MARKEDSRAPPORT 2. HALVÅR 2014

Transkript

1 BYGGENÆRINGENS LANDSFORENING MARKEDSRAPPORT 2. HALVÅR 214 November 214 Rapporten inneholder en gjennomgang av utsiktene for norsk økonomi og de norske bygge- og anleggsmarkedene med prognoser for perioden Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL.

2 BNL - MARKEDSRAPPORT 1/214 Om BNLs markedsrapport Rapporten omhandler markedsutsikter og prognoser for bygge- og anleggsmarkedene for perioden I tabellene og figurene opererer vi med faste priser, om ikke annet fremgår. Faste priser betyr at tallene er justert for prisvekst, og viser dermed utvikling i produksjonsvolumet. Prognosene for bygge- og anleggsmarkedene er basert på forventet utvikling i en rekke tilbuds- og etterspørselsfaktorer, herunder forholdene i norsk og internasjonal økonomi, utviklingen i markedsspesifikke drivere og ledende indikatorer, samt informasjon om planlagte prosjekter. Mangel på nøyaktige observasjoner av utviklingen i ROT-markedene over tid, gjør det vanskelig å gjennomføre kvantitative analyser i samme grad som for markedene for nybygg og anlegg. Prognosene og markedsstørrelsene for ROT-markedene er basert på spørreundersøkelser, beregninger på bygningsmassen og tall fra nasjonalregnskapet, og er beheftet med noe større usikkerhet. I tabellene i rapporten benytter vi piler for angi retning og styrke på vekstrater i følgende intervaller: > +5 % +2 til +5 % 2 til +2 % 2 til 5 % < 5 % BNLs markedsrapport med prognoser kommer ut to ganger i året (mai/juni og november). Mellom de to hovedrapportene utgis det to konjunkturrapporter (august og februar). Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL.

3 BNL - MARKEDSRAPPORT 2/14 Innhold Makroøkonomiske utsikter...4 Ny nedtur i eurosonen...4 Lavere oljepris reduserer petroleumsinvesteringene og truer veksten...5 Bygge- og anleggsmarkedet...6 Moderat vekst, tross mørke skyer...6 Hva skjer med BA dersom petroleumsinvesteringene går i bakken?...7 Mindre nedgang i nyboligmarkedet enn fryktet...9 Offentlig sektor sørger for vekst i igangsatt yrkesbyggareal Energi og samferdsel driver opp aktiviteten i anleggsmarkedet Utenrikshandel med byggevarer... 2 Import av betong/stein/kunstig stein... 2 Import av elementer, moduler og prefab. bygninger av tre og metall BNLs markedsindikator Indikatorer for BNL totalt Markedsutsikter neste 6-12 mnd Konkurser i bygge- og anleggsnæringen Definisjoner Regioninndeling November 214 Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL Side 3

4 BNL - MARKEDSRAPPORT 2/14 Makroøkonomiske utsikter Ny nedtur i eurosonen Til tross for stadige tilbakeslag, ventes opphentingen i internasjonal økonomi å fortsette. IMFs (Det internasjonale pengefondet) prognose for veksten i verdensøkonomien er omtrent uendret fra BNLs konjunkturrapport i august, men vekstanslaget for de store eurosone-økonomiene i 214 og 215 har blitt nedjustert. Euroområdets BNP ventes nå å vokse med beskjedne,8 % i år (ned fra 1,1 % ved forrige rapport). BNP utvalgte økonomier. %-endring å/å Euroområdet 2, 1,6 -,7 -,4,8 1,3 1,7 USA 2,5 1,8 2,3 2,2 2,2 3,1 3, Storbritannia 1,7 1,1,3 1,7 3,2 2,7 2,4 Kina 1,4 9,3 7,7 7,7 7,4 7,1 6,8 Norges handelspartnere* 3,3 2,3,8 1, 1,7 1,8 2,4 Verden (IMF) 5,2 3,9 3,4 3,3 3,3 3,8 4, Kilde: IMF, SSB * Euroområdet, Sverige, USA, Storbritannia, Danmark, Kina, Sør-Korea, Polen, Russland og Japan Det ventes fortsatt at veksten i euroområdet vil ta seg opp i 215 og 216, men selv i 216 ventes det ikke høyere vekst enn 1,7 % til tross for at rentenivået vil være rekordlavt. Konflikten i Ukraina og handelskrigen med Russland har gjort bedriftene i eurosonen usikre, og næringsinvesteringene har falt. Utviklingen i utenrikshandelen har vært svak, og industrien i land med stor eksponering mot russiske markeder, som Tyskland og Frankrike, merker restriksjonene på kroppen. Vekstanslagene for 214 og 215 for Tyskland, Frankrike og Italia har alle blitt nedjustert med mellom,3 og,5 prosentpoeng fra forrige rapport. I tillegg til den vanskelige geopolitiske situasjonen, svekkes eurosonens vekstevne av høy gjeld og aldrende befolkning. Britisk økonomi har for tiden bra vekst, men veksttakten ventes å avta i 215 og 216. I USA er perioden med konsolidering i husholdningssektoren over, etter mange år med nedbetaling og nedskrivning av gjeld. Både boligpriser og boliginvesteringer har stort sett vært stigende de siste årene. Også næringslivets investeringer øker. Industriproduksjonen har steget gjennom 214, og forventningsundersøkelsene viser optimisme. I kombinasjon med god kredittilgang og økende kapasitetsutnyttelse, lover det godt for næringsinvesteringene. Det ventes at veksten i amerikansk økonomi tar seg opp til rundt 3 % i 215 og 216. Selv om arbeidsledighetsraten i USA har falt under 6 %, kommer mye av nedgangen fra lavere yrkesdeltakelse mange har gitt opp å søke arbeid. Hadde arbeidsstyrken økt i takt med befolkningen siden 29, ville arbeidsledighetsraten vært rundt 9-1 %. Som i euroområdet, er rentenivået lavt, men renteøkningen kommer nok tidligere i USA enn i euroområdet. Kina er inne i en nødvendig omstrukturering av økonomien fra investeringsintensiv vekst drevet av billig kreditt, til en mer konsumdrevet vekstmodell. Myndighetene har likevel nylig godkjent store infrastrukturinvesteringer for å nå det uttalte vekstmålet for 214 på 7,5 %. Selv om det mest sannsynlig blir en såkalt myk landing i kinesisk økonomi, etter nært tre tiår med tosifret vekst, vil lavere vekst i investeringsetterspørselen fra Kina kunne innebære lavere råvarepriser på verdensmarkedet. F.eks. har prisen på jernmalm falt med nær 4 % ila De øvrige såkalte BRIC-landene (Brasil, Russland og India, i tillegg til Kina) sliter, om enn i varierende grad. India har hatt to år med vekst under 5 % (ca. halvparten av nivået før finanskrisen), men kan muligens karre seg over dette nivået de neste årene etter at den nye regjeringen har lovet vekstfremmende reformer. Russlands økonomi rammes av Ukraina-konflikten og sanksjonene fra EU og USA, bl.a. fordi investeringene stopper opp og rubelen svekkes. I 214 kan veksten nærme seg null. Ukraina-konflikten og eventuelle nye sanksjoner fra Vesten vil bli avgjørende for utviklingen framover. Brasil har hatt svak vekst i et par år nå, men den økonomiske aktiviteten tok seg opp gjennom 213, bl. a. som følge av investeringene til fotball-vm. Dette insentivet faller nå bort, og brasiliansk økonomi er ventet å vokse med kun,3 % i 214. Prognosene for Sør- Amerikas største økonomi har blitt betydelig nedjustert fra forrige rapport, og det gjelder også på lang sikt. I Sverige er veksten grei, men konsumprisene har ikke steget på 2 år og sentralbanken kuttet nylig styringsrenta til null. Dansk økonomi har knapt vokst siden 21, og påvirkes nå negativt av den svake utviklingen i euroområdet. Veksten blant Norges handelspartnere samlet sett ventes å øke fra beskjedne 1,7 % i år til 2,4 % i 216, ifølge SSB. November 214 Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL Side 4

5 BNL - MARKEDSRAPPORT 2/14 Lavere oljepris reduserer petroleumsinvesteringene og truer veksten Prognosene for norsk økonomi i 215 og 216 preges mer og mer av fallende oljepriser, og det som ser ut til å kunne bli et betydelig fall i investeringene på norsk sokkel. SSBs nyeste prognoser for veksten i norsk økonomi (se figur under) bærer imidlertid ikke særlig preg av dette, siden det sterkeste fallet i oljeprisene kom etter at SSB la fram sine prognoser i september. SSB kan dermed ha litt for optimistiske anslag på utviklingen i oljeinvesteringene etter 215, og i så fall også ha litt for optimistiske anslag for fastlandsøkonomien. Prognosesenterets anslag for utviklingen i BA-markedene bygger som kjent på SSB makroprognoser, og dersom disse er for optimistiske blir gjerne prognosene for byggeaktiviteten også det. Anleggsaktiviteten blir mindre berørt, men i den grad myndighetene velger å øke bevilgningene til anleggsarbeider som et motkonjunkturtiltak, kan dårlige tider faktisk gi høyere vekst i anleggsmarkedet. BNP fastlands-norge. Endring å/å Grå, stiplet linje viser prognose i forrige rapport Konsekvensene av lavere petroleumsinvesteringer vil imidlertid mest sannsynlig bli moderate både for veksten i økonomien og for byggeaktiviteten, i hvert fall fram til 216, som er vår prognosehorisont. Til tross for usikre oljeinvesteringer, vil den økonomiske veksten i 215 kunne bli omtrent som SSB anslår. Det betyr at norsk økonomi går inn i 216 med relativt god fart. Det er heller ikke gitt at denne farten avtar så mye gjennom året, selv om den neppe vil akselerere, slik SSB har lagt til grunn. 6% 5% 4% 3% 2% 1% % -1% -2% Kilde: SSB Det er faktisk mye som kan motvirke den negative effekten på BNP-veksten av et eventuelt sterkt fall i oljeinvesteringene. Det første «virkemiddelet» har allerede materialisert seg, i form av kraftig fall i kronekursen. Dersom dagens kursnivå holder seg, dvs. en kurs på rundt 8,5 NOK for en euro og nærmere 7 NOK for en dollar, kan eksportbedriftene våre sette ned prisene målt i euro, dollar og en rekke andre valutaer, og dermed kapre markedsandeler. Dessuten blir importen vår dyrere, og det blir heller ikke like lønnsomt lenger å dra til Sverige for å handle. I stedet for å kjøpe utenlandske varer, vil vi handle litt mer norsk der det finnes norske alternativer til import. Skulle kursen på norske kroner falle ytterligere, som ikke er utenkelig dersom oljeprisen også fortsetter å falle, vil de positive effektene på etterspørsel rettet mot våre eksportbedrifter og importkonkurrerende bedrifter bli ytterligere forsterket. I tillegg er det handlingsrom i både finans- og pengepolitikken. Styringsrenta på 1,5 % er f.eks. 1,5 prosentpoeng høyere enn i både eurosonen og Sverige. Konsumprisveksten i Norge er riktignok nær inflasjonsmålet, mens eurosonen trues av deflasjon. Styringsrenta kan likevel senkes betydelig ved behov, som vil stimulere til økte investeringer og samtidig øke disponibel inntekt for majoriteten av husholdningene- gitt at det gir utslag i bankrentene. Solide statsfinanser muliggjør i tillegg at bortfallet av etterspørsel fra sokkelen kan motvirkes gjennom ekspansiv finanspolitikk. Arbeidsledighetsrate. Endring å/å 5, % 4,5 % 4, % 3,5 % 3, % 2,5 % 2, % Kilde: SSB - Arbeidskraftsundersøkelsen Arbeidsledighetsraten (målt ved AKU) ligger an til å bli noe lavere i 214 enn tidligere antatt, men det er fortsatt ventet økning neste år. Arbeidsledighetsprognosene for 216 og 217 må anses å være svært usikre på tidspunktet, og vil sannsynligvis bli høyere enn lavere. November 214 Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL Side 5

6 Mrd. 213-kroner BNL - MARKEDSRAPPORT 2/14 Bygge- og anleggsmarkedet Moderat vekst, tross mørke skyer Bra vekst i norsk økonomi, økende befolkning og sentralisering har bidratt til sterk vekst i etterspørselen etter bygge- og anleggsarbeider det siste tiåret sett under ett. Nybyggingen hadde et foreløpig toppår i 27, da det ble igangsatt 32 5 boliger og 5,4 mill. kvm med yrkesbygg (andre bygg enn boliger ekskl. primærnæringsbygg). Produksjonen av byggearbeider er imidlertid noe større i dag, som følge av bra vekst i ROT-markedene (renovering, ombygging og tilbygg), og det renoveres og vedlikeholdes bygg for rundt 13 mrd. kroner i året ROT-markedet er nesten like stort som nybygg. Verdien av bygge- og anleggsproduksjonen var på ca. 363 mrd. kroner i 213. Bygge- og anleggsmarkedet 362,6 mrd. kroner ekskl. mva. i 213 (ekskl. bygg for primærnæringene og ROT fritidsbygg) Anlegg 9,4 mrd ROT 132,5 mrd Nybygg 139,7 mrd Bygge- og anleggsmarkedet. Endring å/å: ,3 % 2,2 % 4, % 2,5 % Som følge av finanskrise og påfølgende konjunkturnedgang i norsk økonomi, falt byggemarkedene med rundt 8,5 % mellom 28 og 21. Fallet i igangsatt yrkesbyggareal ble ganske moderat, og mindre enn anslått høsten 28. Igangsettingen av nye boliger gikk imidlertid ned med 4 %. Den underliggende veksten i boligetterspørselen var likevel fortsatt sterk, og nedgangen i 29 og 21 ble avløst av solid vekst i 211 og 212. Bygge- og anleggs markedene lå deretter omtrent flatt fra 212 til 213, etter nedgang i igangsettingen av private næringsbygg. I tillegg ble det omtrent nullvekst i ROT-markedene samlet sett, etter at økt omfang av naturskader sørget for et høyt 212-nivå. Bygge- og anleggsmarkedet fordelt på sektor. Mrd. 213-kroner Stiplet linje angir prognose Nedgang i nyboligmarkedet ventes å gi en nedgang i nybygginvesteringene på 2,7 % i 214, og det er først og fremst igangsettingen av leiligheter som er ventet å gå ned. Etterspørselen etter nybygg fra det private næringsliv ventes å bli ved dagens nivå i prognoseperioden, dvs. rundt 4 mrd. kroner i året, eller 2,5 mill. kvm. Nybygginvesteringene fra næringslivet kan imidlertid bli lavere dersom fallet i petroleumsinvesteringene blir større enn de 1 % som legges til grunn i dag. Etterspørselen fra offentlig sektor ventes å trekke opp nybygginvesteringene, og spesielt i 215 når flere store kultur- og undervisningsbyggprosjekter vil være under oppføring. 6,4 % 4,5 % 8,2 % 7,1 %,2 % -1,7 %-1,7 % 6,3 % Nybygg ROT Anlegg 4,8 %,3 % Bra vekst i både ROT-markedene og anleggsmarkedet (som til sammen utgjør nær 2/3 av totalen), bidrar til vekst i BA-markedet i 214, selv om nybyggmarkedet går litt ned. Vi venter en vekst på 2-4 % i året i perioden Bygge- og anleggsmarkedet i alt. Endring å/å 2,2 % 4, % 2,5 % 1, % 8, % 6, % 4, % 2, %, % -2, % -4, % November 214 Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL Side 6

7 BNL - MARKEDSRAPPORT 2/14 216, målt i faste priser. Inkludert prisvekst, kan omsetningsveksten bli på 5-7 % i året. Hva skjer med BA dersom petroleumsinvesteringene går i bakken? Prognosene hviler som nevnt på en antakelse om at petroleumsinvesteringene går ned med rundt 1 % neste år og deretter øker igjen 216, som er det som legges til grunn i SSBs nyeste makroprognoser. Skulle nedgangen bli større og ringvirkningene i fastlandsøkonomien mer alvorlige enn ventet, vil den konjunkturutsatte delen av byggetterspørselen fra både husholdninger og privat næringsliv kunne falle. Det er likevel flere virkemidler som kan tas i bruk for motvirke nedgang i økonomien og i BAnæringene blant annet: Økte bevilgninger til samferdselsprosjekter Økte bevilgninger til investeringer og vedlikehold av offentlige bygg Skattereduksjoner og/eller økte pengeoverføringer til husholdningene Rentereduksjoner Stort reparasjonsbehov etter naturskader Fortsatt økte boligpriser Allerede med det dagens bevilgningsnivå vil anleggsproduksjonen kunne øke med omtrent 1 % i 215, og motvirke mye av effekten av fallet i oljeinvesteringene. Mesteparten av denne veksten skyldes økte investeringer i offentlige samferdselsprosjekter. Det ventes sterk vekst i anleggsproduksjonen også i 216. Ekstraordinære bevilgninger til f.eks. veivedlikehold kan øke veksten i anleggsproduksjonen ytterligere, både i 215 og 216. Det vil også kunne være mulig å forsere arbeider på større veiog jernbaneprosjekter. Under finanskrisen i 28 og 29 ble det gitt store ekstraordinære bevilgninger til vedlikehold av offentlige bygg, noe som viste seg å være et vellykket motkonjunkturtiltak. Dette kan gjentas! Myndighetene kan sørge for at husholdninger får mer penger mellom hendene gjennom f.eks. skattereduksjoner. Videre er Norges Banks styringsrente på 1,5 %. Her er det altså en del å gå på, som kan øke husholdningenes disponible inntekter ytterligere. Vi ser nå klare tegn til at klimaendringene påfører bygninger og annen infrastruktur stadig større skader, og dette føre til større reparasjonsbehov. Selv om årsakene til økningen er mindre hyggelig, gir det altså et tilskudd til oppdragsmengden for byggenæringen dermed øker også den økonomiske veksten i landet. Det bygges fortsatt for få boliger, og dersom arbeidsmarkedet i Norge holder seg rimelig stramt, dvs. med lav ledighet, vil Norge være attraktivt for potensielle arbeidsinnvandrere også de nærmeste årene. Det blir neppe noe fall i ledigheten i 216 og 217, men heller ikke nødvendigvis noen særlig stigning. Dersom motkreftene til fallet i oljeinvesteringene blir så sterke som Prognosesenteret antar, vil veksten i norsk økonomi bli sterk nok også etter 215 til at arbeidsledigheten holder seg lav. Befolkningsveksten holder seg dermed oppe, og siden det ikke ser ut til at vi klarer å øke boligbyggingen noe særlig de nærmeste årene, blir det fortsatt vekst i boligprisene. Det stimulerer til økt låneopptak på boliger for å finansiere oppussing og annet privat forbruk. Vår konklusjon er dermed at utsiktene for norsk økonomi fram til 216 egentlig ikke er vesensforskjellig fra det som SSB anslo i begynnelsen av september, til tross for usikkerheten omkring oljeinvesteringene. De er dermed fortsatt en god plattform for BA-prognosene våre fra månedsskiftet august/september. Dersom Prognosesenteret skulle laget nye prognoser per medio november, ville de neppe skilt seg mye ut fra september-prognosene. Muligens ville prognosene for igangsetting av private næringsbygg blitt noe lavere, mens prognosene for renovering og vedlikehold av offentlige bygg samt vedlikehold av anlegg sannsynligvis ville blitt tatt noe opp. November 214 Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL Side 7

8 BNL - MARKEDSRAPPORT 2/14 Bygge- og anleggsmarkedet fordelt på segment. Mrd. 213-kroner / Endring å/å Investeringer i nye boliger ROT bolig Investeringer i nye yrkesbygg ROT yrkesbygg Anleggsinvesteringer Anleggsvedlikehold BA-markedet i alt 24 55,1 15,6 % 52,7,7 % 56,9 1,9 % 51,8 1,6 % 38,1 7,5 % 22,5 -,6 % 277,1 6,4 % 25 61,8 12,1 % 53,9 2,4 % 61,2 7,6 % 51,6 -,5 % 39,8 4,7 % 21,2-5,9 % 289,5 4,5 % 26 65,8 6,6 % 56,5 4,8 % 72,4 18,3 % 51,5 -,1 % 41,3 3,6 % 22,4 6, % 31,1 7,1 % 27 66,8 1,5 % 59,1 4,4 % 88,7 22,4 % 55, 6,8 % 41,7 1, % 24,3 8,1 % 335,5 8,2 % 28 5,3-24,7 % 6,4 2,3 % 97,7 1,2 % 57,5 4,5 % 45,2 8,5 % 24,9 2,6 % 336,,2 % 29 44,9-1,7 % 58,5-3,2 % 78,7-19,4 % 65,4 13,6 % 53,7 18,9 % 29, 16,6 % 33,2-1,7 % 21 44,2-1,6 % 59,5 1,7 % 78,1 -,8 % 64,9 -,8 % 52,2-2,8 % 25,8-1,9 % 324,7-1,7 % , 26,8 % 6,7 2, % 8,1 2,6 % 66,2 2, % 55,2 5,8 % 26,8 3,8 % 345,1 6,3 % ,6 9,9 % 63,8 5,1 % 79,8 -,4 % 7,1 6, % 58,8 6,4 % 27,5 2,4 % 361,5 4,8 % ,2 4,2 % 63,8,1 % 75,5-5,4 % 68,7-2, % 63, 7,2 % 27,4 -,3 % 362,6,3 % ,2-7,8 % 66,4 4, % 76,7 1,6 % 71,4 4, % 67, 6,3 % 29,8 8,7 % 37,5 2,2 % ,4-1,3 % 67, 1, % 82,5 7,6 % 73,6 3, % 73,2 9,2 % 3,5 2,6 % 385,3 4, % ,5 6,9 % 69,1 3, % 8,2-2,8 % 75,8 3, % 76,2 4,2 % 31,3 2,6 % 395,1 2,5 % Bygge- og anleggsmarkedet per region. Mrd. 213-kroner* Stor-Oslo Innlandet Sørlandet Vestlandet Midt-Norge Nord-Norge Norge 24 1,2 18,8 24,5 51, 37,2 23, 277, ,6 2,6 27, 58,7 4,9 23,6 289, ,5 22,2 31,1 64,7 42,4 23,8 31, ,9 24,5 33,6 72,2 41,2 25,9 335, ,2 24,4 34,4 73,3 41,1 25,8 336, 29 14,9 24,3 33,2 7,4 42,1 26,3 33,2 21 1,7 22,8 32,7 73,3 42,8 26,6 324, ,2 23,4 34,4 74,8 45,6 28,9 345, ,4 26,1 34,7 75,8 51,2 28,9 361, ,8 27,8 32,4 72,5 51,2 29,5 362, ,8 27,9 32,3 76,4 52,9 33,4 37, ,5 28,6 34,1 77,6 5,4 38,6 385, ,4 31,5 36,8 78,7 51,7 39,7 395, ,3 %,5 % -,4 % 5,4 % 3,3 % 13,3 % 2,2 % 215 6,5 % 2,3 % 5,4 % 1,7 % -4,8 % 15,6 % 4, % 216 -,1 % 1,4 % 7,9 % 1,4 % 2,7 % 2,8 % 2,5 % *Anleggsvedlikeholdet fordeles ikke på regioner, og inngår kun i summen for Norge. November 214 Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL Side 8

9 Antall BNL - MARKEDSRAPPORT 2/14 Mindre nedgang i nyboligmarkedet enn fryktet Markedet for nye boliger 64 mrd. kroner ekskl. mva. i igangsettingstillatelser Småhus 7 96 Enebolig Leilighet Investeringer i nye boliger. Endring å/å: ,2 % -7,8 % -1,3 % 6,9 % Det ble gitt igangsettingstillatelser til 3 45 nye boliger i 213, en økning på rundt 1 % fra 212. Verdien av boligproduksjonen var på ca. 64,2 mrd. kroner i fjor. Ved inngangen til 214 var det om lag 41 5 boliger under arbeid i landet sett under ett, som er omtrent like mange som på samme tid året før. Nedgangen i nyboligmarkedet i 214 ser ut til å bli mindre alvorlig enn vi antok i forrige rapport, og prognosene viser nå 27 nye boliger i år, mot 25 i forrige rapport. Selv om salget av nye boliger har tatt seg brukbart opp i løpet av høsten, var starten av 214 såpass svak at faktisk igangsetting altså ventes å bli om lag 11 % lavere i 214 enn i 213. Det dårlige salget ved inngangen til 214 henger sammen med prisfallet i bruktboligmarkedet i fjor høst. Skjerpede krav til soliditet i norske banker førte til strammere utlånspraksis, og egenkapitalkrav til låntakerne ble håndhevet strengere enn tidligere, samtidig som bankenes vilje til å gi mellomfinansiering avtok. Mange ble i praksis tvunget til å selge før de kjøpte, mens andre selv valgte å selge først da de så at boligprisene begynte å falle. Dette forsterket prisfallet, og tolvmånedersveksten ble negativ i desember. Under slike forhold blir nye boliger tungsolgte. Jo høyere boligprisene er (både reelt sett i et historisk perspektiv og målt som andel av inntekt), jo oftere vil slike korreksjoner kunne oppstå. Selv små endringer i husholdningenes økonomi og forventninger, eller i bankenes utlånspraksis, kan få store konsekvenser for nyboligsalget. Svingningene i igangsettingen kan bli betydelige, selv om den underliggende veksten i boligetterspørselen er god. Etter hvert ble det klart at bankene kom til å klare soliditetskravene selv uten særlig innstramminger i utlånsvirksomheten. Dermed økte konkurransen mellom bankene og det ble lettere å få lån. Etterspørselen økte kraftig, ikke minst som følge av at alle som hadde solgt før de kjøpte høsten 213 nå måtte ut på markedet. Boligprisene steg gjennom våren og sommeren 214, og gjennomsnittsprisen ligger nå an til å bli 2,5 % høyere i 214 enn i 213. Vi vil gå inn i 215 med 6 % høyere priser enn ved inngangen til 214. Prisutvikling gjennom 215 blir nok svakere enn i 214, dels fordi det ikke lenger er en stor gruppe som må ut på markedet fordi de solgte før de kjøpte, og dels fordi det høye prisnivået ved inngangen til 215 virker prisdempende. Dersom arbeidsledighet går litt opp kan også dette dempe prisveksten i 215. Et evt. rentefall trekker i motsatt retning. Vi venter at bruktboligprisene vil være om lag 4 % høyere mot slutten av 215 enn de er nå, og det betyr at gjennomsnittlig boligpris vil være 5 % høyere i 215 enn i 214. Vi venter avtagende prisvekst også i 216, men ikke noe prisfall. Antall igangsatte boliger fordelt på type Forrige prognose Leilighet Enebolig Småhus Til tross for at norsk økonomi går mer usikre tider i møte, vil de grunnleggende driverne for boligetterspørselen fortsatt peke oppover befolkningen vokser, sysselsettingen øker, kjøpekraften øker og det er netto tilflytting til sentrale områder. I tillegg vil rentene være lave i lang tid og kanskje til og med synke, samtidig som de fleste av husholdningene har stor tiltro til egen økonomi. - November 214 Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL Side 9

10 BNL - MARKEDSRAPPORT 2/14 Alt dette, sammen med økte bruktboligpriser, burde føre til sterk vekst i boligbyggingen, spesielt tatt i betraktning av at nivået i utgangspunktet er lavt. Det kommer neppe til å skje, bl.a. fordi at prisene på nye boliger har blitt for høye, selv for mange husholdninger med gode inntekter. Uavhengig av om det skyldes nye tekniske forskrifter, økt standard, økte byggekostnader, lav grad av industrialisering, høye tomtepriser, trege planprosesser eller strukturelle endringer i byggenæringen, har prisene på nye boliger løpt fra bruktprisene. Og dette til tross for svært sterk vekst i bruktboligprisene det siste tiåret. I tillegg har flaskehalser i produksjonen av nye boliger lenge dempet igangsettingen. Økt politisk fokus på tilbudssiden ventes likevel å gjøre det noe lettere å bygge boliger fremover. En mulig samordning av statlige innsigelser kunne korte ned planleggingstiden i kommunene. I tillegg kan en foreslått endring av tilgjengelighetskravene i TEK1 føre til lavere byggekostnader for enkelte boligtyper. 15,6 % 12,1 % Investeringer i nye boliger i alt. Endring å/å 6,6 % 1,5 % -24,7 % -1,7 % -1,6 % 26,8 % 9,9 % 4,2 % -7,8 % -1,3 % 6,9 % 3, % 2, % 1, %, % -1, % -2, % -3, % Antagelig vil også de nye reglene for boligprodusentenes garantistillelse, såkalt selvskyldnergaranti, kunne begrense boligproduksjonen. Disse reglene sier at boligbyggeren skal stille garantier tilsvarende 5 % av salgssummen i 5 år, som er en kraftig innskjerping i forhold til tidligere krav. De nye kravene har riktignok vært der et par år, men virkningen har kommet gradvis. Mange mindre bedrifter er i ferd med å bruke opp garantirammen de har fått av sin bankforbindelse, og må si nei til byggeoppdrag. Boligprodusentenes forening presser på for å moderere kravene, men foreløpig er lite skjedd. Virkningene av disse garantikravene er åpenbart noe en må ta høyde for når en skal vurdere utviklingen i boligbyggingen framover. Vi venter altså en igangsetting på 27 boliger i år, som er en nedgang på 11,3 % fra 213. Investeringene i nye boliger går noe mindre ned (-7,8 %), ettersom arbeidene på en del av de over tretti tusen igangsatte boligene i 213 fortsatte inn i 214. Mesteparten av nedgangen ventes å komme i leilighetsmarkedet. Vi venter at det blir igangsatt nye boliger i 215, før boligbyggingen øker igjen til rundt 29 i 216. Nyboliginvesteringene ventes dermed å bli noe lavere enn i 213 gjennom prognoseperioden. November 214 Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL Side 1

11 BNL - MARKEDSRAPPORT 2/14 Antall igangsatte boliger fordelt på boligtype. Antall / Endring å/å Leilighet Enebolig Småhus Boliger i alt ,6 % , % ,8 % ,4 % ,5 % ,4 % ,5 % ,4 % ,1 % ,4 % ,9 % ,4 % ,9 % ,4 % , % ,4 % ,3 % ,9 % ,5 % 2-38,5 % ,8 % ,1 % ,3 % ,3 % ,1 % ,5 % ,9 % ,1 % ,3 % ,7 % ,7 % ,2 % , % ,3 % ,1 % ,8 % ,8 % , % 7 96,8 % 3 45,9 % ,1 % 8 1-3,6 % 6 8-4,2 % 27-11,3 % ,7 % 8 3 2,5 % 7 5 3,7 % 27 25,9 % ,3 % 8 5 2,4 % ,8 % 29 6,4 % Antall igangsatte boliger fordelt på region Stor-Oslo Innlandet Sørlandet Vestlandet Midt-Norge Nord-Norge Norge November 214 Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL Side 11

12 1 kvm BNL - MARKEDSRAPPORT 2/14 Offentlig sektor sørger for vekst i igangsatt yrkesbyggareal Markedet for nye yrkesbygg 76 mrd. kroner ekskl. mva. i 213 4,7 mill. kvm igangsatt Husholdningsbygg 1 465' kvm Offentlige bygg 842' kvm Private næringsbygg 2 366' kvm Investeringer i nye yrkesbygg. Endring å/å: ,4 % 1,6 % 7,6 % -2,8 % Med yrkesbygg menes alle andre bygg enn helårsboliger (bygg for primærnæringene inngår heller ikke). Yrkesbygg deles inn etter tiltakshaver i private næringsbygg, offentlige bygg og bygg for husholdningene (hytter og boliggarasjer). Igangsettingen av private næringsbygg og bygg for husholdningene svinger normalt med konjunkturene, mens etterspørselen etter offentlige bygg avhenger mer av demografisk bestemt behov samt politiske prioriteringer. Igangsatt yrkesbyggareal etter tiltakshaver. 1 kvm Etter et fall i igangsatt areal til nye yrkesbygg på nesten 2 % etter finanskrisen i 29, stabiliserte igangsettingen seg på rundt 5 mill. kvm i året mellom 21 og 212. I 5 Forrige prognose Offentlige bygg Private næringsbygg Husholdningsbygg 213 bidro svak vekst i husholdningenes forbruk, stemningsskifte i petroleumssektoren samt noe strammere finansielle rammevilkår til en nedgang i igangsatt areal til private næringsbygg på 8 %. Det var industribygg og hotell- og restaurantbygg som gikk mest ned. Igangsettingen av kontor- og administrasjonsbygg ble også svakere enn ventet i fjor, mens igangsettingen av offentlige bygg og husholdningsbygg var omtrent uendret fra 212. Totalt gikk investeringer i nye yrkesbygg ned med 5,4 % i 213. Fall i oljeprisen samt utsikter til større nedgang i petroleumsinvesteringene enn tidligere antatt har ført til kutt i olje og gassrelaterte næringer i 214. Til tross for dette har både industriproduksjon og sysselsetting utviklet seg bedre enn ventet i første halvår, men den sterke veksten i fastlands-bnp fra 2. kvartal i år vil neppe fortsette. Oljeprisfallet demper renteforventningene, som igjen svekker kronekursen. Dette innebærer at importen blir dyrere, men samtidig at eksportrettet næringsliv får bedre konkurranseevne. Vi kan dermed få en viss vekst i tradisjonell eksport, til tross for relativt svak etterspørselsvekst blant våre handelspartnere. Sysselsettingen ventes å øke med 1,2 % i år, som tilsvarer rundt 32 flere personer i arbeid. Arealabsorpsjonen og etterspørselen etter næringsareal vil dermed holde seg brukbart oppe. Samtidig har bedriftenes tilgang til finansiering blitt noe enklere i løpet av 214. Igangsettingen av private næringsbygg ventes å øke med 4 % i år, for deretter å bli liggende ved om lag 2,5 mill. kvm årlig i prognoseperioden. Dersom nedgangen i petroleumsinvesteringene blir dypere og mer langvarig enn ventet, vil imidlertid igangsettingen av private næringsbygg kunne bli lavere i 215 og 216. Økt igangsetting av helse- og sosialbygg, samt noen større kulturbyggprosjekter ventes å trekke opp investeringene i offentlige bygg neste år. Nytt nasjonalmuseum på Vestbanen, nytt Munch-museum og Deichmanske bibliotek i Bjørvika samt over 6 kvm med nye undervisningsbygg på NMBU i Ås bidrar til veksten igangsatt areal i regi av offentlig sektor kan nå 1 mill. kvm neste år. Bygg for husholdningene er derimot ventet å bli noe lavere enn i de foregående årene i prognoseperioden. Mens lavere boligbygging trekker ned igangsettingen av boliggarasjer, ser igangsettingen av fritidsbygg ut til å bli liggende på rundt,5 mill. kvm i året, noe som tilsvarer ca. 6 enheter. November 214 Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL Side 12

13 BNL - MARKEDSRAPPORT 2/14 Samlet sett venter vi en igangsetting av yrkesbygg på 4,75 mill. kvm i 214 en vekst i igangsatt areal på 1,6 % fra 213. I 215 venter vi en vekst i igangsatt areal på 2,1 %. Igangsettingen av offentlige bygg kan gå litt ned igjen i 216, etter to år med relativt høy igangsetting, og bidra til en nedgang i igangsatt areal på 4,1 % i 216. Investeringene i nye yrkesbygg er anslått til ca. 75,5 mrd. kroner i 213, som er 5,4 % lavere enn i 212 målt i fast priser. Investeringene ventes å øke med 1,6 og 7,6 % i år og neste år, bl.a. som følge av økt igangsetting av offentlige bygg, for deretter å reduseres med 2,8 % i 216, målt i faste priser. Investeringer i nye yrkesbygg i alt. Endring å/å 1,9 % 7,6 % 18,3 % 22,4 % 1,2 % -19,4 % -,8 % 2,6 % -,4 % -5,4 % 1,6 % 7,6 % -2,8 % 25% 2% 15% 1% 5% % -5% -1% -15% -2% -25% Usikkerheten i prognosene for 215 og 216 er større enn vanlig. Varigheten og størrelsen på oljeprisfallet skaper økt usikkerhet rundt fremtidige petroleumsinvesteringer og ringvirkningene i fastlandsøkonomien. De nyeste prognosene for norsk økonomi viser fortsatt brukbar vekst i 215 og 216, men disse vil mest sannsynlig bli revidert ned dersom oljeprisen forblir på dagens nivå (8-85 $/fatet). Igangsatt yrkesbyggareal fordelt på tiltakshaver. 1 kvm / Endring å/å Private næringsbygg Offentlige bygg Husholdningsbygg Yrkesbygg i alt , % 874-4,6 % ,4 % ,8 % ,1 % 81-8,4 % ,4 % ,8 % ,5 % 877 9,5 % ,3 % ,2 % ,1 % 867-1,1 % ,7 % ,2 % ,6 % 942 8,6 % ,6 % ,9 % , % ,4 % ,7 % ,7 % ,9 % ,1 % ,6 % ,5 % ,3 % ,5 % ,2 % ,2 % ,1 % ,2 % ,2 % , % ,2 % 842,3 % ,1 % ,6 % , % 97 15,2 % ,9 % ,6 % ,2 % 1 3,1 % ,1 % ,1 % ,2 % ,5 % ,1 % ,1 % November 214 Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL Side 13

14 BNL - MARKEDSRAPPORT 2/14 Igangsatt yrkesbyggareal fordelt på region. 1 kvm Stor-Oslo Innlandet Sørlandet Vestlandet Midt-Norge Nord-Norge Norge ROT-markedet rir på regn og storm Markedet for ROT-arbeider 132 mrd. kroner ekskl. mva. i 213 ROT yrkesbygg 68,7 mrd ROT bolig 63,8 mrd ROT-arbeider i alt. Endring å/å: % 4 % 2 % 3 % Etterspørselen etter ROT-arbeider (renovering, ombygging og tilbygg) avhenger av bl.a. bygningsmasse, konjunkturutvikling, flytteaktivitet, næringsstruktur og politiske prioriteringer. Og ikke minst, som har vi fått erfart de siste årene, av omfanget av naturskader. Siden dette synes å være økende, sørger de store svingningene i reparasjonsbehov etter naturskader for større svingninger i samlet ROT-marked enn tidligere, men økende omfang av naturskader vil også øke den langsiktige veksttrenden i etterspørselen. Tåler man litt svingninger i etterspørselen, er ROT-markedene tilknyttet reparasjonsarbeider en tilnærmet sikker vinner for byggebedriftene. Også større, lystbetonte renoveringsarbeider fra husholdningene (f.eks. renovering av bad eller kjøkken) bidrar til et svingningene i ROT boligmarkedet, siden dette vanligvis øker i gode tider og går ned i dårlige tider. Utslagene er imidlertid langt mindre enn effekten av naturskader. Med unntak av reparasjonsarbeider i forbindelse med naturskader er etterspørselen etter ROT-arbeider tilknyttet yrkesbyggmassen i relativt stabil vekst, men påvirkes uansett av markedsspesifikke forhold knyttet til arealledighet, leieprisutvikling, bedriftenes preferanser til standard og funksjon etc. En relativt stabil vekstfaktor i ROT-boligmarkedet, er økningen i antall husholdninger og veksten i antall boliger. Boligbestanden tilføres for tiden mellom 2 og 3 boliger netto i året, noe som medfører at vedlikeholdsbehovet over tid øker. Antall boligomsetninger og flyttinger er en god indikator for den delen av ROT-boligetterspørsel som kommer fra arbeider på en bolig i forbindelse med flytting. Omsetningen i bruktboligmarkedet og flytteaktiviteten er for tiden høy, og dessuten økende. Til tross for at utsiktene for norsk økonomi er noe svakere enn tidligere, ventes lave renter, høyere bruktboligpriser og brukbar reallønnsvekst å bidra til økende etterspørsel etter ROT-boligarbeider fremover. November 214 Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL Side 14

15 mrd. 213-kroner BNL - MARKEDSRAPPORT 2/14 ROT-markedet fordelt på segment. Mrd. 213-kroner ROT bolig ROT yrkesbygg Stiplet linje angir prognose. ROT-arbeider tilknyttet eneboliger er det klart største segmentet i ROT-boligmarkedet, men andelen til leiligheter vil trolig øke de neste tiårene det samme gjelder større renoveringsarbeider i regi av andelslag. Enova endret sine støtteordninger i fjor og Regjeringen har varslet at det skal innføres skattefradrag for enøk-investeringer i husholdningene. Det kan gi et løft i investeringene knyttet til energieffektivisering i eksisterende boliger, både i eneboliger og boligselskaper, de neste årene. Dessuten har Husbankens energikrav ved tildeling av grunnlån til oppføring og utbedring av boliger blitt mer ambisiøse. To store stormer høsten 213 samt skybrudd og flommer i år sørger for sterk vekst i ROT-boligetterspørselen i år, etter nullvekst i 213. ROT-boligmarkedet ventes å øke med 4 % i 214, som godt kan vise seg å være et moderat anslag i lys av bl. a. de siste hendelsene på Vestlandet. Vi legger til grunn at naturskadene blir mindre ekstreme i 215 og 216. Noe lavere vekst i folks kjøpekraft kan også trekke veksten ned i 215, men dette veies til dels opp av at boligprisene kan øke med ca. 5 % fra 214 til 215. Alt i alt venter vi en vekst i ROT-boligmarkedet på 1 % målt i Markedet for ROT-arbeider tilknyttet husholdningsbygg, dvs. fritidsbygg og boliggarasjer, er ikke med i statistikken for ROT-yrkesbygg pga. ufullstendig datagrunnlag. De siste årene har verdien av ROT-arbeider tilknyttet husholdningsbygg anslagsvis vært i størrelsesorden 1 mrd. kroner per år, der ROT-fritidsbygg utgjør det klart største segmentet med om lag 8,5 mrd. kroner. faste priser i 215, men om reparasjonsbehovet etter naturskader blir like stort som i år, blir veksten sterkere. Faste priser betyr for øvrig at tallene viser volumvekst, altså endringen i mengden av varer og tjenester som blir produsert. For å få prognoser i løpende priser (omsetningsvekst), må man legge til forventet prisvekst. Verdien av ROT-boligmarkedet var på om lag 64 mrd. kroner i 213. Etter negativ vekst på 2 % i ROT-yrkesbyggmarkedet i 213, sørger reparasjoner etter naturskader for sterk positiv vekst i år. Anslaget vårt er på 4 %, men det kan godt vise seg å bli for lavt. Som for boliger legger vi til grunn at naturskadene blir mindre ekstreme i 215 og 216. De mer tradisjonelle markedsdriverne har stort sett nøytralt eller positivt fortegn. Til tross for usikre utsikter for norsk økonomi i 215 og 216, i lys av oljeprisfall og lavere oljeinvesteringer, venter vi at majoriteten av norske bedrifter vil klare seg godt. Svekket kronekurs og dermed bedring i norske bedrifters konkurranseevne, kan føre til at kapasitetsutnyttelsen i eksportrettet industri tar seg opp, slik at etterspørselen etter ROT-arbeider fra industrien øker. Sysselsettingsveksten ventes å bli om lag,5 % og 1 % de neste to årene, som riktignok er lavere enn de siste årene, men likevel godt nok til å hindre en sterk økning i arbeidsledigheten. Målt i antall personer gir dette en sysselsettingsvekst på rundt 15 til 25. Det er god vekst, men likevel omtrent en halvering av gjennomsnittet for de siste 3 årene. Arealabsorbsjonen for kontor kan dermed bli noe lavere fremover. Utsikter til svakere vekst i privat konsum, samtidig som både internetthandel og nordmenns forbruk i utlandet øker, tilsier også at veksten i etterspørselen etter forretningsareal vil gå ned. Dersom arealledigheten øker blir det tøffere konkurranse om leietakerne, som isolert sett har en positiv effekt på ROT-etterspørselen. I sum ventes konjunkturutviklingen å virke nøytralt eller svakt negativt på ROT-etterspørselen tilknyttet yrkesbygg. Veksten i ROT-arbeider tilknyttet offentlige bygg kan bli noe sterkere enn for private næringsbygg vedlikeholdsetterslepet i den kommunale bygningsmassen er fortsatt betydelig, selv om det har minsket noe de senere årene. November 214 Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL Side 15

16 mrd. 213-kroner BNL - MARKEDSRAPPORT 2/14 ROT-arbeider i forbindelse med energieffektivisering vil trolig bli et voksende marked framover. Myndighetenes ambisjon er å redusere energibruken i bygg med 1 TWh mellom 21 og 22. Hoveddelen av dette må hentes i den eksisterende bygningsmassen. Enova støtter i større grad enn tidligere energieffektiviseringstiltak i eksisterende yrkesbygg. Energieffektivisering kan dermed bli en viktig bidragsyter til veksten i ROT-yrkesbyggmarkedet de kommende årene. Figuren under viser endringer i det samlede ROT byggemarkedet siden 24. ROT-markedet i alt. Endring å/å 5,6 % 5,6 % 5, % 4, % 3,3 % 3, % 2,4 % 2, % 2, % 1,1 % 1, %,4 % -1, % 8% 7% 6% 5% 4% 3% 2% 1% % -1% -2% ROT-markedet fordelt på segment. Mrd. 213-kroner / Endring å/å ROT-arbeider ROT bolig ROT yrkesbygg i alt 24 52,7,7 % 51,8 1,6 % 14,5 1,1 % 25 53,9 2,4 % 51,6 -,5 % 15,5 1, % 26 56,5 4,8 % 51,5 -,1 % 18,1 2,4 % 27 59,1 4,4 % 55, 6,8 % 114,1 5,6 % 28 6,4 2,3 % 57,5 4,5 % 117,9 3,3 % 29 58,5-3,2 % 65,4 13,6 % 123,8 5, % 21 59,5 1,7 % 64,9 -,8 % 124,4,4 % 211 6,7 2, % 66,2 2, % 126,8 2, % ,8 5,1 % 7,1 6, % 133,9 5,6 % ,8,1 % 68,7-2, % 132,5-1, % ,4 4, % 71,4 4, % 137,8 4, % , 1, % 73,6 3, % 14,7 2, % ,1 3, % 75,8 3, % 144,9 3, % ROT-markedet fordelt på region. Mill. 213-kroner Stor-Oslo Innlandet Sørlandet Vestlandet Midt-Norge Nord-Norge Norge November 214 Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL Side 16

17 Mrd. 213-kroner BNL - MARKEDSRAPPORT 2/14 Energi og samferdsel driver opp aktiviteten i anleggsmarkedet Anleggsmarkedet omfatter i hovedsak investeringer og vedlikehold av samferdselsanlegg, energianlegg, vann- og avløpsanlegg, landbaserte oljeanlegg, forsvarsanlegg og anlegg for primærnæringene. I denne rapporten er investeringene fordelt på vei, jernbane, øvrige anlegg for det offentlige, energi, landbaserte oljeanlegg og «andre anlegg». Vedlikeholdsmarkedet domineres av veivedlikeholdet, som utgjør vel 7 % av anleggsvedlikeholdet. Anleggsmarkedet 9 mrd. kroner ekskl. mva. i 213 Vedlikehold 27 mrd Investeringer 63 mrd Anleggsmarkedet i alt. Endring å/å: ,1 % 5,8 % 9,3 % 4,6 % Verdien av anleggsmarkedet, investeringer pluss vedlikehold, er beregnet til 9 mrd. kr i 213. Investeringene er beregnet til ca. 63 mrd. kr og vedlikeholdet til 27 mrd. kr. Fra 212 til 213 vokste markedet med ca. 3 % ifølge foreløpige beregninger. Vedlikeholdet var omtrent uendret, slik at økningen kom av høyere investeringer. Figuren viser hvordan anleggsproduksjonen i 213 fordelte seg på kategoriene nevnt over Produksjonsutviklingen i anleggssektoren bestemmes i hovedsak av den offentlige etterspørselen, som står for rundt 8 % av anleggsarbeidene når en inkluderer etterspørselen fra offentlige foretak, som f.eks. Avinor, Statkraft, Statnett og kommunale kraftselskap. Rundt halvparten av investeringene finansieres over offentlige budsjetter, og politiske prioriteringer er dermed en viktig driver i anleggsmarkedet. Prosjekter i regi av offentlige foretak er ofte et resultat av etterspørsel fra et privatmarked. Dette kan f.eks. være kraftanlegg, cruisehavner eller flyplasser. Prognosene for investeringer i samferdselsanlegg, og spesielt investeringer innen vei og jernbane, er basert på prosjektopplysninger, samt statsbudsjettet for 214 og 215. For 216 er Nasjonal Transportplan (NTP ) en del av prognosegrunnlaget i tillegg til konkrete prosjektopplysninger. Prognosene for energiinvesteringer er i hovedsak basert på prosjektopplysninger, sammen med anslag på investeringer i småkraftverk. Anslagene for olje- og gassanlegg på land er dels basert på skjønn, dels på prosjekter. Anleggsinvesteringer ellers er basert på prosjektopplysninger men også på skjønn, siden mange prosjekter innen offentlige anlegg og sekkeposten «Andre anlegg» er mindre prosjekter som er vanskelig å identifisere. Konkret prosjektinformasjon er innhentet fra byggherrenes hjemmesider, kontakt med byggherre, mediaovervåking eller fra Norge Bygges. Anleggsmarkedet fordelt på segment. Mrd. 213-kroner Investeringer Vedlikehold Aktiviteten i anleggsmarkedet vil bli preget av sterk vekst fram mot 216. Veksten ser ut til å bli særlig sterk i 215. Det ligger an til at investeringene skal vokse med over 1 % i faste priser. Veksten i vedlikeholdet blir mer beskjeden, men det samlede anleggsmarkedet ventes likevel å vokse med 9 % dette året. Det tilsvarer 9 mrd. kr. Dersom prisveksten f.eks. ventes å bli 3 %, må dette plusses på volumveksten for å få antatt omsetningsvekst. Omsetningsveksten blir i så fall 12 mrd. kr. Fra 213 til 214 venter vi at investeringene skal øke med 6 % i faste priser. Takket være sterk vekst i bevilgningene til veivedlikehold, vil trolig samlet anleggsvedlikehold vokse minst like mye som investeringene, som altså til November 214 Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL Side 17

18 BNL - MARKEDSRAPPORT 2/14 sammen gir en markedsvekst på 9 %. Fra 215 til 216 ventes noe lavere vekst både i investeringer og vedlikehold, men det samlede anleggsmarkedet vil likevel vokse mer enn langsiktige trender. Olje og gassanlegg på land,6 mrd. Investeringer i anlegg fordelt på type, 213 Kraft- og energianlegg 5,1 mrd. Andre anlegg 1,6 mrd. Anlegg for offentlig forvaltning 13,3 mrd. Jernbane- og sporveisanlegg 6,6 mrd. Vei (inkl. bro og tunnel) 26,8 mrd. Veianlegg utgjør normalt mellom 4 % og 45 % av anleggsinvesteringene. Omtrent 2/3 av veiinvesteringene går til riksveianlegg, og ca. ¼ til fylkesveianlegg. Resten er kommunale veier og private veier, som skogsbilveier. Fra et høyt nivå ventes veiinvesteringene å vokse med ca. 1 % både i 215 og 216. Mesteparten av veksten i veiinvesteringene gjelder riksveiinvesteringer. De største prosjektene som startes opp i er Rogfast i Rogaland til mrd., E134-parsellen Kongsberg-Gvammen til 6 mrd., E39 Os-Bergen, også til 6 mrd. På Rv 3 kommer det to parseller på til sammen 8 mrd. Veksten i bevilgningene til investeringer i jernbane- og sporveisanlegg fortsetter også i 215, ikke minst fordi arbeidene på Follobanen er kom i gang høsten 214. Store prosjekter som ventes å komme i gang i 215 og 216 er Sandbukta-Moss-Såstad og Haug-Onsøy på Østfoldbanen, Ski Kornsjø i Østfold og Kleverud Steinsrud i Hedmark. Det skal også investeres i T-bane og trikk i Oslo og Bybanen i Bergen. Prosjektdata indikerer likevel en nedgang i investeringene i 216, men fra et veldig høyt nivå. Dette kan fort endres dersom nye prosjekter får raskere oppstart enn det foreløpig ligger an til. Den offentlige forvaltningens investeringer, utenom vei og jernbane, ventes å være omtrent uendret fra 213 til 214. Sektoren inkluderer kommunaltekniske anlegg, som renovasjons- og renseanlegg samt vannforsyningsanlegg, dessuten parkanlegg og havneanlegg, offentlige idrettsanlegg og offentlige post- og telekommunikasjonsanlegg. Fordi vi venter fallende boligbygging i 214, kan det heller ikke ventes økte investeringer i kommunaltekniske arbeider i år, selv om utskifting av gamle vann- og avløpsrør har fått høyere prioritet. Økt boligbygging bidrar til vekst i aktiviteten i 215 og 216, det samme gjør flere større havneprosjekter. Energianlegg er den anleggssektoren som ser ut til å få den sterkeste veksten i årene fram mot 216. Fra 212 til 216 vil investeringene ha fordoblet seg målt i faste priser. Veksten ser ut til å bli særlig sterk i 215, spesielt vil investeringene i kraftlinjenettet føre til vekst. Landbaserte olje- og gassanlegg er anlegg som tar imot olje, gass og evt. kondensat fra Nordsjøen og Norskehavet. Anleggene rundt om i Norge omfatter Rogaland-anlegget Kårstø (mottak for Sleipnerfeltet, Åsgard m.m.), videre Hordaland-anleggene Mongstad, Sture (mottak for Osebergfeltet, Grane), og Kollsnes (Troll, Kvitebjørn, Visund), dessuten Møre og Romsdal-anlegget Tjeldbergodden (Heidrun) og Aukra (Ormen Lange). Finnmark har Melkøya, som er mottaksanlegg for Snøhvit. Anleggsaktiviteten i denne sektoren utgjøres for tiden av reinvesteringer på anleggene nevnt over. Omfanget av disse reinvesteringene er vanskelig å beregne, bl.a. fordi Statoil ikke publiserer noe om dette. Det er uansett først når utbyggingen av de nye feltene i Nordsjøen, og særlig Barentshavet, kommer i gang at det igjen blir et løft i nivået på investeringene i slike landanlegg, og det blir først etter 216. Dersom oljeprisene holder seg på dagens nivå framover, vil en rekke utbygginger bli utsatt. Andre anlegg omfatter bl.a. flyplassanlegg, anlegg for industri, anlegg for jordbruk, skogbruk og fiske inkl. oppdrett, anlegg for Forsvaret, private idrettsanlegg, taubaner, private avfallsdeponier, riving av bygninger, opprydding i forurenset grunn, havner og fjordbassenger for næringslivet etc. Dette er den tredje største anleggssektoren etter veier og offentlige anlegg. Vi venter omtrent svakt økende nivå på disse investeringene de neste par årene, hovedsakelig pga. økte investeringer i flyplassanlegg og havneanlegg. Det ligger an til sterk vekst i anleggsvedlikeholdet i 214, hele 9 % målt i faste priser. Det skyldes kraftig økning i bevilgningene til riksvei- og jernbanevedlikehold i statsbudsjettet for 214. Bevilgningene øker i 215 også, men November 214 Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL Side 18

19 BNL - MARKEDSRAPPORT 2/14 i langsommere tempo. Veksten i det samlede anleggsvedlikeholdet anslås til 3 %. Denne veksttakten legges også til grunn for 216. Andre anlegg Vedlikehold av anlegg Anleggsmarkedet fordelt på anleggstype og segment. Mrd. 213-kroner Jernbane- og Anlegg for Olje og Vei (inkl. bro Kraft- og sporveisanlegg forvaltning offentlig gassanlegg på og tunnel) energianlegg land Anleggsarbeider i alt 24 14,4 2,8 2,8 7,9 2,7 7,4 22,5 6, ,9 2,2 3,6 6,9 2,9 7,3 21,2 61, 26 16,3 2,8 3,7 7,6 1,5 9,4 22,4 63, ,7 3,3 4,6 8,5,8 6,8 24,3 65, ,4 4,2 4,6 9,8,5 6,7 24,9 7, ,4 5,3 4, 11,,5 8,5 29, 82, , 4,7 3,8 1,8,8 8,1 25,8 78, ,3 4,3 4,9 11,8,8 9,2 26,8 82, ,5 4,8 4,4 12,4,7 9,9 27,5 86, ,8 6,6 5,1 13,3,6 1,6 27,4 9, , 8, 6, 13,3,6 11,1 29,8 96, ,6 8,9 8,1 13,7,6 11,2 3,5 13, ,9 6,5 9,6 14,1,7 11,4 31,3 17,5 Olje og gassanlegg på land Andre anlegg Vedlikehold av anlegg Anleggsmarkedet fordelt på anleggstype og segment. Endring å/å Jernbane- og Anlegg for Vei (inkl. bro Kraft- og sporveisanlegg offentlig og tunnel) energianlegg forvaltning Anleggsarbeider i alt 25 17,2 % -2,5 % 27,5 % -13,1 % 8,7 % -1,5 % -5,9 %,7 % 26-3,6 % 25,3 % 3,3 % 11,4 % -49,2 % 27,7 % 6, % 4,4 % 27 8,6 % 18,9 % 24,4 % 11,2 % -47,2 % -27,6 % 8,1 % 3,5 % 28 9,7 % 27,9 % -,6 % 15,7 % -39,9 % -1,2 % 2,6 % 6,3 % 29 25,8 % 26,1 % -12,9 % 11,7 % 6,3 % 27,2 % 16,6 % 18, % 21-1,7 % -11,7 % -4,2 % -2, % 59, % -4,6 % -1,9 % -5,7 % 211 1, % -9,5 % 28, % 1, % 3,1 % 12,9 % 3,8 % 5,1 % 212 9,5 % 12,7 % -1, % 5, % -15,9 % 7,9 % 2,4 % 5,1 % 213,9 % 37,1 % 16,3 % 7, % -13,4 % 7,3 % -,3 % 4,8 % 214 4,6 % 22,4 % 17,1 %, %, % 3,9 % 8,7 % 7,1 % 215 9,3 % 11,1 % 35,2 % 3, %, % 1,4 % 2,6 % 7,2 % 216 1,7 % -27,1 % 18,7 % 3, % 16,7 % 1,6 % 2,6 % 3,7 % Investeringer i anlegg fordelt på region. Mrd. 213-kroner Stor-Oslo Innlandet Sørlandet Vestlandet Midt-Norge Nord-Norge Norge 24 13,26 2,62 3,42 7,6 6,6 5,11 38, ,66 2,21 3,59 7,68 7,66 5,3 39, ,35 1,95 4,51 8,67 7,4 4,39 41, ,58 1,86 4,43 1,37 5,69 3,74 41, ,89 2,59 4,51 1,78 5,97 4,47 45, ,24 3,19 5,47 11,91 7,66 5,29 53, ,38 3,16 4,61 12,22 7,84 5,2 52, ,74 3,29 5,8 13,76 9,3 6,7 55, ,69 4,38 4,87 14,61 1,58 5,63 58, ,88 6,7 4,66 14,6 1,59 6,76 63, ,7 6,62 4,36 14,42 11,45 8,9 67, ,84 6,33 4,56 15,88 1,33 11,22 73, ,94 8,71 6,19 16,12 1,4 12,24 76,23 November 214 Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL Side 19

20 Tonn Mill. kroner Tonn Mill. kroner Tonn Mill. kroner Tonn Mill. kroner Mrd. NOK Import/eksport BNL - MARKEDSRAPPORT 2/14 Utenrikshandel med byggevarer Utenrikshandel, byggevarer. Mrd. NOK. Løpende priser Eksport Import Handelsbalanse, byggevarer (import/eksport) per 3. kvartal Sverige Tyskland Danmark Polen Finland Kina Kilde: SSB Kilde: SSB Import av betong/stein/kunstig stein 12-mnd. sentrert, glidende gjennomsnitt av utviklingen i import av et utvalg byggevarer per mnd., målt i kroner og kilo Varer unnt. vegg/dekke/tak/bjelker og søyler i sement/betong/kunstig stein Verdi (MNOK) [høyre akse] Mengde (tonn) Prefab. tak/dekke i sement/betong/kunstig stein 14 Verdi (MNOK) [høyre akse] 12 Mengde (tonn) Kilde: SSB Kilde: SSB 12 Elementer unnt. vegg/dekke/tak/bjelker og søyler i sement/betong/kunstig stein 3 6 Prefab. yttervegger i sement/betong/kunstig stein Verdi (MNOK) [høyre akse] Mengde (tonn) Verdi (MNOK) [høyre akse] Mengde (tonn) Kilde: SSB Kilde: SSB November 214 Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL Side 2

21 Tonn Mill. kroner Tonn Mill. kroner Tonn Mill. kroner Tonn Mill. kroner Tonn Mill. kroner BNL - MARKEDSRAPPORT 2/14 Import av elementer, moduler og prefab. bygninger av tre og metall 6 Byggelementer i tre Prefabrikerte bygninger av jern eller stål Verdi (MNOK) [høyre akse] Mengde (tonn) Verdi (MNOK) [høyre akse] Mengde (tonn) 1 5 Kilde: SSB, Prognosesenteret Kilde: SSB, Prognosesenteret 7 Prefabrikerte bolighus av tre Våtromsmoduler Verdi (MNOK) [høyre akse] Mengde (tonn) Verdi (MNOK) [høyre akse] Mengde (tonn) Kilde: SSB, Prognosesenteret Kilde: SSB, Prognosesenteret Prefabrikkerte hytter, brakker og koier av tre Verdi (MNOK) [høyre akse] Mengde (tonn) Kilde: SSB, Prognosesenteret November 214 Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL Side 21

22 Nettotall Nettotall Nettotall Nettotall BNL - MARKEDSRAPPORT 2/14 BNLs markedsindikator Opplevelse av, og forventninger til, markedsutviklingen blant BNLs medlemsbedrifter måles i NHOs økonomibarometer. I tillegg spørres medlemsbedriftene om forventninger til salgspriser og driftsresultat, samt investeringsog ansettelsesplaner. I figurene presenteres nettotall for BNLs medlemmer samlet sett og markedsutsikter neste 6-12 mnd. per bransjeforening. Nettotallet er andelen positive svar fratrukket andelen negative svar, og vil ligge i intervallet -1 til 1. Indikatorer for BNL totalt Markedsutsikter neste 6-12 mnd. Bygg- og anleggsentreprenører. Nettotall Boligprodusentene EBA Byggmesterforbundet BNL - opplevelse av/forventninger. Nettotall 78 2.kv kv Tekniske entreprenører. Nettotall Kilde: NHOs Økonomibarometer NRL VBL MLF NML Kilde: NHOs Økonomibarometer -5 BNL - anslått vekst i sysselsetting. Prosent 6, % 2.kv 214 5, % 3.kv ,8 % 4, % 3, % + 2, % 2, % +,9 % + 1, % 1, %, % Inneværende år Neste år Kilde: NHOs Økonomibarometer Kilde: NHOs Økonomibarometer Byggevareprodusenter. Nettotall 9 Byggevareindustrien 7 Treindustrien 5 Norsk Trevare Kilde: NHOs Økonomibarometer November 214 Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL Side 22

23 Antall konkurser BNL - MARKEDSRAPPORT 2/14 Konkurser i bygge- og anleggsnæringen Konkurser i bygg- og anlegg per uke. 5-ukers sentrert glidende gjennomsnitt Uke Kilde: Brønnøysundregistrene November 214 Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL Side 23

24 BNL - MARKEDSRAPPORT 2/14 Definisjoner Boliger: Helårsboliger Eneboliger Småhus Leiligheter - Frittliggende boliger (ekskl. fritidsboliger) - Kjedehus - Rekkehus - Fire- og tomannsboliger - Andre boliger enn småhus og eneboliger (f.eks. blokkleiligheter, hybler mv.) Yrkesbygg: Regioninndeling Oslo-regionen: Oslo, Akershus, Østfold, Buskerud, Vestfold Innlandet: Hedmark og Oppland Sørlandet: Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder Vestlandet: Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane Midt-Norge: Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag Nord-Norge: Nordland, Troms, Finnmark November 214 Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL Side 24