Regionale klynger som pådrivere for samfunnsutvikling

Transkript

1 Regionale klynger som pådrivere for samfunnsutvikling Roar Tobro, direktør, Møreforsking AS Arthur Almestad, regionansvarlig, Møre og Romsdal, Forskningsrådet, NASJONAL NETTVERKSSAMLING FOR REGIONAL PLANLEGGING OG STEDSUTVIKLING, ÅLESUND, 5.JUNI 2012

2 Hvor møringen er...

3 Og hvordan møringen* tenker. Han såg ut på det bårutte havet; der var ruskutt å leggja ut på; men der leikade fisk ned i kavet, og den leiken den vilde han sjå.. * I følge Ivar Aasen.

4 Bruk av havets ressurser NY KOMPETANSE + KJENT KOMPETANSE BRUKT PÅ NYE MÅTER Industriell vandring ny bruk av kapital, teknologi, arbeidskraft. Sjøfart Fiske Oppdrett Skipsbygging Skipsutstyr Offshore supply Offshore energi vind og bølger Marin bioprospektering???? Bruk og utnyttelse av havets ressurser

5 Lange tradisjoner i fiskerinæringen.. 25% av sjømateksporten 28% av norske fiskerier 11% av oppdrettsproduksjon Klippfiskindustri Pelagisk industri Biomarin industri

6 La grunnlaget for maritim klynge Kilde: Møreforsking Molde / NCE Maritime

7 Klyngeregnskap Møre og Romsdal 2009 Andre norske leverandører Import REDERI M&R 6,0 mrd 36 % VERFT M&R 40 % 32 % 32 % 0,2 mrd 5,4 mrd 5,4 mrd 25 % (10 %) SKIPS- DESIGN M&R 7 % Andre norske rederi Utenlandske rederi 68 % 0,6 mrd EKSPORT Verft 3,2 mrd Maritim 7,1 mrd Petroleum 0,3 mrd Annet 1,0 mrd 11,6 mrd 55 % 5,0 mrd 24 % LEVERANDØRER M&R 4 % 12 % 3 % 2 % 0,8 mrd 2,6 mrd 0,6 mrd 0,4 mrd NORGE Verft (utenfor M&R) Maritimt forøvrig Petroleumsrelatert Annet

8 40 Innovative bedrifter 2008 Gjøvik Bedrifter med innovasjon (%) Oslo Kristiansand Halden Molde Ålesund Haugesund Ulstein Volda/Ørsta Maks. Min. Gjennomsnitt 5 0 Storbyregioner Hammerfest Mellomstore byregioner Småbyregioner Kilde: Onsager og Gundersen 2011 (NIBR)

9 Eksport fra norske regioner 2009 Eksport pr. sysselsatt Kilde: Menon 2/2012

10 Lokal næringsklynge i transformasjon -Eksemplet Herøy/Fosnavåg

11

12 Historisk næringsutvikling Fiskarbonden «Frå sjølvberging til økonomisk aktør Industriell vekst Et moderne fiskerisamfunn tek form En lokal næringsklynge tar steget inn i oljealderen Lokale egenskaper som forutsetninger for klyngeutviklingen Partnerskapet mellom kommunen og næringslivet tilrettelegging for vekst

13 Historie Fosnavåg før og nå Innbyggere Offshore fartøy Kystvakt fartøy Havfiskebåter Rederiansatte Markedsverdi offshore (mrd) , Fiskeri / fangstverdi i 2011: 1,5 mrd. Dette er ca. 10% av totalverdien på all fangst i Norge.

14 Høsting fra en klynge; Leverandøreffekter Investeringseffekter Konsumeffekter Skatteeffekter

15 Én ansatt på verftene sysselsetter 1 årsverk verftsansatt 3,3 årsverk via leverandørkjeden 2,1 årsverk via investeringer, konsum og offentlige tjenester

16 Utvikling i og av regionale næringsklynger - Noen teoretiske perspektiv

17 Hva er en klynge? Næringsmiljø Klynger Innovasjonssystem Regional næringsklynge: En geografisk sammenklumping av bedrifter i samme eller tilgrensede næringssektorer som er koblet sammen på ulike måter (Isaksen og Asheim, 2010)

18 Hvorfor den økende interessen for regionale næringsklynger? Skaper komparative fortrinn og innovasjon Læringsevnen og innovasjonstakten er sterkere i klynger enn utenfor - sterk kunnskapsspredning og lett tilgang til komplementær kunnskap Sterk dynamikk skaper attraktivitet for nyetableringer (innefra og utenfra) Selvforsterkende Gir vinnere i globale markeder

19 Fra klynger til regionale innovasjonssystem Klynger/ næringsmiljø Forsknings- og utdanningsinstitusjoner Politikk, offentlig administrasjon /andre

20 Innovasjonsmåter og kunnskapstyper STI (Science,Technology, Innovation) FoU/tilbudsbasert innovasjonsmåte DUI (Doing, Using, Interacting) erfaringsbasert innovasjon Kombinasjon av STI og DUI gir unike konkurransefortrinn

21 Teori for utvikling av regionale klynger/innovasjonssystem «Constructing regional advantage» - 4 byggeklosser: 1. Utnytt de eksisterende innovasjonsmåtene, den eksisterende kunnnskapsbasen i regionen 2. Identifiser systemsvikt (dvs. mangel på kunnskapsproduskjon og flyt av kunnskap, personer og ideer) og følg opp med konkrete tiltak 3. Skap relatert variasjon («Related variety») Sammenkobling av forskjellige, men komplementære næringer, teknologier og kunnskapsområder 4. Skap koblinger mellom bedrifter og globale kunnskapsnettverk

22 Samfunnsmessige utfordringer i et klyngeperspektiv

23 Bærekraftig klynge og region også i framtida? Styrker: Nærheten til ressursene og utnyttelsen av de mat og energi Utviklingsorienterte bedrifter og sterke klynger Internasjonal orientering og kunnskap om markeder Kultur for kommersialisering/entreprenørskap Korte avstander til beslutningstagere og til handling Kultur for kunnskapsdeling og næringsmessig anvendelse Bred erfaringsbasert kompetanse Utfordringer: Permanent (?) underdekning på kompetent arbeidskraft Lav attraktivitet hos unge heller urbanisering og selvrealisering Lite attraktive byer og steder? Stor arbeidsinnvandring, men liten kunnskapsinnvandring Små regionale utdannings- og forskingsmiljø lite forskning mye innovasjon For få møringer! STERKE KLYNGER MYE HØSTING LITE OPPBYGGING (FOR) SVAKE INSTITUSJONER

24 Balansegangen mellom regionale og globale produksjonsbetingelser Lokale betingelser for innovasjon og vekst Internasjonale markeds- og konkurransebetingelser Bedriftens ressurser og strategier Samfunnsmessig tilrettelegging

25 Et næringsliv på kunnskapsvandring Ressursbasert, industriell produksjon (stedbundet): Landbruk Fiskeri/sjømat Metaller Møbel Skipsbygging Erfaringsbasert kunnskap Lokale nettverk Realkompetanse Kunnskapsbasert tjenesteyting (foot-loose): Høgteknologi Industrielle prosesser Design og systemløsninger Kreativitet og innovasjonsevne FoU- basert kunnskap Global kunnskapsalmenning Formalkompetanse Konkurranseevne = Kompetansetilgang = Utdanningstilbud + Globale kunnskapsnettverk

26 Unge flytter ut polakkene flytter inn. Innenlands flyttinger : Inn- og utvandring :

27 Bosted utdanning* arbeidssted 2 år etter Urbanitet Utdanningsinstitusjon Bodde i fylket Flyttet til fylket Storby Mellomstor by Utkant Universitet i Stavanger 94% 58% Høgskolen i Bergen 91% 55% Høgskolen i Oslo 93% 62% Høgskolen i Ålesund 87% 51% Høgskolen i Molde 86% 48% Høgskolen Stord/Haugesund 80% 24% Høgskulen i Volda 78% 16% Høgskulen i Sogn og Fjordane 78% 16% * = Sykepleier, Førskolelærer, allmennlærer og sosialarbeider Knut Gythfeldt og Kåre Heggen 2012

28 Dynamiske regionale arbeidsmarkeder Sterke næringsklynger Kritisk masse og mangfold Bransjebredde Bransjedybde Effektiv infrastruktur Aktive utdanningsinstitusjoner Høy omstillingsevne Evne til å integrere tilflyttere og innvandrere Befolkningsstørrelse og attraktive byer Attraktive jobber Mennesker med kunnskap og talent Attraktive steder Attraktive kunnskapsmiljø

29