Ekspertvurderinger innen universell utforming

Transkript

1 Ekspertvurderinger innen universell utforming Til: Direktoratet for IKT og forvalning (Difi) Utført av: NetLife Research AS Dato: 7. juli 2009 Kontaktperson: Kari Hamnes, Jostein Magnussen & Oddbjørg Bakli Tlf: E-post: Adresse: Storgata 2, 0155 Oslo På nett: Firmablogg:

2 Sammendrag Det er gjort en ekspertvurdering av tre standarder for universell utforming, hvorvidt de egner seg som forvaltningsstandarder og om de skal inkluderes i referansekatalogen 1 for IT-standarder i offentlig sektor. Som et resultat av ekspertvurderingen er følgende anbefalinger gitt: ISO (Accessibility guidelines for information/communication technology equipment and services) anbefales ikke for inkludering i referansekatalogen. ATAG 1.0 (Authoring Tool Accessibility Guidelines 1.0) anbefales for inkludering i referansekatalogen, med alle tre nivåer obligatoriske. WCAG 2.0 (Web Content Accessibility Guidelines 2.0) anbefales for inkludering i referansekatalogen, med nivå A og AA som obligatoriske og nivå AAA som anbefalt. Rapporten vurderer konsekvenser av innføring av standardene og foreslår mulige tiltak for å få størst mulig effekt av innføringen. Konsekvensvurderingene og foreslåtte tiltak finnes henholdsvis i kapittel 3 (ISO ), kapittel 4 (ATAG 1.0) og kapittel 5 (WCAG 2.0). 1 Referansekatalog for IT-standarder i offentlig sektor

3 Innhold 1. Innledning Mål med prosjektet Gjennomføring av prosjektet Universell utforming for nettsteder i offentlig sektor Publiseringsløsninger i offentlig sektor Om case-studiet Resultater fra case-studiet Vurdering av ISO Formål med standarden Utvikling og forvaltning av standarden Aksept og utbredelse i markedet Tilfredstiller standarden behovene? Konsekvenser ved anbefaling av standarden Anbefalinger Vurdering av ATAG Formål med standarden Utvikling og forvaltning av standarden Aksept og utbredelse i markedet Tilfredstiller standarden behovene? Konsekvenser ved anbefaling av standarden Anbefalinger Forslag til tiltak Vurdering av WCAG Formål med standarden Utvikling og forvaltning av standarden Aksept og utbredelse i markedet Tilfredstiller standarden behovene? Konsekvenser ved anbefaling av standarden Anbefalinger Forslag til tiltak Andre standarder og teknologier Vurdering av andre standarder Nye trender og teknologier Vedlegg 1: Nettsteder i case-studiet

4 1. Innledning 1.1. Mål med prosjektet I ekspertvurderingen skal følgende standarder vurderes: ISO : Accessibility guidelines for information/communication technology equipment and services ATAG 1.0: Authoring Tool Accessibility Guidelines 1.0 WCAG 2.0: Web Content Accessibility Guidelines 2.0 Det skal gjennomføres en vurdering av kvantitative og kvalitative konsekvenser som forventes å følge ved å ta i bruk de tre standardene samt en grov vurdering av hvilken økonomisk størrelsesorden bruk av disse standardene for nettsteder i offentlig sektor forventes å få, med underpunktene: i hvilken grad disse tre standardene egner seg som forvaltningsstandarder forutsetninger for og konsekvenser av at offentlig sektor tar i bruk standardene hvordan Standardiseringsrådet kan arbeide for at standardene taes i bruk hvilke anvendelsesområder som er best egnet for bruk av standardene om hele eller deler av standardene bør være anbefalte eller obligatoriske en grov indikasjon av de økonomiske og administrative konsekvenser innføringen av standardene sammen eller hver for seg vil få. Kriteriene som er spesifisert i Standardiseringsrådets arbeidsmetodikk kap inngår i vurderingsgrunnlaget. Ekspertvurderingen ser på forutsetninger og konsekvenser for offentlig sektor, altså eiere av nettstedene, samt forvalter av standardene. Ekspertvurderingen ser kun på universell utforming av offentlige nettsteder rettet mot befolkningen. Det er ikke en del av ekspertvurderingen å gjøre analyser i forhold til for eksempel intranett eller interne applikasjoner i offentlige virksomheter Gjennomføring av prosjektet Figur 1: Framgangsmåte for ekspertvurderingen 4

5 Ekspertvurderingen har vært delt i tre: Bakgrunnsinformasjon og analyse Vurdering av den enkelte standard Anbefalinger Bakgrunnsinformasjon og analyse Det er innhentet ulike typer bakgrunnsinformasjon som underlag for å gjennomføre ekspertvurderingen. Kildene er referert til i form av fotnoter i rapporten. I case-studiet har vi gjennomført intervjuer med nettstedsansvarlige for offentlige nettsteder. Disse nettstedene varierer blant annet med hensyn til hvor godt de skårer på norge.no sin kvalitetsvurdering med hensyn til tilgjengelighet, hvor store de er, hvilken publiseringsløsning de bruker og hvor mye funksjonalitet som tilbys på nettstedet (versus ren informasjon). Gjennom intervjuene og gjennomgang av annet materiale om nettstedene er det forsøkt å identifisere bredden av kostnadsmessige og administrative konsekvenser ved å oppfylle eventuelle nye krav til universell utforming av offentlige nettsteder. Vi har også sett nærmere på status for noen av publiseringsløsningene som er mye brukt. Resultatene fra case-studiet er oppsummert i kapittel Vurdering av den enkelte standard Vurderingen av den enkelte standard tar utgangspunkt i kriteriene i Arbeidsmetodikk for Standardiseringsrådet v1-2, kap I vurderingen benyttes selve standardene, informasjon om standardene (bl.a fra standardiseringsorganisasjonene), resultatene fra case-studiet samt egen kunnskap om standardene. Det er referert med avsnittsnummer til det tilhørende evalueringskriteriet i Arbeidsmetodikk for Standardiseringsrådet v1-2 der det er relevant. Det er gjort vurderinger av konsekvenser både for nettstedene (virksomhetene) og for regelverksforvalter/difi. Vurderingene av den enkelte standard finnes i kapitlene 3 (ISO ), 4 (ATAG 1.0) og 5 (WCAG 2.0) Anbefalinger Ut fra bakgrunnsinformasjonen, case-studiet samt vurderingen av den enkelte standard er det gitt anbefalinger i form av forslag til tiltak. Tiltakene er presentert i tilknytning til vurderingen av den enkelte standard. Det er identifisert andre aktuelle standarder for vurdering til referansekatalogen, og det er til slutt inkludert en kort diskusjon av aktuelle teknologier og trender som har implikasjoner for universell utforming av nettsteder. 2 Standardiseringsrådets arbeidsmetodikk versjon

6 2. Universell utforming for nettsteder i offentlig sektor 2.1. Publiseringsløsninger i offentlig sektor Publiseringsløsninger er systemer som benyttes for å legge ut innhold og generere sidene som brukerne ser i sin nettleser. Offentlige nettsteder bruker en rekke ulike publiseringsløsninger. For kommunale nettsteder er det over 30 ulike publiseringsløsninger i bruk i følge Erik Svendsen 3. Det finnes ikke tilsvarende oversikt for statlige nettsteder, men vi antar at utvalget er minst like stort. Leverandørene varierer fra små enkeltmannsforetak til store selskaper som Microsoft gjennom Sharepoint. Det finnes også virksomheter med egenutviklede løsninger (for eksempel Universitet i Oslo). Vi har sett nærmere på noen av publiseringsløsningene, som alle har en viss utbredelse blant norske offentlige nettsteder: Episerver Enonic Custompublish CorePublish Sharepoint ACOS ez Publish Utvalget er basert på en variasjon i størrelse og kompleksitet. Vi har også inkludert en løsning basert på åpen kildekode (ez Publish). De løsningene vi har sett på overlapper i stor grad med løsningene som benyttes av de offentlige nettstedene som er inkludert i case-studiet. Målet har vært å undersøke: Leverandørenes fokus på disse standardene (ISO , ATAG 1.0 og WCAG 2.0) Kostnadselementer for offentlige virksomheter ved en eventuell innføring av de ulike standardene Konsekvenser hos leverandørene ved en eventuell innføring av disse standardene Vurderingene baseres på egen kunnskap om publiseringsløsningene, dokumentasjon fra den enkelte leverandør, svar fra leverandører på e-postspørsmål og et utvalg av kravspesifikasjoner på området. De generelle resultatene oppsummeres her, mens detaljene presenteres under de relevante punktene i kapittel 3 (ISO ), 4 (ATAG 1.0) og 5 (WCAG 2.0). 3 Kommunale nettsider noen data bak Norge.no sin kvalitetsvurdering (Erik Svendsen, januar 2009). 6

7 Fokus på tilgjengelighet i publiseringsløsninger De fleste publiseringsløsningsleverandørene som leverer løsninger til det offentlige har fokus på tilgjengelighet, men det varierer hvor aktivt og systematisk det jobbes med dette. Det er vanlig å støtte W3C-validert kode og det er blitt rimelig enkelt å legge inn alternativ tekst på bilder. Ingen av publiseringsløsningene vi har sett på har imidlertid inkludert mer avanserte funksjoner som testing mot de WCAG kravene det er mulig å teste mot maskinelt eller mer proaktive tilgjengelighetsfunksjoner som hjelper den som publiserer innhold til å lage det mer tilgjengelig. Løsningene kan derfor ikke sies å oppfylle kravene i ATAG 1.0 pr i dag på disse områdene Endringer i publiseringsløsningene Leverandørene er naturlig nok drevet av kundenes krav. De utvikler og tilpasser løsningene i henhold til kundenes ønsker. Da kravene til tilgjengelige løsninger ofte er størst i offentlig sektor, blir det naturlig nok de leverandørene som leverer mye til offentlig sektor som har mest fokus på å tilpasse løsningene sine. Leverandørene gjør ikke mye på eget initiativ innen dette området, noe et sitat fra en leverandør illustrerer: Ellers drives vi av markedskrefter og dersom krav, regler og retningslinjer gjør det vanskelig å selge produktet vil dette naturlig nok sees på opp mot andre prioriteringer Publiseringsløsningene er sentrale for å produsere tilgjengelige nettsted. Derfor er det scært viktig å finne tiltak som gjør at publiseringsløsningene tilpasser seg slik at de legger til rette for tilgjengelige løsninger Om case-studiet Motivasjonen for case-studiet var å se nærmere på hvordan ulike typer offentlige nettsteder håndterer universell utforming i praksis i dag. Vi ønsket å undersøke hvordan de som arbeider med nettstedene til daglig tenker seg å håndtere eventuell innføring av nye standarder for universell utforming av nettsteder. Gjennom å kommunisere direkte med personer som vil være de som får ansvaret for gjennomføring av eventuelle pålegg, kan man identifisere bredden av utfordringer og antatte konsekvenser som nettstedsansvarlige for offentlige virksomheters nettsteder vil stå overfor. Da er man bedre rustet til å komme med tiltak som kan hjelpe virksomhetene til å oppfylle krav til universell utforming av nettstedene på en best mulig måte. Det er åpenbart at offentlige virksomheter varierer stort på mange områder. I casestudiet ble det valgt ut ti norske nettsteder fra offentlige virksomheter som viser en bredde med hensyn til: Type offentlig virksomhet Bruk (besøk eller unike brukere) Mengde informasjon på nettstedet Mengde funksjoner Antall redaktører (personer som publiserer) Type publiseringsløsning Skår på norge.no sin kvalitetsvurdering av offentlige nettsteder i 2008 med hensyn til tilgjengelighet Yr.no er ikke vurdert på norge.no sin kvalitetsvurdering, men er likevel tatt med etter ønske fra referansegruppen. Yr.no er i grenseland for hva som kan kalles et offentlig 7

8 nettsted, men er likevel tatt med i case-studiet. Vedlegg 1 viser en grov klassifisering av nettstedene med hensyn til de ulike faktorene. I case-studiet er det gjennomført intervjuer med nettstedsansvarlige. I noen tilfeller har vi intervjuet innholdsansvarlige (for eksempel webredaktør, webansvarlig, kommunikasjonsansvarlig), i andre tilfeller teknisk ansvarlige for nettstedene (for eksempel IT-sjef, webmaster), og i enkelte tilfeller begge deler. Det har vært naturlig å involvere de personer som normalt sett får tilsendt og gjennomgår norge.no sin kvalitetsvurdering med hensyn til tilgjengelighet. Intervjuobjektene for de ulike virksomhetene har blitt rekruttert på forskjellige måter. I noen tilfeller har vi hatt kontakt med virksomheten tidligere og kjenner de aktuelle intervjuobjektene. Vi har også fått tips om aktuelle kontaktpersoner gjennom referansegruppen for dette prosjektet, samt at vi har tatt direkte kontakt på basis av informasjon på nettstedene. Intervjuene ble gjennomført som semistrukturerte intervjuer med tema som vist i Tabell 1. Tema Bruk Publiseringsløsning Antall redaktører Funksjonalitet Siste/planlagte endringer Redaksjonelt arbeid Kompetanse Støtte for universell utforming i publiseringsløsningene Konsekvenser ved innføring av nye standarder Spørsmål Antall unike brukere pr. måned, antall besøk pr. måned eller liknende Hvilken publiseringsløsning som brukes Antall personer med tilgang til å publisere, antall personer som faktisk publiserer, antall personer som publiserer ofte (kjerne) Hva slags funksjoner finnes, hvor mange Hvordan jobbet man med universell utforming da, planlegger man aktiviteter knyttet til universell utforming for framtidige endringer Organisering av arbeidet, publiseringsfrekvens, opplæring Bevisshet om universell utforming, kjennskap til norge.no-vurderingen, kjennskap til standarder innen universell utforming, kjennskap til de spesifikke standardene i vurderingen Hvordan dagens løsning støtter universell utforming, og hvordan man har jobbet med dette Tekniske konsekvenser, økonomiske konsekvenser, innvirkning på arbeidsmåte, opplæringsbehov, andre utfordringer Tabell 1: Tema i case-intervjuer I noen tilfeller har intervjuene resultert i ytterligere kontakt i etterkant for å følge opp punkter fra intervjuet. 8

9 2.3. Resultater fra case-studiet Kjennskap til ATAG 1.0, WCAG 2.0 og ISO Ingen av informantene kjenner til ATAG 1.0 eller ISO WCAG er til en viss grad kjent, men ikke WCAG 2.0 spesifikt. Generelt er informantene vant til å referere til WAI-kravene, uten noen henvisning til spesifikke deler av WAI. Utviklingen av både ATAG 1.o og WCAG 2.0 inngår i WAI (Web Accessibility Initiative). Informantene ble vist noen eksempler på krav og retningslinjer fra de tre standardene. Det kommer fram at virksomheter med egne tekniske ressurser som arbeider med nettstedet er godt kjent med detaljene i WCAG (ihvertfall WCAG 1.0). I webredaktør- og kommunikasjonsmiljøene er derimot detaljene mindre kjent, og man er mer opptatt av språklig tilgjengelighet. Tilgjengelighet slik det presenteres i W3C-standardene blir, blant våre informanter med kommunikasjonsfaglig bakgrunn, først og fremst oppfattet som teknisk tilgjengelighet, og noe som publiseringsløsningene ordner Ulike typer publiseringsløsninger I utvalget av nettsteder var det ulike typer løsninger med hensyn til publisering: Publiseringsløsning fra tredjepart Egenutviklet publiseringsløsning Åpen kildekode-løsning med egenutviklede moduler og maler Utfordringene knyttet til å innføre eventuelle nye standarder innen universell utforming arter seg forskjellig ut fra hvilken type løsning nettstedet har. Informantene som har publiseringsløsning levert fra tredjepart ser det som naturlig å innføre nye standarder gjennom å stille krav til leverandøren slik at løsningen leverer tilgjengelig kode. De ønsker primært å gjøre dette i forbindelse med en oppgradering eller redesign av nettstedet, ikke som en separat aktivitet. På redaksjons- og kommunikasjonssiden oppga flere av informantene at de ville utarbeide rutiner eller sjekklister for hvordan man skal legge inn innholdet for å gjøre det tilgjengelig. Informantene ser ikke for seg at man kommer til å prioritere en oppgradering eller ny versjon av nettstedet som et direkte resultat av innføring av eventuelle nye standarder. De ser heller for seg at krav med utgangspunkt i standardene vil bli tatt med når oppgradering likevel skal gjennomføres. Med en slik løsning ser informantene ikke for seg at krav til tilgjengelighet vil medføre vesentlige ekstrakostnader. For nettsteder med egenutviklede løsninger er det også slik at de ser for seg å ta oppgraderinger i forhold til universell utforming som en del av den generelle prosessen med å oppgradere løsningen, gitt prioriteringer internt. En vesentlig forskjell fra virksomheter med løsninger fra tredjepart er at eventuelle kostnader forbundet med å oppgradere løsningen til å følge eventuelle nye standarder må bæres av virksomheten selv. En av informantene rapporterte at tilgang til interne utviklingsressurser med kompetanse på løsningen vil være en flaskehals, og virksomheten vil måtte prioritere universell utforming opp mot eventuelle andre endringer. En annen strategi kan være å bytte ut den egenutviklede løsningen med en tredjepartsløsning, noe som kan medføre store kostnader, men som også vil være fundert i mange andre vurderinger enn oppfyllelse av krav til tilgjengelighet. For åpen kildekode-løsninger illustrerer case-studiet at problematikken har fellestrekk med den for egenutviklede publiseringsløsninger. Her må også kostnadene ved endringer i publiseringsløsningen eller i skreddersydde moduler og 9

10 maler tas på egen kappe, enten gjennom bruk av interne utviklingsressurser eller gjennom ekstern konsulentbistand. Ved bruk av ekstern konsulentbistand ser informantene for seg at de vil kunne stille krav til leverandøren knyttet til standarder for universell utforming Organisering av publiseringen på nettstedet Størrelsen og organiseringen av virksomheten har mye å si for hvordan publiseringen på nettstedet er organisert. For noen av virksomhetene i case-studiet er det viktig med publisering på lokalt/regionalt nivå. Her har en sentral redaksjon ansvar for felles (sentralt) innhold, mens lokale redaktører eller redaksjoner publiserer lokalt innhold. For noen av de mindre virksomhetene er en naturlig organisering å ha en sentral redaksjon bestående av få personer. I virksomheter med distribuert publisering er det stor variasjon i publiseringsfrekvens for de som har tilgang til publiseringsløsningen. Noen har tilgang, men publiserer stort sett aldri, noen publiserer jevnlig og noen har publiseringsløsningen som primærverktøy i arbeidshverdagen. Distribuert organisering av publiseringen kan gi utfordringer for opplæring og kvalitetssikring i forhold til å produsere tilgjengelig innhold. Dersom det er svært mange redaktører er det i seg selv en utfordring å få gitt opplæring til alle. Dersom publiseringsfrekvensen er lav er det en utfordring å opprettholde kompetansen, og man må kanskje bruke mer resssurser på kvalitetssikring av innholdet i etterkant. For personer som arbeider jevnlig med publisering, anser ikke informantene at opplæring kommer til å være noe problem. Informantene ser for seg at det vil kunne være behov for litt opplæring i forbindelse med eventuelle endringer med utgangspunkt i krav til universell utforming. Denne opplæringen vil i stor grad inngå sammen med den normale kompetanseutviklingen og utvekslingen av erfaringer som uansett gjennomføres. Noen av informantene anslår gjennomsnittlig opplæringsbehov til maksimalt 1-2 timer per redaktør (person som publiserer innhold) Funksjonalitet på nettstedene Flere av nettstedene har webapplikasjoner og funksjonalitet tilgjengelig for publikum gjennom nettstedene sine. I intervjuene kommer det fram at tilgjengelighet til mange av webapplikasjonene er dårligere enn for de rene informasjonsdelene av nettstedet. Informantene gir også uttrykk for at det er vanskeligere å gjøre webapplikasjoner og funksjoner tilgjengelige, og at de har kommet kortere på dette området. En av informantene forteller at de i forbindelse med en pågående oppgradering av noen av webapplikasjonene stiller tilgjengelighetskrav til leverandørene av applikasjonene, og at de vil gjøre det samme ved framtidige oppgraderinger Kravspesifikasjon Som nevnt i avsnitt 2.3.1, så har informantene lite detaljert kjennskap til standardene. Et par av informantene rapporterer at de ved oppgradering eller redesign av nettstedet har med WAI-krav i kravspesifikasjonen for løsningen, og at de finner det naturlig å stille krav til tilgjengelighet ved slik oppgradering. For å stille de riktige kravene har noen av virksomhetene brukt en kravspesifikasjon fra en annen virksomhet som utgangspunkt for egen kravspesfikasjon. 10

11 En av informantene foreslår at det lages felles kravspesifikasjoner innen universell utforming. Da mange virksomheter har begrenset kunnskap om universell utforming, ville det være nyttig med eksempler på riktig utformede kravspesifikasjoner med utgangspunkt i eventuelle nye standarder innen universell utforming. Det gjelder for eksempel dersom man skal anskaffe ny publiseringsløsning eventuelt oppgradere eller redesigne nettstedet Prioritering av universell utforming Den generell holdning til universell utforming blant informantene er svært positiv. Det synes å være et genuint ønske om å få til tilgjengelig nettsider for offentlige virksomheter. Alle informantene tar likevel opp at det kan være problematisk å prioritere arbeid med universell utforming over andre planlagte aktiviteter. Inntrykket fra informantene er at ledelsen i de ulike virksomhetene vet lite om universell utforming, og at i den grad de utrykker interesse for universell utforming, er det i forbindelse med norge.no-vurderingen. Det synes klart at norge.novurderingen fungerer som motivasjon for mange nettsteder, blant annet mht. å forbedre tilgjengeligheten. Flere av informantene ønsker et tydeligere regelverk for universell utforming av nettsider velkommen. Dette vil kunne bidra til å kommunisere behovet internt i virksomheten og overfor ledelsen i virksomheten, og også bidra til økt prioritering av arbeid med universelt utformede nettsider Ta standardene i bruk Informantene har mange forslag i tilknytning til innføring av eventuelle nye standarder innen universell utforming. I forbindelse med innføring av en standard mener alle informantene at Difi/regelverksforvalter må komme med konkret og praktisk informasjon om hva virksomheten skal gjøre for å oppfylle kravene i standarden (type dette gjør du ). Et forslag går på å gi slik informasjon knyttet til ulike faser som et nettsted kan være i, for eksempel ved redesign, ved fornying eller oppgradering av lisens til publiseringsløsning, ved innkjøp av ny publiseringsløsning eller andre moduler til nettstedet, i vanlig driftsfase m.v. Som nevnt i pkt kan tilbud om en riktig kravspesifikasjon med de relevante tilgjengelighetskrav til webløsninger være et annet mulig hjelpemiddel for nettsteder som skal gjøre endringer. Dette vil medføre at ikke alle som skal gjøre endringer trenger å utforme denne delen av kravspesifikasjonen samtidig som man sikrer kvaliteten. Informantene mener at standardene må forenkles, forklares og eksemplifiseres, tilsvarende slik det er gjort for norge.no-kriteriene for tilgjengelighet. Det er også forslag om å tilgjengeliggjøre felles verktøy for å teste tilgjengeligheten ut fra det som er testbart i standardene. Det vil kunne lette arbeidet med å finne ut hvor man helst bør legge inn innsatsen. Flere av informantene foreslår at det bør utformes felles opplæringsmateriell og felles rutiner for webredaktører- og kommunikasjonsfolk slik at innhold som legges ut blir mer tilgjengelig. Mange av virksomhetene har ikke egen kompetanse på tilgjengelighet, og da vil det være nyttig å få denne informasjonen fra sentralt hold. Informantene understreker at dersom slike felles rutiner skal være nyttige verktøy i en travel arbeidshverdag, så må de være utformet som for eksempel enkle sjekklister med lite tekst. 11

12 For mange av informantene er sammenhengen mellom lover og regler, forskrifter og andre krav uklar, og det virker vanskelig å orientere seg. Som en konsekvens av dette foreslås en sentral rådgivningstjeneste der man kan henvende seg for å få praktisk hjelp til hvordan man skal forholde seg til eventuelle nye standarder innen universell utforming. Alle informantene har forventninger om at de vil få noe tid til å tilpasse seg kravene i eventuelle nye standarder. De tror imidlertid at de uansett (som diskutert blant annet i 2.3.2) vil måtte ta arbeidet med universell utforming som en del av det naturlige oppgraderingsarbeidet med nettstedet, og i det tempoet som disse oppgraderingene tilsier Oppfølging av standardene De fleste personene vi intervjuet går ut fra at eventuelle nye standarder innen universell utforming av nettstedene på noe vis vil være knyttet til kriteriene for tilgjengelighet i norge.no-vurderingen, dvs. at norge.no-kravene og kravene som følger av standardene er samordnede og konsistente. Flere av informantene ønsker seg en godkjenningsordning for publiseringsløsninger, slik at de på forhånd vet om en leverandør er en tilgjengelighetsgodkjent leverandør eller ikke. Dersom standardene innføres som obligatoriske, og med referanse til diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 4, antar flere av informantene at det vil bli en egenrapportering knyttet til etterlevelse av loven og standardene. Informantene er opptatt av at det må bli enkelt å rapportere, slik at selve egenrapporteringen ikke utgjør mye arbeid. I den sammenheng kommer det opp ønske om verktøy som kan teste de kravene som er automatisk testbare på en effektiv måte. Samtidig er det mange av informantene som refererer til mållova 5 med sitt krav om at ingen av målformene skal være representert med mindre enn 25 prosent i offentleg informasjon som statsorganer lager. Her rapporterer virksomhetene selv inn, og det er svært mange som ikke klarer å oppfylle kravene i loven. Språkrådet fører tilsyn med loven, og i følge informantene er resultatet av å ikke følge loven eventuelt et brev fra tilsynet (Språkrådet). Dette gjør at loven mer blir oppfattet som en god intensjon, og ved en prioritering av ressurser, vil ofte andre ting gå foran. Flere av informantene ser for seg at man ved innføring av nye obligatoriske standarder for universell utforming kommer til å få en liknende situasjon som med mållova. Man ønsker å etterkomme loven, men det vil avhenge av tid og prioriteringer. I praksis vil det heller ikke være særlig sterke sanksjoner dersom man ikke oppfyller kravene Spesifikke kostnader for universell utforming Flere av informantene mener at dersom man koder riktig fra starten av, så koster ikke tilgjengelighet noe ekstra. Det innebærer at dersom man stiller krav til løsningen fra starten av, trenger det ikke være vesentlige kostnader spesifikt forbundet med universell utforming av nettsteder. De eneste spesifikke kostnadene som nevnes av flere informanter, er løsninger for opplest tekst på nettstedet, samt løsninger for å øke skriftstørrelse på nettstedet. 4 Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven). 5 Lov om målbruk i offentleg teneste. 12

13 Dette er eksplisitte kostnader kostnader knyttet til universell utforming av nettstedet, gitt i tilbud fra leverandører. Flere av informantene uttrykker imidlertid usikkerhet mht. hvor stor effekt opplest tekst på nettstedet faktisk har. De regner med at mange som trenger opplest tale allerede har egne desktop-løsninger for dette. Det gis uttrykk for at det er viktigere at nettsidene kodes på riktig måte slik at eventuelle talesynteseløsninger og andre tekniske hjelpemidler kan fungerer bra. 13

14 3. Vurdering av ISO Formål med standarden Hensikt Kriterie : Hva er hensikten ved å ta standarden i bruk? Hensikten ved å ta standarden i bruk er å forbedre tilgjengeligheten for IKT utstyrog tjenester: It covers issues associated with the design of equipment and services for people with a wide range of sensory, physical and cognitive abilities, including those who are temporarily disabled, and the elderly Nedslagsfelt og bruksområde Kriterie : Hvilket nedslagsfelt, bruksområde har standarden? Standarden er ment for alle som planlegger, designer, utvikler, kjøper inn eller evaluerer IKT utstyr- og tjenester. IKT utstyr- og tjenester er i standarden vagt definert, men inkluderer mobile eneheter, datamaskiner og programvare. Standarden dekker ulike typer nedsatt funksjonsevne, så som synshemminger, hørselshemminger, talehemminger, motoriske funksjonshemminger og kognitive funksjonshemminger. Standarden presenterer en overordnet brukersentrert metode for å oppnå tilgjengelig IKT utstyr- og tjenester, samt beskriver behovene til brukere av IKT utstyr-og tjenester med ulike typer nedsatt funksjonsevne Utvikling og forvaltning av standarden Vurderingen er satt opp tabellarisk (se Tabell 2), og kriteriene er nummerert ut fra det avsnittsnummeret som er benyttet i Arbeidsmetodikk for Standardiseringsrådet v1-2. Kriterie Beskrivelse Om ISO Har utviklingen av standarden vært en åpen prosess der alle interessenter har kunnet delta på en ikke diskriminerende måte? Standarden er anerkjent og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell organisasjon. Det løpende utviklingsarbeidet foregår på basis av en beslutningsprosess som er åpen for alle I prinsippet ja. 6 ISO har land som medlemmer og Norge er representert ved Standard Norge 7. I prinsippet ja. Åpen for medlemmene i ISO. 6 How are ISO standards developed? - dards_developed.htm 7 ISO-standarder (Standard Norge). 14

15 Kriterie Beskrivelse Om ISO Har beslutningsprosesser i standardiseringsorganisasjonen vært slik at alle parter har hatt likeverdig og nødvendig innflytelse? Er standardiserings-organisasjonen en ikke kommersiell organisasjon? Har beslutningsprosessen vært åpen og transparent slik at alle har fått ta del i prosessen og kan se hvilket beslutningsgrunnlag som ligger bak standarden? Er standarden publisert og dokumentasjon er tilgjengelig enten gratis eller til en ubetydelig avgift? Er det tillatt for alle å kopiere, distribuere og bruke standarden gratis eller for en ubetydelig avgift? Er intellektuelle rettigheter knyttet til standarden (for eksempel patenter) gjort ugjenkallelig? Er standarden tilgjengelig uten royalties? Er det noen som helst forbehold knyttet til standarden som for eksempel i tilknytning til gjenbruk? Hvilket nedslagsfelt har standardiseringsorganisasjonen (nasjonalt, europeisk, amerikansk, etc)? Hvilket kontaktpunkt i Norge har standardiseringsorganisasjonen? I prinsippet ja. Ja, ISO er en ikkekommersiell organisasjon. Ja. Standarden er publisert. Den er ikke gratis tilgjengelig (koster ca NOK 500.-). Det er ikke tillatt å kopiere eller distribuere standarden. Nei, det er ikke intellektuelle rettigheter knyttet til standarden. Standarden er tilgjengelig uten royalties (i betydningen den kan brukes uten å betale royalties). Nei. Internasjonal. Standard Norge 8 Tabell 2: ISO Utvikling og forvaltning av standarden 8 ISO-standarder (Standard Norge). 15

16 3.3. Aksept og utbredelse i markedet Vurderingen er satt opp tabellarisk ( se Tabell 3), og kriteriene er nummerert ut fra det avsnittsnummeret som er benyttet i Arbeidsmetodikk for Standardiseringsrådet v1-2. Kriterie Beskrivelse ISO Standardens modenhet, er den utprøvd, har den vært gjennom flere revisjoner, er den implementert i reelle løsninger? Er tilstøtende områder, som må benyttes for å ta i bruk standarden, også standardisert? Adopsjon i markedet - hvor utbredt er standarden i tjenester, løsninger og produkter tilgjengelig i markedet? Benytter de fleste samme versjon av standarden? I hvilken grad er standarden bakover og forover kompatibel? Hvor mange parallelle standarder finnes det på området? Deres styrker og svakheter i forhold til hverandre? Er de dekkende, egner de seg for forskjellige anvendelsesområder? Standarden ble publisert i mars Forut for publisering har draft av standarden vært på høring. Vi har ikke funnet referanser til ISO i forbindelse med utforming av nettsider. Retningslinjer som står i standarden er fulgt i ulike typer løsninger, men det er vanskelig å si om det er et resultat av standarden eller generelle metoder innen brukersentrert design og universell utforming fordi retningslinjene er svært overordnede. Ja Prinsipper for brukersentrert design er nokså utbredt, men ikke med referanse til denne spesifikke standarden. Ja, det finnes kun en versjon av denne standarden. Standarden anses som bakover og foroverkompatibel fordi retningslinjene refererer til teknologien på en generell måte, og forøvrig refererer til karakteristikker av brukerne. Det er delvis overlapp med ATAG 1.0 (publiseringsløsninger) i og med at ISO gjelder for software. Det er delvis overlapp med WCAG 2.0, for eksempel i det at ISO sier at assistive technologies skal støttes, og WCAG 2.0 spesifiserer kode slik at assistive technologies fungerer. Det anses likevel at ISO er så generell at på de steder der standardene overlapper gir det bedre effekt å bruke hhv ATAG 1.0 og WCAG 2.0. Tabell 3: ISO Aksept og utbredelse i markedet 16

17 3.4. Tilfredstiller standarden behovene? Vurderingen er satt opp tabellarisk (se Tabell 4), og kriteriene er nummerert ut fra det avsnittsnummeret som er benyttet i Arbeidsmetodikk for Standardiseringsrådet v1-2. Kriterie Beskrivelse Om ISO Løser standarden et problem for offentlig sektor? Har offentlig sektor behov for den funksjonaliteten standarden understøtter? Har hver offentlig virksomhet behov for standarden internt, eller er dette noe som løser utfordringene ved samhandling? Har standarden nødvendige kvalitet løser den nok, er den entydig nok? Legger standarden begrensninger på offentlig sektor Følger standarden krav i tilknytning til universell utforming? Passer standarden inn i forhold til overordnede arkitektoniske prinsipper i offentlig sektor? I hvor stor utstrekning har offentlig sektor behov for standarden? Hvor mange offentlige virksomheter benytter standarden i dag? Hvor mange vil ha behov for den i fremtiden (1-2 år og 3-5 år)? Forutsetter standarden et visst funksjonsnivå? Nei, ikke i noen særlig grad. Standarden er så generell at den vil ha liten virkning. Området som standarden adresserer er aktuelt for offentlig sektor generelt, men det er lite spesifikt i standarden som kan bidra til bedret tilgjengelighet for nettsteder. Nei, ikke i noen særlig grad. Standarden kan muligens bidra til økt forståelse av behov som personer med ulike typer nedsatt funksjonsevne har, men det anses at annen offentlig informasjon på dette området egner seg bedre. Nei. Standarden er for generell til å brukes i praksis. Nei. Ja. Ja, med unntak av at standarden må kjøpes, og i så måte ikke er fullstendig åpen. Åpenhet er et av prinsipplene i forslaget til felles IKT-arkitektur i offentlig sektor. I liten grad. Vi har ikke funnet informasjon som viser at offentlige virksomheter benytter standarden, og ingen av informantene i case-studiet har hørt om standarden. Det anses at det vil være lite behov for en standard på dette generelle nivået. Nei Tabell 4: ISO Tilfredstiller standarden behovene? 17

18 3.5. Konsekvenser ved anbefaling av standarden Interoperabilitet Kriterie : I hvilken grad bidrar standarden til interoperabilitet? Standarden bidrar i liten grad til interoperabilitet, da den vil ha liten praktisk effekt Bedre samhandling Kriterie : I hvilken grad vil en anbefaling av denne standarden, som forvaltningsstandard, bidra til bedre samhandling i offentlig sektor? Standarden bidrar i liten grad til bedre samhandling i offentlig sektor, da den vil ha liten praktisk effekt Øke kvaliteten Kriterie : I hvilken grad vil standarden bidra til å øke kvaliteten i offentlig sektors tjenestetilbud til brukere og samarbeidsparter? I den grad standarden bidrar til økt tilgjengelighet for IKT utstyr- og tjenester vil den bidra til økt kvalitet. Men det anses at standardens generelle karakter gjør at den i liten grad bidrar til økt tilgjengelighet Effektivisering Kriterie : I hvilken grad vil standarden bidra til å effektivisere offentlig sektors tjenestetilbud? Standarden bidrar i liten grad til effektivisering, da den vil ha liten praktisk effekt IT-arkitektoniske og systemtekniske konsekvenser Kriterie : I hvilken grad vil standarden gi IT-arkitektoniske og systemtekniske konsekvenser? Standarden vil ikke gi noen IT-arkitektoniske eller systemtekniske konsekvenser Økonomiske konsekvenser for offentlig sektor Kriterie : Hvilke økonomiske konsekvenser vil det gi å anbefale denne standarden for offentlig sektor? Det anses ikke hensiktsmessig å gjennomføre en detaljert analyse av økonomiske konsekvenser for denne standarden. Dersom man likevel skulle velge å anbefale standarden, må man påregne kostnader innen følgende områder: Innkjøp av standarden (alle offentlige virksomheter) Utarbeiding av konkrete retningslinjer basert på standarden (regelverksforvalter) Opplæring i bruk av standarden (regelverksforvalter og alle offentlige virksomheter) Bruk av standarden ved planlegging, design, utvikling, innkjøp eller evaluering av IKT utstyr- og tjenester (alle offentlige virksomheter) 18

19 Konkurransepolitiske konsekvenser Kriterie : Hvilke konkurransepolitiske konsekvenser vil det få å anbefale denne standarden for offentlig sektor? Det anses ikke å ha noen konkurransepolitiske konsekvenser å anbefale standarden for offentlig sektor Økonomiske konsekvenser for brukere og samarbeidspartnere Kriterie : Hvilke økonomiske konsekvenser vil det få å anbefale denne standarden for brukere av offentlige tjenester og samarbeidspartnere? Det anses ikke å ha noen økonomiske konskevenser for brukere av offentlige tjenester å anbefale denne standarden Konsekvenser for konkurransen i markedet Kriterie : Vil det få konsekvenser for konkurransen i markedet at offentlig sektor velger denne standarden? Se Kriterie , avsnitt Anbefalinger Det er svært lite fokus på denne standarden blant leverandører av publiseringsløsninger, både internasjonalt og nasjonalt. En gjennomgang av publiseringsløsningene Enonic, Episerver, Custom Publish, ACOS m.fl viser at det ingen av disse har nevnt ISO 9241 og heller ikke ISO Vår erfaring fra en rekke utviklingsprosjekter i det offentlige har vist at det svært sjelden refereres til denne standarden (ISO 9241). ISO inneholder generell informasjon knyttet til å oppnå tilgjengelig IKT utstyr-og tjenester, blant annet en brukersentrert metodikk for tilgjengelighet, samt informasjon om spesifikke behov som brukere med ulike typer nedsatt funksjonsevne har. Det anses likevel at standarden vil ha begrenset virkning av flere årsaker: Standarden er generell, og vil kreve mye bearbeiding for å ha praktisk nytte Informasjon om brukersentrert design og behovene til brukere med nedsatt funksjonsevne er bedre dekket i annen offentlig informasjon, og av andre offentlige instanser (for eksempel Deltasenteret 9 ). Standarden er så generell at det vil være svært vanskelig å sette den som obligatorisk, for så å etterprøve at den følges Standarden er ikke fritt tilgjengeligm, den må kjøpes. Vi mener at standarden vil ha marginal effekt og at den først og fremst vil ha en informasjonsfunksjon. Fordi referansekatalogen bør inneholde standarder som man virkelig ønsker at offentlige virksomheter skal følge og som man mener har god effekt, er det ikke hensiktsmessig å inkludere den i katalogen. Anbefaling: Det anbefales at ISO ikke tas inn i referansekatalogen. 9 Deltasenteret. 19

20 4. Vurdering av ATAG Formål med standarden Hensikt Kriterie : Hva er hensikten ved å ta standarden i bruk? ATAG er en standard for verktøy som benyttes til å publisere webinnhold. Formålet er: that the authoring tool be accessible to authors regardless of disability, that it produce accessible content by default, and that it support and encourage the author in creating accessible content. Because most of the content of the Web is created using authoring tools, they play a critical role in ensuring the accessibility of the Web Nedslagsfelt og bruksområde Kriterie : Hvilket nedslagsfelt, bruksområde har standarden? ATAG 1.0 gir føringer både for brukergrensesnittet til publiseringsløsningen i seg selv og for innholdet som legger ut på nettsidene. Ved å oppfylle ATAG får man imidlertid ikke automatisk et universelt utformet nettsted siden den som publiserer fortsatt kan overstyre publiseringsverktøyet. ATAG har fokus på at det skal være mulig å produsere tilgjengelig innhold ved hjelp av verktøyet. ATAG 1.0 vil ha konsekvenser både for de som utvikler og selger publiseringsløsninger, for de som utvikler nettsteder basert på disse og for kunder som kjøper/benytter slike publiseringsløsninger: Since the Web is both a means of receiving information and communicating information, it is important that both the Web content produced and the authoring tool itself be accessible. Det vil først og fremst være aktuelt å bruke ATAG 1.0 i forbindelse med produksjon (utvikling) og innkjøp av publiseringsløsninger. ATAG 1.0 spesifiserer, i likhet med WCAG 2.0, ikke hvilke grupper brukere den støtter eller ikke støtter. Standarden fokuserer på å gjøre det mulig for alle målgrupper å benytte et system ved hjelp av det utstyret som brukerne måtte foretrekke, inkludert tekniske hjelpemidler som for eksempel leselist eller syntetisk tale ( assistive technologies ). ATAG har fokus på systemer som benyttes for å produsere innhold på web. Den dekker en lang rekke ulike systemer, fra programvare som egentlig er laget for tekstbehandling eller lignende, men som har en lagre for web funksjon, til publiseringsløsninger som utelukkende benyttes for å publisere innhold på nettsider. Om ATAG 1.0 dekker funksjoner for såkalt brukergenerert innhold som en sluttbruker legger inn i et skjemafelt på et nettsted er uklart. I 2000, når ATAG 1.0 ble lansert, var ikke dette like mye i fokus som det er nå. Et eksempel der problemstillingen dukker opp er hvis brukere skal dele bilder. Skal brukeren bes om å legge inn alternativ tekst for bildet? I W3C sin beskrivelse av hva authoring tool er, angis i første punkt at authoring tools også inkluderer: 10 W3C Authoring Tool Accessibility Guidelines Se kapittel 1. 20

21 Editing tools specifically designed to produce Web content (e.g., WYSIWYG HTML and XML editors) 11 Dette kan tolkes til å gjelde alle redigeringsverktøy for nettsteder, inkludert skjemafelter som sluttbrukere benytter for å publisere innhold. Siden såpass store deler av nettet etterhvert består av brukergenerert innhold og dette også begynner å bli vanlig i offentlig sektor, så bør retningslinjene også gjelde for publiseringen av dette innholdet. Her vil automatikk fungere langt mer effektivt enn å forsøke å lære opp sluttbrukere i hvordan de lager tilgjengelig innhold. Webapplikasjoner som spesialkodes og der brukerne utfører oppgaver ved hjelp av funksjoner i større grad enn å konsumere innhold, vil ikke være omfattet av ATAG 1.0. Disse vil i større grad være omfattet av WCAG 2.0 (kapittel 5) og WAI-ARIA (Accessible Rich Internet Applications, se avsnitt 6.1.2) Utvikling og forvaltning av standarden Vurderingen er satt opp tabellarisk (se Tabell 5), og kriteriene er nummerert ut fra det avsnittsnummeret som er benyttet i Arbeidsmetodikk for Standardiseringsrådet v1-2. Kriterie Beskrivelse Om ATAG Har utviklingen av standarden vært en åpen prosess der alle interessenter har kunnet delta på en ikke diskriminerende måte? Standarden er anerkjent og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell organisasjon. Det løpende utviklingsarbeidet foregår på basis av en beslutningsprosess som er åpen for alle Har beslutningsprosesser i standardiseringsorganisasjon en vært slik at alle parter har hatt likeverdig og nødvendig innflytelse? Er standardiseringsorganisasjonen en ikke kommersiell organisasjon? Ja. ATAG 1.0 er utviklet med W3C sin åpne prosess. 12 Ja. W3C er en ikke-kommersiell organisasjon og den løpende utviklingen foregår på en åpen måte. Beslutningsprosessen er basert på konsensus. Hvis konsensus ikke nås etter gjentatte forsøk benyttes avstemming for å ta beslutninger. Ja Ja, W3C er ikke kommersiell. 11 W3C Authoring Tool Accessibility Guidelines (ATAG) Overview World Wide Web Consortium Process Document /cover.html#toc 21

22 Kriterie Beskrivelse Om ATAG Har beslutningsprosessen vært åpen og transparent slik at alle har fått ta del i prosessen og kan se hvilket beslutningsgrunnlag som ligger bak standarden? Er standarden publisert og dokumentasjon er tilgjengelig enten gratis eller til en ubetydelig avgift? Er det tillatt for alle å kopiere, distribuere og bruke standarden gratis eller for en ubetydelig avgift? Er intellektuelle rettigheter knyttet til standarden (for eksempel patenter) gjort ugjenkallelig? Er standarden tilgjengelig uten royalties? Er det noen som helst forbehold knyttet til standarden som for eksempel i tilknytning til gjenbruk? Hvilket nedslagsfelt har standardiseringsorganisasjon en (nasjonalt, europeisk, amerikansk, etc)? Hvilket kontaktpunkt i Norge har standardiseringsorganisasjon en? Ja, W3C gir ut working drafts slik at alle kan kommentere. Kommentarene er også åpne og prosessen må regnes som transparent. Ja, standarden er tilgjengelig gratis for alle og kan distribueres fritt, gitt at man oppgir hvor originalkilden kan finnes og hvilken status dokumentet har. 13 Nei, det er ikke knyttet slike rettigheter til standarden. Standarden er tilgjengelig uten royalties. W3C spesifiserer at man skal oppgi orginalkilden og status for dokumentet. Dersom man reformatterere standarden, for eksempel i annet format (for eksempel PDF) er det visse krav som skal oppfylles. 14 Internasjonal. W3C har flere norske medlemmer (for eksempel Opera), men er ikke en organisasjon med egne avdelinger eller dedikerte representanter fra ulike land. Tabell 5: ATAG Utvikling og forvaltning av standarden 13 W3C Intellectual Rights FAQ #Which 14 W3C Intellectual Rights FAQ - May I publish your specification in a different format (e.g., PDF)? Se avsnitt

23 4.3. Aksept og utbredelse i markedet Vurderingen er satt opp tabellarisk (se Tabell 6), og kriteriene er nummerert ut fra det avsnittsnummeret som er benyttet i Arbeidsmetodikk for Standardiseringsrådet v1-2. Kriterie Beskrivelse Om ATAG Standardens modenhet, er den utprøvd, har den vært gjennom flere revisjoner, er den implementert i reelle løsninger? Er tilstøtende områder, som må benyttes for å ta i bruk standarden, også standardisert? Adopsjon i markedet - hvor utbredt er standarden i tjenester, løsninger og produkter tilgjengelig i markedet? Benytter de fleste samme versjon av standarden? I hvilken grad er standarden bakover og forover kompatibel? ATAG 1.0 er fra 2000, men har vært lite brukt både nasjonalt og internasjonalt. Våre intervjuer og tilbakemeldinger fra publiseringsløsningsleverandører støtter opp om dette inntrykket. De mest relevante standarden er WCAG 2.0 som ikke ligger i referansekatalogen pr. i dag, men som vurderes i dette oppdraget. ARIA (Accessible Rich Internet Applications) fra W3C er tilgrensende fordi den også berører webinnhold, se avsnitt ARIA er ikke ferdig standardisert. ATAG 1.0 er lite utbredt. Ingen leverandører som vi har vært i kontakt med eller sett dokumentasjonen for har referert til at de følger ATAG. ATAG er sjelden brukt i kravspesifikasjoner, og blir også sjelden referert til hos norske leverandører av publiseringsløsninger. Episerver har gjort en evaluering av sin egen publiseringsløsning opp mot kriteriene i ATAG, men vi kan ikke se at andre leverandører av publiseringsløsninger har gjort liknende. Det finnes bare en versjon selv om ATAG 2.0 er i Working Draft -versjon. Det anslås at ATAG 2.0 kommer i løpet av 2009, men dette er usikkert. Utviklingen innen publiseringsløsninger går fort. Jo mer spesifikk standarden er, jo kortere levetid har den. ATAG er såpass generell at kravene har rimelig lang levetid. Eksempel på checkpoint: Use the latest versions of W3C Recommendations when they are available and appropriate for a task. Dette vil gjelde uansett. ATAG 1.0 er første versjon av denne standarden, og derfor vanskelig å vurdere om den er bakoverkompatibel. 23

24 Kriterie Beskrivelse Om ATAG Hvor mange parallelle standarder finnes det på området? Deres styrker og svakheter i forhold til hverandre? Er de dekkende, egner de seg for forskjellige anvendelsesområder? ATAG og ISO er noe overlappende, siden ISO også kan omfatte publiseringsløsninger (gjelder software genererlt). ISO er lite spesifikk i forhold til publiseringsløsninger, og er ikke et alternativ til ATAG 1.0. WCAG 2.o har noe overlapp i forhold til kode (WCAG refereres til fra ATAG), men er ikke et alternativ fordi WCAG håndterer grensesnitt i publiseringsløsningen. Tabell 6: ATAG Aksept og utbredelse i markedet 4.4. Tilfredstiller standarden behovene? Vurderingen er satt opp tabellarisk (se Tabell 7), og kriteriene er nummerert ut fra det avsnittsnummeret som er benyttet i Arbeidsmetodikk for Standardiseringsrådet v1-2. Kriterie Beskrivelse Om ATAG Løser standarden et problem for offentlig sektor? Har offentlig sektor behov for den funksjonaliteten standarden understøtter? Har hver offentlig virksomhet behov for standarden internt, eller er dette noe som løser utfordringene ved samhandling? Har standarden nødvendige kvalitet løser den nok, er den entydig nok? Legger standarden begrensninger på offentlig sektor Ja, standarden dekker behovet for at publiseringsløsninger skal være tilpasset det å lage universelt utformede nettsted. Standarden vil internt bidra til at publiseringsløsningene blir være mer tilgjengelige og kan brukes av ansatte med nedsatt funksjonsevne. Ved at publiseringsløsningene produserer mer tilgjengelige nettsider bidrar dette også til økt samhandling. Standarden referer mye til WCAG og vil indirekte gi kode som gir et nettsted der de tekniske WCAG kravene er oppfylt. ATAG 1.0 er generell på en del punkter, men det må den også være da den skal dekke et vidt spekter av ulike løsninger. Innføring av ATAG vil bety at utvalget publiseringsløsninger offentlig sektor kan velge mellom begrenses til løsninger som oppfyller ATAG. Det vil nok være større leverandører som har mest kompetanse og ressurser til å tilpasse seg, og som pr. i dag ligger nærmest oppfyllelse av ATAG. På den andre siden vil små leverandører være mer fleksible i forhold til endringer. 24