Kommunebilde 2013 Lillehammerregionen

Transkript

1 Kommunebilde 2013 Lillehammerregionen

2

3 Innholdsfortegnelse 1 Innledning 5 2 Overordnet Befolkningsdata Befolkningssammensetning Fødselsoverskudd/ inn- og utflytting Befolkningsutvikling totalt Økonomi Driftsinntekter Prioritering Enhetskostnader Netto driftsresultat Investeringer, gjeld og reserver Økonomisk status Plan Oppfølging av kommunale planstrategier Planarbeidet i regionen Nasjonale forventninger Samfunnssikkerhet Beredskapsmessige hensyn i samfunnsplanleggingen Kommunal beredskapsplan 24 3 Tjenesteyting Hva kjennetegner kvalitet i barnehagen Noen utvalgte nøkkeltall for barnehagesektoren i Oppland Kvalitet gjennom god bemanning Kompetanseutvikling i barnehagen Kommunen som barnehagemyndighet Tidlig innsats Grunnskole Nasjonale prøver i lesing på 5. og 9.trinn Spesialundervisning i grunnskolen Særskilt om lærersituasjonen i grunnopplæringa Frafall i videregående skole Folkehelse Nasjonale folkehelsepolitikk Oppland fylkes utfordringer Folkehelse og status i Oppland Helse og omsorg - Samhandlingsreformen Kommunens befolkningssammensetning og helsetilstand Helsestasjons- og skolehelsetjeneste Lege- og fysioterapitjenester i sykehjem Demenstilbudet i kommunene 49

4 3.4.5 Omsorgsplan Kompetanseløftet Sosiale tjenester Økonomisk stønad Sosial hjelp Kvalifiseringsprogrammet (KVP) Barnevern 55 4 Kommunen som samfunnsaktør Miljø Kommunen som miljømyndighet Biologisk mangfold Vassdragsforvaltning forurensning Avfall og gjenvinning Verneområder Rovviltforvaltning Landbruk Jordbruk Skogbruk Jordvern, arealpolitikk og eiendomsstruktur 82

5 1 Innledning Dette er den niende utgaven kommunebildedokument fra Fylkesmannen i Oppland. Dokumentet er litt tynnere enn i fjor, og det kommer til kommunene langt tidligere på høsten enn det har gjort før. Det kommer dermed ut på et tidspunkt da kommunebudsjettene fortsatt er under arbeid. Vi har gjort det slik etter råd fra regionlederne og håper at nytteverdien av dokumentet dermed øker. Selve rammen for dokumentet er den samme, en sammenligning av hvordan kommunene i regionen leverer de lovpålagte tjenestene sett fra Fylkesmannens ståsted. Det er laget i et samarbeid mellom avdelingene i embetet, som i år har tatt utfordringen med å starte arbeidet allerede i sommerferien. Sammen med de årlige, regionvise møtene med kommunene er «kommunebildene» det viktigste overordnede elementet i dialogen mellom kommunen og Fylkesmannen i Oppland. Regionmøtene gjennomføres på samme tid som ellers, altså etter at regjeringen har langt fram forslaget til statsbudsjett for neste år. «Kommunebildene» forutsettes derfor å «stå på egne bein». Jeg tar forbehold om at vi kan komme med justeringer til dokumentet i forbindelse med regionmøtet. Det legges ned mye arbeid og ressurser i statistikk- og faktainnhenting, analyse og produksjon av «kommunebildene». Siden vi begynte å lage denne typen dokument for ni år siden, har analysegrunnlag og -metoder blitt bedre og bedre. Vi stiller derfor hvert år spørsmålet om «Fylkesmannens kommunebilder» fortsatt er nyttige, og får stadig ja som svar. Kombinasjonen av lokalkunnskap og fagkunnskap er kanskje den viktigste grunnen til at våre analyser etterspørres. Vurderinger etter tilsyn og klagebehandling er også kunnskap vi benytter. «Kommunebildene» er også en sammenligning mellom kommuner som kan bidra til å øke interessen for utvikling av egen organisasjon. Vi får høre at dokumentet brukes aktivt både på politisk og administrativt nivå. I økende grad benyttes det også av fagfolk i kommunene. Det mener vi er både ønskelig og nyttig. Også for Fylkesmannens medarbeidere er arbeidet med dokumentet nyttig. Det gjør at vi hele tiden må oppdatere oss, analysere og prioritere. Til slutt: Kommunene i Oppland er dyktige og ambisiøse i sitt fornyingsarbeid. Fylkesmannen ønsker i enda større grad å bidra til dette og til at samspillet mellom stat og kommune utvikles til beste for folk i Oppland. Embetet har en unik breddekompetanse og en lokalkunnskap ingen i offentlige kontorer i Oslo er i besittelse av. Samtidig har vi et samordningsansvar slik at kommunene i økt grad møter «en stat». Derfor er vi ambisiøse i vårt ønske om å ha god dialog med kommunene for at de skal ha nytte av oss. Nå jakter vi derfor på en «fornyingspådriver» som kan være en nøkkelperson som skal bidra til at vi får realisert disse ambisjonene. Kommunebildene er også et verktøy som kan brukes i fornyingsarbeid. God lesing! Kristin Hille Valla

6 2 Overordnet 2.1 Befolkningsdata Befolkningssammensetning Befolkningssammensetningen har betydning for dimensjoneringen av de kommunale tjenestene og har gjennom utgiftsutjevningen i rammetilskuddet også betydning for kommunenes inntekter. Der aldersgruppenes andel av befolkningen er lavere enn gjennomsnittet for landet vil dette gi lavere uttelling på utgiftsutjevningen, og der andelen er høyere enn gjennomsnittet for landet vil kommunen få høyere uttelling på utgiftsutjevningen. 120 Andel av befolkningen i ulike aldersgrupper ,1 15,2 18,2 16,6 13, ,7 53,9 53, , ,1 30,8 28,3 29,5 31, Lillehammer 0521 Øyer 0522 Gausdal Gj.snitt Oppland Gj.snitt landet u/oslo 0-24 år år 67 år og over Kilde: ssb.no/kostra Lillehammer og Øyer har høyere andel i aldersgruppen 0-24 år enn fylkesgjennomsnittet, men lavere enn landsgjennomsnittet. Andelen i aldersgruppen 67 år og eldre er lavere enn fylkesgjennomsnittet, men høyere enn landsgjennomsnittet. Andelen av befolkningen som er i aldersgruppen år er lavere enn både fylkes- og landsgjennomsnittet i alle kommunene. Andelen i de yngste aldersgruppene har større vekt i kostnadsnøkkelen i inntektssystemet enn de eldste aldergruppene Fødselsoverskudd/ inn- og utflytting Befolkningsutviklingen bestemmes av forholdet mellom fødte og døde og forholdet mellom inn- og utflytting. Lillehammer og Øyer hadde befolkningsvekst i begge kommunene hadde fødselsunderskudd, men dette ble mer enn oppveid av positiv flyttebalanse. Gausdal hadde befolkningsnedgang i Dette skyldes både fødselsunderskudd og negativ flyttebalanse. Oppland totalt hadde fødselsunderskudd, men dette ble mer enn oppveid av positiv flyttebalanse. For landet totalt var det både fødselsoverskudd og positiv flyttebalanse.

7 12 Befolkningsendringer Lillehammer 0521 Øyer 0522 Gausdal Gj.sn. Oppland Gj.sn. Landet u/oslo Kilde:ssb.no/kostra Fødselsoverskudd pr 1000 innbyggere Flyttebalanse pr 1000 innbyggere Befolkningsutvikling totalt Det er den totale befolkningsutviklingen over tid som har betydning for betydning for dimensjoneringen av de kommunale tjenester. Kommunal- og regionaldepartementet har laget kommunevise befolkningsprognoser, basert på befolkningsframskrivninger fra Statistisk Sentralbyrå. I figuren under er vist historisk befolkningsutvikling fra 1980 til i dag og prognose for utviklingen til Det er tatt utgangspunkt i det middels alternativet for framskrivninger Befolkningsutvikling (middels alternativ) Lillehammer 0521 Øyer 0522 Gausdal (M) (Kilde: krd.dep.no) Både Lillehammer og Øyer har hatt befolkningsvekst mellom 1980 og Gausdal hadde en liten reduksjon i samme perioden. Framskrivningen viser at alle vil få en viss befolkningsvekst framover mot 2040, størst for Lillehammer. Felles for alle kommunene i Oppland er at andelen eldre (67 år og over) vil øke, mens andelen i arbeidsdyktig alder (20-66 år) vil reduseres. Dette tilsier at det kan bli vanskelig å skaffe nok arbeidskraft til å dekke behovene for kommunale tjenester. Kommunene bør studere tallene for egen kommune litt nøyere. Tallene finnes på

8 2.2 Økonomi Driftsinntekter I mai hvert år publiserer Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) data for korrigerte frie inntekter for foregående år for samtlige kommuner. Som frie inntekter regnes skatt på inntekt og formue, statlig rammetilskudd, eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter. For å gjøre tallene sammenlignbare blir summen av inntektspostene korrigert for variasjoner i utgiftsbehov. Dataene blir presentert som prosent av landsgjennomsnittet. Øyer hadde inntektsnivå på landsgjennomsnittet i 2012, mens Lillehammer og Gausdal lå litt under. Gausdal lå over fylkesgjennomsnittet. Lillehammer Øyer Gausdal Oppland Landet Tabell: Korrigerte totale frie inntekter i % av landsgjennomsnittet i 2012 (Kilde: St.prp.nr ) Det er veldig ulikt mellom kommunene hvor stor andel av frie inntekter som kommer fra eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter. Alle kommunene i Lillehammer-regionen hadde inntektsnivå under gjennomsnittet for landet når vi ser bort fra eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter. Gausdal lå så vidt over fylkesgjennomsnittet og Øyer lå under. Lillehammer lå akkurat på fylkesgjennomsnittet. Lillehammer Øyer Gausdal Oppland Landet Tabell: Korrigerte frie inntekter, ekskl. eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter, i % av landsgjennomsnittet i 2012 (Kilde: St.prp.nr ) Kommunene har også inntekter fra utbytte i selskaper. I tabellen nedenfor er vist utbytteinntekter i % av frie inntekter. Alle kommunene i Lillehammer-regionen har utbytteinntekter som utgjør en større andel av de frie inntektene enn gjennomsnittet for Oppland. Lillehammer Øyer Gausdal Oppland Landet 3,2 3,2 4,0 2,4 Tall mangler Tabell: Utbytteinntekter i % av landsgjennomsnittet i 2012 (Kilde: St.prp.nr ) Prioritering Som uttrykk for prioritering av midler til de ulike tjenesteområdene brukes ofte netto driftsutgifter. For å få sammenlignbare tall må det korrigeres for folkemengde. Utgiftene regnes pr. innbygger i målgruppen. På de fleste tjenesteområdene er det ganske stor forskjell på kommunenes utgifter. Kostratallene kan brukes til å analysere de enkelte kommuners utgifter innen de enkelte tjenesteområder. Det kan være nyttig å sammenligne utviklingen over tid for egen kommune, men det kan også være nyttig å sammenligne med andre kommuner for å vurdere sin egen prioritering. Der kommunen finner store avvik i forhold til andre kommuner, kan det være grunnlag for en nærmere analyse. Dette kan være svært nyttig i budsjettprosessen, hvor det ofte er spørsmål om å finne rom for nye prioriterte tiltak. Det kan være gode grunner til at tallene er som de er, men det er nyttig å vurdere ressursinnsatsen på de ulike tjenesteområder.

9 Prioritering 2012 til pleie- og omsorgtjenesten pr innbygger til sosialtjenesten pr innbygger år til barnevern totalt (244, 251, 252) pr innbygger 0-17 år til administrasjon og styring pr innbygger Tabell: Disponering av frie inntekter, kr. pr innbygger i målgruppen, i 2012 (Kilde: ssb.no/kostra) På tjenesteområdene grunnskole og kommunehelsetjeneste ligger ressursbruken i Øyer og Gausdal over både fylkes- og landsgjennomsnittet, mens Lillehammer ligger under. Innen barnehage ligger Lillehammer og Øyer over gjennomsnittstallene, mens Gausdal ligger under. Innen barnevern bruker Øyer mer enn gjennomsnittstallene, mens Lillehammer og Gausdal ligger under. Lillehammer og Øyer bruker mindre enn både fylkes- og landsgjennomsnittet til administrasjon og styring. Gausdal ligger litt over landsgjennomsnittet, men under fylkesgjennomsnittet Enhetskostnader Gj.snitt Oppland Gj.snitt landet u/oslo Netto driftsutgifter, kr Lillehammer Øyer Gausdal til barnehage pr innbygger 1-5 år til grunnskolesektor (202, 214, 215, 222, 223) pr innbygger 6-15 år til kommunehelse-tjeneste pr innbygger For å si noe om effektiviteten innen de ulike tjenesteområdene tas ofte utgangspunkt i brutto driftsutgifter pr. bruker. Nøkkeltallene nedenfor viser brutto driftsutgifter for den delen av tjenesteproduksjonen som skjer i kommunens egen regi, og er korrigert for dobbeltføringer som skyldes viderefordeling av utgifter eller internkjøp og det er beregnet avskrivninger som en del avdriftsutgiftene. Enhetskostnader 2012 Brutto driftsutgifter, kr Lillehammer Øyer Gausdal Gj.snitt Oppland Gj.snitt landet u/oslo pr barn i kommunal barnehage pr elev til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223) pr kommunal plass i ploinstitusjon pr sosialhjelpsmottaker Tall mangler pr barn til barnevern (funksj 244, 251 og 252) Tall mangler pr. mottaker av kommunale pleie og omsorgstjenester pr km kommunal vei og gate Tabell: Korrigerte brutto driftsutgifter på tjenesteområder pr bruker (enhetskostnader) i 2012 (Kilde: ssb.no/kostra) Det er store forskjeller mellom kommunene når det gjelder enhetskostnader. Alle kommunene ligger over landsgjennomsnittet for kostnader pr elev i grunnskolen. Bare Øyer ligger over gjennomsnittet for Oppland. Utgifter pr plass i kommunale pleie- og omsorgsinstitusjoner ligger høyest i Lillehammer og godt over gjennomsnittstallene både for fylket og landet. Utgiftene pr km kommunal vei koster over det dobbelte i Lillehammer som i Gausdal og Øyer. Der det er store avvik mellom kommunene kan det være nyttig å analysere tallene noe nærmere. Det kan på noen områder være grunn til å spørre om tallene er riktige.

10 2.2.4 Netto driftsresultat Netto driftsresultat er bunnlinja i årets driftsregnskap, slik det er definert i de kommunale regnskapsbestemmelsene. Tallet viser resultatet av årets drift når alle utgifter (inkl. renter og avdrag) er dekket. For å kunne sammenligne tallene mellom kommuner brukes netto driftsresultat i % av driftsinntektene. 9 Netto driftsresultat i % av driftsinntekter Lillehammer 0521 Øyer 0522 Gausdal Gj.snitt Oppland Gj.snitt landet u/oslo (Kilde:ssb.no/kostra) Netto driftsresultat viser hva som er igjen av årets inntekter til avsetninger og egenfinansiering av investeringer. Faglige råd anbefaler at netto driftsresultat bør utgjøre minimum 3 % av driftsinntektene, i hvert fall som et gjennomsnitt over noen år. Alle kommunene i regionen hadde netto driftsresultat over anbefalt nivå i Resultatet ble forbedret fra 2011 til 2012 i alle tre kommunene, som er samme utvikling som Oppland og landsgjennomsnittet. Mens netto driftsresultat viser resultatet av årets drift, viser regnskapsmessig resultat situasjonen etter avsetning til fond og bruk av fond (interne transaksjoner). Budsjettet skal alltid vedtas med et regnskapsmessig resultat lik 0. Regnskapsmessig mer- /mindre-forbruk viser derfor bare avvik fra budsjett. Kommuner som får negativt regnskapsresultat må dekke dette inn igjen senest to år etter regnskapsåret. Ingen kommuner i regionen har p.t regnskapsmessig merforbruk som skal dekkes inn Investeringer, gjeld og reserver I det kommunale regnskapssystemet skal investeringer føres i et eget regnskap og kan finansieres enten av årets driftsmidler, tidligere avsetninger (fond) eller lånefinansieres. Renter og avdrag på låneopptakene skal dekkes av de løpende inntektene. Lån til investeringer i bygninger har ofte en løpetid på over 20 år. Lånefinansiering vil binde opp deler av driftsinntektene over mange år. Det er derfor de løpende inntektene som setter grenser for hvor mye kommunene kan lånefinansiere. Hvordan investeringene finansieres vil ha stor betydning for kommunens økonomiske handlefrihet framover. Noen investeringer skjer til formål som i teorien skal være sjølfinansierende, f.eks. VAR-området. Her vil utgiftene til renter og avdrag dekkes gjennom gebyrer fra abonnentene. En del av kommunenes låneopptak kan også være lån til videre utlån, f.eks. startlån fra Husbanken. Disse lånene skal også i prinsippet være sjølfinansierende, men nedbetalingene kan være i utakt med kommunenes nedbetalingsplan til Husbanken. Det er selvfølgelig også en viss risiko for mislighold av lånene, og kan bli en ekstra belastning for kommunene. Hva som gir det beste bilde av den løpende belastningen på den kommunale økonomien kan diskuteres, men hverken investeringsnivå, langsiktig gjeld (ekskl. pensjonsforpliktelser) eller

11 netto lånegjeld viser hele bildet. Vi har derfor valgt å bruke netto finans og avdrag i % av driftsinntekter som et mål på den løpende belastningen. 5 Netto utgifter til finans og avdrag i % av driftsinntekter Lillehammer 0521 Øyer 0522 Gausdal Gj.snitt Oppland Gj.snitt landet u/oslo (Kilde: ssb.no/kostra) Øyer hadde høyere netto utgifter til finans og avdrag enn fylkesgjennomsnittet i 2012, men lavere enn landsgjennomsnittet. Både Lillehammer og Gausdal hadde netto inntekter av finansieringsvirksomheten i De store variasjonene fra år til år skyldes antakelig tap/gevinst på finansielle plasseringer Disposisjonsfond i % av driftsinntekter Lillehammer 0521 Øyer 0522 Gausdal Gj.snitt Oppland Gj.snitt landet u/oslo (Kilde: ssb.no/kostra) For å håndtere svingninger og svikt i inntektene og uforutsette utgifter, er kommunene tjent med å ha fritt disponible reserver (disposisjonsfond). Jo større inntekter/utgifter er, jo større bør disposisjonsfondet være. Midler til disposisjonsfond må skaffes ved at driftsutgiftene det enkelte år er mindre enn driftsinntektene. Hvis disposisjonsfondet reduseres fra år til år, kan det være tegn på at driftsnivået er for høyt i forhold til inntektene. Problemet med ubalanse i driften kan skyves ut i tid ved å tære på oppsparte midler, men når reservene er brukt opp vil kommunen ikke lenger ha økonomisk handlingsrom. Alle kommunene i regionen har disposisjonsfond som er større enn landsgjennomsnittet. Alle kommunene har økt disposisjonsfondet i 2012.

12 2.2.6 Økonomisk status Lillehammer har en god finansiell stilling ved utgangen av Netto driftsresultat lå på nesten 6 % av driftsinntektene. Dette er en klar forbedring i forhold til 2011 hvor netto driftsresultat bare var 1,4 %. Det kan tyde på at kommunen har klart å få til en bra balanse mellom løpende inntekter og utgifter. Kommunen reddes av netto finansinntekter i 2012, så det er viktig fortsatt å ha fokus på balanse i driften. Lillehammer har en forholdsvis høy låneandel i finansiering av investeringer, selv om egenfinansieringen er økt noe de siste årene. Den langsiktige handlefriheten svekkes noe av at kommunen har forholdsvis høy netto lånegjeld. På den annen side har kommunen klart å bygge opp igjen et brukbart disposisjonsfond, som bidrar til å øke handlefriheten. Øyer har en forholdsvis bra finansiell stilling ved utgangen av Netto driftsresultat var på over 3 %. Dette er en klar forbedring i forhold til de to foregående årene hvor nivået var godt under 3 %. Det er nok fortsatt behov for å ha fokus på tilpasning av driftsnivået til de løpende inntektene. Øyer har netto utgifter til finans og avdrag som ligger godt over gjennomsnittet for fylket, men godt under landsgjennomsnittet. Den langsiktige handlefriheten begrenses av at kommunen har høy netto lånegjeld og finansierer sine investeringer i stor grad med lånemidler. For å sikre handlefriheten framover er det behov for å unngå ytterligere økning av lånegjelda. Dette fordrer at det avsettes midler til egenfinansiering av investeringer. Kommunen har et brukbart nivå på frie reserver. Gausdal har en forholdsvis bra finansiell stilling ved utgangen av netto driftsresultat var på over 8 %. De to foregående årene lå også netto driftsresultat på rundt 3 %. Det gode resultatet i 2012 skyldes til dels netto finansinntekter, men kommunen hadde også et bra brutto driftsresultat. Den langsiktige handlefriheten begrenses noe av at kommunen har svært høy netto lånegjeld. For å sikre økonomisk handlefrihet framover er det behov for å begrense låneopptakene, og frigjøre midler til finansiering av nødvendige investeringer. Kommunen har bygd opp disposisjonsfondet de siste årene og er nå på et veldig høyt nivå. Dette øker handlefriheten.

13 2.3 Plan Plandelen av plan- og bygningsloven er forholdsvis ny, noe som fortsatt preger planarbeidet i fylket. Det legges ned mye arbeid i kompetanseoppbygging og det er utfordrende å finne erfarne planleggere ved behov for rekruttering. Loven stiller strenge krav til utredninger og tilrettelegging for medvirkning, slik at planprosessene blir mer tidkrevende enn tidligere. Samtidig er det Fylkesmannens erfaring at gode planprosesser gir større eierforhold og bedre planer, noe som letter håndheving og gjennomføring av planene. Planaktiviteten i fylket ligger på et jevnt høyt nivå. Sammensetningen av type plansaker endret seg fra 2011 til 2012, idet alle fylkets kommuner utarbeidet første generasjons planstrategier. Kommunene i Oppland er med dette i særklasse i landet. Bare i to andre fylker (Akershus og Sogn og Fjordane) hadde alle kommunene utarbeidet planstrategier innen utgangen av Vi gratulerer Opplandskommunene med innsatsen! I 2012 uttalte Fylkesmannen seg til 383 plansaker, fordelt på 27 kommunale planstrategier, 35 kommune(del)planer, 313 reguleringsplaner og 8 andre plansaker. Antall henvendelser fra kommunene til Fylkesmannen om ulike typer veiledningsspørsmål er høyt. Opplæringsarbeidet som startet i 2009 videreføres også i I tillegg til tilbud om seminarer og verksteder vil bli revidert i samarbeid med representanter fra kommunene Oppfølging av kommunale planstrategier Kommunene har i sine planstrategier prioritert viktige planarbeider for neste fireårsperiode. Mange satser på å revidere både samfunnsdel og arealdel ved siden av viktige utredninger/prosjekter og reguleringsplanarbeider. Mye av planarbeidet settes bort til private planfirmaer. Det blir sentralt å sikre god nok kompetanse i kommunen til å kvalitetssikre planmaterialet og avsette nok ressurser til å gi prioriterte planarbeider tilstrekkelig framdrift. Hovedutfordring: Sikre kompetanse og ressurser til å gjennomføre prioriterte planarbeider Planarbeidet i regionen Nedenfor følger kommuneplanstatus for Oppland og oversikt over regulerings- og dispensasjonsaktivitet i regionen. Kommuneplaner Jevnlig oppdatering av kommunenes overordna planverk er sentralt for å oppnå helhetlig forvaltning, fornyet eierforhold og bedre oppfølging av planene. Kommuneplanens samfunnsdel bør oppdateres før eller samtidig med kommuneplanens arealdel, slik at føringer fra samfunnsdelen kan legges til grunn for arbeidet med arealdelen. Oppdaterte arealdeler gir det beste grunnlaget for en effektiv detaljplanlegging, og reduserer behovet for dispensasjoner. Det fremmes ofte innsigelser til arealdelene pga. formelle feil og mangler. Dette kan unngås ved bedre kvalitetssikring av planmaterialet. Etter kvalitetssikring og før høring anbefaler vi at kommunene sender arealdelen til uformell høring hos regionale myndigheter.

14

15 Før arbeidet med revidering av kommuneplanens arealdel starter opp er det viktig å sikre god nok bemanning til å holde en stram framdrift. Arbeidet med arealdelene flyter ofte ut i tid og dette undergraver plan- og bygningslovens intensjoner om revidering hvert fjerde år.

16 Erfaring viser at å avgrense tydelig hva som er tema for revideringen, sette en realistisk men stram framdriftsplan som håndheves strengt samt å legge til rette for god dialog undervegs, bidrar til vellykka prosesser. Dette krever gjennomtenkte planprogram og god bemanning. Reguleringsplaner Reguleringsplaner som fremmes har varierende standard. Noen planer er svært gode mens andre er mangelfulle. Også på dette plannivået er det viktig at kommunene kvalitetssikrer planmaterialet før utlegging til offentlig ettersyn og høring. Forbedringsbehovet er både knyttet til formell utforming og hvordan planen ivaretar nasjonale mål. Det samme gjelder oppstartvarsler, her mangler ofte en vurdering av om planarbeidet utløser konsekvensutredningskrav. Note til figur: Statistikken omfatter både oppstartvarsler og planforslag som Fylkesmannen har fått tilsendt til høring. Oppstartvarsel og høring av samme plan innenfor samme år, er regnet som en plan. Det samme gjelder dersom det har vært flere høringer av samme planforslag samme år. Dersom det er meldt oppstart i 2010 og planen er sendt på høring i 2011, er planen telt med hvert av årene. Dette kan forårsake noe avvik i forhold til kommunenes egne oversikter over antall planer. Dispensasjoner Kommunene i Lillehammerregionen bør særlig være oppmerksom på dispensasjoner i landbruksområder, fjellområder nær og i villreinens leveområder og langs vann og vassdrag. Gausdal kommune må etablere rutiner som sørger for at ev. dispensasjoner innenfor verneområdet i Langsua får en samordnet behandling etter verneforskrift og plan- og bygningslov. Kommunen har ansvar for at fylkeskommunen og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, gis anledning til å uttale seg før dispensasjon gis. Det hender dessverre at kommuner innvilger dispensasjoner uten at saken har vært på høring. Vedtak i saken kan da bli erklært ugyldig. Fylkesmannen minner om nettstedet der det finnes en grundig gjennomgang av saksgangen ved dispensasjonssaker, og en oversikt over hvilke saker som skal sendes på høring til hvem.

17 Digitalisering av planer Prosjektet Plansatsing i Hedmark og Oppland ble igangsatt i Dette er et samarbeidsprosjekt hvor Fylkesmannen, fylkeskommunen og Statens vegvesen deltar og Statens kartverk er ansvarlig for gjennomføring. Hovedmålsettingen med prosjektet var at alle relevante arealplaner innen 2012 skulle være på digital standard og tilgjengelig på internett. Ett av tiltakene i prosjektet har vært digitalisering av alle relevante reguleringsplaner innen utgangen av Det er gitt tilskudd til kommunene for å gjennomføre dette, og mange kommuner har kommet langt i arbeidet. Pr. september 2012 var tilnærmet 100 % av alle planer det var søkt om støtte til digitalisert, og i løpet av året ble det gjort en stor jobb for å sluttføre dette. Plansatsingsprosjektet skal også bidra til å etablere hensiktsmessige samarbeidsarenaer og forbedre effektiviteten og kvaliteten i planbehandlingen. Dette vil man oppnå gjennom å utvikle og sette i drift digitale planregister og planbehandling på nett. Det var et mål at alle kommuner i Hedmark og Oppland skulle ha innført digitalt planregister og plandialog eller planinnsyn i løpet av 2012, med integrasjon mot kommunenes sak/arkiv system i henhold til GeoIntegrasjons-standarden. Det har vist seg å være store utfordringer knyttet til koblingen mot kommunenes sak/arkiv system. Statusoversikt pr. august 2013: Digitalisering av Digitalt Plandialog/Planinnsyn reguleringsplaner planregister Valdresregionen Ok Ok Ok Hadeland Ok Ok (unntatt Installert, ikke i bruk Lunner) Gjøvikregionen Ok Ok Ok (unntatt Gjøvik, Søndre og Nordre Land) Lillehammerregionen Ok Ok Ok Midt-Gudbrandsdal Ok Testversjon Nei installert, ikke tatt i bruk Nord-Gudbrandsdal Ok Ok Nei

18 Kommunene i Lillehammerregionen har kommet langt i å ta i bruk digitalt planregister og plandialog/planinnsyn. Hovedutfordringer for planleggingen: Sikre god framdrift særlig for revidering av kommuneplanens arealdel Redusere antall innsigelser ved å kvalitetssikre planer og følge nasjonal arealpolitikk Installere og ta i bruk plandialog og planinnsyn fullt ut Nasjonale forventninger Regjeringen fastsatte i juni 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging som tydeliggjør nasjonale prioriteringer innenfor utvalgte tema. Forventningene skal følges opp i arbeidet med kommunale planstrategier og er retningsgivende ved utarbeiding av regionale og kommunale planer etter plan- og bygningsloven. Klima og energi Alle kommunene i Lillehammerregionen har vedtatt klima- og energiplan. Det forventes at kommunene følger opp gjeldende klima- og energiplaner, og legger til rette for redusert energibruk, reduserte klimagassutslipp, energieffektivisering og utbygging av fornybar energi. Viktige virkemidler i planleggingen er bl.a. å vektlegge samordnet areal- og transportplanlegging og sette krav til energiløsninger i nye byggeområder. Se mer utfyllende informasjon i kap. 2.5 Klima. Det er også sentralt at kommunene tar hensyn til konsekvensene av klimaendringene i sin planlegging. Viktige virkemidler i klimatilpasningsarbeidet er utarbeiding av risiko- og sårbarhetsanalyser der mulige virkninger av klimaendringene synliggjøres, innarbeiding av hensynssoner i arealplaner for å unngå utbygging i fareområder samt innarbeiding av avbøtende tiltak for å unngå tap av menneskeliv og forebygge ulike typer skader. By- og tettstedutvikling By- og tettstedutvikling med tilrettelegging av bolig- og næringsarealer er sentrale plantema for kommunene i regionen. Øyer kommune har gjennomført et større stedsutviklingsprosjekt for sentrumsområdene i Øyer sør med bred medvirkning både fra barn/unge og lokalt næringsliv. Lillehammer har gjennom revisjon av kommuneplanen satt fokus på fortetting og transformasjon av sentrale byområder, dette er videreført gjennom et eget transformasjonsprosjekt. Kommunene bør satse på videreutvikling og styrking av eksisterende tettsteder og sentrumsområder som attraktive møteplasser, og unngå etablering av eksterne bilbaserte kjøpesentre. For å oppnå en bærekraftig by- og tettstedutvikling er det viktig at kommunene legger vekt på fortetting kombinert med sikring av gode utearealer og transportløsninger for kollektivtrafikk, syklende og gående. Fortetting innebærer blant annet at en må sikre at parkeringsløsninger blir lagt under bakken og/eller i flere plan. Dette gjelder både ved nybygging i eksisterende byggeområder og på nye ubebygde arealer. Høy arealutnytting i byggesona gir både redusert utbyggingspress mot dyrka mark samt natur-/friluftsområder og redusert transportbehov. Samtidig ligger det en helse- og miljøgevinst i at flere kan gå eller sykle til daglige gjøremål. Gjennom prosjektet Sykkelbyen Lillehammer er det satt av 16 millioner kroner til flere prosjekter i 2012 og 2013 som vil gjøre det tryggere og bedre å sykle i Lillehammer. Kommunen er en av 32 sykkelbyer i Norge. Det forplikter kommunen til å satse mer på sykkel, og utløser økonomiske midler fra stat og fylke. I tillegg er Lillehammer en del av et kunnskapsnettverk som bidrar til utveksling av gode sykkelløsninger. Folks helse påvirkes av hvordan vi planlegger. Universell utforming og tilgjengelighet for alle er viktige prinsipper og er samtidig uttrykk for en samfunnsverdi om likestilling. Fordi behovet

19 for tilgjengelige boenheter vil øke i framtiden, anbefaler vi i utgangspunktet at ny boligbygging i sentrumsnære områder utformes slik at boenhetene blir tilgjengelige for alle. Samferdsel og infrastruktur Utbygging av ny E6 i Øyer er foreløpig avsluttet, mens planarbeidet for firefelts E6 til Lillehammer er påbegynt. Kommunedelplan for strekningen Biri Vingrom er vedtatt, mens strekningen fra Vingrom og nordover ligger noe fram i tid. I tillegg til E6-utbyggingen vil framføring av dobbeltsporet jernbane være det viktigste samferdselstiltaket i regionen. Det er ikke avklart når planlegging av dobbeltspor inn i Oppland skal startes opp, men det er sentralt å legge til rette for at planprosessen for dobbeltspor fra Hamar til Lillehammer kommer i gang raskest mulig. Det forventes at kommunen har en aktiv rolle i planleggingen av de ulike prosjektene. Videre forventes det at kommunene samordner areal- og transportplanleggingen slik at transportbehovet reduseres, og at planlegging av gang- og sykkelvegnettet vektlegges. Lillehammers status som sykkelby gjør at det forventes en særlig innsats på planlegging og utbygging av sykkelvegnettet her. Som følge av klimaendringene vil belastningene på infrastrukturen øke, noe en til fulle erfarte ved flommen i Dette gir store utfordringer for planlegging, utbygging og vedlikehold av infrastrukturen, ikke minst må ras- og flomsikring vektlegges. Det forventes at kommunen som vanneier gjennomfører tiltak som sikrer innbyggerne helsemessig tilfredsstillende vannkvalitet. Vannledningsnettet og vannkilder må sikres mot naturpåkjenninger som klimaendringene vil kunne medføre. Verdiskaping og næringsutvikling Regionen har reiselivsområder med ulik grad av tilrettelegging og aktiviteter. Regionen har også store sammenhengende naturpregete områder som det er viktig å bevare av hensyn til tradisjonelt friluftsliv og biologisk mangfold/villrein, men også som en ressurs for reiselivet. Det er viktig å sette varige yttergrenser for alpin-, hotell- og hytteutbyggingen mot villreinens leveområder og viktige natur- og friluftsområder. Etableringen av Langsua nasjonalpark gir økte muligheter for verdiskaping og næringsutvikling basert på lokale natur- og kulturverdier. Det er en utfordring å videreutvikle de ulike sonenes særpreg, på tvers av kommunegrensene. Det forventes at kommunene legger til grunn et bredt verdiskapingsperspektiv for næringsutviklingen, der eksisterende og nye næringer basert på lokale natur- og kulturressurser vektlegges. Planleggingen bør bl.a. bidra til å opprettholde og videreutvikle landbruket og opprettholde et bærekraftig skogbruk. Natur, kulturmiljø, jordvern og landskap Ett av de nasjonalt verdifulle kulturlandskapene i Oppland ligger i Lillehammerregionen, dvs. Follebu Rudsbygd i Gausdal og Lillehammer kommuner. Området representerer landskapsregionen Nedre dalbygder på Østlandet, og har stor landskaps- og kulturhistorisk verdi. Kommunene i regionen har generelt store landskapsverdier særlig knyttet til hoveddalførene, med kulturlandskap som er opparbeidet og holdt i hevd gjennom lang tids bruk. Overgangen mellom kulturlandskapet i dalen og naturlandskapet i omkringliggende skog- og fjellområder gir et verdifullt landskap som må sikres gjennom bevisst planlegging. Det er en nasjonal målsetting å omdisponere i gjennomsnitt mindre enn 6000 daa dyrka jord/år. For Opplands del utgjør dette ca. 285 daa/år. Det forventes at kommunene bidrar til de nasjonale jordvernmålene ved å begrense omdisponeringen av de mest verdifulle jordressursene og redusere oppsplitting av viktige areal. Utlegging av nye bygge- /anleggsområder på dyrka og dyrkbar mark må begrenses, og de arealene som blir tatt i bruk til andre formål må gis høy utnyttelse. For å fremme en god arealutnytting er det viktig å ikke ha for store arealreserver. Mange kommuner har store ubrukte byggeområder i sine arealdeler. Ved rullering av kommuneplanen bør kommunen vurdere både nye og eksisterende byggeområder og ev. ta ut områder som ikke lenger er aktuelle for utbygging.

20 Lunner kommune har blant annet med bakgrunn i en slik vurdering vedtatt å tilbakeføre betydelige arealer fra byggeområde til LNF. Kommunene må ha fokus på naturmangfoldlovens alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk (kap. II) som skal legges til grunn for planleggingen, og at prinsippene i lovens 8-12 om bl.a. tilstrekkelig kunnskap skal være vurdert også i en planprosess og framgå som en del av det endelige planvedtaket. Det er egne forskrifter for ordningene med prioriterte arter og utvalgte naturtyper. Hyttebygging og næringsaktivitet nær villreinens leveområde er konfliktfylt. Villrein er en ansvarsart for Norge. Arbeidet med regional plan for Rondane er helt i sluttfasen, og er pr. 2. sept under utsendelse fra Miljøverndepartementet. Fylkesmannen ber ellers kommunene se spesielt på konsekvenser av at størrelsen på fritidsboliger er gjennomgående økende. En utvikling mot stadig større hytter og ønske om høyere standard gir utfordringer bl.a. med å nå mål om reduserte klimagassutslipp og tilfredsstillende vann- og avløpsløsninger. Utstrakt bygging av separate avløpsløsninger fører til økt fare for forurensing av omgivelser, drikkevannskilder m.m. Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø Arbeidet for å bedre folkehelsa er sektorovergripende, og ivaretakelse av helsehensyn i kommunale planer er et viktig virkemiddel. I samfunns- og arealplanlegging lokalt og regionalt skal helse tidligere inn som en premiss for planprosessene. De fleste kommunene i Oppland har påbegynt sitt arbeid med kommunale helseoversikter, som skal legges til grunn for kommunale planstrategier. I Meld. St. 34 Folkehelsemeldingen som kom våren 2013, presenteres folkehelsepolitikken for vår tid. Se mer utfyllende informasjon i kap. 3.3 Folkehelse i dette kommunebildet. I vår kom også Meld. St. 17 Byggje-bu-leve. Her er hovedmålet boliger for alle i gode bomiljø, trygg etablering i eid og leid bolig og boforhold som fremmer velferd og deltagelse. Boligpolitikken skal bidra til utjevning av forskjeller i levekår, styrke folkehelsen og øke livskvaliteten for den enkelte. Kommuneplanens samfunnsdel ses på som et viktig forankringspunkt for folkehelsearbeidet. Det fysiske miljøet ivaretas i arealplanleggingen og Fylkesmannen forventer at det fortsatt legges til rette for en aktiv livsstil og økt friluftsliv ved å knytte sammen sentrum, boligområder, skoler, barnehager og friluftsområder gjennom etablering av trygge og sammenhengende forbindelser for gående og syklende. Bomiljø skal også ha mulighet for gode sosiale møteplasser og lekeareal for barn i alle aldre. Fylkesmannen understreker at prinsippene om universell utforming skal legges til grunn for all planlegging, prosjektering og gjennomføring av planer. Fylkesmannen minner også om kommunenes ansvar for å fremme likestilling og forhindre forskjellsbehandling både når det gjelder kjønn, seksuell orientering, funksjonsevne, etnisitet, religion mv., jf. likestillingsloven og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Fylkesmannen oppfordrer kommunene til å ta temaet inn i kommuneplanens samfunnsdel for å sikre oppfølging i alle planer. Hovedutfordringer ut fra nasjonale forventninger: Følge opp klimautfordringene i regionen Vektlegge fortetting og by-/tettstedutvikling for å oppnå redusert transportbehov og ivareta natur, kulturmiljø og landskap Sørge for høyere utnytting av eksisterende byggeområder for å nå målene om redusert omdisponering av dyrka mark Unngå utbygging i fareområder Følge prinsippene om fortetting med kvalitet Følge prinsippene om universell utforming for å nå målet om Norge universelt utformet innen 2025 Utnytte regionens muligheter for verdiskaping og næringsutvikling basert på lokale naturog kulturverdier

21 Bidra til å sikre villreinens funksjonelle leveområder gjennom å sette varige yttergrenser for alpin-, hotell- og hytteutbyggingen mot villreinens leveområder Legge naturmangfoldloven til grunn for planlegging som berører biologisk mangfold Ferdigstille helseoversikter og bringe folkehelseperspektivet inn i regional og kommunal planlegging Styrke tverrfaglig samarbeid og kompetanse mellom ulike sektorer i planarbeidet

22 2.4 Samfunnssikkerhet Beredskapsmessige hensyn i samfunnsplanleggingen Helhetlig ROS-analyse Samfunnsdel Arealdel Lillehammer 2008 Rev. pågår Øyer 2011 Rev. pågår Rev. pågår Gausdal 2010 Rev. pågår 1. generasjon Ingen formell dokumentasjon av BIS Revidert Delvis ivaretatt Godt ivaretatt Forklaring til plansjen: Plansjen viser to forhold: Helhetlig ROS-analyse Helhetlig ROS-analyse er grunnlaget for både kriseberedskap og forebyggende beredskap i arealplanlegging. Analysen omhandler aktuelle uønskede hendelser som kommunen selv har definert (eks skred, flom, radon, farlig godsulykke, eksplosjon/større brann etc.). Iht. lov om kommunal beredskapsplikt skal kommunens overordnede ROS-analyse revideres hvert 4. år. Beredskapsmessige hensyn (BIS) i samfunnsplanleggingen. Beredskapsmessige hensyn (BIS) i kommuneplanverket (kommuneplanens samfunnsdel og arealdel). I samfunnsdelen ber vi kommunen om å beskrive målsettinger og føringer for samfunnssikkerhet og beredskap i arealplansammenheng. FM har ikke innsigelsesmulighet til samfunnsdelen i en kommuneplan når det gjelder samfunnssikkerhet og beredskap, men kun ifm arealdisponering (areal- og reguleringsplaner). I arealdelen blir det viktig å tegne inn hensynssoner på plankartet for aktuelle temaer/hendelser som spesielt berører fare for liv/helse, miljø og kritisk infrastruktur med aktuelle bestemmelser og eller retningslinjer for arealbruken i et område uavhengig av det planlagte arealformålet (settes inn i planbestemmelsene). Alternativt kan det benyttes temakart som vedlegg til plankartet. Status for Lillehammerregionen Helhetlig ROS-analyse: Endringer fra 2012: Ingen. Lillehammer kommune er i prosess med revisjon av sin helhetlige ROS-analyse.

23 Konklusjon: God status på helhetlig ROS-analyser for regionen. BIS: Endringer fra 2012: Lillehammer kommune er ferdig med revisjon av sin arealdel. BIS i arealdelen meget godt ivaretatt. Konklusjon: Regionen har generelt en for dårlig dokumentasjon av beredskapsmessige hensyn i sitt overordnede kommuneplanverk, men dette forventes blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte ifm. pågående revisjon av kommuneplanen for Gausdal og Øyer kommune. Forventninger kommende år: ROS: FM er godt fornøyd med at alle kommunene i regionen har revidert sin ROS siden Men vi savner en tydeligere dokumentasjon på hvilke tiltak kommunene vil gjennomføre i forbindelse med klimatilpasning. Hendelsene på flom, masseførende skred, avrenning og overvannsproblematikk i den senere tid bidrar til økt satsning på klimatilpasning. FM forventer at kommunene med utgangspunkt i Veileder : Klimatilpasning på og egne hendelser i større grad konkretiserer aktuelle tiltak som: Kartlegging av potensielt utsatte områder i forbindelse med framtidig utbygging Vurdering av sikringstiltak for eksisterende bebyggelse/infrastruktur, som er utsatt eller kan bli utsatt for naturpåkjenninger som følge av klimaendringene. Eksisterende ROS-analyser bør oppdateres med nye data/fakta og vurderinger som kommunen gjennomfører innenfor klimatilpasning. Det er viktig å se klimatilpasningen utover egen kommunegrense når det gjelder konkrete tiltak innenfor arealplanlegging og kompetanse generelt og vi anbefaler et godt interkommunalt samarbeid BIS: FM forventer en større systematikk og mer helhetlig arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap i samfunnsplanleggingen. Helhetlig ROS-analyse er et dokument som vi forventer blir benyttet som grunnlag i all kommunal planlegging. I planprogrammet ved oppstart forventer vi at samfunnssikkerhet og beredskap vurderes i en videre utredning av planen. I utredningen av planen forventer vi en beskrivelse av hvordan samfunnssikkerhet og beredskap skal følges opp og at det gjennomføres en risiko- og sårbarhetsanalyse i forbindelse med konsekvensutredningen. I høringsforslaget til samfunnsdelen i kommuneplanen forventer vi at samfunnssikkerheten blir ivaretatt ved hjelp av klare mål og føringer. I høringsforslaget til arealdelen i forventer vi at arealer som er utsatt for særlige farer (naturpåkjenninger, risikovirksomhet etc) blir vist som hensynssone(r) med bestemmelser/retningslinjer. FM forventer at DSBs nye digitale kartinnsynsløsning med informasjon om risiko- og sårbarhet, samt InnlandsGis blir aktivt benyttet i arealplanleggingen.

24 2.4.2 Kommunal beredskapsplan Beredskap plan Krise Evaku Info Varsl. Ressur Lillehammer 2012 Øyer 2013 Gausdal 2012 Godt ivaretatt Delvis ivaretatt Ikke ivaretatt Forklaring til plansjen Plansjen viser status for kommunal beredskapsplan i regionen. Dato for oppdatert plan i grått. I de lyseblå feltene står dokumenter planen minimum skal inneholde: Plan for kommunens kriseledelse Evakueringsplan Plan for informasjon til befolkningen og media Varslingslister Ressursoversikt Det presiseres at sivilbeskyttelsesloven med forskrift også krever at beredskapsplaner som er tilvirket med hjemmel i andre lover, f.eks. lov om helsemessig og sosial beredskap, smittevernloven, mv, også skal være del av den overordnede beredskapsplanen.

25 3 Tjenesteyting 3.1 Hva kjennetegner kvalitet i barnehagen Barna i barnehagene i Oppland skal oppleve størst mulig grad av trivsel og glede. Gode venner og anerkjennende voksne er viktig for barns utvikling og læring. Fylkesmannen i Oppland har sammen med kommunene valgt å prioritere barns trivsel de følgende to år; «Til barns beste trivsel for utvikling og læring.» Dette hovedfokuset skal gjennomsyre all aktivitet fra Fylkesmannen og kommunene fram til Sammen skal vi arbeide for å øke kvaliteten på barnehagetilbudet, styrke de ansattes kompetanse og la barna medvirke på egen hverdag. Norsk forskning har vist at barnehagedeltakelse er positivt for barnas språklige, sosiale og emosjonelle utvikling (Utdanningsspeilet). Men en forutsetning for denne utviklingen er at barnehagene har god kvalitet og er kjennetegnet av godt samspill mellom barn og voksne. OECD konkluderer med at de tre viktigste kvalitetsfaktorene for kvalitet i barnehagen er personalets kompetanse, antall barn per voksen og gruppestørrelsen. Kunnskapsdepartementet vurderer at strukturkvaliteten i norske barnehager i gjennomsnitt er god, men at det er kvalitetsforskjeller mellom de enkelte barnehager på flere områder. Departementet ønsker å prioritere tiltak for å heve personalets kompetanse, bevare høy grunnbemanning og unngå for store barnegrupper. Forskning viser at det viktigste kjennetegnet på gode barnehager er at de voksne kommuniser godt med barna, at voksne stiller aktive, åpne spørsmål og stimulerer barna til å reflektere, tenke og bruke språket sitt. Samspillet mellom voksne og barn er en nøkkelfaktor for kvaliteten i barnehagene, og det er de voksne sitt ansvar. Barna trenger voksne med en anerkjennende grunnholdning, som lar barna få medvirke i egen hverdag, er nærværende, støttende og spennende voksenmodeller. Dette krever at barnehagen har tilstrekkelig og kompetent bemanning, med ansatte av begge kjønn og ulik etnisk bakgrunn. Forskning viser også at utdanningsnivået til de ansatte er viktig for kvaliteten i barnehagen. Framtidens barnehage, Stortingsmelding 24, fremhever at hensynet til barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i utviklingen av barnehagen. Leken skal ha sentral plass i barnehagen, det vektlegges en helhetlig tilnærming og vektlegging av barndommens egenverdi. Meldingen sier at framtidens barnehage må ha ansatte med god kompetanse, og berammer en ny bemanningsnorm fra Barns trivsel Sju kommuner i Oppland (Ringebu, Øyer, Lillehammer, Gausdal, Øystre Slidre, Østre Toten og Gran), har i samarbeid med Høgskolen i Hedmark, SePU, gjennomført spørreundersøkelse i sine barnehager. Hensikten er å kartlegge barns trivsel, aktivitetstilbud, sosiale og språklige ferdigheter. Dette betraktes som indikatorer på kvalitet i barnehagetilbudet. Alle fire- og femåringene (totalt 636) har svart på spørsmål digitalt. Ansatte, kontaktpedagog og foreldre/foresatte har også deltatt i undersøkelsen, med svarprosent fra 96 % til 74 %. Målet med dette utviklingsarbeidet er at forskere i samarbeid med praksisfeltet (barnehagene) skal fremme endringsprosesser, implementere arbeidsmetoder og tilnærmingsmåter eller forbedre eksisterende praksis i nært samarbeid med praksisfeltet. Resultatene viser bl.a. at 84 % av barna liker å være i barnehagen, mens 13,8 % liker det noen ganger eller ikke. 95,5 % sier at de har en god venn, mens 2,7 % sier de ikke har det eller har det noen ganger. 43,3 % sier at de ikke blir ertet slik at de blir lei seg, mens 55 % sier noen ganger eller at de blir ertet. Det er variasjon i materialet i forhold til hvordan barna trives. Det betyr at det er mange barn som trives, men også noen som ikke trives så godt.

26 Forskjell mellom barnehagene er stor, fra det høyeste til det lavest skår. Det er også variasjon i foreldrenes opplevelse av samarbeidet med barnehagene hvor flertallet er positiv, men gruppen som skårer fra snittet og dårligere er ganske stor. I etterkant av undersøkelsen skal de ansatte analysere, reflektere og bearbeide egne resultater, og sette i gang nødvendig utviklings- og endringsarbeid. Barnehagene får faglig veiledning fra SePU og eksterne veiledere. Fylkesmannen ser på denne undersøkelsen som et viktig bidrag i arbeidet med barns trivsel. Vi må bygge kunnskap på forskning i samarbeid med praksisfeltet. Sammen med andre prosjekter fra kommunene i Oppland, vil fylket få god kunnskap og et godt grunnlag for arbeidet med økt kvalitet i barnehagene våre. Utfordring: Et grunnleggende premiss er at barnehagen har god kvalitet og er kjennetegnet av godt samspill mellom barn og voksne. Hvordan vet din kommune at kvaliteten er god? Noen utvalgte nøkkeltall for barnehagesektoren i Oppland Antall barnehager Antall kommunale barnehager Antall ikke-kommunale barnehager

27 8 Antall barn korrigert for alder per årsverk til basisvirksomhet ,1 5,9 7,2 5,9 6,6 5, kommunale private kommunale private kommunale private Lillehammer Øyer Gausdal I alle de tre kommunene har de de private barnehagene færre antall barn per årsverk enn de kommunale barnehagene. Størst er forskjellen i Øyer kommune. Utvalgte KOSTRA-nøkkeltall for barnehagesektoren Netto driftsutgifter barnehagesektoren i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale barnehager per korrigert oppholdstime (kr) Andel barn 1-2 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 1-2 år Lillehammer 12, ,2 99,1 Gjøvik 13, ,8 Dovre 8, ,2 104,4 Lesja 12, ,8 101,6 Skjåk 8, ,4 90,9 Lom ,7 100 Vågå 9, ,5 96,4 Nord-Fron 9, ,4 101,8 Sel 9, ,9 100,6 Sør-Fron 9, ,3 100 Ringebu 8, ,2 97 Øyer 11, ,8 102,5 Gausdal ,3 Østre Toten 11, ,3 100 Vestre Toten 11, ,4 98,8 Jevnaker 13, ,4 83,9 Lunner 14, ,8 98,7 Gran 10, ,1 97,4 Søndre Land ,6 100 Andel barn 3-5 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 3-5 år

28 Nordre Land 11, ,3 98,6 Sør-Aurdal 8, ,5 98,1 Etnedal 9, ,4 100 Nord-Aurdal 10, ,8 97 Vestre Slidre 10, ,6 Øystre Slidre ,7 96,9 Vang ,9 108,5 Oppland 11, ,7 98,4 Landet 14, ,2 96, Kvalitet gjennom god bemanning Bemanningen i barnehagen, barnegruppens størrelse og personalets kompetanse er de viktigste strukturelle faktorene for barnehagens kvalitet (Meld.St.24). OECD påpeker generelt at bemanningen i barnehagen er vesentlig for å sikre kvalitet i barnehagene, og bidrar til bedre utvikling for barna. Videre sier Meld.St.24 at flere internasjonale studier finner en negativ sammenheng mellom antall barn per voksen og barns utvikling. Lav grunnbemanning gjør at barna får mindre oppmerksomhet, omsorg, respons og stimulering og gjør barna mindre gode på samarbeid seg i mellom. Regjeringen foreslår å innføre et krav om grunnbemanning i barnehagene på én voksen per tre småbarnsplasser og én voksen per seks storbarnsplasser innen Utdanning ansatte i barnehagene Styrere m. førskolelærerutd. Styrere m. annen pedagogisk utd. Andel styrere m. godkjent utd. Gausdal ,7 % Gausdal 2011 Lillehammer 2012 Lillehammer 2011 Øyer 2012 Øyer 2011 Oppland 2012 Oppland % 93,3 % 93,5 % 100 % 100 % 92,9 % 92,5 % Nasj % Nasj ,3 % Ped.ledere m. førskolelærerutd Ped.ledere m. videreutd. i barne-hageped Andel ped.ledere m. godkjent utdanning 91,3 % 100 % 95,8 % 94,1 % 81,8 % 89,5 % 87,5 % 85 % 85 % 84,1 % Lillehammer og Øyer ligger over snittet både i Oppland og nasjonalt når det gjelder andel styrere med godkjent utdanning. Gausdal og Lillehammer ligger over snittet med andel pedagogiske ledere med godkjent utdanning.

29 Andel assistenter med førskolelærerutd., fagutd. eller annen ped. utdanning 60, ,9 34, ,6 36,6 35, ,1 13,3 0 Lillehammer Øyer Gausdal Øyer har høyest andel assistenter med utdanning på 34,2 %, mens Gausdal har en andel på 11.1 %. Nasjonal er andelen assistenter med utdanning 26,8 %. I Oppland er andelen på 38,2 %. 16% Andel menn totalt 14% 12% 10% 8% 6% 4% 2% 0% Departementet har som mål at minst 20 % av alle ansatte skal være menn. Gausdal har en andel menn på 14,7 %. Alle tre kommuner har økt andelen menn fra i fjor. Dispensasjon ansatte i barnehagene Antall styrere i alt Gausdal 2012 Gausdal 2011 Lillehammer 2012 Lillehammer 2011 Øyer 2012 Øyer 2011 Oppland 2012 Oppland Nasj Nasj Andel 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 3,3 % 3,4 % 1,9 2,

30 årsverk styrere med dispensasjon % % Antall pedagogiske ledere i alt Andel årsverk pedagogiske ledere med dispensasjon ,4 % 6,1 % 5,6 % 4,9 % 25,4 % 17,5 % 11,7 % 13,8 % Ingen av kommunene har styrere med dispensasjon. Det er stor forskjell mellom kommunene i andel pedagogiske ledere med dispensasjon, Lillehammer med en andel på 5,6 % og Øyer med en andel på 25,4 % ,9 % ,8 % Kompetanseutvikling i barnehagen Barnehagene må ha ansatte som er kvalifisert og kompetente, med klokskap og evne til refleksjon over egen rolle. Kvalitetsutvikling i barnehagen innebærer en stadig utvikling av hele personalets kompetanse. Det er satt i gang ulike tiltak for å legge til rette for økt kompetanseutvikling for alle yrkesgrupper i barnehagen; Styrerutdanning det er startet opp en nasjonal lederutdanning for styrere i barnehager. Utdanningen gir 30 studiepoeng, og kan inngå i en masterutdanning i ledelse. I Oppland er det 35 styrere som tar dette studiet i år, 28 styrere fra kommunale barnehager og 7 styrere fra ikke-kommunale barnehager. Veiledning av nyutdannede førskolelærere Kunnskapsdepartementet og KS har inngått avtale om å arbeide målrettet for at nyutdannede barnehagelærere skal få et tilbud om veiledning. Det er barnehageeiers ansvar å tilby nytilsatte nyutdannede veiledning. Arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning for assistenter som er i jobb i barnehage tar barnehagelærerutdanning på deltid (4 år). Pr i dag er det 29 assistenter fra Oppland som tar denne utdanningen (2 kull). Nytt studie fra Høgskolen i Hedmark starter høsten Kompetanseheving/kurs for assistenter i barnehagene det er tredje året Fylkesmannen i samarbeid med Høgskolen i Lillehammer gjennomfører kompetansehevingskurs for assistenter. Hvert kull er på 30 assistenter, går over ett år og tilsvarer 15 studiepoeng. Midlertidig kompetanseheving for assistenter nytt tilbud i år for assistenter med liten eller ingen kunnskap om barnehagen (minimum varighet ei uke), eller assistenter som ønsker tilrettelegging for å ta fagbrev. Ulike fagkurs for pedagoger Lise Barsøe; «ville og stille barn i barnehagen» og Ingar Pareliussen; tre skriveseminar Kommunen som barnehagemyndighet Kommunen har viktige myndighetsoppgaver i barnehagesektoren. Kommunen skal gi veiledning og påse at barnehagene drives i samsvar med gjeldende regelverk. Kommunen skal sørge for rett til barnehageplass, og likeverdig behandling. Kompetanseutvikling og oppfølginga av sentrale nasjonale føringer er en viktig og stor oppgave for barnehagemyndighet.

31 Fylkesmannen i Oppland har et tett og godt samarbeid med barnehagemyndigheten i kommunene. Vi har en langsiktig strategi for kompetanseutviklingen med klare mål og tiltak, godt forankret i ulike fora og samlinger. Vi har møtepunkter som ledersamlinger, ledernettverk, veiledningsgrupper, referansegruppe, ukesseminar, erfaringsdeling, samt kursing og konferanser. I er hovedtemaet Barns trivsel. Dette er førende for all vår aktivitet i dette tidsrommet, fra myndighetsnivå til den enkelte ansatte. Kommunen som barnehagemyndighet skal føre tilsyn med alle barnehagene i kommune, sine egne og de ikke-kommunale. De skal påse at barnehagene drives i samsvar med gjeldende regelverk Tidlig innsats 91,1 % av alle barn i Oppland går i barnehage (Norge; 90 % av alle barn i alderen ett til fem). Barnehagene har et stort ansvar for å skape rom for utvikling og læring for alle barn. Barnehagen skal være til barnas beste, og forskning peker på enkelte kriterier for god kvalitet. Utviklingen de første leveårene er formidable. Barn lærer fra første stund, derfor blir barnas opplevelser og erfaringer i hverdagen så viktige. Småbarnsalderen er en fase der det enkelte barn skal vokse ut fra egne forutsetninger og oppleve å bli sett og respektert som seg selv (Meld.St.24). Det er spesielt viktig at barn med særlige behov for spesialpedagogisk hjelp blir oppdaget tidlig og får den hjelpen som er mest formålstjenlig for dem Andel barn som får ekstra ressurser til styrket tilbud (i forhold til alle barn) 20,9 15,8 % ,3 10 9,7 13,1 5 4,6 4,8 2,8 0 Lillehammer Øyer Gausdal I Øyer kommune får 20,9 % av barna ekstra ressurser til styrket tilbud, mens i Gausdal er andelen på 4,6 %. Nasjonalt er andelen barn som får ekstra ressurser 17,2 %. For Oppland samlet er andelen 13,6 %. Utfordring: å prioritere bruk av ressurser så tidlig som mulig i utdanningsløpet 3.2 Grunnskole Vi ønsker gjennom kommunebildene å bidra til at vi får til en mer kunnskapsbasert utvikling av våre skoler og barnehager. Debatten kan ved hjelp av kommunebildene i større grad bli basert på fakta enn på synsing. Vi bruker en stor del av samfunnets ressurser på barnehager og skoler, og det er derfor viktig at det vi gjør er basert på fakta og oppdatert kunnskap. Vi har mye mer data om skoler i dag enn for noen år siden. Dette er bra, men samtidig stiller den store informasjonsmengden større krav til at vi løfter opp det som er viktig. Vi forsøker gjennom de temaene vi tar opp å rette oppmerksomheten mot helt sentrale områder. Mange

32 av områdene vi tar opp har vi også hatt med tidligere. To områder som må prioriteres og som vi velger å kommentere i innledningen, er satsingen på ungdomsskolen og arbeidet med å sikre et godt og trygt miljø for elevene. Satsing på ungdomsskolen Strategien for ungdomstrinnet og Stortingsmelding 22 Motivasjon-Mestring- Muligheter var også omtalt i Strategien skisserer tiltak som er nødvendige for å øke kvaliteten på opplæringen til elevene. Den peker på at vi må rette innsatsen spesielt inn mot å utvikle god læring og et godt læringsmiljø gjennom bedre klasseledelse, og å videreutvikle opplæringen i regning, lesing og skriving. Tiltakene skal gi grunnlag for mer motiverende, praktisk og variert opplæring som er relevant og utfordrende for alle elever på ungdomstrinnet. De tre sentrale tiltakene er: skolebasert kompetanseutvikling i klasseledelse, regning, lesing og skriving utvikling og bruk av pedagogiske ressurser etablering av lærende nettverk Skoleåret 2012/13 har utvalgte skoler/kommuner og høgskoler deltatt i en pilotering av skolebasert kompetanseutvikling som er ledet og evaluert av NTNU. Erfaringer trekkes inn i oppstart av fullskala høsten Det vil til sammen være oppstart av 4 puljer, der siste pulje avsluttes høsten I gjennomføringen vil den enkelte skole få tilbud om nasjonal støtte over 3 semester (1,5 år)med bl.a. veiledning og støtte fra en høgskole. Lokale og nasjonale nettverk vil videre knyttes til den skolebaserte kompetanseutviklingen. I Oppland er det 12 skoler med ungdomstrinn som er deltakende i pulje 1. Styringsgruppa med representanter fra KS, Utdanningsforbundet, Fylkeskommunen, Høgskolene (Hil/Hihm) LO, en skoleeier og Fylkesmannen oppfordrer alle ungdomsskoler til å arbeide med å videreutvikle ungdomstrinnet i tråd med satsingen selv om de ikke starter i pulje 1. I Skoleporten ligger det godt til rette for å følge med på resultatene innenfor de grunnleggende ferdighetene. Kommunene og skolene må bruke dette for å analysere egen kompetanse og planlegge arbeidet med satsingen i egen organisasjon. Det har blitt utarbeidet støttemateriell og ressurser som er tilgjengelige på Her finner dere også Rammeverk for skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet og Plan for skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet Arbeidet med å sikre alle elever et godt og trygt miljø Bedre læringsmiljø er en femårig satsning på elevenes læringsmiljø ( ). Godt læringsmiljø er en rettighet og en betingelse for god læring. Forskning viser at et godt og inkluderende læringsmiljø bidrar til både faglig læring og sosial trivsel på skolen. Fylkesmannen har i de siste årene hatt et særlig fokus på elevenes psykososiale miljø gjennom veiledning og tilsyn. Gjennom tilsynene, klagesaker og resultater fra Elevundersøkelsen ser vi at det fortsatt er behov for å ha fokus på dette området. Etter oppdrag fra Utdanningsdirektoratet har vi invitert utvalgte skoler og skoleeiere til samling i august 2013 der bl.a. direktoratets verktøy for utvikling av et læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring er tema. Mer informasjon om satsing på «Bedre læringsmiljø» finner dere her: «Lærende regioner» Vi gjør også oppmerksom på at vi i Oppland er med i et stort forskningsprosjekt om hva som bidrar til økt læringsutbytte - «Lærende regioner». Dette er innenfor et programområde i Forskningsrådet. I løpet av 2013 og gjennom 2014 vil det komme rapporter fra forskerne. Vi samarbeider med KS, Utdanningsforbundet og fire kommuner i Oppland om forskningsprosjektet. Vi vil legge vekt på formidling av resultater som grunnlag for en kunnskapsbasert utvikling.

33 3.2.1 Nasjonale prøver i lesing på 5. og 9.trinn Elevenes resultater på nasjonale prøver blir presentert ved hjelp av en skala der 5. trinn har tre mestringsnivåer, og 8. og 9. trinn har fem. Mestringsnivå 1 er lavest nivå. Elevene fordeles på de ulike nivåene med utgangspunkt i sin poengsum på prøvene. Skalaen er fastsatt av Utdanningsdirektoratet på bakgrunn av analyse og vurdering av resultatene på nasjonalt nivå. Skoler, kommuner og fylker kan vurdere egne resultater på de ulike prøvene ved å sammenlikne egen fordeling på mestringsnivåer med nasjonalt nivå, og med andre kommuner og fylker. Den fastsatte prosentfordelingen på nasjonalt nivå er tilnærmet lik fra år til år, og skoler, kommuner og fylker kan dermed sammenligne egen fordeling med tidligere år. Ved sammenligning fra år til år, er det viktig å ta hensyn til at prøvene ikke er like, og at de ikke har nøyaktig samme fordeling av lette og vanskelige oppgaver. Ved sammenligning av resultater fra år til år må det utøves forsiktighet når det gjelder små utvalg (for eksempel en skole eller en liten kommune). Her vil det kunne være stor variasjon i resultatene fra ett år til et annet, blant annet fordi elevgrunnlaget endrer seg. Andel vedtak om fritak vil også ha betydning for resultatene. All sammenligning av resultater fra ett år til et annet på lokalt nivå må sees i sammenheng med det skolene ellers vet om elevene og andre forhold som har betydning for resultatene. Skoler kan bruke mestringsbeskrivelsene og mestringsnivåer som ledd i arbeidet med underveisvurdering. Utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter er et ansvar for lærere i alle fag. Det er dermed viktig at resultatene fra nasjonale prøver ikke bare følges opp av lærere i norsk, matematikk og engelsk, men at alle lærere involveres i resultatene og hvordan disse skal følges opp. Skoleeier og skoleleder bør sikre at dette gjøres ved den enkelte skole. Fylkesmannen i år valgt å vise resultater på lesing 5. trinn og 9. trinn på alle mestringsnivå. Vi har gjort dette fordi vi mener lesing er så grunnleggende for læring i alle fag og på alle nivå, at det er særskilt viktig at skoleeier følger opp denne utviklingen på egne skoler. Vi mener det er spesielt viktig at skoleeier har fokus på andelen i de laveste mestringsnivåene.

34 Prosent Prosent Nasjonale prøver lesing 5.trinn Lillehammer-regionen Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Diagrammet ovenfor viser at Gausdal og Lillehammer har stabile andeler på mestringsnivå 1 i hele perioden, tett opp til landet og fylket. Øyer har hatt en økning i andelen på nivå i perioden, og ligger i 2012 noe over snittet for landet og fylket Nasjonale prøver lesing 9.trinn Lillehammer-regioner Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5 Resultater fra nasjonale prøver i lesing på 9.trinn (diagrammet ovenfor) viser at Gausdal og Lillehammer har relativt stabile andeler på mestringsnivå 1 og 2 til sammen i hele perioden. Gausdal ligger tett opp til landet og fylket, mens Lillehammer ligger noe under. Øyer har noe

35 mer variasjon i andelen på de to laveste nivåene fra år til år, og utmerker seg i 2011 med ingen på nivå 1. I 2012 var imidlertid andelen på nivå 1 og 2 høyere enn snittet for landet og for fylket. Øyer ligger ca. 10 % høyere enn landet i 2012 samlet for nivå 1 og 2. Fylkesmannen registrerer at det er stor variasjon i andel elever med fritak mellom ulike kommuner. Med bakgrunn i bestemmelsene vedrørende publisering av data kan ikke Fylkesmannen offentliggjøre statistikk over andel elever med fritak. På lukket del av Skoleporten har skoleeier og skoleleder tilgang til egne resultater, også resultater på skolenivå. Fylkesmannen vil i løpet av høsten 2013 gjennomføre skriftlig tilsyn med utvalgte skoleeiere der etterlevelse av fritaksbestemmelsene er tema Spesialundervisning i grunnskolen Skolen er forpliktet til å gi tilpasset opplæring til alle elever. Dette gjelder både for de som har behov for ekstra utfordringer, og de som trenger mer støtte for å få tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen. Spesialundervisning er en mer omfattende form for tilpasset opplæring, og før spesialundervisning settes inn, skal det foreligge et enkeltvedtak om at eleven har behov for, og dermed rett til, spesialundervisning. Skolens evne og mulighet til å tilpasse den ordinære opplæringen er altså avgjørende for hvor mange som har behov for spesialundervisning. Jo bedre den ordinære opplæringen er, jo flere vil ha tilfredsstillende utbytte av den. Det er en direkte sammenheng mellom kvaliteten på den ordinære opplæringen og andelen elever med vedtak om spesialundervisning. Høsten 2012 fikk av elevene i grunnskolen i Norge enkeltvedtak om spesialundervisning, det er en andel på 8,6 prosent, det samme som forrige skoleår. På begynnelsen av 2000-tallet lå andelen stabilt fra år til år på rundt 6 prosent. Denne andelen har økt betraktelig de siste årene. Siden 2006/07 har flere elever fått spesialundervisning på landsbasis, det vil si en økning på 36 prosent. De siste par årene har økningen bremset opp, og siste skoleår var antallet uendret fra året før. Oppland har de siste årene ligget under landsgjennomsnittet, men fra 2009/10 til 2012/13 har det vært en økning fra 7,4 prosent til 8,0 prosent. Siden skoleåret 2007/08 har det vært en økning i andelen elever som har fått spesialundervisning på alle trinn. Det har vært størst økning på mellomtrinnet, men det er fortsatt langt flere elever som har spesialundervisning på ungdomstrinnet. Mye tyder på at elever som først har fått vedtak om spesialundervisning,fortsetter med det gjennom hele grunnskolen. I Stortingsmeldingen om tidlig innsats for livslang læring blir det fremhevet hvor viktig det er å sette i gang tiltak for elevene på et tidlig tidspunkt. Nesten 70 prosent av elevene som fikk spesialundervisning i 2012/13 var gutter (67,8 prosent i Norge, 67,4 prosent i Oppland). Hva er det med den ordinære opplæringen som tilsier at gutter i langt større grad enn jenter ikke får et tilfredsstillende utbytte av undervisningen? Eller er det slik at det er guttenes behov som blir sett og tatt hensyn til, mens jentene blir oversett i større grad?

36 Prosent 16 Andel elever med spesialundervisning skoleåret 2012/13. Prosent. Hele landet og alle kommuner i Oppland Det er svært stor variasjon mellom kommunene i Norge i hvor stor andel som har spesialundervisning, fra omkring 2 prosent til 23 prosent. I Oppland er andelen elever med spesialundervisning lavest i Dovre med 4,1 prosent og høyest i Sør-Fron med 12,9 prosent (Ringebu har 15 prosent, men dette tallet er usikkert på grunn av en feilrapportering ved en av skolene i kommunen). Det er mange årsaker til at det er så stor variasjon i tallene som presenteres nedenfor. Hvorfor er tallene såpass forskjellige fra kommune til kommune, fra trinn til trinn og mellom kjønnene? Hvorfor er det til dels store forskjeller mellom skolene innad i samme kommune? Flere kommuner har tatt tak i disse problemstillingene og gjennomfører prosjekter der de evaluerer spesialundervisningen. Her kan det være ideer å hente for alle kommunene. I sum er det mer kostnadskrevende å tilby tilpasset opplæring som spesialundervisning enn innenfor rammene av den ordinære tilpassede undervisningen. Samtidig tyder flere forskingsresultater på at kvaliteten på læringsprosessene for alle elevene er bedre hvis man evner å gi den tilpassede undervisningen til hver enkelt i den ordinære opplæringen. Det er viktig å poengtere at dette på ingen måte utelukker spesialundervisning, og en del elever må få spesialundervisning for å få et tilfredsstillende utbytte av opplæringen. I den forbindelse vil vi peke på at Fylkesmannen i Oppland har ført tilsyn på spesialundervisning. Funnene tyder på at det systemet som spesialundervisning er en del av ikke fungerer slik det er tenkt. Blant annet er ikke spesialundervisningsordningen tilstrekkelig kjent på alle skoler, og det er ikke utarbeidet forsvarlige systemer for saksbehandling i alle kommuner. Det kan derfor variere fra sak til sak, fra skole til skole og mellom kommuner om systemet for spesialundervisning blir fulgt slik det er ment i loven. Manglende kjennskap til de formelle dokumentene og til saksgangen for spesialundervisning ved skolen, får konsekvenser for det tilbudet som gis. En konsekvens er at det er tilfeldig hvilket tilbud elevene får. Tilfeldig behøver ikke bety at det er dårlig. Vi ser at mange lærere legger ned mye arbeid i å lykkes med disse elevene. Det skal imidlertid ikke bare være opp til den enkelte lærer. Tilbudet skal være sikret gjennom grundige prosedyrer og bygge på sakkyndig vurdering og enkeltvedtak.

37 Prosent Utvikling i andel elever med spesialundervisning Diagrammet nedenfor viser utviklingen i andelen av elever som har fått spesialundervisning i perioden fra skoleåret 2008/09 til 2012/13, de fem siste skoleårene. 14 Andel elever med enkeltvedtak om spesialundervisning. Alle trinn. Utvikling i perioden i Lillehammer-regionen Hele landet Oppland Gausdal Lillehammer Øyer Diagrammet viser at på landsbasis har en stadig større andel av elevene fått spesialundervisning i perioden, men utviklingen har flatet ut de to siste årene. I perioden fra 2008/09 til 2012/13 har andelen økt fra 7,2 % til 8,6 %. Også i Oppland har det perioden sett under ett vært en økning. Samtidig ser vi at det varierer mer fra år til år i vårt fylke, men at vi hovedsakelig ligger noe under landsgjennomsnittet i andel elever med spesialundervisning gjennom hele perioden. Andelen med spesialundervisning i Oppland gikk fra 7,5 % til 8,0 % fra 2008/09 til 2012/13. I Lillehammer-regionen ser vi at både Gausdal og Øyer ligger noe over lands- og fylkesgjennomsnittet, og at det perioden sett under ett er en økning i andelen elever med enkeltvedtak om spesialundervisning i begge disse kommunene. Mest økning er det i Gausdal, fra 8,8 prosent i til 12,3 prosent i tilsvarende tall for Øyer er 10,4 prosent og 11,1 prosent. Lillehammer ligger under lands- og fylkessnittet i hele perioden, og perioden sett under ett er det en svak tendens til nedgang i andelen elever som mottar spesialundervisning, 6,7 prosent i og 6,3 prosent i Tidlig innsats? Spesialundervisning per årstrinn Nedenfor følger en oversikt over hvordan enkeltvedtak om spesialundervisning fordelte seg på årstrinnene fra 1. til 10. skoleåret 2012/13. Fortsatt er hovedtrenden på landsbasis at andelen øker med trinnene, noe som ikke er i tråd med intensjonen om tidlig innsats. Denne tendensen gjelder også i Oppland, selv om den er litt svakere her. I den enkelte kommune er bildet mer variert. Der vil enkeltelever kunne gi store utslag på statistikken, og, det er viktig å minne om at det ikke er noen fasit på hva som er «riktig» her. Siden behovet for spesialundervisning avhenger av skolens evne og mulighet til å tilpasse den ordinære opplæringen, vil det som utløser rett til spesialundervisning ett år eller på én skole, ikke nødvendigvis utløse den samme retten et annet sted der opplegget er et annet.

38 Prosent 25 Andel elever med enkeltvedtak om spesialundervisning. Per årstrinn skoleåret 2012/13. Prosent av årskullet i Lillehammer-regionen Hele landet Oppland Gausdal Lillehammer Øyer Spesialundervisning fordelt på kjønn Nedenfor følger et diagram som viser hvordan de som får spesialundervisning fordelte seg på kjønn i kommunene i 2012/ % Kjønnsfordeling av elever med spesialundervisning. Alle trinn. Hele landet, fylket og alle kommuner i Oppland, skoleåret 2012/13 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Jenter Gutter Det er fortsatt slik at hovedtyngden av de som får spesialundervisning, er gutter. Skoleåret 2012/13 var 67,4 % av de som fikk spesialundervisning i Oppland, gutter.

39 Prosent Andel av lærertimer som går til spesialundervisning På landsbasis har andelen av lærertimene som går til spesialundervisning, økt fra 16,7 % til 18,0 % de siste fem åra. Skoleåret 2008/09 var den oppe i 18,2 % i Oppland, men er redusert etter dette til 17,4 % i 2012/13. Vi ser at det varierer mer fra kommune til kommune i regionen. Andelen timer som går til spesialundervisning, gjenspeiler nok i stor grad andel elever som får spesialundervisning, men diagrammet nedenfor viser at det er forskjell på kommunene når det gjelder tilbudet til elevene. 30 Læretimer til spesialundervisning, prosentvis andel av totalt, alle trinn i perioden i Lillehammerregionen Hele landet Oppland Gausdal Lillehammer Øyer Timeprofil Diagrammet viser hvor mange timer spesialundervisning elever med enkeltvedtak fikk i løpet av et skoleår utført av undervisningspersonale. Det er 38 skoleuker i ett år, så en time per uke tilsvarte 38 årstimer. Kategorien 1-75 timer tilsvarer med andre ord mindre enn to timer spesialundervisning per uke. 75 til 190 årstimer er det samme som fra to til fem timer per uke i ett år, og så videre.

40 100 % Timeprofil. Andel elever med spesialundervisning fra undervisningspersonale fordelt på tilbud av ulik størrelse. Hele landet, fylket og alle kommuner i Oppland, skoleåret 2012/13 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 1-75 timer timer timer 271 timer eller mer I Oppland og i Norge fikk henholdsvis 21 og 25 % av elevene 271 timer eller mer, 22 og 17 % fikk timer. 46 % av elevene fikk timer i Oppland og 48 % i landet, mens 6 og 7 % fikk 1-75 timer i Oppland og i landet. Mer enn halvparten av elevene som får spesialundervisning, får med andre ord fem timer eller mindre per uke. Hvordan kan den ordinære opplæringen på din skole eller i din kommune bedre tilpasses hver enkelt elev sine evner og forutsetninger slik at behovet for spesialundervisning reduseres? Særskilt om lærersituasjonen i grunnopplæringa Andelen undervisningspersonale uten godkjent utdanning for det trinn de underviser på er høy i Oppland sammenlignet med landet for øvrig. Dette er alvorlig. I St.meld. nr 31 ( ) Kvalitet i skolen slås det fast at den kompetansen lærerne har, er den enkeltfaktoren som er viktigst for elevenes læring. Tallene fra Grunnskolenes Informasjonssystem (GSI) for skoleåret i Oppland viser at til sammen nærmere 100 årsverk ble utført av undervisningspersonale uten godkjent utdanning i Opplandsskolene Dette er ikke bare godt over landsgjennomsnittet, Oppland er et av de fylkene i Norge som ligger verst an på dette viktige området sammenlignet med alle andre fylker i landet. Men som vi ser av diagrammet nedenfor er det stor variasjon fra kommune til kommune i Oppland i andelen undervisningspersonale uten godkjent utdanning. Fra Øystre Slidre hvor samtlige lærere har godkjent utdanning, til Lunner og Nordre Land som har en andel undervisningspersonale uten godkjent utdanning på henholdsvis 12,3 prosent og 12,4 prosent.

41 Prosent Av diagrammet nedenfor ser vi at det er variasjon i andelen lærere uten godkjent utdanning mellom de tre kommunene i Lillehammerregionen. Felles for de tre kommunene er at alle hadde en nedgang i andelen uten godkjent utdanning fra 2008/09 til 2010/11. I årene etterpå har alle kommunene hatt en økning. Øyer er den kommunen i regionen som har hatt jevnest og lavest andel lærere uten godkjent utdanning gjennom hele perioden. Lillehammer har hatt en jevn nedgang i andelen uten godkjent utdanning fra 2008/09, fra å ligge over snittet for landet og fylket til å ligge under. Kommunen hadde en liten økning i andelen uten godkjent utdanning til skoleåret 2012/13, men lå fortsatt nokså likt med snittet for landet og fylket. Gausdal har de to siste årene hatt en økning i andelen lærere uten godkjent utdanning. I 2012/13 var andelen ukvalifiserte lærere i kommunen på 8,5 %. Som vi ser av diagrammet ovenfor er dette blant de høyeste andelene i hele fylket. 14 Andel undervisningspersonale uten godkjent utdanning for det trinn de underviser på Alle trinn. Lillehammer-regionen Hele landet Oppland Gausdal Lillehammer Øyer

42 Bak tallene i kategorien «undervisningspersonale uten godkjent utdanning for det trinn de underviser på» er det viktig å være klar over at det skjuler seg ulike faktiske forhold. For eksempel havner personer med høy realkompetanse gjennom et langt yrkesliv i denne kategorien hvis de ikke har godkjent praktisk-pedagogisk utdanning (PPU), noe som er et krav for å få undervise i den norske skolen. I Utdanningsspeilet 2013 fremkommer det at det ikke finnes en fullstendig oversikt som sier noe om utdanningsbakgrunnen til lærere uten godkjent kompetanse, men at dette i stor grad vil være lærere som mangler pedagogisk utdanning. På landsbasis har 58 prosent av læreren uten pedagogisk utdanning bare videregående opplæring eller lavere. 8 prosent hadde høyere universitets eller høyskoleutdanning. Gjennom GNIST-partnerskapet i Oppland utfører Fylkesmannen i Oppland i samarbeid med Oppland fylkeskommune nå en kartlegging hvor vi går bak disse tallene for å få et bedre bilde av den reelle situasjonen ute i skolene i fylket slik at det blir mulig å sette i gang målrettede tiltak for å løse dette problemet. Avslutningsvis er det verdt å nevne at høsten 2013 er det ute på høring et forslag til forskriftsendring angående krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget. Kompetansekravene til å undervise i grunnskolen vil altså fra 1. januar 2014 bli skjerpet, noe som ikke vil gjøre det lettere å redusere andelen undervisningspersonale uten godkjent utdanning i de kommunene der dette allerede er en stor utfordring Frafall i videregående skole Figuren nedenfor viser hvor stor andel av elevene som begynte i videregående skole i perioden 2004 til 2006 som ikke hadde fullført og bestått videregående opplæring etter fem år. Figuren er hentet fra «Gjennomføringsbarometeret 2013:1» som er utgitt av Kunnskapsdepartementet. Andelen som ikke fullførte og besto i løpet av fem år varierte fra 11 prosent i Lom til 35 % i Nord-Fron. På landsbasis var det 25 % som ikke hadde fullført og bestått i løpet av fem år etter at de begynte i den videregående skolen. Tilsvarende tall for Oppland var 27,3 %. Diagrammet nedenfor viser hvor stor andel av de som gikk ut av grunnskolen våren 2010, 2011 og 2012 og deretter begynte i videregående skole, som ikke fikk vitnemål om bestått våren etterpå eller som sluttet i løpet av første skoleår i videregående skole. Av de elevene som avsluttet grunnskolen våren 2012 i Oppland, var det 15 % som enten strøk, manglet vurdering i et fag eller sluttet i løpet av første år i videregående skole. Dette er

43 samme andel som året før og 1 prosentpoeng færre enn i Både andelen som fikk ikke bestått eller ikke hadde vurderingsgrunnlag og andelen som sluttet, var de samme som året før. 12 % av elevene strøk/fikk ikke vurdert i minst ett fag og 3 % sluttet. Samlet sett har utviklingen gått i riktig retning de siste årene. Av de som gikk ut fra grunnskolen våren 2012 i Lillehammerregionen, var summen av de som sluttet og de som strøk/ikke fikk vurdering i løpet av første år i videregående skole, 12 %. Dette er en reduksjon fra året før, se diagram. Oppland fylkeskommune har oversikter som viser disse tallene fordelt på de ungdomsskolene elevene kom fra. Det er variasjon fra avgiverskole til avgiverskole. I Lillehammerregionen varierte andelen som sluttet i løpet av første år i fra 1 % til 7 % skoleåret 2012/13. Andelen som strøk/ikke fikk vurdering, varierte fra 4 til 16 %. Summen varierte fra 8 % til 24 %. Det er selvsagt mange årsaker til at elever slutter i videregående opplæring før den er fullført, men forskning viser at det er det nær sammenheng mellom ferdigheter i grunnskolen og frafall i videregående skole. Frafall i videregående skole kan derfor være en viktig pekepinn på om kommunene lykkes med opplæringen i grunnskolen.

44 3.3 Folkehelse Nasjonale folkehelsepolitikk Lov om Folkehelse har vært styrende for helsetjenesten siden januar Lovene og etter hvert utarbeidede forskrifter, har utfordret kommuners planlegging og drift av tjenestene på nye måter. Større krav til tverrfaglig og tverrsektoriell samhandling, pålegger aktører på flere nivåer til å gi folkehelse fokus og inkludere temaet i kommunens alminnelige funksjoner. Loven forplikter kommunene til systematisk helsefremmende og forebyggende arbeid. Systematikk i dette arbeidet innebærer innsats på områder som planlegging på alle nivåer, ledelse og administrasjon og tjenesteyting innenfor mange fagfelt. Folkehelse utfordrer derfor tradisjonelle arbeidsmetoder. Folkehelsefeltet er i stadig utvikling. Melding til Stortinget 34 «Folkehelsemeldingen: God helse-felles ansvar» ble framlagt 26. april Her presenterer regjeringen en samlet strategi for å utvikle en folkehelsepolitikk for vår tid. Meldingen presenterer nasjonale myndigheters oppfølging av føringer i folkehelseloven. Regjeringens mål for folkehelsearbeidet er at: Norge skal være blant de tre landene i verden som har høyest levealder Befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel og reduserte sosiale helseforskjeller Vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen For å nå de overordnede målene skal det gjennomføres tiltak på følgende områder: 1) Et helsefremmende samfunn 2) Helse gjennom hele livsløpet 3) Mer forebygging i helse- og omsorgstjenesten 4) Et mer kunnskapsbasert folkehelsearbeid 5) Sterkere virkemidler i folkehelsepolitikken og 6) Nasjonalt system for å følge opp folkehelsepolitikken Meldingen omtaler gjennomføring av folkehelseloven og behovet for å styrke kompetanse og kunnskap om folkehelsearbeidet i kommunesektoren. Et helsefremmende samfunn innebærer at politikk skal ivareta hensynet til folks helse på tvers av sektorer. Den skal bygge videre på den norske velferdsmodellen med universelle velferdsordninger, arbeidslinjen, deltakelse og inkludering. Kunnskap om sosial kapital og sosial støtte skal styrkes. Folks helse får større prioritet i steds og nærmiljøarbeid, ved planlegging av transportløsninger og ved sikring av godt inneklima i skoler og barnehager. Tiltak rettet mot barn og unge vektlegges. Folkehelsepolitikken skal bidra til bedre helse gjennom hele livsløpet og til gode overganger mellom faser i livet. Innsats rettes mot at barn/unge, yrkesaktive og eldre skal ha arenaer i livsfasene som er helsefremmende. Foreldres kompetanse skal styrkes. Kvalitet i barnehager/ skoler og helsestasjon/skolehelsetjeneste skal styrkes og videreutvikles. I denne sammenheng minner vi om barnevernet som naturlig samarbeidspart. Denne tjenesten rår over gode muligheter for forebyggende helsearbeid for barn og unge. Partene i arbeidslivet oppfordres til å ta større ansvar for å bidra til helsefremmende arbeidsplasser. Aldring handler om eldre mennesker som ressurs i samfunnet og om å legge til rette for deltakelse og medvirkning. Helse- og omsorgstjenestene gjøres ansvarlig for å satse sterkere på forebyggende arbeid i tjenestene. Tjenestene skal tilpasse seg målene i samhandlingsreformen og helseutfordringer med livsstilssykdommer og kroniske lidelser. Styrking av helsestasjons- og skolehelsetjeneste er allerede nevnt. I tillegg er satsning på frisklivssentraler sterkt anbefalt. Helsedirektoratet ga i vår ut Veileder for kommunale frisklivssentraler Etablering og organisering. Sammen med Hedmark, Akershus og Oslo vil Fylkesmannen senhøstes arrangere kompetansehevende kurs for frisklivsveiledere. Kunnskapsbasert folkehelsearbeid innebærer at en sterkere faglig forankring av folkehelsearbeidet skal bidra til bedre resultater og mer effektiv ressursbruk. Arbeid med kommunale helseoversikter, statistikk og styrket kunnskap om effektive folkehelsetiltak, samt evalueringsarbeid gir økt kompetanse i kommunene. Folkehelseperspektivet styrkes i aktuelle utdanninger. Utvikling av verktøy for å ivareta folkehelse på tvers av sektorer er viktig. Kommunene i Oppland er godt i gang med å produsere 1.generasjons helseoversikt. Veileder for slikt arbeid er lovet fra Helsedirektoratet tidlig høst 2013.

45 Staten har gjennom folkehelseloven et lovfestet ansvar for nasjonalt folkehelsearbeid. Loven pålegger kommunene et større ansvar for forebyggende arbeid i helsetjenesten og for folkehelsearbeid på tvers av sektorer. Dette innebærer et behov for å styrke folkehelsearbeidet i kommunene. Regjeringen vurderer forløpende om økonomiske virkemidler kan tas i bruk mer effektivt for å få til en langsiktig styrking av arbeidet. Frivillig sektor, arbeidslivets organisasjoner, næringslivet og andre deler av det sivile samfunnet skal inviteres til å ta en større del av ansvaret for folkehelsa, gjennom gjensidig forpliktende avtaler. Globaliseringen påvirker utviklingen i det norske samfunnet og gjøre det nødvendig å vektlegge internasjonalt samarbeid som virkemiddel i folkehelsepolitikken, i større grad. Stortingsmeldingen beskriver et nasjonalt system for å sikre systematisk og langsiktig oppfølging av folkehelarbeidet i tråd med prinsippene i folkehelseloven. Systemet skal bidra til bedre nasjonal samordning og å holde folkehelsearbeidet på den politiske dagsorden. Det viktigste elementet er forslaget om å legge fram en stortingsmelding om folkehelsepolitikken hvert fjerde år. Det skal utvikles resultatmål og indikatorer på flere av de tverrsektorielle innsatsområdene. I tråd med dette er tilsyn på folkehelseområdet under planlegging og vil trolig gjennomføres i Oppland fylkes utfordringer Folkehelseinstituttets folkehelseprofil for Oppland viser trekk ved fylkets folkehelse som indikerer til dels store utfordringer sammenlignet med landet forøvrig. Ugunstige trekk: Forventet levealder er lavere for både menn og kvinner Andel eldre over 80 år er høyere Andel innbyggere med videregående/høyere utdanning er lavere enn landsnivået Andel personer i husholdninger med lav inntekt er høyere Fylket har en større andel uføretrygdede under 45 enn landet som helhet Andel barn med enslig forsørger er høyere enn på landsbasis Frafallet i videregående skole er høyere enn ellers i landet Andel med psykiske symptomer og lidelser er høyere enn landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt Plager og sykdommer knyttet til muskel- og skjelettsystemet og type 2-diabetes, er helseplager som er mer utbredt i Oppland enn i andre fylker Positive trekk: Andel mennesker som bor i en-personhusholdninger er lavere i landet for øvrig Antall personer som skades i ulykker er lavere, vurdert etter sykehusinnleggelser Andel 10-klassinger som trives på skolen er høyere En høyere andel personer tilknyttet rapportpliktig vannverk, har tilfredsstillende vannkvalitet i forhold til E.coli, enn ellers i landet For enkelte variabler er Oppland på landsnivået: Vurdert etter sykehusinnleggelser, er andel personer med hjerte- og karsykdommer likt med landet forøvrig 5.-klassinger på laveste mestringsnivå i lesing er på linje med resten av landet Det er dette utfordringsbildet som sammen med de lokale utfordringene i hver enkelt kommune, fylkeskommunen og kommunene skal være rustet til å møte i tiden framover Folkehelse og status i Oppland Fylkesmannen har sett på ressursbruken i regionene for to sentrale yrkesgrupper, leger og fysioterapeuter i kommunehelsetjenesten. Kommuneoverlegen har det medisinsk faglige ansvaret i kommunen. Mange kommuner velger fysioterapeuter til å bekle stillinger i frisklivssentraler og som folkehelsekoordinatorer. Ressursbruken indikerer hvordan kommunene er forberedt på å ivareta det meransvar for folkehelsearbeidet nye lover og

46 forskrifter pålegger. Hvilke ressurser er tilgjengelige for å imøtekomme utfordringene? Utfyllende fikk Fylkesmannen ved telefonisk kartlegging sommer 2013, innsyn i kommunenes arbeid på folkehelsefeltet. Kommunene i Oppland har hittil hatt stort fokus på folkehelsearbeid sammenlignet med en del andre fylker. Denne situasjonen ble igjen bekreftet ved at de fleste kommunene er i gang med, og 7 kommuner har ferdigstilt sin helseoversikt, jr. Folkehelseloven 5. Helseoversikten skal være skriftlig og identifisere folkehelseutfordringene i kommunen jr. utfordringsbildet beskrevet over. Den skal gi opplysninger om positive og negative faktorer som påvirker helsetilstanden og vurdere konsekvenser og årsaksforhold. Forskrift om oversikt over folkehelsen angir at den skal ligge til grunn for alt langsiktig folkehelsearbeid i kommunene, revideres hvert fjerde år og foreligge ved oppstart av arbeidet med planstrategi etter plan- og bygningsloven 7-1 og Ressursbruk på Frisklivssentraler er i endring i Oppland. Det er nedgang på antall kommuner med aktive frisklivssentraler. Tidligere opererte en med at 24 av 26 kommuner hadde etablert helsetjenesten. Pr juli 2013 er det 8 kommuner som ikke drifter en frisklivssentral. Bare i regionene Gjøvik og Valdres har alle kommunene tilbudet. Fylkesmannen har merket seg at flere kommuner opplever at forventningene til frisklivssentralene favner meget bredt. Frisklivssentraler med sin systematiske og metodiske tilnærming til individuelt endringsarbeid, kan være base for lærings- og mestringstilbud for mange kroniske lidelser, de skal ha kompetanse på alle levevaneområdene (fysisk aktivitet, kosthold og røyk/snus). I tillegg er utviklingsområder for frisklivssentralene mestring av psykiske problemer, samt risikobruk av alkohol jfr. helsedirektoratets hjemmeside. Med knappe ressurser er det for mange kommuner utfordrende å imøtekomme nasjonale forventninger. 3.4 Helse og omsorg - Samhandlingsreformen Nytt lovverk om folkehelse og kommunale helse- og omsorgstjenester tråde i kraft , og gav kommunen et utvidet ansvar for helse og omsorgstjenester. Kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven ble en del av den nye helse og omsorgsloven. Reformarbeidet har fått stor betydning for hvordan kommunen utformer sitt tjenestetilbud, lokalt og i samhandling kommunene i mellom og Sykehuset Innlandet HF. Det har vært noen utfordringer knyttet til gjennomføring av samhandlingsreformen og nye helselover. Forebygging er et sentralt satsingsområde både i ny folkehelselov og ny helseog omsorgstjenestelov. Dette kan gi kommunene utfordringer når det gjelder tilgjengelig fagkompetanse, ressurser og økonomi. Kostnader knyttet til medfinansiering og utskrivningsklare pasienter har i 21 av Opplands kommuner gitt et mindre forbruk sett i forhold til økningen i rammetilskuddet. Variasjon i størrelse, både geografisk og innbyggertall, gir kommunene ulike forutsetninger for å utøve sine roller som tjenesteyter og samfunnsutvikler. Det sektorovergripende arbeidet krever bred samhandlings- og folkehelsekompetanse innenfor flere sektorer og i administrativt- og politisk nivå. En utfordring for mindre utkantkommuner er å dekke opp for mangel på spesialkompetanse og beholde personer i nøkkelposisjoner. Mangel på kompetanse og arbeidskraft kan gi utfordringer for noen kommuner. Fylkesmannen ber kommunene fortsatt vurdere kompetansebehov og iverksette tiltak for å sikre nødvendige ressurser og kompetanse. Interkommunale samarbeid kan gi utviklingsmuligheter for sikring av kompetanse og utnyttelse av ressurser Kommunens befolkningssammensetning og helsetilstand Kommunene pålegges å ha oversikt over helsetilstanden og faktorer som virker inn på denne. Kommunens befolkningsutvikling, aldersfordeling og utfordringsbilder gir et viktig grunnlag for planlegging..

47 Statistisk sentralbyrå (SSB)/KOSTRA har mye tilgjengelig statistikk som synliggjør status og befolkningsutvikling i kommunene. For at statistikkgrunnlaget skal kunnes brukes, forutsetter det analyse av tallmaterialet, konsekvenser og bakenforliggende årsaker. Mange kommuner kan komme til å trenge analysestøtte. Sentrale myndigheter har utarbeidet helseprofiler som ble sendt ut til den enkelte kommunene i vår Helsestasjons- og skolehelsetjeneste Kommunene skal ifølge den nye helse- og omsorgstjenesteloven tilby helsefremmende og forebyggende tjenester. Dette gjelder blant annet skolehelsetjeneste og helsestasjonstjeneste. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal være et tilbud til barn og unge 0-20 år i kommunen, foreldre og til gravide om svangerskapskontroll ved helsestasjonen. Tjenesten skal være et lavterskeltilbud, og det stilles krav til tilgjengelighet for alle grupperinger innenfor målgruppene. Undersøkelser viser at foreldre, barn og ungdom har stor tiltro til tjenesten, og at den når grupper som ikke fanges opp av øvrige offentlige tjenester. Gjennom kontakten med nær alle familier, barn og ungdom sikrer tjenesten hele befolkningen tilbud om vaksiner, helseundersøkelser og informasjon om hvordan forebygge sykdom og skader, og støtte til mestring og positiv utvikling. I et forebyggings- og utjevningsperspektiv fremstår tjenesten derfor som spesielt viktig. Det er viktig at denne tjenesten er tverrfaglig sammensatt, og innehar tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til å ivareta arbeidet med å fremme psykisk og fysisk helse, gode sosiale og miljømessige forhold og forebygge sykdommer og skader. Fylkesmannen har gjennomført landsomfattende tilsyn med helsestasjons- og skolehelsetjenesten i Formålet med tilsynet er å sette et nasjonalt fokus på tjenesten ved å avdekke eventuelle mangelfulle forhold, og å bidra til forbedring på dette området Lege- og fysioterapitjenester i sykehjem Kommunene er ansvarlig for å yte nødvendig helsetjeneste til alle som oppholder seg i kommunen. Ansvaret til kommunen innebærer bl.a. å tilby et forsvarlig helsetilbud i sykehjem, herunder legetjenester. Fastsettelsen av det forsvarlige nivået på antall legetimer må derfor ta utgangspunkt i ulike faktorer og vurderes konkret i det enkelte sykehjemmet. I forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgssektoren pålegges kommunene å utarbeide prosedyrer som sikrer at brukernes grunnleggende behov ivaretas og at forsvarlige tjenester kan tilbys. I forskrift om internkontroll for sosial- og helsetjenesten stilles det ytterligere krav om systematiske tiltak og styring av tjenestene for å sikre gjennomføring av lovpålagte oppgaver og plikter. Kommunen skal med bakgrunn i dette regelverket foreta en lokal bemanningsvurdering og fastsette en lokal norm for legedekning i sykehjem. Det har vært en bred enighet om at innsatsen knyttet til legeårsverk i sykehjem er for lav. For å legge til rette for en nasjonal standard for legetjeneste i sykehjem, og som et foreløpig anslag mente Helse- og omsorgsdepartementet i 2007 det er behov for å øke innsatsen av legeårsverk med minst 50 prosent i perioden 2005 til (I-4/2007: Nasjonal standard for legetjenester i sykehjem).

48 Kilde: Kostra 11.august 2013 Samtlige kommuner i regionen vedtok en lokal norm for legetjenester i kommunen i løpet av Det er variasjon mellom de vedtatte normene i kommunene, fra 0,30 til 0,49 timer pr. uke pr. beboer i sykehjem. Det har vært en økning i legetimer pr. beboer i sykehjem fra 2010 til 2012, hvis man ser bort fra Gausdal, som har en svak nedgang. Dekningen i regionen ligger under gjennomsnittet i Oppland, bortsett fra Lillehammer kommune har økt sin dekning betraktelig de siste årene. Dette kan muligens ses i sammenheng med etablering av en felles intermediær enhet i samarbeide med nærliggende kommuner. Gjennomsnittet på landsbasis, uten Oslo, er 0,43 timer pr. uke. Etablering og drift av øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunene Kommunene vil fra 2016 ha plikt til å tilby øyeblikkelig hjelp døgnopphold. Dette tilbudet skal fases inn i alle landets kommuner i løpet av de fire årene Plikten skal kun gjelde for de pasientgrupper som kommunen selv har mulighet til å utrede, behandle eller yte omsorg. I all hovedsak vil dette gjelde pasienter med kjente sykdommer som ved forverring av sin tilstand kan få en på forhånd kjent og avtalt behandling. En nærmere beskrivelse er gitt i eget veiledningsmateriell utgitt av Helsedirektoratet. Legedekning er et kvalitetsmål innenfor pleie og omsorgssektoren, tverrfaglig samarbeid mellom de ulike faggruppene innenfor denne sektoren er avgjørende for god kvalitet på tjenestene. Helsedirektoratet etablerte i 2013 en kommunal tilskuddsordning for rekruttering av leger til kommunene for året 2013, tilskuddsrammen er i år på 75 mill. kroner. Fylkesmannen oppfordrer kommunene til å benytte seg av denne ordningen. Kommunene kan søke om inntil kr for hver ny legehjemmel. Pr. august har tre kommuner fått innvilget til sammen fire nye legehjemler. To kommuner har søknader inne for til sammen fire nye hjemler som pr. august ikke er behandlet. Fysioterapitimer i sykehjem

49 Kilde: Kostra 12.august 2013 Kommunene i regionen har store variasjoner i antall fysioterapitimer pr. beboer i sykehjem, det er også store svingninger fra år til år i de enkelte kommuner. Landsgjennomsnittet i forhold til fysioterapitimer i sykehjem er 0,32 timer pr. uke pr. beboer. Helsetilsynet i Oppland gjennomførte i gjennomført flere tilsyn i Oppland som viser at tverrfaglig samarbeid i sykehjem med fordel kan forbedres. Møteplasser og avsatt tid til tverrfaglighet mellom de ulike faggruppene er problematisk når tiden som er avsatt til enkelte faggruppene er begrenset. Med samhandlingsreformen har behovet for tverrfaglighet økt, personer som skal overføres sykehjem blir skrevet tidligere ut fra sykehus og vil etter all sannsynlighet ha et mer kompleks sykdomsbilde enn tidligere. For at kvaliteten på tjenesten skal tilfredsstille det nye lovverket og de nye forskriftene bør kommunene øke ressursinnsatsen Demenstilbudet i kommunene I Demensplan 2015 er det et mål at alle kommuner bør tilby et dagtilbud til personer med demens, og at kapasiteten øker betydelig. Stortinget bevilget for mill. kr. til et øremerket stimuleringstilskudd til etablering av om lag 2300 nye dagaktivitetsplasser i kommunene. Tilskuddsordningen er videreført i Det vil kunne gi rundt 5000 personer med demens et dagtilbud deler av uken. Tilskuddet forvaltes av Helsedirektoratet på vegne av Helse- og omsorgsdepartementet. Alle kommuner som skal etablere nye dagaktivitetsplasser for personer med demens kan fra 2012 søke om tilskudd. Tilskuddet gis som et flatt beløp per plass fra og med tidspunkt for planlagt oppstart. Satsen per plass per år er i 2012 ble satt til kroner Tilskuddet skal dekke utgifter knyttet til den daglige driften av dagaktivitetstilbudet, med unntak av personalkostnader. I 2012 ble det til sammen søkt om midler til 44 nye dagaktivitetsplasser i Oppland som har gitt 77 brukere dette tilbudet. I denne regionen har alle tre kommunene søkt om stimuleringstilskudd til utvikling av tilsammen 9 nye plasser pr. juni Fylkesmannen vil oppfordre kommunene til benytte seg av denne tilskuddsordningen slik at tilbudet til denne gruppen bedres. Pårørendeskoler er et satsningsområde innenfor Demensplan 2015, forskning viser at informasjon, kunnskap og det å dele erfaringer med andre i lignende situasjoner gjør det enklere for pårørende å kunne takle hverdagen. På landsbasis har rundt halvparten av kommunene gjennomført pårørendeskoler. Fylkesmannen i Oppland samarbeider med Nasjonal foreningen for folkehelse for at dette skal bli et tilbud i alle kommuner i Oppland.

50 3.4.5 Omsorgsplan Kompetanseløftet 2015 Stortingsmelding nr. 25 ( ) Mestring, muligheter og mening omtaler framtidens omsorgsutfordringer og myndighetenes kortsiktige og langsiktige strategier for å møte dem. Omsorgsplan 2015 omfatter en rekke tiltak som samlet skal styrke pleie- og omsorgstjenesten. Viktige satsingsområder er Demensplan 2015, investeringstilskudd til sykehjem og botilbud, styrking av legetjenesten i sykehjem og en aktiv omsorg. Kompetanseløftet 2015 er ett av tiltakene i Omsorgsplan Målsettingen med Kompetanseløftet 2015 er å skaffe tilstrekkelig personell med nødvendig fagkompetanse til den kommunale omsorgstjenesten, noe som er en forutsetning for å møte samtlige av de øvrige omsorgsutfordringene og tilhørende tiltak. I Oppland har vi store utfordringer knyttet til å rekruttere og beholde fagutdannede personer i pleie- og omsorgssektoren. Gjennom Kompetanseløftet 2015 har Fylkesmannen tildelt midler til kompetanseheving med totalt kr til kommunene i Lillehammer regionen i Midlene er tildelt etter faste satser på bakgrunn av antall deltakere i ulike typer formell utdanning og etterutdanning. Formell utdanning til og med grunnutdanning på høgskolenivå er prioritert før ulike prosjekter og etter- og videreutdanninger. Tabell under viser tildelte midler fordelt på kommunene og totalt tildelte midler. Gausdal kommune søkte ikke om midler fra Kompetanseløftet 2015 i Kommuner Tildelte midler Lillehammer Øyer Gausdal 0 Totalt Figuren under viser utviklingen i andel årsverk i brukerrettede tjenester med fagutdanning i kommunene i Lillehammer-regionen. Både Lillehammer og Øyer ligger over landsgjennomsnittet for 2012, mens Gausdal ligger noe under. Som i 2011 er det kun Øyer som ligger over gjennomsnittet for Oppland fylke i Lillehammer og Øyer har hatt en økning i andelen med fagutdanning i perioden fra 2008 til Øyer har hatt en økning fra 73 % i 2008 til 80 % i 2012, mens Lillehammer har gått fra 70 % i 2008 til 76% i Andel årsverk i brukerrettede tjenester med fagutdanning Lillehammer-regionen Lillehammer Øyer Gausdal Gj.snitt landet Gj.snitt Oppland Kilde: Kostra 13.august 2013 I tabellen under vises i prosent andel årsverk i brukerrettet tjeneste med fagutdanning i Det gjengis tall for alle 26 kommuner i Oppland, sammenlignet med snittet for fylket og

51 landet. Det er store forskjeller mellom kommunene i Oppland. Vågå har fagutdannede i 88 % av årsverkene i brukerrettede tjenester, mens Lesja har kun 65 %. Gjennomsnittet for Oppland er 77 % mens landsgjennomsnittet er 74 %. Det var 10 av kommunene i Oppland som låg likt eller lavere enn snittet nasjonalt i Andel årsverk i brukerrettet tjeneste med fagutdanning i Oppland 2012 Vågå 88 Sør-Fron Etnedal Skjåk Nord-Fron Nordre Land Ringebu Øyer Gjøvik Lom Sel Øystre Slidre Jevnaker Gj.snitt Oppland Østre Toten Vestre Toten Lillehammer Nasjonalt Gausdal Søndre Land Lunner Sør-Aurdal Vang Nord-Aurdal Vestre Slidre Gran Dovre 67 Lesja Prosent Kilde: Kostra 13.august 2013 Tabellen under viser hvilken type utdanning de faglærte i sektoren har. Vi ser at en relativt høy andel av de ansatte med fagutdanning i Oppland har utdanning på videregående nivå. Utfordringen i vårt fylke er fortsatt todelt; både å øke andelen faglærte, og å heve kompetansen fra videregåendenivå til høgskolenivå. Dette fordi høyere kompetanse vurderes å ha positiv innvirkning på tjenestens kvalitet.

52 Andel årsverk med fagutdanning - fordelt på videregående og høgskolenivå i Oppland 2012 Vågå Sør-Fron Skjåk Etnedal Nord-Fron Ringebu Nordre Øyer Gjøvik Lom Sel Øystre Jevnaker Østre Toten Vestre Oppland Lillehammer Nasjonalt Lunner Gausdal Søndre Sør-Aurdal Vestre Gran Vang Nord-Aurdal Dovre Lesja Vgs Høgskole Kilde: Kostra 13.august 2013 Pasientrettighetsloven kapittel 4A tvungen somatisk helsehjelp Pr har Fylkesmannen i Oppland mottatt kopier av 34 vedtak om bruk av tvang fra Lillehammerregionen. Dette er en dobling fra Alle kommunene i regionen har fattet vedtak om bruk av tvang. Vedtak gjelder først og fremst bruk av tvang overfor eldre personer med demens i sykehjem, psykisk utviklingshemmede og noen få som har psykiske eller fysiske forstyrrelser i en begrenset periode. Felles for pasientene er at de mangler samtykkekompetanse i forhold til den konkrete helsehjelpen som helsepersonellet i kommunen mener er nødvendig, og at de viser motstand mot å ta imot denne helsehjelpen. Det er fattet totalt 104 vedtak i Opplandskommunene hittil i år; en dobling fra I mange kommuner er regelverket i pasientrettighetsloven kapittel 4A fortsatt forholdsvis ukjent blant ledere og helsepersonell. Det er en utfordring for kommunene å heve kompetansen blant ledere og helsepersonell rundt bruk av tvang, og å få på plass gode

53 styringssystemer som sikrer at det ikke brukes uhjemlet tvang overfor en svak pasientgruppe. Vi ser også at det er en utfordring for virksomheten å gjennomføre felles opplæring for leger og pleiepersonell, noe som er en forutsetning hvis rutiner på området skal implementeres og praktiseres likt. I 2013 har Fylkesmannen gjennomført opplæring og veiledning ute på noen institusjoner der ansatte har tatt opp aktuelle problemstillinger. Legedekning i sykehjem er en kvalitetsindikator i helsetjenesten. I noen tilfeller kan det se ut til at det er en sammenheng mellom liten legedekning og at det ikke fattes vedtak om bruk av tvang på sykehjem. Tvangstiltak i forbindelse med henvisning av pasient fra kommunen krever ofte god forberedelse og samhandling mellom kommunen og helseforetaket når det gjelder selve tvangsvedtaket. Fylkesmannen i Hedmark og Oppland følger med på hvordan denne samhandlingen gjennomføres slik at det ikke foregår uhjemlet bruk av tvang eller at pasienten ikke blir får den behandlingen han har rett på. I 2011 og 2012 ble det gjennomført landsomfattende tilsyn med kommunale helsetjenester på dette området i forhold til pasienter på sykehjem. Helsetilsynet i Oppland har hatt tilsyn med Lillehammer, Øyer, Vang, Øystre Slidre, Jevnaker, Østre Toten, Etnedal og Dovre. Det har vært en markant økning av antall mottatte kopier av tvangsvedtak i forbindelse med tilsyn på dette området. Det har så langt vært gjennomført to tilsyn i Lillehammerregionen. 3.5 Sosiale tjenester Revidert utgave av rundskriv med Hovednr. 35 til lov om sosiale tjenester i NAV var tilgjengelig i månedsskiftet juli/august endringene kommer frem i kursiv. Dette gjelder i hovedsak EØS-borgeres rettigheter, bruk av vilkår og innhenting av opplysninger. I tillegg er lovendringen i 38 tatt inn Økonomisk stønad Sosial hjelp Lov om sosiale tjenester i NAV er grunnlaget for sosiale tjenester til innbyggerne. Økonomisk stønad hjemles i Lov om sosiale tjenester i Nav. Kilde: Kostra 2013 Når det gjelder gjennomsnittlig utbetaling av økonomisk stønad pr. stønadsmåned har stønaden i Lillehammer kommune økte med kr 352,- pr. mnd. fra 2011 til Øyer har hatt en gjennomsnittlig økning med 520,- pr. mnd. Gausdal kommune har redusert med kr 84,- pr.mnd fra 2011 til Når det gjelder gjennomsnittlig stønadslengde i måneder har Lillehammer og Øyer kommune økt denne noe i perioden med henholdsvis 0,3 og 0,4. Gausdal en reduksjon på 0,6 mnd i stønadslengde. Antall sosialhjelpsmottakere i regionen for perioden 2010 til 2011

54 Kommune Lillehammer Øyer Gausdal Antall årsverk i sosialtjenesten har vært stabilt i perioden 2011 til 2012 i Øyer og Gausdal, med henholdsvis 3 og 5 årsverk. Lillehammer kommune har økt antall årsverk fra 12,50 til 17,00. I 2012 er årsverk i sosialtjenesten pr. 100 innbyggere 0,63 i Lillehammer, 0,59 i Øyer og 0,81 i Gausdal. Gjennomsnitt årsverk i sosialtjenesten pr. 100 innbyggere i Oppland var 0,90 i Antall sosialhjelpsmottakere med forsørgelsesplikt for barn under 18 år Kommune Lillehammer Øyer Gausdal Landsomfattende tilsyn med sosiale tjenester i NAV hadde i 2012 som tema Behandling av søknader om økonomisk stønad fra personer med forsørgeransvar for barn. Ved gjennomføring av tilsynet skulle det undersøkes om kommunen sikrer forsvarlig saksbehandling av søknader fra personer med forsørgeransvar for barn. Det skulle undersøkes om kommunen sikret at søkerens situasjon ble kartlagt i tilstrekkelig grad, og at det ble gjort individuelle vurderinger. I regionen hadde vi tilsyn med Lillehammer kommune. Det ble gitt ett avvik med følgende ordlyd Lillehammer kommune styrer og kontrollerer ikke saksbehandlingen slik at behandlingen av søknad om økonomisk stønad til personer med forsørgeransvar for barn blir forsvarlig i alle saker Kvalifiseringsprogrammet (KVP) Kvalifiseringsprogrammet er fortsatt et av regjeringens viktige tiltak for å bekjempe fattigdom. KVP kan vise til gode resultater både i Oppland og på landsbasis, samtidig som at det er blitt færre deltakere i KVP. Dette er en tendens både i fylket og på landsbasis. Forventet aktivitet i Oppland på årsbasis et antall på 257. Det faktiske gjennomsnittlige antall deltakere på KVP var på årsbasis nede i 195 (i des. 174). Fylkesmannen gjennomførte i høst opplæring (med utgangspunkt i opplegg utarbeidet av Arbeids- og velferdsdirektoratet) i nytt rundskriv til lov om sosiale tjenester i NAV trinn I. Opplæringen er et vesentlig bidrag for å oppnå målsettingen om at alle brukere som fyller vilkårene etter loven får tilbud om et individuelt tilpasset program. Opplæringen i nytt regelverk ble supplert med andre tiltak. Det ble utviklet nytt informasjonsmateriell, for å gjøre retten kjent for målgruppen med nye brosjyrer og plakater. Både opplæring og satsning på informasjon fortsetter i Formålet med KVP er å forsterke innsatsen overfor personer som i dag blir avhengig av sosialhjelp over lengre tid. KVP skal bidra til at flere i målgruppen får tettere og mer forpliktende bistand og oppfølging i overgang til arbeid. Gevinsten på kort sikt er at brukere i KVP kan oppleve en mer verdig situasjon (bl.a. mer strukturert hverdag, sosial inkludering). Gevinsten på lang sikt er at deltakere i KVP får en mer avklart situasjon, kommunene sparer utgifter til sosialhjelp og arbeidet med programmet i samarbeid med bruker kan føre til at flere blir selvhjulpen gjennom deltakelse i arbeidslivet. For året som helhet kan enkelte utfordringer utheves: Arbeidet med rusmisbrukere og de som ikke har gode nok norskkunnskaper Oppfatningen av at målgruppen har endret seg

55 Innspill om at engangsretten til KVP og programmets lengde er uforenelig med en brukergruppe som står lengst fra arbeidslivet Usikkerhet knyttet til om alle i målgruppen får tilbud om program. Økning i antall deltakere som etter endt program, går tilbake til økonomisk sosialhjelp Færre deltakere knyttes noe til stram kommuneøkonomi Likeverdighet i partnerskapsavtalen Fakta/tall for Lillehammerregionen, Lillehammer, Øyer og Gausdal: Totalt antall søknader/avslag/avgang/gjennomførte program, : Kontor Søknad er Vedt ak Avsl ag Deltake re Avgan g: Grunn et flytting Gjennomfø rte program Stans Lillehammer Gausdal Øyer Deltakere i KVP i perioden 1. januar 31. desember 2012: Kontor Resultat 2012 Forventet antall Avvik Lillehammer Gausdal Øyer Alle kontorene ligger noe under forventet nivå i snitt. Lillehammer hadde et team som jobbet med KVP til utgangen av I 2012 var det opp til den enkelte veileder å finne aktuelle deltakere fra egen portefølje. Det kan nok ta litt tid før ordningen forankres i veiledergruppa. Lillehammer har et lavterskeltilbud Jobb og muligheter som bidrar i prosessen med å gi mennesker muligheter. NAV Gausdal har sterkt fokus på arbeidslinja. De hevder at de er tryggere på når de skal tilby KVP til rett tid og til riktig bruker. De har sterkt fokus på rettighetsperspektivet og overgangen til arbeid. Ansatte har stor arbeidsglede i god gøy-på-kontoret-ånd. (Jfr. A- magasinet ) Øyer ligger også noe under forventet nivå i snitt. De benytter først og fremst statlige tiltak og individstøtte og mener det gir like bra resultat for målgruppa. I enkelte tilfeller bruker veiledere mye tid på prosessen sammen med bruker for å motivere til at det søkes. Hver enkelt søknad blir grundig vurdert med tanke på vilkår og å finne riktig tidspunkt for eventuell oppstart i program. Det jobbes med å utvikle tiltak tilpasset målgruppen spesielt med tanke på ungdomsgruppa. NAV-leder opplyser at kvalitet på tiltakene og veilederressurser til tett oppfølging har vist seg å være suksessfaktorer for å kunne gi mennesker muligheter i NAV Øyer. 3.6 Barnevern Det norske samfunnet har påtatt seg et ansvar for å sikre at også de barna som ikke får den omsorgen de trenger i sin familie skal få en best mulig barndom og oppvekst. Kommunene er pålagt å følge nøye med i de forhold barn lever under og har ansvar for å finne tiltak som kan forebygge omsorgssvikt og atferdsproblemer. Dette skal gjøres så tidlig som mulig slik at varige problemer kan unngås.

56 Kommunens barnevern har både en rett og en plikt til å undersøke dersom de finner grunn til bekymring for et barns omsorgssituasjon. Utgangspunktet for en barnevernssak er at noen melder inn bekymring for et eller flere barn. Lillehammer regionen mottok 173 bekymringsmeldinger 2. halvår Det er grunn til å tro at mange barn lever under omsorgssvikt uten at barnevernet noen gang blir kontaktet. Dette kan ha flere årsaker, noen kan være usikre på hvordan de kan gå frem og hvem de kan kontakte dersom de uroer seg for et barn. Dette gjelder både privat personer og offentlige ansatte, Fylkesmannen gjennomførte i 2011 en kartlegging av helsepersonells meldeplikt til barnevernet (jf. Lov om helsepersonell 33), der det fremkom at det var en lav meldingsfrekvens fra helsepersonell til kommunalt barnevern. Kartleggingen fikk oppmerksomhet nasjonalt, og Fylkesmannen videreførte dette arbeidet i Resultatene for 2013 viser en nedgang i helsepersonells meldeplikt til barnevernet generelt i fylke, dette gjelder og for Lillehammer regionen. Når barneverntjenesten mottar en bekymringsmelding er de lovpålagt å gjennomgå denne i løpet av en uke. De vil da vurdere om det er grunnlag for iverksette en undersøkelse eller om meldingen åpenbart er urimelig og dermed kan henlegges. Barnevernet er pliktig til å gå videre med en undersøkelse dersom det er rimelig grunn til å anta at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak etter barnevernlovens kapittel 4. I praksis betyr dette at terskelen for undersøkelsesplikten i barnevernet er lav. Retten og plikten for å undersøke gjelder ikke bare forhold som allerede har oppstått, men også der barnet antas å kunne påføres skade på sikt. Gjennom barnevernets undersøkelse som skal gjennomføres innen tre måneder, i særlige tilfeller utvides til seks måneder, skal barnets situasjon belyses og kartlegges best mulig. Lillehammer regionen startet på 121 nye undersøkelser i 2. halvår En undersøkelse kan ha tre mulige utfall; Henlegges. Regionen henla 54 saker 2. halvår Hjelpetiltak. Regionen hadde i pr barn med hjelpetiltak fra kommunene. Omsorgsovertagelse. Regionen hadde pr omsorgen for totalt 38 barn. Barneverntjenesten har ansvar å følge opp de barn som bor i fosterhjem og på institusjon. Statlig styrkning av det kommunale barnevernet I 2013 ble den statlige styrkningen videreført, i Oppland videreføring av midler til 17,2 stillinger i det kommunale barnevernet. I tillegg til videreføringen ble det gitt midler til en ytterligere styrkning med 9 stillinger til barneverntjenester i Oppland. Kommunene kunne i tillegg til stillingsressurser søke om kompetanse- og samhandlingstiltak, Oppland fikk ,- til fordeling. I statsbudsjettet for 2013 er det satt av ca ,- som Fylkesmannen skal bruke til kompetansehevende tiltak rettet mot blant annet kommunalt ansatte i barneverntjenesten. Disse kompetansehevende tiltakene er satt av til fylkesvise samlinger, med nasjonale satsningsområder/tema. Stillinger 2. halvår 2010 Kommune Vedtatte fagstillinger Fagstillinger besatt Merkantile stillinger antall Merkantile stillinger besatt Lillehammer 14,9 14,3 1,5 1,5 Gausdal 4 4 0,2 0,2 Øyer 4 4 0,2 0,2 Totalt 22,9 15,3 1,9 1,9 Stillinger 2. halvår 2012 Kommune Vedtatte fagstillinger Fagstilling er besatt Vedtatte merkantile stillinger Merkantile stillinger besatt Kompetansetiltak fagstillinger Lillehammer ,2 1,2 220

57 Gausdal 4,6 4,6 0,2 0,2 20 Øyer 4,5 4,5 0,2 0,2 64 Totalt 28,1 28,1 1,4 1,4 304 Kilde: kommunenes halvårsrapportering til BLD pr og Tabellene over (2. halvår 2010 og 2. halvår 2012) viser utvikling i antall opprettede stillinger og antall besatte stillinger før og etter kommunene ble tildelt øremerkede midler i den statlige styrkningen av barnevernet. Tabellene viser at kommunene har økt bemanningen sin i tråd med den statlige satsningen. Regionen har totalt økt bemanningen med 5,2 vedtatte stillinger i perioden, og med 12,8. besatte stillinger. Utvalgte kommuner Lillehammer 2012 Øyer 2012 Gausdal 2012 Dekningsgrader Barn med undersøkelse ift. antall innbyggere 0-17 år 3,3 4,1 4,9 Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år 4,5 7,4 6,7 Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-22 år 3,3 5,4 5,1 Kilde: kommunenes halvårsrapportering til BLD pr og ssb befolkning pr 15. mars 2013 Tabellen viser dekningsgraden til kommunene. Som tabellen viser er det færre barn med undersøkelse og tiltak i Lillehammer kommune, som har høyere befolkningstetthet. For Øyer og Gausdal er dekningsgraden mer varierende og gir ikke spesifikke utslag/indikatorer. Grunnene til utslagene i diagrammet kan ellers være mange. Utvalgte kommuner Lillehammer 2012 Øyer 2012 Gausdal 2012 Andel netto driftsutgifter til saksbehandling i % 42,8 38,6 49 Andel netto driftsutgifter til barn som bor i sin opprinnelige familie i % 10,3 24,7 15,7 Andel netto driftsutgifter til barn som bor utenfor sin opprinnelige familie i % 46,9 36,6 35,3 Total % ,9 100 Kilde: kommunenes halvårsrapportering til BLD pr og ssb befolkning pr 15. mars 2013 Tabellen viser prioritering i tjenestene, i tabellen kan vi se hvordan kommunene vekter driftsutgiftene sine mellom saksbehandling, tiltak til barn som bor i sin opprinnelige familie og tiltak til barn som bor utenfor sin opprinnelige familie. Av tabellen kan vi se at kommunene prioriterer sine tilrådelige midler ulik. Lillehammer bruker 10,3 % av sine midler til tiltak hos barn i opprinnelig familie, mens Øyer bruker 24,7 %. Gausdal bruker størst andel av driftsutgifter på saksbehandling.

58 Kilde: KOSTRA pr.15. mars 13 Diagrammet viser netto driftsutgifter i barnevernet, fordelt på saksbehandling, barn som bor i sin opprinnelige familie og barn som bor utenfor sin opprinnelige familie. For ordens skyld gjør vi oppmerksom på at hjelpetiltak kan omhandle begge de sistnevnte grupper. Diagrammet viser en tidslinje over tre år som viser kommunens netto driftsutgifter pr. innbygger (0-17 år), barneverntjenesten, samt sammenligning mot landet uten Oslo. Rapporteringer fra Lillehammerregionen

59 Fylkesmannen følger kommunene gjennom kommunenes kvartal- og halvårsrapporteringer fokuset er hvor lang tid kommunene bruker på en undersøkelse, det vil si hvor lenge må et barn vente på hjelp. Her er det lovkrav kommunene forholder seg til, og som Fylkesmannen måler kommunen opp mot. I tabellene under synliggjøres kommunens situasjon og hva kommunen rapporterer på. Fylkesmannen følger opp kommuner som utpeker seg i negativ retning over tid, jf. barnevernloven 2-3 og 6-9. Undersøkelser 1. halvår 2012 Kommune Ant. nye Ant. avsluttede % henlagt % fristoversittelser undersøkelser undersøkelser Lillehammer ,4 1,2 Gausdal ,1 5,1 Øyer ,4 4,5 Totalt ,3 % snitt 3,6 % snitt Kilde: kommunenes halvårsrapportering til BLD pr Landssnitt 13,6 % Undersøkelser 2. halvår 2012 Kommune Ant. nye Ant. avsluttede % henlagt % fristoversittelser undersøkelser undersøkelser Lillehammer ,3 1,4 Gausdal Øyer ,3 0 Totalt 43,8 % snitt 0,46 % Landssnitt 10,6 % snitt Kilde: kommunenes halvårsrapportering til BLD pr Tabellene viser at regionen samlet sett har en økning i antall nye undersøkelser. Henleggelsesprosenten har i snitt gått opp og at tjenestene i snitt fristoversitter i færre undersøkelser. Hovedutfordring: Styrke, opprettholde og videreutvikle kompetansen lokalt i barneverntjenestene.

60 4 Kommunen som samfunnsaktør 4.1 Miljø Kommunen som miljømyndighet Innledning Kommunene har myndighet etter en rekke lover på miljøområdet. Ansvaret innebærer utfordringer når det gjelder å bygge opp kompetanse og sette av ressurser til å ivareta myndighetsrollen. Fylkesmannen er opptatt av å bidra til at kommunene kan ivareta disse oppgavene på en best mulig måte. Miljødirektoratet 1 gjennomfører i samarbeid med fylkesmennene landsdekkende undersøkelser av kommunenes bruk av sin miljømyndighet. Målet er å få kunnskap om kommunenes utøvelse av myndigheten, samt eventuelle mangler i regelverket. Ansvarsområder, kompetanse og ressurser Kommunene har myndighetsansvar etter 13 av i alt 20 miljølover 2, enten direkte gjennom loven eller etter delegasjon fra Miljøverndepartementet. Kommuneundersøkelsene, som er gjennomført siden 2008, viser at mange kommuner har utfordringer med å innfri alle oppgavene. Miljøverndepartementet har derfor sammen med underliggende etater etablert nettstedet Miljøkommune.no. Nettstedet gir en oversikt over kommunens myndighet og oppgaver etter de lover og regler som sorterer under Miljøverndepartementet, med konkret hjelp til hvordan oppgavene kan løses. Se film om Miljøkommune.no (klikk på bildet). Se presentasjon av Miljøkommune.no (klikk på bildet). Hovedmålgruppen for Miljøkommune.no er saksbehandlere i kommunene, men nettstedet er også tenkt å være til hjelp for mellomledere, etatsledere, rådmenn, ordførere og lokalpolitikere knyttet opp mot plan-, miljø- og tekniske utvalg. Miljødirektoratet har nylig lansert et e-læringskurs om offentlige myndigheters plikt til å bruke naturmangfoldlovens miljørettslige prinsipper og hvordan disse skal brukes i saksbehandling. Kurset er gratis og tar ca. 1,5 timer å gjennomføre. Miljøverndepartementets veileder til naturmangfoldloven kap. II finner du her. God miljøfaglig kompetanse i den lokale miljøforvaltningen er særdeles viktig. I perioden ble øremerkede midler stilt til rådighet for egne miljøvernledere alle kommuner. Etter at midlene ble lagt inn i rammetilskuddet fra staten har antall miljøvernledere gått drastisk 1 Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) ble slått sammen til Miljødirektoratet ( 1. juli Jf. Miljøverndepartementets veiviser i miljølovverket (lenke til MDs nettside).

61 tilbake. Kommunenes ansvar på miljøområdet er i stor grad sektorovergripende, og må derfor integreres i de enkelte sektorer og fagetater i kommunen. Fylkesmannen har likevel sett med noe bekymring på utviklingen. Sett fra vår side er det til dels store forskjeller mellom kommunene avhengig av om de har egne dedikerte fagpersoner med miljøkompetanse eller ikke. Fylkesmannen har til kommunebildene 2013 bedt alle kommunene i Oppland om en tilbakemelding på hvor mange årsverk de har for å ivareta myndighetsansvaret på miljøområdet, samt hvordan dette er organisert. Resultatene for Lillehammer-regionen vises i tabellen nedenfor. Tabell: Oversikt over antall årsverk for oppfølging av myndighetsansvaret på miljøområdet i kommunene pr. august 2013, samt organisering av ansvarsområdet. (Feltene er åpne for kommuner som ikke har gitt tilbakemelding.) Kommune Antall årsverk Organisering Lillehammer ca. 3,7 I hovedsak under Sektor for By- og Samfunnsutvikling, i tillegg Sektor for helse og velferd, samt interkommunalt landbrukskontor Øyer ca. 0,2 Andel av stilling ved Teknisk avdeling, plan- og bygg. Gausdal Kommunene i Lillehammer-regionen ga også følgende tilbakemeldinger om hovedutfordringer og hva Fylkesmannen kan bidra med: Den faktiske disponible ressursen er liten og flere ulike ansatte har innehatt ansvaret over relativt få år og har hverken rukket å opparbeide seg noen særlig grad av kompetanse innen fagområdet, eller greid å etablere noen god kunnskap ellers om lokale forhold. Fylkesmannen kan bidra med faglige råd og veiledninger. Kommuneundersøkelsene Tolv kommuner i Oppland er hittil undersøkt på sin utøvelse av miljøvernmyndighet innen visse tema (se tabell nedenfor). Formålet er å skaffe oversikt over situasjonen i kommunene og stimulere til at kommunene følger opp det ansvaret de har på en god måte. Resultatene fra undersøkelsen rapporteres til Miljødirektoratet og derfra videre til Miljøverndepartementet. Tabell: Tema og undersøkte kommuner i Oppland. År Tema Undersøkte kommuner 2008 Friluftsloven; stengsler for allmennheten langs vann og vassdrag. Forurensningsloven; forsøpling og ulovlige avfallsfyllinger Østre Toten Lunner Vestre Slidre 2009 Motorferdsellovgivningen; dispensasjoner og lokale forskrifter. Forurensningsloven; utslipp fra avløpsanlegg under 2000 personenheter 2012 Naturmangfoldloven; synliggjøring av prinsippene i Forurensningsloven; opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider Forskrift om organisk gjødsel, reglene for lagring og bruk av husdyrgjødsel; godkjenning av lager, pålegg om tiltak, dispensasjoner. Skjåk Vang Gausdal Nord-Aurdal Sel Lillehammer Gran Lunner Jevnaker Resultater fra de tidligere kommuneundersøkelsene ( ) er grundig omtalt i kommunebildene 2012 som du kan finne her (lenke til Fylkesmannens nettside). Tema for 2013: Utøvelse av miljømyndighet i landbruket

62 Temaet for kommuneundersøkelsen i 2013 er hvordan kommunene utøver miljømyndighet på landbruksområdet. I Oppland er det de tre kommunene på Hadeland, Gran, Lunner og Jevnaker, som er undersøkt. Dette er som nevnt over ledd i en landsomfattende undersøkelse i samarbeid med Miljødirektoratet. Temaet er avgrenset til hvordan forskrift om organisk gjødsel (gjødselvareforskriften) følges opp for å sikre mot forurensning fra husdyrgjødsel spesielt. Husdyrgjødsel kan forurense både ved avrenning fra lager og fra spredning av gjødsla. Kommunen kan gi pålegg om tiltak mot forurensning med hjemmel i gjødselvareforskriften og forurensningsloven. Hadelandskommunene har et felles landbrukskontor som bl.a. følger opp forurensningssaker i landbruket. Dette er lokalisert til Gran rådhus og de andre to kommunene har delegert myndighet på dette området til rådmannen i Gran. Undersøkelsen viser at disse kommunene har god oversikt over forurensningssituasjonen på gardsbrukene og at det blir gitt pålegg om tiltak der det er nødvendig for å redusere forurensning. En utfordring er avrenning fra utekveer som brukes i forbindelse med kjøttproduksjon. Foring av dyrene foregår nå i stor grad innendørs, noe som minsker forurensningsfaren. Kontroll med forurensning fra landbruket er spesielt viktig for å ivareta kalksjøene i området. Kommunene har også ført en streng praksis når det gjelder spredning av husdyrgjødsel. Bl.a. blir det ikke gitt dispensasjoner for spredning utenom forskriftens regler, f.eks. spredning seinhøstes. Gjødselvareforskriften har en del krav som gjelder gjødslingsplan og spredeareal. Bl.a. skal bruk av husdyrgjødsla inngå i gjødslingsplanen, det skal være tilstrekkelig godkjent spredeareal og ev. leieavtaler for spredeareal skal ha minst 5 års varighet. Undersøkelsen avdekket at kommunene bør ha en mer systematisk kontroll for å se til at disse kravene følges. Ved nybygg, utbedring og utvidelse av gjødsellager skal planen for dette godkjennes også etter gjødselvareforskriften, og anlegget skal godkjennes før det tas i bruk. Dette var heller ikke godt nok dokumentert. (Rapport fra undersøkelsen finner du her.) Utfordring til kommunene: Gjennomgå resultatene fra undersøkelsene i de andre kommunene for å gjøre opp egen status og lære av funnene som er gjort Biologisk mangfold Kartlegging og status Figur 1 gir en oversikt over hvilke kartleggingsprosjekter som er gjennomført i de ulike kommunene de siste årene. Det understrekes at kartlegging av naturtyper og arter ikke på noen måte er endelig. Her gjenstår fortsatt mye arbeid for å heve kunnskapsnivået på naturverdiene i den enkelte kommune. Naturbasen ( inneholder registreringer av utvalgte datasett innenfor biologisk mangfold, og er et viktig verktøy i forvaltningen. Dersom Naturbasen skal gi et godt kunnskapsgrunnlag er det viktig at kommunene melder fra om feilregistreringer, mangler i datasettene, samt nye registreringer som blir gjort lokalt, slik at Fylkesmannen kan ajourholde og oppdatere basen.

63 Figur 1. Gjennomførte kartleggingsprosjekter i de ulike kommunene i Lillehammerregionen de siste årene. Viktige naturtyper Tabell 1 gir en oversikt over naturtyper som kan fremheves som viktige og spesielle for Lillehammerregionen, og som regionen har et særlig ansvar for. Det er forsøkt å trekke fram kommuner/områder der naturtypene er særlig viktige. Enkelte av disse har status «utvalgt naturtype», det vil si at de gjennom egen forskrift etter naturmangfoldloven er valgt ut med den hensikt å gi de økt beskyttelse. Tabell 1. Oversikt over viktige naturtyper i Lillehammerregionen. Naturtype Kommune/Sted Kommentar Elve- og bekkekløfter Hele regionen Sør-Gudbrandsdalen har mange elve- og bekkekløfter av svært stor verdi for biologisk mangfold, og kommunene i regionen har et spesielt ansvar for å ta vare på disse kløftene. Kløftene gir et helt spesielt livsmiljø, som gir livsmuligheter for mange truede og sårbare arter, bl.a. av lav og moser. Hogst og vannkraftutbygging kan endre det fuktige miljøet, og det er derfor særlig viktig at kløftene skjermes mot slike inngrep. Elvedelta Lågendeltaet Gudbrandsdalslågen med sine evjer og våtmarker er det vassdraget i Oppland som har størst naturfaglig verdi, og verdiene er i stor grad knyttet til vassdragets kompleksitet og store variasjon i livsmiljø. Det store elvedeltaet Lågendeltaet ligger i vassdragets utløp i Mjøsa, og Lågendeltaet naturreservat er et av fylkets største naturreservater. Gråor-heggeskog Langsetter Lågen Naturtypen med kontinuitetspreg er en viktig naturtype for mange rødlistede arter. Det vil være viktig å sikre disse forekomstene, spesielt i forbindelse med den pågående utbyggingen av E6. Slåttemark (utvalgt naturtype) Hele regionen Verdiene i naturtypen er preget av aktiv drift og hevd, og det må gjerne iverksettes skjøtselstiltak for å ivareta disse. Hule eiker (utvalgt naturtype) Lillehammer Det er registrert om lag 30 eiker som tilfredsstiller kravene for å være utvalg naturtype i Lillehammer kommune. Særlig må også framheves de store og rike myr- og vierområdene i kommunene Gausdal og Øyer, og Gausdal vestfjell med barskog, verdifulle våtmarker, vassdragsnatur og fjellandskap, samt det nasjonalt verdifulle kulturlandskapet Follebu Rudsbygd med viktig biologisk mangfold. Mye av denne verdifulle naturen er nå vernet gjennom etableringen av Langsua nasjonalpark med tilliggende verneområder. Viktige arter Det er umulig å trekke fram alle sjeldne og truete arter i regionen, men her nevnes et utvalg som er spesielt relevante, og der kommunene har et særlig ansvar. Enkelte av artene har status «prioritert art» etter naturmangfoldloven, med den hensikt å gi de økt beskyttelse. I tillegg bør horndykker, storsalamander, aniskjuke og huldrestry trekkes fram som viktige arter i regionen. Det er også flere registreringer av hekkeplasser for rovfugl i regionen, bl.a. hekker nå vandrefalk flere steder. Både denne og andre rovfuglarter bør skjermes for påvirkninger og forstyrrelser, særlig i hekkeperioden. Artsdatabanken

64 ( er en viktig informasjonskilde om utbredelsen av rødlistearter og fremmede arter. Fremmede arter Landbrukskontoret i Lillehammer-regionen har i noen år både kartlagt og bekjempet spesielt kjempebjørnekjeks og tromsøpalme, men også noe kjempespringfrø. Kjempespringfrø har de siste fuktige somrene fått en betydelig økt utbredelse blant annet i de tre kommunene i denne regionen, og er en art en bør være oppmerksom på og helst bekjempe, i hvert fall når det dukker opp nye forekomster av begrenset omfang. Fylkesmannen overvåker og bekjemper kjempespringfrø i og inntil Lågendeltaet naturreservat. Tabell 2. Oversikt over utvalgte sjeldne og truete arter i regionen. Art Kommune/Sted Kommentar Villrein Øyer (deler av kommunen tilhører Rondane villreinområde) Villreinen i Rondane har livskraftige bestander, men det er viktig at en unngår nye arealinngrep og aktiviteter som reduserer leveområdene eller som på annen måte har negativ påvirkning på villreinen. Hubro Øyer og Gausdal Det er registrert aktivitet av denne sterkt truete arten på én lokalitet i hver av kommunene. Det er påvist stor dødelighet av hubro i forbindelse med kraftlinjer, og det er viktig å gjøre avbøtende tiltak på linjenettet i nærheten av hubroens hekkelokaliteter. Eidsiva har gjennomført slike tiltak på lokaliteten i Gausdal i Elfenbenslav Bekkekløfter i Gausdal og Øyer Denne sterkt truete lavarten er funnet i flere bekkekløfter. Leveområdet for arten bør sikres og skjermes mot inngrep og tiltak som påvirker livsmiljøet. Skogranke Primært i Øyer, noe i Gausdal Skogranke har hele sin norske utbredelse i Gudbrandsdalen. Skjeggklokke Gausdal Truet art som finnes enkelte steder i Gausdal. Arten har vært rapportert i tilbakegang senere år, og det er viktig å ivareta og sikre artens voksesteder. Fjellmyrløper Gausdal og Øyer Sjelden vadefugl som hekker på svært bløte myrer i Gausdal og Øyer. Flere av myrene i Gausdal er vernet eller foreslått vernet som naturreservater. Det er viktig å unngå inngrep og tiltak som fører til endringer i vannbalansen i leveområdene. Myrhauk Gausdal og Øyer Sjelden og sårbar rovfugl som hekker i de store og rike myr- og vierområdene i fjellet. Det er viktig at disse leveområdene holdes intakte. Storaure Lågen, Gausa og tilløpselver Mjøsa og Lågen med Gausa er leveområde for storaure. Det er flere avgrensede gyteområder i Lågen, Gausa og i en del tilløpselver til disse. Storauren er særlig sårbar for inngrep i gyte- og oppvekstområdene, og det er viktig at tilløpselver til disse innsjøene gis god beskyttelse mot ødeleggende inngrep, bl.a. gjennom kommunenes arealplaner. Dragehode (prioritert art) Hele regionen Skjøtsel for å hindre gjengroing er viktig i dragehodelokaliteter. Honningblom (prioritert art) Lillehammer og Gausdal Arten ble tidligere funnet i Lillehammer og Gausdal, men er ikke påvist i Oppland etter 1980, og antas å ha utgått fra fylket. Det ble i år oppdaget vasspest i Sjøsetervatnet i Gausdal. Det har tidligere ikke vært registrert vasspest i noen lokaliteter i dette området, men planten antas å ha vært i Sjøsetervatnet i noen år da forekomsten virker godt etablert. Det ble forrige år rapportert en del funn av brunskogsnegl flere steder i Lillehammer, og det er gjort tiltak for å begrense forekomstene langs strandpromenaden ved Strandtorget. Utfordringer til kommunene: Ivareta verdifulle områder for biologisk mangfold. Bidra til å sikre og ivareta leveområdene for villreinen i regionen. Unngå inngrep eller tiltak som forringer leveområdene for storaure i Mjøsa, Lågen og Gausa. Bidra til å sikre og ivareta bekkekløfter med de såkalte huldreartene og områder med gammel barskog med bl.a. forekomster av arten huldrestry.

65 Bidra til skjøtsel og hevd av den utvalgte naturtypen slåttemark og samordne virkemiddelbruken til disse naturtypene. Bidra til å forebygge spredning av fremmede arter med høg risiko og uønskede virkninger av disse, med spesielt fokus på kjempespringfrø, kjempebjørnekjeks og vasspest. Melde inn feilregistreringer og mangelfulle opplysninger i Naturbase til Fylkesmannen, samt melde ifra dersom det er arter/naturtyper som er mangelfullt kartlagt i kommunen Vassdragsforvaltning forurensning Vanndirektivet kommunenes bidrag til gjennomføring lokalt/regionalt Alt norsk vann skal som hovedregel ha minimum god økologisk og kjemisk tilstand, vurdert ut fra fastsatte kriterier. For å nå målet i vannforskriften skal alle vannforekomster undersøkes. Det skal fastsettes miljømål og pekes ut nødvendige tiltak for å bedre vannkvalitet og inngrepsstatus der det er nødvendig. For hvert vannområde skal det lages forvaltningsplaner. Lokal medvirkning og helhetlig vannforvaltning er sentrale stikkord. Tilstanden i vassdragene Karakteriseringsarbeidet som nå er gjennomført viser at tilstanden i de fleste mindre sidevassdragene i regionen i hovedsak tilfredsstiller vanndirektivets generelle krav om god tilstand. Tilstanden i store deler av hovedvassdragene tilfredsstiller imidlertid ikke dette kravet (angitt som Risiko i kartet). Figur: Tilstanden i vassdragene. Vassdragsinngrep Vanndragsinngrep er en av hovedårsakene til at flere vassdrag i regionen ikke når miljømålet. Lågen, De største inngrepene er Hunderfossen kraftverk reguleringen av Mjøsa, vannkraftutbyggingene i Moksa, Mesna og Gausavassdraget. Det er betydelige utfordringer

66 knyttet til gamle vilkår for vannkraftproduksjonen som gir unødig store miljøulemper, bla ved Hunderfossen kraftverk.. Flere vassdrag er også sterkt påvirket av opprensking som følge av tilrettelegging for fløtning og flom- og erosjonssikring. Næringssaltforurensing Forurensing av næringssalter påvirker vannkvaliteten i deler av hovedvassdragene og i enkelte sidevassdrag i regionen. Hovedkildene til næringssaltforurensingen er avrenning fra landbruk, spredt avløp og avløp fra større avløpsanlegg. Figur: Menneskeskapt tilførsel av fosfor til vassdrag innenfor den enkelte kommune i regionen. Tilførselen er fordelt på ulike kilder. Figuren er basert på beregninger utført av Norsk institutt for vannforskning ved hjelp av modellen TEOTIL. Beregningen gjelder for Avløpsvann Det er 29 renseanlegg i Oppland større enn 2000 personekvivalenter (pe). Disse anleggene kommer under forurensningsforskriften kapittel 14 med Fylkesmannen som forurensningsmyndighet. I Lillehammer-regionen er det to større renseanlegg, og disse er vurdert basert på egenrapportering og årsrapport utarbeidet av Driftsassistansen i Oppland (DiO). Tabell: Renseanlegg større enn 2000 pe med tilført pe og utslipp av fosfor i Anleggene er gitt en vurdering basert på renseresultat og om det er etablert system for akkreditert prøvetaking. Kommune Anlegg Tilført pe Utslipp fosfor [tonn] Overholder rensekrav 2012 Akkreditert prøvetaking Vurdering Lillehammer Lillehammer ,353 Ja Ja Øyer Tretten ,023 Ja Ja Lillehammer renseanlegg er Opplands største og et av få anlegg i Norge med krav til reduksjon av nitrogen. Anlegget har god funksjon og fremstår som moderne. I 2012 ble rensekravene overholdt med god margin. Ledningsnettet tilføres en del fremmedvann og kommunen må jobbe med å redusere andelen innlekking og overløp. Vurdert ut fra utslippskonsentrasjoner og renseeffekt for organisk stoff og fosfor kan anlegget vise til et av de beste resultatene i Oppland. Tretten renseanlegg er i god stand og driften er stabil. En stor andel av anleggets belastning kommer fra meieriet på Tretten, noe som i perioder kan gi utfordringer.

67 Utslippskonsentrasjonene varierer over tid, og ved en anledning oversteg fosforkonsentrasjonen utslippskravet i en periode med økt påslipp fra meieriet. Landbruksavrenning Avrenning fra landbruk er en betydelig kilde til næringssaltforurensing i regionen. Særlig i Gausdal utgjør dette en stor del av de totale fosforutslippene til vassdrag. Det er derfor viktig at det treffes tiltak for å begrense denne påvirkningen. Aktuelle tiltak er god gjødslingsplanlegging, kantsoner mot elver og bekker og økt andel åker i stubb over vinteren. Også avrenning fra store husdyrbesetninger med utegangere er en økende utfordring. Det er en viktig oppgave for kommunene å veilede gårdbrukerne og å føre tilsyn med overholdelse av regelverk og forutsetninger for tilskudd. Miljøgifter i fisk I Mjøsa er det gitt kostholdsråd på grunn av innholdet av de organiske miljøgiftene PCB og dioksiner i stor aure. Dette er en årsak til at innsjøen ikke når god tilstand. På store deler av østlandet er det dessuten forhøyede verdier av kvikksølv i fisk. En hovedkilde til dette problemet er langtransportert forurensing som tilføres med nedbør. Kvikksølvinnholdet i fisk har medført at Mattilsynet har gitt generelle kostholdsråd for en del større rovfisk. Tiltaksplanlegging Vannområdene utarbeider nå planer for overvåking og innspill til forvaltningsplan med tiltaksanalyse for vassdragene. Tiltaksanalysen skal beskrive aktuelle tiltak for å nå miljømålene og stipulere kostnader. Gjennomføring og finansiering av overvåking og tiltak må i hovedsak besørges av de som er ansvarlig for påvirkningen av vassdragene. Dette kan medføre kostander både for kommunene og for næringslivet i regionen. Det er derfor svært viktig at arbeidet i vannområdene med tiltaksplanleggingen får god forankring i kommunenes ledelse, ikke minst politisk. En sentral utfordring i tiltaksarbeidet i regionen vil bli å gjennomføre avbøtende tiltak i vassdrag med fysiske inngrep. Revisjon av konsesjonsvilkår i en del regulerte vassdrag vil være et viktig virkemiddel for å kunne gjennomføre dette. Når det gjelder Hunderfossen kraftverk er det fremmet krav om omgjøring av manøvreringsreglementet overfor NVE, men NVE har så langt ikke tatt stilling til om de vil åpne for det. Det er også et betydelig potensial for å bedre miljøtilstanden i flere vassdrag gjennom å gjennomføre fysiske tiltak i vannstrengen, som utlegging av stor stein, etablering av terskler, strømbrytere etc. Interessen for bygging av små kraftverk er økende. Det bør vurderes om det skal utarbeides en plan for dette, for eksempel i regi av vannområdet. Det er også viktig at kommunene har bestemmelser i sine planer som gir grunnlag for en god styring av inngrep i vassdrag og vassdragenes kantsone, herunder også bestemmelser om bredden på kantvegetasjonen langs vassdrag. Tiltak for å opprettholde en god vannkvalitet i vassdraget er viktig. Tiltak innen landbruket vil her stå sentralt. Et viktig bidrag fra kommunene inn i tiltaksarbeidet vil være å kartlegge og sanere spredt avløp. Utfordringer til kommunene: Delta aktivt og sikre god politisk forankring i arbeidet med vanndirektivet. Videreføring av arbeidet med å begrense næringssalttilførselen til vassdraget for å opprettholde og forbedre vannkvaliteten i Mjøsa. Dette vil i første rekke kreve tiltak innen kommunalt avløp, spredt avløp og landbruk, bla mer tilsyn med avløpsanlegg og forurensninger fra husdyrgjødsel. Få inn nye prognoser for nedbør og avrenning (spillvann og overvann) i kommunens utbyggingsplaner og dimensjoneringskriterier, for å sikre driften av renseanleggene

68 husholdningsavfall i kg ved ekstremvær som følge av klimaendringer. Føre en restriktiv praksis i forhold til nye inngrep i vassdragene og deres kantsone. Spesielt må Lågen og Mjøsa skjermes mot inngrep Arbeide for mer miljøtilpassende vilkår for vannkraftreguleringene i regionen Avfall og gjenvinning Et overordnet mål i den nasjonale avfallspolitikken er at avfall skal gjøre minst mulig skade på mennesker og naturmiljø. Norge har også et nasjonalt mål om at farlig avfall skal tas forsvarlig hånd om og enten gå til gjenvinning eller være sikret tilstrekkelig nasjonal behandlingskapasitet. Mengdene farlig avfall skal reduseres og det farlige avfallet skal håndteres på en forsvarlig måte. Avfallsmengder Husholdningsavfallet i Lillehammerregionen var i følge Statistisk Sentralbyrå (SSB) i gjennomsnitt 478 kg per innbygger i Det er verdt å merke seg at hver innbygger i regionen i gjennomsnitt kastet 48 kg mer husholdningsavfall enn landsgjennomsnittet i fjor. Husholdningsavfall per innbygger er imidlertid redusert med 3,6 % fra 2011 og man kan dermed se en positiv utvikling Lillehammer Gausdal Øyer Landsgjennomsnitt Figur. Husholdningsavfall i gjennomsnitt per innbygger for kommunene i Lillehammer-regionen (kg). Farlig avfall Farlig avfall inneholder helse- og miljøfarlige stoffer og kan føre til alvorlige forurensninger og skade på mennesker og miljø dersom det ikke behandles forsvarlig. SSB har beregnet at rundt tonn med farlig avfall gikk til ukjent håndtering i Avfall som går til ukjent behandling dekker også avfall som dumpes ulovlig i naturen. Farlig avfall til ukjent håndtering har på landsbasis avtatt med 34 % siden Mengdene utsortert farlig avfall i Lillehammer-regionen har hatt en jevn økning de siste årene. Dette kan ha flere forklaringer, bl.a. generell økt vekst og økt kjøpekraft blant

69 befolkningen. Økt bevissthet på utsortering av farlig avfall kan også være en vesentlig årsak til denne utviklingen. Fig. Utviklingen de to siste år for utsortering av farlig avfall fra husholdningene i Lillehammerregionen (tonn). En oversikt fra dataregisteret NORBAS viser mengden innlevert farlig avfall pr. kommune de to foregående år. Farlig avfall som leveres til godkjent mottaker av farlig avfall skal deklareres på eget skjema ved innlevering til godkjent mottak. Flytende avfall er også omregnet til tonn. Tabell. Total mengde deklarert farlig avfall fra virksomheter (tonn). Tallene omfatter utsortert farlig avfall fra husholdningene. Kommune endring Lillehammer Øyer Gausdal Restavfall fra husholdningene Restavfall kan bestå både av homogene fraksjoner eller som blandet avfall som ikke kan materialgjenvinnes eller gjenbrukes. Restavfall går for det meste til forbrenning med energigjenvinning. Det er ønskelig at kommunene gjennom sitt avfallsselskap jobber for å sortere avfall fra husholdninger og virksomheter best mulig, slik at mengden restavfall reduseres. Samlet mengde restavfall i regionen ble redusert fra 7264 tonn i 2011 til 6920 tonn i Dette er en hyggelig nedgang på 4,7 %. Våtorganisk avfall Mjøsanlegget AS skal utvide sitt biogassanlegg på Roverudmyra i Lillehammer til en behandlingskapasitet på inntil tonn våtorganisk avfall. Våtorganisk avfall fra husholdninger og næring gjenvinnes på en god måte til nye produkter, som strøm, varme og jordprodukter. Gass fra det avsiutta avfallsdeponiet og fra biogassanlegget skal bl.a. foredles til drivstoffkvalitet for kjøretøyer. Oppland har to anlegg for biogassproduksjon med stor kapasitet for behandling av våtorganisk avfall, hvor biogassen bl.a. skal foredles til drivstoffkvalitet (Trollmyra på Jevnaker og Roverudmyra i Lillehammer). Dette er verdifulle

70 bidrag til reduksjon av klimagassutslippene totalt sett, og for å redusere utslippene fra bilparken. Alt innsamlet våtorganisk avfall i Oppland behandles ved disse anleggene, bortsett fra Nord-Gudbrandsdalen. Figur. Utviklingen de siste tre år for innlevert restavfall fra husholdningene i Lillehammer-regionen. Gamle avfallsdeponier er vesentlige bidragsytere til klimagassutslipp i fylket, derfor er det nødvendig at kommuner med avfallsdeponier, gjennom sine avfallsselskaper, sørger for å kartlegge deponienes gasspotensiale og optimaliserer uttaket av gass. Utfordringer til kommunene: Følge opp saker som angår ulovlig avfalls- og massedeponering for sikre at mest mulig avfall går til godkjent mottak. Åpen brenning av avfall er tidvis et stort problem, som fører til forurensning og helseplager. All åpen brenning av avfall er ulovlig jf. forurensningsloven 7. Oppfølging av byggesaker med krav til avfallsplan, nedfelt i kapittel 9 i byggteknisk forskrift (TEK 10) til plan- og bygningsloven. Kommunene må gjennom sitt interkommunale avfallsselskap GLØR, sørge for å kartlegge gasspotensialet i det avslutta deponiet på Roverudmyra. Gamle avfallsdeponier er de vesentligste bidragsyterne til klimagassutslipp i fylket, derfor er det nødvendig at kommuner med avfallsdeponier, gjennom sine avfallsselskaper, sørger for å kartlegge deponienes gasspotensiale og optimaliserer uttaket av gass Verneområder Lokale forvaltningsstyrer for nasjonalparkene

71 Lokale forvaltningsstyrer, lokale knutepunkt og ni av ti nasjonalparkforvaltere er nå på plass for de 7 nasjonalparkene i Oppland. Forvaltning av nasjonalparkene er en sammensatt oppgave, fra løpende saksbehandling til å trekke opp de lange forvaltningslinjene i et 200-års perspektiv. Nye forvaltningsordninger trenger tid til å gå seg til. Fylkesmannens inntrykk er imidlertid at styrene legger ned en stor arbeidsinnsats og følger opp nasjonale styringssignaler og rammebetingelser i hovedsak på en god måte. Fylkesmannen har hittil påklagd kun fire vedtak fra nasjonalparkstyrene. forvaltere forvaltningsplan Hjerkinn 2 Godkjent 2006 Styrevedtak om revisjon av forvaltningsplanen (styreleder) Dovrefjell- Sunndalsfjella (Ola Røtvei) Rondane/Dovre (Bengt Fasteraune) Jotunheimen (Mai Bakken) Reinheimen (Per Magnus Berdal) Breheimen (Rolv Kristen Øygard) Langsua (Olav Olstad) Tabell. Oversikt over de store verneområdene, forvaltningsknutepunkt og status for forvaltningsplan m.m. I første kolonne er det lenker de internettsidene som er lansert pr. august 2013 (se Verneområde Knutepunkt Nasjonalpark- Status Annet Hjerkinn 2 Godkjent 2009 Hemmeldalen NR inn i porteføljen til Rondane NP-styre Lom 2 Revidert i 2008, ennå ikke godkjent Lom 1 stilling (p.t. ikke utlyst) Godkjent 2009 Skjåk og Luster 2 Har vært til 2. gangs gjennomgang i DN (nå Miljødirektoratet) Gausdal 1 Utkast fra verneplanprosessen foreligger Sluttføring av forvaltningsplan avventer endring av forskrift Siste styret på plass, oppnevnt januar 2013 Står igjen med noe redigeringsarbeid Må gjennomføre forvaltningsplanprosess Nasjonalparkstyrene har signalisert at de ønsker å legge til rette for lokal verdiskaping. Miljøverndepartementet vil gjennom arbeidet som nå er igangsatt med en merkevarestrategi for nasjonalparkene bidra til å løfte dette arbeidet. Merkevarestrategien ( ) skal blant annet gi nasjonalparkene en tydelig posisjon i markedsføringen av Norge som bærekraftig reisemål. Det er Miljødirektoratet som har fått ansvaret for å gjennomføre prosjektet. Fylkesmannen i Oppland er, ut fra bruk-vern-satsingen vi har hatt, som eneste Fylkesmannsembete trukket aktivt med i arbeidet både i prosjektgruppe, arbeidsgruppe og direkte leveranser til prosjektet. Utfordringer til kommunene: Det er en utfordring både for nasjonalparkstyrene og - forvalterne å få tilstrekkelig tid til strategisk arbeid og kompetansehevende tiltak, gitt den store mengden av løpende saksbehandling. Kontinuitet både i styrer og blant forvalterne. Det er viktig at ikke hele styret skiftes ut hvert 4. år. Flere av kompetansemiljøene ved knutepunktene er fortsatt små og sårbare. Ressurstilgangen og avstemming av ambisjonsnivået i forhold til denne. Den fragmenterte myndighets- og forvaltningssituasjonen i utmarka.

72 4.1.6 Rovviltforvaltning Region 3/Oppland er en egen rovviltregion med nasjonalt fastsatte bestandsmål for gaupe (5 årlige familiegrupper) og jerv (4 årlige ynglinger). Bestandsmålene går fram av rovviltforskriftens 5. Vi skal også ha en livskraftig bestand av kongeørn, men denne er ikke spesifisert nærmere enn «på nivå som i 2004» da siste Stortingsmelding i rovviltet ble behandlet. I tillegg til disse artene har vi de senere år hatt økende aktivitet av bjørn og ulv i regionen (ingen bestandsmål for disse artene i Oppland). Fordi Oppland er et av landets viktigste fylker mht. beitedyr i utmark, gir det totale rovvilttrykket med påfølgende skader på særlig bufe mange utfordringer for næringen. Bestandsstatus gaupe Figur: Det var 7,5 påviste familiegrupper av gaupe i 2012/13 (minimumstall beregnet av Rovdata). En gruppe deles med region 2. Oppland (region 3) er en av få regioner som ligger over bestandsmålet i Grønn skravur er gaupeprioritert område. Bestandsstatus jerv Figur. Det var 5 påviste ynglinger av jerv i 2013 (minimumstall) det er med forbehold om en med uavklart status). Bestandsnivået på jerv har vært rundt bestandsmålet. Noen år er det særlig krevende bestandsregisteringsforhold, bl.a. i I slike år er bestandstallene mer usikre. Brå skravur er jerveprioritert område. Bestandsforhold ulv Aktiviteten av streifende ulv i fylket har økt betydelig de siste årene (se figur under). Det har så langt vært lite mønster i hvor ulver kan opptre og gjøre skade på bufe. Det er derfor viktig at alle kommunene har beredskap i form av godt organiserte fellingslag, samt på iverksetting av andre forebyggende tiltak mht. ulv (ekstraordinært tilsyn, bruk av kadaverhundekvipasjer).

73 Figur. Kartet til venstre viser stadfestede synsobservasjoner av ulv i løpet av april og mai i Kartet i midten viser påviste skader av ulv i 2012 og kartet til høyre pr. 5. august i Figur. Antall synsobservasjoner av ulv i april og mai i Oppland (bekreftet av Statens naturoppsyn). Bestandsforhold bjørn Vi har hatt noen år med relativt høy aktivitet av bjørn i fylket, særlig årene 2007, -10 og -11. Gjennom DNA- innsamling har vi fått god oversikt over bestanden av bjørn. Etter 2011 er det tatt ut en del bjørn både på lisensfelling, skadefelling og ekstraordinær skadefelling. Dette har gitt en merkbar reduksjon i aktiviteten av bjørn i Oppland. I 2012 var det 6 ulike dyr innom fylket. Halvparten av disse er nå tatt ut. Skader på bufe voldt av bjørn i 2013 har kun vært på østsiden av Gudbrandsdalen. Som tidligere er de de 3-4 kommunene nord for Mjøsa som har hatt mest befatning med bjørn. Det er en økning i påviste skader av bjørn i 2013 i forhold til i Tabell. DNA-prøver gir oversikt over bestanden av bjørn i Oppland. Antall positive Antall ulike prøver individer Figur. Skader på bufe voldt av bjørn i 2013.

74 Tap av sau på utmarksbeite Oppland er det fylket i landet med flest sau på utmarksbeite. Tapsomfanget i de ulike beitelagene varierer fra år til år. I 2012 har det vært høyest tapsprosent i Lesja, Dovre og Øystre Slidre. Her er største delene av tapene relatert til jerv. Områder med lavest tap i 2012 var beitelag vest for Gudbrandsdalen, Vestre Slidre. Figur. Tapsprosent sau og lam for beitelagene i Oppland i Lillehammer-regionen Hele denne regionen ligger i beitedyrprioritert område på alle de fire store rovviltartene Hovedutfordringen er nok å håndtere skader av bjørn. Behov for effektiv skadefelling, effektiv informasjonsutveksling. Gaupe kan være en betydelig skadegjører, og unntaksvis jerv og ulv. Tabell 1: Antall sau/lam erstattet i perioden i regionen. Hovedtrend er en topp i tap i 2010/11, men et lavere tap i Bjørn og gaupe største skadegjører, men ulv kan gjøre til dels betydelige skader i enkeltår. Kommuner med lav dokumentasjonsgrad er markert med rødt Erst/dok i 2012 Lillehammer Øyer Gausdal

75 Tabell 2: Fordeling av tilskudd til forebyggende tiltak 2013, samt foreløpige rammer gitt for godtgjøring av jegere i skadefellingsforsøk. Det er en utfordring i regionen å vri noe på tilskuddsomfanget fra tilsynsprosjekter og over på tiltak som skille sag og rovvilt i tid og rom, f.eks. tidligere nedsanking av sau i områder der det er pågående skader av jerv/bjørn i august og utover. Kommune Sum FKTmidler løyvd april 2013 Gausdal Overvåking Skille i tid og rom Godtgjøring av jegere Annet Akutte tiltak sommer 2013(pr.07.08) Kommentar * Felles landbrukskontor som fordeler mellom beitelaga *kadaverhundkurs og avklare tapsårsaker Øyer Lillehammer Sum 200 regionen Utfordringer til kommunene: Samordne søknader fra og være pådriver for effektive forebyggende tiltak i beitelagene i henhold til forskrift om forebyggende og konfliktdempende tiltak (FKT). Være pådriver for å bedre kommunens og beitelagenes dokumentasjon av tapsårsaker. Dette har betydning i forhold til iverksetting av tiltak, effektiv skadefelling samt ertstatningsutmåling for de enkelte beitebrukere. Ha et effektivt skadefellingslag, sørge for gode rutiner for informasjonsflyt mellom skadefellingslag og beitelag, samt innarbeide rutiner for godtgjøring av jegere. Kommunen må vurdere hensiksmessigheten av å samarbeide om skadefellingslag med tilgrensende kommuner.

76 4.2 Landbruk Jordbruk Lillehammer-regionen hadde 658 landbruksforetak som søkte produksjonstillegg i 2012, hvorav 618 foretak med dyrka jord i drift (forskjellen utgjøres i hovedsak av at noen samdrifter søker produksjonstillegg uten å ha eget jordbruksareal). Regionen har 13,4 % av jordbruksforetakene i Oppland og 13 % av jordbruksarealet i fylket. I 2000 var antall foretak med dyrka jord i drift i Lillehammer-regionen 791, siden den gangen har det vært en nedgang på 173 foretak eller 21,9 % - sterkest i perioden før 2005, se diagram. Gjennomsnittlig areal pr foretak med dyrka jord i drift var 211 dekar i Når gjennomsnittlig areal pr foretak har gått litt ned etter 2009 slik kurven viser, betyr dette et brudd med trenden tidligere. Totalt jordbruksareal i drift i 2012 var dekar, en nedgang på nesten 4500 dekar siden Arealet har variert en god del i perioden og var høyest i 2007 til Det er viktig å være klar over at det har blitt innført digitale gardskart i kommunene i perioden etter Tall fra Statens landbruksforvaltning viser at arealmålingene fra nytt kartverk i perioden innebar en gjennomsnittlig reduksjon i arealet på 2,8 prosent i kommunene i det året kartverket ble tatt i bruk.

77 Planteproduksjonen Arealfordelingen på ulike vekster i Lillehammerregionen vises nedenfor. Planteproduksjonen domineres av grovfôr (94 %) mens det dyrkes korn på 6 % av arealet. Husdyrhold Antall foretak og dyretall pr : Antall Antall foretak dyr Antall dyr pr foretak

78 Mjølkekyr Ammekyr Søyer Purker Slaktegris Verpehøner Slaktekyllinger Mjølkeproduksjonen er den viktigste enkeltproduksjonen i jordbruket i regionen. Pr 31. juli 2012 var det mjølkeproduksjon på 185 foretak som tilsvarer 28 % av foretakene i regionen. Antall mjølkekyr i Lillehammerregionen var 4536, det vil si i gjennomsnitt 25 kyr per foretak I tillegg var det litt over 2000 ammekyr for spesialisert kjøttproduksjon i Lillehammerregionen. Sau: I juli 2012 var det søyer i regionen fordelt på 175 bruk. (Sauetallet er her ikke oppgitt som vinterfôra sau slik det ble gjort tidligere) Gris: I juli 2012 var det 912 avlspurker på 11 bruk. Det vil si et gjennomsnitt på 83 purker pr besetning. Økologisk landbruk 3027 daa dyrka jord i Lillehammerregionen ble registrert som økologisk drevet i 2012, dvs. ca. 2,3 % av totalarealet i regionen (i Oppland som helhet ble 3,2 % av jordbruksarealet drevet økologisk). Beiting i utmark og tapssituasjonen I Lillehammerregionen ble i alt sauer og lam sluppet på utmarksbeite sommeren Det er 12 organiserte beitelag i regionen med i alt 162 produsenter. I tillegg beitet 6200 storfe på utmarksbeite i regionen. Fôropptaket på dette utmarksbeitet er beregnet til ca. 16,5 mill. kr i året (ut fra en pris på 3 kr/f.e.). og ville krevd ca dekar hvis det skulle produseres på dyrket mark. Disse dekarene tilsvarer dermed hele 10,5 % av det totale dyrkede arealet i Lillehammerregionen. Dette synliggjør beiteressursenes betydning. Tapsprosenten for sau på utmarksbeite ble på 4,6 % i 2012, noe som er litt lavere enn gjennomsnittet for fylket (som var 5,05 %). Lillehammerregionen ligger utenfor både yngleområdet for gaupe og yngleområdet for jerv, det vil si i et utelukkende beiteprioritert område. Førstehåndsverdi av jordbruksproduksjonen Førstehånds omsetningsverdi av jordbruksproduksjonen i hele Oppland er beregnet til millioner kr for Av dette er 257 millioner kr beregnet å komme fra Lillehammerregionen, altså 13,5 % av fylket. Dette er den rent markedsbaserte omsetningsverdien, dvs. at produksjonstilskudd for husdyrproduksjon, areal- og kulturlandskapstilskudd, distriktstilskudd, driftstilskudd og kvalitetstilskudd kommer i tillegg. - Figuren nedenfor viser omsetningsverdiene for de enkelte vekstgruppene og husdyrslaga i regionen:

79 Regionalt bygdeutviklingsprogram Fylkesmannen i Oppland har utarbeidet «Regionalt bygdeutviklingsprogram for Oppland » på oppdrag fra LMD, slik det også var signalisert i den nasjonale Landbruksmeldingen som kom i desember Det skjedde i nært samarbeid med det regionale partnerskapet (Fylkesmannen, fylkeskommunen, Innovasjon Norge og næringsorganisasjonene i landbruket) og dokumentet består av tre deler: 1. Regionalt Næringsprogram (RNP) 2. Regionalt miljøprogram (RMP) 3. Regionalt skog- og klimaprogram (RSK) Dokumentet er førende for bruken av statlige virkemidler på nærings- og miljøområdet i hele Oppland. Kommunale landbruksplaner Fylkesmannen er kjent med at det er startet opp arbeid med kommunedelplan landbruk for Lillehammer-regionen.