Saksframlegg. Saksb: Sigbjørn Strand Arkiv: 16/ Dato:

Transkript

1 Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Sigbjørn Strand Arkiv: 16/ Dato: ÅPNING AV JAKT PÅ BEVER I LILLEHAMMER Vedlegg: 1. Sak 21/16 Formannskapet, møte Åpning av jakt på bever i Lillehammer kommune 2. Kart over beverlokaliteter i Lillehammer kommune 3. Høringsuttalelser samlet Utrykte vedlegg: Oppland Fylkeskommune, brev av 19.mai 2016 Høring forslag til forskrift om åpning av jakt på bever i Gausdal kommune, Øyer kommune og Lillehammer kommune. Naturvernforbundet i Lillehammer, brev av Høringsuttalelse Beverjakt i Lillehammer. Fåberg Vestside Utmarkslag, brev av Høringsuttalelse til forskrift om åpning av jakt på bever i Lillehammer kommune. Sammendrag: Formannskapet vedtok den å sende forslag til forskrift om åpning av jakt på bever i Lillehammer kommune på høring. Det har kommet inn 3 uttalelser i saken: - Oppland Fylkeskommune har ingen merknader til forslag til forskrift om åpning av jakt på bever i Lillehammer kommune. - Naturvernforbundet i Lillehammer tar opp en rekke spørsmål og mener at det ikke er grunnlag for å åpne for jakt på bever generelt i Lillehammer kommune. - Fåberg Vestside Utmarkslag mener at ordinær beverjakt er den beste måten å forvalte beveren på. Iht 4 i forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever kan kommunen fastsette forskrift om åpning av jakt på bever. Ved åpning av jakt skal det legges vekt på artens bestandsutvikling og den skade bestanden volder. Det følger videre av lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 16 (høsting av vilt og lakse- og innlandsfisk) at høsting kan bare tillates når best mulig tilgjengelig informasjon tilsier at arten produserer et høstingsverdig overskudd. Ut fra de registreringene som er gjort og i forhold til kunnskapen man har om beverbestanden og utbredelsen av bever i Lillehammer, mener rådmannen at det er grunnlag for å åpne for jakt, og foreslår at det med hjemmel i lov av 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) 9 og 16, forskrift av 22. mars 2002 om forvaltning av hjortevilt

2 og bever 4 og lov av 19. juni 2009 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 16, fastsettes forskrift om åpning av jakt på bever i Lillehammer kommune. Bakgrunn: Utbredelsen av bever på Østlandet har økt de siste årene, og nå finner vi forekomster av bever i hele Lillehammerregionen. Det er nå ønskelig å åpne for jakt på bever i både Lillehammer, Gausdal og Øyer. Det kan ta tid før beveren etablerer seg i nye områder, men når den først har etablert seg i et område så øker bestanden relativt raskt. Beveren lever i familiegrupper / kolonier på opptil 3 generasjoner og en koloni kan bestå av inntil 10 individer, men det mest vanlige er 4 dyr pr koloni. Beveren føder normalt 1 til 3 unger. Iht 4 i forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever kan kommunen fastsette forskrift om åpning av jakt på bever. Ved åpning av jakt skal det legges vekt på artens bestandsutvikling og den skade bestanden volder. Det følger videre av lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 16 (høsting av vilt og lakse- og innlandsfisk) at høsting kan bare tillates når best mulig tilgjengelig informasjon tilsier at arten produserer et høstingsverdig overskudd. Ved avgjørelse om å tillate høsting og om fremgangsmåte ved høsting skal det videre legges vekt på artens funksjon i økosystemet og den virkningen høstingen kan ha på det biologiske mangfoldet for øvrig. Det skal legges vekt på artens betydning for næring eller rekreasjon, høstingstradisjon i vedkommende område og på den skade som arten gjør. Iht 5 og 6 i forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever er det kommunen som vedtar årlig fellingskvote og som godkjenner vald for jakt på bever. I 2014 sendte Miljødirektoratet ut forslag til ny forskrift om forvaltning av bever. Denne forskriften er ikke endelig vedtatt og frem til den kommer må åpning av jakt behandles etter ovenfor nevnte forskrift og lov. I Rinna har det i flere år vært registrert bever. I 2013 ble det gjennomført en registrering av beverforekomster i områdene til Fåberg Vestside Utmarkslag. Beverregistreringene viste stor aktivitet av bever langs Rinna. I Saksumsdalen ble det registrert mange felte trær, demning og hytte. Det er også i perioden registrert stor aktivitet av bever i Saksumsdalen. I hele denne perioden fra 2010 og frem til i dag har det blitt gitt tillatelse til skadefelling og tillatelse til fjerning av beverdemninger. Ved registreringene i 2013 ble det også registrert stor aktivitet av bever i Vismunda. Her var det bygd en stor demning og ei stor beverhytte. Det ble videre registrert aktivitet av bever i Gausa, ved Kokslien, men denne lokaliteten er nå mest sannsynlig forlatt. I 2016 er det registrert aktivitet av bever flere steder i Gausa, og det er ikke usannsynlig at dette er bever fra lokaliteten ved Kokslien. På Fåberg østside har det i flere år vært en koloni av bever der Nevla renner ut i Avskåkån. I 2016 har det blitt registrert stor aktivitet av bever lengre oppover i Nevla, i området Stormyra og i lonene nedenfor Stormyra. Her har beveren bygd beverhytte og felt et betydelig antall trær. Det er også registrert en ny forekomst av bever i Gropmarka, i Sagåa, som ligger på grensa mellom Lillehammer og Øyer. Det kan videre opplyses at det er en rekke registreringer av bever i Lågen, ved Lågendeltaet. Her er den eldste registreringen fra Vedlagt følger kart og oversikt over kjente lokaliteter av bever i Lillehammer kommune.

3 Rådmannen viser for øvrig til redegjørelse i sak 21/16. Formannskapet vedtok den å sende forslag til forskrift om åpning av jakt på bever i Lillehammer kommune på høring. Det har kommet inn 3 uttalelser i saken: Oppland Fylkeskommune «Oppland Fylkeskommune har ingen merknader til forslag til forskrift om åpning av jakt på bever i Lillehammer kommune. Fylkeskommunen bemerker at bever også bør tas inn i vurderinger om kommunale målsettinger og samarbeid med nabokommuner vedrørende generell viltforvaltning». Naturvernforbundet i Lillehammer (NIL) «Bever hører til i norsk natur og har en viktig rolle i det økologiske samspillet. Den er også en viktig opplevelsesressurs for den ikke jaktende del av befolkningen. NIL mener dette er viktigere enn bever som jaktressurs. Vi lever i en tid hvor biologisk mangfold er i en nedadgående spiral. Det er eksempler fra andre steder i Norge hvor beveren har vært tallrike, for så plutselig, av uforklarlige grunner å bli borte. Selv om bever ikke er direkte truet selv, kan den ha betydning for andre organismer. Nasjonale føringer tilsier at tap av biologisk mangfold skal stanses. NIL etterlyser et bedre datagrunnlag for bestanden i hele kommunen og bestandsutviklingen over flere år. Vi mener det ikke er riktig å åpne beverjakt generelt i kommunen, men at dagens praksis opprettholdes når det oppstår konflikt med næringslivet. Vi har forståelse for at demninger kan skape problemer, og at beverkolonier enkelte ganger må fjernes. Vi håper imidlertid at man også kan vurdere andre tiltak enn jakt. Vi anbefaler kommunen å lage en kommunedelplan for biologisk mangfold, i likhet med f.eks. Gjøvik kommune, for å ha et bedre redskap for god forvaltning av arter på lang sikt.» Fåberg Vestside Utmarkslag (FVU) «FVU har tidligere tatt denne saken opp med Landbrukskontoret, og vi har også deltatt i bestandstaksering av bever innen utmarkslagets område. FVU mener at en ordinær og kontrollert beverjakt innen deler av utmarkslagets område er den beste måten å forvalte beveren på, samtidig som rettighetshaverne får mulighet til å utnytte denne ressursen». Vurdering I sak 21/16 vedtok Formannskapet i Lillehammer å sende forslag til forskrift om åpning av jakt på bever i Lillehammer kommune på høring. I saksutredningen var det gjort rede for bakgrunnen for å åpne for jakt, herunder hjemmelsgrunnlaget, jf. 4 i forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever og 16 i naturmangfoldloven. Oppland Fylkeskommune hadde ingen merknader til forslag til forskrift om åpning av jakt på bever, men skriver at bever også bør tas inn i vurderinger om kommunale målsettinger og samarbeid med nabokommuner vedrørende generell viltforvaltning. Rådmannen er enig i at man må vurdere å se på hvordan bever forvaltes i nabokommunen. Det er i dag åpnet for jakt på bever i både Ringsaker kommune, i Gausdal kommune og i Øyer kommune. Det er pr dags dato ikke vedtatt egne målsettinger for forvaltning av bever i Lillehammer kommune, slik som man har for hjortevilt Målsettinger for forvaltning av hjortevilt i Lillehammer kommune. Målsettingen for forvaltning av hjortevilt ble vedtatt med bakgrunn i ny forskrift som kom i Ettersom den nye forskriften for forvaltning av bever ikke har kommet, og signalene fra Miljødirektoratet er at man inntil videre skal forholde seg til den gamle forskriften, har det heller ikke vært grunnlag for å fremme en slik sak for bever. Rådmannen mener også at gjeldende forskrift og naturmangfoldloven er tydelig når det gjelder mål og rammer for forvaltningen av bever.

4 Fåberg Vestside Utmarkslag (FVU) skriver i sin uttalelse at de i flere år har tatt opp spørsmålet om åpning av jakt på bever og at de har deltatt i bestandstakseringen av bever innenfor utmarkslagets område. FVU mener at ordinær og kontrollert beverjakt innen deler av utmarkslagets område er den beste måten å forvalte beveren på, samtidig som rettighetshaverne får mulighet til å utnytte denne ressursen. Dette er i samsvar med rådmannens forslag om å åpne for jakt på bever i Lillehammer kommune. NIL skriver i sin høringsuttalelse at beveren hører til i norsk natur og trekker frem at beveren har en viktig rolle i det økologiske samspillet, at tap av biologisk mangfold skal stanses og at beveren er en viktig opplevelsesressurs. Av uttalelsen fra NIL kan man få inntrykk av at åpning av jakt er ensbetydende med å utrydde beveren, noe som naturlig nok ikke er tilfelle. Slik rådmannen ser det, er det ingen motsetninger mellom det NIL trekker frem og forslaget om å åpne for jakt på bever i Lillehammer kommune. I Norge er det en lang tradisjon for at viltet forvaltes på en bærekraftig måte og jakt er en viktig del av denne forvaltningen. Dette går også frem av både viltloven med tilhørende forskrifter og naturmangfoldloven. Det er med andre ord ikke snakk om å utrydde beveren, men forvalte den på en bærekraftig måte. Beveren vil som andre arter påvirke det miljøet den lever i. Den har en viktig økologisk funksjon og kan påvirke vegetasjon og landskapet i sitt leveområde betydelig. Etter rådmannens vurdering er det derfor fornuftig at beveren forvaltes på en bærekraftig måte slik at skadevirkningene av beveren kan begrenses, og dette vil etter rådmannens vurdering ikke gå utover det biologiske mangfoldet. Rådmannen mener videre at det ikke er noen motsetninger mellom det å åpne for jakt og allmennhetens mulighet til å oppleve og se spor og sportegn etter bever. I de områdene beveren holder til og har etablerer seg er det rikelig med spor og sportegn. Det kan faktisk være slik at jakt / forvaltning av beverbestanden er positivt mht allmennhetens mulighet til å oppleve bever. Man regulerer bestanden slik at den kan benytte og oppholde seg ved en lokalitet over lengre tid. Man ser ofte at beveren forlater en lokalitet etter en stund, og en av grunnene til dette kan være at den «spiser seg ut av matfatet» - altså overbelaster sitt eget beitegrunnlag. NIL mener det ikke er riktig å åpne for jakt generelt i kommunen og at dagens praksis med skadefelling opprettholdes når det oppstår konflikt med næringslivet. Etter rådmannens vurdering er det bedre at man åpner for jakt og forvalter beverbestanden, i stedet for at man kommer på etterskudd og må ta ut bever ved skadefelling. En vil dermed kunne regulere beverbestanden i de områdene hvor den skaper problemer, samtidig som den kan etablere seg i nye områder hvor den ikke vil gjøre like mye skade. Uttak av vilt gjennom skadefelling er omstridt, dette gjelder også bever. Erfaringer viser at man kommer på etterskudd og spørsmål om uttak kommer i perioder hvor beveren er fredet mht yngletid. Dette er noe miljøsiden også er veldig opptatt av, og kommunene får hvert år henvendelser fra miljøorganisasjoner der man blir henstilt om å være tilbakeholden med skadefelling. NIL etterlyser et bedre datagrunnlag for bestanden og for bestandsutviklingen i Lillehammer kommune. De anbefaler videre at Lillehammer kommune lager en kommunedelplan for biologisk mangfold, i liket med Gjøvik kommune, for å ha et bedre redskap for god forvaltning av arter på lang sikt. Rådmannen viser til det som er nevnt ovenfor mht. til planverk og kommunale målsettinger for forvaltning av bever. Lillehammer kommune har valgt å ikke utarbeide egen plan for biologisk mangfold, og rådmannen mener at forvaltningen av arter blir ivaretatt på en god måte gjennom overordnede lover og forskrifter, samt kommunens egne planer, målsettinger og rammer, jf. Kommuneplanens arealdel, Miljøplan mm.

5 Det ble foretatt en kartlegging av beverforekomsten innen områdene til Fåberg Vestsides utmarkslag i Dette var et samarbeidsprosjekt mellom Fåberg Vestsides Utmarkslag og Gausdal kommune og registreringene ble foretatt av oppsynet på Fåberg Vestside og oppsynet for Gausdal fjellstyre. Utover registeringene som lå til grunn for behandling av sak 21/16 Åpning av jakt på bever i Lillehammer kommune, er det registrert 2 nye lokaliteter på Fåberg Østside. Det kan videre nevnes at det i Lågendeltaet er registreringer av bever helt tilbake til Det er mye som tyder på at dette området har vært et refugieområde (spredningsområde) for bever i Lillehammerregionen. Ettersom bestanden av bever i Lillehammer er i vekst og beveren etablerer seg i nye områder kan det være lokaliteter som man ikke har registrert. Dette kan også gjelde hytter jordhuler i områder hvor man vet det har etablert seg bever. Som nevnt tidligere varierer det også hvor mange individer det er innenfor hver enkelt lokalitet. Ut fra de registreringene som er gjort og i forhold til kunnskapen man har om beverbestanden og utbredelsen av bever i Lillehammer, så mener rådmannen at kunnskapsgrunnlaget er godt nok for å fatte beslutning og at det er grunnlag for å åpne for jakt på bever i Lillehammer kommune. En forskrift om åpning av jakt på bever vil gjelde hele kommunen. Det betyr likevel ikke at det kan jaktes bever i områder hvor man ikke har bestander som produserer et høstingsverdig overskudd. Dette blir regulert gjennom godkjenning av område for jakt (vald) og gjennom tildeling av årlig fellingskvote. Det kan videre nevnes at beverlokaliteten som er registrert i Lågen ligger innenfor Lågendeltaet naturreservat, og her følger det av verneforskriften kap. 4, pkt. 2 at alt vilt herunder deres hi, reir og egg er fredet mot enhver form for skade, ødeleggelser og unødig forstyrrelser, og jakt og fangst er forbudt. Konklusjon: Ut fra de registreringene som er gjort og i forhold til kunnskapen man har om beverbestanden og utbredelsen av bever i Lillehammer, så mener rådmannen at kunnskapsgrunnlaget er godt nok for å fatte beslutning og at det er grunnlag for å åpne for jakt på bever i Lillehammer kommune. Med hjemmel i lov av 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) 9 og 16, forskrift av 22. mars 2002 om forvaltning av hjortevilt og bever 4 og lov av 19. juni 2009 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 16, foreslår rådmannen at det fastsettes forskrift om åpning av jakt på bever i Lillehammer kommune. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G / V E D T A K : Med hjemmel i lov av 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) 9 og 16, forskrift av 22. mars 2002 om forvaltning av hjortevilt og bever 4 og lov av 19. juni 2009 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 16, vedtas foreliggende forskrift om åpning av jakt på bever i Lillehammer kommune. Forskrift om åpning av jakt på bever i Lillehammer

6 Fastsatt av Lillehammer kommunestyre med hjemmel i lov av 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) 9 og 16, forskrift av 22. mars 2002 om forvaltning av hjortevilt og bever 4 og lov av 19. juni 2009 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 16. I Det åpnes for jakt på bever i Lillehammer kommune II Godkjenning av område for jakt og tildeling av kvote på bever foretas etter de til en hver tid gjeldene bestemmelser om forvaltning av bever. III Denne forskrift trer i kraft straks. Lillehammer, Tord Buer Olsen Rådmann Carl Olav Holen Enhetsleder Landbrukskontoret i Lillehammerregionen