KOMMUNEBILDE NORD- GUDBRANDSDALEN 2007

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KOMMUNEBILDE NORD- GUDBRANDSDALEN 2007"

Transkript

1 KOMMUNEBILDE NORD- GUDBRANDSDALEN 27

2 Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 OVERORDNET... 4 Befolkningsdata... 4 Befolkningssammensetning... 4 Fødselsoverskudd... 4 Inn- og utflytting... 5 Pendling... 5 Befolkningsutvikling... 6 Befolkningsdata oppsummert... 6 Økonomi... 6 Driftsinntekter... 6 Prioritering... 7 Enhetskostnader...8 Netto driftsresultat... 9 Investeringer, gjeld og reserver... 1 Økonomisk status Plan Arealplanstatus Samfunnssikkerhet TJENESTEYTING Oppvekst og utdanning Grunnskole Vurdering for tilpasset opplæring Rammebetingelser... 2 Barnehage Helse- og sosial Oversikt over kvalitetsindikatorer Pleie og omsorgstjenesten Barnevern KOMMUNEN SOM SAMFUNNSAKTØR Miljø Biologisk mangfold Arealbruk... 5 Forurensning Viltforvaltning Jakt og fiske Landbruk og næring Utviklingstrekk i jordbruket Bruk av landbrukets økonomiske virkemidler Ressurser i landbruksforvaltingen RESULTAT FRA FYLKESMANNENS TILSYN OG KLAGEBEHANDLING... 68

3 INNLEDNING Hvorfor lager Fylkesmannen kommunebilder? En del av fylkesmannsembetene lager kommune- eller fylkespresentasjoner som viser oversikt over tilstanden i eget fylke. Dette er tredje året på rad at det utarbeides Kommunebilder i Oppland. Som tidligere år lages det regionvise bilder. Noe av materialet blir presentert i regionmøter. Disse møtene har som hensikt å være en aktiv møteplass mellom Fylkesmannen og kommunene i regionen. De skal være en arena for dialog og læring. Kommunebildene er ment å være bidrag til kommunenes kunnskap om status for de kommunale tjenestene med hensyn til rollen som samfunns- og tjenesteutvikler. De skal også være bidrag til Fylkesmannens kunnskap om kommunene. Oppbyggingen av bildene er slik at de først presenteres på et overordnet nivå; befolkningstall, økonomi med prioriteringer og enhetskostnader, samt plan og samfunnssikkerhet. Deretter presenteres tjenesteytingen; barnehage, skole, pleie- og omsorg og barnevern. Neste punkt er kommunen som samfunnsaktør, med miljø, landbruk og næring. I årets kommunebilder har vi også tatt med informasjon fra Fylkesmannens tilsyn og klagebehandling. Ved gjennomgangen av tjenesteytingen i kommunene har vi i årets Kommunebilder i større grad enn tidligere fokusert på kvalitetsindikatorer. Sammenstilt med kommunenes egne målbare resultater og erfaringer, mener vi Bildene vil gi både administrativt og politisk nivå nyttig kunnskap å bygge videre på! Datagrunnlaget for kommunebildene er basert på ferskest mulige data. Dette innebærer at en vesentlig del av grunnlagsmaterialet er fra 26. Dataene er hentet fra ulike kilder, men mye er hentet fra KOSTRA-databasen.

4 OVERORDNET Befolkningsdata Befolkningssammensetning De fleste kommunene i Oppland har en relativt stor andel eldre og relativt få unge. Dette preger også Nord-Gudbrandsdal hvor alle kommunene har flere i aldersgruppen fra 67 år og over enn landssnittet og færre -15 åringer enn landssnittet. Av kommunene i regionen har Lom størst andel unge, mens Lom og Sel har færrest i den eldste aldersgruppa. Skjåk skiller seg ut på motsatt side med færrest unge og flest eldre andel -15 år andel 67+ Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Oppland Landet Diagram: Andel befolkning inntil 15 år og andel befolkning 67 år og eldre pr (kilde: ssb.no/kostra) Fødselsoverskudd KOSTRA-dataene viser at alle kommunene utenom Lesja har lavere andel fødte pr. 1 innbyggere enn landssnittet. For de minste kommunene er det små tall det er snakk om når det gjelder antall fødsler. Tall for et enkelt år bør derfor ikke tillegges for stor vekt. Lesja hadde vesentlig lavere fødselsrate i 25 enn i 26. Dovre hadde lavest antall levendefødte pr. 1 innbyggere i regionen både i 25 og 26. Når det gjelder andel døde pr. 1 innbyggere, hadde alle kommunene utenom Sel høyere andel enn landssnittet i 26. Høyest andel i 26 hadde Lom. Bare Sel av kommunene i regionen hadde fødselsoverskudd i 26, mens Lesja og Vågå hadde balanse mellom levendefødte og døde dette året. Størst fødselsunderskudd i 26 hadde Lom.

5 Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Oppland Landet Levendefødte pr. 6,8 14,9 7,7 1,3 11,8 1,8 1, 12,5 1 innb. Døde pr. 1 11, 14,9 12,5 16,4 11,8 8,7 1,8 8,8 innb. Fødselsoverskudd -4,2, -4,8-6,1, 2,1 -,8 3,7 pr. 1 innb. Tabell: Fødselsoverskudd pr. 1 innbyggere i 26 (kilde: ssb.no/kostra) Inn- og utflytting Befolkningsdata viser at Dovre, Lom og Sel omtrent hadde balanse mellom innflytting og utflytting i 26, mens de tre øvrige kommunene hadde et betydelig innflyttingsunderskudd. Tallene viser at Dovre relativt sett hadde størst innflytting dette året mens Skjåk hadde minst innflytting. Tilsvarende hadde Lesja mest utflytting mens Sel hadde minst utflytting. Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Oppland Landet Innflytting pr innb. Utflytting pr innb. Innflyttingsoverskudd pr. 1 innb. Tabell: Innflyttingsoverskudd pr. 1 innbyggere i 26 (kilde: ssb.no/kostra) Pendling Tall fra KOSTRA-databasen viser at en relativt liten andel av befolkningen i regionen pendler ut av bostedskommunen for å komme seg på arbeid. Aller lavest andel pendlere i 26 er det i Skjåk mens Vågå hadde høyest andel pendlere. Til sammenligning var gjennomsnittet i Oppland i 26 29,2 %, mens gjennomsnittet for landet som helhet var 28,1 %. Andel av befolkningen 2-66 år som pendler ut av bostedskommunen Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel ,8 21,8 23,8 24,3 2,1 19, 22,1 23,9 26, 27,5 18,6 2,1 Tabell: Andel av befolkningen som pendler ut av bostedskommunen (kilde: ssb.no/kostra)

6 Befolkningsutvikling Tabellen nedenfor viser at alle kommunene i regionen utenom Sel har nedgang i folketallet dersom man ser på perioden fra til Størst prosentvis nedgang i denne perioden har Lesja og Skjåk. Tallene for det siste året viser det samme bildet ved at bare Sel har en positiv befolkningsutvikling. Tabellene ovenfor viser ellers at hovedårsaken til den positive befolkningsutviklingen i Sel det siste året er fødselsoverskudd. Skjåk hadde størst nedgang i folketallet i 26. Tallene ovenfor viser at utflyttingsoverskudd er den viktigste årsaken til nedgangen. kommune folketall folketall folketall folketall endr. i % endr. i % folketall folketall Dovre ,5-14 -,5 Lesja , , Skjåk , , Lom ,4-19 -,8 Vågå , -42-1,1 Sel ,2 16,3 Nord , ,7 Gudbrands dal Oppland , ,1 Landet ,3 4915,9 Tabell: Befolkningsendring i Nord-Gudbrandsdal i perioden (kilde: ssb.no) Befolkningsdata oppsummert Dataene viser at Skjåk skiller seg ut når det gjelder befolkningssammensetning ved at kommunen har mange eldre og få unge. Dataene viser også at Lom har størst fødselsunderskudd av kommunene i regionen i 26, mens Sel er den eneste av kommunene som har fødselsoverskudd. Skjåk har det største innflyttingsunderskuddet dette året. Sel er den eneste kommunen med vekst i folketallet både det siste året og de siste åra under ett. Tallene for 26 viser at hovedårsaken til veksten i folketallet i Sel er fødselsoverskudd. Tilsvarende viser dataene at Skjåk har størst nedgang i folketallet i 26. Det framgår at hovedforklaringen på dette er innflyttingsunderskudd. Økonomi Driftsinntekter I mai hvert år publiserer Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) data for korrigerte frie inntekter for foregående år for samtlige kommuner. Denne inntektsposten er satt sammen av skatt på formue og inntekt, statlig rammetilskudd, eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter. Summen av disse inntektspostene blir så korrigert for variasjoner i utgiftsbehov. Dataene blir presentert som prosent av landsgjennomsnittet. I 26 utgjorde de inntektspostene som omhandles her 69,3 % av kommunenes totale driftsinntekter. Data for 26 for korrigerte frie

7 inntekter viser at Skjåk og Lom har inntekter noe over landsgjennomsnittet. Av de andre kommunene i regionen har Dovre, Lesja og Vågå inntekter omtrent på landssnittet, mens Sel har et nivå på inntektene som ligger noe under landssnittet. Alle kommunene i regionen har basert på disse beregningene et høyere inntektsnivå enn gjennomsnittet i fylket. Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Oppland Landet Tabell: Korrigerte frie inntekter i % av landsgjennomsnittet (kilde: St.prp. nr ) Prioritering Dersom man ser nærmere på hvordan kommunene prioriterer bruken av sine frie inntekter, så viser dataene at alle de seks kommunene prioriterer skole høyere enn landssnittet. Motsatsen er barnevern der alle kommunene disponerer mindre ressurser enn landssnittet. Av kommunene i regionen skiller Lesja seg ut ved at kommunen har en høy prioritering (og et høyt utgiftsnivå) innenfor skole, pleie og omsorg og kommunehelse. Dovre har høyeste netto driftsutgifter pr. innbygger i målgruppa innenfor sosialtjeneste og barnevern, mens Skjåk ligger høyest innenfor barnehage. Prioritering Netto driftsutgifter i 26 i kr.: pr. innb. 1-5 år barnehager til grunnskole pr. innb år pr. innb. kommunehelsetj. pleie og omsorg pr. innb. 8 år og over til sosialtjenesten pr. innb år pr. innb. -17 år barnevern pr. innb. Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Oppland Landet administrasjon Tabell: Disponering av frie inntekter i kroner pr. innb. i målgruppa (prioritering) i 26 (kilde: ssb.no/kostra) Kommunenes rapporterte utgifter til administrasjon varierer som det fremgår ovenfor en del. Det er imidlertid å forvente at mindre kommuner bruker mer ressurser pr. innbygger enn større kommuner da man uavhengig av kommunestørrelse vil måtte ivareta visse administrative oppgaver som ikke er direkte relatert til antall innbyggere. I kommunenes

8 inntektssystem er det også tatt hensyn til dette ved at alle kommunene uavhengig av kommunestørrelse får et basistilskudd. Enhetskostnader Nøkkeltallene nedenfor viser driftsutgiftene innenfor tjenesteområder pr. bruker av tjenesten. Dataene omfatter den delen av tjenesteproduksjonen som skjer i kommunens egen regi. Driftsutgiftene er korrigert for dobbeltføringer som skyldes viderefordeling av utgifter/ internkjøp mv. Dataene viser at Vågå har høyest enhetskostnader i regionen innenfor barnehage og hjemmetjeneste. Lesja har de høyeste kostnadene pr. bruker innenfor skole og sosialtjeneste, mens Lom ligger høyest innenfor institusjonstjeneste. Når det gjelder barnevern har Sel de høyeste enhetskostnadene, mens Dovre ligger høyest når det gjelder kommunehelse. Enhetskostnader Brutto driftsutgifter i 26 i kr.: pr. barn i kommunale barnehager til grunnskole pr. elev pr. innb. kommunehelsetj. pr. hjemmetjenestemottaker institusjon pr. kommunal plass til sosialtjenesten pr. sosialhjelpsmottaker til barneverntjenesten (f244) pr. barn med undersøkelse Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Oppland Landet eller tiltak Tabell: Driftsutgifter innenfor tjenesteområder pr. bruker av tjenesten (enhetskostnader) i 26 (kilde: ssb.no/kostra)

9 Netto driftsresultat Ingen av kommunene i regionen har ved utgangen av 26 akkumulerte regnskapsmessige underskudd. Dette innebærer at ingen av disse kommunene i 27 har udekte merutgifter fra tidligere år som det er krav om at de regnskapsmessig må dekke inn. Netto driftsresultat er bunnlinja i driftsregnskapet slik den er definert i kommunale regnskapsbestemmelser. Dette er resultatet etter at alle inntekter og utgifter som er knyttet til årets drift er regnskapsført netto dr.res. 25 netto dr.res. 26 Dovre Lesja Skjåk Lom Diagram: Netto driftsresultat i 25 og 26 i % av sum driftsinntekter (kilde: kommunenes årsregnskap for 25 og 26 og ssb.no/kostra) Det er ikke mulig å si noe entydig om hvor høyt netto driftsresultat bør være i en kommune. Det faglige rådene ligger i intervallet 3-5 % av sum driftsinntekter som et minimum i gjennomsnitt over noen år. Kommunene i regionen utenom Vågå har alle oppnådd en betydelig styrking av netto driftsresultat fra 25 til 26. Alle seks kommunene har en størrelse på netto driftsresultat som utgjør over 4 % av sum driftsinntekter i 26. Som et gjennomsnitt for de to åra har alle disse kommunene en størrelse på netto driftsresultat på over 3 % av sum driftsinntekter. Vågå Sel Oppland Landet

10 Investeringer, gjeld og reserver Lom, Vågå og Sel hadde et samlet investeringsnivå godt over landssnittet disse to åra, Lesja lå omtrent på landssnittet, mens Dovre og Skjåk hadde et investeringsnivå i denne perioden som lå godt under gjennomsnittet for landet som helhet. Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Oppland Landet u/ Oslo 25 2,9 11, 1,9 21,3 17,2 17,1 1,8 11,8 26 7,5 1,5 13,4 2,1 24,6 25,1 11,1 11,8 Tabell: Brutto investeringsutgifter i % av sum driftsinntekter (kilde: kommunenes årsregnskap for 25 og 26 og ssb.no/kostra) Skjåk har et høyt nivå på den bokførte lånegjelda, men det høye nivået henger sammen med transaksjoner relatert til Skjåk Energi. Regnskapstallene for 25 viser ellers at Lom har et nivå på lånegjelda tilsvarende landssnittet, mens de øvrige kommunene har lavere lånegjeld målt i % av sum driftsinntekter. Lesja har klarte lavest lånegjeld av kommunene i regionen. Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Oppland Landet u/ Oslo Tabell: Lånegjeld i % av sum driftsinntekter (kilde: kommunenes årsregnskap for 25 og 26 og ssb.no/kostra) For å håndtere svingninger og svikt i inntektene og uforutsette utgifter er kommunene tjent med å ha et brukbart nivå på fritt disponible reserver (disposisjonsfond). I tabellen nedenfor fremgår nivået på disposisjonsfond ved utgangen av 25 og 26. Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Oppland Landet u/ Oslo , 3,1 14, 7,6 2,7 1,6 5,4 4, ,3 6,8 15,9 5,7 3, 2,5 6,3 5,3 Tabell: Disposisjonsfond i % av sum driftsinntekter (kilde: kommunenes årsregnskap for 25 og 26 og ssb.no/kostra) Skjåk har et relativt høyt nivå på sine frie reserver, Dovre og Lesja har et moderat nivå på reservene, mens Vågå, Sel og Lom har relativt lite frie reserver.

11 Økonomisk status Regnskapstallene for 26 indikerer at alle kommunene i regionen har en brukbar handlefrihet målt som netto driftsresultat i % av sum driftsinntekter. Dovre har en brukbar finansiell stilling ved utgangen av 26. Dette underbygges av et brukbart nivå på netto driftsresultat og et tilfredsstillende nivå på reservene. Størrelsen på kommunens lånegjeld er moderat. Lesja har en relativt sterk finansiell stilling vurdert ut fra regnskapstallene for 26. Dette vises i form av et høyt nivå på netto driftsresultat. Det bidrar også positivt at nivået på disposisjonsfond er brukbart ved utgangen av 26, og den langsiktige handlefriheten styrkes ved at lånegjelda er relativt lav. Basert på regnskapstallene for 26 har Skjåk en sterk finansiell stilling. Kommunens handlefrihet målt som netto driftsresultat i % av sum driftsinntekter er god. Det bidrar også positivt til handlefriheten at kommunens frie reserver er på et relativt høyt nivå. Lom har en brukbar finansiell stilling vurdert ut fra regnskapet for 26. Dette underbygges av et bra nivå på netto driftsresultat. Kommunens frie reserver er i laveste laget, og for å få en tilfredsstillende langsiktig handlefrihet bør det prioriteres å sette av midler til frie fond. Størrelsen på lånegjelda i kommunen er moderat. Basert på data fra regnskapet for 26 har Vågå en relativt brukbar finansiell stilling. Dette vises i form av et brukbart nivå på netto driftsresultat. Kommunen har lite midler på frie fond, og for å få en tilfredsstillende langsiktig handlefrihet bør det prioriteres å sette av midler til frie fond. Kommunen har ellers et moderat nivå på lånegjelda. Sel har en brukbar finansiell stilling vurdert ut fra regnskapstallene for 26. Dette underbygges av et bra nivå på netto driftsresultat. Imidlertid har kommunen lite frie reserver, og for å få en tilfredsstillende langsiktig handlefrihet bør det prioriteres å sette av midler til frie fond. Størrelsen på kommunens lånegjeld er moderat.

12 Plan Arealplanstatus Kommuneplanens arealdel: Det har vært en ganske høy fokus på overordna planlegging i regionen de siste årene, enten ved revidering av arealdelen eller gjennom utarbeiding av kommunedelplaner. Fire av kommunene i Nord-Gudbrandsdal; Skjåk, Dovre, Lom og Vågå har revidert kommuneplanens arealdel etter år 2. Lesja og Sel mangler oppdatert arealplan for hele

13 kommunen, men har valgt å utarbeide kommunedelplaner for de delene av kommunen der det er størst behov. Jevnlig oppdatering av kommuneplanens arealdel er grunnleggende for en helhetlig arealforvaltning. Plan- og bygningsloven forutsetter at kommunestyret tar opp kommuneplanen til vurdering minst en gang i løpet av hver valgperiode. På dette punktet er det fortsatt et forbedringspotensiale for kommunene i Nord-Gudbrandsdal. Størst konflikt i plansammenheng er knyttet til hyttebygging og næringsaktivitet nær villreinens leveområde. Det har ellers vært en del problematikk ang. grusuttak både i vann og på land. I regionen er det viktig å følge opp nasjonalt verdifulle kulturlandskapsområder gjennom plan- og dispensasjonsbehandling. Regulerings- og bebyggelsesplaner: Planaktivitetetne har vært høyest i Lesja og Lom siste året, mens Dovre og Skjåk utmerker seg med få planer på høring. Hyppigste plantema er hyttebygging. Det har også vært en del fokus på stedsutvikling. (NB! Samme plan kan være registrert til behandling hos FMOP flere ganger, pga flere offentlige høringer ) Antall reguleringsplaner til høring hos FMOP. Nord- Gudbrandsdal Dovre Lesja Lom Skjåk Sel Vågå Dispensasjonssaker: De to siste årene har antall saker vært høyest fra Sel og Vågå, mens dispensasjonsaktiviteten er relativt lav i de øvrige kommunen. I Skjåk er det registrert en sak siste året. Utbygging skal som hovedregel gjennomføres i tråd med vedtatte planer, og ikke som dispensasjon i enkeltsaker. For å unngå en uheldig bit-for-bit-utbygging, anbefales det at kommunene har oppdaterte overordna planer, og styrer utbygging gjennom bestemmelser og klare retningslinjer for dispensasjon.

14 Antall disp.saker (disp. komm.plan og reg.plan) til høring hos FMOP. Nord-Gudbrandsdal Dovre Lesja Lom Skjåk Sel Vågå Klagesaker: Antall klagesaker ligger generelt på et lavt nivå i regionen. De fleste sakene gjelder klager på dispensasjoner. Antall klagesaker (klage disp. og klage reg.plan) behandlet av FMOP. Nord-Gudbrandsdal Dovre Lesja Lom Skjåk Sel Vågå 24 25

15 Samfunnssikkerhet STATUS pr Beredskapsmessige hensyn i samfunnsplanleggingen - BIS Skjåk 1997 Overordnet ROSanalyse Samfunnsdelen Arealdelen Lom 1997 Vågå 1997 Lesja 22 Dovre 1997 Sel generasjon Revidert Ingen formell dokumentasjon av BIS Delvis ivaretatt Godt ivaretatt Overordnet ROS-analyse: Dette er kommunens samlede bilde av uønskede hendelser. Mange av hendelsene vil være relevante å bruke ifm arealplanlegging feks ras, flom, isgang, dambrudd etc. Det er Valdres-analysen som ligger til grunn for den enkelte kommunes ROS-analyse av Kun Vang har revidert sin i 22 og får godkjent selv om de formelt sett og i henhold til eget vedtak skal revidere hvert 4. år. De andre kommunene har ikke revidert sin og får underkjent. Selv om det ikke har skjedd store endringer skal ROS_analysen formelt revideres for hver planperiode. Klimaendringene er et stikkord i denne sammenheng. BIS - samfunnsdel: FM legger stor vekt på at det i samfunnsdelen framkommer hva kommunen vil med de ulike tjenesteområdene (visjon, overordnede mål og retningslinjer)- så også med BIS. FM har ikke lovhjemmel/innsigelsesmulighet ad BIS i samfunnsdelen, men kan kun tilrå kommunen å ta det inn. Ingen kommune har tatt inn BIS. BIS bør inn i samfunnsdelen som styringssignaler i forhold til arealdisponeringen (arealdel, reguleringsplan). BIS arealdel: Her kommer kartlegging av evt fareområder inn med ROS-analyser og vurderinger i forhold til kommunens aksepterte risikokriterier. Vang har delvis nevnt dette i en setning i sin arealdel (ras og radon), men uten forankring i en overordnet plan. FM har her innsigelsesmyndighet.

16 TJENESTEYTING Oppvekst og utdanning Grunnskole Innhold, struktur og roller er i endring i norsk skole. Overgangen fra L97 til L6 er markant. De nye læreplanene innebærer en forskyvning av oppmerksomhet på prosess og læringsaktiviteter til å øke elevenes læringsutbytte og sosiale kompetanse. Reformen Kunnskapsløftet legger til grunn at dette skal realiseres gjennom å gi tilpasset opplæring og å utvikle elevenes grunnleggende ferdigheter. Der hvor L97 hadde detaljerte læreplaner, har L6 kompetansemål. Det er større lokal frihet til valg av lærestoff, arbeidsmåte og organisering for bedre å ivareta prinsippet om tilpasset opplæring. Skolen har derfor fått tildelt et stort ansvar for å realisere intensjonene i Kunnskapsløftet. Reformen er etter manges mening en styrings- og ansvarsreform som skjerper kravene til profesjonalitet i skolen, både for lærere, skoleledere og ikke minst skoleeiere. For å realisere kravene i Kunnskapsløftet må skolen i mye større grad enn tidligere vurdere egen praksis. Kvalitetsvurdering forutsetter oppmerksomhet og samarbeid i skolen og en kontinuerlig og systematisk prosess. Et av formålene med å innføre det nasjonale systemet for kvalitetsvurdering var at vurderingspraksisen skulle være mer kunnskapsbasert. I dag vurderes skolens prosesser og resultater derfor i forhold til nasjonalt gitte indikatorer. Disse indikatorene alene gir ikke hele bildet av situasjonen i skolen. Skolevirksomheten må bygge sin virksomhetsbaserte vurdering på et mye bredere informasjonstilfang enn det disse indikatorene gir. Utfordringen for skoler og skoleeiere er å synliggjøre og analysere dette grunnlaget, og sammen med de offentlige indikatorene bygge opp et mer helhetlig bilde av situasjonen ved skolevirksomheten. Flere undersøkelser de siste årene konkluderer med at det er grunn til bekymring over mangler ved skoleeiers system for å vurdere og å følge opp skolens arbeid. Riksrevisjonen la i 26 fram en rapport som konkluderte med at opplæringstilbudet ved en rekke grunnskoler ikke var tilfredsstillende. Det nasjonale tilsynet i 27 omhandlet opplæringslovens krav om at kommunen skal ha et forsvarlig system for å sikre at opplæringen drives i henhold til gjeldende lov og regelverk. Det nasjonale tilsynet viste at det systematiske vurderingsarbeidet i de fleste kommunene var mangelfullt. Situasjonen ble vurdert som så graverende at det nasjonale tilsynet i 28 skal omhandle de samme temaene som i 27. Nedenfor har vi trukket fram og kommentert noen slike indikatorer. Disse er hentet fra KOSTRA, Utdanningsdirektoratets statistikk for grunnopplæringen og brukerundersøkelsen elevundersøkelsen. Formålet med å sammenstille statistikkgrunnlaget på denne måten er å vise noen eksempler på hvordan skoleeier og skolene selv kan finne grunnlag for å vurdere læringsutbytte og læringsmiljø og rammebetingelsenes betydning for dette i egen kommune.

17 Vurdering for tilpasset opplæring Det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet består bl.a. av nasjonale prøver, kartleggingsprøver, elevundersøkelsen og eksamen/avgangsprøva. Dette er materiale som først og fremst skal være nyttige hjelpemidler for skolene og skoleeier til å hjelpe enkeltelever videre i læringsarbeidet og til å vurdere om skolens egen praksis er slik som den bør, og som skolen selv og skoleeier bør ha et aktivt forhold til. Datagrunnlaget kan inngå som en del av den systematiske samtalen om skolens praksis gjennom året. Fylkesmannen har i dette dokumentet trukket fram noen eksempler på indikatorer som er offentlig tilgjengelig. Grunnskolepoeng Gjennomsnittlige grunnskolepoeng ved overgang fra ungdomsskole til videregående skole ,9 43,1 45, 4,5 43,8 42,3 43,6 42,8 38 Grunnskolepoeng Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Gj.snitt landet utenom Oslo Gj.snitt Oppland Ved overgangen fra grunnskole til videregående skole beregnes elevenes grunnskolepoeng. Denne poengsummen danner grunnlag for rangering ved inntak til videregående skole og er derfor av stor betydning for elevene. Vi ser av diagrammet at elvene fra Oppland i gjennomsnitt har lavere poengsum enn elevene på landsbasis. Diagrammet viser at det var en differanse på 4,5 poeng i gjennomsnitt mellom elever fra Skjåk og elever fra Lom kommune. Det er mye. Elevene fra Skjåk fikk våren 26 relativt mye bedre karakter enn landsgjennomsnittet som altså igjen var høyere enn opplandssnittet. Også elevene fra Dovre og Vågå fikk bedre enn landssnittet. Resultatene i Lom lå ca 2,3 karakterpoeng under opplandssnittet og 3,1 poeng under landsgjennomsnittet. Årsakene til slike forskjeller kan være mange.

18 Siden grunnskolepoengene både er sammensatt av standpunktkarakterer og eksamenskarakterer, vil for eksempel forskjellig vurderingspraksis kunne bidra til ulik poengsum. Elevenes bakgrunn og tilfeldig utfall ved uttrekk til eksamen er andre faktorer vi vet innvirker på slike resultater. Men ulike undervisningsopplegg og læringsmiljø kan også ligge bak. For å vite noe om dette, bør skolene og skoleeier sammenstille og drøfte ulike indikatorer og vurderinger, og følge utviklingen over tid. Avgangskarakter i matematikk Standpunkt- og eksamensresultater er offentlig tilgjengelig på Utdanningsdirektoratets hjemmesider. Vi har her trukket fram ett eksempel, eksamenskarakteren i matematikk i perioden Dernest har vi sammenliknet denne med standpunktkarakteren i faget. Avgangskarakter i matematikk, skriftlig eksamen 4 3,5 3 Prosent 2,5 2 1,5 1 Hele landet Oppland Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel I landet og Oppland har avgangskarakteren i matematikk gått ned i perioden De fleste kommunene i Nord-Gudbrandsdalen har hatt den samme utviklingen som på landsbasis, men to kommuner, Lom, og særlig Sel skiller seg ut. I Lom har eksamenskarakteren i matematikk vært jevnere enn i de andre kommunene, og i Sel har den blitt bedre og bedre for hvert år i perioden, det motsatte av den generelle utviklingen. Matematikkresultatene i Sel og Lom er spesielle sett på bakgrunn av at grunnskolerpoengene i kommunene er de dårligste i regionen og dårligere enn gjennomsnittet for Oppland. I Dovre, Skjåk og Vågå var eksamensresultatene i matematikk dårligere enn gjennomsnittet for Oppland. Det er viktig å behandle slike tall med forsiktighet, men de kan egne seg som utgangspunkt for å reflektere over tendensene er de tilfeldige eller ligger det ulik praksis til grunn for utviklingen?

19 Differanse mellom standpunktkarakter og avgangsprøve i matematikk 1,8,6,4, Hele landet Oppland Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel -,2 -,4 Diagrammet viser differensen mellom standpunktkarakter og karakter ved skriftlig avgangsprøve i matematikk. Positive verdier viser at standpunktkarakteren har vært høyere enn eksamenskarakteren, mens negative verdier framkommer når eksamenskarakteren er bedre enn standpunktkarakteren. Tendensen på landsbasis er at elever får bedre karakter i standpunkt i skriftlige fag enn de gjør til eksamen. Diagrammet ovenfor viser at slik er det i Oppland også. Diagrammet viser differensen mellom standpunktkarakteren som er gitt i matematikk og eksamenskarakteren som elevene fikk til eksamen. I Oppland var denne forskjellen fra,2 til,4 karakterpoeng i perioden Denne differensen kan selvsagt ha ulike årsaker. Noen ganger gjør elevene det faktisk mye dårligere til eksamen enn det de er god for, eller utvalget av elever som kommer opp til eksamen er skeivt i forhold til gjennomsnittet i avgangskullet. Men forskjellene kan også skyldes ulik vurderingspraksis eller at eksamensoppgavene er annerledes enn det som undervisningen har gjort dem kjent med. Men for å vurdere om disse forskjellene faktisk skyldes ulik vurderingspraksis, må man sammenlikne standpunktkarakter og karakter på avgangsprøva for akkurat de elevene som blir trukket ut til eksamen i dette faget. Dette er det bare skolene selv og skoleeier som kan gjøre. Overgang fra grunnskole til videregående skole Nedenfor viser vi en oversikt over hvor stor del av årskullet som går direkte over fra grunnskolen til videregående skole. Det er selvsagt mange grunner til at elever velger å avslutte skolegangen etter grunnskolen eller å ta en pause. Bl.a. kan muligheten til å få seg en jobb bety mye. Men det er også grunn til å anta deres opplevelse av trivsel og mestring i løpet av grunnskolen har innvirkning på dette valget. Det kan derfor være interessant å se hvordan denne andelen fordeler seg på kommunene og spørre seg om hva som er bakgrunnen for eventuelle forskjeller.

20 Andel elever som går rett over til videregående skole ,43 96,55 97,18 98,4 Prosent ,87 92, Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Gj.snitt landet utenom Oslo Gj.snitt Oppland I 26 gikk samtlige elever fra ungdomsskolene i Vågå og Sel rett over i videregående skole. I Lom er det ca 7 % av elevene som har gjort noe annet. Det tilsvarer at tre elever gjorde noe annet enn å begynne i videregående skole. Rammebetingelser Dersom læringsresultatene i skolen skal bli bra, må rammebetingelsene for opplæring være gode. Her er det mange faktorer som spiller inn. Blant de viktigste er lærernes og skoleledelsens kvalifikasjoner både som ledere og som fagpersoner. Skolelokaler, læremidler, utstyr og ressurser må være tilstrekkelig til at opplæringa kan organiseres på en pedagogisk og sikkerhetsmessig forsvarlig måte slik at den enkelte lærer har mulighet til å se og følge opp den enkelte eleven. Våre eksempler på indikatorer er alle hentet fra KOSTRA. Lærerdekning Forskning viser at den viktigste betingelsen for et godt læringsmiljø er relasjonen mellom lærer og elev. Lærerens kompetanse og evne til å skape et trygt og motiverende klima er av avgjørende betydning. Lærerens mulighet til å følge opp den enkelt elev avhenger også av hvor mange elever han til enhver tid må forholde seg til. Diagrammene nedenfor sier noe om dette. De viser en beregnet gruppestørrelse på barne- og ungdomstrinnet. Den er et uttrykk for hvor mange elever det ville bli per gruppe dersom alle gruppene hadde en lærer, aldri to eller flere. Den kommer fram ved at antall årsverk er sammenholdt med antall elevtimer og sier ikke noen om den reelle organiseringen i skolen, men den sier noe om muligheten for en fleksibel organisering, og den er et uttrykk for lærerdekningen ved skolen.

21 Beregnet gruppestørrelse på barnetrinnet Elever per årsverk Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Gj.snitt landet utenom Oslo Gj.snitt Oppland Det var 12,3 elever per årsverk på barnetrinnet i Oppland i 26. Det er bedre læredekning enn på landsbasis der det var 13,4 elever per årsverk, og det har vært liten endring i dette i perioden På barnetrinnet i Nord-Gudbrandsdalen varierte antall elever per årsverk fra 9,6 i Lom til 13,7 i Vågå i 26. Alle kommunene bortsett fra Vågå hadde lærerdekning som var bedre eller lik gjennomsnittet i Oppland. I tillegg til å være et resultat av bevisst prioritering vil antall elever per årsverk også i mange tilfeller gjenspeile skolestrukturen, d.v.s at i kommuner med mange små skoler vil lærerdekningen være høy. Hvis det skjer endringer i skolestrukturen, vises det ofte på antall årsverk per elev. I Vågå kommune ble det i 26 lagt ned en skole i Vågå kommune. Det er sannsynlig at dette er medvirkende årsak til endringen i antall elever per årsverk fra 25 til 26.

22 Beregnet gruppestørrelse på ungdomstrinnet Elever per årsverk Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Gj.snitt landet utenom Oslo Gj.snitt Oppland Også på ungdomstrinnet er det i Oppland bedre læredekning enn på landsbasis, og den har i perioden ligget nokså stabilt på 14 elever per årsverk mot 15 på landsbasis. I Nord- Gudbrandsdalen har det derimot i samtlige kommuner vært en økning i lærerdekningen i perioden 24 til 26, og alle kommunene har bedre lærerdekning enn gjennomsnittet for fylket. Antall årsverk per elev varierer fra 1 i Dovre kommune til 13,4 i Vågå kommune. Det er altså Vågå kommune som har den laveste lærerdekningen også på ungdomstrinnet. Vågå, Dovre og Sel kommuner har bedre lærerdekning på ungdomstrinnet enn på barnetrinnet. Utbredelse av datamaskiner i grunnskolen Digitale verktøy har blitt en viktig del av hverdagslivet for de fleste, og en av de grunnleggende ferdighetene i Kunnskapsløftet er å kunne bruke digitale verktøy. Nasjonale prøver og eksamen avvikles delvis ved bruk av datamaskiner, og arbeidet med å tilpasset opplæringen kan styrkes gjennom bruk av digitale læringsressurser. Det er derfor interessant å se på utbredelsen av datamaskiner i grunnskolen.

23 Antall elever per datamaskin Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Gj.snitt landet utenom Oslo Gj.snitt Oppland Det har vært en sterk økning i utbredelsen av pc-er i grunnskolen i Norge. I 23 måtte i gjennomsnitt 7,8 elever dele en pc, mens det i 26 var 4,8 elever per pc. Utviklingen i Oppland har vært nokså lik den på landsbasis. Også i denne regionen har det vært en vesentlig reduksjon i antall elever per datamaskin i perioden. I Lesja var det for eksempel 7 elever per pc i 24, mens det i 26 var 4. Det er fortsatt relativt stor variasjon mellom kommunene på dette området. Antall elever per datamaskin varierte fra 2,9 elever i Lom til 5,1 i Sel. Bare Sel kommune hadde høyere antall elever per pc enn gjennomsnittet i Oppland, ellers var dekningsgraden bedre enn gjennomsnittet i fylket. Driftsutgifter til grunnskole Diagrammet nedenfor viser at kommunene i landet og i Oppland har økt sine utgifter til grunnskole de siste åra. Det samme gjelder for denne regionen. Dette henger bl.a. sammen med økt timetall i skolen. Diagrammet viser også at kommunene i Oppland i gjennomsnitt bruker mer penger på grunnskole enn gjennomsnittet i landet.

24 Korrigerte brutto driftsutgifter per elev i grunnskole Kroner Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Gj.snitt landet utenom Oslo Gj.snitt Oppland I 26 var gjennomsnittet i landet utenom Oslo for korrigerte brutto driftsutgifter per elev i grunnskolen 69.5 kroner. Gjennomsnittet i Oppland var 76.1 kroner. I følge KOSTRA varierte disse utgiftene i Nord-Gudbrandsdalen fra 74.4 kroner per elev i Sel til 11.4 kroner per elev i Lesja. Økningen fra 24 til 26 var størst i Lesja og Lom. Sel og Vågå kommuner har de laveste kostnadene per elev. Alle kommunene i regionen bruker mer penger per elev i grunnskole enn gjennomsnittet i fylket, men det er svært stor variasjon mellom de som bruker mest og de som bruker minst.

25 Barnehage Barnehagen har pr. i dag ikke det samme statistiske grunnlaget som skolen for å vurdere egen virksomhet. Sektoren må derfor inntil videre arbeide for å utvikle andre metoder for å kunne vurdere kvaliteten i egen praksis. Vurdering forutsetter klare mål og midler og en bevissthet om hva barnehagen skal bruke vurderingsprosessen og resultatene til. Med Rammeplanens kapittel 4 om planlegging, dokumentasjon og vurdering er kvalitetsvurdering satt på dagsordenen også i denne sektoren, og kapittelet gir derved et godt utgangspunkt for å diskutere utvikling av kvalitet i barnehagen. Mange barnehager i Oppland har eksempelvis tatt i bruk kartleggingsverktøyet Tras for å avdekke språkutvikling hos førskolebarn for å kunne vurdere behovet av tidlige tiltak. Bruk av resultatene fra Tras, virksomhetsplaner og årshjul er andre eksempler på hvordan barnehagen kan strukturere sin vurderingsvirksomhet. Oppland vil etter all sannsynlighet ved utgangen av 27 ha innfridd kravet om full barnehagedekning. Full barnehagedekning er en indikator på kvalitet i barnehagesektoren, at barnehager innretter drift og innhold i tråd med Rammeplanens føringer er en annen. På samme måte som for skolen vil de ansattes kompetanse og barnehagenes rammebetingelser for øvrig påvirke praksis. På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet har ECON beregnet hva som vil være full barnehagedekning i 28. Med dagens maksimalpris for en barnehageplass har de kommet fram til at full barnehagedekning vil tilsvare at 86 % av alle barn mellom ett og fem år har barnehageplass. Diagrammet nedenfor viser at i 26 lå bare to av kommunene i regionen over denne grensa, men i følge det såkalte barnhagekartet har alle kommunene full barnehagedekning i 27. Andel barn 1-5 år med barnehageplass Prosent Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Gj.snitt landet utenom Oslo Gj.snitt Oppland

26 Diagrammet viser at andelen barn i aldersgruppa 1-5 år med barnehageplass har økt de siste åra. Utviklingen i Oppland har vært helt parallell til utviklingen i landet for øvrig. I Lesja og Skjåk hadde 89,3 % av alle barn i aldersgruppa 1-5 år barnehageplass i 26. Dette er over både gjennomsnittet for Oppland (81 %) og landet utenom Oslo (8,8 %). Også i Dovre og Sel er det god delningsgrad med 84,9 % og 83,9 % av alle barn i aldersgruppa med barnehageplass, og i Vågå er dekningsgraden 79,6 %. I Lom var dekningsgraden lavest i regionen med 71,3 %. Andel barn 1-2 år med barnehageplass Prosent Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Gj.snitt landet utenom Oslo Gj.snitt Oppland Tendensen på landsbasis og i Oppland har vært at en økt andel av barna i denne aldersgruppa har plass i barnehage. Det har det også vært i denne regionen. Dovre, Lesja, Skjåk og Sel hadde alle stor andel av barn i aldergruppa 1-2 år i barnehage. Mens landsgjennomsnittet var 61,8 % og opplandssnittet 58,7 % hadde Dovre 62,2 %, Lesja 73,9 %, Skjåk 68,3 % og Sel 62,2 % av aldersgruppa i barnehage. Særlig Lesja har hatt en kraftig økning i andelen fra 25 til 26. Vågå og Lom skiller seg ut ved langt lavere andel av aldersgruppa i barnehage med henholdsvis 47,8 % og 41,8 %. Det er i denne aldersgruppa utfordringen vil komme ved innføring av rett til barnehageplass.

27 Andel barn 3-5 år med barnehageplass Prosent Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Gj.snitt landet utenom Oslo Gj.snitt Oppland I aldersgruppa 3-5 år var dekningsgraden mht barnehageplasser 93,2 % i landet utenom Oslo. I Oppland var tilsvarende tall 94,4 %, litt bedre enn på landsbasis. I denne aldersgruppa var det meget god dekningsgrad i regionen. Bare Lom kommune lå under gjennomsnittett for Oppland. Alle de andre kommunene hadde 97 % eller mer av barna i aldersgruppa 3-5 år i barnehage. Åpningstid i barnehagene Prosent Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Gj.snitt landet utenom Oslo Gj.snitt Oppland Andel barnehager med åpningstid fra inntil 6 timer per dag Andel barnehager med åpningstid fra 9 inntil 1 timer per dag Andel barnehager med åpningstid fra 6 inntil 9 timer per dag Andel barnehager med åpningstid 1 timer eller mer per dag

28 Bare Sel kommunene hadde barnehageplasser med åpningstid på 1 timer eller mer. 2 % av plassene hadde slik åpningstid, mens de resterende plassene hadde åpningstid fra 9 til 1 timer. I Dovre, Skjåk og Vågå hadde alle barnehageplassene åpningstid på 9-1 timer. I Lesja har de fleste plassene åpningstid fra 9 til 1 timer, men noen plasser har mellom 6 og 9. I Lom har alle plassene åpningstid mellom 6 og 9 timer. Økt åpningstid kan generelt bli en utfordring ved økt krav til fleksibilitet i barnehagetilbudet. Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærer 12 1 Prosent Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Gj.snitt landet utenom Oslo Gj.snitt Oppland Regionen har hatt meget høy andel styrere og pedagogisk personale med førskolelærerutdanning. Alle kommunene har i deler av perioden hatt full dekning, og i 26 hadde 1 % av dette personalet i Dovre, Lesja og Lom slik utdanning. Også de andre kommunene i regionen lå høyt, men det kan se ut som Vågå og Sel har hatt en litt større utfordring på dette området enn de andre kommunene i regionen. Det kan se ut for at rekruttering av pedagogisk personale er større utfordring i andre deler av fylket enn i Nord-Gudbrandsdalen.

29 Leke- og oppholdsareal per barn i barnehage ,3 7 6,5 Kvadratmeter ,4 4,2 4,7 5,4 5, Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Gj.snitt landet utenom Oslo Gj.snitt Oppland Normen for leke- og oppholdsareal er 4, m 2 for barn over tre år og 5,3 m 2 for barn under tre år. På dette området er det forskjell mellom den kommunen som har minst leke- og oppholdsareal og den som har mest. Lom kommune hadde minst areal med i gjennomsnitt 4,2 m 2 per elev, mens Dovre hadde mest med 8,3 m 2 per elev. Andel barn i kommunale barnehager av alle barn i barnehage Prosent Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Gj.snitt landet utenom Oslo Gj.snitt Oppland På landsbasis er andelen barn i kommunale barnehager i prosent av alle barn i barnehage redusert fra 54,1 % til 51,7 % i perioden I samme periode gikk denne andelen

30 fra 66,6 % til 64,8 % i Oppland. Innslaget av private barnehager er altså vesentlig lavere i Oppland enn ellers i landet. I Nord-Gudbrandsdalen er andelen kommunale barnehageplasser enda høyere enn gjennomsnittet i Oppland. Sel kommune hadde den laveste andelen med 75,4 % av alle plasser i kommunale barnehager. I tre av kommunene, Dovre, Lesja og Vågå var alle barnehageplassene kommunale. Korrigerte brutto driftsutgifter i kommunal barnehage Kroner Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Gj.snitt landet utenom Oslo Gj.snitt Oppland Diagrammet viser at i perioden 24 til 26 har utgiftene per barn i kommunal barnehage økt fra ca 91. kroner til ca 12.5 kroner på landsbasis og fra ca 78. kroner til ca 93. kroner i Oppland. Også i kommunene i Nord-Gudbrandsdalen har utgiftene per barn i kommunal barnehage økt. Vågå hadde de høyeste utgiftene per barn i kommunal barnehage. Der brukte de 18.1 kroner per barn i kommunal barnehage. Lom brukte minst med 76.4 kroner per barn. Dovre, Skjåk og Vågå kommuner har hatt den største kostnadsveksten fra 25 til 26, mens Sel kommune har hatt den minste veksten i utgiftene i perioden 24 til 26.

31 Helse- og sosial Innledning Årets kommunebilde innenfor helse og sosial har fokus på presentasjon av utvalgte kvalitetsindikatorer innen ulike deler av kommunal helse og sosial forvalting. Bildet tar utgangspunkt i nivå 4 i Kostra som presenterer ulike kvalitetsindikatorene for helse- og sosialtjenestene. Årets bidrag fokuserer spesielt på situasjonen innenfor barnevernstjenesten. Kvalitetsindikatorer skal vise egenskaper og kjennetegn som tjenesten har som vedrører dens evne til å tilfredsstille (fastsatte) krav eller behov (som er antydet), og er fokusert på objektivt målbare indikatorer. Indikatorene er vurdert til å beskrive enten resultat-, produkt-, prosess- eller strukturkvalitet, og kan grupperes etter denne inndelingen. Kvalitet og dermed kvalitetsindikatorer kan grupperes fra produksjon av tjenester til den nytten brukerne har av disse, som i figuren under. Strukturkvalitet omfatter forhold som kan knyttes til institusjonen (strukturen) som produserer varer og tjenester, og defineres ved den standard som finnes på innsatsfaktorene. Dette er for eksempel økonomiske rammebetingelser, personalets kompetanse og utdanning. Prosesskvalitet er knyttet til produksjonsprosessene, og defineres ved den smidighet og effektivitet som ligger til grunn for tjenesteproduksjonen. Dette kan dreie seg om organiseringen av arbeidet, oversiktlige rutiner, metodebruk og klare ansvarsforhold. Produktkvalitet er egenskaper ved produktet og/eller tjenesten som er viktige for brukeren, og defineres ved tjenestens innhold og service. Resultatkvalitet er den vikning eller det resultat leveransen av produktet og/eller tjenesten har for brukeren. Resultatkvalitet defineres gjerne ved den behovsdekningen som er oppnådd ved hjelp av tjenesten/produktet. Det er ikke enkelt å plassere en kvalitetsindikator i en gruppe. En indikator knyttet til struktur, som betegner kvaliteten på innsatsfaktorene, kan for eksempel også måle en egenskap som er så viktig for brukerne at den kan plasseres under produktkvalitet. Plasseringen avhenger til en viss grad av i hvilken grad vi vektlegger behovene til ulike brukergrupper og også andre interessenter. Den er derfor ikke entydig. Men grupperingen er til hjelp ved utvikling av kvalitetsindikatorene. Kostra`s datamateriale innenfor helse- og sosial området gir i hovedsak grunnlag for fremstilling av indikatorer innenfor struktur- og produkt- kvalitet. Resultatene fra eksterne tilsyn vil kunne brukes som prosessindikatorer. Dette fordi tilsynene sier noe om

32 organisasjonenes internkontroll og i hvilken grad kommunes skriftlige rutiner har gjennomslag i de ansattes atferd. Det finnes svært få eksempler på data innenfor området resultatkvalitet (eksempelvis brukernes vurdering av tjenestene) på nasjonalt nivå. Tabellen nedfor viser sen oversikt over hvilke indikatorer som er fremstilt og analysert i dette kommunebildet. Oversikt over kvalitetsindikatorer Type indikator Struktur Prosess Produkt Resultat Tjeneste Pleie- og omsorg - Netto driftsutgifter per innbygger over 8 år - Dekningsgrad for tjenester i hjemmet og på institusjon for innb Andel årsverk med fagutdanning - Resultater fra tilsyn - Etablert system for brukerundersøk elser? - Andel plasser på tidsbegrenset opphold - Andel plasser i brukertilpasset enerom m/wc+ bad - Fysioterapitimer per uke per beboer i sykehjem - Fravær i tjenesten (legemeldt sykefravær) - Legetime per uke per beboer i sykehjem Barnevern - Netto driftsutgifter barnevernstjenesten per innbygger -17 år - Andel barn m/barnevernstiltak i forhold til antall innb. -17 år - Andel barn med undersøkelse fra barnevernet i forhold til antall innbyggere -17 år - Resultater fra tilsyn - Andel meldinger til barnevernet i % av innbyggere -17 år - Andel undersøkelser som fører til tiltak - Andel plasser for aldersdemente - Andel netto driftsutgifter fordelt på: A. Barn i opprinnelig familie B. Barn utenfor opprinnelig familie C. Saksbehandling - Andel undersøkelser med lengre saksbehandlingstid enn 3 mnd. - Barn m/undersøkelse i forhold til ant.årsverk

33 Tjenesteområdet barnevern er fremhevet i dette kommunebildet. De viktigst grunnene til dette er: NAV-reformen fører til at det faglige miljøet blir mindre (dette gjelder særlig for de mange små kommunen i Oppland Media (både på lokalt og nasjonalt plan) har i de siste årene hatt fokus på svakheter i barnevernet. Det er viktig å utvikle kunnskapsgrunnskaps for denne delen av tjenesten Barnevernstjenesten har fått pålegg om å etablere internkontoll-systemer gjennom nasjonal lovgivning. Dette fokuserer på at den kommunale ledelsen etablerer styringssystemer som muliggjør gode prioritering og styring av barnevernstjenesten. Dette krever kunnskap om situasjonen i tjenesten. Vi håper kommunebildet kan være et godt bidrag i så måte. Dernest er det slik at data fra Kostra inneholder mange gode indikatorer for banevernstjenesten, noe som gjør det interessant å analysere tjenesten. Pleie og omsorgstjenesten Strukturelle kvalitetsindikatorer De to diagrammene under viser netto driftsutgifter til pleie og omsorg, sett i forhold til antall innbyggere som er over 8 år (diagram 1) og i forhold innbygger over 67 år (diagram 2). De fleste av brukerne i tjenesten tilhører denne alderskategorien. Alle kommunene i Nord- Gudbrandsdalen økt netto driftutgifter til pleie- og omsorgstjenesten fra 25 til 26. Størst (prosentvis) økning var det i Lom og Skjåk. Lesja og Lom brute mest til pleie og omsorgstjenester sett i forhold til antall innbyggere over 8 år. Dovre kommune brukte 158 kroner pr.innbygger over 8 år i 26, noe som er klart lavest i regionen og godt under snittet for landet/landsnittet. Diagram 1: Netto driftsutgifter til pleie og omsorg delt på antall innbyggere over 8 år Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr.innbygger 8 år og over Kroner Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Gj.snitt landet u/oslo Gj.snitt Oppland

34 Neste diagram er de viser de samme netto driftsutgiftene, men her er utgiftene delt på antall innbyggere over 67 år. Detter er gjort for å ta en sjekk på om ulikt befolkningssammensetning gir seg utslag (eksempelvis at en kommune har en spesielt høy andel av innbyggere over 8 år). Diagrammet viser ikke noe vesentlig endring i kostnadsbildet. Fortsatt er det Lesja og Lom som bruker mest på pleie- og omsorg, og Dovre klart minst. Diagram 2: Netto driftsutgifter til pleie og omsorg delt på antall innbyggere over 67 år Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr.innbygger 67 år og over Kroner Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Gj.snitt landet u/oslo Gj.snitt Oppland Dekningsgrad Diagrammet på neste side viser hvor mange av de over 8 år som fikk tjenester i hjemmet (blå søyle), og antallet institusjonsplasser sett i forhold til andel innbyggere over 8 år (rød søyle). Den hvite søylen er summen av de to, og det er visse metodiske betenkeligheter med dette. Den ene søylen viser faktisk dekningsgrad (antall over 8 som mottar hjemmetjenester), mens den andre er antall plasser sett i forhold til innbyggere over 8 år (det er ikke alle brukere av sykehjem som er over 8 år). Lesja sin rapportering til SSB for 26 hva angår brukere av hjemmetjenesten er antakelig feilrapportering. Det er neppe trolig at de har økt andelen over 8 år som mottar hjemmetjenester fra 27 % i 25 til 82 % i 26. Dersom en ser bort fra dette er det Skjåk som har høyest samlet dekningsgrad. Skjåk ga i 26 hjemmetjenester til 43 % av innbyggerne over 8 år, samtidig som de har mange institusjonsplasser. Sel har forholdsvis lav institusjonsdekning.

Kommunebilde Nord-Gudbrandsdalen 2010

Kommunebilde Nord-Gudbrandsdalen 2010 Kommunebilde NordGudbrandsdalen 2010 www.fylkesmannen.no/oppland 2 1. Innledning 5 2. OVERORDNET 6 2.1 Befolkningsdata 6 2.1.1 Befolkningssammensetning 6 2.1.2. Fødselsoverskudd 7 2.1.3 Inn og utflytting

Detaljer

FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.166. Luster. nr.48 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt

FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.166. Luster. nr.48 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON nr.166 Luster nr.48 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt Plasseringer O ppdatert til2015-barom eteret (sam m enliknbar

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 203 Vegårshei. nr. 187 uten justering for inntektsnivå

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 203 Vegårshei. nr. 187 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr. 203 Vegårshei nr. 187 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er omtrent som forventet ut fra disponibel inntekt Plasseringer O ppdatert til 2015-barom eteret (sam

Detaljer

KOMMUNEBILDE FOR NORD GUDBRANDSDALEN

KOMMUNEBILDE FOR NORD GUDBRANDSDALEN KOMMUNEBILDE FOR NORD GUDBRANDSDALEN 28 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING... 4 2 BEFOLKNINGSDATA... 5 2.1 Befolkningssammensetning... 5 2.2 Fødselsoverskudd... 5 2.3 Inn- og utflytting... 6 2.4 Pendling...

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.68. Fusa. nr.95 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.68. Fusa. nr.95 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr.68 Fusa nr.95 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi Plasseringer O ppdatert til2015-barom eteret (sam m enliknbar

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Ureviderte tall per 15. mars 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Karakterstatistikk for grunnskolen 2011-2012

Karakterstatistikk for grunnskolen 2011-2012 Karakterstatistikk for grunnskolen 0-0 Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for elevene som gikk ut av 0. trinn våren 0. Datagrunnlaget for analysene er det samme datagrunnlaget

Detaljer

KOSTRA 2015 UTVALGTE OMRÅDER BASERT PÅ FORELØPIGE TALL PR. 15. MARS Verdal , Levanger og Kostragruppe

KOSTRA 2015 UTVALGTE OMRÅDER BASERT PÅ FORELØPIGE TALL PR. 15. MARS Verdal , Levanger og Kostragruppe KOSTRA 2015 UTVALGTE OMRÅDER BASERT PÅ FORELØPIGE TALL PR. 15. MARS 2016 Verdal 2011-2015, Levanger 2014-2015 og Kostragruppe 8 2015 Alle tall er hentet fra: ressursportal.no Oversikten viser fordeling

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Læringsutbytte i grunnskolen Saksbehandler: E-post: Tlf.: Arvid Vada arvid.vada@verdal.kommune.no 74048290 Arkivref: 2007/9376 - / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr.

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2011 Reviderte tall per 15. juni 2012 Konserntall Fylkesmannen i Telemark Forord Vi presenterer økonomiske nøkkeltall basert på endelige KOSTRA-rapporteringen for kommunene

Detaljer

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Reviderte tall 15.06.2011 Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2009 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2009 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2009 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2009 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2009 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2009 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2009 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2009. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr.398 Fauske nr.410 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klartdårligere enn disponibelinntekt skulle tilsi Kort om barometeret Et journalistisk bearbeidet produkt,

Detaljer

Effektiviseringsnettverkene

Effektiviseringsnettverkene Effektiviseringsnettverkene Helge Eide Områdedirektør Kommunenettverk for fornyelse og effektivisering Endring og utvikling basert på fakta, ikke synsing Bidra til helhetlig styringssystem, tilpasset kommunens

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2010 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2010 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2010 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2010 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2010 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2010 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2010 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2010. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

Nord-Gudbrandsdalen kommunebilde

Nord-Gudbrandsdalen kommunebilde Nord-Gudbrandsdalen kommunebilde www.fylkesmannen.no/oppland 2 1. Innledning 6 2. OVERORDNET 7 2.1 Befolkningsdata 7 2.1.1 Befolkningssammensetning 7 2.1.2. Fødselsoverskudd 7 2.1.3 Inn- og utflytting

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Endelige tall per 15. juni 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2014

KOSTRA NØKKELTALL 2014 KOSTRA NØKKELTALL 214 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 214 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 214 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 214. Tallene

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2012 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2012 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2012 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2012 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2012 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2012 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2012 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2012. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2011. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/91-1. Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: RESULTATER NASJONALE PRØVER 2014

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/91-1. Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: RESULTATER NASJONALE PRØVER 2014 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/91-1 Arkiv: B65 Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: RESULTATER NASJONALE PRØVER 2014 Planlagt behandling: Hovedutvalg for oppvekst og kultur Administrasjonens

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Folkemengde i alt Andel 0 åringer

Folkemengde i alt Andel 0 åringer Årsrapport 2017 9 KOSTRA nøkkeltall 9.1 Innledning 9.2 Befolkningsutvikling 9.3 Lønnsutgi er 9.4 Utvalgte nøkkeltall 9.1 Innledning 1 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen fra 2017.

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2013

KOSTRA NØKKELTALL 2013 KOSTRA NØKKELTALL 2013 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2013 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 2013 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2013. Tallene

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2016

KOSTRA NØKKELTALL 2016 KOSTRA NØKKELTALL 2016 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2016 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane Raus Ansvarlig Engasjert KOSTRA NØKKELTALL 2016 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2015

KOSTRA NØKKELTALL 2015 KOSTRA NØKKELTALL 2015 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2015 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane Raus Ansvarlig Engasjert KOSTRA NØKKELTALL 2015 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen

Detaljer

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014 Fylkesvise diagrammer fra nøkkeltallsrapport Pleie og omsorg Kommunene i Vestfold Pleie og omsorg Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 214

Detaljer

KOSTRA 2016 VERDAL KOMMUNE

KOSTRA 2016 VERDAL KOMMUNE KOSTRA 216 VERDAL KOMMUNE Vedlegg til økonomirapport pr. 3.4.17 Alle tabeller i dette vedlegget er basert på foreløpige Kostratall for 216, offentliggjort 15. mars 217. Det er i alle tabeller tatt med

Detaljer

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 2009

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 2009 Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 29 Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for avgangskullet fra grunnskolen våren 29. Datagrunnlaget for analysene tilsvarer datagrunnlaget

Detaljer

KOSTRA-analyse foreløpige tall 2016 Utvalgte nøkkeltall Larvik og Lardal

KOSTRA-analyse foreløpige tall 2016 Utvalgte nøkkeltall Larvik og Lardal KOSTRA-analyse foreløpige tall 2016 Utvalgte nøkkeltall Larvik og Lardal Innhold Grunnskole... 3 Prioritet - Netto driftsutgifter grunnskolesektor (202, 215, 222, 223) i prosent av samlede netto driftsutgifter...5

Detaljer

Faktaark. Herøy kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Herøy kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Herøy kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og

Detaljer

KOSTRA data 2009. Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner

KOSTRA data 2009. Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner KOSTRA data kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner 100,0 BBehovsprofil Diagram C: Alderssammensetning 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 0,0 2007 2008 Namdalseid Inderøy Steinkjer Nord

Detaljer

Plasseringer. Totalt

Plasseringer. Totalt nr.266 Loppa Plasseringer 2010 2011 2012 2013 2014 Trend Totalt 352 158 92 176 266 I fylket 4 3 1 1 2 I kommunegruppa 31 19 8 24 26 Korrigert inntekt (KI) 170,8 170,8 145,9 140,5 139,1 Rangering KI 16

Detaljer

KOSTRA data Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner

KOSTRA data Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner KOSTRA data kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner 25 000 B Behovsprofil Diagram A: Befolkning 25,0 20 000 15 000 15,0 10 000 5 000 5,0 2006 2007 kommuneg ruppe 02 Namdalsei d Inderøy Steinkjer

Detaljer

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester Fyresdal Sektor for økonomi og fellestenester Vår ref: Sakshandsamar: Arkivkode: Dato: 2016/25-18 Grethe Lassemo, 35067109 200 22.03.2016 Kostra tal 2015 - vedlegg til årsmeldinga KOSTRA - KOmmune STat

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som

Detaljer

1 Velferdsbeskrivelse Hol

1 Velferdsbeskrivelse Hol 1 Velferdsbeskrivelse 1.1 Presentasjon av kommunen kommune tilhører AV- gruppe 3 som består av SSBs kostragruppe 3. Hva er det som kjennetegner og kommunegruppen? Kjennetegn for kommune og kommunegruppen

Detaljer

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 18. februar 2005 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren 25. februar 2005 om statsbudsjettet 2006. Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Detaljer

Norddal kommune. Arbeidsgrunnlag /forarbeid

Norddal kommune. Arbeidsgrunnlag /forarbeid Norddal kommune Arbeidsgrunnlag /forarbeid Innholdet i dette dokumentet er basert på uttrekk fra Kostra, Iplos og SSB og presentasjonen er tilpasset en gjennomgang og refleksjon i kommunens arbeidsgruppe.

Detaljer

«MIDTRE AGDER» TJENESTEKVALITET JFR KOMMUNEBAROMETERET

«MIDTRE AGDER» TJENESTEKVALITET JFR KOMMUNEBAROMETERET «MIDTRE AGDER» TJENESTEKVALITET JFR KOMMUNEBAROMETERET Kommunestrukturprosjektet «Midtre Agder» består av kommunene: Audnedal - INNHOLDSFORTEGNELSE Innhold Kommunebarometeret et verktøy i utredningsprosessen

Detaljer

Veiledning/forklaring

Veiledning/forklaring Veiledning/forklaring Modell for synliggjøring av kommunens prioritering av ressursbruk hensyntatt kommunens utgiftsbehov og frie disponible inntekter Gjennom KOSTRA har kommunene data til både å kunne

Detaljer

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Sel kommune

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Sel kommune KOSTRA og nøkkeltall 2016 Sel kommune Vurdering for kommunen Utgifter og formål sammenlignet med andre Sel Gausdal Landet uten Oslo Pleie og omsorg 22 358 21 499 16 638 Grunnskole 13 250 14 580 13 407

Detaljer

KOSTRA 2010. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010.

KOSTRA 2010. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010. KOSTRA 2010 En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010. Oransje: Større enn Lillehammer Turkis: Mindre enn Lillehammer Befolkning

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden.

Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Innledning Tiltaket Realfagskommuner inngår i den nasjonale realfagsstrategien

Detaljer

KOSTRA-analyse Fauske kommune KOSTRA-publisering pr 15. mars 2018

KOSTRA-analyse Fauske kommune KOSTRA-publisering pr 15. mars 2018 KOSTRA-analyse Fauske kommune KOSTRA-publisering pr 15. mars 2018 KS-K rapport 17/2018 2 202 Grunnskole 213 215 Skolefritidstilbud 222 Skolelokaler 223 Skoleskyss ressursbruken osen sier om utviklingen

Detaljer

Folketall pr. kommune 1.1.2010

Folketall pr. kommune 1.1.2010 Folketall pr. kommune 1.1.2010 Mørk: Mer enn gjennomsnittet Lysest: Mindre enn gjennomsnittet Minst: Utsira, 218 innbyggere Størst: Oslo, 586 80 innbyggere Gjennomsnitt: 11 298 innbyggere Median: 4 479

Detaljer

Bamble. n r. 111 ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 162 uten justering for inntektsnivå

Bamble. n r. 111 ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 162 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON n r. 111 Bamble nr. 162 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klart bedre enn disponibel inntekt skulle tilsi Plasseringer Oppdater t til 20 15-bar ometer et (sammenliknbar

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - HØYLANDET KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Midtre Gauldal

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Midtre Gauldal KOSTRA og nøkkeltall 2016 Midtre Gauldal Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Vurdering for kommunen... 5 Hovedtall drift... 9 Investering, finansiering, balanse... 12 Grunnskole... 16 Barnehage... 30 Barnevern...

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 7. mars 2019 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte 12. mars 2019 mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2020 1 Sammendrag I forbindelse

Detaljer

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 5. mars 2018 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2019 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Tilstandsrapport for grunnskolen Tilstandsrapporten for grunnskolen 2013/14 Eide Kommune Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Sammendrag... 2 3.0 Årstimer til undervisning og spesialundervisning... 3 4.0 Læringsmiljø...

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 15/481 Tilstandsrapport 2014/2015 Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A20 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 29/15 Oppvekst og omsorgsutvalget 06.10.2015 PS 71/15

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2013 Foreløpige tall per 18. mars 2014 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Karakterstatistikk for grunnskolen 2013/14

Karakterstatistikk for grunnskolen 2013/14 Karakterstatistikk for grunnskolen 0/ Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for elevene som gikk ut av 0. trinn våren 0. Datagrunnlaget for analysene er det samme datagrunnlaget

Detaljer

Kommunerapport ASSS-nettverket 2015

Kommunerapport ASSS-nettverket 2015 Kommunerapport -nettverket 2015 Rapporteringsåret 2014 1 Storbysamarbeidet Samarbeid mellom de 10 største byene Formål: dele nøkkeltall, analyser og erfaringer som kan danne grunnlag for kommunens prioriteringsdiskusjoner

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2013. Melhus kommune

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2013. Melhus kommune PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2013 Melhus kommune Vedtatt av kommunestyret i sak 67/12, 12.06.2012 Innledning I henhold til Forskrift om kontrollutvalg, 10, skal kontrollutvalget utarbeide en plan

Detaljer

Skyggebudsjett Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015 (del 2)

Skyggebudsjett Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015 (del 2) Skyggebudsjett 2016 Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015 (del 2) Økonomisk oversikt drift (utgangspunkt for KOSTRA-analysen) Tabell 2-1 Økonomisk oversikt - drift - 2014 Kr per innb. Mer-/min.utg.

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKTER 2008-2011 - FOSNES KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

Veiledning/forklaring

Veiledning/forklaring Veiledning/forklaring Modell for synliggjøring av kommunens prioritering av ressursbruk hensyntatt kommunens utgiftsbehov og frie disponible inntekter Gjennom KOSTRA har kommunene data til både å kunne

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Tirsdag 26. mars, 2013 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner Fra: Kommuneøkonomi 5.4.2016 2016 et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner De foreløpige konsernregnskapene for 2016 viser at kommunene utenom Oslo oppnådde et netto driftsresultat

Detaljer

Forslag budsjett og økonomiplan. 16 nov 2016

Forslag budsjett og økonomiplan. 16 nov 2016 Forslag budsjett og økonomiplan 16 nov 2016 Forutsetninger - prosess ansvar for å legge frem et realistisk budsjett i balanse 2 budsjettkonferanser ila 2016 ledere med budsjettansvar har levert innspill

Detaljer

EFFEKTIVITET I KOMMUNALE TJENESTER. Teori og empiri. Per Tovmo NKRFs Fagkonferanse 2015

EFFEKTIVITET I KOMMUNALE TJENESTER. Teori og empiri. Per Tovmo NKRFs Fagkonferanse 2015 EFFEKTIVITET I KOMMUNALE TJENESTER Teori og empiri Per Tovmo NKRFs Fagkonferanse 2015 Disposisjon: Begreper Metoder for å måle effektivitet Operasjonalisering av effektivitetsmål Mer om DEA-metoden Analyser

Detaljer

Arbeidet med Økonomiplan

Arbeidet med Økonomiplan Arbeidet med Økonomiplan 2011-2014 Formannskapet 14.4.2010 Bakgrunnsmateriale Kommuneplanen 2008 2020 Kommunedelplanene Økonomiplan 2010-2013 Budsjett 2010 Statlige reformer KOSTRA-tallene for 2009 Kommuneproposisjonen

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Torsdag 27. oktober, 2011 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

KS Effektiviseringsnettverk Samhandling for utsatte barn og unge, feb 2013, Bergen

KS Effektiviseringsnettverk Samhandling for utsatte barn og unge, feb 2013, Bergen KS Effektiviseringsnettverk Samhandling for utsatte barn og unge, feb 213, Bergen Indikatorer som viser status i tjenestene som tilbys utsatte barn og unge INDIKATORER FOR BEHOV 1. Indikatoren «Andel skilte

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Rapport A. Behovsprofil. Vedtatt av Hemne kommunestyre den.. i sak nr..

Rapport A. Behovsprofil. Vedtatt av Hemne kommunestyre den.. i sak nr.. Rapport A Behovsprofil Vedtatt av Hemne kommunestyre den.. i sak nr.. 2 1. Innledning 3 2. Befolkning 5 2. Økonomi 1 3. Prioritering 12 3 1. Innledning KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt

Detaljer

Kommunebilde for kommunene i Nord- Gudbrandsdalen

Kommunebilde for kommunene i Nord- Gudbrandsdalen Kommunebilde for kommunene i Nord- Gudbrandsdalen 26 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 2 OVERORDNET... 3 Befolkningsdata... 3 Befolkningssammensetning... 3 Levekårsdata... 3 Bosettingsstruktur... 4 Økonomi

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Presentajon KOSTRA analyse for kommunebesøket i Meløy Turid Haugen, KS Mona Haugli, KS Jens-Einar Johansen, KS

Presentajon KOSTRA analyse for kommunebesøket i Meløy Turid Haugen, KS Mona Haugli, KS Jens-Einar Johansen, KS Presentajon KOSTRA analyse for kommunebesøket i Meløy 15.3.2018 Turid Haugen, KS Mona Haugli, KS Jens-Einar Johansen, KS Innhold økonomidel 1. Innledning om inntektssystemet 2. Befolkningsprognose 3. Analysemodell

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015 April, 2016 Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

Langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter ligger middels høyt (169,7% i 2010), omtrent på linje med alle de grupperinger vi sammenlikner med.

Langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter ligger middels høyt (169,7% i 2010), omtrent på linje med alle de grupperinger vi sammenlikner med. Trendanalyse for pleie- og omsorgstjenesten i Leka Trendanalysen bygger på Leka sine KOSTRA-tall, framskrivning av befolkningen og Rune Devold AS s nøkkeltallsdatabase for kostnader i pleie- og omsorg

Detaljer

Faktaark Krødsherad kommune

Faktaark Krødsherad kommune 1 Faktaark Innhold: Politisk virksomhet o Kommunestyret side 2 o Formannskapet.side 3 o Organisasjonskart.side 3 Oppsummering...side 4 Befolkningsframskrivning side 5 Behovsprofil kommunene i regionen..side

Detaljer

Kvalitetsbarometeret Kommunal Rapport

Kvalitetsbarometeret Kommunal Rapport Notat Til: Kopi: Fra: Dagfinn Aasen [Sett inn navn] Kaare Granheim / Hege Kristin Sunde Dato: 4.6.14 Emne: Kvalitetsbarometeret Kommunal Rapport Kommunebarometeret er en måling av alle kommuner, gjennomført

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag Kommunestyret 12.11.13 27.02.2010 1 Marnardal kommune -et kraftsenter i vekst og utvikling Økonomiplan og budsjett er utarbeidet med grunnlag i følgende:

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

1 Innledning... 2. 2 Resultater fra overordnet analyse: Utviklingstrekk og identifisering av risikofaktorer... 4

1 Innledning... 2. 2 Resultater fra overordnet analyse: Utviklingstrekk og identifisering av risikofaktorer... 4 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2015 - FROSTA KOMMUNE - 2012 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 2 1.1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 1.2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

Kommunebarometeret 2010 1. 7 av 429 kommuner. Korrigert inntekt inkl. e-skatt: 100 % av landsgjennomsnittet

Kommunebarometeret 2010 1. 7 av 429 kommuner. Korrigert inntekt inkl. e-skatt: 100 % av landsgjennomsnittet Kommunebarometeret 2010 1 Analysen for din egen kommune: 0829 Kviteseid Rangering Kommunebarometeret 7 av 429 kommuner Rangering uten hensyn til inntektsnivå 24 av 429 kommuner Korrigert inntekt inkl.

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2013 Endelige tall per 16. juni 2014 Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

FORORD... 3. 2. POSITIV BEFOLKNINGSUTVIKLING... 7 Mål - Næringsutvikling... 7

FORORD... 3. 2. POSITIV BEFOLKNINGSUTVIKLING... 7 Mål - Næringsutvikling... 7 Pr. juni 2005 Sel kommune INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 3 VISJON OG HOVEDMÅL... 4 VISJON... 4 HOVEDMÅL... 4 HOVEDUTFORDRINGER... 5 1. VIDEREUTVIKLE OTTA SOM BY, KOMMUNE- OG REGIONSENTER... 5 Mål - Næringsutvikling...

Detaljer

KOSTRA-TALL Verdal Stjørdal

KOSTRA-TALL Verdal Stjørdal Utvalgte nøkkeltall 2006 Stjørdal,Verdal,Levanger,Steinkjer KOSTRA-TALL 2006 Gj.snitt landet utenom 1714 Stjørdal 1721 Verdal 1719 Levanger Gj.snitt 1702 kommune Steinkjer gruppe 08 Gj.snitt Nord- Trøndelag

Detaljer

Fra å styre på penger og tiltak til å styre på resultat og kvalitet.

Fra å styre på penger og tiltak til å styre på resultat og kvalitet. Fra å styre på penger og tiltak til å styre på resultat og kvalitet. Hvordan ser det ut hos dere, hva skal vi gjøre sammen. v/seniorrådgiver Jens-Einar Johansen. Kvalitet Kvalitet Ordet Kvalitet har latinske

Detaljer