«Alle som veks opp i Ål skal bli flygedyktige og rotfaste.»

Transkript

1 Strategidokumentet Betre læring i Ål kommune «Alle som veks opp i Ål skal bli flygedyktige og rotfaste.» Vedteke av Ål kommunestyre september, 2016.

2 Betre læring i Ål kommune eit strategidokument for oppvekstsektoren vedteke i kommunestyret september, Ål kommunestyre vedtok å sjå på utvikling av innhald, kvalitet og struktur for skular og barnehagar i Ål. Ei brei prosjektgruppe med 12 medlemer fekk i oppgåve å utarbeide ein plan for utvikling av skular og barnehagar i perioden Ål kommunestyre vedtok plandokumentet «Betre læring i Ål kommune» i sak 35/11, 15. juni Plandokumentet Betre læring har to delar: 1. Strategidokumentet Betre læring i Ål kommune. 2. Handlingsplan , blir rullert kvart år. I tillegg vedtok kommunestyret «Kvalitetsmål for oppvekstsektoren i Ål» i juni Sektorutval for kultur og oppvekst (SUKO) vedtok i sak 35/14: «Rullering av plandokumentet Betre læring i Ål kommune , skal starte opp etter kommunevalet hausten 2015 med vedtak i kommunestyret våren 2016.» Arbeidsgruppe Arbeidsgruppa som vart sett ned har hatt desse medlemene: 1. Ola Terje Oleivsgard (leiar i SUKO og saksordførar) 2. Live Magnetun (SUKO/kommunestyret) 3. Arnstein Sørbøen (representant for ungdomstrinnet) 4. Rønnaug Helleland (representant for barnetrinnet) 5. Mette Oleivsgard (representant for barnehagane) 6. Inger Lervåg (representant for Delta/Fagforbundet) 7. Kolbjørn Aas (HTV Utdanningsforbundet) 8. Anette Saue (representant for FAU skule) 9. Kari Torgersen (representant for FAU Barnehage) 10. Inga Stoveland Dekko (Ål ungdomsråd) 11. Cecilie Skrindo (Ål ungdomsråd) 12. Eldgrim Springgard (kommunalsjef oppvekst) Mandat Arbeidsgruppa har revidert innhaldet i plandokument «Betre læring i Ål kommune» og gjort plandokumentet tenleg som styringsverktøy for oppvekstsektoren i Ål fram mot Arbeidsform Arbeidsgruppa har hatt seks arbeidsmøte og har gjennomført ei høyring i sektoren. Det kom inn 28 høyringssvar med viktige bidrag frå ungdomsråd, FAU og personalgrupper i barnehage og skule. Innspela har vore med å forma plandokumentet. Undervegs har Betre læring vore tema på strategikonferansen i oppvekst, på leiarmøte og i sektorutvalet for kultur og oppvekst (SUKO). Dette strategidokumentet er handsama i SUKO 21. juni og i kommunestyret 15. september,

3 Innhald strategidokument 1 KOMMUNEN SOM EIGAR Kommunen har ansvar for både barnehage og skule Oppdraget Betre læring i Ål kommune FORANKRING I NASJONALT PLANVERK Lov om barnehagar Lov om opplæring Rammeplan for barnehagen Kunnskapsløftet Nasjonal rammeplan for kulturskulen FORANKRING I KOMMUNALT PLANVERK Kommuneplan for Ål OPPVEKSTSEKTOREN I ÅL Barnehagar Skular Andre avdelingar i oppvekst Elevtalsutviklinga basert på fødselstal MYKJE GODT ARBEID God trivsel og låge mobbetal Kultur for læring Felles Løft i barnhagane Gode resultat på nasjonale prøver 9. trinn Fråfall i vidaregåande skule Ål kulturskule Hallingdal Leirskule UTFORDRINGANE VÅRE Spesialundervisning Tverrfagleg arbeid Svake resultat på 5. trinn Økonomi Integrering Halde stø kurs Kompetansekrav BARNEHAGE OG SKULE I FRAMTIDA Stortingsmelding 19 (2016) Tid for lek og læring Betre innhald i barnehagen Stortingsmelding 28 (2016) Fag Fordypning - Forståelse MÅLFORMULERINGAR I BETRE LÆRING Visjon Hovudmål Kvalitetsmål

4 8.4 Resultatmål Kvalitetsårshjulet INNSATSOMRÅDE I PERIODEN Vedlikehald av pågåande arbeid i sektoren Utviklingsområde i planperioden Elevutjamning Kompetansearbeid STRATEGIDOKUMENTET OG HANDLINGSPLAN

5 1 Kommunen som eigar 1.1 Kommunen har ansvar for både barnehage og skule Bygging og drift av barnehage og skule er ei kommunal oppgåve. Sidan 80-talet har det vore ei gradvis endring frå statleg regelstyring til kommunal målstyring. Overføringane frå staten var tidlegare i mykje større grad øyremerka. I dag blir det gjeve rammeløyvingar. Så lenge kommunane rettar seg etter lovverket, kan dei sjølve gjere val og i større grad enn tidlegare styre innhaldet i både barnehage og skule. Det krev at lokalpolitikarane får større innsyn og innsikt i oppvekstsektoren. 1.2 Oppdraget Læring er det viktigaste oppdraget for oppvekstsektoren i Ål. I barnehage og skule skal barn og elevar lære ferdigheiter og få innsikt i fag og verdiar slik at kvar enkelt blir i betre stand til å meistre eigne liv og bli ein god hjelpar for andre. 1.3 Betre læring i Ål kommune Plandokumentet Betre læring i Ål kommune er eit viktig styringsverktøyet for oppvekstsektoren. Planverket skal styre og samordne innsatsen for på beste måte å ivareta læringsmandatet. Denne planen omhandlar ikkje vedlikehald av og investering i bygg og anlegg. Dette sorterer under avdeling for byggforvaltning i kommunen. Strategidokumentet Betre læring i Ål kommune har vore styringsdokument dei siste fem åra. Oppvekstsektoren anno 2016 har mykje av dei same utfordringane som i Samstundes har det vore ei utvikling som elles i samfunnet. Nye nasjonale utgreiingar og ny forsking gjer at kommunal forvaltning må stå i stadig endring. Figuren under prøver å vise kva som var førande tankegang bak Betre læring , og kva som bør vere viktig å ta omsyn til i Betre læring

6 2 Forankring i nasjonalt planverk 2.1 Lov om barnehagar «1. Barnehagane skal, i samarbeid og forståelse med hjemmet, ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.» 2.2 Lov om opplæring «1-1. Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring.» 2.3 Rammeplan for barnehagen «Formålet til barnehagen er å gi barn under opplæringspliktig alder gode høve til utvikling og aktivitet. Det skal skje i nær forståing og samarbeid med heimen til barna.» Arbeidet i barnehagane er tufta på den nasjonale rammeplanen. Gjennom omsorg, danning, leik og læring skal barnehagane bygge sosial og språkleg kompetanse ved å arbeide med aktivitetar innan desse fagområda: Kommunikasjon, språk og tekst, Kropp, bevegelse og helse, Kunst, kultur og kreativitet, Natur miljø og teknikk, Etikk, religion og filosofi, Nærmiljø og samfunn, Tal, rom og form. Barnehagane pliktar å lage eigne årsplanar som viser korleis dei arbeider med desse fagområda. 2.4 Kunnskapsløftet «Målet for opplæringa er å ruste barn, unge og vaksne til å møte livsens oppgåver og meistre utfordringar saman med andre. Ho skal gi kvar elev kompetanse til å ta hand om seg sjølv og sitt liv, og samtidig overskot og vilje til å vere andre til hjelp.» I skulen er den nasjonale læreplanen det viktigaste styringsdokumentet for undervisninga. Alle aktivitetar i skulen må vere forankra i læreplanen som for tida er Kunnskapsløftet. Læreplanen inneheld ein generell del som handlar om å utvikle heile mennesket, og ein meir konkret fagplandel. Kvar enkelt lærar og kvar enkelt skule har det operative ansvaret. Eit lokalt kommunalt læreplansystem skal sikre at alle elevar får den opplæringa dei har krav på. 2.5 Nasjonal rammeplan for kulturskulen Arbeidet til Ål kulturskule byggjer på Rammeplan for kulturskulane i Noreg, «Mangfald og fordjupning» (Norsk Kulturskuleråd): Kulturskulen skal ta vare på eit mangfald av kunst- og kulturfag og har som oppgåve å utvikle kunstfagleg kompetanse og uttrykksevne så vel som kreativitet, kritisk sans, kulturell og sosial kompetanse. Dette er grunnleggjande for livsmeistring og danning. Kulturskulen er forplikta til å ivareta høg fagleg og pedagogisk kvalitet, og å tilby ei vesentleg fordjuping utover det obligatoriske skuleverket. 6

7 3 Forankring i kommunalt planverk 3.1 Kommuneplan for Ål Kommuneplan for Ål har visjonen «Eit levande Ål for alle». Kapittel 4.1 i denne planen handlar om oppvekstmiljøet vårt: «Ål vil ha eit trygt og inkluderande oppvekstmiljø der alle lærer å ta ansvar, vise respekt og ha omsorg for kvarandre. Eit godt oppvekstmiljø er viktig for alle barn og unge si utvikling. Oppvekstmiljøet har mykje å seie for at folk skal trivast og ha lyst til å etablere seg i kommunen. Satsing på barn og unge er ei god investering i framtida og er viktig for trivsel, etablering og samfunnsutvikling generelt.» Kommuneplanen for Ål har 13 vil-punkt. Ål vil: 1. Hjelpe alle som veks opp i Ål til å bli flygedyktige og rotfaste. Bruke vengene for å få innsikt, vidsyn og perspektiv, og feste røter for å meistre eigne liv og tru på eigne krefter. 2. At barn og unge skal verta høyrde i saker som omhandlar dei, som enkeltpersonar og som gruppe, gjennom til dømes Ungdomsrådet. 3. Ha ein mobbefri skule. 4. Ha god samhandling mellom barnehage, skule, helsestasjon, skulehelse-teneste, barnevern og PPT, til beste for barn og unge. 5. Fremje tidleg innsats og på den måten sikre at alle born med avvikande utvikling og lærevanskar får hjelp så tidleg som råd. 6. Ha høg pedagogisk kvalitet i alle barnehagar og skular, og arbeide systematisk for god rekruttering til fagstillingar. 7. Ha tidsriktige og framtidsretta hjelpemiddel og gode bibliotektenester. 8. Sikre gode uteområde som legg til rette for leik, læring og fysisk aktivitet. 9. Oppgradere skular og barnehagar. 10. Leggje til rette for at flest mogeleg kan gå/sykle/sparke trygt mellom heim, skule og fritidsaktivitetar, mellom anna med vidare utbygging av gang- og snarvegar. 11. Ha god og brukartilpassa skulefritidsordning (SFO) med godt kvalifisert personale. 12. Leggje til rette for gode fritidstilbod for barn og unge, samt støtte ungdommen i å skape eigen aktivitet. 13. Drive haldningsskapande arbeid mot vald, rus, kriminalitet og rasisme, og mellom anna vera eit lokalsamfunn med MOT. Vurderingskrysset over er eit enkelt verktøy som blir mykje nytta i kvalitetsarbeidet på ulike nivå i oppvekstsektoren. 7

8 4 Oppvekstsektoren i Ål Til oppvekstsektoren i Ål høyrer fire barneskular, ein ungdomsskule, fem offentlege barnehagar, kulturskule, innvandrartenesta, PPT for Ål og Hol, helsestasjon og eit oppvekstkontor. Fleire opplysningar er å finne på heimesida Barnehagar Barnehagar tal per Nordbygdene barnehage 2 avdelingar, 42 plassar 2 Sando barnehage 2 avdelingar, 36 plassar (6 plassar til Ål statlege mottak) 3 Skattebøl barnehage 2 avdelingar, 42 plassar 4 Sundre barnehage 6 avdelingar, 108 plassar 5 Torpo barnehage 2 avdelingar, 36 plassar SUM 14 avdelingar, 264 plassar 4.2 Skular Skular tal per Leveld skule 84 elevar 2 Nedre-Ål skule 226 elevar (3 elevar frå Ål statlege mottak) 3 Skattebøl skule 54 elevar 4 Torpo skule 88 elevar (22 elevar frå Ål statlege mottak) 5 Ål ungdomsskule 192 elevar (5 elevar frå Ål statlege mottak) SUM 644 (29 elevar frå Ål statlege mottak) 4.3 Andre avdelingar i oppvekst Andre avdelingar i oppvekst 1 PPT for Ål og Hol PPT skal hjelpe barnehage og skule med kompetanse- og organisasjonsutvikling. Vidare skal PPT leggje til rette for elevar med særlege behov og evt. utarbeide sakkunnig vurdering der lova krev det. 2 Ål kulturskule Per går det 288 elevar fordelt på 340 elevplassar i kulturskulen, og 49 elevar er på venteliste. 3 Innvandrartenesta Ål vaksenopplæring underviser busette flyktningar og familiesameinte frå Ål og Hol, arbeidsinnvandrarar, bebuarar på asylmottak i Ål og Hol og etter 4A-1 i opplæringslova. 4 Ål helsestasjom Svangerskapsomsorg og helsestasjonstenester for små barn, skulehelseteneste 5-20 år, helsestasjonen for ungdom, reisemedisin, smittevern, helseteneste for asylsøkarar og influensavakinasjon. 4.4 Elevtalsutviklinga basert på fødselstal Kommunen har nedgang i barnefødslar: Elevtalet går ned frå 644 i 2015/2016 til 565 i 2020/2021. Historiske tal syner at årskullet veks fram mot det året elevane startar i skulen. I barnehagane er det rimeleg god kapasitet. I skulen er det ujamne elevkull ved skulane Skattebøl og Nedre-Ål. Etter kvart blir det også fleire kull under ti elevar ved skulane Torpo og Leveld. Med varig nedgang i elevtalet kan 8

9 desse skulane gå mot å bli fådelte. Skulane i Ål Sum Leveld skule 2015/ Nedre Ål skule Skattebøl sk Torpo skule Ål ungdomsk SUM Sum Leveld skule 2016/ Nedre Ål skule Skattebøl sk Torpo skule Ål ungdomsk SUM Sum Leveld skule 2017/ Nedre Ål skule Skattebøl sk Torpo skule Ål ungdomsk SUM Sum Leveld skule 2018/ Nedre Ål skule Skattebøl sk Torpo skule Ål ungdomsk SUM Sum Leveld skule 2019/ Nedre Ål skule Skattebøl sk Torpo skule Ål ungdomsk SUM Sum Leveld skule 2020/ Nedre Ål skule Skattebøl sk Torpo skule Ål ungdomsk SUM Elevar frå mottaket er rekna inn i elevtalet ved Torpo skule og Ål ungdomsskule. Frå haust 2016 er det kvart år stipulert to nye elevar i 1. trinn på Torpo skule. 9

10 5 Mykje godt arbeid I alle avdelingar i oppvekst blir det lagt ned mykje og godt arbeid for dei som veks opp i Ål kommune. Gjennom verksemdsvurdering, nasjonale prøver, brukarevaluering og statistikk, har kommunen kunnskap om tilstanden. 5.1 God trivsel og låge mobbetal Både brukarundersøking i barnehagen, elevundersøkingar og tal i frå Ungdata fortel at barn og unge i det store og heile har det bra i Ål. Ål har også i nasjonal målestokk låge mobbetal. Nulltoleranse og godt arbeid på dette området i avdelingane, gir resultat. God trivsel og trygge læringsmiljø er viktig for god læring. 5.2 Kultur for læring Elevundersøkinga viser stor framgang på området læringskultur. I 2010 fekk læringskultur 2,9 av 6 oppnåelege poeng i elevundersøkinga på 10. trinn. Same tal for 2014 var 4,0, og for ,8. God læringskultur i eit skulemiljø er viktig for å oppnå stabilt gode resultat over tid. 5.3 Felles Løft i barnhagane I perioden gjennomførte barnehagane i Hallingdal eit stort kompetanselyft på området språkutvikling og sosial kompetanse. Evalueringa viste at 80 % av alle tilsette i barnehagane opplevde fagleg utvikling og praksisendring gjennom prosjektet. Dette læringsprinsippet blir vidareført i KUPP (Kompetanseutvikling av pedagogiske prosessar). 5.4 Gode resultat på nasjonale prøver 9. trinn Jamt over har elevane resultat betre enn det nasjonale gjennomsnittet. I ungdomsskulen skal alle lærarane vere leselærar i eige fag. Alle har ansvar for leseferdigheitane til elevane, og det er utarbeidd felles vurderingskriterier for faget. 5.5 Fråfall i vidaregåande skule Fråfallet i vidaregåande skule er redusert frå 28 % i 2011 til 16 % i Landsgjennomsnittet er 24 %. 5.6 Ål kulturskule Over 30 % av elevane i grunnskulen er med på eitt eller fleire av tilboda til Ål kulturskule. I Buskerud er tilsvarande tal 10,9 %, og på landsbasis er talet 14 %. 5.7 Hallingdal Leirskule Hallingdal Leirskule startar opp hausten Å ha ein leirskule i bygda er positivt for kommunen. 10

11 6 Utfordringane våre 6.1 Spesialundervisning Skuleåret 2015/2016 har 14,4 % av elevane vedtak om spesialundervisning. Landsgjennomsnittet er 7,9 %. Skuleåret 2015/2016 er 21 % av timetalsressursen bunde opp i spesialundervisning. Dette er ein god nedgang frå 2014/2015 då prosentdelen var 24. Sektoren ynskjer i endå større grad å dreie ressursbruken mot god språkopplæring i barnehage og skule, og på god tilpassa opplæring. 6.2 Tverrfagleg arbeid Kommunen har mange møteplassar for tverrfagleg samarbeid som skulehelseteneste, tverrfaglege møte og primærkontakt. Den store utfordringa er å koordinere det tverrfaglege arbeidet og å få til eit arbeid som i større grad handlar om å «snakke med dei som treng hjelp» meir enn å «snakke om dei som treng hjelp». Spesialpedagogar/veilederteneste som er tett på barn og elevar er ynskjeleg. 6.3 Svake resultat på 5. trinn I nasjonale prøver har ikkje kommunen dramatisk dårlege elevresultat, men i snitt har kommunen for mange elevar på lågaste meistringsnivå på 5. trinn. Gode ferdigheiter i lesing, rekning og skriving er grunnlag for trivsel og meistringsoppleving. Difor blir det viktig å bruke god tid på grunnleggjande ferdigheiter og gode overgangar. 6.4 Økonomi Endra økonomiske rammevilkår gjer at kommunen må stramme inn på driftsutgiftene. Etter fleire år med sparekatalog er innsparingane merkbare i sektoren. Omstilling og effektiv ressursutnytting blir nødvendig også i komande planperiode. 6.5 Integrering Ål kommune tek i mot mange flyktningar og har mange arbeidsinnvandrarar. I 2015 busette kommunen 15 personar og i i 2016 er talet 25. Det er avgjerande for god integrering av våre nye landsmenn, å sikre god språkopplæring og legge til rette for arbeidstrening og fast arbeid. 6.6 Halde stø kurs Mange gode hjelparar, nasjonale satsingsområde og program kjempar om tid og plass. Det blir viktig å halde fast i dei vala som er gjort. Stø kurs over tid mot eit felles mål gir best resultat. 6.7 Kompetansekrav Nasjonalt blir det stilt større krav til fagkompetanse. Innan ti år skal alle som underviser i grunnskulen ha formell kompetanse om dei underviser i norsk, matematikk eller engelsk. Læring er komplekse prosessar som krev god struktur og tette og nære relasjonar. Kvar avdeling må vere ein lærande organisasjon. Det er ei utfordring å skape eit miljø som gir både fagleg utvikling og god utnytting av all god spisskompetanse. I tillegg er det viktig med ulik kompetanse rundt elevane som kan løyse den praktiske kvardagen. Ål kommune vil ta alle utfordringane over på alvor. Difor vil det også i framtida bli nødvendig med både innhaldsmessige, organisatoriske og strukturelle grep. 11

12 7 Barnehage og skule i framtida. Professor Joseph Flessa ved Toronto University var i Hallingdal april Han spør om oppvekstsektoren dei siste åra har vore for oppteken av «den sosiale reisa». Gjennom utdanning skal enkeltindividet realisere eigne ynskje og få ei betre framtid. Har utdanning i for stor grad vorte privatisert? Kanskje blir det viktigare å vektlegg fellesskap og levereglar som utviklar demokratiet, og som kan løyse utfordringane samfunnet vil møte i framtida. Høgskulelektor Mattias Øhra peikar på samanhengen mellom individualliseringsidealet og aukande depresjon blant ungdom, der stadig fleire slit med dårleg sjølvbilete. Øhra meiner han finn noko av forklaringa i samfunnsendringa dei siste 50 åra. Fellesskap, solidaritetsideal og samfunnsansvar blir gradvis erstatta med radikal individualisme. Å vere eit fritt menneske vart tidlegare kombinert med plikt og ansvar. I vår tid er tendensen at fridom er lik ekstrem sjølvrealisering. Kvar tredje jente (15-16 år) er lite fornøgd med seg sjølv (Ungdata juni 2015). Forskarane hevdar at det kan bli eit demokratisk problem at ungdomsgenerasjonen har erstatta samfunnskritikk med sjølvkritikk. Barn og unge treng hjelp til å kople seg på noko som er større enn dei sjølve. Nestekjærleik, demokrati og kritisk tenking må erstatte konkurranse og ekstrem sjølvrealisering. Gjennom å gløyme seg sjølv blir det enklare å finne seg sjølv. Ein studie gjort av Læringsmiljøsenteret ved universitetet i Stavanger (red. Cecilie Evertsen) peikar på kor viktige sekundære omsorgspersonar er for læring. Den vaksne skal vere ein trygg base for barnet/eleven. Tydelege og omsorgsfulle vaksne er ein føresetnad for læring. Noko av dette tankegodset finn ein att i to ferske stortingsmeldingar om barnehage og skule. 7.1 Stortingsmelding 19 (2016) Tid for lek og læring Betre innhald i barnehagen Regjeringa vil gi alle barn ei trygg og god barnehagetid. Regjeringa vil styrke det allmennpedagogiske tilbodet i den nye rammeplanen som skal gjelde frå hausten Stortingsmeldinga vektlegg mellom anna: Førebygge mobbing. Dagleg fysisk aktivitet og sunt kosthald. Utvikle toleranse og demme opp mot fordomar. Språkleg og sosialt utbytte fram mot skulestart. Tydeleg ansvar for barn med særlege behov. 7.2 Stortingsmelding 28 (2016) Fag Fordypning - Forståelse Eit samfunn i endring krev fornying. Dette var oppdraget til Ludvigsen-utvalet som i 2015 la fram NOU nr. 8 Fremtidens skole. Denne NOU-en peikar fram mot st.meld. 28 der det mellom anna blir peikt på følgjande: Verdigrunnlaget i formålsparagrafen seier oss at skulen skal både utdanne og danne. Fagfornying må starte i eit utvida fagområde, ikkje i enkeltfag. Fagfornying skal legge til rette for djupdelæring i faga. Betre vertikale og horisontale koplingar i læreplanar for fag skal gi betre samanheng og progresjon for elevane. Utvikle og systematisere fleirfaglege tema som: Folkehelse og livsmeistring, Fleirkulturelle samfunn og Berekraftig utvikling. 12

13 8 Målformuleringar i Betre læring Med bakgrunn i utfordringar oppvekstsektoren har, ny forsking og nye stortingsmeldingar, vil oppvekstsektoren i Ål formulere følgjande mål for arbeidet dei neste fire åra: 8.1 Visjon Alle som veks opp i Ål skal bli flygedyktige og rotfaste. 8.2 Hovudmål I eit inkluderande oppvekstmiljø der alle ser og blir sett, får kvar enkelt kraft til å meistre eigne liv. 8.3 Kvalitetsmål A. Tett og tidleg på: Alle får raskt hjelp ved behov, både fagleg og sosialt. B. Læringsutbytte: Med tilpassing og eigeninnsats har alle utbytterik læring. 8.4 Resultatmål 1. Skulestartarane er førebudd i samsvar med «Mål for skulestartarar i Ål kommune». 2. Redusere spesialundervisninga til landsgjennomsnittet. 3. Nasjonale prøver minst på landsgjennomsnittet. 4. Grunnskulepoeng etter 10. trinn minst på landsgjennomsnittet. 5. Resultat på elevundersøkinga betre enn landsgjennomsnittet. 8.5 Kvalitetsårshjulet Samhandling mellom dei ulike aktørane og dei ulike nivåa er lagt inn i eit kvalitetsårshjul: Den ytre sirkelen viser den politiske styringa. Den indre sirkelen viser korleis avdelingane og leirane i sektoren gjennom handlingsplanen arbeider med dei ulike innsatsområda. 13

14 9 Innsatsområde i perioden Handlingsplanane i Betre læring var omfattande. Mange av tiltaka som er sett i gang dei siste fem åra krev vedlikehald. Det er difor eit mål at me i neste handlingsplan balanserer vedlikehald og utvikling. Handlingsplanane i perioden skal ha tiltak innan desse områda: 9.1 Vedlikehald av pågåande arbeid i sektoren Det blir viktig å halde tak i tiltak, metodikk og prosessar, som t.d, Bruk av undringsskjema og kartleggingsverktøy i barnehagen Gjennomføre delar av 4-årskontrollen i barnehagane Primærkontaktordninga Tverrfaglege møte Godt språk og BU-modellen, ordmeistring 30-ordslista Overgangsplanen Lydfargemetoden Fysak i fag på barnetrinnet Ungdomslos, MOT, «Kjærlighet og grenser». 9.2 Utviklingsområde i planperioden A. Grunnleggjande ferdigheiter med vekt på lesing og skriving Døme: Blyantgrepet/finmotorikk. Felles Løft steg 3 skule. Lesing i alle fag. Veilederteneste tett på barn og elevar. B. Pedagogisk planarbeid Døme: Ny rammeplan. Lokalt læreplanarbeid. Fagplanarbeid i vaksenopplæring og kulturskule. Ulike overgangsplanar. C. Digital kompetanse Døme: Nettvett. «Digital undervisning». Bruk av digitale analyseverktøy som Vokal og Puls. Kompetanse/utstyr for tilsette. D. Inkluderande læringsmiljø Døme: Relasjonskompetanse, gruppeleiing/klasseleiing, livsmeistring for ungdom. Integrering av framandspråklege. Foreldresamarbeid. 9.3 Elevutjamning Det er gjort investeringar og politiske vedtak som sikrar ein desentralisert skulestruktur i Ål. I barnehagane er barnetalet rimeleg godt fordelt. Foreldre må leve med at dei ikkje alle kan rekne med å få plass i næraste barnehage. I skule er utfordringa enkelte år pressa kapasitet ved Nedre-Ål skule og ledig kapasitet ved Skattebøl skule. Her må ein sjå på tiltak som kan utjamne desse elevgruppene. 9.4 Kompetansearbeid Læringsarbeid krev tydelege og omsorgsfulle vaksne. Gjennom ei samordning der all innsats peikar mot barnet/eleven i sentrum, vil oppvekstsektoren oppleve positiv utvikling og oppnå betre resultat. Samspelet mellom dei ulike aktørane og ulike nivåa avgjer kvaliteten på læringsarbeidet i barnehage og skule. 14

15 Kompetansearbeid for tilsette i oppvekstsektoren: 1. Barnehage- og skulebasert kompetanseutvikling. Avdelingane i oppvekst er lærande organisasjonar. Breie kompetanselyft som inkluderer alle i ein organisasjon gir best resultat og varig praksisendring. Dette arbeidet vil halde fram gjennom KUPP (kompetanseutvikling av pedagogiske prosessar i barnehagane), Felles Løft på barnetrinnet og Ungdomstrinn i utvikling. 2. Leiarstøtteprogram og læringsledelse. Regionalt leiarstøtteprogram. Styrke det avdelingsvise pedagogisk leiarskapet ved å samordne administrativt rutinearbeid. 3. Digital kompetanse IKT-plan, bruk av analyseverktøy (Vokal). 4. Legge ein plan for å oppfylle nasjonalt kompetansekrav i fag. Figuren under syner ei oversikt over innhaldet i handlingsplanen Betre læring: Handlingsplanen med konkrete tiltak skal vere styringsverktøy for avdelingane i oppvekst og skal sjå til at lokalt arbeid i kvar enkelt avdeling er forankra i Betre læring i Ål kommune

16 10 Strategidokumentet og handlingsplan Dette strategidokumentet er vedteke i kommunestyret august 2016 og gir retninga gjennom heile planperioden fram til Strategidokumentet formulerer dei innsatsområda sektoren skal prioritere i perioden. Strategidokumentet formulerer også kvalitetsmål og resultatmål for perioden. Kommunestyret bør sette ned ei prosjektgruppe hausten 2019 som får i oppgåve å arbeide fram eit nytt strategidokument for neste fireårsperiode. Handlingsplanen blir utarbeidd av fagmiljøet i sektoren og blir rullert gjennom årsmelding, strategikonferanse og budsjetthandsaming. Handlingsplanen inneheldt tiltak og oppgåver som skal gjennomførast komande arbeidsår og blir rullert kvart år. Første versjon av handlingsplan blir ferdigstilt august I tillegg er den årlege tilstandsrapporten eit viktig styringsverktøy for skuleeigar, og skal hjelpe dei folkevalde, administrasjonen og avdelingsleiarane til å evaluere og utvikle tenestene i sektoren. Rapporten inkluderer skulane, barnehagane, PPT, kulturskulen, VO og helsestasjonen. Tilstandsrapporten viser korleis sektoren arbeider for å nå dei ulike kvalitetsmåla. Som ein viktig del av det årlege rulleringsarbeidet blir det gjennomført dialogmøte i alle avdelingane i oppvekst i januar og strategikonferanse i april. Sjå figuren under oo0oo