Kommunebilde 2014 Valdres

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kommunebilde 2014 Valdres"

Transkript

1 Kommunebilde 2014 Valdres

2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning 4 2 Overordnet Befolkningsdata Nasjonale føringer Befolkningssammensetning Fødselsoverskudd/ inn- og utflytting Befolkningsutvikling totalt Pendling Folkestyre og demokrati Utfordringer i regionen Økonomi Nasjonale føringer Økonomisk status i regionen Utfordringer i regionen Plan Nasjonale forventninger Status for planarbeidet i fylket og i regionen Utfordringer og forventninger til planarbeidet i regionen Samfunnssikkerhet Beredskapsmessige hensyn i samfunnsplanleggingen Kommunal beredskapsplan Faktagrunnlag på viktige områder innenfor samfunnssikkerhet og beredskap i Oppland (grunnberedskap) Klima Klima- og energiplaner Klimagassutslipp Klimatilpasning 38 3 Tjenesteyting Barnehage og grunnskole Innledning Feil! Bokmerke er ikke definert Kompetanse Tidlig innsats «Resultater» Folkehelse Nasjonale føringer Folkehelse og status i Oppland og regionen Helse og omsorg Samhandlingsreformen 62

3 3.3.1 Helsestasjons- og skolehelsetjeneste Lege- og fysioterapitjenester i sykehjem Omsorgsplan Kompetanseløftet Kompetanseløftet Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 A - Region Valdres Omsorgslønn Sosiale tjenester Økonomisk stønad sosialhjelp Bemanning i sosialtjenesten Kvalifiseringsprogrammet (KVP) Barnevern Statlig styrkning av det kommunale barnevernet Rapporteringer fra Nord Gudbrandsdalsregionen Tilsyn helse og sosial 82 4 Kommunen som samfunnsaktør Miljø Kommunen som miljømyndighet Biologisk mangfold Vassdragsforvaltning forurensning Avfall og gjenvinning Verneområder Rovviltforvaltning Landbruk Nasjonale føringer og politikk Status i regionen Utfordringer i regionen Forventninger til regionen Nasjonale føringer og politikk 121

4 1 Innledning Dette er den tiende utgaven av kommunebilder fra Fylkesmannen i Oppland. Den må selvsagt ses i lys av kommunereformen og kan brukes som et element i kommunenes arbeid med denne. Flertallet på Stortinget vedtok mål for en kommunereform 18. juni i Gode og likeverdige tjenester, helhetlig og samordnet samfunnsutvikling, bærekraftige og økonomisk robuste kommuner, et styrt lokaldemokrati og flere oppgaver til større kommuner. Fylkesmannen har i sommer fått i oppdrag å være tilrettelegger og koordinator for kommunereformen, og etter gjennomført prosesser i kommunene foreta en vurdering om vedtakene er i tråd med hovedmålene i reformen. Alle kommuner skal fram mot 2017 gjennomføre analyser knyttet til målene for kommunereformen, og Fylkesmannen vil samarbeide nært med KS og kommunene slik at disse prosessene blir gode og bidrar til vekst og utvikling i Oppland. Jeg håper kommunebildene kan være et godt faktagrunnlag til nytte i analysearbeidet. Sammen med de årlige, regionvise møtene med kommunene er «kommunebildene» det viktigste overordnede dokumentet i dialogen mellom kommunene og Fylkesmannen. Regionmøtene gjennomføres på samme tid som ellers, altså etter at regjeringen har lagt fram forslaget til statsbudsjett for neste år. «Kommunebildene» forutsettes derfor å «stå på egne bein». Jeg tar forbehold om at vi kan komme med justeringer til dokumentet i forbindelse med regionmøtet. Det legges ned mye arbeid og ressurser i statistikk- og faktainnhenting, analyse og produksjon av «kommunebildene». Siden vi begynte å lage denne typen dokument for ti år siden, har analysegrunnlag og -metoder blitt bedre og bedre. Vi stiller derfor hvert år spørsmålet om «Fylkesmannens kommunebilder» fortsatt er nyttige, og får stadig ja som svar. Kombinasjonen av lokalkunnskap og fagkunnskap er kanskje den viktigste grunnen til at våre analyser etterspørres. Vurderinger etter tilsyn og klagebehandling er også kunnskap vi benytter. Også for Fylkesmannens medarbeidere er arbeidet med dokumentet nyttig. Det gjør at vi hele tiden må oppdatere oss, analysere og prioritere. Kommunene i Oppland er dyktige og ambisiøse i sitt fornyingsarbeid. Fylkesmannen ønsker i enda større grad å bidra til dette og til at samspillet mellom stat og kommune utvikles til beste for folk i Oppland. Samtidig har vi et samordningsansvar slik at kommunene i økt grad møter «en stat». Derfor er vi ambisiøse i vårt ønske om å ha god dialog med kommunene for at de skal ha nytte av samarbeidet med oss. Oppland har mange sterke sider og muligheter. Endring og omstilling må bidra til å videreutvikle fylket vårt slik at vi er attraktive for bosetning, næringsutvikling og framtidige talenter. God lesing! Kristin Hille Valla

5 2 Overordnet 2.1 Befolkningsdata Nasjonale føringer Kommunene tilpasser de kommunale tjenester til endringer i befolkningens sammensetning og størrelse Kommuneøkonomien tilpasses demografiske endringer Det forventes at kommunene arbeider kontinuerlig med utviklings- og omstillingsarbeid for å kunne yte gode og likeverdige tjenester Befolkningssammensetning Befolkningssammensetningen har betydning for dimensjoneringen av de kommunale tjenestene og har gjennom utgiftsutjevningen i rammetilskuddet også betydning for kommunenes inntekter. Der aldersgruppenes andel av befolkningen er lavere enn gjennomsnittet for landet vil dette gi lavere uttelling på utgiftsutjevningen, og der andelen er høyere enn gjennomsnittet for landet vil kommunen få høyere uttelling på utgiftsutjevningen. (Kilde: ssb.no/kostra) Alle kommunene i Valdres har lavere andel i aldersgruppen 0-24 år enn både fylkes- og landsgjennomsnittet. Etnedal har lavest andel i denne aldersgruppen. Lavest andel i aldersgruppen år har Sør-Aurdal, som ligger godt under både fylkes- og landsgjennomsnittet. Høyest andel i den gruppen har Nor-Aurdal, som ligger over både fylkes- og landsgjennomsnittet. Alle kommunene har høyere andel i den eldste aldersgruppen (67 år og over) enn landsgjennomsnittet. Alle kommunene, bortsett fra Nord- Aurdal, har også høyere andel enn fylkesgjennomsnittet. Andelen i de yngste aldersgruppene har større vekt i kostnadsnøkkelen i inntektssystemet enn de eldste aldersgruppene.

6 2.1.3 Fødselsoverskudd/ inn- og utflytting Befolkningsutviklingen bestemmes av forholdet mellom fødte og døde og forholdet mellom inn- og utflytting. (Kilde: ssb.no/kostra) Alle kommunene i Valdres hadde fødselsunderskudd(flere døde enn fødte) i Likevel hadde fire av kommunene befolkningsvekst fordi det var netto innflytting som mer enn oppveide fødselsunderskuddet. Sør-Aurdal og Vestre Slidre hadde befolkningsreduksjon i i disse kommunene var det både fødselsunderskudd og netto utflytting. Størst relativ befolkningsvekst hadde Etnedal. Oppland totalt hadde også fødselsunderskudd, men dette ble mer enn oppveid av netto innflytting. For landet totalt var det både fødselsoverskudd og netto innflytting Befolkningsutvikling totalt Det er den totale befolkningsutviklingen over tid som har betydning for dimensjoneringen av de kommunale tjenester. Når den kommunale virksomheten planlegges framover, er det viktig å lage prognoser for folketallsutviklingen. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har laget kommunevise befolkningsprognoser, basert på befolkningsframskrivninger fra Statistisk Sentralbyrå. I figuren under er vist historisk befolkningsutvikling fra 1980 til i dag og prognose for utviklingen til Det er tatt utgangspunkt i det middels alternativet for framskrivninger. Tallene her er vist bare som en illustrasjon og må ikke brukes uten å sjekke hvilke alternativ for befolkningsframskrivning som er mest realistisk. Tall for inn- og utflytting vil være svært usikre så langt fram i tid. Nord-Aurdal og Øystre Slidre hadde befolkningsvekst i perioden De andre fire kommunene hadde befolkningsreduksjon i samme perioden. Den valgte prognosen (middels) viser økt befolkning i alle kommunene fram mot Dette framskrivningsalternativet synes noe urealistisk, når man ser på utviklingen de siste åra. Felles for alle kommunene i regionen er at andelen eldre (67 år og over) vil øke, mens andelen i arbeidsdyktig alder (20-66 år) vil reduseres. Dette tilsier at det kan bli vanskelig å skaffe nok arbeidskraft til å dekke behovene for kommunale pleie- og omsorgstjenester. Andelen personer i skolealder (6-19 år) vil reduseres noe i de fleste kommunene i regionen.

7 (Kilde: krd.dep.no) Kommunene oppfordres til å studere tallene for egen kommune, og lage sin egen prognose basert på en vurdering av alternative forutsetninger. Tallene for hver kommune finnes på Pendling Arbeidsplasser er en viktig faktor for å øke innflyttingen til kommunen. Ved vurdering av bosted vil det også være interessant å se på muligheter for arbeid i nærliggende kommuner. Kommuner med regionsenterfunksjon vil ofte tiltrekke seg arbeidskraft også fra omkringliggende kommuner. I kartet under er vist nivået på pendling i alle kommunene i Oppland.

8 Andel av befolkningen år som pendler ut av bostedskommunen, 2013 (SSB/KOSTRA) Folkestyre og demokrati Ett av målene for kommunereformen er et styrket lokaldemokrati med høy politisk deltakelse, lokal politisk styring og lokal identitet som sentrale kriterier. Kommunene har et ansvar for å legge til rette for samspill og gjensidige tillitsforhold mellom innbyggere og kommune. Valgdeltakelse Deltakelse ved valg er en av mange indikator på engasjement og deltakelse fra innbyggere. (Deltakelse ved valg i %, Statistikkbanken i SSB) Kommunevalg 2011 Sortingsvalget Gjennomsnittlig valgdeltakelse i Norge ved kommunevalget i 2011 var 64,5%, en økning på 2,8% fra kommuner i Oppland lå høyere enn landsgjennomsnittet i 2011, blant annet Sør-Aurdal, Vestre Slidre og Vang.

9 2.1.7 Utfordringer i regionen Aldrende befolkning (andelen over 80 år vil øke mest) Andel av befolkningen i arbeidsdyktig alder vil reduseres Gjennomføring av nødvendige omstillingsprosesser for tilpasning av tjenestene til endringer i befolkningens alderssammensetning Under 40% andel kvinner i alle kommunestyrer unntatt Vang Videreutvikle fagmiljøer knytt til regionens nasjonale fortrinn 2.2 Økonomi Nasjonale føringer Regjeringen ønsker «robuste» kommuner som ivaretar rollene som tjenesteyter, samfunnsutvikler, myndighetsutøver og demokratisk arena på en god måte for sine innbyggere Gode og likeverdige kommunale tjenester (god dekningsgrad og god kvalitet) God økonomistyring og effektiv drift Stabile og forutsigbare økonomiske rammer Bærekraftig kommuneøkonomi (netto driftsresultat som utgjør minst 3 % av driftsinntektene) Økonomisk status i regionen Driftsinntekter I mai hvert år publiserer Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) data for korrigerte frie inntekter for foregående år for samtlige kommuner. Som frie inntekter regnes skatt på inntekt og formue, statlig rammetilskudd, eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter. For å gjøre tallene sammenlignbare blir summen av inntektspostene korrigert for variasjoner i utgiftsbehov. Dataene blir presentert som prosent av landsgjennomsnittet. Alle Valdres-kommunene inntektsnivå på eller over landsgjennomsnittet, og over fylkesgjennomsnittet. Sør- Aurdal Etnedal Nord- Aurdal Vestre Slidre Øystre Slidre Vang Oppland Landet Tabell: Korrigerte totale frie inntekter i % av driftsinntekter (Kilde: St.prp. nr 95 S ) Det er veldig ulikt mellom kommunene hvor stor andel av frie inntekter som kommer fra eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter. Når vi ser bort fra disse lokale inntektene lå alle kommunene i regionen, bortsett fra Nord-Aurdal, over fylkesgjennomsnittet. Fire av kommunene lå fortsatt på eller over landsgjennomsnittet. Nord-Aurdal hadde lavest inntektsnivå i Kommunene i Valdres har derfor gode muligheter til å yte gode og likeverdige tjenester i fht gjennomsnittet av kommuner. Sør- Aurdal Etnedal Nord- Aurdal Vestre Slidre Øystre Slidre Vang Oppland Landet

10 Tabell: Korrigerte totale frie inntekter, ekskl eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter, i % av driftsinntekter (Kilde: St.prp. nr 95 S ) Prioritering Som uttrykk for prioritering av midler til de ulike tjenesteområdene brukes ofte netto driftsutgifter. For å få sammenlignbare tall må det korrigeres for folkemengde. Utgiftene regnes pr. innbygger i målgruppen. På de fleste tjenesteområdene er det ganske stor forskjell på kommunenes utgifter. Kostratallene kan brukes til å analysere de enkelte kommuners utgifter innen de enkelte tjenesteområder. Det kan være nyttig å sammenligne utviklingen over tid for egen kommune, men det kan også være nyttig å sammenligne med andre kommuner for å vurdere sin egen prioritering. Der kommunen finner store avvik i forhold til andre kommuner, kan det være grunnlag for en nærmere analyse. Dette kan være svært nyttig i budsjettprosessen, hvor det ofte er spørsmål om å finne rom for nye prioriterte tiltak. Det kan være gode grunner til at tallene er som de er, men det er nyttig å vurdere ressursinnsatsen på de ulike tjenesteområder. I tabellen er vist disponering av frie inntekter Vestre Slidre 0544 Øystre Slidre EAKUO Landet uten Oslo 0540 Sør Nord- EKA05 Prioritering 2013 Aurdal Etnedal Aurdal 0545 Vang Oppland Netto driftsutgifter, kr til barnehage pr innbygger 1-5 år til grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per innbygger 6-15 år til kommunehelsetjenesten pr. innbygger til pleie- og omsorgtjenesten pr. innbygger til sosialtjenesten pr. innbygger år til barnevern pr innbygger 0-17 år til administrasjon og styring pr. innbygger (Kilde: ssb.no/kostra) Det er ganske store variasjoner mellom kommunene i regionen i prioritering av de frie inntektene. Alle kommunene bruker mer til kommunehelsetjeneste, pleie- og omsorgstjeneste og administrasjon og styring, Vang bruker over dobbelt så mye til administrasjon og styring pr innbygger som både fylkes- og landsgjennomsnittet. Vestre Slidre bruker kr mer pr barn(0-17 år) til barnevern enn landsgjennomsnittet. Også innen grunnskolen bruker alle, bortsett fra Nor-Aurdal, mer enn både fylkes- og landsgjennomsnittet. På de andre tjenesteområdene ligger noen over og noen under gjennomsnittstallene. Det kan være nyttig å se nærmere på tallene i budsjettprosessen, og finne ut mer om hva forskjellene bunner i. Enhetskostnader For å si noe om effektiviteten innen de ulike tjenesteområdene tas ofte utgangspunkt i brutto driftsutgifter pr. bruker. Nøkkeltallene over viser brutto driftsutgifter for den delen av tjenesteproduksjonen som skjer i kommunens egen regi, og er korrigert for dobbeltføringer som skyldes viderefordeling av utgifter eller internkjøp og det er beregnet avskrivninger som en del av driftsutgiftene. I tabellen er vist korrigerte brutto driftsutgifter pr bruker på ulike tjenesteområder.

11 (Kilde: ssb.no/kostra) 0540 Sør- Aurdal 0541 Etnedal 0542 Nord- Aurdal 0543 Vestre Slidre 0544 Øystre Slidre EKA05 Oppland EAKUO Landet uten Oslo Enhetskostnader Vang Brutto driftsutgifter, kr pr barn i kommunal barnehage pr elev til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223) pr kommunal plass i pleie- og omsorgsinstitusjon Tall mangler pr. mottaker av kommunale pleie og omsorgstjenester pr barn til barnevern (244, 251 og 252) pr. sosialhjelpsmottaker Tall mangler pr. km kommunal vei og gate Bortsett fra Vang og Etnedal, har alle kommunene lavere enhetskostnader til barnehage enn både fylkes- og landsgjennomsnittet. Til grunnskole ligger enhetskostnadene over både fylkes- og landsgjennomsnittet i alle kommuner, bortsett fra Nord-Aurdal. Enhetskostnaden pr sosialhjelpsmottaker er lavere enn landsgjennomsnittet i alle kommunene. Vang bruker 70 % mer pr elev i grunnskolen enn landsgjennomsnittet. Vang har høyest enhetskostnader på flere av de tunge tjenesteområdene. Er det strukturelle forskjeller, kvalitet eller produktivitet so gjør utslaget? Dekningsgrader Netto driftsresultat Netto driftsresultat er bunnlinja i årets driftsregnskap, slik det er definert i de kommunale regnskapsbestemmelsene. Tallet viser resultatet av årets drift når alle utgifter (inkl. renter og avdrag) er dekket. For å kunne sammenligne tallene mellom kommuner brukes netto driftsresultat i % av driftsinntektene. Netto driftsresultat viser hva som er igjen av årets inntekter til avsetninger og egenfinansiering av investeringer. Faglige råd anbefaler at netto driftsresultat bør utgjøre minimum 3 % av driftsinntektene, i hvert fall som et gjennomsnitt over noen år. Både Skjåk og Lom hadde netto driftsresultat over anbefalt nivå i Alle Valdres-kommunene, bortsett fra Vestre Slidre, hadde netto driftsresultat godt over 3 % av driftsinntektene i Vestre Slidre hadde også positivt netto driftsresultat, men det var på 1,2 % av driftsinntektene. Etnedal hadde høyest netto driftsresultat, på 9,6 % av driftsinntektene. Fire av kommunene i regionen hadde bedre resultat i 2013 enn i 2012, og to hadde dårligere resultat i 2013 enn i I gjennomsnitt for Oppland og landet ble resultatet dårligere i 2013 enn i Mens gjennomsnittet i Oppland de to foregående årene har vært bedre enn landsgjennomsnittet, ble dette snudd i 2013.

12 (Kilde: ssb.no/kostra) Mens netto driftsresultat viser resultatet av årets drift, viser regnskapsmessig resultat situasjonen etter avsetning til fond og bruk av fond (interne transaksjoner). Budsjettet skal alltid vedtas med et regnskapsmessig resultat lik 0. Regnskapsmessig mer- /mindre-forbruk viser derfor bare avvik fra budsjett. Kommuner som får negativt regnskapsresultat må dekke dette inn igjen senest to år etter regnskapsåret. Ingen av kommunene i Valdres har merforbruk som skal dekkes inn. Investeringer, gjeld og reserver I det kommunale regnskapssystemet skal investeringer føres i et eget regnskap og kan finansieres enten av årets driftsmidler, tidligere avsetninger (fond) eller lånefinansieres. Renter og avdrag på låneopptakene skal føres i driftsregnskapet og dekkes av de løpende inntektene. Lån til investeringer i bygninger har ofte en løpetid på over 20 år. Lånefinansiering vil binde opp deler av driftsinntektene over mange år. Det er derfor de løpende inntektene som setter grenser for hvor mye kommunene kan lånefinansiere. Hvordan investeringene finansieres vil ha stor betydning for kommunens økonomiske handlefrihet framover. Noen investeringer skjer til formål som i teorien skal være sjølfinansierende, f.eks. VAR-området. Her vil utgiftene til renter og avdrag dekkes gjennom gebyrer fra abonnentene. En del av kommunenes låneopptak kan også være lån til videre utlån, f.eks. startlån fra Husbanken. Disse lånene skal også i prinsippet være sjølfinansierende, men nedbetalingene kan være i utakt med kommunenes nedbetalingsplan til Husbanken. Det er selvfølgelig også en viss risiko for mislighold av lånene, og kan i de tilfellene bli en ekstra belastning for kommunen. Hva som gir det beste bilde av den løpende belastningen på den kommunale økonomien kan diskuteres, men hverken investeringsnivå, langsiktig gjeld (ekskl. pensjonsforpliktelser) eller netto lånegjeld viser hele bildet. Vi har derfor valgt å bruke netto finans og avdrag i % av driftsinntekter som et mål på den løpende belastningen.

13 (Kilde: ssb.no/kostra) Alle kommunene, bortsett fra Sør-Aurdal har lavere andel av driftsinntektene bundet opp til finans- og avdrag. Etnedal, Øystre Slidre og Vang lå også under fylkesgjennomsnittet. Vang hadde netto inntekt av finans og avdrag og har hatt det i fler år. Alle, bortsett fra Vang, har økt sin andel fra 2012 til Mens finans- og avdragsutgiftene har økt fra 2012 til 2013 for Oppland i gjennomsnitt, har landsgjennomsnittet gått litt ned i samme periode. At en del av driftsinntektene er løpende disponert til finans- og avdragsutgifter reduserer den økonomiske handlefriheten. Dersom kommunene begrenser nye låneopptak vil den økonomiske handlefriheten øke. For å håndtere svingninger og svikt i inntektene og uforutsette utgifter, er kommunene tjent med å ha fritt disponible reserver (disposisjonsfond). Jo større inntekter/utgifter er, jo større bør disposisjonsfondet være. Midler til disposisjonsfond må skaffes ved at driftsutgiftene det enkelte år er mindre enn driftsinntektene. Hvis disposisjonsfondet reduseres fra år til år, kan det være tegn på at driftsnivået er for høyt i forhold til inntektene. Problemet med ubalanse i driften kan skyves ut i tid ved å tære på oppsparte midler, men når reservene er brukt opp vil kommunen ikke lenger ha økonomisk handlingsrom. Alle kommunene, bortsett fra Sør- Aurdal, har større disposisjonsfond enn både fylkes- og landsgjennomsnittet. Sør-Aurdal har større fond enn landsgjennomsnittet, men litt lavere enn fylkesgjennomsnittet. Øystre Slidre har størst disposisjonsfond, som utgjør over 20 % av driftsinntektene. Nord-Aurdal har også fond på ca. 20 % av driftsinntektene.

14 (Kilde: ssb.no/kostra) Utfordringer i regionen Nord-Aurdal har lavt inntektsnivå hvis vi ser bort fra lokale inntekter. Sør-Aurdal og Nord-Aurdal har en forholdsvis stor belastning av finans og avdrag. Det begrenser den økonomiske handlefriheten. Vestre Slidre har lavt netto driftsresultat. For å øke den økonomiske handlefriheten er det viktig å få til en bedre tilpasning mellom løpende inntekter og løpende utgifter. Sør-Aurdal har forholdsvis lavt disposisjonsfond, som begrenser handlefriheten. 2.3 Plan Nasjonale forventninger Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging ble fastsatt i 2011 og tydeliggjør nasjonale prioriteringer innenfor utvalgte tema. Forventningene skal følges opp i arbeidet med regionale og kommunale planstrategier og er retningsgivende ved utarbeiding av regionale og kommunale planer etter plan- og bygningsloven. De nasjonale forventningene er ett av flere virkemidler i plan- og bygningsloven som er innrettet mot å formidle og ivareta nasjonale interesser og nasjonal politikk i planarbeidet, og gjelder sammen med de andre virkemidlene. Forventningene omfatter utvalgte tema og formidler ikke alle statlige interesser, oppgaver og hensyn som planleggingen skal ivareta, og som er forankret i forskrifter, stortingsmeldinger og rundskriv. Dokumentet har en innledning med viktige utviklingstrekk. Disse danner grunnlag for konkrete forventninger innenfor ulike tema som ikke er prioritert i forhold til hverandre: Klima og energi

15 By- og tettstedsutvikling Samferdsel og infrastruktur Verdiskaping og næringsutvikling Natur, kulturmiljø og landskap Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø Tidligere vedtatte fylkesdelplaner og nye regionale planer bygger på de nasjonale forventningene og er retningsgivende for kommunenes planlegging. Kommunereformen gir føringer for hvilke utredningsoppgaver kommunene skal prioritere i tiden fram mot høsten 2015 og sommeren Utredningene med vedtak vil danne grunnlag for planstrategiarbeidene som etter plan- og bygningsloven skal være på plass innen utgangen av Erfaring fra planarbeid og utfordringer knyttet til oppfølging av nasjonale forventninger er viktig å ta med seg i kommunestrukturvurderingene Status for planarbeidet i fylket og i regionen Generelt om regional planlegging og interkommunalt samarbeid i fylket Det er vedtatt flere regionale planer etter at de nasjonale forventningene forelå og mange nye er under utarbeiding. Bare en plan er geografisk avgrenset til en av fylkets nåværende regioner, nemlig regional plan for Hadeland. Det foregår imidlertid svært mange interkommunale samarbeid i fylket, noe som bl.a. går fram av gjeldende kommunale planstrategier. Utredninger og analyser som ligger til grunn for en del av disse samarbeidene kan være viktige utgangspunkt for kommunereformarbeidet. Regionene med unntak av Valdres og Hadeland er med i «Utviklingsprogram for byregioner». Programmet er rettet mot de som ikke deltar i Framtidens byer, dvs. små og mellomstore byregioner. Hver byregion skal på bakgrunn av en helhetlig samfunnsanalyse av det økonomiske samspillet i regionen, utarbeide lokalt forankrete strategier og tiltak for å styrke den regionale vekstkraften. Arbeidet forutsettes forankret i kommunens ordinære planarbeid. Programmet er ikke en del av kommunereformprosessen, men mange av deltakerkommunene ser disse prosessene i sammenheng. Generelt om kommunal planlegging i fylket Planleggingen i fylket preges fortsatt av at plandelen av plan- og bygningsloven er forholdsvis ny. Det legges ned mye arbeid i kompetanseoppbygging og det er utfordrende å finne erfarne planleggere ved behov for rekruttering. Loven stiller strenge krav til utredninger og tilrettelegging for medvirkning, planprosessene er dermed mer tidkrevende enn tidligere. Samtidig er det Fylkesmannens erfaring at gode planprosesser gir større eierforhold og bedre planer, noe som letter håndheving og gjennomføring av planene. Planaktiviteten i fylket ligger på et jevnt høyt nivå. Sammensetningen av type plansaker endret seg i Da utarbeidet alle fylkets kommuner første generasjons planstrategier, og var med dette i særklasse i landet sammen med kommunene i Akershus og Sogn og Fjordane. I 2013 var planarbeidet tilbake til det normale, med omtrent samme type og mengde plansaker som i Fylkesmannen uttalte seg til 388 plansaker, fordelt på 46 kommune(del)planer, 330 reguleringsplaner og 12 andre plansaker. Fylkesmannen uttalte seg til 270 dispensasjonssaker, en liten nedgang sett i forhold til de to foregående årene. Antall henvendelser fra kommunene til Fylkesmannen om ulike typer veiledningsspørsmål er høyt. Opplæringsarbeidet som startet i 2009 videreføres også i I tillegg til tilbud om seminarer og verksteder blir revidert i samarbeid med representanter fra

16 kommunene. Fylkesmannen viser også til og som nyttige veiledningssider. Kommunene har i sine planstrategier prioritert viktige planarbeider for neste fireårsperiode. Mange satser på å revidere både samfunnsdel og arealdel ved siden av viktige utredninger/prosjekter og reguleringsplanarbeider. Mye av planarbeidet settes bort til private planfirmaer. Det blir sentralt å sikre god nok kompetanse i kommunen til å kvalitetssikre planmaterialet og avsette nok ressurser til å gi prioriterte planarbeider tilstrekkelig framdrift. Kommuneplaner Jevnlig oppdatering av kommunenes overordna planverk er sentralt for å oppnå helhetlig forvaltning, fornyet eierforhold og bedre oppfølging av planene. Kommuneplanens samfunnsdel bør oppdateres før eller samtidig med kommuneplanens arealdel, slik at føringer fra samfunnsdelen kan legges til grunn for arbeidet med arealdelen. Oppdaterte arealdeler gir det beste grunnlaget for en effektiv detaljplanlegging, og reduserer behovet for dispensasjoner. Det fremmes ofte innsigelser til arealdelene pga. formelle feil og mangler. Dette kan unngås ved bedre kvalitetssikring av planmaterialet. Etter egen kvalitetssikring og før utlegging til første offentlige ettersyn, anbefaler vi at kommunene sender arealdelen til uformell høring hos regionale myndigheter. Før arbeidet med revidering av kommuneplanens arealdel starter opp er det viktig å sikre god nok bemanning til å holde en stram framdrift. Arbeidet med arealdelene flyter ofte ut i tid og dette undergraver plan- og bygningslovens intensjoner om revidering hvert fjerde år. Erfaring viser at å avgrense tydelig hva som er tema for revideringen, sette en realistisk men stram framdriftsplan som håndheves strengt samt å legge til rette for god dialog undervegs, bidrar til vellykka prosesser. Dette krever gjennomtenkte planprogram og god bemanning. Etnedal, Nord-Aurdal og Sør-Aurdal har samfunnsdeler som er vedtatt i 2008 eller senere. Øystre og Vestre Slidre, samt Vang har eldre samfunnsdeler, men alle revideres nå. Sør- Aurdal og Etnedal har relativt nye arealdeler, mens de andre fire kommunenes arealdeler er over ti år gamle. Alle har påbegynt revisjonsarbeidet. Nord-Aurdal har hatt sin plan på fjerde gangs høring. Arbeidet har flytt ut i tid, særlig pga. innlegging av stadig nye byggeområder.

17

18

19 Reguleringsplaner Oversikten over antall reguleringsplaner Fylkesmannen har uttalt seg til i de ulike regionene de siste seks åra, viser at planaktiviteten er høy i fylket: I regionen er planmengden slik fordelt på kommunene: Note til figur: Statistikken omfatter både oppstartvarsler og høringsforslag som Fylkesmannen har fått tilsendt. Oppstartvarsel og høring eller flere høringer av samme plan, er regnet som en plan. Reguleringsplanene som fremmes har varierende standard. Noen planer er svært gode mens andre er mangelfulle. Også på dette plannivået er det viktig at kommunene

20 kvalitetssikrer planmaterialet før utlegging til offentlig ettersyn og høring. Forbedringsbehovet er både knyttet til formell utforming og hvordan planen ivaretar nasjonale mål. Det samme gjelder oppstartvarsler, her mangler ofte en vurdering av om planarbeidet utløser konsekvensutredningskrav. Dårlig teknisk kvalitet og uklare reguleringsbestemmelser til en plan bidrar ikke til god medvirkning og gir rom for tolkningstvil ved gjennomføring av planen. Dette er tidkrevende for kommunen spesielt, men også for regionale og statlige myndigheter. Vi viser til veiledningssidene nevnt innledningsvis. Selv om det er høy planaktivitet i regionene er det få store konflikter som ender med innsigelse. I 2013 var det i Valdres spesielt planlegging av vegstrekningene som var konfliktfylte. Planlegging av veg er kompliserte og berører mange interesser. Fylkesmannen fremmet innsigelse til reguleringsplan for E16 Bagn-Bjørgo i Sør-Aurdal og Nord-Aurdal kommuner og E16 Øye-Eidsbru i Vang kommune i Dispensasjoner Valdreskommunene bør være særlig oppmerksomme på dispensasjoner i strandsona langs vann og vassdrag, i stølsområder og i større sammenhengende naturområder bl.a. i høyfjellet. I tillegg må kommunene være oppmerksomme på at det er svært uheldig å endre reguleringsplaner gjennom mange dispensasjonssaker. Der en problemstilling kan gjelde mange eiendommer bør det vurderes hvorvidt det er mer hensiktsmessig med en endring av plan fremfor dispensasjon. Det er også viktig å vurdere om en sak kan danne mønster for andre saker, og dermed gi kommunen mindre spillerom senere. Fylkesmannen understreker at ved behandling av dispensasjonssaker skal fylkeskommunen og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, gis anledning til å uttale seg til søknaden før dispensasjon gis. Kommunen har ansvaret for å påse at slik høring finner sted og skal sende sin foreløpige vurdering av saken med på høring. Hvis kommunens foreløpige vurdering ikke foreligger vil saken bli sendt i retur til kommunen. Det hender dessverre også at kommuner innvilger dispensasjoner uten at saken har vært på slik høring. Vedtaket i saken kan da bli erklært ugyldig. Antallet dispensasjonssaker har gått noe ned siden 2012 i de fleste Valdreskommunene, dette er positivt.

Kommunebilde 2014 Lillehammerregionen

Kommunebilde 2014 Lillehammerregionen Kommunebilde 2014 Lillehammerregionen www.fylkesmannen.no/oppland Innholdsfortegnelse 1 Innledning 4 2 Overordnet 5 2.1 Befolkningsdata 5 2.1.1 Nasjonale føringer 5 2.1.2 Befolkningssammensetning 5 2.1.3

Detaljer

Kommunebilde 2014 Gjøvikregionen

Kommunebilde 2014 Gjøvikregionen Kommunebilde 2014 Gjøvikregionen www.fylkesmannen.no/oppland Innholdsfortegnelse 1 Innledning 4 2 Overordnet 5 2.1 Befolkningsdata 5 2.1.1 Nasjonale føringer 5 2.1.2 Befolkningssammensetning 5 2.1.3 Fødselsoverskudd/

Detaljer

Fotograf Bård Gundersen. Kommunebilde 2014 Midtgudbrandsdal. www.fylkesmannen.no/oppland

Fotograf Bård Gundersen. Kommunebilde 2014 Midtgudbrandsdal. www.fylkesmannen.no/oppland Fotograf Bård Gundersen Kommunebilde 2014 Midtgudbrandsdal www.fylkesmannen.no/oppland Innholdsfortegnelse 1 Innledning 4 2 Overordnet 5 2.1 Befolkningsdata Feil! Bokmerke er ikke definert. 2.1.1 Befolkningssammensetning

Detaljer

Bilde. Kommunebilde. Valdresregionen. www.fylkesmannen.no/oppland

Bilde. Kommunebilde. Valdresregionen. www.fylkesmannen.no/oppland Bilde Kommunebilde Valdresregionen 2012 www.fylkesmannen.no/oppland Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 4 2 Overordnet... 5 2.1 Befolkningsdata... 5 2.1.1 Befolkningssammensetning... 5 2.1.2 Fødselsoverskudd...

Detaljer

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse

Detaljer

Nasjonale forventninger til kommunal

Nasjonale forventninger til kommunal Nasjonale forventninger til kommunal planlegging Samfunnsplanlegging etter plan- og bygningsloven Gardermoen 7. 8- september 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Nytt krav

Detaljer

Kommunebilde 2013 Lillehammerregionen

Kommunebilde 2013 Lillehammerregionen Kommunebilde 2013 Lillehammerregionen Innholdsfortegnelse 1 Innledning 5 2 Overordnet 6 2.1 Befolkningsdata 6 2.1.1 Befolkningssammensetning 6 2.1.2 Fødselsoverskudd/ inn- og utflytting 6 2.1.3 Befolkningsutvikling

Detaljer

Kommunebilde 2013 Gjøvikregionen

Kommunebilde 2013 Gjøvikregionen Kommunebilde 2013 Gjøvikregionen www.fylkesmannen.no/oppland Innholdsfortegnelse 1 Innledning 5 2 Overordnet 6 2.1 Befolkningsdata 6 2.1.1 Befolkningssammensetning 6 2.1.2 Fødselsoverskudd/ inn- og utflytting

Detaljer

Bilde. Kommunebilde. Lillehammerregionen. www.fylkesmannen.no/oppland

Bilde. Kommunebilde. Lillehammerregionen. www.fylkesmannen.no/oppland Bilde Kommunebilde Lillehammerregionen 2012 www.fylkesmannen.no/oppland Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 5 2 Overordnet... 6 2.1 Befolkningsdata... 6 2.1.1 Befolkningssammensetning... 6 2.1.2 Fødselsoverskudd...

Detaljer

Kommunebilde 2013 Hadeland

Kommunebilde 2013 Hadeland Kommunebilde 2013 Hadeland www.fylkesmannen.no/oppland Innholdsfortegnelse 1 Innledning 5 2 Overordnet 6 2.1 Befolkningsdata 6 2.1.1 Befolkningssammensetning 6 2.1.2 Fødselsoverskudd/ inn- og utflytting

Detaljer

Bilde. Kommunebilde. Gjøvikregionen. www.fylkesmannen.no/oppland

Bilde. Kommunebilde. Gjøvikregionen. www.fylkesmannen.no/oppland Bilde Kommunebilde Gjøvikregionen 2012 www.fylkesmannen.no/oppland Innholdsfortegnelse 1 Innledning 5 2 Overordnet 7 2.1 Befolkningsdata... 7 2.1.1 Befolkningssammensetning... 7 2.1.2 Fødselsoverskudd...

Detaljer

Nord-Aurdal kommune Utvalgssak

Nord-Aurdal kommune Utvalgssak Nord-Aurdal kommune Utvalgssak JournalID: 16/428 Behandlet av Møtedato Saksnr. Saksbehandler Formannskapet 28.01.2016 001/16 KAMKAT Formannskapet 07.04.2016 006/16 KAMKAT Kommunestyret 18.04.2016 024/16

Detaljer

Kommunebilde 2013 Midt-Gudbrandsdal

Kommunebilde 2013 Midt-Gudbrandsdal Kommunebilde 2013 Midt-Gudbrandsdal www.fylkesmannen.no/oppland Innholdsfortegnelse 1 Innledning 5 2 Overordnet 6 2.1 Befolkningsdata 6 2.1.1 Befolkningssammensetning 6 2.1.2 Fødselsoverskudd/ inn- og

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2013-2030

Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Føringer fra samfunnsdelen/andre vedtatte planer og øvrige føringer Viktige temaer Medvirkning og videre prosess Kommuneplan for Nes Planprogram Samfunnsdel Arealdel Formålet

Detaljer

Bilde. Kommunebilde. Hadelandsregionen. www.fylkesmannen.no/oppland

Bilde. Kommunebilde. Hadelandsregionen. www.fylkesmannen.no/oppland Bilde Kommunebilde Hadelandsregionen 2012 www.fylkesmannen.no/oppland Innholdsfortegnelse 1 Innledning 6 2 Overordnet 7 2.1 Befolkningsdata... 7 2.1.1 Befolkningssammensetning... 7 2.1.2 Fødselsoverskudd...

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

Bilde. Kommunebilde. Nord-Gudbrandsdal. www.fylkesmannen.no/oppland

Bilde. Kommunebilde. Nord-Gudbrandsdal. www.fylkesmannen.no/oppland Bilde Kommunebilde Nord-Gudbrandsdal 2012 www.fylkesmannen.no/oppland 1 Innledning... 5 2 Overordnet... 7 2.1 Befolkningsdata... 7 2.1.1 Befolkningssammensetning... 7 2.1.2 Fødselsoverskudd... 7 2.1.3

Detaljer

Hva staten forventer av kommuner og fylkeskommuner for å fremme en bærekraftig utvikling

Hva staten forventer av kommuner og fylkeskommuner for å fremme en bærekraftig utvikling Hva staten forventer av kommuner og fylkeskommuner for å fremme en bærekraftig utvikling Terje Kaldager, Miljøverndepartementet Dialogkonferanse 11.April 2012 Plan-og bygningsloven 86% av landets areal

Detaljer

Grønne planer nasjonale føringer

Grønne planer nasjonale føringer Grønne planer nasjonale føringer Kristin Nordli, planavdelingen, Miljøverndepartementet Seminar om grønne planer i regi av Oslo og Omland Friluftsråd - Oslo 23. november 2010 Hvorfor er grønnstrukturen

Detaljer

Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015

Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015 1860 Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015 Vedtatt i kommunestyre sak 102/12, den 18.12.2012 Datert 26.11.2012 Plan og teknikk Innhold Innledning...3 Vestvågøy kommunes plansystem - status...3 Befolkningsutvikling...4

Detaljer

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene KOLA VIKEN 21 oktober 2009 Erik Plathe Asplan Viak AS Innhold Kjennetegn ved den praktiske arealplanleggingen hvordan kan sektormyndigheter påvirke? Ny plandel

Detaljer

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... - 3-1.1 Bakgrunn... - 3-1.2 Hensikten med planarbeidet... - 3-1.3 Planprogram... - 3-2. DAGENS SITUASJON... - 4-2.1 Beliggenhet... -

Detaljer

Kommunebilde 2011 Nord-Gudbrandsdal

Kommunebilde 2011 Nord-Gudbrandsdal Kommunebilde 2011 Nord-Gudbrandsdal www.fylkesmannen.no/oppland 2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning 5 2 Overordnet 6 2.1 Befolkningsdata 6 2.1.1 Befolkningssammensetning 6 2.1.2 Fødselsoverskudd 6 2.1.3

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 1. BAKGRUNN OG FORMÅL Plan- og bygningsloven (pbl) ble vedtatt i 2008. Plandelen trådte i kraft 1.juli 2009. Bygningsdelen

Detaljer

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19.12.2013, SAK 76/13. PLANSTRATEGI RANDABERG KOMMUNE Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune 1. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn.

Detaljer

Innspill til planstrategi for Lunner kommune 2013-2016

Innspill til planstrategi for Lunner kommune 2013-2016 Fylkesrådmannen Lunner kommune Sandsvegen 1 2740 ROA Vår ref.: 201204016-5 Lillehammer, 17. august 2012 Deres ref.: 12/600-24 Innspill til planstrategi for Lunner kommune 2013-2016 Vi viser til oversendelse

Detaljer

Planprogram for kommuneplanens arealdel 2014 2026

Planprogram for kommuneplanens arealdel 2014 2026 Planprogram for kommuneplanens arealdel 20 2026 Vedtatt K-sak 38/, den 16.06.20 1 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn for oppstart av planarbeidet... 3 2 Innledning... 3 3 Gjeldende arealdel... 3 4 Krav om

Detaljer

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE Utkast datert 21.12.2012 0 Innhold 1 Innledning og bakgrunn for planarbeidet En energi- og klimaplan for kommunen skal beskrive forhold og

Detaljer

Kommunebilde Nord-Gudbrandsdalen 2010

Kommunebilde Nord-Gudbrandsdalen 2010 Kommunebilde NordGudbrandsdalen 2010 www.fylkesmannen.no/oppland 2 1. Innledning 5 2. OVERORDNET 6 2.1 Befolkningsdata 6 2.1.1 Befolkningssammensetning 6 2.1.2. Fødselsoverskudd 7 2.1.3 Inn og utflytting

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2013

KOSTRA NØKKELTALL 2013 KOSTRA NØKKELTALL 2013 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2013 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 2013 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2013. Tallene

Detaljer

Avod, Saksbehandler: Asmund Sæther

Avod, Saksbehandler: Asmund Sæther FYLKESMANNEN I OSL Samordningsst Ski kommune Postboks 3010 1402 Ski Avod, 18 JAN Deres ref.: Deres dato: 09/619-7 15961-30.10.2009 09 Vår ref: 2009/22909 FM-K Saksbehandler: Asmund Sæther o: 13.1.2010

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2014

KOSTRA NØKKELTALL 2014 KOSTRA NØKKELTALL 214 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 214 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 214 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 214. Tallene

Detaljer

5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet.

5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet. 5 Utredninger Det vesentlige av utredningsarbeidet vil bli gjort av arbeidsgrupper bemannet med representanter fra de to kommunene. Verktøyet NY KOMMUNE, som er utarbeidet av KMD vil bli benyttet. Gjennom

Detaljer

Orientering om. Kommuneplanens arealdel. Kommuneplanens arealdel Johannes Bremer Samkommunestyret 23.10.07

Orientering om. Kommuneplanens arealdel. Kommuneplanens arealdel Johannes Bremer Samkommunestyret 23.10.07 Orientering om Kommuneplanens arealdel FOLKEMENGDE: AREAL(km2) Innherred samkommune 31980 2193 Levanger kommune 18080 645 Verdal kommune 13900 1548 Målsettinger for Innherred samkommune: bedre tjenester

Detaljer

Fylkesmannens rolle og råd til arbeidet videre

Fylkesmannens rolle og råd til arbeidet videre Fylkesmannens rolle og råd til arbeidet videre Fylkesmannens rolle i reformen Oppdragsbrev av 3. juli 2014 fra KMD: «Alle kommuner har fått et utredningsansvar» «Det er et mål å sørge for gode og lokalt

Detaljer

nærmiljøet - to sider av samme sak

nærmiljøet - to sider av samme sak Stedsutvikling og friluftsliv i nærmiljøet - to sider av samme sak Seniorrådgiver Terje Kaldager Miljøverndepartementet Værnes 1.12.2011 Hva dere skal innom Litt om stedsutvikling Litt om friluftsliv Litt

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2011. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

Plan- og bygningsloven og landbruk pluss. Seminar 5. februar 2013 om Ny bruk av landbruksbygg Anette Søraas, Fylkesmannens landbruksavdeling

Plan- og bygningsloven og landbruk pluss. Seminar 5. februar 2013 om Ny bruk av landbruksbygg Anette Søraas, Fylkesmannens landbruksavdeling Plan- og bygningsloven og landbruk pluss Seminar 5. februar 2013 om Ny bruk av landbruksbygg Anette Søraas, Fylkesmannens landbruksavdeling Tema Kommunens rolle Samfunnshensyn, nasjonale og regionale føringer?

Detaljer

Handlingsprogram 2015

Handlingsprogram 2015 Handlingsprogram 2015 Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap 2014 2017 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Oppland fylke Vedtatt i fylkesutvalget i møte 09.06.2015, sak 58/15 Foto: NVE Innhold 1.

Detaljer

Grete Bakken Hoem seniorrådgiver/plankoordinator Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Plansystemet sammenhenger i kommunens styringsredskaper

Grete Bakken Hoem seniorrådgiver/plankoordinator Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Plansystemet sammenhenger i kommunens styringsredskaper Grete Bakken Hoem seniorrådgiver/plankoordinator Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Plansystemet sammenhenger i kommunens styringsredskaper Omsorgsplan som en del kommuneplanenes samfunnsdel Planprosess medvirkning

Detaljer

KOMMUNEBILDE FOR NORD GUDBRANDSDALEN

KOMMUNEBILDE FOR NORD GUDBRANDSDALEN KOMMUNEBILDE FOR NORD GUDBRANDSDALEN 28 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING... 4 2 BEFOLKNINGSDATA... 5 2.1 Befolkningssammensetning... 5 2.2 Fødselsoverskudd... 5 2.3 Inn- og utflytting... 6 2.4 Pendling...

Detaljer

Ny lov nye muligheter!

Ny lov nye muligheter! Ny lov nye muligheter! 1 Litt om hva jeg skal si. Folkehelseloven 5 og 6 Hvordan tenker vi å gripe det an i Oppegård Folkehelse i ulike deler av kommunens planprosesser Folkehelsetiltak i alle virksomheter

Detaljer

Folkehelse i planleggingen

Folkehelse i planleggingen Folkehelse i planleggingen v/ Arild Øien Tromsø 8. februar 2011 1 25 000 innbyggere 36 km 2 2 1 Helse i plan i Oppegård kommune Hvilke grep vi har tatt Hvordan vi er organisert Hva vi ønsker å få til Hvordan

Detaljer

OPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN HØRINGSDOKUMENT

OPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN HØRINGSDOKUMENT RINGSAKER KOMMUNE HAMAR KOMMUNE OPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN HØRINGSDOKUMENT 1. Bakgrunn Målsetting Utredningen skal i utgangspunktet gi grunnlag for

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus

Kommuneplanens samfunnsdel. Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus Kommuneplanens samfunnsdel Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus Bygge regionens gjennomføringskraft Mosseregionen mest attraktiv ved Oslofjorden www.mosseregionen.no 2 TEMA Dokumentet

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2013 Foreløpige tall per 18. mars 2014 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Ny pbl og samfunnssikkerhet

Ny pbl og samfunnssikkerhet Ny pbl og samfunnssikkerhet Nils Ivar larsen Forebyggende samfunnsoppgaver 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Ny plan- og bygningslov, 1-1Lovens formål: Loven skal fremme bærekraftig utvikling

Detaljer

Kommunal og fylkeskommunal planlegging

Kommunal og fylkeskommunal planlegging Kommunal og fylkeskommunal planlegging g kommuner og flk fylkeskommunerk skal klsenest innen ett åretter tituering utarbeide og vedta planstrategier gheter for samarbeid mellom kommunene og med fylkeskommunen

Detaljer

PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR. (NB! Denne malen er kun ment som et hjelpemiddel, og er ikke uttømmende).

PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR. (NB! Denne malen er kun ment som et hjelpemiddel, og er ikke uttømmende). <Bilde> PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR (NB! Denne malen er kun ment som et hjelpemiddel, og er ikke uttømmende). INNHOLDSFORTEGNELSE REGULERINGSPLAN FOR. - PLANBESKRIVELSE Side - 2 - av 9 1. INNLEDNING

Detaljer

(FORSLAG TIL) PLANPROGRAM

<PLANNAVN> (FORSLAG TIL) PLANPROGRAM (FORSLAG TIL) PLANPROGRAM EIGERSUND KOMMUNE Plannavn Arkivsak ID Plan ID Formål/Hensikt Planavgrensning PROSJEKTBESKRIVELSE

Detaljer

Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget

Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget ARENDAL KOMMUNE Våre saksbehandlere Kristin Fløystad, tlf 37013094 Saksgang: Saksfremlegg Referanse: 2012/707 / 9 Ordningsverdi: 143 Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget Forslag til

Detaljer

Vedlegg 12, side 1. Rogaland Fylkeskommune, saksutredning datert. Tema/Formål/ område

Vedlegg 12, side 1. Rogaland Fylkeskommune, saksutredning datert. Tema/Formål/ område Vedlegg 12, side 1 Oversikt over innsigelser og faglige råd og merknader fra Fylkesmannen i Rogaland og Rogaland fylkeskommune Både Fylkesmannen og Fylkeskommunen har mye positivt å si om Rennesøy kommunes

Detaljer

KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD

KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD ARBEIDSBOK FOR VURDERING AV STATUS OG MULIGHETER KOMMUNE: Januar 2015 TEMA 1: Demokratisk arena Reformens mål: Styrket lokaldemokrati Hva er status i egen kommune? Hva kunne

Detaljer

Vedtak med endringer etter kommunestyrets vedtak i pkt. 1 18:

Vedtak med endringer etter kommunestyrets vedtak i pkt. 1 18: Forslag til vedtak: 1. De strategiske prioriteringene knyttet til samfunnsområdene vedtas i samsvar med vedtakene 1-8 i saksframlegget. 2. Arealstrategiene vedtas i samsvar med vedtak 9 i saksframlegget.

Detaljer

Notat Regionalt planforum 14. juni Gausdal kommune KPA

Notat Regionalt planforum 14. juni Gausdal kommune KPA Notat Regionalt planforum 14. juni Gausdal kommune KPA Dokumenter oversendt til regionalt planforum: 1. Dette notatet med problemstillinger 2. Delplankart.pdf (skannet av gjeldende kommunedelplaner (Baksiden

Detaljer

Økonomiplan 2015-2018 og budsjett 2015. Utvidet formannskapsmøte 24.09.2014

Økonomiplan 2015-2018 og budsjett 2015. Utvidet formannskapsmøte 24.09.2014 Økonomiplan 2015-2018 og budsjett 2015 Utvidet formannskapsmøte 24.09.2014 1 Agenda TEMAER: Foreløpig årsprognose 2014 Kommunebildet 2014 Oppdrag til komiteene Oppsummering fra komitemøtene Investeringer

Detaljer

Veiledning om plandelen i ny Plan- og bygningslov på Internett. Jan Hausken

Veiledning om plandelen i ny Plan- og bygningslov på Internett. Jan Hausken Veiledning om plandelen i ny Plan- og bygningslov på Internett Jan Hausken Veiledningsopplegg for ny Plan- og bygningslov - plandelen Hvordan forstå og bruke loven? Kortveileder generell og retter seg

Detaljer

Regionmøte. Hadeland. Fylkesmann Kristin Hille Valla 9. desember 2013

Regionmøte. Hadeland. Fylkesmann Kristin Hille Valla 9. desember 2013 Regionmøte Hadeland Fylkesmann Kristin Hille Valla 9. desember 2013 KOMMUNE REFORM KOMMUNE ØKONOMI MODERNISERING AV NORGE Kommunereform: Vent på kommuneprop en Invitasjon til å MENE Kommuneøkonomi: Foreløpig

Detaljer

forum for natur og friluftsliv

forum for natur og friluftsliv Fylkeskommune v/ Planavdelinga Pb. 7900 5020 Bergen Bergen, 12. april 2013 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet høringsuttalelse Forum for Natur- og Friluftsliv (FNF) er et samarbeidsnettverk

Detaljer

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Planprogram vedtatt av kommunestyret 23. april 2013 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister

Detaljer

Koblingen folkehelse planlegging

Koblingen folkehelse planlegging Koblingen folkehelse planlegging Helhet folkehelselov - kommuneplan Lovgrunnlag Kommunens planprosesser Kunnskapsgrunnlaget og planlegging Eksempler fra oversikt i Oppland Wibeke Børresen Gropen Oppland

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

Kommunereform Fagdirektør hos Fylkesmann i Oppland Eli Blakstad

Kommunereform Fagdirektør hos Fylkesmann i Oppland Eli Blakstad Kommunereform Fagdirektør hos Fylkesmann i Oppland Eli Blakstad Vedtak i Stortinget 18. juni 2014: Fleirtalet i komiteen, medlemmene frå Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre, viser

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

Politiske føringer og nyheter - NVEs rolle innen arealplanlegging

Politiske føringer og nyheter - NVEs rolle innen arealplanlegging Politiske føringer og nyheter - NVEs rolle innen arealplanlegging Hallvard Berg seniorrådgiver, Skred- og vassdragsavdelingen Kommunesamling Sarpsborg, 15.okt 2014 Ny regjering kommunalpolitikk Det er

Detaljer

FYLKESMANNEN I AUST-AGDER Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I AUST-AGDER Miljøvernavdelingen FYLKESMANNEN I AUST-AGDER Miljøvernavdelingen Vegårshei kommune 4985 Vegårshei Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr. 2012/4269 / FMAABKO 22.10.2012 VEGÅRSHEI KOMMUNE - FYLKESMANNENS UTTALELSE

Detaljer

God planlegging en utfordring

God planlegging en utfordring God planlegging en utfordring Planlegging for vekst. Kvalitet, ansvar og roller i planleggingen. Status for kommuneplanleggingen i Finnmark Egil Hauge, Fylkesmannen -Seksjonsleder Hvordan ligger det an

Detaljer

Kommunestruktur. Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16

Kommunestruktur. Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16 Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16 Bakgrunn Et flertall på Stortinget sluttet seg 18. juni 2014 til Regjeringens forslag om gjennomføring av en kommunereform i perioden

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM: Reguleringsplan for Oddeskogen - Oddelia

FORSLAG TIL PLANPROGRAM: Reguleringsplan for Oddeskogen - Oddelia FORSLAG TIL PLANPROGRAM: Reguleringsplan for Oddeskogen - Oddelia 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET...3 LOVVERK...3 PLANPROGRAM...3 FØRINGER FOR PLANARBEIDET...3 NASJONALE OG REGIONALE RAMMER

Detaljer

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag 05.11.13 BUDSJETTSAKEN PÅ NETT Saksframlegg m/vedlegg: Kommuneplanens handlingsdel 2014 2017 Budsjett 2014. m/vedlegg: Tjenestebeskrivelser

Detaljer

Kommunereformen. Dialogmøte nr 1 den 25.april 2016. Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner. Kommunen som samfunnsutvikler

Kommunereformen. Dialogmøte nr 1 den 25.april 2016. Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner. Kommunen som samfunnsutvikler Kommunereformen Dialogmøte nr 1 den 25.april 2016 Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner Tema : Kommunen som samfunnsutvikler Felles arbeidsgruppe v/ Sidsel Haugen seniorrådgiver rådmannens stab, Sandnes

Detaljer

Samarbeid mellom kommunene og regionale myndigheter hva kan vi bistå med?

Samarbeid mellom kommunene og regionale myndigheter hva kan vi bistå med? Samarbeid mellom kommunene og regionale myndigheter hva kan vi bistå med? Tom Egerhei ass. fylkesmann «Vi er ikke festbremser av natur» Litt om roller Kommunen er planmyndigheten Kommunen har et skjønnsrom

Detaljer

Listerrådet og planstrategier Hva er regionale utfordringer? Tom Egerhei ass. fylkesmann

Listerrådet og planstrategier Hva er regionale utfordringer? Tom Egerhei ass. fylkesmann Listerrådet og planstrategier Hva er regionale utfordringer? Tom Egerhei ass. fylkesmann De globale utfordringene - skal vi bidra til løsningen? Menneskeskapte klimaendringer Tap av biologisk mangfold

Detaljer

Friluftsliv - forventninger - nye håndbøker. Elisabeth Sæthre og Erik Stabell, Direktoratet for naturforvaltning

Friluftsliv - forventninger - nye håndbøker. Elisabeth Sæthre og Erik Stabell, Direktoratet for naturforvaltning Friluftsliv - forventninger - nye håndbøker Elisabeth Sæthre og Erik Stabell, Direktoratet for naturforvaltning Om vi går og sykler mer...til jobben, skolen, butikken, svømmehallen, fotballbanen i stedet

Detaljer

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD MULIGHETER OG BEGRENSNINGER

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD MULIGHETER OG BEGRENSNINGER REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD MULIGHETER OG BEGRENSNINGER OPPSTARTSMØTE 9. MAI 2014, TYRIFJORD HOTELL ELLEN KORVALD, BUSKERUD FYLKESKOMMUNE Bakgrunn et oppdrag fra Regional planstrategi

Detaljer

Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin

Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin Anne Kari Thomassen Seniorrådgiver Fylkesmannen i Aust-Agder HVORFOR HELSE I PLAN? Mennesket er samfunnets

Detaljer

PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM

PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM blå arkitektur landskap ab PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen

Detaljer

NEDRE EIKER KOMMUNE. Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018. SAMFUNNSDEL Mål

NEDRE EIKER KOMMUNE. Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018. SAMFUNNSDEL Mål NEDRE EIKER KOMMUNE Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018 SAMFUNNSDEL Mål Samfunnsutvikling Saksbehandler: Anette Bastnes Direkte tlf.: 32 23 26 23 Dato: 26.01.2007 L.nr. 2074/2007

Detaljer

PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN

PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN ENEBAKK KOMMUNE 2013 Sist endret: 08.04.2013 Vedtatt av kommunestyret: 13.05.2013 1. Innledning... 3 1.1 Planprogram i lovverket... 3 2. Planprosessen... 4 2.1 Kommunal planstrategi

Detaljer

Planarbeid i Østfold. Elin Tangen Skeide, konstituert fylkesplansjef Østfold Bibliotekledermøte 28. Februar 2011

Planarbeid i Østfold. Elin Tangen Skeide, konstituert fylkesplansjef Østfold Bibliotekledermøte 28. Februar 2011 Planarbeid i Østfold Elin Tangen Skeide, konstituert fylkesplansjef Østfold Bibliotekledermøte 28. Februar 2011 Fylkesting Akershus og Østfold fylkesrevisjon Fylkesrådmann Administrativ organisering Akershus

Detaljer

Melhus kommune - innsigelse til Kommuneplanens arealdel 2013-2025 - næringsområde på Øysand

Melhus kommune - innsigelse til Kommuneplanens arealdel 2013-2025 - næringsområde på Øysand Statsråden Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710, Sluppen 7468 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 2012/9517 15/817-5 02.10.2015 Melhus kommune - innsigelse til Kommuneplanens arealdel 2013-2025 - næringsområde

Detaljer

Kommunereform, utredningens fase 1. status i arbeidet

Kommunereform, utredningens fase 1. status i arbeidet Kommunereform, utredningens fase 1 Orientering om status i arbeidet 26/2-15 Opplegg for kvelden 18.00 Presentasjon av oppdrag, funn og status i arbeidet (v Rådmann Dag W. Eriksen) 18.45 Dette er vi opptatt

Detaljer

- Kommuneplanens arealdel

- Kommuneplanens arealdel - Kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet DN Plansamling 24. september 2012 Disposisjon 1) KU av kommuneplanens arealdel - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU av arealdelen

Detaljer

Forslag Kommuneplan 2009-2020 STOKKE KOMMUNE 1

Forslag Kommuneplan 2009-2020 STOKKE KOMMUNE 1 Forslag Kommuneplan 2009-2020 1 Kort om kommuneplanen Kommunen skal ha en kommuneplan (2-delt) Ny Planlov trer i kraft 1.7.2009 Planprogram er et krav før planleggingen starter tema, strategier, KU, organisering,

Detaljer

Skjema for behandling av planer etter plan- og bygningsloven

Skjema for behandling av planer etter plan- og bygningsloven FYLKESMANNEN I OPPLAND, OPPLAND FYLKESKOMMUNE, NVE REGION ØST, STATENS VEGVESEN REGION ØST Januar 2016. Skjemaet brukes ved oppstart og oversending av planer til regionale myndigheter. Se www.planoppland.no

Detaljer

Helse i plan Kort om bakgrunn og arbeidet så langt. Folkehelse/fysaksamling Brittania 7.- 8 oktober

Helse i plan Kort om bakgrunn og arbeidet så langt. Folkehelse/fysaksamling Brittania 7.- 8 oktober Helse i plan Kort om bakgrunn og arbeidet så langt Folkehelse/fysaksamling Brittania 7.- 8 oktober Pilotprosjekt Helse i plan Kommunene Malvik, Melhus, Tydal, Orkdal og Trondheim Mål for innlegget Omtale

Detaljer

Hans Kr Rønningen Fagansvarlig samfunnssikkerhet

Hans Kr Rønningen Fagansvarlig samfunnssikkerhet Hans Kr Rønningen Fagansvarlig samfunnssikkerhet Formål Samfunnssikkerhet i arealplanlegging Fremme god arealbruk og samfunnsutvikling Kartlegge risiko og sårbarhet der nytt areal tas i bruk I eksisterende

Detaljer

Hvordan jobbe med folkehelseutfordringer i planstrategi? Folkehelsesamling Revsnes, 16. september 2011

Hvordan jobbe med folkehelseutfordringer i planstrategi? Folkehelsesamling Revsnes, 16. september 2011 Hvordan jobbe med folkehelseutfordringer i planstrategi? Folkehelsesamling Revsnes, 16. september 2011 Hvordan jobbe med folkehelseutfordringer i planstrategi? Jeg vil si noe om: Hva som er plan- og bygningslovens

Detaljer

Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012

Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012 Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012 Disposisjon 1) KU av arealdelen - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU

Detaljer

Kommunereformprosessen Innherred

Kommunereformprosessen Innherred Kommunereformprosessen Innherred Kunnskapsinnhenting /kartlegging Interne drøftinger «Sonderinger» med andre Vedtak i hver kommune om ønsket retningsvalg Avklaring av utredningsalternativene fellesutr.

Detaljer

Ny stortingsmelding om friluftsliv

Ny stortingsmelding om friluftsliv Klima- og miljødepartementet Ny stortingsmelding om friluftsliv Erlend Smedshaug Lillestrøm, 15. mars 2016 Ny stortingsmelding om friluftsliv Forankret i regjeringens politiske plattform fra oktober 2013

Detaljer

Fredrikstad kommune - innsigelse til foreslått områderegulering for Gretnes/Sundløkka

Fredrikstad kommune - innsigelse til foreslått områderegulering for Gretnes/Sundløkka Fredrikstad kommune Postboks 1405 1602 FREDRIKSTAD Miljøvernavdelingen Deres ref.: 12/8226 Vår ref.: 2010/594 421.4 CHJ Vår dato: 27.08.2015 Fredrikstad kommune - innsigelse til foreslått områderegulering

Detaljer

Plansystemet - et effektivt verktøy for samarbeid og utvikling. Samplan Bergen 20.11. 2014

Plansystemet - et effektivt verktøy for samarbeid og utvikling. Samplan Bergen 20.11. 2014 Tema Plansystemet som effektivt verktøy for samarbeid og utvikling Fra samfunnsdel til økonomiplan rullerende kommuneplanlegging i praksis Arealplanleggingen, samarbeid og medvirkning Plansystemet - et

Detaljer

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune Forslag til Planprogram Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020 Hvaler kommune Innhold 1. Bakgrunn... 2 1.1 Innledning og lovhjemmel... 2 2. Føringer for planarbeidet... 2 2.1 Nasjonale føringer...

Detaljer

Samfunnsdel 2014-2024

Samfunnsdel 2014-2024 GRATANGEN KOMMUNE PLANPROGRAM Kommuneplanens Samfunnsdel 2014-2024 1 2 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Formålet med planprogram..... 3 1.3 Rammeverk for kommuneplanen... 4 2. STATUS OG UTFORDRINGER...

Detaljer

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER Innledning Solon Eiendom AS ønsker å omregulere, Gnr 77 Bnr 207/ 100 - Gunnar Schjelderupsvei til boligformål, blokkbebyggelse. Tiltaket er ikke utredningspliktig i henhold til forskrift om konsekvensutredninger.

Detaljer