KOMMUNEBILDE FOR NORD GUDBRANDSDALEN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KOMMUNEBILDE FOR NORD GUDBRANDSDALEN"

Transkript

1 KOMMUNEBILDE FOR NORD GUDBRANDSDALEN 28

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING BEFOLKNINGSDATA Befolkningssammensetning Fødselsoverskudd Inn- og utflytting Pendling Befolkningsutvikling Befolkningsdata oppsummert ØKONOMI Driftsinntekter Prioritering Enhetskostnader Netto driftsresultat Investeringer, gjeld og reserver Økonomisk status SAMFUNNSSIKKERHET OG PLAN Arealplanstatus Samfunnssikkerhet og beredskap KOMMUNEN SOM TJENESTEYTER - grunnskole og barnehage Læringsutbytte Grunnskolepoeng Nasjonale prøver for femte og åttende trinn Lesing Regning Læringsmiljø Tidlig innsats Bruk av kartleggingsverktøy i barnehager og overgangsrutiner mellom barnehage og skole Spesialundervisning i grunnskolen Spesialpedagogisk hjelp i førskolealder Minoritetsspråklige barn i barnehage Drop-out i videregående skole Ressurser til barn i kommunale barnehager og elever i grunnskoler System for å vurdere KOMMUNEN SOM TJENESTEYTER Kommunehelsetjenester Omsorgsplan Kompetanseløftet KOMMUNEN SOM SAMFUNNSAKTØR - Miljø

3 7.1 Kartlegging av biologisk mangfold Arealbruk Forurensning Vannkvalitet Viltforvaltning Jakt og fiske KOMMUNEN SOM SAMFUNNSAKTØR- Landbruk Jordvern Utviklingstrekk i jordbruket Investeringer i tradisjonelt landbruk og tilleggsnæringer Bruk av landbrukets økonomiske virkemidler Ressurser i landbruksforvaltingen RESULTAT FRA FYLKESMANNENS TILSYN OG KLAGEBEHANDLING Tilsyn Tilsyn med sosial- og helsetjenester og barneverntjenester Tilsyn etter forurensningsloven og produktkontrolloven Tilsyn etter opplæringsloven og barnehageloven Klagesaker på områdene sosialtjenesteloven og plan- og bygningsloven

4 1 INNLEDNING For fjerde året på rad er det utarbeidet Kommunebilder i Oppland. Som før er de presentert regionvis, det er laget ett dokument per region. Bakgrunnen for at Fylkesmannen i Oppland har prioritert å legge ressurser i å utarbeide kommunebilder, er todelt. For det første ønsker Fylkesmannen å bidra til kunnskap om situasjon og utviklingstendenser på viktige tjenesteområder i kommunene. En sammenligning av egen kommune opp mot andre kommuner øker muligheten for innsikt i utvikling av egen driftsorganisasjon. En annen viktig begrunnelse for å utvikle analyser av regioner/kommuner i eget fylke er knyttet til Fylkesmannens oppgaver innen tilsyn, kontroll, rådgivning og veiledning. For å løse oppgavene best mulig forutsettes det at Fylkesmannes ansatte har oversikt over den helhetlige situasjonen i den enkelte kommune. Dette betyr at både arbeidet med kommunebildene, og resultatet av dem er viktige redskaper når Fylkesmannen skal løse oppgaver gitt av nasjonale myndigheter. Kommunebildene er bygd opp av en overordnet del (befolkningsdata, økonomi og samfunnssikkerhet/plan), deretter en del som tar for seg noen sentrale tjenesteområder, og til slutt en del som tar for seg kommunenes rolle som samfunnsaktør innenfor miljø og landbruk. Datagrunnlaget for kommunebildene er basert på ferskest mulige data. Dette innebærer at en vesentlig del av grunnlagsmaterialet er fra 27. En viktig kilde til utarbeidelsen av bildene er KOSTRA, men også andre data kilder er benyttet. 4

5 2 BEFOLKNINGSDATA 2.1 Befolkningssammensetning De fleste kommunene i Oppland har en relativt stor andel eldre og relativt få unge. Dette preger også Nord-Gudbrandsdal hvor alle kommunene har flere i aldersgruppen fra 67 år og over enn landssnittet og færre -15 åringer enn landssnittet. Av kommunene i regionen har Lesja størst andel unge, mens Lom og Lesja har færrest i den eldste aldersgruppa. Dovre skiller seg ut på motsatt side med færrest unge og flest eldre andel -15 år andel 67+ Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Oppland Landet Diagram: Andel befolkning inntil 15 år og andel befolkning 67 år og eldre pr (kilde: krd.dep.no) 2.2 Fødselsoverskudd KOSTRA-dataene viser at alle kommunene har lavere andel fødte pr. 1 innbyggere enn landssnittet. Når det gjelder andel døde pr. 1 innbyggere, hadde alle kommunene høyere andel enn landssnittet i 27. Høyest andel i 27 hadde Vågå. Alle kommunene i regionen hadde fødselsunderskudd i 27. Vågå var også den av kommunene som hadde størst fødselsunderskudd. Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Oppland Landet Levendefødte pr. 8,3 9,2 9,9 5,8 9,4 9,7 9,5 12,3 1 innb. Døde pr. 1 11,2 9,7 14,6 11,6 15,9 11,8 11,1 8,9 innb. Fødselsoverskudd -2,9 -,5-4,7-5,8-6,5-2,1-1,6 3,4 pr. 1 innb. Tabell: Fødselsoverskudd pr. 1 innbyggere i 27 (kilde: ssb.no/kostra) 5

6 2.3 Inn- og utflytting Befolkningsdata viser at Dovre, Lom og Sel hadde innflyttingsunderskudd i 27, mens de tre øvrige kommunene hadde innflyttingsoverskudd. Tallene viser at Lesja relativt sett hadde størst innflytting dette året mens Lom hadde minst innflytting. Tilsvarende hadde Dovre mest utflytting mens Skjåk hadde minst utflytting. Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Oppland Landet Innflytting pr. 1 3,6 34,1 28,7 22,9 33,9 26,8 49,3 57,5 innb. Utflytting pr. 1 4,7 25, ,1 29,3 4,3 44,4 49,1 innb. Innflyttingsoverskudd -1,1 8,7 4,7-6,2 4,6-13,5 4,9 8,4 pr. 1 innb. Tabell: Innflyttingsoverskudd pr. 1 innbyggere i 27 (kilde: ssb.no/kostra) 2.4 Pendling Tall fra KOSTRA-databasen viser at en relativt liten andel av befolkningen i regionen pendler ut av bostedskommunen for å komme seg på arbeid. Aller lavest andel pendlere i 27 er det i Sel mens Vågå hadde høyest andel pendlere. Til sammenligning var gjennomsnittet i Oppland i 27 29,5 %, mens gjennomsnittet for landet som helhet var 28,7 %. Andel av befolkninge n 2-66 år som pendler ut av bostedskommunen Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel ,8 24,1 24,3 25, 19, 19,9 23,9 24,6 27,5 25,6 2,1 19, Tabell: Andel av befolkningen som pendler ut av bostedskommunen (kilde: ssb.no/kostra) 6

7 2.5 Befolkningsutvikling Tabellen nedenfor viser at alle kommunene i regionen har nedgang i folketallet dersom man ser på perioden fra til Størst prosentvis nedgang i denne perioden har Dovre og Skjåk. Dersom man ser på perioden fra til viser tabellen at Lesja har en økning i folketallet, mens folketallet i de øvrige kommunene går ned. Tabellene ovenfor viser ellers at Lesja hadde et relativt betydelig innflyttingsoverskudd i 27, og det ser ut til at dette er hovedårsaken til den positive befolkningsutviklingen i kommunen i denne perioden. kommune folketall folketall folketall folketall endr. i % endr. i % folketall folketall Dovre , ,2 Lesja ,2 3 1,4 Skjåk ,3-14 -,6 Lom ,5-3 -1,2 Vågå , , Sel , ,3 Nord , ,8 Gudbrand sdal Oppland ,3 736,4 Landet , ,9 Tabell: Befolkningsendring i Nord-Gudbrandsdal i perioden (kilde: ssb.no) 2.6 Befolkningsdata oppsummert Dataene viser at Dovre skiller seg ut når det gjelder befolkningssammensetning ved at kommunen har mange eldre og få unge. Dataene viser ellers at Vågå har størst fødselsunderskudd av kommunene i regionen i 27, mens Lesja har minst fødselsunderskudd. Lesja skiller seg også ut ved å ha det største innflyttingsoverskuddet, mens Sel har den mest negative flyttebalansen dette året. Alle kommunene i regionen har nedgang i folketallet dersom man ser perioden under ett, mens Lesja skiller seg ut med en økning i folketallet i perioden fra til Tall for 27 viser at hovedårsaken til veksten i folketallet i Lesja trolig er innflyttingsoverskudd. 7

8 3 ØKONOMI 3.1 Driftsinntekter I mai hvert år publiserer Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) data for korrigerte frie inntekter for foregående år for samtlige kommuner. Denne inntektsposten er satt sammen av skatt på formue og inntekt, statlig rammetilskudd, eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter. Summen av disse inntektspostene blir så korrigert for variasjoner i utgiftsbehov. Dataene blir presentert som prosent av landsgjennomsnittet. I 27 utgjorde de inntektspostene som omhandles her 68 % (69,3 % i 26) av kommunenes totale driftsinntekter. Data for 27 for korrigerte frie inntekter viser at Skjåk og Lesja har inntekter noe over landsgjennomsnittet. Av de andre kommunene i regionen har Dovre, Lom og Vågå inntekter noe under landssnittet, mens Sel har et nivå på inntektene som ligger vesentlig lavere enn landssnittet. Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Oppland Landet Tabell: Korrigerte frie inntekter i % av landsgjennomsnittet (kilde: St.prp. nr ) 3.2 Prioritering Dersom man ser nærmere på hvordan kommunene prioriterer bruken av sine frie inntekter, så viser dataene at alle de seks kommunene prioriterer skole høyere enn landssnittet. Motsatsen er barnevern der alle kommunene disponerer mindre ressurser enn landssnittet. Av kommunene i regionen skiller Lesja seg ut ved at kommunen har en høy prioritering (og et høyt utgiftsnivå) innenfor skole og pleie og omsorg. Dovre har høyeste netto driftsutgifter pr. innbygger i målgruppa innenfor sosialtjeneste, barnevern og kommunehelse, mens Skjåk ligger høyest innenfor barnehage. 8

9 Prioritering Netto driftsutgifter i 27 i kr.: pr. innb. 1-5 år barnehager til grunnskole pr. innb år pr. innb. kommunehelsetj. pleie og omsorg pr. innb. 8 år og over til sosialtjenesten pr. innb år pr. innb. -17 år barnevern pr. innb. administrasjon Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Oppland Landet Tabell: Disponering av frie inntekter i kroner pr. innb. i målgruppa (prioritering) i 27 (kilde: ssb.no/kostra) Kommunenes rapporterte utgifter til administrasjon varierer som det fremgår ovenfor en del. Det er imidlertid å forvente at mindre kommuner bruker mer ressurser pr. innbygger enn større kommuner da man uavhengig av kommunestørrelse vil måtte ivareta visse administrative oppgaver som ikke er direkte relatert til antall innbyggere. I kommunenes inntektssystem er det også tatt hensyn til dette ved at alle kommunene uavhengig av kommunestørrelse får et basistilskudd. 3.3 Enhetskostnader Nøkkeltallene nedenfor viser driftsutgiftene innenfor tjenesteområder pr. bruker av tjenesten. Dataene omfatter den delen av tjenesteproduksjonen som skjer i kommunens egen regi. Driftsutgiftene er korrigert for dobbeltføringer som skyldes viderefordeling av utgifter/ internkjøp mv. Dataene viser at Skjåk har høyest enhetskostnader i regionen innenfor barnehage og institusjonstjeneste. Lesja har de høyeste kostnadene pr. bruker innenfor skole og sosialtjeneste, mens Dovre ligger høyest innenfor kommunehelse. Når det gjelder barnevern har Sel de høyeste enhetskostnadene. 9

10 Enhetskostnader Brutto driftsutgifter i 27 i kr.: pr. barn i kommunale barnehager til grunnskole pr. elev pr. innb. kommunehelsetj. institusjon pr. kommunal plass til sosialtjenesten pr. sosialhjelpsmottaker til barneverntjenesten (f244) pr. barn med undersøkelse Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Oppland Landet eller tiltak Tabell: Driftsutgifter innenfor tjenesteområder pr. bruker av tjenesten (enhetskostnader) i 27 (kilde: ssb.no/kostra) 3.4 Netto driftsresultat Ingen av kommunene i regionen har ved utgangen av 27 akkumulerte regnskapsmessige underskudd. Dette innebærer at ingen av disse kommunene i 28 har udekte merutgifter fra tidligere år som det er krav om at de regnskapsmessig må dekke inn. Netto driftsresultat er bunnlinja i driftsregnskapet slik den er definert i kommunale regnskapsbestemmelser. Dette er resultatet etter at alle inntekter og utgifter som er knyttet til årets drift er regnskapsført. 1

11 Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Oppland Landet netto dr.res. 25 netto dr.res. 26 netto dr.res. 27 Diagram: Netto driftsresultat i 25, 26 og 27 i % av sum driftsinntekter (kilde: kommunenes årsregnskap for 25, 26 og 27 og ssb.no/kostra) Det er ikke mulig å si noe entydig om hvor høyt netto driftsresultat bør være i en kommune. Det faglige rådene ligger i intervallet 3-5 % av sum driftsinntekter som et minimum i gjennomsnitt over noen år. Kommunene i regionen utenom Vågå oppnådde alle en betydelig styrking av netto driftsresultat fra 25 til 26. I 27 er resultatet klart svekket igjen i fem av de seks kommunene. Bare Lesja har oppnådd en forbedring av driftsresultatet dette året. Tre av kommunene, Lesja, Skjåk og Lom, har en størrelse på driftsresultatet som utgjør over 3 % i 27, mens de tre øvrige kommunene hadde svake resultater dette året. Som et gjennomsnitt for de tre åra har Dovre, Vågå og Sel en størrelse på netto driftsresultat som ligger i nærheten av 3 % av sum driftsinntekter, mens de tre øvrige kommunene har gjennomsnittlige driftsresultat som ligger over 5 % av sum driftsinntekter. 3.5 Investeringer, gjeld og reserver Lom, Vågå, Sel og Lesja hadde et samlet investeringsnivå som lå over Opplandssnittet disse tre åra, mens Dovre og Skjåk hadde et investeringsnivå i denne perioden som lå godt under gjennomsnittet for fylket. Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Oppland Landet u/ Oslo 25 2,9 11, 1,9 21,3 17,2 17,1 1,8 11,8 26 7,5 1,5 13,4 2,1 24,6 25,1 11,1 11, ,4 15,8 11,1 13,5 19,2 16,3 11,1 Tabell: Brutto investeringsutgifter i % av sum driftsinntekter (kilde: kommunenes årsregnskap for 25, 26 og 27 og ssb.no/kostra) 11

12 Skjåk har et høyt nivå på den bokførte lånegjelda, men det høye nivået henger sammen med transaksjoner relatert til Skjåk Energi. Regnskapstallene for 27 viser ellers at Lom har et nivå på lånegjelda godt over landssnittet, mens de øvrige kommunene har lavere lånegjeld målt i % av sum driftsinntekter. Lesja har klarte lavest lånegjeld av kommunene i regionen. Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Oppland Landet u/ Oslo Tabell: Lånegjeld i % av sum driftsinntekter (kilde: kommunenes årsregnskap for 25, 26 og 27 og ssb.no/kostra) For å håndtere svingninger og svikt i inntektene og uforutsette utgifter er kommunene tjent med å ha et brukbart nivå på fritt disponible reserver (disposisjonsfond). I tabellen nedenfor fremgår nivået på disposisjonsfond ved utgangen av 25, 26 og 27. Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Oppland Landet u/ Oslo , 3,1 14, 7,6 2,7 1,6 5,4 4, ,3 6,8 15,9 5,7 3, 2,5 6,3 5, ,5 9, 19,5 1,3 5,1 4,4 7,6 Tabell: Disposisjonsfond i % av sum driftsinntekter (kilde: kommunenes årsregnskap for 25, 26 og 27 og ssb.no/kostra) Skjåk har et relativt høyt nivå på sine frie reserver, Dovre og Lesja og Lom har et moderat nivå på reservene, mens Vågå og Sel har relativt lite frie reserver. Det er imidlertid positivt at alle kommunene i regionen har økt sin beholdning av reserver i Økonomisk status Dovre hadde en relativt svak finansiell stilling ved utgangen av 27. Dette underbygges av et svakt netto driftsresultat. Ved siste årsskiftet hadde kommunen et brukbart nivå på reservene og en moderat lånegjeld. Lesja har en relativt sterk finansiell stilling vurdert ut fra regnskapstallene for 27. Dette vises i form av et høyt nivå på netto driftsresultat. Det bidrar også positivt at nivået på disposisjonsfond er brukbart ved utgangen av 27, og den langsiktige handlefriheten styrkes ved at lånegjelda er relativt lav. Basert på regnskapstallene for 27 har Skjåk en relativt sterk finansiell stilling. Kommunens handlefrihet målt som netto driftsresultat i % av sum driftsinntekter er brukbar. Det bidrar ellers positivt til handlefriheten at kommunens frie reserver er på et relativt høyt nivå. Lom har en brukbar finansiell stilling vurdert ut fra regnskapet for 27. Dette underbygges av et brukbart nivå på netto driftsresultat. Kommunen har også et brukbart nivå på frie reserver. Størrelsen på lånegjelda er relativt høy og bidrar til å redusere den langsiktige handlefriheten. 12

13 Basert på data fra regnskapet for 27 har Vågå en relativt svak finansiell stilling. Dette vises i form av et noe svakt nivå på netto driftsresultat. Kommunen har også relativt lite midler på frie fond, og for å få en tilfredsstillende langsiktig handlefrihet bør det prioriteres å sette av midler til frie fond. Nivået på kommunenes lånegjeld er relativt høy, og bidrar til å binde opp den langsiktige handlefriheten. Sel har en relativt svak finansiell stilling vurdert ut fra regnskapstallene for 26. Dette underbygges av et noe lavt nivå på netto driftsresultat. Kommunen har også relativt lite frie reserver, og for å få en tilfredsstillende langsiktig handlefrihet bør det prioriteres å sette av midler til frie fond. Størrelsen på kommunens lånegjeld er moderat. 13

14 4 SAMFUNNSSIKKERHET OG PLAN 4.1 Arealplanstatus Generelt for Oppland Sterk økning i planaktiviteten i fylket de siste årene. Antall kommune- og kommunedelplaner på høring økte med bortimot 8 prosent fra 23 til 25, og fortsatt høy aktivitet i 26 og 27. Det samme gjelder økning i antall reguleringsplaner og bebyggelsesplaner Det har også vært en økning i antall dispensasjonssaker og antall klagesaker etter Plan- og bygningsloven. Tabell: Antall arealplaner, dispensasjons- og klagesaker til høring/behandling hos FMOP Kommune(del)planer Regulerings- /bebyggelsesplaner Dispensasjonssaker (komm.plan reg.plan) Klagesaker (klage disp. + klage reg.plan) Det er store forskjeller mellom kommunene hvorvidt de har oppdaterte kommuneplaner. Plan- og bygningsloven forutsetter at kommuneplanen skal vurderes i løpet av hver valgperiode for å se om det er behov for endringer. 18 av Opplandskommunene har revidert kommuneplanens arealdel etter 2, og enkelte andre er i gang med revisjon. Men fortsatt er det flere kommuner der kommuneplanens arealdel ikke er revidert på mange år. Enkelte kommuner har valgt å utarbeide nye kommunedelplaner for de delene av kommunen hvor det er utbyggingsbehov, framfor å oppdatere arealdelen. Det er positivt at kommunedelplaner utarbeides og oppdateres, men disse kan ikke fullt ut erstatte kommuneplanens arealdel som overordna styringsverktøy for hele kommunen. 14

15 Arealplanstatus 15

16 Det har vært en ganske høy fokus på overordna planlegging i regionen de siste årene, enten ved revidering av arealdelen eller gjennom utarbeiding av kommunedelplaner. Fire av kommunene i Nord-Gudbrandsdal; Skjåk, Dovre, Lom og Vågå har revidert kommuneplanens arealdel etter år 2. Lesja og Sel mangler oppdatert arealplan for hele kommunen, men har valgt å utarbeide kommunedelplaner for de delene av kommunen der det er størst behov. Jevnlig oppdatering av kommuneplanens arealdel er grunnleggende for en helhetlig arealforvaltning. Plan- og bygningsloven forutsetter at kommunestyret tar opp kommuneplanen til vurdering minst en gang i løpet av hver valgperiode. På dette punktet er det fortsatt et forbedringspotensial for kommunene i Nord-Gudbrandsdalen. Størst konflikt i plansammenheng er knyttet til hyttebygging og næringsaktivitet nær villreinens leveområde. Det har ellers vært en del problematikk angående grusuttak både i vann og på land. I regionen er det viktig å følge opp nasjonalt verdifulle kulturlandskapsområder gjennom plan- og dispensasjonsbehandling. Fylkesmannen oppfordrer kommunene til å sette større fokus på planreserve, allerede regulerte hyttetomter, boligtomter og næringsområder. I flere kommuner er det tilgjengelig regulerte areal som ikke er tatt i bruk. Kommunene bør fokusere på å utnytte allerede regulerte areal bedre, før det åpnes for regulering i nye områder. Regulerings- og bebyggelsesplaner Planaktivitetene har vært høyest i Lesja og Sel siste året, mens Vågå, Dovre og Skjåk utmerker seg med få planer på høring. Hyppigste plantema er hyttebygging. Det har også vært en del fokus på stedsutvikling. (NB! Samme plan kan være registrert til behandling hos FMOP flere ganger, pga flere offentlige høringer) Antall reguleringsplaner til høring hos FMOP fra Nord-Gudbrandsdal: Dovre Lesja Lom Skjåk Sel Vågå Dispensasjonssaker De to siste årene har antall saker vært høyest fra Vågå og Sel (nedgang siste år), mens dispensasjonsaktiviteten er relativt lav i de øvrige kommunene. Utbygging skal som hovedregel gjennomføres i tråd med vedtatte planer, og ikke som dispensasjon i enkeltsaker. For å unngå en uheldig bit-for-bit-utbygging, anbefales det at kommunene har oppdaterte overordna planer, og styrer utbygging gjennom bestemmelser og klare retningslinjer for dispensasjon. 16

17 Antall disp.saker (disp. komm.plan og reg.plan) til høring hos FMOP fra Nord-Gudbrandsdalen: Dovre Lesja Lom Skjåk Sel Vågå Ved behandling av dispensasjonssaker skal fylkeskommunen og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, gis anledning til å uttale seg til søknaden før dispensasjon gis. Kommunen har ansvaret for å påse at slik høring finner sted. Det må gis en rimelig uttalefrist, ikke kortere enn tre uker. Det hender dessverre at kommuner innvilger dispensasjoner uten at saken har vært på slik høring. Vedtak i saken kan da bli erklært ugyldig. Enkelte saksbehandlere i kommunene sender også saker på høring før det er gjort en administrativ vurdering av hvorvidt det foreligger særlig grunn for å innvilge dispensasjon. I slike tilfeller vil saken bli sendt i retur til kommunen. Fylkesmannen minner om nettstedet og oppfordrer til at kommunene bruker dette aktivt. Her finnes blant annet en grundig gjennomgang av saksgangen ved dispensasjonssaker, og en oversikt over hvilke saker som skal sendes på høring til hvem. Klagesaker Antall klagesaker ligger generelt på et lavt nivå i regionen. I løpet av 27 er det behandlet totalt 11 klagesaker, hvorav 6 gjelder reguleringsplaner og 5 dispensasjonssaker. Antall klagesaker til behandling hos FMOP fra Nord-Gudbrandsdal: Dovre Lesja Lom Skjåk Sel Vågå Ny plan- og bygningslov Plandelen i ny Plan- og bygningslov ble vedtatt i juni 28. Den nye loven skal settes i verk fra 1. juli 29. Loven er endret på følgende områder: Sikring av strandsonen og innskrenking av dispensasjonsretten Klima - åpner for å kunne ivareta flere miljøhensyn gjennom planene Transport - åpner for å fastsette bestemmelser som begrenser parkeringstilbudet i sentrumsområder og andre områder med god kollektivdekning Sikrer miljø- og friluftsområder for framtiden - åpner for at Miljøverndepartementet kan bestemme at arealbruken for et område ikke skal endres for en lengre periode, inntil 1 år 17

18 Tilgjengelighet for alle - krav til universell utforming i plan- og byggesak Loven skal bli mer demokratisk og lettere å bruke - kommunene blir pålagt å ha et planregister Planer skal ikke være mer omfattende enn nødvendig - en kommunal planstrategi skal avklare de viktigste planoppgavene i kommunestyreperioden Kommunen kan kreve felles regulering for flere eiendommer der dette er nødvendig for å sikre gode helhetsløsninger - bedre kopling mellom byggesak og detaljregulering Regionale planer kan gjøres juridisk bindende Høsten 28 vil Miljøverndepartementet legge opp til å orientere kommuner og fylker om innholdet i den nye loven gjennom fylkesvise og nasjonale konferanser. Våren 29 vil det bli gjennomført et bredt anlagt opplæringsprogram" basert på nytt veiledningsmateriale som skal utarbeides i høst. Informasjon om det nærmere opplegget for et slikt program vil komme senere. 4.2 Samfunnssikkerhet og beredskap STATUS pr Skjåk 1998 Overordnet ROS-analyse Beredskapsmessige hensyn i samfunnsplanleggingen - BIS Samfunnsdelen Arealdelen Lom 1998 Vågå 1998 Lesja 25 Dovre 25 Sel generasjon Revidert Ingen formell dokumentasjon av BIS Delvis ivaretatt Godt ivaretatt Figuren ovenfor viser to forhold. Det ene er overordnet ROS-analyse som omhandler aktuelle uønskede hendelser som kommunen selv har definert (eks ras, flom, radon, farlig godsulykke, eksplosjon/større brann etc.). Overordnet ROS-analyse benyttes som grunnlag i både krisehåndtering og i kommuneplansammenheng. De fleste kommuner har forpliktet seg (vedtak i kommunestyret) til å revidere sin overordnede ROS-analyse hvert 4. år. Samtlige kommuner i Oppland har utarbeidet en 1. generasjons ROS-analyse. Men kun enkelte har revidert sin overordnede ROS-analyse. Lov om kommunal beredskapsplikt som nå foreligger 18

19 som forslag og sannsynligvis vedtas i 29 vil stille krav om bl.a oppdaterte ROS-analyser. Utfordringen framover for kommunene blir å ta tilstrekkelig hensyn til klimaendringene i ROS-analysen. Det andre forholdet viser kommunens synliggjøring/dokumentasjon eller mangel på sådan av beredskapsmessige hensyn (BIS) i kommuneplanverket (kommuneplanens samfunnsdel og arealdel). I samfunnsdelen ber vi kommunen om å beskrive visjon og mål med samfunnssikkerhet og beredskap i plansammenheng. FM har ikke innsigelsesmulighet i samfunnsdelen i en kommuneplan når det gjelder samfunnssikkerhet og beredskap, men kun ifm arealdisponering (area-, regulerings- og bebyggelsesplaner). I ny plandel i Pbl som er godkjent og iverksettes fra 29 plikter kommunen å gjennomføre risiko- og sårbarhetsanalyser ifm all planlegging. Klimaendringene vil utgjøre en sentral del av en kommunes vurdering av risiko og sårbarhet i forhold til nye utbyggingsområder, men også i forhold til eksisterende bebyggelse. Det er verdt å merke seg at begrepet klimaendringer ikke er synonymt med bare en ekstremværsituasjon, men omfatter endringer over tid med høyere gjennomsnittstemperatur, mer regn, mer tørke, mer vind etc som får store konsekvenser for bl.a. kommunikasjon og infrastruktur eks mer erosjon/ras mot jernbane, vei, broer, kraftforsyning, tele/data etc. Vannforsyningssvikt grunnet klimaendringer med forurensninger i drikkevannet grunnet flomvann, overflatevann, kloakkledning som ødelegges etc er for mange kommuner i Oppland en reell utfordring. Det som er viktig å fram er kvaliteten og nytteeffekten av det faglige innholdet i både overordnet ROS - analyse og i kommuneplanens beskrivelse av beredskapsmessige hensyn i samfunnsplanleggingen (samfunnsdelen og arealdelen) slik at det blir et reelt verktøy som kan anvendes til daglig av arealplanleggere i et forebyggende perspektiv. Et av de første spørsmålene som bør stilles ifm planlegging av et utbyggingsområde er om det er fare for liv, helse og miljø å bygge akkurat der! Status pr 9. oktober for Nord- Gudbrandsdalen Regionen ligger i et område av fylket som er mest utsatt for geofarer. Det innebærer at utfordringer knyttet til klimaendringer og hvordan tilpasse seg til disse blir større enn ellers i Oppland. Rulleringen av den overordnede ROS - analysen er ikke tilfredsstillende for regionen som helhet. Eksisterende ROS - analyser er for gamle og må ved neste rullering spesielt behandle klimaendringene og dens konsekvenser for samfunnet. Dette gjelder også for de kommunene som har ROS - analyser fra 25. Når det gjelder BIS viser statusen at det også her formelt sett er for dårlig dokumentert i kommuneplanverket i regionen som helhet, på hvilken måte kommunene vil håndtere beredskapsmessige hensyn i samfunnsplanleggingen. Et gjennomgående trekk er at for de kommunene som har en uttalt og klar plan på BIS i samfunnsdelen og arealdelen, blir dette ikke fulgt opp godt nok på regulerings- og bebyggelsesplannivå. Dette skyldes mye at det er private tiltakshavere som fremmer reguleringsplaner og kontrollmekanismen i kommunene er ikke gode nok for å fange opp mangelfulle reguleringsplaner på samfunnssikkerhet og beredskap i plansammenheng (gjennomføring av ROS - analyser, rekkefølgebestemmelser etc). Det er annen side av denne statusen som må nevnes for å gjøre bildet litt mer nyansert. Fylkesmannen vet gjennom sine tilsyn innenfor samfunnssikkerhet og beredskap at alle kommunene i regionen har et bevisst forhold til samfunnssikkerhet og beredskap generelt, men det mangler for de aller fleste en systematikk og metodikk i arbeidet med plan og samfunnssikkerhet. 19

20 5 KOMMUNEN SOM TJENESTEYTER - grunnskole og barnehage Grunnskole Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv. Kvalitetsmål nr. 1 for grunnopplæringen, Stortingsmelding nr. 31 (28-9) Regjeringen har ambisiøse mål for grunnopplæringen og vil med Stortingsmelding nr. 31 (28-9) intensivere innsatsen for å bedre kvaliteten på viktige områder i grunnopplæringen. Konkrete mål for kvalitet, systematisk arbeid med grunnleggende ferdigheter i sentrale fag og vektlegging av elevenes læringsutbytte skal danne grunnlaget for kvalitetsutvikling i skolen framover. Meldingen varsler en klarere nasjonal styring med skolen og gir tydelige signaler om hvilke aspekter ved grunnopplæringen som bør prioriteres. Fokuset fra andre stortingsmeldinger om språkutvikling, tidlig innsats for livslang læring, styrket leseopplæring, sosial utjevning, inkludering og elevenes mestring er noen hovedgrep som skal videreføres og utvides. Hovedutfordringen er å heve det faglige nivået for alle elevgrupper. Mye er bra i norsk skole og regjeringen understreker at det er viktig å vite mer om hva som fremmer og hva som hemmer læring slik at god kunnskapsbasert praksis kan videreutvikles. Selv om tendensen til å ha en vente og se holdning i norsk skole er i ferd med å reduseres og innsatsen for å bedre læringsutbyttet har økt, viser det seg at kvaliteten på enkelte områder i opplæringen fortsatt ikke er god nok. Nasjonale og internasjonale undersøkelser viser en negativ utvikling i sentrale fag og svekking av grunnleggende ferdigheter de siste årene. Regjeringen er spesielt bekymret for denne utviklingen og presiserer at skolesektoren må jobbe målrettet og langsiktig for å rette dette opp. Det overordnede målet for det nasjonale systemet for kvalitetsvurdering er å bidra til kvalitetsutvikling på alle nivåer i grunnopplæringen. Det kan også sees på som et verktøy for styring av kvalitet. Skoleeierne har fortsatt stor lokal handlefrihet til å organisere undrevisningen og styre kvaliteten i denne. Det stiller imidlertid store krav til målrettet oppfølging av skolene. Bruk av systematisk dokumentasjon av elevenes læringsutbytte gir kommuner og skoler verdifull kunnskap om elevenes utfordringer, og skaper et grunnlag for å målrette opplæringen bedre. Regjeringen varsler en tettere oppfølging av kommunenes resultater og vil be om økt rapportering innen disse områdene. Nasjonalt tilsyn og våre regionale tilsyn her Oppland viser fortsatt store mangler ved skoleeiers system for kvalitetsvurdering. Barnehage Barnehagens innhold skal bygge på et helhetlig læringssyn, hvor omsorg, lek og læring er sentrale deler. I tillegg er sosial og språklig kompetanse samt sju fagområder viktige deler av barnehagens læringsmiljø. Fra innledningen til Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver Rammeplan for barnehagen (26) synliggjør at fokuset på læring og tidlig innsats er styrket i barnehagens samfunnsmandat. Planen gir klare føringer for barnehageeiers og personalets ansvar for å tilby barna et godt og språkstimulerende miljø, og gir personalet en forpliktende ramme for å ivareta dette. Stortingsmelding 23, språk bygger broer (27 28) viderefører dette og presiserer at tidlig og god språkstimulering er viktige redskaper for barnets utvikling. Overganger i opplæringsløpet viser seg å være kritiske faser. Språkmeldingen peker derfor på at det er viktig å være oppmerksom på sammenhengen mellom barnehage og skole, og sikre 2

KOMMUNEBILDE NORD- GUDBRANDSDALEN 2007

KOMMUNEBILDE NORD- GUDBRANDSDALEN 2007 KOMMUNEBILDE NORD- GUDBRANDSDALEN 27 Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 OVERORDNET... 4 Befolkningsdata... 4 Befolkningssammensetning... 4 Fødselsoverskudd... 4 Inn- og utflytting... 5 Pendling... 5 Befolkningsutvikling...

Detaljer

Nord-Gudbrandsdalen kommunebilde

Nord-Gudbrandsdalen kommunebilde Nord-Gudbrandsdalen kommunebilde www.fylkesmannen.no/oppland 2 1. Innledning 6 2. OVERORDNET 7 2.1 Befolkningsdata 7 2.1.1 Befolkningssammensetning 7 2.1.2. Fødselsoverskudd 7 2.1.3 Inn- og utflytting

Detaljer

Undervisningspersonell uten godkjent utdanning

Undervisningspersonell uten godkjent utdanning Undervisningspersonell uten godkjent utdanning Bakgrunn Tallene fra GSI bekymrer: Utdanningsorganisasjonene i Oppland GNIST-partnerskapet Utdanningsdirektøren/Fylkesmannen «Brekkstang» for profesjonsrettet

Detaljer

Kommunebilde Nord-Gudbrandsdalen 2010

Kommunebilde Nord-Gudbrandsdalen 2010 Kommunebilde NordGudbrandsdalen 2010 www.fylkesmannen.no/oppland 2 1. Innledning 5 2. OVERORDNET 6 2.1 Befolkningsdata 6 2.1.1 Befolkningssammensetning 6 2.1.2. Fødselsoverskudd 7 2.1.3 Inn og utflytting

Detaljer

Ansvarlige innkjøp i. Oppland. omdømmehensyn, miljø og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser

Ansvarlige innkjøp i. Oppland. omdømmehensyn, miljø og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser Ansvarlige innkjøp i Oppland omdømmehensyn, miljø og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser Knutepunkt Oppland er et prosjekt som er forankret i regjeringens handlingsplan for miljø- og samfunnsansvar

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som

Detaljer

Saksfremlegg. Hovedutvalg for Barn- og unge tar orienteringen til etteretning

Saksfremlegg. Hovedutvalg for Barn- og unge tar orienteringen til etteretning Saksfremlegg Saksnr.: Arkiv: Sakbeh.: Sakstittel: 09/324-1 B65 Ole Johansen ORIENTERING NASJONALE PRØVER 2008 Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Karakterstatistikk for grunnskolen 2013/14

Karakterstatistikk for grunnskolen 2013/14 Karakterstatistikk for grunnskolen 0/ Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for elevene som gikk ut av 0. trinn våren 0. Datagrunnlaget for analysene er det samme datagrunnlaget

Detaljer

Fysisk aktivitet og leksehjelp i skolen Andreas Gjone, rådgiver

Fysisk aktivitet og leksehjelp i skolen Andreas Gjone, rådgiver Bildebredden må være 23,4cm Fysisk aktivitet og leksehjelp i skolen Andreas Gjone, rådgiver www.fylkesmannen.no/oppland Bakgrunn Lovkrav Status i Oppland Organisering og innhold Fysisk aktivitet Bakgrunn

Detaljer

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 2009

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 2009 Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 29 Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for avgangskullet fra grunnskolen våren 29. Datagrunnlaget for analysene tilsvarer datagrunnlaget

Detaljer

Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret?

Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret? Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret? Planstrategiverksted, Lillehammer 25 januar Knut Vareide Folketall 190 000 1,0 Årlig vekst % Andel av Norge % 0,02 Endring andel % 185 000 0,8 4,9

Detaljer

Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1

Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1 Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1 Saksbehandler: Brit-Olli Nordtømme TILSTANDSRAPPORT SKOLE 2011 Vedlegg: Tilstandsrapport 2010 SAMMENDRAG: Det stilles sentrale krav om at det skal utarbeides

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr.398 Fauske nr.410 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klartdårligere enn disponibelinntekt skulle tilsi Kort om barometeret Et journalistisk bearbeidet produkt,

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31

Detaljer

Kommunereform Fagdirektør hos Fylkesmann i Oppland Eli Blakstad

Kommunereform Fagdirektør hos Fylkesmann i Oppland Eli Blakstad Kommunereform Fagdirektør hos Fylkesmann i Oppland Eli Blakstad Vedtak i Stortinget 18. juni 2014: Fleirtalet i komiteen, medlemmene frå Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre, viser

Detaljer

Karakterstatistikk for grunnskolen 2011-2012

Karakterstatistikk for grunnskolen 2011-2012 Karakterstatistikk for grunnskolen 0-0 Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for elevene som gikk ut av 0. trinn våren 0. Datagrunnlaget for analysene er det samme datagrunnlaget

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Torsdag 27. oktober, 2011 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2011. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

Kommunal medfinansiering. Betalingsgrunnlag per ansvarlig virksomh.

Kommunal medfinansiering. Betalingsgrunnlag per ansvarlig virksomh. Kommunal medfinansiering. Betalingsgrunnlag per ansvarlig virksomh. OPPLAND Januar - August 2012 Aar 2012 Fylke 05 Oppland KommuneStørrelseKategori (Alle) Kostnad Opphold Rel. kostnad Rel. opphold Kr/

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015 April, 2016 Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2014

KOSTRA NØKKELTALL 2014 KOSTRA NØKKELTALL 214 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 214 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 214 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 214. Tallene

Detaljer

Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014. Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet

Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014. Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014 Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet Mal for tilstandsrapport I 2009 ble 13-10 i Opplæringsloven endret slik at det

Detaljer

Attraktive regioner hva skaper attraktivitet? Øyer 6. februar 2014 Knut Vareide

Attraktive regioner hva skaper attraktivitet? Øyer 6. februar 2014 Knut Vareide Attraktive regioner hva skaper attraktivitet? Øyer 6. februar 2014 Knut Vareide Hva er det som styrer flyttestrømmene? Hvordan henger flytting og arbeidsplasser sammen? Hvorfor varierer næringsutviklingen?

Detaljer

Bibliotekstatistikken 2013

Bibliotekstatistikken 2013 folkebibliotekene i Oppland Innhold Innledning... 1 1. Bakgrunnsdata... 2 1.1 Befolkning... 2 1.2 Bibliotekavdelinger... 2 2. Brukes det mer eller mindre penger på bibliotek i 2013 enn i 1993?... 2 2.1

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen Karlsøy kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen Karlsøy kommune Torsdag 25. november, 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen Karlsøy kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2013

KOSTRA NØKKELTALL 2013 KOSTRA NØKKELTALL 2013 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2013 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 2013 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2013. Tallene

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2011-2012

Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2011-2012 Onsdag 12. september, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2011-2012 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget. Saksliste

Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget. Saksliste Trøgstad kommune Møtedato: 28.10.2014 Møtested: Møterom Havnås Møtetid: 14:00 Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget Forfall meldes til telefon 69681616. Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling.

Detaljer

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE TILSTANDSRAPPORTEN Ragnar Olsen Marnet 02.04. Innhold ANALYSE AV OPPFØLGING AV MARKAR SKOLE HØSTEN... 2 ELEVER OG UNDERVISNINGSPERSONALE.... 2 TRIVSEL MED LÆRERNE.... 3 MOBBING

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2014

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2014 Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 14 Sammendrag I 14 blir resultatene publisert på en ny skala der det nasjonale snittet er skalapoeng. Guttene presterer noe bedre

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2013 Foreløpige tall per 18. mars 2014 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport for kåfjordskolen. våren 2012

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport for kåfjordskolen. våren 2012 Tilstandsrapport for kåfjordskolen våren Innhold 1. Sammendrag...3 2. Hovedområder og indikatorer...4 2.1. Elever og undervisningspersonale...4 2.1.1. Lærertetthet...4 2.1.2. Antall elever og lærerårsverk...5

Detaljer

Bilde. Kommunebilde. Nord-Gudbrandsdal. www.fylkesmannen.no/oppland

Bilde. Kommunebilde. Nord-Gudbrandsdal. www.fylkesmannen.no/oppland Bilde Kommunebilde Nord-Gudbrandsdal 2012 www.fylkesmannen.no/oppland 1 Innledning... 5 2 Overordnet... 7 2.1 Befolkningsdata... 7 2.1.1 Befolkningssammensetning... 7 2.1.2 Fødselsoverskudd... 7 2.1.3

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang:

Detaljer

Kommunebilde 2011 Nord-Gudbrandsdal

Kommunebilde 2011 Nord-Gudbrandsdal Kommunebilde 2011 Nord-Gudbrandsdal www.fylkesmannen.no/oppland 2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning 5 2 Overordnet 6 2.1 Befolkningsdata 6 2.1.1 Befolkningssammensetning 6 2.1.2 Fødselsoverskudd 6 2.1.3

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 15/481 Tilstandsrapport 2014/2015 Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A20 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 29/15 Oppvekst og omsorgsutvalget 06.10.2015 PS 71/15

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Tirsdag 20. mars, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Mandag 10. desember, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Hovedutvalget for oppvekst og kultur Møtested: Herredshuset Møtedato: 13.11.2013 Tid: 12.00 Det innkalles med dette til møte i Hovedutvalget for oppvekst og kultur

Detaljer

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2010-2011

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2010-2011 Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 00-0 Sammendrag Eksamenskarakterene i praktisk og teoretisk matematikk på Vg på studieforberedende utdanningsprogrammer og i programfaget matematikk

Detaljer

Kommunebilde for kommunene i Nord- Gudbrandsdalen

Kommunebilde for kommunene i Nord- Gudbrandsdalen Kommunebilde for kommunene i Nord- Gudbrandsdalen 26 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 2 OVERORDNET... 3 Befolkningsdata... 3 Befolkningssammensetning... 3 Levekårsdata... 3 Bosettingsstruktur... 4 Økonomi

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene i opplæringsloven

Detaljer

Bilde. Kommunebilde. Gjøvikregionen. www.fylkesmannen.no/oppland

Bilde. Kommunebilde. Gjøvikregionen. www.fylkesmannen.no/oppland Bilde Kommunebilde Gjøvikregionen 2012 www.fylkesmannen.no/oppland Innholdsfortegnelse 1 Innledning 5 2 Overordnet 7 2.1 Befolkningsdata... 7 2.1.1 Befolkningssammensetning... 7 2.1.2 Fødselsoverskudd...

Detaljer

Saksfremlegg. 1. Sammenstilt ressursbruk personal ved Alta skoler Skolers driftsbudsjett - oversikt

Saksfremlegg. 1. Sammenstilt ressursbruk personal ved Alta skoler Skolers driftsbudsjett - oversikt Saksfremlegg Saksnr.: 8/1761-3 Arkiv: 41 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: RESSURSER SKOLER Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE RØR

Detaljer

Bamble. n r. 111 ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 162 uten justering for inntektsnivå

Bamble. n r. 111 ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 162 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON n r. 111 Bamble nr. 162 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klart bedre enn disponibel inntekt skulle tilsi Plasseringer Oppdater t til 20 15-bar ometer et (sammenliknbar

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Tirsdag 26. mars, 2013 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Læringsutbytte i grunnskolen Saksbehandler: E-post: Tlf.: Arvid Vada arvid.vada@verdal.kommune.no 74048290 Arkivref: 2007/9376 - / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009. Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009. Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009 Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010 1 Endring i opplæringslova aug 2009 - skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Nasjonale prøver et skoleeierperspektiv. Øystein Neegaard, 14.05.2012

Nasjonale prøver et skoleeierperspektiv. Øystein Neegaard, 14.05.2012 Nasjonale prøver et skoleeierperspektiv Øystein Neegaard, 14.05.2012 1 Hva er nasjonale prøver? Om nasjonale prøver på Udir Resultata skal brukast av skolar og skoleeigarar som grunnlag for ei kvalitetsutvikling

Detaljer

Bilde. Kommunebilde. Lillehammerregionen. www.fylkesmannen.no/oppland

Bilde. Kommunebilde. Lillehammerregionen. www.fylkesmannen.no/oppland Bilde Kommunebilde Lillehammerregionen 2012 www.fylkesmannen.no/oppland Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 5 2 Overordnet... 6 2.1 Befolkningsdata... 6 2.1.1 Befolkningssammensetning... 6 2.1.2 Fødselsoverskudd...

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Bilde. Kommunebilde. Valdresregionen. www.fylkesmannen.no/oppland

Bilde. Kommunebilde. Valdresregionen. www.fylkesmannen.no/oppland Bilde Kommunebilde Valdresregionen 2012 www.fylkesmannen.no/oppland Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 4 2 Overordnet... 5 2.1 Befolkningsdata... 5 2.1.1 Befolkningssammensetning... 5 2.1.2 Fødselsoverskudd...

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Onsdag 1. august, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Kan inneholde data under publiseringsgrense. Onsdag 10. oktober, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport

Detaljer

Levanger kommune rådmannen Oppvekst i Levanger kommune

Levanger kommune rådmannen Oppvekst i Levanger kommune Oppvekst i Levanger kommune Demografi 2009 Barn og unge 0 t.o.m.19 år :5094 Fødselstall 2009 : 209 B 0-17, ikke-vestlig bakgr. (08) : 160 Antall barn i barnehage (08) :1068 Antall elever i grunnskolen

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 1 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 Opplæringsloven: Skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. Tilstandsrapporten skal omhandle læringsresultater,

Detaljer

Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013

Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013 Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013 Innholdsfortegnelse: Om rapporten... 3 Sammendrag... 4 Hovedtall for barnevernet:... 5 Kommunene satser på barnevernet

Detaljer

Statsbudsjettkonferanse 9. oktober 2015

Statsbudsjettkonferanse 9. oktober 2015 Holmestrand kommune Service - Statsbudsjettkonferanse 9. oktober 2015 Ordfører Alf Johan Svele Holmestrand kommune Statsbudsjettet for 2016 Økning i frie inntekter på ca. 19,5 mill. kroner Av dette tar

Detaljer

Kommunalt plansystem. Nes kommune Akershus

Kommunalt plansystem. Nes kommune Akershus Kommunalt plansystem Nes kommune Akershus VEDATT I NES KOMMUNSTYRE 14.10. 2014 1 Innhold 1. Innledning... 3 2. Plansystemet... 3 2.1. Sammenhengen mellom planene... 3 2.2. Planlegging... 4 2.2.1 Planstrategien...

Detaljer

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014 Fylkesvise diagrammer fra nøkkeltallsrapport Pleie og omsorg Kommunene i Vestfold Pleie og omsorg Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 214

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/91-1. Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: RESULTATER NASJONALE PRØVER 2014

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/91-1. Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: RESULTATER NASJONALE PRØVER 2014 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/91-1 Arkiv: B65 Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: RESULTATER NASJONALE PRØVER 2014 Planlagt behandling: Hovedutvalg for oppvekst og kultur Administrasjonens

Detaljer

UTMARK - tidsskrift for utmarksforskning

UTMARK - tidsskrift for utmarksforskning 1 UTMARK - tidsskrift for utmarksforskning http://www.utmark.org 1/2007 Skriv ut html-fil / Print html-file Last ned pdf-fil / Download pdf-file Fritidsboliger og villreinens leveområde i Rondane Hans

Detaljer

FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.166. Luster. nr.48 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt

FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.166. Luster. nr.48 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON nr.166 Luster nr.48 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt Plasseringer O ppdatert til2015-barom eteret (sam m enliknbar

Detaljer

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18 Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side

Detaljer

HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø

HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø HØRINGSUTTALELSE FRA LIONS NORGE Innledning I forbindelse med opplæringsprogrammet MITT VALG (MV) er Lions Norge høringsinstans

Detaljer

Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner

Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall Næringsklima Demografi Ambisjoner Stortingets vedtatte mål for kommunereformen: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet

Detaljer

Bilde. Kommunebilde. Hadelandsregionen. www.fylkesmannen.no/oppland

Bilde. Kommunebilde. Hadelandsregionen. www.fylkesmannen.no/oppland Bilde Kommunebilde Hadelandsregionen 2012 www.fylkesmannen.no/oppland Innholdsfortegnelse 1 Innledning 6 2 Overordnet 7 2.1 Befolkningsdata... 7 2.1.1 Befolkningssammensetning... 7 2.1.2 Fødselsoverskudd...

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.68. Fusa. nr.95 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.68. Fusa. nr.95 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr.68 Fusa nr.95 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi Plasseringer O ppdatert til2015-barom eteret (sam m enliknbar

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

Samlet saksfremstilling Arkivsak 2527/15 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2014

Samlet saksfremstilling Arkivsak 2527/15 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2014 Samlet saksfremstilling Arkivsak 2527/15 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2014 Saksansvarlig Egil Johannes Hauge Utvalg Møtedato Politisk saksnummer Komite for liv og lære 27.05.2015 PS 24/15 Innstilling

Detaljer

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 KOSTRA 2011 ureviderte tall KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 Link til SSB Økonomi - finans Link til SSB Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Frie inntekter i kroner per innbygger,

Detaljer

LANGSIKTIG SATSING. - Satsingen varer fra 2013-2017 - Utvikle en 4-årig plan - Før- under- etter pulje

LANGSIKTIG SATSING. - Satsingen varer fra 2013-2017 - Utvikle en 4-årig plan - Før- under- etter pulje LANGSIKTIG SATSING - Satsingen varer fra 2013-2017 - Utvikle en 4-årig plan - Før- under- etter pulje RESSURSLÆRERE «Ressurslærerne skal støtte lærerne i arbeidet med klasseledelse, og i å gjøre opplæringen

Detaljer

Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50.

Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50. Møteinnkalling Utvalg: Oppvekst- og kulturutvalget Tidspunkt: 19.05.2015, kl 13:00 Sted: Næringsbygget, 3. etg., møterom Newtontoppen Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller

Detaljer

Mål. Nasjonale indikatorer

Mål. Nasjonale indikatorer Mål Hovedmålet med satsingen ungdomstrinn i utvikling er å gi elevene økt motivasjon og mestring for bedre læring gjennom mer praktisk, variert, relevant og utfordrende undervisning. For hver deltakergruppe

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 203 Vegårshei. nr. 187 uten justering for inntektsnivå

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 203 Vegårshei. nr. 187 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr. 203 Vegårshei nr. 187 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er omtrent som forventet ut fra disponibel inntekt Plasseringer O ppdatert til 2015-barom eteret (sam

Detaljer

Næringsanalyse for Oppland

Næringsanalyse for Oppland Næringsanalyse for Oppland Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE TF-notat nr.07/2009 TF-Notat Tittel: Næringsanalyse for Oppland TF-notat nr: 07-2009 Forfatter(e): Knut Vareide

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Saksfremlegg Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&&

Detaljer

KOSTRA data 2009. Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner

KOSTRA data 2009. Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner KOSTRA data kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner 100,0 BBehovsprofil Diagram C: Alderssammensetning 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 0,0 2007 2008 Namdalseid Inderøy Steinkjer Nord

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2013-2014

Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2013-2014 Torsdag 25. september, 2014 Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2013-2014 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Tilstandsrapport 2015 for WANG Toppidrett Tønsberg

Tilstandsrapport 2015 for WANG Toppidrett Tønsberg Tilstandsrapport 2015 for WANG Toppidrett Tønsberg En analyse av læringsresultater, læringsmiljø og gjennomføring Hendrik Knipmeijer og Trine Riis Groven, EY Innhold KAPPITEL 1. Bakgrunn og innledning,

Detaljer

Årsmelding for PPT NG 2013

Årsmelding for PPT NG 2013 Årsmelding for PPT NG 2013 Innhold: Innhold s 1 Innledning s 1 Aktiviteter og hendelser i 2013 s 1 Statistikk s 2 Oversikt antall saker pr kommune s 2 Henvisningsgrunn s 2 Henvisningsgrunn pr kommune s

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan Nikolaisen Arkiv: B10 Arkivsaksnr.: 12/2055

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan Nikolaisen Arkiv: B10 Arkivsaksnr.: 12/2055 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jan Nikolaisen Arkiv: B10 Arkivsaksnr.: 12/2055 VEDR. TILSTANDSRAPPORT - OPPVEKSTSEKTOREN. UTTALELSE FRA BARNE- OG UNGDOMSRÅDET Rådets uttalelse: Saksutredning:

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 08/1393-1 Arkiv: B65 Sakbeh.: Ole Johansen Sakstittel: ORIENTERING NASJONALE PRØVER

Saksfremlegg. Saksnr.: 08/1393-1 Arkiv: B65 Sakbeh.: Ole Johansen Sakstittel: ORIENTERING NASJONALE PRØVER Saksfremlegg Saksnr.: 08/1393-1 Arkiv: B65 Sakbeh.: Ole Johansen Sakstittel: ORIENTERING NASJONALE PRØVER Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under

Detaljer

EVALUERING AV DRAMMENSSKOLEN - NORGES BESTE SKOLE» & «DRAMMEN NORGES BESTE BARNEHAGE

EVALUERING AV DRAMMENSSKOLEN - NORGES BESTE SKOLE» & «DRAMMEN NORGES BESTE BARNEHAGE EVALUERING AV DRAMMENSSKOLEN - NORGES BESTE SKOLE» & «DRAMMEN NORGES BESTE BARNEHAGE EVALUERING AV 1. satsingenes effektivitet Effektiviteten omhandler i hvilken grad målene for intervensjonen har blitt

Detaljer

Notat om økonomiske konsekvenser av ulike alternativer ved kommunesammenslåing for Grimstad kommune 28.05.15

Notat om økonomiske konsekvenser av ulike alternativer ved kommunesammenslåing for Grimstad kommune 28.05.15 Notat om økonomiske konsekvenser av ulike alternativer ved kommunesammenslåing for Grimstad kommune 28.05.15 Bakgrunn Dette notatet tar for seg de mest sentrale økonomiske forhold som bør vurderes i forbindelse

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester Fyresdal Sektor for økonomi og fellestenester Vår ref: Sakshandsamar: Arkivkode: Dato: 2016/25-18 Grethe Lassemo, 35067109 200 22.03.2016 Kostra tal 2015 - vedlegg til årsmeldinga KOSTRA - KOmmune STat

Detaljer

«MIDTRE AGDER» TJENESTEKVALITET JFR KOMMUNEBAROMETERET

«MIDTRE AGDER» TJENESTEKVALITET JFR KOMMUNEBAROMETERET «MIDTRE AGDER» TJENESTEKVALITET JFR KOMMUNEBAROMETERET Kommunestrukturprosjektet «Midtre Agder» består av kommunene: Audnedal - INNHOLDSFORTEGNELSE Innhold Kommunebarometeret et verktøy i utredningsprosessen

Detaljer

Utvikling av et dialogbasert kvalitetssystem. Den gode skoleeier Lunner kommune 27.08.2015 1

Utvikling av et dialogbasert kvalitetssystem. Den gode skoleeier Lunner kommune 27.08.2015 1 Utvikling av et dialogbasert kvalitetssystem for skolen Den gode skoleeier Lunner kommune 27.08.2015 1 Oppl.l 13-10 system for vurdering og oppfølging av skolene system for vurdering av om krava i opplæringslova

Detaljer

Molde kommune Rådmannen

Molde kommune Rådmannen Molde kommune Rådmannen Arkiv: 140 Saksmappe: 2011/3012-0 Saksbehandler: Tore Witsø Dato: 27.05. 2013 Saksframlegg Kommunal planstrategi 2013-2016 Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 65/13 Plan- og utviklingsutvalget

Detaljer

Plassering i Kommunebarometeret år for år

Plassering i Kommunebarometeret år for år nr.166 Søndre Land Plassering i Kommunebarometeret år for år 2010 2011 2012 2013 2014 Totalt 293 299 371 355 166 I fylket 24 24 25 25 17 I kommunegruppa 30 25 30 26 15 Korrigert inntekt 95,4 95,4 95,2

Detaljer

Kommunebilde 2013 Hadeland

Kommunebilde 2013 Hadeland Kommunebilde 2013 Hadeland www.fylkesmannen.no/oppland Innholdsfortegnelse 1 Innledning 5 2 Overordnet 6 2.1 Befolkningsdata 6 2.1.1 Befolkningssammensetning 6 2.1.2 Fødselsoverskudd/ inn- og utflytting

Detaljer

Prognoser elevtallsutvikling

Prognoser elevtallsutvikling Vedlegg nr. 1 Prognoser elevtallsutvikling Antall barn i grunnskolealder fra 214 prognose SSB alt MMMM 8 7 6 5 4 3 2 1 213 214 215 216 217 218 219 22 221 222 223 224 225 226 227 228 229 23 231 232 233

Detaljer

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Kommunenes rammetilskudd

Detaljer

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1 Kommuneøkonomi Sentrale økonomiske begreper Styringsdokumentene hvordan henger disse sammen? Arbeidet med Økonomiplan og Budsjett 2012 Noen økonomiske størrelser 1 Drift eller investering?: Sentrale begreper

Detaljer