Kommunebilde 2014 Lillehammerregionen

Transkript

1 Kommunebilde 2014 Lillehammerregionen

2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning 4 2 Overordnet Befolkningsdata Nasjonale føringer Befolkningssammensetning Fødselsoverskudd/ inn- og utflytting Befolkningsutvikling totalt Pendling Folkestyre og demokrati Utfordringer i regionen Økonomi Nasjonale føringer Økonomisk status i regionen Utfordringer i regionen Plan Nasjonale forventninger Status for planarbeidet i fylket og i regionen Samfunnssikkerhet Beredskapsmessige hensyn i samfunnsplanleggingen Kommunal beredskapsplan Faktagrunnlag på viktige områder innenfor samfunnssikkerhet og beredskap i Oppland (grunnberedskap) Klima Klima- og energiplaner Klimagassutslipp Klimatilpasning 39 3 Tjenesteyting Barnehage og grunnskole Kompetanse Tidlig innsats «Resultater» Folkehelse Nasjonale føringer Folkehelse og status i Oppland og regionen Helse og omsorg Samhandlingsreformen Helsestasjons- og skolehelsetjeneste Lege- og fysioterapitjenester i sykehjem 66

3 3.3.3 Omsorgsplan Kompetanseløftet Kompetanseløftet Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 A - Region Lillehammer Omsorgslønn Sosiale tjenester Økonomisk stønad sosialhjelp Bemanning i sosialtjenesten Kvalifiseringsprogrammet (KVP) Barnevern Statlig styrkning av det kommunale barnevernet Rapporteringer fra Lillehammerregionen Tilsyn helse og sosial 82 4 Kommunen som samfunnsaktør Miljø Kommunen som miljømyndighet Biologisk mangfold Vassdragsforvaltning forurensning Avfall og gjenvinning Verneområder Rovviltforvaltning Landbruk Nasjonale føringer og politikk Status i regionen Utfordringer i regionen Forventninger til regionen 114

4 1 Innledning Dette er den tiende utgaven av kommunebilder fra Fylkesmannen i Oppland. Den må selvsagt ses i lys av kommunereformen og kan brukes som et element i kommunenes arbeid med denne. Flertallet på Stortinget vedtok mål for en kommunereform 18. juni i Gode og likeverdige tjenester, helhetlig og samordnet samfunnsutvikling, bærekraftige og økonomisk robuste kommuner, et styrt lokaldemokrati og flere oppgaver til større kommuner. Fylkesmannen har i sommer fått i oppdrag å være tilrettelegger og koordinator for kommunereformen, og etter gjennomført prosesser i kommunene foreta en vurdering om vedtakene er i tråd med hovedmålene i reformen. Alle kommuner skal fram mot 2017 gjennomføre analyser knyttet til målene for kommunereformen, og Fylkesmannen vil samarbeide nært med KS og kommunene slik at disse prosessene blir gode og bidrar til vekst og utvikling i Oppland. Jeg håper kommunebildene kan være et godt faktagrunnlag til nytte i analysearbeidet. Sammen med de årlige, regionvise møtene med kommunene er «kommunebildene» det viktigste overordnede dokumentet i dialogen mellom kommunene og Fylkesmannen. Regionmøtene gjennomføres på samme tid som ellers, altså etter at regjeringen har lagt fram forslaget til statsbudsjett for neste år. «Kommunebildene» forutsettes derfor å «stå på egne bein». Jeg tar forbehold om at vi kan komme med justeringer til dokumentet i forbindelse med regionmøtet. Det legges ned mye arbeid og ressurser i statistikk- og faktainnhenting, analyse og produksjon av «kommunebildene». Siden vi begynte å lage denne typen dokument for ti år siden, har analysegrunnlag og -metoder blitt bedre og bedre. Vi stiller derfor hvert år spørsmålet om «Fylkesmannens kommunebilder» fortsatt er nyttige, og får stadig ja som svar. Kombinasjonen av lokalkunnskap og fagkunnskap er kanskje den viktigste grunnen til at våre analyser etterspørres. Vurderinger etter tilsyn og klagebehandling er også kunnskap vi benytter. Også for Fylkesmannens medarbeidere er arbeidet med dokumentet nyttig. Det gjør at vi hele tiden må oppdatere oss, analysere og prioritere. Kommunene i Oppland er dyktige og ambisiøse i sitt fornyingsarbeid. Fylkesmannen ønsker i enda større grad å bidra til dette og til at samspillet mellom stat og kommune utvikles til beste for folk i Oppland. Samtidig har vi et samordningsansvar slik at kommunene i økt grad møter «en stat». Derfor er vi ambisiøse i vårt ønske om å ha god dialog med kommunene for at de skal ha nytte av samarbeidet med oss. Oppland har mange sterke sider og muligheter. Endring og omstilling må bidra til å videreutvikle fylket vårt slik at vi er attraktive for bosetning, næringsutvikling og framtidige talenter. God lesing! Kristin Hille Valla

5 2 Overordnet 2.1 Befolkningsdata Nasjonale føringer Kommunene tilpasser de kommunale tjenester til endringer i befolkningens sammensetning og størrelse Kommuneøkonomien tilpasses demografiske endringer Det forventes at kommunene arbeider kontinuerlig med utviklings- og omstillingsarbeid for å kunne yte gode og likeverdige tjenester Befolkningssammensetning Befolkningssammensetningen har betydning for dimensjoneringen av de kommunale tjenestene og har gjennom utgiftsutjevningen i rammetilskuddet også betydning for kommunenes inntekter. Der aldersgruppenes andel av befolkningen er lavere enn gjennomsnittet for landet vil dette gi lavere uttelling på utgiftsutjevningen, og der andelen er høyere enn gjennomsnittet for landet vil kommunen få høyere uttelling på utgiftsutjevningen. 120 Andel av befolkningen i ulike aldersgrupper ,4 15,7 18,5 17,1 14, ,8 54,1 52,8 53,7 54, ,6 30,2 28,6 29,3 31, Lillehammer 0521 Øyer 0522 Gausdal EKA05 Oppland EAKUO Landet uten Oslo Kilde: ssb.no/kostra Andel 0-24 år Andel år Andel 67 år og over Lillehammer og Øyer har høyere andel i aldersgruppen 0-24 år enn fylkesgjennomsnittet, men lavere enn landsgjennomsnittet. Andelen i aldersgruppen 67 år og eldre er lavere enn fylkesgjennomsnittet, men høyere enn landsgjennomsnittet. Andelen av befolkningen som er i aldersgruppen år er lavere enn både fylkes- og landsgjennomsnittet i alle kommunene. Andelen i de yngste aldersgruppene har større vekt i kostnadsnøkkelen i inntektssystemet enn de eldste aldergruppene.

6 2.1.3 Fødselsoverskudd/ inn- og utflytting Befolkningsutviklingen bestemmes av forholdet mellom fødte og døde og forholdet mellom inn- og utflytting. 20 Befollkningsendringer pr 1000 innbyggere Lillehammer 0521 Øyer 0522 Gausdal EKA05 Oppland EAKUO Landet uten Oslo -5 Fødselsoverskudd pr 1000 innbyggere Netto innflytting pr 1000 innbyggere (Kilde: ssb.no/kostra) Lillehammer og Gausdal hadde befolkningsvekst i Begge kommunene hadde fødselsunderskudd, men dette ble mer enn oppveid av positiv flyttebalanse. Øyer hadde befolkningsnedgang i Dette skyldes både et lite fødselsunderskudd og netto utflytting. Oppland totalt hadde fødselsunderskudd, men dette ble mer enn oppveid av netto innflytting. For landet totalt var det både fødselsoverskudd og netto innflytting Befolkningsutvikling totalt Det er den totale befolkningsutviklingen over tid som har betydning for dimensjoneringen av de kommunale tjenester. Når den kommunale virksomheten planlegges framover, er det viktig å lage prognoser for folketallsutviklingen. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har laget kommunevise befolkningsprognoser, basert på befolkningsframskrivninger fra Statistisk Sentralbyrå. I figuren under er vist historisk befolkningsutvikling fra 1980 til i dag og prognose for utviklingen til Det er tatt utgangspunkt i det middels alternativet for framskrivninger. Tallene her er vist bare som en illustrasjon og må ikke brukes uten å sjekke hvilke alternativ for befolkningsframskrivning som er mest realistisk. Tall for inn- og utflytting vil være svært usikre så langt fram i tid.

7 40000 Befolkningsutvikling (middels alternativ) (Kilde: krd.dep.no) Lillehammer og Øyer har hatt befolkningsvekst mellom 1980 og Gausdal hadde en liten reduksjon i samme perioden. Den valgte prognosen (middels) viser at Lillehammer og Øyer vil få vekst i befolkningen også framover. For Gausdal viser prognosen omtrent uendret folketall framover. Felles for alle kommunene i regionen er at andelen eldre (67 år og over) vil øke, mens andelen i arbeidsdyktig alder (20-66 år) vil reduseres. Dette tilsier at det kan bli vanskelig å skaffe nok arbeidskraft til å dekke behovene for kommunale pleie- og omsorgstjenester. Andelen personer i skolealder (6-19 år) vil holde seg omtrent på dagens nivå. Kommunene oppfordres til å studere tallene for egen kommune, og lage sin egen prognose basert på en vurdering av alternative forutsetninger. Tallene for hver kommune finnes på Pendling 0501 Lillehammer 0521 Øyer 0522 Gausdal (M) Arbeidsplasser er en viktig faktor for å øke innflyttingen til kommunen. Ved vurdering av bosted vil det også være interessant å se på muligheter for arbeid i nærliggende kommuner. Kommuner med regionsenterfunksjon vil ofte tiltrekke seg arbeidskraft også fra omkringliggende kommuner. I kartet under er vist nivået på pendling i alle kommunene i Oppland.

8 Andel av befolkningen år som pendler ut av bostedskommunen, 2013 (ssb.no/kostra) Folkestyre og demokrati Ett av målene for kommunereformen er et styrket lokaldemokrati med høy politisk deltakelse, lokal politisk styring og lokal identitet som sentrale kriterier. Kommunene har et ansvar for å legge til rette for samspill og gjensidige tillitsforhold mellom innbyggere og kommune. Valgdeltakelse Deltakelse ved valg er en av mange indikator på engasjement og deltakelse fra innbyggere. (Deltakelse ved valg i %, Statistikkbanken i SSB) Kommunevalget 2011 Stortingsvalget Lillehammer Øyer Gausdal Oppland Landet

9 Gjennomsnittlig valgdeltakelse i Norge ved kommunevalget i 2011 var 64,5%, en økning på 2,8% fra kommuner i Oppland hadde en høyere valgdeltakelse, dette gjelder ingen av kommunene i Lillehammerregionen. Ved kommunevalget i 2011 varierte valgdeltakelsen i Oppland fra 71% i Vang til 57% i Sel, Søndre- og Nordre Land. På landsbasis er valgdeltakelsen i snitt større i små kommuner enn i større, den samme tendensen ser vi i Oppland. Ved stortingsvalget i 2013 var valgdeltakelsen på landsbasis på 78.2%, i Oppland 76%. Valgdeltakelsen på Lillehammer lå over landsgjennomsnittet, men valgdeltakelsen i både Øyer og Gausdal lå under landsgjennomsnittet. Representasjon i lokaldemokratiet Kommunevalget 2011, Statistikkbanken i SSB Menn Kvinner Antall partier 5 0 Lillehammer Øyer Gausdal I snitt er mandatfordelingen mellom kvinner og menn 56% og 44 %. Andel menn valgt til kommunestyret i Gausdal er på 69%. Gjennomsnitt i kommunestyrene fylke er 41% kvinner og 59% menn Utfordringer i regionen Aldrende befolkning (andelen over 80 år vil øke mest) Andel av befolkningen i arbeidsdyktig alder vil reduseres Tilpasning av tjenestene til endringer i befolkningens alderssammensetning Gjennomføring av omstillingsprosesser Lavere valgdeltakelse enn landsgjennomsnittet ved kommunevalget for alle kommuner. Under 40% andel kvinner i kommunestyret i Gausdal

10 2.2 Økonomi Nasjonale føringer Regjeringen ønsker «robuste» kommuner som ivaretar rollene som tjenesteyter, samfunnsutvikler, myndighetsutøver og demokratisk arena på en god måte for sine innbyggere Gode og likeverdige kommunale tjenester (god dekningsgrad og god kvalitet) God økonomistyring og effektiv drift Stabile og forutsigbare økonomiske rammer Bærekraftig kommuneøkonomi (netto driftsresultat som utgjør minst 3 % av driftsinntektene) Økonomisk status i regionen Driftsinntekter I mai hvert år publiserer Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) data for korrigerte frie inntekter for foregående år for samtlige kommuner. Som frie inntekter regnes skatt på inntekt og formue, statlig rammetilskudd, eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter. For å gjøre tallene sammenlignbare blir summen av inntektspostene korrigert for variasjoner i utgiftsbehov. Dataene blir presentert som prosent av landsgjennomsnittet. Øyer og Gausdal hadde inntektsnivå over både gjennomsnittet for Oppland og landsgjennomsnittet i 2013, mens Lillehammer lå under både gjennomsnittet for Oppland og landsgjennomsnittet. Lillehammer Øyer Gausdal Oppland Landet Tabell: Korrigerte totale frie inntekter i % av landsgjennomsnittet (Kilde: St.prp. nr 95 S ) Det er veldig ulikt mellom kommunene hvor stor andel av frie inntekter som kommer fra eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter. Alle kommunene i Lillehammer-regionen hadde intektsnivå under både gjennomsnittet for Oppland og gjennomsnittet for landet, når vi ser bort fra eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter. Gausdal lå så vidt over fylkesgjennomsnittet, men også under landsgjennomsnittet. Lillehammer Øyer Gausdal Oppland Landet Tabell: Korrigerte totale frie inntekter, ekskl eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter, i % av landsgjennomsnittet (Kilde: St.prp. nr 95 S ) Prioritering Som uttrykk for prioritering av midler til de ulike tjenesteområdene brukes ofte netto driftsutgifter. For å få sammenlignbare tall må det korrigeres for folkemengde. Utgiftene regnes pr. innbygger i målgruppen. På de fleste tjenesteområdene er det ganske stor forskjell på kommunenes utgifter. Kostratallene kan brukes til å analysere de enkelte kommuners utgifter innen de enkelte tjenesteområder. Det kan være nyttig å sammenligne utviklingen over tid for egen kommune, men det kan også være nyttig å sammenligne med andre kommuner for å vurdere sin egen prioritering. Der kommunen finner store avvik i forhold til andre kommuner, kan det være

11 grunnlag for en nærmere analyse. Dette kan være svært nyttig i budsjettprosessen, hvor det ofte er spørsmål om å finne rom for nye prioriterte tiltak. Det kan være gode grunner til at tallene er som de er, men det er nyttig å vurdere ressursinnsatsen på de ulike tjenesteområder. I tabellen er vist disponering av frie inntekter. EAKUO EKA05 Landet Prioritering 2013 Lillehammer 0521 Øyer Gausdal Oppland uten Oslo Netto driftsutgifter, kr til barnehage pr innbygger 1-5 år til grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per innbygger 6-15 år til kommunehelsetjenesten pr. innbygger til pleie- og omsorgtjenesten pr. innbygger til sosialtjenesten pr. innbygger år til barnevern pr innbygger 0-17 år til administrasjon og styring pr. innbygger Kilde:ssb.no/kostra Det er ganske store variasjoner mellom kommunene i regionen i prioritering av de frie inntektene. Øyer har høyere netto utgifter til både barnehage, grunnskole, kommunehelsetjenester, pleie- og omsorgstjenester og administrasjon og styring enn landsgjennomsnittet. Øyer ligger også over fylkesgjennomsnittet for mange av tjenestene. Innen kommunehelsetjenester ligger Øyer ca 800 kr pr innbygger over landsgjennomsnittet. Med en befolkning på 5 000, vil dette utgjøre 4 mill kr. Gausdal ligger også over landsgjennomsnittet på flere av tjenestene. Det gjelder grunnskole, kommunehelsetjeneste, pleie- og omsorg og barnevern. Gausdal bruker kr mer pr innbygger til pleie- og omsorgstjenester enn landsgjennomsnittet. Totalt utgjør denne differansen ca. 16 mill kr. Når det gjelder utgifter til administrasjon ligger både Gausdal og Øyer over både lands- og fylkesgjennomsnitt. Lillehammer bruker betydelig mindre enn både lands- og fylkesgjennomsnittet til administrasjon og styring. Det kan være nyttig å se nærmere på tallene i budsjettprosessen, og finne ut noe mer om hva forskjellene bunner i Enhetskostnader For å si noe om effektiviteten innen de ulike tjenesteområdene tas ofte utgangspunkt i brutto driftsutgifter pr. bruker. Nøkkeltallene nedenfor viser brutto driftsutgifter for den delen av tjenesteproduksjonen som skjer i kommunens egen regi, og er korrigert for dobbeltføringer som skyldes viderefordeling av utgifter eller internkjøp og det er beregnet avskrivninger som en del avdriftsutgiftene. I tabellen er vist korrigerte brutto driftsutgifter pr bruker på ulike tjenesteområder. I barnehage er enhetskostnadene høyere enn både lands- og fylkesgjennomsnittet i Lillehammer og Øyer. Gausdal har lavere enhetskostnader enn de gjennomsnitt vi sammenligner med. Innen grunnskole ligger Gausdal og Øyer over gjennomsnittstallene, mens Lillehammer ligger mellom landsgjennomsnittet og fylkesgjennomsnittet. Innen kommunale pleie- og omsorgsinstitusjoner ligger Lillehammer og Øyer under begge gjennomsnittstallene, mens Gausdal ligger over.

12 Kilde: ssb.no/kostra 0501 Lillehammer 0521 Øyer 0522 Gausdal EKA05 Oppland EAKUO Landet uten Oslo Enhetskostnader 2013 Brutto driftsutgifter, kr pr barn i kommunal barnehage pr elev til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223) pr kommunal plass i pleie- og omsorgsinstitusjon pr. mottaker av kommunale pleie og omsorgstjenester pr barn til barnevern (244, 251 og 252) pr. sosialhjelpsmottaker Tall mangler Brutto driftsutgifter i kr pr. km kommunal vei og gate Innen barnevern ligger enhetskostnadene lavere enn gjennomsnittstallene både i Øyer og Gausdal, mens Lillehammer her ligger godt over gjennomsnittstallene. Lillehammer bruker vel kr mer enn landsgjennomsnittet pr barn til barnevern. Enhetskostnadene til kommunale veier og gater er mye høyere i Lillehammer enn både lands- og fylkesgjennomsnittet, og bruker over dobbelt så mye pr km som Gausdal og Øyer. Både Gausdal og Øyer ligger godt under gjennomsnittstallene. Der det er store avvik mellom kommunene kan det være nyttig å analysere tallene noe nærmere Netto driftsresultat Netto driftsresultat er bunnlinja i årets driftsregnskap, slik det er definert i de kommunale regnskapsbestemmelsene. Tallet viser resultatet av årets drift når alle utgifter (inkl. renter og avdrag) er dekket. For å kunne sammenligne tallene mellom kommuner brukes netto driftsresultat i % av driftsinntektene. Netto driftsresultat viser hva som er igjen av årets inntekter til avsetninger og egenfinansiering av investeringer. Faglige råd anbefaler at netto driftsresultat bør utgjøre minimum 3 % av driftsinntektene, i hvert fall som et gjennomsnitt over noen år. Bare Øyer hadde netto driftsresultat over anbefalt nivå i Resultatet ble dårligere i 2013 enn i 2012 i både Gausdal og Lillehammerforbedret. Det er samme utvikling som Oppland og landsgjennomsnittet, som også ble dårligere i 2013 enn i Mens gjennomsnittet i Oppland de to foregående årene har vært bedre enn landsgjennomsnittet, ble dette snudd i Mens netto driftsresultat viser resultatet av årets drift, viser regnskapsmessig resultat situasjonen etter avsetning til fond og bruk av fond (interne transaksjoner). Budsjettet skal alltid vedtas med et regnskapsmessig resultat lik 0. Regnskapsmessig mer- /mindre-forbruk viser derfor bare avvik fra budsjett. Kommuner som får negativt regnskapsresultat må dekke dette inn igjen senest to år etter regnskapsåret. Ingen kommuner i regionen har p.t regnskapsmessig merforbruk som skal dekkes inn.

13 (Kilde: ssb.no/kostra) Investeringer, gjeld og reserver I det kommunale regnskapssystemet skal investeringer føres i et eget regnskap og kan finansieres enten av årets driftsmidler, tidligere avsetninger (fond) eller lånefinansieres. Renter og avdrag på låneopptakene skal føres i driftsregnskapet og dekkes av de løpende inntektene. Lån til investeringer i bygninger har ofte en løpetid på over 20 år. Lånefinansiering vil binde opp deler av driftsinntektene over mange år. Det er derfor de løpende inntektene som setter grenser for hvor mye kommunene kan lånefinansiere. Hvordan investeringene finansieres vil ha stor betydning for kommunens økonomiske handlefrihet framover. Noen investeringer skjer til formål som i teorien skal være sjølfinansierende, f.eks. VAR-området. Her vil utgiftene til renter og avdrag dekkes gjennom gebyrer fra abonnentene. En del av kommunenes låneopptak kan også være lån til videre utlån, f.eks. startlån fra Husbanken. Disse lånene skal også i prinsippet være sjølfinansierende, men nedbetalingene kan være i utakt med kommunenes nedbetalingsplan til Husbanken. Det er selvfølgelig også en viss risiko for mislighold av lånene, og kan i de tilfellene bli en ekstra belastning for kommunen. Hva som gir det beste bilde av den løpende belastningen på den kommunale økonomien kan diskuteres, men hverken investeringsnivå, langsiktig gjeld (ekskl. pensjonsforpliktelser) eller netto lånegjeld viser hele bildet. Vi har derfor valgt å bruke netto finans og avdrag i % av driftsinntekter som et mål på den løpende belastningen. Gausdal har større del av driftsbudsjettet bundet opp i finans og avdrag enn både lands- og fylkesgjennomsnittet. Det var en stor økning fra 2012 til Også Øyer ligger omtrent på landsgjennomsnittet, og godt over fylkesgjennomsnittet. Mens finans og avdrags-utgiftene har økt fra 2012 til 2013 for alle kommunene i regionen, har landsgjennomsnittet gått litt ned i samme periode. At en så pass stor del av driftsinntektene er løpende disponert til finans- og avdrag reduserer den økonomiske handlefriheten. For å øke handlefriheten er det nødvendig å begrense nye låneopptak.

14 (Kilde: ssb.no/kostra) For å håndtere svingninger og svikt i inntektene og uforutsette utgifter, er kommunene tjent med å ha fritt disponible reserver (disposisjonsfond). Jo større inntekter/utgifter er, jo større bør disposisjonsfondet være. Midler til disposisjonsfond må skaffes ved at driftsutgiftene det enkelte år er mindre enn driftsinntektene. Hvis disposisjonsfondet reduseres fra år til år, kan det være tegn på at driftsnivået er for høyt i forhold til inntektene. Problemet med ubalanse i driften kan skyves ut i tid ved å tære på oppsparte midler, men når reservene er brukt opp vil kommunen ikke lenger ha økonomisk handlingsrom. Alle kommunene i regionen har disposisjonsfond som er større enn landsgjennomsnittet, men både Lillehammer og Øyer ligger under fylkesgjennomsnittet. Mens Lillehammer økte disposisjonsfondet sitt i 2013 brukte både Øyer og Gausdal av fondet. Gausdal har fortsatt høyt disposisjonsfond. (Kilde: ssb.no/kostra)

15 2.2.3 Utfordringer i regionen Lillehammer kommune har lavere frie inntekter enn gjennomsnittet for landet, og må derfor ha en mer effektiv drift for å kunne yte likeverdige tjenester. Gausdal og Lillehammer hadde negativt netto driftsresultat i Det betyr at de løpende inntektene ikke var tilstrekkelige til å dekke de løpende utgiftene. Øyer og Lillehammer har lave disposisjonsfond. Dette reduserer handlefriheten. Gausdal og Øyer har høy lånegjeld og bruker en forholdsvis stor del av driftsinntektene til å dekke finansutgifter og betale avdrag på lånegjeld. Dette reduserer handlefriheten. Det er viktig for alle kommunene i regionen å finne en fornuftig balanse mellom løpende drift og investeringer. Ved å avsette midler til egenfinansiering av investeringer vil handlefriheten økes.

16 2.3 Plan Nasjonale forventninger Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging ble fastsatt i 2011 og tydeliggjør nasjonale prioriteringer innenfor utvalgte tema. Forventningene skal følges opp i arbeidet med regionale og kommunale planstrategier og er retningsgivende ved utarbeiding av regionale og kommunale planer etter plan- og bygningsloven. De nasjonale forventningene er ett av flere virkemidler i plan- og bygningsloven som er innrettet mot å formidle og ivareta nasjonale interesser og nasjonal politikk i planarbeidet, og gjelder sammen med de andre virkemidlene. Forventningene omfatter utvalgte tema og formidler ikke alle statlige interesser, oppgaver og hensyn som planleggingen skal ivareta, og som er forankret i forskrifter, stortingsmeldinger og rundskriv. Dokumentet har en innledning med viktige utviklingstrekk. Disse danner grunnlag for konkrete forventninger innenfor ulike tema som ikke er prioritert i forhold til hverandre: Klima og energi By- og tettstedsutvikling Samferdsel og infrastruktur Verdiskaping og næringsutvikling Natur, kulturmiljø og landskap Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø Tidligere vedtatte fylkesdelplaner og nye regionale planer bygger på de nasjonale forventningene og er retningsgivende for kommunenes planlegging. Kommunereformen gir føringer for hvilke utredningsoppgaver kommunene skal prioritere i tiden fram mot høsten 2015 og sommeren Utredningene med vedtak vil danne grunnlag for planstrategiarbeidene som etter plan- og bygningsloven skal være på plass innen utgangen av Erfaring fra planarbeid og utfordringer knyttet til oppfølging av nasjonale forventninger er viktig å ta med seg i kommunestrukturvurderingene Status for planarbeidet i fylket og i regionen Generelt om regional planlegging og interkommunalt samarbeid i fylket Det er vedtatt flere regionale planer etter at de nasjonale forventningene forelå og mange nye er under utarbeiding. Bare en plan er geografisk avgrenset til en av fylkets nåværende regioner, nemlig regional plan for Hadeland. Det foregår imidlertid svært mange interkommunale samarbeid i fylket, noe som bl.a. går fram av gjeldende kommunale planstrategier. Utredninger og analyser som ligger til grunn for en del av disse samarbeidene kan være viktige utgangspunkt for kommunereformarbeidet. Regionene med unntak av Valdres og Hadeland er med i «Utviklingsprogram for byregioner». Programmet er rettet mot de som ikke deltar i Framtidens byer, dvs. små og mellomstore byregioner. Hver byregion skal på bakgrunn av en helhetlig samfunnsanalyse av det økonomiske samspillet i regionen, utarbeide lokalt forankrete strategier og tiltak for å styrke den regionale vekstkraften. Arbeidet forutsettes forankret i kommunens ordinære planarbeid. Programmet er ikke en del av kommunereformprosessen, men mange av deltakerkommunene ser disse prosessene i sammenheng.

17 Generelt om kommunal planlegging i fylket Planleggingen i fylket preges fortsatt av at plandelen av plan- og bygningsloven er forholdsvis ny. Det legges ned mye arbeid i kompetanseoppbygging og det er utfordrende å finne erfarne planleggere ved behov for rekruttering. Loven stiller strenge krav til utredninger og tilrettelegging for medvirkning, planprosessene er dermed mer tidkrevende enn tidligere. Samtidig er det Fylkesmannens erfaring at gode planprosesser gir større eierforhold og bedre planer, noe som letter håndheving og gjennomføring av planene. Planaktiviteten i fylket ligger på et jevnt høyt nivå. Sammensetningen av type plansaker endret seg i Da utarbeidet alle fylkets kommuner første generasjons planstrategier, og var med dette i særklasse i landet sammen med kommunene i Akershus og Sogn og Fjordane. I 2013 var planarbeidet tilbake til det normale, med omtrent samme type og mengde plansaker som i Fylkesmannen uttalte seg til 388 plansaker, fordelt på 46 kommune(del)planer, 330 reguleringsplaner og 12 andre plansaker. Fylkesmannen uttalte seg til 270 dispensasjonssaker, en liten nedgang sett i forhold til de to foregående årene. Antall henvendelser fra kommunene til Fylkesmannen om ulike typer veiledningsspørsmål er høyt. Opplæringsarbeidet som startet i 2009 videreføres også i I tillegg til tilbud om seminarer og verksteder blir revidert i samarbeid med representanter fra kommunene. Fylkesmannen viser også til og som nyttige veiledningssider. Kommunene har i sine planstrategier prioritert viktige planarbeider for neste fireårsperiode. Mange satser på å revidere både samfunnsdel og arealdel ved siden av viktige utredninger/prosjekter og reguleringsplanarbeider. Mye av planarbeidet settes bort til private planfirmaer. Det blir sentralt å sikre god nok kompetanse i kommunen til å kvalitetssikre planmaterialet og avsette nok ressurser til å gi prioriterte planarbeider tilstrekkelig framdrift. Kommuneplaner Jevnlig oppdatering av kommunenes overordna planverk er sentralt for å oppnå helhetlig forvaltning, fornyet eierforhold og bedre oppfølging av planene. Kommuneplanens samfunnsdel bør oppdateres før eller samtidig med kommuneplanens arealdel, slik at føringer fra samfunnsdelen kan legges til grunn for arbeidet med arealdelen. Oppdaterte arealdeler gir det beste grunnlaget for en effektiv detaljplanlegging, og reduserer behovet for dispensasjoner. Det fremmes ofte innsigelser til arealdelene pga. formelle feil og mangler. Dette kan unngås ved bedre kvalitetssikring av planmaterialet. Etter egen kvalitetssikring og før utlegging til første offentlige ettersyn, anbefaler vi at kommunene sender arealdelen til uformell høring hos regionale myndigheter. Før arbeidet med revidering av kommuneplanens arealdel starter opp er det viktig å sikre god nok bemanning til å holde en stram framdrift. Arbeidet med arealdelene flyter ofte ut i tid og dette undergraver plan- og bygningslovens intensjoner om revidering hvert fjerde år. Erfaring viser at å avgrense tydelig hva som er tema for revideringen, sette en realistisk men stram framdriftsplan som håndheves strengt samt å legge til rette for god dialog undervegs, bidrar til vellykka prosesser. Dette krever gjennomtenkte planprogram og god bemanning. Av kommunene i regionen har Lillehammer den mest oppdaterte kommuneplanen med arealdel fra 2012 og samfunnsdel fra I Gausdal er kommuneplanens arealdel vedtatt i 2006, mens samfunnsdelen er revidert i år. Gausdal kommune er i gang med revisjon av arealdelen. Øyer kommune har en eldre arealdel fra 2000, men vedtok en egen kommunedelplan for Øyer sør i Øyer har nylig vedtatt samfunnsdelen og har kommet langt i arbeidet med revisjon av arealdelen. Både Gausdal og Øyer har nyere kommunedelplaner for de delene av kommunene der utbyggingspresset er størst.

18

19

20 Reguleringsplaner Oversikten over antall reguleringsplaner Fylkesmannen har uttalt seg til i de ulike regionene de siste seks åra, viser at planaktiviteten er høy i fylket: I regionen er planmengden slik fordelt på kommunene: Note til figur: Statistikken omfatter både oppstartvarsler og høringsforslag som Fylkesmannen har fått tilsendt. Oppstartvarsel og høring eller flere høringer av samme plan, er regnet som en plan.

21 Reguleringsplaner som fremmes har varierende standard. Noen planer er svært gode mens andre er mangelfulle. Også på dette plannivået er det viktig at kommunene kvalitetssikrer planmaterialet før utlegging til offentlig ettersyn og høring. Forbedringsbehovet er både knyttet til formell utforming og hvordan planen ivaretar nasjonale mål. Det samme gjelder oppstartvarsler, her mangler ofte en vurdering av om planarbeidet utløser konsekvensutredningskrav. Dårlig teknisk kvalitet og uklare reguleringsbestemmelser til en plan bidrar ikke til god medvirkning og gir rom for tolkningstvil ved gjennomføring av planen. Dette er tidkrevende for kommunen spesielt, men også for regionale og statlige myndigheter. Vi viser til veiledningssidene nevnt innledningsvis. Planaktiviteten i Lillehammerregionen har vært høy i flere år. Samlet antall planer var i 2013 omtrent på samme nivå som i de seneste årene. Flest reguleringsplaner er fremmet i Lillehammer og Øyer. Planene i regionen gjelder i hovedsak bolig- og næringsområder og områder for fritidsbebyggelse. Fylkesmannen har ofte merknader til planarbeidet for å sikre ivaretakelse av nasjonale mål samt å forbedre generell kvalitet på planmaterialet. For å oppnå mål om effektiv arealutnyttelse, har Fylkesmannen i flere saker hatt forventning om antall boenheter pr. arealenhet og/eller parkering i parkeringshus/-kjeller. Fra tid til annen oppstår konflikt mellom lokale utbyggingsønsker og nasjonale mål og interesser, og Fylkesmannen fremmet innsigelse til tre planforslag i regionen i 2013, en plan i hver av kommunene. Innsigelsene ble løst gjennom tilleggsutredninger og justering av planforslag. Dispensasjoner Totalt antall dispensasjonssaker er relativt stabilt i regionen, men fordeler seg ulikt mellom kommunene. Hovedtyngden av saker kommer fra Gausdal, men Lillehammer har også en relativt stor andel av dispensasjonssakene i regionen. Med unntak av året 2012, har Øyer jevnt over få dispensasjonssaker. De fleste dispensasjonssakene gjelder fradeling av tomter og oppføring av boliger/fritidsboliger eller tilbygg på eksisterende hytter i LNF-områder.

22 Kommunene i Lillehammerregionen bør særlig være oppmerksomme på dispensasjoner i landbruksområder, fjellområder nær og i villreinens leveområder og langs vann og vassdrag. Gausdal kommune må etablere rutiner som sikrer at ev. dispensasjoner innenfor verneområdet i Langsua får en samordnet behandling etter verneforskrift og plan- og bygningsloven. I tillegg må kommunene være oppmerksomme på at det er svært uheldig å gi mange dispensasjoner. Der en problemstilling kan gjelde flere eiendommer bør det vurderes hvorvidt det er mer hensiktsmessig med en endring av plan fremfor dispensasjon. Det er også viktig å vurdere om en sak kan danne mønster for andre saker, og dermed gi kommunen mindre spillerom senere. Kommunen har ansvar for at fylkeskommunen og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, gis anledning til å uttale seg før dispensasjon gis. Dersom dette ikke blir gjort, kan vedtak i saken bli erklært ugyldig. Digitalisering av planer En viktig forutsetning for å kunne følge opp plan- og bygningslovens krav til medvirkning, er at planmaterialet er digitalisert og tilgjengelig for allmennheten. Takket være prosjektet «Plansatsing i Hedmark og Oppland» og aktiv oppfølging fra Statens kartverk er kommunene i Oppland og Hedmark kommet langt i dette arbeidet. Men for å kunne ta digital plandialog fullt i bruk, må noen kommuner avsette ekstra ressurser til å oppgradere sak/arkiv systemene sine. Prosjektet «Plansatsing i Hedmark og Oppland» ble igangsatt i Dette var et samarbeidsprosjekt hvor Fylkesmannen, fylkeskommunen og Statens vegvesen deltok og Statens kartverk var ansvarlig for gjennomføring. Hovedmålsettingen med prosjektet var at alle relevante arealplaner innen 2012 skulle være digitale, følge gjeldende standard og være tilgjengelig på internett. Ett av tiltakene i prosjektet har vært digitalisering av alle relevante reguleringsplaner, og det er gitt tilskudd til kommunene for å gjennomføre dette. Det er kommunene selv som har vurdert hvilke planer de mener er relevante å digitalisere. Ved prosjektets slutt var 82 % av reguleringsplanene i fylket digitalisert. De resterende 18 % er registrert i planregistrene med planområde. Kommunene anser seg i hovedsak å være ferdig med digitaliseringen. Plansatsingsprosjektet har bidratt til å etablere hensiktsmessige samarbeidsarenaer og forbedre effektiviteten og kvaliteten i planbehandlingen. Dette er oppnådd gjennom utvikling og drift av digitale planregister og planbehandling på nett. Svært mange temadata er samlet i innsynsløsningen InnlandsGIS, som er tilgjengelig for regional og statlig planmyndighet i fylket. Kommunene i Hedmark og Oppland har innført digitalt planregister og plandialog eller planinnsyn med integrasjon mot kommunenes sak/arkiv system i henhold til GeoIntegrasjonsstandarden. Det har imidlertid vist seg å være store utfordringer knyttet til koblingen mot kommunenes sak/arkiv system. Dette er i hovedsak fordi GeoIntegrasjon er implementert i de nyeste versjonene av sak/arkiv systemene. Mange kommuner har for gamle versjoner av sak/arkiv systemene til å kunne nyttiggjøre seg av den nye standarden. Fra og med 2013 er de fleste aktivitetene i plansatsingsprosjektet gått over i en driftsfase og prosjektarbeidet videreført i et nytt prosjekt, «Plan&Tema 2015 HeOp», med samme prosjektorganisering. Aktivitetene i dette prosjektet er bl.a. digitalisering av gamle ortofoto, kompetanseheving, synkronisere InnlandsGIS mot kommunenes plandatabaser og etablering av GIS-analyseverktøy for kommuner og regionale etater. Kommunene i regionen har sammen med noen kommuner fra andre regioner kommet lengst i fylket med å Installere og ta i bruk plandialog og planinnsyn fullt ut

23 Statusoversikt pr. august 2014: Digitalisering av reg.planer Digitalt planregister Plandialog operativt Plandialog i bruk Valdresregionen Ok Ok Ok Sør-Aurdal Øystre Slidre Etnedal (?) Hadeland Ok Ok Ok Delvis i Gran Gjøvikregionen Ok Ok Ok: Østre Toten Vestre Toten Lillehammerregionen Østre Toten Vestre Toten Ok Ok Ok Lillehammer Gausdal Øyer M-Gudbrandsdal Ok Ok Nei Nei N-Gudbrandsdal Ok Ok Nei Nei Utfordringer og forventninger til planarbeidet i regionen Generelt Utfordringene for planarbeidet i regionen kan generelt oppsummeres slik, jf. kap 2.3.2: Prioritere kommunereform-prosessene og forankre disse i planarbeidet Sikre kompetanse og ressurser til å gjennomføre prioriterte planarbeider Sikre god framdrift særlig for revidering av kommuneplanens arealdel Redusere antall innsigelser ved å kvalitetssikre planer og følge nasjonal arealpolitikk Det forventes at kommunen som planmyndighet følger opp dette. Utvalgte tema Kommunene skal legge de nasjonale forventningene til grunn for sin planlegging, jf. kap Nedenfor peker vi på utfordringer knyttet til oppfølging av utvalgte tema og hvordan de forventes fulgt opp i regionen. Klima og energi Kommunene i Lillehammerregionen har alle egne klima og energiplaner som nå snart er modne for revisjon. Det foreligger verktøy og oppgavehjelp fra statlig miljøforvaltning for revisjon av disse første generasjons planene. Se mer utfyllende informasjon i kap. 2.5 Klima. I mellomtiden forventes det at kommunene følger opp gjeldende klima- og energiplaner og legger til rette for redusert energibruk, reduserte klimagassutslipp, energieffektivisering og utbygging av fornybar energi i all planlegging. Arealplanlegging er et særlig viktig verktøy i arbeidet med å oppnå en klimavennlig utvikling. For å redusere transportarbeid og klimagassutslipp forventer Fylkesmannen at kommunene legger regionale og lokale areal- og transportvurderinger til grunn for sin planlegging. Lillehammer kommunes ATP-prosjekt er eksempel på et lokalt prosjekt som vil gi et viktig

24 grunnlag for kommunens planlegging. Et annet virkemiddel i arealplanleggingen er å stille krav om alternative energiløsninger i nye utbyggingsområder. Kommunene må også ta hensyn til konsekvensene av klimaendringene i sin planlegging. Viktige virkemidler i klimatilpasningsarbeidet er utarbeiding av risiko- og sårbarhetsanalyser der mulige virkninger av klimaendringene synliggjøres, innarbeiding av hensynssoner i arealplaner for å unngå utbygging i fareområder samt innarbeiding av avbøtende tiltak for å unngå tap av menneskeliv og forebygge ulike typer skader. By- og tettstedutvikling By- og tettstedutvikling med tilrettelegging av bolig- og næringsarealer er sentrale plantema for kommunene i regionen. Øyer kommune har gjennomført et større stedsutviklingsprosjekt for sentrumsområdene i Øyer sør med bred medvirkning både fra barn/unge og lokalt næringsliv. Lillehammer har gjennom revisjon av kommuneplanen satt fokus på fortetting og transformasjon av sentrale byområder, dette er videreført gjennom et eget transformasjonsprosjekt som det har vært arbeidet aktivt med siste år. Kommunene bør generelt fortsette å satse på videreutvikling av eksisterende tettsteder, bl.a. styrke sentrumsområdene og unngå etablering av eksterne bilbaserte kjøpesentre, boligområder eller arbeidsplasser. For å oppnå en bærekraftig by- og tettstedutvikling må det legges vekt på fortetting kombinert med sikring av gode utearealer og transportløsninger for kollektivtrafikk, syklende og gående. Alle nye planer for utbygging må sikre at parkering blir lagt under bakken og/eller i flere plan. Dette gjelder både ved fortetting av eksisterende byggeområder og ved nybygging. Høy arealutnytting i byggesona gir både redusert utbyggingspress mot dyrka mark, natur- og friluftsområder samt redusert transportbehov. Samtidig ligger det en helseog miljøgevinst i at flere kan gå eller sykle til daglige gjøremål. Gjennom prosjektet «Sykkelbyen Lillehammer» er det en målsetting å gjøre det tryggere og bedre å sykle i byen. Kommunen er en av 32 sykkelbyer i Norge. I tillegg er Lillehammer en del av et kunnskapsnettverk som bidrar til utveksling av gode sykkelløsninger. Lillehammer kommune gjennomfører også et større prosjekt knyttet til areal- og transportplanlegging samt byutvikling, der målet er å utarbeide en strategi for utvikling av transportsystemet. Målet er en strategi for å se denne utviklingen i sammenheng med ønsket arealutvikling, i et langsiktig perspektiv. Det er lagt opp til sluttrapportering høsten Hvordan steder er utformet har stor betydning for livskvalitet, trivsel og helse. Livene leves i lokalsamfunnet og det forventes at stedene utformes slik at de gir mulighet for gode liv for alle. Flere eldre i samfunnet og flere som lever med funksjonsnedsettelse og kroniske lidelser innebærer at kommunene må tilrettelegge for boliger og omgivelser som er gode å leve og bli gamle i. Plan- og bygningsloven sikrer en minstestandard for universell utforming og tilgjengelighet for nye boliger. Dette medvirker til å heve kvaliteten på nybygg noe, men for å oppnå universelt utformede byer og tettsteder er det viktig å sikre at ny boligbygging i sentrumsnære områder utformes slik at boenhetene blir tilgjengelige for alle. Barn og unge har en særlig status i planleggingen og skal sikres varierte typer grøntområder tilpasset ulike aldre, i alle områder der barn ferdes. Fylkesmannen forventer ellers at kommunene i by- og tettstedsutviklingen tar høyde for kommende klimaendringer og at utbygging i fareområder unngås. Ved fortetting må det vurderes behov for klimatilpasningstiltak, som for eksempel framtidsrettede overvannsløsninger. Samferdsel og infrastruktur Utbygging av ny E6 i Øyer er foreløpig avsluttet, mens planarbeidet for firefelts E6 til Lillehammer er påbegynt. Kommunedelplan for strekningen Biri Vingrom er vedtatt, mens for strekningen fra Vingrom til Ensby er planlegging startet opp. I tillegg til E6-utbyggingen vil framføring av dobbeltsporet jernbane være det viktigste samferdselstiltaket i regionen. Det er ikke avklart når planlegging av dobbeltspor inn i Oppland skal startes opp, men det er sentralt å legge til rette for at planprosessen for dobbeltspor fra Hamar til Lillehammer

25 kommer i gang raskest mulig. Det forventes at kommunen har en aktiv rolle i planleggingen av de ulike prosjektene. Reguleringsplan for kryssingsspor ved Dallerud har vært på første gangs høring og det jobbes videre med løsning for å få vedtatt denne planen. Tiltaket vil først og fremst ha virkning for godstransport på Dovrebanen. Vegtrafikk står for en stor del av klimagassutslippene. Det forventes at kommunene samordner areal- og transportplanleggingen slik at transportbehovet reduseres, og at planlegging av gang- og sykkelvegnett vektlegges. Lillehammers status som sykkelby gjør at det forventes en særlig innstas knyttet til planlegging og utbygging av sykkelvegnettet her. Fylkesmannen oppfordrer også kommunene til å bruke de virkemidlene de har for å få persontransporten over fra privatbil til kollektivtrafikk. Samferdselstiltak medfører betydelig omdisponering av dyrka og dyrkbar jord. I planarbeidet er det viktig å sikre både at den totale (netto) omdisponeringen blir minst mulig, og at jordressursene på areal som blir omdisponert blir tatt vare på slik at de fortsatt kan brukes til jordbruksproduksjon. Dette kan skje både ved å dyrke opp dyrkbare arealer eller ved å bygge opp ny dyrka jord på i utgangspunktet udyrkbare arealer. Som følge av klimaendringene vil belastningene på infrastrukturen øke, noe en til fulle erfarte ved flommen i 2013 og til dels i Dette vil gi store utfordringer i planlegging, utbygging og vedlikehold av infrastrukturen, ikke minst må ras- og flomsikring vektlegges. Det forventes at kommunen som vanneier gjennomfører tiltak som sikrer innbyggerne helsemessig tilfredsstillende vannkvalitet. Vannledningsnettet og vannkilder må sikres mot naturpåkjenninger som klimaendringene vil kunne medføre. Verdiskaping og næringsutvikling Regionen har reiselivsområder med ulik grad av tilrettelegging og aktiviteter. Regionen har også store sammenhengende naturpregete områder som det er viktig å bevare av hensyn til tradisjonelt friluftsliv og biologisk mangfold/villrein, men også som en ressurs for reiselivet. Det er viktig å sette varige yttergrenser for alpin-, hotell- og hytteutbyggingen mot villreinens leveområder og viktige natur- og friluftsområder. Etableringen av Langsua nasjonalpark gir økte muligheter for verdiskaping og næringsutvikling basert på lokale natur- og kulturverdier. Det er en utfordring å videreutvikle de ulike sonenes særpreg, på tvers av kommunegrensene. Det forventes at kommunene legger til grunn et bredt verdiskapingsperspektiv for næringsutviklingen, der eksisterende og nye næringer basert på lokale natur- og kulturressurser vektlegges. Planleggingen bør bl.a. bidra til å opprettholde og videreutvikle landbruket og opprettholde et bærekraftig skogbruk. I 2010 vedtok Stortinget en ny minerallov som bl.a. innebærer en innskjerping for etablering og drift av massetak. For nye masseuttak med uttak av mer enn m 3 masse er det krav om godkjent driftsplan og driftskonsesjon før uttaket kan starte. Uttak som allerede var i drift fikk en overgangsordning på fem år for å få dette på plass. Etter 5 års overgangsperiode er det fra og med 1. januar 2015 krav om driftsplan og driftskonsesjon for alle uttak hvor det tas ut mer enn m 3 masse totalt. Behovet for reguleringsplan ligger fast som tidligere for å avklare arealspørsmål knyttet til disse masseuttakene. Fylkesmannen ser at det kan være utfordrende å rekke fristen som er satt. Vi oppfordrer derfor kommunene i regionen om å følge opp både entreprenører og grunneiere for å avklare rammer for en forutsigbar drift. Natur, kulturmiljø, jordvern og landskap Ett av de nasjonalt verdifulle kulturlandskapene i Oppland ligger i Lillehammerregionen, dvs. Follebu Rudsbygd i Gausdal og Lillehammer kommuner. Området representerer landskapsregionen Nedre dalbygder på Østlandet, og har stor landskaps- og kulturhistorisk verdi. Kommunene i regionen har generelt store landskapsverdier særlig knyttet til hoveddalførene, med kulturlandskap som er opparbeidet og holdt i hevd gjennom lang tids bruk. Overgangen mellom kulturlandskapet i dalen og naturlandskapet i omkringliggende skog- og fjellområder gir et verdifullt landskap som må sikres gjennom bevisst planlegging.

26 Videre må kommunen bruke arealplaner aktivt for å ta vare på viktige vassdragsverdier. Kommunene må sikre brede nok kantsoner uten inngrep, i tråd med bl.a. vannressurslovens bestemmelser. Dette gir rom for ferdsel og naturopplevelser og er også til gode for det biologiske mangfoldet både i og langs vassdragene. Kommunene må være oppmerksomme på at naturmangfoldlovens alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk (kap. II) skal legges til grunn for planleggingen, og at prinsippene i lovens 8-12 skal være vurdert og framgå av beslutningen. Det er egne forskrifter for ordningene med prioriterte arter og utvalgte naturtyper. Størst konflikt i plansammenheng er knyttet til hyttebygging og næringsaktivitet nær villreinens leveområde. Villrein er en ansvarsart for Norge. Regional plan for Rondane- Sølnkletten ble godkjent av Miljøverndepartementet i september Fylkesmannen i Oppland har ansvaret for å lage et register for eksisterende inngrep/tiltak og godkjente planer for å følge utviklingen i planområdet for Rondane-Sølnkletten, i samarbeid med Fylkesmannen i Hedmark og de respektive fylkeskommunene. Kommunene forventes å bidra med data til registeret når det er ferdig utarbeidet. En viktig oppgave i arealplanleggingen er å sikre jordressursene og verdifulle kulturlandskap. Vern om jordbruksarealene er en forutsetning for matproduksjon, utvikling og verdiskaping i landbruket. Det er en nasjonal målsetting å omdisponere i gjennomsnitt mindre enn 6000 daa dyrka jord/år. For Opplands del utgjør dette ca. 285 daa/år. Det forventes at kommunene bidrar til de nasjonale jordvernmålene ved å begrense omdisponeringen av de mest verdifulle jordressursene og redusere oppsplitting av viktige areal. Utlegging av nye byggeog anleggsområder på dyrka og dyrkbar mark må begrenses, og de arealene som blir tatt i bruk til andre formål må gis høy utnyttelse. For å oppnå høy arealutnyttelse, må kommunen stille krav om minste antall boenheter pr. arealenhet i utbyggingsområder og stille krav om parkeringsløsninger i parkeringshus/-kjeller. Ved revidering av arealdelen forventer Fylkesmannen at kommunene vurderer samlet areal avsatt til utbyggingsformål opp mot behovet for utbyggingsareal i perioden. Dette betyr at både nye og eksisterende byggeområder vurderes og at ev. områder som ikke lenger er aktuelle for utbygging tas ut av arealdelen. For stor planreserve er uheldig både i forhold til mål om effektiv arealutnyttelse men også for kommunens styringsmulighet. Lunner kommune har ut fra en slik gjennomgang vedtatt å tilbakeføre betydelige arealer fra byggeområde til LNF i sin arealdel, for å satse på en mer framtidsretta utbygging i tråd med kommunens vedtatte strategier for utbygging. Dette er et eksempel til etterfølgelse. Vi oppfordrer også kommunene til å kartlegge de beste beiteområdene. En slik kartlegging vil være et viktig redskap i arealplanarbeidet for å unngå nye konflikter mellom fritidsinteresser og beitebruk. Fylkesmannen ber ellers kommunene se spesielt på konsekvenser av at størrelsen på fritidsboliger er gjennomgående økende. En utvikling mot stadig større hytter og ønske om høyere standard gir utfordringer bl.a. med å nå mål om reduserte klimagassutslipp og tilfredsstillende vann- og avløpsløsninger. Utstrakt bygging av separate avløpsløsninger fører til økt fare for forurensing av omgivelser, drikkevannskilder m.m. Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø Det fysiske miljøet som omgir oss, enten det er naturskapt eller menneskeskapt, er grunnleggende for helse, trivsel og livskvalitet og for menneskelig utfoldelse, vekst og utvikling. Folkehelseloven som trådte i kraft 1. januar 2012, gir kommunesektoren et større og mer helhetlig ansvar for befolkningens helse og utfyller plan- og bygningsloven når det gjelder hvordan helsehensyn skal ivaretas i planleggingen. Den lovpålagte oversikten over utfordringsbildet lokalt vil kunne gi planarbeidet informasjon om utfordringer og behov som kommunene i Lillehammerregionen står overfor. Kommunene i regionen ser ut til å være i gang med oversiktsarbeidet. Det samlede oversiktsdokumentet skal inngå som grunnlag for kommunenes planstrategi og øvrige plan- og beslutningsprosesser. Kommunene må derfor

27 høsten 2016 ha ferdigstilt et samlet oversiktsdokument som grunnlag for sin planstrategi for den neste fireårige plansyklusen. Utvikling av gode steder krever samordning med en miljø- og helsevennlig areal- og transportplanlegging. Ny utbygging må planlegges slik at flere av innbyggerne i Lillehammerregionen kan gå eller sykle til arbeid, skole, daglig handel og i sosiale sammenhenger. Et langsiktig mål må være at flesteparten av innbyggerne skal kunne foreta sine daglige gjøremål nær boligene, uten å være avhengig av bil. Ved behov for transport over større avstander, skal det være kort vei til nærmeste tog og buss. Det reduserer stress, øker hverdagsaktiviteten og reduserer klimautslipp. I spredtbygde strøk i regionen vil god offentlig transport være viktig. Gåing og fotturer i skog og mark er den vanligste fysiske aktiviteten i alle aldersgrupper. Kort avstand til naturområder og gode forbindelser til sti- og løypenett reduserer terskelen for bruk. God tilgang til natur og aktivitetsvennlig bo- og nærmiljøer fremmer fysisk aktivitet i et livsløpsperspektiv. For eldre er det for eksempel viktig å kunne være fysisk aktiv i nærmiljøet, og at det er enkel og lett tilgang til gode stier og gangveier med benker for hvile. Nærmiljøet skal også ha steder å møtes og gi mulighet for avkobling og ro i det offentlige rom. Da friluftsliv og tilgang til natur spiller en svært viktig rolle for helsetilstanden, vil en karlegging og verdsetting av kommunenes friluftsområder være et sentralt bidrag i kommunens lovpålagte oversiktsarbeid. Fylkesmannen vil i sin planbehandling fokusere på status og endringer av rekreasjonsareal og nærturterreng. Det er avgjørende for barn og unges oppvekstsvilkår at det finnes lekeplasser, ulike typer nærmiljøanlegg for idrett og fysisk aktivitet og områder for egenorgansiert fysisk utfoldelse. Attraktive, grønne og store nok utearealer inne i skolegårder og i barnehagene betyr mye for barn og unges daglige fysiske aktivitet og for barnas motoriske, psykiske og sosiale utvikling. Fylkesmannen forventer at det holdes fast på normer for utearealer for skoler og barnehager og på at eksisterende avgrensninger ikke gjøres mindre. Dette har stor helsefremmende betydning. Skolegårder og barnehager brukes også som møteplasser og arenaer for fysisk aktivitet etter stengetid. Rikspolitiske retningslinjer for barn og unge krever at ved nedbygging av areal som er i bruk til lek og rekreasjon for barn og unge, skal det skaffes erstatningsareal av tilsvarende kvalitet. Bevaring av grønn infrastruktur, hundremeterskoger, og andre naturog friluftsområder er også med på å bevare naturmangfoldet. Naturmangfoldet har en stor verdi for folkehelsen. Fylkesmannen understreker at prinsippene om universell utforming skal legges til grunn for all planlegging, prosjektering og gjennomføring av planer. Fylkesmannen minner også om kommunenes ansvar for å fremme likestilling og forhindre forskjellsbehandling både når det gjelder kjønn, seksuell orientering, funksjonsevne, etnisitet, religion mv., jf. likestillingsloven og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Fylkesmannen oppfordrer kommunene til å ta temaet inn i kommuneplanens samfunnsdel for å sikre oppfølging i alle planer. Fylkesmannen forventer at nye miljø- og helseulemper i form av forurensning, støy, radon eller økt ulykkesrisiko forebygges ved planlegging av ny boligbebyggelse, institusjoner, næringsvirksomhet og infrastruktur, og at eksisterende problemer samtidig forsøkes fjernet eller redusert. Oppsummering Forventet oppfølging av utvalgte tema i regionen: Følge opp klimautfordringene i regionen og handlingsplanene i vedtatte klima- og energiplaner. Vurdere behovet for revisjon av vedtatte planer ut fra nytt verktøy og oppgavehjelp fra statlig miljøforvaltning Vektlegge overordna areal- og transportvurderinger, sentrumsutvikling og fortetting for å oppnå redusert transportbehov og ivareta natur, kulturmiljø og landskap Sørge for høyere utnytting av eksisterende byggeområder for å nå målene om redusert omdisponering av dyrka mark Ta høyde for klimaendringene og unngå utbygging i fareområder Følge prinsippene om fortetting med kvalitet

28 Følge prinsippene om universell utforming for å nå målet om Norge universelt utformet innen 2025 Utnytte regionens muligheter for verdiskaping og næringsutvikling basert på lokale naturog kulturverdier Bidra til å sikre villreinens funksjonelle leveområder gjennom å sette varige yttergrenser for alpin-, hotell- og hytteutbyggingen mot villreinens leveområder, og bidra med data til planlagt register for eksisterende inngrep/tiltak og godkjente planer for å følge utviklingen i planområdet for Rondane-Sølnkletten Legge naturmangfoldloven til grunn for planlegging som berører biologisk mangfold Sørge for høyere utnytting av nye og eksisterende byggeområder for å nå målene om redusert omdisponering av dyrka mark Unngå utbygging i de beste beiteområdene og ved setrene Ferdigstille folkehelseoversikter og bringe inn folkehelseperspektivet planleggingen Styrke tverrfaglig samarbeid og kompetanse mellom ulike sektorer i planarbeidet 2.4 Samfunnssikkerhet Beredskapsmessige hensyn i samfunnsplanleggingen Nasjonale føringer samarbeide med fylkeskommunen slik at fylkes-ros kan danne grunnlag for mål og strategier med oppfølging i regional planlegging veilede kommunene i arbeidet med planer etter plan- og bygningsloven veilede kommunene i oppfølging av kommunal beredskapsplikt, og hvordan dette kan integreres i planer og i øvrig kommunal virksomhet bistå Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) med å synliggjøre samfunnshensyn i forbindelse med konsesjonssaker og formidle informasjon om fareområder knyttet til flom og skred. Status i LILLEHAMMER-regionen Helhetlig ROSanalyse Samfunnsdel Arealdel Lillehammer 2008 Øyer 2011 Rev. pågår Gausdal 2010 Rev. pågår Rev. pågår BIS ikke tilstrekkelig ivaretatt BIS ivaretatt Forklaring til plansjen:

29 Plansjen viser to forhold: Helhetlig ROS-analyse Helhetlig ROS-analyse er grunnlaget for både kriseberedskap og forebyggende beredskap i arealplanlegging. Gjennom helhetlig ROS får vi oversikt over og bevissthet om risiko og sårbarhet i kommunen, og kunnskap om hvordan risiko og sårbarhet kan håndteres for å styrke arbeidet med samfunnssikkerhet i kommunen. Analysen omhandler aktuelle uønskede hendelser som kommunene selv har definert (eks skred, flom, bortfall av strøm og telekom/ikt, godsulykke, eksplosjon/større brann, tilsiktede hendelser som f.eks. voldshandlinger etc.). Forskriftens minimumskrav til hva en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse skal omfatte er: a. Eksisterende og fremtidige risiko- og sårbarhetsfaktorer i kommunen b. Risiko og sårbarhet utenfor kommunens geografiske område som kan ha betydning for kommunen c. Hvordan ulike risiko- og sårbarhetsfaktorer kan påvirke hverandre d. Særlige utfordringer knyttet til kritiske samfunnsfunksjoner og tap av kritisk infrastruktur e. Kommunens evne til å opprettholde sin virksomhet når den utsettes for en uønsket hendelse og evnen til å gjenoppta sin virksomhet etter hendelsen har inntruffet f. Behov for Befolkningsvarsling og evakuering Iht. lov om kommunal beredskapsplikt skal kommunens helhetlig ROS-analyse revideres hvert 4.år. Dette fordi man hvert fjerde år må vurdere om det er nye trusler i samfunnet som skal inn i en slik analyse. For eksempel skal alle helhetlige ROS analyser i dag inneholde klimatilpasninger på grunn av at ekstremvær som medfører at blant annet flom, skred og ekstrem nedbør stadig skjer hyppigere. Beredskapsmessige hensyn (BIS) i samfunnsplanleggingen. Beredskapsmessige hensyn (BIS) i kommuneplanverket (kommuneplanens samfunnsdel og arealdel). I samfunnsdelen ber vi kommunen om å beskrive mål og strategier med oppfølging for samfunnssikkerhet og beredskap bl.a i arealplansammenheng. FM har ikke innsigelsesmulighet til samfunnsdelen i en kommuneplan når det gjelder samfunnssikkerhet og beredskap, men kun ifm. arealdisponering (areal- og reguleringsplaner). I arealdelen blir det viktig å tegne inn potensielle fareområder (aktsomhetskart for aktuelle naturpåkjenninger), som hensynssoner på plankartet. Naturpåkjenninger som kan medføre fare for liv/helse, miljø og kritisk infrastruktur. Til hensynssonen skal det i nødvendig utstrekning angis hvilke bestemmelser og retningslinjer som gjelder i medhold av loven eller andre lover for å ivareta det hensynet sonen viser. Fareområder for naturpåkjenninger kan som nevnt ovenfor vises som hensynssone (aktsomhetskart) i det ordinære plankartet eller det kan lages egne temakart for ulike typer naturpåkjenninger. Hvis det f.eks. er flere hensynssoner for fareområder som skal vises i plankartet og som overlapper hverandre, er det praktisk å lage eget kartutsnitt for hver enkelt hensynssone (tematisk kartutsnitt). Konklusjon Helhetlig ROS-analyse: Endringer fra 2013: Ingen

30 Alle kommuner har en helhetlig ROS. Lillehammer kommune sin ROS er moden for oppdatering (2008), mens Gausdal og Øyer bør forberede prosessen for revisjon av sine ROS. Regionen må ved neste revisjon legge vekt på å tilfredsstille minimumskravene til en helhetlig ROS iht. forskriften. BIS: Endringer fra 2013: Øyer kommune har vedtatt ny samfunnsdel i kommuneplanen. En positiv utvikling i regionen mht. dokumentasjon og ivaretagelse av BIS i kommuneplanene. Øyer kommune sin nye samfunnsdel er tilfredsstillende mht. BIS og arealdelen er i god prosess. Det samme gjelder Gausdal kommunes revisjon av både samfunnsdel og arealdel. Lillehammer kommune har en arealdel og samfunnsdel som tilfredsstiller BIS på en god måte. Utfordring i regionen Helhetlig ROS-analyse: Samtlige kommuner må ved neste revisjon analysere minimumskravene til en helhetlig ROS og finne ut hva som kreves for å tilfredsstille samtlige minimumskrav. Gjeldene ROSanalyser i samtlige kommuner tilfredsstiller ikke minimumskravene iht. forskriften. Fylkesmannen forventer at samtlige kommuner utarbeider en plan for hvordan minimumskravene skal innfris ved neste revisjon. BIS: Unngå utbygging i fareområder med reelle naturpåkjenninger i planlagte områder og i eksisterende områder ifm. fortetting. Sikre eksisterende bebyggelse og infrastruktur/samfunnsfunksjoner mot naturpåkjenninger med alvorlige konsekvenser Forventninger til regionen Helhetlig ROS-analyse: Ingen av kommunene har en analyse som fullt ut dekker minimumskravene iht. forskriften og Fylkesmannen forventer at samtlige kommuner utarbeider en plan for hvordan minimumskravene kan tilfredsstilles på en bedre måte ifm. neste revisjon. FM savner en tydeligere dokumentasjon på hvilke tiltak kommunene vil gjennomføre i forbindelse med klimatilpasning. Hendelsene på flom, masseførende skred, avrenning og overvannsproblematikk i den senere tid bidrar til økt satsning på klimatilpasning. FM forventer at kommunene med utgangspunkt i Veileder : Klimatilpasning på og NVE-veileder: Nr Sikkerhet mot skred i bratt terreng på og aktsomhetskart for ulike typer skred på samt egne hendelser i større grad konkretiserer aktuelle tiltak som: BIS: Kartlegging av potensielt utsatte områder i forbindelse med framtidig utbygging Vurdering av sikringstiltak for eksisterende bebyggelse/infrastruktur, som er utsatt eller kan bli utsatt for naturpåkjenninger som følge av klimaendringene. Eksisterende ROS-analyser bør oppdateres med nye data/fakta og vurderinger som kommunen gjennomfører innenfor klimatilpasning. Det er viktig å se klimatilpasningen utover egen kommunegrense når det gjelder konkrete tiltak innenfor arealplanlegging og kompetanse generelt og vi anbefaler et godt interkommunalt samarbeid. FM forventer en større systematikk og mer helhetlig arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap i samfunnsplanleggingen.

31 Helhetlig ROS-analyse er et dokument som vi forventer blir benyttet som grunnlag i all kommunal planlegging Klimatilpasning er et område som får mer og mer aktualitet i tiden som kommer. I planprogrammet ved oppstart forventer vi at samfunnssikkerhet og beredskap vurderes i en videre utredning av planen. I utredningen av planen forventer vi en beskrivelse av hvordan samfunnssikkerhet og beredskap skal følges opp og at det gjennomføres en risiko- og sårbarhetsanalyse i forbindelse med konsekvensutredningen. I høringsforslaget til samfunnsdelen i kommuneplanen forventer vi at samfunnssikkerheten blir ivaretatt ved hjelp av klare mål og føringer. I høringsforslaget til arealdelen i forventer vi at arealer som er utsatt for særlige farer (naturpåkjenninger, risikovirksomhet etc.) blir vist som hensynssone(r) med bestemmelser/retningslinjer. FM forventer at DSBs digitale kartinnsynsløsning med informasjon om risiko- og sårbarhet, samt Innlands-GIS blir aktivt benyttet i arealplanleggingen Kommunal beredskapsplan Iht. 15 i Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) skal beredskapsplanen inneholde en oversikt over hvilke tiltak kommunen har forberedt for å håndtere uønskede hendelser. Som et minimum skal beredskapsplanen inneholde en plan for: kommunens kriseledelse, varslingslister, ressursoversikt, evakueringsplan og plan for informasjon til befolkningen og media Oppdatering/revisjon Kommunen er pliktig til å foreta en faglig gjennomgang av beredskapsplanen hvert år, hvor det vurderes behov for faglig revisjon av planen og behov for oppdateringer av f.eks telefonnummer, navn på aktører etc. Årstall med RØDT: Ikke ivaretatt Årstall med GRØNT: Ivaretatt

32 Lillehammer 2012 Øyer 2012 Gausdal Kommunens antatte ressursbruk samfunnssikkerhet og beredskap Kommunens antatte ressursbruk har tatt utgangspunkt i beredskapkontaktens/- koordinatorens arbeidsinnsats i % av ett årsverk. Forklaring: Tallene er antatt arbeidsinnsats i % av ett årsverk 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 Serie 1 Serie 2 Serie 3 1 0,5 0 Lillehammer Øyer Gausdal Forklaring: Tallene er antatt arbeidsinnsats i % av ett årsverk

33 2.4.3 Faktagrunnlag på viktige områder innenfor samfunnssikkerhet og beredskap i Oppland (grunnberedskap) Organisering av brannvesenet i Oppland

34 Organisering av materielldepoter ved akutt forurensning i Oppland

35 Organisering av ambulanseressurser

36 Organisering av sivilforsvaret

37 2.5 Klima Klima- og energiplaner Kommunene har mange viktige virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser og oppnå energieffektivisering og -omlegging. Gjennom kommunens ulike roller som myndighet, eier, innkjøper, tjenesteleverandør og pådriver kan kommunene bidra betydelig til å redusere utslippene. Det er viktig at kommunen samordner disse virkemidlene i den kommunale klimaog energiplanleggingen. Alle kommuner ble oppfordret til å utarbeide klima- og energiplaner innen 1. juli 2010 jf. statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene. jf. statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene. Som kartet viser har de fleste Opplandskommuner vedtatt egne planer, i tillegg til at to regioner har vedtatt regionale planer. Alle kommunene i Lillehammer-regionen har egne planer.

38 Kommunene har satt seg noe ulike mål i sine klimaplaner. Gausdal og Øyer har som mål å redusere klimagassutslippene til 1995-nivå innen henholdsvis 2013 og Som langsiktig mål skal Lillehammer redusere utslipp av klimagasser med minst 20 prosent innen 2020, mens Gausdal og Øyer har mål om 30 prosent reduksjon innen Skal målene nås krever dette en offensiv og målrettet innsats både når det gjelder energiomlegging og tiltak for reduserte klimagassutslipp. Innrapporterte tall fra kommunene brukes i en utredning som blant annet vil belyse kommunenes potensiale for energisparing i kommunale bygg. Rapporten vil være klar etter sommeren Erfaringene viser at selv de kommunene som har gjort mye på dette området, har gode muligheter for økt energisparing. Vi har tidligere fått utarbeidet et faktagrunnlag for kommunene i Oppland om klimagassutslipp fra kommunal tjenesteproduksjon (Misa-rapport 03/2013). Det skal regelmessig (minst hvert fjerde år) vurderes om klima- og energiplanen skal revideres. I Lillehammer-regionen har Lillehammer kommunene og Øyer opplyst at de skal revidere sine planer med det første (Lillehammer har meldt oppstart). På nettsidene til miljokommune.no er det etablert oppgavehjelp for kommuner som skal lage eller revidere sine klima- og energiplaner. Ved revidering av handlingsprogrammet bør det bygges videre på de lærdommer kommunen gjorde seg i tidligere planperioder. Det kan være mye å lære av å samarbeide med andre kommuner eller fylkeskommuner, og å se på andres klima- og energiplaner. Rapporter fra kommuner som nå skal revidere sine planer viser at mange av de planlagte tiltakene som var angitt i første planperiode, ikke er gjennomført. Det er stor variasjon i hvor konkret og omfangsrik handlingsdelen i Opplandskommunenes klima- og energiplaner er. I regionen vil vi framheve strukturen i Gausdal sin handlingsplan. Den er systematisk oppbygd, angir konkrete tiltak innenfor prioriterte tema og har en ansvarsfordeling. Det er viktig at planene følges opp i kommunenes budsjettarbeid og at det er kapasitet/kompetanse til å følge opp arbeidet, slik at kommunene sine ønskede tiltak skal bli gjennomført Klimagassutslipp For perioden utarbeidet SSB kommunefordelt statistikk for utslipp av viktige klimagasser (CO 2, metan og lystgass). Mange kommuner har brukt denne statistikken i sin klima- og energiplan. Metodene og fordelingsnøklene som SSB benyttet for å fordele utslippsstatistikken på kommuner innebar imidlertid usikkerhet og var ikke egnet til å måle effekten av tiltak på kommunenivå. SSB besluttet derfor å ikke oppdatere den kommunefordelte utslippsstatistikken i Det er under vurdering om forbedringer er mulig slik at statistikk om utslipp innenfor i alle fall noen kilder og sektorer kan publiseres kommunefordelt. En del tall for klimagassutslipp fra kommunenes egen virksomhet blir innrapportert gjennom KOSTRA, og bearbeides av SSB. Statistikk over dette finnes på Som store hyttekommuner bør Øyer og Gausdal vurdere tiltak som kan redusere energibruk og transport i hytteområder.

39 Lillehammers status som sykkelby, gjør at det forventes en videreføring av satsingen på sykkelbruk og bygging av gang- og sykkelveger, og med det pågående ATP-arbeidet. Metan har en langt høyere klimaeffekt enn karbondioksid, og det er viktig at gassen samles opp og behandles. Ved GLØRs anlegg gikk 50 prosent av deponigassen til fakling i 2013 og 40% de to foregående årene. GLØR har rapportert at en gassmotor havarerte i desember Det er et mål at deponigassen i størst mulig grad skal utnyttes til varme og elproduksjon, og regionen bør legge vekt på å redusere omfanget av fakling Klimatilpasning Hendelser i den senere tid av flom, masseførende skred, overvannsproblematikk, utglidninger og skred forsterker behovet for en større satsning på forebyggende tiltak i arealplanlegging og sikringstiltak av eksisterende bebyggelse og infrastruktur. Vi må være forberedt på lignende hendelser i årene som kommer. Kommunesektoren har ansvar for sikkerhet på lokalt nivå og må derfor ha en planmessig og organisatorisk beredskap. Det forventes at kommunene kartlegger områder som er sårbare for klimaendringer og utarbeider risko- og sårbarhetsanalyser som vurderer konsekvenser av klimaendringer. For mange by- og tettstedskommuner blir håndtering av regnvann og overvann (LOD lokal overvannsdisponering) en stadig større utfordring i forhold til underdimensjonering av kulverter, stikkrenner og gammelt vann- og avløpsnett. Det er i denne sammenheng viktig å videreutvikle grønnstrukturen og kvaliteten i uterom, blant annet gjennom økt bruk av vannspeil, dammer og andre vannmiljøer. Sidevassdrag med mindre og større elver/bekker har et stort farepotensialet i seg for masseførende skred/flom. Kommunene bør vektlegge kartlegging og vurderinger av forebyggende tiltak som gjelder sidevassdrag. For å kartlegge jord- og flomskredfaren har NVE utarbeidet et nytt aktsomhetskart på

40 Hovedutfordringer: Generelt: Sette i verk tiltakene som er angitt i de kommunale handlingsplanene, og jevnlig evaluere resultatene av egen innsats. Gjennomføre ENØK-tiltak og energiomlegging i kommunal bygningsmasse Redusere transportbehov gjennom samordnet areal- og transportplanlegging Gjennomføre kartlegging (faresonering) av områder med potensiell fare for naturpåkjenninger som følge av klimaendringene 3 Tjenesteyting 3.1 Barnehage og grunnskole Innledning Vi er mange som bryr oss om hvordan det er i barnehagen og i skolen. Vi er alle berørt på en eller annen måte. Fylkesmannen vet det er et stort engasjement i kommunene for å sikre våre barn og unge et godt tilbud. På flere områder ser vi tegn til en positiv utvikling. Men, vi har fortsatt utfordringer der vi trenger et godt kunnskapsgrunnlag for å sette tydelige og langsiktige mål. Kommunebildene er ett bidrag til å sikre dette kunnskapsgrunnlaget. Kjennetegnene ved dagens barn og unge er at flertallet trives og lykkes med livene sine. Det er likevel en liten gruppe som skiller seg ut ved at de er ekstra sårbare. Undersøkelser viser at en femtedel av ungdommene har psykiske plager, og at det blant disse er mange jenter med depressive symptomer. Til tross for at mange unge er godt fornøyde med livet sitt er det også mange som føler seg stresset og utilstrekkelig i hverdagen. Det er gjennomført mye forskning som identifiserer faktorer som beskytter barn og ungdom som befinner seg i en sårbar posisjon. Blant annet har det vist seg at et godt forhold til foreldrene sine, høy selvtillit, være sosialt inkludert og å ha venner er beskyttende faktorer i en vanskelig livssituasjon. I tillegg til hjemmet og venner er barnehagen og skolen viktige. Barnehagen skal være et sted der en lærer å få venner og beholde dem. (Tidligere Statsråd Kristin Halvorsen). God støtte fra læreren i form av interesse for eleven, at eleven føler seg vedsatt av læreren, gir faglig hjelp og støtte og hjelper eleven i vanskelige situasjoner har vist seg å være en beskyttelsesfaktor. Det er derfor viktig at barnehage- og skoleomfattende tiltak rettes tidlig mot alle barn. Denne tilnærmingen bidrar til at barn og unge som trenger mer hjelp blir støttet inn i miljøet på tross av sine vansker, og ikke støtet ut av det på grunn av dem. Ett mål må være at færre elever blir krenket eller mobbet. Det er mange skoleeiere og skoler som jobber godt med å skape et trygt psykososialt miljø for sine elever og som forebygger på en god måte. Fylkesmannen kjenner til mye godt arbeid. Vi ser imidlertid av elevundersøkelsen at flere elever melder om uheldige hendelser. Å skape trygge psykososiale skolemiljø krever at alle involveres. Flere forskere hevder at et trygt psykososialt miljø krever en helhetlig innsats som inkluderer hele skolen. Det må utvikles en felles aksept for at mobbing og krenkelser forekommer også ved deres skole. Dette er ikke handlinger som kan rettferdiggjøres eller overses. Skolen må ha en felles tro på at negativ atferd kan håndteres, og de må være enige om hvordan tilfeller av krenkelser og mobbing skal håndteres. FNs barnekonvensjon som Norge har ratifisert skal gjennomsyre

41 barnehagene og skolene og deres arbeid med barn. Konvensjonen slår fast at barn har rett til utdanning og at ingen barn skal utsettes for krenkelser, mobbing eller diskriminering. Det å bli utsatt for ord og handlinger knyttet til for eksempel utseende, etnisk tilhørighet eller seksuell orientering kan ramme hardt fordi det treffer noe som kan være sårbart for den det gjelder. Her kan enkelt hendelser ramme hardt og skal ikke bagatelliseres. En av de store utfordringene er å få flere ungdom gjennom videregående opplæring. Det er ca. 70 % av våre ungdommer som fullfører og består etter at de begynner på VG1. Ungdom som begynner på studieforberedende, består i større grad enn ungdom som begynner på yrkesfag. Karakterer fra grunnskolen har stor betydning for om man fullfører og består, og hvor langt i utdanningsløpet man kommer. Gruppen som ikke fullfører videregående utdanning er i en risikogruppe for senere sosial eksklusjon. Diagrammet ovenfor viser hvor stor andel av de som begynte i videregående opplæring i perioden 2011 til 2013 som sluttet, manglet vurdering eller strøk i ett eller flere fag i løpet av det første året. Som det framgår av diagrammet, har det vært en positiv utvikling i alle regionene i Oppland på dette området. Fylkeskommunen har hatt mye oppmerksomhet på dette og satt i verk tiltak som har gitt resultater, men det grunnlaget som legges i barnehagen og grunnskolen er nok i lengden viktigst for hvordan overgangen til videregående skole blir for den enkelte. Kunnskap om hva som gir god kvalitet på barnehage- og skoletilbudet er avgjørende. Noe av den kunnskapen vi har om barnehage og grunnskole, er: Andelen ansatte med barnehagelærerutdanning øker. Kompetansen til de ansatte i barnehagen er selvsagt helt avgjørende for kvaliteten i tilbudet. Mer enn 80 prosent av elevene i norsk skole opplever å bli behandlet med respekt av læreren, og de trives med læreren sin i de fleste fagene. Dette kan tolkes som at mange lærere leder klassen på en god måte.

42 Flertallet av elevene opplever å ha en god relasjon til læreren sin, og at lærerne bryr seg om dem. I tillegg opplever over 80 prosent av elevene at læreren har tro på at de kan gjøre det bra på skolen. Barn og unges medvirkning bør øke med alder og modenhetsnivå. Dette er i samsvar med barnekonvensjonen. Forskning tyder imidlertid på at dette ikke er tilfelle. Over halvparten av elevene har hatt behov for å snakke med en voksen på skolen på grunn av vanskeligheter i livet. Det er bare halvparten av elevene som har kontaktet en voksen på skolen selv om de har hatt behov for det. Flere (61 prosent) av elevene som har hatt kontakt med en voksen på skolen opplevde at dette var til hjelp i svært stor eller stor grad. Skole- og barnehageeierne er sentrale i arbeidet med å utvikle kvaliteten i barnehage og skole. Vi ser at noen har veldig god oversikt over situasjonen i egne barnehager og skoler. Kunnskap om status må brukes som grunnlag for endring og utvikling av læringsmiljø, i en tett og forpliktende dialog med de som jobber i barnehage og skole. I de kommunene der det jobbes slik, vil barnehage- og skoleeierne fungere som en viktig støttespiller. Vi håper dere vil finne støtte i kommunebildene for et langsiktig og systematisk arbeid med å utvikle barnehagene og skolene. Tabell 3.1 Faktaboks grunnskole og barnehage Barnehage Nasjonalt Oppland Gausdal Lillehammer Øyer Antall barn Antall ansatte totalt Dekningsgrad 90 91,2 88,9 94,1 93,8 Antall kommunale barnehager Antall ikkekommunale barnehager

43 Grunnskole Nasjonalt Oppland Gausdal Lillehammer Øyer Antall elever Antall lærere Antall lærere med kontaktlærer funksjon Antall assistenter Antall sosialpedago giske rådgivere Antall utdanningsog yrkesrådgive re Antall kommunale grunnskoler Antall ikkekommunale grunnskoler Skole: Regionen har 4363 elever og 491 lærere i grunnskolen i Det er 20 kommunale og 2 ikke-kommunale skoler. Barnehage: Regionen har 1893 barn i barnehage i Det er 634 ansatte knyttet til arbeidet i barnehagen. Regionen har 19 kommunale og 25 ikke-kommunale barnehager Kompetanse Nasjonale føringer/politikk En god barnehage og en god skole for alle barn og unge er avhengig av personalets kompetanse. Kompetente ledere og ansatte trengs for å sikre at skole og barnehage oppfyller sitt formål slik det uttrykkes i opplæringsloven og i barnehageloven. Nasjonale myndigheter har satt i verk tiltak for å sikre dette. Kompetansekrav Både barnehageloven og opplæringsloven har bestemmelser med krav til personalets kompetanse. Barnehageloven stiller krav til at pedagogiske ledere må ha utdanning som førskolelærere eller tilsvarende. I tillegg er det gitt egen forskrift om pedagogisk bemanning. Kravet er en pedagogisk leder per barn over 3 år og en per 7-9 barn under 3 år. Det er også særskilt oppmerksomhet på å rekruttere menn til arbeid i barnehagene. Opplæringslovens krav om relevant pedagogisk og faglig kompetanse er nærmere presisert i forskrift til loven. Forskriften er nylig revidert i tråd med ny rammeplan for lærerutdanninga. For lærere som underviser i fagene norsk og matematikk på barnetrinnet er det krav til 30 stp. For ungdomstrinnet er det krav om 60 stp. som er relevant for faget for å undervise i norsk, matte og engelsk, og om 30 stp. for andre fag.

44 Kompetansestrategi Nesten halvparten av barnehageansatte har ikke kompetanse for arbeid i barnehagen, og det mangler flere tusen barnehagelærere for å oppfylle pedagognormen. For å imøtekomme dette behovet har Kunnskapsdepartementet iverksatt en strategiplan for rekruttere og beholde barnehagelærere og for å heve kompetansen til alle som jobber i barnehagen; «Kompetanse for framtidens barnehage». I planen presenteres et system for kompetanseutvikling fram til Tiltakene omfatter både etter- og videreutdanningstilbud og lokalt utviklingsarbeid. Etter- og videreutdanningsstrategi «Kompetanse for kvalitet» er departementets strategi for etter- og videreutdanning for lærere og rektorer fram til Et varig system for videreutdanning for lærere er videreutviklet gjennom denne strategien, bl. a. gjennom en ny stipendordning. Hovedvekten er her lagt på fagene matematikk og naturfag. I 2014/2015 vil 132 lærere i Oppland få videreutdanning gjennom dette systemet. SEVU PPT System for etter- og videreutdanning i PP-tjenesten er et av de mest sentrale virkemidlene som ble foreslått i Meld. St. 18 ( ). Målet er å stimulere ansatte i PP-tjenesten til å arbeide mer systemretta gjennom økt kompetanse i veiledning, endringsledelse, organisasjonskunnskap og organisasjonsutvikling. Status i regionen Diagram 3.1 Andel menn i barnehage Andel menn totalt. Utvikling i perioden ,00 % 14,00 % 12,00 % 10,00 % 8,00 % 6,00 % 4,00 % 2,00 % 0,00 % Nasjonal Oppland Gausdal Lillehammer Øyer

45 Prosent Diagram 3.2 Andel menn av lærere totalt i grunnskolen Andel menn av lærere totalt. Utvikling i perioden Lillehammer-regionen Hele landet Oppland Gausdal Lillehammer Øyer Andel menn Diagram 3.1 og 3.2 viser fordelingen mellom menn og kvinner i barnehagen og i skolen. Grovt sett er det bare ti prosent av de ansatte i barnehagene som er menn, både i landet og i Oppland, mens det i grunnskolen er ca 25 % mannlige lærere, både i landet og i Oppland. Det er på fylkesbasis litt færre menn både i barnehagene i Oppland og i skolene i Oppland enn på landsbasis. Andelen menn i barnehage har økt fra 8,8 % i 2011 til 10,5 % i 2013 i Oppland, mens den har vært stabilt på ca 25 % i grunnskolen. I kommunene varierer andelen mer både mellom kommunene og fra år til år. Status i Lillehammerregionen er som følger: Gausdal: 14,1 % menn i barnehagene i 2013, noe som er en økning på 2,3 % fra ,6 % mannlige lærere i grunnskolen Lillehammer: positiv utvikling i perioden. 14, 7 % menn i barnehagene i 2013 Øyer: 26,11 % 9,9 % menn, positiv utvikling, dårligst dekning av i regionen 28,77 % mannlige lærere i grunnskolen Gausdal og Lillehammer har flere mannlige ansatte i barnehagene enn Øyer, men alle kommuner har en sterk skjevfordeling av kjønn i personalet. Selv om andelen menn er høyere i grunnskolen, er skjevfordelinga sterk og vedvarende også i grunnskolen.

46 Diagram 3.3 Andel assistenter med førskolelærerutdanning, fagutdanning eller annen pedagogisk utdanning 100,00 % 90,00 % 80,00 % 70,00 % 60,00 % 50,00 % 40,00 % 30,00 % 20,00 % 10,00 % Andel assistenter med pedagogisk eller barnefaglig utdanning. Utvikling i perioden ,00 % Nasjonalt Oppland Gausdal Lillehammer Øyer Diagram 3.4 Andel årsverk styrere med godkjent utdanning Andel styrere med godkjent utdanning. Utvikling i perioden ,00 % 90,00 % 80,00 % 70,00 % 60,00 % 50,00 % 40,00 % 30,00 % 20,00 % 10,00 % 0,00 % Hele landet Oppland Gausdal Lillehammer Øyer

47 Diagram 3.5 Andel årsverk pedagogiske ledere med godkjent utdanning 100,00 % 90,00 % 80,00 % 70,00 % 60,00 % 50,00 % 40,00 % 30,00 % 20,00 % 10,00 % Andel pedagogiske ledere med godkjent utdanning. Utvikling i perioden ,00 % Hele landet Oppland Gausdal Lillehammer Øyer Diagram 3.3, 3.4 og 3.5 viser andel personale i barnehagene som har en relevant og godkjent utdanning. I 3.3 ser vi at andelen av assistenter som har pedagogisk eller barnefaglig utdanning er ganske mye større i Oppland enn på landsbasis, og utviklingen har vært positiv de tre siste årene, mens 40,5 % av assistentene i Oppland hadde relevant utdanning i 2013, så var tilsvarende tall for landet 27,9 %. Daglig leder (styrer) av barnehager skal ha førskolelærerutdanning eller barnehagefaglig og pedagogisk utdanning. Diagram 3.4 viser andelen styrere med slik utdanning. 95,3 % av styrerne i Oppland hadde godkjent utdanning i På landsbasis var det litt større andel, 97,1 %. På landsbasis har andelen vært relativt stabil de siste tre årene, men det har vært en svak økning i andelen i Oppland. Diagram 3.5 viser andel pedagogiske ledere i barnehagen med godkjent utdanning (førskolelærer eller tilsvarende). Her ligger Oppland bedre an enn landet. I 2013 hadde 89,5 % av de pedagogiske lederne førskolelærerutdanning i Oppland mot 87,0 % på landsbasis. Andelen har økt i perioden 2011 til 2013, både i Oppland og på landsbasis. Status i Lillehammerregionen er som følger: Gausdal: 9,9 % av assistentene hadde pedagogisk eller barnehagefaglig utdanning i ,3 % av styrerne hadde godkjent utdanning i ,5 % av de pedagogiske lederne hadde godkjent utdanning Lillehammer: 34,0 % av assistentene hadde pedagogisk eller barnehagefaglig utdanning i 2013 Øyer: 90,3 % av styrerne hadde godkjent utdanning i ,3 % av de pedagogiske lederne hadde godkjent utdanning 42,2 % av assistentene hadde pedagogisk eller barnehagefaglig utdanning i ,0 % av styrerne hadde godkjent utdanning i ,9 % av de pedagogiske lederne hadde godkjent utdanning Gausdal har den svakeste dekningen av relevant og godkjent personale i regionen. Dette gjelder alle de tre kategoriene personale. Øyer har full dekning når det gjelder styrere, og de har også best dekning av assistenter med relevant utdanning. Lillehammer har best dekning mht pedagogiske ledere. Sammenliknet med landet har Lillehammer og Gausdal kommuner svakere dekning når det gjelder styrere.

48 Hele landet Oppland Dovre Lesja Vågå Vang Øyer Sel Lillehammer Øystre Slidre Sør-Fron Lom Gran Sør-Aurdal Nord-Fron Vestre Toten Jevnaker Nord-Aurdal Gjøvik Gausdal Søndre Land Ringebu Nordre Land Lunner Vestre Slidre Østre Toten Skjåk Etnedal Prosent Diagram 3.6 Andel undervisningspersonale uten godkjent utdanning alle trinn 2013/14 14 Andel undervisningspersonale uten godkjent utdanning for det trinn de underviser på. Skoleåret 2013/14. Alle trinn Andelen undervisningspersonale uten godkjent utdanning for det trinn de underviser på er fortsatt noe høyere i Oppland enn landet for øvrig. Skoleåret 2013/14 er prosentandelen for hele landet 3,2 prosent, mens det i Oppland er 4 prosent. Sammenlignet med fjoråret er dette en gledelig nedgang. Da var landssnittet på 3,6 prosent, mens Oppland lå på 5 prosent. I St.meld. nr 31 ( ) Kvalitet i skolen slås det fast at den kompetansen lærerne har, er den enkeltfaktoren som er viktigst for elevenes læring. Som vi ser av diagrammet ovenfor er det fortsatt stor variasjon fra kommune til kommune. Tre kommuner i Nord-Gudbrandsdalen har ikke noe undervisningspersonale i sving på sine skoler uten godkjent utdanning for det trinn de underviser på, Dovre, Lesja og Vågå. Etnedal og Skjåk har på den andre siden en andel undervisningspersonale uten godkjent utdanning på henholdsvis 12,6 prosent og 12,1 prosent. Vi ser i diagram 3.6 at det er store variasjoner fra kommune til kommune, og det er også viktig å være klar over at det er naturlig at disse tallene vil svinge forholdvis mye fra år til år i kommuner med relativt lavt innbyggertall. Derfor er det utviklingen over tid som er særlig interessant å se på.

49 Prosent Diagram 3.7 Andel undervisningspersonale uten godkjent utdanning utvikling i perioden Andel undervisningspersonale uten godkjent utdanning for det trinn de underviser på. Alle trinn Lillehammer-regionen I diagram 3.7 ser vi på utviklingen i andel undervisningspersonale uten godkjent utdanning for det trinn de underviser på i perioden for kommunene i Lillehammer regionen. Lillehammer og Øyer ligger jevnt over lavt sammenlignet med snittet i både fylket og hele landet. I tillegg ser vi at det er nedgang i andelen uten godkjent utdanning i begge disse kommunene fra forrige skoleår. Den samme positive utviklingen ser vi også i Gausdal, som nå nærmer seg gjennomsnittet for fylket. Bak tallene i kategorien «undervisningspersonale uten godkjent utdanning for det trinn de underviser på» er det viktig å være klar over at det skjuler seg ulike faktiske forhold. For eksempel havner personer med høy realkompetanse gjennom et langt yrkesliv i denne kategorien hvis de ikke har godkjent praktisk-pedagogisk utdanning (PPU), noe som er et krav for å få undervise i den norske skolen. I Utdanningsspeilet fremkommer det at det ikke finnes en fullstendig oversikt som sier noe om utdanningsbakgrunnen til lærere uten godkjent kompetanse, men at dette i stor grad vil være lærere som mangler pedagogisk utdanning. På landsbasis har 58 prosent av læreren uten pedagogisk utdanning bare videregående opplæring eller lavere. 8 prosent hadde høyere universitets eller høyskoleutdanning. Utfordring Det er en sterk skjevfordeling av kjønn i personalet i barnehagene. Selv om andelen menn er litt høyere i grunnskolen, er skjevfordelinga sterk og vedvarende også i grunnskolen. Det er lite i statistikken som tyder på at dette er en trend som er i endring. Regionen har bra dekning av kvalifiserte styrere i barnehagene, men ikke full dekning av godkjent personale for pedagogiske ledere. Andelen av assistenter med relevant utdanning er lavere enn gjennomsnittet i fylket. Selv om det har vært en reduksjon i andelen undervisningspersonale uten godkjent utdanning, er det fortsatt en utfordring i regionen og fylket at det er for mange uten godkjent utdanning for det trinnet de underviser på. Forventning Hele landet Oppland Gausdal Lillehammer Øyer Det forventes at kommunene skaper et mangfoldig og godt pedagogisk tilbud til både jenter og gutter i barnehagen og skolen. Som et ledd i dette er det viktig å være bevisst på utfordringene når det gjelder kjønnsbalanse og kompetanse og sette i verk tiltak for å møte disse.

50 Antall barn per voksen Tidlig innsats Nasjonale føringer Det er en velferdspolitisk målsetting å bidra til å utjevne sosiale forskjeller og å gi alle barn en mulighet til å utvikle seg mest mulig før skolestart, uavhengig av sosial bakgrunn og funksjonsnivå. Det er godt dokumentert at de første årene i menneskers liv er læringsintensive og at grunnlaget for livslang læring blir lagt tidlig. NOU 2012: 1 «Til barns beste» understreker betydningen av barnehagenes innsats for sosial utjevning som avgjørende for barns trivsel og utvikling i barnehagen. Barnehageloven 2 6.ledd skal sikre at barnehagen har en helsefremmende og en forebyggende funksjon og skal også bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Opplæringsloven 1-3 gir føringer om kommunenes ansvar for å tilpasse opplæringa etter evne og forutsetninger hos den enkelte elev. Det skal gjøres gjennom å forsterke lærertettheten i fagene norsk og matematikk særlig rettet mot elever med manglende grunnleggende ferdigheter. Det er nødvendig med god og solid kunnskap om barns utvikling og læringsteorier på ulike alderstrinn for å drive en pedagogisk virksomhet som gir alle barn gode utviklingsmuligheter. Kunnskap om barn er videre en forutsetning for å kunne oppdage om barn har behov for ekstra støtte, og for å kunne gi god og tidlig hjelp til barn med særskilte behov. Barn med særskilte behov i barnehage og elever i skole som ikke har tilfredsstillende utbytte av ordinær opplæring, har rett etter loven på spesialpedagogisk hjelp i barnehage og spesialundervisning i skole. Status i regionen Diagram 3.8 Voksentetthet i barnehage 6,2 6,1 6 Antall barn vektet etter alder og oppholdstid delt på årsverk til pedagogiske ledere og assistenter. Utvikling i perioden ,9 5,8 5,7 5,6 5,5 5,4 5,3 5, Nasjonalt Oppland Gausdal Lillehammer Øyer Gausdal kommune har flest voksne per barn i barnehage, og ligger under snittet i Oppland samlet og nasjonalt. Lillehammer og Øyer har færre voksne per barn en Oppland samlet.

51 Elever pr. lærer Diagram 3.9 Gruppestørrelse/lærertetthet grunnskole 1.-4.trinn Grupestørrelse/lærertetthet 1.-4.trinn Lillehammer-regionen Hele landet Oppland Gausdal Lillehammer Øyer Dette diagrammet viser utviklingen i en beregnet gruppestørrelse for trinn i perioden 2011/12 til 2013/14. På grunn av brudd i registreringen av årsverk til undervisning, har direktoratet beregnet antall årsverk undervisningspersonell på grunnlag av rapporterte undervisningstimer. Beregnet gruppestørrelse er forholdet mellom antall elever på trinnet og antall årsverk undervisningspersonell på trinnet og sier noe om den gjennomsnittlige gruppestørrelsen. Den er et uttrykk for hvor mange elever en lærer i gjennomsnitt må forholde seg til når han er i klassen. Til tross for økt oppmerksomhet på tidlig innsats er gruppestørrelsen på årstrinn i svært liten grad endret i Oppland og landet i perioden På kommunenivå blir utslagene større fra år til år, særlig i kommuner med lavt innbyggertall. Allikevel ser vi den samme tendensen i Lillehammer-regionen som i fylket og på landsbasis. Hovedtendensen er at gruppestørrelsen er relativt stabil, men med variasjoner fra år til år. Alle kommunene i regionen ligger nær lands- og fylkesgjennomsnittet.

52 Prosent Diagram 3.10 Ekstra ressurser til barnehagebarn Andel barn som får ekstra ressurs til styrket tilbud til førskolebarn i forhold til alle barn i barnehagen. Utvikling i perioden Hele landet Oppland Gausdal Lillehammer Øyer I regionen har Øyer høyest andel barn som får ekstra ressurser, høyere enn Oppland og hele landet. Lillehammer og Gausdal har en andel barn som er lavere enn Oppland. Skolen er forpliktet til å gi tilpasset opplæring til alle elever. Dette gjelder både for de som har behov for ekstra utfordringer, og de som trenger mer støtte for å få tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen. Spesialundervisning er en mer omfattende form for tilpasset opplæring, og før spesialundervisning settes inn, skal det foreligge et enkeltvedtak om at eleven har behov for, og dermed rett til, spesialundervisning. Skolens evne og mulighet til å tilpasse den ordinære opplæringen er altså avgjørende for hvor mange som har behov for spesialundervisning. Jo bedre den ordinære opplæringen er, jo flere vil ha tilfredsstillende utbytte av den. Det er en direkte sammenheng mellom kvaliteten på den ordinære opplæringen og andelen elever med vedtak om spesialundervisning. Høsten 2013 fikk av elevene i grunnskolen i Norge enkeltvedtak om spesialundervisning, det er en andel på 8,3 prosent, en liten nedgang sammenlignet forrige skoleår. På begynnelsen av 2000-tallet lå andelen stabilt fra år til år på rundt 6 prosent. Denne andelen har økt betraktelig de siste årene. Siden 2006/07 har flere elever fått spesialundervisning på landsbasis, det vil si en økning på 36 prosent. De siste par årene har økningen bremset opp, og siste skoleår var andelen uendret fra året før. Oppland har de siste årene ligget under landsgjennomsnittet, og det er en fortsatt nedgang i andel elever med spesialundervisning i fylket fra 2012/13 til 2013/14. Siden skoleåret 2007/08 har det vært en økning i andelen elever som har fått spesialundervisning på alle trinn landet sett under ett. Det har vært størst økning på mellomtrinnet, men det er fortsatt langt flere elever som har spesialundervisning på ungdomstrinnet. Mye tyder på at elever som først har fått vedtak om spesialundervisning, fortsetter med det gjennom hele grunnskolen. I Stortingsmeldingen om tidlig innsats for livslang læring blir det fremhevet hvor viktig det er å sette i gang tiltak for elevene på et tidlig tidspunkt. Nesten 70 prosent av elevene som fikk spesialundervisning i 2013/14 var gutter (67,9 prosent i Norge, 67,6 prosent i Oppland). Hva er det med den ordinære opplæringen som tilsier at gutter i langt større grad enn jenter ikke får et tilfredsstillende utbytte av undervisningen? Eller er det slik at det er guttenes behov som blir sett og tatt hensyn til, mens jentene blir oversett i større grad? Det er svært stor variasjon mellom kommunene i Norge i hvor stor andel som har spesialundervisning. Det er mange årsaker til at det er så stor variasjon Hvorfor er tallene såpass forskjellige fra kommune til kommune, fra trinn til trinn og mellom kjønnene? Hvorfor

53 Prosent er det til dels store forskjeller mellom skolene innad i samme kommune? Flere kommuner i Oppland har tatt tak i disse problemstillingene og gjennomfører prosjekter der de evaluerer spesialundervisningen. Her kan det være ideer å hente for alle kommunene. I sum er det mer kostnadskrevende å tilby tilpasset opplæring som spesialundervisning enn innenfor rammene av den ordinære tilpassede undervisningen. Samtidig tyder flere forskingsresultater på at kvaliteten på læringsprosessene for alle elevene er bedre hvis man evner å gi den tilpassede undervisningen til hver enkelt i den ordinære opplæringen. Det er viktig å poengtere at dette på ingen måte utelukker spesialundervisning, og en del elever må få spesialundervisning for å få et tilfredsstillende utbytte av opplæringen. I den forbindelse vil vi peke på at Fylkesmannen i Oppland har ført tilsyn på spesialundervisning. Funnene tyder på at det systemet som spesialundervisning er en del av ikke fungerer slik det er tenkt. Blant annet er ikke spesialundervisningsordningen tilstrekkelig kjent på alle skoler, og det er ikke utarbeidet forsvarlige systemer for saksbehandling i alle kommuner. Det kan derfor variere fra sak til sak, fra skole til skole og mellom kommuner om systemet for spesialundervisning blir fulgt slik det er ment i loven. Manglende kjennskap til de formelle dokumentene og til saksgangen for spesialundervisning ved skolen, får konsekvenser for det tilbudet som gis. En konsekvens er at det er tilfeldig hvilket tilbud elevene får. Tilfeldig behøver ikke bety at det er dårlig. Vi ser at mange lærere legger ned mye arbeid i å lykkes med disse elevene. Det skal imidlertid ikke bare være opp til den enkelte lærer. Tilbudet skal være sikret gjennom grundige prosedyrer og bygge på sakkyndig vurdering og enkeltvedtak. Diagram 3.11 Spesialundervisning i grunnskolen 1.-4.trinn 14 Andel elever med enkeltvedtak om spesialundervisning trinn. Utvikling i perioden Lillehammer-regionen Hele landet Oppland Gausdal Lillehammer Øyer

54 Prosent Diagram 3.12 Spesialundervisning i grunnskolen trinn Andel elever med enkeltvedtak om spesialundervisning trinn. Utvikling i perioden Lillehammer-regionen Hele landet Oppland Gausdal Lillehammer Øyer Diagram 3.11 og 3.12 viser hvordan enkeltvedtak om spesialundervisning fordelte seg på årstrinnene fra 1. til 4. og 8. til 10. i perioden 2011 til 2013/14. Fortsatt er hovedtrenden på landsbasis at andelen øker med trinnene, noe som ikke er i tråd med intensjonen om tidlig innsats. Denne tendensen gjelder også i Oppland. I den enkelte kommune er bildet mer variert. Der vil enkeltelever kunne gi store utslag på statistikken, og, det er viktig å minne om at det ikke er noen fasit på hva som er «riktig» her. Siden behovet for spesialundervisning avhenger av skolens evne og mulighet til å tilpasse den ordinære opplæringen, vil det som utløser rett til spesialundervisning ett år eller på én skole, ikke nødvendigvis utløse den samme retten et annet sted der opplegget er et annet. Utfordring Barnehagen og skolen må ha nok og kompetent personale til å se det enkelte barn og sikre alle et godt pedagogisk opplegg. Forventning Fylkesmannen forventer at kommunen er bevisst på utfordringen, og setter inn tiltak så tidlig som mulig i utdanningsløpet.

55 3.1.3 «Resultater» Nasjonale føringer Formålsparagrafene i barnehageloven og opplæringsloven fastsetter det overordna formålet med barnehagens virksomhet og med opplæringa i skolen. Både skole og barnehage skal bidra til en god barndom og oppvekst for alle barn, og både skole og barnehage har i sitt mandat å utvikle det enkelte barn og ungdom som individ og som medlem av et samfunn. I tillegg til at barndommen har en egenverdi, skal barn og ungdom bli fullverdige medlemmer av et samfunn som bygger på demokrati, medvirkning, likestilling og respekt for andre. Barnehagen skal ivareta omsorg, lek, læring og danning. Skolen skal i enda større grad bidra til innsikt og kunnskap. Hovedoppgaven til barnehagen er å gi alle barn en god start på livet. Den skal legge til rette for at barn skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. Dette er konkretisert i Rammeplanens sju fagområder: Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, bevegelse og helse Kunst, kultur og kreativitet Natur, miljø og teknikk Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn Antall, rom og form Barnehagen spiller en viktig rolle for sosial utjevning, inkludering og læring. Sånn sett er barnehagen også første del av et livslangt utdanningsløp. Det er ikke egne mål på individplan for barnehagesektoren utover at «alle barn skal få delta aktivt i et inkluderende fellesskap». Men rammeplanens fagområder gir en pekepinn om viktige områder der barn skal få erfaring og kunnskap. For grunnopplæringa er det mål for sektoren som handler om elevenes «rettigheter»: Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videreutdanning og arbeidsliv Alle elever og lærlinger som er i stand til det skal gjennomføre videregående opplæring med kompetansebevis som kan verdsette for videre utdanning eller i arbeidslivet Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring På barnehagesektoren gjennomføres det ikke nasjonale målinger knyttet til individuelle ferdigheter, men det er iverksatt en rekke satsinger som grunnlag for å utvikle kvaliteten på tilbudet. I Oppland har kommunene i samarbeid med Fylkesmannen satt i gang prosjekt «Til barns beste». Prosjektet fokuserer på to hovedområder: Barns medvirkning De voksnes relasjonskompetanse Valget av tema er gjort på bakgrunn av kunnskap om trivsel som grunnleggende faktor for at barnehagen skal lykkes med å realisere forventningene i formålsparagrafen. Fylkesmannen er kjent med at flere kommuner gjennomfører brukerundersøkelser blant foreldre og samtaler med barna om hvordan de har det i barnehagen. Slik skaffer de seg grunnlag for å mene noe om egen virksomhet og behov for forbedring og utvikling. På opplæringsområdet gjennomføres det årlig en rekke målinger som sier noe om hvordan sektoren/den enkelte skole ligger an i forhold til de nasjonale målene som er satt. Resultatet av noen av disse målingene presenteres nedenfor. Status i regionen Forsknings- og utviklingsarbeidet «Barns trivsel i barnehagen» ble gjennomført i , med Høgskolen i Hedmark, SePU, som faglig og administrativt ansvarlig. Forskningsdelen

56 har bestått av en elektronisk spørreundersøkelse av hvordan barn (4- og 5-åringer), deres foreldre/foresatte og de ansatte i barnehagen opplever barnehagetilbudet. 7 kommuner i Oppland har deltatt, til sammen 41 barnehager og 636 barn. Det mest interessante resultatet fra analysene (i følge SePU) er at de ansatte i barnehagene i utvalget viser en variasjonsbredde på en rekke områder i hvordan de opplever deres relasjon til foreldre og barn og deres egne jobbmiljø. Denne relativt store variasjonen gjorde seg gjeldene i barns trivsel og kompetansenivå, samt foreldrenes vurdering av samarbeid og tilfredshet med barnehagen. Det er en del variasjon i barns trivsel i barnehagen, slik de opplever den selv. De fleste barn svarer at de trives godt og har det bra. Om lag 20 % av barna svarer at de i noen grad eller noen ganger mistrives i barnehagen (ikke alltid liker å gå i barnehagen, er utsatt for erting og plaging av andre barn). Foreldrenes opplevelse av samarbeid og tilfredshet med barnehagetilbudet. Vi finner en relativt stor variasjon mellom barnehagene når det gjelder foreldrenes opplevelse av barnehagetilbudet. Det er viktig for den enkelte barnehage å diskutere hvilke rutiner som må ligge til grunn for å sikre et godt samarbeid mellom foreldrene og barnehagene. Barnehagene skal være for barnets beste, et sted hvor barna skal oppleve glede og mestring i hverdagen. Trivsel i barnehagen er en sentral forutsetning for barns utvikling og læring. Barnehagen bygger på et helhetlig læringssyn, hvor omsorg, lek, læring og danning sees i sammenheng. Som pedagogisk virksomhet har barnehagen sin egenart og sine tradisjoner som må ivaretas. Anerkjennelse av barndommens egenverdi står sentralt i denne tradisjonen. Barn har rett til medvirkning på egen hverdag til å bli hørt, forstått og tatt på alvor. Barn får grunnleggende kunnskap og innsikt gjennom lek og samvær med andre barn og voksne. Leken står helt sentralt i barns liv, barn leker seg til ny kunnskap. Fellesskapet i barnehagen er viktig som læringsarena. Barnehagen skal hjelpe barn å få venner og lære å beholde dem. Fylkesmannen i Oppland i samarbeid med kommune, forsetter sin strategiske satsning på «Til barns beste trivsel for utvikling og læring». Kommunene har økt fokus på kvalitet, arbeider målretta etter egne strategier og planer med vekt på erfaringsdeling. Sammen er vi enige i to grunnleggende faktorer på hva som skaper god kvalitet i barnehagen; 1. barns stemme må bli hørt og 2. de voksne i barnehagen må være gode relasjonsarbeidere. Disse to områdene har Oppland prioritert i 2013/14.

57 Prosent Prosent Diagram 3.13 Elevundersøkelsen i grunnskolen - mobbing Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? Elevundersøkelsen og 10. trinn samlet Nasjonalt Oppland Ikke i det hele tatt En sjelden gang 2 eller 3 ganger i måneden Omtrent 1 gang i uka Flere ganger i uka Diagram 3.14 Elevundersøkelsen i grunnskolen - trivsel Trives du på skolen? Elevundersøkelsen og 10.trinn samlet Nasjonalt Oppland Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt Elevundersøkelsen er obligatorisk for 7. trinn, 10. trinn og Vg1. (Undersøkelsen er revidert høsten 2013.) Et par dager etter at elevene har svart, kan skolen selv finne fullstendige resultater for sin skole i Rapportportalen. De som svarer på brukerundersøkelser fra Utdanningsdirektoratet, skal ikke kunne identifiseres. For å hindre at noen blir indirekte identifisert er det utarbeidet regler for å skjerme visse opplysninger, kalt prikkeregler. Derfor presenteres ikke statistikk for hver kommune, men vi har likevel valgt å vise fylkestall og nasjonale tall i en treårs periode. Som det framgår av begge tabellene er det relativt stabile tall, men vi vet at det er stor variasjon fra skole til skole. Vi anbefaler kommunen/skolen til å se nærmere på egne tall. Resultatene bør benyttes som en hjelp til å analysere og utvikle læringsmiljøet. Dersom dere bruker resultater fra brukerundersøkelsene aktivt kan det bidra til å skape et enda bedre læringsmiljø for elevene.

58 Nasjonale prøver er ikke prøver i fag, men i grunnleggende ferdigheter i alle fag. Det er prøver i lesing, regning og engelsk. Elevenes resultater på nasjonale prøver blir presentert ved hjelp av en skala der 5. trinn har tre mestringsnivåer, og 8. og 9. trinn har fem. Mestringsnivå 1 er lavest nivå. Elevene fordeles på de ulike nivåene med utgangspunkt i sin poengsum på prøvene. Skalaen er fastsatt av Utdanningsdirektoratet på bakgrunn av analyse og vurdering av resultatene på nasjonalt nivå. Skoler, kommuner og fylker kan vurdere egne resultater på de ulike prøvene ved å sammenlikne egen fordeling på mestringsnivåer med nasjonalt nivå, og med andre kommuner og fylker. Den fastsatte prosentfordelingen på nasjonalt nivå er tilnærmet lik fra år til år, og skoler, kommuner og fylker kan dermed sammenligne egen fordeling med tidligere år. Ved sammenligning fra år til år, er det viktig å ta hensyn til at prøvene ikke er like, og at de ikke har nøyaktig samme fordeling av lette og vanskelige oppgaver. Ved sammenligning av resultater fra år til år må det utøves forsiktighet når det gjelder små utvalg (for eksempel en skole eller en liten kommune). Her vil det kunne være stor variasjon i resultatene fra ett år til et annet, blant annet fordi elevgrunnlaget endrer seg. Andel vedtak om fritak vil også ha betydning for resultatene. All sammenligning av resultater fra ett år til et annet på lokalt nivå må sees i sammenheng med det skolene ellers vet om elevene og andre forhold som har betydning for resultatene. Skoler kan bruke mestringsbeskrivelsene og mestringsnivåer som ledd i arbeidet med underveisvurdering. Utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter er et ansvar for lærere i alle fag. Det er dermed viktig at resultatene fra nasjonale prøver ikke bare følges opp av lærere i norsk, matematikk og engelsk, men at alle lærere involveres i resultatene og hvordan disse skal følges opp. Skoleeier og skoleleder bør sikre at dette gjøres ved den enkelte skole. Vi mener det er spesielt viktig at skoleeier har fokus på andelen i de laveste mestringsnivåene. Fylkesmannen har i år valgt å vise resultater på lesing og regning 5. trinn og 9. trinn på alle mestringsnivå. Vi har gjort dette fordi vi mener lesing er så grunnleggende for læring i alle fag og på alle nivå, at det er særskilt viktig at skoleeier følger opp denne utviklingen på egne skoler.

59 Diagram 3.15 Nasjonale prøver lesing 5.trinn 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Resultater nasjonale prøver lesing 5.trinn Lillehammer-regionen Nasjonalt Oppland Gausdal Lillehammer Øyer Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Diagram 3.16 Nasjonale prøver lesing 9.trinn 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Resultater nasjonale prøver lesing 9.trinn Lillehammer-regionen Nasjonalt Oppland Gausdal Lillehammer Øyer Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5

60 Diagram 3.17 Nasjonale prøver regning 5.trinn 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Resultater nasjonale prøver regning 5.trinn Lillehammer-regionen Nasjonalt Oppland Gausdal Lillehammer Øyer Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Diagram 3.18 Nasjonale prøver regning 9.trinn 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Resultater nasjonale prøver regning 9.trinn Lillehammer-regionen Nasjonalt Oppland Gausdal Lillehammer Øyer Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5 Vi ser at resultatene fra skriftlig eksamen i matematikk er lave, og viser en negativ utvikling de siste årene. Våren 2009 var gjennomsnittskarakteren 3,4. Foreløpige tall fra resultater etter skriftlig eksamen 2014 viser at gjennomsnittskarakteren i matematikk for Oppland er 2,9 noe som er likt med resultatet i Standpunktkarakterene i matematikk har vært relativt stabile de siste årene, og ligger noe over eksamensresultatene. Gjennomsnittskarakteren i standpunkt for Oppland var 3,4 våren 2013.

61 Utfordringer Læringsmiljøet i barnehagen og skoler; hvordan kan man sikre at det er minimalt med erting og plaging av andre, og utvikle læringsmiljøer som fremmer trivsel og læring. Hvordan gi barn styrke til å sette grenser og si fra. Hvordan bruke forskning og kunnskap til å fastsette mål, prioritere tiltak og følge opp utviklingen slik at barn og unge får et enda bedre læringsmiljø og læringsutbytte. Forventninger Flere studier har vist at det er avgjørende for barns trivsel og læring å ha en god relasjon til de voksne i barnehagen/skolen. Ansatte i barnehage og skole må være gode relasjonsarbeidere. Skoler og kommuner må bruke resultatene fra Elevundersøkelsen, nasjonale prøver, kartleggingsprøver, eksamen, lokale rapporter og observasjoner til å vurdere hvordan opplæringen for elever kan bli bedre. 3.2 Folkehelse Nasjonale føringer Lov om Folkehelse har vært styrende for helsetjenesten siden januar Lov og etter hvert utarbeidede forskrifter, utfordrer kommuners planlegging og drift av tjenestene på nye måter. Større krav til tverrfaglig og tverrsektoriell samhandling, pålegger aktører på flere nivåer til å gi folkehelse fokus og inkludere temaet i kommunens alminnelige funksjoner. Loven forplikter kommunene til systematisk helsefremmende og forebyggende arbeid. Systematikk i dette arbeidet innebærer innsats på områder som planlegging på alle nivåer, ledelse og administrasjon og tjenesteyting innenfor mange fagfelt. Lov om Folkehelse utfordrer derfor tradisjonelle arbeidsmetoder. Folkehelsefeltet er i stadig utvikling. Melding til Stortinget 34 «Folkehelsemeldingen: God helse-felles ansvar» ble framlagt 26. april Dette er en stortingsmelding som stadig er like aktuell selv etter regjeringsskiftet. I stortingsmeldingen blir det presentert en samlet strategi for å utvikle en folkehelsepolitikk for vår tid. Meldingen presenterer nasjonale myndigheters oppfølging av føringer i folkehelseloven. Regjeringens mål for folkehelsearbeidet er fortsatt: Norge skal være blant de tre landene i verden som har høyest levealder Befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel og reduserte sosiale helseforskjeller Vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen For å nå de overordnede målene skal det gjennomføres tiltak på følgende områder: 1) Et helsefremmende samfunn 2) Helse gjennom hele livsløpet 3) Mer forebygging i helse- og omsorgstjenesten 4) Et mer kunnskapsbasert folkehelsearbeid 5) Sterkere virkemidler i folkehelsepolitikken og 6) Nasjonalt system for å følge opp folkehelsepolitikken. Et helsefremmende samfunn innebærer at politikk skal ivareta hensynet til folks helse på tvers av sektorer. Den skal bygge videre på den norske velferdsmodellen med universelle

62 velferdsordninger, arbeidslinjen, deltakelse og inkludering. Kunnskap om sosial kapital og sosial støtte skal styrkes. Folks helse får større prioritet i steds og nærmiljøarbeid, ved planlegging av transportløsninger og ved sikring av godt inneklima i skoler og barnehager. Tiltak rettet mot barn og unge vektlegges. Folkehelsepolitikken skal bidra til bedre helse gjennom hele livsløpet og til gode overganger mellom faser i livet. Innsats rettes mot at barn/unge, yrkesaktive og eldre skal ha arenaer i livsfasene som er helsefremmende. Foreldres kompetanse skal styrkes. Kvalitet i barnehager/ skoler og helsestasjon/skolehelsetjeneste skal styrkes og videreutvikles. I denne sammenheng minner vi om barnevernet som en naturlig samarbeidspart. Denne tjenesten rår over gode muligheter for forebyggende helsearbeid for barn og unge. Partene i arbeidslivet oppfordres til å ta større ansvar for å bidra til helsefremmende arbeidsplasser. Aldring handler om eldre mennesker som ressurs i samfunnet og om å legge til rette for deltakelse og medvirkning. Helse- og omsorgstjenestene gjøres ansvarlig for å satse sterkere på forebyggende arbeid i tjenestene. Tjenestene skal tilpasse seg målene i samhandlingsreformen og helseutfordringer med livsstilssykdommer og kroniske lidelser. Styrking av helsestasjons- og skolehelsetjeneste er allerede nevnt. I tillegg er satsning på frisklivssentraler sterkt anbefalt. Kunnskapsbasert folkehelsearbeid innebærer at en sterkere faglig forankring av folkehelsearbeidet skal bidra til bedre resultater og mer effektiv ressursbruk. Arbeid med kommunale helseoversikter, statistikk og styrket kunnskap om effektive folkehelsetiltak, samt evalueringsarbeid gir økt kompetanse i kommunene. Folkehelseperspektivet styrkes i aktuelle utdanninger. Utvikling av verktøy for å ivareta folkehelse på tvers av sektorer er viktig. Staten har gjennom folkehelseloven et lovfestet ansvar for nasjonalt folkehelsearbeid. Loven pålegger kommunene et større ansvar for forebyggende arbeid i helsetjenesten og for folkehelsearbeid på tvers av sektorer. Dette innebærer et behov for å styrke folkehelsearbeidet i kommunene. Regjeringen vurderer forløpende om økonomiske virkemidler kan tas i bruk mer effektivt for å få til en langsiktig styrking av arbeidet. Frivillig sektor, arbeidslivets organisasjoner, næringslivet og andre deler av det sivile samfunnet skal inviteres til å ta en større del av ansvaret for folkehelsa, gjennom gjensidig forpliktende avtaler. Stortingsmeldingen beskriver et nasjonalt system for å sikre systematisk og langsiktig oppfølging av folkehelarbeidet i tråd med prinsippene i folkehelseloven. Systemet skal bidra til bedre nasjonal samordning og å holde folkehelsearbeidet på den politiske dagsorden. Det viktigste elementet er forslaget om å legge fram en stortingsmelding om folkehelsepolitikken hvert fjerde år. I tråd med dette er det varslet en ny stortingsmelding på området våren Folkehelse og status i Oppland og regionen Folkehelseinstituttets folkehelseprofil for Oppland 2014 viser trekk ved fylkets folkehelse. Temaområdene er av folkehelseinstituttet valgt med tanke på mulighetene for helsefremmende og forebyggende arbeid. Dette utfordringsbildet er sammen med de lokale utfordringene i hver enkelt kommune, fylkeskommunen og kommunene skal være rustet til å møte i tiden framover. Ugunstige trekk: Andelen med videregående eller høyere utdanning er lavere enn landsnivået Andelen barn (0-17 år) som bor i husholdninger med lav inntekt er høyere enn i landet som helhet. Lav inntekt defineres her som under 60 % av nasjonal medianinntekt.

63 Andelen med psykiske symptomer og lidelser er høyere enn i landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. Positive trekk: Andelen som er fysisk inaktive på fritiden er lavere enn i landet som helhet, vurdert etter tall fra SSBs levekårsundersøkelse om helse, omsorg og sosial kontakt. Andelen 5-åringer med friske tenner ser ut til å være høyere enn i landet som helhet. For enkelte variabler er Oppland på landsnivået: Andelen som mottar uføreytelser i aldersgruppen år er ikke entydig forskjellig fra landsnivået. Andelen som opplever å ha sterk sosial støtte er ikke entydig forskjellig fra landsnivået, vurdert etter tall fra SSBs levekårsundersøkelse om helse, omsorg og sosial kontakt. Andelen med skader er ikke entydig forskjellig fra landsnivået, vurdert etter sykehusinnleggelser. Andelen 10.- klassinger som trives på skolen er ikke entydig forskjellig fra andelen i landet som helhet. Andelen 5.- klassinger som er på laveste mestringsnivå i lesing er ikke entydig forskjellig fra landsnivået. Andelen som spiser både grønnsaker og frukt daglig er ikke entydig forskjellig fra landsnivået, vurdert etter tall fra SSBs levekårsundersøkelse om helse, omsorg og sosial kontakt. Andelen i aldersgruppa år som røyker daglig er ikke entydig forskjellig fra landsnivået, vurdert etter tall fra SSBs reise- og ferievaneundersøkelse. Forventet levealder for menn er ikke entydig forskjellig fra landsnivået. Andelen som vurderer egen helse som god eller meget god er ikke entydig forskjellig fra landsnivået, vurdert etter tall fra SSBs levekårsundersøkelse om helse, omsorg og sosial kontakt. Kommunene i Oppland har hittil hatt stort fokus på folkehelsearbeid sammenlignet med en del andre fylker. Kommunene i fylket ser ut til å være i gang med den lovpålagte oversikten over utfordringsbildet lokalt, jfr. Folkehelseloven 5. Forskrift om oversikt over folkehelsen angir at kommunens oversikt over folkehelsen skal ligge til grunn for det langsiktige folkehelsearbeidet i kommunen, et oversiktsdokument skal utarbeides hvert fjerde år og foreligge ved oppstart av arbeidet med planstrategi etter plan- og bygningsloven 7-1 og God oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer er nødvendig for å synliggjøre folkehelseutfordringer kommunene i Lillehammerregionen står overfor. Kunnskap om disse samfunns- og miljømessige forhold er en forutsetning for å ivareta innbyggernes helse. Folkehelseloven angir som nevnt en arbeidsform tilpasset plan- og bygningslovens fireårige plansyklus. Gjennom å få oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer skal kommunene i regionen identifisere sine folkehelseressurser og sine folkehelseutfordringer. Disse skal inngå som grunnlag for planlegging etter plan- og bygningsloven og som grunnlag for tiltak. Statens helsetilsyn har initiert et landsomfattende tilsyn etter lov om folkehelsearbeid i Kommunenes oversikt over folkehelsen er tema for det første landsomfattende tilsynet på området. Fylkesmannen forventer at kommunene i Lillehammer regionen er kommet i gang med organisert, løpende oversiktsarbeid etter folkehelseloven. Fylkesmannen forventer også at kommunene i regionen høsten 2016 har ferdigstilt et oversiktsdokument som skal være grunnlag for kommunenes planstrategi for den neste fireårige plansyklusen.

64 Fylkesmannen har merket seg at ressursbruken på Frisklivssentraler er i endring i Oppland. Det er nedgang på antall kommuner med aktive frisklivssentraler. Kommunen skal ifølge helse- og omsorgstjenesteloven etablere tjenester som fremmer helse og forebygger sykdom, skade og sosiale problemer. Frisklivssentraler beskrives i nasjonal helse- og omsorgsplan og i Meld. St. 34 ( ) som et viktig tiltak for å nå målene om å forebygge mer og bedre. Frisklivssentraler gir tilbud til personer som på grunn av begynnende sykdom eller økt risiko for å utvikle sykdom har behov for støtte til å endre levevaner knyttet til fysisk aktivitet, kosthold og tobakk. En frisklivssentral kan bidra til å oppfylle lovkrav om å iverksette nødvendige folkehelsetiltak. Med knappe ressurser er det for mange kommuner utfordrende å imøtekomme nasjonale forventninger. Kommunenes frie inntekter er blitt styrket til satsing på forebygging i kommunene, men taper ofte i kampen for de kurative helsetjenestene. Samhandlingsreformen og kommende kommunereform legger opp til at kommunene vurderer oppgaveløsning på tvers av kommunegrenser. Å avklare behov for interkommunalt samarbeid når det gjelder frisklivssentraler er blitt gjort i Lillehammer regionen, hvor det er et slikt tilbud. Fylkesmannen oppfordrer kommunene i regionen til å opprettholde den interkommunale frisklivssentralen og videreutvikle og kvalitetssikre tilbudet. 3.3 Helse og omsorg Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen trådte i kraft Målet med samhandlingsreformen er å forebygge mer, behandle tidligere og samhandle bedre. Pasienter og brukere skal få tidlig og god hjelp når de trenger det, nærmest mulig der de bo. De skal få rett behandling til rett tid på rett sted, gjennom et helhetlig og koordinert tjenestetilbud for helse og omsorg. Samhandlingsreformen skaper økt behov for tverrfaglighet. Personer som skal overføres til sykehjem eller andre tjenester i kommunene blir tidligere skrevet ut fra sykehus. Disse pasientene vil ha et mer kompleks sykdomsbilde enn tidligere. For at kvaliteten på tjenestene skal kunne tilfredsstille nytt lovverk og forskrifter er det av betydning at kommunene øker ressursinnsatsen. Ny kommunal plikt er å etablere tilbud med øyeblikkelig hjelp-døgntilbud for pasienter som har behov for akutt hjelp eller observasjon. Plikten skal fases inn i perioden og skal gjelde for de pasientgrupper de selv har mulighet til å utrede, behandle eller yte omsorg for. Dette vil i hovedsak gjelde pasienter med kjente sykdommer som ved forverring av sin tilstand kan få en forhåndskjent og avtalt behandling. Dette krever at kommunene har fagmiljøer som har den kompetansen som skal til for at helsetjenesten skal kunne ha et større ansvar for innbyggernes helse. Behandling av psykisk sykdom og rusproblemer skjer i økene grad i kommunene fremfor på sykehus. Ut fra de tall som foreligger ser vi en økning både i antall konsultasjoner og pasienter hos fastlege. Det er også vekst i antall årsverk samlet for kommunalt arbeid med psykiske vansker og rus siste år. Et av målene med samhandlingsreformen er å styrke hjemmebasert tjenester. Dette bidrar til at flere innbyggere kan få behandling i hjemmet i stedet for på sykehus. Fylkesmannen ber kommunene vurdere kompetansebehovet og iverksette tiltak for å sikre nødvendige ressurser og kompetanse. Interkommunalt samarbeid kan gi utviklingsmuligheter som sikrer en bred kompetanse og utnyttelse av ressursene. Når det gjelder antall liggedøgn for utskrivningsklare pasienter i sykehus, var det i 2013 store variasjoner i kommunene, det var alt fra 1 til 168 liggedøgn.

65 Meld. St. 29 ( ) Morgendagens omsorg er en mulighetens melding for omsorgsfeltet hvor fokusområder er: - mobilisere og ta i bruk samfunnets samlende omsorgsressurser på nye måter, - utvikle ny teknologi, ny kunnskap, -nye faglige metoder og endringer av organisatoriske og fysiske rammer, - støttet og styrke kommunens forsknings-, innovasjons- og utviklingsarbeid. Hensikten er å gi helse- og omsorgstjenestens brukere nye muligheter til å klare seg selv bedre i hverdagen til tross for sykdom, problemer eller funksjonsnedsettelse. Bakgrunnen er at de siste 20 årene har veksten av tjenestemottakere under 67 år vært stor. Nye yngre brukergrupper bringer med seg nye ressurser, krav og mestringsstrategier som etter hvert setter sitt preg på og bidrar til fornyelse av helse- og omsorgstjenesten Helsestasjons- og skolehelsetjeneste Barn er avhengige av at voksne tar omsorg for dem og ser til at de får gode oppvekstsvilkår. Helsestasjonen har en sentral plass i det helsefremmende og forebyggende arbeidet kommunen skal drive. Helsestasjonene har en unik kontaktflate. De ser nesten alle barn fra fødselen av, og de når grupper som de andre tjenestene ikke fanger opp. Helsestasjonen undersøker hvordan barnet utvikler seg fysisk, psykisk og sosialt, med standardiserte undersøkingsmetoder. Dermed kan helsestasjonen fange opp tidlige signaler på mistrivsel, omsorgssvikt og utviklingsavvik, og sette inn tiltak eller henvise videre. Helsestasjonen har også ei viktig oppgave med å styrke foreldre i foreldrerollen. I 2013 gjennomførte fylkesmennene et landsomfattende tilsyn med helsestasjonstjenesten til barn i alderen 0-6 år. Fylkesmennene konstaterte at mange kommuner hadde redusert anbefalt program for helsekontroller og/eller slått sammen kontroller, uten tilstrekkelig faglig vurdering av konsekvenser og uten nødvendige kompenserende tiltak. Ofte vart endringene grunngitt med ressursmangel. Når tiden mellom kontrollene øker, øker og risikoen for at skeivutvikling og dårlige levekår ikke blir oppdaget i tide. Tilsynet på området i fylkene i landet avdekket også mangelfullt samarbeid om barn med spesielle behov. Det var uklare ansvarsforhold, manglende avtaler og mangelfulle samarbeidsrutiner mellom helsestasjon og fastleger. Slike mangler kan føre til at barn faller mellom to stoler og at ingen tar oppfølgingsansvar. Forsvarlig praksis krever at journalene er oppdaterte og utfyllende, og at nødvendig informasjon blir utvekslet mellom helsestasjon, allmennlegen og spesialisthelsetjenesten. Det landsomfattende tilsynet avdekte at i mange kommuner ble journaler ført ulikt, og journalnotatene var ofte ufullstendige. Deler av journalen kunne bli ført ulike steder, for eksempel på fastlegekontoret uten at helsestasjonen fikk kopi. Epikriser og brev ble ikke alltid skannet inn, men lagt i papirjournal. Verken papirjournal eller elektronisk journal viste til hverandre. Konsekvensen av slike mangler kan bli at nødvendig informasjon mangler, og at de som skal vurdere barnet og sette inn tiltak ikke ser hele bildet. Fylkesmennene rundt i landet konstaterte også ved dette landsomfattende tilsynet svikt i personvern. Informasjon om foreldrenes helse og privatliv ble flere steder notert i barnets journal, også der opplysningene ikke var direkte relevante for barnets helse og omsorg. Slik informasjon kan bli tilgjengelig for barnet når det blir myndig. Tilsynet avdekket mangel på kvalifiserte tolketjenester. Helsestasjoner bruker familiemedlemmer, venner og andre som tolk. Da kan man ikke være sikker på at viktige opplysninger blir korrekt oppfattet, og privatpersoner som ikke har taushetsplikt, kan få informasjon som de ikke skal ha. Misforståelser på grunn av språkproblem og ukvalifisert

66 tolking kan få alvorlige konsekvenser for helsen og utviklingen til barnet. Barn og foreldre har krav på informasjon på et språk de forstår. Dialog og samhandling mellom foreldre og helsepersonell er viktig for å utvikle gode helsestasjonstjenester og for å bygge gjensidig tillit. Tilsynet fant at de færreste kommunene innhentet, samt gjorde seg nytte av brukererfaringer i planlegging og kvalifisering av helsestasjonene. Fylkesmennene får få klager på helsestasjonstjenestene. En grunn kan være at foreldre ikke er kjent med at de kan klage på en forebyggende tjeneste. For å kunne styre og korrigere må kommuneledelsen kjenne tjenesten og sørge for jevnlig rapportering fra driften. Det landsomfattende tilsynet avdekket mangler i planleggingen og styringen av helsestasjonstjenesten. Tilsynet fant også at helsepersonellet ofte lar være å melde fra om feil og mangler i tjenesten, og at eventuelle meldinger ikke blir fanget opp og ikke får konsekvenser. Det fører til at personell slutter å sende avviksmeldinger etter ei tid. Fylkesmannen i Oppland utførte tilsyn på området i seks kommuner i fylket i Funn som ble gjort ved tilsyn på området i Oppland samsvarte i stor grad med de nevnte sentrale funnene som ble gjort i landet for øvrig. Tilsynet gir de aktuelle kommunene et grunnlag for forbedringsarbeid. Det var også av kommuner i Oppland som ble undersøkt, som ikke fikk påvist lovbrudd. Det viser at det er fullt mulig å oppfylle de kravene som er satt i lov og forskrift på helsestasjonsområdet. Fylkesmannen skal høsten 2014 gjennomføre atter tre tilsyn på området. Helsestasjonstjenesten er kommunens ansvar. Å ta tak i problemer tidlig er svært viktig for helsen og utviklingen til barna. Ellers øker risikoen for at utviklingsforstyrringer, sykdommer og dårlige oppvekstsvilkår ikke blir oppdaget. Helsestasjonen er en hjørnestein i forebyggende helsearbeid Lege- og fysioterapitjenester i sykehjem Kommunene er ansvarlig for å yte nødvendig helsehjelp til alle som oppholder seg i kommunen. Ansvaret innebærer blant annet å tilby forsvarlig helsehjelp, som legetjenester og hjemmebaserte tjenester. Kommunen skal i følge forskrift om internkontroll for sosial- og helsetjenesten foreta en lokal bemanningsvurdering og fastsette en lokal norm for legedekning i sykehjem. Det har vært en bred enighet om at innsatsen knyttet til legeårsverk i sykehjem har vært for lav.

67 Kilde: Kostra Lillehammer kommune har høy dekning av legetimer i sykehjem. Dette kan muligens ses i sammenheng med etablering av en felles intermediær enhet i samarbeid med nærliggende kommuner. Kommunene ligger over gjennomsnittet på landsbasis, uten Oslo, som er 0,47 timelegetimer i sykehjem pr. uke pr. beboer. Legedekning er et kvalitetsmål innenfor pleie og omsorgsektoren, tverrfaglig samarbeid mellom de ulike faggruppene innfor denne sektoren er avgjørende for god kvalitet på tjenestene. Fysioterapitimer i sykehjem Kilde: Kostra Kommunene i regionen har store variasjoner i antall fysioterapitimer pr. beboer i sykehjem. Øyer ligger over gjennomsnittet i Oppland og på landsbasis, uten Oslo. Gausdal har hatt en jevn økning siden Lillehammer ligger veldig lavt i forhold til gjennomsnittet i Oppland og i landet, uten Oslo. Gjennomsnittet på landsbasis, uten Oslo, er 0,37 fysioterapitimer pr.

68 uke pr beboer på sykehjem. Fysioterapitjenesten i kommunene er en viktig aktør i samhandlingsreformen. For at kvaliteten på tjenesten skal tilfredsstille det nye lovverket og de nye forskriftene bør kommunene øke ressursinnsatsen. Hjemmebaserte tjenester Kilde: Kostra Kommunene i regionen ligger under gjennomsnittet i Oppland når det gjelder antall timer hos brukere i hjemmetjenesten. Lillehammer har holdt seg stabil de tre siste årene mens Gausdal og Øyer har hatt en økning. Landsgjennomsnittet, uten Oslo er på 4,7 gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, hjemmesykepleie. Et av målene i samhandlingsreformen er å styrke hjemmebasert tjeneste. Dette bidrar til at flere innbyggere kan få behandling i hjemmet i stedet for på sykehus. Det er av betydning at kommunene prioriterer å styrke hjemmebaserte tjenester Omsorgsplan Kompetanseløftet 2015 Omsorgsplan 2015 sin delplan Mestring, muligheter og mening ( ) beskriver kortsiktige og langsiktige mål for å møte framtidens omsorgsmuligheter. Viktige satsningsområder er demensplan 2015, Nevroplan 2015, kompetanseløftet 2015, nye årsverk og investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser. Demensplan 2015 «den gode dagen» har et mål om at alle kommuner bør tilby utredning, diagnostisering og medisinsk samhandling, aktivitetstilbud, opplysningsarbeid til pårørende, styrking av legetjenester i kommunene, bedre tilpassede botilbud og økt kunnskap og kompetanse om demens. Til tross for at over 80 % av pasientene på sykehjem har en demens så er kun 27,5 % av alle sykehjemsplasser i Oppland spesielt tilrettelagte for denne gruppen. I Demensplan er det et mål at alle kommuner innen 2015 tilbyr et dagaktivitetstilbud til personer med demens, og at kapasiteten øker betydelig. Regjeringen vil lovfeste

69 kommunenes plikt til å tilby dagaktivitetstilbud til personer med demens når ordningen er bygget videre ut. Kommuner som skal etablere nye dagaktivitetstilbud for personer med demens kan søke om tilskudd. Det gis også tilskudd til de plassene som er etablert. Satsen pr. plass er i kr. Dette tilskuddet kan dekke utgifter knyttet til driften med unntak av personalkostnader. Fylkesmannen oppfordrer kommunene til å benytte seg av denne ordningen. Det er fortsatt mange kommuner i Oppland som ikke har etablert noe tiltak for å utrede og følge opp personer med demens. I en undersøkelse gjort i begynnelsen av 2014 er det kun 7 av kommunene i Oppland som har opprettet demensteam. Pårørendeskoler er et satsingsområde. Forskning viser at informasjon, kunnskap og det å dele erfaringer med andre i lignende situasjoner gjør det enklere for pårørende å takle hverdagen. 18 av kommunene i Oppland har etablert pårørendeskole i perioden Flere kommuner planlegger pårørendeskole i løpet av høsten Mange av pårørendeskolene gjennomføres av Nasjonalforeninger for folkehelse sine demensforeninger. Statens gjennomsnittlige tilskuddsandel til heldøgns omsorgsplasser (sykehjem, omsorgsboliger og fellesareal) økes fra 35 til 50 % fra Rammen økes fra 2000 til 2500 boenheter årlig. Nevroplan 2015 peker på tre hovedsatsningsområder. Et av målene er å synliggjøre brukere med nevrologiske skader og sykdommer og bidra til mer kunnskap og åpenhet på dette området. Det er viktig å ha fokus på egenmestring og brukerinnflytelse ved å bidra til meningsfulle hverdager for den enkelte, med rehabilitering i dagliglivet og dag-, aktivitets- og treningstilbud. Dette innebærer at det kommunale tjenestetilbudet må styrke den faglige bredde og legge større vekt på aktivisering, rehabilitering og bistand i hverdagen Kompetanseløftet 2015 Kompetanseløftet 2015 er et av tiltakene i demensplan Målsettingen er å sikre god rekruttering, høy kompetanse og stabil bemanning i omsorgstjenesten. Gjennom kompetanseløftet 2015 fikk fylkesmannen i Oppland tildelt midler til kompetanseheving med totalt 6.1 millioner. I Lillehammerregionen ble det tildelt kr. Midlene er tildelt etter faste satser på bakgrunn av antall deltakere i ulike typer grunnutdanning og etterutdanning. I år var det øremerket midler til videreutdanning i geriatri/demens og legemiddelhåndtering. Kommuner Tildelte midler Lillehammer Øyer Gausdal Totalt

70 Kilde: Kostra Tabellene over viser i prosent andel årsverk i brukerrettet tjeneste med fagutdanning i Det gjengis tall for kommunene i regionen, sammenlignet med snittet for fylket Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 A - Region Lillehammer Bruk av tvungen somatisk helsehjelp til pasienter som mangler samtykkekompetanse og som motsetter seg nødvendig helsehjelp. Antall vedtak i Lillehammerregionen 2013 Kommunale vedtak i Oppland i 2013 Alle vedtak i Oppland i Antall innkomne vedtak i 2013 Kilde: NESTOR og e-phorte Kommune Vedtak i Lillehammerregionen pr Endring fra Kommunale vedtak i Oppland Lillehammer Øyer 3 5 Gausdal 2 4 Totalt Endring fra Antall vedtak hittil i år tall pr Kilde: NESTOR og e-phorte Det har så langt kommet inn totalt 104 vedtak i Oppland pr Fylkesmannen har overprøvd og ferdigbehandlet 105 tvangsvedtak til nå. Av disse ble 11 opphevet og 4 endret etter innledende gjennomgang av vedtaket. Ved gjennomgang 3 måneder etter at vedtaket ble fattet, ble 3 vedtak opphevet og 1 vedtak endret. Mange vedtak har en eller flere mangler. Fylkesmannen må innhente mer opplysninger for at vedtaket skal være gyldig etter lov og myndighetskrav, eller for at helsehjelpen skal kunne videreføres utover de 3 første månedene etter at vedtaket er fattet. De fleste kommunale vedtak er fattet på sykehjem. Resten er fattet av fastlege, i hjemmebasert omsorg og i tilrettelagte tjenester. De ikke-kommunale vedtakene er fattet i den fylkeskommunale tannhelsetjenesten og i Sykehuset Innlandet HF, gjerne i samarbeid

71 med kommunen. Fylkesmannen ser at det feilaktig blir fattet vedtak etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 A, for tvungen bruk av psykofarmaka overfor pasienter som har psykoser og som samtidig er demente. Tvungen behandling av psykisk sykdom skal hjemles i lov om psykisk helsevern. Fylkesmannen ser at det er en utfordring for kommunene å sørge for tilstrekkelig kompetanse blant helsepersonell rundt bruken av tvang, og å få på plass gode styringssystemer. Vi ser også at det er en utfordring for virksomheten å sikre felles opplæring for leger og pleiepersonell, noe som er en forutsetning for felles forståelse og praktisering av lovverket. Når det fattes tvangsvedtak om henvisning fra kommunen til helseforetak kreves det gode samarbeidsrutiner med helseforetaket. Det har ikke vært gjennomført tilsyn på dette området i 2013, bortsett fra ett stikkprøvetilsyn Omsorgslønn Omsorgslønn er hjemlet i 3-6 i lov om kommunale helse- og omsorgtjenester. Bestemmelsen lyder slik: «Kommunen skal ha tilbud om omsorgslønn til personer som har et særlig tyngende omsorgsarbeid.» Det følger av lovens ordlyd at kommunene har plikt til å kunne tilby omsorgslønn til den som utfører særlig tyngende omsorgsarbeid. Ordningen omfatter både frivillige omsorgsgivere uten omsorgsplikt og foreldre som har omsorgsplikt for sine mindreårige barn. Omsorgslønn er ikke en individuell rettighet for kommunens innbyggere. Etter ny pasient- og brukerrettighetslov 2-8 kan den som utfører særlig tyngende omsorgsarbeid kreve å få et vedtak fra kommunen. Vedtaket omhandler hvilke tjenester vedkommende kan forvente å få fra kommunen, som kan lette omsorgsbyrden og hva tiltakene skal bestå i. Bestemmelsen, som er en videreføring av 4-4 i gjeldende lov om sosiale tjenester, gir imidlertid ikke omsorgsgiver eller bruker en konkret rett til tjenester. Pleietrengende med pårørende som mottok omsorgslønn i Lillehammer-regionen: Lillehammer Øyer Gausdal Folkemengde Andel mottakere i forhold til folkemengde ,17 0,14 0, Kilde: Kostra 2014 Pleietrengende med pårørende som mottok omsorgslønn ble fra 2012 til 2013 redusert i Lillehammer med 4,26 % og i Gausdal med 7,7 %, mens Øyer har en økning med 16,7 %. Gausdal hadde størst andel mottakere i forhold til folkemengde i Fra 2012 til 2013 har det vært en økning i Oppland fra 314 til 335, med 6,7 %. Ellers i landet uten Oslo fra 8590 til 8698, med 1,3 %.

72 3.4 Sosiale tjenester Lov om sosiale tjenester i Arbeids- og velferdsforvaltningen er grunnlaget for sosiale tjenester til innbyggerne. Følgende diagram viser netto driftskostnader til sosialtjenesten pr. innbygger år og korrigerte driftsutgifter pr. sosialstønadsmottaker i Kilde: Kostra 2014 I regionen var det Gausdal og Lillehammer som hadde de høyeste driftsutgifter pr. stønadsmottaker i De lå også høyere enn ellers i landet (uten Oslo) når det gjaldt driftsutgifter pr. stønadsmottaker i Alle kommunene i regionen lå lavere enn landet (uten Oslo) når det gjaldt netto driftskostnader pr. innbygger Økonomisk stønad sosialhjelp Lov om sosiale tjenester i Nav er grunnlaget for sosiale tjenester til innbyggerne. Økonomisk stønad hjemles i lov om sosiale tjenester i Arbeids- og velferdsforvaltningen.

73 Kilde: KOSTRA 2014 Som vi ser av ovenstående diagram hadde Lillehammer en reduksjon i utbetaling pr. stønadsmåned, Gausdal og Øyer hadde en økning i perioden fra 2012 til Gjennomsnittlig stønadslengde for personer mellom 18 og 24 år økte i alle kommunene i regionen. Øyer hadde lavest stønadslengde for nevnte aldersgruppe i Fra 2012 til 2013 ble andel sosialhjelpsmottakere med sosialstønad som hovedinntektskilde redusert Lillehammer og Øyer. I Gausdal var det en økning (Kilde: Kostra 2014) Bemanning i sosialtjenesten Kilde: Kostra 2014 I perioden 2012 til 2013 har Lillehammer ingen endring i antall årsverk, Øyer hadde en økning og Gausdal en reduksjon. Øyer er den kommunen i regionen som har hatt økning i antall årsverk pr innbygger. Alle kommunene i regionen hadde en reduksjon i antall sosialhjelpsmottakere i perioden. I Oppland har det vært en reduksjon i årsverk pr innbygger. Ellers i landet (uten Oslo) en svak økning både i årsverk og antall sosialhjelpsmottakere, men en reduksjon i årsverk pr innbygger fra 0,99 til 0,98 i perioden. Tilsyn i regionen med tema fra lov om sosiale tjenester i NAV I Lillehammerregionen hadde Fylkesmannen tilsyn med Gausdal kommune Systemrevisjonen omfattet følgende områder: Kommunens ansvar for å sikre forsvarlig tildeling og gjennomføring av kvalifiseringsprogram (KVP).

74 Det ble ikke gitt avvik i tilsynet med Gausdal kommune på dette området Det ble gitt to merknader: Gausdal kommune har et forbedringspotensial når det gjelder skriftliggjøring av styringstiltak på KVP-området Gausdal kommune har et forbedringspotensial for å sikre at kvalifiseringsprogrammet har det innhold som følger av gjeldende lov- og forskrift Kvalifiseringsprogrammet (KVP) Kvalifiseringsprogrammet (KVP) er regjeringens viktigste tiltak for å bekjempe fattigdom og fremme overgang til arbeid. Formålet med KVP er å forsterke innsatsen overfor personer som i dag er avhengig av sosialhjelp over lengre tid, eller står i fare for å komme i denne situasjonen. Målet med programmet er å fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet ved hjelp av tettere og mer forpliktende bistand og oppfølging - også i tilfeller der veien fram kan være relativt lang og usikker. De som fyller kriteriene for deltagelse har en juridisk rett til å få innvilget et individuelt program. Status antall deltakere på KVP i NAV i Oppland pr. 31. desember 2013 var 168 deltakere. I gjennomsnitt hadde Oppland 159 deltakere i 2013, dette er betydelig lavere enn 254 deltagere som forventet. Tilbakemeldingene fra NAV-kontorene viser ulike begrunnelser for hvorfor antallet er lavere enn forventet. Det kan skyldes at man ikke har nok ressurser til å gå inn og arbeide med kartlegging, motivasjon og oppfølging av deltakere. Kontorene har ikke god nok oversikt over potensielle deltakere. Kvalifiseringsprogrammet er ikke på dagsorden og det må forankres i kommunens ledelse. NAV-forum vedtok høst 2013 en strategiplan for KVP hvor målgruppen var kommunens administrative ledelse og folkevalgte organer. Samtidig som antall deltakere har gått ned og er mindre enn forventet, har 50 % av de som avslutter KVP i Oppland, hatt overgang til arbeid eller aktivitet. Lillehammer regionen ligger litt under dette snittet som vist på den grafiske framstillingen nedenfor. Rettigheten til KVP er hjemlet i Lov om sosiale tjenester i NAV (sosialtjenesteloven). Fylkesmannen skal drive opplæring i sosialtjenesteloven med tilhørende forskrifter og rundskriv ut mot NAV, der kompetanse- og utviklingsaktiviteter skal koordineres med NAV Fylke. I denne sammenheng, ble det gjennomført 2 samlinger spesielt rettet mot KVPkoordinatorene i NAV-kontorene i løpet av Fylkesmannen har også hatt felles opplæring/samlinger med NAV Oppland, der KVP har vært en del av dagsordenen. Tall for Lillehammerregionen i perioden 1. januar desember 2013: Kontor Søknader Vedtak Avslag Deltakere pr Avgang: grunnet flytting Gjennomførte program Lillehammer Gausdal Øyer Tallene gjelder faktiske søknader mottatt og vedtak fattet i perioden Stans Deltakere i KVP i perioden 1. januar 31. desember 2013: Kontor Resultat 2013 Forventet antall Avvik

75 Lillehammer Gausdal Øyer Resultat og forventet antall er oppgitt i gjennomsnitt pr. mnd. i perioden. Hva deltagerne med gjennomførte/planmessig avviklede kvalifiseringsprogram gikk til i 2013: Fokus 2014: Fokuset for Fylkesmannen videre inn i 2014 vil være riktig bruk av KVP, for å påse at de som har lovhjemlede rettigheter til programmet får tilbud om dette. Fylkesmannen vil her ha spesielt fokus mot kommuner med få deltagere i KVP. I dialog med kommunene vil Fylkesmannen i samarbeid med NAV Fylke ha oppmerksomhet mot at NAV kontorene benytter de tildelte rammemidler for KVP, og mot hvordan disse midlene brukes. Videre vil Fylkesmannen ha fokus på innholdet og kvaliteten i de tildelte programmene. Fylkesmannen er her spesielt interessert i de gode grepene som tas i enkelte kommuner, slik at disse kan deles med flere.

76 3.5 Barnevern Det norske samfunnet har påtatt seg et ansvar for å sikre at også de barna som ikke får den omsorgen de trenger i sin familie skal få en best mulig barndom og oppvekst. Kommunene er pålagt å følge nøye med i de forhold barn lever under og har ansvar for å finne tiltak som kan forebygge omsorgssvikt og atferdsproblemer. Dette skal gjøres så tidlig som mulig slik at varige problemer kan unngås. Kommunens barnevern har både en rett og en plikt til å undersøke dersom de finner grunn til bekymring for et barns omsorgssituasjon. Utgangspunktet for en barnevernssak er at noen melder inn bekymring for et eller flere barn. Lillehammerregionen mottok 172 bekymringsmeldinger 2. halvår Det er grunn til å tro at mange barn lever under omsorgssvikt uten at barnevernet noen gang blir kontaktet. Dette kan ha flere årsaker, noen kan være usikre på hvordan de kan gå frem og hvem de kan kontakte dersom de uroer seg for et barn. Dette gjelder både privat personer og offentlige ansatte. Fylkesmannen gjennomførte i 2011 en kartlegging av helsepersonells meldeplikt til barnevernet (jf. Lov om helsepersonell 33), der det fremkom at det var en lav meldingsfrekvens fra helsepersonell til kommunalt barnevern. Kartleggingen fikk oppmerksomhet nasjonalt, og Fylkesmannen videreførte dette arbeidet i Resultatene for 2013 viser en nedgang i helsepersonells meldeplikt til barnevernet generelt i fylke. Når barneverntjenesten mottar en bekymringsmelding er de lovpålagt å gjennomgå denne i løpet av en uke. De vil da vurdere om det er grunnlag for iverksette en undersøkelse eller om meldingen åpenbart er urimelig og dermed kan henlegges. Barnevernet er pliktig til å gå videre med en undersøkelse dersom det er rimelig grunn til å anta at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak etter barnevernlovens kapittel 4. I praksis betyr dette at terskelen for undersøkelsesplikten i barnevernet er lav. Retten og plikten for å undersøke gjelder ikke bare forhold som allerede har oppstått, men også der barnet antas å kunne påføres skade på sikt. Gjennom barnevernets undersøkelse som skal gjennomføres innen tre måneder, i særlige tilfeller utvides til seks måneder, skal barnets situasjon belyses og kartlegges best mulig. Lillehammerregionen mottok 110 nye undersøkelser i 2. halvår En undersøkelse kan ha tre mulige utfall; Henlegges. Regionen henla 43 saker 2. halvår Hjelpetiltak. Regionen hadde i pr , 191 barn med hjelpetiltak fra kommunene. Omsorgsovertagelse. Regionen hadde pr omsorgen for totalt 40 barn. Barneverntjenesten har ansvar å følge opp de barn som bor i fosterhjem og på institusjon Statlig styrkning av det kommunale barnevernet I 2014 ble den statlige styrkningen videreført, i Oppland videreføring av midler til 26,2 stillinger i det kommunale barnevernet. I tillegg til videreføringen ble det gitt midler til en ytterligere styrkning med 5 stillinger til barneverntjenester i Oppland, totalt 31,2 stillinger. Kommunene kunne i tillegg til stillingsressurser søke om kompetanse- og samhandlingstiltak.

77 Stillinger 2. Halvår 2010 Kommune Vedtatte fagstillinger Fagstillinger besatt Merkantile stillinger antall Merkantile stillinger besatt Lillehammer 14,9 14,3 1,5 1,5 Gausdal 4 4 0,2 0,2 Øyer 4 4 0,2 0,2 Totalt 18,9 18,3 1,9 1,9 Stillinger 2. Halvår 2013 Kommune Vedtatte fagstilling er Fagstilling er besatt Merkantile stillinger antall Merkantile stillinger besatt Kompetanse tiltak fagstillinger Stillinger Statlig styrking (pr ) Lillehamm er ,2 1, ,5 Gausdal 4,6 4,6 0,2 0,2 10 0,5 Øyer 5 5 0,2 0, Totalt 28,6 28,6 1,6 1, Kilde: kommunenes halvårsrapportering til BLD pr og Tabellene over (2. halvår 2010 og 2. halvår 2012) viser antall opprettede stillinger og antall besatte stillinger før og etter kommunene ble tildelt midler i den statlige styrkningen av barnevernet. Tabellene viser at kommunene har økt bemanningen ytterligere enn den statlige satsningen, hvor regionen ble tildelt 4 stillinger pr Regionen har totalt økt bemanningen med 10,3 vedtatte stillinger Rapporteringer fra Lillehammerregionen Fylkesmannen følger kommunene gjennom kommunenes kvartal- og halvårsrapporteringer fokuset er hvor lang tid kommunene bruker på en undersøkelse, det vil si hvor lenge må et barn vente på hjelp. Her er det lovkrav kommunene forholder seg til, og som Fylkesmannen måler kommunen opp mot. I tabellene under synliggjøres kommunens situasjon og hva kommunen rapporterer på. Fylkesmannen følger opp kommuner som utpeker seg i negativ retning over tid, jf. barnevernloven 2-3 og 6-9. Undersøkelser 1. Halvår 2013 Kommune Ant. nye undersøkelser Ant. avsluttede undersøkelser % henlagt % fristoversittelser Lillehammer ,2 4,6 Gausdal ,7 0 Øyer Totalt ,6 % snitt 1,5 % snitt 14,3 % Lands

78 Kilde: kommunenes halvårsrapportering til BLD pr Undersøkelser 2. Halvår 2013 Kommune Ant. nye undersøkelser Ant. avsluttede undersøkelser % henlagt % fristoversittelser snitt Lillehammer ,2 3,1 Gausdal ,6 9,1 Øyer Totalt ,3 % snitt Kilde: kommunenes halvårsrapportering til BLD pr ,1 % snitt 13,5 % lands snitt Tabellene viser at regionen samlet sett har en økning i antall nye undersøkelser og i antall avsluttede undersøkelsessaker. Henleggelsesprosenten har i snitt gått opp og regionen har fristoversittelser i flere undersøkelsessaker. Kilde: kommunenes halvårsrapportering til BLD pr Diagrammet viser belastningsfaktorer i barnevernet, det vil kunne variere noe i fordeling av belastning ut fra organisering av tjenestene, da noen av kommunene har en generalist modell, mens andre kommuner spesialiserer seg i team. Som det fremkommer av diagrammer er det forskjeller blant kommunene. Øyer har 7,8 barn i hjelpetiltak pr besatt fagstilling, mens Lillehammer har 6,3 pr besatt fagstilling.

79 Kilde: KOSTRA pr.1. juli 14 Diagrammet over viser netto driftsutgifter pr innbygger, pr innbygger 0-17 år og pr barn i barnevernet. Som det fremkommer av diagrammet er det forskjeller; Øyer 1441 pr innbygger, mens Gausdal har Snittet i Oppland er 1587 og får landet uten Oslo er det Netto driftsutgifter pr barn i barnevernet har Gausdal , mens Øyer har Kilde: KOSTRA pr.1. juli 14

80 Diagrammet viser barn med undersøkelse og andel barn med barnevernstiltak i forhold til antall innbyggere 0-17 år. Det fremkommer og netto driftsutgifter pr barn i barnevernet. I Lillehammer er det 3,6 barn med undersøkelse i forhold til antall innbyggere 0-17 år, mens i Gausdal er det 2,6 barn med undersøkelse i forhold til antall innbyggere 0-17 år. Gausdal har 5,2 barn med barneverntiltak i forhold til innbyggere 0-17 år, mens Lillehammer har 4,3 barn med barneverntiltak i forhold til innbyggere 0-17 år. Kilde: KOSTRA pr.1. juli 14 Diagrammet viser antall barn som er plassert av barnevernet med tiltak gjennom året, og situasjonen ved årets utgang. Det er delt opp i barn som er plassert av barnevernet med tiltak, og barn som ikke er plassert av barnevernet med tiltak. Lillehammer har 98 barn som er plassert av barnevernet med tiltak, mens Gausdal har 13 barn som er plassert av barnevernet med tiltak. Lillehammer har 133 barn som ikke er plassert av barnevernet med tiltak, mens Øyer har 32 barn som ikke er plassert av barnevernet med tiltak. Situasjonen ved årets utgang viser at Lillehammer har 161 barn i tiltak, mens Øyer og Gausdal har 39 barn i tiltak. Kilde: KOSTRA pr.1. juli 14

81 Som linjediagrammene over viser har det vært en økning i nettodriftsutgifter pr innbygger 0-17 år, barneverntjenesten. Lillehammerregionen har i snitt hatt økning i sine netto driftsutgifter, og ligger tett opp til snittet i Oppland. Diagram F, Ressursfordeling (andel av netto driftsutgift) Kilde: KOSTRA pr.1. juli 14 Diagrammet viser netto driftsutgifter i barnevernet, fordelt på saksbehandling, barn som bor i sin opprinnelige familie og barn som bor utenfor sin opprinnelige familie. For ordens skyld gjør vi oppmerksom på at hjelpetiltak kan omhandle begge de sistnevnte grupper. Vi ser at det er store forskjeller i hvordan driftskostnadene fordeler seg i de enkelte kommuner. Lillehammer bruker 48,5 % av ressursene på barn som bor utenfor sin opprinnelige familie, mens Øyer bruker 40,4 % av ressursene på det samme. Øyer kommune bruker 16,7 % av driftsutgiftene på barn som bor i sin opprinnelige familie, mens Gausdal bruker 13,1 % av ressursene på dette området. Gausdal bruker 45,3 % til saksbehandling, mens Lillehammer bruker 38,3 %. I 2013 og i 2014 gjennomførte fylkesmennene landsomfattende tilsyn med kommunenes arbeid med barn i fosterhjem. Fylkesmannen avdekket svikt i 5 av 6 tjenester på dette området, tjenestene sviktet ofte på dokumentasjon av sine tjenester. Hovedutfordring: Videreutvikle kompetansen lokalt i barneverntjenestene. Opprette og/eller videreutvikle lokale løsninger som styrker tjenestene gjennom tverrfaglig samarbeid i og på tvers av kommunene, og/eller interkommunale samarbeid.

82 3.6 Tilsyn helse og sosial Lillehammerregion Tilsyn med helse- og omsorgstjenester, barnevern i kommunene, og sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen, utføres etter flere metoder, herunder systemrevisjoner og stikkprøver på utvalgte områder. Ved systemrevisjoner fokuseres på hvordan virksomhetene er styrte og ledet. Dette innebærer bl. a.: Om det er tilstrekkelig oppmerksomhet på risiko for svikt på områder der svikt kan få alvorlige konsekvenser for pasienter og brukere. Om driften er i samsvar med gjeldende lov-/forskriftskrav når det gjelder å innfri befolkningens rettigheter. At tilsynet skal vurdere om kravene i lovgivingen blir etterlevd gjennom et planlagt og synlig styringssystem, og at det ikke er tilfeldigheter eller individuelt fastsette standarder som sikrer tjenestene. Tilsynsrapporter fra Fylkesmannen er offentlige og skal brukes aktivt i dialogen mellom tilsynsorganet og den virksomhet det er ført tilsyn med. Tilsynsrapporter fra andre kommuner skal i tillegg være et hjelpemiddel for tilsvarende virksomheter til å vurdere sin egen tilstand og finne ut om de yter tjenester i henhold til de myndighetskrav som gjelder. Det ble i 2013 gjennomført 26 systemrettede tilsyn med kommunene i Oppland (2012: 32 tilsyn), samt 6 tilsyn i spesialisthelsetjenesten og barneverninstitusjoner/omsorgssentra (i ). I tillegg kommer individrettede tilsyn i barneverninstitusjonene/omsorgssentra for enslige mindreårige asylsøkere. Det er verdt å merke seg at det i hele 17 av de 26 tilsynene i kommunene - dvs. 65 % - ble avdekket lovbrudd. Når det avdekkes lovbrudd, gjør Fylkesmannen en vurdering av styringssystemet knyttet til den virksomhet lovbruddet er avdekket i. Denne vurderingen framkommer som et eget kapittel i tilsynsrapportene. Oversikt over tilsyn i regionen med tema og resultat i 2011, 2012 og Kommune Lillehammer Tvungen helsehjelp i de kommunale helsetjenestene etter pasientrettighetsloven kapittel 4 A. Brudd på lov avdekket. Behandling av søknader om økonomisk stønad i Arbeids- og velferdsforvaltningen til personer med forsørgeransvar for barn. Ett lovbrudd avdekket. Gausdal Ikke tilsyn dette året Tildeling av avlastning til personer som har omsorg for eldre. Kritikk av sakshandlingen framført. Helsehjelp uten eget samtykke. Ikke avdekket lovbrudd. NAV: Kvalifiseringspro grammet. Ikke avdekket lovbrudd. Oppfølging av tidligere tilsyn

83 Kommune Øyer - Tvungen helsehjelp i de kommunale helsetjenestene etter pasientrettighetsloven kapittel 4 A. Brudd på lov avdekket - Sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (Nav). Merknad gitt rehabilitering i sykehjem. Ikke avdekket lovbrudd. Ikke tilsyn dette året. Helsestasjon 0-6 år. Ikke avdekket lovbrudd. 4 Kommunen som samfunnsaktør 4.1 Miljø Kommunen som miljømyndighet Innledning Kommunene har over tid fått mer ansvar og oppgaver som myndighet på miljøområdet, etter mange kommuners eget ønske. Det har vært et mål at miljømyndigheten skulle ha større nærhet til utfordringene lokalt, samt å ansvarliggjøre lokale myndigheter. Ansvaret innebærer utfordringer når det gjelder å bygge opp kompetanse og sette av ressurser til å ivareta myndighetsrollen. Kommunene har i tillegg en rekke plikter på miljøområdet der Fylkesmannen eller andre er miljømyndighet. Fylkesmannen er opptatt av å bidra til at kommunene kan ivareta disse oppgavene på en best mulig måte. Miljødirektoratet gjennomfører i samarbeid med fylkesmennene landsdekkende undersøkelser av kommunenes bruk av sin miljømyndighet. Målet er å få kunnskap om kommunenes utøvelse av myndigheten, samt eventuelle mangler i regelverket. På andre områder kan kommunene velge å gjennomføre miljøtiltak og selv bestemme hvor høyt eller lavt de ønsker å legge lista. Slike oppgaver er viktige, men ikke tema her. Ansvarsområder, kompetanse og ressurser Kommunenes ansvarsområder som miljømyndighet Kommunene har myndighetsansvar etter 13 av i alt 20 miljølover, enten direkte gjennom loven eller etter delegasjon fra Klima- og miljødepartementet. Kommuneundersøkelsene, som er gjennomført siden 2008, viser at mange kommuner sliter med å innfri alle oppgavene. Klima- og miljødepartementet har derfor sammen med underliggende etater etablert nettstedet Miljøkommune.no. Nettstedet gir en oversikt over kommunens myndighet og

84 oppgaver etter de lover og regler som sorterer under Klima- og miljødepartementet, med konkret hjelp til hvordan oppgavene kan løses. Se film om Miljøkommune.no. Presentasjon av Miljøkommune.no. Hovedmålgruppen for Miljøkommune.no er saksbehandlere i små og mellomstore kommuner, men nettstedet er også tenkt å være til hjelp for mellomledere, etatsledere, rådmenn, ordførere og lokalpolitikere knyttet opp mot plan-, miljø- og tekniske utvalg. Miljøvedtaksregisteret Den 1. april 2014 trådte forskrift om Miljøvedtaksregisteret i kraft. Miljøvedtaksregisteret er et offentlig register som skal inneholde forskrifter og enkeltvedtak etter naturmangfoldloven. Formålet med registeret er å gi allmenheten informasjon om vedtakene som treffes innenfor utvalgte miljøområder. I Miljøvedtaksregisteret kan enhver søke på vedtak og lage statistikk, blant annet på tillatelser og avslag. Det er også mulig å abonnere på vedtak. Kommunene kan dra nytte av registeret, både for å holde oversikt over forvaltningspraksis og for å finne eksempler på vedtak og vurderinger. Kommunen skal registrere vedtak som berører forekomster av utvalgte naturtyper innen tre virkedager etter at vedtaket er fattet. Kommuner som har forvaltningsansvar for verneområder skal i tillegg registrere vedtak som berører verneområdene. Kommunenes kompetanse og ressurser Å inneha en god miljøfaglig kompetanse i den lokale miljøforvaltningen er særdeles viktig. En målrettet satsing på et helhetlig kommunalt miljøvern startet opp i 1987 og i perioden ble øremerkede midler stilt til rådighet for å lønne en egen miljøvernleder alle kommuner. Etter at midlene ble lagt inn i rammetilskuddet fra staten har antall miljøvernledere gått drastisk tilbake. Kommunenes ansvar på miljøområdet er i stor grad sektorovergripende, og må derfor integreres i de enkelte sektorer og fagetater i kommunen. Fylkesmannen har likevel sett med noe bekymring på utviklingen. Sett fra vår side er det til dels store forskjeller mellom kommunene avhengig av om de har egne dedikerte fagpersoner med miljøkompetanse eller ikke. Fylkesmannen har til kommunebildene 2014 bedt alle kommunene i Oppland om en tilbakemelding på hvor mange årsverk de har for å ivareta myndighetsansvaret på miljøområdet, samt hvordan dette er organisert. Resultatene for Sør-Gudbrandsdalsregionen vises i tabellen nedenfor.

85 Tabell: Oversikt over antall årsverk for oppfølging av myndighetsansvaret på miljøområdet i kommunene pr. august 2014, samt organisering av ansvarsområdet. Kommune Antall årsverk Organisering Lillehammer 1 årsverk (egen miljøkoordinator). Myndighetsansvaret er lagt til plan- og miljø. Øyer Ca. 1 årsverk Miljøansvaret er fordelt på flere fagansatte og fagavdelinger og utgjør samlet ca. 1-årsverk. Gausdal Ca. 1 årsverk Miljøoppgavene er delt mellom teknisk enhet og felles landbrukskontor med Lillehammer. Tolv kommuner i Oppland er hittil undersøkt på sin utøvelse av miljøvernmyndighet innen visse tema (se tabell nedenfor). Formålet er å skaffe oversikt over situasjonen i kommunene og stimulere til at kommunene følger opp det ansvaret de har på en god måte. Resultatene fra undersøkelsen rapporteres til Miljødirektoratet og derfra videre til Klima- og miljødepartementet. Tabell: Tema og undersøkte kommuner i Oppland. År Tema Undersøkte kommuner 2008 Friluftsloven; stengsler for allmennheten langs vann og vassdrag. Forurensningsloven; forsøpling og ulovlige avfallsfyllinger Motorferdselslovgivningen; dispensasjoner og lokale forskrifter. Forurensningsloven; utslipp fra avløpsanlegg under 2000 personenheter Naturmangfoldloven; synliggjøring av prinsippene i Forurensningsloven; opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider Forskrift om organisk gjødsel, reglene for lagring og bruk av husdyrgjødsel; godkjenning av lager, pålegg om tiltak, dispensasjoner. Østre Toten Lunner Vestre Slidre Skjåk Vang Gausdal Nord-Aurdal Sel Lillehammer Grad Lunner Jevnaker Resultater fra de tidligere kommuneundersøkelsene ( ) er grundig omtalt i kommunebildene 2012 som du kan finne her (lenke til Fylkesmannens nettside). Hovedinntrykket fra undersøkelsene er at kommunene mangler tilstrekkelige ressurser for en fullgod oppfølging av sitt myndighetsansvar på miljøområdet.

86 4.1.2 Biologisk mangfold Kunnskapsgrunnlaget Et godt kunnskapsgrunnlag er nødvendig for å sikre en god arealplanlegging, og det er i løpet av de siste årene gjennomført kartlegging av ulike naturtyper og arter i regionen. Naturbase inneholder bl.a. naturtyperegistreringer og er et viktig verktøy i forvaltningen. Det samme gjelder Artskart som bl.a. gir informasjon om funn av rødlistearter og fremmede arter og Vannmiljø, som inneholder opplysninger om arter i vann og vassdrag. Det er ønskelig at basene skal være så oppdaterte som mulig, men det er også viktig at rapporter o.l. fra nylige kartlegginger vurderes i arealplanleggingen, da det kan ta litt tid før ny informasjon er tilgjengelig i basene. Det er Fylkesmannen som sørger for kvalitetssikring av data til Naturbase, og det er derfor viktig at kommunene melder fra om nye registreringer som gjøres lokalt, samt feilregistreringer og mangler i eksisterende datasett. Dersom kommunene gjør karlegging av arter eller naturtyper på eget initiativ bør det legges inn i oppdraget at data for arter skal importeres til Artskart, og at data for naturtyper skal følge kravene for import til Naturbase. Data som skal inn i Naturbase kan deretter oversendes Fylkesmannen for kvalitetssikring og innlegging. Viktige naturtyper Tabellen under gir en oversikt over naturtyper som kan framheves som viktige og spesielle for Lillehammerregionen, og som regionen har et spesielt ansvar for. Enkelte av disse har status som «utvalgt naturtype», det vil si at de gjennom egen forskrift etter naturmangfoldloven er valgt ut med den hensikt å gi de økt beskyttelse. Tabell: Oversikt over noen viktige naturtyper i Lillehammerregionen, og som regionen har et spesielt ansvar for. Naturtype Elve- og bekkekløfter Elvedelta Gråor-heggeskog Slåttemark (utvalgt naturtype) Hule eiker (utvalgt naturtype) Kommentar Sør-Gudbrandsdalen har mange elve- og bekkekløfter av svært stor verdi for biologisk mangfold, og alle kommunene i regionen har et spesielt ansvar for å ta vare på disse. Kløftene gir et helt spesielt livsmiljø, som igjen gir livsmuligheter for mange truede og sårbare arter, bl.a. lav og moser. Hogst og vannkraftutbygging kan endre det fuktige miljøet, og det er derfor særlig viktig at kløftene skjermes mot slike inngrep. Gudbrandsdalslågen med sine evjer og våtmarker er det vassdraget i Oppland som har størst naturfaglig verdi, og verdiene er i stor grad knyttet til vassdragets kompleksitet og store variasjon i livsmiljø. Det store elvedeltaet Lågendeltaet ligger i vassdragets utløp i Mjøsa, og Lågendeltaet naturreservat er et av fylkets største naturreservater. Naturtypen med kontinuitetspreg er en viktig naturtype for mange rødlistede arter. Det vil være viktig å sikre forekomstene langsetter Lågen, spesielt i forbindelse med den pågående utbyggingen av E6. Verdiene i naturtypen er preget av aktiv drift og hevd, og det må gjerne iverksettes skjøtselstiltak for å ivareta disse. Det er per juni 2014 registrert totalt 17 slåttemarker i Gausdal og 14 i Lillehammer, hvorav totalt 9 lokaliteter er vurdert som svært viktige (Averdi). Naturtypen bør kartlegges bedre i regionen. Det er registrert om lag 30 eiker som tilfredsstiller kravene for å være utvalgt naturtype i Lillehammer. I tillegg må de store og rike myr- og vierområdene i Gausdal og Øyer framheves som viktige for regionen, samt Gausdal vestfjell med barskog, verdifulle våtmarker, vassdragsnatur og fjellandskap. Det nasjonalt verdifulle kulturlandskapet Follebu Rudsbygd er også et viktig område for biologisk mangfold. Mye av den verdifulle naturen er nå vernet gjennom Langsua nasjonalpark med tilliggende verneområder. Viktige arter

87 Det er vanskelig å trekke fram alle sjeldne og truete arter i regionen, men i tabellen under nevnes et utvalg som er spesielt relevante og der kommunene har et spesielt ansvar. Dragehode har status «prioritert art» etter naturmangfoldloven, med den hensikt å gi den økt beskyttelse. Tabell: Oversikt over noen sjeldne og truede arter i regionen, og som kommunene har et spesielt ansvar for. Art Kommune/sted Kommentar Elfenbenslav Bekkekløfter i Gausdal og Øyer Denne sterkt truete lavarten er funnet i flere bekkekløfter. Leveområdet for arten bør skjermes mot inngrep og tiltak som påvirker livsmiljøet. Sudetlok Øyer Sudetlok har hele sin norske utbredelse i bekkekløfter i Gudbransdalen. Leveområdet for arten bør skjermes mot inngrep Skogranke Primært i Øyer, noe i Gausdal Skogranke har hele sin norske utbredelse i kløfter/bergvegger i Gudbrandsdalen. Skjeggklokke Gausdal Oppland har hele landets bestand av skjeggklokke, med unntak av en forekomst i Hemsedal. Arten er truet og har vært rapportert i tilbakegang senere år, og det er viktig å ivareta og sikre artens voksesteder. Skjeggklokke finnes enkelte steder i Gausdal. Villrein Øyer (deler av kommunen tilhører Rondane villreinområde) Villreinen i Rondane har livskraftige bestander, men det er viktig at en unngår nye arealinngrep og aktiviteter som reduserer leveområdene eller som på annen måte har negativ påvirkning på villreinen. Hubro Øyer og Gausdal Det er registrert aktivitet av denne sterkt truete arten på én lokalitet i hver av de to kommunene. Det er påvist stor dødelighet av hubro i forbindelse med kraftlinjer, og det er viktig å gjøre avbøtende tiltak på linjenettet i nærheten av hubroens hekkelokaliteter. I 2012 gjennomførte Eidsiva slike tiltak på lokaliteten i Gausdal. Fjellmyrløper Gausdal og Øyer Fjellmyrløper er en sjelden vadefugl som hekker på svært bløte myrer i Gausdal og Øyer. Flere av myrene i Gausdal er vernet eller foreslått vernet som naturreservater. Det er viktig å unngå inngrep og tiltak som fører til endringer i vannbalansen i leveområdene. Myrhauk Gausdal og Øyer Sjelden og sårbar rovfugl som hekker i de store og rike myr- og vierområdene i fjellet. Det er viktig at disse leveområdene holdes intakte. Storaure Lågen, Gausa og tilløpselver Mjøsa og Lågen med Gausa er leveområde for storaure. Det er flere avgrensede gyteområder i Lågen, Gausa og i en del tilløpselver til disse. Storauren er særlig sårbar for inngrep i gyte- og oppvekstområdene, og det er viktig at tilløpselver til disse innsjøene gis god beskyttelse mot ødeleggende inngrep, bl.a. gjennom kommunenes arealplaner. Dragehode (prioritert art) Vandrefalk, hønsehauk, fiskeørn, jaktfalk og kongeørn Hele regionen Hele regionen Dragehode ble kartlagt i samtlige kommuner i 2010, og det er totalt registrert 45 lokaliteter med dragehode i regionen. Den største trusselen mot dragehode er gjengroing og det er viktig å iverksette skjøtselstiltak for å unngå dette. Det er flere registreringer av hekkeplasser for rovfugl i regionen, og disse artene bør skjermes for påvirkninger og forstyrrelser, særlig i hekkeperioden. For fiskeørna er det også viktig at reirtrær ikke hogges, og bestanden av hønsehauk i fylket har trolig også gått tilbake bl.a. som følge av hogst. Vandrefalken hekker flere steder i Gausdal og Øyer, og det samme gjør kongeørna. I 2012 ble det påvist hekking av fiskeørn på én lokalitet i Gausdal og én i Lillehammer. Det er også registrert én hekkelokalitet for jaktfalk i Gausdal, og én i Øyer, og hønsehaukhekking er påvist i alle tre kommuner. I tillegg bør horndykker, storsalamander, aniskjuke, huldrestry, huldrestarr (Øyer), skogsøtgras (Gausdal og Øyer), evjeslirekne (Lillehammer) og dalfiol (Lillehammer) trekkes fram som viktige arter i regionen. Honningblom (prioritert art) er tidligere funnet i Lillehammer og Gausdal, men er ikke påvist i Oppland etter 1980 og antas å ha utgått fra fylket. Fremmede arter Landbrukskontoret i Lillehammerregionen har i flere år både kartlagt og bekjempet spesielt kjempebjørnekjeks og tromsøpalme, men også noe kjempespringfrø. Kjempespringfrø har de siste somrene fått en betydelig økt utbredelse bl.a. i de tre kommunene i denne regionen, og er en art en bør være oppmerksom på og helst bekjempe, i hvert fall når det dukker opp nye

88 forekomster av begrenset omfang. Fylkesmannen overvåker og bekjemper kjempespringfrø i og inntil Lågendeltaet naturreservat. Tiltak for å ivareta biologisk mangfold Fylkesmannen oppfordrer kommunene til å: Bidra til å ferdigstille kartlegging av biologisk mangfold, samt sørge for at naturtypekartlegging oversendes Fylkesmannen for innlegging i Naturbase og at artsregistreringer legges inn i Artskart. Bidra til at feilregistreringer og mangelfulle opplysninger i Naturbase meldes til Fylkesmannen. Bruke resultater fra nylige kartlegginger av arter og naturtyper, i tillegg til Naturbase og Artskart, som en del av kunnskapsgrunnlaget ved lokal arealplanlegging og arealforvaltning, og sørge for at verdifulle områder for biologisk mangfold bevares. Bidra til å sikre og ivareta leveområdene for villreinen i regionen. Unngå inngrep eller tiltak som forringer leveområdene for storaure i Mjøsa, Lågen og Gausa. Bidra til å sikre og ivareta bekkekløfter med bl.a. sudetlok og andre av de såkalte «huldreartene» og områder med gammel barskog med bl.a. forekomster av arten huldrestry. Bidra til skjøtsel og hevd av slåttemarker, og samordne virkemiddelbruken til denne naturtypen, samt bidra til skjøtsel av dragehodelokaliteter. Bidra til å bevare viktige leveområder og hekkelokaliteter for fjellmyrløper, myrhauk, vandrefalk, jaktfalk, kongeørn, hønsehauk og fiskeørn. Bidra til å forebygge spredning av fremmede arter med høg risiko og uønskede virkninger av disse.

89 4.1.3 Vassdragsforvaltning forurensning Vanndirektivet kommunenes bidrag til gjennomføring lokalt/regionalt Alt norsk vann skal som hovedregel ha minimum god økologisk og kjemisk tilstand, vurdert ut fra fastsatte kriterier. For å nå målet i vannforskriften skal alle vannforekomster undersøkes. Det skal fastsettes miljømål og pekes ut nødvendige tiltak for å bedre vannkvalitet og inngrepsstatus der det er nødvendig. For hver vannregion lages det forvaltningsplaner. Lokal medvirkning og helhetlig vannforvaltning er sentrale stikkord. Tilstanden i vassdragene Karakteriseringsarbeidet viser at tilstanden i de fleste mindre sidevassdragene i regionen i hovedsak tilfredsstiller vanndirektivets generelle krav om god tilstand. Tilstanden i store deler av hovedvassdragene tilfredsstiller imidlertid ikke dette kravet (angitt som Risiko i kartet). Figur: Tilstanden i vassdragene. De viktigste påvirkningene Vassdragsinngrep Vanndragsinngrep er en av hovedårsakene til at flere vassdrag i regionen ikke når miljømålet. De største inngrepene er Hunderfossen kraftverk reguleringen av Mjøsa, vannkraftutbyggingene i Moksa, Mesna og Gausavassdraget. Det er betydelige utfordringer knyttet til gamle vilkår for vannkraftproduksjonen som gir unødig store miljøulemper, bl.a ved Hunderfossen kraftverk. Flere vassdrag er også sterkt påvirket av opprensking som følge av tilrettelegging for fløtning og flom- og erosjonssikring. Dette gjelder særlig Gausa. Næringssaltforurensing

90 Forurensing av næringssalter påvirker vannkvaliteten i deler av hovedvassdragene og i enkelte sidevassdrag i regionen. Hovedkildene til næringssaltforurensingen er avrenning fra landbruk, spredt avløp og avløp fra større avløpsanlegg. Figur: Menneskeskapt tilførsel av fosfor til vassdrag innenfor den enkelte kommune i regionen. Tilførselen er fordelt på ulike kilder. Figuren er basert på beregninger utført av Norsk institutt for vannforskning ved hjelp av modellen TEOTIL. Beregningen gjelder for Avløpsvann Det er 29 renseanlegg i Oppland større enn 2000 personekvivalenter (pe). Disse anleggene kommer under forurensningsforskriften kapittel 14 med Fylkesmannen som forurensningsmyndighet. I Lillehammer-regionen er det to større renseanlegg, og disse er vurdert basert på egenrapportering og årsrapport utarbeidet av Driftsassistansen i Oppland (DiO). Tabell: Renseanlegg større enn 2000 pe med tilført pe og utslipp av fosfor i Anleggene er gitt en vurdering basert på renseresultat og om det er etablert system for akkreditert prøvetaking. Kommune Anlegg Tilført pe Utslipp fosfor [tonn] Overholder rensekrav 2013 Akkreditert prøvetaking Vurdering Lillehammer Lillehammer ,558 Ja Ja Øyer Tretten ,053 Nei Ja Lillehammer renseanlegg er Opplands største og et av få anlegg i Norge med krav til reduksjon av nitrogen. Anlegget har god funksjon og fremstår som moderne. I 2013 ble rensekravene overholdt med god margin. Ledningsnettet tilføres en del fremmedvann og kommunen må jobbe med å redusere andelen innlekking og overløp. Vurdert ut fra utslippskonsentrasjoner og renseeffekt for organisk stoff og fosfor kan anlegget vise til et av de beste resultatene i Oppland.

91 Tretten renseanlegg er i god stand og driften er stabil. En stor andel av anleggets belastning kommer fra meieriet på Tretten, noe som i perioder kan gi utfordringer. Anlegget overholdt alle rensekrav i 2012, men i 2013 har ikke anlegget klart kravene til gjennomsnittlig utslippskonsentrasjon av hverken fosfor eller organisk stoff målt som KOF. Man antar at dette har sammenheng med at anlegget enkelte dager får store påslipp fra meieriet, og at dette gir redusert renseeffekt på renseanlegget. Det bør jobbes for å redusere antallet slike dager. Landbruksavrenning Avrenning fra landbruk er en betydelig kilde til næringssaltforurensing i regionen. Særlig i Gausdal utgjør dette en stor del av de totale fosforutslippene til vassdrag. Det er derfor viktig at det treffes tiltak for å begrense denne påvirkningen. Aktuelle tiltak er god gjødslingsplanlegging, kantsoner mot elver og bekker og økt andel åker i stubb over vinteren. Også avrenning fra store husdyrbesetninger med utegangere er en økende utfordring. Det er en viktig oppgave for kommunene å veilede gårdbrukerne og å føre tilsyn med overholdelse av regelverk og forutsetninger for tilskudd. Miljøgifter i fisk I Mjøsa er det gitt kostholdsråd på grunn av innholdet av de organiske miljøgiftene PCB og dioksiner i stor aure. Dette er en årsak til at innsjøen ikke når god tilstand. På store deler av østlandet er det dessuten forhøyede verdier av kvikksølv i fisk. En hovedkilde til dette problemet er langtransportert forurensing som tilføres med nedbør. Kvikksølvinnholdet i fisk har medført at Mattilsynet har gitt generelle kostholdsråd for en del større rovfisk. Tiltaksplanlegging Vannområdene har utarbeidet planer for overvåking og utarbeidelse av innspill til forvaltningsplan med tiltaksanalyse for vassdragene. Tiltaksanalysen beskriver aktuelle tiltak for å nå miljømålene og stipulere kostnader. Disse tiltaksanalysene er lagt til grunn for forvaltningsplanene med tiltaksprogram for vannregionene som nå er på høring. Gjennomføring og finansiering av overvåking og tiltak må i hovedsak besørges av de som er ansvarlig for påvirkningen av vassdragene. Dette vil medføre kostnader både for kommunene og for næringslivet i regionen. Det er derfor svært viktig at arbeidet i vannområdene med oppfølgingen av tiltaksplanene får god forankring i kommunenes ledelse, ikke minst politisk. En sentral utfordring i tiltaksarbeidet i regionen vil bli å gjennomføre avbøtende tiltak i vassdrag med fysiske inngrep. Endring av vilkår i en del regulerte vassdrag vil være et viktig virkemiddel for å kunne gjennomføre dette. Særlig viktige er Hunderfossen, Raua og Follebu bruk. Når det gjelder Hunderfossen kraftverk er det fremmet krav om omgjøring av manøvreringsreglementet overfor NVE, men NVE har så langt ikke tatt stilling til om de vil åpne for det. Det er også et betydelig potensial for å bedre miljøtilstanden i flere vassdrag gjennom å gjennomføre fysiske tiltak i vannstrengen, som utlegging av stor stein, etablering av terskler, strømbrytere etc. Det er også viktig at kommunene har bestemmelser i sine planer som gir grunnlag for en god styring av inngrep i vassdrag og vassdragenes kantsone, herunder også bestemmelser om bredden på kantvegetasjonen langs vassdrag. Tiltak for å opprettholde en god vannkvalitet i vassdraget er viktig. Tiltak innen landbruket vil her stå sentralt. Et viktig bidrag fra kommunene inn i tiltaksarbeidet vil være å kartlegge og sanere spredt avløp.

92 Hovedutfordringer innen vassdragsforvaltning og forurensning Fylkesmannen oppfordrer kommunene til å: delta aktivt og sikre god politisk forankring i arbeidet med vanndirektivet. videreføring av arbeidet med å begrense næringssalttilførselen til vassdraget for å opprettholde og forbedre vannkvaliteten i Mjøsa. Dette vil i første rekke kreve tiltak innen kommunalt avløp, spredt avløp og landbruk, bl.a. mer tilsyn med avløpsanlegg og forurensninger fra husdyrgjødsel. føre en restriktiv praksis i forhold til nye inngrep i vassdragene og deres kantsone. Spesielt må Lågen og Mjøsa skjermes mot inngrep. arbeide for mer miljøtilpassede vilkår for vannkraftreguleringene i regionen Avfall og gjenvinning EUs avfallshierarki har som høyeste prioritet å unngå at avfall oppstår, og deretter å styre avfallet som har oppstått i en prioritert rekkefølge til ombruk, materialgjenvinning, energiutnyttelse og sluttbehandling. EUs krav til materialgjenvinning er 70 % for bygg- og anleggsavfall innen Konsekvensene av å øke kravet til avfallssortering fra dagens nivå på 60 % bør utredes. Mulige tilleggsvirkemidler vurderes. Den nasjonale avfallsstrategien «Fra avfall til ressurs» oppgir målsettinger om lavere vekst i avfallsmengdene enn veksten i økonomien. Denne målsetningen er hittil ikke nådd, og det blir en utfordring å redusere avfallsmengdene i årene som kommer. Stimulering til økt materialgjenvinning av byggavfall gjennom skjerpede krav til utsortering vil bli konsekvensutredet. Forskrift om tekniske krav til byggverk kapittel 9, setter krav om at det skal etableres miljømål og -tiltak for å ivareta det ytre miljøet i byggesaker. Mangelfull oppfølging av avfallsplaner jf. forskriftens kapittel 9, vil i mange tilfeller kunne resultere i uønsket og ulovlig sluttdisponering av avfall, slik som forsøpling, deponering og brenning. Uønsket eller ulovlig sluttdisponering kan medføre at farlig avfall og prioriterte miljøgifter havner i naturen, til skade for miljøet og folkehelsen. Oppfølging av avfallsplaner i byggesaker Fylkesmannen har bedt kommunene i fylket om å delta i en undersøkelse for å kartlegge hvordan de følger opp av krav til avfallsplaner og avfallshåndtering jf. bestemmelsene i TEK 10 kapittel 9. Ytre miljø. Avfall fra byggenæringen har en tendens til å forflytte seg over kortere eller lengre avstander. Både offentlige og private aktører opererer på avfallsmarkedet og mye avfallshåndtering går på anbud. Dette fører til at avfallet ikke nødvendigvis blir levert fra byggeplassen til nærmeste lokale avfallsmottak. Det er derfor vanskelig å finne statistikk over mengder avfall som genereres på fylkes- eller kommunenivå. Alle kommunene i Lillehammer-regionen har besvart undersøkelsen. En kort sammenfatning av besvarelsene fra kommunene gjengis nedenfor: Gausdal kommune oppgir at det ikke er etablert rutiner for å kontrollere avfallsplaner i henhold til forskriftens 9-6. Lillehammer og Øyer har svart bekreftende på at det er etablert

93 rutiner for å følge opp kravet om kontroll av avfallsplaner. Alle tre kommuner svarer at avfallsplanene i byggesaksbehandlingen følges opp ved eventuelle tilsyn på byggeplassene. Besvarelsene tyder på at kommunene er delte i oppfatningen av hvor godt eksisterende bygg er kartlagt mht. farlig avfall ved endring eller riving av større bygninger. Gausdal kommune mener at det ikke gjennomføres gode nok kartlegginger av farlig avfall og at miljøsaneringsplanene ikke er tilstrekkelige, med henvisning til krav i forskriftens 9-7. TEK stiller krav om at minimum 60 vektprosent av avfallet som oppstår skal sorteres i ulike avfallstyper og leveres til godkjent avfallsmottak eller direkte til gjenvinning. Kommunene har ulike rutiner for å følge opp dette kravet. Kommunene i regionen har ulike metoder for å kontrollere dette. To av kommunene oppgir at det gjennomføres en dokumentkontroll eller eventuelle tilsyn. En tredje kommune oppgir at dette er umulig å kontrollere, men at sluttrapport gjennomgås og man stoler på at opplysningene i sluttrapporten er riktig. Ellers svarer alle tre kommuner at det er etablert rutiner for å kontrollere at det sendes inn sluttrapport for faktisk disponering av avfall, jf. TEK Totalinntrykket fra undersøkelsen er at det er ganske ulik praksis på hvordan kommunene håndterer og vurderer mottatte avfallsplaner og kartlegginger av farlig avfall. Det er også delte meninger mellom kommunene om kvaliteten på mottatte miljøsaneringsplaner, derfor bør det settes mer fokus på. Farlig avfall Farlig avfall inneholder helse- og miljøfarlige stoffer og kan føre til alvorlige forurensninger og skade på mennesker og miljø dersom det ikke behandles forsvarlig. SSB har beregnet at rundt tonn med farlig avfall gikk til ukjent håndtering i Avfall som går til ukjent behandling dekker også avfall som dumpes ulovlig i naturen. Farlig avfall til ukjent håndtering har på landsbasis avtatt med 34 % siden Mengdene utsortert farlig avfall i Lillehammer-regionen har hatt en jevn økning de siste årene. Dette kan ha flere forklaringer, bl.a. generell økt vekst og økt kjøpekraft blant befolkningen. Markedsføring og godt informasjonsarbeid fra det interkommunale avfallsselskapet GLØR kan også være et vesentlig bidrag til en utvikling der mer avfall havner på godkjent mottak.

94 Figur: Utviklingen de to siste år for utsortering av farlig avfall fra husholdningene i Lillehammerregionen (tonn). En oversikt fra dataregisteret NORBAS viser mengden innlevert farlig avfall pr. kommune i 2011 og Nye tall for 2013 foreligger ikke. Farlig avfall som leveres til godkjent mottaker av farlig avfall skal deklareres på eget skjema ved innlevering til godkjent mottak. Flytende avfall er også omregnet til tonn. Tabell. Total mengde deklarert farlig avfall fra virksomheter (tonn). Tallene omfatter utsortert farlig avfall fra husholdningene. Kommune endring Lillehammer Øyer Gausdal Utfordringer til kommunene: Følge opp saker som angår ulovlig avfalls- og massedeponering for sikre at mest mulig avfall går til godkjent mottak. Kommunene oppfordres til å vurdere tettere oppfølging av utbyggere ved større byggeprosjekter for å kontrollere håndtering av avfall og andre forhold knytta til ytre miljø. Med bakgrunn i spørreundersøkelsen om oppfølging av avfallsplaner utfordres kommunene til å vurdere sine rutiner på byggesaksområdet. Det er nødvendig å sikre at forhold knytta til ytre miljø blir ivaretatt i byggesaker som krever avfallsplan etter TEK 10 kapittel 9. Ytre miljø. Å bidra til å sikre at farlig avfall blir tilstrekkelig kartlagt og levert til godkjent mottak, er en vesentlig kommunal oppgave i forbindelse med byggesaksarbeidet.

95 4.1.5 Verneområder Lokale forvaltningsstyrer for nasjonalparkene Det er totalt sju nasjonalparker i Oppland. Av disse ligger deler av Langsua nasjonalpark innenfor Gausdal kommune. Lokale forvaltningsstyrer, lokale knutepunkt og alle elleve nasjonalparkforvaltere er nå på plass for alle de sju nasjonalparkene i Oppland. Forvaltning av nasjonalparkene er en sammensatt oppgave, fra løpende saksbehandling til å trekke opp de lange forvaltningslinjene i et 200-års perspektiv. Riksrevisjonen har nylig undersøkt hvordan den nye forvaltningsmodellen for nasjonalparker fungerer (rapport nr. 1/14). Det går fram av undersøkelsen at forvaltningsmodellen i hovedsak er iverksatt slik det er tenkt, og at modellen gir grunnlag for større lokal medvirkning og bedre samhandling i nasjonalparkforvaltningen. De peker på at det ennå er tidlig å vurdere i hvilken grad ny forvaltningsmodell ivaretar verneformålene over tid, men at relativt få klager fra fylkesmennene tyder på at forvaltningsmodellen også sikrer verneformålene. Riksrevisjonen peker videre på at det er mange aktører og nivåer og at forvaltningen har blitt lite tids- og kostnadseffektiv. De mener også det er behov for å tydeliggjøre rollen til de faglig rådgivende utvalgene. Fylkesmannen i Oppland har hittil påklagd kun fem vedtak. Fylkesmannen har imidlertid oppfordret nasjonalparkstyrene om å se kritisk på egen dispensasjonspraksis når det gjelder motorisert ferdsel i verneområdene (brev av 1. november 2013). Tabell. Oversikt over de store verneområdene i fylket med styreleder og lenke til styrenes nettsider. Knutepunkt Nasjonalparkforvaltere Status forvaltningsplan Annet Hjerkinn 2 Godkjent 2006 Forvaltningsplanen skal revideres i Hjerkinn 2 Godkjent 2009 Hemmeldalen NR kom inn i porteføljen til Rondane NP-styre i 2013 Lom 2 Revidert i 2008, ennå Sluttføring av ikke godkjent forvaltningsplan avventer endring av forskrift Lom 1 Godkjent 2009 Verneområde (styreleder) Dovrefjell- Sunndalsfjella (Ola Røtvei) Rondane/Dovre (Bengt Fasteraune) Jotunheimen (Mai Bakken) Reinheimen (Per Magnus Berdal) Breheimen (Rolv Kristen Øygard) Langsua (Olav Olstad) Skjåk og Luster 2 (hvorav én er ansatt hos Fylkesmannen i Sogn og fjordane) Har vært til 2. gangs gjennomgang i DN (nå Miljødirektoratet) Gausdal 2 Utkast fra verneplanprosessen foreligger Står igjen med noe redigeringsarbeid på forvaltningsplanen Starter opp forvaltningsplanprosessen i 2014 Klima- og miljødepartementet har gitt Miljødirektoratet i oppdrag å utarbeide en merkevarestrategi for nasjonalparkene. Dette arbeidet er igangsatt for fullt i Målet med arbeidet er å legge til rette for økt besøk og verdiskaping, uten at dette går på akkord med naturverdiene i nasjonalparkene. Snøhetta Design er valgt som samarbeidspartner for å

96 utvikle merkevaren. Parallelt med merkevarestrategien skal et utvalg av nasjonalparker lage besøksstrategier for å forberede seg på økt besøk. Av fire nasjonale piloter har Oppland fått halvparten. De fire utvalgte er Rondane, Jotunheimen, Varangerhalvøya og Hallingskarvet nasjonalparker. Nytt Miljøvedtaksregister Fra 1. april 2014 skal alle vedtak med hjemmel i forskrifter for verneområder eller naturmangfoldloven 48 registreres i Miljøvedtaksregisteret (se mer under kap ). Utfordringer til kommunene: Det er en utfordring både for nasjonalparkstyrene og - forvalterne å få tilstrekkelig tid til strategisk arbeid og kompetansehevende tiltak, gitt den store mengden av løpende saksbehandling. Kontinuitet både i styrer og blant forvalterne. Det er viktig at ikke hele styret skiftes ut hvert 4. år. Flere av kompetansemiljøene ved knutepunktene er fortsatt små og sårbare. Ressurstilgangen og avstemming av ambisjonsnivået i forhold til denne. Den fragmenterte myndighets- og forvaltningssituasjonen i utmarka Rovviltforvaltning Region 3/Oppland er en egen rovviltregion med nasjonalt fastsatte bestandsmål for gaupe (5 årlige familiegrupper) og jerv (4 årlige ynglinger). Bestandsmålene går fram av rovviltforskriftens 5. Vi skal også ha en livskraftig bestand av kongeørn, men denne er ikke spesifisert nærmere enn «på nivå som i 2004» da siste Stortingsmelding ble behandlet. I tillegg til disse artene har vi de senere år hatt økende aktivitet av bjørn og ulv i regionen. Det er ingen bestandsmål for disse artene i Oppland. Fordi Oppland er et av landets viktigste fylker mht. beitedyr i utmark, gir det totale rovvilttrykket med påfølgende skader på bufe mange utfordringer for næringen. Bestandsstatus for gaupe I Oppland ble det påvist 5,5 familiegrupper av gaupe før jakt i 2014 (minimumstall beregnet av Rovdata). Én av familiegruppene deles med region Familiegrupper av gaupe

97 Figur: Kart over påviste familiegrupper av gaupe i Oppland i 2014 og oversikt over påviste familiegrupper i fylket i perioden Grønn skravur er gaupeprioritert område. Bestandsstatus for jerv Det var 5 dokumenterte og 2 antatt sikre ynglinger av jerv i 2014, hvorav det ble gjennomført hiuttak på tre. Bestandsnivået på jerv har vært over bestandsmålet i sju av de ti siste årene. Noen år er det særlig krevende bestandsregisteringsforhold, bl.a. i I slike år er bestandstallene mer usikre. Figur: Kart over registrerte ynglinger av jerv i 2014 (svart sirkel viser hiuttak) og antall registrerte ynglinger av jerv i perioden Bestandsforhold for ulv Aktiviteten av streifende ulv i fylket har vært høy de siste årene (se figur under). Det har så langt vært lite mønster i hvor ulver har opptrådt og gjort skade på bufe. Det er derfor viktig at alle kommunene har beredskap i form av godt organiserte fellingslag, samt på iverksetting av andre forebyggende tiltak mht. ulv (ekstraordinært tilsyn, bruk av kadaverhundekvipasjer, sankekveer). I 2014 ble det tatt ut to ulv på skadefelling i mai måned. Figur: Kart over dokumenterte og antatt sikre observasjoner av ulv i Norge i april og mai 2014 og oversikt over antallet slike observasjoner av ulv i Oppland i april og mai

98 Figur: Dokumenterte og antatte skader av ulv i Oppland i 2013 (venstre kart) og Bestandsforhold bjørn Oppland har hatt flere år med forholdsvis høy aktivitet av bjørn, særlig i perioden 2007 til DNA-innsamling viser at i 2010 og 2011 hadde henholdsvis 8 og 9 bjørner Oppland som sitt primære oppholdssted (se tabell under). Fra og med jaktåret 2010/-11 har det blitt tatt ut 8 bjørner i Oppland på lisensfelling, skadefelling og ekstraordinær skadefelling (se tabell under), og dette ga en merkbar reduksjon i bjørneaktiviteten i fylket. Tabell: Oversikt over antall bjørn i Oppland registrert ved DNA-innsamling. Antall individer registrert i fylket totalt Individer med opphold hovedsakelig Oppland * 1 * I tillegg kommer én bjørn felt uten tidligere DNA-funn Tabell: Kjent avgang av bjørn i Oppland for jaktårene 07/08 14/15 Jaktår 07/08 08/09 09/10 10/11 11/12 12/13 13/14 14/15 Avgang Skader på bufe voldt av bjørn i 2013 forekom kun på østsiden av Gudbrandsdalen (se kart under).

99 Figur: Dokumenterte og antatte bjørnedrepte sau i 2013 (venstre kart) og Tapene til bjørn varierer mye fra år til år. Figur: Dokumenterte og antatte tap av sau til bjørn i Oppland i perioden Tap av sau til rovvilt på utmarksbeite Oppland er det fylket i landet med flest sau på utmarksbeite. Tapsomfanget i de ulike beitelagene varierer fra år til år. I 2013 hadde Øyer, Nord-Fron og Dovre de høyeste tapstallene. Kommunene med lavest tap var Skjåk, Etnedal og Østre Toten, og i Vestre Toten, Jevnaker, Lunner og Vestre Slidre ble det ikke dokumentert/antatt tap av fredet rovvilt.

100 Figur: Tapsprosent sau og lam for beitelagene i Oppland i 2013 (totaltap, organisert beitebruk). Status for Sør-Gudbrandsdals-regionen Hele denne regionen ligger i beitedyrprioritert område mht. alle de fire store rovviltartene. Bjørn har gjort skader hvert år siden 2004, og står for de største tapene (se tabell under). Tapene til ulv, gaupe og jerv har forekommet uregelmessig, men spesielt ulv kan gjøre stor skade på kort tid. Regionen har derfor behov for effektiv informasjonsutveksling og skadefelling, og har kommet langt i dette arbeidet. Tabell: Dokumenterte og antatte tap av sau til rovvilt i regionen Bjørn Ulv Gaupe Jerv Kongeørn Fredet rovvilt Totalt Tabell: Antall sau/lam erstattet i perioden i regionen Erst/dok 2013 Lillehammer ,7 Øyer ,2 Gausdal ,7 Sum Figur: Antall erstattede dyr og antall dokumenterte og antatte tap/skader i Oppland.

101 Tabell: Fordeling av tilskudd til forebyggende tiltak 2014, samt rammer/utbetalinger gitt for godtgjøring av jegere i skadefellingsforsøk (pr. 7. juli). Kommune Løyvd Tilsyn Skille i tid og rom Annet Andel tilsyn Gausdal/Øyer/ Lillehammer Godtgjøring jegere % Utfordringer til kommunene i Lillehammerregionen: Selv om hele regionen er prioritert til beitedyr bør det legges til rette for tidlig nedsanking i tilfeller der det avdekkes store tap til jerv, bjørn og ulv i august og utover. Tilrettelegging innebærer her tidlig avdekking av tap, gjennom for eksempel bruk av kadaverhundekvipasjer, og tilgjengelig beite for nedsanket sau. Samordne søknader fra og være pådriver for effektive forebyggende tiltak i beitelagene i henhold til forskrift om forebyggende og konfliktdempende tiltak (FKT). Være pådriver for å bedre kommunens og beitelagenes dokumentasjon av tapsårsaker. Dette har betydning i forhold til iverksetting av tiltak, effektiv skadefelling samt erstatningsutmåling for de enkelte beitebrukere. Særlig Øyer kommune har svært god dokumentasjon av tapsårsaker. Ha et effektivt skadefellingslag, sørge for gode rutiner for informasjonsflyt mellom skadefellingslag og beitelag, samt innarbeide rutiner for godtgjøring av jegere og løpende tilbakemelding til Fylkesmannen under skadefellingsforsøk. Kommunen må vurdere fordelene ved å samarbeide om skadefellingslag med tilgrensende kommuner. Det er en utfordring å få mer interesse rundt lisensfelling på jerv og gjøre denne, samt skadefelling på jerv mere effektiv. 4.2 Landbruk Nasjonale føringer og politikk Landbruket skal oppfylle mål som er knyttet til disse fire satsingsområdene: Matsikkerhet Landbruk over hele landet Økt verdiskaping Bærekraftig landbruk Under satsing på matsikkerhet kommer særlig målsetting om økt produksjon og trygg mat. «Å produsere nok, trygg og variert mat av god kvalitet er den viktigste oppgaven landbruket løser for samfunnet» står det i landbruksmeldingen (Stortingsmelding 9, ). Det skal legges til rette for at matproduksjonen kan økes i takt med etterspørselen til en økende

102 befolkning. De neste 20 år regner SSB med ca 20 % økning i folketallet i Norge (sett i forhold til 2011). Landbruk over hele landet innebærer mål om å sikre bruk av jordbruks- og skogarealene og at landbruket bidrar til bosetting og sysselsetting samt at politikken tilpasses regionale muligheter og utfordringer. Dette handler også om ivaretakelse av kulturlandskapet. Økt verdiskaping handler om verdikjeder, næringsutvikling, kompetanse og inntekter. Her inngår bygdenæringene (tidligere kalt tilleggsnæringer) og skogbruk. Bærekraftig landbruk innebærer beskyttelse av arealressursene mot nedbygging, og bl.a. sikring av naturmangfold og miljøgoder, samt reduksjon av forurensninger Status i regionen Matsikkerhet Lillehammer-regionen hadde 643 landbruksforetak som søkte produksjonstillegg i av disse foretakene hadde dyrka jord i drift. Forskjellen mellom disse to talla utgjøres i hovedsak av at noen samdrifter søker produksjonstillegg uten å ha eget jordbruksareal. Regionen har 13,3 % av jordbruksforetakene i Oppland og 12,9 % av jordbruksarealet i fylket. I 2003 var antall foretak med dyrka jord i drift i Lillehammer-regionen 704, siden den gangen har det vært en nedgang på 101 foretak eller 14,3 %. Gjennomsnittlig areal pr foretak med dyrka jord i drift var 215 dekar i I 2003 var det 191 dekar i gjennomsnitt pr foretak. Det har altså vært en økning på 24 dekar pr foretak på 10 år.