Krav til universell utforming av nettsider Konsekvensvurdering av WCAG 2.0 AA

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Krav til universell utforming av nettsider Konsekvensvurdering av WCAG 2.0 AA"

Transkript

1 Krav til universell utforming av nettsider Konsekvensvurdering av WCAG 2.0 AA

2

3 Innhold 1 Sammendrag Innledning Bakgrunn Formål Oppgaveramme Grunnlagsmateriale og metodikk Gjennomgang av temaet - føringer og avgrensninger Anvendelsesområde for forskriften Websider rettet mot allmennheten Websider rettet mot norske borgere uavhengig av hvor nettsiden driftes fra Uforholdsmessighet Omfatter offentlige og private virksomheter Del av virksomhetens hovedløsning Offentlige nettsteder Private virksomheters nettsteder Andre nettsteder Intranett Sosiale medier (Facebook, Twitter mv) Skolenes læringsplattformer og nettsider Multinasjonale nettsider Alternative modeller Ingen spesifikke krav til nettsidene Flere standarder og/eller WCAG på nivå AAA Gevinster og administrative konsekvenser Gevinster Gevinster for brukerne Gevinster for tjenesteeiere Gevinster for samfunnet Administrative kostnader for virksomhetene Kostnadselementer Generelle kostnadselementer Anskaffelse og etablering av ny publiseringsløsning Kostnader knyttet til løpende publisering av innhold Kostnader knyttet til overføring av gammelt innhold til ny publiseringsløsning Opplæring av de som publiserer innhold på nettstedet Offentlige virksomheters nettsteder Private nettsteder Multimediainnhold (lyd og video) Samlede resultater Usikkerhet... 23

4 1 Sammendrag Denne rapporten vurderer konsekvensene av å forskriftsfeste krav til universell utforming av nettsider. I forslag til forskrift til 11 i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (DTL) foreslås det å stille krav om at websiders innhold skal som et minimum utformes tilsvarende standarden Web Content Accessability Guidelines 2.0 (WCAG) fra W3C på nivå AA. Både økonomiske, administrative og andre konsekvenser for de som blir berørt av forskriften er vurdert. Universelt utformede nettsider vil medvirke til store gevinster, både for brukere, tjenesteeiere og samfunnet som helhet. Dette gjelder både økonomiske gevinster og et mer tilgjengelig og åpnere samfunn for mange mennesker. I denne konsekvensvurderingen er det redegjort for gevinster uten å tallfeste dem. Dette grunnet stor usikkerhet knyttet til innhenting og måling av data. Gevinstene er beskrevet i kap 6.1. Kostnadene ved å forskriftsfeste krav om at websidene som et minimum skal utformes tilsvarende WCAG 2.0 på nivå AA er estimert til ca. 460 millioner for alle virksomheter. Av dette utgjør kostnadene for offentlig sektor ca. 60 millioner. Dette inkluderer kostnaden for anskaffelse av ny publiseringsløsning, overføring av gammelt innhold til ny publiseringsløsning og opplæring av de som publiserer på nett. I tillegg kommer kostnader knyttet til publisering av multimedia på nettsidene. Kostnadene er beskrevet i kap 7. Det er ikke mulig å anslå omfang på bruk av multimedia i dag og i årene fremover, men det vurderes som sannsynlig at denne type innhold vil øke betydelig i årene som kommer. Med mindre det utvikles lett tilgjengelig teknologi eller ikke ansees for å være en del av virksomhetens hovedløsning eller at det gis dispensasjon fra plikten til å følge kravene, jf diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (DTL) 11, antas det at dette kravet vil bli langt mer kostnadskrevende enn de øvrige kostnadselementene knyttet til WCAG. Multimedia er behandlet i kap 7.4. Det er stor usikkerhet knyttet til estimatene som fremkommer i denne konsekvensvurderingen. Dette gjelder spesielt publisering av multimediainnhold. Kostnadene vil avhenge av hvor strengt DTL 11 og forskriften fortolkes. Dette gjelder særlig privat sektors bruk av multimedia på sine nettsider. Det anbefales derfor at det rettes stor oppmerksomhet på denne problemstillingen i høringen til forskriftsutkastet. Usikkerhetsvurdering er behandlet i kap 9. Det ikke tvil om at gevinstene for brukere, tjenesteeiere og samfunnet som helhet vil være store. Standard Norge 1 hevder at gevinstene vil bli større enn kostnadene. Denne vurdering støttes her. NTNU går langt i 1 Se Standard Norges konsekvensvurdering kap

5 den samme retning i sin konsekvensvurdering 2, og understreker at nytteverdien ikke må undervurderes samtidig som kostnadene ikke må overvurderes med tanke på de store grupper som vil ha nytte av mer tilgjengelige nettsider. Samlede vurderinger er behandlet i kap 8. 2 NTNUs konsekvensvurdering, kap om Økonomiske konsekvenser 2

6 2 Innledning 2.1 Bakgrunn Stortinget vedtok i 2008 lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne - diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (DTL). Lovens formål er å fremme likestilling og likeverd og bidra til nedbygging av samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer og hindre at nye skapes 3. Lovgiver valgte å skille ut IKT, jf 11 (samt bygninger og anlegg jf DTL 10), fra lovens øvrige krav når det gjelder tilsyn og ansvar for gjennomføringen av loven, som er lagt til Likestillings- og diskrimineringsombudet og Likestillings- og diskrimineringsnemnda, jf 16. Difi har fått i oppgave å være tilsynsmyndighet etter DTL 11, og bistå FAD med å lage utkast til forskrift etter 11. Denne konsekvensvurdering er en del av dette arbeidet. 2.2 Formål Denne rapporten vurderer konsekvensene av å forskriftsfeste krav til universell utforming av nettsider. I forskriften foreslås det å stille krav om at websiders innhold skal som et minimum utformes tilsvarende standarden Web Content Accessability Guidelines 2.0 (WCAG) 4 fra W3C 5 på nivå AA. Både økonomiske, administrative og andre konsekvenser for de som blir berørt av forskriften er vurderes. Internett blir i stadig større grad en viktig kanal for innbyggernes kontakt med både offentlige virksomheter og næringslivet. For innbyggerne innebærer virksomhetenes nettsider bedre dybdeinformasjon, kontekstuell forståelse, høyere kvalitet på informasjonen og bedre forutsetninger for likebehandling. Når hovedkanalen for informasjonen blir skjermbasert, øker risikoen for diskriminering av de som ikke kan nyttegjøre seg denne informasjon. I utgangspunktet vil de fleste personer ha behov for, og glede av, universelt utformede nettsider. Gode nettsider øker brukervennligheten for alle. Nettsidenes utforming er for enkelte grupper svært viktig. Dette gjelder personer med funksjonsnedsettelser. Dersom offentlig informasjon og tjenester ikke er tilgjengelig for disse, innebærer det forskjellsbehandling og kan føre til redusert rettssikkerhet. I ytterste konsekvens innebærer dette en svekkelse av demokratiet. Diskriminerings- og tilgjengelighetslovens 11 med forskrift har som 3 Se DTL 1: 042.html&emne=diskriminering*&#

7 formål å sikre lik tilgang for alle til både nettsidenes informasjon og tjenester. 2.3 Oppgaveramme Det som er konsekvensvurdert i denne rapporten er forslaget om å forskriftsfeste krav om at WCAG 2.0 på nivå AA skal være oppfylt på norske virksomheters og offentlig sektors nettsider. Dette gjelder "hovedløsninger rettet mot eller stillet til rådighet for allmennheten" hvor plikten gjelder nye løsninger fra og med tolv måneder etter at denne forskriften har trådt i kraft. For eksisterende løsninger skal nettsidene være universelt utformet innen 1. januar Dette vil i praksis bety at krav til universell utforming ikke vil gjelde før man anskaffer ny publiseringsløsning, såfremt dette skjer før Grunnlagsmateriale og metodikk Det er utarbeidet to rapporter som danner viktig grunnlag for denne rapporten. Den ene er laget som en del av Standardiseringsrådets arbeid med universell utforming av offentlige virksomheters nettsider i Rapporten har et kortere tidsperspektiv for innføring av obligatoriske krav til nettsidene. Rapporten vurderer konsekvensene av å stille krav om at både WCAG 2.0 AA og ATAG 1.0 (AAA) skal følges. Dette innebærer at rapporten har et noe annet perspektiv enn formålet med denne konsekvensvurdering, men mye av de grunnleggende vurderingene er anvendbar i denne sammenheng. Standard Norge har på oppdrag fra Difi utarbeidet rapporten "Universell utforming - samfunnsmessige konsekvenser ved innføring av pliktige standarder for web". Dette er et viktig bidrag for de vurderinger som gjøres i denne konsekvensvurderingen. Begge rapportene er lagt ved som vedlegg til denne konsekvensvurderingen. På oppdrag fra FAD fikk NTNU i oppdrag å lage en "Konsekvensanalyse av tilgjengelighetskrav til IKT i forslag til ny diskriminerings- og tilgjengelighetslov" i Rapport ble utarbeidet før loven ble vedtatt, og er også benyttet i forbindelse med denne konsekvensvurderingen. Som metodisk tilnærming er det valgt å basere seg på disse tre konsekvensvurderingene. Disse konsekvensvurderingene utgjør samlet sett en omfattende vurdering av konsekvensene ved å stille krav til universell utforming på virksomhetenes nettsider. Konsekvensvurderingene har vurdert noe delvis forskjellige elementer og perspektiv. Dette vurderes som en styrke i grunnlagsmaterialet. I den 6 "Konsekvensvurdering av universell utforming på offentlige virksomheters nettsider" - Standardiseringssekretariatet (2009) 7 iversell_ikt.pdf 4

8 grad de avviker fra hverandre i er dette tatt hensyn til i denne konsekvensvurderingen. 4 Gjennomgang av temaet - føringer og avgrensninger I dette kapittel gjennomgås en del føringer og avgrensninger knyttet til lovtekst i DTL og forslaget til forskrift. Disse føringene og avgrensingene har betydning for konsekvensene av forslaget. 4.1 Anvendelsesområde for forskriften Websider rettet mot allmennheten Ifølge forskriften skal webløsninger som er av interesse for allmennheten, underbygger en virksomhets alminnelige funksjon og helt eller delvis kan betraktes som virksomhetens hovedløsning, være pålagt kravene i WCAG 2.0. Denne avgrensningen gir rom for noen gråsoner, slik at plikten til webløsninger som faller inn under disse, kan være vanskelig avgjøres. For eksempel en norsk bloggtjeneste drevet av en privatperson rettet mot allmennheten vil normalt ikke være omfattet av kravene. Spørsmålet blir da om den samme bloggtjenesten vil være omfattet hvis den blir reklamefinansiert? Dette vil typisk være en oppgave som tilsynsmyndigheten må utdype etter hvert Websider rettet mot norske borgere uavhengig av hvor nettsiden driftes fra Det kan tenkes at enkelte virksomheter rettet mot det norske markedet, opererer fra utlandet. Det kan være multinasjonale bedrifter med datterselskaper i og utenfor Norges grenser. Eller det kan være norske virksomheter som bruker utenlandske nettløsninger for å formidle sine tjenester. For eksempel offentlige virksomheter som bruker Facebook eller Twitter for å nå ut med sitt budskap. I forskriftsforslagets 1 andre ledd står det: "Forskriften gjelder norske virksomheters websider rettet mot allmennheten i det norske markedet, selv om websiden driftes fra utlandet." Hensikten med denne formuleringen i forskriften er å omfatte flest mulig virksomheter som retter seg mot det norske folket og samtidig begrense omfanget av virksomheter som enten flytter sine servere eller deler av virksomheten til utlandet for å unnslippe krav om universell utforming. Utenlandske virksomheter kan ikke omfattes av kravene, uten nærmere tilknytning til Norge. 5

9 4.1.3 Uforholdsmessighet Det er i forarbeidene til loven uttrykt at det ikke skal foretas noen uforholdsmessighetsvurdering i forbindelse med 11. Dette begrunnes med at en slik vurdering av uforholdsmessighet skal allerede være ivaretatt i de oppstilte kravene. Det kan reises spørsmål om krav til multimediainnhold i WCAG 2.0 retningslinjenes punkt 1.2 vil være problematisk i forhold til uforholdsmessighetsvurderingen, jf kapittel 8 og 9 nedenfor Omfatter offentlige og private virksomheter Det kan være tvil om forskriften også omfatter offentlige virksomheter, siden det i siste punkt i DTL 11 andre ledd står at "Plikten omfatter ikke IKT-løsninger der utformingen reguleres av annen lovgivning". Forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning 8 (Standardiseringforskriften) gjelder for både stat og kommune. Dersom bestemmelsen også omfatter Standardiseringsforskriften vil hverken kravene i forskriften eller tilsynsmyndigheten omfatte offentlig sektor. Innenfor skoleverket er det lovregulering i opplæringsloven kap 9a 9 som gjør at nettløsninger ikke omfattes Del av virksomhetens hovedløsning Etter DTL 11 andre ledd gjelder plikten til universell utforming kun hovedløsninger. Dette innebærer at mindre viktige løsninger på virksomhetenes nettsider ikke er omfattet. Det er vanskelig å fastslå om en tjeneste eller funksjon på en nettsider skal betraktes som hovedløsning. Av momenter som fremheves i Ot.prp. 44 ( ) er hvor mange som bruker løsningen og betydning for samfunnsdeltakelse løsningen innebærer for personer med nedsatt funksjonsevne. I forhold til nettsider vil det være aktuelt å vurdere om tilleggsinformasjon og innhold vil være innenfor begrepet "hovedløsning". For kommuner vil for eksempel videooverføring/opptak fra kommunestyremøtene være i grensesonen i forhold til hovedløsning. Saksdokumentene er tilgjengelige på forhånd og det skrives referat fra møtene. Det viser seg at videoen ble sett av få, samtidig som det ikke er en pålagt oppgave for kommunene. For næringslivet vil instruksjonsvideoer knyttet til produkter kunne være eksempel på funksjoner som i er grensesonen i forhold til hovedløsning. Virksomhetene legger ofte ut eller lenker til videoer som illustrerer bruk av produktene. Disse er gjerne laget av produsenten på engelsk. Samtidig er bruksanvisninger tilgjengelig for kundene. Det kan virke urimelig å måtte pålegge virksomheten plikt til å tekste eller transkribere instruksjonsvideoer, når det foreligger fullgode bruksanvisninger

10 Det er ikke praktisk mulig å trekke et klart skille over hvilke funksjoner eller tjenester som må betraktes som hovedløsning, og dermed omfattet av forskriften. Dette gjør det ekstra vanskelig å estimere konsekvensene av forskriften. 4.2 Offentlige nettsteder I Standardiseringssekretariatets konsekvensvurdering er det lagt til grunn at det er 688 offentlige virksomheter, herunder 430 kommuner og 18 fylkeskommuner. Det er stor forskjell på nettstedenes omfang og kompleksitet. Innenfor statlig sektor er forskjellene svært store. Fylkeskommunene har noenlunde like nettsteder både i omfang og kompleksitet, da de har samme tjenestespekter. Innenfor kommunene er det store forskjeller til tross for at de har det samme tjenestespekter. På generelt grunnlag er det en sammenheng mellom kommunenes befolkningsstørrelse og nettstedenes størrelse og kompleksitet. Skolenes læringsplattformer er ikke tatt med, da disse omfattes av unntaket i DTL 11 andre ledd siste punkt, se kapittel 4.7 nedenfor. Det er identifisert ca forskjellige leverandører av publiseringsløsninger for offentlig sektor, hvorav under 10 av disse leverandører står for en stor for en stor andel av offentlig sektors nettløsninger. Forøvrig vises det til Standardiseringssekretariatets konsekvensvurdering kap 3.2 når det gjelder offentlige virksomheter og deres nettsider. 4.3 Private virksomheters nettsteder Standard Norges konsekvensvurdering har en grundig vurdering av omfang av private nettsteder som vil være omfattet av forskriften 11. Totalt er det registrert virksomheter. 75 % av alle virksomheter med flere enn 10 ansatte hadde egne hjemmesider i Standard Norge har estimert at det er nettsteder for virksomheter som har alminnelig interesse. Standard Norge estimerer at private virksomheters hjemmesider har en femtedels størrelse sammenlignet med gjennomsnittlig offentlig virksomhet. 4.4 Andre nettsteder Interesseorganisasjoner vil kunne være omfattet av forskriften. Av ca slike organisasjoner legger Standard Norge til grunn at kun at av disse kan bli berørt, jf Standard Norges konsekvensvurdering kap Se kap i Standardiseringssekretariatets konsekvensvurdering 11 Se kap 5.2 og 5.3 i Standard Norges konsekvensvurdering 7

11 4.5 Intranett Virksomhetenes intranett vil ikke omfattes av forskriften. Eventuelle krav til tilgjengelighet reguleres av arbeidsmiljøloven, og arbeidsgiver ansvar for tilrettelegging av arbeidsplassen. Mange virksomheter har samme publiseringsløsning for intranett som internett, og vil ved å stille krav til internettløsningen få en gevinst ved at virksomhetens intranett blir universelt utformet. 4.6 Sosiale medier (Facebook, Twitter mv) I utgangspunktet vil nettsamfunn og blogger omfattes av forskriften, forutsatt at de eies, brukes eller driftes av norske virksomheter. Imidlertid er det ikke mulig å estimere omfang og konsekvenser for denne gruppen nettløsninger i denne sammenheng. Ut fra et tilgjengelighetshensyn er det viktig at også disse er universelt utformet. Det er derfor viktig at organisasjoner og virksomheter er seg bevisste tilgjengelighetshensyn når man velger tekniske løsninger eller leverandører. 4.7 Skolenes læringsplattformer og nettsider Som nevnt i kap 4.2 ovenfor er ikke skolenes læringsplattformer ikke tatt med, da disse omfattes av opplæringsloven kap 9a. Det er et begrenset antall leverandører (tre leverandører dekker det meste av markedet), og det burde ikke være særlig kostnadskrevende å sørge for at disse er universelt utformet. Skolene omfatter svært mange innbyggere. I følge statistikk fra Utdanningsdirektoratet var det i 2008/ grunnskoler med elever og lærere i grunnskolen 12. Det er 446 videregående skoler med elever og lærere i 2008/ Totalt omfatter dette nær innbyggere, hvor mange vil ha nytte av universelt utformede læringsplattformer. Skolenes nettsider er rettet mot allmennheten og vil være omfattet av forskriften. Dette omfatter både private og offentlige skoler. I kommunene benyttes ofte samme publiseringsverktøy for skolenes nettsider. 4.8 Multinasjonale nettsider Mange virksomheter har norske nettsider som en del av sine internasjonale nettsider, og det kan derfor innebære et problem å foreta endringer kun på den norske delen av nettsidene. Forskriften gir ikke d60-df13-45c8-a b84fc8216&skoletype= d60-df13-45c8-a b84fc8216&skoletype=1 8

12 unntak for denne type problemstillinger. Imidlertid er WGAG 2.0 en åpen internasjonal standard. WCAG 1.0 har lenge vært den rådende standarden for nettsider i alle fall i Europa, og er i ferd med å stille krav om bruk av WCAG 2.0. Dette tilsier at valg av standard ikke burde føre til store problemer for denne type virksomheter, selv om en del land har laget egne nasjonale versjoner av standarden. 5 Alternative modeller I forslaget til forskrift pekes det kun på WCAG 2.0 på nivå AA som krav til nettsidene. I dette kapittelet vurderes alternative løsninger. For øvrig vises det til Standardiseringssekretariatets konsekvensvurdering kap 4.3 og Standard Norges konsekvensvurdering del III. 5.1 Ingen spesifikke krav til nettsidene DTL forutsetter langt på vei at det pekes på standarder eller retningslinjer som virksomhetene kan forholde seg til for å oppfylle kravene i DTL og forskriften. I dag stilles det ingen formelle krav til nettsidenes utforming. For offentlige virksomheter er det anbefalt at nettsidene oppfyller WCAG 1.0, men det er ingen plikt. Dette alternativet er langt på vei et 0-scenario. Dersom man kun stiller funksjonelle krav i forskriften, for eksempel at nettsidene skal være tilgjengelig for alle, vil det være svært vanskelig for tjenesteeierne å vite om kravene i DTL og forskriften er oppfylt. Videre vil det være svært vanskelig å føre tilsyn på et slikt generelt nivå. Det ville være urimelig å ilegge tvangsmulkt når det for tjenesteeierne mangler klare retningslinjer. For brukerne vil også situasjonen kunne bli svekket, da det vil være langt videre fortolkninger av hva som er universelt utformet. Dette alternativet ville innebære at man kun stilte funksjonelle krav til nettsidene. Fordelen med funksjonelle krav er at det ikke avgrenser mulighetsrommet for virksomhetene og leverandørene, så lenge man ansvarlige for tilgjengeligheten. Imidlertid er kravene i WCAG 2.0 så fleksible at det neppe vil hemme mulighetsrommet i vesentlig grad. Dette alternativet vil gi hovedsaklig negative konsekvenser, sammenlignet med de krav som foreslås i forskriften. 5.2 Flere standarder og/eller WCAG på nivå AAA I både Standardiseringssekretariatets og Standard Norges konsekvensvurdering er Authoring Tool Accessibility Guidelines (ATAG) fra W3C vurdert som obligatorisk/forskriftsfestet standard. I forslag til forskrift er ikke ATAG 1.0 tatt med da ATAG 2.0 mest sannsynlig blir vedtatt i løpet av Å peke på en eldre standard vil kunne føre til økte kostnader for tjenesteeierne, uten at man får en fullgod løsning. ATAG 2.0 er tilpasset WCAG 2.0 og vil dermed gi bedre effekt enn å peke på ATAG 1.0. Det vil være naturlig å komme med 14 9

13 forskriftsendring slik at ATAG 2.0 også skal gjelde når den er blitt en etablert standard. Se forøvrig kap 13 i Standard Norges konsekvensvurdering og kap i Standardiseringssekretariatets konsekvensvurdering. ISO er også vurdert som standard i forskriften. Det er flere grunner til at den ikke anbefalt tatt med forskriften. Dette er en omfattende standard som er tung å forholde seg til. Dels skyldes det at den er av generell karakter, dels skyldes det at den er lite benyttet. Se forøvrig vurderingene i kap 11 i Standard Norges konsekvensvurdering. Det kunne vært stilt krav om å følge WCAG på nivå AAA. Viktigste grunn til at dette ikke foreslås er at en del av kriteriene vil innebære store kostnader for tjenesteeierne og at enkelte av kravene forutsetter teknologi som er relativt umoden i dag. For eksempel kreves det at streaming i sanntid skal tekstes. Så lenge talegjenkjenning er såpass uferdig teknologi, vil det i mange tilfeller være umulig å oppfylle kravet. Uansett vil WCAG 2.0 på nivå AA langt på vei dekke de flestes behov for universelt tilgjengelige nettsider. 6 Gevinster og administrative konsekvenser Gevinstene omtales i kapittel 6.1 og administrative konsekvenser i kapittel 6.2. Kostnadene behandles i kapittel Gevinster I det følgende vil de viktigste gevinstene bli gjennomgått. Det vurderes som lite ønskelig å forsøke å tallfeste gevinstene, da dette innebærer stor grad av usikkerhet. Det er uansett ingen tvil om at universelt utformede nettsider vil medvirke til å gi store gevinster, både for brukere, tjenesteeiere og samfunnet som helhet. Dette gjelder både økonomiske gevinster og et mer tilgjengelig og åpnere samfunn for mange mennesker 15. Gevinster er også behandlet i Standard Norges konsekvensvurdering kapittel 6, og i forhold til offentlige virksomheters nettsider i kapittel 7.1 i Standardiseringssekretariatets konsekvensvurdering Gevinster for brukerne Tidsbesparelser Universelt utformede nettsteder øker ikke bare tilgjengeligheten for folk med funksjonsnedsettelser, men også brukervennligheten for alle. Gode tilgjengelige nettløsninger hvor informasjonen er lett å finne, gjør at brukere kan utføre oppgaver raskere. Dette gjelder både offentlige nettsteder hvor det ofte dreier seg om å finne fram til ønsket informasjon eller fylle ut et skjema, og private nettsteder som yter tjenester gjennom 15 Se forøvrig Ot.prp. 44 ( ) kap (http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/dok/regpubl/otprp/ /otprp-nr /17.html?id=505730) 10

14 nettbank eller nettbutikk osv. At disse tjenestene er elektronisk tilgjengelige gjør at brukere vil spare tid hvis de er utformet med utgangspunkt i WCAG 2.0. Økt selvstendighet og samfunnsdeltakelse En de fundamentale forutsetningene for et selvstendig og fritt menneske er å kunne mestre sin egen hverdag, uten å være avhengig av ekstern hjelp. WCAG 2.0 vil ikke løse alle problemer personer med nedsatt funksjonsevne møter i sin hverdag. Når det gjelder bruk av offentlige webbaserte tjenester vil den allikevel bidra til at mange vil oppleve det som mer demokratisk å kunne benytte tjenester som i varierende grad er viktige for å utføre samfunnsrelaterte oppgaver. Dette kan være deltakelse i offentlige debatter, partipolitisk arbeid eller engasjement i frivillige organisasjoner. WCAG 2.0 vil også bidra til mindre sosial isolasjon ved at personer med funksjonsnedsettelser kan delta i sosiale nettverk og dermed få større følelse av samhørighet. På privat sektor siden vil denne gruppen få samme markedstilgang til å handle varer og tjenester over nett. Dette er svært viktig da vi ser at varer og tjenester ofte er billigere å anskaffe gjennom internett enn gjennom andre kanaler. Bedre kommunikasjon med hjelpemidler og mindre behov for personlig assistanse Mennesker som er avhengige av hjelpemidler og personlig assistanse for å kunne navigere i en nettleser vil ha stor glede av WCAG 2.0. Standarden har stort fokus på alternative navigeringsformer og særlig kommunikasjon mellom hjelpemidler og nettløsninger. Bedre kommunikasjon med hjelpemidler kan i noen tilfeller føre til at enkelte personer vil ha mindre behov for personlig assistanse. Økt mulighet for arbeidsmarkedsdeltakelse Universell utforming av nettløsninger er et av mange tiltak som vil bidra til å få mennesker med nedsatt funksjonsevne ut i arbeidslivet. For å nå dette målet fullt ut, må andre samfunnsområder som f. eks bygninger (arbeidsplasser), uteområder, utdanning, transport (samferdsel) også være universelt utformet. Vi antar at når disse forutsetningene er på plass, vil bruk av WCAG medvirke til at personer med nedsatt funksjonsevne lettere vil kunne komme inn på arbeidsmarkedet enn de gjør i dag Gevinster for tjenesteeiere Tidsbesparelser Tjenesteeiere (virksomhetene) vil i følge forskriften være ansvarlige for at nettløsningene de forvalter, oppfyller kravene i WCAG 2.0. Ved å følge standarden og lage gode tilgjengelige nettløsninger som fører til at flere kan bruke informasjonen, antar vi at virksomhetene på sikt vil merke effektene i form av tidsbesparelser ved at det blir færre forespørsler og mindre behov for direkte kontakt med publikum. Tidsbesparelser vil bidra til frigjøring av ressurser som normalt er satt av 11

15 til brukerstøtte og kundekontakt og kan overføres til andre viktige oppgaver. Potensielt vil dette også redusere behovet for eksponering gjennom flere kanaler da nettjenestene blir bedre og mer effektive. Flere brukere, økt omsetning En god universell utformet nettløsning vil kunne brukes av flere i motsetning til en nettløsning som ikke er det. Virksomheter i privat sektor som f. eks driver med e-handel, vil få økt omsetning på nett. For offentlige virksomheter vil dette gi utslag i at deres tjenester blir brukt av flere. Økt tillit Nettløsninger som tilfredsstiller kravene i WCAG 2.0 vil skape mer tillit hos brukere. Som en analogi til dette kan det vises til miljøprofiler. Varer som f. eks er svanemerket, skaper mer tillit hos bruker enn en umerket vare 16. Nettløsninger vil på lik linje med miljøprofiler, kunne markedsføre seg som WCAG 2.0 konforme. Bedre score på søkemotorer En stor utfordring for mange nettsteder er å få til god rangering på søkemotor resultater. Nettløsninger som oppfyller WCAG 2.0, vil score høyre på søkemotorer jfr. krav i WCAG 2.0 som omhandler riktig semantisk merking av webinnhold og struktur. For virksomhetene vil dette være en stor fordel da deres nettløsninger blir mer synlige, uten at det brukes for mye ressurser på søkemotor optimalisering Gevinster for samfunnet Tidsbesparelser De samlede gevinstene for samfunnet bør sees i sammenheng med hva hver enkel offentlig virksomhet vil spare i tid ved at deres nettsider blir bedre og enklere å bruke. Økt bruk av nettsidene vil innebære at innbyggerne kan hente informasjon uten å måtte ta direkte kontakt med de offentlige virksomhetene uten å måtte skrive brev, bruke telefonen eller ved besøk. Dette forutsetter at informasjonen er tilgjengelig og forståelig. Tilgjengelighet for alle WCAG vil gjøre offentlig informasjon lettere tilgjengelig for et flertall av brukere av det offentliges nettjenester, ikke bare de som har spesielle behov. Kristin Fuglerud ved Norsk Regnesentral viser til at 60 prosent av befolkningen i USA sannsynligvis vil ha nytte av «tilgjengelig teknologi» 17. Dette innebærer at det er svært mange brukere som vil ha glede av godt utformede nettsider og tjenester. Dette vil også medvirke til at flere innbyggere tar i bruk offentlige tjenester på nettet, som vil innebære en betydelig gevinst for offentlig sektor som helhet

16 Lik mulighet og rettighet til samfunnsdeltakelse for alle Følelsen av å kunne delta i og økt livskvalitet er effekter som ikke kan måles i kroner og øre. Å innføre WCAG som standard vil være viktig tiltak for at alle skal få like muligheter og rettigheter. Skatt, trygd og mindre personligassistanse Virksomhetene som oppfyller kravene i WCAG 2.0 vil nå ut til større kundegrupper. Som en følge av dette vil gevinster til staten også bestå av inntekter i form av skatter og avgifter fra private virksomheter som øker salget i forbindelse med netthandel. I den grad personer med nedsatt funksjonsevne blir yrkesaktive og selvgående som følge av universell utformede nettløsninger, vil dette også utgjøre skatteinntekter i tillegg til reduksjon i utgifter til trygd og personlig assistanse. Nettavhengigheten øker (kan skape nye skiller) Utviklingen på nettet går i en retning hvor både digital inkludering og digital kunnskap gir makt. Dette gir grobunn for at digitale skiller vil skape demokratiske og sosiale problemer i situasjoner hvor bruk av teknologi er nødvendig for å delta fullt ut. WCAG 2.0 forsøker å minke gapet i skillene ved å ha et sterkt fokus på brukergrensesnitt rettet mot personer med forskjellige former for nedsatt funksjonsevne og eldre. Tilrettelegging av grensesnittene til nettstedene er et tiltak som vil sørge for at mange grupper kan inkluderes i den digitale hverdagen på lik linje med resten av befolkningen. Økt mulighet for å realisere nett som digitalt førstevalg Regjeringen har store ambisjoner om å gjennomføre sitt løfte om Digitalt Førstevalg de kommende årene. En av forutsetningene for at dette målet kan nåes, er økt fokus på universell utforming og brukervennligheten på de offentlige tjenestene. Det handler om å gjøre de digitale tjenestene til de viktigste samtidig som de er tilgjengelige for alle. Mange personer i dag er ekskludert fra denne muligheten. Universell utforming av nettløsninger gjennom WCAG 2.0 er et av mange grep som vil bidra til å stoppe denne utviklingen. 6.2 Administrative kostnader for virksomhetene Kostnadselementer og modell blir nærmere behandlet i kapittel 7 nedenfor. Universelt utformede nettsider innebærer økte kostnader, ikke minst fordi de krever større fokus hos tjenesteeier. Økt tilgjengelighet og dermed kanskje økt bruk av nettsidene vil også påvirke kostnadsfordelingen internt i virksomhetene, samtidig som det ligger potensial til besparelser andre steder i organisasjonene. I forslag til forskriftens 7 stilles det krav til internkontroll for etterlevelse av forskriften. Dette er et kostnadselement som kommer som følge av forskriften. Det samme gjelder krav om dokumentasjon i forskriftens 8. Kravene i 7 og 8 er så generelle at det er vanskelig å fastsette konkrete kostnader knyttet til disse kravene. Det anses at dette ikke vil medføre merkostnader utover kravet som allerede gjelder ved DTL ledd: Organet utpekt etter annet ledd kan kreve de opplysningene 13

Forskrift om universell utforming av IKT. Frank Fardal

Forskrift om universell utforming av IKT. Frank Fardal Forskrift om universell utforming av IKT Frank Fardal Universell utforming I! «Internetts styrke er at det er universelt. Tilgjengelighet for alle er essensielt, uavhengig av funksjonshemning.» Tim Berners-Lee,

Detaljer

Høring Forslag til forskrift om universell utforming av IKTløsninger. Høringsuttalelse fra Universell.

Høring Forslag til forskrift om universell utforming av IKTløsninger. Høringsuttalelse fra Universell. Deres dato: 5.11.2012 Deres referanse: 12/2935 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet Postboks 8004 Dep N-0030 OSLO Høring Forslag til forskrift om universell utforming av IKTløsninger. Høringsuttalelse

Detaljer

SpareBank1 høringssvar til forslag om forskrift om universell utforming av IKT-løsninger

SpareBank1 høringssvar til forslag om forskrift om universell utforming av IKT-løsninger SpareBank1 høringssvar til forslag om forskrift om universell utforming av IKT-løsninger SpareBank1 svar på forslag til forskrift om universell utforming av IKT-løsninger. (Forslaget ligger i sin helhet

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/985-14-MBA 27.01.2011

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/985-14-MBA 27.01.2011 Vår ref. Deres ref. Dato: 09/985-14-MBA 27.01.2011 Norwegians onlinebooking er ikke universelt utformet Ombudet fant at onlinebookingen på Norwegians internettside ikke er universelt utformet fordi det

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/985-18-MBA LIO 16.03.2011

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/985-18-MBA LIO 16.03.2011 LDO Vår ref. Deres ref. Dato: 09/985-18-MBA LIO 16.03.2011 Norwegian kan ikke endre onlinebooking systemet nå Ombudet har tidligere konkludert med at Norwegian bryter plikten til universell utforming fordi

Detaljer

SVs nettkampanje ved valget 2011 var ikke universelt utformet

SVs nettkampanje ved valget 2011 var ikke universelt utformet Sosialistisk Venstreparti Akersgata 35 0158 OSLO Vår ref.: Deres ref.: Dato: 11/1784-8- MBA 12.12.2012 SVs nettkampanje ved valget 2011 var ikke universelt utformet Nettkampanjen la opp til en løsning

Detaljer

Hva er universell utforming og folkehelsesammenhengen? Temadag om universell utforming. Rygge kommune. 9. november 2010

Hva er universell utforming og folkehelsesammenhengen? Temadag om universell utforming. Rygge kommune. 9. november 2010 Hva er universell utforming og folkehelsesammenhengen? Temadag om universell utforming. Rygge kommune. 9. november 2010 Definisjoner Faglig definisjon: Universell utforming er utforming av produkter og

Detaljer

Høringsuttalelse: Forskrift om universell utforming av IKT-løsninger fra

Høringsuttalelse: Forskrift om universell utforming av IKT-løsninger fra Til: Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) Høringsuttalelse: Forskrift om universell utforming av IKT-løsninger fra Friends International Support Group 1. Generelt Friends International

Detaljer

Skatteoppkreveren i Kongsberg kommune bryter ikke loven på nåværende tidspunkt

Skatteoppkreveren i Kongsberg kommune bryter ikke loven på nåværende tidspunkt Vår ref. Deres ref. Dato: 10/1795-8-MBA 01.06.2011 Skatteoppkreveren i Kongsberg kommune bryter ikke loven på nåværende tidspunkt Ombudet fant at inngangspartiet til lokalene til Skatteoppkreveren ikke

Detaljer

Høringsnotat ny delversjon av Referansekatalog for anbefalte og obligatoriske IT-standarder i offentlig sektor, våren 2015

Høringsnotat ny delversjon av Referansekatalog for anbefalte og obligatoriske IT-standarder i offentlig sektor, våren 2015 Høringsnotat ny delversjon av Referansekatalog for anbefalte og obligatoriske IT-standarder i offentlig sektor, våren 2015 1 Innhold 1. Bakgrunn og innledning... 3 2. Standarder for publisering av nettleserbaserte

Detaljer

UTTALELSE I KLAGESAK - SPØRSMÅL OM UNIVERSELL UTFORMING AV NETTBANK

UTTALELSE I KLAGESAK - SPØRSMÅL OM UNIVERSELL UTFORMING AV NETTBANK Vår ref. Deres ref. Dato: 10/193-12-MBA 25.01.2011 YA BANKS NETTBANK ER IKKE UNIVERSELT UTFORMET Ombudet fant at nettbanken til YA Bank ikke er universelt utformet. Synshemmede er avhengig av såkalt talende

Detaljer

Universell utforming i offentlige anskaffelser. Haakon Aspelund Deltasenteret

Universell utforming i offentlige anskaffelser. Haakon Aspelund Deltasenteret Universell utforming i offentlige anskaffelser Haakon Aspelund Deltasenteret Disposisjon Deltasenteret Funksjonshemmende barrierer Noen gode grunner Noen lover www.universelleanskaffelser.no Deltasenteret

Detaljer

Måling av universell utforming på kommunale nettsider Resultater fra EIII. Daniel Scheidegger NAV Tilde

Måling av universell utforming på kommunale nettsider Resultater fra EIII. Daniel Scheidegger NAV Tilde Måling av universell utforming på kommunale nettsider Resultater fra EIII Daniel Scheidegger NAV Tilde EIII is co-funded under the European Union Seventh Framework Programme (Grant agreement no: 609667).

Detaljer

Tilgjengelighet til varer og tjenester. Temamøte Standard Norge 24. august 2009 Thea Bull Skarstein

Tilgjengelighet til varer og tjenester. Temamøte Standard Norge 24. august 2009 Thea Bull Skarstein Tilgjengelighet til varer og tjenester Temamøte Standard Norge 24. august 2009 Thea Bull Skarstein Oversikt Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt

Detaljer

Sammendrag av sak 11/410

Sammendrag av sak 11/410 Vår ref.: Dato: 11/410 18.09.2013 Saksnummer: 11/410 Lovgrunnlag: DTL 9 Dato for uttalelse: 12.11.2012 Sammendrag av sak 11/410 Likestillings- og diskrimineringsombudet mottok en klage fra X. Klagen gjaldt

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/52-8-AAS 20.03.2009 UTTALELSE I SAK - SPØRSMÅL OM DISKRIMINERING PÅ GRUNN AV MANGLENDE GENERELL TILGJENGELIGHET

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/52-8-AAS 20.03.2009 UTTALELSE I SAK - SPØRSMÅL OM DISKRIMINERING PÅ GRUNN AV MANGLENDE GENERELL TILGJENGELIGHET Ving Reisebyrå AS v/christian Fr.Grønli Karl Johans gt. 18 0159 OSLO Vår ref. Deres ref. Dato: 09/52-8-AAS 20.03.2009 UTTALELSE I SAK - SPØRSMÅL OM DISKRIMINERING PÅ GRUNN AV MANGLENDE GENERELL TILGJENGELIGHET

Detaljer

Virksomhet bryter ikke plikten til universell utforming

Virksomhet bryter ikke plikten til universell utforming Vår ref.: Dato: 12/47 10.11.2012 Virksomhet bryter ikke plikten til universell utforming Ombudet kom til at en virksomhet ikke bryter plikten til universell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven

Detaljer

11/1723 18.09.2013. Ombudet kom til at Ahus ikke handlet i strid med kravet til universell utforming i dtl. 9.

11/1723 18.09.2013. Ombudet kom til at Ahus ikke handlet i strid med kravet til universell utforming i dtl. 9. Vår ref.: Dato: 11/1723 18.09.2013 Saksnummer: 11/1723 Lovgrunnlag: DTL 9 Dato for uttalelse: 25.04.2012 Sammendrag av sak 11/1723 Klageren hevdet at HC-toalettene på Akershus universitetssykehus (Ahus)

Detaljer

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Bakgrunn Utredningen av standarder for informasjonssikkerhet har kommet i gang med utgangspunkt i forprosjektet

Detaljer

Ombudets uttalelse i sak 11/2126

Ombudets uttalelse i sak 11/2126 Ombudets uttalelse i sak 11/2126 Virksomhet hadde ett trappetrinn opp fra inngangen ved fortauet, som forhindret rullestolbrukere fra å komme inn i lokalet. I tillegg hadde virksomheten en annen inngang

Detaljer

Intensjoner med universell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og sammenheng med plan- og bygningsloven

Intensjoner med universell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og sammenheng med plan- og bygningsloven Intensjoner med universell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og sammenheng med plan- og bygningsloven Felles samling for ressurskommuner og pilotfylker i Kristiansand Kristiansand 31.

Detaljer

Uttalelse og sammendrag til nettsider (11 / 2112) 11/2112 10.11.2012

Uttalelse og sammendrag til nettsider (11 / 2112) 11/2112 10.11.2012 Vår ref.: Dato: 11/2112 10.11.2012 Uttalelse og sammendrag til nettsider (11 / 2112) Ombudet kom til at en virksomhet ikke bryter plikten til universell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven

Detaljer

Standardiseringsarbeidet

Standardiseringsarbeidet Standardiseringsarbeidet Kristian Bergem 10.02.2010 Standardiseringsportalen Dato Totaloversikt standard.difi.no http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder Dato 1. Ver av referansekatalogen Kom i desember

Detaljer

Minibank på 7-eleven plassert på utilgjengelig sted i butikken

Minibank på 7-eleven plassert på utilgjengelig sted i butikken Vår ref. Deres ref. Dato: 10/1959-5-MBA 28.02.2011 Minibank på 7-eleven plassert på utilgjengelig sted i butikken Ombudet begrunnet dette med at minibanken var plassert nært en vegg som gjorde det vanskelig

Detaljer

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Aktivitetsplikten for kommuner og fylker. Carl Fredrik Riise rådgiver hos LDO

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Aktivitetsplikten for kommuner og fylker. Carl Fredrik Riise rådgiver hos LDO Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Aktivitetsplikten for kommuner og fylker Carl Fredrik Riise rådgiver hos LDO Eksempelsak Storgata i Lillestrøm - Ledelinjer på ville veier . Forbud mot direkte

Detaljer

Kiss Larvik bryter ikke plikten til universell utforming av inngangsparti

Kiss Larvik bryter ikke plikten til universell utforming av inngangsparti Vår ref.: Deres ref.: Dato: 11/2151-14- 20.02.2013 Kiss Larvik bryter ikke plikten til universell utforming av inngangsparti Virksomheten som hadde to trappetrinn, og fleire trapper rett innenfor inngangen

Detaljer

Universell utforming. Diskriminerings-og Tilgjengelighetsloven. av Kristian Lian organisasjonskonsulent NHF Trøndelag

Universell utforming. Diskriminerings-og Tilgjengelighetsloven. av Kristian Lian organisasjonskonsulent NHF Trøndelag Universell utforming Diskriminerings-og Tilgjengelighetsloven av Kristian Lian organisasjonskonsulent NHF Trøndelag Parkeringsplasser 5-10% av p-plassene, minimum 1 plass ved alle bygg NHF mener det alltid

Detaljer

Legesenter i kommune har ikke teleslynge

Legesenter i kommune har ikke teleslynge Vår ref. Deres ref. Dato: 11/859-11-MBA 2011/3690-6 31.01.2012 Legesenter i kommune har ikke teleslynge Ombudet konkluderte med at kommunen bryter plikten til universell utforming når det kommunale legesenteret

Detaljer

Foreldre som sitter i rullestol og skal levere og hente barn i Olsvik barnehage er ikke i stand til å komme seg opp til barnehagens annen etasje.

Foreldre som sitter i rullestol og skal levere og hente barn i Olsvik barnehage er ikke i stand til å komme seg opp til barnehagens annen etasje. Saknr: 10/1943 Lovanvendelse: Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 9. Hele uttalelsen datert: 07.04-2011: OMBUDETS UTTALELSE Sakens bakgrunn Likestillings) og diskrimineringsombudet bygger på partenes

Detaljer

Ombudets uttalelse i sak 11/2138

Ombudets uttalelse i sak 11/2138 Ombudets uttalelse i sak 11/2138 Virksomhet hadde tre trinn opp fra fortausnivå til inngangsdøren. Virksomheten handlet likevel ikke i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 9 og plikten til

Detaljer

11/2143 04.03.2013. Saksnummer: 11/2143 Lovgrunnlag: Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 9 Dato for uttalelse:12.

11/2143 04.03.2013. Saksnummer: 11/2143 Lovgrunnlag: Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 9 Dato for uttalelse:12. Vår ref.: Dato: 11/2143 04.03.2013 Ombudets uttalelse Klager mener Advokatene Hellenes, Aune, Sveen & Jølberg DA ikke oppfyller kravet til universell utforming etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven

Detaljer

Uforholdsmessig byrdefullt for virksomheten å utbedre inngangspartiet på Storoklinikken nå

Uforholdsmessig byrdefullt for virksomheten å utbedre inngangspartiet på Storoklinikken nå Vår ref. Deres ref. Dato: 11/401-6-MBA 15.06.2011 Uforholdsmessig byrdefullt for virksomheten å utbedre inngangspartiet på Storoklinikken nå Ombudet konkluderte med at inngangspartiet til Storoklinikken

Detaljer

Ruter bryter ikke plikten til universell utforming av billettautomater

Ruter bryter ikke plikten til universell utforming av billettautomater Vår ref. Deres ref. Dato: 09/1402-29-MBA 28.11.2011 Ruter bryter ikke plikten til universell utforming av billettautomater Norges Blindeforbund klaget på at det er vanskelig for blinde og svaksynte å bruke

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse i sak - spørsmål om diskriminering på grunn av generell tilgjengelighet

Anonymisert versjon av uttalelse i sak - spørsmål om diskriminering på grunn av generell tilgjengelighet Til rette vedkommende Anonymisert versjon av uttalelse i sak - spørsmål om diskriminering på grunn av generell tilgjengelighet Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 20. april 2009

Detaljer

UTTALELSE I KLAGESAK - SPØRSMÅL OM MANGLENDE UNIVERSELL UTFORMING AV VIDEREGÅENDE SKOLER

UTTALELSE I KLAGESAK - SPØRSMÅL OM MANGLENDE UNIVERSELL UTFORMING AV VIDEREGÅENDE SKOLER Akershus fylkeskommune Postboks 1200 Sentrum 0107 OSLO Vår ref. Deres ref. Dato: 10/1686-7-AKH 2009/9211-4 SEN 614/ A40 28.07.2011 UTTALELSE I KLAGESAK - SPØRSMÅL OM MANGLENDE UNIVERSELL UTFORMING AV VIDEREGÅENDE

Detaljer

Kongsberg kommune bryter ikke loven på nåværende tidspunkt

Kongsberg kommune bryter ikke loven på nåværende tidspunkt Vår ref. Deres ref. Dato: 10/1378-8-MBA 01.06.2011 Kongsberg kommune bryter ikke loven på nåværende tidspunkt Ombudet fikk inn klage på inngangspartiene til flere kommunale bygninger i Kongsberg kommune.

Detaljer

Virksomhet i Larvik bryter ikke plikten til universell utforming av inngangsparti

Virksomhet i Larvik bryter ikke plikten til universell utforming av inngangsparti Tor Odberg Hansen torodhan@online.no Vår ref.: Deres ref.: Dato: 11/2124-12- MBA 18.02.2013 Virksomhet i Larvik bryter ikke plikten til universell utforming av inngangsparti Inngangspartiet var ikke universelt

Detaljer

Rapport om Norges Handikapforbunds virksomhet høsten 2011

Rapport om Norges Handikapforbunds virksomhet høsten 2011 Rapport om Norges Handikapforbunds virksomhet høsten 2011 NHF avholdt Landsmøte 17. 19. juni. Foruten tradisjonelle landsmøtesaker, besto programmet av et politisk seminar der spørsmålet om likestillingen

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/1513-3-MOV 09.10.2009

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/1513-3-MOV 09.10.2009 Kultur- og kirkedepartementet Postboks 8030 Dep 0030 OSLO Vår ref. Deres ref. Dato: 09/1513-3-MOV 09.10.2009 HØRINGSSVAR - FORSLAG TIL REGLER FOR GJENNOMFØRING AV DIREKTIVET OM AUDIOVISUELLE MEDIETJENESTER

Detaljer

Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet 2009-2013 NORGE UNIVERSELT UTFORMET 2025

Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet 2009-2013 NORGE UNIVERSELT UTFORMET 2025 Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet 2009-2013 NORGE UNIVERSELT UTFORMET 2025 Soria Moria erklæringen UU skal legges til grunn for regjeringens arbeid Det skal utarbeides

Detaljer

Høresentralen handlet i strid med kravet til universell utforming

Høresentralen handlet i strid med kravet til universell utforming Fra: Arshad Khan Vår ref. Dato: 10/2224-6/SF-471, SF-551, SF-711, SF-821, SF-902//AKH 16.12.2011 Høresentralen handlet i strid med kravet til universell utforming Ombudet mottok klage fra en pasient ved

Detaljer

Universell Utforming Intro til testing av webløsninger. Trondheim, mars 2015

Universell Utforming Intro til testing av webløsninger. Trondheim, mars 2015 Universell Utforming Intro til testing av webløsninger Trondheim, mars 2015 Niruban Yogalingam SOCO Trondheim Utdannelse NTNU Siv.ing datateknikk Arbeidserfaring store og små prosjekter Offentlig og privat

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi revidering våren 2015

Kommunikasjonsstrategi revidering våren 2015 Kommunikasjonsstrategi revidering våren 2015 «Kommuner og fylkeskommuner skal drive aktiv informasjon om sin virksomhet. Forholdene skal legges best mulig til rette for offentlig innsyn i den kommunale

Detaljer

10/1781-04.06.2012. Saksnummer: 10/1781 Lovgrunnlag: Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 9 Dato for uttalelse: 2. mai 2012

10/1781-04.06.2012. Saksnummer: 10/1781 Lovgrunnlag: Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 9 Dato for uttalelse: 2. mai 2012 Vår ref.: Dato: 10/1781-04.06.2012 Ombudets uttalelse Norges Blindeforbund hevder at Statens vegvesen (vegvesenet) handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 9 og plikt til generell

Detaljer

DISKRIMINERINGS- OG TILGJENLIGHETSLOVEN

DISKRIMINERINGS- OG TILGJENLIGHETSLOVEN DISKRIMINERINGS- OG TILGJENLIGHETSLOVEN Generelt Skal sikre likeverd og fremme like muligheter til sammfunnsdeltakelse, uavhengig av funksjonsevne, samt hindre diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne

Detaljer

AREAL OG EIENDOM 2010 Oscarsborg 11. 12. oktober

AREAL OG EIENDOM 2010 Oscarsborg 11. 12. oktober AREAL OG EIENDOM 2010 Oscarsborg 11. 12. oktober Sigmund Asmervik: Universell utforming!? VG 17.09.2009 Hvor mange er funksjonshemmet? I Norge i dag regner man at 770.000 personer har varige vansker i

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/48-22-AAS 21.10.2009

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/48-22-AAS 21.10.2009 NHF V/ Arne Lein Postboks 9271 Grønland 0134 OSLO Vår ref. Deres ref. Dato: 09/48-22-AAS 21.10.2009 UTTALELSE - SAK OM MANGLENDE GENERELL TILGJENGELIGHET Likestillings- og diskrimineringsombudet viser

Detaljer

Difi. postboks 8115 Dep. 0032 Oslo. Norges Blindeforbund. Postboks 5900 Majorstuen. 0308 Oslo. saksnummer 2012/195. Innhold

Difi. postboks 8115 Dep. 0032 Oslo. Norges Blindeforbund. Postboks 5900 Majorstuen. 0308 Oslo. saksnummer 2012/195. Innhold Difi postboks 8115 Dep 0032 Oslo Norges Blindeforbund Postboks 5900 Majorstuen 0308 Oslo saksnummer 2012/195 Innhold Innledning... 2 Generelt... 2 Om universell utforming av IKT... 3 Om tekstdokumenter...

Detaljer

Universell utforming

Universell utforming Universell utforming Forståelse og bruk av begreper innen universell utforming Av Eilin Reinaas Ulike lovverk Begrepsavklaring Plan- og bygningsloven Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Lov om offentlige

Detaljer

UNIVERSELL UTFORMING KOMMUNEDELPLAN OVERHALLA KOMMUNE

UNIVERSELL UTFORMING KOMMUNEDELPLAN OVERHALLA KOMMUNE Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - Teknisk avdeling UNIVERSELL UTFORMING KOMMUNEDELPLAN OVERHALLA KOMMUNE FORSLAG TIL PLANPROGRAM Vedtatt av kommunestyret i sak XX/13, den FORORD Diskriminerings-

Detaljer

Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017

Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017 Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017 1 Denne handlingsplanen er en videreføring av Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2010 2013. DEL 1 KAPITTEL 1. INNLEDNING

Detaljer

11/1345 29.05.2013. Klager hevdet at musikkstreamingstjenesten Wimp Music ikke er

11/1345 29.05.2013. Klager hevdet at musikkstreamingstjenesten Wimp Music ikke er Vår ref.: Dato: 11/1345 29.05.2013 Ombudets uttalelse Klager hevdet at musikkstreamingstjenesten Wimp Music ikke er tilrettelagt for bruk med skjermlesere med syntetisk tale eller leselist. Ombudet konkluderer

Detaljer

11/2162-13- 26.02.2013

11/2162-13- 26.02.2013 Vår ref.: Dato: 11/2162-13- 26.02.2013 Ombudets uttalelse Virksomhetens inngangsparti bestod av en trapp med ett til to trappetrinn. Inngangspartiet var følgelig ikke universelt utformet, men ombudet fant

Detaljer

Garn og Broderihjørnet ikke bryter plikten til universell utforming

Garn og Broderihjørnet ikke bryter plikten til universell utforming Vår ref.: Dato: 11/2111 10.11.2012 Garn og Broderihjørnet ikke bryter plikten til universell utforming Ombudet kom til at en virksomhet ikke bryter plikten til universell utforming i diskriminerings- og

Detaljer

Uttalelse i klagesak - spørsmål om universell utforming av legesenter

Uttalelse i klagesak - spørsmål om universell utforming av legesenter Vår ref.: Deres ref.: Dato: 12/1076-8- 25.09.2012 Legesenter har planer for utbedring. Ombudet fant at et legesenter som hadde konkrete planer for utbedring av legesenteret med automatisk døråpner ikke

Detaljer

Clarion hotell bryter plikten til universell utforming

Clarion hotell bryter plikten til universell utforming Vår ref.: Dato: 10/1764 10.11.2012 Clarion hotell bryter plikten til universell utforming Ombudet kom til at Clarion hotell bryter plikten til universell utforming i diskrimineringsog tilgjengelighetsloven

Detaljer

25.11.2009 09/359-AKH UTTALELSE- SPØRSMÅL OM DISKRIMINERING PÅ GRUNN AV MANGLENDE TILGJENGELIGHET PÅ RESTAURANTER

25.11.2009 09/359-AKH UTTALELSE- SPØRSMÅL OM DISKRIMINERING PÅ GRUNN AV MANGLENDE TILGJENGELIGHET PÅ RESTAURANTER Norges Handikapforbund Trøndelag V/ Kristian Lian Kvenildmyra 4 7072 HEIMDAL Vår ref. Deres ref. Dato: 09/358-5-AKH 25.11.2009 09/359-AKH UTTALELSE- SPØRSMÅL OM DISKRIMINERING PÅ GRUNN AV MANGLENDE TILGJENGELIGHET

Detaljer

Virksomheten handler likevel ikke i strid med sin plikt til universell utforming av inngangspartiet

Virksomheten handler likevel ikke i strid med sin plikt til universell utforming av inngangspartiet Vår ref.: Dato: 11/2141 13.05.2013 Virksomheten handler likevel ikke i strid med sin plikt til universell utforming av inngangspartiet Jobzone Larvik har trapp med to trinn i sitt inngangsparti. Virksomheten

Detaljer

12/1718 19.09.2013. Klagen gjaldt manglende HC-parkeringsplasser, manglende tilgjengelighet til

12/1718 19.09.2013. Klagen gjaldt manglende HC-parkeringsplasser, manglende tilgjengelighet til Vår ref.: Dato: 12/1718 19.09.2013 Ombudets uttalelse Klagen gjaldt manglende HC-parkeringsplasser, manglende tilgjengelighet til Domus Bibliotheca under perioden fakultetet har vært under oppussing, samt

Detaljer

Standardisering og språk: Språkteknologi, talegjenkjenning og database som redskap for universell utforming

Standardisering og språk: Språkteknologi, talegjenkjenning og database som redskap for universell utforming Standardisering og språk: Språkteknologi, talegjenkjenning og database som redskap for universell utforming Rudolph Brynn Prosjektleder Standard Norge Din veiviser i en verden av muligheter 11 Presentasjon

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/169-20-MBA 08.07.2011

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/169-20-MBA 08.07.2011 Vår ref. Deres ref. Dato: 09/169-20-MBA 08.07.2011 Aurora kino i Tromsø skal utbedres i løpet av året Norges Handikapforbund klaget på at kinoen ikkje var universelt utformet, og mente det måtte bygges

Detaljer

Tilsyn for universell utforming av IKT

Tilsyn for universell utforming av IKT thinkstock.com «En forutsetning for økt bruk av IKT er at løsningene blir tilgjengelige for alle.» Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix Norge er digitalt Digitale offentlege tenester Innbyggarane er på nett

Detaljer

Manglende universell utforming av inngangsparti

Manglende universell utforming av inngangsparti Manglende universell utforming av inngangsparti Restaurantens inngangsparti består av flere trappetrinn. Besøkende i rullestol kan benytte en sideinngang, og må deretter ta vareheisen og så kjøre gjennom

Detaljer

Quality Hotel Sogndal har tilfredsstillende planer for universell utforming.

Quality Hotel Sogndal har tilfredsstillende planer for universell utforming. Quality Hotel Sogndal har tilfredsstillende planer for universell utforming. Hotellet erkjenner at de eksiterende HC- rommene er for trange, og at tilgjengeligheten til uteserveringen ikke oppfyller kravet

Detaljer

Ha rett og få rett? v/silje S Hasle

Ha rett og få rett? v/silje S Hasle Ha rett og få rett? v/silje S Hasle Hva trenger vi av kunnskap for å hjelpe medlemmer? Kjennskap til reglene Vite når de gjelder Strategisk kunnskap; hvordan få gjennomslag? Hvor finner vi reglene? Skole

Detaljer

Høringsuttalelse fra Funka Nu til Forslag til forskrift om universell utforming av IKT-løsninger

Høringsuttalelse fra Funka Nu til Forslag til forskrift om universell utforming av IKT-løsninger Høringsuttalelse fra Funka Nu til Forslag til forskrift om universell utforming av IKT-løsninger Funka Nu AB Döbelnsgatan 21, 111 40 Stockholm 08-555 770 60 kontakt@funkanu.se Bakgrunn og sammendrag Funka

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 10/2007-4-MBA 01.02.2011. Prøverom på Vero Moda Storo er ikke universelt utformet

Vår ref. Deres ref. Dato: 10/2007-4-MBA 01.02.2011. Prøverom på Vero Moda Storo er ikke universelt utformet Vår ref. Deres ref. Dato: 10/2007-4-MBA 01.02.2011 Prøverom på Vero Moda Storo er ikke universelt utformet Ombudet fant at prøverommene på flere virksomheter ikke var universelt utformet. En av dem var

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/1052-10-MLD 23.10.09

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/1052-10-MLD 23.10.09 Frøya kommune Familie og helse v / Beathe S. Meland Postboks 152 7261 SISTRANDA Vår ref. Deres ref. Dato: 09/1052-10-MLD 23.10.09 UTTALELSE I SAK - SPØRSMÅL OM DISKRIMINERING PÅ GRUNN AV MANGLENDE GENERELL

Detaljer

2. Tilgjengeligheten til web-baserte tjenester

2. Tilgjengeligheten til web-baserte tjenester Konklusjoner Nasjonalt Senter for Samhandling og Telemedisin (NST) har vurdert forskriftsforslager til Diskriminerings- og tilgjengelighets loven (DTL) 11. NST mener generelt at det er viktig at nye lover

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 10/2000-10-MBA 27.01.2011. Butikk på Storo senter har planer om å utbedre prøverommene

Vår ref. Deres ref. Dato: 10/2000-10-MBA 27.01.2011. Butikk på Storo senter har planer om å utbedre prøverommene Vår ref. Deres ref. Dato: 10/2000-10-MBA 27.01.2011 Butikk på Storo senter har planer om å utbedre prøverommene Match på Storo ble klaget inn for ombudet grunnet for små og trange prøverom. Det var vanskelig

Detaljer

Høring forslag til felles likestillings og diskrimineringslov

Høring forslag til felles likestillings og diskrimineringslov Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets postmottak@bld.dep.no Postboks 8036 Dep, 0030 Oslo Vår dato: 22.01.2016 Vår referanse: Deres dato: Deres referanse: 15/3432 Vår saksbehandler: tw Høring

Detaljer

Skilting til toalett på Ikea Sørlandet er ikke i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven

Skilting til toalett på Ikea Sørlandet er ikke i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Vår ref. Deres ref. Dato: 10/2058-4-HCF 04.10.2011 Skilting til toalett på Ikea Sørlandet er ikke i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Ombudet fant at måten Ikea har skiltet til sine toaletter

Detaljer

NOTAT - FOR OPPFØLGING

NOTAT - FOR OPPFØLGING NOTAT - FOR OPPFØLGING Fra: Arshad Khan Vår ref. Dato: 10/496-11/SF-471, SF-520.4, SF-711, SF-814, SF-902//AKH 15.09.2011 Videregående skole har tilrettelagt for personer med nedsatt synsevne. Ombudet

Detaljer

Ombudets uttalelse i sak 11/2146

Ombudets uttalelse i sak 11/2146 Vår ref.: Dato: 11/2146-08.03.2013 Ombudets uttalelse i sak 11/2146 I klagen hevdes det at virksomheten ikke oppfyller sin plikt til universell utforming etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven

Detaljer

Rapport om Norges Handikapforbunds virksomhet våren 2012

Rapport om Norges Handikapforbunds virksomhet våren 2012 Rapport om Norges Handikapforbunds virksomhet våren 2012 NHFs landsmøte i 2011 vedtok en politisk rammeplan for landsmøteperioden 2011-2013. Planen peker ut hvilke politikkområder som skal være prioritert

Detaljer

Deltasenteret. Tilgjengelighet for alle mer enn fysisk utforming Bevisst tilrettelegging og tydelig kommunikasjon for alle

Deltasenteret. Tilgjengelighet for alle mer enn fysisk utforming Bevisst tilrettelegging og tydelig kommunikasjon for alle Deltasenteret Tilgjengelighet for alle mer enn fysisk utforming Bevisst tilrettelegging og tydelig kommunikasjon for alle 30.10.2008 Servicekonferansen 2008 1 Universell utforming Universell utforming

Detaljer

12/1144 28.05.2013. Likestillings- og diskrimineringsombudet legger til grunn at hotellets inngang

12/1144 28.05.2013. Likestillings- og diskrimineringsombudet legger til grunn at hotellets inngang Vår ref.: Dato: 12/1144 28.05.2013 Ombudets uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet mottok klage fra Stopp Diskrimineringen hvor det ble hevdet at Comfort Hotel Grand Central sin inngang fra

Detaljer

Standardisering og gjenbruk / sambruk av IT-komponenter i offentlig sektor

Standardisering og gjenbruk / sambruk av IT-komponenter i offentlig sektor Standardisering og gjenbruk / sambruk av IT-komponenter i offentlig sektor IKT-konferansen Høgskolen i Buskerud 4. november 2010 Kristin Kopland (Difi) (kristin.kopland@difi.no) Agenda Hvilke oppgaver

Detaljer

Diskriminerings og tilgjengelighetsloven. Seniorrådgiver May Schwartz

Diskriminerings og tilgjengelighetsloven. Seniorrådgiver May Schwartz Diskriminerings og tilgjengelighetsloven Seniorrådgiver May Schwartz Tema Likestillings- og diskrimineringsombudet Ombudets roller og arbeidsmåte Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Diskrimineringsvernet

Detaljer

Universell utforming og statsforvaltningen

Universell utforming og statsforvaltningen Deltasenteret ved Toril Bergerud Buene Universell utforming og statsforvaltningen 08.10.2008 Tema for presentasjonen 1 Universell utforming Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser

Detaljer

DIAGNOSERAPPORT. for. Dato:19122012 Utført av: Tommy Svendsen

DIAGNOSERAPPORT. for. Dato:19122012 Utført av: Tommy Svendsen DIAGNOSERAPPORT for Dato:19122012 Utført av: Tommy Svendsen Generell synlighet (pagerank) En god start er å sjekke den generelle synligheten på siden. Dette er en test som rangerer med utgangspunkt i hvor

Detaljer

Høringsnotat - forskrift om universell utforming av IKT-løsninger

Høringsnotat - forskrift om universell utforming av IKT-løsninger Høringsnotat - forskrift om universell utforming av IKT-løsninger 1. Innledning Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) sender med dette på høring forslag til forskrift om universell utforming

Detaljer

Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og

Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) DATO: LOV-2008-06-20-42 DEPARTEMENT: BLD (Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet)

Detaljer

HORDALAND FYLKESKOMMUNE

HORDALAND FYLKESKOMMUNE HORDALAND FYLKESKOMMUNE Strategi- og næringsavdelinga Plan og miljøgruppa SÆRUTSKRIFT Arkivsak 200706479 Arkivnr. 712 Sakshandsamar Morvik, Hild Kristin I Saksgang Motedato Fylkesutvalet 20.09.07 Saknr.

Detaljer

Uforholdsmessig byrdefullt for virksomheten å utbedre sitt inngangsparti på nåværende tidspunkt.

Uforholdsmessig byrdefullt for virksomheten å utbedre sitt inngangsparti på nåværende tidspunkt. Uforholdsmessig byrdefullt for virksomheten å utbedre sitt inngangsparti på nåværende tidspunkt. Ombudet konkluderte med at inngangspartiet til Frognerseteren Restaurant i Oslo ikke er universelt utformet.

Detaljer

Hvorfor digitalisere innkjøpsprosessen? Knut Riise Seniorrådgiver, Difi

Hvorfor digitalisere innkjøpsprosessen? Knut Riise Seniorrådgiver, Difi Hvorfor digitalisere innkjøpsprosessen? Knut Riise Seniorrådgiver, Difi Fra: Omfattende papirdokumentasjon i tilbud Til: Innsending av elektroniske dokumenter Til: Utveksling av strukturert informasjon

Detaljer

BURGER KING I TROMSØ HAR LAGT FREM

BURGER KING I TROMSØ HAR LAGT FREM Vår ref. Deres ref. Dato: 10/1672-9-MBA 25.02.2011 BURGER KING I TROMSØ HAR LAGT FREM KONKRETE PLANER FOR UTBEDRING AV INNGANGSPARTIET Ombudet fant derfor at virksomheten ikke bryter plikten til universell

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 10/1674-6-MBA 01.02.2011. Butikken Emmas Drømmekjøkken i Tromsø er ikke universelt utformet

Vår ref. Deres ref. Dato: 10/1674-6-MBA 01.02.2011. Butikken Emmas Drømmekjøkken i Tromsø er ikke universelt utformet Vår ref. Deres ref. Dato: 10/1674-6-MBA 01.02.2011 Butikken Emmas Drømmekjøkken i Tromsø er ikke universelt utformet Det er et trappetrinn foran hovedinngangen som gjør det vanskelig for rullestolbrukere

Detaljer

Sammendrag og anonymisert versjon av uttalelse

Sammendrag og anonymisert versjon av uttalelse Sammendrag og anonymisert versjon av uttalelse Det ble klaget til ombudet på manglende snørydding i Kristiansand kommune. Klager mente at kommunens snørydding ikke oppfylte kravet til universell utforming

Detaljer

Sammmendrag av uttalelse.

Sammmendrag av uttalelse. Vår ref.: Dato: 12/768 22.01.2014 Sammmendrag av uttalelse. Spørsmål om universell utforming av svømmehall Likestillings- og diskrimineringsombudet mottok en klage på at Råholt bad ikke var tilgjengelig

Detaljer

Bruk av sosiale medier i Agder og Telemark bispedømme

Bruk av sosiale medier i Agder og Telemark bispedømme Bruk av sosiale medier i Agder og Telemark bispedømme Bakgrunn Sosiale medier er blitt en stadig større del av vår hverdag. Vi møter dem både som privatpersoner og som virksomhet. Vi opplever i deler av

Detaljer

Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelser 2010-2015

Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelser 2010-2015 Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelser 2010-2015 Utarbeidet av læringsmiljøutvalget Vedtatt av musikkhøgskolens styre 05.02.100 Innhold Forord... 3 Formål med planen... 4 Hva er funksjonsnedsettelse?...

Detaljer

Innledning. Audun Fiskvik Rådmann

Innledning. Audun Fiskvik Rådmann Ski kommunes kommunikasjonsstrategi 2015-2018 Innledning Kommunikasjonsstrategien er et viktig styringsdokument for Ski kommune. Innholdet i strategien skal gjenspeiles og preges i overordnede planarbeider,

Detaljer

MONTERING AV HEIS VIL VÆRE UFORHOLDSMESSIG

MONTERING AV HEIS VIL VÆRE UFORHOLDSMESSIG NOTAT - FOR OPPFØLGING Til: Dialog- og Utviklingsavdelingen Fra: Arshad Khan Vår ref. 10/1665-6/SF-471, SF-551, SF-711, SF-865, SF-900//AKH Dato: 26.02.2011 MONTERING AV HEIS VIL VÆRE UFORHOLDSMESSIG BYRDEFULLT

Detaljer

Standarder og universell utforming

Standarder og universell utforming 2015-03-26 Standarder og universell utforming RUDOLPH BRYNN PROSJEKTLEDER STANDARD NORGE Standard Norge Mustads vei 1 på Lilleaker Privat, uavhengig og non-profit medlemsorganisasjon Etablert i 2003 -

Detaljer

Grunnskolen Hva har barn krav på?

Grunnskolen Hva har barn krav på? Grunnskolen Hva har barn krav på? Illustrasjon: Colourbox Ved leder av det fylkeskommunale rådet for likestilling av mennesker med nedsatt funksjonsevne i Oppland. Grunnleggende prinsipper: Retten til

Detaljer

Utdanningssektorens plikt til universell utforming av IKT-løsninger

Utdanningssektorens plikt til universell utforming av IKT-løsninger Utdanningssektorens plikt til universell utforming av IKT-løsninger 1 Innhold 1 Sammendrag... 6 2 Innledning... 8 2.1 Bakgrunn... 8 2.2 Oppdrag... 8 2.3 Nærmere avgrensning av oppdraget... 8 2.4 Gjennomføring...

Detaljer

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere. Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet)

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere. Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet) Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet) Senter for IKT i utdanningen har et ansvar for innføring av Feide i grunnopplæringa

Detaljer

TEMAPLAN FOR INFORMASJON OG KOMMUNIKASJON BERLEVÅG KOMMUNE 2014-2018

TEMAPLAN FOR INFORMASJON OG KOMMUNIKASJON BERLEVÅG KOMMUNE 2014-2018 TEMAPLAN FOR INFORMASJON OG KOMMUNIKASJON BERLEVÅG KOMMUNE 2014-2018 Berlevåg mannssangforening. Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Lovgrunnlag for informasjonsvirksomhet... 4 Lov om offentlighet... 4

Detaljer