Bilde. Kommunebilde. Lillehammerregionen.

Transkript

1 Bilde Kommunebilde Lillehammerregionen

2

3 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Overordnet Befolkningsdata Befolkningssammensetning Fødselsoverskudd Inn- og utflytting Pendling Befolkningsutvikling totalt Økonomi Driftsinntekter Prioritering Enhetskostnader Netto driftsresultat Investeringer, gjeld og reserver Økonomisk status Plan Planstrategi Planstatus i regionen Nasjonale forventninger Samfunnssikkerhet Beredskapsmessige hensyn i samfunnsplanleggingen Kommunal beredskapsplan Klima Klima- og energiplaner Klimagassutslipp Klimatilpasning Tjenesteyting Barnehage Noen utvalgte nøkkeltall for barnehagesektoren i Oppland Kvalitet gjennom god bemanning Kvalitet gjennom strategisk kompetanseutvikling Kompetanseutvikling i barnehagene Minoritetsspråklige barn i barnehagen Tidlig innsats Likestilling Grunnskole Elevenes psykososiale skolemiljø Spesialundervisning...43

4 3.2.3 Lesing Bemanning Frafall i videregående skole Folkehelse Status og utfordringer Kommunens befolkningssammensetning og helsetilstand Miljørettet helsevern og samfunnsmedisinske oppgaver Folkehelse i planlegging Folkehelsearbeid og status i Oppland Lillehammerregionen Helse og omsorg - Samhandlingsreformen Kommunens befolkningssammensetning og helsetilstand Helsestasjons- og skolehelsetjeneste Lege- og fysioterapitjenester i sykehjem Demenstilbudet i kommunene Omsorgsplan Kompetanseløftet Hjelpetiltak - Omsorgslønn Sosiale tjenester Økonomisk stønad Sosial hjelp Kvalifiseringsprogrammet (KVP) Barnevern Statlig styrkning av det kommunale barnevernet Rapporteringer fra Nord Gudbrandsdalsregionen Kommunen som samfunnsaktør Miljø Kommunen som miljømyndighet Biologisk mangfold Vassdragsforvaltning forurensning Avfall og gjenvinning Arealbruk Rovviltforvaltning Landbruk Jordbruk Skogbruk Jordvern, arealpolitikk og eiendomsstruktur Tilsyn/kontroll og klagebehandling Miljøvernavdelingen Barnehage og skole Helse-, sosial og barnevern Klager behandlet i Helse- og sosialavdelingen Samfunnssikkerhet og beredskap

5 1 Innledning Velkommen til lesing av åttende generasjon kommunebildedokument fra Fylkesmannen i Oppland. Dette dokumentet viser hvordan kommunene leverer de lovpålagte tjenestene og da sett ut fra Fylkesmannens ståsted. Det er laget i et samarbeid mellom avdelingene i embetet. Sammen med de årlige, regionvise møtene med kommunene er kommunebildene det viktigste overordnede dokument i dialogen mellom kommunen og regional stat i Oppland. Vi oppsummerte denne delen av dialogen slik i fjor: 6 rapporter på til sammen 786 sider og 1000 kilometer kjøring for hele fylkesmannens ledergruppe, 31 forskjellige lysarkpresentasjoner, 13 saker på vår nettside og 10 artikler i fylkets aviser. Denne dialogen må også gi merverdi for opplandssamfunnet. Derfor ser vi på å gjennomføre en slik kommunikasjonsmaraton som en investeringer vi gjerne tar også i framtida. Det legges ned mye arbeid og ressurser i statistikk- og faktainnhenting, analyse og produksjon av kommunebildene. De blir derfor evaluert hvert år. Evalueringen er basert på tilbakemeldinger fra kommunene via regionrådslederne og på interne vurderinger hos oss. Vi vet også at det siden vi begynte å lage kommunebilder, har skjedd mye benchmarking i kommunene. Det lages etter hvert mye statistikk og analyser også av andre. I fjor stilte vi derfor spørsmålet om kommunebildene fortsatt var nyttige, og fikk et utvetydig ja som svar. Vi tror kombinasjonen av lokalkunnskap og fagkunnskap er grunnen til at vår analyse etterspørres. Den 28. april i år fylte fylkesmannsembetene 350 år. En institusjon som har overlevd siden 1662 og vokst i betydelig grad under vekslende regjeringer de siste tiårene, fortjener en analyse. Forsker Yngve Flo ved Rokkansenteret er den som i størst grad har omtalt og analysert jubilanten. I en kronikk i Kommunal Rapport skriver han at forskjellige undersøkelser viser at lokalpolitikere og -administrasjon stort sett gir fylkesmennene god attest for det kommunerettede arbeidet som utføres. Det er tilfellet også i Oppland, viser flere undersøkelser. Kommunebildene bidrar til kunnskap om den aktuelle situasjonen og utviklingstrekkr på mange tjenesteområder i kommunene. En sammenligning mellom kommuner, slik den legges fram her, kan bidra til å øke interessen for utvikling av egen organisasjon. Vi får høre at dokumentet brukes aktivt både på politisk og administrativt nivå. I økende grad benyttes de også av fagfolk i kommunene. Det mener vi er både ønskelig og nyttig. Også for Fylkesmannens medarbeidere er arbeidet med kommunebilder nyttig. Det gjør at vi hele tiden må oppdatere oss, analysere og prioritere. Mye av statistikkgrunnlaget kommer fra KOSTRA, selv om også andre kilder benyttes. Fylkesmannen ønsker å understreke viktigheten av at kommunene holder høyt nivå på innrapportering i KOSTRA. Fylkesmannen i Oppland støtter kommunene i fornyings-, kvalitets- og utviklingsarbeid. Kommunebildene er et verktøy som kan brukes i slikt arbeid. God lesing! Kristin Hille Valla

6 2 Overordnet 2.1 Befolkningsdata Befolkningssammensetning Befolkningssammensetningen har betydning for dimensjoneringen av de kommunale tjenestene. Ulike aldersgrupper er kriterier i kostnadsnøklene i inntektssystemet, og vil i stor grad bestemme kommunenes inntekter. Befolkning 0-15 år har større vekt i kostnadsnøkkelen enn gruppen over 67 år Lillehammer 0521 Øyer 0522 Gausdal EKA05 Oppland EAKUO Landet uten Oslo Andel 0-15 år Andel 67 år og over Diagram: Andel av befolkningen inntil 15 år og 67 år og eldre (Kilde: krd.dep.no) De fleste kommunene i Oppland har en relativt stor andel eldre og relativt få unge. Dette gjelder også i Lillehammer-regionen. Alle kommunene har en lavere andel 0-15-åringer og en høyere andel 67 år og eldre enn landsgjennomsnittet. Alle kommunene har omtrent samme andel unge som fylkesgjennomsnittet. Lillehammer og Øyer har en lavere andel i den eldste gruppen enn fylkesgjennomsnittet, mens Gausdal har en høyere ande Fødselsoverskudd Lillehammer 0521 Øyer 0522 Gausdal EKA05 Oppland EAKUO Landet uten Oslo -2-4 Levendefødte per 1000 innbyggere Døde per 1000 innbyggere Fødselsoverskudd per 1000 innbyggere Diagram: Fødselsoverskudd pr innbyggere i 2011 (Kilde: ssb.no/kostra)

7 Både Lillehammer og Øyer hadde fødselsoverskudd i Gausdal hadde fødselsunderskudd, som var større enn fylkesgjennomsnittet. Dette skyldes først og fremst at dødsraten er vesentlig større enn fylkesgjennomsnittet. Lillehammer hadde høyere fødselsrate og lavere dødsrate enn gjennomsnittet for Oppland. Øyer hadde litt lavere fødselsrate, men også lavere dødsrate enn gjennomsnittet Inn- og utflytting Lillehammer og Gausdal hadde innflyttingsoverskudd i 2011, omtrent på linje med fylkesgjennomsnittet. Øyer hadde like mye utflytting som innflytting Lillehammer 0521 Øyer 0522 Gausdal EKA05 Oppland EAKUO Landet uten Oslo Innflytting per 1000 innbyggere Utflytting per 1000 innbyggere Innflyttingsoverskudd per 1000 innbyggere Diagram: Flyttebalanse pr innbyggere i 2011 (Kilde: ssb.no/kostra) Pendling Arbeidsplasser er en viktig faktor for å øke innflyttingen til kommunen. I Lillehammer er andelen av befolkningen som pendler ut av kommunen for å komme seg på jobb mye lavere enn både gjennomsnittet i Oppland og landsgjennomsnittet Lillehammer 0521 Øyer 0522 Gausdal EKA05 Oppland EAKUO Landet uten Oslo Diagram: Andel av befolkningen år som pendlet ut av bostedskommunen i 2011 (Kilde: ssb.no/kostra)

8 Både Øyer og Gausdal har andel pendlere som ligger godt over både fylkes- og landsgjennomsnittet. Dette er et naturlig bilde der små kommuner ligger ganske nært et regionsenter. I realiteten er regionen et felles bolig- og arbeidsmarked Befolkningsutvikling totalt Alle kommunene i Lillehammer-regionen har hatt befolkningsvekst de siste fire årene. Både Lillehammer og Øyer hadde befolkningsvekst godt over gjennomsnittet for fylket, men under landsgjennomsnittet Lillehammer 0522 Gausdal 0521 Øyer Oppland Landet Digram: Befolkningsendring i % i perioden (Kilde: ssb.no) 2.2 Økonomi Driftsinntekter I mai hvert år presenterer Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) data for korrigerte frie inntekter for foregående år for samtlige kommuner. Som frie inntekter regnes skatt på inntekt og formue, statlig rammetilskudd, eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter. For å gjøre tallene sammenlignbare blir summen av disse inntektspostene korrigert for variasjon i utgiftsbehov. Dataene blir presentert som prosent av landsgjennomsnittet. Alle kommunene i regionen hadde inntekter på nivå med eller over gjennomsnittet for fylket. Lillehammer og Gausdal ligger litt under landsgjennomsnittet, mens Øyer ligger på landsgjennomsnittet. Lillehammer Øyer Gausdal Oppland Landet Tabell: Korrigerte frie inntekter i % av landsgjennomsnittet i (Kilde: St.prp.nr ) Det er veldig ulikt mellom kommunene hvor stor andel av de frie inntektene som kommer fra eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter. I tabellen under er vist inntektsnivået når vi ser bort fra disse inntektene.

9 Når vi tar bort lokale inntekter ligger både Lillehammer og Øyer under både fylkes- og landsgjennomsnittet. Gausdal ligger over fylkesgjennomsnittet, men under landsgjennomsnittet. Lillehammer Øyer Gausdal Oppland Landet Tabell: Korrigerte frie inntekter, ekskl eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter, i % av landsgjennomsnittet i (Kilde: St.prp.nr ) Mange kommuner har også inntekter fra utbytte i selskaper. I tabellen nedenfor er vist utbytteinntekter i % av frie inntekter. Både i Lillehammer og Gausdal betyr utbytteinnteker mer enn både fylkes- og landsgjennomsnittet. I øyer betyr utbytteinntekter mer enn landsgjennomsnittet, men mer enn fylkesgjennomsnittet. Lillehammer Øyer Gausdal Oppland Landet 7,4 2,2 5,2 2,6 2,1 Tabell: Utbytteinntekter i % av landsgjennomsnittet i (Kilde: St.prp.nr ) Prioritering Som uttrykk for prioritering av midler til de ulike tjenesteområdene brukes ofte netto driftsutgifter. For å få sammenlignbare tall må det korrigeres for folkemengde. Utgiftene regnes pr. innbygger i målgruppen. På de fleste tjenesteområdene er det ganske stor forskjell på kommunenes utgifter. Kostratallene kan brukes til å analysere de enkelte kommuners utgifter innen de enkelte tjenesteområder. Det kan være nyttig å sammenligne utviklingen over tid for egen kommune, men det kan også være nyttig å sammenligne med andre kommuner for å vurdere sin egen prioritering. Der kommunen finner store avvik i forhold til andre kommuner, kan det være grunnlag for en nærmere analyse. Dette kan være svært nyttig i budsjettprosessen, hvor det ofte er spørsmål om å finne rom for nye prioriterte tiltak. Det kan være gode grunner til at tallene er som de er, men det er nyttig å vurdere ressursinnsatsen på de ulike tjenesteområder. Prioritering 2011 Netto driftsutgifter, kr Lillehammer Øyer Gausdal Gj.snitt Oppland Gj.snitt landet u/oslo til barnehage pr innbygger 1-5 år til grunnskolesektor (202, 214, 215, 222, 223) pr innbygger 6-15 år til kommunehelse-tjeneste pr innbygger til pleie- og omsorgtjenesten pr innbygger til sosialtjenesten pr innbygger år til barnevern totalt (244, 251, 252) pr innbygger 0-17 år til administrasjon og styring pr innbygger Tabell: disponering av frie inntekter, kr pr innbygger i målgruppen, i 2011 (Kilde: ssb.no/kostra)

10 Lillehammer bruker mest i regionen til barnehage, pleie- og omsorgstjenester og barnevern. Øyer bruker mest både til grunnskole og til kommunehelsetjeneste, og ligger over både fylkes- og landsgjennomsnittet på disse områdene. Lillehammer bruker minst til administrasjon og styring, med Øyer like over. Begge kommunene bruker mindre på administrasjon enn både fylkes- og landsgjennomsnittet. Gausdal bruker minst på både sosialtjeneste og barnevern, og ligger på disse områdene under både fylkes- og landsgjennomsnittet. Lillehammer bruker minst på kommunehelsetjeneste, og ligger under både fylkes- og landsgjennomsnittet på det området. Gausdal bruker mest på administrasjon og styring Enhetskostnader Enhetskostnader 2011 Brutto driftsutgifter, kr Lillehammer Øyer Gausdal Gj.snitt Oppland Gj.snitt landet u/oslo pr barn i kommunal barnehage pr elev til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223) pr kommunal plass i plo-institusjon pr sosialhjelpsmottaker pr barn til barnevern (funksj 244, 251 og 252) pr. mottaker av kommunale pleie og omsorgstjenester Tall mangler ,0 pr km kommunal vei og gate Tabell: Brutto driftsutgifter pr bruker på tjenesteområder i 2011 (Kilde: ssb.no/kostra) For å si noe om effektiviteten innen de ulike tjenesteområdene tas ofte utgangspunkt i brutto driftsutgifter pr. bruker. Nøkkeltallene nedenfor viser driftsutgifter for den delen av tjenesteproduksjonen som skjer i kommunens egen regi, og er korrigert for dobbeltføringer som skyldes viderefordeling av utgifter eller internkjøp. Det er store forskjeller mellom kommunene når det gjelder enhetskostnader. Alle kommunene i regionen har høyere enhetskostnader til grunnskole enn landsgjennomsnittet. Lillehammer har høyest enhetskostnader innen de fleste områder, og ligger stort sett over både fylkes- og landsgjennomsnittet. Gausdal har høyest enhetskostnader på sosialhjelp og ligger der godt over både fylkes- og landsgjennomsnittet. Øyer lar lavest enhetskostnader på kommunal vei og gate og ligger på det området under både fylkes- og landsgjennomsnittet Netto driftsresultat Netto driftsresultat er bunnlinja i årets driftsregnskap, slik det er definert i de kommunale regnskapsbestemmelser. Dette viser resultatet av årets drift etter at alle inntekter og utgifter (inkl. renter og avdrag) er ført. For å gjøre tallene sammenlignbare mellom kommunene er vist netto driftsresultat i % av driftsinntektene. Det er i diagrammet under vist tall for de tre siste årene. Netto driftsresultat viser hva som er igjen til avsetninger og til egenfinansiering av investeringer. Faglige råd anbefaler at netto driftsresultat bør utgjøre minimum 3 % av driftsinntektene, i hvert fall som et gjennomsnitt over noen år.

11 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0, Lillehammer 0521 Øyer 0522 Gausdal EKA05 Oppland EAKUO Landet uten Oslo Diagram: Netto driftsresultat i % av driftsinntekter (Kilde: ssb.no/kostra) Alle de tre kommunene i regionen hadde en klar resultatforverring fra 2010 til Dette er helt i samsvar med den gjennomsnittlige utviklingen både i fylket og i landet totalt, som også viste en liten forverring fra 2010 til Både Lillehammer og Øyer hadde netto driftsresultat som var lavere enn både fylkes- og landsgjennomsnittet i Gausdal hadde netto driftsresultat på 2,6 % av driftsinntektene i 2011 og lå litt over både fylkes- og landsgjennomsnittet. Lillehammer hadde en reduksjon i netto resultatgrad fra 4,3 % i 2010 til 1,4 % i Gjennomsnittlig har kommunene i Oppland hatt litt bedre resultater enn landsgjennomsnittet de tre siste årene. Mens netto driftsresultat viser resultatet av årets drift, viser regnskapsmessig resultat situasjonen etter avsetning til fond, bruk av fond og overføringer til investeringsregnskapet (interne transaksjoner). Budsjettet skal alltid vedtas med et regnskapsmessig resultat i 0. Regnskapsmessig mer-/mindre-forbruk viser derfor bare avvik fra budsjett. Kommuner som får negativt regnskapsresultat (merforbruk) må dekke dette inn igjen senest to år etter regnskapsåret. Ingen kommuner i regionen har p.t. regnskapsmessig merforbruk som skal dekkes inn Investeringer, gjeld og reserver I det kommunale regnskapssystemet skal investeringer føres i et eget regnskap og kan finansieres enten av årets driftsmidler, tidligere avsetninger (fond) eller lånefinansieres. Renter og avdrag på låneopptakene skal imidlertid dekkes av de løpende inntektene. Lån til investering i bygninger har ofte en løpetid på over 20 år. Lånefinansiering av investeringer vil binde opp deler av driftsinntektene over mange år. Det er derfor de løpende inntektene som setter grensene for hvor mye kommunene kan lånefinansiere. Hvordan investeringene finansieres vil ha stor betydning for kommunens økonomiske handlefrihet framover. Et høyt investeringsnivå gir seg som regel uttrykk i høy lånegjeld. Investeringene varierer ofte ganske mye fra år til år. Derfor er det nyttig å se på utviklingen over noen år. For å kunne sammenligne mellom kommuner vises i figuren under investeringsutgifter i % av driftsinntektene.

12 Lillehammer 0521 Øyer 0522 Gausdal EKA05 Oppland EAKUO Landet uten Oslo Diagram: Brutto investeringsutgifter i % av driftsinntekter (Kilde: ssb.no/kostra) Investeringsnivået i alle tre kommuner er betydelig nedtrappet fra 2009 til Tallene i 2009 gjenspeiler de ekstra vedlikeholdsmidlene som ble overført fra staten. Gausdal og Øyer har også i 2010 et høyt investeringsnivå, og ligger godt over både fylkes- og landsgjennomsnittet. Lillehammer har hatt et ganske lavt investeringsnivå de siste tre årene. For å vurdere den økonomiske statusen til kommunene er det av stor interesse å se på lånenivået. I diagrammet under er vist langsiktig gjeld Lillehammer 0521 Øyer 0522 Gausdal EKA05 Oppland EAKUO Landet uten Oslo Diagram: Langsiktig gjeld (ekskl pensjonsforpliktelser) i % av driftsinntekter (Kilde: ssb.no/kostra) Nivået på langsiktig gjeld sier ikke alt om hvor belastende gjelda er for kommunen, da en del av gjelda kan være lån til formål som i teorien skal være sjølfinansierende. Kommunene investerer mye i VAR-området, hvor utgiftene til renter og avdrag kan veltes over på gebyrer fra abonnentene. Det er ikke alltid dette skjer samtidig, så det kan i alle fall bli en likviditetsbelastning for kommunen. Noen investeringer er så store at kommunen kan velge å avstå fra å la alle kostnadene slå ut i gebyrene. En del av kommunenes langsiktige gjeld kan

13 også være lån til videre utlån, for eksempel startlån fra Husbanken. Slike lån skal også i prinsippet være sjølfinansierende, men nedbetalingene kan være i utakt med kommunens nedbetalingsplan til Husbanken. Det er også for slike lån en viss risiko for at lånene misligholdes. Nøkkeltallene i Kostra er ikke så spesifisert at dette er mulig å skille ut. Generelt er det slik at den økonomiske handlefriheten er lavere jo høyere lånegjelda er. Gausdal har høyest låneandel i regionen, men alle tre kommunene ligger over både fylkesog landsgjennomsnittet. Alle kommunene fikk redusert sin låneandel litt i Dette er positivt i forhold til å sikre økonomisk handlefrihet framover. For å opprettholde kommunens egenkapital er det viktig med en viss egenfinansiering av investeringer. I det kommunale regnskapssystemet skal det beregnes avskrivninger av investeringene for å synliggjøre verdiforringelsen på varige driftsmidler. Avskrivningene skal føres som driftsutgift, men det korrigeres for avskrivningene før netto driftsresultat beregnes. Avdrag på langsiktig gjeld føres som utgift i stedet for avskrivninger. Egenfinansieringen av investeringer bør være like stor som differansen mellom avskrivninger og avdrag på lånegjelda. På den måten vil kommunen kunne ha tilstrekkelig med midler til å holde kapitalen vedlike. For å håndtere svingninger og svikt i inntektene og uforutsette utgifter er kommunen tjent med å ha fritt disponible reserver (disposisjonsfond). Jo større inntekter/utgifter er, jo større bør disposisjonsfondet være. Hvis disposisjonsfondet reduseres fra år til år, kan dette være et tegn på at driftsnivået er for høyt i forhold til inntektene. Problemet kan skyves ut i tid ved å tære på oppsparte midler, men på et tidspunkt vil reservene være oppbrukt. Da vil kommunen ikke lenger ha økonomisk handlefrihet. Som diagrammet viser er det stor forskjell på hvor store disposisjonsfond kommunene i regionen har. Lillehammer har lavest disposisjonsfond i % av driftsinntektene, men har hatt avsetninger til fond de to siste årene. Øyer har også klart å bygge opp fondet noe de siste to årene. Gausdal har høyest fond i regionen. Kommunen har også klart å avsette til fondet i Gausdals fond er på et bra nivå, og det er viktig at det ikke tæres på fondet for å dekke opp for høye driftskostnader. Dersom deler av fondet brukes til egenfinansiering av investeringer vil behovet for nye låneopptak reduseres. Dette vil bidra positivt til å øke handlefriheten framover Lillehammer 0521 Øyer 0522 Gausdal EKA05 Oppland EAKUO Landet uten Oslo Diagram: Disposisjonsfond i % av driftsinntekter (Kilde: ssb.no/kostra)

14 2.2.6 Økonomisk status Lillehammer kommune har hatt en svak finansiell stilling noen år etter 2008 som viste regnskapsmessig merforbruk på vel 20 Mill kr. Dette klarte kommunen å dekke inn i 2010, med et netto driftsresultat på 4,3 % av driftsinntektene. I 2011 ble netto driftsresultat bare 1,4 % av driftsinntektene, og det er noe lavere enn anbefalt nivå. Dette kan tyde på at driftsnivået fortsatt er noe høyt i forhold til inntektene. Den langsiktige økonomiske handlefriheten er også redusert ved at kommunen har forholdsvis høy lånegjeld. Investeringsnivået ble noe redusert i 2011 og kommunen klarte å redusere lånegjelda litt. Kommunens investeringsnivå har de siste tre årene ligget på et lavere nivå enn både fylkesog landsgjennomsnittet. For å klare å redusere på gjeldsnivået er det viktig med en viss egenfinansiering av investeringene. På den måten kan utgiftene til renter og avdrag begrenses, slik at det ikke legger beslag på en for stor del av driftsinntektene hvert år. Kommunen bør også frigjøre driftsmidler til å bygge opp igjen en noe større buffer mot svingninger i utgifter og inntekter. Øyer kommune har en forholdsvis svak finansiell stilling ved utgangen av Netto driftsresultat har blitt redusert både i 2010 og 2011 og lå i 2011 på 1,3 % av driftsinntektene. Dette er noe lavt i forhold til anbefalt nivå på rundt 3 %. For å ha en sunn økonomi er det viktig å få til en tilpasning av driftsnivået slik at netto driftsresultat kan komme opp på anbefalt nivå. Kommunen har et forholdsvis høyt lånenivå, som ligger over fylkesgjennomsnittet men litt under landsgjennomsnittet. Kommunen har redusert investeringsnivået de to siste årene og dermed klart å redusere lånenivået noe. Kommunen bør forsøke å frigjøre noe mer driftsmidler til egenfinansiering av investeringer og til avsetning til disposisjonsfond. Dette vil styrke den økonomiske handlefriheten framover. Gausdal har ved utgangen av 2011 en forholdsvis bra finansiell stilling. Netto driftsresultat var på et bra nivå både i 2010(3,3 %) og 2011(2,6 %). Dette kan tyde på en bra tilpasning av de løpende utgiftene til de tilgjengelige inntektsrammer. Det bidrar positivt til handlefriheten at kommunen har et bra nivå på disposisjonsfondet. Kommunens langsiktige handlefrihet reduseres noe som følge av høy lånegjeld. Gjeldsnivået ligger godt over både fylkes- og landsgjennomsnittet. Investeringsnivået ble noe redusert i 2010 og 2011, men lå også i 2011 over både fylkes- og landsgjennomsnittet. Det høye gjeldsnivået gjør at renter og avdrag legger beslag på en vesentlig del av driftsinntektene. Kommunen bør bestrebe seg på å redusere lånegjelda, både ved å dempe investeringsnivået og ved at investeringer i større grad finansieres med egne midler.

15 2.3 Plan Plandelen av plan- og bygningsloven er forholdsvis ny, noe som preger planarbeidet i fylket. Det legges ned mye arbeid i kompetanseoppbygging. Loven stiller strenge krav til utredninger og tilrettelegging for medvirkning slik at planprosessene blir mer tidkrevende enn tidligere. Samtidig er det Fylkesmannens erfaring at gode planprosesser gir større eierforhold og bedre planer, noe som virker tidsbesparende i det videre arbeidet med håndheving, detaljplanlegging og gjennomføring av planene. Planaktiviteten i fylket økte fra 2010 og var i 2011 på høyde med toppåret i I 2011 uttalte Fylkesmannen seg til 391 plansaker (ofte flere ganger til samme plan). Uttalelsene var slik fordelt på plantyper: 55 kommune(del)plan, 331 reguleringsplan og 5 andre plantyper. Behovet for veiledning er stort, antall henvendelser fra kommunene til Fylkesmannen om ulike typer veiledningsspørsmål er høyt. Opplæringsarbeidet som startet i 2009 blir videreført i 2012 og vil rette seg både mot politikere og administrasjon. En særlig utfordring for kommunene framover blir å følge opp vedtatte kommunale planstrategier. For generell veiledning og nyheter bl.a. om plansamlinger viser vi til Planstrategi Alle kommuner skal vedta kommunal planstrategi senest ett år etter konstituering av nytt kommunestyre. Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutviklingen og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden ut fra dette. Det skal tas stilling til om gjeldende kommuneplan eller deler av denne må revideres, eller om planen kan videreføres uten endringer. De fleste kommuner i Oppland har god framdrift på dette arbeidet. Mange av kommunene har prioritert viktige planarbeider for neste fireårsperiode. Det blir sentralt å avsette nok ressurser til disse arbeidene. Hovedutfordring: Vedta og følge opp kommunal planstrategi Planstatus i regionen Jevnlig oppdatering av kommunenes overordna planverk er sentralt for å oppnå helhetlig forvaltning, fornyet eierforhold og bedre oppfølging av planene. Kommuneplanens samfunnsdel bør oppdateres før eller samtidig med kommuneplanens arealdel, slik at føringer fra samfunnsdelen kan legges til grunn for arbeidet med arealdelen. Oppdaterte arealdeler gir det beste grunnlaget for en effektiv detaljplanlegging, og reduserer behovet for dispensasjoner. Det er videre nødvendig for kommunene å øke kompetansen innen temaene konsekvensutredning (særlig vurdering av konsekvensutredningskrav), planprogram, planbeskrivelse og risiko- og sårbarhetsanalyse. Kompetansebehovet er også stort innen nyere fag- og lovområder som klima-/energihensyn, naturmangfoldlov, folkehelse, universell utforming og nye prosesskrav om medvirkning fra barn og unge samt andre grupper som krever spesiell tilrettelegging.

16

17

18 Kommuneplaner Av kommunene i regionen har Lillehammer den mest oppdaterte kommuneplanen, med arealdel fra 2011 og samfunnsdel fra I Gausdal er kommuneplanens arealdel vedtatt i 2006, mens samfunnsdelen er fra Øyer kommune har en eldre arealdel fra 2000 og samfunnsdel fra Både Gausdal og Øyer har nyere kommunedelplaner for de delene av kommunene der utbyggingspresset er størst. Kommunene i Lillehammerregionen bør fortsatt ha fokus på revisjon og oppdatering av overordna planer. Status for temaet samfunnssikkerhet og beredskap i kommuneplanene er gitt i kap Reguleringsplaner Planaktiviteten i Lillehammerregionen har økt kraftig de siste årene fra 25 reguleringsplaner til høring i 2008, til 47 reguleringsplaner i 2010 og Flest reguleringsplaner er fremmet i Lillehammer og Øyer. Planene i regionen gjelder i hovedsak bolig- og næringsområder og områder for fritidsbebyggelse. Reguleringsplaner som fremmes har varierende standard, og Fylkesmannen har ofte merknader til planforslagene for å forbedre kvaliteten på planmaterialet og for å sikre bedre ivaretakelse av nasjonale mål. Enkelte oppstartvarsler er ufullstendige, bl.a. med mangelfulle vurderinger av krav om konsekvensutredning. Fra tid til annen oppstår konflikt mellom lokale utbyggingsønsker og nasjonale mål og interesser, og Fylkesmannen fremmet innsigelse til seks planforslag i regionen i Grunnlag for innsigelsene var hensyn til barn og unges interesser (Stampesletta, Lillehammer og Byparken i Follebu, Gausdal) konflikt med nasjonale føringer for tettstedutvikling og varehandel (Rosenlund bydelssenter, Lillehammer og reguleringsplan for Øyer sentrum), manglende hensyn til vassdrag og flom (Forsetseterlia kalkbrudd, Gausdal og Rybakken, Øyer). Flere av innsigelsene er løst gjennom justering av planforslagene. Antall reguleringsplaner som FMOP har uttalt seg til , Lillehammerregionen Lillehammer Gausdal Øyer Note til figur: Statistikken omfatter både oppstartvarsler og planforslag som Fylkesmannen har fått tilsendt til høring. Oppstartvarsel og høring av samme plan innenfor samme år, er regnet som en plan. Det samme gjelder dersom det har vært flere høringer av samme planforslag samme år. Dersom det er meldt oppstart i 2010 og planen er sendt på høring i 2011, er planen telt med hvert av årene. Dette kan forårsake noe avvik i forhold til kommunenes egne oversikter over antall planer. Dispensasjoner Totalt antall dispensasjonssaker er relativt stabilt i regionen, men fordeler seg ulikt mellom kommunene. Hovedtyngden av saker kommer fra Gausdal. Mens antall dispensasjoner har økt i Gausdal i 2010 og 2011, er det et jevnt og lavt nivå i Lillehammer og Øyer. De fleste

19 dispensasjonssakene gjelder fradeling av tomter og oppføring av boliger/fritidsboliger eller tilbygg på eksisterende hytter i LNF-områder. Kommunene i Lillehammerregionen bør særlig være oppmerksom på dispensasjoner i landbruksområder, fjellområder nær og i villreinens leveområder og langs vann og vassdrag. Gausdal kommune må etablere rutiner som sørger for at ev. dispensasjoner innenfor verneområdet i Langsua får en samordnet behandling etter verneforskrift og plan- og bygningslov. Antall dispensasjonssaker som Fylkesmannen har uttalt seg til , Lillehammerregionen Lillehammer Gausdal Øyer Kommunen har ansvar for at fylkeskommunen og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, gis anledning til å uttale seg før dispensasjon gis. Det hender dessverre at kommuner innvilger dispensasjoner uten at saken har vært på høring. Vedtak i saken kan da bli erklært ugyldig. Fylkesmannen minner om nettstedet og oppfordrer kommunene til å bruke dette aktivt. Her finnes blant annet gjennomgang av saksgangen ved dispensasjonssaker, og en oversikt over hvilke saker som skal sendes på høring til hvem. Digitalisering av planer Prosjektet Plansatsing i Hedmark og Oppland ble igangsatt i Dette er et samarbeidsprosjekt hvor Fylkesmannen, fylkeskommunen og Statens vegvesen deltar og Statens kartverk er ansvarlig for gjennomføring. Hovedmålsettingen med prosjektet er at alle relevante arealplaner innen 2012 skal være på digital standard og tilgjengelig på internett. Ett av tiltakene i prosjektet har vært digitalisering av alle relevant reguleringsplaner innen utgangen av Det er gitt tilskudd til kommunene for å gjennomføre dette, og mange kommuner har kommet langt i arbeidet. Pr. september 2012 er tilnærmet 100 % av alle planer det var søkt om støtte til digitalisert, og i løpet av året er det gjort en stor jobb for å sluttføre dette. Plansatsingsprosjektet skal også bidra til å etablere hensiktsmessige samarbeidsarenaer og forbedre effektiviteten og kvaliteten i planbehandlingen. Dette vil man oppnå gjennom å utvikle og sette i drift digitale planregister og planbehandling på nett. Det er et mål at alle kommuner i Hedmark og Oppland har innført digitalt planregister og plandialog eller planinnsyn i løpet av 2012, med integrasjon mot kommunenes sak/arkiv system i henhold til GeoIntegrasjons-standarden. Det har vist seg å være store utfordringer knyttet til koblingen mot kommunenes sak/arkiv system.

20 Statusoversikt pr. september 2012: Digitalisering av reguleringsplaner Digitalt planregister Valdresregionen Ok Ok Ok Hadeland Ok Ok (unntatt Lunner) Plandialog/Planinnsyn Installert, ikke i bruk Gjøvikregionen Ok Ok Ok (unntatt Gjøvik, Søndre og Nordre Land) Lillehammerregionen Ok Ok Ok (unntatt Lillehammer) Midt-Gudbrandsdal Ok Installert, delvis tatt i bruk Nord-Gudbrandsdal Ferdig høst 2012 Nei Nei Nei Kommunene i Lillehammerregionen har kommet langt i å ta i bruk digitalt planregister og plandialog/planinnsyn, bare Lillehammer har ikke tatt plandialog/planinnsyn i bruk. Hovedutfordringer: Oppdatere eldre planer i tråd med nasjonale og regionale føringer Øke kompetansen rundt nye lovkrav og fagområder Installere og ta i bruk plandialog Nasjonale forventninger Regjeringen fastsatte i juni 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging som tydeliggjør nasjonale prioriteringer innenfor utvalgte tema. Forventningene skal følges opp i arbeid med kommunale planstrategier og er retningsgivende ved utarbeiding av regionale og kommunale planer etter plan- og bygningsloven. Klima og energi Alle kommunene i Lillehammerregionen har vedtatt klima- og energiplan. Det forventes at kommunene følger opp gjeldende klima- og energiplaner, og legger til rette for redusert energibruk, reduserte klimagassutslipp, energieffektivisering og utbygging av fornybar energi. Viktige virkemidler i planleggingen er bl.a. å vektlegge samordnet areal- og transportplanlegging og sette krav til energiløsninger i nye utbyggingsområder. Det er også sentralt at kommunene tar hensyn til konsekvensene av klimaendringene i sin planlegging. Viktige virkemidler i klimatilpasningsarbeidet er utarbeiding av risiko- og sårbarhetsanalyser der mulige virkninger av klimaendringene synliggjøres, innarbeiding av hensynssoner i arealplaner for å unngå utbygging i fareområder samt innarbeiding av avbøtende tiltak for å unngå tap av menneskeliv og forebygge ulike typer skader. Se mer utfyllende informasjon i kap. 2.5 Klima.

21 By- og tettstedutvikling By- og tettstedutvikling med tilrettelegging av bolig- og næringsarealer er sentrale plantema for kommunene i regionen. Øyer kommune har gjennomført et større stedsutviklingsprosjekt for sentrumsområdene i Øyer sør med bred medvirkning både fra barn/unge og lokalt næringsliv. Lillehammer har gjennom revisjon av kommuneplanen satt fokus på fortetting og transformasjon av sentrale byområder. Kommunene bør satse på videreutvikling og styrking av eksisterende tettsteder og sentrumsområder som attraktive møteplasser, og unngå etablering av eksterne bilbaserte kjøpesentre. For å oppnå en bærekraftig by- og tettstedutvikling er det viktig at kommunene legger vekt på fortetting kombinert med sikring av gode utearealer og transportløsninger for kollektivtrafikk, syklende og gående. Høy arealutnytting i byggesona vil både gi redusert utbyggingspress på dyrka mark og redusert transportbehov. Samtidig ligger det en helse- og miljøgevinst i at flere kan gå eller sykle til daglige gjøremål. Samferdsel og infrastruktur Utbygging av ny E6 i Øyer er godt i gang, mens planarbeidet for firefelts E6 til Lillehammer er påbegynt. Kommunedelplan for strekningen Biri Vingrom har vært på høring, mens strekningen fra Vingrom og nordover ligger noe fram i tid. I tillegg til E6-utbyggingen vil framføring av tospors jernbane være det viktigste samferdselstiltaket i regionen. Det forventes at kommunen har en aktiv rolle i planleggingen av de ulike prosjektene. Det forventes videre at kommunene samordner areal- og transportplanleggingen slik at transportbehovet reduseres, og at planlegging av gang- og sykkelvegnett vektlegges. Lillehammers status som sykkelby gjør at det forventes en særlig innsats på planlegging og utbygging av sykkelvegnettet her. Som følge av klimaendringene vil belastningene på infrastrukturen øke. Dette vil gi store utfordringer i planlegging, utbygging og vedlikehold av infrastrukturen, ikke minst i forhold til rassikring. Det forventes at kommunen som vanneier gjør tiltak som sikrer innbyggerne helsemessig tilfredsstillende vannkvalitet, ved å sikre vannledningsnettet og vannkilder mot naturpåkjenninger som klimaendringene vil kunne medføre. Verdiskaping og næringsutvikling Regionen har reiselivsområder med ulik grad av tilrettelegging og aktiviteter. Regionen har også store sammenhengende naturpregete områder som det er viktig å bevare av hensyn til tradisjonelt friluftsliv og biologisk mangfold/villrein, men også som en ressurs for reiselivet. Etableringen av Langsua nasjonalpark gir økte muligheter for verdiskaping og næringsutvikling basert på lokale natur- og kulturverdier. Det er en viktig utfordring å videreutvikle de ulike sonenes særpreg, på tvers av kommunegrensene. Spesielt viktig er det å sette varige yttergrenser for alpin-, hotell- og hytteutbyggingen mot villreinens leveområder og viktige friluftsområder. Det forventes at kommunene legger til grunn et bredt verdiskapingsperspektiv for næringsutviklingen, der eksisterende og nye næringer basert på lokale natur- og kulturressurser vektlegges. Planleggingen bør bl.a. bidra til å opprettholde og videreutvikle landbruket og opprettholde et bærekraftig skogbruk. Natur, kulturmiljø, jordvern og landskap Ett av de nasjonalt verdifulle kulturlandskapene i Oppland ligger i Lillehammerregionen, dvs. Follebu Rudsbygd i Gausdal og Lillehammer kommuner. Området representerer landskapsregionen "Nedre dalbygder på Østlandet", og har stor landskaps- og kulturhistorisk verdi.

22 Kommunene må ha fokus på naturmangfoldlovens alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk (kap. II) som skal legges til grunn for planleggingen, og at prinsippene i lovens 8-12 om bl.a. tilstrekkelig kunnskap skal være vurdert også i en planprosess og framgå som en del av det endelige planvedtaket. Det er egne forskrifter for ordningene med prioriterte arter og utvalgte naturtyper. Kommunene i regionen har store landskapsverdier knyttet til særlig hoveddalførene, med et kulturlandskap opparbeidet og holdt i hevd gjennom lang tids bruk. Overgangen mellom kulturlandskapet i dalen og naturlandskapet i omkringliggende skog- og fjellområder gir et verdifullt landskap som må sikres gjennom bevisst planlegging og arealpolitikk. Det er en nasjonal målsetting å halvere omdisponeringen av de mest verdifulle jordressursene. Det forventes at kommunene bidrar til de nasjonale jordvernmålene ved å begrense omdisponeringen av de mest verdifulle jordressursene og redusere oppsplitting av viktige areal. Utlegging av nye bygge-/anleggsområder på dyrka og dyrkbar mark må begrenses, og de arealene som blir tatt i bruk til slike formål må sikres en høy utnyttelse. Fylkesmannen ber ellers kommunene se spesielt på konsekvenser av at størrelsen på fritidsboliger er gjennomgående økende. En utvikling mot stadig større hytter og ønske om høyere standard fører med seg utfordringer når det gjelder blant annet målet om å redusere klimautslippene samt vann- og avløpsløsninger. Utstrakt bygging av separate avløpsløsninger fører til økt fare for forurensing av omgivelser, drikkevannskilder m.m. Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø Det er en utfordring å måle i hvilken grad folkehelsearbeidet er integrert i kommunal planlegging. Folkehelsearbeid drives hver dag i mange ulike sektorer. Kommunene i Lillehammerregionen har i varierende grad tatt folkehelse inn som tema i sine planstrategier. Ny folkehelselov krever at folkehelsearbeidet skal forankres i kommunenes planverk, noe som nødvendiggjør samarbeid på tvers av ulike sektorer. Kommunene er forpliktet gjennom ny lov til å identifisere sine folkehelseutfordringer. Disse skal igjen danne grunnlag for mål og strategier i folkehelsearbeidet. Kommuneplanens samfunnsdel ses på som et viktig forankringspunkt for folkehelsearbeidet, mens arealdelen domineres av temaer knyttet til det fysiske miljøet. Det fysiske miljøet og kommunenes arealplanlegging har også stor betydning for folkehelsa. I arealplanleggingen forventer Fylkesmannen at det fortsatt legges til rette for en aktiv livsstil og økt friluftsliv ved å knytte sammen sentrum, boligområder, skoler, barnehager og friluftsområder gjennom etablering av trygge og sammenhengende forbindelser for gående og syklende. Se også eget kapittel 3.3 om folkehelse. Radongass i grunnen er et viktig helsetema i arealplanleggingen. Nærmere halvparten av den radioaktive strålingen vi utsettes for kommer fra radongass i grunnen. Forebyggende tiltak må innarbeides i arealplanene der det henvises til TEK Radon. Kommunene må i sin arealplanlegging også ha nødvendig oppmerksomhet knyttet til elektromagnetisk stråling fra kraftledninger, transformatorer og lignende. Fylkesmannen understreker at prinsippene om universell utforming skal legges til grunn for all planlegging, prosjektering og gjennomføring av planer. Fylkesmannen minner også om kommunenes ansvar for å fremme likestilling og forhindre forskjellsbehandling både når det gjelder kjønn, seksuell orientering, funksjonsevne, etnisitet, religion mv., jf. likestillingsloven, diskrimineringsloven og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Fylkesmannen oppfordrer kommunene til å ta temaet inn i kommuneplanens samfunnsdel for å sikre oppfølging i alle planer.

23 Hovedutfordringer ut fra nasjonale forventninger: Følge opp klimautfordringene i regionen Vektlegge fortetting og by-/tettstedutvikling for å oppnå redusert transportbehov og ivareta natur, kulturmiljø og landskap Unngå utbygging i fareområder Følge prinsippene om fortetting med kvalitet Følge prinsippene om universell utforming Utnytte regionens muligheter for verdiskaping og næringsutvikling basert på lokale naturog kulturverdier Bidra til å sikre villreinens funksjonelle leveområder gjennom å sette varige yttergrenser for alpin-, hotell- og hytteutbyggingen mot villreinens leveområder Legge naturmangfoldloven til grunn for planlegging som berører biologisk mangfold Sørge for høy utnytting av eksisterende byggeområder for å nå målene om redusert omdisponering av dyrka mark Identifisere folkehelseutfordringer og løfte folkehelseperspektivet inn i regional og kommunal planlegging Styrke tverrfaglig samarbeid og kompetanse mellom ulike sektorer i planarbeidet

24 2.4 Samfunnssikkerhet Beredskapsmessige hensyn i samfunnsplanleggingen ROS Kommuneplan Lillehammer Øyer Gausdal Helhetlig ROS-analyse Samfunnsdel Arealdel 1. generasjon Ingen formell dokumentasjon av BIS Revidert Delvis ivaretatt Godt ivaretatt Forklaring til plansjen: Plansjen viser to forhold: Helhetlig ROS-analyse Helhetlig ROS-analyse er grunnlaget for både kriseberedskap og forebyggende beredskap i arealplanlegging. Analysen omhandler aktuelle uønskede hendelser som kommunen selv har definert (eks skred, flom, radon, farlig godsulykke, eksplosjon/større brann etc.). Iht. lov om kommunal beredskapsplikt skal kommunens overordnede ROS-analyse revideres hvert 4. år. Beredskapsmessige hensyn (BIS) i samfunnsplanleggingen. Beredskapsmessige hensyn (BIS) i kommuneplanverket (kommuneplanens samfunnsdel og arealdel). I samfunnsdelen ber vi kommunen om å beskrive målsettinger og føringer for samfunnssikkerhet og beredskap i arealplansammenheng. FM har ikke innsigelsesmulighet til samfunnsdelen i en kommuneplan når det gjelder samfunnssikkerhet og beredskap, men kun ifm arealdisponering (areal- og reguleringsplaner). I arealdelen blir det viktig å tegne inn hensynssoner på plankartet for aktuelle temaer/hendelser som spesielt berører fare for liv/helse, miljø og kritisk infrastruktur med aktuelle bestemmelser og eller retningslinjer for arealbruken i et område uavhengig av det planlagte arealformålet (settes inn i planbestemmelsene). Alternativt kan det benyttes temakart som vedlegg til plankartet.

25 Status for Lillehammerregionen: Helhetlig ROS-analyse: Endringer fra 2011: Ingen. Lillehammer kommune er i prosess med revisjon av sin helhetlige ROS-analyse. Konklusjon: God status på helhetlig ROS-analyser for regionen. BIS: Endringer fra 2011: Lillehammer kommune er ferdig med revisjon av sin arealdel. BIS i arealdelen meget godt ivaretatt. Konklusjon: Regionen har generelt en for dårlig dokumentasjon av beredskapsmessige hensyn i sitt overordnede kommuneplanverk. Forventninger kommende år: ROS: FM er godt fornøyd med at alle kommunene i regionen har revidert sin ROS siden Men vi savner en tydeligere dokumentasjon på hvilke tiltak kommunene vil gjennomføre i forbindelse med klimatilpasning. Hendelsene på flom, masseførende skred, avrenning og overvannsproblematikk i den senere tid bidrar til økt satsning på klimatilpasning. FM forventer at kommunene med utgangspunkt i Veileder : Klimatilpasning på og egne hendelser i større grad konkretiserer aktuelle tiltak som: BIS: Kartlegging av potensielt utsatte områder i forbindelse med framtidig utbygging Vurdering av sikringstiltak for eksisterende bebyggelse/infrastruktur, som er utsatt eller kan bli utsatt for naturpåkjenninger som følge av klimaendringene. Eksisterende ROS-analyser bør oppdateres med nye data/fakta og vurderinger som kommunen gjennomfører innenfor klimatilpasning. Det er viktig å se klimatilpasningen utover egen kommunegrense når det gjelder konkrete tiltak innenfor arealplanlegging og kompetanse generelt og vi anbefaler et godt interkommunalt samarbeid FM forventer en større systematikk og mer helhetlig arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap i samfunnsplanleggingen. Helhetlig ROS-analyse er et dokument som vi forventer blir benyttet som grunnlag i all kommunal planlegging. I planprogrammet ved oppstart forventer vi at samfunnssikkerhet og beredskap vurderes i en videre utredning av planen. I utredningen av planen forventer vi en beskrivelse av hvordan samfunnssikkerhet og beredskap skal følges opp og at det gjennomføres en risiko- og sårbarhetsanalyse i forbindelse med konsekvensutredningen. I høringsforslaget til samfunnsdelen i kommuneplanen forventer vi at samfunnssikkerheten blir ivaretatt ved hjelp av klare mål og føringer. I høringsforslaget til arealdelen i forventer vi at arealer som er utsatt for særlige farer (naturpåkjenninger, risikovirksomhet etc) blir vist som hensynssone(r) med bestemmelser/retningslinjer. FM forventer at DSBs nye digitale kartinnsynsløsning med informasjon om risiko- og sårbarhet, samt InnlandsGis blir aktivt benyttet i arealplanleggingen.

26 2.4.2 Kommunal beredskapsplan Beredskap plan Krise Evaku Info Varsl. Ressur Lillehamme Øyer Rr Gausdal 2012 Godt ivaretatt Delvis ivaretatt Ikke ivaretatt Forklaring til plansjen Plansjen viser status for kommunal beredskapsplan i regionen. Dato for oppdatert plan i grått. I de lyseblå feltene står dokumenter planen minimum skal inneholde: Plan for kommunens kriseledelse Evakueringsplan Plan for informasjon til befolkningen og media Varslingslister Ressursoversikt Det presiseres at sivilbeskyttelsesloven med forskrift også krever at beredskapsplaner som er tilvirket med hjemmel i andre lover, f.eks. lov om helsemessig og sosial beredskap, smittevernloven, mv, også skal være del av den overordnede beredskapsplanen.

27 2.5 Klima Klima- og energiplaner Alle kommuner ble oppfordret til å utarbeide klima- og energiplaner innen 1. juli 2010 jf. statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene. Som kartet viser har de fleste Opplandskommuner nå vedtatte egne planer i tillegg til at to regioner har vedtatt regionale planer. Både Lillehammer, Øyer og Gausdal har vedtatt kommunale klima- og energiplaner. Det er noe varierende hvordan planene er fulgt opp både når det gjelder mål om redusert energibruk og reduserte klimagassutslipp. Fylkesmannen etterlyser et tydelig engasjement i klimaarbeidet fra alle kommunene i regionen. Det er viktig at kommunene følger opp vedtatte planer i forhold til å identifisere og gjennomføre tiltak i egen kommune jf. statlig planretningslinje for klima- og

28 energiplanlegging. Revisjon av klima- og energiplanene må vurderes i forbindelse med vedtak av kommunal planstrategi Klimagassutslipp Totale utslipp av klimagasser i Lillehammerregionen ble redusert i 2008 og 2009, og er nå litt under utslippsnivået i 1991 (se figur). Reduksjonen har sammenheng med reduserte utslipp fra regionens avfallsdeponi. Kommunefordelte utslippstall for 2010 og 2011 foreligger ikke fra SSB, men nasjonale tall viser en svak nedgang i 2011 etter en periode med høye utslipp. Lavere utslipp fra fyring samt olje- og gassutvinning har bidratt mest til nedgangen nasjonalt. Utslipp av klimagasser Lillehammerregionen (1000 tonn CO2-ekvivalenter) Kilde: SSB Gausdal Øyer Lillehammer Kommunene har satt seg noe ulike mål i sine klimaplaner. Gausdal og Øyer har som mål å redusere klimagassutslippene til 1995-nivå innen henholdsvis 2013 og Som langsiktig mål skal Lillehammer redusere utslipp av klimagasser med minst 20 prosent innen 2020, mens Gausdal og Øyer har mål om 30 prosent reduksjon innen Skal målene nås krever dette en offensiv og målrettet innsats. Det er viktig at kommunene iverksetter tiltakene som er angitt i de kommunale handlingsplanene, og jevnlig evaluerer resultatene av egen innsats. I Lillehammerregionen utgjør mobil forbrenning fra vegtrafikk om lag halvparten av utslippene, mens prosessutslipp fra landbruket er en annen hovedkilde. Kommunene bør rette særlig innsats mot disse utslippskildene. Kommunesektoren har muligheter for å påvirke om lag 20 prosent av Norges klimagassutslipp og kan bidra både som aktør (virksomhet) og som tilrettelegger (planmyndighet) for å redusere utslippene. Stikkord er energieffektivisering og energiomlegging, forbruk og innkjøp, arealbruk og transport, bygg, vann- og avfallshåndtering, jord- og skogbruk. Lillehammer kommune har gjennomført tiltak for energieffektivisering og energiomlegging i egen bygningsmasse over flere år. Det er også foretatt utskifting av gatelys til lavenergibelysning. Det pågår utbygging av fjernvarmeanlegg i Lillehammer. Biobrenselanlegg er også etablert i Gausdal, Jørstadmoen og Tine Meieriet på Tretten mens det er lansert planer i Øyer. Som store hyttekommuner bør Øyer og Gausdal vurdere tiltak som kan redusere energibruk og transport i hytteområder.

29 Lillehammerregionen har utviklet et godt kollektivtilbud sammen med Oppland fylkeskommune, og har mange brukere i forhold til innbyggertall, noe som kan bidra til redusert biltransport. Det er viktig at videre by- og tettstedutvkling støtter opp om kollektivsatsingen. Lillehammers status som sykkelby, gjør at det forventes en sterkere satsing på sykkelbruk og bygging av gang- og sykkelveger. Utslipp av metangass fra avfallsdeponier utgjør en liten andel av regionens totale klimagassutslipp. Fordi metan har en langt høyere klimaeffekt enn karbondioksid, er det viktig at gassen samles opp og behandles. Ved GLØRs anlegg gikk 40 prosent av deponigassen til fakling i Andelen er uendret fra Det er et mål at deponigassen i størst mulig grad skal utnyttes til varme og el-produksjon, og regionen bør legge vekt på å redusere omfanget av fakling. Deponigass 2011 Mengde deponigass Valdres VKR Hadeland HRA Lillehammerregionen GLØR Gjøvikregionen GLT Nm Nm Nm Nm3 Mengde varme (55%) (60%) (20%) (5%) Mengde el (40%) 0 Mengde fakling (45%) (40%) (40%) (95%) Klimatilpasning Hendelser i den senere tid av flom, masseførende skred, overvannsproblematikk, utglidninger og skred forsterker behovet for en større satsning på forebyggende tiltak i arealplanlegging og sikringstiltak av eksisterende bebyggelse og infrastruktur. Vi må være forberedt på lignende hendelser i årene som kommer. Kommunesektoren har ansvar for sikkerhet på lokalt nivå og må derfor ha en planmessig og organisatorisk beredskap. Det forventes at kommunene kartlegger områder som er sårbare for klimaendringer og utarbeider risko- og sårbarhetsanalyser som vurderer konsekvenser av klimaendringer. For mange by- og tettstedskommuner blir håndtering av regnvann og overvann (LOD lokal overvannsdisponering) en stadig større utfordring i forhold til underdimensjonering av kulverter, stikkrenner og gammelt vann- og avløpsnett. Det er i denne sammenheng viktig å videreutvikle grønnstrukturen og kvaliteten i uterom, blant annet gjennom økt bruk av vannspeil, dammer og andre vannmiljøer. Sidevassdrag med mindre og større elver/bekker har et stort farepotensialet i seg for masseførende skred/flom. Kommunene bør vektlegge kartlegging og vurderinger av forebyggende tiltak som gjelder sidevassdrag. Hovedutfordringer: Gjennomføre ENØK-tiltak og energiomlegging i kommunal bygningsmasse Vurdere energibruk og transport i hytteområder Redusere transportbehov gjennom samordnet areal- og transportplanlegging. Gjennomføre kartlegging (faresonering) av områder med potensiell fare for naturpåkjenninger som følge av klimaendringene

30 3 Tjenesteyting 3.1 Barnehage Barnehagene skal være for barnets beste, et sted hvor barn skal oppleve glede og mestring i hverdagen. Trivsel i barnehagen er en sentral forutsetning for barns utvikling og læring. Barnehagelovens 1 slår fast at Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Som pedagogisk virksomhet har barnehagen sin egenart og sine tradisjoner som må ivaretas. Anerkjennelse av barndommens egenverdi står sentralt i denne tradisjonen. Den nye formålsparagrafen for barnehagene som kom i 2010 er klar på at barn skal ha innflytelse på egen hverdag: de skal ha rett til medvirkning - til å bli hørt, forstått og tatt på alvor. Barnehagene skal gi barn muligheter for å få venner, og å lære å beholde dem. I januar 2012 ble ansvaret for barnehageområdet overført til Utdanningsdirektoratet. Målet med overføringen er å styrke arbeidet med kvalitetsutvikling i barnehagesektoren ytterligere, og å styrke sammenhengen mellom barnehage og grunnopplæring. Å styrke kunnskapsgrunnlaget om barnehagen er derfor et av utviklingsområdene. I årets utgave av «Utdanningsspeilet» fra Utdanningsdirektoratet er tall og analyse av barnehagesektoren for første gang presentert sammen med tall og analyser fra grunnopplæringen. Tallene og analysene vitner om en spennende sektor i rivende utvikling: i 2011 gikk nesten barn i ordinær eller familiebarnehage i Norge i 1975 gikk 7 % av barn under skolepliktig alder i barnehagen, i dag går 90 % av alle 1-5 åringene i barnehagen barnehageundersøkelsen fra 2010 viser at det har blitt større sosial utjevning i bruken av barnehager barn under tre år er den gruppa som har økt mest de siste årene, og de utgjør nå 36 % av alle barn i barnehagen ett og femåringene har like lange dager det er forskjell på oppholdstid mellom by og land, i de mindre kommunene har færre barn lange dager tallet på store barnehager øker gradvis og stadig flere av barnehagebarna går i disse barnehagene i 2011 hadde 88,5 prosent av barna heltidsplass andelen tradisjonelle barnehager som blir bygd er redusert, fleksible organiseringsformer og løsere grupper er et nytt trekk ved norske barnehager barnehagesektoren har vokst kraftig de siste årene og er nå det tredje største tjenesteområdet i kommunene kommunene og private utbyggere har etablert om lag nye heltids barnehageplasser i perioden ved utgangen av 2011 var det årsverk i barnehagene. Dette er en økning på 1373 årsverk fra Halvparten av de tilsatte har pedagogisk eller barnefaglig utdanning barnehagen skårer bedre enn skolen på brukertilfredshet blant foreldrene, og de private barnehagene gjør det særlig bra. Foreldrene til ettåringene er mindre fornøyde Utdanningsdirektoratet peker på at sektoren står overfor en del utfordringene fordi den i løpet av kort tid har gjennomgått så omfattende forandringer som eksemplene i utdraget overfor viser, både når det gjelder struktur og omfang. For å møte disse utfordringene og sikre at regelverket er godt tilpasset dagens og framtidens barnehagesektor, har Barnehagelovutvalget utarbeidet et forslag til ny barnehagelov (NOU 2012 «Til barnas beste»), og en ny stortingsmelding om framtidens barnehage er også på trappene.

31 Utfordringene skal også møtes gjennom styrking av barnehagens personale, økt fokus på barnehagens innhold og barnehagen som læringsarena, gode samarbeidsrutiner med skole og hjem, bedre samhandling mellom ulike instanser, økt og systematisert kunnskapsgrunnlag om barnehager, kvalitetssikring og styring. Dette skal til sammen danne grunnlaget for å realisere de nasjonale målene for barnehagesektoren framover. De siste årene har skolesektoren hatt økt fokus på trivselens betydning for utvikling og læring. Elevenes individuelle rett til å ha et trygt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring er allerede lovfestet. Barnehagelovutvalget har i sin NOU-rapport foreslått at denne retten også skal gjelde for barnehagebarn. Barns trivsel i barnehagene er derfor et aktuelt tema i år, både nasjonalt og lokalt. Både forskning og sektoren er opptatt av å opparbeide seg viktig kunnskap trivsel i barnehagen, og om hvordan barn selv opplever sin barnehagehverdag. Fylkesmannen i Oppland har i 2012 etablert et nytt langsiktig samarbeid med kommunene for å styrke kunnskapen om barnehagenes arbeid med barns trivsel, og betydningen dette har for utvikling og læring. Kommunemyndighetene og fylkesmannen skal ha dette som hovedtema på samarbeidsarenaene, i første omgang ut Gjennom ulike kompetanseutviklingstiltak, bidrag fra aktuell forskning på området, veiledning og erfaringsutveksling har vi som mål å komme fram til ny kunnskap og gode eksempler på hvordan kommunene kan arbeide sikre trivsel i sine barnehager. Årets kommunebilder for barnehagesektoren vil videreføre hovedfokuset fra i fjor om kvalitet i barnehagen. I år ser vi på kvalitet gjennom personalet i barnehagene og strategisk kompetanseutvikling. Innledningsvis presenteres noen nøkkeltall for barnehagesektoren i Oppland Noen utvalgte nøkkeltall for barnehagesektoren i Oppland Antall barnehager i Oppland

32 Årsverk i alt Utvalgte KOSTRA-nøkkeltall for barnehagesektoren

33 3.1.2 Kvalitet gjennom god bemanning Det stilles store krav til personalet i barnehagen. Barnehagene må ha ansatte som er kvalifiserte og kompetente, med kunnskap, klokskap og evne til refleksjon over egen rolle. Kvalitetsutvikling i barnehagen innebærer en stadig utvikling av hele personalets kompetanse. Styrer En styrers hovedoppgaver kan sammenfattes i fire hovedoppgaver; lede pedagogisk virksomhet utøve personalansvar utføre administrative oppgaver samhandle med den kommunale barnehagemyndigheten Dette er funksjoner som skal ivaretas i alle barnehager, uansett størrelse, eierskap og organisering. NOU 2012:1 «Til barnas beste» fastslår at hovedregelen er at det skal være en styrer i hver barnehage. «De fleste styreroppgavene krever nærhet til barn, foreldre og personale, og vil utføres best ved fast tilstedeværelse i barnehagen». Fylkesmannen fører tilsyn med kommunene og ikke med barnehagene, det er en myndighetsoppgave som er tillagt kommunene. Fylkesmannens tilsyn på 17 tar stilling til hvordan kommunen håndterer regelverket om pedagogisk bemanning, herunder organisering av styrerressursen og ikke hvordan kommunen organiserer sine virksomheter. Det er kommunene som barnehagemyndighet som får avvik, og det er kommunene som barnehagemyndighet som har ansvar for å påse at loven blir fulgt. Fylkesmannen har gjennomført tilsyn med 17 Styrer, i ni kommuner de siste fem årene. Tilsynene har vist at alle kommuner har - på forskjellig grunnlag - fått avvik på styrerressursen. Utfordring: Hvordan kan vi rekruttere flere førskolelærere til barnehagene våre, og hvordan skal vi tilrettelegge for at de førskolelærerne vi har ansatt blir værende?

34 Oppland fylke ligger likt med hele landet når de gjelder andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning (84,7 % mot 85 %). I Dovre, Lesja, Skjåk, Sel, Gausdal og Øystre Slidre var det i % med godkjent utdanning. Etnedal har lavest andel med godkjent førskolelærerutdanning med 25 %. I femten av kommunene har andelen assistenter med utdanning gått ned fra forrige år. I ti av kommunene har andelen økt. I Dovre kommune har 100 % av assistentene slik kompetanse. Seks av kommunene ligger under landsgjennomsnittet. Landsgjennomsnittet ligger på 25,1 % og Oppland har 33,2 % assistenter med førskolelærerutdanning, fagutdanning eller annen pedagogisk utdanning.

35 Departementet har som mål at minst 20 % av ansatte i barnehagen skal være menn. I Oppland er det Jevnaker som topper lista med 11,2 % menn i sine barnehager, mens Lesja, Vestre Slidre og Vang ikke har mannlige ansatte. Gjennomsnittet for hele landet er 8,3 % og for hele Oppland 6 %. Utfordring: Hva skal til for at flere menn ønsker å jobbe i barnehage? Kvalitet gjennom strategisk kompetanseutvikling Kommunen som barnehagemyndighet Kommunen som barnehagemyndighet skal sikre et helhetlig barnehagetilbud som er av god kvalitet og tilpasset lokale behov. Kommunen som barnehagemyndighet må søke fylkesmannen for tildeling av statlige kompetansemidler. I vurderingen blir det lagt til grunn at kommunene har utviklet egne planer for kompetanseutvikling. Planene skal bidra til å ivareta lokale kompetansebehov innenfor de nasjonalt prioriterte områdene. Det forutsettes at alle kommunale og ikke-kommunale barnehager trekkes med og ivaretas i dette arbeidet, slik at hele barnehagesektoren settes i stand til å ivareta lovens og rammeplanens krav. Kommunen må prioritere og vurdere søknader fra barnehageeier i tråd med nasjonale føringer og kommunens planer for kompetanseutvikling. Kommunen kan også initiere tiltak rettet mot alle barnehager. Det er mulig å inngå interkommunalt samarbeid hvor kommuner kan lage en felles kompetanseplan og felles søknad om kompetansemidler. Barnehagens ansvar Barnehagen skal være rustet til å møte nye krav og utfordringer, og det stilles stadig større krav til kvaliteten på tilbudet. Dette krever en kontinuerlig utvikling av personalets kompetanse. Styreren må forvalte ressurser, motivere og inspirere til kompetanseutvikling. Sammen med pedagogisk leder har styrer et særlig ansvar for at målene i rammeplanen realiseres og at høy kvalitet på det pedagogiske arbeidet i barnehagen sikres. Alle ansatte i barnehagen skal gjennom involvering og medbestemmelse motiveres til å delta i kompetanseutviklingstiltak og utviklingsarbeid. Barnehagen som organisasjon bærer på tradisjoner, sammensatt kompetanse, inneforståtthet og taus kunnskap som det er viktig å sette ord på og reflektere over, og som danner grunnlaget for utviklingen av barnehagen som lærende organisasjon.

36 Satsningsområder i kommunen Kommunenes søknad på kompetanseutviklingstiltak 2012: Lillehammer Barnehagens grunnmur, Gutter som lekeressurs og Prosjekter kommunens barnehager kan søke på. Øyer Gausdal Kommunikasjon og kulturforskjell pl.dag Veiledning av nyutdanna førskolelærere Ikke søkt midler Oppsummering hele fylket Det er få kommuner som satser på enkeltkurs. Noen kommuner søker midler på kursholder til en felles planleggingsdag for hele personalet, som oftest som en start på en videre jobbing. De fleste kommuner satser på prosessjobbing, jobbing over tid, fra ett år til tre. Alle kommunene sier at tiltakene er knytta til kompetansearbeidet i egen plan for kompetanseutvikling for kommunale og ikke-kommunale barnehager i kommunen og at tiltakene er drøftet med barnehageeierne i kommunen. Det foregår mye interkommunalt samarbeid i fylket; 3K, 6K, Hadeland, SØVN og Valdres Samarbeid med Høgskolen i Hamar, SePU, Høgskolen i Oslo og Akershus, Likestillingssenteret Flere kommuner samarbeider om veiledning av nyutdanna førskolelærere. Likestilling er tema i flere kommuner/barnehager; både samarbeid med ungdomsskoler (gutter som lekeressurs) og likestilling mellom gutter og jenter i barnehagen (i samarbeid med Likestillingssenteret). Flerkulturell barnehage og språkstimulering for minoritetsspråklige er høgt prioritert i mange kommuner. Til barnas beste I 2012 kom Nou 2012:1 Til barnas beste, med forslag til ny lovgivning for barnehagene. Hensynet til barnets beste er fremhevet, og inneholder forslag til nye paragrafer i barnehageloven; «rett til godt fysisk og psykososialt barnehagemiljø», «rett til godt fysiske og psykososial barnehagemiljø» og «det fysiske miljøet». Dette er med på å forsterke barnas rettigheter til et godt barnehagemiljø, der hver barnehage er forpliktet til et aktivt og systematisk arbeid for å fremme et godt psykososialt miljø. Barns trivsel er et av satsningsområdene våre. I høst starter et prosjekt i syv kommuner i samarbeid med Hihm, SePU, for i første omgang å kartlegge hvordan 4 og 5-åringene trives i barnehagen. Målet med dette utviklingsarbeidet er at forskere i samarbeid med praksisfeltet (barnehagene) skal fremme endringsprosesser, implementere arbeidsmetoder og tilnærmingsmåter eller forbedre eksisterende praksis i nært samarbeid med praksisfeltet. Kunnskap og erfaringer fra dette prosjektet skal deles med resten av fylket, og prosjektet «Til barnas beste trivsel for utvikling og læring» er hovedsatsningsområdet for oss i til Barnehagekonferansen i høst «Kvalitet i barnehage-om å tenke stort om de små» og et planlagt veiledningsseminar i 2013 er milepæler i dette arbeidet.

37 3.1.4 Kompetanseutvikling i barnehagene Styrerutdanning Utdanningsdirektoratet startet høsten 2011 opp en nasjonal lederutdanning for styrere i barnehager. Utdanningen gir 30 studiepoeng og kan inngå i en masterutdanning i ledelse. Første året var det 52 søker fra Oppland, der ni fikk tilbud. I år var det på landsbasis 725 søkere, 35 var fra Oppland, og av disse fikk 16 tilbud om plass. Det er oppstart Fylkesmannen arrangerer et seminar for styrere i høst, der Jesper Juul og Berit Bae er foredragsholdere. Her er det 120 påmeldte, noe vi er godt fornøyd med. Dyktige styrere er en forutsetning for å skape gode barnehager. Veiledning av nyutdannede førskolelærer Kunnskapsdepartementet og KS har inngått avtale om å arbeide målrettet for at nyutdannede førskolelærere skal få et tilbud om veiledning. Det utarbeidet brosjyrer og det skal arrangeres kurs om hvordan dette kan foregå i de enkelte kommuner. Det er barnehageeier som er ansvarlig for veiledningen. Formålet med disse tiltakene er å bidra til å rekruttere og beholde dyktige førskolelærere, og sikre kvaliteten i barnehagene. I Oppland samarbeider kommunene i SØVN-regionen og kommunene i Lillehammerregionen om veiledning av sine nyansatte førskolelærere med meget gode erfaringer. Og det er flere kommuner som har egne veiledningsgrupper. Arbeidsplassbasert førskolelærerutdanning Høgskolen i Hedmark startet i 2009 opp Arbeidsplassbasert førskolelærerutdanning, ABf deltid (4 år). I Oppland er det 20 assistenter som tar dette studiet og som blir ferdig førskolelærere om ett år. Nytt ABf - studie startet opp februar 2012 med 9 assistenter fra Oppland. Kompetanseheving/kurs for assistenter i barnehagene Kunnskapsdepartementet har satt av midler til kompetanseheving/kurs for barnehageassistenter. I Oppland har Høgskolen i Lillehammer, avdeling Sell, i samarbeid med fylkesmannen, gjennomført ett kompetansehevingskurs, og skal gjennomføre ett til med oppstart høst Kurset går over ett år og tilsvarer 15 studiepoeng for 30 assistenter. Temaer er bl.a. barnehagens nye formål og det helhetlige læringsbegrepet der omsorg og lek, læring og danning inngår. Språk, kulturelt mangfold og inkludering er også tema som skal være med, samt omsorg for barn i alderen 0-3 år Minoritetsspråklige barn i barnehagen Barnehagen har en viktig rolle i å skape et godt språkmiljø for alle barn, og spesielt for de minoritetsspråklige. Barn fra en fremmed kultur og med et annet språk har en ekstra utfordring for å kunne bli en likeverdig og aktiv deltager i samfunnet. Språk er her en nøkkel. For å utvikle et godt språk er det viktig med tidlig språkstimulering i et inkluderende fellesskap. Dette bidrar til å styrke tidlig integrering og forberedelse til skolestart. Mange ansatte i barnehagene i Oppland har deltatt på kompetanseheving på fagområdet i 2011.

38 Utfordring; Vi må ha gode språkstimulerende barnehager der barn har mulighet til å snakke mye, der barn blir lytta til, og barn får mange forskjellige opplevelser og erfaringer Tidlig innsats Kunnskapsdepartementet er opptatt av at barn som har særlig behov for spesialpedagogisk hjelp blir oppdaget tidlig, og får den hjelpen som er mest formålstjenlig for dem (Stortingsmelding nr. 41). Dette blir også videreført i NOU Til Barnas beste. Fra 2011 er tilskuddet til kommunenes tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne innlemmet i rammetilskuddet, og kommunene må sikre at barnehagene har ressurser til å sikre at barn som har særskilte behov får et tilrettelagt tilbud. Tabellen nedenfor viser antall barn som får ekstra ressurser til styrket tilbud. Oppland fylke (12,5 %) ligger under snittet for hele landet (16,1 %). I Oppland har det vært en liten økning de siste tre år, fra 11,1 % i 2009 til 12,5 % i Vang er den kommunen som har størst andel barn som får ekstra ressurser til styrket tilbud til førskolebarn (33,8 %), mens Etnedal har minst andel barn med 1,4 %. Utfordring: Å prioritere bruk av ressurser så tidlig som mulig i utdanningsløpet.

39 3.1.7 Likestilling Fylkesmannen har i sitt oppdrag å legge til rette for økt rekruttering av menn til arbeid i barnehagen og for utvikling av læringsmiljø som fremmer likestilling mellom gutter og jenter. Fylkesmannen har støttet flere prosjekter i fylket der barnehager og ungdomsskoler samarbeider om tilbud til ungdomsskolegutter om å være lekeressurs i barnehagen utenom skoletid (f.eks. Lundgaardsløkka i Lillehammer). Dette har vært svært vellykkede prosjekter. Det er også laget en video om et lekeressursprosjekt som ligger på vår hjemmeside. Tre barnehager i Gran har i samarbeid med Likestillingssenteret utgitt en rapport på sine prosjekter om likestilling mellom gutter og jenter i barnehagen. Utfordring for barnehagen: Er det virkelig slik at vi gir gutter og jenter like muligheter i barnehagen, og bidrar personalets væremåte til likestilling?

40 3.2 Grunnskole OECD har gjennom sine sammenlignende studier (bl.a. PISA) satt dagsorden for debatten om kvaliteten i skolene. Generelt vurderes norsk utdanning som god, men med klare forbedringsområder. Av de områdene som vurderes som gode er: Sterk offentlig prioritering Vektlegger likhet og inkludering Gode relasjoner Motiverte lærere Små «skoleeffekter» Motivasjon for forbedring Noen av forbedringsområdene er: Lav gjennomføring i videregående opplæring For mange med dårlige grunnleggende ferdigheter Lav elevmotivasjon (Vi vet også fra undersøkelse i Oppland i 2011 at elevenes motivasjon og innsats synker gradvis med økende alder). Store «familiebakgrunnseffekter» For å sikre en kunnskapsbasert utvikling av våre skoler må vi legge vekt på nasjonal og internasjonal forskning. Vi må øke bevisstheten om hva vi er gode på, samtidig som vi langsiktig og systematisk må samarbeide om å øke kvaliteten på læringsmiljøet der vi må forbedre oss. I kommunebildene de to siste årene har vi bl.a. sett på elevenes rett til et godt psykososialt miljø. Når det gjelder det psykososiale miljøet har vi nå mye erfaring med hvordan det jobbes med dette på skolene, og hvordan skoleeiere ivaretar sitt ansvar. Fylkesmannen oppfordrer kommunene til å bygge videre på mye av det gode arbeidet som gjøres, men også sette seg godt inn i hva som bør forbedres. På bakgrunn av tilsynene vi har hatt over flere år har vi i årets bilder konkretisert hva vi mener bør bli bedre for å sikre alle elever et godt og trygt skolemiljø bruk det for å forbedre praksis på egne skoler. I 2011 omtalte vi også Stortingsmelding 22 om ungdomsskolen. Det er nå kommet en «Strategi for ungdomstrinnet» som konkretiserer hvordan vi nå i en femårsperiode skal satse på ungdomsskolen. Dette arbeidet styres i Oppland av en styringsgruppe med representanter fra KS, utdanningsforbundet, fylkeskommunen, høgskolene, LO, en skoleeier og fylkesmannen. Sentrale mål er: Færre elever med svake grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning Flere elever med svært gode grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning Heve guttenes grunnleggende ferdigheter i lesing Gjennom å jobbe mer systematisk med dette enn vi gjør i dag er målet at flere skal fullføre videregående opplæring. Det er tilsatt en prosjektleder som skal hjelpe og støtte skoleeierne i arbeidet med å sikre at vi i Oppland får til en skikkelig satsing på ungdomsskolene i årene framover. Det ligger i «Skoleporten» godt til rette for å følge med på resultatene innenfor de grunnleggende ferdighetene. Kommunene og skolene må bruke dette for å analysere eget arbeid. Det vil i prosjektperioden bli utviklet materiell som kan brukes på den enkelte skole. Vi har i flere år satt søkelys på spesialundervisning. Dette gjør vi også i år. Vi ser bl.a. at andelen elever som får spesialundervisning varierer mye mellom kommunene, og at det er et stort flertall av gutter av de som får spesialundervisning. Vi registrerer at flere av kommunene i Oppland har satt søkelyset på hvorfor mange elever får spesialundervisning. En av

41 problemstillingene som har vært belyst er sammenhengen mellom vanlig tilpasset opplæring og omfanget av elever som får spesialundervisning. FAKTA: Felles nasjonalt tilsyn : Tema: Skolenes arbeid med elevenes psykososiale miljø Elevenes psykososiale skolemiljø Et godt skolemiljø er en sentral forutsetning for en god skole. Mangler ved skolemiljøet kan føre til mistrivsel blant elevene, som igjen vil ha direkte betydning for elevenes læringsutbytte. Bestemmelsene i opplæringslovens kapittel 9 a (ofte kalt elevenes arbeidsmiljølov ), fastslår at alle elever i norsk skole har en individuell rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Lovgivers mål er at skolemiljøet skal være fritt for alle former for krenkelser, og at kommunene og skolene må gjøre sitt ytterste for å nå dette målet. Skoleeiere og skoleledere har derfor gjennom loven omfattende plikter når det gjelder rutiner og tiltak som skal sikre elevene gode og helsefremmende arbeidsforhold. Skolenes arbeid med elevenes trivsel har vært gjenstand for det nasjonale tilsynet som alle fylkesmannsembetene har gjennomført de siste tre årene. Under tilsynet har vi eksempelvis undersøkt følgende: Driver skolen et systematisk arbeid med skolemiljøet? Har de aktiviteter og tiltak som skal fremme god trivsel blant elevene? Har de etablert god internkontroll som sikrer at elevenes rettigheter og skolens plikter ivaretas? Er skoleledelsen involvert i det daglige arbeidet med skolemiljøet. Håndterer skolen krenkende atferd hvis det oppstår, og følger de opp elever og foreldre som ber om bistand? Vurderer skolen om elevens rettigheter er oppfylt, og framgår dette i enkeltvedtakene som de er pålagt å fatte i enkeltsaker? Er den lovpålagte elev- og foreldremedvirkningen etablert på skolen, og er den reell i saker som omhandler elevenes skolemiljø? Oppsummering fra nasjonalt tilsyn i Oppland : Hovedinntrykket fra disse tre årene er at ansatte i skoler og kommuner har sterk tradisjon for å bry seg om sine elever og hvordan de har det på skolen. Vi har møtt både engasjerte ansatte og involverte skoleledere som alle er opptatt av å gjøre en innsats for elevenes trivsel. Vår oppfatning er at skolene arbeider bevisst med å sikre elevene en trygg og god hverdag. Likevel har tilsynsfunnene avdekket at det er en del mangler ved skolenes arbeid med elevenes trivsel. Disse funnene går igjen i flere av kommunene vi har hatt tilsyn med. Vi mottar nå flere klagesaker fra foreldre som mener at barnet eller ungdommen deres ikke har det trygge og gode skolemiljøet som lovens krever, enn det vi gjorde tidligere. Skolenes forebyggende arbeid: Alle skolene vi har kontrollert har iverksatt systematiske Lovgrunnlag: Kapittel 9a og 11 i Opplæringsloven Kontrollen: er gjennomført på skolenivå, men det er kommunen som får påleggene. Der skolens praksis ikke er i samsvar med regelverket er det gitt pålegg om retting. Alle fylkesmannsembetene har i denne perioden gjennomført et sentralt koordinert tilsyn med et likt antall kommuner og skoler i hvert sitt fylke med dette som tema. Fylkesmennene har gjennom tilsynet sjekket ut om skolenes praksis er i tråd med lovens krav innenfor tre hovedkategorier; skolens forebyggende arbeid, skolens individrettede arbeid, og skolens arbeid med å realisere lovens krav om brukermedvirkning. Gjennomføring og erfaringer nasjonalt: det er ført tilsyn med totalt 146 kommuner (34 % av landets kommuner) 316 grunnskoler og 48 videregående skoler har vært kontrollert (kun ca. 11 % av de offentlige skolene) gitt i gjennomsnitt 2,6 pålegg pr. skole, 94,5 % av kommunene har fått pålegg om retting 9 kommuner og 49 skoler har ikke fått pålegg om retting av praksis de endelige resultatene viser positive utviklingstendenser gjennom tilsynsperioden Det er likevel store avviksprosenter til tross for betydelig tilsynsinnsats Gjennomføring og erfaringer i Oppland: det er ført tilsyn med totalt 14 kommuner 26 grunnskoler og to videregående skoler har vært kontrollert alle kommunene har fått pålegg om retting av praksis, kun to skoler har fått ett pålegg hver Fylkesmannen har gjennomført veiledning i mange kommuner etter gjennomført tilsyn Høsten 2012 skal alle fylkesmannsembetene føre oppfølgingstilsyn med de to kommunene det ble ført tilsyn med i Formålet er å kontrollere om lovstridig praksis er endret etter tilsynet.

42 aktiviteter og tiltak som skal bidra til å fremme trivsel blant elevene. Alle skolene, med unntak av en, må likevel forbedre sin praksis på flere områder. Flest pålegg under denne kategorien er knyttet til at skolene må drøfte seg fram til en felles forståelse av krenkende ord og handlinger, og tersklene for å gripe inn og varsle skoleledelsen ved mistanke eller kunnskap om krenkende atferd. Flest pålegg er gitt for de to siste. For å skape en bevissthet blant skolens ansatte, og for å sikre at de ansatte ivaretar sin handlingsplikt, er det avgjørende at hele skolen har gjort en systematisk jobb her. Flere skoler har i tillegg fått pålegg om å informere elever og foreldre om sin felles forståelse. Det er videre gitt mange pålegg knyttet til at skoler må kunne dokumentere at de følger opp, og evaluerer sitt arbeid med skolemiljøet og de rutinene de har etablert for å sikre at lovens krav blir ivaretatt. En del skoler må også sørge for at de ansatte, elever og foreldre har tilstrekkelig kunnskap om lovens krav for dette området. Noen skoler må opprette rutiner for hvordan de skal håndtere hendelser der voksne krenker elev, og etablere rutiner for å sikre kravet om brukermedvirkning. Spesielt etablering av SMU og SU. Skolene vi har kontrollert kan videre dokumentere at de kartlegger skolemiljøet, og skaffer seg kjennskap om den enkelte elevs opplevelse av skolemiljøet. Det er derfor ikke gitt pålegg her. Som nevnt overfor så kan flere skoler likevel bruke denne kunnskapen bedre, for eksempel mer systematisk inn i sitt evalueringsarbeid. Ingen skoler har fått pålegg knyttet til kravet om at skoleledelsen skal være ansvarlig for og involvert i skolemiljø-arbeidet. Våre funn tyder på at dette arbeidet er godt forankret hos skolelederne. Imidlertid har ikke alle skolene vi har kontrollert gode nok rutiner for varsling til skoleledelsen når episoder oppstår. Skoleledelsen må gjøres kjent med hendelser slik at de fortløpende kan vurdere behovet for endringer i skolemiljøarbeidet eller ivareta enkeltsaker. Skolenes individrettede arbeid: Under denne kategorien er det gitt flest pålegg om at skolen skal fatte enkeltvedtak når foreldre eller elever ber om tiltak knyttet til skolemiljøet. Vi ser også gjennom tilsynet at flere skoler må ta tydeligere stilling til om elevens rett etter 9a-1er oppfylt eller ikke. Kun en av de kontrollerte skolene fikk pålegg knyttet til handlingsplikten om plikten til å varsle ledelsen. Skolenes forebyggende arbeid: De fleste påleggene her er knyttet til at skolene må sikre reell brukermedvirkning råd og utvalg må være i funksjon, og ikke bare være opprettet. Skoler må sørge for å overholde sin informasjonsplikt og ivareta uttaleretten for råd og utvalg i saker som er av vesentlig betydning for skolemiljøet. Av utvalgene er det spesielt SMU og SU som vi har sett ikke alltid har jevnlige møter. Tilsynet har vist at elever med fordel kan bli trukket mer UTFORDRINGER: Et godt skolemiljø er ferskvare, og det er derfor avgjørende at skolene hele tiden arbeider systematisk sammen med elever og foreldre for å sikre at elevene har et trygt og godt skolemiljø. I elevundersøkelsen (2011) svarer fortsatt 8, 5 % av elevene at de blir mobbet flere ganger i måneden. Denne andelen har vært tilnærmet uendret de siste årene. Hver fjerde elev som oppgir at de mobbes to til tre ganger i måneden eller oftere svarer også at de er med på å mobbe andre. Dette samsvarer med funn internasjonalt. Analysen viser at det er klart flere gutter enn jenter som opplyser at de blir mobbet. Andelen som opplever mobbing avtar med økende alder/klassetrinn. Kommunene og skolene skal være garantisten for at hver og en av dem opplever en god skolehverdag kjennetegnet av trygghet, likeverd og sosial tilhørighet. Dette er helt sentralt i skolenes omfattende dannelsesoppdrag. På bakgrunn av erfaringer fra det treårige nasjonale tilsynet med elevenes psykososiale miljø i Oppland bør skolene sikre at: Skolens forebyggende arbeid: planer og rutiner for å ivareta loves krav er etablert og evalueres jevnlig de har drøftet seg fram til en felles forståelse av hva krenkende atferd er, og tersklene for å gripe inn og å varsle ledelsen når krenkende atferd skjer hele skolesamfunnet kjenner til kravene i loven knyttet til elevenes psykososiale miljø (kap. 9 og 11 i Opplæringsloven) Skolens individrettede arbeid: skoleledelsen varsles ved mistanke/ kunnskap om krenkende atferd skolen fatter enkeltvedtak når elever eller foreldre ber om tiltak i forhold til skolemiljøet de i enkeltvedtakene vurderer om elevens rett til et trygt og godt miljø er oppfylt (jf. 9a-1) Skolens arbeid med brukermedvirkning: SMU er opprettet og i funksjon slik loven krever elevmedvirkningen er reell i saker som har betydning for skolemiljøet (eks. i forbindelse med etablering og evaluering av planer og rutiner)

43 systematisk og reelt med i planlegging og evalueringen av skolemiljøarbeidet. Oppsummering nasjonalt nivå: Våre funn er i stor grad sammenfallende med oppsummeringen på nasjonalt nivå. Utdanningsdirektoratet opplyser i sin oppsummering av det nasjonale tilsynet at de endelige resultatene viser en forbedring i forhold til tidligere oppsummeringer underveis i tilsynsperioden. Det er en klar forbedring i skolenes forebyggende arbeid i løpet av perioden, mens det i de andre to tilsynskategoriene totalt sett viser en liten positiv utvikling. Utdanningsdirektoratet peker på at det å gjennomføre tilsyn med samme tema over flere år har ført til et mer varig fokus hos skoler og skoleeiere omkring temaet. Det har også vært arbeidet kontinuerlig med å spre resultater og erfaringer fra tilsynene i perioden, og at dette i tillegg har vært med på øke fokuset og kompetansen om temaet i flere kommuner enn de som har deltatt i tilsynene Spesialundervisning Skolen er forpliktet til å gi tilpasset opplæring til alle elever. I følge opplæringsloven har elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringa, rett til spesialundervisning, d.v.s. ytterligere individuell tilrettelegging. Før spesialundervisning settes inn, skal det foreligge et enkeltvedtak om at eleven har behov for, og dermed rett til spesialundervisning. Andelen elever med enkeltvedtak om spesialundervisning er derfor et uttrykk for hvor mange elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av den ordinært tilpassede opplæringa. Hvor mange som har behov for spesialundervisning, vil avhenge av skolens evne og mulighet til å tilpasse den ordinære opplæringa. Jo bedre den ordinære opplæringa er, jo flere vil ha tilfredsstillende utbytte av den. Her er det mange forhold som spiller inn; lærernes kompetanse, skolens ressurser, elevgruppa i klassen, enkeltelevens motivasjon for å ta i mot opplæring, lærerens evne til å se behovet osv.. Det er mao mange årsaker til at det er så stor variasjon i tallene som presenteres nedenfor, men det kan likevel være interessant å tenke over hvorfor de blir såpass forskjellige fra kommune til kommune og, ikke minst, fra trinn til trinn og mellom kjønnene. Aller mest interessant er det kanskje for den enkelte kommune å studere forskjeller mellom egne skoler. Flere kommuner har tatt tak i dette og gjennomfører prosjekter der de evaluerer egen praksis i forhold til bruk av spesialundervisning. Her kan det være ideer å hente for alle kommunene. Dette vil kunne ha påvirket statistikken og kan i noen tilfeller forklare forskjeller mellom kommuner.

44 Prosent Prosent 12,0 Andel elever med spesialundervisning skoleåret 2011/12. Prosent. 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 Utvikling i andel elever med spesialundervisning per hovedtrinn Diagrammet nedenfor viser utviklingen i andelen av elever som har fått spesialundervisning i perioden fra skoleåret 2007/8 til 2011/12, de fem siste skoleåra. 12 Andel elever med enkeltvedtak om spesialundervisning. Alle trinn. Utvikling i perioden Hele landet Oppland Gausdal Lillehammer Øyer

45 Prosent Diagrammet viser at på landsbasis har det blitt en større andel av elevene som får spesialundervisning. I perioden fra 2007/08 til 2011/12 har denne andelen økt fra 6,6 % til 8,6 %. Også i Oppland har det vært en økning, men ikke så stor som på landsbasis. I 2007/08 og 2008/09 lå Oppland over landsgjennomsnitt, men fra 2009/10 har Oppland ligget under landsgjennomsnittet. Andelen med spesialundervisning gikk i Oppland fra 7,0 % til 7,9 % fra 2007/08 til 2010/11, og ned til 7,7 % i 2011/12. I Gausdal og Øyer kommuner har det vært en relativt stor økning i andel elever med spesialundervisning. I Gausdal gikk andelen fra 7,4 % i 2007/08 til 11,1 % i 2010/11. I Øyer økte andelen fra 8,6 % i 2007/08 og 10,6 % i 2011/12. Bare en kommune i Oppland hadde flere elever med spesialundervisning i 2011/12, relativt sett, enn disse kommunene. I Lillehammer var det en viss reduksjon. I femårsperioden gikk andelen fra 6,4 % til 5,9 % i perioden 2007/08 til 2011/ Andel elever med enkeltvedtak om spesialundervisning trinn. Utvikling i perioden Hele landet Oppland Gausdal Lillehammer Øyer I dette diagrammet ser vi nærmere på 1. til 4. årstrinn. For det første ser vi her at andelen som får spesialundervisning, på landsbasis og i Oppland, er lavere enn den er i gjennomsnitt for alle trinn (se forrige diagram). Som vi tidligere så, lå andelen elever totalt, med spesialundervisning i landet og i Oppland på henholdsvis 8,6 % og 7,7 % i 2011/12. På 1. til 4. årstrinn økte andelen av elevene i landet som fikk spesialundervisning fra 4,3 % til 5,6 % i 2011/12. I Oppland gikk andelen fra 4,6 % i 2007/08 til 5,4 % i 2010/11 og ned til 4,9 % i 2011/12. Dette betyr at generelt vurderes den ordinære opplæringa på 1. til 4. årstrinn til å være bedre egnet til å gi tilfredsstillende utbytte for elevene enn den gjør på de øvrige årstrinnene, eller det kan være et uttrykk for at eventuelle lærevansker ikke er oppdaget ennå. I et «tidlig-innsats»-perspektiv er det ønskelig at eventuelle ekstra tiltak settes inn så fort som mulig etter at de er oppdaget, av og til som spesialundervisning. Ser vi nærmere på kommunene i Lillehammerregionen, har det vært en kraftig økning i andelen av elevene på småskoletrinnet som får spesialundervisning i Gausdal kommune. I Lillehammer har det vært en svak reduksjon i perioden 2007/08 til 2011/12. I Øyer har det også vært en kraftig økning i andelen elever med spesialundervisning de tre første åra av perioden, men de to siste årene har den gått ned igjen og lå i 2011/12 lavere enn i 2007/08.

46 Spørsmålet er om disse endringene er tilfeldige svingninger. Det er umulig å si noe om hvilket nivå disse tallene burde ligge på. Det finnes ingen fasit, men skoleeier bør bidra til at lærevansker oppdages tidlig, og at muligheten for å gi enda bedre tilpasset opplæring i den ordinære undervisninga vurderes før det settes inn spesialundervisning, og at denne vurderingen blir en del av den sakkyndige vurderingen til pp-tjenesten. Spesialundervisning per årstrinn skoleåret 2011/12 Nedenfor følger en oversikt over hvordan enkeltvedtak om spesialundervisning fordelte seg på årstrinnene fra 1. til 10. skoleåret 2011/12. Fortsatt er hovedtrenden på landsbasis at andelen øker med trinnene. Høyest er andelen på 10. trinnet og lavest på 1. trinnet, noe som kanskje ikke er i tråd med ønsket om tidlig innsats. Denne tendensen gjelder også i Oppland, selv om den er litt svakere. I den enkelte kommune er bildet mer variert. Der vil enkeltelever kunne gi store utslag på statistikken, og, igjen, det er viktig å minne om at det ikke er noen fasit på hva som er «riktig» her. Siden behovet for spesialundervisning avhenger av skolens evne og mulighet til å tilpasse den ordinære opplæringa, vil det som utløser rett til spesialundervisning ett år eller på én skole, ikke nødvendigvis utløse den samme retten et annet sted der opplegget er et annet. Dette er likevel tall som det er viktig å følge med på og spørre seg om hva som ligger til grunn for egen kommunes profil, og hvordan spesialundervisning brukes i egen kommune og på egen skole. 20 Andel elever med enkeltvedtak om spesialundervisning. Per årstrinn skoleåret 2011/12. Prosent av årskullet Hele landet Oppland Gausdal Lillehammer Øyer Spesialundervisning fordelt på kjønn Nedenfor følger et diagram som viser hvordan de som får spesialundervisning fordelte seg på kjønn i kommunene i 2011/12.

47 100 % Kjønnsfordeling av elever med enkeltvedtak om spesialundervisning. Barnetrinnet. 2011/ % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % jenter 1-7. trinn gutter1-7. trinn 100 % Kjønnsfordeling av elever med enkeltvedtak om spesialundervisning. Ungdomstrinnet. 2011/ % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Jenter Gutter Det er fortsatt slik at hovedtyngden av de som får spesialundervisning, er gutter. Skoleåret 2011/12 var 66,7 % av de som fikk spesialundervisning på barnetrinnet i Oppland, gutter og 69,3 % på ungdomstrinnet var gutter. På landsbasis var tilsvarende tall 68,4 % og 66,0 %. Når vi ser nærmere på de enkelte kommunene, blir bildet litt mer nyansert, men tendensen er klar da også. Det er mye større sannsynlighet for at en gutt får spesialundervisning, enn at en jente får det. Disse tallene kan være grunnlag for mange interessante diskusjoner om

48 Prosent undervisningen i skolen, f.eks. kan følgende spørsmål stilles: Har gutter større lærevansker enn jenter? Er opplæringen mer tilpasset jenters behov? Blir gutters behov sett i større grad enn jenters? Andel av lærertimer som går til spesialundervisning 30 Lærertimer til spes.underv. av totalt, alle trinn, 2011/ Hele landet Oppland Gausdal Lillehammer Øyer På landsbasis har andelen av lærertimene som går til spesialundervisning, økt fra 15,9 til 18,3 % de siste fem åra. I Oppland har andelen gått fra 16,6 til 17,2 % i samme periode. Skoleåret 2008/09 var den oppe i 18,2 % i Oppland, men er altså svakt redusert etter dette. Når det gjelder de enkelte kommunene, er det en viss forskjell mellom disse. Andelen timer som går til spesialundervisning, gjenspeiler nok i stor grad andel elever som får spesialundervisning, men diagrammet nedenfor viser at det er forskjell på kommunene når det gjelder tilbudet til elevene.

49 Timeprofil 100 Timeprofil. Elever med spesialundervisning fordelt på tilbud av ulik størrelse. Skoleåret 2011/12. Prosent timer eller mer timer 76 til 190 timer 1-75 timer Diagrammet viser hvor mange timer spesialundervisning elever med enkeltvedtak om spesialundervisning fikk i løpet av et skoleår. Det er 38 skoleuker i ett år, så en time per uke tilsvarte 38 årstimer. Kategorien 1-75 timer tilsvarer mao mindre enn to timer spesialundervisning per uke. 75 til 190 årstimer er det samme som fra to til fem timer per uke i ett år, osv. I Oppland og i landet fikk henholdsvis 21 og 25 % av elevene 271 timer eller mer, 20 og 17 % fikk timer. 48 % av elevene fikk timer både i Oppland og i landet, mens 6 og 7 % fikk 1-75 timer i Oppland og i landet. Mer enn halvparten av elevene som får spesialundervisning, får mao fem timer eller mindre per uke. Den største gruppa som får spesialundervisning, får altså dette som en relativt liten del av det totale opplæringstilbudet sitt Lesing Nasjonale prøver i lesing, engelsk og regning er en del av underveisvurdering og blir gjennomført om høsten for alle elever på femte og åttende trinn. På 9. trinn blir det gjennomført nasjonale prøver i lesing og regning. Prøvene har høy pålitelighet/reliabilitet, og er godt tilpasset elever med ulike ferdighetsnivåer. Alle får vist både hva de kan og hva de ikke kan i forhold til det prøvene tester. Fra Utdanningsdirektoratets veiledninger og retningslinjer heter det: Formålet med nasjonale prøver er å vurdere i hvilken grad skolen lykkes med å utvikle elevenes ferdigheter i lesing og regning, og i deler av faget engelsk. Resultatene skal brukes av skoler og skoleeiere som grunnlag for kvalitetsutvikling i opplæringen.

50 Resultatene fra nasjonale prøver blir presentert ved hjelp av gjennomsnitt, standardavvik (spredning) og som prosentfordeling på en skala med tre nivå for 5. trinn og fem nivå for 8. og 9. trinn. En fordeler elevene på de ulike mestringsnivåene etter hva slags poengsum de fikk på prøvene. Nivå 1 er laveste ferdighetsnivå. Fylkesmannen er opptatt av at man bruker resultatene på elev-, klasse-, skole- og kommunenivå, men man må ikke trekke konklusjoner som prøvene ikke gir grunnlag for. Tallene sier ikke noe om årsaken til resultatene, og er heller ikke en måling av kvalitet på skolene i kommunene, men en måling i visse ferdigheter på et gitt trinn. Etter hvert som vi får tall for flere år vil resultatene fra nasjonale prøver kunne si noe om hvilke kommuner og skoler som lykkes godt og mindre godt i arbeidet med grunnleggende ferdigheter. Utdanningsdirektoratet har i denne sammenhengen utviklet TREND som er en måling av utvikling over tid. Denne målingen starter i 2012 og vil vise tydeligere enn før om elevers ferdigheter utvikler seg, og om skolens innsats gir den ønskede effekt. Resultat i form av endring kan ventes tidligst om to-tre år. Fylkesmannen har valgt også i år å vise andelen av elevene på 5. trinn som hadde resultater på nivå 1, dvs. under kritisk grense. Vi har gjort dette fordi vi mener lesing er så grunnleggende for læring i alle fag og på alle nivå, at det er særskilt viktig at skoleeier følger opp denne utviklingen på egne skoler i egen kommune. Diagrammet viser at andelen av elevene i Oppland med resultat under kritisk grense på de nasjonale prøvene i lesing 5. trinn har vært nær landsgjennomsnittet de siste tre årene. 25,5 % av elevene i Oppland i 2011 ligger under det som er definert som kritisk grense for lesing på dette trinnet. For landet samlet er andelen i ,7 på dette nivået. Som vi ser er resultatene fra regionen noe varierende. Gausdal kommune ligger over gjennomsnittet for Oppland og for landet, og har hatt en liten økning på 4 prosent fra 2009 til Lillehammer kommune ligger tilnærmet likt med fylket og landet, og andelen har ligget relativt jevnt de tre siste årene. Øyer kommune har hatt en økning på ca 5 prosent fra 2009 til 2011, og ligger nå tilnærmet likt med andelen for landet Bemanning De neste diagrammene viser utviklingen i en beregnet gruppestørrelse for de tre hovedtrinnene i perioden 2007/08 til 2011/12. På grunn av brudd i registreringen av årsverk

51 Elever per lærer til undervisning, har direktoratet beregnet antall årsverk undervisningspersonell på grunnlag av rapporterte undervisningstimer. Beregnet gruppestørrelse er forholdet mellom antall elever på trinnet og antall årsverk undervisningspersonell på trinnet og sier noe om den gjennomsnittlige gruppestørrelsen. Den er et uttrykk for hvor mange elever en lærer i gjennomsnitt må forholde seg til når han er i klassen. 14 Beregnet gruppestørrelse/lærertetthet for trinn fra 2007 til HELE LANDET OPPLAND Gausdal Lillehammer Øyer Til tross for økt oppmerksomhet på tidlig innsats er gruppestørrelsen på årstrinn i svært liten grad endret i Oppland og landet i perioden 2007/08 til 2011/12. På landsbasis var det i snitt 13 elever per lærer både i 2007/08 og i 2011/12. Tilsvarende tall for Oppland i samme periode var 11,9 og 11,5. I alle tre kommunene i Lillehammer-regionen er det også relativt stabil gruppestørrelse, men med noe variasjon fra år til år. Øyer utmerker seg som den kommunen i regionen med lavest gruppestørrelse, og er den kommunen som har hatt størst endring i antall elever per lærer på trinn i perioden. I hele perioden ligger kommunen godt under gjennomsnittet for landet og for fylket, også i 2011/12 med 9,8 elever i snitt per lærer. Lillehammer har i hele perioden hatt den høyeste gruppestørrelsen i regionen på dette trinnet, og har vært nokså nær snittet for landet og noe over snittet for fylket. Gausdal ligger i hele perioden under snittet for landet og relativt nært snittet for hele Oppland fylke.

52 Elever per lærer 16 Beregnet gruppestørrelse/lærertetthet for trinn fra 2007 til HELE LANDET OPPLAND Gausdal Lillehammer Øyer Dette diagrammet viser tilsvarende tall for mellomtrinnet, årstrinn. Både for landet som helhet og for Oppland fylke var det liten variasjon i gruppestørrelse per lærer i perioden fra 2007/2008 til 2011/2012. På landsbasis lå gruppestørrelsen på rundt 13 i hele perioden mens den på fylkesnivå var på rundt 12. I Lillehammer-regionen er hovedtendensen at gruppestørrelsen for 5. 7.trinn er relativt stabil gjennom hele perioden. Øyer utmerker seg også her som den kommunen i regionen med størst endring i antall elever per lærer i perioden og med den laveste gruppestørrelsen i regionen i 2011/12, med 10,6 elever per lærer. Dette er godt under snittet for fylket og for landet for 2011/12. Gausdal og Lillehammer har gjennom hele perioden hatt relativt stabil gruppestørrelse. Gausdal har hatt en liten jevn økning gjennom perioden, mens Lillehammer har noe variasjon fra år til år. Jevnt over i perioden ligger begge kommunene på nivå med landet og med fylket.

53 Elever per lærer 18 Beregnet gruppestørrelse/lærertetthet for trinn fra 2007 til HELE LANDET OPPLAND Gausdal Lillehammer Øyer Ungdomstrinnet har de største gruppene, altså den laveste lærertettheten. Dette gjelder for landet og for Oppland. På nasjonalt nivå var gjennomsnittlig gruppestørrelse per årsverk i 2011/2012 på 14,4, mens den for fylket var på 13. Antall elever per årsverk er stabilt på nasjonalt og fylkesnivå i hele perioden. Også i Lillehammer-regionen har ungdomstrinnet høyere gruppestørrelse enn de andre trinnene, selv om bildet kan være litt mer nyansert fra kommune til kommune fra år til år. Alle tre kommunene har litt flere elever per lærer på ungdomstrinnet enn gjennomsnittet for både hele landet og Oppland fylke. Størst variasjon i gruppestørrelse gjennom hele perioden ser vi i Øyer og Gausdal. Øyer hadde den høyeste gruppestørrelsen i regionen på ungdomstrinnet i 2011/12, med 15,2 elever per lærer. Til sammenligning hadde Øyer den laveste gruppestørrelsen i regionen på småskole- og mellomtrinnet. Gausdal hadde en sterk nedgang i gruppestørrelse fra 16,7 elever per lærer i 2010/11 til 14,3 i 2011/12. Undervisningspersonale uten godkjent utdanning Lærerens betydning for kvaliteten på både læringsmiljøet og læringsresultatene kan neppe overdrives. Det er derfor all grunn til å ha stor oppmerksomhet rettet mot rekruttering av kompetente lærere. Nye kompetansekrav for å undervise på de ulike trinnene vil neppe gjøre situasjonen enklere. Fylkesmannen viser nedenfor en oversikt over andelen undervisningspersonale uten godkjent utdanning samlet på alle trinn, og per hovedtrinn. Tallene er hentet fra Grunnskolestatistikken for skoleåret 2011/12. Det er viktig å være klar over at bak disse tallene kan det skjule seg ulik kompetanse. Personer som har lang utdanning og god kompetanse innen det fagfeltet de underviser på, men som ikke har formell undervisningskompetanse, vil for eksempel bli registrert under uten godkjent utdanning, fordi de er nettopp det; uten godkjent utdanning for å undervise i skolen på det trinnet de underviser på. Lillehammer-regionen ligger relativt godt an når det gjelder godkjent undervisningspersonell, spesielt Lillehammer og Øyer. Gausdal ligger noe dårligere an, spesielt på ungdomstrinnet. Samlet sett for alle trinn i 2011/12 hadde Lillehammer og Øyer kun en liten andel lærere uten godkjent utdanning, på henholdsvis 1,2 og 2,8. Dette er lavere enn gjennomsnittet for landet og for fylket. Gausdal lå noe over snittet for landet og fylket, med en andel på 5,3 lærere uten

54 Prosent Prosent godkjent utdanning samlet sett for alle trinn. I alle tre kommunene var det ungdomstrinnet som hadde flest lærere uten godkjent utdanning. Spesielt utmerker Gausdal seg i negativ retning her, som den kommunen i hele fylket med størst andel lærere uten godkjent utdanning på ungdomstrinnet. Andelen var i 2011/12 på 10,6, en sterk økning fra 2010/11 da andelen var på 4,6. Lillehammer og Øyer hadde en andel på henholdsvis 2,9 og 4,8 lærere uten godkjent utdanning på ungdomstrinnet. 12,0 Andel undervisningspersonale uten godkjent utdanning for det trinn de underviser på i ordinære skoler. Skoleåret 2011/12. Alle trinn. 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 Andel undervisningspersonale uten godkjent utdanning for det trinn de underviser på i ordinære skoler. Skoleåret 2011/ trinn

55 Prosent Prosent 35,0 Andel undervisningspersonale uten godkjent utdanning for det trinn de underviser på i ordinære skoler. Skoleåret 2011/ trinn. 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 12,0 Andel undervisningspersonale uten godkjent utdanning for det trinn de underviser på i ordinære skoler. Skoleåret 2011/ trinn. 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0

56 3.2.5 Frafall i videregående skole Diagrammet nedenfor viser hvor stor andel av de som gikk ut av grunnskolen våren 2009, 2010 og 2011 og deretter begynte i videregående skole, som enten ikke fikk vitnemål om bestått våren etterpå eller som sluttet i løpet av første skoleår i videregående skole. Av de elevene som avsluttet grunnskolen våren 2011 i Oppland, var det 15 % som enten strøk, manglet vurdering i et fag eller sluttet i løpet av første år i videregående skole. Dette er 1 prosentpoeng færre enn året før og 3 prosentpoeng færre enn i Både andelen som fikk ikke bestått eller ikke hadde vurderingsgrunnlag og andelen som sluttet var redusert. 12 % av elevene strøk/fikk ikke vurdert i minst ett fag og 3 % sluttet. Samlet sett var det 15 % som enten strøk, manglet vurdering i ett eller flere fag eller sluttet i løpet av første året av de som gikk ut av grunnskolen i Diagrammet viser at for Oppland samlet sett har utviklingen gått i riktig retning over disse årene. Av de som gikk ut fra grunnskolen våren 2010 i Lillehammer-regionen, var summen av de som sluttet og de som strøk/ikke fikk vurdering i løpet av første år i videregående skole, 14 % i Dette er en reduksjon fra året før, se diagram. Oppland fylkeskommune har tall som viser disse tallene fordelt på de ungdomsskolene elevene kom fra. Det er variasjon fra avgiverskole til avgiverskole. I Lillehammer-regionen varierte andelen som sluttet i løpet av første år i fra 0 % til 6 % skoleåret 2011/12. Andelen som strøk/ikke fikk vurdering, varierte fra 7 til 16 %. Summen varierte fra 7 % til 22 %. Det er selvsagt mange årsaker til at elever slutter i videregående opplæring før den er fullført, men forskning viser at det er det nær sammenheng mellom ferdigheter i grunnskolen og frafall i videregående skole. Frafall i videregående skole kan derfor være en viktig pekepinn på om kommunene lykkes med opplæringen i grunnskolen. 25% 20% Elever på videregående trinn 1 som manglet vurdering i et fag, fikk ikke bestått eller sluttet i løpet av året. I prosent av de som gikk ut av grunnskolen våren 2009, 2010 og Nord- Gudbr. Midt- Gudbr. Lhmr.- reg GTL Hadeland Valdres Oppland 15% 10% 5% 0% Ikke-bestått/mangler vurdering Sluttet

57 3.3 Folkehelse Folkehelseloven er en av to nye lover som styrer iverksettingen av Samhandlings-reformen. Iverksettingen av Folkehelseloven, i januar 2012, medfører endringer i måten kommuner og fylkeskommuner skal arbeide med helserelaterte spørsmål. Folkehelse er nå en lovpålagt oppgave som forplikter alle forvaltningsnivå. Loven forplikter kommunene til et systematisk helsefremmende og forebyggende arbeid. Dette innebærer at folkehelse skal stå i forgrunnen og skal inkluderes i kommunenes (og fylkeskommunenes) alminnelige funksjoner. Endringene vil på denne måten gripe inn i samspillet mellom nivåer, men også mellom sektorer fordi loven innebærer at bl.a. arealutvikling, planlegging, administrasjon og tjenesteyting skal inkludere folkehelse i sine daglige aktiviteter. En lang rekke aktører på flere nivåer og sektorer må altså arbeide sammen for å nå disse målene. Viktige elementer i ny folkehelselov: Lokalt folkehelsearbeid er kommunens ansvar som sådan, ikke bare helsesektorens ansvar. Folkehelseloven stiller krav om at kommuner/fylkeskommuner skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden hos befolkningen. I dette ligger også oversikt over positive og negative faktorer som påvirker helsa. Folkehelsearbeid dreies fra et sykdomsperspektiv til et påvirkningsperspektiv. Påvirkningsfaktorer er faktorer som fremmer eller hemmer helse. Utjevning av sosiale ulikheter i helse er sentralt. Folkehelseutfordringer og tiltak skal forankres i kommunal- og regional planlegging. Tydeliggjøring av kobling mellom folkehelselover og plan- og bygningsloven er sentralt. Folkehelseutfordringer og tiltak skal drøftes og iverksettes på tvers av ulike fagmiljøer, sektorer og forvaltningsnivå. Dette etter grunnprinsippet om helse i alt vi gjør Status og utfordringer Oppland hadde pr vel innbyggere fordelt i fylkets 26 kommuner. Oppland har befolkningsvekst, men den er betydelig lavere enn i andre fylker i Østlandsregionen. Oppland har stor geografisk spredning på bosettingen, og fylkets regioner og kommuner har ulike profiler og utfordringsbilder. Byer og større tettsteder er mere attraktive en mindre og usentrale kommuner. (Telemarksforskning 2011) Det er lavere vekst av arbeidsplasser i kommunal og i privat sektor, og Oppland har utfordringer både på demografi, kompetanse, næringsutvikling og verdiskapning. Spesielt gjelder dette en del utkantkommuner i fylket.(nho-2012) Det er også flere eldre innbyggere i Oppland enn på landsbasis. Andel befolkning i yrkesaktiv alder er tilsvarende landsgjennomsnittet, men antall uføretrygdede er noe høyere enn landsgjennomsnittet. Mottakere av uføretrygd i aldersgruppen år er svakt økende. Oppland har også noe høyere andel med frafall i videregående skole og flere innbyggere med lavt utdanningsnivå og lav inntekt enn landsgjennomsnittet. Det er også flere innbyggere i Oppland med behandlingskrevende psykiske lidelser enn på landsbasis. (Kilde: Kommunehelsa statistikkbank) Rusproblematikk rangeres av kommunene som største utfordring (NIBR 2012:13).

58 Folkehelsen er i dag formet av hvordan vi lever, og helseforskjellene øker innad i befolkningen. En god folkehelsepolitikk må redusere sosial ulikhet i helse. Å sikre barn og unge gode oppvekstsvilkår med muligheter for inkludering, deltagelse og mestring, er derfor grunnpilaren for god helse i fremtiden. Vi må hindre ensomhet og frafall fra utdanning og arbeidsliv, og tilrettelegge for at flest mulig kan delta i fellesskapet. Fra politisk hold er det i lang tid uttrykt bekymring for den tydelige forbindelsen mellom lav utdanning, utstrakt bruk av sosiale tjenester, dårlig helse og svak posisjon på arbeidsmarkedet. I hvert årskull av ungdommer er det mer enn 30 prosent som ikke oppnår studie- eller yrkeskompetanse i videregående opplæring. Sannsynligheten for at disse vil benytte offentlige velferdsordninger som unge voksne er urovekkende stor. Helsetilstand er et resultat av komplekse årsakskjeder som strekker seg gjennom helse livsløpet. Det første trinnet i årsakskjeden retter seg mot levekår, materielle og sosiale ressurser. Utdanningsnivå, yrke og inntekt bestemmer i stor grad helsetilstanden til individer og populasjoner Kommunens befolkningssammensetning og helsetilstand Ny folkehelselov (jf. 5 a,b og c) pålegger kommunene å ha nødvendig oversikt over folkehelsen for å kunne ivareta sine oppgaver etter folkehelseloven på en forsvarlig måte. Dette er utdypet i ny Forskrift om oversikt over folkehelsen som trådte i kraft 1.juli Forskriften stiller krav om at det skal utarbeides et samlet oversiktsdokument hvert fjerde år. Dokumentet skal brukes som grunnlag for planstrategier, planlegging og styring for å forankre det langsiktige folkehelsearbeidet Folkehelseprofiler og ny statistikkbank Folkehelseinstituttet publiserte i januar 2012 nye folkehelseprofiler for alle landets kommuner. Folkehelseprofiler for fylkene ble publisert i april Disse skal publiseres årlig, og erstatter de tidligere fylkes- og kommunebarometrene. Folkehelseprofilene ble sendt ut til alle kommuner i januar, og kan lastes ned fra De nye folkehelseprofilene (kilde: Folkehelseinstituttet) Folkehelseprofilene skal hjelpe regionale og lokale myndigheter til å skaffe seg en oversikt over folkehelsetilstanden i kommunene. De inneholder tre hovedelementer: Hovedtrekk i kommunens folkehelse Utvalgte temaområder med diagrammer Folkehelsebarometer Profilene gir hver region og kommune kun de store linjene, så det er viktig at kommuner og regioner bruker lokal kunnskap og fakta fra egne tjenesteområder for å kunne identifisere utfordringsbilder og muligheter. Jf. Folkehelseloven 5 a, b og c. og «Forskrift om oversikt over folkehelsen»

59 I tillegg til folkehelseprofilene er Kommunehelsa statistikkbank åpnet. Kommunehelsa statistikkbank inneholder statistikk om helse, sykdom, risikofaktorer og befolkning i norske kommuner. Her kan kommunene hente ut lokal statistikk og lage tabeller og ulike typer diagrammer. Levevaner, levekår og samfunn I Oppland registreres det at befolkningen har dårligere score enn lands-gjennomsnittet på følgende områder : Flere med psykiske lidelser Flere dagligrøykere Høyere dødelighet av hjerte/kar sykdom Flere barn av enslige forsørgere Høyere frafall i videregående skole. Oppland scorer bedre enn landsgjennomsnittet på følgende: Færre arbeidsledige Trivsel på skolen Godt og forskriftsmessig drikkevann Færre personskader behandlet i sykehus Diabetes - ll, legemiddelbrukere. (Kilde: SSB og folkehelseprofil for Oppland 2012) Folkehelseutfordringer- og tiltak blir ofte relatert til tema på levevaneområdet viser en nasjonal undersøkelse som NIBR (Norsk institutt for by- og regionforskning) gjorde om folkehelsearbeid høsten av 26 kommuner i Oppland deltok i denne undersøkelsen. Undersøkelsen viser at kommunene, og spesielt de små, er mest opptatt av levevanetemaer som fysisk aktivitet, rus, ernæring og tobakk. Små kommuner oppfatter oftere enn andre at fysisk aktivitet er en utfordring. Levevaner oppgis også av flest kommuner (34 prosent) som deres hovedprioritet i folkehelsearbeidet. Dette kan ha sammenheng med at det er på disse områdene det foreligger mest kunnskap og at det har vært arbeidet lengre med slike problemstillinger som en del av folkehelsepolitikken, enn med andre tema. Levekår omfatter temaer som har betydning for inntekt, arbeid og utdanning, mens sosialt miljø består av temaer med betydning for oppvekstsvilkår. Forskjeller i utdanning er det som best forklarer sosiale forskjeller i helse. Gjennomgående kommer personer med høyere utdanning og inntekt bedre ut på alle variabler. Personer med videregående utdanning kommer også bedre ut helsemessig enn personer med kun grunnskole. Inntekt og økonomi er grunnleggende påvirkningsfaktorer for helse, og forskning har vist at det er en sammenheng mellom inntektsnivå og helsetilstand. Lav inntekt øker sannsynligheten for dårlig selvopplevd helse, sykdom og for tidlig død. Levekår får noe mindre oppmerksomhet i kommunenes folkehelsearbeid, men også her rapporteres det om mange tiltak blant annet i forhold til å forebygge frafall i videregående skole. (jf. NIBR-rapport 2012:13)

60 Kilde: Kostra 9.juli 2012 Bildene viser positive tall for både for frafall i videregående skole og utdanningsnivå. Bildet viser husholdninger under lavinntektsgrensen i Regionen ligger omtrent som landsgjennomsnittet (9,5%) og fylkesgjennomsnittet (10%). Kilde: Kostra 9.juli Miljørettet helsevern og samfunnsmedisinske oppgaver Miljørettet helsevern handler om omgivelseshygiene, skade-/ulykkesforebygging og sosiale miljøfaktorer. Fylkesmannen minner om et forsterket dokumentasjonskrav som kommunene har fått med internkontroll og tilsynsoppgaver innen miljørettet helsevern som følge av ny folkehelselov. Viktige elementer i internkontrollen for kommunens tilsynsoppgave vil være å kunne dokumentere hvem som har ansvar for å følge opp tilsyn med virksomheter etter miljørettet helsevernregelverket, og at disse er gitt nødvendige forutsetninger for å kunne utføre denne oppgaven, herunder kapasitet og kompetanse. Undersøkelser viser at særlig små kommuner vil ha nytte av å delta i interkommunalt samarbeid om dette saksfeltet. Etter folkehelseloven 31 kan fylkesmannen etterspørre dokumentasjon på at kommunene har tilstrekkelig styring med denne oppgaven. Det forsterkede dokumentasjonskravet gjelder for tilsynsoppgavene innen miljørettet helsevern generelt, men er spesielt innført med tanke på virksomhetstyper som ofte er kommunale, slik som skoler og barnehager. I 2011 presenterte vi legeårsverk knyttet til forebyggende arbeid og miljørettet helsevern. I år presenterer vi rapporterte timer pr. uke som legene bruker til både helsestasjonsarbeid, forebyggende arbeid og miljørettet helsevern.

61 Bildet viser at Lillehammer rapporterer et vesentlig økt timetall på funksjon 233 i Kilde: Kostra 9.juli Folkehelse i planlegging Folkehelse handler i stor grad om hvordan man planlegger samfunnet. Folkehelse kan brukes som et viktig virkemiddel for å skape attraktive og bærekraftige lokalsamfunn. Kommunene skal gjennom planleggingen styrke faktorer som bidrar positivt til folkehelsen, og svekke forhold som kan ha negative helsevirkninger. Planlegging etter plan- og bygningsloven er en viktig del av kommunes folkehelsearbeid, og god planlegging bidrar til å utjevne sosiale helseforskjeller. Betydningen av å se folkehelseutfordringer og samfunnsplanlegging i sammenheng har blitt tydeliggjort i de siste årenes folkehelse- og planleggingspolitikk. I plan- og bygningsloven fra 2008 defineres folkehelse som et formål for planleggingen (jf. 3-1 f). Ny folkehelselov skal sikre at alle kommuner forankrer folkehelsearbeidet i sine planer og strategier (jf. folkehelseloven 6). Det er viktig å gjøre folkehelsearbeidet til en kontinuerlig politisk prosess for å påvirke planleggingen institusjonelt, strategisk, taktisk og operativt. Alle beslutninger og veivalg som gjøres på politisk og administrativt nivå vil påvirke helsa vår. Tiltak rettet mot gode lokalsamfunn, oppvekstsvilkår, utdanning og arbeidsliv er derfor grunnleggende i alt forebyggende og helsefremmende arbeid. Riktig satsing vil ikke bare kunne gi bærekraft, men en økt samfunnsøkonomisk gevinst. Kommunene må gjøre folkehelsearbeidet til et prioritert område i sin samfunnsplanlegging. Ny regional plan for folkehelse ble vedtatt i Fylkestinget våren Den er veiledende for kommunene. Flere kommuner velger å forankre folkehelse i egne delplaner. Dette er noe omdiskutert da en er redd for at folkehelse blir stående som et tema for seg selv og ikke implementeres i kommunens øvrige planverk. Det kan likevel være hensiktsmessig med delplaner for folkehelse i nåværende fase for å sikre en strategisk behandling og synliggjøre folkehelsearbeidet i kommunen. De viktigste planene for folkehelse vil være: Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens arealdel Reguleringsplaner. Ulike del- og temaplaner Økonomiplan I tillegg planstrategien som skal synliggjøre planbehovet.

62 Kilde Fylkesmannen gir høringsuttalelser til kommunale og regionale planer. På folkehelseområdet gis det innspill på folkehelse, miljørettet helsevern, universell utforming og medvirkning. Høringsuttalelser på planstrategier vektlegges oversikt over folkehelsen, utfordringer og muligheter. Likeledes at dette videre forankres i kommunale planer. Fylkesmannen erfarer at kommunene i større grad enn tidligere løfter folkehelseperspektivet inn i sine planer. Gode nærmiljø, universell utforming og bygging av gang- og sykkelveier fokuseres. Levekårsundersøkelsen 2011 har kartlagt friluftsaktiviteter i den norske befolkningen. Resultatene viser at mange er i aktivitet. 81 prosent av befolkningen over 16 år har vært på en eller flere kortere fotturer, mens 42 prosent har vært på sykkeltur i naturen. Uavhengig av bosted viser undersøkelsen at tilrettelegging for uorganisert egenaktivitet og hverdagsaktivitet er av stor betydning. Kilde: SSB 2012 Fylkesmannen forventer at folkehelse implementeres i all kommunal planlegging. Likeledes at de i arealplanleggingen legges til rette for en aktiv livsstil og økt friluftsliv ved å knytte sentrum, boligområder, skoler og barnehager til friluftsområder. Dette gjennom etablering av trygge, sammenhengende og universelt utformede forbindelser i nærmiljøene for gående og syklende (jf. Nasjonale forventninger til kommunal og regional planlegging, 2011) Folkehelsearbeid og status i Oppland Lillehammerregionen De fleste kommunene i Oppland har nå egen stillingsressurs til fysak/ folkehelsekoordinator. 22 av 26 kommuner har frisklivssentral. Oppland fylke er det fylket i landet som har størst dekning med frisklivssentraler. Frisklivssentralene skal fra 2012 være en del av de kommunale helsetjenestene. Dette stiller krav til forsvarlige tjenester, dokumentasjon/journalføring, kvalitetssikring og internkontroll. Lillehammer og Gausdal kommune har frisklivssentral og folkehelsekoordinator. Øyer kommune har ingen av delene, men har godt fokus på forebyggende arbeid rettet mot barn og unge. Lillehammerregionen har egen prosjektstilling tilknyttet idrett i skole. Prosjektet forankret i Regionrådet for Lillehammerregionen og er i samarbeid med skolene, kommunene og fylkeskommunen. Mange av folkehelsetiltakene i regionen er rettet mot levevaner, fysisk aktivitet, idrett og barn/unge. På rusfeltet registreres det at alle kommunene har rusmisbrukere med behov for kommunale tjenester og varierende stillingsressurser tilknyttet rusomsorg. Ingen av kommunene hadde i 2011 en helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan. (Helsedirektoratet, 2012). Bedring av folkehelse foregår i alle samfunnssektorer, ikke bare helsesektoren. Folkehelsearbeidet i kommunene framstår likevel som helseorientert. Dette både med hensyn til folkehelsekoordinatorens organisatoriske plassering i kommunene og at en lav stillingsandel ofte kombineres med administrativt eller brukerrettet arbeid knyttet til helse eller fysisk aktivitet.(nibr, 2012) Dette bekrefter også det inntrykket vi har her i Oppland basert på en kartlegging vi gjorde sommeren 2011.

63 Folkehelsekoordinatorer trekkes pr. i dag i liten grad inn i kommunenes planarbeid. Betydningen av organisatorisk forankring og samordning vil bli et kjerneelement i folkehelsearbeidet. Dette for å sikre en tverrsektoriell innsats og en samfunnsrettet utvikling av folkehelsearbeidet (NIBR 2012). Hovedutfordringer i kommunalt folkehelsearbeid: Fra helseorientering til samfunnsorientering Kompetanse: bred samfunnsforståelse og kompetanse innen helse, plan, levekår, miljø og samfunn. Organisering: organisatorisk plassering og forankring av folkehelseansvaret Kommunal samordning av folkehelsearbeidet på tvers av sektorene. Ressurser tid, økonomi og prioritering av det systematiske lokale folkehelsearbeidet.

64 3.4 Helse og omsorg - Samhandlingsreformen Nytt lovverk om folkehelse og kommunale helse- og omsorgstjenester trede i kraft , og gav kommunen et utvidet ansvar for helse og omsorgstjenester. Kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven ble en del av den nye helse og omsorgsloven. Reformarbeidet får stor betydning for hvordan kommunen utformer sitt tjenestetilbud, lokalt og i samhandling kommunene i mellom og Sykehuset Innlandet HF. Det er mange utfordringer som knyttes til gjennomføring av samhandlingsreformen og nye helselover. Forebygging er et sentralt satsingsområde både i ny folkehelselov og ny helseog omsorgstjenestelov. Dette gir kommunene utfordringer når det gjelder tilgjengelig fagkompetanse, ressurser og økonomi. Variasjon i størrelse, både geografisk og innbyggertall, gir kommunene ulike forutsetninger for å utøve sine roller som tjenesteyter og samfunnsutvikler. Det sektorovergripende arbeidet krever bred samhandlings- og folkehelsekompetanse innenfor flere sektorer og i administrativt- og politisk nivå. En utfordring for mindre utkantkommuner er å dekke opp for mangel på spesialkompetanse og beholde personer i nøkkelposisjoner. Mangel på kompetanse og arbeidskraft kan gi utfordringer for noen kommuner. Fylkesmannen ber kommunene vurdere kompetansebehov og iverksette tiltak for å sikre nødvendige ressurser og kompetanse. Interkommunale samarbeid kan gi utviklingsmuligheter for sikring av kompetanse og utnyttelse av ressurser Kommunens befolkningssammensetning og helsetilstand Kommunene pålegges å ha oversikt over helsetilstanden og faktorer som virker inn på denne. Kommunens befolkningsutvikling, aldersfordeling og utfordringsbilder gir et viktig grunnlag for planlegging. Det er utviklet flere helseprofiler i Norge som har vært nyttige for kommunene. Kommunene kan trenger støtte for å kunne skaffe seg oversikt over helsetilstand, som kan frambringe grunnlagsmateriale for beslutninger. Statistisk sentralbyrå (SSB)/KOSTRA har mye tilgjengelig statistikk som synliggjør status og befolkningsutvikling i kommunene. For at statistikkgrunnlaget skal kunnes brukes, forutsetter det analyse av tallmaterialet, konsekvenser og bakenforliggende årsaker. En del kommuner kan komme til å trenge analysestøtte. Sentrale myndigheter har utarbeidet helseprofiler som ble sendt ut til kommunene i vår Helsestasjons- og skolehelsetjeneste Kommunene skal ifølge den nye helse- og omsorgstjenesteloven tilby helsefremmende og forebyggende tjenester. Dette gjelder blant annet skolehelsetjeneste og helsestasjonstjeneste. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal være et tilbud til barn og unge 0-20 år i kommunen, foreldre og til gravide om svangerskapskontroll ved helsestasjonen. Tjenesten skal være et lavterskeltilbud, og det stilles krav til tilgjengelighet for alle grupperinger innenfor målgruppene. Undersøkelser viser at foreldre, barn og ungdom har stor tiltro til tjenesten, og at den når grupper som ikke fanges opp av øvrige offentlige tjenester. Gjennom kontakten med nær alle familier, barn og ungdom sikrer tjenesten hele befolkningen tilbud om vaksiner, helseundersøkelser og informasjon om hvordan forebygge sykdom og skader, og støtte til mestring og positiv utvikling. I et forebyggings- og utjevningsperspektiv fremstår tjenesten derfor som spesielt viktig.

65 Det er viktig at denne tjenesten er tverrfaglig sammensatt, og innehar tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til å ivareta arbeidet med å fremme psykisk og fysisk helse, gode sosiale og miljømessige forhold og forebygge sykdommer og skader. Helsetilsynet har varslet landsomfattende tilsyn med helsestasjons- og skolehelsetjenesten i Formålet med tilsynet er å sette et nasjonalt fokus på tjenesten ved å avdekke eventuelle mangelfulle forhold, og å bidra til forbedring på dette området. Helsestasjonstjenesten i Lillehammerregionen For at tjenesten skal fungere som forutsatt er det viktig at kommunene sørger for at tilbudet er lett tilgjengelig for målgruppene, og at de ansatte har nødvendig kompetanse og ressurser. Brutto driftsutgifter til helsestasjons- og skolehelsetjeneste er et uttrykk til å belyse kommunenes prioritering av forebyggende helsearbeid. Tabellen under viser brutto driftsutgifter til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste i absolutte tall i 1000kr. Geografisk ªIndikator 2011 område Lillehammer Brutto driftsutgifter til forebygging, helsestasjon- og skolehelsetjeneste Øyer Gausdal Brutto driftsutgifter til forebygging, helsestasjon- og skolehelsetjeneste Brutto driftsutgifter til forebygging, helsestasjon- og skolehelsetjeneste ª Indikatoren uttrykker hvilke ressurser som er stilt til rådighet for kommunens innbyggere. Helsedirektoratet har i arbeidet med rapporten IS-1798 Utviklingsstrategi for helsestasjonsog skolehelsetjenesten utarbeidet en nasjonal minstenorm for yrkesgruppene leger. Helsesøster og fysioterapeut. Her følger en kort presentasjon av behovet. Helsestasjon En helsesøster kan følge opp 65 fødsler pr år under forutsetning av at helsestasjonen har merkantilt personell. Det vil si at 100 fødsler krever 1,5 helsesøsterstilling. Det er behov for 20 % merkantilt personell pr 100 % helsesøsterstilling. En lege i 20 % stilling kan følge opp 100 fødsler. En fysioterapeut i 5 % stilling kan følge opp 100 fødsler. Barneskole En helsesøster i 35 % stilling kan følge opp 100 skolebarn. En lege i 5 % stilling kan følge opp 100 skolebarn. En fysioterapeut i 7 % stilling kan følge opp 100 skolebarn. Ungdomsskole En helsesøster i 18 % stilling kan følge opp 100 skolebarn. Det vil si at en helsesøster i 100 % stilling kan følge opp en skole med 550 elever. En lege i 20 % stilling kan følge opp 550 elever. En fysioterapeut i 7 % stilling kan følge opp 100 skolebarn. Det vil si at 550 elever krever 38 % fysioterapeut. Det er av betydning at kommunene tar hensyn til lokale forhold ved utarbeiding av en bemanning som oppfyller lov og forskrifter. Lokale forhold av betydning ved en lokal normering kan være sosioøkonomiske forhold, andel av befolkningen med minoritetsbakgrunn, store geografiske avstander, barn med spesielle behov og ungdom på hybel. Figuren under viser årsverk i alt til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjenesten i kommunene i Lillehammer regionen.

66 Kilde: Kostra 9.juli 2012 Figuren under viser årsverk i alt til funksjon 232 i kommunene i Lillehammer regionen, fysioterapeuter og leger er ekskludert i denne variabelen. Figuren viser også fordeling mellom jordmødre, helsesøstre og annen fagutdanning til funksjon 232. Kilde: Kostra 9.juli 2012

67 3.4.3 Lege- og fysioterapitjenester i sykehjem Kommunene er ansvarlig for å yte nødvendig helsetjeneste til alle som oppholder seg i kommunen. Ansvaret til kommunen innebærer bl.a. å tilby et forsvarlig helsetilbud i sykehjem, herunder legetjenester. Fastsettelsen av det forsvarlige nivået på antall legetimer må derfor ta utgangspunkt i ulike faktorer og vurderes konkret i det enkelte sykehjemmet. I forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgssektoren pålegges kommunene å utarbeide prosedyrer som sikrer at brukernes grunnleggende behov ivaretas og at forsvarlige tjenester kan tilbys. I forskrift om internkontroll for sosial- og helsetjenesten stilles det ytterligere krav om systematiske tiltak og styring av tjenestene for å sikre gjennomføring av lovpålagte oppgaver og plikter. Kommunen skal med bakgrunn i dette regelverket foreta en lokal bemanningsvurdering og fastsette en lokal norm for legedekning i sykehjem. Kilde: Kostra 9.juli 2012 Samtlige kommuner i regionen vedtok en lokal norm for legetjenester i kommunen i løpet av Det er store variasjoner mellom de vedtatte normene i kommunene, fra 0,25 til 0,49 timer pr. uke pr. beboer i sykehjem. Antall legetimer pr. beboer i sykehjem i kommunene har økt i perioden fra 2009 til 2011,Gausdal ligger fortsatt under gjennomsnittet mens Øyer ligger på gjennomsnittet. Lillehammer har en stor økning i antall timer. Gjennomsnittet på landsbasis, uten Oslo, er 0,39 timer pr. uke. Etablering og drift av øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunene Kommunene vil fra 2016 ha plikt til å tilby øyeblikkelig hjelp døgnopphold. Dette tilbudet skal fases inn i alle landets kommuner i løpet av de fire årene Plikten skal kun gjelde for de pasientgrupper som kommunen selv har mulighet til å utrede, behandle eller yte omsorg. I all hovedsak vil dette gjelde pasienter med kjente sykdommer som ved forverring av sin tilstand kan få en på forhånd kjent og avtalt behandling. En nærmere beskrivelse er gitt i eget veiledningsmateriell utgitt av Helsedirektoratet. Legedekning er et kvalitetsmål innenfor pleie og omsorgssektoren, tverrfaglig samarbeid mellom de ulike faggruppene innenfor denne sektoren er avgjørende for god kvalitet på tjenestene.

68 Fysioterapitimer i sykehjem Kilde: Kostra 9.juli 2012 Kommunene i regionen har store variasjoner i antall fysioterapitimer pr. beboer i sykehjem, det er også store svingninger fra år til år i de enkelte kommuner. Landsgjennomsnittet i forhold til fysioterapitimer i sykehjem er 0,31 timer pr. uke pr. beboer. Lillehammer ligger langt under gjennomsnittet for Oppland og har den laveste dekningen i Oppland. Helsetilsynet i Oppland har i gjennomført flere tilsyn i Oppland som viser at tverrfaglig samarbeid i sykehjem med fordel kan forbedres. Møteplasser og avsatt tid til tverrfaglighet mellom de ulike faggruppene er problematisk når tiden som er avsatt til enkelte faggruppene er såpass knapp. Med samhandlingsreformen har behovet for tverrfaglighet økt, personer som skal overføres sykehjem blir skrevet tidligere ut fra sykehus og vil etter all sannsynlighet ha et mer kompleks sykdomsbilde enn tidligere. For at kvaliteten på tjenesten skal tilfredsstille det nye lovverket og de nye forskriftene bør kommunene øke ressursinnsatsen Demenstilbudet i kommunene I Demensplan 2015 er det et mål at alle kommuner bør tilby et dagtilbud til personer med demens, og at kapasiteten øker betydelig. Stortinget har for 2012 bevilget 150 mill. kr. til et øremerket stimuleringstilskudd til etablering av om lag 2300 nye dagaktivitetsplasser i kommunene. Det vil kunne gi rundt 5000 personer med demens et dagtilbud deler av uken. Tilskuddet forvaltes av Helsedirektoratet på vegne av Helse- og omsorgsdepartementet. Alle kommuner som skal etablere nye dagaktivitetsplasser for personer med demens kan fra 2012 søke om tilskudd. Tilskuddet gis som et flatt beløp per plass fra og med tidspunkt for planlagt oppstart. Satsen per plass per år er i 2012 satt til kroner Tilskuddet skal dekke utgifter knyttet til den daglige driften av dagaktivitetstilbudet, med unntak av personalkostnader. Pr. 1.juli 2012 er det til sammen søkt om midler til 25 nye dagaktivitets plasser i Oppland. I denne regionen har følgende kommuner søkt stimuleringstilskudd til etablering av nye dagaktivitetsplasser, Øyer om tre plasser og Gausdal om seks plasser. Fylkesmannen vil oppfordre kommunene til benytte seg av denne tilskuddsordningen slik at tilbudet til denne gruppen bedres.

69 Pårørendeskoler er et satsningsområde innenfor Demensplan 2015, forskning viser at informasjon, kunnskap og det å dele erfaringer med andre i lignende situasjoner gjør det enklere for pårørende å kunne takle hverdagen. På landsbasis har rundt halvparten av kommunene gjennomført pårørendeskoler. Fylkesmannen i Oppland samarbeider med Nasjonal foreningen for folkehelse for at dette skal bli et tilbud i alle kommuner i Oppland Omsorgsplan Kompetanseløftet 2015 Stortingsmelding nr. 25 ( ) Mestring, muligheter og mening omtaler framtidens omsorgsutfordringer og myndighetenes kortsiktige og langsiktige strategier for å møte dem. Omsorgsplan 2015 omfatter en rekke tiltak som samlet skal styrke pleie- og omsorgstjenesten. Viktige satsingsområder er Demensplan 2015, investeringstilskudd til sykehjem og botilbud, styrking av legetjenesten i sykehjem og en aktiv omsorg. Kompetanseløftet 2015 er ett av tiltakene i Omsorgsplan Målsettingen med Kompetanseløftet 2015 er å skaffe tilstrekkelig personell med nødvendig fagkompetanse til den kommunale omsorgstjenesten, noe som er en forutsetning for å møte samtlige av de øvrige omsorgsutfordringene og tilhørende tiltak. I Oppland har vi store utfordringer knyttet til å rekruttere og beholde fagutdannede personer i pleie- og omsorgssektoren. Gjennom Kompetanseløftet 2015 har Fylkesmannen tildelt midler til kompetanseheving med totalt kr ,- til kommunene i Lillehammer regionen i Midlene er tildelt etter faste satser på bakgrunn av antall deltakere i ulike typer formell utdanning og etterutdanning. Formell utdanning til og med grunnutdanning på høgskolenivå er prioritert før ulike prosjekter og etter- og videreutdanninger. Tabell under viser tildelte midler fordelt på kommunene og totalt tildelte midler. Gausdal kommune søkte ikke om midler fra Kompetanseløftet 2015 i Kommuner Tildelte midler Lillehammer Øyer Gausdal 0 Totalt Figuren under viser utviklingen i andel årsverk i brukerrettede tjenester med fagutdanning i kommunene i Lillehammer regionen. Samtlige kommuner ligger over eller på linje med gjennomsnittet i landet. Det er kun Øyer som ligger over gjennomsnittet i Oppland. Øyer har hatt en økning i perioden fra 74 % til 81 %.

70 Kilde: Kostra 9.juli 2012 I tabellen under vises i prosent andel årsverk i brukerrettet tjeneste med fagutdanning i Det gjengis tall for alle 26 kommuner i Oppland, sammenlignet med snittet for fylket og landet. Det er store forskjeller mellom kommunene i Oppland. Etnedal har fagutdannede i 87 % av årsverkene i brukerrettede tjenester, mens Sør-Aurdal har kun 65 %. Gjennomsnittet for Oppland er 76 % mens landsgjennomsnittet er 73 %. Det var 8 av kommunene i Oppland som låg likt eller lavere enn snittet nasjonalt i 2011.

71 Kilde: Kostra 9.juli 2012 Tabellen under viser hvilken type utdanning de faglærte i sektoren har. Vi ser at en relativt høy andel av de ansatte med fagutdanning i Oppland har utdanning på videregående nivå. Utfordringen i vårt fylke er fortsatt todelt; både å øke andelen faglærte, og å heve

72 kompetansen fra videregåendenivå til høgskolenivå. Dette fordi høyere kompetanse vurderes å ha positiv innvirkning på tjenestens kvalitet. Kilde: Kostra 9.juli 2012 Pasientrettighetsloven kapittel 4A tvungen somatisk helsehjelp I 2012 har Fylkesmannen i Oppland mottatt kopier av 17 vedtak om bruk av tvang fra Lillehammerregionen. Alle kommunene i regionen har fattet vedtak om bruk av tvang. Vedtak gjelder først og fremst bruk av tvang overfor eldre personer med demens i sykehjem. Felles for pasientene er at de mangler samtykkekompetanse i forhold til den konkrete helsehjelpen

73 som helsepersonellet i kommunen mener er nødvendig, og at de viser motstand mot å ta imot denne helsehjelpen. Det er fattet totalt 53 vedtak i Opplandskommunene hittil i år. I 2011 og 2012 er det bestemt at det skal være landsomfattende tilsyn med kommunale helsetjenester på dette området i forhold til pasienter på sykehjem. Helsetilsynet i Oppland har hatt tilsyn med Øystre Slidre og Etnedal i 2012, og skal ha tilsyn med flere kommuner i løpet av året. Det har vært ikke vært en økning av antall mottatte kopier av tvangsvedtak fra Lillehammerregionen i forbindelse med tilsyn på dette området. I mange kommuner er regelverket i pasientrettighetsloven kapittel 4A. Det er en utfordring for kommunene å heve kompetansen blant ledere og helsepersonell rundt bruk av tvang, og å få på plass gode styringssystemer som sikrer at det ikke brukes uhjemlet tvang overfor en svak pasientgruppe. Legedekning i sykehjem er en kvalitetsindikator i helsetjenesten. Det kan se ut til at det er en sammenheng mellom liten legedekning og at det ikke fattes vedtak om bruk av tvang på sykehjem Hjelpetiltak - Omsorgslønn NOU 2011:17 Når sant skal sies om pårørendeomsorg - Fra usynlig til verdsatt og inkludert har vært på høring sommeren Kaasa-utvalget ble oppnevnt for å se på ytelser til pårørende som yter omfattende pleie- og omsorg som kommunen ellers plikter å tilby, med hovedformål om å foreslå ordninger som gjør det enklere å kombinere yrkesaktivitet med omsorg for barn og pleietrengende voksne. Utvalget har samlet anbefalt en helhetlig løsning for pårørende med tunge omsorgsoppgaver for nære familiemedlemmer om en utvidet pleiepengeordning til foreldre med barn under 18 år som har alvorlige varige lidelser, ny kommunal omsorgslønn med kommunale satser som skal erstatte dagens hjelpestønad og omsorgslønn og lovfestet pårørendestøtte. Fylkesmannen ser behovet for bedre samordning av tiltak for pårørende og foreldre som utøver særlig tyngende omsorgsoppgaver som kommunen i utgangspunktet har plikt til å utføre. Det er viktig å klarlegge og tydeliggjøre det kommunale ansvaret for omsorgsgiverne og legge til rette for at de makter og ønsker å fortsette med det viktige omsorgsarbeidet. Vårt inntrykk er at det er store forskjeller i tilgangen, omfanget og fleksibiliteten på tjenester for omsorgsgivere som har særlig tyngende omsorgsoppgaver. Våre erfaringer er at ordningene blir ulikt praktisert i kommunene. Dette blir svært vanskelig for brukerne å forholde seg til. Vi mener derfor at det er behov for mer standardiserte tildelingskriterier for å sikre omsorgsgiverne likebehandling. Vår erfaring fra kommunen er at det er spesielt krevende å vurdere når foreldre og andre omsorgsgivere til barn under 18 år har et særlig tyngende omsorgsarbeid. Disse vurderingene består i dag av en stor grad av skjønn fordi det ikke finnes noen standardiserte kriterier på hva som kan forventes av barn på ulike alderstrinn. Vi gjenkjenner utvalgets beskrivelser av dagens situasjon. Vi ønsker å påpeke at det er viktig at kommunen er i kontakt med omsorgsgivere på et tidlig tidspunkt, gir tilbud om individuell plan og en koordinerende tjenesteyter for å sikre informasjon og fremme tillitsforholdet mellom brukeren og omsorgstjenesten i kommunen. Det vil også være avgjørende at andre kommunale tiltak fungerer og sees i en helhet. Det er viktig at skolehverdagen og SFO-tilbud til barn med funksjonsnedsettelser fungerer, og at individuelle rettigheter rettet mot brukere og pasienter med helse- og omsorgsbehov blir oppfylt og iverksatt.

74 3.5 Sosiale tjenester I 2012 kom det nye forskrifter knyttet til lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen og nytt rundskriv knyttet til loven. Forskriftene er: Forskrift om sosiale tjenester for personer uten fast bopel i Norge og Forskrift om kvalifiseringsprogram og kvalifiseringsstønad. Fylkesmannen vil i løpet av høsten 2012 starte opp med opplæring knyttet til nytt rundskriv og forskrifter. Opplæringen vil fortsette i Økonomisk stønad Sosial hjelp Lov om sosiale tjenester i NAV er grunnlaget for sosiale tjenester til innbyggerne. Økonomisk stønad hjemles i Lov om sosiale tjenester i Nav. Kilde: Kostra 9.juli 2012 Når det gjelder gjennomsnittlig utbetaling av økonomisk stønad pr. stønadsmåned har Lillehammer kommune ligget stabilt i perioden Stønaden økte med kr 125,- pr. mnd. fra 2009 til 2010 og har ytterligere økt med kr 250,- pr. stønadsmåned fra 2010 til Øyer kommune har omtrent samme utvikling, med en økning fra (kr 242,- pr.mnd.), men gjennomsnittlig utbetaling pr. stønadsmåned stabiliserte seg fra 2010 til 2011(+kr 37,- pr. mnd.). Gausdal kommune har snudd utviklingen fra 2009 til 2010 hvor utbetaling av økonomisk stønad pr. stønadsmåned var redusert med kr 1099,- pr.mnd. Fra 2010 til 2011 har Gausdal kommune økt gjennomsnittlig utbetaling av økonomisk stønad med kr 519,- pr. stønadsmåned. Tall fra Kostra viser at Gausdal kommune ligger noe under de statlige veiledende retningslinjer for utmåling av økonomisk stønad til livsopphold i 2010 og Når det gjelder gjennomsnittlig stønadslengde i måneder har alle de tre kommunene i regionen redusert denne noe i perioden Lillehammer har hatt en reduksjon på 0,2 mnd., Øyer har hatt en reduksjon på 1,2 måneder og Gausdal en reduksjon på 0,5 mnd.

75 Fylkesmannen finner det naturlig å minne om den plikten kommunen har i forhold til lov om sosiale tjenester i Nav 17, om at det skal gis opplysning, råd og veiledning som kan bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer. I rundskriv med hovednummer. 35 Lov om sosiale tjenester i NAV, som er gjeldende fra 22. juni 2012, står det under 17 at Råd og veiledning er en tjeneste som det skal fattes vedtak om eller som skal inngå som del av vedtak. Antall sosialhjelpsmottakere i regionen for perioden 2010 til 2011 Kommune Lillehammer Øyer Gausdal Antall årsverk i sosialtjenesten har vært forholdsvis stabilt i perioden 2010 til Lillehammer kommune har gått ned fra 13,50 til 12,50, Øyer kommune har gått ned fra 3,20 til 3,0 og Gausdal kommune har holdt seg uendret på 5,0. Antall sosialhjelpsmottakere med forsørgelsesplikt for barn under 18 år Kommune Lillehammer Øyer Gausdal Landsomfattende tilsyn med sosiale tjenester i NAV hadde i 2012 som tema Behandling av søknader om økonomisk stønad fra personer med forsørgeransvar for barn. Ved gjennomføring av tilsynet skulle det undersøkes om kommunen sikrer forsvarlig saksbehandling av søknader fra personer med forsørgeransvar for barn. Det skulle undersøkes om kommunen sikret at søkerens situasjon ble kartlagt i tilstrekkelig grad, og at det ble gjort individuelle vurderinger. I regionen hadde vi tilsyn med Lillehammer kommune. Det ble gitt ett avvik med følgende ordlyd Lillehammer kommune styrer og kontrollerer ikke saksbehandlingen slik at behandlingen av søknad om økonomisk stønad til personer med forsørgeransvar for barn blir forsvarlig i alle saker Kvalifiseringsprogrammet (KVP) Kvalifiseringsprogrammet kan vise til gode resultater både på landsbasis og i Oppland. Fra 1. januar 2011 gikk programmet over i ordinær drift, dvs. kommunene fikk penger gjennom rammetilskuddet. Det har siden januar 2011 blitt færre deltakere på kvalifiseringsprogrammet. Dette er en tendens både i fylket og på landsbasis hvor forventet aktivitet er på årsbasis 9200 og pr var antallet nede i 7451deltakere. (pr var antall deltakere 8802) Tendensen fortsetter også i Fylkesmannen ønsker å se nærmere på dette. Dette fordi deltakelse i kvalifiseringsprogrammet er en rettighet for brukere med nedsatt arbeidsevne og som har liten eller ingen tilknytning til arbeidslivet. Formålet med kvalifiseringsprogrammet er å forsterke innsatsen overfor personer som i dag er eller kan bli avhengig av sosialhjelp over lengre tid. Det skal og bidra til at flere i målgruppen får tettere og mer forpliktende bistand og oppfølging. Gevinsten på kort sikt brukere med program kommer i en mer verdig situasjon (bla. mer strukturert, meningsfull hverdag, bidrar i samfunnet, betaler skatt)

76 Gevinsten på lang sikt brukere med program får en mer avklart situasjon, kommunene sparer sosialhjelp og det blir økt kvalitet på sosialtjenesten. Fakta/tall for Lillehammerregionen, Lillehammer, Øyer og Gausdal: Totalt antall søknader/avslag/avgang/gjennomførte program, : Kontor Søknader Vedtak Avslag Deltakere Avgang: Grunnet flytting Gjennomførte program Stans Lillehammer Gausdal Øyer Deltakere i KVP i perioden 1. januar 31. desember 2011: Kontor Resultat 2011 Forventet antall Avvik Lillehammer Gausdal Øyer Lillehammer og Øyer ligger noe under forventet nivå i snitt. Lillehammer hadde et team som jobbet med KVP til utgangen av I 2011 var det opp til den enkelte veileder å finne aktuelle deltakere fra egen portefølje. Det kan nok ta litt tid før ordningen forankres i veiledergruppa. Lillehammer har et lavterskeltilbud Jobb og muligheter som bidrar i prosessen med å gi mennesker muligheter. To av flere suksesshistorier er filmet. Gausdal ligger høyere enn forventet. De har sterkt fokus på arbeidslinja. Har gjennomført pilotprosjekt Arbeid først med resultat som gir engasjement og inspirasjon til videre arbeid med målgruppa. De har sterkt fokus på rettighetsperspektivet og overgangen til arbeid. Ansatte har stor arbeidsglede i god gøy-på-kontoret-ånd. (Jfr. A-magasinet ) Øyer ligger også noe under forventet nivå i snitt. Ved NAV Øyer blir det informert om KVP som et aktuelt tiltak for de som de mener er i målgruppa. I enkelte tilfeller bruker veiledere mye tid på prosessen sammen med bruker for å motivere til at det søkes. Hver enkelt søknad blir grundig vurdert med tanke på vilkår og å finne riktig tidspunkt for eventuell oppstart i program. I 2010 hadde NAV Øyer en høy andel som gikk over til arbeid. I 2011 er denne andelen redusert noe. Det jobbes med å utvikle tiltak tilpasset målgruppen spesielt med tanke på ungdomsgruppa. NAV-leder opplyser at kvalitet på tiltakene og veilederressurser til tett oppfølging har vist seg å være suksessfaktorer i Øyer.

77 3.6 Barnevern Det norske samfunnet har påtatt seg et ansvar for å sikre at også de barna som ikke får den omsorgen de trenger i sin familie skal få en best mulig barndom og oppvekst. Kommunene er pålagt å følge nøye med i de forhold barn lever under og har ansvar for å finne tiltak som kan forebygge omsorgssvikt og atferdsproblemer. Dette skal gjøres så tidlig som mulig slik at varige problemer kan unngås. Kommunens barnevern har både en rett og en plikt til å undersøke dersom de finner grunn til bekymring for et barns omsorgssituasjon. Utgangspunktet for en barnevernssak er at noen melder inn bekymring for et eller flere barn. Lillehammerregionen mottok 144 bekymringsmeldinger 1. halvår Det er grunn til å tro at mange barn lever under omsorgssvikt uten at barnevernet noen gang blir kontaktet. Dette kan ha flere årsaker, noen kan være usikre på hvordan de kan gå frem og hvem de kan kontakte dersom de uroer seg for et barn. Dette gjelder både privat personer og offentlige ansatte, Fylkesmannen gjennomførte i 2011 en kartlegging av helsepersonells meldeplikt til barnevernet (jf. Lov om helsepersonell 33), der det fremkom at det var en lav meldingsfrekvens fra helsepersonell til kommunalt barnevern. Kartleggingen fikk oppmerksomhet nasjonalt, og Fylkesmannen viderefører dette arbeidet i Når barneverntjenesten mottar en bekymringsmelding er de lovpålagt å gjennomgå denne i løpet av en uke. De vil da vurdere om det er grunnlag for iverksette en undersøkelse eller om meldingen åpenbart er urimelig og dermed kan henlegges. Barnevernet er pliktig til å gå videre med en undersøkelse dersom det er rimelig grunn til å anta at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak etter barnevernlovens kapittel 4. I praksis betyr dette at terskelen for undersøkelsesplikten i barnevernet er lav. Retten og plikten for å undersøke gjelder ikke bare forhold som allerede har oppstått, men også der barnet antas å kunne påføres skade på sikt. Gjennom barnevernets undersøkelse som skal gjennomføres innen tre måneder, i særlige tilfeller utvides til seks måneder, skal barnets situasjon belyses og kartlegges best mulig. Lillehammerregionen gjennomførte og avsluttet 145 undersøkelser i 1. halvår En undersøkelse kan ha tre mulige utfall; Henlegges. Regionen henla 56 saker 1. halvår Hjelpetiltak. Regionen hadde i pr barn med hjelpetiltak fra kommunene. Omsorgsovertagelse. Regionen hadde pr omsorgen for totalt 40 barn. Barneverntjenesten har ansvar å følge opp de barn som bor i fosterhjem og på institusjon Statlig styrkning av det kommunale barnevernet I 2012 ble den statlige styrkningen videreført, i Oppland videreføring av midler til 14,8 stillinger i det kommunale barnevernet. I tillegg til videreføringen ble det gitt midler til en ytterligere styrkning med 2,4 stillinger til barneverntjenester i Oppland. Regjeringen har i budsjettet for 2012 foreslått tiltak med etter- og videreutdanningstilbud for erfarne medarbeidere. Formålet er å styrke kvaliteten på arbeidsprosessene til nyansatte og øke sjansene for at de fortsetter innenfor barneverntjenesten. Det anslås at en stor andel erfarne barnevernansatte velger bort arbeid i kommunal barneverntjenesten (førstelinje).

78 Stillinger 2. Halvår 2010 Kommune Vedtatte fagstillinger Fagstillinger besatt Merkantile stillinger antall Merkantile stillinger besatt Lillehammer 14,9 14,3 1,5 1,5 Øyer 4 4 0,2 0,2 Gausdal 4 4 0,2 0,2 Totalt 22,9 22,3 1,9 1,9 Stillinger 1.Halvår 2012 Kommune Vedtatte fagstillinger Fagstillinger bestatt Merkantile stillinger antall Merkantile stillinger besatt Kompetansetiltak fagstillinger Lillehammer ,2 1,2 135 Øyer 4,5 4,5 0,2 0,2 52 Gausdal 4,6 4,6 0,2 0,2 20 Totalt 28,1 28,1 1,6 1,6 207 Kilde: kommunenes halvårsrapportering til BLD pr og Tabellene over (2. halvår 2010 og 1. halvår 2011) viser antall opprettede stillinger og antall besatte stillinger før og etter kommunene ble tildelt midler i den statlige styrkningen av barnevernet. Tabellene viser at kommunene har økt bemanningen utover den statlige satsningen, hvor regionen ble tildelt 3 stillinger. Regionen har totalt økt bemanningen med 5,2 vedtatte stillinger. Kilde: kommunenes halvårsrapportering til BLD pr

79 Diagrammet viser antall barn pr saksbehandler i barnevernet. Som vi ser blir diagrammet påvirket av bemanning situasjonen i kommunene og viser virkeligheten opp mot den politiske intensjonen til kommunene. Kilde: kommunenes halvårsrapportering til BLD pr Som det tidligere diagrammet over forteller også dette diagrammet om bemanning situasjonen i barnevernet men her måles stillingene opp mot det totale antall barn i kommunen. Avvik i dette diagrammet er indikatorer på sårbarheten i tjenesten, ved at de ikke har full bemanning Rapporteringer fra Lillehammerregionen Fylkesmannen følger kommunene gjennom kommunenes kvartal- og halvårsrapporteringer fokuset er hvor lang tid kommunene bruker på en undersøkelse, det vil si hvor lenge må et barn vente på hjelp. Her er det lovkrav kommunene forholder seg til, og som Fylkesmannen måler kommunen opp mot. I tabellene under synliggjøres kommunens situasjon og hva kommunen rapporterer på. Fylkesmannen følger opp kommuner som utpeker seg i negativ retning over tid, jf. barnevernloven 2-3 og 6-9. Undersøkelser 1.Halvår 2012 Kommune Ant. nye undersøkelser Ant. avsluttede undersøkelser % henlagt % fristoversittelser Lillehammer ,4 1,2 Øyer ,4 4,5 Gausdal ,1 5,1 Totalt ,3 % snitt 3,6 % snitt

80 Kilde: kommunenes halvårsrapportering til BLD pr Undersøkelser 2. Halvår 2011 Kommune Ant. nye undersøkelser Ant. avsluttede undersøkelser % henlagt % fristoversittelser Lillehammer ,9 6,6 Øyer ,6 0 Gausdal ,9 8,3 Totalt ,8 % snitt Kilde: kommunenes halvårsrapportering til BLD pr % snitt Tabellene viser at regionen samlet sett har en nedgang i antall nye undersøkelser, men en økning av antall avsluttede undersøkelsessaker. Henleggelsesprosenten har i snitt gått ned og regionen har samlet færre fristoversittelser. Diagram F, Ressursfordeling (andel av netto driftsutgift) Kilde: KOSTRA pr.9.juli 12 Diagrammet viser netto driftsutgifter i barnevernet, fordelt på saksbehandling, barn som bor i sin opprinnelige familie og barn som bor utenfor sin opprinnelige familie. For ordens skyld gjør vi oppmerksom på at hjelpetiltak kan omhandle begge de sistnevnte grupper. Vi ser at det er store forskjeller i hvordan driftskostnadene fordeler seg i de enkelte kommuner. Lillehammer bruker 48,9 % av ressursene på barn som bor utenfor sin opprinnelige familie, mens Øyer bruker 37 % av ressursene på det samme. Øyer kommune bruker 25,7 % av driftsutgiftene på barn som bor i sin opprinnelige familie, mens Lillehammer bruker 12,8 % av ressursene på dette området.

81 Hovedutfordring: Styrke, opprettholde og videreutvikle kompetansen lokalt i barneverntjenestene.

82 4 Kommunen som samfunnsaktør 4.1 Miljø Kommunen som miljømyndighet Innledning Kommunene har over tid fått og får overført mer og mer ansvar og oppgaver som myndighet på miljøområdet. Denne overføringen har skjedd etter mange kommuners eget ønske. Samtidig har målet vært at miljømyndigheten skulle ha større nærhet til utfordringene lokalt, samt å ansvarliggjøre lokale myndigheter. Overføringen av ansvar innebærer utfordringer, ikke minst når det gjelder å bygge opp kompetanse og sette av ressurser til å ivareta myndighetsrollen. Det er viktig at kommunen ivaretar sine oppgaver som miljømyndighet. Det er nemlig bare kommunen, ingen andre, som kan utøve denne myndigheten. Fylkesmannen er opptatt av å bidra til at kommunene kan ivareta disse oppgavene på en best mulig måte. Klima- og forurensningstilsynet (Klif) og Direktoratet for naturforvaltning (DN) har i samarbeid med fylkesmennene startet opp med å undersøke kommunenes bruk av sin miljømyndighet på utvalgte områder. Målet er å få kunnskap om status for kommunenes arbeid som miljømyndighet, samt få kjennskap til eventuelle mangler i regelverket. Hva mener vi med miljømyndighet? Vi kan definere miljømyndighet som offentlige organer som utøver myndighet på områder innenfor miljøpolitikken. Utøvelse av myndighet skjer gjerne gjennom vedtak i medhold av lov eller forskrift. Ifølge forvaltningsloven 2 a) er et vedtak «en avgjørelse som treffes under utøving av offentlig myndighet og som generelt eller konkret er bestemmende for rettigheter eller plikter til private personer (enkeltpersoner eller andre private rettssubjekter)». Fastsettelse av forskrift og enkeltvedtak er etter loven definert som spesielle typer vedtak. Kommunene har i tillegg en rekke plikter på miljøområdet der Fylkesmannen eller andre er miljømyndighet. Da har kommunen andre roller enn myndighetsrollen. Eksempler er kommunenes plikt til å drive og vedlikeholde større kommunale avløpsanlegg og sørge for at husholdningsavfall samles inn, etter forurensningsloven ( 24 og 30), samt ha mottak for farlig avfall og EE-avfall etter avfallsforskriften. Videre kan kommunene på andre områder velge å gjennomføre miljøtiltak og selv bestemme hvor høyt eller lavt de ønsker å legge lista, f.eks. energisparetiltak i kommunale bygg. Slike oppgaver er viktige, men ikke tema her. Ansvarsområder, kompetanse og ressurser Kommunenes ansvarsområder som miljømyndighet Kommunene skal bl.a. ta vare på naturområder og kulturmiljø, redusere transportbehov og sikre miljøvennlig by- og tettstedsutvikling, samle inn og behandle husholdningsavfall, kreve opprydding ved forsøpling og ulovlige fyllinger, stille krav til avløpsrensing, pålegge tiltak mot forurensning fra landbruket, forvalte verneområder, behandle søknader om motorferdsel i utmark, iverksette tiltak for å ivareta fisk og ferskvannsorganismer mot forurensning eller andre akutte miljøforstyrrelser og forvalte viltet og viltets leveområder i samsvar med naturmangfoldloven. Dette er ikke noen uttømmende liste, men et utvalg som viser bredden i kommunenes myndighetsansvar på miljøområdet.

83 Ifølge Miljøverndepartementets veiviser i miljølovverket 1 har kommunen myndighet etter 13 av i alt 20 «miljølover», enten direkte gjennom loven eller etter delegasjon fra Miljøverndepartementet. Kommunenes kompetanse og ressurser Å inneha en god miljøfaglig kompetanse i den lokale forvaltningen er særdeles viktig. Den målrettede offentlige satsingen på et helhetlig kommunalt miljøvern (MIK-reformen; Miljøvern i kommunene) startet opp som en forsøksordning i Det var et samarbeid mellom staten ved Miljøverndepartementet og Kommunenes Sentralforbund (KS), og med deltakelse fra 91 kommuner. Forsøksordningen ble gjort om til en reform, som fra 1992 i prinsippet omfattet alle kommuner. Reformen innebar at øremerkede tilskuddsmidler ble stilt til rådighet for å lønne en egen miljøvernleder i kommunene. Reformen var en sentral del av Norges forberedelser til og oppfølging fra den andre store, internasjonale miljøkonferansen i Rio de Janeiro i 1992 og Lokal Agenda 21. Fra 1997 ble de øremerkede midlene lagt inn i rammetilskuddet fra staten. 2 I 1996 hadde 420 av landets 435 kommuner en miljøvernleder. I dag er det kun et fåtall igjen. Kommunenes ansvar på miljøområdet er i stor grad sektorovergripende, og må integreres i de enkelte sektorer/fagetater i kommunen. Fylkesmannen har likevel sett med noe bekymring på den utviklingen som har vært med hensyn til miljøtilsatte i kommunene siden MIK-reformen ble avsluttet. Selv om myndighetsansvaret på miljøområdet er integrert i ulike sektorer/fagetater i kommunene, er det sett fra Fylkesmannens side likevel til dels store forskjeller kommunene imellom avhengig av om de har egne miljøvernkonsulenter eller andre dedikerte fagpersoner med miljøkompetanse. Det gir seg særlig utslag på enkelte fagområder. Eksempelvis kan det være vanskelig å finne kontaktpersoner med miljøkompetanse som kan følge opp kommunenes arbeide med å kartlegge og ta vare på biologisk mangfold. Fylkesmannen lagde i 2011 en oversikt over kommunenes stillingsandeler direkte knyttet til miljø, samt funksjonens innplassering i administrasjonen. Tabell: Oversikt over miljøkompetanse og organisering av ansvarsområdet i administrasjonene i Lillehammer-regionen pr. september (Tabellen gir en ufullstendig, men likevel grov oversikt basert på Fylkesmannens kjennskap til kommunene og informasjon på kommunenes egne internettsider. Tabellen kan derfor inneholde feil og mangler.) Kommune Lillehammer Stillingsandeler direkte tilknyttet miljø Innplassering i administrasjonen Tjenesteområde Areal og miljø Gausdal Strategigruppa + landbrukskontoret i Lillehammer-regionen Øyer

84 Utfordringer Erfaringer med kommunene sett fra Fylkesmannen på enkelte fagområder Forvaltning av mindre verneområder I Oppland har Gjøvik, Gausdal, Ringebu, Vågå, Lom og Dovre kommuner fått forvaltningsansvaret for mindre verneområder, i hovedsak naturreservater samt to landskapsvernområder (Dovre og Vågå) og ett naturminne (Ringebu). Gausdal kommune sa fra seg forvaltningsansvaret for sine områder i 2007 og det ble tilbakeført til Fylkesmannen. Erfaringsvis har kommunene til nå ikke hatt den kapasiteten og ressursene de burde ha hatt til å ivareta det forvaltningsansvaret de har fått. Det har medført at forvaltningen har vært nokså passiv og at initiativ til å få laget forvaltningsplaner, iverksette informasjonstiltak, skjøtselstiltak m.v. i stor grad har kommet fra Fylkesmannen. Forvaltning av motorferdselloven Fylkesmannen er bekymret over økt barmarkskjøring. Tallet på barmarkskjøretøy (ATV All Terrain Vehicles) øker kraftig i Norge, se figuren under. Tall fra Opplysningsrådet for Veitrafikken viser at antallet registrerte ATV har økt med 47 % siden Barmarkskjøring må derfor få større oppmerksomhet i opplandskommunene i tiden framover. Kjøring med ATV på barmark har større konsekvenser for terrenget enn kjøring med snøskuter, fordi en ATV setter spor som kan føre til sår i terrenget og at naturmangfold går tapt. De kan ødelegge turstier, og i tillegg kan barmarkskjøring på områder som bl.a. brukes til vinterbeite for reinsdyr forringe beitegrunnlaget Figur: Antall registrerte ATV i Norge. Tallene er hentet fra Opplysningsrådet for Veitrafikken. Resultater fra kommuneundersøkelsene i Oppland Som nevnt innledningsvis har fylkesmennene i samarbeid med Klif og DN gjennomført landsdekkende undersøkelser av hvordan kommunene utøver sin myndighet på miljøområdet. Formålet er å skaffe oversikt over situasjonen i kommunene og stimulere til at kommunene følger opp det ansvaret de har på en god måte. Resultatene fra undersøkelsen rapporteres til Klif og DN som rapporterer videre til Miljøverndepartementet.

85 Tabell: Tema og undersøkte kommuner i Oppland. År Tema Undersøkte kommuner 2008 Friluftsloven; stengsler for allmennheten langs vann og vassdrag Forurensningsloven; forsøpling og ulovlige avfallsfyllinger 2009 Motorferdsellovgivningen; dispensasjoner og lokale forskrifter Forurensningsloven; utslipp fra avløpsanlegg under 2000 personenheter 2012 Naturmangfoldloven; synliggjøring av prinsippene i 8-12 Forurensningsloven; opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider Østre Toten Lunner Vestre Slidre Skjåk Vang Gausdal Nord-Aurdal Sel Lillehammer Ni kommuner i Oppland er hittil undersøkt på sin utøvelse av miljøvernmyndighet innen visse tema. Vi mener det er grunn til å anta at undersøkelsene gjenspeiler situasjonen i resten av fylket. Manglene som er påvist, kan være grunnlag også for forbedringer i andre kommuner. Nesten alle de ni kommunene fikk påvist mangler fra Fylkesmannen ved undersøkelsen. Hovedinntrykket fra undersøkelsene er dessverre at kommunene ikke har fullgod oppfølging av de myndighetsoppgaver de er tillagt. Det er blant annet viktig at kommunen er oppmerksom på skillet mellom rollen som miljømyndighet (forvalter av miljøvernlovgivningen), og rollen som «forurenser»; en aktør på linje med andre bedrifter. Hovedansvaret for å sette av tilstrekkelige ressurser til å utføre arbeidet ligger hos kommunene. Mye tyder på at løftet kommunene fikk gjennom MIK-reformen ikke er holdt ved like. Det er store variasjoner med hensyn til ressurser og hvor i organisasjonen miljøoppgaver er plassert. Det er vårt inntrykk at miljøområdet blir lavt prioritert i konkurranse med andre oppgaver i kommunene. Under følger noen av de funnene som ble gjort gjennom kommuneundersøkelsene i 2008, 2009 og 2012: Delegering: Delegeringsreglementet i kommunen var ikke alltid oppdatert i samsvar med gjeldende lovgivning. I de tilfeller lovens enkeltparagrafer er omtalt, kan det være noen som er utelatt i reglementet. Da kan det være uklart på hvilket nivå i kommunen slike saker skal behandles. I en kommune var dispensasjonssaker angående motorferdsel ikke lagt til et organ som etter loven skal behandle slike saker; myndigheten var delegert til ordfører. Enkeltvedtak: Noen mangler ved at det vises til hjemler som er erstattet av nytt regelverk, manglende informasjon om klageadgang osv.

86 Forurensningsloven: Avløpsanlegg: Kommunene bør følge bedre opp sin myndighet når det gjelder å stille krav til mindre avløpsanlegg (både kommunale og private), føre tilsyn med at de fungerer, og kreve tiltak. Tett tank: Stort omfang av tett tank for alt avløpsvann i hytteområder kan bli en utfordring for noen kommuner. Tilsyn med internkontroll: Kommunen skal også føre tilsyn med at anlegg/virksomhet har internkontroll som sikrer at kravene i forurensningsloven blir oppfylt. Eksempel: avløpsanlegg mindre enn 2000 personenheter. Kommunene var ikke alltid oppmerksomme på dette. Tilsyn generelt: Kommunene brukte lite ressurser på å følge opp avløpsanlegg og godkjente tiltaksplaner med tilsyn. Avfall og forsøpling: Ikke alle kommunene brukte forurensningsloven aktivt for å få ryddet opp i forsøplingsproblemer. Få kommuner hadde kartlagt ulovlige avfallsfyllinger. Grunnforurensning: Kommunen skal godkjenne tiltaksplaner for bygge- og gravesaker i forurenset grunn, samt oppdatere Grunnforurensningsdatabasen med relevant lokalitetsinformasjon. Ikke alle kommuner gjør dette tilfredsstillende. Friluftsloven: Kommunen krevde i liten grad fjerning av ulovlige stengsler langs vann og vassdrag. Fylkesmannen minner i denne sammenhengen om at kommunene har mulighet å søke Direktoratet for naturforvaltning om juridisk bistand i vanskelige saker. Få kommuner hadde gjort kartlegging på dette området. Motorferdselloven: Varierende praksis: Kommunene hadde svært varierende praksis når det gjelder dispensasjoner fra regelverket, noen liberale, noen mer restriktive. Liberale snøskuterdispensasjoner: Noen dispensasjoner for bruk av snøskuter var etter Fylkesmannens oppfatning ikke i samsvar med regelverket; f eks tillatelser for byggefirma, elektriker, rørlegger og vaktmester for vedlikehold på hytter. De var gitt for en lang periode, flere måneder, og ikke begrenset til en bestemt sak. Mangelfulle forskrifter: Lokale forskrifter hadde mangler i 2 av 3 kommuner. En forskrift var ikke kunngjort i Norsk Lovtid som forvaltningsloven krever. En annen forskrift tillot bruk av motorbåt på mindre vann uten at det forelå særlig grunn i samsvar med 5 i motorferdselloven. Naturmangfoldloven: Varierende praksis: Prinsippene i 8-12 er ikke alltid lagt til grunn som retningslinjer ved kommunens myndighetsutøvelse. Det er viktig at prinsippene også legges til grunn i f.eks. dispensasjonssaker etter plan- og bygningsloven og saker angående nydyrking og landbruksveier. Synliggjøring: Selv om prinsippene i 8-12 er lagt til grunn, er det ikke alltid dette er synliggjort i vedtaksgrunnlaget. For å hjelpe kommunene i sin saksbehandling av miljørelaterte saker, ble det i begynnelsen av 2012 lansert en nettportal som heter Miljøkommune. Nettportalen er laget som en følge av de kommuneundersøkelsene fylkesmennene har gjennomført. Miljøkommune.no er foreløpig ute i en versjon med de fleste temasidene tilgjengelig, men med få oppgavehjelper. Våren 2013 skal nettsiden ha alle temasidene på plass, og de fleste oppgavehjelpene skal være skrevet. Ved årsskiftet 2013/2014 er det tenkt at Miljøkommune.no offisielt skal lanseres, og dermed gå over i en driftsfase.

87 Selv om Miljokommune.no ikke er fullstendig enda, er det allerede nå mye relevant stoff tilgjengelig for kommunene. På bakgrunn av konkrete saker som er behandlet hos Fylkesmannen, ser vi fortsatt behov for opplæring av kommunene. Fylkesmannen vil derfor fortsatt holde kurs innen naturmangfoldlovens område Biologisk mangfold Østover, mot Hedmark, preges naturlandskapet i denne regionen av åpne, flate vidder, slake fjell og myrdrag. Dette området representerer de sørlige deler av leveområdene til villreinen i Rondane-sør. Sentralt i dalføret renner Gudbrandsdalslågen som selve livsnerven, med deltaer, sandbanker, flommarksskog, evjer og viker. Lågen og norddelen av Mjøsa er viktige leveområder for ulike fiskeslag, men har også en stor betydning bl.a. som rasteområde for fugl på trekk. Lågendeltaet naturreservat, er et av fylkets største naturreservater. Mot vest ligger Gausdal vestfjell med barskog, elvestryk, verdifulle våtmarker og fjellandskap. Mye verdifull natur er nå vernet gjennom etableringen av Langsua nasjonalpark, som ble formelt åpnet 3.september Kartlegging og status Det er gjennomført en oppdatering av naturtypedata i Lillehammer for et par år tilbake. I 2009 og 2010 har det også blitt gjennomført både ajourføring og supplerende kartlegging av naturtyper i Øyer og Gausdal kommuner. Det gjennomføres supplerende kartlegging av hule eiker i Lillehammer høsten I tillegg er det gjort en kartlegging av den prioriterte arten dragehode med beskrivelser av skjøtselsbehov, i alle kommunene. Data fra disse registreringene er tilgjengelige i Artskart(se og etter hvert i Naturbase. Det understrekes at kartlegging av naturtyper og arter ikke på noen måte er ferdigstilt. Her gjenstår fortsatt mye arbeid for å heve kunnskapsnivået på naturverdiene i den enkelte kommune. Naturbasen (se inneholder registreringer av prioriterte naturtyper. Blant disse er mange sårbare og verdifulle naturtyper som er viktige leveområder for bl.a. mange rødlistearter. Viktige naturtyper Sør-Gudbrandsdalen har mange elve- og bekkekløfter av svært stor verdi for biologisk mangfold. Kløftene gir et spesielt livsmiljø med stor fuktighet, som gir livsmuligheter for mange truede og sårbare arter bla av lav og moser. Kommunene i regionen har et særlig stort ansvar for å ta vare på disse elvekløftene. Hogst og vannkraftutbygging kan endre det fuktige miljøet i kløftene, og det er derfor særlig viktig at kløftene skjermes mot slike inngrep. Se oversikt over registrerte elve- og bekkekløfter av stor verdi i Oppland på miljøstatus for Oppland. Gudbrandsdalslågen med sine evjer og våtmarker er det vassdrag i Oppland som har størst naturfaglig verdi. Verdiene er i stor grad knyttet til det store vassdragets kompleksitet og store variasjon i livsmiljø. Bl.a. ligger det store elvedeltaet Lågendeltaet i vassdragets utløp i Mjøsa. Langsetter Lågen finner en også flommarksskog, og elveørssamfunn bestående av bl.a. arter som mandelpil, gråor og klåved. Særlig naturtypen gråor-heggeskog med kontinuitetspreg er en viktig naturtype for mange rødlistede arter. Det vil være viktig å sikre disse forekomstene, som nå er utsatte som følge av pågående E6-utbygging. Les mer om viktige naturtyper på Fylkesmannens nettsider.

88 Utvalgte naturtyper Utvalgte naturtyper velges ut gjennom en egen forskrift etter naturmangfoldloven. Hensikten med utvelgelsen er å gi de utvalgte naturtypene økt beskyttelse. Av de naturtypene som nå er utvalgt, forekommer slåttemark i alle kommunene. I 2012 er Dritudalen i Gausdal kommune en av 14 prioriterte slåttemarlokaliteter for utarbeidelse av skjøtselsplan og langsiktig avtale om skjøtsel med grunneier. Hule eiker er også en utvalgt naturtype som forekommer i regionen. Det er så langt registrert en hul eik ved Onsum, men årets kartlegging er ikke ferdigstilt. Les mer om utvalgte naturtyper i Oppland her. Viktige arter Artsdatabanken har blitt en viktig kilde til informasjon om utbredelsen av rødlistearter og fremmede arter (se Mange sjeldne og sårbare arter er nå definerte som prioriterte arter iht. Naturmangfoldloven. Enkelte arter er det utarbeidet egne handlingsplaner for, mens mange vil være definerte som trua og sårbare i den norske rødlista. Det er umulig å trekke frem alle sjeldne og truete arter i regionen, men her nevnes et utvalg arter som er relevante i denne regionen: Horndykker, vandrefalk, storsalamander, storaure, skogranke, dragehode, skjeggklokke, aniskjuke, sudetlok og huldrestry. Villreinen fortjener å omtales i denne regionen. Norge har et spesielt, internasjonalt ansvar for denne arten. Deler av Øyer kommune tilhører Rondane villreinområde, det vil si ett av de definerte villreinområdene i Norge. Villreinen i Rondane har livskraftige bestander. Det er imidlertid viktig at en unngår nye arealinngrep og aktiviteter som reduserer leveområdene eller som på annen måte har negativ påvirkning på villreinen. Det pågår derfor arbeid med regionale planer for samtlige villreinområder, der fylkeskommunene har hovedansvaret. Når det gjelder regional plan for Rondane og Sølnkletten har Miljøverndepartementet i brev av 13. september 2012 anmodet fylkeskommunene i Oppland og Hedmark om at planen tas opp til revisjon så snart som mulig med oppdatert kunnskapsmateriale, og at de nødvendige vurderinger og vektlegginger av naturmangfoldloven integreres underveis i planprosessen og i det endelige vedtaket. Det er flere registreringer av hekkeplasser for rovfugl i regionen. For eksempel hekker vandrefalk nå flere steder. Både denne og andre rovfuglearter bør skjermes for påvirkning og forstyrrelser, særlig i yngletiden. Hubroen har tidligere hatt en vid utbredelse i landet, men i nyere tid har den hatt en kraftig tilbakegang i store deler av sitt utbredelsesområde. Det er derfor utarbeidet en nasjonal handlingsplan for arten. Det ble i 2008 i regi av Norsk ornitologisk forening gjennomført et intensivt feltarbeid på 38 av fylkets fra før 57 kjente hubrolokaliteter. Det er svært vanskelig å påvise at hekking med ungeproduksjon faktisk skjer, men det ble i 2008 i hvert fall funnet aktivitet av hubro på 16 lokaliteter i 10 kommuner hvorav 1 i Øyer og 1 i Gausdal. Et av de sentrale tiltakene i handlingsplanen er å gjøre avbøtende tiltak på linjenettet i nærheten av hubroens hekkelokaliteter, da det er påvist en forholdsvis stor dødelighet gjennom kortslutning/jordslutning på linjer med kv spenning. I Oppland i 2011 ble slike linjer som er innenfor de mest benyttede hubrolokalitetene kartlagt. Nettselskapene kan med bistand fra Fylkesmannen her søke om midler avsatt gjennom handlingsplanen til slike avbøtende tiltak. For 2012 har Eidsiva fått kr ,- for tiltak ved blant annet lokaliteten i Gausdal. I tilknytning til det spesielle livsmiljøet i bekkekløftene finner vi noen arter som i Norge kun finnes i Oppland. De såkalte huldreartene, som sudetlok (VU), russeburkne (NT) og skogranke (NT), er alle på den norske rødlista. Den sterkt truete lavarten elfenbenslav er funnet i flere bekkekløfter i Gausdal og Øyer. Leveområdene for disse artene bør sikres og skjermes mot inngrep og tiltak som påvirker livsmiljøene.

89 Skogranke har hele sin norske utbredelse i Gudbrandsdalen, og primært i Øyer, samt noe i Gausdal. Skogranke (Kilde: kristvi.net, fotograf Kristin Vigander) Skjeggklokka er en truet art som finnes enkelte steder i Gausdal kommune. Arten har vært rapportert i tilbakegang senere år. Det er viktig å ivareta og sikre voksesteder for denne arten. Fjellmyrløper er en sjelden vadefugl som hekker på myrer i Gausdal og Øyer. Flere av myrene i Gausdal er vernet eller foreslått vernet som naturreservater. Det er viktig å unngå inngrep og tiltak som fører til endringer i vannbalansen i leveområdene. Mjøsa og Lågen med Gausa er leveområde for storaure. Det er flere avgrensede gyteområder i Lågen, Gausa og i en del tilløpselver til disse. Storaurestammene er særlig sårbar for inngrep i gyte- og oppvekstområdene. Det er derfor viktig at gyteelvene gis god beskyttelse mot ødeleggende inngrep, bl.a. gjennom kommunenes arealplaner. Kommunene har gjennom sin handlingsplan for storaure i Gudbrandsdalslågen og Gausa skaffet seg en god oversikt over gyteområdene, noe som er et viktig utgangspunkt for å ta vare på storaurestammen i vassdraget. Norsk rødliste er en vurdering av arters risiko for utdøing. Arter som står i fare for å dø ut fra norsk natur blir kalt truede arter. Les mer om trua og sårbare arter på Fylkesmannens nettsider. Tabellen viser en oversikt over truete arter som er registrert i Artsdatabanken i denne regionen. Tabell: Antall lokaliteter med truete arter. Prosentandelen angir den andelen av den aktuelle kategorien (f.eks. kritisk truet), i forhold til totalantallet for de opplistede kategoriene. Kilde: Artsdatabanken pr Kategori Lillehammer Gausdal Øyer Prosent Antall objekt Prosent Antall objekt Prosent Antall objekt CR - Kritisk truet EN - Sterkt truet VU - Sårbar Prioriterte arter Prioritering av arter skjer gjennom egne forskrifter etter naturmangfoldloven. Forskriftene gir artene økt beskyttelse mot fangst, avliving og ødeleggelse. De sikrer også beskyttelse mot forringelse og ødeleggelse av artenes leveområder. Foreløpig er det fastsatt forskrifter for 8 prioriterte arter (les mer her ). En av disse er registrert i regionen: Dragehode finnes i alle de tre kommunene. Honningblom er tidligere funnet i Lillehammer og Gausdal kommuner. Arten er imidlertid ikke påvist i Oppland etter 1980 og antas å ha utgått fra fylket.

90 Fremmede arter En av de største truslene mot det biologiske mangfoldet globalt sett er spredningen av fremmede arter. Å hindre slik spredning er derfor et viktig bidrag til å stanse tap av biologisk mangfold. Kapittel IV i naturmangfoldloven omhandler innføring og utsetting av fremmede arter. Forskrift om utsetting av utenlandske treslag trådde i kraft i fra 1. juli i år (les mer her), og en forskrift om innførsel og utsetting av øvrige typer fremmede organismer, som var på høring i 2010, ventes vedtatt i Det finnes en rekke arter i norsk natur som er vurdert å ha en negativ effekt på stedegent biologisk mangfold. Artsdatabanken har i 2011/2012 revidert den norske svartlisten med en vurdering av 1314 fremmede arter som enten allerede reproduserer i Norge, eller har potensiale for å spre seg hit (les mer her). Artene er her inndelt i fem kategorier fra ingen kjent risiko til svært høg risiko. Kartlegging av arter på svartelisten er ikke like omfattende som for de rødlistede artene. Det finnes en del kartfestede data hos Artsdatabanken (Artskart), der de fleste funn fra Lillehammerregionen er av nyere dato ( ). I kategorien svært høg risiko dominerer funn av kanadagås, regnbueørret, hagelupin, vinterkarse, hagerips, alperanke, hvitsteinkløver, kjempebjørnekjeks, kjempespringfrø, kanadagullris og alaskakornell. Spesielt Lillehammer har mange observasjoner i Artskart. Ellers er det grunn til å tro at datagrunnlaget er mangelfylt. Landbrukskontoret i Lillehammer-regionen har i noen år både kartlagt og bekjempet spesielt kjempebjørnekjeks og tromsøpalme, men også noe kjempespringfrø. Kjempespringfrø har de siste fuktige somrene fått en betydelig økt utbredelse blant annet i de tre kommunene i denne regionen, og er en art en bør være oppmerksom på og helst bekjempe, i hvert fall når det dykker opp nye forekomster av begrenset omfang. Det er i år rapportert inn funn av brunskogsnegl flere steder i Lillehammer, der spesielt Strandtorget kan nevnes med en forekomst langs gangvegen ned mot Lågen. Her gjøres nå en aktiv innsats for å begrense denne så mye som mulig. Bekjempelse og forebyggende tiltak mot fremmede arter blir en stor utfordring vi i fellesskap må prøve å finne løsninger på, og Fylkesmannen vil jobbe videre med temaet fremover med framfor alt informasjon. Når det gjelder konkret bekjempelse er vårt fokus på verneområdene. Statens vegvesen Region øst har nylig ferdigstilt en handlingsplan for fremmede arter i denne regionen. Tiltak for å ivareta biologisk mangfold Fylkesmannen oppfordrer kommunene til at gjennom en god arealplanlegging og forvaltning: ivareta verdifulle områder for biologisk mangfold. bidra til å sikre og ivareta leveområdene for villreinen i regionen. unngå inngrep eller tiltak som forringer leveområdene for storaure i Mjøsa, Lågen og Gausa. bidra til å sikre og ivareta bekkekløfter med de såkalte huldreartene og områder med gammel barskog med bl.a. forekomster av arten huldrestry. bidra til skjøtsel og hevd av den utvalgte naturtypen slåttemark og samordne virkemiddelbruken til disse naturtypene. bidra til å forebygge spredning av fremmede arter med høg risiko og uønskede virkninger av disse. bidra til å ferdigstille kartlegging av naturtyper og viktige arter. bruke og ta hensyn til resultatene fra blant annet nylig kartlegging av naturtyper og viktige arter.

91 4.1.3 Vassdragsforvaltning forurensning Vanndirektivet kommunenes bidrag til gjennomføring lokalt/regionalt Alt norsk vann skal som hovedregel ha minimum god økologisk og kjemisk tilstand, vurdert ut fra fastsatte kriterier. For å nå målet i vannforskriften skal alle vannforekomster undersøkes. Det skal fastsettes miljømål og pekes ut nødvendige tiltak for å bedre vannkvalitet og inngrepsstatus der det er nødvendig. For hvert vannområde skal det lages forvaltningsplaner. Lokal medvirkning og helhetlig vannforvaltning er sentrale stikkord. Tilstanden i vassdragene Karakteriseringsarbeidet som nå er gjennomført viser at tilstanden i de fleste mindre sidevassdragene i regionen i hovedsak tilfredsstiller vanndirektivets generelle krav om god tilstand. Tilstanden i store deler av hovedvassdragene tilfredsstiller imidlertid ikke dette kravet (angitt som Risiko i kartet). Figur: Tilstanden i vassdragene. Vassdragsinngrep Vanndragsinngrep er en av hovedårsakene til at flere vassdrag i regionen ikke når miljømålet. Lågen, De største inngrepene er Hunderfossen kraftverk reguleringen av Mjøsa, vannkraftutbyggingene i Moksa, Mesna og Gausavassdraget. Det er betydelige utfordringer knyttet til gamle vilkår for vannkraftproduksjonen som gir unødig store miljøulemper, bla ved Hunderfossen kraftverk.. Flere vassdrag er også sterkt påvirket av opprensking som følge av tilrettelegging for fløtning og flom- og erosjonssikring. Næringssaltforurensing Forurensing av næringssalter påvirker vannkvaliteten i deler av hovedvassdragene og i enkelte sidevassdrag i regionen. Hovedkildene til næringssaltforurensingen er avrenning fra landbruk, spredt avløp og avløp fra større avløpsanlegg.

92 Figur: Menneskeskapt tilførsel av fosfor til vassdrag innenfor den enkelte kommune i regionen. Tilførselen er fordelt på ulike kilder. Figuren er basert på beregninger utført av Norsk institutt for vannforskning ved hjelp av modellen TEOTIL. Avløpsvann Det er 29 renseanlegg i Oppland større enn 2000 personekvivalenter (pe). Disse anleggene kommer under forurensningsforskriften kapittel 14 med Fylkesmannen som forurensningsmyndighet. Alle anleggene er kommunale. I Lillehammer-regionen er det to større renseanlegg, med Lillehammer som det klart største. Lillehammer renseanlegg er også Opplands største renseanlegg og et av få renseanlegg i landet med nitrogenfjerning. Anlegget mottar avløp fra Lillehammer, Gausdal, store deler av Øyer og Sjusjøen i Ringsaker. Figuren under viser Lillehammer og Tretten renseanlegg med dimensjonert pe og tilført pe. Anleggets dim. kapasitet i pe Tilført mengde i pe til renseanlegget inkl. overløp Lillehammer renseanlegg Lillehammer Tretten renseanlegg Øyer Figur: Oversikt over regionens større renseanlegg med dimensjonert pe og tilført pe. Tallene baserer seg på anleggenes egenrapportering for Ikke alle anleggene har rapportert tilført mengde i pe.

93 Figuren under viser anleggenes totale utslipp av fosfor i tonn per år. I 2010 hadde anleggene en samlet renseeffekt av fosfor på 98 %, hvilket er godt over grensekravet. 1,2 1 0,8 0,6 0,4 Øyer Lillehammer Gausdal 0, Figur: Oversikt over utslipp av fosfor (i tonn) fra regionens renseanlegg over 2000 pe. Tallene baserer seg på anleggenes egenrapportering. Utslippene fra Gausdal forsvinner etter hvert som avløpet ble overført til Lillehammer. En utfordring som de kommunale avløpsanleggene står overfor er følgene av klimaendringer. Ved utskiftning og utbygging av ledningsnettet og renseanlegg må det dimensjoneres for økte mengder av overvann og kloakk. Det blir viktig å redusere overvann til kloakknettet som fører til overløp ved lokal overvannshåndtering eller separate ledningssystemer. For å møte disse utfordringene er det viktig at kommunene utarbeider gode planleggingsdokumenter, for eksempel kommunedelplaner og saneringsplaner for avløp. Landbruksavrenning Avrenning fra landbruk er en betydelig kilde til næringssaltforurensing i regionen. Særlig i Gausdal utgjør dette en stor del av de totale fosforutslippene til vassdrag. Det er derfor viktig at det treffes tiltak for å begrense denne påvirkningen. Aktuelle tiltak er god gjødslingsplanlegging, kantsoner mot elver og bekker og økt andel åker i stubb over vinteren. Også avrenning fra store husdyrbesetninger med utegangere er en økende utfordring. Det er en viktig oppgave for kommunene å veilede gårdbrukerne og å føre tilsyn med overholdelse av regelverk og forutsetninger for tilskudd. Miljøgifter i fisk I Mjøsa er det gitt kostholdsråd på grunn av innholdet av de organiske miljøgiftene PCB og dioksiner i stor aure. Dette er en årsak til at innsjøen ikke når god tilstand. På store deler av østlandet er det dessuten forhøyede verdier av kvikksølv i fisk. En hovedkilde til dette problemet er langtransportert forurensing som tilføres med nedbør. Kvikksølvinnholdet i fisk har medført at Mattilsynet har gitt generelle kostholdsråd for en del større rovfisk. Tiltaksplanlegging Vannområdene starter nå arbeidet med planer for overvåking og utarbeidelse av innspill til forvaltningsplan med tiltaksanalyse for vassdragene. Tiltaksanalysen skal beskrive aktuelle

94 tiltak for å nå miljømålene og stipulere kostnader. Gjennomføring og finansiering av overvåking og tiltak må i hovedsak besørges av de som er ansvarlig for påvirkningen av vassdragene. Dette kan medføre kostander både for kommunene og for næringslivet i regionen. Det er derfor svært viktig at arbeidet i vannområdene med tiltaksplanleggingen får god forankring i kommunenes ledelse, ikke minst politisk. En sentral utfordring i tiltaksarbeidet i regionen vil bli å gjennomføre avbøtende tiltak i vassdrag med fysiske inngrep. Revisjon av konsesjonsvilkår i en del regulerte vassdrag vil være et viktig virkemiddel for å kunne gjennomføre dette. Når det gjelder Hunderfossen kraftverk er det fremmet krav om omgjøring av manøvreringsreglementet overfor NVE, men NVE har så langt ikke tatt stilling til om de vil åpne for det. Det er også et betydelig potensial for å bedre miljøtilstanden i flere vassdrag gjennom å gjennomføre fysiske tiltak i vannstrengen, som utlegging av stor stein, etablering av terskler, strømbrytere etc. Interessen for bygging av små kraftverk er økende. Det bør vurderes om det skal utarbeides en plan for dette, for eksempel i regi av vannområdet. Det er også viktig at kommunene har bestemmelser i sine planer som gir grunnlag for en god styring av inngrep i vassdrag og vassdragenes kantsone, herunder også bestemmelser om bredden på kantvegetasjonen langs vassdrag. Beregninger, f.eks. ved bruk av TEOTIL, viser at bidraget av næringssalter til vassdragene fra spredt avløp kan være vesentlig. Samtidig vet vi at mange små avløpsanlegg begynner å bli gamle. Et viktig bidrag fra kommunene inn i tiltaksarbeidet vil dermed være å kartlegge og sanere spredt avløp. Tiltak innen vassdragsforvaltning og forurensning Fylkesmannen oppfordrer kommunene til å: delta aktivt og sikre god politisk forankring i arbeidet med vanndirektivet. videreføring av arbeidet med å begrense næringssalttilførselen til vassdraget for å opprettholde og forbedre vannkvaliteten i Mjøsa. Dette vil i første rekke kreve tiltak innen kommunalt avløp, spredt avløp og landbruk, bla mer tilsyn med avløpsanlegg og forurensninger fra husdyrgjødsel. få inn nye prognoser for nedbør og avrenning (spillvann og overvann) i kommunens utbyggingsplaner og dimensjoneringskriterier, for å sikre driften av renseanleggene ved ekstremvær som følge av klimaendringer. føre en restriktiv praksis i forhold til nye inngrep i vassdragene og deres kantsone. Spesielt må Lågen og Mjøsa skjermes mot inngrep arbeide for mer miljøtilpassende vilkår for vannkraftreguleringene i regionen.

95 Kg husholdningsavfall Avfall og gjenvinning Avfallsmengder Avfallsmengdene i Norge har økt kraftig de siste årene. Avfallsmengdene på landsbasis økte i 2011 jamført med 2010 (6 %), og i Oppland økte det ganske kraftig (9 %): Kilo husholdningsavfall per innbygger Norge Oppland Kilde SSB aug Hvor mye avfall hver innbygger produserer varierer noe fra region til region. I GLØR sitt område ble det produsert omtrent samme mengde avfall som forrige år: 600 Husholdningsavfall pr innbygger i NGR MGR VKR GLØR GLT-Avfall HRA Region, avfallsselskap Kilde SSB aug Gjenvinningsgrad Papp og papir, glass, plast, metaller, EE-avfall (småelektronikk, lyspærer m.m.), våtorganisk avfall, treavfall, parkavfall, tekstiler og farlig avfall skal sorteres ut og materialgjenvinnes. Deretter kan en del av restavfallet sendes til forbrenningsanlegg hvor det produseres energi. Det er økt fokus på kildesortering, men utsorteringsgraden (til materialgjenvinning) er stabil:

96 Tonn husholdningsavfall Oppland Husholdningsavfall per innbygger, kg Utsortert kg Utsorteringsgrad 62 % 59 % 60 % 61 % 57 % Kilde SSB aug I Oppland var altså utsorteringsgraden på 57 % i 2011, noe som er litt mer enn landsgjennomsnittet på 54 %. Til sammenlikning var utsorteringsgraden i Hedmark på 67 %. Mye av restavfallet som tidligere ble lagt på deponi, sendes nå til anlegg for avfallsforbrenning på Hamar. I Nord-Gudbrandsdalen sendes alt restavfall til forbrenning i Trondheim. Dette har ført til at andel husholdningsavfall sendt til materialgjenvinning og energiutnyttelse i Oppland økte fra 68 % i 2009 til 85 % i 2011 i Oppland. Her er vi bedre enn landsgjennomsnittet (83 %) mens Hedmark ligger på 90 %. Kildesortering i Lillehammer, Øyer og Gausdal Utsorteringsgraden fra husholdningsavfall i GLØR sitt område er kraftig redusert siste år, til tross for at total mengde husholdningsavfall er redusert: Husholdningsavfall totalt og utsortert til materialgjenvinning, Lillehammer-regionen Totalt Utsortert Kilde SSB aug I Lillehammer-regionen ble ca. 5 % av restavfallet deponert i Øvrig restavfall ble sendt til forbrenning med energigjenvinning. Restavfallet i regionen økte med 214 tonn fra Deponiforbud Fire interkommunale avfallsselskap har deponier for ordinært avfall, og kan deponere ikkenedbrytbart avfall. På Otta er det ett deponi for asbest og inert avfall (dvs avfall som ikke

97 Tonn oppløses, brenner eller på annen måte reagerer fysisk eller kjemisk, og ikke er biologisk nedbrytbart). Fra 1. juli 2009 er det forbudt å deponere nedbrytbart avfall som papir, treverk, tekstiler og matrester. I Oppland har mengden avfall til deponi derfor gått kraftig ned: Restavfall til deponi, Oppland Kilde SSB aug I Lillehammer, Øyer og Gausdal gikk 389 tonn av restavfallet til deponi i Dette er en økning fra 342 tonn i Våtorganisk avfall Mjøsanlegget hos GLØR og HRA har anlegg som behandler våtorganisk avfall, og produserer fornybar energi og jordprodukter. Alt innsamlet våtorganisk avfall i Oppland, bortsett fra i Nord-Gudbrandsdal (NGR), behandles ved disse anleggene. I Oppland har mengde innsamlet våtorganisk avfall vært stabilt på tonn de siste årene. I 2011 ble det samlet inn 9892 tonn våtorganisk avfall i fylket. Mjøsanlegget på Lillehammer har tillatelse til mottak av inntil tonn våtorganisk avfall. I 2011 ble det produsert Nm 3 biogass fra anlegget. Anlegget har i 2012 søkt om tillatelse til å øke kapasiteten til tonn våtorganisk avfall. Farlig avfall Fra 2005 til 2010 økte mengden innsamlet farlig avfall i Oppland med 56 %. Fra 2009 til 2010 var økningen 19 %. Store deler av økningen skyldes at listen over farlige avfallstyper har blitt utvidet. Men økt informasjon, bedre innsamlingsordninger og returordninger har gjort at stadig større andel farlig avfall går til godkjent behandling. Mengde farlig avfall til ukjent håndtering antas å bli stadig mindre.

98 Kg farlig avfall Farlig avfall pr innbygger i ,95 7,62 7,87 6,9 3,77 2,72 NGR MGR VKR GLØR GLT-Avfall HRA Region, avfallsselskap Kilde SSB aug Det er usikkert hvorfor det er så store forskjeller fra region til region, men noe av årsaken kan være varierende grad av kompetanse på mottaksanlegg og informasjon. Videre har det vist seg at selve systemet for rapportering håndteres noe forskjellig. For eksempel blir noe farlig avfall levert inn fra mindre bedrifter uten deklarasjonsskjema, og dermed registrert som husholdning. Næringsavfall Av næringsavfallet utgjør bygg- og anleggsavfallet en stor andel. Mye av dette avfallet, som betong, tegl, tre, gips, plast og metall har et stort potensial for ombruk, materialgjenvinning eller energigjenvinning. I 2008 kom det krav om avfallsplaner og miljøkartlegging i byggesaker. Det er kommunen som er myndighet på dette området. Forsøpling og ulovlige avfallsplasser Fylkesmannen mottar mange henvendelser vedrørende forsøpling og ulovlige avfallsplasser. Mange ulovlige lagerplasser for kasserte biler, landbruksmaskiner, elektronisk avfall og andre avfallstyper fører til utslipp av miljøgifter i naturen eller fare for dette. Dette ser ut til å være et økende problem. Kommunen har ansvar for tilsyn med forurensnings- og avfallsituasjonen innen sitt myndighetsområde, jf. forurensningsloven 48 første ledd: Forurensningsmyndigheten skal føre tilsyn med den alminnelige forurensningssituasjon og med forurensninger fra de enkelte kilder. Forurensningsmyndigheten skal også føre tilsyn med håndteringen av avfall. Det ligger innenfor kommunens myndighetsområde å avdekke ulovlige avfallsplasser (typisk i form av såkalte villfyllinger og lagerplasser for avfall) som medfører forurensning og forsøpling i strid med forurensningsloven.

99 Brenning av avfall All åpen brenning av avfall er ulovlig (jf. forurensningsloven 7) med mindre brenningen kan ansees som "vanlig". Med "vanlig" menes for eksempel halmbrenning i jordbruket, flatbrenning i skogbruket, bråtebrenning og brenning av tørt hageavfall, og opptenning/brenning av avispapir i vedovner hjemme eller på hytta (jf. forurensningsloven 8, 3. ledd). Formålet med forbudet er å forhindre forurensninger og helseproblemer som følge av slik brenning av avfall. Miljøverndepartementet har gitt kommunene myndighet til å fastsette en egen lokal forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner (jf. forurensningsloven 9). Foreløpig har 9 kommuner i Oppland vedtatt en slik lokal forskrift: Lillehammer, Vågå, Sel, Øyer, Gausdal, Østre Toten, Vestre Toten, Nordre Land og Øystre Slidre. Tiltak innen avfall og gjenvinning Fylkesmannen oppfordrer kommunene til å: arbeide med å øke utsorterings- og gjenvinningsgraden ved kommunale miljøstasjoner. ha en strengere oppfølging av forsøplingssaker og ulovlige avfallsplasser, samt forbudet mot brenning av avfall. ha økt fokus ved miljøstasjonene på deklarasjon av farlig avfall fra næringsvirksomhet. bidra til å forbedre innsamling av farlig avfall fra husholdningene gjennom økt informasjon.

100 4.1.5 Arealbruk Verneområder - status Oppland har store areal knyttet til ulike verneområder. Omfanget av naturvern er ulikt i de ulike regionene i fylket. Nord-Gudbrandsdal er den region som er i en særstilling, der hele 59 % av totalarealet er vernet. Gjennom verneplanen for Langsua fikk Lillehammer-regionen (Gausdal), Valdres, Midt-Gudbrandsdal og Gjøvik-Toten en økning av verna areal i fjor. I verneplanen for Langsua på 1000 km 2 er 471 km 2 i Gausdal. Tabell: Vernet areal i de ulike regionene i Oppland, i areal og i prosent av totalareal for hver region. Pr 1. sep (Kilder SSB og Fylkesmannen) Region Km 2 vernet areal % vernet areal Lillehammer-regionen (3 kommuner) Nord-Gudbrandsdal (6 kommuner) Midt-Gudbrandsdal (3 kommuner) Valdres (6 kommuner) Hadeland (3 kommuner) Gjøvik-Toten (5 kommuner) Oppland I tillegg til deler av Langsua nasjonalpark finnes det en rekke naturreservater i regionen, samt enkelte dyrefredningsområder og ett naturminne. De største naturreservatene er Hynna på ca 64 km 2 i Gausdal kommune og Lågendeltaet i Lillehammer kommune (ca. 7 km 2 ). Lokal forvaltning av nasjonalparkene et stort ansvar med muligheter Regjeringen vedtok i 2009 at store verneområder skal forvaltes lokalt, der politiske interkommunale områdestyrer skal ha myndigheten. I Oppland er det konstituert nasjonalparkstyrer for Jotunheimen, Rondane/Dovre, Dovrefjell/Sunndalsfjella, Breheimen, og i år for Langsua (se tabell). Alle styrene vil ha 1-2 nasjonalparkforvaltere som sekretariat. Disse ansettes hos Fylkesmannen (med tilgang til dette fagmiljøet), men er underlagt områdestyret og lokalt tilknyttet forvaltningsknutepunkt. Tabell: Status for innføringen av den nye forvaltningsmodellen. Område Styret er konstituert? Ant NPforvaltere NP-forvaltere ansatt? Langsua Ja 1 Ansettes i høst Knutepunkt Gausdal Jotunheimen Ja 2 Ja Lom. I tillegg en forvalter i Luster. Rondane og Dovre Ja 1 Ja Hjerkinn Breheimen Ja 2 Ja Skjåk og Luster

101 Reinheimen Ikke foreløpig. Forventet i des Ikke foreløpig Ikke fastsatt Dovrefjell/Sunndalsfjella Ja 2 Ja Hjerkinn Forvaltning av nasjonalparkene er en sammensatt oppgave for de nye styrene. En del av arbeidet er rutinepregede oppgaver med å behandle dispensasjoner. I tillegg skal styrene trekke opp de lange forvaltningslinjene i et 200-års perspektiv, og har et stort ansvar med å forvalte nasjonale og internasjonale verneverdier. Forvaltning av naturmangfold krever kunnskap. For forvaltningsstyrene er det et godt utgangspunkt å benytte erfaringsbasert kunnskap og såkalt ekspertbasert kunnskap. De som nå er representert i de nye forvaltningsstyrene; kommuner og fylkeskommuner, er de samme som har et hovedansvar for næringsutvikling utenfor verneområdene. Gjennom samordning og gjennomgående representasjon ligger det muligheter til å finne fornuftige løsninger på utfordringene knyttet til verdiskaping og verneområder. Det har vært en betydelig økning i midler til tiltak (informasjon, tilrettelegging o a) og skjøtsel i nasjonalparker og andre verneområder de senere årene. I tillegg ansettes det nasjonalparkforvaltere. Styrene har derfor et godt utgangspunkt for å drive en aktiv forvaltning. Fokusområde bruk/vern Oppland er et fylke preget både av fjell og verneområder og Fylkesmannen har derfor satt et ekstra fokus på utfordringene knyttet til bruk-vern. Målet er å følge opp nasjonale signaler om økt verdiskaping knyttet til verneområder og nasjonale signaler om økt målstyrt forvaltning av verneområder (i motsetning til regelstyrt forvaltning). Oppbygging av kompetanse er sentralt i dette arbeidet. I 2012 har det vært arbeidet med: 1) Besøksstrategi for Jotunheimen nasjonalpark og Utladalen landskapsvernområde : Høringsutkast ferdig og sendt på høring i mars. Sluttbehandling i nasjonalparkstyret for Joutnheimen i løpet av høsten. 2) Rapport for brukerundersøkelser i Reinheimen nasjonalpark ftp://ftp.fri-nett.no/fmop/mva/fagrapporter_mva/1-12.pdf 3) Tilrettelegging for verdiskaping i tilknytning til Langsua nasjonalpark - møte med aktuelle kommuner sammen med Oppland fylkeskommune - feltkurs om biologisk mangfold i seterlandskapet på Storhøliseter i Espedalen landskapsvernområde - kompetansekurs om næringsutvikling i verneområder for grunneiere og gründere i Gausdal i mars, gjennomføres i Valdres og Synnfjell i oktober - oppretting av egne referansegrupper for næringslivet i arbeidet med forvaltningsplanen for Langsua. 4) Deltakelse i nasjonal arbeidsgruppe for et forprosjekt om en merkevare- og kommunikasjonsstrategi for nasjonalparkene. Forprosjektet ble presentert på nasjonalparkkonferansen på Otta 31. august. 5) Arrangering av studietur til Cairngorms nasjonalpark i Skottland september for

102 nasjonalparkforvaltere og medlemmer i nasjonalparkstyrene for parker med areal i Oppland. Samarbeid med Oppland fylkeskommune. 6) Drifte nettverk for bruk-vern i Lillehammer-regionen (arena for samarbeid og erfaringsutveksling). Tiltak innen forvaltning av verneområder Gausdal kommune har gjennom ny forvaltningsmodell for store verneområder fått et stort og viktig ansvar med å forvalte nasjonale og til dels internasjonale verneverdier for framtida (Langsua). Fylkesmannen oppfordrer kommunene til at gjennom en god arealplanlegging og forvaltning: bidra til å kanalisere ferdsel i og omkring Lågendeltaet naturreservat og Lågendeltaet fuglefredningsområde slik at ikke forstyrrelser reduserer verneverdiene, herunder sikre randsonen omkring mot uheldig utbygging. bidra til skjøtsel og hevd av seterlandskapene i landskapsvernområdene. bidra til en forsvarlig tilrettelegging og bruk knyttet til friluftsliv og reiseliv.

103 4.1.6 Rovviltforvaltning Bestandsmålet for gaupe i region 3 (Oppland) er fem familiegrupper. I henhold til rovviltnemndas forvaltningsplan skal dette målet først og fremst nås i sør- og vestfylket (se figur 1). Bestandsmålet for jerv er fire årlige ynglinger og dette skal hovedsakelig nås i den nordlige delen av fylket i henhold til forvaltningsplanen (2012). Oversikt over registrerte familiegrupper av gaupe og ynglinger av jerv de siste tre årene er vist i figur 2. Figur 1: Ynglesoner for gaupe og jerv i region 3.

104 Figur 2: Registrerte ynglinger av jerv og gaupe i perioden For gaupe er det flere observasjoner av hver familiegruppe. Tellende familiegrupper, i henhold til det nasjonale overvåkningsprogrammet, er markert som rød ring det enkelte år. I både 2010 og 2011 var det jerveyngling i Langsua i Gausdal (markert med rød ring) og trekanten tilsvarer derfor to ynglinger.det samme gjelder Mysubytta i Skjåk der det var yngling i både 2011 og 2012.I 2012 deler Oppland tre familiegrupper av gaupe med naboregioner. I nyere tid er det ikke registrert ynglende jerv i kommunene Øyer og Lillehammer, men senest i 2011 ble det dokumentert en yngling i Langsua i Gausdal kommune. Ynglende jerv påvises jevnlig i fjellområdene i Gausdal, Ringebu og nordover. I henhold til gjeldende forvaltningsplan ønskes det heller ikke ynglinger av gaupe i Lillehammerregionen, men det ble påvist yngling her både i 2008 og Oversikt over antall familiegrupper av gaupe i Oppland de siste 10 årene er vist i tabell 1.

105 Tabell 1: Antall familiegrupper av gaupe i Oppland i perioden Antall familiegrupper av gaupe ,5 3,5 3 6,5 5 6,5 5 6,5* 4 4,5** 5,5*** * Region 3 deler en yngling med region 4. Denne er delt mellom regionene. ** Region 2 deler en yngling med region 3. Denne er delt mellom regionene. ***Region 3 deler to ynglinger med region 4 og en med region 5. Disse er delt mellom regionene. Gaupe er også blant de største skadevolderne på bufe i regionen (tab.2). I tillegg har langtvandrende hannbjørner fra de mer bjørnetette områdene i Hedmark bidratt til at skadeomfanget har økt betraktelig i regionen siden I Gausdal har flere enkeltbesetninger hatt store tap de siste årene, og det er påvist overvintrende bjørn i Øyer vinteren 2007/2008 og 2010/2011. Beitesesongen 2010 ble det registrert 43 skader i Øyer og 27 i Gausdal som var dokumentert eller antatt tatt av bjørn, men det ble ikke felt bjørn på skadefelling denne sesongen. I 2011 ble det felt en bjørn på skadefelling i Gausdal tidlig i juni. I 2012 ble det felt en bjørn på ekstraordinær skadefelling i april i Lillehammer/Gausdal (vedtak i DN). I 2010 ble det ble det påvist flere skader av ulv i både Øyer og Lillehammer, og det ble felt en ulv på skadefelling i Lillehammer i begynnelsen av juni i I 2011 ble det erstattet en del dyr som tapt til jerv i Øyer. De totale tapene erstattet som rovviltskade i de tre kommunene var på et historisk høyt nivå i 2010, men gikk en del ned i Tabell 2: Antall sau og lam erstattet som tatt av rovvilt i Lillehammerregionen i perioden Hovedskadevolder de enkelte årene er oppgitt i parentes. Kommune Lillehammer Øyer Gausdal 26 (gaupe) 94 (ulv, gaupe, bjørn) 60 (ulv, gaupe) 16 (bjørn, gaupe) 68 (bjørn, gaupe, ulv) 43 (gaupe) 50 (bjørn, ulv, gaupe) 35 (gaupe, bjørn, ulv) 38 (bjørn, gaupe) 22 (gaupe) 104 (bjørn, gaupe) 38 (bjørn, gaupe) 30 (bjørn) 59 (gaupe, bjørn) 206 (bjørn, gaupe) 45 (gaupe, bjørn) 127 (bjørn, jerv) 247 (bjørn, gaupe) 61 (gaupe) 104 (gaupe, bjørn, ulv) 90 (bjørn, gaupe) 324 (bjørn, gaupe) 93 (bjørn, ulv) 51 (bjørn) 259 (bjørn, gaupe, ulv) 343 (gaupe, bjørn) 482 (bjørn, jerv, gaupe) SUM (gaupe, bjørn) 133 (jerv, gaupe, bjørn) 451 (bjørn, gaupe) I alle kommunene i Lillehammerregionen er det felt gaupe under kvotejakta de siste årene (tab.3). I 2008 og 2011 ble det også felt bjørn på skadefelling i Gausdal, og våren 2012 ble bjørnen ST3 felt under ekstraordinært uttak i Lillehammer. Denne eldre hannbjørnen har i flere år gjort skade i Gausdal. Sommeren 2010 ble en ulv tatt ut på skadefelling i Lillehammer.

106 Tabell 3: Oversikt over avgått gaupe under kvotejakt siden jaktåret 2006/2007 i regionen. Kommune 2006/ / / / / /2012 Lillehammer Øyer Gausdal SUM Hele fylket Figur 3. Ulv; i 2012 var det en del aktivitet av streifulv i Oppland. Figuren viser dokumenterte observasjoner av ulv i perioden april/mai sør og midt i fylket. Det ble ikke påvist skade på husdyr av ulv her. I forhold til forvaltning av rovvilt er kommunen som hovedregel ikke tillagt utøvende myndighet, noe som både har sammenheng med artenes vernestatus og at de bruker svært store leveområder. Gjennom sin førstehåndskjennskap til de lokale forholdene har imidlertid kommunen en viktig funksjon i forbindelse med det praktiske arbeidet knyttet til planlegging og iverksetting av skadeforebyggende tiltak (FKT) og skadefelling. Det er ønskelig at kommunene søker om forebyggende tiltaksmidler, og fordeler dette på beitelag og enkeltbrukere etter tildelingen er kommet fra Fylkesmannen. Budsjettet Fylkesmannen får tildelt hvert år har økt betydelig og var for 2011 på 5 millioner kroner. Det er viktig at kommunene fungerer som pådrivere for beitelagene slik at forebyggende tiltak mot rovviltskader blir igangsatt. Ekstraordinært tilsyn, tilrettelegging av beredskapsarealer for tidlig nedsanking, forsinket utslipp og akutt tidlig nedsanking kan være aktuelle tiltak. Gjennomføring av skadefelling på rovvilt er også tillagt kommunene og det er viktig at det arbeides aktivt for å opprettholde/forbedre kompetansen i det kommunale rovviltfellingslaget. Tiltak innen rovviltforvaltning Fylkesmannen mener at kommunene kan være sentrale bidragsytere til en bedre rovviltforvaltning gjennom: å være pådriver for forebyggende tiltak mot rovviltskader, inkludert å samordne og utforme søknader om FKT - midler. å jobbe aktivt for at kompetansen for det kommunale fellingslaget opprettholdes, samt etablere samarbeid mot andre fellingslag/enkeltpersoner med mer erfaring med skadefellingsforsøk å etablere varslingsrutiner for skadeutvikling og observasjoner knyttet til rovvilt innad i kommunen, med tanke på igangsetting av akutte forebyggende tiltak.

107 4.2 Landbruk Befolkning, bosetting og jordbruksforetak Lillehammerregionen hadde innbyggere pr. 1. januar 2011, noe som utgjør 20,3 % av innbyggertallet i Oppland (som var ). Det har vært en økning i folketallet i regionen på 6,3 % siden 2000 (mot 2,4 % økning for fylket). Lillehammer-regionen hadde 675 jordbruksforetak som søkte produksjonstillegg i 2011, noe som utgjør 13,5 % av landbruksforetakene i Oppland. Og regionen har 13 % av jordbruksarealet i fylket. I perioden gikk antall foretak i Lillehammer-regionen ned med 153, noe som utgjør 18,5 % nedgang i denne perioden, se diagram. Dette var noe mindre nedgang enn for fylket som helhet der den var 24,2 % Jordbruk Totalt jordbruksareal i drift i 2011 var daa, en nedgang på 600 daa siden Bruksstørrelsen beregnet som gjennomsnittlig jordbruksareal per foretak, var i 2011 på 196,5 dekar i Lillehammer-regionen (mot 203 dekar i fylket og 223 dekar i landet). Husdyrholdet

108 Utviklinga har gått mot færre besetninger for alle dyreslag, unntatt for ammeku der antallet har økt. Siden 2000 er antallet foretak endret som følger i antall og prosent: Dyreslag Antall foretak 2011 Endring ant. foretak siden 2000 Endring i % Mjølkeku ,4 % Sau ,7 % Ammeku ,8 % Avlspurker ,3 % Verpehøner ,9 % Mjølkeproduksjonen er den viktigste enkeltproduksjonen i jordbruket i regionen. Antall mjølkekyr i Lillehammerregionen er 4616, det vil si i gjennomsnitt 23,7 kyr per foretak pr. januar 2011 (21 kyr pr foretak i fylket som helhet). I tillegg var det litt over 1800 ammekyr for spesialisert kjøttproduksjon og ca øvrige storfe i Lillehammerregionen. Sau: I januar 2011 var det vinterfora sau i regionen fordelt på 170 bruk. Det betyr 92,2 vinterfora sau pr bruk i gjennomsnitt. Gris: I januar 2011 var det 966 avlspurker på 12 bruk. Det vil si et gjennomsnitt på 80,5 purker pr besetning. Det har skjedd en formidabel strukturutvikling de siste 10 åra innen avlsgrisproduksjonen; i 2000 var antall purker pr besetning 21,2! - Pr januar 2011 var det dessuten ca 8500 slaktegris på 34 bruk. Fjørfe: Eggproduksjonen er svært liten i regionen. I 2011 er det ca verpehøner fordelt på 16 besetninger, altså gjennomsnitt på 530 verpehøner pr besetning. Planteproduksjonen I tabellen nedenfor er produksjonsomfanget i 2010 sammenlignet med tilsvarende i år 2000: Produksjon Areal 2010 Endring areal siden 2000 Endring i % Korn 8214 daa daa - 43 % Grovfor daa daa + 5,1 % Potet 67 daa daa - 70 % En ser at på dette tiåret har kornproduksjonen gått tilbake med godt over dekar mens grovfôrproduksjonen har økt med et tilsvarende areal. Potetproduksjonen er betydelig redusert i 10-årsperioden og det finnes omtrent ikke grønnsaksareal. Økologisk landbruk Ca daa dyrka jord i Lillehammerregionen ble drevet økologisk i 2011, dvs. ca. 2,2 % av totalarealet (i Oppland som helhet ble 3,2 % av jordbruksarealet drevet økologisk). Det synes å være langt igjen til målet som er at 15 % av produksjonen skal være økologisk i Verdiskaping og sysselsetting i landbruket Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning har i samarbeid med Østlandsforskning og Trøndelag FOU i august 2012 utgitt rapporten «Verdiskaping i landbruk og landbruksbasert virksomhet i Oppland» på oppdrag fra Fylkesmannen i Oppland og Oppland fylkeskommune. Fra denne rapporten har vi hentet tall for verdiskaping og sysselsetting i regionen. Verdiskapingen i jordbruket i Oppland varierer mye mellom kommuner slik det er vist i denne illustrasjonen hentet fra rapporten:

109 Verdiskaping og sysselsetting i jordbruket i Lillehammerregionen i 2010, kommunevis, vises i denne tabellen: Verdiskaping (nettoprodukt), mill. kr Sysselsetting, antall årsverk Lillehammer Øyer Gausdal Regionen Følgende tabell viser omsetning, verdiskaping og sysselsetting i jordbruket i Lillehammerregionen for årene 2005 og 2010, samt den relative endringen i perioden: Endring i % Omsetning, mill. kr ,69 % Verdiskaping (bruttoprodukt), mill. kr ,1 % Verdiskaping (nettoprodukt), mill. kr ,2 % Sysselsetting, antall årsverk ,6 % Verdiskapingen i skogbruket i Oppland beregnet til 486 mill. kr. Verdi skogprodukter i alt er 584 mill. kr i Oppland, og av dette utgjør tømmer for salg 371 mill.kr.

110 Verdiskaping i skog i Lillehammerregionen er beregna til 64 mill. kr. i bruttoprodukt og fordeler seg slik: Lillehammer Øyer Gausdal Regionen Verdiskaping, mill.kr Tabellen her viser verdiskaping og sysselsetting i tilleggsnæringer for året 2010: Verdiskaping (nettoprodukt), mill. kr Sysselsetting, antall årsverk Lillehammer Øyer Gausdal Regionen Verdiskaping i landbruksbasert industri, henholdsvis næringsmiddelindustri og treindustri er satt opp i neste tabell (tall for 2009): Verdiskaping næringsmiddelindustri (bruttoprodukt), mill. kr Verdiskaping treindustri (bruttoprodukt), mill. kr Sum verdiskaping landbruksbasert industri, mill. kr Lillehammer Øyer Gausdal Regionen Her har ikke rapporten tall for sysselsatte på kommune-/regionnivå. Økonomiske ringvirkninger av landbruk og landbruksrelatert virksomhet i Oppland er beregnet. Jordbruket og skogbruket i Oppland kan betraktes som en basisvirksomhet eller basisnæring som gir betydelige økonomiske virkninger utover egen virksomhet. Dette skjer pga. etterspørsel etter varer og tjenester med grunnlag i lønn/inntekt og privat forbruk. Sysselsettingsmultiplikatoren for jordbruket er beregnet til 1,8 og for skogbruket til 4,4. Samlet for landbruket er faktoren beregnet til 2,1. Rapporten gir ikke grunnlag for å beregne ringvirkningene på kommunenivå Skogbruk Avvirkning og planting i Nord-Gudbrandsdalen Avvirkningen i Lillehammer-regionen har økt til vel m3 i Dette er en økning på vel 10 %. Samlet bruttoverdi på dette virket var i 2011 snaue 60 millioner kroner. I toppårene sist på 90-tallet ble det planet vel 1 million planter i året. Tallet for 2011 er planter. Dette er en økning fra foregående år. For Oppland samlet sett ble det plantet vel 4,3 millioner planter i Dette er en økning fra Markberedning er benyttet som tiltak for å kunne øke muligheten for naturlig foryngelse, unngå skadegjørere, samt å etablere gode planteplasser. I 2011 ble det markberedt 900 dekar i Lillehammerregionen.

111 Foryngelseskontroll 2011 og 2012 («Brekkbrevet») I 2012 skal manglende svar fra foryngelseskontrollen i 2011 følges opp. I tillegg vil det bli tatt stikkprøvekontroll av de som har gitt tilbakemelding. SLF har definert uttrekket. SLF anbefaler videre at tilsvarende kontroll for 2012 gjennomføres. Kontrollobjektet blir da hogster over 250 m3 fra 2009 hvor det ikke er registret plantekjøp (< 1000 stk. planter) over skogfondskontoen innen våren Dette arbeidet gjennomføres i samarbeid med kommunene i løpet av inneværende høst. Skogflis fra Lillehammerregionen gir varme til vel husstander I Lillehammer-regionen ble det i 2011 utbetalt snaut 2 millioner kroner i tilskudd for ca lm3 skogsflis. Det største tiltaket i ordningen var kulturlandskapspleie. Skogflisa fra Lillehammer-regionen går til varmeproduksjon og volumet i 2011 tilsvarer det årlige varmebehovet til vel husstander. Diagrammet nedenfor viser tilskudd til skogsflis regionvis i 2011: Skogsveger

112 I 2011 ble det gitt tilskudd til ombygging av ca. 29 km skogsveger i Oppland, mens det kun er bygd 2 km ny skogsvei i I sum er det i 2011 utbetalt et tilskudd på 1,9 millioner kroner. Tallene stammer fra ferdiggodkjente veier. For øvrig er det gitt tilsagn om tilskudd på kr. 2,5 millioner kroner på ca. 5 km nyanlegg og ca. 26 km med ombygging av skogsveier i Strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland Forslag til ny strategi for perioden er utarbeidet, og forventes å bli behandlet i fylkestinget i desember Eiere er som før Fylkesmennene og fylkeskommunene, og arbeidet er gjennomført i samarbeid med skog- og trenæringen. Hovedmålet er: Skogen og de skogbaserte næringene skal gi økt verdiskaping i Innlandet, og bidra til å løse viktige samfunnsoppgaver innen miljø og klima. Det avvirkes vel 1,1 mill.m3 /år i Oppland. Tilveksten i perioden er beregnet til å være vel 2,5 mill.m3 /år i Oppland. Tradisjonelt har Innlandet foredlet sitt sagtømmer selv. Fortsatt foredles om lag 85 % av sagtømmeret i Innlandet, mens det resterende fordeler seg likt på eksport til andre fylker og til Sverige. Når det gjelder massevirke er situasjonen motsatt. Over 90 % av massevirket blir foredlet utenfor regionen. Dette gir et potensiale for økt foredling i regionen. Regionalt bygdeutviklingsprogram (RBP) Landbruks- og matdepartementet har gitt Fylkesmannen i oppdrag å utvikle og gjennomføre det Regionale bygdeutviklingsprogrammet, slik det også var signalisert i den nasjonale Landbruksmeldingen som kom i desember Arbeidet skjer i nært samarbeid med det regionale partnerskapet (Fylkesmannen, fylkeskommunen, Innovasjon Norge og næringsorganisasjonene i landbruket). Bygdeutviklingsprogrammet skal bestå av Regionalt Næringsprogram (RNP), Regionalt miljøprogram (RMP) og Regionalt skog- og klimaprogram (RSK). Dette arbeidet er godt i gang i Oppland. Landbruksforum vil fungere som styringsgruppe for arbeidet med bygdeutviklingsprogrammet. Programmet skal være ferdig utviklet innen Jordvern, arealpolitikk og eiendomsstruktur Norge har svært lite dyrka mark på grunn av topografi og klima. Kun 1,3 % av Norges areal er egnet for matkornproduksjon.

113 Det er viktig å ta vare på jorda som grunnlag for videre jordbruksproduksjon. Kommunene har ansvar for å ivareta jordressursene og Fylkesmannen skal påse at kommunene ivaretar dette tilfredsstillende. Dette gjelder både i plansaker, i dispensasjonssaker og i saker som gjelder omdisponering og fradeling etter jordloven. Planlegging etter plan- og bygningsloven er det viktigste virkemiddelet for forvaltning av arealer. Hensynet til bevaring av jordressursene skal komme inn på et tidligst mulig stadium i planleggingen. Allerede ved utarbeidelse av planstrategi og planprogram må temaet tas opp. Viktige stikkord er utbyggingsmønster og alternativvurderinger, arealutnytting og fortetting. Kommunene avgjør omdisponeringssøknader og delingssøknader etter jordloven (med mindre den er part i saken selv). Myndigheten er lagt til kommunene for at kommunene skal kunne vektlegge bosetting i distriktene, verdiskapning og levedyktige lokalsamfunn samtidig som viktige nasjonale interesser blir ivaretatt. Kommunens rolle blir å utøve lokalt skjønn innen rammen av nasjonal politikk. Nasjonal politikk framkommer bl.a. i Gjeldende rundskriv M-4/2003 om omdisponering og deling Kgl. res 24. juni 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Brev fra landbruksministeren, senest et brev av 25. juni 2010 om praktiseringen av delingsbestemmelsen i jordloven 12 Brev fra Landbruks- og matdepartementet og Miljøverndepartementet datert 19. november 2010 om kommunens ansvar for å ivareta jordressursene Meld. St.9 ( ) kap. 9.9 Forvaltning av jordressursene Brev fra miljøvernministeren 31. august 2012 om å sikre tilstrekkelig antall boliger. Planer etter plan- og bygningsloven skal finne løsninger som ivaretar ulike samfunnshensyn i et langsiktig perspektiv. Dette gjelder for utbyggingsformål og vern av arealer for landbruk, natur, kulturminner og friluftsliv. Det framgår i brevet fra miljøvernministeren at det skal legges vekt på at det blir klare grenser mellom bebygde områder og LNF-områder og at det skal legges vekt på økt konsentrasjon av utbygging i byggesonene i by og tettstedsområder. Det står bl.a. at fylkesmannen kan fremme innsigelse til kommunale planer der lav arealutnyttelse innebærer for få boliger eller et utbyggingsmønster som ikke er i tråd med nasjonale retningslinjer. Selv om politikken og retningslinjene er klare, har utviklingen når det gjelder nedbygging av dyrka jord vært urovekkende, men det går i positiv retning. Kommunene skal rapportere avgang dyrka og dyrkbarjord i KOSTRA, og KOSTRA-data for 2010 og 2011 viser at det på landsbasis ble omdisponert færre daa disse åra enn tidligere år. KOSTRA-tallene for 2011 pr. 15. juni viser at det ble omdisponert daa dyrka mark etter plan- og bygningsloven og jordloven. Dette er omtrent like mye som i 2010, men 20 % lavere enn i Halveringsmålet tilsa at det ikke skulle omdisponeres mer enn 5700 daa i 2010, slik at det omdisponerte arealet var 17,3 % større enn det målsettingen innebar. Tallet var likevel det lavest registrerte omdisponeringstallet siden 1980.

114 Tabell 1. Omdisponering til andre formål enn landbruk på landsbasis - endelige tall pr. 15. juni: Omdisponert til annet enn landbruk v/pbl og jordlova Herav dyrka jord Herav dyrkbar jord , pr år Areal til skogplanting er trukket fra. Areal regulert til landbruk er trukket fra for perioden I Oppland er bildet noe annet. Her ble det i 2011 omdisponert 723 dekar dyrka jord. Diagrammet nedenfor viser omdisponeringen av dyrka jord i Oppland over de senere åra. Omdisponeringen gikk ned i perioden 2006 til 2009/2010, men økte betydelig i Tabell 2 viser omdisponering til andre formål enn landbruk i Lillehammerregionen endelige tall 2011: Kommune Lillehammer Øyer Gausdal Omdisponert til annet enn landbruk v/pbl., jordlov Herav dyrka jord Herav dyrkbar jord Herav etter jordloven 2 0 0

115 56 dekar dyrka jordbruksareal ble omdisponert til andre formål enn landbruk i Lillehammerregionen i 2011, noe som er på nivå med åra 2008 og 2009 (i 2010 var omdisponeringen bare 4 dekar). Fylkesmannens landbruksavdeling har som mål i 2012 at vi skal gi innspill i plan- og jordlovsaker om jordvern for å bidra til at omdisponering av dyrka jord blir under 285 dekar i året. Dette med bakgrunn i at dette kan anslås å være Opplands andel ut fra nasjonale målsettinger og at det i året 2010, som var året for den nasjonale målsettingen om halvering av omdisponering, ble omdisponert 285 dekar. Som det framgår var vi svært langt unna denne målsettingen i Jordloven 9 bestemmer som et viktig nasjonalt hensyn at dyrka jord ikke må brukes til formål som ikke tar sikte på jordbruksproduksjon, og dyrkbar jord må ikke disponeres slik at den ikke blir egnet for jordbruksproduksjon i framtida. Ut fra KOSTRA var det i 2011 totalt 59 søknader om omdisponering av dyrka og dyrkbar jord i Oppland i Bare 12 av disse sakene ble avslått, mens hele 47 saker ble helt eller delvis innvilget. Dette gir en avslagsprosent på 20 %. For Lillehammerregionen fordeler innvilga og avslåtte søknader om omdisponering av dyrka og dyrkbar jord seg slik på kommunenivå: Kommune Lillehammer Øyer Gausdal Innvilga søknader Avslåtte søknader Totalt antall søknader Jordloven 12 bestemmer at eiendom som er eller kan nyttes til jordbruk eller skogbruk ikke kan deles uten samtykke fra departementet, dvs. kommunen. Vilkårene for å gi deling er enten at samfunnsinteresser av stor vekt taler for det eller at deling er forsvarlig ut fra hensynet til den avkastningen eiendommen kan gi. Produktivt areal vil i de fleste tilfeller ikke kunne fradeles uten å komme i strid med hensynet til den avkastning eiendommen kan gi. Kommunen må imidlertid alltid foreta en konkret vurdering.