FYLKESMANNEN I AUST-AGDER Miljøvernavdelingen

Transkript

1 FYLKESMANNEN I AUST-AGDER Miljøvernavdelingen Vegårshei kommune 4985 Vegårshei Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr. 2012/4269 / FMAABKO VEGÅRSHEI KOMMUNE - FYLKESMANNENS UTTALELSE TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEPLAN FOR PERIODEN Vi viser til brev av fra Vegårshei kommune med melding om oppstart av kommuneplanrevisjon og høring av planprogram for kommuneplan Vi viser videre til eget planforum i Vegårshei kommune der representanter fra kommunen, Aust-Agder fylkeskommune, friluftsrådet, Fylkesmannen og Statens vegvesen var til stede. Planprogrammet skisserer de formelle rammene for kommuneplanarbeidet. Kommunen ser forøvrig for seg at det ikke skal foretas en full revidering av kommuneplanen. Gjeldende kommuneplan for Vegårshei for perioden ble vedtatt av kommunestyret Kommunen skriver at det er noen forhold som trenger delvis oppdatering i ny plan: Statistiske data for kommunen i dag. Flere tiltak i gjeldende kommuneplan er gjennomført eller ikke lenger aktuelle. Enkelte mål og tiltak skal endres eller tilføyes. Arealdelen vurderes endret. For revisjon av samfunnsdelen skal følgende tema vurderes: Kommunens kjerneverdier: er disse fremdeles aktuelle? Utfordringer i forbindelse med pleie og omsorg. Konsekvenser av befolkningsvekst. Spredt boligbygging vs. boligbygging i sentrum. For revisjon av arealdelen skal følgende tas med i planarbeidet: Oppdatering av kart. Lage ROS-temakart. Stormyrlia naturreservat skal tas inn som eget verneområde i plankartet. Det skal også foretas følgende vurderinger/avklaringer i forbindelse med arealdelen: Spredt boligbygging i LNF områder. Fritidsbebyggelse. Ubergsmoen planområde. Nye næringsområder. Vann og avløpsavklaringer. Postadresse: Besøksadresse: Fylkeshuset, Arendal Telefon: Saksbehandler: Postboks 788 Stoa E-post: fmaapost@fylkesmannen.no Telefaks: Barbro Kristine Olsen 4809 Arendal Hjemmeside: Org.nr: Dir.innvalg:

2 Side 2/7 Føringer for kommuneplanarbeidet: I forbindelse med kommuneplanarbeidet vil kommunene måtte forholde seg de de nasjonale og regionale føringer som til enhver tid gjelder. Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging er retningsgivende, men ikke bestemmende. Disse skal bidra til at planleggingen blir mer målrettet. De nasjonale forventningene fokuserer på klima- og energi, by- og tettstedsutvikling, samferdsel og infrastruktur, verdiskapning, næringsutvikling, natur, kulturmiljø og landskap. Dessuten helse, livskvalitet og oppvekstmiljø. Forventningene er et sterkere signal på at kommuneplanleggingen bør ha et helhetlig preg. Rikspolitiske retningslinjer (RPR) gir premisser for planleggingen og må også tas hensyn til i kommuneplanarbeidet. Disse formidler den nasjonale politikken. Av relevante RPR kan nevnes f eks.: RPR for barn og unge (T-2/08) RPR for samordnet areal og transportplanlegging (T-5/93) Regionalplan Agder er et felles plandokument for Aust- Agder og Vest-Agder. Planen skal styrke regionen og gi en helhetlig politikk og utvikling som fokuserer på utvikling av regionens ressurser. Plan- og bygningsloven gir kommunene flere virkemidler og muligheter i forhold til kommuneplanleggingen. Et viktig mål i kommuneplanens samfunnsdel vil være å få en oversikt over de utfordringene kommunen står overfor på ulike samfunnsområder, og at samfunnsdelen med handlingsdel skal gi retningslinjer for arealbruken. Det er kun arealdelen som er juridisk bindende, og den er dermed det viktigste virkemiddelet for gjennomføring av tiltak og styring av arealbruken i kommunen. Fylkesmannens vurdering Fylkesmannen vil innledningsvis bemerke at planprogram etter 4-1 blant annet skal danne grunnlag for berørte myndigheters vurdering av om planen kan komme i konflikt med nasjonale eller viktige regionale interesser. Fylkesmannen vil i denne sammenheng vise til KU- forskriften og dens veileder: «4-1. Planprogram For alle regionale planer og kommuneplaner, og for reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. «Det er viktig at forslag til planprogram gis en tydelig utforming før det legges ut til høring og offentlig ettersyn. Det forutsettes at planprogrammet inneholder nødvendig informasjon, og er av en slik kvalitet at det gir grunnlag for medvirkning og relevante innspill fra berørte myndigheter og andre med interesse i planarbeidet. For berørte myndigheter skal planprogrammet også danne grunnlag for disse myndighetenes vurdering av om planen kan komme i konflikt med nasjonale eller viktige regionale interesser. Planprogrammet må struktureres slik at det i etterkant kan tas stilling til om planforslaget med konsekvensutredning er utarbeidet i tråd med planprogrammet. Planprogrammet er i dette tilfelle svært åpent og så lite konkret at det ikke er mulig å påpeke potensielle konflikter i forhold til nasjonale eller viktige regionale interesser som Fylkesmannen er satt til å ivareta. Dette vil derfor eventuelt måtte signaliseres fra fagavdelingene gjennom medvirkning i den videre planprosessen og når planutkastet foreligger. Medvirkning Kapittel 5 i plan- og bygningsloven inneholder skjerpede og høye krav til medvirkning for å sikre at kommuneplanen blir en plan som møter innbyggernes forventninger og behov. I loven er det særlig fremhevet at kommunen har plikt til aktivt å innhente synspunkter fra grupper eller personer som har vanskelig for å delta på egen hånd, f.eks. barn, eldre som ikke benytter internett og innvandrere. Barnerepresentanten bør videre delta i planarbeidet.

3 Side 3/7 Det er viktig at deltakelse og involvering er tilgjengelig for flest mulig. Kommunale råd som f.eks. Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne og Eldrerådet bør involveres særlig, gjennom informasjon på flere arenaer. Plan og bygningsloven 1-1, 5. ledd krever at hensynet til barn og unges oppvekstsvilkår skal ivaretas i planleggingen. Alle som fremmer planer, private, kommuner, regionale myndigheter og andre offentlige instanser, skal etter loven ta hensyn til barn og unge i sin planlegging, og må legge til rette for gode bomiljøer og gode oppvekst og levekår. Medvirkningen skal beskrives i planprogram og planbeskrivelse, og planers virkninger og konsekvenser for barn og unge skal beskrives. Det er derfor viktig at barnas representant kommer tidlig inn i planprosessen for å sikre barn og unges interesser. Fylkesmannen anbefaler Vegårshei til aktivt å søke medvirkning fra barn og unge i planprosessen, slik at grupper og interesser som ikke er i stand til å delta direkte sikres gode muligheter for medvirkning på annen måte. Skolenes elevråd bør inkluderes i prosessen, og barn i barnehagene bør bli hørt. Vegårshei har også aktive frivillige organisasjoner der mange barn og unge deltar. Også disse bør bli inkludert og hørt i planprosessen. Eksempelvis kan ulike arenaer for medvirkning være kunngjøringer, nettsider, sosiale medier, folkemøter og temakvelder, barne- og ungdomsråd mm. Det er videre viktig at plandokumentene (kartet og planbeskrivelsen) utformes på en måte som legger til rette for medvirkning. Alle nye innspill om endret arealbruk som legges inn i kommuneplanen må merkes tydelig slik at det blir lett for alle som skal lese dokumentene å se hva som er nytt, og hvilke endringer som er foretatt. Konsekvensutredning: Krav til konsekvensutredning (KU) og risiko og sårbarhetsanalyse-analyse (ROS-analyse) følger av PBL 4-2 og 4-3, sivilbeskyttelsesloven 14 samt forskrift om konsekvensutredning. Kravene til konsekvensutredning gjelder for kommuneplanens arealdel. Kravene er satt for å sikre at alle konsekvenser ved et tiltak er belyst før beslutning fattes. For å sikre at politikerne får presentert et tilstrekkelig godt beslutningsgrunnlag, og for at innbyggerne i kommunen og andre berørte skal få informasjon om hvilke vurderinger kommunen har gjort før forslaget ble fremmet. Fylkesmannen viser til at i KU-forskriftens vedlegg II presiseres rammer for krav til innhold i konsekvensutredningen. Det er ikke listet opp utredningstema i tråd med KU-forskriftens krav. Dette bør gjøres i planprogrammet. Fylkesmannen legger til grunn at utredningene på kommuneplannivå som et utgangspunkt skal legge kjent kunnskap til grunn. Det må likevel tas høyde for at det kan bli behov for nærmere utredninger utover hva som er kjent i dag, dersom det planlegges tiltak i særlig konfliktfylte områder. Dette gjelder blant annet i forhold til kartlegging av biologisk mangfold. Fylkesberedskapssjefen viser til at risiko og sårbarhet skal utredes i konsekvensutredningen. Det bemerkes at konsekvensutredningen også skal gi en vurdering av virkningene av de samlede arealbruksendringene for miljø og samfunn. Fylkesmannen vil presisere at konsekvensutredningen skal inneholde vurderinger av alternativer. I den forbindelse vises det til Ot.prp. nr. 32 ( ) s. 187: For utbyggingsområder skal det dokumenteres at det er utredet alternativer til bygging på dyrket mark. Dette er en ny plikt som er kommet inn i forbindelse med utarbeidelse av plan- og bygningsloven av Dette betyr at det for saker som fanges opp av forskrift om konsekvensutredning 2 og 3 skal vurderes om dyrka mark blir berørt, og om det finnes alternativer. Vurdering av alternative plasseringer må synliggjøres i konsekvensutredningen, og vurdering av alternativer kan ikke begrenses av eiendomsgrenser og grunneierønsker. Dyrket mark er en begrenset ressurs, og det skal mye til før omdisponering av dyrket mark kan tillates. Omdisponering kan kun skje i helt særlig tilfeller der samfunnsnytten ved prosjektet er stor, og det ikke finnes alternativer. Ved omdisponering av dyrket mark forventes det høy utnyttelse av arealene. Tema som skal konsekvens utredes i henhold til KU-forskriften er: Forhold til kommunens mål og strategier. Økonomiske konsekvenser for kommunen(infrastruktur og tjenester). Grønnstruktur. Friluftsliv.

4 Side 4/7 Naturmangfold. Kulturvern. Jordvern. Landskap. Forurensing (eks. støy, sulfid, avrenning). ROS. Klima. Teknisk infrastruktur. Sosial infrastruktur. Alternativer, også 0- alternativ. Dersom kommunen ønsker å diskutere nærmere hvordan KU skal utformes står Fylkesmannens avdelinger til disposisjon for kommunen. Vi viser også til miljøverndepartementets veileder T-1493 om konsekvensutredninger til kommuneplanens arealdel og Statens vegvesens håndbok om konsekvensutredninger. Utbygging Fylkesmannen viser i denne sammenheng til planforum som ble holdt på Vegårshei. I møte informerte kommunen om befolkningsvekst og en økning utover målet i kommuneplanen når det gjelder antall nye boliger. Tallene viser en positiv befolkningsutvikling for Vegårshei og antallet boliger som bygges er stigende. Det ble også pekt på en ønsket utvikling i sentrum samt mulig utbygging langs vann og vassdrag. Fylkesmannen vil anbefale at det tas inn i planprogrammet en vurdering av konkrete utbyggingsstrategier samt et utfordringsbilde for kommunens utvikling, og hvordan man vil møte kommunens utfordring på dette området. Vi er enige med kommunen i at utbygging i og rundt sentrum bør prioriteres. Eksisterende arealdel i kommuneplan viser sentrumsformål uten ytterligere inndeling i ulike formål. Fylkesmannen vil anbefale å differensiere sentrumsformålet i boligområder, næringsområder, sentrumsområder og områder for grønnstruktur m.m. Gjeldende reguleringsplaner og kommunedelplan kan ligge til grunn for dette arbeidet, og vil slik sett ikke være omfattet av KUfroskriften da det kun vil være en videreføring av eksisterende planer. Når dette arbeidet er gjort vil det være lettere å peke ut konkrete områder som egner seg for fortetting og videreutvikling, samt hvor det er behov for nye utbyggingsområder. Spredt utbygging Av planprogrammet fremgår det at kommunen ønsker å legge til rette for spredt landbruks-, naturog friluftsområder der spredt bolig-, fritids- eller næringsbebyggelse og annen bebyggelse kan tillates jf. plan- og bygningsloven 11-7 nr. 5 bokstav b. Det er en forutsetning for bruken av bestemmelsen at denne skal avklare om, og i tilfelle hvor og hvor mye det kan bygges ut i LNFområdene utover det som er i samsvar med arealformålet. Dette innebærer at omfang og lokalisering av fremtidig bebyggelse må angis så detaljert at sektormyndighetene, blant annet Fylkesmannen, kan gjøre en prinsipiell avklaring om en slik arealbruk for områdene kan tillates under kommuneplanprosessen. Det understrekes at dersom det legges opp til at spørsmålet om lokalisering først skal avgjøres i forbindelse med den konkrete byggesaken, vil ikke lovens krav for å kunne benytte formålet være oppfylt. Fylkesmannen vil anbefale at spredt boligbygging først og fremst benyttes for å styrke eksisterende grender og andre steder med særlig bosettingsutfordringer, og at kommunen fokuserer på å styrke eksisterende sentrum. Spredt boligbygging bør derfor ikke benyttes i tilknytning til sentrumsområdene. Fritidsbebyggelse Vegårshei har en rekke utbyggingsområder for fritidsbebyggelse. Ved en revisjon av kommuneplanens arealdel bør det går frem hvilken reserve som finnes i gjeldende plan. Nye områder bør avsettes ut i fra en behovsvurdering. Fylkesmannen vil fremheve at med tanke på de særlige kvalitetene som er knyttet til Vegår bør det være en restriktiv holdning med å legge ut nye hyttefelt. Muligheten for å fortette og utvide eksisterende felt, for slik å samle inngrepene mest mulig bør vurderes fremfor å legge ut nye felt. Fylkesmannen mener videre at det ikke kan legges

5 Side 5/7 avgjørende vekt på om det planlegges for private fritidsboliger eller til utleie. Erfaringsmessig er det mange områder som opprinnelig er planlagt for utleie som etter kort tid ønskes omregulert til privat fritidsbebyggelse. Det må derfor være de samme kravene til lokalisering av utleiehytter som til ordinære hytter. Byggegrenser langs vann og vassdrag Regjeringen viderefører en restriktiv politikk knyttet til forvaltning av strandsonen langs vassdrag der blant annet hensynet til natur- og kulturmiljø, friluftsliv skal ivaretas. Strandsonen langs vassdrag omfattes nå av plan- og bygningslovens byggeforbudsbestemmelse i 1-8 der kommunen i kommuneplanen skal vurdere å fastsette en byggegrense åpå inntil 100 meter der bestemte angitte tiltak ikke skal være tillatt. Det fremgikk på planforum at kommunen vil begynne på arbeidet med å fastsette en differensiert byggegrense til Vegår på samme måte som Tvedestrand kommune har gjort langs sjøen. Ut i fra diskusjonen på planforum synes det derimot som om ønsket først og fremst er knyttet til å lokalisere nye boliger og hytter langs vassdrag. Fylkesmannen vil fremheve at Tvedestrandsmodellen i første rekke åpner for tiltak på eksisterende bebygde eiendommer i byggeområder. Tvedestrandsmodellen gir ikke hjemmel til utbygging av nye boliger og fritidsboliger, eller utbygging i LNF-områder. Det er også en meget tidkrevende arbeidsmåte med en meget høy detaljeringsgrad. Vi er derfor usikre på om Tvedestrandsmodellen er egnet ut i fra formålet kommunen skisserte på planforum. Etter vår vurdering kan det være mer aktuelt å fastsette en annen byggegrense i noen utvalgte områder som er bebygd, og hvor kommunen ser for se ytterligere utvikling f.eks. gjennom bestemmelser eller en mer generell byggelinje (f eks 50 meter), og så opprettholde 100-metersgrensen til Vegår i øvrige områder. Dersom kommunen likevel ønsker å gå videre med Tvedestrandsmodellen foreslår vi et eget møte der vi går igjennom de ulike krav som da følger for bestemmelser, plankrav, utforming, kartutforming osv. Biologisk mangfold Planprogrammet synliggjør ikke hvilke mål Vegårshei kommune vil arbeide mot når det gjelder bevaring av biologisk mangfold utenom at Stormyrlia naturreservat skal tas inn som verneområde. Miljøvernavdelingen viser til at lov om bevaring av natur, landskap og biologisk mangfold (Naturmangfoldloven) trådte i kraft Det vesentlige av områder som er viktige for naturmangfoldet forutsettes skjermet gjennom planlegging etter planloven. I kommuneplanen bør det settes konkrete mål i forhold til å ivareta biologisk mangfold, og dette må komme til syne i samfunnsdelen og arealdelen. I arealdelen bør dette gjennomføres ved blant annet bestemmelser til arealformål og hensynssoner.. Klima Klimaarbeidet forutsetter en helhetlig og bred tilnærming som blant annet må omfatte kommunens egen virksomhet og arealplanlegging. Vi viser til St.meld. nr. 34 ( ) Norsk klimapolitikk. Av meldingen går det fram at Regjeringen på bakgrunn av den nye plan- og bygningsloven vil vurdere rikspolitiske retningslinjer eller bestemmelser for kommunalt klimaarbeid som skal ligge til grunn for kommunal og regional planlegging. Foreløpig må kommunen legge St.meld. nr. 34 ( ) og St.meld. nr. 26 ( ) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand til grunn. Vi vil også nevne klimaendringer som en utfordring i arealplanlegging. Det vil bli varmere og vi vil få flere ekstremværhendelser. En kan ikke lenger basere seg på historiske data når man vurderer risiko. Klimaendringer resulterer i økt risiko for bl.a. tørke, flom, sterk vind, skred, ras og store snøfall. Landbruk Jordvern er satt høyt på dagsorden av Regjeringen, og er en viktig del av Regjeringens miljøpolitikk. Dette er konkretisert i et nasjonalt mål om at den årlige omdisponering av dyrket mark innen 2010 skal halveres, sammenlignet med gjennomsnittlig årlig avgang i perioden Matjorda er en begrenset ressurs og utgjør bare 3 % av Norges areal. Regjeringen forventer derfor en strengere praksis i kommunene når det gjelder jordvern og reduksjon i omdisponeringen av dyrket og dyrkbar mark.

6 Side 6/7 Styrkingen av jordvernet er nedfelt i følgende dokumenter: - Landbruks- og matdepartementet og Miljøverndepartementet sendte den et felles brev til kommunene: Vern om jorda og kulturlandskapet kommunenes ansvar innenfor nasjonale mål. - Jordverngruppas rapport av Klimaskifte for jordvernet - Landbruks- og matdepartementet og Miljøverndepartementet sendte den et felles brev til kommunene: Kommunens ansvar for å ta vare på jordressursene. - Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, Landbruksavdelingen vil tilrå at kommunen viderefører og utvider fokuset på utnytting av landbruksressursene i kommunen. Som vi påpekte i uttalelsen til kommunens planstrategi ( ) er det behov for utarbeidelse av en landbruksplan og vi mener kommunen bør legge særskilt vekt på potensialet som skogbruket representerer både i nærings- og klimasammenheng. Skogbruket er avhengig av en velfungerende infrastruktur, og kommunen har en utfordring i å opprettholde et tilfredsstillende kommunalt veinett. Utbedring av eksisterende flaskehalser for tungtransporten vil styrke skognæringen og annen næringsvirksomhet i kommunen, og landbruksavdelingen mener det hadde vært naturlig å løfte frem denne utfordringen i samfunnsdelen av kommuneplanen. Beredskap Det er et overordnet nasjonalt mål at sikkerhets- og beredskapsarbeidet skal inn som en sentral del av samfunnsplanleggingen i kommunene. Målet er tryggere og mer robuste lokalsamfunn som også er omtalt i eksisterende kommuneplan for Vegårshei, I løpet av 2012 har det vært gjennomført kurs, egen beredskapsdag, varslingsøvelse og øvelse ekstremvær. Fylkesmannen er godt fornøyd med samarbeidet med Vegårshei kommune i forbindelse med beredskapsarbeidet, og gjennom tilsynsrapporten av er det gitt signaler på hvilke punkt beredskapsarbeidet må utbedres. Kommunen har en overordnet beredskapsplan, men bør på et generelt grunnlag løfte beredskapsarbeidet med forventninger om økt kvalitet og systematikk. Eksisterende risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) er mangelfull og ikke kartbasert. Dette gjelder spesielt innenfor områdene kraft, tele, informasjon, IKT og klimaendringer. Geografisk informasjonssystem (GIS) bør benyttes i større grad som et aktivt verktøy for ROS-analyser. Dette vil kunne bedre oversikten og øke kvaliteten på arbeidet med å ta samfunnssikkerheten med i arealplanleggingen. I eksisterende kommuneplan er det delmål om å foreta årlige revisjoner av plan og analyse, og Fylkesmannen mener dette delmålet må videreføres for at kommunen skal ha en levende og oppdatert beredskapsplan. Utdanning og oppvekst Barn og unge trenger gode oppvekstmiljøer for å skape trygghet, motorisk utvikling og god helse. Noe av det viktigste Vegårshei kommune kan gjøre, er å planlegge for trygge oppvekstmiljø, gode møtesteder, muligheter for lek, og aktivitetsfremmende omgivelser for barn og unge. Barn og unge er en uensartet gruppe. Kommunen bør ha et særlig fokus på barn med nedsatt funksjonsevne, og barn av innvandrere. Målet må være å skape møtearenaer, og gjøre avstanden kort mellom politikere, administrasjon og barn og unge. Alle beboerne i kommune bør være med på å bestemme hva som er viktige mål, og hva som skal satses på i nærmiljøet. Rundskriv T-2/08 Om barn og planlegging, del 1 Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen (RPR), gir i tillegg konkrete kvalitets- og funksjonskrav til de arealer som blir satt av til barn og unge. I nærmiljøet skal det finnes arealer hvor barn kan utfolde seg og skape sitt eget lekemiljø tilpasset forskjellige årstider og forskjellige aldere. Videre skal arealer som brukes av barn og unge være sikret mot støy, forurensning og annen helsefare. Ved omdisponering av areal som er i bruk til lek skal det skaffes erstatningsareal. Fylkesmannen ser det som positivt at kommunen har fagplaner for blant annet barnehage, skole, handlingsplan for sammenhengen mellom barnehage og skole, trafikksikkerhet og boligsosial handlingsplan. Utfordringen er å iverksette planene, holde dem aktive og sette av nok ressurser til at tiltakene lar seg realisere. Vi viser for øvrig til innspill i forbindelse med planstrategien.

7 Side 7/7 Sosial og helse Ny lov om folkehelsearbeid trådde i kraft Ansvaret for folkehelsearbeidet er nå lagt til kommunens som sådan, ikke som tidligere til helsetjenestene. Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid, med blant annet krav om oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer, jf. 5. Oversikten skal blant annet baseres på: opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig etter 20 og 25, (eksempelvis Folkehelseprofilene, som Nasjonalt folkehelseinstituttet gir ut årlig). kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-3 og kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse Helse- og omsorgsdepartementet har nå fastsatt forskrift om oversikt over folkehelse, og det arbeides i disse tider med en veileder for oversiktsarbeidet, for å hjelpe kommunene i gang. Det er viktig at kommunen allerede nå etablerer en strategi for hvordan de skal løse oppgaven med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer for sin befolkning. Det står i forslag til planprogram for rullering av Vegårshei sin kommuneplan, at det er noen forhold, som data om «kommunen i dag», som bør oppdateres. Fylkesmannen anbefaler kommunen å innarbeide folkehelse som tema i arbeidet med kommuneplanrulleringen. I dette arbeidet anbefaler fylkesmannen at man tar medrepresentanter fra helse, omsorg og sosialtjenesten. Bestemmelser Konkrete, korte og konsise bestemmelser er særlig viktig med tanke på innbyggernes rettssikkerhet, og i forhold til muligheten for forutsigbarhet. Generelt finner Fylkesmannen det unødvendig å gi bestemmelser og/eller retningslinjer om forhold som allerede følger av loven. Bestemmelser og retningslinjer bør kun brukes for å utfylle eller gjøre unntak fra loven, i den grad loven åpner for det og kommunen finner det ønskelig, og bør ikke benyttes for å presisere eller gjenta loven Fylkesmannen ser frem til et konstruktivt samarbeid Vegårshei kommune i den videre planprosessen. Fylkesmannens fagavdelinger står til disposisjon for kommunen dersom det er problemstillinger som ønskes diskutert. Med hilsen Jan Atle Knutsen miljøverndirektør Barbro K. Olsen rådgiver Brevet er elektronisk godkjent og sendes uten underskrift. Saksbehandler: Barbro Kristine Olsen Kopi til: Statens Vegvesen, Region sør Postboks Arendal Aust-Agder fylkeskommune, Arealplan Postboks Arendal