Bilde. Kommunebilde. Gjøvikregionen.

Transkript

1 Bilde Kommunebilde Gjøvikregionen

2

3 Innholdsfortegnelse 1 Innledning 5 2 Overordnet Befolkningsdata Befolkningssammensetning Fødselsoverskudd Inn- og utflytting Pendling Befolkningsutvikling totalt Økonomi Driftsinntekter Prioritering Enhetskostnader Netto driftsresultat Investeringer, gjeld og reserver Økonomisk status Plan Planstrategi Planstatus i regionen Nasjonale forventninger Samfunnssikkerhet Beredskapsmessige hensyn i samfunnsplanleggingen Kommunal beredskapsplan Klima Klima- og energiplaner Klimagassutslipp Klimatilpasning Tjenesteyting Barnehage Noen utvalgte nøkkeltall for barnehagesektoren i Oppland Kvalitet gjennom god bemanning Kvalitet gjennom strategisk kompetanseutvikling Kompetanseutvikling i barnehagene Minoritetsspråklige barn i barnehagen Tidlig innsats Likestilling Grunnskole Elevenes psykososiale skolemiljø Spesialundervisning Lesing...51

4 3.2.4 Bemanning Frafall i videregående skole Folkehelse Status og utfordringer Kommunenes befolkningssammensetning og helsetilstand Miljørettet helsevern og samfunnsmedisinske oppgaver Folkehelse i planlegging Folkehelsearbeid og status i Oppland - Gjøvikregionen Helse og omsorg - Samhandlingsreformen Kommunens befolkningssammensetning og helsetilstand Helsestasjons- og skolehelsetjeneste Lege- og fysioterapitjenester i sykehjem Demenstilbudet i kommunene Omsorgsplan Kompetanseløftet Sosiale tjenester Økonomisk stønad Sosial hjelp Økonomisk stønad sosialhjelp Kvalifiseringsprogrammet (KVP) Barnevern Statlig styrkning av det kommunale barnevernet Rapporteringer fra Gjøvikregionen Kommunen som samfunnsaktør Miljø Kommunen som miljømyndighet Biologisk mangfold Vassdragsforvaltning forurensning Avfall og gjenvinning Arealbruk Rovviltforvaltning Landbruk Jordbruk Skogbruk Jordvern, arealpolitikk og eiendomsstruktur Tilsyn/kontroll og klagebehandling Miljøvernavdelingen Barnehage og skole Helse-, sosial og barnevern Klager behandlet i Helse- og sosialavdelingen Samfunnssikkerhet og beredskap

5 1 Innledning Velkommen til lesing av åttende generasjon kommunebildedokument fra Fylkesmannen i Oppland. Dette dokumentet viser hvordan kommunene leverer de lovpålagte tjenestene og da sett ut fra Fylkesmannens ståsted. Det er laget i et samarbeid mellom avdelingene i embetet. Sammen med de årlige, regionvise møtene med kommunene er kommunebildene detviktigste overordnede dokument i dialogen mellom kommunen og regional stat i Oppland. Vi oppsummerte denne delen av dialogen slik i fjor: 6 rapporter på til sammen 786 sider og 1000 kilometer kjøring for hele fylkesmannens ledergruppe, 31 forskjellige lysarkpresentasjoner, 13 saker på vår nettside og 10 artikler i fylkets aviser. Denne dialogen må også gi merverdi for opplandssamfunnet. Derfor ser vi på å gjennomføre en slik kommunikasjonsmaraton som en investeringer vi gjerne tar også i framtida. Det legges ned mye arbeid og ressurser i statistikk- og faktainnhenting, analyse og produksjon av kommunebildene. De blir derfor evaluert hvert år. Evalueringen er basert på tilbakemeldinger fra kommunene via regionrådslederne og på interne vurderinger hos oss. Vi vet også at det siden vi begynte å lage kommunebilder, har skjedd mye benchmarking i kommunene. Det lages etter hvert mye statistikk og analyser også av andre. I fjor stilte vi derfor spørsmålet om kommunebildene fortsatt var nyttige, og fikk et utvetydig ja som svar. Vi tror kombinasjonen av lokalkunnskap og fagkunnskap er grunnen til at vår analyse etterspørres. Den 28. april i år fylte fylkesmannsembetene 350 år. En institusjon som har overlevd siden 1662 og vokst i betydelig grad under vekslende regjeringer de siste tiårene, fortjener en analyse. Forsker Yngve Flo ved Rokkansenteret er den som i størst grad har omtalt og analysert jubilanten. I en kronikk i Kommunal Rapport skriver han at forskjellige undersøkelser viser at lokalpolitikere og -administrasjon stort sett gir fylkesmennene god attest for det kommunerettede arbeidet som utføres. Det er tilfellet også i Oppland, viser flere undersøkelser. Kommunebildene bidrar til kunnskap om den aktuelle situasjonen og utviklingstrekkr på mange tjenesteområder i kommunene. En sammenligning mellom kommuner, slik den legges fram her, kan bidra til å øke interessen for utvikling av egen organisasjon. Vi får høre at dokumentet brukes aktivt både på politisk og administrativt nivå. I økende grad benyttes de også av fagfolk i kommunene. Det mener vi er både ønskelig og nyttig. Også for Fylkesmannens medarbeidere er arbeidet med kommunebilder nyttig. Det gjør at vi hele tiden må oppdatere oss, analysere og prioritere. Mye av statistikkgrunnlaget kommer fra KOSTRA, selv om også andre kilder benyttes. Fylkesmannen ønsker å understreke viktigheten av at kommunene holder høyt nivå på innrapportering i KOSTRA. Fylkesmannen i Oppland støtter kommunene i fornyings-, kvalitets- og utviklingsarbeid. Kommunebildene er et verktøy som kan brukes i slikt arbeid. God lesing! Kristin Hille Valla

6

7 2 Overordnet 2.1 Befolkningsdata Befolkningssammensetning Befolkningssammensetningen har betydning for dimensjoneringen av de kommunale tjenestene. Ulike aldersgrupper er kriterier i kostnadsnøklene i inntektssystemet, og vil i stor grad bestemme kommunenes inntekter. Befolkningen i gruppen 0-15 år har en større vekt i kostnadsnøkkelen enn gruppen over 67 år. De fleste kommunene i Oppland har en relativt stor andel eldre og relativt få unge. Dette er også tilfelle for kommunene i Gjøvik-regionen. Alle kommunene har en lavere andel yngre og en høyere andel eldre enn landsgjennomsnittet. Bare Gjøvik har en høyere andel yngre enn fylkesgjennomsnittet. Gjøvik og Vestre Toten har en lavere andel eldre enn fylkesgjennomsnittet Gjøvik 0528 Østre Toten 0529 Vestre Toten 0536 Søndre Land 0538 Nordre Land EKA05 Oppland EAKUO Landet uten Oslo Andel 0-15 år Andel 67 år og over Diagram: Andel av befolkningen 0-15 år og andel 67 år og eldre (Kilde: krd.dep.no) Fødselsoverskudd Fødselsoverskudd er forskjellen mellom fødte og døde. For å kunne sammenligne kommunene er tallene regnet pr innbyggere. I Gjøvik var det like mange fødte som døde i De andre kommunene i Gjøvikregionen hadde fødselsunderskudd. Søndre Land hadde størst fødselsunderskudd. Dette skyldes at det var mange flere døde pr 1000 innbyggere i denne kommunen enn i de andre kommunene. Gjennomsnittlig hadde kommunene i Oppland også fødselsunderskudd i 2011.

8 Gjøvik 0528 Østre Toten 0529 Vestre Toten 0536 Søndre Land 0538 Nordre Land EKA05 Oppland EAKUO Landet uten Oslo Levendefødte per 1000 innbyggere Døde per 1000 innbyggere Fødselsoverskudd per 1000 innbyggere Diagram: Fødselsunderskudd pr innbyggere i 2011 (Kilde: ssb.no/kostra) Inn- og utflytting Flyttebalansen er forholdet mellom innflytting og utflytting. I 2011 hadde Søndre Land flere utflyttinger enn innflyttinger. I alle de andre kommunene var det innflyttingsoverskudd høyere enn fylkesgjennomsnittet. Østre Toten, Vestre Toten og Nordre Land hadde innflyttingsoverskudd større enn landsgjennomsnittet. Gjøvik hadde høyest innflytting i Gjøvik 0528 Østre Toten 0529 Vestre Toten 0536 Søndre Land 0538 Nordre Land EKA05 Oppland EAKUO Landet uten Oslo -10 Innflytting per 1000 innbyggere Utflytting per 1000 innbyggere Innflyttingsoverskudd per 1000 innbyggere Diagram: Flyttebalanse pr innbyggere i 2011 (Kilde: ssb.no/kostra)

9 2.1.4 Pendling Arbeidsplasser vil være en viktig faktor for å øke innflyttingen til kommunene, men vi ser også at kommuner kan ha stor innflytting der det finnes arbeid i nærliggende kommuner. Gjøvik og Nordre Land har lavest andel pendlere i Gjøvik-regionen. Vel 20 % av befolkningen i disse kommunene pendler ut av kommunen på arbeid. Dette er lavere enn både fylkes- og landsgjennomsnittet som ligger opp mot 30 %. Høyest andel pendlere har Østre Toten og Søndre Land. Det er ikke uvanlig at det rundt bykommuner er mange som bosetter seg i omkringliggende kommuner, selv om arbeidsplassen ligger i by-kommunen Gjøvik 0528 Østre Toten 0529 Vestre Toten 0536 Søndre Land 0538 Nordre Land EKA05 Oppland EAKUO Landet uten Oslo Diagram: Andel av befolkningen (20-66 år) som pendlet ut av bostedskommunen i (Kilde: ssb.no/kostra) Befolkningsutvikling totalt Alle kommunene i Gjøvik-regionen, bortsett fra Søndre Land, har hatt befolkningsvekst de siste fire årene Gjøvik 0528 Østre Toten 0529 Vestre Toten 0536 Søndre Land 0538 Nordre Land Oppland Landet -1-2 Diagram: Befolkningsendring i % i perioden (Kilde: ssb.no)

10 Den prosentvise veksten har vært høyere enn fylkesgjennomsnittet i de fire kommunene som har hatt befolkningsvekst. Gjøvik har hatt høyest vekst. Dette skyldes nok i stor grad innflyttingsoverskudd. Reduksjonen i Søndre Land skyldes først og fremst fødselsunderskudd. 2.2 Økonomi Driftsinntekter I mai hvert år publiserer Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) data for korrigerte frie inntekter for foregående år for samtlige kommuner. Som frie inntekter regnes skatt på inntekt og formue, statlig rammetilskudd, eiendomsskatt og inntekter fra konsesjonskraft. For å gjøre tallene sammenlignbare blir summen av disse inntektspostene korrigert for variasjoner i utgiftsnivå. Dataene blir presentert som prosent av landsgjennomsnittet. Alle kommunene i Gjøvik-regionen hadde inntekter under landsgjennomsnittet i Bare Nordre Land hadde inntekter over fylkesgjennomsnittet. Østre Toten er den kommunen som hadde lavest inntektsnivå i regionen i Gjøvik Østre Toten Vestre Toten Søndre Land Nordre Land Oppland Landet Tabell: Korrigerte frie inntekter i % av landsgjennomsnittet i 2011 (Kilde: St.prp.nr ) Det er veldig ulikt mellom kommunene hvor stor andel av frie inntekter som kommer fra eiendomsskatt og inntekter fra konsesjonskraft. I tabellen under er vist inntektsnivået når vi ser bort fra disse postene. Også uten disse inntektene ligger inntektene i de største kommunene godt under både fylkes- og landsgjennomsnittet. Når vi ikke regner med eiendomsskatt og inntekter fra konsesjonskraft har Søndre Land inntekter over både fylkesog landsgjennomsnittet. Østre og Vestre Toten kommer også bedre ut når vi unntar disse ekstrainntektene. Søndre Land og Østre Toten har ikke innført eiendomsskatt. Gjøvik Østre Toten Vestre Toten Søndre Land Nordre Land Oppland Landet Tabell: Korrigerte frie inntekter, ekskl. eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter, i % av landsgjennomsnittet i 2011 (Kilde: St.prp.nr ) Mange kommuner har også inntekter fra utbytte i selskaper. I tabellen nedenfor er vist utbytteinntekter i % av frie inntekter. I gjennomsnitt utgjør utbytteinntekter en større del av de frie inntekter for Opplandskommunene enn for landet totalt. Alle kommunene i Gjøvikregionen har en lavere andel av inntektene fra utbytte i selskaper enn fylkesgjennomsnittet. Bare Nordre Land har andel utbytteinntekter som er høyere enn landsgjennomsnittet. Gjøvik Østre Toten Vestre Toten Søndre Land Nordre Land Oppland Landet 0,8 1,0 0,5 0,1 2,2 2,6 2,1 Tabell: Utbytteinntekter i % av landsgjennomsnittet i 2011 (Kilde: St.prp.nr )

11 2.2.2 Prioritering Som uttrykk for prioritering av midler til de ulike tjenesteområdene brukes ofte netto driftsutgifter. For å få sammenlignbare tall må det korrigeres for folkemengde. Utgiftene regnes pr. innbygger i målgruppen. På de fleste tjenesteområdene er det ganske stor forskjell på kommunenes utgifter. KOSTRA-tallene kan brukes til å analysere kommuners utgifter innen de enkelte tjenesteområder. Det kan være nyttig å sammenligne utviklingen over tid for egen kommune, men det kan også være nyttig å sammenligne med andre kommuner for å vurdere sin egen prioritering. Der kommunen finner store avvik i forhold til andre kommuner, kan det være grunnlag for en nærmere analyse. Dette kan være svært nyttig i budsjettprosessen, hvor det ofte er spørsmål om å finne rom for nye prioriterte tiltak. Det kan være gode grunner til at tallene er som de er, men det er nyttig å vurdere ressursinnsatsen på de ulike tjenesteområder. Prioritering 2011 Netto driftsutgifter, kr Gjøvik Østre Toten Vestre Toten Søndre Land Nordre Land Gj.snitt Oppland Gj.snitt landet u/oslo til barnehage pr innbygger 1-5 år til grunnskolesektor (202, 214, 215, 222, 223) pr innbygger 6-15 år til kommunehelse-tjeneste pr innbygger til pleie- og omsorgtjenesten pr innbygger til sosialtjenesten pr innbygger år til barnevern totalt (244, 251, 252) pr innbygger 0-17 år til administrasjon og styring pr innbygger Tabell: Disponering av frie inntekter i kr pr innbygger i målgruppen (prioritering) i (Kilde: ssb.no/kostra) Vestre Toten har lavere netto driftsutgifter enn både fylkes- og landsgjennomsnittet innen områdene barnehage, grunnskole, kommunehelsetjeneste, pleie- og omsorgstjenester og sosialtjenesten. Innen barnevern er det Gjøvik som har høyest netto driftsutgifter. Nordre Land ligger lavest på det området. Vestre Toten har netto driftsutgifter til administrasjon og styring som ligger høyere enn landsgjennomsnittet men lavere enn fylkesgjennomsnittet. Gjøvik og Østre Toten har lavest netto driftsutgifter til administrasjon og styring, og ligger betydelig under både fylkes- og landsgjennomsnittet. Østre Toten ligger lavest på sosialtjeneste. Søndre Land ligger høyest innen barnehage, grunnskole, pleie- og omsorgstjenester og administrasjon og styring. På disse områdene ligger kommunen godt over både fylkes- og landsgjennomsnittet Enhetskostnader For å si noe om effektiviteten innen de ulike tjenesteområdene tas det utgangspunkt i brutto driftsutgifter pr. bruker (enhetskostnader). Vestre Toten har lavest enhetskostnader innen barnehage, grunnskole og kommunale veier, men ligger høyest innen pleie- og omsorgsinstitusjoner. Gjøvik har høyest enhetskostnader innen barnevern, mens Søndre Land har lavest enhetskostnad på dette området. Nordre Land har lavest enhetskostnad på pleie- og omsorgs-tjenester. Høyest enhetskostnad på

12 dette området er det Østre Toten som har. Østre Toten har lavest enhetskostnad på sosialhjelp. Nordre land har høyest enhetskostnad på dette området, og bruker over tre ganger så mye som Østre Toten pr sosialhjelpsmottaker. Enhetskostnader 2011 Brutto driftsutgifter, kr Gjøvik Østre Toten Vestre Toten Søndre Land Nordre Land Gj.snitt Oppland Gj.snitt landet u/oslo pr barn i kommunal barnehage pr elev til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223) pr kommunal plass i ploinstitusjon pr sosialhjelpsmottaker pr barn til barnevern (funksj 244, 251 og 252) pr. mottaker av kommunale pleie og omsorgstjenester Tall mangler pr km kommunal vei og gate Tabell: Brutto driftsutgifter på tjenesteområder pr bruker (enhetskostnader). (Kilde: ssb.no/kostra) Netto driftsresultat Netto driftsresultat er bunnlinja i driftsregnskapet slik den er definert i kommunale regnskapsbestemmelser. Det viser resultatet av årets drift etter at alle inntekter og utgifter (inkl. renter og avdrag) er ført. For å gjøre tallene sammenlignbare mellom kommuner er vist netto driftsresultat i % av driftsinntektene. Det er vist tall for de tre siste regnskapsår Gjøvik 0528 Østre Toten 0529 Vestre Toten 0536 Søndre Land 0538 Nordre Land EKA05 EAKUO Oppland Landet uten Oslo -3 Diagram: Netto driftsresultat i % av driftsinntekter (Kilde: ssb.no/kostra) Netto driftsresultat viser hva som er igjen til avsetninger og til egenfinansiering av investeringer. Faglige råd anbefaler at netto driftsresultat bør utgjøre minimum 3 % av driftsinntektene, i hvert fall som et gjennomsnitt over noen år. Østre Toten og Vestre Toten hadde resultatforbedring fra 2010 til 2011, men har fortsatt netto driftsresultat langt under anbefalt nivå. De andre kommunene i regionen hadde et

13 dårligere resultat i 2011 enn i Gjøvik hadde et netto driftsresultat i 2010 på opp mot 4 %, som var redusert til 0,1 % i Alle kommunene hadde dårligere resultat enn både fylkes- og landsgjennomsnittet. Søndre Land og Nordre Land hadde negativt netto driftsresultat i Mens netto driftsresultat viser resultatet av årets drift, viser regnskapsmessig resultat situasjonen etter avsetning til fond og bruk av fond (interne transaksjoner). Budsjettet skal vedtas med regnskapsmessig resultat i 0. Regnskapsresultatet viser derfor bare mer- eller mindre-forbruk i forhold til budsjett. Kommuner som får negativt regnskapsresultat (merforbruk), må dekke dette inn igjen senest 2 år etter regnskapsåret. Vestre Toten ble meldt inn i ROBEK i Kommunen har merforbruk fra 2008 og 2009 som ikke er dekket inn. Kommunen fikk nytt merforbruk i 2011 og har nå akkumulert merforbruk på 34,5 Mill kr. Etter planen skal dette dekkes inn i løpet av Investeringer, gjeld og reserver I det kommunale regnskapssystemet skal investeringer føres i et eget regnskap og kan finansieres enten av årets driftsmidler, tidligere avsetninger (fond) eller lånefinansieres. Renter og avdrag på låneopptakene skal imidlertid dekkes av de løpende inntektene. Lån til investering i bygninger har ofte en løpetid på over 20 år. Lånefinansiering av investeringer vil binde opp deler av driftsinntektene over mange år. Det er derfor de løpende inntektene som setter grensene for hvor mye kommunene kan lånefinansiere. Hvordan investeringene finansieres vil ha stor betydning for kommunens økonomiske handlefrihet framover. Et høyt investeringsnivå gir seg som regel uttrykk i høy lånegjeld Gjøvik 0528 Østre Toten 0529 Vestre Toten 0536 Søndre Land 0538 Nordre Land EKA05 Oppland EAKUO Landet uten Oslo Diagram: Brutto investeringsutgifter i % av driftsinntekter (Kilde: ssb.no/kostra) Investeringene varierer ofte ganske mye fra år til år. Derfor er det nyttig å se på utviklingen over noen år. For å kunne sammenligne mellom kommuner vises i figuren over investeringsutgifter i % av driftsinntektene. Det gjennomsnittlige investeringsnivå i Oppland har ligget litt under landsgjennomsnittet de tre siste årene, og har vært trappet litt ned. Dette er samme utvikling som landsgjennomsnittet. Østre Toten og Vestre Toten har hatt motsatt utvikling med opptrapping av investeringsnivået de to siste årene. Vestre Toten hadde et investeringsnivå i 2011 som lå

14 høyere enn både fylkes- og landsgjennomsnittet. Søndre Land har hatt lavest investeringsnivå de tre siste årene, men også her har det vært en viss opptrapping av nivået. Nordre Land hadde et veldig høyt investeringsnivå i Dette ble betydelig nedtrappet i Investeringsnivået i Gjøvik og Østre Toten har ligget godt under både fylkes- og landsgjennomsnittet de siste tre årene. For å vurdere den økonomiske statusen til kommunene er det av stor interesse å se på lånenivået. I diagrammet under er vist langsiktig gjeld i % av driftsinntekter Gjøvik 0528 Østre Toten 0529 Vestre Toten 0536 Søndre Land 0538 Nordre Land EKA05 EAKUO Oppland Landet uten Oslo Diagram: Langsiktig gjeld (ekskl pensjonsforpliktelser) i % av driftsinntekter (Kilde: ssb.no/kostra) Opplandskommunene har i gjennomsnitt et noe lavere gjeldsnivå enn gjennomsnittet for landet. Av kommunene i Gjøvik-regionen er det bare Vestre Toten som har gjeldsnivå som ligger høyere enn både fylkes- og landsgjennomsnittet. Vestre Toten har et svært høyt gjeldsnivå, og det utgjør over 100 % av driftsinntektene. Den langsiktige gjelda sier ikke alt om hvor belastende gjelda er for kommunen, da en del av gjelda kan være lån til formål som i teorien skal være sjølfinansierende. Kommunene investerer mye i VAR-området, hvor utgiftene til renter og avdrag kan veltes over på gebyrer fra abonnentene. Det er ikke alltid dette skjer samtidig, så det kan i alle fall bli en likviditetsbelastning for kommunen. Noen investeringer er så store at kommunen kan velge å avstå fra å la alle kostnadene slå ut i gebyrene. En del av kommunenes langsiktige gjeld kan også være lån til videre utlån, for eksempel startlån fra Husbanken. Slike lån skal også i prinsippet være sjølfinansierende, men nedbetalingene kan være i utakt med kommunens nedbetalingsplan til Husbanken. Det er også for slike lån en viss risiko for at lånene misligholdes. Nøkkeltallene i KOSTRA er ikke så spesifisert at dette er mulig å skille ut. Generelt er det slik at den økonomiske handlefriheten er lavere jo høyere lånegjelda er. Dersom investeringer lånefinansieres vil renter og avdrag måtte dekkes av de løpende driftsinntektene. Når man skal se på konsekvensene av låneopptak, vil ofte økonomiplanperioden på fire år være for kort tidshorisont. Med løpetider på år, vil renter og avdrag belaste driftsøkonomien i lang tid. For å opprettholde kommunens egenkapital er det viktig med en viss egenfinansiering av investeringer. I det kommunale regnskapssystemet skal det beregnes avskrivninger av investeringene for å synliggjøre verdiforringelsen på varige driftsmidler. Avskrivningene skal føres som driftsutgift, men det korrigeres for avskrivningene før netto driftsresultat beregnes. Avdrag på langsiktig gjeld føres i regnskapet stedet for avskrivninger. Egenfinansieringen av investeringer bør være like stor som differansen mellom avskrivninger og avdrag på

15 lånegjelda. På den måten vil kommunen kunne ha tilstrekkelig med midler til å holde kapitalen vedlike. For å håndtere svingninger og svikt i inntektene og uforutsette utgifter er kommunen tjent med å ha fritt disponible reserver (disposisjonsfond). Jo større inntekter/utgifter er, jo større bør disposisjonsfondet være. Hvis disposisjonsfondet reduseres fra år til år, kan dette være et tegn på at driftsnivået er for høyt i forhold til inntektene. Problemet kan skyves ut i tid ved å tære på oppsparte midler, men på et tidspunkt vil reservene være oppbrukt. Da vil kommunen ikke lenger ha økonomisk handlefrihet Gjøvik 0528 Østre Toten 0529 Vestre Toten 0536 Søndre Land 0538 Nordre Land EKA05 EAKUO Oppland Landet uten Oslo Diagram: Disposisjonsfond i % av driftsinntekter (Kilde: ssb.no/kostra) Som diagrammet viser er det stor forskjell på hvor store disposisjonsfond kommunene i regionen har. Opplandskommunene har i gjennomsnitt noe høyere disposisjonsfond enn landsgjennomsnittet. Gjøvik og Nordre Land har disposisjonsfond som er større enn både fylkes- og landsgjennomsnittet. Vestre Toten brukte resten av sitt disposisjonsfond i 2010 og har nå ingen frie reserver. Østre Toten har også ganske lite disposisjonsfond og det har blitt redusert de to siste årene Økonomisk status Gjøvik bedret sin finansielle stilling både i 2009 og 2010, etter regnskapsmessig merforbruk i Merforbruket ble dekket inn i Både i 2009 og 2010 hadde kommunen netto driftsresultat på godt over 3 %. Netto driftsresultat ble i 2011 tilnærmet 0. Dette skyldes økte utgifter til renter og avdrag. Dette tyder på en noe ustabil økonomisk situasjon som skyldes tap på finansielle plasseringer. Brutto driftsresultat var også i 2011 på et bra nivå, så driftsutgiftene er godt tilpasset driftsinntektene. Kommunen har holdt investeringene på et moderat nivå de siste årene og gjeldsnivået er på linje med landsgjennomsnittet. Kommunen har avsatt midler til disposisjonsfond i 2009 og 2010, men brukte litt av fondet i Fondet var ved utgangen av 2011 på 7 % av driftsinntektene. Østre Toten har en relativt svak finansiell situasjon. Netto driftsresultat var negativt i 2008 og Dette har bedret seg noe i 2010 og 2011, men det er langt lavere enn anbefalt nivå på 3 % av driftsinntektene. Kommunens disposisjonsfond er halvert siden 2008 og er nå på et forholdsvis lavt nivå. Det har blitt redusert år for år. Kommunen må redusere driftsnivået slik at netto driftsresultat kan økes noe og at det kan avsettes midler til disposisjonsfond. Kommunen har et moderat gjeldsnivå, omtrent på gjennomsnittsnivået i Oppland. For å sikre

16 den langsiktige handlefriheten er det viktig å få til en viss egenfinansiering av investeringer, slik at ikke gjeldsnivået øker for mye. Vestre Toten har en svært svak finansiell situasjon. Dette underbygges av at årsregnskapene både for 2008, 2009 og 2010 ble avlagt med negativt netto driftsresultat. I 2011 ble netto driftsresultat så vidt positivt.. Kommunen har merforbruk både fra 2008 og 2009 som ikke er dekket inn. Derfor ble kommunen i 2011 meldt inn i ROBEK. Akkumulert merforbruk er nå på 34,5 Mill kr. I hht forpliktende plan skal dette dekkes inn i perioden Kommunen er i en økonomisk situasjon der det er helt nødvendig å gjennomføre vesentlige driftskutt for å gjenopprette balansen i økonomien. Driftsnivået er for høyt i forhold til tilgjengelige inntekter. Den langsiktige handlefriheten er også vesentlig redusert pga svært høy lånegjeld. Kommunen har p.t. ikke frie disponible midler, som reduserer handlefriheten ytterligere. Søndre Land har en forholdsvis svak finansiell situasjon. Kommunen har hatt negative netto driftsresultat i tre av de fire siste år. Driftsnivået er for høyt i forhold til tilgjengelige inntekter. Den langsiktige handlefriheten styrkes av at kommunen har hatt et moderat investeringsnivå de siste årene og gjeldsnivået er også moderat. Kommunen har et forholdsvis lavt disposisjonsfond og det bør prioriteres å sette av midler til disposisjonsfond og frigjøre driftsmidler til egenfinansiering av investeringer, slik at gjeldsnivået kan holdes på et moderat nivå. Nordre Land har også hatt en ganske svak finansiell stilling de siste årene. I 2010 bedret den seg og regnskapet ble avlagt med et netto driftsresultat på over 4 % av driftsinntektene. I 2011 ble netto driftsresultat negativt igjen. Kommunen har tært på disposisjonsfondet de siste årene slik at det er nesten halvert siden Det var fortsatt på ca. 7 % av driftsinntektene ved utgangen av 2011, som er et akseptabelt nivå. Men det bør framover forsøkes å få netto driftsresultat som gjør at det både kan avsettes midler til disposisjonsfond og frigjøres driftsmidler til egenfinansiering av investeringer. Dette er viktig for å sikre handlefriheten på lang sikt. Gjeldsnivået er på et moderat nivå, men bør ikke økes vesentlig. Kommunen hadde et veldig høyt investeringsnivå i 2010, og det gjenstår å se hvordan driftskonsekvensene av dette kan innpasses i en svak driftsøkonomi.

17 2.3 Plan Plandelen av plan- og bygningsloven er forholdsvis ny, noe som preger planarbeidet i fylket. Det legges ned mye arbeid i kompetanseoppbygging. Loven stiller strenge krav til utredninger og tilrettelegging for medvirkning slik at planprosessene blir mer tidkrevende enn tidligere. Samtidig er det Fylkesmannens erfaring at gode planprosesser gir større eierforhold og bedre planer, noe som virker tidsbesparende i det videre arbeidet med håndheving, detaljplanlegging og gjennomføring av planene. Planaktiviteten i fylket økte fra 2010 og var i 2011 på høyde med toppåret i I 2011 uttalte Fylkesmannen seg til 391 plansaker (ofte flere ganger til samme plan). Uttalelsene var slik fordelt på plantyper: 55 kommune(del)plan, 331 reguleringsplan og 5 andre plantyper. Behovet for veiledning er stort, antall henvendelser fra kommunene til Fylkesmannen om ulike typer veiledningsspørsmål er høyt. Opplæringsarbeidet som startet i 2009 blir videreført i 2012 og vil rette seg både mot politikere og administrasjon. En særlig utfordring for kommunene framover blir å følge opp vedtatte kommunale planstrategier. For generell veiledning og nyheter bl.a. om plansamlinger viser vi til Planstrategi Alle kommuner skal vedta kommunal planstrategi senest ett år etter konstituering av nytt kommunestyre. Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutviklingen og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden ut fra dette. Det skal tas stilling til om gjeldende kommuneplan eller deler av denne må revideres, eller om planen kan videreføres uten endringer. De fleste kommunene i Oppland er nå i mål med sine planstrategier, og mange viktige planoppgaver er prioritert for neste fireårsperiode. Det blir sentralt å avsette nok ressurser til disse planarbeidene. Hovedutfordring: Følge opp kommunal planstrategi Planstatus i regionen Jevnlig oppdatering av kommunenes overordna planverk er sentralt for å oppnå helhetlig forvaltning, fornyet eierforhold og bedre oppfølging av planene. Kommuneplanens samfunnsdel bør oppdateres før eller samtidig med kommuneplanens arealdel, slik at føringer fra samfunnsdelen kan legges til grunn for arbeidet med arealdelen. Oppdaterte arealdeler gir det beste grunnlaget for en effektiv detaljplanlegging, og reduserer behovet for dispensasjoner. Det er videre nødvendig for kommunene å øke kompetansen innen temaene konsekvensutredning (særlig vurdering av konsekvensutredningskrav), planprogram, planbeskrivelse og risiko- og sårbarhetsanalyse. Kompetansebehovet er også stort innen nyere fag- og lovområder som klima-/energihensyn, naturmangfoldlov, folkehelse, universell utforming og nye prosesskrav om medvirkning fra barn og unge samt andre grupper som krever spesiell tilrettelegging.

18

19

20 Kommuneplaner Tre av kommunene i Gjøvikregionen reviderte sine overordna kommuneplaner i løpet av forrige planperiode. Vestre Toten vedtok ny samfunnsdel og arealdel i 2010, mens Gjøvik og Østre Toten reviderte samfunnsdel og arealdel i Gjøvik har allerede meldt oppstart av ny revisjon. I Nordre Land og Søndre Land er kommuneplanens samfunnsdel fra henholdsvis 2012 og 2007, mens arealdelene er av eldre dato. Begge kommunene har igangsatt arbeid med revisjon av kommuneplanens arealdel, og bør legge vekt på å få fullført disse planarbeidene. Status for temaet samfunnssikkerhet og beredskap i kommuneplanene er gitt i kap Reguleringsplaner Planaktiviteten i Gjøvikregionen har økt kraftig fra 28 reguleringsplaner til høring i 2008 til mellom 50 og 60 de tre siste årene. De fleste planene er fremmet fra Gjøvik, men det er også høy aktivitet i Østre Toten. By- og tettstedsutvikling med tilrettelegging av bolig- og næringsarealer er hyppig plantema i flere av kommunene. Reguleringsplaner som fremmes har varierende standard, og Fylkesmannen har ofte merknader til planforslagene for å forbedre kvaliteten på planmaterialet og for å sikre bedre ivaretakelse av nasjonale mål. Enkelte oppstartvarsler er ufullstendige, bl.a. med mangelfulle vurderinger av krav om konsekvensutredning. Fra tid til annen oppstår konflikt mellom lokale utbyggingsønsker og nasjonale mål og interesser, og Fylkesmannen fremmet innsigelse til fire planforslag i regionen i Grunnlag for innsigelsene var hensyn til barn og unges interesser (Fagertun, Nordre Land), konflikt med nasjonale føringer for tettstedutvikling, varehandel og arealutnytting (Vallejordet, Østre Toten) og manglende ROS-analyse (Bowlinghall, Vestre Toten, Askegård boligområde, Østre Toten). Innsigelsene er løst gjennom tilleggsutredninger og justering av planforslag. Det er varslet innsigelse ut fra jordvernhensyn for utbyggingsplaner på Tranberg gård i Gjøvik. Reguleringsplan for Plogvegen 33 i Vestre Toten har vært omstridt ut fra konflikt med biologisk mangfold, og Miljøverndepartementet har i sin foreløpige vurdering bedt om at planen omarbeides. Antall reguleringsplaner som FMOP har uttalt seg til , Gjøvikregionen Gjøvik Nordre Land Søndre Land Vestre Toten Østre Toten Note til figur: Statistikken omfatter både oppstartvarsler og planforslag som Fylkesmannen har fått tilsendt til høring. Oppstartvarsel og høring av samme plan innenfor samme år, er regnet som en plan. Det samme gjelder dersom det har vært flere høringer av samme planforslag samme år. Dersom det er meldt oppstart i 2010 og planen er sendt på høring i 2011, er planen telt med hvert av årene. Dette kan forårsake noe avvik i forhold til kommunenes egne oversikter over antall planer.

21 Dispensasjoner Antall dispensasjonssaker i Gjøvikregionen har økt kraftig fra 2009, og ligger svært høyt. Nordre Land og Østre Toten skiller seg ut med flest saker i 2011, men også Søndre Land og Gjøvik ligger høyt. Mange saker gjelder fradeling av tomter og oppføring av boliger eller hytter i LNF-områder. Utvidelse av eksisterende hytter i byggeforbudssonen langs vann og vassdrag er også et tema. I Østre Toten er svært mange dispensasjoner knyttet til fradeling av areal fra gårdsbruk, inkludert omdisponering av dyrka mark. Kommunene i Gjøvikregionen bør særlig være oppmerksom på dispensasjoner i landbruksområder og langs vann og vassdrag. For å unngå uheldig utbygging i strandsona, anbefaler vi at kommunene fastsetter utnyttelsesgrad for eksisterende hytter langs vann og vassdrag som begrenser vesentlige utvidelser. Antall dispensasjonssaker som Fylkesmannen har uttalt seg til , Gjøvikregionen Gjøvik Nordre Land Søndre Land Vestre Toten Østre Toten Kommunen har ansvar for at fylkeskommunen og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, gis anledning til å uttale seg før dispensasjon gis. Det hender dessverre at kommuner innvilger dispensasjoner uten at saken har vært på høring. Vedtak i saken kan da bli erklært ugyldig. Fylkesmannen minner om nettstedet og oppfordrer kommunene til å bruke dette aktivt. Her finnes blant annet gjennomgang av saksgangen ved dispensasjonssaker, og en oversikt over hvilke saker som skal sendes på høring til hvem. Digitalisering av planer Prosjektet Plansatsing i Hedmark og Oppland ble igangsatt i Dette er et samarbeidsprosjekt hvor Fylkesmannen, fylkeskommunen og Statens vegvesen deltar og Statens kartverk er ansvarlig for gjennomføring. Hovedmålsettingen med prosjektet er at alle relevante arealplaner innen 2012 skal være på digital standard og tilgjengelig på internett. Ett av tiltakene i prosjektet har vært digitalisering av alle relevante reguleringsplaner innen utgangen av Det er gitt tilskudd til kommunene for å gjennomføre dette, og mange kommuner har kommet langt i arbeidet. Pr. september 2012 er tilnærmet 100 % av alle planer det var søkt om støtte til digitalisert, og i løpet av året er det gjort en stor jobb for å sluttføre dette. Plansatsingsprosjektet skal også bidra til å etablere hensiktsmessige samarbeidsarenaer og forbedre effektiviteten og kvaliteten i planbehandlingen. Dette vil man oppnå gjennom å utvikle og sette i drift digitale planregister og planbehandling på nett. Det er et mål at alle

22 kommuner i Hedmark og Oppland har innført digitalt planregister og plandialog eller planinnsyn i løpet av 2012, med integrasjon mot kommunenes sak/arkiv system i henhold til GeoIntegrasjons-standarden. Det har vist seg å være store utfordringer knyttet til koblingen mot kommunenes sak/arkiv system. Statusoversikt pr. september 2012: Digitalisering av reguleringsplaner Digitalt planregister Valdresregionen Ok Ok Ok Hadeland Ok Ok (unntatt Lunner) Plandialog/Planinnsyn Installert, ikke i bruk Gjøvikregionen Ok Ok Ok (unntatt Gjøvik, Søndre og Nordre Land) Lillehammerregionen Ok Ok Ok (unntatt Lillehammer) Midt-Gudbrandsdal Ok Installert, delvis tatt i bruk Nord-Gudbrandsdal Ferdig høst 2012 Nei Nei Nei Kommunene i Gjøvikregionen har kommet langt i å ta i bruk digitalt planregister og plandialog. Gjøvik og Land-kommunene har likevel ikke tatt plandialog/planinnsyn fullt i bruk. Hovedutfordringer: Oppdatere eldre planer i tråd med nasjonale og regionale føringer Øke kompetansen rundt nye lovkrav og fagområder Installere og ta i bruk plandialog/planinnsyn i alle kommuner Nasjonale forventninger Regjeringen fastsatte i 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging som tydeliggjør nasjonale prioriteringer innenfor utvalgte tema. Forventningene skal følges opp i arbeid med kommunale planstrategier og er retningsgivende ved utarbeiding av regionale og kommunale planer etter plan- og bygningsloven. Klima og energi Alle kommunene i Gjøvikregionen har vedtatt klima- og energiplan. Det forventes at kommunene i sin planlegging følger opp vedtatte klima- og energiplaner, og legger til rette for redusert energibruk, reduserte klimagassutslipp, energieffektivisering og utbygging av fornybar energi. Viktige virkemidler er bl.a. å vektlegge samordnet areal- og transportplanlegging og sette krav til energiløsninger i nye utbyggingsområder. Det er også sentralt at kommunene tar hensyn til konsekvensene av klimaendringene i sin planlegging. Viktige virkemidler i klimatilpasningsarbeidet er utarbeiding av risiko- og sårbarhetsanalyser der mulige virkninger av klimaendringene synliggjøres, innarbeiding av

23 hensynssoner i arealplaner for å unngå utbygging i fareområder samt innarbeiding av avbøtende tiltak for å unngå tap av menneskeliv og forebygge ulike typer skader. Se mer utfyllende informasjon i kap. 2.5 Klima. By- og tettstedutvikling By- og tettstedutvikling er et aktuelt tema i flere av kommunene i regionen. Gjøvik er inne i et prosjekt for byutvikling som fokuserer på helhetlige areal- og transportløsninger, og et mer attraktivt og urbant sentrum. Nordre Land satser på landsbyen Dokka gjennom det flerårige prosjektet «Ekte Landsbyliv», Østre Toten har planer for utvikling av Lena og Kapp mens Søndre Land satser på stedsutvikling i Hov. Samtidig har flere av kommunene i regionen et ønske om å tilrettelegge for spredt utbygging. Dette gir særlige utfordringer i forhold til miljøvennlige transportløsninger, klimagassutslipp og krav om effektiv arealutnyttelse. Kommunene bør satse på videreutvikling av eksisterende tettsteder, bl.a. styrke sentrumsområdene som attraktive møteplasser og unngå etablering av eksterne bilbaserte kjøpesentre. For å oppnå en bærekraftig by- og tettstedutvikling er det viktig at kommunene legger vekt på fortetting kombinert med sikring av gode utearealer og transportløsninger for kollektivtrafikk, syklende og gående. Høy arealutnytting i byggesona vil både gi redusert utbyggingspress på dyrka mark og redusert transportbehov. Samtidig ligger det en helse- og miljøgevinst i at flere kan gå eller sykle til daglige gjøremål. Samferdsel og infrastruktur I tillegg til strekningsvise utbedringer på fylkesvegnettet, vil regionen bli berørt av planer for utbygging av E6 på strekningen Biri Vingrom. Det forventes at kommunene har en aktiv rolle i planleggingen av ulike samferdselsprosjekter. Det forventes videre at kommunene samordner areal- og transportplanleggingen slik at transportbehovet reduseres, og at planlegging av gang- og sykkelvegnett vektlegges. Gjøviks status som sykkelby gjør at det forventes en særlig innstas på planlegging og utbygging av sykkelvegnettet her. Som følge av klimaendringene vil belastningene på infrastrukturen øke. Dette vil gi store utfordringer i planlegging, utbygging og vedlikehold av infrastrukturen, ikke minst i forhold til rassikring. Det forventes at kommunen som vanneier gjør tiltak som sikrer innbyggerne helsemessig tilfredsstillende vannkvalitet, ved å sikre vannledningsnettet og vannkilder mot naturpåkjenninger som klimaendringene vil kunne medføre. Verdiskaping og næringsutvikling Gjøvikregionen har et aktivt industrimiljø med tyngdepunkt i Gjøvik og industriparken på Raufoss. Industrien er preget av både tradisjon og nyskaping med bedrifter innen bl.a. lettmetall, elektro, informasjonssikkerhet, treforedling og næringsmiddelproduksjon. Regionen er også preget av jord- og skogbruksdrift, bl.a. har Totenbygdene en sterk posisjon innen grønnsaksproduksjon. Det forventes at kommunene legger til grunn et bredt verdiskapingsperspektiv for næringsutviklingen, der eksisterende og nye næringer basert på lokale natur- og kulturressurser vektlegges. Planleggingen bør bl.a. bidra til å opprettholde og videreutvikle landbruket og opprettholde et bærekraftig skogbruk.

24 Natur, kulturmiljø og landskap Kommunene i Gjøvikregionen har et rikt kulturlandskap og viktige naturverdier som må ivaretas i planleggingen. Dokkadeltaet i Nordre Land er et våtmarksområde av internasjonal verneverdi. Området Balke-Lillo er registrert som nasjonalt verdifullt kulturlandskap i Østre Toten kommune. Av nasjonal verdi i regionen er også en rekke rødlistearter og naturtyper. Kommunene må være oppmerksom på at naturmangfoldlovens alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk (kap. II) skal legges til grunn for planleggingen, og at prinsippene i lovens 8-12 skal være vurdert og framgå av beslutningen. Det er egne forskrifter for ordningene med prioriterte arter og utvalgte naturtyper. Det er en nasjonal målsetting å halvere omdisponeringen av de mest verdifulle jordressursene. Det forventes at kommunene bidrar til de nasjonale jordvernmålene ved å begrense omdisponeringen av de mest verdifulle jordressursene og redusere oppsplitting av viktige areal. Utlegging av nye bygge-/anleggsområder på dyrka og dyrkbar mark må begrenses, og de arealene som blir tatt i bruk til slike formål må sikres en høy utnyttelse. Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø Det er en utfordring å måle i hvilken grad folkehelsearbeidet er integrert i kommunal planlegging. Folkehelsearbeid drives hver dag i mange ulike sektorer. Kommunene i Gjøviksregionen har i varierende grad tatt folkehelse inn som tema i sine planstrategier. Ny folkehelselov krever at folkehelsearbeidet skal forankres i kommunenes planverk, noe som nødvendiggjør samarbeid på tvers av ulike sektorer. Kommunene er forpliktet gjennom ny lov til å identifisere sine folkehelseutfordringer. Disse skal igjen danne grunnlag for mål og strategier i folkehelsearbeidet. Kommuneplanens samfunnsdel ses på som et viktig forankringspunkt for folkehelsearbeidet, mens arealdelen domineres av temaer knyttet til det fysiske miljøet. Det fysiske miljøet og kommunenes arealplanlegging har også stor betydning for folkehelsa. I arealplanleggingen forventer Fylkesmannen at det fortsatt legges til rette for en aktiv livsstil og økt friluftsliv ved å knytte sentrum, boligområder, skoler og barnehager til friluftsområder, gjennom etablering av trygge og sammenhengende forbindelser for gående og syklende. Se også eget kapittel 3.3 om folkehelse. Videre er det viktig at prinsippene om universell utforming fortsatt legges til grunn for all planlegging, prosjektering og gjennomføring av planer i regionen. Fylkesmannen minner også om kommunenes ansvar for å fremme likestilling og forhindre forskjellsbehandling både når det gjelder kjønn, seksuell orientering, funksjonsevne, etnisitet, religion mv., jf. likestillingsloven, diskrimineringsloven og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Fylkesmannen oppfordrer kommunene til å ta temaet inn i kommuneplanens samfunnsdel for å sikre oppfølging i alle planer. Gjøvikregionen har områder som kan inneholde høye radonverdier, jf. alunskiferkartet fra Statens strålevern. Nærmere halvparten av den radioaktive strålingen vi utsettes for kommer fra radongass i grunnen. Det forventes at kommunene informerer innbyggerne om forebyggende tiltak på sine nettsider, og at dette følges opp gjennom arealplanleggingen med henvisning til TEK Radon. Kommunene må i sin arealplanlegging også ha nødvendig oppmerksomhet knyttet til elektromagnetisk stråling fra kraftledninger, transformatorer osv.

25 Hovedutfordringer ut fra nasjonale forventninger: Vektlegge fortetting og tettstedutvikling for å oppnå redusert transportbehov Unngå utbygging i fareområder Følge prinsippene om fortetting med kvalitet Følge prinsippene om universell utforming Legge til grunn et bredt verdiskapingsperspektiv for næringsutviklingen, der eksisterende og nye næringer basert på lokale natur- og kulturressurser vektlegges Legge naturmangfoldloven til grunn for planlegging som berører naturmangfold Sørge for høy utnytting av nye og eksisterende byggeområder for å nå målene om redusert omdisponering av dyrka mark Identifisere folkehelseutfordringer og løfte folkehelseperspektivet inn i regional og kommunal planlegging. Styrke tverrfaglig samarbeid og kompetanse mellom ulike sektorer i planarbeidet.

26 2.4 Samfunnssikkerhet Beredskapsmessige hensyn i samfunnsplanleggingen Helhetlig ROSanalyse Samfunnsdel Arealdel Gjøvik 2010 Rev. pågår Rev. pågår Vestre Toten 2012 Østre Toten 2012 Søndre Land 2012 Rev. pågår Nordre Land 1998 Rev. pågår 1. generasjon Revidert Ingen formell dokumentasjon av BIS Delvis Godt ivaretatt ivaretatt Forklaring til plansjen: Plansjen viser to forhold: Helhetlig ROS-analyse Helhetlig ROS-analyse er grunnlaget for både kriseberedskap og forebyggende beredskap i arealplanlegging. Analysen omhandler aktuelle uønskede hendelser som kommunen selv har definert (eks skred, flom, radon, farlig godsulykke, eksplosjon/større brann etc.). Iht. lov om kommunal beredskapsplikt skal kommunens overordnede ROS-analyse revideres hvert 4. år. Beredskapsmessige hensyn (BIS) i samfunnsplanleggingen. Beredskapsmessige hensyn (BIS) i kommuneplanverket (kommuneplanens samfunnsdel og arealdel). I samfunnsdelen ber vi kommunen om å beskrive målsettinger og føringer for samfunnssikkerhet og beredskap i arealplansammenheng. FM har ikke innsigelsesmulighet til samfunnsdelen i en kommuneplan når det gjelder samfunnssikkerhet og beredskap, men kun ifm arealdisponering (areal- og reguleringsplaner). I arealdelen blir det viktig å tegne inn hensynssoner på plankartet for aktuelle temaer/hendelser som spesielt berører fare for liv/helse, miljø og kritisk infrastruktur med aktuelle bestemmelser og eller retningslinjer for arealbruken i et område uavhengig av det planlagte arealformålet (settes inn i planbestemmelsene). Alternativt kan det benyttes temakart som vedlegg til plankartet.

27 Status for Gjøvikregionen: Helhetlig ROS-analyse: Endringer fra 2011: Østre -Toten, Vestre -Toten og Søndre Land kommune har revidert sine helhetlige ROS-analyser. Konklusjon: Situasjonen for regionen samlet sett er tilfredsstillende, men det forventes at Nordre Land gjennomfører en snarlig revisjon av sin ROS-analyse fra BIS: Endringer fra 2011: Nordre Land har i sin reviderte samfunnsdel tatt inn BIS på en tilfredsstillende måte, for øvrig ingen endringer. Konklusjon: Regionen har samlet sett ikke tilfredsstillende dokumentasjon verken på samfunnsdelen eller arealdelen i overordet kommuneplanverk når det gjelder beredskapsmessige hensyn i samfunnsplanleggingen. Forventninger kommende år: ROS: FM savner en tydeligere dokumentasjon på hvilke tiltak kommunene vil gjennomføre i forbindelse med klimatilpasning. Hendelsene på flom, masseførende skred, avrenning og overvannsproblematikk i den senere tid bidrar til økt satsning på klimatilpasning. FM forventer at kommunene med utgangspunkt i Veileder: Klimatilpasning på og egne hendelser i større grad konkretiserer aktuelle tiltak som: Kartlegging av potensielt utsatte områder i forbindelse med framtidig utbygging Vurdering av sikringstiltak for eksisterende bebyggelse/infrastruktur, som er utsatt eller kan bli utsatt for naturpåkjenninger som følge av klimaendringene. Eksisterende ROS-analyser bør oppdateres med nye data/fakta og vurderinger som kommunen gjennomfører innenfor klimatilpasning. Det er viktig å se klimatilpasningen utover egen kommunegrense når det gjelder konkrete tiltak innenfor arealplanlegging og kompetanse generelt og vi anbefaler et godt interkommunalt samarbeid. BIS: FM forventer en større systematikk og mer helhetlig arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap i samfunnsplanleggingen. Overordnet ROS-analyse er et dokument som vi forventer blir benyttet som grunnlag i all kommunal planlegging Det kommunale planstrategidokumentet bør inneholde strategiske valg av betydning for samfunnssikkerhet. Klimatilpasning er et aktuelt område. I planprogrammet ved oppstart forventer vi at samfunnssikkerhet og beredskap vurderes i en videre utredning av planen. I utredningen av planen forventer vi en beskrivelse av hvordan samfunnssikkerhet og beredskap skal følges opp og at det gjennomføres en risiko- og sårbarhetsanalyse i forbindelse med konsekvensutredningen. I høringsforslaget til samfunnsdelen i kommuneplanen forventer vi at samfunnssikkerheten blir ivaretatt ved hjelp av klare mål og føringer. I høringsforslaget til arealdelen i forventer vi at arealer som er utsatt for særlige farer (naturpåkjenninger, risikovirksomhet etc) blir vist som hensynssone(r) med bestemmelser/retningslinjer. FM forventer at DSBs nye digitale kartinnsynsløsning med informasjon om risiko- og sårbarhet, samt InnlandsGis blir aktivt benyttet i arealplanleggingen.

28 2.4.2 Kommunal beredskapsplan Beredskapsplan Krise Evaku Info Varsl. Ressur Gjøvik Vestre Toten Østre Toten Søndre Land Nordre Land Godt ivaretatt Delvis ivaretatt Ikke ivaretatt Forklaring til plansjen Plansjen viser status for kommunal beredskapsplan i regionen. Dato for oppdatert plan i grått. I de lyseblå feltene står dokumenter planen minimum skal inneholde: Plan for kommunens kriseledelse Evakueringsplan Plan for informasjon til befolkningen og media Varslingslister Ressursoversikt Det presiseres at sivilbeskyttelsesloven med forskrift også krever at beredskapsplaner som er tilvirket med hjemmel i andre lover, f.eks. lov om helsemessig og sosial beredskap, smittevernloven, mv, også skal være del av den overordnede beredskapsplanen.

29 2.5 Klima Klima- og energiplaner Alle kommuner ble oppfordret til å utarbeide klima- og energiplaner innen 1. juli 2010 jf. statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene. Som kartet viser har de fleste Opplandskommuner nå vedtatte egne planer i tillegg til at to regioner har vedtatt regionale planer. Alle kommunene i Gjøvikregionen har vedtatt klima- og energiplan. Det er noe uklart hvordan planene er fulgt opp både når det gjelder mål om redusert energibruk og reduserte klimagassutslipp.

30 Fylkesmannen etterlyser et tydelig engasjement i klimaarbeidet fra alle kommunene i regionen. Det er viktig at kommunene følger opp vedtatte planer i forhold til å identifisere og gjennomføre tiltak i egen kommune jf. statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging. Revisjon av klima- og energiplanene må vurderes i forbindelse med vedtak av kommunal planstrategi Klimagassutslipp Totale utslipp av klimagasser i Gjøvikregionen ble noe redusert i 2009, men ligger fortsatt over utslippene i 1991 (se figur). Kommunefordelte utslippstall for 2010 og 2011 foreligger ikke fra SSB, men nasjonale tall viser en svak nedgang i 2011 etter en periode med høye utslipp. Lavere utslipp fra fyring samt olje- og gassutvinning har bidratt mest til nedgangen nasjonalt. Utslipp av klimagasser Gjøvikregionen (1000 tonn CO2-ekvivalnter) Kilde: SSB Søndre Land Nordre Land Vestre Toten Østre Toten Gjøvik Alle kommunene i Gjøvikregionen har ambisjoner om å redusere klimagassutslipp og energibruk, men har i ulik grad tallfestet og tidfestet målene i sine klimaplaner. Nordre Land, Østre Toten og Vestre Toten har mål om 10 prosent redusert energibruk i kommunale bygg innen hhv 2012 og Nordre Land har mål om 10 prosent reduksjon i klimagassutslipp inenn 2010, mens Søndre Land har mål om 20 prosent reduksjon innen Skal målene nås krever dette en offensiv og målrettet innsats både når det gjelder energiomlegging og tiltak for reduserte klimagassutslipp. I Gjøvikregionen utgjør mobil forbrenning fra vegtrafikk om lag halvparten av utslippene, mens prosessutslipp fra landbruket er en annen hovedkilde. Kommunene bør rette særlig innsats mot disse utslippskildene. Kommunesektoren har muligheter for å påvirke om lag 20 prosent av Norges klimagassutslipp og kan bidra både som aktør (virksomhet) og som tilrettelegger

31 (planmyndighet) for å redusere utslippene. Stikkord er energieffektivisering og energiomlegging, forbruk og innkjøp, arealbruk og transport, bygg, vann- og avfallshåndtering, jord- og skogbruk. Det har vært en viss satsing på bioenergi i Gjøvikregionen. Det er etablert fjernvarmeanlegg på Lena i tillegg til flere biobaserte nærvarmeanlegg i regionen. Gjøvik har planer om et fjernvarmeanlegg basert på biobrensel og avfallstrevirke. Potensialet for energieffektivisering og energiomlegging er fortsatt stort i kommunene. Utslipp fra transport er en stor utfordring i regionen. Planene for ny skysstasjon i Gjøvik og pågående prosess for byutvikling kan gi økt vekt på kollektivtransport. Det er viktig at videre by- og tettstedutvkling støtter opp om kollektivbruk. Gjøviks status som sykkelby gjør at det forventes en sterkere satsing på sykkelbruk og bygging av gang- og sykkelveger. Utslipp av metangass fra avfallsdeponier utgjør en liten andel av regionens totale klimagassutslipp. Fordi metan har en langt høyere klimaeffekt enn karbondioksid, er det viktig at gassen samles opp og behandles. GLT avfaklet 95 prosent av deponigassen fra Dalborgmarka deponi i Dette er en svak forbedring fra 2010, hvor all gass gikk til avfakling. Resterende 5 prosent gikk til varmeproduksjon. Det er et mål at deponigassen i størst mulig grad skal utnyttes til varme og el-produksjon. Regionen har fortsatt den laveste måloppnåelsen på dette området, og det er viktig med en kraftig satsning for mer effektiv utnyttelse av deponigass Klimatilpasning Hendelser i den senere tid av flom, masseførende skred, overvannsproblematikk, utglidninger og skred forsterker behovet for en større satsning på forebyggende tiltak i arealplanlegging og sikringstiltak av eksisterende bebyggelse og infrastruktur. Vi må være forberedt på lignende hendelser i årene som kommer. Kommunesektoren har ansvar for sikkerhet på lokalt nivå og må derfor ha en planmessig og organisatorisk beredskap. Det forventes at kommunene kartlegger områder som er sårbare for klimaendringer og utarbeider risko- og sårbarhetsanalyser som vurderer konsekvenser av klimaendringer. For mange by- og tettstedskommuner blir håndtering av regnvann og overvann (LOD lokal overvannsdisponering) en stadig større utfordring i forhold til underdimensjonering av kulverter, stikkrenner og gammelt vann- og avløpsnett. Det er i denne sammenheng viktig å videreutvikle grønnstrukturen og kvaliteten i uterom, blant annet gjennom økt bruk av vannspeil, dammer og andre vannmiljøer. Sidevassdrag med mindre og større elver/bekker har et stort farepotensialet i seg for masseførende skred/flom. Kommunene bør vektlegge kartlegging og vurderinger av forebyggende tiltak som gjelder sidevassdrag.

32 Hovedutfordringer: Gjennomføre ENØK-tiltak og energiomlegging i kommunal bygningsmasse Redusere transportbehov gjennom samordnet areal- og transportplanlegging. Gjennomføre kartlegging (faresonering) av områder med potensiell fare for naturpåkjenninger som følge av klimaendringene

33 3 Tjenesteyting 3.1 Barnehage Barnehagene skal være for barnets beste, et sted hvor barn skal oppleve glede og mestring i hverdagen. Trivsel i barnehagen er en sentral forutsetning for barns utvikling og læring. Barnehagelovens 1 slår fast at Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Som pedagogisk virksomhet har barnehagen sin egenart og sine tradisjoner som må ivaretas. Anerkjennelse av barndommens egenverdi står sentralt i denne tradisjonen. Den nye formålsparagrafen for barnehagene som kom i 2010 er klar på at barn skal ha innflytelse på egen hverdag: de skal ha rett til medvirkning - til å bli hørt, forstått og tatt på alvor. Barnehagene skal gi barn muligheter for å få venner, og å lære å beholde dem. I januar 2012 ble ansvaret for barnehageområdet overført til Utdanningsdirektoratet. Målet med overføringen er å styrke arbeidet med kvalitetsutvikling i barnehagesektoren ytterligere, og å styrke sammenhengen mellom barnehage og grunnopplæring. Å styrke kunnskapsgrunnlaget om barnehagen er derfor et av utviklingsområdene. I årets utgave av «Utdanningsspeilet» fra Utdanningsdirektoratet er tall og analyse av barnehagesektoren for første gang presentert sammen med tall og analyser fra grunnopplæringen. Tallene og analysene vitner om en spennende sektor i rivende utvikling: i 2011 gikk nesten barn i ordinær eller familiebarnehage i Norge i 1975 gikk 7 % av barn under skolepliktig alder i barnehagen, i dag går 90 % av alle 1-5 åringene i barnehagen barnehageundersøkelsen fra 2010 viser at det har blitt større sosial utjevning i bruken av barnehager barn under tre år er den gruppa som har økt mest de siste årene, og de utgjør nå 36 % av alle barn i barnehagen ett og femåringene har like lange dager det er forskjell på oppholdstid mellom by og land, i de mindre kommunene har færre barn lange dager tallet på store barnehager øker gradvis og stadig flere av barnehagebarna går i disse barnehagene i 2011 hadde 88,5 prosent av barna heltidsplass andelen tradisjonelle barnehager som blir bygd er redusert, fleksible organiseringsformer og løsere grupper er et nytt trekk ved norske barnehager barnehagesektoren har vokst kraftig de siste årene og er nå det tredje største tjenesteområdet i kommunene kommunene og private utbyggere har etablert om lag nye heltids barnehageplasser i perioden ved utgangen av 2011 var det årsverk i barnehagene. Dette er en økning på 1373 årsverk fra Halvparten av de tilsatte har pedagogisk eller barnefaglig utdanning barnehagen skårer bedre enn skolen på brukertilfredshet blant foreldrene, og de private barnehagene gjør det særlig bra. Foreldrene til ettåringene er mindre fornøyde Utdanningsdirektoratet peker på at sektoren står overfor en del utfordringene fordi den i løpet av kort tid har gjennomgått så omfattende forandringer som eksemplene i utdraget overfor viser, både når det gjelder struktur og omfang. For å møte disse utfordringene og sikre at

34 regelverket er godt tilpasset dagens og framtidens barnehagesektor, har Barnehagelovutvalget utarbeidet et forslag til ny barnehagelov (NOU 2012 «Til barnas beste»), og en ny stortingsmelding om framtidens barnehage er også på trappene. Utfordringene skal også møtes gjennom styrking av barnehagens personale, økt fokus på barnehagens innhold og barnehagen som læringsarena, gode samarbeidsrutiner med skole og hjem, bedre samhandling mellom ulike instanser, økt og systematisert kunnskapsgrunnlag om barnehager, kvalitetssikring og styring. Dette skal til sammen danne grunnlaget for å realisere de nasjonale målene for barnehagesektoren framover. De siste årene har skolesektoren hatt økt fokus på trivselens betydning for utvikling og læring. Elevenes individuelle rett til å ha et trygt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring er allerede lovfestet. Barnehagelovutvalget har i sin NOU-rapport foreslått at denne retten også skal gjelde for barnehagebarn. Barns trivsel i barnehagene er derfor et aktuelt tema i år, både nasjonalt og lokalt. Både forskning og sektoren er opptatt av å opparbeide seg viktig kunnskap trivsel i barnehagen, og om hvordan barn selv opplever sin barnehagehverdag. Fylkesmannen i Oppland har i 2012 etablert et nytt langsiktig samarbeid med kommunene for å styrke kunnskapen om barnehagenes arbeid med barns trivsel, og betydningen dette har for utvikling og læring. Kommunemyndighetene og fylkesmannen skal ha dette som hovedtema på samarbeidsarenaene, i første omgang ut Gjennom ulike kompetanseutviklingstiltak, bidrag fra aktuell forskning på området, veiledning og erfaringsutveksling har vi som mål å komme fram til ny kunnskap og gode eksempler på hvordan kommunene kan arbeide sikre trivsel i sine barnehager. Årets kommunebilder for barnehagesektoren vil videreføre hovedfokuset fra i fjor om kvalitet i barnehagen. I år ser vi på kvalitet gjennom personalet i barnehagene og strategisk kompetanseutvikling. Innledningsvis presenteres noen nøkkeltall for barnehagesektoren i Oppland Noen utvalgte nøkkeltall for barnehagesektoren i Oppland Antall barnehager i Oppland.

35 Årsverk i alt Utvalgte KOSTRA-nøkkeltall for barnehagesektoren

36 3.1.2 Kvalitet gjennom god bemanning Det stilles store krav til personalet i barnehagen. Barnehagene må ha ansatte som er kvalifiserte og kompetente, med kunnskap, klokskap og evne til refleksjon over egen rolle. Kvalitetsutvikling i barnehagen innebærer en stadig utvikling av hele personalets kompetanse. Styrer En styrers hovedoppgaver kan sammenfattes i fire hovedoppgaver; lede pedagogisk virksomhet utøve personalansvar utføre administrative oppgaver samhandle med den kommunale barnehagemyndigheten Dette er funksjoner som skal ivaretas i alle barnehager, uansett størrelse, eierskap og organisering. NOU 2012:1 «Til barnas beste» fastslår at hovedregelen er at det skal være en styrer i hver barnehage. «De fleste styreroppgavene krever nærhet til barn, foreldre og personale, og vil utføres best ved fast tilstedeværelse i barnehagen». Fylkesmannen fører tilsyn med kommunene og ikke med barnehagene, det er en myndighetsoppgave som er tillagt kommunene. Fylkesmannens tilsyn på 17 tar stilling til hvordan kommunen håndterer regelverket om pedagogisk bemanning, herunder organisering av styrerressursen og ikke hvordan kommunen organiserer sine virksomheter. Det er kommunene som barnehagemyndighet som får avvik, og det er kommunene som barnehagemyndighet som har ansvar for å påse at loven blir fulgt. Fylkesmannen har gjennomført tilsyn med 17 Styrer, i ni kommuner de siste fem årene. Tilsynene har vist at alle kommuner har - på forskjellig grunnlag - fått avvik på styrerressursen. Oppland fylke ligger likt med hele landet når de gjelder andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning (84,7 % mot 85 %). I Dovre, Lesja, Skjåk, Sel, Gausdal og Øystre Slidre var det i % med godkjent utdanning. Etnedal har lavest andel med godkjent førskolelærerutdanning med 25 %.

37 Utfordring: hvordan kan vi rekruttere flere førskolelærere til barnehagene våre, og hvordan skal vi tilrettelegge for at de førskolelærerne vi har ansatt blir værende? I femten av kommunene har andelen assistenter med utdanning gått ned fra forrige år. I ti av kommunene har andelen økt. I Dovre kommune har 100 % av assistentene slik kompetanse. Seks av kommunene ligger under landsgjennomsnittet. Landsgjennomsnittet ligger på 25,1 % og Oppland har 33,2 % assistenter med førskolelærerutdanning, fagutdanning eller annen pedagogisk utdanning. Departementet har som mål at minst 20 % av ansatte i barnehagen skal være menn. I Oppland er det Jevnaker som topper lista med 11,2 % menn i sine barnehager, mens Lesja, Vestre Slidre og Vang ikke har mannlige ansatte. Gjennomsnittet for hele landet er 8,3 % og for hele Oppland 6 %. Utfordring: hva skal til for at flere menn ønsker å jobbe i barnehage?

38 3.1.3 Kvalitet gjennom strategisk kompetanseutvikling Kommunen som barnehagemyndighet Kommunen som barnehagemyndighet skal sikre et helhetlig barnehagetilbud som er av god kvalitet og tilpasset lokale behov. Kommunen som barnehagemyndighet må søke fylkesmannen for tildeling av statlige kompetansemidler. I vurderingen blir det lagt til grunn at kommunene har utviklet egne planer for kompetanseutvikling. Planene skal bidra til å ivareta lokale kompetansebehov innenfor de nasjonalt prioriterte områdene. Det forutsettes at alle kommunale og ikke-kommunale barnehager trekkes med og ivaretas i dette arbeidet, slik at hele barnehagesektoren settes i stand til å ivareta lovens og rammeplanens krav. Kommunen må prioritere og vurdere søknader fra barnehageeier i tråd med nasjonale føringer og kommunens planer for kompetanseutvikling. Kommunen kan også initiere tiltak rettet mot alle barnehager. Det er mulig å inngå interkommunalt samarbeid hvor kommuner kan lage en felles kompetanseplan og felles søknad om kompetansemidler. Barnehagens ansvar Barnehagen skal være rustet til å møte nye krav og utfordringer, og det stilles stadig større krav til kvaliteten på tilbudet. Dette krever en kontinuerlig utvikling av personalets kompetanse. Styreren må forvalte ressurser, motivere og inspirere til kompetanseutvikling. Sammen med pedagogisk leder har styrer et særlig ansvar for at målene i rammeplanen realiseres og at høy kvalitet på det pedagogiske arbeidet i barnehagen sikres. Alle ansatte i barnehagen skal gjennom involvering og medbestemmelse motiveres til å delta i kompetanseutviklingstiltak og utviklingsarbeid. Barnehagen som organisasjon bærer på tradisjoner, sammensatt kompetanse, innforståtthet og taus kunnskap som det er viktig å sette ord på og reflektere over, og som danner grunnlaget for utviklingen av barnehagen som lærende organisasjon. Satsningsområder i kommunen Kommunenes kompetanseutviklingstiltak 2012: Nordre Land Kommunikasjon for ledere (alle pedagogiske ledere) - 5 dager Pedagogisk plattform for alle barnehageansatte i samarbeid med Hihm, 3- årsprosjekt Vestre Toten Relasjonsbasert veiledning, 3-årig prosjekt. Alle styrer og pedagogiske ledere. SØVN + Gjøvik Flerkulturell barnehage og interkommunalt nettverk SØVN Østre Toten Gjøvik Veiledning av nyutdanna førskolelærere Kursdag med tema barns læringsmiljø i barnehage og skole Utarbeider ressurs-hefte i Flerkulturell forståelse Formålsparagrafen Vennskap og deltakelse Kompetanseheving på språkstimulering for minoritetsspråklige førskolebarn Utvikling av en flerkulturell barnehage Søndre Land Den flerkulturelle barnehagen og språkstimulering kursdag Oppsummering hele fylket Det er få kommuner som satser på enkeltkurs. Noen kommuner søker midler på kursholder til en felles planleggingsdag for hele personalet, som oftest som en start på en videre jobbing.

39 De fleste kommuner satser på prosessjobbing, jobbing over tid, fra ett år til tre. Alle kommunene sier at tiltakene er knytta til kompetansearbeidet i egen plan for kompetanseutvikling for kommunale og ikke-kommunale barnehager i kommunen og at tiltakene er drøftet med barnehageeierne i kommunen. Det foregår mye interkommunalt samarbeid i fylket; 3K, 6K, Hadeland, SØVN og Valdres Samarbeid med Høgskolen i Hamar, SePU, Høgskolen i Oslo og Akershus, Likestillingssenteret Flere kommuner samarbeider om veiledning av nyutdanna førskolelærere. Likestilling er tema i flere kommuner/barnehager; både samarbeid med ungdomsskoler (gutter som lekeressurs) og likestilling mellom gutter og jenter i barnehagen (i samarbeid med Likestillingssenteret). Flerkulturell barnehage og språkstimulering for minoritetsspråklige er høgt prioritert i mange kommuner. Til barnas beste I 2012 kom Nou 2012:1 Til barnas beste, med forslag til ny lovgivning for barnehagene. Hensynet til barnets beste er fremhevet, og inneholder forslag til nye paragrafer i barnehageloven; «rett til godt fysisk og psykososialt barnehagemiljø», «rett til godt fysiske og psykososial barnehagemiljø» og «det fysiske miljøet». Dette er med på å forsterke barnas rettigheter til et godt barnehagemiljø, der hver barnehage er forpliktet til et aktivt og systematisk arbeid for å fremme et godt psykososialt miljø. Barns trivsel er et av satsningsområdene våre. I høst starter et prosjekt i syv kommuner i samarbeid med Hihm, SePU, for i første omgang å kartlegge hvordan 4 og 5-åringene trives i barnehagen. Målet med dette utviklingsarbeidet er at forskere i samarbeid med praksisfeltet (barnehagene) skal fremme endringsprosesser, implementere arbeidsmetoder og tilnærmingsmåter eller forbedre eksisterende praksis i nært samarbeid med praksisfeltet. Kunnskap og erfaringer fra dette prosjektet skal deles med resten av fylket, og prosjektet «Til barnas beste trivsel for utvikling og læring» er hovedsatsningsområdet for oss i til Barnehagekonferansen i høst «Kvalitet i barnehage-om å tenke stort om de små» og et planlagt veiledningsseminar i 2013 er milepæler i dette arbeidet Kompetanseutvikling i barnehagene Styrerutdanning Utdanningsdirektoratet startet høsten 2011 opp en nasjonal lederutdanning for styrere i barnehager. Utdanningen gir 30 studiepoeng og kan inngå i en masterutdanning i ledelse. Første året var det 52 søker fra Oppland, der ni fikk tilbud. I år var det på landsbasis 725 søkere, 35 var fra Oppland, og av disse fikk 16 tilbud om plass. Det er oppstart Fylkesmannen arrangerer et seminar for styrere i høst, der Jesper Juul og Berit Bae er foredragsholdere. Her er det 120 påmeldte, noe vi er godt fornøyd med. Dyktige styrere er en forutsetning for å skape gode barnehager. Veiledning av nyutdannede førskolelærer Kunnskapsdepartementet og KS har inngått avtale om å arbeide målrettet for at nyutdannede førskolelærere skal få et tilbud om veiledning. Det utarbeidet brosjyrer og det skal arrangeres kurs om hvordan dette kan foregå i de enkelte kommuner. Det er barnehageeier som er ansvarlig for veiledningen. Formålet med disse tiltakene er å bidra til å rekruttere og beholde dyktige førskolelærere, og sikre kvaliteten i barnehagene.

40 I Oppland samarbeider kommunene i SØVN-regionen og kommunene i Lillehammerregionen om veiledning av sine nyansatte førskolelærere med meget gode erfaringer. Og det er flere kommuner som har egne veiledningsgrupper. Arbeidsplassbasert førskolelærerutdanning Høgskolen i Hedmark startet i 2009 opp Arbeidsplassbasert førskolelærerutdanning, ABf deltid (4 år). I Oppland er det 20 assistenter som tar dette studiet og som blir ferdig førskolelærere om ett år. Nytt ABf - studie startet opp februar 2012 med 9 assistenter fra Oppland. Kompetanseheving/kurs for assistenter i barnehagene Kunnskapsdepartementet har satt av midler til kompetanseheving/kurs for barnehageassistenter. I Oppland har Høgskolen i Lillehammer, avdeling Sell, i samarbeid med fylkesmannen, gjennomført ett kompetansehevingskurs, og skal gjennomføre ett til med oppstart høst Kurset går over ett år og tilsvarer 15 studiepoeng for 30 assistenter. Temaer er bl.a. barnehagens nye formål og det helhetlige læringsbegrepet der omsorg og lek, læring og danning inngår. Språk, kulturelt mangfold og inkludering er også tema som skal være med, samt omsorg for barn i alderen 0-3 år Minoritetsspråklige barn i barnehagen Barnehagen har en viktig rolle i å skape et godt språkmiljø for alle barn, og spesielt for de minoritetsspråklige. Barn fra en fremmed kultur og med et annet språk har en ekstra utfordring for å kunne bli en likeverdig og aktiv deltager i samfunnet. Språk er her en nøkkel. For å utvikle et godt språk er det viktig med tidlig språkstimulering i et inkluderende fellesskap. Dette bidrar til å styrke tidlig integrering og forberedelse til skolestart. Mange ansatte i barnehagene i Oppland har deltatt på kompetanseheving på fagområdet i Utfordring; vi må ha gode språkstimulerende barnehager der barn har mulighet til å snakke mye, der barn blir lytta til, og barn får mange forskjellige opplevelser og erfaringer Tidlig innsats Kunnskapsdepartementet er opptatt av at barn som har særlig behov for spesialpedagogisk hjelp blir oppdaget tidlig, og får den hjelpen som er mest formålstjenlig for dem

41 (Stortingsmelding nr. 41). Dette blir også videreført i NOU Til Barnas beste. Fra 2011 er tilskuddet til kommunenes tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne innlemmet i rammetilskuddet, og kommunene må sikre at barnehagene har ressurser til å sikre at barn som har særskilte behov får et tilrettelagt tilbud. Tabellen nedenfor viser antall barn som får ekstra ressurser til styrket tilbud. Oppland fylke (12,5 %) ligger under snittet for hele landet (16,1 %). I Oppland har det vært en liten økning de siste tre år, fra 11,1 % i 2009 til 12,5 % i Vang er den kommunen som har størst andel barn som får ekstra ressurser til styrket tilbud til førskolebarn (33,8 %), mens Etnedal har minst andel barn med 1,4 %. Utfordring: å prioritere bruk av ressurser så tidlig som mulig i utdanningsløpet Likestilling Fylkesmannen har i sitt oppdrag å legge til rette for økt rekruttering av menn til arbeid i barnehagen og for utvikling av læringsmiljø som fremmer likestilling mellom gutter og jenter. Fylkesmannen har støttet flere prosjekter i fylket der barnehager og ungdomsskoler samarbeider om tilbud til ungdomsskolegutter om å være lekeressurs i barnehagen utenom skoletid (f.eks. Lundgaardsløkka i Lillehammer). Dette har vært svært vellykkede prosjekter. Det er også laget en video om et lekeressursprosjekt som ligger på vår hjemmeside. Tre barnehager i Gran har i samarbeid med Likestillingssenteret utgitt en rapport på sine prosjekter om likestilling mellom gutter og jenter i barnehagen. Utfordring for barnehagen; er det virkelig slik at vi gir gutter og jenter like muligheter i barnehagen, og bidrar personalets væremåte til likestilling.

42 3.2 Grunnskole OECD har gjennom sine sammenlignende studier (bl.a. PISA) satt dagsorden for debatten om kvaliteten i skolene. Generelt vurderes norsk utdanning som god, men med klare forbedringsområder. Av de områdene som vurderes som gode er: Sterk offentlig prioritering Vektlegger likhet og inkludering Gode relasjoner Motiverte lærere Små «skoleeffekter» Motivasjon for forbedring Noen av forbedringsområdene er: Lav gjennomføring i videregående opplæring For mange med dårlige grunnleggende ferdigheter Lav elevmotivasjon (Vi vet også fra undersøkelse i Oppland i 2011 at elevenes motivasjon og innsats synker gradvis med økende alder). Store «familiebakgrunnseffekter» For å sikre en kunnskapsbasert utvikling av våre skoler må vi legge vekt på nasjonal og internasjonal forskning. Vi må øke bevisstheten om hva vi er gode på, samtidig som vi langsiktig og systematisk må samarbeide om å øke kvaliteten på læringsmiljøet der vi må forbedre oss. I kommunebildene de to siste årene har vi bl.a. sett på elevenes rett til et godt psykososialt miljø. Når det gjelder det psykososiale miljøet har vi nå mye erfaring med hvordan det jobbes med dette på skolene, og hvordan skoleeiere ivaretar sitt ansvar. Fylkesmannen oppfordrer kommunene til å bygge videre på mye av det gode arbeidet som gjøres, men også sette seg godt inn i hva som bør forbedres. På bakgrunn av tilsynene vi har hatt over flere år har vi i årets bilder konkretisert hva vi mener bør bli bedre for å sikre alle elever et godt og trygt skolemiljø bruk det for å forbedre praksis på egne skoler. I 2011 omtalte vi også Stortingsmelding 22 om ungdomsskolen. Det er nå kommet en «Strategi for ungdomstrinnet» som konkretiserer hvordan vi nå i en femårsperiode skal satse på ungdomsskolen. Dette arbeidet styres i Oppland av en styringsgruppe med representanter fra KS, utdanningsforbundet, fylkeskommunen, høgskolene, LO, en skoleeier og fylkesmannen. Sentrale mål er: Færre elever med svake grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning Flere elever med svært gode grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning Heve guttenes grunnleggende ferdigheter i lesing Gjennom å jobbe mer systematisk med dette enn vi gjør i dag er målet at flere skal fullføre videregående opplæring. Det er tilsatt en prosjektleder som skal hjelpe og støtte skoleeierne i arbeidet med å sikre at vi i Oppland får til en skikkelig satsing på ungdomsskolene i årene framover. Det ligger i «Skoleporten» godt til rette for å følge med på resultatene innenfor de grunnleggende ferdighetene. Kommunene og skolene må bruke dette for å analysere eget arbeid. Det vil i prosjektperioden bli utviklet materiell som kan brukes på den enkelte skole. Vi har i flere år satt søkelys på spesialundervisning. Dette gjør vi også i år. Vi ser bl.a. at andelen elever som får spesialundervisning varierer mye mellom kommunene, og at det er et stort flertall av gutter av de som får spesialundervisning. Vi registrerer at flere av kommunene i Oppland har satt søkelyset på hvorfor mange elever får spesialundervisning. En av problemstillingene som har vært belyst er sammenhengen mellom vanlig tilpasset opplæring og omfanget av elever som får spesialundervisning.

43 3.2.1 Elevenes psykososiale skolemiljø Et godt skolemiljø er en sentral forutsetning for en god skole. Mangler ved skolemiljøet kan føre til mistrivsel blant elevene, som igjen vil ha direkte betydning for elevenes læringsutbytte. Bestemmelsene i opplæringslovens kapittel 9 a (ofte kalt elevenes arbeidsmiljølov ), fastslår at alle elever i norsk skole har en individuell rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Lovgivers mål er at skolemiljøet skal være fritt for alle former for krenkelser, og at kommunene og skolene må gjøre sitt ytterste for å nå dette målet. Skoleeiere og skoleledere har derfor gjennom loven omfattende plikter når det gjelder rutiner og tiltak som skal sikre elevene gode og helsefremmende arbeidsforhold. Skolenes arbeid med elevenes trivsel har vært gjenstand for det nasjonale tilsynet som alle fylkesmannsembetene har gjennomført de siste tre årene. Under tilsynet har vi eksempelvis undersøkt følgende: Driver skolen et systematisk arbeid med skolemiljøet? Har de aktiviteter og tiltak som skal fremme god trivsel blant elevene? Har de etablert god internkontroll som sikrer at elevenes rettigheter og skolens plikter ivaretas? Er skoleledelsen involvert i det daglige arbeidet med skolemiljøet. Håndterer skolen krenkende atferd hvis det oppstår, og følger de opp elever og foreldre som ber om bistand? Vurderer skolen om elevens rettigheter er oppfylt, og framgår dette i enkeltvedtakene som de er pålagt å fatte i enkeltsaker? Er den lovpålagte elev- og foreldremedvirkningen etablert på skolen, og er den reell i saker som omhandler elevenes skolemiljø? Oppsummering fra nasjonalt tilsyn i Oppland : Hovedinntrykket fra disse tre årene er at ansatte i skoler og kommuner har sterk tradisjon for å bry seg om sine elever og hvordan de har det på skolen. Vi har møtt både engasjerte ansatte og involverte skoleledere som alle er opptatt av å gjøre en innsats for elevenes trivsel. Vår oppfatning er at skolene arbeider bevisst med å sikre elevene en trygg og god hverdag. Likevel har tilsynsfunnene avdekket at det er en del mangler ved skolenes arbeid med elevenes trivsel. Disse funnene går igjen i flere av kommunene vi har hatt tilsyn med. Vi mottar nå flere klagesaker fra foreldre som mener at barnet eller ungdommen deres ikke har det trygge og gode skolemiljøet som lovens krever, enn det vi gjorde tidligere. Skolenes forebyggende arbeid: Alle skolene vi har kontrollert har iverksatt systematiske aktiviteter og tiltak som skal bidra til å fremme trivsel blant elevene. Alle skolene, med unntak av en, må likevel forbedre sin praksis på flere områder. Flest pålegg under denne kategorien er knyttet til at skolene må drøfte seg fram til en felles forståelse av krenkende ord og handlinger, og tersklene for å gripe inn og varsle skoleledelsen FAKTA: Felles nasjonalt tilsyn : Tema: Skolenes arbeid med elevenes psykososiale miljø Lovgrunnlag: Kapittel 9a og 11 i Opplæringsloven Kontrollen: er gjennomført på skolenivå, men det er kommunen som får påleggene. Der skolens praksis ikke er i samsvar med regelverket er det gitt pålegg om retting. Alle fylkesmannsembetene har i denne perioden gjennomført et sentralt koordinert tilsyn med et likt antall kommuner og skoler i hvert sitt fylke med dette som tema. Fylkesmennene har gjennom tilsynet sjekket ut om skolenes praksis er i tråd med lovens krav innenfor tre hovedkategorier; skolens forebyggende arbeid, skolens individrettede arbeid, og skolens arbeid med å realisere lovens krav om brukermedvirkning. Gjennomføring og erfaringer nasjonalt: det er ført tilsyn med totalt 146 kommuner (34 % av landets kommuner) 316 grunnskoler og 48 videregående skoler har vært kontrollert (kun ca. 11 % av de offentlige skolene) gitt i gjennomsnitt 2,6 pålegg pr. skole, 94,5 % av kommunene har fått pålegg om retting 9 kommuner og 49 skoler har ikke fått pålegg om retting av praksis de endelige resultatene viser positive utviklingstendenser gjennom tilsynsperioden Det er likevel store avviksprosenter til tross for betydelig tilsynsinnsats Gjennomføring og erfaringer i Oppland: det er ført tilsyn med totalt 14 kommuner 26 grunnskoler og to videregående skoler har vært kontrollert alle kommunene har fått pålegg om retting av praksis, kun to skoler har fått ett pålegg hver Fylkesmannen har gjennomført veiledning i mange kommuner etter gjennomført tilsyn Høsten 2012 skal alle fylkesmannsembetene føre oppfølgingstilsyn med de to kommunene det ble ført tilsyn med i Formålet er å kontrollere om lovstridig praksis er endret etter tilsynet.

44 ved mistanke eller kunnskap om krenkende atferd. Flest pålegg er gitt for de to siste. For å skape en bevissthet blant skolens ansatte, og for å sikre at de ansatte ivaretar sin handlingsplikt, er det avgjørende at hele skolen har gjort en systematisk jobb her. Flere skoler har i tillegg fått pålegg om å informere elever og foreldre om sin felles forståelse. Det er videre gitt mange pålegg knyttet til at skoler må kunne dokumentere at de følger opp, og evaluerer sitt arbeid med skolemiljøet og de rutinene de har etablert for å sikre at lovens krav blir ivaretatt. En del skoler må også sørge for at de ansatte, elever og foreldre har tilstrekkelig kunnskap om lovens krav for dette området. Noen skoler må opprette rutiner for hvordan de skal håndtere hendelser der voksne krenker elev, og etablere rutiner for å sikre kravet om brukermedvirkning. Spesielt etablering av SMU og SU. Skolene vi har kontrollert kan videre dokumentere at de kartlegger skolemiljøet, og skaffer seg kjennskap om den enkelte elevs opplevelse av skolemiljøet. Det er derfor ikke gitt pålegg her. Som nevnt overfor så kan flere skoler likevel bruke denne kunnskapen bedre, for eksempel mer systematisk inn i sitt evalueringsarbeid. Ingen skoler har fått pålegg knyttet til kravet om at skoleledelsen skal være ansvarlig for og involvert i skolemiljø-arbeidet. Våre funn tyder på at dette arbeidet er godt forankret hos skolelederne. Imidlertid har ikke alle skolene vi har kontrollert gode nok rutiner for varsling til skoleledelsen når episoder oppstår. Skoleledelsen må gjøres kjent med hendelser slik at de fortløpende kan vurdere behovet for endringer i skolemiljøarbeidet eller ivareta enkeltsaker. Skolenes individrettede arbeid: Under denne kategorien er det gitt flest pålegg om at skolen skal fatte enkeltvedtak når foreldre eller elever ber om tiltak knyttet til skolemiljøet. Vi ser også gjennom tilsynet at flere skoler må ta tydeligere stilling til om elevens rett etter 9a-1er oppfylt eller ikke. Kun en av de kontrollerte skolene fikk pålegg knyttet til handlingsplikten om plikten til å varsle ledelsen. Skolenes forebyggende arbeid: De fleste påleggene her er knyttet til at skolene må sikre reell brukermedvirkning råd og utvalg må være i funksjon, og ikke bare være opprettet. Skoler må sørge for å overholde sin informasjonsplikt og ivareta uttaleretten for råd og utvalg i saker som er av vesentlig betydning for skolemiljøet. Av utvalgene er det spesielt SMU og SU som vi har sett ikke alltid har jevnlige møter. Tilsynet har vist at elever med fordel kan bli trukket mer systematisk og reelt med i planlegging og evalueringen av skolemiljøarbeidet. Oppsummering nasjonalt nivå: Våre funn er i stor grad sammenfallende med oppsummeringen på nasjonalt nivå. Utdanningsdirektoratet opplyser i sin UTFORDRINGER: Et godt skolemiljø er ferskvare, og det er derfor avgjørende at skolene hele tiden arbeider systematisk sammen med elever og foreldre for å sikre at elevene har et trygt og godt skolemiljø. I elevundersøkelsen (2011) svarer fortsatt 8, 5 % av elevene at de blir mobbet flere ganger i måneden. Denne andelen har vært tilnærmet uendret de siste årene. Hver fjerde elev som oppgir at de mobbes to til tre ganger i måneden eller oftere svarer også at de er med på å mobbe andre. Dette samsvarer med funn internasjonalt. Analysen viser at det er klart flere gutter enn jenter som opplyser at de blir mobbet. Andelen som opplever mobbing avtar med økende alder/klassetrinn. Kommunene og skolene skal være garantisten for at hver og en av dem opplever en god skolehverdag kjennetegnet av trygghet, likeverd og sosial tilhørighet. Dette er helt sentralt i skolenes omfattende dannelsesoppdrag. På bakgrunn av erfaringer fra det treårige nasjonale tilsynet med elevenes psykososiale miljø i Oppland bør skolene sikre at: Skolens forebyggende arbeid: planer og rutiner for å ivareta loves krav er etablert og evalueres jevnlig de har drøftet seg fram til en felles forståelse av hva krenkende atferd er, og tersklene for å gripe inn og å varsle ledelsen når krenkende atferd skjer hele skolesamfunnet kjenner til kravene i loven knyttet til elevenes psykososiale miljø (kap. 9 og 11 i Opplæringsloven) Skolens individrettede arbeid: skoleledelsen varsles ved mistanke/ kunnskap om krenkende atferd skolen fatter enkeltvedtak når elever eller foreldre ber om tiltak i forhold til skolemiljøet de i enkeltvedtakene vurderer om elevens rett til et trygt og godt miljø er oppfylt (jf. 9a-1) Skolens arbeid med brukermedvirkning: SMU er opprettet og i funksjon slik loven krever elevmedvirkningen er reell i saker som har betydning for skolemiljøet (eks. i forbindelse med etablering og evaluering av planer og rutiner)

45 Prosent oppsummering av det nasjonale tilsynet at de endelige resultatene viser en forbedring i forhold til tidligere oppsummeringer underveis i tilsynsperioden. Det er en klar forbedring i skolenes forebyggende arbeid i løpet av perioden, mens det i de andre to tilsynskategoriene totalt sett viser en liten positiv utvikling. Utdanningsdirektoratet peker på at det å gjennomføre tilsyn med samme tema over flere år har ført til et mer varig fokus hos skoler og skoleeiere omkring temaet. Det har også vært arbeidet kontinuerlig med å spre resultater og erfaringer fra tilsynene i perioden, og at dette i tillegg har vært med på øke fokuset og kompetansen om temaet i flere kommuner enn de som har deltatt i tilsynene Spesialundervisning Skolen er forpliktet til å gi tilpasset opplæring til alle elever. I følge opplæringsloven har elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringa, rett til spesialundervisning, d.v.s. ytterligere individuell tilrettelegging. Før spesialundervisning settes inn, skal det foreligge et enkeltvedtak om at eleven har behov for, og dermed rett til spesialundervisning. Andelen elever med enkeltvedtak om spesialundervisning er derfor et uttrykk for hvor mange elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av den ordinært tilpassede opplæringa. Hvor mange som har behov for spesialundervisning, vil avhenge av skolens evne og mulighet til å tilpasse den ordinære opplæringa. Jo bedre den ordinære opplæringa er, jo flere vil ha tilfredsstillende utbytte av den. Her er det mange forhold som spiller inn; lærernes kompetanse, skolens ressurser, elevgruppa i klassen, enkeltelevens motivasjon for å ta i mot opplæring, lærerens evne til å se behovet osv.. Det er mao mange årsaker til at det er så stor variasjon i tallene som presenteres nedenfor, men det kan likevel være interessant å tenke over hvorfor de blir såpass forskjellige fra kommune til kommune og, ikke minst, fra trinn til trinn og mellom kjønnene. Aller mest interessant er det kanskje for den enkelte kommune å studere forskjeller mellom egne skoler. Flere kommuner har tatt tak i dette og gjennomfører prosjekter der de evaluerer egen praksis i forhold til bruk av spesialundervisning. Her kan det være ideer å hente for alle kommunene. Dette vil kunne ha påvirket statistikken og kan i noen tilfeller forklare forskjeller mellom kommuner. 12,0 Andel elever med spesialundervisning skoleåret 2011/12. Prosent. 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0

46 Prosent Utvikling i andel elever med spesialundervisning per hovedtrinn Diagrammet nedenfor viser utviklingen i andelen av elever som har fått spesialundervisning i perioden fra skoleåret 2007/8 til 2011/12, de fem siste skoleåra. 12 Andel elever med enkeltvedtak om spesialundervisning. Alle trinn. Utvikling i perioden Hele landet Oppland Gjøvik Nordre Land Søndre Land Vestre Toten Østre Toten Diagrammet viser at på landsbasis har det blitt en større andel av elevene som får spesialundervisning. I perioden fra 2007/08 til 2011/12 har denne andelen økt fra 6,6 % til 8,6 %. Også i Oppland har det vært en økning, men ikke så stor som på landsbasis. I 2007/08 og 2008/09 lå Oppland over landsgjennomsnitt, men fra 2009/10 har Oppland ligget under landsgjennomsnittet. Andelen med spesialundervisning gikk i Oppland fra 7,0 % til 7,9 % fra 2007/08 til 2010/11, og ned til 7,7 % i 2011/12. Ser vi nærmere på de fem kommunene i Gjøvik/Toten/Land-regionen, så er andelen elever med spesialundervisning svært ulik. Gjøvik kommune er en av kommunene i fylket med minst spesialundervisning. I femårsperioden har andelen elever med spesialundervisning ligget stabilt mellom 5,1 % og 5,5 %. Nordre Land og Vestre Toten kommuner ligger også under opplandssnittet. Nordre Land har hatt en økning i perioden og har gått fra 5,7 % til 7,2 %. Vestre Toten har hatt en jevn reduksjon fra 8,2 % til 6,6 %. Søndre Land og Østre Toten har høyest andel spesialundervisning i regionen med henholdsvis 9,7 % og 10,0 %.

47 Prosent 8 Andel elever med enkeltvedtak om spesialundervisning trinn. Utvikling i perioden Hele landet Oppland Gjøvik Nordre Land Søndre Land Vestre Toten Østre Toten I dette diagrammet ser vi nærmere på 1. til 4. årstrinn. For det første ser vi her at andelen som får spesialundervisning, på landsbasis og i Oppland, er lavere enn den er i gjennomsnitt for alle trinn (se forrige diagram). Som vi tidligere så, lå andelen elever totalt, med spesialundervisning i landet og i Oppland på henholdsvis 8,6 % og 7,7 % i 2011/12. På 1. til 4. årstrinn økte andelen av elevene i landet som fikk spesialundervisning fra 4,3 % til 5,6 % i 2011/12. I Oppland gikk andelen fra 4,6 % i 2007/08 til 5,4 % i 2010/11 og ned til 4,9 % i 2011/12. Dette betyr at generelt vurderes den ordinære opplæringa på 1. til 4. årstrinn til å være bedre egnet til å gi tilfredsstillende utbytte for elevene enn den gjør på de øvrige årstrinnene, eller det kan være et uttrykk for at eventuelle lærevansker ikke er oppdaget ennå. I et «tidlig-innsats»-perspektiv er det ønskelig at eventuelle ekstra tiltak settes inn så fort som mulig etter at de er oppdaget, av og til som spesialundervisning. Ser vi nærmere på kommunene i Gjøvik/Toten/Landregionen, har det vært en kraftig økning i andelen av elevene på småskoletrinnet som får spesialundervisning i Østre Toten kommune. Der har andelen elever på 1. til 4. trinn som får spesialundervisning økt fra 4,7 % til 7,4 %. Søndre Land har andelen vært relativt «høy» i hele perioden med ca. 7 %. I Vestre Toten har det vært en reduksjon fra 5,6 % til 3,6 %. Gjøvik kommune har ligget i underkant av 3 % hele perioden, og Nordre Land svinget rundt 5 %. Spørsmålet er om disse endringene er tilfeldige svingninger. Det er umulig å si noe om hvilket nivå disse tallene burde ligge på. Det finnes ingen fasit, men skoleeier bør bidra til at lærevansker oppdages tidlig, og at muligheten for å gi enda bedre tilpasset opplæring i den ordinære undervisninga vurderes før det settes inn spesialundervisning, og at denne vurderingen blir en del av den sakkyndige vurderingen til pp-tjenesten. Spesialundervisning per årstrinn skoleåret 2011/12 Nedenfor følger en oversikt over hvordan enkeltvedtak om spesialundervisning fordelte seg på årstrinnene fra 1. til 10. skoleåret 2011/12. Fortsatt er hovedtrenden på landsbasis at andelen øker med trinnene. Høyest er andelen på 10. trinnet og lavest på 1. trinnet, noe som kanskje ikke er i tråd med ønsket om tidlig innsats. Denne tendensen gjelder også i Oppland, selv om den er litt svakere. I den enkelte kommune er bildet mer variert. Der vil enkeltelever

48 kunne gi store utslag på statistikken, og, igjen, det er viktig å minne om at det ikke er noen fasit på hva som er «riktig» her. Siden behovet for spesialundervisning avhenger av skolens evne og mulighet til å tilpasse den ordinære opplæringa, vil det som utløser rett til spesialundervisning ett år eller på én skole, ikke nødvendigvis utløse den samme retten et annet sted der opplegget er et annet. Dette er likevel tall som det er viktig å følge med på og spørre seg om hva som ligger til grunn for egen kommunes profil, og hvordan spesialundervisning brukes i egen kommune og på egen skole. 18 Andel elever med enkeltvedtak om spesialundervisning. Per årstrinn skoleåret 2011/12. Prosent av årskullet Hele landet Oppland Gjøvik Nordre Land Søndre Land Vestre Toten Østre Toten Spesialundervisning fordelt på kjønn Nedenfor følger et diagram som viser hvordan de som får spesialundervisning fordelte seg på kjønn i kommunene i 2011/12.

49 100 % Kjønnsfordeling av elever med enkeltvedtak om spesialundervisning. Barnetrinnet. 2011/ % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % jenter 1-7. trinn gutter1-7. trinn 100 % Kjønnsfordeling av elever med enkeltvedtak om spesialundervisning. Ungdomstrinnet. 2011/ % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Jenter Gutter Det er fortsatt slik at hovedtyngden av de som får spesialundervisning, er gutter. Skoleåret 2011/12 var 66,7 % av de som fikk spesialundervisning på barnetrinnet i Oppland, gutter og 69,3 % på ungdomstrinnet var gutter. På landsbasis var tilsvarende tall 68,4 % og 66,0 %. Når vi ser nærmere på de enkelte kommunene, blir bildet litt mer nyansert, men tendensen er klar da også. Det er mye større sannsynlighet for at en gutt får spesialundervisning, enn at en jente får det. Disse tallene kan være grunnlag for mange interessante diskusjoner om

50 Prosent undervisningen i skolen, f.eks. kan følgende spørsmål stilles: Har gutter større lærevansker enn jenter? Er opplæringen mer tilpasset jenters behov? Blir gutters behov sett i større grad enn jenters? Andel av lærertimer som går til spesialundervisning 30 Lærertimer til spes.underv. av totalt, alle trinn, 2011/ Hele landet Oppland Gjøvik Nordre Land Søndre Land Vestre Toten Østre Toten På landsbasis har andelen av lærertimene som går til spesialundervisning, økt fra 15,9 til 18,3 % de siste fem åra. I Oppland har andelen gått fra 16,6 til 17,2 % i samme periode. Skoleåret 2008/09 var den oppe i 18,2 % i Oppland, men er altså svakt redusert etter dette. Når det gjelder de enkelte kommunene, er det en viss forskjell mellom disse. Andelen timer som går til spesialundervisning, gjenspeiler nok i stor grad andel elever som får spesialundervisning, men diagrammet nedenfor viser at det er forskjell på kommunene når det gjelder tilbudet til elevene.

51 Timeprofil 100 Timeprofil. Elever med spesialundervisning fordelt på tilbud av ulik størrelse. Skoleåret 2011/12. Prosent timer eller mer timer 76 til 190 timer 1-75 timer Diagrammet viser hvor mange timer spesialundervisning elever med enkeltvedtak om spesialundervisning fikk i løpet av et skoleår. Det er 38 skoleuker i ett år, så en time per uke tilsvarte 38 årstimer. Kategorien 1-75 timer tilsvarer mao mindre enn to timer spesialundervisning per uke. 75 til 190 årstimer er det samme som fra to til fem timer per uke i ett år, osv. I Oppland og i landet fikk henholdsvis 21 og 25 % av elevene 271 timer eller mer, 20 og 17 % fikk timer. 48 % av elevene fikk timer både i Oppland og i landet, mens 6 og 7 % fikk 1-75 timer i Oppland og i landet. Mer enn halvparten av elevene som får spesialundervisning, får mao fem timer eller mindre per uke. Den største gruppa som får spesialundervisning, får altså dette som en relativt liten del av det totale opplæringstilbudet sitt Lesing Nasjonale prøver i lesing, engelsk og regning er en del av underveisvurdering og blir gjennomført om høsten for alle elever på 5. og 8. trinn. På 9. trinn blir det gjennomført nasjonale prøver i lesing og regning. Prøvene har høy pålitelighet/reliabilitet, og er godt tilpasset elever med ulike ferdighetsnivåer. Alle får vist både hva de kan og hva de ikke kan i forhold til det prøvene tester. Fra Utdanningsdirektoratets veiledninger og retningslinjer heter det: Formålet med nasjonale prøver er å vurdere i hvilken grad skolen lykkes med å utvikle elevenes ferdigheter i lesing og regning, og i deler av faget engelsk. Resultatene skal brukes av skoler og skoleeiere som grunnlag for kvalitetsutvikling i opplæringen.

52 Resultatene fra nasjonale prøver blir presentert ved hjelp av gjennomsnitt, standardavvik (spredning) og som prosentfordeling på en skala med tre nivå for 5. trinn og fem nivå for 8. og 9. trinn. En fordeler elevene på de ulike mestringsnivåene etter hva slags poengsum de fikk på prøvene. Nivå 1 er laveste ferdighetsnivå. Fylkesmannen er opptatt av at man bruker resultatene på elev-, klasse-, skole- og kommunenivå, men man må ikke trekke konklusjoner som prøvene ikke gir grunnlag for. Tallene sier ikke noe om årsaken til resultatene, og er heller ikke en måling av kvalitet på skolene i kommunene, men en måling i visse ferdigheter på et gitt trinn. Etter hvert som vi får tall for flere år vil resultatene fra nasjonale prøver kunne si noe om hvilke kommuner og skoler som lykkes godt og mindre godt i arbeidet med grunnleggende ferdigheter. Utdanningsdirektoratet har i denne sammenhengen utviklet TREND som er en måling av utvikling over tid. Denne målingen starter i 2012 og vil vise tydeligere enn før om elevers ferdigheter utvikler seg, og om skolens innsats gir den ønskede effekt. Resultat i form av endring kan ventes tidligst om to-tre år. Fylkesmannen har valgt også i år å vise andelen av elevene på 5. trinn som hadde resultater på nivå 1, dvs. under kritisk grense. Vi har gjort dette fordi vi mener lesing er så grunnleggende for læring i alle fag og på alle nivå, at det er særskilt viktig at skoleeier følger opp denne utviklingen på egne skoler i egen kommune. Diagrammet viser at andelen av elevene i Oppland med resultat under kritisk grense på de nasjonale prøvene i lesing 5. trinn har vært nær landsgjennomsnittet de siste tre årene. 25,5 % av elevene i Oppland i 2011 ligger under det som er definert som kritisk grense for lesing på dette trinnet. For landet samlet er andelen i ,7 på dette nivået. Som vi ser er resultatene fra regionen noe varierende. Gjøvik kommune ligger tilnærmet likt med fylkes- og landsgjennomsnittet i 2011, og har en nedgang fra 2010 på 8,4 prosent. Nordre Land kommune har også en reduksjon fra 2010 til 2011 i andel elever på nivå 1. Andelen i 2011 er 28,6 prosent som er tilnærmet likt andelen i De to siste årene har Søndre Land kommune en lav andel elever på nivå 1. I 2011 er andelen 17,6 prosent og dette er en nedgang fra ca 33 prosent i Vestre Toten kommune har ligget relativt stabilt noe over fylkes- og landsgjennomsnittet de tre siste årene, og har i 2011 en andel elever på nivå 1 på 32,5 prosent. Østre Toten kommune hadde i 2010 en lav andel elever på nivå 1 på 19 prosent, men har i 2011 noe økning til 25 prosent som er tilnærmet likt fylkes- og landsgjennomsnittet.

53 Elever per lærer Bemanning De neste diagrammene viser utviklingen i en beregnet gruppestørrelse for de tre hovedtrinnene i perioden 2007/08 til 2011/12. På grunn av brudd i registreringen av årsverk til undervisning, har direktoratet beregnet antall årsverk undervisningspersonell på grunnlag av rapporterte undervisningstimer. Beregnet gruppestørrelse er forholdet mellom antall elever på trinnet og antall årsverk undervisningspersonell på trinnet og sier noe om den gjennomsnittlige gruppestørrelsen. Den er et uttrykk for hvor mange elever en lærer i gjennomsnitt må forholde seg til når han er i klassen. 16 Beregnet gruppestørrelse/lærertetthet for trinn fra 2007 til HELE LANDET OPPLAND Gjøvik Nordre Land Søndre Land Vestre Toten Østre Toten Til tross for økt oppmerksomhet på tidlig innsats er gruppestørrelsen på årstrinn i svært liten grad endret i Oppland og landet i perioden 2007/08 til 2011/12. På landsbasis var det i snitt 13 elever per lærer både i 2007/08 og i 2011/12. Tilsvarende tall for Oppland i samme periode var 11,9 og 11,5. På kommunenivå blir utslagene større fra år til år, særlig i kommuner med lavt innbyggertall. Allikevel ser vi den samme tendensen i Gjøvik-regionen som i fylket og på landsbasis. Hovedtendensen er at gruppestørrelsen er relativt stabil, men med variasjoner fra år til år. Alle kommunene i regionen ligger nær lands- og fylkesgjennomsnittet. Størst endring det siste året ser vi i Søndre Land, der gruppestørrelsen ble redusert fra 12,1 i 2010/11 til 10,2 i 2011/12.

54 Elever per lærer 18 Beregnet gruppestørrelse/lærertetthet for trinn fra 2007 til HELE LANDET OPPLAND Gjøvik Nordre Land Søndre Land Vestre Toten Østre Toten Dette diagrammet viser tilsvarende tall for mellomtrinnet, årstrinn. Både for landet som helhet og for Oppland fylke var det liten variasjon i gruppestørrelse per lærer i perioden fra 2007/2008 til 2011/2012. På landsbasis lå gruppestørrelsen på rundt 13 i hele perioden mens den på fylkesnivå var på rundt 12. En sammenlikning av de to siste diagrammene viser at det er liten forskjell i gruppestørrelse mellom småskole- og mellomtrinnet i 2011/12 i Gjøvik-regionen. Størst forskjell mellom trinnene ser vi i Søndre Land med en gruppestørrelse på 10,2 og 15,5 på hhv. småskole- og mellomtrinnet. Hovedtendensen i regionen er at gruppestørrelsen på mellomtrinnet er relativt stabil gjennom hele perioden, størst endring ser vi i Søndre Land som gikk fra 12,9 elever per lærer i 2010/11 til 15,5 i 2011/12. Samlet sett ligger alle kommunene i regionen nært eller over gjennomsnittet for fylket og for landet i hele perioden. Søndre Land har imidlertid i 2011/12 en betydelig høyere gruppestørrelse enn for øvrig i regionen, og betydelig over lands- og fylkesgjennomsnittet for 2011/12.

55 Elever per lærer 18 Beregnet gruppestørrelse/lærertetthet for trinn fra 2007 til HELE LANDET OPPLAND Gjøvik Nordre Land Søndre Land Vestre Toten Østre Toten Ungdomstrinnet har de største gruppene, altså den laveste lærertettheten. Dette gjelder for landet og for Oppland. På nasjonalt nivå var gjennomsnittlig gruppestørrelse per årsverk i 2011/2012 på 14,4, mens den for fylket var på 13. Antall elever per årsverk er stabilt på nasjonalt og fylkesnivå i hele perioden. Også i Gjøvik-regionen er det jevnt over høyere gruppestørrelse på ungdomstrinnet enn på småskole- og mellomtrinnet. Gruppestørrelsen på dette trinnet er forholdsvis stabil i hele perioden i alle kommunene, og samlet sett ligger regionen relativt nær snittet for landet og for fylket. Størst endring i perioden ser vi også på dette trinnet i Søndre Land, som har hatt en sterk reduksjon i gruppestørrelse de siste årene.

56 Undervisningspersonale uten godkjent utdanning Lærerens betydning for kvaliteten på både læringsmiljøet og læringsresultatene kan neppe overdrives. Det er derfor all grunn til å ha stor oppmerksomhet rettet mot rekruttering av kompetente lærere. Nye kompetansekrav for å undervise på de ulike trinnene vil neppe gjøre situasjonen enklere. Fylkesmannen viser nedenfor en oversikt over andelen undervisningspersonale uten godkjent utdanning samlet på alle trinn, og per hovedtrinn. Tallene er hentet fra Grunnskolestatistikken for skoleåret 2011/12. Det er viktig å være klar over at bak disse tallene kan det skjule seg ulik kompetanse. Personer som har lang utdanning og god kompetanse innen det fagfeltet de underviser på, men som ikke har formell undervisningskompetanse, vil for eksempel bli registrert under uten godkjent utdanning, fordi de er nettopp det; uten godkjent utdanning for å undervise i skolen på det trinnet de underviser på. Samlet sett for alle trinn hadde kommunene i Gjøvik-regionen, med unntak av Søndre Land, en reduksjon i andelen undervisningspersonale uten godkjent utdanning fra skoleåret 2010/11 til 2011/12. Spesielt i Gjøvik og Østre Toten ser vi en markant reduksjon fra hhv. 7,8 % og 9,2 % i 2010/11 til hhv. 2,4 % og 5,5 % i 2011/12. Til tross for reduksjon i de fleste av kommunene, var det kun Gjøvik som var under snittet for landet og for fylket i 2011/12 samlet sett for alle trinn. Ser vi på det enkelte trinn er hovedtendensen også der at Gjøvik-regionen hadde en reduksjon i andelen ukvalifisert undervisningspersonale fra 2010/11 til 2011/12. Men enkelte av kommunene har fortsatt utfordringer på området. I Østre Toten hadde 8 % av undervisningspersonalet på 1.-4.trinn ikke godkjent utdanning i 2011/12. I Nordre Land var andelen ukvalifisert undervisningspersonell på 10,1 % på 5.-7.trinn, og i Søndre Land var andelen 9 % på trinn. Dette var godt over gjennomsnittet for landet og for fylket på hvert trinn, og blant de dårligste kommunene i fylket i 2011/12. På den andre siden ser vi også at enkelte kommuner i regionen utmerker seg i positiv retning på enkelte trinn. I Søndre Land hadde alle lærerne godkjent utdanning på 1.-4.trinn i 2011/12, mens Gjøvik gjorde det bra på alle trinn. Her hadde kun en liten andel på 0,8 % ikke godkjent utdanning på 5.-7.trinn, mens andelen var 1.6 % på småskoletrinnet og 4.4 % på ungdomstrinnet. Andelen ukvalifisert undervisningspersonale var høyest på ungdomstrinnet i alle kommunene.

57 Prosent Prosent 12,0 Andel undervisningspersonale uten godkjent utdanning for det trinn de underviser på i ordinære skoler. Skoleåret 2011/12. Alle trinn. 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 Andel undervisningspersonale uten godkjent utdanning for det trinn de underviser på i ordinære skoler. Skoleåret 2011/ trinn

58 Prosent Prosent 35,0 Andel undervisningspersonale uten godkjent utdanning for det trinn de underviser på i ordinære skoler. Skoleåret 2011/ trinn. 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 12,0 Andel undervisningspersonale uten godkjent utdanning for det trinn de underviser på i ordinære skoler. Skoleåret 2011/ trinn. 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0

59 3.2.5 Frafall i videregående skole Diagrammet nedenfor viser hvor stor andel av de som gikk ut av grunnskolen våren 2009, 2010 og 2011 og deretter begynte i videregående skole, som enten ikke fikk vitnemål om bestått våren etterpå eller som sluttet i løpet av første skoleår i videregående skole. Av de elevene som avsluttet grunnskolen våren 2011 i Oppland, var det 15 % som enten strøk, manglet vurdering i et fag eller sluttet i løpet av første år i videregående skole. Dette er 1 prosentpoeng færre enn året før og 3 prosentpoeng færre enn i Både andelen som fikk ikke bestått eller ikke hadde vurderingsgrunnlag og andelen som sluttet var redusert. 12 % av elevene strøk/fikk ikke vurdert i minst ett fag og 3 % sluttet. Samlet sett var det 15 % som enten strøk, manglet vurdering i ett eller flere fag eller sluttet i løpet av første året av de som gikk ut av grunnskolen i Diagrammet viser at for Oppland samlet sett har utviklingen gått i riktig retning over disse årene. Av de som gikk ut fra grunnskolen våren 2010 i Gjøvik/Toten/Land, var summen av de som sluttet og de som strøk/ikke fikk vurdering i løpet av første år i videregående skole, 16 % i Dette er en reduksjon fra året før, se diagram. Oppland fylkeskommune har tall som viser disse tallene fordelt på de ungdomsskolene elevene kom fra. Det er variasjon fra avgiverskole til avgiverskole. I Gjøvik/Toten/Land varierte andelen som sluttet i løpet av første år i fra 0 % til 6 % skoleåret 2011/12. Andelen som strøk/ikke fikk vurdering, varierte fra 0 til 23 %. Summen varierte fra 3 % til 24 %. Det er selvsagt mange årsaker til at elever slutter i videregående opplæring før den er fullført, men forskning viser at det er det nær sammenheng mellom ferdigheter i grunnskolen og frafall i videregående skole. Frafall i videregående skole kan derfor være en viktig pekepinn på om kommunene lykkes med opplæringen i grunnskolen. 25% 20% Elever på videregående trinn 1 som manglet vurdering i et fag, fikk ikke bestått eller sluttet i løpet av året. I prosent av de som gikk ut av grunnskolen våren 2009, 2010 og Nord- Gudbr. Midt- Gudbr. Lhmr.- reg GTL Hadeland Valdres Oppland 15% 10% 5% 0% Ikke-bestått/mangler vurdering Sluttet

60 3.3 Folkehelse Folkehelseloven er en av to nye lover som styrer iverksettingen av Samhandlingsreformen. Iverksettingen av Folkehelseloven, i januar 2012, medfører endringer i måten kommuner og fylkeskommuner skal arbeide med helserelaterte spørsmål. Folkehelse er nå en lovpålagt oppgave som forplikter alle forvaltningsnivå. Loven forplikter kommunene til et systematisk helsefremmende og forebyggende arbeid. Dette innebærer at folkehelse skal stå i forgrunnen og skal inkluderes i kommunenes (og fylkeskommunenes) alminnelige funksjoner. Endringene vil på denne måten gripe inn i samspillet mellom nivåer, men også mellom sektorer fordi loven innebærer at bl.a. arealutvikling, planlegging, administrasjon og tjenesteyting skal inkludere folkehelse i sine daglige aktiviteter. En lang rekke aktører på flere nivåer og sektorer må altså arbeide sammen for å nå disse målene. Viktige elementer i ny folkehelselov: Lokalt folkehelsearbeid er kommunens ansvar som sådan, ikke bare helsesektorens ansvar. Folkehelseloven stiller krav om at kommuner/fylkeskommuner skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden hos befolkningen. I dette ligger også oversikt over positive og negative faktorer som påvirker helsa. Folkehelsearbeid dreies fra et sykdomsperspektiv til et påvirkningsperspektiv. Påvirkningsfaktorer er faktorer som fremmer eller hemmer helse. Utjevning av sosiale ulikheter i helse er sentralt. Folkehelseutfordringer og tiltak skal forankres i kommunal- og regional planlegging. Tydeliggjøring av kobling mellom folkehelselover og plan- og bygningsloven er sentralt. Folkehelseutfordringer og tiltak skal drøftes og iverksettes på tvers av ulike fagmiljøer, sektorer og forvaltningsnivå. Dette etter grunnprinsippet om helse i alt vi gjør Status og utfordringer Oppland hadde pr vel innbyggere fordelt i fylkets 26 kommuner. Oppland har befolkningsvekst, men den er betydelig lavere enn i andre fylker i Østlandsregionen. Oppland har stor geografisk spredning på bosettingen, og fylkets regioner og kommuner har ulike profiler og utfordringsbilder. Byer og større tettsteder er mere attraktive en mindre og usentrale kommuner. (Telemarksforskning 2011) Det er lavere vekst av arbeidsplasser i kommunal og i privat sektor, og Oppland har utfordringer både på demografi, kompetanse, næringsutvikling og verdiskapning. Spesielt gjelder dette en del utkantkommuner i fylket.(nho-2012) Det er også flere eldre innbyggere i Oppland enn på landsbasis. Andel befolkning i yrkesaktiv alder er tilsvarende landsgjennomsnittet, men antall uføretrygdede er noe høyere enn landsgjennomsnittet. Mottakere av uføretrygd i aldersgruppen år er svakt økende.

61 Oppland har også noe høyere andel med frafall i videregående skole og flere innbyggere med lavt utdanningsnivå og lav inntekt enn landsgjennomsnittet. Det er også flere innbyggere i Oppland med behandlingskrevende psykiske lidelser enn på landsbasis. (Kilde: Kommunehelsa statistikkbank) Rusproblematikk rangeres av kommunene som største utfordring (NIBR 2012:13). Folkehelsen er i dag formet av hvordan vi lever, og helseforskjellene øker innad i befolkningen. En god folkehelsepolitikk må redusere sosial ulikhet i helse. Å sikre barn og unge gode oppvekstsvilkår med muligheter for inkludering, deltagelse og mestring, er derfor grunnpilaren for god helse i fremtiden. Vi må hindre ensomhet og frafall fra utdanning og arbeidsliv, og tilrettelegge for at flest mulig kan delta i fellesskapet. Fra politisk hold er det i lang tid uttrykt bekymring for den tydelige forbindelsen mellom lav utdanning, utstrakt bruk av sosiale tjenester, dårlig helse og svak posisjon på arbeidsmarkedet. I hvert årskull av ungdommer er det mer enn 30 prosent som ikke oppnår studie- eller yrkeskompetanse i videregående opplæring. Sannsynligheten for at disse vil benytte offentlige velferdsordninger som unge voksne er urovekkende stor. Helsetilstand er et resultat av komplekse årsakskjeder som strekker seg gjennom helse livsløpet. Det første trinnet i årsakskjeden retter seg mot levekår, materielle og sosiale ressurser. Utdanningsnivå, yrke og inntekt bestemmer i stor grad helsetilstanden til individer og populasjoner Kommunenes befolkningssammensetning og helsetilstand Ny folkehelselov (jf. 5 a,b og c) pålegger kommunene å ha nødvendig oversikt over folkehelsen for å kunne ivareta sine oppgaver etter folkehelseloven på en forsvarlig måte. Dette er utdypet i ny Forskrift om oversikt over folkehelsen som trådte i kraft 1.juli Forskriften stiller krav om at det skal utarbeides et samlet oversiktsdokument hvert fjerde år. Dokumentet skal brukes som grunnlag for planstrategier, planlegging og styring for å forankre det langsiktige folkehelsearbeidet Folkehelseprofiler og ny statistikkbank Folkehelseinstituttet publiserte i januar 2012 nye folkehelseprofiler for alle landets kommuner. Folkehelseprofiler for fylkene ble publisert i april Disse skal publiseres årlig, og erstatter de tidligere fylkes- og kommunebarometrene. Folkehelseprofilene ble sendt ut til alle kommuner i januar, og kan lastes ned fra De nye folkehelseprofilene (kilde: Folkehelseinstituttet)

62 Folkehelseprofilene skal hjelpe regionale og lokale myndigheter til å skaffe seg en oversikt over folkehelsetilstanden i kommunene. De inneholder tre hovedelementer: Hovedtrekk i kommunens folkehelse Utvalgte temaområder med diagrammer Folkehelsebarometer Profilene gir hver region og kommune kun de store linjene, så det er viktig at kommuner og regioner bruker lokal kunnskap og fakta fra egne tjenesteområder for å kunne identifisere utfordringsbilder og muligheter. Jf. Folkehelseloven 5 a, b og c. og «Forskrift om oversikt over folkehelsen» I tillegg til folkehelseprofilene er Kommunehelsa statistikkbank åpnet. Kommunehelsa statistikkbank inneholder statistikk om helse, sykdom, risikofaktorer og befolkning i norske kommuner. Her kan kommunene hente ut lokal statistikk og lage tabeller og ulike typer diagrammer. Levevaner, levekår og samfunn I Oppland registreres det at befolkningen har dårligere score enn lands-gjennomsnittet på følgende områder : Flere med psykiske lidelser Flere dagligrøykere Høyere dødelighet av hjerte/kar sykdom Rusmisbruk? Flere barn av enslige forsørgere Høyere frafall i videregående skole. Oppland scorer bedre enn landsgjennomsnittet på følgende: Færre arbeidsledige Trivsel på skolen Godt og forskriftsmessig drikkevann Færre personskader behandlet i sykehus Diabetes - ll, legemiddelbrukere. (Kilde: SSB og folkehelseprofil for Oppland 2012) Folkehelseutfordringer- og tiltak blir ofte relatert til tema på levevaneområdet viser en nasjonal undersøkelse som NIBR (Norsk institutt for by- og regionforskning) gjorde om folkehelsearbeid høsten av 26 kommuner i Oppland deltok i denne undersøkelsen. Undersøkelsen viser at kommunene, og spesielt de små, er mest opptatt av levevanetemaer som fysisk aktivitet, rus, ernæring og tobakk. Små kommuner oppfatter oftere enn andre at fysisk aktivitet er en utfordring. Levevaner oppgis også av flest kommuner (34 prosent) som deres hovedprioritet i folkehelsearbeidet. Dette kan ha sammenheng med at det er på disse områdene det foreligger mest kunnskap og at det har vært arbeidet lengre med slike problemstillinger som en del av folkehelsepolitikken, enn med andre tema.

63 Levekår omfatter temaer som har betydning for inntekt, arbeid og utdanning, mens sosialt miljø består av temaer med betydning for oppvekstsvilkår. Forskjeller i utdanning er det som best forklarer sosiale forskjeller i helse. Gjennomgående kommer personer med høyere utdanning og inntekt bedre ut på alle variabler. Personer med videregående utdanning kommer også bedre ut helsemessig enn personer med kun grunnskole. Inntekt og økonomi er grunnleggende påvirkningsfaktorer for helse, og forskning har vist at det er en sammenheng mellom inntektsnivå og helsetilstand. Lav inntekt øker sannsynligheten for dårlig selvopplevd helse, sykdom og for tidlig død. Levekår får noe mindre oppmerksomhet i kommunenes folkehelsearbeid, men også her rapporteres det om mange tiltak blant annet i forhold til å forebygge frafall i videregående skole. (jf. NIBR-rapport 2012:13) Bildet viser at Søndre Land, Østre- og Vestre Toten hadde noe høyere frafall i videregående skole fra Lavt utdanningsnivå preger samtlige kommuner i regionen, unntatt Gjøvik. Bildet viser husholdninger under lavinntektsgrensen i To kommuner lå noe over landsgjennomsnittet (9,5%) og fylkesgjennomsnittet (10%) Miljørettet helsevern og samfunnsmedisinske oppgaver Miljørettet helsevern handler om omgivelseshygiene, skade-/ulykkesforebygging og sosiale miljøfaktorer. Fylkesmannen minner om et forsterket dokumentasjonskrav som kommunene har fått med internkontroll og tilsynsoppgaver innen miljørettet helsevern som følge av ny folkehelselov. Viktige elementer i internkontrollen for kommunens tilsynsoppgave vil være å kunne dokumentere hvem som har ansvar for å følge opp tilsyn med virksomheter etter

64 miljørettet helsevernregelverket, og at disse er gitt nødvendige forutsetninger for å kunne utføre denne oppgaven, herunder kapasitet og kompetanse. Undersøkelser viser at særlig små kommuner vil ha nytte av å delta i interkommunalt samarbeid om dette saksfeltet. Etter folkehelseloven 31 kan fylkesmannen etterspørre dokumentasjon på at kommunene har tilstrekkelig styring med denne oppgaven. Det forsterkede dokumentasjonskravet gjelder for tilsynsoppgavene innen miljørettet helsevern generelt, men er spesielt innført med tanke på virksomhetstyper som ofte er kommunale, slik som skoler og barnehager. I 2011 presenterte vi legeårsverk knyttet til forebyggende arbeid og miljørettet helsevern. I år presenterer vi rapporterte timer pr. uke som legene bruker til både helsestasjonsarbeid, forebyggende arbeid og miljørettet helsevern. Bilde viser stabil timefordeling i 2010 og 2011 for samtlige kommuner i Gjøvikregionen Folkehelse i planlegging Folkehelse handler i stor grad om hvordan man planlegger samfunnet. Folkehelse kan brukes som et viktig virkemiddel for å skape attraktive og bærekraftige lokalsamfunn. Kommunene skal gjennom planleggingen styrke faktorer som bidrar positivt til folkehelsen, og svekke forhold som kan ha negative helsevirkninger. Planlegging etter plan- og bygningsloven er en viktig del av kommunes folkehelsearbeid, og god planlegging bidrar til å utjevne sosiale helseforskjeller. Betydningen av å se folkehelseutfordringer og samfunnsplanlegging i sammenheng har blitt tydeliggjort i de siste årenes folkehelse- og planleggingspolitikk. I plan- og bygningsloven fra 2008 defineres folkehelse som et formål for planleggingen (jf. 3-1 f). Ny folkehelselov skal sikre at alle kommuner forankrer folkehelsearbeidet i sine planer og strategier (jf. folkehelseloven 6). Det er viktig å gjøre folkehelsearbeidet til en kontinuerlig politisk prosess for å påvirke planleggingen institusjonelt, strategisk, taktisk og operativt. Alle beslutninger og veivalg som gjøres på politisk og administrativt nivå vil påvirke helsa vår. Tiltak rettet mot gode lokalsamfunn, oppvekstsvilkår, utdanning og arbeidsliv er derfor grunnleggende i alt forebyggende og helsefremmende arbeid. Riktig satsing vil ikke bare kunne gi bærekraft, men en økt samfunnsøkonomisk gevinst. Kommunene må gjøre folkehelsearbeidet til et prioritert område i sin samfunnsplanlegging. Ny regional plan for folkehelse ble vedtatt i Fylkestinget våren Den er veiledende for kommunene. Flere kommuner velger å forankre folkehelse i egne delplaner. Dette er noe omdiskutert da en er redd for at folkehelse blir stående som et tema for seg selv og ikke

65 implementeres i kommunens øvrige planverk. Det kan likevel være hensiktsmessig med delplaner for folkehelse i nåværende fase for å sikre en strategisk behandling og synliggjøre folkehelsearbeidet i kommunen. De viktigste planene for folkehelse vil være: Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens arealdel Reguleringsplaner. Ulike del- og temaplaner Økonomiplan I tillegg planstrategien som skal synliggjøre planbehovet. Fylkesmannen gir høringsuttalelser til kommunale og regionale planer. På folkehelseområdet gis det innspill på folkehelse, miljørettet helsevern, universell utforming og medvirkning. Høringsuttalelser på planstrategier vektlegges oversikt over folkehelsen, utfordringer og muligheter. Likeledes at dette videre forankres i kommunale planer. Fylkesmannen erfarer at kommunene i større grad enn tidligere løfter folkehelseperspektivet inn i sine planer. Gode nærmiljø, universell utforming og bygging av gang- og sykkelveier fokuseres. Planstrategiene i Gjøvikregionen fokuserer folkehelse i varierende grad, og spesielt Gjøvik kommune har gjennomgående godt folkehelseperspektiv i sine planer. Levekårsundersøkelsen 2011 har kartlagt friluftsaktiviteter i den norske befolkningen. Resultatene viser at mange er i aktivitet.. Kilde 81 prosent av befolkningen over 16 år har vært på en eller flere kortere fotturer, mens 42 prosent har vært på sykkeltur i naturen. Uavhengig av bosted viser undersøkelsen at tilrettelegging for uorganisert egenaktivitet og hverdagsaktivitet er av stor betydning. Kilde: SSB 2012

66 Fylkesmannen forventer at folkehelse implementeres i all kommunal planlegging. Likeledes at de i arealplanleggingen legges til rette for en aktiv livsstil og økt friluftsliv ved å knytte sentrum, boligområder, skoler og barnehager til friluftsområder. Dette gjennom etablering av trygge, sammenhengende og universelt utformede forbindelser i nærmiljøene for gående og syklende (jf. Nasjonale forventninger til kommunal og regional planlegging, 2011) Folkehelsearbeid og status i Oppland - Gjøvikregionen De fleste kommunene i Oppland har nå egen stillingsressurs til fysak/ folkehelsekoordinator. 22 av 26 kommuner har frisklivssentral. Oppland fylke er det fylket i landet som har størst dekning med frisklivssentraler. Frisklivssentralene skal fra 2012 være en del av de kommunale helsetjenestene. Dette stiller krav til forsvarlige tjenester, dokumentasjon/ journalføring, kvalitetssikring og internkontroll. Gjøvikregionen har prioritert folkehelsearbeid i flere år, og alle kommunene har folkehelsekoordinator og godt etablerte frisklivssentraler. Gjøvik-regionen har også flere gode tiltak og funksjoner rettet inn mot samhandlingsreformen. Høgskolen i Gjøvik etablerte i 2012 et forskingslaboratorium for universell utforming. På rusfeltet registreres det at alle kommunene har rusmisbrukere med behov for kommunale tjenester og stillingsressurser tilknyttet rusomsorg. Alle kommunene kommuner hadde i 2011 en helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan (Helsedirektoratet, 2012). Bedring av folkehelse foregår i alle samfunnssektorer, ikke bare helsesektoren. Folkehelsearbeidet i kommunene framstår likevel som helseorientert. Dette både med hensyn til folkehelsekoordinatorens organisatoriske plassering i kommunene og at en lav stillingsandel ofte kombineres med administrativt eller brukerrettet arbeid knyttet til helse eller fysisk aktivitet.(nibr, 2012) Dette bekrefter også det inntrykket vi har her i Oppland basert på en kartlegging vi gjorde sommeren Folkehelsekoordinatorer trekkes pr. i dag i liten grad inn i kommunenes planarbeid. Betydningen av organisatorisk forankring og samordning vil bli et kjerneelement i folkehelsearbeidet. Dette for å sikre en tverrsektoriell innsats og en samfunnsrettet utvikling av folkehelsearbeidet (NIBR 2012). Hovedutfordringer i kommunalt folkehelsearbeid: Fra helseorientering til samfunnsorientering Kompetanse: bred samfunnsforståelse og kompetanse innen helse, plan, levekår, miljø og samfunn. Organisering: organisatorisk plassering og forankring av folkehelseansvaret Kommunal samordning av folkehelsearbeidet på tvers av sektorene. Ressurser tid, økonomi og prioritering av det systematiske lokale folkehelsearbeidet.

67 3.4 Helse og omsorg - Samhandlingsreformen Nytt lovverk om folkehelse og kommunale helse- og omsorgstjenester trede i kraft , og gav kommunen et utvidet ansvar for helse og omsorgstjenester. Kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven ble en del av den nye helse og omsorgsloven. Reformarbeidet får stor betydning for hvordan kommunen utformer sitt tjenestetilbud, lokalt og i samhandling kommunene i mellom og Sykehuset Innlandet HF. Det er mange utfordringer som knyttes til gjennomføring av samhandlingsreformen og nye helselover. Forebygging er et sentralt satsingsområde både i ny folkehelselov og ny helseog omsorgstjenestelov. Dette gir kommunene utfordringer når det gjelder tilgjengelig fagkompetanse, ressurser og økonomi. Variasjon i størrelse, både geografisk og innbyggertall, gir kommunene ulike forutsetninger for å utøve sine roller som tjenesteyter og samfunnsutvikler. Det sektorovergripende arbeidet krever bred samhandlings- og folkehelsekompetanse innenfor flere sektorer og i administrativt- og politisk nivå. En utfordring for mindre utkantkommuner er å dekke opp for mangel på spesialkompetanse og beholde personer i nøkkelposisjoner. Mangel på kompetanse og arbeidskraft kan gi utfordringer for noen kommuner. Fylkesmannen ber kommunene vurdere kompetansebehov og iverksette tiltak for å sikre nødvendige ressurser og kompetanse. Interkommunale samarbeid kan gi utviklingsmuligheter for sikring av kompetanse og utnyttelse av ressurser Kommunens befolkningssammensetning og helsetilstand Kommunene pålegges å ha oversikt over helsetilstanden og faktorer som virker inn på denne. Kommunens befolkningsutvikling, aldersfordeling og utfordringsbilder gir et viktig grunnlag for planlegging. Det er utviklet flere helseprofiler i Norge som har vært nyttige for kommunene. Kommunene kan trenge støtte for å kunne skaffe seg oversikt over helsetilstand, som kan frambringe grunnlagsmateriale for beslutninger. Statistisk sentralbyrå (SSB)/KOSTRA har mye tilgjengelig statistikk som synliggjør status og befolkningsutvikling i kommunene. For at statistikkgrunnlaget skal kunnes brukes, forutsetter det analyse av tallmaterialet, konsekvenser og bakenforliggende årsaker. En del kommuner kan komme til å trenge analysestøtte. Sentrale myndigheter har utarbeidet helseprofiler som ble sendt ut til kommunene i vår Helsestasjons- og skolehelsetjeneste Kommunene skal ifølge den nye helse- og omsorgstjenesteloven tilby helsefremmende og forebyggende tjenester. Dette gjelder blant annet skolehelsetjeneste og helsestasjonstjeneste. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal være et tilbud til barn og unge 0-20 år i kommunen, foreldre og til gravide om svangerskapskontroll ved helsestasjonen. Tjenesten skal være et lavterskeltilbud, og det stilles krav til tilgjengelighet for alle grupperinger innenfor målgruppene. Undersøkelser viser at foreldre, barn og ungdom har stor tiltro til tjenesten, og at den når grupper som ikke fanges opp av øvrige offentlige tjenester. Gjennom kontakten med nær alle familier, barn og ungdom sikrer tjenesten hele befolkningen tilbud om vaksiner, helseundersøkelser og informasjon om hvordan forebygge

68 sykdom og skader, og støtte til mestring og positiv utvikling. I et forebyggings- og utjevningsperspektiv fremstår tjenesten derfor som spesielt viktig. Det er viktig at denne tjenesten er tverrfaglig sammensatt, og innehar tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til å ivareta arbeidet med å fremme psykisk og fysisk helse, gode sosiale og miljømessige forhold og forebygge sykdommer og skader. Helsetilsynet har varslet landsomfattende tilsyn med helsestasjons- og skolehelsetjenesten i Formålet med tilsynet er å sette et nasjonalt fokus på tjenesten ved å avdekke eventuelle mangelfulle forhold, og å bidra til forbedring på dette området. Helsestasjonstjenesten i Gjøvik regionen For at tjenesten skal fungere som forutsatt er det viktig at kommunene sørger for at tilbudet er lett tilgjengelig for målgruppene, og at de ansatte har nødvendig kompetanse og ressurser. Brutto driftsutgifter til helsestasjons- og skolehelsetjeneste er et uttrykk til å belyse kommunenes prioritering av forebyggende helsearbeid. Tabellen under viser brutto driftsutgifter i absolutte tall i 1000kr. Geografisk område Gjøvik Østre Toten Vestre Toten Søndre Land Nordre Land ªIndikator 2011 Brutto driftsutgifter til forebygging, helsestasjon- og skolehelsetjeneste Brutto driftsutgifter til forebygging, helsestasjon- og skolehelsetjeneste Brutto driftsutgifter til forebygging, helsestasjon- og skolehelsetjeneste Brutto driftsutgifter til forebygging, helsestasjon- og skolehelsetjeneste Brutto driftsutgifter til forebygging, helsestasjon- og skolehelsetjeneste ªIndikatoren uttrykker hvilke ressurser som er stilt til rådighet for kommunens innbyggere. Helsedirektoratet har i arbeidet med rapporten IS-1798 Utviklingsstrategi for helsestasjonsog skolehelsetjenesten utarbeidet en nasjonal minstenorm for yrkesgruppene leger. Helsesøster og fysioterapeut. Her følger en kort presentasjon av behovet. Helsestasjon En helsesøster kan følge opp 65 fødsler pr år under forutsetning av at helsestasjonen har merkantilt personell. Det vil si at 100 fødsler krever 1,5 helsesøsterstilling. Det er behov for 20 % merkantilt personell pr 100 % helsesøsterstilling. En lege i 20 % stilling kan følge opp 100 fødsler. En fysioterapeut i 5 % stilling kan følge opp 100 fødsler. Barneskole En helsesøster i 35 % stilling kan følge opp 100 skolebarn. En lege i 5 % stilling kan følge opp 100 skolebarn. En fysioterapeut i 7 % stilling kan følge opp 100 skolebarn.

69 Ungdomsskole En helsesøster i 18 % stilling kan følge opp 100 skolebarn. Det vil si at en helsesøster i 100 % stilling kan følge opp en skole med 550 elever. En lege i 20 % stilling kan følge opp 550 elever. En fysioterapeut i 7 % stilling kan følge opp 100 skolebarn. Det vil si at 550 elever krever 38 % fysioterapeut. Det er av betydning at kommunene tar hensyn til lokale forhold ved utarbeiding av en bemanning som oppfyller lov og forskrifter. Lokale forhold av betydning ved en lokal normering kan være sosioøkonomiske forhold, andel av befolkningen med minoritetsbakgrunn, store geografiske avstander, barn med spesielle behov og ungdom på hybel. Figuren under viser årsverk i alt til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste i kommunene i Gjøvik regionen i ,5 10,7 13,2 5 5,3 Årsverk i alt til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste i 2011 Gjøvik Østre Toten Vestre Toten Søndre Land Nordre Land Kilde: KOSTRA pr.9.juli 12 Figuren under viser årsverk i alt til funksjon 232 i kommunene i Gjøvik regionen i 2011, fysioterapeuter og leger er ekskludert i denne variabelen. Figuren viser også fordeling mellom jordmødre, helsesøstre og annen fagutdanning til funksjon 232.

70 , ,6 12,5 4,34,6 Årsverk i alt til funksjon 232, leger og fysioterapeuter ekskludert 1,1 0,5 0, ,5 5,7 5,7 3,8 3 Årsverk jordmødre Årsverk helsesøstre til funksjon 232 til funksjon 232 6,3 4,9 3,4 1,3 0,8 Årsverk annen fagutdanning til funksjon 232 Gjøvik Østre Toten Vestre Toten Søndre Land Nordre Land Kilde: KOSTRA pr.9.juli Lege- og fysioterapitjenester i sykehjem Kommunene er ansvarlig for å yte nødvendig helsetjeneste til alle som oppholder seg i kommunen. Ansvaret til kommunen innebærer bl.a. å tilby et forsvarlig helsetilbud i sykehjem, herunder legetjenester. Fastsettelsen av det forsvarlige nivået på antall legetimer må derfor ta utgangspunkt i ulike faktorer og vurderes konkret i det enkelte sykehjemmet. I forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgssektoren pålegges kommunene å utarbeide prosedyrer som sikrer at brukernes grunnleggende behov ivaretas og at forsvarlige tjenester kan tilbys. I forskrift om internkontroll for sosial- og helsetjenesten stilles det ytterligere krav om systematiske tiltak og styring av tjenestene for å sikre gjennomføring av lovpålagte oppgaver og plikter. Kommunen skal med bakgrunn i dette regelverket foreta en lokal bemanningsvurdering og fastsette en lokal norm for legedekning i sykehjem. Det er bred enighet om at innsatsen knyttet til legeårsverk i sykehjem er for lav. For å legge til rette for en nasjonal standard for legetjeneste i sykehjem, og som et foreløpig anslag mente Helse- og omsorgsdepartementet i 2007 det er behov for å øke innsatsen av legeårsverk med minst 50 prosent i perioden 2005 til (I-4/2007: Nasjonal standard for legetjenester i sykehjem)

71 Kilde: Kostra 9.juli 2012 Samtlige kommuner i regionen vedtok en lokal norm for legetjenester i kommunen i løpet av Det er variasjon mellom de vedtatte normene i kommunene, fra 0,30 til 0,49 timer pr. uke pr. beboer i sykehjem. Det har vært en økning i legetimer pr. beboer i sykehjem fra 2009 til 2011, hvis man ser bort fra Nordre Land, det er grunn til å undres noe over rapporteringen fra 2009 som viser en meget stor økning. Dekningen i regionen ligger rundt gjennomsnittet i Oppland, Gjøvik kommune har økt sin dekning betraktelig de siste to årene. Gjennomsnittet på landsbasis, uten Oslo, er 0,36 timer pr. uke. Etablering og drift av øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunene Kommunene vil fra 2016 ha plikt til å tilby øyeblikkelig hjelp døgnopphold. Dette tilbudet skal fases inn i alle landets kommuner i løpet av de fire årene Plikten skal kun gjelde for de pasientgrupper som kommunen selv har mulighet til å utrede, behandle eller yte omsorg. I all hovedsak vil dette gjelde pasienter med kjente sykdommer som ved forverring av sin tilstand kan få en på forhånd kjent og avtalt behandling. En nærmere beskrivelse er gitt i eget veiledningsmateriell utgitt av Helsedirektoratet. Legedekning er et kvalitetsmål innenfor pleie og omsorgssektoren, tverrfaglig samarbeid mellom de ulike faggruppene innenfor denne sektoren er avgjørende for god kvalitet på tjenestene.

72 Fysioterapitimer i sykehjem Kilde: Kostra 9.juli 2012 Kommunene i regionen har store variasjoner i antall fysioterapitimer pr. beboer i sykehjem, det er også store svingninger fra år til år i de enkelte kommuner. Landsgjennomsnittet i forhold til fysioterapitimer i sykehjem er 0,31 timer pr. uke pr. beboer. Helsetilsynet i Oppland har i gjennomført flere tilsyn i Oppland som viser at tverrfaglig samarbeid i sykehjem med fordel kan forbedres. Møteplasser og avsatt tid til tverrfaglighet mellom de ulike faggruppene er problematisk når tiden som er avsatt til enkelte faggruppene er såpass knapp. Med samhandlingsreformen har behovet for tverrfaglighet økt, personer som skal overføres sykehjem blir skrevet tidligere ut fra sykehus og vil etter all sannsynlighet ha et mer kompleks sykdomsbilde enn tidligere. For at kvaliteten på tjenesten skal tilfredsstille det nye lovverket og de nye forskriftene bør kommunene øke ressursinnsatsen Demenstilbudet i kommunene I Demensplan 2015 er det et mål at alle kommuner bør tilby et dagtilbud til personer med demens, og at kapasiteten øker betydelig. Stortinget har for 2012 bevilget 150 mill. kr. til et øremerket stimuleringstilskudd til etablering av om lag 2300 nye dagaktivitetsplasser i kommunene. Det vil kunne gi rundt 5000 personer

73 med demens et dagtilbud deler av uken. Tilskuddet forvaltes av Helsedirektoratet på vegne av Helse- og omsorgsdepartementet. Alle kommuner som skal etablere nye dagaktivitetsplasser for personer med demens kan fra 2012 søke om tilskudd. Tilskuddet gis som et flatt beløp per plass fra og med tidspunkt for planlagt oppstart. Satsen per plass per år er i 2012 satt til kroner Tilskuddet skal dekke utgifter knyttet til den daglige driften av dagaktivitetstilbudet, med unntak av personalkostnader. Pr. 1.juli 2012 er det til sammen søkt om midler til 25 nye dagaktivitets plasser i Oppland. I denne regionen er det kun Gjøvik som har søkt om stimuleringstilskudd til utvikling av 8 nye plasser. Fylkesmannen vil oppfordre kommunene til benytte seg av denne tilskuddsordningen slik at tilbudet til denne gruppen bedres. Pårørendeskoler er et satsningsområde innenfor Demensplan 2015, forskning viser at informasjon, kunnskap og det å dele erfaringer med andre i lignende situasjoner gjør det enklere for pårørende å kunne takle hverdagen. På landsbasis har rundt halvparten av kommunene gjennomført pårørendeskoler. Fylkesmannen i Oppland samarbeider med Nasjonal foreningen for folkehelse for at dette skal bli et tilbud i alle kommuner i Oppland Omsorgsplan Kompetanseløftet 2015 Stortingsmelding nr. 25 ( ) Mestring, muligheter og mening omtaler framtidens omsorgsutfordringer og myndighetenes kortsiktige og langsiktige strategier for å møte dem. Omsorgsplan 2015 omfatter en rekke tiltak som samlet skal styrke pleie- og omsorgstjenesten. Viktige satsingsområder er Demensplan 2015, investeringstilskudd til sykehjem og botilbud, styrking av legetjenesten i sykehjem og en aktiv omsorg. Kompetanseløftet 2015 er ett av tiltakene i Omsorgsplan Målsettingen med Kompetanseløftet 2015 er å skaffe tilstrekkelig personell med nødvendig fagkompetanse til den kommunale omsorgstjenesten, noe som er en forutsetning for å møte samtlige av de øvrige omsorgsutfordringene og tilhørende tiltak. I Oppland har vi store utfordringer knyttet til å rekruttere og beholde fagutdannede personer i pleie- og omsorgssektoren. Gjennom Kompetanseløftet 2015 har Fylkesmannen tildelt midler til kompetanseheving med totalt kr ,- til Gjøvik regionen i Midlene er tildelt etter faste satser på bakgrunn av antall deltakere i ulike typer formell utdanning og etterutdanning. Formell utdanning til og med grunnutdanning på høgskolenivå er prioritert før ulike prosjekter og etter- og videreutdanninger. Kommune Tildelte midler Gjøvik Østre Toten Vestre Toten Søndre Land Nordre Land Gjøvik regionen Totalt Figuren under viser utviklingen i andel årsverk i brukerrettede tjenester med fagutdanning i kommunene i Gjøvik regionen. Samtlige kommuner utenom Søndre Land ligger over

74 gjennomsnittet i landet i Søndre Land og Østre Toten er kommuner som i 2011 lå under gjennomsnittet i Oppland. Det er en nedadgående trend i andel årsverk i brukerrettede tjenester med fagutdanning i regionen Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/fagutdanning i prosent Kilde: KOSTRA pr.9.juli 12 Gjøvik Østre Toten Vestre Toten Søndre Land Nordre Land Oppland Landet I tabellen under vises i prosent andel årsverk i brukerrettet tjeneste med fagutdanning i Det gjengis tall for alle 26 kommuner i Oppland, sammenlignet med snittet for fylket og landet. Det er store forskjeller mellom kommunene i Oppland. Etnedal har fagutdannede i 87 % av årsverkene i brukerrettede tjenester, mens Sør-Aurdal har kun 65 %. Gjennomsnittet for Oppland er 76 % mens landsgjennomsnittet er 73 %. Det var 8 av kommunene i Oppland som låg likt eller lavere enn snittet nasjonalt i 2011.

75 Etnedal 87 Vågå Skjåk Sør Fron Nord-Fron Sel Øyer Ringebu Lom Nordre Land Jevnaker Gjøvik Øystre Slidre Vestre Toten Oppland Lunner Dovre Østre Toten Gausdal Nasjonalt Lillehammer Søndre Land Nord-Aurdal Vang Vestre Slidre Lesja Gran Sør-Aurdal Kilde: KOSTRA pr.9.juli 12 Tabellen under viser hvilken type utdanning de faglærte i sektoren har. Vi ser at en relativt høy andel av de ansatte med fagutdanning i Oppland har utdanning på videregående nivå. Utfordringen i vårt fylke er fortsatt todelt; både å øke andelen faglærte, og å heve kompetansen fra videregåendenivå til høgskolenivå. Dette fordi høyere kompetanse vurderes å ha positiv innvirkning på tjenestens kvalitet.

76 Etnedal Vågå Skjåk Sør Fron Nord-Fron Sel Øyer Ringebu Lom Nordre Land Jevnaker Gjøvik Øystre Slidre Vestre Toten Oppland Lunner Vgs Høgskole Dovre Østre Toten Gausdal Nasjonalt Lillehammer Søndre Land Nord-Aurdal Vang Vestre Slidre Lesja Gran Sør-Aurdal Kilde: KOSTRA pr.9.juli

77 Pasientrettighetsloven kapittel 4A tvungen somatisk helsehjelp I 2012 har Fylkesmannen i Oppland mottatt kopier av 20 vedtak om bruk av tvang fra Gjøvikregionen. Alle fem kommunene har fattet vedtak om bruk av tvang. Vedtakene gjelder først og fremst bruk av tvang overfor eldre personer med demens i sykehjem, men omfatter også noen psykisk utviklingshemmede pasienter. Felles for pasientene er at de mangler samtykkekompetanse i forhold til den konkrete helsehjelpen som helsepersonellet i kommunen mener er helt nødvendig, og at de viser motstand mot å ta imot denne helsehjelpen. Det er fattet totalt 53 vedtak i Opplandskommunene hittil i år. I 2011 og 2012 er det gjennomført landsomfattende tilsyn med kommunale helsetjenester på dette området i forhold til pasienter på sykehjem. Helsetilsynet i Oppland har hatt tilsyn med Øystre Slidre og Etnedal i 2012, og skal ha tilsyn med flere kommuner i løpet av året. Det har vært en økning av antall mottatte kopier av tvangsvedtak i forbindelse med tilsyn på dette området. Det har så langt ikke vært gjennomført tilsyn med hvordan kommunene i Gjøvikregionen sikrer at reglene i pasientrettighetsloven kapittel 4A overholdes. I mange kommuner er regelverket i pasientrettighetsloven kapittel 4A fortsatt forholdsvis ukjent blant ledere og helsepersonell. Det er en utfordring for kommunene å heve kompetansen rundt bruk av tvang, og å få på plass gode styringssystemer som sikrer at det ikke brukes uhjemlet tvang overfor en svak pasientgruppe. Det er fattet forholdsvis mange vedtak i Gjøvikregionen, noe som tyder på at det er kompetanse og bevissthet rundt bruk av tvang, uavhengig av Helsetilsynets tilsynsvirksomhet. Legedekning i sykehjem er en kvalitetsindikator i helsetjenesten. Det kan se ut til at det er en sammenheng mellom liten legedekning og at det ikke fattes vedtak om bruk av tvang på sykehjem.

78 3.5 Sosiale tjenester I 2012 kom det nye forskrifter knyttet til lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen og nytt rundskriv knyttet til loven. Forskriftene er: Forskrift om sosiale tjenester for personer uten fast bopel i Norge og Forskrift om kvalifiseringsprogram og kvalifiseringsstønad. Fylkesmannen vil i løpet av høsten 2012 starte opp med opplæring knyttet til nytt rundskriv og forskrifter. Opplæringen vil fortsette i Økonomisk stønad Sosial hjelp Lov om sosiale tjenester i NAV er grunnlaget for sosiale tjenester til innbyggerne. Økonomisk stønad hjemles i Lov om sosiale tjenester i NAV. Kilde: KOSTRA pr.9.juli 12

79 Kilde: KOSTRA pr.9.juli 12 Når det gjelder gjennomsnittlig utbetaling av økonomisk stønad pr. stønadsmåned ser en at alle kontorene i regionen har økt sine tall i perioden 2010 til Gjøvik med kr 1 074,-, Østre Toten med kr 620,-, Vestre Toten med kr 265,-, Søndre Land med kr 781,- og Nordre Land med kr 12,-. Kostra har ikke sammenligningstall for Oppland og landet for øvrig i år. Søndre- og Nordre Land ligger en del lavere i gjennomsnittlig utbetaling av stønad pr. stønadsmåned i forhold til de øvrige kontorene i regionen. Fylkesmannen ser det som interessant å få belyst bakgrunnen for forskjellene i gjennomsnittlig utbetaling av økonomisk stønad i de forskjellige kontorene i regionen. Når det gjelder gjennomsnittlig stønadslengde i måneder er det liten endring i kontorene i regionen fra 2010 til Fylkesmannen finner det naturlig å minne om den plikten kommunen har i forhold til lov om sosiale tjenester i NAV 17, om at det skal gis opplysning, råd og veiledning som kan bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer. I rundskriv med hovednummer. 35 Lov om sosiale tjenester i NAV, som er gjeldende fra 22. juni 2012, står det under 17 at Råd og veiledning er en tjeneste som det skal fattes vedtak om eller som skal inngå som del av vedtak.

80 3.5.2 Økonomisk stønad sosialhjelp Antall sosialhjelpsmottakere i regionen for perioden 2010 til 2011 Kommune Endring Gjøvik Østre Toten Vestre Toten Nordre Land Søndre Land Antall årsverk i sosialtjenesten pr innbyggere ved de ulike kontorene har vært nogenlunde stabile i perioden 2010 til Gjøvik har hatt en reduksjon fra 39 til 36, Østre Toten fra 17 til 15,10, Vestre Toten en økning fra 15,9 til 17,2, Nordre Land en økning fra 6,3 til 6,4 og Søndre Land en økning fra 7,2 til 7,8 (tall fra Kostra). Antall sosialhjelpsmottakere med forsørgelsesplikt for barn under 18 år Kommune Endring Gjøvik Østre Toten Vestre Toten Nordre Land Søndre Land Landsomfattende tilsyn med sosiale tjenester i NAV hadde i 2012 som tema Behandling av søknader om økonomisk stønad fra personer med forsørgeransvar for barn. Ved gjennomføring av tilsynet skulle det undersøkes om kommunen sikrer forsvarlig saksbehandling av søknader fra personer med forsørgeransvar for barn. Det skulle undersøkes om kommunen sikret at søkerens situasjon ble kartlagt i tilstrekkelig grad, og at det ble gjort individuelle vurderinger. I regionen hadde vi tilsyn med NAV Nordre Land. Det ble gitt ett avvik med følgende ordlyd Nordre Land kommune sikrer ikke at det foretas kartlegging og individuell vurdering av alle søknader om økonomisk stønad til personer med forsørgeransvar for barn. NAV Gjøvik mottok tilskudd fra helse- og sosialavdelingen i 2011 med kr ,- til gjennomføring av tiltak rettet mot ungdom i kommunen. Midlene skulle blant annet gå til et personalseminar for de som arbeider med oppfølging av ungdom i kommunen. Tilskudd fra Helsedirektoratet til kommunalt rusarbeid: Gjøvik kommune ble tildelt kr for Midlene har gått til å dekke fire stillinger i fire prosjekter; Jeg vil (rettet mot ungdom i sosialtjenesten) LAR (legemiddelassistert rehabilitering), LAV (et lavterskeltilbud på helse) og STYRK, (oppfølging av rus- og psykiatripasienter). For 2013 har NAV Gjøvik fått tildelt kr ,- (tall fra Grønn bok, tabell B-k: Inntektsgarantiordninga for kommunane 2013).

81 Søndre Land kommune (med Nordre Land) ble tildelt kr ,- for Midlene har gått til Lavterskel botiltak for ROP pasienter (rus /psykisk helse) For 2013 er Søndre Land innstilt med kr ,- (tall fra Grønn bok, tabell B-k: Inntektsgarantiordninga for kommunane 2013). Nordre Land kommune ble tildelt kr ,- for 2012 til å dekke to og en halv stilling i tiltakene Et bedre liv (lavterskel værested rus/psykisk helse), Styrke kommunal sysselsetning og Styrking av hjemmetjenesten (for rus/psykisk helse) Tallet for Nordre land kommune er inkludert kr ,- i overførte midler fra For 2013 er Nordre Land innstilt med kr ,- (tall fra Grønn bok, tabell B-k: Inntektsgarantiordninga for kommunane 2013). Østre Toten fikk i 2012 kr ,- til tre tiltak. En stilling i tiltaket Frafallsprosjektet (bortvalg av vdg.skole) en stilling i tiltaket Lavterskel værested og litt i underkant av en stilling til tiltaket Fritid med fokus på fysisk trening (i samarbeid med Vestre Toten) Tallet for Østre Toten er inkludert kr ,- i overførte midler fra For 2013 er Østre Toten innstilt med kr kr ,- (tall fra Grønn bok, tabell B-k: Inntektsgarantiordninga for kommunane 2013). Vestre Toten fikk i 2012 kr ,- til tiltaket Huset II lavterskel værested med tiltaksteam. Tallet for Vestre Toten er inkludert kr ,- i overførte midler fra For 2013 er Vestre Toten innstilt med kr ,- (tall fra Grønn bok, tabell B-k: Inntektsgarantiordninga for kommunane 2013) Kvalifiseringsprogrammet (KVP) Kvalifiseringsprogrammet er et av regjeringens viktige tiltak for å bekjempe fattigdom. Fra 1. januar 2011 gikk KVP over i ordinær drift, dvs. kommunene fikk penger gjennom rammetilskuddet, og dermed det fulle ansvaret. KVP kan vise til gode resultater både i Oppland og på landsbasis, men det har siden januar blitt færre deltakere i KVP. Dette er en tendens både i fylket og på landsbasis hvor forventet aktivitet er på årsbasis 9200 og pr var antallet nede i 7451deltakere. (pr var antall deltakere 8802) Fylkesmannen ønsker å se nærmere på dette med bakgrunn i at deltakelse i KVP er en rettighet for brukere med nedsatt arbeidsevne og som har liten eller ingen tilknytning til arbeidslivet. Formålet med KVP er å forsterke innsatsen overfor personer som i dag blir avhengig av sosialhjelp over lengre tid. Det skal videre bidra til at flere i målgruppen får tettere og mer forpliktende bistand og oppfølging i overgang til arbeid. Gevinsten på kort sikt er at brukere i KVP kan oppleve en mer verdig situasjon (bl.a. mer strukturert hverdag, sosial inkludering). Gevinsten på lang sikt er at deltakere i KVP får en mer avklart situasjon, kommunene sparer utgifter til sosialhjelp og arbeidet med programmet i samarbeid med bruker kan føre til økt kvalitet i de sosiale tjenestene.

82 Tall for Gjøvikregionen i perioden 1. januar desember 2011: Kontor Søknader Vedtak Avslag Deltakere Avgang: grunnet flytting Gjennomførte program Gjøvik Østre Toten Vestre Toten Søndre Land Nordre Land Stans Deltakere i KVP i perioden 1. januar 31. desember 2011: Kontor Resultat 2011 Forventet antall Avvik Gjøvik Østre Toten Vestre Toten Søndre Land Nordre Land Gjøvik og Vestre Toten har et resultat høyere enn forventet nivå i 2011, og det er positivt. Gjøvik har hatt mange deltakere som har fullført programmet i En god del av deltakerne har gått ut i det ordinære arbeidsmarkedet. Østre Toten, Søndre Land og Nordre Land ligger under forventet nivå, men det jobbes godt ved det enkelte kontor. En utfordring synes å være å finne aktuelle kandidater som kan nyttiggjøre seg KVP som et tiltak. Det er behov for tiltak som gjør den enkelte i stand til/klar for KVP. Alle NAV-kontor har målekort der de kan legge inn statistikk både for de statlige mål og kommunale mål. Fylkesmannen vil understreke at det er viktig i forhold til KVP at man finner fram til en måleindikator som belyser kvaliteten på arbeidet og ikke bare antall deltakere.

83 3.6 Barnevern Det norske samfunnet har påtatt seg et ansvar for å sikre at også de barna som ikke får den omsorgen de trenger i sin familie skal få en best mulig barndom og oppvekst. Kommunene er pålagt å følge nøye med i de forhold barn lever under og har ansvar for å finne tiltak som kan forebygge omsorgssvikt og atferdsproblemer. Dette skal gjøres så tidlig som mulig slik at varige problemer kan unngås. Kommunens barnevern har både en rett og en plikt til å undersøke dersom de finner grunn til bekymring for et barns omsorgssituasjon. Utgangspunktet for en barnevernssak er at noen melder inn bekymring for et eller flere barn. Gjøvikregionen mottok 411 bekymringsmeldinger 1. halvår Det er grunn til å tro at mange barn lever under omsorgssvikt uten at barnevernet noen gang blir kontaktet. Dette kan ha flere årsaker, noen kan være usikre på hvordan de kan gå frem og hvem de kan kontakte dersom de uroer seg for et barn. Dette gjelder både privat personer og offentlige ansatte, Fylkesmannen gjennomførte i 2011 en kartlegging av helsepersonells meldeplikt til barnevernet (jf. Lov om helsepersonell 33), der det fremkom at det var en lav meldingsfrekvens fra helsepersonell til kommunalt barnevern. Kartleggingen fikk oppmerksomhet nasjonalt, og Fylkesmannen viderefører dette arbeidet i Når barneverntjenesten mottar en bekymringsmelding er de lovpålagt å gjennomgå denne i løpet av en uke. De vil da vurdere om det er grunnlag for iverksette en undersøkelse eller om meldingen åpenbart er urimelig og dermed kan henlegges. Barnevernet er pliktig til å gå videre med en undersøkelse dersom det er rimelig grunn til å anta at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak etter barnevernlovens kapittel 4. I praksis betyr dette at terskelen for undersøkelsesplikten i barnevernet er lav. Retten og plikten for å undersøke gjelder ikke bare forhold som allerede har oppstått, men også der barnet antas å kunne påføres skade på sikt. Gjennom barnevernets undersøkelse som skal gjennomføres innen tre måneder, i særlige tilfeller utvides til seks måneder, skal barnets situasjon belyses og kartlegges best mulig. Gjøvikregionen gjennomførte og avsluttet 271 undersøkelser i 1. halvår En undersøkelse kan ha tre mulige utfall; Henlegges. Regionen henla 116 saker 1. halvår Hjelpetiltak. Regionen hadde i pr barn med hjelpetiltak fra kommunene. Omsorgsovertagelse. Regionen hadde pr omsorgen for totalt 118 barn. Barneverntjenesten har ansvar å følge opp de barn som bor i fosterhjem og på institusjon Statlig styrkning av det kommunale barnevernet I 2012 ble den statlige styrkningen videreført, i Oppland videreføring av midler til 14,8 stillinger i det kommunale barnevernet. I tillegg til videreføringen ble det gitt midler til en ytterligere styrkning med 2,4 stillinger til barneverntjenester i Oppland. Regjeringen har i budsjettet for 2012 foreslått tiltak med etter- og videreutdanningstilbud for erfarne medarbeidere. Formålet er å styrke kvaliteten på arbeidsprosessene til nyansatte og øke sjansene for at de fortsetter innenfor barneverntjenesten. Det anslås at en stor andel erfarne barnevernansatte velger bort arbeid i kommunal barneverntjenesten (førstelinje).

84 Stillinger 2. Halvår 2010 Kommune Vedtatte fagstillinger Fagstillinger bestatt Merkantile stillinger antall Merkantile stillinger besatt Gjøvik ,6 1,6 Nordre Land Søndre land 4,5 3,5 0,4 0,4 Vestre Toten Østre Toten 8 7, Totalt 43,5 42, Stillinger 1. Halvår 2012 Kommune Vedtatte fagstillinger Fagstillinger bestatt Merkantile stillinger antall Merkantile stillinger besatt Kompetansetiltak fagstillinger Gjøvik 17,8 17,8 1,6 1,5 96 Nordre Land 7,5 7,5 0,6 0,6 30 Søndre land Vestre Toten Østre Toten Totalt 50,3 49,3 4,2 4,1 308 Kilde: kommunenes halvårsrapportering til BLD pr og Tabellene over (2. halvår 2010 og 1. halvår 2011) viser antall opprettede stillinger og antall besatte stillinger før og etter kommunene ble tildelt midler i den statlige styrkningen av barnevernet. Tabellene viser at kommunene har økt bemanningen ifølge den statlige satsningen, hvor regionen ble tildelt 5,2 stillinger. Regionen har totalt økt bemanningen med 5,2 vedtatte stillinger.

85 Kilde: kommunenes halvårsrapportering til BLD pr Diagrammet viser antall barn pr saksbehandler i barnevernet. Som vi ser blir diagrammet påvirket av bemanning situasjonen i kommunene og viser virkeligheten opp mot den politiske intensjonen til kommunene. Som det fremkommer av diagrammer er det forskjeller blant kommunene Gjøvik har 13,37 barn i tiltak pr vedtatte fagstilling, mens Vestre Toten har 8,44 barn pr vedtatte fagstilling. Kilde: kommunenes halvårsrapportering til BLD pr Som det tidligere diagrammet over forteller også dette diagrammet om bemanning situasjonen i barnevernet men her måles stillingene opp mot det totale antall barn i kommunen. Avvik i dette diagrammet er indikatorer på sårbarheten i tjenesten, ved at de ikke

86 har full bemanning. Som det fremkommer av diagrammet er det store forskjeller; Gjøvik har 339 barn pr vedtatte fagstilling, mens Nordre Land har 178 barn pr. vedtatte fagstilling Rapporteringer fra Gjøvikregionen Fylkesmannen følger kommunene gjennom kommunenes kvartal- og halvårsrapporteringer fokuset er hvor lang tid kommunene bruker på en undersøkelse, det vil si hvor lenge må et barn vente på hjelp. Her er det lovkrav kommunene forholder seg til, og som Fylkesmannen måler kommunen opp mot. I tabellene under synliggjøres kommunens situasjon og hva kommunen rapporterer på. Fylkesmannen følger opp kommuner som utpeker seg i negativ retning over tid, jf. barnevernloven 2-3 og 6-9. Undersøkelser 1.Halvår 2012 Kommune Ant. nye undersøkelser Ant. avsluttede undersøkelser % henlagt % fristoversittelser Gjøvik ,6 11,2 Nordre Land ,9 9,5 Søndre land ,8 16,7 Vestre Toten ,8 35,3 Østre Toten ,3 28,6 Totalt ,3 % snitt Kilde: kommunenes halvårsrapportering til BLD pr Undersøkelser 2. Halvår 2011 Kommune Ant. nye undersøkelser Ant. avsluttede undersøkelser 20,3 % snitt % henlagt % fristoversittelser Gjøvik ,7 27,6 Nordre Land ,3 13,3 Søndre land ,3 24,2 Vestre Toten ,1 50 Østre Toten ,7 16,7 Totalt ,4 % snitt Kilde: kommunenes halvårsrapportering til BLD pr ,4 % snitt Tabellene viser at regionen samlet sett har en økning i antall nye undersøkelser, og en økning av antall avsluttede undersøkelsessaker. Henleggelsesprosenten har i snitt gått ned og regionen har samlet færre fristoversittelser. Diagram F, Ressursfordeling (andel av netto driftsutgift)

87 Kilde: KOSTRA pr.9.juli 12 Diagrammet viser netto driftsutgifter i barnevernet, fordelt på saksbehandling, barn som bor i sin opprinnelige familie og barn som bor utenfor sin opprinnelige familie. For ordens skyld gjør vi oppmerksom på at hjelpetiltak kan omhandle begge de sistnevnte grupper. Vi ser at det er store forskjeller i hvordan driftskostnadene fordeler seg i de enkelte kommuner. Nordre Land bruker 72,7 % av ressursene på barn som bor utenfor sin opprinnelige familie, mens Søndre Land bruker 19,7 % av ressursene på det samme. Søndre Land kommune bruker 37,7 % av driftsutgiftene på barn som bor i sin opprinnelige familie, mens Gjøvik bruker 8,7 % av ressursene på dette området. Hovedutfordring: Styrke, opprettholde og videreutvikle kompetansen lokalt i barneverntjenestene.

88

89 4 Kommunen som samfunnsaktør 4.1 Miljø Kommunen som miljømyndighet Innledning Kommunene har over tid fått og får overført mer og mer ansvar og oppgaver som myndighet på miljøområdet. Denne overføringen har skjedd etter mange kommuners eget ønske. Samtidig har målet vært at miljømyndigheten skulle ha større nærhet til utfordringene lokalt, samt å ansvarliggjøre lokale myndigheter. Overføringen av ansvar innebærer utfordringer, ikke minst når det gjelder å bygge opp kompetanse og sette av ressurser til å ivareta myndighetsrollen. Det er viktig at kommunen ivaretar sine oppgaver som miljømyndighet. Det er nemlig bare kommunen, ingen andre, som kan utøve denne myndigheten. Fylkesmannen er opptatt av å bidra til at kommunene kan ivareta disse oppgavene på en best mulig måte. Klima- og forurensningstilsynet (Klif) og Direktoratet for naturforvaltning (DN) har i samarbeid med fylkesmennene startet opp med å undersøke kommunenes bruk av sin miljømyndighet på utvalgte områder. Målet er å få kunnskap om status for kommunenes arbeid som miljømyndighet, samt få kjennskap til eventuelle mangler i regelverket. Hva mener vi med miljømyndighet? Vi kan definere miljømyndighet som offentlige organer som utøver myndighet på områder innenfor miljøpolitikken. Utøvelse av myndighet skjer gjerne gjennom vedtak i medhold av lov eller forskrift. Ifølge forvaltningsloven 2 a) er et vedtak «en avgjørelse som treffes under utøving av offentlig myndighet og som generelt eller konkret er bestemmende for rettigheter eller plikter til private personer (enkeltpersoner eller andre private rettssubjekter)». Fastsettelse av forskrift og enkeltvedtak er etter loven definert som spesielle typer vedtak. Kommunene har i tillegg en rekke plikter på miljøområdet der Fylkesmannen eller andre er miljømyndighet. Da har kommunen andre roller enn myndighetsrollen. Eksempler er kommunenes plikt til å drive og vedlikeholde større kommunale avløpsanlegg og sørge for at husholdningsavfall samles inn, etter forurensningsloven ( 24 og 30), samt ha mottak for farlig avfall og EE-avfall etter avfallsforskriften. Videre kan kommunene på andre områder velge å gjennomføre miljøtiltak og selv bestemme hvor høyt eller lavt de ønsker å legge lista, f.eks. energisparetiltak i kommunale bygg. Slike oppgaver er viktige, men ikke tema her. Ansvarsområder, kompetanse og ressurser Kommunenes ansvarsområder som miljømyndighet Kommunene skal bl.a. ta vare på naturområder og kulturmiljø, redusere transportbehov og sikre miljøvennlig by- og tettstedsutvikling, samle inn og behandle husholdningsavfall, kreve opprydding ved forsøpling og ulovlige fyllinger, stille krav til avløpsrensing, pålegge tiltak mot forurensning fra landbruket, forvalte verneområder, behandle søknader om motorferdsel i utmark, iverksette tiltak for å ivareta fisk og ferskvannsorganismer mot forurensning eller andre akutte miljøforstyrrelser og forvalte viltet og viltets leveområder i samsvar med naturmangfoldloven. Dette er ikke noen uttømmende liste, men et utvalg som viser bredden i kommunenes myndighetsansvar på miljøområdet.

90 Ifølge Miljøverndepartementets veiviser i miljølovverket 1 har kommunen myndighet etter 13 av i alt 20 «miljølover», enten direkte gjennom loven eller etter delegasjon fra Miljøverndepartementet. Kommunenes kompetanse og ressurser Å inneha en god miljøfaglig kompetanse i den lokale forvaltningen er særdeles viktig. Den målrettede offentlige satsingen på et helhetlig kommunalt miljøvern (MIK-reformen; Miljøvern i kommunene) startet opp som en forsøksordning i Det var et samarbeid mellom staten ved Miljøverndepartementet og Kommunenes Sentralforbund (KS), og med deltakelse fra 91 kommuner. Forsøksordningen ble gjort om til en reform, som fra 1992 i prinsippet omfattet alle kommuner. Reformen innebar at øremerkede tilskuddsmidler ble stilt til rådighet for å lønne en egen miljøvernleder i kommunene. Reformen var en sentral del av Norges forberedelser til og oppfølging fra den andre store, internasjonale miljøkonferansen i Rio de Janeiro i 1992 og Lokal Agenda 21. Fra 1997 ble de øremerkede midlene lagt inn i rammetilskuddet fra staten. 2 I 1996 hadde 420 av landets 435 kommuner en miljøvernleder. I dag er det kun et fåtall igjen. Kommunenes ansvar på miljøområdet er i stor grad sektorovergripende, og må integreres i de enkelte sektorer/fagetater i kommunen. Fylkesmannen har likevel sett med noe bekymring på den utviklingen som har vært med hensyn til miljøtilsatte i kommunene siden MIK-reformen ble avsluttet. Selv om myndighetsansvaret på miljøområdet er integrert i ulike sektorer/fagetater i kommunene, er det sett fra Fylkesmannens side likevel til dels store forskjeller kommunene imellom avhengig av om de har egne miljøvernkonsulenter eller andre dedikerte fagpersoner med miljøkompetanse. Det gir seg særlig utslag på enkelte fagområder. Eksempelvis kan det være vanskelig å finne kontaktpersoner med miljøkompetanse som kan følge opp kommunenes arbeide med å kartlegge og ta vare på biologisk mangfold. Fylkesmannen lagde i 2011 en oversikt over kommunenes stillingsandeler direkte knyttet til miljø, samt funksjonens innplassering i administrasjonen. Tabell: Oversikt over miljøkompetanse og organisering av ansvarsområdet i administrasjonene i Gjøvik-regionen pr. september (Tabellen gir en ufullstendig, men likevel grov oversikt basert på Fylkesmannens kjennskap til kommunene og informasjon på kommunenes egne internettsider. Tabellen kan derfor inneholde feil og mangler.) Kommune Gjøvik Søndre Land Nordre Land Østre Toten Vestre Toten Stillingsandeler direkte tilknyttet miljø 40 % stilling som miljøvernrådgiver, 10 % stilling som viltforvalter, 1/1 rådgiver innenfor forurensning, bl. spredt avløp Innplassering i administrasjonen Virksomhetsområde Arealbruk og utvikling, seksjon landbruk/naturforvaltning Tjenesteområde Plan, miljø og næring Økonomi og strategi + Plan og næring Samfunnsenheten, fagområde Klima, miljø og naturforvaltning Planavdelingen

91 Utfordringer Erfaringer med kommunene sett fra Fylkesmannen på enkelte fagområder Forvaltning av mindre verneområder I Oppland har Gjøvik, Gausdal, Ringebu, Vågå, Lom og Dovre kommuner fått forvaltningsansvaret for mindre verneområder, i hovedsak naturreservater samt to landskapsvernområder (Dovre og Vågå) og ett naturminne (Ringebu). Gausdal kommune sa fra seg forvaltningsansvaret for sine områder i 2007 og det ble tilbakeført til Fylkesmannen. Erfaringsvis har kommunene til nå ikke hatt den kapasiteten og ressursene de burde ha hatt til å ivareta det forvaltningsansvaret de har fått. Det har medført at forvaltningen har vært nokså passiv og at initiativ til å få laget forvaltningsplaner, iverksette informasjonstiltak, skjøtselstiltak m.v. i stor grad har kommet fra Fylkesmannen. Forvaltning av motorferdselloven Fylkesmannen er bekymret over økt barmarkskjøring. Tallet på barmarkskjøretøy (ATV All Terrain Vehicles) øker kraftig i Norge, se figuren under. Tall fra Opplysningsrådet for Veitrafikken viser at antallet registrerte ATV har økt med 47 % siden Barmarkskjøring må derfor få større oppmerksomhet i opplandskommunene i tiden framover. Kjøring med ATV på barmark har større konsekvenser for terrenget enn kjøring med snøskuter, fordi en ATV setter spor som kan føre til sår i terrenget og at naturmangfold går tapt. De kan ødelegge turstier, og i tillegg kan barmarkskjøring på områder som bl.a. brukes til vinterbeite for reinsdyr forringe beitegrunnlaget Figur: Antall registrerte ATV i Norge. Tallene er hentet fra Opplysningsrådet for Veitrafikken.

92 Resultater fra kommuneundersøkelsene i Oppland Som nevnt innledningsvis har fylkesmennene i samarbeid med Klif og DN gjennomført landsdekkende undersøkelser av hvordan kommunene utøver sin myndighet på miljøområdet. Formålet er å skaffe oversikt over situasjonen i kommunene og stimulere til at kommunene følger opp det ansvaret de har på en god måte. Resultatene fra undersøkelsen rapporteres til Klif og DN som rapporterer videre til Miljøverndepartementet. Tabell: Tema og undersøkte kommuner i Oppland. År Tema Undersøkte kommuner 2008 Friluftsloven; stengsler for allmennheten langs vann og vassdrag Forurensningsloven; forsøpling og ulovlige avfallsfyllinger 2009 Motorferdsellovgivningen; dispensasjoner og lokale forskrifter Forurensningsloven; utslipp fra avløpsanlegg under 2000 personenheter 2012 Naturmangfoldloven; synliggjøring av prinsippene i 8-12 Forurensningsloven; opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider Østre Toten Lunner Vestre Slidre Skjåk Vang Gausdal Nord-Aurdal Sel Lillehammer Ni kommuner i Oppland er hittil undersøkt på sin utøvelse av miljøvernmyndighet innen visse tema. Vi mener det er grunn til å anta at undersøkelsene gjenspeiler situasjonen i resten av fylket. Manglene som er påvist, kan være grunnlag også for forbedringer i andre kommuner. Nesten alle de ni kommunene fikk påvist mangler fra Fylkesmannen ved undersøkelsen. Hovedinntrykket fra undersøkelsene er dessverre at kommunene ikke har fullgod oppfølging av de myndighetsoppgaver de er tillagt. Det er blant annet viktig at kommunen er oppmerksom på skillet mellom rollen som miljømyndighet (forvalter av miljøvernlovgivningen), og rollen som «forurenser»; en aktør på linje med andre bedrifter. Hovedansvaret for å sette av tilstrekkelige ressurser til å utføre arbeidet ligger hos kommunene. Mye tyder på at løftet kommunene fikk gjennom MIK-reformen ikke er holdt ved like. Det er store variasjoner med hensyn til ressurser og hvor i organisasjonen miljøoppgaver er plassert. Det er vårt inntrykk at miljøområdet blir lavt prioritert i konkurranse med andre oppgaver i kommunene. Under følger noen av de funnene som ble gjort gjennom kommuneundersøkelsene i 2008, 2009 og 2012: Delegering: Delegeringsreglementet i kommunen var ikke alltid oppdatert i samsvar med gjeldende lovgivning. I de tilfeller lovens enkeltparagrafer er omtalt, kan det være noen som er utelatt i reglementet. Da kan det være uklart på hvilket nivå i kommunen slike saker skal behandles. I en kommune var dispensasjonssaker angående motorferdsel ikke lagt til et organ som etter loven skal behandle slike saker; myndigheten var delegert til ordfører.

93 Enkeltvedtak: Noen mangler ved at det vises til hjemler som er erstattet av nytt regelverk, manglende informasjon om klageadgang osv. Forurensningsloven: Avløpsanlegg: Kommunene bør følge bedre opp sin myndighet når det gjelder å stille krav til mindre avløpsanlegg (både kommunale og private), føre tilsyn med at de fungerer, og kreve tiltak. Tett tank: Stort omfang av tett tank for alt avløpsvann i hytteområder kan bli en utfordring for noen kommuner. Tilsyn med internkontroll: Kommunen skal også føre tilsyn med at anlegg/virksomhet har internkontroll som sikrer at kravene i forurensningsloven blir oppfylt. Eksempel: avløpsanlegg mindre enn 2000 personenheter. Kommunene var ikke alltid oppmerksomme på dette. Tilsyn generelt: Kommunene brukte lite ressurser på å følge opp avløpsanlegg og godkjente tiltaksplaner med tilsyn. Avfall og forsøpling: Ikke alle kommunene brukte forurensningsloven aktivt for å få ryddet opp i forsøplingsproblemer. Få kommuner hadde kartlagt ulovlige avfallsfyllinger. Grunnforurensning: Kommunen skal godkjenne tiltaksplaner for bygge- og gravesaker i forurenset grunn, samt oppdatere Grunnforurensningsdatabasen med relevant lokalitetsinformasjon. Ikke alle kommuner gjør dette tilfredsstillende. Friluftsloven: Kommunen krevde i liten grad fjerning av ulovlige stengsler langs vann og vassdrag. Fylkesmannen minner i denne sammenhengen om at kommunene har mulighet å søke Direktoratet for naturforvaltning om juridisk bistand i vanskelige saker. Få kommuner hadde gjort kartlegging på dette området. Motorferdselloven: Varierende praksis: Kommunene hadde svært varierende praksis når det gjelder dispensasjoner fra regelverket, noen liberale, noen mer restriktive. Liberale snøskuterdispensasjoner: Noen dispensasjoner for bruk av snøskuter var etter Fylkesmannens oppfatning ikke i samsvar med regelverket; f eks tillatelser for byggefirma, elektriker, rørlegger og vaktmester for vedlikehold på hytter. De var gitt for en lang periode, flere måneder, og ikke begrenset til en bestemt sak. Mangelfulle forskrifter: Lokale forskrifter hadde mangler i 2 av 3 kommuner. En forskrift var ikke kunngjort i Norsk Lovtid som forvaltningsloven krever. En annen forskrift tillot bruk av motorbåt på mindre vann uten at det forelå særlig grunn i samsvar med 5 i motorferdselloven. Naturmangfoldloven: Varierende praksis: Prinsippene i 8-12 er ikke alltid lagt til grunn som retningslinjer ved kommunens myndighetsutøvelse. Det er viktig at prinsippene også legges til grunn i f.eks. dispensasjonssaker etter plan- og bygningsloven og saker angående nydyrking og landbruksveier. Synliggjøring: Selv om prinsippene i 8-12 er lagt til grunn, er det ikke alltid dette er synliggjort i vedtaksgrunnlaget. For å hjelpe kommunene i sin saksbehandling av miljørelaterte saker, ble det i begynnelsen av 2012 lansert en nettportal som heter Miljøkommune. Nettportalen er laget som en følge av de kommuneundersøkelsene fylkesmennene har gjennomført. Miljøkommune.no er foreløpig

94 ute i en versjon med de fleste temasidene tilgjengelig, men med få oppgavehjelper. Våren 2013 skal nettsiden ha alle temasidene på plass, og de fleste oppgavehjelpene skal være skrevet. Ved årsskiftet 2013/2014 er det tenkt at Miljøkommune.no offisielt skal lanseres, og dermed gå over i en driftsfase. Selv om Miljokommune.no ikke er fullstendig enda, er det allerede nå mye relevant stoff tilgjengelig for kommunene. På bakgrunn av konkrete saker som er behandlet hos Fylkesmannen, ser vi fortsatt behov for opplæring av kommunene. Fylkesmannen vil derfor fortsatt holde kurs innen naturmangfoldlovens område Biologisk mangfold Regionen karakteriseres av et storkupert åslandskap med store barskogsområder i sør og vest. Gjøvik og Østre Toten kommuner grenser til Mjøsa, med våtmarker og viktige strandområder for ender og vadefugl. Sentral er også Mjøsa som innsjø, med alle sine fiskearter. Langsetter Mjøsa finner vi blandingsskog, løvskoger og innimellom forekomster av edellauvskog. Innslag av kalkrike bergarter gjør at en her også har en spennende og variert flora. I Nordre Land finner vi bl.a. Dokkaldeltaet våtmarksområde, som har internasjonal verneverdi, med sitt rikholdige fugleliv. I regionen ligger vakre kulturlandskap, som Balke Lillo, på Totenåsen, i Vestrumsbygda, i Biri Øverbygd og i Snertingdal. Kartlegging og status Det er gjennomført en 1.gangs kartlegging av biologisk mangfold i alle kommunene. I 2009 ble det gjennomført en ajourføring av naturtypedata i Nordre Land og Søndre Land kommuner. I 2011 er det gjennomført ytterligere kartlegging av den utvalgte naturtypen slåttemark og den prioriterte arten dragehode. Det er også utarbeidet skjøtselsplaner for flere lokaliteter. I 2012 gjennomføres det kartlegging av hule eiker i Gjøvik og Østre Toten. Data fra disse prosjektene er foreløpig ikke lagt inn i Naturbasen. Nordre Land har, i samarbeid med tilgrensende kommuner, startet opp et arbeid med å kartlegge forekomster av skjeggklokke, som er en truet art (VU) i den norske rødlista. Naturbasen (se inneholder registreringer av prioriterte naturtyper. Blant disse er mange sårbare og verdifulle naturtyper som er viktige leveområder for bl.a. mange rødlistearter. Viktige naturtyper Vestre Toten har noen kalksjøer med forekomster av kransalger, hvorav flere arter er på den norske rødlisten. Det er også kjent en slik lokalitet i Gjøvik. De ligger for en stor del i jordbrukslandskap, og flere av dem har etter hvert blitt betydelig påvirket av næringssaltforurensing fra jordbruk og avløp fra spredt bebyggelse. Det er igangsatt en egen handlingsplan for kalksjøer i Norge. Fylkesmannen i Oppland har det nasjonale ansvaret for denne planen. Les mer om viktige naturtyper på Fylkesmannens nettsider. Gammel barskog er en viktig naturtype som en finner primært i Østre Toten og i Landkommunene. Denne naturtypen er svært viktig som leveområder for sjeldne lavarter, som huldrestry. Denne naturtypen er avhengig av å få stå urørt, og la de naturlige suksesjonsprosesser gå sin gang. Kalkskog, og da særlig kalkfuruskog, har en i Dokka naturreservat i Nordre Land. Dette er en sjelden naturtype som innehold et svært spennende planteliv, blant annet vakre orkideer. Naturtypen finnes også opp for Mjøsa i Østre Toten kommune.

95 Rik sumpskog finnes særlig i Vestre Toten. Dette er en sjelden og sårbar naturtype som det er få intakte lokaliteter igjen av. I regionen (særlig Gjøvik) finner vi små og eksklusive forekomster av edellauvskog. Blant annet Opplands eneste forekomst av alm-lindeskog. Utvalgte naturtyper Utvalgte naturtyper velges ut gjennom en egen forskrift etter naturmangfoldloven. Hensikten med utvelgelsen er å gi de utvalgte naturtypene økt beskyttelse. Av de naturtypene som nå er utvalgt, forekommer slåttemark i alle kommuner. Slåttemark er en naturtype hvor verdiene er preget av aktiv drift og hevd, og det kan være utfordrende å ivareta disse uten å iverksette skjøtselstiltak. Gjennom arbeidet med handlingsplanen for slåttemark i Oppland er det i 2012 valgt ut seks svært viktige slåttemarklokaliteter i Gjøvik-Toten-Land regionen, hvor det vil etableres langsiktige skjøtselsavtaler med grunneierne for å sikre bevaring av lokalitetene.. Av andre utvalgte naturtyper er det oppdaget forekomster av hule eiker i Østre Toten og Gjøvik, og disse kartlegges i løpet av En del kalksjøer er også definerte som utvalgt naturtype. Det er kalksjøer med forekomster av en eller flere av artene rødkrans, smaltaggkrans, hårpiggkrans, stinkkrans, knippebustkrans, gråkrans, blanktjønnaks, sliretjønnaks og vasskrans. Det finnes noen kalksjøer som tilfredsstiller kriteriene for å bli utvalgt naturtype i Vestre Toten. Les mer om utvalgte naturtyper i Oppland her. Viktige arter Artsdatabanken har blitt en viktig kilde til informasjon om utbredelsen av rødlistearter og fremmede arter (se Mange sjeldne og sårbare arter er nå foreslått som prioriterte arter i hht. Naturmangfoldloven. Enkelte arter er det utarbeidet egne handlingsplaner for, mens mange vil være definerte som trua og sårbare i den norske rødlista. Det er umulig å trekke frem alle sjeldne og truete arter i regionen, men her nevnes et utvalg som er relevante for denne regionen:, enghaukeskjegg, skjeggklokke, dragehode, trådragg, huldrestry, horndykker, hønsehauk, lerkefalk, dvergspett, storsalamander, storaure, elvemusling. Nevnes må også kornkråke som ikke står på rødlista, men som har få forekomster i landet sett under ett, hvorav en i Østre Toten kommune. Les mer om trua og sårbare arter på Fylkesmannens nettsider. Hubroen har tidligere hatt en vid utbredelse i landet, men i nyere tid har den hatt en kraftig tilbakegang i store deler av sitt utbredelsesområde. Det er derfor utarbeidet en nasjonal handlingsplan for arten. Det ble i 2008 i regi av Norsk ornitologisk forening gjennomført et intensivt feltarbeid på 38 av fylkets fra før 57 kjente hubrolokaliteter. Det er svært vanskelig å påvise at hekking med ungeproduksjon faktisk skjer, men det ble i 2008 i hvert fall funnet aktivitet av hubro på 16 lokaliteter i 10 kommuner hvorav 1 i Gjøvik. Et av de sentrale tiltakene i handlingsplanen er å gjøre avbøtende tiltak på linjenettet i nærheten av hubroens hekkelokaliteter, da det er påvist en forholdsvis stor dødelighet gjennom kortslutning/jordslutning på linjer med kv spenning. I Oppland i 2011 ble slike linjer som er innenfor de mest benyttede hubrolokalitetene kartlagt. Nettselskapene kan med bistand fra Fylkesmannen her søke om midler avsatt gjennom handlingsplanen til slike avbøtende tiltak. For 2012 har Eidsiva fått kr ,- for tiltak ved blant annet lokaliteten i Gjøvik. Norsk rødliste er en vurdering av arters risiko for utdøing. Arter som står i fare for å dø ut fra norsk natur blir kalt truede arter. Flere kommuner i regionene har et relativt stort antall truede arter:

96 Tabell. Antall lokaliteter med truete arter. Prosentandelen angir den andelen av den aktuelle kategorien (f.eks. kritisk truet), i forhold til totalantallet for de opplistede kategoriene. Kilde: Artsdatabanken pr Kategori Prosent Gjøvik Søndre Land Nordre Land Antall objekt Prosent Antall objekt Prosent Antall objekt CR - Kritisk truet EN - Sterkt truet VU - Sårbar Kategori Østre Toten Prosent Antall objekt Vestre Toten Prosent Antall objekt CR - Kritisk truet EN - Sterkt truet VU - Sårbar Mjøsa og Randsfjorden er leveområde for storaure. Flere tilløpselver til disse innsjøene er gyte- og oppvekstområde for storauren (se gyteelvene for storaure fra Mjøsa her). Storauren er særlig sårbar for inngrep i gyte- og oppvekstområdene. Det er derfor viktig at gyteelvene gis god beskyttelse mot ødeleggende inngrep, bl.a. gjennom kommunenes arealplaner. I Etna, Fallselva, Minnelva, Lomsdalselva og Hunnselva er det bestander av elvemusling. Elvemusling er svært sårbar for inngrep og forurensing i elvene den lever i. Spesielt er graving i elvene og tilførsel av partikler og næringssalter problematisk. Spesielt er elvemuslingens rekruttering sårbar. De fleste bestander av elvemusling på østlandet har svak rekruttering, og bestanden har sterk overvekt av gamle individer. Skal de bevares på sikt må miljøforholdene i vassdragene forbedres. Arten er i sterk tilbakegang i Europa. Norge har en stor del av Europas samlede bestand av elvemusling, noe som gjør den til en ansvarsart for Norge. På Veståsen i Søndre Land mot grensen mot Buskerud og Sør-Aurdal er det flere mindre tjern med forekomster av storsalamander. Dette er sammen med tilstøtende område i Gran det viktigste området for storsalamander i Oppland. Det er viktig at det ikke blir gjort inngrep som endrer vannhusholdningen til disse vannforekomstene. Storsalamanderens larver er svært utsatt for predasjon fra fisk. Det må derfor ikke tilføres fisk til slike tjern. Området med storsalamander er noe belastet av sur nedbør. Det vil bli vurdert om enkelte av lokalitetene bør kalkes for å sikre arten. Skjeggklokke, er en truet art, som trives i lysåpne partier, i grasvoller, på seterbakker og i bjørkeskog. Den har sin hovedutbredelse i Norge i Oppland. Arten har vært rapportert i tilbakegang grunnet gjengroing. Skjøtsel og hevd vil være viktige tiltak for å bevare voksesteder for arten. Spesielt Toten, men også Gjøvik og Land, har gode forekomster av den sterkt truete lavarten huldrestry. I en europeisk sammenheng har Norge og GLT-regionen et særlig ansvar for å ta vare på denne arten. Det er derfor viktig å ta vare på leveområdene for denne arten, gammel, litt glissen granskog i fuktige, høgereliggende baklier. I 2011 ble det også registrert forekomster av den sterkt truete lavarten elfenbenslav i ei bekkekløft ved Dokkaelva (Helvete), og dette er den eneste kjente forekomsten av arten i regionen.

97 Prioriterte arter Prioritering av arter skjer gjennom egne forskrifter etter naturmangfoldloven. Forskriftene gir artene økt beskyttelse mot fangst, avliving og ødeleggelse. De sikrer også beskyttelse mot forringelse og ødeleggelse av artenes leveområder. Foreløpig er det fastsatt forskrifter for 8 prioriterte arter (les mer her ). En av disse er registrert i regionen: Dragehode forekommer i Gjøvik, Nordre Land og Østre Toten. Huldrestry (Kilde: Fremmede arter skogoglandskap.no) En av de største truslene mot det biologiske mangfoldet globalt sett er spredningen av fremmede arter. Å hindre slik spredning er derfor et viktig bidrag til å stanse tap av biologisk mangfold. Kapittel IV i naturmangfoldloven omhandler innføring og utsetting av fremmede arter. Forskrift om utsetting av utenlandske treslag trådde i kraft i fra 1. juli i år (les mer her), og en forskrift om innførsel og utsetting av øvrige typer fremmede organismer, som var på høring i 2010, ventes vedtatt i Det finnes en rekke arter i norsk natur som er vurdert å ha en negativ effekt på stedegent biologisk mangfold. Artsdatabanken har i 2011/2012 revidert den norske svartlisten med en vurdering av 1314 fremmede arter som enten allerede reproduserer i Norge, eller har potensiale for å spre seg hit (les mer her). Artene er her inndelt i fem kategorier fra ingen kjent risiko til svært høg risiko. Kartlegging av arter på svartelisten er ikke like omfattende som for de rødlistede artene. Det finnes en del kartfestede data hos Artsdatabanken (Artskart), der de fleste funn fra Gjøvikregionen er av nyere dato ( ). I kategorien svært høg risiko dominerer funn av kanadagås, vasspest, vinterkarse, kjempebjørnekjeks, kjempespringfrø, hagelupin, parkslilerke, hagerips, rynkerose, ugrasmjølke og kanadagullris. Hele regionen har mange observasjoner i Artskart jamført med resten av fylket. Likevel er det grunn til å tro at datagrunnlaget kan være mangelfylt. Det antas at de største utfordringene knyttet til uønskede arter i vann og vassdrag, først og fremst gjelder ørekyt. Fra 2005 har Østre Toten kommune arbeidet med kartlegging og bekjempelse av kjempebjørnekjeks. Arbeidet skjer i samarbeid med grunneiere og Statens vegvesen. Gjøvik kommune har i år produsert en brosjyre med informasjon om ulike fremmede arter som er sendt ut til kommunens innbyggere. Kjempespringfrø har de siste fuktige somrene fått en betydelig økt utbredelse flere steder i fylket, og er en art en bør være oppmerksom på og oppfordre til bekjempelse når det dykker opp nye forekomster. De utbredte forekomstene på Biristrand mot Biri er så langt vi vet den ene av to-tre store forekomster i fylket. Vi kan også bekrefte funn av brunskogsnegl flere steder i regionen, der Gjøvik virker å ha flest forekomster. Bekjempelse og forebyggende tiltak mot fremmede arter blir en stor utfordring vi i fellesskap må prøve å finne løsninger på, og Fylkesmannen vil jobbe videre med temaet fremover med framfor alt informasjon. Når det gjelder konkret bekjempelse er vårt fokus på verneområdene. Statens vegvesen Region øst har nylig ferdigstilt en handlingsplan for fremmede arter i denne regionen.

98 Tiltak for å ivareta biologisk mangfold Fylkesmannen oppfordrer kommunene til at gjennom en god arealplanlegging og forvaltning: bidra til å ivareta verdifulle områder for biologisk mangfold, herunder særlig for å sikre kalkskogene mot utbygging. bidra til å ivareta områder med gammel barskog med forekomster av arten huldrestry, samt leveområder for den prioriterte arten dragehode og den utvalgte naturtypen slåttemark. bidra til å unngå inngrep og forurensing i elver med elvemusling og i gyte- og oppvekstelver for storaure, samt unngå inngrep eller tiltak som forringer leveområdene til storsalamanderen på Veståsen i Søndre Land. bidra til skjøtsel og hevd av slåttemarker, og samordne virkemiddelbruken til disse naturtypene. bidra til å forebygge spredning av fremmede arter med høg risiko og uønskede virkninger av disse bidra til å ferdigstille kartlegging av naturtyper og viktige arter, herunder prosjektet med kartlegging av arten skjeggklokke og oppfølging av dette prosjektet (Nordre Land er prosjektansvarlig). bruke og ta hensyn til resultatene fra blant annet nylig kartlegging av naturtyper og viktige arter

99 4.1.3 Vassdragsforvaltning forurensning Vanndirektivet kommunenes bidrag til gjennomføring lokalt/regionalt Alt norsk vann skal som hovedregel ha minimum god økologisk og kjemisk tilstand, vurdert ut fra fastsatte kriterier. For å nå målet i vannforskriften skal alle vannforekomster undersøkes. Det skal fastsettes miljømål og pekes ut nødvendige tiltak for å bedre vannkvalitet og inngrepsstatus der det er nødvendig. For hvert vannområde skal det lages forvaltningsplaner. Lokal medvirkning og helhetlig vannforvaltning er sentrale stikkord. Tilstanden i vassdragene Karakteriseringsarbeidet som nå er gjennomført viser at tilstanden i flere av sidevassdragene til Mjøsa ikke tilfredsstiller vanndirektivets generelle krav om god tilstand. Særlig belastet er Hunnselva og Lenaelva. Mjøsa tilfredsstiller heller ikke miljøkravet. I Randsfjordens nedbørfelt er det særlig hovedvannstrengen i Dokkavassdraget, Åvella og Fallselva som ikke tilfredsstiller miljøkravene, mens tilstanden i store deler av skogområdene rundt Randsfjorden har tilfredsstillende tilstand Figur: Tilstanden i vassdragene Vassdragsinngrep I flere av vassdragene er vassdragsinngrep en viktig årsak til at vassdraget ikke har god tilstand. Mjøsa og Randsfjorden og flere av de større sidevassdragene i regionen er betydelig preget av fysiske vassdragsinngrep. De største inngrepene er reguleringene av Mjøsa og Randsfjorden, og vannkraftutbyggingene i Dokka, Hunnselva, Fallselva og Åvellavassdraget. Flere større sideelver er også sterkt påvirket av opprensking som følge av tilrettelegging for fløtning og flom- og erosjonssikring, som for eksempel Etna, Lena, Vismunda og Hunnselva. Forsuring Et område på Veståsen i Søndre Land og et lite område i Nordre Land er påvirket av sur nedbør. Her blir tilstanden i stor grad opprettholdt gjennom kalking. Forsuringsproblemene har vært avtagende det siste 10-året.

100 Figur: Menneskeskapt tilførsel av fosfor til vassdrag innenfor den enkelte kommune i regionen. Tilførselen er fordelt på ulike kilder. Figuren er basert på beregninger utført av Norsk institutt for vannforskning ved hjelp av modellen TEOTIL. Beregningen er basert på tall fra Næringssaltforurensing Forurensing av næringssalter er et problem i enkelte områder. Særlig belastet er Lenavassdraget og Hunnselva. Hovedkildene til næringssaltforurensingen er avrenning fra landbruk og spredt avløp. Særlig Østre Toten har stor beregnet avrenning fra jordbruket. Avløpsvann Det er 29 renseanlegg i Oppland større enn 2000 personekvivalenter (pe). Disse anleggene kommer under forurensningsforskriften kapittel 14 med Fylkesmannen som forurensningsmyndighet. Alle anleggene er kommunale. I Gjøvik-regionen er det sju større renseanlegg, med Rambekk som det største. Rambekk er også fylkets nest største renseanlegget etter Lillehammer. Breiskallen renseanlegg i Vestre Toten er regionens nest største. Dette anlegget sliter en del med fremmedvann, og klarer ikke i perioder å overholde rensekravene. Figuren under viser regionens renseanlegg med dimensjonert pe og tilført pe (ikke alle renseanleggene har rapportert tilført pe).

101 Anleggets dim. kapasitet i pe Tilført mengde i pe til renseanlegget inkl. overløp RAMBEKK renseanlegg Dokka renseanlegg Hov renseanlegg Breiskallen renseanlegg Kapp renseanlegg Lena renseanlegg Skreia renseanlegg Gjøvik Nordre Land Søndre Land Vestre Toten Østre Toten Figur: Oversikt over regionens større renseanlegg med dimensjonert pe og tilført pe. Tallene baserer seg på anleggenes egenrapportering for Ikke alle anleggene har rapportert tilført mengde i pe. Figuren under viser anleggenes totale utslipp av fosfor i tonn per år. De med et skarpt øye vil se at utslippene per kommune skiller seg litt fra næringssaltoversikten basert på TEOTIL beregningene ovenfor, men dette skyldes at TEOTIL baserer seg på nedbørfelt og ikke kommunegrenser. I 2010 hadde anleggene en samlet renseeffekt av fosfor på 96 %, hvilket er over rensekravet. 2 1,8 1,6 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0, Østre Toten Vestre Toten Søndre Land Nordre Land Gjøvik Figur: Oversikt over utslipp av fosfor (i tonn) fra regionens renseanlegg over 2000 pe. Tallene baserer seg på anleggenes egenrapportering. En utfordring som de kommunale avløpsanleggene står overfor er følgene av klimaendringer. Ved utskiftning og utbygging av ledningsnettet og renseanlegg må det dimensjoneres for økte mengder av overvann og kloakk. Det blir viktig å redusere overvann til kloakknettet som fører til overløp ved lokal overvannshåndtering eller separate ledningssystemer. For å møte disse utfordringene er det viktig at kommunene utarbeider gode planleggingsdokumenter, for eksempel kommunedelplaner og saneringsplaner for avløp.

102 Landbruksavrenning Avrenning fra landbruk er en stor kilde til næringssaltforurensing i deler av regionen. Spesielt stor er denne forurensingskilden i Østre Toten, noe som gjenspeiler seg i tilstanden i Lenavassdraget. Det er derfor viktig at det treffes tiltak for å begrense denne påvirkningen. Aktuelle tiltak er god gjødslingsplanlegging, kantsoner mot elver og bekker og økt andel åker i stubb over vinteren. Ved kulturer med potet og grønnsaksdyrking er grasdekte soner langs vannveiene aktuelt. Det samme gjelder tilsåing med fangvekster på arealer med tidligkulturer. Det gis tilskudd til slike tiltak. Også avrenning fra store husdyrbesetninger med utegangere er en betydelig og økende utfordring. Det er en viktig oppgave for kommunene å veilede gårdbrukerne og å føre tilsyn med overholdelse av regelverk og forutsetninger for tilskudd. Miljøgifter i fisk I Mjøsa er det gitt kostholdsråd på grunn av innholdet av de organiske miljøgiftene PCB og dioksiner i stor aure. Dette er en årsak til at innsjøen ikke når god tilstand. På store deler av østlandet er det dessuten forhøyede verdier av kvikksølv i fisk. En hovedkilde til dette problemet er langtransportert forurensing som tilføres med nedbør. Kvikksølvinnholdet i fisk har medført at Mattilsynet har gitt generelle kostholdsråd for en del større rovfisk. Vassdragsinngrep Det er betydelige utfordringer knyttet til revisjoner av vilkår for vannkraftproduksjonen for å redusere miljøulempene disse medfører. Det er også et betydelig potensial for å bedre miljøtilstanden i flere vassdrag gjennom å gjennomføre fysiske tiltak i vannstrengen, som utlegging av stor stein, etablering av terskler, strømbrytere etc. Tiltaksplanlegging Vannområdene starter nå arbeidet med planer for overvåking og utarbeidelse av innspill til forvaltningsplan med tiltaksanalyse for vassdragene. Tiltaksanalysen skal beskrive aktuelle tiltak for å nå miljømålene og stipulere kostnader. Gjennomføring og finansiering av overvåking og tiltak må i hovedsak besørges av de som er ansvarlig for påvirkningen av vassdragene. Dette kan medføre kostander både for kommunene og for næringslivet i regionen. Det er derfor svært viktig at arbeidet i vannområdene med tiltaksplanleggingen får god forankring i kommunenes ledelse, ikke minst politisk. En sentral utfordring i tiltaksarbeidet i regionen vil bli å gjennomføre avbøtende tiltak i vassdrag med fysiske inngrep. Revisjon av konsesjonsvilkår i en del regulerte vassdrag vil være et viktig virkemiddel for å kunne gjennomføre dette. Interessen for bygging av små kraftverk er økende. Det bør vurderes om det skal utarbeides en regional plan for dette, for eksempel i regi av vannområdene. Det er også viktig at kommunene har bestemmelser i sine planer som gir grunnlag for en god styring av inngrep i vassdrag og vassdragenes kantsone, herunder også bestemmelser om bredden på kantvegetasjonen langs vassdrag. Beregninger, f.eks. ved bruk av TEOTIL, viser at bidraget av næringssalter til vassdragene fra spredt avløp kan være vesentlig. Samtidig vet vi at mange små avløpsanlegg begynner å bli gamle. Et viktig bidrag fra kommunene inn i tiltaksarbeidet vil dermed være å kartlegge og sanere spredt avløp.

103 Tiltak innen vassdragsforvaltning og forurensning Fylkesmannen oppfordrer kommunene til å: delta aktivt og sikre god politisk forankring i arbeidet med vanndirektivet. videreføre arbeidet med å begrense næringssalttilførselen til vassdragene for å opprettholde og forbedre vannkvaliteten i sidevassdragene og i Mjøsa og Randsfjorden. Dette vil i første rekke kreve tiltak og tilsyn innen landbruk, spredt avløp og kommunalt avløp. Særlig krevende vil dette være i Lenaelva og Hunnselva. bidra til å gjennomføre restaureringstiltak i vassdrag med store fysiske inngrep, samt å arbeide fram nye mer miljøtilpassede vilkår for vannkraftutbyggingene i regionen. Videre er det viktig å føre en restriktiv praksis i forhold til nye inngrep i vassdragene og deres kantsone. påse at miljøgifter fra gamle avfallsfyllinger og industriområder ikke kommer ut i vassdraget

104 Kg husholdningsavfall Avfall og gjenvinning Avfallsmengder Avfallsmengdene i Norge har økt kraftig de siste årene. Avfallsmengdene på landsbasis økte i 2011 jamført med 2010 (6 %), og i Oppland økte det ganske kraftig (9 %): Kilo husholdningsavfall per innbygger Norge Oppland Kilde SSB Hvor mye avfall hver innbygger produserer varierer noe fra region til region. I GLT-Avfall sitt område produseres det minst avfall i forhold til resten av Oppland: 600 Husholdningsavfall pr innbygger i NGR MGR VKR GLØR GLT-Avfall HRA Region, avfallsselskap Kilde SSB aug Gjenvinningsgrad Papp og papir, glass, plast, metaller, EE-avfall (småelektronikk, lyspærer m.m.), våtorganisk avfall, treavfall, parkavfall, tekstiler og farlig avfall skal sorteres ut og materialgjenvinnes. Deretter kan en del av restavfallet sendes til forbrenningsanlegg hvor det produseres energi. Det er økt fokus på kildesortering, men utsorteringsgraden (til materialgjenvinning) er stabil:

105 Tonn husholdningsavfall Oppland Husholdningsavfall per innbygger, kg Utsortert kg Utsorteringsgrad 62 % 59 % 60 % 61 % 57 % Kilde SSB aug I Oppland var altså utsorteringsgraden på 57 % i 2011, noe som er litt mer enn landsgjennomsnittet på 54 %. Til sammenlikning var utsorteringsgraden i Hedmark på 67 %. Mye av restavfallet som tidligere ble lagt på deponi, sendes nå til anlegg for avfallsforbrenning på Hamar. I Nord-Gudbrandsdalen sendes alt restavfall til forbrenning i Trondheim. Dette har ført til at andel husholdningsavfall sendt til materialgjenvinning og energiutnyttelse i Oppland økte fra 68 % i 2009 til 85 % i 2011 i Oppland. Her er vi bedre enn landsgjennomsnittet (83 %) mens Hedmark ligger på 90 %. Kildesortering i Gjøvik, Land og Toten Selv om restavfall blir sendt til forbrenning er det fortsatt viktig med kildesortering, slik at størst mulig andel blir materialgjenvunnet. Tall over flere år viser at utsorteringsgraden i GLT- Avfall sitt område har vært stabil: Husholdningsavfall totalt og utsortert til materialgjenvinning, Gjøvik-regionen Totalt Utsortert Kilde SSB aug Over 62 % ble utsortert til materialgjenvinning i 2011, dette er en nedgang fra 68 % i Deponiforbud Fire interkommunale avfallsselskap har deponier for ordinært avfall, og kan deponere ikkenedbrytbart avfall. På Otta er det ett deponi for asbest og inert avfall (dvs avfall som ikke

106 Tonn oppløses, brenner eller på annen måte reagerer fysisk eller kjemisk, og ikke er biologisk nedbrytbart). Fra 1. juli 2009 er det forbudt å deponere nedbrytbart avfall som papir, treverk, tekstiler og matrester. I Oppland har mengden avfall til deponi derfor gått kraftig ned: Restavfall til deponi, Oppland Kilde SSB aug I 2010 gikk nesten 32 % (8107 tonn) av avfallet til til GLT-Avfall til deponi. Dette utgjorde en stor andel av alt avfall som ble lagt i deponi i Oppland i For 2011 ble det i følge innrapporterte tall ikke lagt restavfall på deponi hos GLT-Avfall Våtorganisk avfall Mjøsanlegget hos GLØR og HRA har anlegg som behandler våtorganisk avfall, og produserer fornybar energi, jord- og gjødselprodukter. Alt innsamlet våtorganisk avfall i Oppland, bortsett fra i Nord-Gudbrandsdalen (NGR), behandles ved disse anleggene. I Oppland har mengden innsamlet våtorganisk avfall vært stabilt på tonn de siste årene, med en liten nedgang siste år. I 2011 ble det samlet inn 9892 tonn våtorganisk avfall i fylket. Farlig avfall Fra 2005 til 2010 økte mengden innsamlet farlig avfall i Oppland med 56 %. Fra 2009 til 2010 var økningen 19 %. Store deler av økningen skyldes at listen over farlige avfallstyper har blitt utvidet. Men økt informasjon, bedre innsamlingsordninger og returordninger har gjort at stadig større andel farlig avfall går til godkjent behandling. Mengde farlig avfall til ukjent håndtering antas å bli stadig mindre.

107 Kg farlig avfall Farlig avfall pr innbygger i ,95 7,62 7,87 6,9 3,77 2,72 NGR MGR VKR GLØR GLT-Avfall HRA Region, avfallsselskap Kilde SSB aug Det er usikkert hvorfor det er så store forskjeller fra region til region, men noe av årsaken kan være varierende grad av kompetanse på mottaksanlegg og informasjon. Videre har det vist seg at selve systemet for rapportering håndteres noe forskjellig. For eksempel blir noe farlig avfall levert inn fra mindre bedrifter uten deklarasjonsskjema, og dermed registrert som husholdning. Næringsavfall Av næringsavfallet utgjør bygg- og anleggsavfallet en stor andel. Mye av dette avfallet, som betong, tegl, tre, gips, plast og metall har et stort potensial for ombruk, materialgjenvinning eller energigjenvinning. I 2008 kom det krav om avfallsplaner og miljøkartlegging i byggesaker. Det er kommunen som er myndighet på dette området. Forsøpling og ulovlige avfallsplasser Fylkesmannen mottar mange henvendelser vedrørende forsøpling og ulovlige avfallsplasser. Mange ulovlige lagerplasser for kasserte biler, landbruksmaskiner, elektronisk avfall og andre avfallstyper fører til utslipp av miljøgifter i naturen eller fare for dette. Dette ser ut til å være et økende problem. Kommunen har ansvar for tilsyn med forurensnings- og avfallsituasjonen innen sitt myndighetsområde, jf. forurensningsloven 48 første ledd: Forurensningsmyndigheten skal føre tilsyn med den alminnelige forurensningssituasjon og med forurensninger fra de enkelte kilder. Forurensningsmyndigheten skal også føre tilsyn med håndteringen av avfall. Det ligger innenfor kommunens myndighetsområde å avdekke ulovlige avfallsplasser (typisk i form av såkalte villfyllinger og lagerplasser for avfall) som medfører forurensning og forsøpling i strid med forurensningsloven.

108 Brenning av avfall All åpen brenning av avfall er ulovlig (jf. forurensningsloven 7) med mindre brenningen kan ansees som "vanlig". Med "vanlig" menes for eksempel halmbrenning i jordbruket, flatbrenning i skogbruket, bråtebrenning og brenning av tørt hageavfall, og opptenning/brenning av avispapir i vedovner hjemme eller på hytta (jf. forurensningsloven 8, 3. ledd). Formålet med forbudet er å forhindre forurensninger og helseproblemer som følge av slik brenning av avfall. Miljøverndepartementet har gitt kommunene myndighet til å fastsette en egen lokal forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner (jf. forurensningsloven 9). Foreløpig har 9 kommuner i Oppland vedtatt en slik lokal forskrift: Lillehammer, Vågå, Sel, Øyer, Gausdal, Østre Toten, Vestre Toten, Nordre Land og Øystre Slidre. Tiltak innen avfall og gjenvinning Fylkesmannen oppfordrer kommunene til å: arbeide med å øke utsorterings- og gjenvinningsgraden ved kommunale miljøstasjoner. ha en strengere oppfølging av forsøplingssaker og ulovlige avfallsplasser, samt forbudet mot brenning av avfall. ha økt fokus ved miljøstasjonene på deklarasjon av farlig avfall fra næringsvirksomhet. bidra til å forbedre innsamling av farlig avfall fra husholdningene gjennom økt informasjon.

109 4.1.5 Arealbruk Verneområder - status Oppland har store areal knyttet til ulike verneområder. Omfanget av naturvern er ulikt i de ulike regionene i fylket. Nord-Gudbrandsdal er den region som er i en særstilling, der hele 59 % av totalarealet er vernet. Gjennom verneplanen for Langsua fikk Gjøvik-Toten, Lillehammer-regionen, Valdres og Midt-Gudbrandsdal en økning av verna areal i fjor. I verneplanen for Langsua på 1000 km 2 er 37 km 2 i Nordre Land. Tabell: Vernet areal i de ulike regionene i Oppland, i areal og i prosent av totalareal for hver region. Pr 1. sep (Kilder SSB og Fylkesmannen) Region Km 2 vernet areal % vernet areal Gjøvik-Toten (5 kommuner) Nord-Gudbrandsdal (6 kommuner) Lillehammer-regionen (3 kommuner) Midt-Gudbrandsdal (3 kommuner) Valdres (6 kommuner) Hadeland (3 kommuner) Oppland Gjøvikregionen har i hovedsak mindre verneområder (naturreservat, naturminner, samt ett dyrefredningsområde). Det største verneområdet er Skjellingshovde, et naturreservat på ca. 29 km 2. Gjøvik kommune har forvaltningsmyndigheten for tre naturreservat. Det er et mål å ferdigstille forvaltningsplan for Lindstad naturreservat i år. Lokal forvaltning av nasjonalparkene et stort ansvar med muligheter Regjeringen vedtok i 2009 at store verneområder skal forvaltes lokalt, der politiske interkommunale områdestyrer skal ha myndigheten. I Oppland er det konstituert nasjonalparkstyrer for Jotunheimen, Rondane/Dovre, Dovrefjell/Sunndalsfjella, Breheimen og i år for Langsua (se tabell). Alle styrene vil ha 1-2 nasjonalparkforvaltere som sekretariat. Disse ansettes hos Fylkesmannen (med tilgang til dette fagmiljøet), men er underlagt områdestyret og lokalt tilknyttet forvaltningsknutepunkt. Tabell: Status for innføringen av den nye forvaltningsmodellen. Område Styret er konstituert? Ant NPforvaltere NP-forvaltere ansatt? Langsua Ja 1 Ansettes i høst Knutepunkt Gausdal Jotunheimen Ja 2 Ja Lom. I tillegg en forvalter i Luster. Rondane og Dovre Ja 1 Ja Hjerkinn Breheimen Ja 2 Ja Skjåk og Luster Reinheimen Ikke foreløpig. Forventet i des Ikke foreløpig Ikke fastsatt Dovrefjell/Sunndalsfjella Ja 2 Ja Hjerkinn

110 Forvaltning av nasjonalparkene er en sammensatt oppgave for de nye styrene. En del av arbeidet er rutinepregede oppgaver med å behandle dispensasjoner. I tillegg skal styrene trekke opp de lange forvaltningslinjene i et 200-års perspektiv, og har et stort ansvar med å forvalte nasjonale og internasjonale verneverdier. Forvaltning av naturmangfold krever kunnskap. For forvaltningsstyrene er det et godt utgangspunkt å benytte erfaringsbasert kunnskap og såkalt ekspertbasert kunnskap. De som nå er representert i de nye forvaltningsstyrene; kommuner og fylkeskommuner, er de samme som har et hovedansvar for næringsutvikling utenfor verneområdene. Gjennom samordning og gjennomgående representasjon ligger det muligheter til å finne fornuftige løsninger på utfordringene knyttet til verdiskaping og verneområder. Det har vært en betydelig økning i midler til tiltak (informasjon, tilrettelegging o a) og skjøtsel i nasjonalparker og andre verneområder de senere årene. I tillegg ansettes det nasjonalparkforvaltere. Styrene har derfor et godt utgangspunkt for å drive en aktiv forvaltning. Fokusområde bruk/vern Oppland er et fylke preget både av fjell og verneområder og Fylkesmannen har derfor satt et ekstra fokus på utfordringene knyttet til bruk-vern. Målet er å følge opp nasjonale signaler om økt verdiskaping knyttet til verneområder og nasjonale signaler om økt målstyrt forvaltning av verneområder (i motsetning til regelstyrt forvaltning). Oppbygging av kompetanse er sentralt i dette arbeidet. I 2012 har det vært arbeidet med: 1) Besøksstrategi for Jotunheimen nasjonalpark og Utladalen landskapsvernområde : Høringsutkast ferdig og sendt på høring i mars. Sluttbehandling i nasjonalparkstyret for Joutnheimen i løpet av høsten. 2) Rapport for brukerundersøkelser i Reinheimen nasjonalpark ftp://ftp.fri-nett.no/fmop/mva/fagrapporter_mva/1-12.pdf 3) Tilrettelegging for verdiskaping i tilknytning til Langsua nasjonalpark møte med aktuelle kommuner sammen med Oppland fylkeskommune feltkurs om biologisk mangfold i seterlandskapet på Storhøliseter i Espedalen landskapsvernområde kompetansekurs om næringsutvikling i verneområder for grunneiere og gründere i Gausdal i mars, gjennomføres i Valdres og Synnfjell i oktober oppretting av egne referansegrupper for næringslivet i arbeidet med forvaltningsplanen for Langsua. 4) Deltakelse i nasjonal arbeidsgruppe for et forprosjekt om en merkevare- og kommunikasjonsstrategi for nasjonalparkene. Forprosjektet ble presentert på nasjonalparkkonferansen på Otta 31. august. 5) Arrangering av studietur til Cairngorms nasjonalpark i Skottland september for nasjonalparkforvaltere og medlemmer i nasjonalparkstyrene for parker med areal i Oppland. Samarbeid med Oppland fylkeskommune. 6) Drifte nettverk for bruk-vern i Lillehammer-regionen (arena for samarbeid og erfaringsutveksling). Oppland har 4 prosjekter med i verdiskapingsprogrammet for naturarven; Økosystem Dokkadelta (bl a Søndre Land og Nordre Land), Nasjonalparklandsbyene (Lom), Villreinen som verdiskaper og Område- og trafikkutvikling rundt Dovrefjell.

111 Tiltak innen forvaltning av verneområder Nordre Land kommune har gjennom ny forvaltningsmodell for store verneområder fått et stort og viktig ansvar med å forvalte nasjonale og til dels internasjonale verneverdier for framtida (Langsua). Fylkesmannen oppfordrer kommunene til at gjennom en god arealplanlegging og forvaltning: bidra til å kanalisere ferdsel i og omkring viktige våtmarksreservater (Svennesvollene, Totenvika, Dokkadeltaet) slik at ikke forstyrrelser reduserer verneverdiene. sikre randsonen til sårbare verneområder mot utbygging bidra til skjøtsel og hevd av seterlandskapene i landskapsvernområdene. bidra til en forsvarlig tilrettelegging og bruk knyttet til friluftsliv og reiseliv.

112 4.1.6 Rovviltforvaltning Bestandsmålet for gaupe i region 3 (Oppland) er fem familiegrupper. I henhold til rovviltnemndas forvaltningsplan skal dette målet først og fremst nås i sør- og vestfylket (se fig.1). Bestandsmålet for jerv er fire årlige ynglinger og dette skal hovedsakelig nås i den nordlige delen av fylket i henhold til forvaltningsplanen (2012). Gjøvikregionen har dermed en sentral rolle i gaupeforvaltningen, og det er sør- og midtdelene av fylket som de senere årene har hatt høyest tetthet av gaupe. Tabell 1 viser en oversikt over antall familiegrupper av gaupe i Oppland siden Det er ikke registrert ynglinger av jerv her. Figur 1. Ynglesoner for gaupe og jerv i region 3.. Tabell 1. Antall familiegrupper av gaupe i Oppland i perioden Antall familiegrupper av gaupe ,5 3,5 3 6,5 5 6,5 5 6,5* 4 4,5** 5,5*** * Region 3 deler en yngling med region 4. Denne er delt mellom regionene. ** Region 2 deler en yngling med region 3. Denne er delt mellom regionene. ***Region 3 deler to ynglinger med region 4 og en med region 5. Disse er delt mellom regionene. I Gjøvikregionen er det Nordre Land, Søndre Land og Østre Toten som har hatt de største tapene til rovvilt (tab.2). Tapene i Søndre Land økte fra 2001 til 2005, men har de siste årene blitt redusert. Den samme trenden hadde Nordre Land, men siden 2009 har tapene til rovvilt økt igjen. Tapstallene i Østre Toten varierer fra år til år. Blant rovviltet er gaupa den største skadevolderen i regionen. Deretter kommer tap til bjørn hovedsakelig i Nordre og Søndre Land. I 2009 ble det også erstattet en del lam som tatt av kongeørn i Nordre Land, og i 2010 ble det erstattet dyr som tatt av ulv både i Gjøvik og Landkommunene. Skader av jerv forekommer kun unntaksvis i regionen. I 2011 ble tap til rovvilt noe redusert i forhold til årene før.

113 Tabell 2. Antall sau og lam erstattet som tatt av rovvilt i Gjøvikregionen i perioden Hovedskadevolder i den enkelte kommune hvert år er oppgitt i parentes. Kommune Vestre Toten Østre Toten Søndre Land Nordre Land Gjøvik 13 (gaupe) 124 (gaupe) 32 (gaupe, bjørn) 51 (gaupe) 15 (gaupe) 31 (gaupe) 95 (gaupe) 54 (gaupe, bjørn) 51 (gaupe) 15 (gaupe) 8 (gaupe) 130 (gaupe, bjørn) 133 (gaupe, bjørn) 84 (gaupe, bjørn) 24 (gaupe) 21 (gaupe) 204 (gaupe) 239 (gaupe, bjørn) 283 (gaupe, bjørn) 29 (gaupe) 21 (gaupe) 164 (gaupe) 165 (gaupe, bjørn) 218 (gaupe, bjørn) 64 (gaupe, bjørn) 10 (gaupe) 213 (gaupe) 160 (gaupe) 174 (gaupe, bjørn) 32 (gaupe) 46 (gaupe) 165 (gaupe, jerv) 173 (gaupe) 194 (gaupe, bjørn) 80 (gaupe, bjørn) 37 (gaupe) 89 (gaupe) 93 (gaupe, k.ørn) 287 (gaupe, bjørn, k.ørn) 55 (gaupe, bjørn) 25 (gaupe) 187 (gaupe) 94 (gaupe, ulv, bjørn) 229 (gaupe, bjørn, ulv) 66 (gaupe, bjørn, ulv) SUM (gaupe) 85 (gaupe) 56 (gaupe) 228 (gaupe, bjørn, k.ørn) 54 (gaupe)

114 I de senere årene er det felt en del gauper under kvotejakta i regionen, hvorav flest i Nordre og Søndre Land. Figur 2 viser en oversikt over registrerte familiegrupper av gaupe og ynglinger av jerv i Oppland de siste tre årene. Figur 2. Registrerte ynglinger av jerv og gaupe i perioden For gaupe er det flere observasjoner av hver familiegruppe. Tellende familiegrupper, i henhold til det nasjonale overvåkningsprogrammet, er markert som rød ring det enkelte år. I både 2010 og 2011 var det jerveyngling i Langsua i Gausdal (markert med rød ring) og trekanten tilsvarer derfor to ynglinger. Det samme gjelder Mysubytta i Skjåk der det var yngling i både 2011 og I 2012 deler Oppland tre familiegrupper av gaupe med naboregioner.