Skadevurdering av Linderudveien 92, g/bnr. 116/288

Transkript

1 Franzefoss Postboks 38 Grorud 0905 Oslo Vår ref.: Dato: 7. juni 2012 Att: Ida Nilsson Skadevurdering av Linderudveien 92, g/bnr. 116/288 Kunde: Franzefoss Prosjektnavn: Steinskogen(Bærums Verk) Saksbehandler: Terje Schistad-Stensvoll Arkiv ref: X:\PROSJEKT tom 2010\128-Franzefoss Bruk-Steinshøgda\128001\Skadesaker\401 Linderudveien 92\Skaderapport Linderudveien 92.docx Adresse: Hvamstubben Skjetten Organisasjonsnr Telefon Telefax Web E-post

2 Skaderapport Linderudveien 92 Innhold 1. Innledning Dokumentasjon Skadebefaring Tilstede ved skadebefaringen den Registreringer/opplysninger fremkommet ved befaringen Skade(r) påvist av eier Kommentarer til anleggsarbeider og miljøpåvirkning Generelt om anleggsarbeider og miljøpåvirkning Grunnrystelser fra sprengning Grunnrystelser fra annen vibrerende anleggsvirksomhet Luftsjokk Hvorledes mennesker merker grunnrystelser og luftsjokk Kommentarer til utført dokumentasjon Rystelsesmålinger Vurdering av påviste skader Skadenr. 1a Sluttkommentarer...6 SBV-Consult AS Side 2 av 6

3 Skaderapport Linderudveien Innledning Vi viser til Ida Nilssons bestilling av skadevurdering pr. e-post den Utgangspunktet for skadevurderingen er grunneiers innmelding om oppståtte skader på bolig. Grunneier mener at skaden kan ha kommet i forbindelse med sprengningsarbeider ved Franzefoss sitt uttak. Denne rapporten er utarbeidet for å finne en eventuell årsakssammenheng mellom innmeldte skader på gjeldende eiendom og bygg-/anleggsarbeid. Rapporten har ikke som oppgave å påvise andre årsakssammenhenger til oppståtte skader, men kan i enkelte tilfeller nevne mulige årsaker ut i fra skadens beskaffenhet. 2. Dokumentasjon Rystelsesmålinger utført av SBV-Consult a.s på nærliggende eiendommer 3. Skadebefaring 3.1. Tilstede ved skadebefaringen den For grunneier: For SBV-Consult a.s.: Harald Klem Terje Schistad-Stensvoll 3.2. Registreringer/opplysninger fremkommet ved befaringen Følgende opplysninger fremkom ved befaring: Enebolig oppført rundt 1985 Grunnforhold av fjell Fundamentert på ringmur, delt plate og bjelkelag Grunnmur av armert betong Modul hus i tre med takstein Enkelte pilar søylefundament for terrasse står feil i forhold til limtresøyler Huseier merker rystelser fra sprengningsarbeidene 3.3. Skade(r) påvist av eier Skadested: Påvist skade: Bilder fra skadebef., Nr. Sted Nr. Skade se vedlegg 1: 1. Terrasse søylepunkt a. Skjevhet i søyle og manglende feste Kommentarer til anleggsarbeider og miljøpåvirkning 4.1. Generelt om anleggsarbeider og miljøpåvirkning Ved anleggsarbeider kan det bli foretatt flere typer arbeider som påvirker miljøet; Sprengningsarbeide Spunting og peling SBV-Consult AS Side 3 av 6

4 Skaderapport Linderudveien 92 Anleggstransport Vibrering for komprimering Miljøet påvirkes i form av rystelser/vibrasjoner i grunnen ved alle disse anleggsarbeidene, mens det for sprengningsarbeide også kan påvirkes i form av luftsjokk. For vibrerende anleggsvirksomhet er det laget en Norsk Standard, NS 8141, som angir retningslinjer for hva som er akseptable rystelser på bygningskonstruksjoner. Vi vil anmerke at grenser settes for at skader ikke skal oppstå i bygningskonstruksjoner som er i forskriftsmessig stand. Bygningskonstruksjoner kan være stresset, og da skal det svært lite ytre påvirkning til (som rystelser) før en skade kan bli utløst. F.eks. kan det oppstå riss/sprekker i en konstruksjon som det står spenninger i. Et kraftig slag med en dør eller kraftig hopping på gulvet rett ved der skaden har oppstått, ville ha utløst samme effekt. Det er ikke laget noen standard for luftsjokk Grunnrystelser fra sprengning Ved all sprengning i fjell og jord blir det generert rystelser som forplanter seg utover i grunnen. Størrelsen på rystelsene som sendes ut i grunnen, er avhengig av hvor store mengder med sprengstoff som detonerer samtidig. Likeledes har forhold ved brytningsprosessen i salven innvirkning. Hvor store rystelser som kommer gjennom grunnen og frem til angjeldende konstruksjon, er i hovedsak avhengig av to ting; Avstand fra sprengning til konstruksjon De stedlige forhold Ut ifra den erfaring vi besitter, er det meget sjelden at grunnrystelser fra sprengning er den direkte årsak til skader når avstanden er > 100 m. Unntak fra dette er meget store salver i pukkverk og dagbrudd Grunnrystelser fra annen vibrerende anleggsvirksomhet Vibrerende anleggsarbeider fra spunting, peling, anleggstransport og komprimering, særlig på dårlige/bløte grunnforhold, kan være til dels meget ubehagelige. Spesielt da rystelsene går over lengre tid (enn f.eks. en sprengningssalve). Tidsaspektet kan føre til at gjenstander som er løse (på hyller etc.) kan flytte på seg og falle ned, selv ved lave rystelser. Tele i grunnen kan også føre til at en får mindre utdemping av rystelser over avstander Luftsjokk I tillegg til grunnrystelser blir det ved sprengning generert luftsjokk/trykkforandringer, samt smell (til dels kraftig). Luftsjokk får en særlig ved tunnelsprengning, da det ikke blir tetting av borehullene. Luftsjokk fra tunneler har hovedretning rett ut fra tunnelåpning. Ved sprengning ute i dagen blir det brukt sand til tetting i hullene, slik at luftsjokk meget sjelden er noe problem. Hvorledes luftsjokk blir overført er til dels meget avhengig av vær og temperaturforhold. Likeledes har topografi og mengden av vegetasjon, mellom sprengingssted og objekt, stor betydning. SBV-Consult AS Side 4 av 6

5 Skaderapport Linderudveien Hvorledes mennesker merker grunnrystelser og luftsjokk Generelt kan det sies at vi mennesker merker både grunnrystelser og luftsjokk før det skjer skader på en konstruksjon som er i forskriftsmessig stand. Rystelsene kan derimot oppleves som til dels ubehagelige. Vi gjør oppmerksom på at de grenser som settes ikke tar hensyn til menneskelig ubehag, da anleggsarbeid er av kortere varighet. 5. Kommentarer til utført dokumentasjon 5.1. Rystelsesmålinger I forbindelse med vibrerende aktiviteter er det blitt registrert rystelser på bygninger nærmest for sprengningsområdet og på eiendommer som man på forhånd, ut fra innhentet dokumentasjon, mente var spesielt utsatt på grunn av fundamenteringsforhold eller byggemetode. Målepunkt Plasseringsadresse Høyeste målte verdi Grenseverdi ID Tidspunkt mm/s mm/s Mp ,46 12,6 Nærmeste relevante målepunkt for skadeadresse er Mp.04, se oversikt over målepunktplassering vedlegg 2. Dette målepunktet har vært oppmontert i hele sprengningsperioden og viser maks registrering på 4,46 mm/s, se oversikt og vedlegg 3. Rystelsesgrenser settes ut ifra NS 8141 (Vibrasjoner og støt i Byggverk), som bygger på erfaringer om sammenhengen mellom vertikal svinghastighet og virkningen på byggverk ved ulike grunnforhold i Norge. Verdien er satt strengt for nettopp å unngå skader på bygg, når disse er satt opp fagmessig. Rystelsesgrense som ville vært satt på boligen er 12,6 mm/s. (Linderudveien 92 har noe lenger avstand fra sprengingsområde enn Mp.04, ) Påførte rystelser er langt under grenseverdi i henhold til NS Vurdering av påviste skader Denne rapporten er utarbeidet for å finne en eventuell årsakssammenheng mellom innmeldte skader og utført bygg-/anleggsarbeid og vil kun i enkelte tilfeller nevne andre mulige årsakssammenhenger til oppståtte skader Skadenr. 1a Påviste skjevhet i terrasse søyle ble konstatert ved befaring. Søylepunkt har manglende innfestning på støpt fundament da det har oppstått et brudd i søylefundament. Dette søylepunktet er kun sikret med ett festepunkt i bakkant (2 festepunkt på de andre limtresøylene), som ser ut til å ha blitt noe strekt som følge av belastning. Søylefundament er ut i fra utførelse noe feilplassert og brudd i betong har oppstått som følge av boltpunktet sin plassering i ytterkant (se bilde vedlegg). Dette søylepunktet belastes av stor vekt fra badestamp som er plassert over(vann er tappet ut pga. bekymring), og har etter vår oppfatning mest sannsynelig videreutviklet skaden. Vi kan ut fra dette ikke se noen sammenheng mellom påviste skade og utført sprengingsarbeide ved Franzefoss. SBV-Consult AS Side 5 av 6

6 Skaderapport Linderudveien Sluttkommentarer Våre kommentarer bygger i hovedsak på innhentet og registrert dokumentasjon, og skadens beskaffenhet. Vi har spesielt lagt vekt på avstanden fra utbyggingsområdet, og grunnforhold der hvor eiendommen er lokalisert. I følge vårt materiale og påførte rystelser på eiendommen, ligger tilleggsbelastningen som er påført eneboligen langt under grense satt i henhold til NS Vi kan ut fra dette og våres vurderinger i kapittel 6., ikke se noen sammenheng mellom påviste skade og utført anleggsarbeide. Med vennlig hilsen SBV-Consult a.s Ole Jonny Kløfta Sidemannskontrollør Terje Schistad-Stensvoll Skadesaksbehandler Vedlegg: 1. Bilder fra skadebefaring 2. Oversiktskart 3. Rystelsesutskrifter SBV-Consult AS Side 6 av 6

7 Vedlegg 1; Bilder fra skadebefaring Linderudveien 92 Bilde 1 Bilde 2 Side 1 av 2

8 Bilde 3 Bilde 4 Side 2 av 2

9 Målepunkt Dato: Oppdragsgiver: Franzefoss Tegnet av: TSS Prosjekt: Steinskogen(Bærums Verk) Prosjektnr.: Side 1 av 1 Kartutsnitt Linderudveien 92

10 Hendelser Vibrasjoner i henhold til NS 8141 Prosjekt: Prosjekt nummer: Måleperiode: 00:00: :57:59 Instrumenter: Av: Steinshøgda Dato og tid: (I-315:G-1527) :17: :00:00 (I-426:G-1462) :00: :20:00 (I-284:G-1462) :00: :55:00 Kommentar: Uppmätt min: 1,5 Målepunkt Målepunktadresse Dato og klokkeslett GrenseAvstand mm/s m Hast. mm/s Accel. Amplitud m/s2 e mm Frekvens ProsentAndel hz % :01:39 3,11 0,32,036 14, :29:11 1,91 0,24,021 20, :07:47 1,62 0,21,019 15, :57:04 1,85 0,18,022 13, :15:01 1,55 0,18,016 14, :02:43 2,46 0,29,024 16, :49:18 2,31 0,26,028 11, :02:17 1,58 0,18,017 17, :02:37 1,68 0,18,020 15, :57:58 1,85 0,24,014 21,8 Sida 1 av 1