Håndbok. Hvordan implementere praksis på best mulig måte. Contributions:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Håndbok. Hvordan implementere praksis på best mulig måte. Contributions:"

Transkript

1 Håndbok Hvordan implementere praksis på best mulig måte Contributions: This project has been funded with support from the European Commission. This publication [communication] reflects the views only of the author, and the Commission cannot be held responsible for any use which may be made of the information contained therein.

2 2

3 Håndbok Hvordan implementere praksis på best mulig måte Innholdsfortegnelse 3 1. Introduksjon Om prosjektet Om håndboken 5 2. Teoretisk del Viktigheten av språk og interkulturelle ferdigheter Hvorfor innovativ språkopplæring er viktig Ideer til mulige nettverk Hvordan skape publisitet rundt språkopplæring Hvordan man kan sette opp vurderingen og oppfølgingen av læreresultatene Motiverte elever Eksempler på gode øvelser 53 3

4 4

5 Håndbok Hvordan implementere praksis på best mulig måte 1. Introduksjon 1.1 Om prosjektet «Den beste utdanningen er den du ikke en gang legger merke til» («La meilleure education est celle dont on ne s aprecoit pas») - Sitat av den franske skribenten André Malraux ( ) «Unge Europeere elsker språk» er et nettverk av Europeiske partnere som har som mål å fremme språkopplæring som en nøkkel for livslang læring. Vi synes at morsomme, attraktive, og ukonvensjonelle måter å lære språk på burde være innarbeidet ikke bare i formell utdanning, men også i andre uformelle sammenhenger og fritidsaktiviteter. Vårt nettverk planlegger å identifisere en rekke verktøy for å øke bevisstheten, og for å demonstrere viktigheten av språkopplæring, for å hjelpe til å øke effektiviteten i språkopplæring. Våre mål er: Å finne tidligere prosjekter hvor innovative og nyttige språkverktøy har blitt utviklet men ikke vedvart og, om mulig, gjenopplive og tilpasse dem for bruk ved unge mennesker i uformelle og formelle miljøer. Å gjøre læringsprosessen meningsfull og moro, f. eks språkopplæring som et aspekt av sport, sosiale, og kulturelle aktiviteter. Å lage en verktøykasse som inneholder språkopplæringsverktøy som har blitt tilpasset for å brukes i andre sosiale, kulturelle, og sportslige aktiviteter for unge mennesker. 1.2 Om håndboken Denne håndboken er et av resultatene fra prosjektet YELL. Det gir lærere, trenere og relevante interessenter innsikt i hvordan de på best mulig måte kan implementere praksiser for å øke bevisstheten rundt kulturell mangfoldighet og motivasjon av unge mennesker til å lære fremmede språk. Vi håper at denne håndboken gir alle en grunn til å prøve disse praksisene og forhåpningsfullt finne en måte å motivere unge mennesker til å lære seg språk. Noen deler av håndboken er rettet mot interessenter/beslutningstakere, og andre er 5

6 rettet mot lærere/trenere/veiledere. I planen under kan du finne ut hvilke kapitler som kan være av interesse for deg. Kapittel Innhold Målgruppe 1 Introduksjon Alle 2.1 Viktigheten av språk og interkulturelle ferdigheter Interessenter/ beslutningstakere 2.2 Viktigheten av innovativ språkopplæring Alle 2.3 Ideer til mulige nettverk Kontaktpersoner 2.4 Hvordan generere publisitet rundt språkopplæring Lærere/ trenere/ veiledere 2.5 Hvordan vurdere, og overvåke læreresultater 3 Motivere elevene Lærere/ trenere/ veiledere Lærere/ trenere/ veiledere 4 Praktisk del - eksempler Alle Mer informasjon om prosjektet finner du på 6

7 Håndbok Hvordan implementere praksis på best mulig måte 2. Teoretisk del 2.1 Viktigheten av språk og interkulturelle ferdigheter. Språk er det beste grunnlaget for å forstå og tolerere andre kulturer på en tilstrekkelig måte og ikke bare på et språklig nivå. Dagens språkopplæring har forandret seg mye i løpet av årene. I stedet for å fokusere på bare ord og grammatikk har mange skoler nå gått over til å bli informative kulturelle rådgivere. Allikevel er det ikke nok som er gjort for å få frem viktigheten av flerspråklig utdanning i alle parter av EU og resten av verden. Det er fremdeles mye arbeid som gjenstår. Europarådets «Language Policy Division» har undersøkt dette emnet i mange år og har gjennomført noen sentrale funn i språklæringsmønstre i sine forslag til forbedringer, som blir kontinuerlig oppdatert. Egentlig ble flerspråklighet en del av politiske porteføljer allerede i Hvorfor språkopplæring er så viktig i samfunnet vårt i det 21. århundre, spesielt i forhold til ansettelseskapabilitet, globalt samarbeid og internasjonal dialog vil bli vist her Virkningen av språklæring på ansettelseskapabilitet Hva betyr egentlig ansettelseskapabilitet? ELSIEs ( English Language Skills Initiative for Employability ) prosjektgruppe skiller ansettelseskapabilitet fra ansettelse : [Arbeidsevne] er en livslang prosess der den enkeltes kunnskaper, ferdigheter, evner, behov og/eller ønsker kontinuerlig blir evaluert på nytt gjennom en prosess med refleksjon. Arbeidsevne kan sees på som... et sett av prestasjoner, forståelser og personlige egenskaper som gjør individer mer sannsynlige til å få arbeid og være vellykket i sitt valgte yrke 1 En annen uttalelse fra ELSIE prosjektet lyder som følger: flerspråklig og flerkulturell kompetanse refererer til evnen til å bruke språk i forbindelse med kommunikasjon og det å ta del i interkulturell samhandling, hvor en person, sett på som en sosial agent har ferdigheter, av varierende grad, på flere språk og erfaring fra flere kulturer (...) 2 I vår moderne og globalt sammevevde verden er betydningen av flerspråklige ferdigheter i industri, handel og politikk mer enn åpenbar. Det er et voksende behov for ansatte og beslutningstakere som er i stand til å håndtere arbeidsrelaterte situasjoner i og med andre land, og flere og flere bedrifter med kunder eller leverandører i utlandet 1 ESECT 2005 based on a definition from Peter Sewell, UCLan, 2 7

8 kan ikke klare seg uten personell som snakker minst ett fremmedspråk. Dagens utdanning må møte disse behovene helt fra begynnelsen, særlig ettersom tendensen til enda mer industriell globale nettverk er økende. Utstyrt med en stab av godt trente personer som snakker flere språk, øker verdien av et selskap umåtelig. John Canning fra University of Southampton sier «globalisering betyr at virksomheter i økende grad foregår på tvers av internasjonale grenser. (...) Arbeidsgivere trenger uteksaminerte som snakker språket(ene) i det landet der de ønsker å foreta en konsekvensanalyse. Mer sofistikerte analyser snakker om interkulturell kompetanse og kommunikasjonsevner utviklet av moderne språk... uteksaminerte og hvordan disse ferdighetene gjør dem svært arbeidsføre, selv når arbeidsgiver ikke krever språk.» 3 Ifølge en undersøkelse gjort på University of Manchester, er attributtene man får ved dyktige språkferdigheter bland annet: kommunikasjonsferdigheter (evnen til effektivt samarbeid, støtte, og motivasjon) selvledelses-ferdigheter (tidsstyring, selvpålitelighet, o.s.v.) mellom-mennesklige ferdigheter (lederskap, bevissthet rundt kulturelt mangfold) intellektuelle og kognitive ferdigheter (... evnen til å tenke under press, viktig og kritisk dømmekraft, evnen til å organisere ideer hensiktsmessig, generell kunnskap om fagrelaterte emner) praktiske og anvendbare ferdigheter (bruk av referansemateriale, research på bibliotek, selvbevisste uavhengige språkelever) 4 Disse ulike kapasitetene gjør slike søkere høyt verdsatt i et globalt operativt foretak. I den samme undersøkelsen fremgikk det at «nyutdannede innen språk har de høyeste ansettelsestallene innen alle humanetiske akademikere» 5. Språkkunnskaper er sett på som en del av kommunikasjonsferdigheter. Ifølge en britisk undersøkelse hos arbeidsgivere, blir disse ferdighetene høyt verdsatt når de mottar søknader. 6 Grafen som følger viser prosentdelen av arbeidsgivere som verdsetter 3 John Canning, University of Southampton: Examination of employability and the study of modern foreign languages, in Journal of Employability and the Humanities Issue 3, Summer Catherine Franc, University of Manchester, Study EBL and employability, (www.campus.manchester.ac.uk) 5 Catherine Franc, University of Manchester, Study EBL and employability, (www.campus.manchester.ac.uk) 6 Archer and Davidson, UK Survey,

9 Håndbok Hvordan implementere praksis på best mulig måte forskjellige ferdigheter: Når man vurderer arbeidsevne etter språkferdigheter må man skille mellom a. morsmålsbrukere som kan forstørre både sine egne og selskapets arbeidsområde ved å bruke sin kunnskap om fremmedspråk (se ), og b. immigranter som utvikler språkkunnskaper for å kunne ta del i det lokale arbeidsmarkedet I Europa har det blitt gjort forsøk på å aktivere disse menneskene til å få noen grunnleggende effektiviteter i språket i landet de bor i. For eksempel har immigranter til Tyskland siden januar 2005 måttet bestå en «DTS»-test - «Deutchtest für Zuwandrer» for å få rettigheten til å bo og jobbe i landet. Den tar sikte på å formidle tilstrekkelig beherskelse av det tyske språket, slik at det blir lettere for dem å integreres. Veien som fører til en vellykket eksamen er et modulbasert kurs basert på det europeiske rammeverket for språk, som har blitt lansert i 2001 for å markere spesifikasjoner av språkenes hovedmomenter. Den ble utviklet av Language Policy Division av Europarådet og er ment å støtte utviklingen av flerspråklighet og flerkulturelle i Europa. Problemet som ofte kommer opp ved immigranter er at de ofte har veldig lite kontakt med lokalbefolkningen i begynnelsen. Språkopplæring kan ofte hjelpe for å komme ut av denne separasjons tendensen, og hjelpe dem til å få et bedre fothold i samfunnet. For å kunne starte en suksessfull jobbkarriere må språkproblemene tas på alvor fra begynnelsen av, før de står i fare for å skli inn i et sosialt gap der deres sjanser på arbeidsmarkedet ikke er annet enn dårlig betalte jobber. 9

10 Fremmedspråk som en forutsetning for en bedrifts konkurransekraft i et globalt marked. «... Siden 2004 har budsjettet for oversettelser og språkarbeid i EU økt med 20 %, som er 1 % av samfunns-busjettet. Det betyr, at hver borger betaler 2,60 Euro per år til språklige utgifter. Og fremdeles er nesten 50 % av innbyggerne enspråklige». 7 Ved å være bevisst på disse faktaene f. eks i Tyskland har mange selskaper innen handel begynt å holde hele sin kommunikasjon på Engelsk, selv om ingen av arbeiderne som er involvert besitter kompetanse på et annet språk enn tysk, morsmålet. Dette gjelder spesielt selskaper som jobber tett sammen med globale partnere, som har sine hovedkontorer i andre land, eller selskaper som er hovedkontor for internasjonale driftskontorer, disse testene har vist veldig gode resultater. De startet ved å holde alle møtene på engelsk, og deretter brukte de denne tilnærmingen på videre virksomhet. Slike forsøk hjelper mye når det kommer til internasjonale kontakter, som gir en god del av standardord for det yrkesfaglige feltet man arbeider i, noe som bidrar til å forbedre evnen til å forklare enkelte prosjekter og prosedyrer. Hyppigheten av å snakke engelsk hadde også en positiv effekt på arbeidernes fakultet til å uttrykke seg i internasjonale konferanser, telefonsamtaler og andre kommunikasjons-relaterte aktiviteter. Videre har det oppmuntret til et mangfold av diskusjoner. Likevel er det bare noen få staber som setter pris på disse forsøkene. Noen av motstanderne sier at der er et tegn på en svært lav selvtillit i et selskap hvis det forsømmer sitt eget språk. Det fører også til akkurat den opphøyde posisjoner av engelsk som et «lingua franca», som Europarådet ønsker å motvirke. I Storbritannia virker det som at en god beherskelse av engelsk forventes fra internasjonale forretningsforbindelser, noe som har ført til en viss forsømmelse av skikkelig opplæring i fremmedspråk. Apvienotajā Karalistē šķiet, ka labas angļu valodas zināšanas tiek sagaidītas no starptautiskajiem biznesa kontaktiem, kas ir novedis zināmā mērā līdz tam, ka kārtīga svešvalodu apguve ir palikusi novārtā. «Oppfatningen av engelsk som det «internasjonale» språket er sitert av arbeidsgivere i EU som en grunn til at det å snakke fremmedspråk ikke er viktig» 8 Betydningen av en direkte og presis forståelse av et språk, uten behov for en oversetter, er åpenbar. Det vil alltid være et avvik i forståelse mellom en original versjon av en idé, og den samme ideen brakt gjennom av en oversetter. Dess flere oversettelses- 7 Alia Papageorgiou (Spokesman of Leonard Orban, the European Commissioner for Multilingualism) in How many languages does a European need?, (http://www.neurope.eu/articles) 8 Sidnick, The Impact of Foreign Languages on British Business- Part 1, 2003, p.1 10

11 Håndbok Hvordan implementere praksis på best mulig måte broer presentasjonen gjennomgår, desto mer kjedelig blir den, og desto mindre av presentasjonen forblir urørt når den når publikums ører. Derfor går tendensen nå mot forbedring av flerspråklige ferdigheter innen bedriftspersonale, i stedet for å ansette oversettere, for en tydeligere virksomhet. Internasjonale markeder krever flerspråklige kommunikasjonsstrategier, som ofte må skreddersys til kravene til et selskap. Målet må være å nå kunder så rasjonelt og effektivt som mulig. Det å kunne kommunisere på en direkte måte ved å kjenne språket og kulturen i de forskjellige landene til forretningspartnere godt, er ikke bare en fordel, men nesten en forutsetning for internasjonale selgere, så vel som for det gjennomsnittlige administrative personalet. Selv om arbeidere i lavere stillinger ikke nødvendigvis trenger språkkunnskaper i jobbene sine, står de noen ganger ovenfor situasjoner hvor kunnskap om et bestemt språk kan være svært nyttig, for eksempel når de kommer over manualer, håndbøker, beskrivelser, og instruksjonsprosedyrer, som ikke har blitt oversatt til arbeiderens eget morsmål. En ikke-representativ ad hoc undersøkelse i enkelte selskapet i distriktet Cham i Tyskland har vist lignende resultater som de fra Storbritannia forklart ovenfor, men denne gangen var hovedfokuset satt på språkkunnskapene og ikke på kommunikasjonsferdigheter generelt. Disse er på ingen måte konstante tall, da betydningen av kommunikasjonsferdigheter i morsmålet så vel som i ulike større og mindre språk fortsatt øker hvert år tilsvarende det økende behovet for internasjonale virksomhetskontakter i det frie verdensmarkedet. Undersøkelsen var ment for å evaluere de forskjellige faktorene for personalledere når de ansetter en søker, som varierer etter bransje og arbeidsplassens sammenheng: 11

12 Grafen viser at språkkunnskaper innen salg, kjøp og logistikk er satt høyere enn generelle ferdigheter og samarbeidsferdigheter. I produksjon er det på en annen side fremdeles lite behov for språkkunnskap. I en annen studie på den europeiske økonomien i mangel på språkkunnskaper i bedriften (ELAN), bestilt av generaldirektoratet for utdanning og kultur i Europakommisjonen i desember 2005 og gjennomført av CILT, det britiske National Centre og Languages, i samarbeid med en internasjonal gruppe av forskere, har det blitt funnet ut «[...] at språkkunnskaper kan forbedre eksportsuksess for europeiske selskaper. Små og mellomstore bedrifter (SMB) som har en språkstrategi og investerer i personell med språkkunnskaper har vist å kunne oppnå 44 % mer eksport enn de som ikke gjør det.» 9 Mens multinasjonale selskaper alltid har ansatt språkdyktig personell til spesielle formål, kan i dag selv ikke de små eller mellomstore bedriftene vanligvis overleve uten internasjonale kontakter. For å være konkurransedyktige må de, mer og mer, bygge opp et internasjonalt klientell, og derfor trenger de ansatte med tilstrekkelige språkferdigheter. Ved hjelp av internettportaler må hvert enkelt foretak små, mellomstore eller store og multinasjonale kunne spores fra hele verden, og det er alltid sannsynlig at forretningsfolk fra hele verden prøver å komme i kontakt med dem. Å unne håndtere e-poster og telefonsamtaler på et fremmed språk er en økende utfordring for selv de minste produksjonsbedrifter. Hvis de ønsker å unngå en masse utgifter på utvendige oversettere og tolker, må de sørge for at deres ansatte lærer ønsket språk i tide. For nye søkere er det også nødvendig å bringe disse ferdighetene med seg, hvis de ønsker å delta i selskapet. Tatt i betraktning av administrerende direktører, ledere og selgere, krever en internasjonal arbeidsplass å kunne anvende nesten alle forretningsferdigheter i fremmedspråk. Det betyr at det å bare ha kunnskap om en rekke ord og uttrykk ikke gjør en god representant for et selskap, men også evnen til å uttrykke sine tanker og ideer, å speile hensikten bak selskapet, for å utvikle industriell bevissthet og personlighetsferdigheter i det aktuelle språket; kort sagt, personen må kunne tenke på språket og finne ut planer og strategier i sammenheng med forskjellige kulturer, og dette innebærer mer enn å bare lære ord utenat. De som ønsker å klatre på karrierestigen må utvikle disse ferdighetene dersom de ikke har nådd dem ennå. Med oversettere og tolker som står mellom seg selv og potensielle kunder vil man aldri kunne håndtere situasjonen på samme måte som man er vant til, spesielt hvis man er en flink forhandler på sitt eget språk, kan dette være en ulempe. 9 CILT, the UK National Centre for Languages et al, Effects on the European economy of shortages of foreign language skills in enterprise (ELAN), (http://www.llas.ac.uk/news/2772#) 12

13 Håndbok Hvordan implementere praksis på best mulig måte Ifølge den ovennevnte ELAN rapporten, har undersøkelser vist at «en betydelig mengde av virksomhet blir tapt til europeiske foretak som følge av manglende språkferdigheter. På grunnlag av den [undersøkte] prøven, er det anslått at 11 % av eksport europeiske SMB ( bedrifter) kan miste virksomhet på grunn av identifiserte kommunikasjonsbarrierer. Analysen av resultatene fra undersøkelsen identifiserte en klar kobling mellom språk og eksportsuksess. Fire elementer av språk ledelse ble funnet å være assosiert med vellykket eksportytelse: å ha en språkstrategi å utnevne morsmålsbrukere å rekruttere medarbeidere med språkferdigheter å bruke oversettere og tolker Det kunne blitt meget betydelige gevinster i hele EUs økonomi dersom alle eksport-smb er sysselsatte disse teknikkene [...] Undersøkelsen av små og mellomstore bedrifter fant ut at en betydelig mengde av virksomhet gitt tapt på grunn av manglende språkferdigheter. Over hele utvalget på nærmere 2000 bedrifter, hadde 11 % av respondentene (195 SMB er) mistet en kontrakt som følge av manglende språkferdigheter. Av disse hadde 37 bedrifter mistet faktiske kontrakter som til sammen ble verdsatt til mellom 8 og 13,5 millioner euro. Ytterlige 54 virksomheter hadde mistet potensielle kontrakter verdt totalt mellom 16,5 og 25,3 millioner euro. Minst 10 virksomheter hadde hver mistet kontrakter på over 1 million euro. Ifølge disse funnene er det gjennomsnittlig tapt 325,000 euro per virksomhet over en treårsperiode. Det er åpenbart at undersøkelsen identifiserte kun de situasjonene der virksomhetene var klar over tap eller potensielt tap, og det reelle tallet kan være mye høyere. SMB er erfarer interkulturell samt språklige barrierer ved drift på tvers av landegrensene. I alle unntatt 8 land var mer enn 10 % av respondentene klar over at det hadde oppstått situasjoner med interkulturelle vanskeligheter. 10 En økende vilje til å være klar over disse konsekvensene for virksomheten er definitivt en utfordring for fremtidige bedrifter. Fra alt dette kan det enkelt konkluderes med at en skikkelig utdanning i språk med gode karakterer kan åpne døren til en god læretid med sjansen for å bli akseptert og forfremmet. Mange skoler har også forsøkt å etablere utveksling med utenlandske partnerskoler og vertsfamilier som tar elevene inn i en viss tid. I enkelte skoler, særlig i videregående skole, er det allerede mulig å passere Cambridge Business English 10 CILT, the UK National Centre for Languages et al, Effects on the European economy of shortages of foreign language skills in enterprise (ELAN), (http://www.llas.ac.uk/news/2772#), (ELAN, 13

14 eksamen, der minst en god forståelse av engelsk skal være garantert, og et økende antall studenter omfavner dette tilbudet. På andre språk kan lignende eksamener tas, for eksempel den italienske CILS, den russiske TRKI, DELF og DALF i fransk, DELE i spansk, HSK i kinesisk, og JLPT sertifikatet i japansk, bare for å nevne noen. I språkskoler eller på de respektive internettsidene finnes det mer detaljert informasjon om disse eksamenene. I tillegg til verbal og nonverbal kommunikasjon, forhandling, presentasjon og samarbeidsevne, innebærer språkkunnskaper i dag evnen til å opptre korrekt i et fremmed land og kunnskap om hvordan man kan unngå pinlige situasjoner. Men vi står ikke alltid ovenfor en vis-à-vis som gjør oss i stand til å identifisere kroppsspråk riktig. Internett som et middel for å få kontakt med verden med ett museklikk har definitivt hatt en av de viktigste konsekvensene for vårt 21. århundres forretningssamfunn som ikke bør neglisjeres når vi snakker om globalt samarbeid. Tvert imot, det er det først nevnte temaet når du spør om viktigheten av å kunne språk i sammenheng med globalt samarbeid. Folk fra hele verden møtes i cyberspace, og også her kan vi finne en slags «kultur» og «(n)etikette». Kulturelle gap mellom individer og cyberkultur kan føre til store misforståelser, enda mer enn i situasjoner når man står ansikt til ansikt. «Mangelen på elementene som ligger i ansikt-til-ansikts kommunikasjon lager videre problemer i interkulturell kommunikasjon på nettet ved å begrense mulighetene til å gi og redde ansikt, og å oppfatte betydningen av nonverbale signaler...» 11 Internett-samfunnet er et fantom vi må håndtere, og dette gjør utfallet av kommunikasjon iblant uforutsigbar. Likevel vil internett og webmøter i økende grad bli en del av vårt fremtidige forretningsliv, og vi vil måtte håndtere problemer også. Det er i dag den mest vanlige måten å komme i kontakt med selskaper, kunder, leverandører og så videre fra hele verden. Den passende diksjonen av verdener bidrar til å unngå uønskede resultater av kommunikative tilnærminger. Kommunikasjonen blir raskere og raskere, beslutninger må ofte tas innen en halv time, og til og med tiden man har å svare på en e-post er svært kort. Det er ofte ikke mye tid 11 Mackie Chase, Leah Macfadyen, Kenneth Reeder and Jörg Roche: Hard Technologies Meet Soft Skills 14

15 Håndbok Hvordan implementere praksis på best mulig måte til å tenke i riktig tonefall og riktige språkkunnskaper er en forutsetning for dette. Men er den vanlige oppfatningen av at engelsk er det eneste egnede internettspråket virkelig sant? Faktisk har det blitt det mest vanlige over de siste tiårene, men betydningen av japanske, kinesiske, spanske og tyske nettsteder kan heller ikke bli eliminert i et globalt marked. Som et bidrag til en nyhetsgruppes diskusjon, er rapporten «English the universal language on the Internet?» blitt redigert, der det heter at fra et språklig synspunkt egner engelsk seg egentlig ikke til å være et universalt språk og det er svært vanlig på internett å skille mellom «internett brukere og internett analfabeter» 12. Det er mye mer merkbart å gå for en flerspråklig tilnærming, da en rekke språk blir stadig viktigere på det internasjonale globale markedet, og til og med minoritetsspråk skal finne mer aksept på internett. I fremtiden vil flerspråklige ferdigheter bli ennå mer avgjørende for globalt samarbeid. Det ser ut som at i en verden, hvor flere selvstendige land utvikler sin nasjonale selvsikkerhet, vil trenden mot bare et fåtall internettspråk forløses av et mangfold Interkulturell dialog «Hvis du snakker med en mann på et språk han forstår, går det til hodet hans. Hvis du snakker med en mann på hans eget språk, går det til hans hjerte.» (Nelson Mandela) I EU med sine 27 medlemsland bortsett fra en god del minoritetsspråk, er det i dag 23 offisielle språk, mens det i 2004 bare var 11. Prinsippet om å opprettholde mangfoldet av kultur, tradisjoner og tro, inkludert språk i den eneste hensikt, som EUs begrunnelse. En tydelig forståelse av forskjeller i kultur må bli verdsatt og tolerert, for å utveksle ideer og holdninger for et godt fremtidig samarbeid. Bare med åpenhet og aksept til å lære av hverandre kan en bi- og multilateral dialog treffe sitt mål. I «Å bo sammen som likeverdige i verdighet» er det sagt, at interkulturell dialog «[...] gjør oss i stand til å gå videre sammen, til å håndtere våre ulike identiteter konstruktivt og demokratisk basert på felles universelle verdier. Å fremme interkulturell dialog, bør [...] interkulturell kompetanse bli undervist og lært [...]. EU ser bruk av sine borgeres språk som en av faktorene som gjør det mer oversiktlig, mer legitimt, og mer effektivt [...]. Evnen til å forstå og kommunisere i mer enn ett språk som allerede er en daglig realitet for de fleste mennesker over hele verden er en ønskelig livsferdighet for alle europeiske borgere. Å lære og å snakke andre språk oppfordrer oss til å bli mer åpne

16 for andre, deres kulturer og syn, det forbedrer kognitive ferdigheter og styrker elevens morsmålsferdigheter, det gjør oss i stand til å dra nytte av friheten til å studere eller arbeide i en annen medlemsstat.» 13 Leonard Orban, den europeiske kommissæren for flerspråklighet, uttalte: «Vi trenger konkrete utvekslinger og gjensidig forståelse, ikke bare mellom kommunenes representanter, men også mellom de som de representer; vanlige mennesker. Et mer sammenhengende, mer bærekraftig samfunn vil være belønningen. Dialog er nøkkelingrediensen. Det er gjæren som lar samfunnet vårt modne fra multi kulturalisme til interkulturell. [...] språk er blant de mest praktiske verktøy vi kan tilby for formålet. [...]» 14 Kommisjonsrapporten om flerspråklighet adresserer både innvandrere og de som bare ønsker å lære språk så vel som sitt eget morsmål, for å oppmuntre dem til å bruke språkene mer enn bare for kommunikative formål, det vil si, de bør gjøre dem mer tolerante, fordomsfrie og klar over likheter og forskjeller. Ideen om det europeiske prosjektet er uttrykt i slagordet «Enighet i mangfold». Dette betyr at vi ikke bør tenke at forskjeller skiller oss fra hverandre, tvert imot kan de heller bringe oss nærmere sammen. Ved å motvirke intoleranse er ikke å late som om at alle mennesker er like den beste tilnærmingen, men i stedet erkjenne våre forskjeller og samtidig forstå dem på et språklig og kulturelt nivå. Det er store fordeler ved å lære andre språk enn bare språklige ferdigheter: bevissthet om forskjellene, muligheten til å dra til de ulike landene og bli kjent med forskjellene ved å reise og arbeide der. Undersøkelser har vist at den største hindringen for å prøve noe nytt og utveksle ideer, og å leve med våre naboer i Europa, er mangelen på språkferdigheter. Følelsen av en europeisk identitet er bare gitt når vi åpner våre sinn mot andre europeiske kulturer. «Språk styrker livs-sjangsene for våre innbyggere. Det gir innbyggerne større valgfrihet på arbeidsmarkedet, og det blir en mer likeverdig tilgang til tjenester og rettigheter. Det kan være sentralt i våre eksterne relasjoner. De kan også hjelpe europeiske bedrifter med å blomstre i et nytt geopolitisk klima.» European Government, posted by Jürgen Kurtz, Karlsruhe University of Education, Germany, White Paper on Intercultural Dialogue, Living Together as Equals in Dignity, - Europa languages portal, Strasbourg Leonard Orban, European Commissioner for Multilingualism, Lecture: Multilingualism and intercultural dialogue held at the Forum on Multilingualism in the EU in Bratislava in Leonard Orban, European Commissioner for Multilingualism, Lecture: Multilingualism and intercultural dialogue held at the Forum on Multilingualism in the EU in Bratislava in

17 Håndbok Hvordan implementere praksis på best mulig måte Eksempler fra utdanning og industri, karriereutvikling Så hvordan reflekterer egentlig språkklassene i dag den økende betydningen av arbeidsevne, internasjonalt samarbeid og global dialog? The LACE (språk og kulturer i Europa) sine studier har resultert i følgende funn: 53,1 % av respondentene i en undersøkelse bruker litt 80 % av klasserommets tid på språklæring, og 20 % av klasserommets tid på å utvikle interkulturell kompetanse mens så mange som 32,9 % bruker 60 % av klasserommets tid på språklæring, og 40 % på å utvikle interkulturell kompetanse. 16 Det vi kan utlede fra dette er at stor oppmerksomhet er gitt til utvikling av interkulturell kompetanse i klasseromspraksis, som synes å være på linje med plasseringen av interkulturell kompetanse som spesifisert innenfor de ulike læreplanene. Interkulturelle ferdigheter har blitt en del av fremmedspråkets læreplaner, men de er likevel betydelig mindre stresset enn kompetanse på det språklige og kommunikasjonskompetanse. Nye didaktiske og metodiske metoder i skolen og språkopplæringssentre bidrar til å utvikle interkulturell kompetanse. Disse er ofte tvprogrammer, nyheter på TV, DVD og lignende, aviser, magasiner, foredrag, sangtekster, tekster fra internett og mye mer. I «Stortingsmelding om interkulturell dialog» (Strassbourg, 2008) er europarådets utenriksministre enige om at «[...] Europarådet vil gi hjelp og anbefalinger til kompetente myndigheter i å vurdere deres utdanningspolitikk for alle språk i utdanningssystemet. Det vil også produsere rådgivende retningslinjer og verktøy for å beskrive felles europeiske standarder for språkkompetanse.» European Government, posted by Jürgen Kurtz, Karlsruhe University of Education, Germany, White Paper on Intercultural Dialogue, Living Together as Equals in Dignity, - Europa languages portal, Strasbourg

18 Siden da er mye arbeid blitt gjort mot denne retningen: europeiske programmer for ungdom å komme i direkte kontakt med språk og kultur 18 europeiske programmer for studenter 19 Videre tilbyr et økende antall bedrifter som opererer globalt sine lærlinger og andre ansatte å jobbe i datterselskaper i utlandet en stund for å bli kjent med både språk og kulturell bakgrunn i disse landene. Denne bakgrunnskunnskapen gjør dem svært uunnværlige i fremtidig samarbeid. Disse leder ikke bare til en bedre forståelse blant kolleger i transnasjonelle operasjoner, men forsterker også en grensesprengende følelse av fysisk identitet. Bevisstheten om at språklige ferdigheter er selve grunnlaget for at global virksomhet har økt i de fleste bedrifter, og yrkesopplæringen har begynt å møte disse kravene. I tillegg har såkalte mobilitetsprogrammer blitt lansert for å aktivere lærlinger og ikkeutdannede praktikanter å foreta en plassering i utlandet, men fortsatt er det bare noen få som benytter seg av tilbudet, selv om programmer som Leonardo da Vinci sterkt anbefaler mobilitet av studenter og praktikanter. 20 Men med det økende behovet for flerspråklige ferdigheter kan det forventes at denne holdningen vil endre seg i fremtiden. Noen ungdommer og unge voksne kan trenge litt tid til å bli oppmerksomme på viktigheten av språk for karrieren deres, og etter å ha sluttet på skolen er det på ingen måte for sent å utvikle sine manglende ferdigheter. Voksenopplæringsinstitutter samt språkkurs på internett kan føre til et høyt nivå av språklige ferdigheter og kan avsluttes med avsluttende eksamen ved behov. Som et resultat av våre undersøkelser kan vi enkelt se at det definitivt er et økende behov for å lære språk for vår egen skyld, for globalt samarbeid i næringsliv og politikk, og på grunn av god fremgang i interkulturell kommunikasjon. Spørsmålet er ikke om språk er et egnet utgangspunkt for et vellykket globalt nettverk, det er heller hvordan språkkunnskaper kan overføres til elevene på en tilstrekkelig måte. De tidligere nevnte nye læringsstrategiene innenfor europeisk rammeverk for språk som er utviklet over de 18 For further information: European Centre for Global Interdependence and Solidarity in Lisbon, the European Centre for Modern Languages in Graz,and the two European Youth Centers Strasbourg and Budapest 19 For further information: ESY (European Study Year) 20 For more information: Mobility of apprentices and trainees across the EU: case study of the chemical industry, 18

19 Håndbok Hvordan implementere praksis på best mulig måte siste tiårene følger resultatene av moderne psykologiske, biologiske og nevrologiske forskninger. Som et resultat av dette, ble språkkurs og språkbøker både på skolen og i voksenopplæring justert for å gjøre tilgangen til språk enklere for alle. De ulike mulighetene disse innovative språkkopplæringsmetodene kan tilby vil bli vist i neste kapittel. 19

20 2.2 Hvorfor innovativ språkopplæring er viktig... Å lære et fremmedspråk er en berikende opplevelse for alle. Det består av mye mer enn grammatikk og konversasjonsøvelser i lærebøker. Ikke bare er språket et kommunikasjonssystem, det er også en kulturell kode som transporterer kompleks informasjon om kulturelle normer, verdier, tradisjoner og regler for oppførsel. Fremmedspråklig kompetanse kan dermed aktivere dypere innsikt i andre kulturer og livsstiler, de utvider vår horisont, fremmer interkulturell kommunikasjon og hjelper oss til å overvinne personlige og nasjonale barrierer. I en alder av globalisering og internasjonalisering av politiske, sosiale og økonomiske forhold blir det mer og mer viktig å snakke flere språk flytende. Språket fungerer som en modus for kommunikasjon mellom mennesker, som et medium for mellom-mennesklig samarbeid. Vi bruker språket for å dele våre tanker, følelser og begjær, så vel som kunnskap om oss selv og verden ved å gjøre bruk av symbolske representasjoner, kategoriske oppfatninger og konseptuelle ideer. For intellektuelle som Wilhelm von Humboldt, Martin Heidegger og Ernst Cassirer er språket et medium for tenkning og verdensbilde par excellence. Ifølge dem er alle oppfatninger av objekter og forhold i verden språklig strukturerte. Dermed gjelder språk alltid hele mennesket: hans/hennes oppfatning og tenkning, så vel som hans/hennes følelser og handling. Språk innebærer en person i hans/ hennes kroppslige - emosjonelle intellektuelle totalitet (Segermann 2000). Dette er selvfølgelig også sant i undervisning og læring av fremmedspråk. Følgelig er helhetlige tilnærminger til språk viktig for å oppmuntre, motivere og støtte elevene i deres læringsprosesser, uansett hvor gamle de er eller hvorfor de ønsker å lære et fremmed språk. Denne innsikten har ikke bare en pedagogisk forankring, også forskning innen psykologi, biologi og nevrologi indikerer viktigheten av å ta opp elever som en helhet og utvikle innovative metoder for undervisning og læring Funn av sosial- og atferdsfag Forskningen på området sosiale og atferdsmessige vitenskaper omhandler strukturer og regelmessighetene som ligger til grunn for menneskelig tenkning og handling. Forskningen på dette feltet omhandler strukturer og regelmessighetene som ligger til grunn for menneskelig tenkning og handling. Sosial- og adferdsvitenskap fokuserer ikke bare på den biologiske kondisjonaliteten for læring, de tar også hensyn til individuelle biografier, kulturelle tradisjoner og institusjonelle strukturer som påvirker og former hver læringsprosess. 20

21 Håndbok Hvordan implementere praksis på best mulig måte Det er alltid flere faktorer og ulike dimensjoner som påvirker utbytte av utdanningen av elevene. Ved vurderingen av dette viktige faktum, er forskere forhindret fra å hanke inn en biologisk determinisme som tilskriver hver menneskelig handling og avgjørelse utelukkende til nevrologiske og biologiske forhold. Dermed kan det sies at forskning i disipliner av sosiale og atferdsmessige vitenskaper er preget av et bredere, mer inkluderende perspektiv i forhold til forskning som utelukkende nærmer seg biologiske og nevrologiske aspekter ved læring. Utallige studier har vist at pedagogiske utfall av læring blir bestemt av faktorer som språkkompetanse, finansiell hjelp av foreldre, sosioøkonomisk bakgrunn, etnisk subkultur, eksistensen av rollemodeller, yrkes- og pedagogisk informasjon, kjønn, skoleverket, institusjonelle hindringer, etc. For eksempel, barn «arver» sannsynligvis lave utdanning og status av deres foreldre. 21 Innovative tiltak bør inneholde likeverdige- eller gruppearbeid, diskusjoner, aktiviteter for å generalisere og overføre kunnskap til hverandre, for å teste og syntetisere ideer blant hverandre og forstå hva de lærer, til å drive selvstendig læring og refleksjon som på viktige metodiske metoder. Dessverre viser selv de siste observasjonene at elevene har få sjanser i lavt sosioøkonomiske skoler til å engasjere seg i diskusjoner i timene (Corden, ; Nystrand, ; Weber, Maher, Powell & Lee, ). Gode praksis-eksempler på YELL prosjektet vil kunne tilby innovative materialer for slike anledninger. Noen eksempler på god praksis funnet av Yell prosjektsamarbeidet som vil være basert på sosial interaksjon når unge lærer fremmedspråk er: Teater som en speiling av samfunnet (I Belgia) Prosjektet omfatter lesing og trening på et manus, kostyme- og dekorasjonsforeberedelser, teater, reklame, etablering av lag i de ulike fasene av prosjektet, lage videofilmer av deler av arbeidsprosessen og av det endelige produktet, språkkurs, organisering av utstilling, sightseeing, presentasjoner av de 21 In Austria e.g., 52% of the pupils attain the same level of education as their parents, 26% manage to improve compared to their parents, whereas 22% attain an even lower level (Bacher et al ). Thus, the parents educational attainment has a crucial impact on the educational paths of children. The higher the parents formal education, the longer children stay in the educational system. Weiss, H. and Unterwurzacher, A. (2007): Soziale Mobilität durch Bildung? Bildungsbeteiligung von MigrantInnen, in H. Fassmann (ed.) 2. Österreichischer Migrations- und Integrationsbericht Klagenfurt: Drava, pp Corden, R.E. (2001). Group discussion and the importance of a shared perspective: Learning from collaborative research. Qualitative Research, 1(3), Nystrand, M. (1996). Opening dialogue: Understanding the dynamics of language and learning in the English classroom. New York: Teachers College Press. 24 Weber, K., Maher, C., Powell, A., & Lee, H.S. (2008). Learning opportunities from group discussions: Warrants become the objects of debate. Educational Studies in Mathematics, 68 (3),

22 ulike aspektene i livet i Bulgaria og Italia, presentasjoner av bulgarske og italienske forfattere, deres epoke og stil, samt presentasjoner av teaterkunst fra begge land. Lignende dette: å lære et fremmedspråk gjennom drama eller festivaler i Latvia, «Fra romanen å spille (The curious incident of the dog in the night-time)» funnet i Nederland og film- eller skriveseminarer i Spania. Å gå og snakke (i Tyskland) «Nordic walking course» for unge voksne, som på samme tid trener på å snakke f. eks engelsk under oppsyn av en lærer. «Walking the forest», barn går i skogen sammen med veiledende lærere og lærer om trær og dyr, og leker sammen. E-pals (funnet i Norges eksempler på god praksis) Et av de eldste og mest robuste elektroniske verktøy for å fremme samspill mellom hele klasserom av studenter i flere land, med over et tiår av historie. Det er fortsatt det største globale nettstedet for utveksling mellom klasser og i 2009 brukte over 210 norske klasserom epals, mange av den eksplisitt for å tilrettelegge for språkstudier. Det bør være klart at sosiale og atferdsmessige vitenskaper er preget av en tverrfaglig tilnærming som omfatter ulike dimensjoner (biologiske individuelle sosiale politiske økonomiske kultur strukturelle) av menneskelig eksistens. Ifølge forskere er det viktig at både biologiske og sosiokulturelle aspekter av kognitive prosesser vurderes likt. Kognisjon er ikke bare et biologisk fenomen, men har blitt formet av kulturelle vaner og normer siden den gang Strategier for å fremme vellykkede læringsprosesser Både nevrobiologiske og sosiale/atferdsmessige fag som beskrevet tidligere, markerer viktigheten av helhetlige læringskonsepter basert på tanken om læring som en helhetlig modningprosess av ånd, kropp og psyke. Etter å ha funnet de viktigste prinsippene for helhetlig læring, blir konseptet brukt til eksempelet på språklæring. 22

23 Håndbok Hvordan implementere praksis på best mulig måte Helhetlige tilnærminger til læringskonseptet I kognitive prosesser spiller oppmerksomhet og konsentrasjon en viktig rolle. For å øke bevisstheten er det nødvendig å vekke assosiasjoner og konnotasjoner. Følgelig er det alltid nyttig å aktivere og trekke i eksisterende kunnskap når man formidler ny kunnskap. Visuell stimuli bør bli koblet til språklige koder. Generelt er det viktig å sette informasjon og kunnskap i en bredere sammenheng i stedet for å håndtere det på en isolert, usammenhengende måte. Oppmuntring av sammenhengende tenkning er en uunnværlig forutsetning for vellykket læring. Jo flere sanser som er appellert til (med visuelle, auditive, taktile, lukt, etc.) Stimuli), jo høyere er sjansene for at hjernen kan behandle, huske, og assosiere informasjonen bedre. Biokjemikeren og forfatteren Frederic Vester, som døde i 2003, regnes fortsatt som «personifiseringen» på sammenhengende tenkning som fortsatt brukes i forskning, økonomi og utdanning (Stang-Taller 2009b 25 ). Imidlertid var Vester ikke den første som anerkjente viktigheten av sammenhengende og helhetlig tenkning for mental utvikling av barn. En av de første pedagogene Johann Amos Comenius ( ) påpekte at kunnskap er basert på sensorisk persepsjon. Filosofen John Locke ( ) var av den oppfatning at ingenting kan intellektuelt behandles som ikke har vært oppfattet tidligere. Og Jean-Jacques Rousseau ( ) viet et kapittel av sin berømte roman «Emile» til «Trening av organer og sanser». Pedagogen Johann Heinrich Pestalozzi ( ) laget frasen «tenking med hodet, hjerte og hånden». Maria Montessoris livsverk kan også ses i nær tilknytning til begrepet helhetlig læring (Liebertz ). Charmaine Liebertz fra det tyske «foreningen for helhetlig læring» (Gesellschaft für ganzheitliches ev lernen) oppsummerer de viktigste uttalelsene av helhetlig læring som følger: utforske og oppdage med glede og nysgjerrighet forstå og se verden med alle sansene lage egne og konkrete erfaringer å gi plass for bevegelse og mosjon komme i balanse med seg selv og miljøet fremme konsentrasjon og avslapning 25 Stangl-Taller, Werner (2009b): Lerntypentheorie eine Kritik. Lerntypen.shtml (access: 15/01/10) 26 Liebertz, Charmaine (2001): Warum ist ganzheitliches Lernen wichtig? kindergartenpaedagogik.de/419.html (access: 15/01/10) 23

24 utvikle tankestrukturer fremme individualitet og differensiert læring utvikle pedagogisk samarbeid og personlig- og medansvar læring med hode, hjerte og hånd (oversatt fra Liebertz ) Læring kan forstås som en helhetlig modningsprosess av ånd, kropp og psyke. Det er en prosess med konstant interaksjon av sanselige oppfatninger, mentale og intellektuelle presentasjoner, bevegelsessekvenser og følelser. Språklæring Å lære et fremmedspråk blir kjedelig hvis vokabular og grammatikk blir drillet. På 1970-tallet fant den såkalte «kommunikative vendingen» i fremmedspråklig didaktikk sted. Språkopplæring er nå forpliktet til pedagogiske mål om å styrke kommunikasjonsferdigheter og å oppmuntre det kreative aspektet ved språkbruk. Et annen komponent som blir mer og mer viktig i denne sammenhengen er interkulturalitet. Alt i alt er ikke språkopplæringens primære mål å formidle kunnskap, men å utvikle evne. Men ifølge Krista Segermann (2000) har det komplekse settet av regler og forskrifter som utgjør alle språk, framfor alt det grammatiske systemet, en tendens til å hindre bruk av kreative metoder på skolen. Det er en vanlig oppfatning at grunnleggende språkkunnskaper som grunnleggende grammatikk, Lexis, fonetisk og ortografi er ferdigheter som må formidles først, før disse ferdighetene kan anvendes i muntlig praksis. På bakgrunn av denne troen har lærere en tendens til å introdusere ordforråd og grammatiske øvelser som er langt fra virkeligheten og som ikke har noen ting å gjøre med dagens interesser og behov for elevene. Men dette er ikke nødvendigvis tilfelle, da det er strategier som er dedikert til å inkludere innovative metoder for språkundervisning og læring. Noen eksempler på god praksis funnet av YELL prosjektets partnere som kan hjelpe lærere med å motivere elevene sine, kan gå hånd i hånd med språklæring: Leken læring Nevnt som et godt praksis-eksempel fra Østerrike, der organisasjoner arrangerer teaterstykker, arrangementer, kurs, rådgivning, kreative workshops samt språkkurs 27 Liebertz, Charmaine (2001): Warum ist ganzheitliches Lernen wichtig? (access: 15/01/10) 24

25 Håndbok Hvordan implementere praksis på best mulig måte for å nå åringer, sosialt vanskeligstilt ungdom. «Plan langues» i Belgia Populære sanger sunget på engelsk (eller andre språk) er uttalt av noen som snakker morsmål og samtidig oversatt til fransk (elevenes morsmål), vist på viktige frankofone radiokanaler (Pure fm, Classic 21). Sangene, og intervjuer med de utøvende kunstnerne (video), er også publisert på nettstedet, og i nyhetsbrevet Le Soir, og det er sider på Facebook og MySpace med tekstede intervjuer av artister. Engelsk kaffe (i Spania: Café ingles) - onsdag kl 19. Denne aktiviteten består av en filmprojeksjon. Etter filmen er en samling på engelsk organisert. Eller «In Life» (En vivo) Annenhver tirsdag kl 21. Denne aktiviteten består av organisering av en middag basert på «tapas». Etter middagen blir enkelte aktiviteter og leker tilrettelagt for studentene. Publiseringen av det ukentlige nett-magasinet El Eco, med nyheter og aktiviteter for den uken som blir sendt via e-post hver mandag til interesserte studenter Konklusjon: innovativ språkopplæring for å støtte den komplekse prosessen ved å lære Nevrobiologi viser viktigheten av å ta begge sider av hjernen med i språkopplæring. Å hjelpe til i prosessen av informasjon som går fra vår korttidshukommelse til vår langtidshukommelse, å bruke ulike sanser, og å bruke ulike former for praksis kan hjelpe. En annen viktig faktor for læringsprosessen er at temaet skal være relevant for elevene, for eksempel basert på dagens interesser. Dersom elevene er f. eks fascinert av et emne, kan det være lettere for ham/henne å tilegne seg kunnskap, og støtte de nevnte læringsprosessene. 25

26 Læring har også mye å gjøre med forhold. Sosial interaksjon er en viktig driver i læring, diskutert av ulike sosiale- og atferdsmessige forskningsstudier. Lærerne er pålagt å skape en atmosfære av gjensidig tillit og respekt, slik at elevene kan utvikle evner og vokse med oppgavene de utfører. Negative følelser som angst, bekymring eller motvilje hindrer effektive læringsprosesser. Også stress reduserer læringsutbyttet. Konvensjonelle metoder (dvs. Ren undervisning) viser seg ikke svært effektiv i denne sammenhengen, da de fremmer en streng rollefordeling mellom studenter og lærere. Læreren formidler informasjon som elevene passivt absorberer. Derimot møter innovative tilnærminger til språkopplæring behovene og interessene til elever noen av dem presenteres i dette kapittelet. 2.3 Ideer til mulige nettverk En stadig mer global økonomi og flerkulturelle samfunn påvirker vår hverdag, og det er viktig at vi tilpasser oss de endringene som følger en slik vekst. En av de mest utbredte og offentlige utfordringene vi opplever er språket, eller kanskje språk, som vi bruker i vårt daglige liv. Når du starter et innovativt språkopplæringsprosjekt er det ganske lurt å bruke nettverk for å skape interesse og spre ideer. Det kan være språklæreres pedagogiske interessegrupper i ditt område, venner som kan være involvert i å teste kurs, det kan være en Facebook gruppe/nettverk, eller språklæringsforum på nettet, reiselivsorganisasjoner, etc. Morsmålsbrukere av de ulike språkene finnes mest sannsynlig et sted i ditt område, enten som fastboende eller som turist. En idé kan være å sette opp en annonse i ditt lokale turistkontor, der man kan fungere som gratis lokal guide for å praktisere det språket du lærer. En annen idé er å kontakte noen av institusjonene som lærer ditt morsmål til utlendinger, og melde seg frivillig til å praktisere språket med dem, og de vil hjelpe deg med å lære sitt språk. Andre muligheter kan være: å registrere seg for en brevvenn, et språk-chat samfunn, Skype snakking eller lignende nettbaserte ressurser Endringer Siden 1960-tallet har språklærere vært vitne til en dramatisk endring i måten språk er lært. Fokuset i undervisningen er utvidet fra undervisning av diskrete grammatiske strukturer til å fremme kommunikative evner. Et kreativt selvstendig uttrykk har blitt 26

27 Håndbok Hvordan implementere praksis på best mulig måte viktigere enn å bare resitere en innøvd dialog fra en bok. Forståelse og kommunikasjon har fått en ny betydning, og kultur har også blitt satt i fokus. Den gamle språklaben har gradvis blitt erstattet av mediasentre, og databasert språklæring. Nettverk kan være en av mange nyttige måter å forbedre språklæringen på i innovative prosjekter. Ett nettverkbasert språklæringssystem er et databasert nettverk, hvor studenter kan koble opp side datamaskiner opp mot enten et lokalt (internt) eller globalt (eksternt) nettverk. Tradisjonelt besto databaserte språklæringsnettverk (CALL) av opplæring, stimulering, spill, tester, og så videre. I et nettverk er menneske til menneske-basert kommunikasjon i fokus Eksempler på god praksis i nettverk I EU-programmet YOUTH IN ACTION er det interkulturelle aspektet ved å møte andre ungdommer fra Europa et sentralt tema. I forbindelse med slike prosjekter, som inkluderer NGO, ungdomsklubber og frivillige organisasjoner, er ofte forberedelsesfasen et språklæringselement. I Norge er nylig et prosjekt dannet, kalt «I fotsporene til vikingene», og det inkluderer fire land, Norge, Belgia, Estland og Tyrkia. For å være godt forberedt på møtet besluttet nordmennene å forberede seg språklig ved bruk av nettverk siden det ikke var midler til språklige forberedelser. Øvingen på muntlig engelsk ble gjort ved å kontakte en videregående skole for å se om de kunne dele noen av sine beste studenter for å være frivillige for 3 kvelder for å hjelpe med å finjustere ungdommens ferdigheter. Høgskolen hadde en gruppe engelske studenter over for et Comenius-prosjekt, så de kom opp med ideen med å spleise NGO ungdommen med den engelske ungdommen for 3 kvelder, hvor sosial interaksjon og språkopplæring skulle finne sted i en formell sammenheng. Da kontaktet NGO den lokale Turkish Association, som tjener innvandrede tyrkere, for å be dem om hjelp. Tyrkerne kom opp med en tidligere engelsklærer som nå arbeider som renholder på en lokal skole. Han gikk med på å gi 2 kvelder hvor han brukte CLIL (content and language integrated learning) metoder for å lære dem enkle uttrykk og nyttige setninger som ville komme godt med under gruppeutveksling i Istanbul. Gruppen besluttet også å se på likhetene mellom tyske (tysktalende Belgia) og norsk. For å gjøre dette sendte NGO en e-post til alle de kjente og spurte om de kjente noen som snakket tysk eller var fra Tyskland. Heldigvis jobbet en onkel av et av medlemmene i Viking-prosjektet sammen med en tysker som drev med judo på fritiden. Tyskeren ble kontaktet og bedt om å hjelpe til med å undervise de unge i judo samtidig som de snakket en blanding av tysk og norsk. Etter hver økt oppsummerte de lignende ord og setninger for å vise at tysk kan vært lett å lære som andre eller tredje fremmedspråk. 27

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET Kunnskapsdepartementet ønsker å høste erfaringer med fremmedspråk som et felles fag på 6. 7. årstrinn som grunnlag for vurderinger ved en evt. framtidig

Detaljer

FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. mai 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Vocational school abroad with a shadow teacher at home Yrkesfaglig skole i utlandet med en skyggelærer hjemme

Vocational school abroad with a shadow teacher at home Yrkesfaglig skole i utlandet med en skyggelærer hjemme Vocational school abroad with a shadow teacher at home Yrkesfaglig skole i utlandet med en skyggelærer hjemme Trinn: Engelsk, yrkesfaglige utdanningsprogram (Vg2). Tema: Elevene tilbringer opptil ett år

Detaljer

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA Etterutdanningstilbud i Europa SIU forvalter flere programmer rettet mot deg som arbeider i skolen. I dette heftet presenterer vi kort SIUs samlede

Detaljer

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan

Detaljer

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA Etterutdanningstilbud i Europa SIU forvalter flere programmer rettet mot deg som arbeider i skolen. I dette heftet presenterer vi kort SIUs samlede

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010

Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010 Kreativt partnerskap Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010 Creative Partnerships er Storbritannias flaggskip inne kreativ læring. Det administreres

Detaljer

Partnere. Prosjektleder: Opperlaeringskontoret Stavanger Kommune St Olavsgate 4000 Stavanger Norway www.stavanger.kommune.no

Partnere. Prosjektleder: Opperlaeringskontoret Stavanger Kommune St Olavsgate 4000 Stavanger Norway www.stavanger.kommune.no Partnere Koordinator: BEST Institut für berufsbezogene Weiterbildung und Personaltraining GmbH Mariahilfer Straße 8 A-1070 Wien Østerrike Kontakt: Karin Kronika www.best.at Prosjektleder: Opperlaeringskontoret

Detaljer

Film: Parental Involvement. Foreldremedvirkning/foreldresamarbeid

Film: Parental Involvement. Foreldremedvirkning/foreldresamarbeid Film: Parental Involvement Foreldremedvirkning/foreldresamarbeid Lærerveiledning Innhold 1. Innledning 2 2. Mål 3 3. Innhold. Aktiviteter og undervisningsmateriell 4 4. Tidsbruk 6 5. Vurdering 6 6. Referanser

Detaljer

Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013.

Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013. Dato: 08.03.13 Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013. Orientering om valg av 2. fremmedspråk eller språklig fordypning. Overgangen til ungdomsskolen nærmer seg, og vi

Detaljer

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe Hvordan holde Bibelstudie, tale og undervisning Innhold Starte en bibelstudie i en liten gruppe... 1 Hvordan holde en tale eller undervisning... 3 Forskjellen på undervisning og tale... 3 Hva er tale...

Detaljer

EUs Program for livslang læring (LLP)

EUs Program for livslang læring (LLP) EUs Program for livslang læring (LLP) Programmet består av fire sektorprogram: Comenius for barnehage, grunnskole og videregående skole (og lærerutdanning) Erasmus for høgre utdanning Grundtvig for voksnes

Detaljer

Cecilie Ystenes. Mental styrketrening

Cecilie Ystenes. Mental styrketrening Cecilie Ystenes Mental styrketrening Om forfatteren: CECILIE CARLSEN YSTENES er mental trener for toppidrettsutøvere, ledere og medarbeidere i norsk næringsliv. Hun er gründer av RAW performance AS, holder

Detaljer

Generell profesjonell profil for Språk- og kulturguider (SKG)

Generell profesjonell profil for Språk- og kulturguider (SKG) Generell profesjonell profil for Språk- og kulturguider (SKG) Det som kjennetegner en brobygger (lærer eller SKG) vil variere i de forskjellige partnerlandene. Det kan være ulike krav til en SKG som følge

Detaljer

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Likeverdig opplæring i praksis. Språklig mangfold og likeverdig Kristiansand 17.- 18.09.08 Else Ryen NAFO Læreplaner Arbeid med tilrettelegging

Detaljer

Test of English as a Foreign Language (TOEFL)

Test of English as a Foreign Language (TOEFL) Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen

Detaljer

Språkfag for deg som vil ha verden som arbeidsplass! SPRÅKFAG. www.greaker.vgs.no

Språkfag for deg som vil ha verden som arbeidsplass! SPRÅKFAG. www.greaker.vgs.no Språkfag for deg som vil ha verden som arbeidsplass! www.greaker.vgs.no Velg språk! Du som leser dette, står antagelig overfor flere viktige valg: Skal jeg velge fransk, spansk eller tysk som fremmedspråk?

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Godkjenning Godkjent av dekan 19.01.2012. Det tas forbehold

Detaljer

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan for høsten 2014 Velkommen til et nytt barnehageår på Indianerbyen. Denne periodeplanen gjelder fra september og frem til jul. Vi

Detaljer

Bonn-erklæringen om musikkutdanning i Europa

Bonn-erklæringen om musikkutdanning i Europa Bonn-erklæringen om musikkutdanning i Europa Bakgrunn I mai 2011 inviterte (EMC) aktive miljøer 1 innen musikkutdanning for å drøfte implementeringen av UNESCOs Seoul Agenda, Goals for the Development

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen Dans i møte med barn - Hva tar dansen med seg inn i møtet med barnet? Barn i møte med dans - Hva

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Læreplangruppas forslag: Formål et psykologi er et allmenndannende fag som skal stimulere til engasjement innen både samfunns og

Detaljer

Politisk dokument om internasjonalisering.

Politisk dokument om internasjonalisering. Politisk dokument om internasjonalisering. Vedtatt: 27. januar 2015 Med dagens utvikling i samfunnet spiller det internasjonale perspektivet en større rolle for norsk høyere utdanning enn noen gang tidligere,

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-39. Kompetansemål:

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-39. Kompetansemål: Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Kunne utnytte egne erfaringer med språklæring i læring av det nye språket. Kunne undersøke likheter

Detaljer

NetQues prosjektrapport Logopedutdanningene i Europa Forenet i mangfold

NetQues prosjektrapport Logopedutdanningene i Europa Forenet i mangfold NetQues prosjektrapport Logopedutdanningene i Europa Forenet i mangfold Network for Tuning Standards and Quality of Education Programmes in Speech and Language Therapy/Logopaedics across Europe (NetQues):

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus Refleksjonsnotat 1 Et nytt fagområde Jan Frode Lindsø S898564 Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Presentasjon av pensumlitteratur... 3 Design og

Detaljer

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kreativt partnerskap i videregående skoler i Oppland 2013-14 Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kontakt: Vivian Haverstadløkken, rådgiver Kulturenheten Vivian.haverstadlokken@oppland.org www.oppland.ksys.no

Detaljer

Flerspråklighet en ressurs eller et problem???

Flerspråklighet en ressurs eller et problem??? Flerspråklighet en ressurs eller et problem??? Noe å tenke over : Hvorfor var det slik at fransktalende barn var stolte over sitt morsmål mens barn med arabisk ønsket å skjule? Er det slik at flerspråklighet

Detaljer

Mikro-, Makro- og Meta Ledelse

Mikro-, Makro- og Meta Ledelse Page 1 of 5 Det Nye Ledelse Paradigmet Lederferdigheter - De viktigste ferdigheter du kan tilegne deg. Forfatter Robert B. Dilts Originaltittel: The New Leadership Paradigm Oversatt til Norsk av Torill

Detaljer

Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013

Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013 Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013 Bakgrunnen for Kartleggingsverktøyet: I 2006 skulle vi vurdere hvilket kartleggingsverktøy som kunne

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi revidering våren 2015

Kommunikasjonsstrategi revidering våren 2015 Kommunikasjonsstrategi revidering våren 2015 «Kommuner og fylkeskommuner skal drive aktiv informasjon om sin virksomhet. Forholdene skal legges best mulig til rette for offentlig innsyn i den kommunale

Detaljer

http://keyconet.eun.org

http://keyconet.eun.org Et europeisk politisk nettverk for nøkkelkompetanser i skolen http://keyconet.eun.org it her Health & Consumers Santé & Consommateurs Om KeyCoNet-prosjektet KeyCoNet (2012-14) er et europeisk nettverk

Detaljer

www.hint.no din kunnskapspartner Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle

www.hint.no din kunnskapspartner Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle Sal D Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle Silje Sitter, Høgskolen i Nord Trøndelag (HiNT) Forum for trafikkpedagogikk Migrasjons pedagogikk og kulturforståelse Innvandrere

Detaljer

Trenerveiledning del 1. Mattelek

Trenerveiledning del 1. Mattelek Trenerveiledning del 1 Mattelek 1 TRENING MED MATTELEK Mattelek er et adaptivt treningsprogram for å trene viktige matematiske ferdigheter som antallsoppfatning, den indre mentale tallinja og mønsterforståelse.

Detaljer

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning? 2015-2016 1 Del 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3 Formål 4 Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4 Hvordan ivareta barns medvirkning? 4 Målsetninger for periodene

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

Om å lære tysk med Los geht s

Om å lære tysk med Los geht s Om å lære tysk med Los geht s Intensjonen bak Los geht s Variasjon er nødvendig for å møte samtlige elever i en tyskklasse. En god variasjon bidrar til å holde interessen ved like, og den gjør at man som

Detaljer

KURS OG STIPEND FOR DEG SOM JOBBER MED UTDANNING OG OPPLÆRING

KURS OG STIPEND FOR DEG SOM JOBBER MED UTDANNING OG OPPLÆRING KURS OG STIPEND FOR DEG SOM JOBBER MED UTDANNING OG OPPLÆRING «Det var et kjempespennende kurs, og jeg tok med meg mange ideer hjem igjen. Dette programmet gir store muligheter til å diskutere faglige

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Olympiatoppens Coaching- og trenerseminar : Gjensidig tillit og forståelse i trener-utøver relasjonen

Olympiatoppens Coaching- og trenerseminar : Gjensidig tillit og forståelse i trener-utøver relasjonen Olympiatoppens Coaching- og trenerseminar : Gjensidig tillit og forståelse i trener-utøver relasjonen Istvan Moldovan Idrettspsykologi Istvan.Moldovan@olympiatoppen.no +47 90 28 66 71 Side 1 Oversikt Introduksjon

Detaljer

Veiledning som treffer?

Veiledning som treffer? Veiledning som treffer? - Erfaringer fra casestudier ved HiOA Greek & Jonsmoen, november 2012 Oppdrag: «[ ] fokus på tilrettelegging for fremmedspråklige og fremmedkulturelle i høyere utdanning». 1 Studie

Detaljer

BruksnyteavNasjonaltkvalifikasjonsrammeverkforlivslanglæring(NKR)

BruksnyteavNasjonaltkvalifikasjonsrammeverkforlivslanglæring(NKR) NOKUTssynteserogaktueleanalyser BruksnyteavNasjonaltkvalifikasjonsrammeverkforlivslanglæring(NKR) AneBenedicteLilehammer,juni2014 Det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring beskriver kvalifikasjoner

Detaljer

Studieplan Engelsk 1 (1-7)

Studieplan Engelsk 1 (1-7) Studieplan Engelsk 1 (1-7) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Engelsk 1 2. FS kode: K2ENG17 3. Studiepoeng Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30 (15 + 15) 4. Dato for etablering: 24.02.12 5. NOKUT akkreditert:

Detaljer

Kartleggingsmateriell: Språkkompetanse i grunnleggende norsk. Erfaringer fra Stinta skole, Arendal Torsdag 18.september, Kristiansand

Kartleggingsmateriell: Språkkompetanse i grunnleggende norsk. Erfaringer fra Stinta skole, Arendal Torsdag 18.september, Kristiansand Kartleggingsmateriell: Språkkompetanse i grunnleggende norsk Erfaringer fra Stinta skole, Arendal Torsdag 18.september, Kristiansand 1 Kartleggingsverktøyet er gratis og tilgjengelig på nettet. Last ned

Detaljer

Mørkved skole, Brumunddal

Mørkved skole, Brumunddal Mørkved skole, Brumunddal Comenius-prosjekt 2010-2012 med partnerskoler i Tyskland Danmark Slovenia Romania Prosjektsøknaden: Prosjektinvitasjon fra rektor ved Mørkved skole på EU sine skolesider høsten

Detaljer

Motivasjonsseminar om europeisk skolesamarbeid

Motivasjonsseminar om europeisk skolesamarbeid Motivasjonsseminar om europeisk skolesamarbeid Arendal, 27. november 2009 Vårt første Comenius prosjekt 1998 2001 European Unity and Diversity. Action 1, skoleprosjekt Skoler i Kamenz, (nær Dresden) Motril,

Detaljer

Partnerskapsprosjekt - døråpnere til faglige nettverk og internasjonale læringsarenaer. Ieva Serapinaite, SIU Tønsberg, 17.10.2012

Partnerskapsprosjekt - døråpnere til faglige nettverk og internasjonale læringsarenaer. Ieva Serapinaite, SIU Tønsberg, 17.10.2012 Partnerskapsprosjekt - døråpnere til faglige nettverk og internasjonale læringsarenaer Ieva Serapinaite, SIU Tønsberg, 17.10.2012 1 Hva er partnerskap/prosjekt? Samarbeid mellom institusjoner (partnere)

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum NISSEKOLLEN ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum SiT Barn Nissekollen Prestekrageveien 16 7050 Trondheim 73 93 19 38/ 73 55 16 77 www.sit.no/sitbarn Nissekollen barnehage

Detaljer

Kapittel 1 Nivå 1 Mål og Innhold

Kapittel 1 Nivå 1 Mål og Innhold Kapittel 1 Nivå 1 Mål og Innhold 1.1 Mål Elever på nivå 1 har forståelse for grunnleggende språkmaterialer relatert til en hverdagslig kontekst. Kan med en viss nøyaktighet gjenta, lære utenat og kopiere

Detaljer

Prosjektbeskrivelse: Story Starter

Prosjektbeskrivelse: Story Starter Prosjektbeskrivelse: Story Starter -med biblioteket som arena Hovedmål: Gi barn og unge i aldersgruppen 6 16 år mulighet for å dele sine historier og bli bedre kjent med hverandre gjennom kreativt samarbeid.

Detaljer

TIDLIG INTERVENSJON I FØRSKOLEALDER (TIF) HOVEDBUDSKAP FOR VIDERE ARBEID MED POLITIKKUTFORMING

TIDLIG INTERVENSJON I FØRSKOLEALDER (TIF) HOVEDBUDSKAP FOR VIDERE ARBEID MED POLITIKKUTFORMING TIDLIG INTERVENSJON I FØRSKOLEALDER (TIF) HOVEDBUDSKAP FOR VIDERE ARBEID MED POLITIKKUTFORMING Innledning Formålet med dette dokumentet er å gi en oversikt over hovedkonklusjonene og anbefalingene fra

Detaljer

Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk.

Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk. Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk. Hele læreplanen kan du lese på Utdanningsdirektoratets nettsider: http://www.udir.no/lareplaner/grep/modul/?gmid=0&gmi=155925 Formål med faget Det engelske

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Våre åpningstider: Mandager, Babykafè kl 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl 10.00 14.30

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie

Oslo kommune Utdanningsetaten. Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie Oslo kommune Utdanningsetaten Velk mmen til nyankomne elever og deres familie Språksenteret for intensiv norskopplæring i Osloskolen Utdanningsetaten i Oslo opprettet i august 2014 et nytt tilbud - Språksenter

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Bokens mål...16 Bokens tilnærming...17 Bokens innhold...17. 1 Organisasjonslæringens mange ansikter...21

Innholdsfortegnelse. Bokens mål...16 Bokens tilnærming...17 Bokens innhold...17. 1 Organisasjonslæringens mange ansikter...21 Innledning...15 Bokens mål...16 Bokens tilnærming...17 Bokens innhold...17 1 Organisasjonslæringens mange ansikter...21 Organisasjonslæring som den lærende organisasjon...25 Dobbeltkretslæring...26 Den

Detaljer

Oppsummering av dagen

Oppsummering av dagen 1 Oppsummering av dagen Hovedbudskapet som har kommet fram gjennom denne konferansen, er at fag- og yrkesopplæringen i Norge er et veletablert og i hovedsak velfungerende system Noen (av mange) styrker

Detaljer

Høringsbrev om forslag til forsøkslæreplan i fremmedspråk på barnetrinnet

Høringsbrev om forslag til forsøkslæreplan i fremmedspråk på barnetrinnet Vår saksbehandler: John Christian Christiansen Direkte tlf: 23301346 john.christian.christiansen@utdanningsdirektoratet.no Vår dato: 27. april 2010 Deres dato: Vår referanse: 2010/1462 Deres referanse:

Detaljer

Språkopplæring hvorfor er det viktig og hvordan kan man organisere det videre

Språkopplæring hvorfor er det viktig og hvordan kan man organisere det videre Språkopplæring hvorfor er det viktig og hvordan kan man organisere det videre Å kunne norsk eller det alminnelige talemål på stedet er viktig: Hvis man skal bo å leve som uavhengige personer over tid Hvis

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Vedlegg 1 til retningslinje 088 - Norsk olje og gass anbefalte retningslinjer for felles modell for arbeidstillatelser.

Vedlegg 1 til retningslinje 088 - Norsk olje og gass anbefalte retningslinjer for felles modell for arbeidstillatelser. Vedlegg 1 til retningslinje 088 - Norsk olje og gass anbefalte retningslinjer for felles modell for arbeidstillatelser Original versjon Nr: 088 Etablert: 15.01.2013 Revisjon nr: 1 Rev. dato: 03.06.2015

Detaljer

Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU)

Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU) Multilingualism in Trondheim public schools: Raising teacher awareness in the English as a Foreign Language classroom Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU) Problemstilling

Detaljer

Drama og kommunikasjon - årsstudium

Drama og kommunikasjon - årsstudium Drama og kommunikasjon - årsstudium Vekting: 60 studiepoeng Studienivå: Årsstudium Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Heltid/deltid:

Detaljer

Læreplan i finsk som 2. språk

Læreplan i finsk som 2. språk Læreplan i finsk som 2. språk Læreplanen for finsk som andrespråk skal ivareta rettighetene til finskopplæring for elever med kvensk-finsk bakgrunn, jf. Opplæringslovens 2-7. Disse rettighetene gjelder

Detaljer

3. Læreplaner for fag. Angir mål, hovedområder og vurdering.

3. Læreplaner for fag. Angir mål, hovedområder og vurdering. BRIDGE I SKOLEN Læreplanen Kunnskapsløftet er en ny type læreplan, fokuset ligger på måloppnåelse, ikke like mye lenger hva elevene skal gjøre for å oppnå målene. Når vi skal prøve å begrunne bridgens

Detaljer

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Enhet for skole og barnehage åpner dører mot verden og framtida Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Gyldig fra 01.01.2012 til 31.07.2016 Forord: Enhet for skole og barnehage

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 25. mai 2007 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 03.06. 2009 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 13

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 13 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 13 Periode 1: UKE 34- UKE 39 Å finne relevante opplysninger og forstå hovedinnholdet i skriftlige og

Detaljer

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene.

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Vibeke Solbue Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Bergen Disposisjon 1. økt: tre bilder av

Detaljer

UNG i Europa EUs program for ikke-formell læring

UNG i Europa EUs program for ikke-formell læring UNG i Europa EUs program for ikke-formell læring Hva kan DU bruke UNG i Europa til? 11.05.2006 1 Målsettinger for UNG i Europa Mobilitet og aktiv deltagelse for ALL UNGDOM. Ikke-formell læring gir verdifull

Detaljer

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Detaljer

Forord av Anne Davies

Forord av Anne Davies Forord av Anne Davies Anne Davies (ph.d.) er en canadisk forfatter, lærer, konsulent og forsker som har bred erfaring med kompetanseutvikling for lærere, skoleledere og kommuner både i Canada og USA. Hennes

Detaljer

DEN EUROPEISKE SPRÅKPERMEN Heike Speitz Telemarksforsking-Notodden

DEN EUROPEISKE SPRÅKPERMEN Heike Speitz Telemarksforsking-Notodden DEN EUROPEISKE SPRÅKPERMEN Heike Speitz Telemarksforsking-Notodden Den europeiske språkpermen (European Language Portfolio / Portfolio européen des langues) er et pedagogisk verktøy som skal gi elever,

Detaljer

Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer

Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Morten Sommer 18.02.2011 Modell for læring i beredskapsarbeid Innhold PERSON Kontekst Involvering Endring, Bekreftelse og/eller Dypere forståelse Beslutningstaking

Detaljer

KANUTTEN PRIVATE FAMILIEBARNEHAGE. Årsplan 2014-2015.

KANUTTEN PRIVATE FAMILIEBARNEHAGE. Årsplan 2014-2015. KANUTTEN PRIVATE FAMILIEBARNEHAGE Årsplan 2014-2015. 1 HVA ER EN FAMILIEBARNEHAGE?: En familiebarnehage er en barnehage der driften foregår i private hjem. Den skal ikke etterligne annen barnehagevirksomhet,

Detaljer

Har tysk og fransk en framtid innen norsk utdanning? Førsteamanuensis Glenn Ole Hellekjær, Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling, UiO

Har tysk og fransk en framtid innen norsk utdanning? Førsteamanuensis Glenn Ole Hellekjær, Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling, UiO Har tysk og fransk en framtid innen norsk utdanning? Førsteamanuensis Glenn Ole Hellekjær, Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling, UiO Alternativ tittel: Holder det med dårlig engelsk? Studenter

Detaljer

Erfaringer viser at den enkelte skole kan øke kvaliteten på undervisningen og motivere både lærere og elever gjennom:

Erfaringer viser at den enkelte skole kan øke kvaliteten på undervisningen og motivere både lærere og elever gjennom: Comenius 2011-2012 Hva trenger din skole? Europeiske skoleprosjekter Lifelong learning Pedagogisk senter Kristiansand 2011 Hvorfor satse på Comenius? Skoler kan få økonomisk støtte fra EU-systemet for

Detaljer

Work (Arbeid) Hvorfor Arbeid?

Work (Arbeid) Hvorfor Arbeid? I mer enn femti år har Den Arbeidsorienterte Dagen vært en primær faktor på veien mot tilfriskning for tusenvis av mennesker med psykisk sykdom. Historisk sett har arbeidet i Den Arbeidsorienterte Dagen

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis

Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis Ove Eide: Henger skoleskriving og eksamensskriving bedre sammen etter revidering av læreplanen?

Detaljer

Treningsprogram for entreprenørskap 50 + -Tower AVKLARINGSSAMTALE

Treningsprogram for entreprenørskap 50 + -Tower AVKLARINGSSAMTALE Treningsprogram for entreprenørskap 50 + -Tower AVKLARINGSSAMTALE Formålet med avklaringssamtalen er å samle inn opplysninger om deltakeren, hjelpe dem med å sette et mål og definere de viktigste styrkene,

Detaljer

Barnehagelærerutdanning i Tyskland, USA og New Zealand

Barnehagelærerutdanning i Tyskland, USA og New Zealand Barnehagelærerutdanning i Tyskland, USA og New Zealand Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning, Trondheim, Norge Oliver Thiel og Mike Naylor, 11. november 2014 Strukturer i tyske barnehager

Detaljer

Internasjonalisering i grunnopplæringen. PetroMaritim rådgiversamling 1. november 2012 Stig Helge Pedersen

Internasjonalisering i grunnopplæringen. PetroMaritim rådgiversamling 1. november 2012 Stig Helge Pedersen Internasjonalisering i grunnopplæringen PetroMaritim rådgiversamling 1. november 2012 Stig Helge Pedersen Innhold 1. Internasjonalisering: Hva og hvorfor 2. Om SIU 3. Internasjonalisering og fag- og yrkesopplæring:

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 9. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-39. Kompetansemål:

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 9. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-39. Kompetansemål: Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 9. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Kunne delta i enkle, spontane samtalesituasjoner. Bruke språkets alfabet og tegn. Bruke grunnleggende

Detaljer

SMÅ OG MELLOMSTORE BEDRIFTER

SMÅ OG MELLOMSTORE BEDRIFTER Hvordan skape medarbeiderengasjement i SMÅ OG MELLOMSTORE BEDRIFTER Dale Carnegie Training White Paper www.dalecarnegie.no Copyright 2014 Dale Carnegie & Associates, Inc. All rights reserved. small_business_102914_wp_norway

Detaljer

Fyll inn datoer etter hvert som du setter deg mål og kryss av når du når dem. Mitt mål Språk: Jeg kan det

Fyll inn datoer etter hvert som du setter deg mål og kryss av når du når dem. Mitt mål Språk: Jeg kan det Lytting B2 Jeg kan forstå samtaler i hverdagssituasjoner på standardspråk om kjente og mindre kjente temaer. Jeg kan forstå informasjon og beskjeder om abstrakte og konkrete temaer på standardspråk, hvis

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for norsk som andrespråk 15 + 15 studiepoeng Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 10. september 2008 Revisjon godkjent av dekan 7. mai 2012 Fakultet for lærerutdanning

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15. Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner

Detaljer

Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12

Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12 Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12 Denne teksten skal omhandle bruk av internett i skolen, og informasjon om internett og nyere utvikling av nettstudier. Hva som er positivt og negativt, og om

Detaljer

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Forstå faktainformasjon og forklaringer Forstå instruksjoner og veiledning Forstå meninger

Detaljer

Europarådets pakt for menneskerettighetsundervisning og opplæring til demokratisk medborgerskap

Europarådets pakt for menneskerettighetsundervisning og opplæring til demokratisk medborgerskap Peti Wiskemann Europarådets pakt for menneskerettighetsundervisning og opplæring til demokratisk medborgerskap Europarådets pakt for menneskerettighetsundervisning og opplæring til demokratisk medborgerskap

Detaljer