Fotograf Bård Gundersen. Kommunebilde 2014 Midtgudbrandsdal.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fotograf Bård Gundersen. Kommunebilde 2014 Midtgudbrandsdal. www.fylkesmannen.no/oppland"

Transkript

1 Fotograf Bård Gundersen Kommunebilde 2014 Midtgudbrandsdal

2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning 4 2 Overordnet Befolkningsdata Feil! Bokmerke er ikke definert Befolkningssammensetning Fødselsoverskudd Feil! Bokmerke er ikke definert Inn- og utflytting Feil! Bokmerke er ikke definert Pendling Feil! Bokmerke er ikke definert Befolkningsutvikling totalt Feil! Bokmerke er ikke definert. 2.2 Økonomi Feil! Bokmerke er ikke definert Driftsinntekter Feil! Bokmerke er ikke definert Prioritering ( netto driftsutgift pr innbygger) Feil! Bokmerke er ikke definert Enhetskostnader Feil! Bokmerke er ikke definert Netto driftsresultat Feil! Bokmerke er ikke definert Investeringer, gjeld og reserver Feil! Bokmerke er ikke definert Oppsummert Økonomisk status Feil! Bokmerke er ikke definert. 2.3 Plan Planstrategi Feil! Bokmerke er ikke definert Planstatus i regionen Feil! Bokmerke er ikke definert Enkelte satsingsområder (Nasjonale forventninger Feil! Bokmerke er ikke definert. 2.4 Samfunnssikkerhet Beredskapsmessige hensyn i samfunnsplanleggingen Kommunal beredskapsplan Feil! Bokmerke er ikke definert. 2.5 Klima Klima- og energiplaner Feil! Bokmerke er ikke definert Klimagassutslipp Klimatilpasning Feil! Bokmerke er ikke definert. 3 Tjenesteyting Barnehage Feil! Bokmerke er ikke definert Noen utvalgte nøkkeltall for barnehagesektoren i Oppland Feil! Bokmerke er ikke definert Kvalitet gjennom god bemanning Feil! Bokmerke er ikke definert Kompetanseheving i barnehagen Feil! Bokmerke er ikke definert Kommunen som tilsynsmyndighet Feil! Bokmerke er ikke definert Rammefinansiering Feil! Bokmerke er ikke definert. 3.2 Grunnskole Feil! Bokmerke er ikke definert.

3 3.2.1 Psykososialt skolemiljø Feil! Bokmerke er ikke definert Tidlig innsats Feil! Bokmerke er ikke definert Særskilt om lærersituasjonen i grunnopplæringa Feil! Bokmerke er ikke definert Frafall i videregående skole Feil! Bokmerke er ikke definert. 3.3 Folkehelse Status og utfordringer Feil! Bokmerke er ikke definert Miljørettet helsevern og samfunnsmedisinske oppgaver Feil! Bokmerke er ikke definert Gang- og sykkelveier for miljø og folkehelse Feil! Bokmerke er ikke definert Folkehelsearbeid og status i Oppland Feil! Bokmerke er ikke definert. 3.4 Helse og omsorg - Samhandlingsreformen Feil! Bokmerke er ikke definert Kommunens befolkningssammensetning og helsetilstand Feil! Bokmerke er ikke definert Helsestasjons- og skolehelsetjeneste Feil! Bokmerke er ikke definert Lege- og fysioterapitjenester i sykehjem Feil! Bokmerke er ikke definert Demenstilbudet i kommunene Feil! Bokmerke er ikke definert Omsorgsplan Kompetanseløftet 2015 Feil! Bokmerke er ikke definert. 3.5 Sosiale tjenester Feil! Bokmerke er ikke definert Omsorgslønn Feil! Bokmerke er ikke definert Økonomisk stønad sosialhjelp Feil! Bokmerke er ikke definert Bemanning i sosialtjenesten Feil! Bokmerke er ikke definert Kvalifiseringsprogrammet (KVP) Feil! Bokmerke er ikke definert. 3.6 Barnevern Feil! Bokmerke er ikke definert Statlig styrkning av det kommunale barnevernet Feil! Bokmerke er ikke definert Rapporteringer fra Nord Gudbrandsdalsregionen Feil! Bokmerke er ikke definert. 4 Kommunen som samfunnsaktør Miljø Kommunen som miljømyndighet Biologisk mangfold Vassdragsforvaltning forurensning Avfall og gjenvinning Verneområder Rovviltforvaltning Landbruk Jordbruk Feil! Bokmerke er ikke definert Skogbruk Feil! Bokmerke er ikke definert Jordvern, arealpolitikk og eiendomsstruktur Feil! Bokmerke er ikke definert. 4.3 Barnehage og skole Feil! Bokmerke er ikke definert.

4 4.4 Helse-, sosial og barnevern Feil! Bokmerke er ikke definert Klager behandlet i Helse- og sosialavdelingen Feil! Bokmerke er ikke definert. 4.5 Samfunnssikkerhet og beredskap Feil! Bokmerke er ikke definert. 1 Innledning Dette er den tiende utgaven av kommunebilder fra Fylkesmannen i Oppland. Den må selvsagt ses i lys av kommunereformen og kan brukes som et element i kommunenes arbeid med denne. Flertallet på Stortinget vedtok mål for en kommunereform 18. juni i Gode og likeverdige tjenester, helhetlig og samordnet samfunnsutvikling, bærekraftige og økonomisk robuste kommuner, et styrket lokaldemokrati og flere oppgaver til større kommuner. Fylkesmannen har i sommer fått i oppdrag å være tilrettelegger og koordinator for kommunereformen, og etter gjennomført prosesser i kommunene foreta en vurdering om vedtakene er i tråd med hovedmålene i reformen. Alle kommuner skal fram mot 2017 gjennomføre analyser knyttet til målene for kommunereformen, og Fylkesmannen vil samarbeide nært med KS og kommunene slik at disse prosessene blir gode og bidrar til vekst og utvikling i Oppland. Jeg håper kommunebildene kan være et godt faktagrunnlag til nytte i analysearbeidet. Sammen med de årlige, regionvise møtene med kommunene er «kommunebildene» det viktigste overordnede dokumentet i dialogen mellom kommunene og Fylkesmannen. Regionmøtene gjennomføres på samme tid som ellers, altså etter at regjeringen har lagt fram forslaget til statsbudsjett for neste år. «Kommunebildene» forutsettes derfor å «stå på egne bein». Jeg tar forbehold om at vi kan komme med justeringer til dokumentet i forbindelse med regionmøtet. Det legges ned mye arbeid og ressurser i statistikk- og faktainnhenting, analyse og produksjon av «kommunebildene». Siden vi begynte å lage denne typen dokument for ti år siden, har analysegrunnlag og -metoder blitt bedre og bedre. Vi stiller derfor hvert år spørsmålet om «Fylkesmannens kommunebilder» fortsatt er nyttige, og får stadig ja som svar. Kombinasjonen av lokalkunnskap og fagkunnskap er kanskje den viktigste grunnen til at våre analyser etterspørres. Vurderinger etter tilsyn og klagebehandling er også kunnskap vi benytter. Også for Fylkesmannens medarbeidere er arbeidet med dokumentet nyttig. Det gjør at vi hele tiden må oppdatere oss, analysere og prioritere. Kommunene i Oppland er dyktige og ambisiøse i sitt fornyingsarbeid. Fylkesmannen ønsker i enda større grad å bidra til dette og til at samspillet mellom stat og kommune utvikles til beste for folk i Oppland. Samtidig har vi et samordningsansvar slik at kommunene i økt grad møter «en stat». Derfor er vi ambisiøse i vårt ønske om å ha god dialog med kommunene for at de skal ha nytte av samarbeidet med oss. Oppland har mange sterke sider og muligheter. Endring og omstilling må bidra til å videreutvikle fylket vårt slik at vi er attraktive for bosetning, næringsutvikling og framtidige talenter. God lesing! Kristin Hille Valla

5 2 Overordnet 2.1 Befolkningsdata Nasjonal føringer Kommunene tilpasser de kommunale tjenester til endringer i befolkningens sammensetning og størrelse Kommuneøkonomien tilpasses demografiske endringer Det forventes at kommunene arbeider kontinuerlig med utviklings- og omstillingsarbeid for å kunne yte gode og likeverdige tjenester Befolkningssammensetning Befolkningssammensetningen har betydning for dimensjoneringen av de kommunale tjenestene og har gjennom utgiftsutjevningen i rammetilskuddet også betydning for kommunenes inntekter. Der aldersgruppenes andel av befolkningen er lavere enn gjennomsnittet for landet vil dette gi lavere uttelling på utgiftsutjevningen, og der andelen er høyere enn gjennomsnittet for landet vil kommunen få høyere uttelling på utgiftsutjevningen. (Kilde: ssb.no/kostra) Alle kommunene i Midt-Gudbrandsdal har lavere andel i de yngste aldersgruppene (0-24 år) enn både lands- og fylkesgjennomsnittet. Andelen i arbeidsdyktig alder (25-66 år) er også lavere enn gjennomsnittstallene i alle kommunene. Andelen eldre (67 år og over) er høyere enn både lands- og fylkesgjennomsnittet. Andelen i de yngste aldergruppene har større vekt i kostnadsnøkkelen i inntektssystemet enn de eldre aldergruppene Fødselsoverskudd/inn- og utflytting Ingen av kommunene i Midt-Gudbrandsdal hadde befolkningsvekst i Ringebu og Sør- Fron hadde netto innflytting, men dette var ikke nok til å motvirke fødselsunderskuddet i Sør- Fron. I Ringebu holdt befolkningstallet seg stabilt. Der oppveide innflyttingen fødselsunderskuddet. Nord-Fron hadde både fødselsunderskudd og netto utflytting og hadde

6 derfor størst reduksjon. Oppland totalt hadde også fødselsunderskudd, men dette ble mer enn oppveid av netto innflytting. For landet totalt var det både fødselsoverskudd og netto innflytting. (Kilde: ssb.no/kostra) Befolkningsutvikling totalt Det er den totale befolkningsutviklingen over tid som har betydning for dimensjoneringen av de kommunale tjenester. Når den kommunale virksomheten planlegges framover, er det viktig å lage prognoser for folketallsutviklingen. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har laget kommunevise befolkningsprognoser, basert på befolkningsframskrivninger fra Statistisk Sentralbyrå. I figuren under er vist historisk befolkningsutvikling fra 1980 til i dag og prognose for utviklingen til Det er tatt utgangspunkt i det middels alternativet for framskrivninger. Tallene her er vist bare som en illustrasjon og må ikke brukes uten å sjekke hvilke alternativ for befolkningsframskrivning som er mest realistisk. Tall for inn- og utflytting vil være svært usikre så langt fram i tid. Alle tre kommunene hadde befolkningsreduksjon i perioden 1980 til Den valgte prognosen (middels) viser økt befolkning i alle kommunene fram mot Dette framskrivningsalternativet synes noe urealistisk, når man ser på utviklingen de siste åra. Felles for alle kommunene i regionen er at andelen eldre (67 år og over) vil øke, mens andelen i arbeidsdyktig alder (20-66 år) vil reduseres. Dette tilsier at det kan bli vanskelig å skaffe nok arbeidskraft til å dekke behovene for kommunale pleie- og omsorgstjenester. Andelen personer i skolealder (6-19 år) vil reduseres noe i de fleste kommunene i regionen. Kommunene oppfordres til å studere tallene for egen kommune, og lage sin egen prognose basert på en vurdering av alternative forutsetninger. Tallene for hver kommune finnes på

7 (Kilde: krd.dep.no) Pendling Arbeidsplasser er en viktig faktor for å øke innflyttingen til kommunen. Ved vurdering av bosted vil det også være interessant å se på muligheter for arbeid i nærliggende kommuner. Kommuner med regionsenterfunksjon vil ofte tiltrekke seg arbeidskraft også fra omkringliggende kommuner. I kartet under er vist nivået på pendling i alle kommunene i Oppland. Andel av befolkningen år som pendler ut av bostedskommunen, 2013 (SSB/KOSTRA) Lokalstyre og demokrati

8 Ett av målene for kommunereformen er et styrket lokaldemokrati med høy politisk deltakelse, lokal politisk styring og lokal identitet som sentrale kriterier. Kommunene har et ansvar for å legge til rette for samspill og gjensidige tillitsforhold mellom innbyggere og kommune. Valgdeltakelse Deltakelse ved valg er en av mange indikator på engasjement og deltakelse fra innbyggere. (Deltakelse ved valg i %, Statistikkbanken i SSB) Kommunevalget 2011 Stortingsvalget Nord-Fron Sør-Fron Ringebu Oppland Landet Gjennomsnittlig valgdeltakelse i Norge ved kommunevalget i 2011 var 64,5%, en økning på 2,8% fra kommuner i Oppland lå høyere enn landsgjennomsnittet i 2011, blant annet alle tre kommuner i Midt-Gudbrandsdalen. Ved kommunevalget i 2011 varierte valgdeltakelsen i Oppland fra 71% i Vang til 57% i Sel, Søndre- og Nordre Land. På landsbasis er valgdeltakelsen i snitt større i små kommuner enn i større, den samme tendensen ser vi i Oppland. Ved stortingsvalget i 2013 var valgdeltakelsen på landsbasis på 78.2%, i Oppland 76%. I denne regionen er valgdeltakelsen ved lokalvalgene er høyere enn landsgjennomsnittet, mens valgdeltakelsen ved stortingsvalget er lavere enn landsgjennomsnittet, her ligger også deltakelsen under gjennomsnittet i fylket. Representasjon Kommunevalget 2011, Statistikkbanken i SSB Ringebu Sør-Fron Nord-Fron Menn kvinner Antall partier I snitt er menn representert med 63% i kommunestyrene for Midt-Gudbrandsdalen. I

9 Sør-Fron er fordelingen 48% kvinner og 52% menn, mens andelen menn i Nord-Fron (68%) og Ringebu (67%) er høyt. Befolkningstetthet Alle kommunene i Midt-Gudbrandsdal har lav befolkningstetthet pr areal. Fjellområdene er viktige rekreasjonsområder for turister og hytteeiere, og i perioder av året utgjør disse gruppene en del av «innbyggerne» i kommunen. Dette vil være grupper som etterspør tjenester, og som kommunene i et demokratisk perspektiv har et ansvar for å ha kommunikasjonsarenaer med Utfordringer i regionen Aldrende befolkning (andelen over 80 år vil øke mest) Andel av befolkningen i arbeidsdyktig alder vil reduseres Gjennomføring av nødvendige omstillingsprosesser for tilpasning av tjenestene til endringer i befolkningens alderssammensetning Under 40% andel kvinner i kommunestyret i Nord-Fron og Ringebu. Deltakelsen ved stortingsvalg ligger under landsgjennomsnittet

10 2.2 Økonomi Nasjonale føringer Regjeringen ønsker «robuste» kommuner som ivaretar rollene som tjenesteyter, samfunnsutvikler, myndighetsutøver og demokratisk arena på en god måte for sine innbyggere Gode og likeverdige kommunale tjenester (god dekningsgrad og god kvalitet) God økonomistyring og effektiv drift Stabile og forutsigbare økonomiske rammer Bærekraftig kommuneøkonomi (netto driftsresultat som utgjør minst 3 % av driftsinntektene) Økonomisk status i regionen Driftsinntekter I mai hvert år publiserer Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) data for korrigerte frie inntekter for foregående år for samtlige kommuner. Som frie inntekter regnes skatt på inntekt og formue, statlig rammetilskudd, eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter. For å gjøre tallene sammenlignbare blir summen av inntektspostene korrigert for variasjoner i utgiftsbehov. Dataene blir presentert som prosent av landsgjennomsnittet. Nord-Fron Sør-Fron Ringebu Oppland Landet Tabell: Korrigerte totale frie inntekter i % av driftsinntekter (Kilde: St.prp. nr 95 S ) Alle kommunene i regionen hadde inntektsnivå over landsgjennomsnittet og fylkesgjennomsnittet. Det er veldig ulikt mellom kommunene hvor stor andel av frie inntekter som kommer fra eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter. Når vi ser bort fra disse lokale inntektene lå Nord-Fron og Sør-Fron på fylkesgjennomsnittet og under landsgjennomsnittet. Ringebu lå under både fylkes- og landsgjennomsnittet. Nord-Fron Sør-Fron Ringebu Oppland Landet Tabell: Korrigerte totale frie inntekter, ekskl eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter, i % av driftsinntekter (Kilde: St.prp. nr 95 S ) Prioritering Som uttrykk for prioritering av midler til de ulike tjenesteområdene brukes ofte netto driftsutgifter. For å få sammenlignbare tall må det korrigeres for folkemengde. Utgiftene regnes pr. innbygger i målgruppen. På de fleste tjenesteområdene er det ganske stor forskjell på kommunenes utgifter. Kostratallene kan brukes til å analysere de enkelte kommuners utgifter innen de enkelte tjenesteområder. Det kan være nyttig å sammenligne utviklingen over tid for egen kommune,

11 men det kan også være nyttig å sammenligne med andre kommuner for å vurdere sin egen prioritering. Der kommunen finner store avvik i forhold til andre kommuner, kan det være grunnlag for en nærmere analyse. Dette kan være svært nyttig i budsjettprosessen, hvor det ofte er spørsmål om å finne rom for nye prioriterte tiltak. Det kan være gode grunner til at tallene er som de er, men det er nyttig å vurdere ressursinnsatsen på de ulike tjenesteområder. I tabellen er vist disponering av frie inntekter. Kilde:ssb.no/kostra Det er ganske store variasjoner mellom kommunene i regionen i prioritering av de frie inntektene. Alle kommunene bruker mer til grunnskole, kommunehelsetjeneste og pleie- og omsorgstjeneste enn både fylkes- og landsgjennomsnittet. Alle bruker mindre enn gjennomsnittstallene på både sosialhjelp og barnevern. Til barnehage bruker Sør-Fron minst, og ligger kr under landsgjennomsnittet pr barn i alderen 1-5 år. På de andre tjenesteområdene ligger noen over og noen under gjennomsnittstallene. Innen barnevern bruker Dovre vel kr mer pr. innbygger 0-17 år enn landsgjennomsnittet. Forskjellen utgjør ca. 4 mill kr. Til administrasjon og styring bruker alle kommunene mer pr innbygger enn både fylkes- og landsgjennomsnittet. Her bruker Sør-Fron mest, og ligger kr mer pr innbygger enn landsgjennomsnittet. Det utgjør ca 10 mill kr. Det kan være nyttig å se nærmere på tallene i budsjettprosessen, og finne ut mer om hva forskjellene bunner i. Enhetskostnader 0516 Nord- Fron 0519 Sør- Fron 0520 Ringebu EKA05 Oppland EAKUO Landet uten Oslo Prioritering 2013 Netto driftsutgifter, kr til barnehage pr innbygger 1-5 år til grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per innbygger 6-15 år til kommunehelsetjenesten pr. innbygger til pleie- og omsorgtjenesten pr. innbygger til sosialtjenesten pr. innbygger år til barnevern pr innbygger 0-17 år til administrasjon og styring pr. innbygger For å si noe om effektiviteten innen de ulike tjenesteområdene tas ofte utgangspunkt i brutto driftsutgifter pr. bruker. Nøkkeltallene nedenfor viser brutto driftsutgifter for den delen av tjenesteproduksjonen som skjer i kommunens egen regi, og er korrigert for dobbeltføringer som skyldes viderefordeling av utgifter eller internkjøp og det er beregnet avskrivninger som en del avdriftsutgiftene. I tabellen er vist korrigerte brutto driftsutgifter pr bruker på ulike tjenesteområder.

12 Kilde: ssb.no/kostra 0516 Nord- Fron 0519 Sør- Fron 0520 Ringebu EKA05 Oppland EAKUO Landet uten Oslo Enhetskostnader 2013 Brutto driftsutgifter, kr pr barn i kommunal barnehage pr elev til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223) pr kommunal plass i pleie- og omsorgsinstitusjon pr. mottaker av kommunale pleie og omsorgstjenester pr barn til barnevern (244, 251 og 252) pr. sosialhjelpsmottaker Tall mangler pr. km kommunal vei og gate Alle kommunene har høyere enhetskostnader til grunnskole enn både fylkes- og landsgjennomsnittet. Sør-Fron har høyest enhetskostnader til grunnskole og ligger kr pr elev over landsgjennomsnittet. Alle kommunene har lavere enhetskostnader pr plass i pleie- og omsorgsinstitusjoner enn både fylkes- og landsgjennomsnittet. Sør-Fron ligger lavest, og ligger ca kr pr plass lavere enn landsgjennomsnittet. Innen barnevern og sosialhjelp ligger også alle kommunene betydelig under gjennomsnittstallene. På barnevern bruker Nord-Fron ca kr pr barn mindre enn landsgjennomsnittet. Alle kommunene har høyere enhetskostnader pr km kommunal vei enn både fylkes- og landsgjennomsnittet. Der det er store avvik mellom kommunene kan det være nyttig Netto driftsresultat Netto driftsresultat er bunnlinja i årets driftsregnskap, slik det er definert i de kommunale regnskapsbestemmelsene. Tallet viser resultatet av årets drift når alle utgifter (inkl. renter og avdrag) er dekket. For å kunne sammenligne tallene mellom kommuner brukes netto driftsresultat i % av driftsinntektene. Netto driftsresultat viser hva som er igjen av årets inntekter til avsetninger og egenfinansiering av investeringer. Faglige råd anbefaler at netto driftsresultat bør utgjøre minimum 3 % av driftsinntektene, i hvert fall som et gjennomsnitt over noen år. Bare Sør- Fron hadde netto driftsresultat over 3 % av driftsinntektene i Nord-Fron lå på 2,9 % av driftsinntektene og Ringebu lå på 1,7 % av driftsinntektene. Nord-Fron og Ringebu hadde dårligere netto driftsresultat i 2013 enn i Sør-Fron hadde bedre netto driftsresultat i 2013 enn i I gjennomsnitt for Oppland og landet ble resultatet dårligere i 2013 enn i Mens gjennomsnittet i Oppland de to foregående årene har vært bedre enn landsgjennomsnittet, ble dette snudd i Mens netto driftsresultat viser resultatet av årets drift, viser regnskapsmessig resultat situasjonen etter avsetning til fond og bruk av fond (interne transaksjoner). Budsjettet skal alltid vedtas med et regnskapsmessig resultat lik 0. Regnskapsmessig mer- /mindre-forbruk viser derfor bare avvik fra budsjett. Kommuner som får negativt regnskapsresultat må dekke dette inn igjen senest to år etter regnskapsåret. Ingen av kommunene i regionen har merforbruk som skal dekkes inn.

13 (Kilde: ssb.no/kostra) Investeringer, gjeld og reserver I det kommunale regnskapssystemet skal investeringer føres i et eget regnskap og kan finansieres enten av årets driftsmidler, tidligere avsetninger (fond) eller lånefinansieres. Renter og avdrag på låneopptakene skal føres i driftsregnskapet og dekkes av de løpende inntektene. Lån til investeringer i bygninger har ofte en løpetid på over 20 år. Lånefinansiering vil binde opp deler av driftsinntektene over mange år. Det er derfor de løpende inntektene som setter grenser for hvor mye kommunene kan lånefinansiere. Hvordan investeringene finansieres vil ha stor betydning for kommunens økonomiske handlefrihet framover. Noen investeringer skjer til formål som i teorien skal være sjølfinansierende, f.eks. VAR-området. Her vil utgiftene til renter og avdrag dekkes gjennom gebyrer fra abonnentene. En del av kommunenes låneopptak kan også være lån til videre utlån, f.eks. startlån fra Husbanken. Disse lånene skal også i prinsippet være sjølfinansierende, men nedbetalingene kan være i utakt med kommunenes nedbetalingsplan til Husbanken. Det er selvfølgelig også en viss risiko for mislighold av lånene, og kan i de tilfellene bli en ekstra belastning for kommunen. Hva som gir det beste bilde av den løpende belastningen på den kommunale økonomien kan diskuteres, men hverken investeringsnivå, langsiktig gjeld (ekskl. pensjonsforpliktelser) eller netto lånegjeld viser hele bildet. Vi har derfor valgt å bruke netto finans og avdrag i % av driftsinntekter som et mål på den løpende belastningen. Mens finans- og avdragsutgiftene har økt fra 2012 til 2013 for Oppland i gjennomsnitt, har landsgjennomsnittet gått litt ned i samme periode. At en del av driftsinntektene er løpende disponert til finans- og avdragsutgifter reduserer den økonomiske handlefriheten. Dersom kommunene begrenser nye låneopptak vil den økonomiske handlefriheten øke.

14 (Kilde: ssb.no/kostra) For å håndtere svingninger og svikt i inntektene og uforutsette utgifter, er kommunene tjent med å ha fritt disponible reserver (disposisjonsfond). Jo større inntekter/utgifter er, jo større bør disposisjonsfondet være. Midler til disposisjonsfond må skaffes ved at driftsutgiftene det enkelte år er mindre enn driftsinntektene. (Kilde: ssb.no/kostra)

15 Hvis disposisjonsfondet reduseres fra år til år, kan det være tegn på at driftsnivået er for høyt i forhold til inntektene. Problemet med ubalanse i driften kan skyves ut i tid ved å tære på oppsparte midler, men når reservene er brukt opp vil kommunen ikke lenger ha økonomisk handlingsrom. Ringebu og Nord-Fron har disposisjonsfond som er større enn landsgjennomsnittet, men Nord-Fron ligger under fylkesgjennomsnittet. Gjennomsnittlig har kommunene i Oppland større disposisjonsfond enn gjennomsnittet i landet. Sør-Fron har lavere disposisjonsfond enn både fylkes- og landsgjennomsnittet. Hva som er et fornuftig nivå på disposisjonsfondet er ikke godt å si, men en del kommuner som har satt mål på hvor store reserver de skal ha, har lagt seg på % av driftsinntektene. Dette synes å være et godt utgangspunkt. Ringebu har et fond ved utgangen av 2013 som utgjorde 11,7 % og dette må betegnes som svært bra Utfordringer i regionen Ringebu har høy lånegjeld, og en forholdsvis stor belastning av finans og avdrag. Det begrenser den økonomiske handlefriheten. Ringebu hadde lavt netto driftsresultat i 2013, og bør arbeide med omstilling og utvikling for å effektivisere driften. Det er viktig for alle kommunene å finne en fornuftig balanse mellom løpende drift og investeringer. Ved å avsette midler til egenfinansiering av investeringer vil handlefriheten økes.

16 2.3 Plan Nasjonale forventninger Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging ble fastsatt i 2011 og tydeliggjør nasjonale prioriteringer innenfor utvalgte tema. Forventningene skal følges opp i arbeidet med regionale og kommunale planstrategier og er retningsgivende ved utarbeiding av regionale og kommunale planer etter plan- og bygningsloven. De nasjonale forventningene er ett av flere virkemidler i plan- og bygningsloven som er innrettet mot å formidle og ivareta nasjonale interesser og nasjonal politikk i planarbeidet, og gjelder sammen med de andre virkemidlene. Forventningene omfatter utvalgte tema og formidler ikke alle statlige interesser, oppgaver og hensyn som planleggingen skal ivareta, og som er forankret i forskrifter, stortingsmeldinger og rundskriv. Dokumentet har en innledning med viktige utviklingstrekk. Disse danner grunnlag for konkrete forventninger innenfor ulike tema som ikke er prioritert i forhold til hverandre: Klima og energi By- og tettstedsutvikling Samferdsel og infrastruktur Verdiskaping og næringsutvikling Natur, kulturmiljø og landskap Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø Tidligere vedtatte fylkesdelplaner og nye regionale planer bygger på de nasjonale forventningene og er retningsgivende for kommunenes planlegging. Kommunereformen gir føringer for hvilke utredningsoppgaver kommunene skal prioritere i tiden fram mot høsten 2015 og sommeren Utredningene med vedtak vil danne grunnlag for planstrategiarbeidene som etter plan- og bygningsloven skal være på plass innen utgangen av Erfaring fra planarbeid og utfordringer knyttet til oppfølging av nasjonale forventninger er viktig å ta med seg i kommunestrukturvurderingene Status for planarbeidet i fylket og i regionen Generelt om regional planlegging og interkommunalt samarbeid i fylket Det er vedtatt flere regionale planer etter at de nasjonale forventningene forelå og mange nye er under utarbeiding. Bare en plan er geografisk avgrenset til en av fylkets nåværende regioner, nemlig regional plan for Hadeland. Det foregår imidlertid svært mange interkommunale samarbeid i fylket, noe som bl.a. går fram av gjeldende kommunale planstrategier. Utredninger og analyser som ligger til grunn for en del av disse samarbeidene kan være viktige utgangspunkt for kommunereformarbeidet. Regionene med unntak av Valdres og Hadeland er med i «Utviklingsprogram for byregioner». Programmet er rettet mot de som ikke deltar i Framtidens byer, dvs. små og mellomstore byregioner. Hver byregion skal på bakgrunn av en helhetlig samfunnsanalyse av det økonomiske samspillet i regionen, utarbeide lokalt forankrete strategier og tiltak for å styrke den regionale vekstkraften. Arbeidet forutsettes forankret i kommunens ordinære planarbeid. Programmet er ikke en del av kommunereformprosessen, men mange av deltakerkommunene ser disse prosessene i sammenheng.

17 Generelt om kommunal planlegging i fylket Planleggingen i fylket preges fortsatt av at plandelen av plan- og bygningsloven er forholdsvis ny. Det legges ned mye arbeid i kompetanseoppbygging og det er utfordrende å finne erfarne planleggere ved behov for rekruttering. Loven stiller strenge krav til utredninger og tilrettelegging for medvirkning, planprosessene er dermed mer tidkrevende enn tidligere. Samtidig er det Fylkesmannens erfaring at gode planprosesser gir større eierforhold og bedre planer, noe som letter håndheving og gjennomføring av planene. Planaktiviteten i fylket ligger på et jevnt høyt nivå. Sammensetningen av type plansaker endret seg i Da utarbeidet alle fylkets kommuner første generasjons planstrategier, og var med dette i særklasse i landet sammen med kommunene i Akershus og Sogn og Fjordane. I 2013 var planarbeidet tilbake til det normale, med omtrent samme type og mengde plansaker som i Fylkesmannen uttalte seg til 388 plansaker, fordelt på 46 kommune(del)planer, 330 reguleringsplaner og 12 andre plansaker. Fylkesmannen uttalte seg til 270 dispensasjonssaker, en liten nedgang sett i forhold til de to foregående årene. Antall henvendelser fra kommunene til Fylkesmannen om ulike typer veiledningsspørsmål er høyt. Opplæringsarbeidet som startet i 2009 videreføres også i I tillegg til tilbud om seminarer og verksteder blir revidert i samarbeid med representanter fra kommunene. Fylkesmannen viser også til og som nyttige veiledningssider. Kommunene har i sine planstrategier prioritert viktige planarbeider for neste fireårsperiode. Mange satser på å revidere både samfunnsdel og arealdel ved siden av viktige utredninger/prosjekter og reguleringsplanarbeider. Mye av planarbeidet settes bort til private planfirmaer. Det blir sentralt å sikre god nok kompetanse i kommunen til å kvalitetssikre planmaterialet og avsette nok ressurser til å gi prioriterte planarbeider tilstrekkelig framdrift. Kommuneplaner Jevnlig oppdatering av kommunenes overordna planverk er sentralt for å oppnå helhetlig forvaltning, fornyet eierforhold og bedre oppfølging av planene. Kommuneplanens samfunnsdel bør oppdateres før eller samtidig med kommuneplanens arealdel, slik at føringer fra samfunnsdelen kan legges til grunn for arbeidet med arealdelen. Oppdaterte arealdeler gir det beste grunnlaget for en effektiv detaljplanlegging, og reduserer behovet for dispensasjoner. Det fremmes ofte innsigelser til arealdelene pga. formelle feil og mangler. Dette kan unngås ved bedre kvalitetssikring av planmaterialet. Etter egen kvalitetssikring og før utlegging til første offentlige ettersyn, anbefaler vi at kommunene sender arealdelen til uformell høring hos regionale myndigheter. Før arbeidet med revidering av kommuneplanens arealdel starter opp er det viktig å sikre god nok bemanning til å holde en stram framdrift. Arbeidet med arealdelene flyter ofte ut i tid og dette undergraver plan- og bygningslovens intensjoner om revidering hvert fjerde år. Erfaring viser at å avgrense tydelig hva som er tema for revideringen, sette en realistisk men stram framdriftsplan som håndheves strengt samt å legge til rette for god dialog undervegs, bidrar til vellykka prosesser. Dette krever gjennomtenkte planprogram og god bemanning. Nord-Fron har hatt tradisjon for å revidere kommuneplanens arealdel hvert 4. år, og gjeldende arealdel er fra 2011 mens samfunnsdelen ble vedtatt i De to andre midtdalskommunene har drevet aktivt med kommuneplanrevisjon siste året, både samfunnsdelen og arealdelen. Sør-Fron har kommet langt i en prosess med revisjon av både arealdelen samfunnsdelen, sistnevnte ble vedtatt i juni Ringebu vedtok sin samfunnsdel i juli 2014 og arbeidet med revisjon av arealdelen pågår for fullt.

18

19

20 Reguleringsplaner Oversikten over antall reguleringsplaner Fylkesmannen har uttalt seg til i de ulike regionene de siste seks åra, viser at planaktiviteten er høy i fylket: I regionen er planmengden slik fordelt på kommunene: Note til figur: Statistikken omfatter både oppstartvarsler og høringsforslag som Fylkesmannen har fått tilsendt. Oppstartvarsel og høring eller flere høringer av samme plan, er regnet som en plan.

21 Reguleringsplanene som fremmes har varierende standard. Noen planer er svært gode mens andre er mangelfulle. Også på dette plannivået er det viktig at kommunene kvalitetssikrer planmaterialet før utlegging til offentlig ettersyn og høring. Forbedringsbehovet er både knyttet til formell utforming og hvordan planen ivaretar nasjonale mål. Det samme gjelder oppstartvarsler, her mangler ofte en vurdering av om planarbeidet utløser konsekvensutredningskrav. Dårlig teknisk kvalitet og uklare reguleringsbestemmelser til en plan bidrar ikke til god medvirkning og gir rom for tolkningstvil ved gjennomføring av planen. Dette er tidkrevende for kommunen spesielt, men også for regionale og statlige myndigheter. Vi viser til veiledningssidene nevnt innledningsvis. Statistikken viser fortsatt relativt høyt aktivitetsnivå på planområdet, særlig for Nord-Fron og Ringebu, men noe redusert antall planer i 2013 for disse kommunene. Reguleringsplaner for hytteområder har tidligere dominert innen regionen, i 2013 er det dette bildet annerledes, med bl.a. mange reguleringsplaner knyttet direkte eller indirekte til utbygging av E6. Fylkesmannen fremmet innsigelse til fire reguleringsplaner i regionen i 2013, to til planer i Nord-Fron og to til Ringebu. Innsigelsestemaene var villreinhensyn, støy, jordvern og landskapshensyn. Alle innsigelsene ble avklart før de kom til mekling. Dispensasjoner Fylkesmannen understreker at ved behandling av dispensasjonssaker skal fylkeskommunen og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, gis anledning til å uttale seg til søknaden før dispensasjon gis. Kommunen har ansvaret for å påse at slik høring finner sted og skal sende sin foreløpige vurdering av saken med på høring. Det hender dessverre at kommuner innvilger dispensasjoner uten at saken har vært på høring. Vedtaket i saken kan da bli erklært ugyldig. Antall dispensasjonssaker fra Ringebu viser en klart nedadgående tendens, dette er positivt. Antall søknader fra Sør-Fron er ikke kommet ned på nivået fra før 2012, mens antall saker fra Nord-Fron øker, og burde vært færre.

22 Digitalisering av planer En viktig forutsetning for å kunne følge opp plan- og bygningslovens krav til medvirkning, er at planmaterialet er digitalisert og tilgjengelig for allmennheten. Takket være prosjektet «Plansatsing i Hedmark og Oppland» og aktiv oppfølging fra Statens kartverk er kommunene i Oppland og Hedmark kommet langt i dette arbeidet. Men for å kunne ta digital plandialog fullt i bruk, må noen kommuner avsette ekstra ressurser til å oppgradere sak/arkiv systemene sine. Prosjektet «Plansatsing i Hedmark og Oppland» ble igangsatt i Dette var et samarbeidsprosjekt hvor Fylkesmannen, fylkeskommunen og Statens vegvesen deltok og Statens kartverk var ansvarlig for gjennomføring. Hovedmålsettingen med prosjektet var at alle relevante arealplaner innen 2012 skulle være digitale, følge gjeldende standard og være tilgjengelig på internett. Ett av tiltakene i prosjektet har vært digitalisering av alle relevante reguleringsplaner, og det er gitt tilskudd til kommunene for å gjennomføre dette. Det er kommunene selv som har vurdert hvilke planer de mener er relevante å digitalisere. Ved prosjektets slutt var 82 % av reguleringsplanene i fylket digitalisert. De resterende 18 % er registrert i planregistrene med planområde. Kommunene anser seg i hovedsak å være ferdig med digitaliseringen. Plansatsingsprosjektet har bidratt til å etablere hensiktsmessige samarbeidsarenaer og forbedre effektiviteten og kvaliteten i planbehandlingen. Dette er oppnådd gjennom utvikling og drift av digitale planregister og planbehandling på nett. Svært mange temadata er samlet i innsynsløsningen InnlandsGIS, som er tilgjengelig for regional og statlig planmyndighet i fylket. Kommunene i Hedmark og Oppland har innført digitalt planregister og plandialog eller planinnsyn med integrasjon mot kommunenes sak/arkiv system i henhold til GeoIntegrasjonsstandarden. Det har imidlertid vist seg å være store utfordringer knyttet til koblingen mot kommunenes sak/arkiv system. Dette er i hovedsak fordi GeoIntegrasjon er implementert i de nyeste versjonene av sak/arkiv systemene. Mange kommuner har for gamle versjoner av sak/arkiv systemene til å kunne nyttiggjøre seg av den nye standarden. Fra og med 2013 er de fleste aktivitetene i plansatsingsprosjektet gått over i en driftsfase og prosjektarbeidet videreført i et nytt prosjekt, «Plan&Tema 2015 HeOp», med samme prosjektorganisering. Aktivitetene i dette prosjektet er bl.a. digitalisering av gamle ortofoto, kompetanseheving, synkronisere InnlandsGIS mot kommunenes plandatabaser og etablering av GIS-analyseverktøy for kommuner og regionale etater. Statusoversikt pr. august 2014: Digitalisering av reg.planer Digitalt planregister Plandialog operativt Plandialog i bruk Valdresregionen Ok Ok Ok Sør-Aurdal Øystre Slidre Etnedal (?) Hadeland Ok Ok Ok Delvis i Gran Gjøvikregionen Ok Ok Ok: Østre Toten Vestre Toten Lillehammerregionen Østre Toten Vestre Toten Ok Ok Ok Lillehammer Gausdal Øyer M-Gudbrandsdal Ok Ok Nei Nei

23 N-Gudbrandsdal Ok Ok Nei Nei Midt-Gudbrandsdal henger etter med å Installere og ta i bruk plandialog og planinnsyn fullt ut Utfordringer og forventninger til planarbeidet i regionen Generelt Utfordringene for planarbeidet i regionen kan generelt oppsummeres slik, jf. kap 2.3.2: Prioritere kommunereform-prosessene og forankre disse i planarbeidet Sikre kompetanse og ressurser til å gjennomføre prioriterte planarbeider Sikre god framdrift særlig for revidering av kommuneplanens arealdel Redusere antall innsigelser ved å kvalitetssikre planer og følge nasjonal arealpolitikk Installere og ta i bruk plandialog og planinnsyn fullt ut Det forventes at kommunen som planmyndighet følger opp dette. Utvalgte tema Kommunene skal legge de nasjonale forventningene til grunn for sin planlegging, jf. kap Nedenfor peker vi på utfordringer knyttet til oppfølging av utvalgte tema og hvordan de forventes fulgt opp i regionen. Klima og energi Kommunene i Midt-Gudbrandsdalen har alle egne klima og energiplaner som nå snart er modne for revisjon. Det foreligger verktøy og oppgavehjelp fra statlig miljøforvaltning for revisjon av disse første generasjons-planene. Se mer utfyllende informasjon i kap. 2.5 Klima. I mellomtiden forventes det at kommunene følger opp gjeldende klima- og energiplaner og legger til rette for redusert energibruk, reduserte klimagassutslipp, energieffektivisering og utbygging av fornybar energi i all planlegging. Arealplanlegging er et særlig viktig verktøy i arbeidet med å oppnå en klimavennlig utvikling. For å redusere transportarbeid og klimagassutslipp forventer Fylkesmannen at kommunene legger regionale og lokale areal- og transportvurderinger til grunn for sin planlegging. Et annet virkemiddel i arealplanleggingen er å stille krav om alternative energiløsninger i nye utbyggingsområder. Kommunene må også ta hensyn til konsekvensene av klimaendringene i sin planlegging. Viktige virkemidler i klimatilpasningsarbeidet er utarbeiding av risiko- og sårbarhetsanalyser der mulige virkninger av klimaendringene synliggjøres, innarbeiding av hensynssoner i arealplaner for å unngå utbygging i fareområder samt innarbeiding av avbøtende tiltak for å unngå tap av menneskeliv og forebygge ulike typer skader. By- og tettstedutvikling Både Ringebu, Vinstra og Hundorp bør i årene som kommer ha særlig fokus på endra forutsetninger for tettstedsutviklingen pga. ny trase for E6, der kommunesentrene ikke lenger har den tette tilknytningen til hovedfartsåren. Vinstra er nå etablert som by, og det arbeides godt med sentrumsutvikling både på overordna og detaljert nivå. Kommunene bør generelt satse på videreutvikling av eksisterende tettsteder ved å legge til rette for konsentrert og sentrumsnær boligbygging og styrke sentrumsområdene som attraktive møteplasser. Etablering av nye boligområder og arbeidsplasser langt fra sentrum bør unngås. For å oppnå en bærekraftig by- og tettstedutvikling må det legges vekt på fortetting kombinert med sikring av gode utearealer og transportløsninger for kollektivtrafikk, syklende

24 og gående. I utgangspunktet bør alle nye planer for utbygging i byggesona sikre at parkering blir lagt under bakken og/eller i flere plan. Dette gjelder både ved fortetting av eksisterende byggeområder og ved nybygging. Høy arealutnytting i byggesona gir både redusert utbyggingspress mot dyrka mark, natur- og friluftsområder samt redusert transportbehov. Samtidig ligger det en helse- og miljøgevinst i at flere kan gå eller sykle til daglige gjøremål. Hvordan steder er utformet har stor betydning for livskvalitet, trivsel og helse. Livene leves i lokalsamfunnet og det forventes at stedene utformes slik at de gir mulighet for gode liv for alle. Flere eldre i samfunnet og flere som lever med funksjonsnedsettelse og kroniske lidelser innebærer at kommunene må tilrettelegge for boliger og omgivelser som er gode å leve og bli gamle i. Plan- og bygningsloven sikrer en minstestandard for universell utforming og tilgjengelighet for nye boliger. Dette medvirker til å heve kvaliteten på nybygg noe, men for å oppnå universelt utformede byer og tettsteder er det viktig å sikre at ny boligbygging i sentrumsnære områder utformes slik at boenhetene blir tilgjengelige for alle. Barn og unge har en særlig status i planleggingen og skal sikres varierte typer grøntområder tilpasset ulike aldre, i alle områder der barn ferdes. Fylkesmannen forventer ellers at kommunene i by- og tettstedsutviklingen tar høyde for kommende klimaendringer og at utbygging i fareområder unngås. Ved fortetting må det vurderes behov for klimatilpasningstiltak, som for eksempel framtidsrettede overvannsløsninger. Samferdsel og infrastruktur Vegtrafikk står for en stor del av klimagassutslippene. Det forventes at kommunene samordner areal- og transportplanleggingen slik at transportbehovet reduseres, og at planlegging av gang- og sykkelvegnett vektlegges. Fylkesmannen oppfordrer også generelt til å bruke de virkemidlene en har for å få persontransporten over fra privatbil til kollektivtrafikk. Utbygging av ny E6 vil de nærmeste årene berører kommunene i stor grad. Dette skaper utfordringer i forhold til jordvern, vassdragsvern, støy, sikkerhet ved tunnelløsninger m.m. Fylkesmannen registrerer at det er vanskelig å gjennomføre vedtatte vegplaner og at det er et kontinuerlig behov for endringer og tilpasninger undervegs i prosessen med detaljplanlegging og bygging. I det videre planarbeidet og i byggeprosessene er det viktig å sikre både at den totale (netto) omdisponeringen av dyrka mark blir minst mulig, og at jordressursene på areal som blir omdisponert blir tatt vare på slik at de fortsatt kan brukes til jordbruksproduksjon. Dette kan skje ved å dyrke opp dyrkbart areal eller ved å bygge opp ny dyrka jord på i utgangspunktet udyrkbare arealer. På samme måte blir det viktig å følge opp de vassdrags- /naturmangfoldhensyn som er innarbeidet i planene. Som følge av klimaendringene vil belastningene på infrastrukturen øke, noe en til fulle erfarte ved flommen i Dette gir store utfordringer for planlegging, utbygging og vedlikehold av infrastrukturen, ikke minst må ras- og flomsikring vektlegges. Det forventes at kommunen som vanneier gjennomfører tiltak som sikrer innbyggerne helsemessig tilfredsstillende vannkvalitet, ved å sikre vannledningsnettet og vannkilder mot naturpåkjenninger som klimaendringene vil kunne medføre. Verdiskaping og næringsutvikling Kommunene og næringslivet har en felles utfordring i å legge til rette for bærekraftig næringsutvikling rundt de etablerte nasjonalparkene Rondane og Langsua, basert på lokale natur- og kulturverdier. I 2010 vedtok Stortinget en ny minerallov som bl.a. innebærer en innskjerping for etablering og drift av massetak. For nye masseuttak med uttak av mer enn m 3 masse er det krav om godkjent driftsplan og driftskonsesjon før uttaket kan starte. Uttak som allerede var i drift fikk en overgangsordning på fem år for å få dette på plass. Etter 5 års overgangsperiode er det fra og med 1. januar 2015 krav om driftsplan og driftskonsesjon for alle uttak hvor det tas ut mer enn m 3 masse totalt. Behovet for reguleringsplan ligger fast som tidligere for å

25 avklare arealspørsmål knyttet til disse masseuttakene. Fylkesmannen ser at det kan være utfordrende å rekke fristen som er satt. Vi oppfordrer derfor kommunene i regionen om å følge opp både entreprenører og grunneiere for å avklare rammer for en forutsigbar drift. Natur, kulturmiljø, jordvern og landskap Midtdalskommunene har et rikt kulturlandskap og viktige naturverdier som må ivaretas i planleggingen. Hundorp i Sør-Fron kommune er registrert som nasjonalt verdifullt kulturlandskap. Av nasjonal verdi i regionen er også en rekke rødlistearter og naturtyper som særlig er knyttet til bekkekløfter, ofte sidedaler til hoveddalføret. Kommunene må være oppmerksom på at naturmangfoldlovens alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk (kap. II) skal legges til grunn for planleggingen, og at prinsippene i lovens 8-12 skal være vurdert og framgå av beslutningen. Det er egne forskrifter for ordningene med prioriterte arter og utvalgte naturtyper. Videre må kommunen bruke arealplaner aktivt for å ta vare på viktige vassdragsverdier. Kommunene må sikre brede nok kantsoner uten inngrep, i tråd med bl.a. vannressurslovens bestemmelser. Dette gir rom for ferdsel og naturopplevelser og er også til gode for det biologiske mangfoldet både i og langs vassdragene. En viktig oppgave i arealplanleggingen er å sikre jordressursene og verdifulle kulturlandskap. Vern om jordbruksarealene er en forutsetning for matproduksjon, utvikling og verdiskaping i landbruket. Det er en nasjonal målsetting å omdisponere i gjennomsnitt mindre enn 6000 daa dyrka jord/år. For Opplands del utgjør dette ca. 285 daa/år. Det forventes at kommunene bidrar til de nasjonale jordvernmålene ved å begrense omdisponeringen av de mest verdifulle jordressursene og redusere oppsplitting av viktige areal. Utlegging av nye byggeog anleggsområder på dyrka og dyrkbar mark må begrenses, og de arealene som blir tatt i bruk til andre formål må gis høy utnyttelse. For å oppnå høy arealutnyttelse, må kommunen stille krav om minste antall boenheter pr. arealenhet i utbyggingsområder og stille krav om parkeringsløsninger i parkeringshus/-kjeller. Ved revidering av arealdelen forventer Fylkesmannen at kommunene vurderer samlet areal avsatt til utbyggingsformål opp mot behovet for utbyggingsareal i perioden. Dette betyr at både nye og eksisterende byggeområder vurderes og at ev. områder som ikke lenger er aktuelle for utbygging tas ut av arealdelen. For stor planreserve er uheldig både i forhold til mål om effektiv arealutnyttelse men også for kommunens styringsmulighet. Lunner kommune har blant annet ut fra slike vurderinger vedtatt å tilbakeføre betydelige arealer fra byggeområde til LNF i sin arealdel, for å satse på en mer framtidsretta utbygging i tråd med kommunens vedtatte strategier for utbygging. Dette er et eksempel til etterfølgelse. Hyttebyggingen i regionen er fortsatt omfattende. I forbindelse med pågående revisjoner av kommuneplanens arealdel oppfordrer Fylkesmannen kommunene til også å se nærmere på planreserver for hytter. I flere kommuner er det tilgjengelig regulerte areal som ikke er tatt i bruk. Størst konflikt i plansammenheng er knyttet til hyttebygging og næringsaktivitet nær villreinens leveområde. Villrein er en ansvarsart for Norge. Regional plan for Rondane- Sølnkletten ble godkjent av Miljøverndepartementet i september Fylkesmannen i Oppland har ansvaret for å lage et register for eksisterende inngrep/tiltak og godkjente planer for å følge utviklingen i planområdet for Rondane-Sølnkletten, i samarbeid med Fylkesmannen i Hedmark og de respektive fylkeskommunene. Det forventes at kommunene bidrar med data til registeret når det er ferdig utarbeidet. Videre ber Fylkesmannen kommunene se nærmere på konsekvenser av at størrelsen på fritidsboliger er økende samt at standarden stadig bedres. I tillegg får stadig flere hytter i regionen vinterbrøytet veg. Dette kan i enkelte områder gi økt trafikk inn i villreinens leveområder. Vi oppfordrer også kommunene til å kartlegge de beste beiteområdene hvor setrene stort sett ligger. Sør-Fron kommune er i gang med en kommunedelplan for beitebruk som blant annet synliggjør verdiskapningen fra utmarka og dokumenterer beiteverdiene. Dette blir også et redskap i planarbeidet for å unngå nye konflikter mellom fritidsinteresser og beitebruk.

26 Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø Det fysiske miljøet som omgir oss, enten det er naturskapt eller menneskeskapt, er grunnleggende for helse, trivsel og livskvalitet og for menneskelig utfoldelse, vekst og utvikling. Folkehelseloven som trådte i kraft 1. januar 2012, gir kommunesektoren et større og mer helhetlig ansvar for befolkningens helse og utfyller plan- og bygningsloven når det gjelder hvordan helsehensyn skal ivaretas i planleggingen. Den lovpålagte oversikten over utfordringsbildet lokalt vil kunne gi planarbeidet informasjon om utfordringer og behov som kommunene i Midt-Gudbrandsdalen står overfor. Kommunene i regionen ser ut til å være i gang med oversiktsarbeidet. Det samlede oversiktsdokumentet skal inngå som grunnlag for kommunenes planstrategi og øvrige plan- og beslutningsprosesser. Kommunene må derfor høsten 2016 ha ferdigstilt et samlet oversiktsdokument som grunnlag for sin planstrategi for den neste fireårige plansyklusen. Utvikling av gode steder krever samordning med en miljø- og helsevennlig areal- og transportplanlegging. Ny utbygging må planlegges slik at flere av innbyggerne i Midt- Gudbrandsdalen kan gå eller sykle til arbeid, skole, daglig handel og i sosiale sammenhenger. Et langsiktig mål må være at flesteparten av innbyggerne skal kunne foreta sine daglige gjøremål nær boligene, uten å være avhengig av bil. Ved behov for transport over større avstander, skal det være kort vei til nærmeste tog og buss. Det reduserer stress, øker hverdagsaktiviteten og reduserer klimautslipp. I spredtbygde strøk i regionen vil god offentlig transport være viktig. Gåing og fotturer i skog og mark er den vanligste fysiske aktiviteten i alle aldersgrupper. Kort avstand til naturområder og gode forbindelser til sti- og løypenett reduserer terskelen for bruk. God tilgang til natur og aktivitetsvennlig bo- og nærmiljøer fremmer fysisk aktivitet i et livsløpsperspektiv. For eldre er det for eksempel viktig å kunne være fysisk aktiv i nærmiljøet, og at det er enkel og lett tilgang til gode stier og gangveier med benker for hvile. Nærmiljøet skal også ha steder å møtes og gi mulighet for avkobling og ro i det offentlige rom. Da friluftsliv og tilgang til natur spiller en svært viktig rolle for helsetilstanden, vil en karlegging og verdsetting av kommunenes friluftsområder være et sentralt bidrag i kommunens lovpålagte oversiktsarbeid. Fylkesmannen vil i sin planbehandling fokusere på status og endringer av rekreasjonsareal og nærturterreng. Det er avgjørende for barn og unges oppvekstsvilkår at det finnes lekeplasser, ulike typer nærmiljøanlegg for idrett og fysisk aktivitet og områder for egenorgansiert fysisk utfoldelse. Attraktive, grønne og store nok utearealer inne i skolegårder og i barnehagene betyr mye for barn og unges daglige fysiske aktivitet og for barnas motoriske, psykiske og sosiale utvikling. Fylkesmannen forventer at det holdes fast på normer for utearealer for skoler og barnehager og på at eksisterende avgrensninger ikke gjøres mindre. Dette har stor helsefremmende betydning. Skolegårder og barnehager brukes også som møteplasser og arenaer for fysisk aktivitet etter stengetid. Rikspolitiske retningslinjer for barn og unge krever at ved nedbygging av areal som er i bruk til lek og rekreasjon for barn og unge, skal det skaffes erstatningsareal av tilsvarende kvalitet. Bevaring av grønn infrastruktur, hundremeterskoger, og andre naturog friluftsområder er også med på å bevare naturmangfoldet. Naturmangfoldet har en stor verdi for folkehelsen. Fylkesmannen understreker at prinsippene om universell utforming skal legges til grunn for all planlegging, prosjektering og gjennomføring av planer. Fylkesmannen minner også om kommunenes ansvar for å fremme likestilling og forhindre forskjellsbehandling både når det gjelder kjønn, seksuell orientering, funksjonsevne, etnisitet, religion mv., jf. likestillingsloven og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Fylkesmannen oppfordrer kommunene til å ta temaet inn i kommuneplanens samfunnsdel for å sikre oppfølging i alle planer. Fylkesmannen forventer at nye miljø- og helseulemper i form av forurensning, støy, radon eller økt ulykkesrisiko forebygges ved planlegging av ny boligbebyggelse, institusjoner, næringsvirksomhet og infrastruktur, og at eksisterende problemer samtidig forsøkes fjernet eller redusert.

27 Oppsummering Forventet oppfølging av utvalgte tema i regionen: Følge opp klimautfordringene i regionen og handlingsplanene i vedtatte klima- og energiplaner. Vurdere behovet for revisjon av vedtatte planer ut fra nytt verktøy og oppgavehjelp fra statlig miljøforvaltning Vektlegge overordna areal- og transportvurderinger, sentrumsutvikling og fortetting for å oppnå redusert transportbehov og ivareta natur, kulturmiljø og landskap. Gripe fatt i muligheter og utfordringer som omlegging av E6 utenom tettstedene Vinstra, Hundorp og Ringebu skaper og etableringen av Vinstra som by Ta høyde for klimaendringene og unngå utbygging i fareområder Følge prinsippene om fortetting med kvalitet Følge prinsippene om universell utforming for å nå målet om Norge universelt utformet innen 2025 Utnytte regionens muligheter for verdiskaping og næringsutvikling basert på lokale naturog kulturverdier, samt legge til rette for bærekraftig næringsutvikling rundt nasjonalparkene Legge naturmangfoldloven til grunn for planlegging som berører naturmangfold Unngå utbygging nær villreinens leveområder og bidra med data til planlagt register for eksisterende inngrep/tiltak og godkjente planer for å følge utviklingen i planområdet for Rondane-Sølnkletten Vurdere arealbruken i strandsonen, spesielt langs Gudbrandsdalslågen, og unngå tiltak og inngrep som skader eller forringer et unikt og verdifullt vannmiljø som også er en ressurs for friluftsliv, reiseliv og som har store naturverdier Sørge for høyere utnytting av eksisterende og nye byggeområder i byggesona for å nå målene om redusert omdisponering av dyrka mark Unngå utbygging i de beste beiteområdene og ved setrene Sørge for høyere utnytting av nye og eksisterende byggeområder for å nå målene om redusert omdisponering av dyrka mark Ferdigstille helseoversikter og bringe folkehelseperspektivet inn i regional og kommunal planlegging Styrke tverrfaglig samarbeid og kompetanse mellom ulike sektorer i planarbeidet 2.4 Samfunnssikkerhet Beredskapsmessige hensyn i samfunnsplanleggingen Nasjonale føringer samarbeide med fylkeskommunen slik at fylkes-ros kan danne grunnlag for mål og strategier med oppfølging i regional planlegging veilede kommunene i arbeidet med planer etter plan- og bygningsloven veilede kommunene i oppfølging av kommunal beredskapsplikt, og hvordan dette kan integreres i planer og i øvrig kommunal virksomhet bistå Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) med å synliggjøre samfunnshensyn i forbindelse med konsesjonssaker og formidle informasjon om fareområder knyttet til flom og skred.

28 Status i MIDT-GUDBRANDSDAL-regionen Helhetlig ROSanalyse Samfunnsdel Arealdel Sør-Fron 2014 Rev. pågår Nord-Fron 2013 Ringebu 2013 Rev. pågår Rev. pågår BIS ikke tilstrekkelig ivaretatt BIS ivaretatt Forklaring til plansjen: Plansjen viser to forhold: Helhetlig ROS-analyse Helhetlig ROS-analyse er grunnlaget for både kriseberedskap og forebyggende beredskap i arealplanlegging. Gjennom helhetlig ROS får vi oversikt over og bevissthet om risiko og sårbarhet i kommunen, og kunnskap om hvordan risiko og sårbarhet kan håndteres for å styrke arbeidet med samfunnssikkerhet i kommunen. Analysen omhandler aktuelle uønskede hendelser som kommunene selv har definert (eks skred, flom, bortfall av strøm og telekom/ikt, godsulykke, eksplosjon/større brann, tilsiktede hendelser som f.eks. voldshandlinger etc.). Forskriftens minimumskrav til hva en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse skal omfatte er: a. Eksisterende og fremtidige risiko- og sårbarhetsfaktorer i kommunen b. Risiko og sårbarhet utenfor kommunens geografiske område som kan ha betydning for kommunen c. Hvordan ulike risiko- og sårbarhetsfaktorer kan påvirke hverandre d. Særlige utfordringer knyttet til kritiske samfunnsfunksjoner og tap av kritisk infrastruktur e. Kommunens evne til å opprettholde sin virksomhet når den utsettes for en uønsket hendelse og evnen til å gjenoppta sin virksomhet etter hendelsen har inntruffet f. Behov for Befolkningsvarsling og evakuering Iht. lov om kommunal beredskapsplikt skal kommunens helhetlig ROS-analyse revideres hvert 4.år. Dette fordi man hvert fjerde år må vurdere om det er nye trusler i samfunnet som skal inn i en slik analyse. For eksempel skal alle helhetlige ROS analyser i dag inneholde klimatilpasninger på grunn av at ekstremvær som medfører at blant annet flom, skred og ekstrem nedbør stadig skjer hyppigere. Beredskapsmessige hensyn (BIS) i samfunnsplanleggingen. Beredskapsmessige hensyn (BIS) i kommuneplanverket (kommuneplanens samfunnsdel og arealdel). I samfunnsdelen ber vi kommunen om å beskrive mål og strategier med oppfølging for samfunnssikkerhet og beredskap bl.a i arealplansammenheng. FM har ikke

29 innsigelsesmulighet til samfunnsdelen i en kommuneplan når det gjelder samfunnssikkerhet og beredskap, men kun ifm. arealdisponering (areal- og reguleringsplaner). I arealdelen blir det viktig å tegne inn potensielle fareområder (aktsomhetskart for aktuelle naturpåkjenninger), som hensynssoner på plankartet. Naturpåkjenninger som kan medføre fare for liv/helse, miljø og kritisk infrastruktur. Til hensynssonen skal det i nødvendig utstrekning angis hvilke bestemmelser og retningslinjer som gjelder i medhold av loven eller andre lover for å ivareta det hensynet sonen viser. Fareområder for naturpåkjenninger kan som nevnt ovenfor vises som hensynssone (aktsomhetskart) i det ordinære plankartet eller det kan lages egne temakart for ulike typer naturpåkjenninger. Hvis det f.eks. er flere hensynssoner for fareområder som skal vises i plankartet og som overlapper hverandre, er det praktisk å lage eget kartutsnitt for hver enkelt hensynssone (tematisk kartutsnitt). Konklusjon Helhetlig ROS-analyse: Endringer fra 2013: Kommunestyrene i Nord-Fron-, Sør-Fron- og Ringebu kommune har vedtatt interkommunal ROS for Midt-Gudbrandsdal med lokale tilpasninger, som sine helhetlige ROS-analyser. Alle tre kommuner skal gis honnør for nybrottsarbeid med å utvikle ROS Midt-Gudbrandsdal i CIM (ROS-modulen), som en av de første i Oppland. BIS: Endringer fra 2013: Sør-Fron har vedtatt ny samfunnsdel i kommuneplanen. Regionen har en positiv utvikling på samfunnsdelen som ivaretar beredskapsmessige hensyn i samfunnsplanleggingen på en tilfredsstillende måte. For regionen som helhet gjenstår det fortsatt god nok dokumentasjon på BIS i arealdelen i kommuneplanen. Utfordring i regionen Helhetlig ROS-analyse: Vedlikeholde og utvikle helhetlig ROS i CIM (ROS-modul) vil bli en av flere utfordringer for regionen. Kommunene bør også se på øvrige typer ROS, såkalte Mini-ROS som f.eks. IKT, skolevold etc og få dette integrert i den helhetlige ROS-analysen. Som for de øvrige kommunene i fylket bør også Midt-Gudbrandsdal vurdere om minimumskravene fullt ut er dekket iht. forskriften ved neste revisjon BIS: Unngå utbygging i fareområder med reelle naturpåkjenninger i planlagte områder og i eksisterende områder ifm. fortetting. Sikre eksisterende bebyggelse og infrastruktur/samfunnsfunksjoner mot naturpåkjenninger med alvorlige konsekvenser Forventninger til regionen Helhetlig ROS-analyse: Fylkesmannen forventer at regionen fortsetter å benytte ROS-modulen i CIM i utviklingen av sin helhetlige ROS-analyse. Likeledes at kommunene rydder i sin ROS-struktur og får alle relevante hendelser og vurderinger med tiltak inn i ett dokument, som skal være den helhetlige ROS-analysen. Ingen av kommunene har en analyse som fullt ut dekker minimumskravene iht. forskriften og Fylkesmannen forventer at samtlige kommuner

30 utarbeider en plan for hvordan minimumskravene kan tilfredsstilles på en bedre måte ifm. neste revisjon. FM savner en tydeligere dokumentasjon på hvilke tiltak kommunene vil gjennomføre i forbindelse med klimatilpasning. Hendelsene på flom, masseførende skred, avrenning og overvannsproblematikk i den senere tid bidrar til økt satsning på klimatilpasning. FM forventer at kommunene med utgangspunkt i Veileder : Klimatilpasning på og NVE-veileder: Nr Sikkerhet mot skred i bratt terreng på og aktsomhetskart for ulike typer skred på samt egne hendelser i større grad konkretiserer aktuelle tiltak som: Kartlegging av potensielt utsatte områder i forbindelse med framtidig utbygging Vurdering av sikringstiltak for eksisterende bebyggelse/infrastruktur, som er utsatt eller kan bli utsatt for naturpåkjenninger som følge av klimaendringene. Eksisterende ROS-analyser bør oppdateres med nye data/fakta og vurderinger som kommunen gjennomfører innenfor klimatilpasning. Det er viktig å se klimatilpasningen utover egen kommunegrense når det gjelder konkrete tiltak innenfor arealplanlegging og kompetanse generelt og vi anbefaler et godt interkommunalt samarbeid. BIS: FM forventer en større systematikk og mer helhetlig arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap i samfunnsplanleggingen. Helhetlig ROS-analyse er et dokument som vi forventer blir benyttet som grunnlag i all kommunal planlegging Klimatilpasning er et område som får mer og mer aktualitet i tiden som kommer. I planprogrammet ved oppstart forventer vi at samfunnssikkerhet og beredskap vurderes i en videre utredning av planen. I utredningen av planen forventer vi en beskrivelse av hvordan samfunnssikkerhet og beredskap skal følges opp og at det gjennomføres en risiko- og sårbarhetsanalyse i forbindelse med konsekvensutredningen. I høringsforslaget til samfunnsdelen i kommuneplanen forventer vi at samfunnssikkerheten blir ivaretatt ved hjelp av klare mål og føringer. I høringsforslaget til arealdelen i forventer vi at arealer som er utsatt for særlige farer (naturpåkjenninger, risikovirksomhet etc.) blir vist som hensynssone(r) med bestemmelser/retningslinjer. FM forventer at DSBs digitale kartinnsynsløsning med informasjon om risiko- og sårbarhet, samt Innlands-GIS blir aktivt benyttet i arealplanleggingen Kommunal beredskapsplan Iht. 15 i Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) skal beredskapsplanen inneholde en oversikt over hvilke tiltak kommunen har forberedt for å håndtere uønskede hendelser. Som et minimum skal beredskapsplanen inneholde en plan for: kommunens kriseledelse, varslingslister, ressursoversikt, evakueringsplan og plan for informasjon til befolkningen og media Oppdatering/revisjon Kommunen er pliktig til å foreta en faglig gjennomgang av beredskapsplanen hvert år, hvor det vurderes behov for faglig revisjon av planen og behov for oppdateringer av f.eks telefonnummer, navn på aktører etc.

31 Årstall med RØDT: Ikke ivaretatt Årstall med GRØNT: Ivaretatt Sør-Fron 2014 Nord-Fron 2014 Ringebu Kommunens antatte ressursbruk samfunnssikkerhet og beredskap Kommunens antatte ressursbruk har tatt utgangspunkt i beredskapskontaktens/- koordinatorens arbeidsinnsats i % av ett årsverk. Temaene som legges til grunn er: Helhetlig ROS Beredskapsplanverk Beredskapsmessige hensyn i samfunnsplanleggingen Personellsikkerhet (klarering) Det er knyttet en viss grad av usikkerhet til de oppgitte tallene i % pga. at det legges ulike forutsetninger til grunn for hva som skal inngå i ressursbruken.

32 Sør-Fron Nord-Fron Ringebu Forklaring: Tallene er antatt arbeidsinnsats i % av ett årsverk

33 2.4.3 Faktagrunnlag på viktige områder innenfor samfunnssikkerhet og beredskap i Oppland (grunnberedskap) Organisering av brannvesenet i Oppland

34 Organisering av materielldepoter ved akutt forurensning i Oppland

35 Organisering av ambulansetjenester

36 Organisering av sivilforsvaret

37 2.5 Klima Klima- og energiplaner Kommunene har mange viktige virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser og oppnå energieffektivisering og -omlegging. Gjennom kommunens ulike roller som myndighet, eier, innkjøper, tjenesteleverandør og pådriver kan kommunene bidra betydelig til å redusere utslippene. Det er viktig at kommunen samordner disse virkemidlene i den kommunale klimaog energiplanleggingen. Alle kommuner ble oppfordret til å utarbeide klima- og energiplaner innen 1. juli 2010 jf. statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene. jf. statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene. Som kartet viser har de fleste Opplandskommuner vedtatt egne planer, i tillegg til at to regioner har vedtatt regionale planer. Alle kommunene i Midt-Gudbrandsdalen har egne planer.

38 Alle kommunene i Midt-Gudbrandsdalen har ambisjoner om å redusere klimagassutslipp og energibruk, men har i ulik grad tallfestet og tidfestet målene i sine klimaplaner. Nord-Fron kommune sin langsiktige hovedmålsetting er å være CO 2 -nøytral i egen virksomhet i innen 2030 og energibruk i kommunale bygg skal reduseres med 15 prosent i planperioden. Sør- Fron vil redusere utslipp av klimagasser med 10 prosent fra 2010 til 2014 og redusere dagens energibruk i kommunale bygg med 10 prosent innen Ringebu vil redusere klimautslipp med 10 prosent fra til 2009 til 2013, og kutte energibruken i kommunale bygg med 10 prosent innen Skal målene nås krever dette en offensiv og målrettet innsats både når det gjelder energiomlegging og tiltak for reduserte klimagassutslipp. Innrapporterte tall fra kommunene brukes i en utredning som blant annet vil belyse kommunenes potensiale for energisparing i kommunale bygg. Rapporten vil være klar etter sommeren Erfaringene viser at selv de kommunene som har gjort mye på dette området, har gode muligheter for økt energisparing. Vi har tidligere fått utarbeidet et faktagrunnlag for kommunene i Oppland om klimagassutslipp fra kommunal tjenesteproduksjon (Misa-rapport 03/2013). Det skal regelmessig (minst hvert fjerde år) vurderes om klima- og energiplanen skal revideres. I Midt-Gudbrandsdalen har Nord-Fron og Ringebu opplyst at de skal revidere sine planer med det første. På nettsidene til miljokommune.no er det etablert oppgavehjelp for kommuner som skal lage eller revidere sine klima- og energiplaner. Ved revidering av handlingsprogrammet bør det bygges videre på de lærdommer kommunen gjorde seg i tidligere planperioder. Det kan være mye å lære av å samarbeide med andre kommuner eller fylkeskommuner, og å se på andres klima- og energiplaner. Rapporter fra kommuner som nå skal revidere sine planer viser at mange av de planlagte tiltakene som var angitt i første planperiode, ikke er gjennomført. Det er stor variasjon i hvor konkret og omfangsrik handlingsdelen i Opplandkommunenes klima- og energiplaner er. Både Nord-Fron, Sør-Fron og Ringebu har systematisk oppbygde handlingsdeler, angir konkrete tiltak innenfor prioriterte tema, kostnadsoppsett og en tydelig ansvarsfordeling. Det er viktig at planene følges opp i kommunenes budsjettarbeid og at det er kapasitet/kompetanse til å følge opp arbeidet, slik at kommunene sine ønskede tiltak skal bli gjennomført Klimagassutslipp For perioden utarbeidet SSB kommunefordelt statistikk for utslipp av viktige klimagasser (CO 2, metan og lystgass). Mange kommuner har brukt denne statistikken i sin klima- og energiplan. Metodene og fordelingsnøklene som SSB benyttet for å fordele utslippsstatistikken på kommuner innebar imidlertid usikkerhet og var ikke egnet til å måle effekten av tiltak på kommunenivå. SSB besluttet derfor å ikke oppdatere den kommunefordelte utslippsstatistikken i Det er under vurdering om forbedringer er mulig slik at statistikk om utslipp innenfor i alle fall noen kilder og sektorer kan publiseres kommunefordelt. En del tall for klimagassutslipp fra kommunenes egen virksomhet blir

39 innrapportert gjennom KOSTRA, og bearbeides av SSB. Statistikk over dette finnes på Som stor hytteregion, bør kommunene vurdere tiltak som kan redusere energibruk og transport i hytteområder Klimatilpasning Hendelser i den senere tid av flom, masseførende skred, overvannsproblematikk, utglidninger og skred forsterker behovet for en større satsning på forebyggende tiltak i arealplanlegging og sikringstiltak av eksisterende bebyggelse og infrastruktur. Vi må være forberedt på lignende hendelser i årene som kommer. Kommunesektoren har ansvar for sikkerhet på lokalt nivå og må derfor ha en planmessig og organisatorisk beredskap. Det forventes at kommunene kartlegger områder som er sårbare for klimaendringer og utarbeider risko- og sårbarhetsanalyser som vurderer konsekvenser av klimaendringer. For mange by- og tettstedskommuner blir håndtering av regnvann og overvann (LOD lokal overvannsdisponering) en stadig større utfordring i forhold til underdimensjonering av kulverter, stikkrenner og gammelt vann- og avløpsnett. Det er i denne sammenheng viktig å videreutvikle grønnstrukturen og kvaliteten i uterom, blant annet gjennom økt bruk av vannspeil, dammer og andre vannmiljøer. Sidevassdrag med mindre og større elver/bekker har et stort farepotensialet i seg for masseførende skred/flom. Kommunene bør vektlegge kartlegging og vurderinger av forebyggende tiltak som gjelder sidevassdrag. For å kartlegge jord- og flomskredfaren har NVE utarbeidet et nytt aktsomhetskart på Hovedutfordringer: Generelt: Sette i verk tiltakene som er angitt i de kommunale handlingsplanene, og jevnlig evaluere resultatene av egen innsats. Gjennomføre ENØK-tiltak og energiomlegging i kommunal bygningsmasse Redusere transportbehov gjennom samordnet areal- og transportplanlegging Vurdere energibruk og transport i hytteområder Gjennomføre kartlegging (faresonering) av områder med potensiell fare for naturpåkjenninger som følge av klimaendringene

40 3 Tjenesteyting 3.1 Barnehage og grunnskole Innledning Vi er mange som bryr oss om hvordan det er i barnehagen og i skolen. Vi er alle berørt på en eller annen måte. Fylkesmannen vet det er et stort engasjement i kommunene for å sikre våre barn og unge et godt tilbud. På flere områder ser vi tegn til en positiv utvikling. Men, vi har fortsatt utfordringer der vi trenger et godt kunnskapsgrunnlag for å sette tydelige og langsiktige mål. Kommunebildene er ment å være et bidrag til å sikre dette kunnskapsgrunnlaget. De fleste av dagens barn og unge er at flertallet trives og lykkes med livene sine. Det er likevel en liten gruppe som skiller seg ut ved at de er ekstra sårbare. Undersøkelser viser at en femtedel av ungdommene har psykiske plager, og at det blant disse er mange jenter med depressive symptomer. Til tross for at mange unge er godt fornøyde med livet sitt, er det også mange som føler seg stresset og utilstrekkelig i hverdagen. Det er gjennomført forskning som identifiserer faktorer som beskytter barn og ungdom som befinner seg i en sårbar posisjon. Blant annet har det vist seg at et godt forhold til foreldrene sine, høy selvtillit, være sosialt inkludert og å ha venner er beskyttende faktorer i en vanskelig livssituasjon. I tillegg til hjemmet og venner er barnehagen og skolen viktige. Barnehagen skal være et sted der en lærer å få venner og beholde dem. (Tidligere Statsråd Kristin Halvorsen). God støtte fra læreren i form av interesse for eleven, at eleven føler seg verdsatt av læreren, gir faglig hjelp og støtte og hjelper eleven i vanskelige situasjoner har vist seg å være en beskyttelsesfaktor. Det er derfor viktig at barnehage- og skoleomfattende tiltak rettes tidlig mot alle barn. Denne tilnærmingen bidrar til at barn og unge som trenger mer hjelp blir støttet i miljøet på tross av sine vansker, og ikke støtet ut av det. Ett mål må være at færre elever blir krenket eller mobbet. Det er mange skoleeiere og skoler som jobber godt med å skape et trygt psykososialt miljø for sine elever og som forebygger på en god måte.. Vi ser imidlertid av elevundersøkelsen at flere elever melder om uheldige hendelser. Å skape trygge psykososiale skolemiljø krever at alle involveres. Forskere hevder at et trygt psykososialt miljø krever en helhetlig innsats som inkluderer hele skolen. Det må utvikles en felles bevissthet om r at mobbing og krenkelser forekommer også ved deres skole. Dette er ikke handlinger som kan rettferdiggjøres eller overses. Skolen må ha en felles tro på at negativ atferd kan håndteres, og de må være enige om hvordan tilfeller av krenkelser og mobbing skal håndteres. FNs barnekonvensjon som Norge har ratifisert, skal gjennomsyre barnehagene og skolene og deres arbeid med barn. Konvensjonen slår fast at barn har rett til utdanning og at ingen barn skal utsettes for krenkelser, mobbing eller diskriminering. Det å bli utsatt for krenkende ord og handlinger knyttet til for eksempel utseende, etnisk tilhørighet eller seksuell orientering kan ramme hardt og skal ikke bagatelliseres. En av de store utfordringene er å få flere ungdom gjennom videregående opplæring. Det er ca. 70 % av våre ungdommer som fullfører og består. Ungdom som begynner på studieforberedende, består i større grad enn ungdom som begynner på yrkesfag. Karakterer fra grunnskolen har stor betydning for om man fullfører og består, og hvor langt i utdanningsløpet man kommer. Gruppen som ikke fullfører videregående utdanning er en risikogruppe for senere sosial eksklusjon.

41 Diagrammet ovenfor viser hvor stor andel av de som begynte i videregående opplæring i perioden 2011 til 2013 som sluttet, manglet vurdering eller strøk i ett eller flere fag i løpet av det første året. Som det framgår av diagrammet, har det vært en positiv utvikling i alle regionene i Oppland på dette området. Fylkeskommunen har hatt mye oppmerksomhet på dette og satt i verk tiltak som har gitt resultater, men det grunnlaget som legges i barnehagen og grunnskolen er nok i lengden viktigst for hvordan overgangen til videregående skole blir for den enkelte. Kunnskap om hva som gir god kvalitet på barnehage- og skoletilbudet er avgjørende. Noe av den kunnskapen vi har om barnehage og grunnskole, er: Andelen ansatte med barnehagelærerutdanning øker. Kompetansen til de ansatte i barnehagen er selvsagt helt avgjørende for kvaliteten i tilbudet. Mer enn 80 prosent av elevene i norsk skole opplever å bli behandlet med respekt av læreren, og de trives med læreren sin i de fleste fagene. Dette kan tolkes som at mange lærere leder klassen på en god måte. Flertallet av elevene opplever å ha en god relasjon til læreren sin, og at lærerne bryr seg om dem. I tillegg opplever over 80 prosent av elevene at læreren har tro på at de kan gjøre det bra på skolen. Barn og unges medvirkning bør øke med alder og modenhetsnivå. Dette er i samsvar med barnekonvensjonen. Forskning tyder imidlertid på at dette ikke er tilfelle. Over halvparten av elevene har hatt behov for å snakke med en voksen på skolen på grunn av vanskeligheter i livet. Det er bare halvparten av elevene som har kontaktet en voksen på skolen selv om de har hatt behov for det. Flere (61 prosent) av elevene som har hatt kontakt med en voksen på skolen opplevde at dette var til hjelp i svært stor eller stor grad. Skole- og barnehageeierne er sentrale i arbeidet med å utvikle kvaliteten i barnehage og skole. Vi ser at noen har veldig god oversikt over situasjonen i egne barnehager og skoler. Kunnskap om status må brukes som grunnlag for endring og utvikling av læringsmiljø, i en

42 tett og forpliktende dialog med de som jobber i barnehage og skole. I de kommunene der det jobbes slik, vil barnehage- og skoleeierne fungere som en viktig støttespiller. Vi håper dere vil finne støtte i kommunebildene for et langsiktig og systematisk arbeid med å utvikle barnehagene og skolene. Tabell 3.1 Faktaboks grunnskole og barnehage Barnehage Nasjonalt Oppland Nord-Fron Ringebu Sør-Fron Antall barn totalt (0-6) år Antall ansatte totalt Dekningsgrad 90 91,2 93, ,9 Antall kommunale barnehager Antall ikkekommunale barnehager Grunnskole Nasjonalt Oppland Nord-Fron Ringebu Sør-Fron Antall elever Antall lærere Antall lærere med kontaktlærer funksjon Antall assistenter Antall sosialpedago giske rådgivere Antall utdanningsog yrkesrådgive re Antall kommunale grunnskoler Antall ikkekommunale grunnskoler

43 Skole: Regionen har 1555 elever og 119 lærere i grunnskolen i Det er 11 kommunale og 1 ikke-kommunal skole i regionen. Barnehage: Regionen har 617 barn i barnehage i Det er 248 ansatte knyttet til arbeidet i barnehagen. Regionen har 10 kommunale og 17 ikke-kommunale barnehager Kompetanse Nasjonale føringer/politikk En god barnehage og en god skole for alle barn og unge er avhengig av personalets kompetanse. Kompetente ledere og ansatte trengs for å sikre at skole og barnehage oppfyller sitt formål slik det uttrykkes i opplæringsloven og i barnehageloven. Nasjonale myndigheter har satt i verk tiltak for å sikre dette. Kompetansekrav Både barnehageloven og opplæringsloven har bestemmelser med krav til personalets kompetanse. Barnehageloven stiller krav til at pedagogiske ledere må ha utdanning som førskolelærere eller tilsvarende. I tillegg er det gitt egen forskrift om pedagogisk bemanning. Kravet er en pedagogisk leder per barn over 3 år og en per 7-9 barn under 3 år. Det er også særskilt oppmerksomhet på å rekruttere menn til arbeid i barnehagene. Opplæringslovens krav om relevant pedagogisk og faglig kompetanse er nærmere presisert i forskrift til loven. Forskriften er nylig revidert i tråd med ny rammeplan for lærerutdanninga. For lærere som underviser i fagene norsk og matematikk på barnetrinnet er det krav til 30 stp. For ungdomstrinnet er det krav om 60 stp. som er relevant for faget for å undervise i norsk, matte og engelsk, og om 30 stp. for andre fag. Kompetansestrategi Nesten halvparten av barnehageansatte har ikke kompetanse for arbeid i barnehagen, og det mangler flere tusen barnehagelærere for å oppfylle pedagognormen. For å imøtekomme dette behovet har Kunnskapsdepartementet iverksatt en strategiplan for rekruttere og beholde barnehagelærere og for å heve kompetansen til alle som jobber i barnehagen; «Kompetanse for framtidens barnehage». I planen presenteres et system for kompetanseutvikling fram til Tiltakene omfatter både etter- og videreutdanningstilbud og lokalt utviklingsarbeid. Etter- og videreutdanningsstrategi «Kompetanse for kvalitet» er departementets strategi for etter- og videreutdanning for lærere og rektorer fram til Et varig system for videreutdanning for lærere er videreutviklet gjennom denne strategien, bl. a. gjennom en ny stipendordning. Hovedvekten er her lagt på fagene matematikk og naturfag. I 2014/2015 vil 132 lærere i Oppland få videreutdanning gjennom dette systemet. SEVU PPT System for etter- og videreutdanning i PP-tjenesten er et av de mest sentrale virkemidlene som ble foreslått i Meld. St. 18 ( ). Målet er å stimulere ansatte i PP-tjenesten til å arbeide mer systemretta gjennom økt kompetanse i veiledning, endringsledelse, organisasjonskunnskap og organisasjonsutvikling.

44 Prosent Status i regionen Diagram 3.1 Andel menn i barnehage Andel menn totalt. Utvikling i perioden ,00 % 12,00 % 10,00 % 8,00 % 6,00 % 4,00 % 2,00 % 0,00 % Nasjonal Oppland Nord-Fron Ringebu Sør-Fron Diagram 3.2 Andel menn av lærere totalt i grunnskolen Andel menn av lærere totalt. Utvikling i perioden Midt-Gudbrandsdalen Hele landet Oppland Nord-Fron Ringebu Sør-Fron Andel menn Diagram 3.1 og 3.2 viser fordelingen mellom menn og kvinner i barnehagen og i skolen. Grovt sett er det bare ti prosent av de ansatte i barnehagene som er menn, både i landet og i Oppland, mens det i grunnskolen er ca 25 % mannlige lærere, både i landet og i Oppland. Det er på fylkesbasis litt færre menn både i barnehagene i Oppland og i skolene i Oppland enn på landsbasis. Andelen menn i barnehage har økt fra 8,8 % i 2011 til 10,5 % i 2013 i Oppland, mens den har vært stabilt på ca 25 % i grunnskolen. I kommunene varierer andelen mer både mellom kommunene og fra år til år. Status i Midt-Gudbrandsdalen er som følger: Nord- og Sør-Fron har enda lavere dekning av menn i barnehagen enn gjennomsnittet i Oppland. Ringebu kommune har hatt en svak økning i andelen menn i barnehage, men det er fortsatt bare 12,5 % av personalet som er menn

45 Andelen menn i grunnskolen er lavere i denne regionen enn i fylket. Tendensen er også at den har blitt lavere de siste åra. Det er en sterk skjevfordeling av kjønn i personalet i barnehagene. Selv om andelen menn er høyere i grunnskolen, er skjevfordelinga sterk og vedvarende også i grunnskolen. Det er ingenting i statistikken som tyder på at dette er en trend som er i endring. Diagram 3.3 Andel assistenter med førskolelærerutdanning, fagutdanning eller annen ped. utdanning 100,00 % 90,00 % 80,00 % 70,00 % 60,00 % 50,00 % 40,00 % 30,00 % 20,00 % 10,00 % Andel assistenter med pedagogisk eller barnefaglig utdanning. Utvikling i perioden ,00 % Nasjonalt Oppland Nord-Fron Ringebu Sør-Fron Diagram 3.4 Andel årsverk styrere med godkjent utdanning Andel styrere med godkjent utdanning. Utvikling i perioden ,00 % 90,00 % 80,00 % 70,00 % 60,00 % 50,00 % 40,00 % 30,00 % 20,00 % 10,00 % 0,00 % Hele landet Oppland Nord-Fron Ringebu Sør-Fron

46 Diagram 3.5 Andel årsverk pedagogiske ledere med godkjent utdanning 100,00 % 90,00 % 80,00 % 70,00 % 60,00 % 50,00 % 40,00 % 30,00 % 20,00 % 10,00 % Andel pedagogiske ledere med godkjent utdanning. Utvikling i perioden ,00 % Hele landet Oppland Nord-Fron Ringebu Sør-Fron Diagram 3.3, 3.4 og 3.5 viser andel personale i barnehagene som har en relevant og godkjent utdanning. I 3.3 ser vi at andelen av assistenter som har pedagogisk eller barnefaglig utdanning er ganske mye større i Oppland enn på landsbasis, og utviklingen har vært positiv de tre siste årene, mens 40,5 % av assistentene i Oppland hadde relevant utdanning i 2013, så var tilsvarende tall for landet 27,9 %. Daglig leder (styrer) av barnehager skal ha barnehagelærerutdanning eller barnehagefaglig og pedagogisk utdanning. Diagram 3.4 viser andelen styrere med slik utdanning. 95,3 % av styrerne i Oppland hadde godkjent utdanning i På landsbasis var det litt større andel, 97,1 %. På landsbasis har andelen vært relativt stabil de siste tre årene, men det har vært en svak økning i andelen i Oppland. Diagram 3.5 viser andel pedagogiske ledere i barnehagen med godkjent utdanning (barnehagelærer eller tilsvarende). Her ligger Oppland bedre an enn landet. I 2013 hadde 89,5 % av de pedagogiske lederne førskolelærerutdanning i Oppland mot 87,0 % på landsbasis. Andelen har økt i perioden 2011 til 2013, både i Oppland og på landsbasis. Status i Midt-Gudbrandsdalen er som følger: Generelt høyere andel assistenter med relevant utdanning i denne regionen enn gjennomsnittet i fylket og landet, men det kan se ut for at andelen er for nedadgående Ringebu kommunene har full dekning av styrere med godkjent utdanning, og det har de hatt i flere år. Fronskommunene har ikke full dekning, Det er ikke full dekning av pedagogiske leder i regionen, men tendensen er økende. Regionen har ikke full dekning av godkjent personale for styrere og pedagogiske ledere, men vi antar at oppvekstsentrenes bemanning spiller inn her.

47 Hele landet Oppland Dovre Lesja Vågå Vang Øyer Sel Lillehammer Øystre Slidre Sør-Fron Lom Gran Sør-Aurdal Nord-Fron Vestre Toten Jevnaker Nord-Aurdal Gjøvik Gausdal Søndre Land Ringebu Nordre Land Lunner Vestre Slidre Østre Toten Skjåk Etnedal Prosent Diagram 3.6 Andel undervisningspersonale uten godkjent utdanning alle trinn 2013/14 14 Andel undervisningspersonale uten godkjent utdanning for det trinn de underviser på. Skoleåret 2013/14. Alle trinn Andelen undervisningspersonale uten godkjent utdanning for det trinn de underviser på er fortsatt noe høyere i Oppland enn landet for øvrig. Skoleåret 2013/14 er prosentandelen for hele landet 3,2 prosent, mens det i Oppland er 4 prosent. Sammenlignet med fjoråret er dette en gledelig nedgang. Da var landssnittet på 3,6 prosent, mens Oppland lå på 5 prosent. I St.meld. nr 31 ( ) Kvalitet i skolen slås det fast at den kompetansen lærerne har, er den enkeltfaktoren som er viktigst for elevenes læring. Som vi ser av diagrammet ovenfor er det fortsatt stor variasjon fra kommune til kommune. Tre kommuner i Nord-Gudbrandsdalen har ikke noe undervisningspersonale i sving på sine skoler uten godkjent utdanning for det trinn de underviser på, Dovre, Lesja og Vågå. Etnedal og Skjåk har på den andre siden en andel undervisningspersonale uten godkjent utdanning på henholdsvis 12,6 prosent og 12,1 prosent. Vi ser i diagrammet ovenfor at det er store variasjoner fra kommune til kommune, og det er også viktig å være klar over at det er naturlig at disse tallene vil svinge forholdvis mye fra år til år i kommuner med relativt lavt innbyggertall. Derfor er det utviklingen over tid som er særlig interessant å se på.

48 Diagram 3.7 Andel undervisningspersonale uten godkjent utdanning utvikling i perioden I dette diagrammet ser vi på utviklingen i andel undervisningspersonale uten godkjent utdanning for det trinn de underviser på i perioden for kommunene i Midt- Gudbrandsdalen. Sør-Fron er den kommunen i regionen som merker seg ut med størst nedgang i andel uten godkjent utdanning. Sør-Fron er i skoleåret 2013/14 godt under landsog fylkessnittet. Det samme er Nord-Fron, mens Ringebu gjennom hele perioden ligger noe over snittet. Bak tallene i kategorien «undervisningspersonale uten godkjent utdanning for det trinn de underviser på» er det viktig å være klar over at det skjuler seg ulike faktiske forhold. For eksempel havner personer med høy realkompetanse gjennom et langt yrkesliv i denne kategorien hvis de ikke har godkjent praktisk-pedagogisk utdanning (PPU), noe som er et krav for å få undervise i den norske skolen. I Utdanningsspeilet fremkommer det at det ikke finnes en fullstendig oversikt som sier noe om utdanningsbakgrunnen til lærere uten godkjent kompetanse, men at dette i stor grad vil være lærere som mangler pedagogisk utdanning. På landsbasis har 58 prosent av læreren uten pedagogisk utdanning bare videregående opplæring eller lavere. 8 prosent hadde høyere universitets eller høyskoleutdanning. Utfordring Det er en sterk skjevfordeling av kjønn i personalet i barnehagene. Selv om andelen menn er litt høyere i grunnskolen, er skjevfordelinga sterk og vedvarende også i grunnskolen. Det er ingenting i statistikken som tyder på at dette er en trend som er i endring. Regionen har stort sett god dekning av kvalifiserte styrere i barnehagene, men ikke full dekning av godkjent personale for pedagogiske ledere. Andelen av assistenter med relevant utdanning er lavere enn gjennomsnittet i fylket. Selv om det har vært en positiv utvikling i andelen undervisningspersonale uten godkjent utdanning, er det fortsatt en utfordring i regionen og fylket at det er for mange uten godkjent utdanning for det trinnet de underviser på. Forventning Det forventes at kommunene skaper et mangfoldig og godt pedagogisk tilbud til både jenter og gutter i barnehagen og skolen. Som et ledd i dette er det viktig å være bevisst på

49 Antall barn per voksen utfordringene når det gjelder kjønnsbalanse og kompetanse i personalet og sette i verk tiltak for å møte disse Tidlig innsats Nasjonale føringer Det er en velferdspolitisk målsetting å bidra til å utjevne sosiale forskjeller og å gi alle barn en mulighet til å utvikle seg mest mulig før skolestart, uavhengig av sosial bakgrunn og funksjonsnivå. Det er godt dokumentert at de første årene i menneskers liv er læringsintensive og at grunnlaget for livslang læring blir lagt tidlig. NOU 2012: 1 «Til barns beste» understreker betydningen av barnehagenes innsats for sosial utjevning som avgjørende for barns trivsel og utvikling i barnehagen. Barnehageloven 2 6.ledd skal sikre at barnehagen har en helsefremmende og en forebyggende funksjon og skal også bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Opplæringsloven 1-3 gir føringer om kommunenes ansvar for å tilpasse opplæringa etter evne og forutsetninger hos den enkelte elev. Det skal gjøres gjennom å forsterke lærertettheten i fagene norsk og matematikk særlig rettet mot elever med manglende grunnleggende ferdigheter. Det er nødvendig med god og solid kunnskap om barns utvikling og læringsteorier på ulike alderstrinn for å drive en pedagogisk virksomhet som gir alle barn gode utviklingsmuligheter. Kunnskap om barn er videre en forutsetning for å kunne oppdage om barn har behov for ekstra støtte, og for å kunne gi god og tidlig hjelp til barn med særskilte behov. Barn med særskilte behov i barnehage og elever i skole som ikke har tilfredsstillende utbytte av ordinær opplæring, har rett etter loven på spesialpedagogisk hjelp i barnehage og spesialundervisning i skole. Status i regionen Diagram 3.8 Voksentetthet barnehage Antall barn vektet etter alder og oppholdstid delt på årsverk til pedagogiske ledere og assistenter. Utvikling i perioden Nasjonalt Oppland Nord-Fron Ringebu Sør-Fron Nord-Fron og Ringebu har flere voksne per barn enn Oppland samlet og nasjonalt.

50 Elever pr lærer Diagram 3.9 Gruppestørrelse/lærertetthet grunnskole 1.-4.trinn 14 Gruppestørrelse/lærertetthet 1.-4.trinn Midt-Gudbrandsdal Hele landet Oppland Nord-Fron Ringebu Sør-Fron Dette diagrammet viser utviklingen i en beregnet gruppestørrelse for trinn i perioden 2011/12 til 2013/14. På grunn av brudd i registreringen av årsverk til undervisning, har direktoratet beregnet antall årsverk undervisningspersonell på grunnlag av rapporterte undervisningstimer. Beregnet gruppestørrelse er forholdet mellom antall elever på trinnet og antall årsverk undervisningspersonell på trinnet og sier noe om den gjennomsnittlige gruppestørrelsen. Den er et uttrykk for hvor mange elever en lærer i gjennomsnitt må forholde seg til når han er i klassen. Til tross for økt oppmerksomhet på tidlig innsats er gruppestørrelsen på årstrinn i svært liten grad endret i Oppland og landet i perioden På kommunenivå blir utslagene større fra år til år, særlig i kommuner med lavt innbyggertall. Allikevel ser vi den samme tendensen i Midt-Gudbrandsdalen som i fylket og på landsbasis. Hovedtendensen er at gruppestørrelsen er relativt stabil, men med variasjoner fra år til år. Alle kommunene i regionen ligger nær lands- og fylkesgjennomsnittet.

51 Diagram 3.10 Ekstra ressurser til barnehagebarn Andel barn som får ekstra ressurs til styrket tilbud til førskolebarn i forhold til alle barn i barnehage. Utvikling i perioden ,00 % 18,00 % 16,00 % 14,00 % 12,00 % 10,00 % 8,00 % 6,00 % 4,00 % 2,00 % 0,00 % Hele landet Oppland Nord-Fron Ringebu Sør-Fron Regionen har en stigende andel barn som får ekstra ressurser til styrket tilbud, i likhet med Oppland og hele landet. I Ringebu er andelen barn høyere enn i Oppland og nesten lik med hele landet. Skolen er forpliktet til å gi tilpasset opplæring til alle elever. Dette gjelder både for de som har behov for ekstra utfordringer, og de som trenger mer støtte for å få tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen. Spesialundervisning er en mer omfattende form for tilpasset opplæring, og før spesialundervisning settes inn, skal det foreligge et enkeltvedtak om at eleven har behov for, og dermed rett til, spesialundervisning. Skolens evne og mulighet til å tilpasse den ordinære opplæringen er altså avgjørende for hvor mange som har behov for spesialundervisning. Jo bedre den ordinære opplæringen er, jo flere vil ha tilfredsstillende utbytte av den. Det er en direkte sammenheng mellom kvaliteten på den ordinære opplæringen og andelen elever med vedtak om spesialundervisning. Høsten 2013 fikk av elevene i grunnskolen i Norge enkeltvedtak om spesialundervisning, det er en andel på 8,3 prosent, en liten nedgang sammenlignet forrige skoleår. På begynnelsen av 2000-tallet lå andelen stabilt fra år til år på rundt 6 prosent. Denne andelen har økt betraktelig de siste årene. Siden 2006/07 har flere elever fått spesialundervisning på landsbasis, det vil si en økning på 36 prosent. De siste par årene har økningen bremset opp, og siste skoleår var andelen uendret fra året før. Oppland har de siste årene ligget under landsgjennomsnittet, og det er en fortsatt nedgang i andel elever med spesialundervisning i fylket fra 2012/13 til 2013/14. Siden skoleåret 2007/08 har det vært en økning i andelen elever som har fått spesialundervisning på alle trinn landet sett under ett. Det har vært størst økning på mellomtrinnet, men det er fortsatt langt flere elever som har spesialundervisning på ungdomstrinnet. Mye tyder på at elever som først har fått vedtak om spesialundervisning, fortsetter med det gjennom hele grunnskolen. I Stortingsmeldingen om tidlig innsats for livslang læring blir det fremhevet hvor viktig det er å sette i gang tiltak for elevene på et tidlig tidspunkt. Nesten 70 prosent av elevene som fikk spesialundervisning i 2013/14 var gutter (67,9 prosent i Norge, 67,6 prosent i Oppland). Hva er det med den ordinære opplæringen som tilsier at gutter i langt større grad enn jenter ikke får et tilfredsstillende utbytte av undervisningen? Eller er det slik at det er guttenes behov som blir sett og tatt hensyn til, mens jentene blir oversett i større grad?

52 Prosent Det er svært stor variasjon mellom kommunene i Norge i hvor stor andel som har spesialundervisning. Det er mange årsaker til at det er så stor variasjon Hvorfor er tallene såpass forskjellige fra kommune til kommune, fra trinn til trinn og mellom kjønnene? Hvorfor er det til dels store forskjeller mellom skolene innad i samme kommune? Flere kommuner i Oppland har tatt tak i disse problemstillingene og gjennomfører prosjekter der de evaluerer spesialundervisningen. Her kan det være ideer å hente for alle kommunene. I sum er det mer kostnadskrevende å tilby tilpasset opplæring som spesialundervisning enn innenfor rammene av den ordinære tilpassede undervisningen. Samtidig tyder flere forskingsresultater på at kvaliteten på læringsprosessene for alle elevene er bedre hvis man evner å gi den tilpassede undervisningen til hver enkelt i den ordinære opplæringen. Det er viktig å poengtere at dette på ingen måte utelukker spesialundervisning, og en del elever må få spesialundervisning for å få et tilfredsstillende utbytte av opplæringen. I den forbindelse vil vi peke på at Fylkesmannen i Oppland har ført tilsyn på spesialundervisning. Funnene tyder på at det systemet som spesialundervisning er en del av ikke fungerer slik det er tenkt. Blant annet er ikke spesialundervisningsordningen tilstrekkelig kjent på alle skoler, og det er ikke utarbeidet forsvarlige systemer for saksbehandling i alle kommuner. Det kan derfor variere fra sak til sak, fra skole til skole og mellom kommuner om systemet for spesialundervisning blir fulgt slik det er ment i loven. Manglende kjennskap til de formelle dokumentene og til saksgangen for spesialundervisning ved skolen, får konsekvenser for det tilbudet som gis. En konsekvens er at det er tilfeldig hvilket tilbud elevene får. Tilfeldig behøver ikke bety at det er dårlig. Vi ser at mange lærere legger ned mye arbeid i å lykkes med disse elevene. Det skal imidlertid ikke bare være opp til den enkelte lærer. Tilbudet skal være sikret gjennom grundige prosedyrer og bygge på sakkyndig vurdering og enkeltvedtak. Diagram 3.11 Spesialundervisning i grunnskolen 1.-4.trinn Andel elever med enkeltvedtak om spesialundervisning trinn. Utvikling i perioden Midt-Gudbrandsdal Hele landet Oppland Nord-Fron Ringebu Sør-Fron

53 Prosent Diagram 3.12 Spesialundervisning i grunnskolen trinn 25 Andel elever med enkeltvedtak om spesialundervisning trinn. Utvikling i perioden Midt-Gudbrandsdal I diagram 3.11 og 3.12 følger en oversikt over hvordan enkeltvedtak om spesialundervisning fordelte seg på årstrinnene fra 1. til 4. og 8. til 10. i perioden 2011 til 2013/14. Fortsatt er hovedtrenden på landsbasis at andelen øker med trinnene, noe som ikke er i tråd med intensjonen om tidlig innsats. Denne tendensen gjelder også i Oppland. I den enkelte kommune er bildet mer variert. Der vil enkeltelever kunne gi store utslag på statistikken, og, det er viktig å minne om at det ikke er noen fasit på hva som er «riktig» her. Siden behovet for spesialundervisning avhenger av skolens evne og mulighet til å tilpasse den ordinære opplæringen, vil det som utløser rett til spesialundervisning ett år eller på én skole, ikke nødvendigvis utløse den samme retten et annet sted der opplegget er et annet. Utfordring Barnehagen og skolen må ha nok og kompetent personale til å se det enkelte barn og sikre alle et godt pedagogisk opplegg. Forventning Fylkesmannen forventer at kommunen er bevisst på utfordringene, og setter inn tiltak så tidlig som mulig i utdanningsløpet «Resultater» Nasjonale føringer Hele landet Oppland Nord-Fron Ringebu Sør-Fron Formålsparagrafene i barnehageloven og opplæringsloven fastsetter det overordna formålet med barnehagens virksomhet og med opplæringa i skolen. Både skole og barnehage skal bidra til en god barndom og oppvekst for alle barn, og både skole og barnehage har i sitt mandat å utvikle det enkelte barn og ungdom som individ og som medlem av et samfunn. I tillegg til at barndommen har en egenverdi, skal barn og ungdom bli fullverdige medlemmer av et samfunn som bygger på demokrati, medvirkning, likestilling og respekt for andre. Barnehagen skal ivareta omsorg, lek, læring og danning. Skolen skal i enda større grad bidra til innsikt og kunnskap.

54 Hovedoppgaven til barnehagen er å gi alle barn en god start på livet. Den skal legge til rette for at barn skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. Dette er konkretisert i Rammeplanens sju fagområder: Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, bevegelse og helse Kunst, kultur og kreativitet Natur, miljø og teknikk Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn Antall, rom og form Barnehagen spiller en viktig rolle for sosial utjevning, inkludering og læring. Sånn sett er barnehagen også første del av et livslangt utdanningsløp. Det er ikke egne mål på individplan for barnehagesektoren utover at «alle barn skal få delta aktivt i et inkluderende fellesskap». Men rammeplanens fagområder gir en pekepinn om viktige områder der barn skal få erfaring og kunnskap. For grunnopplæringa er det mål for sektoren som handler om elevenes «rettigheter»: Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videreutdanning og arbeidsliv Alle elever og lærlinger som er i stand til det skal gjennomføre videregående opplæring med kompetansebevis som kan verdsette for videre utdanning eller i arbeidslivet Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring På barnehagesektoren gjennomføres det ikke nasjonale målinger knyttet til individuelle ferdigheter, men det er iverksatt en rekke satsinger som grunnlag for å utvikle kvaliteten på tilbudet. I Oppland har kommunene i samarbeid med Fylkesmannen satt i gang prosjekt «Til barns beste». Prosjektet fokuserer på to hovedområder: Barns medvirkning De voksnes relasjonskompetanse Valget av tema er gjort på bakgrunn av kunnskap om trivsel som grunnleggende faktor for at barnehagen skal lykkes med å realisere forventningene i formålsparagrafen. Fylkesmannen er kjent med at flere kommuner gjennomfører brukerundersøkelser blant foreldre og samtaler med barna om hvordan de har det i barnehagen. Slik skaffer de seg grunnlag for å mene noe om egen virksomhet og behov for forbedring og utvikling. På opplæringsområdet gjennomføres det årlig en rekke målinger som sier noe om hvordan sektoren/den enkelte skole ligger an i forhold til de nasjonale målene som er satt. Resultatet av noen av disse målingene presenteres nedenfor. Status i regionen Forsknings- og utviklingsarbeidet «Barns trivsel i barnehagen» ble gjennomført i , med Høgskolen i Hedmark, SePU, som faglig og administrativt ansvarlig. Forskningsdelen har bestått av en elektronisk spørreundersøkelse av hvordan barn (4- og 5-åringer), deres foreldre/foresatte og de ansatte i barnehagen opplever barnehagetilbudet. 7 kommuner i Oppland har deltatt, til sammen 41 barnehager og 636 barn. Det mest interessante resultatet fra analysene (i følge SePU) er at de ansatte i barnehagene i utvalget viser en variasjonsbredde på en rekke områder i hvordan de opplever deres relasjon til foreldre og barn og deres egne jobbmiljø. Denne relativt store variasjonen gjorde seg

55 Prosent gjeldene i barns trivsel og kompetansenivå, samt foreldrenes vurdering av samarbeid og tilfredshet med barnehagen. Det er en del variasjon i barns trivsel i barnehagen, slik de opplever den selv. De fleste barn svarer at de trives godt og har det bra. Om lag 20 % av barna svarer at de i noen grad eller noen ganger mistrives i barnehagen (ikke alltid liker å gå i barnehagen, er utsatt for erting og plaging av andre barn). Foreldrenes opplevelse av samarbeid og tilfredshet med barnehagetilbudet. Vi finner en relativt stor variasjon mellom barnehagene når det gjelder foreldrenes opplevelse av barnehagetilbudet. Det er viktig for den enkelte barnehage å diskutere hvilke rutiner som må ligge til grunn for å sikre et godt samarbeid mellom foreldrene og barnehagene. Barnehagene skal være for barnets beste, et sted hvor barna skal oppleve glede og mestring i hverdagen. Trivsel i barnehagen er en sentral forutsetning for barns utvikling og læring. Barnehagen bygger på et helhetlig læringssyn, hvor omsorg, lek, læring og danning sees i sammenheng. Som pedagogisk virksomhet har barnehagen sin egenart og sine tradisjoner som må ivaretas. Anerkjennelse av barndommens egenverdi står sentralt i denne tradisjonen. Barn har rett til medvirkning på egen hverdag til å bli hørt, forstått og tatt på alvor. Barn får grunnleggende kunnskap og innsikt gjennom lek og samvær med andre barn og voksne. Leken står helt sentralt i barns liv, barn leker seg til ny kunnskap. Fellesskapet i barnehagen er viktig som læringsarena. Barnehagen skal hjelpe barn å få venner og lære å beholde dem. Fylkesmannen i Oppland i samarbeid med kommune, forsetter sin strategiske satsning på «Til barns beste trivsel for utvikling og læring». Kommunene har økt fokus på kvalitet, arbeider målretta etter egne strategier og planer med vekt på erfaringsdeling. Sammen er vi enige i to grunnleggende faktorer på hva som skaper god kvalitet i barnehagen; 1. barns stemme må bli hørt og 2. de voksne i barnehagen må være gode relasjonsarbeidere. Disse to områdene har Oppland prioritert i 2013/14. Diagram 3.13 Elevundersøkelsen i grunnskolen - mobbing Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? Elevundersøkelsen og 10. trinn samlet Nasjonalt Oppland Ikke i det hele tatt En sjelden gang 2 eller 3 ganger i måneden Omtrent 1 gang i uka Flere ganger i uka

56 Prosent Diagram 3.14 Elevundersøkelsen i grunnskolen - trivsel Trives du på skolen? Elevundersøkelsen og 10.trinn samlet Nasjonalt Oppland Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt Elevundersøkelsen er obligatorisk for 7. trinn, 10. trinn og Vg1. (Undersøkelsen er revidert høsten 2013.) Et par dager etter at elevene har svart, kan skolen selv finne fullstendige resultater for sin skole i Rapportportalen. De som svarer på brukerundersøkelser fra Utdanningsdirektoratet, skal ikke kunne identifiseres. For å hindre at noen blir indirekte identifisert er det utarbeidet regler for å skjerme visse opplysninger, kalt prikkeregler. Derfor presenteres ikke statistikk for hver kommune, men vi har likevel valgt å vise fylkestall og nasjonale tall i en treårs periode. Som det framgår av begge tabellene er det relativt stabile tall, men vi vet at det er stor variasjon fra skole til skole. Vi anbefaler kommunen/skolen til å se nærmere på egne tall. Resultatene bør benyttes som en hjelp til å analysere og utvikle læringsmiljøet. Dersom dere bruker resultater fra brukerundersøkelsene aktivt kan det bidra til å skape et enda bedre læringsmiljø for elevene. Nasjonale prøver er ikke prøver i fag, men i grunnleggende ferdigheter i alle fag. Det er prøver i lesing, regning og engelsk. Elevenes resultater på nasjonale prøver blir presentert ved hjelp av en skala der 5. trinn har tre mestringsnivåer, og 8. og 9. trinn har fem. Mestringsnivå 1 er lavest nivå. Elevene fordeles på de ulike nivåene med utgangspunkt i sin poengsum på prøvene. Skalaen er fastsatt av Utdanningsdirektoratet på bakgrunn av analyse og vurdering av resultatene på nasjonalt nivå. Skoler, kommuner og fylker kan vurdere egne resultater på de ulike prøvene ved å sammenlikne egen fordeling på mestringsnivåer med nasjonalt nivå, og med andre kommuner og fylker. Den fastsatte prosentfordelingen på nasjonalt nivå er tilnærmet lik fra år til år, og skoler, kommuner og fylker kan dermed sammenligne egen fordeling med tidligere år. Ved sammenligning fra år til år, er det viktig å ta hensyn til at prøvene ikke er like, og at de ikke har nøyaktig samme fordeling av lette og vanskelige oppgaver. Ved sammenligning av resultater fra år til år må det utøves forsiktighet når det gjelder små utvalg (for eksempel en skole eller en liten kommune). Her vil det kunne være stor variasjon i resultatene fra ett år til et annet, blant annet fordi elevgrunnlaget endrer seg. Andel vedtak om fritak vil også ha betydning for resultatene. All sammenligning av resultater fra ett år til et annet på lokalt nivå må sees i sammenheng med det skolene ellers vet om elevene og andre forhold som har betydning for resultatene.

57 Skoler kan bruke mestringsbeskrivelsene og mestringsnivåer som ledd i arbeidet med underveisvurdering. Utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter er et ansvar for lærere i alle fag. Det er dermed viktig at resultatene fra nasjonale prøver ikke bare følges opp av lærere i norsk, matematikk og engelsk, men at alle lærere involveres i resultatene og hvordan disse skal følges opp. Skoleeier og skoleleder bør sikre at dette gjøres ved den enkelte skole. Vi mener det er spesielt viktig at skoleeier har fokus på andelen i de laveste mestringsnivåene. Fylkesmannen har i år valgt å vise resultater på lesing og regning 5. trinn og 9. trinn på alle mestringsnivå. Vi har gjort dette fordi vi mener lesing er så grunnleggende for læring i alle fag og på alle nivå, at det er særskilt viktig at skoleeier følger opp denne utviklingen på egne skoler. Diagram 3.15 Nasjonale prøver lesing 5.trinn 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Resultater nasjonale prøver lesing 5.trinn Midt-Gudbrandsdal Nasjonalt Oppland Nord-Fron Ringebu Sør-Fron Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3

58 Diagram 3.16 Nasjonale prøver lesing 9.trinn 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Resultater nasjonale prøver lesing 9.trinn Midt-Gudbrandsdalen Nasjonalt Oppland Nord-Fron Ringebu Sør-Fron Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5 Diagram 3.17 Nasjonale prøver regning 5.trinn 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Resultater nasjonale prøver regning 5.trinn Midt-Gudbrandsdalen Nasjonalt Oppland Nord-Fron Ringebu Sør-Fron Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3

59 Diagram 3.18 Nasjonale prøver regning 9.trinn 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Resultater nasjonale prøver regning 9.trinn Midt-Gudbrandsdal Nasjonalt Oppland Nord-Fron Ringebu Sør-Fron Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5 Vi ser at resultatene fra skriftlig eksamen i matematikk er lave, og viser en negativ utvikling de siste årene. Våren 2009 var gjennomsnittskarakteren 3,4. Foreløpige tall fra resultater etter skriftlig eksamen 2014 viser at gjennomsnittskarakteren i matematikk for Oppland er 2,9 noe som er likt med resultatet i Standpunktkarakterene i matematikk har vært relativt stabile de siste årene, og ligger noe over eksamensresultatene. Gjennomsnittskarakteren i standpunkt for Oppland var 3,4 våren Utfordringer Læringsmiljøet i barnehagen og skoler; hvordan kan man sikre at det er minimalt med erting og plaging av andre, og utvikle læringsmiljøer som fremmer trivsel og læring. Hvordan gi barn styrke til å sette grenser og si fra. Hvordan bruke forskning og kunnskap til å fastsette mål, prioritere tiltak og følge opp utviklingen slik at barn og unge får et enda bedre læringsmiljø og læringsutbytte. Forventninger Flere studier har vist at det er avgjørende for barns trivsel og læring å ha en god relasjon til de voksne i barnehagen/skolen. Ansatte i barnehage og skole må være gode relasjonsarbeidere. Skoler og kommuner må bruke resultatene fra Elevundersøkelsen, nasjonale prøver, kartleggingsprøver, eksamen, lokale rapporter og observasjoner til å vurdere hvordan opplæringen for elever kan bli bedre.

60 3.2 Folkehelse Nasjonale føringer Lov om Folkehelse har vært styrende for helsetjenesten siden januar Lov og etter hvert utarbeidede forskrifter, utfordrer kommuners planlegging og drift av tjenestene på nye måter. Større krav til tverrfaglig og tverrsektoriell samhandling, pålegger aktører på flere nivåer til å gi folkehelse fokus og inkludere temaet i kommunens alminnelige funksjoner. Loven forplikter kommunene til systematisk helsefremmende og forebyggende arbeid. Systematikk i dette arbeidet innebærer innsats på områder som planlegging på alle nivåer, ledelse og administrasjon og tjenesteyting innenfor mange fagfelt. Lov om Folkehelse utfordrer derfor tradisjonelle arbeidsmetoder. Folkehelsefeltet er i stadig utvikling. Melding til Stortinget 34 «Folkehelsemeldingen: God helse-felles ansvar» ble framlagt 26. april Dette er en stortingsmelding som stadig er like aktuell selv etter regjeringsskiftet. I stortingsmeldingen blir det presentert en samlet strategi for å utvikle en folkehelsepolitikk for vår tid. Meldingen presenterer nasjonale myndigheters oppfølging av føringer i folkehelseloven. Regjeringens mål for folkehelsearbeidet er fortsatt: Norge skal være blant de tre landene i verden som har høyest levealder Befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel og reduserte sosiale helseforskjeller Vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen For å nå de overordnede målene skal det gjennomføres tiltak på følgende områder: 1) Et helsefremmende samfunn 2) Helse gjennom hele livsløpet 3) Mer forebygging i helse- og omsorgstjenesten 4) Et mer kunnskapsbasert folkehelsearbeid 5) Sterkere virkemidler i folkehelsepolitikken og 6) Nasjonalt system for å følge opp folkehelsepolitikken. Et helsefremmende samfunn innebærer at politikk skal ivareta hensynet til folks helse på tvers av sektorer. Den skal bygge videre på den norske velferdsmodellen med universelle velferdsordninger, arbeidslinjen, deltakelse og inkludering. Kunnskap om sosial kapital og sosial støtte skal styrkes. Folks helse får større prioritet i steds og nærmiljøarbeid, ved planlegging av transportløsninger og ved sikring av godt inneklima i skoler og barnehager. Tiltak rettet mot barn og unge vektlegges. Folkehelsepolitikken skal bidra til bedre helse gjennom hele livsløpet og til gode overganger mellom faser i livet. Innsats rettes mot at barn/unge, yrkesaktive og eldre skal ha arenaer i livsfasene som er helsefremmende. Foreldres kompetanse skal styrkes. Kvalitet i barnehager/ skoler og helsestasjon/skolehelsetjeneste skal styrkes og videreutvikles. I denne sammenheng minner vi om barnevernet som en naturlig samarbeidspart. Denne tjenesten rår over gode muligheter for forebyggende helsearbeid for barn og unge. Partene i arbeidslivet oppfordres til å ta større ansvar for å bidra til helsefremmende arbeidsplasser. Aldring handler om eldre mennesker som ressurs i samfunnet og om å legge til rette for deltakelse og medvirkning. Helse- og omsorgstjenestene gjøres ansvarlig for å satse sterkere på forebyggende arbeid i tjenestene. Tjenestene skal tilpasse seg målene i samhandlingsreformen og helseutfordringer med livsstilssykdommer og kroniske lidelser. Styrking av helsestasjons- og skolehelsetjeneste er allerede nevnt. I tillegg er satsning på frisklivssentraler sterkt anbefalt.

61 Kunnskapsbasert folkehelsearbeid innebærer at en sterkere faglig forankring av folkehelsearbeidet skal bidra til bedre resultater og mer effektiv ressursbruk. Arbeid med kommunale helseoversikter, statistikk og styrket kunnskap om effektive folkehelsetiltak, samt evalueringsarbeid gir økt kompetanse i kommunene. Folkehelseperspektivet styrkes i aktuelle utdanninger. Utvikling av verktøy for å ivareta folkehelse på tvers av sektorer er viktig. Staten har gjennom folkehelseloven et lovfestet ansvar for nasjonalt folkehelsearbeid. Loven pålegger kommunene et større ansvar for forebyggende arbeid i helsetjenesten og for folkehelsearbeid på tvers av sektorer. Dette innebærer et behov for å styrke folkehelsearbeidet i kommunene. Regjeringen vurderer forløpende om økonomiske virkemidler kan tas i bruk mer effektivt for å få til en langsiktig styrking av arbeidet. Frivillig sektor, arbeidslivets organisasjoner, næringslivet og andre deler av det sivile samfunnet skal inviteres til å ta en større del av ansvaret for folkehelsa, gjennom gjensidig forpliktende avtaler. Stortingsmeldingen beskriver et nasjonalt system for å sikre systematisk og langsiktig oppfølging av folkehelarbeidet i tråd med prinsippene i folkehelseloven. Systemet skal bidra til bedre nasjonal samordning og å holde folkehelsearbeidet på den politiske dagsorden. Det viktigste elementet er forslaget om å legge fram en stortingsmelding om folkehelsepolitikken hvert fjerde år. I tråd med dette er det varslet en ny stortingsmelding på området våren Folkehelse og status i Oppland og regionen Folkehelseinstituttets folkehelseprofil for Oppland 2014 viser trekk ved fylkets folkehelse. Temaområdene er av folkehelseinstituttet valgt med tanke på mulighetene for helsefremmende og forebyggende arbeid. Dette utfordringsbildet er sammen med det lokale utfordringsbildet, fylkeskommunen og kommunene skal være rustet til å møte i tiden framover. Ugunstige trekk: Andelen med videregående eller høyere utdanning er lavere enn landsnivået Andelen barn (0-17 år) som bor i husholdninger med lav inntekt er høyere enn i landet som helhet. Lav inntekt defineres her som under 60 % av nasjonal medianinntekt. Andelen med psykiske symptomer og lidelser er høyere enn i landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. Positive trekk: Andelen som er fysisk inaktive på fritiden er lavere enn i landet som helhet, vurdert etter tall fra SSBs levekårsundersøkelse om helse, omsorg og sosial kontakt. Andelen 5-åringer med friske tenner ser ut til å være høyere enn i landet som helhet. For enkelte variabler er Oppland på landsnivået: Andelen som mottar uføreytelser i aldersgruppen år er ikke entydig forskjellig fra landsnivået. Andelen som opplever å ha sterk sosial støtte er ikke entydig forskjellig fra landsnivået, vurdert etter tall fra SSBs levekårsundersøkelse om helse, omsorg og sosial kontakt. Andelen med skader er ikke entydig forskjellig fra landsnivået, vurdert etter sykehusinnleggelser.

62 Andelen 10.- klassinger som trives på skolen er ikke entydig forskjellig fra andelen i landet som helhet. Andelen 5.- klassinger som er på laveste mestringsnivå i lesing er ikke entydig forskjellig fra landsnivået. Andelen som spiser både grønnsaker og frukt daglig er ikke entydig forskjellig fra landsnivået, vurdert etter tall fra SSBs levekårsundersøkelse om helse, omsorg og sosial kontakt. Andelen i aldersgruppa år som røyker daglig er ikke entydig forskjellig fra landsnivået, vurdert etter tall fra SSBs reise- og ferievaneundersøkelse. Forventet levealder for menn er ikke entydig forskjellig fra landsnivået. Andelen som vurderer egen helse som god eller meget god er ikke entydig forskjellig fra landsnivået, vurdert etter tall fra SSBs levekårsundersøkelse om helse, omsorg og sosial kontakt. Kommunene i Oppland har hittil hatt stort fokus på folkehelsearbeid sammenlignet med en del andre fylker. Kommunene i fylket ser ut til å være i gang med den lovpålagte oversikten over utfordringsbildet lokalt, jfr. Folkehelseloven 5. Forskrift om oversikt over folkehelsen angir at kommunens oversikt over folkehelsen skal ligge til grunn for det langsiktige folkehelsearbeidet i kommunen, et oversiktsdokument skal utarbeides hvert fjerde år og foreligge ved oppstart av arbeidet med planstrategi etter plan- og bygningsloven 7-1 og Helse og omsorg Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen trådte i kraft Målet med samhandlingsreformen er å forebygge mer, behandle tidligere og samhandle bedre. Pasienter og brukere skal få tidlig og god hjelp når de trenger det, nærmest mulig der de bo. De skal få rett behandling til rett tid på rett sted, gjennom et helhetlig og koordinert tjenestetilbud for helse og omsorg. Samhandlingsreformen skaper økt behov for tverrfaglighet. Personer som skal overføres til sykehjem eller andre kommunale tilbud blir tidligere skrevet ut fra sykehus. Disse pasientene vil ha et mer kompleks sykdomsbilde enn tidligere. For at kvaliteten på tjenestene skal kunne tilfredsstille nytt lovverk og forskrifter er det av betydning at kommunene øker ressursinnsatsen. Ny kommunal plikt er å etablere tilbud med øyeblikkelig hjelp-døgntilbud for pasienter som har behov for akutt hjelp eller observasjon. Plikten skal fases inn i perioden og skal gjelde for de pasientgrupper de selv har mulighet til å utrede, behandle eller yte omsorg for. Dette vil i hovedsak gjelde pasienter med kjente sykdommer som ved forverring av sin tilstand kan få en forhåndskjent og avtalt behandling. Dette krever at kommunene har fagmiljøer som har den kompetansen som skal til for at helsetjenesten skal kunne ha et større ansvar for innbyggernes helse. Behandling av psykisk sykdom og rusproblemer skjer i økene grad i kommunene fremfor på sykehus. Ut fra de tall som foreligger ser vi en økning både i antall konsultasjoner og pasienter hos fastlege. Det er også vekst i antall årsverk samlet for kommunalt arbeid med psykiske vansker og rus siste år. Et av målene med samhandlingsreformen er å styrke hjemmebasert tjeneste. Dette bidrar til at flere innbyggere kan få behandling i hjemmet i stedet for på sykehus. Fylkesmannen ber kommunene vurdere kompetansebehovet og iverksette tiltak for å sikre nødvendige ressurser og kompetanse. Interkommunalt samarbeid kan gi utviklingsmuligheter som sikrer en bred kompetanse og utnyttelse av ressursene.

63 Når det gjelder antall liggedøgn for utskrivningsklare pasienter i sykehus, var det i 2013 store variasjoner i kommunene, det var alt fra 1 til 168 liggedøgn. Meld. St. 29 ( ) Morgendagens omsorg er en mulighetens melding for omsorgsfeltet hvor fokusområder er: - mobilisere og ta i bruk samfunnets samlende omsorgsressurser på nye måter, - utvikle ny teknologi, ny kunnskap, -nye faglige metoder og endringer av organisatoriske og fysiske rammer, - støttet og styrke kommunens forsknings-, innovasjons- og utviklingsarbeid. Hensikten er å gi helse- og omsorgstjenestens brukere nye muligheter til å klare seg selv bedre i hverdagen til tross for sykdom, problemer eller funksjonsnedsettelse. Bakgrunnen er at de siste 20 årene har veksten av tjenestemottakere under 67 år vært stor. Nye yngre brukergrupper bringer med seg nye ressurser, krav og mestringsstrategier som etter hvert setter sitt preg på og bidrar til fornyelse av helse- og omsorgstjenesten Helsestasjons- og skolehelsetjeneste Barn er avhengige av at voksne tar omsorg for dem og ser til at de får gode oppvekstsvilkår. Helsestasjonen har en sentral plass i det helsefremmende og forebyggende arbeidet kommunen skal drive. Helsestasjonene har en unik kontaktflate. De ser nesten alle barn fra fødselen av, og de når grupper som de andre tjenestene ikke fanger opp. Helsestasjonen undersøker hvordan barnet utvikler seg fysisk, psykisk og sosialt, med standardiserte undersøkingsmetoder. Dermed kan helsestasjonen fange opp tidlige signaler på mistrivsel, omsorgssvikt og utviklingsavvik, og sette inn tiltak eller henvise videre. Helsestasjonen har også ei viktig oppgave med å styrke foreldre i foreldrerollen. I 2013 gjennomførte fylkesmennene et landsomfattende tilsyn med helsestasjonstjenesten til barn i alderen 0-6 år. Fylkesmennene konstaterte at mange kommuner hadde redusert anbefalt program for helsekontroller og/eller slått sammen kontroller, uten tilstrekkelig faglig vurdering av konsekvenser og uten nødvendige kompenserende tiltak. Ofte vart endringene grunngitt med ressursmangel. Når tiden mellom kontrollene øker, øker og risikoen for at skeivutvikling og dårlige levekår ikke blir oppdaget i tide. Tilsynet på området i fylkene i landet avdekket også mangelfullt samarbeid om barn med spesielle behov. Det var uklare ansvarsforhold, manglende avtaler og mangelfulle samarbeidsrutiner mellom helsestasjon og fastleger. Slike mangler kan føre til at barnet faller mellom to stoler og at ingen tar oppfølgingsansvar. Forsvarlig praksis krever at journalene er oppdaterte og utfyllende, og at nødvendig informasjon blir utvekslet mellom helsestasjon, allmennlegen og spesialisthelsetjenesten. Det landsomfattende tilsynet avdekte at i mange kommuner vart journaler ført ulikt, og journalnotatene var ofte ufullstendige. Deler av journalen kunne bli ført ulike steder, for eksempel på fastlegekontoret uten at helsestasjonen fikk kopi. Epikriser og brev vart ikke alltid skannet inn, men lagt i papirjournal. Verken papirjournal eller elektronisk journal viste til hverandre. Konsekvensen av slike mangler kan bli at nødvendig informasjon mangler, og at de som skal vurdere barnet og sette inn tiltak ikke ser hele bildet. Fylkesmennene rundt i landet konstaterte også ved dette landsomfattende tilsynet svikt i personvern. Informasjon om foreldrenes helse og privatliv ble flere steder notert i barnets journal, også der opplysningene ikke var direkte relevante for barnets helse og omsorg. Slik informasjon kan bli tilgjengelig for barnet når det blir myndig. Tilsynet avdekket mangel på kvalifiserte tolketjenester. Helsestasjoner bruker familiemedlemmer, venner og andre som tolk. Da kan man ikke være sikker på at viktige opplysninger blir korrekt oppfattet, og privatpersoner som ikke har taushetsplikt, kan få

64 informasjon som de ikke skal ha. Misforståelser på grunn av språkproblem og ukvalifisert tolking kan få alvorlige konsekvenser for helsen og utviklingen til barnet. Barn og foreldre har krav på informasjon på et språk de forstår. Dialog og samhandling mellom foreldre og helsepersonell er viktig for å utvikle gode helsestasjonstjenester og for å bygge gjensidig tillit. Tilsynet fant at de færreste kommunene innhentet, samt gjorde seg nytte av brukererfaringer i planlegging og kvalifisering av helsestasjonene. Fylkesmennene får få klager på helsestasjonstjenestene. En grunn kan være at foreldre ikke er kjent med at de kan klage på en forebyggende tjeneste. For å kunne styre og korrigere må kommuneledelsen kjenne tjenesten og sørge for jevnlig rapportering fra driften. Det landsomfattende tilsynet avdekket mangler i planleggingen og styringen av helsestasjonstjenesten. Tilsynet fant også at helsepersonellet ofte lar være å melde fra om feil og mangler i tjenesten, og at eventuelle meldinger ikke blir fanget opp og ikke får konsekvenser. Det fører til at personell slutter å sende avviksmeldinger etter ei tid. Fylkesmannen i Oppland utførte tilsyn på området i seks kommuner i fylket i Funn som ble gjort ved tilsyn på området i Oppland samsvarte i stor grad med de nevnte sentrale funnene som ble gjort i landet for øvrig. Tilsynet gir de aktuelle kommunene et grunnlag for forbedringsarbeid. Det var også av kommuner i Oppland som ble undersøkt, som ikke fikk påvist lovbrudd. Det viser at det er fullt mulig å oppfylle de kravene som er satt i lov og forskrift på helsestasjonsområdet. Fylkesmannen skal høsten 2014 gjennomføre atter tre tilsyn på området. Helsestasjonstjenesten er kommunens ansvar. Å ta tak i problemer tidlig er svært viktig for helsen og utviklingen til barna. Ellers øker risikoen for at utviklingsforstyrringer, sykdommer og dårlige oppvekstsvilkår ikke blir oppdaget. Helsestasjonen er en hjørnestein i forebyggende helsearbeid Lege- og fysioterapitjenester i sykehjem Kommunene er ansvarlig for å yte nødvendig helsehjelp til alle som oppholder seg i kommunen. Ansvaret innebærer blant annet å tilby forsvarlig helsehjelp, som legetjenester og hjemmebaserte tjenester. Kommunen skal i følge forskrift om internkontroll for sosial- og helsetjenesten foreta en lokal bemanningsvurdering og fastsette en lokal norm for legedekning i sykehjem. Det har vært en bred enighet om at innsatsen knyttet til legeårsverk i sykehjem har vært for lav.

65 Kilde: Kostra Nord-Fron og Sør-Fron ligger under gjennomsnittet i Oppland. Ringebu har hatt en stor økning i legetimer og ligger over gjennomsnittet i Oppland og på landsbasis, uten Oslo. Landsgjennomsnittet, uten Oslo er 0,47 legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem. Legedekning er et kvalitetsmål innenfor pleie og omsorgsektoren, tverrfaglig samarbeid mellom de ulike faggruppene innfor denne sektoren er avgjørende for god kvalitet på tjenestene. Fysioterapitimer i sykehjem Kilde: Kostra Kommunene i regionen har store svingninger i antall fysioterapitimer pr. beboer i sykehjem. Ringebu og Nord-Fron ligger over gjennomsnittet i Oppland og på landsbasis, uten Oslo. Sør-Fron har hatt en liten nedgang og ligger lavt i forhold til de andre kommunene i regionen. Gjennomsnittet på landsbasis, uten Oslo, er 0,37 fysioterapitimer pr. beboer pr. uke i sykehjem. Fysioterapitjenesten i kommunene er en viktig aktør i samhandlingsreformen. For at kvaliteten på tjenesten skal tilfredsstille det nye lovverket og de nye forskriftene bør kommunene øke ressursinnsatsen. Hjemmebaserte tjenester

66 Kilde: Kostra Samtlige kommuner i regionen ligger under gjennomsnittet i Oppland som er på 3,9 tildelte timer pr. uke, hjemmesykepleie. Nord-Fron og Ringebu har hatt en reduksjon av antall timer i hjemmesykepleie. Landsgjennomsnittet, uten Oslo er på 4,7 gjennomsnittlig antall tildelte timer pr. uke, hjemmesykepleie. Et av målene i samhandlingsreformen er å styrke hjemmebasert tjeneste. Dette bidrar til at flere innbyggere kan få behandling i hjemmet i stedet for på sykehus. Det er av betydning at kommunene prioriterer å få styrket hjemmebaserte tjenester Omsorgsplan Kompetanseløftet 2015 Omsorgsplan 2015 sin delplan Mestring, muligheter og mening ( ) beskriver kortsiktige og langsiktige mål for å møte framtidens omsorgsmuligheter. Viktige satsningsområder er demensplan 2015, Nevroplan 2015, kompetanseløftet 2015, nye årsverk og investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser. Demensplan 2015 «den gode dagen» har et mål om at alle kommuner bør tilby utredning, diagnostisering og medisinsk samhandling, aktivitetstilbud, opplysningsarbeid til pårørende, styrking av legetjenester i kommunene, bedre tilpassede botilbud og økt kunnskap og kompetanse om demens. Til tross for at over 80 % av pasientene på sykehjem har en demens så er kun 27,5 % av alle sykehjemsplasser i Oppland spesielt tilrettelagte for denne gruppen. I Demensplan er det et mål at alle kommuner innen 2015 tilbyr et dagaktivitetstilbud til personer med demens, og at kapasiteten øker betydelig. Regjeringen vil lovfeste kommunenes plikt til å tilby dagaktivitetstilbud til personer med demens når ordningen er bygget videre ut. Kommuner som skal etablere nye dagaktivitetstilbud for personer med demens kan søke om tilskudd. Det gis også tilskudd til de plassene som er etablert. Satsen pr. plass er i kr. Dette tilskuddet kan dekke utgifter knyttet til driften med unntak av personalkostnader. Fylkesmannen oppfordrer kommunene til å benytte seg av denne ordningen. Det er fortsatt mange kommuner i Oppland som ikke har etablert noe tiltak for å utrede og følge opp personer med demens. I en undersøkelse gjort i begynnelsen av 2014 er det kun 7 av kommunene i Oppland som har opprettet demensteam.

67 Pårørendeskoler er et satsingsområde. Forskning viser at informasjon, kunnskap og det å dele erfaringer med andre i lignende situasjoner gjør det enklere for pårørende å takle hverdagen. 18 av kommunene i Oppland har etablert pårørendeskole i perioden Flere kommuner planlegger pårørendeskole i løpet av høsten Mange av pårørendeskolene gjennomføres av Nasjonalforeninger for folkehelse sine demensforeninger. Statens gjennomsnittlige tilskuddsandel til heldøgns omsorgsplasser (sykehjem, omsorgsboliger og fellesareal) økes fra 35 til 50 % fra Rammen økes fra 2000 til 2500 boenheter. Nevroplan 2015 peker på tre hovedsatsningsområder. Et av målene er å synliggjøre brukere med nevrologiske skader og sykdommer og bidra til mer kunnskap og åpenhet på dette området. Det er viktig å ha fokus på egenmestring og brukerinnflytelse ved å bidra til meningsfulle hverdager for den enkelte, med rehabilitering i dagliglivet og dag-, aktivitets- og treningstilbud. Dette innebærer at det kommunale tjenestetilbudet må styrke den faglige bredde og legge større vekt på aktivisering, rehabilitering og bistand i hverdagen Kompetanseløftet 2015 Kompetanseløftet 2015 er et av tiltakene i demensplan Målsettingen er å sikre god rekruttering, høy kompetanse og stabil bemanning i omsorgstjenesten. Gjennom kompetanseløftet 2015 fikk fylkesmannen i Oppland tildelt midler til kompetanseheving med totalt 6.1 millioner. Midt-Gudbrandsdalen ble tildelt kr. Midlene er tildelt etter faste satser på bakgrunn av antall deltakere i ulike typer grunnutdanning og etterutdanning. I år var det øremerket midler til videreutdanning i geriatri/demens og legemiddelhåndtering. Nord-Fron søkte ikke om midler. Kommuner Tildelte midler Ringebu Sør-Fron Nord-Fron 0 Totalt Tabellene over viser i prosent andel årsverk i brukerrettet tjeneste med fagutdanning i Det gjengis tall for kommunene i regionen, sammenlignet med snittet for fylket.

68 3.4.5 Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 A - Region Midt-Gudbrandsdal Bruk av tvungen somatisk helsehjelp til pasienter som mangler samtykkekompetanse og som motsetter seg nødvendig helsehjelp. Antall vedtak i Midt- Gudbrandsdal 2013 Kommunale vedtak i Oppland i 2013 Alle vedtak i Oppland i Antall innkomne vedtak i 2013 Kilde: NESTOR og e-phorte Kommune Antall vedtak hittil i 2014 Endring Sør-Fron 0 2 Nord-Fron 5 1 Ringebu 0 0 Kommunale vedtak i Oppland Endring Totalt Antall vedtak hittil i år - tall pr Kilde: NESTOR og e-phorte Det har så langt kommet inn totalt 104 vedtak i Oppland pr Fylkesmannen har overprøvd og ferdigbehandlet 105 tvangsvedtak til nå. Av disse ble 11 opphevet og 4 endret etter innledende gjennomgang av vedtaket. Ved gjennomgang 3 måneder etter at vedtaket ble fattet, ble 3 vedtak opphevet og 1 vedtak endret. Mange vedtak har mangler. Fylkesmannen må innhente mer opplysninger for at vedtaket skal være gyldig etter lov og myndighetskrav, eller for at helsehjelpen skal kunne videreføres utover de 3 første månedene etter at vedtaket er fattet. De fleste kommunale vedtak er fattet på sykehjem. Resten er fattet av fastlege, i hjemmebasert omsorg og i tilrettelagte tjenester. De ikke-kommunale vedtakene er fattet i den fylkeskommunale tannhelsetjenesten og i Sykehuset Innlandet HF, gjerne i samarbeid med kommunen. Fylkesmannen ser at det feilaktig blir fattet vedtak etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 A, for tvungen bruk av psykofarmaka overfor pasienter som har psykoser og som samtidig er demente. Tvungen behandling av psykisk sykdom skal hjemles i lov om psykisk helsevern. Fylkesmannen ser at det er en utfordring for kommunene å sørge for tilstrekkelig kompetanse blant helsepersonell rundt bruken av tvang, og å få på plass gode styringssystemer. Vi ser også at det er en utfordring for virksomheten å sikre felles opplæring for leger og pleiepersonell, noe som er en forutsetning for felles forståelse og praktisering av lovverket. Når det fattes tvangsvedtak om henvisning fra kommunen til helseforetak kreves det gode samarbeidsrutiner med helseforetaket. Det har ikke vært gjennomført tilsyn på dette området i 2013, bortsett fra ett stikkprøvetilsyn Omsorgslønn Omsorgslønn er hjemlet i 3-6 i lov om kommunale helse- og omsorgtjenester. Bestemmelsen lyder slik: «Kommunen skal ha tilbud om omsorgslønn til personer som har et særlig tyngende omsorgsarbeid.»

69 Det følger av lovens ordlyd at kommunene har plikt til å kunne tilby omsorgslønn til den som utfører særlig tyngende omsorgsarbeid. Ordningen omfatter både frivillige omsorgsgivere uten omsorgsplikt og foreldre som har omsorgsplikt for sine mindreårige barn. Omsorgslønn er ikke en individuell rettighet for kommunens innbyggere. Etter ny pasient- og brukerrettighetslov 2-8 kan den som utfører særlig tyngende omsorgsarbeid kreve å få et vedtak fra kommunen. Vedtaket omhandler hvilke tjenester vedkommende kan forvente å få fra kommunen, som kan lette omsorgsbyrden og hva tiltakene skal bestå i. Bestemmelsen, som er en videreføring av 4-4 i gjeldende lov om sosiale tjenester, gir imidlertid ikke omsorgsgiver eller bruker en konkret rett til tjenester. Pleietrengende med pårørende som mottok omsorgslønn: Nord-Fron Sør-Fron Ringebu Folkemengde Andel mottakere i forhold til folkemengde i ,17 0,19 0, Kilde: Kostra 2014 Fra 2012 til 2013 har pleietrengende med pårørende som mottok omsorgslønn økt fra 5 til 6 personer i Sør-Fron, det var en prosentvis økning med 20 %. Nord-Fron og Ringebu hadde ingen endring. Det har vært en økning i Oppland fra 2012 til 2013 med 6,7 % fra 314 til 335, og ellers i landet (uten Oslo) med 1,3 %, fra 8890 til I 2013 var Sør-Fron den kommunen i regionen som hadde størst andel mottakere i forhold til folkemengde.

70 3.4 Sosiale tjenester Lov om sosiale tjenester i Arbeids- og velferdsforvaltningen er grunnlaget for sosiale tjenester til innbyggerne. Følgende diagram viser netto driftskostnader til sosialtjenesten pr. innbygger år og korrigerte driftsutgifter pr. sosialstønadsmottaker i Kilde: Kostra 2014 Ringebu hadde høyere driftskostnader pr. stønadsmottaker i sosialtjenesten, enn de andre kommunene i regionen og i landet (uten Oslo). Nord-Fron hadde høyest netto driftskostnader pr. innbygger år i regionen Økonomisk stønad sosialhjelp Lov om sosiale tjenester i Nav er grunnlaget for sosiale tjenester til innbyggerne. Økonomisk stønad hjemles i lov om sosiale tjenester i NAV. Kilde: Kostra 2014

71 Som vi ser av diagrammet ovenfor hadde alle kommunene i regionen en økning i gjennomsnittlig utbetaling pr. stønadsmåned. Kommunene hadde også en økning i gjennomsnittlig stønadslengde pr. mottaker mellom 18 og 24 år. Nord-Fron og Ringebu hadde en reduksjon i gjennomsnittlig stønadslengde for mottakere mellom 25 og 66 år. Andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde i perioden 2012 til 2013 økte fra 46,2 til 48,2 i Nord-Fron, fra 19,3 til 35,1 i Sør-Fron og fra 44,1 til 45,7 i Ringebu (Kilde: Kostra 2014) Bemanning i sosialtjenesten Kilde: Kostra 2014 Av ovenstående diagram ser vi at i perioden 2012 til 2013 hadde Nord Fron en økning i årsverk, Ringebu hadde en reduksjon og Sør-Fron ingen endring. Antall sosialhjelpsmottakere økte i Sør-Fron, og ble redusert i Nord-Fron og Ringebu. Ellers i landet (uten Oslo) har det vært en reduksjon i årsverk i sosialtjenesten pr innbygger. Tilsyn med tema fra lov om sosiale tjenester i NAV i I Midt-Gudbrandsdalsregionen hadde Fylkesmannen tilsyn med Sør-Fron kommune i Systemrevisjonen omfattet følgende områder: Kommunens ansvar for å sikre forsvarlig tildeling og gjennomføring av kvalifiseringsprogram (KVP). Det ble gitt ett avvik: Sør-Fron kommune sikrer ikke gjennom styring og kontroll at tildeling og gjennomføring av KVP er forsvarlig.

72 3.4.3 Kvalifiseringsprogrammet (KVP) Kvalifiseringsprogrammet (KVP) er regjeringens viktigste tiltak for å bekjempe fattigdom og fremme overgang til arbeid. Formålet med KVP er å forsterke innsatsen overfor personer som i dag er avhengig av sosialhjelp over lengre tid, eller står i fare for å komme i denne situasjonen. Målet med programmet er å fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet ved hjelp av tettere og mer forpliktende bistand og oppfølging - også i tilfeller der veien fram kan være relativt lang og usikker. De som fyller kriteriene for deltagelse har en juridisk rett til å få innvilget et individuelt program. Status antall deltakere på KVP i NAV i Oppland pr. 31. desember 2013 var 168 deltakere. I gjennomsnitt hadde Oppland 159 deltakere i 2013, dette er betydelig lavere enn 254 deltagere som forventet. Tilbakemeldingene fra NAV-kontorene viser ulike begrunnelser for hvorfor antallet er lavere enn forventet. Det kan skyldes at man ikke har nok ressurser til å gå inn og arbeide med kartlegging, motivasjon og oppfølging av deltakere. Kontorene har ikke god nok oversikt over potensielle deltakere. Kvalifiseringsprogrammet er ikke på dagsorden og det må forankres i kommunens ledelse. NAV-forum vedtok høst 2013 en strategiplan for KVP hvor målgruppen var kommunens administrative ledelse og folkevalgte organer. Samtidig som antall deltakere har gått ned og er mindre enn forventet, har 50 % av de som avslutter KVP hatt overgang til arbeid eller aktivitet. I Midt-dalen ligger de under dette snittet, med litt over 30 % overgang til arbeid eller aktivitet. Rettigheten til KVP er hjemlet i Lov om sosiale tjenester i NAV (sosialtjenesteloven). Fylkesmannen skal drive opplæring i sosialtjenesteloven med tilhørende forskrifter og rundskriv ut mot NAV, der kompetanse- og utviklingsaktiviteter skal koordineres med NAV Fylke. I denne sammenheng, ble det gjennomført 2 samlinger spesielt rettet mot KVPkoordinatorene i NAV-kontorene i løpet av Fylkesmannen har også hatt felles opplæring/samlinger med NAV Oppland, der KVP har vært en del av dagsordenen. Tall for Midt-dalen i perioden 1. januar desember 2013: Kontor Søknader Vedtak Avslag Deltakere pr Avgang: grunnet flytting Gjennomførte program Ringebu Sør Fron Nord Fron Tallene gjelder faktiske søknader mottatt og vedtak fattet i perioden Deltakere i KVP i perioden 1. januar 31. desember 2013: Kontor Resultat 2013 Forventet antall Avvik Ringebu Sør Fron Nord Fron Resultat og forventet antall er oppgitt i gjennomsnitt pr. mnd. i perioden. Stans

73 Hva deltagerne med gjennomførte/planmessig avviklede kvalifiseringsprogram gikk til i 2013: Fokus 2014: Fokuset for Fylkesmannen videre inn i 2014 vil være riktig bruk av KVP, for å påse at de som har lovhjemlede rettigheter til programmet får tilbud om dette. Fylkesmannen vil her ha spesielt fokus mot kommuner med få deltagere i KVP. I dialog med kommunene vil Fylkesmannen i samarbeid med NAV Fylke ha oppmerksomhet mot at NAV kontorene benytter de tildelte rammemidler for KVP, og mot hvordan disse midlene brukes. Videre vil Fylkesmannen ha fokus på innholdet og kvaliteten i de tildelte programmene.. Fylkesmannen er her spesielt interessert i de gode grepene som tas i enkelte kommuner, slik at disse kan deles med flere.

74 3.5 Barnevern Det norske samfunnet har påtatt seg et ansvar for å sikre at også de barna som ikke får den omsorgen de trenger i sin familie skal få en best mulig barndom og oppvekst. Kommunene er pålagt å følge nøye med i de forhold barn lever under og har ansvar for å finne tiltak som kan forebygge omsorgssvikt og atferdsproblemer. Dette skal gjøres så tidlig som mulig slik at varige problemer kan unngås. Kommunens barnevern har både en rett og en plikt til å undersøke dersom de finner grunn til bekymring for et barns omsorgssituasjon. Utgangspunktet for en barnevernssak er at noen melder inn bekymring for et eller flere barn. Midt-Gudbrandsdalsregionen mottok 42 bekymringsmeldinger 2. halvår Det er grunn til å tro at mange barn lever under omsorgssvikt uten at barnevernet noen gang blir kontaktet. Dette kan ha flere årsaker, noen kan være usikre på hvordan de kan gå frem og hvem de kan kontakte dersom de uroer seg for et barn. Dette gjelder både privat personer og offentlige ansatte. Fylkesmannen gjennomførte i 2011 en kartlegging av helsepersonells meldeplikt til barnevernet (jf. Lov om helsepersonell 33), der det fremkom at det var en lav meldingsfrekvens fra helsepersonell til kommunalt barnevern. Kartleggingen fikk oppmerksomhet nasjonalt, og Fylkesmannen videreførte dette arbeidet i Resultatene for 2013 viser en nedgang i helsepersonells meldeplikt til barnevernet generelt i fylke. Når barneverntjenesten mottar en bekymringsmelding er de lovpålagt å gjennomgå denne i løpet av en uke. De vil da vurdere om det er grunnlag for iverksette en undersøkelse eller om meldingen åpenbart er urimelig og dermed kan henlegges. Barnevernet er pliktig til å gå videre med en undersøkelse dersom det er rimelig grunn til å anta at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak etter barnevernlovens kapittel 4. I praksis betyr dette at terskelen for undersøkelsesplikten i barnevernet er lav. Retten og plikten for å undersøke gjelder ikke bare forhold som allerede har oppstått, men også der barnet antas å kunne påføres skade på sikt. Gjennom barnevernets undersøkelse som skal gjennomføres innen tre måneder, i særlige tilfeller utvides til seks måneder, skal barnets situasjon belyses og kartlegges best mulig. Midt-Gudbrandsdalsregionen mottok 36 nye undersøkelser i 2. halvår En undersøkelse kan ha tre mulige utfall; Henlegges. Regionen henla 14 saker 2. halvår Hjelpetiltak. Regionen hadde i pr , 81 barn med hjelpetiltak fra kommunene. Omsorgsovertagelse. Regionen hadde pr omsorgen for totalt 14 barn. Barneverntjenesten har ansvar å følge opp de barn som bor i fosterhjem og på institusjon Statlig styrkning av det kommunale barnevernet I 2014 ble den statlige styrkningen videreført, i Oppland videreføring av midler til 26,2 stillinger i det kommunale barnevernet. I tillegg til videreføringen ble det gitt midler til en ytterligere styrkning med 5 stillinger til barneverntjenester i Oppland, totalt 31,2 stillinger. Kommunene kunne i tillegg til stillingsressurser søke om kompetanse- og samhandlingstiltak.

75 Stillinger 2. Halvår 2010 Kommune Vedtatte fagstillinger Fagstillinger besatt Merkantile stillinger antall Merkantile stillinger besatt Nord-Fron 3,5 3,5 0 0 Ringebu 2,3 2,3 0,1 0,1 Sør-Fron 1,3 1,3 0,1 0,1 Totalt 7,1 7,1 0,2 0,2 Stillinger 2. Halvår 2013 Kommun e Vedtatte fagstillinge r Fagstilling er besatt Nord- Fron 4 4 Merkantil e stillinger antall Merkantil e stillinger besatt 0 0 Kompetansetilta k fagstillinger 8 Stillinger Statlig styrking (pr ) Ringebu 2,85 2,85 0,3 0,3 9 0,8 Sør-Fron 1,95 1,95 0,1 0,1 9 0,3 Totalt 8,8 8,8 0,4 0,4 26 1,6 Kilde: kommunenes halvårsrapportering til BLD pr og Tabellene over (2. halvår 2010 og 2. halvår 2012) viser antall opprettede stillinger og antall besatte stillinger før og etter kommunene ble tildelt midler i den statlige styrkningen av barnevernet. Tabellene viser at kommunene har økt bemanningen ifølge den statlige satsningen, hvor regionen ble tildelt 1,6 stillinger pr Regionen har totalt økt bemanningen med 1,7 vedtatte stillinger Rapporteringer fra Midt-Gudbrandsdalsregionen Fylkesmannen følger kommunene gjennom kommunenes kvartal- og halvårsrapporteringer fokuset er hvor lang tid kommunene bruker på en undersøkelse, det vil si hvor lenge må et barn vente på hjelp. Her er det lovkrav kommunene forholder seg til, og som Fylkesmannen måler kommunen opp mot. I tabellene under synliggjøres kommunens situasjon og hva kommunen rapporterer på. Fylkesmannen følger opp kommuner som utpeker seg i negativ retning over tid, jf. barnevernloven 2-3 og 6-9. Undersøkelser 1. Halvår 2013 Kommune Ant. nye undersøkelser Ant. avsluttede undersøkelser % henlagt % fristoversittelser Nord-Fron ,6 44,4 Ringebu Sør-Fron ,6 57,1 Totalt ,7 % snitt 33,8 % snitt 14,3 % Lands 0,5

76 Kilde: kommunenes halvårsrapportering til BLD pr snitt Undersøkelser 2. Halvår 2013 Kommune Ant. nye undersøkelser Ant. avsluttede undersøkelser % henlagt % fristoversittelser Nord-Fron ,6 44,4 Ringebu ,5 0 Sør-Fron ,9 0 Totalt % snitt Kilde: kommunenes halvårsrapportering til BLD pr ,8 % snitt 13,5 % lands snitt Tabellene viser at regionen samlet sett har en økning i antall nye undersøkelser og nedgang i antall avsluttede undersøkelsessaker. Henleggelsesprosenten har i snitt gått ned og regionen har færre fristoversittelser. Kilde: kommunenes halvårsrapportering til BLD pr Diagrammet viser belastningsfaktorer i barnevernet, det vil kunne variere noe i fordeling av belastning ut fra organisering av tjenestene, da noen av kommunene er organisert etter såkalt generalist modell, mens andre kommuner spesialiserer seg i team. Som det fremkommer av diagrammer er det forskjeller blant kommunene. Sør-Fron har 11,3 barn i hjelpetiltak pr besatt fagstilling, mens Nord-Fron har 9,25 pr besatt fagstilling.

77 Kilde: KOSTRA pr.1. juli 14 Diagrammet over viser netto driftsutgifter pr innbygger, pr innbygger 0-17 år og pr barn i barnevernet. Som det fremkommer av diagrammet er det forskjeller; Sør-Fron 1366 pr innbygger, mens Ringebu har Snittet i Oppland er 1587 og får landet uten Oslo er det Netto driftsutgifter pr barn i barnevernet har Nord-Fron , mens Sør-Fron har Kilde: KOSTRA pr.1. juli 14 Diagrammet viser barn med undersøkelse og andel barn med barnevernstiltak i forhold til antall innbyggere 0-17 år. Det fremkommer og netto driftsutgifter pr barn i barnevernet. I Sør- Fron er det 1,8 barn med undersøkelse i forhold til antall innbyggere 0-17 år, mens i Nord- Fron er det 2,9 barn med undersøkelse i forhold til antall innbyggere 0-17 år. Nord-Fron har 6,6 barn med barneverntiltak i forhold til innbyggere 0-17 år, mens Ringebu har 4,9 barn med barneverntiltak i forhold til innbyggere 0-17 år.

78 Kilde: KOSTRA pr.1. juli 14 Diagrammet viser antall barn som er plassert av barnevernet med tiltak gjennom året, og situasjonen ved årets utgang. Det er delt opp i barns som er plassert av barnevernet med tiltak og barn som ikke er plassert av barnevernet med tiltak. Nord-Fron har 15 barn som er plassert av barnevernet med tiltak, mens i Ringebu og i Sør-Fron har kommunene 9 barn som er plassert av barnevernet med tiltak. Nord-Fron har 61 barn som ikke er plassert av barnevernet med tiltak, mens Sør-Fron har 25 barn som ikke er plassert av barnevernet med tiltak. Situasjonen ved årets utgang viser at Nord-Fron har 41 barn i tiltak, mens Ringebu har 23 barn i tiltak. Kilde: KOSTRA pr.1. juli 14 Som diagrammet over viser har det vært en økning i nettodriftsutgifter pr innbygger 0-17 år, barneverntjenesten. Regionen har i snitt hatt økning i sine netto driftsutgifter, og ligger under gjennomsnittet i Oppland.

79 Diagram F, Ressursfordeling (andel av netto driftsutgift) Kilde: KOSTRA pr.1. juli 14 Diagrammet viser netto driftsutgifter i barnevernet, fordelt på saksbehandling, barn som bor i sin opprinnelige familie og barn som bor utenfor sin opprinnelige familie. For ordens skyld gjør vi oppmerksom på at hjelpetiltak kan omhandle begge de sistnevnte grupper. Vi ser at det er store forskjeller i hvordan driftskostnadene fordeler seg i de enkelte kommuner. Sør-Fron bruker 64 % av ressursene på barn som bor utenfor sin opprinnelige familie, mens Nord-Fron bruker 43 % av ressursene på det samme. Sør-Fron kommune bruker 8,6 % av driftsutgiftene på barn som bor i sin opprinnelige familie, mens Ringebu bruker 23,9 % av ressursene på dette området. Nord-Fron bruker 38 % til saksbehandling, mens Sør-Fron bruker 27,3 %. I 2013 og i 2014 gjennomførte fylkesmennene landsomfattende tilsyn med kommunenes arbeid med barn i fosterhjem. Fylkesmannen avdekket svikt i 5 av 6 tjenester på dette området, tjenestene sviktet ofte på dokumentasjon av sine tjenester. Hovedutfordring: Videreutvikle kompetansen lokalt i barneverntjenestene. Opprette og/eller videreutvikle lokale løsninger som styrker tjenestene gjennom tverrfaglig samarbeid i og på tvers av kommunene, og/eller interkommunale samarbeid.

80 3.6 Tilsyn helse og sosial Tilsyn med helse- og omsorgstjenester, barnevern i kommunene, og sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen, utføres etter flere metoder, herunder systemrevisjoner og stikkprøver på utvalgte områder. Ved systemrevisjoner fokuseres på hvordan virksomhetene er styrte og ledet. Dette innebærer bl. a.: Om det er tilstrekkelig oppmerksomhet på risiko for svikt på områder der svikt kan få alvorlige konsekvenser for pasienter og brukere. Om driften er i samsvar med gjeldende lov-/forskriftskrav når det gjelder å innfri befolkningens rettigheter. At tilsynet skal vurdere om kravene i lovgivingen blir etterlevd gjennom et planlagt og synlig styringssystem, og at det ikke er tilfeldigheter eller individuelt fastsette standarder som sikrer tjenestene. Tilsynsrapporter fra Fylkesmannen er offentlige og skal brukes aktivt i dialogen mellom tilsynsorganet og den virksomhet det er ført tilsyn med. Tilsynsrapporter fra andre kommuner skal i tillegg være et hjelpemiddel for tilsvarende virksomheter til å vurdere sin egen tilstand og finne ut om de yter tjenester i henhold til de myndighetskrav som gjelder. Det ble i 2013 gjennomført 26 systemrettede tilsyn med kommunene i Oppland (2012: 32 tilsyn), samt 6 tilsyn i spesialisthelsetjenesten og barneverninstitusjoner/omsorgssentra (12 i 2012). I tillegg kommer individrettede tilsyn i barneverninstitusjonene/omsorgssentra for enslige mindreårige asylsøkere. Det er verdt å merke seg at det i hele 17 av de 26 tilsynene i kommunene - dvs. 65 % - ble avdekket lovbrudd. Når det avdekkes lovbrudd, gjør Fylkesmannen en vurdering av styringssystemet knyttet til den virksomhet lovbruddet er avdekket i. Denne vurderingen framkommer som et eget kapittel i tilsynsrapportene. Kommune Nord-Fron Ikke tilsyn dette året Ikke tilsyn dette året Sør-Fron Ikke tilsyn dette året Legemiddelhåndtering, forebygging og behandling av underernæring til eldre hjemmeboende pasienter som har vedtak om hjelp til legemiddelhåndtering. Ett lovbrudd avdekket. NAV: Kvalifiseringsprogram met. Lovbrudd avdekket. Oppfølging av tidligere tilsyn medikamenthåndtering og ernæring i hjemmetjenestene. Lovbrudd avdekket nok en gang. Ringebu - Sosiale tjenester i Ikke tilsyn dette året Oppfølging av barn i arbeids- og fosterhjem velferdsforvaltningen (vertskommune). (Nav)*. Lovbrudd avdekket. - Helsestasjon 0-6 år. Saksbehandling av Lovbrudd ikke avlasting til eldre*. avdekket. Helse- og omsorgslov kap. 9. Lovbrudd avdekket. Tabellen viser tilsyn i regionen med tema og resultat i 2011, 2012 og 2013.

81 4 Kommunen som samfunnsaktør 4.1 Miljø Kommunen som miljømyndighet Innledning Kommunene har over tid fått mer ansvar og oppgaver som myndighet på miljøområdet, etter mange kommuners eget ønske. Det har vært et mål at miljømyndigheten skulle ha større nærhet til utfordringene lokalt, samt å ansvarliggjøre lokale myndigheter. Ansvaret innebærer utfordringer når det gjelder å bygge opp kompetanse og sette av ressurser til å ivareta myndighetsrollen. Kommunene har i tillegg en rekke plikter på miljøområdet der Fylkesmannen eller andre er miljømyndighet. Fylkesmannen er opptatt av å bidra til at kommunene kan ivareta disse oppgavene på en best mulig måte. Miljødirektoratet gjennomfører i samarbeid med fylkesmennene landsdekkende undersøkelser av kommunenes bruk av sin miljømyndighet. Målet er å få kunnskap om kommunenes utøvelse av myndigheten, samt eventuelle mangler i regelverket. På andre områder kan kommunene velge å gjennomføre miljøtiltak og selv bestemme hvor høyt eller lavt de ønsker å legge lista. Slike oppgaver er viktige, men ikke tema her. Ansvarsområder, kompetanse og ressurser Kommunenes ansvarsområder som miljømyndighet Kommunene har myndighetsansvar etter 13 av i alt 20 miljølover, enten direkte gjennom loven eller etter delegasjon fra Klima- og miljødepartementet. Kommuneundersøkelsene, som er gjennomført siden 2008, viser at mange kommuner sliter med å innfri alle oppgavene. Klima- og miljødepartementet har derfor sammen med underliggende etater etablert nettstedet Miljøkommune.no. Nettstedet gir en oversikt over kommunens myndighet og oppgaver etter de lover og regler som sorterer under Klima- og miljødepartementet, med konkret hjelp til hvordan oppgavene kan løses. Se film om Miljøkommune.no Presentasjon av Miljøkommune.no Hovedmålgruppen for Miljøkommune.no er saksbehandlere i små og mellomstore kommuner, men nettstedet er også tenkt å være til hjelp for mellomledere, etatsledere, rådmenn, ordførere og lokalpolitikere knyttet opp mot plan-, miljø- og tekniske utvalg.

82 Miljøvedtaksregisteret Den 1. april 2014 trådte forskrift om Miljøvedtaksregisteret i kraft. Miljøvedtaksregisteret er et offentlig register som skal inneholde forskrifter og enkeltvedtak etter naturmangfoldloven. Formålet med registeret er å gi allmenheten informasjon om vedtakene som treffes innenfor utvalgte miljøområder. I Miljøvedtaksregisteret kan enhver søke på vedtak og lage statistikk, blant annet på tillatelser og avslag. Det er også mulig å abonnere på vedtak. Kommunene kan dra nytte av registeret, både for å holde oversikt over forvaltningspraksis og for å finne eksempler på vedtak og vurderinger. Kommunen skal registrere vedtak som berører forekomster av utvalgte naturtyper innen tre virkedager etter at vedtaket er fattet. Kommuner som har forvaltningsansvar for verneområder skal i tillegg registrere vedtak som berører verneområdene. Kommunenes kompetanse og ressurser Å inneha en god miljøfaglig kompetanse i den lokale miljøforvaltningen er særdeles viktig. En målrettet satsing på et helhetlig kommunalt miljøvern startet opp i 1987 og i perioden ble øremerkede midler stilt til rådighet for å lønne en egen miljøvernleder alle kommuner. Etter at midlene ble lagt inn i rammetilskuddet fra staten har antall miljøvernledere gått drastisk tilbake. Kommunenes ansvar på miljøområdet er i stor grad sektorovergripende, og må derfor integreres i de enkelte sektorer og fagetater i kommunen. Fylkesmannen har likevel sett med noe bekymring på utviklingen. Sett fra vår side er det til dels store forskjeller mellom kommunene avhengig av om de har egne dedikerte fagpersoner med miljøkompetanse eller ikke. Fylkesmannen har til kommunebildene 2014 bedt alle kommunene i Oppland om en tilbakemelding på hvor mange årsverk de har for å ivareta myndighetsansvaret på miljøområdet, samt hvordan dette er organisert. Resultatene for Nord- Gudbrandsdalsregionen vises i tabellen nedenfor. Tabell: Oversikt over antall årsverk for oppfølging av myndighetsansvaret på miljøområdet i kommunene pr. august 2014, samt organisering av ansvarsområdet. Kommune Antall årsverk Organisering Nord-Fron 0,7 årsverk De forskjellige miljøoppgavene er vesentlig lagt til avd. for areal og næring. Sør-Fron 0,5 årsverk Miljøoppgavene er lagt til miljø, teknisk og næring. Ringebu 0,5 årsverk 0,5 årsverk 50 % av miljøansvaret er lagt til plan- og teknisk som er knyttet til regulerte områder. 50 % av miljøoppgavene er lagt til Midt- Gudbrandsdal landbrukskontor. Dette gjelder areal som ligger utenfor regulerte områder.

83 Tolv kommuner i Oppland er hittil undersøkt på sin utøvelse av miljøvernmyndighet innen visse tema (se tabell nedenfor). Formålet er å skaffe oversikt over situasjonen i kommunene og stimulere til at kommunene følger opp det ansvaret de har på en god måte. Resultatene fra undersøkelsen rapporteres til Miljødirektoratet og derfra videre til Klima- og miljødepartementet. Tabell: Tema og undersøkte kommuner i Oppland. År Tema Undersøkte kommuner 2008 Friluftsloven; stengsler for allmennheten langs vann og vassdrag. Forurensningsloven; forsøpling og ulovlige avfallsfyllinger Motorferdsellovgivningen; dispensasjoner og lokale forskrifter. Forurensningsloven; utslipp fra avløpsanlegg under 2000 personenheter Naturmangfoldloven; synliggjøring av prinsippene i Forurensningsloven; opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider Forskrift om organisk gjødsel, reglene for lagring og bruk av husdyrgjødsel; godkjenning av lager, pålegg om tiltak, dispensasjoner. Østre Toten Lunner Vestre Slidre Skjåk Vang Gausdal Nord-Aurdal Sel Lillehammer Gran Lunner Jevnaker Resultater fra de tidligere kommuneundersøkelsene ( ) er grundig omtalt i kommunebildene 2012 som du kan finne her. Hovedinntrykket fra undersøkelsene er at kommunene mangler tilstrekkelige ressurser for en fullgod oppfølging av sitt myndighetsansvar på miljøområdet.

84 4.1.2 Biologisk mangfold Kunnskapsgrunnlaget Et godt kunnskapsgrunnlag er nødvendig for å sikre en god arealplanlegging, og det er i løpet av de siste årene gjennomført kartlegging av ulike naturtyper og arter i regionen. Naturbase inneholder bl.a. naturtyperegistreringer og er et viktig verktøy i forvaltningen. Det samme gjelder Artskart som bl.a. gir informasjon om funn av rødlistearter og fremmede arter og Vannmiljø, som inneholder opplysninger om arter i vann og vassdrag. Det er ønskelig at basene skal være så oppdaterte som mulig, men det er også viktig at rapporter o.l. fra nylige kartlegginger vurderes i arealplanleggingen, da det kan ta litt tid før ny informasjon er tilgjengelig i basene. Det er Fylkesmannen som sørger for kvalitetssikring av data til Naturbase, og det er derfor viktig at kommunene melder fra om nye registreringer som gjøres lokalt, samt feilregistreringer og mangler i eksisterende datasett. Dersom kommunene gjør karlegging av arter eller naturtyper på eget initiativ bør det legges inn i oppdraget at data for arter skal importeres til Artskart, og at data for naturtyper skal følge kravene for import til Naturbase. Data som skal inn i Naturbase kan deretter oversendes Fylkesmannen for kvalitetssikring og innlegging. Viktige naturtyper Tabellen under gir en oversikt over naturtyper som kan framheves som viktige og spesielle for Midt-Gudbrandsdalen, og som regionen har et spesielt ansvar for. Slåttemark har status som «utvalgt naturtype», det vil si at naturtypen gjennom egen forskrift etter naturmangfoldloven er valgt ut med den hensikt å gi den økt beskyttelse. Tabell: Oversikt over viktige naturtyper i Midt-Gudbrandsdalen, og som regionen har et spesielt ansvar for. Naturtype Elve- og bekkekløfter Flommarker, evjer og våtmarker Hagemarker, sørvendte berg og rasmarker Slåttemark (utvalgt naturtype) Kommentar Midt-Gudbrandsdalen har mange elve- og bekkekløfter av svært stor verdi for biologisk mangfold, og kommunene i regionen har et internasjonalt ansvar for å ta vare på disse kløftene. Kløftene gir et helt spesielt livsmiljø, som igjen gir livsmuligheter for mange truete og sårbare arter, bl.a. lav og moser. Hogst og vannkraftutbygging kan endre det fuktige miljøet, og det er derfor særlig viktig at kløftene skjermes mot slike inngrep. Gudbrandsdalslågen er det vassdraget i Oppland som har størst naturfaglig verdi, med sine flommarker, flommarkskoger, evjer og våtmarker. Verdiene er i stor grad knyttet til vassdragets kompleksitet og store variasjon i livsmiljø. Flommarkskog og elverørsamfunn bestående av bl.a. mandelpil, doggpil, gråor og klåved er særlig spesielle for regionen. Flommarksmiljøene i disse tre kommunene har internasjonal verdi. Det vil være svært viktig å sikre disse naturtypene, spesielt i forbindelse med den pågående utbyggingen av E6. Disse naturtypene finnes flere steder i regionen, og er bl.a. viktige hekkeområder for rovfugl og viktige leveområder for en spesiell og verdifull insektfauna som regionen er kjent for. Stordalen Solbrålia i Nord- og Sør-Fron er kjent som en særdeles interessant lokalitet. Området består av sørvendte berg- og rasmarker på kalkrik grunn, og er tilholdssted for rødlista insektarter og en variert flora. Bl.a. har den store apollosommerfuglen tilhold her. Mange insekter har sin nordgrense i Norge i dette området, og det er viktig at det bevares intakt og skjermes for inngrep. Det er per juni 2014 registrert ei slåttemark i Nord-Fron (Snubbslåa) og to i Ringebu (Godlia og Flausetra), og det er behov for bedre kartlegging av naturtypen i regionen. Verdiene i naturtypen er preget av aktiv drift og hevd, og det må gjerne iverksettes skjøtselstiltak for å ivareta disse. Naturen i regionen karakteriseres ellers av partier med barskog og fjellbjørkeskog. Verdifulle naturområder er godt ivaretatt gjennom flere naturreservater, Rondane og Langsua nasjonalparker. Kulturlandskapet Frya Hundorp er også et verdifullt område for biologisk mangfold. Her er en mosaikk av sørberg, naturbeitemark, hagemark og dammer viktige biotoper for lav, karplanter og fugl.

85 Viktige arter Det er vanskelig å trekke fram alle sjeldne og truete arter i regionen, men i tabellen under nevnes et utvalg som er spesielt relevante og der kommunene har et spesielt ansvar. Dragehode har status som «prioritert art» etter naturmangfoldloven, med den hensikt å gi arten økt beskyttelse. Tabell: Oversikt over noen sjeldne og truete arter i regionen, og som kommunen har et spesielt ansvar for. Art Kommune/sted Kommentar Villrein Hele regionen Villreinen i Rondane har livskraftige bestander, men det er viktig at en unngår nye arealinngrep og aktiviteter som reduserer leveområdene eller som på annen måte har negativ påvirkning på villreinen. Hubro Ringebu Det er registrert aktivitet av denne sterkt truete arten på tre lokaliteter i Ringebu. Det er påvist stor dødelighet av hubro i forbindelse med kraftlinjer, og det er viktig å gjøre avbøtende tiltak på linjenettet i nærheten av hubroens hekkelokaliteter. Sudetlok og russeburkne I bekkekløfter i hele regionen I tilknytning til det spesielle livsmiljøet i bekkekløftene finnes noen arter som i Norge kun er påvist i Oppland. De såkalte «huldreartene», som sudetlok og russeburkne, er oppført på den norske rødlista. Leveområdene for disse artene bør skjermes mot inngrep og tiltak som påvirker livsmiljøene. Storaure Lågen opp til Harpefoss Det er flere avgrensede gyteområder i Lågen og i en del tilløpselver. Storauren er særlig sårbar for inngrep i gyte- og oppvekstområdene, og det er viktig at tilløpselver gis god beskyttelse mot ødeleggende inngrep, bl.a. gjennom kommunenes arealplaner. Gjennom sin handlingsplan for storaure i Gudbrandsdalslågen og Gausa har kommunene skaffet seg god oversikt over gyteområdene. Svartkurle Håkåsæter naturreservat i Sør-Fron Opplands eneste kjente forekomst av den sjeldne og truete orkideen svartkurle. Smaltimotei Berge i Sør-Fron Smaltimotei er en sjelden plante i gressfamilien, og er en nær slektning av timotei. Den er sterkt truet og finnes bare i Indre Oslofjord, Hole/Ringerike og i Sør-Fron. Det er registrert omtrent 10 lokaliteter omkring Berge i Sør-Fron. Smalfrøstjerne Hele regionen Smalfrøstjerne er knyttet til slåtte- og beiteenger i dalførene og har gått markert tilbake. Den er nær truet og Midt- og Nord-Gudbrandsdalen er et markert tyngdepunkt for arten i landet. Huldrestry Ringebu I europeisk sammenheng har Norge et særlig ansvar for å ta vare på denne sterkt truete arten, og leveområdene i gammel, litt glissen granskog i fuktige, høyereliggende baklier må derfor bevares. Arten har vært i tilbakegang over lengre tid, og hovedtrusselen er inngrep i skog. Elfenbenslav Hele regionen, men mest i Nord-Fron Elfenbenslav er en truet art som har sin hovedutbredelse i Nord- og Midt-Gudbrandsdalen. Det er registrert 4 lokaliteter med elfenbenslav i Ringebu, 3 i Sør-Fron og 23 i Nord-Fron. Forekomstene i Vinstras elvejuv, Hatta, Teigøya og Urda SØ Botten regnes som spesielt rike. Skogranke Ringebu Skogranke har hele sin norske utbredelse i kløfter/bergvegger i Gudbrandsdalen. Stjertpraktbille Nord- Fron og Sør-Fron Det er trolig bare tre intakte lokaliteter for denne sterkt truete billearten i Norge, hvorav to fra varme bjørkelier ved Vinstra og Hundorp. Larven utvikles i hard og soltørket ved uten bark på stående døde bjørker. Arten er også påvist i Sel kommune. Dragehode (prioritert art) Hønsehauk, jaktfalk og kongeørn Hele regionen Dragehode ble kartlagt i regionen i 2010, og det ble registrert totalt 6 forekomster av arten i Ringebu, 14 i Sør-Fron og 7 i Nord-Fron. Noen få forekomster er knyttet til beitemark, mens de fleste er funnet i sørberg og på kalkrike bergskrenter med tynt jorddekke. Skjøtsel for å hindre gjengroing er viktig i dragehodelokaliteter. Hele regionen Det er flere registreringer av hekkeplasser for rovfugl i regionen, og disse artene bør skjermes for påvirkninger og forstyrrelser, særlig i hekkeperioden. I tillegg bør fjellrev, håndmarinøkkel, taigaskinn, fossenål, dundå (Sør-Fron), huldrestarr (Nord-Fron), huldregras, skogsøtgras (Ringebu), evjeslirekne (Ringebu og Sør-Fron), dalfiol (Nord- og Sør-Fron), kjempetjernmose (Ringebu og Sør-Fron), småragg og hjelmragg (Nord- Fron og Ringebu) trekkes fram som viktige arter i regionen. Den prioriterte arten honningblom ble tidligere funnet i regionen, men er ikke påvist i Oppland etter 1980 og antas å ha utgått fra fylket. Fremmede arter

86 De største utfordringene knyttet til uønskede arter i vann og vassdrag i regionen er knyttet til ørekyt, men også introduksjon av sik og abbor skaper betydelige problemer enkelte steder. Midt-Gudbrandsdal landbrukskontor har i flere år arbeidet aktivt med å kartlegge og bekjempe kjempespringfrø i både Ringebu og Sør-Fron kommuner. Utbredelsen er spesielt stor i Fåvang. Sammen med vegvesenet gjøres her en stor innsats for å bli kvitt forekomstene, men man oppdager stadig nye, og det er mistanke om at arten i tillegg til kjente spredningsveger som anleggsmaskiner, masser og vann, også spres med fugl. I år vil innsatsen spisse seg mot spesielt Fåvang naturreservat inkl. prioriteringer om hvor arten må bekjempes. I Nord-Fron er det per i dag kun et fåtall forekomster (etter det vi kjenner til er disse allerede bekjempet). Kjempespringfrø har de siste somrene fått en betydelig økt utbredelse blant annet i denne regionen, og er en art som kommunene bør være oppmerksom på og oppfordre til bekjempelse av så fort som mulig når det dukker opp nye forekomster. Tiltak for å ivareta biologisk mangfold Fylkesmannen oppfordrer kommunene til å: Bidra til at naturtypekartlegging oversendes Fylkesmannen for innlegging i Naturbase, og at artsregistreringer legges inn i Artskart. Bidra til at feilregistreringer og mangelfulle opplysninger i Naturbase meldes til Fylkesmannen. Bruke resultater fra nylige kartlegginger av arter og naturtyper, i tillegg til Naturbase og Artskart, som en del av kunnskapsgrunnlaget ved lokal arealplanlegging og arealforvaltning, og sørge for at verdifulle områder for biologisk mangfold ivaretas. Bidra til at viktige elve- og bekkekløfter og deres biologiske mangfold sikres, og at områder med sørvendte berg- og rasmarker tas vare på. Spesielt er det viktig å bevare Stordalen Solbrålia i Nord- og Sør-Fron. Bidra til å sikre og ivareta leveområdene for villreinen i regionen. Skjerme Gudbrandsdalslågen med tilhørende flommark og evjer mot inngrep og forurensning. Bidra til skjøtsel og hevd av slåttemarker, og å samordne virkemiddelbruken til denne naturtypen, samt bidra til skjøtsel av dragehodelokaliteter. Bidra til å forebygge spredning av fremmede arter med høg risiko og uønskede virkninger av disse.

87 4.1.3 Vassdragsforvaltning forurensning Vanndirektivet kommunenes bidrag til gjennomføring lokalt/regionalt Alt norsk vann skal som hovedregel ha minimum god økologisk og kjemisk tilstand, vurdert ut fra fastsatte kriterier. For å nå målet i vannforskriften skal alle vannforekomster undersøkes. Det skal fastsettes miljømål og pekes ut nødvendige tiltak for å bedre vannkvalitet og inngrepsstatus der det er nødvendig. For hver vannregion skal det lages forvaltningsplaner. Lokal medvirkning og helhetlig vannforvaltning er sentrale stikkord. Tilstanden i vassdragene Karakteriseringsarbeidet viser at tilstanden i de fleste sidevassdragene i regionen tilfredsstiller vanndirektivets generelle krav om god tilstand. Det er i hovedsak Lågen og Vinstravassdraget hvor det er problemer med å nå miljømålet i direktivet (angitt som Risiko i kartet). Figur: Tilstanden i vassdragene De viktigste påvirkningene Vassdragsinngrep Vassdragsinngrep er en hovedårsak til at noen vassdrag ikke når miljømålet. Vinstravassdraget og Lågen har store vannkraftutbygginger som medfører store økologiske virkninger. I tillegg medfører Vinkelfallet kraftverk at nedre deler av Våla har betydelige skader. Flere evjer og våtmarksområder som har vært en viktig del av Lågen er sterkt forringet eller ødelagt av flomverk, gjenfylling og drenering. Flere større sideelver er også påvirket av opprensking som følge av tilrettelegging for fløtning og flom- og erosjonssikring. Manglende eller dårlig kantvegetasjon langs elver og bekker er også et problem enkelte steder. Kantvegetasjonen er vesentlig for liv i elver og bekker både fordi det gir mat, skjul og skygge. Vannressursloven krever at det skal være et naturlig vegetasjonsbelte langs vassdrag. Kommunen kan fastsette bredden på denne sonen.

88 Næringssaltforurensing Forurensing av næringssalter påvirker stedvis vannkvaliteten i regionen. Det bidrar også med næringssalttilførsel til Mjøsa. Hovedkildene til næringssaltforurensingen er avrenning fra landbruk, spredt avløp og avløp fra større avløpsanlegg, med landbruksavrenning som den dominerende. Figur: Menneskeskapt tilførsel av fosfor til vassdrag innenfor den enkelte kommune i regionen. Tilførselen er fordelt på ulike kilder. Figuren er basert på beregninger utført av Norsk institutt for vannforskning ved hjelp av modellen TEOTIL. Beregningene gjelder for Avløpsvann Det er 29 renseanlegg i Oppland større enn 2000 personekvivalenter (pe). Disse anleggene kommer under forurensningsforskriften kapittel 14 med Fylkesmannen som forurensningsmyndighet. I Midt-Gudbrandsdalen er det fire større renseanlegg, og disse er vurdert basert på egenrapportering og årsrapport utarbeidet av Driftsassistansen i Oppland (DiO). Tabell: Renseanlegg større enn 2000 pe med tilført pe og utslipp av fosfor i Anleggene er gitt en vurdering basert på renseresultat og om det er etablert system for akkreditert prøvetaking. Kommune Anlegg Tilført pe Utslipp fosfor [tonn] Overholder rensekrav 2013 Akkreditert prøvetaking Vurdering Nord-Fron Vinstra ,056 Nei Nei Ringebu Fåvang ,022 Ja Ja Ringebu ,011 Ja Ja Sør-Fron Frya ,080 Nei Ja Vinstra renseanlegg overholder kravene med hensyn til både renseeffekt og utslippskonsentrasjon av fosfor, mens renseresultatene for utslipp av organisk stoff ikke var i

89 tråd med kravene. Det har lenge vært diskutert om anlegget skal legges ned og overføre alt avløpet til Frya. For å få en tilfredsstillende avløpssituasjon må enten alt avløpet overføres til Frya eller så må Vinstra renseanlegg oppgraderes og bygges om. Vinstra renseanlegg vil heller ikke tilfredsstille kravene til akkreditert prøvetaking uten ombygging. Fåvang renseanlegg overholder rensekravene for både fosfor og organisk stoff med god margin. Anlegget fungerer godt og er i bra stand, men man har fortsatt utfordringer med å tilpasse biotrinnet til sesongpåvirkning fra Kvitfjell. Ringebu renseanlegg fungerer godt og er i god stand, men trenger oppgradering. Anlegget overholder rensekravene for både fosfor og organisk stoff med god margin. Frya renseanlegg presterte generelt godt med hensyn til utslippskonsentrasjon og renseeffekt for både totalfosfor og organisk stoff, med unntak av en kontrollprøve fra august som viste svært dårlig resultat for restutslipp av organisk stoff og en kontrollprøve fra november som viste dårlig resultat for restutslipp av fosfor. Landbruksavrenning Avrenning fra landbruk er den største kilden til næringssaltforurensing i regionen, og det er derfor viktig at det treffes tiltak for å begrense denne påvirkningen. Aktuelle tiltak er god gjødslingsplanlegging, kantsoner mot elver og bekker og redusert høstpløying. Også avrenning fra husdyrbesetninger med utegangere er en utfordring. Det er en viktig oppgave for kommunene å veilede gårdbrukerne og å føre tilsyn med overholdelse av regelverk og forutsetninger for tilskudd. Tiltaksplanlegging Vannområdene har utarbeidet planer for overvåking og utarbeidelse av innspill til forvaltningsplan med tiltaksanalyse for vassdragene. Tiltaksanalysen beskriver aktuelle tiltak for å nå miljømålene og stipulere kostnader. Disse tiltaksanalysene er lagt til grunn for forvaltningsplanene med tiltaksprogram for vannregionene som nå er på høring. Gjennomføring og finansiering av overvåking og tiltak må i hovedsak besørges av de som er ansvarlig for påvirkningen av vassdragene. Dette vil medføre kostnader både for kommunene og for næringslivet i regionen. Det er derfor svært viktig at arbeidet i vannområdene med oppfølgingen av tiltaksplanene får god forankring i kommunenes ledelse, ikke minst politisk. Lågen er det vassdrag i fylket som har størst naturfaglige verdier. Det må legges særlig vekt på å skjerme Lågen mot inngrep for å ivareta verdiene i Lågen med tilhørende flommarker. En sentral utfordring i tiltaksarbeidet i regionen vil bli å gjennomføre avbøtende tiltak i vassdrag med fysiske inngrep. Endring av konsesjonsvilkår i noen regulerte vassdrag kan være et viktig virkemiddel for å kunne gjennomføre dette. Planer om ytterligere vannkraftutbygging i hovedvassdraget kan medføre nye store skader på vassdragsnaturen dersom de blir realisert. Interessen for bygging av små kraftverk er økende. Det bør vurderes om det skal utarbeides en plan for dette, for eksempel i regi av vannområdet, for å få en helhetlig vurdering av hvor det bør bygges slike kraftverk og hvor vassdragsnaturen bør skjermes. Det er også viktig at kommunene har bestemmelser i sine planer som gir grunnlag for en god styring av andre inngrep i vassdrag og vassdragenes kantsone, herunder også bestemmelser om bredden på kantvegetasjonen langs vassdrag.

90 Tiltak for å opprettholde god vannkvalitet i vassdragene vil være et viktig tiltaksområde. Landbruket står for en stor andel av tilførselen, og tiltak innen denne sektoren vil være viktig. Kartlegging og sanering av spredt avløp vil også være et viktig bidrag. Hovedutfordringer innen vassdragsforvaltning og forurensning Fylkesmannen oppfordrer kommunene til å: delta aktivt og sikre god politisk forankring i arbeidet med vannforskriften. legge særlig vekt på å ta vare på vassdragsnaturen i Lågen. bidra til å gjennomføre restaureringstiltak i vassdrag med store fysiske inngrep, samt å arbeide fram nye mer miljøtilpassede vilkår for vannkraftutbyggingene i regionen. Videre er det viktig å føre en restriktiv praksis i forhold til nye inngrep i vassdragene og deres kantsone. videreføre arbeidet med å begrense næringssalttilførselen til vassdraget for å opprettholde og forbedre vannkvaliteten i Lågen og Mjøsa. Dette vil i første rekke kreve tiltak og tilsyn innen landbruk og spredt avløp. avklare fremtiden for Vinstra, Ringebu og Frya renseanlegg.

91 4.1.4 Avfall og gjenvinning EUs avfallshierarki har som høyeste prioritet å unngå at avfall oppstår, og deretter å styre avfallet som har oppstått i en prioritert rekkefølge til ombruk, materialgjenvinning, energiutnyttelse og sluttbehandling. EUs krav til materialgjenvinning er 70 % for bygg- og anleggsavfall innen Konsekvensene av å øke kravet til avfallssortering fra dagens nivå på 60 % bør utredes. Mulige tilleggsvirkemidler vurderes. Den nasjonale avfallsstrategien «Fra avfall til ressurs» oppgir målsettinger om lavere vekst i avfallsmengdene enn veksten i økonomien. Denne målsetningen er hittil ikke nådd, og det blir en utfordring å redusere avfallsmengdene i årene som kommer. Stimulering til økt materialgjenvinning av byggavfall gjennom skjerpede krav til utsortering vil bli konsekvensutredet. Forskrift om tekniske krav til byggverk kapittel 9, setter krav om at det skal etableres miljømål og -tiltak for å ivareta det ytre miljøet i byggesaker. Mangelfull oppfølging av avfallsplaner jf. forskriftens kapittel 9, vil i mange tilfeller kunne resultere i uønsket og ulovlig sluttdisponering av avfall, slik som forsøpling, deponering og brenning. Uønsket eller ulovlig sluttdisponering kan medføre at farlig avfall og prioriterte miljøgifter havner i naturen, til skade for miljøet og folkehelsen. Oppfølging av avfallsplaner i byggesaker. Fylkesmannen har bedt kommunene i fylket om å delta i en undersøkelse for å kartlegge hvordan de følger opp av krav til avfallsplaner og avfallshåndtering jf. bestemmelsene i TEK 10 kapittel 9. Ytre miljø. Avfall fra byggenæringen har en tendens til å forflytte seg over kortere eller lengre avstander. Både offentlige og private aktører operer på avfallsmarkedet og mye avfallshåndtering går på anbud. Dette fører til at avfallet ikke nødvendigvis blir levert fra byggeplassen til nærmeste lokale avfallsmottak. Det er derfor vanskelig å finne statistikk over mengder avfall som genereres på fylkes- eller kommunenivå. Samtlige kommuner i Midt-Gudbrandsdalen har svart på undersøkelsen. Fylkesmannens vurdering av besvarelsene fra kommunene i Midt-Gudbrandsdalen gjengis nedenfor. Kommunene i Midt-Gudbrandsdal ser ut til å være forholdsvis samstemte i måten de håndterer avfallsplaner på. Én av kommunene oppgir at det ikke eksisterer rutiner for å følge opp kvaliteten i mottatte avfallsplaner, men det følger ikke med nærmere forklaring på hvorfor. Det er bekymringsverdig dersom kommuner ikke følger opp på området. For øvrig svares det at det foretas oppfølging av sluttrapporter og kvitteringer for levert avfall, men det ser ikke ut til at kommunene foretar tilsyn innenfor dette saksområdet. Samtlige kommuner oppgir at de ikke foretar vurdering av kartlegginger av farlig avfall i forbindelse med endring eller rivning av bygg. Samtidig mener to av tre kommuner at det ikke følger med tilstrekkelige miljøsaneringsplaner med i avfallsplanene. Basert på tilbakemeldingene på undersøkelsen, ser det ut til at kommunene i Midt- Gudbrandsdalen delvis følger opp sine ansvarsområder etter kapittel 9. Ytre miljø, men at det fortsatt er rom for forbedringer. Fylkesmannen vil påpeke viktigheten av at kommunene på et tidlig tidspunkt gjennomgår avfallsplanene med et kritisk blikk og gjør en grundig vurdering av miljøsaneringsplaner og kartlegging av farlig avfall.

92 Farlig avfall De siste årene har man sett en positiv utvikling mht farlig avfall på avveie. Det innebærer at mindre farlig avfall går til ukjent sluttdisponering enn tidligere. Farlig avfall til ukjent sluttdisponering har på landsbasis avtatt med 34 % siden Det er viktig å ha fortsatt fokus på dette området, noe som vektlegges sterkt i den nasjonale avfallsstrategien. Figur: Utsortert farlig avfall fra husholdningene i Midt-Gudbrandsdalen (tonn). En oversikt fra dataregisteret NORBAS viser mengden innlevert farlig avfall pr. kommune i 2011 og Tall for 2013 foreligger ikke. Farlig avfall som leveres til godkjent mottak skal deklareres på eget skjema ved innlevering til mottak. Flytende avfall er også omregnet til tonn. Tabell. Total mengde deklarert farlig avfall fra virksomheter (tonn). Tallene omfatter utsortert farlig avfall fra husholdningene. Kommune Endring i % Nord-Fron Sør-Fron Ringebu Utfordringer til kommunene: Kommunene utfordres til å gjennomgå og vurdere egne rutiner og kompetanse for å sikre at forhold knytta til ytre miljø blir ivaretatt i byggesaker som krever avfallsplan etter TEK 10 kapittel 9. Ytre miljø. Det er viktig med god tilrettelegging for innsamling av avfall i hytteområder, da omfanget av nybygging, oppussing og rivning av fritidsboliger er betydelig og det oppstår store mengder byggavfall i forbindelse med slik aktivitet.

93 Kommunene oppfordres fortsatt til å følge opp saker som angår forsøpling, ulovlig avfallsdeponering og massedeponering Verneområder Lokale forvaltningsstyrer for nasjonalparkene Det er totalt sju nasjonalparker i Oppland. Av disse ligger deler av Rondane og Langsua innenfor Nord-Fron og Sør-Fron kommuner. Lokale forvaltningsstyrer, lokale knutepunkt og alle elleve nasjonalparkforvaltere er nå på plass for de sju nasjonalparkene i Oppland. Forvaltning av nasjonalparkene er en sammensatt oppgave, fra løpende saksbehandling til å trekke opp de lange forvaltningslinjene i et 200-års perspektiv. Riksrevisjonen har nylig undersøkt hvordan den nye forvaltningsmodellen for nasjonalparker fungerer (rapport nr. 1/14). Det går fram av undersøkelsen at forvaltningsmodellen i hovedsak er iverksatt slik det er tenkt, og at modellen gir grunnlag for større lokal medvirkning og bedre samhandling i nasjonalparkforvaltningen. De peker på at det ennå er tidlig å vurdere i hvilken grad ny forvaltningsmodell ivaretar verneformålene over tid, men at relativt få klager fra fylkesmennene tyder på at forvaltningsmodellen også sikrer verneformålene. Riksrevisjonen peker videre på at det er mange aktører og nivåer og at forvaltningen har blitt lite tids- og kostnadseffektiv. De mener også det er behov for å tydeliggjøre rollen til de faglig rådgivende utvalgene. Fylkesmannen i Oppland har hittil påklagd kun fem vedtak. Fylkesmannen har imidlertid oppfordret nasjonalparkstyrene om å se kritisk på egen dispensasjonspraksis når det gjelder motorisert ferdsel i verneområdene (brev av 1. november 2013). Tabell: Oversikt over de store verneområdene. Verneområde (styreleder) Nasjonalparkforvaltere Dovrefjell- Sunndalsfjella (Ola Røtvei) Rondane/Dovre (Bengt Fasteraune) Jotunheimen (Mai Bakken) Reinheimen (Per Magnus Berdal) Breheimen (Rolv Kristen Øygard) Knutepunkt Status forvaltningsplan Annet Hjerkinn 2 Godkjent 2006 Forvaltningsplanen skal revideres i Hjerkinn 2 Godkjent 2009 Hemmeldalen NR kom inn i porteføljen til Rondane NP-styre i 2013 Lom 2 Revidert i 2008, ennå ikke godkjent Lom 1 Godkjent 2009 Skjåk og Luster 2 (hvorav én er ansatt hos Fylkesmannen i Sogn og Fjordane) Har vært til 2. gangs gjennomgang i DN (nå Miljødirektoratet) Sluttføring av forvaltningsplan avventer endring av forskrift Står igjen med noe redigeringsarbeid på forvaltningsplanen

94 Langsua (Olav Olstad) Gausdal 2 Utkast fra verneplanprosessen foreligger Starter opp forvaltningsplanprosessen i 2014 Klima- og miljødepartementet har gitt Miljødirektoratet i oppdrag å utarbeide en merkevarestrategi for nasjonalparkene. Dette arbeidet er igangsatt for fullt i Målet med arbeidet er å legge til rette for økt besøk og verdiskaping, uten at dette går på akkord med naturverdiene i nasjonalparkene. Snøhetta Design er valgt som samarbeidspartner for å utvikle merkevaren. Parallelt med merkevarestrategien skal et utvalg av nasjonalparker lage besøksstrategier for å forberede seg på økt besøk. Av fire nasjonale piloter har Oppland fått halvparten. De fire utvalgte er Rondane, Jotunheimen, Varangerhalvøya og Hallingskarvet nasjonalparker. Forvaltning av naturreservat og andre mindre verneområder Fylkesmannen er i utgangspunktet forvaltningsmyndighet for mindre verneområder, men det er mulig å delegere forvaltningsansvaret til kommuner som ønsker det. I Oppland er fem kommuner forvaltningsmyndighet for mindre verneområder. Forvaltningsmyndigheten innebærer også ansvaret for å utarbeide forvaltningsplan/skjøtselsplan for området. Det er spesielt viktig å få på plass slike planer der skjøtsel er nødvendig for å ta vare på verneverdiene, eller der det er behov for å styre ferdsel og informere på grunn av mye besøk. Forvaltnings-/skjøtselsplan er et viktig grunnlag for å søke om midler til tiltak (bestillingsdialogen med Statens naturoppsyn). Av kommunene i Midt-Gudbrandsdalen gjelder dette bare Ringebu kommune, som er forvaltningsmyndighet for Helakmyrene naturreservat, Nordåa-Søråa naturreservat, Opsahl naturreservat, Åsdalstjørna naturreservat, Fåvang naturreservat, Svenstad naturreservat og Rolla naturreservat (den delen som ligger i Ringebu kommune), samt Solvik naturminne. På Miljøkommune.no er det nå lagt ut en veiledning om forvaltning av verneområder. Nytt Miljøvedtaksregister Fra 1. april 2014 skal alle vedtak med hjemmel i forskrifter for verneområder eller naturmangfoldloven 48 registreres i Miljøvedtaksregisteret (se mer under kap ). Utfordringer til kommunene: Store verneområder: Det er en utfordring både for nasjonalparkstyrene og - forvalterne å få tilstrekkelig tid til strategisk arbeid og kompetansehevende tiltak, gitt den store mengden av løpende saksbehandling. Kontinuitet både i styrer og blant forvalterne. Det er viktig at ikke hele styret skiftes ut hvert 4. år. Flere av kompetansemiljøene ved knutepunktene er fortsatt små og sårbare. Ressurstilgangen og avstemming av ambisjonsnivået i forhold til denne. Den fragmenterte myndighets- og forvaltningssituasjonen i utmarka.

95 Mindre verneområder: Sette av tilstrekkelig kapasitet og ressurser for å ivareta forvaltningsansvaret med en aktiv forvaltning, spesielt der det er behov for skjøtsel eller andre tiltak for å ivareta verneverdiene, og søke om midler gjennom bestillingsdialogen med SNO Rovviltforvaltning Region 3/Oppland er en egen rovviltregion med nasjonalt fastsatte bestandsmål for gaupe (5 årlige familiegrupper) og jerv (4 årlige ynglinger). Bestandsmålene går fram av rovviltforskriftens 5. Vi skal også ha en livskraftig bestand av kongeørn, men denne er ikke spesifisert nærmere enn «på nivå som i 2004» da siste Stortingsmelding ble behandlet. I tillegg til disse artene har vi de senere år hatt økende aktivitet av bjørn og ulv i regionen. Det er ingen bestandsmål for disse artene i Oppland. Fordi Oppland er et av landets viktigste fylker mht. beitedyr i utmark, gir det totale rovvilttrykket med påfølgende skader på bufe mange utfordringer for næringen. Bestandsstatus for gaupe I Oppland ble det påvist 5,5 familiegrupper av gaupe før jakt i 2014 (minimumstall beregnet av Rovdata). Én av familiegruppene deles med region Familiegrupper av gaupe Figur: Kart over påviste familiegrupper av gaupe i Oppland i 2014 og oversikt over påviste familiegrupper i fylket i perioden Grønn skravur er gaupeprioritert område. Bestandsstatus for jerv Det var 5 dokumenterte og 2 antatt sikre ynglinger av jerv i 2014, hvorav det ble gjennomført hiuttak på tre. Bestandsnivået på jerv har vært over bestandsmålet i sju av de ti siste årene. Noen år er det særlig krevende bestandsregisteringsforhold, bl.a. i I slike år er bestandstallene mer usikre.

96 Figur: Kart over registrerte ynglinger av jerv i 2014 (svart sirkel viser hiuttak) og antall registrerte ynglinger av jerv i perioden Bestandsforhold for ulv Aktiviteten av streifende ulv i fylket har vært høy de siste årene (se figur under). Det har så langt vært lite mønster i hvor ulver har opptrådt og gjort skade på bufe. Det er derfor viktig at alle kommunene har beredskap i form av godt organiserte fellingslag, samt på iverksetting av andre forebyggende tiltak mht. ulv (ekstraordinært tilsyn, bruk av kadaverhundekvipasjer, sankekveer). I 2014 ble det tatt ut to ulv på skadefelling i mai måned. Figur: Kart over dokumenterte og antatt sikre observasjoner av ulv i Norge i april og mai 2014 og oversikt over antallet slike observasjoner av ulv i Oppland i april og mai Figur: Dokumenterte og antatte skader av ulv i Oppland i 2013 (venstre kart) og Bestandsforhold bjørn Oppland har hatt flere år med forholdsvis høy aktivitet av bjørn, særlig i perioden 2007 til DNA-innsamling viser at i 2010 og 2011 hadde henholdsvis 8 og 9 bjørner Oppland som sitt primære oppholdssted (se tabell under). Fra og med jaktåret 2010/-11 har det blitt tatt ut 8 bjørner i Oppland på lisensfelling, skadefelling og ekstraordinær skadefelling (se tabell under), og dette ga en merkbar reduksjon i bjørneaktiviteten i fylket.

97 Tabell: Oversikt over antall bjørn i Oppland registrert ved DNA-innsamling. Antall individer registrert i fylket totalt Individer med opphold hovedsakelig Oppland * 1 * I tillegg kommer én bjørn felt uten tidligere DNA-funn Tabell: Kjent avgang av bjørn i Oppland for jaktårene 07/08 14/15 Jaktår 07/08 08/09 09/10 10/11 11/12 12/13 13/14 14/15 Avgang Skader på bufe voldt av bjørn i 2013 forekom kun på østsiden av Gudbrandsdalen (se kart under). Figur: Dokumenterte og antatte bjørnedrepte sau i 2013 (venstre kart) og Tapene til bjørn varierer mye fra år til år. Figur: Dokumenterte og antatte tap av sau til bjørn i Oppland i perioden

98 Tap av sau til rovvilt på utmarksbeite Oppland er det fylket i landet med flest sau på utmarksbeite. Tapsomfanget i de ulike beitelagene varierer fra år til år. I 2013 hadde Øyer, Nord-Fron og Dovre de høyeste tapstallene. Kommunene med lavest tap var Skjåk, Etnedal og Østre Toten, og i Vestre Toten, Jevnaker, Lunner og Vestre Slidre ble det ikke dokumentert/antatt tap til fredet rovvilt. Figur: Tapsprosent sau og lam for beitelagene i Oppland i 2013 (totaltap, tall fra organisert beitebruk). Status for Midt-Gudbrandsdal Nesten hele denne regionen ligger i beitedyrprioritert område mht. til alle de fire store rovviltartene, med unntak av Rondane nasjonalpark som ligger i jerveprioritert sone. Likevel er det betydelige utfordringer og skader på bufe i områdene. Det er et tilsig av jerv fra omkringliggende områder, og jerven står for den største andelen tap i regionen de siste ti år. Det er også en utfordring at lisensfelling på jerv ikke fungerer tilfredsstillende, der bare en del av vedtatt kvote blir tatt ut. Dette har gitt høye totaltap til jerv i regionen. Bjørn har også gjort årlige skader denne tiårsperioden, og har enkelte år voldt like store skader som jerv mht. påviste skader. Totaltapet til jerv er likevel større. Dokumentasjon av skader kan være vanskeligere i jerveområdene, slik at «mørketallene» er større her. Tredje største skadevolder har vært ulv, dernest gaupe (se tabell under). Ringebu har tatt den største andelen av tapene til jerv, bjørn og gaupe, og Nord-Fron den største andelen av tapene til ulv. Tabell: Dokumenterte og antatte tap av sau til rovvilt i regionen År Jerv Bjørn Ulv Gaupe Kongeørn Fredet rovvilt

99 Totalt Tabell: Antall sau/lam erstattet i perioden i regionen Erst/dok 2013 Ringebu ,1 Sør-Fron ,6 Nord-Fron ,5 Sum Figur: Antall erstattede dyr og antall dokumenterte og antatte tap/skader i Oppland. Tabell: Fordeling av tilskudd til forebyggende tiltak 2014, samt utbetalinger/rammer gitt for godtgjøring av jegere i skadefellingsforsøk (pr. 7. juli). Kommune Løyvd Tilsyn Skille i «tid og rom» Annet Andel tilsyn Godtgjøring jegere Ringebu % * Nord-Fron % Sør-Fron % * *Ramme ifm. skadefellingstillatelse på bjørn av 9. juni ble gitt til Nord-Fron kommune, men omfattet også Sør-Fron, og fra 12. juni også Ringebu. Utfordringer for kommunene i Midt-Gudbrandsdal Selv om nesten hele regionen er prioritert til beitedyr bør en ha beredskap på tidlig nedsanking i tilfeller der det avdekkes store tap til jerv i august og utover. Det vil være viktig å påvise tap tidlig, gjennom for eksempel bruk av kadaverhundekvipasjer.

100 Kartlegging og bruk av beredskapsbeiter og annet tilgjengelig beite for nedsanket sau vil også være et viktig tiltak. Kommunene vil ha en viktig rolle i å samordne søknader og være pådriver for effektive forebyggende tiltak ovenfor beitelagene i henhold til forskrift om forebyggende og konfliktdempende tiltak (FKT). Være pådriver for å bedre kommunens og beitelagenes dokumentasjon av tapsårsaker. Dette har betydning i forhold til iverksetting av tiltak, effektiv skadefelling samt erstatningsutmåling for de enkelte beitebrukere. Midt-Gudbrandsdal har hatt en gjennomgående god dokumentasjon av rovviltskader de senere år. Ha et effektivt skadefellingslag, sørge for gode rutiner for informasjonsflyt mellom skadefellingslag og beitelag, samt innarbeide rutiner for godtgjøring av jegere og løpende tilbakemelding til Fylkesmannen under skadefellingsforsøk. Kommunen må vurdere fordelene ved å samarbeide om skadefellingslag med tilgrensende kommuner. Fylkesmannen erfarer at kommunene i Midt-Gudbrandsdal har jobbet svært godt mht. til organisering og effektiv informasjonsflyt. Det er en utfordring å få mer interesse for og effektiv lisensfelling av jerv, samt skadefelling på jerv.

101 4.2 Landbruk Nasjonale føringer og politikk Landbruket skal oppfylle mål som er knyttet til disse fire satsingsområdene: Matsikkerhet Landbruk over hele landet Økt verdiskaping Bærekraftig landbruk Under satsing på matsikkerhet kommer særlig målsetting om økt produksjon og trygg mat. «Å produsere nok, trygg og variert mat av god kvalitet er den viktigste oppgaven landbruket løser for samfunnet» står det i landbruksmeldingen (Stortingsmelding 9, ). Det skal legges til rette for at matproduksjonen kan økes i takt med etterspørselen til en økende befolkning. De neste 20 år regner SSB med ca 20 % økning i folketallet i Norge (sett i forhold til 2011). Landbruk over hele landet innebærer mål om å sikre bruk av jordbruks- og skogarealene og at landbruket bidrar til bosetting og sysselsetting samt at politikken tilpasses regionale muligheter og utfordringer. Dette handler også om ivaretakelse av kulturlandskapet. Økt verdiskaping handler om verdikjeder, næringsutvikling, kompetanse og inntekter. Her inngår bygdenæringene (tidligere kalt tilleggsnæringer) og skogbruk. Bærekraftig landbruk innebærer beskyttelse av arealressursene mot nedbygging, og bl.a. sikring av naturmangfold og miljøgoder, samt reduksjon av forurensninger Status i regionen Matsikkerhet Midt-Gudbrandsdal hadde 636 jordbruksforetak som søkte produksjonstillegg i av disse foretakene hadde dyrka jord i drift. Forskjellen mellom disse to talla utgjøres i hovedsak av at noen samdrifter søker produksjonstillegg uten å ha eget jordbruksareal. Regionen har 13,2 prosent av jordbruksforetakene og 12,4 % av jordbruksarealet i fylket. I 2003 var antall foretak med dyrka jord i drift i Midt-Gudbrandsdal 722, siden den gangen har det vært en nedgang på 112 foretak eller 15,5 %. Gjennomsnittlig areal pr foretak med dyrka jord i drift var 206 dekar i I 2003 var gjennomsnittlig areal 182 dekar, altså en økning på 24 dekar pr foretak på 10 år.

102 antall foretak dekar 740 Utvikling i antall foretak og størrelsen av jordbruksforetakene i Midt-Gudbrandsdal Antall foretak dyrket jord i drift Gjennomsnittlig dyrka jord i drift per foretak Kilde: Statens landbruksforvaltning, LIB - søknad produksjonstilskudd 31. juli Utviklingen i planteproduksjonen i siste tiårsperiode: Produksjon Areal 2013 Endring areal siden 2003 Endring i % Korn daa daa - 53,2 % Grovfor daa daa + 0,3 % Planteproduksjonen i Midt-Gudbrandsdal domineres av grovfor. Det er noe kornproduksjon i regionen. Kornproduksjonen har gått ned i hele fylket i siste tiårsperiode, men nedgangen har ikke vært like stor i alle regioner se illustrasjonen nedenfor. I Midt-Gudbrandsdal har kornproduksjonen gått ned med nesten 7000 dekar og er mer enn halvert de siste ti årene. Regnet som andel av kornproduksjonen i fylket har kornproduksjonen gått ned med 2,1 prosentpoeng i tiårsperioden fra 5,3 % til 3,2 %.

103 Husdyrhold Antall husdyr pr og endringen siste tiår er oppgitt i tabellen nedenfor. Antall mjølkekyr har gått ned. Økningen i antall ammekyr siste tiår har vært større enn nedgangen i antall mjølkekyr slik at det har vært en netto økning i antall kyr i perioden. Sauetallet har gått litt ned i perioden. Antall svin har gått mye ned, særlig gjelder dette antall avlspurker som er mer enn halvert i perioden. Eggproduksjonen har økt mye i regionen. Dyretall Endring siden 2004 Endring i % Mjølkekyr ,6 % Ammekyr ,7 % Vinterfôra sau ,0 % Avlspurker ,0 % Slaktegris ,0 % Verpehøner ,1 % Pr. 1. januar 2014 var det mjølkeproduksjon på 170 foretak som tilsvarer 27 % av foretakene i regionen. Antall mjølkekyr var er 4204, det vil si i gjennomsnitt 25 kyr per foretak.

104 Gjennomsnitt antall kyr pr foretak i Oppland er 23. Det er en viss variasjon mellom regionene slik tabellen nedenfor viser: Gjennomsnitt antall kyr per foretak, 2014 Nord-Gudbrandsdal Midt-Gudbrandsdal Lillehammerregionen Gjøvikregionen Hadeland Valdres Oppland 24 kyr 25 kyr 25 kyr 27 kyr 28 kyr 17 kyr 23 kyr I tillegg var det 1514 ammekyr for spesialisert kjøttproduksjon i Midt-Gudbrandsdal. Sau: 1. januar 2014 var det vinterfôra sau i regionen fordelt på 248 bruk. Det betyr 98 vinterfôra sau pr bruk. Gris: 1. januar 2014 var det 374 avlspurker på 11 bruk. Det vil si et gjennomsnitt på 34 purker pr besetning. Det var også 4455 slaktegris på dette telletidspunktet fordelt på 19 foretak. Fjørfe: 1. januar 2014 var det vel verpehøner fordelt på 18 besetninger. Det betyr 1512 verpehøner pr besetning. «Landbruk i hele regionen» Regionalt Bygdeutviklingsprogram for Oppland er utarbeidet. Fylkesmannen har ledet arbeidet mens Landbruksforum i Oppland - som består av det regionale partnerskapet for miljø- og næringsarbeidet - har medvirket i stor grad. Fylkesmannen i Oppland, landbruksavdelingen har regional medarbeider i Midt- Gudbrandsdal, lokalisert i det felles landbrukskontoret for Sør-Fron og Ringebu. Midt-Gudbrandsdal hadde en befolkning på ca ved utløpet av første kvartal Nesten 3900 personer var i 2013 bosatt på landbrukseiendommer. I Sør-Fron er ca 34 prosent av innbyggerne bosatt på landbrukseiendom. Se tabellen nedenfor: Kommune Bosatt på landbrukseiendom Nord-Fron ,4 % Sør-Fron ,5 % Ringebu ,6 % Midt-Gudbrandsdal ,6 % Bosatt på landbr.eiendom i % av alle bosatte i kommunen

105 Av landbrukseiendommene med boligbygning var det 18,3 % som var uten fast bosetting (såkalte «tomme gardsbruk»), noe som er litt høyere andel enn gjennomsnittet i fylket, men litt under andelen for landet som helhet. Se oversikt i tabellen her: Landbrukseiendommer i alt Andel landbrukseiendommer uten bosetting («tomme gardsbruk») Nord-Fron ,7 % Sør-Fron ,9 % Ringebu ,8 % Midt-Gudbrandsdal ,3 % Oppland ,1 % Landet ,5 % (Kilde Statistisk sentralbyrå, 2013) Økt verdiskaping Det er det tradisjonelle landbruket som er bærebjelken i næringslivet i mange av bygdene i Oppland. Investeringer i jordbruket Innovasjon Norge i Oppland oppgir følgende antall og tilskuddsbeløp for større investeringssaker innen tradisjonelt landbruk i regionen for de 3 siste åra. - Større investeringssaker vil i all hovedsak si investeringer i driftsbygninger nybygg eller ombygginger: Vi ser at Midt-Gudbrandsdal har fått del i mellom ca. 7 og 11 prosent av tilskuddsmidlene til investeringer på jordbruksforetakene i Oppland. Midt-Gudbrandsdal har ca. 13 prosent av foretakene i fylket og investeringsmidlene har da ligget forholdsmessig litt lavere enn andelen foretak skulle tilsi. Antall større investeringssaker og tilskuddsbeløp for gardsbruk i Midt-Gudbrandsdal de tre siste åra: Antall saker Tilskudd, mill. kr Antall saker Tilskudd, mill. kr Antall saker Tilskudd, mill. kr 9 2,2 10 3,5 12 3,7 Oppland , , ,7 Midt-Gudbrandsdal Midt-Gudbrandsdals andel av fylket 8,5 % 7,6 % 12,2 % 11,2 % 12,8 % 11,3 % Midt-Gudbrandsdal tar del i mange satsinger som har som mål å styrke næringsgrunnlag og sysselsetting i bygdene. Av større satsinger kan nevnes: Utdanning og rekruttering

106 Prosjektet RULL (Rekruttering, utdanning og likestilling i landbruket) ledes av Oppland Fylkeskommune, og skjer i dialog med det regionale partnerskapet og faglaga i landbruket. Prosjektet setter fokus på å få flere til å søke naturbruksutdanning. Arbeidet har foregått over flere år og har gitt gode resultater; bl.a. et meget ettertraktet voksenagronomtilbud. Pr juni 2014 er det hele 31 studenter fra Midt-Gudbrandsdal som har fullført eller er i gang med Voksenagronomen. Inn på tunet Fylkesmannen i Oppland har gjennom ulike prosjektsatsinger de senere åra bidratt til å drifte «Inn på tunet Oppland» som en betydelig satsing. Fra myndighetenes side prioriteres nå arbeidet med kvalitetsstandarder med økt mulighet for individ- og brukertilpasning. Godkjenningsordningen som driftes av Matmerk, har nå 25 godkjente gardsbruk i Oppland, hvorav 3 i Midt-Gudbrandsdal.- Flere gardsbruk er inne i godkjenningsprosessen. Vår liste over det totale antallet som tilbyr slike tjenester viser 12 gardsbruk i Midt-Gudbrandsdal. Fylkesmannen i Oppland er i 2014 i gang med å utarbeide Handlingsplan for Inn på tunet i Oppland. Mat og reiseliv Samarbeidsplanen Strategi for lokalmatsatsing i Oppland for er utarbeidet i regi av Oppland fylkeskommune, Innovasjon Norge Oppland og Fylkesmannens landbruksavdeling. Oppland har lang og god erfaring med oppbygging av gardsmat og bygdeturisme. Registreringer fra 2013 viser at det er 15 større og mindre lokalmatprodusenter i Midt-Gudbrandsdal. Regionen er også kjent for satsing på lokal bygdekultur i reiselivet, bl.a. gjennom virksomheten ved Rudi grad, Fårikålfestivalen og prosjektet Gardmillom. Skogbruk Avvirkning, planting og markberedning i Midt Gudbrandsdalregionen Avvirkningen i regionen representerer 5 % av avvirkningen i hele fylket. Det ble avvirket m3 i regionen Størst økning var det i Nord Fron. Samlet bruttoverdi på virket var i 2013 i vel av 16 millioner kroner.

107 I 2013 ble det kjøpt inn og plantet i underkant av planter i regionen. Av disse var vel suppleringsplanter. Tallet for 2012 var planter. I 2013 ble det markberedt omlag dekar i Midt Gudbrandsdalsregionen, som er en svak nedgang i forhold til året før. Ungskogpleie I 2013 ble det gjennomført vel dekar med ungskogpleie og avstandsregulering. I forhold til 2012 er det økning. Det har i løpet av året vært diskutert hvordan man ytterligere kan øke ungskogpleien i regionen. Skogsflis I Midt Gudbrandsdal ble det i 2013 utbetalt ca kroner i tilskudd til uttak av energiflis fra skogbruket. Det største tiltaket i ordningen var kulturlandskapspleie. Tilskuddsordningen ble avsluttet 31.desember Skogsveger I 2013 ble det ferdigstilt 2 skogsbilveganlegg som var ombygd med tilskudd, hvorav en snuplass. For de anleggene som er blitt ferdigstilt er det investert over kr

Kommunebilde 2014 Lillehammerregionen

Kommunebilde 2014 Lillehammerregionen Kommunebilde 2014 Lillehammerregionen www.fylkesmannen.no/oppland Innholdsfortegnelse 1 Innledning 4 2 Overordnet 5 2.1 Befolkningsdata 5 2.1.1 Nasjonale føringer 5 2.1.2 Befolkningssammensetning 5 2.1.3

Detaljer

Kommunebilde 2014 Gjøvikregionen

Kommunebilde 2014 Gjøvikregionen Kommunebilde 2014 Gjøvikregionen www.fylkesmannen.no/oppland Innholdsfortegnelse 1 Innledning 4 2 Overordnet 5 2.1 Befolkningsdata 5 2.1.1 Nasjonale føringer 5 2.1.2 Befolkningssammensetning 5 2.1.3 Fødselsoverskudd/

Detaljer

Kommunebilde 2014 Valdres

Kommunebilde 2014 Valdres Kommunebilde 2014 Valdres www.fylkesmannen.no/oppland Innholdsfortegnelse 1 Innledning 4 2 Overordnet 5 2.1 Befolkningsdata 5 2.1.1 Nasjonale føringer 5 2.1.2 Befolkningssammensetning 5 2.1.3 Fødselsoverskudd/

Detaljer

Kommunebilde 2014 Valdres

Kommunebilde 2014 Valdres Kommunebilde 2014 Valdres www.fylkesmannen.no/oppland Innholdsfortegnelse 1 Innledning 4 2 Overordnet 5 2.1 Befolkningsdata 5 2.1.1 Nasjonale føringer 5 2.1.2 Befolkningssammensetning 5 2.1.3 Fødselsoverskudd/

Detaljer

Kommunebilde 2013 Hadelandsregionen

Kommunebilde 2013 Hadelandsregionen Kommunebilde 2013 Hadelandsregionen www.fylkesmannen.no/oppland Innholdsfortegnelse 1 Innledning 4 2 Overordnet 5 2.1 Befolkningsdata 5 2.1.1 Nasjonale føringer 5 2.1.2 Befolkningssammensetning 5 2.1.3

Detaljer

Kommunebilde 2014 Nord-Gudbrandsdal

Kommunebilde 2014 Nord-Gudbrandsdal Kommunebilde 2014 Nord-Gudbrandsdal www.fylkesmannen.no/oppland Innholdsfortegnelse 1 Innledning 4 2 Overordnet 5 2.1 Befolkningsdata 5 2.1.1 Nasjonale føringer 5 2.1.2 Befolkningssammensetning 5 2.1.3

Detaljer

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse

Detaljer

Plan- og bygningsloven som samordningslov

Plan- og bygningsloven som samordningslov Plan- og bygningsloven som samordningslov Kurs i samfunnsmedisin Dyreparken Rica hotell 10.9.2014 Maria Fremmerlid Fylkesmannens miljøvernavdeling Hva er plan og hvorfor planlegger vi? Plan angår deg!

Detaljer

Regional og kommunal planstrategi

Regional og kommunal planstrategi Regional og kommunal planstrategi 22.september 2011 09.11.2011 1 Formål 1-1 Bærekraftig utvikling Samordning Åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning Langsiktige løsninger Universell utforming Barn og unges

Detaljer

Nasjonale forventninger til kommunal

Nasjonale forventninger til kommunal Nasjonale forventninger til kommunal planlegging Samfunnsplanlegging etter plan- og bygningsloven Gardermoen 7. 8- september 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Nytt krav

Detaljer

Kommunebilde 2013 Midt-Gudbrandsdal

Kommunebilde 2013 Midt-Gudbrandsdal Kommunebilde 2013 Midt-Gudbrandsdal www.fylkesmannen.no/oppland Innholdsfortegnelse 1 Innledning 5 2 Overordnet 6 2.1 Befolkningsdata 6 2.1.1 Befolkningssammensetning 6 2.1.2 Fødselsoverskudd/ inn- og

Detaljer

Faktaark Krødsherad kommune

Faktaark Krødsherad kommune 1 Faktaark Innhold: Politisk virksomhet o Kommunestyret side 2 o Formannskapet.side 3 o Organisasjonskart.side 3 Oppsummering...side 4 Befolkningsframskrivning side 5 Behovsprofil kommunene i regionen..side

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2011 Reviderte tall per 15. juni 2012 Konserntall Fylkesmannen i Telemark Forord Vi presenterer økonomiske nøkkeltall basert på endelige KOSTRA-rapporteringen for kommunene

Detaljer

KOMMUNEPLANENS AREALDEL

KOMMUNEPLANENS AREALDEL FORSLAG TIL PLANPROGRAM KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2019 2030 1. Innledning... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.1 Formål... 2 2. Føringer... 3 2.2 Nasjonale føringer... 3 2.2 Regionale føringer... 3 3. Visjon... 3 4.

Detaljer

Temaplan klima. Tjenestekomiteen 18. april 2017

Temaplan klima. Tjenestekomiteen 18. april 2017 Temaplan klima Tjenestekomiteen 18. april 2017 Tidligere plan Kommunedelplan for energi og klima. Vedtatt i kommunestyret 28. mars 2009. Status: gått ut på dato. Ny plan Kommunal planstrategi: vedtak om

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Reviderte tall 15.06.2011 Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Planprogram Kommuneplanens arealdel Froland kommune. Teknisk virksomhet

Planprogram Kommuneplanens arealdel Froland kommune. Teknisk virksomhet Planprogram Kommuneplanens arealdel 2017-2029 Froland kommune Teknisk virksomhet Innhold 1. Planprogram for oppfølging av kommunens samfunnsdel 3 2. Bakgrunn for revidering av kommuneplanens arealdel 3

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Ureviderte tall per 15. mars 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Kommunebilde 2013 Lillehammerregionen

Kommunebilde 2013 Lillehammerregionen Kommunebilde 2013 Lillehammerregionen Innholdsfortegnelse 1 Innledning 5 2 Overordnet 6 2.1 Befolkningsdata 6 2.1.1 Befolkningssammensetning 6 2.1.2 Fødselsoverskudd/ inn- og utflytting 6 2.1.3 Befolkningsutvikling

Detaljer

Bilde. Kommunebilde. Gjøvikregionen. www.fylkesmannen.no/oppland

Bilde. Kommunebilde. Gjøvikregionen. www.fylkesmannen.no/oppland Bilde Kommunebilde Gjøvikregionen 2012 www.fylkesmannen.no/oppland Innholdsfortegnelse 1 Innledning 5 2 Overordnet 7 2.1 Befolkningsdata... 7 2.1.1 Befolkningssammensetning... 7 2.1.2 Fødselsoverskudd...

Detaljer

Kommunebilde 2013 Gjøvikregionen

Kommunebilde 2013 Gjøvikregionen Kommunebilde 2013 Gjøvikregionen www.fylkesmannen.no/oppland Innholdsfortegnelse 1 Innledning 5 2 Overordnet 6 2.1 Befolkningsdata 6 2.1.1 Befolkningssammensetning 6 2.1.2 Fødselsoverskudd/ inn- og utflytting

Detaljer

Bilde. Kommunebilde. Lillehammerregionen. www.fylkesmannen.no/oppland

Bilde. Kommunebilde. Lillehammerregionen. www.fylkesmannen.no/oppland Bilde Kommunebilde Lillehammerregionen 2012 www.fylkesmannen.no/oppland Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 5 2 Overordnet... 6 2.1 Befolkningsdata... 6 2.1.1 Befolkningssammensetning... 6 2.1.2 Fødselsoverskudd...

Detaljer

Bilde. Kommunebilde. Valdresregionen. www.fylkesmannen.no/oppland

Bilde. Kommunebilde. Valdresregionen. www.fylkesmannen.no/oppland Bilde Kommunebilde Valdresregionen 2012 www.fylkesmannen.no/oppland Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 4 2 Overordnet... 5 2.1 Befolkningsdata... 5 2.1.1 Befolkningssammensetning... 5 2.1.2 Fødselsoverskudd...

Detaljer

Kommunebilde 2013 Valdres

Kommunebilde 2013 Valdres Kommunebilde 2013 Valdres Innholdsfortegnelse 1 Innledning 5 2 Overordnet 6 2.1 Befolkningsdata 6 2.1.1 Befolkningssammensetning 6 2.1.2 Fødselsoverskudd/ inn- og utflytting 6 2.1.3 Befolkningsutvikling

Detaljer

Kommunebilde 2013 Hadeland

Kommunebilde 2013 Hadeland Kommunebilde 2013 Hadeland www.fylkesmannen.no/oppland Innholdsfortegnelse 1 Innledning 5 2 Overordnet 6 2.1 Befolkningsdata 6 2.1.1 Befolkningssammensetning 6 2.1.2 Fødselsoverskudd/ inn- og utflytting

Detaljer

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Planstrategi

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Planstrategi Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune Planstrategi 2013-2015 Vedtatt i Hattfjelldal kommunestyre 19.02.2014 Visjon/ mål Arealplan Retningslinjer Økonomiplan Temaplan Budsjett Regnskap Årsmelding Telefon:

Detaljer

Regional planstrategi - innhold og prosess

Regional planstrategi - innhold og prosess Regional planstrategi - innhold og prosess Møte med statlige organer, organisasjoner og institusjoner 1. september 2011 Bakgrunn: Regional planstrategi - Ny pbl av 2009 - plikt til å utarbeide RP - En

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2013-2030

Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Føringer fra samfunnsdelen/andre vedtatte planer og øvrige føringer Viktige temaer Medvirkning og videre prosess Kommuneplan for Nes Planprogram Samfunnsdel Arealdel Formålet

Detaljer

Bilde. Kommunebilde. Nord-Gudbrandsdal. www.fylkesmannen.no/oppland

Bilde. Kommunebilde. Nord-Gudbrandsdal. www.fylkesmannen.no/oppland Bilde Kommunebilde Nord-Gudbrandsdal 2012 www.fylkesmannen.no/oppland 1 Innledning... 5 2 Overordnet... 7 2.1 Befolkningsdata... 7 2.1.1 Befolkningssammensetning... 7 2.1.2 Fødselsoverskudd... 7 2.1.3

Detaljer

Bilde. Kommunebilde. Hadelandsregionen. www.fylkesmannen.no/oppland

Bilde. Kommunebilde. Hadelandsregionen. www.fylkesmannen.no/oppland Bilde Kommunebilde Hadelandsregionen 2012 www.fylkesmannen.no/oppland Innholdsfortegnelse 1 Innledning 6 2 Overordnet 7 2.1 Befolkningsdata... 7 2.1.1 Befolkningssammensetning... 7 2.1.2 Fødselsoverskudd...

Detaljer

Grønne planer nasjonale føringer

Grønne planer nasjonale føringer Grønne planer nasjonale føringer Kristin Nordli, planavdelingen, Miljøverndepartementet Seminar om grønne planer i regi av Oslo og Omland Friluftsråd - Oslo 23. november 2010 Hvorfor er grønnstrukturen

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2013

KOSTRA NØKKELTALL 2013 KOSTRA NØKKELTALL 2013 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2013 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 2013 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2013. Tallene

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Endelige tall per 15. juni 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Analyse av kommunal landbruksforvaltning

Analyse av kommunal landbruksforvaltning Analyse av kommunal landbruksforvaltning Simen Pedersen Lillehammer den 12. mars 2014 Agenda Kort om oppdraget fra LMD Kommunenes landbruksoppgaver Spørreundersøkelsen KOSTRA-føring av landbruksutgifter

Detaljer

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Midtre Gauldal

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Midtre Gauldal KOSTRA og nøkkeltall 2016 Midtre Gauldal Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Vurdering for kommunen... 5 Hovedtall drift... 9 Investering, finansiering, balanse... 12 Grunnskole... 16 Barnehage... 30 Barnevern...

Detaljer

Folkemengde i alt Andel 0 åringer

Folkemengde i alt Andel 0 åringer Årsrapport 2017 9 KOSTRA nøkkeltall 9.1 Innledning 9.2 Befolkningsutvikling 9.3 Lønnsutgi er 9.4 Utvalgte nøkkeltall 9.1 Innledning 1 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen fra 2017.

Detaljer

Høringsuttalelse planstrategi Sør-Odal kommune

Høringsuttalelse planstrategi Sør-Odal kommune Saknr. 16/17080-2 Saksbehandler: Lisa Moan Høringsuttalelse planstrategi 2016-2019 - Sør-Odal kommune Innstilling til vedtak: Sør-Odal har en planstrategi som er lettlest, har en god struktur og fremstår

Detaljer

Statistikk 2016/2017 og Regionale planer

Statistikk 2016/2017 og Regionale planer Statistikk 2016/2017 og Regionale planer Wibeke Børresen Gropen, Teamleder plan og miljø Oppland fylkeskommune Gjennomgang av tema Demografi (befolkningssammensetning og utvikling) Verdiskaping Sysselsetting

Detaljer

Nord-Aurdal kommune Utvalgssak

Nord-Aurdal kommune Utvalgssak Nord-Aurdal kommune Utvalgssak JournalID: 16/428 Behandlet av Møtedato Saksnr. Saksbehandler Formannskapet 28.01.2016 001/16 KAMKAT Formannskapet 07.04.2016 006/16 KAMKAT Kommunestyret 18.04.2016 024/16

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 80/ Kommunestyret 85/

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 80/ Kommunestyret 85/ 1 Meråker kommune Arkiv: 140 Arkivsaksnr: 2012/604-2 Saksbehandler: Bård Øyvind Solberg Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 80/12 06.09.2012 Kommunestyret 85/12 01.10.2012 Forslag til utarbeidelse

Detaljer

Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015

Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015 1860 Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015 Vedtatt i kommunestyre sak 102/12, den 18.12.2012 Datert 26.11.2012 Plan og teknikk Innhold Innledning...3 Vestvågøy kommunes plansystem - status...3 Befolkningsutvikling...4

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2009 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2009 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2009 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2009 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2009 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2009 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2009 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2009. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2014

KOSTRA NØKKELTALL 2014 KOSTRA NØKKELTALL 214 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 214 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 214 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 214. Tallene

Detaljer

Bærekraftig hytteplanlegging

Bærekraftig hytteplanlegging Bærekraftig hytteplanlegging Lise Cathrine Solbakken Nesflaten 6. juni 2019 Antall fritidsboliger øker jevnt 434 809 33 000 Antall fritidsboliger fordelt på fylker. 2018 Oppland Trøndelag Buskerud Hedmark

Detaljer

Nasjonale forventninger, regional og kommunal planstrategi. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet DN/SLFs plansamling 17.

Nasjonale forventninger, regional og kommunal planstrategi. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet DN/SLFs plansamling 17. Nasjonale forventninger, regional og kommunal planstrategi Jarle Jensen, Miljøverndepartementet DN/SLFs plansamling 17.oktober 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for

Detaljer

Hyttebygging i Norge hvilke føringer legger planmyndighetene?

Hyttebygging i Norge hvilke føringer legger planmyndighetene? Kommunal- og moderniseringsdepartementet Hyttebygging i Norge hvilke føringer legger planmyndighetene? Lise Solbakken, seniorrådgiver, planavdelingen i Gardermoen 12. september 2017 470 000 460 000 450

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2011. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

Kommuneplan for Færder kommune

Kommuneplan for Færder kommune Kommuneplan for Færder kommune Planprogram - Kommuneplanens samfunnsdel - Utfyllende bestemmelser og retningslinjer til arealdelene - Arealplankartet for Tjøme vedtatt 03.09.2015 videreføres - Arealplankartet

Detaljer

Vestfolds muligheter og utfordringer. Linda Lomeland, plansjef

Vestfolds muligheter og utfordringer. Linda Lomeland, plansjef Vestfolds muligheter og utfordringer Linda Lomeland, plansjef Høringsmøte 25. mai 2016 Regional planstrategi for 2016 2020 - høringsforslaget Strategisk retning på samfunnsutviklingen i Vestfold I strategiperioden

Detaljer

FORELØPIG VURDERING. Kommunereformen i Oppland fylkesmann Sigurd Tremoen

FORELØPIG VURDERING. Kommunereformen i Oppland fylkesmann Sigurd Tremoen FORELØPIG VURDERING Kommunereformen i Oppland fylkesmann Sigurd Tremoen FRAMTIDAS KOMMUNE Sterke velferdskommuner Aktive samfunnsutviklere Medspillere for verdiskaping FRAMTIDAS KOMMUNE Makta reelt hos

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2016

KOSTRA NØKKELTALL 2016 KOSTRA NØKKELTALL 2016 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2016 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane Raus Ansvarlig Engasjert KOSTRA NØKKELTALL 2016 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2015

KOSTRA NØKKELTALL 2015 KOSTRA NØKKELTALL 2015 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2015 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane Raus Ansvarlig Engasjert KOSTRA NØKKELTALL 2015 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2012 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2012 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2012 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2012 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2012 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2012 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2012 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2012. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

Kommuneplanseminar Evje og Hornnes. Evje, 7. september 2017 Terje Flaten, Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder

Kommuneplanseminar Evje og Hornnes. Evje, 7. september 2017 Terje Flaten, Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Kommuneplanseminar Evje og Hornnes Evje, 7. september 2017 Terje Flaten, Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Rammer for kommuneplanarbeidet Plan- og bygningsloven 1-1.Lovens formål: Loven skal fremme bærekraftig

Detaljer

Planprogram Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet

Planprogram Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Planprogram Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2019 2025 Innledning om kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Muligheter til å drive idrett og fysisk aktivitet herunder friluftsliv bidrar

Detaljer

Saksframlegg. Evje og Hornnes kommune

Saksframlegg. Evje og Hornnes kommune Saksmappe:2017/382 Saksbehandler:STL Dato:12.05.2017 Saksframlegg Evje og Hornnes kommune Utv.saksnr Utvalg Møtedato 53/17 Plan- og bygningsrådet 01.06.2017 31/17 Kommunestyret 15.06.2017 Fastsetting av

Detaljer

Hva staten forventer av kommuner og fylkeskommuner for å fremme en bærekraftig utvikling

Hva staten forventer av kommuner og fylkeskommuner for å fremme en bærekraftig utvikling Hva staten forventer av kommuner og fylkeskommuner for å fremme en bærekraftig utvikling Terje Kaldager, Miljøverndepartementet Dialogkonferanse 11.April 2012 Plan-og bygningsloven 86% av landets areal

Detaljer

KOMMUN KOMMUNAL PLANSTRATEGI ASKIM

KOMMUN KOMMUNAL PLANSTRATEGI ASKIM KOMMUN KOMMUNAL PLANSTRATEGI ASKIM 2016-2019 Innledning Plan- og bygningsloven har ambisjon om mer offentlig planlegging og forsterket kommunal tilrettelegging. Kommunal planstrategi skal sette fokus på

Detaljer

Klæbu kommune. Planstrategi

Klæbu kommune. Planstrategi Klæbu kommune Planstrategi 2012-2015 Vedtatt av kommunestyret 25.10.2012 Innhold 1. Innledning 2. Statlige og regionale forventninger 3. Utviklingstrekk og utfordringer 4. Planstatus 5. Vurdering av planbehov

Detaljer

Stabssjef Asbjørn Lund (Fylkesberedskapssjef) Telefon: Mobil:

Stabssjef Asbjørn Lund (Fylkesberedskapssjef) Telefon: Mobil: Stabssjef Asbjørn Lund (Fylkesberedskapssjef) fmopalu@fylkesmannen.no Telefon: 61 26 60 40 Mobil: 911 62 651 Tema Samfunnssikkerhet og beredskap Befolkningsutvikling og kommuneøkonomi Planutfordringer

Detaljer

5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet.

5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet. 5 Utredninger Det vesentlige av utredningsarbeidet vil bli gjort av arbeidsgrupper bemannet med representanter fra de to kommunene. Verktøyet NY KOMMUNE, som er utarbeidet av KMD vil bli benyttet. Gjennom

Detaljer

Plansystemet etter ny planlov

Plansystemet etter ny planlov Plansystemet etter ny planlov av Tore Rolf Lund, Horten kommune Vestfold energiforum 26.oktober 2009 Ny plan- og bygningslov Plandelen trådte i kraft fra 1.7.2009 Nye virkemidler for klima- og energiarbeidet

Detaljer

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19.12.2013, SAK 76/13. PLANSTRATEGI RANDABERG KOMMUNE Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune 1. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre

Detaljer

Fylkesmannens faglige tilrådning

Fylkesmannens faglige tilrådning Pågående reformer Kommunereformen Nye oppgaver til større og mer robuste kommuner Endring av inntektssystemet Regionreformen Oppgavene til regionene Fylkesmannsstrukturen Fylkesmannens faglige tilrådning

Detaljer

Nasjonale forventninger grunnlag for regional planlegging

Nasjonale forventninger grunnlag for regional planlegging Nasjonale forventninger grunnlag for regional planlegging Knut Grønntun, Miljøverndepartementet Regional planstrategi-samling, Trondheim 16. desember 2011 2 Vi er ikke de første som gjør dette. Danmark:

Detaljer

UTMARK - tidsskrift for utmarksforskning

UTMARK - tidsskrift for utmarksforskning 1 UTMARK - tidsskrift for utmarksforskning http://www.utmark.org 1/2007 Skriv ut html-fil / Print html-file Last ned pdf-fil / Download pdf-file Fritidsboliger og villreinens leveområde i Rondane Hans

Detaljer

Fylkesmannens uttalelse- kommuneplanens samfunnsdel og arealdel for Nes kommune i Akershus fylke

Fylkesmannens uttalelse- kommuneplanens samfunnsdel og arealdel for Nes kommune i Akershus fylke Vår dato: Vår ref: 25.02.2019 2019/9590 Deres dato: Deres ref: Nes kommune Postboks 114 2151 ÅRNES Saksbehandler, innvalgstelefon Alexander Karlsson, 22003599 Fylkesmannens uttalelse- kommuneplanens samfunnsdel

Detaljer

Planprogram Kommunedelplan for snøscooterløype i Folldal kommune

Planprogram Kommunedelplan for snøscooterløype i Folldal kommune Planprogram Kommunedelplan for snøscooterløype i Folldal kommune 2014-2018 Illustrasjonsbilde fra Wikipedia Innhold 1. Innledning... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Planområde... 3 4. Formål... 3 5. Rammer... 3

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2010 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2010 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2010 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2010 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2010 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2010 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2010 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2010. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

nærmiljøet - to sider av samme sak

nærmiljøet - to sider av samme sak Stedsutvikling og friluftsliv i nærmiljøet - to sider av samme sak Seniorrådgiver Terje Kaldager Miljøverndepartementet Værnes 1.12.2011 Hva dere skal innom Litt om stedsutvikling Litt om friluftsliv Litt

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging - Hva er nytt og hvorfor? Maylinn Stomperud, Planavdelingen Plan- og bygningslovkonferansen i Hedmark 2015, Elverum Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Detaljer

Hva er god planlegging?

Hva er god planlegging? Hva er god planlegging? Tim Moseng og Trine-Marie Fjeldstad Leknes, fredag 1. mars Foto: Bjørn Erik Olsen Innhold Kommuneplanlegging tilpasset utfordringene i Nordland Planstrategi og kommuneplan Overordnede

Detaljer

Fylkesstatistikken 2016/2017 Regionale planer

Fylkesstatistikken 2016/2017 Regionale planer Fylkesstatistikken 2016/2017 Regionale planer Wibeke Børresen Gropen 8.12.17 Gjennomgang av tema Demografi (befolkningssammensetning og utvikling) Verdiskaping Sysselsetting og næringsutvikling Muligheter

Detaljer

Grovdisposisjon. 1. Hva skjer? 2. Plansystemet 3. Samfunnsutviklerrollen 4. Nasjonale forventninger 5. Folkehelse i plan

Grovdisposisjon. 1. Hva skjer? 2. Plansystemet 3. Samfunnsutviklerrollen 4. Nasjonale forventninger 5. Folkehelse i plan Kommunal- og moderniseringsdepartementet Folkehelse i regional og kommunal planlegging Terje Kaldager, Planavdelingen Bergen 25.oktober 2016 Grovdisposisjon 1. Hva skjer? 2. Plansystemet 3. Samfunnsutviklerrollen

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

Kommuneplan og hyttepolitikk. Åpent møte 12. april 2017

Kommuneplan og hyttepolitikk. Åpent møte 12. april 2017 Kommuneplan og hyttepolitikk Åpent møte 12. april 2017 Nord-Fron kommune er i gang med å revidere kommuneplanen, som er vårt overordna styringsdokument. Kommuneplanens samfunnsdel for perioden 2017 2028

Detaljer

Planstrategi for Kvitsøy kommune

Planstrategi for Kvitsøy kommune Planstrategi for Kvitsøy kommune Kommunal planstrategi er et hjelpemiddel for kommunen til å fastlegge planarbeidet som skal utføres 4 år frem i tid. Innhold 1. Innledning s 3 2. Plansystemet i Kvitsøy

Detaljer

Slik gjør vi det i Sør-Odal

Slik gjør vi det i Sør-Odal Kommunal planstrategi Slik gjør vi det i Sør-Odal Erfaringer med forrige runde med planstrategiarbeidet Planrådgiver Ingunn Brøndbo Moss Sør-Odal kommune Den røde tråden Målet med presentasjon er å vise

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn.

Detaljer

Fylkesmannens rolle og råd til arbeidet videre

Fylkesmannens rolle og råd til arbeidet videre Fylkesmannens rolle og råd til arbeidet videre Fylkesmannens rolle i reformen Oppdragsbrev av 3. juli 2014 fra KMD: «Alle kommuner har fått et utredningsansvar» «Det er et mål å sørge for gode og lokalt

Detaljer

Kommunedelplan for bynære områder. Valg av utviklingsretning Arbeidsmøte med kommunestyre 23 nov 2017

Kommunedelplan for bynære områder. Valg av utviklingsretning Arbeidsmøte med kommunestyre 23 nov 2017 Kommunedelplan for bynære områder Valg av utviklingsretning Arbeidsmøte med kommunestyre 23 nov 2017 Kommunedelplan for de bynære områdene (KDPB) Opprinnelig del av Lenvik kommunes arealplan vedtatt i

Detaljer

Kommunereform Fagdirektør hos Fylkesmann i Oppland Eli Blakstad

Kommunereform Fagdirektør hos Fylkesmann i Oppland Eli Blakstad Kommunereform Fagdirektør hos Fylkesmann i Oppland Eli Blakstad Vedtak i Stortinget 18. juni 2014: Fleirtalet i komiteen, medlemmene frå Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre, viser

Detaljer

SVAR PÅ HØRING - REGIONAL PLANSTRATEGI - FYLKESKOMMUNEN

SVAR PÅ HØRING - REGIONAL PLANSTRATEGI - FYLKESKOMMUNEN MØTEINNKALLING Utvalg: RÅD FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE Møtested: Møterom Havnås Møtedato: 10.09.2012 Tid: 15.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 41 53 70 75 Varamedlemmer møter etter nærmere

Detaljer

Nasjonale forventninger til planleggingen. Seminar for politikere i Buskerud 24. og 25. februar 2016

Nasjonale forventninger til planleggingen. Seminar for politikere i Buskerud 24. og 25. februar 2016 Nasjonale forventninger til planleggingen Seminar for politikere i Buskerud 24. og 25. februar 2016 Nasjonale forventninger Utarbeides av regjeringen hvert fjerde år, jf pbl. 6-1 Legges til grunn for

Detaljer

Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /18 2 Hovedutvalg Oppvekst /18 3 Hovedutvalg Helse og omsorg

Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /18 2 Hovedutvalg Oppvekst /18 3 Hovedutvalg Helse og omsorg Hadsel kommune Saksutskrift Arkivsak-dok. 18/01551-1 Arkivkode Saksbehandler Øyvind Bjerke Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet 14.06.2018 69/18 2 Hovedutvalg Oppvekst 13.06.2018 9/18 3 Hovedutvalg

Detaljer

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL PLANPROGRAM for KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Forslag til formannskapet 22.01.2013 for utlegging til offentlig ettersyn INNHOLD side INNLEDNING 3 OM KOMMUNEPLANARBEIDET 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 4 Kommunal

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner

Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall Næringsklima Demografi Ambisjoner Stortingets vedtatte mål i juni 2014: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling

Detaljer

Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016

Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016 Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016 Innhold: 1) Hva er folkehelsearbeid? 2) Folkehelseloven. 3) Fylkesmennenes

Detaljer

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... - 3-1.1 Bakgrunn... - 3-1.2 Hensikten med planarbeidet... - 3-1.3 Planprogram... - 3-2. DAGENS SITUASJON... - 4-2.1 Beliggenhet... -

Detaljer

Bomiljø og stedsutvikling samordnet bolig, areal og transportplanlegging

Bomiljø og stedsutvikling samordnet bolig, areal og transportplanlegging Klima- og miljødepartementet Bomiljø og stedsutvikling samordnet bolig, areal og transportplanlegging Hva forventes av kommunene? Ulike forventninger til bygd og by? Seniorrådgiver Øyvind Aarvig, Kulturminneavdelingen,

Detaljer

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner Fra: Kommuneøkonomi 5.4.2016 2016 et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner De foreløpige konsernregnskapene for 2016 viser at kommunene utenom Oslo oppnådde et netto driftsresultat

Detaljer

OPPDATERING AV MÅL OG STRATEGIER FRA KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

OPPDATERING AV MÅL OG STRATEGIER FRA KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL OPPDATERING AV MÅL OG STRATEGIER FRA KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Datert: 18.07.19 Vedtatt i kommunestyret 03.09.19, sak nr. 89/19 Innhold Bakgrunn... 3 Visjon, verdier og satsningsområder... 4 Overordnede

Detaljer

Økonomiplan 2015-2018 og budsjett 2015. Utvidet formannskapsmøte 24.09.2014

Økonomiplan 2015-2018 og budsjett 2015. Utvidet formannskapsmøte 24.09.2014 Økonomiplan 2015-2018 og budsjett 2015 Utvidet formannskapsmøte 24.09.2014 1 Agenda TEMAER: Foreløpig årsprognose 2014 Kommunebildet 2014 Oppdrag til komiteene Oppsummering fra komitemøtene Investeringer

Detaljer

forum for natur og friluftsliv Lillehammer, 3. mai Oppland Fylkeskommune Pb Lillehammer

forum for natur og friluftsliv Lillehammer, 3. mai Oppland Fylkeskommune Pb Lillehammer Lillehammer, 3. mai - 2016 Fylkeskommune Pb. 988 2626 Lillehammer Regional planstrategi for - høringsuttalelse. Forum for (FNF) har gjort seg kjent med utsendt forslag til Regional planstrategi for og

Detaljer

Kommunedelplan for bynære områder. Valg av utviklingsretning Møter med administrasjon 6 nov og kommunestyre 25 nov

Kommunedelplan for bynære områder. Valg av utviklingsretning Møter med administrasjon 6 nov og kommunestyre 25 nov Kommunedelplan for bynære områder Valg av utviklingsretning Møter med administrasjon 6 nov og kommunestyre 25 nov Kommunedelplan for de bynære områdene (KDPB) Opprinnelig del av Lenvik kommunes arealplan

Detaljer