Jaktstatistikk

Transkript

1 Norges offisielle statistikk D 393 Jaktstatistikk Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger

2 Norges offisielle statistikk I denne serien publiseres hovedsakelig primærstatistikk, statistikk fra statistiske regnskapssystemer og resultater fra spesielle tellinger og undersøkelser. Serien har først og fremst referanse- og dokumentasjonsformål. Presentasjonen skjer vesentlig i form av tabeller, figurer og nødvendig informasjon om datamaterialet, innsamlings- og bearbeidingsmetoder, samt begreper og definisjoner. I tillegg gis det en kort oversikt over hovedresultatene. Serien omfatter også publikasjonene Statistisk årbok og Svalbardstatistikk. Statistisk sentralbyrå, mai 2008 Standardtegn i tabeller Symbol Ved bruk av materiale fra denne publikasjonen, Tall kan ikke forekomme. skal Statistisk sentralbyrå oppgis som kilde. Oppgave mangler.. Oppgave mangler foreløpig... ISBN Trykt versjon Tall kan ikke offentliggjøres : ISBN Elektronisk versjon Null - ISSN Trykt versjon Mindre enn 0,5 av den brukte enheten 0 ISSN Elektronisk versjon Mindre enn 0,05 av den brukte enheten 0,0 Emne Foreløpige tall * 0.04 Brudd i den loddrette serien Brudd i den vannrette serien Trykk: Statistisk sentralbyrå Desimalskilletegn,

3 Norges offisielle statistikk Jaktstatistikk Forord NOS Jaktstatistikk blir publisert hvert tredje år eller ved vesentlige endringer i statistikken og har først og fremst som formål å dokumentere den offisielle jaktstatistikken utarbeidet av Statistisk sentralbyrå. Publikasjonen inneholder statistikk over jegere, småvilt- og rådyrjakt, hjorteviltjakt, registrert avgang av hjortevilt utenom ordinær jakt og registrert avgang av store rovdyr og ørn. Statistikkene er tidligere publisert i Dagens statistikk. Artiklene fra Dagens statistikk er tilgjengelig på Statistisk sentralbyrås temaside om jakt og fritidsfiske ( I tillegg til de tabellene som er tatt med i denne publikasjonen, er det mulig å få andre eller mer detaljerte tabeller ved direkte henvendelse til Statistisk sentralbyrå. Jaktstatistikk er finansiert av Direktoratet for naturforvaltning. Arbeidet med publikasjonen har vært utført av konsulent Madli Irene Judin og rådgiver Trond Amund Steinset. Ansvarlig seksjonsleder er Ole Osvald Moss, Seksjon for primærnæringsstatistikk. Statistisk sentralbyrå Oslo/Kongsvinger, 4. april 2008 Øystein Olsen Nils Håvard Lund Statistisk sentralbyrå 3

4 Jaktstatistikk Norges offisielle statistikk Innhold Tabellregister Innledning Jegerregisteret Om statistikken Om produksjon av statistikken Begreper, kjennemerker og grupperinger Feilkilder og usikkerhet Sammenliknbarhet og sammenheng Hovedresultater Tilgjengelighet Jegere på jakt Om statistikken Om produksjon av statistikken Begreper, kjennemerker og grupperinger Feilkilder og usikkerhet Sammenliknbarhet og sammenheng Hovedresultater Tilgjengelighet Småvilt- og rådyrjakt Om statistikken Om produksjon av statistikken Begreper, kjennemerker og grupperinger Feilkilder og usikkerhet Sammenliknbarhet og sammenheng Hovedresultater Tilgjengelighet Elgjakt Om statistikken Om produksjon av statistikken Begreper, kjennemerker og grupperinger Feilkilder og usikkerhet Sammenliknbarhet og sammenheng Hovedresultater Tilgjengelighet Hjortejakt Om statistikken Om produksjon av statistikken Begreper, kjennemerker og grupperinger Feilkilder og usikkerhet Sammenliknbarhet og sammenheng Hovedresultater Tilgjengelighet Villreinjakt Om statistikken Om produksjon av statistikken Begreper, kjennemerker og grupperinger Feilkilder og usikkerhet Sammenliknbarhet og sammenheng Hovedresultater Tilgjengelighet Hjortevilt. Registrert avgang utenom ordinær jakt Om statistikken Om produksjon av statistikken Begreper, kjennemerker og grupperinger Feilkilder og usikkerhet Sammenliknbarhet og sammenheng Hovedresultater Tilgjengelighet Registrert avgang av store rovdyr og ørn Om statistikken Om produksjon av statistikken Begreper, kjennemerker og grupperinger Feilkilder og usikkerhet Sammenliknbarhet og sammenheng Hovedresultater Tilgjengelighet Statistisk sentralbyrå

5 Norges offisielle statistikk Jaktstatistikk Tabellregister 2. Jegerregistret 2.. Jegere som har løst jegeravgift. 995/ / Jegere som har bestått jegerprøven. 998/ / Jegere etter alder og kjønn. 2004/ / Jegere etter bostedsfylke. 2004/ / Personer oppført i Jegerregisteret Jegere på jakt 3.. Jaktrapportering, etter bostedsfylke. 200/ / Antall jegere, etter jaktutøvelse og bostedsfylke. 200/ / Antall jegere, etter jaktutøvelse, kjønn og alder. 2004/ / Småvilt- og rådyrjakt 4.. Småviltjakt. Antall felte ryper. Fylke. 200/ / Småvilt- og rådyrjakt. Antall stk. felt. 995/ / Elgjakt 5.. Elgjakt, etter fylke Elgjakt. Felte dyr etter alder, kjønn, år og fylke Hjortejakt 6.. Hjortejakt, etter fylke Hjortejakt. Felte dyr etter alder, kjønn, år og fylke Villreinjakt 7.. Villreinjakt, etter fylke Villreinjakt, etter villreinområde, alder og kjønn Villreinjakt. Tillatt felt, antall felte og fellingsprosent Hjortevilt. Registrert avgang utenom ordinær jakt 8.. Hjortevilt. Registrert avgang utenom ordinær jakt, etter årsak. 2002/ / Hjortevilt. Registrert avgang utenom ordinær jakt. Drept av bil eller tog, etter fylke. 2004/ / Registrert avgang av store rovdyr og ørn 9.. Store rovdyr og rovfugler. Registrert avgang, etter årsak. 2004/ / Statistisk sentralbyrå 5

6 Jaktstatistikk Norges offisielle statistikk. Innledning Formålet med publikasjonen er å gi en samlet dokumentasjon av de jaktstatistikkene som er publisert av Statistisk sentralbyrå (SSB) for jaktårene 2004/05, 2005/06 og 2006/07. Det er: Jegerregisteret Jegere på jakt Småviltstatistikk Elgjakt Hjortejakt Villreinjakt Registrert avgang av hjortevilt Registrert avgang av rovdyr 2. Jegerregisteret Formål og historie 2.. Om statistikken Formålet med statistikken er å gi en oversikt over registrerte jegere, etter alder, kjønn og bosted. Jegerregisteret er et administrativt register over personer som har kvalifisert seg til å drive jakt i Norge, og gir samtidig en oversikt over hvilke av disse personene som har betalt jegeravgiften. Registeret eies av Direktoratet for naturforvaltning (DN) i Trondheim. Det ble etablert i 982, og DN sto selv for driften av registeret fram til våren 999. Det ble da flyttet til Brønnøysundregistrene. For mer informasjon, se: Før 998 mottok SSB et uttrekk av jegerregisteret over personer som hadde betalt jegeravgift. Disse filene ble ikke lagret. Fra og med 998 har vi mottatt en kopi av hele jegerregisteret, som inneholder både aktive og passive jegere bosatt i Norge. I tillegg mottar vi et eget register over alle som jakter i Norge og er bosatt i utlandet. Begge disse registrene er lagret årlig fra og med jaktåret 998/999. Brukere og anvendelsesområder Omfang Internt: Jegerregisteret danner grunnlag for småviltstatistikken. Eksternt: Direktoratet for naturforvaltning, Jegerregisteret i Brønnøysund, viltforvaltning, forskning og media Om produksjon av statistikken Statistikken tar utgangspunkt i alle personer som offisielt er kvalifisert til å drive jakt i Norge. Oppmerksomheten rettes særlig mot de som har betalt jegeravgift det enkelte år Alle som jakter i Norge og er bosatt i utlandet, er tatt med. Personer bosatt i utlandet trenger ikke å avlegge jegerprøve dersom de fyller vilkårene for å drive tilsvarende jakt i sitt bopelsland. Jegeravgiften er en årlig avgift som må betales for å utøve jakt i Norge. Personer som har betalt jegeravgiften en av de tre siste årene, får ved inngangen til et nytt jaktår tilsendt blankett for innbetaling av ny jegeravgift. Datakilder Jegerregisteret fra Brønnøysund. 6 Statistisk sentralbyrå

7 Norges offisielle statistikk Jaktstatistikk Datainnsamling Jegeravgiften blir betalt inn på konto til viltfondet (DNs konto). Betalingsopplysningene blir daglig overført fra Bankenes betalingssentral (BBS) til Jegerregisteret. Opplysninger om hvem som har betalt og dato for betaling blir deretter oppdatert daglig i basen til Jegerregisteret. Det er også daglig oppdateringer mot Det sentrale folkeregister (DSF) av jegernes fødselsnummer, adresse og bostedskommune. Dette skjer bare for personer som er bosatt i Norge. Døde personer blir slettet fra registeret. Oppgavebyrde Kontroll og revisjon Ikke relevant. Det er daglige oppdateringer mot Det sentrale folkeregister (DSF) av personers fødselsnummer, adresse og bostedskommune på den delen av registeret som gjelder personer bosatt i Norge. Døde personer blir slettet fra registeret. Nye personer som skal inn i registeret (bestått jegerprøven) blir påført fødselsnummer, adresse og bostedskommune i en egen kjøring. Det blir også utført maskinelle kontroller i SSB. Vi sjekker om fødselsnummer er gyldig og koder ugyldig postnummer og/eller bostedskommune for personer som er bosatt i Norge. I registeret over personer som er bosatt i utlandet, påføres landkode. Definisjon av de viktigste begrepene Standard grupperinger Innsamlings- og bearbeidingsfeil Sammenliknbarhet over tid og sted Sammenheng med annen statistikk 2.3. Begreper, kjennemerker og grupperinger Jeger: En person som er registrert i Jegerregisteret (se også 2.). Betalende jeger: En person som har betalt jegeravgift siste jaktår. Aktiv jeger: En person som har betalt jegeravgift en av de tre siste årene. Passiv jeger: En person som ikke har betalt jegeravgift de tre siste årene. Jegerprøven: En obligatorisk prøve som alle personer over 6 år som ikke er registrert i Jegerregisteret tidligere, må bestå før det utøves jakt eller fangst. Jegeravgift: Alle som skal jakte i Norge, må betale jegeravgift til Viltfondet. Avgiften gjelder for hele jaktåret. Avgiften er et vilkår for å utøve jakt, men gir ikke jaktrett på noe område. Jaktår: Et jaktår går fra og med. april til og med 3. mars året etter. Alder, kjønn og bosted Feilkilder og usikkerhet Jegerregisteret blir løpende oppdatert mot Det sentrale folkeregisteret (DSF) og Bankenes betalingssentral (BBS). Bare unntaksvis forekommer det feilregistrering av innbetalt jegeravgift Sammenliknbarhet og sammenheng Over tid kan ulike metoder i registerføringen ha ført til mindre brudd i tidsserien. Alle som betaler jegeravgift, plikter å sende inn rapportskjema for småviltstatistikk etter endt jaktår Hovedresultater 2004/2005 I alt betalte personer jegeravgift for jaktåret 2004/2005, derav bosatt i utlandet. Av de personene som var bosatt i Norge og betalte jegeravgift for jaktåret 2004/2005, var 500 kvinner. Alt i alt er det nå litt under personer som står oppført i jegerregisteret av dem er utenlandske jegere. 600 personer besto jegerprøven i jaktåret 2004/2005. Dette er 9 prosent flere enn året før. Av alle som besto jegerprøven, var 22 prosent kvinner. Statistisk sentralbyrå 7

8 Jaktstatistikk Norges offisielle statistikk 2005/2006 I alt betalte personer jegeravgift for jaktåret 2005/2006, derav bosatt i utlandet. Av de personene som var bosatt i Norge og betalte jegeravgift for jaktåret 2005/2006, var 800 kvinner. Til sammen er det nå litt under personer som står oppført i jegerregisteret av dem er utenlandske jegere personer besto jegerprøven i jaktåret 2005/2006. Dette er 5 prosent færre enn året før. Av alle som besto jegerprøven, var 23 prosent kvinner. 2006/ personer betalte jegeravgiften for jaktåret 2006/2007. Det er færre enn foregående jaktår. Av de personene som løste jegeravgiften for jaktåret 2006/2007, var bosatt i Norge. De resterende var bosatt i utlandet. Til sammen 800 kvinner løste jegeravgift. Til sammen er det nå litt over personer som står oppført i Jegerregisteret av dem er utenlandske. I løpet av jaktåret bestod personer jegerprøven, 7 prosent færre enn året før. Av alle som besto jegerprøven, var 23 prosent kvinner. Internettadresse Øvrige publiserte tabeller i Statistikkbanken: Lagring og anvendelser for grunnmaterialet 2.7. Tilgjengelighet Hovedresultatene finnes på: : Jegere, etter kjønn og alder (F) ( ) 03508: Jegere, etter alder (K) ( ) 0350: Jegere, etter kjønn (K) ( ) 03442: Utenlandske jegere ( ) Registeret anonymiseres (krypteres) og fil med grunndata lagres årlig i Statistisk sentralbyrå. 8 Statistisk sentralbyrå

9 Norges offisielle statistikk Jaktstatistikk Jegere som har løst jegeravgift. 995/ /2007 I alt Menn Kvinner Prosent 995/ ,7 3,3 996/ ,5 3,5 997/ ,2 3,8 998/ ,0 4,0 999/ ,5 4,5 2000/ ,0 5,0 200/ ,8 5,2 2002/ ,5 5,5 2003/ ,4 5,6 2004/ , 5,9 2005/ ,9 6, 2006/ ,7 6,3 Omfatter personer bosatt i Norge Jegere som har bestått jegerprøven. 998/ /2007 Bestått jegerprøven I alt Av disse løst jegeravgift 998/ / / / / / / / / Omfatter personer bosatt i Norge Jegere etter alder og kjønn. 2004/ /2007 Alder Jegere som har løst jegeravgift I alt Menn Kvinner Mannlige jegere i prosent av mannlig befolkning over 6 år Personer som har bestått jegerprøven I alt Av disse løst jegeravgift 2004/ / / / år år år år år år år / år år år år år år år / år år år år år år år Omfatter personer bosatt i Norge. Statistisk sentralbyrå 9

10 Jaktstatistikk Norges offisielle statistikk 2.4. Jegere etter bostedsfylke. 2004/ /2007 Jegere som har løst jegeravgift Bestått jegerprøven I alt Menn Kvinner I alt Av disse løst jegeravgift 2004/ / / /05 Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Romsa Finnmark Finnmárku /06 Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Romsa Finnmark Finnmárku /07 Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Romsa Finnmark Finnmárku Omfatter personer bosatt i Norge. 0 Statistisk sentralbyrå

11 Norges offisielle statistikk Jaktstatistikk Personer oppført i Jegerregisteret 2004/ / /2007 I alt Menn Kvinner I alt Menn Kvinner I alt Menn Kvinner Totalt Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Romsa Finnmark Finnmárku Ukjent adresse Svalbard Nordmenn bosatt i utlandet Uavhengig av om de betalte jegeravgift eller ikke. Statistisk sentralbyrå

12 Jaktstatistikk Norges offisielle statistikk 3. Jegere på jakt Formål og historie Brukere og anvendelsesområder Omfang Datakilder Utvalg Datainnsamling Kontroll og revisjon Beregninger Definisjon av de viktigste begreper og kjennemerker 3.. Om statistikken Formålet med statistikken er å gi informasjon om jaktutøvelsen i Norge. I perioden 97/ ble det registrert hvilken jaktform jegerne planla å delta på. For jaktåret 994/95 og fra og med 997/98 er det spurt om hvilke jaktformer jegerne faktisk har deltatt på. Fra og med jaktåret 200/02 var datagrunnlaget godt nok til at resultater kan publiseres. Statistikken blir laget på oppdrag for DN. Den er et viktig hjelpemiddel i den nasjonale forvaltningen av småviltet. Sentrale brukere er sentral og lokal viltforvaltning, forsknings- og utdanningsinstitusjoner, media, interesseorganisasjoner og interesserte jegere Om produksjon av statistikken Statistikken omfatter alle jegere som har betalt jegeravgift. Den enkelte jeger. Alle som har løst jegeravgiften for et jaktår, må senere rapportere for det samme jaktåret. Hver enkelt jeger rapporterer på tilsendt rapportskjema eller via Internett til Statistisk sentralbyrå. Det blir foretatt faste kontroll- og revisjonsrutiner på det innkomne materialet. Under optisk lesing blir alle skjema kontrollert mot jegerregistret. Skjemaene blir kontrollert og rettet opp for absolutte og mulige feil. Antall jegere blir summert opp og fordelt på fylke Begreper, kjennemerker og grupperinger Hjorteviltjeger Med hjorteviltjeger menes (i denne sammenhengen) en som har jaktet på en eller flere av følgende hjorteviltarter: elg, hjort, villrein og rådyr. Småviltjeger Med småviltjeger menes (i denne sammenhengen) en som har oppgitt å ha jaktet på en eller flere av følgende småviltarter: storfugl, orrfugl, lirype, fjellrype, jerpe, ringdue, ravn, kråke, skjære, nøtteskrike, trost, rugde, enkeltbekkasin, stokkand, krikkand, brunnakke, kvinand, siland, toppand, ærfugl, havelle, svartand, grågås, kanadagås, kortnebbgås, toppskarv, storskarv, måker, bever, hare, ekorn, rødrev, grevling, villmink, mår eller røyskatt. Jaktåret Et jaktår går fra og med. april til og med 3. mars året etter. Jegeravgift Alle som skal jakte i Norge, må betale jegeravgift til Viltfondet. Avgiften gjelder for hele jaktåret. Avgiften er et vilkår for å utøve jakt, men gir ikke jaktrett på noe område. Jegerregisteret Jegerregisteret er et register over personer som har kvalifisert seg til å drive jakt i Norge, og gir samtidig en oversikt over hvilke av disse personene som har betalt jegeravgiften. For mer informasjon, se: 2 Statistisk sentralbyrå

13 Norges offisielle statistikk Jaktstatistikk Måle- og bearbeidingsfeil Frafallsfeil Utvalgsfeil Andre feil Sammenliknbarhet over tid og sted 3.4. Feilkilder og usikkerhet På rapportskjemaet skal jegeren krysse av for hvilke jaktformer de har deltatt på. Når det gjelder jakt på småvilt og rådyr, kontrolleres disse opplysningene mot opplysningene for felte dyr for jegere med utbytte. Antall felte elg, hjort og villrein rapporteres på annen måte (se kapitlene 5-7), og derfor har en ikke den samme kontrollmuligheten av opplysningene om jakt på disse artene. Det kan derfor forekomme at jegeren enten feilaktig oppgir å ha jaktet på en av disse tre artene, eller glemmer å føre opp at en har jaktet på dem. Dette er ikke mulig å avdekke under revisjon. Det samme er tilfelle for småvilt- og rådyrjegere uten utbytte. Fra og med jaktåret 200/02 har svarprosenten ligget så høyt (over 90) at det ikke er foretatt noen beregninger på frafallet. Det er grunn til å tro at andelen som ikke har jaktet, er atskillig større blant de som ikke rapporterer, enn blant de som rapporterer. Frafallet av jegere som har deltatt på en eller flere jaktformer, skulle derfor bli betydelig mindre enn frafallet av jegere som ikke rapporterer, men vi har ikke sikre holdepunkter for å kvantifisere dette. Til og med jaktåret 2000/0 ble antall jegere beregnet med ulike statistiske metoder. På fylkesnivå kan det være variasjoner som dels skyldes de benyttede beregningsrutinene. Resultatene kan ellers være beheftet med feil som skyldes mangelfulle og uriktige oppgaver fra jegerne Sammenliknbarhet og sammenheng Fra og med 97/72 til og med 985/86 ble det spurt i forkant av jakten hva jegeren hadde tenkt å jakte på. I nåværende undersøkelse blir jegeren spurt i etterkant om hvilken jakt de faktisk utøvde Hovedresultater 2004/2005 I alt jegere har oppgitt å ha jaktet i 2004/05. Av dem deltok 67 prosent på småviltjakt og 58 prosent på hjorteviltjakt. For jaktåret 2004/05 oppga jegere å ha vært på småviltjakt inkludert beverjakt. 2005/2006 I alt jegere har oppgitt å ha jaktet i 2005/06. Av disse deltok 64 prosent på småviltjakt og 6 prosent på hjorteviltjakt. Til sammen oppgav jegere å ha vært på småviljakt. Rypa er den viltarten som flest jegere jakter på. I alt har jegere oppgitt å ha jaktet rype i jaktåret 2005/06. Av dem har om lag 70 prosent felt en eller flere ryper. I gjennomsnitt felte hver rypejeger seks ryper. 2006/2007 Totalt oppga jegere å ha jaktet i 2006/07, en nedgang på 3 prosent fra jaktåret før. De to siste jaktårene har det blitt færre utøvende småviltjegere, og det er nå omtrent like mange som jakter hjortevilt som småvilt. Av dem som jaktet i fjor, deltok 63 prosent på småviltjakt og 62 prosent på hjorteviltjakt. For jaktåret 2006/07 oppga jegere å ha vært på småviltjakt. Det er en nedgang på 5 prosent fra foregående jaktår. Om lag 70 prosent av småviltjegerne oppga å ha felt småvilt i løpet av jaktåret 2006/ jegere jaktet rype, en nedgang på 8 prosent fra foregående jaktår. Av rypejegerne rapporterte 69 prosent å ha felt en eller flere ryper. Publikasjoner og andre lenker 3.7. Tilgjengelighet Det publiseres tall over antall felte småvilt og rådyr. Se også: Statistisk sentralbyrå 3

14 Jaktstatistikk Norges offisielle statistikk Se også temasiden for jakt og fritidsfiske: Øvrige publiserte tabeller i Statistikkbanken Lagring og anvendelser for grunnmaterialet 05635: Jaktrapportering (F) ( : Jegere, etter jaktutøvelse (F) ( : Jegere, etter jaktutøvelse, kjønn og alder ( ) 05668: Andel av den mannlige befolkningen som har jaktet (K) ( ) Fil med grunndata lagres årlig i Statistisk sentralbyrå. 4 Statistisk sentralbyrå

15 Norges offisielle statistikk Jaktstatistikk Jaktrapportering, etter bostedsfylke. 200/ /07 Antall jegere som løste jegeravgift Antall jegere som har sendt inn rapport Antall jegere som ikke har rapportert I alt Jaktet Ikke jaktet 200/ / / / / / /05 0 Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Romsa Finnmark Finnmárku Utlendinger Andre /06 0 Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Romsa Finnmark Finnmárku Utlendinger Andre /07 0 Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Romsa Finnmark Finnmárku Utlendinger Andre Omfatter nordmenn bosatt på Svalbard og i utlandet og personer med ukjent bostedsadresse Statistisk sentralbyrå 5

16 Jaktstatistikk Norges offisielle statistikk 3.2. Antall jegere, etter jaktutøvelse og bostedsfylke. 200/ /07 Jegere som deltok på en eller flere former for jakt Småviltjakt Hjorteviltjakt Elgjakt Hjortejakt Villreinjakt Rådyrjakt Beverjakt Rypejakt 200/ / / / / / /05 0 Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Romsa Finnmark Finnmárku Utlendinger Andre /06 0 Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Romsa Finnmark Finnmárku Utlendinger Andre /07 0 Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Romsa Finnmark Finnmárku Utlendinger Andre Inklusive beverjegere 2 Omfatter nordmenn bosatt på Svalbard og i utlandet og personer med ukjent bostedsadresse 6 Statistisk sentralbyrå

17 Norges offisielle statistikk Jaktstatistikk Antall jegere, etter jaktutøvelse, kjønn og alder. 2004/ /07 Jegere som har deltatt på en eller flere Småviltjakt Hjorteviltjakt Elgjakt Hjortejakt Villreinjakt Rådyrjakt Rypejakt former for jakt 2004/ / / /05 Menn Kvinner år år år år år år år /06 Menn Kvinner år år år år år år år /07 Menn Kvinner år år år år år år år Omfatter personer med norsk fødselsnummer innkludert nordmenn bosatt i utlandet Statistisk sentralbyrå 7

18 Jaktstatistikk Norges offisielle statistikk 4. Småvilt- og rådyrjakt Formål og historie 4.. Om statistikken Statistikk over småviltjakt har blitt utarbeidet siden jaktåret 97/72. For perioden 97/72 992/93 bygget statistikken på oppgaver fra et utvalg av jegere som løste viltrygdavgift, senere jegeravgift, for jaktåret. Fra og med jaktåret 993/94 ble rapportskjemaet sendt ut sammen med innbetalingskortet for jegeravgiften, og jegerne ble oppfordret til å rapportere. Ettersom det var en frivillig undersøkelse, ble svarprosenten lav, og det ble nødvendig å foreta en supplerende utvalgsundersøkelse blant dem som ikke hadde rapportert innen fristen. For å øke svarprosenten til et tilfredstillende nivå fikk Direktoratet for naturforvaltning (DN) innført et gebyr for manglende rapportering. Gebyret ble innført med virkning fra jaktåret 2000/0. Fra 927 til 984 baserte rådyrstatistikken seg først på rapporter fra lensmennene, senere fra kommunale viltnemnder. På grunn av usikkerhet omkring resultatene, er det ikke publisert tall for perioden Fra og med 987/88 følger rådyrstatistikken samme opplegg som for småviltjaktstatistikken. Brukere og anvendelsesområder Omfang Datakilder Utvalg Datainnsamling Kontroll og revisjon Beregninger Definisjon av de viktigste begreper og kjennemerker Statistikken blir laget på oppdrag for DN. Den er et viktig hjelpemiddel i den nasjonale forvaltningen av småviltet. Sentrale brukere er sentral og lokal viltforvaltning, forsknings- og utdanningsinstitusjoner, media og interesseorganisasjoner og interesserte jegere Om produksjon av statistikken Statistikken omfatter 36 småviltarter (fugler og pattedyr) og rådyr. Den enkelte jeger. Alle som har løst jegeravgiften for et jaktår, må senere rapportere for det samme jaktåret. Hver enkelt jeger rapporterer på tilsendt rapportskjema eller via Internett til Statistisk sentralbyrå. Det blir foretatt faste kontroll- og revisjonsrutiner av det innkomne materialet. Under optisk lesing blir alle skjema kontrollert mot jegerregistret. Skjemaene blir kontrollert for absolutte og mulige feil, og slike feil blir rettet ved revisjon.. Eksempel på mulige feil er unormalt høye fellingstall og oppgaver for arter utenfor deres vanlige utbredelsesområde. Om nødvendig tas det kontakt med viltkonsulenter og andre fagfolk for å belyse spesielle forhold. Antall felt vilt blir summert opp og fordelt på fylke Begreper, kjennemerker og grupperinger Småvilt Med småvilt menes i denne sammenhengen: storfugl, orrfugl, lirype, fjellrype, jerpe, ringdue, ravn, kråke, skjære, nøtteskrike, trost, rugde, enkeltbekkasin, stokkand, krikkand, brunakke, kvinand, siland, toppand, ærfugl, havelle, svartand, grågås, kanadagås, kortnebbgås, toppskarv, storskarv, måker, bever, hare, ekorn, rødrev, grevling, villmink, mår eller røyskatt. Jaktåret Ett jaktår går fra og med. april til og med 3. mars året etter. 8 Statistisk sentralbyrå

19 Norges offisielle statistikk Jaktstatistikk Jegeravgift Alle som skal jakte i Norge, må betale jegeravgift til Viltfondet. Avgiften gjelder for hele jaktåret. Avgiften er et vilkår for å utøve jakt, men gir ikke jaktrett på noe område. Jegerregisteret Jegerregisteret er et register over personer som har kvalifisert seg til å drive jakt i Norge og gir samtidig en oversikt over hvilke av disse personene som har betalt jegeravgiften. For mer informasjon, se: Standarder Måle- og bearbeidingsfeil Frafallsfeil Utvalgsfeil Andre feil Sammenliknbarhet over tid og sted Standard klassifisering av småvilt 4.4. Feilkilder og usikkerhet Det blir kjørt feilrettingsrutiner som skal fange opp oppgaver for arter utenfor deres vanlige utbredelsesområde, men det kan likevel forekomme at oppgaver med feil slipper igjennom feilrettingsprosedyren. En del papirrapporter er utydelig utfylt, og det kan gi feil under optisk lesing. Der hvor jaktfylket ikke er oppført, blir rapporten utfylt med bostedsfylket til jegeren hvis arten finnes i fylket. Det kan i noen tilfeller føre til at viltet blir ført opp i et fylke hvor de ikke er felt. Fra og med jaktåret 200/02 har svarprosenten kommet så høyt (over 90) at det ikke er foretatt noen beregninger av frafallet. Det er grunn til å tro at andelen jegere uten utbytte eller med lite utbytte er atskillig større blant de som ikke rapporterer, enn blant de som har rapportert. Frafallet av felte dyr skulle derfor bli betydelig mindre enn frafallet av jegere som ikke rapporterer, men vi har ikke sikre holdepunkter for å kvantifisere på dette. Fram til jaktåret 2000/0 ble utbyttet fra småviltjakten beregnet med ulike statistiske metoder. På fylkesnivå vil det for enkelte være variasjoner som dels kan skyldes de benyttede beregningsrutinene. Det gjelder særlig for arter med liten utbredelse. I tillegg kan resultatene være beheftet med feil som skyldes mangelfulle og uriktige oppgaver fra jegerne Sammenliknbarhet og sammenheng Som følge av endret beregningsrutine er det brudd i tidsserien i 993/94, 999/2000 og 200/02. En regner med at de to siste bruddene har hatt marginale utslag for resultatet. For å kontrollere den ordinære rådyrstatistikken fra kommunene for jaktårene 982/83-989/90, innhentet Statistisk sentralbyrå også opplysninger om rådyrjakt direkte fra jegerne ved å ta inn spørsmål om antall felte rådyr på skjema for småviltjakt. Resultatene fra disse undersøkelsene viste så stort avvik fra den ordinære rådyrstatistikken at fellingstall for rådyr ikke ble publisert i perioden Fra 987 er rådyrstatistikken utarbeidet etter det samme opplegget som småviltstatistikken. Antallet for disse årene vil ikke være sammenliknbare med tall fra tidligere år Hovedresultater 2004/2005 I løpet av jaktåret 2004/05 ble det felt nær ryper en liten økning fra foregående jaktår. Selv om utbyttet på landsnivå ble omtrent som foregående år, er det forskjeller på fylkesnivå. I Nord-Trøndelag økte utbyttet av li- og fjellryper med 7 prosent. I alt ble det felt orrfugler. Det er en nedgang på 7 prosent fra jaktåret 2003/04. Av storfugl ble det totalt felt 0 500, en oppgang på 6 prosent Statistisk sentralbyrå 9

20 Jaktstatistikk Norges offisielle statistikk fra foregående jaktår. Totalt ble det felt rådyr i 2004/05. Det er om lag det samme som foregående jaktår. 2005/2006 I jaktåret 2005/06 var det en markert nedgang i utbyttet av både li- og fjellryper. Nedgangen i utbytte av både fjell- og liryper var betydelig i mange fylker. For hele landet var nedgangen på 9 prosent. Hovedårsaken til denne nedgangen er at rypebestanden var unormalt lav mange steder høsten I alt ble rådyr felt siste jaktår, en oppgang på 3 prosent fra 2004/05. Det ble også felt færre storfugl og orrfugl. Totalt felte jegerne storfugler og orrfugler i 2005/06. Det er en nedgang på henholdsvis 3 og 28 prosent fra jaktåret 2004/ /2007 Nedgangen i antall felte ryper fortsetter. I løpet av jaktåret 2006/07 ble det felt ryper, en nedgang på 4 prosent fra foregående jaktår. De siste årene har det blitt felt færre li- og fjellryper, men nedgangen har vært størst for fjellrypene. I jaktåret 2006/07 ble det felt fjellryper og liryper. Det er en nedgang på henholdsvis 53 og 22 prosent siden jaktåret 200/02. Da ble det felt liryper og fjellryper. Utbyttet fra skogsfugljakta økte betraktelig. Totalt ble det felt storfugl og orrfugl i 2006/07. Det ble felt rådyr, en nedgang på nær dyr fra foregående jaktår. Publikasjoner og andre lenker 4.7. Tilgjengelighet Det publiseres tall over antall jegere som har deltatt på hjortevilt- og småviltjakt. Se også: Se også temasiden for jakt og fritidsfiske: Øvrige publiserte tabeller i Statistikkbanken 03947: Felte rådyr (F) ( ) 03886: Utbytte av småviltjakta (F) ( ) Avsluttede serier 0609: Felte rådyr (F) ( ) 06042: Utbytte av småvilt og rådyrjakt ( ) 0569: Utbytte av småvilt- og rådyrjakt ( ) Lagring og anvendelser for grunnmaterialet Fil med grunndata lagres årlig i Statistisk sentralbyrå. 20 Statistisk sentralbyrå

21 Norges offisielle statistikk Jaktstatistikk Småviltjakt. Antall felte ryper. Fylke. 200/ /07 Lirype Fjellrype 200/ / / / / / /05 0 Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Romsa Finnmark Finnmárku Uoppgitt fylke /06 0 Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Romsa Finnmark Finnmárku Uoppgitt fylke /07 0 Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Romsa Finnmark Finnmárku Uoppgitt fylke Statistisk sentralbyrå 2

22 Jaktstatistikk Norges offisielle statistikk 4.2. Småvilt- og rådyrjakt. Antall stk. felt. 995/ /07 995/96 996/97 997/98 998/99 999/ /0 200/ / / / / /07 Rådyr Småviltarter Ryper Storfugl Orrfugl Ringdue Kråke Skjære og nøtteskrike Stokkand Andre ender Gjess Måke Skarv Hare Rødrev Bever... : : : : : : Omfatter alle småviltarter som inngår i statistikken. 22 Statistisk sentralbyrå

23 Norges offisielle statistikk Jaktstatistikk Elgjakt Formål og historie Brukere og anvendelsesområder Omfang Datakilder Utvalg Datainnsamling Kontroll og revisjon Beregninger Definisjon av de viktigste begreper og kjennemerker Standarder Måle- og bearbeidingsfeil 5.. Om statistikken Formålet med statistikken er å vise omfanget av elgjakt i Norge. Det foreligger statistikk over felte dyr fra 889. Inntil 95 ble oppgavene innhentet fra lensmennene og omfattet alle felte dyr, både de som var felt i lovlig jakttid og dyr som var omkommet ved ulykker, sykdom eller ulovlig felt- i den utstrekning man fikk kjennskap til det. Sentrale brukere er Direktoratet for naturforvaltning, fylkesmannens miljøvernavdelinger, interesseorganisasjoner, media, forsknings- og utdanningsinstitusjoner, viltforvaltere og viltnemnder Om produksjon av statistikken Statistikken omfatter all jakt på elg som utøves lovlig i Norge. Jaktansvarlig person i hvert vald. Totaltelling. Skjema for utfylling sendes fra kommunene til de jaktansvarlige sammen med fellingstillatelsen. De jaktansvarlige har rapportplikt til kommunen innen 0 dager etter jaktas utløp. Kommunen skal innen tre uker sende fellingsrapportene og et sammendragsskjema for kommunen til Statistisk sentralbyrå. Sumkontroller og kontroll av antall felte dyr mot antall tillatt felte dyr. Om nødvendig kontaktes kommunale viltnemnder for avklaring av eventuelle tvilsspørsmål. Oppført tellende areal blir kontrollert mot fjorårets areal. Antall felte og tillatt felte dyr blir summert opp og fordelt på kommune, fylke og landet etter alder og kjønn Begreper, kjennemerker og grupperinger Vald er et geografisk område som godkjennes for jakt etter arter av hjortevilt og som tildeles fellingstillatelser. Tellende areal er det jaktarealet som er lagt til grunn ved kommunens tildeling av fellingstillatelser. For elg og hjort skal hovedsakelig arealer av produktiv og uproduktiv skog og arealer av myr under skoggrensa regnes med. Jaktfelt er et mindre geografisk område innenfor et vald som jaktrettshaverne har avgrenset av hensyn til den praktiske jaktutøvelse. Tillatt felt er det antall dyr som kommunene har gitt det enkelte jaktfelt tillatelse til å felle. Rettet avskyting er fellingstillatelse med pålegg om avskyting av et visst antall/prosent kalv, ½ år og voksne hann- og, hunndyr. Fellingsprosent er felte dyr i prosent av tillatt felt. Standard klassifisering av hjortevilt etter alder og kjønn 5.4. Feilkilder og usikkerhet Rapporteringen er sterkt knyttet til kommunenes forvaltning av elgstammen, og kvaliteten regnes som meget god. Enkelte storvald går på tvers av kommunegrensene, og noen ganger kan det ha vært vanskelig å oppgi hvilken kommune enkelte dyr ble felt i. Disse er fordelt etter beste skjønn av kommunens viltansvarlige. Dette påvirker ikke tallet for felte elg totalt. Statistisk sentralbyrå 23