RFF som forskningspolitisk virkemiddel - Hvor går veien videre? Bergljot Landstad regional- og næringssjef Møre og Romsdal Styreleder RFF Midt-Norge

Transkript

1 RFF som forskningspolitisk virkemiddel - Hvor går veien videre? Bergljot Landstad regional- og næringssjef Møre og Romsdal Styreleder RFF Midt-Norge

2 RFF symbolpolitikk eller forskningspolitikk? Avhengig av hvordan fondsregionene jobber: Mobiliserer nye aktører til forskning? Komplementerer NFR? Forsterker regionalt viktige forskningsområder? Utvikling av forskningsmiljøer i regionen? Kvalitet eller lock in? Utvikler nye arbeidsformer? Politisk engasjement? Avhengig av NFR og nasjonal forskningspolitikk: RFF under 1% av samlede forskningsmidler over statsbudsjettet Heterogene regioner Helhetlig kunnskaps- og forskningspolitikk?

3 RFF i det opprinnelige VRI-konseptet RFF

4 Eks: Mobiliserer nye aktører til forskning: Utvikling av storfekjøtt med høyere spisekvalitet - Storfekjøtt av kastrerte okser til gourmet-markedet - Rune Haram

5 Eks: Komplementerer NFR på regionalt viktige områder

6 Eks: Forsterker regionalt viktige forskningsområder: Nye Omega 3 helseprodukter fra silderåstoff 3-årig prosjekt med støtte fra RFFMN Delmål: Utvikle prosess for utvinning, stabilisering og raffinering av sildeolje for humant konsum Utvikle prosess for oppkonsentrering av EPA og DHA Utvikle prosess for oppkonsentrering av langkjedete monoumettede fettsyrer (LC-MUFA) Undersøke om proteinfraksjonen fra prosessering av råstoffet kan egne seg for å utvinne fosfolipider samt videreutvikle ekstraksjonsprosess og analysemetoder Samarbeidspartnere: Møreforsking, Sintef, DTU/Århus Universitet

7 Eks. Utvikling av forskningsmiljøer i regionen: Røkt, gravet og rå regional sjømatkvalitet Mål med prosjektet: Kartlegge og studere Mål med prosjektet: Studere sammensetning/samspill mellom mikroorganismer i prøver fra røyket laks, gravet laks og sushi. Fokus på melkesyrebakterier, generelle forringelsesbakterier og sykdomsframkallende bakterier. DNA-baserte metoder skal sammenlignes med tradisjonelle dyrkingsmetoder Bygge et regionalt nettverk innen mikrobiologi og mattrygghet

8 Eks: Kvalitet eller lock in?

9 Heterogene regioner Fylke Innbygger-tall Pr Eksport 2009 (i mrd.kr.) Hordaland Oslo Rogaland Møre og Romsdal Akershus Nordland Vestfold Buskerud Telemark Sør-Trøndelag Østfold Sogn og Fjordane Aust-Agder Troms Oppland Nord-Trøndelag Hedmark Finnmark Svalbard Ikke fordelt/flere fylker 1.9 Vest-Agder Sum

10 Heterogene regioner

11 Fig Forskningsrådets bevilgninger 2010 etter fylke og kontratkspartners sektor

12 Et næringsliv på kunnskapsvandring Ressursbasert, industriell produksjon (stedbundet): Landbruk Fiskeri/sjømat Metaller Møbel Skipsbygging Skog og treforedling Erfaringsbasert kunnskap Lokale nettverk Realkompetanse Kunnskapsbasert tjenesteyting (foot-loose): Høgteknologi Industrielle prosesser Design og systemløsninger Kreativitet og innovasjonsevne FoU- basert kunnskap Global kunnskapsalmenning Formalkompetanse Konkurranseevne = Kompetansetilgang = Utdanningstilbud + Globale kunnskapsnettverk

13 Regionale arbeidsmarkeder i sterk endring Hvert år skapes prosent nye jobber og nesten like mange forsvinner Nye jobber har høyere kompetansekrav enn de som forsvinner Dobbelt så høy vekst i kompetanseintensive næringer som i andre (32% vs 15%) Veksten i kompetanseintensive næringer skjer i storbyregionene Jo mer desentrale regioner jo større spredning i utvikling Offentlig tjenesteyting viktig, men avledet av befolkningsstørrelse

14 HELHETLIG FORSKNINGSPOLITIKK? Næringslivets FOU-utgifter etter fylke: FOU-region Oslo/Akershus, Troms, Hordaland, SørTrøndelag 66,0 64,1 64,8 62,0 63,6 Agder/Rogaland 12,6 12,3 10,5 11,3 11,4 Høgskolefylker 21,4 23,6 24,7 26,9 25, Det offentliges FOU-utgifter etter fylke: FOU-region Oslo/Akershus, Troms, Hordaland, SørTrøndelag 87,1 85,9 85,5 85,3 87,7 Agder/Rogaland 3,3 3,0 4,2 4,7 4,6 Høgskolefylker 9,6 11,1 10,3 10,0 7, Kilde: NIFU Step

15

16

17

18 Reisen mot kunnskapssamfunnet helhetlig forsknings- og kunnskapspolitikk? Andel med kort og mellomlang høyere utdanning (bachelor) Andel med >4 år høyere utdanning (master)

19 Hovedtrender Sterk vekst i etterspørselen etter høyt utdannet arbeidskraft de regionale høgskolene har en nøkkelrolle Sterk vekst i næringslivets FOU-investeringer men økende sentralisering av offentlig finansiering og investeringer i FOU Utfordrer miljøene utenfor universitetsregionene i forhold til: Videreutvikle nivå og kvalitet på utdanningstilbudene Utvikle kapasitet og kvalitet i regionale FOU-miljø Rekruttere og beholde talent Størrelse, struktur, kritisk masse

20 Skal Norge bli mer innovativt er det ikke nok å fokusere på å forsterke de store universitetsmiljøene. Det store potensialet ligger i å utvikle de praksisnære regionale forskningsmiljøene da må forskningspolitikken tilpasses for å hente ut potensialet. Utfordringer: - Kunnskapssamfunnet - Mer innovasjon av hver FoU-krone Hvor går vi?: En helhetlig forskningspolitikk Kapasitetsbygging i de regionale innovasjonsmiljøene Innovasjonsfokus i de store forskningsmidlene p

21 «De store innovasjonene kommer fram i krysningen i klyngen, mellom akademia og de praktisk utførende» Takk for oppmerksomheten! D e t o r e