Geologi. Rv13 Rasteplass Helganes, Geologisk rapport for reguleringsplan. Ressursavdelingen. Nr

Transkript

1 Geologi Rv13 Rasteplass Helganes, Geologisk rapport for reguleringsplan O Pp Pp Dd Rr aa gg Te R eks ns uo rl os ag vi ad ve dl ien lgi ne gn e n Nr Region vest Ressursavdelingen Vegteknisk seksjon

2 Oppdragsrapport Nr Labsysnr. Region vest Ressursavdelingen Vegteknisk seksjon Geologi Rv13 Rasteplass Helganes, Geologisk rapport for reguleringsplan Rv13 Kolbeinstveit - Helganes bru Geologisk rapport for reguleringsplan Bergskjæring over 1 meter UTM-sone 33 Kommune nr Euref89 Ø-N Kommune SULDAL Oppdragsgiver: Antall sider: Henry Damman 16 Dato: Antall vedlegg: Utarbeidet av (navn, sign.) Antall tegninger: Lene ELdevik 2 Papirarkivnummer Sammendrag Seksjonsleder (navn, sign.) Stein Olav Njøs Kontrollert Ragnhild Ø. Slobodinski Statens vegvesens planlegger utbedring av Rv 13 fra Kolbeinstveit til Helganes bru i Suldal kommune i forbindelse med etablering av Helganes rasteplass. Den nye traseen vil bli breddeutvidet og få en rettere kurvatur for å øke trafikksikkerheten. Rapporten tar for seg de geologiske forholdene i prosjektområdet, med spesielt fokus på området med bergskjæring. Rapporten gir en vurdering av stabiliteten til planlagt skjæring, samt sikringsforslag til denne. På stekningen er det en bergskjæring fra profil 21 til 38 som har en høyde på opp mot 15 meter. Gjennomsnittshøyden er ca. 7 meter. Bergarten i området er en lite til middels oppsprukket metamorf vulkanitt. Bergskjæringen er planlagt sikret med rensk, bolt og nett. Emneord: Distribusjonsliste Antall Distribusjonsliste Antall

3 Geologisk rapport nr GEOTEKNISK KATEGORI/KONSEKVENSKLASSE Geoteknisk kategori Konsekvens-/ pålitelighetsklasse Konsekvensklasse Geoteknisk kategori 1 CC1/RC1 CC1 Geoteknisk kategori 2 CC2/RC2 CC2 Geoteknisk kategori 3 CC3/RC3 ev RC4 CC3 Beskrivelse Iiten konsekvens i form av tap av menneskeliv, og små eller uvesentlige økonomiske, sosiale eller miljømessige konsekvenser Middels stor konsekvens i form av tap av menneskeliv, betydelige økonomiske, sosiale eller miljømessige konsekvenser Stor konsekvens i form av tap av menneskeliv, eller svært store økonomiske, sosiale eller miljømessige konsekvenser Geoteknisk prosjekterende Oppdragsgiver Kategori/konsekvensklasse er fastsatt av Enhet/navn Signatur Dato Geo - og skredseksjonen/lene Eldevik Plan- og forvaltingsseksjonen/henry Damman lene.eldevik@veg vesen.no Digitalt signert av lene.eldevik@vegvesen.no DN: cn=lene.eldevik@vegvesen.no Dato: :55:44 +1'' Kommentarer til valg av geoteknisk kategori/konsekvensklasse (pålitelighetsklasse) Dette prosjektet settet i geoteknisk kategori 2. Vanskelighetsgraden settes til middels grunnet kjente grunnforhold, der bergskjæringen er blottlagt i dagen. Pålitelighetsklassen er satt til CC/RC3 grunnet at nedfall fra skjæringen kan få meget alvorlige konsekvenser. PROSJEKTKONTROLL Grunnleggende kontroll Enhet/Navn Signatur Dato Geo- og skredseksjonen/lene Eldevik lene.eldevik@veg vesen.no Digitalt signert av lene.eldevik@vegvesen.no DN: cn=lene.eldevik@vegvesen.no Dato: :58:31 +1'' Kollegakontroll Geo- og skredseksjonen/ragnhild Ø. Slobodinski ragnhild.slobodin ski@vegvesen.no ragnhild.slobodinski@vegvesen.no cn=ragnhild.slobodinski@vegvese n.no :57:4 +1'' Utvidet kontroll Uavhengig kontroll Godkjent Seksjonsleder/ Stein Olav Njøs Stein Olav Njøs Digitalt signert av Stein Olav Njøs DN: cn=stein Olav Njøs, o=statens vegvesen - Region vest, ou=ressursavdelingen - Vegteknisk seksjon, =stein.njos@vegvesen.no, c=no Dato: :6:5 +1'' Kontrollform Prosjektering Utførelse Kontrollklasse Grunnleggende utvidet systematisk Uavh. eller Intern Kollegakontroll Basis Uavhengig kontroll kontroll kontroll kontroll kontroll B (begrenset) kreves kreves ikke kreves ikke kreves kreves ikke kreves ikke N (normal) kreves kreves kreves ikke kreves kreves kreves ikke U (utvidet) kreves kreves kreves kreves kreves kreves Region Vest - Ressursavdelingen - Vegteknisk seksjon Side 2

4 Geologisk rapport nr INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING/ORIENTERING BAKGRUNN OG RAPPORTENS INNHOLD GRUNNUNDERSØKELSER Tidligere undersøkelser Undersøkelser BESKRIVELSE AV SKJÆRINGEN PROFIL GEOTEKNISK KATEGORI INGENIØRGEOLOGISK KOMPETANSE I BGGEFASEN GENERELL GEOLOGI KVARTÆRGEOLOGI BERGGRUNNEN GENERELT SKIFRIGHET OG OPPSPREKKING SVAKHETSSONER VANNFORHOLD INGENIØRGEOLOGISKE VURDERINGER BERGMASSEKVALITET SPRENGNINGSOPPLEGG RSTELSESKRAV OG BGNINGSBESIKTIGELSE GENERELT SIKRINGSARBEIDE FORSLAG TIL VIDERE UNDERSØKELSER SHA (HMS) FORHOLD REFERANSER / EKSISTERENDE INFORMASJON VEDLEGGSOVERSIKT Målestokk Format Tegninger. 1: Geologisk kart 1 5 1:5/1 A4 2: Tverrprofil profil :2 A4 Side 3 av 16

5 Geologisk rapport nr INNLEDNING/ORIENTERING 1.1 BAKGRUNN OG RAPPORTENS INNHOLD Statens vegvesens planlegger utbedring av Rv 13 fra Kolbeinstveit til Helganes bru i Suldal kommune i forbindelse med etablering av Helganes rasteplass, se figur 1. Den nye traseen vil bli breddeutvidet og få en rettere kurvatur for å øke trafikksikkerheten. Rasteplassen vil bli bygget i samarbeid med Statnett. Figur 1: Oversiktskart. I prosjektet er det en bergskjæring som er høyere enn 1 meter. I henhold til rundskriv 29/11b skal det gjøres undersøkelser og utarbeides rapport for bergskjæringer over 1 meter. Det er noen mindre bergskjæringer på traséen, men de vil ikke bli omtalt i denne rapporten. Foreliggende rapport inneholder en beskrivelse av de geologiske forhold langs traséen, samt ingeniørgeologiske vurderinger. Denne rapporten inngår i reguleringsplanen for Rv 13 Rasteplass Helganes i Suldal kommune. Foreliggende ingeniørgeologiske rapport til reguleringsplanen er utarbeidet av Lene Eldevik. 1.2 GRUNNUNDERSØKELSER Tidligere undersøkelser Det er fra tidligere planfase ikke utført geologisk kartlegging/undersøkelser Undersøkelser Geologiske undersøkelser er utført til reguleringsplanen. Ingeniørgeologisk feltundersøkelse ble gjennomført av ingeniørgeologene Lene Eldevik og Ragnhild Ø. Slobodinski. Berggrunnen er godt blottlagt i dagens bergskråning, hvor målinger og observasjoner er gjort. Side 4 av 16

6 Geologisk rapport nr Grunnlagsdata: - Berggrunnskart, 1:25, NGU, - Kvartærgeologisk kart 1:25. NGU, - C-tegninger, datert Tverrprofil tegninger, datert BESKRIVELSE AV SKJÆRINGEN PROFIL Den nye traséen vil bli sprengt omtrentlig 5 meter inn i eksisterende berg. Lengst vest, fra ca. profil er berget svaberglignende. Fra ca. profil er det et område med et par meter løsmasser, men berget er synlig bakenfor. Fra ca. profil eksisterer det en naturlig bergskråning med en høyde på rundt 1 meter. Den nye traséen vil få en bergskjæring med en maksimal høyde på 15 meter ved profil 36. Gjennomsnittshøyden vil bli ca. 7 meter. Grøftebredden vil bli ca. 3-4 meter. Figur 2: Den nye traséen vil bli sprengt ca. 5 meter inn i berget til høyre. Bilde er tatt fra øst mot vest. 1.4 GEOTEKNISK KATEGORI I henhold til NS-EN :24+NA:28 Eurocode 7: Geoteknisk prosjektering, Del 1: Allmenne regler og NS-EN :28 Eurocode 7: Geoteknisk prosjektering, Del 2: Regler basert på grunnundersøkelser og laboratorieprøver er konsekvens-/pålitelighetsklasse (CC/RC) satt til klasse 2 for hele strekningen. Kontrollklasse er satt til Normal (N) kontroll. Skjema for valg av geoteknisk kategori/konsekvensklasse/pålitelighetsklasse og kontrollform er vist på side 2 i rapporten. Side 5 av 16

7 Geologisk rapport nr INGENIØRGEOLOGISK KOMPETANSE I BGGEFASEN Ingeniørgeologisk kompetanse i byggefasen er viktig for kunne tilstrebe god oppfølging av sprengnings- og sikrings-arbeidene. Ansvarlig ingeniørgeolog skal utnevnes før anleggsstart. Denne personen må ha relevant erfaring og utdanning, samt inneha minimum 1 års relevant erfaring fra oppfølging av sprengningsarbeider. Personer som utfører geologisk kartlegging langs sprengte bergskjæringer, samt gjennomfører vurdering av permanentsikring må inneha følgende innsikt/kompetanse: - Erfaring med geologisk kartlegging, og beskrivelse av bergmassekvaliteter. - Erfaring med og kjennskap til relevante metoder for bergsikring. - God kunnskap om innholdet i ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan/byggeplan, samt utførte grunnundersøkelser. - God kunnskap om innholdet i håndbok Kjennskap til prosjektets risiko og sårbarhetsanalyse. 2 GENERELL GEOLOGI 2.1 KVARTÆRGEOLOGI I kvartærgeologisk kart fra NGU [1] er det beskrevet tynn morene over store deler av strekningen. Tykkelsen på avsetningen er normalt mindre enn,5 meter. I svingen med bergskråningen er det beskrevet et parti med bart fjell/stedvis tynt dekke. Helt vest på strekningen er det beskrevet et parti med breelvavsetning. Se figur 3. Bergskråningen på strekningen er dekket av et tynt mose- og vegetasjonsdekket. Det er også en del trær i skåningen. Figur 3: Kvartærgeologisk kart hentet fra NGU kartdatabase på nett. Side 6 av 16

8 Geologisk rapport nr BERGGRUNNEN GENERELT Fra berggrunnskartet utarbeidet av NGU [2] er hovedbergarten langs traséen en metamorf vulkanitt. Helt øst ved rasteplassen er bergarten i følge NGU amfibolitt. Se figur 4. Figur 4: Geologisk berggrunnskart hentet fra NGU kartdatabase på nett. 2.3 SKIFRIGHET OG OPPSPREKKING Oppsprekkingssystemet er ulikt for svaberget ved profil 21 28, og den naturlige skråningen ved profil De vil derfor bli beskrevet hver for seg. Svaberget, profil Det er to sprekkesett som går igjen i det svaberglignende berget, i tillegg til sporadiske sprekker, se figur 5. a) Dette sprekkesettet følger overflaten til svaberget. Dette har en strøk/fall verdi på 8-9 /35 mot sør. Det vil si at sprekkesettet har en orientering tilnærmet øst og faller har helning ut mot vegen. Sprekkeavstanden er rundt 1 meter. b) Dette sprekkesettet er tilnærmet vertikalt. Det har en strøk/fall verdi på 32 /8-85 mot nordøst. Det vil si at sprekkesettet har en orientering tilnærmet nordvest og faller inn i berget. Sprekkeavstanden er 1 2 meter. Side 7 av 16

9 Geologisk rapport nr Figur 5: Sprekkerose svaberg. Vegen har en bratt kurvatur, men har en omtrentlig vestnordvest-østsørøstlig retning i dette partiet. a b Figur 6: Viser svaberget fra profil Sprekkesettene er markert. Naturlig skråning profil Det er 3 sprekkesett som går igjen i den eksisterende bergskåningen, i tillegg til sporadiske sprekker, se figur 7. 1) Dette sprekkesettet har store steile flater som danner tydelige baksprekker. Dette har en strøk/fall verdi på 45-6 /7-8 mot sørøst. Det vil si at sprekkesettet har en orientering tilnærmet nordøst, med et steilt fall. Sprekkeavstanden varierer fra,5 1,5 meter. 2) Dette sprekkesettet er forholdsvis horisontalt. Det har en strøk/fall verdi på /15-2 mot sørvest. Det vil si at dette sprekkesettet har en orientering tilnærmet sørøst, med et fall inn i skjæringen. Sprekkeavstanden er omtrentlig 1 meter. 3) Langs dette sprekkesettet er det observert et par slepper/svakhetssoner. Det har en strøk/fall verdien på /5-6 mot sørvest. Det vil si at dette sprekkesettet har Side 8 av 16

10 Geologisk rapport nr en orientering tilnærmet sørøst, på tvers av vegen, med et fall inn i skjæringen. Sprekkeavstanden varierer fra,3 1 meter. Figur 7: Sprekkerose skråning. Vegen har en bratt kurvatur, men har en omtrentlig østnordøst-vestsørvestlig retning i dette partiet Figur 8: Viser skråning fra profil Sprekkesettene er markert. Side 9 av 16

11 Geologisk rapport nr SVAKHETSSONER Svakhetssonene i berggrunnen sees vanligvis som lineamenter eller markerte søkk eller daler i terrenget. Det ble observert enkelte slepper/svakhetssoner i bergskråningen. Disse blir nærmere omtalt i kapitel 4.1. Figur 9: Markert sprekk/sleppe som kan påvirke stabiliteten. Estimert plassering ca. profil VANNFORHOLD Under befaringen ble det det observert en del is i skråningen. Befaringen ble utført under tørre forhold. Den naturlige skråningen stiger videre oppover i terrenget etter utsprengt profil. Dette kan føre til at overflate vann renner ned på skjæringsflaten og ned i sprekkene. Dette kan føre til problemer med vann i driftsperioden i form av is, sprekkeutvidelse og utvasking av løsmasser. 4 INGENIØRGEOLOGISKE VURDERINGER 4.1 BERGMASSEKVALITET Hovedbergarten langs bergskjæringen er en metamorf vulkanitt. Berget er hovedsakelig lite til middels oppsprukket. Det er to sprekkesystemer som går igjen i det svaberglignende berget lengst vest, og 3 sprekkesett som går igjen i den naturlige skråningen lengst øst. I tillegg opptrer sporadiske sprekker. Det er stor sannsynlighet for at disse blir gjeldene i den kommende bergskjæringen. Det ene sprekkesettet(a) kan utgjøre potensielle glideplan ut mot veien. Det er derfor viktig å sikre skjæringen med forbolter før sprenging, og permanentsikre flak/blokker uten stabiliserende fot for å unngå utglidninger i driftsfasen. Side 1 av 16

12 Geologisk rapport nr De tre sprekkesettene i den naturlige skråningen danner et flak-/blokkig mønster. Dette kan danne partier med overheng/ustabile blokker som bør sikres. For å begrense sikringen og etablere en best mulig skjæring anbefales det at de to tydelige baksprekkene følges under sprenging, slik at bergpartiet foran blir sprengt bort. Se figur 1. Figur 1: Viser den naturlige bergskråningen. Anbefales å sprenge vekk berget inne i det markerte området for å få en naturlig skjæring med mindre sikringsbehov. Det er mulig at sleppene/svakhetssonene som ble oppdaget under befaringen gjør seg synlig i den kommende bergskjæringen også. Det vil påvirke stabiliteten til bergskjæringen. Og det kan bli behov for ekstra sikring i form av bolting og nett. Sikringsomfanget vil være begrenset til rensk, sporadisk bolting og eventuelt enkelte partier med nett. 4.2 SPRENGNINGSOPPLEGG I dette kapitlet gis det informasjon og anbefalinger om sprengingsopplegg basert på informasjon på dette stadiet. Nedenfor følger utdrag fra Håndbok 18 Vegbygging [6] som omhandler dette temaet. Kapittel 22 Skråninger og skjæring i berg. 221 Generelt. «Sprengningsmetode, salvestørrelse, pallhøyder, skråningsvinkel, sikringsmetoder og omfang må planlegges og prosjekteres ut fra de geologiske forutsetninger på stedet. De endelige beslutninger knyttet til utsprengning og sikring tas underveis i byggefasen basert på kontinuerlig geologisk kartlegging og stabilitetsanalyser.» Det er viktig å utføre sprenging som kontursprenging i henhold til prosesskoden (hb 25), prosess og God kontursprengning vil redusere skadene på det gjenstående berget og dermed redusere behovet for rensk og sikring. Ved etablering av ny skjæring vil enkelte sprekkesett falle ut mot vegen, og utgjør dermed potensielle glideplan. Her det viktig å ikke sprenge vekke den stabiliserende foten, men prøve å følge sprekkemønsteret ved sprenging, evt. forbolte. Side 11 av 16

13 Geologisk rapport nr RSTELSESKRAV OG BGNINGSBESIKTIGELSE GENERELT For å unngå skade på byggverk beregnes rystelseskrav angitt som toppverdi av vertikal frekvensveid svingehastighet, målt i mm/s. Veiledende grenseverdier for vertikal frekvensveid svingehastighet beregnes ut i fra NS8141 [6]. Bygninger som kan bli påvirket av sprengningsarbeidet skal besiktiges før anleggsarbeidet starter. Dette gjelder for bygninger som ligger innenfor 1 m fra sprengingsstedet hvis det er fundamentert på løsmasser, og innenfor 5 m hvis det er fundamentert på berg. De berørte bygningene bør også få fastsatt rystelseskrav. For en bolig fundamentert på berg vil rystelseskravet typisk ligge mellom 15 og 3 mm/s. For ømfintlige boliger er rystelseskravet typisk 15 mm/s. Bergskjæringen befinner seg i et område utenfor tett bebyggelse. Men på nedsiden av vegen like vest for bergskjæringen ligger Kolbeinstveit bygdetun. Dette er en storgård fra 185 tallet som i dag er et museum. Dette bygget bør bli besiktiget, og holdes under oppsyn under sprengingen slik at rystelseskravet på 15 mm/s ikke blir oversteget. Det er også et bolighus like vest for skjæringen som bør bli besiktiget. De aktuelle bygningene er markert med rød farge i figur 11. Bergskjæringen er plassert like under en høyspentledning. Denne må også tas hensyn til under sprengingen. Oppe i skråningen er det også plassert en stolpe med strømledning, denne må fjernes før arbeidet kan starte. Figur 11: Berørt bygning som følge av sprenging av bergskjæring fra profil er markert med rødt. Området med skjæring er markert med blå ring. Side 12 av 16

14 Geologisk rapport nr SIKRINGSARBEIDE Vurderingen av nødvendig sikring av bergskjæringene er utført etter retningslinjer i håndbok 18 som sier at sikringsnivået bør legges slik at man unngår rensk og annen sikring de første 2 årene. I følge skrednett.no er det registret et steinskred den Dette steinskredet traff vegen ved ca. profil 36. For å hindre framtidige steinskred på ny vei er det viktig å renske og sikre overliggende berg og bergskjæringen. Den naturlige skråningen bør renskes før anleggsstart slik at man oppnår en sikker arbeidsplass. Et område med flere løse blokker er markert i figur 12. Det kan ikke utelukkes at det finnes flere ustabile blokker. I figur 13 er det et område som bør boltes. Figur 12: Her er det et parti med avløste blokker som bør renskes ned før anleggsstart. Estimert ca. profil 34. Side 13 av 16

15 Geologisk rapport nr Figur 13: Dette partier er like bortenfor det kommende sprengningsarbeidet, estimert ca. profil 38. Berget har en tydelig baksprekk med en blokk inni sprekken helt øverst. Det er viktig å sikre denne blokken før anleggsarbeidet starter. Det er markert 3 bolter med en lenge på 4 meter. Nøyaktig plassering på tilpasses på stedet. Rensk Det må fjernes vegetasjonsmasser, blokk og trær minst 2 meter innenfor teoretisk skjæringskant. Bergskjæringene må også være rensket, utført som maskinell og spettrensk før annen sikring monteres. Sikringsbolter Det forventes at enkeltblokker må sikres i bergskjæringene. Nøyaktig plassering av bolter må vurderes i anleggsfasen. Antall bolter per meter kan anslåes ut fra høyden på bergskjæringen: m høyde: 1 bolt per 3. meter m høyde: 1 2 bolt per meter For å sikre god stabilitet i skjæringene anbefales det å forbolte langs toppen av skjæringskanten, ansett 1 meter utenfor endelig skjæringsvegg. Opplegg for forbolting tilpasses på stedet etter at skjæringstopp er avdekket. Steinsprangnett Omfanget av steinsprangnett må vurderes i anleggsfasen etter ferdigstillelse av grøft og veg. I den eksisterende skråningen er det ikke behov for nett. Side 14 av 16

16 Geologisk rapport nr Isnett Befaringen ble utført vinterstid under tørre forhold, og det ble da oppdaget en del is i skråningen. Det er ikke registrert problemer med is på dagens veg (skrednett.no). Det vil mest sannsynlig være behov for isnett i den kommende skjæringen, men dette bør vurderes nærmere første vinter etter ferdig sprengt skjæring. Tabell 1 gir en oversikt over antatt forbruk av de ulike sikringstypene: Tabell 1: Antatt sikringsmengder fordelt på type Type sikring Mengde 3 m bolt, ø2 mm, gyst 1 stk 4 m bolt, ø2 mm, gyst 3 stk 6 m bolt, ø2 mm, gyst 5 stk Steinsprangnett 1 m 2 Isnett 2 m 2 6 FORSLAG TIL VIDERE UNDERSØKELSER Tilstandsvurdering av bygg/installasjoner med hensyn til rystelseskrav fra sprengningen Det anbefales utført tilstandsvurdering av fundamenteringsforhold og tilstand til bygg/installasjoner langs en sone på 1 meter til hver side for traséen hvor det skal utføres sprengningsarbeid. Beregning av rystelsekrav langs traséen Fra registreringsarbeidet må det fastsettes rystelseskrav langs traséen i henhold til NS 8141, Vibrasjoner og støt. Veiledende grenseverdier for bygge- og anleggvirksomhet, byggverk og trafikk. Del 1: Virkning av vibrasjoner og lufttrykkstøt fra spenning på byggverk, inkludert tunneler og bergrom. Forslag til måleprogram og plassering av rystelsesmålere må utarbeides. 7 SHA (HMS) FORHOLD Det er ikke påvist spesielle forhold som skulle fravike fra konvensjonell sprenging av bergskjæringer. Risikovurderinger og sikker-jobb-analyse vil være viktig å gjennomføre før arbeidet med bergskjæringene starter. Side 15 av 16

17 Geologisk rapport nr REFERANSER / EKSISTERENDE INFORMASJON 1. Norges Geologiske Undersøkelse: Kvartærgeologisk kart fra NGU.no 2. Norges Geologiske Undersøkelse: Berggrunnskart fra NGU.no 3. Skrednett.no 4. Statens vegevesen (211): Veibygging. Håndbok Statens vegvesen (27): Prosesskode 1. Standard beskrivelsestekster for vegkontrakter. Håndbok NS 8141:212, Vibrasjoner og støt.veiledende grenseverdier for bygge- og anleggvirksomhet, byggverk og trafikk. Del 1: Virkning av vibrasjoner og lufttrykkstøt fra spenning på byggverk, inkludert tunneler og bergrom. 7. Norsk Standard (28): NS-EN NA:28: Eurocode 7: Geoteknisk prosjektering. Del 1: Allmenne regler. 8. Norsk Standard (28): NS-EN NA:28: Eurocode 7: Geoteknisk prosjektering. Del 2: Regler basert på grunnundersøkelser og laboratorieprøver. Side 16 av 16

18 5 5 R= A= 15 A= A= A= R= R= 4 R= PR= H= %.39% R= R=15 R=15 R= 8 PR= H= PROFIL NR. HOR.KURV. BREDDEUTV. 75 TVERRFALL H.kj.b.k. V.kj.b.k R A A ,25m,35m,25m,35m 8,% 8,% 3,%,% 3,% 8,% 8,% R= R=15 R 2. A PROFIL H TERRENG H OVERBGGN.T. Revisjon Revisjonen gjelder Utarb Kontr Godkjent Rev. dato Arkivref. Kolbeinstveit - Helganes bru Plan og profil SKISSE Utarbeidet av Kontrollert av Godkjent av Konsulentarkiv ToBur IvKal IvKal 5135 Tegningsdato Bestiller Produsert for Produsert av Norconsult AS Prosjektnummer PROF-nummer Arkivnummer Byggverksnummer Målestokk A1 Tegningsnummer/ revisjonsbokstav Region vest 1:5/1:1 C1

19 U-H2 Profil nr 21 Skala: 1:2 U-H2 Profil nr 26 Skala: 1: U-H2 Profil nr 29 Skala: 1: U-H2 Profil nr 25 Skala: 1:2 U-H2 Profil nr 2 Skala: 1: U-H2 Profil nr 19 Skala: 1: U-H2 Profil nr 24 Skala: 1:2 55. U-H2 Profil nr 28 Skala: 1: U-H2 Profil nr 18 Skala: 1: U-H2 Profil nr 23 Skala: 1: U-H2 Profil nr 17 Skala: 1: U-H2 Profil nr 27 Skala: 1: U-H2 Profil nr 16 Skala: 1:2 U-H2 Profil nr 22 Skala: 1: Revisjon Revisjonen gjelder Utarb Kontr Godkjent Rev. dato Arkivref. Tegningsdato Kolbenstveit - Helganes bru Tverrprofiler Bestiller Produsert for Produsert av Norconsult AS Prosjektnummer PROF-nummer Region vest SKISSE Arkivnummer Byggverksnummer Målestokk A1 1:2 Utarbeidet av Kontrollert av Godkjent av Konsulentarkiv ToBur IvKal IvKal 5135 Tegningsnummer/ revisjonsbokstav U1

20 U-H2 Profil nr 32 Skala: 1:2 9. U-H2 Profil nr 35 Skala: 1: U-H2 Profil nr 34 Skala: 1: U-H2 Profil nr 31 Skala: 1: U-H2 Profil nr 33 Skala: 1: U-H2 Profil nr 3 Skala: 1: Revisjon Revisjonen gjelder Utarb Kontr Godkjent Rev. dato Arkivref. Tegningsdato Bestiller Kolbenstveit - Helganes bru Tverrprofiler 3-35 SKISSE Produsert for Produsert av Norconsult AS Prosjektnummer PROF-nummer Arkivnummer Byggverksnummer Region vest Utarbeidet av Kontrollert av Godkjent av Konsulentarkiv ToBur IvKal IvKal 5135 Målestokk A1 Tegningsnummer/ revisjonsbokstav 1:2 U2

21 U-H2 Profil nr 39 Skala: 1:2 85. U-H2 Profil nr 43 Skala: 1:2 U-H2 Profil nr 47 Skala: 1: U-H2 Profil nr 38 Skala: 1:2 85. U-H2 Profil nr 42 Skala: 1:2 U-H2 Profil nr 46 Skala: 1: U-H2 Profil nr 37 Skala: 1: U-H2 Profil nr 41 Skala: 1:2 U-H2 Profil nr 45 Skala: 1: U-H2 Profil nr 36 Skala: 1: U-H2 Profil nr 4 Skala: 1:2 85. Revisjon Revisjonen gjelder Utarb Kontr Godkjent Rev. dato U-H2 Profil nr 44 Skala: 1:2 5 1 Kolbenstveit - Helganes bru Tverrprofiler SKISSE Arkivref. Tegningsdato Bestiller Produsert for Produsert av Norconsult AS Prosjektnummer PROF-nummer Arkivnummer Byggverksnummer Region vest Utarbeidet av Kontrollert av Godkjent av Konsulentarkiv ToBur IvKal IvKal 5135 Målestokk A1 Tegningsnummer/ revisjonsbokstav 1:2 U3