Den 23. mai 2016 holdt Ungdommens bystyre møte i Det gamle Rådhus fra kl til kl

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Bystyrets kontor Protokoll Ungdommens bystyre Den 23. mai 2016 holdt Ungdommens bystyre møte i Det gamle Rådhus fra kl til kl Til stede under opprop: Amalie Skram vgs Geir Arne Vassnes Amalie Skram vgs Amund Hannevik Bergen Katedralskole Lasse Trones Bergen Kristne Grunnskole Joel Ystebø Blokkhaugen skole Tyra Fosheim Eide Breimyra skole Ole Flåm Svendsen - vara Danielsen ungd Åsmund Bergo Aarvik Danielsen vgs Sunniva Bergo Aarvik Eidsvåg skole Oskar Eikemo Osen Fana gymnas Ingrid Storebø Fyllingsdalen vgs Caroline Bergitte V. Karlsen Garnes ungd Frida Mjell Fagnastøl Garnes vgs Sofie Gaupset Aursland Gimle oppveksttun Ine Mathea Koefoed Thygesen Hop oppveksttun Sigurd Hald Intern School of Bergen Magnus Kobbeltvedt Haga vara Kirkevoll skole Ingeborg Nygaard Kjøkkelvik skole Elias Bjørkhaug Mosevoll kom kl 1330 Kyrkjekrinsen skole Martin Jonsterhaug Laksevåg vgs Victoria Emilie Johannessen Metis Akademiet vgs Anniken Strønen Riise Mjølkeråen skole Karoline Knudsen Sachse Møllebakken skole Ole Anders Rognø Nattland skole Tora Hodneland Kildehaug Nordahl Grieg vgs Sebastian Hauan Stenberg Ny Krohnborg skole Amir Mohammed Fantahun Olsvik skole Frida Langli Olsvikåsen vgs Malin Ekren Rothaugen skole Ulrik Lullau Rå skole Anne Nystad Tvedt Sandsli vgs Sindre Spjeldnes Kogstad Skranevatnet skole Magnus Troye Slåtthaug ungd Martin Skagestad Akervold 1

2 St. Paul skole Steinerskolen på Skjold Steinerskolen vgs Tertnes vgs Ytrebygda skole Årstad vgs Åstveit skole Sunniva Dörfler Matre Jonas Ødesneltvedt Hovde Solveig Magdalena Bosse Sondre Borgund Henriette Falch-Monsen Bjørn Hjørnevik Benjamin Landsvik Godkjente forfall til hele møtet: Breimyra skole Mattias Gripsgård Sakstad Intern School of Bergen Derin Shwani Nordahl Grieg vgs Jakop Kjellestad Ortun skole Alla Jamil Hussain Al-Obadi Rådalslien skole Eirik Garvik Texe St. Paul gymnas Constance Gaard Storvestre Steinerskolen ungd Rakel Andrea Falbach Stend vgs Marielle Engelsen Sandgotna skole Alessa Madi Storetveit skole Knut Heikki Odland Torgersen U. Pihl vgs Natalie Hansen Ytre Arna skule Emma Helen Larsen Ikke godkjent fravær: Bergen Maritime vgs Njord Holmefjord Langhaugen vgs Mats Tønjum Alfsen Lynghaug skole Peik Markhus Slåtthaug vgs Gabriel Leander Hansen Fra Bystyrets kontor: Rådgiver Birgitte Teglgaard Rådgiver Lisa Landsverk Engervik Møteleder: Anniken Strønen Riise (Metis akademiet) Innkalling og sakskart: Det var ingen merknader til innkalling og sakskart Godkjenning av protokoll fra Ungdommens bystyres møte Ungdommens bystyre behandlet saken i møtet sak 20-16: Protokollen ble godkjent Åpen halvtime Ungdommens bystyre behandlet saken i møtet sak 21-16: Innlegg fra Garnes Ungdomsskole Elevrådsleder Lars Kristian og elevrådsmedlemmer Ida og Amalie 2

3 Kantine Kantina på Garnes u skole, nye regler i BK, tvunget til å bruke en spesiell leverandør og innkjøp via BK. Endrer og kutter i utvalget eks i utvalget av joghurt. Begrunnelsen for dette er at maten skal være sunnere, de tilpasser og kutter ut produkter som ikke er «sunne». Mener at skolen skal ikke tjene penger på kantina, mange benytter seg av tilbudet både elever og lærere, mange har ikke med skolemat. Ønsker hjelp til fra UB: Ønsker at en skal ha kantine uten å måtte benytte BK sin leverandør, mener maten og blir dyrere, Ønsker å beholde den ordningen de hadde før og kunne handle fra lokale leverandører, hun som jobber i kantina har fortsatt å handle inn på en måte som bryter med BK sin avtale. VIKTIG å selge mat som folk faktisk vil ha og som blir spist men vil samtidig gjøre det lovlig og innenfor BK sine krav. De sender epost til byråd Pål Hafstad Thorsen vi ser når svaret kommer evt hjelper UB dem videre Orientering fra ledergruppen Ungdommens bystyre behandlet saken i møtet sak 22-16: Tora Kildehaugh orienterte fra møtet Orientering fra komiteene Ungdommens bystyre behandlet saken i møtet sak 23-16: KKIH v/solveig Magdalena Bosse Jobbet med saken om evaluering av 1880 KMB v/ Ingrid Storebø Jobbet med en uttalelse til privat forslag til Sondre Båtstrand ang sykkelveikontor Satsingsområder ferdigstilte tre uttalelse (landstrøm, panteringer, godstterminal) Ingrid la frem innhold i innlegge til innspillskonferansen til Blågrønn Struktur, etterfulgt av diskusjon. KOS v/ Sondre Borgrund Komiteen ønsker å skrive et innlegg om skillevegger i dusjen. Komiteen fikk snudd byrådet sitt forslag til høring om lovfestings av ungdomsråd Uttalelser fra Ungdommens bystyre Ungdommens bystyre behandlet saken i møtet sak og avga følgende uttalelse: Ungdommens bystyre Bergen støtter en fraværsgrense på 10% Fraværsgrensen Fra høsten 2016 blir det innført en fraværsgrense. Denne fraværsgrensen går ut på at dersom du har mer en 10% udokumentert fravær i et fag mister du retten til halvårsvurdering eller 3

4 standpunktkarakter i faget. Intensjonen er å motivere elevene til jevn innsats og å forhindre skulk. Fraværsgrenser er ikke noe nytt fenomen. Frem til 2009 hadde de aller fleste skolene en fraværsgrense mellom 10-20%. Det vi kan se ut ifra tidligere resultater, er at fraværsgrensen fikk ned fraværet og etter fjerningen har fraværet vært i en stadig økning. Vi i ungdommens bystyre ser på innføringen av fraværsgrensen som et positivt tiltak av flere grunner. For det første er dette et konkret tiltak som endelig tar kampen mot skulkingen i Norge. Videregående opplæring er gratis for alle som ønsker det. Når det er sagt koster en skoleplass staten enormt mye å drifte, det burde derfor være krav om at eleven stiller opp. Det er ingen tvang å benytte seg av den videregående opplæringen, men dersom du først benytter deg av den bør du også være tilstede. Et annet argument som vi i ungdommens bystyre vektlegger stort er muligheten til å fange opp elever tidligere. Fraværsgrensen vil gjøre at elever med blant annet psykiske problemer er nødt til å ta kontakt med skolen eller helsepersonell for å få hjelp. Første steg til en god psykisk helse er nettopp det, å ta kontakt. Vi vil hjelpe barn og unge som sliter, både med økning av helsesøstre, skolepsykologer og miljøterapeuter, men vi vil også forhindre frafall i den norske skolen. Tallene fra 2009 og frem til i dag viser til en stor økning av både skulk og frafall. Dette vil vi i ungdommens bystyre gjøre noe med. Til slutt ønsker vi å påpeke at fraværsgrensen overhode ikke skal være en straff for elevene. Innføringen av fraværsgrensen skal være til for å hjelpe elevene, motivere til jevn innsats og forhindre skulk. Vi ønsker å stille tydelige krav til elevene om hva som kreves og forventes. Det er viktig å presisere at fraværsgrensen kun gjelder ugyldig fravær, altså fravær elevene ikke kan dokumentere. Vi i ungdommens bystyre stiller oss positive til en fraværsgrense på 10%. Skulking har vi nulltoleranse for, men alle fortjener en sjanse. Votering Forslaget ble vedtatt Forslag til vedtak: Forslaget er likelydende med Ungdommens bystyres uttalelse. Ungdommens bystyre behandlet saken i møtet sak og avga følgende uttalelse: Forslaget er likelydende med Ungdommens bystyres uttalelse. Panteringer innføres på alle søppelbøtter eid av Bergen kommune med Bergen sentrum som første prioritet. Det skal undersøkes hvorvidt det kan pålegges private aktører å bruke panteringer. Panteringer Vi i Ungdommens bystyre (UB) har arbeidet med å forbedre resirkulerings- postene i Bergen sentrum. Vi i UB ønsker å få panteringer til Bergen. Panteringen er en ordning som gjør at du kan plassere tomflasker på utsiden av søppelbøttene. Dette er noe de allerede har i Oslo, og det vil gi folk som har bruk for pantepenger mulighet til å få flasker, uten å måtte grave i søppelbøttene. Det vil bli et sted hvor folk kan legge fra seg tomflasker, i stedet for å slenge dem på bakken, eller i søppelbøtter. Det vil gjøre det mer verdig for menneskene som er i nød og trenger pengene. På denne måten vil flaskene 4

5 resirkuleres på samme tid som de pantes. Dette er et miljøtiltak og et humanitært tiltak for Bergens innbyggerne. I Oslo har panteringene samarbeidet med Infinitum som driver panteordningen i Norge. De retter seg mot skoler, universiteter, kontorer og arrangementer. Vi i ungdommens bystyre velger å satse på å ha panteringene i Bergen sentrum, nettopp fordi trengende ikke går i søppelet på private steder som universiteter, skoler og kontorer. Vi ønsker at panteringene skal plasseres på søppelbøtter ute i gatene som forbipasserende kan utnytte. København er også en annen by som tar i bruk panteringene. I 2014 utgjorde kastet pant i København 166 millioner. Disse pengene kunne heller blitt brukt til humanitære saker. I København ser man at de har blitt tatt i brukt, og de skaper en bedre hverdag for de trengende. Dette er mennesker i sosialnød, der vi kan gjøre en stor forskjell for deres velvære, og ikke minst miljøet. Dette vil ikke bare hjelpe de trengende, men vil også hjelpe miljøet mest av alt. I stedet for å kaste flaskene, vil de bli pantet. Et slik prosjekt er ikke ressurskrevende og det vil være lett å få til, og vil gi en stor positiv virkning for alle parter. Ungdommens bystyre vil ha panteringer fordi: Bedrer hverdagen for mennesker i sosialnød Bedrer miljøet Forhindrer at pantepenger går tapt Forslag til vedtak: Forslaget er likelydende med Ungdommens bystyres uttalelse. Votering Forslaget ble enstemmig vedtatt Skriftlige spørsmål Ungdommens bystyre behandlet saken i møtet sak og fattet følgende vedtak: Det var ingen skriftlige spørsmål på møtet Eventuelt Ungdommens bystyre behandlet saken i møtet sak 26-16: Victoria Emilie johannesen, Laksevåg VGS, fremla følgene innlegg: Faget som sørger for en god fysisk helse, men svekker den psykiske helsen I skolehverdagen er kroppsøving en del av pensum. Enten du går på barneskolen, ungdomsskolen eller videregående er kroppsøving et fag som skal styrke den norske folkehelsen. Et problem som stadig kommer frem, og som har vokst seg større og større er frykten for å delta i faget. Når vi innfører et fag i skolen som skal sørge for en bra fysisk folkehelse, er det ikke da rart at samme fag fremkaller psykiske problemer? 5

6 Kroppsøvingsfaget i seg selv er ikke det store problemet. Det er timene før og etter faget som gjør at elever gruer seg til å delta. Fellesdusjingen som er blitt en sosialnorm i skolen, viser seg å være den store syndebukken. Elever som ikke dusjer oppfatter ofte at de blir sett på som skitne eller unormale. Ungdommens bystyre Bergen (UB) har hørt med flere elever om hvorfor de tror elever ikke deltar i kroppsøvingsfaget. Resultatet viser at noe av grunnen går på personlig innstilling til faget og behovet til eleven. Men det skremmende med svarene er at flere og flere svarer at ubehag og mobbing gjør at elevene ikke deltar. Og det er her vi i UB slår på varsellampene. I flere år har skillevegger i dusjene vært et hett tema i UB, som et tiltak som skal hjelpe på problemet. For det er i bunn og grunn etter timene, når elevene må dusje felles, at problemet med å delta i kroppsøving starter. Selve dusjingen etter gymtimene var tidligere påtvunget elevene, ettersom dusjingen på skolen ofte var eneste muligheten for hygiene. Men i dag lever vi i 2016 og hygienen er på et helt annet nivå en den var da dette ble innført. Fortell meg hvor mange som dusjer felles hjemme i sitt eget hus i dag. Det at ungdom i den mest sårbare alderen skal bli tvunget til å dusje sammen, er uhørt. Vi skal ikke la dusjing i skolen være faktoren som avgjør om eleven deltar i faget eller ikke. I den nye skolebruksplanen har byrådet tatt med forslaget fra UB om at skoleanlegg som bygges eller rehabiliteres skal ha skillevegger i dusjene. Det er et utrolig bra tiltak som bystyret har hatt på dagsorden siden 2012, og som vi har pushet på dem i enda lengre tid. Ungdommens bystyre mener at problemet ligger på alle skoler, og ikke bare på dem som skal bygges eller rehabiliteres. Ja, på et tidspunkt vil alle skoler måtte rehabiliteres eller bygges ny, men på den tid det tar, vil problemet bare fortsette å vokse. Vi har lenge hatt dette som en prioritert sak, og det vil vi fortsette med til alle skoler har trygge omgivelser som ikke fremmer usikkerhet og ubehag hos elevene. Vi vil la elevene forbeholde seg retten til selv å bestemme hvem de skulle kle seg naken for. Sammen med oss har vi barneombudet og barnekonvensjonen artikkel 16. For oss i UB har det aldri vært et spørsmål om å enten prioritere styrking av skolehelsetjenesten eller innføre skillevegger. Vi klarer å ha to tanker i hodet samtidig, og vi håper byrådet gjør det samme. Det at alle nye skolebygg og skoler som skal rehabiliteres får skillevegger, viser oss at byrådet også ser dette som et problem. Vi sier nei til en fellesdusjing som kan fremkalle dårlig psykisk helse blant elevene. Derfor håper vi at skillevegger blir innført på alle skoler, slik at alle elever føler seg trygg på skolen. Lobbyrollespill 20. september etter UB-møtet Foreløpig antall 17 stk. Sommeravslutning Festkomite: Sebastian Hauan Stenberg, Tora Hodneland Kildehaug, Anne Nystad Tvedt, Anniken Strønen Riise og Åsmund Bergo Aarvik Evaluering av Ungdomshuset Ungdommens bystyre behandlet saken i møtet sak og avga følgende uttalelse: UB synes Ungdomshuset 1880 er et viktig og godt tilbud til unge i Bergen og støtter selvsagt videreføringen av Ungdomshuset

7 UB ønsker at bystyret vedtar at følgende legges til grunn for den videre drift av Ungdomshuset 1880: 1. Brukerne involveres i større grad i utviklingen og driften av huset. Dette gjøres gjennom etablering av brukergrupper på ulike områder 2. Det legges til rette for brukere med funksjonsnedsettelse. For eks trappeheis. 3. Det skal finnes et rimelig mattilbud på huset. Det settes i verk tiltak for å gjenåpne kafeen. Ungdom involveres i dette arbeidet. 4. I budsjett for 2017 økes ansattressursene og det øremerkes midler til informasjonsarbeid om aktiviteter på huset og muligheter for lån av lokaler. 5. Det etableres en gruppe med ungdom/brukere og ansatte som deltar i arbeidet med å vurdere evt. nye lokaler for U1880 Votering: Enstemmig vedtatt Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 1. På bakgrunn av foreliggende evaluering videreføres Ungdomshuset Bystyret ber om at byrådet innen legger frem ny sak om mulige erstatningslokaler for U Privat forslag fra Sondre L. Båtstrand (MDG) vedr opprettelse av sykkelveikontor Ungdommens bystyre behandlet saken i møtet sak og avga følgende uttalelse: Ungdommens bystyre stiller seg bak forslaget til Sondre L. Båtstrand om eget sykkelveikontor. Ungdommens Bystyre er positiv til det private forslaget Sondre L. Båtstrand (MDG) kommer med om opprettelse av sykkelveikontor. Vi mener at forslaget vil være med å gjøre Bergen til en bedre sykkelby. Om sykkelstrategien for Bergen skal være et realistisk mål, er det en god ide med et eget sykkelveikontor. Målet for Bergen er at innen 2019 skal sykkelandelen være på minst 10% av alle reisende. Vi i Ungdommens Bystyre er enig om at forslaget fra Sondre L. Båtstrand vil forsterke Bergens sykkelmuligheter. Forslaget vil også gjøre Bergen mer attraktiv og det vil være tryggere å sykle for alle. Bergen er i dag ikke en optimal sykkelby for innbyggerne. Bare 3 prosent av daglige reiser foretas på sykkel, og dette innebærer at Bergen er dårligst blant storbyene i den nasjonale reisevaneundersøkelsen. Vi kan også sammenligne Bergen sin sykkelpolitikk med Trondheim og Kristiansand. Da ser vi at årsaken til Bergens svake posisjon som sykkelby kommer av dårlig organisering, vi i Ungdommens Bystyre mener at sykkelkontoret vil være med å endre på dette. Forslag til vedtak: Forslaget er likelydende med Ungdommens bystyres uttalelse. 7

8 Votering: Forslaget ble vedtatt enstemmig. Forslag til vedtak: 1. Det private forslaget legges fram for bystyret til behandling senest i møte 15. juni Komite for miljø og byutvikling skal gi innstilling til bystyret. 2. Byrådet bes om å vurdere det private forslag fra bystyrerepresentant Sondre Båtstrand (MDG) om å opprette et eget sykkelveikontor som kan samle alle ressursene som arbeider med sykkeltiltak, og oversende byrådets vurdering i notats form til Bystyrets kontor Skolebruksplan "Rett bygg på rett sted til rett tid" Skolebruksplan "Rett bygg på rett sted til rett tid" Ungdommens bystyre behandlet saken i møtet sak og avga følgende uttalelse: 1. Svømmeanlegg ved Storetveit, Landåshallen og Rå skole opprettholdes. 2. Bydelsbassengene foreslått avviklet skal opprettholdes til de nye bassengene står klare. 3. Vannkanten tas i bruk til svømmeopplæring for elevene. 4. Svøm Bergen videreføres og gjøres til en permanent ordning. I tillegg støtter ungdommens bystyre en utvidelse av ordningen. 5. Det skal tas hensyn til krav om arbeidsro i utbyggingen av fleksible skoleanlegg. Begrunnelse I ungdommens bystyres uttalelse til skolebruksplanen har vi fokusert på tre viktige elementer, skolenedleggelse, svømmeundervisning og fleksible skolearealer. Vi ønsker å sikre barn og unges opplæring, selv i en periode med rehabiliteringer og nedleggelser. For oss er det også viktig at skolen hele tiden er i utvikling. Skolen skal være et sted der barn og unge kan lære på sin egen måte og i sitt eget tempo. Derfor trenger vi en bærekraftig og framtidsrettet skole, noe vi er glad vi kan finne igjen i byrådens skolebruksplan Bergen kommune har lenge vært klar over at nedleggelse og opprusting av gamle svømmebasen var nødvendig ettersom teknisk levetid var utgått. I 2014 sto ADO arena klar og skulle gi stor kapasitetsøkning for svømmeundervisningen og overta litt av belastningen fra bydelbassengene. Byrådet har foreslått å avvikle svømmeanleggene ved Storetveit, Landås hallen og Rå skole. Vi i ungdommens bystyre stiller oss negative til avvikelsen av disse tre bassengene. ADO arena har vist seg å ikke ha kapasitet nok til å sikre en kvalifisert svømmeopplæring til alle elevene som skal bruke det. I tillegg har ADO arena slitt med flere tekniske problemer som har gjort at byen flere ganger har stått uten basseng å tilby barn og unge. I tiden mellom nedleggelse og bygging av nye svømmeanlegg er det viktig å opprettholde svømmeundervisningen. Derfor foreslår vi at vannkanten også blir brukt til svømmeopplæring. Vi i ungdommens bystyre mener at de bydelbassengene bør opprettholdes til de nye bassengene står klare. Dette ville sikre at alle elvene får den svømmeopplæringen de har krav på. Vi i ungdommens bystyre ønsker også å opprettholde Svøm Bergen. Dette er et prosjekt som har gitt svømmetilbud til 18 grunnskoler. Resultatene fra prosjektet har vært positive og 8

9 svømmedyktigheten blant elevene som deltok har økt. Vi ønsker derfor at prosjektet blir videreført, aller helst permanent. I tillegg støtter ungdommens bystyre en utvidelse av prosjektet, ettersom dette gir muligheten til å gi en god svømmeopplæring for langt flere elever enn tidligere. Vi ungdommens bystyre syntes det er underlig at bystyret velger å ikke bygge ny ungdomsskole på Leikvang for å fristille areal for fremtidige skolebehov. Åsane bydel er i stor vekst og det vil i de kommende årene være behov for en ungdomsskole på Leikvang. I den nye skolebruksplanen er det stort fokus på et fleksibelt skoleanlegg. Dette er arealer og rom av ulik størrelse og utforming som uten store omlegginger kan benyttes til forskjellige aktiviteter. Ungdommens bystyre stiller seg positiv til et fleksibelt skoleareal slik at elvene kan få mulighet til å sitte å arbeide i ulike konstitusjoner. Et fleksibelt skoleanlegg kan gi mulighet for å organisere elevene i varierende gruppestørrelser og aktiviteter gjennom skoledagen og skoleåret. Ved fleksible løsninger på skolen blir det enklere med variert undervisning og tilrettelegging for elevene. Et fleksibelt skoleanlegg kan også medføre støy problemer. Ungdommens bystyre legger vekt på at fleksible arealer må bygges slik at oppdeling og omorganisering av klasserom ikke ødelegger arbeidsroen. Ungdommens bystyre sin behandling: Victoria Johannessen la fram følgende forslag til vedtak fra Komite for oppvekst og skole: 1. Ytre Arna ungdomsskole opprettholdes. 2. Svømmeanlegg ved Storetveit, Landåshallen og Rå skole opprettholdes. 3. Bydelsbassengene foreslått avviklet skal opprettholdes til de nye bassengene står klare. 4. Vannkanten tas i bruk til svømmeopplæring for elevene. 5. Svøm Bergen videreføres og gjøres til en permanent ordning. I tillegg støtter ungdommens bystyre en utvidelse av ordningen. 6. Det skal tas hensyn til krav om arbeidsro i utbyggingen av fleksible skoleanlegg. Begrunnelse I ungdommens bystyres uttalelse til skolebruksplanen har vi fokusert på tre viktige elementer, skolenedleggelse, svømmeundervisning og fleksible skolearealer. Vi ønsker å sikre barn og unges opplæring, selv i en periode med rehabiliteringer og nedleggelser. For oss er det også viktig at skolen hele tiden er i utvikling. Skolen skal være et sted der barn og unge kan lære på sin egen måte og i sitt eget tempo. Derfor trenger vi en bærekraftig og framtidsrettet skole, noe vi er glad vi kan finne igjen i byrådens skolebruksplan Kommunen sliter med overkapasitet av skoleplasser, noe som medfører at skolenedleggelse er en realitet. Ytre Arna ungdomskule er en av skolene som er nedleggingstruet. Hvis ungdomsskolen blir lagt ned, blir elevene som går på barneskolen, splittet etter syvende klasse. Ved nedleggelse vil elevene bli drevet vekk fra fritidsaktivitetene i sitt nærområdet. De blir nødt til å gå på aktiviteter i nærheten av den nye skolen sin. Ungdommens bystyre ser på dette som svært negativt, ettersom barn og unge skal slippe å reise lange strekninger for å kunne gå på skole eller holde på med fritidsaktiviteter. I tillegg er Ytre Arna den siste skolen med nynorsk som hovedmål. Vi i ungdommens bystyre ser det som et stort tap å miste denne unike skolen. Ytre Arna er bare en av flere skoler som er foreslått nedlagt. Vi legger derfor stor vekt på at elevene som må begynne på nye skoler blir ivaretatt på best mulig måte. Bergen kommune har lenge vært klar over at nedleggelse og opprusting av gamle svømmebasen var nødvendig ettersom teknisk levetid var utgått. I 2014 sto ADO arena klar og skulle gi stor kapasitetsøkning for svømmeundervisningen og overta litt av belastningen fra bydelbassengene. Byrådet har foreslått å avvikle svømmeanleggene ved Storetveit, Landås 9

10 hallen og Rå skole. Vi i ungdommens bystyre stiller oss negative til avvikelsen av disse tre bassengene. ADO arena har vist seg å ikke ha kapasitet nok til å sikre en kvalifisert svømmeopplæring til alle elevene som skal bruke det. I tillegg har ADO arena slitt med flere tekniske problemer som har gjort at byen flere ganger har stått uten basseng å tilby barn og unge. I tiden mellom nedleggelse og bygging av nye svømmeanlegg er det viktig å opprettholde svømmeundervisningen. Derfor foreslår vi at vannkanten også blir brukt til svømmeopplæring. Vi i ungdommens bystyre mener at de bydelbassengene bør opprettholdes til de nye bassengene står klare. Dette ville sikre at alle elvene får den svømmeopplæringen de har krav på. Vi i ungdommens bystyre ønsker også å opprettholde Svøm Bergen. Dette er et prosjekt som har gitt svømmetilbud til 18 grunnskoler. Resultatene fra prosjektet har vært positive og svømmedyktigheten blant elevene som deltok har økt. Vi ønsker derfor at prosjektet blir videreført, aller helst permanent. I tillegg støtter ungdommens bystyre en utvidelse av prosjektet, ettersom dette gir muligheten til å gi en god svømmeopplæring for langt flere elever enn tidligere. Vi ungdommens bystyre syntes det er underlig at bystyret velger å ikke bygge ny ungdomsskole på Leikvang for å fristille areal for fremtidige skolebehov. Åsane bydel er i stor vekst og det vil i de kommende årene være behov for en ungdomsskole på Leikvang. I den nye skolebruksplanen er det stort fokus på et fleksibelt skoleanlegg. Dette er arealer og rom av ulik størrelse og utforming som uten store omlegginger kan benyttes til forskjellige aktiviteter. Ungdommens bystyre stiller seg positiv til et fleksibelt skoleareal slik at elvene kan få mulighet til å sitte å arbeide i ulike konstitusjoner. Et fleksibelt skoleanlegg kan gi mulighet for å organisere elevene i varierende gruppestørrelser og aktiviteter gjennom skoledagen og skoleåret. Ved fleksible løsninger på skolen blir det enklere med variert undervisning og tilrettelegging for elevene. Et fleksibelt skoleanlegg kan også medføre støy problemer. Ungdommens bystyre legger vekt på at fleksible arealer må bygges slik at oppdeling og omorganisering av klasserom ikke ødelegger arbeidsroen. Votering: Punkt 1 fikk 7 stemmer og var derved falt Punkt 2 ble vedtatt med 19 stemmer Punkt 3 ble vedtatt med 30 stemmer Punkt 4 ble vedtatt med 27 stemmer Punkt 5 ble enstemmig vedtatt (33 stemmer) Punkt 6 ble vedtatt med 30 stemmer Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 1. Bystyret slutter seg til Skolebruksplan sine mål og premisser slik at kommunen har «rett bygg på rett sted til rett tid». 2. Bystyret slutter seg til forslag til justeringer i areal- og funksjonsprogram (pkt. 3.1, 3.2, 3.3 i saken). 10

11 3. Fritt skolevalg opprettholdes i Bergen kommune, men skolenes kapasitet og elevtallsprognoser legges til grunn for inntak. I opptaksområder til skoler der elevprognosene viser at det kan forventes kapasitetsutfordringer på sikt, må skolene gjennomføre en mer restriktiv praksis knyttet til fritt skolevalg, slik det er beskrevet i saken. 4. Bystyret slutter seg til følgende nedleggelser av svømmebasseng i tråd med premissene i saken som fremgår av kapittel 4: a) Landåshallen sitt svømmebasseng avvikles men forsøkes opprettholdt til Hunstad eller Lærerhøyskolen sitt basseng kan tas i bruk. b) Storetveit skole sitt svømmebasseng avvikles fra sommeren c) Rå skole sitt svømmebasseng avvikles fra sommeren I vedtatt budsjett og økonomiplan er det avsatt totalt 4212,9 mill. kroner til rehabilitering, oppgradering utvidelse av kapasitet på skoleanleggene samt bygging av idrettshaller i tilknytning til skoler. Byrådets anbefaling i denne skolebruksplanen, sammen med tidligere anslag knyttet til rehabilitering av skoleanleggene utløser et merbehov utover dette på ca mill. kroner. Av dette utgjør anslagsvis 395 mill. kr. kapasitetsutvidelser på skoleanleggene og 100 mill. bygging av nye idrettshaller. Byrådet må i forslaget til budsjett 2017 og økonomiplan konkretisere de enkelte prosjektene med framdriftsplaner og årlige investeringsbeløp. Det må komme tydelig fram hvordan økonomiplanen følger opp de enkelte prosjektene i skolebruksplanen. 6. Bystyret slutter seg til en bærekraftig og helhetlig skolestruktur med følgende strukturtiltak pr. bydel: a) Arna bydel i) Haugland skole avvikles fra skoleåret 2018/2019, når ungdomstrinnet på Ytre- Arna legges ned (se omtale under pkt 5.1.2). ii) Ytre Arna skole rehabiliteres med svømmebasseng og nærmiljøfunksjon. Det forventes at skolen kan rehabiliteres fra høsten 2020, når skolen kan få tilgang til avlastningsarealer på egnet tomt i Arna bydel etter Garnes ungdomsskole. iii) Tidligere vedtak om å bygge Seimsmyrane erstattes av at Garnes ungdomsskole rehabiliteres for 400 elever og en beholder og oppgraderer paviljongen slik at kapasiteten på skolen blir 500 elever. iv) Plan for skole på Seimsmyrane skrinlegges og arbeidet med reguleringsplanarbeidet avsluttes. Det vurderes tomteavsetning til skoleformål i Arna bydel på lang sikt ved rullering av kommuneplanens arealdel. v) Ungdomstrinnet på Ytre Arna avvikles fra høsten 2018 når erstatningsarealer for Ytre Arna og Garnes ungdomsskole står klar. vi) Garnes ungdomsskole og ungdomstrinnet fra Ytre Arna flytter inn i erstatningsarealer fra høsten 2018, når Garnes ungdomsskole skal rehabiliteres. vii) En utreder muligheter og kostnader for ny gang- og sykkelbro over Arnavågen. b) Bergenhus bydel 11

12 i) Christi Krybbe skoler får en økt elevtallskapasitet fra 200 til 250 elever i forbindelse med planlagt byggeprosjekt. SFO blir på hovedskolen. Skoledriften i bygget på Krybbesmauet fases ut og utearealet på Krybbesmauet beholdes til skoledrift. Skolen får avlastningsarealer på Sydneshaugen i byggeperioden etter at Nordnes skole er ferdig rehabilitert i ii) Nordnes skole rehabiliteres. Det foreslås at trinn og elevene i den forsterkede avdelingen flyttes til Sydneshaugen i rehabiliteringsperioden trinn får erstatningsarealer i Fana gymnas. Det er ønskelig at hele forsterket avdeling på Nordnes flyttes samlet, og det vil bli forsøkt så langt kapasiteten på Sydneshaugen tillater. I rehabiliteringsperioden og frem til Nordnes skole er ferdig rehabilitert tas det ikke inn nye elever i forsterket avdeling. iii) Det gjennomføres ingen tiltak på Rothaugen. Eventuelle kapasitetsutfordringer løses med organisatoriske grep og/eller ombyggingstiltak. c) Fana bydel i) Nordvik skole legges ned fra skoleåret 2017/2018. Elevene får Kirkevoll skole som ny nærskole, mens de av elevene som ønsker å gå til Lysekloster kan søke seg dit. ii) Det er avsatt en begynnende finansiering på 16 mill. kr. til rehabilitering av Kirkevoll, og merbehovet må avsettes ved rullering av økonomiplaner. iii) Riple skule legges ned fra skoleåret 2016/2017. Elevene får Ulsmåg skole som ny nærskole. iv) Midtun skole utvides med 200 elevplasser. Det vil ved rullering av økonomiplan vurderes om det skal gjøres i ett eller to byggetrinn. Utvidelsen forventes ferdigstilt i Når det gjelder avlastningsarealer for Midtun skole må en komme tilbake til dette når en vet hvor mange elever skolen må avlastes for. v) Paradis skole utvides med 200 elevplasser ved at skolen får arealer i Fana gymnas fra 2018/2019. vi) Når skolene er fulle (barnetrinnet) justeres opptaksgrensen mellom Nattland, Sædalen og eventuelt Kringlebotn i årlig sak om skolenes opptaksområder. vii) Tveiterås relokaliseres til Ulriken fra skoleåret 2018/2019. Deler av Ulriken bygges om til Tveiterås. viii) Paviljong på Nattland blir stående. Det gjennomføres tiltak for å oppgradere paviljongen innvendig og utvendig slik at den kan benyttes permanent. Opptaksområdet til ungdomstrinnet utvides til å omfatte alle elever fra Sædalen. Nattland oppveksttun får etablert en 7-er bane for å kompensere for utearealet som blir mindre siden paviljongen blir stående. ix) Paviljong blir stående på Slåtthaug. Det gjennomføres tiltak for å oppgradere paviljongen innvendig og utvendig slik at den kan benyttes permanent. 12

13 x) Storetveit skole får bygget en mindre idrettshall i forbindelse med avvikling av svømmebassenget fra og med sommeren Hallen kan forventes ferdig i løpet av d) Fyllingsdalen bydel i) Seljedalen rehabiliteres i tråd med vedtatt økonomiplan med en elevtallskapasitet på 250 elever. e) Laksevåg bydel i) Loddefjord skole rehabiliteres i tråd med vedtatt økonomiplan Det foreslås ingen tiltak for Vadmyra. f) Ytrebygda bydel i) Det etableres et modulbygg på Tunesflaten med plass til 200 elever, som kan stå klar til skolestart august Modulbygget blir en satellitt av Søråshøgda skole, og vil ha plass til 2 av skolens klassetrinn. ii) Planlagt mindre idrettshall flyttes fra sykehjemstomten ved Råstølen til Tunesflaten. iii) Det utredes muligheter for og kostnader ved å bygge en ny ungdomsskole på Søreide med plass til 400 elever. En vil komme tilbake til dette ved rullering av økonomiplan. iv) Skranevatnet utvides ikke med 200 elevplasser på ungdomstrinnet. v) Det etableres en mindre idrettshall på Rå ungdomsskole når svømmebassenget er avviklet. g) Årstad bydel i) På kort sikt: Slettebakken skole overtar arealer til ISB når ISB flytter til lærerhøyskolen. Det må gjennomføres mindre tilretteleggingstiltak av ISB sine arealer. Det avklares i barnehagebruksplanen om det skal opprettes oppveksttun på Slettebakken. ii) På lengre sikt: Flytting av Slettebakken skole, eller tilrettelegging til mer hensiktsmessige arealer på dagens skoletomt vurderes ved rullering av skolebruksplan. iii) Kronstad etableres som oppveksttun. iv) Fridalen gis muligheter til å ta i mot flere elever ved at vaktmesterboligen innlemmes i skolearealet. v) På Ny-Krohnborg fases den midlertidige barnehagen ut gradvis med reduksjon av 1 avdeling fra skoleåret 2017/2018 og 1 avdeling fra skoleåret 2018/2019. Byrådet går inn for bygningsmessig tilrettelegging av to tårnarealer som er estimert til 7 mill. kroner. Midler avsettes ved rullering av økonomiplan. Ungdomstrinnet på Ny-Kronborg beholdes så lenge som mulig. vi) SFO bygget på Minde skole reetableres. 13

14 vii) Ny skoletomt på Mindemyren må avklares i forbindelse med rullering av kommuneplanens arealdel. h) Åsane bydel i) Kalvatræet skole opprettholdes. ii) Haukedalen skole oppgraderes, men uten å utvide skolen til en fullverdig 400 skole. iii) Det bygges ny barneskole på Ulset Vest for 400 elever. Barnetrinnet på Kyrkjekrinsen avvikles når ny skole på Ulset Vest står ferdig, som kan forventes rundt iv) Det bygges ny barneskole på Rolland for 350 elever i tråd med tidligere vedtak. v) Ungdomstrinnet på Eidsvåg skole legges ned, og elevene overføres til Åstveit fra skoleåret 2016/2017. vi) Nye Eidsvåg skole dimensjoneres til en kapasitet på 300 elever med muligheter for noe utvidelse på lengre sikt. vii) Det bygges ikke ny ungdomsskole på Leikvang. Tomten reguleres og beholdes til eventuelle fremtidige skolebehov. viii) Ungdomstrinnet på Kyrkjekrinsen beholdes og skolen omgjøres til en ungdomsskole for 500 elever. ix) Fremtidige elever fra Hordvik får Kyrkjekrinsen som ny ungdomsskole. 7. Det skal vurderes i barnehagebruksplanen, som legges ut til høring våren 2016, ved hvilke skoler en skal opprette eller utvide eksisterende oppveksttun. 8. Det skal gjøres en helhetlig vurdering av dagens kapasitet ved forsterkede skoler, ut fra et forventet økende behov. Det skal spesielt vurderes behov i bydelene Arna og Ytrebygda, som ikke har noen forsterkede skoler. 9. Foreslåtte faktorer (i saksutredning kap 7) legges til grunn ved vurderinger som må gjøres i forhold til om en tomt er egnet til skoleanlegg. Tomteavsetninger må gjennomføres når kommuneplanen rulleres, og gjelder områder hvor skolekapasiteten ikke vil være tilstrekkelig på lang sikt. 10. Skolebruksplanen rulleres om 4 år. Anniken Strønen Riise Ordfører Birgitte Teglgaard 14

15 rådgiver 15