NOTAT Innledning

Transkript

1 NOTAT 002 OPPDRAG Industriområde Langnesvika DOKUMENTKODE RIGberg-NOT-002 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Steigen kommune OPPDRAGSLEDER Tone Skogholt KONTAKTPERSON Per Løken SAKSBEHANDLER Victor Isaksen KOPI ANSVARLIG ENHET 4014 Tromsø Bergteknikk 1 Innledning Steigen kommune planlegger industriområde i Langnesvika ytterst i Nordfolda. Planen omfatter blant annet utfylling i sjøen og berguttak på om lag 8000 fm 3,til dels nært eksisterende bygg. Det er ønskelig med mest mulig produksjon av blokker til plastring samt sprengstein på stedet. Sprengningsmetoden for produksjon av storstein kan medføre økte rystelser sammenlignet med vanlig produksjonssprengning. Det må utføres vibrasjonsmålinger på nærliggende bygninger. Sprengningsarbeidet må utføres forsiktig og på en slik måte at ikke bygninger og andre installasjoner i området tar skade. Bergarten er relativt skifrig og ikke ideell for produksjon av blokkstein. Det er derfor viktig med riktig design av salvene og et tilpasset sprengningsopplegg. Sprengningsopplegget må forventes å justeres underveis. Steigen kommune ønsket en ingeniørgeologisk vurdering i forbindelse med utsprengningen av Langnesvika industriområde. Befaring til området ble foretatt av Per Løken (prosjektleder Steigen kommune) og Victor Isaksen (Multiconsult). Figur 1 viser oversiktskart over Langnesvika Industriområde Ingeniørgeologi Langnesvika industriområde Victor Isaksen Peder Helgason Torill Utheim REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Fiolvegen 13 Postboks 2274, 9269 TROMSØ Tlf NO MVA

2 Områder som skal sprenges bort Figur 1. Ortofoto/kartutsnitt som viser planområdet og arealbruk. 2 Befaringsobservasjoner Befaringen ble foretatt til fots. Terreng, topografi og bygninger Den aktuelle eiendommen er bevokst med gress og trær. Det er bergblotninger langs strandkanten, i sjøen samt inne på land, se foto 1 6. Terrenget stiger fra kote 0 til ca. kote 10 som er høyeste bergblotning, se figur 1. I nordre del av eiendommen er det en bekk som går ut i havet. Store deler av det aktuelle området er bart berg med tynt vegetasjonsdekke samt sprengsteinsfylling på berg. På industriområdet er det driftsbygninger, tanker og andre bygg, se foto 1-6. Berget som er planlagt fjernet ligger tett inntil disse flere steder (0,5-4 m). Byggherren skal flytte metalltankene som ligger inntil industribygget, slik at disse ikke er til hinder for anleggsarbeidene/sprengningen RIGberg-NOT februar 2016 / Revisjon 00 Side 2 av 8

3 Foto 1. Viser molo, området som skal fylles igjen og område som skal sprenges bort øst for industribygg. Sett fra molo mot nordvest. Berg Geologi og løsmasser Ifølge berggrunnskartet til NGU består berggrunnen i området av glimmerskifer, glimmergneis, metasandstein og amfibolitt. Bergarten som ble observert i av bergblotningene ble klassifisert som glimmerskifer som er foldet og med varierende skifrighet. Bergarten inneholder granat og mineralisering (kis). Berget er, trolig som følge av forvitring i øvre del, ofte oppsprukket langs foliasjonen. Bergmassen er fin- til middelskornet og har ofte kvartslinser på noen mm til cm bredde. Bergmassen har 3 hovedsprekkeretninger og foliasjonen (SI) er målt til S220/ Avstanden mellom skifrighetsplanene for SI er fra et par cm til flere cm. Sprekkesett II og III er steile og tilnærmet vinkelrett på foliasjonen, se foto 3. Sprekkesett II er målt til om lag W322/75-80 og sprekkesett III til om lag E100/60-75, se foto 3. Sprekkesett II danner noen steder kløfter med bredde > 1 m i berget, se foto 7. Løsmasser Multiconsult har utført grunnundersøkelser i sjø for prosjektet, jfr. rapport RIG-RAP-001. I henhold til grunnundersøkelsen varierer løsmassemektigheten i sjøen fra 8 m til 13 m i tre lag. Det er registrert et tynt lag med sand over bløt leire som har en tykkelse på opptil 9 meter. Like over berg er det registrert 1 3 m med faste masser, antatt morene. Leiren er ikke sensitiv. Det er ikke utført grunnundersøkelser på land. Langnesvika ligger under marin grense, som i området er på om lag 94 m.o.h RIGberg-NOT februar 2016 / Revisjon 00 Side 3 av 8

4 Foto 2. Viser foliasjon og to sprekkeretninger. 3 Ingeniørgeologiske vurderinger Det er planlagt sprengning til kote 3,5. Berguttaket blir da om lag 8000 fm 3. Sprengningsarbeidene vil foregå mellom industribygg vist i foto 3 og bergkløft i foto 7, samt et lite område nordøst for industribygget, se foto 5 og figur 1. Bergområdet mot vest er planlagt avsluttet mot naturlig flate vist i foto 7. Det antas at det er behov for noen bergbolter her. I området som skal sprenges bort i øst er det ikke planlagt bergsikring. Sprengning og blokksteinproduksjon Det er ønskelig å produsere mest mulig blokkstein på stedet. Plastringsstein fra utsprengningen skal ha minste tverrmål på 800 mm. Dette har bakgrunn i konstruksjonen av eksisterende molo og beregningsgrunnlag. Bergarten er ikke ideell til blokksteinproduksjon blant annet på grunn av markert skifrighet og tett oppsprekking. Bergarten i området er oppsprukket i 3 hovedretninger, noe som bidrar til at det kan være vanskelig å produsere blokkstein nært overflaten hvor overflateforvitringen er markant. I tillegg er glimmerskifer erfaringsmessig en svak bergart. Dypere kan blokksteinproduksjon lettere la seg gjøre men dette er avhengig av hvor dypt overflateforvitringen går. Aktuelle tiltak for å sprenge grove blokker er; - en eller få raster salvedybde - høy pall - stor forsetning og liten hullavstand - samtidig tenning av alle hull på moment eller lavt tennernummer For å lykkes med blokksteinproduksjon er det viktig at bormønsteret tilpasses sprekkesettene i berget. Det er også viktig at entreprenøren har relevant bergkompetanse på stedet slik at bore- og sprengningsopplegget kan justeres underveis RIGberg-NOT februar 2016 / Revisjon 00 Side 4 av 8

5 Sprengningsmetoden for blokkstein er ofte i nærheten av pilsalve og det bør tenkes omvendt av produksjonssprengning. Bormønsteret bør i mange tilfeller snus og forsetning blir større enn hullavstanden. Det er viktig å utnytte bergets naturlige sprekkemønster maksimalt. Ladefaktor ved sprengning for storstein ligger ofte langt lavere enn ved produksjonssprengning. Det kan brukes flere teknikker med hensyn på lading, der det kan veksles mellom hvor stor del av hullet som lades samt sprengstofftyper. Det kan eksempelvis brukes kun bunnladning, redusert anfo, anfo og aluminium, patronerte rør og detonerende lunte. Foto 3. Forsiktig sprengning må utføres sørvest for industribygg, sett mot sørvest. Foto 4. Forsiktig sprengning må utføres sørøst for eksisterende industribygg, sett mot nordvest RIGberg-NOT februar 2016 / Revisjon 00 Side 5 av 8

6 Foto 5. Forsiktig sprengning må utføres sørøst for eksisterende industribygg, sett mot sørvest. Byggherren besørger metalltanken fjernet før sprengning. Foto 6. Viser område for forsiktig sprengning samt eksisterende plastringsblokker i starten av moloen. Byggherren besørger metalltanken fjernet før sprengning. Det er i dag flere bygninger og tanker på eiendommen der det skal sprenges. Sprengningsarbeidet må utføres på en slik måte at bygninger og installasjoner i området ikke skades. Salvesprut må unngås og eventuelle skader er entreprenørens ansvar og må utbedres uten kostnader for byggherren. I nærheten av bygninger og installasjoner må det sprenges forsiktig. Det vil si all sprengning i dette prosjektet. Tildekning av salvene for å unngå sprut blir omfattende og svært viktig. Ved våte forhold må sprengstofftype tilpasses dette. Det er viktig å ha kontroll på enhetsladningene og at innfylling av sprengstoff i hulrom og sprekker ikke skjer RIGberg-NOT februar 2016 / Revisjon 00 Side 6 av 8

7 Vibrasjoner Grenseverdi for rystelser fra sprengningsarbeider er beregnet til 50 mm/s, iht. NS :2001. For andre anleggsarbeider, som f. eks. pigging av berg, er grenseverdien beregnet til 21 mm/s, ihht. NS :2013. Foto 7. Åpning i berget sprekkeretning SII. Danner også bergflate som er grense for sprengningsarbeidene mot sørvest. Det skal i utgangspunktet måles enaksialt, men der sprengning foregår nærmere enn 10 m fra nærmeste bebyggelse skal det måles triaksialt. Vibrasjonsmålere skal om mulig monteres der vibrasjoner kommer inn i byggverket. Sensoren monteres til fundamentet eller til bærende konstruksjon nær fundamentet. Vibrasjonsmålinger skal utføres i hele perioden anleggsarbeidet pågår. Entreprenøren er ansvarlig for måling av vibrasjoner. I følge NS8141 skal omliggende bygninger og andre konstruksjoner som kan tenkes å bli påvirket av sprengningsarbeidene besiktiges før sprengningsarbeidet starter og tilstanden vurderes. 4 Konsekvensklasse/pålitelighetsklasse (CC/RC) og vanskelighetsgrad Veiledende eksempler på pålitelighetsklasser er vist i tabell NA.A1(901) i nasjonalt tillegg til NS-EN 1990:2002+NA2008 Eurokode: Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner. Grunn- og fundamenteringsarbeider er splittet i følgende to alternativer: kompliserte tilfeller enkle og oversiktlige grunnforhold RIGberg-NOT februar 2016 / Revisjon 00 Side 7 av 8

8 Følgende faktorer har betydning for valg av pålitelighetsklasse i dette prosjektet: Det er liten avstand til bebyggelse og annen infrastruktur. Berggrunnen i området består av glimmerskifer. To områder like inntil industribygg skal sprenges bort og området planeres. Metoder for sprengning er gode og velutprøvde. Grunnundersøkelser i sjøen sørvest for sprengningsområdet viser løsmassemektighet på 8 m til 13 m. Leira er ikke sensitiv. Ut fra dette vurderes det å være oversiktlige grunnforhold i området. Prosjektet er derfor vurdert å ligge i pålitelighetsklasse 2. 5 Geoteknisk kategori NS-EN :2004+NA:2008 stiller krav til prosjektering ut fra tre ulike geotekniske kategorier. Valg av kategori gjøres ut fra standardens kapittel 2.1 «krav til prosjektering». Metoder for sprengning av de to bergpartiene skal tilpasses bergforholdene. Det antas at det blir lite/ikke bergsikring. Det er ikke løsmassemektigheter over berg i området. Forutsatt at normale prosedyrer for berguttak følges, vurderes det ikke å være unormale risikoer eller uvanlige grunnforhold knyttet til utbyggingen. Med bakgrunn i dette defineres prosjekteringen som geoteknisk kategori 2. Det vil være krav om uavhengig kontroll av prosjekteringen ihht. Plan- og bygningsloven. 6 Kontroll NS-EN 1990:2002+NA:2008 gir føringer for krav til omfang av prosjekteringskontroll avhengig av pålitelighetsklasse. I henhold til kapittel NA.A1.3.1, tabell NA.A1 (902) og tabell NA.A1 (903) vil kontroll av geoteknisk prosjektering komme inn under kontrollklasse N, Normal kontroll. Det vil derfor ikke være krav om utvidet kontroll av utførelse. Entreprenør skal gjennomføre kontroll av vibrasjoner RIGberg-NOT februar 2016 / Revisjon 00 Side 8 av 8