Geologi INGENIØRGEOLOGI FV12, MERCURVEIEN I HARSTAD BERGSKJÆRINGER, REGULERINGSPLAN. Ressursavdelingen. Nr

Transkript

1 Geologi INGENIØRGEOLOGI FV12, MERCURVEIEN I HARSTAD BERGSKJÆRINGER, REGULERINGSPLAN O Pp Pp Dd Rr aa gg Te R eks ns uo rl os ag vi ad ve dl ien lgi ne gn e n Nr Region nord Ressursavdelingen Geo- og laboratorieseksjonen

2 Oppdragsrapport Nr Labsysnr Region nord Ressursavdelingen Geo- og laboratorieseksjonen Geologi INGENIØRGEOLOGI FV12, MERCURVEIEN I HARSTAD BERGSKJÆRINGER, REGULERINGSPLAN UTM-sone Euref89 Ø-N FV12-01 INGENIØRGEOLOGISK RAPPORT BERG- SKJÆRINGER LANGS MERCURVEGEN I HARSTAD KOMMUNE, TIL DETALJREGUL- ERINGSPLAN Oppdragsgiver: Midtre Hålogaland v/ Hilde Heitmann 20 Dato: Antall sider: Antall vedlegg: Kommune nr Kommune HARSTAD Utarbeidet av (navn, sign.) Andreas Persson 18 Antall tegninger: Papirarkivnummer Sammendrag Seksjonsleder (navn, sign.) Leif Jenssen Kontrollert S.Lillevik / P.E Helgason Statens vegvesen planlegger utbedring av Fv12 Mercurveien i Harstad kommune. Strekningen er omlag 1,6 km lang. Den nye veglinjen tilsier at det må etableres en del nye bergskjæringer med høyder på over 10m, og vurderinger mht. permanentsikkring må gjøres i henhold til håndbok Vegbygging. Prosjektet havner i geoteknisk kategori 3 i hht. Eurocode 7, begrunnet av forholdsvis høye bergskjæringer (over 10m) nært bolighus, industribygg og trafikkert veg. Generelt sett er dominerende sprekkesett orientert med fall innover i skjæringen og oppsprekkingen er moderat. Disse forhold er gunstig mht. eventuelle utglidninger og skjæringene vil sannsynligvis å være stabile hvis de blir sprengt ut i helning 10:1. Boltesikring er aktuelt der sprekkeplan avgrenser labile blokker og der totalstabiliteten er dårlig. For områder med mer oppsprukket berg må steinsprangnett benyttes i tillegg til boltesikring.ved profilnr er det stedvis markerte sprekkeplan med fall mot vegen. Her må sprekkeplanen følges ved utsprengning, eller de må benyttes vertikale forbolter for å forhindre uønsket nedfall inntil permanent sikring er gjennomført. Profil er angitt som fareområde ras. For å sikre mot steinsprang i dette området anbefales at man sikrer med fastboltet steinspangnett/vaiernett i løsneområde og i skjæringen under løsneområdet (aktiv sikring). Langs Mercurveien er det påvist 2 tilstøtende bergrom. Her må status, eierførhold og tilstand på bergrommene avklares under arbeidet med byggeplan. I rapporten angis det forslag på videre undersøkelser til byggeplan. Emneord: geologi, bergskjæring, reguleringsplan Distribusjonsliste Antall Distribusjonsliste Antall

3 Geologisk rapport nr. Sveis: GEOTEKNISK KATEGORI/KONSEKVENSKLASSE Geoteknisk kategori Konsekvens-/ pålitelighetsklasse Konsekvensklasse Geoteknisk kategori 1 CC1/RC1 CC1 Geoteknisk kategori 2 CC2/RC2 CC2 Geoteknisk kategori 3 CC3/RC3 ev RC4 CC3 Beskrivelse Iiten konsekvens i form av tap av menneskeliv, og små eller uvesentlige økonomiske, sosiale eller miljømessige konsekvenser Middels stor konsekvens i form av tap av menneskeliv, betydelige økonomiske, sosiale eller miljømessige konsekvenser Stor konsekvens i form av tap av menneskeliv, eller svært store økonomiske, sosiale eller miljømessige konsekvenser Geoteknisk prosjekterende Oppdragsgiver Kategori/konsekvensklasse er fastsatt av Enhet/navn Signatur Dato Andreas Persson Hilde Heitmann Digitalt signert av andreas.persson@vegvesen.no DN: cn=andreas.persson@vegvesen.no Dato: :28:48 +02'00' Kommentarer til valg av geoteknisk kategori/konsekvensklasse/pålitelighetsklasse Det er valgt geoteknisk kategori 3 fordi det er planlagt omfattende sprengning- og masseforflytningsarbeider i et område med offentlig trafikk og nærhet både til industriområder og bebyggelse. En del av trafikken består av tankbiler med farlig gods fra Gangsås tankanlegg. Bergskjæringene er like over 10 m høye, maksimalt 12 m. Vanskelighetsgrad er vurdert til middels grunnet et prosjekt som har delvis uoversiktlige og vanskelige grunnforhold som er påvirket av grunnforholdene. Pålitelighetsklasse er valgt til CC/RC 3 grunnet store konsekvenser ved en ulykke. Under arbeid med byggeplan må det gjennomføres ny vurdering av geoteknisk kategori. PROSJEKTKONTROLL Grunnleggende kontroll (B) Kollegakontroll (N) Utvidet kollegakontroll (U) Enhet/Navn Signatur Dato Andreas Persson Stig Lillevik Stig Lillevik Digitalt signert av Stig Lillevik DN: cn=stig Lillevik, o=statens vegvesen, ou=statens vegvesen, =stig.lillevik@vegvesen.no, c=no Dato: :22:36 +02'00' Uavhengig kontroll (U) Peder Eide Helgason, Multiconsult AS Godkjent Kontrollform Prosjektering Utførelse Kontrollklasse Grunnleggende utvidet systematisk Uavh. eller Intern Kollegakontroll Basis Uavhengig kontroll kontroll kontroll kontroll kontroll B (begrenset) kreves kreves ikke kreves ikke kreves kreves ikke kreves ikke N (normal) kreves kreves kreves ikke kreves kreves kreves ikke U (utvidet) kreves kreves kreves kreves kreves kreves Region nord - Ressursavdelingen - Geo og lab Side 2

4 Innhold 1 INNLEDNING BAKGRUNN TRASÈBESKRIVELSE OG RAPPORTENS INNHOLD UNDERSØKELSER Grunnlagsdata Utførte undersøkelser GEOTEKNISK KATEGORI KOMPETANSE OG BEMANNING GENERELL GEOLOGI KVARTÆRGEOLOGI BERGGRUNNS GEOLOGI STRUKTURGEOLOGI Oppsprekning Svakhetssoner i berggrunnen BERGARTENES MEKANISKE EGENSKAPER VANNFORHOLDENE INGENIØRGEOLOGISKE VURDERINGER UTFORMING SPRENGNING TILSTØTENDE BERGSKJÆRINGER Steinbrudd mellom profil Nedsiden av Mercurvegen TILSTØTENDE BERGROM PERMANENT SIKRING Sikring av bergskjæring Sikring av løsmasseskråning Sikring av område angitt som rasområde i gjeldende reguleringsplan Sikring av tilstøtende bergskjæringer Eventuell sikring av tilstøtende bergrom Issikring Anslåtte sikringsmengder RYSTELSER FORSLAG TIL VIDERE UNDERSØKELSER SIKKERHET, HELSE OG ARBEIDSMILJØ (SHA) REFERANSER

5 VEDLEGGSOVERSIKT 8 sider foto 13 sider tegninger: Målestokk: Format: 1. Oversiktskart 1: A4-stående 2. Topografiskkart, profil :1 000 A4-stående 3. Topografiskkart, profil :1 000 A4-stående 4. Topografiskkart, profil :1 000 A4-stående 5. Topografiskkart, profil :1 000 A4-stående 6. Topografiskkart, profil :1 000 A4-stående 7. Topografiskkart, profil :1 000 A4-liggende 8. Geologisk kart 1: A3-stående 9. Oversikt bergrom 1: A4-stående 10. Plassering bergrom 1 1:500 A4-stående 11. Lengdeprofil A4-ligende 12. Lengdeprofil A4-ligende 13. Tverrprofil 1600, markert sprekkeplan faller ut mot vegen A4-stående 14. Tverrprofil med nedsiden av vegen, profil 11001:500 A4-liggende 15. Tverrprofil med nedsiden av vegen, profil 12401:500 A4-liggende 16. Tverrprofil med nedsiden av vegen, profil 16501:500 A4-liggende 17. Oversikt bergkontrollboringer 1:800 A4-stående 18. Oversikt bergkontrollboringer 1:800 A4-stående 5 sider vedlegg: 1. Sprekkerose 2. Forklaringer strøk/fall/stabilitetsanalyse - Stereografisk projeksjon 3. Bolting generelt 4. Forbolting fjellskjæring generelt 5. Steinsprangnett generelt 6. Isnett generelt 4

6 1 INNLEDNING 1.1 BAKGRUNN Statens vegvesen planlegger utbedring av Fv12-01 Mercurveien i Harstad kommune. Strekningen er omlag 1,6 km lang. Gjeldende reguleringsplan for fylkesvegen er gammel, og ikke juridisk bindende. Den nye veglinjen vil medføre etablering av nye bergskjæringer med høyder > 10 m. Prosjekteringen er utført i henhold til Eurocode 7 [1 og 2]. Langs strekningen er det et område på oversiden av vegen med fjellskråning med skrenter/mindre flåg som er regulert i en gammel og ikke juridisk bindende reguleringsplan til spesialområde; rasfare. Nærmere vurderinger av rasfaren er gjennomført. På oppdrag fra Statens Vegvesen, avdeling Midtre Hålogaland, enhet Plan og forvaltning v/ Hilde Heitmann er det utarbeidet ingeniørgeologisk rapport for planlagte bergskjæringer langs Fv12-01 Mercurveien, se oversikt i tegning 1 og foto 1. Foreliggende ingeniørgeologiske rapport til detalj-reguleringsplan er utarbeidet av Andreas Persson. 1.2 TRASÈBESKRIVELSE OG RAPPORTENS INNHOLD Trasèen regnes nå som fastlåst og er tilpasset den gamle reguleringsplanen. I forhold til den gamle planen er veglinjen noe justert. Det skal også etableres gs-veg på store deler av strekningen, samt noen busslommer. Trafikkmengden er ÅDT=625 fra 2009 med 10% tungbilandel. Vegen fører til industriområde med blant annet ferdigbetongstasjon og drivstofflager. Vegen har også flere avkjøringer til bolighus, se tegning 2-7. Høyden på planlagte bergskjæringer med sideterrengets omtrentlige helning, er vist i tabell 1. Tabell 1: Oversikt bergskjæringer Profil Fra - til Lengd e Maksimal høyde, m Middel høyde, m Sideterreng ovenfor prosjektert bergskjæring. m (profil er et bratt flog ovenfor skråningen, ca. 70 ) , Merknader: Bergskjæring er sammenhengende i profil men ved høyde < 2 m er skjæringene delt opp. 5

7 I rapporten blir det gitt en generell geologisk beskrivelse på bakgrunn av den geologiske kartleggingen langs trasèen, samt ingeniørgeologiske vurderinger av trasèen. I rapporten er det utarbeidet et sikringsanslag på reguleringsplannivå. 1.3 UNDERSØKELSER Grunnlagsdata Berggrunngeologisk kart 1: Harstad [3] Berggrunngeologiskskart 1: [NGU Terrengmodell med aktuell veglinje Ortofoto med bakkeoppløsning på cm fra Norge i Bilder Topografiske kart 1:1 000 med 1 m koter fra Statens kartverk Utførte undersøkelser Geologiske feltkartlegging er utført langs trasèen. Studie av kart og ortofoto. 13 stk. fjellkontrollboringer 1.4 Geoteknisk kategori I henhold til NS-EN :2004+NA:2008 Eurocode 7: Geoteknisk prosjektering, Del 1: Allmenne regler og NS-EN :2008 Eurocode 7: Geoteknisk prosjektering, Del 2: Regler basert på grunnundersøkelser og laboratorieprøver [1 og 2] er konsekvens- /pålitelighetsklasse (CC/RC) satt til klasse 3. Dette medfører at det skal benyttes klasse 3 som Geoteknisk kategori for dette prosjektet. Kontrollklasse er satt til uavhengig (U) prosjekteringskontroll. Skjema og nærmere begrunnelse for valg av geoteknisk kategori er vist på side 2 i rapporten. 1.5 KOMPETANSE OG BEMANNING Før byggefasen skal fagansvarlig ingeniørgeolog for prosjektet utnevnes. Denne personen må ha 2-3 års relevant erfaring fra bergsprengingsarbeider samt ha geologisk/bergteknisk utdanning fra høyskole/universitet. Vedkommende skal følge opp sprengningsarbeidene, og ha et overordnet faglig ansvar for permanentsikringen. Blant annet påse at det utføres geologisk kartlegging av berget og dokumentasjon av utført bergsikring. Vedkommende skal også påse at det utarbeides geologisk sluttrapport. I tillegg bør byggherren tilknytte seg kontrollingeniører til å følge skiftene. Personer som utfører geologisk kartlegging langs sprengte bergskjæringer, samt gjennomfører vurdering av permanentsikring må inneha følgende innsikt/kompetanse: Erfaring med geologisk kartlegging, og beskrivelse av bergmassekvaliteten. Erfaring med og kjennskap til relevante metoder for bergsikring. God kunnskap om innholdet i ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan/byggeplan, samt utførte grunnundersøkelser. God kunnskap om innholdet i håndbok 018. Kjennskap til prosjektets risiko og sårbarhetsanalyse. 6

8 2 GENERELL GEOLOGI 2.1 KVARTÆRGEOLOGI I aktuelle område for bergskjæringene er det registrert et tynt løsmassedekke ved skjæringskanten. Løsmassedekket består av morenemateriale eller forvitringsmateriale og ligger på de fleste plasser helt fram til dagens skjæringskant, se eksempel i foto 2. Det er gjennomført bergkontrollboringer som viser ca. 1-3 meters dybde ned til fast berg, se tegning BERGGRUNNS GEOLOGI Berggrunnen i området består av meta-arkose, gneiser og kalkglimmerskifer, se geologisk kart i tegning 8. Bergartene langs Mercurveien har en viss foliasjon som sannsynligvis er den opprinnelige sedimentære lagdelingen. Tektonisk tilhører området en overskjøvet (allokton) enhet fra den Kaledonske fjellkjedefoldingen for ca. 400 millioner år siden, Harstaddekket [3]. Det er også registrert spredte kvarts-/granittiske ganger av varierende mektighet fra 5 cm til > 20 cm som gjennomskjærer bergarten, se eksempel i foto STRUKTURGEOLOGI Oppsprekning Hovedsprekkeretningen er langs foliasjonsplanet. Oppsprekkingsgraden varierer, men er generelt sett moderat (sprekkeavstand > 0,3m). Stedvis er oppsprekningen kraftigere (sprekkeavstand < 0,3m), dette spesielt fra profil 1000 og nordover. De registrerte sprekkene kan inndeles i 2 ulike sprekkesett. I tillegg til disse sprekkesettene, eksisterer det sporadiske sprekker, se sprekkerose i vedlegg 1. De to registrerte sprekkesettene er: 1. Sprekkesett 1 (Sp1) er foliasjonsprekker med strøk orientert N-S dvs. hovedsakelig parallelt med den søndre delen av vegen. Fall på innover i bergskjæringen, det vil si mot Ø. Stedvis danner foliasjonen overheng i bergskjæringene, se eksempel i foto 4. Sprekkene er markerte, gjennomsettende og uten belegg. Sprekkeavstanden er hovedsakelig moderat, 0,3 1m. 2. Sprekkesett 2 (Sp2) er orientert NØ-SV og har et fall på mot NV. Dette sprekkesettet er mest markert i den nordre del av strekningen profil og danner stedvis glideplan ut mot vegen. Sprekkene er markerte, gjennomsettende og uten belegg. Sprekkeavstanden er hovedsakelig moderat, 0,3 1m, men stedvis er berget tettere oppsprukket, 0,05 0,3 m, se eksempel i foto 5. 7

9 2.3.2 Svakhetssoner i berggrunnen Stedvis er oppsprekingsgraden mer konsentrert, men ingen større svakhetssoner eller lineamenter er observert i det aktuelle området for bergskjæringen. 3 BERGARTENES MEKANISKE EGENSKAPER Berggrunnen langs bergskjæringene består i hovedsak av metaarkose som kan ha et høyt innehold av kvarts. Borbarheten kan derfor være lav til middels og sprengbarheten middels til høy. Stedvis er det imidlertid registrert en del glimmerskifer, og her vil sprengbarheten være dårlig (stor demping), men borbarheten god. Pga. stedvis markerte sprekkeplan med liten vinkel til prosjektert kontur vil det være risiko bor boravik. Det er ikke foretatt undersøkelser av bergartens mekaniske egenskaper. Hvis det blir aktuelt å benytte sprengsteinsmassene til bære- eller forsterkningslag i vegen, må de mekaniske styrkeegenskapene undersøkes nærmere ved hjelp av laboratorieanalyser, se kapittel 6. 4 VANNFORHOLDENE Det er ikke registrert noen bekker eller vannkilder på oversiden av skjæringen. Over bergskjæringene er det et tynt vegetasjonsdekke eller eksponert berg, som alle er forholdsvis permeable, slik at det ikke forventes at vannet kan magasineres over skjæringskant (Magasinert vann kan i visse tilfelle gi problem med isdannelse, ettersom det da stadig er tilgang på vann i skjæringen). I nedbørsintensive perioder, eller i perioder med mye snøsmelting, kan det komme en del vann ned mot skjæringen. 5 INGENIØRGEOLOGISKE VURDERINGER 5.1 UTFORMING Den nye veglinjen tilsier at det må lages en del nye bergskjæringer som blir opptil ca. 10m på et par plasser (se tegning 11 12). Bergskjæringene er planlagt med nær vertikal helling 10:1 (~84 ) i henhold til håndbok 018 [4]. Ettersom det er begrensing mht arealbruk, har man valgt et redusert skjæringsprofil uten fanggrøft (se håndbok 018, Figur 225.2), og dette må tas hensyn ved dimensjonering av sikringen. Under befaringen er det registrert markerte sprekkeplan med fall mot vegen fra ca. profil 1500 og nordover, se eksempel i foto 10. Her anbefales det derfor å følge de aktuelle bruddplanene ved utsprengning. Dette er en stabilitetsmessig gunstigere utforming, som vil redusere sikringsomfanget, samt risikoen for ukontrollert utglidninger. Det er ikke spesielt vurdert anleggsteknisk forhold. Skjæringene kan enten bygges med pilotveg på toppen av planlagt skjæring, ordinær pallboring, eller i de bratteste områdene bruke en bormaskin med lang rekkevidde fra vegen. Dette avgjøres i de enkelte tilfellene. 8

10 5.2 SPRENGNING Sprengningsmetodikk og salvestørrelser må tilpasses både geologisk og ikke geologiske forhold. Til ikke geologiske forhold regnes; Sprengningen i et område med offentlig trafikk Nærhet både til industriområder og bebyggelse En del av trafikken består av tankbiler med farlig gods fra Gangsås tankanlegg Det anbefales at det benyttes kontursprengning/slettsprengning i skjæringen. Pga nærføring til bolighus, industribygg og eksisterende veg, vil det vare behov for forsiktig sprenging samt kontroll/styring med salveutslag og tildekking av salver. Akseptabel stengetid ved eksisterende veg vil ha stor betydning for salvestørrelsen/sprengningsopplegg. Det anbefales å gjøre en vurdering av hvor lenge vegen må stenges under og etter sprengning. Det må også stedvis påregnes sikring av de høgeste skjæringene etter at salver er skutt, før vegen kan åpnes igjen. Endelig beslutning knyttet til overnevnte forhold tas underveis i byggefasen basert på kontinuerlig geologisk kartlegging og vurdering av stabilitetsforholdene. 5.3 TILSTØTENDE BERGSKJÆRINGER Steinbrudd mellom profil Ved vegen mellom profil 1200 og 1300 er det etablert et steinbrudd på oversiden av vegen, se tegning 6 og foto 14. Her er det høye bergskjæringer som er lokalisert ca. 50 m fra Mercurveien. Det ikke utført ingeniørgeologisk vurdering av disse bergskjæringene på dette planstadiet, men det er viktig at status på tilstanden avklares med grunneier. Det forventes ikke påvirkning på bakveggen i steinbruddet fra sprengning av bergskjæringene Nedsiden av Mercurvegen Nedenfor Mercurvegen, ved profilnr er det en del bergskjæringer som har en høyde 5 10 m. Bergskjæringene har på en del plasser åpne sprekker og avgrensede blokker som kan være labile, se eksempel i fotoene 15 og 16. Det anbefales derfor at tilstand med hensyn til bergstabilitet vurderes nærmere. Deretter tas det stilling til om bergskjæringene bør renskes eventuelt sikres med bolt. 5.4 TILSTØTENDE BERGROM I nærheten til Mercurveien er det påvist 2 tilstøtende bergrom, se oversiktskart i tegning 9. Bergrom 1 er grovt kartlagt og innmålt, se tegning 10, og fotoene 6, 7 og 8. Bergrom 2 er ikke kartlagt. Her er åpningen ~ 3 m over vegen og har dermed vanskeligere adkomst, se foto 9. Ifølge grunneier av bergrom 1 så er bergrommene ikke i bruk. De er mest sannsynlig gamle bunkere fra krigens dager. Forsvaret har ingen installasjoner i disse bergrommene. Det anbefales at tilstand på bergrommene med hensyn på bergstabilitet vurderes og at disse hensyntas under sprengningsarbeidene. Fremtidig påhugg/åpning av bergrommene avklares med grunneier. 9

11 Før bergrom 2 er nærmere kartlagt kan man ikke utelukke at bergrommet vil ha innvirkning på utforming og sikring av den planlagte bergskjæringen. Mest sannsynlig er det en tilsvarende adkomsttunnel, ca m lang før selve bergrommet, som i bergrom PERMANENT SIKRING Sikring av bergskjæring Forbolting Det er registrert områder med enkelte markerte sprekkeplan med fall mot vegen, ca. profil , se eksempel i foto 11. Her må som tidligere nevnt sprekkeplanet følges ved utsprengning, eller det benyttes vertikale forbolter for å forhindre uønsket nedfall inntil permanent sikring er gjennomført. Anslagsvis ca. 30 stk. bolt på den aktuelle strekningen. Skisse av sprekkesettet er vist i skjæringsprofil 1600, se tegning 13. Rensk Stabilitet av dagens bergskjæringer er preget av manglende rensk, og det anbefales at skjæringene renskes for løse blokker før anleggsarbeidene starter, dette gjelder også i områder der eksisterende skjæring blir en del av den nye strekingen. Etter at bergskjæringerne er ferdig sprengt må de spettrenskes. Bolt Generelt sett er dominerende sprekkesett orientert med fall innover i skjæringen (Sp1) og oppsprekkingen er moderat (sprekkeavstand 0,3-1m). Disse forhold er stabilitetsmessig gunstig, og tilsier normal bergskjæringsutforming 10:1. Boltesikring er aktuelt der sprekkeplan avgrenser labile blokker, men også for å ivareta totalstabiliteten. Omfanget av bolting er forventet til å ligge på ~0,5 bolt/ løpemeter veg. De høyeste bergskjæringene forventes å få størst sikringsomfang. Steinsprangnett For områder med mer oppsprukket berg må steinsprangnett benyttes i tillegg til boltesikring, anslagsvis ~1500 m 2 nett på hele strekningen. Sikringsomfang detaljeres i byggeplan Sikring av løsmasseskråning Generelt er det tynt løsmassedekke i området. Det er foretatt 13 stk. bergkontrollboringer som viser 1-3 meters dybde til berg, se tegning 14. Det kan imidlertid ikke utelukkes at det finnes lokale forsenkninger med mer løsmasser, her kan det være behov for støttekonstruksjoner eller eventuelt utforming av stabil skråninghelning. Løssmassedekket, trær og vegetasjon på skjæringskanten må ryddes inntil en avstand på ca. 2 m i henhold til håndbok 018 [4]. 10

12 5.5.3 Sikring av område angitt som rasområde Mellom profil 470 og 760 er området på oversiden av vegen angitt som Fareområde ras i en gammel og ikke juridisk bindende reguleringsplan, se tegning 3. Ingen nedfall er registrert i rasregisteret i NVDB men under befaring ble det registrert ferske nedfall i grøfta. Nedfallet bestod av stein med sidekanter 1x0,3x0,3 m, se foto 12. Løsneområdet er fra floget m overfor. Mellom profil 480 og 530 vurderes steinsprangfaren å være størst i den bratte skråningen (~40 ), spesielt siden man her har i kombinasjon med liten demping i skråningen under løsneområde, se foto 13. For å sikre mot steinsprang anbefales det at man sikrer med fastboltet steinspangnett/vaiernett i løsneområde og i skjæringen under løsneområdet [7] Sikring av tilstøtende bergskjæringer Bergskjæringer på nedsiden av Mercurvegen Etter nærmere vurdering avgjøres behov for sikring. De mest aktuelle sikringsmetodene er spettrensk og bolting Eventuell sikring av tilstøtende bergrom Bergrom 1 vurderes å være lokalisert så pass langt inn i berget at de vil ikke medføre noen stabilitetsmessige problem for den planlagde skjæringen, men sprengingsrystelser kan medføre nedfall inne i bergrommene. Avhenging av status på bergrommene må tiltak som rensk og sikring med bolt utføres, eventuelt gjenstøping dersom dette er i tråd med eier. Bergrom 2 må undersøkes nærmere for å avdekke hvordan dette er orientert i forhold til den planlagde skjæringen, samt hvordan det vil påvirke sprengningsarbeider og utformingen på skjæringen Issikring Det er ikke registrert noen større vannmengder eller iskjøving langs den eksisterende vegstrekningen, men i en del partier ble det registrert en del fukt. Eventuelt sikring av iskjøving/isras må derfor vurderes under eller etter byggefasen. Anslått behov for isnett er ca. 500 m 2 på hele strekningen Anslåtte sikringsmengder Nedenfor følger en tabell med oversikt over anslåtte sikringsmengder. Nærmare forklaring til de forskjellige sikringstypene finnes i vedlegg 3 6. Tabell 2: Anslåtte sikringsmengder Sikringstype Anslåtte mengde Merknader Rensk Ca profil Bolt 800 bolt Hele vegstrekningen, størst behov i de høyeste bergskjæringene Forbolting 30 bolter Ca profil Steinsprangnett 1500 m 2 Ca profil Isnett 500 m 2 Hele vegstrekningen 11

13 5.6 RYSTELSER I 2012 kom en ny rystelsesstandard (NS :2012) [6]. Denne er gjeldende for sprenging, men det er imidlertid den gamle standarden (NS 8141:2001)[5] som gjelder for pigging. For å slippe operere med to forskjellige grenseverdier og to sett med geofoner for samme bygg anbefales det at gammel standard brukes inntil videre, også for sprengning. Det er også fortsatt noen manglende veiledninga til den nye NS :2012, mht. sprenging. For å unngå skade på byggverk beregnes ut i fra NS 8141:2001 [5] veiledende grenseverdier for vertikal svingehastighet. For en bolig fundamentert på berg vil rystelseskravet typisk ligge mellom 35 og 50 mm/s. For en bolig fundamentert på løsmasser 50 m fra sprengningsstedet vil rystelseskravet typisk ligge mellom 5 15 mm/s, avhengig av løsmassetype og fundamenteringsmetode. Det er mange bygninger i nærheten av skjæringene, se tegningene 2-6. Fundamenteringsforholdene må kartlegges for bygninger nærmere sprengningsstedene enn 100 meter. Rystelseskrav beregnes og det må utføres bygningsbesiktigelse for bygninger nærmere enn 100 meter på løsmasser og 50 meter på berg [5]. Bygningsbesiktigelsene gjennomføres så nært opptil anleggsstart som mulig. Hvis ny rystelsesstandard for pigging foreligger før byggestart, anbefales det at det beregnes nye grenseverdier med bakgrunn i nye standarder, samt at måling utføres i henhold til nye standarder. 6 FORSLAG TIL VIDERE UNDERSØKELSER Beregning av rystelseskrav Se kapittel 5.6. Gjennomføre bygningsbesiktigelse i henhold til NS8141 [5] eller NS [6] Se kapittel 5.6. Kartlegging av tilstøtende bergrom 2. Klarlegge hvordan bergrommet er plassert i berggrunnen. Hvis hovedrommet er nærmere planlagt bergskjæring enn 10 m, bør mer nøyaktig innmåling foretas. Status/tilstandsvurdering på tilstøtende bergrom 1 og 2. For status bergstabilitet og tilstrekkelig hensyntaking til bergrommene i forbindelse med spreningsarbeidene må bergrommene kartlegges nærmere. Status/tilstandsvurdering av bergskjæringer i steinbruddet på oversiden av vegen For status bergstabilitet av bergskjæringen i forbindelse med spreningsarbeidene må bergskjæringene kartlegges nærmere og eventuell supplerende bergsikring utføres før oppstart sprengningsarbeider. 12

14 Status/tilstandsvurdering av bergskjæringer på nedsiden av vegen. For status bergstabilitet og tilstrekkelig hensyntaking til bergskjæringen i forbindelse med spreningsarbeidene må bergskjæringene kartlegges nærmere og eventuelt supplerende bergsikring utføres før oppstart spreningsarbeider. Geologisk kartlegging Supplerende berggrunnskartlegging til byggeplanen/konkurransegrunnlaget. Laboratorietester av sprengstein Hvis det blir aktuelt å benytte sprengstein til bære- eller forsterkningslag i vegen, må de mekaniske styrkeegenskapene undersøkes nærmere ved hjelp av laboratorieanalyser. I første omgang må det utføres analyser av Los Angeles-verdi (LA) og Micro-Deval-verdi (MD). Dersom materialene tilfredsstiller krav til disse parametrene vil det bli aktuelt med tester av kornfordeling og flisighetsindeks av ferdig produsert fraksjon. 7 SIKKERHET, HELSE OG ARBEIDSMILJØ (SHA) Det er ikke påvist spesielle forhold som fraviker fra konvensjonell bergsprengning av skjæringer. Det er likevel noen forhold som bør kommenteres. De nevnte forholdene er ikke uttømmende. Bergskjæringene er preget av manglende rensk. Det anbefales derfor at bergskjæringene renskes for løse blokker før anleggsarbeidene starter. Kontroll, styring av salveutslag og tildekking av salver er viktig på grunn av nærliggende bolighus, industribygg og trafikkert veg. På grunn av stedvis markerte sprekkeplan med fall mot eksisterende veg, må hver salve planlegges med hensyn til rensk av overliggende bergmasser eller bruk av vertikale forbolter. Det understrekes at entreprenøren må utføre nødvendige risikovurderinger mht bratt sideterreng og fare for utfall før anleggsarbeidene starter. 13

15 8 REFERANSER 1. Norsk Standard (2008): NS-EN NA:2008: Eurocode 7: Geoteknisk prosjektering. Del 1: Allmenne regler. 2. Norsk Standard (2008): NS-EN NA:2008: Eurocode 7: Geoteknisk prosjektering. Del 2: Regler basert på grunnundersøkelser og laboratorieprøver. 3. Gustavson M. (1974): Norges Geologiske Undersøkelser, Berggrunnskart 1: Harstad med beskrivelse. 4. Statens vegvesen (2011): Håndbok 018 Vegbygging 5. NS 8141 (2001): Vibrasjoner og støt. Måling av svingehastighet og beregning av grenseverdier for å unngå skade på byggverk. 6. NS :2012 Vibrasjoner og støt - Veiledende grenseverdier for bygge- og anleggsvirksomhet, bergverk og trafikk - Del 1: Virkning av vibrasjoner og lufttrykkstøt fra sprengning på byggverk, inkludert tunneler og bergrom. 7. Statens vegvesen (2008): Håndbok 274, Grunnforsterkning, fyllinger og skråninger 8. Norges Geologiske Undersøkelse, NGU. Berggrunnskart 1:

16 Mercurveien Foto 1: Oversikt over Mercurveien. Bilde fra Google Maps, tatt mot øst. Tynt løsmassedekke Omtrentlig nivå for ny bergskjæring Foto 2: I aktuelle område for fjellskjæringer er det registrert ett tynt løsmassedekke ved skjæringskanten. Bilde fra profilnr FOTO Geo Fv12-01 Mercurveien bergskjæringer Statens vegvesen - region nord. Ressursenheten Geo- og laboratorieseksjonen

17 Kvarts-/granittiske-ganger Foto 3: Spredte kvarts-/granittiske-ganger av varierende mektighet fra 5 cm til over 20 cm gjennomskjærer bergarten. Bilde fra profilnr Oppsprekkning langs foliasjonsplan (Sp1) Foto 4: Foliasjon danner overheng ibland. Bilde tatt mot nord. Bilde fra profilnr. 150 FOTO Geo Fv12-01 Mercurveien bergskjæringer Statens vegvesen - region nord. Ressursenheten Geo- og laboratorieseksjonen

18 Registrert sprekkesett (Sp2) danner utgående plan i skjæring Stedvis kraftig oppsprekking Foto 5: I den nordre delen av vegstrekningen (profil ) er det registrert et sprekkesett som danner utgående plan i skjæringene. Bilde fra profilnr Omtrentlig høyde for planlagt bergskjæring Foto 6: Den sørlige inngangen til bergrom 1. Stiplet linje viser omtrentlig skjærings høgde. Bilde tatt mot nord-øst. Bilde fra profilnr. 420 FOTO Geo Fv12-01 Mercurveien bergskjæringer Statens vegvesen - region nord. Ressursenheten Geo- og laboratorieseksjonen

19 Foto 7: Bergrom 1 består av to haller med en total areal på ca 60 m2. Se tegning 10 for kart. Bilde mot nord. Foto 8: Sørlige utgang fra bergrom 1. Bilde tatt mot øst, ut mot Mercurveien. FOTO Geo Fv12-01 Mercurveien bergskjæringer Statens vegvesen - region nord. Ressursenheten Geo- og laboratorieseksjonen

20 2m Foto 9: Inngang til bergrom 2. Bergrom 2 er ikke kartlagt pga vanskelig adkomst. Bilde fra profilnr Foto 10: Markerte sprekkeplan med fall mot vegen fra ca. profil 1500 og nordover. Bilde fra ca. profilnr FOTO Geo Fv12-01 Mercurveien bergskjæringer Statens vegvesen - region nord. Ressursenheten Geo- og laboratorieseksjonen

21 Omtrentlig høyde for planlagt bergskjæring Markerte sprekkeplan med fall mot vegen. Foto 11: Det blev også under befaringen registrert områder med enkelte markerte sprekkeplan med fall mot vegen. Bilde fra profilnr Foto 12: Under befaring ble det funnet ferske nedfall i grøfta, i form av blokker med sidekanter 1 X 0,3 X 0,3 m. Bilde fra profilnr.480. FOTO Geo Fv12-01 Mercurveien bergskjæringer Statens vegvesen - region nord. Ressursenheten Geo- og laboratorieseksjonen

22 Løssneområde for nedfall som ble funnet i grøft under befaring (se foto 12) Omtrentlig høyde for planlagd bergskjæring Blokk/stein i foto 12 ble funnet her Foto 13: Profil har størst steinsprangfare med løssneområde fra flåg ovenfor bratt skråning (ca 40 ) med liten demping. Høyde av skråning er ca. 30m. Foto 14: Steinbrudd med høye bergskjæringer, ingen ingeniørgeologisk vurdering gjort pga stor avstand fra Mercurveien. FOTO Geo Fv12-01 Mercurveien bergskjæringer Statens vegvesen - region nord. Ressursenheten Geo- og laboratorieseksjonen

23 Sprekkeplan Mercurveien Avgrenset blokk Åpen sprekk Foto15: Bilde tatt mot tilstøtende bergskjæring under Mercurveien, ved profil nr Mercurveien Potensielt labile blokk Bergskjæring er 8 10 meter høy. Foto 16: Bilde tatt ned mot tilstøtende bergskjæring under Mercurveien, ved profilnr FOTO Geo Fv12-01 Mercurveien bergskjæringer Statens vegvesen - region nord. Ressursenheten Geo- og laboratorieseksjonen

24 Industriområde R=110,00 A=78,00 Regulert holdeplass for buss Overgang fra gang-/sykkelveg til fortau Bolig 1100 R=120,00 R=180, Prosjektert holdeplass for buss R=ì R=120,00 R=210,00 R=ì Regulert holdeplass for buss Avslutning fortau Prosjektert holdeplass for buss Plan endret 1350 Fjellskjæring Profil Industriområde Industriområde Friluftsområde Fjellskjæring Profil Regulert holdeplass/snuplass for buss 1550 R=ì Mulighet for lastebil å manøvrere Bredde bør økes for VT Tankanlegg Gangsås Snuplass dimensjonert for buss ± Harstad 1700 R=ì R=280, Fv12 Me rcurve gen R=575,00 A=117,58 R=ì A=80,00 R=200,00 Buss Fjellskjæring Profil Prosjektert holdeplass for buss Bredde 6,0 m A=74,51 R=140,00 Buss A=90,00 A=94, A=63,25 R=160,00 Buss A=112,92 Forretning/ kontor 1050 R=510,00 A=88, Fv12 Mercurve gen R=ì 750 A=82,00 Regulert holdeplass for buss Prosjektert holdepla ss for buss Fareområ de Prosjektert holdepla ss for buss Friluftsområde Forretning/ kontor 700 Buss 650 A=54,77 A=67, Buss 500 A=102,05 Antatt utfylling i sjøen Profil Antatt maks fyllingsutslag Kote 0 Fv12 Mercurvegen Harstad Skjæring Profil Ra sområde Profil Antatt utfylling i sjøen Profil Antatt maks fyllingsutslag 400 Fv12 Me rc urve ge n Eksis t. vegkante r - innm ålt Reguleringsgrense digital plan Re guleringsgrense /formålsgrense ana log pla n Industriområde 350 A=117, R=210, A=79,37 A=60,00 Fv12 Me rcurve gen 150 Rødbergve ge n Meters Form ålsgrens e digital plan 0 50 R=320,00 A=63,32 Fv12 Me rcurve gen R=ì Tegning 1 Oversiktskart Målestokk 1:2500 Fv12-01 Mercurveien Geo: Statens Vegvesen

25 Mercurveien Planlagt berskjæringskant ± Ørneberget 0 12, Meters Rødbergveien Tegning 2 Topografiskkart Profil: Målestokk 1:1000 Høydekoter: 1m Fv12-01 Mercurveien Geo: Statens Vegvesen Veslebakken Ørneberget Rødbergveien Ørneberget

26 Mercurveien Vollen Planlagt berskjæringskant Bergrom 1 ± 0 12, Meters Tegning 3 Topografiskkart Profil: Målestokk 1:1000 Høydekoter: 1m Fv12-01 Mercurveien Geo: Statens Vegvesen

27 Mercurveien Jupiterveien Planlagt berskjæringskant Bergrom 1 Neptunveien ± 0 12, Meters Tegning 4 Topografiskkart Profil: Målestokk 1:1000 Høydekoter: 1m Fv12-01 Mercurveien Geo: Statens Vegvesen

28 Jupiterveien Planlagt berskjæringskant Bergrom 1 ± Mercurveien Mercurveien 0 12, Meters Tegning 5 Topografiskkart Profil: Målestokk 1:1000 Høydekoter: 1m Fv12-01 Mercurveien Geo: Statens Vegvesen

29 Planlagt berskjæringskant ± Mercurveien Jupiterveien 0 12, Meters Tegning 6 Topografiskkart Profil: Målestokk 1:1000 Høydekoter: 1m Fv12-01 Mercurveien Geo: Statens Vegvesen

30 ± Planlagt berskjæringskant Mercurveien Venusveien Meters Tegning 7 Topografiskkart Profil: Målestokk 1:1000 Høydekoter: 1m Fv12-01 Mercurveien Geo: Statens Vegvesen

31 R=180,00 Snuplass dimensjonert 30?-50? -50 Larsneset Skjæringsvegg er orientert ca. SV-NØ ved profil ?-80? ± Fjellskjæring Profil Tankanlegg Gangsås 900) 1700 R=ì 1650 for buss Kvartsitt Kalkglimmerskifer, kalksilikatgneis Meta-arkose og gneiser av usikker opprinnelse Konglomerat, sedimentær breksje Foljasonssprekk: Skjæringsvegg er orientert ca. S-N ved profil Strøk/Fall Klubben 1150 Prosjektert holdeplass for buss 1200 A=63, R=160,00 Buss 1300 A=94,07 Buss 1350 A=90,00 Industriområde R=140,00 Avslutning fortau Prosjektert holdeplass for buss 1400 A=74,51 Fv12 Mercurvegen 1450 ( R=575,00 A=117,58 R=ì Industriområde Friluftsområde Regulert holdeplass/snuplass for buss 1500 A=80, R=200,00 Buss ( 236/82 Fjellskjæring Profil R=ì 1600 Prosjektert holdeplass for buss Bredde 6,0 m Mulighet for lastebil å manøvrere Bredde bør økes for VT 184/80 ( 054/42 R=280,00 240/55 Markert sprekk: Strøk/Fall Regulert holdeplass for buss 1100 A=112,92 Regulert holdeplass for buss Forretning/ kontor Plan endret ( R=510,00 226/85 346/30 Fjellskjæring Profil A=88,07 Overgang fra gang-/sykkelveg til fortau Seljestadbukta 900 R=110,00 Gansåsholmen A=78, Bolig Industriområde 800 Fv12 Mercurvegen 750 R=ì A=82,00 Forretning/ kontor 334/30 Industriområde Prosjektert holdeplass for buss 700 Regulert holdeplass for buss Prosjektert holdeplass for buss 650 Buss Fareområde R=120,00 A=54,77 A=67,08 Friluftsområde Buss 500 A=102,05 Skjæring Profil Rasområde Profil Grovhagen Bratthammaren Reguleringsgrense digital plan Reguleringsgrense/formålsgrense analog plan Slottet Fv12 Mercurvegen Harstad Antatt utfylling i sjøen Profil Antatt maks fyllingsutslag Kote R=ì Fv12 Mercurvegen 350 A=117,00 Eksist. vegkanter - innmålt 026/35 214/ Langneset Russevika Gangsåsbotn Antatt utfylling i sjøen Profil Antatt maks fyllingsutslag A=79,37 R=120,00 A=60,00 R=210,00 Fv12 Mercurvegen R=ì R=210,00 Rødbergvegen 010/40 356/30 Formålsgrense digital plan 0 50 R=320,00 A=63,32 Fv12 Mercurvegen R=ì Tegning 8 Berggrunngeologisk kart Stortanen Målestokk 1:5000 Ekvidistanse: 1m Fv12-01 Mercurveien Geo: Statens Vegvesen

32 ± BERGROM 2 (ukjent størrelse) BERGROM 1 (kjent størrelse, se detaljkart) Meters Tegning 9 Oversikt Bergrom Målestokk: 1:5000 Ekvidistance: 5m Fv12-01 Mercurveien Geo:50567 Statens Vegvesen

33 ± Raso Profil 500 Omtrentlig Berskjæringskant Berganlegg BERGROM 1 R=ì Meters 10 Tegning 9 Bergrom 1 Målestokk: 1:500 Ekvidistance: 1m Fv12-01 Mercurveien Geo:50567 Statens Vegvesen

34 Linje viser omtrentlig høgde av planlagt bergskjæring Linje viser omtrentlig høgde av dagens senterlinja Profil 580: Planlagd bergskjæring får en høyde opp mot 10m. Profil 400: Planlagd bergskjæring får en høyde opp mot 9m. Linje viser omtrentlig høgde av planlagt sentertlinja Tegning 11: Lengdeprofil , som viser omtrentlig høyde av bergskjæring.

35 Profil 1120: Planlagd bergskjæring får en høyde opp mot 13m. Tegning 12: Lengdeprofil , som viser omtrentlig høyde av bergskjæring.

36 PROFIL 1600 NV PROFIL 1600 SØ Sprekkesett 1 Vurder rensk av avgrenset blokk eller forbolting 5m Foliasjonssprekker Tegning 13: Tverrprofil der markert sprekkeplan faller ut mot veg. Profil 1600.

37

38

39

40 ± : Meters 1.0 Tegning 17 Bergkontrollboringer Fv12 Mercurveien Profil: Målestokk 1:800 Statens Vegvesen

41 ± : Meters Tegning 18 Bergkontrollboringer Fv12 Mercurveien Profil: Målestokk 1:800 Statens Vegvesen

42 VEDLEGG 1: SPREKKEROSE 30?-50? -50 Skjæringsvegg er orientert ca. SV-NØ ved profil ) 50?-80? ) Skjæringsvegg er orientert ca. S-N ved profil ) VEDLEGG Geo: Fv12 Mercurveien Statens vegvesen - region nord. Ressursenheten Geo- og laboratorieseksjonen

43 VEDLEGG 2: FORKLARING STRØK/FALL - STEREOGRAFISK PROJEKSJON Strøk/fall Strøk-/fallmålinger, ser man langs strøkretningen, faller planet ned til høyre. Orientering av strøkretning gjøres i grader, dvs. 0 til 360. Fall angis i grader, dvs. 0 til 90. Strøk retning N65 Ø med fall 70 mot S angis kun: 65 / 70. Storsirkel Skjæringslinje mellom det målte planet og nedre halvkule projisert i ekvatorplanet (papirplanet). Sprekkerose Lengden på aksene viser hvor hyppig sprekkene forekommer i de forskjellige sprekkesett, mens bredden angir innen hvilket retningsområde sprekkenes strøk i et bestemt sett varierer. Stereonett Stereonett er projeksjonen av nedre halvdel av en kuleflate (Schmidt). Resultatene av en slik strøk- og fallmåling gjengis som et punkt i stereonettet. Dette punktet viser det målte plans orientering i rommet. En kan tenkte seg det målte plan plassert gjennom sentrum av kulen. Planets normal gjennom kulens sentrum skjærer den nedre halvkulens overflate i et punkt som projiseres på ekvatorplanet (papirplanet). Et plan som ligger vannrett vil ha en normal som står loddrett og projiseres i stereonettets sentrum. Et plan som står loddrett vil ha en normal som skjærer kuleflaten ved ekvator og dermed ligge i sirkellinjen på stereonettet. VEDLEGG Geo: Fv12 Mercurveien Statens vegvesen - region nord. Ressursenheten Geo- og laboratorieseksjonen

44 VEDLEGG 3: BOLTING GENERELT Normalt benyttes kamstålbolter ø20 mm og ø25 mm for sikring av blokker i skjæringer. Hvis ikke annen boltetype er beskrevet i rapport kan kamstålbolt ø20 mm benyttes. Lengden tilpasses blokkstørrelse og baksprekk, men generelt skal bolten være festet 1 2 m inn i godt fjell. Ved avlåsing av fjellet er det viktig å gyse boltene. Innstøpte bolter er bedre egnet til å ta opp skjærdeformasjoner enn endeforankrede bolter. Boltene bør settes inn slik at strekk-kapasiteten utnyttes. Anbefalt vinkel mellom bolt og potensielt utglidningsplan er Dersom det benyttes bolter som endeforankres bør bolten stå mest mulig vinkelrett på fjelloverflaten. Dette fordi halvkula ikke vil kunne ta opp et vinkelavvik på over 25. Alle bolter påmonteres skive, kulehode og mutter. VEDLEGG Geo: Fv12 Mercurveien Statens vegvesen - region nord. Ressursenheten Geo- og laboratorieseksjonen

45 VEDLEGG 4: FORBOLTING I FORM AV VERTIKALE BOLTER GENERELL BESKRIVELSE Forbolting benyttes til fjellskjæringer, forskjæringer og påhuggsflater til tunneler for å ivareta totalstabiliteten, og/eller for å forhindre utfall av større blokker under sprengning. Disse monteres før konturen sprenges. Normalt benyttes kamstålbolter ø32 mm, fullt innstøpte. Forboltene plasseres normalt vertikalt, typisk ca 1 m innenfor konturhullene. Ved bruk bør minimum 3-5 stk monteres i rekke. Eksakt plassering og antall, samt lengde avgjøres på stedet i hvert enkelt tilfelle. Viktig at boltemørtelen får tilstrekkelig herding før sprengning, spesielt ved lave temperaturer. I alle tilfeller må berget varmes opp ved temperaturer < 5. Det må påsees at hele boltens lengde er gyst, og at ikke øvre del mangler gysemasse på grunn av at denne har rent ned langs sprekker. Er det tvil om at øvrige deler av bolten ikke er omsluttet av gysemasse anbefales bruk av skive, kule og mutter. I spesielle tilfeller med overflateparallell oppsprekking, kan det også vurderes behov for først montering av endeforankrede og forspente ø20 kamstålbolter for sikring av berget ( klemme sammen berget ) i kombinasjon med fullt innstøpte bolter. Tekst til Prosesskoden Fullt innstøpte bolter *** Spesiell beskrivelse *** a) Prosessen omfatter 32 mm kamstålbolter innsatt som forbolter i områder hvor det er fare for utfall av større blokker under sprengningen. b) Det stilles ingen krav til korrosjonsbeskyttelse. Mutter, halvkule og underlagsplate er ikke nødvendig. c) Boltene skal gyses med boltemørtel og settes vanligvis i skjæringstopp like innenfor konturhullene. Antall bolter, plassering, helningsvinkel og retning bestemmes i samråd med byggherren Forbolter, lengde 6.0 m, diameter 32 mm stk Forbolter, lengde 8.0 m, diameter 32 mm stk VEDLEGG Geo: Fv12 Mercurveien Statens vegvesen - region nord. Ressursenheten Geo- og laboratorieseksjonen

46 VEDLEGG 5: STEINSPRANGNETT GENERELT Type steinsprangnett (6 kantet gabion-nett), 80x100x3mm, varmforsinket boltet fast med kamstålbolter M16x 350 mm som forankres med Ø19x150 mm polyesterpatron i rutemønster 3 x 3 m + en bolt i midten. Nettet føres 1-2 m innpå skjæringstopp. Nettet festes på skjæringstopp med bolter med avstand 1.5 m. Nettet brettes rundt stigebånd mellom boltene og omfaret klipses fast evt fastsyes med en dobbelvikling i hver tredje maske. Nettet skal på skjæringstopp ligge helt inntil terreng-overflaten. Alternativt i de tilfeller man ikke finner fjellfester ved topp-avslutningen av nettet kan nett-omfaret legges i en ø10 mm-wire. Wiren festes med øyebolter ø19 mm med avstand 1.5 m. Nettet klipses sammen evt. syes sammen i skjøtene med kanttråd. Det skal ligge inntil fjelloverflaten og på begge sidekanter skal det trekkes gjennom en ø10 mm-wire. I nedkant av nettet brettes det tilbake, legges helst innover og klipses evt. fastsyes rundt stigebånd. Bolteavstand skal være 1.5 meter. Nedre kant av nettet skal være ca. 1.5 m over vegnivå. VEDLEGG Geo: Fv12 Mercurveien Statens vegvesen - region nord. Ressursenheten Geo- og laboratorieseksjonen

47 VEDLEGG 6: ISNETT GENERELT Type steinsprangnett (6 kantet gabion-nett), 80x100x3mm, varmforsinket, boltet fast med kamstålbolter M20 i lengdene 600 mm til 1200 mm som forankres med Ø19x150 mm polyesterpatron i rutemønster 3 x 3 m + en bolt i midten. Nettet føres 1-2 m innpå skjæringstopp. Nettet festes på skjæringstopp med bolter med avstand 1.5 m. Nettet brettes rundt stigebånd mellom boltene og omfaret klipses fast evt fastsyes med en dobbelvikling i hver tredje maske. Nettet skal på skjæringstopp ligge helt inntil terreng-overflaten. Alternativt i de tilfeller man ikke finner fjellfester ved topp-avslutningen av nettet kan nett-omfaret legges i en ø10 mm-wire. Wiren festes med øyebolter ø19 mm med avstand 1.5 m. Nettet klipses sammen evt. syes sammen i skjøtene med kanttråd. Fordi nettet skal henge mest mulig jevnt ut fra fjellsiden og ikke med overheng kan det være behov for en del lengre festebolter på enkelte steder. Nettet festes cm ut fra fjellet med to flettverks-skiver. På begge sidekanter skal det trekkes gjennom en ø10 mm-wire. Maksimal avstand mellom fjellveggen og nettet bør ikke overstige cm. Ved større avstand er det nødvendig å supplere med et innernett. I nedkant av nettet brettes nettet tilbake, legges helst innover og klipses evt. fastsyes rundt stigebånd. Nettet festes i nedkant med bolter med avstand cm fra fjelloverflaten. Bolteavstand skal være 1.5 meter. Nedre kant av nettet skal være ca. 1.5 m over vegnivå. Ved minimal grøft, < 0.5 m plasseres nettet helt inntil fjelloverflaten langs nederste bolterekke. VEDLEGG Geo: Fv12 Mercurveien Statens vegvesen - region nord. Ressursenheten Geo- og laboratorieseksjonen