Kommunebilde 2013 Midt-Gudbrandsdal

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kommunebilde 2013 Midt-Gudbrandsdal"

Transkript

1 Kommunebilde 2013 Midt-Gudbrandsdal

2

3 Innholdsfortegnelse 1 Innledning 5 2 Overordnet Befolkningsdata Befolkningssammensetning Fødselsoverskudd/ inn- og utflytting Befolkningsutvikling totalt Økonomi Driftsinntekter Prioritering Enhetskostnader Netto driftsresultat Investeringer, gjeld og reserver Økonomisk status Plan Oppfølging av kommunale planstrategier Planarbeidet i regionen Nasjonale forventninger Samfunnssikkerhet Beredskapsmessige hensyn i samfunnsplanleggingen Kommunal beredskapsplan 22 3 Tjenesteyting Hva kjennetegner kvalitet i barnehagen Noen utvalgte nøkkeltall for barnehagesektoren i Oppland Kvalitet gjennom god bemanning Kompetanseutvikling i barnehagen Kommunen som barnehagemyndighet Tidlig innsats Grunnskole Nasjonale prøver i lesing på 5. og 9.trinn Spesialundervisning i grunnskolen Særskilt om lærersituasjonen i grunnopplæringa Frafall i videregående skole Folkehelse Nasjonale folkehelsepolitikk Oppland fylkes utfordringer Folkehelse og status i Oppland Helse og omsorg - Samhandlingsreformen Kommunens befolkningssammensetning og helsetilstand Helsestasjons- og skolehelsetjeneste Lege- og fysioterapitjenester i sykehjem Demenstilbudet i kommunene 49

4 3.4.5 Omsorgsplan Kompetanseløftet Sosiale tjenester Økonomisk stønad Kvalifiseringsprogrammet (KVP) Barnevern Statlig styrkning av det kommunale barnevernet Rapporteringer fra Midt-Gudbrandsdalsregionen 58 4 Kommunen som samfunnsaktør Landbruk Jordbruk Skogbruk Jordvern, arealpolitikk og eiendomsstruktur 82 5 Tilsyn/kontroll og klagebehandling Barnehage og skole Helse-, sosial og barnevern Klager behandlet i Helse- og sosialavdelingen 87

5 1 Innledning Dette er den niende utgaven kommunebildedokument fra Fylkesmannen i Oppland. Dokumentet er litt tynnere enn i fjor, og det kommer til kommunene langt tidligere på høsten enn det har gjort før. Det kommer dermed ut på et tidspunkt da kommunebudsjettene fortsatt er under arbeid. Vi har gjort det slik etter råd fra regionlederne og håper at nytteverdien av dokumentet dermed øker. Selve rammen for dokumentet er den samme, en sammenligning av hvordan kommunene i regionen leverer de lovpålagte tjenestene sett fra Fylkesmannens ståsted. Det er laget i et samarbeid mellom avdelingene i embetet, som i år har tatt utfordringen med å starte arbeidet allerede i sommerferien. Sammen med de årlige, regionvise møtene med kommunene er «kommunebildene» det viktigste overordnede elementet i dialogen mellom kommunen og Fylkesmannen i Oppland. Regionmøtene gjennomføres på samme tid som ellers, altså etter at regjeringen har langt fram forslaget til statsbudsjett for neste år. «Kommunebildene» forutsettes derfor å «stå på egne bein». Jeg tar forbehold om at vi kan komme med justeringer til dokumentet i forbindelse med regionmøtet. Det legges ned mye arbeid og ressurser i statistikk- og faktainnhenting, analyse og produksjon av «kommunebildene». Siden vi begynte å lage denne typen dokument for ni år siden, har analysegrunnlag og -metoder blitt bedre og bedre. Vi stiller derfor hvert år spørsmålet om «Fylkesmannens kommunebilder» fortsatt er nyttige, og får stadig ja som svar. Kombinasjonen av lokalkunnskap og fagkunnskap er kanskje den viktigste grunnen til at våre analyser etterspørres. Vurderinger etter tilsyn og klagebehandling er også kunnskap vi benytter. «Kommunebildene» er også en sammenligning mellom kommuner som kan bidra til å øke interessen for utvikling av egen organisasjon. Vi får høre at dokumentet brukes aktivt både på politisk og administrativt nivå. I økende grad benyttes det også av fagfolk i kommunene. Det mener vi er både ønskelig og nyttig. Også for Fylkesmannens medarbeidere er arbeidet med dokumentet nyttig. Det gjør at vi hele tiden må oppdatere oss, analysere og prioritere. Til slutt: Kommunene i Oppland er dyktige og ambisiøse i sitt fornyingsarbeid. Fylkesmannen ønsker i enda større grad å bidra til dette og til at samspillet mellom stat og kommune utvikles til beste for folk i Oppland. Embetet har en unik breddekompetanse og en lokalkunnskap ingen i offentlige kontorer i Oslo er i besittelse av. Samtidig har vi et samordningsansvar slik at kommunene i økt grad møter «en stat». Derfor er vi ambisiøse i vårt ønske om å ha god dialog med kommunene for at de skal ha nytte av oss. Nå jakter vi derfor på en «fornyingspådriver» som kan være en nøkkelperson som skal bidra til at vi får realisert disse ambisjonene. Kommunebildene er også et verktøy som kan brukes i fornyingsarbeid. God lesing! Kristin Hille Valla

6 2 Overordnet 2.1 Befolkningsdata Befolkningssammensetning Befolkningssammensetningen har betydning for dimensjoneringen av de kommunale tjenestene og har gjennom utgiftsutjevningen i rammetilskuddet også betydning for kommunenes inntekter. Der aldersgruppenes andel av befolkningen er lavere enn gjennomsnittet for landet vil dette gi lavere uttelling på utgiftsutjevningen, og der andelen er høyere enn gjennomsnittet for landet vil kommunen få høyere uttelling på utgiftsutjevningen. 120 Andel av befolkningen i ulike aldersgrupper ,5 18,3 18,9 16,6 13, ,7 52,5 53, , ,6 29,3 27,4 29,5 31, Nord-Fron 0519 Sør-Fron 0520 Ringebu Gj.snitt Oppland Gj.snitt landet u/oslo 0-24 år år 67 år og over Kilde: ssb.no/kostra Kommunene i Midt-Gudbrandsdal har lavere andel i aldersgruppen 0-24 år og år enn både fylkes- og landsgjennomsnittet. Andelen i aldersgruppen 67 år og eldre er høyere enn både fylkes- og landsgjennomsnittet. Andelen i de yngste aldersgruppene har større vekt i kostnadsnøkkelen i inntektssystemet enn de eldste aldergruppene Fødselsoverskudd/ inn- og utflytting Befolkningsutviklingen bestemmes av forholdet mellom fødte og døde og forholdet mellom inn- og utflytting. Alle kommunene i Midt-Gudbrandsdal hadde befolkningsnedgang i Nord-Fron hadde fødselsoverskudd, men dette ble oppveid av en negativ flyttebalanse. Sør-Fron hadde positiv flyttebalanse, men dette ble mer enn oppveid av fødselsunderskudd. Ringebu hadde både fødselsunderskudd og negativ flyttebalanse. Oppland totalt hadde fødselsunderskudd, men dette ble mer enn oppveid av positiv flyttebalanse. For landet totalt var det både fødselsoverskudd og positiv flyttebalanse.

7 15 Befolkningsendringer Nord-Fron 0519 Sør-Fron 0520 Ringebu Gj.sn. Oppland Gj.sn. Landet u/oslo Kilde:ssb.no/kostra Fødselsoverskudd pr 1000 innbyggere Flyttebalanse pr 1000 innbyggere Befolkningsutvikling totalt Det er den totale befolkningsutviklingen over tid som har betydning for betydning for dimensjoneringen av de kommunale tjenester. Kommunal- og regionaldepartementet har laget kommunevise befolkningsprognoser, basert på befolkningsframskrivninger fra Statistisk Sentralbyrå. I figuren under er vist historisk befolkningsutvikling fra 1980 til i dag og prognose for utviklingen til Det er tatt utgangspunkt i det middels alternativet for framskrivninger Befolkningsutvikling (middels alternativ) Kilde: krd.dep.no 0516 Nord-Fron 0519 Sør-Fron 0520 Ringebu (M) Alle kommunene i Midt-Gudbrandsdal hadde befolkningsreduksjon mellom 2080 og Framskrivningen viser at alle vil få en viss befolkningsvekst framover mot Felles for alle kommunene i Oppland er at andelen eldre (67 år og over) vil øke, mens andelen i arbeidsdyktig alder (20-66 år) vil reduseres. Dette tilsier at det kan bli vanskelig å skaffe nok arbeidskraft til å dekke behovene for kommunale tjenester. Kommunene bør studere tallene for egen kommune litt nøyere. Tallene finnes på

8 2.2 Økonomi Driftsinntekter I mai hvert år publiserer Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) data for korrigerte frie inntekter for foregående år for samtlige kommuner. Som frie inntekter regnes skatt på inntekt og formue, statlig rammetilskudd, eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter. For å gjøre tallene sammenlignbare blir summen av inntektspostene korrigert for variasjoner i utgiftsbehov. Dataene blir presentert som prosent av landsgjennomsnittet. Alle kommunene i Midt-Gudbrandsdal hadde inntektsnivå over både fylkes- og landsgjennomsnittet i Nord-Fron Sør-Fron Ringebu Oppland Landet Tabell: Korrigerte totale frie inntekter i % av landsgjennomsnittet i 2012 (Kilde: St.prp.nr ) Det er veldig ulikt mellom kommunene hvor stor andel av frie inntekter som kommer fra eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter. Alle kommunene i Midt-Gudbrandsdal hadde inntektsnivå over gjennomsnittet for Oppland også når vi ser bort fra eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter. Nord-Fron og Sør-Fron lå litt under landsgjennomsnittet. Nord-Fron Sør-Fron Ringebu Oppland Landet Tabell: Korrigerte frie inntekter, ekskl. eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter, i % av landsgjennomsnittet i 2012 (Kilde: St.prp.nr ) Kommunene har også inntekter fra utbytte i selskaper. I tabellen nedenfor er vist utbytteinntekter i % av frie inntekter. Både Nord-Fron og Sør-Fron har utbytteinntekter som utgjør en større andel av de frie inntektene enn gjennomsnittet for Oppland. Ringebu ligger litt under fylkesgjennomsnittet. Nord-Fron Sør-Fron Ringebu Oppland Landet 8,1 10,8 1,8 2,4 Tall mangler Tabell: Utbytteinntekter i % av landsgjennomsnittet i 2012 (Kilde: St.prp.nr ) Prioritering Som uttrykk for prioritering av midler til de ulike tjenesteområdene brukes ofte netto driftsutgifter. For å få sammenlignbare tall må det korrigeres for folkemengde. Utgiftene regnes pr. innbygger i målgruppen. På de fleste tjenesteområdene er det ganske stor forskjell på kommunenes utgifter. Kostratallene kan brukes til å analysere de enkelte kommuners utgifter innen de enkelte tjenesteområder. Det kan være nyttig å sammenligne utviklingen over tid for egen kommune, men det kan også være nyttig å sammenligne med andre kommuner for å vurdere sin egen prioritering. Der kommunen finner store avvik i forhold til andre kommuner, kan det være grunnlag for en nærmere analyse. Dette kan være svært nyttig i budsjettprosessen, hvor det ofte er spørsmål om å finne rom for nye prioriterte tiltak. Det kan være gode grunner til at tallene er som de er, men det er nyttig å vurdere ressursinnsatsen på de ulike tjenesteområder.

9 Prioritering 2012 til pleie- og omsorgtjenesten pr innbygger til sosialtjenesten pr innbygger år til barnevern totalt (244, 251, 252) pr innbygger 0-17 år til administrasjon og styring pr innbygger Tabell: Disponering av frie inntekter, kr. pr innbygger i målgruppen, i 2012 (Kilde: ssb.no/kostra) På de store tjenesteområdene grunnskole, kommunehelsetjeneste og pleie- og omsorgstjenester ligger ressursbruken i kommunene i Midt-Gudbrandsdal godt over både fylkes- og landsgjennomsnittet. Til barnevern og barnehage bruker alle kommunene mindre enn både fylkes- og landsgjennomsnittet. Alle kommunene bruker mer enn både fylkes- og landsgjennomsnittet til administrasjon og styring Enhetskostnader Gj.snitt Oppland Gj.snitt landet u/oslo Netto driftsutgifter, kr Nord-Fron Sør-Fron Ringebu til barnehage pr innbygger 1-5 år til grunnskolesektor (202, 214, 215, 222, 223) pr innbygger 6-15 år til kommunehelse-tjeneste pr innbygger For å si noe om effektiviteten innen de ulike tjenesteområdene tas ofte utgangspunkt i brutto driftsutgifter pr. bruker. Nøkkeltallene nedenfor viser brutto driftsutgifter for den delen av tjenesteproduksjonen som skjer i kommunens egen regi, og er korrigert for dobbeltføringer som skyldes viderefordeling av utgifter eller internkjøp og det er beregnet avskrivninger som en del av driftsutgiftene. Enhetskostnader 2012 Brutto driftsutgifter, kr Nord-Fron Sør-Fron Ringebu Gj.snitt Oppland Gj.snitt landet u/oslo pr barn i kommunal barnehage pr elev til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223) pr kommunal plass i ploinstitusjon pr sosialhjelpsmottaker Tall mangler pr barn til barnevern (funksj 244, 251 og 252) Tall mangler pr. mottaker av kommunale pleie og omsorgstjenester pr km kommunal vei og gate Tabell: Korrigerte brutto driftsutgifter på tjenesteområder pr bruker (enhetskostnader) i 2012 (Kilde: ssb.no/kostra) Det er store forskjeller mellom kommunene når det gjelder enhetskostnader. Alle kommunene ligger over både fylkes- og landsgjennomsnittet for kostnader pr elev i grunnskolen. På de fleste andre områder ligger kommunene i Midt-Gudbrandsdal lavere i enhetskostnader enn både fylkes- og landsgjennomsnittet. Utgifter pr sosialhjelpsmottaker er over dobbelt så høye i Ringebu som i Nord-Fron. Der det er store avvik mellom kommuner kan det være nyttig for kommunene å analysere tallene noe nærmere. Det kan være grunn til å spørre om tallene er riktige.

10 2.2.4 Netto driftsresultat Netto driftsresultat er bunnlinja i årets driftsregnskap, slik det er definert i de kommunale regnskapsbestemmelsene. Tallet viser resultatet av årets drift når alle utgifter (inkl. renter og avdrag) er dekket. For å kunne sammenligne tallene mellom kommuner brukes netto driftsresultat i % av driftsinntektene. 14 Netto driftsresultat i % av driftsinntekter Nord-Fron 0519 Sør-Fron 0520 Ringebu Gj.snitt Oppland Gj.snitt landet u/oslo (Kilde:ssb.no/kostra) Netto driftsresultat viser hva som er igjen av årets inntekter til avsetninger og egenfinansiering av investeringer. Faglige råd anbefaler at netto driftsresultat bør utgjøre minimum 3 % av driftsinntektene, i hvert fall som et gjennomsnitt over noen år. Både Ringebu og Nord-Fron lå over anbefalt nivå, men resultatet var dårligere enn i Sør- Fron lå på 1,4 %, som er samme nivå som i fjor. Resultatet ble forbedret fra 2011 til 2012 både for Oppland og landsgjennomsnittet. Mens netto driftsresultat viser resultatet av årets drift, viser regnskapsmessig resultat situasjonen etter avsetning til fond og bruk av fond (interne transaksjoner). Budsjettet skal alltid vedtas med et regnskapsmessig resultat lik 0. Regnskapsmessig mer- /mindre-forbruk viser derfor bare avvik fra budsjett. Kommuner som får negativt regnskapsresultat må dekke dette inn igjen senest to år etter regnskapsåret. Ingen kommuner i regionen har p.t regnskapsmessig merforbruk som skal dekkes inn Investeringer, gjeld og reserver I det kommunale regnskapssystemet skal investeringer føres i et eget regnskap og kan finansieres enten av årets driftsmidler, tidligere avsetninger (fond) eller lånefinansieres. Renter og avdrag på låneopptakene skal dekkes av de løpende inntektene. Lån til investeringer i bygninger har ofte en løpetid på over 20 år. Lånefinansiering vil binde opp deler av driftsinntektene over mange år. Det er derfor de løpende inntektene som setter grenser for hvor mye kommunene kan lånefinansiere. Hvordan investeringene finansieres vil ha stor betydning for kommunens økonomiske handlefrihet framover. Noen investeringer skjer til formål som i teorien skal være sjølfinansierende, f.eks. VAR-området. Her vil utgiftene til renter og avdrag dekkes gjennom gebyrer fra abonnentene. En del av kommunenes låneopptak kan også være lån til videre utlån, f.eks. startlån fra Husbanken. Disse lånene skal også i prinsippet være sjølfinansierende, men nedbetalingene kan være i utakt med kommunenes nedbetalingsplan til Husbanken. Det er selvfølgelig også en viss risiko for mislighold av lånene, og kan bli en ekstra belastning for kommunene. Hva som gir det beste bilde av den løpende belastningen på den kommunale økonomien kan diskuteres, men hverken investeringsnivå, langsiktig gjeld (ekskl. pensjonsforpliktelser) eller

11 netto lånegjeld viser hele bildet. Vi har derfor valgt å bruke netto finans og avdrag i % av driftsinntekter som et mål på den løpende belastningen. 5 4,5 Netto utgifter til finans og avdrag i % av driftsinntekter 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0, Nord-Fron 0519 Sør-Fron 0520 Ringebu Gj.snitt Oppland Gj.snitt landet u/oslo (Kilde: ssb.no/kostra) Både Nord-Fron og Ringebu hadde høyere netto utgifter til finans og avdrag enn fylkesgjennomsnittet i Alle kommunene har lavere netto utgifter enn gjennomsnittet av kommuner u/oslo. De store variasjonene fra år til år skyldes antakelig tap/gevinst på finansielle plasseringer Disposisjonsfond i % av driftsinntekter Nord-Fron 0519 Sør-Fron 0520 Ringebu Gj.snitt Oppland Gj.snitt landet u/oslo (Kilde: ssb.no/kostra) For å håndtere svingninger og svikt i inntektene og uforutsette utgifter, er kommunene tjent med å ha fritt disponible reserver (disposisjonsfond). Jo større inntekter/utgifter er, jo større bør disposisjonsfondet være. Midler til disposisjonsfond må skaffes ved at driftsutgiftene det enkelte år er mindre enn driftsinntektene. Hvis disposisjonsfondet reduseres fra år til år, kan det være tegn på at driftsnivået er for høyt i forhold til inntektene. Problemet med ubalanse i driften kan skyves ut i tid ved å tære på oppsparte midler, men når reservene er brukt opp vil kommunen ikke lenger ha økonomisk handlingsrom. Alle kommunene i regionen har disposisjonsfond. Nord-Fron og Ringebu har større fond enn gjennomsnittet av kommunene. Både Nord-Fron og Sør-Fron ligger under fylkesgjennomsnittet.

12 2.2.6 Økonomisk status Nord-Fron har en god finansiell stilling ved utgangen av Netto driftsresultat var på 3 % i 2012 og lå på rundt 4 % de to foregående år. Kommunen klarer å tilpasse driftsnivået til de løpende inntektene. Det bidrar også positivt til handlefriheten at kommunen har et bra nivå på frie reserver. Den langsiktige finansielle stilling styrkes av at kommunen har forholdsvis lav netto lånegjeld, godt under både fylkes- og landsgjennomsnittet. Kommunen har klart å finansiere omtrent 50 % av investeringene ved egne midler, slik at netto utgifter til finans og avdrag utgjør omkring 2 % av driftsinntektene. Dette er omtrent på fylkesgjennomsnittet, men betydelig under gjennomsnittet for landet. Dersom kommunen klarer å beholde et godt nivå på netto driftsresultat, vil økonomien også framover være i god balanse. Sør-Fron har en forholdsvis bra finansiell stilling ved utgangen av 2012, men netto driftsresultat ligger godt under anbefalt nivå både i 2012 og de to foregående år. Dette tyder på at driftsnivået er litt for høyt i forhold til inntektene. Den finansielle stillingen på lang sikt styrkes av at kommunen har lav netto lånegjeld, men med stor låneandel av investeringsutgiftene i 2012 vil lånegjelda komme til å øke. Kommunen har et forholdsvis lavt disposisjonsfond, og bør prioritere å avsette midler til fondet. For å øke den økonomiske handlefriheten er det avgjørende å få en litt bedre balanse mellom løpende inntekter og løpende utgifter. Ringebu har en god finansiell stilling ved utgangen av Netto driftsresultat var på over 6 % i 2012, og har vært veldig bra også de to foregående årene. Den langsiktige finansielle stillingen svekkes litt av en forholdsvis høy netto lånegjeld. Den ligger godt over gjennomsnittet for fylket, men under landsgjennomsnittet. Kommunen har bygd opp disposisjonsfondet de siste årene og er nå oppe på ca. 12 % av driftsinntektene. Netto utgifter til finans og avdrag lå i 2012 på over 2 %, og lå over fylkesgjennomsnittet, men godt under landsgjennomsnittet. Hvis nivået på netto driftsresultat opprettholdes framover, vil den økonomiske handlefriheten kunne beholdes. Det er avgjørende at kommunen klarer å beholde en bra egenfinansiering av investeringene.

13 2.3 Plan Plandelen av plan- og bygningsloven er forholdsvis ny, noe som fortsatt preger planarbeidet i fylket. Det legges ned mye arbeid i kompetanseoppbygging og det er utfordrende å finne erfarne planleggere ved behov for rekruttering. Loven stiller strenge krav til utredninger og tilrettelegging for medvirkning, slik at planprosessene blir mer tidkrevende enn tidligere. Samtidig er det Fylkesmannens erfaring at gode planprosesser gir større eierforhold og bedre planer, noe som letter håndheving og gjennomføring av planene. Planaktiviteten i fylket ligger på et jevnt høyt nivå. Sammensetningen av type plansaker endret seg fra 2011 til 2012, idet alle fylkets kommuner utarbeidet første generasjons planstrategier. Kommunene i Oppland er med dette i særklasse i landet. Bare i to andre fylker (Akershus og Sogn og Fjordane) hadde alle kommunene utarbeidet planstrategier innen utgangen av Vi gratulerer Opplandskommunene med innsatsen! I 2012 uttalte Fylkesmannen seg til 383 plansaker, fordelt på 27 kommunale planstrategier, 35 kommune(del)planer, 313 reguleringsplaner og 8 andre plansaker. Antall henvendelser fra kommunene til Fylkesmannen om ulike typer veiledningsspørsmål er høyt. Opplæringsarbeidet som startet i 2009 videreføres også i I tillegg til tilbud om seminarer og verksteder vil bli revidert i samarbeid med representanter fra kommunene Oppfølging av kommunale planstrategier Kommunene har i sine planstrategier prioritert viktige planarbeider for neste fireårsperiode. Mange satser på å revidere både samfunnsdel og arealdel ved siden av viktige utredninger/prosjekter og reguleringsplanarbeider. Mye av planarbeidet settes bort til private planfirmaer. Det blir sentralt å sikre god nok kompetanse i kommunen til å kvalitetssikre planmaterialet og avsette nok ressurser til å gi prioriterte planarbeider tilstrekkelig framdrift. Hovedutfordring: Sikre kompetanse og ressurser til å gjennomføre prioriterte planarbeider Planarbeidet i regionen Nedenfor følger kommuneplanstatus for Oppland og oversikt over regulerings- og dispensasjonsaktivitet i regionen. Kommuneplaner Jevnlig oppdatering av kommunenes overordna planverk er sentralt for å oppnå helhetlig forvaltning, fornyet eierforhold og bedre oppfølging av planene. Kommuneplanens samfunnsdel bør oppdateres før eller samtidig med kommuneplanens arealdel, slik at føringer fra samfunnsdelen kan legges til grunn for arbeidet med arealdelen. Oppdaterte arealdeler gir det beste grunnlaget for en effektiv detaljplanlegging, og reduserer behovet for dispensasjoner. Det fremmes ofte innsigelser til arealdelene pga. formelle feil og mangler. Dette kan unngås ved bedre kvalitetssikring av planmaterialet. Etter kvalitetssikring og før høring anbefaler vi at kommunene sender arealdelen til uformell høring hos regionale myndigheter.

14

15 Før arbeidet med revidering av kommuneplanens arealdel starter opp er det viktig å sikre god nok bemanning til å holde en stram framdrift. Arbeidet med arealdelene flyter ofte ut i tid og dette undergraver plan- og bygningslovens intensjoner om revidering hvert fjerde år. Erfaring viser at å avgrense tydelig hva som er tema for revideringen, sette en realistisk men

16 stram framdriftsplan som håndheves strengt samt å legge til rette for god dialog undervegs, bidrar til vellykka prosesser. Dette krever gjennomtenkte planprogram og god bemanning. Reguleringsplaner Reguleringsplaner som fremmes har varierende standard. Noen planer er svært gode mens andre er mangelfulle. Også på dette plannivået er det viktig at kommunene kvalitetssikrer planmaterialet før utlegging til offentlig ettersyn og høring. Forbedringsbehovet er både knyttet til formell utforming og hvordan planen ivaretar nasjonale mål. Det samme gjelder oppstartvarsler, her mangler ofte en vurdering av om planarbeidet utløser konsekvensutredningskrav. Note til figur: Statistikken omfatter både oppstartvarsler og planforslag som Fylkesmannen har fått tilsendt til høring. Oppstartvarsel og høring av samme plan innenfor samme år, er regnet som en plan. Det samme gjelder dersom det har vært flere høringer av samme planforslag samme år. Dersom det er meldt oppstart i 2010 og planen er sendt på høring i 2011, er planen telt med hvert av årene. Dette kan forårsake noe avvik i forhold til kommunenes egne oversikter over antall planer. Dispensasjoner Fylkesmannen understreker at ved behandling av dispensasjonssaker skal fylkeskommunen og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, gis anledning til å uttale seg til søknaden før dispensasjon gis. Kommunen har ansvaret for å påse at slik høring finner sted og skal sende sin foreløpige vurdering av saken med på høring. Det hender dessverre at kommuner innvilger dispensasjoner uten at saken har vært på høring. Vedtaket i saken kan da bli erklært ugyldig. Fylkesmannen minner om nettstedet der det finnes en grundig gjennomgang av saksgangen ved dispensasjonssaker, og en oversikt over hvilke saker som skal sendes på høring til hvem.

17 Digitalisering av planer Prosjektet Plansatsing i Hedmark og Oppland ble igangsatt i Dette er et samarbeidsprosjekt hvor Fylkesmannen, fylkeskommunen og Statens vegvesen deltar og Statens kartverk er ansvarlig for gjennomføring. Hovedmålsettingen med prosjektet var at alle relevante arealplaner innen 2012 skulle være på digital standard og tilgjengelig på internett. Ett av tiltakene i prosjektet har vært digitalisering av alle relevante reguleringsplaner innen utgangen av Det er gitt tilskudd til kommunene for å gjennomføre dette, og mange kommuner har kommet langt i arbeidet. Pr. september 2012 var tilnærmet 100 % av alle planer det var søkt om støtte til digitalisert, og i løpet av året ble det gjort en stor jobb for å sluttføre dette. Plansatsingsprosjektet skal også bidra til å etablere hensiktsmessige samarbeidsarenaer og forbedre effektiviteten og kvaliteten i planbehandlingen. Dette vil man oppnå gjennom å utvikle og sette i drift digitale planregister og planbehandling på nett. Det var et mål at alle kommuner i Hedmark og Oppland skulle ha innført digitalt planregister og plandialog eller planinnsyn i løpet av 2012, med integrasjon mot kommunenes sak/arkiv system i henhold til GeoIntegrasjons-standarden. Det har vist seg å være store utfordringer knyttet til koblingen mot kommunenes sak/arkiv system. Statusoversikt pr. august 2013: Digitalisering av Digitalt Plandialog/Planinnsyn reguleringsplaner planregister Valdresregionen Ok Ok Ok Hadeland Ok Ok (unntatt Installert, ikke i bruk Lunner) Gjøvikregionen Ok Ok Ok (unntatt Gjøvik, Søndre og Nordre Land) Lillehammerregionen Ok Ok Ok Midt-Gudbrandsdal Ok Testversjon Nei installert, ikke tatt i bruk Nord-Gudbrandsdal Ok Ok Nei Kommunene i Midt-Gudbrandsdalen må ta digitalt planregister fullt i bruk og installere og bruke plandialog/planinnsyn.

18 Hovedutfordringer for planleggingen: Sikre god framdrift særlig for revidering av kommuneplanens arealdel Redusere antall innsigelser ved å kvalitetssikre planer og følge nasjonal arealpolitikk Installere og ta i bruk plandialog og planinnsyn fullt ut Nasjonale forventninger Regjeringen fastsatte i 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging som tydeliggjør nasjonale prioriteringer innenfor utvalgte tema. Forventningene skal følges opp i arbeid med kommunale planstrategier og er retningsgivende ved utarbeiding av regionale og kommunale planer etter plan- og bygningsloven. Klima og energi Alle kommunene i Midt-Gudbrandsdal har vedtatt klima- og energiplan. Det forventes at kommunene følger opp vedtatte klima- og energiplaner, og legger til rette for redusert energibruk, reduserte klimagassutslipp, energieffektivisering og utbygging av fornybar energi. Viktige virkemidler er bl.a. samordnet areal- og transportplanlegging og å sette krav til alternative energiløsninger i nye utbyggingsområder. Det er også sentralt at kommunene tar hensyn til konsekvensene av klimaendringene i sin planlegging. Viktige virkemidler i klimatilpasningsarbeidet er utarbeiding av risiko- og sårbarhetsanalyser der mulige virkninger av klimaendringene synliggjøres, innarbeiding av hensynssoner i arealplaner for å unngå utbygging i fareområder samt innarbeiding av avbøtende tiltak for å unngå tap av menneskeliv og forebygge ulike typer skader. By- og tettstedutvikling Det er en utfordring å skape attraktive tettsteder. Ringebu med sin landsbystatus vant Statens bymiljøpris for 2011 for sitt arbeid med uterom og møteplasser. Både Ringebu, Vinstra og Hundorp bør i årene som kommer ha særlig fokus på endra forutsetninger for tettstedsutviklingen pga. ny trase for E6, der kommunesentrene ikke lenger har den tette tilknytningen til hovedfartsåren. Vinstra er nå etablert som by, og det arbeides godt med sentrumsutvikling både på overordna og detaljert nivå. Kommunene bør generelt satse på videreutvikling av eksisterende tettsteder, bl.a. gjennom å legge til rette for konsentrert og sentrumsnær boligbygging, styrke sentrumsområdene som attraktive møteplasser og unngå etablering av eksterne bilbaserte kjøpesentre. For å oppnå en bærekraftig tettstedutvikling er det viktig at kommunene legger vekt på fortetting kombinert med sikring av gode utearealer og transportløsninger for kollektivtrafikk, syklende og gående. Fortetting innebærer blant annet at en må sikre at parkeringsløsninger blir lagt under bakken og/eller i flere plan. Dette gjelder både ved nybygging i eksisterende byggeområder og på nye ubebygde arealer. Høy arealutnytting i byggesona gir både redusert utbyggingspress mot dyrka mark samt natur-/friluftsområder og redusert transportbehov. Samtidig ligger det en helse- og miljøgevinst i at flere kan gå eller sykle til daglige gjøremål. Folks helse påvirkes av hvordan vi planlegger. Universell utforming og tilgjengelighet for alle er viktige prinsipper og er samtidig uttrykk for en samfunnsverdi om likestilling. Fordi behovet for tilgjengelige boenheter vil øke i framtiden, anbefaler vi i utgangspunktet at ny boligbygging i sentrumsnære områder utformes slik at boenhetene blir tilgjengelige for alle. Samferdsel og infrastruktur Utbygging av ny E6 vil de nærmeste årene berøre kommunene i stor grad. Dette skaper utfordringer i forhold til jordvern, vassdragsvern, støy, sikkerhet ved tunnelløsninger m.m. I det videre planarbeidet og i byggeprosessene er det viktig å sikre både at den totale (netto) omdisponeringen av dyrka mark blir minst mulig, og at jordressursene på areal som blir omdisponert blir tatt vare på slik at de fortsatt kan brukes til jordbruksproduksjon. Dette kan

19 skje ved å dyrke opp dyrkbart areal eller ved å bygge opp ny dyrka jord på i utgangspunktet udyrkbare arealer. På samme måte blir det viktig å følge opp de vassdrags-/naturmangfoldhensyn som er innarbeidet i planene. Som følge av klimaendringene vil belastningene på infrastrukturen øke, noe en til fulle erfarte ved flommen i Dette gir store utfordringer for planlegging, utbygging og vedlikehold av infrastrukturen, ikke minst må ras- og flomsikring vektlegges. Det forventes at kommunen som vanneier gjennomfører tiltak som sikrer innbyggerne helsemessig tilfredsstillende vannkvalitet, ved å sikre vannledningsnettet og vannkilder mot naturpåkjenninger som klimaendringene vil kunne medføre. Verdiskaping og næringsutvikling Gjennom etableringen av Langsua nasjonalpark har Nord- og Sør-Fron kommuner fått en andel i et nytt større vernekompleks. Verneområdet vil være en kilde til naturopplevelse og friluftsliv for kommende generasjoner, men skal også i rimelig grad sikre fortsatt tradisjonell drift innenfor bl.a. landbruksnæringen. Kommunene og næringslivet her, bør sammen forsøke å legge til rette for bærekraftig næringsutvikling rundt verneområdet, basert på lokale natur- og kulturverdier. Natur, kulturmiljø og landskap Midtdalskommunene har et rikt kulturlandskap og viktige naturverdier som må ivaretas i planleggingen. Hundorp i Sør-Fron kommune er registrert som nasjonalt verdifullt kulturlandskap. Av nasjonal verdi i regionen er også en rekke rødlistearter og naturtyper som særlig er knyttet til bekkekløfter, ofte sidedaler til hoveddalføret. Kommunene må være oppmerksom på at naturmangfoldlovens alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk (kap. II) skal legges til grunn for planleggingen, og at prinsippene i lovens 8-12 skal være vurdert og framgå av beslutningen. Det er egne forskrifter for ordningene med prioriterte arter og utvalgte naturtyper. Det er en nasjonal målsetting å omdisponere i gjennomsnitt mindre enn 6000 daa dyrka jord/år. For Opplands del utgjør dette ca. 285 daa/år. Det forventes at kommunene bidrar til de nasjonale jordvernmålene ved å begrense omdisponeringen av de mest verdifulle jordressursene og redusere oppsplitting av viktige areal. Utlegging av nye bygge- /anleggsområder på dyrka og dyrkbar mark må begrenses, og de arealene som blir tatt i bruk til andre formål må gis høy utnyttelse. For å fremme en god arealutnytting er det viktig å ikke ha for store arealreserver. Mange kommuner har store ubrukte byggeområder i sine arealdeler. Ved rullering av kommuneplanen bør kommunen vurdere både nye og eksisterende byggeområder og ev. ta ut områder som ikke lenger er aktuelle for utbygging. Lunner kommune har blant annet med bakgrunn i en slik vurdering vedtatt å tilbakeføre betydelige arealer fra byggeområde til LNF. Hyttebyggingen i regionen er fortsatt omfattende. Fylkesmannen oppfordrer kommunene til også å se nærmere på planreserver for hytter. I flere kommuner er det tilgjengelig regulerte areal som ikke er tatt i bruk. Det største konflikttemaet er hyttebygging og næringsaktivitet nær villreinens leveområde. Arbeidet med regional plan for Rondane er helt i sluttfasen, og er pr. 2. sept under utsendelse fra Miljøverndepartementet. Videre ber Fylkesmannen kommunene se nærmere på konsekvenser av at størrelsen på fritidsboliger er økende. Dette kan i enkelte områder gi økt trafikk inn i villreinens leveområder. En utvikling mot større hytter med høyere standard vil også gjøre det vanskeligere å nå mål om reduserte klimautslipp og tilfredsstillende vann- og avløpsløsninger. Utstrakt bygging av separate avløpsløsninger fører til økt fare for forurensing av omgivelser, drikkevannskilder m.m. Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø Arbeidet for å bedre folkehelsa er sektorovergripende, og ivaretakelse av helsehensyn i kommunale planer er et viktig virkemiddel. I samfunns- og arealplanlegging lokalt og regionalt skal helse tidligere inn som en premiss for planprosessene. De fleste kommunene i Oppland har påbegynt sitt arbeid med kommunale helseoversikter, som skal legges til grunn for kommunale planstrategier.

20 I Meld. St. 34 Folkehelsemeldingen som kom våren 2013, presenteres folkehelsepolitikken for vår tid. Se mer utfyllende informasjon i kap. 3.3 Folkehelse i dette kommunebildet. I vår kom også Meld. St. 17 Byggje-bu-leve. Her er hovedmålet boliger for alle i gode bomiljø, trygg etablering i eid og leid bolig og boforhold som fremmer velferd og deltagelse. Boligpolitikken skal bidra til utjevning av forskjeller i levekår, styrke folkehelsen og øke livskvaliteten for den enkelte. Kommuneplanens samfunnsdel ses på som et viktig forankringspunkt for folkehelsearbeidet. Det fysiske miljøet ivaretas i arealplanleggingen og Fylkesmannen forventer at det fortsatt legges til rette for en aktiv livsstil og økt friluftsliv ved å knytte sammen sentrum, boligområder, skoler, barnehager og friluftsområder gjennom etablering av trygge og sammenhengende forbindelser for gående og syklende. Bomiljø skal også ha mulighet for gode sosiale møteplasser og lekeareal for barn i alle aldre. Fylkesmannen understreker at prinsippene om universell utforming skal legges til grunn for all planlegging, prosjektering og gjennomføring av planer. Fylkesmannen minner også om kommunenes ansvar for å fremme likestilling og forhindre forskjellsbehandling både når det gjelder kjønn, seksuell orientering, funksjonsevne, etnisitet, religion mv., jf. likestillingsloven og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Fylkesmannen oppfordrer kommunene til å ta temaet inn i kommuneplanens samfunnsdel for å sikre oppfølging i alle planer. Hovedutfordringer ut fra nasjonale forventninger: Følge opp handlingsplanene i vedtatte klima- og energiplaner Vektlegge fortetting og tettstedutvikling for å oppnå redusert transportbehov og ivareta natur, kulturmiljø og landskap. Gripe fatt i muligheter og utfordringer som omlegging av E6 utenom tettstedene Vinstra, Hundorp og Ringebu skaper og etableringen av Vinstra som by Unngå utbygging i fareområder Følge prinsippene om fortetting med kvalitet Følge prinsippene om universell utforming for å nå målet om Norge universelt utformet innen 2025 Utnytte regionens muligheter for verdiskaping og næringsutvikling basert på lokale naturog kulturverdier, samt legge til rette for bærekraftig næringsutvikling rundt det nye verneområdet Langsua Unngå utbygging nær eller inn mot villreinens leveområder Legge naturmangfoldloven til grunn for planer som berører biologisk mangfold Vurdere arealbruken i strandsonen, spesielt langs Gudbrandsdalslågen, og unngå tiltak og inngrep som skader eller forringer et unikt og verdifullt vannmiljø som også er en ressurs for friluftsliv, reiseliv og som har store naturverdier Sørge for høyere utnytting av eksisterende og nye byggeområder i byggesona for å nå målene om redusert omdisponering av dyrka mark Ferdigstille helseoversikter og bringe folkehelseperspektivet inn i regional og kommunal planlegging Styrke tverrfaglig samarbeid og kompetanse mellom ulike aktører i planarbeidet. 2.3 Samfunnssikkerhet Beredskapsmessige hensyn i samfunnsplanleggingen

21 Kommuneplan Helhetlig ROS-analyse Samfunnsdel Arealdel Sør-Fron 1998 Rev. pågår Rev. pågår Nord-Fron 2007 Ringebu 2011 Rev. pågår 1. generasjon Ingen formell dokumentasjon av BIS Revidert Delvis ivaretatt Godt ivaretatt Forklaring til plansjen: Plansjen viser to forhold: Overordnet ROS-analyse Tekst Beredskapsmessige hensyn (BIS) i samfunnsplanleggingen. Beredskapsmessige hensyn (BIS) i kommuneplanverket (kommuneplanens samfunnsdel og arealdel). I samfunnsdelen ber vi kommunen om å beskrive målsettinger og føringer for samfunnssikkerhet og beredskap i arealplansammenheng. FM har ikke innsigelsesmulighet til samfunnsdelen i en kommuneplan når det gjelder samfunnssikkerhet og beredskap, men kun ifm arealdisponering (areal- og reguleringsplaner). I arealdelen blir det viktig å tegne inn hensynssoner på plankartet for aktuelle temaer/hendelser som spesielt berører fare for liv/helse, miljø og kritisk infrastruktur med aktuelle bestemmelser og eller retningslinjer for arealbruken i et område uavhengig av det planlagte arealformålet (settes inn i planbestemmelsene). Alternativt kan det benyttes temakart som vedlegg til plankartet. Status for Midt-Gudbrandsdal Helhetlig ROS-analyse: Endringer fra 2012: Interkommunal ROS-analyse for Midt-Gudbransdal region er planlagt sluttført høsten 2013 og vil danne grunnlaget for revisjon av helhetlig ROS-analyse for samtlige tre kommuner. Konklusjon: Regionen vil ha en ferdig revidert ROS-analyse, som grunnlag for hver enkelt kommunes helhetlige ROS-analyse i løpet av høsten BIS: Endringer fra 2012: Ingen. Konklusjon: Regionen har generelt en for dårlig dokumentasjon av beredskapsmessige hensyn i sitt overordnede kommuneplanverk. Dette forventes blir ivaretatt i pågående kommuneplanrevisjonsarbeid i Ringebu og Sør-Fron.

22 Forventninger kommende år: ROS: FM forventer at det igangsettes prosess for revisjon av ROS-analyser i alle kommunene. Vi forutsetter en tydelig dokumentasjon av hvilke tiltak kommunene vil gjennomføre i forbindelse med klimatilpasning. Hendelsene på flom, masseførende skred, avrenning og overvannsproblematikk i den senere tid bidrar til økt satsning på klimatilpasning. FM forventer at kommunene med utgangspunkt i Veileder: Klimatilpasning på og egne hendelser i større grad konkretiserer aktuelle tiltak som: Kartlegging av potensielt utsatte områder i forbindelse med framtidig utbygging Vurdering av sikringstiltak for eksisterende bebyggelse/infrastruktur, som er utsatt eller kan bli utsatt for naturpåkjenninger som følge av klimaendringene. Pågående revisjonsarbeid av ROS-analyser bør oppdateres med nye data/fakta og vurderinger som kommunen gjennomfører innenfor klimatilpasning. Det er viktig å se klimatilpasningen utover egen kommunegrense når det gjelder konkrete tiltak innenfor arealplanlegging og kompetanse generelt og vi anbefaler et godt interkommunalt samarbeid. BIS: FM forventer en større systematikk og mer helhetlig arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap i samfunnsplanleggingen. Helhetlig ROS-analyse er et dokument som vi forventer blir benyttet som grunnlag i all kommunal planlegging I planprogrammet ved oppstart forventer vi at samfunnssikkerhet og beredskap vurderes i en videre utredning av planen. I utredningen av planen forventer vi en beskrivelse av hvordan samfunnssikkerhet og beredskap skal følges opp og at det gjennomføres en risiko- og sårbarhetsanalyse i forbindelse med konsekvensutredningen. I høringsforslaget til samfunnsdelen i kommuneplanen forventer vi at samfunnssikkerheten blir ivaretatt ved hjelp av klare mål og føringer. I høringsforslaget til arealdelen i forventer vi at arealer som er utsatt for særlige farer (naturpåkjenninger, risikovirksomhet etc) blir vist som hensynssone(r) med bestemmelser/retningslinjer. FM forventer at DSBs nye digitale kartinnsynsløsning med informasjon om risiko- og sårbarhet, samt InnlandsGis blir aktivt benyttet i arealplanleggingen Kommunal beredskapsplan Beredskap plan Krise Evaku Info Varsl. Ressur Sør-Fron 2009 Nord-Fron 2011 Ringebu 2012 Godt ivaretatt ivaretatt Forklaring til plansjen Delvis ivaretatt Ikke ivaretatt ivareivaretatt

23 Plansjen viser status for kommunal beredskapsplan i regionen. Dato for oppdatert plan i grått. I de lyseblå feltene står dokumenter planen minimum skal inneholde: Plan for kommunens kriseledelse Evakueringsplan Plan for informasjon til befolkningen og media Varslingslister Ressursoversikt Det presiseres at sivilbeskyttelsesloven med forskrift også krever at beredskapsplaner som er tilvirket med hjemmel i andre lover, f.eks. lov om helsemessig og sosial beredskap, smittevernloven, mv, også skal være del av den overordnede beredskapsplanen.

24 3 Tjenesteyting 3.1 Hva kjennetegner kvalitet i barnehagen Barna i barnehagene i Oppland skal oppleve størst mulig grad av trivsel og glede. Gode venner og anerkjennende voksne er viktig for barns utvikling og læring. Fylkesmannen i Oppland har sammen med kommunene valgt å prioritere barns trivsel de følgende to år; «Til barns beste trivsel for utvikling og læring.» Dette hovedfokuset skal gjennomsyre all aktivitet fra Fylkesmannen og kommunene fram til Sammen skal vi arbeide for å øke kvaliteten på barnehagetilbudet, styrke de ansattes kompetanse og la barna medvirke på egen hverdag. Norsk forskning har vist at barnehagedeltakelse er positivt for barnas språklige, sosiale og emosjonelle utvikling (Utdanningsspeilet). Men en forutsetning for denne utviklingen er at barnehagene har god kvalitet og er kjennetegnet av godt samspill mellom barn og voksne. OECD konkluderer med at de tre viktigste kvalitetsfaktorene for kvalitet i barnehagen er personalets kompetanse, antall barn per voksen og gruppestørrelsen. Kunnskapsdepartementet vurderer at strukturkvaliteten i norske barnehager i gjennomsnitt er god, men at det er kvalitetsforskjeller mellom de enkelte barnehager på flere områder. Departementet ønsker å prioritere tiltak for å heve personalets kompetanse, bevare høy grunnbemanning og unngå for store barnegrupper. Forskning viser at det viktigste kjennetegnet på gode barnehager er at de voksne kommuniser godt med barna, at voksne stiller aktive, åpne spørsmål og stimulerer barna til å reflektere, tenke og bruke språket sitt. Samspillet mellom voksne og barn er en nøkkelfaktor for kvaliteten i barnehagene, og det er de voksne sitt ansvar. Barna trenger voksne med en anerkjennende grunnholdning, som lar barna få medvirke i egen hverdag, er nærværende, støttende og spennende voksenmodeller. Dette krever at barnehagen har tilstrekkelig og kompetent bemanning, med ansatte av begge kjønn og ulik etnisk bakgrunn. Forskning viser også at utdanningsnivået til de ansatte er viktig for kvaliteten i barnehagen. Framtidens barnehage, Stortingsmelding 24, fremhever at hensynet til barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i utviklingen av barnehagen. Leken skal ha sentral plass i barnehagen, det vektlegges en helhetlig tilnærming og vektlegging av barndommens egenverdi. Meldingen sier at framtidens barnehage må ha ansatte med god kompetanse, og berammer en ny bemanningsnorm fra Barns trivsel Sju kommuner i Oppland (Ringebu, Øyer, Lillehammer, Gausdal, Øystre Slidre, Østre Toten og Gran), har i samarbeid med Høgskolen i Hedmark, SePU, gjennomført spørreundersøkelse i sine barnehager. Hensikten er å kartlegge barns trivsel, aktivitetstilbud, sosiale og språklige ferdigheter. Dette betraktes som indikatorer på kvalitet i barnehagetilbudet. Alle fire- og femåringene (totalt 636) har svart på spørsmål digitalt. Ansatte, kontaktpedagog og foreldre/foresatte har også deltatt i undersøkelsen, med svarprosent fra 96 % til 74 %. Målet med dette utviklingsarbeidet er at forskere i samarbeid med praksisfeltet (barnehagene) skal fremme endringsprosesser, implementere arbeidsmetoder og tilnærmingsmåter eller forbedre eksisterende praksis i nært samarbeid med praksisfeltet. Resultatene viser bl.a. at 84 % av barna liker å være i barnehagen, mens 13,8 % liker det noen ganger eller ikke. 95,5 % sier at de har en god venn, mens 2,7 % sier de ikke har det eller har det noen ganger. 43,3 % sier at de ikke blir ertet slik at de blir lei seg, mens 55 % sier noen ganger eller at de blir ertet. Det er variasjon i materialet i forhold til hvordan barna trives. Det betyr at det er mange barn som trives, men også noen som ikke trives så godt.

25 Forskjell mellom barnehagene er stor, fra det høyeste til det lavest skår. Det er også variasjon i foreldrenes opplevelse av samarbeidet med barnehagene hvor flertallet er positiv, men gruppen som skårer fra snittet og dårligere er ganske stor. I etterkant av undersøkelsen skal de ansatte analysere, reflektere og bearbeide egne resultater, og sette i gang nødvendig utviklings- og endringsarbeid. Barnehagene får faglig veiledning fra SePU og eksterne veiledere. Fylkesmannen ser på denne undersøkelsen som et viktig bidrag i arbeidet med barns trivsel. Vi må bygge kunnskap på forskning i samarbeid med praksisfeltet. Sammen med andre prosjekter fra kommunene i Oppland, vil fylket få god kunnskap og et godt grunnlag for arbeidet med økt kvalitet i barnehagene våre. Utfordring: Et grunnleggende premiss er at barnehagen har god kvalitet og er kjennetegnet av godt samspill mellom barn og voksne. Hvordan vet din kommune at kvaliteten er god? Noen utvalgte nøkkeltall for barnehagesektoren i Oppland Antall barnehager Antall kommunale barnehager Antall ikke-kommunale barnehager

26 9 Antall barn korrigert for alder per årsverk til basisvirksomhet ,2 7,6 6,6 8,3 6,4 6, kommunale private kommunale private kommunale private Nord-Fron Sør-Fron Ringebu 2012 I Nord-Fron og Sør-Fron kommuner er det færre barn per årsverk i de kommunale barnehagene enn i de private. I Ringebu er det likt. Nasjonalt er antall barn per årsverk i kommunale barnehager 6,2, i private barnehager 6,4. i Oppland er antall barn per årsverk i kommunale barnehager 6,3, i private barnehager 6,4. Utvalgte KOSTRA-nøkkeltall for barnehagesektoren Netto driftsutgifter barnehagesektoren i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale barnehager per korrigert oppholdstime (kr) Andel barn 1-2 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 1-2 år Lillehammer 12, ,2 99,1 Gjøvik 13, ,8 Dovre 8, ,2 104,4 Lesja 12, ,8 101,6 Skjåk 8, ,4 90,9 Lom ,7 100 Vågå 9, ,5 96,4 Nord-Fron 9, ,4 101,8 Sel 9, ,9 100,6 Sør-Fron 9, ,3 100 Ringebu 8, ,2 97 Øyer 11, ,8 102,5 Gausdal ,3 Østre Toten 11, ,3 100 Vestre Toten 11, ,4 98,8 Jevnaker 13, ,4 83,9 Lunner 14, ,8 98,7 Andel barn 3-5 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 3-5 år

27 Gran 10, ,1 97,4 Søndre Land ,6 100 Nordre Land 11, ,3 98,6 Sør-Aurdal 8, ,5 98,1 Etnedal 9, ,4 100 Nord-Aurdal 10, ,8 97 Vestre Slidre 10, ,6 Øystre Slidre ,7 96,9 Vang ,9 108,5 Oppland 11, ,7 98,4 Landet 14, ,2 96, Kvalitet gjennom god bemanning Bemanningen i barnehagen, barnegruppens størrelse og personalets kompetanse er de viktigste strukturelle faktorene for barnehagens kvalitet (Meld.St.24). OECD påpeker generelt at bemanningen i barnehagen er vesentlig for å sikre kvalitet i barnehagene, og bidrar til bedre utvikling for barna. Videre sier Meld.St.24 at flere internasjonale studier finner en negativ sammenheng mellom antall barn per voksen og barns utvikling. Lav grunnbemanning gjør at barna får mindre oppmerksomhet, omsorg, respons og stimulering og gjør barna mindre gode på samarbeid seg i mellom. Regjeringen foreslår å innføre et krav om grunnbemanning i barnehagene på én voksen per tre småbarnsplasser og én voksen per seks storbarnsplasser innen Utdanning ansatte i barnehagene Styrere m. førskolelærerutd. Styrere m. annen pedagogisk utd. Andel styrere m. godkjent utd. Nord- Fron 2012 Nord- Fron 2011 Ringebu 2012 Ringebu 2011 Sør- Fron 2012 Sør- Fron 2011 Oppland 2012 Oppland 2011 Nasjonalt 2012 Nasjonalt ,4 % 62,5 % 100 % 100 % 75 % 75 % 92,9 % 92,5 % 97 % 96,3 % Ped.ledere m. førskolelærerutd. Ped.ledere m. videreutd. i barnehageped Andel ped.ledere m. godkjent utdanning 100 % 89,5 % 90,9 % 72,7 % 88,2 % 70,6 % 87,5 % 85 % 85 % 84,1 % Ringebu har 100 % andel styrere med godkjent utdanning. Nord-Fron har 100 % andel pedagogiske ledere med godkjent utdanning. Nord-Fron og Sør-Fron kommuner ligger under snittet i Oppland og nasjonalt når det gjelder andel styrere med godkjent utdanning. Alle

28 kommunene ligger over snittet både i Oppland og nasjonalt på pedagogiske ledere med godkjent utdanning. 80 Andel assistenter med førskolelærerutd., fagutd. eller annen ped. utdanning % ,7 46,3 33,3 57,1 51,2 64, ,3 41, Nord-Fron Ringebu Sør-Fron Det er en stor andel assistenter med utdanning i alle kommunene. I Oppland samlet er andelen assistenter med utdanning 38,2 %, nasjonalt er andelen 26,8 %. 12% Andel menn totalt 10% 8% 6% 4% 2% 0% Departementet har som mål at minst 20 % av alle ansatte skal være menn. Ringebu har en andel på 11,4 % og ligger over snittet både i Oppland og nasjonalt. Nord-Fron og Sør-Fron har en nedgang fra året før.

29 Dispensasjon ansatte i barnehagene Antall styrere i alt Andel årsverk styrere med dispensasjon Nord- Fron 2012 Nord- Fron 2011 Ringebu 2012 Ringebu 2011 Sør- Fron 2012 Sør- Fron 2011 Oppland 2012 Oppland 2011 Nasjonalt 2012 Nasjonalt % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 3,3 % 3,4 % 1,9 % 2,5 % Antall ped.ledere i alt Andel årsverk pedagogiske ledere med dispensasjon 0 % 8,3 % 9,4 % 15,9 % 0 % 28,2 % 11,7 % 13,8 % 13,9 % 14,8 % Ringebu og Sør-Fron har ingen styrere med midlertidig dispensasjon. Nord-Fron og Sør-Fron har ingen pedagogiske ledere på dispensasjon Kompetanseutvikling i barnehagen Barnehagene må ha ansatte som er kvalifisert og kompetente, med klokskap og evne til refleksjon over egen rolle. Kvalitetsutvikling i barnehagen innebærer en stadig utvikling av hele personalets kompetanse. Det er satt i gang ulike tiltak for å legge til rette for økt kompetanseutvikling for alle yrkesgrupper i barnehagen; Styrerutdanning det er startet opp en nasjonal lederutdanning for styrere i barnehager. Utdanningen gir 30 studiepoeng, og kan inngå i en masterutdanning i ledelse. I Oppland er det 35 styrere som tar dette studiet i år, 28 styrere fra kommunale barnehager og 7 styrere fra ikke-kommunale barnehager. Veiledning av nyutdannede førskolelærere Kunnskapsdepartementet og KS har inngått avtale om å arbeide målrettet for at nyutdannede barnehagelærere skal få et tilbud om veiledning. Det er barnehageeiers ansvar å tilby nytilsatte nyutdannede veiledning. Arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning for assistenter som er i jobb i barnehage tar barnehagelærerutdanning på deltid (4 år). Pr i dag er det 29 assistenter fra Oppland som tar denne utdanningen (2 kull). Nytt studie fra Høgskolen i Hedmark starter høsten Kompetanseheving/kurs for assistenter i barnehagene det er tredje året Fylkesmannen i samarbeid med Høgskolen i Lillehammer gjennomfører kompetansehevingskurs for assistenter. Hvert kull er på 30 assistenter, går over ett år og tilsvarer 15 studiepoeng. Midlertidig kompetanseheving for assistenter nytt tilbud i år for assistenter med liten eller ingen kunnskap om barnehagen (minimum varighet ei uke), eller assistenter som ønsker tilrettelegging for å ta fagbrev. Ulike fagkurs for pedagoger Lise Barsøe; «ville og stille barn i barnehagen» og Ingar Pareliussen; tre skriveseminar.

30 3.1.4 Kommunen som barnehagemyndighet Kommunen har viktige myndighetsoppgaver i barnehagesektoren. Kommunen skal gi veiledning og påse at barnehagene drives i samsvar med gjeldende regelverk. Kommunen skal sørge for rett til barnehageplass, og likeverdig behandling. Kompetanseutvikling og oppfølginga av sentrale nasjonale føringer er en viktig og stor oppgave for barnehagemyndighet. Fylkesmannen i Oppland har et tett og godt samarbeid med barnehagemyndigheten i kommunene. Vi har en langsiktig strategi for kompetanseutviklingen med klare mål og tiltak, godt forankret i ulike fora og samlinger. Vi har møtepunkter som ledersamlinger, ledernettverk, veiledningsgrupper, referansegruppe, ukesseminar, erfaringsdeling, samt kursing og konferanser. I er hovedtemaet Barns trivsel. Dette er førende for all vår aktivitet i dette tidsrommet, fra myndighetsnivå til den enkelte ansatte. Kommunen som barnehagemyndighet skal føre tilsyn med alle barnehagene i kommune, sine egne og de ikke-kommunale. De skal påse at barnehagene drives i samsvar med gjeldende regelverk Tidlig innsats 91,1 % av alle barn i Oppland går i barnehage (Norge; 90 % av alle barn i alderen ett til fem). Barnehagene har et stort ansvar for å skape rom for utvikling og læring for alle barn. Barnehagen skal være til barnas beste, og forskning peker på enkelte kriterier for god kvalitet. Utviklingen de første leveårene er formidable. Barn lærer fra første stund, derfor blir barnas opplevelser og erfaringer i hverdagen så viktige. Småbarnsalderen er en fase der det enkelte barn skal vokse ut fra egne forutsetninger og oppleve å bli sett og respektert som seg selv (Meld.St.24). Det er spesielt viktig at barn med særlige behov for spesialpedagogisk hjelp blir oppdaget tidlig og får den hjelpen som er mest formålstjenlig for dem. 16 Andel barn som får ekstra ressurser til styrket tilbud (i forhold til alle barn) ,6 12,4 12,9 10,2 13,6 8,7 13,7 % 8 6,8 6 5, Nord-Fron Sør-Fron Ringebu I Sør-Fron og Ringebu har andelen barn som får ekstra ressurser hatt en stor økning fra året før, mens andelen barn som får ekstra ressurser i Nord-Fron har gått ned. Nasjonalt er andelen barn som får ekstra ressurser 17,2 %. For Oppland samlet er andelen 13,6 %. Utfordring: å prioritere bruk av ressurser så tidlig som mulig i utdanningsløpet

31 3.2 Grunnskole Vi ønsker gjennom kommunebildene å bidra til at vi får til en mer kunnskapsbasert utvikling av våre skoler og barnehager. Debatten kan ved hjelp av kommunebildene i større grad bli basert på fakta enn på synsing. Vi bruker en stor del av samfunnets ressurser på barnehager og skoler, og det er derfor viktig at det vi gjør er basert på fakta og oppdatert kunnskap. Vi har mye mer data om skoler i dag enn for noen år siden. Dette er bra, men samtidig stiller den store informasjonsmengden større krav til at vi løfter opp det som er viktig. Vi forsøker gjennom de temaene vi tar opp å rette oppmerksomheten mot helt sentrale områder. Mange av områdene vi tar opp har vi også hatt med tidligere. To områder som må prioriteres og som vi velger å kommentere i innledningen, er satsingen på ungdomsskolen og arbeidet med å sikre et godt og trygt miljø for elevene. Satsing på ungdomsskolen Strategien for ungdomstrinnet og Stortingsmelding 22 Motivasjon-Mestring- Muligheter var også omtalt i Strategien skisserer tiltak som er nødvendige for å øke kvaliteten på opplæringen til elevene. Den peker på at vi må rette innsatsen spesielt inn mot å utvikle god læring og et godt læringsmiljø gjennom bedre klasseledelse, og å videreutvikle opplæringen i regning, lesing og skriving. Tiltakene skal gi grunnlag for mer motiverende, praktisk og variert opplæring som er relevant og utfordrende for alle elever på ungdomstrinnet. De tre sentrale tiltakene er: skolebasert kompetanseutvikling i klasseledelse, regning, lesing og skriving utvikling og bruk av pedagogiske ressurser etablering av lærende nettverk Skoleåret 2012/13 har utvalgte skoler/kommuner og høgskoler deltatt i en pilotering av skolebasert kompetanseutvikling som er ledet og evaluert av NTNU. Erfaringer trekkes inn i oppstart av fullskala høsten Det vil til sammen være oppstart av 4 puljer, der siste pulje avsluttes høsten I gjennomføringen vil den enkelte skole få tilbud om nasjonal støtte over 3 semester (1,5 år)med bl.a. veiledning og støtte fra en høgskole. Lokale og nasjonale nettverk vil videre knyttes til den skolebaserte kompetanseutviklingen. I Oppland er det 12 skoler med ungdomstrinn som er deltakende i pulje 1. Styringsgruppa med representanter fra KS, Utdanningsforbundet, Fylkeskommunen, Høgskolene (Hil/Hihm) LO, en skoleeier og Fylkesmannen oppfordrer alle ungdomsskoler til å arbeide med å videreutvikle ungdomstrinnet i tråd med satsingen selv om de ikke starter i pulje 1. I Skoleporten ligger det godt til rette for å følge med på resultatene innenfor de grunnleggende ferdighetene. Kommunene og skolene må bruke dette for å analysere egen kompetanse og planlegge arbeidet med satsingen i egen organisasjon. Det har blitt utarbeidet støttemateriell og ressurser som er tilgjengelige på Her finner dere også Rammeverk for skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet og Plan for skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet Arbeidet med å sikre alle elever et godt og trygt miljø Bedre læringsmiljø er en femårig satsning på elevenes læringsmiljø ( ). Godt læringsmiljø er en rettighet og en betingelse for god læring. Forskning viser at et godt og inkluderende læringsmiljø bidrar til både faglig læring og sosial trivsel på skolen. Fylkesmannen har i de siste årene hatt et særlig fokus på elevenes psykososiale miljø gjennom veiledning og tilsyn. Gjennom tilsynene, klagesaker og resultater fra Elevundersøkelsen ser vi at det fortsatt er behov for å ha fokus på dette området. Etter oppdrag fra Utdanningsdirektoratet har vi invitert utvalgte skoler og skoleeiere til samling i august 2013 der bl.a. direktoratets verktøy for utvikling av et læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring er tema. Mer informasjon om satsing på «Bedre læringsmiljø» finner dere her: «Lærende regioner»

32 Vi gjør også oppmerksom på at vi i Oppland er med i et stort forskningsprosjekt om hva som bidrar til økt læringsutbytte - «Lærende regioner». Dette er innenfor et programområde i Forskningsrådet. I løpet av 2013 og gjennom 2014 vil det komme rapporter fra forskerne. Vi samarbeider med KS, Utdanningsforbundet og fire kommuner i Oppland om forskningsprosjektet. Vi vil legge vekt på formidling av resultater som grunnlag for en kunnskapsbasert utvikling Nasjonale prøver i lesing på 5. og 9.trinn Elevenes resultat på nasjonale prøver blir presentert ved hjelp av en skala der 5. trinn har tre mestringsnivå og 8. og 9. trinn har fem. Mestringsnivå 1 er lavest nivå. Elevene fordeles på de ulike nivåene med utgangspunkt i sin poengsum på prøvene. Skalaen er fastsatt av Utdanningsdirektoratet på bakgrunn av analyse og vurdering av resultatene på nasjonalt nivå. Skoler, kommuner og fylker kan vurdere egne resultater på de ulike prøvene ved å sammenlikne egen fordeling på mestringsnivåer med nasjonalt nivå, og med andre kommuner og fylker. Den fastsatte prosentfordelingen på nasjonalt nivå er tilnærmet lik fra år til år, og skoler, kommuner og fylker kan dermed sammenligne egen fordeling med tidligere år. Ved sammenligning fra år til år, er det viktig å ta hensyn til at prøvene ikke er like, og at de ikke har nøyaktig samme fordeling av lette og vanskelige oppgaver. Ved sammenligning av resultater fra år til år må det utøves forsiktighet når det gjelder små utvalg (for eksempel en skole eller en liten kommune). Her vil det kunne være stor variasjon i resultatene fra ett år til et annet, blant annet fordi elevgrunnlaget endrer seg. Andel vedtak om fritak vil også ha betydning for resultatene. All sammenligning av resultater fra ett år til et annet på lokalt nivå må sees i sammenheng med det skolene ellers vet om elevene og andre forhold som har betydning for resultatene. Skoler kan bruke mestringsbeskrivelsene og mestringsnivåer som ledd i arbeidet med underveisvurdering. Utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter er et ansvar for lærere i alle fag. Det er dermed viktig at resultatene fra nasjonale prøver ikke bare følges opp av lærere i norsk, matematikk og engelsk, men at alle lærere involveres i resultatene og hvordan disse skal følges opp. Skoleeier og skoleleder bør sikre at dette gjøres ved den enkelte skole. Fylkesmannen i år valgt å vise resultater på lesing 5. trinn og 9. trinn på alle mestringsnivå. Vi har gjort dette fordi vi mener lesing er så grunnleggende for læring i alle fag og på alle nivå, at det er særskilt viktig at skoleeier følger opp denne utviklingen på egne skoler. Vi mener det er spesielt viktig at skoleeier har fokus på andelen i de laveste mestringsnivåene.

33 Prosent Prosent Nasjonale prøver lesing 5.trinn Midt-Gudbrandsdal Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Resultater fra nasjonale prøver i lesing 5.trinn (diagrammet ovenfor) viser at regionen under ett stort sett har lavere eller tilnærmet lik andel på mestringsnivå 1 som landet og fylket. Spesielt har Sør-Fron i hele perioden hatt en lavere andel på dette nivået enn landet som helhet, og utmerker seg spesielt i 2011 med en betraktelig lavere andel på det laveste mestringsnivået enn gjennomsnittet for landet. Ringebu ligger i 2010 og 2011 noe under landsgjennomsnittet på mestringsnivå 1, mens andelen på dette nivået er nokså mye høyere i Nord-Fron har i hele perioden hatt en jevn andel på mestringsnivå 1, tett opp til landsgjennomsnittet Nasjonale prøver lesing 9.trinn Midt-Gudbrandsdal Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5

34 Når vi ser på mestringsnivå 1 og 2 under ett ser vi at hele region Midt-Gudbrandsdal ligger jevnt med eller under landsgjennomsnittet i hele perioden. Ringebu har stabile andeler på de to nivåene i hele perioden. Nord-Fron utmerker seg med lav andel på nivå 1 i 2010 og ingen på nivå 1 i Sør-Fron har hatt en liten jevn økning i andelen på de to laveste nivåene fra 2010, men ligger relativt nært landsgjennomsnittet totalt sett. Fylkesmannen registrerer at det er stor variasjon i andel elever med fritak mellom ulike kommuner. Med bakgrunn i bestemmelsene vedrørende publisering av data kan ikke Fylkesmannen offentliggjøre statistikk over andel elever med fritak. På lukket del av Skoleporten har skoleeier og skoleleder tilgang til egne resultater, også resultater på skolenivå. Fylkesmannen vil i løpet av høsten 2013 gjennomføre skriftlig tilsyn med utvalgte skoleeiere der etterlevelse av fritaksbestemmelsene er tema Spesialundervisning i grunnskolen Skolen er forpliktet til å gi tilpasset opplæring til alle elever. Dette gjelder både for de som har behov for ekstra utfordringer, og de som trenger mer støtte for å få tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen. Spesialundervisning er en mer omfattende form for tilpasset opplæring, og før spesialundervisning settes inn, skal det foreligge et enkeltvedtak om at eleven har behov for, og dermed rett til, spesialundervisning. Skolens evne og mulighet til å tilpasse den ordinære opplæringen er altså avgjørende for hvor mange som har behov for spesialundervisning. Jo bedre den ordinære opplæringen er, jo flere vil ha tilfredsstillende utbytte av den. Det er en direkte sammenheng mellom kvaliteten på den ordinære opplæringen og andelen elever med vedtak om spesialundervisning. Høsten 2012 fikk av elevene i grunnskolen i Norge enkeltvedtak om spesialundervisning, det er en andel på 8,6 prosent, det samme som forrige skoleår. På begynnelsen av 2000-tallet lå andelen stabilt fra år til år på rundt 6 prosent. Denne andelen har økt betraktelig de siste årene. Siden 2006/07 har flere elever fått spesialundervisning på landsbasis, det vil si en økning på 36 prosent. De siste par årene har økningen bremset opp, og siste skoleår var antallet uendret fra året før. Oppland har de siste årene ligget under landsgjennomsnittet, men fra 2009/10 til 2012/13 har det vært en økning fra 7,4 prosent til 8,0 prosent. Siden skoleåret 2007/08 har det vært en økning i andelen elever som har fått spesialundervisning på alle trinn. Det har vært størst økning på mellomtrinnet, men det er fortsatt langt flere elever som har spesialundervisning på ungdomstrinnet. Mye tyder på at elever som først har fått vedtak om spesialundervisning, fortsetter med det gjennom hele grunnskolen. I Stortingsmeldingen om tidlig innsats for livslang læring blir det fremhevet hvor viktig det er å sette i gang tiltak for elevene på et tidlig tidspunkt. Nesten 70 prosent av elevene som fikk spesialundervisning i 2012/13 var gutter (67,8 prosent i Norge, 67,4 prosent i Oppland). Hva er det med den ordinære opplæringen som tilsier at gutter i langt større grad enn jenter ikke får et tilfredsstillende utbytte av undervisningen? Eller er det slik at det er guttenes behov som blir sett og tatt hensyn til, mens jentene blir oversett i større grad?

35 Prosent 16 Andel elever med spesialundervisning skoleåret 2012/13. Prosent. Hele landet og alle kommuner i Oppland Det er svært stor variasjon mellom kommunene i Norge i hvor stor andel som har spesialundervisning, fra omkring 2 prosent til 23 prosent. I Oppland er andelen elever med spesialundervisning lavest i Dovre med 4,1 prosent og høyest i Sør-Fron med 12,9 prosent (Ringebu har 15 prosent, men dette tallet er usikkert på grunn av en feilrapportering ved en av skolene i kommunen). Det er mange årsaker til at det er så stor variasjon i tallene som presenteres nedenfor. Hvorfor er tallene såpass forskjellige fra kommune til kommune, fra trinn til trinn og mellom kjønnene? Hvorfor er det til dels store forskjeller mellom skolene innad i samme kommune? Flere kommuner har tatt tak i disse problemstillingene og gjennomfører prosjekter der de evaluerer spesialundervisningen. Her kan det være ideer å hente for alle kommunene. I sum er det mer kostnadskrevende å tilby tilpasset opplæring som spesialundervisning enn innenfor rammene av den ordinære tilpassede undervisningen. Samtidig tyder flere forskingsresultater på at kvaliteten på læringsprosessene for alle elevene er bedre hvis man evner å gi den tilpassede undervisningen til hver enkelt i den ordinære opplæringen. Det er viktig å poengtere at dette på ingen måte utelukker spesialundervisning, og en del elever må få spesialundervisning for å få et tilfredsstillende utbytte av opplæringen. I den forbindelse vil vi peke på at Fylkesmannen i Oppland har ført tilsyn på spesialundervisning. Funnene tyder på at det systemet som spesialundervisning er en del av ikke fungerer slik det er tenkt. Blant annet er ikke spesialundervisningsordningen tilstrekkelig kjent på alle skoler, og det er ikke utarbeidet forsvarlige systemer for saksbehandling i alle kommuner. Det kan derfor variere fra sak til sak, fra skole til skole og mellom kommuner om systemet for spesialundervisning blir fulgt slik det er ment i loven. Manglende kjennskap til de formelle dokumentene og til saksgangen for spesialundervisning ved skolen, får konsekvenser for det tilbudet som gis. En konsekvens er at det er tilfeldig hvilket tilbud elevene får. Tilfeldig behøver ikke bety at det er dårlig. Vi ser at mange lærere legger ned mye arbeid i å lykkes med disse elevene. Det skal imidlertid ikke bare være opp til den enkelte lærer. Tilbudet skal være sikret gjennom grundige prosedyrer og bygge på sakkyndig vurdering og enkeltvedtak. Utvikling i andel elever med spesialundervisning Diagrammet nedenfor viser utviklingen i andelen av elever som har fått spesialundervisning i perioden fra skoleåret 2008/09 til 2012/13, de fem siste skoleårene.

36 Prosent 16 Andel elever med enkeltvedtak om spesialundervisning. Alle trinn. Utvikling i perioden i Midt- Gudbrandsdalen Hele landet Oppland Nord-Fron Ringebu Sør-Fron Diagrammet viser at på landsbasis har en stadig større andel av elevene fått spesialundervisning i perioden, men utviklingen har flatet ut de to siste årene. I perioden fra 2008/09 til 2012/13 har andelen økt fra 7,2 % til 8,6 %. Også i Oppland har det perioden sett under ett vært en økning. Samtidig ser vi at det varierer mer fra år til år i vårt fylke, men at vi hovedsakelig ligger noe under landsgjennomsnittet i andel elever med spesialundervisning gjennom hele perioden. Andelen med spesialundervisning i Oppland gikk fra 7,5 % til 8,0 % fra 2008/09 til 2012/13. For kommunene i Midt-Gudbrandsdalen ser vi at både Ringebu og Sør-Fron gjør et hopp i andelen elever med spesialundervisning i , men tallene for Ringebu er noe usikre på grunn av en feilrapportering ved Fåvang skole. I Sør-Fron er det en økning fra 6,9 prosent i til 12,9 prosent i Nord-Fron ligger stabilt gjennom hele perioden omtrent på lands- og fylkessnittet. Tidlig innsats? Spesialundervisning per årstrinn Nedenfor følger en oversikt over hvordan enkeltvedtak om spesialundervisning fordelte seg på årstrinnene fra 1. til 10. skoleåret 2012/13. Fortsatt er hovedtrenden på landsbasis at andelen øker med trinnene, noe som ikke er i tråd med intensjonen om tidlig innsats. Denne tendensen gjelder også i Oppland, selv om den er litt svakere her. I den enkelte kommune er bildet mer variert. Der vil enkeltelever kunne gi store utslag på statistikken, og, det er viktig å minne om at det ikke er noen fasit på hva som er «riktig» her. Siden behovet for spesialundervisning avhenger av skolens evne og mulighet til å tilpasse den ordinære opplæringen, vil det som utløser rett til spesialundervisning ett år eller på én skole, ikke nødvendigvis utløse den samme retten et annet sted der opplegget er et annet.

37 Prosent 40 Andel elever med enkeltvedtak om spesialundervisning. Per årstrinn skoleåret 2012/13. Prosent av årskullet. i Midt-Gudbrandsdalen Hele landet Oppland Nord-Fron Ringebu Sør-Fron Spesialundervisning fordelt på kjønn Nedenfor følger et diagram som viser hvordan de som får spesialundervisning fordelte seg på kjønn i kommunene i 2012/ % Kjønnsfordeling av elever med spesialundervisning. Alle trinn. Hele landet, fylket og alle kommuner i Oppland, skoleåret 2012/13 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Jenter Gutter Det er fortsatt slik at hovedtyngden av de som får spesialundervisning, er gutter. Skoleåret 2012/13 var 67,4 % av de som fikk spesialundervisning i Oppland, gutter.

38 Prosent Andel av lærertimer som går til spesialundervisning På landsbasis har andelen av lærertimene som går til spesialundervisning, økt fra 16,7 % til 18,0 % de siste fem åra. Skoleåret 2008/09 var den oppe i 18,2 % i Oppland, men er redusert etter dette til 17,4 % i 2012/13. Vi ser at det varierer mer fra kommune til kommune i regionen. Andelen timer som går til spesialundervisning, gjenspeiler nok i stor grad andel elever som får spesialundervisning, men diagrammet nedenfor viser at det er forskjell på kommunene når det gjelder tilbudet til elevene. 30 Læretimer til spesialundervisning, prosentvis andel av totalt, alle trinn i perioden i Midt- Gudbrandsdalen Hele landet Oppland Nord-Fron Ringebu Sør-Fron Timeprofil Diagrammet viser hvor mange timer spesialundervisning elever med enkeltvedtak fikk i løpet av et skoleår utført av undervisningspersonale. Det er 38 skoleuker i ett år, så en time per uke tilsvarte 38 årstimer. Kategorien 1-75 timer tilsvarer med andre ord mindre enn to timer spesialundervisning per uke. 75 til 190 årstimer er det samme som fra to til fem timer per uke i ett år, og så videre.

39 100 % Timeprofil. Andel elever med spesialundervisning fra undervisningspersonale fordelt på tilbud av ulik størrelse. Hele landet, fylket og alle kommuner i Oppland, skoleåret 2012/13 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 1-75 timer timer timer 271 timer eller mer I Oppland og i Norge fikk henholdsvis 21 og 25 % av elevene 271 timer eller mer, 22 og 17 % fikk timer. 46 % av elevene fikk timer i Oppland og 48 % i landet, mens 6 og 7 % fikk 1-75 timer i Oppland og i landet. Mer enn halvparten av elevene som får spesialundervisning, får med andre ord fem timer eller mindre per uke. Hvordan kan den ordinære opplæringen på din skole eller i din kommune bedre tilpasses hver enkelt elev sine evner og forutsetninger slik at behovet for spesialundervisning reduseres? Særskilt om lærersituasjonen i grunnopplæringa Andelen undervisningspersonale uten godkjent utdanning for det trinn de underviser på er høy i Oppland sammenlignet med landet for øvrig. Dette er alvorlig. I St.meld. nr 31 ( ) Kvalitet i skolen slås det fast at den kompetansen lærerne har, er den enkeltfaktoren som er viktigst for elevenes læring. Tallene fra Grunnskolenes Informasjonssystem (GSI) for skoleåret i Oppland viser at til sammen nærmere 100 årsverk ble utført av undervisningspersonale uten godkjent utdanning i Opplandsskolene Dette er ikke bare godt over landsgjennomsnittet, Oppland er et av de fylkene i Norge som ligger verst an på dette viktige området sammenlignet med alle andre fylker i landet. Men som vi ser av diagrammet nedenfor er det stor variasjon fra kommune til kommune i Oppland i andelen undervisningspersonale uten godkjent utdanning. Fra Øystre Slidre hvor samtlige lærere har godkjent utdanning, til Lunner og Nordre Land som har en andel undervisningspersonale uten godkjent utdanning på henholdsvis 12,3 prosent og 12,4 prosent.

40 Prosent Av diagrammet nedenfor ser vi at Midt-Gudbrandsdal sett under ett har høyere andel lærere uten godkjent utdanning enn snittet for landet og fylket gjennom hele perioden. Nord-Fron har hatt den beste utviklingen i regionen, med en nedgang fra 9,1 % uten godkjent utdanning i 2008/09 til en andel på 2,3 i 2011/12. Kommunen hadde igjen en liten økning i andelen til skoleåret 2012/13. Ringebu har hatt store variasjoner fra år til år. Spesielt var andelen lærere uten godkjent utdanning høy i 2009/10 og 2011/12, mens samtlige lærere hadde godkjent utdanning i 2010/11. Som Nord-Fron hadde Ringebu en økning i andelen til skoleåret 2012/13. Sør-Fron ligger dårligst an i regionen når det gjelder kvalifisert undervisningspersonale. Kommunen ligger godt over snittet for landet og for fylket i hele perioden. Det har imidlertid vært en liten nedgang i andelen lærere uten godkjent utdanning fra 2010/11 til 2012/13, men som vi ser av diagrammet ovenfor er andelen på 9,45 % for 2012/13 blant de høyeste i Oppland. 14 Andel undervisningspersonale uten godkjent utdanning for det trinn de underviser på Alle trinn. Midt-Gudbrandsdal Hele landet Oppland Nord-Fron Ringebu Sør-Fron

41 Bak tallene i kategorien «undervisningspersonale uten godkjent utdanning for det trinn de underviser på» er det viktig å være klar over at det skjuler seg ulike faktiske forhold. For eksempel havner personer med høy realkompetanse gjennom et langt yrkesliv i denne kategorien hvis de ikke har godkjent praktisk-pedagogisk utdanning (PPU), noe som er et krav for å få undervise i den norske skolen. I Utdanningsspeilet 2013 fremkommer det at det ikke finnes en fullstendig oversikt som sier noe om utdanningsbakgrunnen til lærere uten godkjent kompetanse, men at dette i stor grad vil være lærere som mangler pedagogisk utdanning. På landsbasis har 58 prosent av læreren uten pedagogisk utdanning bare videregående opplæring eller lavere. 8 prosent hadde høyere universitets eller høyskoleutdanning. Gjennom GNIST-partnerskapet i Oppland utfører Fylkesmannen i Oppland i samarbeid med Oppland fylkeskommune nå en kartlegging hvor vi går bak disse tallene for å få et bedre bilde av den reelle situasjonen ute i skolene i fylket slik at det blir mulig å sette i gang målrettede tiltak for å løse dette problemet. Avslutningsvis er det verdt å nevne at høsten 2013 er det ute på høring et forslag til forskriftsendring angående krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget. Kompetansekravene til å undervise i grunnskolen vil altså fra 1. januar 2014 bli skjerpet, noe som ikke vil gjøre det lettere å redusere andelen undervisningspersonale uten godkjent utdanning i de kommunene der dette allerede er en stor utfordring Frafall i videregående skole Figuren nedenfor viser hvor stor andel av elevene som begynte i videregående skole i perioden 2004 til 2006 som ikke hadde fullført og bestått videregående opplæring etter fem år. Figuren er hentet fra «Gjennomføringsbarometeret 2013:1» som er utgitt av Kunnskapsdepartementet. Andelen som ikke fullførte og besto i løpet av fem år varierte fra 11 prosent i Lom til 35 % i Nord-Fron. På landsbasis var det 25 % som ikke hadde fullført og bestått i løpet av fem år etter at de begynte i den videregående skolen. Tilsvarende tall for Oppland var 27,3 %. Diagrammet nedenfor viser hvor stor andel av de som gikk ut av grunnskolen våren 2010, 2011 og 2012 og deretter begynte i videregående skole, som ikke fikk vitnemål om bestått våren etterpå eller som sluttet i løpet av første skoleår i videregående skole. Av de elevene som avsluttet grunnskolen våren 2012 i Oppland, var det 15 % som enten strøk, manglet vurdering i et fag eller sluttet i løpet av første år i videregående skole. Dette er

42 samme andel som året før og 1 prosentpoeng færre enn i Både andelen som fikk ikke bestått eller ikke hadde vurderingsgrunnlag og andelen som sluttet, var de samme som året før. 12 % av elevene strøk/fikk ikke vurdert i minst ett fag og 3 % sluttet. Samlet sett har utviklingen gått i riktig retning de siste årene. Av de som gikk ut fra grunnskolen våren 2012 i Midt-Gudbrandsdal, var summen av de som sluttet og de som strøk/ikke fikk vurdering i løpet av første år i videregående skole, 17 %. Dette er en reduksjon fra året før, se diagram. Oppland fylkeskommune har oversikter som viser disse tallene fordelt på de ungdomsskolene elevene kom fra. Det er variasjon fra avgiverskole til avgiverskole. I Midt- Gudbrandsdal varierte andelen som sluttet i løpet av første år i fra 0 % til 6 % skoleåret 2012/13. Andelen som strøk/ikke fikk vurdering, varierte fra 0 til 16 %. Summen varierte fra 3 % til 19 %. Det er selvsagt mange årsaker til at elever slutter i videregående opplæring før den er fullført, men forskning viser at det er det nær sammenheng mellom ferdigheter i grunnskolen og frafall i videregående skole. Frafall i videregående skole kan derfor være en viktig pekepinn på om kommunene lykkes med opplæringen i grunnskolen. 3.3 Folkehelse Nasjonale folkehelsepolitikk Lov om Folkehelse har vært styrende for helsetjenesten siden januar Lovene og etter hvert utarbeidede forskrifter, har utfordret kommuners planlegging og drift av tjenestene på nye måter. Større krav til tverrfaglig og tverrsektoriell samhandling, pålegger aktører på flere nivåer til å gi folkehelse fokus og inkludere temaet i kommunens alminnelige funksjoner. Loven forplikter kommunene til systematisk helsefremmende og forebyggende arbeid. Systematikk i dette arbeidet innebærer innsats på områder som planlegging på alle nivåer,

43 ledelse og administrasjon og tjenesteyting innenfor mange fagfelt. Folkehelse utfordrer derfor tradisjonelle arbeidsmetoder. Folkehelsefeltet er i stadig utvikling. Melding til Stortinget 34 «Folkehelsemeldingen: God helse-felles ansvar» ble framlagt 26. april Her presenterer regjeringen en samlet strategi for å utvikle en folkehelsepolitikk for vår tid. Meldingen presenterer nasjonale myndigheters oppfølging av føringer i folkehelseloven. Regjeringens mål for folkehelsearbeidet er at: Norge skal være blant de tre landene i verden som har høyest levealder Befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel og reduserte sosiale helseforskjeller Vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen For å nå de overordnede målene skal det gjennomføres tiltak på følgende områder: 1) Et helsefremmende samfunn 2) Helse gjennom hele livsløpet 3) Mer forebygging i helse- og omsorgstjenesten 4) Et mer kunnskapsbasert folkehelsearbeid 5) Sterkere virkemidler i folkehelsepolitikken og 6) Nasjonalt system for å følge opp folkehelsepolitikken Meldingen omtaler gjennomføring av folkehelseloven og behovet for å styrke kompetanse og kunnskap om folkehelsearbeidet i kommunesektoren. Et helsefremmende samfunn innebærer at politikk skal ivareta hensynet til folks helse på tvers av sektorer. Den skal bygge videre på den norske velferdsmodellen med universelle velferdsordninger, arbeidslinjen, deltakelse og inkludering. Kunnskap om sosial kapital og sosial støtte skal styrkes. Folks helse får større prioritet i steds og nærmiljøarbeid, ved planlegging av transportløsninger og ved sikring av godt inneklima i skoler og barnehager. Tiltak rettet mot barn og unge vektlegges. Folkehelsepolitikken skal bidra til bedre helse gjennom hele livsløpet og til gode overganger mellom faser i livet. Innsats rettes mot at barn/unge, yrkesaktive og eldre skal ha arenaer i livsfasene som er helsefremmende. Foreldres kompetanse skal styrkes. Kvalitet i barnehager/ skoler og helsestasjon/skolehelsetjeneste skal styrkes og videreutvikles. I denne sammenheng minner vi om barnevernet som naturlig samarbeidspart. Denne tjenesten rår over gode muligheter for forebyggende helsearbeid for barn og unge. Partene i arbeidslivet oppfordres til å ta større ansvar for å bidra til helsefremmende arbeidsplasser. Aldring handler om eldre mennesker som ressurs i samfunnet og om å legge til rette for deltakelse og medvirkning. Helse- og omsorgstjenestene gjøres ansvarlig for å satse sterkere på forebyggende arbeid i tjenestene. Tjenestene skal tilpasse seg målene i samhandlingsreformen og helseutfordringer med livsstilssykdommer og kroniske lidelser. Styrking av helsestasjons- og skolehelsetjeneste er allerede nevnt. I tillegg er satsning på frisklivssentraler sterkt anbefalt. Helsedirektoratet ga i vår ut Veileder for kommunale frisklivssentraler Etablering og organisering. Sammen med Hedmark, Akershus og Oslo vil Fylkesmannen senhøstes arrangere kompetansehevende kurs for frisklivsveiledere. Kunnskapsbasert folkehelsearbeid innebærer at en sterkere faglig forankring av folkehelsearbeidet skal bidra til bedre resultater og mer effektiv ressursbruk. Arbeid med kommunale helseoversikter, statistikk og styrket kunnskap om effektive folkehelsetiltak, samt evalueringsarbeid gir økt kompetanse i kommunene. Folkehelseperspektivet styrkes i aktuelle utdanninger. Utvikling av verktøy for å ivareta folkehelse på tvers av sektorer er

44 viktig. Kommunene i Oppland er godt i gang med å produsere 1.generasjons helseoversikt. Veileder for slikt arbeid er lovet fra Helsedirektoratet tidlig høst Staten har gjennom folkehelseloven et lovfestet ansvar for nasjonalt folkehelsearbeid. Loven pålegger kommunene et større ansvar for forebyggende arbeid i helsetjenesten og for folkehelsearbeid på tvers av sektorer. Dette innebærer et behov for å styrke folkehelsearbeidet i kommunene. Regjeringen vurderer forløpende om økonomiske virkemidler kan tas i bruk mer effektivt for å få til en langsiktig styrking av arbeidet. Frivillig sektor, arbeidslivets organisasjoner, næringslivet og andre deler av det sivile samfunnet skal inviteres til å ta en større del av ansvaret for folkehelsa, gjennom gjensidig forpliktende avtaler. Globaliseringen påvirker utviklingen i det norske samfunnet og gjøre det nødvendig å vektlegge internasjonalt samarbeid som virkemiddel i folkehelsepolitikken, i større grad. Stortingsmeldingen beskriver et nasjonalt system for å sikre systematisk og langsiktig oppfølging av folkehelarbeidet i tråd med prinsippene i folkehelseloven. Systemet skal bidra til bedre nasjonal samordning og å holde folkehelsearbeidet på den politiske dagsorden. Det viktigste elementet er forslaget om å legge fram en stortingsmelding om folkehelsepolitikken hvert fjerde år. Det skal utvikles resultatmål og indikatorer på flere av de tverrsektorielle innsatsområdene. I tråd med dette er tilsyn på folkehelseområdet under planlegging og vil trolig gjennomføres i Oppland fylkes utfordringer Folkehelseinstituttets folkehelseprofil for Oppland viser trekk ved fylkets folkehelse som indikerer til dels store utfordringer sammenlignet med landet forøvrig. Ugunstige trekk: Forventet levealder er lavere for både menn og kvinner Andel eldre over 80 år er høyere Andel innbyggere med videregående/høyere utdanning er lavere enn landsnivået Andel personer i husholdninger med lav inntekt er høyere Fylket har en større andel uføretrygdede under 45 enn landet som helhet Andel barn med enslig forsørger er høyere enn på landsbasis Frafallet i videregående skole er høyere enn ellers i landet Andel med psykiske symptomer og lidelser er høyere enn landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt Plager og sykdommer knyttet til muskel- og skjelettsystemet og type 2-diabetes, er helseplager som er mer utbredt i Oppland enn i andre fylker Positive trekk: Andel mennesker som bor i en-personhusholdninger er lavere i landet for øvrig Antall personer som skades i ulykker er lavere, vurdert etter sykehusinnleggelser Andel 10-klassinger som trives på skolen er høyere En høyere andel personer tilknyttet rapportpliktig vannverk, har tilfredsstillende vannkvalitet i forhold til E.coli, enn ellers i landet For enkelte variabler er Oppland på landsnivået:

45 Vurdert etter sykehusinnleggelser, er andel personer med hjerte- og karsykdommer likt med landet forøvrig 5.-klassinger på laveste mestringsnivå i lesing er på linje med resten av landet Det er dette utfordringsbildet som sammen med de lokale utfordringene i hver enkelt kommune, fylkeskommunen og kommunene skal være rustet til å møte i tiden framover Folkehelse og status i Oppland Fylkesmannen har sett på ressursbruken i regionene for to sentrale yrkesgrupper, leger og fysioterapeuter i kommunehelsetjenesten. Kommuneoverlegen har det medisinsk faglige ansvaret i kommunen. Mange kommuner velger fysioterapeuter til å bekle stillinger i frisklivssentraler og som folkehelsekoordinatorer. Ressursbruken indikerer hvordan kommunene er forberedt på å ivareta det meransvar for folkehelsearbeidet nye lover og forskrifter pålegger. Hvilke ressurser er tilgjengelige for å imøtekomme utfordringene? Utfyllende fikk Fylkesmannen ved telefonisk kartlegging sommer 2013, innsyn i kommunenes arbeid på folkehelsefeltet. Kommunene i Oppland har hittil hatt stort fokus på folkehelsearbeid sammenlignet med en del andre fylker. Denne situasjonen ble igjen bekreftet ved at de fleste kommunene er i gang med, og 7 kommuner har ferdigstilt sin helseoversikt, jr. Folkehelseloven 5. Helseoversikten skal være skriftlig og identifisere folkehelseutfordringene i kommunen jr. utfordringsbildet beskrevet over. Den skal gi opplysninger om positive og negative faktorer som påvirker helsetilstanden og vurdere konsekvenser og årsaksforhold. Forskrift om oversikt over folkehelsen angir at den skal ligge til grunn for alt langsiktig folkehelsearbeid i kommunene, revideres hvert fjerde år og foreligge ved oppstart av arbeidet med planstrategi etter plan- og bygningsloven 7-1 og Ressursbruk på Frisklivssentraler er i endring i Oppland. Det er nedgang på antall kommuner med aktive frisklivssentraler. Tidligere opererte en med at 24 av 26 kommuner hadde etablert helsetjenesten. Pr juli 2013 er det 8 kommuner som ikke drifter en frisklivssentral. Bare i regionene Gjøvik og Valdres har alle kommunene tilbudet. Fylkesmannen har merket seg at flere kommuner opplever at forventningene til frisklivssentralene favner meget bredt. Frisklivssentraler med sin systematiske og metodiske tilnærming til individuelt endringsarbeid, kan være base for lærings- og mestringstilbud for mange kroniske lidelser, de skal ha kompetanse på alle levevaneområdene (fysisk aktivitet, kosthold og røyk/snus). I tillegg er utviklingsområder for frisklivssentralene mestring av psykiske problemer, samt risikobruk av alkohol jr. helsedirektoratets hjemmeside. Med knappe ressurser er det for mange kommuner utfordrende å imøtekomme nasjonale forventninger.

46 Leger og fysioterapeuter er sentrale yrkesgrupper innen folkehelsearbeidet. Samtidig er det viktig å minne om at folkehelsearbeid er samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel. Arbeidet skal forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse og beskytte mot helsetrusler, i tillegg til å utjevne sosiale helseforskjeller. Nøkkelord er tverrsektoriell innsats. Tabellen viser at Sør-Fron satser mest ressurser på lege- og fysioterapitjenestene i kommune- helsetjenesten i regionen. Endringene innad i kommunene fra 2010 til 2012 er moderate. Størst er Nord-Frons økning i antall legeårsverk med 1,1. Sør-Fron reduserte legeressurs i perioden med 0,6 årsverk og Ringebu økte med 0,9 årsverk. Samtidig økte Ringebu og Sør-Fron sin ressurs innen fysioterapi med henholdsvis 0,1 og 0,4 årsverk. I Nord-Fron ses reduksjon i fysioterapiårsverk med 0,9. Ringebu og Sør-Fron tilbyr helsetjenester i frisklivssentraler til innbyggerne. Nord-Fron er i planleggingsfase for å opprette sentral. Kommunene har forskjellige tilnærming til folkehelsekoordinatorfunksjonen. I Ringebu inkluderes den som del av tjenesteleder Helse og Mestrings ansvar. I Sør-Fron og Nord-Fron kommuner satses på regionale samarbeidsprosjekt for å ivareta dette ansvaret. Disse kommunene har dermed potensiale til å videreutvikle sin folkehelsesatsing på systemnivå og vi minner om lovens plikt til et systematisk helsefremmede og forebyggende arbeid. Ingen av kommune har ferdigstilte helseoversikter og fylkesmannen har forventning til at dette arbeidet prioriteres. 3.4 Helse og omsorg - Samhandlingsreformen Nytt lovverk om folkehelse og kommunale helse- og omsorgstjenester tråde i kraft , og gav kommunen et utvidet ansvar for helse og omsorgstjenester. Kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven ble en del av den nye helse og omsorgsloven. Reformarbeidet har fått stor betydning for hvordan kommunen utformer sitt tjenestetilbud, lokalt og i samhandling kommunene i mellom og Sykehuset Innlandet HF. Det har vært noen utfordringer knyttet til gjennomføring av samhandlingsreformen og nye helselover. Forebygging er et sentralt satsingsområde både i ny folkehelselov og ny helse-

47 og omsorgstjenestelov. Dette kan gi kommunene utfordringer når det gjelder tilgjengelig fagkompetanse, ressurser og økonomi. Kostnader knyttet til medfinansiering og utskrivningsklare pasienter har i 21 av Opplands kommuner gitt et mindre forbruk sett i forhold til økningen i rammetilskuddet. Variasjon i størrelse, både geografisk og innbyggertall, gir kommunene ulike forutsetninger for å utøve sine roller som tjenesteyter og samfunnsutvikler. Det sektorovergripende arbeidet krever bred samhandlings- og folkehelsekompetanse innenfor flere sektorer og i administrativt- og politisk nivå. En utfordring for mindre utkantkommuner er å dekke opp for mangel på spesialkompetanse og beholde personer i nøkkelposisjoner. Mangel på kompetanse og arbeidskraft kan gi utfordringer for noen kommuner. Fylkesmannen ber kommunene fortsatt vurdere kompetansebehov og iverksette tiltak for å sikre nødvendige ressurser og kompetanse. Interkommunale samarbeid kan gi utviklingsmuligheter for sikring av kompetanse og utnyttelse av ressurser Kommunens befolkningssammensetning og helsetilstand Kommunene pålegges å ha oversikt over helsetilstanden og faktorer som virker inn på denne. Kommunens befolkningsutvikling, aldersfordeling og utfordringsbilder gir et viktig grunnlag for planlegging. Statistisk sentralbyrå (SSB)/KOSTRA har mye tilgjengelig statistikk som synliggjør status og befolkningsutvikling i kommunene. For at statistikkgrunnlaget skal kunnes brukes, forutsetter det analyse av tallmaterialet, konsekvenser og bakenforliggende årsaker. Mange kommuner kan komme til å trenge analysestøtte. Sentrale myndigheter har utarbeidet helseprofiler som ble sendt ut til den enkelte kommunene i vår Helsestasjons- og skolehelsetjeneste Kommunene skal ifølge den nye helse- og omsorgstjenesteloven tilby helsefremmende og forebyggende tjenester. Dette gjelder blant annet skolehelsetjeneste og helsestasjonstjeneste. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal være et tilbud til barn og unge 0-20 år i kommunen, foreldre og til gravide om svangerskapskontroll ved helsestasjonen. Tjenesten skal være et lavterskeltilbud, og det stilles krav til tilgjengelighet for alle grupperinger innenfor målgruppene. Undersøkelser viser at foreldre, barn og ungdom har stor tiltro til tjenesten, og at den når grupper som ikke fanges opp av øvrige offentlige tjenester. Gjennom kontakten med nær alle familier, barn og ungdom sikrer tjenesten hele befolkningen tilbud om vaksiner, helseundersøkelser og informasjon om hvordan forebygge sykdom og skader, og støtte til mestring og positiv utvikling. I et forebyggings- og utjevningsperspektiv fremstår tjenesten derfor som spesielt viktig. Det er viktig at denne tjenesten er tverrfaglig sammensatt, og innehar tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til å ivareta arbeidet med å fremme psykisk og fysisk helse, gode sosiale og miljømessige forhold og forebygge sykdommer og skader. Fylkesmannen har gjennomført landsomfattende tilsyn med helsestasjons- og skolehelsetjenesten i Formålet med tilsynet er å sette et nasjonalt fokus på tjenesten ved å avdekke eventuelle mangelfulle forhold, og å bidra til forbedring på dette området Lege- og fysioterapitjenester i sykehjem Kommunene er ansvarlig for å yte nødvendig helsetjeneste til alle som oppholder seg i kommunen. Ansvaret til kommunen innebærer bl.a. å tilby et forsvarlig helsetilbud i sykehjem, herunder legetjenester. Fastsettelsen av det forsvarlige nivået på antall legetimer må derfor ta utgangspunkt i ulike faktorer og vurderes konkret i det enkelte sykehjemmet.

48 I forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgssektoren pålegges kommunene å utarbeide prosedyrer som sikrer at brukernes grunnleggende behov ivaretas og at forsvarlige tjenester kan tilbys. I forskrift om internkontroll for sosial- og helsetjenesten stilles det ytterligere krav om systematiske tiltak og styring av tjenestene for å sikre gjennomføring av lovpålagte oppgaver og plikter. Kommunen skal med bakgrunn i dette regelverket foreta en lokal bemanningsvurdering og fastsette en lokal norm for legedekning i sykehjem. Det er bred enighet om at innsatsen knyttet til legeårsverk i sykehjem er for lav. For å legge til rette for en nasjonal standard for legetjeneste i sykehjem, og som et foreløpig anslag mente Helse- og omsorgsdepartementet i 2007 det er behov for å øke innsatsen av legeårsverk med minst 50 prosent i perioden 2005 til (I-4/2007: Nasjonal standard for legetjenester i sykehjem) Kilde: Kostra 11.august 2013 Samtlige kommuner i regionen vedtok en lokal norm for legetjenester i kommunen i løpet av Det er variasjon mellom de vedtatte normene i kommunene, fra 0,30 til 0,49 timer pr. uke pr. beboer i sykehjem. Det har vært en økning i legetimer pr. beboer i sykehjem fra 2010 til Dekningen i regionen ligger under gjennomsnittet i Oppland, Sør Fron kommune har økt sin dekning betraktelig det siste året og har dekning tilsvarende gjennomsnittet for Oppland. Gjennomsnittet på landsbasis, uten Oslo, er 0,43 timer pr. uke. Etablering og drift av øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunene Kommunene vil fra 2016 ha plikt til å tilby øyeblikkelig hjelp døgnopphold. Dette tilbudet skal fases inn i alle landets kommuner i løpet av de fire årene Plikten skal kun gjelde for de pasientgrupper som kommunen selv har mulighet til å utrede, behandle eller yte omsorg. I all hovedsak vil dette gjelde pasienter med kjente sykdommer som ved forverring av sin tilstand kan få en på forhånd kjent og avtalt behandling. En nærmere beskrivelse er gitt i eget veiledningsmateriell utgitt av Helsedirektoratet. Legedekning er et kvalitetsmål innenfor pleie og omsorgssektoren, tverrfaglig samarbeid mellom de ulike faggruppene innenfor denne sektoren er avgjørende for god kvalitet på tjenestene. Helsedirektoratet etablerte i 2013 en kommunal tilskuddsordning for rekruttering av leger til kommunene for året 2013, tilskuddsrammen er i år på 75 mill. kroner. Fylkesmannen oppfordrer kommunene til å benytte seg av denne ordningen. Kommunene kan søke om inntil kr for hver ny legehjemmel. Pr. august har tre kommuner fått innvilget til sammen fire nye legehjemler. To kommuner har søknader inne for til sammen fire nye hjemler som pr. august ikke er behandlet. Fysioterapitimer i sykehjem

49 Kilde: Kostra 12.august 2013 Kommunene i regionen ligger alle over gjennomsnittet i Oppland når det gjelder antall fysioterapitimer pr. beboer i sykehjem, det er også store svingninger fra år til år i de enkelte kommuner. Landsgjennomsnittet i forhold til fysioterapitimer i sykehjem er 0,32 timer pr. uke pr. beboer. Helsetilsynet i Oppland gjennomførte i gjennomført flere tilsyn i Oppland som viser at tverrfaglig samarbeid i sykehjem med fordel kan forbedres. Møteplasser og avsatt tid til tverrfaglighet mellom de ulike faggruppene er problematisk når tiden som er avsatt til enkelte faggruppene er begrenset. Med samhandlingsreformen har behovet for tverrfaglighet økt, personer som skal overføres sykehjem blir skrevet tidligere ut fra sykehus og vil etter all sannsynlighet ha et mer kompleks sykdomsbilde enn tidligere. For at kvaliteten på tjenesten skal tilfredsstille det nye lovverket og de nye forskriftene bør kommunene øke ressursinnsatsen Demenstilbudet i kommunene I Demensplan 2015 er det et mål at alle kommuner bør tilby et dagtilbud til personer med demens, og at kapasiteten øker betydelig. Stortinget bevilget for mill. kr. til et øremerket stimuleringstilskudd til etablering av om lag 2300 nye dagaktivitetsplasser i kommunene. Tilskuddsordningen er videreført i Det vil kunne gi rundt 5000 personer med demens et dagtilbud deler av uken. Tilskuddet forvaltes av Helsedirektoratet på vegne av Helse- og omsorgsdepartementet. Alle kommuner som skal etablere nye dagaktivitetsplasser for personer med demens kan fra 2012 søke om tilskudd. Tilskuddet gis som et flatt beløp per plass fra og med tidspunkt for planlagt oppstart. Satsen per plass per år er i 2012 satt til kroner Tilskuddet skal dekke utgifter knyttet til den daglige driften av dagaktivitetstilbudet, med unntak av personalkostnader. I 2012 ble det til sammen søkt om midler til 44 nye dagaktivitetsplasser i Oppland som har gitt 77 brukere dette tilbudet. I denne regionen er det søkt om stimuleringstilskudd til utvikling av 9 nye plasser i 2012 pr. juni Nord-Fron har ikke søkt. Fylkesmannen vil oppfordre kommunene til benytte seg av denne tilskuddsordningen slik at tilbudet til denne gruppen bedres. Pårørendeskoler er et satsningsområde innenfor Demensplan 2015, forskning viser at informasjon, kunnskap og det å dele erfaringer med andre i lignende situasjoner gjør det enklere for pårørende å kunne takle hverdagen. På landsbasis har rundt halvparten av kommunene gjennomført pårørendeskoler. Fylkesmannen i Oppland samarbeider med Nasjonal foreningen for folkehelse for at dette skal bli et tilbud i alle kommuner i Oppland.

50 3.4.5 Omsorgsplan Kompetanseløftet 2015 Stortingsmelding nr. 25 ( ) Mestring, muligheter og mening omtaler framtidens omsorgsutfordringer og myndighetenes kortsiktige og langsiktige strategier for å møte dem. Omsorgsplan 2015 omfatter en rekke tiltak som samlet skal styrke pleie- og omsorgstjenesten. Viktige satsingsområder er Demensplan 2015, investeringstilskudd til sykehjem, Nevroplan 2015 og botilbud, styrking av legetjenesten i sykehjem og en aktiv omsorg. Kompetanseløftet 2015 er ett av tiltakene i Omsorgsplan Målsettingen med Kompetanseløftet 2015 er å skaffe tilstrekkelig personell med nødvendig fagkompetanse til den kommunale omsorgstjenesten, noe som er en forutsetning for å møte samtlige av de øvrige omsorgsutfordringene og tilhørende tiltak. I Oppland har vi store utfordringer knyttet til å rekruttere og beholde fagutdannede personer i pleie- og omsorgssektoren. Gjennom Kompetanseløftet 2015 har Fylkesmannen tildelt midler til kompetanseheving med totalt kr ,- til kommunene i Midt-Gudbrandsdalen i Midlene er tildelt etter faste satser på bakgrunn av antall deltakere i ulike typer formell utdanning og etterutdanning. Formell utdanning til og med grunnutdanning på høgskolenivå er prioritert før ulike prosjekter og etter- og videreutdanninger. Tabell under viser tildelte midler fordelt på kommunene og totalt tildelte midler. Kommune Tildelte midler 2013 Nord-Fron Sør-Fron Ringebu Totalt Figuren under viser utviklingen i andel årsverk i brukerrettede tjenester med fagutdanning. Samtlige kommuner ligger over gjennomsnittet for landet og for fylket i hele perioden Sett under ett er det stabilitet i regionen når det gjelder andel årsverk i brukerrettede tjenester med fagutdanning. Ringebu har hatt en økning i andelen fra 73% i 2008 til 81% i Andel årsverk i brukerrettede tjenester med fagutdanning Midt-Gudbrandsdal Ringebu Sør-Fron Nord-Fron Gj.snitt nasjonalt Gj.snitt Oppland Kilde: KOSTRA pr.13.august 2013 I tabellen under vises i prosent andel årsverk i brukerrettet tjeneste med fagutdanning i Det gjengis tall for alle 26 kommuner i Oppland, sammenlignet med snittet for fylket og landet. Det er store forskjeller mellom kommunene i Oppland. Vågå har fagutdannede i 88 % av årsverkene i brukerrettede tjenester, mens Lesja har kun 65 %. Gjennomsnittet for

51 Oppland er 77 % mens landsgjennomsnittet er 74 %. Det var 10 av kommunene i Oppland som lå likt eller lavere enn snittet nasjonalt i Kilde: KOSTRA pr.13.august 2013 Tabellen under viser hvilken type utdanning de faglærte i sektoren har. Vi ser at en relativt høy andel av de ansatte med fagutdanning i Oppland har utdanning på videregående nivå. Utfordringen i vårt fylke er fortsatt todelt; både å øke andelen faglærte, og å heve kompetansen fra videregåendenivå til høgskolenivå. Dette fordi høyere kompetanse vurderes å ha positiv innvirkning på tjenestens kvalitet.

52 Andel årsverk med fagutdanning - fordelt på videregående og høgskolenivå i Oppland 2012 Vågå Sør-Fron Skjåk Etnedal Nord-Fron Ringebu Nordre Øyer Gjøvik Lom Sel Øystre Jevnaker Østre Toten Vestre Oppland Lillehammer Nasjonalt Lunner Gausdal Søndre Sør-Aurdal Vestre Gran Vang Nord-Aurdal Dovre Lesja Vgs Kilde: KOSTRA pr.13.august 2013 Høgskole Pasientrettighetsloven kapittel 4A tvungen somatisk helsehjelp Pr har Fylkesmannen i Oppland mottatt kopier av 3 vedtak om bruk av tvang fra Midt-Gudbrandsdal. 2 av 3 kommuner har fattet vedtak. Vilkår for å fatte vedtak er at pasientene mangler samtykkekompetanse i forhold til den konkrete helsehjelpen som helsepersonellet i kommunen mener er helt nødvendig, og at de viser motstand mot å ta imot denne helsehjelpen. Det er fattet totalt 104 vedtak i Opplandskommunene hittil i år, noe som tilsvarer en dobling fra 2012.

53 Det er fattet forholdsvis få vedtak i Midt-Gudbrandsdal sammenlignet med andre regioner i Oppland. I mange kommuner er regelverket i pasientrettighetsloven kapittel 4A, fortsatt forholdsvis ukjent blant ledere og helsepersonell. Det er en utfordring for kommunene å heve kompetansen rundt bruk av tvang, og å få på plass gode styringssystemer som sikrer at det ikke brukes uhjemlet tvang overfor en svak pasientgruppe. Vi ser også at det er en utfordring for virksomheten å sikre felles opplæring for leger og pleiepersonell, noe som er en forutsetning hvis rutiner på området skal implementeres og praktiseres likt. I 2013 har Fylkesmannen gjennomført opplæring og veiledning ute på noen institusjoner i fylket der ansatte har tatt opp aktuelle problemstillinger. Legedekning i sykehjem er en kvalitetsindikator i helsetjenesten. I noen tilfeller kan det se ut til at det er en sammenheng mellom liten legedekning og at det ikke fattes vedtak om bruk av tvang på sykehjem. Tvangstiltak i forbindelse med henvisning av pasient fra kommunen krever ofte god forberedelse og samhandling mellom kommunen og helseforetaket når det gjelder selve tvangsvedtaket. Fylkesmannen i Hedmark og Oppland følger med på hvordan denne samhandlingen gjennomføres slik at pasienten ikke utsettes for uhjemlet bruk av tvang eller at pasienten ikke blir får den behandlingen han har behov for. I 2011 og 2012 ble det gjennomført landsomfattende tilsyn med kommunale helsetjenester på dette området i forhold til pasienter i sykehjem. Helsetilsynet i Oppland har hatt tilsyn med Lillehammer, Øyer, Vang, Øystre Slidre, Jevnaker, Østre Toten, Etnedal og Dovre. Det har vært en markant økning av antall mottatte kopier av tvangsvedtak i forbindelse med tilsyn på dette området. Det har så langt ikke vært gjennomført tilsyn i Midt-Gudbrandsdal. 3.5 Sosiale tjenester Revidert utgave av rundskriv med Hovednr. 35 til lov om sosiale tjenester i NAV var tilgjengelig i månedsskiftet juli/august endringene kommer frem i kursiv. Dette gjelder i hovedsak EØS-borgeres rettigheter, bruk av vilkår og innhenting av opplysninger. I tillegg er lovendringen i 38 tatt inn Økonomisk stønad Lov om sosiale tjenester i NAV er grunnlaget for sosiale tjenester til innbyggerne. Økonomisk stønad hjemles i Lov om sosiale tjenester i Nav.

54 Kilde: KOSTRA pr. 15. mars 2013 Kommunene i regionen har også i 2012 hatt en økning i gjennomsnittlig utbetaling pr. stønadsmåned i forhold til tallene i 2011 og Nord-Fron kommune har fra 2011 til 2012 hatt en økning i gjennomsnittlig utbetaling med kr 1 254,-, Sør-Fron kommune kr 333,- og Ringebu kommune kr 438,- pr stønadsmåned. Når bildet sees i forhold til gjennomsnittlig stønadslengde i måneder har Nord-Fron hatt en økning, Sør-Fron har en liten økning mens Ringebu er på samme nivå som fjoråret. Antall sosialhjelpsmottakere i regionen for perioden 2011 til 2012: Kommune Differanse Nord-Fron Sør-Fron Ringebu Antall årsverk i sosialtjenesten har i hovedsak vært stabilt i regionen fra 2011 til 2012, med unntak av Ringebu som har hatt en økning fra 2,8 til 3,45 %. Antall sosialhjelpsmottakere med forsørgelsesplikt for barn under 18 år Kommune Nord-Fron Sør-Fron Ringebu Landsomfattende tilsyn med sosiale tjenester i NAV hadde i 2012 som tema Behandling av søknader om økonomisk stønad fra personer med forsørgeransvar for barn. Ved gjennomføring av tilsynet skulle det undersøkes om kommunen sikrer forsvarlig saksbehandling av søknader fra personer med forsørgeransvar for barn. Det skulle undersøkes om kommunen sikret at søkerens situasjon ble kartlagt i tilstrekkelig grad, og at det ble gjort individuelle vurderinger. Vi hadde ingen tilsyn på dette området i regionen i 2012.

55 3.5.2 Kvalifiseringsprogrammet (KVP) Kvalifiseringsprogrammet er et av regjeringens viktige tiltak for å bekjempe fattigdom. Fra 1. januar 2011 gikk KVP over i ordinær drift, dvs. kommunene fikk penger gjennom rammetilskuddet, og dermed det fulle ansvaret. KVP kan vise til gode resultater både i Oppland og på landsbasis, men det har siden januar blitt færre deltakere i KVP. Dette er en tendens både i fylket og på landsbasis hvor forventet aktivitet er på årsbasis 9200 og pr var antallet nede i 7451deltakere. (pr var antall deltakere 8802) Fylkesmannen ønsker å se nærmere på dette med bakgrunn i at deltakelse i KVP er en rettighet for brukere med nedsatt arbeidsevne og som har liten eller ingen tilknytning til arbeidslivet. Formålet med KVP er å forsterke innsatsen overfor personer som i dag blir avhengig av sosialhjelp over lengre tid. Det skal videre bidra til at flere i målgruppen får tettere og mer forpliktende bistand og oppfølging i overgang til arbeid. Gevinsten på kort sikt er at brukere i KVP kan oppleve en mer verdig situasjon (bl.a. mer strukturert hverdag, sosial inkludering). Gevinsten på lang sikt er at deltakere i KVP får en mer avklart situasjon, kommunene sparer utgifter til sosialhjelp og arbeidet med programmet i samarbeid med bruker kan føre til økt kvalitet i de sosiale tjenestene. Deltakere i KVP i perioden 1. januar 31. august 2012: Tall for Gjøvikregionen i perioden 1. januar desember 2011: Kontor Søknader Vedtak Avslag Deltakere Avgang: grunnet flytting Gjennomførte program Gjøvik Østre Toten Vestre Toten Søndre Land Nordre Land Deltakere i KVP i perioden 1. januar 31. desember 2011: Kontor Resultat 2011 Forventet antall Avvik Gjøvik Østre Toten Vestre Toten Søndre Land Nordre Land Stans Gjøvik og Vestre Toten har et resultat høyere enn forventet nivå i 2011, og det er positivt. Gjøvik har hatt mange deltakere som har fullført programmet i En god del av deltakerne har gått ut i det ordinære arbeidsmarkedet. Østre Toten, Søndre Land og Nordre Land ligger under forventet nivå, men det jobbes godt ved det enkelte kontor. En utfordring synes å være å finne aktuelle kandidater som kan

56 nyttiggjøre seg KVP som et tiltak. Det er behov for tiltak som gjør den enkelte i stand til/klar for KVP. Alle NAV-kontor har målekort der de kan legge inn statistikk både for de statlige mål og kommunale mål. Fylkesmannen vil understreke at det er viktig i forhold til KVP at man finner fram til en måleindikator som belyser kvaliteten på arbeidet og ikke bare antall deltakere. 3.6 Barnevern Det norske samfunnet har påtatt seg et ansvar for å sikre at også de barna som ikke får den omsorgen de trenger i sin familie skal få en best mulig barndom og oppvekst. Kommunene er pålagt å følge nøye med i de forhold barn lever under og har ansvar for å finne tiltak som kan forebygge omsorgssvikt og atferdsproblemer. Dette skal gjøres så tidlig som mulig slik at varige problemer kan unngås. Kommunens barnevern har både en rett og en plikt til å undersøke dersom de finner grunn til bekymring for et barns omsorgssituasjon. Utgangspunktet for en barnevernssak er at noen melder inn bekymring for et eller flere barn. Midt Gudbrandsdal regionen mottok 57 bekymringsmeldinger 2. halvår Det er grunn til å tro at mange barn lever under omsorgssvikt uten at barnevernet noen gang blir kontaktet. Dette kan ha flere årsaker, noen kan være usikre på hvordan de kan gå frem og hvem de kan kontakte dersom de uroer seg for et barn. Dette gjelder både privat personer og offentlige ansatte, Fylkesmannen gjennomførte i 2011 en kartlegging av helsepersonells meldeplikt til barnevernet (jf. Lov om helsepersonell 33), der det fremkom at det var en lav meldingsfrekvens fra helsepersonell til kommunalt barnevern. Kartleggingen fikk oppmerksomhet nasjonalt, og Fylkesmannen videreførte dette arbeidet i Resultatene for 2013 viser en nedgang i helsepersonells meldeplikt til barnevernet generelt i fylke. Når barneverntjenesten mottar en bekymringsmelding er de lovpålagt å gjennomgå denne i løpet av en uke. De vil da vurdere om det er grunnlag for iverksette en undersøkelse eller om meldingen åpenbart er urimelig og dermed kan henlegges. Barnevernet er pliktig til å gå videre med en undersøkelse dersom det er rimelig grunn til å anta at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak etter barnevernlovens kapittel 4. I praksis betyr dette at terskelen for undersøkelsesplikten i barnevernet er lav. Retten og plikten for å undersøke gjelder ikke bare forhold som allerede har oppstått, men også der barnet antas å kunne påføres skade på sikt. Gjennom barnevernets undersøkelse som skal gjennomføres innen tre måneder, i særlige tilfeller utvides til seks måneder, skal barnets situasjon belyses og kartlegges best mulig. Midt- Gudbrandsdal regionen startet 46 nye undersøkelser i 2. halvår En undersøkelse kan ha tre mulige utfall; Henlegges. Regionen henla 16 saker 2. halvår Hjelpetiltak. Regionen hadde i pr barn med hjelpetiltak fra kommunene. Omsorgsovertagelse. Regionen hadde pr omsorgen for totalt 9 barn. Barneverntjenesten har ansvar å følge opp de barn som bor i fosterhjem og på institusjon Statlig styrkning av det kommunale barnevernet I 2013 ble den statlige styrkningen videreført, i Oppland videreføring av midler til 17,2 stillinger i det kommunale barnevernet. I tillegg til videreføringen ble det gitt midler til en ytterligere styrkning med 9 stillinger til barneverntjenester i Oppland. Kommunene kunne i

57 tillegg til stillingsressurser søke om kompetanse- og samhandlingstiltak, Oppland fikk ,- til fordeling. I statsbudsjettet for 2013 er det satt av ca ,- som Fylkesmannen skal bruke til kompetansehevende tiltak rettet mot blant annet kommunalt ansatte i barneverntjenesten. Disse kompetansehevende tiltakene er satt av til fylkesvise samlinger, med nasjonale satsningsområder/tema. Stillinger 2. halvår 2010 Merkantile stillinger antall Merkantile stillinger besatt Kommune Vedtatte fagstillinger Fagstillinger besatt Nord Fron 3,5 3,5 0 0 Sør Fron 1,3 1,3 0,1 0,1 Ringebu 2,3 2,3 0,1 0,1 Totalt 7,1 7,1 0,2 0,2 Stillinger 2. halvår 2012 Merkantile stillinger antall Besatte merkantile stillinger Kommune Vedtatte fagstillinger Fagstillinger besatt Nord Fron 3,5 3, Sør Fron 1,65 1,65 0,1 0,1 8 Ringebu 2,65 2,65 0,3 0,3 12 Totalt 7,8 7,8 0,4 0,4 20 Kilde: kommunenes halvårsrapportering til BLD pr og Kompetansetiltak fagstillinger Tabellene over (2. halvår 2012 og 1. halvår 2010) viser antall opprettede stillinger og antall besatte stillinger før og etter kommunene ble tildelt øremerkede midler i den statlige styrkningen av barnevernet. Tabellene viser at kommunene delvis har økt bemanningen sin i tråd med den statlige satsningen. Regionen har totalt økt bemanningen med 0,7 vedtatte og besatte stillinger. Kilde: kommunenes halvårsrapportering til BLD pr

58 Diagrammet viser kommunenes prioritering av barnevernet, målt ut fra ulike indikatorer som netto driftsutgifter til sammen pr innbygger, netto driftsutgifter pr innbygger 0-17 år barneverntjenesten og netto driftsutgifter pr barn i barnevernet. Kilde: kommunenes halvårsrapportering til BLD pr Diagrammet viser brutto driftsutgifter pr barn, pr barn i opprinnelig familie og pr barn utenfor opprinnelig familie. Som det fremkommer av diagrammet har kommunene en ulik profil i hvordan brutto driftsutgifter disponeres Rapporteringer fra Midt-Gudbrandsdalsregionen Fylkesmannen følger kommunene gjennom kommunenes kvartal- og halvårsrapporteringer fokuset er hvor lang tid kommunene bruker på en undersøkelse, det vil si hvor lenge må et barn vente på hjelp. Her er det lovkrav kommunene forholder seg til, og som Fylkesmannen måler kommunen opp mot. I tabellene under synliggjøres kommunens situasjon og hva kommunen rapporterer på. Fylkesmannen følger opp kommuner som utpeker seg i negativ retning over tid, jf. barnevernloven 2-3 og 6-9. Undersøkelser 1. Halvår 2012 Kommune Ant. nye undersøkelser Ant. avsluttede undersøkelser % henlagt % fristoversittelser Nord Fron ,3 3,6 Sør Fron ,1 0 Ringebu ,2 0 Totalt ,2 % 1,2 % snitt snitt Kilde: kommunenes halvårsrapportering til BLD pr Undersøkelser 2. Halvår 2012 Kommune Ant. nye Ant. avsluttede % henlagt % fristover-

59 undersøkelser undersøkelser sittelser Nord Fron ,1 9,1 Sør Fron Ringebu ,1 14,3 Totalt ,7 % snitt 7,8 % snitt 15,1 landssnitt Kilde: kommunenes halvårsrapportering til BLD pr Tabellene viser at regionen samlet sett har en nedgang i antall nye undersøkelser og en økning i avsluttede undersøkelsessaker. Henleggelsesprosenten og fristoversittelser har i snitt gått opp. Diagram F, Ressursfordeling (andel av netto driftsutgift) Kilde: KOSTRA pr.9.juli 12 Diagrammet viser netto driftsutgifter i barnevernet, fordelt på saksbehandling, barn som bor i sin opprinnelige familie og barn som bor utenfor sin opprinnelige familie. For ordens skyld gjør vi oppmerksom på at hjelpetiltak kan omhandle begge de sistnevnte grupper. Vi ser at det er store forskjeller i hvordan driftskostnadene fordeler seg i de enkelte kommuner. Sør-Fron bruker 47 % av ressursene på barn som bor utenfor sin opprinnelige familie, mens Ringebu bruker 32,5 % av ressursene på det samme. Ringebu kommune bruker 22,8 % av driftsutgiftene på barn som bor i sin opprinnelige familie, mens Nord-Fron bruker Hovedutfordring: 21,5 % av ressursene på dette området. Styrke, opprettholde og videreutvikle kompetansen lokalt i barneverntjenestene.

60 4 Kommunen som samfunnsaktør 4.1 Miljø Kommunen som miljømyndighet Innledning Kommunene har myndighet etter en rekke lover på miljøområdet. Ansvaret innebærer utfordringer når det gjelder å bygge opp kompetanse og sette av ressurser til å ivareta myndighetsrollen. Fylkesmannen er opptatt av å bidra til at kommunene kan ivareta disse oppgavene på en best mulig måte. Miljødirektoratet 1 gjennomfører i samarbeid med fylkesmennene landsdekkende undersøkelser av kommunenes bruk av sin miljømyndighet. Målet er å få kunnskap om kommunenes utøvelse av myndigheten, samt eventuelle mangler i regelverket. Ansvarsområder, kompetanse og ressurser Kommunene har myndighetsansvar etter 13 av i alt 20 miljølover 2, enten direkte gjennom loven eller etter delegasjon fra Miljøverndepartementet. Kommuneundersøkelsene, som er gjennomført siden 2008, viser at mange kommuner har utfordringer med å innfri alle oppgavene. Miljøverndepartementet har derfor sammen med underliggende etater etablert nettstedet Miljøkommune.no. Nettstedet gir en oversikt over kommunens myndighet og oppgaver etter de lover og regler som sorterer under Miljøverndepartementet, med konkret hjelp til hvordan oppgavene kan løses. Se film om Miljøkommune.no (klikk på bildet). Se presentasjon av Miljøkommune.no (klikk på bildet). Hovedmålgruppen for Miljøkommune.no er saksbehandlere i kommunene, men nettstedet er også tenkt å være til hjelp for mellomledere, etatsledere, rådmenn, ordførere og lokalpolitikere knyttet opp mot plan-, miljø- og tekniske utvalg. Miljødirektoratet har nylig lansert et e-læringskurs om offentlige myndigheters plikt til å bruke naturmangfoldlovens miljørettslige prinsipper og hvordan disse skal brukes i saksbehandling. Kurset er gratis og tar ca. 1,5 timer å gjennomføre. Miljøverndepartementets veileder til naturmangfoldloven kap. II finner du her. God miljøfaglig kompetanse i den lokale miljøforvaltningen er særdeles viktig. I perioden ble øremerkede midler stilt til rådighet for egne miljøvernledere alle kommuner. Etter at midlene ble lagt inn i rammetilskuddet fra staten har antall miljøvernledere gått drastisk 1 Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) ble slått sammen til Miljødirektoratet (www.miljodirektoratet.no) 1. juli Jf. Miljøverndepartementets veiviser i miljølovverket (lenke til MDs nettside).

61 tilbake. Kommunenes ansvar på miljøområdet er i stor grad sektorovergripende, og må derfor integreres i de enkelte sektorer og fagetater i kommunen. Fylkesmannen har likevel sett med noe bekymring på utviklingen. Sett fra vår side er det til dels store forskjeller mellom kommunene avhengig av om de har egne dedikerte fagpersoner med miljøkompetanse eller ikke. Fylkesmannen har til kommunebildene 2013 bedt alle kommunene i Oppland om en tilbakemelding på hvor mange årsverk de har for å ivareta myndighetsansvaret på miljøområdet, samt hvordan dette er organisert. Resultatene for Midt-Gudbrandsdal vises i tabellen nedenfor. Tabell: Oversikt over antall årsverk for oppfølging av myndighetsansvaret på miljøområdet i kommunene pr. august 2013, samt organisering av ansvarsområdet. Kommune Antall årsverk Organisering Nord-Fron Ca. 2 Plan og miljøkonsulent i hel stilling under Areal og Næring, i tillegg planlegger og landbrukskontor som jobber delvis innen temaet. Sør-Fron Ca. 0,5 Andel miljø- og utmarksrådgiverstilling ved felles landbrukskontor Ringebu og Sør-Fron Ringebu Ca. 4,2 Andel miljø- og utmarksrådgiverstilling, forurensning og utslippstillatelser ved VA-avd., samt andel miljøhensyn ifm. plan og byggesak Fra kommunene i Midt-Gudbrandsdalen fikk vi også følgende tilbakemeldinger om hovedutfordringer og hva Fylkesmannen kan bidra med: Tid og kompetanse til et komplisert lovverk. Fylkesmannen kan bidra med kompetanseheving i form av kursing. I tillegg kan det avholdes forum innen tema med deltagelse fra flere offentlige instanser, f.eks. politiet, for mer felles forståelse. Kommuneundersøkelsene Tolv kommuner i Oppland er hittil undersøkt på sin utøvelse av miljøvernmyndighet innen visse tema (se tabell nedenfor). Formålet er å skaffe oversikt over situasjonen i kommunene og stimulere til at kommunene følger opp det ansvaret de har på en god måte. Resultatene fra undersøkelsen rapporteres til Miljødirektoratet og derfra videre til Miljøverndepartementet. Tabell: Tema og undersøkte kommuner i Oppland. År Tema Undersøkte kommuner 2008 Friluftsloven; stengsler for allmennheten langs vann og vassdrag. Forurensningsloven; forsøpling og ulovlige avfallsfyllinger Østre Toten Lunner Vestre Slidre 2009 Motorferdsellovgivningen; dispensasjoner og lokale forskrifter. Forurensningsloven; utslipp fra avløpsanlegg under 2000 personenheter 2012 Naturmangfoldloven; synliggjøring av prinsippene i Forurensningsloven; opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider Forskrift om organisk gjødsel, reglene for lagring og bruk av husdyrgjødsel; godkjenning av lager, pålegg om tiltak, dispensasjoner. Skjåk Vang Gausdal Nord-Aurdal Sel Lillehammer Gran Lunner Jevnaker Resultater fra de tidligere kommuneundersøkelsene ( ) er grundig omtalt i kommunebildene 2012 som du kan finne her (lenke til Fylkesmannens nettside).

62 Tema for 2013: Utøvelse av miljømyndighet i landbruket Temaet for kommuneundersøkelsen i 2013 er hvordan kommunene utøver miljømyndighet på landbruksområdet. I Oppland er det de tre kommunene på Hadeland, Gran, Lunner og Jevnaker, som er undersøkt. Dette er som nevnt over ledd i en landsomfattende undersøkelse i samarbeid med Miljødirektoratet. Temaet er avgrenset til hvordan forskrift om organisk gjødsel (gjødselvareforskriften) følges opp for å sikre mot forurensning fra husdyrgjødsel spesielt. Husdyrgjødsel kan forurense både ved avrenning fra lager og fra spredning av gjødsla. Kommunen kan gi pålegg om tiltak mot forurensning med hjemmel i gjødselvareforskriften og forurensningsloven. Hadelandskommunene har et felles landbrukskontor som bl.a. følger opp forurensningssaker i landbruket. Dette er lokalisert til Gran rådhus og de andre to kommunene har delegert myndighet på dette området til rådmannen i Gran. Undersøkelsen viser at disse kommunene har god oversikt over forurensningssituasjonen på gardsbrukene og at det blir gitt pålegg om tiltak der det er nødvendig for å redusere forurensning. En utfordring er avrenning fra utekveer som brukes i forbindelse med kjøttproduksjon. Foring av dyrene foregår nå i stor grad innendørs, noe som minsker forurensningsfaren. Kontroll med forurensning fra landbruket er spesielt viktig for å ivareta kalksjøene i området. Kommunene har også ført en streng praksis når det gjelder spredning av husdyrgjødsel. Bl.a. blir det ikke gitt dispensasjoner for spredning utenom forskriftens regler, f.eks. spredning seinhøstes. Gjødselvareforskriften har en del krav som gjelder gjødslingsplan og spredeareal. Bl.a. skal bruk av husdyrgjødsla inngå i gjødslingsplanen, det skal være tilstrekkelig godkjent spredeareal og ev. leieavtaler for spredeareal skal ha minst 5 års varighet. Undersøkelsen avdekket at kommunene bør ha en mer systematisk kontroll for å se til at disse kravene følges. Ved nybygg, utbedring og utvidelse av gjødsellager skal planen for dette godkjennes også etter gjødselvareforskriften, og anlegget skal godkjennes før det tas i bruk. Dette var heller ikke godt nok dokumentert. (Rapport fra undersøkelsen finner du her.) Utfordring til kommunene: Gjennomgå resultatene fra undersøkelsene i de andre kommunene for å gjøre opp egen status og lære av funnene som er gjort Biologisk mangfold Kartlegging og status Figur 1 gir en oversikt over kartleggingsprosjekter som er gjennomført i regionen de siste årene. I tillegg er det gjort funn av enkelte lokaliteter med skjeggklokke i Sør-Fron. Naturbasen (www.naturbase.no) inneholder registreringer av utvalgte datasett innenfor biologisk mangfold, og er et viktig verktøy i forvaltningen. Dersom Naturbasen skal gi et godt kunnskapsgrunnlag er det viktig at kommunene melder fra om feilregistreringer, mangler i datasettene, samt nye registreringer som blir gjort lokalt, slik at Fylkesmannen kan ajourholde og oppdatere basen.

63 Figur 1. Gjennomførte kartleggingsprosjekter i Midt-Gudbrandsdalen de siste årene. Viktige naturtyper Tabell 1 gir en oversikt over naturtyper som kan framheves som viktige og spesielle for Midt- Gudbrandsdalen. Det er forsøkt å trekke fram kommuner/områder der naturtypene er særlig viktige, og som kommunene har et spesielt ansvar for. Slåttemark har status «utvalgt naturtype», det vil si at naturtypen gjennom egen forskrift etter naturmangfoldloven er valgt ut med den hensikt å gi den økt beskyttelse. Tabell 1. Oversikt over viktige naturtyper i Midt-Gudbrandsdalen. Naturtype Kommune/Sted Kommentar Elve- og bekkekløfter Hele regionen Midt-Gudbrandsdalen har mange elve- og bekkekløfter av svært stor verdi for biologisk mangfold, og kommunene i regionen har et internasjonalt ansvar for å ta vare på disse kløftene. Kløftene gir et helt spesielt livsmiljø, som gir livsmuligheter for mange truete og sårbare arter, bl.a. lav og moser. Hogst og vannkraftutbygging kan endre det fuktige miljøet, og det er derfor særlig viktig at kløftene skjermes mot slike inngrep. Flommarker, evjer og våtmarker Hagemarker, sørvendte berg og rasmarker Slåttemark (utvalgt naturtype) Langs Lågen Hele regionen Ringebu og Nord-Fron Gudbrandsdalslågen er det vassdraget i Oppland som har størst naturfaglig verdi, med sine flommarker, flommarkskoger, evjer og våtmarker. Verdiene er i stor grad knyttet til vassdragets kompleksitet og store variasjon i livsmiljø. Flommarkskog og elverørsamfunn bestående av bl.a. mandelpil, doggpil, gråor og klåved er særlig spesielle for regionen. Flommarksmiljøene i disse tre kommunene har internasjonal verdi. Det vil være svært viktig å sikre disse naturtypene, spesielt i forbindelse med den pågående utbyggingen av E6. Disse naturtypene finnes flere steder i regionen, og er bl.a. viktige hekkeområder for rovfugl og viktige leveområder for en spesiell og verdifull insektfauna, som regionen er kjent for. Verdiene i naturtypen er preget av aktiv drift og hevd, og det må gjerne iverksettes skjøtselstiltak for å ivareta disse. Naturen i regionen karakteriseres ellers av partier med barskog og fjellbjørkeskog. Verdifulle naturområder er godt ivaretatt gjennom flere naturreservater, Rondane og Langsua nasjonalparker. Kulturlandskapet Frya-Hundorp er også et verdifullt område for biologisk mangfold. Her er en mosaikk av sørberg, naturbeitemark, hagemark og dammer viktige biotoper for lav, karplanter og fugl.

64 Viktige arter Det er umulig å trekke fram alle sjeldne og truete arter i regionen, men her nevnes et utvalg som er spesielt relevante, og der kommunene har et særlig ansvar. Enkelte av artene har status som «prioritert art» etter naturmangfoldloven, med den hensikt å gi de økt beskyttelse. Tabell 2. Oversikt over utvalgte sjeldne og truete arter i regionen. Art Kommune/Sted Kommentar Villrein Hele regionen Villreinen i Rondane har livskraftige bestander, men det er viktig at en unngår nye arealinngrep og aktiviteter som reduserer leveområdene eller som på annen måte har negativ påvirkning på villreinen. Hubro Ringebu Det er registrert aktivitet av denne sterkt truete arten på tre lokaliteter i Ringebu. Det er påvist stor dødelighet av hubro i forbindelse med kraftlinjer, og det er viktig å gjøre avbøtende tiltak på linjenettet i nærheten av hubroens hekkelokaliteter. Sudetlok og russeburkne I bekkekløfter i hele regionen I tilknytning til det spesielle livsmiljøet i bekkekløftene finnes noen arter som i Norge kun er påvist i Oppland. De såkalte «huldreartene», som sudetlok og russeburkne, er oppført på den norske rødlista. Leveområdene for disse artene bør sikres og skjermes mot inngrep og tiltak som påvirker livsmiljøene. Storaure Lågen opp til Harpefoss Det er flere avgrensede gyteområder i Lågen og i en del tilløpselver. Storauren er særlig sårbar for inngrep i gyte- og oppvekstområdene, og det er viktig at tilløpselver gis god beskyttelse mot ødeleggende inngrep, bl.a. gjennom kommunenes arealplaner. Gjennom sin handlingsplan for storaure i Gudbrandsdalslågen og Gausa har kommunene skaffet seg god oversikt over gyteområdene. Svartkurle Håkåsæter naturreservat i Sør-Fron Opplands eneste kjente forekomst av den sjeldne og truete orkideen svartkurle. Dragehode (prioritert art) Hele regionen Skjøtsel for å hindre gjengroing er viktig i dragehodelokaliteter. Honningblom (prioritert art) Hele regionen Arten ble tidligere funnet i hele regionen, men er ikke påvist i Oppland etter 1980, og antas å ha utgått fra fylket. I tillegg bør fjellrev, smaltimotei, håndmarinøkkel, elfenbenslav, taigaskinn, fossenål og huldrestry trekkes fram som viktige arter i regionen. Stordalen-Solbrålia i Nord- og Sør-Fron er kjent som en særdeles interessant lokalitet. Området består av sørvendte berg og rasmarker, med kalkrik grunn, som samlet gir tilholdssted for rådlistede insektarter og en variert flora. Bl.a. har den store apollosommerfuglen tilhold her. Mange insekter har sin nordgrense i Norge i dette området, og det er viktig at det bevares intakt og skjermes for inngrep. Artsdatabanken (www.artsdatabanken.no) er en viktig informasjonskilde om utbredelsen av rødlistearter og fremmede arter. Fremmede arter De største utfordringene knyttet til uønskede arter i vann og vassdrag i regionen er knyttet til ørekyt, men også introduksjoner av sik og abbor skaper betydelige problem enkelte steder. Midt-Gudbrandsdal landbrukskontor arbeider aktivt med å kartlegge og bekjempe kjempespringfrø i både Ringebu og Sør-Fron kommuner. Utbredelsen er spesielt stor i Fåvang. Sammen med vegvesenet gjøres her en stor innsats for å bli kvitt forekomstene, men man har problem med stadig oppdagelse av nye forekomster og en mistanke om at arten i tillegg til kjente spredningsveger som anleggsmaskiner, masser og vann, også spredes med fugl. I Nord-Fron er det per i dag kjent kun to forekomster, der begge skal være bekjempet. Kjempespringfrø har de siste fuktige somrene fått en betydelig økt utbredelse blant annet i denne regionen, og er en art som kommunene bør være oppmerksom på og oppfordre til bekjempelse så fort som mulig når det dykker opp nye forekomster. Utfordringer til kommunene: Ivareta verdifulle områder for biologisk mangfold gjennom lokal arealplanlegging og arealforvaltning, bl.a. må viktige elve- og bekkekløfter sikres. Bidra til å sikre og ivareta leveområdene til villreinen i regionen.

65 Skjerme Gudbrandsdalslågen med tilhørende flommark og evjer mot inngrep og forurensning. Bidra til skjøtsel og hevd av slåttemarker, og samordne virkemiddelbruken til disse naturtypene. Bidra til å forebygge spredning av fremmede arter med høg risiko og uønskede virkninger av disse, med spesielt fokus på kjempespringfrø. Melde inn feilregistreringer og mangelfulle opplysninger i Naturbase til Fylkesmannen, samt melde ifra dersom det er arter/naturtyper som er mangelfullt kartlagt i kommunen Vassdragsforvaltning forurensning Vanndirektivet kommunenes bidrag til gjennomføring lokalt/regionalt Alt norsk vann skal som hovedregel ha minimum god økologisk og kjemisk tilstand, vurdert ut fra fastsatte kriterier. For å nå målet i vannforskriften skal alle vannforekomster undersøkes. Det skal fastsettes miljømål og pekes ut nødvendige tiltak for å bedre vannkvalitet og inngrepsstatus der det er nødvendig. For hvert vannområde skal det lages forvaltningsplaner. Lokal medvirkning og helhetlig vannforvaltning er sentrale stikkord. Tilstanden i vassdragene Karakteriseringsarbeidet som nå er gjennomført viser at tilstanden i de fleste sidevassdragene i regionen i hovedsak tilfredsstiller vanndirektivets generelle krav om god tilstand. Det er i hovedsak Lågen og Vinstravassdraget hvor det er problemer med å nå miljømålet i direktivet (angitt som Risiko i kartet). Figur: Tilstanden i vassdragene.

66 Vassdragsinngrep Vassdragsinngrep er en hovedårsak til at noen vassdrag ikke når miljømålet. Vinstravassdraget og Lågen har store vannkraftutbygginger som medfører store økologiske virkninger. I tillegg medfører Vinkelfallet kraftverk at nedre deler av Våla har betydelige skader. Flere evjer og våtmarksområder som har vært en viktig del av Lågen er sterkt forringet eller ødelagt av flomverk, gjenfylling og drenering. Flere større sideelver er også påvirket av opprensking som følge av tilrettelegging for fløtning og flom- og erosjonssikring. Manglende eller dårlig kantvegetasjon langs elver og bekker er også et problem enkelte steder. Kantvegetasjonen er vesentlig for liv i elver og bekker både fordi det gir mat, skjul og skygge. Vannressursloven krever at det skal være et naturlig vegetasjonsbelte langs vassdrag. Kommunen kan fastsette bredden på denne sonen. Næringssaltforurensing Forurensing av næringssalter påvirker stedvis vannkvaliteten i regionen. Det bidrar også med næringssalttilførsel til Mjøsa. Hovedkildene til næringssaltforurensingen er avrenning fra landbruk, spredt avløp og avløp fra større avløpsanlegg, med landbruksavrenning som den dominerende. Figur: Menneskeskapt tilførsel av fosfor til vassdrag innenfor den enkelte kommune i regionen. Tilførselen er fordelt på ulike kilder. Figuren er basert på beregninger utført av Norsk institutt for vannforskning ved hjelp av modellen TEOTIL. Beregningene gjelder for Avløpsvann Det er 29 renseanlegg i Oppland større enn 2000 personekvivalenter (pe). Disse anleggene kommer under forurensningsforskriften kapittel 14 med Fylkesmannen som forurensningsmyndighet. I Midt-Gudbrandsdalen er det fire større renseanlegg, og disse er vurdert basert på egenrapportering og årsrapport utarbeidet av Driftsassistansen i Oppland (DiO). Vinstra renseanlegg overfører en del av spillvannet til Frya renseanlegg. Anlegget overholder rensekravene, men marginene er små for organisk stoff. Det har lenge vært diskutert om anlegget skal legges ned og overføre alt avløpet til Frya. For å få en tilfredsstillende avløpssituasjon må enten alt avløpet overføres til Frya eller så må Vinstra renseanlegg oppgraderes og bygges om. Vinstra renseanlegg vil heller ikke tilfredsstille kravene til akkreditert prøvetaking uten ombygging. Fåvang renseanlegg overholder rensekravene. Anlegget fungerer godt, men har utfordringer med å tilpasse biotrinnet til sesongpåvirkning fra Kvitfjell.

67 Tabell: Renseanlegg større enn 2000 pe med tilført pe og utslipp av fosfor i Anleggene er gitt en vurdering basert på renseresultat og om det er etablert system for akkreditert prøvetaking. Overholde Kommune Anlegg Tilført pe Utslipp fosfor [tonn] r rensekrav 2012 Akkreditert prøvetakin g Vurderin g Nord-Fron Vinstra ,042 Ja Nei Ringebu Fåvang ,025 Ja Ja Ringebu ,008 Ja Ja Sør-Fron Frya ,045 Ja Ja Ringebu renseanlegg er i god stand, men trenger oppgradering. Anlegget overholder rensekravene med god margin. Et alternativ til å gjennomføre en større renovering av anlegget, er å overføre avløpet til Frya renseanlegg. Frya renseanlegg er i godt stand og overholder rensekravene med god margin. Hvis det blir aktuelt å overføre alt avløpet fra Vinstra og Ringebu til Frya, må anlegget utvides og oppgraderes. Landbruksavrenning Avrenning fra landbruk er den største kilden til næringssaltforurensing i regionen, og det er derfor viktig at det treffes tiltak for å begrense denne påvirkningen. Aktuelle tiltak er god gjødslingsplanlegging, kantsoner mot elver og bekker og redusert høstpløying. Også avrenning fra husdyrbesetninger med utegangere er en utfordring. Det er en viktig oppgave for kommunene å veilede gårdbrukerne og å føre tilsyn med overholdelse av regelverk og forutsetninger for tilskudd. Tiltaksplanlegging Vannområdene starter nå arbeidet med planer for overvåking og utarbeidelse av innspill til forvaltningsplan med tiltaksanalyse for vassdragene. Tiltaksanalysen skal beskrive aktuelle tiltak for å nå miljømålene og stipulere kostnader. Gjennomføring og finansiering av overvåking og tiltak må i hovedsak besørges av de som er ansvarlig for påvirkningen av vassdragene. Dette kan medføre kostander både for kommunene og for næringslivet i regionen. Det er derfor svært viktig at arbeidet i vannområdene med tiltaksplanleggingen får god forankring i kommunenes ledelse, ikke minst politisk. Lågen er det vassdrag i fylket som har størst naturfaglige verdier. Det må legges særlig vekt på å ivareta verdiene i Lågen med tilhørende flommarker. En sentral utfordring i tiltaksarbeidet i regionen vil bli å gjennomføre avbøtende tiltak i vassdrag med fysiske inngrep. Endring av konsesjonsvilkår i noen regulerte vassdrag kan være et viktig virkemiddel for å kunne gjennomføre dette. Planer om ytterligere vannkraftutbygging i hovedvassdraget kan medføre nye store skader på vassdragsnaturen dersom de blir realisert. Interessen for bygging av små kraftverk er økende. Det bør vurderes om det skal utarbeides en plan for dette, for eksempel i regi av vannområdet, for å få en helhetlig vurdering av hvor det bør bygges slike kraftverk og hvor vassdragsnaturen bør skjermes. Det er også viktig at kommunene har bestemmelser i sine planer som gir grunnlag for en god styring av andre inngrep i vassdrag og vassdragenes kantsone, herunder også bestemmelser om bredden på kantvegetasjonen langs vassdrag. Tiltak for å opprettholde god vannkvalitet i vassdragene vil være et viktig tiltaksområde. Landbruket står for en stor andel av tilførselen, og tiltak innen denne sektoren vil være viktig. Kartlegging og sanering av spredt avløp vil også være et viktig bidrag. Utfordringer til kommunene:

68 husholdningsavfall i kg Delta aktivt og sikre god politisk forankring i arbeidet med vannforskriften. Legge særlig vekt på å ta vare på vassdragsnaturen i Lågen. Bidra til å gjennomføre restaureringstiltak i vassdrag med fysiske inngrep. Føre mer tilsyn med avløpsanlegg og forurensninger fra husdyrgjødsel. Avklare fremtiden for Vinstra, Ringebu og Frya renseanlegg. Videreføre arbeidet med å begrense næringssalttilførselen til vassdraget for å opprettholde og forbedre vannkvaliteten i Lågen og Mjøsa. Dette vil i første rekke kreve tiltak og tilsyn innen landbruk og spredt avløp. Få inn nye prognoser for nedbør og avrenning (spillvann og overvann) i kommunens utbyggingsplaner og dimensjoneringskriterier, for å sikre driften av renseanleggene ved ekstremvær som følge av klimaendringer Avfall og gjenvinning Et overordnet mål i den nasjonale avfallspolitikken er at avfall skal gjøre minst mulig skade på mennesker og naturmiljø. Norge har også et nasjonalt mål om at farlig avfall skal tas forsvarlig hånd om og enten gå til gjenvinning eller være sikret tilstrekkelig nasjonal behandlingskapasitet. Mengdene farlig avfall skal reduseres og det farlige avfallet skal håndteres på en forsvarlig måte. Avfallsmengder Nord-Fron Sør-Fron Ringebu Landsgjennomsnitt Figur. Husholdningsavfall i gjennomsnitt per innbygger for kommunene i Midt-Gudbrandsdalen. Husholdningsavfallet økte i samtlige kommuner i regionen fra 2011 til Per innbygger i regionen økte mengden innsamlet husholdningsavfall med 11,9 % i samme periode. For 2012 leverte hver innbygger i Midt-Gudbrandsdalen i snitt ca. 15 kg mer husholdningsavfall enn landsgjennomsnittet.

69 Farlig avfall Farlig avfall inneholder helse- og miljøfarlige stoffer og kan føre til alvorlige forurensninger og skade på mennesker og miljø dersom det ikke behandles forsvarlig. SSB har beregnet at rundt tonn med farlig avfall gikk til ukjent håndtering i Avfall som går til ukjent behandling dekker også avfall som dumpes ulovlig i naturen. Farlig avfall til ukjent håndtering har på landsbasis avtatt med 34 % siden Figur. Utsortert farlig avfall fra husholdningene (tonn). Mengden utsortert farlig avfall fra husholdningene i Midt-Gudbrandsdalen har økt betydelig siden 2011, nærmere bestemt 41 %. Dette er en positiv utvikling, hvor andelen farlig avfall til ukjent håndtering må antas å bli redusert. En oversikt fra dataregisteret NORBAS viser mengden innlevert farlig avfall pr. kommune de to foregående år. Farlig avfall som leveres til godkjent mottaker av farlig avfall skal deklareres på eget skjema ved innlevering til godkjent mottak. Flytende avfall er også omregnet til tonn. Tabell. Total mengde deklarert farlig avfall fra virksomheter (tonn). Tallene omfatter utsortert farlig avfall fra husholdningene. Kommune endring i % Nord-Fron Sør-Fron Ringebu Restavfall fra husholdningene Restavfall består både av homogene fraksjoner eller som blandet avfall, som ikke kan materialgjenvinnes eller gjenbrukes. Restavfall går derfor som regel til forbrenning. I midtdalen er mengden restavfall stabil de tre siste årene.

70 Figur. Restavfall fra husholdningene (tonn). Mengden levert avfall til materialgjenvinning i regionen er redusert fra 2986 tonn i 2010 til 1713 tonn i Dette er en nedgang på 42,6 %. Ser man dette i sammenheng med trenden i for restavfall, kan en forklaring på reduserte mengder til materialgjenvinning, at kvaliteten på kildesorteringen har avtatt. Midt-Gudbrandsdalen er et betydelig hyttedistrikt, noe som genererer store mengder avfall fra nybygging, renoverings- og rivningsarbeider. Det er kjent at en stor mengde avfall knyttet til hyttebygging mv går til såkalt ukjent håndtering. Brenning av behandlet trevirke, plast, isolasjonsmaterialer og farlig avfall mv er utbredt, og noe som Fylkesmannen med jevne mellomrom mottar tips og meldinger om. Det er derfor viktig å minne om kommunenes ansvar for oppfølging av avfallsplaner for ulike byggearbeider og om oppfølging av ulovlig avfallshåndtering og brenning av avfall. God tilrettelegging for levering av avfall samt tydelig og lett tilgjengelig informasjon om hvor avfall kan leveres, er derfor svært viktig i arbeidet med å få samlet inn avfallet fra denne aktiviteten. Utfordringer til kommunene: Kommunene oppfordres til å følge opp saker som angår forsøpling, ulovlig avfallsdeponering og massedeponering. All åpen brenning av avfall er ulovlig jf. forurensningsloven 7. Hensikten med forbudet er å forhindre forurensninger og helseproblemer som en følge av brenningen. Fylkesmannen mottar jevnlig henvendelser om brenning av forskjellig avfall i landbruket og i hytteområder. Ulovlig avfallsbrenning må møtes med reaksjoner fra lokal forurensningsmyndighet. Kommunenes landbruksavdelinger bør følge opp avfallsområdet innen landbruket i første rekke for å verifisere at eksisterende ordninger for innlevering av landbruksplast mv blir benyttet Verneområder Lokale forvaltningsstyrer for nasjonalparkene

71 Lokale forvaltningsstyrer, lokale knutepunkt og ni av ti nasjonalparkforvaltere er nå på plass for de 7 nasjonalparkene i Oppland. Forvaltning av nasjonalparkene er en sammensatt oppgave, fra løpende saksbehandling til å trekke opp de lange forvaltningslinjene i et 200-års perspektiv. Nye forvaltningsordninger trenger tid til å gå seg til. Fylkesmannens inntrykk er imidlertid at styrene legger ned en stor arbeidsinnsats og følger opp nasjonale styringssignaler og rammebetingelser i hovedsak på en god måte. Fylkesmannen har hittil påklagd kun fire vedtak fra nasjonalparkstyrene. forvaltere forvaltningsplan Hjerkinn 2 Godkjent 2006 Styrevedtak om revisjon av forvaltningsplanen (styreleder) Dovrefjell- Sunndalsfjella (Ola Røtvei) Rondane/Dovre (Bengt Fasteraune) Jotunheimen (Mai Bakken) Reinheimen (Per Magnus Berdal) Breheimen (Rolv Kristen Øygard) Langsua (Olav Olstad) Tabell. Oversikt over de store verneområdene, forvaltningsknutepunkt og status for forvaltningsplan m.m. I første kolonne er det lenker de internettsidene som er lansert pr. august 2013 (se Verneområde Knutepunkt Nasjonalpark- Status Annet Hjerkinn 2 Godkjent 2009 Hemmeldalen NR inn i porteføljen til Rondane NP-styre Lom 2 Revidert i 2008, ennå ikke godkjent Lom 1 stilling (p.t. ikke utlyst) Godkjent 2009 Skjåk og Luster 2 Har vært til 2. gangs gjennomgang i DN (nå Miljødirektoratet) Gausdal 1 Utkast fra verneplanprosessen foreligger Sluttføring av forvaltningsplan avventer endring av forskrift Siste styret på plass, oppnevnt januar 2013 Står igjen med noe redigeringsarbeid Må gjennomføre forvaltningsplanprosess Nasjonalparkstyrene har signalisert at de ønsker å legge til rette for lokal verdiskaping. Miljøverndepartementet vil gjennom arbeidet som nå er igangsatt med en merkevarestrategi for nasjonalparkene bidra til å løfte dette arbeidet. Merkevarestrategien ( ) skal blant annet gi nasjonalparkene en tydelig posisjon i markedsføringen av Norge som bærekraftig reisemål. Det er Miljødirektoratet som har fått ansvaret for å gjennomføre prosjektet. Fylkesmannen i Oppland er, ut fra bruk-vern-satsingen vi har hatt, som eneste Fylkesmannsembete trukket aktivt med i arbeidet både i prosjektgruppe, arbeidsgruppe og direkte leveranser til prosjektet. Forvaltning av naturreservat og andre mindre verneområder Fylkesmannen er i utgangspunktet forvaltningsmyndighet for mindre verneområder, men det er mulig å delegere forvaltningsansvaret til kommuner som ønsker det. I Oppland er fem kommuner forvaltningsmyndighet for mindre verneområder, i hovedsak naturreservater samt to landskapsvernområder og ett naturminne. Der kommunen er forvaltningsmyndighet er det også kommunen som har ansvaret for å få utarbeidet forvaltningsplan/skjøtselsplan for området. Det er spesielt viktig å få på plass slike planer der skjøtsel er nødvendig for å ta vare på verneverdiene, eller der det er behov for å styre ferdsel og informere på grunn av mye besøk. Forvaltnings-/skjøtselsplan er et viktig grunnlag for å søke om midler til tiltak (bestillingsdialogen med Statens naturoppsyn). Av kommunene i Midt-Gudbrandsdalen gjelder dette bare Ringebu kommune, som er forvaltningsmyndighet for Helakmyrene naturreservat, Nordåa-Søråa naturreservat, Opsahl naturreservat, Åsdalstjørna naturreservat, Fåvang naturreservat, Svenstad naturreservat og Rolla naturreservat (den delen som ligger i Ringe bu kommune), samt Solvik naturminne.

72 Utfordringer til kommunene: Store verneområder: Det er en utfordring både for nasjonalparkstyrene og - forvalterne å få tilstrekkelig tid til strategisk arbeid og kompetansehevende tiltak, gitt den store mengden av løpende saksbehandling. Kontinuitet både i styrer og blant forvalterne. Det er viktig at ikke hele styret skiftes ut hvert 4. år. Flere av kompetansemiljøene ved knutepunktene er fortsatt små og sårbare. Ressurstilgangen og avstemming av ambisjonsnivået i forhold til denne. Den fragmenterte myndighets- og forvaltningssituasjonen i utmarka. Mindre verneområder: At kommunen setter av tilstrekkelig kapasitet og ressurser for å ivareta forvaltningsansvaret med en aktiv forvaltning, spesielt der det er behov for skjøtsel eller andre tiltak for å ivareta verneverdiene Rovviltforvaltning Region 3/Oppland er en egen rovviltregion med nasjonalt fastsatte bestandsmål for gaupe (5 årlige familiegrupper) og jerv (4 årlige ynglinger). Bestandsmålene går fram av rovviltforskriftens 5. Vi skal også ha en livskraftig bestand av kongeørn, men denne er ikke spesifisert nærmere enn «på nivå som i 2004» da siste Stortingsmelding i rovviltet ble behandlet. I tillegg til disse artene har vi de senere år hatt økende aktivitet av bjørn og ulv i regionen (ingen bestandsmål for disse artene i Oppland). Fordi Oppland er et av landets viktigste fylker mht. beitedyr i utmark, gir det totale rovvilttrykket med påfølgende skader på særlig bufe mange utfordringer for næringen. Bestandsstatus gaupe Figur: Det var 7,5 påviste familiegrupper av gaupe i 2012/13 (minimumstall beregnet av Rovdata). En gruppe deles med region 2. Oppland (region 3) er en av få regioner som ligger over bestandsmålet i Grønn skravur er gaupeprioritert område.

73 Bestandsstatus jerv Figur. Det var 5 påviste ynglinger av jerv i 2013 (minimumstall) det er med forbehold om en med uavklart status). Bestandsnivået på jerv har vært rundt bestandsmålet. Noen år er det særlig krevende bestandsregisteringsforhold, bl.a. i I slike år er bestandstallene mer usikre. Brå skravur er jerveprioritert område. Bestandsforhold ulv Aktiviteten av streifende ulv i fylket har økt betydelig de siste årene (se figur under). Det har så langt vært lite mønster i hvor ulver kan opptre og gjøre skade på bufe. Det er derfor viktig at alle kommunene har beredskap i form av godt organiserte fellingslag, samt på iverksetting av andre forebyggende tiltak mht. ulv (ekstraordinært tilsyn, bruk av kadaverhundekvipasjer). Figur. Kartet til venstre viser stadfestede synsobservasjoner av ulv i løpet av april og mai i Kartet i midten viser påviste skader av ulv i 2012 og kartet til høyre pr. 5. august i Figur. Antall synsobservasjoner av ulv i april og mai i Oppland (bekreftet av Statens naturoppsyn). Bestandsforhold bjørn Vi har hatt noen år med relativt høy aktivitet av bjørn i fylket, særlig årene 2007, -10 og -11. Gjennom DNA- innsamling har vi fått god oversikt over bestanden av bjørn. Etter 2011 er det

74 tatt ut en del bjørn både på lisensfelling, skadefelling og ekstraordinær skadefelling. Dette har gitt en merkbar reduksjon i aktiviteten av bjørn i Oppland. I 2012 var det 6 ulike dyr innom fylket. Halvparten av disse er nå tatt ut. Skader på bufe voldt av bjørn i 2013 har kun vært på østsiden av Gudbrandsdalen. Som tidligere er de de 3-4 kommunene nord for Mjøsa som har hatt mest befatning med bjørn. Det er en økning i påviste skader av bjørn i 2013 i forhold til i Tabell. DNA-prøver gir oversikt over bestanden av bjørn i Oppland. Antall positive Antall ulike prøver individer Figur. Skader på bufe voldt av bjørn i Tap av sau på utmarksbeite Oppland er det fylket i landet med flest sau på utmarksbeite. Tapsomfanget i de ulike beitelagene varierer fra år til år. I 2012 har det vært høyest tapsprosent i Lesja, Dovre og Øystre Slidre. Her er største delene av tapene relatert til jerv. Områder med lavest tap i 2012 var beitelag vest for Gudbrandsdalen, Vestre Slidre. Figur. Tapsprosent sau og lam for beitelagene i Oppland i Midt- Gudbrandsdal Nesten hele denne regionen ligger i beitedyrprioritert område på alle de fire store rovviltartene (med unntak av Rondane NP som ligger i jerveprioritert sone). Likevel er det betydelige utfordringer og skader på bufe i områdene. Mht. jerv vil en få et tilsig av dyr fra omkringliggende områder, og som følge av at lisensfellingen ikke er effektiv nok. I forhold til bjørn har områdene visst seg som attraktive leveområder (Ringebu og Øyer), med

75 påfølgende skader på bufe. Ulv har også hatt tilhold/streifet i kommunene. De to artene har stilt store krav til de kommunale fellingslagene i regionen behovet for samordning/effektiv skadefelling er stort. Tabell: Antall sau/lam erstattet i perioden i regionen. Hovedtrend er en topp i tap i 2005/06, men et betydelig lavere tap i Jerv er største skadegjører, men ulv/bjørn kan gjøre til dels betydelige skader i enkeltår. Gaupa er også en art som gjør en del skade i regionen. Kommuner med lav dokumentasjonsgrad er markert med rødt Erst/dok i 2012 Ringebu ,8 Sør-Fron Nord-Fron , Tabell: Fordeling av tilskudd til forebyggende tiltak 2013, samt foreløpige rammer gitt for godtgjøring av jegere i skadefellingsforsøk. Det er en utfordring i regionen å vri noe på tilskuddsomfanget fra tilsynsprosjekter og over på tiltak som skille sag og rovvilt i tid og rom, f.eks. tidligere nedsanking av sau i områder der det er pågående skader av jerv/bjørn i august og utover. Kommune Sum FKTmidler løyvd april 2013 Overvåking Skille i tid og rom Rammer for godtgjøring av jegere Annet Akutte tiltak sommer 2013 (pr.07.08) Kommentar Nord- Fron * * *kadaverhundkurs *Storhøliseter, for og elektrisk gjerde pga ulv Tilsyn/kadaverhund pga ulv og jerv Sør-Fron * *kadaverhundkurs Ringebu * Sum regionen *kadaverhundkurs og beredskapsbeite Beitelag i Sør-Fron og Ringebu, 26. juni, tilsyn og kadaverhundekvipasjer pga bjørn og ulv Utfordringer til kommunene: Samordne søknader fra og være pådriver for effektive forebyggende tiltak i beitelagene i henhold til forskrift om forebyggende og konfliktdempende tiltak (FKT). Være pådriver for å bedre kommunens og beitelagenes dokumentasjon av tapsårsaker. Dette har betydning i forhold til iverksetting av tiltak, effektiv skadefelling samt ertstatningsutmåling for de enkelte beitebrukere. Ha et effektivt skadefellingslag, sørge for gode rutiner for informasjonsflyt mellom skadefellingslag og beitelag, samt innarbeide rutiner for godtgjøring av jegere. Kommunen må vurdere hensiksmessigheten av å samarbeide om skadefellingslag med tilgrensende kommuner.

76 4.2 Landbruk Jordbruk Midt-Gudbrandsdal hadde 642 jordbruksforetak som søkte produksjonstillegg i hvorav 615 foretak med dyrka jord i drift (forskjellen utgjøres i hovedsak av at noen samdrifter søker produksjonstillegg uten å ha eget jordbruksareal). Regionen har 12,6 % av jordbruksarealet i fylket. I 2000 var antall foretak med dyrka jord i drift i Midt-Gudbrandsdal 840, siden den gangen har det vært en nedgang på 225 foretak eller 26,8 %. Det var sterkest nedgang i perioden før Gjennomsnittlig areal pr foretak med dyrka jord i drift var 203 dekar i Gjennomsnittlig areal pr foretak har gått litt opp og ned etter Totalt jordbruksareal i drift i 2012 var dekar, en nedgang på litt over 6000 dekar siden Arealet har variert en god del i perioden og var høyest i Det er viktig å være klar over at det har blitt innført digitale gardskart i kommunene i perioden etter Tall fra Statens landbruksforvaltning viser at arealmålingene fra nytt kartverk i perioden innebar en gjennomsnittlig reduksjon i arealet på 2,8 prosent i kommunene i det året kartverket ble tatt i bruk.

77 Planteproduksjon Arealfordelingen på ulike vekster i Midt-Gudbrandsdal i 2012 vises nedenfor. Planteproduksjonen domineres av grovfôr (94 %) og det dyrkes noe korn (6 %). Husdyrhold Antall foretak og dyretall pr : Antall foretak Antall dyr Antall dyr pr foretak

78 Mjølkekyr Ammekyr Mjølkegeiter Søyer Purker Slaktegris Verpehøner Pr. 31. juli 2012 var det mjølkeproduksjon på 178 foretak som tilsvarer 28 % av foretakene i regionen. Antall mjølkekyr var er 4050, det vil si i gjennomsnitt 23 kyr per foretak. I tillegg var det 1629 ammekyr for spesialisert kjøttproduksjon i Midt-Gudbrandsdal. Sau: I juli 2012 var det søyer i regionen fordelt på 245 bruk. (Sauetallet er her ikke oppgitt som vinterfôra sau slik det ble gjort tidligere.) Gris: I juli 2012 var det 364 avlspurker på 11 bruk. Det vil si et gjennomsnitt på 33 purker pr besetning. Det var også nesten slaktegris på 26 foretak. Fjørfe: I 2012 var det ca verpehøner fordelt på 11 besetninger. Eggproduksjonen er ikke ubetydelig i regionen. Økologisk landbruk Ca daa dyrka jord i Midt-Gudbrandsdal ble drevet økologisk i 2012, dvs. ca. 1,3 % av totalarealet (i Oppland som helhet ble 3,2 % av jordbruksarealet drevet økologisk). Beiting i utmark og tapssituasjonen I Midt-Gudbrandsdal ble i alt sauer og lam sluppet på utmarksbeite sommeren Det er 19 organiserte beitelag i regionen med i alt 231 produsenter. I tillegg beitet 6800 storfe i utmark i regionen. Fôropptaket på dette utmarksbeitet er beregnet til ca. 22,2 mill. kr i året (ut fra en pris på 3 kr/f.e.). og ville krevd ca dekar hvis det skulle produseres på dyrket mark. Disse dekarene tilsvarer dermed hele 14,8 % av det totale dyrkede arealet i Midt- Gudbrandsdal. Dette synliggjør beiteressursenes betydning. Tapsprosenten for sau på utmarksbeite ble på 4,4 % i 2012, noe som er litt lavere enn gjennomsnittet for fylket (som var 5,05 %). Midt-Gudbrandsdal ligger utenfor både yngleområdet for gaupe og yngleområdet for jerv, det vil si i et utelukkende beiteprioritert område. Førstehåndsverdien av jordbruksproduksjonen Førstehånds omsetningsverdi av jordbruksproduksjonen i hele Oppland er beregnet til millioner kr for Av dette er 227 millioner kr beregnet å komme fra Midt-Gudbrandsdal, altså 12 % av fylket. Dette er den rent markedsbaserte omsetningsverdien, dvs. at produksjonstilskudd for husdyrproduksjon, areal- og kulturlandskapstilskudd, distriktstilskudd, driftstilskudd og kvalitetstilskudd kommer i tillegg. - Figuren nedenfor viser omsetningsverdiene for de enkelte vekstgruppene og husdyrslaga i regionen. En ser at det er mjølkeproduksjonen som betyr mest for økonomien i jordbruket i Midt-Gudbrandsdal, deretter kommer gris (særlig slaktegris) og sau.

79 Regionalt bygdeutviklingsprogram Fylkesmannen i Oppland har utarbeidet «Regionalt bygdeutviklingsprogram for Oppland » på oppdrag fra LMD, slik det også var signalisert i den nasjonale Landbruksmeldingen som kom i desember Det skjedde i nært samarbeid med det regionale partnerskapet (Fylkesmannen, fylkeskommunen, Innovasjon Norge og næringsorganisasjonene i landbruket) og dokumentet består av tre deler: 1. Regionalt Næringsprogram (RNP) 2. Regionalt miljøprogram (RMP) 3. Regionalt skog- og klimaprogram (RSK) Dokumentet er førende for bruken av statlige virkemidler på nærings- og miljøområdet i hele Oppland. Fylkesmannens regionale stilling Fylkesmannens landbruksavdeling har regionale stillinger i alle de 6 regionene i Oppland. Disse arbeider med landbruksrelatert næringsutvikling i samarbeid med kommunene, landbruksorganisasjonene, rådgivingstjenesten, utdanning og forskning. Regionstillingen for Midt-Gudbrandsdal er kontorplassert ved Midt-Gudbrandsdal landbrukskontor som er felles for Ringebu og Sør-Fron kommuner og ligger i Sør-Fron.

Kommunebilde 2013 Hadeland

Kommunebilde 2013 Hadeland Kommunebilde 2013 Hadeland www.fylkesmannen.no/oppland Innholdsfortegnelse 1 Innledning 5 2 Overordnet 6 2.1 Befolkningsdata 6 2.1.1 Befolkningssammensetning 6 2.1.2 Fødselsoverskudd/ inn- og utflytting

Detaljer

Kommunebilde 2013 Lillehammerregionen

Kommunebilde 2013 Lillehammerregionen Kommunebilde 2013 Lillehammerregionen Innholdsfortegnelse 1 Innledning 5 2 Overordnet 6 2.1 Befolkningsdata 6 2.1.1 Befolkningssammensetning 6 2.1.2 Fødselsoverskudd/ inn- og utflytting 6 2.1.3 Befolkningsutvikling

Detaljer

Kommunebilde 2013 Gjøvikregionen

Kommunebilde 2013 Gjøvikregionen Kommunebilde 2013 Gjøvikregionen www.fylkesmannen.no/oppland Innholdsfortegnelse 1 Innledning 5 2 Overordnet 6 2.1 Befolkningsdata 6 2.1.1 Befolkningssammensetning 6 2.1.2 Fødselsoverskudd/ inn- og utflytting

Detaljer

Bilde. Kommunebilde. Lillehammerregionen. www.fylkesmannen.no/oppland

Bilde. Kommunebilde. Lillehammerregionen. www.fylkesmannen.no/oppland Bilde Kommunebilde Lillehammerregionen 2012 www.fylkesmannen.no/oppland Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 5 2 Overordnet... 6 2.1 Befolkningsdata... 6 2.1.1 Befolkningssammensetning... 6 2.1.2 Fødselsoverskudd...

Detaljer

Bilde. Kommunebilde. Gjøvikregionen. www.fylkesmannen.no/oppland

Bilde. Kommunebilde. Gjøvikregionen. www.fylkesmannen.no/oppland Bilde Kommunebilde Gjøvikregionen 2012 www.fylkesmannen.no/oppland Innholdsfortegnelse 1 Innledning 5 2 Overordnet 7 2.1 Befolkningsdata... 7 2.1.1 Befolkningssammensetning... 7 2.1.2 Fødselsoverskudd...

Detaljer

Bilde. Kommunebilde. Valdresregionen. www.fylkesmannen.no/oppland

Bilde. Kommunebilde. Valdresregionen. www.fylkesmannen.no/oppland Bilde Kommunebilde Valdresregionen 2012 www.fylkesmannen.no/oppland Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 4 2 Overordnet... 5 2.1 Befolkningsdata... 5 2.1.1 Befolkningssammensetning... 5 2.1.2 Fødselsoverskudd...

Detaljer

Bilde. Kommunebilde. Hadelandsregionen. www.fylkesmannen.no/oppland

Bilde. Kommunebilde. Hadelandsregionen. www.fylkesmannen.no/oppland Bilde Kommunebilde Hadelandsregionen 2012 www.fylkesmannen.no/oppland Innholdsfortegnelse 1 Innledning 6 2 Overordnet 7 2.1 Befolkningsdata... 7 2.1.1 Befolkningssammensetning... 7 2.1.2 Fødselsoverskudd...

Detaljer

Bilde. Kommunebilde. Nord-Gudbrandsdal. www.fylkesmannen.no/oppland

Bilde. Kommunebilde. Nord-Gudbrandsdal. www.fylkesmannen.no/oppland Bilde Kommunebilde Nord-Gudbrandsdal 2012 www.fylkesmannen.no/oppland 1 Innledning... 5 2 Overordnet... 7 2.1 Befolkningsdata... 7 2.1.1 Befolkningssammensetning... 7 2.1.2 Fødselsoverskudd... 7 2.1.3

Detaljer

Kommunebilde 2011 Nord-Gudbrandsdal

Kommunebilde 2011 Nord-Gudbrandsdal Kommunebilde 2011 Nord-Gudbrandsdal www.fylkesmannen.no/oppland 2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning 5 2 Overordnet 6 2.1 Befolkningsdata 6 2.1.1 Befolkningssammensetning 6 2.1.2 Fødselsoverskudd 6 2.1.3

Detaljer

Kommunebilde 2014 Lillehammerregionen

Kommunebilde 2014 Lillehammerregionen Kommunebilde 2014 Lillehammerregionen www.fylkesmannen.no/oppland Innholdsfortegnelse 1 Innledning 4 2 Overordnet 5 2.1 Befolkningsdata 5 2.1.1 Nasjonale føringer 5 2.1.2 Befolkningssammensetning 5 2.1.3

Detaljer

Fotograf Bård Gundersen. Kommunebilde 2014 Midtgudbrandsdal. www.fylkesmannen.no/oppland

Fotograf Bård Gundersen. Kommunebilde 2014 Midtgudbrandsdal. www.fylkesmannen.no/oppland Fotograf Bård Gundersen Kommunebilde 2014 Midtgudbrandsdal www.fylkesmannen.no/oppland Innholdsfortegnelse 1 Innledning 4 2 Overordnet 5 2.1 Befolkningsdata Feil! Bokmerke er ikke definert. 2.1.1 Befolkningssammensetning

Detaljer

Kommunebilde 2014 Gjøvikregionen

Kommunebilde 2014 Gjøvikregionen Kommunebilde 2014 Gjøvikregionen www.fylkesmannen.no/oppland Innholdsfortegnelse 1 Innledning 4 2 Overordnet 5 2.1 Befolkningsdata 5 2.1.1 Nasjonale føringer 5 2.1.2 Befolkningssammensetning 5 2.1.3 Fødselsoverskudd/

Detaljer

Kommunebilde Nord-Gudbrandsdalen 2010

Kommunebilde Nord-Gudbrandsdalen 2010 Kommunebilde NordGudbrandsdalen 2010 www.fylkesmannen.no/oppland 2 1. Innledning 5 2. OVERORDNET 6 2.1 Befolkningsdata 6 2.1.1 Befolkningssammensetning 6 2.1.2. Fødselsoverskudd 7 2.1.3 Inn og utflytting

Detaljer

Kommunebilde 2014 Valdres

Kommunebilde 2014 Valdres Kommunebilde 2014 Valdres www.fylkesmannen.no/oppland Innholdsfortegnelse 1 Innledning 4 2 Overordnet 5 2.1 Befolkningsdata 5 2.1.1 Nasjonale føringer 5 2.1.2 Befolkningssammensetning 5 2.1.3 Fødselsoverskudd/

Detaljer

KOMMUNEBILDE FOR NORD GUDBRANDSDALEN

KOMMUNEBILDE FOR NORD GUDBRANDSDALEN KOMMUNEBILDE FOR NORD GUDBRANDSDALEN 28 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING... 4 2 BEFOLKNINGSDATA... 5 2.1 Befolkningssammensetning... 5 2.2 Fødselsoverskudd... 5 2.3 Inn- og utflytting... 6 2.4 Pendling...

Detaljer

Undervisningspersonell uten godkjent utdanning

Undervisningspersonell uten godkjent utdanning Undervisningspersonell uten godkjent utdanning Bakgrunn Tallene fra GSI bekymrer: Utdanningsorganisasjonene i Oppland GNIST-partnerskapet Utdanningsdirektøren/Fylkesmannen «Brekkstang» for profesjonsrettet

Detaljer

Nasjonale forventninger til kommunal

Nasjonale forventninger til kommunal Nasjonale forventninger til kommunal planlegging Samfunnsplanlegging etter plan- og bygningsloven Gardermoen 7. 8- september 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Nytt krav

Detaljer

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr.398 Fauske nr.410 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klartdårligere enn disponibelinntekt skulle tilsi Kort om barometeret Et journalistisk bearbeidet produkt,

Detaljer

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene KOLA VIKEN 21 oktober 2009 Erik Plathe Asplan Viak AS Innhold Kjennetegn ved den praktiske arealplanleggingen hvordan kan sektormyndigheter påvirke? Ny plandel

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn.

Detaljer

Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015

Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015 1860 Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015 Vedtatt i kommunestyre sak 102/12, den 18.12.2012 Datert 26.11.2012 Plan og teknikk Innhold Innledning...3 Vestvågøy kommunes plansystem - status...3 Befolkningsutvikling...4

Detaljer

Regionmøte. Hadeland. Fylkesmann Kristin Hille Valla 9. desember 2013

Regionmøte. Hadeland. Fylkesmann Kristin Hille Valla 9. desember 2013 Regionmøte Hadeland Fylkesmann Kristin Hille Valla 9. desember 2013 KOMMUNE REFORM KOMMUNE ØKONOMI MODERNISERING AV NORGE Kommunereform: Vent på kommuneprop en Invitasjon til å MENE Kommuneøkonomi: Foreløpig

Detaljer

Nord-Gudbrandsdalen kommunebilde

Nord-Gudbrandsdalen kommunebilde Nord-Gudbrandsdalen kommunebilde www.fylkesmannen.no/oppland 2 1. Innledning 6 2. OVERORDNET 7 2.1 Befolkningsdata 7 2.1.1 Befolkningssammensetning 7 2.1.2. Fødselsoverskudd 7 2.1.3 Inn- og utflytting

Detaljer

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... - 3-1.1 Bakgrunn... - 3-1.2 Hensikten med planarbeidet... - 3-1.3 Planprogram... - 3-2. DAGENS SITUASJON... - 4-2.1 Beliggenhet... -

Detaljer

Avod, Saksbehandler: Asmund Sæther

Avod, Saksbehandler: Asmund Sæther FYLKESMANNEN I OSL Samordningsst Ski kommune Postboks 3010 1402 Ski Avod, 18 JAN Deres ref.: Deres dato: 09/619-7 15961-30.10.2009 09 Vår ref: 2009/22909 FM-K Saksbehandler: Asmund Sæther o: 13.1.2010

Detaljer

Kunnskap skal styra. Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025

Kunnskap skal styra. Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025 TELEMARK FYLKESKOMMUNE Kunnskap skal styra Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025 Vedtatt i fylkestinget i oktober Hovedoverskrift: BÆREKRAFTIG UTVIKLING AV FYLKET

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2013-2030

Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Føringer fra samfunnsdelen/andre vedtatte planer og øvrige føringer Viktige temaer Medvirkning og videre prosess Kommuneplan for Nes Planprogram Samfunnsdel Arealdel Formålet

Detaljer

Kommunereform Fagdirektør hos Fylkesmann i Oppland Eli Blakstad

Kommunereform Fagdirektør hos Fylkesmann i Oppland Eli Blakstad Kommunereform Fagdirektør hos Fylkesmann i Oppland Eli Blakstad Vedtak i Stortinget 18. juni 2014: Fleirtalet i komiteen, medlemmene frå Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre, viser

Detaljer

- Kommuneplanens arealdel

- Kommuneplanens arealdel - Kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet DN Plansamling 24. september 2012 Disposisjon 1) KU av kommuneplanens arealdel - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU av arealdelen

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2013 Foreløpige tall per 18. mars 2014 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2013

KOSTRA NØKKELTALL 2013 KOSTRA NØKKELTALL 2013 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2013 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 2013 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2013. Tallene

Detaljer

Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret?

Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret? Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret? Planstrategiverksted, Lillehammer 25 januar Knut Vareide Folketall 190 000 1,0 Årlig vekst % Andel av Norge % 0,02 Endring andel % 185 000 0,8 4,9

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet for Ullensaker kommune 2015-2019

Planprogram for Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet for Ullensaker kommune 2015-2019 Planprogram for Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet for Ullensaker kommune 2015-2019 Forslag, datert 02.03.15 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Bakgrunn... 3 2. Medvirkning... 4 3. Utredningsbehov... 4

Detaljer

Innspill til planstrategi for Lunner kommune 2013-2016

Innspill til planstrategi for Lunner kommune 2013-2016 Fylkesrådmannen Lunner kommune Sandsvegen 1 2740 ROA Vår ref.: 201204016-5 Lillehammer, 17. august 2012 Deres ref.: 12/600-24 Innspill til planstrategi for Lunner kommune 2013-2016 Vi viser til oversendelse

Detaljer

Attraktive regioner hva skaper attraktivitet? Øyer 6. februar 2014 Knut Vareide

Attraktive regioner hva skaper attraktivitet? Øyer 6. februar 2014 Knut Vareide Attraktive regioner hva skaper attraktivitet? Øyer 6. februar 2014 Knut Vareide Hva er det som styrer flyttestrømmene? Hvordan henger flytting og arbeidsplasser sammen? Hvorfor varierer næringsutviklingen?

Detaljer

Nord-Aurdal kommune Utvalgssak

Nord-Aurdal kommune Utvalgssak Nord-Aurdal kommune Utvalgssak JournalID: 16/428 Behandlet av Møtedato Saksnr. Saksbehandler Formannskapet 28.01.2016 001/16 KAMKAT Formannskapet 07.04.2016 006/16 KAMKAT Kommunestyret 18.04.2016 024/16

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2011. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

Økonomiplan 2015-2018 og budsjett 2015. Utvidet formannskapsmøte 24.09.2014

Økonomiplan 2015-2018 og budsjett 2015. Utvidet formannskapsmøte 24.09.2014 Økonomiplan 2015-2018 og budsjett 2015 Utvidet formannskapsmøte 24.09.2014 1 Agenda TEMAER: Foreløpig årsprognose 2014 Kommunebildet 2014 Oppdrag til komiteene Oppsummering fra komitemøtene Investeringer

Detaljer

Hva staten forventer av kommuner og fylkeskommuner for å fremme en bærekraftig utvikling

Hva staten forventer av kommuner og fylkeskommuner for å fremme en bærekraftig utvikling Hva staten forventer av kommuner og fylkeskommuner for å fremme en bærekraftig utvikling Terje Kaldager, Miljøverndepartementet Dialogkonferanse 11.April 2012 Plan-og bygningsloven 86% av landets areal

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2014

KOSTRA NØKKELTALL 2014 KOSTRA NØKKELTALL 214 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 214 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 214 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 214. Tallene

Detaljer

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 KOSTRA 2011 ureviderte tall KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 Link til SSB Økonomi - finans Link til SSB Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Frie inntekter i kroner per innbygger,

Detaljer

Vedlegg 12, side 1. Rogaland Fylkeskommune, saksutredning datert. Tema/Formål/ område

Vedlegg 12, side 1. Rogaland Fylkeskommune, saksutredning datert. Tema/Formål/ område Vedlegg 12, side 1 Oversikt over innsigelser og faglige råd og merknader fra Fylkesmannen i Rogaland og Rogaland fylkeskommune Både Fylkesmannen og Fylkeskommunen har mye positivt å si om Rennesøy kommunes

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012

Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012 Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012 Disposisjon 1) KU av arealdelen - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU

Detaljer

Planprogram for kommuneplanens arealdel 2014 2026

Planprogram for kommuneplanens arealdel 2014 2026 Planprogram for kommuneplanens arealdel 20 2026 Vedtatt K-sak 38/, den 16.06.20 1 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn for oppstart av planarbeidet... 3 2 Innledning... 3 3 Gjeldende arealdel... 3 4 Krav om

Detaljer

Fysisk aktivitet og leksehjelp i skolen Andreas Gjone, rådgiver

Fysisk aktivitet og leksehjelp i skolen Andreas Gjone, rådgiver Bildebredden må være 23,4cm Fysisk aktivitet og leksehjelp i skolen Andreas Gjone, rådgiver www.fylkesmannen.no/oppland Bakgrunn Lovkrav Status i Oppland Organisering og innhold Fysisk aktivitet Bakgrunn

Detaljer

Grete Bakken Hoem seniorrådgiver/plankoordinator Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Plansystemet sammenhenger i kommunens styringsredskaper

Grete Bakken Hoem seniorrådgiver/plankoordinator Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Plansystemet sammenhenger i kommunens styringsredskaper Grete Bakken Hoem seniorrådgiver/plankoordinator Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Plansystemet sammenhenger i kommunens styringsredskaper Omsorgsplan som en del kommuneplanenes samfunnsdel Planprosess medvirkning

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN

PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN ENEBAKK KOMMUNE 2013 Sist endret: 08.04.2013 Vedtatt av kommunestyret: 13.05.2013 1. Innledning... 3 1.1 Planprogram i lovverket... 3 2. Planprosessen... 4 2.1 Kommunal planstrategi

Detaljer

FYLKESMANNEN I AUST-AGDER Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I AUST-AGDER Miljøvernavdelingen FYLKESMANNEN I AUST-AGDER Miljøvernavdelingen Vegårshei kommune 4985 Vegårshei Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr. 2012/4269 / FMAABKO 22.10.2012 VEGÅRSHEI KOMMUNE - FYLKESMANNENS UTTALELSE

Detaljer

Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget

Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget ARENDAL KOMMUNE Våre saksbehandlere Kristin Fløystad, tlf 37013094 Saksgang: Saksfremlegg Referanse: 2012/707 / 9 Ordningsverdi: 143 Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget Forslag til

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus

Kommuneplanens samfunnsdel. Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus Kommuneplanens samfunnsdel Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus Bygge regionens gjennomføringskraft Mosseregionen mest attraktiv ved Oslofjorden www.mosseregionen.no 2 TEMA Dokumentet

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

Grønne planer nasjonale føringer

Grønne planer nasjonale føringer Grønne planer nasjonale føringer Kristin Nordli, planavdelingen, Miljøverndepartementet Seminar om grønne planer i regi av Oslo og Omland Friluftsråd - Oslo 23. november 2010 Hvorfor er grønnstrukturen

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 203 Vegårshei. nr. 187 uten justering for inntektsnivå

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 203 Vegårshei. nr. 187 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr. 203 Vegårshei nr. 187 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er omtrent som forventet ut fra disponibel inntekt Plasseringer O ppdatert til 2015-barom eteret (sam

Detaljer

Littebittegrann om Bærum

Littebittegrann om Bærum Landskonferanse - Vellenes fellesorganisasjon 10. mars 2012 Muligheter og begrensninger i den nye plan og bygningsloven Kjell Seberg reguleringssjef i Bærum kommune Skal si litt om: Utviklingen i Bærum

Detaljer

Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020. Planprogram

Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020. Planprogram Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020 Planprogram Innhold Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet... 1 1 Innledning... 3 1.2 Plankrav... 3 1.3

Detaljer

Bamble. n r. 111 ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 162 uten justering for inntektsnivå

Bamble. n r. 111 ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 162 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON n r. 111 Bamble nr. 162 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klart bedre enn disponibel inntekt skulle tilsi Plasseringer Oppdater t til 20 15-bar ometer et (sammenliknbar

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Hemnes kommune Forslag til planprogram Revidering av kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser Innhold 1. Innledning... 2 2 Føringer for kommunedelplanen... 3 2.1 Nasjonale føringer... 3

Detaljer

God planlegging en utfordring

God planlegging en utfordring God planlegging en utfordring Planlegging for vekst. Kvalitet, ansvar og roller i planleggingen. Status for kommuneplanleggingen i Finnmark Egil Hauge, Fylkesmannen -Seksjonsleder Hvordan ligger det an

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.68. Fusa. nr.95 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.68. Fusa. nr.95 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr.68 Fusa nr.95 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi Plasseringer O ppdatert til2015-barom eteret (sam m enliknbar

Detaljer

KOSTRA data 2009. Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner

KOSTRA data 2009. Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner KOSTRA data kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner 100,0 BBehovsprofil Diagram C: Alderssammensetning 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 0,0 2007 2008 Namdalseid Inderøy Steinkjer Nord

Detaljer

Faktaark Hemsedal kommune

Faktaark Hemsedal kommune 1 Faktaark Innhold: Politisk virksomhet o Kommunestyret side 2 o Formannskapet side 3 o Organisasjonskart side 3 Kommentarer fra kommunens årsberetning side 4 Oppsummering side 5 Befolkningsframskrivning

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 03.11.2011

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 03.11.2011 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: V10 2010/426-33 26.10.2011 Harald Nøding Østvik Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 03.11.2011 Utsendte vedlegg Ikke

Detaljer

PROSJEKTPLAN FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN

PROSJEKTPLAN FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN Ås kommune www.as.kommune.no Rullering av kommuneplan 2007-2019 FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN Vedtatt av Kommunestyre 28/9-05 Innholdsfortegnelse 1 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET... 4 1.1 KOMMUNEPLANENS

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.166. Luster. nr.48 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt

FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.166. Luster. nr.48 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON nr.166 Luster nr.48 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt Plasseringer O ppdatert til2015-barom eteret (sam m enliknbar

Detaljer

KOMMUNEBILDE NORD- GUDBRANDSDALEN 2007

KOMMUNEBILDE NORD- GUDBRANDSDALEN 2007 KOMMUNEBILDE NORD- GUDBRANDSDALEN 27 Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 OVERORDNET... 4 Befolkningsdata... 4 Befolkningssammensetning... 4 Fødselsoverskudd... 4 Inn- og utflytting... 5 Pendling... 5 Befolkningsutvikling...

Detaljer

Notat Regionalt planforum 14. juni Gausdal kommune KPA

Notat Regionalt planforum 14. juni Gausdal kommune KPA Notat Regionalt planforum 14. juni Gausdal kommune KPA Dokumenter oversendt til regionalt planforum: 1. Dette notatet med problemstillinger 2. Delplankart.pdf (skannet av gjeldende kommunedelplaner (Baksiden

Detaljer

KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal

KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal Økonomisk status - Bedre og billigere Kostra What we do is important, so doing it well is really important Budsjettprosessen er i gang Hvordan få puslespillet til å gå

Detaljer

FORORD... 3. 2. POSITIV BEFOLKNINGSUTVIKLING... 7 Mål - Næringsutvikling... 7

FORORD... 3. 2. POSITIV BEFOLKNINGSUTVIKLING... 7 Mål - Næringsutvikling... 7 Pr. juni 2005 Sel kommune INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 3 VISJON OG HOVEDMÅL... 4 VISJON... 4 HOVEDMÅL... 4 HOVEDUTFORDRINGER... 5 1. VIDEREUTVIKLE OTTA SOM BY, KOMMUNE- OG REGIONSENTER... 5 Mål - Næringsutvikling...

Detaljer

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19.12.2013, SAK 76/13. PLANSTRATEGI RANDABERG KOMMUNE Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune 1. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre

Detaljer

OPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN HØRINGSDOKUMENT

OPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN HØRINGSDOKUMENT RINGSAKER KOMMUNE HAMAR KOMMUNE OPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN HØRINGSDOKUMENT 1. Bakgrunn Målsetting Utredningen skal i utgangspunktet gi grunnlag for

Detaljer

UNIVERSELL UTFORMING KOMMUNEDELPLAN OVERHALLA KOMMUNE

UNIVERSELL UTFORMING KOMMUNEDELPLAN OVERHALLA KOMMUNE Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - Teknisk avdeling UNIVERSELL UTFORMING KOMMUNEDELPLAN OVERHALLA KOMMUNE FORSLAG TIL PLANPROGRAM Vedtatt av kommunestyret i sak XX/13, den FORORD Diskriminerings-

Detaljer

Handlingsdelen i regional plan. Møte i Fellesforum for regionale planer, Gardermoen, 29. oktober 2010

Handlingsdelen i regional plan. Møte i Fellesforum for regionale planer, Gardermoen, 29. oktober 2010 Handlingsdelen i regional plan Møte i Fellesforum for regionale planer, Gardermoen, 29. oktober 2010 PBL 8-1 Regional plan Til regional plan skal det utarbeides et handlingsprogram for gjennomføring av

Detaljer

KOMMUNAL PLANSTRATEGI

KOMMUNAL PLANSTRATEGI Arkivsak-dok. 12/00488-10 Saksbehandler Mona Stenberg Straume Saksgang Kommunestyret Møtedato KOMMUNAL PLANSTRATEGI Rådmannens innstilling Kommunal Planstrategi for Drangedal 2012 2016 vedtas og legges

Detaljer

Kommunal planstrategi. Forslag vedtatt av Gran kommunestyre 12. mai 2016 (sak 64/16)

Kommunal planstrategi. Forslag vedtatt av Gran kommunestyre 12. mai 2016 (sak 64/16) Kommunal planstrategi Forslag vedtatt av Gran kommunestyre 12. mai 2016 (sak 64/16) INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1. INNLEDNING HVA ER KOMMUNAL PLANSTRATEGI?.....3 2. KORT PLANHISTORIE GRAN

Detaljer

(FORSLAG TIL) PLANPROGRAM

<PLANNAVN> (FORSLAG TIL) PLANPROGRAM (FORSLAG TIL) PLANPROGRAM EIGERSUND KOMMUNE Plannavn Arkivsak ID Plan ID Formål/Hensikt Planavgrensning PROSJEKTBESKRIVELSE

Detaljer

Kommunal medfinansiering. Betalingsgrunnlag per ansvarlig virksomh.

Kommunal medfinansiering. Betalingsgrunnlag per ansvarlig virksomh. Kommunal medfinansiering. Betalingsgrunnlag per ansvarlig virksomh. OPPLAND Januar - August 2012 Aar 2012 Fylke 05 Oppland KommuneStørrelseKategori (Alle) Kostnad Opphold Rel. kostnad Rel. opphold Kr/

Detaljer

Helse i plan Kort om bakgrunn og arbeidet så langt. Folkehelse/fysaksamling Brittania 7.- 8 oktober

Helse i plan Kort om bakgrunn og arbeidet så langt. Folkehelse/fysaksamling Brittania 7.- 8 oktober Helse i plan Kort om bakgrunn og arbeidet så langt Folkehelse/fysaksamling Brittania 7.- 8 oktober Pilotprosjekt Helse i plan Kommunene Malvik, Melhus, Tydal, Orkdal og Trondheim Mål for innlegget Omtale

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune Forslag til Planprogram Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020 Hvaler kommune Innhold 1. Bakgrunn... 2 1.1 Innledning og lovhjemmel... 2 2. Føringer for planarbeidet... 2 2.1 Nasjonale føringer...

Detaljer

Regional plan Rondane Sølnkletten - Revisjon fylkesdelplan Rondane

Regional plan Rondane Sølnkletten - Revisjon fylkesdelplan Rondane Regional plan Rondane Sølnkletten - Revisjon fylkesdelplan Rondane Tilnærming til planarbeidet, konsekvenser av ulike utviklingsretninger. Arbeid med scenarier. Prosjektleder for Rondane, Olav Talle Utgangspunkt

Detaljer

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelse 2016-2019. Planprogram høringsforslag

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelse 2016-2019. Planprogram høringsforslag Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelse 2016-2019 Planprogram høringsforslag INNHOLDSFORTEGNELSE 1.1. BAKGRUNN 2. FORMÅL 2.1. Innhold 3. RAMMER OG FØRINGER 3.1. Kommunale føringer

Detaljer

Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin

Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin Anne Kari Thomassen Seniorrådgiver Fylkesmannen i Aust-Agder HVORFOR HELSE I PLAN? Mennesket er samfunnets

Detaljer

REG. PLAN DEL AV GNR. 23 BNR.4 LUNNER ØSTRE HESTESPORTSSENTER I LUNNER KOMMUNE FORSLAG TIL PLANPROGRAM

REG. PLAN DEL AV GNR. 23 BNR.4 LUNNER ØSTRE HESTESPORTSSENTER I LUNNER KOMMUNE FORSLAG TIL PLANPROGRAM REG. PLAN DEL AV GNR. 23 BNR.4 LUNNER ØSTRE HESTESPORTSSENTER I LUNNER KOMMUNE FORSLAG TIL PLANPROGRAM UTARBEIDET AV: Ingeniør S.Hagen DATO: 25.11.2010 REVIDERT: 22.6.2012 Sak: 09.018\a\pr\div. PROSJEKTBESKRIVELSE

Detaljer

UTMARK - tidsskrift for utmarksforskning

UTMARK - tidsskrift for utmarksforskning 1 UTMARK - tidsskrift for utmarksforskning http://www.utmark.org 1/2007 Skriv ut html-fil / Print html-file Last ned pdf-fil / Download pdf-file Fritidsboliger og villreinens leveområde i Rondane Hans

Detaljer

Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Kommunestyret 14/14 05.03.2014. Rullering av kommuneplanens arealdel 2014-2025. Forslag til planprogram.

Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Kommunestyret 14/14 05.03.2014. Rullering av kommuneplanens arealdel 2014-2025. Forslag til planprogram. OPPDAL KOMMUNE Saksfremlegg Vår saksbehandler Jan Kåre Husa Referanse JAHU/2012/1311-12/140 Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Kommunestyret 14/14 05.03.2014 Rullering av kommuneplanens arealdel 2014-2025.

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Kommunereformen i Oppland. Tidl. fylkesmann Kristin Hille Valla 31.12.2014

Kommunereformen i Oppland. Tidl. fylkesmann Kristin Hille Valla 31.12.2014 Kommunereformen i Oppland Tidl. fylkesmann Kristin Hille Valla 31.12.2014 Kommunereformen et verktøy for vekst og utvikling i Oppland hvordan? Tenketank sammen med KS - Innspill til kommuneøkonomiproposisjonen

Detaljer

Faktaark Drammen kommune

Faktaark Drammen kommune 1 Faktaark Innhold: Politisk virksomhet o Bystyret side 2 o Formannskapet side 5 Fra kommunens hjemmeside side 7 Befolkningsframskriving side 8 Behovsprofil kommunene i regionen side 11 Tjenestebehov side

Detaljer

Plansystemet - et effektivt verktøy for samarbeid og utvikling. Samplan Bergen 20.11. 2014

Plansystemet - et effektivt verktøy for samarbeid og utvikling. Samplan Bergen 20.11. 2014 Tema Plansystemet som effektivt verktøy for samarbeid og utvikling Fra samfunnsdel til økonomiplan rullerende kommuneplanlegging i praksis Arealplanleggingen, samarbeid og medvirkning Plansystemet - et

Detaljer

Faktaark Ål kommune. Innhold:

Faktaark Ål kommune. Innhold: 1 Faktaark Innhold: Politisk virksomhet o Kommunestyret side 2 o Formannskapet side 3 o Organisasjonskart side 4 Kommentarer fra kommunens årsberetning side 5 Oppsummering side 6 Befolkningsframskrivning

Detaljer

Ansvarlige innkjøp i. Oppland. omdømmehensyn, miljø og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser

Ansvarlige innkjøp i. Oppland. omdømmehensyn, miljø og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser Ansvarlige innkjøp i Oppland omdømmehensyn, miljø og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser Knutepunkt Oppland er et prosjekt som er forankret i regjeringens handlingsplan for miljø- og samfunnsansvar

Detaljer

Kommunal og fylkeskommunal planlegging

Kommunal og fylkeskommunal planlegging Kommunal og fylkeskommunal planlegging g kommuner og flk fylkeskommunerk skal klsenest innen ett åretter tituering utarbeide og vedta planstrategier gheter for samarbeid mellom kommunene og med fylkeskommunen

Detaljer

Kommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025. Sammendrag viktige momenter. Kommentarer til visjon, føringer og mål

Kommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025. Sammendrag viktige momenter. Kommentarer til visjon, føringer og mål Kommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025 Oslo og Omland Friluftsråd har lest Rælingens arealdel av kommuneplanen, og vi har latt oss imponere over de høye ambisjonene for utviklingen av kommunen.

Detaljer

OMRÅDER. ROS analyser sammenhenger

OMRÅDER. ROS analyser sammenhenger OMRÅDER Lov om kommunal beredskapsplikt 25.6.2010 Forskrift til loven datert 22.08.2011 Veileder til forskrift om kommunal beredskapsplikt februar 2012 NOU 2006:6 Plan og bygningsloven 01.07.2010 ROS analyser

Detaljer

Hva er en regional plan?

Hva er en regional plan? Hva er en regional plan? Nytt begrep for fylkesdelplan, der Rogaland har lang erfaring i bruk av dette virkemiddelet i gjennomføring av statlig og regional politikk. eks. på fylkesdelplaner er: - langsiktig

Detaljer