Utviklingen i bearbeidingsgrad og marginer i kjøttindustrien. Utarbeidet for Kjøtt- og fjørfebransjens landsforbund (KLF)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Utviklingen i bearbeidingsgrad og marginer i kjøttindustrien. Utarbeidet for Kjøtt- og fjørfebransjens landsforbund (KLF)"

Transkript

1 Utviklingen i bearbeidingsgrad og marginer i kjøttindustrien Utarbeidet for Kjøtt- og fjørfebransjens landsforbund (KLF)

2 Oslo Economics-rapport Prosjektnummer Utviklingen i bearbeidingsgrad og marginer i kjøttindustrien Utarbeidet for Kjøtt- og fjørfebransjens landsforbund (KLF) Oslo Economics Dronning Mauds gate 10 Postboks 1540 Vika 0117 Oslo

3 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 1 Bakgrunn og problemstilling... 1 Hovedfunn... 1 Konklusjon Bakgrunn og problemstilling Endringer i bearbeidingsgraden på de ulike leddene i verdikjeden for kjøtt Utviklingen i bruttomarginer Utviklingen i bruttomarginer i slakterileddet Utviklingen i bruttomarginer i foredlingsleddet Kostnadsutviklingen på slakterileddet og bearbeidingsleddene Endringer i lønnskostnadene i kjøttindustrien Endringer i bruttoinvesteringer Kapitalavkastningen i kjøttindustrien Konklusjon Litteratur Vedlegg 1: Utvikling i foredlingsmargin og slaktemargin på indeksform Vedlegg 2: Lønnskostnadenes andel av omsetningen på ulike ledd i verdikjeden Vedlegg 3: Oversikt over kjøttprodukter i Flesland (2010) og NILF... 38

4 Sammendrag Bakgrunn og problemstilling Matkjedeutvalget skal utrede styrkeforholdene i norsk matvaresektor. Som et innspill til dette arbeidet har Kjøtt- og fjørfebransjens landsforbund (KLF) bedt Oslo Economics analysere og forklare utviklingen i kjøttpriser i ulike deler av verdikjeden, med fokus på industrileddet. Hovedfunn Det har skjedd en rekke endringer de siste årene i verdikjeden for kjøtt. Industrien produserer i dag et bredere spekter av produkter og et større utvalg av ferdigmat, noe som medfører økt produktbearbeiding. Denne utviklingen har bidratt til at bruttomarginen i kjøttindustrien totalt sett har økt. Dette gjelder både på slakterileddet og på videreforedlingsleddet. Bruttomarginen på slakterileddet har økt mest for lam og okse, og minst for gris. I foredlingsleddet har bruttomarginen økt mest for lam og minst for storfe og gris. Gjennomgangen av relevante kostnadskomponenter i kjøttindustrien viser at den observerte økningen i bruttomarginer i all hovedsak har gått til å dekke økte lønnskostnader. Både bruttoinvesteringer (som andel av omsetningen) og resultater har gått ned i perioden. Tabell 1 nedenfor oppsummerer faktorer vi har studert. Tabell 1 Endringer i kjøttindustrien de siste årene som kan forklare økningen i bruttomarginen Kan forklare den økte Endringer de siste ti årene i kjøttindustrien Observasjon bruttomarginen kjøttindustrien Lønnskostnader og ØKT JA bearbeidingsgrad Investeringer GÅTT NED NEI Kapitalavkastning GÅTT NED NEI Kilde: Oslo Economics De økte lønnskostnadene kommer av at industrien i større grad enn tidligere bearbeider kjøttproduktene før de kommer i butikkhyllene og hjem på kjøkkenbenken. Forbrukeren, og til en viss grad også handelen, gjør i mindre grad enn tidligere arbeidet med å bearbeide kjøttet. De samlede lønnskostnadene i kjøttindustrien økte med 53 prosent i perioden fra 1999 til Lønnskostnadenes andel av omsetningen har også økt i samme periode. Utviklingen i bearbeidingsgrad og marginer i kjøttindustrien 1

5 Konklusjon Industriens bruttomargin på kjøttprodukter har økt den siste tiårsperioden. Samtidig er det indikasjoner på at bruttomarginen i dagligvaresektoren har gått ned. Den økte bruttomarginen finner vi ikke igjen i selskapenes resultater i form av økte overskudd. Vi finner heller ikke noen generell økning i investeringene i kjøttindustrien som kan forklare økningen i bruttomarginen. Økningen i bruttomarginen ser i all hovedsak ut til å ha gått til økte lønnskostnader. Økte lønnskostnader i industrien kan igjen forklares med at mer av verdiskapningen skjer i industrien i dag enn tidligere. Mye av kjøttbearbeidingen som tidligere skjedde hjemme, skjer nå i industrien. Utviklingen i bearbeidingsgrad og marginer i kjøttindustrien 2

6 1 Bakgrunn og problemstilling Våren 2010 ble det satt ned et utvalg som skal utrede styrkeforholdene i matvarekjeden. Utvalget består av representanter fra dagligvarekjedene, leverandørindustrien, primærprodusentene og forbrukermyndighetene, og utvalget ledes av Einar Steensnæs. Kjøttindustrien er ikke representert i Matkjedeutvalget, og KLF har tatt initiativ til en egen utredning for å få belyst hvorfor differansen mellom råvareprisen på kjøtt og prisene på ferdige kjøttprodukter til forbruker har utviklet seg som den har. Bruttomarginen måler differansen mellom prisen som kjøttproduktet ble solgt for og råvarekostnaden på kjøttet som ble bearbeidet. Bruttomarginen skal dekke alle kostnader i industrileddet, både driftskostnader og kapitalkostnader. Endringer i disse kostnadskomponentene vil derfor normalt påvirke bruttomarginen. Alt annet likt er det for eksempel grunn til å forvente at økte lønnskostnader gjør at bruttomarginene også øker. Gitt at overskuddet i industrien er noenlunde det samme fra år til år, gir endring i bruttomarginen uttrykk for endringer i de kostnadene industrien har knyttet til bearbeiding av kjøttet. Indirekte kan derfor endringer i bruttomarginen si noe om endringene i omfanget av bearbeiding som skjer i industrileddet. Et kjøttstykke som i liten grad er bearbeidet, for eksempel en svinekotelett, krever lavere bruttomargin enn et produkt med høy bearbeidingsgrad, for eksempel spekeskinke, eller ferdige kjøttgryter. Denne utredningen er organisert slik at vi først studerer endringer i bearbeidingsgraden på ulike deler av verdikjeden for kjøttprodukter (kapittel 2). Videre ser vi nærmere på hvordan bruttomarginen på ulike kjøttprodukter har utviklet seg (kapittel 3). Deretter ser vi på utviklingen i sentrale kostnadskomponenter i kjøttindustrien (kapittel 4), før vi konkluderer i kapittel 5. Utviklingen i bearbeidingsgrad og marginer i kjøttindustrien 3

7 2 Endringer i bearbeidingsgraden på de ulike leddene i verdikjeden for kjøtt Vi vil dele inn veien fra jord til bord for kjøttprodukter i fire hovedledd. Primærproduksjonen, der råvaren utvikles, industrien, der råvaren bearbeides, handelen, der de bearbeidede produktene selges til forbruker og til slutt kjøkkenbenken, der maten settes sammen til en ferdig rett. Hvis man sammenligner veien fra jord til bord for kjøttprodukter i dag med samme vei for noen år tilbake, er det ikke uvesentlige forskjeller. Omsetningsleddene har endret seg, det har blitt mindre vanlig med slakterbutikker, økt kjededannelse og bredere varesortiment med mer ferdigmat. I Tabell 2 nedenfor har vi oppsummert sentrale utviklingstrender de siste ti årene i ulike deler av verdikjeden. Tabell 2 Endringer i verdikjeden for kjøtt de siste ti årene Bonde Industri Handel Økt etterspørsel etter hvitt kjøtt Kilde: Oslo Economics Færre aktører Bredere produktspekter og flere bearbeidede produkter Mer ferdigmat Mer generisk produksjon (til EMV) Redusert ansvar for transport Økning i lavprisbutikker uten egen bearbeiding Mer EMV Økt ansvar for transport Forbruker /kjøkkenbenken Økt etterspørsel etter bearbeidede produkter og ferdigmat Mindre bearbeiding skjer på kjøkkenbenken Endrede matvaner spiser mer ute En sentral trend i primærproduksjonen de siste ti årene er den sterke økningen i produksjon av fjærfe. I perioden 1999 til 2008 økte norsk fjærfeproduksjon (hvitt kjøtt) med rundt 130 prosent. Produksjonen av svin, storfe og sau (rødt kjøtt) økte til sammenligning med rundt 3 prosent i samme periode. 1 Det har også skjedd betydelige endringer i industrileddet: For det første er det færre aktører i industrien i dag, samtidig som disse produserer et bredere produktspekter enn for ti år siden. Mens man for noen år siden kun skar opp kjøttet, eller produserte pølser og kjøttdeig, lages det i dag et vidt spekter av pølser, marinerte og krydrede kjøttprodukter av ulike slag. 1 Ifølge tall fra Statistisk Sentralbyrå. 2 Ifølge opplysninger på var omsetningen i millioner kroner menes den i Utviklingen i bearbeidingsgrad og marginer i kjøttindustrien 4

8 Denne teksten fra SPIS Grilstad om deres julemat illustrerer utviklingen: SPIS forsøker hele tiden å gjøre ting enklere og bedre for deg som kunde. Samtidig som du skal beholde friheten til å velge hvor mye du vil gjøre selv, og hvor mye du vil at vi skal gjøre for deg. Både i forhold til størrelse på emballasje og bearbeidingsgrad på varene. Hvert år siden vi lanserte ferdig stekt ribbe og kokt pinnekjøtt har andelene økt på disse produktene. Mange synes at våre ferdigprodukter er like bra som om de skulle gjort jobben selv. Vi anbefaler deg å prøve! Felles for all julematen som produseres hos SPIS er at vi tar vare på tradisjonene, og benytter førsteklasses råvarer. Slik at du kan servere julemat basert på kjøttvarer av ypperste kvalitet, enten den serveres på gamlemåten eller med et mer trendy tilsnitt. For det andre har det skjedd en klar økning i ferdigmatproduksjonen. I dag finnes det et vidt spekter av ferdigretter tilgjengelig i alle matbutikker. Denne produktgruppen fantes i liten grad for ti år siden. Omsetningen av Fjordland, som er den kanskje mest kjente ferdigmatprodusenten, tredoblet omsetningen fra 2000 til I tillegg har flere etablerte aktører, deriblant Nordfjord Kjøtt, gått inn i ferdigmatmarkedet i løpet av de siste årene. Videre viser SIFO-studier 3 at nordmenn bruker stadig mer tid og penger på å spise utenfor hjemmet, og tall fra Norske spisefakta (2010) 4 viser at nordmenn bruker kortere tid på middagstilberedning. Salget av ferdigmat og endringene i spisevaner tyder på at verdiskapningen og bearbeidingsgraden på kjøkkenbenken er redusert. Tall fra KLF-bedriftene viser at salget av kjøttprodukter som er lite bearbeidet har hatt en svakere utviking fra 2004 til 2009 sammenlignet med salget av kjøttprodukter som er mer bearbeidet. Salg av den lite bearbeidede kategorien skåret kjøtt sank med 2,1 prosent målt i kg, mens en annen lite bearbeidet kategori - biff/filet - økte med 4,5 prosent målt i kg. Til sammenligning økte salget av den mer bearbeidede kategorien marinert/krydret med 50,2 prosent målt i kg og saltet/røkt med 20,2 prosent målt i kg. 2 Ifølge opplysninger på var omsetningen i millioner kroner menes den i 2009 var 1020 millioner kroner. 3 Se blant annet SIFO-rapport : Mat i farten. 4 Norske Spisefakta (2010) er en analyse basert på Synovates undersøkelse Norsk Monitor 2009/2010. Vår kilde til disse dataene er Opplysningskontoret for egg og kjøtt. Utviklingen i bearbeidingsgrad og marginer i kjøttindustrien 5

9 For det tredje har det skjedd en økning i salget av såkalte EMV-produkter, som er handelens egne merkevarer. Andelen EMV-produkter økte fra ca 8 prosent i 2000 til ca 11 prosent i For det fjerde er det i dag handelen som har ansvaret for transport av kjøttvarer til butikkene. For ti år siden ble en stor del av kjøttvarene distribuert til butikkene gjennom det nå nedlagte selskapet Landbrukets ferskvaredistribusjon, som var et selskap eid i fellskap av TINE, Gilde og Prior. I tillegg til nevnte endringer knyttet til EMV og distribusjon har det skjedd endringer butikkprofilen til dagligvareaktørene. Det har blitt vanligere med et tydelig skille mellom lavprisbutikker med et begrenset produktutvalg og butikker med et bredt vareutvalg. I lavprisbutikkene er det som regel færre personer på jobb, og det er ikke vanlig med betjente ferskvaredisker. På utsalgene med bredt vareutvalg er servicenivået høyere og det er vanlig med ferskvaredisker. Ifølge analysebyrået Nielsen har lavpriskjedenes andel av omsetningen i dagligvarehandelen økt fra 46,9 prosent i 2005 til 50,9 prosent i I denne perioden har lavpriskjedene blant annet økt sitt utvalg av ferskvarer. 6 Bearbeidingen av kjøttet vi spiser har blitt mer og mer industrialisert. Bearbeidingen er flyttet fra kjøkkenbenken, og til en viss grad fra handelen, til industrien, som illustrert i figuren nedenfor. 5 Ifølge NILF-rapport Dagligvarehandel og Mat (2010). Det fremgår ikke om den generelle økningen er representativ for økningen for kjøttprodukter. 6 Ifølge Arne Reiler i Nielsen. Uttalt i forbindelse med oppslag i Aftenposten 1. juni Utviklingen i bearbeidingsgrad og marginer i kjøttindustrien 6

10 Figur 2-1 Bearbeidingen av kjøtt er flyttet fra kjøkkenbenken til industrien Industriell bearbeiding Bearbeiding i butikk Bearbeiding på kjøkkenbenken Kilde: Oslo Economics Endringene i de ulike leddene av verdikjeden gjør at veien fra jord til bord har forandret seg. Bearbeidingsgraden er økt i industrileddet og redusert i forbrukerleddet. Dette har vi illustrert i Figur 2-2 nedenfor. Figur 2-2 Industrileddet i verdikjeden for kjøtt har blitt mer omfattende Bonde Industri Dagligvare/ storhusholdning Forbruker Bonde Industri Dagligvare/ storhusholdning Forbruker Kilde: Oslo Economics Økt bearbeidingsgrad på kjøttet som leveres til butikken, tilsier økt arbeidskraftinnsats på bearbeidingsleddene. Økt bearbeidingsgrad kan også kreve andre typer maskiner og utstyr i industrien, noe som kan påvirke bruttomarginen. I de neste kapitlene skal vi studere kostnadsutviklingen og bruttomarginutviklingen nærmere. Utviklingen i bearbeidingsgrad og marginer i kjøttindustrien 7

11 3 Utviklingen i bruttomarginer I dette kapittelet skal vi se på hvordan prisene har utviklet seg i de ulike leddene av verdikjeden for kjøtt. Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) presenterer på sine nettsider indeksserier over månedlig prisutvikling på kjøtt på forbrukernivå, engrosnivå og produsentnivå. 7 For beregning av produsentpris har NILF tatt utgangspunkt i prisene fra Totalkalkylen for jordbruket utarbeidet av Budsjettnemnda. Grunntilskudd er skilt ut fra prisene, mens etterbetalinger er inkludert i prisene det året varene ble solgt fra produsenten. Videre har NILF beregnet produsentpriser uten trekk for omsetningsavgift for å gjøre utviklingen i produsentprisene mest mulig sammenlignbare med utviklingen i engros- og forbrukerpriser. Engrosprisene er basert på oppgaver over gjennomsnittlig oppnådd engrospris som Norsk Kjøtt (Nortura) utarbeider til Budsjettnemnda. Prisene gjelder ved hallsalg, det vil si hentet fra slakteriet, og er beregnet med utgangspunkt i hele og halve slakt. I den grad rabattnivået har endret seg over tid, vil utviklingen i listepriser være misvisende for den reelle engrosprisutviklingen. Forbrukerpriser er levert av SSB etter bestilling fra NILF. Datagrunnlaget er det samme som til SSBs konsumprisindeks (KPI). 8 Basert på disse tallene kan vi beregne bruttomarginen i slakterileddet og den samlede bruttomarginen i videreforedlingsleddet og dagligvarehandelen. For å estimere utviklingen i bruttomargin i videreforedlingsleddet alene, vil vi gjøre antakelser om utviklingen i dagligvaresektorens bruttomarginer, fordi vi ikke har priser til dagligvarehandelen som er sammenlignbare med NILF-tallene For ytterligere informasjon om hvordan produsent-, engros- og forbrukerpriser er beregnet, se NILF 2000:3: Matpriser Flesland Markedsinformasjoner AS har samlet inn pris og volumtall for perioden fra en rekke videreforedlingsbedrifter i kjøttsektoren. Disse dataene er gruppert på en annen måte enn dataene fra NILF, og kan derfor ikke sammenlignes direkte. Utviklingen i bearbeidingsgrad og marginer i kjøttindustrien 8

12 jan.98 jul.98 jan.99 jul.99 jan.00 jul.00 jan.01 jul.01 jan.02 jul.02 jan.03 jul.03 jan.04 jul.04 jan.05 jul.05 jan.06 jul.06 jan.07 jul.07 jan.08 jul.08 jan.09 jul.09 jan.10 Kroner per kilo 3.1 Utviklingen i bruttomarginer i slakterileddet For å beregne bruttomarginen i slakterileddet må vi ta differansen mellom pris fra slakteri (engrospris) og råvareprisen. Av figuren nedenfor ser vi at råvareprisene i nominelle kroner har holdt seg noenlunde stabile i perioden Prisen på gris har gått noe ned, mens prisen på storfe og lam har gått noe opp. Figur 3-1 Utviklingen i råvarepriser (produsentpris u/trekk for omsetningsavgift) (1998-kroner) 50,00 Okse klasse O ( kg) Lam klasse O (13-23 kg) Gris klasse E 45,00 40,00 35,00 30,00 25,00 20,00 15,00 10,00 5,00 0,00 Kilde: NILF Videre har vi i Figur 3-2 illustrert utviklingen i engrosprisen på de samme dyreslagene de siste årene. Engrosprisen på gris har tilsvarende som råvareprisen holdt seg noenlunde konstant i perioden 1998 til Engrosprisen på okse har økt fra 36 til 49 i nominelle kroner, og engrosprisen på lam har økt fra 39 til 58 i nominelle kroner. Utviklingen i bearbeidingsgrad og marginer i kjøttindustrien 9

13 jan.98 jul.98 jan.99 jul.99 jan.00 jul.00 jan.01 jul.01 jan.02 jul.02 jan.03 jul.03 jan.04 jul.04 jan.05 jul.05 jan.06 jul.06 jan.07 jul.07 jan.08 jul.08 jan.09 jul.09 jan.10 Kroner per kilo Figur 3-2 Utviklingen i engrospris (1998-kroner) 70,00 Okse klasse O ( kg) Lam klasse O (13-23 kg) Gris klasse E 60,00 50,00 40,00 30,00 20,00 10,00 0,00 Kilde: NILF Basert på utviklingen i engrospris (Figur 3-2) og utviklingen i produsentpris (Figur 3-1) kan vi beregne utviklingen i bruttomarginen på slakterileddet (differansen mellom engros- og produsentpris). Utviklingen er vist i figurene nedenfor. Figur 3-3 viser bruttomarginutviklingen i nominelle kroner. I Figur 3-4 har vi justert for den generelle prisstigningen i perioden. Utviklingen i bearbeidingsgrad og marginer i kjøttindustrien 10

14 jan.98 jul.98 jan.99 jul.99 jan.00 jul.00 jan.01 jul.01 jan.02 jul.02 jan.03 jul.03 jan.04 jul.04 jan.05 jul.05 jan.06 jul.06 jan.07 jul.07 jan.08 jul.08 jan.09 jul.09 jan kroner jan.98 jul.98 jan.99 jul.99 jan.00 jul.00 jan.01 jul.01 jan.02 jul.02 jan.03 jul.03 jan.04 jul.04 jan.05 jul.05 jan.06 jul.06 jan.07 jul.07 jan.08 jul.08 jan.09 jul.09 jan.10 nominelle kroner Figur 3-3 Utvikling i bruttomargin på slakterileddet i nominelle kroner 25,00 Okse klasse O ( kg) Lam klasse O (13-23 kg) Gris klasse E 20,00 15,00 10,00 5,00 0,00 Kilde: NILF, bergninger gjennomført av Oslo Economics Figur 3-4 Utvikling i bruttomargin på slakterileddet (Marginen er justert for konsumprisindeksen) 18,00 Okse klasse O ( kg) Lam klasse O (13-23 kg) Gris klasse E 16,00 14,00 12,00 10,00 8,00 6,00 4,00 2,00 0,00 Kilde: NILF og SSB, bergninger gjennomført av Oslo Economics Utviklingen i bearbeidingsgrad og marginer i kjøttindustrien 11

15 Vi ser av figurene at bruttomarginen på slakterileddet har økt betydelig, særlig på lam og okse. I KPI-justerte kroner har bruttomarginen på lam økt med 264 prosent, fra 1,99 kroner i januar 1998 til 7,24 kroner i februar Bruttomarginen på okse har i samme periode økt med 198 prosent, fra 4,76 kroner til 14,19 kroner. Bruttomarginen på gris har imidlertid vært noenlunde lik i hele perioden, og har bare økt med 15 prosent, fra 5,57 kroner til 6,41 kroner. Bruttomarginutviklingen på slakterileddet kan i liten grad forklares med økt bearbeidingsgrad. Det kan imidlertid være andre forklaringer på bruttomarginutviklingen på dette leddet. I løpet av de siste årene har for eksempel verdien av hud/skinn og biprodukter gått ned. Videre har det vært endringer i avgiftene til Mattilsynet (kjøttkontrollavgift og matproduksjonsavgift), endringer i Forskningsavgiften og endringer i transportkostnadene (innfrakttilskudd og mellomfrakttilskudd) som kan ha krevd høyere bruttomarginer. 10 En annen forklaring på bruttomarginutviklingen kan være økte tillegg til primærprodusentene som ikke er tatt hensyn til i NILFs produsentpriser. I hvilken grad slike tillegg eksisterer, og eventuelt utviklingen i disse, har vi imidlertid ikke studert nærmere i denne rapporten. 3.2 Utviklingen i bruttomarginer i foredlingsleddet Vi har ikke tall som gjør at vi kan beregne utviklingen i bruttomarginen på kjøttprodukter i dagligvaresektoren. Vi har imidlertid tall for perioden 2000 til 2007 for den samlede bruttofortjenesten i dagligvaresektoren. Utviklingen er vist i Figur 3-5 nedenfor. 10 For en fullstendig oversikt over kostnadsutviklingen på slakterileddet fra , se Econ (2005). Utviklingen i bearbeidingsgrad og marginer i kjøttindustrien 12

16 Figur 3-5 Utvikling i dagligvarekjedenes bruttofortjeneste, % Bruttofortjeneste i prosent av salgsinntekt 25 % 24,6 % 22,8 % 23,3 % 23,5 % 23,5 % 24,0 % 23,8 % 23,6 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % Kilde: SSB Som det fremgår av figuren har bruttofortjenesten ligget relativt stabilt på rundt 23,5 prosent de siste årene. Vi har også tall for prisutviklingen til forbruker på indeksform og prisutviklingen på pris til dagligvare i kroner, for perioden Tabell 3 Prisutvikling til forbruker (NILF) og til dagligvare (Flesland Markedsinformasjoner), Pris pr kg til dagligvare/ storhusholdning, alle kjøttprodukter Endring i pris pr kg til dagligvare/ storhusholdning, alle kjøttprodukter Forbrukerpris kjøttvarer på indeksform (1998=100) Endring forbrukerpris, kjøttvarer , ,27 2,2 % 106 1,7 % ,39 1,7 % 104-1,8 % ,94 2,3 % 107 2,6 % ,06 5,9 % 111 3,6 % ,5 % 6,2 % Kilde: NILF og Flesland Markedsinformasjoner, beregninger foretatt av Oslo Economics Utviklingen i bearbeidingsgrad og marginer i kjøttindustrien 13

17 Tallene indikerer at bruttomarginen i dagligvaresektoren har gått ned i perioden , fordi prisen har økt mer i prosent til dagligvare enn til forbruker. Det er imidlertid viktig å merke seg at gruppen Kjøttvarer som NILF opererer med ikke inneholder de samme produktene som Flesland har i sitt totalmarked. 11 Gruppene er derfor ikke direkte sammenlignbare. Det er også viktig å merke seg at vi ikke kjenner de underliggende forbrukerprisene, og det er derfor ikke sikkert at marginen har økt i kroner selv om pris til dagligvare har økt mer i prosent enn pris til forbruker. Hvis vi legger til grunn at utviklingen i dagligvarekjedenes bruttofortjeneste er representativ også for kjøttprodukter, altså at heller ikke bruttomarginen på kjøttprodukter i dagligvarehandelen har endret seg i særlig grad i perioden 1998 til 2010, er bruttomarginutviklingen i foredlingsleddet gitt ved differansen mellom utviklingen i forbrukerpriser og utviklingen i engrospriser. Utviklingen i engrospriser er vist i Figur 3-2 ovenfor. I Figur 3-6 har vi illustrert utviklingen i forbrukerpriser på kjøttvarer, sammen med den samlede prisutviklingen for matvarer og alkoholfrie drikkevarer, og konsumprisindeksen. 11 Se vedlegg 3 for en oversikt over produktene som inngår. Utviklingen i bearbeidingsgrad og marginer i kjøttindustrien 14

18 jan.98 jul.98 jan.99 jul.99 jan.00 jul.00 jan.01 jul.01 jan.02 jul.02 jan.03 jul.03 jan.04 jul.04 jan.05 jul.05 jan.06 jul.06 jan.07 jul.07 jan.08 jul.08 jan.09 jul.09 jan.10 Indeks (1998 = 100) Figur 3-6 Utvikling i forbrukerpriser på kjøttvarer i forhold til andre matvarer og KPI 140 Matvarer og alkoholfrie drikkevarer Kjøttvarer KPI Kilde: NILF og SSB Prisen på matvarer (herunder kjøttvarer) falt betydelig i forbindelse med halvering av moms på mat 1. juli Momsen ble redusert fra 24 prosent til 12 prosent. Konsumprisindeksen ble også påvirket av reduksjonen i matmomsen. SSBs undersøkelser av effektene av matmomsreduksjonen viser at prisene på meieriprodukter og andre matvarer ble redusert mest, med en prisnedgang på henholdsvis 10,2 og 9,5 prosent. Prisene på brød og kornprodukter falt med 8,1 prosent, mens prisene på sjokolade og andre sukkervarer og alkoholfrie drikkevarer viste minst nedgang med prisreduksjoner på respektive 6,6 og 6,3 prosent. Sammenlignet med dagligvareforretninger ble prisene på meieriprodukter og andre matvarer i kiosker og på bensinstasjoner redusert i tilnærmet samme størrelsesorden. Derimot reduserte dagligvareforretninger prisene på brød og kornprodukter, sjokolade og andre sukkervarer og alkoholfrie drikkevarer i noe større grad enn kiosker og bensinstasjoner Kilde: SSB Utviklingen i bearbeidingsgrad og marginer i kjøttindustrien 15

19 jan.98 jul.98 jan.99 jul.99 jan.00 jul.00 jan.01 jul.01 jan.02 jul.02 jan.03 jul.03 jan.04 jul.04 jan.05 jul.05 jan.06 jul.06 jan.07 jul.07 jan.08 jul.08 jan.09 jul.09 jan.10 I Figur 3-7 nedenfor har vi illustrert utviklingen i bruttomarginen i foredlingsleddet ved å se på utviklingen i differansen mellom forbrukerpris og engrospris. Hvis bruttomarginen på foredlingsleddet hadde vært den samme gjennom hele perioden, ville endringen vært lik null og grafene ligget på x-aksen i figuren. Når grafen ligger over null, betyr det at bruttomarginen har økt i forhold til 1998, og når grafen ligger under null betyr det at bruttomarginen har gått ned. En verdi på 10 betyr at marginen har økt med 10 prosentpoeng, mens en verdi på -10 betyr at marginen har gått ned med 10 prosentpoeng. 13 Figur 3-7 Utvikling fra 1998 til 2010 i brutto foredlingsmargin på okse, lam og gris. 40 endring i foredlingsmargin okse klasse O ( kg) endring i foredlingsmargin lam klasse O (13-23 kg) endring i foredlingsmargin gris klasse E Kilde: NILF, bergninger gjennomført av Oslo Economics Vi har kun informasjon om forbrukerpriser på indeksform, og kjenner ikke de underliggende faktiske prisene. Vi kan derfor ikke beregne marginene i kroner. Den faktiske bruttomarginen på foredlingsleddet i kroner eller prosent kan vi derfor ikke si noe om, bare endringen i prosentpoeng i forhold til Tallene er beregnet ved å ta differansen mellom indeksen for forbrukerpris og indeksen for engrospris hver måned siden januar Eksempel: I oktober 2003 var forbrukerprisen på svin 10 prosent høyere enn i 1998 (indeks=110), mens engrosprisen var 0,3 prosent høyere (indeks 100,3). Bruttomarginen på foredlingsleddet har derfor økt med 9,7 prosentpoeng i perioden 1998 til oktober (Vi antar at bruttomarginen i dagligvarehandelen har vært konstant.) Utviklingen i bearbeidingsgrad og marginer i kjøttindustrien 16

20 Av figuren ser vi at bruttomarginen på okse har økt med rundt 20 prosentpoeng i perioden og at bruttomarginen på gris har økt med rundt 8 prosentpoeng. Foredlingsmarginen for lam har imidlertid gått ned med 40 prosentpoeng i samme periode, og i 2009 var foredlingsmarginen ned med nesten 60 prosentpoeng i forhold til Det betyr at hvis bruttomarginen var under 40 prosent i 1998, selges videreforedlet lammekjøtt billigere til forbrukerne enn engrosprisen på helt slakt. Den nærliggende forklaringen til den ekstreme nedgangen for lam, er at lam er benyttet som lokkevare i butikkene, og at forutsetningen om konstant bruttomargin i dagligvaresektoren trolig ikke er riktig når det gjelder lam. Se for øvrig vedlegg 1 for en sammenstilling av utviklingen i foredlingsmargin og slaktemargin for de ulike dyreslagene. I neste kapittel skal vi se i hvilken grad endringene i bearbeidingsgrad har resultert i økte kostnader på videreforedlingsleddene. Utviklingen i bearbeidingsgrad og marginer i kjøttindustrien 17

21 4 Kostnadsutviklingen på slakterileddet og bearbeidingsleddene For å studere kostnadsutviklingen vil vi benytte SSBs gruppering av kjøttindustrien. I Tabell 4 har vi beskrevet hva de forskjellige næringsgruppene omfatter. Næringskode 15.1 er hele kjøttindustrien. Denne er delt inn i næringskode 15.11, som vi vil vi omtale som slakting av firbeint kjøtt, 15.12, som vi vil omtale som slakting av fjærfe og 15.13, som vi vil omtale som videreforedlingsleddet. Tabell 4 Oversikt over hva som inngår i de forskjellige næringsgruppene Næringskode til og med 2007 (SN2002) Beskrivelse Næringskode fra og med 2008 (SN2007) 15.1 Produksjon, bearbeiding og konservering av kjøtt og kjøttvarer Slakting, produksjon og konservering av kjøtt Slakting, produksjon og konservering av fjærfekjøtt Omfatter: Omfatter produksjon av huder, skinn og opprevet ull, bearbeiding av slakteavfall og ekstrahering av spiselig animalsk fett (natursmult) Ekskluderer: Produksjon av fjærfekjøtt grupperes under: Slakting, produksjon og konservering av fjærfekjøtt. Tørking, salting og røyking av kjøtt grupperes under: Produksjon av kjøtt- og fjærfevarer Omfatter også: Omfatter også produksjon av kaninkjøtt, fjær og dun og avsmelting av spiselig fjærkrefett Bearbeiding og konservering av kjøtt Bearbeiding og konservering av kjøtt Bearbeiding og konservering av fjærfekjøtt Produksjon av kjøtt- og fjærfevarer Kilde: SSB Omfatter: Omfatter tørking, salting og røyking av kjøtt og fjærfe, produksjon av kjøttdeig, pølser, kjøttpålegg, kjøttbuljong og kjøttekstrakt og ferdigmat Produksjon av kjøtt- og fjærfevarer Produksjon av ferdigmat Produksjon av næringsmidler ikke nevnt annet sted Utviklingen i bearbeidingsgrad og marginer i kjøttindustrien 18

22 Bedrifter som har virksomhet innenfor flere av næringsgruppene ser ut til å rapportere sine tall kun i den næringsgruppen hvor de har størst virksomhet. Tallene splittes altså ikke opp og fordeles på de relevante undergruppene. Dette kan gi et skjevt bilde av utviklingen i de forskjellige undergruppene, og tallene må derfor tolkes med forsiktighet. Tall for 2008 fra KLF viser for eksempel at data fra Nortura ligger i undergruppe 10.11, selv om Nortura også har betydelig virksomhet innenfor de andre gruppene. 4.1 Endringer i lønnskostnadene i kjøttindustrien Totale lønnskostnader i kjøttindustrien har økt i perioden 1999 til Ser vi på kjøttindustrien under ett har lønnskostnadene økt fra 3,259 mrd kroner i 1999 til 4,983 mrd kroner i Det betyr en økning i lønnskostnadene på 53 prosent. Utviklingen i totale lønnskostnader er illustrert i Figur 4-1. Figur 4-1 Utvikling lønnskostnader (nominelle mill. kroner) Produksjon, bearbeiding og konservering av kjøtt og kjøttvarer Slakting og produksjon av kjøtt Slakting og produksjon av fjørfekjøtt Produksjon av kjøtt- og fjørfevarer Kilde: SSB Den prosentvise endringen i totale lønnskostnader fra 1999 til 2007 er illustrert i Figur 4-2. Søylen til venstre viser utviklingen for hele kjøttindustrien under ett, mens de tre søylene til høyre viser utviklingen innenfor henholdsvis slakt av firbeint, slakt av fjærfe og videreforedling av kjøtt og fjærfe. Utviklingen i bearbeidingsgrad og marginer i kjøttindustrien 19

23 Figur 4-2 Prosentvise endring i totale lønnskostnader (beregnet i nominelle kroner) 70 % 64,6 % 60 % 52,9 % 50 % 44,8 % 40 % 30 % 20 % 16,3 % 10 % 0 % 15.1 Produksjon, bearbeiding og konservering av kjøtt og kjøttvarer Slakting og produksjon av kjøtt Slakting og produksjon av fjørfekjøtt Produksjon av kjøtt- og fjørfevarer Kilde: SSB, bergninger gjennomført av Oslo Economics Vi ser av figuren at lønnskostnadene nominelt har økt betydelig i kjøttindustrien. Forskjellene mellom undergruppene 15.11, og må imidlertid tolkes med forsiktighet. Omsetningen i kjøttindustrien har også økt i perioden. Endringene i lønnskostnader i forhold til endringene i omsetning er illustrert i Figur 4-3. Utviklingen i bearbeidingsgrad og marginer i kjøttindustrien 20

24 Figur 4-3 Endring i lønnskostnader i forhold til endring i omsetning % 20 % 25,3 % Endringen i lønnskostnadenes andel av omsetningen fra % 7,1 % 0 % -10 % -9,2 % -20 % -30 % 15.1 Produksjon, bearbeiding og konservering av kjøtt og kjøttvarer Slakting og produksjon av kjøtt -26,1 % Slakting og produksjon av fjørfekjøtt Produksjon av kjøtt- og fjørfevarer Kilde: SSB, bergninger gjennomført av Oslo Economics Av figuren ser vi at lønnskostnadene for hele kjøttindustrien har økt med 7,1 prosent mer enn omsetningen. Igjen må det nevnes at det er betydelige feilkilder i tallene for de tre undergruppene. Særlig kan nedgangen i totale lønnskostnader innenfor slakting og produksjon av fjærfekjøtt virke høy. Tall fra NHO viser at det har vært vekst i årslønnen også innenfor denne delen av industrien hvert år fra 2004 til 2009, både for tariffbundne og ikke-tariffbundne bedrifter. Se Tabell 5 nedenfor. Utviklingen i bearbeidingsgrad og marginer i kjøttindustrien 21

25 Tabell 5 Årslønnsvekst for fjærfeindustrien År Årslønnsvekst ,0% ,7% ,1% 2006 ingen veksttall ,4% ,6% Kilde: NHO Mat og Bio I det følgende skal vi konsentrere oss om lønnskostnadsutvikling for kjøttindustrien som helhet. I figuren nedenfor har vi vist lønnskostnadenes andel av omsetningen hvert år. Den rette linjen i figuren viser trenden i utviklingen. Figur 4-4 Lønnskostnadenes andel av omsetningen for hele kjøttindustrien % 12 % Lønn/omsetning, produksjon, bearbeiding og konservering av kjøtt og kjøttvarer Lineær (Lønn/omsetning, produksjon, bearbeiding og konservering av kjøtt og kjøttvarer) 10 % 8 % 6 % 4 % 2 % 0 % Kilde: SSB, bergninger gjennomført av Oslo Economics Vi ser at lønnskostnadenes andel av omsetningen har ligget på rundt 10,5 prosent fra 2001 til 2005, men andelen økte betydelig fra 2005 til 2006 og fortsatte å øke 14 For året 2006 oppgis det ikke noe veksttall, fordi NHO ikke har innrapporterte tall. Det er altså ikke dermed sagt at det ikke var noen lønnsvekst dette året. Utviklingen i bearbeidingsgrad og marginer i kjøttindustrien 22

26 til over 12 prosent i Trendlinjen viser en vekst i lønnskostnadenes andel av omsetningen. Figur 4-5 Lønnskostnadenes andel av omsetningen i dagligvarehandelen, Lønn/omsetning. Varehandel. Hovedtabell. Bedrifter, etter næring, tid og statistikkvariabel 12,0 % Lineær (Lønn/omsetning. Varehandel. Hovedtabell. Bedrifter, etter næring, tid og statistikkvariabel) 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % Kilde: SSB, bergninger gjennomført av Oslo Economics I varehandelen har lønnskostnadenes andel av omsetning vært mer stabil enn i industrien. Vi ser også her at trenden er positiv. Andelen av omsetning som går til å dekke lønnsutgifter har økt gradvis fra i overkant av 10 prosent i 1999 til i underkant av 11 prosent i Figur 4-6 nedenfor sammenligner utviklingen i arbeidskostnaden per time i henholdsvis kjøttindustrien og varehandelen i perioden 2000 til Utviklingen i bearbeidingsgrad og marginer i kjøttindustrien 23

27 Figur 4-6 Utvikling i arbeidskraftkostnad per time i industri og varehandel, (Indeks: 2005=100) Industri Varehandel K4 2001K4 2002K4 2003K4 2004K4 2005K4 2006K4 2007K4 2008K4 2009K4 Kilde: SSBs arbeidskostnadsindeks Oversikten viser at lønnsøkningen i industrien har vært noe høyere enn lønnsøkningen i varehandelen dersom perioden ses under ett. Arbeidskostnadsindeksen til industrien har økt med 73 prosent, mens tilsvarende indeks i industrien har økt med 54 prosent i perioden fra 2000 til Figur 4-7 nedenfor viser utviklingen i antall sysselsatte i dagligvarehandelen og i kjøttindustrien i perioden fra 2002 til Utviklingen i bearbeidingsgrad og marginer i kjøttindustrien 24

28 Figur 4-7 Utvikling i antall sysselsatte i dagligvarehanedelen og kjøttindustrien Butikkhandel med bredt vareutvalg med hovedvekt på nærings- og nytelsesmidler 15.1 Produksjon, bearbeiding og konservering av kjøtt og kjøttvarer Kilde: SSB Figuren viser at det har vært en viss endring i antall sysselsatte i dagligvarehandelen og i kjøttindustrien i perioden fra 2002 til Dagligvarehandelen har hatt en liten økning på ca. 4 prosent, mens kjøttindustrien har hatt en reduksjon i antall sysselsatte på ca 9 prosent. Nedgangen i antall sysselsatte kan ha sammenheng med økt bruk av innleid arbeidskraft som ikke blir rapportert til sysselsettingsstatistikken. I praksis er det derfor ikke sikkert at nedgangen har vært så stor som 9 prosent. Hvis det likevel er slik at antall årsverk totalt sett har gått ned, ser det ut til at økningen i totale lønnskostnader utelukkende kommer av økte lønnskostnader per ansatt. Reduksjon i antall ansatte samtidig som omsetningen har økt, viser at det produseres mer per hode i kjøttindustrien nå enn tidligere (økt effektivitet). 4.2 Endringer i bruttoinvesteringer I dette avsnittet skal vi kort studere utviklingen i bruttoinvesteringene i kjøttsektoren. For kjøttindustrien som helhet er bruttoinvesteringene rundt 100 millioner kroner høyere i 2007 enn i 1999, og viser en svak positiv trend gjennom hele perioden. I Figur 4-8 har vi illustrert utviklingen. Utviklingen i bearbeidingsgrad og marginer i kjøttindustrien 25

29 Figur 4-8 Utviklingen i bruttoinvesteringer (anskaffelser fratrukket salg) (mill. kr), Produksjon, bearbeiding og konservering av kjøtt og kjøttvarer Slakting og produksjon av kjøtt Slakting og produksjon av fjørfekjøtt Produksjon av kjøtt- og fjørfevarer Kilde: SSB, bergninger gjennomført av Oslo Economics De tre laveste søylene hvert år viser bruttoinvesteringene på henholdsvis slakterileddet for firbeinte dyr, fjærfekjøtt og i videreforedlingsleddet. Bruttoinvesteringene øker isolert sett på slakterileddet for firbeinte dyr, mens trenden er negativ på slakterileddet for fjærfe og i videreforedlingsleddet. Fordi Nortura rapporterer alle sine kostnader som slakteribedrift til SSB, gir imidlertid dekomponeringen begrenset informasjon om utviklingen på de forskjellige leddene. Ser vi på bruttoinvesteringene i forhold til omsetningsutviklingen, har imidlertid ikke investeringene holdt følge. I Figur 4-9 har vi vist hvor mye mindre andel bruttoinvesteringene utgjorde av omsetningen i 2007 i forhold til i Utviklingen i bearbeidingsgrad og marginer i kjøttindustrien 26

30 Figur 4-9 Utviklingen i bruttoinvesteringenes (anskaffelser fratrukket salg) andel av omsetningen, % 15.1 Produksjon, bearbeiding og konservering av kjøtt og kjøttvarer Slakting og produksjon av kjøtt Slakting og produksjon av fjørfekjøtt Produksjon av kjøtt- og fjørfevarer -5 % -3,8 % -10 % -15 % -14,6 % -20 % -18,3 % -25 % Endringen i investeringenes andel av omsetningen fra % -35 % -40 % -45 % -40,4 % Kilde: SSB, bergninger gjennomført av Oslo Economics Figuren viser at investeringenes andel av omsetningen har falt med 14,6 prosent i perioden 1999 til Kapitalavkastningen i kjøttindustrien I dette avsnittet skal kort studere utviklingen i kapitalavkastningen (profitten) i kjøttindustrien. Som et mål på profitten skal vi se på driftsmarginen og resultatmarginen til bedriftene i næringen. Først skal vi studere resultatmarginen til KLF-medlemmene i Av store bedrifter i kjøttindustrien er det bare Nortura som ikke er medlem av KLF. 15 I tillegg skal vi se på utviklingen i bearbeidingsverdi for hele kjøttindustrien. Vi skal først se på samlet resultatmargin for ulike grupper av KLF-bedrifter. Resultatmarginen defineres her som ordinært driftsresultat (etter skatt og av- /nedskrivninger, før finansposter), dividert med salgsinntekter. 15 Nortura er et samvirke og kapitalavkastning i et samvirke kan ikke leses ut av regnskap, fordi overskuddet tilbakebetales eierne via råvarekostnaden. Utviklingen i bearbeidingsgrad og marginer i kjøttindustrien 27

31 Rent slakteri Slakteri med skjæring Skjæring Hel-integrerte Foredling m/ skjæring Foredling Butikk m/egen foredling Figur 4-10 Resultatmarginer for ulike grupper KLF-bedrifter i ,0 % 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % Kilde: KLF I Figur 4-11 har vi sett på slakterileddet for seg. Søylen helt til venstre viser samlet resultatmargin for alle slakteribedriftene (resultatmargin for alle slakteribedriftene i de tre neste søylene samlet). De to søylene helt til høyre viser samlet resultatmargin for ulike undergrupper av slakteribedrifter. Her er slakteriene gruppert på en annen måte, der blant annet slakteri med foredling ikke er med. Utviklingen i bearbeidingsgrad og marginer i kjøttindustrien 28

32 Slakteri Slakteri > 3000 t Slakteri t Slakteri < 1000 t Rent slakteri Slakteri med skjæring Figur 4-11 Resultatmarginer for ulike KLF-slakterier i ,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % Kilde: KLF Figur 4-12 viser hvordan driftsmarginene til hele kjøttindustrien har utviklet seg fra 1999 til Driftsmarginene er her definert som bearbeidingsverdiens andel av omsetningen Merk at driftsmargin her er noe annet enn resultatmargin som presentert i figurene ovenfor for KLFbedriftene. 17 Bearbeidingsverdi er av Statistisk Sentralbyrå definert som produksjonsverdi (omsetning) fratrukket produktinnsats (driftskostnader). Utviklingen i bearbeidingsgrad og marginer i kjøttindustrien 29

33 Figur 4-12 Driftsmargin for hele kjøttindustrien i perioden 1999 til ,0 % 14,0 % 12,0 % 12,5 % 13,0 % 13,4 % 14,4 % 14,0 % Bearbeidingsverdi/omsetning 13,4 % 13,1 % 11,7 % 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % Kilde: Statistisk Sentralbyrå Figuren viser at driftsmarginene har variert fra 11,7 prosent til 14,4 prosent. Det kan leses en viss trend der marginen steg i perioden til og med 2002 og sank i tiden etter Utviklingen i bearbeidingsgrad og marginer i kjøttindustrien 30

34 5 Konklusjon Industriens bruttomargin på kjøttprodukter har økt den siste tiårsperioden. Samtidig er det indikasjoner på at bruttomarginen i dagligvaresektoren har gått ned. Den økte bruttomarginen finner vi ikke igjen i selskapenes resultater i form av økte overskudd. Vi finner heller ikke noen generell økning i investeringene i kjøttindustrien som kan forklare økningen i bruttomarginen. Økningen i bruttomarginen ser i all hovedsak ut til å ha gått til økte lønnskostnader. Økte lønnskostnader i industrien kan igjen forklares med at mer av verdiskapningen skjer i industrien i dag enn tidligere. Mye av kjøttbearbeidingen som tidligere skjedde hjemme, skjer nå i industrien. Utviklingen i bearbeidingsgrad og marginer i kjøttindustrien 31

35 Litteratur Animalia: Kjøttets tilstand 2009 Econ (2005): Kryssubsidiering i kjøttbransjen? Flesland Markedsinformasjoner (2009): Kjøttvaremarkedet 2009/2010 NILF-rapport: Dagligvarehandel og Mat (2010) NILF 2000:3: Matpriser Opplysningskontoret for kjøtt: Årsmelding 2009 SIFO-rapport : Mat i farten Synovate (2010): Norske spisefakta 2010 Utviklingen i bearbeidingsgrad og marginer i kjøttindustrien 32

36 jan.98 jul.98 jan.99 jul.99 jan.00 jul.00 jan.01 jul.01 jan.02 jul.02 jan.03 jul.03 jan.04 jul.04 jan.05 jul.05 jan.06 jul.06 jan.07 jul.07 jan.08 jul.08 jan.09 jul.09 jan.10 Vedlegg 1: Utvikling i foredlingsmargin og slaktemargin på indeksform For okse ser vi av Figur 5-1 nedenfor at både foredlingsmargin og slaktemargin har økt med rundt 20 prosentpoeng i perioden. Figur 5-1 Endring i foredlingsmargin og endring i slaktemargin, okse 30 endring i foredlingsmargin okse klasse O ( kg) endring i slaktemargin okse klasse O ( kg) Kilde: NILF, bergninger gjennomført av Oslo Economics For gris har utviklingen vært tilsvarende som for okse med en økning både i slaktemarginen og i foredlingsmarginen. Utviklingen er illustrert i Figur 5-2. Marginene har imidlertid økt mindre enn for okse, og er i januar 2010 rundt 10 prosentpoeng høyere enn i Utviklingen i bearbeidingsgrad og marginer i kjøttindustrien 33

37 jan.98 jul.98 jan.99 jul.99 jan.00 jul.00 jan.01 jul.01 jan.02 jul.02 jan.03 jul.03 jan.04 jul.04 jan.05 jul.05 jan.06 jul.06 jan.07 jul.07 jan.08 jul.08 jan.09 jul.09 jan.10 Figur 5-2 Endring i foredlingsmargin og endring i slaktemargin, gris 35 endring i foredlingsmargin gris klasse E endring i slaktemargin gris klasse E Kilde: NILF, bergninger gjennomført av Oslo Economics For lam ser vi av Figur 5-3 nedenfor at slaktemarginen har økt med 30 prosentpoeng i perioden, mens foredlingsmarginen har gått ned med 40 prosentpoeng. Utviklingen i bearbeidingsgrad og marginer i kjøttindustrien 34

38 jan.98 jul.98 jan.99 jul.99 jan.00 jul.00 jan.01 jul.01 jan.02 jul.02 jan.03 jul.03 jan.04 jul.04 jan.05 jul.05 jan.06 jul.06 jan.07 jul.07 jan.08 jul.08 jan.09 jul.09 jan.10 Figur 5-3 Endring i foredlingsmargin og endring i slaktemargin, lam 40 endring i foredlingsmargin lam klasse O (13-23 kg) endring i slaktemargin lam klasse O (13-23 kg) Kilde: NILF, bergninger gjennomført av Oslo Economics Utviklingen i bearbeidingsgrad og marginer i kjøttindustrien 35

39 Vedlegg 2: Lønnskostnadenes andel av omsetningen på ulike ledd i verdikjeden Nortura rapporterer sine kostnader som slakteribedrift til SSB, selv om Nortura også er den største aktøren i videreforedlingsleddet. Dette gjør at disse tallene gir begrenset informasjon om utviklingen på de forskjellige leddene. For oversiktens skyld har vi de likevel med her. Figur 5-4 Lønnskostnadenes andel av omsetningen i slakterileddet, firbeint kjøtt, ,0 % 12,0 % Lønn/omsetning, slakting og produksjon av kjøtt Lineær (Lønn/omsetning, slakting og produksjon av kjøtt) 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % Kilde: SSB, bergninger gjennomført av Oslo Economics Utviklingen i bearbeidingsgrad og marginer i kjøttindustrien 36

40 Figur 5-5 Lønnskostnadenes andel av omsetningen i slakterileddet, fjærfekjøtt, ,0 % 15,0 % Lønn/omsetning, slakting og produksjon av fjørfekjøtt Lineær (Lønn/omsetning, slakting og produksjon av fjørfekjøtt) 13,0 % 11,0 % 9,0 % 7,0 % 5,0 % 3,0 % 1,0 % -1,0 % Kilde: SSB, bergninger gjennomført av Oslo Economics Figur 5-6 Lønnskostnadenes andel av omsetningen i videreforedlingsleddet, ,5 % 14,0 % Lønn/omsetning, produksjon av kjøtt- og fjørfevarer Lineær (Lønn/omsetning, produksjon av kjøtt- og fjørfevarer) 13,5 % 13,0 % 12,5 % 12,0 % 11,5 % 11,0 % 10,5 % Kilde: SSB, bergninger gjennomført av Oslo Economics Utviklingen i bearbeidingsgrad og marginer i kjøttindustrien 37

41 Vedlegg 3: Oversikt over kjøttprodukter i Flesland (2010) og NILF Tabell 6 Produkter som inngår i Fleslandrapporten Slakt Storfe Slakt Svin Slakt Lam/Sau Slakt Vilt Slakt Hest Slakt Eksotiske Dyr Slakt Øvrig Fersk Lever Storfe Fersk Lever Svin Fersk Innmat Annen Ferske Blodprodukter Fryst Lever Storfe Fryst Lever Svin Fryst Innmat Annen Fryste Blodprodukter Ferskt Produksjonskjøtt Ferske Kraftbein Fryst Produksjonskjøtt Fryste Kraftbein Ferskt Suppekjøtt Fersk Stek Ferskt Storfe øvrig Fryst Suppekjøtt Fryst Stek Fryst Storfe øvrig Ferske Koteletter/Nakekoteletter Fersk Stek Ferskt Sideflesk Fersk Ribbe Fersk Mørbrand/Knoke Ferskt Svin Øvrig Fryste Koteletter/Nakekoteletter Fryst Stek Fryst Sideflesk Fryst Ribbe Fryst Mørbrand/Knoke Fryst Svin Øvrig Ferskt Fårikålkjøtt Ferske Koteletter Fersk Stek Ferskt Lam/Sau Øvrig Fryst Fårikålkjøtt Fryste Koteletter Fryst Stek Fryst Lam/Sau Øvrig Fersk Viltstek Ferskt Øvrig Fryst Viltstek Fryst Finnbiff Fryst Eksotisk Fryst Øvrig Fersk Indre/Ytrefilet Fersk Flatbiff/Mørbrand Fersk Rundstek/Bankekjøtt Fersk Entrecote/T-Ben Fryst Indre/Ytrefilet Fryst Flatbiff/Mørbrand Fryst Rundstek/Bankekjøtt Fryst Entrecote/T-Ben Fersk Svinefilet Fersk filet av Lam/Sau Fersk Viltfilet Fersk filet Øvrig Utviklingen i bearbeidingsgrad og marginer i kjøttindustrien 38

42 Fryst Svinefilet Fryst filet av Lam/Sau Fryst Viltfilet Fryst filet Øvrig Fersk Karbonadedeig Fersk Kjøttdeig Fersk Medisterdeig Ferske deiger Øvrig Fersk Kjøttfarse Fersk Medisterfarse Ferske farser Øvrig Fryst Karbonadedeig Fryst Kjøttdeig Fryst Medisterdeig Fryste deiger Øvrig Fryste Kjøttfarse Fryst Medisterfarse Ferske Wienerpøler Ferske Grillpølser Ferske Spesialpølser Ferske Kjøttpølser/Middagspølser Ferske Medisterpølser/Julepølser Fersk Falunkorv/Servealatsnabb Fersk Pølser Øvrig Fryste Wienerpøler Fryste Grillpølser Fryste Spesialpølser Fryste Kjøttpølser/Middagspølser Fryste Mesisterpølser/Julepølser Fryst Falunkorv/Servealatsnabb Fryste Pølser Øvrig Fersk Leverpostei Hermetisk Leverpostei Fleskepølse Posteieier/Pateèr Øvrig Okserull Hel Okserull Skåret Kalverulade Hel Kalverulade Skåret Rosastbiff Hel Rosastbiff Skåret Kokt/Bog - Skinke Hel Kokt/Bog - Skinke Skåret Sylte Hel Sylte Skåret Skinke Hel Skinke Skåret Delikatesse Helt Delikatesse Skåret Lammerull Hel Lammerull Skåret Servelat Hel Servelat Skåret Nisterull/Skolerull Hel Nisterull/Skolerull Skåret Øvrig Pålegg Helt Øvrig Pålegg Skåret Kjøttkaker og Boller Kjøtt i Lapskaus og gryteretter(beregnet) Bogskinke/Picknickskinke Storfe, ferdigmat Svin, ferdigmat Lam, ferdigmat Vilt og annet Kjøtt i Gryteretter/Woker(Beregnet) Lungemos,blodpudding og annet Storfe, ferdigmat Svin, ferdigmat Lam, ferdigmat Vilt og annet Kjøtt i Gryteretter/Woker(Beregnet) Utviklingen i bearbeidingsgrad og marginer i kjøttindustrien 39

43 Ferske Hamburgere/Løvbiff Ferske Karbonadekaker Ferske Kjøttkaker Ferske Medisterkaker Ferske Panerte Kaker Fersk Kjøttpudding/Boller Ferske Rollerburgere/Annnet Fryste Hamburgere Løvbiff Fryste Karbonaderkaker Fryste Stekte Karbonadekaker Fryste Kjøttkaker Fryste Medisterkaker Fryste Panerte Kaker Fryst Kjøttpudding/Boller Fryste Rollerburgere/Annet Ferskt Letttsaltet Sideflesk Ferske Røkte Svinekoteletter Ferskt Bacon Fersk Røkt Svinekam Ferske Salte/Røkte Fleskeknoker og Mørbrand Fersk Salt/Røkt Bajonskinke, (Jul,påske,sommeskinke) Ferskt Salt Fårekjøtt Ferskt Øvrig Saltet/Røkt Ferskt Marinert/krydret Storfekjøtt Ferskt Marinert/krydret Svinekjøtt Ferskt Marinert/krydret kjøtt av Lam/Sau Ferskt Marinert/krydret Viltkjøtt Fryst Letttsaltet Sideflesk Fryste Røkte Svinekoteletter Fryst Bacon Fryst Røkt Svinekam Fryste Salte/Røkte Fleskeknoker og Mørbrand Fryst Salt/Røkt Bajonskinke, (Jul,påske,sommeskinke) Fryst Salt Fårekjøtt Fryst Øvrig Saltet/Røkt Fryst Marinert/krydret Storfekjøtt Fryst Marinert/krydret Svinekjøtt Fryst Marinert/krydret kjøtt av Lam/Sau Fryst Marinert/krydret Viltkjøtt Spekeskinke med ben Hel Spekeskinke uten ben Hel Spekeskinke uten ben Skåret Fenalår med ben Hel Fenalår uten ben Hel Fenalår Skåret Annet Spekekjøtt Helt Annet Spekekjøtt Skåret Fårepølse Hel Fårepølse Skåret Salami Hel Salami Skåret Rødpølse/Pepperoni Hel Rødpølse/Pepperoni Skåret Hestepølse/Svartpølse Hel Hestepølse/Svartpølse Skåret Morrpølse Hel Morrpølse Skåret Viltpølse Hel Viltpølse Skåret Øvrige Spekepølser Hel Øvrige Spekepølser Skåret Pinnkjøtt Øvrige Spekevarer Fersk Kylling Rå oppbunnet/i pose/hel Fersk Kylling, rå, fileter (inkl. bryststykker) Fersk Kylling, rå, lår Fersk Kylling, rå, vinger Fersk Kylling, rå, overvinger, klubber Fersk Kylling, rå, delt, strimlet Fersk Kylling,Marinert/krydret, rå oppbunnet/i pose/hel Fersk Kylling,Marinert/krydret, rå, fileter (inkl. bryststykker) Utviklingen i bearbeidingsgrad og marginer i kjøttindustrien 40

44 Fersk Kylling, Marinert/krydret, rå, lår Fersk Kylling, Marinert/krydret, rå, vinger Fersk Kylling, Marinert/krydret, rå, overvinger, klubber Fersk Kylling, Marinert/krydret, rå, delt, strimlet Fersk Kylling,Grillet/stekt/kokt hel Fersk Kylling,Grillet/stekt/kokt, fileter (inkl. bryststykker) Fersk Kylling, Grillet/stekt/kokt, lår Fersk Kylling, Grillet/stekt/kokt, vinger Fersk Kylling, Grillet/stekt/kokt, overvinger, klubber Fersk Kylling, Grillet/stekt/kokt, delt, salatkjøtt Fryst Kylling Rå oppbunnet/i pose/hel Fryst Kylling, rå, fileter (inkl. bryststykker) Fryst Kylling, rå, lår Fryst Kylling, rå, vinger Fryst Kylling, rå, overvinger, klubber Fryst Kylling, rå, delt, strimlet Fryst Kylling,Marinert/krydret, rå oppbunnet/i pose/hel Fryst Kylling,Marinert/krydret, rå, fileter (inkl. bryststykker) Fryst Kylling, Marinert/krydret, rå, lår Fryst Kylling, Marinert/krydret, rå, vinger Fryst Kylling, Marinert/krydret, rå, overvinger, klubber Fryst Kylling, Marinert/krydret, rå, delt, strimlet Fryst Kylling,Grillet/stekt/kokt hel Fryst Kylling,Grillet/stekt/kokt, fileter (inkl. bryststykker) Fryst Kylling, Grillet/stekt/kokt, lår Fryst Kylling, Grillet/stekt/kokt, vinger Fryst Kylling, Grillet/stekt/kokt, overvinger, klubber Fryst Kylling, Grillet/stekt/kokt, delt, salatkjøtt Fersk Kalkun Rå oppbunnet/i pose/hel Fersk Kalkun, rå, fileter Fersk Kalkun, rå, lår Fryst Kalkun Rå oppbunnet/i pose/hel Fryst Kalkun, rå, fileter Fryst Kalkun, rå, lår Høns And Gås Villfugl Fjørfepålegg, helt, ferskt Fjørfepålegg, skåret, ferskt Fjørfepålegg, helt, fryst Fjørfepålegg, skåret, fryst Ferske Fjørfedeiger / farser Fryste Fjørfedeiger / farser Ferske Fjørfe- burger, karbonader, kjøttkaker, kjøttboller, pudding, kebab, kyllingroller Panert/fyllt Fjørfe- burger, karbonader, kjøttkaker, kjøttboller, pudding, kebab, kyllingroller Panert/fyllt Wiener Grill Kjøttpølser Spesialpølser Fjørfe annet Kilde: Flesland Markedsinformasjoner Utviklingen i bearbeidingsgrad og marginer i kjøttindustrien 41

45 Tabell 7 Produkter som inngår i NILFs gruppe Kjøttvarer Kilde: NILF Utviklingen i bearbeidingsgrad og marginer i kjøttindustrien 42

Prisutvikling på matvarer. Steinar Vagstad, UiB Virke-seminar 10.01.2013

Prisutvikling på matvarer. Steinar Vagstad, UiB Virke-seminar 10.01.2013 Prisutvikling på matvarer Steinar Vagstad, UiB Virke-seminar 10.01.2013 Bakgrunn Norsk landbruk: mat til norske forbrukere Fra jord til bord: bearbeiding og prisøkning Øker prisene for mye, gitt bearbeiding?

Detaljer

Storfekjøttproduksjonen i Norge - Status og utsikter ved inngangen til 2013

Storfekjøttproduksjonen i Norge - Status og utsikter ved inngangen til 2013 Storfekjøttproduksjonen i Norge - Status og utsikter ved inngangen til 2013 1 Kjøtt og egg: Jordbrukets største verdiskaper Kjøtt og egg: 9,7 milliarder kr i produksjonsverdi (2010). Det utgjør 40 % av

Detaljer

Møte med Mat- og landbruksministeren. Oslo, 5. desember 2013

Møte med Mat- og landbruksministeren. Oslo, 5. desember 2013 Møte med Mat- og landbruksministeren Oslo, 5. desember 2013 Møte med Mat- og landbruksministeren Kort om Norturas virksomhet Markedssituasjonen Storfe Gris Andre dyreslag Markedsordningene Norge rundt

Detaljer

Sveinung Svebestad. Nye konkurranseforhold i verdikjeden for kjøtt

Sveinung Svebestad. Nye konkurranseforhold i verdikjeden for kjøtt Sveinung Svebestad Nye konkurranseforhold i verdikjeden for kjøtt Nortura - Norges ledende merkevareleverandør innen kjøtt og egg. Garanterer et mangfold av kvalitetsprodukter med likeverdige tilbud i

Detaljer

Kjøtt Fra råvare til produkt

Kjøtt Fra råvare til produkt Kjøtt Fra råvare til produkt Næringsinnhold i kjøtt Arbeider man med kjøtt, så trenger man å vite hva ulike kjøttstykker fra ulike dyr inneholder av næring. Næringsinnholdet i ulike rå kjøttprodukter varierer

Detaljer

Kapittel 6.1. Kjøttforbruk Kjøttforbruket i Norge gjengis ofte på tre forskjellige måter, som alle gir litt ulike opplysninger om ulike typer forbruk.

Kapittel 6.1. Kjøttforbruk Kjøttforbruket i Norge gjengis ofte på tre forskjellige måter, som alle gir litt ulike opplysninger om ulike typer forbruk. KAPITTEL 6 KAPITTEL 6: FORBRUK OG FORBRUKERHOLDNINGER Sammendrag Kjøttforbruket øker ikke fra 29 til 21. Både bransjens beregninger av det reelle kjøttforbruket og helsemyndighetenes tall over engrosforbruket

Detaljer

75 % 61 % 86 % FORBRUK OG FOR- BRUKERHOLDNINGER. tonn importert storfekjøtt. har tillit til norske kjøttprodukter

75 % 61 % 86 % FORBRUK OG FOR- BRUKERHOLDNINGER. tonn importert storfekjøtt. har tillit til norske kjøttprodukter 6 FORBRUK OG FOR- FORBRUK OG BRUKERHOLDNINGER FORBRUKERHOLDNINGER KJØTTETS TILSTAND 212 INNLEDNING: Beregninger av det reelle kjøttforbruket viser at vi spiser ca. 5 kilo kjøtt i året. Forbruket av de

Detaljer

Norturas rolle ved prissetting av kylling, kalkun og egg

Norturas rolle ved prissetting av kylling, kalkun og egg Norturas rolle ved prissetting av kylling, kalkun og egg Kylling/kalkun vs egg (1) Egg: Målpris fastsettes i Jordbruksforhandlingene Nortura gir innspill til avtaleparter Målpris er «engrospris i markedet»,

Detaljer

Kan overgang fra "siste forbruksdag" til "best før" gi mindre matsvinn? Beate Furuto Folgerø, Kvalitetssjef produkt, Nortura SA

Kan overgang fra siste forbruksdag til best før gi mindre matsvinn? Beate Furuto Folgerø, Kvalitetssjef produkt, Nortura SA Kan overgang fra "siste forbruksdag" til "best før" gi mindre matsvinn? Beate Furuto Folgerø, Kvalitetssjef produkt, Nortura SA Først: Nortura på 30 sekunder 17.03.2015 2 Norge rundt med Nortura Nøkkeltall

Detaljer

produktkatalog www.perskjokken.no

produktkatalog www.perskjokken.no produktkatalog www.perskjokken.no Innhold Pålegg side 5 Spekemat side 9 Ferdige steker side 12 Andre produkter side 14 Pizzatopping side 16 Julesortiment side 20 Per s Kjøkken Vi har gleden av å presentere

Detaljer

Leder Brønnøysunds Avis 27/1 2011

Leder Brønnøysunds Avis 27/1 2011 ..Kravene til lønnsomhet er ikke mindre for et samvirkeforetak. Vi tror rivningene blant eierne har vært en vekker for selve samvirketanken. Bøndene vil ikke skjønne hvor viktig samvirket har vært før

Detaljer

Marginer i egg- og kjøttsektoren

Marginer i egg- og kjøttsektoren Notat 2008 20 Marginer i egg- og kjøttsektoren utvikling i priser fra bonde til butikk Nils Øyvind Bergset Mads Svennerud Ivar Pettersen Johanne Kjuus Tittel Forfattere Prosjekt Marginer i egg- og kjøttsektoren

Detaljer

A V T A L E. Om frivillig merkeordning av kjøtt og kjøttprodukter

A V T A L E. Om frivillig merkeordning av kjøtt og kjøttprodukter A V T A L E Om frivillig merkeordning av kjøtt og kjøttprodukter inngått mellom Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund og. A V T A L E Mellom Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund (KLF) og. (bedriften)

Detaljer

UTVIKLINGSTRENDER I NORSK SJØMATKONSUM. Tromsø, mars 2013

UTVIKLINGSTRENDER I NORSK SJØMATKONSUM. Tromsø, mars 2013 UTVIKLINGSTRENDER I NORSK SJØMATKONSUM Tromsø, mars 213 Kilder Denne presentasjonen tar utgangspunkt i: Paneldata fra GfK-Norge, basert på 15 norske husholdninger. Tallene er aggregert opp og gir et anslag

Detaljer

Beregning av det norske kjøttforbruket

Beregning av det norske kjøttforbruket NOTAT 2011 2 Mads Svennerud Gro Steine Serie Redaktør Tittel Forfattere Prosjekt Notat Agnar Hegrenes Mads Svennerud, Gro Steine, oppdrag fra Nortura (F061) Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning

Detaljer

Grilstad i omstilling hvilke grep ønsker industrien?

Grilstad i omstilling hvilke grep ønsker industrien? Grilstad i omstilling hvilke grep ønsker industrien? NILF-seminar 23.april 2010 Konsernsjef Odd Arne Dalsegg SPIS Grilstad 2010 En av Norges største private produsenter og markedsfører av kjøttvarer: Produksjonsanlegg

Detaljer

Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk

Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk Interessen for sunn mat har aldri vært større og hvordan påvirker dette vår mat- og handlevaner? Kjøttfagdagen 2009 Vibeke Bugge vibeke.bugge@ofk.no Opplysningskontoret

Detaljer

Storhusholdning. Kvalitetssortiment til det profesjonelle kjøkken

Storhusholdning. Kvalitetssortiment til det profesjonelle kjøkken Storhusholdning Kvalitetssortiment til det profesjonelle kjøkken 1 De beste kjøttvarene, nå også til det profesjonelle kjøkken Gode kvalitetsprodukter har vært vårt mål helt fra starten for over 50 år

Detaljer

Utfordringer for å lykkes i markedet erfaringer fra matkjedutvalget. Per Christian Rålm, NILF

Utfordringer for å lykkes i markedet erfaringer fra matkjedutvalget. Per Christian Rålm, NILF Utfordringer for å lykkes i markedet erfaringer fra matkjedutvalget. Per Christian Rålm, NILF Fra Matkjedeutvalget Makt i verdikjeden Om dagligvarehandelen Om forbrukeren Gode produkter i dagligvare -

Detaljer

KAPITTEL 6: Forbruk og forbrukerholdninger

KAPITTEL 6: Forbruk og forbrukerholdninger KAPITTEL 6 KAPITTEL 6: Forbruk og forbrukerholdninger SAMMENDRAG Det totale engrosforbruket av kjøtt ser ut til å stabiliserer seg fra 28 til 29. Vi spiser mindre storfe, sau/lam og svin mens kyllingforbruket

Detaljer

Vekst gjennom samspill

Vekst gjennom samspill Vekst gjennom samspill Konsernsjef Sverre Leiro 16. februar 2006 norge NorgesGruppens virksomhetsområder NorgesGruppen Detaljvirksomheten Engrosvirksomheten Egeneide butikker Profilhus dagligvare- og servicehandel

Detaljer

Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA.

Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA. Foto: Vidar Bråten Produksjon av storfekjøtt viktig for mange i Sør-Trøndelag Rørossamlingen 16. oktober 2013 Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA. Om Nortura Omsetning: ca 19 milliarder

Detaljer

Prissammenligning av handlekurv mellom Lidl og andre norske lavpriskjeder

Prissammenligning av handlekurv mellom Lidl og andre norske lavpriskjeder Oppdragsrapport nr. 14-2004 Arne Dulsrud, Randi Lavik og Anne Marie Øybø Prissammenligning av handlekurv mellom Lidl og andre norske lavpriskjeder SIFO 2005 Oppdragsrapport nr. 14-2005 STATENS INSTITUTT

Detaljer

VERDISKAPINGSANALYSE

VERDISKAPINGSANALYSE NORSK VENTUREKAPITALFORENING VERDISKAPINGSANALYSE DE AKTIVE EIERFONDENE I NORGE SÅKORN, VENTURE OG BUY OUT Basert på regnskapstall for 2013 og utviklingen over tid. MENON BUSINESS ECONOMICS på oppdrag

Detaljer

Dagligvarehandelen. Struktur, resultater og tilpasninger. Dagligvarehandelen og mat 10.01.2013 Per Christian Rålm, Avdeling for utredning NILF

Dagligvarehandelen. Struktur, resultater og tilpasninger. Dagligvarehandelen og mat 10.01.2013 Per Christian Rålm, Avdeling for utredning NILF Dagligvarehandelen. Struktur, resultater og tilpasninger Dagligvarehandelen og mat 10.01.2013 Per Christian Rålm, Avdeling for utredning NILF www.nilf.no Disposisjon Struktur Hvordan ser markedet ut? Forbruket

Detaljer

Norgesmester. Pinnekjøtt. Pinnekjøtt med lange ben Spis Storkjøkken

Norgesmester. Pinnekjøtt. Pinnekjøtt med lange ben Spis Storkjøkken Resultatliste Norgesmester Pinnekjøtt Pinnekjøtt med lange ben Spis Storkjøkken Årets produkt Julepålegg Lammerull Ingebrigtsen Kjøtt AS Sylte Luksus sylte Pers kjøkken AS Julepostei/-paté Viltpate med

Detaljer

Markedsrapport Norsk konsum av sjømat 2011

Markedsrapport Norsk konsum av sjømat 2011 Markedsrapport Norsk konsum av sjømat 2011 Utvikling siste 10 år Norges sjømatråd AS Click here to enter text. Norges sjømatråd AS Strandveien 106 P.O. Box 6176 N-9291 Tromsø, Norway Phone +47 77 60 33

Detaljer

Økt konkurransekraft og lønnsomhet for kjøttproduksjon. Kviamarka 4. april 2014

Økt konkurransekraft og lønnsomhet for kjøttproduksjon. Kviamarka 4. april 2014 Økt konkurransekraft og lønnsomhet for kjøttproduksjon Kviamarka 4. april 2014 Agenda Avtalen og overordnet begrunnelse Arne Kristian Kolberg Prima Gruppens rasjonale for avtalen Anbjørn Øglend Norturas

Detaljer

Alt til. Julebuffeten. med trygg norsk kvalitet

Alt til. Julebuffeten. med trygg norsk kvalitet Alt til Julebuffeten med trygg norsk kvalitet Ribbe Godt over halvparten av alle nordmenn sverger til ribbe på julaften*. (*Kilde: 55 % Synovate/OEK 2015) Tips! Beregn 350-400 g ribbe per person Hvordan

Detaljer

Partering og bruk av kjøtt

Partering og bruk av kjøtt Partering og bruk av kjøtt Fagstoff KETIL LYNGVÆR Listen [1] Partering av kjøtt, og forslag til hva du kan bruke de ulike delene til av storfe, svin, sau og lam. Partering og bruk av storfe Storfe Storfe

Detaljer

Tilbakeviser Bondelagets påståtte feil i diskusjonsnotat om Høyres jordbrukspolitikk: Detaljert kommentar

Tilbakeviser Bondelagets påståtte feil i diskusjonsnotat om Høyres jordbrukspolitikk: Detaljert kommentar NILF Klaus Mittenzwei 08.05.2013 Tilbakeviser Bondelagets påståtte feil i diskusjonsnotat om Høyres jordbrukspolitikk: Detaljert kommentar Norges Bondelag (NB) retter i et oppslag med tittel «Høyre er

Detaljer

Reduksjon i merverdiavgift på mat og alkoholfri drikke 1. januar 2005 - hva ble effekten?

Reduksjon i merverdiavgift på mat og alkoholfri drikke 1. januar 2005 - hva ble effekten? Prosjektnotat nr. 2-2005 Randi Lavik Reduksjon i merverdiavgift på mat og alkoholfri drikke 1. januar 2005 - hva ble effekten? Prisutvikling og konkurranse SIFO 2005 Prosjektnotat nr. 2-2005 STATENS INSTITUTT

Detaljer

FORSIDE... 1 FORORD... 3 INNHOLDSFORTEGNELSE... 7 FINN FREM TIL ØNSKET VAREGRUPPE... 10 LEVERANDØROVERSIKT... 13 BRANSJEBESKRIVELSE...

FORSIDE... 1 FORORD... 3 INNHOLDSFORTEGNELSE... 7 FINN FREM TIL ØNSKET VAREGRUPPE... 10 LEVERANDØROVERSIKT... 13 BRANSJEBESKRIVELSE... INNHOLDSFORTEGNELSE FORSIDE... 1 FORORD... 3 INNHOLDSFORTEGNELSE... 7 FINN FREM TIL ØNSKET VAREGRUPPE... 10 LEVERANDØROVERSIKT... 13 BRANSJEBESKRIVELSE... 15 BRANSJEINNDELING... 15 Endring i antall kioskenheter

Detaljer

RETTET VERSJON AV DEN STORE MATVARETABELLEN 2001, PR 15.10.03

RETTET VERSJON AV DEN STORE MATVARETABELLEN 2001, PR 15.10.03 RETTET VERSJON AV DEN STORE MATVARETABELLEN 2001, PR 15.10.03 Fettsyrer Fettsyrer Fettsyrer Fettsyrer Spiselig Sum Sum transumettedenumettedflerumettede Karbohydrat Kost- del Vann Energi Energi Protein

Detaljer

Samvirke som forretningsstrategi

Samvirke som forretningsstrategi Samvirke som forretningsstrategi Hell 5/10 11 Frode Vik Samvirke og framtida Einar 02.11.2011 Høstbjør 1 Sundvollen 2.11.11 Samvirke og framtida? Hvorfor er samvirke aktuelt som aldri før? Hvorfor er kunnskap

Detaljer

Matmakt 2030 Føringer for norsk landbruk. Per Roskifte, konserndirektør kommunikasjon og samfunnskontakt

Matmakt 2030 Føringer for norsk landbruk. Per Roskifte, konserndirektør kommunikasjon og samfunnskontakt Matmakt 2030 Føringer for norsk landbruk Per Roskifte, konserndirektør kommunikasjon og samfunnskontakt 1 million daglige kunder 1 750 dagligvarebutikker i 86 % av landets kommuner 1 000 leverandører 600

Detaljer

Komplett julebuffet. med trygg norsk kvalitet

Komplett julebuffet. med trygg norsk kvalitet Komplett julebuffet med trygg norsk kvalitet Tilberedningstips ribbe Godt over halvparten av alle nordmenn sverger til ribbe på julaften*. Da er det godt å vite at Gilde virkelig kan ribbe og har forskjellige

Detaljer

Tertialrapport januar april 2007

Tertialrapport januar april 2007 Tertialrapport januar april 2007 Nortura BA konsern har et underskudd før skatt og etterbetaling på 53 mill kr i første tertial 2007. Proforma sammenligningstall for Nortura BA konsern for første tertial

Detaljer

RESULTATLISTE NORGESMESTERE: Pinnekjøtt: Røkt pinnekjøtt Nordfjord Kjøtt AS. Ferdig stekt/ kokt: Lammelår badsturøkt Smedstuen Gård AS

RESULTATLISTE NORGESMESTERE: Pinnekjøtt: Røkt pinnekjøtt Nordfjord Kjøtt AS. Ferdig stekt/ kokt: Lammelår badsturøkt Smedstuen Gård AS RESULTATLISTE NORGESMESTERE: Pinnekjøtt: Røkt pinnekjøtt Nordfjord Kjøtt AS Kake: Medisterkake Jens Eide AS Ferdig stekt/ kokt: Lammelår badsturøkt Smedstuen Gård AS Pålegg: Julesylte Leiv Vidar Slakterforretning

Detaljer

Ungdommens utfoldelser og krumspring krever variert

Ungdommens utfoldelser og krumspring krever variert K J Ø T T P Å Ungdommens utfoldelser og krumspring krever variert sunn kost for å sikre riktig ernæring. God helse innebærer et samspill mellom riktig kosthold og fysisk aktivitet. Riktig kosthold er helt

Detaljer

RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD

RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD 1 PRODUKSJONSGRUNNLAG OG STRUKTURUTVIKLING... 2 2 PRODUKSJON... 49 3 DISTRIKTSPOLITIKK OG SYSSELSETTING... 54 4 INNTEKTER... 66 5 PRISER... 68 6 LIKESTILLING...

Detaljer

NOTAT 2-2012 JORDBRUKSAVTALEN HVA KREVES, HVA OPPNÅS?

NOTAT 2-2012 JORDBRUKSAVTALEN HVA KREVES, HVA OPPNÅS? NOTAT 22012 JORDBRUKSAVTALEN HVA KREVES, HVA OPPNÅS? 1 SAMMENDRAG: Jordbruket har i utgangspunktet to inntektskilder: Overføringer fra staten (budsjettstøtte til tilskudd), og priser i markedet (råvarepris).

Detaljer

Er biffen bedre enn sitt eget rykte? Felix 17. mars 2009. Even Nordahl, markedssjef OFK

Er biffen bedre enn sitt eget rykte? Felix 17. mars 2009. Even Nordahl, markedssjef OFK Er biffen bedre enn sitt eget rykte? Felix 17. mars 2009 Even Nordahl, markedssjef OFK Innledning Formål OFK OFK sitt formål er å bidra til størst mulig verdiskapning for den norske kjøttproduserende bonden

Detaljer

LAKS- FRA DYPFRYST TIL FERSK

LAKS- FRA DYPFRYST TIL FERSK LAKS- FRA DYPFRYST TIL FERSK KVARTALSSEMINAR LAKS HOTELL OPERA 4 FEBRUAR 2014 Linn Anita Langseth Associated Manager CS The Nielsen Company INNHOLD Kort om utviklingen i norsk dagligvare og trender Fryst

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014 Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

Kyllingens landskap forskning på endringer i eier- og maktrelasjoner i verdikjeden for kyllingkjøtt

Kyllingens landskap forskning på endringer i eier- og maktrelasjoner i verdikjeden for kyllingkjøtt Kyllingens landskap forskning på endringer i eier- og maktrelasjoner i verdikjeden for kyllingkjøtt Hilde Bjørkhaug, Jostein Vik, Sigvat Brustad og Reidar Almås Norsk senter for bygdeforskning Kviamarka

Detaljer

Leverandørskifteundersøkelsen 1. kvartal 2005

Leverandørskifteundersøkelsen 1. kvartal 2005 Leverandørskifteundersøkelsen 1. kvartal 2005 Sammendrag Om lag 64 500 husholdningskunder skiftet leverandør i 1. kvartal 2005. Dette er en oppgang på 10 000 i forhold til 4. kvartal 2004, men lavere enn

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. MAI OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Kontaktbedriftene

Detaljer

Jordbruksavtalen 2012

Jordbruksavtalen 2012 Norturas arbeid frem mot jordbruksforhandlingene 2012 Jordbruksavtalen 2012 Arbeidet med årets innspill Arbeidet med Norturas innspill til Jordbruksavtalen 2012 har startet for lengst. Styret skal ha saken

Detaljer

Dagligvarehandel og mat 2010: Verdiskaping under debatt. Presentasjon på HSHs frokostseminar 12.mai Ivar Pettersen og Johanne Kjuus

Dagligvarehandel og mat 2010: Verdiskaping under debatt. Presentasjon på HSHs frokostseminar 12.mai Ivar Pettersen og Johanne Kjuus Dagligvarehandel og mat 2010: Verdiskaping under debatt Presentasjon på HSHs frokostseminar 12.mai Ivar Pettersen og Johanne Kjuus Agenda Utviklingen Problemet Fremtiden Hvorfor fokus på norsk dagligvarehandel?

Detaljer

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker. 7. Nøkkeltall: 40 prosent av jordbruksforetakene (616 foretak) i fylket driver med husdyrproduksjon Førstehåndsverdien av husdyrproduksjon: ca. 415 millioner kroner. Produksjon av slaktegris står for 45

Detaljer

KAPITTEL 2 KJØTT, FLESK OG SPISELIG SLAKTEAVFALL

KAPITTEL 2 KJØTT, FLESK OG SPISELIG SLAKTEAVFALL KAPITTEL 2 KJØTT, FLESK OG SPISELIG SLAKTEAVFALL Alminnelige bestemmelser Dette kapitlet omfatter kjøtt og flesk i hele skrotter (det vi si kroppen av dyret med eller uten hode), halve skrotter (skrotten

Detaljer

Kjøttbransjen er under press

Kjøttbransjen er under press Kjøttbransjen er under press Kosthold hottere enn noen gang Sunnhetsbølgen er over oss To hovedfiender: sukker og mettet fett Kjøtt oppfattes som viktig kilde til mettet fett Begrepet rødt kjøtt mer og

Detaljer

RESULTATLISTE NORGESMESTERE: Grill: Gilde rødvinsmarinert fårefilet Nortura SA. Kake: Kjøttkaker Skjåk Turistheim Skeid Kro AS

RESULTATLISTE NORGESMESTERE: Grill: Gilde rødvinsmarinert fårefilet Nortura SA. Kake: Kjøttkaker Skjåk Turistheim Skeid Kro AS RESULTATLISTE NORGESMESTERE: Grill: Gilde rødvinsmarinert fårefilet Nortura SA Kake: Kjøttkaker Skjåk Turistheim Skeid Kro AS Pølse: Chilipølse Jens Eide AS Pålegg: Pragerskinke Pers Kjøkken AS Spekemat:

Detaljer

Kommunikasjon - språk og forståelse av begreper i kostrådene og i dialog med de ulike aktører

Kommunikasjon - språk og forståelse av begreper i kostrådene og i dialog med de ulike aktører Kommunikasjon - språk og forståelse av begreper i kostrådene og i dialog med de ulike aktører Pernille Baardseth Helsemyndighetenes dialogarena om kosthold 12.12.12 Innspill til Salt strategi Ny Nordisk

Detaljer

Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013

Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013 Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2008 2009 2010 2011 2012 2013 1 INNHOLD AVVIK PROGNOSE...

Detaljer

Velkommen. Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods?

Velkommen. Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods? Velkommen Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods? Disposisjon 1. Er markedsreguleringer gammelt tankegods eller et gode for felleskapet? 2. Om markedsregulering i Norge 3.

Detaljer

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015. Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16.

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015. Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16. Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015 Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16. februar OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Produksjonsveksten

Detaljer

REGIONENE. REGION ØST Gilde Fellesslakteriet BA

REGIONENE. REGION ØST Gilde Fellesslakteriet BA 9 715324 4 23 18 2 183 7 343 REGION ØST Gilde Fellesslakteriet BA Gilde Fellesslakteriet BA oppnådde sitt historisk beste resultat før skatt på 123,8 mill. kroner, en forbedring på 47,8 mill. kroner. De

Detaljer

Hvem skal eie norsk matindustri i fremtiden?

Hvem skal eie norsk matindustri i fremtiden? 1164516 Hvem skal eie norsk matindustri i fremtiden? Oppsummering av «Mat og industri 2012» 17. Oktober 2012 Ivar Pettersen, NILF Norges største industri Nødvendig ledd i leveringskjeden Mat og industri

Detaljer

RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD

RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD 12 PRODUKSJONSGRUNNLAG OG STRUKTURUTVIKLING...201 13 PRODUKSJON...243 14 DISTRIKTSPOLITIKK OG SYSSELSETTING...248 15 INNTEKTER...260 16 PRISER...262 17 LIKESTILLING...264

Detaljer

Jordbrukspolitikk, matvarepriser og vareutvalg. Ivar Gaasland Universitetet i Bergen

Jordbrukspolitikk, matvarepriser og vareutvalg. Ivar Gaasland Universitetet i Bergen Jordbrukspolitikk, matvarepriser og vareutvalg Ivar Gaasland Universitetet i Bergen Jordbrukspolitikkens direkte bidrag til prisforskjeller mellom Norge og utlandet kan avleses på primærleddet Prisavvik

Detaljer

Verdiskapingsanalyse for norske aktive eierfond 2011

Verdiskapingsanalyse for norske aktive eierfond 2011 Norsk Venturekapitalforening (NVCA) Verdiskapingsanalyse for norske aktive eierfond 2011 Utført av Menon Business Economics Menon Business Economics 01.12.2011 2 VERDISKAPINGSANALYSE FOR NORSKE AKTIVE

Detaljer

[ Fornybar energi i Norge en

[ Fornybar energi i Norge en [ Fornybar energi i Norge en kartlegging av aktivitet og omfang ] MENON-publikasjon nr. 4/2008 Mars 2008 Av Erik W. Jakobsen Gjermund Grimsby Rapport skrevet på oppdrag for KlimaGevinst MENON Business

Detaljer

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013 Virke Mote og fritid - Konjunkturrapport mars 2013 1 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

MARKED OG MULIGHETER FOR ØKT KJØTTPRODUKSJON. Fjellandbruksseminar i Lierne 20. august 2013

MARKED OG MULIGHETER FOR ØKT KJØTTPRODUKSJON. Fjellandbruksseminar i Lierne 20. august 2013 MARKED OG MULIGHETER FOR ØKT KJØTTPRODUKSJON Fjellandbruksseminar i Lierne 20. august 2013 . Torleif Bjella konserndirektør for salg, Nortura SA Om Nortura (tall for 2012) Omsetning: ca 19 milliarder kroner

Detaljer

1 Metodikk for rapportering av matsvinn

1 Metodikk for rapportering av matsvinn 1 Metodikk for rapportering av matsvinn Det er utarbeidet skjemaer for registrering og rapportering av matsvinn fra produksjonsbedrifter. Rapporteringen av det registrerte svinnet fra næringsmiddelindustrien

Detaljer

Komplett julebuffet. med trygg norsk kvalitet

Komplett julebuffet. med trygg norsk kvalitet Komplett julebuffet med trygg norsk kvalitet Ribbe Tilberedningstips ribbe Godt over 50 % av nordmenn sverger til ribbe på julaften. Da er det godt å vite at Gilde virkelig kan ribbe og har forskjellige

Detaljer

Prosjektnotat nr. 12-2004. Randi Lavik. Lidl og konkurranse

Prosjektnotat nr. 12-2004. Randi Lavik. Lidl og konkurranse Prosjektnotat nr. 12- Randi Lavik SIFO Prosjektnotat nr. 12 - STATENS INSTITUTT FOR FORBRUKSFORSKNING Sandakerveien 24 C, Bygg B Postboks 4682 Nydalen 0405 Oslo www.sifo.no Det må ikke kopieres fra denne

Detaljer

Matkjedeutvalget påvirker bondens hverdag? Landbrukshelga, Langesund 22. januar 2011 Eli Reistad

Matkjedeutvalget påvirker bondens hverdag? Landbrukshelga, Langesund 22. januar 2011 Eli Reistad Matkjedeutvalget påvirker bondens hverdag? Landbrukshelga, Langesund 22. januar 2011 Eli Reistad Hæ? Matkjedeutvalg? Er det et problem? Det er lov å tjene penger i Norge. Det er til og med en fordel for

Detaljer

Landbruksmeldingens ambisjoner og verdiskapingen - konsekvenser for verdikjedene

Landbruksmeldingens ambisjoner og verdiskapingen - konsekvenser for verdikjedene Landbruksmeldingens ambisjoner og verdiskapingen - konsekvenser for verdikjedene Rørossamlingen 16. og 17. oktober 2013 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Ivar Pettersen Ambisjoner, verdiskaping og verdikjeder

Detaljer

Innledning... 3. 2. Omsetning i matvareindustrien... 7

Innledning... 3. 2. Omsetning i matvareindustrien... 7 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 1. Omsetning i primærleddene... 4 1.1 Omsetning innen landbruksnæringen... 4 1. Produksjonsverdi-/omsetning innen fiske/fangst og havbruk... 6. Omsetning i matvareindustrien...

Detaljer

Storhusholdning. Kvalitetssortiment til det profesjonelle kjøkken Februar 2011

Storhusholdning. Kvalitetssortiment til det profesjonelle kjøkken Februar 2011 Storhusholdning Kvalitetssortiment til det profesjonelle kjøkken Februar 2011 De beste kjøttvarene, nå også til det profesjonelle kjøkken Gode kvalitetsprodukter har vært vårt mål helt fra starten for

Detaljer

4 Prisindeks. Nominell lønn. Reallønn

4 Prisindeks. Nominell lønn. Reallønn 4 Prisindeks. Nominell lønn. Reallønn 1 Gjennomsnittsprisen for en vare har utviklet seg slik: År Pris Indeks 1989 125,00 1990 134,00 1991 135,00 1992 132,50 a) Lag en indeks over prisutviklingen med 1989

Detaljer

Leverandørskifteundersøkelsen 2. kvartal 2006

Leverandørskifteundersøkelsen 2. kvartal 2006 Leverandørskifteundersøkelsen 2. kvartal 2006 Sammendrag Omlag 66 000 husholdningskunder skiftet leverandør i løpet av 2. kvartal 2006. Dette er en nedgang fra 1. kvartal 2006, da omlag 78 200 husholdningskunder

Detaljer

Kartlegging av matavfall Forprosjekt for NorgesGruppen

Kartlegging av matavfall Forprosjekt for NorgesGruppen Rapport Ole Jørgen Hanssen og Arild Olsen OR.2.8 ISBN: 978-82-752-594-8 Kartlegging av matavfall Forprosjekt for NorgesGruppen 2 3 RAPPORTFORSIDE Rapportnr: OR.2.8 Rapporttittel: Kartlegging av matavfall

Detaljer

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014 NIBIOs kontor i Bodø Utfyllende pressemelding 09.12.2015 Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014 Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) utarbeider årlig Driftsgranskingene i jordbruket.

Detaljer

Fakta om norsk byggevarehandel

Fakta om norsk byggevarehandel HSH OG TBF Fakta om norsk byggevarehandel side 1 Innhold Verdiskaping...3 Et tiår med omsetningsvekst...4 Omsetning og sysselsetting...5 Salgskanaler for byggevarer...6 Lønnsomhet i byggebransjen...7 Sentral

Detaljer

Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013

Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013 1 Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

UTVIKLINGSTRENDER I NORSK SJØMATKONSUM 2011

UTVIKLINGSTRENDER I NORSK SJØMATKONSUM 2011 UTVIKLINGSTRENDER I NORSK SJØMATKONSUM 2011 Denne presentasjon tar utgangspunkt i: Paneldata fra GfK-Norge, basert på 1500 norske husholdninger. Tallene er aggregert opp og gir et anslag av befolkningens

Detaljer

Bærekraftig norsk matvareproduksjon. Arne Kristian Kolberg

Bærekraftig norsk matvareproduksjon. Arne Kristian Kolberg Bærekraftig norsk matvareproduksjon Arne Kristian Kolberg En krevende fremtid med mange muligheter I 2050 er det 6,5 millioner mennesker i Norge (+30%) og ni milliarder mennesker på Jorda (+28%) Samtidig

Detaljer

Ribbe. Tilberedningstips ribbe. Tips! Gildes julepølser er en sikker vinner i julen. Våre tradisjonsrike pølser lages med

Ribbe. Tilberedningstips ribbe. Tips! Gildes julepølser er en sikker vinner i julen. Våre tradisjonsrike pølser lages med Ribbe Tilberedningstips ribbe Godt over halvparten av alle nordmenn sverger til ribbe på julaften*. Da er det godt å vite at Gilde virkelig kan ribbe og har forskjellige varianter til ethvert behov. 1)

Detaljer

A-pressens kjøp av Edda media beregning av diversjonsrater

A-pressens kjøp av Edda media beregning av diversjonsrater A-pressens kjøp av Edda media beregning av diversjonsrater BECCLE - Bergen Senter for Konkurransepolitikk 10. Oktober 2012 Oversikt Diversjon og tolkningen av diversjonstall Bruk av diversjonsanalyser

Detaljer

Nettoinntekt Driftsoverskudd landbruk Lønnsinntekter Annet

Nettoinntekt Driftsoverskudd landbruk Lønnsinntekter Annet 3 Melkeproduksjon I regnskapsundersøkelsen har det i perioden 21 21 vært mellom 1 og 63 bruk med melkeproduksjon i Trøndelag. Det er tatt med gjennomsnittstall for alle bruk med melkeproduksjon, og en

Detaljer

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor

Detaljer

Er det rom for spekemat i et sunt kosthold?

Er det rom for spekemat i et sunt kosthold? Er det rom for spekemat i et sunt kosthold? Ellen Hovland Klinisk ernæringsfysiolog Fagsjef ernæring med ansvar for kjøtt og egg i kostholdet hos Animalia Hva På dagens kjennetegner meny spekemat? Ganske

Detaljer

Hovedtrekk: Produksjons- og markedsutvikling: Konsernresultatet: Konse rn Mill kr 1.tert-13 1.tert-12 Indeks

Hovedtrekk: Produksjons- og markedsutvikling: Konsernresultatet: Konse rn Mill kr 1.tert-13 1.tert-12 Indeks Hovedtrekk: Konsernets inntekter vokste med 6,0 % i tertialet målt mot tilsvarende periode i 2012. Nortura SA sine inntekter vokste med 3,6 %, mens datterselskapene innen internasjonal handel bidrar med

Detaljer

Produktguide 2013 Sommer

Produktguide 2013 Sommer Produktguide 2013 Sommer Gilde s 2 Innhold RASK OG ENKEL 3 SUNT OG GODT 5 KLASSIKERE 6 XL 8 GOURMET 10 SKIVET SPEKEMAT 12 PÅLEGG 13 Tabeller RASK OG ENKEL 15 SUNT OG GODT 16 KLASSIKERE 17 XL 19 GOURMET

Detaljer

Konjunkturseminar mars 2014

Konjunkturseminar mars 2014 Konjunkturseminar mars 2014 Dårlig glid i norsk økonomi Fortsatt lav fart i den norske økonomien Detaljhandelen, et av de viktigste barometre for temperaturen i norsk økonomi, viser svak utvikling 30 prosent

Detaljer

Mat og industri 2014

Mat og industri 2014 Mat og industri 2014 Næring med muligheter 5. november 2014 Stine Evensen Sørbye Ivar Pettersen Næring med muligheter Viktigere næring, noen trusler Tegn til redusert robusthet Flere mulige utviklingsveier

Detaljer

God mat og dyrevelferd! Økologisk frilandsgris

God mat og dyrevelferd! Økologisk frilandsgris God mat og dyrevelferd! Økologisk frilandsgris - S M A K E N A V N O R S K N A T U R - Vår filosofi er at grisen skal ha det godt fra fødsel til slakt Hans Runar og Gry Beate Knapstad, gründere av Grøstadgris

Detaljer

Konsumentenes krav til produksjonen og hvilke konsekvenser dette får for produsentene. NØK kongress 2008 av Henrik Solbu KSL Matmerk, KSL ansvarlig

Konsumentenes krav til produksjonen og hvilke konsekvenser dette får for produsentene. NØK kongress 2008 av Henrik Solbu KSL Matmerk, KSL ansvarlig Konsumentenes krav til produksjonen og hvilke konsekvenser dette får for produsentene NØK kongress 2008 av Henrik Solbu KSL Matmerk, KSL ansvarlig Konsumentene Hvem er konsumentene? Oss alle? Har vi alle

Detaljer

Markedsprognose kjøtt og egg pr. juni 2016 Engrossalg i tonn

Markedsprognose kjøtt og egg pr. juni 2016 Engrossalg i tonn Markedsprognose kjøtt og egg pr. juni 2016 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2011 2012 2013 2014 2015 2016 1 INNHOLD ENDRINGER FRA

Detaljer

SLAKT- OG KJØTTKVALITET KJØTTETS TILSTAND 2012

SLAKT- OG KJØTTKVALITET KJØTTETS TILSTAND 2012 03 SLAKT- OG KJØTTKVALITET KJØTTETS TILSTAND 2012 16 TEKST TEKST TEKST : KRISTIAN HOEL ANIMALIA Kristian Hoel har veterinærmedisinsk embetseksamen fra Norges veterinærhøgskole (1991), Dr. scient. (1997).

Detaljer

Hvor feite er norske storfe fettstatus hos norske storfe. Oslo, 17. mars 2009

Hvor feite er norske storfe fettstatus hos norske storfe. Oslo, 17. mars 2009 Hvor feite er norske storfe fettstatus hos norske storfe Oslo, 17. mars 2009 Hvor feite er norsk storfe? I forhold til andre dyreslag er storfe totalt sett MAGRE Storfe Lam Gris 12,2 % fett (750 slakt)

Detaljer

4 Prisindeks. Nominell lønn. Reallønn

4 Prisindeks. Nominell lønn. Reallønn 4 Prisindeks. Nominell lønn. Reallønn 4.1 Prisindeks Prisindekser blir brukt til å måle prisutviklingen på utvalgte varer og tjenester. Vi har indekser som bl.a. måler utviklingen på eksport-/importpriser,

Detaljer

Profil Lavpris Supermarked Hypermarked Totalt. Coop Prix 4 4. Coop Extra 13 5. Coop Mega 7 7. Coop Obs 5 13. Rimi 24 24. Ica Supermarked 7 7

Profil Lavpris Supermarked Hypermarked Totalt. Coop Prix 4 4. Coop Extra 13 5. Coop Mega 7 7. Coop Obs 5 13. Rimi 24 24. Ica Supermarked 7 7 Vedlegg 1 - Regresjonsanalyser 1 Innledning og formål (1) Konkurransetilsynet har i forbindelse med Vedtak 2015-24, (heretter "Vedtaket") utført kvantitative analyser på data fra kundeundersøkelsen. I

Detaljer

Angår det meg? Tar samfunnsansvar styrker omdømmet. Pålitelig Positiv. Nyskapende. Målrettet STRATEGISK PLAN 2008-2011

Angår det meg? Tar samfunnsansvar styrker omdømmet. Pålitelig Positiv. Nyskapende. Målrettet STRATEGISK PLAN 2008-2011 A STRATEGISK PLAN 2008-2011 Tar samfunnsansvar styrker omdømmet Strategiplanen for 2008-2011 slår fast at Nortura vil ta samfunnsansvar. Å ta samfunnsansvar skal styrke Norturas langsiktige posisjonen

Detaljer

Invitasjon. NM i Kjøttprodukter 2008

Invitasjon. NM i Kjøttprodukter 2008 Invitasjon NM i Kjøttprodukter 2008 Velkommen til NM i kjøttprodukter 2008! Norsk kjøttbransje har all grunn til å by på seg selv. Deltakelse i NM bidrar til økt fokus på bedriftene, produktene og bransjen

Detaljer

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser

Detaljer