Sannheten om norske matvarepriser. Pressemøte 17. mars

Transkript

1 Sannheten om norske matvarepriser Pressemøte 17. mars

2 Agenda 1. Lars Haartveit, sjeføkonom i Virke: Hva sier Statistisk Sentralbyrås konsumprisindeks om prisutviklingen på dagligvarer 2. Nils-Henrik M. von der Fehr, professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo: Kommentarer til rapporten fra Oslo Economics 3. Ivar Pettersen, forsker ved Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF): Nærmere om prismarginer i verdikjeden for mat og utviklingen over tid 2

3 Hva sier Statistisk Sentralbyrås konsumprisindeks om prisutviklingen på dagligvarer? Lars Haartveit, sjeføkonom i Virke

4 Indeks 2004=100 Prisutvikling i et 10 års perspektiv SSB, prisutvikling - leverandører og dagligvarehandel KPI, Matvarer og alkoholfrie drikkevarer Produsentprisindeks, Næringsmiddelindustrien KPI, Totalindeks + 40,8 % ,1 % (KPI mat/drikke) + 20,8 % (KPI total) Kilde: SSB (2015). Tabell: 03013: Konsumprisindeks Kilde: SSB (2015). Tabell: 07097: Produsentprisindeks. Utvalgsundersøkelse, ca. 500 viktigste matvarer på industriledd, vektet). Brukes bl.a. som underlag for beregning av prisindekser for nasjonalregnskapet.

5 Påstått prisutvikling fra Oslo Economics studie på oppdrag fra Dagligvareleverandørens forening Påstått prisendring fra OE i perioden: 4 % hos leverandører, 6 % i handelen. Svakhet 1: Studien omfatter kun 30 % av omsetningen i dagligvarehandelen, uvisst hvilket vareutvalg som ligger til grunn. Mange tilbudsvarer er tatt ut. Svakhet 2: Tidsserier uten sammenfallende start og sluttpunkt i et marked med store sesongvariasjoner (september = skolestart og gode tilbud). Svakhet 3: Prisene på ulike ledd i en leveringskjede beveger seg ikke i takt. Marginutviklingen i matindustrien er uansett utelatt i studien. 5

6 Indeks september 2011=100 Hva sier SSB om prisutviklingen i samme periode? Prisutvikling Forbrukerpris, matvarer og alk.frie drikkevarer Produsentpris, næringsmiddelindustri + 7,4 % SSB sin konsumprisindeks måler prisutviklingen for alle mat- og alkoholfrie drikkevarer som omsettes i dagligvarehandelen ,3 % Prisindeksen vektes iht volum og gjenspeiler også at vi som forbrukere vrir konsumet vårt mer og mer over til soft discount/lav pris Kilde: SSB (2015). Tabell: 03013: Konsumprisindeks Kilde: SSB (2015). Tabell: 07097: Produsentprisindeks. Utvalgsundersøkelse, ca. 500 viktigste matvarer på industriledd, vektet). Brukes bl.a. som underlag for beregning av prisindekser for nasjonalregnskapet.

7 Eksempel prisutvikling - forbruker og engrosnivå 7 Kilde: SSB og beregninger utført av SSB for NILF. Se: _og_produsentniva_fra_1998

8 Eksempel prisutvikling - forbruker og engrosnivå 8 Kilde: SSB og beregninger utført av SSB for NILF. Se: _og_produsentniva_fra_1998

9 Kommentarer til rapporten fra Oslo Economics Nils-Henrik M. von der Fehr, professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo

10 Prisutvikling i dagligvaremarkedet - kommentar til rapport fra Oslo Economics Nils-Henrik M. von der Fehr Virke Oslo, 17. mars 2015

11 Presentasjon Professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo næringsøkonomi, konkurranse og regulering omfattende vitenskapelig produksjon innenfor disse områdene Leder/medlem av offentlige utvalg, blant annet om konkurranseøkonomiske metoder (Konkurransetilsynet) konkurranse i kraftmarkedet (Arbeids- og administrasjonsdepartementet) offentlig og privat konkurranse (Moderniseringsdepartement og Konkurransetilsynet) skatteoppkreving (Finansdepartement) Rådgiver/konsulent for offentlige og private aktører, blant annet Administrasjonsdepartement, Justisdepartement, Næringsdepartementet, Olje- og energidepartementet og Samferdselsdepartementet Konkurransetilsynet, Norges vassdrags- og energidirektorat og Post- og teletilsynet ICA, NHO, NorgesGruppen, Synnøve Finden, TINE og Virke offentlige myndigheter og private selskaper i Australia, Brasil, Colombia, Danmark, Guatemala, Honduras, Irland, Island, Italia, Nederland, New Zealand, Storbritannia, Sverige og Østerrike ESA, EU-kommisjonen, Den interamerikanske utviklingsbank, OECD og Verdensbanken Sakkyndig i en rekke rettssaker von der Fehr: Prisutvikling i dagligvare

12 Bakgrunn Virke har bedt om fagøkonomiske kommentarer til Prisutvikling i dagligvaremarkedet av Oslo Economics. Jeg anser at rapporten på mange måter representerer en interessant og god analyse, men at den ikke gir grunnlag for å hevde at profittmarginene i dagligvarehandelen har økt ikke kan tas til inntekt for en hypotese om at konkurransen i dagligvarehandelen er svekket Jeg har forøvrig ikke grunnlag for å vurdere om profittmarginene har økt eller konkurransen er svekket von der Fehr: Prisutvikling i dagligvare

13 Prinsipielle problemer Marginen målt som differansen mellom butikkpris og innkjøpspris øker selvom prisene utvikler seg parallelt økning i marginen kan ikke tas som uttrykk for svekket konkurranse Labil sammenheng mellom butikkpris og innkjøpspris differansen kan ikke forklares av en faktor som i seg selv er stabil, slik som utviklingen i konkurranseforholdene Prisdannelsen mer komplisert enn den teoretiske modellen til Oslo Economics indikerer ignorerer at prisene settes på kjedenivå på basis av varekurver ingen direkte sammenheng mellom innkjøpspriser og butikkpriser for enkeltvarer eller varegrupper relevante kostander omfatter mer enn bare innkjøpspriser Andre kostnadskomponenter har økt mer enn innkjøpsprisene lønn for ansatte i varehandel økte med 8,8 % fra 2011 til 2014 (SSB) von der Fehr: Prisutvikling i dagligvare

14 Priser og marginer von der Fehr: Prisutvikling i dagligvare

15 Metodiske problemer Vareutvalget under en tredjedel av totalmarkedet fanger ikke opp utviklingen i over to tredjedeler av markedet Vareutvalget synes ikke representativt innkjøps- og butikkpriser for utvalget økte md hhv. 4 og 6 prosent i perioden produsentpriser næringsmiddelindustri økt med 7,4 prosent i samme periode (SSB) KPI for mat og drikke økte med 4,3 prosent i samme periode (SSB) Snever definisjon av relevant kostnad inkluderer ikke transport, lagerkostnad, lønn mm. Skjevheter pga. forskyvning mellom varer og profilkjeder korrigert for vektendringer har innkjøps- og butikkpriser økt like mye Tilbudsvarer utlatt fra analysen fanges ikke nødvendigvis opp gjennom korreksjoner for rabatter von der Fehr: Prisutvikling i dagligvare

16 Konklusjon Analysen gir ikke grunnlag for å hevde at marginene i dagligvarehandel har økt prinsipielle problemer metodiske problemer Selvom det skulle være riktig at differansen mellom butikkpriser og innkjøpspriser skulle ha økt, er ikke dette tilstrekkelig til å hevde at konkurransen er svekket andre kostnadskomponenter har økt mer Analysen gir derfor ikke grunnlag for å hevde at konkurransen i dagligvarehandelen er svekket i perioden von der Fehr: Prisutvikling i dagligvare

17 Nærmere om prismarginer i verdikjeden for mat og utviklingen over tid Ivar Pettersen, forsker ved Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF)

18 Prisforskjellen for meieriprodukter og egg økte særlig mellom 2005 og Relativ prisnivåindeks for ulike matvarer, 2005, 2010 og Forskjell mellom norsk og svensk/dansk prisnivå, prosent 80% 70% 73% Melk/ost/egg; 72 % 60% 50% 40% 30% 20% 10% 42% 32% 24% 17% 14% 13% 41% 34% 25% 19% 15% Fisk; 15% Mat og alkoholfrie dr. v. totalt; 34 % Kjøtt; 31% Frukt/grønnsaker/ poteter; 23 % Brød/kornprodukter; 20 % 0% Kilde: Eurostat Kjøpekraftspariteter

19 Skjermingsstøtte i prosent av internasjonal markedsverdi av produksjon EU Norge Forskjell Norge-EU % 40% % 63% % 86% 66 prosentpoeng Kilde: OECD PSE-database

20 Bruttoprodukt, prisindekser fra Nasjonalregnskapet, for ulike tidsintervall; Nærings-, drikkevare- og tobakksindustri ,9 % ,9 % ,9 % Industri 50,0 % 15,0 % 2,8 % Varehandel og reparasjon av motorvogner 4,3 % 7,6 % -1,7 % Jordbruk og skogbruk -8,6 % 0,9 % -2,3 %

21 Bruttoavanser i dagligvarehandel, sammenligning Norge, Sverige, Danmark 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % Engroshandel Danmark Sverige Norge 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % Detaljhandel med bredt vareutvalg Danmark Sverige Norge 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % Spesialbutikker for matvarer Danmark Sverige Norge 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % Samlet detaljhandel Total butikkhandel Danmark Total butikkhandel Sverige Total butikkhandel Norge 50,0 % Samlet dagligvarehandel, estimat 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % Danmark Sverige Norge 0,0 % Kilde: Regnskapsstatistikk fra SSB, Danmarks statistikk, SCB

22 Bruttoavanser i handel med mat og alkoholfrie drikkevarer, samt matindustri. Prosent av snitt Sverige /Danmark Engros 126% 122% 123% Matindustri 92% 94% 99% Spesialforretninger 82% 88% 87% Total dagligvare 66% 66% 69% Total detalj 57% 54% 55% Detaljhandel med bredt vareutvalg 56% 52% 54% Kilde: Regnskapsstatistikk fra SSB, Danmarks statistikk, SCB

23 Derfor rett oppmerksomheten mot Konkurransemyndighetene de har ansvar Produktivitetsarbeidet de reiser de riktige problemstillingen Vi arbeider for tiden med: Forståelsen av prisutviklingen Norge, Sverige, Danmark for dagligvarehandelen Forståelsen av produktivitetsutviklingen sammen med jordbruket og industrien Og gleder oss til å lese DLFs bidrag

24 Merkostnad for norsk matvarekonsum, etter nivå i verdikjeden Merkost jordbruk Førsteg. omsetning ekskl. jordbruk / feilkilder Netto førstegangs oms Netto industri Netto detaljist forbruker

25 Merkostnad for norsk matvarekonsum, fordelt på enkeltledd i verdikjeden Jordbruk Førsteg.oms ekskl jordbruk /feilkilder Industri Dagligvareledd Merverdiavgift

26 Merkostnad for norsk varekonsum, endring i enkeltleddenes bidrag, Jordbruk Førsteg.oms ekskl jordbruk /feilkilder Industri 206 Dagligvareledd 859 Merverdiavgift 1 045

27 Men etterlater seg mange spørsmål Trenger ekstra sjekk Forklare restforskjellen på førstegangsleddet Forene de to metodene

28 Hovedbudskap Stabil prisforskjell, endret sammensetning, økt uforklart differanse På tide å adressere effektiviteten i matindustrien Både produktivitetsutvalget og våre tall tyder på vesentlige kostnader ved beskyttelse av matindustri Norsk dagligvarehandel kan være nøktern, men konkurransedyktig

29 Men det må tas mange forbehold Forskjellen mellom norsk og svensk/dansk prisnivå på matvarer, vel 30 prosent, ca. uendret fra 2010 til 2013 Det er særlig meierisektoren som bidrar til høyt relativt prisnivå i Norge sammenlignet med Norden forøvrig Prisforskjellen for konsumvarer utenom matvaresektoren, her representert ved klær og skotøy, er redusert siden 2010 Skjermingsstøtten til jordbruket forklarer en stadig mindre del av prisforskjellen på matvarer mellom Norge og EU pga stigende internasjonale råvarepriser Siden både skjermingsstøtten til jordbruket og prisforskjell på andre konsumvarer har synkende betydning for det relativt høye, norske prisnivået, øker den delen av prisforskjellen som kan relateres til: Økte relative kostnader i matindustrien Økte relative kostnader i norsk dagligvarehandel Foreløpige pristall tyder på at priser og brutto bearbeidingsverdier er steget vesentlig mer på industri- enn handelsledet

30 Spørsmålet er: Hvor mye skiller prisutviklingen på bearbeidingen i dagligvarehandelen seg fra bearbeidingen i varehandelen totalt?

31 Prisøkningene er ulikt fordelt, med svært lav prisøkning på kjøtt, og høy for mineralvann, meieriprodukter og egg Oljer og fett Mineralvann, Melk, ost og egg Brød og kornprodukter Fisk Grønnsaker, inkludert Andre matvarer Kaffe, te, og kakao Frukt Sukker, syltetøy, Kjøtt 28,6 % 22,1 % 16,2 % 14,4 % 10,7 % 10,3 % 5,4 % 0,8 % 60,0 % 53,2 % 36,2 % -1,2 % -2,1 % 43,9 % 43,3 % 31,7 % 26,5 % 16,7 % 11,2 % -0,8 % 18,8 % 21,7 % 9,5 % -4,0 % -4,4 % 10,0 % 13,5 % 2,1 % 5,0 % 6,1 % 3,7 % 10,5 % 5,4 % 5,2 % 4,0 % 3,2 % 2,3 % 5,2 % 3,6 % 2,4 % 3,6 % 4,7 % 2,1 % 1,8 %

32 Nærings- og nytelsesmiddelindustri har en langt sterkere prisøkning på bearbeidingsaktiviteten enn annen industri Nærings- og nytelsesmiddelindustri Industri totalt Bearb. verdi 191, Prod inns. 156,0 150 Omsetn. 152,3 150 Omsetn 154, Produktinnsats. 143, Bearb. v. 150,

33 Varekjøp i prosent av salgsinntekter Bruttom argin Omsetning COOP NÆRBØ SA 87 % 13 % NORTURA SA 80 % 20 % FELLESKJØPET AGRI SA 79 % 21 % MADLA HANDELSLAG SA 76 % 24 % FELLESKJØPET ROGALAND AGDER SA 75 % 25 % COOP RØROS SA 73 % 27 % TINE SA 58 % 42 % HOFF SA 46 % 54 % % 50 % 40 % 30 % 20 % 10% 28,7 %, Snitt for norsk matindustri, Eurostat) 0 %

34 Arla Foods amba Tine SA 48,4 % 49,8 % 33,4 % 36,1 % 42,2 % 43,0 % Av driftsinntekter Av salgsinntekter 33,7 % 36,7 %