Den 17. november 2016 holdt Ungdommens bystyre møte i Det gamle Rådhus. UB-møte fra kl

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Bystyrets kontor Protokoll Ungdommens bystyre Den 17. november 2016 holdt Ungdommens bystyre møte i Det gamle Rådhus. UB-møte fra kl Til stede under opprop: Amalie Skram vgs Geir Arne Vassnes Bergen Katedralskole Lasse Trones Blokkhaugen skole Tyra Fosheim Eide Breimyra skole Mattias Gripsgård Sakstad Danielsen ungd Åsmund Bergo Aarvik Danielsen vgs Sunniva Bergo Aarvik Eidsvåg skole Oskar Eikemo Osen Garnes ungd Frida Mjell Fagnastøl Garnes vgs Sofie Gaupset Aursland Gimle oppveksttun Ine Mathea Koefoed Thygesen Hop oppveksttun Sigurd Hald Intern School of Bergen Derin Shwani Kirkevoll skole Ingeborg Nygaard Kyrkjekrinsen skole Martin Jonsterhaug Laksevåg vgs Victoria Emilie Johannessen Langhaugen vgs Emma Gyllander Metis Akademiet vgs Anniken Strønen Riise Mjølkeråen skole Karoline Knudsen Sachse Nattland skole Tora Hodneland Kildehaug Nordahl Grieg vgs Jakop Kjellestad Nordahl Grieg vgs Sebastian Hauan Stenberg Ny Krohnborg skole Amir Mohammed Fantahun Rothaugen skole Ulrik Lullau Rå skole Ny vara var tilstede Rådalslien skole Kaia Kibsgård Sandgotna skole Alessa Madi Sandsli vgs Sindre Spjeldnes Kogstad Slåtthaug ungd Erlend Seldal Vangen - vara St. Paul gymnas Constance Gaard Storvestre Steinerskolen vgs Solveig Magdalena Bosse Stend vgs Marielle Engelsen Tertnes vgs Sondre Borgund Ytre Arna skule Emma Helen Larsen Ytrebygda skole Henriette Falch-Monsen Årstad vgs Eirik Texe 1

2 Godkjente forfall til hele møtet: Kjøkkelvik skole Møllebakken skole Slåtthaug ungd Åstveit skole Elias Bjørkhaug Mosevoll Ole Anders Rognø Martin Skagestad Akervold Benjamin Landsvik Ikke godkjente forfall: Amalie Skram vgs Amund Hannevik Bergen Kristne Grunnskole Joel Ystebø Bergen Maritime vgs Celine Andersen Fana gymnas Snorre Vange - vara Fyllingsdalen vgs Caroline Bergitte V. Karlsen Kjøkkelvik skole Ayat Abu Kalal - vara Lynghaug skole Peik Markhus Olsvik skole Frida Langli Olsvikåsen vgs Malin Ekren Ortun skole Alla Jamil Hussain AL-Obaidi Skranevatnet skole Magnus Troye Slåtthaug vgs Gabriel Leander Hansen St. Paul skole Sunniva Dörfler Matre Steinerskolen på Skjold Jonas Ødesneltvedt Hovde Steinerskolen ungd Johanne Eikehaug Adriansen Storetveit skole Knut Heikki Odland Torgers U. Pihl vgs Natalie Hansen Åstveit skole Louise Nitter Røsland - vara Fra Bystyrets kontor: Møteleder: Innkalling og sakskart: Rådgiver Birgitte Teglgaard Rådgiver Bjarte K. Frønsdal Førstekonsulent Heidi Johannessen Anniken Strønen Riise Det var ingen merknader til innkalling og sakskart Godkjenning av protokoll fra Ungdommens bystyres møte 24. oktober 2016 Ungdommens bystyre behandlet saken i møtet sak 51-16: Protokollen ble godkjent Åpen halvtime Ungdommens bystyre behandlet saken i møtet sak 52-16: Det var ingen innlegg på åpen halvtime Orientering fra ledergruppen Ungdommens bystyre behandlet saken i møtet sak 53-16: Punktet utgår til fordel for budsjettbehandlingene. 2

3 54-16 Orientering fra komiteene Ungdommens bystyre behandlet saken i møtet sak 54-16: Punktet utgår til fordel for budsjettbehandlingene Uttalelser fra Ungdommens bystyre Ungdommens bystyre behandlet saken i møtet sak 55-16: Det foreligger ingen uttalelser til dette møtet Skriftlige spørsmål Ungdommens bystyre behandlet saken i møtet sak 56-16: Det ble ikke lagt frem noen skriftlige spørsmål til dette møtet Høringsuttalelse - Nasjonal faglig retningslinje for helsestasjons- og skolehelsetjenesten Skolehelsetjenesten 5 20 år og helsestasjon for ungdom (HFU). Ungdommens bystyre behandlet saken i møtet sak og avga følgende uttalelse: 1. Det skal iverksette tiltak for å informere ungdom om helsestasjonstilbudet 2. Helsestasjonen skal ha lengre åpningstider 3. Det skal flere helsesøstre inn i skolen 4. Helsesøstre skal være mer tilgjengelig Ungdommens bystyres behandling: Arbeidsgruppen for høringen fremsatte på vegne av UB følgende forslag: Vi i Ungdommens bystyre i Bergen stiller oss bak planen «Nasjonal faglig retningslinje for helsestasjons- og skolehelsetjenesten, Skolehelsetjenesten 5 20 år og helsestasjon for ungdom (HFU)». Det er positivt at det settes større fokus på helse blant barn og unge. Vi er enig i anbefalingene, men ønsker likevel å legge til noen forslag til planen. Når det gjelder planene for Helsestasjon for ungdom (HFU) mener vi at det fremdeles er rom for forbedringer. Slik tilbudet står i dag er det for få som benytter seg av det. Derfor bør barn og unge bli bedre informert om helsestasjonene og åpningstidene må utvides. Vi reagerer på at helsesøsterordningen ikke er lagt vekt på i planen. Derfor mener vi at det mangler forslag om forbedring av helsesøster-tilbudet i skoletiden. Vi må styrke skolehelsetjenesten med flere helsesøstre og ha dem mye mer tilgjengelig. 3

4 1. Det skal iverksette tiltak for å informere ungdom om helsestasjonstilbudet 2. Helsestasjonen skal ha lengre åpningstider 3. Det skal flere helsesøstre inn i skolen 4. Helsesøstre skal være mer tilgjengelig Arbeidsgruppens forslag i 4 punkt ble vedtatt enstemmig. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Bergen kommune avgir høringsuttalelse i samsvar med saksframlegget Bergens barn byens fremtid. Plan for helsestasjons og skolehelsetjenesten, psykisk helsearbeid for barn og unge og barnevernet i Bergen Ungdommens bystyre behandlet saken i møtet sak og avga følgende uttalelse: 1. Det settes av øremerkede midler til miljøterapeuter på ungdomsskoler i Bergen. 2. Bergen kommune utreder muligheter for flere forebyggende tiltak for barn og unge. 3. Helsestasjon for ungdom og skolehelsetjenesten skal styrkes. 4. Informasjon skal synliggjøres der barn og unge oppholder seg for å styrke bevisstheten rundt psykisk og fysisk helse. 5. Tilbudet ved helsestasjon for ungdom styrkes med utvidede åpningstider og flere psykologstillinger tilgjengelig i helsestasjonene. 6. Øke den flerfaglige kompetansen tilgjengelig i helsestasjons- og skolehelsetjenesten gjennom en opptrapping av flere årsverk og ulike profesjoner med helsesøstre, psykologer, jordmødre og miljøterapeuter. Ungdommens bystyres behandling: Uttalelsen er et produkt av et samarbeid av med ungdommer tilknyttet DUE prosjektet under Utekontakten, samt innspill fra Mental Helse Ungdom. Ungdommens bystyre har lenge jobbet for a forbedre tjenestene som ivaretar barn og unges psykiske og fysisk helse. Planen har en overordnet strategi for a fange opp barn og unge som trenger ekstra oppfølging i en tidlig fase. Satsningen pa flere a rsverk av helsearbeidere i skolen er gjennomga ende i planen, det er noe vi i UB lenge har arbeidet for. Fagpersonellet unge fa r kontakt med bør være noen som har erfaring pa alle omra der. En som har forsta else for ungdom kan være lett a snakke med og a pne seg for. Vi støtter derfor satsningen med ønske om miljøterapeuter pa flere skoler. Miljøterapeuter er ikke en erstatning for helsesøstre og skolepsykologer. Miljøterapeuter vil 4

5 gjøre en annen jobb som er nødvendig pa skolene. Det vil ha en forebyggende effekt og føre til en økt ressursutnyttelse av allerede eksisterende helsetilbud. I planen ønsker vi i større grad a fokusere pa a senke terskelen for a ta kontakt na r man trenger hjelp. Dette gjør at tidlig innsats kan bli en utfordring. Mange av de trengende vil ikke bli oppdaget i et tidlig stadium fordi de ikke tar steget med a henvende seg til helsepersonell. Miljøterapeuter kan være med pa a løse dette problemet. Yrkesgruppen har god kontakt med elevene pa skolen, og samtalene som føres er gjerne lette og uformelle. Elevene fa r god kontakt med vedkommende, og det blir lav terskel for a ta kontakt. Na r det kommer til psykisk helse blant unge er det viktig at elevene er vant til a snakke med hverandre om problemene. Vi mener at man bør fokusere mer pa psykisk helse i undervisningen. Om man lærer opp elevene til a takle situasjonene bedre kan det virke forebyggende. Vi synes planen om a opprette en digital møteplass for kommunikasjon mellom ungdom og tjenestene, er en veldig god ide. Dette er et tiltak vi tror kan føre til en lavere terskel for a ta kontakt med helsetjenestene. Nettsider og sosiale medier blir brukt mye av ungdom, sa det ville vært en ideell og lett ma te a oppna kontakt med en stor andel av unge. For a na ut til barn og unge ma man plassere informasjonen der barn og unge oppholder seg. Viktige tiltak som vi vil se mer av er tidlig og samordnet innsats. UB mener at forebyggende arbeid for barn og unge er svært viktig. Vi mener Helsestasjon for ungdom og skolehelsetjenesten er et svært viktig og nyttig tilbud for ungdom og at disse ordningene m styrkes 1. Det settes av øremerkede midler til miljøterapeuter på ungdomsskoler i Bergen. 2. Bergen kommune utreder muligheter for flere forebyggende tiltak for barn og unge. 3. Helsestasjon for ungdom og skolehelsetjenesten skal styrkes. 4. Informasjon skal synliggjøres der barn og unge oppholder seg for å styrke bevisstheten rundt psykisk og fysisk helse. 5. Tilbudet ved helsestasjon for ungdom styrkes med utvidede åpningstider og flere psykologstillinger tilgjengelig i helsestasjonene. 6. Øke den flerfaglige kompetansen tilgjengelig i helsestasjons- og skolehelsetjenesten gjennom en opptrapping av flere årsverk og ulike profesjoner med helsesøstre, psykologer, jordmødre og miljøterapeuter. Forslaget i 6 punkt ble vedtatt enstemmig. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 1. Bergen bystyre vedtar Bergens barn byens fremtid. Plan for helsestasjons og skolehelsetjenesten, psykisk helsearbeid for barn og unge og barnevernet i Bergen

6 2. Planen danner grunnlag for prioritering av kommunens innsats på områdene som omfattes. Tiltak som gir økte kostnader vil bli iverksatt når det foreligger finansiering enten gjennom statlige tilskudd eller gjennom økte kommunale budsjettmidler ifm årlige budsjetter Byrådets forslag til Handlings- og økonomiplan /Budsjett 2017 Ungdommens bystyre behandlet saken i møtet sak og avga følgende forslag til vedtak: Begrunnelsen for hvert enkelt forslag finnes under «Ungdommens bystyres behandling» 1. Større satsning på utbyggelse, vedlikehold og oppfølging av skateparker i Bergen. a. Bergen kommune skal starte det langsiktige arbeidet med å bygge en stor, sentral og smart konstruert skatepark i tett samarbeid med skatemiljøet. b. Bergen kommune skal vedlikeholde og oppgradere allerede eksisterende skateparker. Dette gjøres i samarbeid med skatemiljøet i Bergen kommune. 2. Skillevegger i dusjene Det skal bygges skillevegger i dusjene på alle ungdomsskoler i Bergen kommune. 3. Miljøterapeuter Alle ungdomsskoler i Bergen kommune skal få øremerkede midler til å ansette minst én miljøterapeut i 100% stilling. 4. Kampanje for bevisstgjøring rundt alkoholproblematikk Bergen kommune skal iverksette og synliggjøre en kampanje i Bergen for a bevisstgjøre familier og foresatte om utfordringer knyttet til alkoholmisbruk i forbindelse med høytider. 5. Brukerbetalt matordning i barneskolen a. Det skal tilrettelegges for en brukerbetalt skolematordning ved alle barneskolene i Bergen kommune. b. Det skal settes av øremerkede midler til en ansatt som skal starte opp og drifte ordningen. 6. Svømmeundervisning for alle skoleelever pa grunnskolen a. Alle elever i grunnskolen ( trinn) skal ha minimum 10 timer med svømmeundervisning per a r. De som trenger mer svømmeundervisning skal fa tilbud om dette. b. Bergen kommune skal i svømmeundervisningen ha spesielt fokus på hvordan inkludere barn med innvandrerbakgrunn. 7. Ungdomsmedvirking i samfunnsfag Det settes av minimum to samfunnsfagtimer i starten av 8., 9. og 10. klasse til undervisning i ungdomsmedvirkning med utgangspunkt i eksempler som Ungdommens bystyre. 6

7 8. IKT-kunnskaper i grunnskolen 1. Tilskuddet til IKT-undervisning for lærere skal økes. 2. Det skal settes av midler til opprettelsen av et IKT-kurs for lærere, som tilpasser seg ulike kompetanseniva og læringsmetoder. 3. Det skal settes av midler til opprettelsen av nettside med informasjon om ulike digitale redskaper og hjelpemidler. Nettsiden skal inneholde opplæring av hvordan de digitale redskapene og hjelpemidlene skal brukes. Denne siden skal være tilgjengelig ba de for lærere og elever. 4. Det skal settes av midler til a holde nettsiden i punkt 3 oppdatert. 5. Alle elever i grunnskolen skal ha tilgang til en pc/tablet til bruk i undervisningen. 9. Sitteområder under tak i byrommene Det skal settes av midler i 2017 til å anlegge nye sitteområder under tak i bydelene og i sentrum. 10. Økonomiske midler til Ungdommens bystyre Det skal settes av flere økonomiske midler til Ungdommens Bystyre i Bysykler i Bergen kommune 1. Det skal opprettes en fast ordning hvor bysykler vil være tilgjengelig for allmennheten. 2. Det skal legges til rette for trygge og effektive sykkelveier i Bergen sentrum som kan knytte byen sammen. 3. Ordningen skal være ferdigstilt innen våren Vannautomater i Bergen kommune Det skal utplasseres vannautomater på følgende områder: Sentrale delene av Bergen sentrum. Parker i Bergen kommune. Turområder. Områder hvor bostedsløse og rusavhengige ofte befinner seg.» 13. Offentlige toaletter 1. Satsingen på at offentlige toaletter i bykjernen skal styrkes i Det skal gis mer informasjon til befolkningen om hvor byens offentlige toaletter befinner seg. 3. De offentlige toaletter skal være kjønnøytrale. 4. De offentlige toaletter skal være døgnåpne. 14. Finansiering av ny turvei opp Ulriken Bergen Kommune skal bidra til finansiering av trappene opp til Ulriken slik at arbeidet kan bli sluttført. 7

8 15. Skøytebane i Bergen sentrum 1. Bergen kommune bes utrede muligheten for å heve bunnen av lille Lungegårdsvannet, slik det kan etableres en skøytebane. 2. Bergen Kommune skal legge til rette for bruk, vedlikehold og drift av «skøytebanen» 16. Forslag til vedtak om å øke budsjettet til panteordningen for åpne peiser, oljefyrte ildsteder og vedovner installert før Bergen kommune Øker bevilgningen til panteordningen av åpne peiser, oljefyrte ildsteder og vedovner installert før 1998 med 2 millioner kroner, slik at den totale bevilgningen til panteordningen av åpne peiser, oljefyrte ildsteder og vedovner installert før 1998 blir på 6 millioner kroner. 2. Bergen kommunes skal gjøre tiltak for å gjøre panteordningen blir bedre kjent blant Bergens befolkning, slik at flere vil få mulighet og insentiv til å bytte til en mer miljøvennlig/rentbrennende ovn. 17. Fossilfritt Bergen innen 2030 Det skal lages en konkret plan om hvordan Bergen skal bli fossilfritt innen Ungdommens bystyres behandling: KOMITE FOR KULTUR, IDRETT OG HELSE (KKIH) Større satsning på utbyggelse, vedlikehold og oppfølging av skateparker i Bergen. 1. «Bergen kommune skal starte det langsiktige arbeidet med å bygge en stor, sentral og smart konstruert skatepark i tett samarbeid med skatemiljøet 2. Bergen kommune skal vedlikeholde og oppgradere allerede eksisterende skateparker. Dette gjøres i samarbeid med skatemiljøet i Bergen kommune.» Det bør bli en større satsning på utbyggelse, vedlikehold og oppfølging av skateparker i Bergen. Bergen har et stort skatemiljø, men mange skatere opplever det som problematisk at det ikke finnes tilstrekkelig med areal til å drive med sin lidenskap. Mange av Bergens skateområder er nemlig enten bygget feil, bygget for små eller er for dårlig vedlikeholdt av kommunen. Når Bergen kommune velger å prioritere skatemiljøet vil det bidra til å bygge opp et sosialt, inkluderende og mangfoldig miljø. Samtidig kommer det til å styrke integreringsarbeidet av barn med minoritetsbakgrunn. Gjøvik skatepark er et flott eksempel på hvordan man kan bygge en skatepark. I Gjøvik ble det gjennomført et ordentlig og helhetlig bygningsarbeid, noe som gjør at parken blir ofte brukt, samtidig som den krever lite ressurser til vedlikehold. Vi ønsker det samme i Bergen. 8

9 Ungdommens bystyre ser for seg fire lokaliteter der en skatepark kan bli lokalisert: 1. Ved siden av Haukelandshallen og fotballbanene ved Nymark. Der finnes det et stort grusområde som kunne vært aktuelt med tanke på en ny og større skatepark. Nymark ligger sentralt til med lett tilgang til Bybanen og kollektivtransport som går forbi Landås. I tillegg bor det mange småbarnsfamilier i området som også kan benytte seg av tilbudet. 2. Nygårdstangen, mer spesifikt område som i dag brukes som parkeringsplass for mange busser. Tomten ligger sentralt til midt i sentrum med Bybanen ikke langt unna som sikrer at brukere fra hele Bergen kan benytte seg av tilbudet. Tomten er stor og er ideell for en stor og ny skatepark midt i Bergen sentrum. Eneste utfordring UB ser med en eventuell skatepark i dette området er dårlig byluft og at dette kan vise seg som en helsemessig utfordring for brukere. 3. En skatepark som utbygges i forbindelse med at godsterminalen flyttes ut av byen og at tomten der godsterminalen ligger i dag kan bygges om. Her åpner muligheten seg for en stor skatepark som ligger sentralt til midt i sentrum og som kan kombineres med eventuell utbygging av boliger, næringsliv og kollektivtransport. 4. Møhlenpris/Nygårdshøyden. Vi ser helst at Bergen kommune river eksisterende skatepark og bygger opp ny Møhlenpris skatepark (ved Djervbanen). Møhlenpris skatepark er Bergens eneste sentrale utendørstilbud for skating, inline, BMX og sparkesykkel. Skateparken er blitt bygget uten god nok planlegging og utførelse. UB ønsker en mer brukervennlig skatepark. En smart ombygging av skateparken vil vedlikeholdelse være langt lettere og billigere på langt sikt, samt gjøre det mer attraktivt for skaterne å bruke plassen. En slik ombygging må gjøres i dialog med skatemiljøet. 5. Lynghaug skatepark. Det forelås at Bergen kommune demolerer og ombygger denne skateparken. Grunnlaget for dette er at parken i dag fungerer langt fra optimalt. Bruk av rampene er risikabelt ettersom plassen over lengre tid har blitt slitt. Dette har medført ujevnheter i underlaget, som fører til større risiko for at brukere og brett blir skadet. Som med Møhlenpris skatepark kommer en smart ombygging av området til å resultere med en billigere langsiktig vedlikeholdelse, samt et mer attraktivt område for skatere. I henhold til vedtak fra Idrettsplanen : «I en by i vekst skal Bergen kommune være god på å planlegge for fremtiden. Det skal prioriteres offentlige midler til anleggsutvikling i særlige områder med levekårsutfordringer og samarbeide med idretten for å utvikle varierte, fleksible og funksjonelle idrettsanlegg i hele byen» Sett i sammenheng med Bergen kommunes overordnet mål for Idrettsplan ser vi denne uttalelsen som høyst aktuell for å oppfylle målet. Med bygging av et skateanlegg i Bergen sentrum vil grupper fra ulike kulturer og etniske grupper kunne søke sammen gjennom idretten. Votering Forslaget er enstemmig vedtatt 9

10 KOMITE FOR OPPVEKST OG SKOLE (KOS) Skillevegger i dusjene «Det skal bygges skillevegger i dusjene på alle ungdomsskoler i Bergen kommune.» Ungdommens bystyre har i mange år jobbet med denne saken. Bystyret vedtok i 2012 at alle nye skoler som bygges, og skolene som pusses opp, skal få adskilte dusjer. Vedtaket kom etter anmodning fra Ungdommens bystyre. I enkelte skolebygg i Bergen har man fremdeles a pne dusjanlegg, noe mange elever opplever som problematisk. Fa ønsker a dusje etter gymtimene, blant annet fordi de vegrer seg for a dusje sammen med andre. Ungdommens Bystyre mener problemet lett kan løses ved å montere skillevegger i eksisterende dusjrom samt i nye skolebygg, slik at elevenes privatsfære ivaretas. For noen oppleves problemene forbundet med felles dusjing etter gymmen som sa store at de velger a utebli fra timene. Disse elevene ga r følgelig glipp av store deler av undervisningen, mister helseeffektene av gymtimene, og risikerer til slutt a ikke fa vurdering i faget. Barn og ungdom har rett pa privatliv. Det at fellesdusjing er en del av timeplanen er etter va r oppfatning i strid med Barnekonvensjonen 16 som omhandler barns privatliv, ære og omdømme. Barneombudet sammen med Vibeke Sætre, gruppeleder i Olsvik distrikt og Ellen K. Larsen, medlem av landsgruppen av helsesøstre, anbefaler å innføre skillevegger i dusjene dersom elevene på skolen ikke ønsker å dusje i et åpent dusjanlegg. I tillegg betyr det å innføre skillevegger at vi innfører valget om å vise seg frem naken. Vi i Ungdommens bystyre vil la elevene forbeholde seg retten til selv å bestemme hvem de skulle kle seg naken for. Forslaget ble vedtatt med 29 stemmer Miljøterapeuter «Alle ungdomsskoler i Bergen kommune skal få øremerkede midler til å ansette minst én miljøterapeut i 100% stilling.» En miljøterapeut jobber for å skape bedre skolemiljø. De involverer seg i saker som for eksempel angår sosial kompetanse, læringsmiljø, skolefravær, trivsel for den enkelte elev og foreldresamarbeid. Miljøterapeuten samarbeider med de involverte parter om tiltak og oppfølging, og har tett samarbeid med andre etater for helsetjenester, slik at eleven får best mulig oppfølging. Dette er i våre øyne en mer effektiv ressursbruk og vil være et tilbud som vil kunne benyttes av flere elever. Det å ha en miljøterapeut tilgjengelig hele tiden, gjør at barn som er i ferd med å falle utenfor, kan bli fanget opp tidlig. Et godt psykososialt miljø kan påvirke trivsel og mestring i skolehverdagen. Siden dette i stor grad kan hjelpe enkeltelever, klasser og hele skoler, bør bystyret prioritere dette i budsjettet. Når barn blir fanget opp tidlig, minsker det sjansen for videre problemer som trenger mer oppfølging. 10

11 Forslaget ble vedtatt med 32 stemmer Kampanje for bevisstgjøring rundt alkoholproblematikk «Bergen kommune skal iverksette og synliggjøre en kampanje i Bergen for a bevisstgjøre familier og foresatte om utfordringer knyttet til alkoholmisbruk i forbindelse med høytider.» Ungdommens bystyre ønsker a iverksette tiltak som kan bedre situasjonen for de barn og unge som gruer seg til høytidene, pa grunn av foresattes alkoholmisbruk. Høytider skal være en positiv, og gledelig opplevelse for barn og unge. Vi kan ikke bestemme hva som skjer inne i familiene, men vi kan være med a bevisstgjøre familier om dette problemet. La Bergen kommune være et forbilde for andre kommuner. Forslaget ble vedtatt med 31 stemmer Brukerbetalt matordning i barneskolen a. «Det skal tilrettelegges for en brukerbetalt skolematordning ved alle barneskolene i Bergen kommune. b. Det skal settes av øremerkede midler til en ansatt som skal starte opp og drifte ordningen.» Vi ønsker en skolematordning i barneskolen hvor elevene for eksempel får tilbud om å kjøpe skiver, frukt og drikke hver dag. Apeltun skole går frem med et godt eksempel for en god ordning med mat i skolen. Mat er viktig for at elevene skal holde konsentrasjonen for å lære. Apeltun har en ordning hvor elevene får skiver, frukt og drikke billigere enn om foreldrene hadde laget matpakke til barnet selv. At enkelte elever ikke har med mat på skolen, skaper sosiale skiller. Norge er matpakkelandet, sa det a gi barna skiver og frukt er nok til at de kan yte optimalt pa skolen. Det bør bli lettere for barneskolene a tilby mat i skolen. Ved a ha et sunt mattilbud fra barneskolen vil elevene være mer konsentrert i timene. Elevene vil ogsa ta med seg de sunne matvanene gjennom hele livet og vil velge sunnere mat fremfor for eksempel bolle og brus. Skolene må selv tilpasse ordningen etter ressurser og behov, om nødvendig bør skolen fa bevilget penger til ordningen. For at skolene skal kunne tilby et mattilbud slik som Apeltun skole, ma de ha rom der elevene kan spise, midler til a fa start pa tilbudet og en person som kan ha ansvar for ordningen. Forslaget ble vedtatt med 32 stemmer 11

12 Svømmeundervisning for alle skoleelever pa grunnskolen a. «Alle elever i grunnskolen ( trinn) skal ha minimum 10 timer med svømmeundervisning per a r. De som trenger mer svømmeundervisning skal fa tilbud om dette. b. Bergen kommune skal i svømmeundervisningen ha spesielt fokus på hvordan inkludere barn med innvandrerbakgrunn.» I følge Utdanningsdirektoratet kan pr. dags dato kun halvparten av landets tia ringer svømme. Ungdommens bystyre mener dette er altfor da rlig, og vil at Bergen skal være ledende pa svømmeundervisning. UB mener at det er viktig at svømmeundervisning blir satt pa dagsordenen. Svømmeundervisning kan redde liv, det skaper personlig sikkerhet og det gir god trening for elevene. Ungdommens bystyre mener det er viktig a sikre at alle fa r god svømmeundervisning. Det finnes flere familier som enten ikke har tid, penger eller krefter til a drive med svømming pa fritiden. Dermed vil mer svømmeundervisning i skolen føre til mer personlig trygghet, trening, mer kunnskap om livredning og bidra i kampen mot sosiale ulikheter. Forslaget ble enstemmig vedtatt Ungdomsmedvirking i samfunnsfag «Det settes av minimum to samfunnsfagtimer i starten av 8., 9. og 10. klasse til undervisning i ungdomsmedvirkning med utgangspunkt i eksempler som Ungdommens bystyre.» Undervisning om medvirkning og Ungdommens bystyre vil sikre at flere lærere og elever fa r økt kunnskap om hva Ungdommens bystyre er. I tillegg vil ungdom vite hvordan de kan delta aktivt i lokaldemokratiet, for eksempel via UB. Dersom denne kunnskapen na r ut til alle elevene pa ungdomsskoletrinnene vil dette sannsynligvis styrke ordningen med UB og føre til at flere stiller til valg. Det vil ogsa føre til at flere benytter seg av A pen halvtime i UB og bruker denne ordningen til a bli hørt og ta opp sin sak. Votering Forslaget ble vedtatt med 28 stemmer IKT-kunnskaper i grunnskolen 1. «Tilskuddet til IKT-undervisning for lærere skal økes. 2. Det skal settes av midler til opprettelsen av et IKT-kurs for lærere, som tilpasser seg ulike kompetanseniva og læringsmetoder. 3. Det skal settes av midler til opprettelsen av nettside med informasjon om ulike digitale redskaper og hjelpemidler. Nettsiden skal inneholde opplæring av hvordan de digitale redskapene og hjelpemidlene skal brukes. Denne siden skal være tilgjengelig ba de for lærere og elever. 12

13 4. Det skal settes av midler til a holde nettsiden i punkt 3 oppdatert. 5. Alle elever i grunnskolen skal ha tilgang til en pc/tablet til bruk i undervisningen.» Skoler i Bergen Kommune har i dag tilgang til digitale verktøy. Dette er for a sørge for flere varierte læringsmetoder for elevene i stedet for den tradisjonelle kritt pa tavlen metoden. Lærerne har behov for IKT kunnskap for a kunne følge med den teknologiske utviklingen. Elever opplever ofte at lærere ikke bruker verktøyene eller det er mangelfull undervisning av dem, noe som kommer av manglende kompetanse og forsta else. Det er svært viktig at elvene fa r en god undervisning i hvordan a bruke digitale verktøy, blant annet er 10 % av vurderingen i matteeksamen knyttet opp mot bruk av digitale verktøy til a løse oppgaver. Ungdommens Bystyre mener derfor at dette ma følges opp bedre. Det er viktig a utvikle et kurs som tilpasser seg ulike kompetanseniva er og læringsmetoder blant læreren. Lærere ligger ofte pa ulike kompetanseniva, derfor vil ulike niva baserte kurs gi bedre læring. Læringsmetodene bør ogsa være varierte, slik at læringen blir bedre blant et stort lærermangfold. Et annet viktig punkt er oppfølging etter kurset. Det er sentralt for at IKT-kunnskapene blir sittende, spesielt ved verktøy som ofte kun blir demonstrert et par uker i a ret. Det er viktig a samle informasjon om hvordan IKT-redskaper brukes og gjøre dette tilgjengelig for ba de lærere og elever. Hvis en elev eller en lærer trenger veiledning eller hjelp til bruk av et IKT-redskap bør denne siden helst gi en løsning pa problemet. Forslaget ble vedtatt med 30 stemmer 13

14 KOMITE FOR MILJØ OG BYUTVIKLING (KMB) Sitteområder under tak i byrommene «Det skal settes av midler i 2017 til å anlegge nye sitteområder under tak i bydelene og i sentrum.» Ungdommens Bystyre mener at ungdommen i Bergen kommune ikke har tilstrekkelig med områder å oppholde seg på både i sentrum og i bydelene. Derfor er det et stort behov for å forbedre dette tilbudet for å sikre trygge og hyggelige møtesteder for ungdom i deres nærmiljøer. Ungdommens bystyre får mange tilbakemeldinger fra ungdom i kommunen om at det er et stort behov for både inne- og uteområder for ungdom. Derfor ønsker Ungdommens bystyre å skape en møteplass hvor ungdom kan samles både organisert og uorganisert, gjerne i forbindelse med sports- og andre aktiviteter. På denne måten vil vi skape en plass for ungdom sentralt i byen hvor de kan oppholde seg uten å bruke penger. Forslaget ble enstemmig vedtatt Økonomiske midler til Ungdommens Bystyre «Det skal settes av flere økonomiske midler til Ungdommens Bystyre i 2017.» Det er satt av 0,4 mill. kroner til Ungdommens Bystyre. UB mener dette ikke er tilstrekkelig i forhold til antallet representanter. I beskrivelse av dagens virksomhet står det at antall representanter har økt de siste årene, men det er ikke noen økning i de økonomiske midlene til UB. Dersom UB sitt budsjett hadde fått en økning med 0.1 millioner kroner til 0.5 millioner kroner totalt hadde UB hatt større mulighet til å påvirke politisk. De ekstra midlene kan også komme godt med til opplæring av representantene, slik at UB kan gjøre en bedre jobb. De ekstra midlene kan også UB bruke til å få flere ungdom engasjert i politikk og demokrati, noe vi ser på som svært positivt. Da kan vi også delta på flere konferanser og vise oss i større grad blant byens ungdom. Forslaget ble vedtatt med 28 stemmer Bysykler i Bergen kommune 1. «Det skal opprettes en fast ordning hvor bysykler vil være tilgjengelig for allmennheten. 2. Det skal legges til rette for trygge og effektive sykkelveier i Bergen sentrum som kan knytte byen sammen. 3. Ordningen skal være ferdigstilt innen våren 2017.» Vi i Ungdommens Bystyre ønsker å innføre bysykler permanent i Bergen. I sommer var det en Prøveordning under festspillene hvor det var allmenn tilgang til bysykler. Under 14

15 festspillene så vi at bysyklene var utrolig populære. Det var hele registrerte brukere hvorav 9230 av disse var aktive brukere. Totalt var det turer med syklene i løpet av de 19 dagene man hadde disse syklene. Dette gir et gjennomsnitt på turer per dag. Syklene var meget populære både hos unge og eldre. Man så at det ikke bare var nyttebruk, men også lek med syklene. Under denne perioden var det et utrolig livlig byliv hvor det myldret av glade mennesker. Vi i Ungdommens Bystyre ser på dette som utrolig positivt og ønsker å innføre slike sykler permanent. Vi har god tro på at slike sykler vil bidra til en bedre folkehelse i kommunen. Vi har også tro på at en slik ordning vil føre til et styrket bymiljø. Ungdommens bystyre ønsker å bli invitert med videre i denne prosessen omkring utplassering av bysyklene. Vi ønsker at bysyklene skal være lett tilgjengelig og strategisk plassert i forhold til hvor mennesker befinner seg, studentboliger, universiteter, kjøpesentre, skoler, busstopp osv. Behandling: Emma Gyllander, Langhaugen vgs fremla følgende alternative forslag til punkt 1: «Det skal opprettes en fast ordning hvor bysykler vil være tilgjengelig for allmennheten. Ordningen skal ikke finansieres av reklame» Martin Jonsterhaug, Kyrkjekrinsen skole fremla følgende tilleggsforslag: «Ordningen skal ikke finansieres av reklame». Forslaget ble vedtatt med 19 stemmer Alternativt forlsag fra Emma Gyllander falt. Tilleggsforslag fra Martin Jonstrerhaug, Kyrkjekrinsen skole falt. Vannautomater i Bergen kommune «Det skal utplasseres vannautomater på følgende områder: Sentrale delene av Bergen sentrum. Parker i Bergen kommune. Turområder. Områder hvor bostedsløse og rusavhengige ofte befinner seg.» Vi i Ungdommens bystyre ser behovet for å innføre vannautomater i det offentlige byrommet. Når man er ute på en spasertur i byen eller andre sentrale plasser og har behov for å drikke, bør man ha lett tilgang til gratis rent vann. Vi i Ungdommens bystyre vet av egen erfaring at det er behov for vannautomater. Mange av Bergens skoler benytter seg av ulike parker for å ha fysisk aktivitet. Et problem Ungdommens bystyre ser, er at man uten vannautomater ikke har mulighet til å fylle på drikkeflaskene sine dersom de blir tomme. 15

16 Vi ønsker at vannautomatene skal bli utplassert på strategiske steder fordelt over fire målgrupper. De fire ulike målgruppene er steder hvor folk flest vil ha bruk for disse vannautomatene. Forslaget ble enstemmig vedtatt Offentlige toaletter 1. «Satsingen på at offentlige toaletter i bykjernen skal styrkes i Det skal gis mer informasjon til befolkningen om hvor byens offentlige toaletter befinner seg. 3. De offentlige toaletter skal være kjønnøytrale. 4. De offentlige toaletter skal være døgnåpne.» Det er et stort behov for offentlige toaletter i Bergen sentrum. Ungdommens Bystyre ønsker et dekkende tilbud av offentlige toaletter i byrommene. Vi ønsker også bedreinformasjon til Bergens befolkning og tilreisende til byen om hvor toalettene er plassert. En forbedring i tilbudet vil lette trykket betydelig hos befolkningen og gjøre ting lettere for folk som tilbringer mye tid i sentrum. Behandling: Emma Gyllander, Langhaugen vgs fremla følgende alternative forslag til punkt 1: «Satsingen på at offentlige toaletter i bykjernen skal styrkes i De skal ikke være reklamefinansiert» Tyra Fosheim Eide, Blokkhaugen skole, la frem følgende tilleggsforslag til punkt 1: «De offentlige toaletter skal ikke være reklamefinansiert» Votering Forslaget ble vedtatt med 21 stemmer Emma Gyllanders alternative forslag til punkt 1 falt. Tyra Fosheim Eides tilleggsforslag falt. Finansiering av ny turvei opp Ulriken «Bergen Kommune skal bidra til finansiering av trappene opp til Ulriken slik at arbeidet kan bli sluttført.» 16

17 Begrunnelse For tiden foregår det et enormt byggeprosjekt på Ulriken hvor sherpaer fra Nepal har gått i front for byggingen av en turvei mot toppen av fjellet. Dette har skjedd i regi av stiftelsen Bergen skog- og treplantningsselskap. Prosjektet er avhengig av finansiering fra privatpersoner og næringsliv. Den forventede summen er på 7 millioner kroner, hvor 3,5 millioner så langt har blitt innhentet. De trenger nå mer penger slik at de kan sluttføre prosjektet. Bergen Kommune burde bidra til dette prosjektet, på grunn av de positive virkninger det får. Ungdommens bystyre mener at trappene opp til Ulriken vil gjøre det enklere for folk å gå på tur. Dette vil bidra til å bedre byens innbyggere sin helse, det vil særlig bidra positivt for barnefamilier og de som er litt svakere til beins. Trappene er et fremtidsrettet tiltak fordi det er en engangsinvestering med unntak av vedlikehold. Dessverre står dette prosjektet i fare for ikke å bli ferdig fordi det mangler 3,5 millioner kroner. Derfor håper Ungdommens bystyre at Bergen Kommune kan bidra til dette prosjektet for å gjøre byen mer tilrettelagt for alle type turgåere. Forslaget ble vedtatt med 30 stemmer Skøytebane i Bergen sentrum 1. «Bergen kommune bes utrede muligheten for å heve bunnen av lille Lungegårdsvannet, slik det kan etableres en skøytebane. 2. Bergen Kommune skal legge til rette for bruk, vedlikehold og drift av «skøytebanen»» Begrunnelse I Bergen sentrum har vi Lille Lungegårdsvann. Dette er et utrolig fint vann, men det brukes dessverre ikke til så mye mer enn at man kan se på det. Vi i Ungdommens bystyre ønsker at man skal utnytte det potensiale vi har i Lille Lungegårdsvannet. Dette tror vi at man kan gjøre ved å legge til rette for at bergenserne kan stå på skøyter på Lille Lungegårdsvannet. Per dags dato er det få vintre hvor det er forsvarlig å stå på skøyter på vannet, og vi i Ungdommens Bystyre ønsker derfor at man skal fylle i Lille Lungegårdsvannet slik at man får en betraktelig mindre dybde på vannet. Lille Lungegårdsvannet vil da fryse lettere om vintrene. Dersom kommunen legger til rette for drift av skøytebanen pa Lille Lungega rdsvannet tror vi at dette vil føre til at byrommet i Bergen sentrum på vinterstid vil bli tatt mye mer i bruk. Forslaget ble vedtatt med 29 stemmer Forslag til vedtak om å øke budsjettet til panteordningen for åpne peiser, oljefyrte ildsteder og vedovner installert før «Bergen kommune Øker bevilgningen til panteordningen av åpne peiser, oljefyrte ildsteder og vedovner installert før 1998 med 2 millioner kroner, slik at den totale bevilgningen til panteordningen av åpne peiser, oljefyrte ildsteder og vedovner installert før 1998 blir på 6 millioner kroner. 17

18 2. Bergen kommunes skal gjøre tiltak for å gjøre panteordningen blir bedre kjent blant Bergens befolkning, slik at flere vil få mulighet og insentiv til å bytte til en mer miljøvennlig/rentbrennende ovn.» Begrunnelse Ungdommens bystyre mener at bystyre burde bevilge 2 millioner kroner mer enn foreslått fra byrådet, 6 millioner kroner totalt, slik at flere vil få et insentiv til å bytte ut mer forurensende ovner med mer miljøvennlige og energieffektive ovner. Vi tror at en økning på 2 millioner vil bidra til at de mer forurensede ovnene vil bli byttet ut raskere enn dersom man fordeler det over flere år. Per dags dato er det ca miljøfarlige ovner i Bergen kommune. Vi mener at det er et sterkt behov for å få byttet ut disse. Vi tror at disse ovnene bidrar til å skape "giftlokket" man stadig oftere kan se over Danmarksplass. I tillegg ser vi behovet for å bedre byluften i Bergen og da særlig i Bergen sentrum. Vi tror at vårt forslag vil bidra til nettopp dette. Votering Forslaget ble enstemmig vedtatt Fossilfritt Bergen innen 2030 Forslag til vedtak «Det skal lages en konkret plan om hvordan Bergen skal bli fossilfritt innen 2030.» Bergen skal snu trenden innen 2020 og redusere de direkte klimatiltakene med 30%, og i 2030 skal Bergen være fossilfritt. Dette vil si at Bergen hverken skal bruke olje, kull eller gass. Dette er et ambisiøst mål, men hvordan skal det skje i praksis? I byrådets forslag til Handlings- og økonomiplan, står at de skal realisere målet vha Grønn strategi. Byrådet foreslår 5,0 mill årlig for å realisere strategien. De har også satt inn 1 millio kroner til klima og miljøfond. Disse pengene skal brukes etter årlig vurdering. Tiltak og aktiviteter skal vurderes årlig, men hvordan er dette en realisering? Vi i Ungdommens bystyre mener at vi trenger en strategiplan på hvordan Bergen skal bli fossilfritt innen Vi ønsker ikke årlige vurderinger, men en konkret plan som kan realisere de ambisiøse målene. Forslaget ble vedtatt enstemmig. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Generelle vedtak: 1. Forslag til årsbudsjett 2017 vedtas i samsvar med følgende: a. Bystyret vedtar totalt netto budsjettbeløp for 2017 til tjenesteområdene slik det fremgår av budsjettdokumentasjonen og byrådets tilleggsinnstillinger og med de endringer som er foretatt i budsjettbehandlingen i bystyret. 18

19 b. Bystyret vedtar inntekter og utgifter for 2017 for lånefondet og rammer i 2017 for Bergen Vann KF slik det fremgår av budsjettdokumentasjonen og byrådets tilleggsinnstillinger og med de endringene som er foretatt i budsjettbehandlingen i bystyret. c. Bystyret vedtar investeringsbudsjettet for 2017 for bykassen slik det framgår av budsjettdokumentasjonen og byrådets tilleggsinnstillinger. 2. Vedtakene om bevilgninger til investeringsformål er underlagt en forutsetning om at de nødvendige finansieringsmidler foreligger, og at ingen prosjekter igangsettes før fullfinansiering er oppnådd. 3. Bystyret vedtar de mål- og resultatkrav som fremgår av budsjettets premisser. 4. Avgifter, gebyrer og egenbetalinger for 2017 fastsettes i samsvar med budsjettdokumentasjonen. 5. Bystyret tilpasser for 2017 sosialhjelpssatsene i Bergen til statens veiledende satser for økonomisk stønad. 6. Driftsrammene for årene og investeringsrammene for for nye prosjekter anses som retningsgivende for det videre budsjettarbeid gjennom årlig rullering av handlings- og økonomiplan. 7. Bystyret vedtar å oppheve ordningen med internhusleie og kalkulatoriske kapitalkostnader i Bergen kommune, med unntak av budsjettansvarsområdet under Etat for boligforvaltning og IKT-drift. Skattevedtak: 8. I medhold av Eigedomsskattelova 2 og 3 skal følgende utskrivningsalternativ benyttes for skatteåret 2017: a. Faste eiendommer i hele kommunen etter Eigedomsskattelova 3 a) b. Den generelle skattesatsen som skal gjelde for de skattepliktige eiendommer settes til 5 promille. I medhold av Eigedomsskattelova 12 a) differensieres satsene ved at den skattesats som skal gjelde for boliger og fritidseiendommer settes til 2,6 promille. Fastsettelse av takst på boligeiendom skal være i henhold til Eigedomsskattelova 8 C-1. Øvrige eiendommer takseres i henhold til Eigedomsskattelova 8 A. Med hjemmel i Eigedomsskattelova 8 A-4 økes grunnlaget for beregning av eiendomsskatt for eiendommer som takseres i henhold til Eigedomsskattelova 8 A med 10 % nominelt i forhold til opprinnelig takst og takstgrunnlag. For boligdelen av eiendommer (herunder fritidseiendommer) som ikke blir benyttet til næringsvirksomhet gjelder et bunnfradrag på ,- kroner av takstverdi. Ved taksering og utskriving av eiendomsskatt benytter kommunen vedlagte vedtekter for taksering av faste eiendommer i Bergen kommune. 19

20 I medhold av Eigedomsskattelova 7 a) fritas hytter som eies av lag og organisasjoner og i medhold av Eigedomsskattelova 7 d) ubebygde eiendommer i LNF-området i hele kommunen. 9. Eiendomsskatten skal i 2017 betales i fire terminer, 20. februar, 20. mai, 20. august og 20. november. 10. Skatt på inntekt og formue: Bystyret opprettholder tidligere vedtak om å benytte høyeste sats for den kommunale skatteøren. Lånevedtak: 11. Bystyret vedtar å oppta lån i år 2017 i samsvar med vedtatt budsjett for bykassen og kommunens lånefond. Byrådet gis fullmakt til på kommunens vegne å inngå avtaler om opptak av obligasjonslån, sertifikatlån og gjeldsbrevlån (herunder lån i Husbanken) og til å avtale nærmere lånetidspunkt og lånevilkår og til å undertegne lånekontrakter innenfor vedtatt låneramme. Fullmakten gjelder også refinansiering Eventuelt Ungdommens bystyre behandlet saken i møtet sak 60-16: Under dette punktet ble de diskutert: Julebord Påminnelse om UB sin opplæringsgruppe 22. november kl 15-16, samt 13. desember kl Påminnelse om dialogkonferanse Anniken Strønen Riise ordfører Birgitte Teglgaard rådgiver 20