REFERAT FRA IDEVERKSTED

Transkript

1 Desember 2013 REFERAT FRA IDEVERKSTED Konseptvalgutredning fv. 17 Brønnøy - Alstahaug, forbindelsene til Herøy, Dønna og Vega

2

3 Innhold INNLEDNING OG BAKGRUNN ÅPNING FAKTAOPPLYSNING ARBEIDSFORM OG PROGRAM PRESENTASJON, BLI KJENT ØVELSER OG GRUPPEDANNELSER OPPVARMINGSØVELSE: MIN IDÉ GRUPPEARBEID: DAGENS SITUASJON GRUPPEARBEID: INTERESSENTER GRUPPEARBEID: BEHOV Ny gruppeinndeling: Ensarta grupper Tilbake til sammensatte (opprinnelige) grupper SØNDRE HELGELAND SYKLING I TUNNEL PRESENTASJONER AV PROSJEKTER STRAKSTILTAK MINDRE UTBYGGINGSTILTAK STØRRE UTBYGGINGSTILTAK

4 Referat fra ideverksted INNLEDNING OG BAKGRUNN I forbindelse med konseptvalgutredning (KVU) for fv. 17 Brønnøy Alstahaug, forbindelsene til Herøy, Dønna og Vega ble det avholdt et idéverksted på Thon hotell, Brønnøysund personer deltok. Arbeidsformen var en blanding av gruppearbeid og plenumsdiskusjoner. Bjørn Tore Olsen og Roar Andersen fra Statens vegvesen var prosessledere. Figur 1: Planområdet Verkstedrapporten er en gjengivelse av diskusjoner og forslag fremmet under idéverkstedet og er å betrakte som et referat. Alle oppsummeringer av gruppearbeid viser oppføringer som gruppene selv presenterte på ark under arrangementet. Ved enkelte gruppearbeid prioriterte gruppene punkter eller informasjon som de hadde presentert. Ved enkelte gruppearbeid ble det nedfelt svært mange ideer. Av hensyn til leser og også referent, er derfor ikke alle innledende presentasjoner fra gruppene tatt med. 3

5 Følgende parter var representert på verkstedet: Alstahaug kommune Brønnøy kommune Dønna kommune Herøy kommune Sømna kommune Vega kommune Vevelstad kommune Nordland fylkeskommune Helgelandssykehuset Torghatten trafikkselskap Mindland bondelag Avinor Helgeland regionråd Bring Logistics Naturvernforbundet Sør Helgeland regionråd Helgeland regionråd Brønnøysundregistrene Eldrerådene Hans Ivar Slåttøy transport FHL Nordland barne og ungdomsråd, NOBUR Universitetet i Nordland Statens vegvesen Figur 2: Ordførerne fra alle syv kommunene i planområdet Konseptvalgutredning (KVU) som plandokument KVU er en utredning i en tidlig fase og skal gjennomføres før all annen planlegging starter opp. Denne type utredning brukes i store prosjekter (normalt over 750 mill. kr.) for å velge ut de hovedløsninger som planleggingen skal foregå etter. Planlegging etter plan og bygningsloven er dessuten ressurskrevende og det er derfor viktig at det er de riktige tiltak som planlegges. Et konsept er en løsning på et problem/behov. Dette er en strategi på idé nivå og ikke på prosjektnivå med detaljer som eksakt plassering, størrelse osv. Et konsept i en KVU skal inneholde en totalløsning på transportbehovet for et område, som f.eks. et 4

6 kombinasjonskonsept. Et kombinasjonskonsept kan inneholde biltransport, kollektiv og gang/sykkeltransport. En konseptvalgutredning bør inneholde flere alternative konsept som er løsning på samme problem. Dagens situasjon er også et konsept. KVU er en grov utredning på overordnet nivå. KVU skal foreslå de viktigste prinsippene for hvordan transport skal foregå for analyseområde. KVU skal ha et samfunnsperspektiv, ikke kun transportperspektiv. De viktigste målene for KVU er: Å foreslå en optimal transportløsning ut i fra behovet for analyseområdet. Beslutningsgrunnlag for videre planlegging. Å styre planressurser inn mot de realistiske tiltakene. Nordland fylkeskommune er oppdragsgiver, og det er fylkestinget som beslutter hvilket konsept som skal velges. Nedenfor vises hele prosessen fra ide/forstudie om KVU og fram til bygging av et fylkeskommunalt samferdselstiltak. Figur 3: KVU prosessen 5

7 1 ÅPNING Samlingen startet med at Unni M. Gifstad, leder av strategistaben i Statens vegvesen, Region nord, ønsket velkommen og orienterte om bakgrunnen for KVU prosjektet. Figur 4: Unni M. Gifstad åpner verkstedet Figur 5: Fra åpningen av verkstedet 2 FAKTAOPPLYSNING Statens vegvesen v/ Hans Richardsen orienterte om kommunevis befolkningssammensetning, prognoser, sysselsetting og ferjestatistikk. Figur 6: Hans Richardsen presenterer fakta 6

8 3 ARBEIDSFORM OG PROGRAM Det ble en orientering om arbeidsform og metode for idéverkstedet. Arbeidsbasis: Demokratiske verdier Respekt for deltakerne Lyttevilje Dialog Selvstyrte grupper Idéer: Mange idéer, fra alle Akseptere alle idéer Alt skrives opp, alle skal se Bygg videre på andres idéer Vent med kritikk og vurdering Metode: Tenke 2 3 minutter i stillhet Fortelle andre, lytte Samtale Felles trekk og viktige særtrekk Bruk flippover Programmet for verkstedet: Min idé Dagens situasjon Interessenter Behov Strakstiltak Mindre utbyggingstiltak Større utbyggingstiltak Figur 7: Programmet for verksted 7

9 4 PRESENTASJON, BLI KJENT ØVELSER OG GRUPPEDANNELSER Presentasjon Deltakerne presenterte seg selv. Bli kjent øvelser Det var satt av god tid til mange, artige og uhøytidelige øvelser som hadde til hensikt å «myke opp» stemningen og å gjøre deltakerne mer kjent med hverandre. Figur 8: Fra bli kjent øvelsene Deltakernes forventninger til disse to dagene: Arbeid gjort tidligere, masse tanker og utredninger som må benyttes. Formål er fastlandsforbindelse Herøy Dønna og kortere reisetid. Forventer enighet om grove linjer i framtida på denne samlinga. Artig og åpent opplegg. Dette er God involvering. Har tillit til Statens vegvesens opplegg, og er i gode hender disse dagene. Hvordan tar man med andre erfaringer fra tilsvarende prosjekt? Eks Hitra Frøya. Figur 9: Nils Petter Rusånes og Sven Arne Moen noterte ned alt som ble sagt under presentasjonene 8

10 Gruppeinndeling: Gruppene ble inndelt etter en utvelgelse av gruppene selv. Gruppene valgte selv om de ville ha ordstyrer eller ikke. Det ble satt som krav at det skulle være sammensatte grupper, man ønsket på denne måten å dyrke mangfoldet og få fram mange kreative idéer. Hver gruppe måtte derfor ha representanter fra: Fylke/kommuner/øvrige myndigheter Vegforvaltning Trafikanter Interesseorganisasjoner Oversikt over gruppeinndeling: Gruppe 1 Arve Smedseng, Helgelandssykehuset Ole Bernt Skarstein, Nordland fylkeskommune Øyvind Løvdal, Torghatten trafikkselskap Arnt Fagerli, Statens vegvesen Anne Sofie Sand Mathisen, Dønna kommune André Valen, Nordland barne og ungdomsråd, NOBUR Figur 10: Gruppe 1 Gruppe 2 Unni Gifstad, Statens vegvesen Karstein Larem, NLF/Vegforum nord Ken Richard Hansen, Vevelstad kommune Knut Horn, Brønnøy kommune Kyrre Pettersen, Mindland bondelag Hans Ivar Slåttøy, Hans Ivar Slåttøy transport Tor Henning Jørgensen, Dønna kommune Figur 11: Gruppe 2 Gruppe 3 Tor Arne Bakke, Sømna kommune Harald Jakobsen, Herøy næringsforening Barry Ernst Larsen, Avinor Rolf Einar Hauge, Nordland fylkeskommune Gunn Schultz, Statens vegvesen Børge Toft, Helgeland regionråd Stig Gøran Olsen, Alstahaug kommune Figur 12: Gruppe 3 9

11 Gruppe 4 André Møller, Vega kommune Richard Dagsvik, Bring logistics Erling Solvang, Naturvernforbudet John Arne Warholm, Brønnøy næringsforum Arnt Frode Jensen, Herøy kommune Bård Anders Langø, Alstahaug kommune Roy Skogsholm, Herøy kommune Figur 13: Gruppe 4 Gruppe 5 Jørn Sørvig, Statens vegvesen Arnljot Arntsen, Sør Helgeland regionråd Tormod Christensen, Statens vegvesen Johnny Hanssen, Brønnøy kommune Brit Skjevling, Vega kommune Sissel Hesjedal, Helgeland regionråd Ronald Bjøru, Vevelstad kommune Figur 14: Gruppe 5 Gruppe 6 Aina V. Melstein, Brønnøysundregistrene Edmund Dahle, Sømna kommune Paul Birger Torgnes, FHL Hans Richardsen, Statens vegvesen Gunnar Breimo, Eldrerådene Ole Magnus Paulsen, Statens vegvesen Jan Oddvar Sørnes, Universitetet i Nordland Figur 15: Gruppe 6 10

12 5 OPPVARMINGSØVELSE: MIN IDÉ Hvilke idéer til løsning har du med deg i kofferten hit? Hver deltaker ble bedt om å tegne ned de idéer han eller hun hadde med seg til verkstedet, og fortelle til de andre i gruppa. Metode: - Skissere raskt på kart de løsninger du har tenkt før du kom hit - Fortell kjapt til de andre hav du har tegnet, uten diskusjon Figur 16: Her skisseres egne idéer til løsninger Figur 17: Noen av skissene til øvelsen «Min idé» 11

13 6 GRUPPEARBEID: DAGENS SITUASJON Hva preger området i dag? Gruppene ble bedt om å sette opp enkle stikkord som forklarte egenskaper ved dagens transportsystem på strekningen. Presentasjon til plenum (av utvalgte grupper) Gruppe 1: - Lang reisetid mellom basebyene - Regularitet for dårlig - For dårlig ferjemateriell - Manglende reservemateriell - Politisk uenighet hindrer framdrift/resultat - Naturgitte forutsetninger vi må forholde oss til (mange øyer) - Mange små kommuner - Økt nærings og aktivitetsvekst - Befolkningsvekst i deler av Helgeland og antallet pendlere øker: andre ruter kreve - For dårlig hotellkapasitet og transport i forhold til økt næringsvekst og turisme - Rikt næringsliv variert - Dårlig vær gir kanselleringer av båter/ferjer Fra presentasjonen: - Mye av det samme som ble nevnt av gruppe 4. - Vekst i basebyer, lang reisetid, dårlig regularitet, dårlig materiell, manglende reservemateriell. Kommentarer: - Bygderute i Tjøttabassenget reduserer reisetiden med 50 %. - Naturvernforbundet: Hva med sjøtransport, gods og kollektiv. Er dette med i KVU? - Hovedutfordringene er de store godsmengdene, Har gruppa gods i tankene? - Viktig å opprettholde og øke kapasiteten på sjøtransport. - Kollektivtransporten i området er ikke god. Figur 18 og 19: Fra presentasjon av gruppearbeid 12

14 Gruppe 2: - Gammelt materiell - Ustabil produksjon - Begrenset åpningstid - Samtidsutfordring (samband med flere anløp) - Lang reisetid på korte avstander - Lav frekvens (kapasitetsutfordring) - Blanding lokal og gjennomgangstrafikk - Flaskehals Sandnessjøen Brønnøysund: Tjøtta Forvik - Flaskehals Dønna/Herøy Sandnessjøen: Kapasitet, frekvens - Spredt bosetting - Råvarebasert næringsliv - Variert næringsliv - Relativt små næringsaktører - Landbruk stort - Transportintensivt næringsliv - Komplisert geografi/bosetting - Mange (små) kommuner - Begrensninger for å utvikle BAS regioner Gruppe 3: - Mange ferjer - Store reiseavstander i tid - Ikke gjennomgående kommunikasjon bør være, men tar tid - Flaskehalser - Mye hav sjøorientert - Havbruk og landbruk - Optimisme - Mye Norgeshistorie - Alle vil ha alt - Nord Norges største landbruksområde - Økende turisme - Kompetansearbeidsplasser - «under»leverandørindustri - Grűndere, men for små vis av øyer - Store næringer på fremmarsj olje/gass/havbruk/fiskeri - Verdensarvområde - Verdens vakreste kyst - Landets største industriområde - Gjensidig avhengig av vegnettet - Mange små kommuner - Svakere vekst enn i landet - Økning i regionsentrene 13

15 Gruppe 4: - Svært livskraftige samfunn - Varierende ferjemateriell - Dårlig ferjemateriell - Liten/ingen innovasjon - Meget komplisert infrastruktur - Stort potensiale for aktiv transport - Næringsliv nøkkel i det videre arbeidet - Lang reisetid - Prater ned egen styrke - Regional uenighet - Terskel mellom sør og Midt Helgeland - Stort potensiale for natur opplevelse/friluftsliv/ turisme Fra presentasjonen: - Livskraftig region. Næringssterk region. - Dårlig fergemateriell, dårlig regularitet - Liten innovasjon ikke funnet nye og bedre løsninger - Komplisert infrastruktur - Potensial for aktiv transport: sykkelturisme, friluftsliv kombinert mad aktiv transport. - Transportintenst næringsliv (oppdrett, landbruk) - Lang reisetid mellom sentra. «Terskel» Sør Helgeland Midt Helgeland. Komplisert reiseopplegg. - Regional uenighet, vi har pratet ned egen styrke. - Stort potensial for naturopplevelser, friluftsliv, turisme. - Eksempel på noen som har fått det til: Nordøyvegen Møre og Romsdal (2900 innbyggere) Kommentar: - Er det selvmotsigelse mellom livskraftighet og ingen innovasjon? - Svar: manglende innovasjon gjelder politikk. Vi finner ikke gode politiske løsninger. Figur 20: Roy Skogsholm presenterer dagens situasjon på vegne av gruppe 4 14

16 Gruppe 5: - Ferjer som går som bygderuter - Lang vente og reisetid - Frekvens, kapasitet og ruteplanlegging - Stor offentlig sektor - Spredt bosetting - Stor andel av befolkningen over 60 år - Landbruk - Havbruk og fiskeri - Reiseliv. Økning. - Ikke samsvar mellom behov næringsliv og VGS. Gruppe 6: - Store transport og reisekostnader - Krevende topografi - Mange øyer og fjordkryssinger (mange lokalsamfunn uten fastlandsforbindelse) - Lang reisetid, manglende kapasitet - Mye ventetid (begrenset frekvens) - Variert næringsliv - Havbruksnæringen - Olje og gass - Mye landbruk - Registrene - Vekst i reiseliv/turisme, stort potensiale 15

17 7 GRUPPEARBEID: INTERESSENTER Hvem blir berørt av et arbeid med transportsystemet på denne strekningen? Metode: Diskutere. Skrive alle innfall på flippover. Diskuter hvem som er de viktigste grupperingene, og hvem som er litt underordnet. Prioritèr. Gruppe 1: - Småsamfunn kan rammes - Styrking av regionsenter og næringsliv - Hytte og fritidsfolk - Storsamfunnet vil få samfunnsøkonomisk gevinst - Grunneiere - Deler av reiselivet (sykkelturisme.) - Sykehuset Presentasjon i plenum (av utvalgte grupper) Gruppe 2: - Næring Landbruk Havbruk Reiseliv Leverandørindustrien Transportnæringen - Sykehus Pasienttransport - Drift og vedlikehold - Skoletransport - Arbeidspendling - Befolkningen - Natur og miljø - Trafikkselskapene - BA region - Kommunestruktur - Nyetableringer (regionen blir lettere tilgjengelig) - Tilstøtende kommuner Gruppe 3: - Næringsliv. Reisende (uleselig tekst) - Innbyggere (uleselig tekst) - Pendlere fleksibilitet - Skoleelever - Kommunene. Tjenestetilbud, politikere, kommunestruktur. - Turister - Øvrig infrastruktur. Veg, fly, båt, buss 16

18 - Helseforetak Fra presentasjonen: - Mindre pendlingsavstand gir bedre rekruttering. Kommentarer: - Nye løsninger kan føre til negative konsekvenser for småsamfunnene, f eks Herøy og Dønna. (distriktspolitikk). - Skal småsamfunnene ha innvirkning på de store gode løsningene, som kan gi negative konsekvenser for småsamfunnene? - Hovedutfordringer er de store transportmengdene for næringslivet. Gruppe 4: - Næringsliv - Offentlige tjenester - Innbyggere generelt - Miljø - Nye næringer/investorer Gruppe 5: - Næringsliv. Havbruk, landbruk, reiseliv, olje/gass (utnytte kapasitet) - Sykehus. Til fra (planlagt) - Pendlere inkl. skoleungdom - Større felles arbeidsmarkedsinteressenter Gruppe 6: - Næringsliv. Havbruksnæringen, oljenæringen, landbruk, turisme - Privatpersoner. Jobbreiser, sykehus, kultur fritid, servicetilbud, skoleelever - Lokalmiljø. Bomiljø livskraftige - Offentlig sektor. Kommune, fylke, stat, helseforetak 17

19 8 GRUPPEARBEID: BEHOV Behovsbegrepet ble definert i plenum. 8.1 Ny gruppeinndeling: Ensarta grupper Gruppeinndelingen ble endret til ensarta grupper (frender) for å kunne reindyrke særinteressene. Hva er behovene? Metode: - Skriv på flippover - Presentasjon i plenum Gruppe Transport og fagetat. (Jørn Sørvig, Ole Magnus Paulsen, Unni M. Gifstad, Rolf, Tormod I. Christensen, Hans Richardsen, Ronald Bjøru) - Se muligheter for nye strukturer - Infrastruktur som kan effektivisere kommunesektor i tjenester og service - Bedre korrespondanse og kortere reisetid mellom ferjer og fly - Forutsigbar ferjetrafikk, dvs. at reserveferjer finnes - Større oppstillingsplasser på ferjeleier - Syketransport/pasientreiser - Informasjon om samfunnsutvikling - Transport som gjør at jeg kan utnytte skole og arbeidstilbud uten å flytte - Transporttilbud som gjør det lettere å utnytte fritidstilbud og natur Fra presentasjonen: - Reisetid er viktig for næring. - Tettstedsutvikling, pendling, skole. - Forutsigbarhet og kapasitet - Fleksibilitet - Kostnadseffektivitet - Vil dagens transportløsning være fremtidens løsning? - Anne Sofie Strand Mathisen: Samordning ferger/næringsliv/arbeidstider må til for å få en god BA region. Samme gjelder tog og fly: uten samordning må man kjøpe eget fly. Gruppe Transport (Hans Ivar Slåttøy, Arnt Fagerli, Gunnar Breimo, Andre Valen, Richard Dagsvik, Karstein Larem, Øyvind Løvdahl) - Primærnæringen - Oljenæringen - Transport av landbruksprodukter - Havbruksnæringens transportbehov - Generell vareleveranse 18

20 - Pendlere - Transport mellom forsyningsbase i Sandnessjøen og heliport i Brønnøysund - Styrke næringslivets forutsetninger - Effektiv og raskest mulig transport fra A til B - Skoleskyss - Styrke BAS regioner - Bygge bruer/tunneler - Kortere tid mellom ferjeavganger - God brøyting og strøing av vegnettet - Incitament til kommunesammenslåing - Kjøring uavhengig av ferje - Regularitet tilpasset behov i dag og i framtiden - Reiseliv - Transportløsninger som sikrer regionens konkurransekraft og utviklingsmuligheter - Bo og arbeidsregion. Kompetansearbeidskraft krever ofte interessante jobber til to personer Gruppe politikere/kommune/fylkeskommune (Ole Bernt, Harald Jakobsen, Børge Toft, Ken Richard Hansen, Knut Horn, Edmund Dale, Kyrre Pettersen, Aina Melstein) Fra presentasjonen: - Hvor skal folk bo, hvordan komme til jobb og skole - Må kortere reisetid gå ut over noen, f eks lokalsamfunn - Kostnadseffektivitet, korrespondanse mellom ferger, oppgradering fergeleier - Frekvens, regularitet - Havbruk/landbruk - Reisetid mellom basebyene - Det bor 3000 mennesker på Herøy og Dønna. Også behov for persontransport. Gruppe Miljø/helse/samfunn (Anne Sofie Strand Mathisen, Tor Henning Jørgensen, Stig Gøran Olsen, Gunn Schultz, Erling Solvang, Tor Arne Bakke, Sissel Hesjedal, Arve Smedseng) Fra presentasjonen: - Skole, helse, rask næringstransport, aktiv transport. - Behov knyttet til turisme dekkes av øvrige behov. - Samordning mellom kommunikasjonsmidlene. Gruppe (uten navn) (Johnny Hansen, John Arne Warholm, Arnt Frode Jensen, Bård Anders Langø, Roy Skogsholm, Andre Møller, Paul Birger Torgnes) 19

21 Fra presentasjonen: - Det spås ti dobling innenfor havbruk, større enn på landsbasis. - Petro kan komme med 3 dobling. Bedrifter som etablerer seg innen Petro vil hovedsakelig komme til Helgeland og Hammerfest. Infrastrukturen må bygges ut etter det. Bolysten må fremheves, kravene til folk øker, også krav til infrastruktur. - Olje/gass: økt behov. Aktiviteten flytter nordover. Nye krav til de ansatte: bo på Helgeland. - Reiseliv - På Vega stor produksjon av svinekjøtt. Fiskeri er på tur opp og gir transportbehov. - Bergverk. - Behov for nye og bedre kommunikasjoner. - Behov for å nå offentlige tjenester. - Overkapasitet på olje og gassledninger sørover. - Store perspektiv på oppdrett. Håper mer på kjøl. - Naturvernforbundet er skeptisk til optimistiske forventninger innen olje/gass, bør begrenses pga klima. Svar fra gruppa: Tendens at aktiviteten økes i dette området, og begrenses andre steder (f eks Lofoten/Vesterålen) - Nord Norges største landbruksområde ligger i dette området. Stigende produksjon i landbruket. - De som skal flytte hit trenger god kommunikasjon for å kunne bo ulike steder. Figur 21: Bård Anders Langø presenterer gruppeoppgave Gruppe Miljø/helse/samfunn (Anne Sofie Strand Mathisen, Tor Henning Jørgensen, Stig Gøran Olsen, Gunn Schultz, Erling Solvang, Tor Arne Bakke, Sissel Hesjedal, Arve Smedseng) - Pasienttransport - Arbeidstransport - Flere direkteruter Tjøtta Forvik og Tjøtta Horn 20

22 - Økt frekvens Fra presentasjonen: - Skole, helse, rask næringstransport, aktiv transport - Behov knyttet til turisme dekkes av øvrige behov - Samordning mellom kommunikasjonsmidlene 8.2 Tilbake til sammensatte (opprinnelige) grupper Metode: - Gå rundt og se på forrige gruppers flippovere. «Shoppe» det som synes bra, bygge videre på dette, skrive ned nye tanker/behov. - Presentere i plenum. Gruppe 1: - Primærnæringene: Gjødsel, melk, kraftfôr, kjøtt, dyr, fisk, fiskefôr mm. - Beboere: Skole, helse, handel, fritid, kultur, arbeidspendling - Reiseliv: Hotell, trafikkgrunnlag - Kommunestruktur: Gruppe 2: - Samfunnsutvikling Mosjøen Sandnessjøen Brønnøysund: Én region - Nye samferdselsløsninger gir energi til å utvikle samfunnene og gjøre oss mer attraktive - Pendling - Karriere - Åpningstid (lokalsamfunn) Fra presentasjonen: - Samfunnsutvikling Mosjøen Sandnessjøen Brønnøysund - Framkommelighet hele døgnet gjør det mer attraktivt å bo her. Gruppe 4: - Næringsliv oppdrett 10 dobling tonn, 250 vogntog pr. dag - Reiseliv kapasitet og bedre tilrettelegging for gjennomgangstrafikk - Jordbruk 21

23 - Fiskeri, havbruk Kapasitetsøkning, tidsbesparelse Forutsigbar transport Åpningstid transport Bil, bane, båt Fra presentasjonen: - Gass/olje: Transport av varer og personell mellom basebyene. Konkurrerer med Kristiansund, der har de fem minutter transporttid til basen. - Brønnøysund er basebyen for persontransport, der skal den også være. - Helikopter som henter varer i Sandnessjøen aksepteres ikke av dep. - Havbruk: Konkurrerer med Hitra. Åpningstid og forutsigbarhet viktig. Store havbruksfabrikker (eks Marine Harvest) krever egne og store løsninger. - Husk inntransport av for. Mye går med båt, men også med vogntog. Nye fôrfabrikker vil komme. - Reiseliv: Behov for godt gjennomgående transporttilbud. Gruppe 5: - Kommunestruktur - Bedre/raskere kommunikasjon for å benytte offentlige tilbud - Reiseliv/næringsliv Gruppe 6: - Bedre utnyttelse av materiell (ferjer) Utvidet seilingstid Mer effektiv billettering - Større bo og arbeidsregion ved bedre kommunikasjon Nr. 2 jobb Pendling - Leieboliger/bedre botilbud 22

24 9 SØNDRE HELGELAND 2040 Jan Oddvar Sørnes fra Handelshøgskolen ved Universitetet i Nordland gav et kåseri rundt framtidsvyer for området. Figur 22: Jan Oddvar Sørnes 10 SYKLING I TUNNEL Presentasjon ved Gunn Schultz, Statens vegvesen Region nord. Gunn Schultz har skrevet masteroppgave om risikostyring ved sykling i vegtunneler i Troms. Hun ga en kort orientering om bakgrunn for oppgaven, og hva hun har funnet ut gjennom arbeidet med oppgaven. 11 PRESENTASJONER AV PROSJEKTER Det ble kjørt en kort sekvens med presentasjoner av noen kjente, mulige framtidige løsninger hva angår transportsystemet i området. - Tunnel under Velfjorden v/ Knut Horn - Bru til Hamnøya og tunnel Tjøtta Mindland v/ Ken Richard Hansen - Fastlandsforbindelse til Dønna/Herøy v/ Roy Skogsholm. - Fastlandsforbindelse til Dønna med flytebru v/ Anne Sofie Strand Mathisen. 23

25 12 STRAKSTILTAK Første trinn i gruppeoppgaver for idéer til løsninger. Hva kan vi gjøre av strakstiltak og likevel tilfredsstille behov som ble avdekket i går? Med strakstiltak menes her tiltak som kan gjennomføres raskt og uten særlige plankrav, og til en rimelig penge. Metode: - Alle idéene skrives ned og/eller markeres på kart. - Presentasjon til plenum (utvalgte grupper) 24

26 Gruppe 1 Gruppe 1: - Økt frekvens på ferjesambandet Forvik Tjøtta - Direkteferje Horn Tjøtta. Overfart min v/ 20 knops ferje - Nytt ferjesamband Nord Dønna Træna/Lovund - Opprusting av vei Nord Dønna Herøy Figur 23: Strakstiltak gruppe 1 25

27 Gruppe 2: Figur 24: Strakstiltak gruppe 2 - Direkterute Forvik Tjøtta 50 pbe. 9 turer pr. dag - Bygderute Tjøttabassenget 38 pbe. 7 turer pr. dag. - Oppgradere ferjeleiene. Løser flaskehalsen på strekningen Sandnessjøen Brønnøysund Næringstrafikk Arbeidspendling 26

28 Større frekvens Økt kapasitet Koordinere ruter Kortere reisetid Samme åpningstid (kan/bør utredes) - Åpningstider ferjeavgang - «Autopass» i alle samband ( 15 min) - Direkterute Tjøtta Horn Oljenæringens behov Med dagens fart: 6 turer pr. dag Raskere hvis de når ferja - Større reserveferjer - Nyere ferjer Direkteferje: - Brønnøy Horn: 20 min - Horn Tjøtta: 70 min (6 turer) - Tjøtta Alstahaug: 35 min - Til sammen: 125 min - Brønnøy Horn: 20 min - Horn Andalsvåg: 20 min (16 turer) - Andalsvåg Forvik (17 km): 20 min - Forvik Tjøtta: 35 min - Tjøtta Alstahaug: 35 min - Til sammen: 130 min Fra presentasjonen: - 2 ferger til Dønna istedenfor for til Herøy: pendlere og skoleelever får flere avganger, Løkta får bedre frekvens. - Bedre kvalitet på reservefergene - Nyere og driftssikre ferger - Lenger åpningstid - «Autopass» reduserer tidsbruk - Ferge Igerøy Tjøtta: bedre ferge som går større del av året. - Direkteferge Tjøtta Forvik er bedre enn direkte Horn Tjøtta fordi den ivaretar alle trafikantene: befolkning, landbruk mm - Direkteferge må ha nok kapasitet om sommeren - Skepsis til at direkteferge fører til dårligere tilbud til mellomstedene. - Spørsmål: hva er forskjellen om direkteferga går fra Forvik eller fra Horn? - Mer fleksibel bruk av fergene i de ulike sambandene. Det er fem ferger i området. 27

29 Gruppe 3: - Flere direkteruter Tjøtta Forvik Tjøtta Horn - Økt frekvens - Bedre merking av oppstillingsplasser Søvik - Hurtigbåt Sandnessjøen må merkes bedre - Samordning av betalingsløsninger Kortere terminaltid Billettering om bord - Samordning av rutetider - Bedre strøing Dønna Herøy 28

30 Gruppe 4: Gruppe 4: Fra presentasjonen: 1. Supl. Tjøtta Forvik hele året. Rutetilpasses Horn Andalsvåg. 2. Hurtigbåt Brønnøysund Sandnessjøen 2 ganger pr. dag. 3. Automatisk billettering (autopass) 4. Opplysningstavler på ferjeleiene 5. Hurtigbåtene må ta sykler 6. Ny hurtigbåtkai i Sandnessjøen. 7. Direkteferje Tjøtta Horn. Figur 25: Strakstiltak gruppe 4 29

31 Gruppe 5: - Direkteferje Tjøtta Forvik i tillegg til dagens Behov hvilke og hvem? Næringsliv (landbruk) Ventetid redusert Doble frekvensen Kortere reisetid for alle - Tilpasning rutetider korrespondanse Raskest mulig fram fra A til Å Mulighet for å benytte offentlig kommunikasjon Redusere kostnader Effektiv arbeidstid - Tilpasning rutetider/start skole jobb Mer transport for pengene Større arbeidsmarked Effektiv arbeids og skoletid Utbedring/standardheving veier Åkvik/Skar. Bedre utnyttelse av ferjemateriellet Bedre kommunikasjon mellom Herøy og Dønna Gang og sykkelveier Behov: Næringsliv/reiseliv Fra hurtigbåt (Vega bl.a.) til hurtigbåt INFO tavler på ferje og hurtigbåtkaier Behov: For turister (spesielt reiseliv) For alle reisende Punktlighet ved avganger Spesielt ferje «Auto pass» - Effektivt, vil øke punktlighet Fra presentasjonen: - Forutsetning: Ikke koste all verden. - Direkteferge Tjøtta Forvik i tillegg til dagens. Næringslivets behov, høy frekvens mindre ventetid. Doblet frekvensen kortere reisetid. Mer optimal ruteplanlegging. Bedre korrespondanse ferge ferge buss fly. Tilpassing rutetider til skole og jobb, eks fra Vega og Dønna. - Bedre vegforbindelse Herøy Dønna. Gir også mer optimal bruk av fergene. - Bedre korrespondanse mellom ferger og annen transport. - Infotavler på fergeleiene, rutetider, forsinkelse, korrespondanse mm - I dag ulikt billetteringssystem, uheldig. 3 fergekort pr kort. Direkte utlegg. - «Autopass» sparer tid på billettering. - Kommentar: - Supplering om sommeren? 30

32 Gruppe 6: Figur 26: Strakstiltak gruppe 6 31

33 13 MINDRE UTBYGGINGSTILTAK Hvordan kan vi gjøre mindre utbyggingstiltak i eksisterende transportsystemer og likevel imøtekomme behov og mål? Med mindre utbyggingstiltak forstås tiltak som kan gjennomføres innenfor en begrenset pengebruk. Eksempel på slike tiltak kan være mindre omlegginger av veg, bru, tunnel og ferjesamband. I denne oppgaven ble gruppene invitert til å bruke sine kunnskaper om området til å komme med forslag til forbedringer. Metode: - Skrive/tegne på kart. Mange forslag. - Gjøre en vurdering og om mulig velge ut noen forslag som er gode og som innfrir behov og mål. 32

34 Gruppe 1 Gruppe 1: - Utbedring/innkorting av 829 Dønna - Bjørn Sandnessjøen. Hovedsamband økt frekvens - Flostad Søvik. Økt frekvens. Ulike avgangstider med Bjørn Sandnessjøen - Direktesamband Tjøtta Horn. Stor ferje. - Tjøtta Forvik me mindre anløpssteder: Større ferjer. Figur 27: Mindre utbyggingstiltak. Gruppe 1 33

35 Gruppe 2: Figur 28: Mindre utbyggingstiltak. Gruppe 2 34

36 Gruppe 3 Gruppe 3: Fra presentasjonen: - Fokus: Redusert reisetid Brønnøysund Sandnessjøen, en ferje. - Bru Tjøtta Mindland Hamnøya, Hamnøya Vevelstad. Evt. ferje Mindland Hamnøya - Trekantsamband Horn Igerøy Hamnøya. Dette krever kun en ferje. Dekker behov til landbruk på Mindland, forbindelse til Vevelstad. Transport Brønnøy Sandnessjøen. - Herøy/Dønna: Utbedring/omlegging Herøy Dønna. - Bru til Skorpa, ferje til Sandnessjøen, seinere bru. - Bru/fylling via Brasøy, ferje Austbø fastlandet. Kommentarer: - Transportakse går mot Sandnessjøen, best med kryssing i nord. - Skille mellom persontransport og godstransport. Figur 29: Mindre utbyggingstiltak. Gruppe 1 35

37 Gruppe 4: Figur 30: Mindre utbyggingstiltak. Gruppe 1 Fra presentasjonen: - Bru til Hamnøya, ferje Horn Hamnøya Tjøtta. Ferje Vega Horn - Som gruppe 3: Herøy Brasøy Austbø, ferje til fastlandet. 36

38 Kommentarer: - Hvorfor ikke benytte fly istedenfor hurtigbåt? Fly mye billigere for pasientreiser enn drosje (700 kr mot kr) - Vi må ta med besparelser for helseforetaket - Det er også behov for lett gods Brønnøysund Sandnessjøen. 37

39 Gruppe 5: Figur 31: Mindre utbyggingstiltak. Gruppe 5 38

40 Gruppe 6: Figur 32: Mindre utbyggingstiltak. Gruppe 6 Fra presentasjonen: - Fokus redusert tid Brønnøysund Sandnessjøen - Hurtigbåt 3 avganger pr. dag - Ferje Horn Hamnøya Tjøtta, bru til Hamnøya,. Behov: Redusert reisetid for næring. 39

41 - Bru til Skorpa + ferje. Utbedring Herøy Dønna. Og/eller fylling/bru Brasøy Austbø med ferje til fastlandet. Dekker behov til næringsliv og befolkning. Kan inngå i framtidig løsning. Kommentarer: - Hvorfor ikke tunnel til Vevelstad først? (samfunnsøkonomisk lønnsom) - Svekker tilbudet til Vevelstad og småsteder - Ikke gjøre investeringer som er bortkastet i hht. endelig løsning, f.eks. nytt ferjeleie Horn - Skal all tungtransport fra Herøy/Dønna til Sandnessjøen by? - Ferje Horn Hamnøy gir lenger reisetid til Vevelstad. - Lite trafikk på hurtigbåt. Ønsker sykehuspasienter hurtigbåt? Bedre båt og frekvens blir mer attraktiv. 40

42 14 STØRRE UTBYGGINGSTILTAK Gruppe 1: Figur 33: Større utbyggingstiltak. Gruppe 1 Fra presentasjonen: - Bru over Visten, bru til Tro, videre Mindland Tjøtta. 41

43 - Bru til Hamnøya. - Alt blir da fergefritt (unntatt Vega, Brasøy og Austbø). Kan reise når man vil. - Bru/tunnel til Dønna via Skorpa. Laksetransport kan også gå om natta. - Kommentarer: - Hvorfor så lang inn i Vistenfjorden? Fordi det er kortere over fjorden her. - Mange fritidsboliger langs Vistenfjorden. 42

44 Gruppe 2: Figur 34: Større utbyggingstiltak. Gruppe 2 43

45 Fra presentasjonen: - Fergeleie på Nord Dønna, fergeforbindelse fra Lovund, Træna inkl. Løkta - Ruste opp fylkesvegen Dønna Herøy - Fast forbindelse Dønna Skorpa, ferge evt. bru Skorpa fastlandet - Fast forbindelse Brasøy Austbø, ferge eller fast forbindelse Austbø fastlandet - Tunnel Tjøtta Mindland - Tunnel, flytebru eller ferge Mindland Hamnøya - Bru til Hamnøya, tunnel Horn Vevelstad - Ferge Hamnøya Vega, evt. via Ylvingen 44

46 Gruppe 3: Figur 35: Større utbyggingstiltak. Gruppe 3 Fra presentasjonen: - Fergeleie på nord Dønna med forbindelse til Lovund og Trøna, også forbindelse til Løkta. - Fergefri forbindelse Horn Hamnøya Mindland Tjøtta. - Fergefri forbindelse til Dønna via Skorpa - Fergefri forbindelse til Dønna via Austbø og Brasøy - Hovedformål å redusere reisetid Brønnøysund Sandnessjøen og fastlandsforbindelse til Herøy og Dønna. 45

47 Gruppe 4: Fra presentasjonen: - Tunnel under Velfjorden - Bru til Hamnøya Figur 36 : Større utbyggingstiltak. Gruppe 4 46

48 - Ferge Hamnøya Vega - Flytebru Hamnøya Mindland og Mindland Tjøtta - Hovedformål: binde sammen Brønnøysund Sandnessjøen - Forbindelse til Herøy/Dønna: Fire løsninger (se kart) Bru/tunnel til Dønna via Skorpa Fylling Brasøy Austbø. Bru Austbø fastlandet. Fergeleie på nord Dønna (Nordøyvågen) med fergeforbindelse til Lovund og Træna. Gir rask transport av laks fra Lovund og fisk fra Træna mot E6. 47

49 Gruppe 5: Figur 37: Større utbyggingstiltak. Gruppe 5 48

50 Fra presentasjonen: - Fergeleie på Nord Dønna med forbindelse til Lovund og Træna med Løkta. - Alt. 1: Tunnel under Velfjorden, bru til Hamnøya, flytebru Hamnøya Mindland, flytebru Mindland Tjøtta. - Tunnel fastlandet Austbø, fylling til Brasøy med forbindelse til Herøy. Ruste opp fylkesvegen Herøy Dønna. - Alt. 2: Flytebru over Visten, videre til Tro, Mindland og Tjøtta. - Flytebru til Dønna via Skorpa - Behov som dekkes: forbindelse mellom basebyene, sykling, reiseliv, folkehelse 49

51 Gruppe 6: Figur 38: Større utbyggingstiltak. Gruppe 6 50

52 Fra presentasjonen: - Bru Horn Hamnøya - Bru Hamnøya Vevelstad - Bru Hamnøya Mindland eller bru over Visten, videre til Tro og til Mindland. - Fastlandsforbindelse fra Herøy, enten via Austbø eller Skorpa. - God standard på vegen Herøy Dønna. - Forbindelse Brasøy Vega (fylling?) - Dekker følgende behov: fergefri og forutsigbar forbindelse. Reise når man vil. Kommentarer: - Bra å skissere flere løsninger, og ikke henge seg opp i en løsning. 51

53 Statens vegvesen Region nord Ressursavdelingen Postboks BODØ Tlf: ( ) vegvesen.no Trygt fram sammen