Byrådssak /16. Skolebruksplan «Rett bygg på rett sted til rett tid» ESARK

Transkript

1 Byrådssak /16 Skolebruksplan «Rett bygg på rett sted til rett tid» ASKI ESARK Hva saken gjelder: Byrådet legger med dette fram forslag til skolebruksplan for Skolebruksplanen er kommunens viktigste plandokument for planlegging av utforming av skoleanlegg og framtidig skolestruktur. Den overordnede målsettingen med skolebruksplanen er at den skal støtte opp under visjonen for bergensskolen: «Kompetanse for alle i mulighetenes skole», og gi grunnlag for planlegging av en skolestruktur og skoleanlegg som legger til rette for gode læringsmiljø som fremmer læring. Byrådet har gjennomført en åpen og bred høringsprosess. Høringsutkastet til skolebruksplanen ble utformet med tanke på at flest mulig skulle få innsikt i premissgrunnlaget for planen og få anledning til å uttale seg om forslagene. Dette for å gi et best mulig diskusjonsog beslutningsgrunnlag knyttet til utforming av fremtidig skoleanlegg og skolestruktur i Bergen kommune. De rundt 100 høringsinnspillene som har kommet inn har vist at det er stort engasjement rundt bergensskolen, og byrådet vil takke for alle innspill som har kommet inn og som har vært en forutsetning for å utarbeide en best mulig plan. Byrådet legger opp til en skolestruktur som skal være bærekraftig i flere år fremover og som kan møte fremtidens behov. Elevtallet i bergensskolen forventes å stige frem mot En økning i elevtallet gjør det nødvendig å planlegge kapasitetsutvidelser på eksisterende skoler, samtidig som det kan være behov for bygging av nye skoleanlegg. Samtidig medfører det vurdering av skolestruktur i områder med overkapasitet. Totalt sett er det tilstrekkelig elevkapasitet i bergensskolen, men ikke nødvendigvis på riktig plass. Det innebærer at det er nødvendig å prioritere kapasitetsutvidelser der det forventes økning i elevtallet som tilsier behov for økt kapasitet. Byrådet har i sin anbefaling om skolestruktur i de ulike bydelene lagt til grunn at det skal være en helhetlig, bærekraftig skolestruktur, «rett bygg på rett sted til rett tid». Byrådet vil fortsatt at det skal være fritt skolevalg i Bergen kommune. Samtidig er det slik at fritt skolevalg er en utfordring i forhold til målet om å ha «rett skole på rett sted til rett tid». Det er i dag flere skoler som har et til dels vesentlig høyere elevtall enn det faktiske antall elever som bor i opptaksområdet til skolen. Dette gjør at arbeidet med prognoser og planlegging av hensiktsmessige strukturtiltak i enkelte tilfeller kan være krevende. Det kan også utløse behov for investeringer på skoler der dette ellers ikke ville vært nødvendig. Byrådet mener at det derfor er behov for en praksis der elevtallsprognoser og forventede kapasitetsutfordringer, i større grad enn i dag, blir styrende for inntak av elever etter fritt skolevalg. Skoleforfallet i Bergen har resultert i stengte bygg og klasserom. De siste årene er det avdekket et stort og alvorlig vedlikeholdsetterslep på skoleanleggene i Bergen. 21 grunnskoler 1

2 og rundt 6750 elever går i skoler som ikke har helseverngodkjenning. Kommunen har med utgangspunkt i omfattende handlingsplaner for skoleanleggene allerede gjennomført flere store nybygg- og rehabiliteringsprosjekter. Flere skoleanlegg er under bygging og det planlegges flere byggeprosjekter i årene fremover. Byrådet i Bergen vil innhente vedlikeholdsetterslepet og sikre tilstrekkelige ressurser til vedlikehold av skolen slik at skoleforfallet ikke gjentar seg. Dette innebærer at en løfter frem og prioriterer tiltak på skolene der det haster grunnet tilstand. Omfanget av vedlikeholdsetterslepet, sett i sammenheng med tilpassing til et bærekraftig investerings- og gjeldsnivå, gjør at det er nødvendig for kommunen å foreta en stram prioritering. Herunder stiller det krav til at kommunen må vurdere og prioritere hvilke skoleanlegg som de neste årene skal rehabiliteres, oppgraderes, bygges nye/utvides og hvilke skoleanlegg som skal avvikles for å redusere kostnadene. Det er nødvendig å vurdere hele skolestrukturen samlet slik at investeringene blir brukt der det er størst behov - rett bygg på rett sted til rett tid. Ved rulleringer av økonomiplanen vil de enkelte prosjektene bli konkretisert med framdriftsplaner og årlige investeringsbeløp. De fysiske rammene har betydning for elevenes læring på den måten at de i større og mindre grad kan stimulere eller begrense valg av metoder og læringsbeslutninger. For å oppnå et best mulig læringsmiljø som fremmer læring, er det derfor ikke tilstrekkelig at en skole er på rett sted til rett tid. Når nye skoleanlegg skal utformes, må disse være i tråd med kunnskap om hva som fremmer læring. Denne kunnskapen gir igjen implikasjoner for utforming av skoleanlegg. Byrådet mener at Bergen kommune fortsatt skal bygge skoler med fleksible arealer. Det vil si skoler med større og mindre rom, allrom og spesialiserte rom, arealer for ro og konsentrasjon og arealer for aktivitet og utfoldelse. Skoleanlegget skal også være fleksibelt i den forstand at framtidige endringer og utvikling av pedagogisk praksis kan fanges opp av bygget. Utdanning er nøkkelen til utviklingen av et inkluderende kunnskapssamfunn og er det viktigste virkemidlet for sosial utjevning. Byrådet i Bergen har målrettet innsats i områder med svakere levekår gjennom blant annet språktiltak i barnehagene og omfordeling av lærerressurser. Samtidig er byrådet opptatt av at alle elever i bergensskolen skal oppleve å være i gode og funksjonelle skolebygg, uavhengig av bosted. Byrådet vil derfor løfte områder med svakere levekår når det gjelder skoleanlegg, for å gi elever i alle bydeler gode og likeverdige oppvekstvilkår. Byrådet vil at skolene i Bergen skal fungere som en positiv drivkraft i byutviklingen. Etablering av nye skoleanlegg gjør områder attraktive for barnefamilier å bo og leve i. Byrådet vil skape gode møteplasser som kan skape samhold i nærmiljøet, og nye skoler skal derfor utformes slik at de også kan fungere som nærmiljøanlegg. Der det ligger til rette for det vil byrådet samlokalisere barnehage, skole, idrett og kultur. Skolene er viktige arenaer for helsefremmende arbeid. Skolene har en sentral rolle i kommunens arbeid med folkehelse og i utjevningen av lokale sosiale helseforskjeller. Dette innebærer blant annet at skolene skal fungere som nærmiljøanlegg, de skal tilrettelegge for fysisk aktivitet og gode vaner knyttet til mat og måltider. Det helsefremmende aspektet gjelder både gode inne- og uteareal, beliggenhet og tilkomst til skoleanleggene. Prosjektet «svøm bergen», og tilgang til gode gymfasiliteter er også viktige bestanddeler i folkehelseperspektivet. Skolene har en viktig rolle når det gjelder å samkjøre gode tjenestetilbud gjennom hele grunnskoleløpet og på den måten være med å sikre at flest mulig fullfører videregående opplæring gjennom tidlig innsats. 2

3 Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: Oppgaver for Bergen bystyre , vedtatt i bystyret i B-sak Pkt. 4.1: Kommunale planer. Overordnete fag- og sektorplaner/delplaner. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 1. Bystyret slutter seg til Skolebruksplan sine mål og premisser slik at kommunen har «rett bygg på rett sted til rett tid». 2. Bystyret slutter seg til forslag til justeringer i areal- og funksjonsprogram (pkt. 3.1, 3.2, 3.3 i saken). 3. Fritt skolevalg opprettholdes i Bergen kommune, men skolenes kapasitet og elevtallsprognoser legges til grunn for inntak. I opptaksområder til skoler der elevprognosene viser at det kan forventes kapasitetsutfordringer på sikt, må skolene gjennomføre en mer restriktiv praksis knyttet til fritt skolevalg, slik det er beskrevet i saken. 4. Bystyret slutter seg til følgende nedleggelser av svømmebasseng i tråd med premissene i saken som fremgår av kapittel 4: a) Landåshallen sitt svømmebasseng avvikles men forsøkes opprettholdt til Hunstad eller Lærerhøyskolen sitt basseng kan tas i bruk. b) Storetveit skole sitt svømmebasseng avvikles fra sommeren c) Rå skole sitt svømmebasseng avvikles fra sommeren I vedtatt budsjett og økonomiplan er det avsatt totalt 4212,9 mill. kroner til rehabilitering, oppgradering utvidelse av kapasitet på skoleanleggene samt bygging av idrettshaller i tilknytning til skoler. Byrådets anbefaling i denne skolebruksplanen, sammen med tidligere anslag knyttet til rehabilitering av skoleanleggene utløser et merbehov utover dette på ca mill. kroner. Av dette utgjør anslagsvis 395 mill. kr. kapasitetsutvidelser på skoleanleggene og 100 mill. bygging av nye idrettshaller. Byrådet må i forslaget til budsjett 2017 og økonomiplan konkretisere de enkelte prosjektene med framdriftsplaner og årlige investeringsbeløp. Det må komme tydelig fram hvordan økonomiplanen følger opp de enkelte prosjektene i skolebruksplanen. 6. Bystyret slutter seg til en bærekraftig og helhetlig skolestruktur med følgende strukturtiltak pr. bydel: a) Arna bydel i) Haugland skole avvikles fra skoleåret 2018/2019, når ungdomstrinnet på Ytre- Arna legges ned (se omtale under pkt 5.1.2). ii) Ytre Arna skole rehabiliteres med svømmebasseng og nærmiljøfunksjon. Det forventes at skolen kan rehabiliteres fra høsten 2020, når skolen kan få tilgang til avlastningsarealer på egnet tomt i Arna bydel etter Garnes ungdomsskole. iii) Tidligere vedtak om å bygge Seimsmyrane erstattes av at Garnes ungdomsskole rehabiliteres for 400 elever og en beholder og oppgraderer paviljongen slik at kapasiteten på skolen blir 500 elever. 3

4 iv) Plan for skole på Seimsmyrane skrinlegges og arbeidet med reguleringsplanarbeidet avsluttes. Det vurderes tomteavsetning til skoleformål i Arna bydel på lang sikt ved rullering av kommuneplanens arealdel. v) Ungdomstrinnet på Ytre Arna avvikles fra høsten 2018 når erstatningsarealer for Ytre Arna og Garnes ungdomsskole står klar. vi) Garnes ungdomsskole og ungdomstrinnet fra Ytre Arna flytter inn i erstatningsarealer fra høsten 2018, når Garnes ungdomsskole skal rehabiliteres. vii) En utreder muligheter og kostnader for ny gang- og sykkelbro over Arnavågen. b) Bergenhus bydel i) Christi Krybbe skoler får en økt elevtallskapasitet fra 200 til 250 elever i forbindelse med planlagt byggeprosjekt. SFO blir på hovedskolen. Skoledriften i bygget på Krybbesmauet fases ut og utearealet på Krybbesmauet beholdes til skoledrift. Skolen får avlastningsarealer på Sydneshaugen i byggeperioden etter at Nordnes skole er ferdig rehabilitert i ii) Nordnes skole rehabiliteres. Det foreslås at trinn og elevene i den forsterkede avdelingen flyttes til Sydneshaugen i rehabiliteringsperioden trinn får erstatningsarealer i Fana gymnas. Det er ønskelig at hele forsterket avdeling på Nordnes flyttes samlet, og det vil bli forsøkt så langt kapasiteten på Sydneshaugen tillater. I rehabiliteringsperioden og frem til Nordnes skole er ferdig rehabilitert tas det ikke inn nye elever i forsterket avdeling. iii) Det gjennomføres ingen tiltak på Rothaugen. Eventuelle kapasitetsutfordringer løses med organisatoriske grep og/eller ombyggingstiltak. c) Fana bydel i) Nordvik skole legges ned fra skoleåret 2017/2018. Elevene får Kirkevoll skole som ny nærskole, mens de av elevene som ønsker å gå til Lysekloster kan søke seg dit. ii) Det er avsatt en begynnende finansiering på 16 mill. kr. til rehabilitering av Kirkevoll, og merbehovet må avsettes ved rullering av økonomiplaner. iii) Riple skule legges ned fra skoleåret 2016/2017. Elevene får Ulsmåg skole som ny nærskole. iv) Midtun skole utvides med 200 elevplasser. Det vil ved rullering av økonomiplan vurderes om det skal gjøres i ett eller to byggetrinn. Utvidelsen forventes ferdigstilt i Når det gjelder avlastningsarealer for Midtun skole må en komme tilbake til dette når en vet hvor mange elever skolen må avlastes for. v) Paradis skole utvides med 200 elevplasser ved at skolen får arealer i Fana gymnas fra 2018/2019. vi) Når skolene er fulle (barnetrinnet) justeres opptaksgrensen mellom Nattland, Sædalen og eventuelt Kringlebotn i årlig sak om skolenes opptaksområder. 4

5 vii) Tveiterås relokaliseres til Ulriken fra skoleåret 2018/2019. Deler av Ulriken bygges om til Tveiterås. viii) Paviljong på Nattland blir stående. Det gjennomføres tiltak for å oppgradere paviljongen innvendig og utvendig slik at den kan benyttes permanent. Opptaksområdet til ungdomstrinnet utvides til å omfatte alle elever fra Sædalen. Nattland oppveksttun får etablert en 7-er bane for å kompensere for utearealet som blir mindre siden paviljongen blir stående. ix) Paviljong blir stående på Slåtthaug. Det gjennomføres tiltak for å oppgradere paviljongen innvendig og utvendig slik at den kan benyttes permanent. x) Storetveit skole får bygget en mindre idrettshall i forbindelse med avvikling av svømmebassenget fra og med sommeren Hallen kan forventes ferdig i løpet av d) Fyllingsdalen bydel i) Seljedalen rehabiliteres i tråd med vedtatt økonomiplan med en elevtallskapasitet på 250 elever. e) Laksevåg bydel i) Loddefjord skole rehabiliteres i tråd med vedtatt økonomiplan Det foreslås ingen tiltak for Vadmyra. f) Ytrebygda bydel i) Det etableres et modulbygg på Tunesflaten med plass til 200 elever, som kan stå klar til skolestart august Modulbygget blir en satellitt av Søråshøgda skole, og vil ha plass til 2 av skolens klassetrinn. ii) Planlagt mindre idrettshall flyttes fra sykehjemstomten ved Råstølen til Tunesflaten. iii) Det utredes muligheter for og kostnader ved å bygge en ny ungdomsskole på Søreide med plass til 400 elever. En vil komme tilbake til dette ved rullering av økonomiplan. iv) Skranevatnet utvides ikke med 200 elevplasser på ungdomstrinnet. v) Det etableres en mindre idrettshall på Rå ungdomsskole når svømmebassenget er avviklet. g) Årstad bydel i) På kort sikt: Slettebakken skole overtar arealer til ISB når ISB flytter til lærerhøyskolen. Det må gjennomføres mindre tilretteleggingstiltak av ISB sine arealer. Det avklares i barnehagebruksplanen om det skal opprettes oppveksttun på Slettebakken. 5

6 ii) På lengre sikt: Flytting av Slettebakken skole, eller tilrettelegging til mer hensiktsmessige arealer på dagens skoletomt vurderes ved rullering av skolebruksplan. iii) Kronstad etableres som oppveksttun. iv) Fridalen gis muligheter til å ta i mot flere elever ved at vaktmesterboligen innlemmes i skolearealet. v) På Ny-Krohnborg fases den midlertidige barnehagen ut gradvis med reduksjon av 1 avdeling fra skoleåret 2017/2018 og 1 avdeling fra skoleåret 2018/2019. Byrådet går inn for bygningsmessig tilrettelegging av to tårnarealer som er estimert til 7 mill. kroner. Midler avsettes ved rullering av økonomiplan. Ungdomstrinnet på Ny-Kronborg beholdes så lenge som mulig. vi) SFO bygget på Minde skole reetableres. vii) Ny skoletomt på Mindemyren må avklares i forbindelse med rullering av kommuneplanens arealdel. h) Åsane bydel i) Kalvatræet skole opprettholdes. ii) Haukedalen skole oppgraderes, men uten å utvide skolen til en fullverdig 400 skole. iii) Det bygges ny barneskole på Ulset Vest for 400 elever. Barnetrinnet på Kyrkjekrinsen avvikles når ny skole på Ulset Vest står ferdig, som kan forventes rundt iv) Det bygges ny barneskole på Rolland for 350 elever i tråd med tidligere vedtak. v) Ungdomstrinnet på Eidsvåg skole legges ned, og elevene overføres til Åstveit fra skoleåret 2016/2017. vi) Nye Eidsvåg skole dimensjoneres til en kapasitet på 300 elever med muligheter for noe utvidelse på lengre sikt. vii) Det bygges ikke ny ungdomsskole på Leikvang. Tomten reguleres og beholdes til eventuelle fremtidige skolebehov. viii) Ungdomstrinnet på Kyrkjekrinsen beholdes og skolen omgjøres til en ungdomsskole for 500 elever. ix) Fremtidige elever fra Hordvik får Kyrkjekrinsen som ny ungdomsskole. 7. Det skal vurderes i barnehagebruksplanen, som legges ut til høring våren 2016, ved hvilke skoler en skal opprette eller utvide eksisterende oppveksttun. 6

7 8. Det skal gjøres en helhetlig vurdering av dagens kapasitet ved forsterkede skoler, ut fra et forventet økende behov. Det skal spesielt vurderes behov i bydelene Arna og Ytrebygda, som ikke har noen forsterkede skoler. 9. Foreslåtte faktorer (i saksutredning kap 7) legges til grunn ved vurderinger som må gjøres i forhold til om en tomt er egnet til skoleanlegg. Tomteavsetninger må gjennomføres når kommuneplanen rulleres, og gjelder områder hvor skolekapasiteten ikke vil være tilstrekkelig på lang sikt. 10. Skolebruksplanen rulleres om 4 år. Dato: 3. mai 2016 *** Ikke slett denne linje elektronisk godkjenning flettes inn *** Harald Schjelderup byrådsleder Pål Hafstad Thorsen byråd for barnehage, skole og idrett Vedlegg: - Høringsutkast skolebruksplan Arealstandarder og kravspesifikasjoner for skoleanlegg. - Høringsinnspill 7

8 Saksutredning: 1. Innledning I bystyresak 302/10 «Bærekraftig skolestruktur i Bergen » ble det vedtatt at skolebruksplanen skal rulleres hvert fjerde år. Byrådet legger med dette frem Skolebruksplan for Planarbeid og høringsprosess Planutkastet er utarbeidet av en arbeidsgruppe i Byrådsavdeling for barnehage, skole og idrett. I utarbeidelsen av høringsutkastet har flere aktører vært involvert i arbeidet knyttet til ulike tema og problemstillinger. Det har vært to dialogmøter. Ett med private grunnskoler for å orientere om planarbeidet, og for at private grunnskoler kunne orientere om eventuelle planer som kunne virke inn på skolebruksplanen. Det andre ble gjennomført med rektorer og tillitsvalgte som har nye eller totalrenoverte arealer, og som har erfaringer med gjeldende areal- og funksjonsprogram. Hensikten med møtet var å utveksle erfaringer, og å innhente innspill og forslag til eventuelle justeringer av programmet. Ungdommens bystyre har hatt planen oppe til diskusjon og blitt oppfordret til å komme med innspill. BBSI har bedt rektorene ved skolene om innspill til skolenes tidligere fastsatte kapasitet Det har og vært dialog/samarbeid med Etat for bygg og eiendom (EBE) vedrørende infrastruktur og tilstand for kommunens svømmeanlegg. I tillegg har det vært innhentet faglige råd fra Etat for utbygging (EFU) vedrørende vurdering av eventuelle utvidelser, reguleringsforhold og tomter. Informasjon om skolebruksplanens oppbygning og videre prosess ble gitt til fagorganisasjonene i drøftingsmøte i november Om høringen Skolebruksplanen ble sendt på høring 27. november Høringsfristen var 26.februar Høringsutkastet har vært tilgjengelig for publikum på nettsidene til BBSI. I høringsutkastet fremgår det i de ulike kapitlene hva byrådet spesielt har bedt om innspill og tilbakemelding på fra høringsinstansene. I høringsperioden har Byråd for barnehage, skole og idrett, sammen med representanter fra byrådsavdelingen, deltatt i møter med berørte parter på skolene som er foreslått nedlagt, og på folkemøter der det har vært ønske om dette. Det er kommet inn til sammen 100 høringsuttalelser fra Samarbeidsutvalg SU på skoler og barnehage(r), arbeidstaker- og øvrige organisasjoner, velforeninger, idrettslag, andre byrådsavdelinger, privatpersoner og andre (berørte) parter. Byrådet har gått gjennom alle høringsinnspillene. Disse er presentert og oppsummert innledningsvis i hvert av hovedkapitlene i saken, under overskriften «høringsuttalelser». Alle høringsinnspillene er offentlige og ligger som vedlegg til saken. Oppbygging av saken Den politiske saken er bygget opp etter tilsvarende tematiske rekkefølge som høringsutkastet. Kapittel 1 i saken utgjør sakens innledning, mens kapittel 2 omhandler i hovedsak nasjonale og lokale føringer for de ulike områdene som skolebruksplanen omfatter. Saksutredningens kapittel 3, omhandler læring, rom og kommunens areal- og funksjonsprogram for skoleanlegg. Kapittel 4 tar for seg skoleanleggenes tilstand, svømmebassengenes tilstand og fremtidig bassengstruktur. Saksutredningens kapittel 5 har en innledende del, hvor det drøftes sentrale momenter i vurdering av skolestruktur i Bergen kommune, og åtte underkapitler for 8

9 kommunens respektive bydeler. I disse underkapitlene drøftes forslagene som fremgikk i høringsutkastet, høringsuttalelser som har kommet inn på bakgrunn av disse, samt byrådets vurderinger og forslag til tiltak. Kapittel 6 i saksutredningen omhandlet ulike typer samlokalisering og sambruk av skoleanleggenes arealer; oppveksttun, skolehelsetjenesten og samlokalisering med idrett og kultur. Kapittelet beskrev videre lokaler og utforming av arealer til de byomfattende tjenestene, som forsterkede skoler, innføringsskoler og voksenopplæringen, Bergen kompetansesenter for læringsmiljø og kommunens leirskoletilbud. Kapittel 7 i høringsutkastet omhandler hvilke føringer kommuneplanens arealdel og den nye samfunnsdelen Bergen 2030 gir for planlegging av skoleanlegg og skolestruktur i Bergen. Videre synliggjøres faktorer som må vurderes i forhold til om en tomt er egnet til skoleanlegg. Videre vil saksutredningen synliggjøre byrådets høringsforslag, høringsinnspillene, byrådets vurderinger og byrådets konklusjon for hvert av kapitlene i høringsutkastet. Helt sist i saksutredningen er det en samlet fremstilling av byrådets forslag til tiltak/byrådets konklusjoner. Saken er drøftet med arbeidstakerorganisasjonene 11. mai Mål og premisser Høringsutkastets første kapittel, «Mål og premisser», gir en introduksjon til høringsutkastet, om innholdet i planen og prosessen frem til høringsutkastet ble fremlagt. Her presenteres også elevtallsprognosene, som ligger til grunn ved vurderingene knyttet til elevkapasitet og skolestruktur. Avslutningsvis gjøres rede for nasjonale og lokale føringer for områder som skolebruksplanen omfatter. Kapittelet inneholdt ikke høringsforslag. Syv høringsinstanser har likevel uttalt seg om kapittelet. Disse er Rektornettverket i Årstad, SU ved Minde skole, SU Fridalen og SU Slettebakken, Utdanningsforbundet Bergen, Kommunalt råd for funksjonshemmede (KRFF), Byrådsavdeling for helse og omsorg (BHO) og Byrådsavdeling for sosial, bolig og inkludering (BSBI). Uttalelsene gjøres rede for nedenfor. Høringsinnspill som knytter seg til elevtallsprognoser for konkrete bydeler eller skoler, kommenteres i kapitlene for hver enkelt bydel. Høringsinnspill Rektornettverket i Årstad, SU ved Minde skole, SU Fridalen og SU Slettebakken fremholder at en bør erstatte begrepet «skolebygg» med «skoleanlegg». Begrunnelsen for dette er at uteområdene er en vesentlig arena for å nå kompetansemålene. Utdanningsforbundet Bergen peker på at prognoser for boligutbygging og bomønstre må trekkes inn i arbeidet med framtidig skolestruktur, og mener det vil skape en større treffsikkerhet i forhold til den reelle situasjonen. Utdanningsforbundet Bergen viser til tidligere erfaringer om at endringer kan skje på kort tid, og enkelte av de skolene som er rehabiliterte og nybygg som er oppførte i forrige periode, allerede har knapp kapasitet. UFB mener dette kan tyde på at en gjerne må dimensjonere litt høyere enn forventet. Kommunalt råd for funksjonshemmede (KRFF) uttaler bekymring for ivaretakelsen av universell utforming særlig overfor bevegelseshemmede og sansehemmede. KRFF ber om at disse hensynene blir ivaretatt i de sakene som er planlagt i «Skolebruksplan ». Rådet kommenterer at de i liten grad blir forelagt planer og brukt som rådgivende organ i 9

10 forbindelse med renovering og nybygg av skolebygg, og ønsker å få komme med innspill tidlig i prosessen. Byrådsavdeling helse og omsorg (BHO) ser det som positivt at det i utkast til Skolebruksplanen fokuseres på skolens rolle i et levekårs- og et byutviklingsperspektiv, mens Byrådsavdeling for sosial, bolig og inkludering (BSBI) uttaler at Levekårsrapport for Bergen kommune bør legges til grunn i arbeidet med Skolebruksplanen. BHO ønsker at begrepene fra Lov om folkehelsearbeid og Forskrift om miljørettet helsevern tas inn i planen for å sikre forankring for mer helhetlig folkehelseperspektiv. Videre peker BHO på at tiltakspunktene fra Kommunens folkehelseplan bør være med som føringer, både for utforming av skolebyggene/utearealene og for selve driften av skolen. Byrådets vurderinger Byrådet mener skolenes uteområder skal være en naturlig del av læringsarealet i skoleanlegget, og samtidig ivareta behov for rekreasjon, fysisk aktivitet og sosiale møteplasser. Byrådet støtter innspillet fra Rektornettverket i Årstad, SU ved Minde skole, SU Fridalen og SU Slettebakken om at uteområdene skal utgjøre en vesentlig arena for å nå kompetansemålene, og vil i det videre bruke begrepet «skoleanlegg» i planen, der en omtaler skolers arealer inne og ute, mens en vil bruke skolebygg når det er selve skolebygget som om tales. Byrådet er enig med Utdanningsforbundet om at mest mulig oppdaterte og langsiktige elevtallsprognoser er en forutsetning for å kunne gjøre riktige valg knyttet til skolestruktur og eventuelle endringer i skolestruktur. Slik utgjør elevtallsprognoser en kritisk faktor knyttet til målsettingen om «rett skole på rett sted til rett tid» og som planleggingsverktøy i skolebruksplaner, som rulleres hvert 4.år. Kommunens egen prognose tar utgangspunkt i dagens barnetall, planlagt boligbygging, samt historiske tall for aldersfordelte flyttemønster, boligpreferanser ved flytting og avgang til private skoler. Byrådet vil kommentere enkelte prognoser knyttet til konkrete foreslåtte tiltak, der en har sett nærmere på utvikling Bergensskolen skal være en inkluderende skole, hvor det tilrettelegges særlig for bevegelseshemmede, sansehemmede eller elever og ansatte med særlige behov. Dette gjelder for alle kommunale bygg, og skal ivaretas gjennom prinsippet om universell utforming. Byrådet fastslår at universell utforming skal være sentralt i fremtidige kommunale bygg- og rehabiliteringsprosesser. BBSI er representert i Kommunalt råd for funksjonshemmede (KRFF) og kan jevnlig legge frem statusrapporter om byggeprosjekter, slik at KRFF kan komme med innspill til disse. Byrådet er enig med BHO og BSBI om at investeringer i barnehager, skoler og idrett må sees i et levekårs- og et byutviklingsperspektiv. En har derfor målrettet innsats i levekårområder gjennom blant annet språktiltak i barnehagene og omfordeling av lærerressurser. I skolebruksplanen skal det være tydelig at byrådet er opptatt av at alle elever i bergensskolen skal oppleve å være i gode og funksjonelle skolebygg, uavhengig av bosted. Byrådet vil derfor vektlegge rehabilitering av skoleanlegg i disse områdene, med sikte å gi gode og likeverdige oppvekstsvilkår for i alle i Bergen kommune. I den forbindelse vises det blant annet til pågående prosjekter på Damsgård og Holen, samt forslag for Ytre-Arna i planen. Skolebruksplanen omfattes av en rekke nasjonale og lokale føringer, som i ulik grad påvirker eller har direkte konsekvens for utforming av skoleanlegg eller planlegging av skolestruktur. I høringsutkastet er Lov om folkehelsearbeid og Forskrift om miljørettet helsevern tatt med 10

11 som føringer for planen. Byrådet mener skolene er viktige arenaer for helsefremmende arbeid og er sentrale i kommunens arbeid med folkehelse og i utjevningen av lokale sosiale helseforskjeller. Helsefremmende aspekter i skolebruksplanen skal være gjennomgående, blant annet ved å utforme skoleanlegg med gode kvaliteter, med funksjoner som tilrettelegger for fysisk aktivitet og gode vaner knyttet til mat og måltider, samt at skolene har beliggenhet og tilkomst som gjør at elever og ansatte kan gå eller sykle dit. Byrådet mener skoleanleggene også skal være helsefremmende i funksjonen som nærmiljøanlegg gjennom å stimulere til aktiviteter, fellesskap og trivsel i skolens nærmiljø. Byrådet vil videre peke på at videreføring av prosjekter som «Svøm bergen» og tilgang på gode gymfasiliteter er viktige momenter i folkehelseperspektivet, og er sentrale i flere vurderinger i skolebruksplanen. 3. Læring og rom Kapittel 2 i høringsutkast til skolebruksplan omhandler læring og rom, og vurderinger knyttet til sammenhenger mellom disse, samt areal- og funksjonsprogram for nye skoleanlegg eller totalrehabilitering av eksisterende skoleanlegg. Målsettingen med programmet er at det skal gi lokale føringer for utforming av skoleanlegg, som gir gode rammer for elevers læring, utvikling og sosiale liv. Det ble bedt om høringsinnspill på prosess rundt å ta i bruk fleksible arealer og til forslag til justeringer av areal- og funksjonsprogrammet. Høringsspørsmålene, høringsinnspill til dette og byrådets vurderinger fremgår tematisk under. 3.1 Prosessen rundt å ta i bruk fleksible arealer Bakgrunn I høringsutkastet fremgikk det om prosessen rundt å ta i bruk fleksible arealer at «Organisering og drift av skoler som er etablert med fleksible læringsarealer, vil være annerledes enn på skoler med tradisjonelle klasserom. Det er derfor viktig at det på skoler som skal få fleksible læringsarealer, gjennomføres prosesser for å sikre at arealene tas i bruk etter intensjonen i skolebruksplanen. Disse prosessene krever gode forberedelser og må være forankret i et ønske om å ta nybygget i bruk etter byggets utforming. Det må legges til rette for en utviklingsprosess som starter i god tid (helst to år) før innflytting og som ikke er ferdig før minst tre år etter innflytting i nytt bygg» Høringsuttalelser Fem høringsinstanser har uttalt seg om prosesser rundt å ta i bruk fleksible arealer. Disse er Skolelederforbundet, Skolenes landsforbund (Bergen), Hovedverneombud BBSI, SU ved Slettebakken skole og Organisasjonene ved Holen skole. Samtlige støtter at det skal legges til rette for en pedagogisk utviklingsprosess, slik at det er best mulig tilrettelagt for god pedagogisk praksis før en tar arealene i bruk. Skolelederforbundet Bergen er glad for at skolebruksplanen legger opp til gode prosesser og tilføring av ressurser til pedagogiske prosesser både i forkant av, under og etter innflytting i nye bygg. Skolelederforbundet vil i denne sammenheng peke på utfordringen med at tidshorisonten i forbindelse med innflytting i midlertidige bygg og erstatningsskoler ofte er svært kort, og mener slike prosesser er nødvendig også når det gjelder i midlertidige bygg eller erstatningsskoler, ettersom disse bygges etter samme prinsipp som fleksible arealer. Hovedverneombud BBSI og Organisasjonene ved Holen skole mener personalet og organisasjonene tilknyttet skolene må bli hørt, og at skoler i utbyggingsprosjekter må få støtte fra kommunen slik at de som skal ta i bruk bygget er tilstrekkelig forberedt. 11

12 Hovedverneombud BBSI peker også på at ved omstilling eller strukturelle endringer må en vurdere konsekvenser for psykososialt og fysisk arbeidsmiljø(risiko) før vedtak, og at Arbeidsmiljøgruppene (AMG) må involveres i en slik prosess Byrådets vurdering Byrådet viser til erfaringer med prosessen rundt å ta i bruk fleksible arealer, fremholdt av rektorer og tillitsvalgte i dialogmøte (om gjeldende areal- og funksjonsprogram) og BBSI sine egne erfaringer med slike prosesser, som peker i retning av dette har vært avgjørende for etablering og utvikling av ny og god pedagogisk praksis i fleksible arealer. Byrådet fastholder at det må legges til rette for en utviklingsprosess som starter i god tid (helst to år) før innflytting og som ikke er ferdig før minst tre år etter innflytting i nytt eller rehabilitert skolebygg, i tråd med forslag i høringsutkastet. Byrådet registrerer at Skolelederforbundet Bergen etterlyser tilsvarende prosesser knyttet til midlertidige bygg med fleksible arealer. Byrådet støtter i utgangspunktet uttalelsen, men ser at det i enkelte byggeprosjekter er utfordrende å gjennomføre ut fra tidsaspektet. Byrådet vil likevel presisere at slike prosesser, så langt det er mulig, skal vektlegges også ved midlertidige bygg eller erstatningslokaler med fleksible arealer. Fra 2008 har det årlig vært avsatt 1 mill. til pedagogiske endringsprosesser ved skoler i forbindelse med utbyggingsprosjekter, og dette er videreført i vedtatt økonomiplanperiode Byrådets konklusjon og anbefaling På bakgrunn av vurderingene over foreslår byrådet følgende tiltak: Det skal gjennomføres gode pedagogiske prosesser ved overgang fra tradisjonelle skolebygg til fleksible arealer, for å sikre pedagogisk praksis med bruk av varierte gruppestørrelser, læringsstrategier og arbeidsmetoder. Skolen skal legge til rette for en utviklingsprosess som starter i god tid (helst to år) før innflytting og som ikke er ferdig før minst tre år etter innflytting i nytt bygg. Pedagogiske utviklingsprosesser skal vektlegges også ved midlertidige bygg eller erstatningslokaler med fleksible arealer. Ressurser og prosess må imidlertid vurderes i hvert enkelt prosjekt. BBSI v/fagavdeling barnehage og skole kan veilede og støtte skolen i slike prosesser. 3.2 Forslag til justeringer av areal- og funksjonsprogram Bakgrunn I forslag til justert areal- og funksjonsprogram for kommunale skoler i Bergen kommune ble gjeldende program fra forrige skolebruksplan lagt til grunn. På bakgrunn av forskning, vurderinger og erfaringer med programmet ble enkelte justeringer foreslått i høringsutkastet. Byrådet ba i høringsutkastet om innspill på foreslåtte justeringer. I revidert areal- og funksjonsprogram har benevninger av arealkategorier blitt vurdert. På bakgrunn av justeringer og høringsinnspill har enkelte benevninger blitt endret. Hensikten er at benevningen skal være så deskriptiv som mulig. Støttefunksjoner knyttet til drift av skoler, herunder drift og lager, vil i programmet ha en egen funksjonskategori. Programmet inndeles i følgende arealkategorier: hjemmeområde 12

13 spesialutstyrt læringsareal (tidl. spesielt læringsareal) personalarealer (tidl. personal og administrasjonsareal) fellesarealer (tidl. andre funksjoner) idrettsareal driftsarealer skolers utearealer I høringsutkastet ble det foreslått endret dimensjonering av hjemmeområder på barnetrinnet, fra 60 til 65 barn, slik at det bygges to hjemmeområder når trinnet dimensjoneres for mer enn 65 elever. For dimensjoneringen på ungdomstrinnet, som er for 75 elever, ble det ikke foreslått noen justering. Det ble også foreslått en økt garderobekapasitet og tilsvarende reduksjon i generelt læringsareal, en presisering om at hjemmeområdene må plasseres i nærheten av hverandre i skoleanlegget og dimensjonering av storrommet i fleksible læringsareal, ut fra henvisning til veileder til Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler om 2m² pr elev pluss voksenareal Høringsuttalelser 18 høringsinstanser har uttalt seg om areal- og funksjonsprogram og forslag til justeringer av dette. Uttalelsene omhandler ulike deler av programmet, og vil gjøres rede for under. Byrådet kommenterer høringsuttalelser og gjør sine vurderinger fortløpende og knyttet til hver arealkategori. Fleksible arealer og hjemmeområder Skolelederforbundet Bergen støtter skolebruksplanens syn på at læringsareal i nybygg og i rehabilitering av skoler må gjenspeile den kunnskap vi har om elevers læring. Norsk Lektorlag Bergen uttrykker imidlertid at de er kritiske til fleksible arealer, og at Bergen kommune heller bør bygge tradisjonelle skolebygg hvor det er et fast klasserom til en fast elevgruppe. Norsk lektorlag Bergen kommenterer videre at kommunen kan bygge åpne og fleksible arealer i tillegg til klasserom, men at det aldri må gå på bekostning av tilstrekkelig med klasserom for klassene, arbeidsplass og personalrom for ansatte og møterom ved hver enkelt skole. Utdanningsforbundet Bergen kommenterer at de får tilbakemeldinger fra sine medlemmer om «at det å utnytte åpne og fleksible arealer på en god måte krever flere lærere enn det tradisjonelle klasserommet. Hvis lærertettheten er for lav, ender man opp med at elevene i store deler av skoletiden må oppholde seg i det store fellesarealet. Da forsvinner fleksibiliteten i de åpne løsningene.» Utdanningsforbundet Bergen uttaler at store nok arealer og tilstrekkelig med spesialrom er viktigere enn valget mellom åpne eller tradisjonelle løsninger, og hevder det ikke er forskningsmessig belegg for at fleksible løsninger med hjemmeområder gir bedre læring. De uttaler at når Bergen kommune likevel velger dette (fleksible arealer) må man ta hensyn til tilbakemeldinger fra skoler bygget på denne måten samt gjøre vurderinger med hensyn til opplæringslov/læreplan. Tillitsvalgte ved Slettebakken skole ønsker ikke fleksible arealer, mens FAU ved Slettebakken skole er positive. FAU ved Slettebakken skole er imidlertid redde for uro, og SU mener at det trengs flere skjermede arealer. SU Slettebakken skole uttaler at fleksible arealer må inneholde flere formidlingsrom/læringsarealer på bekostning av stort rom som skal romme alle elever. Mens SU ved Eidsvåg skole uttaler seg kritiske til formidlingssoner i hjemmeområdene, og hevder dette fremstår som svært lite fleksibelt og at 13

14 det åpner for den lærertypen som planen ikke vil ha der læreren er formidler og eleven er passiv tilhører. SU Eidsvåg skriver i sin uttalelse at fleksible areal for elever må kunne både lukkes og åpnes opp, og at elevene bør ha trygghet i å ha sin «faste plass». SU Eidsvåg bemerker også at de ikke kjenner igjen lærerrollen som beskrives i forhold til hvordan læring drives i gamle bygg. SU Eidsvåg uttaler videre at de ser grunn til å spørre om det ligger økonomiske motiver bak Bergen kommunes fleksible skolebygg, og stiller spørsmål ved om det er en måte «å spare» areal og dermed byggekostnader på. Skolelederforbundet Bergen vil understreke viktigheten av at det tas tilstrekkelig høyde for endringer i elevtallsprognosene og problematiserer bruken av fleksible arealer når elevtallet overstiger normal kapasitet, og hevder en stor økning i elevtall vanskeliggjør å drive undervisning i fleksible arealer. Skolelederforbundet Bergen hevder for store elevgrupper i hjemmeområdene kan tvinge frem mer tradisjonelle undervisningsformer, som ikke samsvarer med de pedagogiske prinsipper som legges til grunn i skolebruksplanens romprogram. Skolelederforbundet Bergen mener det er uheldig at det åpnes for bruk av organisatoriske grep for å håndtere elevtall over vedtatt kapasitet, som bruk av spesialrom til klasserom, slik det omtales i høringsutkastets kapittel 4. Skolenes landsforbund (Bergen), Hovedverneombud BBSI og SU ved Slettebakken skole støtter ikke endring i dimensjonering (fra 60 til 65 barn) i hjemmeområdene. SU ved Eidsvåg skole støtter det som fremgår i høringsutkastet om relasjonell kompetanse som svært sentralt for læring, og at relasjon lærer elev er viktig for elevens læring (jfr. Hattie). SU ved Eidsvåg skole fremholder imidlertid at gode relasjoner skapes i gode rom, og i grupper som har hensiktsmessig størrelse, som de definerer som grupper med færre enn 30 elever. Flere av høringsinstansene peker på ulike hensyn som må tas til elever med særlige behov. Utdanningsforbundet Bergen hevder elever med utfordringer i selvregulering og konsentrasjon har utfordringer i slike (fleksible) arealer. SU ved Holen skole bemerker viktigheten av at fleksible og transparente skoler blir bygget på en fornuftig måte med tanke på sårbare elever og elever med spesielle behov for eksempel men hensyn til skjerming av elever som er sårbare for eksponering av lyd og lys og mennesker i bevegelse. SU ved Slettebakken skole peker på at mange minoritetsspråklige trenger undervisning i mindre grupper og ikke i åpne arealer. BHO v/helsevernenheten uttaler at fleksible arealer gir en god ressursutnyttelse, men at dette ikke må gå på bekostning av krav til et godt læringsmiljø for alle elever eller krav til universell utforming, spesielt for elever med særlige behov.. SU Eidsvåg mener Bergen kommune må ta på alvor at åpne skoler har problemer med støy, og hevder formidlingssoner ikke er bra. Både SU ved Eidsvåg skole og Utdanningsforbundet Bergen problematiserer støy i læringsarealene, mens Norsk Lektorlag hevder at «I næringslivet har trenden med åpne kontorlandskap snudd på grunn av synkende effektivitet», og begrunner dette med støy og avbrytelser, som fører til at ansatte mister konsentrasjonen. Skolenes landsforbund (Bergen), Hovedverneombud BBSI og organisasjonene ved Holen skole mener også at hjemmeområdene må kunne skjermes mot fellesarealer. Skoleledernes landsforbund peker videre på at lærings- og arbeidsmiljøet til både elever og lærere må ivaretas både i forhold til pedagogiske muligheter og trivsel. BHO savner fokus på etablering av skolebygg med god tilgang på dagslys, både i klasserom og grupperom. SU ved Søreide skole fremholder at areal til garderobeformål bør økes. Mens SU ved Slettebakken skole ønsker større fokus på SFO og deres behov i programmet. 14

15 Byrådets vurdering Byrådet fastholder at Bergen kommune skal bygge og rehabilitere skoler med fleksible arealer. Skoler må utformes med arealer som gir mulighet til bruk av varierte gruppestørrelser, læringsstrategier og arbeidsmetoder. Fleksible arealer legger bedre til rette for en skole med aktive og medvirkende elever, for lærere som inntar forskjellige roller tilpasset situasjon, elevgruppe og enkeltelev og organisering for effektive læringsaktiviteter. SU ved Eidsvåg skole har gitt uttrykk for at de ikke kjenner igjen lærerrollen som beskrives i forhold til hvordan læring drives i gamle bygg. Til dette vil byrådet kommentere at det utvilsomt også pågår god undervisning med mange dyktige lærere i skoler hvor det er en tradisjonell klasseromsløsning. Med det sagt ønsker byrådet at fremtidige skoleanlegg utformes ut fra kunnskap og vurderinger om læring og krav som stilles den moderne skole, og mener det best legges til rette for dette gjennom fleksible arealer. Utdanningsforbundet Bergen uttaler at deres medlemmer opplever utfordringer knyttet til lærertetthet i fleksible arealer, og at det i større arealer er behov for flere lærere, sammenliknet med tradisjonelle klasserom. Modellen for budsjettildeling er slik at hver skole i Bergen kommune får en grunnressurs og en ressurs per elev. Ressurstildelingsmodellen er altså lik uavhengig av skolenes utforming. Ressursanvendelse og organisering er deretter opp til hver enkelt skole. Byrådet er av den oppfatning at det er lettere å få til en fleksibel bruk av lærerressursene i en skole med fleksible arealer enn i en mer tradisjonell skole. Samtidig pekes det på andre gevinster ved å undervise i fleksible arealer, som at samarbeid mellom (minst) to lærere på trinnet gjør at elevene blir kjent med og trygge på flere voksenpersoner, som videre skaper fordelen ved at en blir mindre sårbar ved sykdom eller bruk av vikar og at vikarer kan tre inn i et etablert fellesskap og planlagt opplegg. I dialogmøte ble det av rektorer på ungdomstrinnet påpekt at det var godt å ha flere voksenstemmer i en tid hvor elevene synes skolen er utfordrende. Utdanningsforbundet Bergen uttaler at når Bergen kommune velger å bygge fleksible arealer «må man ta hensyn til tilbakemeldinger fra skoler bygget på denne måten». Byrådet er grunnleggende enig i vurderingen, og gjennomførte derfor dialogmøte med ledelse og tillitsvalgte fra skoler med erfaringer fra gjeldende areal- og funksjonsprogram. Et samlet inntrykk fra dialogmøte var at ingen av skolene ønsket seg tilbake til tidligere utforming og organisering, og at de var fornøyde med programmet og med fleksible arealer. Innspillene fra møtet er lyttet til, og det er gjort flere forslag til justeringer på bakgrunn av disse. Det ble riktig nok konstatert av flere skoleledere og tillitsvalgte at læring og undervisning i fleksible arealer tvinger frem noen fundamentale endringer, og at læringsledelse i klasserom skiller seg fra læringsledelse i fleksible arealer. Det ble her gitt en beskrivelse av en overgang fra en tradisjonell praksis med «den privatpraktiserende lærer», som kunne tenke på sin egen praksis i sitt klasserom, til et nytt krav om samarbeid, åpenhet og tillit mellom ansatte. Det ble pekt på at dette ga behov for å tenke annerledes, både som lærer og elev, hvor flere lærere måtte dele ansvar for elever på trinnet, i stedet for «hver lærer sin klasse», hvilket gir fordeler ved at en kan utnytte hverandres kompetanse og ressurser. Ut fra disse tilbakemeldingene, erkjenner byrådet at en slik overgang og organisasjonsendring kan være krevende. Byrådet vil likevel presisere at dette er en ønsket og nødvendig endring for en fremtidsrettet bergensskole. Byrådet registrerer at SU ved Eidsvåg skole stiller spørsmål om det er økonomiske motiver bak at Bergen kommune bygger fleksible arealer. Byrådet viser til rapporten utarbeidet av BDO AS, som er omtalt i høringsutkast til Skolebruksplanen, «Kommunale investeringsprosjekter i skoleanlegg en komparativ studie av kostnadsforskjeller mellom 15

16 kommuner». 1 Hensikten med rapporten var å vise forskjeller i investeringskostnadene. I tillegg skulle det gis en forklaring på årsaker til forskjellene, både i den enkelte kommunes investeringsprosesser, ulike tekniske krav, lokale føringer og andre forhold som kan belyse årsaker til dette. I rapporten fremgår det at det er en rekke faktorer som påvirker kostnadsnivå i byggprosjekter. Imidlertid antas valg av åpne eller lukkede løsninger ikke å ha påvirkning på kostnadene, men dersom det underveis i prosjektperioden, eller i etterkant, må brukes ressurser på å endre skolens utforming, kan dette være kostnadsdrivende. I dialogmøte ble det påpekt av flere at med fleksible arealer er alle arealer i bruk, og blir ikke stående ubrukt som korridorer eller rent trafikkareal. Dette peker i retning av at slike arealer er mer effektive, hvilket gir en bedre ressursanvendelse. Byrådet vil fastholde at det er utforminger som best legger til rette for god undervisning og læringsmiljø, som er avgjørende for valg av fleksible arealer. Effektive arealer og god ressursanvendelse er kun en ytterligere gevinst i denne sammenheng. Byrådet fastholder forslaget om å endre dimensjoneringen til 65 elever per hjemmeområde på barnetrinnet, slik at det bygges to hjemmeområder når trinnet dimensjoneres for mer enn 65 elever. Bakgrunnen for den foreslåtte justeringen er at i barneskoler med 450 elever, vil antall elever pr trinn gjerne være rundt 65 elever. Dette vil innebære at for en del trinn vil faktisk elevtall være noe lavere og i praksis omtrent det samme elevtall som 2 tidligere klasser. Dersom disse arealene utformes som to (2) hjemmeområder, vil en kunne miste noen av de effektene en ønsker å oppnå ved at lærere samarbeider i læringsarealene. Byrådet er godt kjent med at det er utfordringer for en del skoler når det gjelder skolekapasitet per trinn, når det faktiske elevtall blir høyere enn arealene er dimensjonert for. Dette skaper problemer for enkelte skoler som opplever stor elevtallsvekst. Når skoler «fylles opp fra bunnen» med store kull på de yngste barnetrinnene forsvinner fleksibiliteten i arealene og muligheten for den pedagogiske variasjonen, som det legges til rette for i fleksible arealer. Bergen kommune har vært og er fortsatt i dialog med Fylkesmannen om temaet for å kunne få en felles vurdering av ovennevnte forhold. Bergen kommune ønsker å ha mulighet til og fastsette elevtallskapasitet per trinn på skoler med fleksible arealer. I dialogmøte med rektorer ble det problematisert at hjemmeområder har lik størrelse, samtidig som elevtrinnene er av ulik størrelse. Det ble foreslått at dette kan justeres ved at hjemmeområder legges ved siden av hverandre for å gi større fleksibilitet. I tillegg har enkelte skoler med fleksible arealer gitt uttrykk for at det er utfordrende å håndtere perioder med forbigående elevtallsvekst. Sambruk av felles arealer, som store formidlingsrom og spesialutstyrte arealer, bør bidra til god arealutnyttelse for disse skolene. Byrådet har lyttet til innspillet og foreslått en presisering om at hjemmeområder legges ved siden av hverandre. Det bør også sikres at skolene har tilstrekkelig kapasitet med garderober og toaletter, for å bedre og kunne håndtere midlertidig elevtallsvekst. Byrådet viser til at det er foreslått en økning i areal til garderober, fra 0,8 m² pr. elev til 0,9 m² pr. elev på barnetrinnet og fra 0,6 m² per elev til 0,7 m² per elev på ungdomstrinnet. De generelle læringsarealene reduseres med tilsvarende 0, 1 m² pr. elev. Garderober må utformes slik at det er mulig å utvide kapasitet med ytterligere garderobeplasser ved behov. Byrådet mener ut fra dette at midlertidig elevtallsvekst i skoler med fleksible arealer i prinsippet skal kunne håndteres på lik linje med skoler med tradisjonell klasseromsløsning. 1 rosjekter_benchmarking.pdf 16

17 I hjemmeområdet skal det være rom av ulike størrelser, ut fra prinsippet om fleksible arealer, hvorav et av rommene skal være et såkalt «storrom». Dette skal være et naturlig samlingspunkt for felles aktiviteter, men alle elevene trenger ikke ha sin egen arbeidsplass i rommet. Rommet skal legge til rette for ulike læringsmiljø med tanke på variert organisering og tilpasset opplæring. Elever skal her kunne arbeide etter stasjonsundervisning, stillelesing, samarbeid, individuelt arbeid, etter arbeidsplan og med ulike konkreter og praktiske oppgaver. Når elevene sitter og jobber hver for seg ved pulter så fordeler de seg gjerne i hele hjemmeområdet. Hjemmeområdet har samlet et areal pr. elev som overstiger kravet i forskrift for miljørettet helsevern. Byrådet er enig med høringsinstanser som påpeker at elever og ansatte bør ha et fast areal i skolen, som kan bidra til å gi stabilitet og trygghet i skolehverdagene. Hjemmeområdene i fleksible arealer skal derfor utgjøre arealer i skolen for en fast elev- og ansattgruppe, men altså ha annen utforming enn et tradisjonelt klasserom. Flere høringsinstanser problematiserer hensyn til elever med særlige behov. Byrådet er svært opptatt av at elever med særskilte behov skal ivaretas også når bygg er utformet med fleksible arealer. Byrådet er opptatt av at tilpasset opplæring skal skje i et inkluderende miljø med mulighet for moderat skjerming, uten at elever tas ut av hjemmeområdet til gruppen elevene tilhører. Byrådet er derfor enig med uttalelsen til SU ved Slettebakken skole, om heller å vektlegge viktigheten av rom av ulike størrelser, heller enn et stort formidlingsrom eller storrom. Erfaringer med skolebygg med store åpne arealer har vært negative, og disse har derfor blitt bygget om. For elever som har behov for støtte gjennom skolehverdagen eller undervisning i mindre grupper, skal en kunne benytte mindre rom i hjemmeområdene, siden hjemmeområdet er utformet med rom av ulike størrelser. På den måten oppnår en med fleksible arealer både moderat skjerming, samtidig som elevene inkluderes i gruppen de er en del av. I dialogmøtet ble det fra skoler, med bare ett eller få grupperom, sagt at det var utfordrende å skulle skjerme elever med spesielle behov. Ut over dette ga flere skoler uttrykk for at det ble bedre lagt til rette for tilpasset opplæring i fleksible arealer. På bakgrunn av tilbakemeldingen ønsker byrådet presisere at hjemmeområdene bør utformes med flere grupperom av ulike størrelser og med ulik grad av transparens, for å kunne tilpasse behov for skjerming. Ved behov for rom for særskilt tilrettelagt opplæring vil byrådet peke på at det i gjeldende standardbeskrivelser for skoler fremgår at skolen skal ha ett rom som er spesielt tilrettelagt for elever med spesielle behov. 2 Byrådet vil fastholde at det skal være minst ett rom i hvert skoleanlegg, som er til rettelagt for særskilt skjerming. Dette skal være dimensjonert for tre personer og utformet som et sanserom for elever som av ulike grunner kan ha behov for ro i løpet av skoledagen. Byrådet støtter høringsinnspill om at hjemmeområdene skal skjermes fra fellesarealer, i form av støyskjerming og visuell skjerming utfra behov for transparens. Transparens anses som et viktig prinsipp for å tilrettelegge for kvalitetsutvikling/sikring, inkludering og en lærende organisasjon. I tillegg gir det verdifullt naturlig lys til områder i skoleanlegget som ellers gjerne ikke ville hatt dette. Det ivaretas i gjeldende areal og funksjonsprogram at hjemmeområder skal ha støyskjerming fra fellesarealer, ved at en bygger hele eller deler av vegg i glassflate både inne i hjemmeområder, og mellom hjemmeområder og fellesområder. Høyden på innfelt glass vil variere ut fra hvilken hensikt transparensen skal ha. 2 Standardbeskrivelser skole, s. 6, «Rom for spesielle behov»: 17