Håndbok. Hvordan implementere praksis på best mulig måte. Contributions:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Håndbok. Hvordan implementere praksis på best mulig måte. Contributions:"

Transkript

1 Håndbok Hvordan implementere praksis på best mulig måte Contributions: This project has been funded with support from the European Commission. This publication [communication] reflects the views only of the author, and the Commission cannot be held responsible for any use which may be made of the information contained therein.

2 2

3 Håndbok Hvordan implementere praksis på best mulig måte Innholdsfortegnelse 3 1. Introduksjon Om prosjektet Om håndboken 5 2. Teoretisk del Viktigheten av språk og interkulturelle ferdigheter Hvorfor innovativ språkopplæring er viktig Ideer til mulige nettverk Hvordan skape publisitet rundt språkopplæring Hvordan man kan sette opp vurderingen og oppfølgingen av læreresultatene Motiverte elever Eksempler på gode øvelser 53 3

4 4

5 Håndbok Hvordan implementere praksis på best mulig måte 1. Introduksjon 1.1 Om prosjektet «Den beste utdanningen er den du ikke en gang legger merke til» («La meilleure education est celle dont on ne s aprecoit pas») - Sitat av den franske skribenten André Malraux ( ) «Unge Europeere elsker språk» er et nettverk av Europeiske partnere som har som mål å fremme språkopplæring som en nøkkel for livslang læring. Vi synes at morsomme, attraktive, og ukonvensjonelle måter å lære språk på burde være innarbeidet ikke bare i formell utdanning, men også i andre uformelle sammenhenger og fritidsaktiviteter. Vårt nettverk planlegger å identifisere en rekke verktøy for å øke bevisstheten, og for å demonstrere viktigheten av språkopplæring, for å hjelpe til å øke effektiviteten i språkopplæring. Våre mål er: Å finne tidligere prosjekter hvor innovative og nyttige språkverktøy har blitt utviklet men ikke vedvart og, om mulig, gjenopplive og tilpasse dem for bruk ved unge mennesker i uformelle og formelle miljøer. Å gjøre læringsprosessen meningsfull og moro, f. eks språkopplæring som et aspekt av sport, sosiale, og kulturelle aktiviteter. Å lage en verktøykasse som inneholder språkopplæringsverktøy som har blitt tilpasset for å brukes i andre sosiale, kulturelle, og sportslige aktiviteter for unge mennesker. 1.2 Om håndboken Denne håndboken er et av resultatene fra prosjektet YELL. Det gir lærere, trenere og relevante interessenter innsikt i hvordan de på best mulig måte kan implementere praksiser for å øke bevisstheten rundt kulturell mangfoldighet og motivasjon av unge mennesker til å lære fremmede språk. Vi håper at denne håndboken gir alle en grunn til å prøve disse praksisene og forhåpningsfullt finne en måte å motivere unge mennesker til å lære seg språk. Noen deler av håndboken er rettet mot interessenter/beslutningstakere, og andre er 5

6 rettet mot lærere/trenere/veiledere. I planen under kan du finne ut hvilke kapitler som kan være av interesse for deg. Kapittel Innhold Målgruppe 1 Introduksjon Alle 2.1 Viktigheten av språk og interkulturelle ferdigheter Interessenter/ beslutningstakere 2.2 Viktigheten av innovativ språkopplæring Alle 2.3 Ideer til mulige nettverk Kontaktpersoner 2.4 Hvordan generere publisitet rundt språkopplæring Lærere/ trenere/ veiledere 2.5 Hvordan vurdere, og overvåke læreresultater 3 Motivere elevene Lærere/ trenere/ veiledere Lærere/ trenere/ veiledere 4 Praktisk del - eksempler Alle Mer informasjon om prosjektet finner du på 6

7 Håndbok Hvordan implementere praksis på best mulig måte 2. Teoretisk del 2.1 Viktigheten av språk og interkulturelle ferdigheter. Språk er det beste grunnlaget for å forstå og tolerere andre kulturer på en tilstrekkelig måte og ikke bare på et språklig nivå. Dagens språkopplæring har forandret seg mye i løpet av årene. I stedet for å fokusere på bare ord og grammatikk har mange skoler nå gått over til å bli informative kulturelle rådgivere. Allikevel er det ikke nok som er gjort for å få frem viktigheten av flerspråklig utdanning i alle parter av EU og resten av verden. Det er fremdeles mye arbeid som gjenstår. Europarådets «Language Policy Division» har undersøkt dette emnet i mange år og har gjennomført noen sentrale funn i språklæringsmønstre i sine forslag til forbedringer, som blir kontinuerlig oppdatert. Egentlig ble flerspråklighet en del av politiske porteføljer allerede i Hvorfor språkopplæring er så viktig i samfunnet vårt i det 21. århundre, spesielt i forhold til ansettelseskapabilitet, globalt samarbeid og internasjonal dialog vil bli vist her Virkningen av språklæring på ansettelseskapabilitet Hva betyr egentlig ansettelseskapabilitet? ELSIEs ( English Language Skills Initiative for Employability ) prosjektgruppe skiller ansettelseskapabilitet fra ansettelse : [Arbeidsevne] er en livslang prosess der den enkeltes kunnskaper, ferdigheter, evner, behov og/eller ønsker kontinuerlig blir evaluert på nytt gjennom en prosess med refleksjon. Arbeidsevne kan sees på som... et sett av prestasjoner, forståelser og personlige egenskaper som gjør individer mer sannsynlige til å få arbeid og være vellykket i sitt valgte yrke 1 En annen uttalelse fra ELSIE prosjektet lyder som følger: flerspråklig og flerkulturell kompetanse refererer til evnen til å bruke språk i forbindelse med kommunikasjon og det å ta del i interkulturell samhandling, hvor en person, sett på som en sosial agent har ferdigheter, av varierende grad, på flere språk og erfaring fra flere kulturer (...) 2 I vår moderne og globalt sammevevde verden er betydningen av flerspråklige ferdigheter i industri, handel og politikk mer enn åpenbar. Det er et voksende behov for ansatte og beslutningstakere som er i stand til å håndtere arbeidsrelaterte situasjoner i og med andre land, og flere og flere bedrifter med kunder eller leverandører i utlandet 1 ESECT 2005 based on a definition from Peter Sewell, UCLan, 2 7

8 kan ikke klare seg uten personell som snakker minst ett fremmedspråk. Dagens utdanning må møte disse behovene helt fra begynnelsen, særlig ettersom tendensen til enda mer industriell globale nettverk er økende. Utstyrt med en stab av godt trente personer som snakker flere språk, øker verdien av et selskap umåtelig. John Canning fra University of Southampton sier «globalisering betyr at virksomheter i økende grad foregår på tvers av internasjonale grenser. (...) Arbeidsgivere trenger uteksaminerte som snakker språket(ene) i det landet der de ønsker å foreta en konsekvensanalyse. Mer sofistikerte analyser snakker om interkulturell kompetanse og kommunikasjonsevner utviklet av moderne språk... uteksaminerte og hvordan disse ferdighetene gjør dem svært arbeidsføre, selv når arbeidsgiver ikke krever språk.» 3 Ifølge en undersøkelse gjort på University of Manchester, er attributtene man får ved dyktige språkferdigheter bland annet: kommunikasjonsferdigheter (evnen til effektivt samarbeid, støtte, og motivasjon) selvledelses-ferdigheter (tidsstyring, selvpålitelighet, o.s.v.) mellom-mennesklige ferdigheter (lederskap, bevissthet rundt kulturelt mangfold) intellektuelle og kognitive ferdigheter (... evnen til å tenke under press, viktig og kritisk dømmekraft, evnen til å organisere ideer hensiktsmessig, generell kunnskap om fagrelaterte emner) praktiske og anvendbare ferdigheter (bruk av referansemateriale, research på bibliotek, selvbevisste uavhengige språkelever) 4 Disse ulike kapasitetene gjør slike søkere høyt verdsatt i et globalt operativt foretak. I den samme undersøkelsen fremgikk det at «nyutdannede innen språk har de høyeste ansettelsestallene innen alle humanetiske akademikere» 5. Språkkunnskaper er sett på som en del av kommunikasjonsferdigheter. Ifølge en britisk undersøkelse hos arbeidsgivere, blir disse ferdighetene høyt verdsatt når de mottar søknader. 6 Grafen som følger viser prosentdelen av arbeidsgivere som verdsetter 3 John Canning, University of Southampton: Examination of employability and the study of modern foreign languages, in Journal of Employability and the Humanities Issue 3, Summer Catherine Franc, University of Manchester, Study EBL and employability, (www.campus.manchester.ac.uk) 5 Catherine Franc, University of Manchester, Study EBL and employability, (www.campus.manchester.ac.uk) 6 Archer and Davidson, UK Survey,

9 Håndbok Hvordan implementere praksis på best mulig måte forskjellige ferdigheter: Når man vurderer arbeidsevne etter språkferdigheter må man skille mellom a. morsmålsbrukere som kan forstørre både sine egne og selskapets arbeidsområde ved å bruke sin kunnskap om fremmedspråk (se ), og b. immigranter som utvikler språkkunnskaper for å kunne ta del i det lokale arbeidsmarkedet I Europa har det blitt gjort forsøk på å aktivere disse menneskene til å få noen grunnleggende effektiviteter i språket i landet de bor i. For eksempel har immigranter til Tyskland siden januar 2005 måttet bestå en «DTS»-test - «Deutchtest für Zuwandrer» for å få rettigheten til å bo og jobbe i landet. Den tar sikte på å formidle tilstrekkelig beherskelse av det tyske språket, slik at det blir lettere for dem å integreres. Veien som fører til en vellykket eksamen er et modulbasert kurs basert på det europeiske rammeverket for språk, som har blitt lansert i 2001 for å markere spesifikasjoner av språkenes hovedmomenter. Den ble utviklet av Language Policy Division av Europarådet og er ment å støtte utviklingen av flerspråklighet og flerkulturelle i Europa. Problemet som ofte kommer opp ved immigranter er at de ofte har veldig lite kontakt med lokalbefolkningen i begynnelsen. Språkopplæring kan ofte hjelpe for å komme ut av denne separasjons tendensen, og hjelpe dem til å få et bedre fothold i samfunnet. For å kunne starte en suksessfull jobbkarriere må språkproblemene tas på alvor fra begynnelsen av, før de står i fare for å skli inn i et sosialt gap der deres sjanser på arbeidsmarkedet ikke er annet enn dårlig betalte jobber. 9

10 Fremmedspråk som en forutsetning for en bedrifts konkurransekraft i et globalt marked. «... Siden 2004 har budsjettet for oversettelser og språkarbeid i EU økt med 20 %, som er 1 % av samfunns-busjettet. Det betyr, at hver borger betaler 2,60 Euro per år til språklige utgifter. Og fremdeles er nesten 50 % av innbyggerne enspråklige». 7 Ved å være bevisst på disse faktaene f. eks i Tyskland har mange selskaper innen handel begynt å holde hele sin kommunikasjon på Engelsk, selv om ingen av arbeiderne som er involvert besitter kompetanse på et annet språk enn tysk, morsmålet. Dette gjelder spesielt selskaper som jobber tett sammen med globale partnere, som har sine hovedkontorer i andre land, eller selskaper som er hovedkontor for internasjonale driftskontorer, disse testene har vist veldig gode resultater. De startet ved å holde alle møtene på engelsk, og deretter brukte de denne tilnærmingen på videre virksomhet. Slike forsøk hjelper mye når det kommer til internasjonale kontakter, som gir en god del av standardord for det yrkesfaglige feltet man arbeider i, noe som bidrar til å forbedre evnen til å forklare enkelte prosjekter og prosedyrer. Hyppigheten av å snakke engelsk hadde også en positiv effekt på arbeidernes fakultet til å uttrykke seg i internasjonale konferanser, telefonsamtaler og andre kommunikasjons-relaterte aktiviteter. Videre har det oppmuntret til et mangfold av diskusjoner. Likevel er det bare noen få staber som setter pris på disse forsøkene. Noen av motstanderne sier at der er et tegn på en svært lav selvtillit i et selskap hvis det forsømmer sitt eget språk. Det fører også til akkurat den opphøyde posisjoner av engelsk som et «lingua franca», som Europarådet ønsker å motvirke. I Storbritannia virker det som at en god beherskelse av engelsk forventes fra internasjonale forretningsforbindelser, noe som har ført til en viss forsømmelse av skikkelig opplæring i fremmedspråk. Apvienotajā Karalistē šķiet, ka labas angļu valodas zināšanas tiek sagaidītas no starptautiskajiem biznesa kontaktiem, kas ir novedis zināmā mērā līdz tam, ka kārtīga svešvalodu apguve ir palikusi novārtā. «Oppfatningen av engelsk som det «internasjonale» språket er sitert av arbeidsgivere i EU som en grunn til at det å snakke fremmedspråk ikke er viktig» 8 Betydningen av en direkte og presis forståelse av et språk, uten behov for en oversetter, er åpenbar. Det vil alltid være et avvik i forståelse mellom en original versjon av en idé, og den samme ideen brakt gjennom av en oversetter. Dess flere oversettelses- 7 Alia Papageorgiou (Spokesman of Leonard Orban, the European Commissioner for Multilingualism) in How many languages does a European need?, (http://www.neurope.eu/articles) 8 Sidnick, The Impact of Foreign Languages on British Business- Part 1, 2003, p.1 10

11 Håndbok Hvordan implementere praksis på best mulig måte broer presentasjonen gjennomgår, desto mer kjedelig blir den, og desto mindre av presentasjonen forblir urørt når den når publikums ører. Derfor går tendensen nå mot forbedring av flerspråklige ferdigheter innen bedriftspersonale, i stedet for å ansette oversettere, for en tydeligere virksomhet. Internasjonale markeder krever flerspråklige kommunikasjonsstrategier, som ofte må skreddersys til kravene til et selskap. Målet må være å nå kunder så rasjonelt og effektivt som mulig. Det å kunne kommunisere på en direkte måte ved å kjenne språket og kulturen i de forskjellige landene til forretningspartnere godt, er ikke bare en fordel, men nesten en forutsetning for internasjonale selgere, så vel som for det gjennomsnittlige administrative personalet. Selv om arbeidere i lavere stillinger ikke nødvendigvis trenger språkkunnskaper i jobbene sine, står de noen ganger ovenfor situasjoner hvor kunnskap om et bestemt språk kan være svært nyttig, for eksempel når de kommer over manualer, håndbøker, beskrivelser, og instruksjonsprosedyrer, som ikke har blitt oversatt til arbeiderens eget morsmål. En ikke-representativ ad hoc undersøkelse i enkelte selskapet i distriktet Cham i Tyskland har vist lignende resultater som de fra Storbritannia forklart ovenfor, men denne gangen var hovedfokuset satt på språkkunnskapene og ikke på kommunikasjonsferdigheter generelt. Disse er på ingen måte konstante tall, da betydningen av kommunikasjonsferdigheter i morsmålet så vel som i ulike større og mindre språk fortsatt øker hvert år tilsvarende det økende behovet for internasjonale virksomhetskontakter i det frie verdensmarkedet. Undersøkelsen var ment for å evaluere de forskjellige faktorene for personalledere når de ansetter en søker, som varierer etter bransje og arbeidsplassens sammenheng: 11

12 Grafen viser at språkkunnskaper innen salg, kjøp og logistikk er satt høyere enn generelle ferdigheter og samarbeidsferdigheter. I produksjon er det på en annen side fremdeles lite behov for språkkunnskap. I en annen studie på den europeiske økonomien i mangel på språkkunnskaper i bedriften (ELAN), bestilt av generaldirektoratet for utdanning og kultur i Europakommisjonen i desember 2005 og gjennomført av CILT, det britiske National Centre og Languages, i samarbeid med en internasjonal gruppe av forskere, har det blitt funnet ut «[...] at språkkunnskaper kan forbedre eksportsuksess for europeiske selskaper. Små og mellomstore bedrifter (SMB) som har en språkstrategi og investerer i personell med språkkunnskaper har vist å kunne oppnå 44 % mer eksport enn de som ikke gjør det.» 9 Mens multinasjonale selskaper alltid har ansatt språkdyktig personell til spesielle formål, kan i dag selv ikke de små eller mellomstore bedriftene vanligvis overleve uten internasjonale kontakter. For å være konkurransedyktige må de, mer og mer, bygge opp et internasjonalt klientell, og derfor trenger de ansatte med tilstrekkelige språkferdigheter. Ved hjelp av internettportaler må hvert enkelt foretak små, mellomstore eller store og multinasjonale kunne spores fra hele verden, og det er alltid sannsynlig at forretningsfolk fra hele verden prøver å komme i kontakt med dem. Å unne håndtere e-poster og telefonsamtaler på et fremmed språk er en økende utfordring for selv de minste produksjonsbedrifter. Hvis de ønsker å unngå en masse utgifter på utvendige oversettere og tolker, må de sørge for at deres ansatte lærer ønsket språk i tide. For nye søkere er det også nødvendig å bringe disse ferdighetene med seg, hvis de ønsker å delta i selskapet. Tatt i betraktning av administrerende direktører, ledere og selgere, krever en internasjonal arbeidsplass å kunne anvende nesten alle forretningsferdigheter i fremmedspråk. Det betyr at det å bare ha kunnskap om en rekke ord og uttrykk ikke gjør en god representant for et selskap, men også evnen til å uttrykke sine tanker og ideer, å speile hensikten bak selskapet, for å utvikle industriell bevissthet og personlighetsferdigheter i det aktuelle språket; kort sagt, personen må kunne tenke på språket og finne ut planer og strategier i sammenheng med forskjellige kulturer, og dette innebærer mer enn å bare lære ord utenat. De som ønsker å klatre på karrierestigen må utvikle disse ferdighetene dersom de ikke har nådd dem ennå. Med oversettere og tolker som står mellom seg selv og potensielle kunder vil man aldri kunne håndtere situasjonen på samme måte som man er vant til, spesielt hvis man er en flink forhandler på sitt eget språk, kan dette være en ulempe. 9 CILT, the UK National Centre for Languages et al, Effects on the European economy of shortages of foreign language skills in enterprise (ELAN), (http://www.llas.ac.uk/news/2772#) 12

13 Håndbok Hvordan implementere praksis på best mulig måte Ifølge den ovennevnte ELAN rapporten, har undersøkelser vist at «en betydelig mengde av virksomhet blir tapt til europeiske foretak som følge av manglende språkferdigheter. På grunnlag av den [undersøkte] prøven, er det anslått at 11 % av eksport europeiske SMB ( bedrifter) kan miste virksomhet på grunn av identifiserte kommunikasjonsbarrierer. Analysen av resultatene fra undersøkelsen identifiserte en klar kobling mellom språk og eksportsuksess. Fire elementer av språk ledelse ble funnet å være assosiert med vellykket eksportytelse: å ha en språkstrategi å utnevne morsmålsbrukere å rekruttere medarbeidere med språkferdigheter å bruke oversettere og tolker Det kunne blitt meget betydelige gevinster i hele EUs økonomi dersom alle eksport-smb er sysselsatte disse teknikkene [...] Undersøkelsen av små og mellomstore bedrifter fant ut at en betydelig mengde av virksomhet gitt tapt på grunn av manglende språkferdigheter. Over hele utvalget på nærmere 2000 bedrifter, hadde 11 % av respondentene (195 SMB er) mistet en kontrakt som følge av manglende språkferdigheter. Av disse hadde 37 bedrifter mistet faktiske kontrakter som til sammen ble verdsatt til mellom 8 og 13,5 millioner euro. Ytterlige 54 virksomheter hadde mistet potensielle kontrakter verdt totalt mellom 16,5 og 25,3 millioner euro. Minst 10 virksomheter hadde hver mistet kontrakter på over 1 million euro. Ifølge disse funnene er det gjennomsnittlig tapt 325,000 euro per virksomhet over en treårsperiode. Det er åpenbart at undersøkelsen identifiserte kun de situasjonene der virksomhetene var klar over tap eller potensielt tap, og det reelle tallet kan være mye høyere. SMB er erfarer interkulturell samt språklige barrierer ved drift på tvers av landegrensene. I alle unntatt 8 land var mer enn 10 % av respondentene klar over at det hadde oppstått situasjoner med interkulturelle vanskeligheter. 10 En økende vilje til å være klar over disse konsekvensene for virksomheten er definitivt en utfordring for fremtidige bedrifter. Fra alt dette kan det enkelt konkluderes med at en skikkelig utdanning i språk med gode karakterer kan åpne døren til en god læretid med sjansen for å bli akseptert og forfremmet. Mange skoler har også forsøkt å etablere utveksling med utenlandske partnerskoler og vertsfamilier som tar elevene inn i en viss tid. I enkelte skoler, særlig i videregående skole, er det allerede mulig å passere Cambridge Business English 10 CILT, the UK National Centre for Languages et al, Effects on the European economy of shortages of foreign language skills in enterprise (ELAN), (http://www.llas.ac.uk/news/2772#), (ELAN, 13

14 eksamen, der minst en god forståelse av engelsk skal være garantert, og et økende antall studenter omfavner dette tilbudet. På andre språk kan lignende eksamener tas, for eksempel den italienske CILS, den russiske TRKI, DELF og DALF i fransk, DELE i spansk, HSK i kinesisk, og JLPT sertifikatet i japansk, bare for å nevne noen. I språkskoler eller på de respektive internettsidene finnes det mer detaljert informasjon om disse eksamenene. I tillegg til verbal og nonverbal kommunikasjon, forhandling, presentasjon og samarbeidsevne, innebærer språkkunnskaper i dag evnen til å opptre korrekt i et fremmed land og kunnskap om hvordan man kan unngå pinlige situasjoner. Men vi står ikke alltid ovenfor en vis-à-vis som gjør oss i stand til å identifisere kroppsspråk riktig. Internett som et middel for å få kontakt med verden med ett museklikk har definitivt hatt en av de viktigste konsekvensene for vårt 21. århundres forretningssamfunn som ikke bør neglisjeres når vi snakker om globalt samarbeid. Tvert imot, det er det først nevnte temaet når du spør om viktigheten av å kunne språk i sammenheng med globalt samarbeid. Folk fra hele verden møtes i cyberspace, og også her kan vi finne en slags «kultur» og «(n)etikette». Kulturelle gap mellom individer og cyberkultur kan føre til store misforståelser, enda mer enn i situasjoner når man står ansikt til ansikt. «Mangelen på elementene som ligger i ansikt-til-ansikts kommunikasjon lager videre problemer i interkulturell kommunikasjon på nettet ved å begrense mulighetene til å gi og redde ansikt, og å oppfatte betydningen av nonverbale signaler...» 11 Internett-samfunnet er et fantom vi må håndtere, og dette gjør utfallet av kommunikasjon iblant uforutsigbar. Likevel vil internett og webmøter i økende grad bli en del av vårt fremtidige forretningsliv, og vi vil måtte håndtere problemer også. Det er i dag den mest vanlige måten å komme i kontakt med selskaper, kunder, leverandører og så videre fra hele verden. Den passende diksjonen av verdener bidrar til å unngå uønskede resultater av kommunikative tilnærminger. Kommunikasjonen blir raskere og raskere, beslutninger må ofte tas innen en halv time, og til og med tiden man har å svare på en e-post er svært kort. Det er ofte ikke mye tid 11 Mackie Chase, Leah Macfadyen, Kenneth Reeder and Jörg Roche: Hard Technologies Meet Soft Skills 14

15 Håndbok Hvordan implementere praksis på best mulig måte til å tenke i riktig tonefall og riktige språkkunnskaper er en forutsetning for dette. Men er den vanlige oppfatningen av at engelsk er det eneste egnede internettspråket virkelig sant? Faktisk har det blitt det mest vanlige over de siste tiårene, men betydningen av japanske, kinesiske, spanske og tyske nettsteder kan heller ikke bli eliminert i et globalt marked. Som et bidrag til en nyhetsgruppes diskusjon, er rapporten «English the universal language on the Internet?» blitt redigert, der det heter at fra et språklig synspunkt egner engelsk seg egentlig ikke til å være et universalt språk og det er svært vanlig på internett å skille mellom «internett brukere og internett analfabeter» 12. Det er mye mer merkbart å gå for en flerspråklig tilnærming, da en rekke språk blir stadig viktigere på det internasjonale globale markedet, og til og med minoritetsspråk skal finne mer aksept på internett. I fremtiden vil flerspråklige ferdigheter bli ennå mer avgjørende for globalt samarbeid. Det ser ut som at i en verden, hvor flere selvstendige land utvikler sin nasjonale selvsikkerhet, vil trenden mot bare et fåtall internettspråk forløses av et mangfold Interkulturell dialog «Hvis du snakker med en mann på et språk han forstår, går det til hodet hans. Hvis du snakker med en mann på hans eget språk, går det til hans hjerte.» (Nelson Mandela) I EU med sine 27 medlemsland bortsett fra en god del minoritetsspråk, er det i dag 23 offisielle språk, mens det i 2004 bare var 11. Prinsippet om å opprettholde mangfoldet av kultur, tradisjoner og tro, inkludert språk i den eneste hensikt, som EUs begrunnelse. En tydelig forståelse av forskjeller i kultur må bli verdsatt og tolerert, for å utveksle ideer og holdninger for et godt fremtidig samarbeid. Bare med åpenhet og aksept til å lære av hverandre kan en bi- og multilateral dialog treffe sitt mål. I «Å bo sammen som likeverdige i verdighet» er det sagt, at interkulturell dialog «[...] gjør oss i stand til å gå videre sammen, til å håndtere våre ulike identiteter konstruktivt og demokratisk basert på felles universelle verdier. Å fremme interkulturell dialog, bør [...] interkulturell kompetanse bli undervist og lært [...]. EU ser bruk av sine borgeres språk som en av faktorene som gjør det mer oversiktlig, mer legitimt, og mer effektivt [...]. Evnen til å forstå og kommunisere i mer enn ett språk som allerede er en daglig realitet for de fleste mennesker over hele verden er en ønskelig livsferdighet for alle europeiske borgere. Å lære og å snakke andre språk oppfordrer oss til å bli mer åpne

16 for andre, deres kulturer og syn, det forbedrer kognitive ferdigheter og styrker elevens morsmålsferdigheter, det gjør oss i stand til å dra nytte av friheten til å studere eller arbeide i en annen medlemsstat.» 13 Leonard Orban, den europeiske kommissæren for flerspråklighet, uttalte: «Vi trenger konkrete utvekslinger og gjensidig forståelse, ikke bare mellom kommunenes representanter, men også mellom de som de representer; vanlige mennesker. Et mer sammenhengende, mer bærekraftig samfunn vil være belønningen. Dialog er nøkkelingrediensen. Det er gjæren som lar samfunnet vårt modne fra multi kulturalisme til interkulturell. [...] språk er blant de mest praktiske verktøy vi kan tilby for formålet. [...]» 14 Kommisjonsrapporten om flerspråklighet adresserer både innvandrere og de som bare ønsker å lære språk så vel som sitt eget morsmål, for å oppmuntre dem til å bruke språkene mer enn bare for kommunikative formål, det vil si, de bør gjøre dem mer tolerante, fordomsfrie og klar over likheter og forskjeller. Ideen om det europeiske prosjektet er uttrykt i slagordet «Enighet i mangfold». Dette betyr at vi ikke bør tenke at forskjeller skiller oss fra hverandre, tvert imot kan de heller bringe oss nærmere sammen. Ved å motvirke intoleranse er ikke å late som om at alle mennesker er like den beste tilnærmingen, men i stedet erkjenne våre forskjeller og samtidig forstå dem på et språklig og kulturelt nivå. Det er store fordeler ved å lære andre språk enn bare språklige ferdigheter: bevissthet om forskjellene, muligheten til å dra til de ulike landene og bli kjent med forskjellene ved å reise og arbeide der. Undersøkelser har vist at den største hindringen for å prøve noe nytt og utveksle ideer, og å leve med våre naboer i Europa, er mangelen på språkferdigheter. Følelsen av en europeisk identitet er bare gitt når vi åpner våre sinn mot andre europeiske kulturer. «Språk styrker livs-sjangsene for våre innbyggere. Det gir innbyggerne større valgfrihet på arbeidsmarkedet, og det blir en mer likeverdig tilgang til tjenester og rettigheter. Det kan være sentralt i våre eksterne relasjoner. De kan også hjelpe europeiske bedrifter med å blomstre i et nytt geopolitisk klima.» European Government, posted by Jürgen Kurtz, Karlsruhe University of Education, Germany, White Paper on Intercultural Dialogue, Living Together as Equals in Dignity, - Europa languages portal, Strasbourg Leonard Orban, European Commissioner for Multilingualism, Lecture: Multilingualism and intercultural dialogue held at the Forum on Multilingualism in the EU in Bratislava in Leonard Orban, European Commissioner for Multilingualism, Lecture: Multilingualism and intercultural dialogue held at the Forum on Multilingualism in the EU in Bratislava in

17 Håndbok Hvordan implementere praksis på best mulig måte Eksempler fra utdanning og industri, karriereutvikling Så hvordan reflekterer egentlig språkklassene i dag den økende betydningen av arbeidsevne, internasjonalt samarbeid og global dialog? The LACE (språk og kulturer i Europa) sine studier har resultert i følgende funn: 53,1 % av respondentene i en undersøkelse bruker litt 80 % av klasserommets tid på språklæring, og 20 % av klasserommets tid på å utvikle interkulturell kompetanse mens så mange som 32,9 % bruker 60 % av klasserommets tid på språklæring, og 40 % på å utvikle interkulturell kompetanse. 16 Det vi kan utlede fra dette er at stor oppmerksomhet er gitt til utvikling av interkulturell kompetanse i klasseromspraksis, som synes å være på linje med plasseringen av interkulturell kompetanse som spesifisert innenfor de ulike læreplanene. Interkulturelle ferdigheter har blitt en del av fremmedspråkets læreplaner, men de er likevel betydelig mindre stresset enn kompetanse på det språklige og kommunikasjonskompetanse. Nye didaktiske og metodiske metoder i skolen og språkopplæringssentre bidrar til å utvikle interkulturell kompetanse. Disse er ofte tvprogrammer, nyheter på TV, DVD og lignende, aviser, magasiner, foredrag, sangtekster, tekster fra internett og mye mer. I «Stortingsmelding om interkulturell dialog» (Strassbourg, 2008) er europarådets utenriksministre enige om at «[...] Europarådet vil gi hjelp og anbefalinger til kompetente myndigheter i å vurdere deres utdanningspolitikk for alle språk i utdanningssystemet. Det vil også produsere rådgivende retningslinjer og verktøy for å beskrive felles europeiske standarder for språkkompetanse.» European Government, posted by Jürgen Kurtz, Karlsruhe University of Education, Germany, White Paper on Intercultural Dialogue, Living Together as Equals in Dignity, - Europa languages portal, Strasbourg

18 Siden da er mye arbeid blitt gjort mot denne retningen: europeiske programmer for ungdom å komme i direkte kontakt med språk og kultur 18 europeiske programmer for studenter 19 Videre tilbyr et økende antall bedrifter som opererer globalt sine lærlinger og andre ansatte å jobbe i datterselskaper i utlandet en stund for å bli kjent med både språk og kulturell bakgrunn i disse landene. Denne bakgrunnskunnskapen gjør dem svært uunnværlige i fremtidig samarbeid. Disse leder ikke bare til en bedre forståelse blant kolleger i transnasjonelle operasjoner, men forsterker også en grensesprengende følelse av fysisk identitet. Bevisstheten om at språklige ferdigheter er selve grunnlaget for at global virksomhet har økt i de fleste bedrifter, og yrkesopplæringen har begynt å møte disse kravene. I tillegg har såkalte mobilitetsprogrammer blitt lansert for å aktivere lærlinger og ikkeutdannede praktikanter å foreta en plassering i utlandet, men fortsatt er det bare noen få som benytter seg av tilbudet, selv om programmer som Leonardo da Vinci sterkt anbefaler mobilitet av studenter og praktikanter. 20 Men med det økende behovet for flerspråklige ferdigheter kan det forventes at denne holdningen vil endre seg i fremtiden. Noen ungdommer og unge voksne kan trenge litt tid til å bli oppmerksomme på viktigheten av språk for karrieren deres, og etter å ha sluttet på skolen er det på ingen måte for sent å utvikle sine manglende ferdigheter. Voksenopplæringsinstitutter samt språkkurs på internett kan føre til et høyt nivå av språklige ferdigheter og kan avsluttes med avsluttende eksamen ved behov. Som et resultat av våre undersøkelser kan vi enkelt se at det definitivt er et økende behov for å lære språk for vår egen skyld, for globalt samarbeid i næringsliv og politikk, og på grunn av god fremgang i interkulturell kommunikasjon. Spørsmålet er ikke om språk er et egnet utgangspunkt for et vellykket globalt nettverk, det er heller hvordan språkkunnskaper kan overføres til elevene på en tilstrekkelig måte. De tidligere nevnte nye læringsstrategiene innenfor europeisk rammeverk for språk som er utviklet over de 18 For further information: European Centre for Global Interdependence and Solidarity in Lisbon, the European Centre for Modern Languages in Graz,and the two European Youth Centers Strasbourg and Budapest 19 For further information: ESY (European Study Year) 20 For more information: Mobility of apprentices and trainees across the EU: case study of the chemical industry, 18

19 Håndbok Hvordan implementere praksis på best mulig måte siste tiårene følger resultatene av moderne psykologiske, biologiske og nevrologiske forskninger. Som et resultat av dette, ble språkkurs og språkbøker både på skolen og i voksenopplæring justert for å gjøre tilgangen til språk enklere for alle. De ulike mulighetene disse innovative språkkopplæringsmetodene kan tilby vil bli vist i neste kapittel. 19

20 2.2 Hvorfor innovativ språkopplæring er viktig... Å lære et fremmedspråk er en berikende opplevelse for alle. Det består av mye mer enn grammatikk og konversasjonsøvelser i lærebøker. Ikke bare er språket et kommunikasjonssystem, det er også en kulturell kode som transporterer kompleks informasjon om kulturelle normer, verdier, tradisjoner og regler for oppførsel. Fremmedspråklig kompetanse kan dermed aktivere dypere innsikt i andre kulturer og livsstiler, de utvider vår horisont, fremmer interkulturell kommunikasjon og hjelper oss til å overvinne personlige og nasjonale barrierer. I en alder av globalisering og internasjonalisering av politiske, sosiale og økonomiske forhold blir det mer og mer viktig å snakke flere språk flytende. Språket fungerer som en modus for kommunikasjon mellom mennesker, som et medium for mellom-mennesklig samarbeid. Vi bruker språket for å dele våre tanker, følelser og begjær, så vel som kunnskap om oss selv og verden ved å gjøre bruk av symbolske representasjoner, kategoriske oppfatninger og konseptuelle ideer. For intellektuelle som Wilhelm von Humboldt, Martin Heidegger og Ernst Cassirer er språket et medium for tenkning og verdensbilde par excellence. Ifølge dem er alle oppfatninger av objekter og forhold i verden språklig strukturerte. Dermed gjelder språk alltid hele mennesket: hans/hennes oppfatning og tenkning, så vel som hans/hennes følelser og handling. Språk innebærer en person i hans/ hennes kroppslige - emosjonelle intellektuelle totalitet (Segermann 2000). Dette er selvfølgelig også sant i undervisning og læring av fremmedspråk. Følgelig er helhetlige tilnærminger til språk viktig for å oppmuntre, motivere og støtte elevene i deres læringsprosesser, uansett hvor gamle de er eller hvorfor de ønsker å lære et fremmed språk. Denne innsikten har ikke bare en pedagogisk forankring, også forskning innen psykologi, biologi og nevrologi indikerer viktigheten av å ta opp elever som en helhet og utvikle innovative metoder for undervisning og læring Funn av sosial- og atferdsfag Forskningen på området sosiale og atferdsmessige vitenskaper omhandler strukturer og regelmessighetene som ligger til grunn for menneskelig tenkning og handling. Forskningen på dette feltet omhandler strukturer og regelmessighetene som ligger til grunn for menneskelig tenkning og handling. Sosial- og adferdsvitenskap fokuserer ikke bare på den biologiske kondisjonaliteten for læring, de tar også hensyn til individuelle biografier, kulturelle tradisjoner og institusjonelle strukturer som påvirker og former hver læringsprosess. 20

21 Håndbok Hvordan implementere praksis på best mulig måte Det er alltid flere faktorer og ulike dimensjoner som påvirker utbytte av utdanningen av elevene. Ved vurderingen av dette viktige faktum, er forskere forhindret fra å hanke inn en biologisk determinisme som tilskriver hver menneskelig handling og avgjørelse utelukkende til nevrologiske og biologiske forhold. Dermed kan det sies at forskning i disipliner av sosiale og atferdsmessige vitenskaper er preget av et bredere, mer inkluderende perspektiv i forhold til forskning som utelukkende nærmer seg biologiske og nevrologiske aspekter ved læring. Utallige studier har vist at pedagogiske utfall av læring blir bestemt av faktorer som språkkompetanse, finansiell hjelp av foreldre, sosioøkonomisk bakgrunn, etnisk subkultur, eksistensen av rollemodeller, yrkes- og pedagogisk informasjon, kjønn, skoleverket, institusjonelle hindringer, etc. For eksempel, barn «arver» sannsynligvis lave utdanning og status av deres foreldre. 21 Innovative tiltak bør inneholde likeverdige- eller gruppearbeid, diskusjoner, aktiviteter for å generalisere og overføre kunnskap til hverandre, for å teste og syntetisere ideer blant hverandre og forstå hva de lærer, til å drive selvstendig læring og refleksjon som på viktige metodiske metoder. Dessverre viser selv de siste observasjonene at elevene har få sjanser i lavt sosioøkonomiske skoler til å engasjere seg i diskusjoner i timene (Corden, ; Nystrand, ; Weber, Maher, Powell & Lee, ). Gode praksis-eksempler på YELL prosjektet vil kunne tilby innovative materialer for slike anledninger. Noen eksempler på god praksis funnet av Yell prosjektsamarbeidet som vil være basert på sosial interaksjon når unge lærer fremmedspråk er: Teater som en speiling av samfunnet (I Belgia) Prosjektet omfatter lesing og trening på et manus, kostyme- og dekorasjonsforeberedelser, teater, reklame, etablering av lag i de ulike fasene av prosjektet, lage videofilmer av deler av arbeidsprosessen og av det endelige produktet, språkkurs, organisering av utstilling, sightseeing, presentasjoner av de 21 In Austria e.g., 52% of the pupils attain the same level of education as their parents, 26% manage to improve compared to their parents, whereas 22% attain an even lower level (Bacher et al ). Thus, the parents educational attainment has a crucial impact on the educational paths of children. The higher the parents formal education, the longer children stay in the educational system. Weiss, H. and Unterwurzacher, A. (2007): Soziale Mobilität durch Bildung? Bildungsbeteiligung von MigrantInnen, in H. Fassmann (ed.) 2. Österreichischer Migrations- und Integrationsbericht Klagenfurt: Drava, pp Corden, R.E. (2001). Group discussion and the importance of a shared perspective: Learning from collaborative research. Qualitative Research, 1(3), Nystrand, M. (1996). Opening dialogue: Understanding the dynamics of language and learning in the English classroom. New York: Teachers College Press. 24 Weber, K., Maher, C., Powell, A., & Lee, H.S. (2008). Learning opportunities from group discussions: Warrants become the objects of debate. Educational Studies in Mathematics, 68 (3),

22 ulike aspektene i livet i Bulgaria og Italia, presentasjoner av bulgarske og italienske forfattere, deres epoke og stil, samt presentasjoner av teaterkunst fra begge land. Lignende dette: å lære et fremmedspråk gjennom drama eller festivaler i Latvia, «Fra romanen å spille (The curious incident of the dog in the night-time)» funnet i Nederland og film- eller skriveseminarer i Spania. Å gå og snakke (i Tyskland) «Nordic walking course» for unge voksne, som på samme tid trener på å snakke f. eks engelsk under oppsyn av en lærer. «Walking the forest», barn går i skogen sammen med veiledende lærere og lærer om trær og dyr, og leker sammen. E-pals (funnet i Norges eksempler på god praksis) Et av de eldste og mest robuste elektroniske verktøy for å fremme samspill mellom hele klasserom av studenter i flere land, med over et tiår av historie. Det er fortsatt det største globale nettstedet for utveksling mellom klasser og i 2009 brukte over 210 norske klasserom epals, mange av den eksplisitt for å tilrettelegge for språkstudier. Det bør være klart at sosiale og atferdsmessige vitenskaper er preget av en tverrfaglig tilnærming som omfatter ulike dimensjoner (biologiske individuelle sosiale politiske økonomiske kultur strukturelle) av menneskelig eksistens. Ifølge forskere er det viktig at både biologiske og sosiokulturelle aspekter av kognitive prosesser vurderes likt. Kognisjon er ikke bare et biologisk fenomen, men har blitt formet av kulturelle vaner og normer siden den gang Strategier for å fremme vellykkede læringsprosesser Både nevrobiologiske og sosiale/atferdsmessige fag som beskrevet tidligere, markerer viktigheten av helhetlige læringskonsepter basert på tanken om læring som en helhetlig modningprosess av ånd, kropp og psyke. Etter å ha funnet de viktigste prinsippene for helhetlig læring, blir konseptet brukt til eksempelet på språklæring. 22

23 Håndbok Hvordan implementere praksis på best mulig måte Helhetlige tilnærminger til læringskonseptet I kognitive prosesser spiller oppmerksomhet og konsentrasjon en viktig rolle. For å øke bevisstheten er det nødvendig å vekke assosiasjoner og konnotasjoner. Følgelig er det alltid nyttig å aktivere og trekke i eksisterende kunnskap når man formidler ny kunnskap. Visuell stimuli bør bli koblet til språklige koder. Generelt er det viktig å sette informasjon og kunnskap i en bredere sammenheng i stedet for å håndtere det på en isolert, usammenhengende måte. Oppmuntring av sammenhengende tenkning er en uunnværlig forutsetning for vellykket læring. Jo flere sanser som er appellert til (med visuelle, auditive, taktile, lukt, etc.) Stimuli), jo høyere er sjansene for at hjernen kan behandle, huske, og assosiere informasjonen bedre. Biokjemikeren og forfatteren Frederic Vester, som døde i 2003, regnes fortsatt som «personifiseringen» på sammenhengende tenkning som fortsatt brukes i forskning, økonomi og utdanning (Stang-Taller 2009b 25 ). Imidlertid var Vester ikke den første som anerkjente viktigheten av sammenhengende og helhetlig tenkning for mental utvikling av barn. En av de første pedagogene Johann Amos Comenius ( ) påpekte at kunnskap er basert på sensorisk persepsjon. Filosofen John Locke ( ) var av den oppfatning at ingenting kan intellektuelt behandles som ikke har vært oppfattet tidligere. Og Jean-Jacques Rousseau ( ) viet et kapittel av sin berømte roman «Emile» til «Trening av organer og sanser». Pedagogen Johann Heinrich Pestalozzi ( ) laget frasen «tenking med hodet, hjerte og hånden». Maria Montessoris livsverk kan også ses i nær tilknytning til begrepet helhetlig læring (Liebertz ). Charmaine Liebertz fra det tyske «foreningen for helhetlig læring» (Gesellschaft für ganzheitliches ev lernen) oppsummerer de viktigste uttalelsene av helhetlig læring som følger: utforske og oppdage med glede og nysgjerrighet forstå og se verden med alle sansene lage egne og konkrete erfaringer å gi plass for bevegelse og mosjon komme i balanse med seg selv og miljøet fremme konsentrasjon og avslapning 25 Stangl-Taller, Werner (2009b): Lerntypentheorie eine Kritik. Lerntypen.shtml (access: 15/01/10) 26 Liebertz, Charmaine (2001): Warum ist ganzheitliches Lernen wichtig? kindergartenpaedagogik.de/419.html (access: 15/01/10) 23

24 utvikle tankestrukturer fremme individualitet og differensiert læring utvikle pedagogisk samarbeid og personlig- og medansvar læring med hode, hjerte og hånd (oversatt fra Liebertz ) Læring kan forstås som en helhetlig modningsprosess av ånd, kropp og psyke. Det er en prosess med konstant interaksjon av sanselige oppfatninger, mentale og intellektuelle presentasjoner, bevegelsessekvenser og følelser. Språklæring Å lære et fremmedspråk blir kjedelig hvis vokabular og grammatikk blir drillet. På 1970-tallet fant den såkalte «kommunikative vendingen» i fremmedspråklig didaktikk sted. Språkopplæring er nå forpliktet til pedagogiske mål om å styrke kommunikasjonsferdigheter og å oppmuntre det kreative aspektet ved språkbruk. Et annen komponent som blir mer og mer viktig i denne sammenhengen er interkulturalitet. Alt i alt er ikke språkopplæringens primære mål å formidle kunnskap, men å utvikle evne. Men ifølge Krista Segermann (2000) har det komplekse settet av regler og forskrifter som utgjør alle språk, framfor alt det grammatiske systemet, en tendens til å hindre bruk av kreative metoder på skolen. Det er en vanlig oppfatning at grunnleggende språkkunnskaper som grunnleggende grammatikk, Lexis, fonetisk og ortografi er ferdigheter som må formidles først, før disse ferdighetene kan anvendes i muntlig praksis. På bakgrunn av denne troen har lærere en tendens til å introdusere ordforråd og grammatiske øvelser som er langt fra virkeligheten og som ikke har noen ting å gjøre med dagens interesser og behov for elevene. Men dette er ikke nødvendigvis tilfelle, da det er strategier som er dedikert til å inkludere innovative metoder for språkundervisning og læring. Noen eksempler på god praksis funnet av YELL prosjektets partnere som kan hjelpe lærere med å motivere elevene sine, kan gå hånd i hånd med språklæring: Leken læring Nevnt som et godt praksis-eksempel fra Østerrike, der organisasjoner arrangerer teaterstykker, arrangementer, kurs, rådgivning, kreative workshops samt språkkurs 27 Liebertz, Charmaine (2001): Warum ist ganzheitliches Lernen wichtig? (access: 15/01/10) 24

25 Håndbok Hvordan implementere praksis på best mulig måte for å nå åringer, sosialt vanskeligstilt ungdom. «Plan langues» i Belgia Populære sanger sunget på engelsk (eller andre språk) er uttalt av noen som snakker morsmål og samtidig oversatt til fransk (elevenes morsmål), vist på viktige frankofone radiokanaler (Pure fm, Classic 21). Sangene, og intervjuer med de utøvende kunstnerne (video), er også publisert på nettstedet, og i nyhetsbrevet Le Soir, og det er sider på Facebook og MySpace med tekstede intervjuer av artister. Engelsk kaffe (i Spania: Café ingles) - onsdag kl 19. Denne aktiviteten består av en filmprojeksjon. Etter filmen er en samling på engelsk organisert. Eller «In Life» (En vivo) Annenhver tirsdag kl 21. Denne aktiviteten består av organisering av en middag basert på «tapas». Etter middagen blir enkelte aktiviteter og leker tilrettelagt for studentene. Publiseringen av det ukentlige nett-magasinet El Eco, med nyheter og aktiviteter for den uken som blir sendt via e-post hver mandag til interesserte studenter Konklusjon: innovativ språkopplæring for å støtte den komplekse prosessen ved å lære Nevrobiologi viser viktigheten av å ta begge sider av hjernen med i språkopplæring. Å hjelpe til i prosessen av informasjon som går fra vår korttidshukommelse til vår langtidshukommelse, å bruke ulike sanser, og å bruke ulike former for praksis kan hjelpe. En annen viktig faktor for læringsprosessen er at temaet skal være relevant for elevene, for eksempel basert på dagens interesser. Dersom elevene er f. eks fascinert av et emne, kan det være lettere for ham/henne å tilegne seg kunnskap, og støtte de nevnte læringsprosessene. 25

26 Læring har også mye å gjøre med forhold. Sosial interaksjon er en viktig driver i læring, diskutert av ulike sosiale- og atferdsmessige forskningsstudier. Lærerne er pålagt å skape en atmosfære av gjensidig tillit og respekt, slik at elevene kan utvikle evner og vokse med oppgavene de utfører. Negative følelser som angst, bekymring eller motvilje hindrer effektive læringsprosesser. Også stress reduserer læringsutbyttet. Konvensjonelle metoder (dvs. Ren undervisning) viser seg ikke svært effektiv i denne sammenhengen, da de fremmer en streng rollefordeling mellom studenter og lærere. Læreren formidler informasjon som elevene passivt absorberer. Derimot møter innovative tilnærminger til språkopplæring behovene og interessene til elever noen av dem presenteres i dette kapittelet. 2.3 Ideer til mulige nettverk En stadig mer global økonomi og flerkulturelle samfunn påvirker vår hverdag, og det er viktig at vi tilpasser oss de endringene som følger en slik vekst. En av de mest utbredte og offentlige utfordringene vi opplever er språket, eller kanskje språk, som vi bruker i vårt daglige liv. Når du starter et innovativt språkopplæringsprosjekt er det ganske lurt å bruke nettverk for å skape interesse og spre ideer. Det kan være språklæreres pedagogiske interessegrupper i ditt område, venner som kan være involvert i å teste kurs, det kan være en Facebook gruppe/nettverk, eller språklæringsforum på nettet, reiselivsorganisasjoner, etc. Morsmålsbrukere av de ulike språkene finnes mest sannsynlig et sted i ditt område, enten som fastboende eller som turist. En idé kan være å sette opp en annonse i ditt lokale turistkontor, der man kan fungere som gratis lokal guide for å praktisere det språket du lærer. En annen idé er å kontakte noen av institusjonene som lærer ditt morsmål til utlendinger, og melde seg frivillig til å praktisere språket med dem, og de vil hjelpe deg med å lære sitt språk. Andre muligheter kan være: å registrere seg for en brevvenn, et språk-chat samfunn, Skype snakking eller lignende nettbaserte ressurser Endringer Siden 1960-tallet har språklærere vært vitne til en dramatisk endring i måten språk er lært. Fokuset i undervisningen er utvidet fra undervisning av diskrete grammatiske strukturer til å fremme kommunikative evner. Et kreativt selvstendig uttrykk har blitt 26

27 Håndbok Hvordan implementere praksis på best mulig måte viktigere enn å bare resitere en innøvd dialog fra en bok. Forståelse og kommunikasjon har fått en ny betydning, og kultur har også blitt satt i fokus. Den gamle språklaben har gradvis blitt erstattet av mediasentre, og databasert språklæring. Nettverk kan være en av mange nyttige måter å forbedre språklæringen på i innovative prosjekter. Ett nettverkbasert språklæringssystem er et databasert nettverk, hvor studenter kan koble opp side datamaskiner opp mot enten et lokalt (internt) eller globalt (eksternt) nettverk. Tradisjonelt besto databaserte språklæringsnettverk (CALL) av opplæring, stimulering, spill, tester, og så videre. I et nettverk er menneske til menneske-basert kommunikasjon i fokus Eksempler på god praksis i nettverk I EU-programmet YOUTH IN ACTION er det interkulturelle aspektet ved å møte andre ungdommer fra Europa et sentralt tema. I forbindelse med slike prosjekter, som inkluderer NGO, ungdomsklubber og frivillige organisasjoner, er ofte forberedelsesfasen et språklæringselement. I Norge er nylig et prosjekt dannet, kalt «I fotsporene til vikingene», og det inkluderer fire land, Norge, Belgia, Estland og Tyrkia. For å være godt forberedt på møtet besluttet nordmennene å forberede seg språklig ved bruk av nettverk siden det ikke var midler til språklige forberedelser. Øvingen på muntlig engelsk ble gjort ved å kontakte en videregående skole for å se om de kunne dele noen av sine beste studenter for å være frivillige for 3 kvelder for å hjelpe med å finjustere ungdommens ferdigheter. Høgskolen hadde en gruppe engelske studenter over for et Comenius-prosjekt, så de kom opp med ideen med å spleise NGO ungdommen med den engelske ungdommen for 3 kvelder, hvor sosial interaksjon og språkopplæring skulle finne sted i en formell sammenheng. Da kontaktet NGO den lokale Turkish Association, som tjener innvandrede tyrkere, for å be dem om hjelp. Tyrkerne kom opp med en tidligere engelsklærer som nå arbeider som renholder på en lokal skole. Han gikk med på å gi 2 kvelder hvor han brukte CLIL (content and language integrated learning) metoder for å lære dem enkle uttrykk og nyttige setninger som ville komme godt med under gruppeutveksling i Istanbul. Gruppen besluttet også å se på likhetene mellom tyske (tysktalende Belgia) og norsk. For å gjøre dette sendte NGO en e-post til alle de kjente og spurte om de kjente noen som snakket tysk eller var fra Tyskland. Heldigvis jobbet en onkel av et av medlemmene i Viking-prosjektet sammen med en tysker som drev med judo på fritiden. Tyskeren ble kontaktet og bedt om å hjelpe til med å undervise de unge i judo samtidig som de snakket en blanding av tysk og norsk. Etter hver økt oppsummerte de lignende ord og setninger for å vise at tysk kan vært lett å lære som andre eller tredje fremmedspråk. 27

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET Kunnskapsdepartementet ønsker å høste erfaringer med fremmedspråk som et felles fag på 6. 7. årstrinn som grunnlag for vurderinger ved en evt. framtidig

Detaljer

Nyhetsbrev Desember 2012

Nyhetsbrev Desember 2012 Prosjektet Sharing European Memories at School avsluttes 31. desember etter to konstruktive år gjennomført av de seks partner-organisasjonene. Den positive tilbakemeldingen fra lærere og studenter som

Detaljer

FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. mai 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Vocational school abroad with a shadow teacher at home Yrkesfaglig skole i utlandet med en skyggelærer hjemme

Vocational school abroad with a shadow teacher at home Yrkesfaglig skole i utlandet med en skyggelærer hjemme Vocational school abroad with a shadow teacher at home Yrkesfaglig skole i utlandet med en skyggelærer hjemme Trinn: Engelsk, yrkesfaglige utdanningsprogram (Vg2). Tema: Elevene tilbringer opptil ett år

Detaljer

Skolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt

Skolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt Vedlegg 1 Elevsynet i høringsutkastet Eksempler hentet fra kap 1 Gjennom opplæringen skal elevene tilegne seg verdier som gir retning for deres livsutfoldelse, og de skal forberedes til å bli kloke og

Detaljer

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA Etterutdanningstilbud i Europa SIU forvalter flere programmer rettet mot deg som arbeider i skolen. I dette heftet presenterer vi kort SIUs samlede

Detaljer

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA Etterutdanningstilbud i Europa SIU forvalter flere programmer rettet mot deg som arbeider i skolen. I dette heftet presenterer vi kort SIUs samlede

Detaljer

Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013.

Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013. Dato: 08.03.13 Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013. Orientering om valg av 2. fremmedspråk eller språklig fordypning. Overgangen til ungdomsskolen nærmer seg, og vi

Detaljer

Generell profesjonell profil for Språk- og kulturguider (SKG)

Generell profesjonell profil for Språk- og kulturguider (SKG) Generell profesjonell profil for Språk- og kulturguider (SKG) Det som kjennetegner en brobygger (lærer eller SKG) vil variere i de forskjellige partnerlandene. Det kan være ulike krav til en SKG som følge

Detaljer

EUs Program for livslang læring (LLP)

EUs Program for livslang læring (LLP) EUs Program for livslang læring (LLP) Programmet består av fire sektorprogram: Comenius for barnehage, grunnskole og videregående skole (og lærerutdanning) Erasmus for høgre utdanning Grundtvig for voksnes

Detaljer

Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010

Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010 Kreativt partnerskap Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010 Creative Partnerships er Storbritannias flaggskip inne kreativ læring. Det administreres

Detaljer

Test of English as a Foreign Language (TOEFL)

Test of English as a Foreign Language (TOEFL) Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen

Detaljer

Cecilie Ystenes. Mental styrketrening

Cecilie Ystenes. Mental styrketrening Cecilie Ystenes Mental styrketrening Om forfatteren: CECILIE CARLSEN YSTENES er mental trener for toppidrettsutøvere, ledere og medarbeidere i norsk næringsliv. Hun er gründer av RAW performance AS, holder

Detaljer

Nordisk og europeisk samarbeid. Kari Ystebø 15. september 2010

Nordisk og europeisk samarbeid. Kari Ystebø 15. september 2010 Nordisk og europeisk samarbeid Kari Ystebø 15. september 2010 2 Internasjonalisering og norsk utdanningspolitikk Framtidens verdiskaping forutsetter global konkurransedyktighet. Til dette trengs relevant

Detaljer

Film: Parental Involvement. Foreldremedvirkning/foreldresamarbeid

Film: Parental Involvement. Foreldremedvirkning/foreldresamarbeid Film: Parental Involvement Foreldremedvirkning/foreldresamarbeid Lærerveiledning Innhold 1. Innledning 2 2. Mål 3 3. Innhold. Aktiviteter og undervisningsmateriell 4 4. Tidsbruk 6 5. Vurdering 6 6. Referanser

Detaljer

Partnere. Prosjektleder: Opperlaeringskontoret Stavanger Kommune St Olavsgate 4000 Stavanger Norway www.stavanger.kommune.no

Partnere. Prosjektleder: Opperlaeringskontoret Stavanger Kommune St Olavsgate 4000 Stavanger Norway www.stavanger.kommune.no Partnere Koordinator: BEST Institut für berufsbezogene Weiterbildung und Personaltraining GmbH Mariahilfer Straße 8 A-1070 Wien Østerrike Kontakt: Karin Kronika www.best.at Prosjektleder: Opperlaeringskontoret

Detaljer

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan for høsten 2014 Velkommen til et nytt barnehageår på Indianerbyen. Denne periodeplanen gjelder fra september og frem til jul. Vi

Detaljer

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen Dans i møte med barn - Hva tar dansen med seg inn i møtet med barnet? Barn i møte med dans - Hva

Detaljer

Språkfag for deg som vil ha verden som arbeidsplass! SPRÅKFAG. www.greaker.vgs.no

Språkfag for deg som vil ha verden som arbeidsplass! SPRÅKFAG. www.greaker.vgs.no Språkfag for deg som vil ha verden som arbeidsplass! www.greaker.vgs.no Velg språk! Du som leser dette, står antagelig overfor flere viktige valg: Skal jeg velge fransk, spansk eller tysk som fremmedspråk?

Detaljer

KOMPETANSE I DEMOKRATISK KULTUR Å leve sammen som likeverdige i kulturelt mangfoldige demokratiske samfunn

KOMPETANSE I DEMOKRATISK KULTUR Å leve sammen som likeverdige i kulturelt mangfoldige demokratiske samfunn KOMPETANSE I DEMOKRATISK KULTUR Å leve sammen som likeverdige i kulturelt mangfoldige demokratiske samfunn Sammendrag KOMPETANSE I DEMOKRATISK KULTUR Å leve sammen som likeverdige i kulturelt mangfoldige

Detaljer

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe Hvordan holde Bibelstudie, tale og undervisning Innhold Starte en bibelstudie i en liten gruppe... 1 Hvordan holde en tale eller undervisning... 3 Forskjellen på undervisning og tale... 3 Hva er tale...

Detaljer

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer)

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) 26.01.11 Nivå/Typisk utdanning Nivå 1: Grunnskolekompetanse KUNNSKAP Forståelse av teorier, fakta, prinsipper, prosedyrer innenfor fagområder og/eller

Detaljer

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Likeverdig opplæring i praksis. Språklig mangfold og likeverdig Kristiansand 17.- 18.09.08 Else Ryen NAFO Læreplaner Arbeid med tilrettelegging

Detaljer

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kreativt partnerskap i videregående skoler i Oppland 2013-14 Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kontakt: Vivian Haverstadløkken, rådgiver Kulturenheten Vivian.haverstadlokken@oppland.org www.oppland.ksys.no

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Sigrunn Askland (UiA)

Sigrunn Askland (UiA) Grammatikkundervisningens rolle i spansk som fremmedspråk i norsk skole. -Resultater fra en undersøkelse. Sigrunn Askland (UiA) sigrunn.askland@uia.no 5. FELLES SPRÅKL ÆRERDAG 2017 LØRDAG 1. APRIL 2017

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-39. Kompetansemål:

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-39. Kompetansemål: Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Kunne utnytte egne erfaringer med språklæring i læring av det nye språket. Kunne undersøke likheter

Detaljer

LÆREPLAN I MORSMÅL FOR SPRÅKLIGE MINORITETER

LÆREPLAN I MORSMÅL FOR SPRÅKLIGE MINORITETER Fastsatt 02.07.07, endret 06.08.07 LÆREPLAN I MORSMÅL FOR SPRÅKLIGE MINORITETER Formål Læreplanen i morsmål for språklige minoriteter kan brukes både i grunnskolen og innen videregående opplæring. Opplæringen

Detaljer

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning? 2015-2016 1 Del 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3 Formål 4 Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4 Hvordan ivareta barns medvirkning? 4 Målsetninger for periodene

Detaljer

Dialogisk undervisning: Å organisere produktive dialoger i helklasseøkter

Dialogisk undervisning: Å organisere produktive dialoger i helklasseøkter Dialogisk undervisning: Å organisere produktive dialoger i helklasseøkter Dialogisk undervisning: å organisere produktive dialoger i helklasseøkter gir en introduksjon til spørsmålet hva er dialogisk undervisning?,

Detaljer

Læreplan i morsmål for språklige minoriteter

Læreplan i morsmål for språklige minoriteter Læreplan i morsmål for språklige minoriteter Gjelder fra 01.08.2007 http://www.udir.no/kl06/nor8-01 Formål Læreplanen i morsmål for språklige minoriteter kan brukes både i grunnskolen og innen videregående

Detaljer

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori Refleksjonsnotat 3 vitenskapsteori Diskuter om IKT-støttet læring er en vitenskap og problematiser etiske aspekter ved forskning i dette feltet. Kristina Halkidis S199078 Master i IKT-støttet læring Høyskolen

Detaljer

MANGFOLD, MESTRING, MULIGHETER - med rom for alle og blikk for den enkelte NORSK

MANGFOLD, MESTRING, MULIGHETER - med rom for alle og blikk for den enkelte NORSK MANGFOLD, MESTRING, MULIGHETER - med rom for alle og blikk for den enkelte VURDERINGSKRITERIER NORSK Norskfaget er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling.

Detaljer

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Læreplangruppas forslag: Formål et psykologi er et allmenndannende fag som skal stimulere til engasjement innen både samfunns og

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

Billedkunst og kunsthåndverk, flerkulturelt arbeid. Arbeid med identitet hos flyktingebarn

Billedkunst og kunsthåndverk, flerkulturelt arbeid. Arbeid med identitet hos flyktingebarn Arbeid med identitet hos flyktingebarn HVEM ER JEG? KORT OM PROSJEKTET Målsettingen med dette undervisningsopplegget er å gi barnehagelærere og annet personell som arbeider med de yngste flyktningebarna

Detaljer

Flerspråklighet en ressurs eller et problem???

Flerspråklighet en ressurs eller et problem??? Flerspråklighet en ressurs eller et problem??? Noe å tenke over : Hvorfor var det slik at fransktalende barn var stolte over sitt morsmål mens barn med arabisk ønsket å skjule? Er det slik at flerspråklighet

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi revidering våren 2015

Kommunikasjonsstrategi revidering våren 2015 Kommunikasjonsstrategi revidering våren 2015 «Kommuner og fylkeskommuner skal drive aktiv informasjon om sin virksomhet. Forholdene skal legges best mulig til rette for offentlig innsyn i den kommunale

Detaljer

Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013

Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013 Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013 Bakgrunnen for Kartleggingsverktøyet: I 2006 skulle vi vurdere hvilket kartleggingsverktøy som kunne

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Kompetanse for kvalitet: Engelsk 1 for trinn, 30 stp

Kompetanse for kvalitet: Engelsk 1 for trinn, 30 stp NO EN Kompetanse for kvalitet: Engelsk 1 for 5.-10. trinn, 30 stp Dette studiet er et videreutdanningstilbud for lærere innenfor Utdanningsdirektoratets satsningsområde "Kompetanse for kvalitet". ENGELSK

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

Trenerveiledning del 1. Mattelek

Trenerveiledning del 1. Mattelek Trenerveiledning del 1 Mattelek 1 TRENING MED MATTELEK Mattelek er et adaptivt treningsprogram for å trene viktige matematiske ferdigheter som antallsoppfatning, den indre mentale tallinja og mønsterforståelse.

Detaljer

Formål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016

Formål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 Formål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål med faget Engelsk er et verdensspråk. I møte med mennesker fra andre land, hjemme eller på reiser, har vi ofte bruk for engelsk.

Detaljer

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 03.06. 2009 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Forberedende voksenopplæring Modulstrukturerte læreplaner

Forberedende voksenopplæring Modulstrukturerte læreplaner Forberedende voksenopplæring Modulstrukturerte læreplaner Samfunnsfag Erling Haakstad, Oslo voksenopplæring Helsfyr Lene Vårum, Delta Voksenopplæring, Askim Medlemmer i læreplangruppa Lusie Gjersvoll Sunndal

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Engelsk 1 for 1.-7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet er et deltidsstudium med normert studietid på to semestre. Studiet omfatter to emner på 15 studiepoeng

Detaljer

Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk.

Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk. Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk. Hele læreplanen kan du lese på Utdanningsdirektoratets nettsider: http://www.udir.no/lareplaner/grep/modul/?gmid=0&gmi=155925 Formål med faget Det engelske

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

Motivasjonsseminar om europeisk skolesamarbeid

Motivasjonsseminar om europeisk skolesamarbeid Motivasjonsseminar om europeisk skolesamarbeid Arendal, 27. november 2009 Vårt første Comenius prosjekt 1998 2001 European Unity and Diversity. Action 1, skoleprosjekt Skoler i Kamenz, (nær Dresden) Motril,

Detaljer

Bonn-erklæringen om musikkutdanning i Europa

Bonn-erklæringen om musikkutdanning i Europa Bonn-erklæringen om musikkutdanning i Europa Bakgrunn I mai 2011 inviterte (EMC) aktive miljøer 1 innen musikkutdanning for å drøfte implementeringen av UNESCOs Seoul Agenda, Goals for the Development

Detaljer

http://keyconet.eun.org

http://keyconet.eun.org Et europeisk politisk nettverk for nøkkelkompetanser i skolen http://keyconet.eun.org it her Health & Consumers Santé & Consommateurs Om KeyCoNet-prosjektet KeyCoNet (2012-14) er et europeisk nettverk

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Godkjenning Godkjent av dekan 19.01.2012. Det tas forbehold

Detaljer

Studieplan 2008/2009

Studieplan 2008/2009 Studieplan 2008/2009 Studiepoeng: Studiets varighet, omfang og nivå Studiet går på full tid over ett semester. Studiet består av tre fagmoduler der modul 1 omfatter pedagogiske emner, modul 2 språklige

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

Kompetanse for omstilling

Kompetanse for omstilling Kompetanse for omstilling Mari Rege Professor i samfunnsøkonomi e-post: mari.rege@uis.no twitter: @marisrege Omstillingskompetanse tillit til at en kan lære nye ting og mestre nye oppgaver appetitt

Detaljer

NetQues prosjektrapport Logopedutdanningene i Europa Forenet i mangfold

NetQues prosjektrapport Logopedutdanningene i Europa Forenet i mangfold NetQues prosjektrapport Logopedutdanningene i Europa Forenet i mangfold Network for Tuning Standards and Quality of Education Programmes in Speech and Language Therapy/Logopaedics across Europe (NetQues):

Detaljer

Emneplan Kompetanse for kvalitet Engelsk /18. Høst 2017 emne 1 Tekst og skriftlig kommunikasjon

Emneplan Kompetanse for kvalitet Engelsk /18. Høst 2017 emne 1 Tekst og skriftlig kommunikasjon Emneplan Kompetanse for kvalitet Engelsk 1 2017/18 Høst 2017 emne 1 Tekst og skriftlig kommunikasjon Emnet er rettet mot lærere på 1.-7. trinn i grunnskolen som har færre enn 30 studiepoeng i engelsk.

Detaljer

Språkopplæring hvorfor er det viktig og hvordan kan man organisere det videre

Språkopplæring hvorfor er det viktig og hvordan kan man organisere det videre Språkopplæring hvorfor er det viktig og hvordan kan man organisere det videre Å kunne norsk eller det alminnelige talemål på stedet er viktig: Hvis man skal bo å leve som uavhengige personer over tid Hvis

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Marte Blikstad-Balas

Marte Blikstad-Balas Marte Blikstad-Balas 19.10.2017 Å snakke om skole I den offentlige samtalen er det ingen grenser for hva skolen skal ta ansvar for. Det må ta slutt. Påskelabyrinten burde vært pensum i skolen. Turn burde

Detaljer

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Naturvitenskapen har vokst fram som følge av menneskers nysgjerrighet og behov for å finne svar på spørsmål om sin egen eksistens,

Detaljer

Fremtidens kompetanser

Fremtidens kompetanser Fremtidens kompetanser Mari Rege Professor i samfunnsøkonomi e-post: mari.rege@uis.no twitter: @marisrege Ludvigsenutvalget Et bredt kompetansebegrep 1 De fire kompetanseområdene Fagspesifikk kompetanse

Detaljer

REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN

REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN HISTORIKK: Etter krigen: foreldredrevne barnehager i regionen Reggio Emilia i Italia. Reaksjon på de katolsk drevne barnehagene. I de nye barnehagene: foreldrene stor

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Engelsk 1 for 8.-13. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering 1 / 7 Studieplan 2017/2018 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner

Detaljer

Forsøkslæreplan i engelsk for forberedende voksenopplæring (FVO)

Forsøkslæreplan i engelsk for forberedende voksenopplæring (FVO) FASTSATT SOM FORSØK AV KOMPETANSE NORGE 01.05.2017 GJELDER FRA 01.08.2017 TIL 31.07.2020 Forsøkslæreplan i engelsk for forberedende voksenopplæring (FVO) FORSØKSLÆREPLAN I ENGELSK FOR FORBEREDENDE VOKSENOPPLÆRING

Detaljer

Hvem er jeg? Arbeid med identitet hos flyktningebarn

Hvem er jeg? Arbeid med identitet hos flyktningebarn Foto: Lena Knutli/Kunst og kultursenteret Utarbeidet av: Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. Undervisningsopplegget er videreutviklet og tilrettelagt undervisning rettet mot flyktningebarn

Detaljer

Undersøkende matematikk i barnehage og skole. Barnehagekonferanser Bodø og Oslo, november 2016

Undersøkende matematikk i barnehage og skole. Barnehagekonferanser Bodø og Oslo, november 2016 Undersøkende matematikk i barnehage og skole Barnehagekonferanser Bodø og Oslo, november 2016 Camilla.justnes@matematikksenteret.no Undersøkende matematikk hva er det? Ett av flere kjennetegn på god læring

Detaljer

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie

Oslo kommune Utdanningsetaten. Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie Oslo kommune Utdanningsetaten Velk mmen til nyankomne elever og deres familie Språksenteret for intensiv norskopplæring i Osloskolen Utdanningsetaten i Oslo opprettet i august 2014 et nytt tilbud - Språksenter

Detaljer

Barnehagelærerutdanning i Tyskland, USA og New Zealand

Barnehagelærerutdanning i Tyskland, USA og New Zealand Barnehagelærerutdanning i Tyskland, USA og New Zealand Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning, Trondheim, Norge Oliver Thiel og Mike Naylor, 11. november 2014 Strukturer i tyske barnehager

Detaljer

GENERELL KOMPETANSE Evne til å anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig måte i ulike situasjoner

GENERELL KOMPETANSE Evne til å anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig måte i ulike situasjoner Utkast til forskrift om nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) og om henvisningen til Europeisk kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (EQF) Fastsatt av Kunnskapsdepartementet

Detaljer

BruksnyteavNasjonaltkvalifikasjonsrammeverkforlivslanglæring(NKR)

BruksnyteavNasjonaltkvalifikasjonsrammeverkforlivslanglæring(NKR) NOKUTssynteserogaktueleanalyser BruksnyteavNasjonaltkvalifikasjonsrammeverkforlivslanglæring(NKR) AneBenedicteLilehammer,juni2014 Det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring beskriver kvalifikasjoner

Detaljer

Partnerskapsprosjekt - døråpnere til faglige nettverk og internasjonale læringsarenaer. Ieva Serapinaite, SIU Tønsberg, 17.10.2012

Partnerskapsprosjekt - døråpnere til faglige nettverk og internasjonale læringsarenaer. Ieva Serapinaite, SIU Tønsberg, 17.10.2012 Partnerskapsprosjekt - døråpnere til faglige nettverk og internasjonale læringsarenaer Ieva Serapinaite, SIU Tønsberg, 17.10.2012 1 Hva er partnerskap/prosjekt? Samarbeid mellom institusjoner (partnere)

Detaljer

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske

Detaljer

Hva, hvorfor, hvordan

Hva, hvorfor, hvordan Hva, hvorfor, hvordan De kvalifikasjonene alle kandidater minst skal ha etter fullført utdanning (NOKUT) Læringsmål vs. Læringsutbytte Hva de burde ha lært Lærersentrert (teaching) «gi en introduksjon

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

Kartleggingsmateriell: Språkkompetanse i grunnleggende norsk. Erfaringer fra Stinta skole, Arendal Torsdag 18.september, Kristiansand

Kartleggingsmateriell: Språkkompetanse i grunnleggende norsk. Erfaringer fra Stinta skole, Arendal Torsdag 18.september, Kristiansand Kartleggingsmateriell: Språkkompetanse i grunnleggende norsk Erfaringer fra Stinta skole, Arendal Torsdag 18.september, Kristiansand 1 Kartleggingsverktøyet er gratis og tilgjengelig på nettet. Last ned

Detaljer

Samfunnsfag. Side 1 av 6. Samlinger: ukene 2, 8, 14 og 18. Undervisningsdager er mandag, tirsdag og onsdag, og hele uke 18. ÅRSSTUDIUM I SAMFUNNSFAG

Samfunnsfag. Side 1 av 6. Samlinger: ukene 2, 8, 14 og 18. Undervisningsdager er mandag, tirsdag og onsdag, og hele uke 18. ÅRSSTUDIUM I SAMFUNNSFAG NO EN Samfunnsfag Studiet tar opp innhold og arbeidsmåter som er sentrale for de tre fagene som utgjør samfunnsfag i grunnskolen: samfunnskunnskap, geografi og historie. Studiet vil også være relevant

Detaljer

ROLLEN TIL NÆRMESTE LEDER

ROLLEN TIL NÆRMESTE LEDER ØKE MEDARBEIDERENGASJEMENTET: ROLLEN TIL NÆRMESTE LEDER Dale Carnegie Training White Paper Copyright 2014 Dale Carnegie & Associates, Inc. All rights reserved. Enhance_engagement_062513_wp_EMEA 4.Nærmeste

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Engelsk 2 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

Politisk dokument om internasjonalisering.

Politisk dokument om internasjonalisering. Politisk dokument om internasjonalisering. Vedtatt: 27. januar 2015 Med dagens utvikling i samfunnet spiller det internasjonale perspektivet en større rolle for norsk høyere utdanning enn noen gang tidligere,

Detaljer

Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis

Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis Ove Eide: Henger skoleskriving og eksamensskriving bedre sammen etter revidering av læreplanen?

Detaljer

Studieplan Engelsk 1 (1-7)

Studieplan Engelsk 1 (1-7) Studieplan Engelsk 1 (1-7) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Engelsk 1 2. FS kode: K2ENG17 3. Studiepoeng Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30 (15 + 15) 4. Dato for etablering: 24.02.12 5. NOKUT akkreditert:

Detaljer

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni 1 Del 2 ÅRSHJUL BRATTÅS BARNEHAGE AS 2012/ 2013 OG 2013/ 2014 2012/ 2013: Etikk, religion og filosofi Oktober, november og desember Januar, februar og mars Kropp, bevegelse og helse Natur, miljø og teknikk

Detaljer

Erfaringer med kartlegging av flerspråklige elever i skolen

Erfaringer med kartlegging av flerspråklige elever i skolen Erfaringer med kartlegging av flerspråklige elever i skolen 11.-12- april Halden Hanne Haugli Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring Historikk Kartlegging av flerspråklige elever: skolefaglige ferdigheter,

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Engelsk 2 for 8.-13. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelor nivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 13

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 13 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 13 Periode 1: UKE 34- UKE 39 Å finne relevante opplysninger og forstå hovedinnholdet i skriftlige og

Detaljer

Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016

Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016 Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016 PERSONALET PÅ MAURTUÅ Gro Hanne Dia Aina G Aina SK Monika 1 Januar, februar og mars «Se på meg her er jeg» Kropp, bevegelse og helse «Barn er kroppslig aktive og de uttrykker

Detaljer

Mørkved skole, Brumunddal

Mørkved skole, Brumunddal Mørkved skole, Brumunddal Comenius-prosjekt 2010-2012 med partnerskoler i Tyskland Danmark Slovenia Romania Prosjektsøknaden: Prosjektinvitasjon fra rektor ved Mørkved skole på EU sine skolesider høsten

Detaljer

Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter

Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter Kjetil Andreas Hansen / Lasse Dahl 1 19.09.2011 Hva bidrar

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Bokens mål...16 Bokens tilnærming...17 Bokens innhold...17. 1 Organisasjonslæringens mange ansikter...21

Innholdsfortegnelse. Bokens mål...16 Bokens tilnærming...17 Bokens innhold...17. 1 Organisasjonslæringens mange ansikter...21 Innledning...15 Bokens mål...16 Bokens tilnærming...17 Bokens innhold...17 1 Organisasjonslæringens mange ansikter...21 Organisasjonslæring som den lærende organisasjon...25 Dobbeltkretslæring...26 Den

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 25. mai 2007 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Fjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring

Fjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring Fjellsdalen skole Strategisk plan 2012/2013-2015/2016 Fjellsdalen skole sin visjon: mestring trygghet Læring motivasjon samspill 1 Motivasjon: Vi ønsker å motivere hvert enkelt barn til faglig og sosial

Detaljer

Språk, tospråklighet og dari språk. Språk Tospråklighet Tospråklighet på dari

Språk, tospråklighet og dari språk. Språk Tospråklighet Tospråklighet på dari Språk, tospråklighet og dari språk Språk Tospråklighet Tospråklighet på dari Språk, tospråklighet og dari språk dari tospråklig språk Språk syntaks Sende beskjed språk pragmatikk fonologi morfologi Språk

Detaljer