Kommunebilde Nord-Gudbrandsdalen 2010

Transkript

1 Kommunebilde NordGudbrandsdalen

2 2

3 1. Innledning 5 2. OVERORDNET Befolkningsdata Befolkningssammensetning Fødselsoverskudd Inn og utflytting Pendling Befolkningsutvikling Befolkningsdata oppsummert Økonomi Driftsinntekter Prioritering Enhetskostnader Netto driftsresultat Investeringer, gjeld og reserver Økonomisk status Plan og samfunnssikkerhet Planstatus og utfordringer Samfunnssikkerhet 19 3 Tjenesteyting Barnehage Kvalitet i barnehagen Ressurser til barnehage Grunnskole Kvalitet i grunnopplæringa Tidlig innsats Dropout Ressurser i grunnskolen Utdanningsnivå Kommunehelse Pleie og Omsorg Sosialtjenesten Barnevern 64 4 KOMMUNEN SOM SAMFUNNSAKTØR MILJØ Hovedtema 2010: Kommunen som miljømyndighet Biologisk mangfold Vassdragsforvaltning forurensning Avfall og gjenvinning Klima Arealbruk Rovviltforvaltning Landbruk 91 3

4 5 Tilsyn og klagebehandling Samfunnssikkerhet og beredskap Grunnskole og barnehage MILJØVERNAVDELINGEN Tilsyn Kommuneundersøkelsen Pleie og omsorg 101 4

5 1. Innledning Dette er sjette generasjon kommunebildedokument fra Fylkesmannen i Oppland. Denne framstillingen av hvordan kommunene leverer de lovpålagte tjenestene er utarbeidet gjennom et tverrfaglig samarbeid mellom Fylkesmannens avdelinger. Dokumentet danner mye av grunnlaget for de årlige regionvise møtene med kommunene. Det legges ned mye arbeid og ressurser i statistikk og faktainnhenting, analyse og produksjon av kommunebildene. De blir derfor evaluert hvert år. Evalueringen er basert på tilbakemeldinger fra kommunene via regionrådslederne og på interne vurderinger hos Fylkesmannen. Kommunebildene bidrar til kunnskap om aktuell situasjon og utviklingstendenser på mange tjenesteområder i kommunene. En sammenligning mellom kommuner, slik det legges fram her, kan bidra til å øke interessen for utvikling av egen organisasjon. Vi ser en stigende interesse for å dele erfaringer og lære av hverandre. Vi mener at kommunene har god nytte av kommunebildene, noe også positive tilbakemeldingene vitner om. Vi får høre at dokumentet brukes aktivt i kommunene, både på politisk og administrativt nivå. I økende grad benyttes de også av fagfolk i kommunene, noe vi mener er både ønskelig og nyttig. Også for Fylkesmannens medarbeidere er arbeidet med kommunebilder nyttig. Det gjør at vi hele tiden må oppdatere oss, analysere og prioritere. Fakta og analyser i dette dokumentet er viktige verktøy når vi skal løse oppgaver gitt av nasjonale myndigheter. Mye av statistikkgrunnlaget kommer fra KOSTRA, selv om også andre kilder benyttes. Fylkesmannen ønsker å understreke viktigheten av at kommunene fortsatt bestreber seg på å holde et høyt nivå på sin innrapportering i KOSTRA. Fylkesmannen i Oppland støtter kommunene gjennom flere viktige bidrag til fornying og kvalitets og styringsutviklingsarbeid. Kommunebildene er et verktøy som kan brukes i slikt arbeid. Kommunebildene er tilgjengelige på våre nettsider i etterkant av regionmøtene. God lesing! Kristin Hille Valla 5

6 2. OVERORDNET 2.1 Befolkningsdata Befolkningssammensetning De fleste kommunene i Oppland har en relativt stor andel eldre og relativt få unge. Dette preger også NordGudbrandsdal hvor alle kommunene har flere i aldersgruppen fra 67 år og over enn landssnittet og færre 015 åringer enn landssnittet. Av kommunene i regionen har Lesja størst andel unge, mens Lom har færrest i den eldste aldersgruppa. Dovre skiller seg ut på motsatt side med færrest unge og flest eldre andel 015 år andel Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Oppland Landet Diagram: Andel befolkning inntil 15 år og andel befolkning 67 år og eldre pr (kilde: krd.dep.no) 6

7 Fødselsoverskudd Alle kommunene i regionen hadde lavere andel fødte pr innbyggere enn både landssnittet og fylkessnittet i. Dette var situasjonen også i 2007 og Når det gjelder andel døde pr innbyggere, hadde alle kommunene høyere andel enn landssnittet i og de to foregående år. Høyest andel døde pr 1000 innbyggere hadde Skjåk. Alle kommunene i regionen hadde fødselsunderskudd i, som de to foregående år. Skjåk hadde størst fødselsunderskudd i. Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Oppland Landet Levendefødte pr. 9,7 7,4 7,5 8,7 7,5 9,7 10,0 12, innb. Døde pr ,2 9,7 18,1 9,1 9,1 11,7 10,8 8,5 innb. Fødselsoverskudd 2,5 2,3 10,6 0,4 1,6 2,0 0,8 4,2 pr innb. Tabell: Fødselsoverskudd pr innbyggere i (kilde: ssb.no/kostra) Inn og utflytting Befolkningsdata viser at fire av kommunene i regionen hadde innflyttingsoverskudd i. Skjåk skiller seg ut med størst netto utflytting. Sel hadde et lite utflyttingsoverskudd. Dovre hadde relativt sett hadde størst utflytting, men også størst innflytting. Vågå hadde størst innflyttingsoverskudd. Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Oppland Landet Innflytting pr ,5 33,6 18,1 27,0 28,5 30,2 47,7 54,7 innb. Utflytting pr innb. 42,9 29,4 26,0 24,9 22,8 30,8 41,9 46,7 Innflyttingsoverskudd 3,6 4,2 7,9 2,1 5,7 0,6 5,8 8,0 pr innb. Tabell: Innflyttingsoverskudd pr innbyggere i (kilde: ssb.no/kostra) Pendling Tall fra KOSTRAdatabasen viser at en relativt liten andel av befolkningen i regionen pendler ut av bostedskommunen for å komme seg på arbeid. Aller lavest andel pendlere i er det i Sel mens Lesja hadde høyest andel pendlere. Til sammenligning var gjennomsnittet i Oppland i 28,8 %, mens gjennomsnittet for landet som helhet var 28,2 %. Andel av befolkninge n 2066 år som pendler ut av bostedskommunen Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel ,3 21,7 26,9 27,1 20,1 19,2 24,0 23,5 26,4 24,4 18,9 17,9 Tabell: Andel av befolkningen som pendler ut av bostedskommunen (kilde: ssb.no/kostra) 7

8 2.1.5 Befolkningsutvikling Tabellen nedenfor viser at alle kommunene i regionen utenom Lesja har nedgang i folketallet dersom man ser på perioden fra til Størst prosentvis nedgang i denne perioden har Dovre. Dersom man ser på utviklingen siste året (perioden fra til ) er det Sel som har den største % vise reduksjonen. Skjåk, Lesja og Vågå har hatt en liten befolkningsvekst siste året. Det gjenstår å se om dette er en varig endring i den negative trenden. Totalt har regionen hatt befolkningsnedgang også siste året. kommune folketall folketall folketall folketall endr. i % endr. i % folketall folketall Dovre ,8 27 0,1 Lesja ,8 11 0,5 Skjåk ,2 10 0,4 Lom ,0 2 0,1 Vågå ,3 16 0,4 Sel ,5 19 0,3 Nord ,9 11 0,1 Gudbrandsdal Oppland , ,5 Landet , ,3 Tabell: Befolkningsendring i NordGudbrandsdal i perioden (kilde: ssb.no) Befolkningsdata oppsummert Dataene viser at Dovre skiller seg ut når det gjelder befolkningssammensetning ved at kommunen har mange eldre og få unge. Dataene viser ellers at Skjåk har størst fødselsunderskudd av kommunene i regionen i, mens Vågå har minst fødselsunderskudd. Vågå er også den kommunen som har største innflyttingsoverskudd i. Skjåk har den mest negative flyttebalansen i. Alle kommunene i regionen utenom Lesja har nedgang i folketallet dersom man ser perioden under ett. Lesja, Skjåk og Vågå har en liten økning i folketallet siste året Økonomi Driftsinntekter I mai hvert år publiserer Kommunal og regionaldepartementet (KRD) data for korrigerte frie inntekter for foregående år for samtlige kommuner. Denne inntektsposten er satt sammen av skatt på formue og inntekt, statlig rammetilskudd, eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter. Summen av disse inntektspostene blir så korrigert for variasjoner i utgiftsbehov. Dataene blir presentert som prosent av landsgjennomsnittet. Data for for korrigerte frie inntekter viser at Lesja, Skjåk og Vågå har inntekter godt over landsgjennomsnittet. Dovre, Lom og Sel ligger litt under landsgjennomsnittet og omtrent på fylkesgjennomsnittet. Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Oppland Landet Tabell: Korrigerte frie inntekter i i % av landsgjennomsnittet (kilde: St.prp. nr ) Tabellen nedenfor viser også korrigerte frie inntekter for, men her er inntekter fra eiendomsskatt og konsesjonskraft ikke tatt med. 8

9 Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Oppland Landet Tabell: Korrigerte frie inntekter i ekskl. eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter i % av landsgjennomsnittet (kilde: St.prp. nr ) Alle kommunene i NordGudbrandsdal, bortsett fra Sel, har frie inntekter på linje med landsgjennomsnittet når vi ser bort fra eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter Prioritering Dersom man ser nærmere på hvordan kommunene prioriterer bruken av sine frie inntekter, så viser dataene at alle de seks kommunene prioriterer skole og kommunehelsetjenester (målt i kr pr innbygger i målgruppen) høyere enn landssnittet. For barnevern er det bare Dovre som bruker mer enn landsgjennomsnittet. Av kommunene i regionen skiller Lesja seg ut ved at kommunen har en høy prioritering (og et høyt utgiftsnivå) innenfor grunnskolen. Det er stor variasjon mellom kommunene når det gjelder prioritering av de ulike områdene. Kommunene som bruker mest eller minst innen de ulike områdene er markert med fet skrift. Prioritering Netto driftsutgifter i i kr.: pr. innb. 15 år barnehager til grunnskole pr. innb. 615 år pr. innb. kommunehelsetj. pleie og omsorg pr. innb. 80 år og over til sosialtjenesten pr. innb år pr. innb. 017 år barnevern pr. innb. administrasjon Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Oppland Landet Tabell: Disponering av frie inntekter i kroner pr. innb. i målgruppa (prioritering) i (kilde: ssb.no/kostra) Kommunenes rapporterte utgifter til administrasjon varierer som det fremgår ovenfor en del. Det er imidlertid å forvente at mindre kommuner bruker mer ressurser pr. innbygger enn større kommuner da man uavhengig av kommunestørrelse vil måtte ivareta visse administrative oppgaver som ikke er direkte relatert til antall innbyggere. I kommunenes inntektssystem er det også tatt hensyn til dette ved at alle kommunene uavhengig av kommunestørrelse får et basistilskudd. Sel bruker minst og Skjåk bruker mest pr innbygger til administrasjon og styring. 9

10 2.2.3 Enhetskostnader Nøkkeltallene nedenfor viser driftsutgiftene innenfor tjenesteområder pr. bruker av tjenesten. Dataene omfatter den delen av tjenesteproduksjonen som skjer i kommunens egen regi. Driftsutgiftene er korrigert for dobbeltføringer som skyldes viderefordeling av utgifter/ internkjøp mv. Dataene viser at Vågå har høyest enhetskostnader i regionen innenfor barnehage. Lesja har de høyeste kostnadene pr. bruker innenfor skole og sosialtjeneste, mens Dovre ligger høyest innenfor kommunehelse. Når det gjelder barnevern og institusjonstjeneste har Sel de høyeste enhetskostnadene. Enhetskostnader Brutto driftsutgifter i i kr.: pr. barn i kommunale barnehager til grunnskole pr. elev pr. innb. kommunehelsetj. institusjon pr. kommunal plass til sosialtjenesten pr. sosialhjelpsmottaker til barneverntjenesten (f244) pr. barn med undersøkelse eller tiltak Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Oppland Landet Ikke rapp Tabell: Driftsutgifter innenfor tjenesteområder pr. bruker av tjenesten (enhetskostnader) i (kilde: ssb.no/kostra) 10

11 Netto driftsresultat Netto driftsresultat er bunnlinja i driftsregnskapet slik den er definert i kommunale regnskapsbestemmelser. Dette er resultatet etter at alle inntekter og utgifter (inkl. renter og avdrag) som er knyttet til årets drift er regnskapsført Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Oppland Landet netto dr.res netto dr.res netto dr.res netto dr.res. Diagram: Netto driftsresultat i 2006 i % av sum driftsinntekter (kilde: ssb.no/kostra) Det er ikke mulig å si noe entydig om hvor høyt netto driftsresultat bør være i en kommune. Det faglige rådene ligger i intervallet 35 % av sum driftsinntekter som et minimum i gjennomsnitt over noen år. Alle kommunene i regionen oppnådde en betydelig styrking av netto driftsresultat fra 2008 til. Dovre og Sel hadde negativt netto driftsresultat i 2008, men i hadde de et brukbart nivå på netto driftsresultat. Alle kommunene i regionen kom bedre ut enn både gjennomsnittet i Oppland og landsgjennomsnittet. Ingen av kommunene hadde regnskapsmessig underskudd i. Dovre hadde underskudd fra 2008 som ble dekket inn i. Det kan se ut som det er tatt noen grep for å få snudd en negativ trend. 11

12 Investeringer, gjeld og reserver Vågå, Sel og Lesja hadde et samlet investeringsnivå som lå over både Opplandssnittet og landsgjennomsnittet i perioden 2006, mens Lom, Skjåk og Dovre hadde et investeringsnivå som lå godt under gjennomsnittet for fylket og landet.vågå hadde det høyeste investeringsnivået i fireårsperioden, og har hvert av de fire åra hatt et nivå på investeringene som har ligget godt over både fylkes og landssnittet. Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Oppland Landet u/ Oslo ,5 10,5 13,4 20,1 24,6 25,1 11,1 11, ,4 15,8 11,1 13,5 19,2 16,3 11,1 13, ,0 18,5 6,2 7,1 21,0 13,2 11,4 14,4 9,9 19,3 6,9 3,1 26,4 19,9 11,6 13,0 Tabell: Brutto investeringsutgifter i % av sum driftsinntekter (kilde: kommunenes årsregnskap for 2005, 2006, 2007 og 2008 og ssb.no/kostra) Skjåk har et høyt nivå på den bokførte lånegjelda, men det høye nivået henger sammen med transaksjoner relatert til Skjåk Energi. Regnskapstallene for viser ellers at Dovre og Vågå har et nivå på lånegjelda godt over landssnittet, mens de øvrige kommunene har lavere lånegjeld målt i % av sum driftsinntekter. Lesja har klarte lavest lånegjeld av kommunene i regionen, men den har vært økende de siste årene. Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Oppland Landet u/ Oslo Tabell: Langsiktig gjeld(eks.pensjonsforpliktelser) i % av sum driftsinntekter (kilde: ssb.no/kostra) For å håndtere svingninger og svikt i inntektene og uforutsette utgifter er kommunene tjent med å ha et brukbart nivå på fritt disponible reserver (disposisjonsfond). I tabellen nedenfor fremgår nivået på disposisjonsfond ved utgangen av 2006, 2007, 2008 og. Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Oppland Landet u/ Oslo ,1 6,7 16,3 5,7 3,2 2,9 6,3 5, ,4 8,9 19,8 10,3 5,1 3,7 7,6 6, ,8 7,4 24,7 12,8 6,2 0,1 5,8 5, ,4 7,5 23,7 14,0 6,2 1,7 6,3 5,5 Tabell: Disposisjonsfond i % av sum driftsinntekter (kilde: kommunenes årsregnskap for2006, 2007,2008 og og ssb.no/kostra) Skjåk har et høyt nivå på sine frie reserver, Lom har et moderat nivå på reservene, mens Dovre, Lesja og Vågå har relativt lite frie reserver. Lavest nivå har Sel som nesten ikke har frie reserver ved utgangen av. 12

13 Økonomisk status Dovre har en relativt svak finansiell stilling ved utgangen av. Netto driftsresultat ble igjen positivt dette året. Årsregnskapet i 2008 ble avsluttet i underskudd. Kommunen hadde derfor en tilleggsutfordring i med inndekning av underskudd fra Dette betyr at kommunen har klart å tilpasse driftsutgiftene til de løpende driftsinntekter. Kommunen har relativt lavt nivå på frie reserver og bør prioritere å sette av midler til frie fond. Kommunen binder opp den langsiktige handlefriheten en del som følge av en høy lånegjeld. Lesja har en brukbar finansiell stilling vurdert ut fra regnskapstallene for. Dette vises i form av et brukbart nivå på netto driftsresultat. Nivået på disposisjonsfond er relativt lavt og det bør prioriteres å sette av midler til frie reserver. Overskudd i ble avsatt til disposisjonsfond. Det bidrar positivt til den langsiktige handlefriheten at lånegjelda er relativt lav. Kommunen har hatt et høyt nivå på investeringer de siste årene. Dette vil kunne gi økte utgifter til renter og avdrag framover. Driftsutgiftene for øvrig vil da måtte reduseres tilsvarende for å opprettholde en sunn økonomi. Basert på regnskapstallene for har Skjåk en sterk finansiell stilling. Kommunens handlefrihet målt som netto driftsresultat i % av sum driftsinntekter er høy, og ligger høyest i Oppland og langt over gjennomsnittet i landet. Investeringene har vært lave de to siste årene og lånegjelda er på et moderat nivå. Det bidrar ellers positivt til handlefriheten at kommunens frie reserver er på et høyt nivå. Lom har en brukbar finansiell stilling vurdert ut fra regnskapet for. Dette underbygges av et brukbart nivå på netto driftsresultat. Kommunen har også et brukbart nivå på frie reserver. Investeringene har vært forholdsvis lave de siste to årene og størrelsen på kommunens lånegjeld er på et moderat nivå. Basert på data fra regnskapet for har Vågå en bra finansiell stilling. Dette vises i form av et bra nivå på netto driftsresultat. Dette har bedret seg betraktelig siden Dette kan tyde på at det er foretatt en tilpasning av driftsutgiftene til de løpende inntekter. Kommunen har relativt lite midler på frie fond, og for å få en tilfredsstillende langsiktig handlefrihet bør det prioriteres å sette av midler til frie fond. Nivået på kommunenes lånegjeld har økt betydelig de siste åra og er nå ganske høy, og vesentlig høyere enn både fylkes og landsgjennomsnittet. Dette bidrar til å binde opp den langsiktige handlefriheten. Sel hadde en svak finansiell stilling vurdert ut fra regnskapstallene for Dette har bedret seg i og hadde i et brukbart nivå på netto driftsresultat. Det er positivt at kommunen i har klart å tilpasse driftsutgiftene til de løpende inntektene. Kommunen har svært lite midler på disposisjonsfond, og for å få en tilfredsstillende langsiktig handlefrihet er det viktig å prioritere å sette av midler til frie fond. Størrelsen på kommunens lånegjeld er moderat, men det er investert mye de siste årene og det er viktig å sørge for et driftsnivå som tar høyde for økte utgifter til renter og avdrag. 13

14 2.3 Plan og samfunnssikkerhet Planstatus og utfordringer Generelt for Oppland Planaktiviteten i fylket er generelt høy, og planene holder gjennomgående bra faglig standard. Ny plan og bygningslov (plandelen) trådte i kraft 1. juli og dette har preget planarbeidet i fylket. Nettstedet er oppdatert og det er gjennomført plankonferanse og samlinger om spesielle plantema som: Helse i plan, barn og unges interesser i planleggingen og utforming av planer/ny kartforskrift. Nordre Land og Vågå kommuner samt Oppland fylkeskommune var piloter for utforming av planstrategi. Kommunene la i vekt på overordnet planlegging og på utarbeiding av klima og energiplaner. Uvanlig mange, rundt halvparten av kommunene, arbeidet med å revidere sine arealdeler. Det er positivt at kommunene vektlegger å få et oppdatert planverk (se kart over kommuneplanens arealdel). Det ble sendt ut svært mange høringssaker etter gammelt lovverk første halvår av, og antall reguleringsplaner på høring har økt kraftig siden 2008 fylket sett under ett. Fylkesmannen ga 416 planuttalelser (ofte flere til samme plan) i, fordelt på plantypene: kommune(del)plan 57, reguleringsplan 346 og andre plantyper 13. Antall dispensasjonssaker i Oppland ligger på et jevnt nivå rundt 250 pr. år. Det er viktig at saker er godt nok opplyst og godt begrunnet når de sendes på høring til regionale etater. Her har flere kommuner et forbedringspotensial. Utfordringer for kommunene framover blir å øke kompetansen på ny plan og bygningslov. Veilednings/opplæringsarbeidet fortsetter, og en viktig målgruppe vil være politikerne i kommunene. Alle kommuner skal utarbeide kommunal planstrategi innen Planstrategiene skal utformes etter valget og bygge på nasjonale forventninger som kommer i Noen kommuner (i tillegg til pilotkommunene Nordre Land og Vågå) har allerede prøvd ut det nye virkemidlet og utformet planstrategier som gjelder fram til Det er også behov for økt kompetanse knyttet til krav om konsekvensutredning, utforming av planprogram, gjennomføring av risiko og sårbarhetsanalyser (ROS), forholdet til ny naturmangfoldlov, klima/energihensyn, vektlegging av universell utforming samt medvirkning fra barn og unge og andre grupper som trenger særlig tilrettelegging for dette. Videre vil prosjektet Plansatsing i Hedmark og Oppland og temaet digital planframstilling stå sentralt også i

15 15

16 NordGudbrandsdal: Status og utfordringer Alle kommunene i regionen har status som FYSAKkommuner, der det er klare forventninger om et tverrsektorielt arbeid med fysisk aktivitet som virkemiddel på flere av kommunenes arenaer. Distriktsmedisinsk senter ble åpnet i Sel i mai Viktige funksjoner som vil styrke folkehelsearbeidet i NordGudbrandsdalen vil være opprettelse av en stilling som samfunnsmedisiner felles for alle kommunene i regionen, og en felles paraply for folkehelsearbeidet. Det har vært et høyt fokus på overordna planlegging i regionen de siste årene. Både Skjåk, Lesja, Dovre og Vågå er i gang med revidering av kommuneplanens arealdel. Lom reviderte kommuneplanens arealdel i Sel kommune har en eldre arealplan for hele kommunen fra 1997, men har nyere kommunedelplaner for de delene av kommunen der det er størst behov. Jevnlig oppdatering av kommuneplanens arealdel er grunnleggende for en helhetlig arealforvaltning. Plan og bygningsloven forutsetter at kommunestyret tar opp kommuneplanen til vurdering minst en gang i løpet av hver valgperiode. På dette punktet er det fortsatt et forbedringspotensial for kommunene i NordGudbrandsdal. Størst konflikt i plansammenheng er knyttet til hyttebygging og næringsaktivitet nær villreinens leveområde. Villrein er en ansvarsart for Norge, og Miljøverndepartementet har satt i verk et program for utarbeiding og revisjon av regionale villreinplaner. Regional plan for Rondane er under revisjon, og for Ottadalsområdet planlegges det melding om oppstart og høring av planprogram i andre halvdel av Fylkesdelplan Dovrefjell ble godkjent i av MD, men med føring om ny revisjon innen 2012 for å ivareta alle hensyn som påpekes i bestillingsbrevet fra Grusuttak både i vann og på land er også en sentral problemstilling i regionen. Det er viktig at kommunene foretar en samla gjennomgang av ressurser og behov, og på grunnlag av dette velger ut områder for råstoffutvinning innenfor lokaliteter med akseptabelt konfliktnivå. Både større kraftutbygginger og småkraftverk er på dagsorden i regionen. Småkraftverk kan gi verdifulle tilskudd til energiforsyningen, men må likevel underlegges ei grundig vurdering i forhold til naturverdier, landskap og andre brukerinteresser. Samla planvurdering og utarbeidelse av reguleringsplan anbefales der det blir aktuelt med slike tiltak. Det er videre viktig å ta hensyn til nasjonalt verdifulle kulturlandskapsområder i plan og dispensasjonsbehandling i regionen. Fylkesmannen oppfordrer kommunene til å sette større fokus på planreserver; allerede regulerte hyttetomter, boligtomter og næringsområder. I flere kommuner er det tilgjengelig regulerte areal som ikke er tatt i bruk. Kommunene bør satse på å utnytte allerede omdisponert areal bedre, før det åpnes for regulering i nye områder. Fortetting og sentrumsutvikling vil være viktig med tanke på å oppnå god arealutnytting og legge til rette for redusert transportbehov og reduserte klimagassutslipp. Samtidig har kommunene et ønske om å tilrettelegge for spredt utbygging. Dette gir særlige utfordringer i forhold til miljøvennlige areal og transportløsninger, trafikksikkerhet og forurensning. Utbygging av ny E6 vil i sterk grad berøre Sel kommune. Dette skaper utfordringer i forhold til jordvern, vassdragsvern, støy, sikkerhet ved tunnelløsninger m.m. Et særpreg ved regionen er alle nasjonalparkene med tilgrensende landskapsvernområder. Dette blir forsøkt utnytta i reiselivssammenheng gjennom profilering av Nasjonalparkriket. Ved tilrettelegging og aktiviteter er det viktig å ta hensyn til verdifulle naturområder, tradisjonelt friluftsliv og biologisk mangfold. Bruk av hensynssoner med hjemmel i ny PBL kan gi nye muligheter for å legge føringer for å beholde større sammenhengende områder intakte. 16

17 Reguleringsplaner Planaktiviteten i regionen har økt kraftig fra 28 reguleringsplaner til høring i 2008 til 55 reguleringsplaner i. Det er stor forskjell i planaktivitet mellom kommunene. Lesja utmerker seg med hele 19 reguleringsplaner til høring i. Svært mange av disse gjelder planer for fritidsbebyggelse. Sel, Dovre og Vågå har også økt planaktivitet i. Lavest aktivitet er det i Lom og Skjåk. Antall reguleringsplaner som FMOP har uttalt seg til 2008, NordGudbrandsdalen Lesja Dovre Sel Vågå Lom Skjåk 2008 Note til figur: Statistikken omfatter både oppstartvarsler og planforslag som Fylkesmannen har fått tilsendt til høring. Oppstartvarsel og høring av samme reguleringsplan innenfor samme år, er regnet som en plan. Det samme gjelder dersom det har vært flere høringer av samme planforslag samme år. Dersom det er meldt oppstart i 2008 og reguleringsplanen er sendt på høring i, er planen telt med hvert av årene. Dette kan forårsake noe avvik i forhold til kommunenes egne oversikter over antall reguleringsplaner. Fylkesmannen har fremmet innsigelse til enkelte reguleringsplanforslag i regionen i. Grunnlag for innsigelsene har bl.a. vært manglende vurdering av villreinhensyn (Hjelle seter), hensyn til vassdrag (Vetlegrenda, Bjorliberget hyttegrend) hensyn til jordvern og landbruksinteresser (Sør Einbu), og mangelfull konsekvensutredning (Enebo grustak). Enkelte av sakene er løst gjennom justering av planforslag, mens andre ikke er avklart ennå. Det er en stor fordel at reguleringsplaner som fremmes er i tråd med kommuneplanens arealdel eller kommunedelplan. Dette gjør at konflikttema i all hovedsak er avklart i overordna plan. 17

18 Dispensasjoner Antall dispensasjonssaker i regionen som helhet ligger stabilt rundt 45 både i 2008 og. Antall saker er redusert i Lom og Skjåk, mens det er en økning i de øvrige kommunene. Vågå har hatt flest dispensasjonssaker i med 16. I Lesja er antallet 13, mens de øvrige kommunene har hatt fra 3 til 5 saker. Utbygging skal som hovedregel gjennomføres i tråd med vedtatte planer, og ikke som dispensasjon i enkeltsaker. For å unngå en uheldig bitforbitutbygging, anbefales det at kommunene har oppdaterte overordna planer, og styrer utbygging gjennom bestemmelser og klare retningslinjer for dispensasjon. Ved behandling av dispensasjonssaker skal fylkeskommunen og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, gis anledning til å uttale seg til søknaden før dispensasjon gis. Kommunen har ansvaret for å påse at slik høring finner sted. Det må gis en rimelig uttalefrist, ikke kortere enn tre uker. Det hender dessverre at kommuner innvilger dispensasjoner uten at saken har vært på slik høring. Vedtak i saken kan da bli erklært ugyldig. Enkelte saksbehandlere i kommunene sender også saker på høring før det er gjort en vurdering av hvorvidt kommunen vil anbefale dispensasjon. I slike tilfeller vil saken bli sendt i retur til kommunen. Det er i stort sett tilfredsstillende forhåndsvurderinger fra kommunene i NordGudbrandsdalen Fylkesmannen minner om nettstedet og oppfordrer til at kommunene bruker dette aktivt. Her finnes blant annet en grundig gjennomgang av saksgangen ved dispensasjonssaker, og en oversikt over hvilke saker som skal sendes på høring til hvem. Antall dispensasjonssaker som Fylkesmannen har uttalt seg til 2008, NordGudbrandsdalen Lesja Dovre Sel Vågå Lom Skjåk

19 2.3.2 Samfunnssikkerhet SAMFUNNSSIKKERHET i PLAN STATUS pr Beredskapsmessige hensyn i samfunnsplanleggingen BIS Overordnet ROSanalyse Samfunnsdelen Arealdelen Skjåk Lom Vågå Lesja Dovre Sel generasjon Ingen formell dokumentasjon av BIS Revidert Delvis ivaretatt Godt ivaretatt Forklaring til plansjen: Plansjen viser to forhold: 1. Overordnet ROSanalyse 2. Beredskapsmessige hensyn (BIS) i kommuneplanleggingen. Stjerne betyr endring/oppdatering siden forrige år 1. Overordnet ROSanalyse er grunnlaget for både kriseberedskap og forebyggende beredskap i arealplanlegging. Analysen omhandler aktuelle uønskede hendelser som kommunen selv har definert (eks skred, flom, radon, farlig godsulykke, eksplosjon/større brann etc.). Iht lov om kommunal beredskapsplikt skal kommunens overordnede ROSanalyse revideres hvert 4. år. Alle kommuner i Oppland har ROSanalyser. 18 kommuner har revidert sine ROSanalyser siden 2005, mens åtte kommuner fortsatt har foreldede ROSanalyser fra 1997/ Beredskapsmessige hensyn (BIS) i kommuneplanverket (kommuneplanens samfunnsdel og arealdel). I samfunnsdelen ber vi kommunen om å beskrive målsettinger og føringer for samfunnssikkerhet og beredskap i arealplansammenheng. FM har ikke innsigelsesmulighet til samfunnsdelen i en kommuneplan når det gjelder samfunnssikkerhet og beredskap, men kun ifm arealdisponering (areal og reguleringsplaner). I arealdelen blir det viktig å tegne inn hensynssoner på plankartet for aktuelle temaer/hendelser som spesielt berører fare for liv/helse, miljø og kritisk infrastruktur med aktuelle bestemmelser og eller retningslinjer for arealbruken i et område uavhengig av det planlagte arealformålet (settes inn i planbestemmelsene). Alternativt kan det benyttes temakart som vedlegg til plankartet. 19

20 Status: ROS: Endringer fra : Skjåk, Lom og Sel har gjennomført revisjon av sine ROSanalyser. Vågå er i prosess med revisjon av sin foreldede ROSanalyse. Konklusjon: Gjennomgående meget bra status på overordnede ROSanalyser for regionen. Vågå bør revidere sin innen BIS: Endringer fra : Konklusjon: Regionen har generelt en tilfredsstillende dokumentasjon av beredskapsmessige hensyn i samfunnsplanleggingen i samfunnsdelen og i arealdelen. Forventninger kommende år: ROS: Revisjonsarbeidet av Vågås foreldede ROSanalyse bør sluttføres innen Lesja og Dovre bør starte prosessen med rullering av sine ROSanalyser snarest. FM forventer økt satsning på temaet klimaendringer med hensyn til kompetanseutvikling og konsekvensvurderinger med tiltak. Det forutsettes at ROSanalysene vedtas i det enkelte kommunestyre. FM vil anbefale utstrakt interkommunalt samarbeide ifm revisjonsarbeidet. BIS: Regionen har generelt ett godt grunnlag i overordnet kommuneplanverk når det gjelder forebyggende beredskap i arealplanleggingen. FM forventer at kommunene følger opp kontrollansvaret mot utbygger/tiltakshaver ifm reguleringsplaner. Regionen har stedvis et vesentlig radonproblem. Vågå og Dovre har ikke registrerte målinger i regi av Statens strålevern. Tiltak for kartlegging av radon for disse to kommunene bør initieres. FM anbefaler at det i planbestemmelsene tas inn informasjon om radon mht minimumstiltakene, som minner utbygger/tiltakshaver om dette. FM forventer at det legges mer vekt på framstilling av fareområder på temakart (evt direkte på plankartet hvis praktisk mulig) i relasjon til aktuelle planbestemmelser/retningslinjer. 20

21 KOMMUNAL BEREDSKAPSPLAN Ny lov om kommunal beredskapsplikt fra Beredskap plan Krise Evaku Info Varsl. Ressur Dovre 2008 Lesja Skjåk Lom 2007 Vågå 2008 Sel 2005 Godt ivaretatt Delvis ivaretatt Ikke ivaretatt Forklaring til plansjen Plansjen viser status for kommunal beredskapsplan i regionen. Dato for oppdatert plan i grått. I de lyseblå feltene står dokumenter planen minimum skal inneholde: Plan for kommunens kriseledelse Evakueringsplan Plan for informasjon til befolkningen og media Varslingslister Ressursoversikt Lom har en brukbar finansiell stilling vurdert ut fra regnskapet for. Dette underbygges av et brukbart nivå på netto driftsresultat. Kommunen har også et brukbart nivå på frie reserver. Investeringene har vært forholdsvis lave de siste to årene og størrelsen på kommunens lånegjeld er på et moderat nivå. Basert på data fra regnskapet for har Vågå en bra finansiell stilling. Dette vises i form av et bra nivå på netto driftsresultat. Dette har bedret seg betraktelig siden Dette kan tyde på at det er foretatt en tilpasning av driftsutgiftene til de løpende inntekter. Kommunen har relativt lite midler på frie fond, og for å få en tilfredsstillende langsiktig handlefrihet bør det prioriteres å sette av midler til frie fond. Nivået på kommunenes lånegjeld har økt betydelig de siste åra og er nå ganske høy, og vesentlig høyere enn både fylkes og landsgjennomsnittet. Dette bidrar til å binde opp den langsiktige handlefriheten. Sel hadde en svak finansiell stilling vurdert ut fra regnskapstallene for Dette har bedret seg i og hadde i et brukbart nivå på netto driftsresultat. Det er positivt at kommunen i har klart å tilpasse driftsutgiftene til de løpende inntektene. Kommunen har svært lite midler på disposisjonsfond, og for å få en tilfredsstillende langsiktig handlefrihet er det viktig å prioritere å sette av midler til frie fond. Størrelsen på kommunens lånegjeld er moderat, men det er investert mye de siste årene og det er viktig å sørge for et driftsnivå som tar høyde for økte utgifter til renter og avdrag. 21

22 3 Tjenesteyting 3.1 Barnehage Regjeringen har presentert tre hovedmål for å utvikle kvalitet i barnehagesektoren i årene som kommer: Sikre likeverdig og høy kvalitet i alle barnehager Styrke barnehagen som læringsarena Alle barn skal få delta aktivt i et inkluderende fellesskap Fra kap. 1.5 Mål for kvalitet i barnehagesektoren. St.meld. nr. 41(2008) Det er vedtatt ny formålsparagraf for barnehagene i Nytt i denne formålsparagrafen er vektlegging av danning og danningsprosesser; Barnehagen skal i samarbeid og forståelse ivareta barnas behov for omsorg og lek og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Formålsparagrafen er klar på at barn skal ha innflytelse på egen hverdag: de skal ha rett til medvirkning. Kvaliteten i barnehagetilbudet har betydning for barns trivsel, læring og utvikling. Regjeringens nye stortingsmelding om kvalitet i barnehagen St.meld. nr.41 (2008) markerer en milepæl i norsk barnehagehistorie. For første gang presenteres en stortingsmelding som bare handler om kvalitet i barnehagen og dens betydning for barns oppvekst og utvikling. Fra å ha fokus på antall plasser, maksimalpris for foreldrebetaling og retten til barnehageplass, settes nå barnehagens innhold og kvalitet i sentrum. Meldingen inviterer derved til viktige samtaler i sektoren om hva en god barnehage er, og hva som menes med barnehagekvalitet. Styrking av barnehagens personale, barnehagen som læringsarena, gode samarbeidsrutiner med skole og hjem, bedre samhandling mellom ulike instanser, kvalitetssikring og styring av sektoren skal danne grunnlaget for kvalitetsutvikling i barnehagen framover. Stortingsmeldingen følger derved opp kvalitetsmeldingen for skole og bidrar til å sikre helhet og sammenheng i barns oppvekstmiljø og utdanningsløp. Meldingen understreker imidlertid at barnehagen skal beholde sin egenverdi og en selvstendig plass i utdanningssystemet. Rammeplanen for barnehagen og Kunnskapsløftet for skolen gir i større grad kontinuitet og bedre sammenheng mellom de to samfunnsinstitusjonene enn tidligere. Nasjonale føringer for barnehagefeltet har de siste årene vektlagt betydningen av tidlig innsats, sosial utjevning, et inkluderende fellesskap og barns medvirkning. Barnehagens innhold skal videre bygges på et helhetlig læringssyn hvor både omsorg, lek og læring inngår. Den nye stortingsmeldingen styrker og viderefører denne innretningen i sektoren. Både Stortingsmelding nr. 41 og Stortingsmelding 23 språk bygger broer ( ) presiserer at god språkstimulering og et godt språkmiljø er viktige redskaper for barnets utvikling. Evalueringen av Rammeplanen viser at fagområdet kommunikasjon, språk og tekst blir prioritert høyere enn andre. Fylkesmann har i 2010 fått midler til kompetansetiltak på språkstimulering og flerkulturell pedagogikk. Stortingsmelding nr.41 varsler at tilstanden i sektoren bør bli bedre belyst i årene framover. Meldingen understreker at et økt og systematisert kunnskapsgrunnlag om barnehager er en viktig forutsetning for utvikling av kvalitet. Økt satsing på forskning, ulike former for systematisk kunnskapsinnhenting og utarbeidelse av en årlig nasjonal rapport om tilstanden i barnehagesektoren er noen av tiltakene stortingsmeldingen trekker fram. Regjeringen vil starte et arbeid for å utrede et nasjonalt system for å følge med på utviklingen av kvaliteten i barnehagesektoren. Barnehagen har pr. i dag ikke det samme statistiske grunnlaget som skolen for å vurdere eget læringsmiljø. Sektoren må derfor inntil videre bruke andre metoder for å vurdere kvaliteten i egen praksis. Vurdering forutsetter klare mål og en bevissthet om hva barnehagen skal bruke vurderingsprosessen og resultatene til. Den nye stortingsmeldingen og Rammeplanens kapittel 4 om planlegging, dokumentasjon og vurdering gir innhold til et slikt arbeid. Hva som skal dokumenteres i barnehagen og hvordan vil helt klart være et sentralt tema i årene som kommer. Likeså hvordan barnehage og skole skal nyttiggjøre seg av dokumentasjonen. 22

23 Regjeringen har gitt signaler på at nye retningslinjer for kartlegging av barns språkutvikling vil komme i Kommunen er tilsynsmyndighet og skal føre tilsyn både med ikkekommunale barnehager og egen virksomhet. Omfang og metode for kommunenes tilsyn med barnehagene er ikke lovfestet. Kommunenes tilsyn skal være en kontinuerlig oppgave, og det er viktig at kommunene selv vurderer behovet for tilsyn ut fra lokale forhold og risikovurderinger. Kommunene må føre tilsyn med den enkelte barnehage, for at kommunen kan være sikker på at det er likeverdig høy kvalitet i alle barnehagene. Tilsynshjemmelen er gitt kommunen som et verktøy for å sikre at barna har det trygt, og at det pedagogiske tilbudet er i samsvar med lov og rammeplan. Evaluering av førskolelærerutdanningen ble langt fram i høst. Den forsterker inntrykket av at vi har et stykke igjen å gå før vi får en utdanning som tilfredsstiller morgendagens barnehager. Anbefalinger fra evalueringen (NOKUT) er; styrking av fellesandelen (eks. egen styrerutdanning), spesialpedagogikk som fordypningsenhet, forlenge utdanningen, veiledning av nyutdanna, samt mer forskning og utviklingsarbeid. Statlig øremerket barnehagetilskudd innlemmes i rammetilskuddet til kommunene fra Kommunene får fra dette tidspunkt et helhetlig ansvar for barnehagesektoren. Dette innebærer at kommunen har en finansieringsplikt overfor eksisterende (etablert innen ) ikkekommunale barnehager. Kommunen gis frihet til å vurdere om nyetablerte barnehager (etablert fra 1. januar 2011) skal motta kommunal finansiering. Ikkekommunale barnehager skal behandles likeverdig med kommunale barnehager i forhold til offentlig tilskudd. Nasjonal forskrift skal definere hva som menes med likeverdig behandling. For å ivareta ikkekommunale barnehagers behov for likviditet er kommunene gitt en plikt til å forskuddsutbetale tilskudd. Satsing på kvalitet i barnehagene i Oppland Kommunene i Oppland gjennomfører i perioden 2012 en regional satsing på Kvalitet i barnehagen med utgangspunkt i St.meld. nr. 41 Kvalitet i barnehagen. Satsingen skjer i samarbeid med Høgskolen Dronning Mauds Minne (DMMH) og Fylkesmannen i Oppland. Alle 26 kommuner i Oppland deltar med sitt pedagogiske personale med bl.a. 7 regionsdager og tre samlinger for kommunenivået. Dette innebærer at ca fagpersoner i Oppland har arbeidet med innholdet i kvalitetsmeldingen. Høsten 2010 er det gjennomført et veiledningsseminar for kommunenivået med hovedfokus på kommunenes kvalitetsutviklingsarbeid. I perioden skal det gjennomføres veiledning, kompetanseheving og erfaringsdeling knyttet til kommunenes kvalitetsarbeid Kvalitet i barnehagen Barnehager i Oppland Barnehagenes årsmelding viser at det er registrert 249 barnehager i Oppland per , av disse er 120 private. Det er registrert totalt 8789 barn som har plass i barnehagene i Oppland, av dette går 3271 barn i de private barnehagene. Fra 2008 er netto økning i antall barn i barnehage 73 barn, av disse går 53 i de private barnehagene. Dekningsprosenten for barn 15 år for Oppland er 89,1 %, en økning med 0,6 % fra Utviklingen i antall barnehager i perioden

24 Antall barnehager Antall kommunale barnehager Antall private barnehager Antall kommunale barnehager Antall private barnehager Antall kommunale barnehager Antall private barnehager Antall kommunale barnehager Antall private barnehager Antall kommunale barnehager Antall private barnehager Antall kommunale barnehager Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Antall private barnehager Diagrammet viser utviklingen i antall barnehage i perioden fra 2003 til. For Dovre, Lesja, Skjåk og Sel var antall barnehager, både kommunale og private, det samme i som det var i Lom har fått en ny kommunal barnehage, mens Vågå har fått en ny privat barnehage i. Retten til barnehageplass Retten til barnehageplass trådte kraft Retten til barnehageplass gjelder for barn som fyller ett år senest innen utgangen av august det året det søkes barnehageplass. Retten skal oppfylles fra august måned det året det søkes plass. Barn født fom. september vil ha rett til plass fra august påfølgende år. Alle kommunene i Oppland per 1. september 2010 at alle barn, med rett til plass, har fått tilbud om barnehageplass. 24

25 Åpningstid i barnehager, 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Lillehammer Gjøvik Andel barnehager med åpningstid fra 0 inntil 6 timer per dag Andel barnehager med åpningstid fra 9 inntil 10 timer per dag Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå NordFron Sel SørFron Ringebu Øyer Gausdal Østre Toten Vestre Toten Jevnaker Lunner Gran Søndre Land Nordre Land SørAurdal Etnedal NordAurdal Vestre Slidre Øystre Slidre Vang Gj.snitt hele landet Gj.snitt Oppland Andel barnehager med åpningstid fra 6 inntil 9 timer per dag Andel barnehager med åpningstid 10 timer eller mer per dag Diagrammet viser at Oppland har ingen barnehager med åpningstid under 6 timer pr. dag. Oppland ligger omtrent på landsgjennomsnittet når det gjelder åpningstid. Det er stor variasjon i åpningstid i fylket. I NordreLand og SørFron har alle barnehagene en åpningstid på minst 10 timer eller mer pr. dag, og i 10 av kommunene har barnehagene en åpningstid fra 9 inntil 10 timer pr. dag. I Dovre og Lesja har alle barnehagene åpningstid fra 9 inntil 10 timer per dag. I Skjåk og Lom har ca 20 til 36 % av banehagene åpent fra 6 inntil 9 timer per dag. I Vågå og Sel har ca % av barnehagene åpent mer enn 10 timer per dag. Barnehagens personale antall og faglig kompetanse Stortingsmelding nr. 41 understreker at personalets faglige og personlige kompetanse er barnehagens viktigste ressurs og en forutsetning for at barnehagen skal være en arena for omsorg, lek, læring og sosial utjevning. Flere førskolelærere og økt kompetanse hos de tilsatte i barnehagen er de viktigste tiltakene regjeringen vil sette inn for å utvikle høy og god kvalitet. Barnehagesektoren i Oppland har gjennom Høgskolene i Hedmark og Lillehammer tilbud om førskolelærerutdanning og relevant etter og videreutdanning for å imøtekomme dette. I startet Høgskolen i Hedemark opp arbeidsplassbasert førskolelærerutdanning, der ca 20 studenter kommer fra Oppland fylke. Pedagogisk personale i barnehagen Diagrammet under viser hvor mange ansatte det er med førskolelærerutdanning i barnehagene i kommunene i Oppland. Diagrammet viser at Lesja, Lom, Vågå og Sel har hatt en liten økning i antall ansatte med førskolelærerutdanning i. Dovre har samme antall ansatte, mens Sjåk har hatt en nedgang fra 2008 til. 25

26 Ansatte i alt med førskolelærerutdanning Lillehammer Gjøvik Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå NordFron Sel SørFron Ringebu Øyer Gausdal Østre Toten Vestre Toten Jevnaker Lunner Gran Søndre Land Nordre Land SørAurdal Etnedal NordAurdal Vestre Slidre Øystre Slidre Vang 2008 Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning Lillehammer Gjøvik Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå NordFron Sel SørFron Ringebu 0521 Øyer Gausdal Østre Toten Vestre Toten Jevnaker 2008 Lunner Gran Søndre Land Nordre Land SørAurdal Etnedal NordAurdal Vestre Slidre Øystre Slidre Vang Gj.snitt hele landet Gj.snitt Oppland Diagrammet over viser andelen av alle styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning i barnehagene i kommunene i Oppland, Hele landet og i Oppland. Andelen med godkjent førskolelærerutdanning i Oppland samlet ligger over landsgjennomsnittet. Variasjonene i fylket spenner fra en andel på 25 % til en andel på 100 %. 9 kommuner; Lillehammer, Skjåk, Vågå, Vestre Toten, SørAurdal, NordAurdal, Vestre Slidre, Østre Slidre og Vang, har hatt en økning av andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning fra 2008 til. I 6 kommuner; Dovre, Lesja, Skjåk, Lom, NordAurdal og Øystre Slidre er andelen 100 %. Alle kommunene i NordGudbrandsdalen ligger over landsgjennomsnittet og over Oppland samlet. 26

27 Årsverk, fordelt på kjønn, utdanningsbakgrunn og dispensasjoner År Komm. Sum årsverk Av dette i fambhg. Antall kvinner Antall menn Antall m. midl. disp. Antall m. varig disp. Antall annen ped. utd. Antall førskolel Vid. utd. bhg. ped. Antall m. barne og ungd. arb Annen bakgrunn Oppland 2087,33 88, ,42 92, Dovre 23,90 0, ,60 0, Lesja 28,59 0, ,36 0, Skjåk 23,43 1, ,94 4, Lom 25,63 0, ,80 0, Vågå 45,47 0, ,04 0, Sel 60,90 0, ,78 0, Tallene er hentet fra barnehagenes årsmelding per Oversikten viser sum årsverk i barnehagene i kommunen og hvordan dette er fordelt på kvinner og menn, og antall med pedagogisk og annen utdanning. I Oppland fylke har sum årsverk økt med 43,91 fra 2008 til. Antall førskolelærere har gått ned med 25 personer, mens for antall førskolelærere på dispensasjon er det en nedgang på 5. Det jobber 21 flere menn i barnehagene i Oppland i enn i 2008, og antall ansatte barn og ungdomsarbeidere har økt med 49. I Lesja, Lom og Sel har sum årsverk økt, Lesja med hele 4,23 årsverk. Dovre, Skjåk og Vågå har hatt en nedgang i antall årsverk, Vågå med 3,57 årsverk. I NordGudbrandsdalen sett under ett er antall menn redusert med en. Sel har en midlertidig dispensasjon, men det er ikke gitt varige dispensasjoner i noen av kommunene. Aldersspredning på førskolelærere i barnehagene i Oppland pr. 1.januar (Svar fra 19 kommuner; NordAurdal, Skjåk, Lunner, Etnedal, SørFron, Lillehammer, Gjøvik, Vestre Slidre, Nordre Land, Dovre, Østre Slidre, SørAurdal, Ringebu, Gausdal, Vestre Toten, Lom, Sel, Vågå, Øyer) Født før 1945 Født Født Født Født Født Født Født Født Født 1986 Tallene viser at det er bra spredning i alder på førskolelærere i Oppland. Hovedvekten ligger på førskolelærere født fra 1966 til Det ser ut som de fleste førskolelærerne slutter i barnehagen når de passerer 55 år, så kommunene har en utfordring i å legge til rette slik at de kan forstette i barnehagen lengre. Oppland må også arbeide for å rekruttere yngre førskolelærere. Undersøkelsen sier ikke noe om antall menn i yrket, men flere kommuner nevner at det er en stor utfordring å rekruttere og beholde menn i barnehagen. 27

28 Minoritetsspråklige barn i barnehage Barnehagen har en viktig rolle i å skape et godt språkmiljø for alle barn, og spesielt for de minoritetsspråklige. Barn fra en fremmed kultur og med et annet språk har en ekstra utfordring for å kunne bli en likeverdig og aktiv deltager i samfunnet. Språk er her et nøkkelbegrep. For å utvikle et godt språk er det viktig med tidlig språkstimulering i et inkluderende fellesskap. Dette bidrar til å styrke tidlig integrering og forberedelse til skolestart. Diagrammet nedenfor viser hvor stor andel av de minoritetsspråklige barna i aldersgruppa 15 år som har plass i barnehage. Tre kommuner ligger over 100 %. Dette kan være riktig dersom for eksempel ikke alle barna i et asylmottak er registrert i folkeregisteret når antallet barn i barnehage rapporteres. Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til innvandrerbarn 15 år Prosent Lillehammer Gjøvik Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå NordFron Sel SørFron Ringebu Øyer Gausdal Østre Toten Vestre Toten Jevnaker Lunner Gran Søndre Land Nordre Land SørAurdal Etnedal NordAurdal Vestre Slidre Øystre Slidre Vang Gj.snitt hele landet Gj.snitt Oppland Det er stor variasjon mellom kommunene når det gjelder i hvilken grad barn med minoritetsspråklige foreldre har plass i barnehage, men i gjennomsnitt ligger Oppland på samme nivå som landet for øvrig. Ca. 67 % av barna med minoritetsspråklig bakgrunn i aldersgruppa 15 år har plass i barnehage. Når det gjelder kommunene i NordGudbrandsdalen, varierer andelen minoritetsspråklige barn med plass i barnehage fra ca 77 % i Vågå til ca 15 % i Lom Ressurser til barnehage Barnehageutgifter I diagrammet nedenfor sammenliknes nettoutgiftene som kommunene har til barnehageområdet. Indikatoren som er brukt, er netto driftsutgifter per barn i kommunen i aldersgruppa 15 år, altså per barn i målgruppa for barnehagetjenesten, ikke per barn i barnehage. Det er altså en av indikatorene under prioritering i KOSTRA. Det er viktig å være klar over at dette ikke sier noe om utgifter per plass i barnehage, men den sier noe om hvor mye penger kommunen bruker til barnehage i forhold til målgruppa for barnehage, barn i aldersgruppa 15 år. 28