skogfond tema Kubikk ET magasin fra SB SKOG 1 11 skogbruk i bratt terreng Side Portrettet møt olav bjella side Side 6-11

Transkript

1 Kubikk er et magsin fra SB SKOG, Nygård&Mælum og Broberg Skogs til skogeiere i våre skogstrøk. SB SKOG, Nygård&Mælum og Broberg Skogs forvalter, drifter og skjøtter skog for alle typer skogeiere i alle skogstrøk i sør-og midt-norge samt Värmland Utgiver: SB SKOG Redaktør: Torkel Vindegg Redaksjonen: Ida Halvorsen, Vibeke Marnburg, Hilde Bringsli og Grethe Thrane Johansen Design, layout og tekst: Itera Gazette AS Forsidefoto: Erik Østlie Trykk og distribusjon: RK Grafisk Opplag: Redaksjonen ble avsluttet juni SB SKOG Fredensvoldvegen 2 Postboks Elverum Telefon: E-post: firmapost@sbskog.no MILJØMERKET Trykksak Kubikk ET magasin fra SB SKOG 1 11 SB SKOG, NYGÅRD&MÆLUM OG BROBerg SKOGs AVVirKER OG OMSETTER NESTEN EN MILLION KUBIKKmeTER TØmmer. VI Har FLERÅrige AVTALER MED SKOGSENTRE- PRENØRER. DETTE SIKRER EFFEKTIV OG MOderne SKOGSdrifT MED HØY KAPASITET. Vi Har SKOgfORVALTning OG VirKESFORYning SOM KJerneVirKSOMHET, OG TILBYR ALLE TJeneSTer SOM Har MED SKOgen DIN Å GJØre. HOGST TYNNING TØMMERKJØP SKOGKULTUR SKOGFORVALTNING VEILEDNING tema skogfond Side 6-11 skogbruk i bratt terreng Side Portrettet møt olav bjella side 20-23

2 tema KLima og miljø leder frode hjorth Foto: Erik Østlie innhold 1 11 Side 4: LUTRO GÅrd/Side 5: SNUTEBILLEN/ Side 6-11: SKOGFOND/Side 12-15:NYtt FRA SB SKOG/side 16-19: SKOGBRUK I bratt terreng/side 20-23: OLAV BJELLA/Side 24-25:julussakonflikten/ Side 26: kronikk/side 27: SKOGSPETITEN/Side 28-29: AKUELT vanlig furu et nøysomt eksemplar 24 Pinus sylvestris, er den eneste viltvoksende furuarten i Norge. På unge trær er barken matt gråbrun, siden blir den på den øvre delen av stammen lys rødbrun, men nederst på stammen tykk og grov, og til slutt sterkt oppsprukken. I Sør-Norge blir trærne ofte meter høye. I Todalen på Nordmøre finnes det furuer i høyder opp mot 40 meter. De tykkeste trærne får en diameter på cirka halvannen meter, og kan bli opp til år gamle. Veden er hard, sterk og rik på harpiks. Rota er en kraftig, dyptgående pælerot. Furu er et nøysomt tre som trives på næringsfattig grunn og på harde bergarter med lite jorddekke. Cirka én fjerdedel av norsk skog består av furu. Kilde: Store norske leksikon Et nøysomt tre R ovhogst: For mange skogbrukere framstår «balansekvantumsprinsippet» som høyverdig. Og for en næring som på lang sikt ønsker å holde et stabilt og høyt avvirkningsnivå er det utvilsomt en bra strategi. Men for mange enkeltskogeiere passer modellen dårlig fordi de ganske enkelt har andre behov. Det er bl.a. nokså vanlig at de som investerer i skog, over noen år, avvirker mye på eiendommen for å redusere gjeldsbyrden. Skatteregler legger dessuten til rette for slike tilpasninger. Statskog har fått oppmerksomhet for sine hogstplaner for tidligere Borregaard Skoger, som de kjøpte av ORKLA før årsskiftet. SB Skog har drevet disse eiendommene i mange år, og dette driftsoppdraget videreføres nå for Statskog, dog med den forskjellen at avvirkningen er doblet fra m 3 til m 3 pr. år. Dette faller noen tungt for brystet, som betegner det som overavvirkning og rovhogst. Kritikken rammer indirekte SB Skog, som er driftsoperatør. Statskogs hogstvolum er utvilsomt «overavvirkning» dersom balansekvantum legges til grunn som «riktig» kvantum. Men Statskog har valgt å avvirke mer fordi dette underbygger deres egen strategi på en bedre måte. Det er ingenting ved vårt driftsoppdrag for Statskog som vi finner uforsvarlig: Det drives i overensstemmelse med norsk lov, det er innenfor Levende Skogstandardene, det er hogstmoden skog som hogges, og avvirkningsprognosene er basert på et solid, faglig grunnlag. Det er viktig at skogeieren investerer i framtidsskogen gjennom å sikre god foryngelse og drive aktiv ungskogpleie. Som ramme for vårt oppdrag for Statskog ligger Statskogs egen policy for skogbehandling. Denne er identisk med den policy som Borregaard Skoger la til grunn for sin praksis, og som de høstet mange lovord for. Da blir betegnelsen «rovhogst» misvisende. Frode Hjorth, adm. dir. i SB Skog 2 et magasin fra sb skog et magasin fra sb skog 3

3 skogen min Arne O. LUTro kunnskapens tre snutebille til besvær Gransnutebillen (Hylobius abietis) er et skadeinsekt som kan forårsake store skader i plantefelt. Snutebillene søker seg til ferske hogstflater der den yngler i stubbene. tekst Torkel Vindegg foto claes hellqvist, slu Gardbruker i bratt terreng tekst Hilde Bringsli foto erik østlie Hvordan ble skogen din? Jeg overtok skogen etter min far i Gården har vært i familien helt siden Før den tid tilhørte skogen Halsnøy Kloster, grunnlagt i av jarlen Erling Skakke i sammenheng med at sønnen Magnus Erlingsson ble kronet til norsk konge. Hva slags forhold hadde du til skogen da du overtok? Forholdet var bra. Jeg ble forespeilet store verdier da jeg overtok som 27-åring, men skogen har mer eller mindre ligget i dvale fram til nå, blant annet på grunn av dårlige priser og mangelfulle skogsveier. Det har imidlertid ikke skapt noe frustrasjon ettersom vi ikke lever av skogen. Hva slags forhold har du til skogen i dag? Forholdet er veldig bra! Skogen er i første rekke et sted for rekreasjon. Det at vi har en sag og kan hente ut tømmer til eget forbruk er også positivt. Jeg har blant annet bygget uthuset vårt med tømmer fra skogen. Det er selvfølgelig hyggelig at prisene nå er på vei oppover, og vi kan begynne å tjene litt penger på skogen. Hva slags forhold har familien til skogen? Familien er glad i utmarka. Da barna var små ble det mange turer. Skogen brukes også til hjortejakt. Hvem er sannsynlig arvtaker når du gir deg? Begge barna «tullekrangler» om hvem som skal overta, men de er ennå unge, så vi får se. Jeg fleiper med at hvis de ikke har bestemt seg før jeg er 55 år, kan de lese om skogen på finn.no. Hvis begge vil overta, går stafettpinnen til datteren min som er odelsjente. Den som overtar må virkelig like det. Det er tøft å drive landbruk i dag. Hva er ditt beste minne fra skogen? Som liten gutt var jeg på søndagsturer i skogen med bestefaren min. Han fortalte mye og gjorde meg kjent med skogen. Turene med ham er blant de beste minnene, i tillegg til turer med egen familie. Når du er i skogen hva kan du ikke klare deg uten? Jeg har alltid med kaffe. Mat er det ikke så farlig med veien hjem er kort. Hva er ditt forhold til SB Skog? Forholdet til SB Skog er relativt nytt. Vi opprettet kontakt i fjor høst og nå i mai startet de å hugge skogen. Til tross for at forholdet er av nyere dato, kan jeg allerede nå si at forholdet veldig bra. De opptrer ryddige, er dyktige og folkelige. Jeg føler vi spiller på samme lag. Arne O. Lutro (51 år) Bor på Lutro gård i Lofthus, Hordaland Gift med sykepleier Aase Utby Lutro Sammen har de en datter (22 år) og en sønn (20 år). Utmark ca.1000daa. Skogen utgjør ca.450daa, hvorav ca.300daa er drivverdig. Hovedbeskjeftigelsen på gården er dyrking av epler og plommer Hovedtreslaget er gran Skadene oppstår når nyklekte snutebiller gnager bark på rothalsen til de små skogsplantene, noe som særlig skjer på våren og høsten. Plantene dør når snutebillene gnager barken rundt hele stammen. Planter forsvinner Planteavgang forårsaket av snutebiller kan være stor. I noen felt kan mesteparten av plantene gå ut på grunn av snutebillenes angrep. Norsk institutt for skog og landskap har beskrevet omfanget av snutebilleangrep på Vestlandet og i Trøndelag (Hanssen 2009) og på Øst- og Sørlandet (Hanssen 2010). I den siste undersøkelsen ble 142 flater undersøkt og her varierte avgangen forårsaket av snutebiller fra 0 til 63 prosent. I gjennomsnitt var 23 prosent av plantene skadet på grunn av snutebiller, mens 7 prosent av plantene drept. Tilsvarende forhold gjelder i Sverige. Skadereduserende tiltak Hva kan gjøres for å redusere skadene? Vi kan dele tiltakene inn i tre hovedkategorier: plantebeskyttelse, skogbehandlingstiltak og snutebillebekjempelse. I dag blir norske skogplanter behandlet med insekticider i planteskolene. Dette er kjemiske midler som Karate Zeon eller Merit Forest. En slik behandling gir imidlertid ikke fullgod beskyttelse. I Sverige er det utviklet ulike former for mekanisk beskyttelse av plantene. Ulike typer av «hylster» kan gi god beskyttelse, men er kostbare. En rimeligere beskyttelse kan oppnås ved dypping eller sprøyting som gir ulike former for belegg av voks, polymerer eller sand. En nyutviklet løsning, påklebing av sand, har vist lovende resultater og antas å kunne gi like god beskyttelse som kjemisk behandling. Kraftige planter med god rothalsdiameter tåler mer gnaging før de dør enn spinklere planter. I utsatte områder antas det at toårige pluggplanter eller barrotplanter er mer motstandsdyktig. Svenske forsøk har også vist at svært små planter angripes sjeldnere enn større planter. Såkalte miniplanter rekker derfor å etablere seg innen de vokser inne i «synsranden» til snutebillene og da har kanskje snutebille-populasjonen blitt mindre. Miniplanter kombineres med markberedning. Markberedning Snutebiller liker seg ikke på åpne områder. Dersom plantene står i markberedte flekker med mineraljord rundt, er skadefrekvensen lavere samtidig som konkurransen fra annen vegetasjon blir mindre for plantene. Markberedning gir derfor god effekt med hensyn til å forebygge snutebilleskader. På nye hogstfelt vil snutebillene ikke ha så mange andre næringsalternativer enn små skogsplanter. Ved skjermstilling er det i Sverige påvist lavere skadefrekvens enn i åpne flater. Dette skyldes trolig en kombinasjon av skyggeeffekt og at det finnes mer føde for snutebillene i form av rotbark, trekroner og lyng. Snutebillene forlater nye hogstflater etter 3-4 år. Dersom en utsetter planting så lenge vil en unngå snutebillene, men konkurransen fra annen vegetasjon kan bli alvorlig og en mister noen år før etablering av ny skog. Med biologisk bekjempelse som parasitter, sykdommer, rovdyr eller konkurrenter kan en tenke seg å begrense snutebilleskadene. Forskning på dette området har foreløpig ikke ført til anvendbare metoder for slik bekjempelse. Kombiner flere tiltak Snutebilleangrep er den største enkeltårsaken til at små skogplanter dør, men graden av avgang varierer mye. Det finnes ingen fullgod metode for å redusere risikoen for skader, men en kombinasjon av flere tiltak kan være effektivt. God plantekvalitet og kombinasjon av kjemisk behandling og markberedning vil gi en god beskyttelse. Kanskje vil mekanisk beskyttelse, som den svenske Conniflex med sandpartikler, kunne erstatte eller kombineres med kjemisk behandling på sikt. Kilder: Institutt for skog og landskap: Rapport 09/2011, Skogbrukets kursinstitutt, hjemmeside, Sveriges Lantbruksuniversitet (SLU): Snytbaggen biologi och aktuell forskning ( snytbagge/) 4 et magasin fra sb skog et magasin fra sb skog 5

4 tema skogfond tema skogfond Bedre skog Skogfond er en pålagt fondsavsetning, men en gunstig ordning for alle som driver med skog i Norge. En rekke tiltak og investeringer på skogeiendommen dekkes av fondet og gir skattefordeler. Det sikrer skogeieren et bedre grunnlag for driften. 6 et magasin fra sb skog et magasin fra sb skog 7

5 tema SKOgfond tema skogfond Jevnt behov for Skogeier Aslak Askland bruker skogfond til planting, ungskogpleie, veivedlikehold og gjødsling og nå også til etablering av juletrefelt. Han betegner seg selv som ganske aktiv i forhold til bruken av ordningen. tekst børge skråmestø foto privat Det varierer hvor mye Askland setter av fra virkesoppgjøret til skogfondet, men stort sett ligger beløpet på mellom 10 og 30 prosent. Avsetningen til skogfondet varierer i forhold til hvor stor aktivitet jeg har innen ungskogpleie og planting. Er det år med god inntekt og jeg har klare planer for neste år, hender det at jeg setter av ekstra penger, forteller skogeieren til Kubikk. Fordi skogfondskontoen ikke er rentebærende, ønsker Askland likevel å ikke ha for mye penger stående der. Asklands skog ligger i Åmli i Aust-Agder og er på daa. Den består hovedsakelig av blandingsskog (gran og furu) på midlere bonitet, men mye av arealet ligger på mellom 450 og 750 meter over havet, hvor det er mest gran. Variasjoner i tømmerpriser gjør at det kan bli variasjoner i volumet jeg avvirker og om det blir tynning eller sluttavvirkning. Det gjør at inntektene mine varierer mye fra år til år, mens behovet for skogfondsmidler er ganske jevnt. Derfor lager jeg skikkelige oversikter over hvilket arbeid jeg til en hver tid har utført, slik at jeg får benyttet meg av ordningen på best mulig vis. Slik jeg ser det er det få andre muligheter innen landbruk og skogbruk hvor man kan jobbe på egen eiendom og ta ut lønn på rundt 300 kr i timen og betale under ti prosent i skatt. Skogfond på Obligatorisk. Skogeieren er pålagt å sette av minimum 4 og maksimum 40 prosent av brutto virkesverdi til sitt eget skogfond. Dette innbetales vanligvis ved at tømmerkjøperen trekker skogfondsavsetningen fra i oppgjøret med skogeier og innbetaler dette til skogfondskontoen. 2. Skattefordel. Beløpet tas ut igjen og investeres i tiltak godkjent for bruk av skogfondet. Det utbetalte beløpet gir en skattefordel fordi kun 15 prosent av utbetalingen inntektsføres. 3. Pådriver. Skogfond følger eiendommen og ikke eieren for å sikre at den eller de som driver skogen får et incentiv til å bruke skogfondet aktivt og sette av beløp som stemmer overens med investeringsbehovet. Fakta Skogkultur med Alle som driver med skog er pålagt å sette av en del av virkesoppgjøret i skogfond; mellom 4 og 40 prosent av brutto virkesverdi. tekst john høsteland / børge skråmestø Beløpet som settes av er ikke rentebærende. Det er fordi beløpt ikke skal spares, men brukes. Et incentiv til å bruke det, er den positive skattefordelen. Når pengene tilbakeføres til skogeieren, inntektsbeskattes bare 15 prosent av beløpet. Skogkultur Penger som avsettes til skogfond kan Vil du vite mer? En full oversikt over hva skogfond kan brukes til og ikke brukes til, finner du på nettsidene til Statens landbruksforvaltning: Under «Skogeier-ABC» på finner du også informasjon om denne nyttige og skattegunstige ordningen. Har du spørsmål og vil snakke med noen i SB Skog, finner du en oversikt over våre lokalkontorer på nettsidene våre. Du er også velkommen til å ringe vårt hovednummer , så setter vi deg i kontakt med rette vedkommende. benyttes til en rekke tiltak. Primært skal dette være tiltak som forynger og skjøtter skogen etter hogst, som planting og ungskogpleie. Men det er også en rekke andre investeringer knyttet til skogeiendommen som kan dekkes av midler fra skogfond. Hvis tynning av skog går med underskudd, kan dette underskuddet dekkes av skogfondet. Kostnader til inngjerding kan også dekkes, hvis hensikten er å unngå skader fra husdyr eller vilt på spesielt verdifulle skogkulturfelt. Men gjerdet skal holde dyrene ute. Ikke brukes til å gjerde dem inn. Flaterydding dekkes når den er nødvendig for å få opp tilfredsstillende foryngelse etter hogst. Denne ryddingen skal utføres på en faglig forsvarlig måte som bevarer livsløpstrær, kantsoner og sumpskog, og hvor mye skal du avsette? Penger i skogfond forrentes ikke, så der bør du ha minst mulig. For en skogeier som avvirker jevnlig, er det ikke smart å sette av til fond ut over minstesatsen på 4 prosent av tømmeroppgjøret. Først etter at investeringer er foretatt settes det av midler på fond for å dekke tidligere investeringer. Avsatt skogavgift kan benyttes til foretatte investeringer ti år tilbake i tid. Avvirker du sjelden vil det være lurt å sette opp en enkel økonomisk plan for planlagt planting, ungskogarbeid og lignende. Sett så av tilsvarende beløp på skogfond. Foreta deretter investeringene så raskt som mulig. Penger på denne fondskontoen er tapte renteinntekter. foto: istock photo 8 et magasin fra sb skog et magasin fra sb skog 9

6 tema SKOgfond tema SKOgfond foto: istock photo foto: istock photo sikrer et variert innslag med minst ti prosent løvtrær i den framtidige foryngelsen. Midler fra fondet kan også brukes til å forebygge skader på skogen. Eksempler på dette er stubbebehandling for å hindre skogsråte, bekjempelse av barkebiller og andre skadeinsekter, bekjempelse av soppskader og tiltak for å begrense hjortevilt- og smågnagerskader. Midlene og metodene som brukes må være kommersielle og anbefalte metoder som har praktisk effekt og som er godkjente av Mattilsynet. En godt skjøttet skog er en skog som utnytter markas produksjonspotensial og gir god virkeskvalitet. Administrasjon og planlegging Kostnader til administrasjon og planlegging av skogkultur kan dekkes av skogfond basert på rammer som kommunen bestemmer. Normalt ligger dette beløpet på mellom 15 og 20 prosent av gjennomføringskostnadene. Skogfondet dekker disse utgiftene enten det er skogeieren selv eller egne ansatte som gjør jobben, eller den settes bort til en ekstern leverandør, som SB Skog. Ordinær skogsforvaltning som aktivitetsplanlegging, kontroll av skogtilstanden og etterkontroll av utførte aktiviteter, dekkes ikke av skogfond. Gjødsling er et kvalitets- og produksjonsfremmende tiltak i skogen. Dessuten er det klimagunstig. Myndighetene anser derfor gjødslingsplanen som en del av skogbruksplanen og noe som fondsmidlene kan brukes til. Men planen må holde et høyt kvalitetsnivå som tydelig viser at investeringen er faglig, økonomisk og økologisk forsvarlig. Programvare eller nettløsninger som brukes for ajourhold av skogbruksplaner, dekkes også. Veier og framkomst Skogfond kan brukes i forbindelse med veiene og framkommeligheten i skogen. Dette gjelder nybygde og ombygde bil- og traktorveier, inkludert velteplasser, som inngår i det permanente veinettet som er godkjent etter «Forskrift om planlegging og godkjenning av veier for landbruksformål». Veibom dekkes også. Er skogeieren medeier av vei som finansieres av veiavgift, dekker skogfondet skogeierens betaling av den. Vedlikehold av traktorveier dekkes ikke av skogfond. Det ses på som en driftskostnad. Miljøtiltak I områder der det er påkrevd å unngå veibygging, kan skogfond benyttes til å investere i alternative transportmetoder. Det kan være enkle driftsveier, vinterdrifttraséer, fløtningsinnretninger og E n godt skjøttet skog er en skog som utnytter markas produksjonspotensial og gir god virkesavkastning. andre løsninger som fremmer avvirkningen. Hvis kantsoner, kulturminner og biotoper krever spesiell skjøtsel, kan skogfond også brukes. Til og med utgifter til utarbeidelse av en landskapsplan kan dekkes av midler fra skogfondet, hvis hensikten med planen er å synliggjøre, avveie og ivareta biologisk mangfold, kulturminner, landskapsbilde og friluftsliv etter standardene i «Levende skog» (se Bioenergi Siden 2007 har skogeiere som investerer i bioenergi kunnet dekke denne utgiften med skogfond. Problemet har vært at reglene for å bruke av skogfondet til dette miljøtiltaket har vært så strenge at få tok seg bryet. Regelverket har derfor blitt endret, slik at flere energiprosjekter nå inngår. 75 prosent av varmeproduksjonen skal leveres til andre. Det vil si til boliger eller driftsbygninger som leies ut til andre enn skogeieren og nærmeste familie. Men skogeieren kan eie bygningene. Varme kan også leveres til selskaper som skogeier har eierandeler i, men da må foretaket som mottar biovarmen ikke ha tilknytning til skogeierens eiendom. Investeringene i produksjon av bioenergi gjelder varige løsninger, som fyrhus, fyrkjele, flisinnmating og bygg for tørking og lagring av flis. Er skogfondet for lite? Når skogeieren betaler inn til skogfondet sitt, skjer dette vanligvis ved at tømmerkjøperen trekker det pålagte og ønskede beløpet (mellom 4 og 40 prosent av brutto virkesverdi) og setter det inn på fondskontoen. Har skogeieren ikke trukket 40 prosent og ser behovet for å ha mer penger til rådighet i fondet, er det ingen ting i veien for å betale inn mer. Fristen for å betale inn den aktuelle summen er 6. februar i påfølgende år. Skogeier fyller og ut sender inn et eget skjema for dette (SLF- 918). Deretter kommer en innbetalingsblankett i posten. Det kan bli kontrollert at årets avsetning til skogfondet, etter denne ekstrainnbetalingen, ikke overstiger 40 prosent. Slik bruker du skogfond Skogfond bør benyttes til tiltak som gir skattefordeler. Du kan også bruke fondet til å dekke egen arbeidsinnsats. 85 prosent av arbeidsinnsatsen blir da skattefri. Følg godt med på fondets størrelse, men ikke foreta investeringer som er ulønnsomme selv om du har innestående penger. Det er lett å se på dette som gratis penger, men husk at dette er en konto som ikke gir renter Hva blir skatteeffekten? Når du benytter deg av skogfond, sparer du skatt på 85 prosent av investeringen. Utfører du skogkultur for kr og benytter skogfondet vil effekten avhenge av marginalskatten. Har du en marginalskatt på 35,8 prosent sparer du kr i skatt (kr /35,8 prosent). Det tilsvarer et tilskudd på 47 prosent. Som alternativ til Skogfondordningen måtte du altså mottatt kr i tilskudd. Resultatet er at forrentningen på investeringen din blir nesten fordoblet. Dette er et positivt virkemiddel som du som skogeier bør benytte deg av. Web-Skas Statens landbruksforvaltning har utviklet Web-Skas, en løsning hvor skogeieren får tilgang til sin sitt eget skogfond som i en nettbank. Her finner du for eksempel innestående skogfondsmidler, historikk og bevegelser. Via løsningen kan også refusjonskrav sendes til kommunen. Er skogfondskontoen din knyttet til personnummeret ditt, kreves det ingen forhåndsregistrering for å benytte Web-Skas. Er kontoen registrert på organisasjonsnummer, må du godkjennes som bruker av systemet. Denne godkjennelsen får du ved å henvende deg til landbrukskontoret i kommunen eller til fylkesmannen. Du logger deg på skogfondskontoen via Altinn ( SkogfondskalkulaTOr Har du allerede planene klare? Da kan du selv beregne behovet for fondsmidler. Skogbrukets Kursinstitutt har utviklet en kalkulator som beregner økonomisk virkning av skogfondet. I kalkulatoren legger du inn kostnader ved påtenkte investeringer og tiltak som kan dekkes av fondet, samt eventuelle tilskudd. Du finner også skogfondskalkulatoren under menyen Kalkulator på 10 et magasin fra sb skog et magasin fra sb skog 11

7 nytt fra sb skog nytt fra Sb skog Styrket drift med Kistefos Skogtjenester SB Skog har kjøpt 49 prosent av aksjene i det Dokka-baserte selskapet Kistefos Skogtjenester AS som dermed eies av AS Kistefos Træsliberi med 50,38 prosent og SB Skog med 49,62 prosent. Vi oppfatter Kistefos Skogtjenester AS som en solid bedrift med dyktige ansatte, sier daglig leder i SB Skog, Frode Hjorth og tilføyer: Både virksomheten de driver og regionen de opererer i er interessant for oss. Vi tror at et tettere samarbeid mellom SB Skog og Kistefos Skogtjenester vil styrke begge bedriftene. Dette vil vi forankre gjennom et aktivt eierskap i Kistefos Skogtjenester. Egil Eide, administrerende direktør i AS Kistefos Træsliberi ønsker SB Skog velkommen som medeier i selskapet. Kistefos Skogtjenester er god på skogforvaltning, skogsdrift og linjerydding, i tillegg til at selskapet selger betydelige konsulenttjenester knyttet til skogbruk, utmark, verneområder og biologisk mangfold. SB Skog har på sin side en sterk markedsposisjon for tømmer, i tillegg til at de har en styrke på overordnede systemer innenfor logistikk, kvalitetssikring og IT. Slik sett kompletterer bedriftene hverandre på en god måte, sier Eide. Kistefos Skogtjenester har i dag ti ansatte, og bedriften styres med utgangspunkt i kontoret på Dokka. Daglig leder i Kistefos Skogtjenster, Anne Sofie H. Askvig, ser fram til et tettere samarbeid med SB Skog. Vi vil konsentrere oss om våre kjerneoppgaver som før, men ser fram til å dra veksler på SB Skogs kompetanse samtidig som vi får ta del i et større skogmiljø, sier Askvig. Foto: Kistefos årsrapport Eidsiva Bioenergi i Kongsvinger har nylig inngått avtale med Norsk Skogsenergi. Norsk Skogsenergi med avtale om bioenergi SB Skog sitt heleide datterselskap Norsk Skogsenergi har nylig gjort avtale med Eidsiva Bioenergi om årlig leveranser på ca. 14 Gwh til Eidsiva sine to fjernvarmeanlegg i Kongsvinger. Med denne avtalen dobler Norsk Skogsenergi sine avtalevolumer i regionen. Sammen med Bjørns Transport vil Norsk Skogsenergi etablere ny bioenergiterminal i Odalen, i tillegg til eksisterende terminal på Braskereidfoss i Våler i Solør. Leveransene vil bestå av en blanding av heltrevirke, stammevedvirke og biprodukter for nærliggende sagbruk. Dette vil bidra til økt lønnsomhet for skogeierne i regionen. Avtalen og etablering av ny terminal sikrer skogeierne lokal avsetning på hel trevirke og tømmer som ikke er egnet til annet enn brensel, sier Jon Gultvedt, markedssjef i SB Skog og daaglig leder i Norsk Skogsenergi. Han forteller videre at selskapet er i forhandlinger om leveranser til andre fjernvarmeanlegg kommende fyringssesong. Det er en tøff priskonkurranse for brenselsflis, samtidig som prisen for energigran til treforedling nærmest har doblet seg i pris de siste årene. Vi er derfor avhengig av å blande inn både heltrevirke og biprodukter fra sagbrukene for at prisen på brenselet skal være konkurransedyktig, sier Gultvedt og legger til: Samtidig er det sterk vekst i antall forbrenningsanlegg, slik at det er forventninger til økt lønnsomhet over tid. Dette gir oss ekstra sikkerhet for avsetning og gode priser, i tider hvor prisene for salg til treforedling eventuelt faller tilbake, sier Gultvedt. Nye entreprenører Bård Tetlien er ny entreprenør for sb Skog i Namdalen Bård har lang og variert erfaring fra skogbruket nordafjells og på Vestlandet. Han har i de siste årene vært maskinfører hos en annen av våre entreprenører i Namdalen. I fjor høst investerte han i en Timberjack 770, som i disse dager byttes ut med en nyere Ponsse Beaver. I tillegg leier han inn Tor Arild Elstad med en Valmet 840 lastetraktor. Sammen tar de på seg tynning og sluttavvirkning fra fjord til fjell i Trøndelag. Nytt entreprenørlag i Solør Like over nyttår ble det startet ett nytt driftslag i øvre Solør. De er etablert under navnet SG Skogsdrift AS. De to eierne av firmaet er Stig Runar Søgård og Christian Grafsrønningen. Begge er bosatt på Jømna i søndre Elverum, og har vokst opp med skog og skogsdrift. De siste årene har de kjørt sammen som i Namnå skogsdrift, der de har hatt ansvaret for et tynningslag, i regi av Glommen Skog. Lysten til å danne sitt eget selskap Rolig stund i kveldssola ved Lulisetra Kistefos skogtjenester førte til at de tok kontakt med SB Skog og Nygård og Mælum. Runar og Christian har investert i Komatsu (Valmet) 901, firehjuls og en Komatsu 940 tx lastbærer. Godt egnede maskiner for oppgaven som hovedsaklig er tenkt å være fiske og hytteutleie, samt salg av pukk og grus. tynning. Kistefos Skogtjenester sin virksomhet er forvaltning og drift av skogeiendommer, samt konsulent tjenester tilknyttet skogbruk, utmark og natur. Oppdragene er plassert geografisk i Oppland og deler av Buskerud. Selskapet har avtale med NORSKOG om skog og utmarksforvaltningen av Opplysningsvesenets fond skoger i deler av Oppland og Buskerud. I tillegg har bedriften avtale med Landås-Skogene DA om forvaltning av deres eiendom i Søndre Land. Begge disse avtalene består i ordinær skogsdrift, salg av jakt, Videre har selskapet totalforvaltningen av AS Kistefos Træsliberi sine eiendommer. I dette ligger det, i tillegg til den ordinære Jens eiendomsforvaltningen, Gunnar Voldmo også økonomi er ny og entreprenør vaktmestertjenester. for SB Skog i Østerdalen Jens Gunnar har lang erfaring fra bransjen som maskinfører. I vinter inves- Driftsinntekter Driftsresultat 960 Netto resultat 698 terte han i en nesten ny hogstmaskin Eiendeler Valmet Bokført egenkapital 901, samt en Valmet lastetraktor. Eierandel Maskinvalget gir entreprenøren 50,38 % Antall ansatte 10 Daglig leder Jan Erik Noreng mulighet Styrets formanntil både tynningsaktivitet Egil Eide og sluttavvirkning med midlere og mindre dimensjoner. Jens Gunnar bor på Steinvik sør i Stor-Elvdal Kommune. finansielle resultater (hele 1000) Rune Havdal Rune er nyetablert hogstmaskineier på 44 år. Han har tideligere jobbet for andre skogsentreprenører som ansatt, både på hogstmaskin og lassbærer. Rune bor i Vestfossen i Øvre Eiker. Oppdragsområdet er innen hele Oslofjordregionen. Rune kjører Ponsse ERGO og utkjøring ivaretas av Aga Skogservice. Aleksander Rishovd Aleksander bla. kommuner er er en oppdragsgivere. ambisiøs skogsentreprenør på 19 år. Han har kjørt hogstmaskin 11 (Valmet personer. I tillegg 911) har fra bedriften han 4-5 var sesong ferdig ansatte. på skolen. det forventes Han en har ytterligere nå investert økning i årene som i John kommer. Deere Aleksander har base i Krødsherad. Utkjøring ordnes av Tom Larsen med base i Lyngdal. Han har tidligere kjørt i skogen med hest og de to siste årene med 1 761lassbærer som ansatt, inntil han i vinter 50,38 % kjøpte en John Deere Laget Jan Erik Noreng kan ta sluttavvirke og 2. gangs tynning. Pål Øystein Stormorken Forvaltningsarealene utgjør til sammen dekar. Rydding av kraftlinjer er et annet av arbeidsfeltene. Bedriften har avtale med Eidsiva Anlegg AS om dette. Oppdrags mengde har vært stigende de siste årene. Oppsyn, planlegging og skjøtsel i verneområder er oppgaver selskapet utfører etter avtale med Statens Naturoppsyn og Fylkesmannens miljøvernavdeling i Oppland. Dette gjelder vel 50 verneområder. I tillegg er det flere mindre prosjekter hvor Ved utgangen av året hadde bedriften ca 10,5 årsverk fordelt på Omsetningen har økt siste året som følge av oppdragsmengden og Røyken og Hurum skogtjenester DA Anders Sæthre og Hans Petter Transeth etablerte skogsentreprenørfirmaet sitt seinhøstes Begge er selv skogeiere. Anders og Hans Petter har investert i en John Deere 1070 hogstmaskin og 810 lassbærer. Arbeidsoppdragene er lettere sluttavvirkning og tynninger i Hurum og Østfold. 21 Kistefos Træsliberi årsrapport et magasin fra sb skog et magasin fra sb skog 13

8 nytt fra sb skog Investerer 130 millioner i bioetanolanlegg Borregaard har fått 58 millioner kroner i støtte fra Innovasjon Norges miljøteknologiordning. Totalt skal 130 millioner investeres i et pilotanlegg for andregenerasjons bioetanol. nytt fra Sb skog NyansaTTe Foto: Torkel Vindegg Terje Myrland Terje skal dekke Sør-Trøndelag med utgangspunkt i Meldal. Han representerer et friskt pust i SB Skog, samtidig som han er stødig og reflektert. Foruten interesser innen jakt og fiske spiller han trekkspill. Ta kontakt for et godt tilbud! Tømmermarkedet Det er for tiden rekordhøye priser for massevirke og priser på normalnivå for skurtømmer. SB Skog har gjort avtaler for volum og priser for skurtømmer ut september. Prisnivået er som i vinter. For massevirke er det avtalt priser ut juni måned. Det er god etterspørsel etter, og gode priser for de fleste treforedlingsprodukter, med unntak av avispapir. Dersom det ikke skjer kollaps i noen av ferdigvaremarkedene, forventes priser minst på nivå med i dag. En tidlig vår i hele Europa gir forventninger om økt etterspørsel etter trelast. Sagbrukene i Norge har ikke tjent penger i vinter. Det er derfor forventningene om økte trelastpriser som gir grunnlaget for å kunne opprettholde dagens tømmerpris. Prisen for sagtømmer i Sverige falt i vår med nesten 10 prosent. Dette må sees i sammenheng med at det ikke var reduksjon i sagtømmerprisen ved nyttår som i Norge. SB Skog har i all hovedsak volumavtaler som sikrer salg av budsjettert volum på årsnivå. Siden budsjettet er offensivt, som følge av vår vekstambisjon, har vi avsetning StaTSKOg-Borregaard Skogsdrift AS endrer navn til SB SKOG AS for et betydelig større volum enn i fjor, forteller Jon Gultvedt, markedssjef i SB Skog. Skogeierne skal derfor være sikre på at vi har avsetning gjennom resten av året. Det kan alltid skje uforutsette ting i markedet som kan endre dette, men det skal mye til, forsikrer Gultvedt. Men usikkerhet som følge av det som har skjedd i Japan, urolighetene i Nord- Afrika, den økonomiske ustabiliteten i Spania og Portugal, svært lav verdi på britisk pund og den økonomiske ubalansen i USA, skaper usikkerhet om forventningene fremover. Kina har de senere årene kommet som en betydelig importør av både tømmer og trelast, også fra Europa. Selv SB Skog opplever nå jevnlige henvendelser om eksport til Kina. Samtidig rapporteres det om frykt for økonomisk tilbakegang og boligkollaps i Kina. Vi vil derfor anbefale skogeierne å benytte sjansen for tømmerhogst nå i barmarksperioden, avslutter Gultvedt. Kjært barn har mange navn. Det gjelder også SB Skog. Da Statskog SF og Borregaard Skoger AS stiftet selskapet i 1996, var det naturlig å kalle det for «Statskog-Borregaard Skogsdrift AS». Dette ga de ansatte, som ble overført, en fortsatt følelse av tilhørighet til sitt opphav, samtidig som navnet var et signal til markedet om at det stod to solide eiere bak. Til daglig har vi imidlertid alltid hett «SB Skog». Mye har endret seg siden oppstarten. SB Skog har blitt driftselskap for langt flere kunder enn eierne, og Borregaard Skoger AS eksisterer ikke lenger. Vi har derfor besluttet å bruke kortformen SB Skog AS som offisielt navn på selskapet, og la «Statskog-Borregaard Skogdrift AS» gå over i historien. Fakta Lykkes vi med dette prosjektet vil vi kunne etablere fullskalaproduksjon av biodrivstoff med svært godt klimaregnskap, sier administrerende direktør Per A. Sørlie i Borregaard. Selskapet har utviklet ny teknologi for produksjon av bioetanol og grønne biokjemikalier fra biomasse som halm og annet landbruks- og skogsavfall. Den nyutviklede teknologien går ut på å omdanne cellulosefibrene i biomassen til sukker som benyttes til produksjon av bioetanol, mens andre komponenter i biomassen blir til avanserte biokjemikalier. Teknologien består av flere prosesstrinn og har gitt gode resultater i laboratorieskala. Nå oppskalerer Borregaard prosessene i det planlagte pilotanlegget som skal bygges ved selskapets fabrikkanlegg i Sarpsborg. Mens Norge så langt har vært mest opptatt av biodiesel, er bioetanol det klart ledende biodrivstoffet globalt. Bioetanol er et rent og velutprøvd drivstoff, egnet til å erstatte bensin og diesel i personbiler og tyngre kjøretøyer. Busselskapet Ruter har et 20-talls busser og Asko har flere lastebiler som går på ED95, et drivstoff bestående av 95 prosent bioetanol. (Kilde: Borregaard.no) SÖDRA CELL FOLLA SIKRET KRAFTAVTALE Statkraft har inngått en langsiktig kraftkontrakt med papirmassefabrikken Södra Cell Folla i Verran kommune i Nord-Trøndelag. Avtalen gjelder ut 2018 og omfatter et kraftvolum på om lag 100 GWh per år. Avtalen mellom Statkraft og Södra Cell Folla AS sikrer hjørnesteinsbedriften i Follafoss stabile og forutsigbare priser ut Vi gleder oss over en kommersiell kraftavtale som sikrer oss konkurransedyktige priser og forutsigbarhet, og som trygger arbeidsplassene ved fabrikken, sier Olav Vold, fabrikksjef ved Södra Cell Folla. Statkraft er hovedleverandør av kraft til industrien, og leverer et volum på om lag 20 TWh årlig til norsk og nordisk kraftintensiv industri. Leveransene utgjør om lag en tredel av Statkrafts samlede årlige kraftproduksjon. (Kilde: Statkraft) Pål Grøvnes Pål er vår spydspiss i Nordland og skal i hovedsak dekke Helgeland. Med bakgrunn som tømmerbilsjåfør og skogsmaskinfører kjenner han regionen godt. Han er god til å lytte og se muligheter. Ta kontakt for en nyttig skogprat! Gjermund Nyløkken Gjermund er bosatt i Osen. Med 20 års erfaring som transportleder hos ulike aktører i skogbruket, tømmerkjøper og fagperson kjenner han skogbruket i Hedmark svært godt. Nå vil han kjøpe tømmer for SB Skog i Trysil, Åmot og Elverum. 14 et magasin fra sb skog et magasin fra sb skog 15

9 SKOGSBliKK skogbruk i bratt terreng SKOGSBliKK skogbruk i bratt terreng Skogbruk i Møt gardbruker Arne O. Lutro som driver med fruktdyrking og skogbruk i et krevende, men vakkert landskap. foto erik østlie tekst Hilde Bringsli 16 et magasin fra sb skog et magasin fra sb skog 17

10 SKOGSBliKK skogbruk i bratt terreng Man gir bort epler og pærer, men ikke gull og grønne skoger Dansk ordtak Skogsterrenget er bratt og krevende i Lofthus, men med de riktige hjelpemidlene går det bra. 02. Log Max 7000B er et kvistaggregat for virkelig stort tømmer, som kombinerer høy kraft og hastighet, og som fungerer godt på tunge eller kvistete stammer. 03. Arne stortrives med fruktdyrking og skogbruk i vakre Hardanger Da Arne overtok skogen som 27-åring ble han forespeilet store verdier, men først nå kaster den av seg. 05. Et pust «på traktoren» må til, Ola Rudi synes grana i Hardanger er fullt på høyde med den i Uvdal Hovedbeskjeftigelsen på Lutro gård er dyrking av plommer og epler, men nå høstes det også fra skogen som tilhører gården. 18 et magasin fra sb skog et magasin fra sb skog 19

11 tema KLima og miljø portrettet olav bjella Det lå i kortene at Olav Bjella skulle jobbe med skog. At han skulle gjøre det i Afrika var ikke like selvfølgelig. På den annen side: Når du er en utålmodig mann er det kanskje ikke så rart at du søker til en del av verden der virket vokser ti ganger raskere enn i den norske skogen. tekst Jan-Sverre Syvertsen foto scanpix / privat Skogmiljøet i Norge er tett. De fleste kjenner hverandre og vi møtes i forskjellige sammenhenger. Da er det ekstra gøy å ha vært fødselshjelper for et så kompetent og unikt miljø som SB Skog har blitt. I hvert fall hvis du sammenlikner eukalyptusen i Uganda med furua i Femunden, sier Olav Bjella på en tidvis god Skype-forbindelse fra Dar-es-Salaam i Tanzania. Der er han Resource Director for en av Øst-Afrikas største skogeiere, norske Green Resources. Så langt har vi plantet hektar, eller mål, i regionen. Vi har investert for over 100 millioner dollar, og de færreste vet at det er den norske finansmannen Mads Asprem, etablerer og storaksjonær i Green Resources, som er Norges største skogeier og bistandsarbeider, smiler Bjella. Og årsaken er kanskje fordi han er det i Afrika. Fra helikopterdrift til konsulentvirksomhet Men la oss spole litt tilbake. Olav Bjella er på den ene siden godt forankret i norsk skogtradisjon, utdannet på Ås og med bakgrunn fra fylkesmenn og direktorater, drift og forvaltning av skog. Samtidig har han en imponerende CV, der blant annet stillingen som skogsjef i Uganda skiller seg spesielt ut. At han også er en av de få som har tatt opp kampen med, og i realiteten slått den ugandiske presidenten, Yoweri Kaguta Museveni, på hjemmebane, kvalifiserer om ikke annet til et portrett i Kubikk. Hva har skjedd? Olav Bjella er sønnen til Lars T. Bjella. For de som ikke er spesielt opptatt av skog og skogbransjen sier det fint lite. For dem som er på innsiden, eller i hvert fall interessert, forteller det ganske mye. Kort fortalt har jeg vokst opp på en gård i Hallingdal, vært med i skogen fra jeg var ganske liten, plantet, hogd tømmer og kjørt traktor. Far var aktiv i skogeierbevegelsen, og satt blant annet som styreleder i DS og Norges Skogeierforbund gjennom mange år. Så det lå nok litt i kortene at jeg skulle gå den veien, selv om det samtidig var klart ganske tidlig at det ikke var jeg som skulle overta gården og skogen. Det var det min eldre bror som skulle gjøre, og det er han som driver dette videre i dag. Selv startet Olav med lange sommerjobber i Heliskog mens han tok utdannelsen på Ås, med spesialisering innen økonomi og planlegging. Jeg ville ut i feltet, som de fleste andre. Men gjennom arbeidet i Heliskog så jeg også verdien av planleggingsbiten, kundekontakten og det administrative arbeidet som er en forutsetning for en bærekraftig skogsdrift. Derfor var det heller ikke vanskelig å si ja til en jobb i Direktoratet for statens skoger etter avsluttet utdannelse, der jeg fikk muligheten til å sette teori ut i praksis sammen med en formidabel mentor; Torstein Sjursen, underdirektøren som vel i praksis var direktøren i direktoratet. Sammen med ham planla jeg, og jobbet med en nedskalering av volumet staten avvirket hvert år. Da vi startet dreide det seg om innpå en halv million kubikk, og de fleste forsto at det var for mye. Da vi var ferdig hadde vi tatt det ned til en fjerdedel, et fornuftig nivå gitt den tilveksten vi hadde på den tiden, forteller Bjella. Etableringen av SB SKOG Etter et år i direktoratet døde lederen i Heliskog, og Olav Bjella hev seg rundt og overtok. Tre år senere ble Direktoratet omorganisert, fikk navnet Statskog og flyttet til Namsos. Problemet var bare at de ansatte ikke fulgte med på lasset. Bjella tok ansvaret for Skogplanavdelingen og jobbet tett mot ledelsen med blant annet utskillelsen av virksomhet og den prosessen som til slutt skulle ende med etableringen av SB Skog. Skogmiljøet i Norge er tett. De fleste kjenner hverandre og vi møtes i forskjellige sammenhenger. Da er det ekstra gøy å ha vært fødselshjelper for et så kompetent og unikt miljø som SB Skog har blitt, mener Bjella. Så bar det fra Namsos til Kongsberg, der Olav Bjella resource Director i det norske selskapet Green Resources, tidligere Executive Director i National Forest Authority i Uganda Sivilstatus: 48 år gammel, gift med Anne, to barn, Marthe (18) som bor i Norge og skal gå siste året på videregående, og Simen (14) som bor i Dar-es-Salaam. Bosted: Dar-es-Salaam i Tanzania Gjør i fritiden: Leser mye, danser skotsk folkedans (ikke så mange norske folkedansgrupper i Tanzania), reiser mye for å oppleve Øst-Afrika og har kjøpt seilbåt som familien bruker sammen. 20 et magasin fra sb skog et magasin fra sb skog 21

12 portrettet olav bjella portrettet olav bjella 01. Elever ved en skole i Tanzania, bygget av Green Resources i tilknytning til en av plantasjene. 02. Green Resources-grunnlegger Mads Asprem sammen med Josy Byama, på en plantasje i Uganda. 03. Olav og Anne på biltur i Tanzania Statskog skilte ut virksomheten knyttet til kart og planlegging. Bjella ledet arbeidet med å etablere Ressursdata, som etter noen år ble til konsulentselskapet Prevista, med blant annet Viken på eiersiden. Der jobbet han blant annet med etableringen av en utenlandsavdeling, stiftet Norwegian Forestry Group (nfg) og deltok i flere prosjekter knyttet til norsk bistand i Afrika. Og her er det Uganda dukker opp i historien, i form av en stillingsannonse i The Economist. Ikke akkurat presidentens mann Den ugandiske regjeringen, med president Museveni i spissen, hadde besluttet å etablere det som i praksis skulle bli et svar på vårt eget Statskog. Og logikken bak var åpenbar, i hvert fall for en med norsk bakgrunn. Uganda er et lite land, på størrelse med Norge, men svært frodig. Da jeg kom til landet første gang lå folketallet rundt 25 millioner, med en økning på 1,5 millioner årlig. Flertallet bodde på landsbygda. Resultatet var, og er, et enormt press på naturressursene. Trevirket kan brukes til mye, fra hus og redskapet til brensel. Samtidig er det en verdi som kan tilbys utenlandske investorer som høster og produserer, men selger i utlandet og tar mye av gevinsten selv, foreteller Bjella og fortsetter: I denne situasjonen ønsket Uganda å etablere en uavhengig institusjon som skulle ha hovedansvaret for forvaltningen av disse ressursene. For å unngå korrupsjon og det villniset av nasjonale interesser en lokal leder ville bli utsatt for, ville de begynne med en utlending. Jeg ble oppfordret til å søke, og noen uker senere satt jeg i Kampala og ble intervjuet av det ugandiske styret og rådgiverne deres fra PricewaterhouseCoopers. Tilliten til Norge og vår kompetanse innen skogbruk var stor. Det var gjennomført et par vellykkede prosjekter i landet og flere nordmenn hadde gjort en god jobb. Kombinert med ryktet Norge hadde som et land der ingen aksepterte bestikkelser, bidro nok dette til at jeg fikk jobben og utfordringen. D e t er gøy å ha vært fødselshjelper for et så kompetent og unikt miljø som SB Skog har blitt. For det var en ganske overveldende oppgave å ta fatt på. Vi startet tross alt fra skrætsj, uten ansatte, og i begynnelsen handlet det meste om å bygge organisasjonen. Etter hvert som vi bygget kompetanse, flyttet fokus seg for de etter hvert 400 ansatte, til arbeidet med å implementere lovverket som regulerte forvaltningen av 500 reservater og 1,5 millioner hektar skog i Uganda. Og det var en jobb på godt og vondt, forteller Bjella og forklarer. Først og fremst var det en unik mulighet til å få jobbe sammen med veldig mange mennesker som virkelig trodde på prosjektet. De var faglig dyktig og overbevist om at en rettferdig forvaltning av disse ressursene var nøkkelen til en bedre fremtid for det ugandiske folket og landet i seg selv. Vi hadde grunnfinansiering fra blant annet Norge og EU, men målet for arbeidet var at denne organisasjonen skulle finansiere seg selv på sikt. Den forvaltet store verdier i henhold til et lovverk som sa noe om prosessene for blant annet å endre bruken av bestemte arealer, og det var viktig at den på sikt ble uavhengig, både av utenlandske donorer og nasjonale særinteresser. Det politiske spillet Utfordringen, som det ikke alltid var like lett å håndtere, var det politiske spillet. Enkeltpersoner og grupper i Uganda, enten det var kretsen rundt presidenten eller en av hans mektige støttespillere, var vant til å kunne ta seg til rette. Og det var i en slik situasjon, der presidenten nærmest instruerte oss i å avhende arealer til to store aktører som han ønsket å imøtekomme, at de mest alvorlige konfliktene oppsto. Konkret dreide det seg om to store områder med internasjonalt viktige miljøverdier som Museveni ønsket å industrialisere, uten å gå veien om nasjonalforsamlingen, slik reglene krevde; Mabira Forest og Kalangala Islands. På øyene var det en malaysisk palmeoljeprodusent som ønsket å overta og som naturlig nok ville betale ganske mye penger for konsesjonen. Og selv om landet hadde behov for kapitalen, var vi satt til å se etter et lovverk som skulle ivareta den langsiktige verdiskapningen. Vi var nødt til å si nei, og kort fortalt var det et svar presidenten ikke kunne godta. Vi hadde en rekke møter, blant annet tre-fire ganger med Museveni selv. Resultatet ble at både min styreleder i National Forest Authority og jeg ble tvunget til å gå av. Det var selvfølgelig bittert å måtte gi tapt i en slik konflikt som helt grunnleggende handlet om hvor vidt den organisasjonen jeg hadde bidratt til å bygge opp, hadde livets rett eller ikke. Men mest trist var det tross alt for de 400 medarbeiderne mine som måtte bli igjen, og som i praksis var bannlyst fra alle offentlige stillinger hvis de fortsatte å stå på prinsippene vi var satt til å vokte. En liten trøst er det jo at Museveni heller ikke fikk det som han ville. Vi fant ut hvem det var som sto bak den malaysiske palmeoljeprodusenten, og da dukket blant annet Unilever opp. Etter å ha tenkt seg om, antar jeg at de fant ut at de ikke ønsket å bli assosiert med denne typen avtaler i et afrikansk land. Og tilsvarende reddet Verdensbanken Mabira Forest, da de knyttet betingelser til et vannkraftprosjekt som ikke ville blitt gjennomført, hvis Mabira ble ekspropriert. Business med mening Olav Bjella reiste hjem fra Uganda, arbeidsløs, men med æren i behold. Snart fikk han jobben med å lede skogavdelingen hos Fylkesmannen i Buskerud, men det var frem til den tidligere omtalte Mads Asprem, London-basert, men norsk finansmann og investor, dukket opp på banen med et tilbud av typen «de du ikke kan avslå». Mads Asprem gjorde suksess i finansmarkedet på 80- og 90-tallet, og trakk seg etter hvert tilbake med ganske store ressurser tilgjengelig. Han startet Green Resources, et selskap som begynte å investere i skog i Øst-Afrika i 1995 og som i dag er den største aktøren på dette området. Tanken er enkel, men god: Vi opererer på vegne av en gruppe investorer som går inn med penger, og som ser potensialet for betydelig avkastning, delvis i å utvikle skog for industriell avvirkning, delvis i potensialet knyttet til handel i karbonkvoter. Skogen, som vokser inntil ti ganger raskere enn i Norge, kommer om noen år til å bli et viktig råstoff for lokal industri. Lykkes vi med finansieringen av selskapets investeringsplaner vil vi sitte på en ressurs som om femten år kan hogge nesten like mye som hele den norske skogavvirkningen. Handelen med kvoter er med på å finansiere prosjektet underveis og gjør veien til avkastning litt kortere. Green Resources har bevist i praksis at karbon kvoter kan skape inntekter gjennom vellykket sertifisering og salg både i det frivillige og det FN baserte kvotesystemet. L ykkes vi med finansieringen av selskapets investeringsplaner vil vi sitte på en ressurs som om femten år kan hogge nesten like mye som hele den norske skogavvirkningen. For Olav Bjella er det imidlertid ikke først og fremst pengene og investeringspotensialet som utgjør den viktigste motivasjonen, selv om også han arbeider mot investorene gjennom presentasjoner og ved å støtte administrerende direktør i sine oppgaver. For Bjella er det like mye kombinasjonen av en spennende kommersiell idé med et betydelig utviklingspotensial, som gjør jobben i Green Resources interessant. Asprem treffer spikeren på hodet når han mener at utvikling forutsetter lokal verdiskapning og lønnsomhet i prosjektene som settes i gang. Det er ikke det samme som å si at all ren bistand feiler, men antallet «hvite elefanter» bistandsprosjekter som aldri leverte resultater er alt for høyt, ikke minst i landet der jeg befinner meg. Derfor har jeg stor tro på at det er næringsvirksomhet som skaper resultater, både for investorene, for de ansatte, for miljøet og for landet, som er veien å gå. Bjellas jobb som Resource Director startet i Norge, men ganske raskt ble det klart at Dar-es-Salaam var et mer hensiktsmessig sted å jobbe. Vi forvalter allerede store områder i Uganda, Mosambik og Tanzania, og bare i år er ambisjonen å investere ytterligere 75 til 100 millioner kroner blant annet gjennom planting av mer enn mål med ny skog. Jeg jobber med planlegging og forretningsutvikling, sitter i styret i alle plantasjeselskapene, har ansvaret for FSC sertifisering og karbonvirksomheten, koordinerer alle innkjøp til plantasjene og rapporterer sammen med administrerende direktør til styret. Det er på mange måter en drømmejobb, selv om det er ekstremt mye å gjøre og til tider veldig lange dager. Men samtidig er det videreføringen av mange av ideene fra tiden i Uganda og selv om jeg ikke har anlegg for hevn, så innrømmer jeg at det gjør godt å kunne fortsette arbeidet med å gi et positivt bidrag i Uganda etter måten jeg måtte slutte på i National Forest Authority. Og selv om det var en gruppeseier, så klarte vi å hindre presidenten i å bruke verdifulle skogarealer som om det var hans private ressurser. Det er noe å se tilbake på, bare det, avslutter Resource director i Green Resources, Olav Bjella. 22 et magasin fra sb skog et magasin fra sb skog 23

13 historie julussakonflikten historie julussakonflikten 01. Våren 1927 oppstod det en arbeidskonflikt i forbindelse med fløtning i elven Julussa i Elverum. Konflikten hadde sitt utspring i det pågående arbeidet med organiseringen av skog- og landarbeiderne. tekst hilde bringsli foto fotoarkivet norsk skogmuseum I forbindelse med tømmerfløtingen i Julussa i 1927 ble det levert inn to tilbud, fra henholdsvis Hans Mellum og Martin Halstensen. Det ble kamp om anbudet og Mellum fikk oppdraget til en pris som lå 15 prosent lavere enn året før. Mellum var ikke begeistret for den organiseringen av skogsarbeiderne som pågikk i stadig sterkere grad. Hans tømmerfløterlag bestod i stor grad av uorganiserte fløtere, blant annet av skogeiere og deres sønner, skogbestyrere og andre uten erfaring i fløtningsarbeid. Dette faktum, kombinert med at det blant de faste, organiserte fløterne var mange som hadde gått arbeidsledige over tid, skapte stor forbitrelse. Etter kampen om fløtinga hadde gått tapt, fortsatte de organiserte med å styrke sin organisasjon. Det ble holdt massemøter og framsatt trusler om blokade. Dette førte til at mange fløtere trakk seg fra Mellums lag i solidaritet med de organiserte. fremmet forslag om at Stortinget skulle beklage regjeringens opptreden, men fikk ikke flertall. De organiserte arbeiderne greide ikke å stanse streikebryterarbeidet ved Julussa, men konflikten bidro til at organiseringen av skogsarbeiderne skjøt fart. Høsten 1927 ble Norsk skog- og landarbeiderforbund dannet. Julussa Julussa er en elv i Hedmark som har sitt utspring fra Bergesjøen, 318 moh. Elven er 32 km lang. Julussa renner stort sett bedagelig og stille, og de fleste navneforskere har tolket navnet ljodlausa, som vil si den lydløse, stilleflytende åa. Julussa er kjent for stor tømmerfløtingshistorie, og Julussakonflikten i 1927 er av nasjonal betydning. Siste tømmerfløting i Julussa skjedde i De organiserte arbeiderne greide ikke å stanse streikebryterarbeidet ved Julussa, men konflikten bidro til at organiseringen av skogsarbeiderne skjøt fart. 01. Fra arbeidskonflikten i Julussvassdraget mai Fotografiet viser fløtere fra Hans Mellums fløterlag. Dette fløterlaget var satt under blokade etter at åstyret hadde tildelt Mellum fløterhusbondstatusen i konkurranse med Martin Halstensens lag, som var rekruttert blant fagorganiserte. 02. Ni politikonstabler og en hund ved gavlskuten foran ei av koiene i Julussvassdraget i Elverum. Konstablene ble sendt hit av Justisdepartementet etter at blokaden av Hans Mellums fløterlag hadde tilspisset seg med 200 demonstranter, hvorav mange var væpnet. 03. Koielag ved Julussvassdraget i Elverum, antakelig medlemmer av Hans Mellums fløterlag, fotografert under den store arbeidskonflikten i mai var det nok vann til at fløtingen kunne settes i gang. Dagen etter startet demonstrasjonen, hvor cirka 200 mann deltok. Streikebryterne fikk brutal juling av de organiserte, og den 12. mai innførte lensmannen våpenstillstand og innkalte til forhandlinger. Samme dag kom det, etter ordre fra Justisdepartementet, væpnet politi med hunder fra Oslo til Julussa for å beskytte de som hadde tatt på seg fløterarbeidet. Nærværet av politiet førte til en tilspissing av konflikten, som til slutt endte opp i Stortinget. Arbeiderpartiet og NKP 03. Kilder: Alfarheim. Årbok for Elverum, nr , Elverum historielag. Store norske leksikon 24 et magasin fra sb skog et magasin fra sb skog 25

14 kronikk jenter i skogbruket skogspetiten Trond WormSTrand Trond Wormstrand er skribent og rådgiver i Framtiden i våre hender Liv Marit Strupstad En av initiativtakerne til Jentar i skogbruket (JiS) Jobbet i offentlig skogforvaltning , bl.a som fylkesskogsjef i Hedmark Næringsutvikling i landbruket, Hvam vgs Skogeier i Nes i Akershus «Du kan oppleve at du er annerledes enn menn fordi du er kvinne, og annerledes enn kvinnene fordi du er skogbruker.» Etter 25 år er det fortsatt langt mellom jentene i skogbruket og spesielt innenfor privat sektor. Ved oppstart av «Jenter i skogbruket» ble vi som toget inn i næringa betegnet som «Kjerringa mot strømmen». Skogbruket har i løpet av denne perioden gjort flere forsøk på å øke andelen yrkeskvinner uten særlig hell de møter på «Frøken vil ikke». For 25 år siden kastet jentene barten og startet «Jenter i Skogbruket» (JiS). Barten brukte de som symbol på at de ville bli akseptert som kvinner i ei mannsdominert næring. I år feires det jubileum, samtidig som et knippe av «JiS-gründerne» på siste årsmøte fremmet forslag om å legge ned organisasjonen. Visjonen til JiS er å gjøre seg overflødig. Men er visjonen nådd? Oppleves ikke JiS som viktig lenger? Har andre skogorganisasjoner tatt over jobben? Den diskusjonen vil nok fortsette i JiS og vi må få med flere i debatten! Det kan imidlertid slås fast at det ikke akkurat har vært noe «kvinnekupp» i skogbruket de siste 25 årene! Riktignok har skogandelslagene økt sin kvinneandel i styrene, men det er fortsatt langt mellom kvinnene i toppvervene. Også blant de ansatte er de få. I SB Skog er 1 av 54 ansatte kvinner og ingen er i entreprenørkorpset. De ønsker flere kvinner i næringa, men får ikke respons. Det er også vanskelig å få kvinner til stå frem her i KUBIKK, og det er vanskelig å rekruttere inn nye, mens andre har lagt ned stafettpinnen for lengst og tror at nye jenter tar over. Men hvor er disse jentene? Næringa oppleves ikke som attraktiv! Men dette er vel ikke jentenes problem? «Snille piker går dit de vil», sier polfarer Liv Arnesen. Vi kan gjerne omskrive til: «Flinke jenter velger utdanning og engasjement som fører dem vekk fra bygdene og primærnæringene». Om skogbruk oppfattes som et sært og lite spennende valg for jentene (og gutta for den del), så gir vel jentene katten i det? De tar sine valg ut fra egne interesser, samtidig som venner og foreldre fortsatt har stor innflytelse. Kjøkkenbordsvaksineringa er fortsatt effektiv! Også jentene er fanget av trender der de i større grad enn før stiller spørsmålet: «Hva oppnår jeg ved å utdanne eller engasjere meg i skogbruket?». Hvilke svar har næringa på det? Fortsatt benyttes motorsagshow som trekkplaster i rekrutteringsarbeidet. Hvor mange jenter treffer det? Og hvilke lønns- og arbeidsvilkår har næringa å tilby som skulle gjøre den spesielt attraktiv for jenter? Er det ikke nettopp slik at også gutta velger vekk næringa på grunn av lav status og lite konkurransedyktige vilkår? Ønsker vi å arbeide aktivt for jentenes inntog i nok et lavstatusyrke? Eller har skogbruket andre verdier som gjør at vi likevel mener at det er verd å satse på? Noen av oss mener jo det, men hvor mange andre ser det? Ei likestilt næring? To undersøkelser (2009 og 2011), gjennomført av KUN Senter for kunnskap og likestilling i samarbeid med JiS, tar for seg noen sentrale spørsmål blant både kvinnelige og mannlige tillitsvalgte og ansatte i skogbruket: Kvinnene oppfatter at «mandighet» og praktisk kunnskap henger tett sammen, og lar bevisst være å utfordre mennene på deres arena. Mens mennene i undersøkelsen har den klare oppfatning at praktisk kunnskap danner basis for all kunnskap om skog, mener kvinnene i større grad at «kunnskap eies kun i lag». Fortsatt er det slik at det oppfattes som mer legitimt å ta fri noen uker for å gå på jakt, enn for å hente barn i barnehagen. Den uformelle praten i styrerommene kan oppleves som snever og preget av maskuline interesser. Flere kvinner mener at kvinner som jakter og som kan vise til praktiske ferdigheter får høyere sosial status, selv om dette ikke nødvendigvis kreves i deres yrkesprofesjon. Kvinnenes uttalelser om likestilling oppfattes derfor som tvetydig av forsker Marianne Eidem Fostervold: «På den ene side skryter kvinnene av miljøet, gode kollegaer og interessant arbeid, mens de på den annen side beskriver vanskeligheter i forhold til tiltro til deres kompetanse.» Nettopp denne tvetydigheten er nok noe av kjernen i utfordringene det er så ufattelige mye trivelige folk i skogbruket og det er mange spennende og varierte oppgaver. Når disse trivelige mannfolka samles blir det imidlertid gjerne en prat og en kultur som kan virke ekskluderende på den som er noe annerledes, det være seg i forhold til kjønn, alder eller interesser. Som kvinne opplever du kanskje å måtte balansere din kunnskap og passe deg for ikke å utfordre for mye, eller du kan oppleve å ikke ha tiltro hos menn i næringa fordi du mangler praktisk erfaring. Du kan oppleve at du er annerledes enn menn fordi du er kvinne, og annerledes enn kvinnene fordi du er skogbruker. Mangfold og endring ønskes men rokk ikke ved kulturen! Ønsker vi at kvinnene skal nå fram med den «annerledesheten» som etterspørres med sine historier, sine erfaringer og sin kompetanse? Vi har jo også menn i skogbruket som enten ikke går på jakt, eller som ikke har flere år i skogen med praktisk arbeid, men deres annerledeshet er likevel mindre, av den enkle grunn at de er menn. Eller er det en tvetydighet også her? Ønsker vi oss endringsagenter, samtidig som vi hegner om identiteten som er bygget opp gjennom fløterens og skogsarbeiderens slitsomme arbeid, snus og jakt? Det er et uttrykt ønske fra næringa å få inn flere kvinner i yrkeslivet og som tillitsvalgte. Det vil være dumt å ikke rekruttere fra halvparten av befolkningen, er et argument jeg ofte hører. Dette synes som en rasjonell tilnærmingsmåte, men den underslår og undergraver et likeverdsperspektiv der både kvinner og menn har en tilleggsverdi. Til tross for flere prosjekter og kvinnetiltak er det ikke oppnådd imponerende resultater, verken med «bartekulturen» eller kjønnsfordelingen. Gro Follos forskningsbaserte påstand fra «Den nye skogeier» er at mange skogeiere har sin identitet knyttet til egen yrkesutøvelse langt fra skogbruket. Hun sier at skogbruket og en del av skogeierne derfor beveger seg vekk fra hverandre, og at næringa derfor må finne nye måter å komme i kontakt med dem på. Hun mener det handler om dialog og mennesker mer enn tømmerpris og kubikk. Skogbruket trenger kvinner Snart vil 50 prosent av skogeierne være kvinner, og da er det viktig at skogbruket, både offentlige og private, sikrer seg ei mangfoldig verktøykasse i denne dialogen. Min påstand er at et miljø som består av begge kjønn vil være bedre rustet til å ivareta mangfoldet. Det forutsetter imidlertid at det gis likeverdig rom for ulike tilnærmingsmåter, og at «barten» kastes. Jenter i «gutteham» vil ikke bringe med seg noe nytt og unikt. Her har nok offentlig skogforvaltning kommet lengre enn det private næringslivet. Delvis skyldes det at skogbrukerne her er en del av et større og bredere fagmiljø der kvinner utgjør en langt større del av den totale arbeidsstokken. I tillegg er arbeidsoperasjonene lengre unna det praktiske og operative skogbruket, og kvinnene trenger derfor ikke i tilsvarende grad å føle at de utfordrer mennene på deres «hjemmebane». Skognæringa ønsker flere kvinner i arbeidsstokken. Fordi mange kunder/brukere er kvinner og fordi det gir en bedre balanse og bredere kompetanse total sett. Riktignok er skogbruk ei langsiktig næring, men for oss mennesker regner vi 30 år som en generasjon. JiS nærmere seg faretruende denne alderen uten at skognæringa har økt sin kvinneandel. Men jentenes problem er det definitivt ikke! De har det strålende med de valg de har tatt. Nattravner J eg kommer sjelden ut av rutinene, sier jeg til Tor. Dagene blir ganske like. En reise kan hjelpe. Eller en god bok. Men også en god natt. Sansene mine våkner etter vanlig sengetid. Tor og jeg følger en sti opp til nattravnenes verden. Vi går på ettergivende nåler. Nordvesthimmelen rødmer i et stille vann til venstre for oss. En and plasklander. En gjøk synger i det fjerne. Praten går om stier. Vi er enige om at en sti som ormer seg gjennom lyng og mose er et vakkert byggverk. Det vakreste av alle menneskets preg på naturen. Klokka har passert 23.00, men fortsatt er det bortimot tjue grader. Vi tar fem minutters pause på en morken granstamme. Kaffetermosen hentes opp fra sekken. Nattravnene er noen merkelige skapninger, sier jeg. Tenk på de enorme gapene. Håper de har funnet veien hit fra Afrika. Kanskje de også følger et slags nett av stier? Stiene er et uttrykk for lengsel etter kontakt, mener Tor. Våre forfedre tråkket dem fra skog og fjell til bygda. Stiene gjorde handel og kirkebesøk mulig. Jeg forteller Tor at jeg i skodde og skumring ofte har opplevd stien som en venn. En venn som har brakt meg trygt til målet. Hundre myggsnabler stikker hull på Tors svette isse. Han påstår at hunnmyggen særlig blir fristet av menn med seksuell tiltrekningskraft. Tor klasker rødt, svart kaffe skvulper. Stien deler seg. Velger vi den til venstre blir livet vårt litt annerledes enn om vi velger den til høyre. På den ene bommer vi kanskje på den mystiske gjesten fra Afrika. En elg står plutselig foran oss. Kikker på oss et par sekunder og blir borte uten lyd. Stien er et møtested, sier Tor. Du kommer nær dyr og mennesker. Jeg har hatt mange gode samtaler med mennesker jeg har møtt på stier. Tor siterer Hans Børli etter hukommelsen: Skogsfolk møtes på stiene, stanser, og er mennesker for hverandre. Hør! hvisker jeg. Vi hører en symaskin. Vi hører flere symaskiner. Vi bråstanser ved en kraggfuru. Se, sier jeg og peker. Der er én, og der én til. To mørke fugler med falkeaktige vinger sveiper rundt i nattelufta. Det er nattravner som fanger insekter med gapet sitt. Søvnen har stjålet 18 år av Tors liv. Han har regnet på det, og sier at vi oftere burde gjøre som nå. Å stå i glissen furuskog, under en klar, blågrønn nattehimmel og høre nattravnenes rare, surrende lyd. Har vi rom i oss som bare natten lister seg inn i? Har du sovet godt, spør vi hverandre. Kanskje vi innimellom skulle spørre: Har du våket godt? 26 et magasin fra sb skog et magasin fra sb skog 27

15 aktuelt fra sb skog aktuelt fra sb skog Utplantingstetthet Hva er optimal utplantingstall for gran? Et prosjekt som tok sikte på å lage en felles anbefaling for optimal utplantingstetthet for gran ble nylig avsluttet. Dette prosjektet, under ledelse av Skogbrukets kursinstitutt, var et samarbeid mellom SB Skog, Mjøsen, Viken, Glommen, Norskog og fylkesmennene i Hedmark og Oppland. tekst torkel vindegg der erfaringsmessig gi godt med planter og kan dermed begrunne redusert utplantingsantall. Man går da «glipp av» tilvekstgevinsten av foredlet plantemateriale Andre forhold, for eksempel ved at skogeier har tett oppfølging av hvert enkelt plantefelt, definerer et høyere rentekrav enn prognosemodellens 2,5 prosent eller andre forhold Kilde: Skogbrukets kursinstitutt, 2011: Ny standard for utplantingstall i gran for innlandet Skogeier plikter å sørge for at det etableres ny skog etter hogst. På granmark er den vanligste foryngelsesmetode å plante nye granplanter, finansiert med skogfond. Utplantingstall: det planteantallet, pr dekar, som plantes Plantetetthet: det antall planter som lever etter 3 år (resultakontrolllen), dvs med fratrekk for avgang men med tillegg av evt naturlig foryngelse Utgangstetthet: det antall trær som står på arealet etter ungskogpleien Norske frøplantasjer med utvalgte «mortrær» leverer frømateriale til plante skolene som produserer plantene. Dagens plantemateriale er resultat av langsiktig forskning og foredling og gir planter med god klimatilpasning og en produksjon som er høyere enn tidligere da plantene var produsert av frø fra konglesanking i skogen. Standard for utplantingstall bonitet Skogbruksplan - G26 G23 G20 G17 G14 g11 g8 G23 Nåverdi/Plantekostnad kr/daa Nåverdi 80 plantetall Pr. dekar Utgangstetthet 90 % Utplantingstetthet +15 % Kriterier for å avvike standarden - Markberedning -10 prosent driftsforhold Naturlig foryngelse (erfaring) annet Plantekostnad e. sk fond Kilde: Skogbrukets kursinstitutt, 2011: Ny standard for utplantingstall i gran for innlandet % av Copt 2,5 % rente Tetthet pl/daa Figuren viser plantekostnad og nåverdi for gran ved ulik plantetetthet. Høyest nåverdi oppnåes der avstanden mellom grønn og blå linje er størst. Utplantingstetthet er anbefalt som 15% mer, dvs 250 planter pr dekar på denne boniteten. Mange av dagens foryngelser er langt glisnere enn de ungskogbestandene som ble etablert for noen tiår tilbake. Resultatkontroll og skogfondstatistikk viser et synkende treantall de siste ti årene, men statistikken viser også at det plantes tettere jo høyere boniteten er. Hva er årsaken til avgang i plantefeltene? Resultatkontroll av plantefelt i de to innlandsfylkene i 2008 og snutebilleundersøkelsen på Øst- og Sørlandet, viser at skader og avgang av planter er sterkt varierende fra felt til felt. De fleste kontrollerte feltene har skader av mindre omfang. Klimaskader og snutebillegnag er de vanligste årsakene til skader. Undersøkelsene viser at grovt sett har to-tredeler av plantefeltene en avgang på mindre enn 10 prosent i løpet av to-tre år etter planting. Noen felt har større avgang og her kan det være aktuelt å suppleringsplante for å sikre tilstrekkelig plantetall. Optimalt plantetall er beregnet som optimal nåverdi for skogeier. Hvilke utplantingstall gir størst nåverdi? Beregninger er gjort for ulike bonitetsklasser og forutsetning om at: 1. Bruk av foredlet plantemateriale (frøplantasjefrø) gir en produksjon som tilsvarer en bonitetsklasse høyere enn bestandsfrømateriale 2. Nnaturlig avgang av insekter eller klima gjør at en bør kompensere noe for forventet avgang, 15 prosent Ett tall fire forbehold Basert på kalkyleforutseninger er det beregnet ett optimalt utplantingstall for hver bonitetsklasse. Høyere tetthet vil være ulønnsomt for skogeier og lavere tetthet vil gi lavere nåverdi. Det er likevel listet opp fire viktige forbehold: Markberedning gir sikrere og raskere etablering for nye planter, reduser utplantingsantallet med 10 prosent Spesielle driftsforhold (bratt terreng, lang vegavstand etc.) medfører kanskje bestandsforløp som begrunner et lavere plantetall (for eksempel ingen tynning) naturlig foryngelse kan i noen områ- Ajour med PlAnting og ungskog- Pleie? Er du ajour med foryngelse og skogkultur? SB SKOG har mange dyktige fagarbeidere og har god erfaring med innleid latviske skogsarbeidere. Ta kontakt med SB SKOG for å avtale oppdrag som sikrer at skogen din også vil være verdifull for neste generasjon. sb skog utfører: Tømmerkjøp - Hogst - Planting og ungskogpleie ta kontakt med en av våre tømmerkjøpere for en lønnsom skogprat og et godt tilbud! 28 et magasin fra sb skog et magasin fra sb skog 29

16 SB SKOG KOntaKTinformaSJOn tema klima og miljø Lurer du på noe i forbindelse med skogen din? Vil du snakke med noen som gir deg skikkelige svar, kommer med forslag til løsninger og hjelper deg videre? Finn vår medarbeider i ditt distrikt og ta kontakt. SB SKOG Trøndelag/sverige oslofjorden Frode hjorth Adm. dir. Mobil: fhj@sbskog.no Terje Myrland Sør-Trøndelag Mobil: tmy@sbskog.no Torkel Vindegg Skogsjef/tømmerkjøper Oslofjorden Mobil: tvi@sbskog.no Per østmo Økonomileder Mobil: pes@sbskog.no Asbjørn Flaat Sverige Mobil: afl@sbskog.no Roger Rypås Buskerud og Oppland Mobil: rry@sbskog.no Gunn torill nilsen Økonomikonsulent Mobil: gtn@sbskog.no Isak hasselvold It/gis-konsulent Mobil: ish@sbskog.no Nicklas Avén Konsulent Mobil: nav@sbskog.no Bjarne Bergersen Logistikkleder Mobil: bbe@sbskog.no nordland/trøndelag/sverige TROND SVANøe-Hafstad Skogsjef Trøndelag Mobil: tsh@sbskog.no Pål Grøvnes Nordland Mobil: pgr@sbskog.no Olav Fjone Trøndelag Mobil: ofj@sbskog.no Tore Grongstad Trøndelag Mobil: tgn@sbskog.no Bjørn Arve Øvereng Trøndelag Mobil: bao@sbskog.no Einar Markus Sjømark Trøndelag Mobil: ems@sbskog.no Østerdalen John Olav Sundli Avd. leder/tømmerkjøper Østerdalen Mobil: jos@sbskog.no Sigbjørn Martinsen Østerdalen Mobil: sma@sbskog.no Arne Løkås Avd.leder/tømmerkjøper Østerdalen Mobil: alk@sbskog.no Kenneth Langsethagen Avd. leder/tømmerkjøper Elverum, Hedemarken Mobil: kgl@sbskog.no Gjermund Nyløkken Østerdalen Mobil: gny@sbskog.no Solør / GlÅmdalen Arne G. Foss Avd.leder/tømmerkjøper Solør/Glåmdalen Mobil: agf@sbskog.no Martin Hanestad Solør/Glåmdalen Mobil: mrh@sbskog.no Martin Skaare Mobil: mse@sbskog.no Lars-Ola Svennebye Mobil: los@sbskog.no Hans Jørgen Aas Buskerud og Telemark Mobil: hja@sbskog.no Jens Andreas Randem Akershus/Østfold Mobil: jen@sbskog.no Jon Gultvedt Markedssjef/ tømmerkjøper Akershus/Østfold Mobil: jgu@sbskog.no Nygård&mælum: Sverre nygård Daglig leder/ tømmerkjøper Mobil: sny@nmskog.no Halfdan mælum Tømmerkjøper Mobil: hml@nmskog.no Gro borg Økonomikonsulent Telefon: gbo@nmskog.no Broberg skogs ab: Mats broberg Vd / virkesinköpare +46(0) info@brobergskogs.se Per aas Virkesinköpare +46(0) per@brobergskogs.se Conny Jonsson Virkesinköpare +46 (0) conny-jonss@hotmail.com Linda johansson Administrasjon +46(0) linda@brobergskogs.se et magasin fra sb skog 31 foto: gettyimages.com