Miljødirektoratet 30. august 2016 Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim

Transkript

1 Miljødirektoratet 30. august 2016 Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Ref. 2016/352 Høringssvar fra Foreningen Våre Rovdyr på forslag til ny forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for perioden 1. april mars 2022 Det vises til utsendte og offentliggjorte dokumenter vedrørende høring på forslag til ny forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for perioden Høringsfristen for organisasjonene er satt til Foreningen Våre Rovdyr (FVR) arbeider i første rekke med rovpattedyr og rovfugler. Det viktigste formålet er å sikre levedyktige bestander av disse artene i norsk natur, noe som også innebærer at intakte økosystemer blir ivaretatt i vårt land. Blant våre styremedlemmer og medlemmer finnes det bred kompetanse i forhold til de fleste grupper av pattedyr og fugler. FVR er naturligvis opptatt av at det biologiske mangfoldet opprettholdes og sikres, og våre medlemsrekker inkluderer eksempelvis både fagutdannete zoologer, naturforvaltere og naturvernere såvel som friluftsengasjerte hundeeiere, jegere og bønder. Generelle betraktninger som burde ligge som føringer for jakttidene Jakt i Norge er i dag stort sett en fritidsaktivitet hvor jaktutbyttet mer er et tillegg til den daglige kosten enn en nødvendighet. I følge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) er det omkring 9 % av landets befolkning som er medlem i Jegerregisteret. Antall personer som løste jegeravgiftskort i

2 2015/16 utgjorde imidlertid kun 3,8 % av landets befolkning, mens antall aktive jegere var enda lavere. For sesongen 2015/16 var det kun 2,66 % (2,7 %) av befolkningen som jaktet. Det bør være et viktig utgangspunkt for viltforvaltningen å ta i betraktning hvor liten andel av Norges innbyggere som årlig uttøver jakt, og følgelig ta hensyn til at 97,3 % av landets borgere ikke er aktive jegere. Den store andelen av Norges innbyggere som ikke jakter, og som bruker norsk natur gjennom andre typer friluftslivsaktiviteter, burde derfor bli tilgodesett i langt større grad enn tidligere i tilknytning til forvaltningen av dyrearter som i utgangspunktet er et felles eie og en felles naturarv for hele befolkningen. I realiteten er det representanter fra den lille minoriteten av befolkningen som driver jakt (2,7 %) som har sikret seg hovedansvaret for faunaforvaltningen i vårt land. Dermed blir norske viltarter forvaltet på jegernes premisser og ikke på vegne av det store flertallet som har helt andre interesser i forhold til dyrelivet enn jakt. FVR vil i denne sammenheng vise til ulike friluftslivsundersøkelser til Norsk institutt for naturforskning (NINA). Over 80 % av befolkningen er engasjert i friluftsliv, og majoriteten har en helt annen friluftsbruk enn de som utøver jakt. Antall mennesker som eksempelvis tar seg ut i naturen for kun å oppleve dyre- og plantelivet er mange ganger større enn antall mennesker som driver med jakt. Enda større grupper av befolkningen tar seg ut i naturen for å oppleve stillhet og fred og storheten i Guds skaperverk. Det er ikke til å komme forbi at den norske jakten, som starter så tidlig som på rødrev og kråke - etterfulgt fra med jakt på rådyrbukk, flere spurvefuglarter og ulike gåsearter (med muligheter for kommunene til å åpne jakt på sistnevnte inntil 15 dager i forkant av ordinær jakttid), legger begrensninger på hvordan resten av befolkningen bruker norsk utmark. Og jakten pågår fra ettersommeren til langt ut på våren. Med bakgrunn i den til dels betydelige jakttidsforlengelse vi har hatt over en del år ikke minst på storvilt vil FVR påpeke at det er flere enn jegerne som har krav på å ferdes i norsk utmark og som slett ikke trives når det foregår jakt. Uten faremomenter er det heller ikke med de kraftige og langtrekkende våpen som brukes til storviltjakt, noe nesten årlige vådeskuddulykker viser. Den siste tiden har man eksempelvis under hjorteviltjakten flere steder sett oppslag eller skilt om at allmennheten er uønsket grunnet jakt eller at

3 det må tas hensyn til jakt. Dette representerer en gal utvikling. Tilsvarende har man sett når det gjelder selve viltforvaltningen. Slik forholdene har vært de siste årene har viltmyndighetene hatt mer omtanke for den lille prosenten av befolkningen som er aktive jegere (2,7 %) framfor å ta tilstrekkelig hensyn til det store flertallet som ikke jakter (97,3 %). De frivillige frilufts- og naturvernorganisasjonene har flere hundre tusen medlemmer. Det burde derfor være innlysende at man ved en jakttidshøring må legge betydelig vekt på antall medlemmer i friluftsog naturvernorganisasjonene og det store flertallet av ikkejaktende personer når nye jakttider på våre felles viltarter skal fastsettes for den neste 5-årsperioden. Fra og fram til lille julaften er det jegere i norske skoger, fjellområder, kysttrakter og annen utmark. Og enkelte arter er jaktbare helt fram til april og mai måned. Det store flertallet av befolkningen må følgelig ta hensyn til jegerne gjennom det meste av året selv om friluftslovens 1 sier følgende: Formålet med denne loven er å verne friluftslivets naturgrunnlag og sikre almenhetens rett til ferdsel, opphold m.v. i naturen, slik at muligheten til å utøve friluftsliv som en helsefremmende, trivselskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet bevares og fremmes. Det er kun 9 i loven som gir teltbrukere i fjellet begrensninger under reinsjakten. Med utgangspunkt i dyreetiske hensyn og føre-var-prinsippet burde det med få unntak (introduserte arter) ikke jaktes på viltarter etter nyttår. Flere dyr har nok med å klare seg gjennom vinteren pga. liten/dårlig mattilgang om ikke de også skal forfølges av jegere og plages med jagende hunder. Jakten på ryper og hare i januar og februar samt helt til midten av mars i deler av Nord-Norge, er meget betenkelig og uheldig i økologisk og dyrevernmessig sammenheng. Dette representerer for øvrig fjerning av det man i jegerkretser kaller stamdyrene. Viltet burde ikke jaktes i den mest kritiske årstiden fra begynnelsen av desember til marka igjen er grønn i yngletiden. Norske viltmyndigheter tillater endog jakt på arter i yngletiden. Det gjelder ikke minst bever, hvor hunndyr med fødeklare eller nyfødte unger kan skytes i slutten av april og første halvdel av mai (se omtale under denne art nedenfor).

4 Jakt i verneområder I vårt land er ulike jaktformer tillatt i nasjonalparker. Dette omfatter bl.a. jakt på hjortevilt, ryper, hare og enkelte rovviltarter. I internasjonal sammenheng er dette svært uvanlig. Nasjonalparker i utlandet er primært etablert for at ikke minst viltartene skal ha fred og områder uten menneskelig etterstrebelse og forstyrrelse. Jakten i norske nasjonalparker er en eksklusiv friluftsaktivitet forbeholdt en liten gruppe med bl.a. grunneiere, pengesterke personer og naturforvaltere. I tillegg tillates det utstrakt næringsvirksomhet i disse områdene, bl.a. med sauehold. Det burde for lengst vært innført full fredning av alle naturlig forekommende viltarter i utvalgte større områder, f.eks. enkelte av våre nasjonalparker. I dag kan man følgelig ikke få kunnskap om hvordan dyre- og plantelivet fungerer i sin opprinnelige form. Også i forskningsmessig sammenheng burde slike jaktfrie områder etableres. Og allmennheten får følgelig heller ikke anledning til å oppleve intakte økosystemer i våre nasjonalparker. Naturen klarer seg best uten menneskelig hjelp og innflytelse. Den strengeste verneformen vi har i Norge er reservater. Begrunnelsen for å verne slike områder er å ta vare på intakt natur med et biologisk mangfold av dyr og planter og sikre gode referanseområder hvor fauna og flora får utvikle seg på en naturlig måte. I de aller fleste reservatene i vårt land er imidlertid en eller flere former for jakt tillatt. Selv om jakt i disse verneområdene ikke er spesielt omfattende er utøvelse av denne aktiviteten allikevel med på å forrykke den naturlige balansen. Det representerer forringelse i forhold til det man ønsker å ta vare på og opprettholde i reservatene. Et intakt økosystem produserer et dyreliv som også vil virke positivt på viltforekomstene utenfor verneområdene. Og det ikke hadde vært så veldig urettferdig om de rundt 97 % av befolkningen som ikke jakter kunne få oppleve noen få områder der jakt ikke utøves. Kommentarer til jaktutøvelsen og forvaltningen av ulike arter omtalt i første del av høringsnotatet (s. 4-10) Høringsnotatet mottatt fra Miljødirektoratet er preget av en del rot og skrivefeil, både grammatiske og andre. Eksempelvis skriver Miljødirektoratet om Norsk Ornitologisk forbund. Det er et forbund som ikke eksisterer. Opplysninger om forvaltning av gjess er plassert innunder elgjaktdelen på s. 21. Dette viser at høringsarbeidet har foregått hurtig,

5 og følgelig er notatet ikke tilfredsstillende behandlet. Man kan undres over hvorfor det ikke er ordnet med noen runder med korrekturlesing. Direktoratet kan ikke være stolt av denne type uprofesjonelt arbeid. Det er sørget for en rekke lovhjemler i tilknytning til jakt og jaktutøvelse. Påpekningen av jaktens positive sider på s. 4 (jf. uttrykkene tradisjon, bedre helse, gode og sunne måltider) er allikevel overdrevet i forhold til verdien andre friluftsaktiviteter har for befolkningen i vårt land. Undersøkelsene til NINA viser at jakt befinner seg nederst på statistikken over fritidsbruk av natur og motivasjonsfaktorer for friluftsliv. Jakt representerer følgelig en marginal friluftsinteresse i Norge. I innledningen av høringsnotatet kommer direktoratet med en rekke påstander og formuleringer som er velkjente innen jegerkretser. Her hevdes det bl.a.: "Endret bruk av utmarka og økte hjorteviltbestander som gjennom fallvilt og jaktavfall begunstiger særlig rødrev og kråkefugl og bidrar til at vi i dag har større bestander av disse artene over større arealer. Dette har etter alt å dømme bidratt til de generelt lave bestandene av rype, hare og skogsfugl vi har sett de senere årene." En nylig offentliggjort NINA-rapport viser nettopp at bestandene av kråkefugl i Norge har vært stabile eller litt synkende de siste årene. I følge tapsstatistikken for sau var det for noen tiår siden mange titalls tusen av disse husdyrene som ble drept av rødrev. De siste årene har antall sau drept av rev blitt mer eller mindre borte fra tapsstatistikken. Bestanden av rødrev kan derfor ikke ha økt i denne perioden. Direktoratet legger skylden på rødrev og kråkefugler for synkende og lave bestander av rype, hare og skogsfugl uten at faktorer som f.eks. hardt jaktpress og skogsdrift blir trukket inn i bildet. En del av teksten i høringsnotatet framstår mer som jaktpropaganda i jegerlitteraturen enn forfatterskap fra forsvarlig forvaltningshold. Miljødirektoratets kommentarer til forvaltningen av hare viser med all tydelighet hvordan jegerinteressene dominerer innen etaten. I høringsnotatet opplyses at årsakene til harebestandens bestandsnedgang og plasseringen av arten på rødlisten er dårlig belyst og at datagrunnlaget er svakt. Allikevel hevder direktoratet at jakt ikke er avgjørende for artens bestandsnedgang. Miljødirektoratet ønsker ikke en gang å be om høringsuttaleser eller faglige innspill i tilknytning til hareforvaltningen, men vil fortsette med dagens jakttid på arten uten innkortning i den neste 5-årsperioden. Det viser hvor sterkt posisjonert jegerne (harejegerne) er i forvaltningssystemet for å tilrettelegge for sine

6 særinteresser. På s. 8 i høringsnotatet omtales en mulig kjønnsdifferensiert forvaltning av storfugl og orrfugl i januar med jakt på hannfugl og ikke hunnfugl. Dette viser hvor dårlig orientert direktoratet er innen dette fagfeltet. Flere studier av storfuglspillet på våren viser tydelig at røyene må ha et godt utvalg av hannfugl (tiur) når de velger den som de ser som den beste partneren. Det samme ser en også på orrfuglleikene. FVR er redd en slik jakt vil føre til en enda større svekkelse av disse artene slik vi har sett det på elg. Håpet var at dagens elgjegere hadde lært litt av Vegaundersøkelsen som klart og tydelig viser betydningen av å ha mange eldre hanndyr i en bestand i forhold til brunsttid, parring og kalvingstidspunkt. I Tokke kommune i Telemark er det flere jaktlag som ikke skyter elgokser med flere tagger enn fem. De har med denne forvaltningsstrategien oppnådd en meget god bestand av elg og skyter årskalv på 80 kilo slaktevekt. Dessverre er det fremdeles jegere som kun tenker stort gevir når de jakter elg og ikke kunnskapsbasert forvaltning. I høringsnotatet omtales predasjon som en årsak til bestandsnedgang hos ulike småviltarter. Predasjon fra rev, rovfugler og kråkefugler på hare, ryper og skogshøns er et helt naturlig fenomen i naturen og økosystemene. Gjennom flere år har bestandene av sistnevnte arter gått tilbake i Sør-Norge. Det sier seg selv at når jakttrykket hvert år er like stort på disse sårbare artene så får det følger for bestandenes størrelse. Kommentarer til foreslåtte endringer i jakttidene - jf. høringsnotatet s Hjortevilt Generelle kommentarer: Jakttiden for den lille andelen av befolkningen som utøver denne friluftsaktiviteten og hobbyen bør reduseres til hovedsakelig en mer konsentrert jakt i løpet av høstperioden. En del jaktog dyreetiske aspekter bør vektlegges i større grad. Den tidlige bukkejakten på rådyr er en type friluftsaktivitet som har uheldige sider. På dette tidspunktet finner det fortsatt sted parringer hos arten. I tillegg foregår det elgjakt midt i denne artens hovedbrunstperiode. Denne jakten er meget forstyrrende og stresser dyrene unødvendig, og kan føre

7 til senere parringer og følgelig senere kalvefødsler neste år. Dette kommer bl.a. fram i den store elgundersøkelsen på Vega. All jakt på elg bør derfor starte senere. Den lange jakttiden vi har på hjortevilt i Norge i dag stresser et stort antall dyr hver høst. Dette gjelder spesielt rådyrene hvor enkelte individer hver helg fra ettersommeren og hele høsten fram til forvinteren har en hund med los etter seg. Disse dyrene får derfor ikke den roen de trenger for å legge på seg de siste fettreservene før vinteren. Dyreetiske årsaker burde også være en sterk grunn for å ha en kortere jakttid. Storskarv (og toppskarv) Miljødirektoratets forslag til endringer når det gjelder jakt på storskarv viser hvordan etaten tviholder på jegerinteressene samtidig som man tvinges til å ta hensyn til den omfattende tilbakegangen av bestanden i Nord-Norge og Trøndelag. En kvote på 2 storskarver pr. døgn er naturligvis med på å opprettholde den negative utviklingen for denne arten. Og hvem er det som skal kontrollere et slikt jaktuttak? Den ulovlige jakten på toppskarv i Sør-Norge fortsetter år etter år uten at verken naturoppsyn eller øvrige deler av forvaltningen gjør noe med det (se tekst under). Med en bestandsnedgang på godt over 50 % på under 20 år og med ansvaret for over 40 % av den europeiske bestanden av Phalaracorax carbo carbo ville det eneste naturlige forvaltningstiltaket være å avvikle all jakt på denne underarten. Å fortsette beskatningen av denne bestanden er primært et tiltak for å tilfredsstille bl.a. jegerinteressene. Dette representerer en uansvarlig faunaforvaltning. Det er heller ikke behov for å utvide jakttiden på Phalaracorax carbo sinensis med jaktstart i stedet for Siden disse underartene er så like at fugler ikke lar seg skille i felt, og de ofte forekommer i samme farvann, vil en jaktperiode på primært sinensis fra til være tilstrekkelig slik det var tidligere. Bestanden av sistnevnte underart teller ikke mer enn om lag par i Norge. En slik jaktperiode på sinensis vil også være med på å redusere den ulovlige jakten på toppskarv i Sør-Norge. I perioden ble det i følge SSB skutt toppskarver i fylkene fra Møre og Romsdal og sørover. FVR hadde innspill i forbindelse med disse lovbruddene overfor direktoratet den Da var toppskarver skutt ulovlig i disse fylkene gjennom 12-årsperioden I løpet av de siste 5 jaktsesongene ( ) har disse lovbruddene fortsatt og ytterligere toppskarver er altså felt ulovlig i Sør-Norge. Den ulovlige jakten på toppskarv har Miljødirektoratet ikke

8 gjort noe med, og etaten har heller ikke brydd seg med å svare på FVRs spørsmål i den skriftlige henvendelsen fra 2011! Kortnebbgås FVR støtter forslaget til innskrenking av jakten på kortnebbgås til periodene og Dette tiltaket skulle ha funnet sted for mange år siden. Grågås FVR mener at dagens forvaltning av arten er tilfredsstillende. Lokal viltforvaltning er dessuten ofte mangelfull (jf. utarbeidelse av lokale forvaltningsplaner som skal godkjennes av den regionale forvaltningen). Å starte jakt på en art allerede 26. juli er altfor tidlig i forhold til andre naturrelaterte interesser og verdier gjennom sommermånedene. FVR støtter derfor ikke endringsforslaget til Miljødirektoratet. Havelle FVR støtter forslaget om at havelle tas ut av listen over jaktbare arter i Norge. Jakt på rødlistearter hører ikke hjemme i et land som påberoper seg å være en miljønasjon. For 5 år siden ba vi om at jakten på havelle opphørte i vårt land. Svartand Direktoratet for naturforvaltning foreslo i 2011 at jakttiden for svartand skulle tas ut fra forskriften, men jegerinteressene sørget for at det ikke skjedde. Argumentasjonen for 5 år siden var knyttet til det faktum at arten er inkludert på den norske rødlisten og dens negative bestandsutvikling. Miljødirektoratet foreslår nå at jakten opphører i alle norske fylker unntatt Østfold. Det blir antatt at mesteparten av svartendene i Østfold er svenske fugler. Man kan ikke fortsette jakt på en rødlisteart basert på antakelser! Det er direkte uansvarlig og uprofesjonelt! FVR ber om at all jakt på svartand nå opphører i Norge.

9 Ærfugl Den omfattende jakten på ærfugl i Sør-Norge de siste årene har ikke overraskende ført til at arten nå har kommet inn på den norske rødlisten. Til tross for at Miljødirektoratet viser til tilbakegang i alle sørnorske fylker den senere tid (basert på flytellinger) ønsker etaten kun å stanse jakten på arten i Vest-Agder. FVR vil be om at all jakt på ærfugl opphører. Det er uansvarlig å fortsette jakten på denne rødlistearten. Nok en gang har norske miljømyndigheter vist at de ikke klarer å forvalte en viltbestand på en profesjonell måte. Det er tragisk og pinlig for de ansvarlige i Miljødirektoratet. Gråmåke FVR støtter forslaget om å ta gråmåke ut av listen for jaktbare arter i Norge. Svartbak FVR støtter forslaget om å ta svartbak ut av listen for jaktbare arter i Norge. Lirype og fjellrype Rypene er nøkkelarter i norske økosystemer. Her spiller de ikke minst en viktig rolle som byttedyr for ulike predatorer, bl.a. jaktfalk og kongeørn. Det er derfor av stor betydning at rypebestandene forvaltes på en måte som primært er til det beste for naturen. Jaktinteressene er følgelig underordnet i en slik sammenheng. Det særdeles harde jakttrykket på begge rypearter de siste tiårene uansett bestandssituasjon har ført til sterk tilbakegang for begge rypeartene. Jaktstatistikken viser realitetene. På 1980-tallet ble det skutt rundt ryper årlig i Norge. Så sent som på slutten av 1990-tallet ble det årlig felt rundt ryper i vårt land hvorav ca liryper og ca fjellryper. For 10 år siden (2006/07) ble det felt om lag liryper og om lag fjellryper i vårt land altså over ryper. Tallene for de tre siste jaktsesongene (20013/ /16) viser tydelig hvor lite rype det nå er igjen i Norge. I denne 3-årsperioden er det skutt gjennomsnittlig ryper pr. sesong hvorav ca liryper og ca fjellryper. Uttaket på artene har altså falt til brøkdeler sammenlignet med det som ble skutt for

10 få år siden. At begge artene nå har blitt inkludert på den norske rødlisten er derfor ikke overraskende. I jegerlitteraturen har det den siste tiden kommet flere artikler som beskriver den negative utviklingen i rypebestandene. Det er interessant å se at realitetene omsider har sunket inn i enkelte av disse miljøene. Tilbakegangen i rypebestandene skyldes flere faktorer, men det er ikke tvil om at det harde jakttrykket de siste årene er en av hovedårsakene til den negative utviklingen. Viltmyndighetene har således et stort medansvar for reduksjonen i disse bestandene. Miljødirektoratet må derfor sørge for viktige forvaltningsgrep for å hindre en ytterligere forverring for de to rypeartenes situasjon i Norge med det mål å bygge opp igjen bestandene. Et første skritt i denne sammenheng er å stanse den ødeleggende vinterjakten med som siste jaktdag. Det har etaten nå foreslått, noe FVR støtter. Antall ryper som er blitt felt på nyåret er imidlertid svært lavt sammenlignet med perioden i forkant. Begrensning i rypejakten vil ikke ha noen særlig positiv effekt før det også innføres innskrenkning i den første del av jaktsesongen. Jaktstarten bør derfor ikke finne sted før i oktober måned. Datoen som første jaktdag for ryper vil være et viktig bidrag for å kunne bygge opp igjen bestandene i vårt land. Svarttrost og måltrost Forslaget om å starte jakt på disse to spurvefuglartene er noe av det mest destruktive som har kommet av utspill fra Miljødirektoratet på lang tid. Det er rett og slett trist at man i en moderne miljønasjon skal oppleve noe slikt. Vi lever i en verden der natur blir ødelagt og viltarter går dramatisk tilbake i antall fra år til år. Mange land i Europa gjør sitt beste for å ta vare på bl.a. sine fuglearter. I sørlige deler av vår verdensdel foregår det fortsatt en omfattende jakt og fangst på ulike sangfugler. Når Miljødirektoratet nå vil åpne for jakt på to av våre mest kjente og kjære sangfuglarter så legges det opp til en etterstrebelse som kan sammenlignes med forfølgelsen av småfugler i land som Malta, Kypros og Italia. Det vitner om en etat som er i utakt med det store flertallet av befolkningen. Svarttrost og måltrost er symbolarter for det norske folk. Å argumentere med at det er stabile bestander av disse sangfuglene, og at det dermed er ønskelig med uttak av trostekjøtt, vitner om en etat som til de grader er opptatt av egne særinteresser. Blant landets aktive jegere (2,7 % av befolkningen) vil det være et mindretall som ønsker å delta i jakt på disse to sangfuglartene. Her ser vi nok en gang et eksempel på hvordan en liten minoritet blant det norske folk vil presse gjennom sin hobbyjakt

11 på bekostning av 97 % av landets innbyggere. Direktoratets forslag er særdeles velegnet for å bygge opp mishag mot jakt og jegere i dette landet. Forslaget til jakt på svarttrost og måltrost er skammelig. Hvorfor tok man ikke med arter som fossekall, sidensvans og rødstrupe i samme runde? Dette er også arter med stabile bestander og kjøtt i brystet! FVR går på det sterkeste mot Miljødirektoratets forslag om jakt på de to trosteartene. Det mest fornuftige og hensynsfulle ville være om alle trosteartene ble fredet i Norge. Vaskebjørn FVR støtter forslaget om å innføre jakt på vaskebjørn i perioden Så langt har ikke arten etablert seg i Norge, men det er viktig at man ligger i forkant av forekomst og eventuell negativ utvikling når det gjelder menneskeinnførte dyr og planter i vårt land. Kommentarer til forvaltningen av viltarter som ikke er inkludert i høringsnotatet Miljødirektoratet har ikke foreslått endringer i jakttiden på en rekke arter som for lengst burde vært fjernet fra listen over jaktbart vilt i Norge. Med sitt forslag ønsker etaten at jakten på bl.a. rugde, enkeltbekkasin, heilo, ekorn og røyskatt skal fortsette i den kommende 5-årsperioden. Røyskatt og ekorn I løpet av jaktperioden ble gjennomsnittlig røyskatter drept pr. år i vårt land. Det er et så lavt antall at en videre jakt på denne arten burde ha opphørt. Uttaket av ekorn var kun 890 individer i 2015/16. Det viser at jakten på denne arten burde vært historie. Rugde Jakten på de tre vaderartene rugde, enkeltbekkasin og heilo burde også vært avviklet. De siste 5 årene har det blitt skutt rundt rugder pr. sesong i vårt land. På 1970-tallet var fellingstallene på mellom og individer pr. sesong. Det er således ikke noen omfattende jakt på denne vaderarten i Norge i dag.

12 Enkeltbekkasin Det er ikke lite overraskende at Miljødirektoratet vil fortsette jakten på enkeltbekkasin i den kommende 5-årsperioden i Norge. I tidligere høringsrunder har det framkommet synspunkter og gode argumentasjoner for å stanse jakten på denne vaderarten. Enkeltbekkasinen har gått betydelig tilbake i antall mange steder. En av årsakene er den systematiske ødeleggelsen av våtmarksområdene arten er knyttet til både på hekkeplassene, rastelokalitetene under trekket og i vinterkvarterene. Innen ornitologiske miljøer er det for tiden en sterk bekymring for enkeltbekkasinens negative bestandsutvikling. I 1972/73 ble det skutt om lag enkeltbekkasiner i Norge. På midten av tallet hadde fellingstallene blitt redusert til rundt individer. Fellingstallene har fortsatt å falle, og for den siste 3-årsperioden er henholdsvis 200 (2013/14), 170 (2014/15) og 160 (2015/16) enkeltbekkasiner skutt i Norge. Det er helt utrolig at Miljødirektoratet legger opp til en fortsatt jakt på denne arten. Når fellingstallene i vårt land blir redusert fra om lag individer til kun 160 individer på litt over 40 år burde varsellampene ha blinket i lengre tid for de forvaltningsansvarlige i direktoratet. På landsbasis representerer jaktutbyttet for enkeltbekkasin i siste sesong (160 individer) en samlet kjøttvekt på 3,5 kilo (gjennomsnittlig totalvekt for arten er 111 gram og de spiselige bryststykkene utgjør om lag 1/5 av totalvekten altså ca. 22,2 gram kjøtt pr. fugl). Det tilsvarer kjøttvekten på et rådyrkalvlår! Anvsarlige viltmyndigheter kan ikke være bekjent av en slik forvaltning. Direktoratets argumentasjon i 2011 i forhold til det ubetydelige uttak av ekorn (790 individer i 2009/10-sesongen) kan i høy grad også brukes i forbindelse med jakten på enkeltbekkasin. FVR vil derfor be Miljødirektoratet om at også jakttiden for enkeltbekkasin tas ut fra forskriften. Et annet forhold som tilsier at jakten på enkeltbekkasin bør opphøre er forvekslingen med den rødlistete dobbeltbekkasinen. Disse artene er svært vanskelige å skille fra hverandre også for ornitologer. Også den fåtallige kvartbekksinen er lett å forveksle med enkeltbekkasin. Både dobbeltbekkasin og kvartbekkasin er totalfredet i Norge. Selv om det er skutt få enkeltbekkasiner i Norge de siste årene er forveksling med de to fredede bekkasinartene alltid til stede.

13 Heilo At Miljødirektoratet ikke har foreslått at også jakttiden for heilo tas ut fra forskriften er en enda større overraskelse enn når det gjelder enkeltbekkasin. I tidligere høringsrunder har det framkommet synspunkter og gode argumentasjoner for å stanse jakten på denne vaderarten. Direktoratet har aldri sørget for å skaffe til veie og offentliggjøre fellingstallene for heilo til tross for at dette tallmaterialet har vært etterlyst gjennom mange år. Interesserte må derfor gjette hva som er de totale fellingstallene for denne arten i Norge. Manglende jaktstatistikk fra Miljødirektoratet og SSB indikerer at det skytes langt mindre heilo enn f.eks. enkeltbekkasin i vårt land hvert år. Er det 30? Eller 50? 100? Når direktoratet nå legger opp til fortsatt jakt på heilo i den kommende 5-årsperioden viser det et nærmest håpløst forvaltningsregime. Det er rett og slett meningsløst at ansvarlige viltmyndigheter i 2016 ønsker å fortsette etterstrebelsen av denne arten. Behandlingen av heiloen framstår derfor som grotesk i en nasjon som tar mål av seg å framstå med en moderne viltforvaltning overfor resten av verden. Heiloen har for øvrig mange steder gått tilbake i antall. For fjellvandreren utgjør for øvrig arten en betydelig trivselsfaktor en estetisk naturopplevelse både visuelt og gjennom dens særegene lyder. På Svalbard er heilo totalfredet og rødlistet. Når fuglene fra denne lille bestanden kommer til fastlandet på høsten kan disse individene altså felles i perioden Det er en uprofesjonell forvaltning! FVR vil derfor på det sterkeste be om at jakten på heilo nå opphører. Bever I de kommunene der det er åpnet for felling av bever er det en jaktsesong fra til Kommunene har mulighet til å forlenge jakten helt til Miljødirektoratet foreslår ingen endringer i forhold til denne jakttiden for den neste 5-årsperioden. Det er helt utrolig! De siste årene har det kommet en rekke reaksjoner på denne høyst uetiske jaktformen i yngletiden. Også i faglitteraturen har det blitt offentliggjort materiale som viser de groteske sidene ved vårjakten på denne gnagerarten. I Norge hevder de viltforvaltningsansvarlige at vi har yngletidsfredning. Det er ikke korrekt. Selv om det både i den tidligere viltloven (prinsippet om yngletidsfredning) og den nye naturmangfoldloven (jf. 15) er opplyst at unødig skade og lidelse på viltlevende dyr og deres reir, bo eller hi skal unngås så gjennomføres det f.eks. vårjakt på ender i Finnmark. Men verst

14 av alt er vår- og yngletidsjakten på bever. Ansvarlige norske viltmyndigheter kan ikke være bekjent av at denne jakten finnes og eventuelt skal fortsette. Jakten på bever burde vært avviklet Vinterjakten og den etterfølgende vårjakten finner sted på særdeles sårbare perioder for denne arten. Vinterstid burde all etterstrebelse opphøre siden dette er den vanskeligste delen av året for de fleste arter. Beveren lever i familiegrupper. Pardannelsen skjer som regel mot slutten av året, og byggingen av beverhytta er en del av parbindingen. De voksne dyrene parrer seg i januar-februar. Mot slutten av vinteren er det ofte mattilgangen knapp, og beverne må ofte streve mye for å skaffe nødvendig føde. Drektighetstiden er om lag 105 døgn. Det innebærer at en hunn som blir parret den 15. januar vil føde unger den Jakttiden på bever er altså ut april måned og mange steder helt til Det betyr at norske jegere kan skyte (og det gjør de!) beverhunner som enten har fødeklare unger i magen eller som nettopp har født. Det går ikke an å bryte selve grunnprinsippet innen norsk viltforvaltning yngletidsfredningen mer tydelig enn gjennom denne jakten. Norsk beverforvaltning med etterstrebelse til langt ut på våren representerer følgelig en særdeles uetisk jaktform. Dette kan ikke norske viltmyndigheter fortsette med. NRK Radio har gjennomført spørreundersøkelse av folk på gata der de ble gjort oppmerksomme på den norske praksisen med vårjakt på høydrektige beverhunner. Svarene var klare dette var de i mot. FVR er ikke i tvil om at den store andelen av det ikke-jaktende Norge (97,3 %) ser med avsky på at det jaktes på dyr i yngletiden. Beveren har dessuten de siste årene blitt utsatt for et voldsomt jaktpress etter at arten sakte reetablerte seg i deler av norsk natur. Uttaket er mange steder altfor omfattende, og over store deler på Sørlandet er det knapt igjen en intakt beverfamilie. I deler av Hedmark er beverfamilier skutt helt vekk i flere områder. Miljødirektoratet bør derfor være seg sitt ansvar bevisst og sørge for at jakten på arten avsluttes Dermed vil beveren få den nødvendige fred og beskyttelse den trenger både i den harde vinterperioden og i yngletiden på våren. Rødrev Jakten på rødrev finner i dag sted fra til Revevalpene fødes i april-mai. Vårjakten på denne arten er følgelig også i strid med prinsippet

15 om yngletidsfredning. FVR vil be Miljødirektoratet om å endre siste jaktdag for rødrev fra til Dermed vil jakttidsavslutningen for denne arten bli i samsvar med jattidsavslutningen for andre arter. Når jakten starter den er revevalpene kun 2-3 måneder gamle. Derfor bør denne jakten begynne tidligst den Ingvild Elise Ihle Daglig leder Lennart Fløseth Styreleder