Reisende i byen Skriv en kreativ fortelling om Slidre-Fredrik og Torpe-Maja Til læreren på ungdomstrinnet

Transkript

1 Reisende i byen Skriv en kreativ fortelling om Slidre-Fredrik og Torpe-Maja Til læreren på ungdomstrinnet Oppgaven Finn ut så mye du kan om Slidre-Fredrik og Torpe-Maja. Ta utgangspunkt i kildene du finner på nettstedet til nasjonale minoriteter (eller utskrifter du har fått fra læreren). Du kan også søke etter mer materiale som kan gi innsikt i romanifolket/taternes liv på tallet. Gransk tekstene med et kildekritisk blikk. Du skal nå skape en fortelling om Slidre-Fredrik og Torpe-Maja. En historisk fortelling bygger på historiske fakta, men for å skape den rette stemningen til sjangeren, må du bruke kreativitet og kanskje legge til opplysninger som ikke er bekreftet. Kompetansemål Samfunnsfag etter 10 trinn Historie Presentere viktige utviklingstrekk i norsk historie på 1800-talet og første halvdelen av 1900-talet og beskrive korleis dei peikar fram mot samfunnet i dag. Samfunnsfag etter 10 trinn Utforskaren Skape forteljingar om menneske frå ulike samfunn i fortid og notid og vise korleis livsvilkår og verdiar påverkar tankar og handlingar. Om undervisningsopplegget På nettsiden vil elevene få tilgang til flere ulike kilder som forteller om livet til ekteparet Adolf Fredrik Nicolaisen Bodin (kalt Slidre- Fredrik) og Anne Marie (kalt Torpe-Maja). De var av reisende slekt og slo seg ned i Kristiania på slutten av 1800 tallet. Med utgangspunkt i kildene om Slidre-Fredrik og Torpe-Maja skal eleven skrive en narrativ tekst om romanifolket/taternes historie. Teksten skal ha med sentrale trekk ved romanifolket/taterne og deres historie og elementer fra de ulike kildene om Adolf Fredrik Nicolaisen Bodin og kona, Anne Marie. Elevene må kanskje benytte flere kilder for å få med andre historiske fakta fra denne tidsepoken, og det er selvsagt lov med kunstnerisk frihet. La gjerne elevene være med å lage vurderingskriterier for teksten. Underveis i prosessen kan læreren kommentere teksten og gi elevene mulighet til å korrigere eventuelle feil. Norsk etter 10 trinn Skriftlig Skrive kreative, informative, reflekterende og argumenterende tekster på hovedmål og sidemål med begrunnede synspunkter og tilpasset mottaker, formål og medium. Integrere, referere og sitere relevante kilder på en etterprøvbar måte der det er hensiktsmessig. La elevene bytte tekster med hverandre og sammenligne innholdet. Slik vil de oppdage at til tross for at kildene er de samme, vil tolkningen av historien være ulik. Reflekter sammen over forskjellene i tekstene. Opplegget består av en presentasjon om de nasjonale minoritetene i ulike kilder, som læreren kan vise i klasserommet, begrepskort med forslag til arbeid med ord og begreper, bakgrunnsstoff for læreren og kildemateriale som ressurs for elever og lærer. Læreren kan velge å bruke hele eller deler av opplegget.

2 Tips 1 Grundig forarbeid med temaet er en forutsetning for å skrive denne teksten. Skriveoppgaven er ment som en forlengelse av oppgaver knyttet til kildene som du finner på nettsiden. Jo mer elevene har deltatt, jo bedre grunnlag har de for å skrive en selvstendig tekst. For å sikre at alle deltar og er muntlig aktive underveis i prosessen, kan man for eksempel starte diskusjonen i mindre grupper, deretter kan man slå sammen to grupper og be elevene fortelle hverandre hva de har snakket om. Til slutt kan man ha en plenumsdiskusjon. I løpet av diskusjonen kan gruppene notere ned noe av det de har snakket om. Læreren kan samle noen gode poenger/utsagn fra diskusjonen (for eksempel på tavla eller en elektronisk plattform) som kan fungere som inspirasjon til skrivingen. Reisende har en lang historie i Oslo. Flere slo seg ned i byen mer eller mindre fast, mens andre var på gjennomreise. Fra slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet slo mange seg ned i arbeiderforstedene eller bodde i båt ved elvene. Et ektepar som slo seg ned i Kristiania på slutten av 1800-tallet, var Adolf Fredrik Nicolaisen Bodin og Anne Marie. Blant reisende ble Adolf Fredrik kalt «Slidre-Fredrik», og Anne Marie ble kalt «Torpe-Maja». «Slidre-Fredrik» var gjørtler, blikkenslager og knivmaker. Familien bodde mange år i byen i forskjellige leiegårder. Samtidig fortsatte de å reise rundt, med byen som base. (Vigardt og Bergkvist, 2015) Her kan du lese mer i kildene som forteller om historien til Slidre-Fredrik og Torpe-Maja 1. Tips 2 Forfatteren, Aina Basso, har skrevet flere historiske romaner bl.a. om romanifolket/taterne. I romanen Finne ly har hun latt seg inspirere av fantefortegnelsen av I registeret fant hun nummer 267, Hanna Fredriksdatter. I boka har Basso spunnet videre på det hun fant i registeret, og gjennom Hanna har hun gitt romanifolket/taterne en historie. Hun gjør grundig research før hun går i gang med skrivingen. Hun har en egen blogg og i en artikkel som heter Frå fakta til fiksjon, forteller Aina Basso om hvordan hun går fram og benytter historiske kilder for å skape en narrativ fortelling om romanifolket/taterne. Romanutdraget fra romanen Finne ly kan, sammen med bloggen, være nyttig inspirasjon for elevene før de starter å skrive sin egen tekst. Bloggen kan du lese her. Nederst i dokumentet finner du et utdrag fra boka. 1 file:///c:/users/tone/appdata/local/temp/onenote/16.0/exported/%7b7c5f53fb-938a a7- A09084F8C65D%7D/NT/1/disputten_2015_2.pdf

3 På nettstedet Følgende kilder ligger på nettsiden: Fattigvesenets dagbok 1904 I Fattigvesenet dagbok 1904 finner vi at «Slidre-Fredrik» fikk støtte til legehjelp. Her er det oppført opplysninger om hans foreldre og hans liv Hjemstavnsforhør 1925 (Transkribert og bearbeidet versjon av deler av forhøret) I et hjemstavnsforhør i Fattigvesenet i 1925 finner vi Torpe-Maja igjen. I følge forhøret har hun reist rundt med en ny mann, etter at hun ble enke for nesten 20 år siden. Siste bosted var en båt i Akerselva. I kilden omtales denne båten som en taterjagt. Folketelling 1905 I 1905 bodde Adolf Fredrik og kona Anne Marie i Kristiania. Fantefortegnelsen 2 - (Teksten er forkortet og noe bearbeidet av Oslo byarkiv). Eilert Sundt har skrevet om Adolf Fredrik og søsteren i sin beretning om fantefolket fra Som barn ble de begge registrert i de ulike tellingene av reisende. I 1859 ble Adolf Fredrik og søsteren satt bort av staten, han til pleieforeldre og hun på oppdragelsesanstalt Forslag til oppgaver knyttet til kildene før elevene går i gang med skriveoppgaven Historiske kilder Se kildene om Slidre-Fredrik og Torpe-Maja. Hva kan du lese ut av disse kildene? Hva er formålet med kildene? Hva kan du lese ut av hjemstavnsforhøret med Torpe Maja? På bakgrunn av bildene, hvordan tror du menneskene på bildene hadde det? Når ble Torpe-Maja født? Se nøye på fattigvesenets protokoll (du må kanskje forstørre bildet). Kan du finne ut når Adolf Fredrik ble født? Vi må også tenke over at kilder ikke alltid er til å stole på. Det er derfor viktig å spørre om kildens troverdighet. Kan vi stole på at det kilden forteller oss, er sant? Er disse kildene troverdige? Hvorfor/hvorfor ikke? Hva slags andre opplysninger kan du lese ut av disse kildene? 2 - Eilert Sundt, Fortsat Beretning om Fantefolket, Christiania; Abelsted, 1859, side , nummer 74 (159), Skien.

4 Forslag til oppgaver om man vil jobbe mer med romanutdraget Aina Basso har skrevet romanen, Finne ly, om Hanna som må skjule at hun er av romanifolket, når hun søker tjeneste hos en husmann på Finnskogen i Hanna har rømt fra tukthuset, og i dette utdraget kan vi lese hvilke tanker Hanna gjør seg. Les et utdrag fra romanen her (se under). Hva handler teksten om? Hva tror du har skjedd før vi kommer inn i handlingen? Hvem er fortelleren? Beskriv fortelleren. Er det noen historiske fakta i fortellingen? (Er det noe her som har skjedd i virkeligheten?) Let etter stemningsskapende ord/fraser i teksten. Er dette fakta? Kan vi lære noe om romanifolket/taterne av å lese denne teksten? Vedlegg: Tekst om Hanna Hanna i Kristiania sommar/haust 1848 Regnet pikkar mot ruta og senga duvar og båten duvar i elva. Vi ligg under det vesle overbygget. Eg, Anders og Hans, grå demring over dei små husa på Vaterland, regnet som fell stilt over forstaden. Det er Hans som eig båten. Reiser rundt med han, så langt oppover Akerselva han kjem, før fossen og mølla stoppar ferda, og utover fjorden, mellom øyene, der han kan legge seg til og drage garn. Eg vaknar alltid av den første morgonskramlinga, blir ikkje van med lydane, luktene, menneska. Dei er så mange samla på ein stad. Dei rike romsleg i hus og hagar på eine sida av byen, dei fattige her, på den andre, tett i tett, i små, skeive hus. Det var Anders som ville hit. Sjølv hadde eg ikkje lyst. Ville heller reise som vi pla, langs landevegane, freiste unngå byar og bygder med arge fantefutar som jaga oss vidare med blykuler i piskesnerten. Tenkte slik mor hadde lært meg å tenke. Men no er eg her, og inga mor er her for å passe på. Dei har byrja følge meir med på oss dei seinaste åra. Held ikkje å sjå gyldig reisepass lenger, dei vil vite kor vi kjem frå, og kor vi fer. For nokre år sidan ville prestane telje oss og skrive oss inn i manntal, dei spurde og grov om skyldfolk og giftarmål, om kva følge vi kom frå, om vi hadde ungar og om ungane våre var ekte eller uekte, kva for slags tøv det no er. Det er jo eg og Anders. Vi har lodderingar i ekte gull, sjølv om vi ikkje er gifte i noka kyrkje, og hadde vi hatt ungar, ville dei vore like ekte som andre sine er. Men Anders vil freiste lukka i hovudstaden, vil sjå det nye slottet som snart skal innviast, og alle seier det er pengar å tene i Christiania, dei vil han ha ein del av. Han er lei av småslantar her og der langs vegen, no vil han få kloa i dei verkelege pengane. Aina Basso, Samlaget 2014, Finne ly, tekstutdrag s Kilder Basso, A. (2014). I A. Basso, Finne ly (ss ). Samlaget. Bergkvist, J. (2015, desember). (N. Tone Evensen, Intervjuer) Fattigvesenets dagbok. (1904).

5 Hjemstavnforhør, (Transkribert og bearbeidet versjon av deler av forhøret) (Fattigvesenet 1925). Kommunal folketelling. (1905). Oslo byarkiv. Sundt, E. (1859). Fantefortegnelsen. (Teksten er forkortet og noe bearbeidet av Oslo byarkiv). Fortsat Beretning om Fantefolket,, side , nummer 74 (159),. Skien: Christiania; Abelsted. Vigardt og Bergkvist. (2015). Romanimanus ando baro foro de reisende i byen. Disputten, 22, ss Vigardt, K. S. (2012). de reisende i byen, Romanimanus ando baro foro. Tobias, ss Hentet fra Vigardt, K. S. (2015). Romanius ando baro foro - De reisende i byen. Duri Drom,