MARKEDSRAPPORT 1. HALVÅR 2015

Transkript

1 BYGGENÆRINGENS LANDSFORENING MARKEDSRAPPORT 1. HALVÅR 215 Juni 215 Rapporten inneholder en gjennomgang av utsiktene for norsk økonomi og de norske bygge- og anleggsmarkedene med prognoser for perioden Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL.

2 BNL - MARKEDSRAPPORT 1/214 Om BNLs markedsrapport Rapporten omhandler markedsutsikter og prognoser for bygge- og anleggsmarkedene for perioden I tabellene og figurene opererer vi med faste priser, om ikke annet fremgår. Faste priser betyr at tallene er justert for prisvekst, og viser dermed utvikling i produksjonsvolumet. Prognosene for bygge- og anleggsmarkedene er basert på forventet utvikling i en rekke tilbuds- og etterspørselsfaktorer, herunder forholdene i norsk og internasjonal økonomi, utviklingen i markedsspesifikke drivere og ledende indikatorer, samt informasjon om planlagte prosjekter. Mangel på nøyaktige observasjoner av utviklingen i ROT-markedene over tid, gjør det vanskelig å gjennomføre kvantitative analyser i samme grad som for markedene for nybygg og anlegg. Prognosene og markedsstørrelsene for ROT-markedene er basert på spørreundersøkelser, beregninger på bygningsmassen og tall fra nasjonalregnskapet, og er beheftet med noe større usikkerhet. I tabellene i rapporten benytter vi piler for angi retning og styrke på vekstrater i følgende intervaller: > +5 % +2 til +5 % 2 til +2 % 2 til 5 % < 5 % BNLs markedsrapport med prognoser kommer ut to ganger i året (juni og november). Mellom de to hovedrapportene utgis det to konjunkturrapporter (august og februar). Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL.

3 BNL - MARKEDSRAPPORT 1/15 Innhold Makroøkonomiske utsikter... 4 Ujevn utvikling internasjonalt... 4 Kortvarig oljebrems?... 4 Bygge- og anleggsmarkedet... 6 Nybygg flatt anlegg og ROT øker... 6 Oppsving i nyboligmarkedet... 8 Lavere etterspørsel fra privat næringsliv... 1 Naturskader og myndigheter holder ROT-veksten oppe Anleggsvekst så lang øyet rekker Utenrikshandel med byggevarer Import av betong/stein/kunstig stein Import av elementer, moduler og prefab. bygninger av tre og metall... 2 BNLs markedsindikator Indikatorer for BNL totalt Markedsutsikter neste 6-12 mnd Konkurser i bygge- og anleggsnæringen Definisjoner Regioninndeling Juni 215 Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL Side 3

4 BNL - MARKEDSRAPPORT 1/15 Makroøkonomiske utsikter Ujevn utvikling internasjonalt Verdensøkonomien ventes å vokse med moderate 3,5 % i år, som er uendret fra anslaget i vår konjunkturrapport fra februar. Veksten i euroområdet har tatt seg litt opp det siste halvåret, mens den har avtatt i Storbritannia, Sverige og USA. Den globale veksten ventes å ta seg opp mellom 216 og 218. For USA sin del er det midlertidige forhold som dempet veksten i 1. kvartal i år. Arbeidsledighetsraten blir stadig lavere, og det kan komme en renteheving til høsten. I Europa er derimot ledigheten fortsatt svært høy, og inflasjonen har falt fra allerede lave nivåer på grunn av oljeprisfallet. Effekten av lavere oljepris er imidlertid forbigående, og inflasjonen ventes å øke til rundt 1 % igjen neste år. Svak kapasitetsutnyttelse i mange næringer tilsier at pengepolitikken vil forbli ekspansiv (lave renter + kvantitative lettelser) en god stund til. Et oppsving i forbruk og investeringer hindres av høy gjeld og forsiktige bedrifter. En mulig Grexit tynger også stemningen, men ringvirkningene antas å bli begrensede. Det er tegn til bedring, men euroområdet vil forbli i lavkonjunktur lenge. BNP, utvalgte økonomier. %-endring å/å Euroområdet -,8 -,5,7 1,3 1,2 1,5 1,7 USA 2,3 2,2 2,4 1,9 2,6 3 3,3 Sverige -,3 1,3 2,1 2,3 2,6 3 3,4 Storbritannia,7 1,7 2,6 2,1 2,2 2,7 3,1 Kina 7,8 7,8 7,4 6,5 6,3 6,4 6,5 Verden (IMF) 3,4 3,4 3,4 3,5 3,8 3,9 4 Norges handelspartnere*,6 1 1,9 2,3 2,5 2,4 2,4 Norge, fastland 3,8 2,3 2,2 1,2 2,4 3,2 3,2 Kilder: IMF, SSB * Euroområdet, Sverige, USA, Storbritannia, Danmark, Kina, Sør-Korea, Polen, Russland og Japan Blant de fremvoksende økonomiene er bildet blandet. Veksten i Kina avtar, mens den indiske økonomien vokser friskt. I Kina er det spesielt svak utvikling i boligmarkedet som demper aktiviteten i år, men strukturelle forhold påvirker også veksten. Blant annet vil en dreining mot mer konsumdrevet vekst sørge for betydelig lavere vekstrater fremover, sammenlignet med de foregående tiårene. Mer moderat vekst i etterspørselen fra Kina har påvirket verdens råvaremarkeder negativt, og store råvareeksportører som Brasil og Russland sliter tungt begge økonomiene ventes å krympe i 215. I tillegg til lave olje- og gasspriser, dempes vekstutsiktene for den russiske økonomien av handelsboikott og kapitalflukt. Lavere råvarepriser gagner derimot India, som har stor import av råvarer, og den indiske økonomien har vokst raskere enn den kinesiske de to siste kvartalene. Oljeprisen har halvert seg det siste året, som følge av blant annet økt olje- og gassproduksjon i USA, ny strategi fra OPEC og lavere vekst i verdens samlede etterspørsel etter olje og gass enn tidligere antatt. Prisen for et fat nordsjøolje ligger for tiden på rundt 65 dollar, og er ikke ventet å komme opp til gamle høyder med det første. Terminkontraktene tilsier at oljeprisen på sikt vil ta seg opp til rundt 75 dollar fatet. Priser over dette nivået antas å utløse ny produksjonsøkning i USA, samtidig som det vil gjøre alternativ energi mer konkurransedyktig. Lavere oljepris er gode nyheter for veksten i verdensøkonomien, selv om en styrking av dollaren har sørget for at nedgangen har blitt mindre målt i andre valutaer. Kortvarig oljebrems? Lavere oljepris er derimot negativt for norsk økonomi. Både verdien av eksporten og statens skatteinntekter fra petroleumsvirksomheten vil gå ned, men det er i første omgang lavere petroleumsinvesteringer som vil ramme fastlandsøkonomien. Statsbudsjettet er langt på vei frikoblet fra de løpende inntektene fra olje og gass gjennom oljefondet, og driftsbalansen overfor utlandet vil forbli positiv. Lavere etterspørsel fra sokkelen vil derimot treffe olje- og gassrelatert næringsliv på fastlandet umiddelbart, og den viktigste vekstimpulsen for fastlandsøkonomien de senere årene vil nå i stedet virke negativt på veksten. Utbyggingen av Johan Sverdrup-feltet vil riktignok begrense nedgangen noe, og den siste investeringstellingen blant operatørselskapene fra SSB viste overraskende positive tall for 216. Gitt forventningene til oljeprisen fremover, er det likevel tvilsomt om spesielt leteaktiviteten vil bli så høy som anslagene viser. Selv om prisen på nordsjøolje er ventet å stige til 75 dollar per fat mot slutten 218, er det langt under snittet for på ca. 11 dollar, og nedgangen i petroleumsinvesteringene begynte allerede før oljeprisen halverte seg i fjor høst, grunnet redusert lønnsomhet som følge av mange år med høy kostnadsvekst. Oljeprisfallet fremskyndet således nødvendige Juni 215 Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL Side 4

5 Endring å/å Andel av arbeidsstyrke BNL - MARKEDSRAPPORT 1/15 omstillinger både i petroleumsvirksomheten og i norsk økonomi, men omstillinger kan være smertefulle. Norge, arbeidsledighetsrate (AKU) 5, % Selv om svakere krone letter vilkårene for konkurranseutsatt næringsliv generelt, ser det ikke ut til at andre sektorer vil klare å ta opp slakket på kort sikt. Veksten i fastlandsøkonomien ligger an til å bli på svake 1,2 % i 215. Arbeidsledigheten øker og det blir knapt sysselsettingsvekst å spore hverken i år eller neste år. Antall arbeidsledige (målt ved Arbeidskraftundersøkelsen AKU) har steget med om lag 15 fra i fjor sommer, og årets lønnsvekst ser ut til å bli lavere enn på mange år. Økt importert inflasjon reduserer reallønnsveksten, mens lavere renter sørger for fortsatt brukbar vekst i husholdningenes disponible inntekter, til tross for svak vekst i sysselsettingen. Det er likevel ikke ventet noen dyp og langvarig nedgangskonjunktur. Norge, fastlands-bnp Grå, stiplet linje viser prognose i forrige rapport -1% -2% I SSBs nyeste prognoser (fra juni) legges det til grunn at svak krone og lave renter, i kombinasjon med økt veksttakt internasjonalt og relativt høy vekst i offentlig etterspørsel og stønader til husholdningene, vil gi en vekst i fastlands-bnp på 2,4 % i 216 og at AKU-ledigheten vil nå toppen på 4,3 % (gjennomsnitt for året) i samme år. God vekst i tradisjonell eksport, boliginvesteringer og øvrige fastlandsinvesteringer ventes å bidra positivt. SSBs investeringstelling for industrien viser at deler av industrien venter å øke sine investeringer betydelig neste år, men et eventuelt oppsving kan trolig knyttes til noen få store prosjekter. Veksten i 217 og 218 ventes å bli på hele 3,2 % per år. Om SSBs prognoser slår til, vil norsk økonomi i 218 være ute av lavkonjunkturen som startet i fjor høst. 7% 6% 5% 4% 3% 2% 1% % Grå, stiplet linje viser prognose i forrige rapport 4,5 % 4, % 3,5 % 3, % 2,5 % 2, % Om nedgangskonjunkturen skulle bli dypere enn ventet, har norske myndigheter gode muligheter til å drive aktiv motkonjunkturpolitikk, og det er handlingsrom i både finans- og pengepolitikken. Selv om styringsrenta er historisk lav, kan den fortsatt settes ned ytterligere. At inflasjonen for tiden er nær målet på 2,5 %, skyldes i hovedsak at svakere krone gjør importen dyrere. I Sverige og eurosonen er styringsrentene for tiden negative, og det kan godt hende vi får nullrenter også i Norge dersom veksten skulle bli betydelig svakere enn antatt. Samtidig gir solide statsfinanser politikerne gode muligheter til å øke etterspørselen i økonomien ved for eksempel å øke eller fremskynde offentlige investeringer eller gjennom skattelette, selv om offentlige budsjetter allerede er ventet å virke ekspansivt de nærmeste årene. Om utviklingen blir i tråd med den som skisseres i SSBs nyeste makrorapport (Økonomiske analyser 2/215), vil det fortsatt gå rimelig bra med norsk økonomi fremover. Selv om oljeboomen er over for denne gang, vil både nivået på petroleumsinvesteringene og inntektene fra petroleumsvirksomheten forbli ved relativt høye nivåer. Enkelte deler av landet vil rammes hardere av oljebremsen enn andre, og det er ennå usikkert hvor kraftige ringvirkningene fra denne bremsen vil bli. Andre analysemiljøer, og spesielt de i bankene, er mer pessimistiske. Oljebremsen markerer sannsynligvis starten på en langvarig omstilling for norsk økonomi, vekk fra olje og gass og over til annen virksomhet med en mer normal avkastning. Juni 215 Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL Side 5

6 Mrd. 214-kroner BNL - MARKEDSRAPPORT 1/15 Bygge- og anleggsmarkedet Nybygg flatt anlegg og ROT øker God vekst i norsk økonomi, økende befolkning og sentralisering har bidratt til god vekst i bygge- og anleggsmarkedet det siste tiåret sett under ett. Nybyggingen hadde et foreløpig toppår i 27, da det ble igangsatt 32 5 boliger og 5,4 mill. kvm med yrkesbygg (andre bygg enn boliger ekskl. primærnæringsbygg). Produksjonen av byggearbeider er imidlertid større i dag, ettersom ROT-markedene (renovering, ombygging og tilbygg) er rundt 17 % større enn i 27 det ble renovert og vedlikeholdt bygg for nært 14 mrd. kroner i 214. Verdien av bygge- og anleggsproduksjonen var på ca. 378 mrd. kroner i 214. Bygge- og anleggsmarkedet 377,6 mrd. kroner i 214 (ekskl. bygg for primærnæringene og ROT fritidsbygg) Anlegg 12, mrd ROT 139,8 mrd Nybygg 135,9 mrd BA-markedet. Volumendring å/å: , % 2,6 % 2,1 % 2,3 % Som følge av finanskrise og påfølgende konjunkturnedgang falt byggemarkedene mellom 28 og 21. Fallet i igangsatt yrkesbyggareal ble mindre enn fryktet, mens igangsettingen av nye boliger falt hele 4 %. Den underliggende veksten i boligetterspørselen var likevel sterk, og nedgangen ble avløst av solid vekst i 211 og 212. Byggeog anleggsmarkedene lå deretter omtrent flatt fra 212 til 213, grunnet nedgang i igangsettingen av private næringsbygg og omtrent nullvekst i ROT-markedene, etter at økt omfang av reparasjonsarbeider etter naturskader hadde bidratt til høyt nivå i 212. ROT-markedene hadde bra vekst også i fjor, og sørget, sammen med sterke anleggstall, for vekst i totalmarkedet, til tross for en nedgang i igangsettingen av boliger på 1 %. Nedgangen i antall igangsatte boliger i 214 ventes å bidra til nær uendrede investeringer i nybygg fra 214 til 215, målt i faste priser. Lavere etterspørsel fra privat næringsliv demper utsiktene for markedet for nye yrkesbygg, men bra igangsetting av offentlige bygg og bygg for husholdningene vil motvirke nedgangen. I tillegg vil god vekst i både ROT-markedene og i anleggsmarkedet bidra til at veksten i BA-markedet kan bli på 2,6 % i 215, målt i faste priser. Vi venter deretter en volumvekst på 2-2,5 % i året i 216 og 217. Inkludert prisvekst, kan veksten i aggregert BA-omsetning bli på 4-5 % i året. 4,4 % Bygge- og anleggsmarkedet fordelt på sektor. Mrd. 214-kroner 7,1 % 6,4 % -2,8 % -1, %, % 6, %6, % Nybygg ROT Anlegg,5 % Bygge- og anleggsmarkedet i alt. Endring å/å 2, % 2,6 % 2,1 %2,3 % 8, % 6, % 4, % 2, %, % -2, % -4, % Juni 215 Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL Side 6

7 BNL - MARKEDSRAPPORT 1/15 Bygge- og anleggsmarkedet fordelt på segment. Mrd. 214-kroner / Endring å/å Investeringer i nye boliger ROT bolig Investeringer i nye yrkesbygg ROT yrkesbygg Anleggsinvesteringer Anleggsvedlikehold BA-markedet i alt 25 66,7 7,9 % 54,7 2,4 % 59, 6, % 56, -1,5 % 4,7 14,9 % 21,6-5,9 % 298,7 4,4 % 26 71,9 7,9 % 57,3 4,8 % 69,4 17,6 % 55,9 -,1 % 42,6 4,6 % 22,9 6, % 32, 7,1 % 27 72,4,6 % 59,8 4,4 % 81,6 17,5 % 59,6 6,7 % 42,3 -,6 % 24,7 8,1 % 34,5 6,4 % 28 5,4-3,4 % 61,2 2,3 % 9, 1,3 % 59,9,4 % 44,4 5, % 25,1 1,4 % 331, -2,8 % 29 41,5-17,7 % 59,2-3,2 % 76,3-15,3 % 66,2 1,5 % 56,1 26,3 % 28,3 13, % 327,6-1, % 21 45,5 9,8 % 6,3 1,7 % 76,9,9 % 65,7 -,8 % 53,3-5, % 26, -8,3 % 327,7, % ,1 27,7 % 61,5 2, % 78,7 2,3 % 67, 2, % 55, 3,1 % 27,2 4,5 % 347,4 6, % ,9 9,9 % 64,6 5,1 % 78,1 -,7 % 71, 6, % 63, 14,6 % 27,8 2,4 % 368,4 6, % ,6 5,8 % 64,6,1 % 73,4-6, % 69,6-2, % 67,1 6,6 % 27,8 -,1 % 37,2,5 % ,5-9, % 66,7 3,2 % 74,4 1,3 % 73,1 5, % 71,5 6,4 % 3,5 9,8 % 377,6 2, % ,2 -,4 % 68,7 3, % 74,5,2 % 76, 4, % 75,4 5,5 % 31,6 3,6 % 387,4 2,6 % ,4 3,6 % 7,1 2, % 74,3 -,2 % 77,9 2,5 % 77,5 2,8 % 32,5 2,7 % 395,7 2,1 % ,2 2,9 % 71,8 2,5 % 73,6-1, % 8,2 3, % 8,5 3,8 % 33,3 2,5 % 44,7 2,3 % Bygge- og anleggsmarkedet per region. Mrd. 214-kroner* Stor-Oslo Innlandet Sørlandet Vestlandet Midt-Norge Nord-Norge Norge 25 99,7 21, 28,2 62,1 42,4 23,7 298, ,4 22,8 32,6 67,4 44,4 24,4 32, ,9 24,2 34,5 75,9 42,3 26,9 34, ,7 23,3 34, 72,8 41, 26,2 331, 29 11,8 23,3 33,2 7,8 42,8 27,4 327, ,9 21,9 33,5 75,1 43,8 27,5 327, ,9 22,7 34,6 77,2 46,1 28,8 347, ,4 26,2 35,5 79,3 52,3 29,8 368, ,8 27,2 33,2 76,8 51,5 31, 37, , 28,2 32,5 8, 53,6 33,7 377, ,2 28,1 33,2 78,2 52,9 38,3 387, ,7 29,6 34,9 77, 53,5 4,5 395, ,3 29,3 37,2 79,4 54,2 4,1 44, ,1 % -,6 % 2, % -2,3 % -1,3 % 13,6 % 2,6 % 216 2, % 5,3 % 5,3 % -1,5 % 1,2 % 5,7 % 2,1 % 217 2,8 % -1,1 % 6,4 % 3,1 % 1,3 % -1, % 2,3 % *Anleggsvedlikeholdet er ikke fordelt på regioner, og inngår kun i summen for Norge. Juni 215 Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL Side 7

8 Antall BNL - MARKEDSRAPPORT 1/15 Oppsving i nyboligmarkedet Med nye boliger menes her kun nye helårsboliger. Det ble gitt igangsettingstillatelser til nye boliger i 214 et fall på rundt 1 % fra året før. Nedgangen var en konsekvens av fallende bruktboligpriser og sviktende nyboligsalg gjennom høsten 213 og vinteren 214, som følge av vanskeligere kredittilgang og negativt markedssentiment. Salg og igangsetting tok seg imidlertid bra opp i 2. halvår i fjor, og nedgangen i leilighetsmarkedet ble mindre enn ventet. Verdien av boligproduksjonen i 214 var på rundt 61,5 mrd. kroner, ned 9 % fra året før målt i faste priser. Markedet for nye boliger 61,5 mrd. kroner i boliger (igangsettingstillatelser) rekordhøyt allerede før regjeringen valgte å øke tilskuddet tilsvarende 2 enheter, til 2 2 boliger, i revidert statsbudsjett. Til sammenligning ble det igangsatt studentboliger i hele 214. Det er uansett mye som tyder på at boligbyggingen utenom studentboliger er økende registrerte igangsettingstillatelser ligger fortsatt 18 % over fjoråret om vi ser vekk fra studentboliger. Antall igangsatte boliger fordelt på type Småhus 6 64 Enebolig 8 51 Leilighet Nyboliginvesteringer. Volumendring å/å: , % -,4 % 3,6 % 2,9 % Etter årets fire første måneder ligger salget av nye boliger 34 % over samme periode i fjor, mens faktisk igangsetting (målt i samarbeid med Boligprodusentene) viser en vekst på 22 %. Nyboligsalget har økt i de fleste av landets fylker, men Trøndelagsfylkene samt Oslo og Akershus har hatt spesielt sterk vekst. Det er bare Sogn og Fjordane, Aust- Agder og Vestfold som har hatt en negativ utvikling i akkumulert salg i 215 kontra 214. Ifølge byggearealstatistikken er det gitt igangsettingstillatelser til 9 94 nye boliger hittil i år (t.o.m. april) opp 27 % fra i fjor. Den kraftige veksten målt mot fjoråret bør imidlertid tolkes med varsomhet. Først og fremst fordi starten på fjoråret var uvanlig svak, men også fordi det har blitt registrert igangsettingstillatelser til hele 916 nye studentboliger i første kvartal i år, mot 175 samme kvartal i 214. Tilsagn om tilskudd til bygging av studentboliger i 215 var Forrige prognose Leilighet Enebolig Småhus Grå, stiplet linje viser prognose i forrige rapport Selv om arbeidsledigheten stiger og folk flest har fått med seg at vekstutsiktene for norsk økonomi er forverret, har både omsetningstakten og prisveksten i bruktboligmarkedet vært høy så langt i år. Det er geografiske forskjeller, men stort sett er boligetterspørselen sterk i byene og tilstøtende områder. Til tross for at økonomien går usikre tider i møte, venter vi at etterspørselen etter nye boliger blir tilstrekkelig til at vi får økt boligbygging i prognoseperioden. Både antall husholdninger og deres kjøpekraft vil fortsette å øke, om enn noe saktere enn før, og det er netto tilflytting til sentrale områder. I tillegg vil stadig lavere renter stimulere boligetterspørselen, samtidig som bankene er solide og utlånsvillige. Kredittilgangen er likevel et usikkerhetsmoment for nyboligmarkedet i tiden fremover. For å dempe veksten i husholdningenes bruttogjeld har myndighetene nå forskriftsfestet krav til bankenes utlånspraksis. Bankene skal nå kreve avdragsbetaling for lån som overstiger 7 % av boligens verdi. Kravene til egenkapital og betjeningsevne er uendret, men bankene kan fra nå kun avvike fra vilkårene for inntil 1 % av verdien av innvilgede lån i et kvartal. Hvor stor effekten av en slik innstramming blir er ennå usikkert, men det kan føre til en ny runde med fallende - Juni 215 Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL Side 8

9 BNL - MARKEDSRAPPORT 1/15 boligpriser og lavere boligbygging, avløst av sterk boligprisvekst igjen når tiltakene en gang reverseres. Vi tror ikke at tiltakene alene vil føre til et boligprisfall, men det vil legge en demper på boligetterspørselen fremover. Krav til boligprodusentenes garantistillelse representerer også et usikkerhetsmoment, spesielt når det gjelder tilbudet av nye eneboliger og småhus. Boligprodusenter må i dag stille garantier tilsvarende 5 % av salgssummen i fem år, hvilket er en kraftig innskjerping i forhold til tidligere krav. De nye kravene har riktignok vært i kraft i noen år, men virkningen har kommet gradvis. Byggebedrifter som er i ferd med å bruke opp garantirammene de har fått av sine bankforbindelser, må i større grad enn tidligere takke nei til byggeoppdrag. Bruktboligprisene har steget kraftig det siste 2 årene. Utgangspunktet på midten av 9-tallet var riktignok svært lavt, men boligbyggingens prisrespons har uansett vært svak. Årsaken er sammensatt, men blant annet har ulike regulatoriske flaskehalser bidratt til økt risiko for utbyggere, mens nye tekniske krav og knapphet på byggeklare tomter der folk vil bo har gjort nye boliger dyrere. Inntil nylig sørget petroleumsvirksomheten for tøff konkurranse om ingeniørene, men stadig færre byggebedrifter rapporterer nå at tilgangen på arbeidskraft er en begrensende faktor. I tillegg viser foreløpige nasjonalregnskapstall at produktiviteten i bygg og anlegg har bedret seg de siste to årene. Til tross for svakere impulser fra både økonomiske og demografiske etterspørselsdrivere, peker aktivitetsindikatorene i retning av økt boligbygging. Flaskehalser vil fortsatt begrense boligbyggingen i pressområdene, men det er tegn til at politikere og byråkrater har begynt å ta inn over seg konsekvensen av treg og svak tilbudsrespons i kombinasjon med lang periode med økende boligetterspørsel nemlig sterk vekst i boligpriser og gjeld. Vi venter at det vil bli igangsatt 28 5 boliger i 215, 29 i 216 og 3 i 217. Det er først og fremst en opphenting i leilighetsmarkedet etter nedgangen i 214 som sørger for veksten i prognoseperioden vi venter ingen store endringer i igangsettingen av eneboliger og småhus. Investeringene i nye boliger ventes å bli på 61,2 mrd. kroner i år, som er,4 % lavere enn i 214 målt i faste priser. Gitt prognosene for igangsettingen, øker investeringene igjen i 216 og ,9 %7,9 % Investeringer i nye boliger i alt. Endring å/å,6 % -3,4 % -17,7 % 9,8 % 27,7 % 9,9 % 5,8 % -9, % -,4 % 3,6 %2,9 % 4, % 3, % 2, % 1, %, % -1, % -2, % -3, % -4, % Antall igangsatte boliger fordelt på boligtype. Antall / Endring å/å Leilighet Enebolig Småhus Boliger i alt ,5 % ,4 % ,5 % ,4 % ,1 % ,4 % ,9 % ,4 % ,9 % ,4 % , % ,4 % ,3 % ,9 % ,5 % 2-38,5 % ,8 % ,1 % ,3 % ,3 % ,1 % ,5 % ,9 % ,1 % ,3 % ,7 % ,7 % ,2 % , % ,3 % ,1 % ,8 % ,8 % , % 7 96,8 % 3 45,9 % ,8 % ,1 % ,9 % ,5 % ,2 % 8 -,6 % ,2 % ,6 % , % ,1 % 7 3,7 % 29 1,8 % ,5 % ,2 % ,1 % 3 3,4 % Juni 215 Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL Side 9

10 BNL - MARKEDSRAPPORT 1/15 Antall igangsatte boliger fordelt på region Stor-Oslo Innlandet Sørlandet Vestlandet Midt-Norge Nord-Norge Norge Lavere etterspørsel fra privat næringsliv Med yrkesbygg menes alle andre bygg enn helårsboliger (bygg for primærnæringene inngår heller ikke). Yrkesbygg deles inn etter tiltakshaver i private næringsbygg, offentlige bygg og husholdningsbygg (hytter og boliggarasjer). Private næringsbygg og bygg for husholdningene svinger normalt med konjunkturene, mens igangsettingen av offentlige bygg avhenger mer av demografisk bestemt behov, offentlige finanser og politiske prioriteringer. Markedet for nye yrkesbygg 74,4 mrd. kroner i 214 4,7 mill. kvm (igangsettingstillatelser) Husholdningsbygg 1 358' kvm Offentlige bygg 92' kvm Private næringsbygg 2 414' kvm Investeringer i nye yrkesbygg. Endring å/å: ,4 % -,3 % -,5 % -,5 % Etter en nedgang på 4,6 % i 213, steg gitte igangsettingstillatelser til yrkesbygg med marginale,4 % i fjor, til 4,7 mill. kvm. Investeringene i nye yrkesbygg var på 74,4 mrd. kroner i fjor opp 1,3 % fra året før. Igangsettingen av offentlige bygg og private næringsbygg økte med hhv. 9,3 og 2 % fra året før, mens igangsettingen av bygg for husholdningene falt med 7 %. En nedgang som må ses i sammenheng med et fall på 1 % i antall igangsatte boliger. Den lille oppgangen som ble registrert i fjor ser imidlertid ut til å bli kortvarig. Vi venter at igangsatt areal til yrkesbygg vil gå ned år for år i prognoseperioden. Selv om det ikke er ventet noen dyp og langvarig nedgangskonjunktur i norsk økonomi, vil etterspørselen etter nye private næringsbygg kunne falle betydelig, og spesielt i de regionene som rammes hardest av lavere aktivitet i oljerelatert næringsliv. For eksempel øker nå tilbudet i kontorleiemarkedet flere steder som følge av økt omfang av fremleie fra oljeleverandørbedrifter som nedbemanner. Når sysselsettingsveksten samtidig avtar og bedriftene er forsiktige, faller arealabsorpsjonen og arealledigheten øker. Dette legger press på leieprisene, og demper investeringslysten og etterspørselen etter nye kontorbygg, selv med rekordlave renter. Mer beskjeden vekst i privat konsum, i kombinasjon med økende netthandel, tilsier at etterspørselen etter forretningsbygg heller ikke vil øke noe særlig fremover. I tillegg har igangsettingen av bygg til blant annet kontor og administrasjon og forretning vært høy de senere årene, og vi la til grunn nedgang allerede før oljeprisfallet i fjor høst. Utsiktene for industribygg er todelt. Oljeleverandørindustrien vil opplagt få færre oppdrag fremover. Samtidig har norsk industri generelt fått styrket konkurranseevne som Juni 215 Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL Side 1

11 1 kvm BNL - MARKEDSRAPPORT 1/15 følge av svakere krone, og SSBs investeringstelling fra mai i år viste overraskende sterke anslag for industriinvesteringene i 216. Anslagene er riktignok beheftet med en del usikkerhet, og industriinvesteringene vil uansett ligge langt under nivåene fra årene før finanskrisen. Bedriftenes investeringsplaner indikerer uansett at kapasitetsutnyttelsen i deler av industrien er på vei opp. Blant annet kan kjemisk og farmasøytisk industri, samt næringsmiddel- og metallindustri tenkes å etterspørre mer areal. I alt venter vi likevel at igangsettingen av private næringsbygg vil gå ned med 4 % i år, men vi anser risikoen å være størst på nedsiden. Nedgangen ventes å fortsette i 216 og 217, med om lag -2 % per år. Byggearealstatistikken viser at det har blitt registrert igangsettingstillatelser til nesten 8 kvm nye private næringsbygg hittil i år (jan.- apr.). Det er 1 % høyere enn i første tertial i fjor, og sånn sett litt foran skjema for å nå 215-prognosen. Igangsatt yrkesbyggareal etter tiltakshaver. 1 kvm 3 5, Forrige prognose Private næringsbygg 3, 2 5, 2, 1 5, 1, 5, På bakgrunn av informasjon om planlagte prosjekter venter vi derimot god vekst i igangsettingen av offentlige bygg i 215. Blant annet bidrar flere store kulturbyggprosjekter i Oslo bidrar til økt aktivitet i år, og nivået ventes å forbli høyt også i 216 og 217. Det er spesielt igangsettingen av helse- og sosialbygg som ventes å øke. Noe den må, for å møte et økende behov for blant annet helsetjenester fra en økende og aldrende befolking. I tillegg er handlingsrommet i finanspolitikken betydelig, og vi legger til grunn at det offentlige vil øke sin etterspørsel etter, Offentlige bygg Husholdningsbygg Grå, stiplet linje viser prognose i forrige rapport byggearbeider om utviklingen i norsk økonomi skulle bli svakere enn ventet. Vi venter at igangsettingen av offentlige bygg vil øke med rundt 6 % i år, etter sterk vekst også i fjor. Månedsobservasjonene fra byggearealstatistikken viser imidlertid en vekst i igangsettingstillatelser til offentlige bygg på hele 36 % i første tertial, målt mot samme periode året før. Igangsettingen av boliggarasjer ventes å ta seg opp i takt med boligbyggingen, mens vi venter kun små endringer i igangsettingen av fritidsbygg. Svakere utvikling i arbeidsmarkedet vil dempe etterspørselen etter fritidsboliger, mens lavere renter og svakere krone, som øker prisen på ferieboliger i utlandet, vil virke i motsatt retning. Vi venter at igangsettingen av fritidsbygg vil bli liggende ved rundt,5 mill. kvm i året, eller rundt 6 enheter. Bygg for husholdningene i alt ventes å øke med 1,5-3 % årlig. Samlet sett venter vi en igangsetting av yrkesbygg på 4,68 mill. kvm i 215, som en nedgang på,3 % fra 214. I 216 og 217 venter vi en marginal nedgang i igangsatt areal på,5 % per år samlet igangsetting av yrkesbygg vil i så fall fortsette en uvanlig lang periode med stabilitet. Investeringer i nye yrkesbygg i alt. Endring å/å 1,8 % 11,2 % 2,2 % 1,9 % -19,7 % 13,5 % -1,2 %-1, % -4,6 %,4 % -,3 %-,5 %-,5 % 25% 2% 15% 1% 5% % -5% -1% -15% -2% -25% Juni 215 Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL Side 11

12 BNL - MARKEDSRAPPORT 1/15 Igangsatt yrkesbyggareal fordelt på tiltakshaver. 1 kvm / Endring å/å Private næringsbygg Offentlige bygg Husholdningsbygg Yrkesbygg i alt ,1 % 81-8,4 % ,4 % ,8 % ,5 % 877 9,5 % ,3 % ,2 % ,1 % 867-1,1 % ,7 % ,2 % ,6 % 942 8,6 % ,6 % ,9 % , % ,4 % ,7 % ,7 % ,9 % ,1 % ,6 % ,5 % ,3 % ,5 % ,2 % ,2 % ,1 % ,2 % ,2 % , % ,2 % 842,3 % ,1 % ,6 % , % 92 9,3 % ,3 % 4 691,4 % ,7 % 975 6, % ,3 % ,3 % ,9 % 955-2,1 % ,9 % ,5 % ,2 % 94-1,6 % ,8 % ,5 % Igangsatt yrkesbyggareal fordelt på region. 1 kvm Stor-Oslo Innlandet Sørlandet Vestlandet Midt-Norge Nord-Norge Norge Juni 215 Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL Side 12

13 BNL - MARKEDSRAPPORT 1/15 Naturskader og myndigheter holder ROT-veksten oppe Markedet for ROT-arbeider 139,8 mrd. kroner i 214 ROT yrkesbygg 73,1 mrd ROT bolig 66,7 mrd ROT-arbeider i alt. Volumendring å/å: ,1 % 3,5 % 2,3 % 2,8 % Etterspørselen etter ROT-arbeider (renovering, ombygging og tilbygg) avhenger av konjunkturutviklingen, endringer i preferanser, næringsstruktur/bosettingsmønster eller politiske prioriteringer, og ikke minst, som har vi fått erfart de siste årene, av naturskader. Siden omfanget synes å være økende og svært varierende, sørger reparasjoner etter naturskader for både høyere vekst og større variasjon i samlet ROT-etterspørsel enn tidligere. Det skaper imidlertid også større usikkerhet prognosene, ettersom det er vanskelig å spå naturskader ett og to år frem i tid. I ROT-boligmarkedet bidrar større, lystbetonte renoveringsarbeider, som renovering av bad eller kjøkken, også til svingninger i etterspørselen de øker i gode tider og faller i dårlige. Norsk økonomi ventes nå å vokse saktere, men det er ikke ventet noen dyp lavkonjunktur. Veksten i forbrukernes kjøpekraft vil gå ned og arbeidsledigheten stige, men effekten på ROT-boligetterspørselen vil i noen grad motvirkes av lavere renter. Den høye omsetningstakten i bruktboligmarkedet i første tertial indikerer en liten økning i ROT-aktivitet fra oppussing i forbindelse med bytte av bolig. Bruktboligprisene og flytteaktiviteten vil imidlertid kunne falle brått om ledigheten skulle stige mer enn ventet, men de fleste norske husholdninger er enn så lenge optimistisk på vegne av egen økonomi. Med unntak av reparasjonsarbeider i forbindelse med naturskader, er etterspørselen etter ROT-arbeider tilknyttet yrkesbyggmassen for tiden i relativt stabil vekst. Utsikter til lavere vekst i privat konsum og nær nullvekst i sysselsettingen, kombinert med mange nybygg til kontorog forretning i enkelte regioner de senere årene, tilsier at arealledigheten vil stige fremover. Svakere leieprisutvikling kan legge en demper på etterspørselen etter ROT-yrkesbyggarbeider, men på den andre siden kan økt konkurranse om leietakerne ha positiv effekt. Det samme gjelder endringer i næringsstruktur. Svekket kronekurs, og dermed bedring i norske bedrifters konkurranseevne, kan føre til økt kapasitetsutnyttelse innen eksportrettet industri, og gi et bidrag til ROT-etterspørselen fra industrien. Til forskjell fra konjunkturmessige forhold, er veksten i bygningsmassen en relativt stabil vekstfaktor i ROT-markedene. For eksempel blir boligbestanden tilført mellom 2 og 3 boliger netto årlig. Det er en vekst på rundt 1 til 1,5 % per år, som over tid kan antas å føre til en tilsvarende vekst i vedlikeholdsbehovet. Yrkesbyggmassen har antakelig hatt noe svakere vekst enn boligmassen de senere årene, men også her bidrar veksten til økt ROT-etterspørsel. Veksten i ROT-arbeider tilknyttet offentlige bygg kan bli noe sterkere enn for private næringsbygg vedlikeholdsetterslepet i den kommunale bygningsmassen er fortsatt betydelig, selv om det har krympet noe de senere årene. ROT-arbeider tilknyttet energieffektivisering ser ut til å bli et voksende marked. Myndighetenes ambisjon er å redusere energibruken i bygg med 1 TWh mellom 21 og 22, og hoveddelen av dette må hentes i eksisterende bygningsmasse. Som et resultat er det blant annet større fokus på utbedring av eksisterende boliger (kontra oppføring av nye boliger) i tildelingskriteriet for Husbankens grunnlån, samtidig som regjeringen har varslet at det skal innføres skattefradrag for enøk-investeringer i husholdninger. I tillegg støtter Enova nå i større grad enn tidligere energieffektiviseringstiltak i eksisterende næringsbygg. Det ligger an til at naturødeleggelser vil påvirke ROT-markedene også i 215. Ifølge data fra Norsk Naturskadepool har samlet erstatningsbeløp etter naturskader allerede etter første kvartal passert nivået for hele 214. Hittil i år er det i hovedsak stormer som har forårsaket skader, men gitt de store snømassene i fjellet kan vi ikke se bort ifra at sene vårflommer også kan komme til gjøre skader for betydelige beløp. Vassdragene på Vestlandet er spesielt utsatt. Juni 215 Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL Side 13

14 mrd. 214-kroner mrd. 214-kroner BNL - MARKEDSRAPPORT 1/15 ROT-markedet fordelt på segment. Mrd. 214-kroner ROT bolig ROT yrkesbygg Vi venter at ROT-markedet vil vokse med 3,5 % i år målt i faste priser, som er en oppjustering av 215-anslaget på 1,5 prosentpoeng fra forrige rapport. Samlet ROT-marked i 215 ventes å bli 144,7 mrd. kroner. I 216 og 217 venter vi en vekst på hhv. 2,3 og 2,8 %, målt i faste priser. Om prisveksten på ROT-relaterte varer og tjenester blir på et par prosent, vil veksten i samlet omsetning i ROT-markedene kunne bli på 5-6 % i året mellom 215 og 217. Veksten i ROT-yrkesbyggmarkedet er ventet å bli marginalt høyere enn for ROT-bolig. ROT-markedets fordeling og prognoser på fylke- og byggtypenivå er blant annet basert på bygningsmassens størrelse, sammensetning og alder. Grunnet mange år med sterk vekst i bygningsmassen, venter vi sterkest vekst i ROT-arbeider på Vestlandet i prognoseperioden, selv om utviklingen i økonomiske etterspørselsdrivere isolert sett peker mot lavere aktivitet i regionen. ROT-boligmarkedet vil fortsatt være klart størst i regionen Stor-Oslo, som står for ca. en tredel av totalmarkedet. Faste priser betyr at tallene viser volumvekst, altså endringen i mengden av varer og tjenester som blir produsert. For å få prognoser i løpende priser (omsetningsvekst), må man legge til forventet prisvekst. Verdien av ROT-markedet i alt var på om lag 14 mrd. kroner i 214. Figuren under viser årlig prosentvis endring i totalt ROTmarked tilknyttet bygg siden 26. 2,3 % 5,5 % 1,4 % ROT-markedet i alt. Endring å/å 3,6 %,4 % 2, % 5,6 % -1, % 4,1 % 3,5 % 2,3 % 2,8 % 8% 7% 6% 5% 4% 3% 2% 1% % -1% -2% Markedet for ROT-arbeider tilknyttet husholdningsbygg (fritidsbygg og boliggarasjer) er ikke inkludert i denne fremstillingen av ROT-markedet. De siste årene har verdien av ROT-arbeider tilknyttet husholdningsbygg vært i størrelsesorden 1 mrd. kroner per år, der mesteparten er ROT tilknyttet fritidsbygg. ROT-markedet fordelt på segment. Mrd. 214-kroner / Endring å/å ROT-arbeider ROT bolig ROT yrkesbygg i alt 26 57,3 4,8 % 55,9 -,1 % 113,2 2,3 % 27 59,8 4,4 % 59,6 6,7 % 119,5 5,5 % 28 61,2 2,3 % 59,9,4 % 121,1 1,4 % 29 59,2-3,2 % 66,2 1,5 % 125,5 3,6 % 21 6,3 1,7 % 65,7 -,8 % 126,,4 % ,5 2, % 67, 2, % 128,5 2, % ,6 5,1 % 71, 6, % 135,7 5,6 % ,6,1 % 69,6-2, % 134,3-1, % ,7 3,2 % 73,1 5, % 139,8 4,1 % ,7 3, % 76, 4, % 144,7 3,5 % 216 7,1 2, % 77,9 2,5 % 148, 2,3 % ,8 2,5 % 8,2 3, % 152,1 2,8 % Juni 215 Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL Side 14

15 BNL - MARKEDSRAPPORT 1/15 ROT-markedet fordelt på region. Mill. 214-kroner Stor-Oslo Innlandet Sørlandet Vestlandet Midt-Norge Nord-Norge Norge Anleggsvekst så lang øyet rekker Anleggsmarkedet omfatter i hovedsak investeringer og vedlikehold av samferdselsanlegg, energianlegg, vann- og avløpsanlegg, landbaserte oljeanlegg, forsvarsanlegg og anlegg for primærnæringene. I denne rapporten er investeringene fordelt på vei, jernbane, øvrige anlegg for det offentlige, energi, landbaserte oljeanlegg og «andre anlegg». Vedlikeholdsmarkedet domineres av veivedlikeholdet, som utgjør vel 7 % av anleggsvedlikeholdet. Anleggsmarkedet 12 mrd. kroner i 214 Vedlikehold 31 mrd Investeringer 71 mrd Anleggsmarkedet i alt. Volumendring å/å: ,4 % 4,9 % 2,8 % 3,4 % Verdien av anleggsmarkedet, investeringer pluss vedlikehold, er beregnet til 12 mrd. kr i 214 ekskl. avgifter. Av dette er investeringene anslått til 71,5 mrd. kr og vedlikeholdet til 3,5 mrd. kr. Fra 213 til 214 vokste markedet med ca. 7,5 % ifølge foreløpige beregninger. Investeringene økte med 6,5 % og vedlikeholdet med 1 %. Produksjonsutviklingen i anleggssektoren bestemmes i hovedsak av den offentlige etterspørselen, som gjerne står for 7-8 % av anleggsarbeidene. Anleggsmarkedet blir dermed mindre konjunkturfølsomt enn byggemarkedet, siden etterspørselen fra det offentlige normalt svinger mindre enn etterspørselen fra det private næringslivet. I dårlige tider hender det til og med at det offentlige bruker ekstra mye penger på anlegg for å opprettholde aktiviteten i økonomien. Prognosene for investeringer i samferdselsanlegg, og spesielt investeringer innen vei og jernbane, er basert på prosjektopplysninger, samt statsbudsjettet for 215. For 216 og 217 er Nasjonal Transportplan (NTP ) en del av prognosegrunnlaget, sammen med konkrete prosjektopplysninger. Prognosene for energiinvesteringer er i hovedsak basert på prosjektopplysninger, sammen med anslag på investeringer i småkraftverk. Anslagene for olje- og gassanlegg på land er dels basert på skjønn, dels på prosjekter. Anleggsinvesteringer ellers er basert på prosjektopplysninger men også på skjønn, siden mange prosjekter innen offentlige anlegg og sekkeposten «Øvrige anlegg» er mindre prosjekter som er vanskelig å identifisere. Konkret pro- Juni 215 Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL Side 15

16 Mrd. 214-kroner BNL - MARKEDSRAPPORT 1/15 sjektinformasjon er innhentet fra byggherrenes hjemmesider, kontakt med byggherre, mediaovervåking eller fra Norge Bygges. Anleggsmarkedet fordelt på segment. Mrd. 214-kroner Investeringer Vedlikehold Aktiviteten i anleggsmarkedet vil vokse i hele prognoseperioden. Veksten blir sterkest i 215, ca. 5 %. Evt. prisvekst er ikke med. I 216 og 217 ser det ut til at betydelig nedgang i jernbaneinvesteringene fører til at veksten i aktiviteten synker til ca. 3 % pr år. Utviklingen i investeringene i jernbaneanlegg er imidlertid usikker, og evt. forsering av noen større planlagte prosjekter kan redusere nedgangen. På litt lengre sikt vil Ringeriksbanen sørge for ny vekst. Investeringene ventes å vokse med 5,5 % i faste priser i 215. I 216 og 217 ventes det henholdsvis 3 % og 4 % økning i investeringene. Ekskl. jernbaneanlegg ventes det 6 % vekst pr år i Veksten i vedlikeholdet av anlegg ventes bli på ca. 3% pr år. Veksten i 214 ble som forventet, men de nye prognosene viser lavere investeringsvekst fra 214 til 215 enn beregningene i forrige rapport. Også prognosen for 216 er tatt litt ned. Veksten i veiinvesteringene og investeringene i energianlegg blir trolig ikke fullt så sterk som vi antok forrige rapport De samlede veiinvesteringene er beregnet til 31 mrd. kr i 214. I 215 venter vi at produksjonen vokser til 32 mrd. i 214-priser, deretter til ca. 34 mrd. kr i 216 og vel 36 mrd. kr i 217. Nivået i 217 er noe høyere enn anslagene i NTP, også sett i lys av en forutsetning om nullvekst i fylkesveiinvesteringene etter 214. Det blir et gap på nesten 3 mrd. kr mellom anslått nivå på veiinvesteringene og det som ifølge NTP skal finansieres av staten eller via bompenger i 216. Vi har likevel valgt å ta utgangspunkt i foreliggende prosjektinformasjon, og dessuten vært relativt forsiktige med anslag for igangsettingstidspunkter på planlagte, ikke igangsatte prosjekter. For Staten er det i utgangspunktet ikke noe problem å sørge for tilstrekkelig finansiering til det anslåtte investeringsnivået i 217. Olje og gassanlegg på land 1,2 mrd. Investeringer i anlegg fordelt på type, 214 Kraft- og energianlegg 5, mrd. Andre anlegg 11,9 mrd. Anlegg for offentlig forvaltning 14,7 mrd. Jernbane- og sporveisanlegg 7,6 mrd. Vei (inkl. bro og tunnel) 31,1 mrd. Investeringer i jernbaneanlegg finansieres over statsbudsjettet. I årene før 27 lå bevilgningene på ca. 1,5 mrd. kr, men har siden økt kraftig og er i 214 kommet opp i ca. 1 mrd. kr, inkludert bevilgninger til dobbeltsporet Oslo-Ski. Det høye nivået i 215 kommer i hovedsak fra arbeider på prosjekter som allerede er i gang. Det er forholdsvis få store prosjekter som kommer i gang i 215, 216 og 217. Den relativt sterke nedgangen i 216 og 217 skyldes bl.a. at arbeidene på strekningen Rådal-Flesland på Bybanen i Bergen og strekningen Langset-Strandlykke på Trondheimsbanen ventes å bli avsluttet i 215. Den offentlige forvaltningens investeringer, utenom vei og jernbane, ventes å øke fremover. Vi venter økt boligbygging i , og dette bidrar til økte investeringer i kommunaltekniske arbeider. Dessuten har utskifting av gamle vann- og avløpsrør etter hvert fått høyere prioritet. Det ligger faktisk an til nesten en fordobling av investeringene i energianlegg i prognoseperioden. Det er sterk vekst både i investeringer i produksjonsanlegg og i linjenettet. Landbaserte olje- og gassanlegg er anlegg som tar imot olje, gass og evt. kondensat fra Nordsjøen og Norskehavet. Investeringene i ilandføringsanlegg for olje og gass Juni 215 Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL Side 16

17 BNL - MARKEDSRAPPORT 1/15 kan variere svært mye. Landanleggene til Snøhvit og Ormen Lange sørget for høye nivåer fram til 26, men nå består markedet av reinvesteringene på eldre anlegg. Det er først når utbyggingen av de nye feltene i Nordsjøen og ev. Barentshavet kommer i gang at det igjen kan bli et løft i nivået på investeringene i landanlegg for olje og gass. Den opprinnelige planen var at oljen fra Johan Castbergfeltet i Barentshavet skal føres i land på Veidnes utenfor Honningsvåg med produksjonsstart i 218, men lav oljepris har uansett satt dette prosjektet på vent. Om utbyggingen av storfeltet Johan Sverdrup i Nordsjøen medfører anleggsinvesteringer på land er for tidlig å si. Andre anlegg omfatter bl.a. flyplassanlegg, anlegg for industri, anlegg for jordbruk, skogbruk og fiske inkl. oppdrett, anlegg for Forsvaret, private idrettsanlegg, taubaner, private avfallsdeponier, riving av bygninger, opprydding i forurenset grunn, havner og fjordbassenger for næringslivet etc. Dette er den tredje største anleggssektoren etter veier og offentlige anlegg. Vi venter omtrent svakt økende nivå på disse investeringene de neste par årene, hovedsakelig pga. økte investeringer i flyplassanlegg og havneanlegg. Det ligger an til en vekst i anleggsvedlikeholdet på rundt 3-4 % per år i Dette kan imidlertid vise seg å være for snaut dersom regjeringen velger å prioritere vedlikehold av veier og jernbanelinjen de neste par årene, men vi velger foreløpig ikke å ta høyde for dette scenariet. Over halvparten av anleggsvedlikeholdet er veivedlikehold. Vi legger til grunn at dette øker med 3 % i året i 215 og 216. Andre anlegg Vedlikehold av anlegg Anleggsmarkedet fordelt på anleggstype og segment. Mrd. 214-kroner Jernbane- og Anlegg for Olje og Vei (inkl. bro Kraft- og sporveisanlegg forvaltning offentlig gassanlegg på og tunnel) energianlegg land Anleggsarbeider i alt 25 17,7 2,2 3,6 6,9 2,9 7,4 21,6 62, ,7 2,8 3,9 8,1 1,5 9,5 22,9 65, ,9 3,3 4,9 8,5,8 6,9 24,7 67, 28 19,6 3,7 4,2 9,9,2 6,7 25,1 69, , 5, 4,5 11,,5 9,1 28,3 84, ,5 5,3 3,6 1,8,8 8,3 26, 79, ,9 4,4 4,5 11,9,8 9,4 27,2 82, ,1 5, 4,5 12,5,7 1,2 27,8 9, ,8 6,4 4,9 13,4,8 1,9 27,8 94, ,1 7,6 5, 14,7 1,2 11,9 3,5 12, ,9 7,7 6,8 15,5 1, 12,4 31,6 17, ,8 6, 7,8 16,3,7 12,9 32,5 11, ,2 4,8 8,3 17,1,8 13,3 33,3 113,7 Olje og gassanlegg på land Andre anlegg Vedlikehold av anlegg Anleggsmarkedet fordelt på anleggstype og segment. Endring å/å Jernbane- og Anlegg for Vei (inkl. bro Kraft- og sporveisanlegg offentlig og tunnel) energianlegg forvaltning Anleggsarbeider i alt 26-5,3 % 26,8 % 9,4 % 17,6 % -48,2 % 27,9 % 6, % 5, % 27 7, % 18,3 % 24,2 % 5,3 % -47,2 % -27,4 % 8,1 % 2,4 % 28 9,7 % 11,9 % -13,5 % 15,8 % -69,2 % -2,1 % 1,4 % 3,7 % 29 32,3 % 34,8 % 6,5 % 11,6 % 17,6 % 35,1 % 13, % 21,5 % 21-5,5 % 4,6 % -2,1 % -2, % 59, % -8,4 % -8,3 % -6,1 % 211-2,7 % -15,7 % 26,7 % 1, % 3,1 % 12,9 % 4,5 % 3,5 % ,2 % 12,4 % -,8 % 5, % -17,6 % 8,3 % 2,4 % 1,5 % 213 2,3 % 28,9 % 8,3 % 7, % 1,6 % 7,2 % -,1 % 4,6 % 214,8 % 17,8 % 3,3 % 1, % 5,1 % 9,4 % 9,8 % 7,4 % 215 2,8 % 1,8 % 35,9 % 5,3 % -15,1 % 4,1 % 3,6 % 4,9 % 216 5,9 % -22,5 % 14,3 % 5,2 % -28,4 % 3,8 % 2,7 % 2,8 % 217 7, % -19,1 % 5,8 % 4,9 % 14,3 % 2,9 % 2,5 % 3,4 % Juni 215 Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL Side 17

18 BNL - MARKEDSRAPPORT 1/15 Investeringer i anlegg fordelt på region. Mrd. 214-kroner Stor-Oslo Innlandet Sørlandet Vestlandet Midt-Norge Nord-Norge Norge 25 13,8 2,32 3,66 7,96 7,81 5,16 4, ,71 2,3 4,63 9,7 7,6 4,52 42, ,77 1,87 4,46 1,69 5,75 3,77 42, ,76 2,31 4,22 1,74 5,89 4,51 44, ,77 3,8 5,47 13,49 8,8 6,21 56, ,24 2,91 4,53 13,46 7,62 5,56 53, ,31 2,92 4,93 14,4 9,4 6,37 54, ,26 4,61 5,6 16,13 11,2 6,88 62, ,41 6,24 4,83 15,72 1,84 8,1 67, ,27 7,45 4,96 15,92 11, 8,86 71, ,8 6,85 5,39 16,78 1,83 11,44 75, ,16 7,97 5,37 16,5 12,13 12,82 77, ,29 7,2 6,53 17,23 11,79 12,42 8,47 Juni 215 Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL Side 18

19 Tonn Mill. kroner Tonn Mill. kroner Tonn Mill. kroner Tonn Mill. kroner Mrd. NOK Import/eksport BNL - MARKEDSRAPPORT 1/15 Utenrikshandel med byggevarer Utenrikshandel, byggevarer. Mrd. NOK. Løpende priser Eksport Import Handelsbalanse, byggevarer (import/eksport) Sverige Tyskland Danmark Polen Finland Kina Import av betong/stein/kunstig stein 12-mnd. glidende gjennomsnitt av utviklingen i import av et utvalg byggevarer per måned målt i mill. kr./tonn Varer unnt. vegg/dekke/tak/bjelker og søyler i sement/betong/kunstig stein Verdi (MNOK) [høyre akse] Mengde (tonn) Prefab. tak/dekke i sement/betong/kunstig stein 9 8 Verdi (MNOK) [høyre akse] 7 Mengde (tonn) Elementer unnt. vegg/dekke/tak/bjelker og søyler i sement/betong/kunstig stein 3 7 Prefab. yttervegger i sement/betong/kunstig stein Verdi (MNOK) [høyre akse] Mengde (tonn) Verdi (MNOK) [høyre akse] Mengde (tonn) Juni 215 Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL Side 19

20 Tonn Mill. kroner Tonn Mill. kroner Tonn Mill. kroner Tonn Mill. kroner Tonn Mill. kroner BNL - MARKEDSRAPPORT 1/15 Import av elementer, moduler og prefab. bygninger av tre og metall 6 Byggelementer i tre Prefabrikerte bygninger av jern eller stål Verdi (MNOK) [høyre akse] Mengde (tonn) Verdi (MNOK) [høyre akse] Mengde (tonn) Prefabrikerte bolighus av tre Verdi (MNOK) [høyre akse] Mengde (tonn) Våtromsmoduler Verdi (MNOK) [høyre akse] Mengde (tonn) Prefabrikkerte hytter, brakker og koier av tre Verdi (MNOK) [høyre akse] Mengde (tonn) Juni 215 Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL Side 2

21 Nettotall Nettotall Nettotall Nettotall BNL - MARKEDSRAPPORT 1/15 BNLs markedsindikator NHOs økonomibarometer måler BNLs medlemsbedrifter sin opplevelse av og forventninger til markedsutviklingen. I tillegg spørres medlemsbedriftene om forventninger til salgspriser og driftsresultat, samt investerings- og ansettelsesplaner. I figurene presenteres nettotall for BNLs medlemmer samlet sett og markedsutsikter neste 6-12 mnd. per bransjeforening. Nettotallet er andelen positive svar fratrukket andelen negative svar, og vil ligge i intervallet -1 til 1. Indikatorer for BNL totalt Markedsutsikter neste 6-12 mnd. Bygg- og anleggsentreprenører. Nettotall Boligprodusentene EBA Byggmesterforbundet BNL - opplevelse av/forventninger. Nettotall kv kv Kilde: NHOs Økonomibarometer Tekniske entreprenører. Nettotall Kilde: NHOs Økonomibarometer NRL VBL MLF NML kv kv 215 BNL - anslått vekst i sysselsetting. Prosent 1, %,8 %,6 %,4 % Kilde: NHOs Økonomibarometer Byggevareprodusenter. Nettotall 9 Byggevareindustrien 7 Treindustrien 5 Norsk Trevare 3,2 % +, % +, %, % Inneværende år Kilde: NHOs Økonomibarometer Kilde: NHOs Økonomibarometer Juni 215 Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL Side 21

22 Antall konkurser BNL - MARKEDSRAPPORT 1/15 Konkurser i bygge- og anleggsnæringen Konkurser i bygg- og anlegg per uke. 5-ukers sentrert glidende gjennomsnitt Uke Kilde: Brønnøysundregistrene Juni 215 Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL Side 22

23 BNL - MARKEDSRAPPORT 1/15 Definisjoner Boliger: Helårsboliger Eneboliger Småhus Leiligheter - Frittliggende boliger (ekskl. fritidsboliger) - Kjedehus - Rekkehus - Fire- og tomannsboliger - Andre boliger enn småhus og eneboliger (f.eks. blokkleiligheter, hybler mv.) Yrkesbygg: Regioninndeling Oslo-regionen: Oslo, Akershus, Østfold, Buskerud, Vestfold Innlandet: Hedmark og Oppland Sørlandet: Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder Vestlandet: Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane Midt-Norge: Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag Nord-Norge: Nordland, Troms, Finnmark Juni 215 Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL Side 23