Rullering av tiltak og tjenester til utviklingshemmede i Bergen kommune

Transkript

1 Dato: 20. januar 2010 Byrådssak /10 Byrådet Rullering av tiltak og tjenester til utviklingshemmede i Bergen kommune MHAG SARK Hva saken gjelder: I januar 2007 vedtok bystyret, under behandling av sak 21/07 "Tiltak og tjenester til utviklingshemmede i Bergen kommune ", en årlig rullering av saken. Rulleringen omhandler satsningsområder i tråd med de vedtak som da ble fattet. Videre framstilles aktuelle utfordringer på tjenesteområdet samt tiltaksforslag som kan bidra til videreutvikling og kvalitetssikring av tjenesten. Saken framstår med følgende hovedpunkter i tråd med omtalte vedtak: Byrådet finner at tilbudet om videreutdanning i geriatri vil bidra til å heve kompetansen rundt utviklingshemmede med alderdomsproblematikk. For øvrig har Håstein seniorsenter vist seg å være et kjærkomment og godt tilpasset dagsentertilbud for de eldre blant målgruppen. Byrådet ser Kompetanseprogrammet samt de ulike tilbudene om videreutdanning som tilbys kommunale tjenesteutøvere, å være målrettet i forhold til det å sikre kompetansekravet på tjenesteområdet for utviklingshemmede. Disse tiltakene bidrar også til kommunens intensjon om å framstå som en kunnskapsorganisasjon. Når det gjelder opptak av utviklingshemmede til det 4. og 5. skoleåret i videregående skole vil byrådet sikre at byrådsavdeling for helse og inkludering bidrar til at det etableres et godt samarbeid og en god informasjonsflyt mellom de to forvaltningsnivåene; Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune. Dette både knyttet til behovet for slikt skoletilbud for målgruppen og likeledes i forhold til behandlingen av søkere til de to skoleårene. For øvrig skal ansatte i tjenesten til utviklingshemmede sørge for å informere skolesøkere, deres pårørende/hjelpeverger om søknadsfrister for studieopptak og videre bidra til at de gjør bruk av klagerett ved eventuelle avslag på søknad om studieopptak. 1

2 Byrådet ønsker å unngå at veksten i VTA-plasser stopper opp og vil derfor sikre at Bergen kommune, i forståelse med NAV, tar kontakt med arbeidsmarkedsbedriftene for å søke å gjøre om enkelte APS-plasser til VTA-plasser. Likeledes foreslår byrådet at Bergen kommune fullfinansierer anslagsvis 10 VTA plasser, som et alternativ til 10 dagsenterplasser, for slik å kunne gi et arbeidstilbud til unge utviklingshemmede som står uten tilbud etter endt videregående skole. Byrådet understreker at Bergen kommune har et unikt tilbud om feriereiser til utlandet for voksne utviklingshemmede. Tilbudet er registrert å være svært ettertraktet, ha høy kvalitet og å være dekkende i forhold til brukerbehovet. Byrådet vil sikre at avsatte budsjettmidler tilkommer elever med betydelige bistandsbehov og som tidligere ikke har kunnet benytte seg av tilbudet ved Hålandsdalen leirskole. Tilbudet vil organiseres av avlastningstjenesten i Bergen kommune. Til tross for den positive utviklingen på tjenesteområdet for utviklingshemmede ser byrådet at det i tjenesten fortsatt framkommer utfordringer som fordrer tiltak. Spesielt er byrådet opptatt av den manglende boligdekningen til utviklingshemmede. Antallet utviklingshemmede som ønsker bolig overstiger vedtatt boligbygging for gjeldende økonomiplanperiode. Boligbyggingen vil derfor fortsatt ha en prioritet og byrådet foreslår å øke boligbyggingen med i alt 50 boliger i perioden Byrådet ser den nyopprettede tilsynsordningen for utviklingshemmede i Bergen, etablert i tråd med vedtak i bystyresak 225/07, som tilfredsstillende. Byombudet er blitt styrket med en hel stilling for å ivareta denne og andre oppgaver tillagt byombudet og stillingen er slik en integrert del av de områdene byombudet dekker. Byrådet registrerer at Bergen kommune erfarer en stadig større tilvekst av søknader om avlastning for utviklingshemmede og andre målgrupper. Videre at søkerne i større grad er i behov for omfattende bistand over lenger tid (ex: flere barn i helårs avlastning), og ofte også med en relativ høy bemanningsfaktor. Resultatet er at eksisterende avlastningsplasser fort fylles, er kostnadskrevende og avlastningstjenesten må kjøpe avlastningsdøgn hos private aktører for å innfri lovkrav. Pr desember 2009 gis det i Bergen kommune tilbud om helårs avlastning til i alt 14 barn i de kommunale og private avlastningsboligene. I tillegg til dette er mellom barn registrert å være i behov for et kvalitetssikret barneboligtilbud. Byrådet foreslår derfor å etablere barneboliger i tråd med omtalte behov. Tilbud om tilsynsordning, for utviklingshemmede i den videregående skole, før og etter skoletid og på skolens planleggings- og fridager står ikke i forhold til målgruppens behov og etterspørsel fra pårørende. Stor ulikhet i praktisering av tilsynsordningen medfører også forskjellsbehandling av utviklingshemmede i Bergen. Byrådet vil derfor sikre at det framforhandles en samarbeidsavtale mellom Bergen kommune og opplæringsavdelingen i Hordaland fylkeskommune som i større grad kvalitetssikrer et tilsynstilbud for målgruppen. For øvrig ser byrådet behov for at det vurderes ulike organisatoriske tiltak i den kommunale tjenesten som kan gi tilsvarende effekter på dette området. Blant annet vil den kommunale dagsentertjenesten vurderes utvidet for å fungere som et supplement/alternativ til slik tilsynsordning. 2

3 Byrådet registrerer at organisasjonsmåten på tjenesteområdet for utviklingshemmede har bydd på betydelige styringsproblemer, og da særlig sett i forhold til budsjett- og resultatstyring. Den sterke veksten i tjenesten, med tilhørende preg av kompleksitet, samt store utfordringer knyttet til klientmassen fordrer økt styring og samordning. Byrådet har derfor besluttet å etablere en egen etat for tjenesten til utviklingshemmede med intensjon om større grad av styring, oppfølging og kontroll. Det er i denne forbindelse også besluttet å etablere en ny budsjettmodell med utgangspunkt i en aktivitetsbasert finansiering. Oppsummert ser byrådet det spesielt viktig å styrke trinnet mellom foreldrehjem og bolig for utviklingshemmede og deres pårørende. Det å sikre utviklingshemmede et dagtilbud i form av skole, arbeid, tilsynsordning, dagsenterplass og avlastning vil derfor prioriteres. De foreslåtte tiltakene som framkommer i saken, ansees å bidra til slik styrking. 3

4 Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: Bystyret har til oppgave å vedta overordnede planer med mål og strategier. Bystyret vedtok i januar 2007 at en årlig rullering av sak 21/07 "Tiltak og tjenester til utviklingshemmede i Bergen kommune " skal fremlegges for bystyret. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 1. Bystyret tar saken "Rullering av tiltak og tjenester til utviklingshemmede i Bergen kommune til orientering. 2. Med mål om å redusere antall boligsøkere blant utviklingshemmede vil Bergen kommune i perioden , i budsjettet, vil en ha som ambisjon å bygge ut 50 nye boliger i bofellesskap utover det som er vedtatt i gjeldende budsjett og økonomiplan. 3. Bergen kommune vil styrke barneboligtilbudet og vil søke dette innpasset i budsjett og økonomiplan. 4. Bergen kommune vil fullfinansiere anslagsvis 10 VTA-plasser for unge utviklingshemmede som står uten tilbud etter endt videregående skole. De 10 VTAplassene finansieres gjennom en omdisponering av midlene bystyret satt av til 30 VTA-plasser. 5. Bergen kommune vil framforhandle en samarbeidsavtale med opplæringsavdelingen i Hordaland fylkeskommune som, i høyere grad, kvalitetssikrer tilsynsordning i Videregående skole til utviklingshemmede med slikt behov. Monica Mæland byrådsleder Christine B. Meyer byråd for helse og inkludering 4

5 Saksutredning: Bergen kommune har siden tidlig på 1990 tallet sett det svært viktig å utvikle tjenesten til utviklingshemmede slik at den er dekkende i forhold til tjenestemottakernes ulike behov. I dette arbeidet har kommunen hatt en overordnet målsetting om å sikre en tjenesteutøvelse som, på alle måter, bærer preg av kvalitet. Tjenesten har derfor hatt en faglig, organisatorisk og økonomisk prioritet i Bergen, noe som også gjenspeiler seg i veksten av tjenestemottakere med utviklingshemming de siste 10 årene. Som tabell 1 viser utgjør denne veksten i alt 204 personer fra 2000 til Tabell 1. Tjenestemottakere med utviklingshemming i perioden År 0-15 år 16 år og over Sum januar 2007 fattet bystyre i sak 21/07 "Tiltak og tjenester til utviklingshemmede i Bergen kommune " følgende vedtak: 1. Bystyret tar sak om tiltak og tjenester til utviklingshemmede i Bergen kommune for perioden til orientering. 2. Bystyret slutter seg til de foreslåtte satsingsområder for videreutvikling av tjenesten til utviklingshemmede med følgende tillegg: 2.1 Bystyret viser til den voksende gruppen eldre utviklingshemmede og de utfordringer som fremkommer i saken. Bystyret ser det derfor som meget viktig at Byrådet har sterkt fokus på denne gruppen. 2.2 Bystyret uttrykker bekymring for de utfordringer kommunen står ovenfor når det gjelder innfrielse av kompetansekrav og ber om at det igangsettes målrettede tiltak for å innfri kravene. 2.3 Bystyret ser med bekymring på at det i saken fremkommer at Hordaland Fylkeskommunes fortolkning av utviklingshemmedes rett til et 4. og 5. skoleår i den videregående skole medfører en gradvis svekking/fjerning av det lovhjemlede tilbud om skoleplass i 4. og 5. år. Bystyret ber byrådet vurdere lovligheten av den praksisen som Hordaland fylkeskommune har etablert. 5

6 2.4 Bystyret stadfester sitt vedtak om å opprette 30 nye VTA plasser for utviklingshemmede. Bystyret forutsetter at brukere av dagsenterplasser som kan ha nytte av slike arbeidsplasser får et tilbud når nye varig tilrettelagte arbeidsplasser opprettes. Videre må det finnes frem til løsninger som differensierer tilbudene i VTA, slik at flere personer kan nyttegjøre seg av disse arbeidsplassene. 2.5 Bystyret presiserer viktigheten av at personer med betydelige hjelpe og omsorgsbehov sammen med faglig personale også skal kunne reise på sommerleire/ferie. Der er derfor viktig at byrådet finner løsninger som gjør at fagpersonale vil delta på de ulike ferietilbudene. Videre ber Bystyret byrådet se på muligheten for at Bergen kommune kan delta i Os kommunes Kypros reiser for utviklingshemmede. 2.6 Bystyret ber om at det i budsjett for 2008 og økonomiplan tas høyde for en større boligproduksjon enn vedtatt. I Byrådets forslag til budsjett og økonomiplan må der fremvises en målsetting og fremdriftsplan for utvidet boligproduksjon. I den forbindelse anbefaler Bystyret at byrådet nedsetter en egen ressursgruppe for å forsere planer for utbyggingen av boliger til utviklingshemmede. 2.7 Bystyret viser til at det er viktig at Bergen kommune finner frem til en tilfredsstillende tilsynsyndsordning for personer med utviklingshemming. Tilsynsordningen behandles som egen sak i tråd med vedtak i Komité for helse og sosial. 3. Bystyret ber om at byrådet henvender seg til Hordaland fylkeskommune for å understreke det uholdbare i at skoletilbudet for utviklingshemmede gradvis svekkes, på grunn av fylkeskommunens spesielle fortolkning av utviklingshemmedes rett til et 4. og 5. skoleår i den videregående skole. 4. Tiltak og tjenester til utviklingshemmede i Bergen kommune rulleres årlig. 5. Bergen bystyre mener det er viktig å utvikle et dagtilbud spesielt rettet mot eldre utviklingshemmede, som tidligere har hatt et arbeidstilbud i VTA bedriftene. Bystyret ber byrådet om å utrede og komme med en konkret plan for hvordan et slikt dagtilbud kan iverksettes for denne gruppen. 6. Bystyret ber byrådet legge fram en konkret handlingsplan for bygging av 225 boliger for utviklingshemmede innen utgangen av Handlingsplanen behandles innen utgangen av inneværende bystyreperiode. 7. Bystyret beklager praksisen i Hordaland fylkeskommune om ikke å informere om eller sette i gang 4. og 5. skoleår på videregående skole slik denne gruppen har krav på og ber byrådet ta kontakt med sine respektive partier i Hordaland Fylkesting for å få endret vedtaket som gir en lovstridig praksis. 6

7 Eldre utviklingshemmede (Vedtakspunkt 2.1) Antallet eldre utviklingshemmede i Bergen kommune øker og det bor nå 158 personer over 50 år i bofellesskap, samlokaliserte boliger og bokollektiv. Se tabell 2 for aldersfordeling. Tabell 2. Eldre utviklingshemmede i bofellesskap, samlokaliserte boliger og bokollektiv Aldersgruppering Antall år år år og over 13 SUM 158 Aldringsprosessen starter gjerne tidlig i livsløpet hos utviklingshemmede og det er kjent at utbredelsen av alderdomsproblematikk blant disse er større enn i befolkningen for øvrig. Med et stagnert eller mangelfullt evne- og funksjonsnivå vil aldersforandringer kunne medføre store utfordringer for målgruppen både kognitivt, kommunikativt, motorisk og sosialt. Utviklingshemmede med slik aldersrelatert tilleggsproblematikk har ofte komplekse tjenestebehov og tjenesteutøvere vil, i møte med målgruppen, stilles overfor spesielt høye krav til observasjons-, kartleggings- og kommunikasjonsevne. Det er en generell målsetting at tjenesten til utviklingshemmede i Bergen skal tilrettelegges på en slik måte at eldre utviklingshemmede opplever en god og profesjonell bistand som også sikrer dem deltakelse i sosiale sammenhenger. Likeledes at de får bo i egen bolig så lenge som mulig. I tillegg til det å møte denne alderdomsproblematikken på en god måte, har kommunen en målsetting om å kunne yte god pleie og omsorg til utviklingshemmede ved livets slutt om dette skulle være påkrevd. I slike situasjoner vil utviklingshemmede, som andre, kunne være i behov for plass i sykehjem. Det bor 13 utviklingshemmede på sykehjem i Bergen pr oktober 2009, hvorav 3 er under 66 år. Flere utviklingshemmede forventes imidlertid å være i behov for tilbud i sykehjem og en må sikre at disse blir vurdert for, og tilbudt, sykehjemsplass når dette er påkrevd. Tiltak: Bergen kommune vil, for å kvalitetssikre tjenesten til utviklingshemmede med alderdomsproblematikk, innføre egnet kartleggingsverktøy i aktuelle tjenesteutøvende enheter. Formålet er å heve observasjons-, kartleggings- og kommunikasjonskunnskapen blant tilsatte. Som et bidrag i dette arbeidet gir kommunen, i samarbeid med Høyskolen i Bergen, ansatte tilbud om videreutdanning i geriatri. Studiet vil gi ansatte innsikt i biologiske, psykologiske og sosiale aspekter ved normal aldring, og likeledes kunnskap om de vanligste lidelser i alderdommen. Herunder normale aldringsprosesser sett i forhold til utviklingshemmede. Undervisning i alderspsykiatri og utredning skal øke ansattes kompetanse til å skille mellom normale aldersforandringer og forandringer som skyldes psykiske lidelser. Her inngår kunnskap om ulike kartleggingsverktøy og ulike medisinske og psykologiske metoder. Miljøtiltak, samarbeid, kommunikasjon og etiske utfordringer har en sentral plass i studiet. Det er for øvrig et viktig studiemål å få ansatte til å se sin arbeidsplass som en del av et totaltilbud for målgruppen. Tilsatte skal sikres kjennskap til andre relevante tilbud og ved dette kunne fremme et tverretatlig og tverrfaglig samarbeid. 7

8 Det forventes at antallet utviklingshemmede med behov for sykehjemsplass er økende. Kommunen har derfor en målsetting om å skape et fleksibelt samarbeid mellom aktuelle interne instanser, og en praksis som sikrer at målgruppen blir vurdert for, og tilbudt, sykehjemsplass når dette er påkrevd. Dagtilbud for eldre utviklingshemmede (Vedtakspunkt 5) I 2007 ble resultatenheten for dagsentertjenester tildelt midler til etablering av et nytt dagsenter for eldre utviklingshemmede. Det nye tilbudet ble, i tråd med vedtakspunkt 5 i sak 21/07, etablert i Håsteinsgaten på Laksevåg og omtales Håstein seniorsenter. En valgte ved denne etableringen å flytte eksisterende 4 plasser i Festeråsen dagsenter inn i seniorsenteret. Senteret har nå totalt 8 plasser og gir tilbud til 22 eldre med utviklingshemming. Tiltaket har vist seg svært vellykket og brukere som ikke lenger har kunnet nyttiggjøre seg et tilrettelagt arbeidstilbud og/eller tradisjonelt dagsentertilbud, har nå fått et tilbud som bidrar til et aktivitetsnivå og en aktivitetsform som står i forhold til deres kapasitet. Samtlige brukere har fått utarbeidet egne aktivitetsplaner og senterets etablerte filosofi, profil og arbeidsmetode bidrar til en fagforedling som kommer brukerne til gode. Senteret bidrar slik, i stor grad, til å skape en meningsfylt hverdag for målgruppen. Dette gjenspeiler seg i en brukergruppe som stadig gir uttrykk for høy grad av trivsel og som rapporteres å ha hatt en oppblomstring på bakgrunn av dette tilrettelagte dagsentertilbudet. Kompetansekrav (Vedtakspunkt 2.2) Bergen kommune har en hovedmålsetting om å heve den samlete kompetansen i pleie- og omsorgssektoren vesentlig, samt å sikre at Byrådsavdeling for helse og inkludering framstår som en kunnskapsorganisasjon. Innbyggerne skal slik sikres faglig forsvarlig helse- og omsorgstilbud av tilstrekkelig omfang og kvalitet. Tiltak: Bergen kommune har satt i verk ulike tiltak, både lokalt og sentralt, for omtalte måloppnåelse. I 2007 etablerte Byrådsavdeling for helse og inkludering Kompetanseprogrammet Som en ser av tabell 3 har kompetanseprogrammet bidratt til at 149 personer, i tidsrommet 2007 oktober 2009, har fått autorisasjon som fagarbeidere. Videre viser tabell 4 at ytterligere 328 medarbeidere har mulighet for autorisasjon som fagarbeidere før utgangen av Samlet viser dette at 477 medarbeidere i Bergen kommune potensielt har oppnådd fagarbeiderutdanning innen En stor andel av disse har, eller vil få, sitt virke i tjenesten overfor utviklingshemmede og vil med sin kompetanse bidra til en kvalitetssikret tjenesteutøvelse. Tabell 3. Antall medarbeidere som pr oktober 2009 har fått autorisasjon som fagarbeider Utdanning Antall Hjelpepleier 65 Omsorgsarbeider 29 Helsefagarbeider 55 Sum 149 8

9 Tabell 4. Medarbeidere som i perioden oktober har mulighet for autorisasjon som fagarbeider Utdanning Antall Hjelpepleier 27 Omsorgsarbeider 15 Helsefagarbeider ( kullet) 49 Helsefagarbeider (2008/2009 kullet) 141 Helsefagarbeider (2009/2010 kullet) 96 Sum 328 TILBUD OM VIDEREUTDANNING Ansatte i tjenesten til utviklingshemmede har fått ulike utdanningstilbud i regi av Høyskolen i Bergen og Bergen kommune. Videreutdanning i faglig ledelse i bofellesskap I perioden er tilsatte tilbudt videreutdanning i faglig ledelse i bofellesskap. Folkeuniversitetet i Bergen var i samarbeid med Høyskolen i Bergen ansvarlig for dette studiet. Hensikten med utdanningen var å bidra til myndiggjøring av mellomledere og å stabilisere bemanningssituasjonen i bofellesskapene ved å øke lederkompetansen. Totalt har 58 (70%) av 87 ledere i bofellesskap gjennomført denne utdanningen. Videreutdanning i aggresjonsforebyggende arbeid Høsten 2007 ble der også igangsatt videreutdanning i aggresjonsforebyggende arbeid for terapeuter i pleie- og omsorgstjenesten. Studieutgiftene for deltakerne ble delfinansiert av byrådsavdeling for helse og inkludering. 9 ansatte fra tjenesteområde for utviklingshemmede i Bergen kommune deltok på dette studiet i skoleåret årig deltids sykepleieutdanning Bergen kommune startet i januar 2008 opp en 4-årig deltids sykepleieutdanning. Høyskolen i Bergen er ansvarlig for utdanningen og der er i anbudsdokumentasjonene også lagt inn opsjon på oppstart av ytterligere en klasse. 26 ansatte hjelpepleiere og omsorgsarbeidere i den kommunale pleie og omsorgssektoren deltar på studiet og sykepleiere er en ønsket profesjonsgruppe innenfor tjenesten til utviklingshemmede. Deltakerne på utdanningen er slik svært aktuell i rekrutteringssammenheng. Andre videreutdanninger I skoleåret gir Bergen kommune, i samarbeid med Høyskolen i Bergen, høyskoleutdannede ansatte i pleie og omsorgssektoren tilbud om videreutdanning i miljøarbeid (10 studiepoeng), videreutdanning i psykisk helse (10 studiepoeng), videreutdanning i kreftomsorg (10 studiepoeng) og videreutdanning i geriatri (10 studiepoeng). Nasjonalt kompetansesenter for utviklingshemmede (NAKU) Det ble i 2007 etablert et nasjonalt kompetansemiljø for utviklingshemmede i regi av Høgskolen i Sør-Trøndelag. Kompetansemiljøet har nasjonale fagutviklings- og formidlingsoppgaver på området utviklingshemming og er et, nasjonalt, faglig knutepunkt med en kunnskapsbank som har en samlet kunnskapsoversikt. Miljøet har god kontakt med praksisfeltet og utvikler formidlingsmetoder som gir mulighet for gjensidig kontakt med tjenestene i kommunene. Kompetansemiljøet er faglig oppdatert og pådriver i det å avdekke 9

10 nye problemstillinger og gir veiledning i forsøks- og utviklingsarbeid. Deres nære samarbeid med nordiske og internasjonale nettverk gir nye faglige perspektiver. Bergen kommune søker aktivt å innhente kompetanse fra dette miljøet med den hensikt å videreforedle denne i organisasjonen. Vernepleiere i tjenesten til utviklingshemmede Vernepleierstudiet er spesielt rettet mot det å yte tjenester til mennesker med utviklingshemming og Bergen kommune har som mål å sikre vernepleierkompetanse i sin tjenesteutøvelse overfor målgruppen. I desember 2009 er det tilsatt 363 vernepleiere i den kommunale tjenesten til utviklingshemmede og disse dekker i alt 306 årsverk. Det har vært en vekst i vernepleierårsverk i tjenesten på i alt 56 årsverk i perioden Fra 2006 til 2008 var veksten på 46 årsverk og fra 2008 til 2009 er det registrert en ytterligere vekst på 10 årsverk. Det påpekes at veksten i vernepleieårsverk må sees i forhold til veksten på tjenestevolumet i kommunen. 4. og 5. skoleåret i videregående skole (Vedtakspunktene 2.3, 3 og 7) Utviklingshemmede får sitt skoletilbud i ordinær grunn- og videregående skole. Elever som, etter reglene i kapittel 5 i Opplæringsloven har rett til spesialundervisning, har rett til videregående opplæring i inntil to år ekstra når eleven trenger det i forhold til opplæringsmålene for den enkelte. Opplæringsavdelingen i Hordaland fylkeskommune vedtok imidlertid, i juni 2006, å innføre en mer restriktiv linje ved behandling av søknader til 4. og 5. opplæringsår etter 3-1, 5. ledd i opplæringsloven. Dette har medført at Opplæringsngsavdelingen, i større grad, avviser søknader om 4. og spesielt 5. opplæringsår for målgruppen. Bergen kommune sendte derfor, 13. februar 2007, en henvendelse til Fylkesrådmannen der det ble stilt spørsmål om fylkeskommunens behandling av søknader om utvidet rett til et 4. eller 5. opplæringsår etter 3-1, 5. ledd i Opplæringsloven. Fylkesrådmannen gir, i sitt svar til Bergen kommune 7. mars 2007, følgende forklaring på endret praksis: Hordaland fylkeskommune har hatt en svært liberal praksis når det gjelder å gi utvidet rett til et 4. eller 5. opplæringsår for elever som ønsker det. Tidligere fikk alle elever som har rett til spesialundervisning etter kapittel 5 i Opplæringsloven utvidet rett til et 4. opplæringsår, uten at det ble stilt krav om en sakkyndig vurdering. Når det gjelder det 5. året har fylkeskommunen alltid krevd en sakkyndig vurdering fra sakkyndig instans. Den endring som Hordaland fylkeskommune har gjort, er at vi nå har fått en praksis på området som er mer i samsvar med lovgrunnlaget. Alle som ønsker å søke om en utvidet rett har mulighet til det. Den sakkyndige instans skriver sakkyndig vurdering ved søknad om 4. og 5. opplæringsår, og gir en tilråding om eleven trenger og har utbytte av mer opplæring for å kunne oppnå kompetanse på et høyere nivå. Med et slikt utgangspunkt vil, spesielt de svakeste blant målgruppen, risikere å miste muligheten for tiltrengt forlenget utdanningstid. Tabell 5 gir en oversikt over antall søkere til 4. og 5. skoleåret i den videregående skolen i perioden , likeledes over antall klager med henholdsvis medhold eller avslag i perioden

11 Tabell 5. Oversikt over søknader, avslag og tilbud om 4. og 5. skoleår i videregående skole År Søkere 4. året Avslag Anket Medhold anke Opplæringskontoret Medhold Fylkesmann Avslag Fylkesmann Tilbud 4. året Tilbud 5. året Søkere 5. året Tiltak: De fleste utviklingshemmede er avhengig av mer tid og tilrettelagt opplæring for å kunne utvikle sitt kunnskaps og mestringspotensial. Bergen kommune vil derfor bidra til å sikre at utviklingshemmede, som kan nyttiggjøre seg et utvidet utdanningstilbud, ikke mister retten til et 4. og 5. skoleår i den videregående skolen. Aktuelle kommunale tjenesteytere skal påse at elev/pårørende/hjelpeverge informeres om søknadsfrister for studieopptak og likeledes om klageadgang ved avslag. De skal også bidra til kvalitetssikring av sakkyndige vurderinger i ansvarsgrupper og i arbeidet med individuelle planer. Bergen kommune skal for øvrig jevnlig være i kontakt med opplæringsavdelingen i Hordaland fylkeskommune og slik sikre god informasjonsflyt rundt behovet for skoletilbud for målgruppen, og likeledes rundt behandlingen av søkere til det 4. og 5. skoleåret. Varig tilrettelagte arbeidsplasser (VTA) for utviklingshemmede (Vedtakspunkt 2.4) Personer med utviklingshemming tilbys i dag utdanning i ordinær skole med intensjon om, ut fra sine forutsetninger, å kvalifisere for arbeidslivet. Likevel ser en i Bergen at mange, og flere, utviklingshemmede sliter med å få et tilrettelagt arbeid etter endt utdanning. Noen opplever også å bli ekskludert fra de tilbud de har hatt i arbeidsmarkedsbedriftene. Bedriftene begrunner dette med at arbeidstakerne er i behov for støtte og bistand utover det som ligger i eksisterende ordning som setter krav om at arbeidstakere må kunne fungere i en arbeidsgruppe med bemanningsfaktor 1:5. Bemanningsfaktoren må imidlertid også sees i sammenheng med arbeidsmarkedsbedriftenes forventninger til arbeidstakerne om å være effektiv og produktiv. Slike effektivitets- og produktivitetskrav gjør integrering i arbeidslivet svært vanskelig, og i noen tilfeller umulig, for mange i målgruppen. Varig tilrettelagte arbeidsplasser finansieres med en kommunal egenandel på 25 % og en statlig egenandel på 75 %. Bystyret vedtok, i sak 21/07, finansiering av den kommunale egenandelen for etablering av i alt 30 nye varig tilrettelagte arbeidsplasser (VTA) for 11

12 utviklingshemmede i planperioden Det har imidlertid vist seg vanskelig å få etablert disse nye arbeidsplassene da NAV, i flere møter med Bergen kommune, har gitt uttrykk for at de ikke vil sikre det statlige tilskuddet. Om NAV opprettholder en slik praksis vil faren for at utviklingshemmede får en passivisert hverdag i foreldrehjem eller bofellesskap/egen bolig være overhengende. For dem som bor i foreldrehjem medfører dette belastning for familien og fordrer ofte alternative kommunale botjenester. De arbeidsledige tilbys alternativt en plass i dagsenter. Det siste avhenger imidlertid av ledig kapasitet i dagsentervirksomheten som gjerne, nettopp på grunn av manglende arbeidstilbud til utviklingshemmede, får sin kapasitet utfordret. Tabell 6 gir en oversikt over fordelingen av VTA-plasser i de ulike arbeidsmarkedsbedriftene. Tabell 6. Status i arbeidsmarkedsbedriftene pr desember 2009 Arbeidsmarkedstiltaksbedrifter Nye plasser Ledige Totalt Vedtak om 30 nye plasser til utviklingshemmede 30 Breistein industrier AS 3 63 Midtun verksted AS 30 Nordnes verksteder AS 5 45 ASVO Bergen AS (finansiert 12 nye plasser i 2009) 22 Grønneviken AS 93 Bjørkhaug Arbeidsfellesskap AS 2 23 Rest vedtatte nye VTA-plasser til utviklingshemmede Ledige eksisterende VTA-plasser 5 Totalt antall VTA-plasser 301 Tiltak: Utviklingshemmede er, som andre, i behov for en meningsfylt hverdag i et arbeid som bidrar til verdighet og livskvalitet. Det er derfor av betydning at utviklingshemmede, etter endt utdanning, sikres et tilrettelagt arbeidstilbud. Enkelte personer med utviklingshemming er imidlertid i behov for en gradvis tilvenning og spesiell opptrening til arbeidslivet. Med utgangspunkt i at NAV ikke tilfører den statlige egenandelen for etablering av de omtalte 30 nye VTA-plassene har Bergen kommune, i 2009, valgt å tilføre Nordnes verksteder ekstra økonomiske ressurser for at de 5 ledige VTA-plassene ved bedriften skal kunne benyttes til gjennomføring av prosjektet; Broen til arbeidslivet. Prosjektet skal gi 5 unge mennesker med utviklingshemming, og særskilte behov for arbeidstrening, tilpasset opplæring og arbeidstilvenning. Prosjektet går over ett år og arbeidstakerne planlegges, når prosjektperioden er over, overført til de ordinære ledige VTA-plassene i bedriften. For å sikre at veksten i VTA-plasser til utviklingshemmede ikke stopper opp vil Bergen kommune, i forståelse med NAV, ta kontakt med arbeidsmarkedsbedriftene for å søke å omgjøre enkelte APS- plasser (arbeidspraksis i skjermet virksomhet) til VTA-plasser. Likeledes vil Bergen kommune søke å fullfinansiere 10 VTA-plasser som et alternativ til 10 dagsenterplasser. Dette med mål om å kunne gi et arbeidstilbud til 10 unge personer med utviklingshemming som står uten tilbud etter endt videregående skole. 12

13 Sommerleire for barn og feriereiser for voksne utviklingshemmede (Vedtakspunkt 2.5) Bergen kommune har tydelig et av landets beste ferietilbud for utviklingshemmede. De voksne tilbys ulike feriemål med ledsagere og grunnskoleelevene tilbys gratis sommerleiropphold utenfor Bergen kommune. Det har imidlertid vært slik at enkelte elever, av ulike årsaker, ikke har kunnet nyttiggjøre seg det eksisterende ferietilbudet. Bystyret har derfor presisert viktigheten av at personer med betydelige bistandsbehov også skal kunne reise på sommerleir/ferie, og da sammen med fagkompetent personale. Bystyret har også bedt om at det blir sett på muligheten for at utviklingshemmede i Bergen kan delta i Os kommunes Kypros reiser for utviklingshemmede. Tiltak: Byrådet har, med virkning fra 2008, avsatt budsjettmidler som sikrer at utviklingshemmede med betydelige bistandsbehov får tilbud om sommerleiropphold eller feriereiser. Tilbudet lot seg gjennomføre for voksne utviklingshemmede første gang sommeren For skoleelevene ble tilbudet gitt første gang sommeren Bergen kommune tilstreber å skape ferietilbud for utviklingshemmede som er i tråd med normaliseringen i HVPU-reformen. Sett i forhold til Os kommune, tilbys utviklingshemmede i Bergen flere reisemål med flere døgn og ferietilbudene gis når de utviklingshemmede er i sin ferieperiode. Bergen kommune stiller også med følgepersoner på feriereisene. For øvrig er kommunens tilbud om feriereiser til utlandet for voksne utviklingshemmede rapportert å være svært ettertraktet, ha høy kvalitet og å dekke brukerbehovet. Bergen kommune og leverandører av sommerleirer/ferieopphold har lenge ønsket å kunne avkreve politiet å utstede politiattest for ledsagere. Det forligger imidlertid ikke lovhjemmel som pålegger politiet å utstede politiattester for slike formål. Tilsynsordning for personer med utviklingshemming (Vedtakspunkt 2.7) I tråd med vedtak i bystyresak 225/07 Opprettelse av tilsynsordning for utviklingshemmede i Bergen kommune, ble der, 1. januar 2008, etablert en tilsynsordning for utviklingshemmede i Bergen. Byombudet ble styrket med en hel stilling for å ivareta denne oppgaven og andre oppgaver tillagt byombudet. Stillingen er slik en integrert del av de områdene byombudet dekker. 25. mars 2008 ble der tilsatt en person i stillingen, hvorfra funksjonen trådte i kraft. Tilsynsordningen ivaretas på bystyresiden ved byombudet og følgende arbeidsoppgaver er vedtatt knyttet til stillingen: Håndtere og følge opp henvendelser i enkeltsaker Informasjon og utadrettet virksomhet Kontakt med brukerorganisasjonene Resultatrapportering Ivareta sekretariatsfunksjonen for det politiske tilsynet Det politiske tilsyn for tiltak og tjenester til utviklingshemmede i Bergen kommune skal, ifølge vedtak, ivaretas av komitè for helse og sosial og byombudet rapporterer til komiteen om det tilsyn og de oppgaver og aktiviteter byombudet har på feltet. Ordningen vil bli evaluert etter to år. 13

14 Boligbygging (Vedtakspunkt 2.6 og 6) 488 personer har pr desember 2009 et kommunalt boligtilbud i Bergen kommune og i perioden har totalt 174 utviklingshemmede flyttet inn i bofellesskap i kommunen. På flyttetidspunktet var 10 personer under 18 år, 101 i alderen år, 54 personer i alderen år og 9 personer over 50 år. Av de totalt 174 utviklingshemmede flyttet 96 inn i nye boliger og 78 inn i allerede etablerte boliger. Utviklingshemmede, i bofellesskap og lignende, gis for øvrig mulighet for å flytte til mer egnet bolig om dette er ønskelig eller ansees nødvendig. I perioden har 33 personer benyttet seg av denne muligheten. I bystyresak 167/05, framkom det at 60 personer blant målgruppen i Bergen ikke kunne avvente et boligtilbud. Samtlige av disse har nå fått tilbud om bolig. Status I bystyresak 21/07 ble det vedtatt en handlingsplan for bygging av i alt 225 boliger i perioden Det ble avsatt budsjett til 55 nye boliger i økonomiplanperioden Byrådet foreslo for øvrig å innarbeide ytterligere 55 boliger i økonomiplanperioden , og å bygge 100 boliger i perioden Det ble ikke avsatt budsjettmidler til disse 155 foreslåtte boligene. I bystyresak 35/09 ble det imidlertid vedtatt, og avsatt budsjettmidler til bygging av 23 boliger fordelt på 18 leiligheter i 2 nye bofellesskap og 5 leiligheter i et etablert boligkompleks. For øvrig har effektiviseringstiltak i 2008 gjort at en har klart å bygge 5 ekstra leiligheter. Det vil, når de 23 nye og 5 ekstraboligene legges til opprinnelige 55 vedtatte og budsjetterte boliger, bygges i alt 83 boliger i perioden av disse boligene er ferdigstilt, mens 44 er bestilt og under planlegging. I budsjett og økonomiplan for perioden er det foreslått ferdigstilt ytterligere 20 boliger i Tabell 7 gir en oversikt over omtalte boligutbygging. Tabell 7. Budsjettert boligbygging for utviklingshemmede i perioden Totalt Ferdigstilte boliger Nedre Natland bofellesskap 8 Hylkjebakken bofellesskap 7 Påbygg/Johan Berentsensvei bofellesskap 3 Merkurveien 11 Rådalslien/Regjeringens tiltakspakke 10 Mønsken/Regjeringens tiltakspakke 8 Sandviksvn 85/Regjeringens tiltakspakke 5 Sum perioden Nytt bofellesskap 10 Nytt bofellesskap 10 Sum Totalt perioden

15 Boligbehov Bergen kommune praktiserer en byomfattende tildeling av boliger til utviklingshemmede. Dette for å ivareta likebehandling og for at den enkelte utviklingshemmede skal kunne få en best mulig egnet bolig. Utviklingshemmede som ønsker bolig i et kommunalt botilbud søker forvaltningsenheten i bydelen hvor de bor. Forvaltningsenhetene har slik oversikt over antall utviklingshemmede i Bergen kommune med ønske om bolig i bofellesskap. Det er pr oktober 2009 registrert 174 voksne utviklingshemmede med ønske om bolig i bofellesskap hvorav 152 er personer i foreldrehjem, 16 i egen bolig og 6 i annen boform. Mange foreldre og pårørende har omfattende og krevende omsorgsoppgaver overfor utviklingshemmede som bor i foreldrehjem. Bergen kommune søker derfor å prioritere utviklingshemmede i foreldrehjem ved tildeling av bolig. For å møte boligbehovet blant målgruppen vil der, i perioden bygges 72 nye boliger. Med utgangspunkt i at det, normalt, blir ledig ca 10 boliger pr år i eksisterende boligmasse vil det for perioden også kunne forventes at 30 boliger fristilles. Dette betyr at 102 av de 152 personene i foreldrehjem med boligønske, vil kunne tilbys bolig i løpet av perioden Det framkommer da en underdekning på i alt 50 boliger i forhold til dagens antall boligsøkere som bor i foreldrehjem. Tiltak: Antallet voksne utviklingshemmede i foreldrehjem som ønsker bolig overstiger vedtatt boligbygging fram til 2012 med i alt 50 boenheter. Boligutbyggingen vil derfor fortsatt ha en prioritet og det foreslås å øke utbyggingen med i alt 50 boliger i perioden Avlastningstjenesten Avlastningstjenesten i Bergen kommune gir tidsavgrensete døgntjenester og er organisert i form av kommunale eller private avlastningsboliger og weekend-hjem. Avlastningsenhetene gir døgntilbud til omsorgstrengende barn og voksne utenfor foreldrehjem i kortere perioder, eksempelvis for en helg eller en uke ad gangen. Tilbudet gis til personer med svært tyngende omsorgsarbeid. Avlastningstjenesten organiserer, fra 2009, også sommerleirer for skoleelever som ikke kan nyttiggjøre seg tradisjonelle sommerleirtilbud for utviklingshemmede. 15

16 Tabell 8. Avlastningssituasjonen pr desember 2009 Kommunale avlastningsboliger Døgn Plasser Akutt Brukere Hølbekken avlastningsbolig (6 nye i 2007) Sandalstunet avlastningsbolig Sverresborg avlastningsbolig Vestlund avlastningsbolig Vadmyra avlastningsbolig Åsane avlastningsbolig Utsikten avlastningsbolig Solhaugveien avlastning (6 nye i 2009) Sum kommunale avlastningsboliger Private avlastningsboliger Fayehagen avlastningsbolig Christiegården avlastningsbolig Omsorgshjelperen AS Sum private avlastningsboliger Sum kommunale og private avlastningsboliger Private avlastningsfamilier Avlastningstilbud totalt: Som det framgår i tabell 8 gjorde Bergen kommune, ved utgangen av 2009, bruk av i alt 66 ordinære avlastningsplasser + 7 akuttplasser i til sammen 12 avlastningsboliger. Av de 12 avlastningsboligene er 9 kommunale boliger med 47 ordinære plasser og 3 akuttplasser, mens 3 er private avlastningsboliger med 19 ordinære plasser og 4 akuttplasser. I tillegg benytter kommunen seg av 136 private avlastningshjem til 126 brukere. Pr desember 2009 gis det avlastningstilbud til totalt 378 brukere i Bergen kommune. Dette utgjør avlastningsdøgn, hvorav (som følge av krisetiltak) er akuttdøgn utover opprinnelig avlastningskapasitet og budsjettramme. Det regnes 350 avlastningsdøgn pr avlastningsplass. Logistikken rundt antall plasser, antall brukere og antall avlastningsdøgn må imidlertid sees i sammenheng med ulike målgrupper og den enkeltes bistandsbehov. Pris pr døgn vil avhenge av tjenestebehov og bemanningsfaktor, men en operer generelt med et kostnadsnivå på mellom 4.000,- og 6.000,- kroner pr avlastningsdøgn. 18. desember 2005, i bystyrets behandling av sak 330/06 Byrådets forslag til budsjett 2007/Økonomiplan for perioden , ble der fattet vedtak om å etablere 12 nye avlastningsplasser i perioden Dette med 6 plasser i 2007 og ytterligere 6 plasser i Bergen kommune erfarer en stadig større tilvekst av søknader om avlastning for utviklingshemmede og andre målgrupper og, til tross for økt avlastningskapasitet på 12 plasser, klarer avlastningsenheten ikke å gi tilbud i tråd med meldte behov. Spesielt er der registrert en vekst i gruppen barn og unge med psykiske lidelser og alvorlig atferdsproblematikk, herunder barn og unge som skrives ut fra helseforetakets psykiatridivisjon. Avlastningsenheten registrerer også at søkerne, i større grad, er i behov for 16

17 omfattende bistand over lenger tid (barn i helårs avlastning), og ofte med relativt høy bemanningsfaktor. Resultatet blir at eksisterende avlastningsplasser fort fylles, er kostnadskrevende (utover budsjettramme) og avlastningstjenesten ser seg slik nødt til å kjøpe avlastningsdøgn hos private aktører for å innfri lovkrav. Spesielt er mangel på avlastningsboliger en utfordring for avlastningstjenesten da det viser seg svært vanskelig å få leieobjekter til formålet. Dette gjør også at tjenesten i større grad blir avhengig av private aktører. For øvrig er et par av de eksisterende avlastningsboligene små, lite funksjonelle og egner seg dårlig til avlastningsformål. En bør derfor, i framtiden, sikre avlastningstjenesten investeringsmidler for bygging og etablering av egnete boliger til avlastningsformålet. Bergen kommune har mottatt boligsøknader for 61 barn. En stor del av disse er personer med multifunksjonshemming, psykiske lidelser og/eller atferdsproblematikk som fordrer så omfattende bistand at pårørende ikke makter omsorgsfunksjonen. Barn med slikt bistandsbehov tilbys gjerne omfattende og kostnadskrevende tjenestetilbud i avlastningsenheten, eller i enkelttiltak. Pr desember 2009 tilbys 14 av de 61 barna helårlig avlastningstilbud i kommunen. Dette med et tilhørende driftsbudsjett pålydende kr ,-. Blant de gjenstående 47 barna ansees av dem å være i et så omfattende avlastningsbehov at det kan resultere i et permanent boligbehov. Det er svært lite gunstig for barn å ha lengre eller permanente opphold i avlastningsinstitusjoner, spesielt sett i forhold til den store turnoveren av medbeboere. Barna trenger en bosituasjon som bidrar til etablering av trygge og stabile relasjoner. Likeledes er de i behov for en bosituasjon som preges av ro, kontinuitet og forutsigbarhet. En slik bosituasjon kan bedre oppnås i formelt etablerte barneboliger som fungerer som en forlengelse av foreldrehjemmet og der foreldres tilstedeværelse er ønsket og påkrevd. En slik tilstedeværelse vanskeliggjøres i en ordinær avlastningsbolig. Tiltak: Det ble i perioden , i tråd med vedtak i sak 330/06, etablert 12 nye kommunale avlastningsplasser. 6 plasser ble etablert i Hølbekken avlastningsbolig i På grunn av mangel på egnet avlastningsbolig har kommunen ikke kunnet etablere de ytterligere 6 nye avlastningsplassene på fast tilholdssted i Der ble imidlertid gitt tilbud til nye brukere i tråd med vedtatt vekst på 6 plasser i private foretak i I 2009 ble disse 6 plassene midlertidig etablert på Laksevåg sanitetsforenings sykehus i Solhaugveien. Disse 6 plassene vil så overføres til fast tilholdssted i Svartediksveien avlastningsbolig i august Avtale med privat foretak Bergen kommune har i årene kjøpt avlastningsplasser i private foretak. I april 2008 ble det, etter anbudsrunde, inngått avtale med Omsorgshjelperen AS om kjøp av 8 avlastningsplasser. Disse inngår nå i tallfestingen av totalt antall avlastningsplasser i Bergen kommune. Barnebolig På bakgrunn av omfanget av barn i helårlig avlastning og likeledes omfanget av nye boligsøknader for barn, er det behov for et kvalitetssikret barneboligtilbud i Bergen. Med mål om å opprettholde en god dynamikk i avlastningsboligene og en god stabilitet og forutsigbarhet for barna i helårlig avlastning vil byrådet søke å få etablert barneboliger i tråd med omtalte behov. 17

18 Dagsentertjenesten Der er 11 dagsenter for utviklingshemmede i Bergen kommune. Av disse er 8 kommunale med 206 plasser og 3 private med 74 plasser, totalt 280 plasser. Som tabell 9 viser, sikrer disse 280 dagsenterplassene et tilbud til 285 brukere pr desember En dagsenterplass er beregnet å ha en kostnad pålydende kr ,- og antall brukere vil derfor variere med den enkeltes bistandsbehov. Tabell 9. Oversikt over antall dagsenterplasser og brukere pr desember 2009 Kommunale dagsenter Antall plasser Antall brukere i 2009 Aktivitetshuset i Arna Eidsvåg dagsenter Sandviken dagsenter Spelhaugen dagsenter Nesttun dagsenter Solplassen dagsenter (i nye lokaler i Godvik) Damsgård dagsenter Håstein seniorsenter/festeråsen dagsenter 8 23 Sum kommunale dagsenter Private dagsenter Christiegården dagsenter Rostadheimen 6 6 Helgeseter Sum private dagsenter Totalt Dagsentertjenesten til utviklingshemmede har vært en tjeneste i stor vekst og det framkommer i sak 21/07 Tiltak og tjenester til utviklingshemmede i Bergen kommune , vedtak om etablering av 33 nye dagsenterplasser i perioden Disse plassene ble etablert allerede i I tillegg til dette ble tjenesten, i 2008, tilført midler til etablering av nytt seniorsenter i Håsteinsgaten. Dette senteret ble slått sammen med tidligere Festeråsen dagsenter som hadde 4 plasser. Seniorsenteret fikk ved sin etablering styrket antall dagsenterplasser med 4 og gir i dag med sine 8 plasser tilbud til 22 eldre utviklingshemmede. For øvrig så kommunen det nødvendig å etablere ytterligere 6 dagsenterplasser utover planlagte plasser i 2008 og 2 plasser i Slik har dagsentertjenesten, siden 2006, blitt styrket med i alt 45 plasser før utgangen av Dagsentertjenesten ble i 2009 tilført 9.2 millioner for omtalte økning av dagsenterplasser. I denne forbindelse har en også sett behov for økt areal for dagsenterplasser og kommunen har inngått leieavtale i nye lokaler i Godvik for i alt 1200 m2. Solplassen dagsenter er overført til disse nye lokalene og dagsentertjenesten er nå sikret 700 m2 ekstra areal. Dette bidrar til økt arealkapasitet for ytterligere vekst av dagsenterplasser. 18

19 Skolefritidsordning (SFO) Skolefritidsordningen (SFO) er hjemlet i Opplæringsloven 13-7 og omfatter elever i klassetrinn i grunnskolen og barn med særskilte behov i klassetrinn. Kommunene er pålagt å ha tilbud om skolefritidsordning og det foreligger tilbud for samtlige utviklingshemmede som har behov for det fra klassetrinn. Tilsyn på ungdomstrinnet er ikke lovfestet og organiseres som et frivillig tilbud. Det fremkommer, i bystyresak 65/07 Frivillig tilsyn utover skoletid for elever med særskilte behov på ungdomstrinnet - Økonomiske vurderinger av tilbud til elever med særskilte behov på trinn, at behovet for tilsyn på ungdomstrinnet ser ut til å være økende. Bystyret har i saken vedtatt at tilbud om tilsyn på ungdomstrinnet skal være knyttet til skolene der eleven går, og at Byrådsavdeling for oppvekst fortsatt har ansvar for dette. Videre er det vedtatt at tilbudet om tilsyn på ungdomstrinnet skal hjemles som en kommunal serviceytelse. Når det gjelder organisering, drift, saksbehandling og økonomi vises det her til bystyresak 65/07. Tilsynsordning i videregående skole (TIV) Det ble i 2002 utarbeidet retningslinjer for tilsynstilbud for elever i videregående skole (TIV) i samarbeid med opplæringsavdelingen i Hordaland fylkeskommune. Ordningen er knyttet til de videregående skolene der elevene går og skolen er ansvarlig for rekruttering og administrering av tilbudet. Bergen kommune, ved Byrådsavdeling for helse og inkludering, er ansvarlig for finansieringen av tilbudet idet skolen tildeles økonomiske ressurser til tilsatte assistenter for formålet. Hordaland fylkeskommune er, ved den enkelte skole, ansvarlig for organiseringen av tilbudet og er dermed også forvaltningsleddet som fatter vedtak om plass for elevene. Ordningen er basert på frivillighet og skolene er ikke pålagt å gi tilbud om tilsyn utover skoletid. Tjenesten til utviklingshemmede erfarer at tilsynstilbudene som blir gitt målgruppen fra de videregående skolene ikke dekker behovet, og at tilbudene praktiseres svært ulikt. Dette både i forhold til hvorvidt den enkelte skole gir slikt tilbud og i forhold til form og omfang hos dem som har slike ordninger. På denne bakgrunn opplever botjenestene på tjenesteområdet for utviklingshemmede i kommunen, i stor grad, å måtte etablere lite funksjonelle og ofte kostbare alternative tjenester for elevene som ikke blir tilbudt slikt tilsynstilbud i skolen. Den kommunale forvaltning og tjenesten til utviklingshemmede erfarer at etterspørselen etter tilsynsordning i den videregående skolen er høy. Pårørende for utviklingshemmede som bor i foreldrehjem opplever det problematisk å være i arbeid, og å innfri de krav som der stilles, når den utviklingshemmede kommer hjem før arbeidsdagens slutt. Mange utviklingshemmede elever i videregående skole har derfor behov for en tilsynsordning før og etter skoletid, og på skolens planleggings- og fridager. I alt 25 dager i året. Tiltak Tilbud om skolefritidsordning for utviklingshemmede i videregående skole står ikke i forhold til etterspørsel og behov ytret fra pårørende. Ikke alle videregående skoler praktiserer tilsynsordning noe som medfører en forskjellsbehandling overfor målgruppen. Bergen kommune vil derfor vurdere gjeldende ordning med sikte på å framforhandle en samarbeidsavtale mellom kommunen og opplæringsavdelingen i Hordaland fylkeskommune som i større grad sikrer et adekvat og rettferdig tilsynstilbud for dem som trenger det. 19

20 For øvrig skal Bergen kommune vurdere om den kommunale dagsentertjenesten kan utvikles til å fungere som et supplement/alternativ til slik tilsynsordning. Det hele som et ledd i styrkingen av trinnet mellom foreldrehjem og bolig. Koordinering av tjenestene til utviklingshemmede Søknader om tjenester til utviklingshemmede skal sendes forvaltningsenheten for saksbehandling i bydelen hvor søker har sin bostedsadresse. Forvaltningsenhetene har under saksbehandling, og forøvrig, et tett samarbeid med de 9 botjenestene, de 2 kompetanseenhetene og avlastnings- og dagsentertjenesten for utviklingshemmede. Slik kvalitetssikres saksbehandlingen overfor målgruppen og deres pårørende. Bergen kommunes sentrale prioriteringsutvalg for tildeling av bolig i bofellesskap til utviklingshemmede bidrar også til en koordinert og rettferdig tildeling av boliger til målgruppen i Bergen. Søknad om bolig sendes forvaltningsenheten i bydelen hvor søker bor. Når der er ledige boliger for tildeling informerer det sentrale prioriteringsutvalget samtlige 8 forvaltningsenheter som deretter melder aktuelle boligsøkere til dette utvalget for prioritert tildeling. Både forvaltningsenhetene og de 13 resultatenhetene skal være tilgjengelig for tjenestemottakere og pårørende. Fagkonsulentene i botjenestene er tillagt et spesielt koordinerende ansvar og disse skal bidra til at pårørende enkelt og raskt får den bistand de trenger for å orientere seg i det kommunale systemet. En er i tjenesten opptatt av å sikre at tjenestemottakere får etablert egne ansvarsgrupper og gis tilbud om individuell plan når dette er påkrevd. Den individuelle planen har en svært viktig funksjon i det koordinerende arbeidet og Bergen kommune har i stor grad sikret tilbudet og utarbeidingen av slike IP-planer når det er påkrevd, noe som bekreftes i det at der, i 2008, var 205 (73 %) av 281 aktuelle som var sikret slik plan. For øvrig ønsker Bergen kommune å ha en god dialog, og et godt forhold, både til sine tjenestemottakere og deres pårørende. Som et ledd i dette arbeidet gis tjenestemottakere og pårørende årlig tilbud om kvalitetssamtaler og informasjonsmøter. Tjenesten til utviklingshemmede Tjenesten til utviklingshemmede er, etter omorganisering til en 2 nivå-modell i 2006, organisert i 13 resultatenheter. Denne organisasjonsmåten har bydd på betydelige styringsproblemer, og da særlig sett i forhold til budsjett- og resultatstyring. Tjenesteområdet har vært i sterk vekst og er preget av kompleksitet. Det har også vist seg store utfordringer knyttet til klientmassen som fordrer økt styring og samordning. Tiltak Det er på denne bakgrunn besluttet å etablere en egen etat for tjenesten til utviklingshemmede med intensjon om større grad av styring, oppfølging og kontroll. Det er også besluttet å etablere en ny budsjettmodell med utgangspunkt i en aktivitetsbasert finansiering (ABF-modell). 20