MARKEDSRAPPORT 2. HALVÅR 2014

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MARKEDSRAPPORT 2. HALVÅR 2014"

Transkript

1 BYGGENÆRINGENS LANDSFORENING MARKEDSRAPPORT 2. HALVÅR 214 November 214 Rapporten inneholder en gjennomgang av utsiktene for norsk økonomi og de norske bygge- og anleggsmarkedene med prognoser for perioden Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL.

2 BNL - MARKEDSRAPPORT 1/214 Om BNLs markedsrapport Rapporten omhandler markedsutsikter og prognoser for bygge- og anleggsmarkedene for perioden I tabellene og figurene opererer vi med faste priser, om ikke annet fremgår. Faste priser betyr at tallene er justert for prisvekst, og viser dermed utvikling i produksjonsvolumet. Prognosene for bygge- og anleggsmarkedene er basert på forventet utvikling i en rekke tilbuds- og etterspørselsfaktorer, herunder forholdene i norsk og internasjonal økonomi, utviklingen i markedsspesifikke drivere og ledende indikatorer, samt informasjon om planlagte prosjekter. Mangel på nøyaktige observasjoner av utviklingen i ROT-markedene over tid, gjør det vanskelig å gjennomføre kvantitative analyser i samme grad som for markedene for nybygg og anlegg. Prognosene og markedsstørrelsene for ROT-markedene er basert på spørreundersøkelser, beregninger på bygningsmassen og tall fra nasjonalregnskapet, og er beheftet med noe større usikkerhet. I tabellene i rapporten benytter vi piler for angi retning og styrke på vekstrater i følgende intervaller: > +5 % +2 til +5 % 2 til +2 % 2 til 5 % < 5 % BNLs markedsrapport med prognoser kommer ut to ganger i året (mai/juni og november). Mellom de to hovedrapportene utgis det to konjunkturrapporter (august og februar). Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL.

3 BNL - MARKEDSRAPPORT 2/14 Innhold Makroøkonomiske utsikter...4 Ny nedtur i eurosonen...4 Lavere oljepris reduserer petroleumsinvesteringene og truer veksten...5 Bygge- og anleggsmarkedet...6 Moderat vekst, tross mørke skyer...6 Hva skjer med BA dersom petroleumsinvesteringene går i bakken?...7 Mindre nedgang i nyboligmarkedet enn fryktet...9 Offentlig sektor sørger for vekst i igangsatt yrkesbyggareal Energi og samferdsel driver opp aktiviteten i anleggsmarkedet Utenrikshandel med byggevarer... 2 Import av betong/stein/kunstig stein... 2 Import av elementer, moduler og prefab. bygninger av tre og metall BNLs markedsindikator Indikatorer for BNL totalt Markedsutsikter neste 6-12 mnd Konkurser i bygge- og anleggsnæringen Definisjoner Regioninndeling November 214 Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL Side 3

4 BNL - MARKEDSRAPPORT 2/14 Makroøkonomiske utsikter Ny nedtur i eurosonen Til tross for stadige tilbakeslag, ventes opphentingen i internasjonal økonomi å fortsette. IMFs (Det internasjonale pengefondet) prognose for veksten i verdensøkonomien er omtrent uendret fra BNLs konjunkturrapport i august, men vekstanslaget for de store eurosone-økonomiene i 214 og 215 har blitt nedjustert. Euroområdets BNP ventes nå å vokse med beskjedne,8 % i år (ned fra 1,1 % ved forrige rapport). BNP utvalgte økonomier. %-endring å/å Euroområdet 2, 1,6 -,7 -,4,8 1,3 1,7 USA 2,5 1,8 2,3 2,2 2,2 3,1 3, Storbritannia 1,7 1,1,3 1,7 3,2 2,7 2,4 Kina 1,4 9,3 7,7 7,7 7,4 7,1 6,8 Norges handelspartnere* 3,3 2,3,8 1, 1,7 1,8 2,4 Verden (IMF) 5,2 3,9 3,4 3,3 3,3 3,8 4, Kilde: IMF, SSB * Euroområdet, Sverige, USA, Storbritannia, Danmark, Kina, Sør-Korea, Polen, Russland og Japan Det ventes fortsatt at veksten i euroområdet vil ta seg opp i 215 og 216, men selv i 216 ventes det ikke høyere vekst enn 1,7 % til tross for at rentenivået vil være rekordlavt. Konflikten i Ukraina og handelskrigen med Russland har gjort bedriftene i eurosonen usikre, og næringsinvesteringene har falt. Utviklingen i utenrikshandelen har vært svak, og industrien i land med stor eksponering mot russiske markeder, som Tyskland og Frankrike, merker restriksjonene på kroppen. Vekstanslagene for 214 og 215 for Tyskland, Frankrike og Italia har alle blitt nedjustert med mellom,3 og,5 prosentpoeng fra forrige rapport. I tillegg til den vanskelige geopolitiske situasjonen, svekkes eurosonens vekstevne av høy gjeld og aldrende befolkning. Britisk økonomi har for tiden bra vekst, men veksttakten ventes å avta i 215 og 216. I USA er perioden med konsolidering i husholdningssektoren over, etter mange år med nedbetaling og nedskrivning av gjeld. Både boligpriser og boliginvesteringer har stort sett vært stigende de siste årene. Også næringslivets investeringer øker. Industriproduksjonen har steget gjennom 214, og forventningsundersøkelsene viser optimisme. I kombinasjon med god kredittilgang og økende kapasitetsutnyttelse, lover det godt for næringsinvesteringene. Det ventes at veksten i amerikansk økonomi tar seg opp til rundt 3 % i 215 og 216. Selv om arbeidsledighetsraten i USA har falt under 6 %, kommer mye av nedgangen fra lavere yrkesdeltakelse mange har gitt opp å søke arbeid. Hadde arbeidsstyrken økt i takt med befolkningen siden 29, ville arbeidsledighetsraten vært rundt 9-1 %. Som i euroområdet, er rentenivået lavt, men renteøkningen kommer nok tidligere i USA enn i euroområdet. Kina er inne i en nødvendig omstrukturering av økonomien fra investeringsintensiv vekst drevet av billig kreditt, til en mer konsumdrevet vekstmodell. Myndighetene har likevel nylig godkjent store infrastrukturinvesteringer for å nå det uttalte vekstmålet for 214 på 7,5 %. Selv om det mest sannsynlig blir en såkalt myk landing i kinesisk økonomi, etter nært tre tiår med tosifret vekst, vil lavere vekst i investeringsetterspørselen fra Kina kunne innebære lavere råvarepriser på verdensmarkedet. F.eks. har prisen på jernmalm falt med nær 4 % ila De øvrige såkalte BRIC-landene (Brasil, Russland og India, i tillegg til Kina) sliter, om enn i varierende grad. India har hatt to år med vekst under 5 % (ca. halvparten av nivået før finanskrisen), men kan muligens karre seg over dette nivået de neste årene etter at den nye regjeringen har lovet vekstfremmende reformer. Russlands økonomi rammes av Ukraina-konflikten og sanksjonene fra EU og USA, bl.a. fordi investeringene stopper opp og rubelen svekkes. I 214 kan veksten nærme seg null. Ukraina-konflikten og eventuelle nye sanksjoner fra Vesten vil bli avgjørende for utviklingen framover. Brasil har hatt svak vekst i et par år nå, men den økonomiske aktiviteten tok seg opp gjennom 213, bl. a. som følge av investeringene til fotball-vm. Dette insentivet faller nå bort, og brasiliansk økonomi er ventet å vokse med kun,3 % i 214. Prognosene for Sør- Amerikas største økonomi har blitt betydelig nedjustert fra forrige rapport, og det gjelder også på lang sikt. I Sverige er veksten grei, men konsumprisene har ikke steget på 2 år og sentralbanken kuttet nylig styringsrenta til null. Dansk økonomi har knapt vokst siden 21, og påvirkes nå negativt av den svake utviklingen i euroområdet. Veksten blant Norges handelspartnere samlet sett ventes å øke fra beskjedne 1,7 % i år til 2,4 % i 216, ifølge SSB. November 214 Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL Side 4

5 BNL - MARKEDSRAPPORT 2/14 Lavere oljepris reduserer petroleumsinvesteringene og truer veksten Prognosene for norsk økonomi i 215 og 216 preges mer og mer av fallende oljepriser, og det som ser ut til å kunne bli et betydelig fall i investeringene på norsk sokkel. SSBs nyeste prognoser for veksten i norsk økonomi (se figur under) bærer imidlertid ikke særlig preg av dette, siden det sterkeste fallet i oljeprisene kom etter at SSB la fram sine prognoser i september. SSB kan dermed ha litt for optimistiske anslag på utviklingen i oljeinvesteringene etter 215, og i så fall også ha litt for optimistiske anslag for fastlandsøkonomien. Prognosesenterets anslag for utviklingen i BA-markedene bygger som kjent på SSB makroprognoser, og dersom disse er for optimistiske blir gjerne prognosene for byggeaktiviteten også det. Anleggsaktiviteten blir mindre berørt, men i den grad myndighetene velger å øke bevilgningene til anleggsarbeider som et motkonjunkturtiltak, kan dårlige tider faktisk gi høyere vekst i anleggsmarkedet. BNP fastlands-norge. Endring å/å Grå, stiplet linje viser prognose i forrige rapport Konsekvensene av lavere petroleumsinvesteringer vil imidlertid mest sannsynlig bli moderate både for veksten i økonomien og for byggeaktiviteten, i hvert fall fram til 216, som er vår prognosehorisont. Til tross for usikre oljeinvesteringer, vil den økonomiske veksten i 215 kunne bli omtrent som SSB anslår. Det betyr at norsk økonomi går inn i 216 med relativt god fart. Det er heller ikke gitt at denne farten avtar så mye gjennom året, selv om den neppe vil akselerere, slik SSB har lagt til grunn. 6% 5% 4% 3% 2% 1% % -1% -2% Kilde: SSB Det er faktisk mye som kan motvirke den negative effekten på BNP-veksten av et eventuelt sterkt fall i oljeinvesteringene. Det første «virkemiddelet» har allerede materialisert seg, i form av kraftig fall i kronekursen. Dersom dagens kursnivå holder seg, dvs. en kurs på rundt 8,5 NOK for en euro og nærmere 7 NOK for en dollar, kan eksportbedriftene våre sette ned prisene målt i euro, dollar og en rekke andre valutaer, og dermed kapre markedsandeler. Dessuten blir importen vår dyrere, og det blir heller ikke like lønnsomt lenger å dra til Sverige for å handle. I stedet for å kjøpe utenlandske varer, vil vi handle litt mer norsk der det finnes norske alternativer til import. Skulle kursen på norske kroner falle ytterligere, som ikke er utenkelig dersom oljeprisen også fortsetter å falle, vil de positive effektene på etterspørsel rettet mot våre eksportbedrifter og importkonkurrerende bedrifter bli ytterligere forsterket. I tillegg er det handlingsrom i både finans- og pengepolitikken. Styringsrenta på 1,5 % er f.eks. 1,5 prosentpoeng høyere enn i både eurosonen og Sverige. Konsumprisveksten i Norge er riktignok nær inflasjonsmålet, mens eurosonen trues av deflasjon. Styringsrenta kan likevel senkes betydelig ved behov, som vil stimulere til økte investeringer og samtidig øke disponibel inntekt for majoriteten av husholdningene- gitt at det gir utslag i bankrentene. Solide statsfinanser muliggjør i tillegg at bortfallet av etterspørsel fra sokkelen kan motvirkes gjennom ekspansiv finanspolitikk. Arbeidsledighetsrate. Endring å/å 5, % 4,5 % 4, % 3,5 % 3, % 2,5 % 2, % Kilde: SSB - Arbeidskraftsundersøkelsen Arbeidsledighetsraten (målt ved AKU) ligger an til å bli noe lavere i 214 enn tidligere antatt, men det er fortsatt ventet økning neste år. Arbeidsledighetsprognosene for 216 og 217 må anses å være svært usikre på tidspunktet, og vil sannsynligvis bli høyere enn lavere. November 214 Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL Side 5

6 Mrd. 213-kroner BNL - MARKEDSRAPPORT 2/14 Bygge- og anleggsmarkedet Moderat vekst, tross mørke skyer Bra vekst i norsk økonomi, økende befolkning og sentralisering har bidratt til sterk vekst i etterspørselen etter bygge- og anleggsarbeider det siste tiåret sett under ett. Nybyggingen hadde et foreløpig toppår i 27, da det ble igangsatt 32 5 boliger og 5,4 mill. kvm med yrkesbygg (andre bygg enn boliger ekskl. primærnæringsbygg). Produksjonen av byggearbeider er imidlertid noe større i dag, som følge av bra vekst i ROT-markedene (renovering, ombygging og tilbygg), og det renoveres og vedlikeholdes bygg for rundt 13 mrd. kroner i året ROT-markedet er nesten like stort som nybygg. Verdien av bygge- og anleggsproduksjonen var på ca. 363 mrd. kroner i 213. Bygge- og anleggsmarkedet 362,6 mrd. kroner ekskl. mva. i 213 (ekskl. bygg for primærnæringene og ROT fritidsbygg) Anlegg 9,4 mrd ROT 132,5 mrd Nybygg 139,7 mrd Bygge- og anleggsmarkedet. Endring å/å: ,3 % 2,2 % 4, % 2,5 % Som følge av finanskrise og påfølgende konjunkturnedgang i norsk økonomi, falt byggemarkedene med rundt 8,5 % mellom 28 og 21. Fallet i igangsatt yrkesbyggareal ble ganske moderat, og mindre enn anslått høsten 28. Igangsettingen av nye boliger gikk imidlertid ned med 4 %. Den underliggende veksten i boligetterspørselen var likevel fortsatt sterk, og nedgangen i 29 og 21 ble avløst av solid vekst i 211 og 212. Bygge- og anleggs markedene lå deretter omtrent flatt fra 212 til 213, etter nedgang i igangsettingen av private næringsbygg. I tillegg ble det omtrent nullvekst i ROT-markedene samlet sett, etter at økt omfang av naturskader sørget for et høyt 212-nivå. Bygge- og anleggsmarkedet fordelt på sektor. Mrd. 213-kroner Stiplet linje angir prognose Nedgang i nyboligmarkedet ventes å gi en nedgang i nybygginvesteringene på 2,7 % i 214, og det er først og fremst igangsettingen av leiligheter som er ventet å gå ned. Etterspørselen etter nybygg fra det private næringsliv ventes å bli ved dagens nivå i prognoseperioden, dvs. rundt 4 mrd. kroner i året, eller 2,5 mill. kvm. Nybygginvesteringene fra næringslivet kan imidlertid bli lavere dersom fallet i petroleumsinvesteringene blir større enn de 1 % som legges til grunn i dag. Etterspørselen fra offentlig sektor ventes å trekke opp nybygginvesteringene, og spesielt i 215 når flere store kultur- og undervisningsbyggprosjekter vil være under oppføring. 6,4 % 4,5 % 8,2 % 7,1 %,2 % -1,7 %-1,7 % 6,3 % Nybygg ROT Anlegg 4,8 %,3 % Bra vekst i både ROT-markedene og anleggsmarkedet (som til sammen utgjør nær 2/3 av totalen), bidrar til vekst i BA-markedet i 214, selv om nybyggmarkedet går litt ned. Vi venter en vekst på 2-4 % i året i perioden Bygge- og anleggsmarkedet i alt. Endring å/å 2,2 % 4, % 2,5 % 1, % 8, % 6, % 4, % 2, %, % -2, % -4, % November 214 Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL Side 6

7 BNL - MARKEDSRAPPORT 2/14 216, målt i faste priser. Inkludert prisvekst, kan omsetningsveksten bli på 5-7 % i året. Hva skjer med BA dersom petroleumsinvesteringene går i bakken? Prognosene hviler som nevnt på en antakelse om at petroleumsinvesteringene går ned med rundt 1 % neste år og deretter øker igjen 216, som er det som legges til grunn i SSBs nyeste makroprognoser. Skulle nedgangen bli større og ringvirkningene i fastlandsøkonomien mer alvorlige enn ventet, vil den konjunkturutsatte delen av byggetterspørselen fra både husholdninger og privat næringsliv kunne falle. Det er likevel flere virkemidler som kan tas i bruk for motvirke nedgang i økonomien og i BAnæringene blant annet: Økte bevilgninger til samferdselsprosjekter Økte bevilgninger til investeringer og vedlikehold av offentlige bygg Skattereduksjoner og/eller økte pengeoverføringer til husholdningene Rentereduksjoner Stort reparasjonsbehov etter naturskader Fortsatt økte boligpriser Allerede med det dagens bevilgningsnivå vil anleggsproduksjonen kunne øke med omtrent 1 % i 215, og motvirke mye av effekten av fallet i oljeinvesteringene. Mesteparten av denne veksten skyldes økte investeringer i offentlige samferdselsprosjekter. Det ventes sterk vekst i anleggsproduksjonen også i 216. Ekstraordinære bevilgninger til f.eks. veivedlikehold kan øke veksten i anleggsproduksjonen ytterligere, både i 215 og 216. Det vil også kunne være mulig å forsere arbeider på større veiog jernbaneprosjekter. Under finanskrisen i 28 og 29 ble det gitt store ekstraordinære bevilgninger til vedlikehold av offentlige bygg, noe som viste seg å være et vellykket motkonjunkturtiltak. Dette kan gjentas! Myndighetene kan sørge for at husholdninger får mer penger mellom hendene gjennom f.eks. skattereduksjoner. Videre er Norges Banks styringsrente på 1,5 %. Her er det altså en del å gå på, som kan øke husholdningenes disponible inntekter ytterligere. Vi ser nå klare tegn til at klimaendringene påfører bygninger og annen infrastruktur stadig større skader, og dette føre til større reparasjonsbehov. Selv om årsakene til økningen er mindre hyggelig, gir det altså et tilskudd til oppdragsmengden for byggenæringen dermed øker også den økonomiske veksten i landet. Det bygges fortsatt for få boliger, og dersom arbeidsmarkedet i Norge holder seg rimelig stramt, dvs. med lav ledighet, vil Norge være attraktivt for potensielle arbeidsinnvandrere også de nærmeste årene. Det blir neppe noe fall i ledigheten i 216 og 217, men heller ikke nødvendigvis noen særlig stigning. Dersom motkreftene til fallet i oljeinvesteringene blir så sterke som Prognosesenteret antar, vil veksten i norsk økonomi bli sterk nok også etter 215 til at arbeidsledigheten holder seg lav. Befolkningsveksten holder seg dermed oppe, og siden det ikke ser ut til at vi klarer å øke boligbyggingen noe særlig de nærmeste årene, blir det fortsatt vekst i boligprisene. Det stimulerer til økt låneopptak på boliger for å finansiere oppussing og annet privat forbruk. Vår konklusjon er dermed at utsiktene for norsk økonomi fram til 216 egentlig ikke er vesensforskjellig fra det som SSB anslo i begynnelsen av september, til tross for usikkerheten omkring oljeinvesteringene. De er dermed fortsatt en god plattform for BA-prognosene våre fra månedsskiftet august/september. Dersom Prognosesenteret skulle laget nye prognoser per medio november, ville de neppe skilt seg mye ut fra september-prognosene. Muligens ville prognosene for igangsetting av private næringsbygg blitt noe lavere, mens prognosene for renovering og vedlikehold av offentlige bygg samt vedlikehold av anlegg sannsynligvis ville blitt tatt noe opp. November 214 Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL Side 7

8 BNL - MARKEDSRAPPORT 2/14 Bygge- og anleggsmarkedet fordelt på segment. Mrd. 213-kroner / Endring å/å Investeringer i nye boliger ROT bolig Investeringer i nye yrkesbygg ROT yrkesbygg Anleggsinvesteringer Anleggsvedlikehold BA-markedet i alt 24 55,1 15,6 % 52,7,7 % 56,9 1,9 % 51,8 1,6 % 38,1 7,5 % 22,5 -,6 % 277,1 6,4 % 25 61,8 12,1 % 53,9 2,4 % 61,2 7,6 % 51,6 -,5 % 39,8 4,7 % 21,2-5,9 % 289,5 4,5 % 26 65,8 6,6 % 56,5 4,8 % 72,4 18,3 % 51,5 -,1 % 41,3 3,6 % 22,4 6, % 31,1 7,1 % 27 66,8 1,5 % 59,1 4,4 % 88,7 22,4 % 55, 6,8 % 41,7 1, % 24,3 8,1 % 335,5 8,2 % 28 5,3-24,7 % 6,4 2,3 % 97,7 1,2 % 57,5 4,5 % 45,2 8,5 % 24,9 2,6 % 336,,2 % 29 44,9-1,7 % 58,5-3,2 % 78,7-19,4 % 65,4 13,6 % 53,7 18,9 % 29, 16,6 % 33,2-1,7 % 21 44,2-1,6 % 59,5 1,7 % 78,1 -,8 % 64,9 -,8 % 52,2-2,8 % 25,8-1,9 % 324,7-1,7 % , 26,8 % 6,7 2, % 8,1 2,6 % 66,2 2, % 55,2 5,8 % 26,8 3,8 % 345,1 6,3 % ,6 9,9 % 63,8 5,1 % 79,8 -,4 % 7,1 6, % 58,8 6,4 % 27,5 2,4 % 361,5 4,8 % ,2 4,2 % 63,8,1 % 75,5-5,4 % 68,7-2, % 63, 7,2 % 27,4 -,3 % 362,6,3 % ,2-7,8 % 66,4 4, % 76,7 1,6 % 71,4 4, % 67, 6,3 % 29,8 8,7 % 37,5 2,2 % ,4-1,3 % 67, 1, % 82,5 7,6 % 73,6 3, % 73,2 9,2 % 3,5 2,6 % 385,3 4, % ,5 6,9 % 69,1 3, % 8,2-2,8 % 75,8 3, % 76,2 4,2 % 31,3 2,6 % 395,1 2,5 % Bygge- og anleggsmarkedet per region. Mrd. 213-kroner* Stor-Oslo Innlandet Sørlandet Vestlandet Midt-Norge Nord-Norge Norge 24 1,2 18,8 24,5 51, 37,2 23, 277, ,6 2,6 27, 58,7 4,9 23,6 289, ,5 22,2 31,1 64,7 42,4 23,8 31, ,9 24,5 33,6 72,2 41,2 25,9 335, ,2 24,4 34,4 73,3 41,1 25,8 336, 29 14,9 24,3 33,2 7,4 42,1 26,3 33,2 21 1,7 22,8 32,7 73,3 42,8 26,6 324, ,2 23,4 34,4 74,8 45,6 28,9 345, ,4 26,1 34,7 75,8 51,2 28,9 361, ,8 27,8 32,4 72,5 51,2 29,5 362, ,8 27,9 32,3 76,4 52,9 33,4 37, ,5 28,6 34,1 77,6 5,4 38,6 385, ,4 31,5 36,8 78,7 51,7 39,7 395, ,3 %,5 % -,4 % 5,4 % 3,3 % 13,3 % 2,2 % 215 6,5 % 2,3 % 5,4 % 1,7 % -4,8 % 15,6 % 4, % 216 -,1 % 1,4 % 7,9 % 1,4 % 2,7 % 2,8 % 2,5 % *Anleggsvedlikeholdet fordeles ikke på regioner, og inngår kun i summen for Norge. November 214 Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL Side 8

9 Antall BNL - MARKEDSRAPPORT 2/14 Mindre nedgang i nyboligmarkedet enn fryktet Markedet for nye boliger 64 mrd. kroner ekskl. mva. i igangsettingstillatelser Småhus 7 96 Enebolig Leilighet Investeringer i nye boliger. Endring å/å: ,2 % -7,8 % -1,3 % 6,9 % Det ble gitt igangsettingstillatelser til 3 45 nye boliger i 213, en økning på rundt 1 % fra 212. Verdien av boligproduksjonen var på ca. 64,2 mrd. kroner i fjor. Ved inngangen til 214 var det om lag 41 5 boliger under arbeid i landet sett under ett, som er omtrent like mange som på samme tid året før. Nedgangen i nyboligmarkedet i 214 ser ut til å bli mindre alvorlig enn vi antok i forrige rapport, og prognosene viser nå 27 nye boliger i år, mot 25 i forrige rapport. Selv om salget av nye boliger har tatt seg brukbart opp i løpet av høsten, var starten av 214 såpass svak at faktisk igangsetting altså ventes å bli om lag 11 % lavere i 214 enn i 213. Det dårlige salget ved inngangen til 214 henger sammen med prisfallet i bruktboligmarkedet i fjor høst. Skjerpede krav til soliditet i norske banker førte til strammere utlånspraksis, og egenkapitalkrav til låntakerne ble håndhevet strengere enn tidligere, samtidig som bankenes vilje til å gi mellomfinansiering avtok. Mange ble i praksis tvunget til å selge før de kjøpte, mens andre selv valgte å selge først da de så at boligprisene begynte å falle. Dette forsterket prisfallet, og tolvmånedersveksten ble negativ i desember. Under slike forhold blir nye boliger tungsolgte. Jo høyere boligprisene er (både reelt sett i et historisk perspektiv og målt som andel av inntekt), jo oftere vil slike korreksjoner kunne oppstå. Selv små endringer i husholdningenes økonomi og forventninger, eller i bankenes utlånspraksis, kan få store konsekvenser for nyboligsalget. Svingningene i igangsettingen kan bli betydelige, selv om den underliggende veksten i boligetterspørselen er god. Etter hvert ble det klart at bankene kom til å klare soliditetskravene selv uten særlig innstramminger i utlånsvirksomheten. Dermed økte konkurransen mellom bankene og det ble lettere å få lån. Etterspørselen økte kraftig, ikke minst som følge av at alle som hadde solgt før de kjøpte høsten 213 nå måtte ut på markedet. Boligprisene steg gjennom våren og sommeren 214, og gjennomsnittsprisen ligger nå an til å bli 2,5 % høyere i 214 enn i 213. Vi vil gå inn i 215 med 6 % høyere priser enn ved inngangen til 214. Prisutvikling gjennom 215 blir nok svakere enn i 214, dels fordi det ikke lenger er en stor gruppe som må ut på markedet fordi de solgte før de kjøpte, og dels fordi det høye prisnivået ved inngangen til 215 virker prisdempende. Dersom arbeidsledighet går litt opp kan også dette dempe prisveksten i 215. Et evt. rentefall trekker i motsatt retning. Vi venter at bruktboligprisene vil være om lag 4 % høyere mot slutten av 215 enn de er nå, og det betyr at gjennomsnittlig boligpris vil være 5 % høyere i 215 enn i 214. Vi venter avtagende prisvekst også i 216, men ikke noe prisfall. Antall igangsatte boliger fordelt på type Forrige prognose Leilighet Enebolig Småhus Til tross for at norsk økonomi går mer usikre tider i møte, vil de grunnleggende driverne for boligetterspørselen fortsatt peke oppover befolkningen vokser, sysselsettingen øker, kjøpekraften øker og det er netto tilflytting til sentrale områder. I tillegg vil rentene være lave i lang tid og kanskje til og med synke, samtidig som de fleste av husholdningene har stor tiltro til egen økonomi. - November 214 Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL Side 9

10 BNL - MARKEDSRAPPORT 2/14 Alt dette, sammen med økte bruktboligpriser, burde føre til sterk vekst i boligbyggingen, spesielt tatt i betraktning av at nivået i utgangspunktet er lavt. Det kommer neppe til å skje, bl.a. fordi at prisene på nye boliger har blitt for høye, selv for mange husholdninger med gode inntekter. Uavhengig av om det skyldes nye tekniske forskrifter, økt standard, økte byggekostnader, lav grad av industrialisering, høye tomtepriser, trege planprosesser eller strukturelle endringer i byggenæringen, har prisene på nye boliger løpt fra bruktprisene. Og dette til tross for svært sterk vekst i bruktboligprisene det siste tiåret. I tillegg har flaskehalser i produksjonen av nye boliger lenge dempet igangsettingen. Økt politisk fokus på tilbudssiden ventes likevel å gjøre det noe lettere å bygge boliger fremover. En mulig samordning av statlige innsigelser kunne korte ned planleggingstiden i kommunene. I tillegg kan en foreslått endring av tilgjengelighetskravene i TEK1 føre til lavere byggekostnader for enkelte boligtyper. 15,6 % 12,1 % Investeringer i nye boliger i alt. Endring å/å 6,6 % 1,5 % -24,7 % -1,7 % -1,6 % 26,8 % 9,9 % 4,2 % -7,8 % -1,3 % 6,9 % 3, % 2, % 1, %, % -1, % -2, % -3, % Antagelig vil også de nye reglene for boligprodusentenes garantistillelse, såkalt selvskyldnergaranti, kunne begrense boligproduksjonen. Disse reglene sier at boligbyggeren skal stille garantier tilsvarende 5 % av salgssummen i 5 år, som er en kraftig innskjerping i forhold til tidligere krav. De nye kravene har riktignok vært der et par år, men virkningen har kommet gradvis. Mange mindre bedrifter er i ferd med å bruke opp garantirammen de har fått av sin bankforbindelse, og må si nei til byggeoppdrag. Boligprodusentenes forening presser på for å moderere kravene, men foreløpig er lite skjedd. Virkningene av disse garantikravene er åpenbart noe en må ta høyde for når en skal vurdere utviklingen i boligbyggingen framover. Vi venter altså en igangsetting på 27 boliger i år, som er en nedgang på 11,3 % fra 213. Investeringene i nye boliger går noe mindre ned (-7,8 %), ettersom arbeidene på en del av de over tretti tusen igangsatte boligene i 213 fortsatte inn i 214. Mesteparten av nedgangen ventes å komme i leilighetsmarkedet. Vi venter at det blir igangsatt nye boliger i 215, før boligbyggingen øker igjen til rundt 29 i 216. Nyboliginvesteringene ventes dermed å bli noe lavere enn i 213 gjennom prognoseperioden. November 214 Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL Side 1

11 BNL - MARKEDSRAPPORT 2/14 Antall igangsatte boliger fordelt på boligtype. Antall / Endring å/å Leilighet Enebolig Småhus Boliger i alt ,6 % , % ,8 % ,4 % ,5 % ,4 % ,5 % ,4 % ,1 % ,4 % ,9 % ,4 % ,9 % ,4 % , % ,4 % ,3 % ,9 % ,5 % 2-38,5 % ,8 % ,1 % ,3 % ,3 % ,1 % ,5 % ,9 % ,1 % ,3 % ,7 % ,7 % ,2 % , % ,3 % ,1 % ,8 % ,8 % , % 7 96,8 % 3 45,9 % ,1 % 8 1-3,6 % 6 8-4,2 % 27-11,3 % ,7 % 8 3 2,5 % 7 5 3,7 % 27 25,9 % ,3 % 8 5 2,4 % ,8 % 29 6,4 % Antall igangsatte boliger fordelt på region Stor-Oslo Innlandet Sørlandet Vestlandet Midt-Norge Nord-Norge Norge November 214 Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL Side 11

12 1 kvm BNL - MARKEDSRAPPORT 2/14 Offentlig sektor sørger for vekst i igangsatt yrkesbyggareal Markedet for nye yrkesbygg 76 mrd. kroner ekskl. mva. i 213 4,7 mill. kvm igangsatt Husholdningsbygg 1 465' kvm Offentlige bygg 842' kvm Private næringsbygg 2 366' kvm Investeringer i nye yrkesbygg. Endring å/å: ,4 % 1,6 % 7,6 % -2,8 % Med yrkesbygg menes alle andre bygg enn helårsboliger (bygg for primærnæringene inngår heller ikke). Yrkesbygg deles inn etter tiltakshaver i private næringsbygg, offentlige bygg og bygg for husholdningene (hytter og boliggarasjer). Igangsettingen av private næringsbygg og bygg for husholdningene svinger normalt med konjunkturene, mens etterspørselen etter offentlige bygg avhenger mer av demografisk bestemt behov samt politiske prioriteringer. Igangsatt yrkesbyggareal etter tiltakshaver. 1 kvm Etter et fall i igangsatt areal til nye yrkesbygg på nesten 2 % etter finanskrisen i 29, stabiliserte igangsettingen seg på rundt 5 mill. kvm i året mellom 21 og 212. I 5 Forrige prognose Offentlige bygg Private næringsbygg Husholdningsbygg 213 bidro svak vekst i husholdningenes forbruk, stemningsskifte i petroleumssektoren samt noe strammere finansielle rammevilkår til en nedgang i igangsatt areal til private næringsbygg på 8 %. Det var industribygg og hotell- og restaurantbygg som gikk mest ned. Igangsettingen av kontor- og administrasjonsbygg ble også svakere enn ventet i fjor, mens igangsettingen av offentlige bygg og husholdningsbygg var omtrent uendret fra 212. Totalt gikk investeringer i nye yrkesbygg ned med 5,4 % i 213. Fall i oljeprisen samt utsikter til større nedgang i petroleumsinvesteringene enn tidligere antatt har ført til kutt i olje og gassrelaterte næringer i 214. Til tross for dette har både industriproduksjon og sysselsetting utviklet seg bedre enn ventet i første halvår, men den sterke veksten i fastlands-bnp fra 2. kvartal i år vil neppe fortsette. Oljeprisfallet demper renteforventningene, som igjen svekker kronekursen. Dette innebærer at importen blir dyrere, men samtidig at eksportrettet næringsliv får bedre konkurranseevne. Vi kan dermed få en viss vekst i tradisjonell eksport, til tross for relativt svak etterspørselsvekst blant våre handelspartnere. Sysselsettingen ventes å øke med 1,2 % i år, som tilsvarer rundt 32 flere personer i arbeid. Arealabsorpsjonen og etterspørselen etter næringsareal vil dermed holde seg brukbart oppe. Samtidig har bedriftenes tilgang til finansiering blitt noe enklere i løpet av 214. Igangsettingen av private næringsbygg ventes å øke med 4 % i år, for deretter å bli liggende ved om lag 2,5 mill. kvm årlig i prognoseperioden. Dersom nedgangen i petroleumsinvesteringene blir dypere og mer langvarig enn ventet, vil imidlertid igangsettingen av private næringsbygg kunne bli lavere i 215 og 216. Økt igangsetting av helse- og sosialbygg, samt noen større kulturbyggprosjekter ventes å trekke opp investeringene i offentlige bygg neste år. Nytt nasjonalmuseum på Vestbanen, nytt Munch-museum og Deichmanske bibliotek i Bjørvika samt over 6 kvm med nye undervisningsbygg på NMBU i Ås bidrar til veksten igangsatt areal i regi av offentlig sektor kan nå 1 mill. kvm neste år. Bygg for husholdningene er derimot ventet å bli noe lavere enn i de foregående årene i prognoseperioden. Mens lavere boligbygging trekker ned igangsettingen av boliggarasjer, ser igangsettingen av fritidsbygg ut til å bli liggende på rundt,5 mill. kvm i året, noe som tilsvarer ca. 6 enheter. November 214 Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL Side 12

13 BNL - MARKEDSRAPPORT 2/14 Samlet sett venter vi en igangsetting av yrkesbygg på 4,75 mill. kvm i 214 en vekst i igangsatt areal på 1,6 % fra 213. I 215 venter vi en vekst i igangsatt areal på 2,1 %. Igangsettingen av offentlige bygg kan gå litt ned igjen i 216, etter to år med relativt høy igangsetting, og bidra til en nedgang i igangsatt areal på 4,1 % i 216. Investeringene i nye yrkesbygg er anslått til ca. 75,5 mrd. kroner i 213, som er 5,4 % lavere enn i 212 målt i fast priser. Investeringene ventes å øke med 1,6 og 7,6 % i år og neste år, bl.a. som følge av økt igangsetting av offentlige bygg, for deretter å reduseres med 2,8 % i 216, målt i faste priser. Investeringer i nye yrkesbygg i alt. Endring å/å 1,9 % 7,6 % 18,3 % 22,4 % 1,2 % -19,4 % -,8 % 2,6 % -,4 % -5,4 % 1,6 % 7,6 % -2,8 % 25% 2% 15% 1% 5% % -5% -1% -15% -2% -25% Usikkerheten i prognosene for 215 og 216 er større enn vanlig. Varigheten og størrelsen på oljeprisfallet skaper økt usikkerhet rundt fremtidige petroleumsinvesteringer og ringvirkningene i fastlandsøkonomien. De nyeste prognosene for norsk økonomi viser fortsatt brukbar vekst i 215 og 216, men disse vil mest sannsynlig bli revidert ned dersom oljeprisen forblir på dagens nivå (8-85 $/fatet). Igangsatt yrkesbyggareal fordelt på tiltakshaver. 1 kvm / Endring å/å Private næringsbygg Offentlige bygg Husholdningsbygg Yrkesbygg i alt , % 874-4,6 % ,4 % ,8 % ,1 % 81-8,4 % ,4 % ,8 % ,5 % 877 9,5 % ,3 % ,2 % ,1 % 867-1,1 % ,7 % ,2 % ,6 % 942 8,6 % ,6 % ,9 % , % ,4 % ,7 % ,7 % ,9 % ,1 % ,6 % ,5 % ,3 % ,5 % ,2 % ,2 % ,1 % ,2 % ,2 % , % ,2 % 842,3 % ,1 % ,6 % , % 97 15,2 % ,9 % ,6 % ,2 % 1 3,1 % ,1 % ,1 % ,2 % ,5 % ,1 % ,1 % November 214 Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL Side 13

14 BNL - MARKEDSRAPPORT 2/14 Igangsatt yrkesbyggareal fordelt på region. 1 kvm Stor-Oslo Innlandet Sørlandet Vestlandet Midt-Norge Nord-Norge Norge ROT-markedet rir på regn og storm Markedet for ROT-arbeider 132 mrd. kroner ekskl. mva. i 213 ROT yrkesbygg 68,7 mrd ROT bolig 63,8 mrd ROT-arbeider i alt. Endring å/å: % 4 % 2 % 3 % Etterspørselen etter ROT-arbeider (renovering, ombygging og tilbygg) avhenger av bl.a. bygningsmasse, konjunkturutvikling, flytteaktivitet, næringsstruktur og politiske prioriteringer. Og ikke minst, som har vi fått erfart de siste årene, av omfanget av naturskader. Siden dette synes å være økende, sørger de store svingningene i reparasjonsbehov etter naturskader for større svingninger i samlet ROT-marked enn tidligere, men økende omfang av naturskader vil også øke den langsiktige veksttrenden i etterspørselen. Tåler man litt svingninger i etterspørselen, er ROT-markedene tilknyttet reparasjonsarbeider en tilnærmet sikker vinner for byggebedriftene. Også større, lystbetonte renoveringsarbeider fra husholdningene (f.eks. renovering av bad eller kjøkken) bidrar til et svingningene i ROT boligmarkedet, siden dette vanligvis øker i gode tider og går ned i dårlige tider. Utslagene er imidlertid langt mindre enn effekten av naturskader. Med unntak av reparasjonsarbeider i forbindelse med naturskader er etterspørselen etter ROT-arbeider tilknyttet yrkesbyggmassen i relativt stabil vekst, men påvirkes uansett av markedsspesifikke forhold knyttet til arealledighet, leieprisutvikling, bedriftenes preferanser til standard og funksjon etc. En relativt stabil vekstfaktor i ROT-boligmarkedet, er økningen i antall husholdninger og veksten i antall boliger. Boligbestanden tilføres for tiden mellom 2 og 3 boliger netto i året, noe som medfører at vedlikeholdsbehovet over tid øker. Antall boligomsetninger og flyttinger er en god indikator for den delen av ROT-boligetterspørsel som kommer fra arbeider på en bolig i forbindelse med flytting. Omsetningen i bruktboligmarkedet og flytteaktiviteten er for tiden høy, og dessuten økende. Til tross for at utsiktene for norsk økonomi er noe svakere enn tidligere, ventes lave renter, høyere bruktboligpriser og brukbar reallønnsvekst å bidra til økende etterspørsel etter ROT-boligarbeider fremover. November 214 Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL Side 14

15 mrd. 213-kroner BNL - MARKEDSRAPPORT 2/14 ROT-markedet fordelt på segment. Mrd. 213-kroner ROT bolig ROT yrkesbygg Stiplet linje angir prognose. ROT-arbeider tilknyttet eneboliger er det klart største segmentet i ROT-boligmarkedet, men andelen til leiligheter vil trolig øke de neste tiårene det samme gjelder større renoveringsarbeider i regi av andelslag. Enova endret sine støtteordninger i fjor og Regjeringen har varslet at det skal innføres skattefradrag for enøk-investeringer i husholdningene. Det kan gi et løft i investeringene knyttet til energieffektivisering i eksisterende boliger, både i eneboliger og boligselskaper, de neste årene. Dessuten har Husbankens energikrav ved tildeling av grunnlån til oppføring og utbedring av boliger blitt mer ambisiøse. To store stormer høsten 213 samt skybrudd og flommer i år sørger for sterk vekst i ROT-boligetterspørselen i år, etter nullvekst i 213. ROT-boligmarkedet ventes å øke med 4 % i 214, som godt kan vise seg å være et moderat anslag i lys av bl. a. de siste hendelsene på Vestlandet. Vi legger til grunn at naturskadene blir mindre ekstreme i 215 og 216. Noe lavere vekst i folks kjøpekraft kan også trekke veksten ned i 215, men dette veies til dels opp av at boligprisene kan øke med ca. 5 % fra 214 til 215. Alt i alt venter vi en vekst i ROT-boligmarkedet på 1 % målt i Markedet for ROT-arbeider tilknyttet husholdningsbygg, dvs. fritidsbygg og boliggarasjer, er ikke med i statistikken for ROT-yrkesbygg pga. ufullstendig datagrunnlag. De siste årene har verdien av ROT-arbeider tilknyttet husholdningsbygg anslagsvis vært i størrelsesorden 1 mrd. kroner per år, der ROT-fritidsbygg utgjør det klart største segmentet med om lag 8,5 mrd. kroner. faste priser i 215, men om reparasjonsbehovet etter naturskader blir like stort som i år, blir veksten sterkere. Faste priser betyr for øvrig at tallene viser volumvekst, altså endringen i mengden av varer og tjenester som blir produsert. For å få prognoser i løpende priser (omsetningsvekst), må man legge til forventet prisvekst. Verdien av ROT-boligmarkedet var på om lag 64 mrd. kroner i 213. Etter negativ vekst på 2 % i ROT-yrkesbyggmarkedet i 213, sørger reparasjoner etter naturskader for sterk positiv vekst i år. Anslaget vårt er på 4 %, men det kan godt vise seg å bli for lavt. Som for boliger legger vi til grunn at naturskadene blir mindre ekstreme i 215 og 216. De mer tradisjonelle markedsdriverne har stort sett nøytralt eller positivt fortegn. Til tross for usikre utsikter for norsk økonomi i 215 og 216, i lys av oljeprisfall og lavere oljeinvesteringer, venter vi at majoriteten av norske bedrifter vil klare seg godt. Svekket kronekurs og dermed bedring i norske bedrifters konkurranseevne, kan føre til at kapasitetsutnyttelsen i eksportrettet industri tar seg opp, slik at etterspørselen etter ROT-arbeider fra industrien øker. Sysselsettingsveksten ventes å bli om lag,5 % og 1 % de neste to årene, som riktignok er lavere enn de siste årene, men likevel godt nok til å hindre en sterk økning i arbeidsledigheten. Målt i antall personer gir dette en sysselsettingsvekst på rundt 15 til 25. Det er god vekst, men likevel omtrent en halvering av gjennomsnittet for de siste 3 årene. Arealabsorbsjonen for kontor kan dermed bli noe lavere fremover. Utsikter til svakere vekst i privat konsum, samtidig som både internetthandel og nordmenns forbruk i utlandet øker, tilsier også at veksten i etterspørselen etter forretningsareal vil gå ned. Dersom arealledigheten øker blir det tøffere konkurranse om leietakerne, som isolert sett har en positiv effekt på ROT-etterspørselen. I sum ventes konjunkturutviklingen å virke nøytralt eller svakt negativt på ROT-etterspørselen tilknyttet yrkesbygg. Veksten i ROT-arbeider tilknyttet offentlige bygg kan bli noe sterkere enn for private næringsbygg vedlikeholdsetterslepet i den kommunale bygningsmassen er fortsatt betydelig, selv om det har minsket noe de senere årene. November 214 Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL Side 15

16 mrd. 213-kroner BNL - MARKEDSRAPPORT 2/14 ROT-arbeider i forbindelse med energieffektivisering vil trolig bli et voksende marked framover. Myndighetenes ambisjon er å redusere energibruken i bygg med 1 TWh mellom 21 og 22. Hoveddelen av dette må hentes i den eksisterende bygningsmassen. Enova støtter i større grad enn tidligere energieffektiviseringstiltak i eksisterende yrkesbygg. Energieffektivisering kan dermed bli en viktig bidragsyter til veksten i ROT-yrkesbyggmarkedet de kommende årene. Figuren under viser endringer i det samlede ROT byggemarkedet siden 24. ROT-markedet i alt. Endring å/å 5,6 % 5,6 % 5, % 4, % 3,3 % 3, % 2,4 % 2, % 2, % 1,1 % 1, %,4 % -1, % 8% 7% 6% 5% 4% 3% 2% 1% % -1% -2% ROT-markedet fordelt på segment. Mrd. 213-kroner / Endring å/å ROT-arbeider ROT bolig ROT yrkesbygg i alt 24 52,7,7 % 51,8 1,6 % 14,5 1,1 % 25 53,9 2,4 % 51,6 -,5 % 15,5 1, % 26 56,5 4,8 % 51,5 -,1 % 18,1 2,4 % 27 59,1 4,4 % 55, 6,8 % 114,1 5,6 % 28 6,4 2,3 % 57,5 4,5 % 117,9 3,3 % 29 58,5-3,2 % 65,4 13,6 % 123,8 5, % 21 59,5 1,7 % 64,9 -,8 % 124,4,4 % 211 6,7 2, % 66,2 2, % 126,8 2, % ,8 5,1 % 7,1 6, % 133,9 5,6 % ,8,1 % 68,7-2, % 132,5-1, % ,4 4, % 71,4 4, % 137,8 4, % , 1, % 73,6 3, % 14,7 2, % ,1 3, % 75,8 3, % 144,9 3, % ROT-markedet fordelt på region. Mill. 213-kroner Stor-Oslo Innlandet Sørlandet Vestlandet Midt-Norge Nord-Norge Norge November 214 Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL Side 16

17 Mrd. 213-kroner BNL - MARKEDSRAPPORT 2/14 Energi og samferdsel driver opp aktiviteten i anleggsmarkedet Anleggsmarkedet omfatter i hovedsak investeringer og vedlikehold av samferdselsanlegg, energianlegg, vann- og avløpsanlegg, landbaserte oljeanlegg, forsvarsanlegg og anlegg for primærnæringene. I denne rapporten er investeringene fordelt på vei, jernbane, øvrige anlegg for det offentlige, energi, landbaserte oljeanlegg og «andre anlegg». Vedlikeholdsmarkedet domineres av veivedlikeholdet, som utgjør vel 7 % av anleggsvedlikeholdet. Anleggsmarkedet 9 mrd. kroner ekskl. mva. i 213 Vedlikehold 27 mrd Investeringer 63 mrd Anleggsmarkedet i alt. Endring å/å: ,1 % 5,8 % 9,3 % 4,6 % Verdien av anleggsmarkedet, investeringer pluss vedlikehold, er beregnet til 9 mrd. kr i 213. Investeringene er beregnet til ca. 63 mrd. kr og vedlikeholdet til 27 mrd. kr. Fra 212 til 213 vokste markedet med ca. 3 % ifølge foreløpige beregninger. Vedlikeholdet var omtrent uendret, slik at økningen kom av høyere investeringer. Figuren viser hvordan anleggsproduksjonen i 213 fordelte seg på kategoriene nevnt over Produksjonsutviklingen i anleggssektoren bestemmes i hovedsak av den offentlige etterspørselen, som står for rundt 8 % av anleggsarbeidene når en inkluderer etterspørselen fra offentlige foretak, som f.eks. Avinor, Statkraft, Statnett og kommunale kraftselskap. Rundt halvparten av investeringene finansieres over offentlige budsjetter, og politiske prioriteringer er dermed en viktig driver i anleggsmarkedet. Prosjekter i regi av offentlige foretak er ofte et resultat av etterspørsel fra et privatmarked. Dette kan f.eks. være kraftanlegg, cruisehavner eller flyplasser. Prognosene for investeringer i samferdselsanlegg, og spesielt investeringer innen vei og jernbane, er basert på prosjektopplysninger, samt statsbudsjettet for 214 og 215. For 216 er Nasjonal Transportplan (NTP ) en del av prognosegrunnlaget i tillegg til konkrete prosjektopplysninger. Prognosene for energiinvesteringer er i hovedsak basert på prosjektopplysninger, sammen med anslag på investeringer i småkraftverk. Anslagene for olje- og gassanlegg på land er dels basert på skjønn, dels på prosjekter. Anleggsinvesteringer ellers er basert på prosjektopplysninger men også på skjønn, siden mange prosjekter innen offentlige anlegg og sekkeposten «Andre anlegg» er mindre prosjekter som er vanskelig å identifisere. Konkret prosjektinformasjon er innhentet fra byggherrenes hjemmesider, kontakt med byggherre, mediaovervåking eller fra Norge Bygges. Anleggsmarkedet fordelt på segment. Mrd. 213-kroner Investeringer Vedlikehold Aktiviteten i anleggsmarkedet vil bli preget av sterk vekst fram mot 216. Veksten ser ut til å bli særlig sterk i 215. Det ligger an til at investeringene skal vokse med over 1 % i faste priser. Veksten i vedlikeholdet blir mer beskjeden, men det samlede anleggsmarkedet ventes likevel å vokse med 9 % dette året. Det tilsvarer 9 mrd. kr. Dersom prisveksten f.eks. ventes å bli 3 %, må dette plusses på volumveksten for å få antatt omsetningsvekst. Omsetningsveksten blir i så fall 12 mrd. kr. Fra 213 til 214 venter vi at investeringene skal øke med 6 % i faste priser. Takket være sterk vekst i bevilgningene til veivedlikehold, vil trolig samlet anleggsvedlikehold vokse minst like mye som investeringene, som altså til November 214 Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL Side 17

18 BNL - MARKEDSRAPPORT 2/14 sammen gir en markedsvekst på 9 %. Fra 215 til 216 ventes noe lavere vekst både i investeringer og vedlikehold, men det samlede anleggsmarkedet vil likevel vokse mer enn langsiktige trender. Olje og gassanlegg på land,6 mrd. Investeringer i anlegg fordelt på type, 213 Kraft- og energianlegg 5,1 mrd. Andre anlegg 1,6 mrd. Anlegg for offentlig forvaltning 13,3 mrd. Jernbane- og sporveisanlegg 6,6 mrd. Vei (inkl. bro og tunnel) 26,8 mrd. Veianlegg utgjør normalt mellom 4 % og 45 % av anleggsinvesteringene. Omtrent 2/3 av veiinvesteringene går til riksveianlegg, og ca. ¼ til fylkesveianlegg. Resten er kommunale veier og private veier, som skogsbilveier. Fra et høyt nivå ventes veiinvesteringene å vokse med ca. 1 % både i 215 og 216. Mesteparten av veksten i veiinvesteringene gjelder riksveiinvesteringer. De største prosjektene som startes opp i er Rogfast i Rogaland til mrd., E134-parsellen Kongsberg-Gvammen til 6 mrd., E39 Os-Bergen, også til 6 mrd. På Rv 3 kommer det to parseller på til sammen 8 mrd. Veksten i bevilgningene til investeringer i jernbane- og sporveisanlegg fortsetter også i 215, ikke minst fordi arbeidene på Follobanen er kom i gang høsten 214. Store prosjekter som ventes å komme i gang i 215 og 216 er Sandbukta-Moss-Såstad og Haug-Onsøy på Østfoldbanen, Ski Kornsjø i Østfold og Kleverud Steinsrud i Hedmark. Det skal også investeres i T-bane og trikk i Oslo og Bybanen i Bergen. Prosjektdata indikerer likevel en nedgang i investeringene i 216, men fra et veldig høyt nivå. Dette kan fort endres dersom nye prosjekter får raskere oppstart enn det foreløpig ligger an til. Den offentlige forvaltningens investeringer, utenom vei og jernbane, ventes å være omtrent uendret fra 213 til 214. Sektoren inkluderer kommunaltekniske anlegg, som renovasjons- og renseanlegg samt vannforsyningsanlegg, dessuten parkanlegg og havneanlegg, offentlige idrettsanlegg og offentlige post- og telekommunikasjonsanlegg. Fordi vi venter fallende boligbygging i 214, kan det heller ikke ventes økte investeringer i kommunaltekniske arbeider i år, selv om utskifting av gamle vann- og avløpsrør har fått høyere prioritet. Økt boligbygging bidrar til vekst i aktiviteten i 215 og 216, det samme gjør flere større havneprosjekter. Energianlegg er den anleggssektoren som ser ut til å få den sterkeste veksten i årene fram mot 216. Fra 212 til 216 vil investeringene ha fordoblet seg målt i faste priser. Veksten ser ut til å bli særlig sterk i 215, spesielt vil investeringene i kraftlinjenettet føre til vekst. Landbaserte olje- og gassanlegg er anlegg som tar imot olje, gass og evt. kondensat fra Nordsjøen og Norskehavet. Anleggene rundt om i Norge omfatter Rogaland-anlegget Kårstø (mottak for Sleipnerfeltet, Åsgard m.m.), videre Hordaland-anleggene Mongstad, Sture (mottak for Osebergfeltet, Grane), og Kollsnes (Troll, Kvitebjørn, Visund), dessuten Møre og Romsdal-anlegget Tjeldbergodden (Heidrun) og Aukra (Ormen Lange). Finnmark har Melkøya, som er mottaksanlegg for Snøhvit. Anleggsaktiviteten i denne sektoren utgjøres for tiden av reinvesteringer på anleggene nevnt over. Omfanget av disse reinvesteringene er vanskelig å beregne, bl.a. fordi Statoil ikke publiserer noe om dette. Det er uansett først når utbyggingen av de nye feltene i Nordsjøen, og særlig Barentshavet, kommer i gang at det igjen blir et løft i nivået på investeringene i slike landanlegg, og det blir først etter 216. Dersom oljeprisene holder seg på dagens nivå framover, vil en rekke utbygginger bli utsatt. Andre anlegg omfatter bl.a. flyplassanlegg, anlegg for industri, anlegg for jordbruk, skogbruk og fiske inkl. oppdrett, anlegg for Forsvaret, private idrettsanlegg, taubaner, private avfallsdeponier, riving av bygninger, opprydding i forurenset grunn, havner og fjordbassenger for næringslivet etc. Dette er den tredje største anleggssektoren etter veier og offentlige anlegg. Vi venter omtrent svakt økende nivå på disse investeringene de neste par årene, hovedsakelig pga. økte investeringer i flyplassanlegg og havneanlegg. Det ligger an til sterk vekst i anleggsvedlikeholdet i 214, hele 9 % målt i faste priser. Det skyldes kraftig økning i bevilgningene til riksvei- og jernbanevedlikehold i statsbudsjettet for 214. Bevilgningene øker i 215 også, men November 214 Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL Side 18

19 BNL - MARKEDSRAPPORT 2/14 i langsommere tempo. Veksten i det samlede anleggsvedlikeholdet anslås til 3 %. Denne veksttakten legges også til grunn for 216. Andre anlegg Vedlikehold av anlegg Anleggsmarkedet fordelt på anleggstype og segment. Mrd. 213-kroner Jernbane- og Anlegg for Olje og Vei (inkl. bro Kraft- og sporveisanlegg forvaltning offentlig gassanlegg på og tunnel) energianlegg land Anleggsarbeider i alt 24 14,4 2,8 2,8 7,9 2,7 7,4 22,5 6, ,9 2,2 3,6 6,9 2,9 7,3 21,2 61, 26 16,3 2,8 3,7 7,6 1,5 9,4 22,4 63, ,7 3,3 4,6 8,5,8 6,8 24,3 65, ,4 4,2 4,6 9,8,5 6,7 24,9 7, ,4 5,3 4, 11,,5 8,5 29, 82, , 4,7 3,8 1,8,8 8,1 25,8 78, ,3 4,3 4,9 11,8,8 9,2 26,8 82, ,5 4,8 4,4 12,4,7 9,9 27,5 86, ,8 6,6 5,1 13,3,6 1,6 27,4 9, , 8, 6, 13,3,6 11,1 29,8 96, ,6 8,9 8,1 13,7,6 11,2 3,5 13, ,9 6,5 9,6 14,1,7 11,4 31,3 17,5 Olje og gassanlegg på land Andre anlegg Vedlikehold av anlegg Anleggsmarkedet fordelt på anleggstype og segment. Endring å/å Jernbane- og Anlegg for Vei (inkl. bro Kraft- og sporveisanlegg offentlig og tunnel) energianlegg forvaltning Anleggsarbeider i alt 25 17,2 % -2,5 % 27,5 % -13,1 % 8,7 % -1,5 % -5,9 %,7 % 26-3,6 % 25,3 % 3,3 % 11,4 % -49,2 % 27,7 % 6, % 4,4 % 27 8,6 % 18,9 % 24,4 % 11,2 % -47,2 % -27,6 % 8,1 % 3,5 % 28 9,7 % 27,9 % -,6 % 15,7 % -39,9 % -1,2 % 2,6 % 6,3 % 29 25,8 % 26,1 % -12,9 % 11,7 % 6,3 % 27,2 % 16,6 % 18, % 21-1,7 % -11,7 % -4,2 % -2, % 59, % -4,6 % -1,9 % -5,7 % 211 1, % -9,5 % 28, % 1, % 3,1 % 12,9 % 3,8 % 5,1 % 212 9,5 % 12,7 % -1, % 5, % -15,9 % 7,9 % 2,4 % 5,1 % 213,9 % 37,1 % 16,3 % 7, % -13,4 % 7,3 % -,3 % 4,8 % 214 4,6 % 22,4 % 17,1 %, %, % 3,9 % 8,7 % 7,1 % 215 9,3 % 11,1 % 35,2 % 3, %, % 1,4 % 2,6 % 7,2 % 216 1,7 % -27,1 % 18,7 % 3, % 16,7 % 1,6 % 2,6 % 3,7 % Investeringer i anlegg fordelt på region. Mrd. 213-kroner Stor-Oslo Innlandet Sørlandet Vestlandet Midt-Norge Nord-Norge Norge 24 13,26 2,62 3,42 7,6 6,6 5,11 38, ,66 2,21 3,59 7,68 7,66 5,3 39, ,35 1,95 4,51 8,67 7,4 4,39 41, ,58 1,86 4,43 1,37 5,69 3,74 41, ,89 2,59 4,51 1,78 5,97 4,47 45, ,24 3,19 5,47 11,91 7,66 5,29 53, ,38 3,16 4,61 12,22 7,84 5,2 52, ,74 3,29 5,8 13,76 9,3 6,7 55, ,69 4,38 4,87 14,61 1,58 5,63 58, ,88 6,7 4,66 14,6 1,59 6,76 63, ,7 6,62 4,36 14,42 11,45 8,9 67, ,84 6,33 4,56 15,88 1,33 11,22 73, ,94 8,71 6,19 16,12 1,4 12,24 76,23 November 214 Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL Side 19

20 Tonn Mill. kroner Tonn Mill. kroner Tonn Mill. kroner Tonn Mill. kroner Mrd. NOK Import/eksport BNL - MARKEDSRAPPORT 2/14 Utenrikshandel med byggevarer Utenrikshandel, byggevarer. Mrd. NOK. Løpende priser Eksport Import Handelsbalanse, byggevarer (import/eksport) per 3. kvartal Sverige Tyskland Danmark Polen Finland Kina Kilde: SSB Kilde: SSB Import av betong/stein/kunstig stein 12-mnd. sentrert, glidende gjennomsnitt av utviklingen i import av et utvalg byggevarer per mnd., målt i kroner og kilo Varer unnt. vegg/dekke/tak/bjelker og søyler i sement/betong/kunstig stein Verdi (MNOK) [høyre akse] Mengde (tonn) Prefab. tak/dekke i sement/betong/kunstig stein 14 Verdi (MNOK) [høyre akse] 12 Mengde (tonn) Kilde: SSB Kilde: SSB 12 Elementer unnt. vegg/dekke/tak/bjelker og søyler i sement/betong/kunstig stein 3 6 Prefab. yttervegger i sement/betong/kunstig stein Verdi (MNOK) [høyre akse] Mengde (tonn) Verdi (MNOK) [høyre akse] Mengde (tonn) Kilde: SSB Kilde: SSB November 214 Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL Side 2

21 Tonn Mill. kroner Tonn Mill. kroner Tonn Mill. kroner Tonn Mill. kroner Tonn Mill. kroner BNL - MARKEDSRAPPORT 2/14 Import av elementer, moduler og prefab. bygninger av tre og metall 6 Byggelementer i tre Prefabrikerte bygninger av jern eller stål Verdi (MNOK) [høyre akse] Mengde (tonn) Verdi (MNOK) [høyre akse] Mengde (tonn) 1 5 Kilde: SSB, Prognosesenteret Kilde: SSB, Prognosesenteret 7 Prefabrikerte bolighus av tre Våtromsmoduler Verdi (MNOK) [høyre akse] Mengde (tonn) Verdi (MNOK) [høyre akse] Mengde (tonn) Kilde: SSB, Prognosesenteret Kilde: SSB, Prognosesenteret Prefabrikkerte hytter, brakker og koier av tre Verdi (MNOK) [høyre akse] Mengde (tonn) Kilde: SSB, Prognosesenteret November 214 Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL Side 21

22 Nettotall Nettotall Nettotall Nettotall BNL - MARKEDSRAPPORT 2/14 BNLs markedsindikator Opplevelse av, og forventninger til, markedsutviklingen blant BNLs medlemsbedrifter måles i NHOs økonomibarometer. I tillegg spørres medlemsbedriftene om forventninger til salgspriser og driftsresultat, samt investeringsog ansettelsesplaner. I figurene presenteres nettotall for BNLs medlemmer samlet sett og markedsutsikter neste 6-12 mnd. per bransjeforening. Nettotallet er andelen positive svar fratrukket andelen negative svar, og vil ligge i intervallet -1 til 1. Indikatorer for BNL totalt Markedsutsikter neste 6-12 mnd. Bygg- og anleggsentreprenører. Nettotall Boligprodusentene EBA Byggmesterforbundet BNL - opplevelse av/forventninger. Nettotall 78 2.kv kv Tekniske entreprenører. Nettotall Kilde: NHOs Økonomibarometer NRL VBL MLF NML Kilde: NHOs Økonomibarometer -5 BNL - anslått vekst i sysselsetting. Prosent 6, % 2.kv 214 5, % 3.kv ,8 % 4, % 3, % + 2, % 2, % +,9 % + 1, % 1, %, % Inneværende år Neste år Kilde: NHOs Økonomibarometer Kilde: NHOs Økonomibarometer Byggevareprodusenter. Nettotall 9 Byggevareindustrien 7 Treindustrien 5 Norsk Trevare Kilde: NHOs Økonomibarometer November 214 Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL Side 22

23 Antall konkurser BNL - MARKEDSRAPPORT 2/14 Konkurser i bygge- og anleggsnæringen Konkurser i bygg- og anlegg per uke. 5-ukers sentrert glidende gjennomsnitt Uke Kilde: Brønnøysundregistrene November 214 Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL Side 23

24 BNL - MARKEDSRAPPORT 2/14 Definisjoner Boliger: Helårsboliger Eneboliger Småhus Leiligheter - Frittliggende boliger (ekskl. fritidsboliger) - Kjedehus - Rekkehus - Fire- og tomannsboliger - Andre boliger enn småhus og eneboliger (f.eks. blokkleiligheter, hybler mv.) Yrkesbygg: Regioninndeling Oslo-regionen: Oslo, Akershus, Østfold, Buskerud, Vestfold Innlandet: Hedmark og Oppland Sørlandet: Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder Vestlandet: Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane Midt-Norge: Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag Nord-Norge: Nordland, Troms, Finnmark November 214 Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL Side 24

MARKEDSRAPPORT 1. HALVÅR 2014

MARKEDSRAPPORT 1. HALVÅR 2014 BYGGENÆRINGENS LANDSFORENING MARKEDSRAPPORT 1. HALVÅR 214 Juni 214 Rapporten inneholder en gjennomgang av utsiktene for norsk økonomi og de norske bygge- og anleggsmarkedene med prognoser for perioden

Detaljer

MARKEDSRAPPORT 1. HALVÅR 2015

MARKEDSRAPPORT 1. HALVÅR 2015 BYGGENÆRINGENS LANDSFORENING MARKEDSRAPPORT 1. HALVÅR 215 Juni 215 Rapporten inneholder en gjennomgang av utsiktene for norsk økonomi og de norske bygge- og anleggsmarkedene med prognoser for perioden

Detaljer

Følger bygg og anlegg etter?

Følger bygg og anlegg etter? Oljeprisfall sender norsk økonomi ned i knestående. Følger bygg og anlegg etter? Vel, anlegg gjør det i hvert fall ikke. Der er det sånn Kjell Senneset, Prognosesenteret as, januar 2015 Veksten i anleggsproduksjonen

Detaljer

Markeder og prognoser

Markeder og prognoser Opp med nebbet! Ketil Lyng adm. direktør BNL Norsk Betongdag og SINTEF/NTNU Infodag 12.10.2009 Markeder og prognoser 1 Drivere for utviklingen 1. Stabilisering i verdensøkonomien i 2010 2. Stabil utvikling

Detaljer

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 2014: Moderat økning i internasjonal vekst Store negative impulser fra petroleumsnæringen, positive impulser fra finans-

Detaljer

BYGGENÆRINGENS LANDSFORENING KONJUNKTURRAPPORT. Februar 2015

BYGGENÆRINGENS LANDSFORENING KONJUNKTURRAPPORT. Februar 2015 BYGGENÆRINGENS LANDSFORENING KONJUNKTURRAPPORT Februar 2015 Rapporten inneholder en gjennomgang av utsiktene for norsk økonomi og en vurdering av BNLs september-prognoser for ba-markedet, i lys av oppdatert

Detaljer

BYGGENÆRINGENS LANDSFORENING KONJUNKTURRAPPORT. August 2014

BYGGENÆRINGENS LANDSFORENING KONJUNKTURRAPPORT. August 2014 BYGGENÆRINGENS LANDSFORENING KONJUNKTURRAPPORT August 214 Rapporten inneholder en gjennomgang av utsiktene for norsk økonomi og en vurdering av BNLs juni-prognoser for ba-markedet, i lys av oppdatert informasjon

Detaljer

Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 2. kvartal 2015. www.nbbl.no

Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 2. kvartal 2015. www.nbbl.no Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 2. kvartal 2015 Innhold NBBLs prisstatistikk Fortsatt stigende boligpriser s. 3 Sterkest prisvekst i Bergen og Oslo det siste året s. 5 Siden 2009 har Tromsø

Detaljer

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16.

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16. Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB CME 16. juni 2015 Internasjonal etterspørsel tar seg langsomt opp Litt lavere vekst i

Detaljer

BA- og elektromarkedene

BA- og elektromarkedene www.nelfo.no BA- og elektromarkedene Utviklingen i BA- og elektromarkedet, samt markedsdrivere, på fylkesnivå. 216 Utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra Nelfo. er med sine ca. 661 innbyggere

Detaljer

Konjunktur- og boligrapport med prognoser til 2018

Konjunktur- og boligrapport med prognoser til 2018 Konjunktur- og boligrapport med prognoser til 2018 Boligkonferansen 19. mars 2015 Roger Bjørnstad Samfunnsøkonomisk analyse Roger.bjornstad@samfunnsokonomisk-analyse.no BNP-vekst 2014 (IMF) Investeringer

Detaljer

BA- og elektromarkedene

BA- og elektromarkedene www.nelfo.no BA- og elektromarkedene Utviklingen i BA- og elektromarkedet, samt markedsdrivere, på fylkesnivå. Akershus 216 Utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra Nelfo. Akershus er med sine

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014 Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

Nasjonalbudsjettet 2007

Nasjonalbudsjettet 2007 1 Nasjonalbudsjettet 2007 - noen perspektiver på norsk økonomi CME seminar, 13. oktober 2006 1 Noen hovedpunkter og -spørsmål Utsikter til svakere vekst internasjonalt hva blir konsekvensene for Norge?

Detaljer

Byggemarkedet 2010. Byggenæringens Kortsiktige Fremtidsutsikter

Byggemarkedet 2010. Byggenæringens Kortsiktige Fremtidsutsikter Byggemarkedet 2010 Byggenæringens Kortsiktige Fremtidsutsikter Jon Sandnes Adm.dir EBA Entreprenørforeningen- Bygg og Anlegg NHO fellesskapet EBA 1 2 Endringsvilje Konkurransekraft Et marked i endring,

Detaljer

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen RAPPORT 2 2015 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen ROGALAND TREKKER NED Bedriftene i Rogaland er de mest negative til utviklingen, kombinert med

Detaljer

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika CME SSB 12. juni Torbjørn Eika 1 Konjunkturtendensene juni 2014 Økonomiske analyser 3/2014 Norsk økonomi i moderat fart, som øker mot slutten av 2015 Små impulser fra petroleumsnæringen framover Lav, men

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Den registrerte arbeidsledigheten var ved utgangen av april på 38 800 personer, noe som tilsvarer 1,6 prosent av arbeidsstyrken. Det er over 20 år siden arbeidsledigheten

Detaljer

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013 Virke Mote og fritid - Konjunkturrapport mars 2013 1 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

Norsk økonomi vaksinert mot

Norsk økonomi vaksinert mot CME 21. juni 2011 Andreas Benedictow Torbjørn Eika Norsk økonomi vaksinert mot nedturer i utlandet? Eller tegner SSB et for optimistisk bilde? SSBs prognoser juni 2011: Internasjonal lavkonjunktur trekker

Detaljer

Markedsrapport. 1. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 1. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 1. kvartal 20 Aksjemarkedet Til tross for en turbulent start på 20, hvor jordskjelvet i Japan og den politiske uroen i Nord- Afrika og midtøsten har preget nyhetsbildet, så har verdens aksjemarkeder

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. MAI OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Kontaktbedriftene

Detaljer

Markedskommentar byggevare 1.tertial 2014

Markedskommentar byggevare 1.tertial 2014 Markedskommentar byggevare 1.tertial 2014 Byggevareomsetning proff + 8,2 prosent Byggevareomsetning privat + 12,8 prosent Byggevareindustrien + 9,8 prosent Boligprisen + 0,3 prosent Igangsetting nye boliger

Detaljer

Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013

Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013 1 Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

RENTEKOMMENTAR 24.09.15. Figurer og bakgrunn

RENTEKOMMENTAR 24.09.15. Figurer og bakgrunn RENTEKOMMENTAR 24.09.15 Figurer og bakgrunn Rentebeslutning Styringsrenten settes ned fra 1,0 prosent til 0,75 prosent I tillegg nedjusteres rentebanen Det ventes ytterligere rentekutt det nærmeste året

Detaljer

Norsk Betongdag 2014: Markedsutsiktene mot 2016. Vel, anlegg gjør det i hvert fall ikke. Der er det

Norsk Betongdag 2014: Markedsutsiktene mot 2016. Vel, anlegg gjør det i hvert fall ikke. Der er det Norsk Betongdag 2014: Markedsutsiktene mot 2016 Sender oljeprisfall norsk økonomi ned i knestående? Går i så fall byggemarkedene samme vei? Vel, anlegg gjør det i hvert fall ikke. Der er det sånn Kjell

Detaljer

Kjell Senneset, Prognosesenteret

Kjell Senneset, Prognosesenteret Krise i utlandet? Hva så??? Utsiktene for byggemarkedene i Norge Norsk Ståldag november 211 Kjell Senneset, Prognosesenteret SSBs siste prognoser, fra september: Litt svakere enn i juni-prognosen, men

Detaljer

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015. Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16.

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015. Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16. Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015 Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16. februar OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Produksjonsveksten

Detaljer

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene. Sjeføkonom Inge Furre 23.

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene. Sjeføkonom Inge Furre 23. SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene Sjeføkonom Inge Furre 23. november 2011 Produksjonen er lavere enn før finanskrisen i flere store land

Detaljer

MARKEDSRAPPORT 2/2015. Oktober 2015

MARKEDSRAPPORT 2/2015. Oktober 2015 MARKEDSRAPPORT 2/2015 Oktober 2015 NELFO - Markedsrapport 2. halvår 2015 Innhold Kommentar 2 Om rapporten 2 Norsk økonomi 3 Byggemarkedet 5 Nye boliger 6 Nye yrkesbygg 8 ROT-bolig 9 ROT-yrkesbygg 10 Tabeller

Detaljer

Markedskommentar 2014 1

Markedskommentar 2014 1 Markedskommentar jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. Aksjemarkedet Aksjer har levert god avkastning i, og grunnet den kraftige kronesvekkelsen har norske investorer

Detaljer

Makroøkonomiske utsikter

Makroøkonomiske utsikter Makroøkonomiske utsikter Byggevaredagen 9. april 2014 Roger Bjørnstad Samfunnsøkonomisk analyse roger.bjornstad@samfunnsokonomisk-analyse.no 2012M01 2012M02 2012M03 2012M04 2012M05 2012M06 2012M07 2012M08

Detaljer

Markedskommentar. 2. kvartal 2014

Markedskommentar. 2. kvartal 2014 Markedskommentar 2. kvartal 2 1 Aksjemarkedet Etter en svak start på året for aksjer, har andre kvartal vært preget av bred og solid oppgang på verdens børser som på ny har nådd nye toppnoteringer. Dette

Detaljer

LTLs markedsbarometer

LTLs markedsbarometer 01 LTLs markedsbarometer Resultater fra 3. kvartal 2011 1 Hovedkonklusjoner 3. kvartal 2011 LTLs markedsbarometer viser at: LTL-bedriftenes markedssituasjon flater ut på et moderat nivå Forventningene

Detaljer

Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 3. kvartal 2015. www.nbbl.no

Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 3. kvartal 2015. www.nbbl.no Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 3. kvartal 2015 Innhold NBBLs prisstatistikk Boligpriser flater ut s. 3 Prisene på borettslagsboliger vs. «totalmarkedet» s. 5 Gjennomsnittspriser 3-roms blokk

Detaljer

Byggenæringen Stabil utvikling og vekst. Trondheim 26. Oktober 2011

Byggenæringen Stabil utvikling og vekst. Trondheim 26. Oktober 2011 Byggenæringen Stabil utvikling og vekst Trondheim 26. Oktober 2011 Byggenæringens Landsforening Organiserer nesten hele verdikjeden i byggenæringen NHOs nest største landsforening 4.100 medlemsbedrifter

Detaljer

Konjunkturrapport FOR DE SKANDINAVISKE LAND. September 2011

Konjunkturrapport FOR DE SKANDINAVISKE LAND. September 2011 + + Konjunkturrapport FOR DE SKANDINAVISKE LAND September 2011 Forord Formålet med konjunkturrapporten er å vise konsernets samlede syn på bygg- og anleggsmarkedet og forutsetningene for den makroøkonomiske

Detaljer

Norge - en oljenasjon i solnedgang?

Norge - en oljenasjon i solnedgang? Norge - en oljenasjon i solnedgang? Sjeføkonom Elisabeth Holvik, 25. november 2014 The big picture 6 år siden finanskrisen i USA Veksten holdt oppe av ekstreme virkemidler USA og England på vei ut av krisen

Detaljer

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK Aksjemarkedet var preget av uro knyttet til gjeldskrisen i PIIGS-landene. Dette ga seg spesielt utslag i avkastningen i aksjemarkedene i. kvartal, etter at gjeldssituasjonen i Hellas ble avdekket. I tillegg

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN

Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN Makroøkonomiske utsikter 1.10.2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Hovedpunktene Uroen i det internasjonale kredittmarkedet, som har preget den globale

Detaljer

Kraftig sysselsettingsvekst i USA Det amerikanske arbeidsmarkedet blir stadig strammere. I desember økte sysselsettingen med i underkant av 300 000.

Kraftig sysselsettingsvekst i USA Det amerikanske arbeidsmarkedet blir stadig strammere. I desember økte sysselsettingen med i underkant av 300 000. Makroøkonomi uke 1 Økt usikkerhet rundt oljeprisutviklingen Kraftig sysselsettingsvekst i USA Børsuro i Kina Varekonsumet økte i november Fortsatt en negativ trend i industriproduksjonen Store regionale

Detaljer

Markedskommentar. 3. kvartal 2014

Markedskommentar. 3. kvartal 2014 Markedskommentar 3. kvartal Aksjemarkedet Etter en svært sterkt. kvartal, har 3. kvartal vært noe svakere. MSCI World steg var opp,5 prosent dette kvartalet målt i NOK. Oslo Børs nådde all time high i

Detaljer

Næringslivets økonomibarometer 3.kvartal: Lyspunkter men investeringene uteblir

Næringslivets økonomibarometer 3.kvartal: Lyspunkter men investeringene uteblir Foto: Jo Michael Næringslivets økonomibarometer 3.kvartal: Lyspunkter men investeringene uteblir Tor Steig, sjeføkonom NHO Den aktuelle markedssituasjonen NHO bedriftene Høst 10 Vår 10 Høst 09 Vår 09 Høst

Detaljer

Prisstigningsrapport nr. 5-2009

Prisstigningsrapport nr. 5-2009 OPAKs Prisstigningsrapport Prisstigningsrapport nr. 5-2009 EIENDOMSMARKEDET - PRISUTVIKLINGEN FOR BOLIGER I OSLO OG OMEGN OPAKs BOLIGUNDERSØKELSE I UKE 19/2009 (04.05. - 10.05.2009): side 2/12 OPAK AS

Detaljer

N o t a t 001 / 2 0 1 1. Rapport om arbeidsmarkedet Januar 2011

N o t a t 001 / 2 0 1 1. Rapport om arbeidsmarkedet Januar 2011 N o t a t 001 / 2 0 1 1 Rapport om arbeidsmarkedet Januar 2011 1 Innledning Tekna gir hvert halvår en orientering om utviklingen i arbeidsmarkedet. Utgangspunktet er våre egne data som viser lønnsutvikling

Detaljer

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Fafo Østforums årskonferanse 2009 Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Frøydis Bakken, Arbeids- og velferdsdirektoratet Arbeidsmarkedet 2004-2008 Årsskiftet 2003/2004: arbeidsmarkedet

Detaljer

Markedskommentar. 1. kvartal 2014

Markedskommentar. 1. kvartal 2014 Markedskommentar. kvartal des. jan. jan. jan. jan. feb. feb. feb. feb. mar. mar. mar. mar. Aksjemarkedet Utviklingen i aksjemarkedene har vært relativt flat dersom man ser. tertial under ett. Oslo Børs

Detaljer

Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 19. mars 2004

Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 19. mars 2004 Pengepolitikken og den økonomiske utviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 9. mars SG 9 SR-Bank Stavanger Mandatet. Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale

Detaljer

BYGGENÆRINGENS LANDSFORENING KONJUNKTURRAPPORT. September 2015

BYGGENÆRINGENS LANDSFORENING KONJUNKTURRAPPORT. September 2015 BYGGENÆRINGENS LANDSFORENING KONJUNKTURRAPPORT September 215 Rapporten inneholder en gjennomgang av utsiktene for norsk økonomi og en vurdering av BNLs september-prognoser for ba-markedet, i lys av oppdatert

Detaljer

Hovedstyremøte 22. september 2004

Hovedstyremøte 22. september 2004 Hovedstyremøte. september Forutsetninger for rente og valutakurs og anslag på konsumprisene justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) og produksjonsgapet i Inflasjonsrapport /. Prosent

Detaljer

Deliveien 4 Holding AS

Deliveien 4 Holding AS O B L I G O I N V E S T M E N T M A N A G E M E N T Deliveien 4 Holding AS Kvartalsrapport mars 2015 Innhold Hovedpunkter 3 Nøkkeltall 3 Aksjekurs og utbetalinger 4 Kursutvikling 4 Porteføljeoversikt 5

Detaljer

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem Sparebank, Svalbard. april SG, Sparebank, Svalbard Mandatet. Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale

Detaljer

Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015

Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015 Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015 Startpunktet Høye oljepriser ga oss høy aktivitet i oljesektoren, store inntekter til staten og ekspansiv finanspolitikk Finanskrisa ga

Detaljer

Konjunkturrapport september 2015, Veidekke ASA 1. Konjunkturrapport

Konjunkturrapport september 2015, Veidekke ASA 1. Konjunkturrapport Konjunkturrapport september 2015, Veidekke ASA 1 Konjunkturrapport september 2015 Konjunkturrapport september 2015, Veidekke ASA 2 Formålet med konjunkturrapporten er å vise konsernets syn på byggog anleggsmarkedet

Detaljer

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen The World according to First Finanskrisen bidro til en voldsom nedtur Politikksvarene ble

Detaljer

April 2015 NELFO - MARKEDSRAPPORT 1/2015

April 2015 NELFO - MARKEDSRAPPORT 1/2015 April 2015 NELFO - MARKEDSRAPPORT 1/2015 Innhold Kommentar 2 Om rapporten 2 Norsk økonomi 3 Byggemarkedet 5 Nye boliger 6 Nye yrkesbygg 7 ROT-bolig 8 ROT-yrkesbygg 9 Tabeller 11 Elektromarkedet 13 Tabeller

Detaljer

Byggebørsen 2015. Hvordan påvirker fallende oljepriser norsk økonomi, norske renter og boligmarkedet (næringseiendommer)? Petter E.

Byggebørsen 2015. Hvordan påvirker fallende oljepriser norsk økonomi, norske renter og boligmarkedet (næringseiendommer)? Petter E. Byggebørsen 2015 Hvordan påvirker fallende oljepriser norsk økonomi, norske renter og boligmarkedet (næringseiendommer)? Petter E. de Lange SpareBank 1 SMN Trondheim 9.2.2015 SpareBank 1 SMN Oljevirksomhetens

Detaljer

Konjunkturutsiktene i lys av NB 2008

Konjunkturutsiktene i lys av NB 2008 1 CME i SSB 30.oktober 2007 Torbjørn Eika og Ådne Cappelen Konjunkturutsiktene i lys av NB 2008 September KT: Og vi suser avgårde, alle mann Har NB 2008 endret vår oppfatning? 2 Makroøkonomiske anslag

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2015

Makrokommentar. Mai 2015 Makrokommentar Mai 2015 Relativt flatt i mai Verdens aksjemarkeder hadde en relativt flat utvikling på aggregert basis, til tross for at flere markeder beveget seg mye i mai. Innen fremvoksende økonomier

Detaljer

Markedsuro. Høydepunkter ...

Markedsuro. Høydepunkter ... Utarbeidet av Obligo Investment Management August 2015 Høydepunkter Markedsuro Bekymring knyttet til den økonomiske utviklingen i Kina har den siste tiden preget det globale finansmarkedet. Dette har gitt

Detaljer

Konjunkturtendensene. Internasjonal økonomi

Konjunkturtendensene. Internasjonal økonomi Økonomisk utsyn Økonomiske analyser /5 Konjunkturtendensene Internasjonal økonomi Internasjonalt er det økonomiske vekstbildet fortsatt blandet. Det er fremdeles høy vekst i den amerikanske økonomien.

Detaljer

5,8 % 1,5 % 3,7 % 4. kvartal 2009 1. kvartal 2010 2. kvartal 2010 3. kvartal 2010 Kilde: Reuters Ecowin/Gabler Wassum

5,8 % 1,5 % 3,7 % 4. kvartal 2009 1. kvartal 2010 2. kvartal 2010 3. kvartal 2010 Kilde: Reuters Ecowin/Gabler Wassum Aksjer Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK 20,0 % 15,0 % 14,9 % 16,2 %,7 %,0 % 5,0 % 0,0 % 5,0 % 5,9 % 7,6 % 45% 4,5 1,7 % 8,7 % 7,5 % 2,1 % 5,8 % 46% 4,6 1,4 % 0,3 %

Detaljer

Norge på vei ut av finanskrisen

Norge på vei ut av finanskrisen 1 Norge på vei ut av finanskrisen Hva skjer hvis veksten i verdensøkonomien avtar ytterligere? Joakim Prestmo, SSB og NTNU Basert på Benedictow, A. og J. Prestmo (2011) 1 Hovedtrekkene i foredraget Konjunkturtendensene

Detaljer

Makrokommentar. April 2014

Makrokommentar. April 2014 Makrokommentar April 2014 Blandete markeder i april Det var god stemning i aksjemarkedene i store deler av april, men mot slutten av måneden førte igjen konflikten i Ukraina til negative markedsreaksjoner.

Detaljer

OKTOBER 2014 NELFO - MARKEDSRAPPORT 2/2014

OKTOBER 2014 NELFO - MARKEDSRAPPORT 2/2014 OKTOBER 2014 NELFO - MARKEDSRAPPORT 2/2014 Innhold Kommentar 2 Om rapporten 2 Norsk økonomi 3 Byggemarkedene 5 Nye boliger 6 Nye yrkesbygg 7 ROT bolig 8 ROT yrkesbygg 9 Tabeller 11 Markedene for tekniske

Detaljer

MARKEDSRAPPORT 1. HALVÅR 2014

MARKEDSRAPPORT 1. HALVÅR 2014 Byggenæringens Landsforening MARKEDSRAPPORT 1. HALVÅR 214 Juni 214 Rapporten inneholder en gjennomgang av utsiktene for norsk økonomi og de norske bygge- og anleggsmarkedene med prognoser for perioden

Detaljer

DnB NOR Markets prøver seg som "den lille kjemiker" CME/SSB, tirsdag 30. oktober 2007 Sjeføkonom Øystein Dørum, DnB NOR Markets

DnB NOR Markets prøver seg som den lille kjemiker CME/SSB, tirsdag 30. oktober 2007 Sjeføkonom Øystein Dørum, DnB NOR Markets DnB NOR Markets prøver seg som "den lille kjemiker" CME/SSB, tirsdag Sjeføkonom Øystein Dørum, DnB NOR Markets Utgangspunkt Begrenset tid, både i forkant og til presentasjonen => Avgrense antall kjøringer

Detaljer

LTLs markedsbarometer. Resultater fra 4. kvartal 2011

LTLs markedsbarometer. Resultater fra 4. kvartal 2011 LTLs markedsbarometer Resultater fra 4. kvartal 2011 Hovedkonklusjoner 4. kvartal 2011 LTLs markedsbarometer viser at: Markedsindeksen for LTL-bedriftene gikk overraskende opp i 4. kvartal, fra 8 til

Detaljer

Makrokommentar. November 2015

Makrokommentar. November 2015 Makrokommentar November 2015 Roligere markeder i november Etter en volatil start på høsten har markedsvolatiliteten kommet ned i oktober og november. Den amerikanske VIX-indeksen, som brukes som et mål

Detaljer

Ille var det verre før var det nå

Ille var det verre før var det nå www.prognosesenteret.no Ille var det verre før var det nå Om mulige og umulige sammenhenger i bygg- og anleggsmarkedene Vestlandske Bygg- og Anleggsdager Bergen, 29. oktober 2015 v / Bjørn-Erik Øye Mediebildet

Detaljer

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date Markedsrapport 1. kvartal 212 P. Date Aksjemarkedet Man har, etter et svakt 2, vært vitne til en oppgang i aksjemarkedene i første kvartal i 212. Sterkere tiltro til verdensøkonomien har økt risikovilligheten

Detaljer

Moelven Timber EXPORAMA, 13. DES. 2007 - HVA SIER MARKEDET NÅ DA? Arthur Selvig/Per Torbjørnsen. Moelven Timber

Moelven Timber EXPORAMA, 13. DES. 2007 - HVA SIER MARKEDET NÅ DA? Arthur Selvig/Per Torbjørnsen. Moelven Timber Moelven Timber EXPORAMA, 13. DES. 2007 - HVA SIER MARKEDET NÅ DA? Arthur Selvig/Per Torbjørnsen. Moelven Timber MARKEDSSITUASJONEN VED INNGANGEN TIL 2008 Noen basispunkter Tilbud Etterspørsel Lagre Utsikter

Detaljer

FAFO 5. februar 2009. Arbeidsinnvandrere og arbeidsledighet v Stein Langeland Arbeids- og velferdsdirektoratet

FAFO 5. februar 2009. Arbeidsinnvandrere og arbeidsledighet v Stein Langeland Arbeids- og velferdsdirektoratet FAFO 5. februar 2009 Arbeidsinnvandrere og arbeidsledighet v Stein Langeland Arbeids- og velferdsdirektoratet Markert omslag i arbeidsmarkedet 120000 110000 100000 90000 80000 70000 60000 50000 40000 30000

Detaljer

NORGES BANK MEMO. Etterprøving av Norges Banks anslag for 2013 NR 3 2014

NORGES BANK MEMO. Etterprøving av Norges Banks anslag for 2013 NR 3 2014 NORGES BANK MEMO Etterprøving av Norges Banks anslag for 2013 NR 3 2014 Norges Bank Memo Nr. 3 2014 Norges Bank Adresse: Bankplassen 2 Post: Postboks 1179 Sentrum, 0107 Oslo Telefon: 22316000 Telefaks:

Detaljer

Dette resulterte i til dels kraftige bevegelser i rente og valutamarkedet i perioden etter annonseringen. 6,4 6,2 6 5,8 5,6 7,2 7

Dette resulterte i til dels kraftige bevegelser i rente og valutamarkedet i perioden etter annonseringen. 6,4 6,2 6 5,8 5,6 7,2 7 Månedsrapport 7/14 Den svenske Riksbanken overasket markedet Som vi omtalte i forrige månedsrapport ble markedet overasket av SSB s oljeinvesteringsundersøkelse og sentralbankens uttalelser på sist rentemøte

Detaljer

LTLs markedsrapport 4. kvartal 2010. Foto: Jo Michael

LTLs markedsrapport 4. kvartal 2010. Foto: Jo Michael LTLs markedsrapport 4. kvartal 2010 Foto: Jo Michael Hovedkonklusjoner 4. kvartal: LTLs markedsbarometer viser at: - For første gang siden finanskrisen startet høsten 2008 er det overvekt av bedrifter

Detaljer

UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN VESTRE TOTEN, 13. NOVEMBER 2015

UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN VESTRE TOTEN, 13. NOVEMBER 2015 UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN VESTRE TOTEN, 13. NOVEMBER 15 Hovedpunkter Lave renter internasjonalt Fallet i oljeprisen Pengepolitikken Lav vekst har gitt

Detaljer

Prognosesenterets Høstrapport 2015

Prognosesenterets Høstrapport 2015 Prognosesenterets Høstrapport 2015 Konjunkturbildet Verdensøkonomien ventes å vokse med 3,3 % i år, eller bare 0,1 prosentpoeng mer enn i fjor. For 2016 anslår IMF at veksten tar seg opp til 3,8 %, men

Detaljer

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012 Markedskommentar P. 1 Dato 14.9.212 Aksjemarkedet Det siste kvartalet har det det franske og greske valget, i tillegg til den spanske banksektoren, stått i fokus. 2. kvartal har vært en turbulent periode

Detaljer

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Svein Gjedrem Bergen Næringsråd 27. april 2010

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Svein Gjedrem Bergen Næringsråd 27. april 2010 Utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Svein Gjedrem Bergen Næringsråd 7. april Kredittpåslag -års løpetid. dagers snitt. Prosentenheter.. juni 7. april Fremvoksende økonomier High Yield USA BBB USA

Detaljer

Norsk økonomi inn i et nytt år. Sjeføkonom Tor Steig

Norsk økonomi inn i et nytt år. Sjeføkonom Tor Steig Norsk økonomi inn i et nytt år Sjeføkonom Tor Steig Internasjonalt BNP vekst anslag 2006-2008 2006 2007 2008 2009 6 5 4 3 2 1 0 US Euro zone Asia Pacific Source: Consensus Forecasts janura -2008 Konjunkturtoppen

Detaljer

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Fellesforbundet - Jevnaker 22. november 2011

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Fellesforbundet - Jevnaker 22. november 2011 Utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Øystein Olsen Fellesforbundet - Jevnaker. november Hovedpunkter Fra finanskrise til gjeldskrise Hva nå Europa? Hvordan påvirkes Norge av problemene ute? Fase

Detaljer

Makrokommentar. Mars 2015

Makrokommentar. Mars 2015 Makrokommentar Mars 2015 QE i gang i Europa I mars startet den europeiske sentralbanken sitt program for kjøp av medlemslandenes statsobligasjoner, såkalte kvantitative lettelser (QE). Det har bidratt

Detaljer

Volumet er stabilt. Importen forsetter å øke stabilt og tilsvarende svekkes eksporten ytterligere.

Volumet er stabilt. Importen forsetter å øke stabilt og tilsvarende svekkes eksporten ytterligere. Volumet er stabilt Innen alle produktgrupper rapporteres det om svært stabile salgstall når vi ser på antall solgte produkter. Omsetningen er også forholdsvis stabil 3. kvartal. Det er gledelig å registrere

Detaljer

Sentralbanksjef Svein Gjedrem

Sentralbanksjef Svein Gjedrem Pengepolitikken og utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Svein Gjedrem Næringsforeningen i Trondheim. november Næringsforeningen i Trondheim. november Kapasitetsutnyttelse og produksjonsvekst BNP-vekst

Detaljer

Oljenedturen brer om seg

Oljenedturen brer om seg RAPPORT 3 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Oljenedturen brer om seg LAVERE OPTIMISME Både resultat- og forventningsindeksen faller til nye bunn-nivåer. Differansen mellom opplevd

Detaljer

Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 4. kvartal 2015. www.nbbl.no

Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 4. kvartal 2015. www.nbbl.no Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 4. kvartal 2015 Markedssyn 2016 Boligprisene «flater» ikke ut, men stiger om lag 5% 1. NBBLs prisstatistikk NBBL anslår at boligprisene vil stige om lag 5% i

Detaljer

Pengepolitikken og perspektiver for norsk økonomi

Pengepolitikken og perspektiver for norsk økonomi Pengepolitikken og perspektiver for norsk økonomi Sentralbanksjef Svein Gjedrem Frokostmøte i Sparebank SR-Bank. mars Effektive valutakurser 99= GBP 9 8 NOK NZD 9 8 7 SEK 7 99 99 99 99 998 Kilde: EcoWin

Detaljer

2016 et godt år i vente?

2016 et godt år i vente? 2016 et godt år i vente? Investment Strategy & Advice Det nærmer seg slutten av 2015 og den tiden av året vi ser oss tilbake og forsøker å oppsummere markedsutviklingen, og samtidig prøver å svare på hva

Detaljer

Konjunkturseminar mars 2014

Konjunkturseminar mars 2014 Konjunkturseminar mars 2014 Agenda Dårlig gli i norsk økonomi. Vibeke Hammer Madsen, adm. direktør i Hovedorganisasjonen Virke. Detaljhandelen 2014. Lars Haartveit, sjeføkonom i Hovedorganisasjonen Virke.

Detaljer

Et tøft år Det er ingen tvil om at 2013 var et tøft år som tæret på marginene. Felles for alle trevareprodusentene

Et tøft år Det er ingen tvil om at 2013 var et tøft år som tæret på marginene. Felles for alle trevareprodusentene Svak volumøkning Samlet sett, endte 2013 svakt over fjoråret volummessig. Svingningene er litt ulike blant produsentene, ettersom hvor de kommer inn i byggefasen. Mens vindusprodusentene opplevde et tøft

Detaljer

Økonometriske prognoser for. makroøkonomiske. pensjonsforutsetninger 2015-2035. Samfunnsøkonomisk analyse. Rapport nr. 26-2015

Økonometriske prognoser for. makroøkonomiske. pensjonsforutsetninger 2015-2035. Samfunnsøkonomisk analyse. Rapport nr. 26-2015 Samfunnsøkonomisk analyse Rapport nr. 6-05 Samfunnsøkonomisk analyse Rapport nr. -0 Sammendrag Den økonometriske modellen Norwegian Aggregate Model (NAM) benyttes til å framskrive variabler i makroøkonomiske

Detaljer

Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 1. kvartal 2016. www.nbbl.no

Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 1. kvartal 2016. www.nbbl.no Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 1. kvartal 2016 Markedssyn «Summer is coming» 1. NBBLs prisstatistikk NBBLs prisstatistikk for borettslagsboliger viser en prisoppgang på 1,6 prosent i årets

Detaljer

Landrapport fra Norge NBOs styremøte 26. mai 2016 Reykjavik

Landrapport fra Norge NBOs styremøte 26. mai 2016 Reykjavik Landrapport fra Norge NBOs styremøte 26. mai 2016 Reykjavik Nøkkeltall for Norge Folketall 5 223 256 Forventet BNP-utvikling 0,8 % Inflasjonsstakt 3,2 % Arbetsledighetsrate 4,6 % Styringsrente 0,50% Gjeld/disponibel

Detaljer

Makrokommentar. August 2015

Makrokommentar. August 2015 Makrokommentar August 2015 Store bevegelser i finansmarkedene Det kinesiske aksjemarkedet falt videre i august og dro med seg resten av verdens børser. Råvaremarkedene har falt tilsvarende, og volatiliteten

Detaljer

Trender 2015. Lønnsomheten øker! Både innen dør, kjøkken og vindu ser vi en stabil vekst i omsetningen i 2015, og en god økning i lønnsomheten.

Trender 2015. Lønnsomheten øker! Både innen dør, kjøkken og vindu ser vi en stabil vekst i omsetningen i 2015, og en god økning i lønnsomheten. 2015 Trender 2015 Lønnsomheten øker! Både innen dør, kjøkken og vindu ser vi en stabil vekst i omsetningen i 2015, og en god økning i lønnsomheten. I 2015 importerte vi trevarer for 3,8 mrd kroner og eksporterte

Detaljer

Pengepolitikken og trekk ved den økonomiske utviklingen

Pengepolitikken og trekk ved den økonomiske utviklingen Pengepolitikken og trekk ved den økonomiske utviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem Ålesund. oktober BNP for Fastlands-Norge Sesongjustert, annualisert kvartalsvekst. Prosent.. kvartal. kvartal -. kv.

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 oktober 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

Full fart i april! Det er importert trevarer til Norge for over 1,3 mrd hittil i år. Dette er en økning på 7 % i forhold til 2015.

Full fart i april! Det er importert trevarer til Norge for over 1,3 mrd hittil i år. Dette er en økning på 7 % i forhold til 2015. Full fart i april! Det er importert trevarer til Norge for over 1,3 mrd hittil i år. Dette er en økning på 7 % i forhold til 2015. Det er K,G,B, ytterdører og vinduer som sørger for den største økningen,

Detaljer