Kommunebilde 2013 Hadeland

Transkript

1 Kommunebilde 2013 Hadeland

2

3 Innholdsfortegnelse 1 Innledning 5 2 Overordnet Befolkningsdata Befolkningssammensetning Fødselsoverskudd/ inn- og utflytting Befolkningsutvikling totalt Økonomi Driftsinntekter Prioritering Enhetskostnader Netto driftsresultat Investeringer, gjeld og reserver Økonomisk status Plan Oppfølging av kommunale planstrategier Planarbeidet i regionen Nasjonale forventninger Samfunnssikkerhet Beredskapsmessige hensyn i samfunnsplanleggingen Kommunal beredskapsplan 23 3 Tjenesteyting Hva kjennetegner kvalitet i barnehagen Noen utvalgte nøkkeltall for barnehagesektoren i Oppland Kvalitet gjennom god bemanning Kompetanseutvikling i barnehagen Kommunen som barnehagemyndighet Tidlig innsats Grunnskole Nasjonale prøver i lesing på 5. og 9.trinn Særskilt om læresituasjonen i grunnopplæringa Frafall i videregående skole Folkehelse Nasjonale folkehelsepolitikk Oppland fylkes utfordringer Folkehelse og status i Oppland Status og utfordringer Helse og omsorg - Samhandlingsreformen Kommunens befolkningssammensetning og helsetilstand Helsestasjons- og skolehelsetjeneste Lege- og fysioterapitjenester i sykehjem Demenstilbudet i kommunene 49

4 3.4.5 Omsorgsplan Kompetanseløftet Sosiale tjenester Økonomisk stønad sosialhjelp Kvalifiseringsprogrammet (KVP) Barnevern Statlig styrkning av det kommunale barnevernet Rapporteringer fra Hadelandsdalsregionen 58 4 Kommunen som samfunnsaktør Miljø Landbruk Jordbruk Skogbruk Jordvern, arealpolitikk og eiendomsstruktur 81 5 Tilsyn/kontroll og klagebehandling Barnehage og skole Helse-, sosial og barnevern Klager behandlet i Helse- og sosialavdelingen 85

5 1 Innledning Dette er den niende utgaven kommunebildedokument fra Fylkesmannen i Oppland. Dokumentet er litt tynnere enn i fjor, og det kommer til kommunene langt tidligere på høsten enn det har gjort før. Det kommer dermed ut på et tidspunkt da kommunebudsjettene fortsatt er under arbeid. Vi har gjort det slik etter råd fra regionlederne og håper at nytteverdien av dokumentet dermed øker. Selve rammen for dokumentet er den samme, en sammenligning av hvordan kommunene i regionen leverer de lovpålagte tjenestene sett fra Fylkesmannens ståsted. Det er laget i et samarbeid mellom avdelingene i embetet, som i år har tatt utfordringen med å starte arbeidet allerede i sommerferien. Sammen med de årlige, regionvise møtene med kommunene er «kommunebildene» det viktigste overordnede elementet i dialogen mellom kommunen og Fylkesmannen i Oppland. Regionmøtene gjennomføres på samme tid som ellers, altså etter at regjeringen har langt fram forslaget til statsbudsjett for neste år. «Kommunebildene» forutsettes derfor å «stå på egne bein». Jeg tar forbehold om at vi kan komme med justeringer til dokumentet i forbindelse med regionmøtet. Det legges ned mye arbeid og ressurser i statistikk- og faktainnhenting, analyse og produksjon av «kommunebildene». Siden vi begynte å lage denne typen dokument for ni år siden, har analysegrunnlag og -metoder blitt bedre og bedre. Vi stiller derfor hvert år spørsmålet om «Fylkesmannens kommunebilder» fortsatt er nyttige, og får stadig ja som svar. Kombinasjonen av lokalkunnskap og fagkunnskap er kanskje den viktigste grunnen til at våre analyser etterspørres. Vurderinger etter tilsyn og klagebehandling er også kunnskap vi benytter. «Kommunebildene» er også en sammenligning mellom kommuner som kan bidra til å øke interessen for utvikling av egen organisasjon. Vi får høre at dokumentet brukes aktivt både på politisk og administrativt nivå. I økende grad benyttes det også av fagfolk i kommunene. Det mener vi er både ønskelig og nyttig. Også for Fylkesmannens medarbeidere er arbeidet med dokumentet nyttig. Det gjør at vi hele tiden må oppdatere oss, analysere og prioritere. Til slutt: Kommunene i Oppland er dyktige og ambisiøse i sitt fornyingsarbeid. Fylkesmannen ønsker i enda større grad å bidra til dette og til at samspillet mellom stat og kommune utvikles til beste for folk i Oppland. Embetet har en unik breddekompetanse og en lokalkunnskap ingen i offentlige kontorer i Oslo er i besittelse av. Samtidig har vi et samordningsansvar slik at kommunene i økt grad møter «en stat». Derfor er vi ambisiøse i vårt ønske om å ha god dialog med kommunene for at de skal ha nytte av oss. Nå jakter vi derfor på en «fornyingspådriver» som kan være en nøkkelperson som skal bidra til at vi får realisert disse ambisjonene. Kommunebildene er også et verktøy som kan brukes i fornyingsarbeid. God lesing! Kristin Hille Valla

6 2 Overordnet 2.1 Befolkningsdata Befolkningssammensetning Befolkningssammensetningen har betydning for dimensjoneringen av de kommunale tjenestene og har gjennom utgiftsutjevningen i rammetilskuddet også betydning for kommunenes inntekter. Der aldersgruppenes andel av befolkningen er lavere enn gjennomsnittet for landet vil dette gi lavere uttelling på utgiftsutjevningen, og der andelen er høyere enn gjennomsnittet for landet vil kommunen få høyere uttelling på utgiftsutjevningen. 120 Andel av befolkningen i ulike aldersgrupper ,5 16,2 16,6 13, ,5 56,8 54, , ,2 30,7 29,7 29,5 31, Jevnaker 0533 Lunner 0534 Gran Gj.snitt Oppland Gj.snitt landet u/oslo 0-24 år år 67 år og over Kilde: ssb.no/kostra Kommunene på Hadeland har en litt har lavere andel i aldersgruppen 0-24 år enn landsgjennomsnittet, men alle har en høyere andel enn gjennomsnittet i fylket. Andelen i aldersgruppen år er høyere enn fylkesgjennomsnittet. Jevnaker og Lunner har også en høyere andel i denne aldersgruppen enn landsgjennomsnittet. Andelen i aldersgruppen 67 år og eldre er lavere enn både fylkesgjennomsnittet. I Lunner er andelen eldre også lavere enn landsgjennomsnittet. Hadeland er den regionen i fylket som har en alderssammensetning som er nærmest den som er gjennomsnittlig i landet. Andelen i de yngste aldersgruppene har større vekt i kostnadsnøkkelen i inntektssystemet enn de eldste aldergruppene Fødselsoverskudd/ inn- og utflytting Befolkningsutviklingen bestemmes av forholdet mellom fødte og døde og forholdet mellom inn- og utflytting. Lunner og Gran hadde befolkningsvekst i Dette skyldes både fødselsoverskudd og positiv flyttebalanse i Lunner og positiv flyttebalanse som oversteg fødselsunderskuddet i Gran. Jevnaker hadde befolkningsnedgang, som skyldes at det var flere som flyttet ut enn de som flyttet inn. Fødselsoverskuddet var 0. Oppland totalt hadde fødselsunderskudd, men dette ble mer enn oppveid av positiv flyttebalanse. For landet totalt var det både fødselsoverskudd og positiv flyttebalanse.

7 12 Befolkningsendringer Jevnaker 0533 Lunner 0534 Gran Gj.sn. Oppland Gj.sn. Landet u/oslo Kilde:ssb.no/kostra Fødselsoverskudd pr 1000 innbyggere Flyttebalanse pr 1000 innbyggere Befolkningsutvikling totalt Det er den totale befolkningsutviklingen over tid som har betydning for betydning for dimensjoneringen av de kommunale tjenester. Kommunal- og regionaldepartementet har laget kommunevise befolkningsprognoser, basert på befolkningsframskrivninger fra Statistisk Sentralbyrå. I figuren under er vist historisk befolkningsutvikling fra 1980 til i dag og prognose for utviklingen til Det er tatt utgangspunkt i det middels alternativet for framskrivninger Befolkningsutvikling (middels alternativ) Jevnaker 0533 Lunner 0534 Gran (M) Kilde: krd.dep.no Alle kommunene på Hadeland har hatt befolkningsvekst fra 1980 til Framskrivningen viser at alle vil få en viss befolkningsvekst også framover mot Felles for alle kommunene i Oppland er at andelen eldre (67 år og over) vil øke, mens andelen i arbeidsdyktig alder (20-66 år) vil reduseres. Dette tilsier at det kan bli vanskelig å skaffe nok arbeidskraft til å dekke behovene for kommunale tjenester. Kommunene bør studere tallene for egen kommune litt nøyere. Tallene finnes på

8 2.2 Økonomi Driftsinntekter I mai hvert år publiserer Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) data for korrigerte frie inntekter for foregående år for samtlige kommuner. Som frie inntekter regnes skatt på inntekt og formue, statlig rammetilskudd, eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter. For å gjøre tallene sammenlignbare blir summen av inntektspostene korrigert for variasjoner i utgiftsbehov. Dataene blir presentert som prosent av landsgjennomsnittet. Alle kommunene på Hadeland hadde et inntektsnivå som lå under både fylkes- og landsgjennomsnittet i Jevnaker Lunner Gran Oppland Landet Tabell: Korrigerte totale frie inntekter i % av landsgjennomsnittet i 2012 (Kilde: St.prp.nr ) Det er veldig ulikt mellom kommunene hvor stor andel av frie inntekter som kommer fra eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter. Alle kommunene på Hadeland hadde inntektsnivå under både fylkes- og lands-gjennomsnittet også når vi ser bort fra eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter. Jevnaker Lunner Gran Oppland Landet Tabell: Korrigerte frie inntekter, ekskl. eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter, i % av landsgjennomsnittet i 2012 (Kilde: St.prp.nr ) Kommunene har også inntekter fra utbytte i selskaper. I tabellen nedenfor er vist utbytteinntekter i % av frie inntekter. Alle kommunene på Hadeland hadde utbytteinntekter som utgjør en lavere andel av de frie inntektene enn gjennomsnittet for Oppland. Jevnaker Lunner Gran Oppland Landet 1,0 0,7 1,1 2,4 Tall mangler Tabell: Utbytteinntekter i % av landsgjennomsnittet i 2012 (Kilde: St.prp.nr ) Prioritering Som uttrykk for prioritering av midler til de ulike tjenesteområdene brukes ofte netto driftsutgifter. For å få sammenlignbare tall må det korrigeres for folkemengde. Utgiftene regnes pr. innbygger i målgruppen. På de fleste tjenesteområdene er det ganske stor forskjell på kommunenes utgifter. Kostratallene kan brukes til å analysere de enkelte kommuners utgifter innen de enkelte tjenesteområder. Det kan være nyttig å sammenligne utviklingen over tid for egen kommune, men det kan også være nyttig å sammenligne med andre kommuner for å vurdere sin egen prioritering. Der kommunen finner store avvik i forhold til andre kommuner, kan det være grunnlag for en nærmere analyse. Dette kan være svært nyttig i budsjettprosessen, hvor det ofte er spørsmål om å finne rom for nye prioriterte tiltak. Det kan være gode grunner til at tallene er som de er, men det er nyttig å vurdere ressursinnsatsen på de ulike tjenesteområder.

9 Prioritering 2012 Netto driftsutgifter, kr Jevnaker Lunner Gran til barnehage pr innbygger 1-5 år til grunnskolesektor (202, 214, 215, 222, 223) pr innbygger 6-15 år til kommunehelse-tjeneste pr innbygger til pleie- og omsorgtjenesten pr innbygger til sosialtjenesten pr innbygger år til barnevern totalt (244, 251, 252) pr innbygger 0-17 år til administrasjon og styring pr innbygger Tabell: Disponering av frie inntekter, kr. pr innbygger i målgruppen, i 2012 (Kilde: ssb.no/kostra) På de store tjenesteområdene grunnskole, kommunehelsetjeneste, pleie- og omsorgstjenester og sosialtjenesten ligger ressursbruken i alle Hadelandskommunene lavere enn fylkesgjennomsnittet. Til barnevern bruker Jevnaker og Lunner mer enn både fylkes- og landsgjennomsnittet. Gran bruker betydelig mindre. Lunner og Gran bruker mindre pr innbygger til administrasjon og styring enn både fylkes- og landsgjennomsnittet Enhetskostnader Gj.snitt Oppland Gj.snitt landet u/oslo For å si noe om effektiviteten innen de ulike tjenesteområdene tas ofte utgangspunkt i brutto driftsutgifter pr. bruker. Nøkkeltallene nedenfor viser brutto driftsutgifter for den delen av tjenesteproduksjonen som skjer i kommunens egen regi, og er korrigert for dobbeltføringer som skyldes viderefordeling av utgifter eller internkjøp og det er beregnet avskrivninger som en del avdriftsutgiftene. Enhetskostnader 2012 Brutto driftsutgifter, kr Jevnaker Lunner Gran Gj.snitt Oppland Gj.snitt landet u/oslo pr barn i kommunal barnehage pr elev til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223) pr kommunal plass i ploinstitusjon pr sosialhjelpsmottaker Tall mangler pr barn til barnevern (funksj 244, 251 og 252) Tall mangler pr. mottaker av kommunale pleie og omsorgstjenester pr km kommunal vei og gate Tabell: Korrigerte brutto driftsutgifter på tjenesteområder pr bruker (enhetskostnader) i 2012 (Kilde: ssb.no/kostra) Det er store forskjeller mellom kommunene når det gjelder enhetskostnader. Størst forskjller i enhetskostnader er det innen barnevern og sosialtjenesten. Enhetskostnadene inne barnevern er over dobbelt så store i Lunner som i Jevnaker. Enhetskostnadene til sosialhjelp er 3 ganger så høye i Jevnaker som i Lunner. Der det er store avvik mellom kommuner kan det være nyttig for kommunene å analysere tallene noe nærmere. Det kan være grunn til å spørre om tallene er riktige.

10 2.2.4 Netto driftsresultat Netto driftsresultat er bunnlinja i årets driftsregnskap, slik det er definert i de kommunale regnskapsbestemmelsene. Tallet viser resultatet av årets drift når alle utgifter (inkl. renter og avdrag) er dekket. For å kunne sammenligne tallene mellom kommuner brukes netto driftsresultat i % av driftsinntektene. 5 Netto driftsresultat i % av driftsinntekter Jevnaker 0533 Lunner 0534 Gran Gj.snitt Oppland Gj.snitt landet u/oslo (Kilde:ssb.no/kostra) Netto driftsresultat viser hva som er igjen av årets inntekter til avsetninger og egenfinansiering av investeringer. Faglige råd anbefaler at netto driftsresultat bør utgjøre minimum 3 % av driftsinntektene, i hvert fall som et gjennomsnitt over noen år. Ingen av Hadelandskommunene hadde netto driftsresultat på anbefalt nivå i 2012, men Jevnaker lå over 2 % av driftsinntektene. Gran fikk negativt netto driftsresultat i Resultatet ble dårligere i 2012 enn i 2011 for alle Hadelandskommunene. Resultatet ble forbedret fra 2011 til 2012 både for Oppland og landsgjennomsnittet. Mens netto driftsresultat viser resultatet av årets drift, viser regnskapsmessig resultat situasjonen etter avsetning til fond og bruk av fond (interne transaksjoner). Budsjettet skal alltid vedtas med et regnskapsmessig resultat lik 0. Regnskapsmessig mer- /mindre-forbruk viser derfor bare avvik fra budsjett. Kommuner som får negativt regnskapsresultat må dekke dette inn igjen senest to år etter regnskapsåret. Ingen kommuner i regionen har p.t regnskapsmessig merforbruk som skal dekkes inn Investeringer, gjeld og reserver I det kommunale regnskapssystemet skal investeringer føres i et eget regnskap og kan finansieres enten av årets driftsmidler, tidligere avsetninger (fond) eller lånefinansieres. Renter og avdrag på låneopptakene skal dekkes av de løpende inntektene. Lån til investeringer i bygninger har ofte en løpetid på over 20 år. Lånefinansiering vil binde opp deler av driftsinntektene over mange år. Det er derfor de løpende inntektene som setter grenser for hvor mye kommunene kan lånefinansiere. Hvordan investeringene finansieres vil ha stor betydning for kommunens økonomiske handlefrihet framover. Noen investeringer skjer til formål som i teorien skal være sjølfinansierende, f.eks. VAR-området. Her vil utgiftene til renter og avdrag dekkes gjennom gebyrer fra abonnentene. En del av kommunenes låneopptak kan også være lån til videre utlån, f.eks. startlån fra Husbanken. Disse lånene skal også i prinsippet være sjølfinansierende, men nedbetalingene kan være i utakt med kommunenes nedbetalingsplan til Husbanken. Det er selvfølgelig også en viss risiko for mislighold av lånene, og kan bli en ekstra belastning for kommunene. Hva som gir det beste bilde av den løpende belastningen på den kommunale økonomien kan diskuteres, men hverken investeringsnivå, langsiktig gjeld (ekskl. pensjonsforpliktelser) eller

11 netto lånegjeld viser hele bildet. Vi har derfor valgt å bruke netto finans og avdrag i % av driftsinntekter som et mål på den løpende belastningen. 5 Netto utgifter til finans og avdrag i % av driftsinntekter 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0, Jevnaker 0533 Lunner 0534 Gran Gj.snitt Oppland Gj.snitt landet u/oslo (Kilde: ssb.no/kostra) Alle Hadelandskommunene hadde høyere netto utgifter til finans og avdrag enn både fylkesog landsgjennomsnittet i De store variasjonene fra år til år skyldes antakelig tap/gevinst på finansielle plasseringer. 9 Disposisjonsfond i % av driftsinntekter Jevnaker 0533 Lunner 0534 Gran Gj.snitt Oppland Gj.snitt landet u/oslo (Kilde: ssb.no/kostra) For å håndtere svingninger og svikt i inntektene og uforutsette utgifter, er kommunene tjent med å ha fritt disponible reserver (disposisjonsfond). Jo større inntekter/utgifter er, jo større bør disposisjonsfondet være. Midler til disposisjonsfond må skaffes ved at driftsutgiftene det enkelte år er mindre enn driftsinntektene. Hvis disposisjonsfondet reduseres fra år til år, kan det være tegn på at driftsnivået er for høyt i forhold til inntektene. Problemet med ubalanse i driften kan skyves ut i tid ved å tære på oppsparte midler, men når reservene er brukt opp vil kommunen ikke lenger ha økonomisk handlingsrom. Alle kommunene i regionen har disposisjonsfond varierende fra 6,5 % av driftsinntektene i Gran til 3 % i Lunner. Jevnaker og Gran brukte av disposisjonsfondet i 2012, mens Lunner sitt fond ble styrket i 2012.

12 2.2.6 Økonomisk status Jevnaker har en ganske bra finansiell stilling ved utgangen av Netto driftsresultat var på 2,3 %, omtrent som nivået de to foregående årene. Dette er litt lavere enn både fylkes- og landsgjennomsnittet. For å øke handlefriheten framover er det behov for å ha fokus på en ytterligere tilpasning av driftsnivået til de løpende inntektene. Den langsiktige handlefriheten reduseres noe av at kommunen har forholdsvis høy lånegjeld og et ganske lavt nivå på disposisjonsfondet. For å øke handlefriheten framover er det nødvendig å frigjøre noe mer av driftsinntektene for å avsette til disposisjonsfond og ha til egenfinansiering av investeringene. Lunner har en noe svak finansiell stilling ved utgangen av Netto driftsresultat ble bare 0,6 % av driftsinntektene, og er kraftig redusert i løpet av to år. Handlefriheten begrenses også av at kommunen har en forholdsvis stor del av driftsinntektene som går til finans og avdrag. I 2012 ble investeringene i stor grad finansiert av lånemidler og netto lånegjeld øker. Nivået ligger litt over gjennomsnittet for fylket. Disposisjonsfondet er på 3 % av driftsinntektene. For å øke handlefriheten framover er det behov for å ha fokus på tilpasninger av driftsnivået slik at det kan frigjøres midler både til å styrke disposisjonsfondet og kunne ha en større egenfinansiering av investeringer. Gran har en noe svak finansiell stilling ved utgangen av Netto driftsresultat ble negativt, og er kraftig redusert i løpet av to år. Netto utgifter til finans og avdrag økte i 2012 og utgjorde opp mot 4 % av driftsinntektene. Det er på nivå med landsgjennomsnittet. Den langsiktige handlefriheten økes noe av at kommunen har et moderat nivå på lånegjelda, selv om den har økt noe de siste årene. Disposisjonsfondet er på i underkant av 7 % av driftsinntektene. Det er omtrent på landsgjennomsnittet, men lavere enn fylkesgjennomsnittet. For å beholde en økonomisk handlefrihet må det være fokus på en bedre tilpasning av driftsnivået til de løpende inntektene, slik at netto driftsresultat kan komme opp på litt høyere nivå. For å holde lånegjelda på et akseptabelt nivå er det viktig med en viss egenfinansiering av investeringene.

13 2.3 Plan Plandelen av plan- og bygningsloven er forholdsvis ny, noe som fortsatt preger planarbeidet i fylket. Det legges ned mye arbeid i kompetanseoppbygging og det er utfordrende å finne erfarne planleggere ved behov for rekruttering. Loven stiller strenge krav til utredninger og tilrettelegging for medvirkning, slik at planprosessene blir mer tidkrevende enn tidligere. Samtidig er det Fylkesmannens erfaring at gode planprosesser gir større eierforhold og bedre planer, noe som letter håndheving og gjennomføring av planene. Planaktiviteten i fylket ligger på et jevnt høyt nivå. Sammensetningen av type plansaker endret seg fra 2011 til 2012, idet alle fylkets kommuner utarbeidet første generasjons planstrategier. Kommunene i Oppland er med dette i særklasse i landet. Bare i to andre fylker (Akershus og Sogn og Fjordane) hadde alle kommunene utarbeidet planstrategier innen utgangen av Vi gratulerer Opplandskommunene med innsatsen! I 2012 uttalte Fylkesmannen seg til 383 plansaker, fordelt på 27 kommunale planstrategier, 35 kommune(del)planer, 313 reguleringsplaner og 8 andre plansaker. Antall henvendelser fra kommunene til Fylkesmannen om ulike typer veiledningsspørsmål er høyt. Opplæringsarbeidet som startet i 2009 videreføres også i I tillegg til tilbud om seminarer og verksteder vil bli revidert i samarbeid med representanter fra kommunene Oppfølging av kommunale planstrategier Kommunene har i sine planstrategier prioritert viktige planarbeider for neste fireårsperiode. Mange satser på å revidere både samfunnsdel og arealdel ved siden av viktige utredninger/prosjekter og reguleringsplanarbeider. Mye av planarbeidet settes bort til private planfirmaer. Det blir sentralt å sikre god nok kompetanse i kommunen til å kvalitetssikre planmaterialet og avsette nok ressurser til å gi prioriterte planarbeider tilstrekkelig framdrift. Hovedutfordring: Sikre kompetanse og ressurser til å gjennomføre prioriterte planarbeider Planarbeidet i regionen Nedenfor følger kommuneplanstatus for Oppland og oversikt over regulerings- og dispensasjonsaktivitet i regionen. Kommuneplaner Jevnlig oppdatering av kommunenes overordna planverk er sentralt for å oppnå helhetlig forvaltning, fornyet eierforhold og bedre oppfølging av planene. Kommuneplanens samfunnsdel bør oppdateres før eller samtidig med kommuneplanens arealdel, slik at føringer fra samfunnsdelen kan legges til grunn for arbeidet med arealdelen. Oppdaterte arealdeler gir det beste grunnlaget for en effektiv detaljplanlegging, og reduserer behovet for dispensasjoner. Det fremmes ofte innsigelser til arealdelene pga. formelle feil og mangler. Dette kan unngås ved bedre kvalitetssikring av planmaterialet. Etter kvalitetssikring og før høring anbefaler vi at kommunene sender arealdelen til uformell høring hos regionale myndigheter.

14

15 Før arbeidet med revidering av kommuneplanens arealdel starter opp er det viktig å sikre god nok bemanning til å holde en stram framdrift. Arbeidet med arealdelene flyter ofte ut i tid

16 og dette undergraver plan- og bygningslovens intensjoner om revidering hvert fjerde år. Erfaring viser at å avgrense tydelig hva som er tema for revideringen, sette en realistisk men stram framdriftsplan som håndheves strengt samt å legge til rette for god dialog undervegs, bidrar til vellykka prosesser. Dette krever gjennomtenkte planprogram og god bemanning. Reguleringsplaner Reguleringsplaner som fremmes har varierende standard. Noen planer er svært gode mens andre er mangelfulle. Også på dette plannivået er det viktig at kommunene kvalitetssikrer planmaterialet før utlegging til offentlig ettersyn og høring. Forbedringsbehovet er både knyttet til formell utforming og hvordan planen ivaretar nasjonale mål. Det samme gjelder oppstartvarsler, her mangler ofte en vurdering av om planarbeidet utløser konsekvensutredningskrav. Note til figur: Statistikken omfatter både oppstartvarsler og planforslag som Fylkesmannen har fått tilsendt til høring. Oppstartvarsel og høring av samme plan innenfor samme år, er regnet som en plan. Det samme gjelder dersom det har vært flere høringer av samme planforslag samme år. Dersom det er meldt oppstart i 2010 og planen er sendt på høring i 2011, er planen telt med hvert av årene. Dette kan forårsake noe avvik i forhold til kommunenes egne oversikter over antall planer. Dispensasjoner Dispensasjonssakene i regionen gjelder i hovedsak fradelinger og omdisponeringer av areal i LNF-områder. Kommunene bør være særlig oppmerksom på dispensasjoner i strandsona og i jordbruksområder for å unngå uheldig bit-for-bit-utbygging. Kommunen har ansvar for at fylkeskommunen og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, gis anledning til å uttale seg før dispensasjon gis. Det hender dessverre at kommuner innvilger dispensasjoner uten at saken har vært på høring. Vedtak i saken kan da bli erklært ugyldig. Fylkesmannen minner om nettstedet der det blant annet finnes gjennomgang av saksgangen ved dispensasjonssaker, og en oversikt over hvilke saker som skal sendes på høring til hvem.

17 Digitalisering av planer Prosjektet Plansatsing i Hedmark og Oppland ble igangsatt i Dette er et samarbeidsprosjekt hvor Fylkesmannen, fylkeskommunen og Statens vegvesen deltar og Statens kartverk er ansvarlig for gjennomføring. Hovedmålsettingen med prosjektet var at alle relevante arealplaner innen 2012 skulle være på digital standard og tilgjengelig på internett. Ett av tiltakene i prosjektet har vært digitalisering av alle relevante reguleringsplaner innen utgangen av Det er gitt tilskudd til kommunene for å gjennomføre dette, og mange kommuner har kommet langt i arbeidet. Pr. september 2012 var tilnærmet 100 % av alle planer det var søkt om støtte til digitalisert, og i løpet av året ble det gjort en stor jobb for å sluttføre dette. Plansatsingsprosjektet skal også bidra til å etablere hensiktsmessige samarbeidsarenaer og forbedre effektiviteten og kvaliteten i planbehandlingen. Dette vil man oppnå gjennom å utvikle og sette i drift digitale planregister og planbehandling på nett. Det var et mål at alle kommuner i Hedmark og Oppland skulle ha innført digitalt planregister og plandialog eller planinnsyn i løpet av 2012, med integrasjon mot kommunenes sak/arkiv system i henhold til GeoIntegrasjons-standarden. Det har vist seg å være store utfordringer knyttet til koblingen mot kommunenes sak/arkiv system. Statusoversikt pr. august 2013: Digitalisering av Digitalt Plandialog/Planinnsyn reguleringsplaner planregister Valdresregionen Ok Ok Ok Hadeland Ok Ok (unntatt Installert, ikke i bruk Lunner) Gjøvikregionen Ok Ok Ok (unntatt Gjøvik, Søndre og Nordre Land) Lillehammerregionen Ok Ok Ok Midt-Gudbrandsdal Ok Testversjon Nei installert, ikke tatt i bruk Nord-Gudbrandsdal Ok Ok Nei Kommunene i Hadelandsregionen har kommet langt i å installere plandialog, men må ta plandialog og planinnsyn fullt i bruk.

18 Hovedutfordringer for planleggingen: Sikre god framdrift særlig for revidering av kommuneplanens arealdel Redusere antall innsigelser ved å kvalitetssikre planer og følge nasjonal arealpolitikk Installere og ta i bruk plandialog og planinnsyn fullt ut Nasjonale forventninger Regjeringen fastsatte i 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging som tydeliggjør nasjonale prioriteringer innenfor utvalgte tema. Forventningene skal følges opp i arbeid med kommunale planstrategier og er retningsgivende ved utarbeiding av regionale og kommunale planer etter plan- og bygningsloven. Klima og energi Alle kommunene på Hadeland har vedtatt klima- og energiplan, og regionen har bl.a. satset aktivt på bruk av bioenergi. Det forventes at kommunene i sin planlegging følger opp vedtatte klima- og energiplaner, og legger til rette for redusert energibruk, reduserte klimagassutslipp, energieffektivisering og utbygging av fornybar energi. Viktige virkemidler er bl.a. samordnet areal- og transportplanlegging og å sette krav til alternative energiløsninger i nye utbyggingsområder. Det er også sentralt at kommunene tar hensyn til konsekvensene av klimaendringene i sin planlegging. Viktige virkemidler i klimatilpasningsarbeidet er utarbeiding av risiko- og sårbarhetsanalyser der mulige virkninger av klimaendringene synliggjøres, innarbeiding av hensynssoner i arealplaner for å unngå utbygging i fareområder samt innarbeiding av avbøtende tiltak for å unngå tap av menneskeliv og forebygge ulike typer skader. By- og tettstedutvikling Hadelandskommunene har noe ulik bosettingsstruktur. Jevnaker kommune har et klart tyngdepunkt rundt Nesbakken, og legger opp til forsterking i gjeldende kommuneplan. Lunner og Gran har en større andel av spredt bosetting, men satser også på fortetting og sentrumsutvikling. Kommunene bør generelt satse på videreutvikling av eksisterende tettsteder, bl.a. styrke sentrumsområdene som attraktive møteplasser og unngå etablering av eksterne bilbaserte kjøpesentre. For å oppnå en bærekraftig tettstedutvikling er det viktig at kommunene legger vekt på fortetting kombinert med sikring av gode utearealer og transportløsninger for kollektivtrafikk, syklende og gående. Fortetting innebærer blant annet at en må sikre at parkeringsløsninger blir lagt under bakken og/eller i flere plan. Dette gjelder både ved nybygging i eksisterende byggeområder og på nye ubebygde arealer. Høy arealutnytting i byggesona gir både redusert utbyggingspress mot dyrka mark, natur- og frisluftsområder samt redusert transportbehov. Samtidig ligger det en helse- og miljøgevinst i at flere kan gå eller sykle til daglige gjøremål. Folks helse påvirkes av hvordan vi planlegger. Universell utforming og tilgjengelighet for alle er viktige prinsipper og er samtidig uttrykk for en samfunnsverdi om likestilling. Fordi behovet for tilgjengelige boenheter vil øke i framtiden, anbefaler vi i utgangspunktet at ny boligbygging i sentrumsnære områder utformes slik at boenhetene blir tilgjengelige for alle. Samferdsel og infrastruktur Utbygging av E16 i Jevnaker og rv. 4 i Gran og Lunner er viktige samferdselstiltak i regionen. Disse medfører betydelig omdisponering av dyrka og dyrkbar jord. I Jevnaker og Lunner er kommunedelplanene for henholdsvis E16 og rv. 4 vedtatt. I reguleringsarbeidet som er startet opp er det viktig å sikre både at den totale (netto) omdisponeringen blir minst mulig,

19 og at jordressursene på areal som blir omdisponert blir tatt vare på slik at de fortsatt kan brukes til jordbruksproduksjon. Dette kan skje ved å dyrke opp dyrkbart areal eller ved å bygge opp ny dyrka jord på i utgangspunktet udyrkbare arealer. Som følge av klimaendringene vil belastningene på infrastrukturen øke. Dette vil gi store utfordringer i planlegging, utbygging og vedlikehold av infrastrukturen, særlig når det gjelder vannhåndtering ved flom, oversvømmelser og erosjon/utglidninger. Det forventes at kommunen som vanneier gjennomfører tiltak som sikrer innbyggerne helsemessig tilfredsstillende vannkvalitet. Vannledningsnettet og vannkilder må sikres mot naturpåkjenninger som klimaendringene vil kunne medføre. Verdiskaping og næringsutvikling Kommunene på Hadeland er en del av Osloregionens bo- og arbeidsmarked, og regionen preges av høy andel pendlere. Kommunene kan vise til vekst i folketallet, og det er skapt mange nye arbeidsplasser i regionen de siste 10 årene. Mohagen industriområde i Gran er et eksempel på det. Økt arbeidsplassdekning i regionen er et mål. Dette gjenspeiles både i næringsplan for Gran kommune som var på høring i 2011, og i fellesprosjektet Bo- og etablererregion Hadeland, som skal stimulere bosettere og etablerere til å velge Hadeland. Hadeland er ledende i Oppland når det gjelder bruk av bioenergi, og bør utnytte tilgangen på lokale energiressurser fra jord- og skogbruk til verdiskaping. Det forventes at kommunene legger til grunn et bredt verdiskapingsperspektiv for næringsutviklingen, der eksisterende og nye næringer basert på lokale natur- og kulturressurser vektlegges. Planleggingen bør bl.a. bidra til å opprettholde og videreutvikle landbruket og opprettholde et bærekraftig skogbruk. Natur, kulturmiljø og landskap Hadelandskommunene har et rikt kulturlandskap og viktige naturverdier som må ivaretas i planleggingen. Området Tingelstadhøgda Røykenvik er registrert som nasjonalt verdifullt kulturlandskap i Gran kommune. Av nasjonal verdi i regionen er også en rekke rødlistearter og naturtyper som kalksjøer, kalkskoger og slåtteenger. Kommunene må være oppmerksom på at naturmangfoldlovens alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk (kap. II) skal legges til grunn for planleggingen, og at prinsippene i lovens 8-12 skal være vurdert og framgå av beslutningen. Det er egne forskrifter for ordningene med prioriterte arter og utvalgte naturtyper. Det er en nasjonal målsetting å omdisponere i gjennomsnitt mindre enn 6000 daa dyrka jord/år. For Opplands del utgjør dette ca. 285 daa/år. Det forventes at kommunene bidrar til de nasjonale jordvernmålene ved å begrense omdisponeringen av de mest verdifulle jordressursene og redusere oppsplitting av viktige areal. Utlegging av nye bygge- /anleggsområder på dyrka og dyrkbar mark må begrenses, og de arealene som blir tatt i bruk til andre formål må gis høy utnyttelse. For å fremme en god arealutnytting er det viktig å ikke ha for store arealreserver. Mange kommuner har store ubrukte byggeområder i sine arealdeler. Ved rullering av kommuneplanen bør kommunen vurdere både nye og eksisterende byggeområder og ev. ta ut områder som ikke lenger er aktuelle for utbygging. Lunner kommune har blant annet med bakgrunn i en slik vurdering vedtatt å tilbakeføre betydelige arealer fra byggeområde til LNF. Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø Arbeidet for å bedre folkehelsa er sektorovergripende, og ivaretakelse av helsehensyn i kommunale planer er et viktig virkemiddel. I samfunns- og arealplanlegging lokalt og regionalt skal helse tidligere inn som en premiss for planprosessene. De fleste kommunene i Oppland har påbegynt sitt arbeid med kommunale helseoversikter, som skal legges til grunn for kommunale planstrategier. I Meld. St. 34 Folkehelsemeldingen som kom våren 2013, presenteres folkehelsepolitikken for vår tid. Se mer utfyllende informasjon i kap. 3.3 Folkehelse i dette kommunebildet. I vår kom også Meld. St. 17 Byggje-bu-leve. Her er hovedmålet boliger for alle i gode bomiljø, trygg etablering i eid og leid bolig og boforhold som fremmer velferd og deltagelse. Boligpolitikken skal bidra til utjevning av forskjeller i levekår, styrke folkehelsen og øke livskvaliteten for den enkelte.

20 Kommuneplanens samfunnsdel ses på som et viktig forankringspunkt for folkehelsearbeidet. Det fysiske miljøet ivaretas i arealplanleggingen og Fylkesmannen forventer at det fortsatt legges til rette for en aktiv livsstil og økt friluftsliv ved å knytte sammen sentrum, boligområder, skoler, barnehager og friluftsområder gjennom etablering av trygge og sammenhengende forbindelser for gående og syklende. Bomiljø skal også ha mulighet for gode sosiale møteplasser og lekeareal for barn i alle aldre. Fylkesmannen understreker at prinsippene om universell utforming skal legges til grunn for all planlegging, prosjektering og gjennomføring av planer. Fylkesmannen minner også om kommunenes ansvar for å fremme likestilling og forhindre forskjellsbehandling både når det gjelder kjønn, seksuell orientering, funksjonsevne, etnisitet, religion mv., jf. likestillingsloven og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Fylkesmannen oppfordrer kommunene til å ta temaet inn i kommuneplanens samfunnsdel for å sikre oppfølging i alle planer. Hovedutfordringer ut fra nasjonale forventninger: Følge opp klimautfordringene i regionen Fortsette å vektlegge fortetting og tettstedutvikling for å oppnå redusert transportbehov Sørge for høyere utnytting av eksisterende og nye byggeområder for å nå målene om redusert omdisponering av dyrka mark Legge naturmangfoldloven til grunn for planer som berører biologisk mangfold Unngå utbygging i fareområder Følge prinsippene om fortetting med kvalitet Følge prinsippene om universell utforming for å nå målet om Norge universelt utformet innen 2025 Legge til grunn et bredt verdiskapingsperspektiv for næringsutviklingen, der eksisterende og nye næringer basert på lokale natur- og kulturressurser vektlegges Ferdigstill helseoversikter og bringe inn folkehelseperspektivet i regional og kommunal planlegging Styrke tverrfaglig samarbeid og kompetanse mellom ulike sektorer i planarbeidet.

21 2.4 Samfunnssikkerhet Beredskapsmessige hensyn i samfunnsplanleggingen Helhetlig ROS-analyse Samfunnsdel Arealdel Gran 2012 Rev. pågår Rev. pågår Lunner 2012 Jevnaker generasjon Revidert Ingen formell dokumentasjon av BIS Delvis ivaretatt Godt ivaretatt Forklaring til plansjen: Plansjen viser to forhold: Helhetlig ROS-analyse Helhetlig ROS-analyse er grunnlaget for både kriseberedskap og forebyggende beredskap i arealplanlegging. Analysen omhandler aktuelle uønskede hendelser som kommunen selv har definert (eks skred, flom, radon, farlig godsulykke, eksplosjon/større brann etc.). Iht. lov om kommunal beredskapsplikt skal kommunens overordnede ROS-analyse revideres hvert 4. år. Beredskapsmessige hensyn (BIS) i samfunnsplanleggingen. Beredskapsmessige hensyn (BIS) i kommuneplanverket (kommuneplanens samfunnsdel og arealdel). I samfunnsdelen ber vi kommunen om å beskrive målsettinger og føringer for samfunnssikkerhet og beredskap i arealplansammenheng. FM har ikke innsigelsesmulighet til samfunnsdelen i en kommuneplan når det gjelder samfunnssikkerhet og beredskap, men kun ifm arealdisponering (areal- og reguleringsplaner). I arealdelen blir det viktig å tegne inn hensynssoner på plankartet for aktuelle temaer/hendelser som spesielt berører fare for liv/helse, miljø og kritisk infrastruktur med aktuelle bestemmelser og eller retningslinjer for arealbruken i et område uavhengig av det planlagte arealformålet (settes inn i planbestemmelsene). Alternativt kan det benyttes temakart som vedlegg til plankartet. Status for Hadeland Helhetlig ROS-analyse: Endringer fra 2012: Det er gjennomført revisjon av helhetlig ROS-analyse i alle kommunene, som et interkommunalt prosjekt (ROS-analyse for Hadeland). Konklusjon: Kommunene har reviderte ROS-analyser, som tilfredsstiller gjeldende krav i forskrift og lov.

22 BIS: Endringer fra 2012: Lunner har revidert kommuneplanens arealdel og ivaretatt samfunnssikkerheten på en meget tilfredsstillende måte Konklusjon: Regionen har samlet sett tilfredsstillende dokumentasjon på samfunnsdelen og arealdelen i overordet kommuneplanverk når det gjelder beredskapsmessige hensyn i samfunnsplanleggingen. Forventninger kommende år: ROS: FM savner en tydeligere dokumentasjon på hvilke tiltak kommunene vil gjennomføre i forbindelse med klimatilpasning. Hendelsene på flom, masseførende skred, avrenning og overvannsproblematikk i den senere tid bidrar til økt satsning på klimatilpasning. FM forventer at kommunene med utgangspunkt i Veileder : Klimatilpasning på og egne hendelser i større grad konkretiserer aktuelle tiltak som: Kartlegging av potensielt utsatte områder i forbindelse med framtidig utbygging Vurdering av sikringstiltak for eksisterende bebyggelse/infrastruktur, som er utsatt eller kan bli utsatt for naturpåkjenninger som følge av klimaendringene. Eksisterende ROS-analyser bør oppdateres med nye data/fakta og vurderinger som kommunen gjennomfører innenfor klimatilpasning. Det er viktig å se klimatilpasningen utover egen kommunegrense når det gjelder konkrete tiltak innenfor arealplanlegging og kompetanse generelt og vi anbefaler et godt interkommunalt samarbeid. BIS: FM forventer en større systematikk og mer helhetlig arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap i samfunnsplanleggingen. Helhetlig ROS-analyse er et dokument som vi forventer blir benyttet som grunnlag i all kommunal planlegging Det kommunale planstrategidokumentet bør inneholde strategiske valg av betydning for samfunnssikkerhet. Klimatilpasning er et aktuelt område. I planprogrammet ved oppstart forventer vi at samfunnssikkerhet og beredskap vurderes i en videre utredning av planen. I utredningen av planen forventer vi en beskrivelse av hvordan samfunnssikkerhet og beredskap skal følges opp og at det gjennomføres en risiko- og sårbarhetsanalyse i forbindelse med konsekvensutredningen. I høringsforslaget til samfunnsdelen i kommuneplanen forventer vi at samfunnssikkerheten blir ivaretatt ved hjelp av klare mål og føringer. I høringsforslaget til arealdelen i forventer vi at arealer som er utsatt for særlige farer (naturpåkjenninger, risikovirksomhet etc) blir vist som hensynssone(r) med bestemmelser/retningslinjer. FM forventer at DSBs nye digitale kartinnsynsløsning med informasjon om risiko- og sårbarhet, samt InnlandsGis blir aktivt benyttet i arealplanleggingen.

23 2.4.2 Kommunal beredskapsplan Beredskap plan Krise Evaku Info Varsl. Ressur Gran 2012 Lunner Jevnaker Godt ivaretatt Delvis ivaretatt Ikke ivaretatt Forklaring til plansjen Plansjen viser status for kommunal beredskapsplan i regionen. Dato for oppdatert plan i grått. I de lyseblå feltene står dokumenter planen minimum skal inneholde: Plan for kommunens kriseledelse Evakueringsplan Plan for informasjon til befolkningen og media Varslingslister Ressursoversikt Det presiseres at sivilbeskyttelsesloven med forskrift også krever at beredskapsplaner som er tilvirket med hjemmel i andre lover, f.eks. lov om helsemessig og sosial beredskap, smittevernloven, mv, også skal være del av den overordnede beredskapsplanen.

24 3 Tjenesteyting 3.1 Hva kjennetegner kvalitet i barnehagen Barna i barnehagene i Oppland skal oppleve størst mulig grad av trivsel og glede. Gode venner og anerkjennende voksne er viktig for barns utvikling og læring. Fylkesmannen i Oppland har sammen med kommunene valgt å prioritere barns trivsel de følgende to år; «Til barns beste trivsel for utvikling og læring.» Dette hovedfokuset skal gjennomsyre all aktivitet fra Fylkesmannen og kommunene fram til Sammen skal vi arbeide for å øke kvaliteten på barnehagetilbudet, styrke de ansattes kompetanse og la barna medvirke på egen hverdag. Norsk forskning har vist at barnehagedeltakelse er positivt for barnas språklige, sosiale og emosjonelle utvikling (Utdanningsspeilet). Men en forutsetning for denne utviklingen er at barnehagene har god kvalitet og er kjennetegnet av godt samspill mellom barn og voksne. OECD konkluderer med at de tre viktigste kvalitetsfaktorene for kvalitet i barnehagen er personalets kompetanse, antall barn per voksen og gruppestørrelsen. Kunnskapsdepartementet vurderer at strukturkvaliteten i norske barnehager i gjennomsnitt er god, men at det er kvalitetsforskjeller mellom de enkelte barnehager på flere områder. Departementet ønsker å prioritere tiltak for å heve personalets kompetanse, bevare høy grunnbemanning og unngå for store barnegrupper. Forskning viser at det viktigste kjennetegnet på gode barnehager er at de voksne kommuniser godt med barna. De voksne stiller aktive, åpne spørsmål og stimulerer barna til å reflektere, tenke og bruke språket sitt. Samspillet mellom voksne og barn er en nøkkelfaktor for kvaliteten i barnehagene, og det er de voksne sitt ansvar. Barna trenger voksne med en anerkjennende grunnholdning, som lar barna få medvirke i egen hverdag, er nærværende, støttende og spennende voksenmodeller. Dette krever at barnehagen har tilstrekkelig og kompetent bemanning, med ansatte av begge kjønn og ulik etnisk bakgrunn. Forskning viser også at utdanningsnivået til de ansatte er viktig for kvaliteten i barnehagen. Framtidens barnehage, Stortingsmelding 24, fremhever at hensynet til barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i utviklingen av barnehagen. Leken skal ha sentral plass i barnehagen, det vektlegges en helhetlig tilnærming og vektlegging av barndommens egenverdi. Meldingen sier at framtidens barnehage må ha ansatte med god kompetanse, og berammer en ny bemanningsnorm fra Barns trivsel Sju kommuner i Oppland (Ringebu, Øyer, Lillehammer, Gausdal, Øystre Slidre, Østre Toten og Gran), har i samarbeid med Høgskolen i Hedmark, SePU, gjennomført spørreundersøkelse i sine barnehager. Hensikten er å kartlegge barns trivsel, aktivitetstilbud, sosiale og språklige ferdigheter. Dette betraktes som indikatorer på kvalitet i barnehagetilbudet. Alle fire- og femåringene (totalt 636) har svart på spørsmål digitalt. Ansatte, kontaktpedagog og foreldre/foresatte har også deltatt i undersøkelsen, med svarprosent fra 96 % til 74 %. Målet med dette utviklingsarbeidet er at forskere i samarbeid med praksisfeltet (barnehagene) skal fremme endringsprosesser, implementere arbeidsmetoder og tilnærmingsmåter eller forbedre eksisterende praksis i nært samarbeid med praksisfeltet. Resultatene viser bl.a. at 84 % av barna liker å være i barnehagen, mens 13,8 % liker det noen ganger eller ikke. 95,5 % sier at de har en god venn, mens 2,7 % sier de ikke har det eller har det noen ganger. 43,3 % sier at de ikke blir ertet slik at de blir lei seg, mens 55 % sier noen ganger eller at de blir ertet. Det er variasjon i materialet i forhold til hvordan barna trives. Det betyr at det er mange barn som trives, men også noen som ikke trives så godt.

25 Forskjell mellom barnehagene er stor, fra det høyeste til det lavest skår. Det er også variasjon i foreldrenes opplevelse av samarbeidet med barnehagene hvor flertallet er positiv, men gruppen som skårer fra snittet og dårligere er ganske stor. I etterkant av undersøkelsen skal de ansatte analysere, reflektere og bearbeide egne resultater, og sette i gang nødvendig utviklings- og endringsarbeid. Barnehagene får faglig veiledning fra SePU og eksterne veiledere. Fylkesmannen ser på denne undersøkelsen som et viktig bidrag i arbeidet med barns trivsel. Vi må bygge kunnskap på forskning i samarbeid med praksisfeltet. Sammen med andre prosjekter fra kommunene i Oppland, vil fylket få god kunnskap og et godt grunnlag for arbeidet med økt kvalitet i barnehagene våre. Utfordring: Et grunnleggende premiss er at barnehagen har god kvalitet og er kjennetegnet av godt samspill mellom barn og voksne. Hvordan vet din kommune at kvaliteten er god? Noen utvalgte nøkkeltall for barnehagesektoren i Oppland Antall barnehager Gran (2012) Gran (2011) Gran (2010) Lunner (2012) Lunner (2011) Lunner (2010) Jevnaker (2012) Jevnaker (2011) 4 5 Jevnaker (2010) Antall kommunale barnehager Antall ikke-kommunale barnehager

26 8 Antall barn korrigert for alder per årsverk til basisvirksomhet ,5 6,2 6,2 6,3 6,3 7,1 0 kommunale private kommunale private kommunale private Jevnaker Lunner Gran I Gran kommune er forskjellen mellom kommunale og private barnehager størst når det gjelder antall barn per årsverk, 6,3 barn per årsverk i de kommunale barnehagene og 7,1 barn per årsverk i de private barnehagene. I Jevnaker og Lunner er forskjellene små. Nasjonalt er antall barn per årsverk i kommunale barnehager 6,2, i private barnehager 6,4. I Oppland er antall barn per årsverk i kommunale barnehager 6,3, i private barnehager 6,4. Utvalgte KOSTRA-nøkkeltall for barnehagesektoren Netto driftsutgifter barnehagesektoren i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale barnehager per korrigert oppholdstime (kr) Andel barn 1-2 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 1-2 år Lillehammer 12, ,2 99,1 Gjøvik 13, ,8 Dovre 8, ,2 104,4 Lesja 12, ,8 101,6 Skjåk 8, ,4 90,9 Lom ,7 100 Vågå 9, ,5 96,4 Nord-Fron 9, ,4 101,8 Sel 9, ,9 100,6 Sør-Fron 9, ,3 100 Ringebu 8, ,2 97 Øyer 11, ,8 102,5 Gausdal ,3 Østre Toten 11, ,3 100 Vestre Toten 11, ,4 98,8 Jevnaker 13, ,4 83,9 Lunner 14, ,8 98,7 Andel barn 3-5 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 3-5 år

27 Gran 10, ,1 97,4 Søndre Land ,6 100 Nordre Land 11, ,3 98,6 Sør-Aurdal 8, ,5 98,1 Etnedal 9, ,4 100 Nord-Aurdal 10, ,8 97 Vestre Slidre 10, ,6 Øystre Slidre ,7 96,9 Vang ,9 108,5 Oppland 11, ,7 98,4 Landet 14, ,2 96, Kvalitet gjennom god bemanning Bemanningen i barnehagen, barnegruppens størrelse og personalets kompetanse er de viktigste strukturelle faktorene for barnehagens kvalitet (Meld.St.24). OECD påpeker generelt at bemanningen i barnehagen er vesentlig for å sikre kvalitet i barnehagene, og bidrar til bedre utvikling for barna. Videre sier Meld.St.24 at flere internasjonale studier finner en negativ sammenheng mellom antall barn per voksen og barns utvikling. Lav grunnbemanning gjør at barna får mindre oppmerksomhet, omsorg, respons og stimulering og gjør barna mindre gode på samarbeid seg i mellom. Regjeringen foreslår å innføre et krav om grunnbemanning i barnehagene på én voksen per tre småbarnsplasser og én voksen per seks storbarnsplasser innen Utdanning ansatte i barnehagene Styrere m. førskolelærer- utd. Styrere m. annen pedagogisk utd. Andel styrere m. godkjent utd. Gran ,3 % Gran 2011 Jevnaker 2012 Jevnaker 2011 Lunner 2012 Lunner 2011 Oppland 2012 Oppland 2011 Nasj Nasj ,7 % 85,7 % 85,7 % 68,7 % 68,7 % 92,9 % 92,5 % 97 % 96,3 % Ped.ledere m. førskolelærer- utd. Ped.ledere m. videreutd. i barnehageped. Andel ped.ledere m. godkjent utdanning 80 % ,8 % 84 % 65,2 % 78 % 67,5 % 87,5 % 85 % % ,1 % Gran kommune ligger over snittet både i Oppland og nasjonalt når det gjelder andel styrere med godkjent utdanning. Størst utfordring har Lunner kommune med 68,7 %. For pedagogiske ledere ligger alle kommunene under snittet i Oppland og nasjonalt.

28 Andel assistenter med førskolelærerutd., fagutd. eller annen ped. utdanning 45 % ,5 38, , ,2 37, Jevnaker Lunner Gran Lunner kommune har høyest andel assistenter med utdanning på 38,3 %, en økning fra 31 % fra året før. I Oppland samlet er andelen assistenter med utdanning 38,2 %, nasjonalt er andelen 26,8 %. 14% Andel menn totalt 12% 10% 8% 6% 4% 2% 0% Departementet har som mål at minst 20 % av alle ansatte skal være menn. Alle kommunene ligger over snittet for Oppland og nasjonalt.

29 Dispensasjon ansatte i barnehagene Antall styrere i alt Andel årsverk styrere med disp. Gran 2012 Gran 2011 Jevnaker 2012 Jevnaker 2011 Lunner 2012 Lunner 2011 Oppland 2012 Oppland 2011 Nasj Nasj ,5 % 1,4 % 1,9 % 4,8 % 30,5 % 18,2 % 3,3 % 3,4 % 1,9 % 2,5 % Antall pedagogiske ledere i alt Andel årsverk pedagogiske ledere med disp ,9 % 20,4 % 11 % 34,9 % Lunner kommune har 30,5 % andel årsverk for styrere med dispensasjon. Gran og Lunner ligger over snittet i Oppland og nasjonalt i andel årsverk for pedagogiske ledere med dispensasjon. 25,6 % 22,1 % 11,7 % 13,8 % 13,9 % 14,8 % Kompetanseutvikling i barnehagen Barnehagene må ha ansatte som er kvalifisert og kompetente, med klokskap og evne til refleksjon over egen rolle. Kvalitetsutvikling i barnehagen innebærer en stadig utvikling av hele personalets kompetanse. Det er satt i gang ulike tiltak for å legge til rette for økt kompetanseutvikling for alle yrkesgrupper i barnehagen; Styrerutdanning det er startet opp en nasjonal lederutdanning for styrere i barnehager. Utdanningen gir 30 studiepoeng, og kan inngå i en masterutdanning i ledelse. I Oppland er det 35 styrere som tar dette studiet i år, 28 styrere fra kommunale barnehager og 7 styrere fra ikke-kommunale barnehager. Veiledning av nyutdannede førskolelærere Kunnskapsdepartementet og KS har inngått avtale om å arbeide målrettet for at nyutdannede barnehagelærere skal få et tilbud om veiledning. Det er barnehageeiers ansvar å tilby nytilsatte nyutdannede veiledning. Arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning for assistenter som er i jobb i barnehage tar barnehagelærerutdanning på deltid (4 år). Pr i dag er det 29 assistenter fra Oppland som tar denne utdanningen (2 kull). Nytt studie fra Høgskolen i Hedmark starter høsten Kompetanseheving/kurs for assistenter i barnehagene det er tredje året Fylkesmannen i samarbeid med Høgskolen i Lillehammer gjennomfører kompetansehevingskurs for assistenter. Hvert kull er på 30 assistenter, går over ett år og tilsvarer 15 studiepoeng. Midlertidig kompetanseheving for assistenter nytt tilbud i år for assistenter med liten eller ingen kunnskap om barnehagen (minimum varighet ei uke), eller assistenter som ønsker tilrettelegging for å ta fagbrev. Ulike fagkurs for pedagoger Lise Barsøe; «ville og stille barn i barnehagen» og Ingar Pareliussen; tre skriveseminar.

30 3.1.4 Kommunen som barnehagemyndighet Kommunen har viktige myndighetsoppgaver i barnehagesektoren. Kommunen skal gi veiledning og påse at barnehagene drives i samsvar med gjeldende regelverk. Kommunen skal sørge for rett til barnehageplass, og likeverdig behandling. Kompetanseutvikling og oppfølginga av sentrale nasjonale føringer er en viktig og stor oppgave for barnehagemyndighet. Fylkesmannen i Oppland har et tett og godt samarbeid med barnehagemyndigheten i kommunene. Vi har en langsiktig strategi for kompetanseutviklingen med klare mål og tiltak, godt forankret i ulike fora og samlinger. Vi har møtepunkter som ledersamlinger, ledernettverk, veiledningsgrupper, referansegruppe, ukesseminar, erfaringsdeling, samt kursing og konferanser. I er hovedtemaet Barns trivsel. Dette er førende for all vår aktivitet i dette tidsrommet, fra myndighetsnivå til den enkelte ansatte. Kommunen som barnehagemyndighet skal føre tilsyn med alle barnehagene i kommune, sine egne og de ikke-kommunale. De skal påse at barnehagene drives i samsvar med gjeldende regelverk Tidlig innsats 91,1 % av alle barn i Oppland går i barnehage (Norge; 90 % av alle barn i alderen ett til fem). Barnehagene har et stort ansvar for å skape rom for utvikling og læring for alle barn. Barnehagen skal være til barnas beste, og forskning peker på enkelte kriterier for god kvalitet. Utviklingen de første leveårene er formidable. Barn lærer fra første stund, derfor blir barnas opplevelser og erfaringer i hverdagen så viktige. Småbarnsalderen er en fase der det enkelte barn skal vokse ut fra egne forutsetninger og oppleve å bli sett og respektert som seg selv (Meld.St.24). Det er spesielt viktig at barn med særlige behov for spesialpedagogisk hjelp blir oppdaget tidlig og får den hjelpen som er mest formålstjenlig for dem. 30 Andel barn som får ekstra ressurser til styrket tilbud (i forhold til alle barn) , ,9 19,3 % 15 12,9 12, ,7 7,5 4,8 0 Jevnaker Lunner Gran Jevnaker kommune har hatt en stor økning i andel barn som får ekstra ressurser fra året før. Gran kommune har også hatt en økning, mens i Lunner kommune har andelen barn som får ekstra ressurser gått ned.

31 Nasjonalt er andelen barn som får ekstra ressurser 17,2 %. For Oppland samlet er andelen 13,6 %. Utfordring: å prioritere bruk av ressurser så tidlig som mulig i utdanningsløpet 3.2 Grunnskole Vi ønsker gjennom kommunebildene å bidra til at vi får til en mer kunnskapsbasert utvikling av våre skoler og barnehager. Debatten kan ved hjelp av kommunebildene i større grad bli basert på fakta enn på synsing. Vi bruker en stor del av samfunnets ressurser på barnehager og skoler, og det er derfor viktig at det vi gjør er basert på fakta og oppdatert kunnskap. Vi har mye mer data om skoler i dag enn for noen år siden. Dette er bra, men samtidig stiller den store informasjonsmengden større krav til at vi løfter opp det som er viktig. Vi forsøker gjennom de temaene vi tar opp å rette oppmerksomheten mot helt sentrale områder. Mange av områdene vi tar opp har vi også hatt med tidligere. To områder som må prioriteres og som vi velger å kommentere i innledningen, er satsingen på ungdomsskolen og arbeidet med å sikre et godt og trygt miljø for elevene. Satsing på ungdomsskolen Strategien for ungdomstrinnet og Stortingsmelding 22 Motivasjon-Mestring- Muligheter var også omtalt i Strategien skisserer tiltak som er nødvendige for å øke kvaliteten på opplæringen til elevene. Den peker på at vi må rette innsatsen spesielt inn mot å utvikle god læring og et godt læringsmiljø gjennom bedre klasseledelse, og å videreutvikle opplæringen i regning, lesing og skriving. Tiltakene skal gi grunnlag for mer motiverende, praktisk og variert opplæring som er relevant og utfordrende for alle elever på ungdomstrinnet. De tre sentrale tiltakene er: skolebasert kompetanseutvikling i klasseledelse, regning, lesing og skriving utvikling og bruk av pedagogiske ressurser etablering av lærende nettverk Skoleåret 2012/13 har utvalgte skoler/kommuner og høgskoler deltatt i en pilotering av skolebasert kompetanseutvikling som er ledet og evaluert av NTNU. Erfaringer trekkes inn i oppstart av fullskala høsten Det vil til sammen være oppstart av 4 puljer, der siste pulje avsluttes høsten I gjennomføringen vil den enkelte skole få tilbud om nasjonal støtte over 3 semester (1,5 år)med bl.a. veiledning og støtte fra en høgskole. Lokale og nasjonale nettverk vil videre knyttes til den skolebaserte kompetanseutviklingen. I Oppland er det 12 skoler med ungdomstrinn som er deltakende i pulje 1. Styringsgruppa med representanter fra KS, Utdanningsforbundet, Fylkeskommunen, Høgskolene (Hil/Hihm) LO, en skoleeier og Fylkesmannen oppfordrer alle ungdomsskoler til å arbeide med å videreutvikle ungdomstrinnet i tråd med satsingen selv om de ikke starter i pulje 1. I Skoleporten ligger det godt til rette for å følge med på resultatene innenfor de grunnleggende ferdighetene. Kommunene og skolene må bruke dette for å analysere egen kompetanse og planlegge arbeidet med satsingen i egen organisasjon. Det har blitt utarbeidet støttemateriell og ressurser som er tilgjengelige på Her finner dere også Rammeverk for skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet og Plan for skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet Arbeidet med å sikre alle elever et godt og trygt miljø Bedre læringsmiljø er en femårig satsning på elevenes læringsmiljø ( ). Godt læringsmiljø er en rettighet og en betingelse for god læring. Forskning viser at et godt og inkluderende læringsmiljø bidrar til både faglig læring og sosial trivsel på skolen.

32 Fylkesmannen har i de siste årene hatt et særlig fokus på elevenes psykososiale miljø gjennom veiledning og tilsyn. Gjennom tilsynene, klagesaker og resultater fra Elevundersøkelsen ser vi at det fortsatt er behov for å ha fokus på dette området. Etter oppdrag fra Utdanningsdirektoratet har vi invitert utvalgte skoler og skoleeiere til samling i august 2013 der bl.a. direktoratets verktøy for utvikling av et læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring er tema. Mer informasjon om satsing på «Bedre læringsmiljø» finner dere her: «Lærende regioner» Vi gjør også oppmerksom på at vi i Oppland er med i et stort forskningsprosjekt om hva som bidrar til økt læringsutbytte - «Lærende regioner». Dette er innenfor et programområde i Forskningsrådet. I løpet av 2013 og gjennom 2014 vil det komme rapporter fra forskerne. Vi samarbeider med KS, Utdanningsforbundet og fire kommuner i Oppland om forskningsprosjektet. Vi vil legge vekt på formidling av resultater som grunnlag for en kunnskapsbasert utvikling Nasjonale prøver i lesing på 5. og 9.trinn Elevenes resultater på nasjonale prøver blir presentert ved hjelp av en skala der 5. trinn har tre mestringsnivåer, og 8. og 9. trinn har fem. Mestringsnivå 1 er lavest nivå. Elevene fordeles på de ulike nivåene med utgangspunkt i sin poengsum på prøvene. Skalaen er fastsatt av Utdanningsdirektoratet på bakgrunn av analyse og vurdering av resultatene på nasjonalt nivå. Skoler, kommuner og fylker kan vurdere egne resultater på de ulike prøvene ved å sammenlikne egen fordeling på mestringsnivåer med nasjonalt nivå, og med andre kommuner og fylker. Den fastsatte prosentfordelingen på nasjonalt nivå er tilnærmet lik fra år til år, og skoler, kommuner og fylker kan dermed sammenligne egen fordeling med tidligere år. Ved sammenligning fra år til år, er det viktig å ta hensyn til at prøvene ikke er like, og at de ikke har nøyaktig samme fordeling av lette og vanskelige oppgaver. Ved sammenligning av resultater fra år til år må det utøves forsiktighet når det gjelder små utvalg (for eksempel en skole eller en liten kommune). Her vil det kunne være stor variasjon i resultatene fra ett år til et annet, blant annet fordi elevgrunnlaget endrer seg. Andel vedtak om fritak vil også ha betydning for resultatene. All sammenligning av resultater fra ett år til et annet på lokalt nivå må sees i sammenheng med det skolene ellers vet om elevene og andre forhold som har betydning for resultatene. Skoler kan bruke mestringsbeskrivelsene og mestringsnivåer som ledd i arbeidet med underveisvurdering. Utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter er et ansvar for lærere i alle fag. Det er dermed viktig at resultatene fra nasjonale prøver ikke bare følges opp av lærere i norsk, matematikk og engelsk, men at alle lærere involveres i resultatene og hvordan disse skal følges opp. Skoleeier og skoleleder bør sikre at dette gjøres ved den enkelte skole. Fylkesmannen i år valgt å vise resultater på lesing 5. trinn og 9. trinn på alle mestringsnivå. Vi har gjort dette fordi vi mener lesing er så grunnleggende for læring i alle fag og på alle nivå, at det er særskilt viktig at skoleeier følger opp denne utviklingen på egne skoler. Vi mener det er spesielt viktig at skoleeier har fokus på andelen i de laveste mestringsnivåene.

33 Prosent Prosent Nasjonale prøver lesing 5.trinn Hadeland Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Diagrammet ovenfor viser resultater på nasjonale prøver i lesing for 5.trinn i perioden Som vi ser har hele Hadelandsregionen sett under ett en andel på mestringsnivå 1 som er tett opp til eller under snittet for landet i hele perioden. Gran og Jevnaker har relativt stabil andel på nivå 1 i hele perioden, mens Jevnaker har litt mer variasjon fra år til år Nasjonale prøver lesing 9.trinn Hadeland Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5

34 Som på 5.trinn viser resultater fra nasjonale prøver i lesing på 9.trinn (diagram nedenfor) at de tre kommunene i Hadelandsregionen har relativt stabile andeler på de to laveste mestringsnivåene i hele perioden. Regionen ligger stort sett tett opp til eller noe over snittet for landet og fylket. Jevnaker hadde en noe høyere andel på nivå 1 og 2 til sammen enn de to andre kommunene i 2010 og 2011, men i 2012 hadde kommunen den laveste andelen på disse nivåene i hele regionen. Fylkesmannen registrerer at det er stor variasjon i andel elever med fritak mellom ulike kommuner. Med bakgrunn i bestemmelsene vedrørende publisering av data kan ikke Fylkesmannen offentliggjøre statistikk over andel elever med fritak. På lukket del av Skoleporten har skoleeier og skoleleder tilgang til egne resultater, også resultater på skolenivå. Fylkesmannen vil i løpet av høsten 2013 gjennomføre skriftlig tilsyn med utvalgte skoleeiere der etterlevelse av fritaksbestemmelsene er tema. Spesialundervisning i grunnskolen Skolen er forpliktet til å gi tilpasset opplæring til alle elever. Dette gjelder både for de som har behov for ekstra utfordringer, og de som trenger mer støtte for å få tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen. Spesialundervisning er en mer omfattende form for tilpasset opplæring, og før spesialundervisning settes inn, skal det foreligge et enkeltvedtak om at eleven har behov for, og dermed rett til, spesialundervisning. Skolens evne og mulighet til å tilpasse den ordinære opplæringen er altså avgjørende for hvor mange som har behov for spesialundervisning. Jo bedre den ordinære opplæringen er, jo flere vil ha tilfredsstillende utbytte av den. Det er en direkte sammenheng mellom kvaliteten på den ordinære opplæringen og andelen elever med vedtak om spesialundervisning. Høsten 2012 fikk av elevene i grunnskolen i Norge enkeltvedtak om spesialundervisning, det er en andel på 8,6 prosent, det samme som forrige skoleår. På begynnelsen av 2000-tallet lå andelen stabilt fra år til år på rundt 6 prosent. Denne andelen har økt betraktelig de siste årene. Siden 2006/07 har flere elever fått spesialundervisning på landsbasis, det vil si en økning på 36 prosent. De siste par årene har økningen bremset opp, og siste skoleår var antallet uendret fra året før. Oppland har de siste årene ligget under landsgjennomsnittet, men fra 2009/10 til 2012/13 har det vært en økning fra 7,4 prosent til 8,0 prosent. Siden skoleåret 2007/08 har det vært en økning i andelen elever som har fått spesialundervisning på alle trinn. Det har vært størst økning på mellomtrinnet, men det er fortsatt langt flere elever som har spesialundervisning på ungdomstrinnet. Mye tyder på at elever som først har fått vedtak om spesialundervisning fortsetter med det gjennom hele grunnskolen. I Stortingsmeldingen om tidlig innsats for livslang læring blir det fremhevet hvor viktig det er å sette i gang tiltak for eleven på et tidlig tidspunkt. Nesten 70 prosent av eleven som fikk spesialundervisning i 2012/13 var gutter (67,8 prosent i Norge, 67,4 prosent i Oppland). Hva er det med den ordinære opplæringen som tilsier at gutter i langt større grad enn jenter ikke får et tilfredsstillende utbytte av undervisningen? Eller er det slik at det er guttenes behov som blir sett og tatt hensyn til, mens jentene blir oversett i større grad?

35 Prosent 16 Andel elever med spesialundervisning skoleåret 2012/13. Prosent. Hele landet og alle kommuner i Oppland Det er svært stor variasjon mellom kommunene i hvor stor andel som har spesialundervisning, fra omkring 2 prosent til 23 prosent i Norge. I Oppland er andelen elever med spesialundervisning lavest i Dovre med 4,1 prosent og høyest i Sør-Fron med 12,9 prosent (Ringebu har 15 prosent, men dette tallet er usikkert på grunn av en feilrapportering ved en av skolene i kommunen). Det er mange årsaker til at det er så stor variasjon i tallene som presenteres nedenfor. Hvorfor er tallene såpass forskjellige fra kommune til kommune, fra trinn til trinn og mellom kjønnene? Hvorfor er det til dels store forskjeller mellom skolene innad i samme kommune? Flere kommuner har tatt tak i disse problemstillingene og gjennomfører prosjekter der de evaluerer spesialundervisningen. Her kan det være ideer å hente for alle kommunene. I sum er det mer kostnadskrevende å tilby tilpasset opplæring som spesialundervisning enn innenfor rammene av den ordinære tilpassede undervisningen. Samtidig tyder flere forskingsresultater på at kvaliteten på læringsprosessene for alle elevene er bedre hvis man evner å gi den tilpassede undervisningen til hver enkelt i den ordinære opplæringen. Det er viktig å poengtere at dette på ingen måte utelukker spesialundervisning, og en del elever må få spesialundervisning for å få et tilfredsstillende utbytte av opplæringen. I den forbindelse vil vi peke på at Fylkesmannen i Oppland har ført tilsyn på spesialundervisning. Funnene tyder på at det systemet som spesialundervisning er en del av ikke fungerer slik det er tenkt. Blant annet er ikke spesialundervisningsordningen tilstrekkelig kjent på alle skoler, og det er ikke utarbeidet forsvarlige systemer for saksbehandling i alle kommuner. Det kan derfor variere fra sak til sak, fra skole til skole og mellom kommuner om systemet for spesialundervisning blir fulgt slik det er ment i loven. Manglende kjennskap til de formelle dokumentene og til saksgangen for spesialundervisning ved skolen, får konsekvenser for det tilbudet som gis. En konsekvens er at det er tilfeldig hvilket tilbud elevene får. Tilfeldig behøver ikke bety at det er dårlig. Vi ser at mange lærere legger ned mye arbeid i å lykkes med disse elevene. Det skal imidlertid ikke bare være opp til den enkelte lærer. Tilbudet skal være sikret gjennom grundige prosedyrer og bygge på sakkyndig vurdering og enkeltvedtak. Utvikling i andel elever med spesialundervisning Diagrammet nedenfor viser utviklingen i andelen av elever som har fått spesialundervisning i perioden fra skoleåret 2008/09 til 2012/13, de fem siste skoleårene.

36 Prosent Andel elever med enkeltvedtak om spesialundervisning. Alle trinn. Utvikling i perioden i Hadeland Hele landet Oppland Gran Jevnaker Lunner Diagrammet viser at på landsbasis har en stadig større andel av elevene fått spesialundervisning i perioden, men utviklingen har flatet ut de to siste årene. I perioden fra 2008/09 til 2012/13 har andelen økt fra 7,2 % til 8,6 %. Også i Oppland har det perioden sett under ett vært en økning. Samtidig ser vi at det varierer mer fra år til år i vårt fylke, men at vi hovedsakelig ligger noe under landsgjennomsnittet i andel elever med spesialundervisning gjennom hele perioden. Andelen med spesialundervisning i Oppland gikk fra 7,5 % til 8,0 % fra 2008/09 til 2012/13. I Hadeland ser vi at Gran ligger godt under både lands- og fylkesgjennomsnittet i andelen elever som får spesialundervisning i femårsperioden. Perioden sett under ett er det likevel en viss økning i andelen også i Gran, fra 5,2 prosent i til 7,2 prosent i I Jevnaker er det en nedgang i andelen elever med enkeltvedtak om spesialundervisning i perioden. Andelen er økende frem til , men de to siste årene har andelen elever som får spesialundervisning gått ned, og ligger nå godt under lands- og fylkessnittet, med 7,3 prosent. I Lunner er det en økning i andelen elever med vedtak om spesialundervisning fra og frem til i , fra 7,5 prosent til 9,0 prosent. Tidlig innsats? Spesialundervisning per årstrinn Nedenfor følger en oversikt over hvordan enkeltvedtak om spesialundervisning fordelte seg på årstrinnene fra 1. til 10. skoleåret 2012/13. Fortsatt er hovedtrenden på landsbasis at andelen øker med trinnene, noe som ikke er i tråd med intensjonen om tidlig innsats. Denne tendensen gjelder også i Oppland, selv om den er litt svakere her. I den enkelte kommune er bildet mer variert. Der vil enkeltelever kunne gi store utslag på statistikken, og, det er viktig å minne om at det ikke er noen fasit på hva som er «riktig» her. Siden behovet for spesialundervisning avhenger av skolens evne og mulighet til å tilpasse den ordinære opplæringen, vil det som utløser rett til spesialundervisning ett år eller på én skole, ikke nødvendigvis utløse den samme retten et annet sted der opplegget er et annet.

37 Prosent 25 Andel elever med enkeltvedtak om spesialundervisning. Per årstrinn skoleåret 2012/13. Prosent av årskullet i Hadeland Hele landet Oppland Gran Jevnaker Lunner Spesialundervisning fordelt på kjønn Nedenfor følger et diagram som viser hvordan de som får spesialundervisning fordelte seg på kjønn i kommunene i 2012/ % Kjønnsfordeling av elever med spesialundervisning. Alle trinn. Hele landet, fylket og alle kommuner i Oppland, skoleåret 2012/13 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Jenter Gutter Det er fortsatt slik at hovedtyngden av de som får spesialundervisning, er gutter. Skoleåret 2012/13 var 67,4 % av de som fikk spesialundervisning i Oppland, gutter.

38 Prosent Andel av lærertimer som går til spesialundervisning På landsbasis har andelen av lærertimene som går til spesialundervisning, økt fra 16,7 % til 18,0 % de siste fem åra. Skoleåret 2008/09 var den oppe i 18,2 % i Oppland, men er redusert etter dette til 17,4 % i 2012/13. Vi ser at det varierer mer fra kommune til kommune i regionen. Andelen timer som går til spesialundervisning, gjenspeiler nok i stor grad andel elever som får spesialundervisning, men diagrammet nedenfor viser at det er forskjell på kommunene når det gjelder tilbudet til elevene. 30 Læretimer til spesialundervisning, prosentvis andel av totalt, alle trinn i perioden i Hadeland Hele landet Oppland Gran Jevnaker Lunner Timeprofil Diagrammet viser hvor mange timer spesialundervisning elever med enkeltvedtak fikk i løpet av et skoleår utført av undervisningspersonale. Det er 38 skoleuker i ett år, så en time per uke tilsvarte 38 årstimer. Kategorien 1-75 timer tilsvarer med andre ord mindre enn to timer spesialundervisning per uke. 75 til 190 årstimer er det samme som fra to til fem timer per uke i ett år, og så videre.

39 100 % Timeprofil. Andel elever med spesialundervisning fra undervisningspersonale fordelt på tilbud av ulik størrelse. Hele landet, fylket og alle kommuner i Oppland, skoleåret 2012/13 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 1-75 timer timer timer 271 timer eller mer I Oppland og i Norge fikk henholdsvis 21 og 25 % av elevene 271 timer eller mer, 22 og 17 % fikk timer. 46 % av elevene fikk timer i Oppland og 48 % i landet, mens 6 og 7 % fikk 1-75 timer i Oppland og i landet. Mer enn halvparten av elevene som får spesialundervisning, får med andre ord fem timer eller mindre per uke. Hvordan kan den ordinære opplæringen på din skole eller i din kommune bedre tilpasses hver enkelt elev sine evner og forutsetninger slik at behovet for spesialundervisning reduseres? Særskilt om læresituasjonen i grunnopplæringa Andelen undervisningspersonale uten godkjent utdanning for det trinn de underviser på er høy i Oppland sammenlignet med landet for øvrig. Dette er alvorlig. I St.meld. nr 31 ( ) Kvalitet i skolen slås det fast at den kompetansen lærerne har, er den enkeltfaktoren som er viktigst for elevenes læring. Tallene fra Grunnskolenes Informasjonssystem (GSI) for skoleåret i Oppland viser at til sammen nærmere 100 årsverk ble utført av undervisningspersonale uten godkjent utdanning i Opplandsskolene Dette er ikke bare godt over landsgjennomsnittet, Oppland er et av de fylkene i Norge som ligger verst an på dette viktige området sammenlignet med alle andre fylker i landet. Men som vi ser av diagrammet nedenfor er det stor variasjon fra kommune til kommune i Oppland i andelen undervisningspersonale uten godkjent utdanning. Fra Øystre Slidre hvor samtlige lærere har godkjent utdanning, til Lunner og Nordre Land som har en andel undervisningspersonale uten godkjent utdanning på henholdsvis 12,3 prosent og 12,4 prosent.

40 Prosent Som vi ser av diagrammet nedenfor ligger Gran og Jevnaker godt an når det gjelder kvalifisert undervisningspersonell. Begge kommunene har i hele perioden hatt lavere andel lærere uten godkjent utdanning enn snittet for landet og for fylket. Gran har hatt en relativt stabil andel lærere uten godkjent utdanning i perioden, mens Jevnaker har hatt en jevn økning. Jevnaker ligger imidlertid fortsatt på nivå med landet og fylket. Lunner har høyere andel ukvalifisert undervisningspersonale enn de to andre kommunene i regionen, og ligger i hele perioden over snittet for landet og for fylket. Spesielt i 2012/13 er andelen høy, på 12,3 %. Som nevnt ovenfor er dette høyest andel i hele fylket. 14 Andel undervisningspersonale uten godkjent utdanning for det trinn de underviser på Alle trinn. Hadeland Hele landet Oppland Gran Jevnaker Lunner

41 Bak tallene i kategorien «undervisningspersonale uten godkjent utdanning for det trinn de underviser på» er det viktig å være klar over at det skjuler seg ulike faktiske forhold. For eksempel havner personer med høy realkompetanse gjennom et langt yrkesliv i denne kategorien hvis de ikke har godkjent praktisk-pedagogisk utdanning (PPU), noe som er et krav for å få undervise i den norske skolen. I Utdanningsspeilet 2013 fremkommer det at det ikke finnes en fullstendig oversikt som sier noe om utdanningsbakgrunnen til lærere uten godkjent kompetanse, men at dette i stor grad vil være lærere som mangler pedagogisk utdanning. På landsbasis har 58 prosent av læreren uten pedagogisk utdanning bare videregående opplæring eller lavere. 8 prosent hadde høyere universitets eller høyskoleutdanning. Gjennom GNIST-partnerskapet i Oppland utfører Fylkesmannen i Oppland i samarbeid med Oppland fylkeskommune nå en kartlegging hvor vi går bak disse tallene for å få et bedre bilde av den reelle situasjonen ute i skolene i fylket slik at det blir mulig å sette i gang målrettede tiltak for å løse dette problemet. Avslutningsvis er det verdt å nevne at høsten 2013 er det ute på høring et forslag til forskriftsendring angående krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget. Kompetansekravene til å undervise i grunnskolen vil altså fra 1. januar 2014 bli skjerpet, noe som ikke vil gjøre det lettere å redusere andelen undervisningspersonale uten godkjent utdanning i de kommunene der dette allerede er en stor utfordring Frafall i videregående skole Figuren nedenfor viser hvor stor andel av elevene som begynte i videregående skole i perioden 2004 til 2006 som ikke hadde fullført og bestått videregående opplæring etter fem år. Figuren er hentet fra «Gjennomføringsbarometeret 2013:1» som er utgitt av Kunnskapsdepartementet. Andelen som ikke fullførte og besto i løpet av fem år varierte fra 11 prosent i Lom til 35 % i Nord-Fron. På landsbasis var det 25 % som ikke hadde fullført og bestått i løpet av fem år etter at de begynte i den videregående skolen. Tilsvarende tall for Oppland var 27,3 %. Diagrammet nedenfor viser hvor stor andel av de som gikk ut av grunnskolen våren 2010, 2011 og 2012 og deretter begynte i videregående skole, som ikke fikk vitnemål om bestått våren etterpå eller som sluttet i løpet av første skoleår i videregående skole.

42 Av de elevene som avsluttet grunnskolen våren 2012 i Oppland, var det 15 % som enten strøk, manglet vurdering i et fag eller sluttet i løpet av første år i videregående skole. Dette er samme andel som året før og 1 prosentpoeng færre enn i Både andelen som fikk ikke bestått eller ikke hadde vurderingsgrunnlag og andelen som sluttet, var de samme som året før. 12 % av elevene strøk/fikk ikke vurdert i minst ett fag og 3 % sluttet. Samlet sett har utviklingen gått i riktig retning de siste årene. Av de som gikk ut fra grunnskolen våren 2012 i Hadeland, var summen av de som sluttet og de som strøk/ikke fikk vurdering i løpet av første år i videregående skole, 19 %. Dette er en økning fra året før, se diagram. Oppland fylkeskommune har oversikter som viser disse tallene fordelt på de ungdomsskolene elevene kom fra. Det er variasjon fra avgiverskole til avgiverskole. I Hadeland varierte andelen som sluttet i løpet av første år i fra 0 % til 9 % skoleåret 2012/13. Andelen som strøk/ikke fikk vurdering, varierte fra 0 til 17 %. Summen varierte fra 0 % til 24 %. Det er selvsagt mange årsaker til at elever slutter i videregående opplæring før den er fullført, men forskning viser at det er det nær sammenheng mellom ferdigheter i grunnskolen og frafall i videregående skole. Frafall i videregående skole kan derfor være en viktig pekepinn på om kommunene lykkes med opplæringen i grunnskolen.

43 3.3 Folkehelse Nasjonale folkehelsepolitikk Lov om Folkehelse har vært styrende for helsetjenesten siden januar Lovene og etter hvert utarbeidede forskrifter, har utfordret kommuners planlegging og drift av tjenestene på nye måter. Større krav til tverrfaglig og tverrsektoriell samhandling, pålegger aktører på flere nivåer til å gi folkehelse fokus og inkludere temaet i kommunens alminnelige funksjoner. Loven forplikter kommunene til systematisk helsefremmende og forebyggende arbeid. Systematikk i dette arbeidet innebærer innsats på områder som planlegging på alle nivåer, ledelse og administrasjon og tjenesteyting innenfor mange fagfelt. Folkehelse utfordrer derfor tradisjonelle arbeidsmetoder. Folkehelsefeltet er i stadig utvikling. Melding til Stortinget 34 «Folkehelsemeldingen: God helse-felles ansvar» ble framlagt 26. april Her presenterer regjeringen en samlet strategi for å utvikle en folkehelsepolitikk for vår tid. Meldingen presenterer nasjonale myndigheters oppfølging av føringer i folkehelseloven. Regjeringens mål for folkehelsearbeidet er at: Norge skal være blant de tre landene i verden som har høyest levealder Befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel og reduserte sosiale helseforskjeller Vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen For å nå de overordnede målene skal det gjennomføres tiltak på følgende områder: 1) Et helsefremmende samfunn 2) Helse gjennom hele livsløpet 3) Mer forebygging i helse- og omsorgstjenesten 4) Et mer kunnskapsbasert folkehelsearbeid 5) Sterkere virkemidler i folkehelsepolitikken og 6) Nasjonalt system for å følge opp folkehelsepolitikken Meldingen omtaler gjennomføring av folkehelseloven og behovet for å styrke kompetanse og kunnskap om folkehelsearbeidet i kommunesektoren. Et helsefremmende samfunn innebærer at politikk skal ivareta hensynet til folks helse på tvers av sektorer. Den skal bygge videre på den norske velferdsmodellen med universelle velferdsordninger, arbeidslinjen, deltakelse og inkludering. Kunnskap om sosial kapital og sosial støtte skal styrkes. Folks helse får større prioritet i steds og nærmiljøarbeid, ved planlegging av transportløsninger og ved sikring av godt inneklima i skoler og barnehager. Tiltak rettet mot barn og unge vektlegges. Folkehelsepolitikken skal bidra til bedre helse gjennom hele livsløpet og til gode overganger mellom faser i livet. Innsats rettes mot at barn/unge, yrkesaktive og eldre skal ha arenaer i livsfasene som er helsefremmende. Foreldres kompetanse skal styrkes. Kvalitet i barnehager/ skoler og helsestasjon/skolehelsetjeneste skal styrkes og videreutvikles. I denne sammenheng minner vi om barnevernet som naturlig samarbeidspart. Denne tjenesten rår over gode muligheter for forebyggende helsearbeid for barn og unge. Partene i arbeidslivet oppfordres til å ta større ansvar for å bidra til helsefremmende arbeidsplasser. Aldring handler om eldre mennesker som ressurs i samfunnet og om å legge til rette for deltakelse og medvirkning. Helse- og omsorgstjenestene gjøres ansvarlig for å satse sterkere på forebyggende arbeid i tjenestene. Tjenestene skal tilpasse seg målene i samhandlingsreformen og helseutfordringer med livsstilssykdommer og kroniske lidelser. Styrking av helsestasjons- og skolehelsetjeneste er allerede nevnt. I tillegg er satsning på frisklivssentraler sterkt anbefalt. Helsedirektoratet ga i vår ut Veileder for kommunale frisklivssentraler Etablering og organisering. Sammen med Hedmark, Akershus og Oslo vil Fylkesmannen senhøstes arrangere kompetansehevende kurs for frisklivsveiledere. Kunnskapsbasert folkehelsearbeid innebærer at en sterkere faglig forankring av folkehelsearbeidet skal bidra til bedre resultater og mer effektiv ressursbruk. Arbeid med kommunale helseoversikter, statistikk og styrket kunnskap om effektive folkehelsetiltak, samt evalueringsarbeid gir økt kompetanse i kommunene. Folkehelseperspektivet styrkes i

44 aktuelle utdanninger. Utvikling av verktøy for å ivareta folkehelse på tvers av sektorer er viktig. Kommunene i Oppland er godt i gang med å produsere 1.generasjons helseoversikt. Veileder for slikt arbeid er lovet fra Helsedirektoratet tidlig høst Staten har gjennom folkehelseloven et lovfestet ansvar for nasjonalt folkehelsearbeid. Loven pålegger kommunene et større ansvar for forebyggende arbeid i helsetjenesten og for folkehelsearbeid på tvers av sektorer. Dette innebærer et behov for å styrke folkehelsearbeidet i kommunene. Regjeringen vurderer forløpende om økonomiske virkemidler kan tas i bruk mer effektivt for å få til en langsiktig styrking av arbeidet. Frivillig sektor, arbeidslivets organisasjoner, næringslivet og andre deler av det sivile samfunnet skal inviteres til å ta en større del av ansvaret for folkehelsa, gjennom gjensidig forpliktende avtaler. Globaliseringen påvirker utviklingen i det norske samfunnet og gjøre det nødvendig å vektlegge internasjonalt samarbeid som virkemiddel i folkehelsepolitikken, i større grad. Stortingsmeldingen beskriver et nasjonalt system for å sikre systematisk og langsiktig oppfølging av folkehelarbeidet i tråd med prinsippene i folkehelseloven. Systemet skal bidra til bedre nasjonal samordning og å holde folkehelsearbeidet på den politiske dagsorden. Det viktigste elementet er forslaget om å legge fram en stortingsmelding om folkehelsepolitikken hvert fjerde år. Det skal utvikles resultatmål og indikatorer på flere av de tverrsektorielle innsatsområdene. I tråd med dette er tilsyn på folkehelseområdet under planlegging og vil trolig gjennomføres i Oppland fylkes utfordringer Folkehelseinstituttets folkehelseprofil for Oppland viser trekk ved fylkets folkehelse som indikerer til dels store utfordringer sammenlignet med landet forøvrig. Ugunstige trekk: Forventet levealder er lavere for både menn og kvinner Andel eldre over 80 år er høyere Andel innbyggere med videregående/høyere utdanning er lavere enn landsnivået Andel personer i husholdninger med lav inntekt er høyere Fylket har en større andel uføretrygdede under 45 enn landet som helhet Andel barn med enslig forsørger er høyere enn på landsbasis Frafallet i videregående skole er høyere enn ellers i landet Andel med psykiske symptomer og lidelser er høyere enn landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt Plager og sykdommer knyttet til muskel- og skjelettsystemet og type 2-diabetes, er helseplager som er mer utbredt i Oppland enn i andre fylker Positive trekk: Andel mennesker som bor i en-personhusholdninger er lavere i landet for øvrig Antall personer som skades i ulykker er lavere, vurdert etter sykehusinnleggelser Andel 10-klassinger som trives på skolen er høyere En høyere andel personer tilknyttet rapportpliktig vannverk, har tilfredsstillende vannkvalitet i forhold til E.coli, enn ellers i landet For enkelte variabler er Oppland på landsnivået: Vurdert etter sykehusinnleggelser, er andel personer med hjerte- og karsykdommer likt med landet forøvrig 5.-klassinger på laveste mestringsnivå i lesing er på linje med resten av landet Det er dette utfordringsbildet som sammen med de lokale utfordringene i hver enkelt kommune, fylkeskommunen og kommunene skal være rustet til å møte i tiden framover.

45 3.3.3 Folkehelse og status i Oppland Fylkesmannen har sett på ressursbruken i regionene for to sentrale yrkesgrupper, leger og fysioterapeuter i kommunehelsetjenesten. Kommuneoverlegen har det medisinsk faglige ansvaret i kommunen. Mange kommuner velger fysioterapeuter til å bekle stillinger i frisklivssentraler og som folkehelsekoordinatorer. Ressursbruken indikerer hvordan kommunene er forberedt på å ivareta det meransvar for folkehelsearbeidet nye lover og forskrifter pålegger. Hvilke ressurser er tilgjengelige for å imøtekomme utfordringene? Utfyllende fikk Fylkesmannen ved telefonisk kartlegging sommer 2013, innsyn i kommunenes arbeid på folkehelsefeltet. Kommunene i Oppland har hittil hatt stort fokus på folkehelsearbeid sammenlignet med en del andre fylker. Denne situasjonen ble igjen bekreftet ved at de fleste kommunene er i gang med, og 7 kommuner har ferdigstilt sin helseoversikt, jr. Folkehelseloven 5. Helseoversikten skal være skriftlig og identifisere folkehelseutfordringene i kommunen jr. utfordringsbildet beskrevet over. Den skal gi opplysninger om positive og negative faktorer som påvirker helsetilstanden og vurdere konsekvenser og årsaksforhold. Forskrift om oversikt over folkehelsen angir at den skal ligge til grunn for alt langsiktig folkehelsearbeid i kommunene, revideres hvert fjerde år og foreligge ved oppstart av arbeidet med planstrategi etter plan- og bygningsloven 7-1 og Ressursbruk på Frisklivssentraler er i endring i Oppland. Det er nedgang på antall kommuner med aktive frisklivssentraler. Tidligere opererte en med at 24 av 26 kommuner hadde etablert helsetjenesten. Pr juli 2013 er det 8 kommuner som ikke drifter en frisklivssentral. Bare i regionene Gjøvik og Valdres har alle kommunene tilbudet. Fylkesmannen har merket seg at flere kommuner opplever at forventningene til frisklivssentralene favner meget bredt. Frisklivssentraler med sin systematiske og metodiske tilnærming til individuelt endringsarbeid, kan være base for lærings- og mestringstilbud for mange kroniske lidelser, de skal ha kompetanse på alle levevaneområdene (fysisk aktivitet, kosthold og røyk/snus). I tillegg er utviklingsområder for frisklivssentralene mestring av psykiske problemer, samt risikobruk av alkohol jr. helsedirektoratets hjemmeside. Med knappe ressurser er det for mange kommuner utfordrende å imøtekomme nasjonale forventninger Status og utfordringer

46 Leger og fysioterapeuter er slik sentrale yrkesgrupper innen folkehelsearbeidet. Samtidig er det viktig å minne om at folkehelsearbeid er samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel. Arbeidet skal forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse og beskytte mot helsetrusler, i tillegg til å utjevne sosiale helseforskjeller. Nøkkelord er tverrsektoriell innsats. For Hadeland viser tabellen over at Jevnaker har redusert sine lege- og fysioterapiårsverk i kommunehelsetjenesten fra 2010 til 2012 med henholdsvis 0,4 og 4,1 pr innbyggere. Lunner har økt tilsvarende stillingsressurser i samme tidsrom med 1,4 legeårsverk og 0,7 fysioterapiårsverk. Gran har økt med 0,4 legeårsverk og 1,0 fysioterapiårsverk. Jevnaker satser sterkt på sin frisklivssentral med 150 % stilling, Gran har 60 % ressurs og Lunner har ikke operativ frisklivssentral. Det er også forskjeller i benyttede ressurser til folkehelsekoordinator funksjonen, fra hel stilling i en kommune til at ansvar for folkehelse er tillagt kommunalsjef for plan og samfunn og rådgiver helse og omsorg. Folkehelsetemaer er godt ivaretatt i planarbeid, men ingen av kommunene har ferdigstilt sin helseoversikt. Fylkesmannen forventer fokus på dette arbeidet i tråd med lov, forskrift og varslet veileder. Samtidig minner vi om lovens plikt til et systematisk helsefremmende og forebyggende folkehelsearbeid.

47 3.4 Helse og omsorg - Samhandlingsreformen Nytt lovverk om folkehelse og kommunale helse- og omsorgstjenester tråde i kraft , og gav kommunen et utvidet ansvar for helse og omsorgstjenester. Kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven ble en del av den nye helse og omsorgsloven. Reformarbeidet har fått stor betydning for hvordan kommunen utformer sitt tjenestetilbud, lokalt og i samhandling kommunene i mellom og Sykehuset Innlandet HF. Det har vært noen utfordringer knyttet til gjennomføring av samhandlingsreformen og nye helselover. Forebygging er et sentralt satsingsområde både i ny folkehelselov og ny helseog omsorgstjenestelov. Dette kan gi kommunene utfordringer når det gjelder tilgjengelig fagkompetanse, ressurser og økonomi. Kostnader knyttet til medfinansiering og utskrivningsklare pasienter har i 21 av Opplands kommuner gitt et mindre forbruk sett i forhold til økningen i rammetilskuddet. Variasjon i størrelse, både geografisk og innbyggertall, gir kommunene ulike forutsetninger for å utøve sine roller som tjenesteyter og samfunnsutvikler. Det sektorovergripende arbeidet krever bred samhandlings- og folkehelsekompetanse innenfor flere sektorer og i administrativt- og politisk nivå. En utfordring for mindre utkantkommuner er å dekke opp for mangel på spesialkompetanse og beholde personer i nøkkelposisjoner. Mangel på kompetanse og arbeidskraft kan gi utfordringer for noen kommuner. Fylkesmannen ber kommunene fortsatt vurdere kompetansebehov og iverksette tiltak for å sikre nødvendige ressurser og kompetanse. Interkommunale samarbeid kan gi utviklingsmuligheter for sikring av kompetanse og utnyttelse av ressurser Kommunens befolkningssammensetning og helsetilstand Kommunene pålegges å ha oversikt over helsetilstanden og faktorer som virker inn på denne. Kommunens befolkningsutvikling, aldersfordeling og utfordringsbilder gir et viktig grunnlag for planlegging.. Statistisk sentralbyrå (SSB)/KOSTRA har mye tilgjengelig statistikk som synliggjør status og befolkningsutvikling i kommunene. For at statistikkgrunnlaget skal kunnes brukes, forutsetter det analyse av tallmaterialet, konsekvenser og bakenforliggende årsaker. Mange kommuner kan komme til å trenge analysestøtte. Sentrale myndigheter har utarbeidet helseprofiler som ble sendt ut til den enkelte kommunene i vår Helsestasjons- og skolehelsetjeneste Kommunene skal ifølge helse- og omsorgstjenesteloven tilby helsefremmende og forebyggende tjenester. Dette gjelder blant annet skolehelsetjeneste og helsestasjonstjeneste. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal være et tilbud til barn og unge 0-20 år i kommunen, foreldre og til gravide om svangerskapskontroll ved helsestasjonen. Tjenesten skal være et lavterskeltilbud, og det stilles krav til tilgjengelighet for alle grupperinger innenfor målgruppene. Undersøkelser viser at foreldre, barn og ungdom har stor tiltro til tjenesten, og at den når grupper som ikke fanges opp av øvrige offentlige tjenester. Gjennom kontakten med nær alle familier, barn og ungdom sikrer tjenesten hele befolkningen tilbud om vaksiner, helseundersøkelser og informasjon om hvordan forebygge sykdom og skader, og støtte til mestring og positiv utvikling. I et forebyggings- og utjevningsperspektiv fremstår tjenesten derfor som spesielt viktig. Det er viktig at denne tjenesten er tverrfaglig sammensatt, og innehar tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til å ivareta arbeidet med å fremme psykisk og fysisk helse, gode sosiale og miljømessige forhold og forebygge sykdommer og skader. Fylkesmannen har gjennomført landsomfattende tilsyn med helsestasjons- og skolehelsetjenesten i Formålet med

48 tilsynet er å sette et nasjonalt fokus på tjenesten ved å avdekke eventuelle mangelfulle forhold, og å bidra til forbedring på dette området Lege- og fysioterapitjenester i sykehjem Kommunene er ansvarlig for å yte nødvendig helsetjeneste til alle som oppholder seg i kommunen. Ansvaret til kommunen innebærer bl.a. å tilby et forsvarlig helsetilbud i sykehjem, herunder legetjenester. Fastsettelsen av det forsvarlige nivået på antall legetimer må derfor ta utgangspunkt i ulike faktorer og vurderes konkret i det enkelte sykehjemmet. I forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgssektoren pålegges kommunene å utarbeide prosedyrer som sikrer at brukernes grunnleggende behov ivaretas og at forsvarlige tjenester kan tilbys. I forskrift om internkontroll for sosial- og helsetjenesten stilles det ytterligere krav om systematiske tiltak og styring av tjenestene for å sikre gjennomføring av lovpålagte oppgaver og plikter. Kommunen skal med bakgrunn i dette regelverket foreta en lokal bemanningsvurdering og fastsette en lokal norm for legedekning i sykehjem. Det har vært en bred enighet om at innsatsen knyttet til legeårsverk i sykehjem er for lav. For å legge til rette for en nasjonal standard for legetjeneste i sykehjem, og som et foreløpig anslag mente Helse- og omsorgsdepartementet i 2007 det er behov for å øke innsatsen av legeårsverk med minst 50 prosent i perioden 2005 til (I-4/2007: Nasjonal standard for legetjenester i sykehjem) Kilde: Kostra 11.august 2013 Samtlige kommuner i regionen vedtok en lokal norm for legetjenester i kommunen i løpet av Det er variasjon mellom de vedtatte normene i kommunene, fra 0,30 til 0,49 timer pr. uke pr. beboer i sykehjem. Det har vært en økning i legetimer pr. beboer i sykehjem fra 2010 til 2012 i hele regionen. Imidlertid ligger alle kommunene i regionen under gjennomsnittet i Oppland, Jevnaker kommune har økt sin dekning betraktelig de siste årene. Gjennomsnittet på landsbasis, uten Oslo, er 0,43 timer pr. uke. Etablering og drift av øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunene Kommunene vil fra 2016 ha plikt til å tilby øyeblikkelig hjelp døgnopphold. Dette tilbudet skal fases inn i alle landets kommuner i løpet av de fire årene Plikten skal kun gjelde for de pasientgrupper som kommunen selv har mulighet til å utrede, behandle eller yte omsorg. I all hovedsak vil dette gjelde pasienter med kjente sykdommer som ved forverring av sin tilstand kan få en på forhånd kjent og avtalt behandling. En nærmere beskrivelse er gitt i eget veiledningsmateriell utgitt av Helsedirektoratet. Legedekning er et kvalitetsmål innenfor pleie og omsorgssektoren, tverrfaglig samarbeid mellom de ulike faggruppene innenfor denne sektoren er avgjørende for god kvalitet på tjenestene. Helsedirektoratet etablerte i 2013 en kommunal tilskuddsordning for rekruttering av leger til kommunene for året 2013, tilskuddsrammen er i år på 75 mill. kroner.

49 Fylkesmannen oppfordrer kommunene til å benytte seg av denne ordningen. Kommunene kan søke om inntil kr for hver ny legehjemmel. Pr. august har tre kommuner fått innvilget til sammen fire nye legehjemler. To kommuner har søknader inne for til sammen fire nye hjemler som pr. august ikke er behandlet. Fysioterapitimer i sykehjem Kilde: Kostra 12.august 2013 Kommunene i regionen har store variasjoner i antall fysioterapitimer pr. beboer i sykehjem, det er også store svingninger fra år til år i de enkelte kommuner. Landsgjennomsnittet i forhold til fysioterapitimer i sykehjem er 0,32 timer pr. uke pr. beboer. Helsetilsynet i Oppland gjennomførte i gjennomført flere tilsyn som viser at tverrfaglig samarbeid i sykehjem med fordel kan forbedres. Møteplasser og avsatt tid til tverrfaglighet mellom de ulike faggruppene er problematisk når tiden som er avsatt til enkelte faggruppene er begrenset. Med samhandlingsreformen har behovet for tverrfaglighet økt, personer som skal overføres sykehjem blir skrevet tidligere ut fra sykehus og vil etter all sannsynlighet ha et mer kompleks sykdomsbilde enn tidligere. For at kvaliteten på tjenesten skal tilfredsstille det nye lovverket og de nye forskriftene bør kommunene øke ressursinnsatsen Demenstilbudet i kommunene I Demensplan 2015 er det et mål at alle kommuner bør tilby et dagtilbud til personer med demens, og at kapasiteten øker betydelig. Stortinget bevilget for mill. kr. til et øremerket stimuleringstilskudd til etablering av om lag 2300 nye dagaktivitetsplasser i kommunene. Tilskuddsordningen er videreført i Det vil kunne gi rundt 5000 personer med demens et dagtilbud deler av uken. Tilskuddet forvaltes av Helsedirektoratet på vegne av Helse- og omsorgsdepartementet. Alle kommuner som skal etablere nye dagaktivitetsplasser for personer med demens kan fra 2012 søke om tilskudd. Tilskuddet gis som et flatt beløp per plass fra og med tidspunkt for planlagt oppstart. Satsen per plass per år er i 2012 satt til kroner Tilskuddet skal dekke utgifter knyttet til den daglige driften av dagaktivitetstilbudet, med unntak av personalkostnader. I 2012 ble det til sammen søkt om midler til 44 nye dagaktivitetsplasser i Oppland som har gitt 77 brukere dette tilbudet. I denne regionen søkte Jevnaker om tilskudd til 8 plasser og Lunner til 6 plasser, dette har gitt 22 brukere dagaktivitetstilbud, pr. juni Fylkesmannen vil oppfordre kommunene til benytte seg av denne tilskuddsordningen slik at tilbudet til denne gruppen bedres. Pårørendeskoler er et satsningsområde innenfor Demensplan 2015, forskning viser at informasjon, kunnskap og det å dele erfaringer med andre i lignende situasjoner gjør det enklere for pårørende å kunne takle hverdagen. På landsbasis har rundt halvparten av

50 kommunene gjennomført pårørendeskoler. Fylkesmannen i Oppland samarbeider med Nasjonal foreningen for folkehelse for at dette skal bli et tilbud i alle kommuner i Oppland Omsorgsplan Kompetanseløftet 2015 Stortingsmelding nr. 25 ( ) Mestring, muligheter og mening omtaler framtidens omsorgsutfordringer og myndighetenes kortsiktige og langsiktige strategier for å møte dem. Omsorgsplan 2015 omfatter en rekke tiltak som samlet skal styrke pleie- og omsorgstjenesten. Viktige satsingsområder er Demensplan 2015, investeringstilskudd til sykehjem og botilbud, styrking av legetjenesten i sykehjem og en aktiv omsorg. Kompetanseløftet 2015 er ett av tiltakene i Omsorgsplan Målsettingen med Kompetanseløftet 2015 er å skaffe tilstrekkelig personell med nødvendig fagkompetanse til den kommunale omsorgstjenesten, noe som er en forutsetning for å møte samtlige av de øvrige omsorgsutfordringene og tilhørende tiltak. I Oppland har vi store utfordringer knyttet til å rekruttere og beholde fagutdannede personer i pleie- og omsorgssektoren. Gjennom Kompetanseløftet 2015 har Fylkesmannen tildelt midler til kompetanseheving med totalt kr ,- til Hadeland regionen i Midlene er tildelt etter faste satser på bakgrunn av antall deltakere i ulike typer formell utdanning og etterutdanning. Formell utdanning til og med grunnutdanning på høgskolenivå er prioritert før ulike prosjekter og etter- og videreutdanninger. Kommune Tildelte midler Gran Lunner Jevnaker Totalt Figuren under viser utviklingen i andel årsverk i brukerrettede tjenester med fagutdanning i kommunene i Hadeland regionen. Kun Jevnaker lå over gjennomsnittet for landet og for fylket i 2012, og er den eneste av kommunene i regionen som i hele perioden har ligget over gjennomsnittet for landet og for fylket. Gran har i hele perioden ligget under snittet for landet og for fylket, men har hatt en økning i andel med fagutdanning fra 61 % i 2008 til 71 % i Andel årsverk i brukerrettede tjenester med fagutdannning Hadeland Jevnaker Lunner Gran Gj.snitt landet Gj.snitt Oppland Kilde: KOSTRA pr.13.august 2013 I tabellen under vises i prosent andel årsverk i brukerrettet tjeneste med fagutdanning i Det gjengis tall for alle 26 kommuner i Oppland, sammenlignet med snittet for fylket og landet. Det er store forskjeller mellom kommunene i Oppland. Vågå har fagutdannede i 88 %

51 av årsverkene i brukerrettede tjenester, mens Lesja har kun 65 %. Gjennomsnittet for Oppland er 77 % mens landsgjennomsnittet er 74 %. Det var 10 av kommunene i Oppland som låg likt eller lavere enn snittet nasjonalt i Andel årsverk i brukerrettet tjeneste med fagutdanning i Oppland 2012 Vågå 88 Sør-Fron Etnedal Skjåk Nord-Fron Nordre Land Ringebu Øyer Gjøvik Lom Sel Øystre Slidre Jevnaker Gj.snitt Oppland Østre Toten Vestre Toten Lillehammer Nasjonalt Gausdal Søndre Land Lunner Sør-Aurdal Vang Nord-Aurdal Vestre Slidre Gran Dovre 67 Lesja Prosent Kilde: KOSTRA pr.13.august 2013 Tabellen under viser hvilken type utdanning de faglærte i sektoren har. Vi ser at en relativt høy andel av de ansatte med fagutdanning i Oppland har utdanning på videregående nivå. Utfordringen i vårt fylke er fortsatt todelt; både å øke andelen faglærte, og å heve kompetansen fra videregåendenivå til høgskolenivå. Dette fordi høyere kompetanse vurderes å ha positiv innvirkning på tjenestens kvalitet.

52 Andel årsverk med fagutdanning - fordelt på videregående og høgskolenivå i Oppland 2012 Vågå Sør-Fron Skjåk Etnedal Nord-Fron Ringebu Nordre Øyer Gjøvik Lom Sel Øystre Jevnaker Østre Toten Vestre Oppland Lillehammer Nasjonalt Lunner Gausdal Søndre Sør-Aurdal Vestre Gran Vang Nord-Aurdal Dovre Lesja Kilde: KOSTRA pr.13.august 2013 Vgs Høgskole Pasientrettighetsloven kapittel 4A tvungen somatisk helsehjelp Pr har Fylkesmannen i Oppland mottatt kopi av 7 vedtak om bruk av tvang fra Hadeland. 2 av 3 kommuner har fattet vedtak om bruk av tvang. Vedtakene gjelder hovedsakelig bruk av tvang overfor pasienter med demens. Felles for pasientene er at de mangler samtykkekompetanse i forhold til den konkrete helsehjelpen som helsepersonellet i kommunen mener er helt nødvendig, og at de viser motstand mot å ta imot denne helsehjelpen. Det er fattet totalt 104 vedtak i Opplandskommunene hittil i år, noe som innebærer en dobling fra Årsaken til at antall mottatte kopier av tvangsvedtak fra Hadeland er såpass lavt, kan komme av at regelverket i pasientrettighetsloven kapittel 4A er forholdsvis ukjent. Det er en utfordring

53 for kommunene å sikre tilstrekkelig kompetanse blant ledere og helsepersonell rundt bruk av tvang, og å få på plass gode styringssystemer som sikrer at det ikke brukes uhjemlet tvang overfor en svak pasientgruppe. Legedekning i sykehjem er en kvalitetsindikator i helsetjenesten. I noen tilfeller kan det se ut til at det er en sammenheng mellom liten legedekning og at det ikke fattes vedtak om bruk av tvang på sykehjem. I 2011 og 2012 ble det gjennomført landsomfattende tilsyn med kommunale helsetjenester på dette området i forhold til pasienter på sykehjem. Helsetilsynet i Oppland har hatt tilsyn med Lillehammer, Øyer, Vang, Øystre Slidre, Jevnaker, Østre Toten, Etnedal og Dovre. Det har vært en markant økning av antall mottatte kopier av tvangsvedtak i forbindelse med tilsyn på dette området. Det har så langt vært gjennomført ett tilsyn på Hadeland.. Tvangstiltak i forbindelse med henvisning av pasient fra kommunen krever ofte god forberedelse og samhandling mellom kommunen og helseforetaket når det gjelder selve tvangsvedtaket. Fylkesmannen i Hedmark og Oppland følger med på hvordan denne samhandlingen gjennomføres slik at pasienten ikke utsettes for uhjemlet bruk av tvang eller at pasienten ikke blir får den behandlingen han har behov for. I mange kommuner er regelverket i pasientrettighetsloven kapittel 4A, fortsatt forholdsvis ukjent blant ledere og helsepersonell. Det er en utfordring for kommunene å heve kompetansen rundt bruk av tvang, og å få på plass gode styringssystemer som sikrer at det ikke brukes uhjemlet tvang overfor en svak pasientgruppe. Vi ser også at det er en utfordring for virksomheten å sikre felles opplæring for leger og pleiepersonell, noe som er en forutsetning hvis rutiner på området skal implementeres og praktiseres likt. I 2013 har Fylkesmannen gjennomført opplæring og veiledning ute på noen institusjoner i fylket der ansatte har tatt opp aktuelle problemstillinger. Det er fattet forholdsvis få vedtak på Hadeland sammenlignet med andre regioner i Oppland. 3.5 Sosiale tjenester Revidert utgave av rundskriv med Hovednr. 35 til lov om sosiale tjenester i NAV var tilgjengelig i månedsskiftet juli/august Endringene kommer frem i kursiv. Dette gjelder i hovedsak EØS-borgeres rettigheter, bruk av vilkår og innhenting av opplysninger. I tillegg er lovendringen i 38 tatt inn Økonomisk stønad sosialhjelp Lov om sosiale tjenester i NAV er grunnlaget for sosiale tjenester til innbyggerne. Økonomisk stønad hjemles i Lov om sosiale tjenester i Nav.

54 Kilde: KOSTRA pr Når det gjelder gjennomsnittlig utbetaling av økonomisk stønad pr. stønadsmåned ser en at Gran, Lunner og Jevnaker kommune har en oppgang med henholdsvis kr 5,-, kr 519,- og 1 625,- Kostra har ikke tall for Oppland og landet for øvrig i år. Når det gjelder gjennomsnittlig stønadslengde i måneder har Gran, Lunne og Jevnaker kommune hatt en økning på henholdsvis 0,2, 0,1 og 0,6 måneder fra 2011 til Antall sosialhjelpsmottakere i regionen for perioden 2011 til 2012 Kommune Endring Gran Lunner Jevnaker Gjennomsnitt på antall sosialhjelpsmottakere i landet uten Oslo hadde en nedgang på 3 fra 2011 til Antall årsverk i sosialtjenesten har vært konstant i Gran og Lunner fra 2011 til 2012, mens Jevnaker har hatt en økning på 0,45. Gjennomsnittlig i landet uten Oslo var det en økning av antall årsverk i sosialtjenesten med 0,95 (tall fra Kostra). Antall sosialhjelpsmottakere med forsørgelsesplikt for barn under 18 år Kommune Endring Gran Lunner Jevnaker Landsomfattende tilsyn med sosiale tjenester i NAV hadde i 2012 som tema Behandling av søknader om økonomisk stønad fra personer med forsørgeransvar for barn. Ved gjennomføring av tilsynet skulle det undersøkes om kommunen sikrer forsvarlig saksbehandling av søknader fra personer med forsørgeransvar for barn. Det skulle undersøkes om kommunen sikret at søkerens situasjon ble kartlagt i tilstrekkelig grad, og at det ble gjort individuelle vurderinger. I regionen hadde vi tilsyn med NAV Hadeland. Det ble gitt ett avvik med følgende ordlyd Gran kommune sikrer ikke at det foretas kartlegging og individuell vurdering i alle saker som gjelder økonomisk stønad til personer med forsørgeransvar for barn.

55 3.5.2 Kvalifiseringsprogrammet (KVP) Kvalifiseringsprogrammet er fortsatt et av regjeringens viktige tiltak for å bekjempe fattigdom. KVP kan vise til gode resultater både i Oppland og på landsbasis, samtidig som at det er blitt færre deltakere i KVP. Dette er en tendens både i fylket og på landsbasis. Forventet aktivitet i Oppland på årsbasis et antall på 257. Det faktiske gjennomsnittlige antall deltakere på KVP var på årsbasis nede i 195 (i des. 174). Fylkesmannen gjennomførte i høst opplæring (med utgangspunkt i opplegg utarbeidet av Arbeids- og velferdsdirektoratet) i nytt rundskriv til lov om sosiale tjenester i NAV trinn I. Opplæringen er et vesentlig bidrag for å oppnå målsettingen om at alle brukere som fyller vilkårene etter loven får tilbud om et individuelt tilpasset program. Opplæringen i nytt regelverk ble supplert med andre tiltak. Det ble utviklet nytt informasjonsmateriell, for å gjøre retten kjent for målgruppen med nye brosjyrer og plakater. Både opplæring og satsning på informasjon fortsetter i Formålet med KVP er å forsterke innsatsen overfor personer som i dag blir avhengig av sosialhjelp over lengre tid. KVP skal bidra til at flere i målgruppen får tettere og mer forpliktende bistand og oppfølging i overgang til arbeid. Gevinsten på kort sikt er at brukere i KVP kan oppleve en mer verdig situasjon (bl.a. mer strukturert hverdag, sosial inkludering). Gevinsten på lang sikt er at deltakere i KVP får en mer avklart situasjon, kommunene sparer utgifter til sosialhjelp og arbeidet med programmet i samarbeid med bruker kan føre til at flere blir selvhjulpen gjennom deltakelse i arbeidslivet. For året som helhet kan enkelte utfordringer utheves: Arbeidet med rusmisbrukere og de som ikke har gode nok norskkunnskaper Oppfatningen av at målgruppen har endret seg Innspill om at engangsretten til KVP og programmets lengde er uforenelig med en brukergruppe som står lengst fra arbeidslivet Usikkerhet knyttet til om alle i målgruppen får tilbud om program. Økning i antall deltakere som etter endt program, går tilbake til økonomisk sosialhjelp Færre deltakere knyttes noe til stram kommuneøkonomi Likeverdighet i partnerskapsavtalen Tall for Hadeland i perioden 1. januar desember 2012: Kontor Søknader Vedtak Avslag Deltaker e Avgang : grunnet Gjennomført e program flytting Gran Lunner Jevnaker Deltakere i KVP i perioden 1. januar 31. desember 2012: Kontor Resultat 2012 Forventet antall Avvik Gran Lunner Jevnaker Stans Alle de tre kontorene ligger under forventet nivå i Veilederne sliter med forankring i kommunen og med motivasjon til å bruke mye tid på oppfølging. Det jobbes likevel kontinuerlig med å finne aktuelle kandidater for KVP. Det jobbes bra i NAV Hadeland. Dette viser at arbeidet som gjøres ute på kontoret er godt og individuelt tilrettelagt for den enkelte deltaker. Senter for yrkeskvalifisering hos Hapro tilbyr kurset «Jobb og muligheter» og de som er i målgruppa må være tatt opp i kvalifiseringsprogrammet (KVP) på NAV kontoret. NAV Jevnaker kunne også tenke seg å benytte dette tilbudet, men har store utfordringer med tanke på transport til og fra deltakerne.

56 Fylkesmannen ønsker økt fokus på KVP. I en del tilfeller ser vi at det kan gjøres bedre behovs- og arbeidsevnevurderinger med tanke på at brukere får er sikret å komme i riktig innsatsområde. Det er behov for å heve kompetansen til de som foretar behovsvurderingen slik at de som har behov for arbeidsevnevurdering får det og ikke havner på situasjonsbestemt og da ikke får tilbud om KVP. 3.6 Barnevern Det norske samfunnet har påtatt seg et ansvar for å sikre at også de barna som ikke får den omsorgen de trenger i sin familie skal få en best mulig barndom og oppvekst. Kommunene er pålagt å følge nøye med i de forhold barn lever under og har ansvar for å finne tiltak som kan forebygge omsorgssvikt og atferdsproblemer. Dette skal gjøres så tidlig som mulig slik at varige problemer kan unngås. Kommunens barnevern har både en rett og en plikt til å undersøke dersom de finner grunn til bekymring for et barns omsorgssituasjon. Utgangspunktet for en barnevernssak er at noen melder inn bekymring for et eller flere barn. Hadelandsregionen mottok 97 bekymringsmeldinger 2. halvår Det er grunn til å tro at mange barn lever under omsorgssvikt uten at barnevernet noen gang blir kontaktet. Dette kan ha flere årsaker, noen kan være usikre på hvordan de kan gå frem og hvem de kan kontakte dersom de uroer seg for et barn. Dette gjelder både privat personer og offentlige ansatte, Fylkesmannen gjennomførte i 2011 en kartlegging av helsepersonells meldeplikt til barnevernet (jf. Lov om helsepersonell 33), der det fremkom at det var en lav meldingsfrekvens fra helsepersonell til kommunalt barnevern. Kartleggingen fikk oppmerksomhet nasjonalt, og Fylkesmannen videreførte dette arbeidet i Resultatene for 2013 viser en nedgang i helsepersonells meldeplikt til barnevernet generelt i fylke, dette gjelder delvis og for Hadelandsregionen. Når barneverntjenesten mottar en bekymringsmelding er de lovpålagt å gjennomgå denne i løpet av en uke. De vil da vurdere om det er grunnlag for iverksette en undersøkelse eller om meldingen åpenbart er urimelig og dermed kan henlegges. Barnevernet er pliktig til å gå videre med en undersøkelse dersom det er rimelig grunn til å anta at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak etter barnevernlovens kapittel 4. I praksis betyr dette at terskelen for undersøkelsesplikten i barnevernet er lav. Retten og plikten for å undersøke gjelder ikke bare forhold som allerede har oppstått, men også der barnet antas å kunne påføres skade på sikt. Gjennom barnevernets undersøkelse som skal gjennomføres innen tre måneder, i særlige tilfeller utvides til seks måneder, skal barnets situasjon belyses og kartlegges best mulig. Hadelandsregionen startet 90 nye undersøkelser i 2. halvår En undersøkelse kan ha tre mulige utfall; Henlegges. Regionen henla 53 saker 2. halvår Hjelpetiltak. Regionen hadde i pr barn med hjelpetiltak fra kommunene. Omsorgsovertagelse. Regionen hadde pr omsorgen for totalt 41 barn. Barneverntjenesten har ansvar å følge opp de barn som bor i fosterhjem og på institusjon Statlig styrkning av det kommunale barnevernet I 2013 ble den statlige styrkningen videreført, i Oppland videreføring av midler til 17,2 stillinger i det kommunale barnevernet. I tillegg til videreføringen ble det gitt midler til en ytterligere styrkning med 9 stillinger til barneverntjenester i Oppland. Kommunene kunne i tillegg til stillingsressurser søke om kompetanse- og samhandlingstiltak, Oppland fikk ,- til fordeling. I statsbudsjettet for 2013 er det satt av ca ,- som Fylkesmannen skal bruke til kompetansehevende tiltak rettet mot blant annet kommunalt ansatte i barneverntjenesten. Disse kompetansehevende tiltakene er satt av til fylkesvise samlinger, med nasjonale satsningsområder/tema.

57 Stillinger 2. Halvår 2010 Kommune Vedtatte fagstillinger Fagstillinger besatt Merkantile stillinger antall Merkantile stillinger besatt Gran ,5 Lunner 5 4,8 0,2 0,2 Jevnaker 4 3,5 0,6 0,6 Totalt 16 15,3 1,8 1,3 Stillinger 2. Halvår 2012 Vedtatte merkantile stillinger Merkantile stillinger besatt Kompetansetiltak fagstillinger Kommune Vedtatte fagstillinger Fagstilling er besatt Gran Lunner 5,8 5,8 0,4 0,4 0 Jevnaker 6 6 0,8 0,8 28 Totalt 19,8 19,8 2,2 2,2 58 Kilde: kommunenes halvårsrapportering til BLD pr og Tabellene over (2. halvår og 1. halvår 2011) viser antall opprettede stillinger og antall besatte stillinger før og etter kommunene ble tildelt midler i den statlige styrkningen av barnevernet. Tabellene viser at kommunene har økt bemanningen sin i tråd med den statlige satsningen. Regionen har totalt økt bemanningen med 3,8 vedtatte stillinger i perioden. Kilde: Kostra 15. mars 2013 Diagrammet viser dekningsgraden til kommunene. Jevnaker som er kommunen med lavest befolkningstetthet har de høyeste utslagene på undersøkelse og tiltak pr. innbygger. Grunnene til utslagene i diagrammet kan være mange.

58 Kilde: ssb befolkning pr 15. mars 2013 Diagrammet viser brutto driftsutgifter pr barn, pr barn i opprinnelig familie og pr barn utenfor opprinnelig familie. Som vi kan se av diagrammet er det likhetstrekk i kommunenes disponering av driftsutgifter. Gran og Lunner har relativ lik profil i brutto driftsutgifter, mens Jevnaker har en profil med likhetstrekk med gjennomsnittet i landet (uten Oslo) Rapporteringer fra Hadelandsdalsregionen Fylkesmannen følger kommunene gjennom kommunenes kvartal- og halvårsrapporteringer fokuset er hvor lang tid kommunene bruker på en undersøkelse, det vil si hvor lenge må et barn vente på hjelp. Her er det lovkrav kommunene forholder seg til, og som Fylkesmannen måler kommunen opp mot. I tabellene under synliggjøres kommunens situasjon og hva kommunen rapporterer på. Fylkesmannen følger opp kommuner som utpeker seg i negativ retning over tid, jf. barnevernloven 2-3 og 6-9. Undersøkelser 1. Halvår 2012 Kommune Ant. nye undersøkelser Ant. avsluttede undersøkelser % henlagt % fristoversittelser Gran Lunner ,2 2,9 Jevnaker ,9 20,5 Totalt % snitt 7,8 % snitt Kilde: kommunenes halvårsrapportering til BLD pr Undersøkelser 2. Halvår 2012 Kommune Ant. nye undersøkelser Ant. avsluttede undersøkelser % henlagt % fristoversittelser Gran ,2 Lunner ,8 0 Jevnaker ,7 10,3 14,1 % lands snitt

59 Totalt 56,8 % snitt 5,5 % 15, snitt landssnitt Kilde: kommunenes halvårsrapportering til BLD pr Tabellene viser at regionen samlet sett har en nedgang i antall nye undersøkelser og en økning i avsluttede undersøkelser. Henleggelsesprosenten har i snitt gått opp og at tjenestene i snitt fristoversitter i færre undersøkelser. Kilde: KOSTRA pr.15. mars 13 Diagrammet viser netto driftsutgifter i barnevernet, fordelt på saksbehandling, barn som bor i sin opprinnelige familie og barn som bor utenfor sin opprinnelige familie. For ordens skyld gjør vi oppmerksom på at hjelpetiltak kan omhandle begge de sistnevnte grupper. Vi ser at det er forskjeller i hvordan driftskostnadene fordeler seg i de enkelte kommuner. Lunner bruker 67,4 % av ressursene på barn som bor utenfor sin opprinnelige familie, mens Jevnaker bruker 50,7 % av ressursene på det samme. Lunner kommune bruker 7,5 % av driftsutgiftene på barn som bor i sin opprinnelige familie, mens Jevnaker bruker 17,8 % av ressursene på dette området. Hovedutfordring: Styrke, opprettholde og videreutvikle kompetansen lokalt i barneverntjenestene.

60 4 Kommunen som samfunnsaktør 4.1 Miljø Kommunen som miljømyndighet Innledning Kommunene har myndighet etter en rekke lover på miljøområdet. Ansvaret innebærer utfordringer når det gjelder å bygge opp kompetanse og sette av ressurser til å ivareta myndighetsrollen. Fylkesmannen er opptatt av å bidra til at kommunene kan ivareta disse oppgavene på en best mulig måte. Miljødirektoratet 1 gjennomfører i samarbeid med fylkesmennene landsdekkende undersøkelser av kommunenes bruk av sin miljømyndighet. Målet er å få kunnskap om kommunenes utøvelse av myndigheten, samt eventuelle mangler i regelverket. Ansvarsområder, kompetanse og ressurser Kommunene har myndighetsansvar etter 13 av i alt 20 miljølover 2, enten direkte gjennom loven eller etter delegasjon fra Miljøverndepartementet. Kommuneundersøkelsene, som er gjennomført siden 2008, viser at mange kommuner har utfordringer med å innfri alle oppgavene. Miljøverndepartementet har derfor sammen med underliggende etater etablert nettstedet Miljøkommune.no. Nettstedet gir en oversikt over kommunens myndighet og oppgaver etter de lover og regler som sorterer under Miljøverndepartementet, med konkret hjelp til hvordan oppgavene kan løses. Se film om Miljøkommune.no (klikk på bildet). Se presentasjon av Miljøkommune.no (klikk på bildet). Hovedmålgruppen for Miljøkommune.no er saksbehandlere i kommunene, men nettstedet er også tenkt å være til hjelp for mellomledere, etatsledere, rådmenn, ordførere og lokalpolitikere knyttet opp mot plan-, miljø- og tekniske utvalg. Miljødirektoratet har nylig lansert et e-læringskurs om offentlige myndigheters plikt til å bruke naturmangfoldlovens miljørettslige prinsipper og hvordan disse skal brukes i saksbehandling. Kurset er gratis og tar ca. 1,5 timer å gjennomføre. Miljøverndepartementets veileder til naturmangfoldloven kap. II finner du her. God miljøfaglig kompetanse i den lokale miljøforvaltningen er særdeles viktig. I perioden ble øremerkede midler stilt til rådighet for egne miljøvernledere alle kommuner. Etter at midlene ble lagt inn i rammetilskuddet fra staten har antall miljøvernledere gått drastisk 1 Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) ble slått sammen til Miljødirektoratet ( 1. juli Jf. Miljøverndepartementets veiviser i miljølovverket (lenke til MDs nettside).

61 tilbake. Kommunenes ansvar på miljøområdet er i stor grad sektorovergripende, og må derfor integreres i de enkelte sektorer og fagetater i kommunen. Fylkesmannen har likevel sett med noe bekymring på utviklingen. Sett fra vår side er det til dels store forskjeller mellom kommunene avhengig av om de har egne dedikerte fagpersoner med miljøkompetanse eller ikke. Fylkesmannen har til kommunebildene 2013 bedt alle kommunene i Oppland om en tilbakemelding på hvor mange årsverk de har for å ivareta myndighetsansvaret på miljøområdet, samt hvordan dette er organisert. Resultatene for Hadeland vises i tabellen nedenfor. Tabell: Oversikt over antall årsverk for oppfølging av myndighetsansvaret på miljøområdet i kommunene pr. august 2013, samt organisering av ansvarsområdet. (Feltene er åpne for kommuner som ikke har gitt tilbakemelding.) Kommune Antall årsverk Organisering Jevnaker Lunner Minst 1,5 Egen rådgiver i natur og miljø, samt felles regionalt landbrukskontor med Gran og Jevnaker kommuner og felles klimapådriver (tre felles ansatte) Gran ca. 2 * (* vårt tall basert på oversikt over fagstillinger fra Gran kommune) Kommunene på Hadeland ga også følgende tilbakemeldinger om hovedutfordringer og hva Fylkesmannen kan bidra med: Miljøområdet er variert med mange delområder og omfatter mange lover og forskrifter som skal følges opp og sees i sammenheng. Myndighetsansvaret og pliktene er omfattende og krevende å følge opp. Flere og flere oppgaver blir tilført kommunene innenfor dette området. Det er krevende å holde seg tilstrekkelig oppdatert og vi savner relevante og matnyttig kurs fra bl.a. Fylkesmannens side når det kommer nytt regelverk eller andre oppgaver som vi skal følge opp. Opplæring og veiledning vil bidra til å gjøre kommunene mer effektive slik at en får gjort mer innenfor de ressursene en har til rådighet. Kommuneundersøkelsene Tolv kommuner i Oppland er hittil undersøkt på sin utøvelse av miljøvernmyndighet innen visse tema (se tabell nedenfor). Formålet er å skaffe oversikt over situasjonen i kommunene og stimulere til at kommunene følger opp det ansvaret de har på en god måte. Resultatene fra undersøkelsen rapporteres til Miljødirektoratet og derfra videre til Miljøverndepartementet. Tabell: Tema og undersøkte kommuner i Oppland. År Tema Undersøkte kommuner 2008 Friluftsloven; stengsler for allmennheten langs vann og vassdrag. Forurensningsloven; forsøpling og ulovlige avfallsfyllinger Østre Toten Lunner Vestre Slidre 2009 Motorferdsellovgivningen; dispensasjoner og lokale forskrifter. Forurensningsloven; utslipp fra avløpsanlegg under 2000 personenheter 2012 Naturmangfoldloven; synliggjøring av prinsippene i Forurensningsloven; opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider Forskrift om organisk gjødsel, reglene for lagring og bruk av husdyrgjødsel; godkjenning av lager, pålegg om tiltak, dispensasjoner. Skjåk Vang Gausdal Nord-Aurdal Sel Lillehammer Gran Lunner Jevnaker

62 Resultater fra de tidligere kommuneundersøkelsene ( ) er grundig omtalt i kommunebildene 2012 som du kan finne her (lenke til Fylkesmannens nettside). Tema for 2013: Utøvelse av miljømyndighet i landbruket Temaet for kommuneundersøkelsen i 2013 er hvordan kommunene utøver miljømyndighet på landbruksområdet. I Oppland er det de tre kommunene på Hadeland, Gran, Lunner og Jevnaker, som er undersøkt. Dette er som nevnt over ledd i en landsomfattende undersøkelse i samarbeid med Miljødirektoratet. Temaet er avgrenset til hvordan forskrift om organisk gjødsel (gjødselvareforskriften) følges opp for å sikre mot forurensning fra husdyrgjødsel spesielt. Husdyrgjødsel kan forurense både ved avrenning fra lager og fra spredning av gjødsla. Kommunen kan gi pålegg om tiltak mot forurensning med hjemmel i gjødselvareforskriften og forurensningsloven. Hadelandskommunene har et felles landbrukskontor som bl.a. følger opp forurensningssaker i landbruket. Dette er lokalisert til Gran rådhus og de andre to kommunene har delegert myndighet på dette området til rådmannen i Gran. Undersøkelsen viser at disse kommunene har god oversikt over forurensningssituasjonen på gardsbrukene og at det blir gitt pålegg om tiltak der det er nødvendig for å redusere forurensning. En utfordring er avrenning fra utekveer som brukes i forbindelse med kjøttproduksjon. Foring av dyrene foregår nå i stor grad innendørs, noe som minsker forurensningsfaren. Kontroll med forurensning fra landbruket er spesielt viktig for å ivareta kalksjøene i området. Kommunene har også ført en streng praksis når det gjelder spredning av husdyrgjødsel. Bl.a. blir det ikke gitt dispensasjoner for spredning utenom forskriftens regler, f.eks. spredning seinhøstes. Gjødselvareforskriften har en del krav som gjelder gjødslingsplan og spredeareal. Bl.a. skal bruk av husdyrgjødsla inngå i gjødslingsplanen, det skal være tilstrekkelig godkjent spredeareal og ev. leieavtaler for spredeareal skal ha minst 5 års varighet. Undersøkelsen avdekket at kommunene bør ha en mer systematisk kontroll for å se til at disse kravene følges. Ved nybygg, utbedring og utvidelse av gjødsellager skal planen for dette godkjennes også etter gjødselvareforskriften, og anlegget skal godkjennes før det tas i bruk. Dette var heller ikke godt nok dokumentert. (Rapport fra undersøkelsen finner du her.) Utfordring til kommunene: Gjennomgå resultatene fra undersøkelsene i de andre kommunene for å gjøre opp egen status og lære av funnene som er gjort Biologisk mangfold Kartlegging og status Figur 1 gir en oversikt over hvilke kartleggingsprosjekter som er gjennomført i de ulike kommunene de siste årene. Det understrekes at kartlegging av naturtyper og arter ikke på noen måte er endelig. Her gjenstår fortsatt mye arbeid for å heve kunnskapsnivået på naturverdiene i den enkelte kommune. Naturbasen ( inneholder registreringer av utvalgte datasett innenfor biologisk mangfold, og er et viktig verktøy i forvaltningen. Dersom Naturbasen skal gi et godt kunnskapsgrunnlag er det viktig at kommunene melder fra om feilregistreringer, mangler i datasettene, samt nye registreringer som blir gjort lokalt, slik at Fylkesmannen kan ajourholde og oppdatere basen.

63 Figur 1. Gjennomførte kartleggingsprosjekter i de ulike kommunene på Hadeland de siste årene. Viktige naturtyper Tabell 1 gir en oversikt over naturtyper som kan framheves som viktige og spesielle for Hadelandsregionen. Det er også forsøkt å trekke fram kommune/områder der naturtypene er særlig viktige. Flere av disse har status «utvalgt naturtype», det vil si at de gjennom egen forskrift etter naturmangfoldloven er valgt ut med den hensikt å gi de økt beskyttelse. Tabell 1. Oversikt over viktige naturtyper i Hadelandsregionen. Naturtype Kommune/Sted Kommentar Kalksjøer med kransalger Hele regionen De tre kommunene har flere kalksjøer med rike forekomster av kransalger. Flere av disse artene har hovedtyngden av sin norske utbredelse konsentrert i denne regionen. Flere av kalksjøene har blitt betydelig påvirket av næringssaltforurensning fra jordbruk og avløp fra spredt bebyggelse. En del kalksjøer er definert som «utvalgt naturtype». Det er kalksjøer med forekomster av en eller flere av artene rødkrans, smaltaggkrans, hårpiggkrans, stinkkrans, knippebustkrans, gråkrans, blanktjønnaks, sliretjønnaks og vasskrans. Kalksjøer som tilfredsstiller kriteriet for å bli utvalgt naturtype finnes i alle de tre kommunene. Kalkskog (særlig kalkbarskog) Hele regionen Sjelden naturtype med et rikt planteliv, særlig orkideer og marklevende sopp. De viktigste truslene er omfattende hogst og utbygging. Samtidig er det viktig at skogen er lysåpen, og det kan derfor ofte være behov for skjøtsel i form av hogst og rydding. Slåttemark (utvalgt naturtype) Hele regionen Verdiene er preget av aktiv drift og hevd, og det må gjerne iverksettes skjøtselstiltak for å ivareta disse. Etter kartlegging i 2012 er det registrert 15 lokaliteter i Gran, 5 i Lunner og kun én i Jevnaker. Hule eiker (utvalgt naturtype) Hele regionen Et fåtall eiker som tilfredsstiller kravet til utvalgt naturtype er registrert i samtlige kommuner i regionen. Gammel barskog Hele regionen Naturtypen er svært viktig som leveområde for sjeldne lavarter, og er avhengig av å få stå urørt. I tillegg til disse må varierte kulturlandskap med mosaikker av kulturmark, forekomster av rike hasselkratt og kalktørrenger trekkes fram som spesielle naturtyper for regionen. Vi vil også spesielt framheve det nasjonalt verdifulle kulturlandskapet Tingelstadhøgda Røykenvika. Viktige arter Det er umulig å trekke fram alle sjeldne og truete arter i regionen, men i tabell 2 nevnes et utvalg som er spesielt relevante. Det er forsøkt å trekke fram kommuner/områder der artene er særlig viktige. Enkelte av artene har status «prioritert art» etter naturmangfoldloven, med den hensikt å gi de økt beskyttelse.

64 Tabell 2. Oversikt over utvalgte sjeldne og truete arter som regionen har et særlig ansvar for. Art Kommune/Sted Kommentar Børsteflaggermus Nysetergruvene i Lunner Arten ble nyoppdaget i Norge i januar 2010, og det var da ca 50 år siden forrige funn i Osloområdet. Gruvene forvaltes av Randsfjordmuseene, som vil ha et viktig ansvar i den videre forvaltningen av denne arten. Bestanden følges gjennom et nasjonalt overvåkningsprogram for flaggermus. Storaure Randsfjorden (leveområde), og gyteelvene: Vigga, Gullerudelva, Bjoneelva, Vangselva, Askjumelva, Moselva/Svenåa Randsfjorden har flere storaurestammer, og flere av tilløpselvene til fjorden er gyte- og oppvekstområder for storauren. Det er viktig at gyteelvene gis god beskyttelse mot ødeleggende inngrep, bl.a. gjennom kommunenes arealplaner. Elvemusling Leiravassdraget Elvemusling er svært sårbar for inngrep og forurensning, og spesielt er graving og tilførsel av partikler og næringssalter problematisk. Skal elvemuslingen bevares må miljøforholdene i vassdragene bedres slik at rekruttering til bestandene er mulig. Storsalamander Storporet flammekjuke, lappkjuke og huldrestry Veståsen på grensa mot Buskerud Romeriksåsen og Hadeland østås i Lunner og Gran, Nordmarka i Jevnaker Dette er det viktigste området for storsalamander i Oppland. Viktig at det ikke gjøres inngrep som endrer vannhusholdningen, og det må ikke tilføres fisk, da storsalamanderens larver er svært utsatt for predasjon fra fisk. Regionen har et særlig nasjonalt ansvar for spesielt de to førstnevnte artene. Disse tre sterkt truete artene er avhengig av et skogmiljø med lite påvirket granskog, relativt høy luftfuktighet, mye død ved og kontinuitet i gammel skog og død ved. For å bevare artene er det nødvendig med et svært forsiktig skogbruk eller aller helst at disse leveområdene får ligge uten hogst. Skal artene overleve på sikt og samtidig være et spredningssenter for omkringliggende områder, er det viktig at leveområdene er relativt store og ikke bare begrenser seg til mindre enkeltlokaliteter. Rød skogfrue (prioritert art) Jevnaker Kun én forekomst av denne sterkt truete arten i kommunen. Blomstret i Dragehode (prioritert art) Hele regionen Skjøtsel for å hindre gjengroing er viktig i dragehodelokaliteter. Broddtjønnaks Hele regionen Finnes i kalkrike tjern og mindre innsjøer. Viktig at leveområdene holdes intakte. Fiskeørn Gran Forstyrrelser og hogst av reirtrær er de viktigste trusselfaktorene. I tillegg er viktige arter for regionen; åkerrikse, storlom, hønsehauk, storrøye, spissnutefrosk, og flere truete arter kransalger. Artsdatabanken ( er en viktig informasjonskilde om utbredelsen av rødlistearter og fremmede arter. Fremmede arter Det antas at de største utfordringene knyttet til uønskede arter i vann og vassdrag, først og fremst gjelder vasspest, gjedde og mort. Kjempespringfrø har de siste fuktige somrene fått en betydelig økt utbredelse andre steder i fylket, og er en art en bør være oppmerksom på og helst bekjempe når det dykker opp nye forekomster. Foreløpig er det ikke kjent at spredning av kjempespringfrø skaper problemer i denne regionen, men vi regner med at den har potensiale for å spre seg også her og er allerede observert. Utfordringer til kommunene: Ivareta verdifulle områder for biologisk mangfold Bidra til å redusere næringssaltforurensingene til kalksjøene og deres bestander av kransalger. Unngå ødeleggelser i gyteområder for storaure og i leveområdene for elvemusling. Unngå inngrep eller tiltak som forringer leveområdene til storsalamanderen på

65 Veståsen. Ivareta viktige livsmiljøer med gammelskog øst og sør på Hadeland. Her må vises hensyn gjennom ingen eller forsiktig hogst. Bidra til å forebygge spredning av fremmede arter med høg risiko og uønskede virkninger av disse, med spesielt fokus på vasspest og kjempespringfrø. Melde inn feilregistreringer og mangelfulle opplysninger i Naturbase til Fylkesmannen, samt melde ifra dersom det er arter/naturtyper som er mangelfullt kartlagt i kommunen Vassdragsforvaltning forurensning Vanndirektivet kommunenes bidrag til gjennomføring lokalt/regionalt Alt norsk vann skal som hovedregel ha minimum god økologisk og kjemisk tilstand, vurdert ut fra fastsatte kriterier. For å nå målet i vannforskriften skal alle vannforekomster undersøkes. Det skal fastsettes miljømål og pekes ut nødvendige tiltak for å bedre vannkvalitet og inngrepsstatus der det er nødvendig. For hvert vannområde skal det lages forvaltningsplaner. Lokal medvirkning og helhetlig vannforvaltning er sentrale stikkord. Tilstanden i vassdragene Karakteriseringsarbeidet viser at tilstanden i vassdragene i jordbruksområdene i hadelandskommunene ikke tilfredsstiller vanndirektivets generelle krav om god tilstand (angitt som Risiko ). Også tilstanden i noen skogsvassdrag øst og vest for Randsfjorden tilfredsstiller ikke dette kravet. Figur: Tilstanden i vassdragene

66 Næringssaltforurensing Hovedårsaken til at mange vassdrag i jordbruksområdene i hadelandskommune ikke når målet om god tilstand er stor tilførsel til vassdragene. Hovedkildene til næringssaltforurensingen er avrenning fra landbruk, spredt avløp og avløp fra større renseanlegg. Gran kommune har en relativt stor tilførsel fra spredt avløp, ut fra TEOTILberegningene. Figur: Menneskeskapt tilførsel av fosfor til vassdrag i 2011 innenfor den enkelte kommune i Hadelandsregionen. Tilførselen er fordelt på ulike kilder. Figuren er basert på beregninger utført av Norsk institutt for vannforskning ved hjelp av modellen TEOTIL. Landbruksavrenning Avrenning fra landbruk er den største kilden til næringssaltforurensing i regionen, og det er derfor viktig at det treffes tiltak for å begrense denne påvirkningen. En undersøkelse foretatt av Bioforsk viser at det er mulig å redusere avrenningen fra jordbruksarealer vesentlig gjennom god gjødslingsplanlegging (mange steder er fosforinnholdet i jorda langt over det anbefalte), kantsoner mot elver og bekker og økt andel åker i stubb over vinteren. Også avrenning fra store husdyrbesetninger med utegangere er en økende utfordring. Det er en viktig oppgave for kommunene å veilede gårdbrukerne og å føre tilsyn med overholdelse av regelverk og forutsetninger for tilskudd. Avløpsvann Det er 29 renseanlegg i Oppland større enn 2000 personekvivalenter (pe). Disse anleggene kommer under forurensningsforskriften kapittel 14 med Fylkesmannen som forurensningsmyndighet. I Hadeland-regionen er det fire større renseanlegg, og disse er vurdert basert på egenrapportering og årsrapport utarbeidet av Driftsassistansen i Oppland (DiO). Brandbu renseanlegg er i god teknisk stand, men mottar en del fremmedvann. Anlegget overholder ikke rensekravet for fosfor. Jevnaker renseanlegg har tidvis ustabil drift og utslippet av fosfor oversteg rensekravet med mer enn 100 % ved én anledning i løpet av I perioder mottar anlegget en del fremmedvann. Anlegget mangler også mengdemåling av overløp i/ved anlegget. Vurdert ut fra renseeffekt og utslippskonsentrasjoner for fosfor og organisk stoff kommer Jevnaker renseanlegg ut som et av anleggene med svakest resultat i Oppland.

67 Tabell: Renseanlegg større enn 2000 pe med tilført pe og utslipp av fosfor i Anleggene er gitt en vurdering basert på renseresultat og om det etablert system for akkreditert prøvetaking. Overholde Kommune Anlegg Tilført pe Utslipp fosfor [tonn] r rensekrav 2012 Akkreditert prøvetakin g Vurderin g Gran Brandbu ,273 Nei Ja Jevnaker Jevnaker ,141 Nei Ja Lunner Harestua ,188 Nei Nei Volla ,071 Nei Ja Harestua renseanlegg overholdt ikke rensekravet for fosfor i Anlegget ble tatt i bruk i 2011 etter en omfattende rehabilitering, men har hatt problemer med kjemidelen av anlegget. Renseresultatet for fosfor i 2012 var et av de svakeste i Oppland. I tillegg tilfredsstiller ikke anlegget kravene til akkreditert prøvetaking på grunn av prøvepunkter som krever ombygging. Volla renseanlegg tilføres mye fremmedvann, noe som medfører en del overløp i tillegg til problemer med å overholde rensekravene. Volla er et av anleggene i Oppland med lavest innløpskonsentrasjon av fosfor, noe som er en indikasjon på mye fremmedvann. Forsuring I skogsområdene på begge sider av Randsfjorden har det vært problemer med forsuring av vassdragene på grunn av sur nedbør. Dette er årsaken til at flere vann og vassdrag i disse områdene ikke når målet om god tilstand. Problemet er avtagende, men fortsatt må tilstanden i flere vann opprettholdes kunstig gjennom kalking. Vassdragsinngrep En annen hovedårsak til at en del vassdrag ikke når god tilstand er fysiske vassdragsinngrep. Randsfjorden, Velmundvassdraget, og Viggavassdraget er påvirket av reguleringer. Flere elver er også sterkt påvirket av opprensking og utretting som følge av flom- og erosjonssikring. Spesielt hardt påvirket er Vigga. Det er et betydelig potensial for å bedre miljøtilstanden i flere vassdrag gjennom å gjennomføre fysiske tiltak i vannstrengen, som utlegging av stor stein, etablering av terskler, strømbrytere, gyteplasser etc. Manglende eller dårlig kantvegetasjon langs elver og bekker er også et problem mange steder på hadeland. Kantvegetasjonen er vesentlig for liv i elver og bekker både fordi det gir mat, skjul og skygge. Vannressursloven krever at det skal være et naturlig vegetasjonsbelte langs vassdrag. Kommunen kan fastsette bredden på denne sonen. Det er svært viktig at kommunene fastsettes bestemmelser om bredden på kantvegetasjonen og hvordan den kan skjøttes, og at disse bestemmelsene blir håndhevet. Tiltaksplanlegging En betydelig del av regionen i vannområde Hadeland inngår i første planperiode. I dette området er gjennomføringen av planlagte tiltak nå viktig. Vannområdene starter nå også arbeidet med planer for overvåking og utarbeidelse av innspill til forvaltningsplan med tiltaksanalyse for vassdragene til 2. planperiode. Tiltaksanalysen skal beskrive aktuelle tiltak for å nå miljømålene og stipulere kostnader. Gjennomføring og finansiering av overvåking og tiltak må i hovedsak besørges av de som er ansvarlig for påvirkningen av vassdragene. Dette kan medføre kostnader både for kommunene og for næringslivet i regionen. Det er derfor svært viktig at arbeidet i vannområdene med tiltaksplanleggingen får god forankring i kommunenes ledelse, ikke minst politisk. En sentral utfordring i tiltaksarbeidet i Hadelandsregionen vil bli å gjennomføre tiltak for å begrense næringssaltpåvirkningen til vassdragene. Tiltak innen jordbrukssektoren og innen spredt avløp vil være sentrale. Vi vet at mange små avløpsanlegg begynner å bli gamle. Et viktig bidrag fra kommunene inn i tiltaksarbeidet vil være å kartlegge og sanere spredt avløp.

68 husholdningsavfall i kg Et annet viktig tiltaksområde er restaureringstiltak i vassdrag med reguleringer og andre fysiske inngrep. Slike tiltak ligger allerede inne i tiltaksplanen for inneværende planperiode i vannområde Hadeland. Det er videre viktig at kommunene har bestemmelser i sine planer som gir grunnlag for en god styring av nye inngrep i vassdrag og vassdragenes kantsone, herunder også bestemmelser om bredden på kantvegetasjonen langs vassdrag. Utfordringer til kommunene: Delta aktivt og sikre god politisk forankring i arbeidet med vanndirektivet. Arbeide med å redusere næringssalttilførselen til vassdraget. Det er et særlig stort behov for å bedre vannkvaliteten for å sikre de nasjonalt verdifulle kransalgesjøene i regionen. Bidra til å gjennomføre restaureringstiltak i vassdrag med store fysiske inngrep, samt reetablere kantskog der denne mangler. Spesielt Vigga har store behov for restaureringstiltak. Videre er det viktig å føre en restriktiv praksis i forhold til nye inngrep i vassdragene og deres kantsone Avfall og gjenvinning Et overordnet mål i den nasjonale avfallspolitikken er at avfall skal gjøre minst mulig skade på mennesker og naturmiljø. Norge har også et nasjonalt mål om at farlig avfall skal tas forsvarlig hånd om og enten gå til gjenvinning eller være sikret tilstrekkelig nasjonal behandlingskapasitet. Mengdene farlig avfall skal reduseres og det farlige avfallet skal håndteres på en forsvarlig måte Gran Lunner Jevnaker Landsgjennomsnitt Figur. Husholdningsavfall i gjennomsnitt per innbygger for kommunene på Hadeland (kg).

69 Avfallsmengder Innbyggerne i Hadelandskommunene leverte i 2012 i gjennomsnitt 523 kg husholdningsavfall. Dette er en reduksjon på 6,7 % fra året før. Gjennomsnittlig mengde husholdningsavfall per innbygger på landsbasis var 430 kg i Hadelendingene leverte altså i nær 100 kilo mer husholdningsavfall en landsgjennomsnittet i 2012, til tross for en reduksjon fra Farlig avfall Farlig avfall inneholder helse- og miljøfarlige stoffer og kan føre til alvorlige forurensninger og skade på mennesker og miljø dersom det ikke behandles forsvarlig. SSB har beregnet at rundt tonn med farlig avfall gikk til ukjent håndtering i Avfall som går til ukjent behandling dekker også avfall som dumpes ulovlig i naturen. Farlig avfall til ukjent håndtering har på landsbasis avtatt med 34 % siden Utsorteringen av farlig avfall fra husholdningene på Hadeland viser en nedgang fra God tilrettelegging og fleksible åpningstider ved lokale miljøstasjoner betyr svært mye for en god avfallshåndtering. Bedre kunnskap og økt bevissthet både blant befolkningen og ansatte på miljøstasjonene gir økt utsortering av avfall som kan gå til materialgjenvinning, gjenbruk og/eller energiutnyttelse. Figur. Utsortert farlig avfall fra husholdningene på Hadeland (tonn). En oversikt fra dataregisteret NORBAS viser mengden innlevert farlig avfall pr. kommune de to foregående år. Farlig avfall som leveres til godkjent mottaker av farlig avfall skal deklareres på eget skjema ved innlevering til godkjent mottak. Flytende avfall er også omregnet til tonn. Tabell. Total mengde deklarert farlig avfall fra virksomheter (tonn). Tallene omfatter utsortert farlig avfall fra husholdningene. Kommune endring i % Jevnaker Lunner Gran Restavfall fra husholdningene Restavfall består både av homogene fraksjoner og som blandet avfall som ikke kan materialgjenvinnes eller gjenbrukes. Restavfall går derfor for det meste til forbrenning med varmegjenvinning. Det er ønskelig at andelen restavfall reduseres mest mulig, og at andelen

70 for gjenbruk og materialgjenvinning økes. Fra 2011 til 2012 var det en reduksjon i innlevert restavfall fra husholdningene i Hadelandskommunene. Til tross for denne nedgangen er tallene høyere enn regionen kunne vise til for 2010 da det ble levert 461 tonn mindre restavfall enn i Figur. Utviklingen de siste tre år for innlevert restavfall fra husholdningene på Hadeland (tonn). Mengden avfall til materialgjenvinning har svingt en del de siste årene. I 2012 det ble registrert en reduksjon for denne avfallsfraksjonen på 27 % i forhold til 2011-nivå, da det ble levert 7650 tonn avfall til materialgjenvinning i hele regionen. Mengden restavfall og avfall levert til gjenbruk og gjenvinning kan settes i sammenheng og gi en indikasjon på hvor god kildesorteringen er for de enkelte regioner og kommuner. Biogass Hadeland og Ringerike Avfallsselskap AS (HRA) fikk innvilget tillatelse til utvidelse av sitt biogassanlegg, med en behandlingskapasitet på inntil tonn våtorganisk avfall. Våtorganisk avfall fra husholdninger og næring gjenvinnes på en god måte til nye produkter, som strøm, varme og jordprodukter. I tillegg blir det satset mot produksjon av miljøvennlig drivstoff for kjøretøyer, ved foredling av gass både fra oppsamlet deponigass og gass fra biogassanlegget. Oppland har to anlegg for biogassproduksjon med stor kapasitet for behandling av våtorganisk avfall, hvor biogassen skal foredles til drivstoffkvalitet (Trollmyra på Jevnaker og Roverudmyra i Lillehammer). Dette er verdifulle bidrag for reduksjonen av klimagassutslippene totalt sett og viktig for å redusere utslipp fra bilparken. Alt innsamlet våtorganisk avfall i Oppland behandles ved disse anleggene, bortsett fra Nord- Gudbrandsdalen (NGR). Utfordringer til kommunene: Kommunene må følge opp saker som angår ulovlig avfalls- og massedeponering, for sikre at mest mulig avfall går til godkjent mottak. Kommunene må gjennom sitt interkommunale avfallsselskap, Hadeland og Ringerike Avfallsselskap AS, sørge for å kartlegge gasspotensiale i det avslutta deponiet på Trollmyra. Gamle avfallsdeponier er vesentlige bidragsytere til klimagassutslipp i fylket, derfor er det nødvendig at kommuner med avfallsdeponier, gjennom sine avfallsselskaper, sørger for å kartlegge deponienes gasspotensiale og optimaliserer uttaket av gass.

71 4.1.5 Rovviltforvaltning Region 3/Oppland er en egen rovviltregion med nasjonalt fastsatte bestandsmål for gaupe (5 årlige familiegrupper) og jerv (4 årlige ynglinger). Bestandsmålene går fram av rovviltforskriftens 5. Vi skal også ha en livskraftig bestand av kongeørn, men denne er ikke spesifisert nærmere enn «på nivå som i 2004» da siste Stortingsmelding i rovviltet ble behandlet. I tillegg til disse artene har vi de senere år hatt økende aktivitet av bjørn og ulv i regionen (ingen bestandsmål for disse artene i Oppland). Fordi Oppland er et av landets viktigste fylker mht. beitedyr i utmark, gir det totale rovvilttrykket med påfølgende skader på særlig bufe mange utfordringer for næringen. Bestandsstatus gaupe Figur: Det var 7,5 påviste familiegrupper av gaupe i 2012/13 (minimumstall beregnet av Rovdata). En gruppe deles med region 2. Oppland (region 3) er en av få regioner som ligger over bestandsmålet i Grønn skravur er gaupeprioritert område. Bestandsstatus jerv Figur. Det var 5 påviste ynglinger av jerv i 2013 (minimumstall) det er med forbehold om en med uavklart status). Bestandsnivået på jerv har vært rundt bestandsmålet. Noen år er det særlig krevende bestandsregisteringsforhold, bl.a. i I slike år er bestandstallene mer usikre. Brå skravur er jerveprioritert område. Bestandsforhold ulv Aktiviteten av streifende ulv i fylket har økt betydelig de siste årene (se figur under). Det har så langt vært lite mønster i hvor ulver kan opptre og gjøre skade på bufe. Det er derfor viktig at alle kommunene har beredskap i form av godt organiserte fellingslag, samt på iverksetting av andre forebyggende tiltak mht. ulv (ekstraordinært tilsyn, bruk av kadaverhundekvipasjer).

72 Figur. Kartet til venstre viser stadfestede synsobservasjoner av ulv i løpet av april og mai i Kartet i midten viser påviste skader av ulv i 2012 og kartet til høyre pr. 5. august i Figur. Antall synsobservasjoner av ulv i april og mai i Oppland (bekreftet av Statens naturoppsyn). Bestandsforhold bjørn Vi har hatt noen år med relativt høy aktivitet av bjørn i fylket, særlig årene 2007, -10 og -11. Gjennom DNA- innsamling har vi fått god oversikt over bestanden av bjørn. Etter 2011 er det tatt ut en del bjørn både på lisensfelling, skadefelling og ekstraordinær skadefelling. Dette har gitt en merkbar reduksjon i aktiviteten av bjørn i Oppland. I 2012 var det 6 ulike dyr innom fylket. Halvparten av disse er nå tatt ut. Skader på bufe voldt av bjørn i 2013 har kun vært på østsiden av Gudbrandsdalen. Som tidligere er de de 3-4 kommunene nord for Mjøsa som har hatt mest befatning med bjørn. Det er en økning i påviste skader av bjørn i 2013 i forhold til i Tabell. DNA-prøver gir oversikt over bestanden av bjørn i Oppland. Antall positive Antall ulike prøver individer Figur. Skader på bufe voldt av bjørn i Tap av sau på utmarksbeite Oppland er det fylket i landet med flest sau på utmarksbeite. Tapsomfanget i de ulike beitelagene varierer fra år til år. I 2012 har det vært høyest tapsprosent i Lesja, Dovre og

73 Øystre Slidre. Her er største delene av tapene relatert til jerv. Områder med lavest tap i 2012 var beitelag vest for Gudbrandsdalen, Vestre Slidre. Figur. Tapsprosent sau og lam for beitelagene i Oppland i Hadeland Hele regionen ligger innenfor gaupeprioritert område, og gaupa er antatt største skadegjører. Det er behov for tiltak som bedrer kunnskapene om tapsårsakene i kommunene. Tabell 1: Antall sau/lam erstattet i perioden i regionen. Hovedtrend er en markert økning i tapene særlig i Gran kommune i Gaupa er den største skadegjører av rovviltartene, men det er heftet en del usikkerhet med tapene, da dokumentasjon på tap er gjennomgående svak. Kommuner med lav dokumentasjonsgrad er markert med rødt Erst/dok i 2012 Jevnaker Lunner Gran Sum Tabell 2: Fordeling av tilskudd til forebyggende tiltak 2013, samt foreløpige rammer gitt for godtgjøring av jegere i skadefellingsforsøk. Som det framgår av tabell 1, er det svak/fraværende dokumentasjon på rovviltskader i flere kommuner i regionen. Tiltak for å bedre dokumentasjonen bør prioriteres f.eks. kadaverhundekvipasjer, radiobjeller. Kommune Sum FKTmidler løyvd april 2013 Overvåking Skille i tid og rom Godtgjøring jegere Annet Akutte tiltak sommer 2013 (pr.07.08) Kommentar Gran Felles landbrukskontor som fordeler mellom beitelaga Lunner/Jevnaker Sum regionen

74 Utfordringer til kommunene: Samordne søknader fra og være pådriver for effektive forebyggende tiltak i beitelagene i henhold til forskrift om forebyggende og konfliktdempende tiltak (FKT). Være pådriver for å bedre kommunens og beitelagenes dokumentasjon av tapsårsaker. Dette har betydning i forhold til iverksetting av tiltak, effektiv skadefelling samt ertstatningsutmåling for de enkelte beitebrukere. Ha et effektivt skadefellingslag, sørge for gode rutiner for informasjonsflyt mellom skadefellingslag og beitelag, samt innarbeide rutiner for godtgjøring av jegere. Kommunen må vurdere hensiksmessigheten av å samarbeide om skadefellingslag med tilgrensende kommuner. 4.2 Landbruk Jordbruk På Hadeland var det 483 jordbruksforetak som søkte produksjonstillegg i 2012, hvorav 474 foretak med dyrka jord i drift (forskjellen utgjøres i hovedsak av at noen samdrifter søker produksjonstillegg uten å ha eget jordbruksareal). Regionen har 10 % av jordbruksforetakene i Oppland og like over 11 % av jordbruksarealet i fylket. I 2000 var antall foretak med dyrka jord i drift på Hadeland 633, siden den gangen har det vært en nedgang på 159 foretak eller 25,1 % - aller sterkest i perioden før 2005, se diagram. Gjennomsnittlig areal pr jordbruksforetak var i 2012 på 238 dekar i regionen.

75 Totalt jordbruksareal i drift i 2012 var daa. Oppgavene over jordbruksarealet viser at dette har gått en del ned i perioden og var høyest i 2002, se figuren nedenfor. Det er viktig å være klar over at det har blitt innført digitale gardskart i kommunene i perioden. Tall fra Statens landbruksforvaltning viser at arealmålingene fra nytt kartverk i perioden innebar en gjennomsnittlig reduksjon i arealet på 2,8 prosent i kommunene i det året kartverket ble tatt i bruk.

76 Planteproduksjonen Arealfordelingen på ulike vekster på Hadeland i 2012 vises nedenfor. Planteproduksjonen domineres av korn (51 %) og grovfôr (46 %). Ingen annen region i Oppland har større andel korn enn Hadeland. Husdyrhold Antall Antall dyr Antall dyr pr

77 foretak foretak Mjølkekyr Ammekyr Søyer Purker Slaktegris Verpehøner Slaktekyllinger Pr. 31. juli 2012 var det mjølkeproduksjon på 45 foretak som tilsvarer 9 % av foretakene på Hadeland. Antall mjølkekyr var 1253, det vil si i gjennomsnitt 28 kyr per foretak. I tillegg var det 1667 ammekyr for spesialisert kjøttproduksjon på Hadeland, det vil si at antall ammekyr er større enn antall mjølkekyr. Sau: I juli 2012 var det 5743 søyer i regionen fordelt på 87 bruk. (Sauetallet er her ikke oppgitt som vinterfôra sau slik det ble gjort tidligere.) Gris: I juli 2012 var det 598 avlspurker på 19 bruk. Det vil si et gjennomsnitt på 31 purker pr besetning. Fjørfe: I 2012 var det ca verpehøner fordelt på 17 besetninger, og én besetning med slaktekyllinger. Økologisk landbruk Ca daa på Hadeland ble drevet økologisk i 2012 og det utgjorde ca. 4,0 % av jordbruksarealet i regionen (i Oppland som helhet ble 3,2 % av jordbruksarealet drevet økologisk). Økologisk drevet areal (inkludert areal i karens) er tilnærmet uendret fra året før.. Beiting i utmark og tapssituasjonen På Hadeland ble i alt sauer og lam sluppet på utmarksbeite sommeren Det er 2 organiserte beitelag i regionen med i alt 78 produsenter. I tillegg beitet 2900 storfe på utmarksbeite i regionen. Fôropptaket på dette utmarksbeitet er beregnet til ca. 7,2 mill. kr i året (ut fra en pris på 3 kr/f.e.) og ville krevd ca dekar hvis det skulle produseres på dyrket mark. Disse dekarene tilsvarer dermed 5,3 % av det totale dyrkede arealet på Hadeland. Dette synliggjør beiteressursenes betydning. Tapsprosenten for sau på utmarksbeite ble på 5,6 % i 2012, noe som er litt over gjennomsnittet for fylket (5,05 %). Hadeland ligger sammen med Gjøvikregionen og Valdres i yngleområdet for gaupe, der bestandsmålet er 5 årlige ynglinger. Førstehåndsverdien av jordbruksproduksjonen Førstehånds omsetningsverdi av jordbruksproduksjonen i hele Oppland er beregnet til millioner kr for Av dette er 179 millioner kr beregnet å komme fra Hadeland, altså 9,5 % av fylket. Dette er den rent markedsbaserte omsetningsverdien, dvs. at produksjonstilskudd for husdyrproduksjon, areal- og kulturlandskapstilskudd, distriktstilskudd, driftstilskudd og kvalitetstilskudd kommer i tillegg. - Figuren nedenfor viser omsetningsverdiene for de enkelte vekstgruppene og husdyrslaga i regionen. En ser at det er korn og svineproduksjonene samlet som betyr mest for økonomien i jordbruket på Hadeland.

78 Regionalt bygdeutviklingsprogram Fylkesmannen i Oppland har utarbeidet «Regionalt bygdeutviklingsprogram for Oppland » på oppdrag fra LMD, slik det også var signalisert i den nasjonale Landbruksmeldingen som kom i desember Det skjedde i nært samarbeid med det regionale partnerskapet (Fylkesmannen, fylkeskommunen, Innovasjon Norge og næringsorganisasjonene i landbruket) og dokumentet består av tre deler: 1. Regionalt Næringsprogram (RNP) 2. Regionalt miljøprogram (RMP) 3. Regionalt skog- og klimaprogram (RSK) Dokumentet er førende for bruken av statlige virkemidler på nærings- og miljøområdet i hele Oppland. Fylkesmannens regionale stilling

79 Fylkesmannens landbruksavdeling har regionale stillinger i alle de 6 regionene i Oppland. Disse arbeider med landbruksrelatert næringsutvikling i samarbeid med kommunene, landbruksorganisasjonene, rådgivingstjenesten, utdanning og forskning. Regionstillingen for Hadeland er kontorplassert i det felles landbrukskontoret for Hadeland i rådhuset, Gran kommune og arbeider med regionoppgaver for Fylkesmannen i halv stilling. På Hadeland arbeides det spesielt med satsing på lokalmat, gjennom bl.a. prosjektet «Eksotiske grønnsaker» og skolehagen ved Lunner barneskole. Det er også et visst samarbeid med prosjektet «Hadelands-bonden 2020» som eies av Fagrådet for Hadeland, samt Hadeland 4H med deres ulike prosjekter innen økologisk landbruk og lokal mat Skogbruk Avvirkning og planting på Hadeland Avvirkningen på Hadeland økte til m3 i Samlet bruttoverdi på dette virket var i 2012 i underkant av 63 millioner kroner. I toppårene midt på 90-tallet ble det plantet over 1 million planter i året. Tallet for 2012 er planter. Dette er en svak nedgang fra foregående år. Markberedning er benyttet som tiltak for å kunne øke muligheten for naturlig foryngelse, unngå skadegjørere, samt å etablere gode planteplasser. I 2012 ble det markberedt 180 dekar på Hadeland. Det er også verdt å nevne at det i løpet av 2012 er gjennomført ca dekar ungskogpleie/avstandsregulering i regionen. Skogflis På Hadeland ble det i 2012 utbetalt vel kroner i tilskudd til uttak av energiflis fra skogbruket. Det største tiltaket i ordningen var kulturlandskapspleie. Stormen Dagmar