Geologi. E6 Alta vest parsell 4/5 Halselv- Møllnes Bergskjæringer T43 Storvikeidet- Møllnes Ingeniørgeologisk rapport til konkurransegrunnlag

Transkript

1 Region nord Prosjektavdelingen Prosjekt Alta vest Dato: Geologi E6 Alta vest parsell 4/5 Halselv- Møllnes Bergskjæringer T43 Storvikeidet- Møllnes Ingeniørgeologisk rapport til konkurransegrunnlag E6-02 Storvikeidet- Møllnes Prosjektavdelingen Lill-Synnøve Larsen

2 Region nord Prosjektavdelingen Prosjekt Alta vest Oppdragsrapport Nr Geologi Labsysnr. E6 Alta vest parsell 4/5 Halselv- Møllnes Bergskjæringer T43 Storvikeidet- Møllnes Ingeniørgeologisk rapport til konkurransegrunnlag Postadr. Telefon Postboks BODØ ( ) UTM-sone Euref89 Ø-N Oppdragsgiver: Kåre Furstrand 16 Antall sider: Kommune nr. Kommune 2012 Alta Oppdragsnummer Dato: Dato: Utarbeidet av (navn, sign.) Lill-Synnøve Larsen Seksjonsleder (navn, sign.) Gudmund Løvli Antall vedlegg: 6 Antall tegninger: 3 Kontrollert Elisabeth Rasmussen Sammendrag Statens vegvesen planlegger alternativ trasé for E6-02 mellom Storvikeidet og Møllnes i Alta kommune. Lengden på denne er 3350 m. Strekningen skal utbedres til full vegnormalstandard. Foreliggende rapport omhandler bergskjæringer over 10 meter i kontrakt T42 mellom Storvikeidet og Møllnes i Alta kommune. Høyeste bergskjæring på strekningen vil bli ca. 14 meter. Emneord

3 Geologisk rapport nr. Sveis: GEOTEKNISK KATEGORI/KONSEKVENSKLASSE Geoteknisk kategori Konsekvens-/ pålitelighetsklasse Konsekvensklasse Geoteknisk kategori 1 CC1/RC1 CC1 Geoteknisk kategori 2 CC2/RC2 CC2 Geoteknisk kategori 3 CC3/RC3 ev RC4 CC3 Beskrivelse Iiten konsekvens i form av tap av menneskeliv, og små eller uvesentlige økonomiske, sosiale eller miljømessige konsekvenser Middels stor konsekvens i form av tap av menneskeliv, betydelige økonomiske, sosiale eller miljømessige konsekvenser Stor konsekvens i form av tap av menneskeliv, eller svært store økonomiske, sosiale eller miljømessige konsekvenser Geoteknisk prosjekterende Kontrollform Prosjektering Utførelse Kontrollklasse Grunnleggende utvidet systematisk Uavh. eller Intern Kollegakontroll Basis Uavhengig kontroll kontroll kontroll kontroll kontroll B (begrenset) kreves kreves ikke kreves ikke kreves kreves ikke kreves ikke Kategori/konsekvensklasse er fastsatt av Enhet/navn Signatur Dato Lill- Synnøve Larsen lillsynnove.larsen@vegvesen. Digitalt signert av lillsynnove.larsen@vegvesen.no DN: cn=lill-synnove.larsen@vegvesen.no no Dato: :03:16 +01'00' Oppdragsgiver Kåre Furstrand kare.furstrand@v egvesen.no Digitalt signert av kare.furstrand@vegvesen.no DN: cn=kare.furstrand@vegvesen.no Dato: :01:38 +01'00' Kommentarer til valg av geoteknisk kategori/konsekvensklasse/pålitelighetsklasse Arbeidet klassifiseres ihht. Eurocode 07. Geoteknisk kategori er fastsatt ut fra en vanskelighetsgrad og pålitelighetsklasse. For dette prosjektet vil det bli bergskjæringer opp mot 14 meters høyde, men det er på en begrenset strekning. Terrenget over bergskjæring er relativt slakt og ingen naturlig skredfare over skjæringstopp. Det er ingen bebyggelse nærmere enn ca. 50 meter fra der det skal sprenges på strekningen. Feltundersøkelsene har vist oversiktlige forhold. Vanskelighetsgraden for dette prosjektet angis som "middels". Pålitelighetsklassen (CC/RC) settes til 2 siden faren for personskader er meget høy ved sprengning. Med denne klassifiseringen havner prosjektet i kategori 2. PROSJEKTKONTROLL Grunnleggende kontroll (B) Kollegakontroll (N) Enhet/Navn Signatur Dato Lill- Synnøve Larsen Kåre Furstrand lillsynnove.larsen@vegvesen. Digitalt signert av lillsynnove.larsen@vegvesen.no DN: cn=lill-synnove.larsen@vegvesen.no no Dato: :07:32 +01'00' kare.furstrand@v egvesen.no Digitalt signert av kare.furstrand@vegvesen.no DN: cn=kare.furstrand@vegvesen.no Dato: :01:51 +01'00' Utvidet kollegakontroll (U) Elisabeth Rasmussen elisabeth.rasmuss en@vegvesen.no Digitalt signert av elisabeth.rasmussen@vegvesen.no DN: cn=elisabeth.rasmussen@vegvesen.no Dato: :18:38 +01'00' Uavhengig kontroll (U) Godkjent N (normal) kreves kreves kreves ikke kreves kreves kreves ikke U (utvidet) kreves kreves kreves kreves kreves kreves Region nord - Ressursavdelingen - Geo og lab Side 2

4 1 Innhold 1. INNLEDNING BAKGRUNN TRASÈBESKRIVELSE OG RAPPORTENS INNHOLD UTFØRTE UNDERSØKELSER Tidligere undersøkelser Geologisk befaring og kartlegging GEOTEKNISK KATEGORI GENERELL GEOLOGI TOPOGRAFI OG LØSMASSER BERGGRUNNEN GENERELT Foliasjon og oppsprekking Svakhetssoner i berggrunnen VANNFORHOLD INGENIØRGEOLOGISKE VURDERINGER STABILITET OG GEOMETRISK UTFORMING KRAV TIL BEGRENSNING AV VIBRASJONER SPRENGNING PERMANENT BERGSIKRING Rensk Bolt og steinsprangnett Løsmassedekke Steinsprangfare SHA (HMS) FORHOLD REFERANSER

5 VEDLEGGSOVERSIKT 5 sider foto 3 sider tegninger: V43.70 Plan og profil V43.71 Berggrunnskart fra NGU, 1: V43.72 Normalprofil 6 sider vedlegg: 1. Sprekkerose 2. Forklaringer strøk/fall/stabilitetsanalyse Stereografisk projeksjon 3. Bolting generelt 4. Forbolting fjellskjæring generelt 5. Steinsprangnett generelt 6. Isnett generelt 4

6 1. INNLEDNING 1.1 BAKGRUNN Statens vegvesen planlegger alternativ trasé for E6 02 mellom Storvikeidet og Møllnes i Alta kommune. Lengden på denne er 3350 m. Strekningen skal utbedres til full vegnormalstandard. På deler av strekningen vil det bli opptil 14 meter høye bergskjæringer. Foreliggende ingeniørgeologiske rapport til konkurransegrunnlag omhandler bergskjæringer i kontrakt T TRASÈBESKRIVELSE OG RAPPORTENS INNHOLD Rapporten gir en generell geologisk beskrivelse på bakgrunn av kartlegging i terreng og i eksisterende bergskjæringer langs E6, samt ingeniørgeologiske vurderinger av traséen. Veiledende rystelseskrav er gitt ihht. NS8141 del 1 [4]. Endelige rystelseskrav må beregnes etter detaljert besiktigelse. For kontrakten T43 er det 5 bergskjæringer som vil få en høyde på meter. I tabell 1 vises oversikt over de partiene over 10 m i planlagte bergskjæringene. Tabell 1: Oversikt bergskjæringer: Profil Fra- Til Lengde (m) Maksimal høyde (m) Sideterrenget over prosjektert bergskjæring Ved er ca. 25 helning over skjæringstopp, og ved profil er det relativt flatt Det er relativt flatt over skjæringstopp De 20 første meterne er det er det ca helning over skjæringstopp, resten har mindre helning Ca. 20 helning de første 20 meterne, resten har mindre helning De første 60 m er det relativt flatt over skjæringstopp. Det er også her bergskjæringen er på det høyeste. I siste halvdel av strekningen er det brattere, ca helning. 1.3 UTFØRTE UNDERSØKELSER Tidligere undersøkelser Det er fra tidligere utført kun innledende ingeniørgeologiske befaringer i forbindelse med reguleringsplanen. Dette er ikke rapportert Geologisk befaring og kartlegging Geologiske undersøkelser er utført til konkurransegrunnlaget. De til en hver tid oppdaterte plantegninger har vært tilgjengelig. NGUs berggrunnsgeologiske kart "Alta" i målestokk 1:50000 [1] er benyttet ved de geologiske undersøkelsene, se kartutsnitt i vedlegg V Kvartærgeologisk kart fra ngu.no vist i figur 1. 5

7 Det er ikke skredfare på strekningen. 1.4 GEOTEKNISK KATEGORI I henhold til NS EN : NA:2008 «Eurocode 7: Geoteknisk prosjektering, del 1: Allmenne regler» og NS EN :2008 «Eurocode 7: Geoteknisk prosjektering, del 2: Regler basert på grunnundersøkelser og laboratorieprøver» [6] er konsekvens/pålitlighetsklasse (CC/RC) satt til klasse 2, noe som medfører kollegakontroll (N). Skjema og nærmere begrunnelse for valg av geoteknisk kategori er vist på side 2 i rapporten. Tabell 2: Krav til kontrolltiltak relatert til geoteknisk kategori 2 GENERELL GEOLOGI Kapittelet utgjør faktadelen av konkurransegrunnlaget og tar for seg relevante opplysninger vedrørende de ingeniørgeologiske forhold. 2.1 TOPOGRAFI OG LØSMASSER Eksisterende E6 går hovedsakelig i sidebratt terreng mellom Storvikeidet og Møllnes, se tegning V Store deler av vegen ligger i bergskjæring eller i en kombinasjon av bergskjæring og fylling. Det er for det meste løvskog langs traséen for ny bergskjæring. Bergblotninger er observert sporadisk i terrenget langs store deler av parsellen, se foto 1. Løsmassene i området består i følge NGU s kvartærgeologiske kart av usammenhengende eller tynt morenemateriale over berggrunnen. Dette materialet er plukket opp, transportert og avsatt av isbreer. Det er vanligvis sammenpakket, dårlig sortert og kan inneholde alt fra leir til stein og blokk. Tykkelsen på avsetningene er normalt mindre enn 0,5 m, men det kan lokalt være noe mer. Det er to 6

8 Figur 1: Kvartærgeologisk kart over området fra NGU. 2.2 BERGGRUNNEN GENERELT Berggrunnen i området består hovedsakelig av basaltisk tuff og tuffitt og metabasalt. Tegning V43.71 gir en oversikt. Bergartene tilhører den såkalte Raipasgruppen. Det omfatter sedimentære og vulkanske bergarter dannet i grunt hav nær kysten, og svak foldet og omdannet. Ingen mineralogiske undersøkelser er foretatt området for disse bergartene Foliasjon og oppsprekking Sprekkerose for strekningen er vist i vedlegg 1. Informasjon om tolkning av sprekkerose er beskrevet i vedlegg 2. Registreringer av bergartens foliasjon viser en strøkretning som er orientert SSØ NNV med moderat fall mot VSV, men varierer noe. Det dominerende sprekkesettet er langs foliasjonsplanet, og varierende sprekketetthet mellom ca. 0,02 0,4 m (tett moderat) på første del av strekningen mellom profil , se foto 2. Dette er noe lavere for resten av strekningen, se foto 3. I tillegg er det registrert 3 sprekkesett. Sprekkesett 1 og 2 er begge orientert i NØ SV lig retning. Sprekkesett 1 har moderat fall (30 40 ) mot SØ. Sprekkesett 2 har moderat til steilt fall (60 88 ) mot NV. Sprekkesett 3 er orientert lik foliasjonsplan, men har varierende fall (20 44 ) mot ØNØ. 7

9 Utover disse sprekkesettene er det observert en del villsprekker. Alle disse sprekkesettene har mindre oppsprekkingsgrad enn langs det dominerende sprekkesettet. Sprekkeplanene varierer mellom ru/bølgete og ru/plan. Alle sprekkesystemene er gjennomsettende sprekker Svakhetssoner i berggrunnen Svakhetssonene i berggrunnen ses vanligvis som lineamenter eller markerte søkk eller daler i terrenget. For det aktuelle området er det ikke registrert noen større markerte svakhetssoner, men noen mindre søkk der det forventes at berggrunnen er tettere oppsprukket/forvitret. 3 VANNFORHOLD Det er ikke observert bekker, myrer eller vann langs strekningen. Over bergskjæringene er det eksponert berg eller et tynt vegetasjonsdekke. Det forventes derfor ikke at vann kan magasineres over skjæringskant. Det er ikke registrert isskjøving i eksisterende bergskjæringer. I nedbørsintensive perioder eller i perioder med mye snøsmelting kan det imidlertid oppstå noe vannføring ned mot bergskjæringene. Bergskjæringene vil få høyder opp mot 14 meter og det vil kunne være behov for bruk av isnett for å armere isen. 4 INGENIØRGEOLOGISKE VURDERINGER Kapittelet utgjør tolkningsdelen av konkurransegrunnlaget og inneholder ingeniørgeologiske vurderinger slik at den utførende får best mulig informasjon om bergforholdene for egne vurderinger og tolkninger. Endelig beslutning knyttet til geometrisk utforming, sprengning og sikring må tas underveis i byggingen basert på kontinuerlig geologisk kartlegging og vurdering av stabilitetsforholdene. 4.1 STABILITET OG GEOMETRISK UTFORMING Normalprofil for bergskjæring er vist i tegning V Det er planlagt tilbakefylling av masser i grøft, som gjør at nedfall fra bergskjæringene lett kan rulle ut på vegen. Dette gjør at skjæringsveggen må utformes og sikres slik at nedfall ikke forekommer. Det er ikke observert noen markert dagfjellsone, men generelt er berget mer oppsprukket i overflaten enn lenger ned. Med dominerende sprekkesett langs foliasjonsplanet og stedvis tre sprekkesett vil berget være småblokkig, men graden av oppsprekking vil variere langs strekningen, se foto 4 og 5. For bergskjæringen vil skjæringen være orientert tilnærmet lik foliasjonen og med fall inn i skjæringen vil det kunne danne overheng i ny bergskjæring, noe som vil kunne gi ekstra 8

10 behov for sikring i dette området. Det er også oppsprekkingen langs foliasjonsplanet tettere enn på resten av strekningen. 4.2 KRAV TIL BEGRENSNING AV VIBRASJONER Veiledende grenseverdier få unngå skade på byggverk beregnes ut i fra toppverdi av frekvensveid vibrasjon i vertikal retning, målt i mm/s i henhold til NS8141 del l [4]. Denne omhandler ikke vibrasjoner fra annen anleggsvirksomhet (spunting, peling, pigging og anleggstrafikk) er fastsatt ut fra NS8141 del ll [5]. Bergskjæringene er planlagt i et område med spredt bebyggelse med nærmeste hus inntil ca. 50 meter fra sprengningsstedet. I og med at nærmere besiktigelse av bygninger vil komme på et senere tidspunkt er kun veiledende grenseverdier gitt. Generelt for bygninger fundamentert på løsmasser bør bygninger inntil 100 meter fra sprengningsstedet tilstandsregistreres, og inntil 50 meter dersom de er fundamentert på berg. I hht. NS8141 del l [4] vil kravet til grenseverdi for frekvensveid svingehastighet for bygninger (bolighus) uten skader være 35 mm/s. 4.3 SPRENGNING Det er ikke påvist spesielle forhold som skulle fravike konvensjonell sprengning av bergskjæringer. Sprengningsmetodikk og salvestørrelser må tilpasses de geologiske forhold og avstand til eksisterende veg. Stedvis er det liten vinkel mellom bergartens foliasjon og skjæringsveggen. Boravvik kan derfor oppstå. Det presiseres at følgende vurderinger bare er anbefalinger og endelig beslutning må tas undervegs i byggingen. Det anbefales at det benyttes kontursprengning i bergskjæringene. Pga. nærføring med eksisterende veg vil kontroll/styring med salveutslag og tildekking av salver være viktig. Salvestørrelse beregnes også av stengningsmuligheten for vegen. Det må unngås ujevn boring og hard sprengning slik at skjæringsveggen blir opprevet, noe som vil skape større sikringsbehov og vedlikeholdsbehov i årene fremover. 4.4 PERMANENT BERGSIKRING Sikringsbehov i bergskjæringer som i dette prosjektet er normalt rensk og bolting. Steinsprangnett/isnett vurderes i enkelte parti Rensk Stabilitet av dagens bergskjæringer er preget av manglende rensk, og det anbefales at eksisterende bergskjæringer renskes for løse blokker før anleggsarbeidene starter. Dette gjelder også i områder der eksisterende bergskjæring blir en del av den nye strekningen. 9

11 Etter utsprengning av de nye bergskjæringene bør det utføres maskinell rensk. Det bør i tillegg utføres manuell rensk. Det er viktig at den maskinelle rensken utføres forsiktig uten å rive opp berget unødig. For hard rensk kan føre til en økning av rasfaren. Rensk av låseblokker kan føre til nedfall av større avspent bergmasse Bolt og steinsprangnett Det må forventes spredt bolting over hele strekningen der sprekkeplan avgrenser ustabile blokk og der totalstabiliteten er dårlig. Boltelengder bergskjæringen vil normalt være 3 og 4 meter, men 6 og 8 meter lange forbolter kan bli aktuelt. Omfanget av bolting er forventet å ligge på ca. 0,5 1,0 bolt per løpemeter veg Løsmassedekke Generelt er det tynt løsmassedekke i området. Det kan imidlertid finnes forsenkninger med lokalt mer løsmasser. Her kan det bli aktuelt med støttekonstruksjoner. Løsmassedekke, trær og vegetasjon på skjæringskanten må ryddes inntil en avstand på ca. 2 meter, og stabiliteten av skjæringskanten må vurderes nærmere under anleggsperioden. Løsmasser bak rensket overflate bør utformes med stabil skråningshelning eller andre tiltak som hindrer erosjon og utrasing Steinsprangfare Småskrenter i terrenget ovenfor planlagt bergskjæring må renskes og eventuelt sikres med bolt. Dette er ikke detaljkartlagt. 10

12 5 SHA (HMS) FORHOLD Det er ikke påvist spesielle forhold som skulle fravike fra konvensjonell sprengning av bergskjæringer. Det er likevel noen forhold som bør kommenteres. På grunn av nærføring til veg vil kontroll og styring av salveutslag og tildekking av salver være viktig. Vann kan stedvis danne iskjøving langs bergskjæringene. Dersom anleggsaktivitet er planlagt inntil bergskjæringer der dette er et problem, må disse midlertidig sikres og eventuelt renskes ned i mildværsperioder vinterstid og i vårløsning. Det understrekes at entreprenøren må utføre nødvendige risikovurderinger med hensyn til bratt sideterreng og fare for utfall før arbeidene starter. 6 REFERANSER 1. Norges geologiske undersøkelse (1980): Berggrunnskart 1834 I Alta 1: Norges geologiske undersøkelse: Kvartærgeologisk kart fra ngu.no 3. Statens vegvesen (2011): Håndbok N200 Vegbygging 4. NS8141 1:2012 «Vibrasjoner og støt. Veiledende grenseverdier for bygge og anleggsvirksomhet, bergverk og trafikk». Del 1 Virkning av vibrasjoner og lufttrykkstøt fra sprengning på byggverk, inkludert tunneler og bergrom. 5. NS8141 2:2013 «Vibrasjoner og støt. Veiledende grenseverdier for bygge og anleggsvirksomhet, bergverk og trafikk». Del 2 Virkning av vibrasjoner på byggverk fra annen anleggsvirksomhet enn sprengning, og fra trafikk. 6. NS EN :2004+NA:2008: Eurocode 7 Geoteknisk prosjektering, Del 1 Allmenne regler 11

13 Foto 1: Løvskog og sporadiske bergblotninger langs ny vegtrasè. FOTO E6 Alta vest T43 Bergskjæringer > 10 meter Statens vegvesen Region nord Prosjektavdelingen Prosjekt Alta vest

14 Foto 2: Oppsprekning langs foliasjonsplanet, eksisterende bergskjæring ved ca. profil FOTO E6 Alta vest T43 Bergskjæringer > 10 meter Statens vegvesen Region nord Prosjektavdelingen Prosjekt Alta vest

15 Foto 3: Oppsprekking langs foliasjonsplanet, eksisterende bergskjæring ved ca. profil FOTO E6 Alta vest T43 Bergskjæringer > 10 meter Statens vegvesen Region nord Prosjektavdelingen Prosjekt Alta vest

16 Foto 4: Varierende grad av oppsprekking langs ny vegtrasè. FOTO E6 Alta vest T43 Bergskjæringer > 10 meter Statens vegvesen Region nord Prosjektavdelingen Prosjekt Alta vest

17 Foto 5: Varierende grad av oppsprekking langs ny vegtrasè. FOTO E6 Alta vest T43 Bergskjæringer > 10 meter Statens vegvesen Region nord Prosjektavdelingen Prosjekt Alta vest

18 E6 Alta vest Bergskjæringer T43 Tegning V43.70 Normalprofil bergskjæring Statens vegvesen Region nord Prosjektavdelingen Prosjekt Alta vest

19 354/82 E6 Alta vest Tegning V43.70 Bergskjæringer T43 Normalprofil bergskjæring Statens vegvesen Region nord Prosjektavdelingen Prosjekt Alta vest

20 Utsnitt fra NGUs berggrunnsgeologiske kart 1834 I Alta E6 Alta vest T43 Tegning V43.71 Berggrunnsgeologisk kart Området med bergskjæringer over 10 m er i området markert med rød ring. Prosjektavdelingen Prosjekt Alta vest Statens vegvesen

21 E6 Alta vest Bergskjæringer T43 Tegning V43.72 Normalprofil bergskjæring Statens vegvesen Region nord Prosjektavdelingen Prosjekt Alta vest

22 E6 Alta vest Bergskjæringer T43 Vedlegg 1 Sprekkerose bergskjæringer 10 meter Bergskjæringenes orientering er markert med svarte streker Statens vegvesen Region nord Prosjektavdelingen Prosjekt Alta vest

23 VEDLEGG 2: FORKLARING STRØK/FALL - STEREOGRAFISK PROJEKSJON Strøk/fall Strøk-/fallmålinger, ser man langs strøkretningen, faller planet ned til høyre. Orientering av strøkretning gjøres i grader, dvs. 0 til 360. Fall angis i grader, dvs. 0 til 90. Strøk retning N65 Ø med fall 70 mot S angis kun: 65 / 70. Storsirkel Skjæringslinje mellom det målte planet og nedre halvkule projisert i ekvatorplanet (papirplanet). Sprekkerose Lengden på aksene viser hvor hyppig sprekkene forekommer i de forskjellige sprekkesett, mens bredden angir innen hvilket retningsområde sprekkenes strøk i et bestemt sett varierer. Stereonett Stereonett er projeksjonen av nedre halvdel av en kuleflate (Schmidt). Resultatene av en slik strøk- og fallmåling gjengis som et punkt i stereonettet. Dette punktet viser det målte plans orientering i rommet. En kan tenkte seg det målte plan plassert gjennom sentrum av kulen. Planets normal gjennom kulens sentrum skjærer den nedre halvkulens overflate i et punkt som projiseres på ekvatorplanet (papirplanet). Et plan som ligger vannrett vil ha en normal som står loddrett og projiseres i stereonettets sentrum. Et plan som står loddrett vil ha en normal som skjærer kuleflaten ved ekvator og dermed ligge i sirkellinjen på stereonettet.

24 VEDLEGG 3: BOLTING GENERELT Normalt benyttes kamstålbolter ø20 mm og ø25 mm for sikring av blokker i skjæringer. Hvis ikke annen boltetype er beskrevet i rapport kan kamstålbolt ø20 mm benyttes. Lengden tilpasses blokkstørrelse og baksprekk, men generelt skal bolten være festet 1 2 m inn i godt fjell. Ved avlåsing av fjellet er det viktig å gyse boltene. Innstøpte bolter er bedre egnet til å ta opp skjærdeformasjoner enn endeforankrede bolter. Boltene bør settes inn slik at strekk-kapasiteten utnyttes. Anbefalt vinkel mellom bolt og potensielt utglidningsplan er Dersom det benyttes bolter som endeforankres bør bolten stå mest mulig vinkelrett på fjelloverflaten. Dette fordi halvkula ikke vil kunne ta opp et vinkelavvik på over 25. Alle bolter påmonteres skive, kulehode og mutter. VEDLEGG E6 Alta vest Bergskjæringer T43 Statens vegvesen Region nord Prosjektavdelingen Prosjekt Alta vest

25 VEDLEGG 4: FORBOLTING I FORM AV VERTIKALE BOLTER GENERELL BESKRIVELSE Forbolting benyttes til fjellskjæringer, forskjæringer og påhuggsflater til tunneler for å ivareta totalstabiliteten, og/eller for å forhindre utfall av større blokker under sprengning. Disse monteres før konturen sprenges. Normalt benyttes kamstålbolter ø32 mm, fullt innstøpte. Forboltene plasseres normalt vertikalt, typisk ca 1 m innenfor konturhullene. Ved bruk bør minimum 3-5 stk monteres i rekke. Eksakt plassering og antall, samt lengde avgjøres på stedet i hvert enkelt tilfelle. Viktig at boltemørtelen får tilstrekkelig herding før sprengning, spesielt ved lave temperaturer. I alle tilfeller må berget varmes opp ved temperaturer < 5. Det må påsees at hele boltens lengde er gyst, og at ikke øvre del mangler gysemasse på grunn av at denne har rent ned langs sprekker. Er det tvil om at øvrige deler av bolten ikke er omsluttet av gysemasse anbefales bruk av skive, kule og mutter. I spesielle tilfeller med overflateparallell oppsprekking, kan det også vurderes behov for først montering av endeforankrede og forspente ø20 kamstålbolter for sikring av berget ( klemme sammen berget ) i kombinasjon med fullt innstøpte bolter. VEDLEGG E6 Alta vest Bergskjæringer T43 Statens vegvesen Region nord Prosjektavdelingen Prosjekt Alta vest

26 VEDLEGG 5: STEINSPRANGNETT GENERELT Type steinsprangnett (6 kantet gabion-nett), 80x100x3mm, varmforsinket boltet fast med kamstålbolter M16x 350 mm som forankres med Ø19x150 mm polyesterpatron i rutemønster 3 x 3 m + en bolt i midten. Nettet føres 1-2 m innpå skjæringstopp. Nettet festes på skjæringstopp med bolter med avstand 1.5 m. Nettet brettes rundt stigebånd mellom boltene og omfaret klipses fast evt fastsyes med en dobbelvikling i hver tredje maske. Nettet skal på skjæringstopp ligge helt inntil terreng-overflaten. Alternativt i de tilfeller man ikke finner fjellfester ved topp-avslutningen av nettet kan nett-omfaret legges i en ø10 mm-wire. Wiren festes med øyebolter ø19 mm med avstand 1.5 m. Nettet klipses sammen evt. syes sammen i skjøtene med kanttråd. Det skal ligge inntil fjelloverflaten og på begge sidekanter skal det trekkes gjennom en ø10 mm-wire. I nedkant av nettet brettes det tilbake, legges helst innover og klipses evt. fastsyes rundt stigebånd. Bolteavstand skal være 1.5 meter. Nedre kant av nettet skal være ca. 1.5 m over vegnivå. VEDLEGG E6 Alta vest Bergskjæringer T43 Statens vegvesen Region nord Prosjektavdelingen Prosjekt Alta vest

27 VEDLEGG 6: ISNETT GENERELT Type steinsprangnett (6 kantet gabion-nett), 80x100x3mm, varmforsinket, boltet fast med kamstålbolter M20 i lengdene 600 mm til 1200 mm som forankres med Ø19x150 mm polyesterpatron i rutemønster 3 x 3 m + en bolt i midten. Nettet føres 1-2 m innpå skjæringstopp. Nettet festes på skjæringstopp med bolter med avstand 1.5 m. Nettet brettes rundt stigebånd mellom boltene og omfaret klipses fast evt fastsyes med en dobbelvikling i hver tredje maske. Nettet skal på skjæringstopp ligge helt inntil terreng-overflaten. Alternativt i de tilfeller man ikke finner fjellfester ved topp-avslutningen av nettet kan nett-omfaret legges i en ø10 mm-wire. Wiren festes med øyebolter ø19 mm med avstand 1.5 m. Nettet klipses sammen evt. syes sammen i skjøtene med kanttråd. Fordi nettet skal henge mest mulig jevnt ut fra fjellsiden og ikke med overheng kan det være behov for en del lengre festebolter på enkelte steder. Nettet festes cm ut fra fjellet med to flettverks-skiver. På begge sidekanter skal det trekkes gjennom en ø10 mm-wire. Maksimal avstand mellom fjellveggen og nettet bør ikke overstige cm. Ved større avstand er det nødvendig å supplere med et innernett. I nedkant av nettet brettes nettet tilbake, legges helst innover og klipses evt. fastsyes rundt stigebånd. Nettet festes i nedkant med bolter med avstand cm fra fjelloverflaten. Bolteavstand skal være 1.5 meter. Nedre kant av nettet skal være ca. 1.5 m over vegnivå. Ved minimal grøft, < 0.5 m plasseres nettet helt inntil fjelloverflaten langs nederste bolterekke. VEDLEGG E6 Alta vest Bergskjæringer T43 Statens vegvesen Region nord Prosjektavdelingen Prosjekt Alta vest

28 Statens vegvesen Region nord Prosjektavdelingen Postboks BODØ Tlf: ( ) vegvesen.no Trygt fram sammen