MARKEDSRAPPORT 2. HALVÅR 2014

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MARKEDSRAPPORT 2. HALVÅR 2014"

Transkript

1 BYGGENÆRINGENS LANDSFORENING MARKEDSRAPPORT 2. HALVÅR 214 November 214 Rapporten inneholder en gjennomgang av utsiktene for norsk økonomi og de norske bygge- og anleggsmarkedene med prognoser for perioden Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL.

2 BNL - MARKEDSRAPPORT 1/214 Om BNLs markedsrapport Rapporten omhandler markedsutsikter og prognoser for bygge- og anleggsmarkedene for perioden I tabellene og figurene opererer vi med faste priser, om ikke annet fremgår. Faste priser betyr at tallene er justert for prisvekst, og viser dermed utvikling i produksjonsvolumet. Prognosene for bygge- og anleggsmarkedene er basert på forventet utvikling i en rekke tilbuds- og etterspørselsfaktorer, herunder forholdene i norsk og internasjonal økonomi, utviklingen i markedsspesifikke drivere og ledende indikatorer, samt informasjon om planlagte prosjekter. Mangel på nøyaktige observasjoner av utviklingen i ROT-markedene over tid, gjør det vanskelig å gjennomføre kvantitative analyser i samme grad som for markedene for nybygg og anlegg. Prognosene og markedsstørrelsene for ROT-markedene er basert på spørreundersøkelser, beregninger på bygningsmassen og tall fra nasjonalregnskapet, og er beheftet med noe større usikkerhet. I tabellene i rapporten benytter vi piler for angi retning og styrke på vekstrater i følgende intervaller: > +5 % +2 til +5 % 2 til +2 % 2 til 5 % < 5 % BNLs markedsrapport med prognoser kommer ut to ganger i året (mai/juni og november). Mellom de to hovedrapportene utgis det to konjunkturrapporter (august og februar). Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL.

3 BNL - MARKEDSRAPPORT 2/14 Innhold Makroøkonomiske utsikter...4 Ny nedtur i eurosonen...4 Lavere oljepris reduserer petroleumsinvesteringene og truer veksten...5 Bygge- og anleggsmarkedet...6 Moderat vekst, tross mørke skyer...6 Hva skjer med BA dersom petroleumsinvesteringene går i bakken?...7 Mindre nedgang i nyboligmarkedet enn fryktet...9 Offentlig sektor sørger for vekst i igangsatt yrkesbyggareal Energi og samferdsel driver opp aktiviteten i anleggsmarkedet Utenrikshandel med byggevarer... 2 Import av betong/stein/kunstig stein... 2 Import av elementer, moduler og prefab. bygninger av tre og metall BNLs markedsindikator Indikatorer for BNL totalt Markedsutsikter neste 6-12 mnd Konkurser i bygge- og anleggsnæringen Definisjoner Regioninndeling November 214 Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL Side 3

4 BNL - MARKEDSRAPPORT 2/14 Makroøkonomiske utsikter Ny nedtur i eurosonen Til tross for stadige tilbakeslag, ventes opphentingen i internasjonal økonomi å fortsette. IMFs (Det internasjonale pengefondet) prognose for veksten i verdensøkonomien er omtrent uendret fra BNLs konjunkturrapport i august, men vekstanslaget for de store eurosone-økonomiene i 214 og 215 har blitt nedjustert. Euroområdets BNP ventes nå å vokse med beskjedne,8 % i år (ned fra 1,1 % ved forrige rapport). BNP utvalgte økonomier. %-endring å/å Euroområdet 2, 1,6 -,7 -,4,8 1,3 1,7 USA 2,5 1,8 2,3 2,2 2,2 3,1 3, Storbritannia 1,7 1,1,3 1,7 3,2 2,7 2,4 Kina 1,4 9,3 7,7 7,7 7,4 7,1 6,8 Norges handelspartnere* 3,3 2,3,8 1, 1,7 1,8 2,4 Verden (IMF) 5,2 3,9 3,4 3,3 3,3 3,8 4, Kilde: IMF, SSB * Euroområdet, Sverige, USA, Storbritannia, Danmark, Kina, Sør-Korea, Polen, Russland og Japan Det ventes fortsatt at veksten i euroområdet vil ta seg opp i 215 og 216, men selv i 216 ventes det ikke høyere vekst enn 1,7 % til tross for at rentenivået vil være rekordlavt. Konflikten i Ukraina og handelskrigen med Russland har gjort bedriftene i eurosonen usikre, og næringsinvesteringene har falt. Utviklingen i utenrikshandelen har vært svak, og industrien i land med stor eksponering mot russiske markeder, som Tyskland og Frankrike, merker restriksjonene på kroppen. Vekstanslagene for 214 og 215 for Tyskland, Frankrike og Italia har alle blitt nedjustert med mellom,3 og,5 prosentpoeng fra forrige rapport. I tillegg til den vanskelige geopolitiske situasjonen, svekkes eurosonens vekstevne av høy gjeld og aldrende befolkning. Britisk økonomi har for tiden bra vekst, men veksttakten ventes å avta i 215 og 216. I USA er perioden med konsolidering i husholdningssektoren over, etter mange år med nedbetaling og nedskrivning av gjeld. Både boligpriser og boliginvesteringer har stort sett vært stigende de siste årene. Også næringslivets investeringer øker. Industriproduksjonen har steget gjennom 214, og forventningsundersøkelsene viser optimisme. I kombinasjon med god kredittilgang og økende kapasitetsutnyttelse, lover det godt for næringsinvesteringene. Det ventes at veksten i amerikansk økonomi tar seg opp til rundt 3 % i 215 og 216. Selv om arbeidsledighetsraten i USA har falt under 6 %, kommer mye av nedgangen fra lavere yrkesdeltakelse mange har gitt opp å søke arbeid. Hadde arbeidsstyrken økt i takt med befolkningen siden 29, ville arbeidsledighetsraten vært rundt 9-1 %. Som i euroområdet, er rentenivået lavt, men renteøkningen kommer nok tidligere i USA enn i euroområdet. Kina er inne i en nødvendig omstrukturering av økonomien fra investeringsintensiv vekst drevet av billig kreditt, til en mer konsumdrevet vekstmodell. Myndighetene har likevel nylig godkjent store infrastrukturinvesteringer for å nå det uttalte vekstmålet for 214 på 7,5 %. Selv om det mest sannsynlig blir en såkalt myk landing i kinesisk økonomi, etter nært tre tiår med tosifret vekst, vil lavere vekst i investeringsetterspørselen fra Kina kunne innebære lavere råvarepriser på verdensmarkedet. F.eks. har prisen på jernmalm falt med nær 4 % ila De øvrige såkalte BRIC-landene (Brasil, Russland og India, i tillegg til Kina) sliter, om enn i varierende grad. India har hatt to år med vekst under 5 % (ca. halvparten av nivået før finanskrisen), men kan muligens karre seg over dette nivået de neste årene etter at den nye regjeringen har lovet vekstfremmende reformer. Russlands økonomi rammes av Ukraina-konflikten og sanksjonene fra EU og USA, bl.a. fordi investeringene stopper opp og rubelen svekkes. I 214 kan veksten nærme seg null. Ukraina-konflikten og eventuelle nye sanksjoner fra Vesten vil bli avgjørende for utviklingen framover. Brasil har hatt svak vekst i et par år nå, men den økonomiske aktiviteten tok seg opp gjennom 213, bl. a. som følge av investeringene til fotball-vm. Dette insentivet faller nå bort, og brasiliansk økonomi er ventet å vokse med kun,3 % i 214. Prognosene for Sør- Amerikas største økonomi har blitt betydelig nedjustert fra forrige rapport, og det gjelder også på lang sikt. I Sverige er veksten grei, men konsumprisene har ikke steget på 2 år og sentralbanken kuttet nylig styringsrenta til null. Dansk økonomi har knapt vokst siden 21, og påvirkes nå negativt av den svake utviklingen i euroområdet. Veksten blant Norges handelspartnere samlet sett ventes å øke fra beskjedne 1,7 % i år til 2,4 % i 216, ifølge SSB. November 214 Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL Side 4

5 BNL - MARKEDSRAPPORT 2/14 Lavere oljepris reduserer petroleumsinvesteringene og truer veksten Prognosene for norsk økonomi i 215 og 216 preges mer og mer av fallende oljepriser, og det som ser ut til å kunne bli et betydelig fall i investeringene på norsk sokkel. SSBs nyeste prognoser for veksten i norsk økonomi (se figur under) bærer imidlertid ikke særlig preg av dette, siden det sterkeste fallet i oljeprisene kom etter at SSB la fram sine prognoser i september. SSB kan dermed ha litt for optimistiske anslag på utviklingen i oljeinvesteringene etter 215, og i så fall også ha litt for optimistiske anslag for fastlandsøkonomien. Prognosesenterets anslag for utviklingen i BA-markedene bygger som kjent på SSB makroprognoser, og dersom disse er for optimistiske blir gjerne prognosene for byggeaktiviteten også det. Anleggsaktiviteten blir mindre berørt, men i den grad myndighetene velger å øke bevilgningene til anleggsarbeider som et motkonjunkturtiltak, kan dårlige tider faktisk gi høyere vekst i anleggsmarkedet. BNP fastlands-norge. Endring å/å Grå, stiplet linje viser prognose i forrige rapport Konsekvensene av lavere petroleumsinvesteringer vil imidlertid mest sannsynlig bli moderate både for veksten i økonomien og for byggeaktiviteten, i hvert fall fram til 216, som er vår prognosehorisont. Til tross for usikre oljeinvesteringer, vil den økonomiske veksten i 215 kunne bli omtrent som SSB anslår. Det betyr at norsk økonomi går inn i 216 med relativt god fart. Det er heller ikke gitt at denne farten avtar så mye gjennom året, selv om den neppe vil akselerere, slik SSB har lagt til grunn. 6% 5% 4% 3% 2% 1% % -1% -2% Kilde: SSB Det er faktisk mye som kan motvirke den negative effekten på BNP-veksten av et eventuelt sterkt fall i oljeinvesteringene. Det første «virkemiddelet» har allerede materialisert seg, i form av kraftig fall i kronekursen. Dersom dagens kursnivå holder seg, dvs. en kurs på rundt 8,5 NOK for en euro og nærmere 7 NOK for en dollar, kan eksportbedriftene våre sette ned prisene målt i euro, dollar og en rekke andre valutaer, og dermed kapre markedsandeler. Dessuten blir importen vår dyrere, og det blir heller ikke like lønnsomt lenger å dra til Sverige for å handle. I stedet for å kjøpe utenlandske varer, vil vi handle litt mer norsk der det finnes norske alternativer til import. Skulle kursen på norske kroner falle ytterligere, som ikke er utenkelig dersom oljeprisen også fortsetter å falle, vil de positive effektene på etterspørsel rettet mot våre eksportbedrifter og importkonkurrerende bedrifter bli ytterligere forsterket. I tillegg er det handlingsrom i både finans- og pengepolitikken. Styringsrenta på 1,5 % er f.eks. 1,5 prosentpoeng høyere enn i både eurosonen og Sverige. Konsumprisveksten i Norge er riktignok nær inflasjonsmålet, mens eurosonen trues av deflasjon. Styringsrenta kan likevel senkes betydelig ved behov, som vil stimulere til økte investeringer og samtidig øke disponibel inntekt for majoriteten av husholdningene- gitt at det gir utslag i bankrentene. Solide statsfinanser muliggjør i tillegg at bortfallet av etterspørsel fra sokkelen kan motvirkes gjennom ekspansiv finanspolitikk. Arbeidsledighetsrate. Endring å/å 5, % 4,5 % 4, % 3,5 % 3, % 2,5 % 2, % Kilde: SSB - Arbeidskraftsundersøkelsen Arbeidsledighetsraten (målt ved AKU) ligger an til å bli noe lavere i 214 enn tidligere antatt, men det er fortsatt ventet økning neste år. Arbeidsledighetsprognosene for 216 og 217 må anses å være svært usikre på tidspunktet, og vil sannsynligvis bli høyere enn lavere. November 214 Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL Side 5

6 Mrd. 213-kroner BNL - MARKEDSRAPPORT 2/14 Bygge- og anleggsmarkedet Moderat vekst, tross mørke skyer Bra vekst i norsk økonomi, økende befolkning og sentralisering har bidratt til sterk vekst i etterspørselen etter bygge- og anleggsarbeider det siste tiåret sett under ett. Nybyggingen hadde et foreløpig toppår i 27, da det ble igangsatt 32 5 boliger og 5,4 mill. kvm med yrkesbygg (andre bygg enn boliger ekskl. primærnæringsbygg). Produksjonen av byggearbeider er imidlertid noe større i dag, som følge av bra vekst i ROT-markedene (renovering, ombygging og tilbygg), og det renoveres og vedlikeholdes bygg for rundt 13 mrd. kroner i året ROT-markedet er nesten like stort som nybygg. Verdien av bygge- og anleggsproduksjonen var på ca. 363 mrd. kroner i 213. Bygge- og anleggsmarkedet 362,6 mrd. kroner ekskl. mva. i 213 (ekskl. bygg for primærnæringene og ROT fritidsbygg) Anlegg 9,4 mrd ROT 132,5 mrd Nybygg 139,7 mrd Bygge- og anleggsmarkedet. Endring å/å: ,3 % 2,2 % 4, % 2,5 % Som følge av finanskrise og påfølgende konjunkturnedgang i norsk økonomi, falt byggemarkedene med rundt 8,5 % mellom 28 og 21. Fallet i igangsatt yrkesbyggareal ble ganske moderat, og mindre enn anslått høsten 28. Igangsettingen av nye boliger gikk imidlertid ned med 4 %. Den underliggende veksten i boligetterspørselen var likevel fortsatt sterk, og nedgangen i 29 og 21 ble avløst av solid vekst i 211 og 212. Bygge- og anleggs markedene lå deretter omtrent flatt fra 212 til 213, etter nedgang i igangsettingen av private næringsbygg. I tillegg ble det omtrent nullvekst i ROT-markedene samlet sett, etter at økt omfang av naturskader sørget for et høyt 212-nivå. Bygge- og anleggsmarkedet fordelt på sektor. Mrd. 213-kroner Stiplet linje angir prognose Nedgang i nyboligmarkedet ventes å gi en nedgang i nybygginvesteringene på 2,7 % i 214, og det er først og fremst igangsettingen av leiligheter som er ventet å gå ned. Etterspørselen etter nybygg fra det private næringsliv ventes å bli ved dagens nivå i prognoseperioden, dvs. rundt 4 mrd. kroner i året, eller 2,5 mill. kvm. Nybygginvesteringene fra næringslivet kan imidlertid bli lavere dersom fallet i petroleumsinvesteringene blir større enn de 1 % som legges til grunn i dag. Etterspørselen fra offentlig sektor ventes å trekke opp nybygginvesteringene, og spesielt i 215 når flere store kultur- og undervisningsbyggprosjekter vil være under oppføring. 6,4 % 4,5 % 8,2 % 7,1 %,2 % -1,7 %-1,7 % 6,3 % Nybygg ROT Anlegg 4,8 %,3 % Bra vekst i både ROT-markedene og anleggsmarkedet (som til sammen utgjør nær 2/3 av totalen), bidrar til vekst i BA-markedet i 214, selv om nybyggmarkedet går litt ned. Vi venter en vekst på 2-4 % i året i perioden Bygge- og anleggsmarkedet i alt. Endring å/å 2,2 % 4, % 2,5 % 1, % 8, % 6, % 4, % 2, %, % -2, % -4, % November 214 Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL Side 6

7 BNL - MARKEDSRAPPORT 2/14 216, målt i faste priser. Inkludert prisvekst, kan omsetningsveksten bli på 5-7 % i året. Hva skjer med BA dersom petroleumsinvesteringene går i bakken? Prognosene hviler som nevnt på en antakelse om at petroleumsinvesteringene går ned med rundt 1 % neste år og deretter øker igjen 216, som er det som legges til grunn i SSBs nyeste makroprognoser. Skulle nedgangen bli større og ringvirkningene i fastlandsøkonomien mer alvorlige enn ventet, vil den konjunkturutsatte delen av byggetterspørselen fra både husholdninger og privat næringsliv kunne falle. Det er likevel flere virkemidler som kan tas i bruk for motvirke nedgang i økonomien og i BAnæringene blant annet: Økte bevilgninger til samferdselsprosjekter Økte bevilgninger til investeringer og vedlikehold av offentlige bygg Skattereduksjoner og/eller økte pengeoverføringer til husholdningene Rentereduksjoner Stort reparasjonsbehov etter naturskader Fortsatt økte boligpriser Allerede med det dagens bevilgningsnivå vil anleggsproduksjonen kunne øke med omtrent 1 % i 215, og motvirke mye av effekten av fallet i oljeinvesteringene. Mesteparten av denne veksten skyldes økte investeringer i offentlige samferdselsprosjekter. Det ventes sterk vekst i anleggsproduksjonen også i 216. Ekstraordinære bevilgninger til f.eks. veivedlikehold kan øke veksten i anleggsproduksjonen ytterligere, både i 215 og 216. Det vil også kunne være mulig å forsere arbeider på større veiog jernbaneprosjekter. Under finanskrisen i 28 og 29 ble det gitt store ekstraordinære bevilgninger til vedlikehold av offentlige bygg, noe som viste seg å være et vellykket motkonjunkturtiltak. Dette kan gjentas! Myndighetene kan sørge for at husholdninger får mer penger mellom hendene gjennom f.eks. skattereduksjoner. Videre er Norges Banks styringsrente på 1,5 %. Her er det altså en del å gå på, som kan øke husholdningenes disponible inntekter ytterligere. Vi ser nå klare tegn til at klimaendringene påfører bygninger og annen infrastruktur stadig større skader, og dette føre til større reparasjonsbehov. Selv om årsakene til økningen er mindre hyggelig, gir det altså et tilskudd til oppdragsmengden for byggenæringen dermed øker også den økonomiske veksten i landet. Det bygges fortsatt for få boliger, og dersom arbeidsmarkedet i Norge holder seg rimelig stramt, dvs. med lav ledighet, vil Norge være attraktivt for potensielle arbeidsinnvandrere også de nærmeste årene. Det blir neppe noe fall i ledigheten i 216 og 217, men heller ikke nødvendigvis noen særlig stigning. Dersom motkreftene til fallet i oljeinvesteringene blir så sterke som Prognosesenteret antar, vil veksten i norsk økonomi bli sterk nok også etter 215 til at arbeidsledigheten holder seg lav. Befolkningsveksten holder seg dermed oppe, og siden det ikke ser ut til at vi klarer å øke boligbyggingen noe særlig de nærmeste årene, blir det fortsatt vekst i boligprisene. Det stimulerer til økt låneopptak på boliger for å finansiere oppussing og annet privat forbruk. Vår konklusjon er dermed at utsiktene for norsk økonomi fram til 216 egentlig ikke er vesensforskjellig fra det som SSB anslo i begynnelsen av september, til tross for usikkerheten omkring oljeinvesteringene. De er dermed fortsatt en god plattform for BA-prognosene våre fra månedsskiftet august/september. Dersom Prognosesenteret skulle laget nye prognoser per medio november, ville de neppe skilt seg mye ut fra september-prognosene. Muligens ville prognosene for igangsetting av private næringsbygg blitt noe lavere, mens prognosene for renovering og vedlikehold av offentlige bygg samt vedlikehold av anlegg sannsynligvis ville blitt tatt noe opp. November 214 Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL Side 7

8 BNL - MARKEDSRAPPORT 2/14 Bygge- og anleggsmarkedet fordelt på segment. Mrd. 213-kroner / Endring å/å Investeringer i nye boliger ROT bolig Investeringer i nye yrkesbygg ROT yrkesbygg Anleggsinvesteringer Anleggsvedlikehold BA-markedet i alt 24 55,1 15,6 % 52,7,7 % 56,9 1,9 % 51,8 1,6 % 38,1 7,5 % 22,5 -,6 % 277,1 6,4 % 25 61,8 12,1 % 53,9 2,4 % 61,2 7,6 % 51,6 -,5 % 39,8 4,7 % 21,2-5,9 % 289,5 4,5 % 26 65,8 6,6 % 56,5 4,8 % 72,4 18,3 % 51,5 -,1 % 41,3 3,6 % 22,4 6, % 31,1 7,1 % 27 66,8 1,5 % 59,1 4,4 % 88,7 22,4 % 55, 6,8 % 41,7 1, % 24,3 8,1 % 335,5 8,2 % 28 5,3-24,7 % 6,4 2,3 % 97,7 1,2 % 57,5 4,5 % 45,2 8,5 % 24,9 2,6 % 336,,2 % 29 44,9-1,7 % 58,5-3,2 % 78,7-19,4 % 65,4 13,6 % 53,7 18,9 % 29, 16,6 % 33,2-1,7 % 21 44,2-1,6 % 59,5 1,7 % 78,1 -,8 % 64,9 -,8 % 52,2-2,8 % 25,8-1,9 % 324,7-1,7 % , 26,8 % 6,7 2, % 8,1 2,6 % 66,2 2, % 55,2 5,8 % 26,8 3,8 % 345,1 6,3 % ,6 9,9 % 63,8 5,1 % 79,8 -,4 % 7,1 6, % 58,8 6,4 % 27,5 2,4 % 361,5 4,8 % ,2 4,2 % 63,8,1 % 75,5-5,4 % 68,7-2, % 63, 7,2 % 27,4 -,3 % 362,6,3 % ,2-7,8 % 66,4 4, % 76,7 1,6 % 71,4 4, % 67, 6,3 % 29,8 8,7 % 37,5 2,2 % ,4-1,3 % 67, 1, % 82,5 7,6 % 73,6 3, % 73,2 9,2 % 3,5 2,6 % 385,3 4, % ,5 6,9 % 69,1 3, % 8,2-2,8 % 75,8 3, % 76,2 4,2 % 31,3 2,6 % 395,1 2,5 % Bygge- og anleggsmarkedet per region. Mrd. 213-kroner* Stor-Oslo Innlandet Sørlandet Vestlandet Midt-Norge Nord-Norge Norge 24 1,2 18,8 24,5 51, 37,2 23, 277, ,6 2,6 27, 58,7 4,9 23,6 289, ,5 22,2 31,1 64,7 42,4 23,8 31, ,9 24,5 33,6 72,2 41,2 25,9 335, ,2 24,4 34,4 73,3 41,1 25,8 336, 29 14,9 24,3 33,2 7,4 42,1 26,3 33,2 21 1,7 22,8 32,7 73,3 42,8 26,6 324, ,2 23,4 34,4 74,8 45,6 28,9 345, ,4 26,1 34,7 75,8 51,2 28,9 361, ,8 27,8 32,4 72,5 51,2 29,5 362, ,8 27,9 32,3 76,4 52,9 33,4 37, ,5 28,6 34,1 77,6 5,4 38,6 385, ,4 31,5 36,8 78,7 51,7 39,7 395, ,3 %,5 % -,4 % 5,4 % 3,3 % 13,3 % 2,2 % 215 6,5 % 2,3 % 5,4 % 1,7 % -4,8 % 15,6 % 4, % 216 -,1 % 1,4 % 7,9 % 1,4 % 2,7 % 2,8 % 2,5 % *Anleggsvedlikeholdet fordeles ikke på regioner, og inngår kun i summen for Norge. November 214 Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL Side 8

9 Antall BNL - MARKEDSRAPPORT 2/14 Mindre nedgang i nyboligmarkedet enn fryktet Markedet for nye boliger 64 mrd. kroner ekskl. mva. i igangsettingstillatelser Småhus 7 96 Enebolig Leilighet Investeringer i nye boliger. Endring å/å: ,2 % -7,8 % -1,3 % 6,9 % Det ble gitt igangsettingstillatelser til 3 45 nye boliger i 213, en økning på rundt 1 % fra 212. Verdien av boligproduksjonen var på ca. 64,2 mrd. kroner i fjor. Ved inngangen til 214 var det om lag 41 5 boliger under arbeid i landet sett under ett, som er omtrent like mange som på samme tid året før. Nedgangen i nyboligmarkedet i 214 ser ut til å bli mindre alvorlig enn vi antok i forrige rapport, og prognosene viser nå 27 nye boliger i år, mot 25 i forrige rapport. Selv om salget av nye boliger har tatt seg brukbart opp i løpet av høsten, var starten av 214 såpass svak at faktisk igangsetting altså ventes å bli om lag 11 % lavere i 214 enn i 213. Det dårlige salget ved inngangen til 214 henger sammen med prisfallet i bruktboligmarkedet i fjor høst. Skjerpede krav til soliditet i norske banker førte til strammere utlånspraksis, og egenkapitalkrav til låntakerne ble håndhevet strengere enn tidligere, samtidig som bankenes vilje til å gi mellomfinansiering avtok. Mange ble i praksis tvunget til å selge før de kjøpte, mens andre selv valgte å selge først da de så at boligprisene begynte å falle. Dette forsterket prisfallet, og tolvmånedersveksten ble negativ i desember. Under slike forhold blir nye boliger tungsolgte. Jo høyere boligprisene er (både reelt sett i et historisk perspektiv og målt som andel av inntekt), jo oftere vil slike korreksjoner kunne oppstå. Selv små endringer i husholdningenes økonomi og forventninger, eller i bankenes utlånspraksis, kan få store konsekvenser for nyboligsalget. Svingningene i igangsettingen kan bli betydelige, selv om den underliggende veksten i boligetterspørselen er god. Etter hvert ble det klart at bankene kom til å klare soliditetskravene selv uten særlig innstramminger i utlånsvirksomheten. Dermed økte konkurransen mellom bankene og det ble lettere å få lån. Etterspørselen økte kraftig, ikke minst som følge av at alle som hadde solgt før de kjøpte høsten 213 nå måtte ut på markedet. Boligprisene steg gjennom våren og sommeren 214, og gjennomsnittsprisen ligger nå an til å bli 2,5 % høyere i 214 enn i 213. Vi vil gå inn i 215 med 6 % høyere priser enn ved inngangen til 214. Prisutvikling gjennom 215 blir nok svakere enn i 214, dels fordi det ikke lenger er en stor gruppe som må ut på markedet fordi de solgte før de kjøpte, og dels fordi det høye prisnivået ved inngangen til 215 virker prisdempende. Dersom arbeidsledighet går litt opp kan også dette dempe prisveksten i 215. Et evt. rentefall trekker i motsatt retning. Vi venter at bruktboligprisene vil være om lag 4 % høyere mot slutten av 215 enn de er nå, og det betyr at gjennomsnittlig boligpris vil være 5 % høyere i 215 enn i 214. Vi venter avtagende prisvekst også i 216, men ikke noe prisfall. Antall igangsatte boliger fordelt på type Forrige prognose Leilighet Enebolig Småhus Til tross for at norsk økonomi går mer usikre tider i møte, vil de grunnleggende driverne for boligetterspørselen fortsatt peke oppover befolkningen vokser, sysselsettingen øker, kjøpekraften øker og det er netto tilflytting til sentrale områder. I tillegg vil rentene være lave i lang tid og kanskje til og med synke, samtidig som de fleste av husholdningene har stor tiltro til egen økonomi. - November 214 Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL Side 9

10 BNL - MARKEDSRAPPORT 2/14 Alt dette, sammen med økte bruktboligpriser, burde føre til sterk vekst i boligbyggingen, spesielt tatt i betraktning av at nivået i utgangspunktet er lavt. Det kommer neppe til å skje, bl.a. fordi at prisene på nye boliger har blitt for høye, selv for mange husholdninger med gode inntekter. Uavhengig av om det skyldes nye tekniske forskrifter, økt standard, økte byggekostnader, lav grad av industrialisering, høye tomtepriser, trege planprosesser eller strukturelle endringer i byggenæringen, har prisene på nye boliger løpt fra bruktprisene. Og dette til tross for svært sterk vekst i bruktboligprisene det siste tiåret. I tillegg har flaskehalser i produksjonen av nye boliger lenge dempet igangsettingen. Økt politisk fokus på tilbudssiden ventes likevel å gjøre det noe lettere å bygge boliger fremover. En mulig samordning av statlige innsigelser kunne korte ned planleggingstiden i kommunene. I tillegg kan en foreslått endring av tilgjengelighetskravene i TEK1 føre til lavere byggekostnader for enkelte boligtyper. 15,6 % 12,1 % Investeringer i nye boliger i alt. Endring å/å 6,6 % 1,5 % -24,7 % -1,7 % -1,6 % 26,8 % 9,9 % 4,2 % -7,8 % -1,3 % 6,9 % 3, % 2, % 1, %, % -1, % -2, % -3, % Antagelig vil også de nye reglene for boligprodusentenes garantistillelse, såkalt selvskyldnergaranti, kunne begrense boligproduksjonen. Disse reglene sier at boligbyggeren skal stille garantier tilsvarende 5 % av salgssummen i 5 år, som er en kraftig innskjerping i forhold til tidligere krav. De nye kravene har riktignok vært der et par år, men virkningen har kommet gradvis. Mange mindre bedrifter er i ferd med å bruke opp garantirammen de har fått av sin bankforbindelse, og må si nei til byggeoppdrag. Boligprodusentenes forening presser på for å moderere kravene, men foreløpig er lite skjedd. Virkningene av disse garantikravene er åpenbart noe en må ta høyde for når en skal vurdere utviklingen i boligbyggingen framover. Vi venter altså en igangsetting på 27 boliger i år, som er en nedgang på 11,3 % fra 213. Investeringene i nye boliger går noe mindre ned (-7,8 %), ettersom arbeidene på en del av de over tretti tusen igangsatte boligene i 213 fortsatte inn i 214. Mesteparten av nedgangen ventes å komme i leilighetsmarkedet. Vi venter at det blir igangsatt nye boliger i 215, før boligbyggingen øker igjen til rundt 29 i 216. Nyboliginvesteringene ventes dermed å bli noe lavere enn i 213 gjennom prognoseperioden. November 214 Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL Side 1

11 BNL - MARKEDSRAPPORT 2/14 Antall igangsatte boliger fordelt på boligtype. Antall / Endring å/å Leilighet Enebolig Småhus Boliger i alt ,6 % , % ,8 % ,4 % ,5 % ,4 % ,5 % ,4 % ,1 % ,4 % ,9 % ,4 % ,9 % ,4 % , % ,4 % ,3 % ,9 % ,5 % 2-38,5 % ,8 % ,1 % ,3 % ,3 % ,1 % ,5 % ,9 % ,1 % ,3 % ,7 % ,7 % ,2 % , % ,3 % ,1 % ,8 % ,8 % , % 7 96,8 % 3 45,9 % ,1 % 8 1-3,6 % 6 8-4,2 % 27-11,3 % ,7 % 8 3 2,5 % 7 5 3,7 % 27 25,9 % ,3 % 8 5 2,4 % ,8 % 29 6,4 % Antall igangsatte boliger fordelt på region Stor-Oslo Innlandet Sørlandet Vestlandet Midt-Norge Nord-Norge Norge November 214 Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL Side 11

12 1 kvm BNL - MARKEDSRAPPORT 2/14 Offentlig sektor sørger for vekst i igangsatt yrkesbyggareal Markedet for nye yrkesbygg 76 mrd. kroner ekskl. mva. i 213 4,7 mill. kvm igangsatt Husholdningsbygg 1 465' kvm Offentlige bygg 842' kvm Private næringsbygg 2 366' kvm Investeringer i nye yrkesbygg. Endring å/å: ,4 % 1,6 % 7,6 % -2,8 % Med yrkesbygg menes alle andre bygg enn helårsboliger (bygg for primærnæringene inngår heller ikke). Yrkesbygg deles inn etter tiltakshaver i private næringsbygg, offentlige bygg og bygg for husholdningene (hytter og boliggarasjer). Igangsettingen av private næringsbygg og bygg for husholdningene svinger normalt med konjunkturene, mens etterspørselen etter offentlige bygg avhenger mer av demografisk bestemt behov samt politiske prioriteringer. Igangsatt yrkesbyggareal etter tiltakshaver. 1 kvm Etter et fall i igangsatt areal til nye yrkesbygg på nesten 2 % etter finanskrisen i 29, stabiliserte igangsettingen seg på rundt 5 mill. kvm i året mellom 21 og 212. I 5 Forrige prognose Offentlige bygg Private næringsbygg Husholdningsbygg 213 bidro svak vekst i husholdningenes forbruk, stemningsskifte i petroleumssektoren samt noe strammere finansielle rammevilkår til en nedgang i igangsatt areal til private næringsbygg på 8 %. Det var industribygg og hotell- og restaurantbygg som gikk mest ned. Igangsettingen av kontor- og administrasjonsbygg ble også svakere enn ventet i fjor, mens igangsettingen av offentlige bygg og husholdningsbygg var omtrent uendret fra 212. Totalt gikk investeringer i nye yrkesbygg ned med 5,4 % i 213. Fall i oljeprisen samt utsikter til større nedgang i petroleumsinvesteringene enn tidligere antatt har ført til kutt i olje og gassrelaterte næringer i 214. Til tross for dette har både industriproduksjon og sysselsetting utviklet seg bedre enn ventet i første halvår, men den sterke veksten i fastlands-bnp fra 2. kvartal i år vil neppe fortsette. Oljeprisfallet demper renteforventningene, som igjen svekker kronekursen. Dette innebærer at importen blir dyrere, men samtidig at eksportrettet næringsliv får bedre konkurranseevne. Vi kan dermed få en viss vekst i tradisjonell eksport, til tross for relativt svak etterspørselsvekst blant våre handelspartnere. Sysselsettingen ventes å øke med 1,2 % i år, som tilsvarer rundt 32 flere personer i arbeid. Arealabsorpsjonen og etterspørselen etter næringsareal vil dermed holde seg brukbart oppe. Samtidig har bedriftenes tilgang til finansiering blitt noe enklere i løpet av 214. Igangsettingen av private næringsbygg ventes å øke med 4 % i år, for deretter å bli liggende ved om lag 2,5 mill. kvm årlig i prognoseperioden. Dersom nedgangen i petroleumsinvesteringene blir dypere og mer langvarig enn ventet, vil imidlertid igangsettingen av private næringsbygg kunne bli lavere i 215 og 216. Økt igangsetting av helse- og sosialbygg, samt noen større kulturbyggprosjekter ventes å trekke opp investeringene i offentlige bygg neste år. Nytt nasjonalmuseum på Vestbanen, nytt Munch-museum og Deichmanske bibliotek i Bjørvika samt over 6 kvm med nye undervisningsbygg på NMBU i Ås bidrar til veksten igangsatt areal i regi av offentlig sektor kan nå 1 mill. kvm neste år. Bygg for husholdningene er derimot ventet å bli noe lavere enn i de foregående årene i prognoseperioden. Mens lavere boligbygging trekker ned igangsettingen av boliggarasjer, ser igangsettingen av fritidsbygg ut til å bli liggende på rundt,5 mill. kvm i året, noe som tilsvarer ca. 6 enheter. November 214 Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL Side 12

13 BNL - MARKEDSRAPPORT 2/14 Samlet sett venter vi en igangsetting av yrkesbygg på 4,75 mill. kvm i 214 en vekst i igangsatt areal på 1,6 % fra 213. I 215 venter vi en vekst i igangsatt areal på 2,1 %. Igangsettingen av offentlige bygg kan gå litt ned igjen i 216, etter to år med relativt høy igangsetting, og bidra til en nedgang i igangsatt areal på 4,1 % i 216. Investeringene i nye yrkesbygg er anslått til ca. 75,5 mrd. kroner i 213, som er 5,4 % lavere enn i 212 målt i fast priser. Investeringene ventes å øke med 1,6 og 7,6 % i år og neste år, bl.a. som følge av økt igangsetting av offentlige bygg, for deretter å reduseres med 2,8 % i 216, målt i faste priser. Investeringer i nye yrkesbygg i alt. Endring å/å 1,9 % 7,6 % 18,3 % 22,4 % 1,2 % -19,4 % -,8 % 2,6 % -,4 % -5,4 % 1,6 % 7,6 % -2,8 % 25% 2% 15% 1% 5% % -5% -1% -15% -2% -25% Usikkerheten i prognosene for 215 og 216 er større enn vanlig. Varigheten og størrelsen på oljeprisfallet skaper økt usikkerhet rundt fremtidige petroleumsinvesteringer og ringvirkningene i fastlandsøkonomien. De nyeste prognosene for norsk økonomi viser fortsatt brukbar vekst i 215 og 216, men disse vil mest sannsynlig bli revidert ned dersom oljeprisen forblir på dagens nivå (8-85 $/fatet). Igangsatt yrkesbyggareal fordelt på tiltakshaver. 1 kvm / Endring å/å Private næringsbygg Offentlige bygg Husholdningsbygg Yrkesbygg i alt , % 874-4,6 % ,4 % ,8 % ,1 % 81-8,4 % ,4 % ,8 % ,5 % 877 9,5 % ,3 % ,2 % ,1 % 867-1,1 % ,7 % ,2 % ,6 % 942 8,6 % ,6 % ,9 % , % ,4 % ,7 % ,7 % ,9 % ,1 % ,6 % ,5 % ,3 % ,5 % ,2 % ,2 % ,1 % ,2 % ,2 % , % ,2 % 842,3 % ,1 % ,6 % , % 97 15,2 % ,9 % ,6 % ,2 % 1 3,1 % ,1 % ,1 % ,2 % ,5 % ,1 % ,1 % November 214 Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL Side 13

14 BNL - MARKEDSRAPPORT 2/14 Igangsatt yrkesbyggareal fordelt på region. 1 kvm Stor-Oslo Innlandet Sørlandet Vestlandet Midt-Norge Nord-Norge Norge ROT-markedet rir på regn og storm Markedet for ROT-arbeider 132 mrd. kroner ekskl. mva. i 213 ROT yrkesbygg 68,7 mrd ROT bolig 63,8 mrd ROT-arbeider i alt. Endring å/å: % 4 % 2 % 3 % Etterspørselen etter ROT-arbeider (renovering, ombygging og tilbygg) avhenger av bl.a. bygningsmasse, konjunkturutvikling, flytteaktivitet, næringsstruktur og politiske prioriteringer. Og ikke minst, som har vi fått erfart de siste årene, av omfanget av naturskader. Siden dette synes å være økende, sørger de store svingningene i reparasjonsbehov etter naturskader for større svingninger i samlet ROT-marked enn tidligere, men økende omfang av naturskader vil også øke den langsiktige veksttrenden i etterspørselen. Tåler man litt svingninger i etterspørselen, er ROT-markedene tilknyttet reparasjonsarbeider en tilnærmet sikker vinner for byggebedriftene. Også større, lystbetonte renoveringsarbeider fra husholdningene (f.eks. renovering av bad eller kjøkken) bidrar til et svingningene i ROT boligmarkedet, siden dette vanligvis øker i gode tider og går ned i dårlige tider. Utslagene er imidlertid langt mindre enn effekten av naturskader. Med unntak av reparasjonsarbeider i forbindelse med naturskader er etterspørselen etter ROT-arbeider tilknyttet yrkesbyggmassen i relativt stabil vekst, men påvirkes uansett av markedsspesifikke forhold knyttet til arealledighet, leieprisutvikling, bedriftenes preferanser til standard og funksjon etc. En relativt stabil vekstfaktor i ROT-boligmarkedet, er økningen i antall husholdninger og veksten i antall boliger. Boligbestanden tilføres for tiden mellom 2 og 3 boliger netto i året, noe som medfører at vedlikeholdsbehovet over tid øker. Antall boligomsetninger og flyttinger er en god indikator for den delen av ROT-boligetterspørsel som kommer fra arbeider på en bolig i forbindelse med flytting. Omsetningen i bruktboligmarkedet og flytteaktiviteten er for tiden høy, og dessuten økende. Til tross for at utsiktene for norsk økonomi er noe svakere enn tidligere, ventes lave renter, høyere bruktboligpriser og brukbar reallønnsvekst å bidra til økende etterspørsel etter ROT-boligarbeider fremover. November 214 Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL Side 14

15 mrd. 213-kroner BNL - MARKEDSRAPPORT 2/14 ROT-markedet fordelt på segment. Mrd. 213-kroner ROT bolig ROT yrkesbygg Stiplet linje angir prognose. ROT-arbeider tilknyttet eneboliger er det klart største segmentet i ROT-boligmarkedet, men andelen til leiligheter vil trolig øke de neste tiårene det samme gjelder større renoveringsarbeider i regi av andelslag. Enova endret sine støtteordninger i fjor og Regjeringen har varslet at det skal innføres skattefradrag for enøk-investeringer i husholdningene. Det kan gi et løft i investeringene knyttet til energieffektivisering i eksisterende boliger, både i eneboliger og boligselskaper, de neste årene. Dessuten har Husbankens energikrav ved tildeling av grunnlån til oppføring og utbedring av boliger blitt mer ambisiøse. To store stormer høsten 213 samt skybrudd og flommer i år sørger for sterk vekst i ROT-boligetterspørselen i år, etter nullvekst i 213. ROT-boligmarkedet ventes å øke med 4 % i 214, som godt kan vise seg å være et moderat anslag i lys av bl. a. de siste hendelsene på Vestlandet. Vi legger til grunn at naturskadene blir mindre ekstreme i 215 og 216. Noe lavere vekst i folks kjøpekraft kan også trekke veksten ned i 215, men dette veies til dels opp av at boligprisene kan øke med ca. 5 % fra 214 til 215. Alt i alt venter vi en vekst i ROT-boligmarkedet på 1 % målt i Markedet for ROT-arbeider tilknyttet husholdningsbygg, dvs. fritidsbygg og boliggarasjer, er ikke med i statistikken for ROT-yrkesbygg pga. ufullstendig datagrunnlag. De siste årene har verdien av ROT-arbeider tilknyttet husholdningsbygg anslagsvis vært i størrelsesorden 1 mrd. kroner per år, der ROT-fritidsbygg utgjør det klart største segmentet med om lag 8,5 mrd. kroner. faste priser i 215, men om reparasjonsbehovet etter naturskader blir like stort som i år, blir veksten sterkere. Faste priser betyr for øvrig at tallene viser volumvekst, altså endringen i mengden av varer og tjenester som blir produsert. For å få prognoser i løpende priser (omsetningsvekst), må man legge til forventet prisvekst. Verdien av ROT-boligmarkedet var på om lag 64 mrd. kroner i 213. Etter negativ vekst på 2 % i ROT-yrkesbyggmarkedet i 213, sørger reparasjoner etter naturskader for sterk positiv vekst i år. Anslaget vårt er på 4 %, men det kan godt vise seg å bli for lavt. Som for boliger legger vi til grunn at naturskadene blir mindre ekstreme i 215 og 216. De mer tradisjonelle markedsdriverne har stort sett nøytralt eller positivt fortegn. Til tross for usikre utsikter for norsk økonomi i 215 og 216, i lys av oljeprisfall og lavere oljeinvesteringer, venter vi at majoriteten av norske bedrifter vil klare seg godt. Svekket kronekurs og dermed bedring i norske bedrifters konkurranseevne, kan føre til at kapasitetsutnyttelsen i eksportrettet industri tar seg opp, slik at etterspørselen etter ROT-arbeider fra industrien øker. Sysselsettingsveksten ventes å bli om lag,5 % og 1 % de neste to årene, som riktignok er lavere enn de siste årene, men likevel godt nok til å hindre en sterk økning i arbeidsledigheten. Målt i antall personer gir dette en sysselsettingsvekst på rundt 15 til 25. Det er god vekst, men likevel omtrent en halvering av gjennomsnittet for de siste 3 årene. Arealabsorbsjonen for kontor kan dermed bli noe lavere fremover. Utsikter til svakere vekst i privat konsum, samtidig som både internetthandel og nordmenns forbruk i utlandet øker, tilsier også at veksten i etterspørselen etter forretningsareal vil gå ned. Dersom arealledigheten øker blir det tøffere konkurranse om leietakerne, som isolert sett har en positiv effekt på ROT-etterspørselen. I sum ventes konjunkturutviklingen å virke nøytralt eller svakt negativt på ROT-etterspørselen tilknyttet yrkesbygg. Veksten i ROT-arbeider tilknyttet offentlige bygg kan bli noe sterkere enn for private næringsbygg vedlikeholdsetterslepet i den kommunale bygningsmassen er fortsatt betydelig, selv om det har minsket noe de senere årene. November 214 Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL Side 15

16 mrd. 213-kroner BNL - MARKEDSRAPPORT 2/14 ROT-arbeider i forbindelse med energieffektivisering vil trolig bli et voksende marked framover. Myndighetenes ambisjon er å redusere energibruken i bygg med 1 TWh mellom 21 og 22. Hoveddelen av dette må hentes i den eksisterende bygningsmassen. Enova støtter i større grad enn tidligere energieffektiviseringstiltak i eksisterende yrkesbygg. Energieffektivisering kan dermed bli en viktig bidragsyter til veksten i ROT-yrkesbyggmarkedet de kommende årene. Figuren under viser endringer i det samlede ROT byggemarkedet siden 24. ROT-markedet i alt. Endring å/å 5,6 % 5,6 % 5, % 4, % 3,3 % 3, % 2,4 % 2, % 2, % 1,1 % 1, %,4 % -1, % 8% 7% 6% 5% 4% 3% 2% 1% % -1% -2% ROT-markedet fordelt på segment. Mrd. 213-kroner / Endring å/å ROT-arbeider ROT bolig ROT yrkesbygg i alt 24 52,7,7 % 51,8 1,6 % 14,5 1,1 % 25 53,9 2,4 % 51,6 -,5 % 15,5 1, % 26 56,5 4,8 % 51,5 -,1 % 18,1 2,4 % 27 59,1 4,4 % 55, 6,8 % 114,1 5,6 % 28 6,4 2,3 % 57,5 4,5 % 117,9 3,3 % 29 58,5-3,2 % 65,4 13,6 % 123,8 5, % 21 59,5 1,7 % 64,9 -,8 % 124,4,4 % 211 6,7 2, % 66,2 2, % 126,8 2, % ,8 5,1 % 7,1 6, % 133,9 5,6 % ,8,1 % 68,7-2, % 132,5-1, % ,4 4, % 71,4 4, % 137,8 4, % , 1, % 73,6 3, % 14,7 2, % ,1 3, % 75,8 3, % 144,9 3, % ROT-markedet fordelt på region. Mill. 213-kroner Stor-Oslo Innlandet Sørlandet Vestlandet Midt-Norge Nord-Norge Norge November 214 Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL Side 16

17 Mrd. 213-kroner BNL - MARKEDSRAPPORT 2/14 Energi og samferdsel driver opp aktiviteten i anleggsmarkedet Anleggsmarkedet omfatter i hovedsak investeringer og vedlikehold av samferdselsanlegg, energianlegg, vann- og avløpsanlegg, landbaserte oljeanlegg, forsvarsanlegg og anlegg for primærnæringene. I denne rapporten er investeringene fordelt på vei, jernbane, øvrige anlegg for det offentlige, energi, landbaserte oljeanlegg og «andre anlegg». Vedlikeholdsmarkedet domineres av veivedlikeholdet, som utgjør vel 7 % av anleggsvedlikeholdet. Anleggsmarkedet 9 mrd. kroner ekskl. mva. i 213 Vedlikehold 27 mrd Investeringer 63 mrd Anleggsmarkedet i alt. Endring å/å: ,1 % 5,8 % 9,3 % 4,6 % Verdien av anleggsmarkedet, investeringer pluss vedlikehold, er beregnet til 9 mrd. kr i 213. Investeringene er beregnet til ca. 63 mrd. kr og vedlikeholdet til 27 mrd. kr. Fra 212 til 213 vokste markedet med ca. 3 % ifølge foreløpige beregninger. Vedlikeholdet var omtrent uendret, slik at økningen kom av høyere investeringer. Figuren viser hvordan anleggsproduksjonen i 213 fordelte seg på kategoriene nevnt over Produksjonsutviklingen i anleggssektoren bestemmes i hovedsak av den offentlige etterspørselen, som står for rundt 8 % av anleggsarbeidene når en inkluderer etterspørselen fra offentlige foretak, som f.eks. Avinor, Statkraft, Statnett og kommunale kraftselskap. Rundt halvparten av investeringene finansieres over offentlige budsjetter, og politiske prioriteringer er dermed en viktig driver i anleggsmarkedet. Prosjekter i regi av offentlige foretak er ofte et resultat av etterspørsel fra et privatmarked. Dette kan f.eks. være kraftanlegg, cruisehavner eller flyplasser. Prognosene for investeringer i samferdselsanlegg, og spesielt investeringer innen vei og jernbane, er basert på prosjektopplysninger, samt statsbudsjettet for 214 og 215. For 216 er Nasjonal Transportplan (NTP ) en del av prognosegrunnlaget i tillegg til konkrete prosjektopplysninger. Prognosene for energiinvesteringer er i hovedsak basert på prosjektopplysninger, sammen med anslag på investeringer i småkraftverk. Anslagene for olje- og gassanlegg på land er dels basert på skjønn, dels på prosjekter. Anleggsinvesteringer ellers er basert på prosjektopplysninger men også på skjønn, siden mange prosjekter innen offentlige anlegg og sekkeposten «Andre anlegg» er mindre prosjekter som er vanskelig å identifisere. Konkret prosjektinformasjon er innhentet fra byggherrenes hjemmesider, kontakt med byggherre, mediaovervåking eller fra Norge Bygges. Anleggsmarkedet fordelt på segment. Mrd. 213-kroner Investeringer Vedlikehold Aktiviteten i anleggsmarkedet vil bli preget av sterk vekst fram mot 216. Veksten ser ut til å bli særlig sterk i 215. Det ligger an til at investeringene skal vokse med over 1 % i faste priser. Veksten i vedlikeholdet blir mer beskjeden, men det samlede anleggsmarkedet ventes likevel å vokse med 9 % dette året. Det tilsvarer 9 mrd. kr. Dersom prisveksten f.eks. ventes å bli 3 %, må dette plusses på volumveksten for å få antatt omsetningsvekst. Omsetningsveksten blir i så fall 12 mrd. kr. Fra 213 til 214 venter vi at investeringene skal øke med 6 % i faste priser. Takket være sterk vekst i bevilgningene til veivedlikehold, vil trolig samlet anleggsvedlikehold vokse minst like mye som investeringene, som altså til November 214 Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL Side 17

18 BNL - MARKEDSRAPPORT 2/14 sammen gir en markedsvekst på 9 %. Fra 215 til 216 ventes noe lavere vekst både i investeringer og vedlikehold, men det samlede anleggsmarkedet vil likevel vokse mer enn langsiktige trender. Olje og gassanlegg på land,6 mrd. Investeringer i anlegg fordelt på type, 213 Kraft- og energianlegg 5,1 mrd. Andre anlegg 1,6 mrd. Anlegg for offentlig forvaltning 13,3 mrd. Jernbane- og sporveisanlegg 6,6 mrd. Vei (inkl. bro og tunnel) 26,8 mrd. Veianlegg utgjør normalt mellom 4 % og 45 % av anleggsinvesteringene. Omtrent 2/3 av veiinvesteringene går til riksveianlegg, og ca. ¼ til fylkesveianlegg. Resten er kommunale veier og private veier, som skogsbilveier. Fra et høyt nivå ventes veiinvesteringene å vokse med ca. 1 % både i 215 og 216. Mesteparten av veksten i veiinvesteringene gjelder riksveiinvesteringer. De største prosjektene som startes opp i er Rogfast i Rogaland til mrd., E134-parsellen Kongsberg-Gvammen til 6 mrd., E39 Os-Bergen, også til 6 mrd. På Rv 3 kommer det to parseller på til sammen 8 mrd. Veksten i bevilgningene til investeringer i jernbane- og sporveisanlegg fortsetter også i 215, ikke minst fordi arbeidene på Follobanen er kom i gang høsten 214. Store prosjekter som ventes å komme i gang i 215 og 216 er Sandbukta-Moss-Såstad og Haug-Onsøy på Østfoldbanen, Ski Kornsjø i Østfold og Kleverud Steinsrud i Hedmark. Det skal også investeres i T-bane og trikk i Oslo og Bybanen i Bergen. Prosjektdata indikerer likevel en nedgang i investeringene i 216, men fra et veldig høyt nivå. Dette kan fort endres dersom nye prosjekter får raskere oppstart enn det foreløpig ligger an til. Den offentlige forvaltningens investeringer, utenom vei og jernbane, ventes å være omtrent uendret fra 213 til 214. Sektoren inkluderer kommunaltekniske anlegg, som renovasjons- og renseanlegg samt vannforsyningsanlegg, dessuten parkanlegg og havneanlegg, offentlige idrettsanlegg og offentlige post- og telekommunikasjonsanlegg. Fordi vi venter fallende boligbygging i 214, kan det heller ikke ventes økte investeringer i kommunaltekniske arbeider i år, selv om utskifting av gamle vann- og avløpsrør har fått høyere prioritet. Økt boligbygging bidrar til vekst i aktiviteten i 215 og 216, det samme gjør flere større havneprosjekter. Energianlegg er den anleggssektoren som ser ut til å få den sterkeste veksten i årene fram mot 216. Fra 212 til 216 vil investeringene ha fordoblet seg målt i faste priser. Veksten ser ut til å bli særlig sterk i 215, spesielt vil investeringene i kraftlinjenettet føre til vekst. Landbaserte olje- og gassanlegg er anlegg som tar imot olje, gass og evt. kondensat fra Nordsjøen og Norskehavet. Anleggene rundt om i Norge omfatter Rogaland-anlegget Kårstø (mottak for Sleipnerfeltet, Åsgard m.m.), videre Hordaland-anleggene Mongstad, Sture (mottak for Osebergfeltet, Grane), og Kollsnes (Troll, Kvitebjørn, Visund), dessuten Møre og Romsdal-anlegget Tjeldbergodden (Heidrun) og Aukra (Ormen Lange). Finnmark har Melkøya, som er mottaksanlegg for Snøhvit. Anleggsaktiviteten i denne sektoren utgjøres for tiden av reinvesteringer på anleggene nevnt over. Omfanget av disse reinvesteringene er vanskelig å beregne, bl.a. fordi Statoil ikke publiserer noe om dette. Det er uansett først når utbyggingen av de nye feltene i Nordsjøen, og særlig Barentshavet, kommer i gang at det igjen blir et løft i nivået på investeringene i slike landanlegg, og det blir først etter 216. Dersom oljeprisene holder seg på dagens nivå framover, vil en rekke utbygginger bli utsatt. Andre anlegg omfatter bl.a. flyplassanlegg, anlegg for industri, anlegg for jordbruk, skogbruk og fiske inkl. oppdrett, anlegg for Forsvaret, private idrettsanlegg, taubaner, private avfallsdeponier, riving av bygninger, opprydding i forurenset grunn, havner og fjordbassenger for næringslivet etc. Dette er den tredje største anleggssektoren etter veier og offentlige anlegg. Vi venter omtrent svakt økende nivå på disse investeringene de neste par årene, hovedsakelig pga. økte investeringer i flyplassanlegg og havneanlegg. Det ligger an til sterk vekst i anleggsvedlikeholdet i 214, hele 9 % målt i faste priser. Det skyldes kraftig økning i bevilgningene til riksvei- og jernbanevedlikehold i statsbudsjettet for 214. Bevilgningene øker i 215 også, men November 214 Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL Side 18

19 BNL - MARKEDSRAPPORT 2/14 i langsommere tempo. Veksten i det samlede anleggsvedlikeholdet anslås til 3 %. Denne veksttakten legges også til grunn for 216. Andre anlegg Vedlikehold av anlegg Anleggsmarkedet fordelt på anleggstype og segment. Mrd. 213-kroner Jernbane- og Anlegg for Olje og Vei (inkl. bro Kraft- og sporveisanlegg forvaltning offentlig gassanlegg på og tunnel) energianlegg land Anleggsarbeider i alt 24 14,4 2,8 2,8 7,9 2,7 7,4 22,5 6, ,9 2,2 3,6 6,9 2,9 7,3 21,2 61, 26 16,3 2,8 3,7 7,6 1,5 9,4 22,4 63, ,7 3,3 4,6 8,5,8 6,8 24,3 65, ,4 4,2 4,6 9,8,5 6,7 24,9 7, ,4 5,3 4, 11,,5 8,5 29, 82, , 4,7 3,8 1,8,8 8,1 25,8 78, ,3 4,3 4,9 11,8,8 9,2 26,8 82, ,5 4,8 4,4 12,4,7 9,9 27,5 86, ,8 6,6 5,1 13,3,6 1,6 27,4 9, , 8, 6, 13,3,6 11,1 29,8 96, ,6 8,9 8,1 13,7,6 11,2 3,5 13, ,9 6,5 9,6 14,1,7 11,4 31,3 17,5 Olje og gassanlegg på land Andre anlegg Vedlikehold av anlegg Anleggsmarkedet fordelt på anleggstype og segment. Endring å/å Jernbane- og Anlegg for Vei (inkl. bro Kraft- og sporveisanlegg offentlig og tunnel) energianlegg forvaltning Anleggsarbeider i alt 25 17,2 % -2,5 % 27,5 % -13,1 % 8,7 % -1,5 % -5,9 %,7 % 26-3,6 % 25,3 % 3,3 % 11,4 % -49,2 % 27,7 % 6, % 4,4 % 27 8,6 % 18,9 % 24,4 % 11,2 % -47,2 % -27,6 % 8,1 % 3,5 % 28 9,7 % 27,9 % -,6 % 15,7 % -39,9 % -1,2 % 2,6 % 6,3 % 29 25,8 % 26,1 % -12,9 % 11,7 % 6,3 % 27,2 % 16,6 % 18, % 21-1,7 % -11,7 % -4,2 % -2, % 59, % -4,6 % -1,9 % -5,7 % 211 1, % -9,5 % 28, % 1, % 3,1 % 12,9 % 3,8 % 5,1 % 212 9,5 % 12,7 % -1, % 5, % -15,9 % 7,9 % 2,4 % 5,1 % 213,9 % 37,1 % 16,3 % 7, % -13,4 % 7,3 % -,3 % 4,8 % 214 4,6 % 22,4 % 17,1 %, %, % 3,9 % 8,7 % 7,1 % 215 9,3 % 11,1 % 35,2 % 3, %, % 1,4 % 2,6 % 7,2 % 216 1,7 % -27,1 % 18,7 % 3, % 16,7 % 1,6 % 2,6 % 3,7 % Investeringer i anlegg fordelt på region. Mrd. 213-kroner Stor-Oslo Innlandet Sørlandet Vestlandet Midt-Norge Nord-Norge Norge 24 13,26 2,62 3,42 7,6 6,6 5,11 38, ,66 2,21 3,59 7,68 7,66 5,3 39, ,35 1,95 4,51 8,67 7,4 4,39 41, ,58 1,86 4,43 1,37 5,69 3,74 41, ,89 2,59 4,51 1,78 5,97 4,47 45, ,24 3,19 5,47 11,91 7,66 5,29 53, ,38 3,16 4,61 12,22 7,84 5,2 52, ,74 3,29 5,8 13,76 9,3 6,7 55, ,69 4,38 4,87 14,61 1,58 5,63 58, ,88 6,7 4,66 14,6 1,59 6,76 63, ,7 6,62 4,36 14,42 11,45 8,9 67, ,84 6,33 4,56 15,88 1,33 11,22 73, ,94 8,71 6,19 16,12 1,4 12,24 76,23 November 214 Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL Side 19

20 Tonn Mill. kroner Tonn Mill. kroner Tonn Mill. kroner Tonn Mill. kroner Mrd. NOK Import/eksport BNL - MARKEDSRAPPORT 2/14 Utenrikshandel med byggevarer Utenrikshandel, byggevarer. Mrd. NOK. Løpende priser Eksport Import Handelsbalanse, byggevarer (import/eksport) per 3. kvartal Sverige Tyskland Danmark Polen Finland Kina Kilde: SSB Kilde: SSB Import av betong/stein/kunstig stein 12-mnd. sentrert, glidende gjennomsnitt av utviklingen i import av et utvalg byggevarer per mnd., målt i kroner og kilo Varer unnt. vegg/dekke/tak/bjelker og søyler i sement/betong/kunstig stein Verdi (MNOK) [høyre akse] Mengde (tonn) Prefab. tak/dekke i sement/betong/kunstig stein 14 Verdi (MNOK) [høyre akse] 12 Mengde (tonn) Kilde: SSB Kilde: SSB 12 Elementer unnt. vegg/dekke/tak/bjelker og søyler i sement/betong/kunstig stein 3 6 Prefab. yttervegger i sement/betong/kunstig stein Verdi (MNOK) [høyre akse] Mengde (tonn) Verdi (MNOK) [høyre akse] Mengde (tonn) Kilde: SSB Kilde: SSB November 214 Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL Side 2

21 Tonn Mill. kroner Tonn Mill. kroner Tonn Mill. kroner Tonn Mill. kroner Tonn Mill. kroner BNL - MARKEDSRAPPORT 2/14 Import av elementer, moduler og prefab. bygninger av tre og metall 6 Byggelementer i tre Prefabrikerte bygninger av jern eller stål Verdi (MNOK) [høyre akse] Mengde (tonn) Verdi (MNOK) [høyre akse] Mengde (tonn) 1 5 Kilde: SSB, Prognosesenteret Kilde: SSB, Prognosesenteret 7 Prefabrikerte bolighus av tre Våtromsmoduler Verdi (MNOK) [høyre akse] Mengde (tonn) Verdi (MNOK) [høyre akse] Mengde (tonn) Kilde: SSB, Prognosesenteret Kilde: SSB, Prognosesenteret Prefabrikkerte hytter, brakker og koier av tre Verdi (MNOK) [høyre akse] Mengde (tonn) Kilde: SSB, Prognosesenteret November 214 Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL Side 21

22 Nettotall Nettotall Nettotall Nettotall BNL - MARKEDSRAPPORT 2/14 BNLs markedsindikator Opplevelse av, og forventninger til, markedsutviklingen blant BNLs medlemsbedrifter måles i NHOs økonomibarometer. I tillegg spørres medlemsbedriftene om forventninger til salgspriser og driftsresultat, samt investeringsog ansettelsesplaner. I figurene presenteres nettotall for BNLs medlemmer samlet sett og markedsutsikter neste 6-12 mnd. per bransjeforening. Nettotallet er andelen positive svar fratrukket andelen negative svar, og vil ligge i intervallet -1 til 1. Indikatorer for BNL totalt Markedsutsikter neste 6-12 mnd. Bygg- og anleggsentreprenører. Nettotall Boligprodusentene EBA Byggmesterforbundet BNL - opplevelse av/forventninger. Nettotall 78 2.kv kv Tekniske entreprenører. Nettotall Kilde: NHOs Økonomibarometer NRL VBL MLF NML Kilde: NHOs Økonomibarometer -5 BNL - anslått vekst i sysselsetting. Prosent 6, % 2.kv 214 5, % 3.kv ,8 % 4, % 3, % + 2, % 2, % +,9 % + 1, % 1, %, % Inneværende år Neste år Kilde: NHOs Økonomibarometer Kilde: NHOs Økonomibarometer Byggevareprodusenter. Nettotall 9 Byggevareindustrien 7 Treindustrien 5 Norsk Trevare Kilde: NHOs Økonomibarometer November 214 Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL Side 22

23 Antall konkurser BNL - MARKEDSRAPPORT 2/14 Konkurser i bygge- og anleggsnæringen Konkurser i bygg- og anlegg per uke. 5-ukers sentrert glidende gjennomsnitt Uke Kilde: Brønnøysundregistrene November 214 Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL Side 23

24 BNL - MARKEDSRAPPORT 2/14 Definisjoner Boliger: Helårsboliger Eneboliger Småhus Leiligheter - Frittliggende boliger (ekskl. fritidsboliger) - Kjedehus - Rekkehus - Fire- og tomannsboliger - Andre boliger enn småhus og eneboliger (f.eks. blokkleiligheter, hybler mv.) Yrkesbygg: Regioninndeling Oslo-regionen: Oslo, Akershus, Østfold, Buskerud, Vestfold Innlandet: Hedmark og Oppland Sørlandet: Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder Vestlandet: Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane Midt-Norge: Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag Nord-Norge: Nordland, Troms, Finnmark November 214 Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL Side 24

MARKEDSRAPPORT 1. HALVÅR 2014

MARKEDSRAPPORT 1. HALVÅR 2014 BYGGENÆRINGENS LANDSFORENING MARKEDSRAPPORT 1. HALVÅR 214 Juni 214 Rapporten inneholder en gjennomgang av utsiktene for norsk økonomi og de norske bygge- og anleggsmarkedene med prognoser for perioden

Detaljer

MARKEDSRAPPORT 1. HALVÅR 2015

MARKEDSRAPPORT 1. HALVÅR 2015 BYGGENÆRINGENS LANDSFORENING MARKEDSRAPPORT 1. HALVÅR 215 Juni 215 Rapporten inneholder en gjennomgang av utsiktene for norsk økonomi og de norske bygge- og anleggsmarkedene med prognoser for perioden

Detaljer

Følger bygg og anlegg etter?

Følger bygg og anlegg etter? Oljeprisfall sender norsk økonomi ned i knestående. Følger bygg og anlegg etter? Vel, anlegg gjør det i hvert fall ikke. Der er det sånn Kjell Senneset, Prognosesenteret as, januar 2015 Veksten i anleggsproduksjonen

Detaljer

Markeder og prognoser

Markeder og prognoser Opp med nebbet! Ketil Lyng adm. direktør BNL Norsk Betongdag og SINTEF/NTNU Infodag 12.10.2009 Markeder og prognoser 1 Drivere for utviklingen 1. Stabilisering i verdensøkonomien i 2010 2. Stabil utvikling

Detaljer

Europakommisjonens vinterprognoser 2015

Europakommisjonens vinterprognoser 2015 Europakommisjonens vinterprognoser 2015 Rapport fra finansråd Bjarne Stakkestad ved Norges delegasjon til EU Europakommisjonen presenterte 5. februar hovedtrekkene i sine oppdaterte anslag for den økonomiske

Detaljer

BYGGENÆRINGENS LANDSFORENING KONJUNKTURRAPPORT. Februar 2015

BYGGENÆRINGENS LANDSFORENING KONJUNKTURRAPPORT. Februar 2015 BYGGENÆRINGENS LANDSFORENING KONJUNKTURRAPPORT Februar 2015 Rapporten inneholder en gjennomgang av utsiktene for norsk økonomi og en vurdering av BNLs september-prognoser for ba-markedet, i lys av oppdatert

Detaljer

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 2014: Moderat økning i internasjonal vekst Store negative impulser fra petroleumsnæringen, positive impulser fra finans-

Detaljer

BYGGENÆRINGENS LANDSFORENING KONJUNKTURRAPPORT. August 2014

BYGGENÆRINGENS LANDSFORENING KONJUNKTURRAPPORT. August 2014 BYGGENÆRINGENS LANDSFORENING KONJUNKTURRAPPORT August 214 Rapporten inneholder en gjennomgang av utsiktene for norsk økonomi og en vurdering av BNLs juni-prognoser for ba-markedet, i lys av oppdatert informasjon

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 10. AUGUST - 27.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 10. AUGUST - 27. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 3 2015 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 10. AUGUST - 27. AUGUST OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Produksjonsveksten

Detaljer

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16.

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16. Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB CME 16. juni 2015 Internasjonal etterspørsel tar seg langsomt opp Litt lavere vekst i

Detaljer

Konjunktur- og boligrapport med prognoser til 2018

Konjunktur- og boligrapport med prognoser til 2018 Konjunktur- og boligrapport med prognoser til 2018 Boligkonferansen 19. mars 2015 Roger Bjørnstad Samfunnsøkonomisk analyse Roger.bjornstad@samfunnsokonomisk-analyse.no BNP-vekst 2014 (IMF) Investeringer

Detaljer

Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 2. kvartal 2015. www.nbbl.no

Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 2. kvartal 2015. www.nbbl.no Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 2. kvartal 2015 Innhold NBBLs prisstatistikk Fortsatt stigende boligpriser s. 3 Sterkest prisvekst i Bergen og Oslo det siste året s. 5 Siden 2009 har Tromsø

Detaljer

BA- og elektromarkedene

BA- og elektromarkedene www.nelfo.no BA- og elektromarkedene Utviklingen i BA- og elektromarkedet, samt markedsdrivere, på fylkesnivå. 216 Utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra Nelfo. er med sine ca. 661 innbyggere

Detaljer

BA- og elektromarkedene

BA- og elektromarkedene www.nelfo.no BA- og elektromarkedene Utviklingen i BA- og elektromarkedet, samt markedsdrivere, på fylkesnivå. Akershus 216 Utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra Nelfo. Akershus er med sine

Detaljer

Nasjonalbudsjettet 2007

Nasjonalbudsjettet 2007 1 Nasjonalbudsjettet 2007 - noen perspektiver på norsk økonomi CME seminar, 13. oktober 2006 1 Noen hovedpunkter og -spørsmål Utsikter til svakere vekst internasjonalt hva blir konsekvensene for Norge?

Detaljer

Markedsrapport 2. halvår 2017 November 2017

Markedsrapport 2. halvår 2017 November 2017 Markedsrapport 2. halvår 217 November 217 Rapporten inneholder en gjennomgang av utsiktene for norsk økonomi og de norske bygge- og anleggsmarkedene med prognoser for perioden 217-219. Prognosene er utarbeidet

Detaljer

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika CME SSB 12. juni Torbjørn Eika 1 Konjunkturtendensene juni 2014 Økonomiske analyser 3/2014 Norsk økonomi i moderat fart, som øker mot slutten av 2015 Små impulser fra petroleumsnæringen framover Lav, men

Detaljer

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i november 2009

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i november 2009 Nr. 4 2009 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i november 2009 Nasjonal oppsummering Etterspørsel, produksjon og markedsutsikter I denne runden rapporterte

Detaljer

RENTEKOMMENTAR 27.MARS Figurer og bakgrunn

RENTEKOMMENTAR 27.MARS Figurer og bakgrunn RENTEKOMMENTAR 27.MARS 2014 Figurer og bakgrunn Norges Banks beslutning Styringsrenten uendret på 1,5 prosent Minimale endringer i rentebanen Første renteoppgang anslås til sommeren 2015 Veksten i norsk

Detaljer

Boligmarkedet Nr

Boligmarkedet Nr Boligmarkedet 2016 Nr. 1-2016 Boligprisene vil øke med 3-4 prosent i 2016 Slik blir boligmarkedet i 2016 Historisk lave renter og begrensede ringvirkninger fra oljekrakket Økt ledighet, utsikter til svak

Detaljer

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen RAPPORT 2 2015 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen ROGALAND TREKKER NED Bedriftene i Rogaland er de mest negative til utviklingen, kombinert med

Detaljer

Byggemarkedet 2010. Byggenæringens Kortsiktige Fremtidsutsikter

Byggemarkedet 2010. Byggenæringens Kortsiktige Fremtidsutsikter Byggemarkedet 2010 Byggenæringens Kortsiktige Fremtidsutsikter Jon Sandnes Adm.dir EBA Entreprenørforeningen- Bygg og Anlegg NHO fellesskapet EBA 1 2 Endringsvilje Konkurransekraft Et marked i endring,

Detaljer

Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner

Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Nr. 2 2010 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i slutten av april og første halvdel av mai 2010 NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden 27. august - 21.

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden 27. august - 21. Nr. 3 2010 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i perioden 27. august - 21. september NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden november

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden november Nr. 4 2010 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i perioden 1.-25. november NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Det meldes

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Den sterke veksten i norsk økonomi fortsatte i 2007. Høykonjunkturen vi er inne i har vært bredt basert og gitt svært lav arbeidsledighet og kraftig økning sysselsettingen

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014 Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

Markedsrapport 3. kvartal 2016

Markedsrapport 3. kvartal 2016 Markedsrapport 3. kvartal 2016 Oppsummering 3. kvartal Kvartalet startet bra og juli ble en god måned i aksjemarkedene. Etter at britene besluttet å tre ut av EU i slutten av juni, falt aksjemarkedene

Detaljer

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013 Virke Mote og fritid - Konjunkturrapport mars 2013 1 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

Norsk økonomi vaksinert mot

Norsk økonomi vaksinert mot CME 21. juni 2011 Andreas Benedictow Torbjørn Eika Norsk økonomi vaksinert mot nedturer i utlandet? Eller tegner SSB et for optimistisk bilde? SSBs prognoser juni 2011: Internasjonal lavkonjunktur trekker

Detaljer

Frokostmøte i Husbanken Konjunkturer og boligmarkedet. Anders Kjelsrud

Frokostmøte i Husbanken Konjunkturer og boligmarkedet. Anders Kjelsrud 1 Frokostmøte i Husbanken 19.10.2016 Konjunkturer og boligmarkedet Anders Kjelsrud Oversikt Kort om dagens konjunktursituasjon og modellbaserte prognoser Boligmarkedet Litt om prisutviklingen Har vi en

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Den registrerte arbeidsledigheten var ved utgangen av april på 38 800 personer, noe som tilsvarer 1,6 prosent av arbeidsstyrken. Det er over 20 år siden arbeidsledigheten

Detaljer

15,0. Mrd. NOK i faste priser, billion 12,5 10,0. Antall 7,5 5,0 2,5 2,00 1,50 1,00 0,50. Kilde: SSB 3,00. Mrd. NOK i faste priser, billion 2,75 2,50

15,0. Mrd. NOK i faste priser, billion 12,5 10,0. Antall 7,5 5,0 2,5 2,00 1,50 1,00 0,50. Kilde: SSB 3,00. Mrd. NOK i faste priser, billion 2,75 2,50 Akershus er med sine ca. 6 innbyggere per. kv. 216 landets nest største fylke (11,5 av Norges befolkning). Over de siste fire kvartalene har innbyggertallet i Akershus økt med 9835 personer, en økning

Detaljer

Kjell Senneset, Prognosesenteret

Kjell Senneset, Prognosesenteret Krise i utlandet? Hva så??? Utsiktene for byggemarkedene i Norge Norsk Ståldag november 211 Kjell Senneset, Prognosesenteret SSBs siste prognoser, fra september: Litt svakere enn i juni-prognosen, men

Detaljer

Stillasdagene

Stillasdagene Norge i vekst Byggenæringen på høygir? Stillasdagene 21.09.11 Ketil Lyng Adm. dir. BNL Byggenæringen i Norge er helt avhengig av verden Våre hovedsatsinger Stortingsmeldingen og byggingspolitikk Energieffektivisering

Detaljer

Markedsrapport. 1. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 1. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 1. kvartal 20 Aksjemarkedet Til tross for en turbulent start på 20, hvor jordskjelvet i Japan og den politiske uroen i Nord- Afrika og midtøsten har preget nyhetsbildet, så har verdens aksjemarkeder

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. MAI OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Kontaktbedriftene

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 19. OKTOBER - 12.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 19. OKTOBER - 12. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 4 2015 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 19. OKTOBER - 12. NOVEMBER OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Samlet

Detaljer

KONJUKTURBAROMETERET Makroøkonomiske analyser fra Menon med verdiskaping per fylke

KONJUKTURBAROMETERET Makroøkonomiske analyser fra Menon med verdiskaping per fylke KONJUKTURBAROMETERET 2014 Makroøkonomiske analyser fra Menon med verdiskaping per fylke 1 Innhold Kort om internasjonale og nasjonale utsikter Prognoser for Nord-Trøndelag Prognoser for Sør-Trøndelag Prognoser

Detaljer

Løsningsforslag kapittel 11

Løsningsforslag kapittel 11 Løsningsforslag kapittel 11 Oppgave 1 Styringsrenten påvirker det generelle rentenivået i økonomien (hvilke renter bankene krever av hverandre seg i mellom og nivået på rentene publikum (dvs. bedrifter,

Detaljer

Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013

Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013 1 Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden 17. januar-11.

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden 17. januar-11. Nr. 1 2011 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i perioden 17. januar-11. februar NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Samlet

Detaljer

Markedskommentar byggevare 1.tertial 2014

Markedskommentar byggevare 1.tertial 2014 Markedskommentar byggevare 1.tertial 2014 Byggevareomsetning proff + 8,2 prosent Byggevareomsetning privat + 12,8 prosent Byggevareindustrien + 9,8 prosent Boligprisen + 0,3 prosent Igangsetting nye boliger

Detaljer

MARKEDSRAPPORT 2/2015. Oktober 2015

MARKEDSRAPPORT 2/2015. Oktober 2015 MARKEDSRAPPORT 2/2015 Oktober 2015 NELFO - Markedsrapport 2. halvår 2015 Innhold Kommentar 2 Om rapporten 2 Norsk økonomi 3 Byggemarkedet 5 Nye boliger 6 Nye yrkesbygg 8 ROT-bolig 9 ROT-yrkesbygg 10 Tabeller

Detaljer

MARKEDSRAPPORT 1. HALVÅR 2016

MARKEDSRAPPORT 1. HALVÅR 2016 BYGGENÆRINGENS LANDSFORENING MARKEDSRAPPORT 1. HALVÅR 216 Juni 216 Rapporten inneholder en gjennomgang av utsiktene for norsk økonomi og de norske bygge- og anleggsmarkedene med prognoser for perioden

Detaljer

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden 23. april - 15.

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden 23. april - 15. Nr. 2 2012 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i perioden 23. april - 15. mai 2012 NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR Intervjuer er gjennomført i perioden 20. APRIL - 12.

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR Intervjuer er gjennomført i perioden 20. APRIL - 12. Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 2 2015 Intervjuer er gjennomført i perioden 20. APRIL - 12. MAI OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Produksjonsveksten

Detaljer

Oppgaven skulle løses på 2 sider, men for at forklaringene mine skal bli forståelige blir omfanget litt større.

Oppgaven skulle løses på 2 sider, men for at forklaringene mine skal bli forståelige blir omfanget litt større. HANDELSHØYSKOLEN BI MAN 2832 2835 Anvendt økonomi og ledelse Navn: Stig Falling Student Id: 0899829 Seneste publiserings dato: 22.11.2009 Pengepolitikk Innledning Oppgaven forklarer ord og begreper brukt

Detaljer

RENTEKOMMENTAR 24.09.15. Figurer og bakgrunn

RENTEKOMMENTAR 24.09.15. Figurer og bakgrunn RENTEKOMMENTAR 24.09.15 Figurer og bakgrunn Rentebeslutning Styringsrenten settes ned fra 1,0 prosent til 0,75 prosent I tillegg nedjusteres rentebanen Det ventes ytterligere rentekutt det nærmeste året

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 25. APRIL - 20.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 25. APRIL - 20. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 2 2016 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 25. APRIL - 20. MAI OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Ifølge kontaktene

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 25. JANUAR FEBRUAR

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 25. JANUAR FEBRUAR REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 201 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 25. JANUAR - 18. FEBRUAR OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Ifølge kontaktene

Detaljer

Beskjeden fremgang. SVAK BEDRING I SYSSELSETTING Sysselsetting har vært den svakeste underindeksen i tre år, og er fortsatt det,

Beskjeden fremgang. SVAK BEDRING I SYSSELSETTING Sysselsetting har vært den svakeste underindeksen i tre år, og er fortsatt det, RAPPORT 4 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Beskjeden fremgang SVAK BEDRING I SYSSELSETTING Sysselsetting har vært den svakeste underindeksen i tre år, og er fortsatt det, men øker

Detaljer

Verdensøkonomien lav/moderat vekst og ellers mye rart. Norge det har snudd (sterke støtputer har dempet nedgang)

Verdensøkonomien lav/moderat vekst og ellers mye rart. Norge det har snudd (sterke støtputer har dempet nedgang) Hovedpunkter Oljepris dempes av høy produksjon Verdensøkonomien lav/moderat vekst og ellers mye rart Norge det har snudd (sterke støtputer har dempet nedgang) Regionen oljenedgangen flater ut (men både

Detaljer

Markedskommentar 2014 1

Markedskommentar 2014 1 Markedskommentar jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. Aksjemarkedet Aksjer har levert god avkastning i, og grunnet den kraftige kronesvekkelsen har norske investorer

Detaljer

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene. Sjeføkonom Inge Furre 23.

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene. Sjeføkonom Inge Furre 23. SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene Sjeføkonom Inge Furre 23. november 2011 Produksjonen er lavere enn før finanskrisen i flere store land

Detaljer

Norsk Betongdag 2014: Markedsutsiktene mot 2016. Vel, anlegg gjør det i hvert fall ikke. Der er det

Norsk Betongdag 2014: Markedsutsiktene mot 2016. Vel, anlegg gjør det i hvert fall ikke. Der er det Norsk Betongdag 2014: Markedsutsiktene mot 2016 Sender oljeprisfall norsk økonomi ned i knestående? Går i så fall byggemarkedene samme vei? Vel, anlegg gjør det i hvert fall ikke. Der er det sånn Kjell

Detaljer

LTLs markedsbarometer

LTLs markedsbarometer 01 LTLs markedsbarometer Resultater fra 1. kvartal 2012 1 Hovedkonklusjoner 1. kvartal 2012 LTLs markedsbarometer viser at: Markedsindeksen for LTL-bedriftene falt sterkt, fra +27 i 4. kvartal til +5 i

Detaljer

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i februar 2010

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i februar 2010 Nr. 1 2010 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i februar 2010 NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER I denne runden rapporterte

Detaljer

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015. Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16.

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015. Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16. Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015 Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16. februar OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Produksjonsveksten

Detaljer

Makroøkonomiske utsikter. Kari Due-Andresen August 2016

Makroøkonomiske utsikter. Kari Due-Andresen August 2016 Makroøkonomiske utsikter Kari Due-Andresen August 2016 Kina: BNP Industriproduksjon 10,0 12,5 15,0 Prosent, 1011 17 18 19 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Kilde: Macrobond BNP år/år 0,0

Detaljer

Makroøkonomiske utsikter

Makroøkonomiske utsikter Makroøkonomiske utsikter Byggevaredagen 9. april 2014 Roger Bjørnstad Samfunnsøkonomisk analyse roger.bjornstad@samfunnsokonomisk-analyse.no 2012M01 2012M02 2012M03 2012M04 2012M05 2012M06 2012M07 2012M08

Detaljer

NORCEM RAPPORT September Utarbeidet av Prognosesenteret

NORCEM RAPPORT September Utarbeidet av Prognosesenteret NORCEM RAPPORT September 2017 Utarbeidet av Prognosesenteret Konjunkturbildet Verdensøkonomien ventes å vokse med 3,5 % i år, og med 3,6 % i 2018. Globalt Troen på bedre tider internasjonalt opprettholdes

Detaljer

Markedsrapport 1. halvår 2017 Juni 2017

Markedsrapport 1. halvår 2017 Juni 2017 Markedsrapport 1. halvår 217 Juni 217 Rapporten inneholder en gjennomgang av utsiktene for norsk økonomi og de norske bygge- og anleggsmarkedene med prognoser for perioden 217-219. Prognosene er utarbeidet

Detaljer

Norge - en oljenasjon i solnedgang?

Norge - en oljenasjon i solnedgang? Norge - en oljenasjon i solnedgang? Sjeføkonom Elisabeth Holvik, 25. november 2014 The big picture 6 år siden finanskrisen i USA Veksten holdt oppe av ekstreme virkemidler USA og England på vei ut av krisen

Detaljer

Internasjonal økonomi; - Fortsatt vekst men betydelig nedsiderisiko. Sjeføkonom Inge Furre Storaksjekvelden 12. oktober 2011

Internasjonal økonomi; - Fortsatt vekst men betydelig nedsiderisiko. Sjeføkonom Inge Furre Storaksjekvelden 12. oktober 2011 Internasjonal økonomi; - Fortsatt vekst men betydelig nedsiderisiko Sjeføkonom Inge Furre Storaksjekvelden 12. oktober 2011 Vekst er helt avgjørende for aksjemarkedet Viktige årsaker til oppgangen siden

Detaljer

NORSK ØKONOMI OG OMSTILLING VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN OSLO 16. DESEMBER 2016

NORSK ØKONOMI OG OMSTILLING VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN OSLO 16. DESEMBER 2016 NORSK ØKONOMI OG OMSTILLING VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN OSLO 6. DESEMBER 6 Svak utvikling ute BNP. Sesongjustert volumindeks. Sverige USA Storbritannia Euroområdet Fastlands-Norge 9 6 8 6 Kilder:

Detaljer

Pengepolitikk og konjunkturer

Pengepolitikk og konjunkturer Pengepolitikk og konjunkturer Visesentralbanksjef Jarle Bergo Kunnskapsparken Bodø. september Pengepolitikken Det operative målet som Regjeringen har fastlagt for pengepolitikken, er en inflasjon som over

Detaljer

Markedskommentar. 2. kvartal 2014

Markedskommentar. 2. kvartal 2014 Markedskommentar 2. kvartal 2 1 Aksjemarkedet Etter en svak start på året for aksjer, har andre kvartal vært preget av bred og solid oppgang på verdens børser som på ny har nådd nye toppnoteringer. Dette

Detaljer

Makroøkonomiske analyser 2016 Internasjonalt, nasjonalt og per fylke. Gjennomført av Menon Economics for SpareBank 1 SMN

Makroøkonomiske analyser 2016 Internasjonalt, nasjonalt og per fylke. Gjennomført av Menon Economics for SpareBank 1 SMN Makroøkonomiske analyser 2016 Internasjonalt, nasjonalt og per fylke Gjennomført av Menon Economics for SpareBank 1 SMN 1 UTSIKTER FOR VERDENSØKONOMIEN Det forventes solid økonomisk vekst globalt, til

Detaljer

LTLs markedsbarometer

LTLs markedsbarometer 01 LTLs markedsbarometer Resultater fra 3. kvartal 2011 1 Hovedkonklusjoner 3. kvartal 2011 LTLs markedsbarometer viser at: LTL-bedriftenes markedssituasjon flater ut på et moderat nivå Forventningene

Detaljer

Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 3. kvartal 2015. www.nbbl.no

Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 3. kvartal 2015. www.nbbl.no Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 3. kvartal 2015 Innhold NBBLs prisstatistikk Boligpriser flater ut s. 3 Prisene på borettslagsboliger vs. «totalmarkedet» s. 5 Gjennomsnittspriser 3-roms blokk

Detaljer

Ser vi lyset i tunnelen?

Ser vi lyset i tunnelen? RAPPORT 3 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Ser vi lyset i tunnelen? ROGALAND OVER DET VERSTE? Resultatindeksen for Rogaland er nå på det samme nivået som Hordaland, og det er økt

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN

Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN Makroøkonomiske utsikter 1.10.2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Hovedpunktene Uroen i det internasjonale kredittmarkedet, som har preget den globale

Detaljer

«Boligprisveksten normaliseres»

«Boligprisveksten normaliseres» Boligmarkedsrapport 1. kvartal 2017 «Boligprisveksten normaliseres» Markedsutsikter «Boligprisveksten normaliseres» NBBL forventer at boligprisveksten kommer ned på et mer bærekraftig nivå i løpet av 2017.

Detaljer

Hovedstyremøte 17. desember 2003

Hovedstyremøte 17. desember 2003 Hovedstyremøte 7. desember 3 Hovedstyremøte 7. desember 3 Tolvmånedersveksten i KPI-JAE ble i Inflasjonsrapport 3/3 anslått å øke til rundt ¼ prosent neste sommer og stabiliseres på målet fra høsten 5

Detaljer

NORGE I EN OMSTILLINGSTID - UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI

NORGE I EN OMSTILLINGSTID - UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI NORGE I EN OMSTILLINGSTID - UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN OSLO, 15. OKTOBER 15 Agenda Internasjonal økonomi Olje og norsk økonomi Pengepolitikken Agenda Internasjonal

Detaljer

Pengepolitikken og konjunkturbildet

Pengepolitikken og konjunkturbildet Pengepolitikken og konjunkturbildet Visesentralbanksjef Jarle Bergo Seminar arrangert av Totens Sparebank Kapp,. november Produksjonsutvikling i Fastlands-Norge Annualisert kvartalsvekst i BNP. Sesongjustert.

Detaljer

Byggenæringen Stabil utvikling og vekst. Trondheim 26. Oktober 2011

Byggenæringen Stabil utvikling og vekst. Trondheim 26. Oktober 2011 Byggenæringen Stabil utvikling og vekst Trondheim 26. Oktober 2011 Byggenæringens Landsforening Organiserer nesten hele verdikjeden i byggenæringen NHOs nest største landsforening 4.100 medlemsbedrifter

Detaljer

MARKEDSRAPPORT 2. HALVÅR 2016

MARKEDSRAPPORT 2. HALVÅR 2016 BYGGENÆRINGENS LANDSFORENING MARKEDSRAPPORT 2. HALVÅR 216 November 216 Rapporten inneholder en gjennomgang av utsiktene for norsk økonomi og de norske bygge- og anleggsmarkedene med prognoser for perioden

Detaljer

Hovedstyremøte 1. juli 2004

Hovedstyremøte 1. juli 2004 Hovedstyremøte. juli Foliorenten ) 7 7 jan apr jul okt jan apr ) Tidspunktet for rentemøter er markert med kryss. Kilde: BNP i USA, euroområdet, Japan og UK. Endring fra samme kvartal året før. Prosent..

Detaljer

OLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN OSLO, 23. OKTOBER 2015

OLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN OSLO, 23. OKTOBER 2015 OLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN OSLO, 3. OKTOBER 15 Hovedpunkter Lave renter internasjonalt Strukturelle forhold Finanskrisen Fallet i oljeprisen Pengepolitikken Lav vekst har gitt

Detaljer

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK Aksjemarkedet var preget av uro knyttet til gjeldskrisen i PIIGS-landene. Dette ga seg spesielt utslag i avkastningen i aksjemarkedene i. kvartal, etter at gjeldssituasjonen i Hellas ble avdekket. I tillegg

Detaljer

Finanskrise - Hva gjør Regjeringen?

Finanskrise - Hva gjør Regjeringen? Finanskrise - Hva gjør Regjeringen? Finansforbundet. august Statssekretær Henriette Westhrin 1 Disposisjon Den internasjonale finanskrisen Kort om utvikling og tiltak Hva gjør Regjeringen for å dempe utslagene

Detaljer

BYGGENÆRINGENS LANDSFORENING KONJUNKTURRAPPORT. September 2015

BYGGENÆRINGENS LANDSFORENING KONJUNKTURRAPPORT. September 2015 BYGGENÆRINGENS LANDSFORENING KONJUNKTURRAPPORT September 215 Rapporten inneholder en gjennomgang av utsiktene for norsk økonomi og en vurdering av BNLs september-prognoser for ba-markedet, i lys av oppdatert

Detaljer

Deliveien 4 Holding AS

Deliveien 4 Holding AS O B L I G O I N V E S T M E N T M A N A G E M E N T Deliveien 4 Holding AS Kvartalsrapport mars 2015 Innhold Hovedpunkter 3 Nøkkeltall 3 Aksjekurs og utbetalinger 4 Kursutvikling 4 Porteføljeoversikt 5

Detaljer

Boligmarkedsrapport 2. kvartal 2017 «Boligprisene synker ikke»

Boligmarkedsrapport 2. kvartal 2017 «Boligprisene synker ikke» Boligmarkedsrapport 2. kvartal 2017 «Boligprisene synker ikke» de flyter på lav rente og bedrede utsikter i norsk økonomi Siden forrige rapport har det vært et tydelig omslag i boligmarkedet. Euforien

Detaljer

MARKEDSRAPPORT 2. HALVÅR 2015

MARKEDSRAPPORT 2. HALVÅR 2015 BYGGENÆRINGENS LANDSFORENING MARKEDSRAPPORT 2. HALVÅR 215 November 215 Rapporten inneholder en gjennomgang av utsiktene for norsk økonomi og de norske bygge- og anleggsmarkedene med prognoser for perioden

Detaljer

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden Nr. 3 2012 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i perioden 3. - 28. september 2012 NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

En ekspansiv pengepolitikk defineres som senking av renten, noe som vil medføre økende belåning og investering/forbruk (Wikipedia, 2009).

En ekspansiv pengepolitikk defineres som senking av renten, noe som vil medføre økende belåning og investering/forbruk (Wikipedia, 2009). Oppgave uke 47 Pengepolitikk Innledning I denne oppgaven skal jeg gjennomgå en del begreper hentet fra Norges Bank sine pressemeldinger i forbindelse med hovedstyrets begrunnelser for rentebeslutninger.

Detaljer

Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015

Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015 Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015 Startpunktet Høye oljepriser ga oss høy aktivitet i oljesektoren, store inntekter til staten og ekspansiv finanspolitikk Finanskrisa ga

Detaljer

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Nr

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Nr Nr. 3 2011 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i slutten av august og første halvdel av september 2011 NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON

Detaljer

Konjunkturrapport FOR DE SKANDINAVISKE LAND. September 2011

Konjunkturrapport FOR DE SKANDINAVISKE LAND. September 2011 + + Konjunkturrapport FOR DE SKANDINAVISKE LAND September 2011 Forord Formålet med konjunkturrapporten er å vise konsernets samlede syn på bygg- og anleggsmarkedet og forutsetningene for den makroøkonomiske

Detaljer

ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN MØREKONFERANSEN, 24. NOVEMBER 2015

ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN MØREKONFERANSEN, 24. NOVEMBER 2015 ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN MØREKONFERANSEN,. NOVEMBER 5 Hovedpunkter Lave renter internasjonalt Avtakende vekst Ettervirkninger av finanskrisen Fallet i oljeprisen Fra særstilling

Detaljer

Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 19. mars 2004

Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 19. mars 2004 Pengepolitikken og den økonomiske utviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 9. mars SG 9 SR-Bank Stavanger Mandatet. Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale

Detaljer

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden Nr. 4 2012 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i perioden 5. - 30. november 2012 NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Kontaktbedriftene

Detaljer

Kraftig sysselsettingsvekst i USA Det amerikanske arbeidsmarkedet blir stadig strammere. I desember økte sysselsettingen med i underkant av 300 000.

Kraftig sysselsettingsvekst i USA Det amerikanske arbeidsmarkedet blir stadig strammere. I desember økte sysselsettingen med i underkant av 300 000. Makroøkonomi uke 1 Økt usikkerhet rundt oljeprisutviklingen Kraftig sysselsettingsvekst i USA Børsuro i Kina Varekonsumet økte i november Fortsatt en negativ trend i industriproduksjonen Store regionale

Detaljer

Makroøkonomiske analyser Internasjonalt, nasjonalt og per fylke

Makroøkonomiske analyser Internasjonalt, nasjonalt og per fylke Makroøkonomiske analyser 2015 Internasjonalt, nasjonalt og per fylke INTERNASJONAL ØKONOMI Veksten tar seg opp mot 2017 Sentrale internasjonale prognoser Vekst i BNP fra forrige år 2014 Prognose IMF USA

Detaljer

Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner

Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 3 2014 Intervjuer er gjennomført i perioden 11. August til 25. August OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Kontaktbedriftene

Detaljer

Konjunkturbarometer For Sør- og Vestlandet

Konjunkturbarometer For Sør- og Vestlandet Konjunkturbarometer For Sør- og Vestlandet Publisert 7. januar 2016 Vekst i verden nær normalt og blir noe høyere i 2016 enn 2015. «USA har kommet godt tilbake og det går bedre i Europa dette motvirker

Detaljer

Hovedstyremøte 16. mars 2005

Hovedstyremøte 16. mars 2005 Hovedstyremøte. mars Den økonomiske utviklingen Euroområdet BNP-vekst fra samme kvartal året før Euroområdet Tyskland Frankrike Italia Spania - - okt. apr. okt. apr. okt. apr. okt. Kilde: EcoWin / Nasjonale

Detaljer