Evaluering av VC-1 for anvendelsesområdet publisering av multimediainnhold

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Evaluering av VC-1 for anvendelsesområdet publisering av multimediainnhold"

Transkript

1 Evaluering av VC-1 for anvendelsesområdet publisering av multimediainnhold

2 Innhold 1 Sammendrag Innledning Bakgrunn Formål Oppgaveramme Utredningsmetodikk Om VC Vurdering av kriteriene i Standardiseringsrådets arbeidsmetodikk Hva er formålet med standarden ( ) Prosessen rundt utvikling og forvaltning av standarden ( ) Standardens aksept og utbredelse i markedet ( ) Tilfredsstiller standarden offentlige virksomheter og deres brukeres behov? ( ) Hvilke konsekvenser vil en anbefaling av standarden gi? ( ) Konklusjon

3 1 Sammendrag Bruk av multimedia på nettsider viser seg å øke i omfang, i takt med raskere hastighet på bredbåndstjenester. Det er et stort mangfold av teknologier på markedet som prøver å utmanøvrere hverandre ved å holde et høyt utviklingstempo. Dette gjelder både proprietære og åpne teknologier. Resultatet av en slik utvikling trenger nødvendigvis ikke å fremstå som noe positivt for brukerne. Situasjonen oppleves som kaotisk og behovet for veiledning og retningslinjer er reelt. Anvendelsesområdet publisering av multimediainnhold herunder video, skal sørge for at IT-standarder, fortrinnsvis åpne IT-standarder, bidrar til lik tilgang til video publisert på offentlige virksomheters nettsider. Teknisk utstyr eller programvare skal ikke være til hinder for at brukerne kan benytte seg av denne typen materialet. For publisering av video er et av følgende sett med IT-standarder obligatoriske: Videosporet kodet i Theora 1.0 (Xiph.org 2008) og lydsporet i Vorbis 1 (Xiph.org 2004) innkapslet i Ogg (RFC 3533, IETF 2003) Videosporet kodet i H.264 (ISO/IEC :2009) og lydsporet i AAC (ISO/IEC :2006) innkapslet i MP4 (ISO/IEC :2003) Microsoft har kommet med innsigelser mot utelatelse av videokomprimeringsformatet VC-1 fra Referansekatalogen. VC-1 er et åpent format for komprimering av videostrømmer. Den ble ratifisert av standardiseringsorganisasjonen Society of Motion Picture and Television Engineers (SMPTE). Microsoft var pådriver for denne prosessen, og hadde frem til da utviklet det som sitt eget proprietært format. Tester av VC-1 og H.264 viser at det er marginale forskjeller på kodingen/dekodingen og kvaliteten på produsert video for disse to standardene. VC-1 er på mange måter Microsoft sitt svar på H.264, og begge stiller i samme klasse, hva gjelder teknologi og kvalitet. Begge er utviklet med tanke på å tilfredsstille fremtidens krav til video i høyoppløsning. Det er i utgangspunket ingenting i veien for å ta inn flere sett med standarder på dette området, så lenge det er uproblematisk å konvertere disse seg imellom. Dette er ivaretatt i det eksisterende standardsettet. Ulempen med å ta VC-1 inn i referansekatalogen ligger i patenter tilknyttet standarden. Lisensavtalen tilsier at etter må den som publiserer video kodet med VC-1, og har mer enn brukere, betale lisensavgifter. Dette vil føre til at det påløper unødvendige utgifter for offentlige virksomheter hvis VC-1 blir obligatorisk eller anbefalt forvaltningsstandard. Det konkluderes med at de eksisterende forvaltningsstandardene for publisering av multimedia, herunder video, dekker offentlig sektors behov på dette området på en tilfredsstillende måte. 2

4 2 Innledning 2.1 Bakgrunn I forbindelse med utvidelse og revisjon av Referansekatalogens versjon 2, kom Microsoft i sin høringsuttalelse med innsigelser mot valg av standarder for multimedia. Etter deres syn er det uhensiktsmessig at norske myndigheter velger tekniske spesifikasjoner, som ikke har gjennomgått en standardiseringsprosess av etablerte og anerkjente standardiseringsorganisasjoner. Det er uheldig at disse tekniske spesifikasjonene får status som åpne standarder gjennom inkludering i Referansekatalogen. Med dette henvises det til Vorbis, Theora, OGG og FLAC som alle er utviklet av den ikke-kommersielle organisasjonen xiph.org. I høringsuttalelsen var Microsoft også overrasket over at multimediastandarden VC-1 ikke ble nevnt i Referansekatalogen, på tross av at denne standarden er ratifisert av Society of Motion Picture and Television Engineers (SMPTE), og at den er implementert i teknologier som blant annet Blu-Ray, Internet Explorer og flere. Da Difi startet arbeidet med å se på mulige standarder for multimedia og presenterte listen over aktuelle standarder for publisering av video for arbeidsgruppen, var det ingen innspill hvor VC-1 ble fremmet som en aktuell standard. 2.2 Formål Anvendelsesområdet Publisering av multimediainnhold og de underliggende standardene for video, skal sørge for at brukere av offentlige virksomheters nettsider kan se videoer i sine nettlesere uten at det stilles krav til spesifikke tekniske utstyr og programvare. Dette gjelder også de som skal publisere videoene. 2.3 Oppgaveramme På bakgrunn av Microsofts kommentar vedrørende utelatelse av VC-1 fra referansekatalogen, er det besluttet å gjennomføre en evaluering av standarden for å se nærmere på om den egner seg som en forvaltningsstandard for anvendelsesområdet Publisering av multimediainnhold, herunder video. I så fall skal det også vurderes hvilken status den skal få i referansekatalogen. 3

5 2.4 Utredningsmetodikk Når et anvendelsesområde skal utredes iht. Standardiseringsrådets overordnede arbeidsmetodikk, skal utredningen gå gjennom følgende steg; Behov er å definere de behov offentlig sektor har på et anvendelsesområde. Avgrense er å få oversikt over anvendelsesområdet, og presisere hva utredningen skal dekke/ ikke dekke. Kartlegge er å få oversikt over hva som finnes av relevante standarder på anvendelsesområdet og deres knytning mot andre standarder og anvendelsesområder. Evaluere er å vurdere hver identifisert standard innenfor anvendelsesområdet opp i mot de kriterier som er definert i Standardiseringsrådets arbeidsmetodikk kapittel Formålet er å finne ut om standarden er egnet som en forvaltningsstandard. Alle kriterier må ikke utredes for alle standarder, bare der det er relevant (For eksempel er det ikke behov å utrede alle detaljer rundt en proprietær standard). Alle egnede standarder iht. kriteriene blir ikke automatisk forvaltningsstandarder, det er avhengig av den videre prosessen under. Alternativer er å vurdere forskjellige sammensetninger av standarder som kan anbefales på anvendelsesområdet. Vurdere om det skal pekes på en eller flere standarder innen området, om de er parallelle eller utfyllende, om de skal være obligatoriske eller anbefalte, etc. Det er det samme kriteriesettet i arbeidsmetodikkens kapittel 5.1.2, som danner grunnlaget for å vurdere alternativene. Valg er å velge et spesifikt alternativ og begrunne valget. Konsekvensvurdere er å beregne de kvalitative og kvantitative effektene i offentlig sektor av å gjennomføre valget som er tatt over 3 Om VC-1 VC-1 er et komprimeringsformat for video, utviklet av Microsoft som et proprietært format, før den i 2004 ble oversendt SMPTE for standardisering. VC-1 er i stand til å komprimere videosignaler til en rekke forskjellige formål i meget god kvalitet. Dette kan være alt fra video tilpasset publisering på nett med lav båndbredde, til video tilpasset HD-kvalitet for høyhastighets bredbånd. VC-1 er allerede implementert i Blu-Ray, Windows plattformen og fler. VC-1 har tre hoved profiler med forskjellige nivåer for koding av video. SMPTE har publisert tre dokumenter i forbindelse med VC-1. Disse er SMPTE 421M, som er selve spesifikasjonen. SMPTE RP 228 som er en spesifikasjon som beskriver prosedyrer og kriterier for konformitet. SMPTE RP227 beskriver hvordan VC-1 kan innkapsles i MPEG baserte formater. 4

6 4 Vurdering av kriteriene i Standardiseringsrådets arbeidsmetodikk 4.1 Hva er formålet med standarden ( ) Hva er hensikten ved å ta standarden i bruk? ( ) Hensikten med å ta i bruk standarden er å sørge for at avspilling av video publisert på offentlige virksomheters nettsider foregår på en forutsigbar måte, slik at flest mulig brukere får tilgang til disse videoene gjennom sine nettlesere. I tillegg skal det være enkelt for de som skal publisere videoer, slik at de kan belage seg på programvare med minst mulig bindinger til spesifikke plattformer Hvilket nedslagsfelt, bruksområde har standarden? ( ) Standarden er ment for koding og dekoding av video for avspilling på en rekke forskjellige plattformer. Disse inkluderer datamaskiner, programvare (nettlesere), HD-DVD, Blu-ray, spillkonsoller (Playstation og Xbox 360) og mobile enheter for å nevne noen. Den egner seg bra for organisasjoner som opererer med store mengder videodata fordi standarden har gode algoritmer for komprimering av video i HD, og vil derfor være plassbesparende. 4.2 Prosessen rundt utvikling og forvaltning av standarden ( ) Har utviklingen av standarden vært en åpen prosess der alle interessenter har kunnet delta på en ikke diskriminerende måte? ( ) Standarden er opprinnelig utviklet som et proprietært videoformat av Microsoft, som senere foreslo å utgi den som en formell SMPTE (The Society of Motion Picture and Television Engineers) standard i I april 2006 ble den ratifisert av SMPTE. Prosessen har i følge SMPTE vært åpen og alle interessenter har fått delta Standarden er anerkjent og vil bli vedlikeholdt av en ikkekommersiell organisasjon. Det løpende utviklingsarbeidet foregår på basis av en beslutningsprosess som er åpen for alle interesserte parter på en ikke-diskriminerende måte (kan være konsensus drevet, basert på flertallsavgjørelser osv). ( ) Den vil bli vedlikeholdt av en arbeidsgruppe oppnevnt av SMPTEs Compression Technology Committee. Medlemskap i SMPTE er åpent for enhver person eller organisasjon med interesse for emnet. Et medlemskap koster penger. (Fra 35$ - 325$ årlig) 5

7 4.2.3 Har beslutningsprosesser i standardiseringsorganisasjonen vært slik at alle parter har hatt likeverdig og nødvendig innflytelse? ( ) Ja, i følge smpte.org har utviklingen av VC- 1 tatt to år, og involvert til sammen 120 personer fra 75 forskjellige organisasjoner. Disse har hovedsakelig vært personer fra medie- og underholdningsbransjen. Videre står det blant annet: "The work was contentious at times, and initially some people thought that SMPTE would just "rubber stamp the Microsoft document. In fact, many individuals and organizations contributed to the final documents over the twoyear development period Er standardiseringsorganisasjonen en ikke kommersiell organisasjon? ( ) Ja, SMPTE er en ikke-kommersiell organisasjon Har beslutningsprosessen vært åpen og transparent slik at alle har fått ta del i prosessen og kan se hvilket beslutningsgrunnlag som ligger bak standarden? ( ) VC-1 gikk gjennom en streng, formell og åpen prosess, og involverte komiteens medlemmer fra alle segmenter av media, underholdnings - og IT-bransjen. Prosessen har resultert i en klar, helhetlig og åpen standard for komprimerte video strømmer Er standarden publisert og dokumentasjon er tilgjengelig enten gratis eller til en ubetydelig avgift? Er det tillatt for alle å kopiere, distribuere og bruke standarden gratis eller for en ubetydelig avgift? ( ) Standarden kan kjøpes (ca. 2200,-). Det er ikke tillatt å kopiere/distribuere videre Er intellektuelle rettigheter knyttet til standarden (for eksempel patenter) gjort ugjenkallelig? Er standarden tilgjengelig uten royalties? ( ) Det er patenter tilknyttet standarden. Standarden er kun royalty-fri for video som distribueres gratis over internett frem til Etter denne perioden må den som tilbyr video over nett, og har mer enn brukere, betale lisensavgifter. Det er flere modeller for betaling av avgiften Er det noen som helst forbehold knyttet til standarden som for eksempel i tilknytning til gjenbruk? ( ) Lite relevant for denne typen standard Hvilket nedslagsfelt har standardiseringsorganisasjonen (nasjonalt, europeisk, amerikansk, etc.)? ( ) SMPTE har base i USA, men har medlemmer fra 80 land. SMPTE samarbeider med andre standardiseringsorganisasjoner som f eks. ISO, ITU og IEC. 6

8 Hvilket kontaktpunkt i Norge har standardiseringsorganisasjonen? ( ) Usikkert. 4.3 Standardens aksept og utbredelse i markedet ( ) Standardens modenhet, er den utprøvd, har den vært gjennom flere revisjoner, er den implementert i reelle løsninger? ( ) Standarden er moden og var ferdigutviklet i Den har vært gjennom flere iterasjoner i henhold til SMPTEs arbeidsmetodikk. Den er godt utprøvd og implementert både i programvare og grafikkomponenter Er tilstøtende områder, som må benyttes for å ta i bruk standarden, også standardisert? ( ) Ja, denne standarden kan brukes i innkapslingsformatet MP4 (ISO/IEC :2003) for avspilling. MP4 er standardisert. På Microsoft plattformer kan den spilles av direkte i MS Windows Media Spiller Adopsjon i markedet - hvor utbredt er standarden i tjenester, løsninger og produkter tilgjengelig i markedet? ( ) Standarden er godt implementert av Microsoft, innholdsleverandører for video (HD-DVD, Blu-Ray) og aktører innen produksjon og utvikling av elektroniske komponenter (DSP, kretskort) Benytter de fleste samme versjon av standarden? ( ) Ja, det er bare én versjon av standarden (SMPTE 421M). Standarden er også kjent som WMV9,som er Microsoft sin implementering av VC I hvilken grad er standarden bakover og forover kompatibel? ( ) Den finnes bare i én versjon. I tillegg er noen av profilene i standarden bakover kompatible Hvor mange parallelle standarder finnes det på området? Deres styrker og svakheter i forhold til hverandre? Er de dekkende, egner de seg for forskjellige anvendelsesområder? ( ) VC-1 kan sammenlignes med H.264 (MPEG-4 AVC) som også er godt utbredt i markedet. H.264 er allerede tatt inn i referansekatalogen. VC-1 og H.264 er begge utviklet med tanke på høy bildekvalitet ved koding og dekoding av video både for høy- og lavhastighets bredbånd. Tester viser at det er marginale forskjeller mellom disse to standardene. VC-1 scorer bedre på innhold med raske bevegelser presentert i HD- kvalitet, mens H.264 skal være bedre på innhold tilrettelagt internett i SD-kvalitet. Begge standardene dekker samme anvendelsesområde. 7

9 4.4 Tilfredsstiller standarden offentlige virksomheter og deres brukeres behov? ( ) Løser standarden et problem for offentlig sektor? Har offentlig sektor behov for den funksjonaliteten standarden understøtter? ( ) Standarden sørger for at video publisert på offentlige virksomheters nettsider, er kodet og innkapslet på en forutsigbar måte, slik at den kan avspilles av alle. Den er et alternativ til H.264 som allerede er tatt inn i Referansekatalogen Har hver offentlig virksomhet behov for standarden internt, eller er dette noe som løser utfordringene ved samhandling? ( ) VC-1 er ikke spesielt rettet mot samhandling mellom etater. Denne standarden vil først og fremst dekke behovet offentlige sektor har for å publisere video på sine nettsider. Og at videoene blir avspilt på en forutsigbar måte Har standarden nødvendige kvalitet løser den nok, er den entydig nok? ( ) Standarden er en av de beste innen sitt område. Både når det gjelder komprimering og kvaliteten på video. Det finnes flere profiler av VC-1. Profilene avgjør hvilke funksjoner i kodingen som er tilgjengelige, og dermed kompleksiteten ved dekodingen som kreves av systemet Legger standarden begrensninger på offentlig sektor? ( ) Det er patenter tilknyttet standarden. Standarden er royalty-fri for gratisvideo distribuert over internett frem til Etter denne perioden må den som tilbyr video over nett, og har mer enn brukere, betale lisensavgift. Det er flere modeller for betaling av avgiften Følger standarden krav i tilknytning til universell utforming? ( ) Når det gjelder krav til universell utforming som undertekster, bruk av tastatur for start og stopp av video, kan dette løses ved bruk av annen teknologi Passer standarden inn i forhold til overordnede arkitektoniske prinsipper i offentlig sektor? ( ) Ja, til åpenhet, interoperabilitet. 8

10 4.4.7 I hvor stor utstrekning har offentlig sektor behov for standarden? Hvor mange offentlige virksomheter benytter standarden i dag? Hvor mange vil ha behov for den i fremtiden (1-2 år og 3-5 år)? ( ) Tendensen viser at offentlig sektor publiserer mer video i dag enn før (streaming av kommunestyremøter, reklamevideo, e-læring og mer) De eksisterende forvaltningsstandardene dekker det aktuelle anvendelsesområdet godt Forutsetter standarden et visst funksjonsnivå? ( ) Nei. Ikke sammenlignet med de øvrige standardene innenfor samme anvendelsesområdet. 4.5 Hvilke konsekvenser vil en anbefaling av standarden gi? ( ) I hvilken grad bidrar standarden til interoperabilitet? ( ) Den vil ikke bidra til mer interoperabilitet enn de eksisterende standardene i referansekatalogen I hvilken grad vil en anbefaling av denne standarden, som forvaltningsstandard, bidra til bedre samhandling i offentlig sektor? ( ) Den vil ikke bidra til mer samhandling enn de eksisterende standardene i referansekatalogen I hvilken grad vil standarden bidra til å øke kvaliteten i offentlig sektors tjenestetilbud til brukere og samarbeidsparter? ( ) Sett fra et brukervennlighetsperspektiv, vil det være positivt hvis brukerne kan spille av video publisert på offentlig sektors nettsider, ved å forholde seg til en standard. Dette gjelder spesielt kompatibilitet i forhold til nettlesere og andre OS plattformer. Det finnes alternative standarder i Referansekatalogen I hvilken grad vil standarden bidra til å effektivisere offentlig sektors tjenestetilbud? ( ) I liten grad. Video har stor verdi, men det finnes alternativer I hvilken grad vil standarden gi IT-arkitektoniske og systemtekniske konsekvenser? ( ) I liten grad Hvilke økonomiske konsekvenser vil det gi å anbefale denne standarden for offentlig sektor? ( ) I følge lisensavtalen er det patenter tilknyttet denne standarden, og følgende må offentlige virksomheter betale avgifter for å publisere video på nett etter Dette kan innebære store økonomiske konsekvenser. I motsetning 9

11 til denne standarden er de eksisterende standardene i referansekatalogen (H.264/ACC/MP4 og Vorbis/Theora/Ogg) royalty-frie.(gratis) Hvilke konkurransepolitiske konsekvenser vil det få å anbefale denne standarden for offentlig sektor? ( ) Det vil ikke være noen konkurransepolitiske konsekvenser av denne type standard Hvilke økonomiske konsekvenser vil det få å anbefale denne standarden for brukere av offentlige tjenester og samarbeidspartnere? ( ) Ingen økonomiske konsekvenser for brukere. Samarbeidspartnere som videoinnholdsleverandører (streamingleverandører) må sannsynligvis oppgradere sine verktøy for å støtte komprimering av denne standarden Vil det få konsekvenser for konkurransen i markedet at offentlig sektor velger denne standarden? ( ) Nei I hvilken grad vil standarden bidra til innovasjon? ( ) I liten grad Hvilken miljøeffekt vil bruk av standarden gi, sett i forhold til avfall, transport, energiforbruk og økt forbruk? ( ) Den vil kunne bidra til mindre reising i forbindelse med videokonferanser. Dette er allerede ivaretatt i de eksisterende standardene på området. 5 Konklusjon VC-1 er en moden standard som er godt implementert i mange løsninger. Den er åpen og har et godt regime for fremtidig vedlikehold og behovet for revisjoner. Hva gjelder bildekvalitet, stiller den sterk i forhold til konkurrerende standarder på samme område. En gjennomgang av lisensavtalen viser at denne standarden kan brukes gratis frem til Dette gjelder for video publisert over internett og hvor sluttbruker/mottaker ikke betaler for tjenesten. Etter 2012 må alle som publiserer video gratis over internett, og som har flere enn brukere, betale lisensavgifter. Når det gjelder standarder for publisering av multimedia herunder video, har Standardiseringsrådet allerede vedtatt obligatoriske standarder for dette anvendelsesområdet. Disse er: 10

12 Videosporet kodet i Theora 1.0 (Xiph.org 2008) og lydsporet i Vorbis 1 (Xiph.org 2004) innkapslet i Ogg (RFC 3533, IETF 2003) Videosporet kodet i H.264 (ISO/IEC :2009) og lydsporet i AAC (ISO/IEC :2006) innkapslet i MP4 (ISO/IEC :2003) Begge alternativene for publisering av video er modne og godt implementert i mange løsninger. Tester av videokodeker viser at det er marginale forskjeller mellom VC-1 og H.264, mens Theora kommer noe dårligere ut. Dette kan skyldes at både H.264 og VC-1 er utviklet med tanke på video i HD kvalitet (Theora har også støtte for HD). Disse standardene har blitt drevet fram av aktører med sterke kommersielle interesser. Theora på sin side har manglet dette apparatet. Det er i utgangspunket ingenting i veien for å ta inn flere sett med standarder på dette området, så lenge det er uproblematisk å konvertere disse seg imellom. Dette er ivaretatt i det eksisterende standardsettet. Felles for Theora og H.264 i motsetning til VC-1, er at begge disse er royaltyfrie. Dette betyr at det ikke kreves lisensavgifter for å ta disse standardene i bruk. Sett fra et samfunnsøkonomisk perspektiv vil bruken av disse være en stor besparelse for offentlig sektor. Det foreligger ikke tungtveiende grunner til at VC-1 bør tas i referansekatalogen. VC-1 vil føre til unødvendige økonomiske utgifter. Det konkluderes med at de eksisterende forvaltningsstandardene for publisering av multimedia, herunder video, dekker offentlig sektors behov på dette området på en tilfredsstillende måte. 11

Standardiseringsarbeidet

Standardiseringsarbeidet Standardiseringsarbeidet Kristian Bergem 10.02.2010 Standardiseringsportalen Dato Totaloversikt standard.difi.no http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder Dato 1. Ver av referansekatalogen Kom i desember

Detaljer

STANDARDISERINGSRÅDETS ARBEID

STANDARDISERINGSRÅDETS ARBEID S ARBEID OLAF ØSTENSEN STATENS KARTVERK ANDRE BAKGRUNNSDOKUMENTER Arkitektur for elektronisk samhandling i offentlig sektor Bruk av åpne IT-standarder og åpen kildekode i offentlig sektor FAD OPPRETTER

Detaljer

Forskrift 25. september 2009 nr. 1222 om IT-standarder i offentlig forvaltning

Forskrift 25. september 2009 nr. 1222 om IT-standarder i offentlig forvaltning Forskrift 25. september 2009 nr. 1222 om IT-standarder i offentlig forvaltning Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 24.06 2011 med hjemmel i lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven)

Detaljer

Høringsnotat ny delversjon av Referansekatalog for anbefalte og obligatoriske IT-standarder i offentlig sektor, våren 2015

Høringsnotat ny delversjon av Referansekatalog for anbefalte og obligatoriske IT-standarder i offentlig sektor, våren 2015 Høringsnotat ny delversjon av Referansekatalog for anbefalte og obligatoriske IT-standarder i offentlig sektor, våren 2015 1 Innhold 1. Bakgrunn og innledning... 3 2. Standarder for publisering av nettleserbaserte

Detaljer

Arbeidsgruppens behandling av rapporten Forberedende vurderinger av standarder d for. Møte i Standardiseringsrådet 16. mars 2010

Arbeidsgruppens behandling av rapporten Forberedende vurderinger av standarder d for. Møte i Standardiseringsrådet 16. mars 2010 Arbeidsgruppens behandling av rapporten Forberedende vurderinger av standarder d for dokumentformater Møte i Standardiseringsrådet 16. mars 2010 Disposisjon Kort historikk behandling av rapporten Forberedende

Detaljer

Revisjon av standarder for publisering av multimedia-innhold

Revisjon av standarder for publisering av multimedia-innhold Revisjon av standarder for publisering av multimedia-innhold 1 Sammendrag... 4 2 Innledning... 5 2.1 Fremgangsmåte... 5 2.2 Dokumentstruktur... 6 2.3 Om Difi sitt standardiseringsarbeid... 6 2.3.1 Utredningsmetodikk...

Detaljer

Revisjon av standarder for faktura og kreditnota

Revisjon av standarder for faktura og kreditnota Revisjon av standarder for faktura og kreditnota 1 Sammendrag... 3 2 Innledning... 3 2.1 Kort intro til elektronisk handel... 3 2.1.1 Elektronisk faktura - Slik fungerer formidlingen... 3 2.1.2 Elektronisk

Detaljer

Nasjonal arbeidsgruppe IPv6

Nasjonal arbeidsgruppe IPv6 Nasjonal arbeidsgruppe IPv6 IPv6 i offentlig sektor 25.08.2015 Anbefalte og obligatoriske ITstandarder i offentlig sektor Underbygge god samhandling mellom offentlige virksomheter Underbygge god samhandling

Detaljer

Microsoft Norge Lysaker torg 45, 1366 Lysaker Oslo, 14. mai 2009. Microsofts innspill til høring om utvidelse og revisjon av Referansekatalogen

Microsoft Norge Lysaker torg 45, 1366 Lysaker Oslo, 14. mai 2009. Microsofts innspill til høring om utvidelse og revisjon av Referansekatalogen Microsoft Norge Lysaker torg 45, 1366 Lysaker Oslo, 14. mai 2009 Fornyings- og administrasjonsdepartementet postmottak@fad.dep.no Microsofts innspill til høring om utvidelse og revisjon av Referansekatalogen

Detaljer

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Bakgrunn Utredningen av standarder for informasjonssikkerhet har kommet i gang med utgangspunkt i forprosjektet

Detaljer

Versjon 1.0 29.06.2012

Versjon 1.0 29.06.2012 Revisjonsvurdering standarder for redigerbare dokumenter Versjon 1.0 29.06.2012 Innholdsfortegnelse 2 Innledning 2 3 Bakgrunn 3 4 Alternative krav til standarder på området 5 Alternativ 0. Beholde dagens

Detaljer

Dokumentformater 23. møte i Standardiseringsrådet

Dokumentformater 23. møte i Standardiseringsrådet Dokumentformater 23. møte i Standardiseringsrådet Difi, avdeling for IKT styring og samordning (ITS) 3. Juni 2010 Agenda Repetisjon av anbefalinger og aksjonspunkter fra forrige møte Rapporten fra Bouvet

Detaljer

Hvordan lage gode offentlige nettsider?

Hvordan lage gode offentlige nettsider? Hvordan lage gode offentlige nettsider? Oslo 11. nov 2009 Direktoratet for forvaltning og IKT Velkommen Kristian Bergem 12.11.2009 11. nov 2009 Direktoratet for forvaltning og IKT Direktoratet for forvaltning

Detaljer

Utredning av om Elmer-retningslinjene er en anbefalt eller obligatorisk forvaltningsstandard for innbyggerskjema 2010 - Standardiseringssekretariatet

Utredning av om Elmer-retningslinjene er en anbefalt eller obligatorisk forvaltningsstandard for innbyggerskjema 2010 - Standardiseringssekretariatet Utredning av om Elmer-retningslinjene er en anbefalt eller obligatorisk forvaltningsstandard for innbyggerskjema 2010 - Standardiseringssekretariatet Innhold 1 Sammendrag... 5 2 Innledning... 7 2.1 Bakgrunn...

Detaljer

Standardisering og gjenbruk / sambruk av IT-komponenter i offentlig sektor

Standardisering og gjenbruk / sambruk av IT-komponenter i offentlig sektor Standardisering og gjenbruk / sambruk av IT-komponenter i offentlig sektor IKT-konferansen Høgskolen i Buskerud 4. november 2010 Kristin Kopland (Difi) (kristin.kopland@difi.no) Agenda Hvilke oppgaver

Detaljer

Sentrale krav til IKT-anskaffelser. Gardermoen, 16. januar 2014 Kristian Bergem, Difi

Sentrale krav til IKT-anskaffelser. Gardermoen, 16. januar 2014 Kristian Bergem, Difi Sentrale krav til IKT-anskaffelser Gardermoen, 16. januar 2014 Kristian Bergem, Difi Poenget Det finnes en liste over anbefalte og obligatoriske IT-standarder i offentlig sektor. Alle kravspesifikasjoner

Detaljer

Referansekatalog for IT-standarder i offentlig sektor

Referansekatalog for IT-standarder i offentlig sektor Referansekatalog for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0 25.6.2009 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 1.1 Obligatoriske standarder... 3 1.2 Anbefalte standarder... 5 2 Bakgrunn... 7 3 Referansekatalogens

Detaljer

Arbeidsgruppas behandling av rapporten

Arbeidsgruppas behandling av rapporten Arbeidsgruppas behandling av rapporten Redigerbare dokumentformater Anbefaling om sammensetning produsert av Bouvet ASA Innledning Bouvet ASA har på oppdrag fra Standardiseringssekretariatet gjort en utredning

Detaljer

2. Tilgjengeligheten til web-baserte tjenester

2. Tilgjengeligheten til web-baserte tjenester Konklusjoner Nasjonalt Senter for Samhandling og Telemedisin (NST) har vurdert forskriftsforslager til Diskriminerings- og tilgjengelighets loven (DTL) 11. NST mener generelt at det er viktig at nye lover

Detaljer

Dokumentformater = krig

Dokumentformater = krig Dokumentformater = krig ODF og/eller Microsoft? Datapedagog Bjørnar S. Pedersen, Molde www. 1 Mine erfaringer Datastudiet på HiMolde 1984-86 OpenOffice.org som hovedverktøy siden 2003 Laget brukerveiledninger

Detaljer

Nasjonale standardar og felleskomponentar kva er det og korleis påverkar det arkivet?

Nasjonale standardar og felleskomponentar kva er det og korleis påverkar det arkivet? Nasjonale standardar og felleskomponentar kva er det og korleis påverkar det arkivet? Samdok konferansen 2013 Gardermoen, 3. desember 2013 Kristian Bergem, Difi Målbildet for offentlig sektor Brukerorientert

Detaljer

Revisjonsbehov for 2. versjon av referansekatalog for IT-standarder i offentlig sektor. 30. oktober 2009 UTKAST

Revisjonsbehov for 2. versjon av referansekatalog for IT-standarder i offentlig sektor. 30. oktober 2009 UTKAST Revisjonsbehov for 2. versjon av referansekatalog for IT-standarder i offentlig sektor 30. oktober 2009 UTKAST Innhold 1 Bakgrunn... 1 2 Innspill... 1 2.1 OOXML... 1 2.2 VC-1... 1 2.3 EPUB... 2 3 Vurdering

Detaljer

Referansekatalog for IT-standarder i offentlig sektor

Referansekatalog for IT-standarder i offentlig sektor Referansekatalog for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 3.0 23.09.2011 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Bakgrunn... 4 3 Referansekatalogens anvisninger... 6 3.1 Publisering av tekstdokumenter...

Detaljer

Standardiseringsrådets forslag til 2.versjon av referansekatalog for IT-standarder i offentlig sektor

Standardiseringsrådets forslag til 2.versjon av referansekatalog for IT-standarder i offentlig sektor 01.12.08 Standardiseringsrådets forslag til 2.versjon av referansekatalog for IT-standarder i offentlig sektor Standardiseringsrådet har på bakgrunn av FAD s vedtatte prioritering for arbeidet med 2. versjon

Detaljer

Prioritering 2012. Møte i Standardiseringsrådet 24. november 2011

Prioritering 2012. Møte i Standardiseringsrådet 24. november 2011 Prioritering 2012 Møte i Standardiseringsrådet 24. november 2011 Prioritering 21 forslag, mottatt gjennom innspill og utredninger Forslagene vurderes i henhold til kriterier i Standardiseringsrådets arbeidsmetodikk

Detaljer

Referansekatalog for IT-standarder i offentlig sektor

Referansekatalog for IT-standarder i offentlig sektor Referansekatalog for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 3.0 Utkast 4.5.2010 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 1.1 Endringer fra versjon 2.0 til 3.0 av referansekatalogen... 3 1.2 Obligatoriske

Detaljer

ELMER for innbyggerskjemaer? Anbefalinger til Standardiseringsrådet

ELMER for innbyggerskjemaer? Anbefalinger til Standardiseringsrådet ELMER for innbyggerskjemaer? Anbefalinger til Standardiseringsrådet 02.06.10 ELMER for innbyggerskjemaer Skal ELMER gjøres til obligatorisk/anbefalt forvaltningsstandard for offentlige skjemaer på Internett,

Detaljer

Oppsummering fra Workshop om IT-standarder Vika konferansesenter 12. november 2010. 25. møte i Standardiseringsrådet 22. og 23.

Oppsummering fra Workshop om IT-standarder Vika konferansesenter 12. november 2010. 25. møte i Standardiseringsrådet 22. og 23. Oppsummering fra Workshop om IT-standarder Vika konferansesenter 12. november 2010 25. møte i Standardiseringsrådet 22. og 23. november 2010 Nøkkeltall 25 påmeldte deltakere 22 forskjellige virksomheter

Detaljer

Høring av Referansekatalogen v Marit Grønntun og Kristian Bergem

Høring av Referansekatalogen v Marit Grønntun og Kristian Bergem Høring av Referansekatalogen v. 3.1. Marit Grønntun og Kristian Bergem 16.05.2012 Generelle kommentarer Positive til standardisering Flertallet mener de følger standardene Viktig med konsekvensvurderinger,

Detaljer

Ekspertvurderinger innen universell utforming versjon 2

Ekspertvurderinger innen universell utforming versjon 2 Ekspertvurderinger innen universell utforming versjon 2 Til: Direktoratet for IKT og forvaltning (Difi) Utført av: NetLife Research AS Dato: 4. september 2009 Kontaktperson: Kari Hamnes, Jostein Magnussen

Detaljer

Utkast til Referansekatalog for ITstandarder. i offentlig sektor

Utkast til Referansekatalog for ITstandarder. i offentlig sektor Utkast til Referansekatalog for ITstandarder i offentlig sektor Versjon 3.1 XX.XX.2012 1 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og innledning... 4 2 Referansekatalogens anvisninger... 6 2.1 Standarder for samhandling

Detaljer

Referat fra møtet i Standardiseringsrådet september 2014

Referat fra møtet i Standardiseringsrådet september 2014 Referat fra møtet i Standardiseringsrådet september 2014 Tid: 11. september 2014, kl. 10.00-14.15 Sted: Difi, Grev Wedels plass 9, Oslo Møteleder: Olaf Østensen, Statens kartverk Referent: Kristian Bergem

Detaljer

Revisjonsnotat høsten 2015

Revisjonsnotat høsten 2015 Revisjonsnotat høsten 2015 1 Innledning Difi har ansvaret for å vedlikeholde en liste over anbefalte og obligatoriske IT-standarder for kommunikasjon med og i forvaltningen. En viktig del av forvaltningsprosessen

Detaljer

Ekspertvurderinger innen universell utforming

Ekspertvurderinger innen universell utforming Ekspertvurderinger innen universell utforming Til: Direktoratet for IKT og forvalning (Difi) Utført av: NetLife Research AS Dato: 7. juli 2009 Kontaktperson: Kari Hamnes, Jostein Magnussen & Oddbjørg Bakli

Detaljer

Standarder for sikker bruk av VPN med og i offentlig sektor

Standarder for sikker bruk av VPN med og i offentlig sektor Standarder for sikker bruk av VPN med og i offentlig sektor Standardiseringsrådsmøte 23.-24. november 2011 beslutningssak Bakgrunn Grønn IKT (Hjemmekontor, videokonferanser) Fjernarbeid og distribuert

Detaljer

Prioritering 2011. 26. møte i Standardiseringsrådet 16.03.11 Beslutningssak

Prioritering 2011. 26. møte i Standardiseringsrådet 16.03.11 Beslutningssak Prioritering 2011 26. møte i Standardiseringsrådet 16.03.11 Beslutningssak Prioriteringsnotat 2011 Gjennomgang av forslag til standardiseringsarbeidet Prioritering i henhold til kriterier Utkast til prioriteringsnotat

Detaljer

Åpne standarder for grafikk, bilde, lyd og video på offentlige nettsider: Dokumentering og evaluering

Åpne standarder for grafikk, bilde, lyd og video på offentlige nettsider: Dokumentering og evaluering Åpne standarder for grafikk, bilde, lyd og video på offentlige nettsider: Dokumentering og evaluering Audun Vaaler og Børre Ludvigsen, Høgskolen i Østfold 2. september 2008 Innhold Innhold i 1 Innledning

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR ARBEID I NEKs NORMKOMITEER

RETNINGSLINJER FOR ARBEID I NEKs NORMKOMITEER RETNINGSLINJER FOR ARBEID I NEKs NORMKOMITEER Disse retningslinjene ble fastsatt av styret i Norsk Elektroteknisk Komite (NEK) 2011-10-21 og gjelder for normkomiteenes gjennomføring av normarbeidet i NEK.

Detaljer

Standarder for risikostyring av informasjonssikkerhet

Standarder for risikostyring av informasjonssikkerhet Standarder for risikostyring av informasjonssikkerhet Standardiseringsrådsmøte 13.mars 2012 Beslutningssak Mehran Raja Bakgrunn for utredningen Difi har ferdigstilt 2 rapporter som anbefaler å se nærmere

Detaljer

Notat. Dato: Saksnr.: Saksbehandler: Henrik Linnestad Telefon: 44267

Notat. Dato: Saksnr.: Saksbehandler: Henrik Linnestad Telefon: 44267 Notat Fra: Avdeling for IKT og fornying Til: Departementets ledelse Kopi: KOM Dato: 3.6.2009 Saksnr.: 200803291- Saksbehandler: Henrik Linnestad Telefon: 44267 Referansekatalogen v2.0 - Oppsummering av

Detaljer

Programvarepolitikk for fremtiden Teknologirådets anbefalinger

Programvarepolitikk for fremtiden Teknologirådets anbefalinger Programvarepolitikk for fremtiden Teknologirådets anbefalinger Christine Hafskjold Halden IT-forum, 2. februar 2005 Teknologirådet Uavhengig, rådgivende organ i teknologispørsmål Skal stimulere til debatt

Detaljer

Internkontroll/styringssystem i praksis informasjonssikkerhet. Andreas Grefsrud, seniorrådgiver seksjon for informasjonssikkerhet

Internkontroll/styringssystem i praksis informasjonssikkerhet. Andreas Grefsrud, seniorrådgiver seksjon for informasjonssikkerhet Internkontroll/styringssystem i praksis informasjonssikkerhet Andreas Grefsrud, seniorrådgiver seksjon for informasjonssikkerhet Hva er informasjonssikkerhet? CIA Seksjon for informasjonssikkerhet Arbeide

Detaljer

Difis veiledningsmateriell for offentlig sektor internkontroll.infosikkerhet.difi.no

Difis veiledningsmateriell for offentlig sektor internkontroll.infosikkerhet.difi.no Difis veiledningsmateriell for offentlig sektor internkontroll.infosikkerhet.difi.no Bakgrunn, innhold og status Jan Sørgård, seniorrådgiver Difi Standard Norges frokostseminar: «IT-sikkerhet og standardisering»

Detaljer

Hva sier NS-EN 1717 om krav til tilbakeslagssikring?

Hva sier NS-EN 1717 om krav til tilbakeslagssikring? 31. august 2015 Hva sier NS-EN 1717 om krav til tilbakeslagssikring? OG LITT OM STANDARDER OG STANDARD NORGE Litt om standarder og Standard Norge 01 Standarder bidrar til.. Bærekraft Innovasjon Forenkling

Detaljer

Utredning av standarder for styring av informasjonssikkerhet

Utredning av standarder for styring av informasjonssikkerhet Utredning av standarder for styring av informasjonssikkerhet 26. standardiseringsrådsmøte Beslutningssak 16.03.2011 Bakgrunn I 23.rådsmøte (2.- 3. juni) ble forprosjektsrapporten og arbeidsgruppens innstilling

Detaljer

Åpne standarder for grafikk, bilde, lyd og video på offentlige nettsider: Alternative anbefalinger

Åpne standarder for grafikk, bilde, lyd og video på offentlige nettsider: Alternative anbefalinger Åpne standarder for grafikk, bilde, lyd og video på offentlige nettsider: Alternative anbefalinger Audun Vaaler og Børre Ludvigsen, Høgskolen i Østfold 15. september 2008 Innhold Innhold i 1 Innledning

Detaljer

Lek 01 Grunnprinsipper

Lek 01 Grunnprinsipper Lek 01 Grunnprinsipper I denne presentasjonen ser vi nærmere på: Standardisering Standardiseringsorganisasjoner Lagdelte kommunikasjonsmodeller Pakkesvitsjede nettverk Klient-tjener arkitektur 1 Standardisering

Detaljer

Samordning av IKT i det offentlig. Sesjon A1 på NOKIOS 16. oktober 2008 Jens Nørve (DIFI) og Marianne Andreassen (SSØ) Utvikling gjennom samarbeid

Samordning av IKT i det offentlig. Sesjon A1 på NOKIOS 16. oktober 2008 Jens Nørve (DIFI) og Marianne Andreassen (SSØ) Utvikling gjennom samarbeid Samordning av IKT i det offentlig Sesjon A1 på NOKIOS 16. oktober 2008 Jens Nørve (DIFI) og Marianne Andreassen (SSØ) Utvikling gjennom samarbeid Agenda for sesjonen Utvikling gjennom samarbeid 3 forskjellige

Detaljer

Strategi for nasjonale felleskomponenter og -løsninger i offentlig sektor. Strategiperiode

Strategi for nasjonale felleskomponenter og -løsninger i offentlig sektor. Strategiperiode Dokumentasjon fra Skate Veikartarbeidet for nasjonale felleskomponenter og -løsninger i offentlig sektor periode 2016-2018 Versjon 1.0 17.11.15 for nasjonale felleskomponenter og løsninger i offentlig

Detaljer

Standardiseringsrådsmøte

Standardiseringsrådsmøte Standardiseringsrådsmøte Standardiseringsrådsmøte #3 2015 16.09.2015 Transportsikring av e-post 16.09.2015 Forslag Foreslått første gang av Gjøran Breivik, Bergen kommune i arbeidsgruppen for sikkerhet

Detaljer

Mars 2014. Standard Norge NS 8360 BIM OBJEKTER BJØRN BRUNSTAD

Mars 2014. Standard Norge NS 8360 BIM OBJEKTER BJØRN BRUNSTAD Mars 2014 Standard Norge NS 8360 BIM OBJEKTER BJØRN BRUNSTAD Mange standarder og mange mennesker 16 000 gyldige standarder og tilsvarende dokumenter 1 200 standarder lagd nasjonalt i Norge 2 100 norske

Detaljer

Kvalitet i praksis. Kvalitet på nett-konferansen 2013. Roy Allan Hansen Kommunikasjons- og IKT-sjef Sørum kommune

Kvalitet i praksis. Kvalitet på nett-konferansen 2013. Roy Allan Hansen Kommunikasjons- og IKT-sjef Sørum kommune Kvalitet i praksis Kvalitet på nett-konferansen 2013 Roy Allan Hansen Kommunikasjons- og IKT-sjef Sørum kommune Utvikling i Sørum over tid 98% 94% 92% 90% 2008 2009 2010 2011 Utfordringene CMS-leverandørene

Detaljer

URI-standard. leverandørworkshop

URI-standard. leverandørworkshop URI-standard leverandørworkshop 14.01.2016 Kort intro Kort om Difi og arbeidet vi gjør på IKT og standardisering Innledning til hva vi tenker rundt URIstandardisering eller pekere til ressurser Kort om

Detaljer

Åpne standarder for grafikk, bilde, lyd og video på offentlige nettsider: Endelig rapport

Åpne standarder for grafikk, bilde, lyd og video på offentlige nettsider: Endelig rapport Åpne standarder for grafikk, bilde, lyd og video på offentlige nettsider: Endelig rapport Audun Vaaler og Børre Ludvigsen, Høgskolen i Østfold 1. oktober 2008 Innhold Innhold i 1 Innledning 3 1.1 Endringer

Detaljer

ISO-godkjent format for kontordokumenter

ISO-godkjent format for kontordokumenter ODF Open Document Format ISO-godkjent format for kontordokumenter Datapedagog Bjørnar S. Pedersen, Molde www. 1 Kontordokumenter 2 Tekst Regneark Presentasjoner Tegning Databaser Dokumentformathistorikk

Detaljer

Prosjekt Internasjonale standarder

Prosjekt Internasjonale standarder Prosjekt Internasjonale standarder 07.12.2016 Bakgrunn Prosjektet har gjennomført vurderinger for følgende standarder og spesifikasjoner: HL7 FHIR HL7 v3 Messaging IHE XDS openehr spesifikasjoner HL7 CDA

Detaljer

Multimedia konsekvensutredning

Multimedia konsekvensutredning Multimedia konsekvensutredning Dato: 1. Desember 2008 Versjon: 1.2 Oppsummering Utredningen vurderer kostnader ved og understøtter forslag til multimediastandarder som tidligere anbefalt av Høyskolen I

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Forvaltningsstandarder for publisering av nettleserbaserte tjenester

Forvaltningsstandarder for publisering av nettleserbaserte tjenester Forvaltningsstandarder for publisering av nettleserbaserte tjenester 1 Sammendrag... 4 2 Innledning... 6 2.1 Metode for informasjonsinnhenting... 6 2.2 Om Difi sitt standardiseringsarbeid... 7 3 Anvendelsesområde...

Detaljer

Anvendelsesområder for bruk av e-id med og i offentlig sektor- forprosjekt

Anvendelsesområder for bruk av e-id med og i offentlig sektor- forprosjekt Anvendelsesområder for bruk av e-id med og i offentlig sektor- forprosjekt Standardiseringsrådsmøte 23.-24. november 2011 Prioriterings/informasjons -sak Om forprosjektet sett på de mest aktuelle anvendelsesområdene

Detaljer

Høringsuttalelser 3.versjon av referansekatalogen og revisjon av standardiseringsforskriften. Møte i Standardiseringsrådet 16.9.10

Høringsuttalelser 3.versjon av referansekatalogen og revisjon av standardiseringsforskriften. Møte i Standardiseringsrådet 16.9.10 Høringsuttalelser 3.versjon av referansekatalogen og revisjon av standardiseringsforskriften Møte i Standardiseringsrådet 16.9.10 Om gjennomgang Et utvalg av synspunkter En evaluering av rådets arbeid

Detaljer

Avmystifisere internkontroll/styringssystem - informasjonssikkerhet

Avmystifisere internkontroll/styringssystem - informasjonssikkerhet Avmystifisere internkontroll/styringssystem - informasjonssikkerhet Difis veiledningsmateriell Jan Sørgård, seniorrådgiver Difi Difi Visjon: Vi utvikler offentlig sektor Digitalisering Anskaffelser Organisering

Detaljer

System for innføring av ny teknologi

System for innføring av ny teknologi System for innføring av ny teknologi Iselin Syversen Møte LFH 20. november 2012 1 Agenda Innledning, herunder presentasjon av system for innføring av ny teknologi i spesialisthelsetjenesten v/ HOD Presentasjon

Detaljer

Får man det man betaler for?

Får man det man betaler for? Får man det man betaler for? Eller kan man også sette pris på ting man får kastet etter seg? Av Jon Grov, 20. mai 2005 1 av 14 Tema Fri og proprietær programvare. Hvordan kan man vurdere programvarekvalitet?

Detaljer

(historikk) dd.mm.åååå 1 03.01.2013 Opprettelse av dokument Olav 2 11.01.2013 Innspill fra KRB Olav 3 15.01.2013 Påført saksnummer Kristian

(historikk) dd.mm.åååå 1 03.01.2013 Opprettelse av dokument Olav 2 11.01.2013 Innspill fra KRB Olav 3 15.01.2013 Påført saksnummer Kristian Til: Fornyings- administrasjonsog kirkedepartementet Fra: Olav A. Kristiansen Kopi: Kristian Bergem Dato: 03.01.13 Saksnr: 13/000113 Versjon Dato Kort omtale av endring Ansvarlig (historikk) dd.mm.åååå

Detaljer

QosmioEngine Video for viderekomne

QosmioEngine Video for viderekomne QosmioEngine Video for viderekomne Qosmio byr på en kombinasjon av kvalitetsvideofunksjonene til QosmioEngine og QosmioPlayer, Harman Kardon høyttalere, SRS TruSurround XT surroundlyd, digitale avspillings

Detaljer

RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING

RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING Hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester av 14.6.2011 3-5 tredje ledd, 6-2 siste

Detaljer

Handlingsplan - IKT-strategi for Rogaland fylkeskommune 2011 2014

Handlingsplan - IKT-strategi for Rogaland fylkeskommune 2011 2014 1 Innovasjon 1 Innovasjonsforum Etablere et internt innovasjonsforum som skal arbeide for å skape verdier for RFK ved å ta i bruk ny IKT-teknologi/nye IKT-systemer og nye metoder for å gjennomføre endringer

Detaljer

Høringsuttalelse forskrift om offentlige anskaffelser, klassisk sektor

Høringsuttalelse forskrift om offentlige anskaffelser, klassisk sektor Notat Til: MOD KPA Fra: Ehandelssekretariatet v/andré Hoddevik Kopi: MOD ITP Dato 6. juli 2005 Høringsuttalelse forskrift om offentlige anskaffelser, klassisk sektor Bakgrunn Det vises til Departementets

Detaljer

Nytt system for vurdering av nye metoder i spesialisthelsetjenesten

Nytt system for vurdering av nye metoder i spesialisthelsetjenesten Nytt system for vurdering av nye metoder i spesialisthelsetjenesten Møte med LFH 30. november 2012 Møte med LFH - 30. november 2012 1 Nasjonal helseog omsorgsplan (2011-2015) Oppdrag til aktørene 2011

Detaljer

Nasjonale og internasjonale standardiseringsorganisasjoner

Nasjonale og internasjonale standardiseringsorganisasjoner Nasjonale og internasjonale standardiseringsorganisasjoner IEC CENELEC ISO CEN ITU ETSI Norsk Elektroteknisk Komite Standard Norge Post- og teletilsynet Hva er CEN? Etablert på 70-tallet 30 nasjonale medlemmer

Detaljer

FORHOLDET NESUBL OG NORSK REFERANSEKATALOG. Høringsmøte 19. april 2007. Arild Haraldsen Adm. dir. NorStella/eForum

FORHOLDET NESUBL OG NORSK REFERANSEKATALOG. Høringsmøte 19. april 2007. Arild Haraldsen Adm. dir. NorStella/eForum FORHOLDET NESUBL OG NORSK REFERANSEKATALOG Høringsmøte 19. april 2007 Arild Haraldsen Adm. dir. NorStella/eForum 3 temaer Forholdet NESUBL og UN/CEFACT Forholdet NESUBL og Norsk Referansekatalog Etablering

Detaljer

Overordnede ITarkitekturprinsipper. sektor. Versjon 2.1 Direktoratet for forvaltning og IKT 17. september 2012

Overordnede ITarkitekturprinsipper. sektor. Versjon 2.1 Direktoratet for forvaltning og IKT 17. september 2012 Overordnede ITarkitekturprinsipper for offentlig sektor Versjon 2.1 Direktoratet for forvaltning og IKT 17. september 2012 Innhold Om prinsippene... 3 Tjenesteorientering... 5 Interoperabilitet... 6 Tilgjengelighet...

Detaljer

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Næringslivet opplever likere konkurransevilkår og betydelig redusert byrde Gjennom et slagkraftig samarbeid legger vi

Detaljer

Helhetlig strategi for digitalisering av BAE-næringen

Helhetlig strategi for digitalisering av BAE-næringen Digitalt veikart Helhetlig strategi for digitalisering av BAE-næringen Mandat fase 2 Bakgrunn Digitaliseringen redefinerer samfunn og næringer Digitalisering er en av dagens megatrender, som omformer samfunn

Detaljer

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser Nasjonalt program for leverandørutvikling HVORFOR?» NASJONALE UTFORDRINGER KREVER NYE LØSNINGER Norge står overfor betydelige fremtidige utfordringer.

Detaljer

Publiseringsveiledning for www.tromsfylke.no

Publiseringsveiledning for www.tromsfylke.no Publiseringsveiledning for www.tromsfylke.no Sist oppdatert 09.07.2013 av Khalil Dahbi Innholdsliste 1. Side:... 3 a. Lage en ny side:... 3 b. Endre innstilling til en side:... 3 c. Slette en side:...

Detaljer

Regler for arbeid i standardiseringskomiteer i Standard Norge

Regler for arbeid i standardiseringskomiteer i Standard Norge Regler for arbeid i standardiseringskomiteer i Standard Norge Disse reglene er fastsatt av Standard Norges styre som gjeldende for administrasjonens og standardiseringskomiteenes gjennomføring av standardiseringsarbeidet

Detaljer

Strategi for data.norge.no. Datadelingsforum 29.04.2014 Øystein Åsnes, Difi

Strategi for data.norge.no. Datadelingsforum 29.04.2014 Øystein Åsnes, Difi Strategi for data.norge.no Datadelingsforum 29.04.2014 Øystein Åsnes, Difi Bakgrunn 2 år sidan lansering Behov for å løfte brukaropplevinga Ny europeisk standard for datakatalogar Behov for å desentralisere

Detaljer

Referat fra det 22. møtet i Standardiseringsrådet

Referat fra det 22. møtet i Standardiseringsrådet Referat fra det 22. møtet i Standardiseringsrådet Tid: 16. mars 2010, kl 10.00-15.15 Sted: Rica Oslo Hotell, Oslo Møteleder: Olaf Østensen, Statens kartverk Referent: Kristian Bergem, Difi Tilstede: Olaf

Detaljer

Installere JBuilder Foundation i Mandrake Linux 10.0

Installere JBuilder Foundation i Mandrake Linux 10.0 Installere JBuilder Foundation i Mandrake Linux 10.0 Installasjon av JBuilder Foundation på Linux (dekker her spesifikt fremgangen ved bruk av Mandrake Linux 10.0, men distribusjon vil gjøre liten eller

Detaljer

Arnstein Andreassen. Windows media series? Familie av digital media software

Arnstein Andreassen. Windows media series? Familie av digital media software Arnstein Andreassen Windows media series? Familie av digital media software 1 Windows media Format Windows Media Codecs Lyd Wma Wma 9 Professional Video Wmv WmvHD Proprietære codecs... Så følger reklamen..

Detaljer

Standardiseringsrådsmøte # Standarder for pekere til offentlige ressurser på nett

Standardiseringsrådsmøte # Standarder for pekere til offentlige ressurser på nett Standardiseringsrådsmøte #2 2016 Standarder for pekere til offentlige ressurser på nett 02.06.2016 Kristian Bergem Direktoratet for forvaltning og IKT Innhold Anbefaling Kommentarer Referansegruppens anbefaling

Detaljer

Kvalitetskriterier for digitale læringsressurser

Kvalitetskriterier for digitale læringsressurser Kvalitetskriterier for digitale læringsressurser Hjelp for lærere og andre som ønsker å vurdere digitale læringsressursers egnethet i pedagogisk sammenheng Anbefalinger og krav som er aktuelle for utviklere

Detaljer

Utredning - dokumentstandarder

Utredning - dokumentstandarder Fornyings- og administrasjonsdepartementet Utredning - dokumentstandarder Deloppdrag A September 2008 Fornyings- og administrasjonsdepartementet Utredning - dokumentstandarder Deloppdrag A September 2008

Detaljer

Din bruksanvisning CREATIVE DESKTOP WIRELESS 6000 http://no.yourpdfguides.com/dref/1151409

Din bruksanvisning CREATIVE DESKTOP WIRELESS 6000 http://no.yourpdfguides.com/dref/1151409 Du kan lese anbefalingene i bruksanvisningen, de tekniske guide eller installasjonen guide for CREATIVE DESKTOP WIRELESS 6000. Du vil finne svar på alle dine spørsmål på CREATIVE DESKTOP WIRELESS 6000

Detaljer

Denne håndboken beskriver funksjoner som finnes på de fleste modeller. Enkelte av funksjonene er kanskje ikke tilgjengelig på din datamaskin.

Denne håndboken beskriver funksjoner som finnes på de fleste modeller. Enkelte av funksjonene er kanskje ikke tilgjengelig på din datamaskin. Start her Copyright 2013 Hewlett-Packard Development Company, L.P. Windows er et registrert varemerke for Microsoft Corporation i USA. Informasjonen i dette dokumentet kan endres uten varsel. De eneste

Detaljer

IKT og SAMHANDLING e-læring. Arne-Dag Gjærde Kompetansegruppa

IKT og SAMHANDLING e-læring. Arne-Dag Gjærde Kompetansegruppa IKT og SAMHANDLING e-læring Arne-Dag Gjærde Kompetansegruppa Innleiing Fylkestinget og Styringsgruppa for AGP har lagt til grunn at: Møre og Romsdal fylkeskommune er ein organisasjon med tydeleg kultur

Detaljer

FriBit HØRINGSUTTALELSE 2012/498: FORSLAG OM ENDRING AV FORSKRIFT OM IT-STANDARDER I OFFENTLIG FORVALTNING

FriBit HØRINGSUTTALELSE 2012/498: FORSLAG OM ENDRING AV FORSKRIFT OM IT-STANDARDER I OFFENTLIG FORVALTNING FriBit Til: Difi, Direktoratet for forvaltning og IKT postmottak@difi.no Fra: Interesseorganisasjonen Elektronisk Forpost Norge www.efn.no Interesseorganisasjonen FriBit www.fribit.no Direktoratet for

Detaljer

Oppsummering fra prioriteringsworkshop

Oppsummering fra prioriteringsworkshop Oppsummering fra prioriteringsworkshop Prioriteringsworkshop 2011 19. oktober arrangerte Difi en åpen prioriteringsworkshop om IT-standarder. Det foreligger en rekke forslag til anvendelsesområder som

Detaljer

Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling

Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling Tjenesteavtale 9 Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling Samarbeid om IKT-løsninger og bruk av felles plattform lokalt er av stor betydning for å få til god samhandling. Enkel, rask og pålitelig

Detaljer

Publiseringsløsning for internettsider

Publiseringsløsning for internettsider Publiseringsløsning for internettsider Hva er Edit? Edit er et verktøy for publisering og vedlikehold av nettsider. Tidligere har det å vedlikeholde en nettside vært en tungvinn prosess, men nå kan alle

Detaljer

Høringsnotat for nye anbefalte IT-standarder i offentlig sektor mars Høringsnotat for nye anbefalte IT-standarder i offentlig sektor

Høringsnotat for nye anbefalte IT-standarder i offentlig sektor mars Høringsnotat for nye anbefalte IT-standarder i offentlig sektor Høringsnotat for nye anbefalte IT-standarder i offentlig sektor 1 Innhold 1. Bakgrunn og innledning... 4 2. Språkkoder... 4 2.1. Mer om forslaget... 5 2.2. Utredninger knyttet til forslaget... 5 2.3. Økonomiske

Detaljer

Aktive hyller (Ref #1307884069102)

Aktive hyller (Ref #1307884069102) Aktive hyller (Ref #1307884069102) Søknadssum: 429600 Kategori: Ny formidling Varighet: Ettårig Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Deichmanske bibliotek / 992410213 Arne Garborgs plass 4 0179

Detaljer

Retningslinjer for IPR og innovasjonsarbeid ved NVH

Retningslinjer for IPR og innovasjonsarbeid ved NVH Retningslinjer for IPR og innovasjonsarbeid ved NVH 1 Retningslinjer for rettigheter til immaterielle verdier NVH overtar retten til immaterielle verdier som kan rettssikres og som arbeidstaker gjør alene

Detaljer

SOSI standard - versjon 4.0 1 Del 1: Introduksjon. DEL 1: Introduksjon

SOSI standard - versjon 4.0 1 Del 1: Introduksjon. DEL 1: Introduksjon SOSI standard - versjon 4.0 1 DEL 1: Introduksjon SOSI standard - versjon 4.0 2 DEL 1: Introduksjon 0 Innledning.....3 1 Endringslogg fra SOSI-versjon 3.4......4 2 Organisering......5 2.1 Målsetting...5

Detaljer

Kristian Bergem. Direktoratet for forvaltning og IKT 05.11.2012

Kristian Bergem. Direktoratet for forvaltning og IKT 05.11.2012 Kristian Bergem Direktoratet for forvaltning og IKT 05.11.2012 Regjeringens mål Et bedre møte med offentlig sektor Frigjøre ressurser til de store oppgavene Norge skal ligge i front internasjonalt 2 På

Detaljer

Tverrgående arbeidsprosesser i offentlig sektor. Kristian Bergem, Difi 9. september 2014

Tverrgående arbeidsprosesser i offentlig sektor. Kristian Bergem, Difi 9. september 2014 Tverrgående arbeidsprosesser i offentlig sektor Kristian Bergem, Difi 9. september 2014 Standardiseringsportalen/ referansekatalogen Liste over anbefalte og obligatoriske ITstandarder i offentlig sektor

Detaljer

Forhåndsstilte spørsmål

Forhåndsstilte spørsmål Forhåndsstilte spørsmål Hvor mange Aksesspunkter og meldingsformidlere finnes i dag? Ett Aksesspunkt er under etablering i Norge. (Pilot: Ehandelsplattformen v/ Capgemini). Det ikke finansielle nettverket

Detaljer