Bilde. Kommunebilde. Nord-Gudbrandsdal.

Transkript

1 Bilde Kommunebilde Nord-Gudbrandsdal

2

3 1 Innledning Overordnet Befolkningsdata Befolkningssammensetning Fødselsoverskudd Inn- og utflytting Pendling Befolkningsutvikling totalt Økonomi Driftsinntekter Prioritering Enhetskostnader Netto driftsresultat Investeringer, gjeld og reserver Økonomisk status Plan Planstrategi Planstatus i regionen Samfunnssikkerhet Beredskapsmessige hensyn i samfunnsplanleggingen Kommunal beredskapsplan Klima Klima- og energiplaner Klimagassutslipp Klimatilpasning Tjenesteyting Barnehage Barnehage Noen utvalgte nøkkeltall for barnehagesektoren i Oppland Kvalitet gjennom god bemanning Kvalitet gjennom strategisk kompetanseutvikling Kompetanseutvikling i barnehagene Minoritetsspråklige barn i barnehagen Tidlig innsats Likestilling Grunnskole Elevenes psykososiale miljø Spesialundervisning Lesing Bemanning...51

4 3.2.5 Frafall i videregående skole Folkehelse Status og utfordringer Kommunenes befolkningssammensetning og helsetilstand Miljørettet helsevern og samfunnsmedisinske oppgaver Folkehelse i planlegging Folkehelsearbeid og status i Oppland Nord-Gudbrandsdalen Helse og omsorg - Samhandlingsreformen Kommunens befolkningssammensetning og helsetilstand Helsestasjons- og skolehelsetjeneste Lege- og fysioterapitjenester i sykehjem Demenstilbudet i kommunene Omsorgsplan Kompetanseløftet Sosiale tjenester Økonomisk stønad sosialhjelp Kvalifiseringsprogrammet (KVP) Barnevern Statlig styrkning av det kommunale barnevernet Rapporteringer fra Nord Gudbrandsdalsregionen Kommunen som samfunnsaktør Miljø Kommunen som miljømyndighet Biologisk mangfold Vassdragsforvaltning forurensning Avfall og gjenvinning Arealbruk Rovviltforvaltning Landbruk Jordbruk Skogbruk Jordvern, arealpolitikk og eiendomsstruktur Tilsyn/kontroll og klagebehandling Miljøvernavdelingen Barnehage og skole Helse-, sosial og barnevern Klager behandlet i Helse- og sosialavdelingen Samfunnssikkerhet og beredskap

5 1 Innledning Velkommen til lesing av åttende generasjon kommunebildedokument fra Fylkesmannen i Oppland. Dette dokumentet viser hvordan kommunene leverer de lovpålagte tjenestene og da sett ut fra Fylkesmannens ståsted. Det er laget i et samarbeid mellom avdelingene i embetet. Sammen med de årlige, regionvise møtene med kommunene er kommunebildene det viktigste overordnede elementet i dialogen mellom kommunen og regional stat i Oppland. Vi oppsummerte denne delen av dialogen slik i fjor: 6 rapporter på til sammen 786 sider og 1000 kilometer kjøring for hele fylkesmannens ledergruppe, 31 forskjellige lysarkpresentasjoner, 13 saker på vår nettside og 10 artikler i fylkets aviser. Denne dialogen må også gi merverdi for opplandssamfunnet. Derfor ser vi på å gjennomføre en slik kommunikasjonsmaraton som en investeringer vi gjerne tar også i framtida. Det legges ned mye arbeid og ressurser i statistikk- og faktainnhenting, analyse og produksjon av kommunebildene. De blir derfor evaluert hvert år. Evalueringen er basert på tilbakemeldinger fra kommunene via regionrådslederne og på interne vurderinger hos oss. Vi vet også at det siden vi begynte å lage kommunebilder, har skjedd mye benchmarking i kommunene. Det lages etter hvert mye statistikk og analyser også av andre. I fjor stilte vi derfor spørsmålet om kommunebildene fortsatt var nyttige, og fikk et utvetydig ja som svar. Vi tror kombinasjonen av lokalkunnskap og fagkunnskap er grunnen til at vår analyse etterspørres. Den 28. april i år fylte fylkesmannsembetene 350 år. En institusjon som har overlevd siden 1662 og vokst i betydelig grad under vekslende regjeringer de siste tiårene, fortjener en analyse. Forsker Yngve Flo ved Rokkansenteret er den som i størst grad har omtalt og analysert jubilanten. I en kronikk i Kommunal Rapport skriver han at forskjellige undersøkelser viser at lokalpolitikere og -administrasjon stort sett gir fylkesmennene god attest for det kommunerettede arbeidet som utføres. Det er tilfellet også i Oppland, viser flere undersøkelser. Kommunebildene bidrar til kunnskap om aktuell situasjon og utviklingstendenser på mange tjenesteområder i kommunene. En sammenligning mellom kommuner, slik det legges fram her, kan bidra til å øke interessen for utvikling av egen organisasjon. Vi får høre at dokumentet brukes aktivt både på politisk og administrativt nivå. I økende grad benyttes de også av fagfolk i kommunene, noe vi mener er både ønskelig og nyttig. Også for Fylkesmannens medarbeidere er arbeidet med kommunebilder nyttig. Det gjør at vi hele tiden må oppdatere oss, analysere og prioritere. Mye av statistikkgrunnlaget kommer fra KOSTRA, selv om også andre kilder benyttes. Fylkesmannen ønsker å understreke viktigheten av at kommunene holder et høyt nivå på sin innrapportering i KOSTRA. Fylkesmannen i Oppland støtter kommunene i deres fornyings-, kvalitets- og utviklingsarbeid. Kommunebildene er et verktøy som kan brukes i slikt arbeid. God lesing! Kristin Hille Valla

6

7 2 Overordnet 2.1 Befolkningsdata Befolkningssammensetning Befolkningssammensetningen har betydning for dimensjoneringen av de kommunale tjenestene. Ulike aldersgrupper er kriterier i kostnadsnøklene i inntektssystemet, og vil i stor grad bestemme kommunenes inntekter. Befolkning 0-15 år har en større vekt i kostnadsnøkkelen enn gruppen over 67 år Dovre 0512 Lesja 0513 Skjåk 0514 Lom 0515 Vågå 0517 Sel EKA05 Oppland EAKUO Landet uten Oslo Andel 0-15 år Andel 67 år og over Diagram: Andel av befolkningen inntil 15 år og 67 år og eldre (Kilde: krd.dep.no) De fleste kommunene i Oppland har en relativt stor andel eldre og relativt få unge. Dette preger også kommunene i Nord-Gudbrandsdal. Alle kommunene i regionen har en høyere andel eldre enn både fylkes- og landsgjennomsnittet. Alle kommunene, unntatt Lesja og Vågå, har en mindre andel i gruppen 0-15 år enn fylkesgjennomsnittet. Alle har en mindre andel enn landsgjennomsnittet Fødselsoverskudd Dovre 0512 Lesja 0513 Skjåk 0514 Lom 0515 Vågå 0517 Sel EKA05 Oppland EAKUO Landet uten Oslo Levendefødte per 1000 innbyggere Døde per 1000 innbyggere Fødselsoverskudd per 1000 innbyggere Diagram: Fødselsoverskudd pr innbyggere i 2011 (Kilde: ssb.no/kostra)

8 Alle kommunene i Nord-Gudbrandsdal, bortsett fra Lesja, hadde fødselsunderskudd i Fylkesgjennomsnittet var også negativt, mens landsgjennomsnittet var positivt. Både Lesja, Skjåk og Vågå hadde høyere fødselsrater enn fylkesgjennomsnittet. Bare Lesja hadde lavere dødsrate enn fylkesgjennomsnittet Inn- og utflytting Dovre, Skjåk, Vågå og Sel hadde innflyttingsoverskudd i Vågå hadde høyere innflyttingsoverskudd enn både fylkesgjennomsnittet og landsgjennomsnittet. Bare Dovre hadde høyere utflyttingsrate enn fylkes- og landsgjennomsnittet Dovre 0512 Lesja 0513 Skjåk 0514 Lom 0515 Vågå 0517 Sel EKA05 Oppland EAKUO Landet uten Oslo -10 Innflytting per 1000 innbyggere Utflytting per 1000 innbyggere Innflyttingsoverskudd per 1000 innbyggere Diagram: Flyttebalanse pr innbyggere i 2011 (Kilde: ssb.no/kostra) Pendling Arbeidsplasser er en viktig faktor for å øke innflyttingen til kommunen. I alle kommunene i Nord-Gudbrandsdal er andelen av befolkningen som pendler ut av kommunen for å komme på arbeid, mindre enn både gjennomsnittet for fylket og for landet. Sel er den kommunen i regionen som har lavest andel pendlere. I 2011 var det under 20 % som pendlet i Sel Dovre 0512 Lesja 0513 Skjåk 0514 Lom 0515 Vågå 0517 Sel EKA05 Oppland EAKUO Landet uten Oslo Diagram: Andel av befolkningen år som pendlet ut av bostedskommunen i 2011 (Kilde: ssb.no/kostra)

9 2.1.5 Befolkningsutvikling totalt Bare to av kommunene i Nord-Gudbrandsdal har hatt positiv befolkningsutvikling i perioden Både Lesja og Vågå har hatt befolkningsvekst de siste årene, men langt lavere enn gjennomsnittet for Oppland Dovre 0512 Lesja 0513 Skjåk 0514 Lom 0515 Vågå 0517 Sel Oppland Landet -1-2 Diagram: Befolkningsendring i % i perioden (Kilde: ssb.no) 2.2 Økonomi Driftsinntekter I mai hvert år publiserer Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) data for korrigerte frie inntekter for foregående år for samtlige kommuner. Som frie inntekter regnes skatt på inntekt og formue, statlig rammetilskudd, eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter. For å gjøre tallene sammenlignbare blir summen av disse inntektspostene korrigert for variasjoner i utgiftsnivå. Dataene blir presentert som prosent av landsgjennomsnittet. Alle kommunene i Nord-Gudbrandsdal, unntatt Lom, hadde inntekter godt over både fylkesog landsgjennomsnittet i Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Oppland Landet Tabell: Korrigerte frie inntekter i % av landsgjennomsnittet i 2011 (Kilde: St.prp.nr ) Det er veldig ulikt mellom kommunene hvor stor andel av frie inntekter som kommer fra eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter. I tabellen under er vist inntektsnivået når vi ser bort fra disse postene. Også uten disse inntektene ligger inntektene i Nord- Gudbrandsdalskommunene over fylkesgjennomsnittet. Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Oppland Landet Tabell: Korrigerte frie inntekter, ekskl. eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter, i % av landsgjennomsnittet i 2011 (Kilde: St.prp.nr )

10 Kommunene har også inntekter fra utbytte i selskaper. I tabellen nedenfor er vist utbytteinntekter i % av frie inntekter. I fire av kommunene utgjør utbytteinntekter en større andel av de frie inntektene enn både fylkes- og landsgjennomsnittet. I gjennomsnitt utgjør utbytteinntekter en større del av de frie inntekter for Opplandskommunene enn for landet totalt. Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Oppland Landet 8,0 11,0 1,9 9,9 6,0 2,1 2,6 2,1 Tabell: Utbytteinntekter i % av landsgjennomsnittet i 2011 (Kilde: St.prp.nr ) Prioritering Som uttrykk for prioritering av midler til de ulike tjenesteområdene brukes ofte netto driftsutgifter. For å få sammenlignbare tall må det korrigeres for folkemengde. Utgiftene regnes pr. innbygger i målgruppen. På de fleste tjenesteområdene er det ganske stor forskjell på kommunenes utgifter. Kostratallene kan brukes til å analysere de enkelte kommuners utgifter innen de enkelte tjenesteområder. Det kan være nyttig å sammenligne utviklingen over tid for egen kommune, men det kan også være nyttig å sammenligne med andre kommuner for å vurdere sin egen prioritering. Der kommunen finner store avvik i forhold til andre kommuner, kan det være grunnlag for en nærmere analyse. Dette kan være svært nyttig i budsjettprosessen, hvor det ofte er spørsmål om å finne rom for nye prioriterte tiltak. Det kan være gode grunner til at tallene er som de er, men det er nyttig å vurdere ressursinnsatsen på de ulike tjenesteområder. Prioritering 2011 Netto driftsutgifter, kr Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Gj.snitt Oppland Gj.snitt landet u/oslo til barnehage pr innbygger 1-5 år til grunnskolesektor (202, 214, 215, 222, 223) pr innbygger 6-15 år til kommunehelse-tjeneste pr innbygger til pleie- og omsorgtjenesten pr innbygger til sosialtjenesten pr innbygger år til barnevern totalt (244, 251, 252) pr innbygger 0-17 år til administrasjon og styring pr innbygger Tabell: Disponering av frie inntekter, kr pr innbygger i målgruppen, i 2011 (Kilde: ssb.no/kostra) På de store tjenesteområdene grunnskole, kommunehelsetjeneste og pleie- og omsorg ligger ressursbruken i kommunene i Nord-Gudbrandsdal over både fylkes- og landsgjennomsnittet. Til barnevern bruker alle kommunene i regionen mindre enn både fylkes- og landsgjennomsnittet. Til barnehage og sosialtjenesten bruker noen kommuner mer og noen mindre enn gjennomsnittstallene. Til administrasjon og styring bruker de fleste av kommunene mer enn både fylkes- og landsgjennomsnittet. Sel bruker mindre enn gjennomsnittstallene på dette området.

11 2.2.3 Enhetskostnader For å si noe om effektiviteten innen de ulike tjenesteområdene tas ofte utgangspunkt i brutto driftsutgifter pr. bruker. Nøkkeltallene nedenfor viser driftsutgifter for den delen av tjenesteproduksjonen som skjer i kommunens egen regi, og er korrigert for dobbeltføringer som skyldes viderefordeling av utgifter eller internkjøp. Enhetskostnader 2011 Brutto driftsutgifter, kr Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Gj.snitt Oppland Gj.snitt landet u/oslo pr barn i kommunal barnehage pr elev til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223) pr kommunal plass i ploinstitusjon pr sosialhjelpsmottaker pr barn til barnevern (funksj 244, 251 og 252) pr. mottaker av kommunale pleie og omsorgstjenester Tall mangler pr km kommunal vei og gate Tabell: Brutto driftsutgifter på tjenesteområder pr bruker (enhetskostnader) i 2011 (Kilde: ssb.no/kostra) Det er store forskjeller mellom kommunene når det gjelder enhetskostnader. Alle kommunene i regionen bruker mer til grunnskole enn både fylkes- og landsgjennomsnittet. På noen områder ligger noen kommuner langt over gjennomsnittstallene og noen ligger langt under. Der det er store avvik kan det være nyttig for kommunene å analysere tallene noe nærmere Netto driftsresultat Netto driftsresultat er bunnlinja i årets driftsregnskap, slik det er definert i de kommunale regnskapsbestemmelser. Dette viser resultatet av årets drift etter at alle inntekter og utgifter (inkl. renter og avdrag) er ført. For å gjøre tallene sammenlignbare mellom kommunene er vist netto driftsresultat i % av driftsinntektene. Det er i diagrammet under vist tall for de tre siste årene. Netto driftsresultat viser hva som er igjen til avsetninger og til egenfinansiering av investeringer. Faglige råd anbefaler at netto driftsresultat bør utgjøre minimum 3 % av driftsinntektene, i hvert fall som et gjennomsnitt over noen år. Fire av kommunene i regionen hadde en klar resultatforbedring fra 2010 til Dette er motsatt av den gjennomsnittlige utviklingen både i fylket og i landet totalt, som viste en liten forverring fra 2010 til To av kommunene i regionen viste en klar resultatforverring siste året. Lesja gikk fra +3,5 % i 2010 til -1,7 % i Resultatet i Sel gikk fra 5,9 % i 2010 til 0,7 % i Gjennomsnittlig har kommunene i Oppland hatt litt bedre resultater enn landsgjennomsnittet de tre siste årene. Mens netto driftsresultat viser resultatet av årets drift, viser regnskapsmessig resultat situasjonen etter avsetning til fond og bruk av fond (interne transaksjoner). Budsjettet skal alltid vedtas med et regnskapsmessig resultat i 0. Regnskapsmessig mer-/mindre-forbruk viser derfor bare avvik fra budsjett. Kommuner som får negativt regnskapsresultat (merforbruk) må dekke dette inn igjen senest to år etter regnskapsåret. Ingen kommuner i regionen har p.t. regnskapsmessig merforbruk som skal dekkes inn.

12 Dovre 0512 Lesja 0513 Skjåk 0514 Lom 0515 Vågå 0517 Sel EKA05 EAKUO Oppland Landet uten Oslo Diagram: Netto driftsresultat i % av driftsinntekter (Kilde: ssb.no/kostra) Investeringer, gjeld og reserver I det kommunale regnskapssystemet skal investeringer føres i et eget regnskap og kan finansieres enten av årets driftsmidler, tidligere avsetninger (fond) eller lånefinansieres. Renter og avdrag på låneopptakene skal imidlertid dekkes av de løpende inntektene. Lån til investering i bygninger har ofte en løpetid på over 20 år. Lånefinansiering av investeringer vil binde opp deler av driftsinntektene over mange år. Det er derfor de løpende inntektene som setter grensene for hvor mye kommunene kan lånefinansiere. Hvordan investeringene finansieres vil ha stor betydning for kommunens økonomiske handlefrihet framover. Et høyt investeringsnivå gir seg som regel uttrykk i høy lånegjeld Dovre 0512 Lesja 0513 Skjåk 0514 Lom 0515 Vågå 0517 Sel EKA05 Oppland EAKUO Landet uten Oslo Diagram: Brutto investeringsutgifter i % av driftsinntekter (Kilde: ssb.no/kostra) Investeringene varierer ofte ganske mye fra år til år. Derfor er det nyttig å se på utviklingen over noen år. For å kunne sammenligne mellom kommuner vises i figuren over investeringsutgifter i % av driftsinntektene.

13 Investeringsnivået i Vågå lå svært høyt i 2009 og 2010, men ble vesentlig redusert i Skjåk hadde et moderat investeringsnivå i både 2009 og 2010, men svært høyt i Lom er den kommunen i regionen som har hatt lavest investeringsnivå de tre siste årene. Sel har redusert investeringsnivået både i 2010 og 2011 fra et høyt nivå i For å vurdere den økonomiske statusen til kommunene er det av stor interesse å se på lånenivået. I diagrammet under er vist langsiktig gjeld. Dette sier ikke alt om hvor belastende gjelda er for kommunen, da en del av gjelda kan være lån til formål som i teorien skal være sjølfinansierende. Kommunene investerer mye i VAR-området, hvor utgiftene til renter og avdrag kan veltes over på gebyrer fra abonnentene. Det er ikke alltid dette skjer samtidig, så det kan i alle fall bli en likviditetsbelastning for kommunen. Noen investeringer er så store at kommunen kan velge å avstå fra å la alle kostnadene slå ut i gebyrene. En del av kommunenes langsiktige gjeld kan også være lån til videre utlån, for eksempel startlån fra Husbanken. Slike lån skal også i prinsippet være sjølfinansierende, men nedbetalingene kan være i utakt med kommunens nedbetalingsplan til Husbanken. Det er også for slike lån en viss risiko for at lånene misligholdes. Nøkkeltallene i Kostra er ikke så spesifisert at dette er mulig å skille ut. Generelt er det slik at den økonomiske handlefriheten er lavere jo høyere lånegjelda er Diagram: Langsiktig gjeld (ekskl pensjonsforpliktelser) i % av driftsinntekter (Kilde: ssb.no/kostra) Kommunenes gjeldsnivå varierer ganske mye. Vågå har høyest gjeldsnivå, og ligger godt over både fylkes- og landsgjennomsnittet. I andre enden ligger Lom med gjeldsnivå betydelig lavere enn både fylkes - og landsgjennomsnittet. For å opprettholde kommunens egenkapital er det viktig med en viss egenfinansiering av investeringer. I det kommunale regnskapssystemet skal det beregnes avskrivninger av investeringene for å synliggjøre verdiforringelsen på varige driftsmidler. Avskrivningene skal føres som driftsutgift, men det korrigeres for avskrivningene før netto driftsresultat beregnes. Avdrag på langsiktig gjeld føres i stedet for avskrivninger. Egenfinansieringen av investeringer bør være like stor som differansen mellom avskrivninger og avdrag på lånegjelda. På den måten vil kommunen kunne ha tilstrekkelig med midler til å holde kapitalen vedlike. For å håndtere svingninger og svikt i inntektene og uforutsette utgifter er kommunen tjent med å ha fritt disponible reserver (disposisjonsfond). Jo større inntekter/utgifter er, jo større bør disposisjonsfondet være. Hvis disposisjonsfondet reduseres fra år til år, kan dette være et tegn på at driftsnivået er for høyt i forhold til inntektene. Problemet kan skyves ut i tid ved å tære på oppsparte midler, men på et tidspunkt vil reservene være oppbrukt. Da vil kommunen ikke lenger ha økonomisk handlefrihet.

14 Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Oppland Landet uten Oslo Diagram: Disposisjonsfond i % av driftsinntekter (Kilde: ssb.no/kostra) Som diagrammet viser er det stor forskjell på hvor store disposisjonsfond kommunene i regionen har. Skjåk har størst fond, men har tært betydelig på fondet de siste to årene. Sel har lavest disposisjonsfond, men har klart å øke fondet noe de siste årene. Alle de andre kommunene har redusert disposisjonsfondet de siste årene. Tre av kommunene hadde høyere disposisjonsfond enn fylkes/landsgjennomsnittet ved utgangen av 2011, mens andre halvparten hadde lavere fond enn fylkes/landsgjennomsnittet Økonomisk status Dovre har en forholdsvis svak finansiell situasjon ved utgangen av 2011, men kommunen hadde en klar resultatforbedring fra 2010 til Netto driftsresultat var negativt i 2010 og var på nesten 2 % av driftsinntektene i Dette kan tyde på at det er tatt grep for å bringe driftsutgiftene mer i samsvar med driftsinntektene. Kommunen fikk et positivt regnskapsresultat i 2011, men det ble brukt av disposisjonsfondet. Kommunen har et brukbart nivå på disposisjonsfondet, men det bør snarere avsettes til fondet enn å bruke midler fra fondet. Kommunen binder opp den langsiktige handlefriheten en del som følge av relativt høy lånegjeld. Det er positivt at lånegjelda er redusert noe de to siste årene. Lesja har en svak finansiell situasjon ved utgangen av Det var en forverring av netto driftsresultatet fra +3,5 % av driftsinntektene i 2010 til -1,7 % i Kommunen fikk et regnskapsresultat i balanse, men disposisjonsfondet ble omtrent halvert. Disposisjonsfondet er nå på et lavt nivå, og det bør prioriteres å sette av midler til fondet. Kommunen hadde i 2011 en ubalanse mellom driftsinntekter og driftsutgifter som det er viktig å få rettet opp. Det bidrar også til å redusere den langsiktige handlefriheten at kommunen har økt lånegjelda de siste årene, men den ligger fortsatt så vidt lavere enn fylkesgjennomsnittet. For å opprettholde en sunn økonomi er det viktig å redusere driftsutgiftene slik at det blir midler til renter og avdrag på lånefinansiering av ønskede investeringer. Skjåk har også ved utgangen av 2011 en strek finansiell stilling. Netto driftsresultat har vært veldig bra de siste tre årene, og lå i 2011 på 9,2 % av driftsinntektene, langt høyere enn både fylkes- og landsgjennomsnittet. Kommunen har et disposisjonsfond på 9,2 % av driftsinntektene ved utgangen av 2011, men det har blitt kraftig redusert de siste årene. Den langsiktige handlefriheten begrenses noe av at kommunen har forholdsvis høyt gjeldsnivå, og har økt noe fra 2010 til Gjeldsnivået er høyere enn gjennomsnittet i fylket, men ligger fortsatt under landsgjennomsnittet. Når man ser bort fra lånegjelda som er videreført til Skjåk Energi er lånegjelda på et moderat nivå.

15 Lom har en sterk finansiell stilling ved utgangen av Netto driftsresultat var på 7,9 % av driftsinntektene i Det var på også på ca. 4 % de to foregående årene. Kommunen har disposisjonsfond på over 10 %, selv om det har vært brukt av fondet de to siste årene. Fondet er likevel på et nivå godt over både fylkes- og landsgjennomsnittet. Som et bidrag til å øke den langsiktige handlefriheten har kommunen et moderat nivå på lånegjelda, og den er noe redusert de siste årene. Lom er den kommunen i regionen som har lavest lånegjeld i % av driftsinntektene. Vågå har en brukbar finansiell stilling ved utgangen av Kommunen har hatt bra nivå på netto driftsresultat de siste årene, og ligger godt over anbefalt nivå. Kommunen har relativt lite midler i disposisjonsfond og fondet har blitt redusert de to siste årene. Kommunen bør prioritere å sette av midler til fond. Den langsiktige handlefriheten reduseres av kommunens høye lånegjeld, som ligger vesentlig over både fylkes- og landsgjennomsnittet. For at kapitalutgiftene ikke skal bli for tyngende er det bra at investeringsnivået i 2011 ble vesentlig redusert. Dette gjorde at lånegjelda også ble litt redusert siste året. Sel har en forholdsvis svak økonomisk stilling ved utgangen av Netto driftsresultat ble bare så vidt positivt, og vesentlig dårligere enn de to foregående årene. Det er positivt for handlefriheten at kommunen har klart å øke disposisjonsfondet de to siste årene, men det ligger fortsatt på et ganske lavt nivå. Kommunen har et forholdsvis høyt lånenivå, på linje med fylkesgjennomsnittet men lavere enn landsgjennomsnittet. Positivt for den langsiktige handlefriheten er det at investeringsnivået ble vesentlig redusert i Nivået på langsiktig gjeld ble dermed også litt redusert. Det er viktig å sørge for en viss egenfinansiering av investeringene, slik at lånegjelda ikke blir for tyngende.

16 2.3 Plan Plandelen av plan- og bygningsloven er forholdsvis ny, noe som preger planarbeidet i fylket. Det legges ned mye arbeid i kompetanseoppbygging. Loven stiller strenge krav til utredninger og tilrettelegging for medvirkning slik at planprosessene blir mer tidkrevende enn tidligere. Samtidig er det Fylkesmannens erfaring at gode planprosesser gir større eierforhold og bedre planer, noe som virker tidsbesparende i det videre arbeidet med håndheving, detaljplanlegging og gjennomføring av planene. Planaktiviteten i fylket økte fra 2010 og var i 2011 på høyde med toppåret i I 2011 uttalte Fylkesmannen seg til 391 plansaker (ofte flere ganger til samme plan). Uttalelsene var slik fordelt på plantyper: 55 kommune(del)plan, 331 reguleringsplan og 5 andre plantyper. Behovet for veiledning er stort, antall henvendelser fra kommunene til Fylkesmannen om ulike typer veiledningsspørsmål er høyt. Opplæringsarbeidet som startet i 2009 blir videreført i 2012 og vil rette seg både mot politikere og administrasjon. En særlig utfordring for kommunene framover blir å følge opp vedtatte kommunale planstrategier. For generell veiledning og nyheter bl.a. om plansamlinger viser vi til Planstrategi Alle kommuner skal vedta kommunal planstrategi senest ett år etter konstituering av nytt kommunestyre. Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutviklingen og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden ut fra dette. Det skal tas stilling til om gjeldende kommuneplan eller deler av denne må revideres, eller om planen kan videreføres uten endringer. De fleste kommuner i Oppland har god framdrift på dette arbeidet. Mange av kommunene har prioritert viktige planarbeider for neste fireårsperiode. Det blir sentralt å avsette nok ressurser til disse arbeidene. Hovedutfordring: Vedta og følge opp kommunal planstrategi Planstatus i regionen Jevnlig oppdatering av kommunenes overordna planverk er sentralt for å oppnå helhetlig forvaltning, fornyet eierforhold og bedre oppfølging av planene. Kommuneplanens samfunnsdel bør oppdateres før eller samtidig med kommuneplanens arealdel, slik at føringer fra samfunnsdelen kan legges til grunn for arbeidet med arealdelen. Det er videre nødvendig for kommunene å øke kompetansen innen temaene konsekvensutredning (særlig vurdering av konsekvensutredningskrav), planprogram, planbeskrivelse og risiko- og sårbarhetsanalyse. Kompetansebehovet er også stort innen nyere fag- og lovområder som klima-/energihensyn, naturmangfoldlov, folkehelse, universell utforming og nye prosesskrav om medvirkning fra barn og unge samt andre grupper som krever spesiell tilrettelegging.

17

18

19 Kommuneplaner Det har vært et høyt fokus på overordna planlegging i regionen de siste årene. Skjåk kommune vedtok sin kommuneplan med både samfunnsdel og arealdel i Dovre vedtok revidert samfunnsdel i 2012 og er i gang med revidering av arealdelen. Lesja vedtok sin samfunnsdel i 2007 og er i ferd med å avslutte revidering av arealdelen. Vågå er i gang med revidering av både samfunnsdel og arealdel, mens Lom kommune har samfunnsdel fra 2007 og arealdel fra Sel kommune har en samfunnsdel fra 2005 og er i gang med å revidere arealdelen. Fire av regionens kommuner har arealdeler som er eldre enn fra Jevnlig oppdatering av kommuneplanens arealdel er grunnleggende for en helhetlig arealforvaltning. Plan- og bygningsloven forutsetter at kommunestyret tar opp kommuneplanen til vurdering minst en gang i løpet av hver valgperiode. På dette punktet er det fortsatt et forbedringspotensial for kommunene i Nord-Gudbrandsdal. Fylkesmannen fremmet innsigelse til to kommuneplaner i regionen i 2011, det var til kommuneplanens arealdel for Skjåk (kun formelle feil/mangler) og til kommuneplanens arealdel for Lesja (naturmangfold, vassdrag/strandsone, jordvern). Status for temaet samfunnssikkerhet og beredskap i kommuneplanene er gitt i kap Reguleringsplaner Den samla planaktiviteten i regionen har økt kraftig. Fylkesmannen uttalte seg til 28 reguleringsplaner i 2008 mens vi uttalte oss til 64 reguleringsplaner i Det er stor forskjell i planaktivitet mellom kommunene. Fylkesmannen fremmet innsigelse til enkelte reguleringsplanforslag i regionen i I Dovre kommune ble det fremmet innsigelse til tre planer. Dette gjaldt Jora næringsområde (samfunnssikkerhet og beredskap), tur- og sykkelveg over Dovrefjell (naturmangfold) og Hjelle seter (villreinhensyn og formelle feil). I Vågå kommune var innsigelsen knyttet til reguleringsplan for Skultbakken (samfunnssikkerhet og beredskap) og i Lom kommune gjaldt innsigelsen Klimapark 2469 (landskap). Antall reguleringsplaner som FMOP har uttalt seg til , Nord-Gudbrandsdalen Lesja Dovre Sel Vågå Lom Skjåk Note til figur: Statistikken omfatter både oppstartvarsler og planforslag som Fylkesmannen har fått tilsendt til høring. Oppstartvarsel og høring av samme plan innenfor samme år, er regnet som en plan. Det samme gjelder dersom det har vært flere høringer av samme planforslag samme år. Dersom det er meldt oppstart i 2010 og planen er sendt på høring i 2011, er planen telt med hvert av årene. Dette kan forårsake noe avvik i forhold til kommunenes egne oversikter over antall planer.

20 Dispensasjoner Antall dispensasjonssaker i regionen som helhet har hatt en jamn økning fra totalt 44 i 2008 til 58 i Utbygging skal som hovedregel gjennomføres i tråd med vedtatte planer, og ikke som dispensasjon i enkeltsaker. For å unngå en uheldig bit-for-bit utbygging, anbefales det at kommunene har oppdaterte overordna planer, og styrer utbygging gjennom bestemmelser og klare retningslinjer for dispensasjon. Ved behandling av dispensasjonssaker skal fylkeskommunen og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, gis anledning til å uttale seg til søknaden før dispensasjon gis. Kommunen har ansvaret for å påse at slik høring finner sted og skal sende sin foreløpige vurdering av saken med på høring. Hvis kommunens foreløpige vurdering ikke foreligger vil saken bli sendt i retur til kommunen. Det hender dessverre også at kommuner innvilger dispensasjoner uten at saken har vært på slik høring. Vedtaket i saken kan da bli erklært ugyldig. Fylkesmannen minner også om nettstedet og oppfordrer til at kommunene bruker dette aktivt. Her finnes blant annet en grundig gjennomgang av saksgangen ved dispensasjonssaker, og en oversikt over hvilke saker som skal sendes på høring til hvem. Antall dispensasjonssaker som Fylkesmannen har uttalt seg til , Nord-Gudbrandsdalen Lesja Dovre Sel Vågå Lom Skjåk Digitalisering av planer Prosjektet Plansatsing i Hedmark og Oppland ble igangsatt i Dette er et samarbeidsprosjekt hvor Fylkesmannen, fylkeskommunen og Statens vegvesen deltar og Statens kartverk er ansvarlig for gjennomføring. Hovedmålsettingen med prosjektet er at alle relevante arealplaner innen 2012 skal være på digital standard og tilgjengelig på internett. Ett av tiltakene i prosjektet har vært digitalisering av alle relevante reguleringsplaner innen utgangen av Det er gitt tilskudd til kommunene for å gjennomføre dette, og mange kommuner har kommet langt i arbeidet. Pr. september 2012 er tilnærmet 100 % av alle planer det var søkt om støtte til digitalisert, og i løpet av året er det gjort en stor jobb for å sluttføre dette. Plansatsingsprosjektet skal også bidra til å etablere hensiktsmessige samarbeidsarenaer og forbedre effektiviteten og kvaliteten i planbehandlingen. Dette vil man oppnå gjennom å utvikle og sette i drift digitale planregister og planbehandling på nett. Det er et mål at alle kommuner i Hedmark og Oppland har innført digitalt planregister og plandialog eller

21 planinnsyn i løpet av 2012, med integrasjon mot kommunenes sak/arkiv system i henhold til GeoIntegrasjons-standarden. Det har vist seg å være store utfordringer knyttet til koblingen mot kommunenes sak/arkiv system. Statusoversikt pr. september 2012: Digitalisering av reguleringsplaner Digitalt planregister Valdresregionen Ok Ok Ok Hadeland Ok Ok (unntatt Lunner) Plandialog/Planinnsyn Installert, ikke i bruk Gjøvikregionen Ok Ok Ok (unntatt Gjøvik, Søndre og Nordre Land) Lillehammerregionen Ok Ok Ok (unntatt Lillehammer) Midt-Gudbrandsdal Ok Installert, delvis tatt i bruk Nord-Gudbrandsdal Ferdig høst 2012 Nei Nei Nei Nord-Gudbrandsdalen skal altså etter planen være ferdig med digitalisering av reguleringsplaner i løpet av inneværende år. Kommunene i Nord-Gudbrandsdalen har imidlertid ikke installert digitalt planregister og plandialog, men denne prosessen vil starte i løpet av høsten. Hovedutfordringer: Oppdatere eldre planer i tråd med nasjonale og regionale føringer Øke kompetansen rundt nye lovkrav og fagområder Installere og ta i bruk digitalt planregister og plandialog Nasjonale forventninger Regjeringen fastsatte i 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging som tydeliggjør nasjonale prioriteringer innenfor utvalgte tema. Forventningene skal følges opp i arbeid med kommunale planstrategier og er retningsgivende ved utarbeiding av regionale og kommunale planer etter plan- og bygningsloven. Klima og energi Kommunene i Nord-Gudbrandsdal har vedtatt en regional plan for klima og energi. Kommunene har fulgt opp, eller er i ferd med å følge opp, den regionale planen med utarbeiding av egne klima- og energiplaner. Det forventes at kommunene i sin planlegging følger opp vedtatte klima- og energiplaner, og legger til rette for redusert energibruk, reduserte klimagassutslipp, energieffektivisering og utbygging av fornybar energi. Viktige

22 virkemidler er bl.a. å vektlegge samordnet areal- og transportplanlegging og sette krav til energiløsninger i nye utbyggingsområder. Det er også sentralt at kommunene tar hensyn til konsekvensene av klimaendringene i sin planlegging. Viktige virkemidler i klimatilpasningsarbeidet er utarbeiding av risiko- og sårbarhetsanalyser der mulige virkninger av klimaendringene synliggjøres, innarbeiding av hensynssoner i arealplaner for å unngå utbygging i fareområder samt innarbeiding av avbøtende tiltak for å unngå tap av menneskeliv og forebygge ulike typer skader. Se mer utfyllende informasjon i kap. 2.5 Klima. By- og tettstedutvikling Kommunene bør satse på videreutvikling av eksisterende tettsteder ved å legge til rette for konsentrert og sentrumsnær boligbygging og styrke sentrumsområdene som attraktive møteplasser. For å oppnå en bærekraftig tettstedutvikling er det viktig at kommunene legger vekt på fortetting kombinert med sikring av gode utearealer og transportløsninger for kollektivtrafikk, syklende og gående. Høy arealutnytting i byggesona vil både gi redusert utbyggingspress på dyrka mark og redusert transportbehov. Samtidig ligger det en helse- og miljøgevinst i at flere kan gå eller sykle til daglige gjøremål. Det er en økende satsing sentrumsutvikling i regionen. Skjåk kommune har hatt sentrumsplan for Bismo på høring i 2011, med vekt på utvikling av kommunesenteret og å få på plass ulike trivselstiltak. Statens vegvesen og Sel kommune har startet en prosess med å samordne utbygging av E6 forbi Otta og mulige endringer også for rv. 15 med framtidig tettstedsutvikling. Dovre kommune har også arbeidet med sentrumsutvikling på Dombås gjennom reguleringsplan for Dombås vest og reguleringsplan for Dombås hotell. Vågå og Lom kommuner gir utvikling av sine kommunesentre Vågåmo og Fossbergom høy prioritet i sine kommunale planstrategier. Samferdsel og infrastruktur Utbygging av ny E6 vil i sterk grad berøre Sel kommune. Dette skaper utfordringer i forhold til jordvern, vassdragsvern, støy, sikkerhet ved tunnelløsninger m.m. Fra Bredevangen mot Otta er det utfordrende å finne tilfredsstillende løsninger. Det forventes at kommunene samordner areal- og transportplanleggingen slik at transportbehovet reduseres, og at planlegging av gang- og sykkelvegnett vektlegges. Som følge av klimaendringene vil belastningene på infrastrukturen øke. Dette vil gi store utfordringer i planlegging, utbygging og vedlikehold av infrastrukturen, ikke minst i forhold til overvannsproblematikk og sikring mot flomskred og ras. Det forventes at kommunen som vanneier gjennomfører tiltak som sikrer innbyggerne helsemessig tilfredsstillende vannkvalitet, ved å sikre vannledningsnettet og vannkilder mot naturpåkjenninger som klimaendringene vil kunne medføre. Verdiskaping og næringsutvikling Et særpreg ved regionen er alle de store nasjonalparkene med tilgrensende landskapsvernområder. Dette ønskes utnyttet i reiselivssammenheng gjennom profilering av Nasjonalparkriket. Alle 6 kommunene i regionen er nasjonalparkkommuner, og inngår i et nettverk der målet med samarbeidet er å utvikle statusen som nasjonalparkkommune til en merkevare med et felles innhold. Ved tilrettelegging og aktiviteter er det viktig å ta hensyn til verdifulle naturområder, tradisjonelt friluftsliv og biologisk mangfold. Bruk av hensynssoner og føringer for disse, gir mulighet for å beholde større sammenhengende områder intakte.

23 Natur, kulturmiljø, jordvern og landskap Fylkesmannen oppfordrer kommunene til å sette større fokus på planreserver, dvs. allerede regulerte hyttetomter, boligtomter og næringsområder. I flere kommuner er det tilgjengelig regulerte areal som ikke er tatt i bruk. Kommunene bør generelt satse på å utnytte allerede omdisponert areal bedre, før det åpnes for regulering i nye områder. Størst konflikt i plansammenheng er knyttet til hyttebygging og næringsaktivitet nær villreinens leveområde. Villrein er en ansvarsart for Norge. Regional plan for Rondane er enda ikke godkjent men miljøvernministeren har gitt signal om at den må revideres. For Ottadalsområdet har styringsgruppa godkjent et revidert planutkast, og oversendt til fylkesutvalgene i de tre fylkene for godkjenning med tanke på å legge utkastet ut til offentlig ettersyn. Det er meldt oppstart for revisjon av fylkesdelplan for Dovrefjell og planprogram er sendt på høring. Videre ber Fylkesmannen kommunene se spesielt på konsekvenser av at størrelsen på fritidsboliger er gjennomgående økende. I tillegg til at dette kan gi økt trafikk inn i villreinens leveområder, vil en utvikling mot stadig større hytter med høyere standard også gjøre det vanskeligere å nå mål om reduserte klimautslipp og tilfredsstillende vann- og avløpsløsninger. Utstrakt bygging av separate avløpsløsninger fører til økt fare for forurensing av omgivelser, drikkevannskilder m.m. Grusuttak både i vann og på land er en sentral problemstilling i regionen. Det er viktig at kommunene foretar en samlet gjennomgang av ressurser og behov, og på grunnlag av dette velger ut områder for råstoffutvinning innenfor lokaliteter med akseptabelt konfliktnivå. Både større kraftutbygginger og småkraftverk er på dagsorden i regionen. Småkraftverk kan gi verdifulle tilskudd til energiforsyningen, men må likevel underlegges en grundig vurdering i forhold til naturverdier, landskap og andre brukerinteresser. Samlet planvurdering og utarbeidelse av reguleringsplan anbefales der det blir aktuelt med slike tiltak. Lesja kommune har i sitt forslag til klima- og energiplan foreslått en detaljkartlegging av elver og større bekker med potensiale for utbygging, og å utarbeide en samlet plan som avveier økonomisk lønnsomhet mot miljøkonsekvenser. Det er viktig å ta hensyn til nasjonalt verdifulle kulturlandskapsområder i plan- og dispensasjonsbehandling i regionen. Kommunene i Nord-Gudbrandsdalen har et rikt kulturlandskap og viktige naturverdier som må ivaretas i planleggingen. Følgende områder har status som nasjonalt verdifulle kulturlandskapsområder i regionen: Grimsdalen og Øverbygda i Dovre, Bøverdalen Visdalen i Lom, Heidal med seterområder i Sel, Nordherad i Vågå og Bråtågrenda i Skjåk. Kommunene må være oppmerksomme på at naturmangfoldlovens alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk (kap. II) skal legges til grunn for planleggingen, og at prinsippene i lovens 8-12 skal være vurdert og framgå av beslutningen. Det er egne forskrifter for ordningene med prioriterte arter og utvalgte naturtyper. Det er en nasjonal målsetting å halvere omdisponeringen av de mest verdifulle jordressursene innen 2010, og å oppnå ytterligere reduksjon etter dette. Det forventes at kommunene bidrar til de nasjonale jordvernmålene ved å begrense omdisponeringen av de mest verdifulle jordressursene og redusere oppsplitting av viktige areal. Utlegging av nye bygge-/anleggsområder på dyrka og dyrkbar mark må begrenses, og de arealene som blir tatt i bruk til slike formål må sikres en høy utnyttelse. Areal som allerede er tatt i bruk må utnyttes på en bedre måte. For å klare dette er det viktig å ikke ha for mye areal tilgjengelig. Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø Det er en utfordring å måle i hvilken grad folkehelsearbeidet er integrert i kommunal planlegging. Folkehelsearbeid drives hver dag i mange ulike sektorer. Nord-Gudbrandsdals kommunene har i varierende grad tatt folkehelse inn som tema i sine planstrategier. Ny folkehelselov krever at folkehelsearbeidet skal forankres i kommunenes planverk, noe som nødvendiggjør samarbeid på tvers av ulike sektorer. Kommunene er forpliktet gjennom ny lov

24 til å identifisere sine folkehelseutfordringer. Disse skal igjen danne grunnlag for mål og strategier i folkehelsearbeidet. Kommuneplanens samfunnsdel ses på som et viktig forankringspunkt for folkehelsearbeidet, mens arealdelen domineres av temaer knyttet til det fysiske miljøet. Det fysiske miljøet og kommunenes arealplanlegging har også stor betydning for folkehelsa. I arealplanleggingen forventer Fylkesmannen at det fortsatt legges til rette for en aktiv livsstil og økt friluftsliv ved å knytte sammen sentrum, boligområder, skoler, barnehager og friluftsområder gjennom etablering av trygge og sammenhengende forbindelser for gående og syklende. Se også eget kapittel 3.3 om folkehelse. Radongass i grunnen er et viktig helsetema i arealplanleggingen. Nærmere halvparten av den radioaktive strålingen vi utsettes for kommer fra radongass. Fylkesmannen forventer at kommunene utarbeider en oppfølgingsplan for radon, som omfatter kartlegging og målinger, samt at det legges ut relevant informasjon til publikum på kommunenes nettsider. Forebyggende tiltak må innarbeides i arealplanene der det henvises til TEK Radon. Kommunene må i sin arealplanlegging også ha nødvendig oppmerksomhet knyttet til elektromagnetisk stråling fra kraftledninger, transformatorer og lignende. Fylkesmannen understreker videre at prinsippene om universell utforming skal legges til grunn for all planlegging, prosjektering og gjennomføring av planer. Fylkesmannen minner også om kommunenes ansvar for å fremme likestilling og forhindre forskjellsbehandling både når det gjelder kjønn, seksuell orientering, funksjonsevne, etnisitet, religion m.v., jf. likestillingsloven, diskrimineringsloven og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Fylkesmannen oppfordrer kommunene til å ta temaet inn i kommuneplanens samfunnsdel for å sikre oppfølging i alle planer. Hovedutfordringer ut fra nasjonale forventninger: Følge opp klimautfordringene i regionen Vektlegge fortetting og tettstedutvikling for å oppnå redusert transportbehov og ivareta natur, kulturmiljø og landskap Unngå utbygging i fareområder Følge prinsippene om fortetting med kvalitet Utnytte regionens muligheter for verdiskaping og næringsutvikling basert på lokale naturog kulturverdier. Utnytte mulighetene for lokal og bærekraftig næringsutvikling i tilknytning til regionens store nasjonalparker Unngå utbygging nær eller inn mot villreinens leveområder Legge naturmangfoldloven til grunn for planer som berører biologisk mangfold Kritisk gjennomgang av all arealbruk i strandsona, spesielt langs Gudbrandsdalslågen og Otta. Unngå tiltak og inngrep som skader eller forringer et unikt og verdifullt vannmiljø som også er en ressurs for friluftsliv, reiseliv og som har store naturverdier. Sørge for høy utnytting av eksisterende og nye byggeområder for å nå målene om redusert omdisponering av dyrka mark Identifisere folkehelseutfordringer og løfte folkehelseperspektivet inn i regional og kommunal planlegging. Følge prinsippene om universell utforming Styrke tverrfaglig samarbeid og kompetanse mellom ulike sektorer i planarbeidet.

25 2.4 Samfunnssikkerhet Beredskapsmessige hensyn i samfunnsplanleggingen Helhetlig ROS-analyse Samfunnsdel Arealdel Skjåk 2010 Lom 2010 Vågå 2011 Rev. pågår Rev. pågår Lesja 2005 Rev. pågår Dovre 2005 Rev. pågår Sel 2010 Rev. pågår 1. generasjon Revidert Ingen formell dokumentasjon av BIS Delvis ivaretatt Godt ivaretatt SSlidre Forklaring til plansjen: Plansjen viser to forhold: Helhetlig ROS-analyse Helhetlig ROS-analyse er grunnlaget for både kriseberedskap og forebyggende beredskap i arealplanlegging. Analysen omhandler aktuelle uønskede hendelser som kommunen selv har definert (eks skred, flom, radon, farlig godsulykke, eksplosjon/større brann etc.). Iht. lov om kommunal beredskapsplikt skal kommunens overordnede ROS-analyse revideres hvert 4. år. Beredskapsmessige hensyn (BIS) i samfunnsplanleggingen. Beredskapsmessige hensyn (BIS) i kommuneplanverket (kommuneplanens samfunnsdel og arealdel). I samfunnsdelen ber vi kommunen om å beskrive målsettinger og føringer for samfunnssikkerhet og beredskap i arealplansammenheng. FM har ikke innsigelsesmulighet til samfunnsdelen i en kommuneplan når det gjelder samfunnssikkerhet og beredskap, men kun ifm arealdisponering (areal- og reguleringsplaner). I arealdelen blir det viktig å tegne inn hensynssoner på plankartet for aktuelle temaer/hendelser som spesielt berører fare for liv/helse, miljø og kritisk infrastruktur med aktuelle bestemmelser og eller retningslinjer for arealbruken i et område uavhengig av det planlagte arealformålet (settes inn i planbestemmelsene). Alternativt kan det benyttes temakart som vedlegg til plankartet.

26 Status for Nord-Gudbrandsdal Helhetlig ROS-analyse: Endringer fra 2011: Ingen. Vågå kommune har den eldste ROS-analysen, men er i en god prosess med revisjonsarbeidet. Dovre og Lesja kommune bør starte revisjon av sine analyser som er fra Skjåk, Lom og Sel har tilfredsstillende ROS-analyser fra Konklusjon: Regionen har samlet sett behov for en oppdatering av ROS-analyser. BIS: Endringer fra 2011: Dovre har vedtatt rev. samfunnsdel, som ivaretar samfunnssikkerhet og beredskap på en god måte. Konklusjon: Regionen har samlet sett delvis tilfredsstillende dokumentasjon på samfunnsdelen og arealdelen når det gjelder beredskapsmessige hensyn i samfunnsplanleggingen. Forventninger kommende år: ROS: BIS: De kommunene som skal revidere sine helhetlige ROS-analyser bør tydelig dokumentere hvilke tiltak de vil gjennomføre i forbindelse med klimatilpasning. Hendelsene på flom, masseførende skred, avrenning og overvannsproblematikk i den senere tid bidrar til økt satsning på klimatilpasning. FM forventer at kommunene med utgangspunkt i Veileder : Klimatilpasning på og egne hendelser i større grad konkretiserer aktuelle tiltak som: Kartlegging av potensielt utsatte områder i forbindelse med framtidig utbygging Vurdering av sikringstiltak for eksisterende bebyggelse/infrastruktur, som er utsatt eller kan bli utsatt for naturpåkjenninger som følge av klimaendirngene. Eksisterende ROS-analyser bør oppdateres med nye data/fakta og vurderinger som kommunen gjennomfører innenfor klimatilpasning. Det er viktig å se klimatilpasningen utover egen kommunegrense når det gjelder konkrete tiltak innenfor arealplanlegging og kompetanse generelt og vi anbefaler et godt interkommunalt samarbeid. FM forventer en større systematikk og mer helhetlig arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap i samfunnsplanleggingen. Helhetlig ROS-analyse er et dokument som vi forventer blir benyttet som grunnlag i all kommunal planlegging Det kommunale planstrategidokumentet bør inneholde strategiske valg av betydning for samfunnssikkerhet. Klimatilpasning er et aktuelt område. I planprogrammet ved oppstart forventer vi at samfunnssikkerhet og beredskap vurderes i en videre utredning av planen. I utredningen av planen forventer vi en beskrivelse av hvordan samfunnssikkerhet og beredskap skal følges opp og at det gjennomføres en risiko- og sårbarhetsanalyse i forbindelse med konsekvensutredningen. I høringsforslaget til samfunnsdelen i kommuneplanen forventer vi at samfunnssikkerheten blir ivaretatt ved hjelp av klare mål og føringer.

27 I høringsforslaget til arealdelen i forventer vi at arealer som er utsatt for særlige farer (naturpåkjenninger, risikovirksomhet etc) blir vist som hensynssone(r) med bestemmelser/retningslinjer. FM forventer at DSBs nye digitale kartinnsynsløsning med informasjon om risiko- og sårbarhet, samt InnlandsGis blir aktivt benyttet i arealplanleggingen Kommunal beredskapsplan Beredskap plan Krise Evaku Info Varsl. Ressur Dovre 2012 Lesja 2012 Skjåk 2010 Lom 2012 Vågå 2012 Sel 2011 Godt ivaretatt Delvis ivaretatt Ikke ivaretatt Forklaring til plansjen Plansjen viser status for kommunal beredskapsplan i regionen. Dato for oppdatert plan i grått. I de lyseblå feltene står dokumenter planen minimum skal inneholde: Plan for kommunens kriseledelse Evakueringsplan Plan for informasjon til befolkningen og media Varslingslister Ressursoversikt Det presiseres at sivilbeskyttelsesloven med forskrift også krever at beredskapsplaner som er tilvirket med hjemmel i andre lover, f.eks. lov om helsemessig og sosial beredskap, smittevernloven, mv, også skal være del av den overordnede beredskapsplanen.

28 2.5 Klima Klima- og energiplaner Alle kommuner ble oppfordret til å utarbeide klima- og energiplaner innen 1. juli 2010 jf. statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene. Som kartet viser har de fleste Opplandskommuner nå vedtatte egne planer i tillegg til at to regioner har vedtatt regionale planer. Regionrådet vedtok en felles regional klima- og energiplan for Nord-Gudbrandsdal i I ettertid har alle kommunene i regionen utarbeidet egne kommunale handlingsplaner. Det er uklart hvordan planene er fulgt opp både når det gjelder mål om redusert energibruk og reduserte klimagassutslipp. Fylkesmannen etterlyser et tydelig engasjement i klimaarbeidet fra alle kommunene i regionen, med en konkret oppfølging av vedtatte planer i forhold til å identifisere og

29 gjennomføre tiltak i egen kommune. Revisjon av klima- og energiplanene må vurderes i forbindelse med vedtak av kommunal planstrategi Klimagassutslipp Totale utslipp av klimagasser i Nord-Gudbrandsdal ble noe redusert i 2008 og 2009, men ligger fortsatt noe over utslippene i 1991 (se figur). Kommunefordelte utslippstall for 2010 og 2011 foreligger ikke fra SSB, men nasjonale tall viser en svak nedgang i 2011 etter en periode med høye utslipp. Lavere utslipp fra fyring samt olje- og gassutvinning har bidratt mest til nedgangen nasjonalt. Utslipp av klimagasser Nord-Gudbrandsdal (1000 tonn CO2-ekvivalenter) Kilde: SSB Sel Vågå Lom Skjåk Lesja Dovre Den regionale klimaplanen for Nord-Gudbrandsdal har satt som mål å redusere forbruket av strøm til oppvarming og belysning med minimum 10 prosent innen I tillegg er det satt som mål at kommunene aktivt skal bidra til at nasjonale målsettinger for reduksjon i utslipp av klimagasser med 30 prosent innen 2020 blir nådd. Skal målene nås krever dette en offensiv og målrettet innsats. Det er viktig at kommunene iverksetter tiltakene som er angitt i de kommunale handlingsplanene, og jevnlig evaluerer resultatene av egen innsats. Det har blitt utbygd flere bioenergianlegg i regionen de siste årene, de største ligger i Otta, Heidal og Dovre. Det er potensiale for økt utbygging av bioenergianlegg i regionen. Kommunesektoren har muligheter for å påvirke om lag 20 prosent av Norges klimagassutslipp og kan bidra både som aktør (virksomhet) og som tilrettelegger (planmyndighet) for å redusere utslippene. Stikkord er energieffektivisering og energiomlegging i egne bygg, klimahensyn ved innkjøp, arealbruk og transport, vann- og avfallshåndtering, jord- og skogbruk. Prosessutslipp fra landbruket og mobil forbrenning fra vegtrafikk er de to største hovedkildene til klimagassutslipp i regionen. Kommunene bør rette særlig innsats mot disse utslippskildene. Som stor hytteregion, bør kommunene vurdere tiltak som kan redusere energibruk og transport i hytteområder.

30 2.5.3 Klimatilpasning Hendelser i den senere tid av flom, masseførende skred, overvannsproblematikk, utglidninger og skred forsterker behovet for en større satsning på forebyggende tiltak i arealplanlegging og sikringstiltak av eksisterende bebyggelse og infrastruktur. Vi må være forberedt på lignende hendelser i årene som kommer. Kommunesektoren har ansvar for sikkerhet på lokalt nivå og må derfor ha en planmessig og organisatorisk beredskap. Det forventes at kommunene kartlegger områder som er sårbare for klimaendringer og utarbeider risko- og sårbarhetsanalyser som vurderer konsekvenser av klimaendringer. For mange by- og tettstedskommuner blir håndtering av regnvann og overvann (LOD lokal overvannsdisponering) en stadig større utfordring i forhold til underdimensjonering av kulverter, stikkrenner og gammelt vann- og avløpsnett. Det er i denne sammenheng viktig å videreutvikle grønnstrukturen og kvaliteten i uterom, blant annet gjennom økt bruk av vannspeil, dammer og andre vannmiljøer. Sidevassdrag med mindre og større elver/bekker har et stort farepotensialet i seg for masseførende skred/flom. Kommunene bør vektlegge kartlegging og vurderinger av forebyggende tiltak som gjelder sidevassdrag. Hovedutfordringer: Utarbeide kommunale handlingsplaner i tråd med statlig planretningslinje for klimaog energiplanlegging i kommunene Gjennomføre ENØK-tiltak og energiomlegging i kommunal bygningsmasse Vurdere energibruk og transport i hytteområder Redusere transportbehov gjennom samordnet areal- og transportplanlegging. Gjennomføre kartlegging (faresonering) av områder med potensiell fare for naturpåkjenninger som følge av klimaendringene

31 3 Tjenesteyting 3.1 Barnehage Barnehage Barnehagene skal være for barnets beste, et sted hvor barn skal oppleve glede og mestring i hverdagen. Trivsel i barnehagen er en sentral forutsetning for barns utvikling og læring. Barnehagelovens 1 slår fast at Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Som pedagogisk virksomhet har barnehagen sin egenart og sine tradisjoner som må ivaretas. Anerkjennelse av barndommens egenverdi står sentralt i denne tradisjonen. Den nye formålsparagrafen for barnehagene som kom i 2010 er klar på at barn skal ha innflytelse på egen hverdag: de skal ha rett til medvirkning - til å bli hørt, forstått og tatt på alvor. Barnehagene skal gi barn muligheter for å få venner, og å lære å beholde dem. I januar 2012 ble ansvaret for barnehageområdet overført til Utdanningsdirektoratet. Målet med overføringen er å styrke arbeidet med kvalitetsutvikling i barnehagesektoren ytterligere, og å styrke sammenhengen mellom barnehage og grunnopplæring. Å styrke kunnskapsgrunnlaget om barnehagen er derfor et av utviklingsområdene. I årets utgave av «Utdanningsspeilet» fra Utdanningsdirektoratet er tall og analyse av barnehagesektoren for første gang presentert sammen med tall og analyser fra grunnopplæringen. Tallene og analysene vitner om en spennende sektor i rivende utvikling: i 2011 gikk nesten barn i ordinær- eller familiebarnehage i Norge i 1975 gikk 7 % av barn under skolepliktig alder i barnehagen, i dag går 90 % av alle 1-5 åringene i barnehagen barnehageundersøkelsen fra 2010 viser at det har blitt større sosial utjevning i bruken av barnehager barn under tre år er den gruppa som har økt mest de siste årene, og de utgjør nå 36 % av alle barn i barnehagen ett og femåringene har like lange dager det er forskjell på oppholdstid mellom by og land, i de mindre kommunene har færre barn lange dager tallet på store barnehager øker gradvis og stadig flere av barnehagebarna går i disse barnehagene i 2011 hadde 88,5 prosent av barna heltidsplass andelen tradisjonelle barnehager som blir bygd er redusert, fleksible organiseringsformer og løsere grupper er et nytt trekk ved norske barnehager barnehagesektoren har vokst kraftig de siste årene og er nå den tredje største tjenesteområdet i kommunene kommunene og private utbyggere har etablert om lag nye heltids barnehageplasser i perioden ved utgangen av 2011 var det årsverk i barnehagene. Dette er en økning på 1373 årsverk fra Halvparten av de tilsatte har pedagogisk eller barnefaglig utdanning barnehagen skårer bedre enn skolen på brukertilfredshet blant foreldrene, og de private barnehagene gjør det særlig bra. Foreldrene til ettåringene er mindre fornøydeutdanningsdirektoratet peker på at sektoren står overfor en del utfordringene fordi den i løpet av kort tid har gjennomgått så omfattende forandringer som eksemplene i utdraget overfor viser, både når det gjelder struktur og omfang. For å møte disse utfordringene og sikre at regelverket er godt tilpasset dagens og framtidens barnehagesektor, har Barnehagelovutvalget utarbeidet et forslag til ny barnehagelov (NOU 2012 «Til barnas beste»), og en ny stortingsmelding om framtidens barnehage er også på trappene.

32 Utfordringene skal også møtes gjennom styrking av barnehagens personale, økt fokus på barnehagens innhold og barnehagen som læringsarena, gode samarbeidsrutiner med skole og hjem, bedre samhandling mellom ulike instanser, økt og systematisert kunnskapsgrunnlag om barnehager, kvalitetssikring og styring. Dette skal til sammen danne grunnlaget for å realisere de nasjonale målene for barnehagesektoren framover. De siste årene har skolesektoren hatt økt fokus på trivselens betydning for utvikling og læring. Elevenes individuelle rett til å ha et trygt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring er allerede lovfestet. Barnehagelovutvalget har i sin NOU-rapport foreslått at denne retten også skal gjelde for barnehagebarn. Barns trivsel i barnehagene er derfor et aktuelt tema i år, både nasjonalt og lokalt. Både forskning og sektoren er opptatt av å opparbeide seg viktig kunnskap trivsel i barnehagen, og om hvordan barn selv opplever sin barnehagehverdag. Fylkesmannen i Oppland har i 2012 etablert et nytt langsiktig samarbeid med kommunene for å styrke kunnskapen om barnehagenes arbeid med barns trivsel, og betydningen dette har for utvikling og læring. Kommunemyndighetene og fylkesmannen skal ha dette som hovedtema på samarbeidsarenaene, i første omgang ut Gjennom ulike kompetanseutviklingstiltak, bidrag fra aktuell forskning på området, veiledning og erfaringsutveksling har vi som mål å komme fram til ny kunnskap og gode eksempler på hvordan kommunene kan arbeide sikre trivsel i sine barnehager. Årets kommunebilder for barnehagesektoren vil videreføre hovedfokuset fra i fjor om kvalitet i barnehagen. I år ser vi på kvalitet gjennom personalet i barnehagene og strategisk kompetanseutvikling. Innledningsvis presenteres noen nøkkeltall for barnehagesektoren i Oppland Noen utvalgte nøkkeltall for barnehagesektoren i Oppland Antall barnehager i Oppland.

33 Årsverk i alt Utvalgte KOSTRA-nøkkeltall for barnehagesektoren

34 3.1.3 Kvalitet gjennom god bemanning Det stilles store krav til personalet i barnehagen. Barnehagene må ha ansatte som er kvalifiserte og kompetente, med kunnskap, klokskap og evne til refleksjon over egen rolle. Kvalitetsutvikling i barnehagen innebærer en stadig utvikling av hele personalets kompetanse. Styrer En styrers hovedoppgaver kan sammenfattes i fire hovedoppgaver; lede pedagogisk virksomhet utøve personalansvar utføre administrative oppgaver samhandle med den kommunale barnehagemyndigheten Dette er funksjoner som skal ivaretas i alle barnehager, uansett størrelse, eierskap og organisering. NOU 2012:1 «Til barnas beste» fastslår at hovedregelen er at det skal være en styrer i hver barnehage. «De fleste styreroppgavene krever nærhet til barn, foreldre og personale, og vil utføres best ved fast tilstedeværelse i barnehagen». Fylkesmannen fører tilsyn med kommunene og ikke med barnehagene, det er en myndighetsoppgave som er tillagt kommunene. Fylkesmannens tilsyn på 17 tar stilling til hvordan kommunen håndterer regelverket om pedagogisk bemanning, herunder organisering av styrerressursen og ikke hvordan kommunen organiserer sine virksomheter. Det er kommunene som barnehagemyndighet som får avvik, og det er kommunene som barnehagemyndighet som har ansvar for å påse at loven blir fulgt. Fylkesmannen har gjennomført tilsyn med 17 Styrer, i ni kommuner de siste fem årene. Tilsynene har vist at alle kommuner har - på forskjellig grunnlag - fått avvik på styrerressursen. Oppland fylke ligger likt med hele landet når de gjelder andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning (84,7 % mot 85 %). I Dovre, Lesja, Skjåk, Sel, Gausdal og Øystre Slidre var det i % med godkjent utdanning. Etnedal har lavest andel med godkjent førskolelærerutdanning med 25 %.

35 Utfordring: Hvordan kan vi rekruttere flere førskolelærere til barnehagene våre, og hvordan skal vi tilrettelegge for at de førskolelærerne vi har ansatt blir værende? I femten av kommunene har andelen assistenter med utdanning gått ned fra forrige år. I ti av kommunene har andelen økt. I Dovre kommune har 100 % av assistentene slik kompetanse. Seks av kommunene ligger under landsgjennomsnittet. Landsgjennomsnittet ligger på 25,1 % og Oppland har 33,2 % assistenter med førskolelærerutdanning, fagutdanning eller annen pedagogisk utdanning. Departementet har som mål at minst 20 % av ansatte i barnehagen skal være menn. I Oppland er det Jevnaker som topper lista med 11,2 % menn i sine barnehager, mens Lesja, Vestre Slidre og Vang ikke har mannlige ansatte. Gjennomsnittet for hele landet er 8,3 % og for hele Oppland 6 %. Utfordring: Hva skal til for at flere menn ønsker å jobbe i barnehage?

36 3.1.4 Kvalitet gjennom strategisk kompetanseutvikling Kommunen som barnehagemyndighet Kommunen som barnehagemyndighet skal sikre et helhetlig barnehagetilbud som er av god kvalitet og tilpasset lokale behov. Kommunen som barnehagemyndighet må søke fylkesmannen for tildeling av statlige kompetansemidler. I vurderingen blir det lagt til grunn at kommunene har utviklet egne planer for kompetanseutvikling. Planene skal bidra til å ivareta lokale kompetansebehov innenfor de nasjonalt prioriterte områdene. Det forutsettes at alle kommunale og ikke-kommunale barnehager trekkes med og ivaretas i dette arbeidet, slik at hele barnehagesektoren settes i stand til å ivareta lovens og rammeplanens krav. Kommunen må prioritere og vurdere søknader fra barnehageeier i tråd med nasjonale føringer og kommunens planer for kompetanseutvikling. Kommunen kan også initiere tiltak rettet mot alle barnehager. Det er mulig å inngå interkommunalt samarbeid hvor kommuner kan lage en felles kompetanseplan og felles søknad om kompetansemidler. Barnehagens ansvar Barnehagen skal være rustet til å møte nye krav og utfordringer, og det stilles stadig større krav til kvaliteten på tilbudet. Dette krever en kontinuerlig utvikling av personalets kompetanse. Styreren må forvalte ressurser, motivere og inspirere til kompetanseutvikling. Sammen med pedagogisk leder har styrer et særlig ansvar for at målene i rammeplanen realiseres og at høy kvalitet på det pedagogiske arbeidet i barnehagen sikres. Alle ansatte i barnehagen skal gjennom involvering og medbestemmelse motiveres til å delta i kompetanseutviklingstiltak og utviklingsarbeid. Barnehagen som organisasjon bærer på tradisjoner, sammensatt kompetanse, innforståtthet og taus kunnskap som det er viktig å sette ord på og reflektere over, og som danner grunnlaget for utviklingen av barnehagen som lærende organisasjon. Satsningsområder i kommunen Kommunenes kompetanseutviklingstiltak 2012: 6 K Interkommunal planleggingsdag, Matematikkdag og Erfaringsdeling minoritetsspråklige (nedfelt i kompetanseplan) Oppsummering hele fylket Det er få kommuner som satser på enkeltkurs. Noen kommuner søker midler på kursholder til en felles planleggingsdag for hele personalet, som oftest som en start på en videre jobbing. De fleste kommuner satser på prosessjobbing, jobbing over tid, fra ett år til tre. Alle kommunene sier at tiltakene er knytta til kompetansearbeidet i egen plan for kompetanseutvikling for kommunale og ikke-kommunale barnehager i kommunen og at tiltakene er drøftet med barnehageeierne i kommunen. Det foregår mye interkommunalt samarbeid i fylket; 3K, 6K, Hadeland, SØVN og Valdres Samarbeid med Høgskolen i Hamar, SePU, Høgskolen i Oslo og Akershus, Likestillingssenteret Flere kommuner samarbeider om veiledning av nyutdanna førskolelærere. Likestilling er tema i flere kommuner/barnehager; både samarbeid med ungdomsskoler (gutter som lekeressurs) og likestilling mellom gutter og jenter i barnehagen (i samarbeid med Likestillingssenteret). Flerkulturell barnehage og språkstimulering for minoritetsspråklige er høgt prioritert i mange kommuner.

37 Til barnas beste I 2012 kom Nou 2012:1 Til barnas beste, med forslag til ny lovgivning for barnehagene. Hensynet til barnets beste er fremhevet, og inneholder forslag til nye paragrafer i barnehageloven; «rett til godt fysisk og psykososialt barnehagemiljø», «rett til godt fysiske og psykososial barnehagemiljø» og «det fysiske miljøet». Dette er med på å forsterke barnas rettigheter til et godt barnehagemiljø, der hver barnehage er forpliktet til et aktivt og systematisk arbeid for å fremme et godt psykososialt miljø. Barns trivsel er et av satsningsområdene våre. I høst starter et prosjekt i syv kommuner i samarbeid med Hihm, SePU, for i første omgang å kartlegge hvordan 4 og 5-åringene trives i barnehagen. Målet med dette utviklingsarbeidet er at forskere i samarbeid med praksisfeltet (barnehagene) skal fremme endringsprosesser, implementere arbeidsmetoder og tilnærmingsmåter eller forbedre eksisterende praksis i nært samarbeid med praksisfeltet. Kunnskap og erfaringer fra dette prosjektet skal deles med resten av fylket, og prosjektet «Til barnas beste trivsel for utvikling og læring» er hovedsatsningsområdet for oss i til Barnehagekonferansen i høst «Kvalitet i barnehage-om å tenke stort om de små» og et planlagt veiledningsseminar i 2013 er milepæler i dette arbeidet Kompetanseutvikling i barnehagene Styrerutdanning Utdanningsdirektoratet startet høsten 2011 opp en nasjonal lederutdanning for styrere i barnehager. Utdanningen gir 30 studiepoeng og kan inngå i en masterutdanning i ledelse. Første året var det 52 søker fra Oppland, der ni fikk tilbud. I år var det på landsbasis 725 søkere, 35 var fra Oppland, og av disse fikk 16 tilbud om plass. Det er oppstart Fylkesmannen arrangerer et seminar for styrere i høst, der Jesper Juul og Berit Bae er foredragsholdere. Her er det 120 påmeldte, noe vi er godt fornøyd med. Dyktige styrere er en forutsetning for å skape gode barnehager. Veiledning av nyutdannede førskolelærer Kunnskapsdepartementet og KS har inngått avtale om å arbeide målrettet for at nyutdannede førskolelærere skal få et tilbud om veiledning. Det utarbeidet brosjyrer og det skal arrangeres kurs om hvordan dette kan foregå i de enkelte kommuner. Det er barnehageeier som er ansvarlig for veiledningen. Formålet med disse tiltakene er å bidra til å rekruttere og beholde dyktige førskolelærere, og sikre kvaliteten i barnehagene. I Oppland samarbeider kommunene i SØVN-regionen og kommunene i Lillehammerregionen om veiledning av sine nyansatte førskolelærere med meget gode erfaringer. Og det er flere kommuner som har egne veiledningsgrupper. Arbeidsplassbasert førskolelærerutdanning Høgskolen i Hedmark startet i 2009 opp Arbeidsplassbasert førskolelærerutdanning, ABf deltid (4 år). I Oppland er det 20 assistenter som tar dette studiet og som blir ferdig førskolelærere om ett år. Nytt ABf - studie startet opp februar 2012 med 9 assistenter fra Oppland.

38 Kompetanseheving/kurs for assistenter i barnehagene Kunnskapsdepartementet har satt av midler til kompetanseheving/kurs for barnehageassistenter. I Oppland har Høgskolen i Lillehammer, avdeling Sell, i samarbeid med fylkesmannen, gjennomført ett kompetansehevingskurs, og skal gjennomføre ett til med oppstart høst Kurset går over ett år og tilsvarer 15 studiepoeng for 30 assistenter. Temaer er bl.a. barnehagens nye formål og det helhetlige læringsbegrepet der omsorg og lek, læring og danning inngår. Språk, kulturelt mangfold og inkludering er også tema som skal være med, samt omsorg for barn i alderen 0-3 år Minoritetsspråklige barn i barnehagen Barnehagen har en viktig rolle i å skape et godt språkmiljø for alle barn, og spesielt for de minoritetsspråklige. Barn fra en fremmed kultur og med et annet språk har en ekstra utfordring for å kunne bli en likeverdig og aktiv deltager i samfunnet. Språk er her en nøkkel. For å utvikle et godt språk er det viktig med tidlig språkstimulering i et inkluderende fellesskap. Dette bidrar til å styrke tidlig integrering og forberedelse til skolestart. Mange ansatte i barnehagene i Oppland har deltatt på kompetanseheving på fagområdet i Utfordring; Vi må ha gode språkstimulerende barnehager der barn har mulighet til å snakke mye, der barn blir lytta til, og barn får mange forskjellige opplevelser og erfaringer Tidlig innsats Kunnskapsdepartementet er opptatt av at barn som har særlig behov for spesialpedagogisk hjelp blir oppdaget tidlig, og får den hjelpen som er mest formålstjenlig for dem (Stortingsmelding nr. 41). Dette blir også videreført i NOU Til Barnas beste. Fra 2011 er tilskuddet til kommunenes tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne innlemmet i rammetilskuddet, og kommunene må sikre at barnehagene har ressurser til å sikre at barn som har særskilte behov får et tilrettelagt tilbud. Tabellen nedenfor viser antall barn som får ekstra ressurser til styrket tilbud.

39 Oppland fylke (12,5 %) ligger under snittet for hele landet (16,1 %). I Oppland har det vært en liten økning de siste tre år, fra 11,1 % i 2009 til 12,5 % i Vang er den kommunen som har størst andel barn som får ekstra ressurser til styrket tilbud til førskolebarn (33,8 %), mens Etnedal har minst andel barn med 1,4 %. Utfordring: Å prioritere bruk av ressurser så tidlig som mulig i utdanningsløpet Likestilling Fylkesmannen har i sitt oppdrag å legge til rette for økt rekruttering av menn til arbeid i barnehagen og for utvikling av læringsmiljø som fremmer likestilling mellom gutter og jenter. Fylkesmannen har støttet flere prosjekter i fylket der barnehager og ungdomsskoler samarbeider om tilbud til ungdomsskolegutter om å være lekeressurs i barnehagen utenom skoletid (f.eks. Lundgaardsløkka i Lillehammer). Dette har vært svært vellykkede prosjekter. Det er også laget en video om et lekeressursprosjekt som ligger på vår hjemmeside. Tre barnehager i Gran har i samarbeid med Likestillingssenteret utgitt en rapport på sine prosjekter om likestilling mellom gutter og jenter i barnehagen. Utfordring for barnehagen Er det virkelig slik at vi gir gutter og jenter like muligheter i barnehagen, og bidrar personalets væremåte til likestilling.

40 3.2 Grunnskole OECD har gjennom sine sammenlignende studier (bl.a. PISA) satt dagsorden for debatten om kvaliteten i skolene. Generelt vurderes norsk utdanning som god, men med klare forbedringsområder. Av de områdene som vurderes som gode er: Sterk offentlig prioritering Vektlegger likhet og inkludering Gode relasjoner Motiverte lærere Små «skoleeffekter» Motivasjon for forbedring Noen av forbedringsområdene er: Lav gjennomføring i videregående opplæring For mange med dårlige grunnleggende ferdigheter Lav elevmotivasjon (Vi vet også fra undersøkelse i Oppland i 2011 at elevenes motivasjon og innsats synker gradvis med økende alder). Store «familiebakgrunnseffekter» For å sikre en kunnskapsbasert utvikling av våre skoler må vi legge vekt på nasjonal og internasjonal forskning. Vi må øke bevisstheten om hva vi er gode på, samtidig som vi langsiktig og systematisk må samarbeide om å øke kvaliteten på læringsmiljøet der vi må forbedre oss. I kommunebildene de to siste årene har vi bl.a. sett på elevenes rett til et godt psykososialt miljø. Når det gjelder det psykososiale miljøet har vi nå mye erfaring med hvordan det jobbes med dette på skolene, og hvordan skoleeiere ivaretar sitt ansvar. Fylkesmannen oppfordrer kommunene til å bygge videre på mye av det gode arbeidet som gjøres, men også sette seg godt inn i hva som bør forbedres. På bakgrunn av tilsynene vi har hatt over flere år har vi i årets bilder konkretisert hva vi mener bør bli bedre for å sikre alle elever et godt og trygt skolemiljø bruk det for å forbedre praksis på egne skoler. I 2011 omtalte vi også Stortingsmelding 22 om ungdomsskolen. Det er nå kommet en «Strategi for ungdomstrinnet» som konkretiserer hvordan vi nå i en femårsperiode skal satse på ungdomsskolen. Dette arbeidet styres i Oppland av en styringsgruppe med representanter fra KS, utdanningsforbundet, fylkeskommunen, høgskolene, LO, en skoleeier og fylkesmannen. Sentrale mål er: Færre elever med svake grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning Flere elever med svært gode grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning Heve guttenes grunnleggende ferdigheter i lesing Gjennom å jobbe mer systematisk med dette enn vi gjør i dag er målet at flere skal fullføre videregående opplæring. Det er tilsatt en prosjektleder som skal hjelpe og støtte skoleeierne i arbeidet med å sikre at vi i Oppland får til en skikkelig satsing på ungdomsskolene i årene framover. Det ligger i «Skoleporten» godt til rette for å følge med på resultatene innenfor de grunnleggende ferdighetene. Kommunene og skolene må bruke dette for å analysere eget arbeid. Det vil i prosjektperioden bli utviklet materiell som kan brukes på den enkelte skole. Vi har i flere år satt søkelys på spesialundervisning. Dette gjør vi også i år. Vi ser bl.a. at andelen elever som får spesialundervisning varierer mye mellom kommunene, og at det er et stort flertall av gutter av de som får spesialundervisning. Vi registrerer at flere av kommunene i Oppland har satt søkelyset på hvorfor mange elever får spesialundervisning. En av problemstillingene som har vært belyst er sammenhengen mellom vanlig tilpasset opplæring og omfanget av elever som får spesialundervisning.

41 3.2.1 Elevenes psykososiale miljø Et godt skolemiljø er en sentral forutsetning for en god skole. Mangler ved skolemiljøet kan føre til mistrivsel blant elevene, som igjen vil ha direkte betydning for elevenes læringsutbytte. Bestemmelsene i opplæringslovens kapittel 9 a (ofte kalt elevenes arbeidsmiljølov ), fastslår at alle elever i norsk skole har en individuell rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Lovgivers mål er at skolemiljøet skal være fritt for alle former for krenkelser, og at kommunene og skolene må gjøre sitt ytterste for å nå dette målet. Skoleeiere og skoleledere har derfor gjennom loven omfattende plikter når det gjelder rutiner og tiltak som skal sikre elevene gode og helsefremmende arbeidsforhold. Skolenes arbeid med elevenes trivsel har vært gjenstand for det nasjonale tilsynet som alle fylkesmanns-embetene har gjennomført de siste tre årene. Under tilsynet har vi eksempelvis undersøkt følgende: Driver skolen et systematisk arbeid med skolemiljøet? Har de aktiviteter og tiltak som skal fremme god trivsel blant elevene? Har de etablert god internkontroll som sikrer at elevenes rettigheter og skolens plikter ivaretas? Er skoleledelsen involvert i det daglige arbeidet med skolemiljøet. Håndterer skolen krenkende atferd hvis det oppstår, og følger de opp elever og foreldre som ber om bistand? Vurderer skolen om elevens rettigheter er oppfylt, og framgår dette i enkeltvedtakene som de er pålagt å fatte i enkeltsaker? Er den lovpålagte elev- og foreldremedvirkningen etablert på skolen, og er den reell i saker som omhandler elevenes skolemiljø? Oppsummering fra nasjonalt tilsyn i Oppland : Hovedinntrykket fra disse tre årene er at ansatte i skoler og kommuner har sterk tradisjon for å bry seg om sine elever og hvordan de har det på skolen. Vi har møtt både engasjerte ansatte og involverte skoleledere som alle er opptatt av å gjøre en innsats for elevenes trivsel. Vår oppfatning er at skolene arbeider bevisst med å sikre elevene en trygg og god hverdag. Likevel har tilsynsfunnene avdekket at det er en del mangler ved skolenes arbeid med elevenes trivsel. Disse funnene går igjen i flere av kommunene vi har hatt tilsyn med. Vi mottar nå flere klagesaker fra foreldre som mener at barnet eller ungdommen deres ikke har det trygge og gode skolemiljøet som lovens krever, enn det vi gjorde tidligere. Skolenes forebyggende arbeid: Alle skolene vi har kontrollert har iverksatt systematiske aktiviteter og tiltak som skal bidra til å fremme trivsel blant FAKTA: Felles nasjonalt tilsyn : Tema: Skolenes arbeid med elevenes psykososiale miljø Lovgrunnlag: Kapittel 9a og 11 i Opplæringsloven Kontrollen: er gjennomført på skolenivå, men det er kommunen som får påleggene. Der skolens praksis ikke er i samsvar med regelverket er det gitt pålegg om retting. Alle fylkesmannsembetene har i denne perioden gjennomført et sentralt koordinert tilsyn med et likt antall kommuner og skoler i hvert sitt fylke med dette som tema. Fylkesmennene har gjennom tilsynet sjekket ut om skolenes praksis er i tråd med lovens krav innenfor tre hovedkategorier; skolens forebyggende arbeid, skolens individrettede arbeid, og skolens arbeid med å realisere lovens krav om brukermedvirkning. Gjennomføring og erfaringer nasjonalt: det er ført tilsyn med totalt 146 kommuner (34 % av landets kommuner) 316 grunnskoler og 48 videregående skoler har vært kontrollert (kun ca. 11 % av de offentlige skolene) gitt i gjennomsnitt 2,6 pålegg pr. skole, 94,5 % av kommunene har fått pålegg om retting 9 kommuner og 49 skoler har ikke fått pålegg om retting av praksis de endelige resultatene viser positive utviklingstendenser gjennom tilsynsperioden Det er likevel store avviksprosenter til tross for betydelig tilsynsinnsats Gjennomføring og erfaringer i Oppland: det er ført tilsyn med totalt 14 kommuner 26 grunnskoler og to videregående skoler har vært kontrollert alle kommunene har fått pålegg om retting av praksis, kun to skoler har fått ett pålegg hver Fylkesmannen har gjennomført veiledning i mange kommuner etter gjennomført tilsyn Høsten 2012 skal alle fylkesmannsembetene føre oppfølgingstilsyn med de to kommunene det ble ført tilsyn med i Formålet er å kontrollere om lovstridig praksis er endret etter tilsynet.

42 elevene. Alle skolene, med unntak av en, må likevel forbedre sin praksis på flere områder. Flest pålegg under denne kategorien er knyttet til at skolene må drøfte seg fram til en felles forståelse av krenkende ord og handlinger, og tersklene for å gripe inn og varsle skoleledelsen ved mistanke eller kunnskap om krenkende atferd. Flest pålegg er gitt for de to siste. For å skape en bevissthet blant skolens ansatte, og for å sikre at de ansatte ivaretar sin handlingsplikt, er det avgjørende at hele skolen har gjort en systematisk jobb her. Flere skoler har i tillegg fått pålegg om å informere elever og foreldre om sin felles forståelse. Det er videre gitt mange pålegg knyttet til at skoler må kunne dokumentere at de følger opp, og evaluerer sitt arbeid med skolemiljøet og de rutinene de har etablert for å sikre at lovens krav blir ivaretatt. En del skoler må også sørge for at de ansatte, elever og foreldre har tilstrekkelig kunnskap om lovens krav for dette området. Noen skoler må opprette rutiner for hvordan de skal håndtere hendelser der voksne krenker elev, og etablere rutiner for å sikre kravet om brukermedvirkning. Spesielt etablering av SMU og SU. Skolene vi har kontrollert kan videre dokumentere at de kartlegger skolemiljøet, og skaffer seg kjennskap om den enkelte elevs opplevelse av skolemiljøet. Det er derfor ikke gitt pålegg her. Som nevnt overfor så kan flere skoler likevel bruke denne kunnskapen bedre, for eksempel mer systematisk inn i sitt evalueringsarbeid. Ingen skoler har fått pålegg knyttet til kravet om at skoleledelsen skal være ansvarlig for og involvert i skolemiljøarbeidet. Våre funn tyder på at dette arbeidet er godt forankret hos skolelederne. Imidlertid har ikke alle skolene vi har kontrollert gode nok rutiner for varsling til skoleledelsen når episoder oppstår. Skoleledelsen må gjøres kjent med hendelser slik at de fortløpende kan vurdere behovet for endringer i skolemiljøarbeidet eller ivareta enkeltsaker. Skolenes individrettede arbeid: Under denne kategorien er det gitt flest pålegg om at skolen skal fatte enkeltvedtak når foreldre eller elever ber om tiltak knyttet til skolemiljøet. Vi ser også gjennom tilsynet at flere skoler må ta tydeligere stilling til om elevens rett etter 9a- 1er oppfylt eller ikke. Kun en av de kontrollerte skolene fikk pålegg knyttet til handlingsplikten om plikten til å varsle ledelsen. Skolenes forebyggende arbeid: De fleste påleggene her er knyttet til at skolene må sikre reell brukermedvirkning råd og utvalg må være i funksjon, og ikke bare være opprettet. Skoler må sørge for å overholde sin informasjonsplikt og ivareta uttaleretten for råd og utvalg i saker som er av vesentlig betydning for skolemiljøet. Av utvalgene er det spesielt SMU og SU som vi har sett ikke UTFORDRINGER: Et godt skolemiljø er ferskvare, og det er derfor avgjørende at skolene hele tiden arbeider systematisk sammen med elever og foreldre for å sikre at elevene har et trygt og godt skolemiljø. I elevundersøkelsen (2011) svarer fortsatt 8, 5 % av elevene at de blir mobbet flere ganger i måneden. Denne andelen har vært tilnærmet uendret de siste årene. Hver fjerde elev som oppgir at de mobbes to til tre ganger i måneden eller oftere svarer også at de er med på å mobbe andre. Dette samsvarer med funn internasjonalt. Analysen viser at det er klart flere gutter enn jenter som opplyser at de blir mobbet. Andelen som opplever mobbing avtar med økende alder/klassetrinn. Kommunene og skolene skal være garantisten for at hver og en av dem opplever en god skolehverdag kjennetegnet av trygghet, likeverd og sosial tilhørighet. Dette er helt sentralt i skolenes omfattende dannelsesoppdrag. På bakgrunn av erfaringer fra det treårige nasjonale tilsynet med elevenes psykososiale miljø i Oppland bør skolene sikre at: Skolens forebyggende arbeid: planer og rutiner for å ivareta loves krav er etablert og evalueres jevnlig de har drøftet seg fram til en felles forståelse av hva krenkende atferd er, og tersklene for å gripe inn og å varsle ledelsen når krenkende atferd skjer hele skolesamfunnet kjenner til kravene i loven knyttet til elevenes psykososiale miljø (kap. 9 og 11 i Opplæringsloven) Skolens individrettede arbeid: skoleledelsen varsles ved mistanke/ kunnskap om krenkende atferd skolen fatter enkeltvedtak når elever eller foreldre ber om tiltak i forhold til skolemiljøet de i enkeltvedtakene vurderer om elevens rett til et trygt og godt miljø er oppfylt (jf. 9a-1) Skolens arbeid med brukermedvirkning: SMU er opprettet og i funksjon slik loven krever elevmedvirkningen er reell i saker som har betydning for skolemiljøet (eks. i forbindelse med etablering og evaluering av planer og rutiner)

43 alltid har jevnlige møter. Tilsynet har vist at elever med fordel kan bli trukket mer systematisk og reelt med i planlegging og evalueringen av skolemiljøarbeidet. Oppsummering nasjonalt nvå: Våre funn er i stor grad sammenfallende med oppsummeringen på nasjonalt nivå. Utdanningsdirektoratet opplyser i sin oppsummering av det nasjonale tilsynet at de endelige resultatene viser en forbedring i forhold til tidligere oppsummeringer underveis i tilsynsperioden. Det er en klar forbedring i skolenes forebyggende arbeid i løpet av perioden, mens det i de andre to tilsynskategoriene totalt sett viser en liten positiv utvikling. Utdanningsdirektoratet peker på at det å gjennomføre tilsyn med samme tema over flere år har ført til et mer varig fokus hos skoler og skoleeiere omkring temaet. Det har også vært arbeidet kontinuerlig med å spre resultater og erfaringer fra tilsynene i perioden, og at dette i tillegg har vært med på øke fokuset og kompetansen om temaet i flere kommuner enn de som har deltatt i tilsynene Spesialundervisning Skolen er forpliktet til å gi tilpasset opplæring til alle elever. I følge opplæringsloven har elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringa, rett til spesialundervisning, d.v.s. ytterligere individuell tilrettelegging. Før spesialundervisning settes inn, skal det foreligge et enkeltvedtak om at eleven har behov for, og dermed rett til spesialundervisning. Andelen elever med enkeltvedtak om spesialundervisning er derfor et uttrykk for hvor mange elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av den ordinært tilpassede opplæringa. Hvor mange som har behov for spesialundervisning, vil avhenge av skolens evne og mulighet til å tilpasse den ordinære opplæringa. Jo bedre den ordinære opplæringa er, jo flere vil ha tilfredsstillende utbytte av den. Her er det mange forhold som spiller inn; lærernes kompetanse, skolens ressurser, elevgruppa i klassen, enkeltelevens motivasjon for å ta i mot opplæring, lærerens evne til å se behovet osv.. Det er mao mange årsaker til at det er så stor variasjon i tallene som presenteres nedenfor, men det kan likevel være interessant å tenke over hvorfor de blir såpass forskjellige fra kommune til kommune og, ikke minst, fra trinn til trinn og mellom kjønnene. Aller mest interessant er det kanskje for den enkelte kommune å studere forskjeller mellom egne skoler. Flere kommuner har tatt tak i dette og gjennomfører prosjekter der de evaluerer egen praksis i forhold til bruk av spesialundervisning. Her kan det være ideer å hente for alle kommunene. Dette vil kunne ha påvirket statistikken og kan i noen tilfeller forklare forskjeller mellom kommuner.

44 Prosent Prosent 12,0 Andel elever med spesialundervisning skoleåret 2011/12. Prosent. 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 Utvikling i andel elever med spesialundervisning per hovedtrinn Diagrammet nedenfor viser utviklingen i andelen av elever som har fått spesialundervisning i perioden fra skoleåret 2007/8 til 2011/12, de fem siste skoleåra. 12 Andel elever med enkeltvedtak om spesialundervisning. Alle trinn. Utvikling i perioden Hele landet Oppland Dovre Lesja Lom Sel Skjåk Vågå

45 Prosent Diagrammet viser at på landsbasis har det blitt en større andel av elevene som får spesialundervisning. I perioden fra 2007/08 til 2011/12 har denne andelen økt fra 6,6 % til 8,6 %. Også i Oppland har det vært en økning, men ikke så stor som på landsbasis. I 2007/08 og 2008/09 lå Oppland over landsgjennomsnitt, men fra 2009/10 har Oppland ligget under landsgjennomsnittet. Andelen med spesialundervisning gikk i Oppland fra 7,0 % til 7,9 % fra 2007/08 til 2010/11, og ned til 7,7 % i 2011/12. I fire av de seks kommunene i Nord-Gudbrandsdalen har utviklinga de siste fem åra vært motsatt av landet og Oppland. Der er andelen av elever som får spesialundervisning, redusert. Skoleåret 2007/08 lå alle kommunene unntatt Lesja over landsgjennomsnittet. I 2010/11 var det bare én kommune, Vågå, som lå over landsgjennomsnittet. I 2011/12 hadde Sel høyere andel enn landsgjennomsnittet og var den kommunen i regionen som hadde størst andel elever med spesialundervisning med 9,1 %. Det er markerte forskjeller mellom kommunene i Nord-Gudbrandsdal på dette området. Mens Dovre, Lesja, Lom og Skjåk har hatt en markert reduksjon i spesialundervisningsandelen, har Sel hatt en økning. I Vågå har andelen vært mer stabil, og den har svinget rundt 8-9 %. Dovre kommune er den kommunen som nå ligger lavest, med en andel elever med spesialundervisning på 3,3 % i 2011/12. Dette er lavest av alle kommunene i Oppland, og det er en stor endring fra 10,1 % i 2007/ Andel elever med enkeltvedtak om spesialundervisning trinn. Utvikling i perioden Hele landet Oppland Dovre Lesja Lom Sel Skjåk Vågå I dette diagrammet ser vi nærmere på 1. til 4. årstrinn. For det første ser vi her at andelen som får spesialundervisning, på landsbasis og i Oppland, er lavere enn den er i gjennomsnitt for alle trinn (se forrige diagram). Som vi tidligere så, lå andelen elever totalt, med spesialundervisning i landet og i Oppland på henholdsvis 8,6 % og 7,7 % i 2011/12. På 1. til 4. årstrinn økte andelen av elevene i landet som fikk spesialundervisning fra 4,3 % til 5,6 % i 2011/12. I Oppland gikk andelen fra 4,6 % i 2007/08 til 5,4 % i 2010/11 og ned til 4,9 % i 2011/12. Dette betyr at generelt vurderes den ordinære opplæringa på 1. til 4. årstrinn til å være bedre egnet til å gi tilfredsstillende utbytte for elevene enn den gjør på de øvrige årstrinnene, eller det kan være et uttrykk for at eventuelle lærevansker ikke er oppdaget

46 ennå. I et «tidlig-innsats»-perspektiv er det ønskelig at eventuelle ekstra tiltak settes inn så fort som mulig etter at de er oppdaget, av og til som spesialundervisning. Ser vi nærmere på kommunene i Nord-Gudbrandsdalen, har det vært en reduksjon i andelen av elevene på småskoletrinnet som får spesialundervisning. Størst har reduksjonen vært i Lom der andelen har gått fra 9,9 % i 2007/08 til 4,6 % i 2011/12. Det er umulig å si noe om hvilket nivå disse tallene burde ligge på. Det finnes ingen fasit, men skoleeier bør bidra til at lærevansker oppdages tidlig, og at muligheten for å gi enda bedre tilpasset opplæring i den ordinære undervisninga vurderes før det settes inn spesialundervisning, og at denne vurderingen blir en del av den sakkyndige vurderingen til pp-tjenesten. De to neste diagrammene viser utviklingen i andelen elever med enkeltvedtak om spesialundervisning på mellomtrinnet og på ungdomstrinnet. Spesialundervisning per årstrinn skoleåret 2011/12 Nedenfor følger en oversikt over hvordan enkeltvedtak om spesialundervisning fordelte seg på årstrinnene fra 1. til 10. skoleåret 2011/12. Fortsatt er hovedtrenden på landsbasis at andelen øker med trinnene. Høyest er andelen på 10. trinnet og lavest på 1. trinnet, noe som kanskje ikke er i tråd med ønsket om tidlig innsats. Denne tendensen gjelder også i Oppland, selv om den er litt svakere. I den enkelte kommune er bildet mer variert. Der vil enkeltelever kunne gi store utslag på statistikken, og, igjen, det er viktig å minne om at det ikke er noen fasit på hva som er «riktig» her. Siden behovet for spesialundervisning avhenger av skolens evne og mulighet til å tilpasse den ordinære opplæringa, vil det som utløser rett til spesialundervisning ett år eller på én skole, ikke nødvendigvis utløse den samme retten et annet sted der opplegget er et annet. Dette er likevel tall som det er viktig å følge med på og spørre seg om hva som ligger til grunn for egen kommunes profil, og hvordan spesialundervisning brukes i egen kommune og på egen skole. 18 Andel elever med enkeltvedtak om spesialundervisning. Per årstrinn skoleåret 2011/12. Prosent av årskullet Hele landet Oppland Dovre Lesja Lom Sel Skjåk Vågå

47 Spesialundervisning fordelt på kjønn Nedenfor følger et diagram som viser hvordan de som får spesialundervisning fordelte seg på kjønn i kommunene i 2011/ % Kjønnsfordeling av elever med enkeltvedtak om spesialundervisning. Barnetrinnet. 2011/ % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % jenter 1-7. trinn gutter1-7. trinn 100 % Kjønnsfordeling av elever med enkeltvedtak om spesialundervisning. Ungdomstrinnet. 2011/ % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Jenter Gutter

48 Prosent Det er fortsatt slik at hovedtyngden av de som får spesialundervisning, er gutter. Skoleåret 2011/12 var 66,7 % av de som fikk spesialundervisning på barnetrinnet i Oppland, gutter og 69,3 % på ungdomstrinnet var gutter. På landsbasis var tilsvarende tall 68,4 % og 66,0 %. Når vi ser nærmere på de enkelte kommunene, blir bildet litt mer nyansert, men tendensen er klar da også. Det er mye større sannsynlighet for at en gutt får spesialundervisning, enn at en jente får det. Disse tallene kan være grunnlag for mange interessante diskusjoner om undervisningen i skolen, f.eks. kan følgende spørsmål stilles: Har gutter større lærevansker enn jenter? Er opplæringen mer tilpasset jenters behov? Blir gutters behov sett i større grad enn jenters? Andel av lærertimer som går til spesialundervisning 25 Lærertimer til spes.underv. av totalt, alle trinn, 2011/ Hele landet Oppland Dovre Lesja Lom Sel Skjåk Vågå På landsbasis har andelen av lærertimene som går til spesialundervisning, økt fra 15,9 til 18,3 % de siste fem åra. I Oppland har andelen gått fra 16,6 til 17,2 % i samme periode. Skoleåret 2008/09 var den oppe i 18,2 % i Oppland, men er altså svakt redusert etter dette. Når det gjelder kommunene i Nord-Gudbrandsdalen, er det stor forskjell på kommunene. Andelen timer som går til spesialundervisning, gjenspeiler nok i stor grad andel elever som får spesialundervisning, men diagrammet nedenfor viser at det er forskjell på kommunene når det gjelder tilbudet til elevene.

49 Timeprofil 100 Timeprofil. Elever med spesialundervisning fordelt på tilbud av ulik størrelse. Skoleåret 2011/12. Prosent timer eller mer timer 76 til 190 timer 1-75 timer Diagrammet viser hvor mange timer spesialundervisning elever med enkeltvedtak om spesialundervisning fikk i løpet av et skoleår. Det er 38 skoleuker i ett år, så en time per uke tilsvarte 38 årstimer. Kategorien 1-75 timer tilsvarer mao mindre enn to timer spesialundervisning per uke. 75 til 190 årstimer er det samme som fra to til fem timer per uke i ett år, osv. I Oppland og i landet fikk henholdsvis 21 og 25 % av elevene 271 timer eller mer, 20 og 17 % fikk timer. 48 % av elevene fikk timer både i Oppland og i landet, mens 6 og 7 % fikk 1-75 timer i Oppland og i landet. Mer enn halvparten av elevene som får spesialundervisning, får mao 5 timer eller mindre per uke. Den største gruppa som får spesialundervisning, får altså dette som en relativt liten del av det totale opplæringstilbudet sitt Lesing Nasjonale prøver i lesing, engelsk og regning er en del av underveisvurdering og blir gjennomført om høsten for alle elever på femte og åttende trinn. På 9. trinn blir det gjennomført nasjonale prøver i lesing og regning. Prøvene har høy pålitelighet/reliabilitet, og er godt tilpasset elever med ulike ferdighetsnivåer. Alle får vist både hva de kan og hva de ikke kan i forhold til det prøvene tester. Fra Utdanningsdirektoratets veiledninger og retningslinjer heter det: Formålet med nasjonale prøver er å vurdere i hvilken grad skolen lykkes med å utvikle elevenes ferdigheter i lesing og regning, og i deler av faget engelsk. Resultatene skal brukes av skoler og skoleeiere som grunnlag for kvalitetsutvikling i opplæringen. Resultatene fra nasjonale prøver blir presentert ved hjelp av gjennomsnitt, standardavvik (spredning) og som prosentfordeling på en skala med tre nivå for 5. trinn og fem nivå for 8.

50 og 9. trinn. En fordeler elevene på de ulike mestringsnivåene etter hva slags poengsum de fikk på prøvene. Nivå 1 er laveste ferdighetsnivå. Fylkesmannen er opptatt av at man bruker resultatene på elev-, klasse-, skole- og kommunenivå, men man må ikke trekke konklusjoner som prøvene ikke gir grunnlag for. Tallene sier ikke noe om årsaken til resultatene, og er heller ikke en måling av kvalitet på skolene i kommunene, men en måling i visse ferdigheter på et gitt trinn. Etter hvert som vi får tall for flere år vil resultatene fra nasjonale prøver kunne si noe om hvilke kommuner og skoler som lykkes godt og mindre godt i arbeidet med grunnleggende ferdigheter. Utdanningsdirektoratet har i denne sammenhengen utviklet TREND som er en måling av utvikling over tid. Denne målingen starter i 2012 og vil vise tydeligere enn før om elevers ferdigheter utvikler seg, og om skolens innsats gir den ønskede effekt. Resultat i form av endring kan ventes tidligst om to-tre år. Fylkesmannen har valgt også i år å vise andelen av elevene på 5. trinn som hadde resultater på nivå 1, dvs. under kritisk grense. Vi har gjort dette fordi vi mener lesing er så grunnleggende for læring i alle fag og på alle nivå, at det er særskilt viktig at skoleeier følger opp denne utviklingen på egne skoler i egen kommune. Diagrammet viser at andelen av elevene i Oppland med resultat under kritisk grense på de nasjonale prøvene i lesing 5. trinn har vært nær landsgjennomsnittet de siste tre årene. 25,5 % av elevene i Oppland i 2011 ligger under det som er definert som kritisk grense for lesing på dette trinnet. For landet samlet er andelen i ,7 på dette nivået. Som vi ser er resultatene fra Nord-Gudbrandsdalen noe varierende. Dovre kommune har hatt en positiv utvikling fra 2009 selv om andel elever i nivå 1 er høyere i 2011 enn i Når det gjelder Lesja og Lom er tallene fra 2010 ikke offentlige. Men ser vi på tallene fra 2009 til 2011 i Lesja kommune er det en økning på 13 prosent. I Lom kommune er det en nedgang fra 2009 til 2011 på 4,9 prosent. Sel kommune har hatt en jevn nedgang på disse tre årene, og fra 2009 til 2011 er det 9,7 prosent færre elever på nivå 1. Vågå kommune hadde både i 2009 og i 2010 en andel elever på nivå 1 på over 40 prosent. I 2011 er andelen betydelig redusert og er nede i snaut 20 prosent.

51 Elever per lærer Bemanning De neste diagrammene viser utviklingen i en beregnet gruppestørrelse for de tre hovedtrinnene i perioden 2007/08 til 2011/12. På grunn av brudd i registreringen av årsverk til undervisning, har direktoratet beregnet antall årsverk undervisningspersonell på grunnlag av rapporterte undervisningstimer. Beregnet gruppestørrelse er forholdet mellom antall elever på trinnet og antall årsverk undervisningspersonell på trinnet og sier noe om den gjennomsnittlige gruppestørrelsen. Den er et uttrykk for hvor mange elever en lærer i gjennomsnitt må forholde seg til når han er i klassen. 14 Beregnet gruppestørrelse/lærertetthet for trinn fra 2007 til HELE LANDET OPPLAND Dovre Lesja Lom Sel Skjåk Vågå Til tross for økt oppmerksomhet på tidlig innsats er gruppestørrelsen på årstrinn i svært liten grad endret i Oppland og landet i perioden 2007/08 til 2011/12. På landsbasis var det i snitt 13 elever per lærer både i 2007/08 og i 2011/12. Tilsvarende tall for Oppland i samme periode var 11,9 til 11,5. Når det gjelder kommunene i Nord-Gudbrandsdalen har endringene vært større. Størst har den vært i Dovre der gruppestørrelsen er redusert fra 11,4 elever i 2008/09 til 8,6 elever per årsverk i 2011/12. Dovre kommune hadde i 2010/12 det laveste antallet elever per årsverk på 1. til 4. årstrinn i Nord-Gudbrandsdalen. Sel kommune hadde den største gruppestørrelsen med 10,9 elever per årsverk.

52 Elever per lærer 14 Beregnet gruppestørrelse/lærertetthet for trinn fra 2007 til HELE LANDET OPPLAND Dovre Lesja Lom Sel Skjåk Vågå Dette diagrammet viser tilsvarende tall for mellomtrinnet, årstrinn. Både for landet som helhet og for Oppland fylke var det liten variasjon i gruppestørrelse per lærer i perioden fra 2007/2008 til 2011/2012. På landsbasis lå gruppestørrelsen på rundt 13 i hele perioden mens den på fylkesnivå var på rundt 12. Lom er den kommunen i Nord-Gudbrandsdalen som har hatt den mest markante endringen i beregnet gruppestørrelse på dette trinnet. I 2008/09 var gruppestørrelsen på 9,1, mens den i 2010/2011 var på 13,3. I 2011/12 var den nede i 10,9. Skjåk kommune har hatt de minste gruppene på dette trinnet i hele perioden, med 8,9 elever per årsverk i 2007/08 og 9,8 i 2011/12. Vågå har hatt de største gruppene, med hhv. 13,1 og 12,5 elever per årsverk i de samme skoleårene.

53 Elever per lærer 16 Beregnet gruppestørrelse/lærertetthet for trinn fra 2007 til HELE LANDET OPPLAND Dovre Lesja Lom Sel Skjåk Vågå Ungdomstrinnet har de største gruppene, altså den laveste lærertettheten. Dette gjelder for landet og for Oppland. På nasjonalt nivå var gjennomsnittlig gruppestørrelse per årsverk i 2011/2012 på 14,4, mens den for fylket var på 13. I Nord-Gudbrandsdalen er bildet mer sammensatt. Dovre, Lom og Sel følger tendensen i landet og fylket med større gruppestørrelse på ungdomstrinnet enn på småskole- og mellomtrinnet i 2011/12. Lesja hadde gruppestørrelser på ungdomstrinnet som var litt lavere enn på småskole- og mellomtrinnet. Skjåk hadde relativt lik gruppestørrelse på alle trinn, mens Våga hadde større grupper på ungdomstrinnet enn på småskoletrinnet og mindre grupper enn på mellomtrinnet. Statistisk vil det selvsagt være større variasjon fra år til år på kommunenivå enn på lands- og fylkesnivå, særlig i kommuner med lavt elevgrunnlag. I hele perioden fra 2007/08 til 2011/12 var gruppestørrelsen på ungdomstrinnet jevnt over mindre i Nord-Gudbrandsdalen enn gjennomsnittet i Oppland og i landet for øvrig. I 2011/12 hadde Skjåk og Lesja den laveste gruppestørrelsen på ungdomstrinnet med hhv. 9,1 og 9,3 elever per lærer. Sel hadde den høyeste med 12,7. Dovre har hatt en stor økning i gruppestørrelse de to siste årene. I 2009/10 hadde kommunen en gruppestørrelse på 8,7, mens den i 2011/2012 var på 11,6.

54 Undervisningspersonale uten godkjent utdanning på det trinn de underviser Lærerens betydning for kvaliteten på både læringsmiljøet og læringsresultatene kan neppe overdrives. Det er derfor all grunn til å ha stor oppmerksomhet rettet mot rekruttering av kompetente lærere. Nye kompetansekrav for å undervise på de ulike trinnene vil neppe gjøre situasjonen enklere. Fylkesmannen viser nedenfor en oversikt over andelen undervisningspersonale uten godkjent utdanning samlet på alle trinn, og per hovedtrinn. Tallene er hentet fra Grunnskolestatistikken for skoleåret 2011/12. Det er viktig å være klar over at bak disse tallene kan det skjule seg ulik kompetanse. Personer som har lang utdanning og god kompetanse innen det fagfeltet de underviser på, men som ikke har formell undervisningskompetanse, vil for eksempel bli registrert under uten godkjent utdanning, fordi de er nettopp det; uten godkjent utdanning for å undervise i skolen på det trinnet de underviser på. Diagrammene viser store forskjeller mellom kommunene i Nord-Gudbrandsdal. Sel og Lesja utmerker seg i positiv retning. Alle lærene i disse kommunene hadde godkjent utdanning på det trinn de underviste i 2011/12. I Skjåk var det kun en liten andel på 2,1 % av undervisningspersonalet som ikke hadde godkjent utdanning, disse underviste på ungdomstrinnet (6.1 %). Dovre kommune hadde god dekning på ungdomstrinnet i 2011/12, der alle lærene hadde godkjent utdanning, og på mellomtrinnet der kun en liten andel på 2,6 % manglet godkjent utdanning. En noe høyere andel på 7,5 % hadde ikke godkjent utdanning på trinn. I Lom varierte andelen godkjente lærere mye mellom trinnene i 2011/12. På småskoletrinnet hadde alle lærerne godkjent utdanning, mens 13,5 % av lærerne manglet godkjent utdanning på 5.-7.trinn. Dette er en markant nedgang fra i fjor, da prosentandelen var på 20,5 på dette trinnet. Vågå er den kommunen i regionen som samlet sett for alle trinn hadde den høyeste andelen lærere uten godkjent utdanning i 2011/ % av alle lærene hadde ikke godkjent utdanning, de fleste av disse underviste på småskole og ungdomstrinnet.

55 Prosent Prosent 12,0 Andel undervisningspersonale uten godkjent utdanning for det trinn de underviser på i ordinære skoler. Skoleåret 2011/12. Alle trinn. 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 Andel undervisningspersonale uten godkjent utdanning for det trinn de underviser på i ordinære skoler. Skoleåret 2011/ trinn

56 Prosent Prosent 35,0 Andel undervisningspersonale uten godkjent utdanning for det trinn de underviser på i ordinære skoler. Skoleåret 2011/ trinn. 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 12,0 Andel undervisningspersonale uten godkjent utdanning for det trinn de underviser på i ordinære skoler. Skoleåret 2011/ trinn. 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0

57 3.2.5 Frafall i videregående skole Diagrammet nedenfor viser hvor stor andel av de som gikk ut av grunnskolen våren 2009, 2010 og 2011 og deretter begynte i videregående skole, som enten ikke fikk vitnemål om bestått våren etterpå eller som sluttet i løpet av første skoleår i videregående skole. Av de elevene som avsluttet grunnskolen våren 2011 i Oppland, var det 15 % som enten strøk, manglet vurdering i et fag eller sluttet i løpet av første år i videregående skole. Dette er 1 prosentpoeng færre enn året før og 3 prosentpoeng færre enn i Både andelen som fikk ikke bestått eller ikke hadde vurderingsgrunnlag og andelen som sluttet var redusert. 12 % av elevene strøk/fikk ikke vurdert i minst ett fag og 3 % sluttet. Samlet sett var det 15 % som enten strøk, manglet vurdering i ett eller flere fag eller sluttet i løpet av første året av de som gikk ut av grunnskolen i Diagrammet viser at for Oppland samlet sett har utviklingen gått i riktig retning over disse årene. Av de som gikk ut fra grunnskolen våren 2010 i Nord-Gudbrandsdalen, var summen av de som sluttet og de som strøk/ikke fikk vurdering i løpet av første år i videregående skole, 10 % i Regionen har gått fra å ha den høyeste andelen frafall i fylket til det laveste, en meget positiv utvikling. Oppland fylkeskommune har tall som viser disse tallene fordelt på de ungdomsskolene elevene kom fra. Det er variasjon fra avgiverskole til avgiverskole. I Nord-Gudbrandsdal varierte andelen som sluttet i løpet av første år i fra 0 % til 7 % skoleåret 2011/12. Andelen som strøk/ikke fikk vurdering, varierte fra 0 til 13 %. Summen varierte fra 0 % til 20 %. Det er selvsagt mange årsaker til at elever slutter i videregående opplæring før den er fullført, men forskning viser at det er det nær sammenheng mellom ferdigheter i grunnskolen og frafall i videregående skole. Frafall i videregående skole kan derfor være en viktig pekepinn på om kommunene lykkes med opplæringen i grunnskolen. 25% 20% Elever på videregående trinn 1 som manglet vurdering i et fag, fikk ikke bestått eller sluttet i løpet av året. I prosent av de som gikk ut av grunnskolen våren 2009, 2010 og Nord- Gudbr. Midt- Gudbr. Lhmr.- reg GTL Hadeland Valdres Oppland 15% 10% 5% 0% Ikke-bestått/mangler vurdering Sluttet

58 3.3 Folkehelse Folkehelseloven er en av to nye lover som styrer iverksettingen av Samhandlingsreformen. Iverksettingen av Folkehelseloven, i januar 2012, medfører endringer i måten kommuner og fylkeskommuner skal arbeide med helserelaterte spørsmål. Folkehelse er nå en lovpålagt oppgave som forplikter alle forvaltningsnivå. Loven forplikter kommunene til et systematisk helsefremmende og forebyggende arbeid. Dette innebærer at folkehelse skal stå i forgrunnen og skal inkluderes i kommunenes (og fylkeskommunenes) alminnelige funksjoner. Endringene vil på denne måten gripe inn i samspillet mellom nivåer, men også mellom sektorer fordi loven innebærer at bl.a. arealutvikling, planlegging, administrasjon og tjenesteyting skal inkludere folkehelse i sine daglige aktiviteter. En lang rekke aktører på flere nivåer og sektorer må altså arbeide sammen for å nå disse målene. Viktige elementer i ny folkehelselov: Lokalt folkehelsearbeid er kommunens ansvar som sådan, ikke bare helsesektorens ansvar. Folkehelseloven stiller krav om at kommuner/fylkeskommuner skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden hos befolkningen. I dette ligger også oversikt over positive og negative faktorer som påvirker helsa. Folkehelsearbeid dreies fra et sykdomsperspektiv til et påvirkningsperspektiv. Påvirkningsfaktorer er faktorer som fremmer eller hemmer helse. Utjevning av sosiale ulikheter i helse er sentralt. Folkehelseutfordringer og tiltak skal forankres i kommunal- og regional planlegging. Tydeliggjøring av kobling mellom folkehelselover og plan- og bygningsloven er sentralt. Folkehelseutfordringer og tiltak skal drøftes og iverksettes på tvers av ulike fagmiljøer, sektorer og forvaltningsnivå. Dette etter grunnprinsippet om helse i alt vi gjør Status og utfordringer Oppland hadde pr vel innbyggere fordelt i fylkets 26 kommuner. Oppland har befolkningsvekst, men den er betydelig lavere enn i andre fylker i Østlandsregionen. Oppland har stor geografisk spredning på bosettingen, og fylkets regioner og kommuner har ulike profiler og utfordringsbilder. Byer og større tettsteder er mere attraktive en mindre og usentrale kommuner. (Telemarksforskning 2011) Det er lavere vekst av arbeidsplasser i kommunal og i privat sektor, og Oppland har utfordringer både på demografi, kompetanse, næringsutvikling og verdiskapning. Spesielt gjelder dette en del utkantkommuner i fylket.(nho-2012) Det er også flere eldre innbyggere i Oppland enn generelt på landsbasis. Andel befolkning i yrkesaktiv alder er tilsvarende landsgjennomsnittet, men antall uføretrygdede er noe høyere enn landsgjennomsnittet. Mottakere av uføretrygd i aldersgruppen år er svakt økende. Oppland har også noe høyere andel med frafall i videregående skole og flere innbyggere med lavt utdanningsnivå og lav inntekt enn landsgjennomsnittet. Det er også flere innbyggere i Oppland med behandlingskrevende psykiske lidelser enn på landsbasis. (Kilde: Kommunehelsa statistikkbank) Rusproblematikk rangeres av kommunene som største utfordring (NIBR 2012:13). Folkehelsen er i dag formet av hvordan vi lever, og helseforskjellene øker innad i befolkningen. En god folkehelsepolitikk må redusere sosial ulikhet i helse. Å sikre barn og unge gode oppvekstsvilkår med muligheter for inkludering, deltagelse og mestring, er derfor

59 grunnpilaren for god helse i fremtiden. Vi må hindre ensomhet og frafall fra utdanning og arbeidsliv, og tilrettelegge for at flest mulig kan delta i fellesskapet. Fra politisk hold er det i lang tid uttrykt bekymring for den tydelige forbindelsen mellom lav utdanning, utstrakt bruk av sosiale tjenester, dårlig helse og svak posisjon på arbeidsmarkedet. I hvert årskull av ungdommer er det mer enn 30 prosent som ikke oppnår studie- eller yrkeskompetanse i videregående opplæring. Sannsynligheten for at disse vil benytte offentlige velferdsordninger som unge voksne er urovekkende stor. Helsetilstand er et resultat av komplekse årsakskjeder som strekker seg gjennom helse livsløpet. Det første trinnet i årsakskjeden retter seg mot levekår, materielle og sosiale ressurser. Utdanningsnivå, yrke og inntekt bestemmer i stor grad helsetilstanden til individer og populasjoner Kommunenes befolkningssammensetning og helsetilstand Ny folkehelselov (jf. 5 a, b og c) pålegger kommunene å ha nødvendig oversikt over folkehelsen for å kunne ivareta sine oppgaver etter folkehelseloven på en forsvarlig måte. Dette er utdypet i ny Forskrift om oversikt over folkehelsen som trådte i kraft 1.juli Forskriften stiller krav om at det skal utarbeides et samlet oversiktsdokument hvert fjerde år. Dokumentet skal brukes som grunnlag for planstrategier, planlegging og styring for å forankre det langsiktige folkehelsearbeidet Folkehelseprofiler og ny statistikkbank Folkehelseinstituttet publiserte i januar 2012 nye folkehelseprofiler for alle landets kommuner. Folkehelseprofiler for fylkene ble publisert i april Disse skal publiseres årlig, og erstatter de tidligere fylkes- og kommunebarometrene. Folkehelseprofilene ble sendt ut til alle kommuner i januar, og kan lastes ned fra De nye folkehelseprofilene (kilde: Folkehelseinstituttet) Folkehelseprofilene skal hjelpe regionale og lokale myndigheter til å skaffe seg en oversikt over folkehelsetilstanden i kommunene. De inneholder tre hovedelementer: Hovedtrekk i kommunens folkehelse Utvalgte temaområder med diagrammer Folkehelsebarometer Profilene gir hver region og kommune kun de store linjene, så det er viktig at kommuner og regioner bruker lokal kunnskap og fakta fra egne tjenesteområder for å kunne identifisere utfordringsbilder og muligheter. Jf. Folkehelseloven 5 a, b og c. og «Forskrift om oversikt over folkehelsen»

60 I tillegg til folkehelseprofilene er Kommunehelsa statistikkbank åpnet. Kommunehelsa statistikkbank inneholder statistikk om helse, sykdom, risikofaktorer og befolkning i norske kommuner. Her kan kommunene hente ut lokal statistikk og lage tabeller og ulike typer diagrammer. Levevaner, levekår og samfunn I Oppland registreres det at befolkningen har dårligere score enn lands-gjennomsnittet på følgende områder: Flere med psykiske lidelser Flere dagligrøykere Høyere dødelighet av hjerte/kar sykdom Flere barn av enslige forsørgere Høyere frafall i videregående skole. Oppland scorer bedre enn landsgjennomsnittet på følgende: Færre arbeidsledige Trivsel på skolen Godt og forskriftsmessig drikkevann Færre personskader behandlet i sykehus Diabetes ll, legemiddelbrukere. (Kilde: SSB og folkehelseprofil for Oppland 2012) Folkehelseutfordringer- og tiltak blir ofte relatert til tema på levevaneområdet viser en nasjonal undersøkelse som NIBR (Norsk institutt for by- og regionforskning) gjorde om folkehelsearbeid høsten av 26 kommuner i Oppland deltok i denne undersøkelsen. Undersøkelsen viser at kommunene, og spesielt de små, er mest opptatt av levevanetemaer som fysisk aktivitet, rus, ernæring og tobakk. Små kommuner oppfatter oftere enn andre at fysisk aktivitet er en utfordring. Levevaner oppgis også av flest kommuner (34 prosent) som deres hovedprioritet i folkehelsearbeidet. Dette kan ha sammenheng med at det er på disse områdene det foreligger mest kunnskap og at det har vært arbeidet lengre med slike problemstillinger som en del av folkehelsepolitikken, enn med andre tema. Levekår omfatter temaer som har betydning for inntekt, arbeid og utdanning, mens sosialt miljø består av temaer med betydning for oppvekstsvilkår. Forskjeller i utdanning er det som best forklarer sosiale forskjeller i helse. Gjennomgående kommer personer med høyere utdanning og inntekt bedre ut på alle variabler. Personer med videregående utdanning kommer også bedre ut helsemessig enn personer med kun grunnskole. Inntekt og økonomi er grunnleggende påvirkningsfaktorer for helse, og forskning har vist at det er en sammenheng mellom inntektsnivå og helsetilstand. Lav inntekt kan øke sannsynligheten for dårlig selvopplevd helse, sykdom og for tidlig død. Levekår får noe mindre oppmerksomhet i kommunenes folkehelsearbeid, men også her rapporteres det om mange tiltak blant annet i forhold til å forebygge frafall i videregående skole. (jf. NIBR-rapport 2012:13)

61 Bildene viser noe variert forløp på frafall i videregående skole. Fra 2008 ligger Lesja, Dovre og Skjåk noe høyere en fylke- og landsgjennomsnittet. Antall med grunnskole som høyeste utdanningsnivå er jevnt over litt lavere enn fylke- og landsgjennomsnittet i aldersgruppen år. Bildet viser husholdninger under lavinntektsgrensen i Dette var ganske likt landsgjennomsnittet (9,5 %) og fylkesgjennomsnittet (10%) Miljørettet helsevern og samfunnsmedisinske oppgaver Miljørettet helsevern handler om omgivelseshygiene, skade-/ulykkesforebygging og sosiale miljøfaktorer. Fylkesmannen minner om et forsterket dokumentasjonskrav som kommunene har fått med internkontroll og tilsynsoppgaver innen miljørettet helsevern som følge av ny folkehelselov. Viktige elementer i internkontrollen for kommunens tilsynsoppgave vil være å kunne dokumentere hvem som har ansvar for å følge opp tilsyn med virksomheter etter miljørettet helsevernregelverket, og at disse er gitt nødvendige forutsetninger for å kunne utføre denne oppgaven, herunder kapasitet og kompetanse. Undersøkelser viser at særlig små kommuner vil ha nytte av å delta i interkommunalt samarbeid om dette saksfeltet. Nord-Gudbrandsdalen har ansatt en samfunnsmedisiner i 80 % stilling som bla. skal bistå kommunene innen helseoversiktsarbeidet miljørettet helsevern og samfunnsmedisinske oppgaver (jf. ny folkehelselov). Etter folkehelseloven 31 kan fylkesmannen etterspørre dokumentasjon på at kommunene har tilstrekkelig styring med denne oppgaven. Det forsterkede dokumentasjonskravet gjelder for tilsynsoppgavene innen miljørettet helsevern generelt, men er spesielt innført med tanke på virksomhetstyper som ofte er kommunale, slik som skoler og barnehager.

62 Bildet viser at Lom, Lesja, Vågå og Sel rapporterer samme timeforbruk i 2010 og 2011, mens Dovre rapporterer nedgang på timer til forebygging og helsestasjons-arbeid (232) i 2011 og en økning på timer til miljørettet helsevern(233) i Skjåk rapporterer en betydelig økning på timer til miljørettet helsevern (233) i Folkehelse i planlegging Folkehelse handler i stor grad om hvordan man planlegger samfunnet. Folkehelse kan brukes som et viktig virkemiddel for å skape attraktive og bærekraftige lokalsamfunn. Kommunene skal gjennom planleggingen styrke faktorer som bidrar positivt til folkehelsen, og svekke forhold som kan ha negative helsevirkninger. Planlegging etter plan- og bygningsloven er en viktig del av kommunes folkehelsearbeid, og god planlegging bidrar til å utjevne sosiale helseforskjeller. Betydningen av å se folkehelseutfordringer og samfunnsplanlegging i sammenheng har blitt tydeliggjort i de siste årenes folkehelse- og planleggingspolitikk. I plan- og bygningsloven fra 2008 defineres folkehelse som et formål for planleggingen (jf. 3-1 f). Ny folkehelselov skal sikre at alle kommuner forankrer folkehelsearbeidet i sine planer og strategier (jf. folkehelseloven 6). Det er viktig å gjøre folkehelsearbeidet til en kontinuerlig politisk prosess for å påvirke planleggingen institusjonelt, strategisk, taktisk og operativt. Alle beslutninger og veivalg som gjøres på politisk og administrativt nivå vil påvirke helsa vår. Tiltak rettet mot gode lokalsamfunn, oppvekstsvilkår, utdanning og arbeidsliv er derfor grunnleggende i alt forebyggende og helsefremmende arbeid. Riktig satsing vil ikke bare kunne gi bærekraft, men en økt samfunnsøkonomisk gevinst. Kommunene må gjøre folkehelsearbeidet til et prioritert område i sin samfunnsplanlegging. Ny regional plan for folkehelse ble vedtatt i Fylkestinget våren Den er veiledende for kommunene. Flere kommuner velger å forankre folkehelse i egne delplaner. Dette er noe omdiskutert da en er redd for at folkehelse blir stående som et tema for seg selv og ikke implementeres i kommunens øvrige planverk. Det kan likevel være hensiktsmessig med delplaner for folkehelse i nåværende fase for å sikre en strategisk behandling og synliggjøre folkehelsearbeidet i kommunen. De viktigste planene for folkehelse vil være: Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens arealdel Reguleringsplaner. Ulike del- og temaplaner Økonomiplan

63 I tillegg planstrategien som skal synliggjøre planbehovet. Fylkesmannen gir høringsuttalelser til kommunale og regionale planer. På folkehelseområdet gis det innspill på folkehelse, miljørettet helsevern, universell utforming og medvirkning. Fylkesmannen erfarer at kommunene i større grad enn tidligere løfter folkehelse-perspektivet inn i sine planer. Gode nærmiljø, universell utforming og bygging av gang- og sykkelveier fokuseres. Alle planstrategiene fra Nord-Gudbrandsdalen som har vært på høring hos Fylkesmannen har i varierende grad tatt inn folkehelse som tema. Levekårsundersøkelsen 2011 har kartlagt friluftsaktiviteter i den norske befolkningen. Resultatene viser at mange er i aktivitet.. Kilde 81 prosent av befolkningen over 16 år har vært på en eller flere kortere fotturer, mens 42 prosent har vært på sykkeltur i naturen. Uavhengig av bosted viser undersøkelsen at til rette-legging for uorganisert egenaktivitet og hverdagsaktivitet er av stor betydning (kilde: SSB 2012) Fylkesmannen forventer at folkehelse implementeres i all kommunal planlegging. Likeledes at de i arealplanleggingen legges til rette for en aktiv livsstil og økt friluftsliv ved å knytte sentrum, boligområder, skoler og barnehager til friluftsområder. Dette gjennom etablering av trygge, sammenhengende og universelt utformede forbindelser i nærmiljøene for gående og syklende (jf. Nasjonale forventninger til kommunal og regional planlegging, 2011) Folkehelsearbeid og status i Oppland Nord-Gudbrandsdalen De fleste kommunene i Oppland har nå egen stillingsressurs til fysak/ folkehelsekoordinator. 22 av 26 kommuner har frisklivssentral. Oppland fylke er det fylket i landet som har størst dekning med frisklivssentraler. Frisklivssentralene skal fra 2012 være en del av de kommunale helsetjenestene. Dette stiller krav til forsvarlige tjenester, dokumentasjon/ journalføring, kvalitetssikring og internkontroll. I Nord-Gudbrandsdalen har alle kommunene folkehelsekoordinator, unntatt Skjåk. Frisklivssentral finnes i Dovre, Lesja, Sel og Lom. Vågå hadde frisklivssentral, men denne er pt. Ikke operativ. Regionen har egen samfunnsmedisiner og idrett/fysak-koordinator som også sørger for nettverksbygging mellom kommunene. Nord-Gudbrandsdalen er en foregangsregion på helseoversiktsarbeidet og har laget egen nettside samt egne lokale folkehelseprofiler for kommunene i Nord-Gudbrandsdalsregionen. På rusfeltet registreres det at 5 kommuner (1 kommune ikke rapportert) har rusmisbrukere med behov for kommunale tjenester og små stillingsressurser tilknyttet rusomsorg. Dovre og Skjåk hadde i 2011 en helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan (Helsedirektoratet, 2012). Bedring av folkehelse foregår i alle samfunnssektorer, ikke bare helsesektoren. Folkehelsearbeidet i kommunene framstår likevel som helseorientert. Dette både med

64 hensyn til folkehelsekoordinatorens organisatoriske plassering i kommunene og at en lav stillingsandel ofte kombineres med administrativt eller brukerrettet arbeid knyttet til helse eller fysisk aktivitet.(nibr, 2012) Dette bekrefter også det inntrykket vi har her i Oppland basert på en kartlegging Fylkesmannen gjorde sommeren Folkehelsekoordinatorer trekkes pr. i dag i liten grad inn i kommunenes planarbeid. Betydningen av organisatorisk forankring og samordning vil bli et kjerneelement i folkehelsearbeidet. Dette for å sikre en tverrsektoriell innsats og en samfunnsrettet utvikling av folkehelsearbeidet (NIBR 2012). Hovedutfordringer i kommunalt folkehelsearbeid: Fra helseorientering til samfunnsorientering Kompetanse: bred samfunnsforståelse og kompetanse innen helse, plan, levekår, miljø og samfunn. Organisering: organisatorisk plassering og forankring av folkehelseansvaret Kommunal samordning av folkehelsearbeidet på tvers av sektorene. Ressurser tid, økonomi og prioritering av det systematiske lokale folkehelsearbeidet.

65 3.4 Helse og omsorg - Samhandlingsreformen Nytt lovverk om folkehelse og kommunale helse- og omsorgstjenester trede i kraft , og gav kommunen et utvidet ansvar for helse og omsorgstjenester. Kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven ble en del av den nye helse og omsorgsloven. Reformarbeidet får stor betydning for hvordan kommunen utformer sitt tjenestetilbud, lokalt og i samhandling kommunene i mellom og Sykehuset Innlandet HF. Det er mange utfordringer som knyttes til gjennomføring av samhandlingsreformen og nye helselover. Forebygging er et sentralt satsingsområde både i ny folkehelselov og ny helseog omsorgstjenestelov. Dette gir kommunene utfordringer når det gjelder tilgjengelig fagkompetanse, ressurser og økonomi. Variasjon i størrelse, både geografisk og innbyggertall, gir kommunene ulike forutsetninger for å utøve sine roller som tjenesteyter og samfunnsutvikler. Det sektorovergripende arbeidet krever bred samhandlings- og folkehelsekompetanse innenfor flere sektorer og i administrativt- og politisk nivå. En utfordring for mindre utkantkommuner er å dekke opp for mangel på spesialkompetanse og beholde personer i nøkkelposisjoner. Mangel på kompetanse og arbeidskraft kan gi utfordringer for noen kommuner. Fylkesmannen ber kommunene vurdere kompetansebehov og iverksette tiltak for å sikre nødvendige ressurser og kompetanse. Interkommunale samarbeid kan gi utviklingsmuligheter for sikring av kompetanse og utnyttelse av ressurser Kommunens befolkningssammensetning og helsetilstand Kommunene pålegges å ha oversikt over helsetilstanden og faktorer som virker inn på denne. Kommunens befolkningsutvikling, aldersfordeling og utfordringsbilder gir et viktig grunnlag for planlegging. Det er utviklet flere helseprofiler i Norge som har vært nyttige for kommunene. Kommunene trenger støtte for å kunne skaffe seg oversikt over helsetilstand, som kan frambringe grunnlagsmateriale for beslutninger. Statistisk sentralbyrå (SSB)/KOSTRA har mye tilgjengelig statistikk som synliggjør status og befolkningsutvikling i kommunene. For at statistikkgrunnlaget skal kunnes brukes, forutsetter det analyse av tallmaterialet, konsekvenser og bakenforliggende årsaker. Mange kommuner kan komme til å trenge analysestøtte. Sentrale myndigheter har utarbeidet helseprofiler som ble sendt ut til kommunene i vår Helsestasjons- og skolehelsetjeneste Kommunene skal ifølge den nye helse- og omsorgstjenesteloven tilby helsefremmende og forebyggende tjenester. Dette gjelder blant annet skolehelsetjeneste og helsestasjonstjeneste. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal være et tilbud til barn og unge 0-20 år i kommunen, foreldre og til gravide om svangerskapskontroll ved helsestasjonen. Tjenesten skal være et lavterskeltilbud, og det stilles krav til tilgjengelighet for alle grupperinger innenfor målgruppene. Undersøkelser viser at foreldre, barn og ungdom har stor tiltro til tjenesten, og at den når grupper som ikke fanges opp av øvrige offentlige tjenester. Gjennom kontakten med nær alle familier, barn og ungdom sikrer tjenesten hele befolkningen tilbud om vaksiner, helseundersøkelser og informasjon om hvordan forebygge sykdom og skader, og støtte til mestring og positiv utvikling. I et forebyggings- og utjevningsperspektiv fremstår tjenesten derfor som spesielt viktig.

66 Det er viktig at denne tjenesten er tverrfaglig sammensatt, og innehar tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til å ivareta arbeidet med å fremme psykisk og fysisk helse, gode sosiale og miljømessige forhold og forebygge sykdommer og skader. Helsetilsynet har varslet landsomfattende tilsyn med helsestasjons- og skolehelsetjenesten i Formålet med tilsynet er å sette et nasjonalt fokus på tjenesten ved å avdekke eventuelle mangelfulle forhold, og å bidra til forbedring på dette området. Helsestasjonstjenesten i Nord-Gudbrandsdalen For at tjenesten skal fungere som forutsatt er det viktig at kommunene sørger for at tilbudet er lett tilgjengelig for målgruppene, og at de ansatte har nødvendig kompetanse og ressurser. Brutto driftsutgifter til helsestasjons- og skolehelsetjeneste er et uttrykk til å belyse kommunenes prioritering av forebyggende helsearbeid. Tabellen under viser brutto driftsutgifter i absolutte tall i 1000kr. Geografisk ªIndikator 2011 område 511 Dovre Brutto driftsutgifter til forebygging, helsestasjon- og 1834 skolehelsetjeneste 512 Lesja 513 Skjåk Brutto driftsutgifter til forebygging, helsestasjon- og skolehelsetjeneste Brutto driftsutgifter til forebygging, helsestasjon- og skolehelsetjeneste 514 Lom Brutto driftsutgifter til forebygging, helsestasjon- og 2218 skolehelsetjeneste 515 Vågå 517 Sel Brutto driftsutgifter til forebygging, helsestasjon- og skolehelsetjeneste Brutto driftsutgifter til forebygging, helsestasjon- og skolehelsetjeneste ªIndikatoren uttrykker hvilke ressurser som er stilt til rådighet for kommunens innbyggere. Helsedirektoratet har i arbeidet med rapporten IS-1798 Utviklingsstrategi for helsestasjonsog skolehelsetjenesten utarbeidet en nasjonal minstenorm for yrkesgruppene leger. Helsesøster og fysioterapeut. Her følger en kort presentasjon av behovet. Helsestasjon En helsesøster kan følge opp 65 fødsler pr år under forutsetning av at helsestasjonen har merkantilt personell. Det vil si at 100 fødsler krever 1,5 helsesøsterstilling. Det er behov for 20 % merkantilt personell pr 100 % helsesøsterstilling. En lege i 20 % stilling kan følge opp 100 fødsler. En fysioterapeut i 5 % stilling kan følge opp 100 fødsler. Barneskole En helsesøster i 35 % stilling kan følge opp 100 skolebarn. En lege i 5 % stilling kan følge opp 100 skolebarn. En fysioterapeut i 7 % stilling kan følge opp 100 skolebarn. Ungdomsskole En helsesøster i 18 % stilling kan følge opp 100 skolebarn. Det vil si at en helsesøster i 100 % stilling kan følge opp en skole med 550 elever. En lege i 20 % stilling kan følge opp 550 elever. En fysioterapeut i 7 % stilling kan følge opp 100 skolebarn. Det vil si at 550 elever krever 38 % fysioterapeut. Det er av betydning at kommunene tar hensyn til lokale forhold ved utarbeiding av en bemanning som oppfyller lov og forskrifter. Lokale forhold av betydning ved en lokal normering kan være sosioøkonomiske forhold, andel av befolkningen med minoritetsbakgrunn, store geografiske avstander, barn med spesielle behov og ungdom på hybel.

67 Figuren under viser årsverk i alt til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjenesten i kommunene i Nord-Gudbrandsdalen. Kilde: KOSTRA pr.9.juli 12 Figuren under viser årsverk i alt til funksjon 232 i kommunene i Nord-Gudbrandsdalen, fysioterapeuter og leger er ekskludert i denne variabelen. Figuren viser også fordeling mellom jordmødre, helsesøstre og annen fagutdanning til funksjon 232. Kilde: KOSTRA pr.9.juli Lege- og fysioterapitjenester i sykehjem Kommunene er ansvarlig for å yte nødvendig helsetjeneste til alle som oppholder seg i kommunen. Ansvaret til kommunen innebærer bl.a. å tilby et forsvarlig helsetilbud i

68 sykehjem, herunder legetjenester. Fastsettelsen av det forsvarlige nivået på antall legetimer må derfor ta utgangspunkt i ulike faktorer og vurderes konkret i det enkelte sykehjemmet. I forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgssektoren pålegges kommunene å utarbeide prosedyrer som sikrer at brukernes grunnleggende behov ivaretas og at forsvarlige tjenester kan tilbys. I forskrift om internkontroll for sosial- og helsetjenesten stilles det ytterligere krav om systematiske tiltak og styring av tjenestene for å sikre gjennomføring av lovpålagte oppgaver og plikter. Kommunen skal med bakgrunn i dette regelverket foreta en lokal bemanningsvurdering og fastsette en lokal norm for legedekning i sykehjem. Samtlige kommuner i regionen vedtok en lokal norm for legetjenester i kommunen i løpet av Det er store variasjoner mellom de vedtatte normene i kommunene, fra 0,25 til 0,49 timer pr. uke pr. beboer i sykehjem. Kilde: Kostra 9.juli 2012 Kilde: Kostra 9.juli 2012 Antall legetimer pr. beboer i sykehjem har i perioden fra 2009 til 2011 økt i de fleste kommunene i regionen, Sel og Skjåk ligger rundt gjennomsnittet for Oppland. Lesja ligger langt under gjennomsnittet og har den dårligste dekningen i Oppland. Gjennomsnittet på landsbasis, uten Oslo, er 0,39 timer pr. uke.

69 Etablering og drift av øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunene Kommunene vil fra 2016 ha plikt til å tilby øyeblikkelig hjelp døgnopphold. Dette tilbudet skal fases inn i alle landets kommuner i løpet av de fire årene Plikten skal kun gjelde for de pasientgrupper som kommunen selv har mulighet til å utrede, behandle eller yte omsorg. I all hovedsak vil dette gjelde pasienter med kjente sykdommer som ved forverring av sin tilstand kan få en på forhånd kjent og avtalt behandling. En nærmere beskrivelse er gitt i eget veiledningsmateriell utgitt av Helsedirektoratet. Legedekning er et kvalitetsmål innenfor pleie og omsorgssektoren, tverrfaglig samarbeid mellom de ulike faggruppene innenfor denne sektoren er avgjørende for god kvalitet på tjenestene. Fysioterapitimer i sykehjem Kilde: Kostra 9.juli 2012 Kilde: Kostra 9.juli 2012 Kommunene i regionen har store variasjoner i antall fysioterapitimer pr. beboer i sykehjem, det er også store svingninger fra år til år i de enkelte kommuner. Landsgjennomsnittet i forhold til fysioterapitimer i sykehjem er 0,31 timer pr. uke pr. beboer. Helsetilsynet i Oppland har i gjennomført flere tilsyn i Oppland som viser at tverrfaglig samarbeid i sykehjem med fordel kan forbedres. Møteplasser og avsatt tid til

70 tverrfaglighet mellom de ulike faggruppene er problematisk når tiden som er avsatt til enkelte faggruppene er såpass knapp. Med samhandlingsreformen har behovet for tverrfaglighet økt, personer som skal overføres sykehjem blir skrevet tidligere ut fra sykehus og vil etter all sannsynlighet ha et mer kompleks sykdomsbilde enn tidligere. For at kvaliteten på tjenesten skal tilfredsstille det nye lovverket og de nye forskriftene bør kommunene øke ressursinnsatsen Demenstilbudet i kommunene I Demensplan 2015 er det et mål at alle kommuner bør tilby et dagtilbud til personer med demens, og at kapasiteten øker betydelig. Stortinget har for 2012 bevilget 150 mill. kr. til et øremerket stimuleringstilskudd til etablering av om lag 2300 nye dagaktivitetsplasser i kommunene. Det vil kunne gi rundt 5000 personer med demens et dagtilbud deler av uken. Tilskuddet forvaltes av Helsedirektoratet på vegne av Helse- og omsorgsdepartementet. Alle kommuner som skal etablere nye dagaktivitetsplasser for personer med demens kan fra 2012 søke om tilskudd. Tilskuddet gis som et flatt beløp per plass fra og med tidspunkt for planlagt oppstart. Satsen per plass per år er i 2012 satt til kroner Tilskuddet skal dekke utgifter knyttet til den daglige driften av dagaktivitetstilbudet, med unntak av personalkostnader. Pr. 1.juli 2012 er det til sammen søkt om midler til 25 nye dagaktivitets plasser i Oppland. I denne regionen er det kun Lom som har søkt om stimuleringstilskudd. Fylkesmannen vil oppfordre kommunene til benytte seg av denne tilskuddsordningen slik at tilbudet til denne gruppen bedres. Pårørendeskoler er et satsningsområde innenfor Demensplan 2015, forskning viser at informasjon, kunnskap og det å dele erfaringer med andre i lignende situasjoner gjør det enklere for pårørende å kunne takle hverdagen. På landsbasis har rundt halvparten av kommunene gjennomført pårørendeskoler. Fylkesmannen i Oppland samarbeider med Nasjonal foreningen for folkehelse for at dette skal bli et tilbud i alle kommuner i Oppland Omsorgsplan Kompetanseløftet 2015 Stortingsmelding nr. 25 ( ) Mestring, muligheter og mening omtaler framtidens omsorgsutfordringer og myndighetenes kortsiktige og langsiktige strategier for å møte dem. Omsorgsplan 2015 omfatter en rekke tiltak som samlet skal styrke pleie- og omsorgstjenesten. Viktige satsingsområder er Demensplan 2015, Nevroplan 2015, investeringstilskudd til sykehjem og botilbud, styrking av legetjenesten i sykehjem og en aktiv omsorg. Kompetanseløftet 2015 er ett av tiltakene i Omsorgsplan Målsettingen med Kompetanseløftet 2015 er å skaffe tilstrekkelig personell med nødvendig fagkompetanse til den kommunale omsorgstjenesten, noe som er en forutsetning for å møte samtlige av de øvrige omsorgsutfordringene og tilhørende tiltak. I Oppland har vi store utfordringer knyttet til å rekruttere og beholde fagutdannede personer i pleie- og omsorgssektoren. Gjennom Kompetanseløftet 2015 har Fylkesmannen tildelt midler til kompetanseheving med totalt kr ,- til kommunene i Nord-Gudbrandsdalen i Midlene er tildelt etter faste satser på bakgrunn av antall deltakere i ulike typer formell utdanning og etterutdanning. Formell utdanning til og med grunnutdanning på høgskolenivå er prioritert før ulike prosjekter og etter- og videreutdanninger. Tabell under viser tildelte midler fordelt på kommunene og totalt tildelte midler. Kommunene Dovre, Skjåk og Vågå søkte ikke om midler fra Kompetanseløftet 2015 i 2011.

71 Kommuner Tildelte midler Dovre 0 Lesja Skjåk 0 Lom Vågå 0 Sel Totalt Figuren under viser utviklingen i andel årsverk i brukerrettede tjenester med fagutdanning i kommunene i Nord-Gudbrandsdalen. Samtlige kommuner utenom Lesja og Dovre ligger over gjennomsnittet i Oppland. Vågå har hatt en økning i perioden fra 79 % til 86 %. Sett under ett har det vært en økning når det gjelder andel årsverk i brukerrettede tjenester med fagutdanning i regionen. Kilde: KOSTRA pr.9.juli 12 I tabellen under vises i prosent andel årsverk i brukerrettet tjeneste med fagutdanning i Det gjengis tall for alle 26 kommuner i Oppland, sammenlignet med snittet for fylket og landet. Det er store forskjeller mellom kommunene i Oppland. Etnedal har fagutdannede i 87 % av årsverkene i brukerrettede tjenester, mens Sør-Aurdal har kun 65 %. Gjennomsnittet for Oppland er 76 % mens landsgjennomsnittet er 73 %. Det var 8 av kommunene i Oppland som lå likt eller lavere enn snittet nasjonalt i 2011.

72 Kilde: KOSTRA pr.9.juli 12 Tabellen under viser hvilken type utdanning de faglærte i sektoren har. Vi ser at en relativt høy andel av de ansatte med fagutdanning i Oppland har utdanning på videregående nivå. Utfordringen i vårt fylke er fortsatt todelt; både å øke andelen faglærte, og å heve kompetansen fra videregåendenivå til høgskolenivå. Dette fordi høyere kompetanse vurderes å ha positiv innvirkning på tjenestens kvalitet.

73 Kilde: KOSTRA pr.9.juli 12 Pasientrettighetsloven kapittel 4A tvungen somatisk helsehjelp I 2011 har Fylkesmannen i Oppland mottatt kopier av 5 vedtak om bruk av tvang fra Nord- Gudbrandsdal. 2 av 5 kommuner har fattet vedtak om bruk av tvang. Vedtakene gjelder først og fremst bruk av tvang overfor eldre personer med demens i sykehjem. Felles for pasientene er at de mangler samtykkekompetanse i forhold til den konkrete helsehjelpen som helsepersonellet i kommunen mener er helt nødvendig, og at de viser motstand mot å ta imot denne helsehjelpen. Det er fattet totalt 53 vedtak i Opplandskommunene hittil i år. Årsaken til at antall mottatte kopier av tvangsvedtak fra Nord-Gudbrandsdal er såpass lavt, kan komme av at regelverket i pasientrettighetsloven kapittel 4A er forholdsvis ukjent. Det er en utfordring for kommunene å sikre tilstrekkelig

74 kompetanse blant ledere og helsepersonell rundt bruk av tvang, og å få på plass gode styringssystemer som sikrer at det ikke brukes uhjemlet tvang overfor en svak pasientgruppe. I 2011 og 2012 er det gjennomført landsomfattende tilsyn med kommunale helsetjenester på dette området i forhold til pasienter på sykehjem. Helsetilsynet i Oppland har hatt tilsyn med Øystre Slidre og Etnedal i 2012, og skal ha tilsyn med flere kommuner i løpet av året. Det har vært en økning av antall mottatte kopier av tvangsvedtak i forbindelse med tilsyn på dette området. Det har ikke vært gjennomført tilsyn med hvordan kommunene i Nord Gudbrandsdal sikrer at reglene i pasientrettighetsloven kapittel 4A overholdes. Legedekning i sykehjem er en kvalitetsindikator i helsetjenesten. Det kan se ut til at det er en sammenheng mellom lav legedekning og at det ikke fattes vedtak om bruk av tvang på sykehjem.

75 3.5 Sosiale tjenester Helse- og omsorgstjenesteloven trådte i kraft den 1. januar Tidligere kapittel fire i sosialtjenesteloven er nå overført til helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 3. I 2012 kom det nye forskrifter knyttet til lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen og nytt rundskriv knyttet til loven. Forskriftene er: Forskrift om sosiale tjenester for personer uten fast bopel i Norge og Forskrift om kvalifiseringsprogram og kvalifiseringsstønad. Fylkesmannen vil i løpet av høsten 2012 starte opp med opplæring knyttet til nytt rundskriv og forskrifter. Opplæringen vil fortsette i NOU 2011:17 Når sant skal sies om pårørendeomsorg - Fra usynlig til verdsatt og inkludert har vært på høring sommeren Kaasa-utvalget ble oppnevnt for å se på ytelser til pårørende som yter omfattende pleie- og omsorg som kommunen ellers plikter å tilby, med hovedformål om å foreslå ordninger som gjør det enklere å kombinere yrkesaktivitet med omsorg for barn og pleietrengende voksne. Utvalget har samlet anbefalt en helhetlig løsning for pårørende med tunge omsorgsoppgaver for nære familiemedlemmer om en utvidet pleiepengeordning til foreldre med barn under 18 år som har alvorlige varige lidelser, ny kommunal omsorgslønn med kommunale satser som skal erstatte dagens hjelpestønad og omsorgslønn og lovfestet pårørendestøtte. Fylkesmannen ser behovet for bedre samordning av tiltak for pårørende og foreldre som utøver særlig tyngende omsorgsoppgaver som kommunen i utgangspunktet har plikt til å utføre. Det er viktig å klarlegge og tydeliggjøre det kommunale ansvaret for omsorgsgiverne og legge til rette for at de makter og ønsker å fortsette med det viktige omsorgsarbeidet. Vårt inntrykk er at det er store forskjeller i tilgangen, omfanget og fleksibiliteten på tjenester for omsorgsgivere som har særlig tyngende omsorgsoppgaver. Våre erfaringer er at ordningene blir ulikt praktisert i kommunene. Dette blir svært vanskelig for brukerne å forholde seg til. Vi mener derfor at det er behov for mer standardiserte tildelingskriterier for å sikre omsorgsgiverne likebehandling. Våre erfaringer fra kommunene er at det er spesielt krevende å vurdere når foreldre og andre omsorgsgivere til barn under 18 år har et særlig tyngende omsorgsarbeid. Disse vurderingene består i dag av en stor grad av skjønn fordi det ikke finnes noen standardiserte kriterier på hva som kan forventes av barn på ulike alderstrinn. Vi gjenkjenner utvalgets beskrivelser av dagens situasjon. Vi ønsker å påpeke at det er viktig at kommunen er i kontakt med omsorgsgivere på et tidlig tidspunkt, gir tilbud om individuell plan og en koordinerende tjenesteyter for å sikre informasjon og fremme tillitsforholdet mellom brukeren og omsorgstjenesten i kommunen. Det vil også være avgjørende at andre kommunale tiltak fungerer og sees i en helhet. Det er viktig at skolehverdagen og SFO-tilbud til barn med funksjonsnedsettelser fungerer, og at individuelle rettigheter rettet mot brukere og pasienter med helse- og omsorgsbehov blir oppfylt og iverksatt Økonomisk stønad sosialhjelp Lov om sosiale tjenester i NAV er grunnlaget for sosiale tjenester til innbyggerne. Økonomisk stønad hjemles i Lov om sosiale tjenester i Nav.

76 Kilde: KOSTRA pr.9.juli 12 Kilde: KOSTRA pr.9.juli 12 Gjennomsnittlig utbetaling pr. stønadsmåned viser at det fremdeles er stor forskjell mellom høyeste og laveste utbetaling mellom de seks kommunene i Nord-Gudbrandsdalen. Dovre hadde i 2011 lavest gjennomsnittlig utbetaling pr. stønadsmåned (kr 4 803,-), mens Skjåk hadde den høyeste i regionen (kr 8 607,-). Dovre (-kr 1890,-), Lesja (-kr 110,-), Vågå (-kr

77 638,-) og Sel (-kr 392,-) har fått en reduksjon i gjennomsnittlig utbetaling pr. stønadsmåned fra 2010 til 2011, mens Skjåk (+777,-) og Lom (+1649,-)har hatt en økning i samme periode. Regionen mottok i 2011 kr ,- fra helse- og sosialavdelingen hos Fylkesmannen til et forprosjekt om Forskjeller i sosialtjenesteresultater i Nord-Gudbrandsdal. Forprosjektet er gjennomført i henhold til plan og søknad. Det ble i 2012 søkt om skjønnsmidler med kr ,- til gjennomføring av hovedprosjektet. Hovedhensikten med prosjektet er å avklare mulige årsaker til at det er avdekket store forskjeller mellom kommunene i regionen når det gjelder I) antall og 2) andel sosialhjelpsmottakere, samt 3) utbetaling av økonomisk sosialhjelp. Kunnskapen skal brukes for å sette inn målretta tiltak for å heve kvaliteten i tjenesten til I brukerne av NAV-kontorene og heve kompetansen blant de ansatte. I tillegg er intensjonen at effektene av prosjektet skal bidra til å redusere andelen sosialhjelpsmottakere og utbetalingen av økonomisk sosialhjelp. Fylkesmannen innvilget i 2012 skjønnsmidler til gjennomføring av prosjektet med kr ,-. Selv om det er store forskjeller i gjennomsnittlig utbetaling pr. stønadsmåned viser tallene på gjennomsnittlig stønadslengde i måneder liten variasjon i de ulike kontorene, og at brukerne ikke går lenge på stønad. Fylkesmannen finner det naturlig å minne om den plikten kommunen har i forhold til lov om sosiale tjenester i Nav 17, om at det skal gis opplysning, råd og veiledning som kan bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer. I rundskriv med hovednummer. 35 Lov om sosiale tjenester i NAV, som er gjeldende fra 22. juni 2012, står det under 17 at Råd og veiledning er en tjeneste som det skal fattes vedtak om eller som skal inngå som del av vedtak. Antall sosialhjelpsmottakere i regionen for perioden 2010 til 2011: Kommune Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Antall årsverk i sosialtjenesten har vært stabilt i regionen fra 2010 til 2011, med unntak for Vågå (4,60 til 2,60). Antall sosialhjelpsmottakere med forsørgelsesplikt for barn under 18 år Kommune Dovre Lesja 9 6 Skjåk Lom 10 9 Vågå Sel 69 59

78 Landsomfattende tilsyn med sosiale tjenester i NAV hadde i 2012 som tema Behandling av søknader om økonomisk stønad fra personer med forsørgeransvar for barn. Ved gjennomføring av tilsynet skulle det undersøkes om kommunen sikrer forsvarlig saksbehandling av søknader fra personer med forsørgeransvar for barn. Det skulle undersøkes om kommunen sikret at søkerens situasjon ble kartlagt i tilstrekkelig grad, og at det ble gjort individuelle vurderinger. I regionen hadde vi tilsyn med Vågå kommune. Det ble gitt avvik på at Vågå kommune sikrar ikkje grunnlaget for avgjerda og lovforståinga i alle sakar om økonomisk stønad til personar med forsørgarplikt for barn Kvalifiseringsprogrammet (KVP) Kvalifiseringsprogrammet er et av regjeringens viktige tiltak for å bekjempe fattigdom. Fra 1. januar 2011 gikk KVP over i ordinær drift, dvs. kommunene fikk penger gjennom rammetilskuddet, og dermed det fulle ansvaret. KVP kan vise til gode resultater både på landsbasis og i Oppland, men det har siden januar blitt færre deltakere i KVP. Dette er en tendens både i fylket og på landsbasis hvor forventet aktivitet er på årsbasis 9200 og pr var antallet nede i 7451deltakere. (pr var antall deltakere 8802) Tendensen fortsetter også i Fylkesmannen ønsker å se nærmere på dette med bakgrunn i at deltakelse i KVP er en rettighet for brukere med nedsatt arbeidsevne og som har liten eller ingen tilknytning til arbeidslivet. Formålet med KVP er å forsterke innsatsen overfor personer som i dag blir avhengig av sosialhjelp over lengre tid. Det skal videre bidra til at flere i målgruppen får tettere og mer forpliktende bistand og oppfølging. Gevinsten på kort sikt er at brukere i KVP kan oppleve en mer verdig livssituasjon (bl.a. mer strukturert hverdag, sosial inkludering). Gevinsten på lang sikt er at brukere i KVP får en mer avklart situasjon, kommunene sparer utgifter til sosialhjelp og fører til økt kvalitet i de sosiale tjenestene. Tall for Nord-Gudbrandsdalen i perioden 1. januar desember 2011: Kontor Søknader Vedtak Avslag Deltakere Avgang grunnet flytting Gjennomførte program Stans Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Deltakere i KVP i perioden 1. januar 31.desember 2011: Kontor Resultat Forventet nivå Avvik Dovre Lesja 2 2 0

79 Skjåk Lom Vågå Sel Dovre, Skjåk, Lom og Sel ligger høyere enn forventet nivå i 2011, Lesja og Vågå er på forventet nivå dette er positivt resultat. Det er 3 av 11 deltakere som har fullført KVP som har gått ut i arbeid, og 4 av 11 deltakere som har gått ut i skole/utdanning. Det er ingen av deltakerne som har gått tilbake til økonomisk sosialhjelp. Dette er gode resultater for kommunene i Nord-Gudbrandsdalen. Dette viser at arbeidet som gjøres ute på det enkelte kontor er godt og individuelt tilrettelagt for den enkelte deltaker. Alle NAV-kontor har målekort der de kan legge inn statistikk både for de statlige mål og kommunale mål. Fylkesmannen vil understreke at det er viktig i forhold til KVP at man finner fram til en måleindikator som belyser kvaliteten på arbeidet og ikke bare antall deltakere. 3.6 Barnevern Det norske samfunnet har påtatt seg et ansvar for å sikre at også de barna som ikke får den omsorgen de trenger i sin familie skal få en best mulig barndom og oppvekst. Kommunene er pålagt å følge nøye med i de forhold barn lever under og har ansvar for å finne tiltak som kan forebygge omsorgssvikt og atferdsproblemer. Dette skal gjøres så tidlig som mulig slik at varige problemer kan unngås. Kommunens barnevern har både en rett og en plikt til å undersøke dersom de finner grunn til bekymring for et barns omsorgssituasjon. Utgangspunktet for en barnevernssak er at noen melder inn bekymring for et eller flere barn. Nord-Gudbrandsdal regionen mottok 88 bekymringsmeldinger 1. halvår Det er grunn til å tro at mange barn lever under omsorgssvikt uten at barnevernet noen gang blir kontaktet. Dette kan ha flere årsaker, noen kan være usikre på hvordan de kan gå frem og hvem de kan kontakte dersom de uroer seg for et barn. Dette gjelder både privat personer og offentlige ansatte, Fylkesmannen gjennomførte i 2011 en kartlegging av helsepersonells meldeplikt til barnevernet (jf. Lov om helsepersonell 33), der det fremkom at det var en lav meldingsfrekvens fra helsepersonell til kommunalt barnevern. Kartleggingen fikk oppmerksomhet nasjonalt, og Fylkesmannen viderefører dette arbeidet i Når barneverntjenesten mottar en bekymringsmelding er de lovpålagt å gjennomgå denne i løpet av en uke. De vil da vurdere om det er grunnlag for iverksette en undersøkelse eller om meldingen åpenbart er urimelig og dermed kan henlegges. Barnevernet er pliktig til å gå videre med en undersøkelse dersom det er rimelig grunn til å anta at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak etter barnevernlovens kapittel 4. I praksis betyr dette at terskelen for undersøkelsesplikten i barnevernet er lav. Retten og plikten for å undersøke gjelder ikke bare forhold som allerede har oppstått, men også der barnet antas å kunne påføres skade på sikt. Gjennom barnevernets undersøkelse som skal gjennomføres innen tre måneder, i særlige tilfeller utvides til seks måneder, skal barnets situasjon belyses og kartlegges best mulig. Nord-Gudbrandsdal regionen avsluttet 81undersøkelser i 1. halvår En undersøkelse kan ha tre mulige utfall;

80 Henlegges. Regionen henla 39 saker 1. halvår Hjelpetiltak. Regionen hadde i pr barn med hjelpetiltak fra kommunene. Omsorgsovertagelse. Regionen hadde pr omsorgen for totalt 21 barn. Barneverntjenesten har ansvar å følge opp de barn som bor i fosterhjem og på institusjon Statlig styrkning av det kommunale barnevernet I 2012 ble den statlige styrkningen videreført, i Oppland videreføring av midler til 14,8 stillinger i det kommunale barnevernet. I tillegg til videreføringen ble det gitt midler til en ytterligere styrkning med 2,4 stillinger til barneverntjenester i Oppland. Regjeringen har i budsjettet for 2012 foreslått tiltak med etter- og videreutdanningstilbud for erfarne medarbeidere. Formålet er å styrke kvaliteten på arbeidsprosessene til nyansatte og øke sjansene for at de fortsetter innenfor barneverntjenesten. Det anslås at en stor andel erfarne barnevernansatte velger bort arbeid i kommunal barneverntjenesten (førstelinje). Stillinger 2. Halvår 2010 Kommune Vedtatte fagstillinger Fagstillinger besatt Merkantile stillinger antall Merkantile stillinger besatt Dovre 1,7 1,7 0 0 Lesja 1,8 1,8 0 0 Lom 1 0, Sel 4,32 4, Skjåk 1, Vågå 2,68 2, Total 12,95 12, Stillinger 1. Halvår 2012 Kommune Vedtatte fagstillinger Fagstillinger besatt Merkantile stillinger antall Merkantile stillinger besatt Kompetansetiltak fagstillinger Dovre 2,7 2, Lesja Lom 1, Sel 4,01 3, Skjåk 1,75 1, Vågå 2,49 2, ,2 Total 14,2 12, ,2 Kilde: kommunenes halvårsrapportering til BLD pr og Tabellene over (2. halvår 2010 og 1. halvår 2011) viser antall opprettede stillinger og antall besatte stillinger før og etter kommunene ble tildelt midler i den statlige styrkningen av barnevernet.

81 Tabellene viser at kommunene har økt bemanningen sin, men ikke helt i tråd med den statlige satsningen som tilførte midler tilsvarende 2 stillinger til regionen. Regionen har pr økt bemanningen med 1,25 vedtatte stillinger. Kilde: kommunenes halvårsrapportering til BLID pr Diagrammet viser antall barn pr saksbehandler i barnevernet. Som vi ser blir diagrammet påvirket av bemanning situasjonen i kommunene og viser virkeligheten opp mot den politiske intensjonen til kommunene. Kilde: kommunenes halvårsrapportering til BLID pr

82 Som det tidligere diagrammet over forteller også dette diagrammet om bemanning situasjonen i barnevernet men her måles stillingene opp mot det totale antall barn i kommunen. Avvik i dette diagrammet er indikatorer på sårbarheten i tjenesten, ved at de ikke har full bemanning Rapporteringer fra Nord Gudbrandsdalsregionen Fylkesmannen følger kommunene gjennom kommunenes kvartal- og halvårsrapporteringer fokuset er hvor lang tid kommunene bruker på en undersøkelse, det vil si hvor lenge må et barn vente på hjelp. Her er det lovkrav kommunene forholder seg til, og som Fylkesmannen måler kommunen opp mot. I tabellene under synliggjøres kommunens situasjon og hva kommunen rapporterer på. Fylkesmannen følger opp kommuner som utpeker seg i negativ retning over tid, jf. barnevernloven 2-3 og 6-9. Undersøkelser 1. Halvår 2012 kommune Ant. nye undersøkelser Ant. avsluttede undersøkelser % henlagt % fristoversittelser Dovre ,7 92,3 Lesja Lom Sel ,1 0 Skjåk Vågå ,8 0 Total Kilde: kommunenes halvårsrapportering til BLD pr Undersøkelser 2H2011 kommune Ant. nye undersøkelser Ant. avsluttede undersøkelser 50,9 % snitt % henlagt 23,7 % snitt % fristoversittelser Dovre Lesja ,5 0 Lom ,3 Sel ,7 7,7 Skjåk ,6 69,2 Vågå Total ,1 % snitt Kilde: kommunenes halvårsrapportering til BLD pr ,5 % snitt Tabellene viser at regionen samlet sett ikke har endring i antall nye undersøkelser og avsluttede undersøkelsessaker. Henleggelsesprosenten har i snitt gått opp, andel kommuner uten fristoversittelser har økt.

83 Diagram F, Ressursfordeling (andel av netto driftsutgift) Kilde: KOSTRA pr.9.juli 12 Diagrammet viser netto driftsutgifter i barnevernet, fordelt på saksbehandling, barn som bor i sin opprinnelige familie og barn som bor utenfor sin opprinnelige familie. For ordens skyld gjør vi oppmerksom på at hjelpetiltak kan omhandle begge de sistnevnte grupper. Vi ser at det er store forskjeller i hvordan driftskostnadene fordeler seg i de enkelte kommuner. Sel bruker 58 % av ressursene på barn som bor utenfor sin opprinnelige familie, mens Lesja bruker 5,4 % av ressursene på det samme. Lesja kommune bruker 27,7 % av driftsutgiftene på barn som bor i sin opprinnelige familie, mens Vågå bruker 4,3 % av ressursene på dette området. Hovedutfordring: Styrke, opprettholde og videreutvikle kompetansen lokalt i barneverntjenestene.

84

85 4 Kommunen som samfunnsaktør 4.1 Miljø Kommunen som miljømyndighet Innledning Kommunene har over tid fått og får overført mer og mer ansvar og oppgaver som myndighet på miljøområdet. Denne overføringen har skjedd etter mange kommuners eget ønske. Samtidig har målet vært at miljømyndigheten skulle ha større nærhet til utfordringene lokalt, samt å ansvarliggjøre lokale myndigheter. Overføringen av ansvar innebærer utfordringer, ikke minst når det gjelder å bygge opp kompetanse og sette av ressurser til å ivareta myndighetsrollen. Det er viktig at kommunen ivaretar sine oppgaver som miljømyndighet. Det er nemlig bare kommunen, ingen andre, som kan utøve denne myndigheten. Fylkesmannen er opptatt av å bidra til at kommunene kan ivareta disse oppgavene på en best mulig måte. Klima- og forurensningstilsynet (Klif) og Direktoratet for naturforvaltning (DN) har i samarbeid med fylkesmennene startet opp med å undersøke kommunenes bruk av sin miljømyndighet på utvalgte områder. Målet er å få kunnskap om status for kommunenes arbeid som miljømyndighet, samt få kjennskap til eventuelle mangler i regelverket. Hva mener vi med miljømyndighet? Vi kan definere miljømyndighet som offentlige organer som utøver myndighet på områder innenfor miljøpolitikken. Utøvelse av myndighet skjer gjerne gjennom vedtak i medhold av lov eller forskrift. Ifølge forvaltningsloven 2 a) er et vedtak «en avgjørelse som treffes under utøving av offentlig myndighet og som generelt eller konkret er bestemmende for rettigheter eller plikter til private personer (enkeltpersoner eller andre private rettssubjekter)». Fastsettelse av forskrift og enkeltvedtak er etter loven definert som spesielle typer vedtak. Kommunene har i tillegg en rekke plikter på miljøområdet der Fylkesmannen eller andre er miljømyndighet. Da har kommunen andre roller enn myndighetsrollen. Eksempler er kommunenes plikt til å drive og vedlikeholde større kommunale avløpsanlegg og sørge for at husholdningsavfall samles inn, etter forurensningsloven ( 24 og 30), samt ha mottak for farlig avfall og EE-avfall etter avfallsforskriften. Videre kan kommunene på andre områder velge å gjennomføre miljøtiltak og selv bestemme hvor høyt eller lavt de ønsker å legge lista, f.eks. energisparetiltak i kommunale bygg. Slike oppgaver er viktige, men ikke tema her. Ansvarsområder, kompetanse og ressurser Kommunenes ansvarsområder som miljømyndighet Kommunene skal bl.a. ta vare på naturområder og kulturmiljø, redusere transportbehov og sikre miljøvennlig by- og tettstedsutvikling, samle inn og behandle husholdningsavfall, kreve opprydding ved forsøpling og ulovlige fyllinger, stille krav til avløpsrensing, pålegge tiltak mot forurensning fra landbruket, forvalte verneområder, behandle søknader om motorferdsel i utmark, iverksette tiltak for å ivareta fisk og ferskvannsorganismer mot forurensning eller andre akutte miljøforstyrrelser og forvalte viltet og viltets leveområder i samsvar med naturmangfoldloven. Dette er ikke noen uttømmende liste, men et utvalg som viser bredden i kommunenes myndighetsansvar på miljøområdet.

86 Ifølge Miljøverndepartementets veiviser i miljølovverket 1 har kommunen myndighet etter 13 av i alt 20 «miljølover», enten direkte gjennom loven eller etter delegasjon fra Miljøverndepartementet. Kommunenes kompetanse og ressurser Å inneha en god miljøfaglig kompetanse i den lokale forvaltningen er særdeles viktig. Den målrettede offentlige satsingen på et helhetlig kommunalt miljøvern (MIK-reformen; Miljøvern i kommunene) startet opp som en forsøksordning i Det var et samarbeid mellom staten ved Miljøverndepartementet og Kommunenes Sentralforbund (KS), og med deltakelse fra 91 kommuner. Forsøksordningen ble gjort om til en reform, som fra 1992 i prinsippet omfattet alle kommuner. Reformen innebar at øremerkede tilskuddsmidler ble stilt til rådighet for å lønne en egen miljøvernleder i kommunene. Reformen var en sentral del av Norges forberedelser til og oppfølging fra den andre store, internasjonale miljøkonferansen i Rio de Janeiro i 1992 og Lokal Agenda 21. Fra 1997 ble de øremerkede midlene lagt inn i rammetilskuddet fra staten. 2 I 1996 hadde 420 av landets 435 kommuner en miljøvernleder. I dag er det kun et fåtall igjen. Kommunenes ansvar på miljøområdet er i stor grad sektorovergripende, og må integreres i de enkelte sektorer/fagetater i kommunen. Fylkesmannen har likevel sett med noe bekymring på den utviklingen som har vært med hensyn til miljøtilsatte i kommunene siden MIK-reformen ble avsluttet. Selv om myndighetsansvaret på miljøområdet er integrert i ulike sektorer/fagetater i kommunene, er det sett fra Fylkesmannens side likevel til dels store forskjeller kommunene imellom avhengig av om de har egne miljøvernkonsulenter eller andre dedikerte fagpersoner med miljøkompetanse. Det gir seg særlig utslag på enkelte fagområder. Eksempelvis kan det være vanskelig å finne kontaktpersoner med miljøkompetanse som kan følge opp kommunenes arbeide med å kartlegge og ta vare på biologisk mangfold. Fylkesmannen lagde i 2011 en oversikt over kommunenes stillingsandeler direkte knyttet til miljø, samt funksjonens innplassering i administrasjonen. Tabell: Oversikt over miljøkompetanse og organisering av ansvarsområdet i administrasjonene i Nord- Gudbrandsdalen pr. september Tabellen gir en ufullstendig, men likevel grov oversikt basert på Fylkesmannens kjennskap til kommunene og informasjon på kommunenes egne internettsider. Tabellen kan derfor inneholde feil og mangler. Kommune Sel Stillingsandeler direkte tilknyttet miljø Innplassering i administrasjonen Vågå 2/1 (2 plan- og miljøvernkonsulenter) Administrativ enhet Plan og miljø Lom 1/1 (plan- og miljøvernrådgiver) Tjenesteområde Miljø, teknisk og næring Skjåk 2/1 (miljø- og næringssjef + kulturog miljøkonsulent) Plan, samfunn og miljø Lesja 1/1 (m/n-konsulent) Næring (Enhet landbruk/næring?)

87 Dovre Plan næring utvikling Utfordringer Erfaringer med kommunene sett fra Fylkesmannen på enkelte fagområder Forvaltning av mindre verneområder I Oppland har Gjøvik, Gausdal, Ringebu, Vågå, Lom og Dovre kommuner fått forvaltningsansvaret for mindre verneområder, i hovedsak naturreservater samt to landskapsvernområder (Dovre og Vågå) og ett naturminne (Ringebu). Gausdal kommune sa fra seg forvaltningsansvaret for sine områder i 2007 og det ble tilbakeført til Fylkesmannen. Erfaringsvis har kommunene til nå ikke hatt den kapasiteten og ressursene de burde ha hatt til å ivareta det forvaltningsansvaret de har fått. Det har medført at forvaltningen har vært nokså passiv og at initiativ til å få laget forvaltningsplaner, iverksette informasjonstiltak, skjøtselstiltak m.v. i stor grad har kommet fra Fylkesmannen. Forvaltning av motorferdselloven Fylkesmannen er bekymret over økt barmarkskjøring. Tallet på barmarkskjøretøy (ATV All Terrain Vehicles) øker kraftig i Norge, se figuren under. Tall fra Opplysningsrådet for Veitrafikken viser at antallet registrerte ATV har økt med 47 % siden Barmarkskjøring må derfor få større oppmerksomhet i opplandskommunene i tiden framover. Kjøring med ATV på barmark har større konsekvenser for terrenget enn kjøring med snøskuter, fordi en ATV setter spor som kan føre til sår i terrenget og at naturmangfold går tapt. De kan ødelegge turstier, og i tillegg kan barmarkskjøring på områder som bl.a. brukes til vinterbeite for reinsdyr forringe beitegrunnlaget Figur: Antall registrerte ATV i Norge. Tallene er hentet fra Opplysningsrådet for Veitrafikken.

88 Resultater fra kommuneundersøkelsene i Oppland Som nevnt innledningsvis har fylkesmennene i samarbeid med Klif og DN gjennomført landsdekkende undersøkelser av hvordan kommunene utøver sin myndighet på miljøområdet. Formålet er å skaffe oversikt over situasjonen i kommunene og stimulere til at kommunene følger opp det ansvaret de har på en god måte. Resultatene fra undersøkelsen rapporteres til Klif og DN som rapporterer videre til Miljøverndepartementet. Tabell: Tema og undersøkte kommuner i Oppland. År Tema Undersøkte kommuner 2008 Friluftsloven; stengsler for allmennheten langs vann og vassdrag Forurensningsloven; forsøpling og ulovlige avfallsfyllinger 2009 Motorferdsellovgivningen; dispensasjoner og lokale forskrifter Forurensningsloven; utslipp fra avløpsanlegg under 2000 personenheter 2012 Naturmangfoldloven; synliggjøring av prinsippene i 8-12 Forurensningsloven; opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider Østre Toten Lunner Vestre Slidre Skjåk Vang Gausdal Nord-Aurdal Sel Lillehammer Ni kommuner i Oppland er hittil undersøkt på sin utøvelse av miljøvernmyndighet innen visse tema. Vi mener det er grunn til å anta at undersøkelsene gjenspeiler situasjonen i resten av fylket. Manglene som er påvist, kan være grunnlag også for forbedringer i andre kommuner. Nesten alle de ni kommunene fikk påvist mangler fra Fylkesmannen ved undersøkelsen. Hovedinntrykket fra undersøkelsene er dessverre at kommunene ikke har fullgod oppfølging av de myndighetsoppgaver de er tillagt. Det er blant annet viktig at kommunen er oppmerksom på skillet mellom rollen som miljømyndighet (forvalter av miljøvernlovgivningen), og rollen som «forurenser»; en aktør på linje med andre bedrifter. Hovedansvaret for å sette av tilstrekkelige ressurser til å utføre arbeidet ligger hos kommunene. Mye tyder på at løftet kommunene fikk gjennom MIK-reformen ikke er holdt ved like. Det er store variasjoner med hensyn til ressurser og hvor i organisasjonen miljøoppgaver er plassert. Det er vårt inntrykk at miljøområdet blir lavt prioritert i konkurranse med andre oppgaver i kommunene. Under følger noen av de funnene som ble gjort gjennom kommuneundersøkelsene i 2008, 2009 og 2012: Delegering: Delegeringsreglementet i kommunen var ikke alltid oppdatert i samsvar med gjeldende lovgivning. I de tilfeller lovens enkeltparagrafer er omtalt, kan det være noen som er utelatt i reglementet. Da kan det være uklart på hvilket nivå i kommunen slike saker skal behandles. I en kommune var dispensasjonssaker angående motorferdsel ikke lagt til et organ som etter loven skal behandle slike saker; myndigheten var delegert til ordfører.

89 Enkeltvedtak: Noen mangler ved at det vises til hjemler som er erstattet av nytt regelverk, manglende informasjon om klageadgang osv. Forurensningsloven: Avløpsanlegg: Kommunene bør følge bedre opp sin myndighet når det gjelder å stille krav til mindre avløpsanlegg (både kommunale og private), føre tilsyn med at de fungerer, og kreve tiltak. Tett tank: Stort omfang av tett tank for alt avløpsvann i hytteområder kan bli en utfordring for noen kommuner. Tilsyn med internkontroll: Kommunen skal også føre tilsyn med at anlegg/virksomhet har internkontroll som sikrer at kravene i forurensningsloven blir oppfylt. Eksempel: avløpsanlegg mindre enn 2000 personenheter. Kommunene var ikke alltid oppmerksomme på dette. Tilsyn generelt: Kommunene brukte lite ressurser på å følge opp avløpsanlegg og godkjente tiltaksplaner med tilsyn. Avfall og forsøpling: Ikke alle kommunene brukte forurensningsloven aktivt for å få ryddet opp i forsøplingsproblemer. Få kommuner hadde kartlagt ulovlige avfallsfyllinger. Grunnforurensning: Kommunen skal godkjenne tiltaksplaner for bygge- og gravesaker i forurenset grunn, samt oppdatere Grunnforurensningsdatabasen med relevant lokalitetsinformasjon. Ikke alle kommuner gjør dette tilfredsstillende. Friluftsloven: Kommunen krevde i liten grad fjerning av ulovlige stengsler langs vann og vassdrag. Fylkesmannen minner i denne sammenhengen om at kommunene har mulighet å søke Direktoratet for naturforvaltning om juridisk bistand i vanskelige saker. Få kommuner hadde gjort kartlegging på dette området. Motorferdselloven: Varierende praksis: Kommunene hadde svært varierende praksis når det gjelder dispensasjoner fra regelverket, noen liberale, noen mer restriktive. Liberale snøskuterdispensasjoner: Noen dispensasjoner for bruk av snøskuter var etter Fylkesmannens oppfatning ikke i samsvar med regelverket; f eks tillatelser for byggefirma, elektriker, rørlegger og vaktmester for vedlikehold på hytter. De var gitt for en lang periode, flere måneder, og ikke begrenset til en bestemt sak. Mangelfulle forskrifter: Lokale forskrifter hadde mangler i 2 av 3 kommuner. En forskrift var ikke kunngjort i Norsk Lovtid som forvaltningsloven krever. En annen forskrift tillot bruk av motorbåt på mindre vann uten at det forelå særlig grunn i samsvar med 5 i motorferdselloven. Naturmangfoldloven: Varierende praksis: Prinsippene i 8-12 er ikke alltid lagt til grunn som retningslinjer ved kommunens myndighetsutøvelse. Det er viktig at prinsippene også legges til grunn i f.eks. dispensasjonssaker etter plan- og bygningsloven og saker angående nydyrking og landbruksveier.

90 Synliggjøring: Selv om prinsippene i 8-12 er lagt til grunn, er det ikke alltid dette er synliggjort i vedtaksgrunnlaget. For å hjelpe kommunene i sin saksbehandling av miljørelaterte saker, ble det i begynnelsen av 2012 lansert en nettportal som heter Miljøkommune. Nettportalen er laget som en følge av de kommuneundersøkelsene fylkesmennene har gjennomført. Miljøkommune.no er foreløpig ute i en versjon med de fleste temasidene tilgjengelig, men med få oppgavehjelper. Våren 2013 skal nettsiden ha alle temasidene på plass, og de fleste oppgavehjelpene skal være skrevet. Ved årsskiftet 2013/2014 er det tenkt at Miljøkommune.no offisielt skal lanseres, og dermed gå over i en driftsfase. Selv om Miljokommune.no ikke er fullstendig enda, er det allerede nå mye relevant stoff tilgjengelig for kommunene. På bakgrunn av konkrete saker som er behandlet hos Fylkesmannen, ser vi fortsatt behov for opplæring av kommunene. Fylkesmannen vil derfor fortsatt holde kurs innen naturmangfoldlovens område Biologisk mangfold Nord-Gudbrandsdalen er på mange måter villreinens rike. Her finner vi en fjellheim med Norges høyeste fjelltopper. Regionen har to hoveddalfører, Ottadalen med Otta elv og Gudbrandsdalen med Lågen elv. Naturlandskapet er preget og formet av prosesser fra både breis og vann. Inn mot hoveddalførene skjærer en rekke bekke- og elvekløfter som bidrar til å gi regionen også et sterkt vassdragspreg. Regionen kalles forøvrig Nasjonalparkriket da store områder med viktig biologisk mangfold er vernet gjennom Rondane, Dovre, Reinheimen, Breheimen og Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalparker. Områder med et variert og verdifullt biologisk mangfold finner vi sånn sett både i høgfjellsregionen, i større myrområder i mellomalpin sone, i kulturlandskapet, men også langsetter dalførene og vassdragene. Kartlegging og status Det har vært gjennomført flere kartlegginger i regionen. Naturtypedata har vært gjenstand for oppdateringer og supplerende kartlegginger. Kommunene i Sel og Vågå har gjennomført en omfattende kartlegging av naturtyper i kulturlandskapet. Det er også gjennomført kartlegging av kulturlandskap i regionen i 2005, i regi av et nasjonalt prosjekt, styrt av Direktoratet for naturforvaltning. Biofokus as har gjennomført en kartlegging av bekkekløfter i Oppland, med flere lokaliteter i denne regionen, senest i Det er også gjort mye utredninger av biologisk mangfold gjennom utredninger i forbindelse med verneplanprosesser. I 2011 har firmaet ØkoSøk as gjort en kartlegging av den prioriterte arten dragehode i hele regionen, mens NINA as har lett etter elvesandjeger. Naturbasen (se inneholder registreringer av prioriterte naturtyper. Blant disse er mange sårbare og verdifulle naturtyper som er viktige leveområder for bl.a. mange rødlistearter. Viktige naturtyper Gudbrandsdalslågen med Otta er det vassdrag i Oppland som har størst naturfaglige verdier. Verdiene er i stor grad knyttet til det store vassdragets kompleksitet og store variasjon i livsmiljø. Det er relativt mange større elvedelta knyttet til dette vassdraget i Nord- Gudbrandsdalen. Elvedelta har mange steder blitt benyttet til å etablere befolkningssentra og

91 til oppdyrking. Det er derfor en naturtype som har vært i sterk tilbakegang pga. en rekke inngrep. Det skal igangsettes en egen handlingsplan for å sikre naturtypen i framtiden. Les mer om viktige naturtyper på Fylkesmannens nettsider. Øverst i Ottadalen finnes områder med gammel furuskog der noe har et tilnærmet urskogspreg. Her finner en bl.a. en av Europas største forekomst av ulvelav, som er en sårbar rødlisteart. Denne forekomsten er vernet gjennom Honnsrøve naturreservat. I regionen finner en områder med svært lite nedbør. På fagbotanisk hold knyttes noen slike områder til det såkalte steppe-elementet, som gir seg utslag i spesielle naturtyper med forekomster av svært sjeldne tørketolerante arter. Både i Grimsdalen, i Nordherad i Vågå og i øvrige deler av Ottadalen finner en viktige naturbeitemarker og slåttemarker på tørr og næringsrik grunn. Øvrige naturtyper det knytter seg viktig biologisk mangfold til, er naturtyper i kulturlandskapet, til sørvendte berg og rasmarker, bekkekløfter, kalkfuruskog og til flommarksskog langsetter vassdragene. Utvalgte naturtyper Utvalgte naturtyper velges ut gjennom en egen forskrift etter naturmangfoldloven. Hensikten med utvelgelsen er å gi de utvalgte naturtypene økt beskyttelse Av de naturtypene som nå er utvalgt forekommer slåttemark i Lom, Sel, Dovre og Vågå. I 2012 skal det utarbeides skjøtselsplan og langsiktige avtaler om skjøtsel med grunneiere til to svært verdifulle slåttemarklokaliteter i hhv Vågå og Sel. En del kalksjøer er også definerte som utvalgt naturtype. Det er kalksjøer med forekomster av en eller flere av artene rødkrans, smaltaggkrans, hårpiggkrans, stinkkrans, knippebustkrans, gråkrans, blanktjønnaks, sliretjønnaks og vasskrans. Kaupangertjørnin i Vågå tilfredsstiller kriteriene for å bli utvalgt naturtype. Les mer om utvalgte naturtyper i Oppland her. Viktige arter Artsdatabanken har blitt en viktig kilde til informasjon om utbredelsen av rødlistearter og fremmede arter (se Mange sjeldne og sårbare arter er nå foreslått som prioriterte arter i hht. naturmangfoldloven. Enkelte arter er det utarbeidet egne handlingsplaner for, mens mange vil være definerte som trua og sårbare i den norske rødlista. Det er umulig å trekke frem alle sjeldne og truete arter i regionen, men her nevnes et utvalg arter som er relevante for denne regionen: Dragehode, dvergmarinøkkel, håndmarinøkkel, en rekke lav- og sopparter, villrein, kongeørn, jaktfalk, myrhauk, hubro, fjellerke, fjellrev og elvesandjeger. Villreinen fortjener et særlig fokus i denne regionen. Norge har et spesielt, internasjonalt ansvar for denne arten. I regionen har en villreinstammer fra fire av de definerte villreinområdene i Norge - Rondane, Snøhetta, Knutshø og Ottadalsområdet. Villreinen i disse områdene har livskraftige bestander. Det er imidlertid viktig at en i leveområdene til villreinen unngår nye arealinngrep og aktiviteter som reduserer leveområdene eller som på annen måte har negativ påvirkning på villreinen. Det pågår derfor arbeid med regionale planer for samtlige villreinområder, der fylkeskommunene har hovedansvaret. Når det gjelder regional plan for Rondane og Sølnkletten har Miljøverndepartementet i brev av 13. september 2012 anmodet fylkeskommunene i Oppland og Hedmark om at planen tas opp til revisjon så snart som mulig med oppdatert kunnskapsmateriale, og at de nødvendige vurderinger og vektlegginger av naturmangfoldloven integreres underveis i planprosessen og i det endelige vedtaket. På mange måter er denne regionen også et kjerneområde for rovfugl. Mange av yngleplassene til både jaktfalk og kongeørn finner en i bergvegger i flere av dalførene her.

92 For disse artene er det viktig at en viser hensyn og unngår forstyrrelser i yngleområdene, og særlig i yngletiden. Hubroen har tidligere hatt en vid utbredelse i landet, men i nyere tid har den hatt en kraftig tilbakegang i store deler av sitt utbredelsesområde. Det er derfor utarbeidet en nasjonal handlingsplan for arten. Det ble i 2008 i regi av Norsk ornitologisk forening gjennomført et intensivt feltarbeid på 38 av fylkets fra før 57 kjente hubrolokaliteter. Det er svært vanskelig å påvise at hekking med ungeproduksjon faktisk skjer, men det ble i 2008 i hvert fall funnet aktivitet av hubro på 16 lokaliteter i 10 kommuner hvorav 2 i Sel, 2 i Vågå, 2 i Lom og en i Skjåk. Det er senere registrert aktivitet på 2 lokaliteter i Dovre. Et av de sentrale tiltakene i handlingsplanen er å gjøre avbøtende tiltak på linjenettet i nærheten av hubroens hekkelokaliteter, da det er påvist en forholdsvis stor dødelighet gjennom kortslutning/jordslutning på linjer med kv spenning. I Oppland i 2011 ble slike linjer som er innenfor de mest benyttede hubrolokalitetene kartlagt. Nettselskapene kan med bistand fra Fylkesmannen her søke om midler avsatt gjennom handlingsplanen til slike avbøtende tiltak. For 2012 har Eidefoss fått kr ,- for tiltak ved de nevnte lokalitetene i Nord-Gudbrandsdalen. Fjellreven har vært og er fortsatt, en sterkt utsatt og truet art. Yngleområder er påvist i Lesja og Dovre. Det er viktig at disse områdene skjermes og er under oppsyn, slik at en sikrer gode livsbetingelser og oppvekstvilkår for arten. Dragehode har sin nordgrense i Norge i dette området. En trusselfaktor mot dragehode er tilgroing og gjenvokst. Det vil være viktig å holde disse lokalitetene under oppsikt og gjennomføre nødvendige skjøtselstiltak i artens leveområder. Dvergmarinøkkel er påvist i Lom, Vågå, Sel og Dovre. Fylkesmannen i Oppland har ansvaret for handlingsplanen for denne arten, og pr er det kjent to forekomster i Sel og tre i Vågå. I landet forøvrig er det til tross for omfattende leting i år kun funnet én liten forekomst, i Hordaland. Regionen har mange truede lavarter. På kalkbergene i Nordherad i Vågå finnes det seks arter som er kritisk truet. Å opprettholde kulturlandskapet her gjennom fortsatt hevd og skjøtsel vil være svært viktig for å ivareta det biologiske mangfoldet her. Elfenbenslav er også en truet art som har sin hovedutbredelse i Nord- og Midt-Gudbrandsdalen. Spesielt er det rike forekomster av denne arten på grensa til Koloberget naturreservat (rett nord for Sjoa) og ved Hanakampen i Sel, samt i områdene Tolstadskriu- Jukulbergje og Pillarvike-Nørdre Kleive i Vågå. Dvergmarinøkkel (Kilde: biopix.org) Norsk rødliste er en vurdering av arters risiko for utdøing. Arter som står i fare for å dø ut fra norsk natur blir kalt truede arter. Kommunene nord i fylket har et relativt stort antall truede arter. Les mer om trua og sårbare arter på Fylkesmannens nettsider.

93 Tabell: Antall lokaliteter med truete arter. Prosentandelen angir den andelen av den aktuelle kategorien (f.eks. kritisk truet), i forhold til totalantallet for de opplistede kategoriene. Kilde: Artsdatabanken pr Kategori Prosent Dovre Lesja Sel Antall objekt Prosent Antall objekt Prosent Antall objekt CR - Kritisk truet EN - Sterkt truet VU - Sårbar Kategori Prosent Vågå Lom Skjåk Antall objekt Prosent Antall objekt Prosent Antall objekt CR - Kritisk truet EN - Sterkt truet VU - Sårbar Prioriterte arter Prioritering av arter skjer gjennom egne forskrifter etter naturmangfoldloven. Forskriftene gir artene økt beskyttelse mot fangst, avliving og ødeleggelse. De sikrer også beskyttelse mot forringelse og ødeleggelse av artenes leveområder. Foreløpig er det fastsatt forskrifter for 8 prioriterte arter (les mer her). To av disse er registrert i regionen: Elvesandjeger har i dag kjente forekomster i Dovre og Lom. Dragehode forekommer i Vågå og Sel. For Honningblom finnes eldre funn fra Dovre, Lesja, Vågå, Sel. De fleste funnene er gamle, men i Nordherad i Vågå ble arten påvist i Denne arten antas å ha utgått fra regionen. Fremmede arter En av de største truslene mot det biologiske mangfoldet globalt sett er spredningen av fremmede arter. Å hindre slik spredning er derfor et viktig bidrag til å stanse tap av biologisk mangfold. Kapittel IV i naturmangfoldloven omhandler innføring og utsetting av fremmede arter. Forskrift om utsetting av utenlandske treslag trådde i kraft i fra 1. juli i år (les mer her), og en forskrift om innførsel og utsetting av øvrige typer fremmede organismer, som var på høring i 2010, ventes vedtatt i Det finnes en rekke arter i norsk natur som er vurdert å ha en negativ effekt på stedegent biologisk mangfold. Artsdatabanken har i 2011/2012 revidert den norske svartlisten med en vurdering av 1314 fremmede arter som enten allerede reproduserer i Norge, eller har potensiale for å spre seg hit (les mer her). Artene er her inndelt i fem kategorier fra ingen kjent risiko til svært høg risiko. Kartlegging av arter på svartelisten er ikke like omfattende som for de rødlistede artene. Det finnes en del kartfestede data hos Artsdatabanken, der de fleste funn fra Nord- Gudbrandsdalen er av nyere dato ( ). I kategorien svært høg risiko dominerer

94 funn av mink, kanadagås, hagelupin, vinterkarse, hagerips, blåleddved og ugrasmjølke. Datagrunnlaget er med all sannsynlighet mangelfylt. Det antas at de største utfordringene knyttet til uønskede arter i vann og vassdrag i denne regionen først og fremst gjelder ørekyt. Rynkerose har så vidt begynt å etablere seg langs E6 like sør for Otta. Foreløpig er det ikke kjent at spredning av arter som kjempebjørnekjeks og kjempespringfrø skaper problemer i denne regionen. Vågå og Lom kommuner antar at kjempespringfrø er tilstede (én kjent forekomst i Vågå), men ikke i noe stort omfang. Kjempespringfrø har de siste fuktige somrene spredt seg raskt andre steder i fylket, spesielt langs veger, vassdrag og i fuktige kantsoner. Dette er en art kommunene bør være oppmerksom på og oppfordre til bekjempelse så fort som mulig når den dykker opp. Bekjempelse og forebyggende tiltak mot fremmede arter blir en stor utfordring vi i fellesskap må prøve å finne løsninger på, og fylkesmannen vil jobbe videre med temaet fremover. Statens vegvesen Region øst har nylig ferdigstilt en handlingsplan for fremmede arter i deres region. Tiltak for å ivareta biologisk mangfold Fylkesmannen oppfordrer kommunene til at gjennom en god arealplanlegging og forvaltning ivareta verdifulle områder for biologisk mangfold gjennom lokal arealplanlegging og arealforvaltning. bidra til å sikre og ivareta leveområdene for villreinstammene i regionen. skjerme Gudbrandsdalslågen og nedre deler av Otta mot inngrep. bidra til å ta vare på leveområder for prioriterte arter og lokaliteter med utvalgte naturtyper. Her nevnes kort: o Kalksjøen Kaupangertjørnin i Vågå o Lokaliteter med slåttemarker /slåttemyr o Lokaliteter med dragehode o Elvesandjeger i Dovre og Lom. bidra til skjøtsel og hevd av den utvalgte naturtypen slåttemarker og naturtypen naturbeitemark, og samordne virkemiddelbruken til disse naturtypene. bidra til å forebygge spredning av fremmede arter med høg risiko og uønskede virkninger av disse. bidra til å ferdigstille kartlegging av naturtyper og viktige arter, og bruke og ta hensyn til disse dataene

95 4.1.3 Vassdragsforvaltning forurensning Vanndirektivet kommunenes bidrag til gjennomføring lokalt/regionalt Alt norsk vann skal som hovedregel ha minimum god økologisk og kjemisk tilstand, vurdert ut fra fastsatte kriterier. For å nå målet i vannforskriften skal alle vannforekomster undersøkes. Det skal fastsettes miljømål og pekes ut nødvendige tiltak for å bedre vannkvalitet og inngrepsstatus der det er nødvendig. For hvert vannområde skal det lages forvaltningsplaner. Lokal medvirkning og helhetlig vannforvaltning er sentrale stikkord. Tilstanden i vassdragene Karakteriseringsarbeidet som nå er gjennomført viser at tilstanden i de fleste deler av vassdragene i regionen tilfredsstiller vanndirektivets generelle krav om god tilstand. Unntaket er noen av de største innsjøene og hovedvassdragene i regionen hvor tilstanden ikke tilfredsstiller dette kravet (angitt som Risiko i kartet). Figur: Tilstanden i vassdragene. Vassdragsinngrep Vannkraftutbygging er en av hovedårsakene til at deler av regionens vassdrag ikke når miljømålet. Ottavassdraget, Tafjordvassdraget og Aura har alle store vannkraftutbygginger som medfører betydelige økologiske virkninger. Noen steder er det også inngrep knyttet til flom- og erosjonssikring og vegbygging som forringer tilstanden. Næringssaltforurensing Det er noe tilførsel av næringssalter til vassdrag i regionen. De fleste steder er det imidlertid så store områder i nedbørfeltene som er uten næringssaltforurensing, at det ikke oppstår problemer med dårlig vannkvalitet. Næringssaltutslippene i regionen bidrar imidlertid til den samlede næringssalttilførselen til vassdraget. Hovedkildene til næringssaltforurensingen er avrenning fra landbruk, spredt avløp og avløp fra større avløpsanlegg.

96 Dombås renseanlegg DOVRE renseanlegg Bjorli renseanlegg Lesja renseanlegg FOSSBERGOM Otta renseanlegg VÅGÅMO renseanlegg Figur: Menneskeskapt tilførsel av fosfor til vassdrag innenfor den enkelte kommune i regionen. Tilførselen er fordelt på ulike kilder. Figuren er basert på beregninger utført av Norsk institutt for vannforskning ved hjelp av modellen TEOTIL. Avløpsvann Det er 29 renseanlegg i Oppland større enn 2000 personekvivalenter (pe). Disse anleggene kommer under forurensningsforskriften kapittel 14 med Fylkesmannen som forurensningsmyndighet. Alle anleggene er kommunale. I Nord-Gudbrandsdalen er det sju større renseanlegg, med Otta som det største. Figuren under viser regionens renseanlegg med dimensjonert pe og tilført pe (ikke alle renseanleggene har rapportert tilført pe). Skjåk har ikke renseanlegg større enn 2000 pe, og er derfor ikke med i denne oversikten. Anleggets dim. kapasitet i pe Tilført mengde i pe til renseanlegget inkl. overløp Dovre Lesja Lom Sel Vågå Figur: Oversikt over regionens større renseanlegg med dimensjonert pe og tilført pe. Tallene baserer seg på anleggenes egenrapportering for Ikke alle anleggene har rapportert tilført mengde i pe.

97 Figuren under viser anleggenes totale utslipp av fosfor i tonn per år. I 2010 hadde anleggene en samlet renseeffekt av fosfor på 97 %, hvilket er over rensekravet.. 0,25 0,2 0,15 0,1 0,05 Vågå Sel Lom Lesja Dovre Figur: Oversikt over utslipp av fosfor (i tonn) fra regionens renseanlegg over 2000 pe. Tallene baserer seg på anleggenes egenrapportering. En utfordring som de kommunale avløpsanleggene står overfor er følgene av klimaendringer. Ved utskiftning og utbygging av ledningsnettet og renseanlegg må det dimensjoneres for økte mengder av overvann og kloakk. Det blir viktig å redusere overvann til kloakknettet som fører til overløp ved lokal overvannshåndtering eller separate ledningssystemer. For å møte disse utfordringene er det viktig at kommunene utarbeider gode planleggingsdokumenter, for eksempel kommunedelplaner og saneringsplaner for avløp. Landbruksavrenning Avrenning fra landbruk er en stor kilde til næringssaltforurensing i regionen, og det er derfor viktig at det treffes tiltak for å begrense denne påvirkningen. Aktuelle tiltak er god gjødslingsplanlegging og kantsoner mot elver og bekker. Også avrenning fra husdyrbesetninger med utegangere er en utfordring. Det er en viktig oppgave for kommunene å veilede gårdbrukerne og å føre tilsyn med overholdelse av regelverk og forutsetninger for tilskudd. Grunnforurensing Grunnforurensningsprosjektet 2005 i regi av SFT gikk ut på å rydde opp på de 100 mest forurensa lokaliteter i landet, og gjennomføre tilstrekkelige undersøkelser på 500 andre kjente grunnforurensningslokaliteter. I NGR-regionen er det totalt registrert 30 lokaliteter med forurensa grunn. Dette gjelder gamle, nedlagte kommunale avfallsdeponier som finnes i alle kommuner. For de fleste lokalitetene er det liten spredning av forurensningene med dagens arealbruk. Ved endring i arealbruken må det undersøkes om forurensningene kan føre til helse- eller miljøskade. Matrikkelen er det offisielle registeret over fast eiendom, og i henhold til matrikkelloven skal matrikkelen inneholde opplysninger om forurensninger i grunnen. Disse opplysningene overføres fra databasen Grunnforurensning. Kommunene er forurensningsmyndighet etter

98 forurensningsforskriften kap 2, som omhandler graving i forurenset grunn. Kommunene skal legge inn data om forurensninger i denne sammenheng i Grunnforurensning. Tiltaksplanlegging Vannområdene starter nå arbeidet med planer for overvåking og utarbeidelse av innspill til forvaltningsplan med tiltaksanalyse for vassdragene. Tiltaksanalysen skal beskrive aktuelle tiltak for å nå miljømålene og stipulere kostnader. Gjennomføring og finansiering av overvåking og tiltak må i hovedsak besørges av de som er ansvarlig for påvirkningen av vassdragene. Dette kan medføre kostander både for kommunene og for næringslivet i regionen. Det er derfor svært viktig at arbeidet i vannområdene med tiltaksplanleggingen får god forankring i kommunenes ledelse, ikke minst politisk. Lågen med nedre del av Otta er det vassdrag i fylket som har størst naturfaglige verdier. Det må legges særlig vekt på å ivareta verdiene i Lågen og Otta med tilhørende flommarker. En sentral utfordring i tiltaksarbeidet i regionen vil bli å gjennomføre avbøtende tiltak i vassdrag med fysiske inngrep. Endring av konsesjonsvilkår i noen regulerte vassdrag kan være et viktig virkemiddel for å kunne gjennomføre dette. Planer om ytterligere vannkraftutbygging i hovedvassdraget kan medføre nye store skader på vassdragsnaturen dersom de blir realisert. Interessen for bygging av små kraftverk er økende. Det bør vurderes om det skal utarbeides en plan for dette, for eksempel i regi av vannområdet, for å få en helhetlig vurdering av hvor det bør bygges slike kraftverk og hvor vassdragsnaturen bør skjermes. Det er også viktig at kommunene har bestemmelser i sine planer som gir grunnlag for en god styring av andre inngrep i vassdrag og vassdragenes kantsone, herunder også bestemmelser om bredden på kantvegetasjonen langs vassdrag. Beregninger, f.eks. ved bruk av TEOTIL, viser at bidraget av næringssalter til vassdragene fra spredt avløp kan være vesentlig. Samtidig vet vi at mange små avløpsanlegg begynner å bli gamle. Ut fra TEOTIL-beregningene kan det virke som Sel kommune har utfordringer med spredt avløp, mens Skjåk ligger relativt høyt på utslipp fra kommunale anlegg. Et viktig bidrag fra kommunene inn i tiltaksarbeidet vil dermed være å kartlegge og sanere spredt avløp. Tiltak innen vassdragsforvaltning og forurensning Fylkesmannen oppfordrer kommunene til å: delta aktivt og sikre god politisk forankring i arbeidet med vanndirektivet legge særlig vekt på å ta vare på vassdragsnaturen i Lågen og nedre del av Otta. påse at deres planer gir tilstrekkelig styringsmuligheter i forhold til inngrep i vassdrag og at det er fastsatt bredden på kantvegetasjonsbeltet langs vassdrag. bidra til å gjennomføre restaureringstiltak i vassdrag med fysiske inngrep. videreføre arbeidet med å begrense næringssalttilførselen til vassdraget for å opprettholde og forbedre vannkvaliteten i Lågen og Mjøsa. Dette vil i første rekke kreve tiltak og tilsyn innen landbruk, spredt avløp og kommunalt avløp.

99 4.1.4 Avfall og gjenvinning Avfallsmengder Avfallsmengdene i Norge har økt kraftig de siste årene. Avfallsmengdene på landsbasis økte i 2011 jamført med 2010 (6 %), og i Oppland økte det ganske kraftig (9 %): Kilo husholdningsavfall per innbygger Norge Oppland Kilde SSB aug Hvor mye avfall hver innbygger produserer varierer noe fra region til region: 600 Husholdningsavfall i kg pr innbygger i NGR MGR VKR GLØR GLT HRA Region, avfallsselskap Kilde SSB aug Gjenvinningsgrad Papp og papir, glass, plast, metaller, EE-avfall (småelektronikk, lyspærer m.m.), våtorganisk avfall, treavfall, parkavfall, tekstiler og farlig avfall skal sorteres ut og materialgjenvinnes. Deretter kan en del av restavfallet sendes til forbrenningsanlegg hvor det produseres energi. Økt fokus på kildesortering har ført til en stabil utsorteringsgrad mht materialgjenvinning. Utsorteringen gikk noe ned i fylket i 2011:

100 Tonn husholdningsavfall Oppland Husholdningsavfall per innbygger, kg Utsortert kg Utsorteringsgrad 62 % 59 % 60 % 61 % 57 % Kilde SSB aug I Oppland var altså utsorteringsgraden på 57 % i 2011, noe som er litt mer enn landsgjennomsnittet på 54 %. Til sammenlikning var utsorteringsgraden i Hedmark på 67 %. Mye av restavfallet som tidligere ble lagt på deponi, sendes nå til anlegg for avfallsforbrenning på Hamar. I Nord-Gudbrandsdalen sendes alt restavfall til forbrenning i Trondheim. Dette har ført til at andel husholdningsavfall sendt til materialgjenvinning og energiutnyttelse i Oppland økte fra 68 % i 2009 til 85 % i 2011 i Oppland. Her er vi bedre enn landsgjennomsnittet (83 %) mens Hedmark ligger på 90 %. Kildesortering i Nord-Gudbrandsdalen Selv om restavfall blir sendt til forbrenning er det like viktig med kildesortering, slik at størst mulig andel blir materialgjenvunnet. Utviklingen i Nord-Gudbrandsdal har vært synkende siden 2009: Husholdningsavfall totalt og utsortert til materialgjenvinning, Nord-Gudbrandsdalen Totalt Utsortert Kilde SSB aug I Nord-Gudbrandsdalen sendes det meste av husholdningsavfallet til Trondheim til forbrenning med energigjenvinning. I 2011 ble 30 % ble utsortert til materialgjenvinning dette er en reduksjon fra 2010 på ca. 16 %.

101 Tonn Deponiforbud 4 interkommunale avfallsselskap har deponier for ordinært avfall, og kan deponere ikkenedbrytbart avfall. På Otta er det ett deponi for asbest og inert avfall (dvs avfall som ikke oppløses, brenner eller på annen måte reagerer fysisk eller kjemisk, og ikke er biologisk nedbrytbart). Fra 1. juli 2009 er det forbudt å deponere nedbrytbart avfall som papir, treverk, tekstiler og matrester. I Oppland har mengden avfall til deponi derfor gått kraftig ned: Restavfall til deponi, Oppland Kilde SSB aug I Nord-Gudbrandsdal gikk kun 1 % av husholdningsavfallet avfallet til deponi i Våtorganisk avfall Mjøsanlegget hos GLØR og HRA har anlegg som behandler våtorganisk avfall, og produserer fornybar energi, jord- og gjødselprodukter. Alt innsamlet våtorganisk avfall i Oppland, bortsett fra i Nord Gudbrandsdal (NGR), behandles ved disse anleggene. I Oppland har mengden innsamlet våtorganisk avfall vært stabilt på tonn de siste årene, med en liten nedgang siste år. I 2011 ble det samlet inn 9892 tonn våtorganisk avfall i fylket. Farlig avfall Fra 2005 til 2010 økte mengden innsamlet farlig avfall i Oppland med 56 %. Fra 2009 til 2010 var økningen 19 %. Store deler av økningen skyldes at listen over farlige avfallstyper har blitt utvidet. Men økt informasjon, bedre innsamlingsordninger og returordninger har gjort at stadig større andel farlig avfall går til godkjent behandling. Mengde farlig avfall til ukjent håndtering antas å bli stadig mindre.

102 Kg farlig avfall Farlig avfall pr innbygger i ,95 7,62 7,87 6,9 3,77 2,72 NGR MGR VKR GLØR GLT-Avfall HRA Region, avfallsselskap Kilde SSB aug Det er usikkert hvorfor det er så store forskjeller fra region til region, men noe av årsaken kan være varierende grad av kompetanse på mottaksanlegg og informasjon. Videre har det vist seg at selve systemet for rapportering håndteres noe forskjellig. For eksempel blir noe farlig avfall levert inn fra mindre bedrifter uten deklarasjonsskjema, og dermed registrert som husholdning. Næringsavfall Av næringsavfallet utgjør bygg- og anleggsavfallet en stor andel. Mye av dette avfallet, som betong, tegl, tre, gips, plast og metall har et stort potensial for ombruk, materialgjenvinning eller energigjenvinning. I 2008 kom det krav om avfallsplaner og miljøkartlegging i byggesaker. Det er kommunen som er myndighet på dette området. Forsøpling og ulovlige avfallsplasser Fylkesmannen mottar mange henvendelser vedrørende forsøpling og ulovlige avfallsplasser. Mange ulovlige lagerplasser for kasserte biler, landbruksmaskiner, elektronisk avfall og andre avfallstyper fører til utslipp av miljøgifter i naturen eller fare for dette. Dette ser ut til å være et økende problem. Kommunen har ansvar for tilsyn med forurensnings- og avfallsituasjonen innen sitt myndighetsområde, jf. forurensningsloven 48 første ledd: Forurensningsmyndigheten skal føre tilsyn med den alminnelige forurensningssituasjon og med forurensninger fra de enkelte kilder. Forurensningsmyndigheten skal også føre tilsyn med håndteringen av avfall. Det ligger innenfor kommunens myndighetsområde å avdekke ulovlige avfallsplasser (typisk i form av såkalte villfyllinger og lagerplasser for avfall) som medfører forurensning og forsøpling i strid med forurensningsloven.

103 Brenning av avfall All åpen brenning av avfall er ulovlig (jf. forurensningsloven 7) med mindre brenningen kan ansees som "vanlig". Med "vanlig" menes for eksempel halmbrenning i jordbruket, flatbrenning i skogbruket, bråtebrenning og brenning av tørt hageavfall, og opptenning/brenning av avispapir i vedovner hjemme eller på hytta (jf. forurensningsloven 8, 3. ledd). Formålet med forbudet er å forhindre forurensninger og helseproblemer som følge av slik brenning av avfall. Miljøverndepartementet har gitt kommunene myndighet til å fastsette en egen lokal forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner (jf. forurensningsloven 9). Foreløpig har 9 kommuner i Oppland vedtatt en slik lokal forskrift: Lillehammer, Vågå, Sel, Øyer, Gausdal, Østre Toten, Vestre Toten, Nordre Land og Øystre Slidre. Tiltak innen avfall og gjenvinning Fylkesmannen oppfordrer kommunene til å: arbeide med å øke utsorterings- og gjenvinningsgraden ved kommunale miljøstasjoner. ha en strengere oppfølging av forsøplingssaker og ulovlige avfallsplasser, samt forbudet mot brenning av avfall. ha økt fokus ved miljøstasjonene på deklarasjon av farlig avfall fra næringsvirksomhet. bidra til å forbedre innsamling av farlig avfall fra husholdningene gjennom økt informasjon Arealbruk Verneområder - status Oppland har store areal knyttet til ulike verneområder. Omfanget av naturvern er ulikt i de ulike regionene i fylket. Nord-Gudbrandsdal er den region som er i en særstilling, der hele 59 % av totalarealet er vernet. Gjennom verneplanen for Langsua fikk Midt-Gudbrandsdal, Lillehammer-regionen, Valdres og Gjøvik-Toten en økning av verna areal i fjor. Tabell: Vernet areal i de ulike regionene i Oppland, i areal og i prosent av totalareal for hver region. Pr 1. sep (Kilder SSB og Fylkesmannen) Region Km 2 vernet areal % vernet areal Nord-Gudbrandsdal (6 kommuner) Lillehammer-regionen (3 kommuner) Midt-Gudbrandsdal (3 kommuner) Valdres (6 kommuner) Hadeland (3 kommuner) Gjøvik-Toten (5 kommuner) Oppland

104 I Nord-Gudbrandsdalen finner vi seks store nasjonalparker (berører alle kommunene), samt en rekke landskapsvernområder og naturreservater. Sel kommune har i tillegg et naturminne. Dovre, Lom og Vågå har forvaltningsmyndighet for en del av de mindre verneområdene (landskapsvernområder og naturreservater). Lokal forvaltning av nasjonalparkene et stort ansvar med muligheter Regjeringen vedtok i 2009 at store verneområder skal forvaltes lokalt, der politiske interkommunale områdestyrer skal ha myndigheten. I Oppland er det konstituert nasjonalparkstyrer for Jotunheimen, Rondane/Dovre, Dovrefjell/Sunndalsfjella, Breheimen, og i år for Langsua (se tabell). Alle styrene vil ha 1-2 nasjonalparkforvaltere som sekretariat. Disse ansettes hos Fylkesmannen (med tilgang til dette fagmiljøet), men er underlagt områdestyret og lokalt tilknyttet forvaltningsknutepunkt. Tabell: Status for innføringen av den nye forvaltningsmodellen. Område Styret er konstituert? Ant NPforvaltere NP-forvaltere ansatt? Langsua Ja 1 Ansettes i høst Knutepunkt Gausdal Jotunheimen Ja 2 Ja Lom. I tillegg en forvalter i Luster. Rondane og Dovre Ja 1 Ja Hjerkinn Breheimen Ja 2 Ja Skjåk og Luster Reinheimen Ikke foreløpig. Forventet i des Ikke foreløpig Ikke fastsatt Dovrefjell/Sunndalsfjella Ja 2 Ja Hjerkinn Forvaltning av nasjonalparkene er en sammensatt oppgave for de nye styrene. En del av arbeidet er rutinepregede oppgaver med å behandle dispensasjoner. I tillegg skal styrene trekke opp de lange forvaltningslinjene i et 200-års perspektiv, og har et stort ansvar med å forvalte nasjonale og internasjonale verneverdier. Forvaltning av naturmangfold krever kunnskap. For forvaltningsstyrene er det et godt utgangspunkt å benytte erfaringsbasert kunnskap og såkalt ekspertbasert kunnskap. De som nå er representert i de nye forvaltningsstyrene; kommuner og fylkeskommuner, er de samme som har et hovedansvar for næringsutvikling utenfor verneområdene. Gjennom samordning og gjennomgående representasjon ligger det muligheter til å finne fornuftige løsninger på utfordringene knyttet til verdiskaping og verneområder. Det har vært en betydelig økning i midler til tiltak (informasjon, tilrettelegging o a) og skjøtsel i nasjonalparker og andre verneområder de senere årene. I tillegg ansettes det nasjonalparkforvaltere. Styrene har derfor et godt utgangspunkt for å drive en aktiv forvaltning. Fokusområde bruk/vern Oppland er et fylke preget både av fjell og verneområder og Fylkesmannen har derfor satt et ekstra fokus på utfordringene knyttet til bruk-vern. Målet er å følge opp nasjonale signaler om økt verdiskaping knyttet til verneområder og nasjonale signaler om økt målstyrt forvaltning av verneområder (i motsetning til regelstyrt forvaltning). Oppbygging av kompetanse er sentralt i dette arbeidet.

105 I 2012 har det vært arbeidet med: 1) Besøksstrategi for Jotunheimen nasjonalpark og Utladalen landskapsvernområde : Høringsutkast ferdig og sendt på høring i mars. Sluttbehandling i nasjonalparkstyret for Joutnheimen i løpet av høsten. 2) Rapport for brukerundersøkelser i Reinheimen nasjonalpark ftp://ftp.fri-nett.no/fmop/mva/fagrapporter_mva/1-12.pdf 3) Tilrettelegging for verdiskaping i tilknytning til Langsua nasjonalpark - møte med aktuelle kommuner sammen med Oppland fylkeskommune - feltkurs om biologisk mangfold i seterlandskapet på Storhøliseter i Espedalen landskapsvernområde - kompetansekurs om næringsutvikling i verneområder for grunneiere og gründere i Gausdal i mars, gjennomføres i Valdres og Synnfjell i oktober - oppretting av egne referansegrupper for næringslivet i arbeidet med forvaltningsplanen for Langsua. 4) Deltakelse i nasjonal arbeidsgruppe for et forprosjekt om en merkevare- og kommunikasjonsstrategi for nasjonalparkene. Forprosjektet ble presentert på nasjonalparkkonferansen på Otta 31. august. 5) Arrangering av studietur til Cairngorms nasjonalpark i Skottland september for nasjonalparkforvaltere og medlemmer i nasjonalparkstyrene for parker med areal i Oppland. Samarbeid med Oppland fylkeskommune. 6) Drifte nettverk for bruk-vern i Lillehammer-regionen (arena for samarbeid og erfaringsutveksling). Oppland har 4 prosjekter med i verdiskapingsprogrammet for naturarven; Økosystem Dokkadelta (bl a Søndre Land og Nordre Land), Nasjonalparklandsbyene (Lom), Villreinen som verdiskaper og Område- og trafikkutvikling rundt Dovrefjell. Hovedutfordringer forvaltning av verneområder Gjennom ny forvaltningsmodell for store verneområder har kommunene fått et stort og viktig ansvar med å forvalte nasjonale og til dels internasjonale verneverdier for framtida. Fylkesmannen oppfordrer kommunene til at gjennom en god arealplanlegging og forvaltning: sikre arealbruken i randsonen til verneområdene. bidra til skjøtsel og hevd av seterlandskapene i landskapsvernområdene. bidra til en forsvarlig tilrettelegging og bruk knyttet til friluftsliv og reiseliv.

106 4.1.6 Rovviltforvaltning Figur 1: Ynglesoner for gaupe og jerv i Regionen har de siste årene hatt en relativt stabil forekomst av jerv med 3-6 årlige ynglinger per år. I 2007 og 2008 ble det registrert 1 yngling i hver av kommunene Skjåk, Lom, Lesja og Sel, mens det i 2009 og 2010 kun ble registrert 2 ynglinger i hele Nord-Gudbrandsdalen. I 2011 ble det registrert en yngling av jerv i Skjåk, mens i 2012 er det registrert to ynglinger av jerv her. Nord-Gudbrandsdalen var i 2010 den regionen med flest sau og lam på utmarksbeite i Oppland. Lesja har lenge hatt de høyeste tapene til jerv, men de to siste årene har Dovre og Sel hatt flest dokumenterte skader av jerv. I beitesesongen 2010 hadde Sel det største tapet til jerv i regionen som har vært i denne kommunen hittil. I perioden ble det registrert 1 7 familiegrupper av gaupe innenfor regionen. Aktiviteten av gaupe var spesielt stor i region 3 kommunene Vågå og Sel denne perioden, men har senere vært nedadgående. Etter 2005 har det kun blitt registrert en familiegruppe av gaupe i Vågå i Skadeomfanget på sau gjenspeiler dette og det ble i 2010 kun dokumentert skader av gaupe i Vågå. Under vises kart over antall ynglinger av jerv og antall familiegrupper av gaupe i Oppland de siste tre årene (Figur 1).

107 Figur 2. Registrerte ynglinger av jerv og gaupe i perioden For gaupe er det flere observasjoner av hver familiegruppe. Tellende familiegrupper, i henhold til det nasjonale overvåkningsprogrammet, er markert som rød ring det enkelte år. I både 2010 og 2011 var det jerveyngling i Langsua i Gausdal (markert med rød ring) og trekanten tilsvarer derfor to ynglinger.det samme gjelder Mysubytta i Skjåk der det var yngling i både 2011 og 2012.I 2012 deler Oppland tre familiegrupper av gaupe med naboregioner.

108 Figur 2a: Antall påviste ynglinger av jerv i Oppland i perioden (foreløpige tall for 2012). Grå søyler viser antall tidligere ynglelokaliteter uten yngling det aktuelle året. Svart vannrett strek viser bestandsmålet for jerv i Oppland. Regionen har en god bestand av hekkende kongeørn, og det er særlig tidlig i beitesesongen hvor kongeørn kan gjøre skade på bufe. Enkeltindivider av bjørn og ulv kan opptre sporadisk og det ble registrert hiliggende bjørn i Skjåk vinteren 06/07 og i Lom vinteren 08/09. Bjørn og ulv kan erfaringsmessig skape store konflikter lokalt. I 2008 ble det dokumentert en del skader av bjørn i Lesja, mens det i 2009 og 2010 har vært en del bjørneskader i Dovre kommune (tab.1). Det ble påvist ulveskader i Lesja i 2002 og 2006, samt i Sel i 2002 og 2009.

109 Tabell 1: Antall sau/lam erstattet i perioden i regionen. Kommune Lesja 113/1418 (jerv) 148/1111 (jerv) 89/1201 (jerv) 89/872 (jerv) 109/886 (jerv, bjørn) 112/568 (jerv, bjørn) 41/493 (jerv) 33/437 (jerv) 64/648 (jerv,k.ørn) Dovre 51/473 (jerv) 64/248 (jerv, k.ørn) 49/406 (jerv) 70/335 (jerv, bjørn, gaupe) 56/428 (jerv, gaupe, bjørn) 66/364 (jerv, gaupe, bjørn) 33/382 (jerv, gaupe) 37/447 (jerv, gaupe, bjørn) 39/372 (jerv, gaupe, bjørn) Sel 19/135 (jerv, gaupe) 22/105 (jerv, gaupe) 15/118 (jerv, gaupe) 26/144 (gaupe, jerv) 20/152 (jerv, gaupe) 33/165 (jerv, gaupe) 19/173 (jerv, gaupe, ulv) 11/89 (jerv, gaupe) 26/109 (gaupe, jerv, bjørn) Skjåk 16/289 (jerv) 19/169 (jerv) 41/110 (jerv, bjørn) 30/293 (jerv) 15/182 (jerv) 17/147 (jerv) 9/80 (jerv) 5/71 (jerv) 14/252 (jerv) Lom 7/93 (jerv) 7/128 (jerv, gaupe) 11/92 (jerv, gaupe) 29/284 (jerv) 15/196 (jerv) 7/120 (jerv) 5/66 (jerv, gaupe) 20/8 (jerv) 22/208 (jerv) Vågå 18/138 (jerv, gaupe) 16/122 (jerv, gaupe) 8/89 (jerv, gaupe) 20/159 (jerv, gaupe) 14/196 (jerv, gaupe) 28/169 (jerv, gaupe) 10/128 (jerv, gaupe) 14/75 (jerv, gaupe, bjørn) 18/77 (jerv, gaupe, bjørn) SUM 224/ / / / / / / / /1207 Det er fire tamreinlag i fylket; Vågå, Lom, Fram og Filefjell tamreinlag. Totalt ble 46 tamrein erstattet i driftsåret 2010/11, hvorav 15 som tatt av gaupe, og 10 som tatt av jerv (tab.2). Kun to tamrein er dokumentert tatt av jerv i perioden De siste årene er en del tamrein dokumentert tatt av kongeørn og i 2010/11 ble 21 erstattet med dette som årsak.

110 Tabell 2: Antall tamrein erstattet som tapt til rovvilt 2002/ /11. Art 2003/ / / / / / / /11 Gaupe Jerv Bjørn Ulv Kongeørn Freda rovvilt Totalt Det er gitt et høyt antall skadefellingstillatelser på skadegjørende rovvilt i beitesesongen de siste 10 årene i Oppland, og de fleste fellingene har skjedd i Nord-Gudbrandsdalen. Det ble felt jerv på skadefelling i Skjåk og Lesja i 2003, i Lom i 2004 og 2006 og i Dovre og Lesja i Det ble også felt ulv på skadefelling i Lesja i Jerv har også blitt tatt ut gjennom hiuttak i Dovre (2006), Skjåk (2007), Lom (2007, 2008) og Lesja (2008). I 2008 ble det i tillegg gjort hiuttak av jerv på grensa mellom Vågå og Lesja. I perioden er det ikke felt rovvilt på skadefelling i Nord-Gudbrandsdalen, og for fylket som helhet har få skadefellingsforsøk lykkes de siste årene. Direktoratet for naturforvaltning vedtok å gjennomføre ett hiuttak i Skjåk i år, men forsøkene mislyktes på grunn av svært krevende snøforhold. Tabell 3 viser en oversikt over avgått jerv i regionen siden jaktåret 2004/2005. Tabell 3: Avgått jerv i Nord-Gudbrandsdalen i perioden 2004/ /11. Andre årsaker enn jakt står oppført i parentes. Kommun e 2005/ / / / / / /12 Dovre 1 (hiuttak) 1 (skadef.) Skjåk Lesja 2 (1 ukjent) Lom 2 (hiuttak,skad ef.) 3 1 (1 skadef.) (hiuttak) 1 (ukjent) 2 (ukjent) (1 skadef) 1 1 (hiuttak) Vågå 1 1 (ukjent) 1 2 Sel 1 1 (ukjent) SUM

111 Figur 3: Observasjoner (ant/dokumenterte) av ulv Det er en økning i antall observasjoner i forhold til tidligere. Det ble påvist store skader av ulv i Lesja i I forhold til forvaltning av rovvilt er kommunene som hovedregel ikke tillagt noen utøvende myndighet, noe som både har sammenheng med artenes vernestatus og at de bruker svært store leveområder. Gjennom sin førstehåndskjennskap til de lokale forhold har imidlertid kommunen en viktig funksjon i forbindelse med det praktiske arbeidet knyttet til planlegging og iverksettelse av skadeforebyggende tiltak (FKT) og skadefelling. Det er ønskelig at kommunene søker om forebyggende tiltaksmidler, og fordeler dette på beitelag og enkeltbrukere etter tildelingen er kommet fra Fylkesmannen. Budsjettet Fylkesmannen får tildelt hvert år har økt betydelig og var for 2011 på ca 5 millioner kroner. Det er viktig at kommunene fungerer som pådrivere for beitelagene slik at forebyggende tiltak mot rovviltskader blir igangsatt. Ekstraordinært tilsyn, tilrettelegging av beredskapsarealer for tidlig nedsanking, forsinket utslipp og akutt tidlig nedsanking kan være aktuelle tiltak. Selve gjennomføringen av skadefelling på rovvilt er også tillagt kommunene og det er viktig at det arbeides aktivt for å opprettholde/forbedre kompetansen i det kommunale rovviltfellingslaget. Tiltak innen rovviltforvaltning Fylkesmannen mener at kommunene kan være sentrale bidragsytere til en bedre rovviltforvaltning gjennom: å være pådriver for forebyggende tiltak mot rovviltskader, inkludert å samordne og utforme søknader om FKT - midler. å jobbe aktivt for at kompetansen for det kommunale fellingslaget opprettholdes, samt etablere samarbeid mot andre fellingslag/enkeltpersoner med mer erfaring med skadefellingsforsøk. å etablere varslingsrutiner for skadeutvikling og observasjoner knyttet til rovvilt innad i kommunen, med tanke på igangsetting av akutte forebyggende tiltak.