Evaluering av VC-1 for anvendelsesområdet publisering av multimediainnhold

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Evaluering av VC-1 for anvendelsesområdet publisering av multimediainnhold"

Transkript

1 Evaluering av VC-1 for anvendelsesområdet publisering av multimediainnhold

2 Innhold 1 Sammendrag Innledning Bakgrunn Formål Oppgaveramme Utredningsmetodikk Om VC Vurdering av kriteriene i Standardiseringsrådets arbeidsmetodikk Hva er formålet med standarden ( ) Prosessen rundt utvikling og forvaltning av standarden ( ) Standardens aksept og utbredelse i markedet ( ) Tilfredsstiller standarden offentlige virksomheter og deres brukeres behov? ( ) Hvilke konsekvenser vil en anbefaling av standarden gi? ( ) Konklusjon

3 1 Sammendrag Bruk av multimedia på nettsider viser seg å øke i omfang, i takt med raskere hastighet på bredbåndstjenester. Det er et stort mangfold av teknologier på markedet som prøver å utmanøvrere hverandre ved å holde et høyt utviklingstempo. Dette gjelder både proprietære og åpne teknologier. Resultatet av en slik utvikling trenger nødvendigvis ikke å fremstå som noe positivt for brukerne. Situasjonen oppleves som kaotisk og behovet for veiledning og retningslinjer er reelt. Anvendelsesområdet publisering av multimediainnhold herunder video, skal sørge for at IT-standarder, fortrinnsvis åpne IT-standarder, bidrar til lik tilgang til video publisert på offentlige virksomheters nettsider. Teknisk utstyr eller programvare skal ikke være til hinder for at brukerne kan benytte seg av denne typen materialet. For publisering av video er et av følgende sett med IT-standarder obligatoriske: Videosporet kodet i Theora 1.0 (Xiph.org 2008) og lydsporet i Vorbis 1 (Xiph.org 2004) innkapslet i Ogg (RFC 3533, IETF 2003) Videosporet kodet i H.264 (ISO/IEC :2009) og lydsporet i AAC (ISO/IEC :2006) innkapslet i MP4 (ISO/IEC :2003) Microsoft har kommet med innsigelser mot utelatelse av videokomprimeringsformatet VC-1 fra Referansekatalogen. VC-1 er et åpent format for komprimering av videostrømmer. Den ble ratifisert av standardiseringsorganisasjonen Society of Motion Picture and Television Engineers (SMPTE). Microsoft var pådriver for denne prosessen, og hadde frem til da utviklet det som sitt eget proprietært format. Tester av VC-1 og H.264 viser at det er marginale forskjeller på kodingen/dekodingen og kvaliteten på produsert video for disse to standardene. VC-1 er på mange måter Microsoft sitt svar på H.264, og begge stiller i samme klasse, hva gjelder teknologi og kvalitet. Begge er utviklet med tanke på å tilfredsstille fremtidens krav til video i høyoppløsning. Det er i utgangspunket ingenting i veien for å ta inn flere sett med standarder på dette området, så lenge det er uproblematisk å konvertere disse seg imellom. Dette er ivaretatt i det eksisterende standardsettet. Ulempen med å ta VC-1 inn i referansekatalogen ligger i patenter tilknyttet standarden. Lisensavtalen tilsier at etter må den som publiserer video kodet med VC-1, og har mer enn brukere, betale lisensavgifter. Dette vil føre til at det påløper unødvendige utgifter for offentlige virksomheter hvis VC-1 blir obligatorisk eller anbefalt forvaltningsstandard. Det konkluderes med at de eksisterende forvaltningsstandardene for publisering av multimedia, herunder video, dekker offentlig sektors behov på dette området på en tilfredsstillende måte. 2

4 2 Innledning 2.1 Bakgrunn I forbindelse med utvidelse og revisjon av Referansekatalogens versjon 2, kom Microsoft i sin høringsuttalelse med innsigelser mot valg av standarder for multimedia. Etter deres syn er det uhensiktsmessig at norske myndigheter velger tekniske spesifikasjoner, som ikke har gjennomgått en standardiseringsprosess av etablerte og anerkjente standardiseringsorganisasjoner. Det er uheldig at disse tekniske spesifikasjonene får status som åpne standarder gjennom inkludering i Referansekatalogen. Med dette henvises det til Vorbis, Theora, OGG og FLAC som alle er utviklet av den ikke-kommersielle organisasjonen xiph.org. I høringsuttalelsen var Microsoft også overrasket over at multimediastandarden VC-1 ikke ble nevnt i Referansekatalogen, på tross av at denne standarden er ratifisert av Society of Motion Picture and Television Engineers (SMPTE), og at den er implementert i teknologier som blant annet Blu-Ray, Internet Explorer og flere. Da Difi startet arbeidet med å se på mulige standarder for multimedia og presenterte listen over aktuelle standarder for publisering av video for arbeidsgruppen, var det ingen innspill hvor VC-1 ble fremmet som en aktuell standard. 2.2 Formål Anvendelsesområdet Publisering av multimediainnhold og de underliggende standardene for video, skal sørge for at brukere av offentlige virksomheters nettsider kan se videoer i sine nettlesere uten at det stilles krav til spesifikke tekniske utstyr og programvare. Dette gjelder også de som skal publisere videoene. 2.3 Oppgaveramme På bakgrunn av Microsofts kommentar vedrørende utelatelse av VC-1 fra referansekatalogen, er det besluttet å gjennomføre en evaluering av standarden for å se nærmere på om den egner seg som en forvaltningsstandard for anvendelsesområdet Publisering av multimediainnhold, herunder video. I så fall skal det også vurderes hvilken status den skal få i referansekatalogen. 3

5 2.4 Utredningsmetodikk Når et anvendelsesområde skal utredes iht. Standardiseringsrådets overordnede arbeidsmetodikk, skal utredningen gå gjennom følgende steg; Behov er å definere de behov offentlig sektor har på et anvendelsesområde. Avgrense er å få oversikt over anvendelsesområdet, og presisere hva utredningen skal dekke/ ikke dekke. Kartlegge er å få oversikt over hva som finnes av relevante standarder på anvendelsesområdet og deres knytning mot andre standarder og anvendelsesområder. Evaluere er å vurdere hver identifisert standard innenfor anvendelsesområdet opp i mot de kriterier som er definert i Standardiseringsrådets arbeidsmetodikk kapittel Formålet er å finne ut om standarden er egnet som en forvaltningsstandard. Alle kriterier må ikke utredes for alle standarder, bare der det er relevant (For eksempel er det ikke behov å utrede alle detaljer rundt en proprietær standard). Alle egnede standarder iht. kriteriene blir ikke automatisk forvaltningsstandarder, det er avhengig av den videre prosessen under. Alternativer er å vurdere forskjellige sammensetninger av standarder som kan anbefales på anvendelsesområdet. Vurdere om det skal pekes på en eller flere standarder innen området, om de er parallelle eller utfyllende, om de skal være obligatoriske eller anbefalte, etc. Det er det samme kriteriesettet i arbeidsmetodikkens kapittel 5.1.2, som danner grunnlaget for å vurdere alternativene. Valg er å velge et spesifikt alternativ og begrunne valget. Konsekvensvurdere er å beregne de kvalitative og kvantitative effektene i offentlig sektor av å gjennomføre valget som er tatt over 3 Om VC-1 VC-1 er et komprimeringsformat for video, utviklet av Microsoft som et proprietært format, før den i 2004 ble oversendt SMPTE for standardisering. VC-1 er i stand til å komprimere videosignaler til en rekke forskjellige formål i meget god kvalitet. Dette kan være alt fra video tilpasset publisering på nett med lav båndbredde, til video tilpasset HD-kvalitet for høyhastighets bredbånd. VC-1 er allerede implementert i Blu-Ray, Windows plattformen og fler. VC-1 har tre hoved profiler med forskjellige nivåer for koding av video. SMPTE har publisert tre dokumenter i forbindelse med VC-1. Disse er SMPTE 421M, som er selve spesifikasjonen. SMPTE RP 228 som er en spesifikasjon som beskriver prosedyrer og kriterier for konformitet. SMPTE RP227 beskriver hvordan VC-1 kan innkapsles i MPEG baserte formater. 4

6 4 Vurdering av kriteriene i Standardiseringsrådets arbeidsmetodikk 4.1 Hva er formålet med standarden ( ) Hva er hensikten ved å ta standarden i bruk? ( ) Hensikten med å ta i bruk standarden er å sørge for at avspilling av video publisert på offentlige virksomheters nettsider foregår på en forutsigbar måte, slik at flest mulig brukere får tilgang til disse videoene gjennom sine nettlesere. I tillegg skal det være enkelt for de som skal publisere videoer, slik at de kan belage seg på programvare med minst mulig bindinger til spesifikke plattformer Hvilket nedslagsfelt, bruksområde har standarden? ( ) Standarden er ment for koding og dekoding av video for avspilling på en rekke forskjellige plattformer. Disse inkluderer datamaskiner, programvare (nettlesere), HD-DVD, Blu-ray, spillkonsoller (Playstation og Xbox 360) og mobile enheter for å nevne noen. Den egner seg bra for organisasjoner som opererer med store mengder videodata fordi standarden har gode algoritmer for komprimering av video i HD, og vil derfor være plassbesparende. 4.2 Prosessen rundt utvikling og forvaltning av standarden ( ) Har utviklingen av standarden vært en åpen prosess der alle interessenter har kunnet delta på en ikke diskriminerende måte? ( ) Standarden er opprinnelig utviklet som et proprietært videoformat av Microsoft, som senere foreslo å utgi den som en formell SMPTE (The Society of Motion Picture and Television Engineers) standard i I april 2006 ble den ratifisert av SMPTE. Prosessen har i følge SMPTE vært åpen og alle interessenter har fått delta Standarden er anerkjent og vil bli vedlikeholdt av en ikkekommersiell organisasjon. Det løpende utviklingsarbeidet foregår på basis av en beslutningsprosess som er åpen for alle interesserte parter på en ikke-diskriminerende måte (kan være konsensus drevet, basert på flertallsavgjørelser osv). ( ) Den vil bli vedlikeholdt av en arbeidsgruppe oppnevnt av SMPTEs Compression Technology Committee. Medlemskap i SMPTE er åpent for enhver person eller organisasjon med interesse for emnet. Et medlemskap koster penger. (Fra 35$ - 325$ årlig) 5

7 4.2.3 Har beslutningsprosesser i standardiseringsorganisasjonen vært slik at alle parter har hatt likeverdig og nødvendig innflytelse? ( ) Ja, i følge smpte.org har utviklingen av VC- 1 tatt to år, og involvert til sammen 120 personer fra 75 forskjellige organisasjoner. Disse har hovedsakelig vært personer fra medie- og underholdningsbransjen. Videre står det blant annet: "The work was contentious at times, and initially some people thought that SMPTE would just "rubber stamp the Microsoft document. In fact, many individuals and organizations contributed to the final documents over the twoyear development period Er standardiseringsorganisasjonen en ikke kommersiell organisasjon? ( ) Ja, SMPTE er en ikke-kommersiell organisasjon Har beslutningsprosessen vært åpen og transparent slik at alle har fått ta del i prosessen og kan se hvilket beslutningsgrunnlag som ligger bak standarden? ( ) VC-1 gikk gjennom en streng, formell og åpen prosess, og involverte komiteens medlemmer fra alle segmenter av media, underholdnings - og IT-bransjen. Prosessen har resultert i en klar, helhetlig og åpen standard for komprimerte video strømmer Er standarden publisert og dokumentasjon er tilgjengelig enten gratis eller til en ubetydelig avgift? Er det tillatt for alle å kopiere, distribuere og bruke standarden gratis eller for en ubetydelig avgift? ( ) Standarden kan kjøpes (ca. 2200,-). Det er ikke tillatt å kopiere/distribuere videre Er intellektuelle rettigheter knyttet til standarden (for eksempel patenter) gjort ugjenkallelig? Er standarden tilgjengelig uten royalties? ( ) Det er patenter tilknyttet standarden. Standarden er kun royalty-fri for video som distribueres gratis over internett frem til Etter denne perioden må den som tilbyr video over nett, og har mer enn brukere, betale lisensavgifter. Det er flere modeller for betaling av avgiften Er det noen som helst forbehold knyttet til standarden som for eksempel i tilknytning til gjenbruk? ( ) Lite relevant for denne typen standard Hvilket nedslagsfelt har standardiseringsorganisasjonen (nasjonalt, europeisk, amerikansk, etc.)? ( ) SMPTE har base i USA, men har medlemmer fra 80 land. SMPTE samarbeider med andre standardiseringsorganisasjoner som f eks. ISO, ITU og IEC. 6

8 Hvilket kontaktpunkt i Norge har standardiseringsorganisasjonen? ( ) Usikkert. 4.3 Standardens aksept og utbredelse i markedet ( ) Standardens modenhet, er den utprøvd, har den vært gjennom flere revisjoner, er den implementert i reelle løsninger? ( ) Standarden er moden og var ferdigutviklet i Den har vært gjennom flere iterasjoner i henhold til SMPTEs arbeidsmetodikk. Den er godt utprøvd og implementert både i programvare og grafikkomponenter Er tilstøtende områder, som må benyttes for å ta i bruk standarden, også standardisert? ( ) Ja, denne standarden kan brukes i innkapslingsformatet MP4 (ISO/IEC :2003) for avspilling. MP4 er standardisert. På Microsoft plattformer kan den spilles av direkte i MS Windows Media Spiller Adopsjon i markedet - hvor utbredt er standarden i tjenester, løsninger og produkter tilgjengelig i markedet? ( ) Standarden er godt implementert av Microsoft, innholdsleverandører for video (HD-DVD, Blu-Ray) og aktører innen produksjon og utvikling av elektroniske komponenter (DSP, kretskort) Benytter de fleste samme versjon av standarden? ( ) Ja, det er bare én versjon av standarden (SMPTE 421M). Standarden er også kjent som WMV9,som er Microsoft sin implementering av VC I hvilken grad er standarden bakover og forover kompatibel? ( ) Den finnes bare i én versjon. I tillegg er noen av profilene i standarden bakover kompatible Hvor mange parallelle standarder finnes det på området? Deres styrker og svakheter i forhold til hverandre? Er de dekkende, egner de seg for forskjellige anvendelsesområder? ( ) VC-1 kan sammenlignes med H.264 (MPEG-4 AVC) som også er godt utbredt i markedet. H.264 er allerede tatt inn i referansekatalogen. VC-1 og H.264 er begge utviklet med tanke på høy bildekvalitet ved koding og dekoding av video både for høy- og lavhastighets bredbånd. Tester viser at det er marginale forskjeller mellom disse to standardene. VC-1 scorer bedre på innhold med raske bevegelser presentert i HD- kvalitet, mens H.264 skal være bedre på innhold tilrettelagt internett i SD-kvalitet. Begge standardene dekker samme anvendelsesområde. 7

9 4.4 Tilfredsstiller standarden offentlige virksomheter og deres brukeres behov? ( ) Løser standarden et problem for offentlig sektor? Har offentlig sektor behov for den funksjonaliteten standarden understøtter? ( ) Standarden sørger for at video publisert på offentlige virksomheters nettsider, er kodet og innkapslet på en forutsigbar måte, slik at den kan avspilles av alle. Den er et alternativ til H.264 som allerede er tatt inn i Referansekatalogen Har hver offentlig virksomhet behov for standarden internt, eller er dette noe som løser utfordringene ved samhandling? ( ) VC-1 er ikke spesielt rettet mot samhandling mellom etater. Denne standarden vil først og fremst dekke behovet offentlige sektor har for å publisere video på sine nettsider. Og at videoene blir avspilt på en forutsigbar måte Har standarden nødvendige kvalitet løser den nok, er den entydig nok? ( ) Standarden er en av de beste innen sitt område. Både når det gjelder komprimering og kvaliteten på video. Det finnes flere profiler av VC-1. Profilene avgjør hvilke funksjoner i kodingen som er tilgjengelige, og dermed kompleksiteten ved dekodingen som kreves av systemet Legger standarden begrensninger på offentlig sektor? ( ) Det er patenter tilknyttet standarden. Standarden er royalty-fri for gratisvideo distribuert over internett frem til Etter denne perioden må den som tilbyr video over nett, og har mer enn brukere, betale lisensavgift. Det er flere modeller for betaling av avgiften Følger standarden krav i tilknytning til universell utforming? ( ) Når det gjelder krav til universell utforming som undertekster, bruk av tastatur for start og stopp av video, kan dette løses ved bruk av annen teknologi Passer standarden inn i forhold til overordnede arkitektoniske prinsipper i offentlig sektor? ( ) Ja, til åpenhet, interoperabilitet. 8

10 4.4.7 I hvor stor utstrekning har offentlig sektor behov for standarden? Hvor mange offentlige virksomheter benytter standarden i dag? Hvor mange vil ha behov for den i fremtiden (1-2 år og 3-5 år)? ( ) Tendensen viser at offentlig sektor publiserer mer video i dag enn før (streaming av kommunestyremøter, reklamevideo, e-læring og mer) De eksisterende forvaltningsstandardene dekker det aktuelle anvendelsesområdet godt Forutsetter standarden et visst funksjonsnivå? ( ) Nei. Ikke sammenlignet med de øvrige standardene innenfor samme anvendelsesområdet. 4.5 Hvilke konsekvenser vil en anbefaling av standarden gi? ( ) I hvilken grad bidrar standarden til interoperabilitet? ( ) Den vil ikke bidra til mer interoperabilitet enn de eksisterende standardene i referansekatalogen I hvilken grad vil en anbefaling av denne standarden, som forvaltningsstandard, bidra til bedre samhandling i offentlig sektor? ( ) Den vil ikke bidra til mer samhandling enn de eksisterende standardene i referansekatalogen I hvilken grad vil standarden bidra til å øke kvaliteten i offentlig sektors tjenestetilbud til brukere og samarbeidsparter? ( ) Sett fra et brukervennlighetsperspektiv, vil det være positivt hvis brukerne kan spille av video publisert på offentlig sektors nettsider, ved å forholde seg til en standard. Dette gjelder spesielt kompatibilitet i forhold til nettlesere og andre OS plattformer. Det finnes alternative standarder i Referansekatalogen I hvilken grad vil standarden bidra til å effektivisere offentlig sektors tjenestetilbud? ( ) I liten grad. Video har stor verdi, men det finnes alternativer I hvilken grad vil standarden gi IT-arkitektoniske og systemtekniske konsekvenser? ( ) I liten grad Hvilke økonomiske konsekvenser vil det gi å anbefale denne standarden for offentlig sektor? ( ) I følge lisensavtalen er det patenter tilknyttet denne standarden, og følgende må offentlige virksomheter betale avgifter for å publisere video på nett etter Dette kan innebære store økonomiske konsekvenser. I motsetning 9

11 til denne standarden er de eksisterende standardene i referansekatalogen (H.264/ACC/MP4 og Vorbis/Theora/Ogg) royalty-frie.(gratis) Hvilke konkurransepolitiske konsekvenser vil det få å anbefale denne standarden for offentlig sektor? ( ) Det vil ikke være noen konkurransepolitiske konsekvenser av denne type standard Hvilke økonomiske konsekvenser vil det få å anbefale denne standarden for brukere av offentlige tjenester og samarbeidspartnere? ( ) Ingen økonomiske konsekvenser for brukere. Samarbeidspartnere som videoinnholdsleverandører (streamingleverandører) må sannsynligvis oppgradere sine verktøy for å støtte komprimering av denne standarden Vil det få konsekvenser for konkurransen i markedet at offentlig sektor velger denne standarden? ( ) Nei I hvilken grad vil standarden bidra til innovasjon? ( ) I liten grad Hvilken miljøeffekt vil bruk av standarden gi, sett i forhold til avfall, transport, energiforbruk og økt forbruk? ( ) Den vil kunne bidra til mindre reising i forbindelse med videokonferanser. Dette er allerede ivaretatt i de eksisterende standardene på området. 5 Konklusjon VC-1 er en moden standard som er godt implementert i mange løsninger. Den er åpen og har et godt regime for fremtidig vedlikehold og behovet for revisjoner. Hva gjelder bildekvalitet, stiller den sterk i forhold til konkurrerende standarder på samme område. En gjennomgang av lisensavtalen viser at denne standarden kan brukes gratis frem til Dette gjelder for video publisert over internett og hvor sluttbruker/mottaker ikke betaler for tjenesten. Etter 2012 må alle som publiserer video gratis over internett, og som har flere enn brukere, betale lisensavgifter. Når det gjelder standarder for publisering av multimedia herunder video, har Standardiseringsrådet allerede vedtatt obligatoriske standarder for dette anvendelsesområdet. Disse er: 10

12 Videosporet kodet i Theora 1.0 (Xiph.org 2008) og lydsporet i Vorbis 1 (Xiph.org 2004) innkapslet i Ogg (RFC 3533, IETF 2003) Videosporet kodet i H.264 (ISO/IEC :2009) og lydsporet i AAC (ISO/IEC :2006) innkapslet i MP4 (ISO/IEC :2003) Begge alternativene for publisering av video er modne og godt implementert i mange løsninger. Tester av videokodeker viser at det er marginale forskjeller mellom VC-1 og H.264, mens Theora kommer noe dårligere ut. Dette kan skyldes at både H.264 og VC-1 er utviklet med tanke på video i HD kvalitet (Theora har også støtte for HD). Disse standardene har blitt drevet fram av aktører med sterke kommersielle interesser. Theora på sin side har manglet dette apparatet. Det er i utgangspunket ingenting i veien for å ta inn flere sett med standarder på dette området, så lenge det er uproblematisk å konvertere disse seg imellom. Dette er ivaretatt i det eksisterende standardsettet. Felles for Theora og H.264 i motsetning til VC-1, er at begge disse er royaltyfrie. Dette betyr at det ikke kreves lisensavgifter for å ta disse standardene i bruk. Sett fra et samfunnsøkonomisk perspektiv vil bruken av disse være en stor besparelse for offentlig sektor. Det foreligger ikke tungtveiende grunner til at VC-1 bør tas i referansekatalogen. VC-1 vil føre til unødvendige økonomiske utgifter. Det konkluderes med at de eksisterende forvaltningsstandardene for publisering av multimedia, herunder video, dekker offentlig sektors behov på dette området på en tilfredsstillende måte. 11

Metodikk for arbeidet i Standardiseringsrådet

Metodikk for arbeidet i Standardiseringsrådet Metodikk for arbeidet i Standardiseringsrådet 1. Bakgrunn Dette er et notat som beskriver Standardiseringsrådets arbeidsmetodikk, og som klargjør rollen Standardiseringsrådet har i forhold til Fornyings-,

Detaljer

Standardiseringsarbeidet

Standardiseringsarbeidet Standardiseringsarbeidet Kristian Bergem 10.02.2010 Standardiseringsportalen Dato Totaloversikt standard.difi.no http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder Dato 1. Ver av referansekatalogen Kom i desember

Detaljer

STANDARDISERINGSRÅDETS ARBEID

STANDARDISERINGSRÅDETS ARBEID S ARBEID OLAF ØSTENSEN STATENS KARTVERK ANDRE BAKGRUNNSDOKUMENTER Arkitektur for elektronisk samhandling i offentlig sektor Bruk av åpne IT-standarder og åpen kildekode i offentlig sektor FAD OPPRETTER

Detaljer

Forskrift 25. september 2009 nr. 1222 om IT-standarder i offentlig forvaltning

Forskrift 25. september 2009 nr. 1222 om IT-standarder i offentlig forvaltning Forskrift 25. september 2009 nr. 1222 om IT-standarder i offentlig forvaltning Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 24.06 2011 med hjemmel i lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven)

Detaljer

Høringsnotat ny delversjon av Referansekatalog for anbefalte og obligatoriske IT-standarder i offentlig sektor, våren 2015

Høringsnotat ny delversjon av Referansekatalog for anbefalte og obligatoriske IT-standarder i offentlig sektor, våren 2015 Høringsnotat ny delversjon av Referansekatalog for anbefalte og obligatoriske IT-standarder i offentlig sektor, våren 2015 1 Innhold 1. Bakgrunn og innledning... 3 2. Standarder for publisering av nettleserbaserte

Detaljer

Revisjonsnotat høsten 2014

Revisjonsnotat høsten 2014 Revisjonsnotat høsten 2014 16.10.2014 Bakgrunn Referansekatalog for IT-standarder i offentlig sektor er en liste over anbefalte og obligatoriske tverrsektorielle krav til bruk av IT-standarder i offentlig

Detaljer

Revisjon av standarder for publisering av multimedia-innhold

Revisjon av standarder for publisering av multimedia-innhold Revisjon av standarder for publisering av multimedia-innhold 1 Sammendrag... 4 2 Innledning... 5 2.1 Fremgangsmåte... 5 2.2 Dokumentstruktur... 6 2.3 Om Difi sitt standardiseringsarbeid... 6 2.3.1 Utredningsmetodikk...

Detaljer

Revisjon av standarder for faktura og kreditnota

Revisjon av standarder for faktura og kreditnota Revisjon av standarder for faktura og kreditnota 1 Sammendrag... 3 2 Innledning... 3 2.1 Kort intro til elektronisk handel... 3 2.1.1 Elektronisk faktura - Slik fungerer formidlingen... 3 2.1.2 Elektronisk

Detaljer

Arbeidsgruppens behandling av rapporten Forberedende vurderinger av standarder d for. Møte i Standardiseringsrådet 16. mars 2010

Arbeidsgruppens behandling av rapporten Forberedende vurderinger av standarder d for. Møte i Standardiseringsrådet 16. mars 2010 Arbeidsgruppens behandling av rapporten Forberedende vurderinger av standarder d for dokumentformater Møte i Standardiseringsrådet 16. mars 2010 Disposisjon Kort historikk behandling av rapporten Forberedende

Detaljer

Nasjonal arbeidsgruppe IPv6

Nasjonal arbeidsgruppe IPv6 Nasjonal arbeidsgruppe IPv6 IPv6 i offentlig sektor 25.08.2015 Anbefalte og obligatoriske ITstandarder i offentlig sektor Underbygge god samhandling mellom offentlige virksomheter Underbygge god samhandling

Detaljer

Versjon 1.0 29.06.2012

Versjon 1.0 29.06.2012 Revisjonsvurdering standarder for redigerbare dokumenter Versjon 1.0 29.06.2012 Innholdsfortegnelse 2 Innledning 2 3 Bakgrunn 3 4 Alternative krav til standarder på området 5 Alternativ 0. Beholde dagens

Detaljer

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Bakgrunn Utredningen av standarder for informasjonssikkerhet har kommet i gang med utgangspunkt i forprosjektet

Detaljer

Microsoft Norge Lysaker torg 45, 1366 Lysaker Oslo, 14. mai 2009. Microsofts innspill til høring om utvidelse og revisjon av Referansekatalogen

Microsoft Norge Lysaker torg 45, 1366 Lysaker Oslo, 14. mai 2009. Microsofts innspill til høring om utvidelse og revisjon av Referansekatalogen Microsoft Norge Lysaker torg 45, 1366 Lysaker Oslo, 14. mai 2009 Fornyings- og administrasjonsdepartementet postmottak@fad.dep.no Microsofts innspill til høring om utvidelse og revisjon av Referansekatalogen

Detaljer

Dokumentformater 23. møte i Standardiseringsrådet

Dokumentformater 23. møte i Standardiseringsrådet Dokumentformater 23. møte i Standardiseringsrådet Difi, avdeling for IKT styring og samordning (ITS) 3. Juni 2010 Agenda Repetisjon av anbefalinger og aksjonspunkter fra forrige møte Rapporten fra Bouvet

Detaljer

Utredning av om Elmer-retningslinjene er en anbefalt eller obligatorisk forvaltningsstandard for innbyggerskjema 2010 - Standardiseringssekretariatet

Utredning av om Elmer-retningslinjene er en anbefalt eller obligatorisk forvaltningsstandard for innbyggerskjema 2010 - Standardiseringssekretariatet Utredning av om Elmer-retningslinjene er en anbefalt eller obligatorisk forvaltningsstandard for innbyggerskjema 2010 - Standardiseringssekretariatet Innhold 1 Sammendrag... 5 2 Innledning... 7 2.1 Bakgrunn...

Detaljer

Hvordan lage gode offentlige nettsider?

Hvordan lage gode offentlige nettsider? Hvordan lage gode offentlige nettsider? Oslo 11. nov 2009 Direktoratet for forvaltning og IKT Velkommen Kristian Bergem 12.11.2009 11. nov 2009 Direktoratet for forvaltning og IKT Direktoratet for forvaltning

Detaljer

Høringsuttalelse forskrift om obligatoriske IT-standarder

Høringsuttalelse forskrift om obligatoriske IT-standarder Vår dato Arkivnr 2009-06-07 Vår saksbehandler/referanse Deres dato Deres referanse August Nilsen, Jørgen Birkeland, Knut Lindelien Rudolph Brynn 2009-03-13 200800502 Fornyings- og administrasjonsdepartementet

Detaljer

Sentrale krav til IKT-anskaffelser. Gardermoen, 16. januar 2014 Kristian Bergem, Difi

Sentrale krav til IKT-anskaffelser. Gardermoen, 16. januar 2014 Kristian Bergem, Difi Sentrale krav til IKT-anskaffelser Gardermoen, 16. januar 2014 Kristian Bergem, Difi Poenget Det finnes en liste over anbefalte og obligatoriske IT-standarder i offentlig sektor. Alle kravspesifikasjoner

Detaljer

Referansekatalog for IT-standarder i offentlig sektor

Referansekatalog for IT-standarder i offentlig sektor Referansekatalog for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0 25.6.2009 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 1.1 Obligatoriske standarder... 3 1.2 Anbefalte standarder... 5 2 Bakgrunn... 7 3 Referansekatalogens

Detaljer

Revisjonsnotat Beslutningssak i det 25. standardiseringsrådsmøte

Revisjonsnotat Beslutningssak i det 25. standardiseringsrådsmøte Revisjonsnotat 2010 Beslutningssak i det 25. standardiseringsrådsmøte 22.11.10 Om revisjonsnotat 2010 STI har utført den årlige gjennomgang av de anvendelsesområder som er inkludert i forskrift om IT-standarder

Detaljer

Standardisering og gjenbruk / sambruk av IT-komponenter i offentlig sektor

Standardisering og gjenbruk / sambruk av IT-komponenter i offentlig sektor Standardisering og gjenbruk / sambruk av IT-komponenter i offentlig sektor IKT-konferansen Høgskolen i Buskerud 4. november 2010 Kristin Kopland (Difi) (kristin.kopland@difi.no) Agenda Hvilke oppgaver

Detaljer

Arbeidsgruppas behandling av rapporten

Arbeidsgruppas behandling av rapporten Arbeidsgruppas behandling av rapporten Redigerbare dokumentformater Anbefaling om sammensetning produsert av Bouvet ASA Innledning Bouvet ASA har på oppdrag fra Standardiseringssekretariatet gjort en utredning

Detaljer

Veikart Standardiseringsrådet

Veikart Standardiseringsrådet Veikart Standardiseringsrådet 17.03.2016 Kristian Bergem Direktoratet for forvaltning og IKT Avdeling for digital forvaltning Seksjon for nasjonal arkitektur Mål (endepunkt) Følgende mål er foreslått for

Detaljer

Dokumentformater = krig

Dokumentformater = krig Dokumentformater = krig ODF og/eller Microsoft? Datapedagog Bjørnar S. Pedersen, Molde www. 1 Mine erfaringer Datastudiet på HiMolde 1984-86 OpenOffice.org som hovedverktøy siden 2003 Laget brukerveiledninger

Detaljer

Referat fra møtet i Standardiseringsrådet januar 2013

Referat fra møtet i Standardiseringsrådet januar 2013 Referat fra møtet i Standardiseringsrådet januar 2013 Tid: 6. mai. 2013, kl. 10.00-15.00 Sted: Difi, Grev Wedels plass 9, Oslo Møteleder: Olaf Østensen, Statens kartverk Referent: Kristian Bergem (Difi)

Detaljer

«Standard for begrepsbeskrivelser»

«Standard for begrepsbeskrivelser» «Standard for begrepsbeskrivelser» Standardiseringsrådet, 13. mars 2012 Steinar Skagemo Tema Bakgrunn Behovet for standarder innenfor området metadata/semantikk/begrepsarbeid Spesielt om behovet for standard

Detaljer

Nasjonale standardar og felleskomponentar kva er det og korleis påverkar det arkivet?

Nasjonale standardar og felleskomponentar kva er det og korleis påverkar det arkivet? Nasjonale standardar og felleskomponentar kva er det og korleis påverkar det arkivet? Samdok konferansen 2013 Gardermoen, 3. desember 2013 Kristian Bergem, Difi Målbildet for offentlig sektor Brukerorientert

Detaljer

Revisjonsbehov for 2. versjon av referansekatalog for IT-standarder i offentlig sektor. 30. oktober 2009 UTKAST

Revisjonsbehov for 2. versjon av referansekatalog for IT-standarder i offentlig sektor. 30. oktober 2009 UTKAST Revisjonsbehov for 2. versjon av referansekatalog for IT-standarder i offentlig sektor 30. oktober 2009 UTKAST Innhold 1 Bakgrunn... 1 2 Innspill... 1 2.1 OOXML... 1 2.2 VC-1... 1 2.3 EPUB... 2 3 Vurdering

Detaljer

2. Tilgjengeligheten til web-baserte tjenester

2. Tilgjengeligheten til web-baserte tjenester Konklusjoner Nasjonalt Senter for Samhandling og Telemedisin (NST) har vurdert forskriftsforslager til Diskriminerings- og tilgjengelighets loven (DTL) 11. NST mener generelt at det er viktig at nye lover

Detaljer

Standardiseringsrådets forslag til 2.versjon av referansekatalog for IT-standarder i offentlig sektor

Standardiseringsrådets forslag til 2.versjon av referansekatalog for IT-standarder i offentlig sektor 01.12.08 Standardiseringsrådets forslag til 2.versjon av referansekatalog for IT-standarder i offentlig sektor Standardiseringsrådet har på bakgrunn av FAD s vedtatte prioritering for arbeidet med 2. versjon

Detaljer

Referansekatalog for IT-standarder i offentlig sektor

Referansekatalog for IT-standarder i offentlig sektor Referansekatalog for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 3.0 23.09.2011 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Bakgrunn... 4 3 Referansekatalogens anvisninger... 6 3.1 Publisering av tekstdokumenter...

Detaljer

Referansekatalog for IT-standarder i offentlig sektor

Referansekatalog for IT-standarder i offentlig sektor Referansekatalog for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 3.0 Utkast 4.5.2010 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 1.1 Endringer fra versjon 2.0 til 3.0 av referansekatalogen... 3 1.2 Obligatoriske

Detaljer

Standardiseringsrådsmøte #4 i November 2015

Standardiseringsrådsmøte #4 i November 2015 Standardiseringsrådsmøte #4 i 2015 12. November 2015 Revisjon av referansekatalogen høsten 2015 Kristian Bergem 12. November 2015 Revisjon av referansekatalogen høsten 2015 Difi gjennomfører en årlig vurdering

Detaljer

Ekspertvurderinger innen universell utforming versjon 2

Ekspertvurderinger innen universell utforming versjon 2 Ekspertvurderinger innen universell utforming versjon 2 Til: Direktoratet for IKT og forvaltning (Difi) Utført av: NetLife Research AS Dato: 4. september 2009 Kontaktperson: Kari Hamnes, Jostein Magnussen

Detaljer

Høringsuttalelse om forskriftsforslaget til Diskriminerings- og tilgjengelighets lovens 11

Høringsuttalelse om forskriftsforslaget til Diskriminerings- og tilgjengelighets lovens 11 Høringsuttalelse om forskriftsforslaget til Diskriminerings- og tilgjengelighets lovens 11 Nasjonalt Senter for Samhandling og Telemedisin Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (DTL) ble vedtatt 20.

Detaljer

ELMER for innbyggerskjemaer? Anbefalinger til Standardiseringsrådet

ELMER for innbyggerskjemaer? Anbefalinger til Standardiseringsrådet ELMER for innbyggerskjemaer? Anbefalinger til Standardiseringsrådet 02.06.10 ELMER for innbyggerskjemaer Skal ELMER gjøres til obligatorisk/anbefalt forvaltningsstandard for offentlige skjemaer på Internett,

Detaljer

Utkast til Referansekatalog for ITstandarder. i offentlig sektor

Utkast til Referansekatalog for ITstandarder. i offentlig sektor Utkast til Referansekatalog for ITstandarder i offentlig sektor Versjon 3.1 XX.XX.2012 1 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og innledning... 4 2 Referansekatalogens anvisninger... 6 2.1 Standarder for samhandling

Detaljer

Høring av Referansekatalogen v Marit Grønntun og Kristian Bergem

Høring av Referansekatalogen v Marit Grønntun og Kristian Bergem Høring av Referansekatalogen v. 3.1. Marit Grønntun og Kristian Bergem 16.05.2012 Generelle kommentarer Positive til standardisering Flertallet mener de følger standardene Viktig med konsekvensvurderinger,

Detaljer

Grunnleggende datakommunikasjon sikker datakommunikasjon fra offentlige nettsteder

Grunnleggende datakommunikasjon sikker datakommunikasjon fra offentlige nettsteder HØRINGSNOTAT Høring av forslag til nye eller reviderte forvaltningsstandarder Dato for utsendelse 23.01.17 Behandles i Standardiseringsrådet 22.03.17 Frist for høringssvar 27.02.17 Implementeres i referansekatalogen

Detaljer

Oppsummering fra Workshop om IT-standarder Vika konferansesenter 12. november 2010. 25. møte i Standardiseringsrådet 22. og 23.

Oppsummering fra Workshop om IT-standarder Vika konferansesenter 12. november 2010. 25. møte i Standardiseringsrådet 22. og 23. Oppsummering fra Workshop om IT-standarder Vika konferansesenter 12. november 2010 25. møte i Standardiseringsrådet 22. og 23. november 2010 Nøkkeltall 25 påmeldte deltakere 22 forskjellige virksomheter

Detaljer

Revisjonsnotat høsten 2015

Revisjonsnotat høsten 2015 Revisjonsnotat høsten 2015 1 Innledning Difi har ansvaret for å vedlikeholde en liste over anbefalte og obligatoriske IT-standarder for kommunikasjon med og i forvaltningen. En viktig del av forvaltningsprosessen

Detaljer

Prioritering 2012. Møte i Standardiseringsrådet 24. november 2011

Prioritering 2012. Møte i Standardiseringsrådet 24. november 2011 Prioritering 2012 Møte i Standardiseringsrådet 24. november 2011 Prioritering 21 forslag, mottatt gjennom innspill og utredninger Forslagene vurderes i henhold til kriterier i Standardiseringsrådets arbeidsmetodikk

Detaljer

Konsekvensutredning av ELMER som obligatorisk forvaltningsstandard for innbyggerskjemaer. Beslutningssak i det 25. standardiseringsrådsmøte

Konsekvensutredning av ELMER som obligatorisk forvaltningsstandard for innbyggerskjemaer. Beslutningssak i det 25. standardiseringsrådsmøte Konsekvensutredning av ELMER som obligatorisk forvaltningsstandard for innbyggerskjemaer Beslutningssak i det 25. standardiseringsrådsmøte 22.11.10 Konsekvensutredning I rådsmøtet i juni ble det vurdert

Detaljer

Standardisering av krypto i offentlig sektor. Standardiseringsrådsmøte (beslutningssak)

Standardisering av krypto i offentlig sektor. Standardiseringsrådsmøte (beslutningssak) Standardisering av krypto i offentlig sektor Standardiseringsrådsmøte 14.09.11 (beslutningssak) Bakgrunn Det er lite hensiktsmessig at hvert prosjekt som skal ta i bruk krypteringsteknologi, selv skal

Detaljer

Velkommen til Tegnsett seminar

Velkommen til Tegnsett seminar Velkommen til Tegnsett seminar Kristian Bergem, Difi Avdeling for IT-styring og samordning, ITS Faggruppe for standardisering og interoperabilitet, STI 6. desember 2011 Dagens agenda Difi Standardiseringsarbeidet

Detaljer

Andre versjon av Referansekatalogen for ITstandarder

Andre versjon av Referansekatalogen for ITstandarder Andre versjon av Referansekatalogen for ITstandarder i offentlig sektor Dette dokumentet inneholder høringsuttalelse fra EDB Business Partner (EDB) ang. forslag til i offentlig sektor. I uttalelsen har

Detaljer

Ekspertvurderinger innen universell utforming

Ekspertvurderinger innen universell utforming Ekspertvurderinger innen universell utforming Til: Direktoratet for IKT og forvalning (Difi) Utført av: NetLife Research AS Dato: 7. juli 2009 Kontaktperson: Kari Hamnes, Jostein Magnussen & Oddbjørg Bakli

Detaljer

Politikk for åpne standarder og fri programvare Linuxdagen - Oslo, 1. juni 2006

Politikk for åpne standarder og fri programvare Linuxdagen - Oslo, 1. juni 2006 Politikk for åpne standarder og fri programvare Linuxdagen - Oslo, 1. juni 2006 Jørund Leknes, politisk rådgiver 1 Politiske målsetninger (utdrag fra Soria Moria) Fornye og utvikle offentlig sektor ved

Detaljer

Referat fra møtet i Standardiseringsrådet september 2014

Referat fra møtet i Standardiseringsrådet september 2014 Referat fra møtet i Standardiseringsrådet september 2014 Tid: 11. september 2014, kl. 10.00-14.15 Sted: Difi, Grev Wedels plass 9, Oslo Møteleder: Olaf Østensen, Statens kartverk Referent: Kristian Bergem

Detaljer

Politikk for åpen kildekode Jørund Leknes, politisk rådgiver

Politikk for åpen kildekode Jørund Leknes, politisk rådgiver Politikk for åpen kildekode Jørund Leknes, politisk rådgiver 4. oktober 2006 Politiske målsetninger (utdrag fra Soria Moria) Fornye og utvikle offentlig sektor ved økt brukermedvirkning, bedre samordning,

Detaljer

Standarder for sikker bruk av VPN med og i offentlig sektor

Standarder for sikker bruk av VPN med og i offentlig sektor Standarder for sikker bruk av VPN med og i offentlig sektor Standardiseringsrådsmøte 23.-24. november 2011 beslutningssak Bakgrunn Grønn IKT (Hjemmekontor, videokonferanser) Fjernarbeid og distribuert

Detaljer

Referansekatalog for IT-standarder i offentlig sektor

Referansekatalog for IT-standarder i offentlig sektor Utkast til referansekatalogen v. 3.1 inkl. nye anbefalte krav Referansekatalog for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 3.1 30.10.2012 1 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og innledning... 4 2 Referansekatalogens

Detaljer

Universell utforming Deltakelse og tilgjengelighet

Universell utforming Deltakelse og tilgjengelighet Universell utforming Deltakelse og tilgjengelighet Dagens tema: Deltasenteret Strukturering av tekstdokumenter Filformater for nettpublisering Deltasenteret Statens kompetansesenter for deltakelse og tilgjengelighet

Detaljer

Åpne standarder for grafikk, bilde, lyd og video på offentlige nettsider: Dokumentering og evaluering

Åpne standarder for grafikk, bilde, lyd og video på offentlige nettsider: Dokumentering og evaluering Åpne standarder for grafikk, bilde, lyd og video på offentlige nettsider: Dokumentering og evaluering Audun Vaaler og Børre Ludvigsen, Høgskolen i Østfold 2. september 2008 Innhold Innhold i 1 Innledning

Detaljer

Notat. Dato: Saksnr.: Saksbehandler: Henrik Linnestad Telefon: 44267

Notat. Dato: Saksnr.: Saksbehandler: Henrik Linnestad Telefon: 44267 Notat Fra: Avdeling for IKT og fornying Til: Departementets ledelse Kopi: KOM Dato: 3.6.2009 Saksnr.: 200803291- Saksbehandler: Henrik Linnestad Telefon: 44267 Referansekatalogen v2.0 - Oppsummering av

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR ARBEID I NEKs NORMKOMITEER

RETNINGSLINJER FOR ARBEID I NEKs NORMKOMITEER RETNINGSLINJER FOR ARBEID I NEKs NORMKOMITEER Disse retningslinjene ble fastsatt av styret i Norsk Elektroteknisk Komite (NEK) 2011-10-21 og gjelder for normkomiteenes gjennomføring av normarbeidet i NEK.

Detaljer

for prosjektet Digital kontaktinformasjon og fullmakter for virksomheter planleggingsfasen

for prosjektet Digital kontaktinformasjon og fullmakter for virksomheter planleggingsfasen Prosjektbegrunnelse for prosjektet Digital kontaktinformasjon og fullmakter for virksomheter planleggingsfasen Denne fylles ut ved behandling Prosjektnummer: Saksnummer: Versjon 1.0 11.11.2015 Behandlet

Detaljer

Prioritering 2011. 26. møte i Standardiseringsrådet 16.03.11 Beslutningssak

Prioritering 2011. 26. møte i Standardiseringsrådet 16.03.11 Beslutningssak Prioritering 2011 26. møte i Standardiseringsrådet 16.03.11 Beslutningssak Prioriteringsnotat 2011 Gjennomgang av forslag til standardiseringsarbeidet Prioritering i henhold til kriterier Utkast til prioriteringsnotat

Detaljer

Åpne standarder for grafikk, bilde, lyd og video på offentlige nettsider: Alternative anbefalinger

Åpne standarder for grafikk, bilde, lyd og video på offentlige nettsider: Alternative anbefalinger Åpne standarder for grafikk, bilde, lyd og video på offentlige nettsider: Alternative anbefalinger Audun Vaaler og Børre Ludvigsen, Høgskolen i Østfold 15. september 2008 Innhold Innhold i 1 Innledning

Detaljer

Standarder for risikostyring av informasjonssikkerhet

Standarder for risikostyring av informasjonssikkerhet Standarder for risikostyring av informasjonssikkerhet Standardiseringsrådsmøte 13.mars 2012 Beslutningssak Mehran Raja Bakgrunn for utredningen Difi har ferdigstilt 2 rapporter som anbefaler å se nærmere

Detaljer

Revisjonsnotat høsten 2016

Revisjonsnotat høsten 2016 Revisjonsnotat høsten 2016 1 Innledning Difi har ansvaret for å vedlikeholde en liste over anbefalte og obligatoriske IT-standarder for kommunikasjon med og i forvaltningen. En viktig del av forvaltningsprosessen

Detaljer

Sikkert nok - Informasjonssikkerhet som strategi

Sikkert nok - Informasjonssikkerhet som strategi Sikkert nok - Informasjonssikkerhet som strategi Lillian Røstad Seksjonssjef Jan Sørgård Seniorrådgiver Digitaliseringskonferansen 6. juni 2014 C IA Nasjonal strategi for informasjonssikkerhet 2003 2007

Detaljer

Bilag 1 Kravspesifikasjon Avtalereferanse: NT Web avspiller

Bilag 1 Kravspesifikasjon Avtalereferanse: NT Web avspiller ilag 1 Kravspesifikasjon Avtalereferanse: NT-0730-15 Web avspiller SIST LAGRET DATO: 18. desember 2015 Side 1 av 12 Innholdsfortegnelse ilag 1 Kravspesifikasjon 1 INNLEDNING... 3 1.1 EGREPSDEFINISJONER...

Detaljer

Difis veiledningsmateriell for offentlig sektor internkontroll.infosikkerhet.difi.no

Difis veiledningsmateriell for offentlig sektor internkontroll.infosikkerhet.difi.no Difis veiledningsmateriell for offentlig sektor internkontroll.infosikkerhet.difi.no Bakgrunn, innhold og status Jan Sørgård, seniorrådgiver Difi Standard Norges frokostseminar: «IT-sikkerhet og standardisering»

Detaljer

Norsk standard for beskrivelse av datasett og datakataloger. Møte i Standardiseringsrådet

Norsk standard for beskrivelse av datasett og datakataloger. Møte i Standardiseringsrådet Norsk standard for beskrivelse av datasett og datakataloger Møte i Standardiseringsrådet 17.03.15 Bakgrunn for arbeidet - DCAT (Data Catalog Vocabulary) ble tidlig i 2014 anbefalt av W3C, og EU-kommisjonen

Detaljer

Hva sier NS-EN 1717 om krav til tilbakeslagssikring?

Hva sier NS-EN 1717 om krav til tilbakeslagssikring? 31. august 2015 Hva sier NS-EN 1717 om krav til tilbakeslagssikring? OG LITT OM STANDARDER OG STANDARD NORGE Litt om standarder og Standard Norge 01 Standarder bidrar til.. Bærekraft Innovasjon Forenkling

Detaljer

Regjeringens politikk for åpne standarder og fri programvare

Regjeringens politikk for åpne standarder og fri programvare Regjeringens politikk for åpne standarder og fri programvare esam-konferansen - Oslo, 9.-10. februar 2006 Jørund Leknes, politisk rådgiver Utfordringer og muligheter Vil utviklingen av det nye informasjonssamfunnet

Detaljer

Internkontroll/styringssystem i praksis informasjonssikkerhet. Andreas Grefsrud, seniorrådgiver seksjon for informasjonssikkerhet

Internkontroll/styringssystem i praksis informasjonssikkerhet. Andreas Grefsrud, seniorrådgiver seksjon for informasjonssikkerhet Internkontroll/styringssystem i praksis informasjonssikkerhet Andreas Grefsrud, seniorrådgiver seksjon for informasjonssikkerhet Hva er informasjonssikkerhet? CIA Seksjon for informasjonssikkerhet Arbeide

Detaljer

InfoRed Publisering. - produktbeskrivelse. TalkPool WebServices Postboks Åneby

InfoRed Publisering. - produktbeskrivelse.  TalkPool WebServices Postboks Åneby InfoRed Publisering - produktbeskrivelse www.talkpool.no TalkPool WebServices Postboks 90 1484 Åneby InfoRed Produktbeskrivelse 2 Sammendrag InfoRed Publisering er produktet for å administrere en hel informasjonstjeneste,

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Forum: Skate Møtedato:

SAKSFRAMLEGG. Forum: Skate Møtedato: SAKSFRAMLEGG Forum: Skate Møtedato: 23.09.2015 Sak 18-2015 Beslutningssak Prosjekt Målbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor, leveranse 3: Skisse til strategi og handlingsplan Historikk/bakgrunn

Detaljer

Sluttrapport pilot for meldingsutveksling internt i forvaltningen

Sluttrapport pilot for meldingsutveksling internt i forvaltningen Sluttrapport pilot for meldingsutveksling internt i Bakgrunn Difi fikk i tildelingsbrevet for 2013 tildelt oppgaven å utrede konsepter og løsninger for nternt i. Arbeidet har resultert i to rapporter:

Detaljer

Utfordringer til mellomvare: Multimedia

Utfordringer til mellomvare: Multimedia Utfordringer til mellomvare: Multimedia INF 5040 høst 2003 foreleser: Frank Eliassen SRL & Ifi/UiO 1 Utfording fra multimedia til middleware Støtte for multimedia Programmeringsmodell og systemstøtte for

Detaljer

Ved avdelingsdirektør Tone Bringedal

Ved avdelingsdirektør Tone Bringedal Hvilke behov ser forvaltningen for samarbeid med IKT-bransjen og forskningsmiljøene? Ved avdelingsdirektør Tone Bringedal (tbr@difi.no) Workshop i regi av Ressursnettverket for eforvaltning IKT-politikken

Detaljer

definisjonsarbeid Anbefalinger til standardiseringsrådet

definisjonsarbeid Anbefalinger til standardiseringsrådet Utredning om standarder for definisjonsarbeid Anbefalinger til standardiseringsrådet Disposisjon Bakgrunn Om utredningen Behandlingen av utredningen i sekretariatet t t Utfordringer Relaterte aktiviteter

Detaljer

Politikk for bruk av åpne standarder Referansegruppe 2

Politikk for bruk av åpne standarder Referansegruppe 2 Norwegian Ministry of Modernisation Politikk for bruk av åpne standarder Referansegruppe 2 Møte 20. april 2005 Norwegian Ministry of Modernisation Dagsorden 0900-0915 Innledning v/ Svein Sefland, MOD 0915-0930

Detaljer

Gruppe 43. Hoved-Prosjekt Forprosjekt

Gruppe 43. Hoved-Prosjekt Forprosjekt Gruppe 43 Hoved-Prosjekt Forprosjekt Mobil Applikasjon Utvikling HiOA Bacheloroppgave forprosjekt våren 2017 Presentasjon Gruppen består av: Gebi Beshir Ole-Kristian Steiro Tasmia Faruque s182414 s189141

Detaljer

Lek 01 Grunnprinsipper

Lek 01 Grunnprinsipper Lek 01 Grunnprinsipper I denne presentasjonen ser vi nærmere på: Standardisering Standardiseringsorganisasjoner Lagdelte kommunikasjonsmodeller Pakkesvitsjede nettverk Klient-tjener arkitektur 1 Standardisering

Detaljer

Samordning av IKT i det offentlig. Sesjon A1 på NOKIOS 16. oktober 2008 Jens Nørve (DIFI) og Marianne Andreassen (SSØ) Utvikling gjennom samarbeid

Samordning av IKT i det offentlig. Sesjon A1 på NOKIOS 16. oktober 2008 Jens Nørve (DIFI) og Marianne Andreassen (SSØ) Utvikling gjennom samarbeid Samordning av IKT i det offentlig Sesjon A1 på NOKIOS 16. oktober 2008 Jens Nørve (DIFI) og Marianne Andreassen (SSØ) Utvikling gjennom samarbeid Agenda for sesjonen Utvikling gjennom samarbeid 3 forskjellige

Detaljer

Deres ref /SHO HØRINGSUTTALELSE - FORSLAG OM ENDRING AV FORSKRIFT OM IT- STANDARDER I OFFENTLIG FORVALTNING

Deres ref /SHO HØRINGSUTTALELSE - FORSLAG OM ENDRING AV FORSKRIFT OM IT- STANDARDER I OFFENTLIG FORVALTNING LDO LikestilHngs- og diskrim: ingsombudet Fornyingsdepartementet Avdeling for IKT og fornying Postboks 8004 Dep. 0030 OSLO Vår ref. lo/919-2-ske Deres ref. 201000148/SHO FORNyiNGS-, ADWNISTRASJONS- OG

Detaljer

Programvarepolitikk for fremtiden Teknologirådets anbefalinger

Programvarepolitikk for fremtiden Teknologirådets anbefalinger Programvarepolitikk for fremtiden Teknologirådets anbefalinger Christine Hafskjold Halden IT-forum, 2. februar 2005 Teknologirådet Uavhengig, rådgivende organ i teknologispørsmål Skal stimulere til debatt

Detaljer

Standardiseringsrådsmøte

Standardiseringsrådsmøte Standardiseringsrådsmøte Standardiseringsrådsmøte #3 2015 16.09.2015 Transportsikring av e-post 16.09.2015 Forslag Foreslått første gang av Gjøran Breivik, Bergen kommune i arbeidsgruppen for sikkerhet

Detaljer

Styringssystem i et rettslig perspektiv

Styringssystem i et rettslig perspektiv Styringssystem i et rettslig perspektiv Seminar 14. oktober 2011 Seniorrådgiver Ingvild Høvik Kiland STYRING AV INFORMASJONSSIKKERHET? Dato Direktoratet for forvaltning og IKT Hva sier loven? Dato Direktoratet

Detaljer

Mars 2014. Standard Norge NS 8360 BIM OBJEKTER BJØRN BRUNSTAD

Mars 2014. Standard Norge NS 8360 BIM OBJEKTER BJØRN BRUNSTAD Mars 2014 Standard Norge NS 8360 BIM OBJEKTER BJØRN BRUNSTAD Mange standarder og mange mennesker 16 000 gyldige standarder og tilsvarende dokumenter 1 200 standarder lagd nasjonalt i Norge 2 100 norske

Detaljer

URI-standard. leverandørworkshop

URI-standard. leverandørworkshop URI-standard leverandørworkshop 14.01.2016 Kort intro Kort om Difi og arbeidet vi gjør på IKT og standardisering Innledning til hva vi tenker rundt URIstandardisering eller pekere til ressurser Kort om

Detaljer

Strategi for nasjonale felleskomponenter og -løsninger i offentlig sektor. Strategiperiode

Strategi for nasjonale felleskomponenter og -løsninger i offentlig sektor. Strategiperiode Dokumentasjon fra Skate Veikartarbeidet for nasjonale felleskomponenter og -løsninger i offentlig sektor periode 2016-2018 Versjon 1.0 17.11.15 for nasjonale felleskomponenter og løsninger i offentlig

Detaljer

Handlingsplan - IKT-strategi for Rogaland fylkeskommune 2011 2014

Handlingsplan - IKT-strategi for Rogaland fylkeskommune 2011 2014 1 Innovasjon 1 Innovasjonsforum Etablere et internt innovasjonsforum som skal arbeide for å skape verdier for RFK ved å ta i bruk ny IKT-teknologi/nye IKT-systemer og nye metoder for å gjennomføre endringer

Detaljer

Regjeringens IKT-politikk

Regjeringens IKT-politikk Regjeringens IKT-politikk Politisk rådgiver Jørund Leknes Fornyings- og administrasjonsdepartementet Sak- og Portaldagene 2007, Sandefjord 12. mars Teknologiutviklingen utfordrer vante forestillinger Wifi

Detaljer

Forvaltningsstandarder for publisering av nettleserbaserte tjenester

Forvaltningsstandarder for publisering av nettleserbaserte tjenester Forvaltningsstandarder for publisering av nettleserbaserte tjenester 1 Sammendrag... 4 2 Innledning... 6 2.1 Metode for informasjonsinnhenting... 6 2.2 Om Difi sitt standardiseringsarbeid... 7 3 Anvendelsesområde...

Detaljer

Kvalitet i praksis. Kvalitet på nett-konferansen 2013. Roy Allan Hansen Kommunikasjons- og IKT-sjef Sørum kommune

Kvalitet i praksis. Kvalitet på nett-konferansen 2013. Roy Allan Hansen Kommunikasjons- og IKT-sjef Sørum kommune Kvalitet i praksis Kvalitet på nett-konferansen 2013 Roy Allan Hansen Kommunikasjons- og IKT-sjef Sørum kommune Utvikling i Sørum over tid 98% 94% 92% 90% 2008 2009 2010 2011 Utfordringene CMS-leverandørene

Detaljer

Utredning av standarder for styring av informasjonssikkerhet

Utredning av standarder for styring av informasjonssikkerhet Utredning av standarder for styring av informasjonssikkerhet 26. standardiseringsrådsmøte Beslutningssak 16.03.2011 Bakgrunn I 23.rådsmøte (2.- 3. juni) ble forprosjektsrapporten og arbeidsgruppens innstilling

Detaljer

Avmystifisere internkontroll/styringssystem - informasjonssikkerhet

Avmystifisere internkontroll/styringssystem - informasjonssikkerhet Avmystifisere internkontroll/styringssystem - informasjonssikkerhet Difis veiledningsmateriell Jan Sørgård, seniorrådgiver Difi Difi Visjon: Vi utvikler offentlig sektor Digitalisering Anskaffelser Organisering

Detaljer

Åpne standarder for grafikk, bilde, lyd og video på offentlige nettsider: Endelig rapport

Åpne standarder for grafikk, bilde, lyd og video på offentlige nettsider: Endelig rapport Åpne standarder for grafikk, bilde, lyd og video på offentlige nettsider: Endelig rapport Audun Vaaler og Børre Ludvigsen, Høgskolen i Østfold 1. oktober 2008 Innhold Innhold i 1 Innledning 3 1.1 Endringer

Detaljer

RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING

RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING Hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester av 14.6.2011 3-5 tredje ledd, 6-2 siste

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Din bruksanvisning CREATIVE DESKTOP WIRELESS 6000 http://no.yourpdfguides.com/dref/1151409

Din bruksanvisning CREATIVE DESKTOP WIRELESS 6000 http://no.yourpdfguides.com/dref/1151409 Du kan lese anbefalingene i bruksanvisningen, de tekniske guide eller installasjonen guide for CREATIVE DESKTOP WIRELESS 6000. Du vil finne svar på alle dine spørsmål på CREATIVE DESKTOP WIRELESS 6000

Detaljer

FORHOLDET NESUBL OG NORSK REFERANSEKATALOG. Høringsmøte 19. april 2007. Arild Haraldsen Adm. dir. NorStella/eForum

FORHOLDET NESUBL OG NORSK REFERANSEKATALOG. Høringsmøte 19. april 2007. Arild Haraldsen Adm. dir. NorStella/eForum FORHOLDET NESUBL OG NORSK REFERANSEKATALOG Høringsmøte 19. april 2007 Arild Haraldsen Adm. dir. NorStella/eForum 3 temaer Forholdet NESUBL og UN/CEFACT Forholdet NESUBL og Norsk Referansekatalog Etablering

Detaljer

- anskaffelse av nytt nettsted Melhus kommune

- anskaffelse av nytt nettsted Melhus kommune Kravspesifikasjon - anskaffelse av nytt nettsted Melhus kommune For alle krav som stilles, kreves det at leverandøren dokumenterer i hvilken grad og på hvilke måte kravene er oppfylt. Leverandør skal levere

Detaljer

Multimedia konsekvensutredning

Multimedia konsekvensutredning Multimedia konsekvensutredning Dato: 1. Desember 2008 Versjon: 1.2 Oppsummering Utredningen vurderer kostnader ved og understøtter forslag til multimediastandarder som tidligere anbefalt av Høyskolen I

Detaljer

Høringsuttalelser 3.versjon av referansekatalogen og revisjon av standardiseringsforskriften. Møte i Standardiseringsrådet 16.9.10

Høringsuttalelser 3.versjon av referansekatalogen og revisjon av standardiseringsforskriften. Møte i Standardiseringsrådet 16.9.10 Høringsuttalelser 3.versjon av referansekatalogen og revisjon av standardiseringsforskriften Møte i Standardiseringsrådet 16.9.10 Om gjennomgang Et utvalg av synspunkter En evaluering av rådets arbeid

Detaljer