Legemiddelhåndteringen i helseforetakene Oppsummering Stjørdal, 14. desember 2015 2. Innledning INNHOLD 1. Innledning... 2 1.1 Bakgrunn og formål 1.2 Revisjonskriterier

Detaljer

Samhandlingsreformen

Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen BAKGRUNN 1.1 BESTILLING Kontrollutvalget i kommune fattet i sak 8/17 (18.1.17) følgende vedtak: «Kontrollutvalget bestiller en forvaltningsrevisjon av samhandlingsreformen, med vekt

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Årsrapport 2014 Vedlegg 4 Oppsummering av revisjonsområdet kompetansestyring

Årsrapport 2014 Vedlegg 4 Oppsummering av revisjonsområdet kompetansestyring UTK Årsrapport 2014 Vedlegg 4 Oppsummering av revisjonsområdet kompetansestyring Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst 05.02.2015 INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG... 3 1. INNLEDNING... 4 1.1 FORMÅL MED REVISJONEN...

Detaljer

Høringssvar forskrift om styringssystem i helse- og omsorgstjenesten

Høringssvar forskrift om styringssystem i helse- og omsorgstjenesten Høringssvar forskrift om styringssystem i helse- og omsorgstjenesten Helse Nord RHF viser til Helse- og omsorgsdepartementets høringsbrev og -notat av 30.10.2015, om forslag til forskrift om styringssystem

Detaljer

Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015

Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015 Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015 Styresak 46-2015/3 Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for 2013. Dokument

Detaljer

Tjenesteavtale nr 4. mellom. XX kommune YY HF

Tjenesteavtale nr 4. mellom. XX kommune YY HF Tjenesteavtale nr 4 mellom XX kommune og YY HF om samarbeid om og beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-5 tredje ledd 1.

Detaljer

40/16 Mulige utbyggingsmodeller for regional sikkerhetsavdeling og Kompetansensesenter Oppstart planlegging

40/16 Mulige utbyggingsmodeller for regional sikkerhetsavdeling og Kompetansensesenter Oppstart planlegging 40/16 Mulige utbyggingsmodeller for regional sikkerhetsavdeling og Kompetansensesenter Oppstart planlegging Vedtak: Styret gir administrerende direktør i oppdrag å igangsette planlegging av nytt bygg og

Detaljer

Endringsoppgave: Beskrivelse og organisering av funksjoner inn i nytt bygg for sikkerhetsog rettspsykiatri. Nasjonalt topplederprogram

Endringsoppgave: Beskrivelse og organisering av funksjoner inn i nytt bygg for sikkerhetsog rettspsykiatri. Nasjonalt topplederprogram Endringsoppgave: Beskrivelse og organisering av funksjoner inn i nytt bygg for sikkerhetsog rettspsykiatri Nasjonalt topplederprogram Ragnhild Johansen Trondheim 04.04.20 Disposisjon: 1. Bakgrunn og organisatorisk

Detaljer

Tall og fakta fra varselordningen

Tall og fakta fra varselordningen Tall og fakta fra varselordningen I artikkelen presenterer vi en oversikt over antall varsler til Statens helsetilsyn om alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten, jf. 3-3a i spesialisthelsetjenesteloven,

Detaljer

Hvordan sikre gode overganger? Henriette Madsen Eriksen Psykologspesialist, Lovisenberg DPS 6. september 2018

Hvordan sikre gode overganger? Henriette Madsen Eriksen Psykologspesialist, Lovisenberg DPS 6. september 2018 Hvordan sikre gode overganger? Henriette Madsen Eriksen Psykologspesialist, Lovisenberg DPS 6. september 2018 En overgang medfører: Endring av ulik grad og art, for individ og samfunn. Brudd i relasjon.

Detaljer

Samarbeid om og beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter lov om kommunale helseog omsorgstjenester 3-5 tredje ledd

Samarbeid om og beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter lov om kommunale helseog omsorgstjenester 3-5 tredje ledd Arkivreferanse Finnmarkssykehuset HF: Arkivreferanse kommune: Tjenesteavtale nr 4 (revidert 2017) Samarbeid om og beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter lov om kommunale

Detaljer

Revisjon av system for rapportering, håndtering og oppfølging av uønskede hendelser

Revisjon av system for rapportering, håndtering og oppfølging av uønskede hendelser Revisjon av system for rapportering, håndtering og oppfølging av uønskede hendelser Internkontroll Rapportering, håndtering og oppfølging av uønskede hendelser er en vesentlig del av helseforetakenes

Detaljer

Nasjonal internrevisjon av medisinsk kodepraksis i helseforetakene

Nasjonal internrevisjon av medisinsk kodepraksis i helseforetakene Nasjonal internrevisjon av medisinsk kodepraksis i helseforetakene DRG forum Høstkonferansen, 11. november 2011 Karl-Helge Storhaug konsernrevisjonen Innhold Bakgrunn og formål Prosess og metode Konklusjoner

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Org.nr. 983 658 776 HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 51/13 St. Olavs Hospital HF - Utvikling av psykisk helsevern Saksbehandler Nils Arne Bjordal Ansvarlig direktør Torbjørg Vanvik Saksmappe 2012/561 Dato

Detaljer

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING TJENESTEAVTALE2: FOR SAMARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT - NORGEHF OGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER,OM TILBUD TIL PASIENTERMED BEHOVFOR KOORDINERTETJENESTER Hjemlet i lov om

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 23/19 Den gylne regel - prioritering av psykisk helse og tverrfaglig spesialisert rusbehandling

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 23/19 Den gylne regel - prioritering av psykisk helse og tverrfaglig spesialisert rusbehandling HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 23/19 Den gylne regel - prioritering av psykisk helse og tverrfaglig spesialisert rusbehandling Saksbehandler Ansvarlig direktør Saksmappe 19/4 Gaute H. Nilsen Henrik A.

Detaljer

Presentasjon i ASU Nord Trøndelag. Rusbehandling Midt-Norge oversiktsbilde Prosessen i arbeidet med lovpålagte avtaler

Presentasjon i ASU Nord Trøndelag. Rusbehandling Midt-Norge oversiktsbilde Prosessen i arbeidet med lovpålagte avtaler Presentasjon i ASU Nord Trøndelag Rusbehandling Midt-Norge oversiktsbilde Prosessen i arbeidet med lovpålagte avtaler 26.april Elise Solheim Samhandlingsleder Helsedepartementet Helse Nord RHF Helse SørØst

Detaljer

Fylkesmannen i Oppland

Fylkesmannen i Oppland Fylkesmannen i Oppland Rapport fra tilsyn med tilsyn med rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor psykisk utviklingshemmede i Ringebu kommune Virksomhetens adresse: 2630 Ringebu Tidsrom for tilsynet:

Detaljer

Saksframlegg. BRUKERRELATERTE AVVIK/UHELDIGE HENDELSER I HELSE OG VELFERDSTJENESTEN Arkivsaksnr.: 10/9568

Saksframlegg. BRUKERRELATERTE AVVIK/UHELDIGE HENDELSER I HELSE OG VELFERDSTJENESTEN Arkivsaksnr.: 10/9568 Saksframlegg BRUKERRELATERTE AVVIK/UHELDIGE HENDELSER I HELSE OG VELFERDSTJENESTEN Arkivsaksnr.: 10/9568 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Formannskapet tar sak om brukerrelaterte avvik/uheldige

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 v/ann Nordal og Kaja C. Sillerud Avd. psykisk helse og rus, Helsedirektoratet Erfaringskonferanse Scandic Oslo Airport Hotel,

Detaljer

HVEM ER ROP- PASIENTEN? Kari Remø Nesseth Avd. sjef avd. TSB Klinikk for psykisk helse og rus Helse Møre og Romsdal

HVEM ER ROP- PASIENTEN? Kari Remø Nesseth Avd. sjef avd. TSB Klinikk for psykisk helse og rus Helse Møre og Romsdal HVEM ER ROP- PASIENTEN? Kari Remø Nesseth Avd. sjef avd. TSB Klinikk for psykisk helse og rus Helse Møre og Romsdal Hvem er så ROP PASIENTEN? Dette vil jeg svare ut gjennom: Pasienthistorie Hva sier «Nasjonal

Detaljer

Kap 4A en faglig revolusjon? Evalueringskonferanse i Oslo, 2. og 3. juni

Kap 4A en faglig revolusjon? Evalueringskonferanse i Oslo, 2. og 3. juni Kap 4A en faglig revolusjon? Evalueringskonferanse i Oslo, 2. og 3. juni 2008 1 Rettsikkerhet for utviklingshemmede? Erfaringer fra tilsyn V/ Lars E Hanssen, Statens helsetilsyn: Innledning Statens helsetilsyn

Detaljer

Weidemannsveien barnehage - tilsyn etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. - varsel om pålegg

Weidemannsveien barnehage - tilsyn etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. - varsel om pålegg Weidemannsveien barnehage Weidemannsveien 40 N-7043 TRONDHEIM Vår saksbehandler Thea Berg Lauvsnes Vår ref. /614 A10 &58 oppgis ved alle henv. Deres ref. Dato Weidemannsveien barnehage - tilsyn etter forskrift

Detaljer

Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015

Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015 Psykisk helse- og rusklinikken Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015 Høringsinnstanser: Brukerutvalget Nlsh Avdelingslederne i PHR Vernetjenesten I "Regional

Detaljer

Varsel om tilsyn med Frogn kommune - Kommunale tjenester til personer over 18 år med samtidig rusmiddelproblem og psykisk lidelse

Varsel om tilsyn med Frogn kommune - Kommunale tjenester til personer over 18 år med samtidig rusmiddelproblem og psykisk lidelse Helseavdelingen Frogn kommune v/ rådmannen Postboks 10 1441 DRØBAK Tordenskioldsgate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 Oslo Telefon 22 00 35 00 fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no Organisasjonsnummer NO

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

Fylkesmannen i Oppland

Fylkesmannen i Oppland Fylkesmannen i Oppland Rapport fra tilsyn med Lesja kommunes ivaretakelse av rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor personer med psykisk utviklingshemning ved Lesja kommune Virksomhetens adresse:

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 10. februar 2017 kl. 15.10 PDF-versjon 10. februar 2017 10.02.2017 nr. 6 Lov om endringer

Detaljer

Revisjon Sørlandet sykehus HF

Revisjon Sørlandet sykehus HF Opp-følging Informasjon og kommunikasjon Tiltak for å ha styring og kontroll Risikostyring Styrings- og kontrollmiljø Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når

Detaljer

Avtale om etablering av øyeblikkelig hjelp døgnplasser i kommunen for psykisk helse og rusproblemer

Avtale om etablering av øyeblikkelig hjelp døgnplasser i kommunen for psykisk helse og rusproblemer Avtale om etablering av øyeblikkelig hjelp døgnplasser i kommunen for psykisk helse og rusproblemer Avtalen er mellom Sykehuset Telemark HF og Porsgrunn kommune Bygger på Delavtale (4.3.5) om plasser til

Detaljer

Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet

Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Utviklingsprosjekt: Implementering og effekt av å ta i bruk pasientforløp og kliniske retningslinjer. Nasjonalt topplederprogram Helle Schøyen Kull 14 Helse Stavanger 1 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Ledelse og kvalitetsforbedring. Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgssektoren

Ledelse og kvalitetsforbedring. Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgssektoren Ledelse og kvalitetsforbedring Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgssektoren Hvorfor ny forskrift? Uklarhet knyttet til ansvar, ledelse og organisering For lite systematikk for

Detaljer

Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet

Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet Oversikt over endringer i psykisk helsevernloven 2017 1 Tema: Endringer i psykisk helsevernloven 2017 LOV-2017-02-10-6, jf. Prop. 147 L (2015-2016) Gjelder økt selvbestemmelse

Detaljer

INTERNREVISJONEN. Aktivitetsplan 2015-2017

INTERNREVISJONEN. Aktivitetsplan 2015-2017 INTERNREVISJONEN Aktivitetsplan 2015-2017 I Innledning Internrevisjonens mandat Internrevisjonen skal på vegne av styret i Helse Midt-Norge RHF gjennom en systematisk og strukturert metode bidra til forbedringer

Detaljer

Nasjonalt tilsyn med distriktspsykiatriske sentre samhandling, kommunikasjon, kompetanse

Nasjonalt tilsyn med distriktspsykiatriske sentre samhandling, kommunikasjon, kompetanse Nasjonalt tilsyn med distriktspsykiatriske sentre samhandling, kommunikasjon, kompetanse Konferanse for medisinsk kontorfaglig helsepersonell 2009 Avdelingsdirektør Richard H Knoff, Statens helsetilsyn

Detaljer

INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET

INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET Postboks 54, 8138 Inndyr 21.03.2012 12/158 416 5.1 Medlemmer i Meløy kommunes kontrollutvalg INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET Onsdag 28. mars 2012 kl. 09.00 Møtested: Møterom Bolga, 2. etg, rådhuset,

Detaljer

Læringsverkstedet Sætra barnehage - rapport fra tilsyn etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v.

Læringsverkstedet Sætra barnehage - rapport fra tilsyn etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Læringsverkstedet Sætra barnehage Brøsetveien 147 b N-7048 TRONDHEIM Vår saksbehandler Elin Grønvold Aunet Vår ref. 18 /32188/614/A10/&58/ oppgis ved alle henv. Deres ref. Dato Læringsverkstedet Sætra

Detaljer

Tjenesteavtale nr 2 (revidert oktober 2017)

Tjenesteavtale nr 2 (revidert oktober 2017) Arkivreferanse Finnmarkssykehuset HF: Arkivreferanse kommune: Tjenesteavtale nr 2 (revidert oktober 2017) Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering

Detaljer

Særavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp mellom Klepp kommune og Helse Stavanger HF

Særavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp mellom Klepp kommune og Helse Stavanger HF Prosjekt samhandling - trygge helsetenester der folk tur OTT/`-\T 27FEB 2013 Helse Stavanger HF Særavtale til delavtale nr. 4 Særavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp mellom

Detaljer

Forsvarlige helsetjenester kan tilsyn bidra?

Forsvarlige helsetjenester kan tilsyn bidra? Forsvarlige helsetjenester kan tilsyn bidra? Oslo 15. oktober 2007 Fylkeslege Helga Arianson Fylkeslege Helga Arianson 1 Hva er tilsyn? Tilsyn er all aktivitet eller virkemiddelbruk som iverksettes for

Detaljer

Miljøterapi på tross av mye kontroll og tvang

Miljøterapi på tross av mye kontroll og tvang Miljøterapi på tross av mye kontroll og tvang Når erfarne psykiatriske sykepleiere håndterer høy voldsrisiko En belysning av erfarne psykiatriske sykepleieres opplevelse og sykepleie i møte med pasienter

Detaljer

Kapittel 2. Helhetlige kriterier for tildeling av helse og omsorgstjenester.

Kapittel 2. Helhetlige kriterier for tildeling av helse og omsorgstjenester. Forskrift om tildeling av helse- og omsorgstjenester og langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig Hjemmel: Fastsatt av Ringebu kommunestyre i møte den 20.06.2017, med hjemmel i helse- og omsorgstjenestelovens

Detaljer

MalemaL Liv: UTK. Rapport 4/2015. Revisjon av Sykehusapotekene HF

MalemaL Liv: UTK. Rapport 4/2015. Revisjon av Sykehusapotekene HF MalemaL Liv: UTK Rapport 4/2015 Revisjon av Sykehusapotekene HF Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst 27.03.2015 Rapport nr. 4/2015 Revisjonsperiode Desember 2014 til mars 2015 Virksomhet Sykehusapotekene HF

Detaljer

Prosedyre for gjennomføring og rapportering av stedlig tilsyn med bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning

Prosedyre for gjennomføring og rapportering av stedlig tilsyn med bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning Prosedyre for gjennomføring og rapportering av stedlig tilsyn med bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning Internserien 14/2010. Saksbehandler: seniorrådgiver Anine

Detaljer

Helsetilsynet i Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal

Helsetilsynet i Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Helsetilsynet i Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Samlerapport til Helse Midt-Norge RHF etter gjennomført tilsyn med helsetjenesten til voksne med psykiske problemer og ivaretakelsen av sentrale

Detaljer

Tilsyn HAVO Sykehuset Telemark 2016

Tilsyn HAVO Sykehuset Telemark 2016 Tilsyn HAVO Sykehuset Telemark 2016 HAVO Seksjon Habilitering for voksne Hvem er vi? Ergoterapeut Fysioterapeut Overlege (psykiater) Psykologer(3) Vernepleiere(5) Seksjonsleder (vernepleier) Barne- og

Detaljer

Logo XX kommune. Delavtale b)mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om henvisning til og innleggelse i sykehus

Logo XX kommune. Delavtale b)mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om henvisning til og innleggelse i sykehus Logo XX kommune Delavtale b)mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om henvisning til og innleggelse i sykehus Revidert juli 2015 Versjon Dato Kapittel Endring Behandlet 2 Juli

Detaljer

Strategier og organisering i Rusbehandling Midt-Norge

Strategier og organisering i Rusbehandling Midt-Norge Behandlingsorientert dag Strategier og organisering i Rusbehandling Midt-Norge Nasjonal ruskonferanse Pepper og joggesko 9. desember 2010, Stjørdal Ved Reidar Hole, fagdirektør Agenda Behandlingstilbudet

Detaljer

Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A

Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen og Pasient- og brukerrettighetsloven 4-6a Bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi

Detaljer

Prosjekt Transporttilbud psykisk syke. Ambulansetjenesten i Midt-Norge

Prosjekt Transporttilbud psykisk syke. Ambulansetjenesten i Midt-Norge Prosjekt Transporttilbud psykisk syke Ambulansetjenesten i Midt-Norge Prosjekt Transporttilbud psykisk syke Tett samarbeid mellom: Akuttpsykiatrien i spesialisthelsetjenesten HMN RHF Primærhelsetjenesten

Detaljer

Regional Sikkerhetsavdeling og Kompetansesenter Brøset

Regional Sikkerhetsavdeling og Kompetansesenter Brøset Regional Sikkerhetsavdeling og Kompetansesenter Brøset En avdeling ved St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim, Psykisk helsevern. Kompetansesenteret er en av fire seksjoner ved den regionale

Detaljer

Retningslinje for samarbeid mellom Midtre Gauldal kommune og St. Olavs Hospital HF om tilbud til pasienter med behov for koordinerte tjenester

Retningslinje for samarbeid mellom Midtre Gauldal kommune og St. Olavs Hospital HF om tilbud til pasienter med behov for koordinerte tjenester Redigert 10.12. Retningslinje for samarbeid mellom Midtre Gauldal kommune og St. Olavs Hospital HF om tilbud til pasienter med behov for koordinerte tjenester Hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Logo Xx kommune Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for

Detaljer

Ledelse og. kvalitetsforbedring. Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helseog omsorgssektoren

Ledelse og. kvalitetsforbedring. Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helseog omsorgssektoren Ledelse og kvalitetsforbedring Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helseog omsorgssektoren Kari Annette Os, seniorrådgiver Avd kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet Helsedirektoratet Forskrifter

Detaljer

Sammen om mestring. Tverrfaglig samarbeid. Reidar Pettersen Vibeto. Korus Sør

Sammen om mestring. Tverrfaglig samarbeid. Reidar Pettersen Vibeto. Korus Sør Sammen om mestring Tverrfaglig samarbeid Reidar Pettersen Vibeto Korus Sør 3 HOVEDFORLØP Hoved forløp 1; Milde og kortvarige problemer. Hovedforløp 1 Nyoppstått angst eller depresjon mild til moderat Selvskading

Detaljer

Ytelsesavtale mellom Lukas Stiftelsen ved Skjelfoss psykiatriske senter og Helse Sør-Øst RHF

Ytelsesavtale mellom Lukas Stiftelsen ved Skjelfoss psykiatriske senter og Helse Sør-Øst RHF Ytelsesavtale mellom Lukas Stiftelsen ved Skjelfoss psykiatriske senter og Helse Sør-Øst RHF for perioden 01.01.2015 31.12.2015 Bestilling Kapasitet: Helse Sør-Øst RHF skal disponere 10 plasser (3 650

Detaljer

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF Tjenesteavtale nr 2 mellom Vardø kommune og Helse Finnmark HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, lærings- og mestringstilbud til pasienter med behov for habiliterings-

Detaljer

Egenstyrte innleggelser en evaluering etter 3 års drift ved DPS Strømme

Egenstyrte innleggelser en evaluering etter 3 års drift ved DPS Strømme Egenstyrte innleggelser en evaluering etter 3 års drift ved DPS Strømme Henrik von Kirchbach Enhetsleder, døgnenheten Kort om selve ordningen Brukeren vurderer selv behov for innleggelse. Brukerne slipper

Detaljer

Høring - forslag om endringer i spesialisthelsetjenesteloven 4-1

Høring - forslag om endringer i spesialisthelsetjenesteloven 4-1 Arkivsak-dok. 17/00014-1 Saksbehandler Kyrre Kvistad Saksgang Møtedato Arbeidsutvalget for Fellesnemnda for Trøndelag fylke 07.03.2017 Høring - forslag om endringer i spesialisthelsetjenesteloven 4-1 Forslag

Detaljer

Dette er en stor sak som nok må drøftes i flere omganger. Det er imidlertid viktig å starte denne diskusjonen nå.

Dette er en stor sak som nok må drøftes i flere omganger. Det er imidlertid viktig å starte denne diskusjonen nå. ASU sak 14/12. Faglige samarbeidsutvalg (FSU) Iflg overordnet samarbeidsavtale kan ASU oppnevne Faglige samarbeidsutvalg. I avtalene som nå er inngått ønskes det flere slike utvalg fra arbeidsgruppene

Detaljer

Kontrollutvalget i Loppa kommune I N N S T I L L I N G

Kontrollutvalget i Loppa kommune I N N S T I L L I N G Kontrollutvalget i Loppa kommune Møte nr. 4/2018 15. mars 2018 Arkivkode 4/1 07 Journalnr. 2018/17070-5 I N N S T I L L I N G S a k 4 / 2 0 1 8 FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT - SAMHANDLINGSREFORMEN Saksbehandler:

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Delavtale nr. 2b Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A. Noen hovedpunkter oversikt over regelverket

Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A. Noen hovedpunkter oversikt over regelverket Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A Noen hovedpunkter oversikt over regelverket Innholdet i fremstillingen 1. Oversikt over forskjellige

Detaljer

Avdeling for psykisk helse- og rusarbeid, Bjugn kommune. MOTTAirf. eju( N ROIVINA014E. Tjenestebesk.velse

Avdeling for psykisk helse- og rusarbeid, Bjugn kommune. MOTTAirf. eju( N ROIVINA014E. Tjenestebesk.velse Avdeling for psykisk helse- og rusarbeid, Bjugn kommune MOTTAirf eju( N ROIVINA014E Tjenestebesk.velse Innledning Rusarbeideti Bjugnkommuneskalværeorganisertsammenmedpsykiskhelsearbeid. Tjenestenbøri dennesammenhengendrenavn.

Detaljer

Læringsverkstedet Buenget barnehage - tilsyn etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler - varsel om pålegg

Læringsverkstedet Buenget barnehage - tilsyn etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler - varsel om pålegg Læringsverkstedet Buenget barnehage Damlia 241 N-7028 TRONDHEIM Vår saksbehandler Thea Berg Lauvsnes Vår ref. /614 A10 &58 oppgis ved alle henv. Deres ref. Dato Læringsverkstedet Buenget barnehage - tilsyn

Detaljer

DATO: SAKSBEHANDLER: Stein Tore Nilsen SAKEN GJELDER: Regional internrevisjon, prioritert liste over tema

DATO: SAKSBEHANDLER: Stein Tore Nilsen SAKEN GJELDER: Regional internrevisjon, prioritert liste over tema STYRESAK GÅR TIL: FORETAK: Styremedlemmer Helse Stavanger HF DATO: 18.10.2017 SAKSBEHANDLER: Stein Tore Nilsen SAKEN GJELDER: Regional internrevisjon, prioritert liste over tema ARKIVSAK: 2015/8404 STYRESAK:

Detaljer

Erfaringer fra tilsyn med kommunale tjenester til personer med samtidig rusmiddelproblem og psykisk lidelse

Erfaringer fra tilsyn med kommunale tjenester til personer med samtidig rusmiddelproblem og psykisk lidelse Fagdag Forum for rus og psykisk helse i Vestfold 16. november 2018 Erfaringer fra tilsyn med kommunale tjenester til personer med samtidig rusmiddelproblem og psykisk lidelse Linda Endrestad 1 Oversikt

Detaljer

Statlig tilsyn med kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten

Statlig tilsyn med kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten Statlig tilsyn med kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten Kurs HMED4101/SYKVIT41314 «Kvalitet og pasientsikkerhet», Universitetet i Oslo 15. februar 2016 Ragnar Hermstad Avdelingsdirektør, avd. for spesialisthelsetjenester

Detaljer

UTFORDRINGER INTERNKONTROLL INTERNKONTROLL SOM SVAR KONTROLLKOMPONENTER KONTROLLMÅLSETTING. INTERNKONTROLL- FORSKRIFTEN (Helse og sosial)

UTFORDRINGER INTERNKONTROLL INTERNKONTROLL SOM SVAR KONTROLLKOMPONENTER KONTROLLMÅLSETTING. INTERNKONTROLL- FORSKRIFTEN (Helse og sosial) UTFORDRINGER INTERNKONTROLL- FORSKRIFTEN (Helse og sosial) Stavanger april 2012 Olav Molven Virksomheten mangler en felles fremgangsmåte for å vurdere risiko og tilhørende (intern)kontroll. Virksomheten

Detaljer

Internrevisjonsrapport St. Olavs Hospital HF Rapportering, håndtering og oppfølging av uønskede hendelser

Internrevisjonsrapport St. Olavs Hospital HF Rapportering, håndtering og oppfølging av uønskede hendelser 1 Internrevisjonsrapport St. Olavs Hospital HF Rapportering, håndtering og oppfølging av uønskede hendelser Stjørdal, 11. november 2008 INTERNREVISJONEN 2 Innhold 1. Rapportinformasjon... 2 2. Sammendrag...

Detaljer

Tilsyn i eldretjenesten hvor svikter det og hva kan dere gjøre bedre

Tilsyn i eldretjenesten hvor svikter det og hva kan dere gjøre bedre Tilsyn i eldretjenesten hvor svikter det og hva kan dere gjøre bedre Lars E. Hanssen, direktør Statens helsetilsyn NSH-konferanse: Helsetjenester til eldre, 26. og 27.september 2011 1 Tilsyn med tjenester

Detaljer

Presentasjon av psykisk helsevern i Lovisenberg sektor - Psykiatrisk avdeling - Lovisenberg DPS - Nic Waals Institutt. Bydelsbesøk 26.

Presentasjon av psykisk helsevern i Lovisenberg sektor - Psykiatrisk avdeling - Lovisenberg DPS - Nic Waals Institutt. Bydelsbesøk 26. Presentasjon av psykisk helsevern i Lovisenberg sektor - Psykiatrisk avdeling - Lovisenberg DPS - Nic Waals Institutt Bydelsbesøk 26.mars 2012 Janne Sonerud avd.sjef Lovisenberg DPS side 1 Psykiatrisk

Detaljer

Sykehuset Innlandet HF Styremøte 05.05.14 SAK NR 037 2014 HELHETLIG PLAN FOR VIRKSOMHETSSTYRING 2014. Forslag til VEDTAK:

Sykehuset Innlandet HF Styremøte 05.05.14 SAK NR 037 2014 HELHETLIG PLAN FOR VIRKSOMHETSSTYRING 2014. Forslag til VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 05.05.14 SAK NR 037 2014 HELHETLIG PLAN FOR VIRKSOMHETSSTYRING 2014 Forslag til VEDTAK: 1. Styret tar redegjørelsen om arbeidet med å videreutvikle virksomhetsstyringen

Detaljer

Traumebehandling i nord. Gro M. Nilssen & Marianne S. Ryeng RVTS Nord

Traumebehandling i nord. Gro M. Nilssen & Marianne S. Ryeng RVTS Nord Traumebehandling i nord Gro M. Nilssen & Marianne S. Ryeng RVTS Nord Regionalt ressurssenter om vold traumatisk stress og selvmordsforebygging, region nord Etablert i 2006 Et av fem sentre i Norge Administrativt

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

noen foreløpige resultater og utfordringer

noen foreløpige resultater og utfordringer Sidsel Sverdrup og Lisbet Borge Evaluering av TEDD noen foreløpige resultater og utfordringer Erfaringskonferansen, RKDD Lillehammer 23.september - 2010 1 Evaluering av TEDD Bakgrunn TEDD = Tverrfaglig

Detaljer