Reisende i byen Skriv en kreativ fortelling om Slidre-Fredrik og Torpe-Maja

Transkript

1 Reisende i byen Skriv en kreativ fortelling om Slidre-Fredrik og Torpe-Maja Til læreren på ungdomstrinnet Oppgaven Finn ut så mye du kan om Slidre-Fredrik og Torpe-Maja. Ta utgangspunkt i kildene du finner på nettstedet til nasjonale minoriteter (eller utskrifter du har fått fra læreren). Du kan også søke etter mer materiale som kan gi innsikt i romanifolket/taternes liv på tallet. Gransk tekstene med et kildekritisk blikk. Du skal nå skape en fortelling om Slidre-Fredrik og Torpe-Maja. En historisk fortelling bygger på historiske kilder, men for å skape den rette stemningen til sjangeren, må du bruke kreativitet og kanskje legge til opplysninger som ikke er bekreftet. Inkluderende fellesskap Opplegget om nasjonale minoriteter skal tilpasses elevgruppa og lokalmiljøet og ta utgangspunkt i den enkelte elevens bakgrunn, forutsetninger og behov. Dersom det er elever i klassen med bakgrunn i en av de nasjonale minoritetene, må læreren ha kjennskap til elevens og familiens eget forhold til dette. Noen ønsker ikke fokus på at de tilhører en minoritet, andre vil gjerne fortelle om det. Mange er stolte over å ha bakgrunn i minoriteten, men kan være forsiktige med å vise sin identitet utad. Det kan være viktig å være klar over at det kan være elever i klassen fra de nasjonale minoritetene uten at du som lærer vet det. Kompetansemål Samfunnsfag etter 10. trinn. Historie Presentere viktige utviklingstrekk i norsk historie på 1800-talet og første halvdelen av 1900-talet og beskrive korleis dei peikar fram mot samfunnet i dag. Samfunnsfag etter 10. trinn. Utforskaren Skape forteljingar om menneske frå ulike samfunn i fortid og notid og vise korleis livsvilkår og verdiar påverkar tankar og handlingar. Norsk etter 10. trinn. Skriftlig Skrive kreative, informative, reflekterende og argumenterende tekster på hovedmål og sidemål med begrunnede synspunkter og tilpasset mottaker, formål og medium. Integrere, referere og sitere relevante kilder på en etterprøvbar måte der det er hensiktsmessig. Majoritetssamfunnets betraktninger kan være med på å opprettholde et fastlåst bilde av minoriteten. Det er viktig å være oppmerksom på at variasjoner innenfor en og samme minoritetsgruppe er like stor som ellers i majoritetsbefolkningen, og at det er ulike måter å se både historie og nåtid på. Det er derfor viktig at læreren har en dialog med eleven og foreldrene om innholdet i opplegget. Det kan være lurt å tenke gjennom hvordan elever og foreldre kan gi innspill til oppleggene uten å fortelle om sin bakgrunn. Læreren kan f.eks. åpne for mulighet til å gi innspill anonymt eller direkte gjennom informasjon til foreldre og elever i ukeplanene. En del av de foreslåtte oppleggene er knyttet til historiske forhold. Det er viktig at historien knyttes til en felles norsk historie, og at læreren tydeliggjør historien om de nasjonale minoritetene som del av en felles norsk historie. Videre er det vesentlig å fokusere på at historien endrer seg, og at nåsituasjonen ser annerledes ut for alle, også de nasjonale minoritetene. Her kan du lese mer om tilpasning til den enkelte eleven:

2 Til refleksjon hvis du har elever fra nasjonale minoriteter. Fra Utdanningsdirektoratets informasjonsmateriell om nasjonale minoriteter: Våre nasjonale minoriteter Tips 1 Grundig forarbeid med temaet er en forutsetning for å skrive denne teksten. Skriveoppgaven er ment som en forlengelse av oppgaver knyttet til kildene som du finner på nettsiden. Jo mer elevene har deltatt, jo bedre grunnlag har de for å skrive en selvstendig tekst. For å sikre at alle er muntlig aktive, kan elevene først diskutere i mindre grupper. Deretter slår to grupper seg sammen, og elevene forteller hverandre hva de har snakket om. Til slutt kan klassen ha en plenumsdiskusjon. I løpet av diskusjonen noterer gruppene stikkord fra samtalene. Læreren samler noen gode poenger/utsagn fra diskusjonene, for eksempel på tavla eller en elektronisk plattform. Dette kan fungere som inspirasjon til den avsluttende oppgaven. Læreren ser til at elevene bruker de nye begrepene aktivt både i muntlige og skriftlige oppgaver. Om undervisningsopplegget På nettsiden vil elevene få tilgang til flere ulike kilder som forteller om livet til ekteparet Adolf Fredrik Nicolaisen Bodin (kalt Slidre-Fredrik) og Anne Marie (kalt Torpe-Maja). De var av reisende slekt og slo seg ned i Kristiania på slutten av 1800-tallet. Med utgangspunkt i kildene om Slidre- Fredrik og Torpe-Maja skal eleven skrive en narrativ tekst om romanifolket/taternes historie. Teksten skal ha med noe om romanifolket/taterne og deres historie, samt elementer fra de ulike kildene om Adolf Fredrik Nicolaisen Bodin og kona, Anne Marie. Elevene må kanskje benytte flere kilder for å få med andre sider av historien fra denne tidsepoken, og kunstnerisk frihet er selvsagt lov. La gjerne elevene være med å lage vurderingskriterier for teksten. Underveis i prosessen kan læreren kommentere teksten og gi elevene mulighet til å korrigere eventuelle feil. La elevene bytte tekster med hverandre og sammenligne innholdet. Slik vil de oppdage at til tross for at kildene er de samme, vil tolkningen av historien være ulik. Reflekter sammen over forskjellene i tekstene. Opplegget består av en presentasjon om de nasjonale minoritetene i ulike kilder som læreren kan vise i klasserommet, begrepskort med forslag til arbeid med ord og begreper, bakgrunnsstoff for læreren og kildemateriale som ressurs for elever og lærer. Læreren kan velge å bruke hele eller deler av opplegget. Bakgrunnsmateriale De fleste reisende bodde og reiste på landsbygda i Norge, men reisende har også en lang historie i Oslo. Flere slo seg ned i byen mer eller mindre fast, mens andre var på gjennomreise. Fra slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet slo mange seg ned i arbeiderforstedene eller bodde i båt ved elvene. Et ektepar som slo seg ned i Kristiania på slutten av 1800-tallet, var Adolf Fredrik Nicolaisen Bodin og Anne Marie. Blant reisende ble Adolf Fredrik kalt «Slidre-Fredrik», og Anne Marie ble kalt «Torpe-Maja». «Slidre-Fredrik» var gjørtler, blikkenslager og knivmaker. Familien bodde

3 mange år i byen i forskjellige leiegårder. Samtidig fortsatte de å reise rundt, med byen som base (Vigardt og Bergkvist, 2015). Inne på nettsida finner du en lenke til «Disputten ». Der kan du lese mer om reisende i byen. Arbeid med kilder Inne i elevressursen legges det opp til både individuelle oppgaver og gruppearbeid. Oppgavene skal gjøre elevene i stand til å lese kilder med et kildekritisk blikk, samtidig som de får innsikt i historien til de reisende i byen. Grundig forarbeid med temaet er en forutsetning for å skrive teksten. Skriveoppgaven er ment som en forlengelse av oppgaver knyttet til kildene som du finner på nettsiden. Jo mer elevene har deltatt, jo bedre grunnlag har de for å skrive en selvstendig tekst. Det finnes mange kilder elevene kan benytte i tillegg til googlesøk og nettbaserte leksikon, f.eks arkivmateriale. Arkiver er samlinger med skriftlige kilder, og mange av disse er tilgjengelig for alle. En del arkiver er sperret for offentlig innsyn i et visst antall år. I arkivene finnes en rekke kilder som kan brukes til å finne ut mer om fortida. Vi har samlet noen slike kilder. Det er viktig at elevene setter seg grundig inn i materialet og samtaler om kildekritikk før de går i gang med skrivingen. Blant annet vil det være fint å snakke med elevene om at kildene gir kun et lite bilde av en kompleks virkelighet, og at kilder både kan fortelle om noe og samtidig utelate annet. Vil du vite mer om bruk av historiske kilder for å skape en fortelling, kan du lese et intervju med historiker Johanne Bergkvist på nettstedet. Kilder på nettstedet Følgende kilder ligger på nettsiden til elevene: Fattigvesenets dagbok 1904 Fattigvesenet var en forordning for alle fattige i Norge. I Fattigvesenets dagbok 1904 finner vi at «Slidre-Fredrik» fikk støtte til legehjelp. Her er det oppført opplysninger om hans foreldre og hans liv. Hjemstavnsforhør 1925 (Transkribert og bearbeidet versjon av deler av forhøret) I et hjemstavnsforhør i Fattigvesenet i 1925 finner vi Torpe-Maja igjen. I følge forhøret har hun reist rundt med en ny mann, etter at hun ble enke for nesten 20 år siden. Siste bosted var en båt i Akerselva. I kilden omtales denne båten som en taterjagt. Folketelling 1905 I 1905 bodde Adolf Fredrik og kona Anne Marie i Kristiania. Fantefortegnelsen 1 - (Teksten er forkortet og noe bearbeidet av Oslo byarkiv). Eilert Sundt 2 har skrevet om Adolf Fredrik og søsteren i sin beretning fra Som barn ble de begge registrert i de ulike tellingene av reisende. I 1859 ble Adolf Fredrik og søsteren satt bort av staten, han til pleieforeldre og hun på oppdragelsesanstalt. 1 I forbindelse med folketellingene i 1845 og 1855 ble det samlet opplysninger om «fanter», datidens betegnelse på gruppen. 2 Eilert Sundt: Fortsat Beretning om Fantefolket, Christiania; Abelsted, 1859, side , nummer 74 (159), Skien.

4 Forslag til oppgaver knyttet til kildene før elevene går i gang med skriveoppgaven Historiske kilder Se kildene om Slidre-Fredrik og Torpe-Maja. Hva kan du lese ut av disse kildene? Hva er formålet med kildene? Hva kan du lese ut av hjemstavnsforhøret med Torpe Maja? På bakgrunn av bildene, hvordan tror du menneskene på bildene hadde det? Når ble Torpe-Maja født? Se nøye på fattigvesenets protokoll (du må kanskje forstørre bildet). Kan du finne ut når Adolf Fredrik ble født? Vi må også tenke over at kilder ikke alltid er til å stole på. Det er derfor viktig å spørre om kildens troverdighet. Kan vi stole på at det kilden forteller oss, er sant? Er disse kildene troverdige? Hvorfor/hvorfor ikke? Hva slags andre opplysninger kan du lese ut av disse kildene? Forslag til oppgaver om klassen vil jobbe mer med romanutdraget Aina Basso har skrevet romanen, Finne ly, om Hanna som må skjule at hun er av romanifolket, når hun søker tjeneste hos en husmann på Finnskogen i Hanna har rømt fra tukthuset, og i dette utdraget kan vi lese hvilke tanker Hanna gjør seg. Les et utdrag fra romanen (se vedlegg under). Hva handler teksten om? Hva tror du har skjedd før vi kommer inn i handlingen? Hvem er fortelleren? Beskriv fortelleren. Er det noen historiske kilder i fortellingen? Er det noe her som har skjedd i virkeligheten? Let etter stemningsskapende ord/fraser i teksten. Hva beskriver de? Kan vi lære noe om romanifolket/tatere av å lese denne teksten?

5 Tips 2 Forfatteren, Aina Basso, har skrevet flere historiske romaner bl.a. om romanifolket/taterne. I romanen Finne ly har hun latt seg inspirere av Fantefortegnelsen av 1862 (se forklaring i fotnote 1). I registeret fant hun nummer 267, Hanna Fredriksdatter. I boka har forfatteren spunnet videre på det hun fant i registeret, og gjennom Hanna har hun gitt romanifolket/taterne en historie. Basso gjør grundig research før hun går i gang med skrivingen. I en egen blogg og i en artikkel som heter Frå fakta til fiksjon, forteller hun om hvordan hun går fram og benytter historiske kilder for å skape en narrativ fortelling om romanifolket/taterne. Romanutdraget fra romanen Finne ly kan, sammen med bloggen, være nyttig inspirasjon for elevene før de starter å skrive sin egen tekst. Bloggen kan du lese her. Du finner et utdrag fra boka under. Utdrag fra Finne ly Hanna i Kristiania sommar/haust 1848 Regnet pikkar mot ruta og senga duvar og båten duvar i elva. Vi ligg under det vesle overbygget. Eg, Anders og Hans, grå demring over dei små husa på Vaterland, regnet som fell stilt over forstaden. Det er Hans som eig båten. Reiser rundt med han, så langt oppover Akerselva han kjem, før fossen og mølla stoppar ferda, og utover fjorden, mellom øyene, der han kan legge seg til og drage garn. Eg vaknar alltid av den første morgonskramlinga, blir ikkje van med lydane, luktene, menneska. Dei er så mange samla på ein stad. Dei rike romsleg i hus og hagar på eine sida av byen, dei fattige her, på den andre, tett i tett, i små, skeive hus. Det var Anders som ville hit. Sjølv hadde eg ikkje lyst. Ville heller reise som vi pla, langs landevegane, freiste unngå byar og bygder med arge fantefutar som jaga oss vidare med blykuler i piskesnerten. Tenkte slik mor hadde lært meg å tenke. Men no er eg her, og inga mor er her for å passe på. Dei har byrja følge meir med på oss dei seinaste åra. Held ikkje å sjå gyldig reisepass lenger, dei vil vite kor vi kjem frå, og kor vi fer. For nokre år sidan ville prestane telje oss og skrive oss inn i manntal, dei spurde og grov om skyldfolk og giftarmål, om kva følge vi kom frå, om vi hadde ungar og om ungane våre var ekte eller uekte, kva for slags tøv det no er. Det er jo eg og Anders. Vi har lodderingar i ekte gull, sjølv om vi ikkje er gifte i noka kyrkje, og hadde vi hatt ungar, ville dei vore like ekte som andre sine er. Men Anders vil freiste lukka i hovudstaden, vil sjå det nye slottet som snart skal innviast, og alle seier det er pengar å tene i Christiania, dei vil han ha ein del av. Han er lei av småslantar her og der langs vegen, no vil han få kloa i dei verkelege pengane. Aina Basso, Samlaget 2014, Finne ly, tekstutdrag s

6 Kilder Basso, A. (2014). I A. Basso, Finne ly (ss ). Samlaget. Bergkvist, J. (2015, desember). (N. Tone Evensen, Intervjuer) Fattigvesenets dagbok. (1904). Hjemstavnforhør, (Transkribert og bearbeidet versjon av deler av forhøret) (Fattigvesenet 1925). Kommunal folketelling. (1905). Oslo byarkiv. Sundt, E. (1859). Fantefortegnelsen. (Teksten er forkortet og noe bearbeidet av Oslo byarkiv). Fortsat Beretning om Fantefolket,, side , nummer 74 (159),. Skien: Christiania; Abelsted. Vigardt og Bergkvist. (2015). Romanimanus ando baro foro de reisende i byen. Disputten, 22, ss Vigardt, K. S. (2012). de reisende i byen, Romanimanus ando baro foro. Tobias, ss Hentet fra Vigardt, K. S. (2015). Romanius ando baro foro - De reisende i byen. Duri Drom,