DEL II. STATUSMELDING

Transkript

1 Melding om kvalitetskrav og kvalitetsoppfølging på tjenesteområde for utviklingshemmede i Bergen kommune 2013

2 1

3 Innhold: Side: Innledning 3 DEL I. OPPFØLGING Tjenestetilbudet til utviklingshemmede Avlastning Dagsenter Privatinitierte boligtiltak Oppfølging av bystyrets vedtakspunkt i bystyresak Vedtakspunkt 2 - Om barnebolig Vedtatt merknad 1 fra innstillingen Om alternative arbeidstidsordninger Vedtatt merknad 2 fra innstillingen Om støttekontaktordningen Vedtatt merknad 3 fra innstillingen Om tilsynsordning i videregående skole Sommerleir/Ferietilbud Utviklingshemmede med psykiske lidelser Aggregerte Styringsdata for Samarbeidende Storkommuner ASSS 10 DEL II. STATUSMELDING Kvalitetssamtaler Koordineringsgruppen på tjenesteområde for utviklingshemmede Individuell plan Kompetanseløftet Overordnet kompetanseplan for Etat for tjenester til utviklingshemmede Rekruttering av høyskole- og fagutdannede, især vernepleiere Kommunal virksomhet Privat virksomhet Vernepleiestatus i den kommunale og private tjenesten til utviklingshemmede i Bergen Deltidsansatte i kommunal tjeneste til utviklingshemmede Kostholds- og aktivitetsplaner Konsultasjon hos fastlege og tannlege Opplæring i kvalitets- og internkontrollforskrift Opplæring i forvaltning av brukers midler Avvikshåndtering Statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenestene Bruk av tvang og makt overfor enkelte utviklingshemmede i Bergen kommune Vilkår for bruk av tvang og makt Klager Sykefravær Skademeldinger Medarbeiderundersøkelse Inkluderingsperspektivet 31 2

4 Innledning Melding om kvalitetskrav og kvalitetsoppfølging på tjenesteområdet for utviklingshemmede i Bergen kommune for 2013 består av to deler. Del I utgjør oppfølgingsdelen hvor det innledningsvis gis en komprimert oversikt over kommunens tjenesteomfang for målgruppen. Videre redegjøres det her for sentrale oppfølgingsområder i tjenesten, og for oppfølging av bystyrets vedtak i sak Del II utgjør statusmelding og her redegjøres det for status på sentrale områder knyttet til kvalitet i tjenesten til utviklingshemmede. DEL I. OPPFØLGING 1.0 Tjenestetilbudet til utviklingshemmede Som en naturlig oppfølging av ansvarsreformen har Bergen kommune de siste 25 årene gjennomført en forholdsvis omfattende utbygging og oppbygging av tjenestene til utviklingshemmede. Plangrunnlaget for dette har vært flere handlingsplaner for tiltak og tjenester til målgruppen. Pr desember 2013 yter Bergen kommune tjenester til totalt 1209 utviklingshemmede og tjenesten har i 2013 et omfang som omfatter rundt 1407 årsverk med nærmere 2200 ansatte. Dette knyttet til tjenesteutøvelse i 89 bofellesskap med 516 boenheter, 725 beboere i henholdsvis barnebolig, foreldrehjem og egen bolig, 68 avlastningsplasser med effektuerte avlastningsdøgn til totalt 235 brukere og 308 dagsenterplasser. For øvrig har kommunen 282 varig tilrettelagte arbeidsplasser for utviklingshemmede i 2013 og 666 personer fikk tilbud om sommerleir/ferietilbud dette året. Se tabell 1. Tabell 1. Tjenesten til utviklingshemmede i Bergen kommune Tjenester for utviklingshemmede utviklingshemmede i bofellesskap bofellesskap Utviklingshemmede i foreldrehjem Utviklingshemmede i egen bolig utviklingshemmede i barnebolig avlastningsdøgn dagsenterplasser varig tilrettelagte arbeidsplasser personer med tilbud om sommerleir/ferietilbud Kilder: Profil, Etat for tjenester til utviklingshemmede, Etat for forvaltningstjenester, Byrådsavdeling for helse og omsorg 1.1 Avlastning Som det framgår av tabell 1 gjorde Bergen kommune bruk av i alt avlastningsdøgn i Dette fordelt på totalt 68 avlastningsplasser. Av de 68 avlastningsplassene er 49 i kommunale avlastningsboliger og 19 i private/privatideelle avlastningsboliger. Kommunen har slik økt sin avlastningskapasitet med 3 plasser fra 46 i 2012 til 49 i 3. tertial Økningen utgjør en potensiell årlig vekst på 1050 avlastningsdøgn. Kommunen gjorde forøvrig bruk av 135 besøkshjem i Totalt hadde 370 brukere tilbud om avlastning hvorav 171 i kommunale avlastningsboliger, 64 i private avlastningsboliger og 137 i besøkshjem i Det regnes normalt 350 avlastningsdøgn pr avlastningsplass. Logistikken rundt antall plasser, antall brukere og antall avlastningsdøgn må imidlertid sees i sammenheng med de ulike målgruppene som benytter seg av avlastningstilbudet og deres varierende bistands- og bemanningsbehov. Kostnadene pr avlastningsdøgn vil på denne bakgrunn tilsvarende variere. For å sikre god økonomistyring vil det, ved tildeling av avlastningsdøgn til den enkelte bruker, tas budsjettmessige hensyn knyttet til døgnpris. 3

5 Avlastningstjenesten vil derfor ha en virksomhet hvor antall brukere, effektuerte døgn og plasser varierer. Tabell 1 viser at det har vært en reduksjon i antall effektuerte avlastningsdøgn fra årene 2008 og 2009 sammenlignet med Denne reduksjonen forklares i et, juridisk begrunnet, merforbruk i det en i forvaltningsenheten disse årene fikk søknader om avlastning fra søkere som hadde rettskrav på tjenesten. Kommunen så seg i disse årene nødt til å kjøpe ekstra helårlig avlastningsplasser til flere utviklingshemmede med omfattende bistandsbehov, og hvor omsorgsoppgaven overgikk det som kunne forventes av pårørende å makte. Dette resulterte også i et økonomisk merforbruk. Enkelte av dem som benyttet seg av disse avlastningsplassene fikk imidlertid i 2010 tilbud om leilighet eller barnebolig i bofellesskap. Dette, sammen med økt fokus på økonomistyring på feltet, danner grunnlaget for status på omfang av effektuerte avlastningsdøgn i perioden Når forvaltningsenheten vurderer søknader om avlastning foretas det alltid en individuell vurdering av den enkelte familie, dennes livssituasjon og omsorgsbyrden de har for et familiemedlem. Omfang av avlastningstilbud vil variere med familiens avlastningsbehov knyttet til familiemedlemmets grad av funksjonsnedsettelse, alder og eventuell atferdsproblematikk. Likeledes med et eventuelt omfattende tilsyns- og oppfølgingsarbeid rundt familiemedlemmet, herunder omfattende og tung pleie- og stellesituasjon for familien. Vanligvis starter en familie med 36 døgn avlastning i året, for så etter behov, å øke opp inntil 72 døgn, 120, 180 eller 270 døgn i året. Normalt innvilges det ikke mer enn 120 døgn avlastning i året. Særlige forhold kan likevel begrunne mer enn 120 døgn. Slike forhold kan være tegn på slitasje og utmattelse hos familien, og at en søker å forhindre behov for fast kriseplass. Når avlastningsbehovet overstiger 270 avlastningsdøgn i året kan dette, etter en tverrfaglig og individuell vurdering, defineres som innslagspunktet for akuttplass/kriseplass i barnebolig/bofellesskap. Bergen kommune har høsten 2013/våren 2014 gjennomført anskaffelse av privat avlastning og har i denne forbindelse økt antallet private avlastningsplasser med 2 plasser fra 19 i 2013 til 21 plasser i Disse to plassene utgjør hver en årlig kapasitet på 365 døgn. Samlet vil dette bidra til en økning i kapasiteten på avlastningstjenester på 730 avlastningsdøgn pr år fra og med Ser en denne økningen i sammenheng med økningen på 3 avlastningsplasser i 2013 har kommunen i perioden økt avlastningskapasiteten med totalt 5 plasser som utgjør 1780 avlastningsdøgn pr år. Bergen kommune erfarer fortsatt en tilvekst av søknader om avlastning for utviklingshemmede og andre målgrupper. Spesielt er det registrert en vekst i gruppen barn, unge og enkelte voksne med utviklingshemming, alvorlige psykiske tilleggslidelser og atferdsproblematikk. Det er også registrert at søkerne, i større grad, er i behov for omfattende (gjerne spisskompetent) bistand over lenger tid, og ofte med relativ høy bemanningsfaktor. Resultatet blir at eksisterende avlastningsplasser fort fylles, er kostnadskrevende og går ut over budsjettramme. Det opplyses avslutningsvis at kommunen også gir tjenester i form av timeavlastning i eller utenfor foreldrehjem. Tjenesten gis både av avlastningsenheten og botjenesten i etat for tjenester til utviklingshemmede. 1.2 Dagsenter Kommunen registrerer en tilvekst av søknader om dagsenter for utviklingshemmede, spesielt fra de unge som er ferdig med videregående skole. Det er en utfordring for utviklingshemmede å integreres i det ordinære arbeidslivet etter endt videregående skolegang. Arbeidsmarkedsbedriftene har 282 varig tilrettelagte arbeidsplasser (VTA) for målgruppen, og samtlige plasser er i bruk. Det foreligger, så langt, ingen planer fra NAV om å etablere nye VTA plasser i Hordalandsregionen. Uten et arbeidstilbud øker faren for at utviklingshemmede får en passivisert hverdag i foreldrehjem eller bofellesskap/egenbolig. For dem som bor i foreldrehjem medfører dette belastning for familien og fordrer ofte alternative kommunale botjenester. De arbeidsledige tilbys alternativt en plass i dagsenter dersom det er ledig kapasitet. Det siste avhenger 4

6 imidlertid av ledig kapasitet i dagsentervirksomheten som gjerne, nettopp på grunn av manglende arbeidstilbud til utviklingshemmede, får sin kapasitet utfordret. Med dette utgangspunkt har byrådet etablert 3 nye dagsenterplasser i 2013 og ytterligere 5 plasser i Privatinitierte boligtiltak Bergen kommune har de siste 4-5 årene erfart at flere pårørendegrupper til unge voksne utviklingshemmede går sammen og bistår de unge voksne i det å etablere seg i borettslag og sameier. Gode lånebetingelser i Husbanken, sammen med gode tilskuddsordninger for målgruppen, gjør dette til en alternativ boligetablering for mange. Tabell 2 gir en oversikt over etablerte, og planlagte, privatinitierte boligtiltak for målgruppen i Bergen. Tabell 2. Oversikt over etablerte og planlagte privat initierte botiltak Etablerte privatinitierte boligtiltak beboere Ferdigstilt Drift i mill. Investering i mill. Ansvarlig Byrådsavdeling Hordviktunet borettslag ,8 2 BHO Måken boligsameie ,6 2,5 BHO Bjørnsonsgaten ,9 3,3 BHO Sum etablerte privatinitierte boligtiltak 22 17,3 7,8 BHO Planlagte privatinitierte boligtiltak: Boliggruppen Horisont / Leie BHO «Sammen er vi mindre alene» / Krohnstad BHO Myrdalprosjektet **BSBO *Totalsum etablerte og planlagte privatinitierte boligtiltak 57 Kilde: Byrådsavdeling for helse og omsorg I perioden ,3 16,8 BHO og BSBO * Totalsum drifts- og investeringskostnader er stipulert da tiltak etter 2013 ikke er iverksatt. ** Myrdalprosjektet er tillagt Byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsing (BSBO) da majoriteten av beboerne har psykiske lidelser. Byrådsavdeling for helse og omsorg har vært kontaktet av ytterligere 2 pårørendegrupper som ønsker å etablere sine funksjonshemmede barn i tilsvarende boform. De er imidlertid fortsatt i planleggingsstadiet og har foreløpig ikke avklart hvor boligtiltakene skal etableres eller hvor mange som inngår i hver av dem. De er derfor heller ikke tatt med i tabell 2. Det at flere unge mennesker etablerer seg i samlokaliserte borettslag og sameier gjør at kommunen, i hvert enkelt tilfelle, må vurdere behov for personalbase i tilknytning til boligprosjektene. Om slikt behov foreligger vil dette medføre investeringskostnader i forbindelse med kjøp av slikt areal, eventuelt leiekostnader om arealet skal leies til formålet. Tilsvarende får kommunen driftsutgifter knyttet til lønn av personell ved slike etableringer. Tabell 2 viser at kjøp av personellfasiliteter i Hordviktunet borettslag, Måken boligsameie og Bjørnsonsgaten boligsameie har medført en investeringskostnad pålydende kr. 7,8 mill. De årlige driftsutgiftene i de tre boligtiltakene utgjør kr. 17,3 mill. 5

7 I og med at Myrdalprosjektet, Boliggruppen Horisont og boligtiltaket «Sammen er vi mindre alene» på Kronstad enda ikke er etablert, er beløpene som er satt på investeringskostnad og driftsutgifter for disse stipulert og må tas med forbehold. De privatinitierte boligtiltakene utfordrer kommunen i det å sikre en god planlegging og styring av investerings- og driftsmidler. Likeledes utfordres kommunen på det å sikre at de økonomiske ressursene tilfaller dem med størst behov, og som faglig menes å skulle prioriteres til tjenester i omsorgsbolig/bofellesskap. De privatinitierte tiltakene er også uforutsigbare for kommunen, noe som avgrenser planleggings- og styringsmulighetene ytterligere. Mangel på boliger til utviklingshemmede, sammen med press på drifts- og investeringsmidler, gjør at kommunen, i de tilfeller hvor det foreligger rettskrav på tjenester i bofellesskap blant dem som står på «venteliste» for slik omsorgsbolig, tvinges til å etablere kostnadskrevende enkelttiltak. Slike tiltak er også ofte vanskelig å kvalitetssikre faglig. For å utrede boligbehovet, den eksisterende boligmassen samt sikre en lik og rettferdig praksis på boligtildelingen til utviklingshemmede i Bergen, vil det utarbeides en boligmelding for målgruppen. Meldingen vil vurdere tiltak og strategier som bidrar til en god boligpolitikk for utviklingshemmede i kommunen. I dette ligger også det å redegjøre for etablering av funksjonelle boliger, gjennom det å avvikle/selge eksisterende uhensiktsmessig boligmasse. Boligmeldingen vil legges fram for bystyret i løpet av Oppfølging av bystyrets vedtakspunkt i bystyresak Det redegjøres her for oppfølging av bystyrets vedtakspunkt 2 og vedtatte merknader 1, 2 og 3 fra innstillingen i bystyresak Ad vedtakspunkt 2 i bystyresak Om Barnebolig Bystyret vedtok i bystyresak å styrke barneboligtilbudet og søke dette innpasset i budsjett og økonomiplan. Byrådet har fulgt opp vedtaket og i budsjettinnstilling 1 høsten 2013, og i budsjett for 2014, ble det satt av 5 mill. til drift av inntil 3 nye barneboliger til utviklingshemmede. Dette med budsjettmessig halvårseffekt i 2014 og helårseffekt i Barneboligene er under etablering i eksisterende og egnet areal med kompetent personellstab. Det understrekes at Bergen kommune, gjennom avsetting av driftsmidler til avlastnings formål, etablerte 2 barneboliger i 2 av de 3 nye avlastningsplassene i For øvrig fikk ytterligere 2 barn barnebolig i ordinær boligmasse dette året. Det vil si at totalt 7 barn med utviklingshemming ble etablert i barnebolig i perioden Som nevnt over registrerer Bergen kommune fortsatt en vekst av søknader om avlastnings- /barneboligtilbud for utviklingshemmede og andre målgrupper. Spesielt er det registrert en vekst i gruppen barn og unge med multiple problemstillinger, herunder utviklingshemmede med psykiske tilleggslidelser og alvorlig atferdsproblematikk. Det er også registrert at disse søkerne, i større grad, er i behov for omfattende (gjerne spisskompetent) bistand over lenger tid og ofte med relativ høy bemanningsfaktor. Resultatet blir at eksisterende avlastningsplasser fort fylles, er kostnadskrevende og går ut over budsjettramme. Dette indikerer et fortsatt barneboligbehov i Bergen Ad vedtatt merknad 1 fra innstillingen i bystyresak Om alternative arbeidstidsordninger Bystyret pekte, i vedtatt merknad 1 fra innstillingen i bystyresak , på de gode erfaringene fra langturnus i tjenester for utviklingshemmede og psykisk syke, der en blant annet har opplevd bedre 6

8 brukertilfredshet og større stillingsbrøker. Videre oppfordret Bystyret til at dispensasjonstiden for langturnus ble forlenget fra 1 år, for å skape mer forutsigbarhet på arbeidsplassene. Som omtalt i bystyresak gir den ordinære turnusordningen Bergen kommune som arbeidsgiver store utfordringer med å drive en optimalt kvalitetssikret tjenesteutøvelse overfor utviklingshemmede og andre tjenestemottakere. Spesielt knyttes dette til det å sikre kontinuitet i drift og det å redusere antall deltidsstillinger, ufaglærte og antall tjenesteutøvere overfor målgruppen. I den hensikt å styrke kvaliteten i tjenestetilbudet har det på tjenesteområde for utviklingshemmede, som en prøveordning, vært inngått 15 avtaler i tråd med arbeidsmiljølovens Bergen kommune gjennomførte, over en toårsperiode og i regi av FAFO, en evaluering av iverksatte alternative arbeidstidsordninger i bofellesskap i tjenesten til utviklingshemmede og i avdeling psykisk helse. FAFO sin evaluering av arbeidstidsordningene ga rimelige entydige resultater og i sluttrapporten framgår det at alternativ arbeidstidsordning, der høye stillingsstørrelser inngår, bidrar positivt både på kvalitet, effektivitet og arbeidsmiljø i tjenesten. Når det gjelder kvalitet sees dette i form av forutsigbarhet for tjenestemottakerne som har færre «fremmede» tjenesteutøvere å forholde seg til. Likeledes ved at tjenestemottakerne får god kjennskap til personalet, opplever større grad av kontinuitet, døgnrytme, ro og ikke minst mulighet for medvirkning. Sett i forhold til effektivitet sees resultatene i form av et godt læringsmiljø, godt omdømme, økt mulighet for å rekruttere og beholde ønsket personell, engasjerte, involverte og myndiggjorte medarbeidere og ikke minst tid til ledelse. For arbeidsmiljøet viser evalueringen at de alternative arbeidstidsordningene medfører et redusert sykefravær, økt trivsel, en arbeidstid som oppleves forutsigbar, større likevekt mellom familie- og jobbsituasjon, at belastninger fordeles på en bedre måte og de ansatte får i høyere grad en lønn å leve av. Resultatene av evalueringen bekreftet kommunens opplevelse av de alternative arbeidstidsordningene der økt kvalitetssikring av tjenesten fremheves. Dette registrert gjennom en økning av fagkvalifisert søkermasse, forenklet drift og driftsplanlegging i bofellesskapene, reduksjon i behov for ferievikarer og ekstravakter, reduksjon i overtidsbruk reduksjon i antall helgevaktstillinger, flere heltidsstillinger og beboere med færre ansatte å forholde seg til herunder økt trygghet og forutsigbarhet for beboerne. Oppsummert viser ordningene å medføre et arbeidsmiljø preget av tilfredse ansatte og ikke minst tilfredse pårørende. Når det gjelder dispensasjonstiden reguleres denne i Arbeidsmiljølovens 10-12, 4. ledd. Her framgår det at det er fagforeningene som innehar innstillingsretten til aktuelle dispensasjoner. Fullmakten til å beslutte dispensasjonslengden er slik tillagt fagforeningene og ikke kommunen. I Bergen har fagforeningene sentralt hatt en praksis på å avgrense dispensasjonstiden til 1 år om gangen for så å følges opp og eventuelt godkjennes på ny for ytterligere 1 år. Både forhandlingssjefen og Byrådsavdeling for helse og omsorg har bedt om utvidet tid og begrunnet det nettopp slik som det framgår av bystyrets vedtak, men i forhandlingssituasjoner erfarer Bergen kommune fagforeningene så langt som uvillig til å endre gjeldende praksis. Den dokumenterte positive effekten av alternative arbeidstidsordninger stimulerer imidlertid kommunen til fortsatt å arbeide for at flere tjenestesteder skal kunne nyttiggjøre seg denne form for tiltak, og da innenfor gjeldende lovverk og reglement. I dette ligger det at kommunen i forhandlingssituasjoner også vil søke å få gjennomslag for utvidet dispensasjonstid som anmodet av bystyret Ad vedtatt merknad 2 fra innstillingen i bystyresak Om støttekontaktordningen Brukere som bor i bofellesskap skal også få sikret sitt individuelle behov for fritidsaktivitet, og dermed stille på likt grunnlag som andre i søknaden om støttekontaktordningen. Bystyret ber byrådet om å sikre denne individuelle retten for beboere i bofellesskap. 7

9 Bergen kommune har et godt tilbud til utviklingshemmede sammenlignet med andre kommuner. I tillegg til årlig å tilby målgruppen et unikt ferietilbud har vi også et skarpt fokus på å sikre dem en aktiv og meningsfylt hverdag. Dette gjerne effektuert gjennom tilbud om støttekontakt. Kommunen har imidlertid, over tid, registrert en forskjellsbehandling blant utviklingshemmede når det gjelder hvem som får tilbud om støttekontakt. Det har vist seg at utviklingshemmede i foreldrehjem i mindre grad har fått slikt tilbud sett i forhold til utviklingshemmede som bor i bofellesskap. For å sikre likebehandling utarbeidet kommunen i 2012 en ny retningslinje som i større grad sikrer likebehandling. Det blir alltid foretatt en individuell vurdering av søker som ønsker støttekontakt og det tas da utgangspunkt i søkers faktiske sosial- og aktivitetssituasjon. Søkere som har behov for assistanse til å få brutt eventuell sosial isolasjon, kunne delta i det sosiale liv og dyrke sine fritidsinteresser og aktiviteter vil innvilges støttekontakt. Støttekontakttilbudet er delt i 2 kategorier basert på hvorvidt tilbudet gis individuelt eller i gruppe. Gruppetilbudet er frivillig og hviler på tjenestemottakers ønske om relasjonsbygging og det å sikre trivsel gjennom fellesskap og det å dele gode og nyttige opplevelser sammen med flere andre. I institusjoner og bofellesskap (uavhengig av beboers diagnose(r)/alder) skal det i Bergen kommune være lagt inn tid til ukentlig tilbud om sosiale aktiviteter for beboerne. Dette innbefatter blant annet måltid med venner og familie, fjell-, fjord- og byturer, kino- og teaterbesøk, konserter, diskotek, kor- og korps øving, svømming og livssynsutfoldelse etc. Aktivitetene søkes tilpasset den enkelte beboer og innbefatter både spontane aktiviteter og mer forutsigbare aktiviteter individuelt eller i gruppe og da lagt inn i faste ukeplaner. Beboere i bofellesskap kan, om de ønsker å benytte seg av støttekontakt utenfor bofellesskapet, søke om å få gjøre bruk av avsatt tid i bofellesskapet til slikt formål. Etter individuell vurdering vil søkere kunne tildeles en til to aktiviteter pr uke, avgrenset til 3 7 timer pr aktivitet. Eventuelle avslag om støttekontakt gis kun når søker selv er i stand til å ivareta sine sosiale- og fritidsinteresser. Likeledes når søkers sosiale- og fritidsinteresser sees ivaretatt gjennom systematiske tilbud, individuelt eller i gruppe, med bistand fra personell i bofellesskap eller institusjon der søker bor. Praktisering av nyetablert retningslinje for tildeling av støttekontakt i Bergen, sammen med kommunens individuelle vurdering av søkere uavhengig av diagnose(r) og alder, gjør at utviklingshemmede i bofellesskap behandles på lik linje med andre søkere ved tildeling av støttekontakt. Gjennom en slik praksis ivaretas målgruppen også når det gjelder det å få ivaretatt sitt individuelle behov for fritidsaktiviteter Ad vedtatt merknad 3 fra innstillingen i bystyresak Om tilsynsordning i videregående skole Det er utfordringer knyttet til det å sikre tilsyn rundt enkelte elever på ungdomstrinnet på skolens planleggings- og fridager, likeledes for elever i den videregående skolen. For enkelte elever i den videregående skolen er det også en utfordring å få tilsyn på skolens undervisningsdager. Bystyret ber derfor byrådet om å ta initiativ ovenfor Fylkeskommunen for å bedre kommunikasjonen, samt å se på muligheter for å samarbeide om å utarbeide en mer hensiktsmessig ordning. Innledningsvis redegjøres det for skolefritidsordningen (SFO), skoletilsynsordningen (STO) og tilsynsordningen i den videregående skolen (TIV). Ifølge 13-7 i Opplæringsloven skal kommunen ha et tilbud om skolefritidsordning (SFO) før og etter skoletid for elever på årstrinn. Likeledes for elever med særskilte behov (herunder utviklingshemmede) fra 1. til 7. årstrinn i barneskolen. 8

10 Elever med særskilte behov på årstrinn i ungdomsskolen omfattes imidlertid ikke av denne lovhjemmelen. For å dekke behovet for tilsyn rundt disse elevene har Bergen kommune organisert en frivillig skoletilsynsordning (STO) på de ulike ungdomsskolene på skolens undervisningsdager. Tilbudet praktiseres som en kommunal serviceytelse og det tas utgangspunkt i de retningslinjer som foreligger for skolefritidsordningen på barnetrinnet, men med en hensiktsmessig brukertilpasning. Tilbudet på ungdomstrinnet legges i utgangspunktet til den skolen eleven går på, men med mulighet til å få det knyttet til en skole der det er en gruppe elever med behov for tilsvarende tilsyn. Dette for å sikre et tilsynstilbud med god faglig og sosial kvalitet. Vedtak om SFO og STO fattes av fagavdeling skole underlagt byrådsavdeling for barnehage og skole. Pr februar 2013 får alle elever med særskilte behov SFO-tilbud i barneskolen. I alt har ca. 40 elever med særskilte behov i ungdomsskolen STO-tilbud på skolens undervisningsdager. Av disse har 30 elever også STO-tilbud på skolens planleggings- og fridager (i alt 35 dager i året). Erfaringsmessig står gjerne 3-5 elever med særskilte behov i ungdomsskolen uten STO-tilbud ved skolestart. For disse elevene løses tilsynsbehovet individuelt gjennom kreative tiltak i skolen eventuelt gjennom tiltak i botjenesten i bydelen hvor de har sin bostedsadresse. SFO- og STO-tilbudet for elever med særskilte behov synes slik å være dekkende fra klassetrinn. Utfordringene ligger i å sikre enkelte elever på ungdomstrinnet tilsyn på skolens planleggings- og fridager. For 2013 var dette gjeldende for ungdomsskoleelever. Når det gjelder tilsynsordning i videregående skole på skolens undervisningsdager organiseres dette tilbudet av skolene selv (underlagt Hordaland fylkeskommune), mens Bergen kommune finansierer ordningen. Det foreligger imidlertid en noe ulik praksis på skolene, både i forhold til hvorvidt den enkelte skole gir tilbud om tilsyn, og i forhold til form og omfang på tilsynet i skolene som har ordningen. Til tross for like behov for tilsyn har dette har medført en ulikhet i tilbudet for elevene. I 2012 var det 50 elever med tilbud om tilsyn i den videregående skolen på skolens undervisningsdager. Det er for øvrig, som på barneskolen, pågang fra foreldre/pårørende som har behov for tilsynsordning i videregående skole for sine funksjonshemmede elever på skolens planleggings- og fridager (i alt 35 dager i året). I disse periodene opplever foreldre/pårørende det som spesielt problematisk å innfri de krav som stilles dem i arbeidslivet, samtidig som de skal ivareta sine barn. Oppsummert opplever Bergen kommune utfordringer knyttet til det å sikre tilsyn rundt enkelte elever på ungdomstrinnet på skolens planleggings- og fridager, likeledes for elever i den videregående skolen. For enkelte elever i den videregående skolen er det også en utfordring å få tilsyn på skolens undervisningsdager. Ulikheten i Hordaland fylkeskommunes praktisering av tilsynsordningen i den videregående skolen på skolens virkedager og på skolens planleggings- og fridager har medført at Bergen kommune må gi elevene som mangler tilsynstilbud alternative tjenester i Etat for tjenester til utviklingshemmede. Bergen kommune etablerte i januar 2014, som bystyrevedtaket tilsier, et regulert samarbeid med Opplæringsavdelinga i Hordaland fylkeskommune. I dette ligger det faste årlige samarbeidsmøter i juni måned mellom kommunens forvaltningsetat, Etat for tjenester til utviklingshemmede og Byrådsavdeling for helse og omsorg. Målsettingen er å sikre elever, med behov, tilsyn i den videregående skolen på skolens undervisningsdager. Likeledes å sikre dem et tilsyn på skolens 35 ferie- og fridager. Møtene skal spesielt bidra til tidlig informasjonsutveksling relevant for begge forvaltningsnivå i forhold til det å få oversikt over behov for tilsynsordning i det påfølgende videregående skoleår for elevene dette gjelder. For øvrig har Bergen kommune og Opplæringsavdelinga startet arbeidet med å utarbeide en ny og kvalitetssikret samarbeidsavtale mellom de to forvaltningsnivåene knyttet til tilsynsordningen i videregående skole. 9

11 2.0 Sommerleir/ferietilbud Bergen kommune har landets beste ferietilbud for utviklingshemmede i foreldrehjem og i bofellesskap. De voksne tilbys ulike feriemål i Norge og utenlands mens grunnskoleelevene tilbys gratis sommerleiropphold i Hordaland fylke. Kommunen tilstreber å skape ferietilbud for utviklingshemmede som er i tråd med normaliseringen i HVPU-reformen. Målgruppen tilbys flere ulike reisemål over en 12 til 15 dagers periode og ferietilbudene gis når de utviklingshemmede selv har sin ferieperiode fra skole eller arbeid. Sommerleirene og feriereisene er svært ettertraktet, har høy kvalitet og dekker brukerbehovet. I 2013 nyttiggjorde 666 personer med utviklingshemming seg av Bergen kommunes ulike ferietilbud. 3.0 Utviklingshemmede med psykiske lidelser Nasjonale og internasjonale studier viser at personer med utviklingshemming er mer utsatt for å utvikle psykiske vansker og atferdsforstyrrelser enn befolkningen generelt. Mennesker med lett utviklingshemming har doblet risiko for psykisk lidelse, mens personer med mer alvorlig utviklingshemming har en risiko som er tre til fem ganger høyere enn vanlig. Dette understreker at det dreier seg om et betydelig problem. Likevel er personer som har utviklingshemming og psykiske lidelser underrepresentert når det gjelder utredning, behandling, forskning og faglig oppmerksomhet. Bergen kommune har i tidligere kvalitetsmeldinger redegjort for kommunens og spesialisthelsetjenestens felles utfordringer i det å kvalitetssikre tjenester til utviklingshemmede med psykiske lidelser. Kommunen vil, gjennom samarbeidsutvalget (SU) med spesialisthelsetjenesten, sette søkelyset på samarbeid rundt denne målgruppen, for å bidra til å sikre dem utredning, behandling og oppfølging i spesialisthelsetjenesten og gode og tilpassede tjenester i kommunal helse- og omsorgstjeneste. På kommunalt nivå vil det iverksettes kompetansehevende tiltak blant ansatte i Etat for tjenester til utviklingshemmede og Etat for forvaltning. Fokus vil blant annet være å øke terapeutkompetansen i det direkte klientrettede arbeidet, øke kartleggings- og bestillerkompetansen, høyne kunnskapsnivået rundt forholdet mellom psykiske lidelser og utviklingshemming og tilhørende kunnskap om tjenestemottakers rett til tilbud både i kommunehelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten. Samarbeidet mellom fastlegene og omsorgstjenesten er under utvikling. En viktig målsetting er at målgruppen får rett hjelp, til rett tid og fra riktig tjenestenivå. Likeledes er korrekt tjenesteutmåling og tjenesteutøvelse (form, type og omfang) på kommunalt nivå et mål. For å bidra til et bedret tverrfaglig samarbeid har Bergen kommune tatt initiativ til å etablere et nettverk med deltakere fra Bergen kommune og Helse Bergen ved Divisjon psykisk helsevern og Habiliteringstjenesten for voksne. 4.0 Aggregerte Styringsdata for Samarbeidende Storkommuner - ASSS Bergen kommune har i en årrekke vært medlem i storkommunenettverket som en av de ti deltakende storkommunene i Norge. I tillegg til Bergen deltar Oslo, Bærum, Drammen, Fredrikstad, Stavanger, Sandnes, Kristiansand, Trondheim og Tromsø. Hensikten med dette nettverket er å produsere kvalitetssikrede aggregerte styringsdata relatert både til økonomi og kvalitet på pleie og omsorgsfeltet. Datamaterialet blir gjenstand for felles sammenligning og analyse kommunene imellom. Gjennom å foreta felles analyser bidrar nettverkssamarbeidet til felles forståelse av status og utfordringer på feltet, og ikke minst gir det mulighet for læring og eventuell korrigering mot beste praksis. Datamaterialet benyttes i den offentlige forvaltningen og i de folkevalgte organer for å beskrive situasjonen på tjenesteområdene. Ikke minst gir dette mulighet, og trygghet, for vurderinger av tiltak, strategier og beslutninger. En av de store utfordringene datamatrisene har gitt storkommunene er knyttet til feilkilder. Innenfor det store området pleie og omsorg har en ikke har hatt praksis for å differensiere de ulike tjenesteområdene som inngår her. I dette ligger også manglende mulighet for å kunne sammenligne eksempelvis tjenesten til utviklingshemmede i Bergen med tilsvarende tjeneste i de øvrige 9 kommunene. Det er kjent at tjenesteområdet for utviklingshemmede, økonomisk og faglig, fordrer 10

12 omfattende ressurser. Ikke minst utgjør dette en uensartet gruppe med et komplekst rettighetsbasert tjenestetilbud. Målgruppen gis ofte heldøgns bistand, på samtlige samfunnsarenaer, og gjerne gjennom hele livsløpet. De 10 største kommunene har sett behov for å etablere et felles, og sammenlignbart, grunnlagsmateriale i denne tjenesten for å bidra til økt kvalitet og et bedre presisjonsnivå knyttet til budsjetteringer. For å skape et slikt relevant og godt analyseverktøy, og likeledes kvalitetssikre tjenesteprofil for sammenligningsgrunnlag i storkommunenettverket, ble det i 2008 etablert et eget nettverk for tjenesteområde til utviklingshemmede. Komponenter i tjenesteprofil på tjenesteområde for utviklingshemmede gjeldende til og med 2013: Driftsutgifter til tjenesten til utviklingshemmede pr utviklingshemmet over 16 år Driftsutgifter til bofellesskap pr utviklingshemmet over 16 år Driftsutgifter til dagtilbud/sysselsetting pr utviklingshemmet over 16 år Andel av utviklingshemmede over 16 år som bor i bofellesskap Andel utviklingshemmede over 16 år som har tilbud om dagtilbud Andel utviklingshemmede over 18 år på venteliste til heldøgns bolig Driftsutgifter pr plass i bofellesskap Driftsutgifter pr bruker dagtilbud/sysselsetting Gjennomsnittlig stillingsandel i tjenesten Tjenesteprofilen har vært gjenstand for sammenligning med de andre 9 store kommunene i landet. Visualisert i tabell 6 for driftsåret Tabell 6. Tidligere tjenesteprofil på tjenesteområde for utviklingshemmede I 2013 ble det vedtatt at nettverket på tjenesteområdet for utviklingshemmede skulle opprettholdes foreløpig fram til og med Som omtalt over har erfaringene fra nettverkssamarbeidet vist behov for et mer differensiert og presist datagrunnlag. Bergen kommune har derfor våren 2014, i regi av Kommunenes Sentralforbund, samarbeidet med Oslo og Sandnes i den hensikt ytterligere å kvalitetssikre datagrunnlaget. Det har i denne prosessen vært foretatt en hensiktsmessig operasjonalisering av felles målevariabler for rapportering, og deretter utarbeidet et nytt tilpasset registreringsskjema for tjenesteområdet. Målevariablene danner grunnlag for ny tjenesteprofil som gir tiltrengt oversikt og informasjon om status på feltet for de 10 største kommunene i landet. Samtlige 11

13 målevariabler er selektert på bakgrunn av sin relevans både knyttet til faglig kvalitet i tjenesteutøvelsen, og i forhold til økonomi/kostnadsbilde. Tabell 7 viser komponentene som inngår i den nye tjenesteprofilen. Tabell 7. Ny tjenesteprofil på tjenesteområde for utviklingshemmede Komponenter i ny tjenesteprofil på tjenesteområde for utviklingshemmede Andel utviklingshemmede i befolkningen (16 +) Snitt ressursinnsats Ugift til arbeid-/aktivitetstilbud Utgift til avlastning Utgift bofellesskap Andel med dagtilbud Andel i bofellesskap Andel BPA/Omsorgslønn Utgift til dag-/aktivitetstilbud Kostnad pr avlastningsplass Kostnad pr plass i bofellesskap Andel med Individuell Plan Andel årsverk fagutdanning Status knyttet til tvang/kap. 9 HOST Brukertilfredshet Medarbeidertilfredshet Del II. STATUSMELDING 1.0 Kvalitetssamtaler Alle tjenestemottakere, og/eller pårørende/hjelpeverger til tjenestemottakere, i bofellesskap skal årlig tilbys kvalitetssamtale. Sammen med ansvarsgruppemøter og andre sporadiske uformelle og formelle møter skal kvalitetssamtalene bidra til å etablere et godt tillitsforhold mellom kommunens ansatte, brukerne og deres pårørende. Ved respektfull behandling, og ved å lytte til det som uttrykkes fra brukerne og deres 12

14 nærmeste, søker kommunen å sikre en praksis som bidrar til medbestemmelse og livskvalitet for brukerne. Kvalitetssamtaler tilbys og arrangeres av 12 kommunale resultatenheter og 4 private boligforetak på tjenesteområde for utviklingshemmede. I 2013 ble 498 (97 %) av 516 tjenestemottakere i kommunale bofellesskap tilbudt kvalitetssamtale. Av de 498 tjenestemottakerne som fikk tilbudt kvalitetssamtale ble det gjennomført samtaler med 385 (77 %) tjenestemottakere. Det var imidlertid 61 (12 %) tjenestemottakere som aktivt takket nei til tilbudet mens 48 (10 %) av andre grunner ikke tok i mot tilbudet. 4 (1 %) personer responderte ikke på tilbudet om kvalitetssamtale. Se tabell 8. Tabell 8. Oversikt kvalitetssamtaler i kommunale bofellesskap Kilde: Corporator Styringskortet på tjenesteområde for utviklingshemmede I de private boligforetakene ble 38 (81 %) av totalt 47 tjenestemottakere tilbudt kvalitetssamtale. Av disse 38 fikk 21 (55 %) tjenestemottakere gjennomført slik samtale, mens 17 (45 %) tjenestemottakere aktivt takket nei til tilbudet. 9 tjenestemottakere har av andre grunner ikke fått gjennomført kvalitetssamtaler. Se tabell 9. Tabell 9. Oversikt kvalitetssamtaler i privatideelle foretak

15 Kilde: Corporator Styringskortet på tjenesteområde for utviklingshemmede 2.0 Koordineringsgruppen på tjenesteområde for utviklingshemmede I forbindelse med ansvarsreformen og nedlegging av det tidligere helsevernet for psykisk utviklingshemmede (HVPU-reformen) ble det i Bergen kommune opprettet en koordineringsgruppe med representanter fra utviklingshemmedes interesse-/pårørendeorganisasjoner og representanter fra relevante kommunalavdelinger, herunder representanter fra helse- og sosialsektor, barnehage- og skolesektor, fritids- og kultursektor, idrettssektor, samferdselsetat og Bergen bolig og byfornyelse. Gjennom samarbeid skulle gruppen bidra til at utviklingshemmede fikk en godt kvalitetssikret overgang fra sentralinstitusjoner til et liv i åpen kommunal omsorg. Bergen kommune tar utviklingshemmedes, og deres pårørendes, livssituasjon på alvor. En lydhør tilnærming til, og et godt samarbeid med, utviklingshemmedes egne interesse-/pårørendeorganisasjoner er en forutsetning for å lykkes i dette arbeidet. Kommunen har derfor opprettholdt koordineringsgruppen fra reformarbeidet. Gruppen møtes 4 ganger i året for å debattere utviklingshemmedes muligheter og vilkår i lokalsamfunnet. 3.0 Individuell plan Personer med behov for langvarige og koordinerte tjenester har, etter pasientrettighetslovens 2-5, spesialisthelsetjenestelovens 2-5, psykisk helsevernlovens 4-1 og helse- og omsorgstjenestelovens 7-1 rett til å få utarbeidet en individuell plan. I helse- og omsorgstjenestelovens 7-1 framgår det at kommunen etter denne loven skal utarbeide en individuell plan for pasienter og brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester. Kommunen skal samarbeide med andre tjenesteytere om planen for å bidra til et helhetlig tilbud for den enkelte. Videre framgår det at om en pasient eller bruker har behov for tilbud både etter helse- og omsorgstjenesteloven og spesialisthelsetjenesteloven eller psykisk helsevernloven, skal kommunen sørge for at det blir utarbeidet en individuell plan, og at planarbeidet koordineres. Til 7-1 i helse- og omsorgstjenesteloven framgår det at kommunen har ansvar for å sikre aktuelle tjenestemottakere individuell plan. Dette ansvaret innebærer at kommunen på eget initiativ må vurdere om en person bør få tilbud om individuell plan, men ikke at individuell plan skal utarbeides mot pasientens eller brukerens vilje. Prinsippet om samtykke fra pasient eller bruker vil fortsatt gjelde. Personer med utviklingshemming er ofte avhengig av en godt koordinert og samkjørt tjeneste. Bergen kommune har derfor et mål om at samtlige tjenestemottakere med utviklingshemming vurderes for behov for individuell plan, og likeledes at det utarbeides slike planer for dem med et slikt behov. I denne sammenheng ansees tjenestemottakere som bor i foreldrehjem å være en spesielt viktig 14

16 målgruppe. Dette fordi disse ikke like lett som tjenestemottakere i bofellesskap med heldøgns helseog omsorgstjeneste «fanges opp» for slik vurdering. Tjenestemottakerne i foreldrehjem mottar dessuten ofte tjenester fra flere ulike avdelinger og på ulikt nivå både i den kommunale og statlige helse- og omsorgstjenesten, i PPT og skoleverket. De er derfor også spesielt avhengig av at tjenestene er godt koordinert. Tabell 10 viser at det, av totalt 1209 tjenestemottakere med utviklingshemming, er 507 personer som har behov for, og har fått tilbud om, en individuell plan. Av disse har 84 takket nei til tilbudet, mens 423 har fått utarbeidet individuell plan i Det vil si at det fra 2012 til 2013 har vært en økning i antallet med individuell plan på i alt 15 personer. Tabell 10. Status individuell plan i tjenesten til utviklingshemmede Kilde: Profil 4.0 Kompetanseløftet oppgradering av assistenter til fagarbeidere Bergen kommune har en hovedmålsetting om å heve den samlede kompetansen i pleie- og omsorgssektoren vesentlig, samt å sikre at byrådsavdeling for helse og omsorg fremstår som en kunnskapsorganisasjon. Kommunen deltar aktivt i det statlige kompetanseprogrammet «Kompetanseløftet 2015» med ulike utdanningsprogrammer for våre medarbeidere i pleie- og omsorgssektoren, herunder tjenesten til utviklingshemmede. «Kompetanseprogrammet » ble etablert i byrådsavdelingen i Målet har vært å oppgradere assistenter til helsefagarbeidere. Fra høsten 2011 er prosjektet innfaset som et fast og varig kompetansetilbud for hele tjenesten. Fokus etter 2011 har vært å heve kvalitet på utdanningsprogrammet som sikrer fagarbeiderkompetanse for ufaglært arbeidskraft gjennom VOPAprosjektet. VOPA-prosjektet er et voksenopplæringsprosjekt som går over en 2 års periode og der opplæring i stor grad foregår gjennom praksis på arbeidsplassen. Den praktiske opplæringen suppleres med teoretisk undervisning 1 dag i uken (uten eksamenskrav) ved Lønborg videregående skole. Status for kommunens prosjekt «Fra ufaglært til faglært medarbeider» er pr som følger: I perioden er 669 medarbeidere i Bergen kommune gitt mulighet for å kvalifisere seg til helsefagarbeider. I perioden har 401 medarbeidere fått fagbrev som helsefagarbeidere. I 2013 har 21 medarbeidere i Bergen kommune fått fagbrev som helsefagarbeidere. Fagopplæringskontoret i Hordaland fylkeskommune har ut fra sin ressurssituasjon ved årsskiftet en «kø» på 19 medarbeidere fra Bergen kommune som venter på å kunne gå opp til praktisk fagprøve. Denne «køen» er økt til 30 medarbeider i april I tillegg har 51 lærlinger, som har hatt 2 års læretid i Bergen kommune, fått fagbrev i

17 I januar 2014 er det satt i gang en ny praksiskandidatklasse med deltakere også fra ufaglærtansatte i Bergen kommune. En har imidlertid funnet at praksiskandidatordningen ikke fungerer optimalt for ufaglært arbeidskraft i små stillinger. Kravet til utdanningsgodkjenning er 100 % praksistid i 60 måneder (5 år) for kandidatene før praktisk fagbrevprøve kan tas. I og med at ufaglærte oftest besitter små stillinger vil utdanningsløpet bli for langt. Praksiskandidatklassene vil på dette grunnlag avsluttes i 2014 og erstattes med VOPAtilpasset opplæring. Høsten 2014 igangsettes forøvrig 2 helsefagarbeiderklasser med VOPA-tilpasset opplæring etter individuell vurdering av hver kandidat med hensyn til læremål-behov, og med en definert dato for oppmelding til praktisk fagprøve. Kommunen har fortsatt et mål om å sikre et høyt antall ferdig utdannede fagarbeidere. De siste årene har vi imidlertid også rettet et større fokus mot kvalitetsaspektet i det utøvende arbeidet på fagfeltet. Dette spesielt i praksisperioden (læring i bedrift) og gjennom oppfølgingen av studentene. Blant de 21 medarbeiderne som i 2013 fikk fagbrev som helsefagarbeidere er 11 kvinner og 10 menn hvorav 18 er passert 30 år. Det er gledelig å se at kjønnsfordelingen i 2013 er jevn, i motsetning til tidligere år. Det viser at en i 2013 har lykkes i ambisjonen om å få flere menn til å satse på helsefagarbeiderutdanningen. 5.0 Overordnet kompetanseplan for Etat for tjenester til utviklingshemmede Etat for tjenester til utviklingshemmede har utarbeidet en egen overordnet kompetanseplan hvor det faglige fundamentet for tjenesten inngår i bredde sammen med overordnete mål og føringer i tjenesten. Planen har en innovativ profil og tydeliggjør både forankring og ambisjoner knyttet til forholdet mellom tjenestens lovgrunnlag, kvalitetskrav og kompetanse. Den gir også detaljert oversikt over bemanningssituasjonen i etaten. Dette både knyttet til kompetansebeholdning gjennom fordeling av faglært-/ ufaglært arbeidskraft og likeledes gjennom oversikt over årsverk og stillinger i enheten. Kompetanseplanen er dynamisk og vil bli gjenstand for systematisk evaluering, korrigering, tilpasning og oppdatering i tråd med behov. Spesielt framheves planens strategier knyttet til gjennomføring av kompetansehevende tiltak der samarbeid internt og eksternt, sentrale tematiserte fokusområder, kartleggingsverktøy og etikk og omdømmebygging inngår. Planen underbygger og fungerer som et motiverende verktøy i målsettingen om å utøve kvalitetssikrede tjenester og det å skape et godt omdømme på bakgrunn av kvalitet. 6.0 Styrke rekruttering av høyskole- og fagutdannede og især rekrutteringen av vernepleiere slik at denne yrkesgruppen kan bli ryggraden i miljøterpeutgruppen Bergen kommune har over en lengre periode hatt fokus på å øke andelen faglærte både i den kommunale og private virksomheten, og da spesielt andelen vernepleiere. Det settes klare krav til at den kommunale tjenesten, så vel som våre private leverandører, skal levere og utøve sin tjeneste i tråd med gjeldende lovkrav og med et høyt kompetansenivå. Bergen kommune innførte i 2011 et nytt personal- og turnussystem (ERV og RS) som blant annet gir oversikt over fordelingen faglært/ufaglært arbeidskraft i kommunen. Det hersker noe usikkerhet på presisjonsnivået i det tallmaterialet som framgår av dette nye systemet og det gjør at fordelingen på fag- og ufaglært arbeidskraft i 2011 og 2012, da faglært andelen var rapportert å være 81 %, må tas med noe forbehold. Den overordnete kompetanseplanen i Etat for tjenester til utviklingshemmede baserer seg på egenrapportering og reelle turnusplaner og gir slik en kvalitetssikret oversikt over årsverk og fordeling av faglært- og ufaglært arbeidskraft i tjenesten. Kompetanseplanen er derfor brukt som grunnlag for rapportert fordeling i 2013 for den kommunale virksomheten. I tabell 11 nedenfor presenteres status på fordeling faglært-/ufaglært arbeidskraft, mens omfang vernepleierkompetanse i kommunal virksomhet framgår av tabell 13. Tabell 12 viser status på faglært- 16

18 /ufaglært arbeidskraft i de private virksomhetene, mens tabell 14 viser omfang vernepleierkompetanse i de private virksomhetene. 6.1 Kommunal virksomhet Ifølge overordnet kompetanseplan i Etat for tjenester til utviklingshemmede er det 1407 årsverk fordelt på 2211 stillinger pr mai Det har vært en jevn stigning i den totale andelen faglærte i tjenesten til utviklingshemmede fra 2006, da denne andelen var 70,3 % og fram til 2013 da andelen faglærte viser seg å være rundt 78 %. Tilsvarende har andelen ufaglærte på tjenesteområdet i perioden blitt redusert fra 29,7 % i 2006 til rundt 22 % i Det vil si at 1092,2 årsverk utgjør ansatte med høyskole-/universitets- eller videregående utdanning, mens 314,8 årsverk utgjør ufaglært arbeidskraft i Se tabell 11. Tabell 11. Oversikt over fordeling faglært- ufaglært arbeidskraft i kommunal virksomhet i 2013 Kommunal virksomhet Årsverk 2013 % fordeling 2013 Faglærte med høyskoleutdanning eller videregående utdanning 1092,2 77,63 Ufaglærte 314,8 22,37 Sum % Kilde: Etat for tjenester til utviklingshemmede 6.2 Privat virksomhet Bergen kommune har samarbeidsavtaler med Stiftelsen virksomheten Helgester, Rostadheimen, Verdandi, Konow senter, Christiegården dagsenter og avlastning, NKS Fayehagen og Omsorgshjelperen AS. Samlet har disse private-/privatideelle foretakene 215,22 årsverk. I tabell 12 nedenfor framgår fordelingen av faglært og ufaglært personell i disse enhetene og det viser seg at det har vært en økning på 1,20 % i andelen faglært arbeidskraft i de private foretakene fra 2012 da andelen var på 60 % mot 61,20 % i Tilsvarende viser tabellen 1,20 % reduksjon i andelen ufaglært arbeidskraft i disse foretakene fra 2012 da andelen var på 40 % mot 38,80 % i Tabell 12. Fordeling faglært/ufaglært arbeidskraft i private virksomheter Private virksomheter Faglærte med høyskoleutdanning 29,7 % 32,6 % 33 % 32,40 % Faglærte med videregående utdanning 29 % 25,7 % 27 % 28,80 % Ufaglærte 41,3 % 41,7 % 40 % 38,80 % Sum 100 % 100 % 100 % 100 % Faglærte totalt 58,7 % 58,3 % 60 % 61,20 % Ufaglærte totalt 41,3 % 41,7 % 40 % 38,80 Kilde: De private- og privatideelle foretakene 6.3 Vernepleiestatus i den kommunale og private tjenesten til utviklingshemmede i Bergen Som det framgår av tabell 13 viser det seg at det har vært en økning i antall vernepleiere og vernepleieårsverk i den direkte tjenesteutøvelsen til utviklingshemmede i Bergen siste 8 år. Det påpekes også her at Bergen kommune i 2011 innførte nytt personal- og turnusdatasystem (ERV og RS) som også gir oversikt over vernepleierårsverk. Som nevnt er det noe usikkerhet på presisjonsnivået i forhold til tallmaterialet fra 2011 og 2012 som derfor må tas med noe forbehold. Den overordnete kompetanseplanen i Etat for tjenester til utviklingshemmede viser imidlertid at det har vært en økning i vernepleierårsverk i den direkte klientrettede tjenesteutøvelsen til utviklingshemmede på i alt 65,67 vernepleierårsverk i fra 2012, da antall vernepleierårsverk utgjorde 222,53, til 2013 da vernepleierårsverkene var Vernepleierårsverkene i den direkte klientrettede tjenesteutøvelsen utgjør slik 20,5 % av etatens totale årsverk. Tabell 13. Vernepleierårsverk i direkte tjenesteutøvelse i kommunal virksomhet i perioden

19 Kilde: HR seksjonen og Etat for tjenester til utviklingshemmede Den overordnete kompetanseplanen i Etat for tjenester til utviklingshemmede gir for øvrig informasjon om at det i denne etaten i 2013 er totalt 398,6 vernepleierårsverk. Dette utgjør 28,3 % av etatens totale årsverk. Se tabell 14 for oversikt over fordelingen av vernepleierårsverkene i etaten. Tabell 14. Oversikt over fordeling av vernepleierårsverk i Etat for tjenester til utviklingshemmede 2013 Kilde: Etat for tjenester til utviklingshemmede Vernepleiestatusen i de private foretakene vises i tabell 15 nedenfor og det framgår at disse i 2013 har 36,10 vernepleieårsverk fordelt på 36 stillinger. Dette utgjør en økning på 4,6 vernepleieårsverk fordelt på 2 nye stillinger fra 2012 da antall vernepleieårsverk utgjorde 31,5 fordelt på 34 stillinger. Vernepleieårsverkene i de private enhetene utgjør 16,8 % av det totale antallet årsverk i enhetene i Tabell 15. Vernepleiestatus i privat virksomhet

20 Kilde: De private- og privatideelle foretakene Det understrekes at byrådsavdeling for helse og omsorg ved inngåelse av kontrakter med våre private leverandører forventer at de sikrer en kvalitetssikret tjenesteutøvelse i tråd med gjeldende lovverk og utøvd av påkrevd fagpersonell. Dette tilsvarende de krav som stilles i vår egen kommunale virksomhet. Det synes viktig å påpeke at det blant de ufaglærte i våre kommunale og private enheter er mennesker som har påbegynt en offentlig godkjent utdanning, herunder vernepleie-, sykepleie- og helsefagarbeiderstudenter. Likeledes ufaglærte med offentlig godkjent utdanning innenfor andre studieretninger enn de pedagogiske eller sosial-, pleie- og omsorgsfaglige retningene. Det understrekes at enkelte ufaglærte har en lang ansiennitetstid i tjenesteutøvelsen for utviklingshemmede og innehar gjerne slik en særskilt egnethet i arbeidet med målgruppen. I de private enhetene som driver sin virksomhet etter den antroposofiske ideologi er det også ufaglærte personer med sosialantroposofisk utdanning. Herunder 4 eller 5 års sosialterapeutisk utdanning (fra Marjattaseminaret i Danmark), eventuelt 3 års sosialterapeutisk seminar (i Bergen). Disse utdanningene dekker imidlertid ikke de krav norske myndigheter stiller til det å få en offentlig godkjenning og må derfor omtales som ufaglærte. 7.0 Deltidsansatte i kommunal tjeneste til utviklingshemmede I 2013 har tjenesten til utviklingshemmede i Bergen 1402 årsverk fordelt på 2211 stillinger. Andelen heltids- og deltidsansatte i denne tjenesten har holdt seg stabil fra 2008 og fram til 2013, og da med henholdsvis rundt 49 % heltidsansatte og 51 % deltidsansatte. Arbeidsmiljøloven og tilhørende arbeidstidsreglement gir turnustekniske forutsetninger som fører til omtalte fordeling med et relativt stort omfang deltidsansatte. Disse forutsetningene gjør det derfor også svært vanskelig å endre fordelingen av heltids- og deltidsansatte. Skal en lykkes i å redusere andelen deltidsansatte fordrer dette en intensivert og målrettet strategi knyttet til innføring av alternative arbeidstidsordninger i tjenesten. 8.0 Kostholds- og aktivitetsplaner Det er kjent at en del utviklingshemmede har problemstillinger knyttet til matvaner, kosthold og ernæring. Enkelte i målgruppen er inaktive og sliter med overvekt og helseutfordringer av psykisk og fysisk karakter i forhold til dette. Bergen kommune jobber nå systematisk med en bevisstgjøring rundt kosthold og livstil for utviklingshemmede i bofellesskap. Med bakgrunn i beboernes rett til selvbestemmelse og valgfrihet gis de, av ansatte, god veiledning, tilrettelegging og tilbud om tilpassede tiltak. Likeledes får personalet selv hevet sin kompetanse på området. Det hele er tydelig 19

21 definert i styringskortet på tjenesteområdet med mål om å sikre et korrekt, godt og næringsrikt kosthold for målgruppen. Likeledes å sikre dem et fysisk aktivt liv i tråd med de ønsker og behov som foreligger for den enkelte. På denne bakgrunn er det, i styringskortet, lagt inn krav om at det skal foretas en faglig vurdering av hvorvidt det, blant beboere i bofellesskap, er noen som vil profittere på gjøre bruk av kostholdsog/eller aktivitetsplaner. Det skal gis et tilbud til alle dem som menes aktuell for slike planer. Tilbudet er basert på frivillighet og beboerne/hjelpevergene kan selvsagt takke nei om slike planer ikke er ønskelig. Planene med tilhørende tiltak skal tilpasses den enkeltes behov, ha en dynamisk funksjon og være gjenstand for systematisk evaluering. De skal fungere som et verktøy for definering av nødvendige kostholds- og aktivitetstiltak i den hensikt å sikre beboer en god fysisk og psykisk helse, og bidra til en meningsfull tilværelse. Tabell 16 nedenfor viser at det i 2013 er 498 av totalt 516 beboere i bofellesskap som er vurdert for kostholdsplan. Videre viser tabellen for 2013 at 235 (45,5 %) av de totalt 516 beboerne gjør bruk av kostholdsplaner. I perioden har antallet personer med kostholdsplaner økt med 168 beboere fra 67 i 2011 til 235 i Tabell 16. Kostholdsplaner til utviklingshemmede i bofellesskap Kilde: Corporator Styringskortet på tjenesteområde for utviklingshemmede Det framkommer i tabell 17 nedenfor at 498 av totalt 516 beboere i bofellesskap er vurdert for aktivitetsplan. Tabellen viser videre at det i 2013 var 422 (82 %) av de 516 beboerne som gjør bruk av aktivitetsplaner. I perioden har antallet personer med aktivitetsplaner økt med 243 beboere fra 179 i 2011 til 422 i Tabell 17. Oversikt over antall utviklingshemmede i bofellesskap med aktivitetsplaner 20

22 Kilde: Corporator Styringskortet på tjenesteområde for utviklingshemmede Etat for tjenester til utviklingshemmede har sett gode resultater av de tiltak som følger av omtalte kostholds- og aktivitetsplaner. Bofellesskapene i tjenesten er bevisst det faktum at endring/tilpasning av kosthold og livsstil blant beboerne vil bidra til økt livskvalitet for målgruppen. Dette har også medført ulike tiltak i tjenesten siste året. Blant annet har etaten etablert 3 ernæringskontakter. Videre er det innledet et unikt samarbeid med Frisklivssentralen i Bergen som kurser ansatte i tjenesten på kostholds- og aktivitetsfeltet. Kunnskapen videreforedles i resultatenhetene slik at denne typen tiltak kan komme flere beboere i bofellesskap til nytte. For øvrig gjør tjenesten systematisk bruk av retningslinjene fra Statens ernæringsråd og annen relevant litteratur knyttet til kosthold og ernæring. Blant annet er kostholdskonseptet til Grete Roede benyttet. Beboere, med behov, tilbys livsstilsendring heller enn slankekurer. De gis også systematiske aktivitetstilbud hvor turgåing, håndball, svømming, bowling, dans og trening på treningssenter inngår. Motiverende aktiviteter som oppleves gøy og lystbetont, sammen med innføring av et normalt og variert kosthold, har gitt gode resultater for beboerne som viser tydelig tegn på god helse, trivsel og ikke minst et konkurranseinstinkt på topp! 9.0 Konsultasjon hos fastlege og tannlege I det å bidra til at utviklingshemmede har en god fysisk og psykisk helse inngår også det å sikre dem utredning, behandling, oppfølging og kontroll hos fastlege og tannlege. Det er derfor, i styringskortet på tjenesteområdet, lagt inn krav om at tjenestemottakere i bofellesskap skal sikres årlig konsultasjon hos sin fastlege og tannlege. I tabell 18 framkommer det at 454 av 516 tjenestemottakere i bofellesskap har vært til konsultasjon hos sin fastlege i Dette utgjør en vekst på 104 tjenestemottakere. Videre viser tabellen at det i 2013 var 423 tjenestemottakere i bofellesskap som var i konsultasjon hos sin tannlege, noe som utgjør en vekst på 115 tjenestemottakere. Tabell 18. Tannlege- og fastlegekonsultasjon i

23 Kilde: Corporator Styringskortet på tjenesteområde for utviklingshemmede 10.0 Opplæring i kvalitetsforskrift internkontrollforskrift Etat for tjenester til utviklingshemmede ser det som viktig å sikre at ansatte forstår internkontroll- og kvalitetsforskriften og at disse ivaretas i deres daglige virke. Dette skal bidra til å kvalitetssikre tjenesten i tråd med lovkrav, forskrift og kommunale retningslinjer. Etaten har i denne forbindelse og etablert et tjenestedifferensiert IK-system med rutiner på tjenesteområdet som skal bidra til å fremme beste praksis. I 2012 fikk 1076 ansatte opplæring i kvalitetsforskriften, mens 1071 ansatte fikk opplæring i internkontrollforskriften. I 2013 fikk 1570 ansatte opplæring i kvalitetsforskriften og 1493 ansatte opplæring i internkontrollforskriften. Det framkommer slik en betydelig vekst på antall ansatte som har fått opplæring på de to områdene fra 2012 til Se tabell 19. Tabell 19. Oversikt over opplærte i internkontroll- og kvalitetsforskriften Kilde: Corporator Styringskortet på tjenesteområde for utviklingshemmede 11.0 Rutiner for forvaltning av brukers midler 22

24 Bergen kommune har en egen rutine knyttet til ansattes forvaltning av brukers midler. Rutinen skal kvalitetssikre: Ansvarsforhold Samarbeidsavtaler Aktivitetsdefinering ved forvaltning av brukers økonomi Presisering av aktiviteter når det gjelder kostander for felles husholdning og boligrelaterte utgifter Spesifisering og håndtering av utgiftsdekning ved reiser Presisering av føringer ved bruk av biler som eies, leases/leies eller lånes Alle ansatte (både nye og de med lenger fartstid) gis opplæring i rutinens føringer og aktuelle praksis på området. Som det framgår av nedenstående tabell 20 bekrefter 1115 ansatte å ha fått opplæring i rutinen i 2012, mens 1597 bekrefter tilsvarende opplæring i Tabell 20. Oversikt over opplærte i rutine knyttet til forvaltning av brukers midler Kilde: Corporator Styringskortet på tjenesteområde for utviklingshemmede 12.0 Rutine for avvikshåndtering I 2013 ble det, i Byrådsavdeling for helse og omsorg, utarbeidet en ny retningslinje for håndtering av brukerrettede avvik i tjenestene, herunder brukere av tjenester til utviklingshemmede. Følgende 8 variabler er nå gjenstand for systematisk avviksrapportering: 1. Fall 2. Legemidler 3. Ernæring 4. Manglende dokumentasjon internt i kommunen 5. Manglende dokumentasjon ved utskriving fra sykehus 6. Overgrep 7. Ventetid (Gjelder ikke Etat for tjenester til utviklingshemmede) 8. Andre uønskede hendelser Tabell 21 gir en oversikt over fordeling av rapporterte avvik i Etat for tjenester til utviklingshemmede andre halvår

25 Tabell 21. Oversikt over registrerte avvik i Etat for tjenester til utviklingshemmede 2. halvår i 2013 Kilde: Etat for tjenester til utviklingshemmede Totalt 4181 avvik ble registrert 2. halvår i Avviksrapporteringen er ganske stabil på de fleste avviksvariablene. Kanskje med unntak av; Andre uønskede hendelser og overgrep. Disse to avviksvariablene viser seg å ha blitt brukt også for registrering av avvik knyttet til tvang jfr. Helse og omsorgstjenesteloven Kap. 9. Avvik knyttet til dette lovverket skal føres i eget avvikssystem i pasientjournal og må slik sees som feilrapportering. Tallene som framgår for de to variablene må derfor tas med forbehold. Innenfor hver avviksvariabel rapporteres det på: avvik Årsak til avvik Alvorlighetsgrad Status (Til behandling, Registrert eller Ferdig) Definisjon av alvorlighetsgrad: Liten: Ingen skade skjedd som får konsekvenser for pasienten (dersom behandling kreves er det en middels alvorlighetsgrad). Middels: En hendelse som krever behandling. Den påvirker aktiviteter i dagliglivet, kan gi ubehag, men er uten vesentlig eller varig risiko for pasienten. Stor: En hendelse som er livstruende eller fører til død. 24

26 Tabell 22. Oversikt over alvorlighetsgrad på meldte avvik siste halvår 2013 Alvorlighetsgradering avvik 2. halvår Fordelt prosentvis Liten ,5 % Middels ,5 % Stor 0 0 % Totalt % Kilde: Etat for tjenester til utviklingshemmede Oversikten over alvorlighetsgrad i tabell 22 viser at den store majoriteten på 3660 avvik (87,5 %) for andre halvår 2013 utgjør hendelser med liten alvorlighetsgrad, mens hendelser med middels alvorlighetsgrad utgjør 521 avvik (12,5 %). Det var ingen hendelser med stor alvorlighetsgrad andre halvår. Den nye retningslinjen sikrer at avvik følges opp gjennom kommunens eget kvalitetssystem. Det vil si at avvik blir gjenstand for systematisk gjennomgang og håndtering i lokale kvalitetsutvalg på resultatenhetsnivå med resultatenhetsleder, til sentral kvalitetsgruppe hvor representant fra byrådsavdeling for helse og omsorg inngår, og til slutt i sentralt kvalitetsutvalg i byrådsavdeling for helse og omsorg ledet av kommunaldirektør og hvor samtlige etatsjefer deltar. Denne systematiske håndteringen bidrar til kvalitetsforbedring av tjenesten gjennom god og systematisk informasjonsflyt fra utøverledd til kommunaldirektørnivå, regelmessig evaluering av tjenesten og gjeldende retningslinjer, og ved at retningslinjer endres når dette er påkrevd. Det vurderes nå om hendelser med liten alvorlighetsgrad, kun skal være gjenstand for registrering i pasientjournal, og ikke nødvendigvis for rapportering. Dette med mål om å unngå unødig tidsbruk på hendelser som enkelt lar seg løse og ikke har alvorlighetsgrad av betydning Statlige tilsyn med helse- og omsorgstjenestene I 2013 gjennomførte Fylkesmannen i Hordaland 6 systemtilsyn i Bergen kommunes helse- og omsorgstjeneste, 2 i kommunale sykehjem, 2 tilsyn med tjenestene til utviklingshemmede og 2 tilsyn med helsestasjonsvirksomheten. Tilsynene med tjenestene til utviklingshemmede var rettet mot Etat for tjenester til utviklingshemmede og en av dennes botjenester. Både etaten og botjenesten ble undersøkt med henblikk på om Bergen kommune sikrer at tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 nr. 6, bokstav a d, overfor personer med psykisk utviklingshemming, blir utført i samsvar med reglene i lovens kapittel 9 (Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning). Det ble funnet 1 avvik ved etaten og 1 avvik ved botjenesten. Det ble umiddelbart iverksatt tiltak i tråd med behov relatert til begge avvik. Herunder opplæringstiltak, internkontrollrutiner og revidering av rutinehåndboken knyttet til Bergen kommunes føringer for håndtering av helse og omsorgstjenesteloven, kapittel 9. Det vises for øvrig til melding om statlige systemtilsyn med helseog omsorgstjenesten Beskrivelse Tilknyttet som Filstørrelse 1 Melding om statlige systemtilsyn med helse- og omsorgstjenesten 2013 Hoveddokument 466 KB Tilsynene er arbeidskrevende for alle involverte. Formålet med Fylkesmannens tilsyn er imidlertid å fremme pasientsikkerhet og kvalitet i helse- og omsorgstjenestene. Tilsynene er derfor svært nyttige kommunens kvalitetsutviklingsarbeid. De medfører en grundig gjennomgang av virksomhetenes styring og praksis på områdene som er gjenstand for tilsynene. De bidrar også med god læring for ansatte og ledelse som er direkte involvert i tilsynene, eller i tilgrensende enheter og etater. Byrådet vil igjen understreke viktigheten av at retningslinjen for systemtilsyn anvendes aktivt, slik at risiko for avvik ved tilsyn reduseres, tilsynene medfører læring for de involvert, og tilsynene fortsetter å være et nyttig virkemiddel i tjenestenes kontinuerlige kvalitetsforbedringsarbeid. 25

27 Det understrekes samtidig at enhetene, etatene og byrådsavdelingen, uavhengig av tilsynene, kontinuerlig har fokus på arbeidet med kvalitet, oppfyllelse av lovkrav og faglige standarder i tjenestene. Kvalitetsarbeidet følges opp gjennom informasjon fra styringskortet og etatenes kvalitetsutvalg, hvor risikoområder og forebyggende tiltak er i fokus og gjenstand for rapportering Bruk av tvang og makt overfor enkelte utviklingshemmede i Bergen kommune Det er en overordnet målsetting for tjenesten til utviklingshemmede i Bergen å innfri de krav som ligger i helse og omsorgstjenesteloven kapittel 9. Spesielt de krav som knytter seg til det å unngå unødig bruk av tvang overfor utviklingshemmede, og det å sikre alternativer til tvangsbruk. Denne hovedmålsettingen er klart definert i styringskortet på tjenesteområdet og godt integrert og førende i tjenesteutøvelsen for målgruppen. Tjenesten har de siste årene også hatt en strategisk tilnærming til det å ha en høy etisk standard på tjenestene og det å benytte ulike forskningsbaserte og juridiske akseptable tilnærmingsmetoder overfor tjenestemottakere med omfattende bistandsbehov og atferdsproblematikk. Likeledes har en forsøkt å redusere/fjerne tvangsbruk ved å prøve ut ulike tilpassede arbeidstidsordninger for ansatte i 15 bofellesskap for utviklingshemmede. Metodene og arbeidstidsordningene har vist seg å ha svært positiv effekt, både i form av redusert tvangsbruk og i redusert forekomst av skademeldinger blant ansatte. Helse- og omsorgstjenesteloven Kapittel 9 setter klare krav til kommunene om å dokumentere all bruk av tvang overfor utviklingshemmede. Etaten har utarbeidet en egen rutinehåndbok for å sikre en korrekt praktisering av lovverket. Dokumentasjonskravet er også tydeliggjort i styringskortet i tjenesten og innbefatter den tvang som eventuelt utøves i perioder hvor kommunen arbeider med å fornye vedtak i tråd med 9-5 bokstavene b og/eller c, i perioder hvor kommunen avventer nye overprøveringer av slike vedtak hos fylkesmannen, og i situasjoner der kommunen ikke klarer å innfri kompetansekravet i tvangsutøvelsen og/eller mangler dispensasjon for tilsatte. Det presiseres at alle kommunens tvangsvedtak, fattet i tråd med 9-5 bokstav b og/eller c, som ikke medfører nektingsvedtak fra fylkesmannen - alle er å anse som akseptable i forhold til omtalte lovkrav. I dette ligger det at slike vedtak er definert som tiltak som tjenestemottaker, på bakgrunn av sin utviklingshemming og gjerne tilhørende problemstillinger, er ansett å være i behov for og tjent med. Tiltakene er slik å oppfatte som tvang benyttet i tråd med lovverkets hovedintensjon i det; «å hindre at personer med utviklingshemming utsetter seg selv eller andre for vesentlig skade og forebygge og begrense bruk av tvang og makt.» 14.1 Vilkår for bruk av tvang og makt 9-5 i helse og omsorgstjenesteloven beskriver vilkårene for bruk av tvang og makt overfor utviklingshemmede og her framgår det at andre løsninger enn bruk av tvang og makt skal være prøvd før tiltak settes i verk. Likeledes at dette kravet bare kan fravikes i særlige tilfeller og hvor det da er gitt en begrunnelse for sådan. Videre framgår det at tvang og makt bare kan brukes når det er faglig og etisk forsvarlig og at det i vurderingen skal legges særlig vekt på hvor inngripende tiltaket er for den enkelte tjenestemottaker. Tiltakene må ikke gå lenger enn det som er nødvendig for formålet, og må stå i forhold til det formålet som skal ivaretas. Tvang og makt kan bare brukes for å hindre eller begrense vesentlig skade. Ifølge 9-5 kan det anvendes tvang og makt i følgende tilfeller: a) skadeavvergende tiltak i nødssituasjoner b) planlagte skadeavvergende tiltak i gjentatte nødssituasjoner, eller c) tiltak for å dekke tjenestemottakerens grunnleggende behov for mat og drikke, påkledning, hvile, søvn, hygiene og personlig trygghet, herunder opplærings- og treningstiltak. Fylkesmannen i Hordaland rapporterer årlig til helsetilsynet statistikk over tvangsbruk, hjemlet i helseog omsorgstjenesteloven 9-5, for Hordaland, herunder Bergen kommune. Alt tallmateriale knyttet til tvang som framgår i saken her er hentet fra denne rapporteringen. Det påpekes at fylkesmannen i Hordaland, i 2012, kun rapporterte statistikk over tvangsbruk hjemlet i helse- og omsorgstjenesteloven 26

28 9-5 bokstav a og ikke for 9-5 bokstavene b og/eller c. På denne bakgrunn framkommer det, for 2012 i tabell 23 og 24, kun oversikt over tvangsbruk hjemlet i 9-5 bokstav a for Hordaland og Bergen kommune. Det foreligger imidlertid data på tvangsbruk hjemlet i 9-5 bokstavene b og/eller c i 2013 og disse inngår i de to omtalte tabellene. Statistikk til helsetilsynet knyttet til dispensasjonssøknader fra utdanningskrav ( 9-9) som er innvilget, eventuelt avslått, foreligger kun på det totale fylkesembetsnivået og for 2013 framkommer det at det ble gitt dispensasjon fra utdanningskrav i 973 av de totalt 1259 godkjente vedtakene i samtlige embete. Helsetilsynet påpeker at innvilgede søknader forteller lite om hvor mange tvangstiltak som blir gjennomført av personer som ikke oppfyller kompetansekravene. Tallet på søknader vurdert opp mot tallet på vedtak kan tyde på at det flere steder er vanskelig å rekruttere kvalifisert personell. Tabell 23. Tvangsbruk overfor utviklingshemmede i Hordaland i perioden Vedtak hjemlet i helse- og omsorgstjenesteloven 9-5 vedtak 2010 personer 2010 vedtak 2011 personer 2011 vedtak 2012 personer 2012 Vedtak hjemlet i 9-5 bokstav a Vedtak hjemlet i 9-5 bokstavene b og/eller c 27 vedtak 2013 personer Ingen data Kilder: Fylkesmannen i Hordaland og Helsetilsynet (Tilsynsmelding 2013) Ingen data Tabell 24. Tvangsbruk overfor utviklingshemmede i Bergen kommune i perioden Vedtak hjemlet i 9-5 9A-5 bokstav a vedtak 2010 personer 2010 vedtak 2011 personer 2011 vedtak 2012 personer 2012 vedtak Ingen data 9A Ingen bokstav data b og/eller c Kilder: Fylkesmannen i Hordaland og Helsetilsynet (Tilsynsmelding 2013) Ingen data Personer bokstav a Det foreligger dessverre ikke tallmateriale fra Helsetilsynet som gir oversikt over hvor mange av de 426 tvangsvedtakene hjemlet i 9A-4, bokstav a) i Hordaland som er knyttet til de 68 utviklingshemmede med slike vedtak i Bergen i Disse 68 personene utgjør imidlertid 68 % av de totalt 100 utviklingshemmede med slikt vedtak i Hordaland fylke. Bergen kommune yter, pr , tjenester til i alt 1209 personer med utviklingshemming. De 68 utviklingshemmede i Bergen med tvangsvedtak hjemlet i 9-5 bokstav a) utgjør kun 5,6 % av disse. Her fremheves det stabilt lave antallet skadeavvergende tvangsvedtak, og tilsvarende det lave antallet utviklingshemmede, som omfattes av slike i Bergen kommune. 9-5 bokstav b og/eller c Tabell 23 og 24 viser at 139 (3,8 %) av Hordaland fylkes 365 tvangsvedtak hjemlet i 9-5 bokstav b og/eller c er fattet av Bergen kommune og gjelder 150 (89 %) av de 169 utviklingshemmede med slikt vedtak i fylket. De 150 tjenestemottakerne med tvangsvedtak hjemlet i 9-5 bokstavene b og eller c utgjør 12,4 % av de totalt 1209 tjenestemottakerne med utviklingshemming i Bergen kommune

29 14.2 Klager I helse- og omsorgstjenesteloven 9-11 framgår det at beslutning om bruk av tvang etter 9-5 tredje ledd bokstav a kan påklages av brukeren eller pasienten, verge eller hjelpeverge og pårørende til Fylkesmannen som skal prøve alle sider av saken. Likeledes framgår det av 9-11 at vedtak etter 9-5 tredje ledd bokstavene b og c som er overprøvd av Fylkesmannen etter 9-8, kan påklages av brukeren eller pasienten, vergen eller hjelpevergen og pårørende, til fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker. Klageadgangen gjelder også hvis Fylkesmannen har nektet å godkjenne kommunens vedtak, forutsatt at kommunen fortsatt ønsker å gjennomføre tiltaket. Fylkesnemnda skal prøve alle sider av saken. Helsetilsynet informerer om at det vanligvis er svært få klager på denne typen tvangsbruk. I 2013 ble det registrert 17 klager i samtlige fylkesmannsembeter. Dette er forøvrig det høyeste klagetallet som er registrert for ett enkelt år. Som for 2011 og 2012 er det ikke innkommet klager til Fylkesmannen i Hordaland på de tvangsvedtak Bergen kommune har fattet for utviklingshemmede hjemlet i helse og omsorgstjenesteloven 9-5 tredje ledd bokstavene a, b og/eller c. Omfanget av utviklingshemmede som omfattes av tvangsvedtak hjemlet i helse- og omsorgstjenesteloven 9-5 tredje ledd bokstav a utgjør som nevnt kun 5,6 % av alle utviklingshemmede som mottar tjenester i Bergen kommune. Byrådet finner denne minimale tvangsbruken overfor målgruppen å underbygge kommunens fokus på å unngå bruk av tvang og at kommunen i stor grad innfrir gjeldende lovkrav på feltet. Bergen kommune gir tjenester til 1209 tjenestemottakere med utviklingshemming. Dette utgjør godt over halvparten av alle utviklingshemmede i Hordaland. Kommunen yter slik, naturlig nok, også tjenester til majoriteten av utviklingshemmede med omfattende bistandsbehov i fylket. Det er viktig av volumet på tvangsbruk sees i sammenheng med omfanget tjenestemottakere når en sammenligner slikt tallmateriell på kommunalt og fylkeskommunalt nivå. Som i tidligere meldinger om kvalitetskrav og kvalitetsoppfølging på tjenesteområde for utviklingshemmede i Bergen, presiseres det også i denne at alle kommunens tvangsvedtak, hjemlet i 9-5 bokstav b og/eller c, og som ikke medfører nektingsvedtak fra fylkesmannen, er å anse som akseptable i forhold til omtalte lovkrav. I dette ligger det at slike vedtak er å anse som tiltak tjenestemottaker, på bakgrunn av sin utviklingshemming og gjerne tilhørende problemstillinger, er tjent med. Tiltakene er slik å oppfatte som tvang benyttet i tråd med lovverkets hovedintensjon i det; «å hindre at personer med utviklingshemming utsetter seg selv eller andre for vesentlig skade og forebygge og begrense bruk av tvang og makt.» 15.0 Sykefravær Bergen kommune har en målsetting om å øke nærværet blant ansatte, herunder tjenesteområde for utviklingshemmede. Som det framkommer av tabell 25 hadde en på dette tjenesteområdet et gjennomsnittlig sykefravær på 10,5 % i Sykefraværet viser seg imidlertid å være redusert med 0,4 prosentpoeng til 10,1 % i Dette er også det laveste sykefraværet tjenesten har hatt i målingsperioden. Ut fra ovenstående status viser nærværsprosenten seg da tilsvarende å ha økt med 0,4 prosentpoeng fra 89,50 % i 2012 til 89,90 % i

30 Tabell 25. Oversikt over fraværsprosent i Etat for tjenester til utviklingshemmede Kilder: HR-seksjonen og Corporator 16.0 Skademeldinger Historisk sett har bofellesskapene innenfor tjenesteområde til utviklingshemmede vist seg å ha den største andelen skademeldinger i Bergen kommune. Kommunen og bofellesskapene har derfor de siste årene satt i gang tiltak for å redusere denne forekomsten og likeledes bidra til å kvalitetssikre bruken av skademeldinger. Et viktig tiltak har vært å sikre at 9 av bofellesskapene som gir tjenester til beboere med høyfrekvent høyrisikoatferd gjør bruk av statistikkverktøyet NSD-stat for risikovurdering av hendelser. Nevnte kvalitetssikringstiltak, tilpassede godkjente terapeutiske tilnærmingsmetoder og innføring av alternative arbeidstidsordninger i disse enhetene ga gode resultater. Bruken av skademeldinger gikk drastisk ned i de 9 omtalte bofellesskapene i perioden 2009 til Imidlertid viser tallene for 2012 at det i tjenesten til utviklingshemmede har vært en økning i bruk av skademeldinger på i alt 201 meldinger fra 2011 da tallet var 470 til 671 skademeldinger i Det framgår så en ytterligere vekst på i alt 375 skademeldinger fra 2012 til 2013 da antall skademeldinger var på Se tabell 27. Tabell 27. Oversikt over skademeldinger i bofellesskap i perioden Kilde: Oversikt over skader, trusler og vold og tilløp til skader for hele 2013 (HAMU sak 15/14) 29

31 For tilsvarende periode ser en vekst i antall skademeldinger som har medført sykefravær. Veksten er på 11 skademeldinger med sykefravær fra 2011, da antallet var 10, til 2012 da antallet var 21, og ytterligere 4 skademeldinger med sykefravær fra 2012, da antallet var 21, til 2013 da antallet var 25. Se tabell 28. Tabell 28. Oversikt over skademeldinger som har medført sykefravær Kilde: Oversikt over skader, trusler og vold og tilløp til skader for hele 2013 (HAMU sak 15/14) Det har ikke vært kartlagt hva veksten i antall skademeldinger og skademeldinger som har medført sykefravær i perioden skyldes. Dette vil derfor bli gjenstand for gjennomgang i Etat for tjenester til utviklingshemmede høsten 2014 og nødvendige tiltak vil settes i verk for å sikre ansatte arbeidsvilkår som i størst mulig grad hindrer skade i arbeidsutøvelsen Medarbeiderundersøkelse Bergen kommune foretar årlig en helhetsvurdering av ansattes trivsel gjennom elektronisk medarbeiderundersøkelse (MU). Ansatte blir her spurt om, alt i alt, hvor fornøyd de er med arbeidssituasjonen sin. Svaret er skalert fra 1, som laveste score og indikerer svært misfornøyd, til 6 som høyeste score som indikerer svært godt fornøyd. Tabell 29 viser at ansatte i 2010 scoret trivselen sin til 4,4, mens resultatene for 2012 og 2013 viser score i positiv retning i det ansatte har scoret trivselen sin til henholdsvis 4,8 og 4,7. Det foreligger ikke data for medarbeiderundersøkelse i Tabell 29. Resultat av medarbeiderundersøkelse Kilde: HR-seksjonen og Corporator 30