ST-nytt. Lysning for kreft STs strategi : ST-brosjyre mot rus. STHF valgte DIPS. Ny klinikk i Porsgrunn. Kake til 6.

Transkript

1 ST-nytt Bedriftsblad for Sykehuset Telemark Nr. 9 August 2012 Lysning for kreft STs strategi : 1. Pasientbehandling og kvalitet. 2. Reduserte køer og ventetider. 3. Medisinske satsingsområder Innføringen av DIPS-prosjektet krever så mye at rokeringene i Skien må to-deles. Nevro-miljøet får bli i Skien, men kreftsamlingen av poliklinikk og sengepost i 1.etasje- må utsettes til 1. januar Uansett- er det ingen tvil om at kreft-miljøet på ST har verdsatt vedtaket om å samle alt på en flate-og ikke minst at det er gjort vedtak om flere senger, og flere behandlingsplasser i Skien. 4. Samhandling innen sykehusområdet og mellom Sykehuset Telemark og kommunene i Telemark 5. Utvikle organisasjon- ledelse og arbeidsmiljø. Kake til 6.etasjedamer De fikk respons på at de stilte opp for andre- jentene i 6.etasje. Rett før ferien vanket det marsipankake fra sjefer som satte pris på innsatsen. ST-brosjyre mot rus ST gir ut brosjyre om de ruspolitiske retningslinjene- etter ny lovendring. - Det er flott at behovene blir tatt på alvor. Når vi samles i 1.etasje vil vi få flere rom og seks nye behandlingsplasser som betyr flere ansatte til å ivareta pasientene. Så langt har vi klart å ta flere pasienter innimellom. Men det har vært lenge å vente for mange pasienter, konstaterer Ragnhild Riis Gustavsen. Enhetslederen i kreftpolitikken og de ansatte der har opplevd en dobling av antall behandlinger på ti år. Nå må de smøre seg med tålmodighet til 1. januar Men de kan se fram til noe bedre.kreftpasientene får langt bedre forhold når også sengeposten flytter inn i 1.etasje. Les mer på side 5: STHF valgte DIPS ST-styret går inn for DIPS- det blir den tyngste IKT-satsingen i ST-historien Ny klinikk i Porsgrunn Snart åpner en tverrfaglig rehabiliteringspoliklinikk ved ST i Porsgrunn

2 Mange svarte på STHF 68 prosent av de som jobber med pasienter på STHF har svart på pasientkulturundersøkelsen. -Det er det grunn til å være fornøyd med, synes Marit Hägg. Hun minner om at resultatene kan leses av alle på Pulsen og at resultatene skal brukes til beste for pasientene i Telemark. Selv om Helse Sør Øst har satt 70 prosent som mål, er HR-konsulenten fornøyd med at ST kommer godt ut sammenlignet med sykehus av samme størrelse-ikke minst tatt i betraktning at undersøkelsene ble gjort i en periode hvor det var mer enn travelt rundt om i sykehuset. Alderspsyk vant trekning Blant enheter med færre enn ti ansatte med høg svarprosent, ble Alderspsykiatrisk poliklinikk trukket ut som vinner med 5000 kroner i belønning. Den samme summen fikk Kjørekontoret Telemark og Vestfold- som vant blant enheter med mer enn ti ansatte -Hva skjer nå framover? -Hele poenget med undersøkelsen er En lovendring betyr at helsepersonnel kan bli bedt om å avlegge en rusprøvehvis det er mistanke om at du er ruspåvirket på jobb. Det nye er et krav til pliktmessig avhold åtte timer før du skal på vakt.. -Er det mistanke om rus på jobb, kan arbeidsgiver kreve at det blir tatt blodprøve, urinprøve eller pusteprøve av helsepersonell. Her kan en arbeidsgiver eller Fylkesmannen be politiet om hjelphvis den som er mistenkt sier nei eller forsøker å unngå å bli tatt blodprøve av, understreker spesialsykepleier Laila Pedersen Haukedalen ved bedriftshelsetjenesten til ST. Avhold åtte timer før jobb -Det er forbudt å ruse seg i arbeidstida. Det nye i forskriften er forbudet om å innta rusmidler åtte timer før du skal 2 oppfølgingen. Nå har ansatte og leder en enestående mulighet til å sette seg sammen og bli enig om minst tre tiltak som kan bidra til en kultur som gir bedre sikkerhet for pasientene våre. Det kan for eksempel være noe så enkelt som å følge pålegget om å ta av seg klokker og ringer for å hindre smittespredning. Poenget er å bli enig om hvilke tiltak som er viktigst for å utvikle en bedre kultur for pasientsikkerhet i den enkelte enhet. på jobb som helsepersonell. Forskriften gjelder også for ansatte som får godtgjøring for at de skal kunne stille på jobb på kort varsel i forbindelse med f. eks bakvaktavtaler- som får betalt for å være tilgjengelig med råd og veiledning pr. telefon eller som jobber fra hjemmekontoret.i praksis betyr det at du ikke kan nyte et glass vin eller øl når du har betalt bakvakt hjemme. Da er det avhold som gjelder, understreker Haukedalen. Brosjyrer til alle Nå har hun klar med ny-trykte brosjyrer som er lagt ved ST-Nytt for å sikre at så mange som mulig blir kjent med de ruspolitiske retningslinjene som gjelder ved Sykehuset Telemark. Undersøkelser tyder på at rus er et større problem i norsk arbeidsliv, enn man tidligere Alle har ansvar for kulturen Her minner Marit Hägg om at kulturen skapes av alle på avdelingen- og at det ikke nytter å gi lederen alene dette ansvaret: Pasientsikkerhetskultur defineres som de verdier, holdninger, oppfatninger, kompetanse og adferdsmønstre som får betydning for hvordan sikkerheten prioriteres i pasientbehandlingen. Det betyr at alle bidrar til å skape kulturen. -Undersøkelsen skal ikke fokusere på feil og mangler. Den skal først og fremst skape en dialog omkring pasientsikkerhetskulturen i enheten. Etterarbeidet skal kobles til det øvrige kvalitetsforbedringsarbeidet som allerede foregår rundt om på sykehuset. Oppfølgingen starter for fullt etter ferien. Her vil lederne få full informasjon om hvordan de skal gå fram utover høsten, lover HRkonsulenten. Handlingsplanene som skal føre til at pasientene blir trygt ivaretatt, skal være ferdig innen 20.september. Mer på Pulsen: Gå inn på Arbeidsrom pasientsikkerhetskampanjen og mappa merket pasientsikkerhtskulturundersøkelsen i dokumentbiblioteket. Lov-skjerping mot rus på jobb har trodd. STHF har forøvrig nylig deltatt i en anonymisert undersøkelse der flere hundre ansatte ved ST i Skien og Porsgrunn deltok.hensikten med undersøkelsen er å avdekke hvor stort det reelle rusmisbruket er i arbeidslivet.resultatet av undersøkelen for ST s del kommer i løpet av høsten. Her ble deltagerprosenten svært god og varierte 96.8 til 99.2 prosent mellom de ulike avdelingene. -Hva er definert som rusmidler? -Med rusmidler mener vi rett og slett alkohol, medikamenter og illegale stoffer svarer spesialsykepleieren.

3 Første midtvegsevaluering Overlege ved ST i Skien -Volker Moritz- fikk æren av å være den første på STHF som bestod prøven med en midtvegsevaluering på veg mot sin PH.D- grad. Moritz evaluerer gastronett - Geir Hoffs landsomfattende prosjekt for å bedre kvaliteten på endoskopiundersøkelsene. Universitetet i Oslo krever nå at alle Ph-D-kandidater skal gjennomføre en midtvegsevaluering undervegs mot doktorgraden. 1. juni var Moritz førstemann ut på STHF da han i 30 minutter presenterte sitt arbeid- på engelsk i morgenmøterommet på medisin. Første Ph-D-evaluering på ST Under den lille begivenheten var overlege Kristian Heldal evalueringsansvarlig, mens Geir Hoff var tilstede som hovedveileder for Moritz. Nå må alle som skal ta en Ph.D-grad gjennom det samme: Men her får de i hvertfall verdifull trening til de skal opp til den endelige dysten der de må forsvare sitt forskningsarbeid for å få den høgthengende doktorgraden. Den kvalifiserer bl.a for å drive med selvstendig forskning samt veilede nye doktorgradskandidater. Evaluerer gastronett Siden oppstarten i 2003 har Geir Hoffs gastronettprosjekt registrert data fra et stort antall koloskopier. De er via internett sendt inn frivillig fra fagfolk i hele helse-norge. Målet er at man ved å gi tilbakemeldinger kan bidra til å gjøre gastrospesialistene enda flinkere slik at man klarer å avdekke det man skal og at pasienten opplever mindre smerter mens undersøkelsen pågår. Alle koloskopørene får anonymisert tilbakemelding på hva de gjør bra og hva de gjør mindre bra. Dermed kan legespesialistene som gjør tarmundersøkelsen bl.a for å avdekke tilløp til tarmkreft, utvikle bedre og mer skånsomme teknikker.moritz Ph.D-arbeid går ut på å bruke koloskopiene som er registrert i Gastronett for å analysere hva slags praksis som gir bedre kvalitet: -Et funn som kan komme pasientene til nytte, er at bruk av CO2-gass istedenfor luft under undersøkelsen reduserer lekkasjeproblemer i etterkant av undersøkelsen.hvis alt klaffer blir jeg ferdig med doktorgraden innen september Volker Moritz- tok første midtvegs-evaluering av et Ph.D-arbeid på STHF 2014, konstaterer den erfarne gastro-spesialisten. Ser etter forstadier til kreft Doktorgradsarbeidet hans består bl.a i å undersøke om tilbakemeldingene gjennom gastronett faktisk bidrar til at skopørene blir bedre over tid: Konkret handler det om å undersøke om de som deltar f. eks finner flere av de polyppene som kan være forstadier til kreft. Tusenvis av nye dispensere Det skal bli enklere å følge reglene for god håndhygiene på ST: Ihvertfall etter at hånddispensere er montert opp ved alle driftsstedene på Sykehuset Telemark i løpet av høsten. -Vi skal få montert opp noen tusen manuelle hånddispensere med såpe og håndesinfeksjonssprit ved alle driftsstedene innen utgangen av Tallet omfatter både nymonterte dispensere og oppgradering av gamle.leverandøren av såpe og håndesinfeksjon dekker kostnadene for de manuelle dispenserne. Men vi betaler selv for ca 300 berøringsfrie dispenserne som skal utplasseres i sentrale publikums-soner rundt om i sykehusene, understreker Elin Skei- leder for hotellseksjonen i Serviceklinikken. Storsatsing på bedre håndhygiene Med denne storsatsingen blir det enklere å følge opp de nye retningslinjene for håndhygiene som er en del av STHFs og nasjonale myndigheters satsing for å hindre smittespredning på sykehuset. Fire sengeposter ved ST i Skien har i forkant vært med på et prøveprosjekt der det ble utplassert hånddispensere på sengene. Etter en evaluering valgte man å gå inn for veggmonterte dispensere bl.a på sengeposter og andre steder der mange mennesker ferdes. Det er lagt en detaljert plan for hvordan de flere tusen dispenserne skal monteres der det er størst behov. Innen utgangen av året skal sykehusene i Skien, Porsgrunn, Kragerø, Notodden, Rjukan og Seljord ha fått bedre tilgang til å utføre god håndhygiene. Varsler 14 dager før... Også DPSene får dispensere-selv om de får litt færre ut fra behovet.- Enhetene skal få varsel 14 dager før det kommer folk for å sette opp dispensere, foriskrer Elin Skei. Det er gjort avtale om at renholdspersonellet skal etterfylle dispenserne når det trengs. 3

4 Sengeprosjekt deles opp Den planlagte sengerokaden i Skien deles i to faser; en liten rokade i høst, og fullføring innen 1.januar Det er bekymring for belastningen på ansatte og organisasjonen som fikk administrerende direktør Bess Frøyshov til å sette på bremsen. -Å gjennomføre både den planlagte sengerokaden i full skala samtidig som DIPS-prosjektet er forsert i tid og arbeidsintensitet, vil i sum utsette sykehuset for en belastning som er i overkant av hva vi kan tåle, sier Bess Frøyshov. Fra en til to faser Fredag 17.august vil prosjektleder Per Urdahl diskutere de endrede planene med prosjektgruppa for sengeprosjektet. Saken legges deretter fram for direktørens ledergruppe 23.august. Direktørens ledergruppe er også styringsgruppe for sengeprosjektet. Den lille rokaden som anbefales består i at nevrologisk poliklinikk flyttes til bygg 6 i løpet av november/desember De frigjorte arealene overtas av gyn- og endopasienter i løpet av mars/april. Deretter kan akuttgeriatrisk enhet overta DIPS-blir så krevende at rokeringene i Skien blir todelt. Nevrologisk poliklinikk får flytte til Bygg 6. Kreft skal samles i 1.etasje Moflata- men det skjer først i lokalene etter gyn- endo. I fase to gjennomføres øvrige rokader. Hovedprosjektet må underveis ta stilling til om pasienthotellet flyttes til 6. etasje Nordfløy og om nevro/slag/rehab flyttes til 2.etasje Moflata. Trangt for kreft Den lille rokaden gir ikke bedre fasiliteter for kreftpasientene. Prosjektgruppa må derfor ta stilling til om det skal anbefales at kreft får disponere rom i pasienthotellet for konsultasjoner. -Hovedprosjektet vil inneholde en grundig risiko- og sårbarhetsanalyse, forsikrer Per Urdahl. Administrerende direktør Bess Frøyshov understreker at det ikke er noen ønskesit- uasjon å gjøre om på en beslutning som er fattet og som medarbeiderne har begynt å forholde seg til. -DIPS-prosjektet blir en utfordring som vi skal og vil klare, men det betyr at vi må holde litt igjen på andre krevende endringer, sier Frøyshov. ST-styret gikk inn for DIPS Mandag 13. august vedtok ST-styret å gi klarsignal for det største og mest kostnadskrevende IKT-prosjektet i STs historie: DIPS- er valgt som ny elektronisk pasientjournal og administrativ IT-løsning: Til en pris av rundt 130 millioner kroner. Det enstemmige styrevedtaket ble tatt rett før fristen for å benytte seg av Helse Sør Østs rammeavtale med DIPS, gikk ut 20. august. STHF som samarbeider med Betanien hospital, følger dermed i kjølvannet av tre regionale helseforetak når det gjelder å satse på DIPS. Alle sykehusene i Helse Sør Øst- også Oslo Universitetssykehus- har nå valgt DIPS. DIPS er et norskutviklet program som skal avløse det aldersstegne IMX-lege og 4 IMX-classic-programmet som ST fortsatt bruker. DIPS-avtalen inngås med forbehold om at STHF får tilfredsstillende finansiering. Dette avklares i Helse Sør - Øst styret i løpet av september. 130-millioners-IKT-satsing Hovedprosjektet er anslått til å koste ca 138 millioner før rabattene som er forhandlet fram er trukket fra. ST kan kansellere avtalen - hvis finansieringsvilkårene viser seg å ikke bli tilfredsstillende. Etter planen skal både STHF og Betanien gå over til DIPS-programmet i løpet av mai Styret har med dette vedtaket først og fremst fattet en prinsippavgjørelse om å satse på DIPS-og har bedt om å få hovedprosjektet opp til ori- entering som egen styresak senere i høst. - Ved å gjennomføre DIPS-prosjektet vil STHF få mulighet til å bedre pasient-og informasjonssikkerheten samtidig som kvaliteten på tjenestene kan bli bedre på sikt. Vi har en stor jobb foran oss, men blant både ledere og ansatte er motivasjonen god for å få et nytt program på plass, sier Benedicte Børge-Ask Madsen. - Vi gleder oss derfor til offisiell kick-off for DIPS-prosjektet 27.august, forsikrer prosjektlederen.

5 Tiltrengt kreftsatsing Lettelsen er stor blant ansatte etter lederbeslutningen om å samle kreft-sengeposten og kreftpoliklinikken i 1. etasje på Moflata: - Vi håper å slippe korridorpasientene. Det er så uverdig for alvorlig syke pasienter, sier May Naper som er enhetsleder i 3.etasje. Hun tror samarbeidet blir langt enklere mellom sengepost og poliklinikk når de etterhvert får overta 1.etasjen på Moflata og får fem flere senger og seks nye behandlingsplasser for de som trenger cellegift. På grunn av DIPS-prosjektet må imidlertid samlingen utsettes til 1. januar 2014 Kreftdobling på ti år Overlege Øystein Fløtterød er klar på at med en dobling av antall celelgiftbehandlinger de siste ti årene og en økning siste året på prosent, måtte det skje noe for å klare å ta unna økningen: -Det hadde ikke kunnet fortsette som nå et år til. Cellegiftbehandlingene blir stadig flere, mer kompliserte og arbeidskrevende, sier kreft-lege-veteranen som har opplevd økningen på nært hold. - Hva betyr kreft på en flate og mer ressurser for dere? - Vi tenker at vi kanskje kan klare å få Kreftpoliklinikken har doblet antall behandlinger på ti år. Kreftsengeposten og poliklinikken samles i 1.etasjen på Moflata.Men det skjer ikke før i 2014 p.g.a DIPS bort korridorpasientene. Det er viktig fordi dette er blant de sykeste pasientene vi har. Vi håper også at vi kan få mulighet til å ta hånd om en del av de langtkomne kreftpasientene som f. eks de som er operert for prostatkreft. I dag må vi sende dem tilbake til urologisk sengepost i sluttfasen fordi vi ikke har kapasitet, forklarer Fløtterød. Poliklinikken har hatt størst økning, men også kreftsengeposten i 3. etasje har merket økt trøkk i kjølvannet av at det blir stadig flere kreftpasienter i Telemark. Høgt belegg året rundt Vi er blant sengepostene med høgest belegg jevnt over gjennom hele året og vi har svært dårlige pasienter som ikke bør ligge på korridoren. Nå håper vi å bli kvitt korridorpasientproblemet. En fordel ved at vi samles på en flate, er at det vil effektivisere og gjøre samarbeidet mellom sengepost og poliklinikk mer fleksibelt.både lege og sykepleiere vil være mer tilgjengelig for hverandre. Vi er opptatt av at våre pasienter skal ha en pasientansvarlig lege og få enhetlig behandling. En samling av kreft i 1.etasje vil oppleves positivt av våre pasienter, tror Fløtterød. -Kreft er et satsingsområde på ST. Nå ser vi at sykehusledelsen satser, sier May Naper som har inntrykk av at også ansatte er fornøyd med at de nå samles i 1.etasje og får mer ressurser til å håndtere pasientøkningen: - Vi har hatt korridorpasienter i 3. etasje helt siden Moflata åpnet i Nå håper jeg vi kan unngå pasienter i korridoren. Jeg tror også vi vil få mindre flying i trappene og enklere samarbeidsforhold på tvers når vi overtar hele 1.etasjen, oppsummerer May Naper. Glad for flere kreftplasser Enhetsleder Ragnhild Riis Gustavsen og de ansatte i kreftpoliklinikken er glad for at det blir samling av kreft i 1.etasje og seks nye behandlingsplasser for pasientene som trenger cellegift som ledd i behandlingen. Selv om DIPS-prosjektet utsetter samlingen i 1.etasje til 2014, så gir vedtaket uansett håp om bedre tider for en hardt presset enhet: Med dobling i antall behandlinger på 10 år, har det vært krevende å holde tritt med utfordringene: - Det er flott at behovene på dette området blir tatt på alvor. Nå får vi flere rom og seks nye behandlingsplasser som betyr flere ansatte til å ivareta pasientene. Så langt har vi har klart å ta flere pasienter innimellom. Men det har blitt lenge å vente for mange pasienter, medgir Riis Gustavsen. Hun ser mange fordeler ved å få sengeposten ned på samme nivå i 1.etasje: Kan utnytte kompetansen på tvers - Vi kan utnytte sykepleierressursene bedre med nærhet til sengeavdelingen pluss at poliklinikken kan dra nytte av senger på sengeavdelingen. Dessuten blir det enklere for legene som har ansvar for kurene å følge med pasientene. Også ved komplikasjoner og alvorlige reaksjoner på en kur, får vi bedre akuttberedskap i form av utstyr og kompetanse i nærheten. Vi får i det hele tatt flere å spille på og lettere for å utnytte hverandres kompetanse, oppsummerer enhetslederen.hun ser også at med felles postvert kan sykepleierne som i dag smører mat til pasientene, slippe den jobben ved at de bare kan hente mat og kaffe på kafeen eller sende de som venter på en blodprøve eller en transfusjon bort på sengeposten for litt mat og kaffe. Det er også et pluss at Palliativ enhet, Moflata Kreftsengepost og kreftpoliklinkken kan dele samtalerom og noe felles utstyr. 5

6 Ny rehab-poliklinikk Fra begynnelsen av september skal en ny tverrfaglig rehabiliteringspoliklinikk være i sving i 2.etasje ved ST i Porsgrunn. Den skal hjelpe sykemeldte med sammensatte plager til å komme tilbake i jobb igjen. ARR- Arbeidsrettet rehabiliteringspoliklinikk heter nyskapningen som er en del av seksjon for rehabilitering i Medisinsk klinikk.den siste tilveksten på poliklinikksida, er et av samhandlingsprosjektene mellom kommunene og STHF som nå skal i drift. Målgruppa er pasienter med smerter i muskel-og skjelettsystemet og lettere psykiske lidelser. Har fått raskere tilbake-midler - Vi har fått 2.5 millioner til drift fra raskere-tilbake-potten. Her er kriteriet at vi hjelper pasienter som er i et arbeidsforhold, men som enten er sykmeldt eller står i fare for å bli sykmeldt. Vi må søke om flere midler i Det blir naturlig nok en utfordring når ordningen forsvinner etter at IA-avtalen opphører ved utgangen av Men vi er i dialog med ST-ledelsen om videre finansiering. Dersom evalueringen av driften blir positiv, kan det åpne for at driften fortsetter med midler fra sykehuset, sier Gro Aasland som har vært prosjektleder for nyskapningen. En frukt av områdeplanen Prosjektet er et resultat av arbeidet med en områdeplan for rehabilitering for Telemark og Vestfold som startet høsten Her ble det lagt planer for hvordan rehabiliteringsfeltet bør utvikles for å møte framtidas behov. En arbeidsgruppe med folk fra ST, Rehabiliteringssenteret AIR- i Rauland, NAV, kommunene og brukerne har arbeidet med planene siden januar Nå er det bare dager til den første pasienten kan få hjelp i den nye poliklinikken som midlertidig holder til i de tidligere lokalene til den geriatriske sengeposten i Porsgrunn. - Tanken med ARR-poliklinikken er at det skal gå raskere å få avklaring slik at sykemeldte ikke går så lenge som de ofte gjør i dag, før man ser på adekvate løsninger, sier seksjonsleder Gro Aasland. Hun understreker at pasientene skal være medisinsk avklart før de henvises. - Men målet er uansett å korte ventetida F.v: Gro Aasland, Elin Årseth og Caroline Torskog: Ny poliklinikk starter.. for å få behandling, og her vil vi ha et tett samarbeid med andre poliklinikker på sykehuset. I dag går det ofte måneder med sykemelding, mens pasienten venter på å bli utredet av spesialist, påpeker seksjonslederen. Skal gi pasienten raskere avklaring - Vi skal også gi pasienten trygghet gjennom rask avklaring. Handler det om en vond skulder, så kan pasienten i hvert fall slappe av og vite at det ikke er noe livstruende. Så får vi legge et løp for å gjøre noe med den vonde skulderen, sier koordinator Caroline Torskog. Skal hjelpe sykmeldte tilbake Den nye tverrfaglige poliklinikken i Porsgrunn får en myk start i lokalene til den geriatriske sengpeosten i Porsgrunn.Der gleder mange kolleger seg over at tomme lokaler fylles med ny medisinsk aktivitet... Foreløpig er de fire medarbeidere- og bare koordinator Caroline Torskog jobber 75 prosent - resten av teamet jobber 50 prosent. Den erfarne fastlegen Eivind Andersen fra Skien og den danske psykologen Brian Ostrup pluss Elin Årseth som er fysioterapeut med videreutdanning i psyko-motorikk, skal sørge for at både kropp og sjel blir med i vurderingen når pasientene banker på døra for rask avklaring. I tillegg skal NAVkonsulent Line Fornebo bidra til å gjøre alt enklere for pasientene i forhold til 6 den delen av hjelpeapparatet. Det tverrfaglige teamet vil ha et stort fokus på et samarbeid med arbeidsgiver for å finne gode løsninger for den sykemeldte. Vil se hele mennesket - Vi ønsker å bygge bro mellom somatikk og psykologi og se hele mennesket- ikke bare de enkelte delene. Vi tror at en utredning der vi samarbeider tverrfaglig hele vegen, gir mer enn om pasienten skulle fått behandling hos en enkelt faggruppe. Helheten gir litt mer enn summen av de enkelte delene, oppsummer Elin Årseth. Det vi skal bidra med er tverrfaglighet og mulighet til å samordne faggruppenes innsats bedre. Vi skal hjelpe de over 18 år som er i jobb, men som står i fare for å bli sykmeldt og de som har vært sykemeldt i inntil et år. Målgruppa er mennesker med letter psykiske problemer og -eller- de som har smerter i muskel og skjelettsystemet. De kan ha smerter i f. eks rygg, nakke eller en skulder. Teamet vil foreta en funksjons- og arbeidsevnevurdering mandag. Onsdag har vi et tverrfaglig møte sammen med pasienten - og fredag skal vi ideelt sett ha klart et forslag til rehabiliteringsmål som kan føre den ansatte tilbake på jobb igjen, forklarer koordinator Caroline Torskog.

7 BUP Porsgrunn feiret 10 år I 2002 startet BUP Porsgrunn med en håndfull ansatte. I dag er de tre ganger så mange og en driftig gjeng med mange faglige tilbud til barn og unge. Før ferien ble 10-års-bursdagen feiret med bravur.. Det skjedde med innbudte gjester fra Skien og besøk fra Bergen der enhetens første sjef- Monica Jensen- nå holder til. Også Berit Langlete- som ledet BUP Porsgrunn til midten av pluss andre samarbeidspartnere- var invitert til bursdagsmarkeringen i lokalene til DPS Porsgrunns nybygg. Der skrøt enhetsleder - Ole Øystein Kildebo- hemningsløst av jentene sine i den kvinnelige staben av terapeuter og kontoransatte. De hjelper barn og unge som sliter psykisk ved hjelp av ulike faglige tilnærminger. Gratulerer med dagen! BUP Porsgrunn åpnet i Nå er det ti år siden barn og unge i Porsgrunn slapp å bli sendt til Skien for å få hjelp, innledet Ole Øystein Kildebo bursdagsmarkeringen. Han viste bilder fra den gang den lille BUP-gjengen startet i det tidligere Søsterhjemmet med Monica Jensen som leder og viste til at enheten under Berit Langletes ledelse hadde fått STs arbeidsmiljøpris i Da fikk de prisen for sin evne til å bevare et godt arbeidsmiljø på en enhet med høgt arbeidstempo og arbeidspress i hverdagen. Behandler mange - Målt i antall tiltak pr terapeut er nykommeren i Porsgrunn særdeles effektiv, understreker Kildebo som likevel er mest opptatt av det faglige tilbudet enheten kan tilby. Etter kakespising og festivitas var det åpent hus der fagfolkene var klare til å fortelle alle som møtte opp om de ulike metodikkene som brukes for å hjelpe barn og unge. - Vi er en tverrfaglig enhet som tilbyr et bredt spekter av behandlingsmåter- bl.a et tilbud om veiledning til foreldre som har barn i alderen 9-12 år som sliter med atferdsproblemer. Vi er opptatt av å komme tidlig inn- allerede i spe-og småbarnsalderen- nettopp for å unngå at barn utvikler problemer i ungdomsårene, understreker Kildebo.Han viser til at de er tidlig ute med et nytt tilbud- Mentaliseringsgruppe for ungdom. Metodikken er beregnet på unge som har vansker med mentalisering. Det handler om å forstå og regulere egne følelser og å forstå andres følelser og handlinger. -Noen unge har vansker med å skjønne hvorfor andre mennesker reagerer på det de gjør og de kommer ofte i konflikt med sine omgivelser.mentaliseringsteknikken kan hjelpe dem til å forstå hvordan andre oppfatter dem og det de gjør. Det kan være første skritt mot å endre atferd, sier Kildebo. Enheten har også deltatt i flere forskningsprosjekt bl.a - Mestringskatten som er en angstbehandlingsmetode for barn fra 7-12 år. -De ansatte jobber med det mål for øye at høy faglighet og et godt arbeidsmiljø går hånd i hånd. Det ser de ut til å ha lykkes langt på vei i, mener BUP-lederen. 600 er over på ny IT-løsning 600 ST-ansatte var over på ny IT-løsning før ferien. Innen september-oktober skal resten av STHF være inne på SIKTplattformen og ha installert Windoms 7 som gir langt flere muligheter. -I august fortsetter vi med å rulle ut den nye IKT-løsningen for ansatte i Medisinsk og Kirurgisk klinikk i Skien og Porsgrunn. Så står Rjukan og Notodden sykehus for tur. Tar resten av sykehuset i høst.. -Deretter tar vi fatt på å installere siktplattformen og Windoms 7 for ansatte i Barne- og ungdomsklinikken og Medisinsk Serviceklinikk, forteller Øyvind Hauknes. IKT-rådgiveren oppfordrer ansatte som har spørsmål til å ta kontakt med ham eller kollega Ragnhild Eliassen- eller en av de Sykehuspartnerkonsulentene som reiser rundt for å installere den nye IKT-teknologien som brått løfter STHF opp mot 2012 når det gjelder IKT-løsninger. Ny IKT-løsning gir flere muligheter Det skal gi lynraskt internett og andre fordeler som gjør hverdagen enklere. Det kan også lønne seg å følge med på IKTnyheter på Pulsen og ikke minst viktig melde seg på kursene som holdes for å lære ansatte å utnytte fordelene i de nye IKT-løsningene. - Hvordan har utrullingen gått? -Det meste har gått bra, men det har dukket opp utfordringer undervegs som vi har vært nødt til å finne løsninger på. Det er beklagelig, men ikke alltid til å unngå, når vi skal tilrettelegge mellom 150 og 200 applikasjoner, sier Hauknes. Han understreker at de er i kontinuerlig dialog med brukerne av de forskjellige systemene med sikte på å bruke tilbakemeldingene til å forbedre utrullingsprosessen. 7

8 Kake til jentene i 6.-etasje Like før ferien- fredag 22. juni kom Randi Mår Johnson og Anne Augestad Larsen inn på pauserommet i 6. etasje. De var så imponert over å få frivillig hjelp på en søndagsvakt at de syntes det var en marsipankake verdt... Bakgrunnen var at ansatte i 6.etasje har trådt til og hjulpet andre sengeposter når de har hatt mulighet til det. En søndag formiddag hjalp et par fra 6.etasje til med morgnestellet på Medisin 3. Kake til 6.etasje-gjengen Det var så flott å høre at de gjorde dette ubedt og på eget initiativ fordi de hadde litt tid denne søndagen. Dette var samarbeid på tvers i praksis. Kanskje kan vi litt oftere gi hverandre en håndsrekning når det er Slik slipper du bot... Denne vitsen viser at snartenkte kvinner bør fiskerioppsynsmenn som ikke er fullt så gløgge, vokte seg for.. spesielt mye å gjøre på en sengepost, sier seksjonsleder Anne Augestad Larsen. Både medisin 2 og 4.etasje har hatt hjelp fra damene i 6.etasje.Og selvsagt var det stas å bli satt pris på med uventet kake og skryt en fredag før ferien. Berit Skilbrei er en av de som har gjort litt dugnad i 4.etasje- når de har trengt hjelp: - De var veldig takknemlige for å få en håndsrekning, medgir hjelpepleieren. Flere av kollegene er positive til at det blir mer vanlig å hjelpe til på tvers av evdelingsog klinikkgrensene. Håper fler kan hjelpe hverandre Jeg håper at den praksisen sprer seg på sykehuset. En gang har vi mulighet til å hjelpe kolleger på en annen post. En annen gang, kan det være vi som trenger litt hjelp når det er litt mye å gjøre hos oss. Det er viktig at hjelpen mellom avdelingene går begge veier, mener en annen av jentene på pauserommet. i 6.etasje. Pleierne forteller om også om andre former for samarbeid. -Avdelingen i 1.etasje, endo-gyn-enheten og vi i 6.etasje har samarbeidet om nattevakt i helgene i sommer. Her har det bare vært å ringe den avdelingen som har beredskap ved behov, forklarer enhetsleder Elin Skilbred. En dame hadde fått nok av familien og reist på sjøen for å få fred til å lese en bok- mens båten lå for anker- med fiskeutstyr ombord. Det gikk ikke bedre enn at en betjent fra fiskerioppsynet gled opp på siden av båten hennes og gjorde oppmerksom på at det var forbudt å fiske i området: - Jeg fisker ikke- jeg leser ser du vel! Svarte kvinnen. - Jo, men du har fiskeutstyr ombord: Jeg kan jo ikke være sikker på at ikke du begynner å tyv fiske straks jeg vender ryggen til, repliserte betjenten som varslet at han ville gi henne en bot. - Ja hvis du gjør det, så blir jeg nødt til å anmelde deg for voldtekt, svarte kvinnen. Du også har redskapen til det... - Anmelde meg for voldtekt. Jeg har ikke engang rørt deg, ropte betjenten opprørt. - Det har du rett i, svarte kvinnen som fortsatte sitt resonnement slik: -Men du har jo utstyret til det- og jeg kan jo ikke vite om ikke du begynner med det straks jeg vender ryggen til...!! Betjenten tygde på det snarrådige svaret og lot kvinnen slippe bot... Har du et tips til ST-nytt? Kontakt Jørn på tlf eller e-post: jorn.ertsaas@sthf.no Gavekort til barnehageansatt Kari Mobæk som jobber i Trekløveren barnehage, vant trim-kampanjetrekningen for juni, røper Hege Kongsgaard i HR-avdelingen. Hege er godt fornøyd med at kampanjen for å få flere til å trimme på ST, ligger stabilt på over 600 deltakere. De er hver måned med på en trekning om et gavekort på 2000 kroner.. ST har ansatt ny direktør Sykehuset Telemark har ansatt Annette Fure som direktør for teknologi og systemledelse.fure kommer fra en lederstilling i Volvo-konsernet. Opprinnelig fra Skien Annette Fure er 42 år og opprinnelig fra Skien. Hun har fram til nå hatt stillingen som Senior Vice President med ansvar for Business Intelligence and Strategic planning ved Volvos hovedkontor i Gøteborg. Ved Sykehuset Telemark vil Fure få ansvar for blant annet IKT, medisinskteknisk utstyr, dokument- og arkivstyring.fure begynner i stillingen innen mitden av november. Snart kommer MBU-undersøkelsen 10. september kommer den årlige medarbeiderundersøkelsen på e-post til ST-ansatte: - Vi håper så mange som mulig tar seg tid til å svare. Det er viktig å si hva man mener om arbeidsmiljøet, hvis ansatte og lederne skal ha mulighet til å gjøre noe med det, understreker Bente Grindrud i HR-enheten. Ansvarlig utgiver: Adm. dir. Bess Margrethe Frøyshov Redaktør: Informasjonskonsulent Jørn Ertsaas tlf Trykk: Erik Tanche Nilssen A/S Tekst og foto: Jørn Ertsaas