KOMMUNEBILDE FOR NORD GUDBRANDSDALEN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KOMMUNEBILDE FOR NORD GUDBRANDSDALEN"

Transkript

1 KOMMUNEBILDE FOR NORD GUDBRANDSDALEN 28

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING BEFOLKNINGSDATA Befolkningssammensetning Fødselsoverskudd Inn- og utflytting Pendling Befolkningsutvikling Befolkningsdata oppsummert ØKONOMI Driftsinntekter Prioritering Enhetskostnader Netto driftsresultat Investeringer, gjeld og reserver Økonomisk status SAMFUNNSSIKKERHET OG PLAN Arealplanstatus Samfunnssikkerhet og beredskap KOMMUNEN SOM TJENESTEYTER - grunnskole og barnehage Læringsutbytte Grunnskolepoeng Nasjonale prøver for femte og åttende trinn Lesing Regning Læringsmiljø Tidlig innsats Bruk av kartleggingsverktøy i barnehager og overgangsrutiner mellom barnehage og skole Spesialundervisning i grunnskolen Spesialpedagogisk hjelp i førskolealder Minoritetsspråklige barn i barnehage Drop-out i videregående skole Ressurser til barn i kommunale barnehager og elever i grunnskoler System for å vurdere KOMMUNEN SOM TJENESTEYTER Kommunehelsetjenester Omsorgsplan Kompetanseløftet KOMMUNEN SOM SAMFUNNSAKTØR - Miljø

3 7.1 Kartlegging av biologisk mangfold Arealbruk Forurensning Vannkvalitet Viltforvaltning Jakt og fiske KOMMUNEN SOM SAMFUNNSAKTØR- Landbruk Jordvern Utviklingstrekk i jordbruket Investeringer i tradisjonelt landbruk og tilleggsnæringer Bruk av landbrukets økonomiske virkemidler Ressurser i landbruksforvaltingen RESULTAT FRA FYLKESMANNENS TILSYN OG KLAGEBEHANDLING Tilsyn Tilsyn med sosial- og helsetjenester og barneverntjenester Tilsyn etter forurensningsloven og produktkontrolloven Tilsyn etter opplæringsloven og barnehageloven Klagesaker på områdene sosialtjenesteloven og plan- og bygningsloven

4 1 INNLEDNING For fjerde året på rad er det utarbeidet Kommunebilder i Oppland. Som før er de presentert regionvis, det er laget ett dokument per region. Bakgrunnen for at Fylkesmannen i Oppland har prioritert å legge ressurser i å utarbeide kommunebilder, er todelt. For det første ønsker Fylkesmannen å bidra til kunnskap om situasjon og utviklingstendenser på viktige tjenesteområder i kommunene. En sammenligning av egen kommune opp mot andre kommuner øker muligheten for innsikt i utvikling av egen driftsorganisasjon. En annen viktig begrunnelse for å utvikle analyser av regioner/kommuner i eget fylke er knyttet til Fylkesmannens oppgaver innen tilsyn, kontroll, rådgivning og veiledning. For å løse oppgavene best mulig forutsettes det at Fylkesmannes ansatte har oversikt over den helhetlige situasjonen i den enkelte kommune. Dette betyr at både arbeidet med kommunebildene, og resultatet av dem er viktige redskaper når Fylkesmannen skal løse oppgaver gitt av nasjonale myndigheter. Kommunebildene er bygd opp av en overordnet del (befolkningsdata, økonomi og samfunnssikkerhet/plan), deretter en del som tar for seg noen sentrale tjenesteområder, og til slutt en del som tar for seg kommunenes rolle som samfunnsaktør innenfor miljø og landbruk. Datagrunnlaget for kommunebildene er basert på ferskest mulige data. Dette innebærer at en vesentlig del av grunnlagsmaterialet er fra 27. En viktig kilde til utarbeidelsen av bildene er KOSTRA, men også andre data kilder er benyttet. 4

5 2 BEFOLKNINGSDATA 2.1 Befolkningssammensetning De fleste kommunene i Oppland har en relativt stor andel eldre og relativt få unge. Dette preger også Nord-Gudbrandsdal hvor alle kommunene har flere i aldersgruppen fra 67 år og over enn landssnittet og færre -15 åringer enn landssnittet. Av kommunene i regionen har Lesja størst andel unge, mens Lom og Lesja har færrest i den eldste aldersgruppa. Dovre skiller seg ut på motsatt side med færrest unge og flest eldre andel -15 år andel 67+ Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Oppland Landet Diagram: Andel befolkning inntil 15 år og andel befolkning 67 år og eldre pr (kilde: krd.dep.no) 2.2 Fødselsoverskudd KOSTRA-dataene viser at alle kommunene har lavere andel fødte pr. 1 innbyggere enn landssnittet. Når det gjelder andel døde pr. 1 innbyggere, hadde alle kommunene høyere andel enn landssnittet i 27. Høyest andel i 27 hadde Vågå. Alle kommunene i regionen hadde fødselsunderskudd i 27. Vågå var også den av kommunene som hadde størst fødselsunderskudd. Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Oppland Landet Levendefødte pr. 8,3 9,2 9,9 5,8 9,4 9,7 9,5 12,3 1 innb. Døde pr. 1 11,2 9,7 14,6 11,6 15,9 11,8 11,1 8,9 innb. Fødselsoverskudd -2,9 -,5-4,7-5,8-6,5-2,1-1,6 3,4 pr. 1 innb. Tabell: Fødselsoverskudd pr. 1 innbyggere i 27 (kilde: ssb.no/kostra) 5

6 2.3 Inn- og utflytting Befolkningsdata viser at Dovre, Lom og Sel hadde innflyttingsunderskudd i 27, mens de tre øvrige kommunene hadde innflyttingsoverskudd. Tallene viser at Lesja relativt sett hadde størst innflytting dette året mens Lom hadde minst innflytting. Tilsvarende hadde Dovre mest utflytting mens Skjåk hadde minst utflytting. Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Oppland Landet Innflytting pr. 1 3,6 34,1 28,7 22,9 33,9 26,8 49,3 57,5 innb. Utflytting pr. 1 4,7 25, ,1 29,3 4,3 44,4 49,1 innb. Innflyttingsoverskudd -1,1 8,7 4,7-6,2 4,6-13,5 4,9 8,4 pr. 1 innb. Tabell: Innflyttingsoverskudd pr. 1 innbyggere i 27 (kilde: ssb.no/kostra) 2.4 Pendling Tall fra KOSTRA-databasen viser at en relativt liten andel av befolkningen i regionen pendler ut av bostedskommunen for å komme seg på arbeid. Aller lavest andel pendlere i 27 er det i Sel mens Vågå hadde høyest andel pendlere. Til sammenligning var gjennomsnittet i Oppland i 27 29,5 %, mens gjennomsnittet for landet som helhet var 28,7 %. Andel av befolkninge n 2-66 år som pendler ut av bostedskommunen Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel ,8 24,1 24,3 25, 19, 19,9 23,9 24,6 27,5 25,6 2,1 19, Tabell: Andel av befolkningen som pendler ut av bostedskommunen (kilde: ssb.no/kostra) 6

7 2.5 Befolkningsutvikling Tabellen nedenfor viser at alle kommunene i regionen har nedgang i folketallet dersom man ser på perioden fra til Størst prosentvis nedgang i denne perioden har Dovre og Skjåk. Dersom man ser på perioden fra til viser tabellen at Lesja har en økning i folketallet, mens folketallet i de øvrige kommunene går ned. Tabellene ovenfor viser ellers at Lesja hadde et relativt betydelig innflyttingsoverskudd i 27, og det ser ut til at dette er hovedårsaken til den positive befolkningsutviklingen i kommunen i denne perioden. kommune folketall folketall folketall folketall endr. i % endr. i % folketall folketall Dovre , ,2 Lesja ,2 3 1,4 Skjåk ,3-14 -,6 Lom ,5-3 -1,2 Vågå , , Sel , ,3 Nord , ,8 Gudbrand sdal Oppland ,3 736,4 Landet , ,9 Tabell: Befolkningsendring i Nord-Gudbrandsdal i perioden (kilde: ssb.no) 2.6 Befolkningsdata oppsummert Dataene viser at Dovre skiller seg ut når det gjelder befolkningssammensetning ved at kommunen har mange eldre og få unge. Dataene viser ellers at Vågå har størst fødselsunderskudd av kommunene i regionen i 27, mens Lesja har minst fødselsunderskudd. Lesja skiller seg også ut ved å ha det største innflyttingsoverskuddet, mens Sel har den mest negative flyttebalansen dette året. Alle kommunene i regionen har nedgang i folketallet dersom man ser perioden under ett, mens Lesja skiller seg ut med en økning i folketallet i perioden fra til Tall for 27 viser at hovedårsaken til veksten i folketallet i Lesja trolig er innflyttingsoverskudd. 7

8 3 ØKONOMI 3.1 Driftsinntekter I mai hvert år publiserer Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) data for korrigerte frie inntekter for foregående år for samtlige kommuner. Denne inntektsposten er satt sammen av skatt på formue og inntekt, statlig rammetilskudd, eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter. Summen av disse inntektspostene blir så korrigert for variasjoner i utgiftsbehov. Dataene blir presentert som prosent av landsgjennomsnittet. I 27 utgjorde de inntektspostene som omhandles her 68 % (69,3 % i 26) av kommunenes totale driftsinntekter. Data for 27 for korrigerte frie inntekter viser at Skjåk og Lesja har inntekter noe over landsgjennomsnittet. Av de andre kommunene i regionen har Dovre, Lom og Vågå inntekter noe under landssnittet, mens Sel har et nivå på inntektene som ligger vesentlig lavere enn landssnittet. Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Oppland Landet Tabell: Korrigerte frie inntekter i % av landsgjennomsnittet (kilde: St.prp. nr ) 3.2 Prioritering Dersom man ser nærmere på hvordan kommunene prioriterer bruken av sine frie inntekter, så viser dataene at alle de seks kommunene prioriterer skole høyere enn landssnittet. Motsatsen er barnevern der alle kommunene disponerer mindre ressurser enn landssnittet. Av kommunene i regionen skiller Lesja seg ut ved at kommunen har en høy prioritering (og et høyt utgiftsnivå) innenfor skole og pleie og omsorg. Dovre har høyeste netto driftsutgifter pr. innbygger i målgruppa innenfor sosialtjeneste, barnevern og kommunehelse, mens Skjåk ligger høyest innenfor barnehage. 8

9 Prioritering Netto driftsutgifter i 27 i kr.: pr. innb. 1-5 år barnehager til grunnskole pr. innb år pr. innb. kommunehelsetj. pleie og omsorg pr. innb. 8 år og over til sosialtjenesten pr. innb år pr. innb. -17 år barnevern pr. innb. administrasjon Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Oppland Landet Tabell: Disponering av frie inntekter i kroner pr. innb. i målgruppa (prioritering) i 27 (kilde: ssb.no/kostra) Kommunenes rapporterte utgifter til administrasjon varierer som det fremgår ovenfor en del. Det er imidlertid å forvente at mindre kommuner bruker mer ressurser pr. innbygger enn større kommuner da man uavhengig av kommunestørrelse vil måtte ivareta visse administrative oppgaver som ikke er direkte relatert til antall innbyggere. I kommunenes inntektssystem er det også tatt hensyn til dette ved at alle kommunene uavhengig av kommunestørrelse får et basistilskudd. 3.3 Enhetskostnader Nøkkeltallene nedenfor viser driftsutgiftene innenfor tjenesteområder pr. bruker av tjenesten. Dataene omfatter den delen av tjenesteproduksjonen som skjer i kommunens egen regi. Driftsutgiftene er korrigert for dobbeltføringer som skyldes viderefordeling av utgifter/ internkjøp mv. Dataene viser at Skjåk har høyest enhetskostnader i regionen innenfor barnehage og institusjonstjeneste. Lesja har de høyeste kostnadene pr. bruker innenfor skole og sosialtjeneste, mens Dovre ligger høyest innenfor kommunehelse. Når det gjelder barnevern har Sel de høyeste enhetskostnadene. 9

10 Enhetskostnader Brutto driftsutgifter i 27 i kr.: pr. barn i kommunale barnehager til grunnskole pr. elev pr. innb. kommunehelsetj. institusjon pr. kommunal plass til sosialtjenesten pr. sosialhjelpsmottaker til barneverntjenesten (f244) pr. barn med undersøkelse Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Oppland Landet eller tiltak Tabell: Driftsutgifter innenfor tjenesteområder pr. bruker av tjenesten (enhetskostnader) i 27 (kilde: ssb.no/kostra) 3.4 Netto driftsresultat Ingen av kommunene i regionen har ved utgangen av 27 akkumulerte regnskapsmessige underskudd. Dette innebærer at ingen av disse kommunene i 28 har udekte merutgifter fra tidligere år som det er krav om at de regnskapsmessig må dekke inn. Netto driftsresultat er bunnlinja i driftsregnskapet slik den er definert i kommunale regnskapsbestemmelser. Dette er resultatet etter at alle inntekter og utgifter som er knyttet til årets drift er regnskapsført. 1

11 Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Oppland Landet netto dr.res. 25 netto dr.res. 26 netto dr.res. 27 Diagram: Netto driftsresultat i 25, 26 og 27 i % av sum driftsinntekter (kilde: kommunenes årsregnskap for 25, 26 og 27 og ssb.no/kostra) Det er ikke mulig å si noe entydig om hvor høyt netto driftsresultat bør være i en kommune. Det faglige rådene ligger i intervallet 3-5 % av sum driftsinntekter som et minimum i gjennomsnitt over noen år. Kommunene i regionen utenom Vågå oppnådde alle en betydelig styrking av netto driftsresultat fra 25 til 26. I 27 er resultatet klart svekket igjen i fem av de seks kommunene. Bare Lesja har oppnådd en forbedring av driftsresultatet dette året. Tre av kommunene, Lesja, Skjåk og Lom, har en størrelse på driftsresultatet som utgjør over 3 % i 27, mens de tre øvrige kommunene hadde svake resultater dette året. Som et gjennomsnitt for de tre åra har Dovre, Vågå og Sel en størrelse på netto driftsresultat som ligger i nærheten av 3 % av sum driftsinntekter, mens de tre øvrige kommunene har gjennomsnittlige driftsresultat som ligger over 5 % av sum driftsinntekter. 3.5 Investeringer, gjeld og reserver Lom, Vågå, Sel og Lesja hadde et samlet investeringsnivå som lå over Opplandssnittet disse tre åra, mens Dovre og Skjåk hadde et investeringsnivå i denne perioden som lå godt under gjennomsnittet for fylket. Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Oppland Landet u/ Oslo 25 2,9 11, 1,9 21,3 17,2 17,1 1,8 11,8 26 7,5 1,5 13,4 2,1 24,6 25,1 11,1 11, ,4 15,8 11,1 13,5 19,2 16,3 11,1 Tabell: Brutto investeringsutgifter i % av sum driftsinntekter (kilde: kommunenes årsregnskap for 25, 26 og 27 og ssb.no/kostra) 11

12 Skjåk har et høyt nivå på den bokførte lånegjelda, men det høye nivået henger sammen med transaksjoner relatert til Skjåk Energi. Regnskapstallene for 27 viser ellers at Lom har et nivå på lånegjelda godt over landssnittet, mens de øvrige kommunene har lavere lånegjeld målt i % av sum driftsinntekter. Lesja har klarte lavest lånegjeld av kommunene i regionen. Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Oppland Landet u/ Oslo Tabell: Lånegjeld i % av sum driftsinntekter (kilde: kommunenes årsregnskap for 25, 26 og 27 og ssb.no/kostra) For å håndtere svingninger og svikt i inntektene og uforutsette utgifter er kommunene tjent med å ha et brukbart nivå på fritt disponible reserver (disposisjonsfond). I tabellen nedenfor fremgår nivået på disposisjonsfond ved utgangen av 25, 26 og 27. Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Oppland Landet u/ Oslo , 3,1 14, 7,6 2,7 1,6 5,4 4, ,3 6,8 15,9 5,7 3, 2,5 6,3 5, ,5 9, 19,5 1,3 5,1 4,4 7,6 Tabell: Disposisjonsfond i % av sum driftsinntekter (kilde: kommunenes årsregnskap for 25, 26 og 27 og ssb.no/kostra) Skjåk har et relativt høyt nivå på sine frie reserver, Dovre og Lesja og Lom har et moderat nivå på reservene, mens Vågå og Sel har relativt lite frie reserver. Det er imidlertid positivt at alle kommunene i regionen har økt sin beholdning av reserver i Økonomisk status Dovre hadde en relativt svak finansiell stilling ved utgangen av 27. Dette underbygges av et svakt netto driftsresultat. Ved siste årsskiftet hadde kommunen et brukbart nivå på reservene og en moderat lånegjeld. Lesja har en relativt sterk finansiell stilling vurdert ut fra regnskapstallene for 27. Dette vises i form av et høyt nivå på netto driftsresultat. Det bidrar også positivt at nivået på disposisjonsfond er brukbart ved utgangen av 27, og den langsiktige handlefriheten styrkes ved at lånegjelda er relativt lav. Basert på regnskapstallene for 27 har Skjåk en relativt sterk finansiell stilling. Kommunens handlefrihet målt som netto driftsresultat i % av sum driftsinntekter er brukbar. Det bidrar ellers positivt til handlefriheten at kommunens frie reserver er på et relativt høyt nivå. Lom har en brukbar finansiell stilling vurdert ut fra regnskapet for 27. Dette underbygges av et brukbart nivå på netto driftsresultat. Kommunen har også et brukbart nivå på frie reserver. Størrelsen på lånegjelda er relativt høy og bidrar til å redusere den langsiktige handlefriheten. 12

13 Basert på data fra regnskapet for 27 har Vågå en relativt svak finansiell stilling. Dette vises i form av et noe svakt nivå på netto driftsresultat. Kommunen har også relativt lite midler på frie fond, og for å få en tilfredsstillende langsiktig handlefrihet bør det prioriteres å sette av midler til frie fond. Nivået på kommunenes lånegjeld er relativt høy, og bidrar til å binde opp den langsiktige handlefriheten. Sel har en relativt svak finansiell stilling vurdert ut fra regnskapstallene for 26. Dette underbygges av et noe lavt nivå på netto driftsresultat. Kommunen har også relativt lite frie reserver, og for å få en tilfredsstillende langsiktig handlefrihet bør det prioriteres å sette av midler til frie fond. Størrelsen på kommunens lånegjeld er moderat. 13

14 4 SAMFUNNSSIKKERHET OG PLAN 4.1 Arealplanstatus Generelt for Oppland Sterk økning i planaktiviteten i fylket de siste årene. Antall kommune- og kommunedelplaner på høring økte med bortimot 8 prosent fra 23 til 25, og fortsatt høy aktivitet i 26 og 27. Det samme gjelder økning i antall reguleringsplaner og bebyggelsesplaner Det har også vært en økning i antall dispensasjonssaker og antall klagesaker etter Plan- og bygningsloven. Tabell: Antall arealplaner, dispensasjons- og klagesaker til høring/behandling hos FMOP Kommune(del)planer Regulerings- /bebyggelsesplaner Dispensasjonssaker (komm.plan reg.plan) Klagesaker (klage disp. + klage reg.plan) Det er store forskjeller mellom kommunene hvorvidt de har oppdaterte kommuneplaner. Plan- og bygningsloven forutsetter at kommuneplanen skal vurderes i løpet av hver valgperiode for å se om det er behov for endringer. 18 av Opplandskommunene har revidert kommuneplanens arealdel etter 2, og enkelte andre er i gang med revisjon. Men fortsatt er det flere kommuner der kommuneplanens arealdel ikke er revidert på mange år. Enkelte kommuner har valgt å utarbeide nye kommunedelplaner for de delene av kommunen hvor det er utbyggingsbehov, framfor å oppdatere arealdelen. Det er positivt at kommunedelplaner utarbeides og oppdateres, men disse kan ikke fullt ut erstatte kommuneplanens arealdel som overordna styringsverktøy for hele kommunen. 14

15 Arealplanstatus 15

16 Det har vært en ganske høy fokus på overordna planlegging i regionen de siste årene, enten ved revidering av arealdelen eller gjennom utarbeiding av kommunedelplaner. Fire av kommunene i Nord-Gudbrandsdal; Skjåk, Dovre, Lom og Vågå har revidert kommuneplanens arealdel etter år 2. Lesja og Sel mangler oppdatert arealplan for hele kommunen, men har valgt å utarbeide kommunedelplaner for de delene av kommunen der det er størst behov. Jevnlig oppdatering av kommuneplanens arealdel er grunnleggende for en helhetlig arealforvaltning. Plan- og bygningsloven forutsetter at kommunestyret tar opp kommuneplanen til vurdering minst en gang i løpet av hver valgperiode. På dette punktet er det fortsatt et forbedringspotensial for kommunene i Nord-Gudbrandsdalen. Størst konflikt i plansammenheng er knyttet til hyttebygging og næringsaktivitet nær villreinens leveområde. Det har ellers vært en del problematikk angående grusuttak både i vann og på land. I regionen er det viktig å følge opp nasjonalt verdifulle kulturlandskapsområder gjennom plan- og dispensasjonsbehandling. Fylkesmannen oppfordrer kommunene til å sette større fokus på planreserve, allerede regulerte hyttetomter, boligtomter og næringsområder. I flere kommuner er det tilgjengelig regulerte areal som ikke er tatt i bruk. Kommunene bør fokusere på å utnytte allerede regulerte areal bedre, før det åpnes for regulering i nye områder. Regulerings- og bebyggelsesplaner Planaktivitetene har vært høyest i Lesja og Sel siste året, mens Vågå, Dovre og Skjåk utmerker seg med få planer på høring. Hyppigste plantema er hyttebygging. Det har også vært en del fokus på stedsutvikling. (NB! Samme plan kan være registrert til behandling hos FMOP flere ganger, pga flere offentlige høringer) Antall reguleringsplaner til høring hos FMOP fra Nord-Gudbrandsdal: Dovre Lesja Lom Skjåk Sel Vågå Dispensasjonssaker De to siste årene har antall saker vært høyest fra Vågå og Sel (nedgang siste år), mens dispensasjonsaktiviteten er relativt lav i de øvrige kommunene. Utbygging skal som hovedregel gjennomføres i tråd med vedtatte planer, og ikke som dispensasjon i enkeltsaker. For å unngå en uheldig bit-for-bit-utbygging, anbefales det at kommunene har oppdaterte overordna planer, og styrer utbygging gjennom bestemmelser og klare retningslinjer for dispensasjon. 16

17 Antall disp.saker (disp. komm.plan og reg.plan) til høring hos FMOP fra Nord-Gudbrandsdalen: Dovre Lesja Lom Skjåk Sel Vågå Ved behandling av dispensasjonssaker skal fylkeskommunen og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, gis anledning til å uttale seg til søknaden før dispensasjon gis. Kommunen har ansvaret for å påse at slik høring finner sted. Det må gis en rimelig uttalefrist, ikke kortere enn tre uker. Det hender dessverre at kommuner innvilger dispensasjoner uten at saken har vært på slik høring. Vedtak i saken kan da bli erklært ugyldig. Enkelte saksbehandlere i kommunene sender også saker på høring før det er gjort en administrativ vurdering av hvorvidt det foreligger særlig grunn for å innvilge dispensasjon. I slike tilfeller vil saken bli sendt i retur til kommunen. Fylkesmannen minner om nettstedet og oppfordrer til at kommunene bruker dette aktivt. Her finnes blant annet en grundig gjennomgang av saksgangen ved dispensasjonssaker, og en oversikt over hvilke saker som skal sendes på høring til hvem. Klagesaker Antall klagesaker ligger generelt på et lavt nivå i regionen. I løpet av 27 er det behandlet totalt 11 klagesaker, hvorav 6 gjelder reguleringsplaner og 5 dispensasjonssaker. Antall klagesaker til behandling hos FMOP fra Nord-Gudbrandsdal: Dovre Lesja Lom Skjåk Sel Vågå Ny plan- og bygningslov Plandelen i ny Plan- og bygningslov ble vedtatt i juni 28. Den nye loven skal settes i verk fra 1. juli 29. Loven er endret på følgende områder: Sikring av strandsonen og innskrenking av dispensasjonsretten Klima - åpner for å kunne ivareta flere miljøhensyn gjennom planene Transport - åpner for å fastsette bestemmelser som begrenser parkeringstilbudet i sentrumsområder og andre områder med god kollektivdekning Sikrer miljø- og friluftsområder for framtiden - åpner for at Miljøverndepartementet kan bestemme at arealbruken for et område ikke skal endres for en lengre periode, inntil 1 år 17

18 Tilgjengelighet for alle - krav til universell utforming i plan- og byggesak Loven skal bli mer demokratisk og lettere å bruke - kommunene blir pålagt å ha et planregister Planer skal ikke være mer omfattende enn nødvendig - en kommunal planstrategi skal avklare de viktigste planoppgavene i kommunestyreperioden Kommunen kan kreve felles regulering for flere eiendommer der dette er nødvendig for å sikre gode helhetsløsninger - bedre kopling mellom byggesak og detaljregulering Regionale planer kan gjøres juridisk bindende Høsten 28 vil Miljøverndepartementet legge opp til å orientere kommuner og fylker om innholdet i den nye loven gjennom fylkesvise og nasjonale konferanser. Våren 29 vil det bli gjennomført et bredt anlagt opplæringsprogram" basert på nytt veiledningsmateriale som skal utarbeides i høst. Informasjon om det nærmere opplegget for et slikt program vil komme senere. 4.2 Samfunnssikkerhet og beredskap STATUS pr Skjåk 1998 Overordnet ROS-analyse Beredskapsmessige hensyn i samfunnsplanleggingen - BIS Samfunnsdelen Arealdelen Lom 1998 Vågå 1998 Lesja 25 Dovre 25 Sel generasjon Revidert Ingen formell dokumentasjon av BIS Delvis ivaretatt Godt ivaretatt Figuren ovenfor viser to forhold. Det ene er overordnet ROS-analyse som omhandler aktuelle uønskede hendelser som kommunen selv har definert (eks ras, flom, radon, farlig godsulykke, eksplosjon/større brann etc.). Overordnet ROS-analyse benyttes som grunnlag i både krisehåndtering og i kommuneplansammenheng. De fleste kommuner har forpliktet seg (vedtak i kommunestyret) til å revidere sin overordnede ROS-analyse hvert 4. år. Samtlige kommuner i Oppland har utarbeidet en 1. generasjons ROS-analyse. Men kun enkelte har revidert sin overordnede ROS-analyse. Lov om kommunal beredskapsplikt som nå foreligger 18

19 som forslag og sannsynligvis vedtas i 29 vil stille krav om bl.a oppdaterte ROS-analyser. Utfordringen framover for kommunene blir å ta tilstrekkelig hensyn til klimaendringene i ROS-analysen. Det andre forholdet viser kommunens synliggjøring/dokumentasjon eller mangel på sådan av beredskapsmessige hensyn (BIS) i kommuneplanverket (kommuneplanens samfunnsdel og arealdel). I samfunnsdelen ber vi kommunen om å beskrive visjon og mål med samfunnssikkerhet og beredskap i plansammenheng. FM har ikke innsigelsesmulighet i samfunnsdelen i en kommuneplan når det gjelder samfunnssikkerhet og beredskap, men kun ifm arealdisponering (area-, regulerings- og bebyggelsesplaner). I ny plandel i Pbl som er godkjent og iverksettes fra 29 plikter kommunen å gjennomføre risiko- og sårbarhetsanalyser ifm all planlegging. Klimaendringene vil utgjøre en sentral del av en kommunes vurdering av risiko og sårbarhet i forhold til nye utbyggingsområder, men også i forhold til eksisterende bebyggelse. Det er verdt å merke seg at begrepet klimaendringer ikke er synonymt med bare en ekstremværsituasjon, men omfatter endringer over tid med høyere gjennomsnittstemperatur, mer regn, mer tørke, mer vind etc som får store konsekvenser for bl.a. kommunikasjon og infrastruktur eks mer erosjon/ras mot jernbane, vei, broer, kraftforsyning, tele/data etc. Vannforsyningssvikt grunnet klimaendringer med forurensninger i drikkevannet grunnet flomvann, overflatevann, kloakkledning som ødelegges etc er for mange kommuner i Oppland en reell utfordring. Det som er viktig å fram er kvaliteten og nytteeffekten av det faglige innholdet i både overordnet ROS - analyse og i kommuneplanens beskrivelse av beredskapsmessige hensyn i samfunnsplanleggingen (samfunnsdelen og arealdelen) slik at det blir et reelt verktøy som kan anvendes til daglig av arealplanleggere i et forebyggende perspektiv. Et av de første spørsmålene som bør stilles ifm planlegging av et utbyggingsområde er om det er fare for liv, helse og miljø å bygge akkurat der! Status pr 9. oktober for Nord- Gudbrandsdalen Regionen ligger i et område av fylket som er mest utsatt for geofarer. Det innebærer at utfordringer knyttet til klimaendringer og hvordan tilpasse seg til disse blir større enn ellers i Oppland. Rulleringen av den overordnede ROS - analysen er ikke tilfredsstillende for regionen som helhet. Eksisterende ROS - analyser er for gamle og må ved neste rullering spesielt behandle klimaendringene og dens konsekvenser for samfunnet. Dette gjelder også for de kommunene som har ROS - analyser fra 25. Når det gjelder BIS viser statusen at det også her formelt sett er for dårlig dokumentert i kommuneplanverket i regionen som helhet, på hvilken måte kommunene vil håndtere beredskapsmessige hensyn i samfunnsplanleggingen. Et gjennomgående trekk er at for de kommunene som har en uttalt og klar plan på BIS i samfunnsdelen og arealdelen, blir dette ikke fulgt opp godt nok på regulerings- og bebyggelsesplannivå. Dette skyldes mye at det er private tiltakshavere som fremmer reguleringsplaner og kontrollmekanismen i kommunene er ikke gode nok for å fange opp mangelfulle reguleringsplaner på samfunnssikkerhet og beredskap i plansammenheng (gjennomføring av ROS - analyser, rekkefølgebestemmelser etc). Det er annen side av denne statusen som må nevnes for å gjøre bildet litt mer nyansert. Fylkesmannen vet gjennom sine tilsyn innenfor samfunnssikkerhet og beredskap at alle kommunene i regionen har et bevisst forhold til samfunnssikkerhet og beredskap generelt, men det mangler for de aller fleste en systematikk og metodikk i arbeidet med plan og samfunnssikkerhet. 19

20 5 KOMMUNEN SOM TJENESTEYTER - grunnskole og barnehage Grunnskole Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv. Kvalitetsmål nr. 1 for grunnopplæringen, Stortingsmelding nr. 31 (28-9) Regjeringen har ambisiøse mål for grunnopplæringen og vil med Stortingsmelding nr. 31 (28-9) intensivere innsatsen for å bedre kvaliteten på viktige områder i grunnopplæringen. Konkrete mål for kvalitet, systematisk arbeid med grunnleggende ferdigheter i sentrale fag og vektlegging av elevenes læringsutbytte skal danne grunnlaget for kvalitetsutvikling i skolen framover. Meldingen varsler en klarere nasjonal styring med skolen og gir tydelige signaler om hvilke aspekter ved grunnopplæringen som bør prioriteres. Fokuset fra andre stortingsmeldinger om språkutvikling, tidlig innsats for livslang læring, styrket leseopplæring, sosial utjevning, inkludering og elevenes mestring er noen hovedgrep som skal videreføres og utvides. Hovedutfordringen er å heve det faglige nivået for alle elevgrupper. Mye er bra i norsk skole og regjeringen understreker at det er viktig å vite mer om hva som fremmer og hva som hemmer læring slik at god kunnskapsbasert praksis kan videreutvikles. Selv om tendensen til å ha en vente og se holdning i norsk skole er i ferd med å reduseres og innsatsen for å bedre læringsutbyttet har økt, viser det seg at kvaliteten på enkelte områder i opplæringen fortsatt ikke er god nok. Nasjonale og internasjonale undersøkelser viser en negativ utvikling i sentrale fag og svekking av grunnleggende ferdigheter de siste årene. Regjeringen er spesielt bekymret for denne utviklingen og presiserer at skolesektoren må jobbe målrettet og langsiktig for å rette dette opp. Det overordnede målet for det nasjonale systemet for kvalitetsvurdering er å bidra til kvalitetsutvikling på alle nivåer i grunnopplæringen. Det kan også sees på som et verktøy for styring av kvalitet. Skoleeierne har fortsatt stor lokal handlefrihet til å organisere undrevisningen og styre kvaliteten i denne. Det stiller imidlertid store krav til målrettet oppfølging av skolene. Bruk av systematisk dokumentasjon av elevenes læringsutbytte gir kommuner og skoler verdifull kunnskap om elevenes utfordringer, og skaper et grunnlag for å målrette opplæringen bedre. Regjeringen varsler en tettere oppfølging av kommunenes resultater og vil be om økt rapportering innen disse områdene. Nasjonalt tilsyn og våre regionale tilsyn her Oppland viser fortsatt store mangler ved skoleeiers system for kvalitetsvurdering. Barnehage Barnehagens innhold skal bygge på et helhetlig læringssyn, hvor omsorg, lek og læring er sentrale deler. I tillegg er sosial og språklig kompetanse samt sju fagområder viktige deler av barnehagens læringsmiljø. Fra innledningen til Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver Rammeplan for barnehagen (26) synliggjør at fokuset på læring og tidlig innsats er styrket i barnehagens samfunnsmandat. Planen gir klare føringer for barnehageeiers og personalets ansvar for å tilby barna et godt og språkstimulerende miljø, og gir personalet en forpliktende ramme for å ivareta dette. Stortingsmelding 23, språk bygger broer (27 28) viderefører dette og presiserer at tidlig og god språkstimulering er viktige redskaper for barnets utvikling. Overganger i opplæringsløpet viser seg å være kritiske faser. Språkmeldingen peker derfor på at det er viktig å være oppmerksom på sammenhengen mellom barnehage og skole, og sikre 2

KOMMUNEBILDE NORD- GUDBRANDSDALEN 2007

KOMMUNEBILDE NORD- GUDBRANDSDALEN 2007 KOMMUNEBILDE NORD- GUDBRANDSDALEN 27 Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 OVERORDNET... 4 Befolkningsdata... 4 Befolkningssammensetning... 4 Fødselsoverskudd... 4 Inn- og utflytting... 5 Pendling... 5 Befolkningsutvikling...

Detaljer

Nord-Gudbrandsdalen kommunebilde

Nord-Gudbrandsdalen kommunebilde Nord-Gudbrandsdalen kommunebilde www.fylkesmannen.no/oppland 2 1. Innledning 6 2. OVERORDNET 7 2.1 Befolkningsdata 7 2.1.1 Befolkningssammensetning 7 2.1.2. Fødselsoverskudd 7 2.1.3 Inn- og utflytting

Detaljer

Undervisningspersonell uten godkjent utdanning

Undervisningspersonell uten godkjent utdanning Undervisningspersonell uten godkjent utdanning Bakgrunn Tallene fra GSI bekymrer: Utdanningsorganisasjonene i Oppland GNIST-partnerskapet Utdanningsdirektøren/Fylkesmannen «Brekkstang» for profesjonsrettet

Detaljer

Kommunebilde Nord-Gudbrandsdalen 2010

Kommunebilde Nord-Gudbrandsdalen 2010 Kommunebilde NordGudbrandsdalen 2010 www.fylkesmannen.no/oppland 2 1. Innledning 5 2. OVERORDNET 6 2.1 Befolkningsdata 6 2.1.1 Befolkningssammensetning 6 2.1.2. Fødselsoverskudd 7 2.1.3 Inn og utflytting

Detaljer

Tilstanden og utfordringer for skolene i Hedmark og Oppland

Tilstanden og utfordringer for skolene i Hedmark og Oppland Tilstanden og utfordringer for skolene i Hedmark og Oppland www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Skolekultur Skolekultur kan oversettes til et begrep om hvordan skoleleder, lærere

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Ureviderte tall per 15. mars 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2011 Reviderte tall per 15. juni 2012 Konserntall Fylkesmannen i Telemark Forord Vi presenterer økonomiske nøkkeltall basert på endelige KOSTRA-rapporteringen for kommunene

Detaljer

FORELØPIG VURDERING. Kommunereformen i Oppland fylkesmann Sigurd Tremoen

FORELØPIG VURDERING. Kommunereformen i Oppland fylkesmann Sigurd Tremoen FORELØPIG VURDERING Kommunereformen i Oppland fylkesmann Sigurd Tremoen FRAMTIDAS KOMMUNE Sterke velferdskommuner Aktive samfunnsutviklere Medspillere for verdiskaping FRAMTIDAS KOMMUNE Makta reelt hos

Detaljer

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Reviderte tall 15.06.2011 Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Ansvarlige innkjøp i. Oppland. omdømmehensyn, miljø og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser

Ansvarlige innkjøp i. Oppland. omdømmehensyn, miljø og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser Ansvarlige innkjøp i Oppland omdømmehensyn, miljø og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser Knutepunkt Oppland er et prosjekt som er forankret i regjeringens handlingsplan for miljø- og samfunnsansvar

Detaljer

Analyse av kommunal landbruksforvaltning

Analyse av kommunal landbruksforvaltning Analyse av kommunal landbruksforvaltning Simen Pedersen Lillehammer den 12. mars 2014 Agenda Kort om oppdraget fra LMD Kommunenes landbruksoppgaver Spørreundersøkelsen KOSTRA-føring av landbruksutgifter

Detaljer

Saksfremlegg. Hovedutvalg for Barn- og unge tar orienteringen til etteretning

Saksfremlegg. Hovedutvalg for Barn- og unge tar orienteringen til etteretning Saksfremlegg Saksnr.: Arkiv: Sakbeh.: Sakstittel: 09/324-1 B65 Ole Johansen ORIENTERING NASJONALE PRØVER 2008 Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sak 143/13. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 13/678 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I DØNNA 2013

SAKSFRAMLEGG. Sak 143/13. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 13/678 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I DØNNA 2013 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 13/678 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I DØNNA 2013 Rådmannens innstilling: Kommunestyret tar den framlagte Tilstandsrapport Grunnskolen

Detaljer

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 00-0 Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for elevene som gikk ut av 0. trinn våren 0. Datagrunnlaget for analysene er det samme datagrunnlaget

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr.398 Fauske nr.410 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klartdårligere enn disponibelinntekt skulle tilsi Kort om barometeret Et journalistisk bearbeidet produkt,

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Endelige tall per 15. juni 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2011. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

Fysisk aktivitet og leksehjelp i skolen Andreas Gjone, rådgiver

Fysisk aktivitet og leksehjelp i skolen Andreas Gjone, rådgiver Bildebredden må være 23,4cm Fysisk aktivitet og leksehjelp i skolen Andreas Gjone, rådgiver www.fylkesmannen.no/oppland Bakgrunn Lovkrav Status i Oppland Organisering og innhold Fysisk aktivitet Bakgrunn

Detaljer

Karakterstatistikk for grunnskolen

Karakterstatistikk for grunnskolen Karakterstatistikk for grunnskolen 2014-15 Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for elevene som gikk ut av 10. trinn våren 2015. Analysen baserer seg i hovedsak på tall publisert

Detaljer

Karakterstatistikk for grunnskolen 2013/14

Karakterstatistikk for grunnskolen 2013/14 Karakterstatistikk for grunnskolen 0/ Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for elevene som gikk ut av 0. trinn våren 0. Datagrunnlaget for analysene er det samme datagrunnlaget

Detaljer

Planlegging. Grunnlag for politisk styring. Samtidig planlegging

Planlegging. Grunnlag for politisk styring. Samtidig planlegging Planlegging Grunnlag for politisk styring Samtidig planlegging Unikt at alle kommuner og alle fylkeskommuner skal utarbeide planstrategier samtidig i 2016 Kommunestyrene og fylkestingene skal stake ut

Detaljer

Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1

Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1 Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1 Saksbehandler: Brit-Olli Nordtømme TILSTANDSRAPPORT SKOLE 2011 Vedlegg: Tilstandsrapport 2010 SAMMENDRAG: Det stilles sentrale krav om at det skal utarbeides

Detaljer

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 2009

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 2009 Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 29 Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for avgangskullet fra grunnskolen våren 29. Datagrunnlaget for analysene tilsvarer datagrunnlaget

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2012 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2012 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2012 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2012 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2012 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2012 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2012 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2012. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i engelsk 2013

Analyse av nasjonale prøver i engelsk 2013 Analyse av nasjonale prøver i engelsk I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater på nasjonale prøver i engelsk for. Sammendrag Det er svært små kjønnsforskjeller i resultatene

Detaljer

Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret?

Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret? Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret? Planstrategiverksted, Lillehammer 25 januar Knut Vareide Folketall 190 000 1,0 Årlig vekst % Andel av Norge % 0,02 Endring andel % 185 000 0,8 4,9

Detaljer

Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen

Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen Navn på kommune: Ørland kommune Innledning Språkkommuner er en del av Språkløyper, den nye nasjonale strategien språk, lesing og

Detaljer

Statsbudsjettet Kommunal- og regionaldepartementet

Statsbudsjettet Kommunal- og regionaldepartementet Statsbudsjettet 2013 Velstandsnivå i Europa 2 Situasjonen ute Nedgangen i Euroområdet fortsetter Moderat vekst i USA Lavere vekst i framvoksende økonomier 3 Hva med kommunene i Europa? - Til dels store

Detaljer

Befolkningsutvikling i 2026 ifølge hovedalternativet (MMMM)

Befolkningsutvikling i 2026 ifølge hovedalternativet (MMMM) Befolkningsutvikling i 2026 ifølge hovedalternativet (MMMM) MMMM i 2026 Hedmark (%) Oppland (%) Elverum 11,2 Lunner 10,1 Hamar 8,0 Gjøvik 9,1 Stange 7,9 Lillehammer 9,0 Sør-Odal 7,7 Gran 7,9 Tynset 6,7

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2014

KOSTRA NØKKELTALL 2014 KOSTRA NØKKELTALL 214 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 214 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 214 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 214. Tallene

Detaljer

Attraktive regioner hva skaper attraktivitet? Øyer 6. februar 2014 Knut Vareide

Attraktive regioner hva skaper attraktivitet? Øyer 6. februar 2014 Knut Vareide Attraktive regioner hva skaper attraktivitet? Øyer 6. februar 2014 Knut Vareide Hva er det som styrer flyttestrømmene? Hvordan henger flytting og arbeidsplasser sammen? Hvorfor varierer næringsutviklingen?

Detaljer

Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014. Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet

Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014. Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014 Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet Mal for tilstandsrapport I 2009 ble 13-10 i Opplæringsloven endret slik at det

Detaljer

Kommunereform Fagdirektør hos Fylkesmann i Oppland Eli Blakstad

Kommunereform Fagdirektør hos Fylkesmann i Oppland Eli Blakstad Kommunereform Fagdirektør hos Fylkesmann i Oppland Eli Blakstad Vedtak i Stortinget 18. juni 2014: Fleirtalet i komiteen, medlemmene frå Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre, viser

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31

Detaljer

Levanger kommune Rådmannen Tilstandsrapport Grunnskolen i Levanger 2010

Levanger kommune Rådmannen Tilstandsrapport Grunnskolen i Levanger 2010 Tilstandsrapport Grunnskolen i Levanger 2010 Driftskomite 4. mai 2011 Bjørg Tørresdal 1 Rapport om tilstanden i opplæringen Tilstandsrapporten skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø.

Detaljer

Kompetanse og kapasitet i tjenestene for utsatte barn og unge hvordan ivareta dette i kommunene? Hege Nilssen, direktør Utdanningsdirektoratet

Kompetanse og kapasitet i tjenestene for utsatte barn og unge hvordan ivareta dette i kommunene? Hege Nilssen, direktør Utdanningsdirektoratet Kompetanse og kapasitet i tjenestene for utsatte barn og unge hvordan ivareta dette i kommunene? Hege Nilssen, direktør Utdanningsdirektoratet Sektormålene for barnehage og grunnopplæringen Alle barn skal

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2013

KOSTRA NØKKELTALL 2013 KOSTRA NØKKELTALL 2013 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2013 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 2013 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2013. Tallene

Detaljer

Tilstandsrapport Lunnerskolen 2014

Tilstandsrapport Lunnerskolen 2014 Tilstandsrapport Lunnerskolen 2014 Det er fastsatt i opplæringsloven 13.10 at skoleeier som ein del av oppfølgingsansvaret skal utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa., knytt

Detaljer

Karakterstatistikk for grunnskolen 2011-2012

Karakterstatistikk for grunnskolen 2011-2012 Karakterstatistikk for grunnskolen 0-0 Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for elevene som gikk ut av 0. trinn våren 0. Datagrunnlaget for analysene er det samme datagrunnlaget

Detaljer

Karakterstatistikk for grunnskolen 2012/13

Karakterstatistikk for grunnskolen 2012/13 Karakterstatistikk for grunnskolen 0/ Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for elevene som gikk ut av 0. trinn våren 0. Datagrunnlaget for analysene er det samme datagrunnlaget

Detaljer

Kommunal medfinansiering. Betalingsgrunnlag per ansvarlig virksomh.

Kommunal medfinansiering. Betalingsgrunnlag per ansvarlig virksomh. Kommunal medfinansiering. Betalingsgrunnlag per ansvarlig virksomh. OPPLAND Januar - August 2012 Aar 2012 Fylke 05 Oppland KommuneStørrelseKategori (Alle) Kostnad Opphold Rel. kostnad Rel. opphold Kr/

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i regning 2013

Analyse av nasjonale prøver i regning 2013 Analyse av nasjonale prøver i regning I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater på nasjonale prøver i regning for. Sammendrag Guttene presterer fremdeles noe bedre enn jentene

Detaljer

Grunnskoleopplæring. Innhold

Grunnskoleopplæring. Innhold Grunnskoleopplæring Innhold Skolefakta... 2 Elevtall... 2 Antall ansatte på skolen... 2 Pedagogiske årsverk... 2 Lederårsverk... 2 Andre årsverk... 2 Antall ansatte i Aktivitetsskolen... 2 Prosentvis dekning

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2011-2012

Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2011-2012 Onsdag 12. september, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2011-2012 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 009-00 Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for avgangskullet fra grunnskolen våren 00. Datagrunnlaget for analysene tilsvarer datagrunnlaget

Detaljer

Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen/fylkeskommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden.

Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen/fylkeskommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen/fylkeskommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Innledning Språkkommuner er en del av Språkløyper,

Detaljer

Planstrategi for Kvitsøy kommune

Planstrategi for Kvitsøy kommune Planstrategi for Kvitsøy kommune Kommunal planstrategi er et hjelpemiddel for kommunen til å fastlegge planarbeidet som skal utføres 4 år frem i tid. Innhold 1. Innledning s 3 2. Plansystemet i Kvitsøy

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015 April, 2016 Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

Faktaark. Vanylven kommune. Oslo, 24. februar 2015

Faktaark. Vanylven kommune. Oslo, 24. februar 2015 Faktaark Vanylven kommune Oslo, 24. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning

Detaljer

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE TILSTANDSRAPPORTEN Ragnar Olsen Marnet 02.04. Innhold ANALYSE AV OPPFØLGING AV MARKAR SKOLE HØSTEN... 2 ELEVER OG UNDERVISNINGSPERSONALE.... 2 TRIVSEL MED LÆRERNE.... 3 MOBBING

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Torsdag 27. oktober, 2011 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Faktaark Krødsherad kommune

Faktaark Krødsherad kommune 1 Faktaark Innhold: Politisk virksomhet o Kommunestyret side 2 o Formannskapet.side 3 o Organisasjonskart.side 3 Oppsummering...side 4 Befolkningsframskrivning side 5 Behovsprofil kommunene i regionen..side

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i engelsk 2011

Analyse av nasjonale prøver i engelsk 2011 Analyse av nasjonale prøver i engelsk Denne analysen omhandler nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater for nasjonale prøver i engelsk på 8. trinn for. Sammendrag Det er kun små kjønnsforskjeller

Detaljer

Bilde. Kommunebilde. Nord-Gudbrandsdal. www.fylkesmannen.no/oppland

Bilde. Kommunebilde. Nord-Gudbrandsdal. www.fylkesmannen.no/oppland Bilde Kommunebilde Nord-Gudbrandsdal 2012 www.fylkesmannen.no/oppland 1 Innledning... 5 2 Overordnet... 7 2.1 Befolkningsdata... 7 2.1.1 Befolkningssammensetning... 7 2.1.2 Fødselsoverskudd... 7 2.1.3

Detaljer

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 18. februar 2005 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren 25. februar 2005 om statsbudsjettet 2006. Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS

Detaljer

Faktaark. Ulstein kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Ulstein kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Ulstein kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Fredag 4. oktober, 2013 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem og nasjonale prøver. Presentasjon våren 2007

Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem og nasjonale prøver. Presentasjon våren 2007 Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem og nasjonale prøver Presentasjon våren 2007 Om innlegget Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem lokalt ansvar Nasjonale prøver Kartleggingsprøver Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem

Detaljer

Kommunebilde 2011 Nord-Gudbrandsdal

Kommunebilde 2011 Nord-Gudbrandsdal Kommunebilde 2011 Nord-Gudbrandsdal www.fylkesmannen.no/oppland 2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning 5 2 Overordnet 6 2.1 Befolkningsdata 6 2.1.1 Befolkningssammensetning 6 2.1.2 Fødselsoverskudd 6 2.1.3

Detaljer

Denne analysen handler om nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater for nasjonale prøver i regning på 5., 8. og 9. trinn i 2012.

Denne analysen handler om nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater for nasjonale prøver i regning på 5., 8. og 9. trinn i 2012. Analyse av nasjonale prøver i regning 12 Denne analysen handler om nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater for nasjonale prøver i regning på 5., 8. og 9. trinn i 12. Sammendrag Guttene presterer

Detaljer

Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget. Saksliste

Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget. Saksliste Trøgstad kommune Møtedato: 28.10.2014 Møtested: Møterom Havnås Møtetid: 14:00 Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget Forfall meldes til telefon 69681616. Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling.

Detaljer

Faktaark. Giske kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Giske kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Giske kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og

Detaljer

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner Fra: Kommuneøkonomi 5.4.2016 2016 et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner De foreløpige konsernregnskapene for 2016 viser at kommunene utenom Oslo oppnådde et netto driftsresultat

Detaljer

Folkevalgtopplæring Plansystem og økonomi. Folkevalgte

Folkevalgtopplæring Plansystem og økonomi. Folkevalgte Folkevalgtopplæring Plansystem og økonomi Folkevalgte 22.10.2015 Agenda - Plansystem og økonomi Plansystemet Kommunal planstrategi Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens arealdel Årshjulet Økonomiplan

Detaljer

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport for kåfjordskolen. våren 2012

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport for kåfjordskolen. våren 2012 Tilstandsrapport for kåfjordskolen våren Innhold 1. Sammendrag...3 2. Hovedområder og indikatorer...4 2.1. Elever og undervisningspersonale...4 2.1.1. Lærertetthet...4 2.1.2. Antall elever og lærerårsverk...5

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i lesing 2011

Analyse av nasjonale prøver i lesing 2011 Analyse av nasjonale prøver i lesing Denne analysen omhandler nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater for nasjonale prøver i lesing for, sammenlignet med resultater for tidligere år. Sammendrag Det

Detaljer

Tilstandsrapport 2016 fra Skoleporten

Tilstandsrapport 2016 fra Skoleporten Mandag 6. juni, 2016 Tilstandsrapport 2016 fra Skoleporten 1. Hovedområder og indikatorer...2 1.1. Elever og undervisningspersonale...2 1.1.1. Antall elever og lærerårsverk...2 1.1.2. Lærertetthet...3

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen Karlsøy kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen Karlsøy kommune Torsdag 25. november, 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen Karlsøy kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang:

Detaljer

Kommunebilde for kommunene i Nord- Gudbrandsdalen

Kommunebilde for kommunene i Nord- Gudbrandsdalen Kommunebilde for kommunene i Nord- Gudbrandsdalen 26 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 2 OVERORDNET... 3 Befolkningsdata... 3 Befolkningssammensetning... 3 Levekårsdata... 3 Bosettingsstruktur... 4 Økonomi

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2013 Foreløpige tall per 18. mars 2014 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultat på nasjonale prøver i lesing i 2013.

I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultat på nasjonale prøver i lesing i 2013. Analyse av nasjonale prøver i lesing I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultat på nasjonale prøver i lesing i. Sammendrag Jenter presterer fremdeles bedre enn gutter i lesing.

Detaljer

Bilde. Kommunebilde. Gjøvikregionen. www.fylkesmannen.no/oppland

Bilde. Kommunebilde. Gjøvikregionen. www.fylkesmannen.no/oppland Bilde Kommunebilde Gjøvikregionen 2012 www.fylkesmannen.no/oppland Innholdsfortegnelse 1 Innledning 5 2 Overordnet 7 2.1 Befolkningsdata... 7 2.1.1 Befolkningssammensetning... 7 2.1.2 Fødselsoverskudd...

Detaljer

ØKONOMISK GJENNOMGANG M & M 5. A P R I L

ØKONOMISK GJENNOMGANG M & M 5. A P R I L ØKONOMISK GJENNOMGANG M & M 5. A P R I L 2 0 1 7 Formål med økonomiplanlegging Begrensede ressurser anvendes så effektivt som mulig Dette krever: Felles situasjonsforståelse Realistisk ambisjonsnivå Helhetlig

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2014

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2014 Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 14 Sammendrag I 14 blir resultatene publisert på en ny skala der det nasjonale snittet er skalapoeng. Guttene presterer noe bedre

Detaljer

Bibliotekstatistikken 2013

Bibliotekstatistikken 2013 folkebibliotekene i Oppland Innhold Innledning... 1 1. Bakgrunnsdata... 2 1.1 Befolkning... 2 1.2 Bibliotekavdelinger... 2 2. Brukes det mer eller mindre penger på bibliotek i 2013 enn i 1993?... 2 2.1

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i regning 2011

Analyse av nasjonale prøver i regning 2011 Analyse av nasjonale prøver i regning Denne analysen omhandler nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater for nasjonale prøver i regning på., 8. og 9. trinn for. Sammendrag Guttene presterer noe bedre

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2016

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2016 Mandag 15. mai, 2017 Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2016 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Læringsutbytte i grunnskolen Saksbehandler: E-post: Tlf.: Arvid Vada arvid.vada@verdal.kommune.no 74048290 Arkivref: 2007/9376 - / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr.

Detaljer

Arbeidet med Økonomiplan

Arbeidet med Økonomiplan Arbeidet med Økonomiplan 2011-2014 Formannskapet 14.4.2010 Bakgrunnsmateriale Kommuneplanen 2008 2020 Kommunedelplanene Økonomiplan 2010-2013 Budsjett 2010 Statlige reformer KOSTRA-tallene for 2009 Kommuneproposisjonen

Detaljer

Bilde. Kommunebilde. Valdresregionen. www.fylkesmannen.no/oppland

Bilde. Kommunebilde. Valdresregionen. www.fylkesmannen.no/oppland Bilde Kommunebilde Valdresregionen 2012 www.fylkesmannen.no/oppland Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 4 2 Overordnet... 5 2.1 Befolkningsdata... 5 2.1.1 Befolkningssammensetning... 5 2.1.2 Fødselsoverskudd...

Detaljer

Nasjonale prøver et skoleeierperspektiv. Øystein Neegaard, 14.05.2012

Nasjonale prøver et skoleeierperspektiv. Øystein Neegaard, 14.05.2012 Nasjonale prøver et skoleeierperspektiv Øystein Neegaard, 14.05.2012 1 Hva er nasjonale prøver? Om nasjonale prøver på Udir Resultata skal brukast av skolar og skoleeigarar som grunnlag for ei kvalitetsutvikling

Detaljer

Faktaark. Norddal kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Norddal kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Norddal kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i regning,

Analyse av nasjonale prøver i regning, Analyse av nasjonale prøver i regning, 2008 2010 Denne analysen fremstiller nasjonale, fylkesvise og kommunale endringer i resultater fra nasjonale prøver i regning for 2008 til 2010. Det presenteres også

Detaljer

Bamble. n r. 111 ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 162 uten justering for inntektsnivå

Bamble. n r. 111 ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 162 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON n r. 111 Bamble nr. 162 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klart bedre enn disponibel inntekt skulle tilsi Plasseringer Oppdater t til 20 15-bar ometer et (sammenliknbar

Detaljer

OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 RESULTATER KARAKTERER 10. TRINN...29 GRUNNSKOLEPOENG...

OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 RESULTATER KARAKTERER 10. TRINN...29 GRUNNSKOLEPOENG... Kvalitetsrapport Kjøkkelvik skole 2017 Innholdsfortegnelse OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 SKALAFORKLARING...3 PUBLISERINGSREGLER...3 TRIVSEL...4

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2015

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2015 Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 15 Sammendrag I snitt presterer elevene likt i engelsk og regning i 14 og 15. Endringen i prestasjoner fra 14 til 15 i engelsk

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene i opplæringsloven

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Mandag 10. desember, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 15/481 Tilstandsrapport 2014/2015 Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A20 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 29/15 Oppvekst og omsorgsutvalget 06.10.2015 PS 71/15

Detaljer

A Faktaopplysninger om skolen

A Faktaopplysninger om skolen Ståstedsanalyse barne- og ungdomsskoler, 1-10 skoler Innledning Ståstedsanalysen er et prosessverktøy som kan benyttes ved gjennomføring av skolebasert vurdering innenfor Kunnskapsløftet. Hele personalet

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i engelsk,

Analyse av nasjonale prøver i engelsk, Analyse av nasjonale prøver i engelsk, Denne analysen fremstiller nasjonale, fylkesvise og kommunale endringer i resultater fra nasjonale prøver i engelsk for til. Det presenteres også fylkesvise endringer

Detaljer

KOSTRA 2015 UTVALGTE OMRÅDER BASERT PÅ FORELØPIGE TALL PR. 15. MARS Verdal , Levanger og Kostragruppe

KOSTRA 2015 UTVALGTE OMRÅDER BASERT PÅ FORELØPIGE TALL PR. 15. MARS Verdal , Levanger og Kostragruppe KOSTRA 2015 UTVALGTE OMRÅDER BASERT PÅ FORELØPIGE TALL PR. 15. MARS 2016 Verdal 2011-2015, Levanger 2014-2015 og Kostragruppe 8 2015 Alle tall er hentet fra: ressursportal.no Oversikten viser fordeling

Detaljer

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Kvalitetsrapport Sandgotna skole 2016 Innholdsfortegnelse Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Skalaforklaring...3 Publiseringsregler...3 Trivsel...4

Detaljer

Faktaark. Sande kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Sande kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Sande kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Hovedutvalget for oppvekst og kultur Møtested: Herredshuset Møtedato: 13.11.2013 Tid: 12.00 Det innkalles med dette til møte i Hovedutvalget for oppvekst og kultur

Detaljer