NOU 2011:3 Kompetansearbeidsplasser drivkraft for vekst i hele landet

Transkript

1 NOU 2011:3 Kompetansearbeidsplasser drivkraft for vekst i hele landet Roar Tobro

2 Skipskonsulenter 15 bedrifter Omsetning: 625 mill kr Resultatgrad: 21,3 % Årsverk: 570 (180 innleie) Rederier 17 rederier Omsetning: 10,9 mrd kr Resultatgrad: 17,1 % Årsverk: (5 740 sjøfolk) Leverandører 155 bedrifter Omsetning: 20,2mrd kr Resultatgrad: 6,3 % Årsverk: (920 innleie) Maritim klynge M&R 2010 Skipsverft 14 verft Omsetning: 14,1 mrd kr Resultatgrad: 5,4 % Årsverk: (1 800 innleie) 201 bedrifter Samlet omsetning 46 GNOK årsverk

3 Sunnmørsposten NRK Nordland Sunnmørsposten

4 Studenter i høyere utdanning 2007 Befolkningsendringer i nordiske bo- og arbeidsmarkedsregioner.

5 Storbyene er magneter Økende del av bosetting og verdiskaping Selvforsterkende prosesser Tre megatrender: Urbanisering, akademisering, individualisering. Nettoflytting: Alle Høyere utdanning bestemmer kompasskursen for unge Lokalisering av høgskoler og universiteter avgjør bosettingsvalg og næringsstruktur Kunnskapsbaserte næringer konsentreres rundt UoH-miljøene Nye verdier Individualisering av arbeidsliv og næringsliv Fra klasse- og kvinnekamp til selvrealisering Fra å bygge landet til å redde verden >2 år UoH Utdanning = Mobilitet = Endret bosettingsmønster

6 Utvalgets sammensetning Karen Helene Ulltveit-Moe, professor Universitetet i Oslo (leder) Lillian Hatling, seniorrådgiver, Kompetansesenter for distriktsutvikling Torbjørn Hægeland, forskningsdirektør, Statistisk Sentralbyrå Kjell Gunnar Salvanes, professor, Norges Handelshøyskole Jan Per Styve, regionaldirektør, Hordaland fylkeskommune Roar Tobro, direktør, Møreforsking 6

7 Økt forståelse av regionale arbeidsmarkeder: Menneskene Jobbene Stedene

8 Økende regionale forskjeller i: Vekst i kompetansearb.plasser i privat sektor Yrkesdeltagelse / utstøting fra arbeidslivet Inntektsnivå Utdanningstilbøyelighet Utdanningsnivå Tapt arbeidsinnsats knyttet til uføre, arbeidsledige og AFP-mottakere som andel av potensiell arbeidsstyrke,

9 Reisen mot kunnskapssamfunnet Andel med kort og mellomlang høyere utdanning (bachelor) Andel med >4 år høyere utdanning (master)

10 Også Helgeland deltar på denne reisen... 10

11 1 av 4 jobber skifter hode hvert år... Kilde SSB

12 Et næringsliv på kunnskapsvandring Ressursbasert, industriell produksjon (stedbundet): Landbruk Fiskeri/sjømat Metaller Møbel Skipsbygging Skog og treforedling Erfaringsbasert kunnskap Lokale nettverk Realkompetanse Kunnskapsbasert tjenesteyting (foot-loose): Høgteknologi Industrielle prosesser Design og systemløsninger Kreativitet og innovasjonsevne FoU- basert kunnskap Global kunnskapsalmenning Formalkompetanse Konkurranseevne = Kompetansetilgang = Utdanningstilbud + Globale kunnskapsnettverk

13 Årlig jobbtilgang* og jobbavgang** Alle sysselsatte * = Nye jobber pga nyetablering og oppbemanning Rana/Hemnes Alstahaug/Leirfjord Dønna/Herøy Vefsn/Grane Nesna Bindal Hattfjelldal Lurøy Træna Rødøy 13 ** = Tapte jobber pga nedlegging og nedbemanning

14 Årlig jobbtilgang* og jobbavgang** Høyt utdannede * = Nye jobber pga nyetablering og oppbemanning Rana/Hemnes Alstahaug/Leirfjord Dønna/Herøy Vefsn/Grane Nesna Bindal Hattfjelldal Lurøy Træna Rødøy 14 ** = Tapte jobber pga nedlegging og nedbemanning

15 Regionale arbeidsmarkeder i endring Hvert år skapes det ca prosent nye jobber og nesten like mange forsvinner Nye jobber har høyere kompetansekrav enn de som forsvinner og skapes først og fremst i kunnskapsintensive næringer Dobbelt så høy vekst i kompetanseintensive næringer som i andre næringer det siste tiåret (32% vs 15%) Veksten i kompetanseintensive næringer har først og fremst kommet storbyregionene til gode Jo mer desentrale regioner jo større spredning i utvikling Privat tjenesteyting er det som skiller regioner. Offentlig tjenesteyting er alt vesentlig avledet av befolkningsstørrelse 15

16 Andel av sysselsettingen med høy utdanning i 1997 og Små og perifere bo- og arbeidsmarkedsregioner. Steinkjer Stord/Haugesund Volda Alta Sogndal Nesna Kautokeino Elverum Narvik 17

17 Den første jobben er viktigst 18

18 Rekruttering utenfra eller satse på egne?

19 innvandrere i Norge 24% pga flukt 24% pga arbeid 11% pga utdanning 23% pga familiegjenforening 17% pga familieetablering Hver 8. arbeidstager er innvandrer Flest arbeidsinnvandrere i off.sektor Stod for 50% av sysselsettingsveksten fra 2003

20 Andel innvandrar av befolkninga 0,0 5,0 10,0 15,0 20,0 Tea fra Bosnia, Maria fra Latvia og Renate fra Polen Skarbøvik Alders- og sjukeheim i Ålesund. NRK Bindal 1815 Vega 1812 Sømna 1825 Grane 1836 Rødøy 1833 Rana 1824 Vefsn 1834 Lurøy 1827 Dønna 1832 Hemnes Helgeland 1813 Brønnøy 1816 Vevelstad 1826 Hattfjelldal 1818 Herøy (Nordl.) 1820 Alstahaug 1822 Leirfjord 1828 Nesna 1835 Træna 21

21 Dynamiske regionale arbeidsmarkeder Kritisk masse og mangfold Bransjebredde Bransjedybde Næringsstruktur Infrastruktur Utdanningsinstitusjoner Omstillingsevne Innvandring Befolkningsgrunnlag /størrelse Attraktive jobber Mennesker med kunnskap og talent Attraktive steder Attraktive kunnskapsmiljø

22 Spredning av kompetansearbeidsplasser er mulig og nødvendig En stadig større andel av befolkningen har høyere utdanning og stiller andre jobbkrav Sentraliseringskreftene er sterke Behov for arbeidsmarkeder med kritisk masse og mangfold Utviklingen kan endres - gitt vilje og rette virkemidler Forutsetter betydelig, målrettet og koordinert innsats Bedre spredning av veksten vil gi samfunnsøkonomisk bedre utnyttelse av de viktigste ressursene 23

23 Utvalgets forslag til innsatsområder Robuste arbeidsmarkeder: Fysisk infrastruktur, off. arbeidsplasser, lokalisering av hovedkontor Flere kompetansearbeidsplasser: Digital infrastruktur, bedrifts- og næringsvirkemidler Styrke rekrutteringen: Personrettede virkemidler, regionale traineeordninger, utleieboliger, internasjonale skoler, spesialisert vgs/taf Regional kunnskapsinfrastruktur : Utdanningstilbudet, etter- og videreutdanning, insentiver for regionalt samarbeid Omstilling av jobber, mennesker og steder 24